Språkforsker Arne Gallis sørget for at dialektforskere ble interessert. Det skyldtes også ham at Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd kom inn i bildet og ga den nødvendige støtte til utgivelsen av boka «Vestfoldmål – Ord og vendinger fra Andebu» i 1964.22 Andebu Sparebank ga 450 kroner til Ole Bråvolds arbeid med Andebu-dialekten.23 Ole Bråvold (1872-1951).
Foto: Slottsfjellsmuseet. Andebu Arbeidsskole Den såkalte arbeidsskolen i Andebu ble opprettet etter initiativ fra lærer Ole Bråvoll i 1935. Skolens fremste formål var å lære ungdommen opp til å bli «selvberget på det håndverksmessige område», som skolens mangeårige lærer Jarle Sætrumsmoen uttrykte det i jubileumsskrivet fra 1945. I dette lå at bygdas gamle tradisjoner innen trearbeider og husflid skulle læres bort til kommende generasjoner, før alt ble glemt. Arbeidsskolen var den første i sitt slag her i fylket, den ble derfor møtt med både tvil og skepsis i startfasen. Bråvoll hadde imidlertid sett gode resultater fra denne skoletypen andre steder og ivret etter å komme i gang i Andebu. Interessen ble således vekket også hos flere av de som satt i skole- og herredsstyre. Etter at saken var forelagt de kommunale myndigheter, gikk det raskt å få en avklaring. Det ble vedtatt å sette i gang Andebu kommunale arbeidsskole fra 1935. Under meget beskjedne forhold begynte skolen så sitt første kurs på Berg. Men på tross av lite lokale og sparsomt med læremidler, var det ikke få gjenstander som hver elev fikk laget det første året. Disse gjenstandene ble stilt ut da skolen avsluttet det første kurset i mai 1936. Størst viste interessen seg å være i Kodal, og det var også dit skolen flyttet høsten samme år. Nytt lokale ble noen rom i framhus-
Bråvoll, Ole: «Vestfoldmål – Ord og vendinger fra Andebu». Redigert av Odd Gallis og utgitt av Vestfold Historielag 1964. 23) Liste over pengegaver fra banken, hentet fra jubileumsboka 1963.
bygningen på gården Bjørndal. Skolen fikk her nytt og bedre verktøy, samtidig som rettingslinjene for undervisningen ble mer nøyaktig fastsatt. Interessen for de gamle tradisjonene innen kunsthåndverk som skolen satte så høyt var stadig stigende, og det var ikke noe problem å skaffe nok elever fra sognet. I 1939 var arbeidsskolen igjen på flyttefot og denne gangen til Gulli i Andebu. Her ble det tidligere ysteriet leid og innredet til nytt skolelokale, og dette var langt romsligere enn man tidligere hadde vært vant til. I løpet av skolens ti første år i drift fikk 112 elever gjennomført ulike kurs. Dette tallet kunne vært langt høyere dersom skolen hadde hatt nok kapasitet til å ta inn alle de som søkte. Alle de gjenstander som elevene laget ved skolen, ble deres private eiendom. Selve undervisningen var fri, men elevene betalte selv for alle nødvendige materialer. Her er det verdt å merke seg at Andebu Sparebank ga et årlig beløp til hjelp for «vanskeligstilte» elever. Skolens første budsjett var på om lag 2700 kroner og inntil krigen kom oversteg ikke beløpet 3000 kroner. Det var stilarter fra Vestfold som ble lagt mest vekt på i kursene, og i jubileumsskriftet fra 1945 skrev lærer J. Sætrumsmoen:
22)
34
Andebu Arbeidsskole. Faksimile Kjærås´ utklippsarkiv.