Gravplassmelding Larvik kommune

Gravplassmelding for Larvik kommune 2016 - 2040

Larvik kirkelige fellesrĂĽd

2 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Innhold Forord......................................................................................................................................................................4 Gravferdsforvaltningen og lovverket...................................................................................................................5 Gravferdsloven..................................................................................................................................................5 Gravferdsforskriften.........................................................................................................................................5 Lokale gravplassvedtekter................................................................................................................................7 Kirkerundskrivet...............................................................................................................................................7 Noen ord og uttrykk.........................................................................................................................................7 Ulike gravtyper.......................................................................................................................................................9 Kistegrav............................................................................................................................................................9 Urnegrav..........................................................................................................................................................10 Grav i anonym minnelund............................................................................................................................11 Grav i navnet minnelund...............................................................................................................................12 Grav med felles gravminne............................................................................................................................12 Beskrivelse av gravplassene.................................................................................................................................13 Undersbo gravplass........................................................................................................................................13 Langestrand nedre kirkegård........................................................................................................................14 Langestrand øvre gravplass...........................................................................................................................14 Tjølling kirkegård...........................................................................................................................................15 Hedrum kirkegård..........................................................................................................................................16 Kvelde kirkegård.............................................................................................................................................17 Hvarnes kirkegård..........................................................................................................................................18 Tanum kirkegård.............................................................................................................................................18 Berg nye kirkegård..........................................................................................................................................19 Berg gamle kirkegård.....................................................................................................................................20 Stavern kirkegård............................................................................................................................................20 Torsrød gravplass............................................................................................................................................21 Kjose kirkegård...............................................................................................................................................22 Andre gravplasser...........................................................................................................................................22 De ulike tros- og livssynssamfunns behov og rettigheter vedrørende gravplass.........................................23 Gravferdslovens bestemmelser.....................................................................................................................23 Nyere tros- og livssynssamfunn som er representert blant Larviks innbyggere....................................23 Praksis..............................................................................................................................................................23 Bevaring. Vern av gravplasser.............................................................................................................................24 Generelt............................................................................................................................................................24 Den enkelte gravplass.....................................................................................................................................24 Gravbehov.............................................................................................................................................................29 Folketall i ulike aldersgrupper 2015 - 2040.................................................................................................29 Dødsrater.........................................................................................................................................................29 Kremasjonsandel.............................................................................................................................................30 Beregning av dødsfall i perioden 2015 - 2040.............................................................................................30 Antall gravlegginger relatert til den enkelte gravplass...............................................................................30 Gravbehov frem til 2040................................................................................................................................32 Spesielt om Langestrand øvre gravplass......................................................................................................33 Spesielt om Berg nye kirkegård.....................................................................................................................33 Utbedring av gravplassene i perioden 2016 - 2040..........................................................................................34 Utvidelser og større utbedringer av gravplasser i perioden 2016 - 2040......................................................37 Gravplassene i Lardal...........................................................................................................................................38 Vedlegg...................................................................................................................................................................39 Tjølling kirkegårds verneverdier - Uttalelse fra Riksantikvaren..............................................................39 Flyfotos.............................................................................................................................................................41

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 3

Forord

Fra den siste utvidelsen av Tanum kirkegård.

Denne meldingen er utarbeidet av Helge Klingberg (Kirkedepartementets tidligere kirkegårdskonsulent) i samråd med oppsynsmann Magne Krossøy Heum og kirkeverge Hans Onarheim.

Vi presenterer her dagens situasjon for Larvik kommunes gravplasser og hvordan gravplassene skal utvikles de kommende år. Det presenterte tallmaterialet er grunnlaget for våre prioriteringer av utvidelser.

Larvik kommune er mer en bygdekommune enn en bykommune. Lokal identitet er viktig for befolkningen og våre gravplasser har en meget sterk symbolfunksjon i så måte. Samtidig ser vi at tradisjoner og skikker i forbindelse med gravlegging endrer seg.

Gravferdsmyndigheten vil bidra til å holde i hevd lokale tradisjoner og samtidig imøtekomme nye behov og skikker innenfor den rammen som dagens lovverk gir.

Larvik 1. juni 2016

4 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Gravferdsforvaltningen og lovverket Lov av 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (Gravferdsloven) med tilhørende forskrifter og lokale gravplassvedtekter gir nødvendige rammer for gravferdsforvaltningen.

Rundskrivet T-3/00 «Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø» fra Kirke-, utdannings- og forskningdepartementet og Miljøverndepartementet, regulerer bruken av middelaldergravplassene og gir retningslinjer for vern av gravminner som er kommet til etter middelalderen, altså yngre enn fra 1537.

Gravferdsloven I hver kommune skal det være minst en gravplass og det skal til enhver tid være så mange ledige graver at det tilsvarer minst 3 % av kommunens befolkning (§ 2). Kirkelig fellesråd har ansvar for gravplassene *) og de skal forvaltes med orden og verdighet. Utgifter til anlegg, drift og forvaltning bevilges av kommunen (§ 3).

Alle som ved dødsfallet har bopel i kommunen har ved oppretting av ny grav rett til fri gravplass. Dette gjelder så lenge graven er fredet, det vil si så lenge den ikke kan brukes til ny gravlegging.(§§ 6 og 19). Innbyggere fra andre kommuner kan gravlegges der når gravferdsforvaltningen gir tillatelse. Det kan tas betalt for utenbys gravlegginger.

Forvaltningen plikter å skaffe tilrettelagte graver for religiøse og livssynsmessige minoriteter enten ved å tilrettelegge slike eller å kjøpe seg inn på tilrettelagt gravplass i en annen kommune (§ 6).

All gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn (§ 1).

Gravferdsforvaltningen har ansvar for all gravlegging og eventuell flytting av gravlagte (§ 7). Dersom avdøde ikke er kremert, skal gravlegging skje senest 10 virkedager etter dødsfallet. Ved kremasjon skal gravleggingen skje senest seks måneder etter dødsfallet (§ 12). Det finnes unntaksbestemmelser for disse fristene (§ 13).

Fredningstida for graver (omfatter både kistegraver og urnegraver) er minst 20 år. Det betyr at en grav ikke kan benyttes til ny gravlegging før det har gått minst 20 år siden forrige gravlegging. Kirkelig fellesråd kan fastsette lengre fredningstid når de lokale forholdene tilsier det (§ 8). Klima, jordart mv. på stedet er medbestemmende for hvor raskt nedbrytning i graven skjer.

På de fleste gravplassene i Larvik er fredningstida lengre enn 20 år.

Gravferdsloven inneholder bestemmelser om tidsfrister for gravlegging, om hvem som kan besørge gravferd og om kremasjon (§§ 9 og 10, 12).

