Låve fra Bøen, Høyjord, som ble flyttet til Vestfold fylkesmuseum og gjenreist i 1953. Foto: Slottsfjellsmuseet.
Pløying på gården Ness (gnr. 93) Høyjord. Foto: Privat. Slottsfjellsmuseet.
det visstnok 398 hester, 1 905 storfe og 1 011 får. Det ble dyrket hvete, bygg, poteter, rug og havre. Det ble dyrket ganske ubetydelige mengder av hamp, lin og humle. Frukttrær var det svært lite av, og det folk dyrket var i hovedsak kun til eget bruk. Unntaket var likevel at det ble solgt en del smør og litt kjøtt til en årlig verdi av 3 000 spesidaler. Salget var til byene i de nærliggende distriktene, dette gjaldt også salg av rug og bygg for en årlig sum av 1 500 spesidaler.
Skogdrift Skogsdriften var tinglagets vesentligste næringsvei. For det første omfattet skogdriften såkalte bjelker, fra 18-28 fot lange, som ble fraktet vannveien. Vannveien innebar transport via tinglagets tre små elver. Den ene med utløp i Aulielva ved Tønsberg og de to andre med utløp i Goksjø ved Sandefjord. Herfra foregikk fløtningen videre til Lågen ved Larvik. Larsen beregnet avsetningen til å være på omtrent 1 200 tylfter, som gjennomsnittlig ble betalt med 8 spesidaler per tylft. (1 tylft = 12 tømmerstokker). Et annet vesentlig moment i skogsdriften, var salg av skipsplanker, 18-30 fot lange, som ble solgt til skipsbyggerier ved Tønsberg og Sandefjord. Her foregikk transporten ved hjelp av hestekraft, enten på slede eller hjul. I gjennomsnitt ble det utført omtent 400 tylfter som ble betalt med 10 spesidaler per tylft. Ellers ble det solgt andre skipsmaterialer som for eksempel knær og bunnstykker til en verdi av 500 spesidaler. Halvparten av disse nevnte inntektene måtte likevel trekkes i fra til driftskostnader. I den omtalte perioden, 1861-65, var det 13 større sager i drift. Årlig ble det ved disse sagene skåret til sammen 1 345 tylfter tømmer. Ved flere av disse sagene arbeidet daglig 5-6 mann med å tilvirke forskjellige slags bord. Fire av disse
Fedrift Under dette punktet kom lensmann Larsen med en tilleggsopplysning om at den såkalte stallforingen var av ubetydelig art om sommeren. Dette på grunn av, som han skrev i sin beretning, at havnegangen for det meste var tilstrekkelig for besetningen. Det var kun få hester som ble alet opp i området, men derimot var det vanlig å kjøpe føll på markedene i Kongsberg og Drammen. Når det gjaldt de øvrige dyrerasene ble disse avlet opp etter behov i distriktene. Det ble også pekt på en positiv utvikling i den omtalte femårsperioden, når det gjaldt forholdet mellom eng og åkerland, og mellom besetning, korn og potetavling.
71