kirken ble restaurert. Det ble også funnet 52 ulike sølvmynter og en runestav, med 51 små hakk skåret inn, og innskriften «Ave Maria gratia plena» («Vær hilset Maria full av nåde»).5 Kirkens muligens største klenodium er likevel en bronsefløy som antagelig har stått på kirkens spir siden skipet ble bygd. Den ble «oppdaget» i 1927 av arkitekt Scheen og professor Anders Bugge. Fløyen er grundig undersøkt, og man tror at den stammer fra siste halvdel av 1200-tallet. Det er mulig den en gang har stått på et krigsskip. I alt er bare to-tre slike fløyer fra denne tiden bevart.
Norges eldste kirkebok Andebu har Norges eldste bevarte kirkebok fra 1623. Originalen oppbevares ved riksarkivet, men boka er avfotografert og kan leses på biblioteket i Andebu. Det finnes også en gammel bibel fra Andebu, Ruelsrød-bibelen, trykket i København i 1589. Norge var på denne tid underlagt Danmark og dette er den nest eldste oversettelsen av bibelen til dansk. Begge disse bøkene stammer fra en periode da det var gode tider i Andebu. Oppgangssaga kom i bruk, og salg og skjæring av tømmer fra de store, lokale skogene ga gode inntekter. Norges eldste bevarte kirkebok starter i 1623 og skriver seg fra Andebu Prestegjeld. Den er ført avdelingsvis for hvert av de tre sognene Høyjord, Kodal og Andebu. Innenfor hvert av sognene er kirkeboka oppdelt i to hovedbolker, nemlig dåp og begravelse, som er ført kronologisk fra 1623 til 1738. I kirkebokas første bolk, innenfor hver av sogna, finner vi de døptes navn. I tilegg til lister over døpte finner vi farens fornavn, bosted og dåpsdato. Ytterst sjelden blir morens navn nevnt. I begynnelsen av 1690-årene blir fadderne nevnt for første gang. I kirkebokas andre bolk er de avdøde oppført; - begravelseslistene gir opplysninger om fornavn og bosted til den døde. I perioden mellom 1655 og 1656 mangler ett blad som vedrører de som er døpt i Andebu Sogn, ellers synes kirkeboka bevart i sin helhet. Idet kirkeboka omfatter en tidsepoke på mer enn 100 år, er det mange sogneprester som har ført inn opplysninger om dåp og dødsfall i Andebu. De kirkelige handlingene er ikke
Utsnitt av den første siden av Andebus og Norges eldste kirkebok. Utsnittet viser døpte i Andebu sogn i 1623. Siden er noe skadet i kantene. I 2012 ble kirkeboka valgt ut til å være en del av Norges Dokumentarv. Foto fra Arkivverket, Skannede kirkebøker.
bare en viktig kilde om befolkningsutviklingen i Andebu, men også en kilde som omhandler prestegjeldets sosialhistorie. Det er svært få kirkebøker i Norge som er fra før 1650, men i 1685 kom en landsomfattende forordning om innføring av kirkebok i landets prestegjeld. Kirkebøkene følger da den liturgiske kalenderen som omhandler kirkeårets høytider gjennom året.
5)
http://www.kirken.no/tunsberg/tekstsider.cfm?id=97861
25