Det er anledning til å feste grav ved siden av den som tas i bruk etter nærmere bestemmelser i de lokale gravplassvedtektene. Det kan kreves betaling for feste av grav. Festetidens lengde kan være opp til 20 år. Festeretten kan bare innehas av en person og denne kan om ønskelig overføre retten til en annen (§§ 14 og 16).

Festeren bestemmer hvem som skal gravlegges i graven, han kan forsyne graven med gravminne og er forpliktet til å holde graven i hevd (§ 15). *) Loven åpner for at kommunen på visse vilkår kan påta seg gravplassforvaltningen (§ 23). Bare et meget lite antall kommuner benytter seg av denne muligheten.

Gravferdsforskriften Kommunen skal sørge for at det er tilstrekkelig areal til gravplass og skal i samråd med gravferdsforvaltningen regulere slikt areal etter plan og bygningslovens bestemmelser. En særskilt plan for gravplassen skal utarbeides og vedtas av gravplassforvaltningen. Forvaltningen skal også sørge for å gjennomføre arbeidene i marka (§ 2).

Ved anlegg av gravplass kreves byggetillatelse og ferdigattest i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser (§ 6).

Plan for gravplassen skal inneholde en oversiktsplan, en teknisk plan med gravkart og en geoteknisk vurdering av jorda på stedet (§ 3).

Gravplass skal være inngjerdet, ha et vegsystem som fører til hvert enkelt gravfelt og være universelt utformet. Den skal ikke krysses av luftstrekk. Der det ikke er kirke eller kapell med klokke , skal gravplassen ha en frittstående støpul og klokke (§ 7).

En gravplass skal inndeles i mindre enheter, i gravfelt.

For hvert gravfelt skal det foreligge gravkart som viser fastmerker og som inneholder opplysninger om hvem som er gravlagt i vedkommende grav, evt. i form av en kode (§ 4).

Dertil skal det foreligge et kronologisk register over alle gravlagte. Det skal blant annet vise når og hvor de er gravlagt (§ 19).

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 5

Når et gravfelt dreneres, skal drensledningen ligge i egen trase og knyttes til en samleledning. I tilknytningspunktet skal det være inspeksjons- og spylemuligheter.

sen dreneres. Drensledninger skal legges i egen trasè i gravfelt (§ 8).

Kistegrav, 1,5 meter bred og 3,0 meter lang.

En gravplass kan endres ved oppfylling, utarbeidelse av nye gravkart eller omlegging av veger. I sjargongen kalles det for omregulering. Dersom gravstørrelse, jorddybde eller grunnvannsstand ikke samsvarer med forskriftens krav, kan den aktuelle delen av gravplassen stenges permanent for kistegravlegging (§ 5).

I tillegg til ordinære gravfelt for gravlegging av kister og urner, kan det anlegges anonym og navnet minnelund. I anonym minnelund er gravenes plassering bare kjent for gravplassforvaltningen, de har ingen ansvarlig og gravene kan ikke festes. I navnet minnelund plasseres det et minnesmerke ved gravfeltet med plass for navn og data på de gravlagte. Hvis gravplassvedtektene åpner for det, kan grav i navnet minnelund festes etter fredningstidens utløp. Urnegrav i minnelund skal være minst 0,5 meter lang og 0,5 meter bred. Kistegrav skal være minst 3 meter lang og 1,5 meter bred (§§15 og 15a).

Urnegrav, 2,25 kvm. F.eks. 1,5 x 1,5 meter.

Hver kistegrav skal være minst 3 meter lang og 1,5 meter bred. Den skal være så dyp at det er plass til minst 0,8 meter jordoverdekning over kiste. Dessuten skal det være minst 0,3 meter jord under kistebunnen og på alle sider (§ 13).

Hver urnegrav skal være minst 2,25 kvm stor og deles opp i fire like store arealer som hver gir plass til en askeurne. Askeurne skal ha minst 0,5 meter jordoverdekning og være omsluttet av jord på alle sider.

Høyeste grunnvannsstand i gravfelt skal ligge minst 0,3 meter under kiste eller urne. Ved behov skal gravplas6 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Anonym minnelund på Torsrød gravplass. Urnene gravlegges i plenen.

Middelaldergravplasser og andre fredete gravplasser I Larvik finnes det seks middelaldergravplasser: Tjølling, Hedrum, Hvarnes, Tanum, Berg gamle og Kjose kirkegårder.

Rundskrivet gir blant annet føringer for hvordan og i hvilken grad middelaldergravplasser kan brukes til ny gravlegging.

Som hovedregel kan det graves graver uten særskilt tillatelse når det graves i eksisterende graver og gravplassen har vært i kontinuerlig bruk siden middelalderen. Men dersom det på en gravplass ikke er foretatt gravlegginger etter 1945, skal ikke gravplassen nyttes til ny gravlegging.

Ellers peker rundskrivet på at fjerning av ulike elementer på fredet gravplass (unntatt gravminner) og oppfylling og graving bare kan gjøres etter forutgående søknad til Riksantikvaren.

Navnet minnelund på Undersbo gravplass. Urnene gravlegges der det er grus.

Alle graver, med unntak av graver i anonym eller navnet minnelund, kan forsynes med gravminne. Det foreligger også bestemmelser om tekst, dekor og symbolbruk og om gravminners kvalitet, dimensjoner, sikkerhet og bevaring ( §§ 20, 21, 22, 23, 24 og 26).

Endelig finnes det også bestemmelser om likkister og askeurner (§§ 28, 29, 30 og 31).

Lokale gravplassvedtekter Kirkelig fellesråd fastsetter lokale gravplassvedtekter (Gravferdsloven § 21). Slike vedtekter er ment å være lokale supplement til det øvrige regelverket. Gravferdsloven forutsetter at vedtektene skal inneholde bestemmelser om fredningstid for graver og om vilkår for feste av grav. Dertil kan det være behov for å regulere blant annet utstyr som brukes på grav og for betalt gravstell.

Gravminner som er yngre enn fra 1536 Gravferdsforskriften (§ 27) angir regler for hvordan områder av gravplassen og enkeltgraver med gravminner og annet utstyr skal bevares. Det utarbeides da en bevaringsplan.

Der det ikke finnes bevaringsplan gir Kirkerundskrivet anvisning om hvordan gravminner skal bevares.

Alle gravminner eldre enn 60 år som er i gravplassens eie skal vurderes for vern. Fylkeskommunen skal uttale seg før gravferdsforvaltningen gjør vedtak. Dersom forvaltningen ikke ønsker å følge fylkeskommunens råd, kan saken klages inn for bispedømmerådet.

Rent praktisk skjer det ved at saken fremlegges skriftlig med foto for fylkeskommunen.

Noen ord og uttrykk Allmenn gravplass Anonym grav

Kirkerundskrivet (Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø.

Rundskriv T-3/2000 Kirke-utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet.)

Rundskrivet omhandler en rekke forhold ved våre kirkesteder og gravplasser og er i stor utstrekning basert på kulturminnelovens mer generelle bestemmelser. Skrivet anviser konkrete regler for videre bruk av middelaldergravplassene og andre fredete gravplasser, samt for vern av gravminner som er yngre enn fra middelalderen.

Middelalderen er i denne sammenheng å forstå som tida etter kristendommens innførelse og fram til reformasjonen, nærmere bestemt til 1536.

Anonym minnelund Den som sørger for gravferden

Felles gravminne

Gravplass for alle. Gravplass som er etablert etter gravferdsloven. Jf. Offentlig gravplass.

Grav som ikke har informasjon om hvem som er gravlagt der, den er bare kjent for gravferdsforvaltningen. Graven har ingen ansvarlig og kan ikke festes. Det kan ikke settes opp gravminne.

Gravfelt for anonyme graver.

Fysisk person som enten er utpekt av avdøde før han døde eller oppnevnt av like nære beslektede etter dødsfallet, slik det er regulert i gravferdsloven § 9.

Gravminne som eies av gravplassen og hvor etterlatte disponerer en side av gravminnet med plass til fire navneskilt og tilsvarende antall urner. Gravplassen har ansvar for vedlikehold av gravminne, blomsterplanting og stell.

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 7

Fester

Den som står som part i avtale om feste av grav. Festeren rår over graven, kan sette opp gravminne og bestemmer hvem som skal gravlegges der. Festeren plikter å hold graven i hevd og betale festeavgift.

Festetid Tidsrommet graven er festet for.

Fredet grav 1. Grav som står fredet i fredningstiden. Jf. Fredningstid.

2. Krigsgrav fra 1. og 2.verdenskrig har uendelig fredning. Se gravferdsloven § 23a.

3. Grav som er fredet i medhold av kulturminneloven.

Fredningstid Tidsrommet fra siste gravlegging til graven kan tas i bruk neste gang. Den tida som går med for at gravinnholdet skal brytes ned.

Fredningstida kan ikke være kortere enn 20 år. Se gravferdsloven § 8.

Fri grav Grav som det ikke betales festeavgift for. Graven er fri for betaling i fredningstiden.

Gravedybde Dybden på en grav. Dybden er lik urnas eller kistas høyde + jordoverdekningen. Jordoverdekningen skal være minst 0,5 meter over urne og minst 0,8 meter over kiste.

Gravfelt Del av gravplass. Som regel avgrenset av veg, sti eller vegetasjon.

Gravferdsforvaltning Forvaltningsorgan med rettslig kompetanse til å treffe avgjørelser med hjemmel i gravferdsloven.

Gravferdsforvaltningen er etter hovedmodellen kirkelig fellesråd, men kan på særlige vilkår være kommunen.

Gravfeste Tidsavgrenset avtale om disponering av grav. Jf. fester.

Gravfred Jf. fredningstid.

Gravkart Kart som viser gravene på et gravfelt.

Gravlegat Jf. Stellavtale.

Gravminne Minnesmerke av varig materiale med navn og data på den gravlagte som står på en grav eller et gravsted.

Gravplass Gravplass som forvaltes av kirkelig fellesråd/kommunen eller gravplass som forvaltes av et registrert trossamfunn.

Gravplassplan Oversikt over alle elementer på gravplassen.

8 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Gravregister

Gravreserve

Gravsted Jordoverdekning Kirkegård

Kiste Kistegrav

Kremasjon Krematorium Minnelund Minnesmerke

Navnet minnelund Offentlig gravplass Omregulering Sletting av grav Stellavtale

Tilrettelagt grav Urne

Register med oversikt over alle gravlagte, hvor og når de er gravlagt, hvilke graver som er festet sammen, når festeavtalen går ut og hvem som er fester av graven.

Det samlede antall ledige graver i kommunen. Etter gravferdsloven skal det utgjøre minst så mange graver at det tilsvarer tre prosent av kommunens innbyggertall.

Flere graver som er avtalt festet sammen.

Jf. gravedybde.

Tidligere fellesbetegnelse på gravplass. Forkommer ofte i egennavn, f.eks. Tanum kirkegård. Slik er det brukt i denne meldingen.

Lett nedbrytbar kiste med lokk der avdøde får plass i sin fulle lengde.

Grav som er minst 3 meter lang og 1,5 meter bred. For gravfelt før 1997, - minst 2,4 meter lang og 1,2 meter bred.

Forbrenning av død menneskekropp i særskilt kremasjonsovn.

Bygning som inneholder kremasjonsovn.

Gravfelt for urner og kister der det ikke skal settes opp individuelle gravminner.

Minnesmerke som ikke er gravminne. F.eks. minnesmerke på navnet minnelund eller krigsminnesmerke plassert på gravplass.

Minnelund der navn og data på den gravlagte blir satt på et felles minnesmerke.

Gravplass som er et offentlig ansvar. Jf. Allmenn gravplass.

Sjargonguttrykk for oppretting av gravfelt med for små graver, skjeve gravrekker, oppfylling mv.

Grav kan slettes først etter fredningstidens utløp og bare hvis den ikke festes videre.

Avtale om at gravferdsforvaltningen eller andre leverer gravstell.

Dvs. planting og stell av planter på graven som vanligvis forskuddsbetales.

Grav som er tilrettelagt for å imøtekomme behovet til en livssynsmessig eller religiøs minoritet.

Lett nedbrytbar beholder som inneholder aske etter kremasjon.

Ulike gravtyper Gravferdsloven med forskrift peker på følgende gravtyper: Kistegrav Urnegrav Grav i anonym minnelund Grav i navnet minnelund Grav med felles gravminne Dertil åpner loven for askespredning etter kremasjon.

Det er en form for gravferd som Fylkesmannen forvalter og som derfor er gravferdsforvaltningen uvedkommende. I følge opplysninger fra Vestfold krematorium er det utlevert ca. ti asker etter larviksfolk for spredning hvert år de siste årene.

Kistegrav En kistegrav skal dekke en flate på 1,5 x 3,0 meter. Den skal gi plass til en kiste som dekkes av minst 0,8 meter jord. Under kisten skal det være minst 0,3 meter jord over fast fjell eller grunnvann. Den totale jorddybden må derfor være minst 1,6 meter over fjell eller grunnvann når kistehøyden regne å være 0,5 meter. Jf. gravferdsforskriften § 13.

Før gjeldende lovgivning trådte i kraft 1.januar 1997 skulle en kistegrav dekke en flate på minst 1,2 x 2,4 meter og kisten være dekket av minst 1,0 meter jord.

Begrunnelsen for å øke flatemålet var blant annet at kroppslengden var blitt større og dermed var kistene blitt så store at gravlengden 2,4 meter ble meget knapp.

Både Larvik og alle andre kommuner har en mengde graver som er 2,4 meter lange og 1,2 meter brede og de kan fortsatt anvendes som kistegraver. Men det kreves stor nøyaktighet når slike graver skal benyttes. En må unngå å komme i berøring med nabograv.

To kistegraver er festet sammen.

I graven skal det være plass til kiste med minimum 0,8 meter jordoverdekning.

En kistegrav kan benyttes til ny gravlegging når det er gått minst 20 år siden siste gravlegging og vedtektene for gravplassen ikke fastsetter en lengre fredningstid. Jf. gravferdsloven § 8.

Jordart, vanninnhold i jorda og klima er medbestemmende for hvor lang fredningstiden skal være. I Larvik er det fastsatt ulike fredningstider for de forskjellige gravplassene og for de fleste er tiden lengre enn 20 år. Det er faktisk også ulike fredningstider for gravfelt innenfor samme gravplass.

Ved gjenbruk av kistegrav skal det bare kunne finnes grove knokler og kisterester etter tidligere gravlegginger. Slike rester skal graves ned i bunnen av graven før ny gravlegging. Jf. gravferdsforskriften § 12.

Gravferdsforskriften åpner for at det kan gravlegges to kister oppå hverandre. Dette er i sjargongen omtalt som «gravlegging i dobbel dybde». Jf. gravferdsforskriften § 18. Dette setter spesielle krav til jorddybde og grunnvannsnivå og det kan bare skje dersom den ansvarlige for graven eller festeren ønsker det. I Larvik praktiseres ikke gravlegging i dobbel dybde fordi de naturgitte forholdene ikke ligger til rette for det.

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 9

Men selv om det ble åpnet for kremasjon, ble det ikke fastsatt sentrale bestemmelser om gravstørrelse. Gravdimensjoner ble derfor fastsatt i lokale gravplassvedtekter. Størrelse på urnegraver kan derfor variere en del fra kommune til kommune, men også fra gravplass til gravplass i samme kommune.

Gravene er plassert ved siden av hverandre i rekker og rekkene bak hverandre. Dette utgjør et gravfelt. Fastmerkene i hjørnene er koordinatberegnet. Kartet over gravfeltet kalles gravkart.

Kistegraver ordnes som regel i rekker og kolonner. Jf. gravferdsforskriften § 4. Det betyr at gravene ligger ved siden av hverandre og over hverandre. Det dannes dermed et koordinatsystem. Av plasshensyn er det hensiktsmessig. En hensiktsmessig samling av gravrekker betegnes som et gravfelt.

På kistegraver kan det settes opp gravminner. Jf. gravferdsloven § 15.

En kistegrav kan ved fredningstidas utløp festes for en nærmere fastsatt periode og den kan ytterligere gjenfestes. Jf. gravferdsloven § 19.

Når en kistegrav tas i bruk, kan det festes en eller flere graver i tillegg med tanke på senere bruk og de kan ytterligere gjenfestes. Jf. gravferdsloven § 14.

I Larvik er det anledning til å feste en grav i tillegg til den som tas i bruk. Det fremgår av gravplassvedtektene.

Urnegrav Kremasjon ble innført i Norge for ca. 110 år siden og før den tid fantes det naturlig nok ikke urnegraver.

Urnegrav med plass til fire urner.

10 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Men i gjeldende lovgivning fra og med 1997 er det fastsatt at en urnegrav skal være minst 2,25 kvm stor og deles opp i fire like deler med plass for en urne i hver. Det betyr at den som får tildelt en urnegrav har fire plasser a 0.75 x 0,75 meter (= 2,25 kvm) til disposisjon. Jf. gravferdsforskriften § 14.

Som regel dekker urnegraven en flate på 1,5 x 1,5 meter (= 2,25 kvm), men den kan også ha en annen form.

I Larvik finnes det urnegraver med ulik form og størrelse fra tida før 1997.

Fredningstid for urnegraver er 20 år. Det er neppe grunn til å fastsette en lengre tid. Selve urnen går i oppløsning i løpet av tyveårsperioden, mens innholdet som er helt uorganisk, brytes ikke ytterligere ned. Men på lang sikt vil det kunne blandes noe med stedlige jordmasser.

Selv om det foreligger bestemmelser for særskilte urnegraver, er det ikke noe i veien for å gravlegge urner i kistegraver. Jf. gravferdsloven § 8. Det er en vanlig praksis. En tenker seg da at hver urne skal ha en plass på 0,75 x 0,75 meter til rådighet. I en kistegrav som er 1,5 meter bred og 3,0 meter lang er det derfor plass til åtte urner.

Urnegraver ordnes også gjerne i rekker og kolonner. Jf. gravferdsforskriften § 4. Et hensiktsmessig antall rekker kalles et gravfelt.

På urnegrav kan settes opp gravminne. Jf. gravferdsloven § 15.

Når en urnegrav tas i bruk, kan det som regel ikke festes ytterligere en grav ved siden av. Det fremgår av de lokale gravplassvedtektene. Dette begrunnes med at ingen trenger mer enn en grav. Den gir plass til fire urner.

En urnegrav kan ved fredningstidens utløp festes for en nærmere fastsatt periode og den kan ytterligere gjenfestes.

Et urnegravfelt inneholder opp mot fire ganger så mange gravminner som et kistegravfelt. For at slike tette gravfelt skal være harmoniske, må de gjerne være mindre enn kistegravfelt og ha noe avstand til neste felt.

Urne kan gravlegges i kistegrav. Det er plass til åtte urner, fire langs hver langside.

Grav i anonym minnelund En slik grav kjennetegnes ved at bare gravferdsforvaltningen kjenner gravens nøyaktige plassering.

Dvs. at gravleggingen finner sted med bare gravplassens folk til stede. Selv om anonym minnelund kan ha

både kistegraver og urnegraver, finnes det meget sjelden kistegraver. De er vanskelige å anonymisere.

En anonym urnegrav skal være minst 0,5 x 0,5 meter og slike graver plasseres gjerne i rekker og kolonner og et hensiktsmessig antall utgjør et gravfelt.

Grav i anonym minnelund omfatter også kistegraver for dødfødte og barn under ett år. Slike graver skal være minst 1,5 meter lange og 0,5 meter brede. Jf. gravferdsforskriften § 15.

Det er naturlig nok ikke anledning til å sette opp gravminne på anonym grav. Men det kan settes opp et felles minnesmerke ved gravfeltet, gjerne med et minneord og hvor folk kan plassere blomster, kranser og lys.

Fredningstid for urnegraver i anonym minnelund er 20 år.

En anonym grav har ingen ansvarlig eller fester og den kan ikke festes. Jf. § 15.

Anonym gravlegging har aldri fått noe særlig omfang her i landet og i Larvik er det gravlagt fire urner i anonym minnelund i løpet av de siste ti årene.

På Undersbo gravplass, Tanum kirkegård og på Torsrød gravplass finnes det anonyme minnelunder.

Anonym minnelund på Undersbo gravplass.

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 11

Grav i navnet minnelund En slik grav kan være både kistegrav og urnegrav, men bare i få tilfeller finnes det kistegraver i navnet minnelund.

Ved gravlegging i navnet minnelund kan etterlatte være til stede. Graven er derfor ikke anonym.

Urnegrav skal være minst 0,5 x 0,5 meter og samles gjerne i rekker og kolonner. Jf. gravferdsforskriften §§ 4 og 15a.

Grav i navnet minnelund kan ikke forsynes med gravminne, men det skal plasseres et felles minnesmerke med navn og data på den gravlagte. Jf. gravferdsforskriften § 15a. I tilknytning til dette forutsettes det at gravferdsforvaltningen pynter med blomsterplanting og setter av plass til blomsterbuketter, kranser og lys som besøkende ønsker å etterlate.

Grav med felles gravminne.

Det har vist seg hensiktsmessig at minnesmerket forsynes med skilt som inneholder navn og data på de gravlagte. Skilt kan byttes ut ved behov.

Fredningstid for urnegraver i navnet minnelund er 20 år.

En grav i navnet minnelund kan ha en ansvarlig (fester) og graven kan festes ved fredningstidas utløp, forutsatt at det er åpnet for det i gravplassvedtektene. Jf. gravferdsforskriften § 15a.

I Larvik finnes det navnet minnelund på Undersbo gravplass, Tanum og Stavern kirkegårder. Flere tidligere rammegravsteder er utstyret med særskilte minnesmerker hvor det kan monteres navneskilt. Urnene gravlegges på arealet omkring etter særskilt gravkart.

Grav med felles gravminne

Navnet minnelund på Stavern kirkegård.

12 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Dette er en variant av navnet minnelund. Her kan en side av et gravminne disponeres av en familie. Det er da plass til fire urner, og tilsvarende fire navneplater. Det er gravferdsforvaltningen som har ansvaret for vedlikehold og blomster. Denne gravtypen har i dag bare tilgjengelig på Undersbo gravplass.

Beskrivelse av gravplassene Undersbo gravplass Anlegget generelt Gravplassen ble tatt i bruk i 1880 og dekker ca. 73 daa.

Den er størst i Larvik. Den er anlagt på ei flat elveslette ved Lågen og grenser inn i en furulund i nordvest, til boligbebyggelse i nord og sørvest og til en langstrakt lagertomt i øst (Sikatomta) som også gir plass for en høyspentledning. Naboskapet østover bidrar ikke til stedets øvrige estetiske kvaliteter.

Gravplassen er anlagt i et mønster av rektangulære gravfelt med forholdsvis brede veger mellom.

Gravfeltene rommer eller har rommet rammegraver, hvert felt med 6 – 7 dobbeltrekker og med smale veger mellom.

Et parti med urnegraver nærmest seremonibygningen er anlagt i geometriske mønster, et annet i rekker og med små naturstein som gravminner i plen.

På tomta finnes det en seremonibygning med bårerom og en driftsbygning.

Adkomst og parkering Hovedatkomsten til gravplassen er gjennom to porter fra Skiringssalsgata i sør. Det er også atkomst fra Tjøllingveien i nord og det finnes en parkeringsplass i nordøstre hjørne, på Sikatomta.

Gravplassen har ellers ingen særskilt parkeringsplass. Betjeningen parkerer inne på gravplassen, ved seremonibygget. Besøkende til gravplassen og seremonibygget parkerer i gatene omkring.

Innhegning Gravplassen er hegnet med flettverksgjerde mot Skiringshallgata i sørvest, gjennom furulunden i nordvest og mot Tjøllingveien i nord. Mot lagertomt og

Rammegraver preger Undersbo gravplass.

høyspenttraseen i øst er innhegningen tilfeldig, delvis vegetasjon, delvis flettverksgjerde og delvis intet hegn.

Vegetasjon Furulunden i nordvest er en viktig estetisk faktor. Den strekker seg inn på gravplassen. Videre står det igjen en del trær etter organisert treplanting i rekker og alleer på gravplassens sentrale og vestre del. Den delen av anlegget som er dekket av rammegraver har ingen organisert treplanting og virker gold.

Det finnes enkelteksemplarer av interessante og vakre hengetrær som er plantet på gravsteder.

Driftsavdeling Driftsbygningen inneholder både personalrom og redskapsrom. Fra begynnelsen av var bygningen et kapell og det ligger sentralt plassert i anlegget. Den fyller ikke kravene til personalrom og redskapsrom.

Lager av overskuddsjord, kompost, gamle gravminner m.m. lagres på nabotomt , under kraftledning i Øst (sikatomta). Lageret er ikke utstyrt for formålet.

Bårerom finnes i seremonibygget.

Kapell Gravplassen fikk sitt nåværende kapell i 1956. Foruten seremonisal inneholder bygningen blant annet kjølerom for kister med en kapasitet på 15 kister.

Bygningen er mangelfullt vedlikeholdt.

Et tidligere kapell fungerer som driftsbygning på Undersbo gravplass.

Jordart Jorda på stedet er finpartiklet sandjord, men den har ikke slike egenskaper at fredningstid for kistegraver kan settes til 20 år. 40 år er nødvendig for at nedbrytingen av gravinnholdet skal være tilstrekkelig.

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 13

Graver Gravplassen har 5574 kistegraver, hvorav 316 kan benyttes umiddelbart. Ved omregulering frigjøres 2083 for bruk. For dødfødte og fostre finnes det 75 kistegraver i navnet minnelund og 30 i anonym minnelund.

Alle er tilgjengelige. Videre har gravplassen i alt 2748 urnegraver hvorav 544 kan benyttes umiddelbart. Ved omregulering kan ytterligere 68 urnegraver frigjøres. I navnet minnelund er det 48 urnegraver, hvorav 40 er tilgjengelige. I anonym minnelund er det 269 urnegraver, hvorav 76 er tilgjengelige.

For dødfødte fostre er det 176 urne- og kistegraver i navnet minnelund og 114 urne- og kistegraver i anonym minnelund. Alle er tilgjengelige.

Rammegraver som inneholder fire graver og som skal bevares (se side 24) er ikke tatt med i oppregningen ovenfor, da etterbruken ikke er klarlagt foreløpig.

(Tallmaterialet er korrekt pr. oktober 2015).

Utvidelse Gravplassen trenger ikke utvidelse i perioden fram til 2040 og det finnes ikke tilstøtende arealer som er aktuelle som fremtidige gravplassarealer.

Langestrand nedre kirkegård Anlegget generelt Gravplassen er på 5,6 daa og ble anlagt i 1811. Den ligger østvendt i en slak skråning. På 1970-tallet ble en del gamle gravminner fjernet, mens noen ble flyttet og plassert på en rekke langs vestre grense. Bare tre gravsteder fra 1800-tallet ble stående igjen på sin opprinnelige plass sammen med en del gammel vegetasjon.

På samme tidspunkt ble gravplassen tatt i bruk på nytt, men bare til urnegraver. Langs vestre grense er det en del store trær, langs nordre grense er det kollede trær.

Adkomst og parkering Gravplassen har atkomst fra nord, fra Kirkegata. Parkeringsplass er ut for nordvestre hjørne av gravplassen.

Atkomstpartiet til Langestrand nedre kirkegård.

14 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Inngjerding Gravplassen er hegnet med smijernsport og steingjerde. Men mot øst og sør (Vestregate og Rosendalsgata) fremstår den som en ensidig forstøtningsmur og er så høy at det må monteres gjerde på toppen.

Vegetasjon Langs vestre grense finnes ei trerekke med store, gamle trær. Mot nord ei rekke med klipte trær og ellers finnes noen spredte bartrær inne i anlegget.

Driftsplass I nordvestre hjørne av gravplassen finnes en liten bygning (klokkestøpul) som gir plass til noe redskap. Ut over dette er det ingen driftsfunksjoner på stedet.

Jordart Gravplassen ligger i slak, østvendt skråning, nederst i den mektige morenen, Vestfoldraet. Den er preget av sand og grus. Det gravlegges bare askeurner på stedet og fredningstid for graver er 20 år.

Graver Det finnes ingen helhetsplan for gravplassen. En kan derfor heller ikke si noe om hvor mange graver den inneholder. En helhetsplan skal utarbeides.

Utvidelse Gravplassen er omgitt av gater og boliger på alle sider.

Den kan derfor ikke utvides og det er heller ikke behov for mer areal i planperioden til 2040.

Langestrand øvre gravplass Anlegget generelt Gravplassen ble anlagt i 1897 og dekker et areal på 22,1 daa. Den ligger i østvendt skråning med skog som nabo i sør, en liten parkeringsplass i vest, Brunlanesveien (riksveg 302) i nord og et uopparbeidet område i øst.

Det finnes to konsentrasjoner av rammegraver. For øvrig er det plengraver.

Det er lite behov for denne gravplassen, i og med at det i løpet av de siste ti år bare er tatt i bruk en ny dobbelt kistegrav, en ny enkel kistegrav og en ny urnegrav i gjennomsnitt pr. år.

De naturgitte forhold ligger dårlig til rette for gravplass på stedet, i det jorda inneholder mye stein og grunnvannet står høyt.

Videre bruk av gravplassen vil kreve så store påkostninger at det ikke kan forsvares på dette stedet.

Gravplassen skal derfor nedlegges på lang sikt.

Det innebærer at en fra og med 2017 ikke lenger tildeler nye graver og at eksisterende graver bare kan nyttes til gravlegging av lengstlevende ektefeller.

Tjølling kirkegård

Rammegravfelt på Langestrand øvre gravplass, sett fra kapellet.

Atkomst og parkering Det er gangatkomst gjennom to porter samt kjøreatkomst fra Brunlanesveien. Det er også en uoffisiell atkomst fra vest. Vest for gravplassen er det parkeringsplass. På østsida er det også mulig å parkere.

Inngjerding Mot sør er gravplassen hegnet med flettverksgjerde.

Det er tilsvarende mot vest, men det er i meget dårlig stand. Mot nord er det klipt bøkehekk. Mot øst er det intet hegn. Det er to gangporter mot Brunlanesveien.

Vegetasjon Skogen sør for gravplassen er en dominerende og god vegg. Langs Brunlanesveien dominerer en klipt bøkehekk som bidrar til å gi avstand til den trafikkerte vegen. For øvrig finnes bare enkelte store bartrær som opprinnelig er plantet på graver.

Driftsavdeling En enkel garasje og kapellkjelleren brukes som innendørs lager. En åpning i skogen sørøst for gravplassen fungerer som utendørs driftsplass. Den er noe uorganisert.

Anlegget generelt Den eldste delen av gravplassen er anlagt i middelalderen og den er utvidet flere ganger seinere.

Siste gang var i 2005. Den dekker et areal på 34,4 daa. Kirken ligger på et høydedrag og gravplassen ligger i vest-, nord- og østvendt skråning. Den nyeste delen på flatt areal mot nordøst.

Mot nord og nordøst er naboskapet dyrka mark, mot sørøst Tjøllingveien (riksvei 303) og mot vest Håkestadveien.

Gravplassen er sterkt dominert av rammegravfelt.

Trafikken på Tjøllingveien skaper mye støy og er særlig sjenerende ved gravferder i nord og øst i anlegget.

Atkomst og parkering Det er anlagt parkeringsplasser i søndre, nordre og vestre hjørne av gravplassen med atkomst til kirke og gravplass derfra.

Inngjerding Gravplassen er hegnet med steingjerde. Bare en mindre del av grensen mot nordøst har tregjerde.

Vegetasjon Den eldste delen av gravplassen er omgitt av til dels store trær som gir en viss romvirkning. Lengst i vest, ved de nye gravfeltene er det plantet trerekker. De har foreløpig ikke rukket å vokse seg store.

Driftsavdeling Gravplassen disponerer personalrom og redskapsrom i en kommunal bygning i nabolaget. Det ligger også en bygning sentralt i anlegget som rommer småredskap.

Dertil finnes det en stor åpen driftsplass med fast dekke og jordbinger som er anlagt ved siste utvidelse av gravplassen.

Jordart Gravplassen er anlagt på en morene og jorda på stedet inneholder mye stein ved siden av grus og sand. Dertil står grunnvannet så høyt at det er sterkt sjenerende ved graving av graver. Stedet egner seg derfor ikke som gravplass for kister. Fredningstid for kistegraver er 50 år.

Graver Antall tilgjengelige graver er uinteressant fordi det skal ikke tildeles nye graver etter 31.12.2016. Se avsnittet «Anlegget generelt» ovenfor.

Utvidelser Gravplassen utvides ikke. Se avsnittet «Anlegget generelt» ovenfor.

Rammegraver omgir Tjølling kirke på tre sider.

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 15

En romslig driftsplass som også skal romme en driftsbygning på Tjølling kirkegård.

Driftsbygning på Hedrum kirkegård.

Jordart Jordarten er varierende innenfor gravplassen. På de eldste feltene omkring kirken dominerer sand og grus.

På de nyeste feltene er jorda gradvis mer leirholdig med dybden og den er så tett at overflatevann nesten ikke slipper ned. Fredningstida for kistegraver er 30 år.

Adkomst og parkering Kirken, gravplassen og prestegården har felles avkjøring fra fylkevegen. Parkering skjer på parkeringsareal langs atkomsten til prestegården, sør for gravplassen. Men til tider også langs Hedrumveien, noe som bør forhindres.

Graver Gravplassen har i alt 1607 kistegraver. Graver i rammegravfelt er ikke medregnet . 426 kistegraver er tilgjengelige umiddelbart.

Når rammegravene på lang sikt omreguleres fra kistegraver til urnegraver, tilsvarer det 1757 urnegraver.

På øvrige gressfelt finnes det 349 urnegraver, av disse er 150 tilgjengelige umiddelbart.

(Tallmaterialet er korrekt pr. oktober 2015).

Utvidelse I kommuneplanen er det satt av et fremtidig gravplassareal mot nordøst, dvs. i forlengelsen av siste utvidelse.

Det tyder på at jordarten i dette området ikke er velegnet og at annet areal om mulig bør vurderes.

Inngjerding Gravplassen er hegnet med steingjerde på alle sider.

Hovedport og biporter er av smijern.

Vegetasjon En dominerende trerekke er plassert langs atkomsten til prestegården, altså utenfor gravplassen.

Annen markert trevegetasjon finnes midt i anlegget.

Nordre del er uten trær.

Driftsavdeling Driftsavdelingen er etablert i 2011. Der er alle driftsfunksjoner (personalrom, redskapsrom, jordlager m.m.) samlet.

Hedrum kirkegård Anlegget generelt Den eldste delen av gravplassen er anlagt i middelalderen på ei lett skrånende, vestvendt elveslette ved Lågen.

Anlegget dekker et areal på ca. 19 daa. Det har vært flere utvidelser gjennom historien, den siste ble tatt i bruk i 2000.

Gravplassen er omgitt av landbruksarealer på tre sider. Men mot øst og sør går hhv. Hedrumveien og atkomstvegen til prestegården mellom gravplassen og landbruksarealene. Mot vest er det regulert areal for fredete kulturminner.

På tross av sin høye alder er gravplassen overraskende fri for gamle gravminner.

16 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Gravfelt sør for Hedrum kirke.

Jordart Gravplassen er preget av sandjord og fremstår som meget velegnet for gravplass. Fredningstida for kistegraver er 20 år.

Graver Det finnes i dag 2303 kistegraver på stedet. Men etter hvert som middelaldergravfeltene omgjøres til urnegraver og noen graver går med til å øke tilgjengeligheten til gravfeltene, er det 1577 tilbake. Av disse er 537 tilgjengelige umiddelbart.

Det finnes ingen urnegraver i dag, men ved omregulering blir resultatet 410 slike graver og 87 av dem vil være tilgjengelige umiddelbart.

(Tallmaterialet er korrekt pr. oktober 2015.)

Utvidelse Gravplassen er utvidet så langt det lar seg gjøre. I nord har vernemyndighetene varsIet at en vil motsette seg gravplassutvidelse av hensyn til mulige kulturminner, i øst ligger fylkesvegen, mot sør ligger atkomsten til prestegården og mot vest er det regulert areal til fredete kulturminner.

Det skal likevel anlegges en navnet minnelund.

Det er ikke behov for utvidelser i planperioden.

Kvelde kirkegård Anlegget generelt Gravplassen er tatt i bruk i 1871 da kirken var ny. Den ligger på ei elveslette langs Lågen og har en spesielt langstrakt form. På nordsida grenser gravplassen mot en boligeiendom, mot øst til Kveldeveien, mot sør og vest mot landbruksarealer hvor det er påvist automatisk fredete kulturminner.

Atkomst og parkering Atkomst til kirke og gravplass skjer fra Kveldeveien.

Parkering skjer som kantparkering langs Kveldeveien.

Området sør for Kvelde kirkegård er utpekt som utvidelsesareal.

Inngjerding Gravplassen er hegnet mot øst med et oppmurt steingjerde. For øvrig er det et enkelt tregjerde.

Portene er av smijern.

Vegetasjon Gravplassen er preget av buskplantinger som avgrenser gravfeltene. Markerte treplantinger finnes ikke.

Driftsavdeling Driftsbygningen, som er plassert umiddelbart nord for kirken, inneholder personalrom og redskapsrom.

Overskuddsmasser, gamle gravminner m.m. lagres på et areal nordvest i anlegget.

Jordart Jorda på stedet er sandjord, velegnet for gravplass.

Fredningstida for kistegraver er 20 år.

Graver Gravplassen inneholder 864 kistegraver og 49 er ledige umiddelbart. Det er behov for omregulering av 775 av gravene, da vil på lang sikt 145 i tillegg til de 49 kunne være tilgjengelige.

Det finnes ingen urnegraver.

(Tallmaterialet er korrekt pr. oktober 2015.)

Utvidelse Det ligger ikke til rette for utvidelse av gravplassen med mindre vernemyndighetene frigir at areal mot sør eller vest. Av hensyn til landbruksarealenes arrondering, er det ønskelig at utvidelsen skjer mot sør.

Selv om vegsystemet på gravplassen tilsier at utvidelsen bør skje mot vest, tar en sikte på at det skjer mot sør etter at arealet er frigitt i forhold til kulturminner.

Her er det behov for utvidelser i planperioden, se tabell 7 side 37.

Kvelde kirkegård. Gravfelt og natursteinsmur langs hovedvegen.

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 17

Utvidelse Det er ikke behov for å vurdere utvidelse av gravplassen i overskuelig fremtid.

Tanum kirkegård

Gravfelt sør for Hvarnes kirke. Ledig areal til høyre i bildet.

Hvarnes kirkegård Anlegget generelt Gravplassen er anlagt i middelalderen på ei elveslette ved Lågen og er utvidet flere ganger siden. Den dekker et areal på 4,7 daa. Mot øst og sør grenser gravplassen mot landbruksarealer, mot vest mot Lågens elveskråning og mot nord mot gravplassens atkomst og et gårdstun.

Atkomst og parkering Kirke og gravplass har atkomst fra Hedrumveien (fylkesvei 220) og parkeringsplass er nordvest for anlegget.

Inngjerding Gravplassen er hegnet med steingjerde på alle sider og har to porter av smijern. En vest for kirkebakken og en direkte fra Hedrumveien.

Vegetasjon Den dominerende vegetasjonen finnes vest for gravplassen, i elvebakken mot Lågen. I kanten av gravplassen mot øst finnes et enkelt tre.

Gravplassen generelt Gravplassen stammer fra middelalderen, men det er foretatt flere utvidelser siden. Siste utvidelse var i 2015.

Gravplassen dekker nå 29.8 daa. Den er omgitt av landbruksarealer mot øst, skogkledd kolle mot sør, Tanumveien og prestegården mot vest og parkeringsplass mot nord.

Atkomst og parkering Gravplassens hovedatkomst er ved kirkebakken, men det er også atkomst fra nord og sør.

Parkeringsplass er plassert nord for gravplassen. Det er også mulig å parkere i søndre ende, ved driftsbygningen.

Inngjerding Mot vest og nord er gravplassen hegnet med steingjerde. Mot sør er det fjell og skog. Mot øst er det plantet hekk på innsiden av dyp bekk/grøft, i forbindelse med kirkegårdsutvidelsen. Det er smijernsporter i portåpningene.

Vegetasjon Langs vestre og nordre grense er det trerekker, mot sør dominerer skogen og mot øst en gryende tilplanting på utvidelsesarealet. Det er lite vegetasjon inne på gravfeltene.

Driftsavdeling I 2015 ble en eldre bygning øst for kirken satt i stand til personalbygning og ny driftsbygning ble reist lengst sør i anlegget. Samtidig og på samme sted ble det anlagt en driftsplass med jordbinger.

Driftsavdeling En driftsbygning finnes umiddelbart vest for kirken, utenfor gravplassen. Den inneholder personalrom og redskapsrom. Gravplassen har ingen definert plass for overskuddsmasser m.m.

Jordart Jorda på stedet er sandjord, velegnet for gravplass.

Fredningstid for kistegraver er 20 år.

Graver Gravplassen har 447 kistegraver og ingen urnegraver.

Noen graver vil gå med til å øke tilgjengelighetene til gravfeltene. Da er det 432 tilbake. Av disse er 167 tilgjengelige umiddelbart.

(Tallmaterialet er korrekt pr. oktober 2015.)

18 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Gravfelt sør for Tanum kirke.

Ny driftsbygning på Tanum kirkegård.

Atkomstparti ved Berg nye kirkegård.

Jordart Sandjord er en dominerende jordart på de eldste deler gravplassen. På gravfeltene 1, 2 og 3 er det vanskelige jordbunnsforhold, med tiltagende mengde leire med dybden og et aurlag . På den nyeste delen av gravplassen er eksisterende jordmasse erstattet av knust fjell 0 – 12 mm. Fredningstid for kistegraver 30 år, med unntak av feltene 1, 2 og 3 som har fredningstid på 50 år. På den siste utvidelsen er imidlertid fredningstiden 20 år.

Vegetasjon Langs vollen mot nord er det en rekke av gamle bjørketrær. Mot øst og sør dominerer naturlig vegetasjon.

Det finnes ellers noen spredte trær inne på gravplassen.

Graver På Tanum kirkegård finnes det i alt 2173 kistegraver. Av disse er 758 tilgjengelige umiddelbart. Ved omregulering av 707 kistegraver, kan 84 bli tilgjengelige på lengre sikt. Videre endres 454 kistegraver til å bli urnegraver.

89 av dem blir da umiddelbart tilgjengelige.

Gravplassen har også 257 urnegraver. Av disse er 145 tilgjengelige nå.

I anonym minnelund finnes det 40 urnegraver, 35 av dem er tilgjengelige, og i navnet minnelund er det 100 urnegraver og alle er tilgjengelige.

(Tallmaterialet er korrekt pr. oktober 2015.)

Jordart Jordarten varierer. Det finnes både sand, silt og leire.

Fredningstid for kistegraver er 30 år. Gravfeltene A-Å (feltene nord og sør for kirken) er midlertidig ute av bruk. Fredningstid er 30 år.

Utvidelse Kommuneplanen viser ikke areal til utvidelse av gravplassen, men det er behov for utvidelser i planperioden, se tabell 7 side 37.

Berg nye kirkegård Gravplassen generelt Gravplassen ble tatt i bruk i 1878. Den dekker et areal på 19,1 daa, er nærmest flat og er langstrakt i nordsør-retningen. Det er atkomst i nord fra Helgeroaveien.

Forlengelsen av atkomstveien går gjennom hele gravplassen til en driftsbygning i sør. Nord for gravplassen ligger parkeringsplassen.

Inngjerding Mot sør og vest er det steingjerde, mot nord en jordvoll og mot øst står bare gjerdestolpene igjen etter et ståltrådgjerde.

Driftsavdeling Lengst sør i anlegget ligger en redskapsbygning med en utendørs lagerplass i nokså uorganisert stand. Personalrom finnes i en bygning sentralt i anlegget.

Graver Gravplassen har 1001 kistegraver som på grunn av ønske om økt tilgjengelighet reduseres til 992. Av disse er 211 tilgjengelige i øyeblikket. I tillegg er det 1182 graver på gravfeltene nord og sør for kirken.

De er ute av bruk i dag på grunn av for høy grunnvannstand.

I tillegg er det 57 urnegraver og 30 av disse er tilgjengelige i dag.

Utvidelse Kommuneplanen viser et utvidelsesareal mot øst, nord for fjellkolle. Gravplassen vil ikke bli utvidet med nye kistegraver når ledige graver er benyttet ca. år 2025.

Selv om vi har anmeldt utvidelsesbehov inn i Kommuneplanen, vurderer vi i dag at en utvidelse her vil kreve så store økonomiske ressurser at vi mener det er bedre å benytte Tanum og Torsrød for kistegravlegging etter 2025. Det vil fortsatt være urnegraver tilgjengelige.

Jordsmonnet her er preget av leirjord – hvilket betyr at en utvidelse vil kreve omfattende utskiftning av masser. Det eldste feltet rundt kirken er stengt for gravlegging nettopp av denne årsaken. Leirjorda hindrer simpelthen nedbrytningen. Og på det sist anlagte feltet måtte vi foreta utskiftning noen år etter at feltet var tatt i bruk fordi det fortsatt var for mye leire i massen, noe som stoppet all drenering.

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 19

Stavern kirkegård Anlegget generelt Gravplassen er anlagt i 1756 (kirkens byggeår) og er siden utvidet. Den dekker et areal på 6,7 daa og er omgitt av gater og boliger på alle sider. Det er gode proporsjoner mellom kirke og gravplass. Deler av gravplassen er meget verneverdig.

Det gravlegges bare urner på Stavern kirkegård.

Gravfelt på Berg gamle kirkegård.

Atkomst og parkering Hovedatkomsten er ved kirkebakken. Det er dessuten gangatkomst fra sør og kjøreatkomst fra nord.

Kirkestedet har ikke egen parkeringsplass, og parkering finner sted i Staverns gater og parkeringsarealer.

Vi er innforstått med at et slikt valg kan komme i konflikt med stedlige tradisjoner.

Vi understreker at familiegraver kan benyttes igjen når fredningstiden har gått ut.

Inngjerding Gravplassen er hegnet med en solid mur av stein og betong bortsett fra mot vest. Der er det et tregjerde mot bebyggelsen utenfor.

Berg gamle kirkegård

Vegetasjon Sør og øst for kirken er det en rekke store trær. Langs og utenfor østre mur er det en trerekke med klipte trær.

Gravplassen generelt Gravplassen stammer fra middelalderen og er siden utvidet noe mot sør og øst. Den skråner østover og arealet er på 4,0 daa. Den er omgitt av landbruksarealer, men Helgeroaveien er nærmest mot vest og nord. I øst ligger Bergselva med tilhørende randvegetasjon.

Atkomst og parkering Kirkestedet har ingen definert atkomst, men parkering kan skje øst for gravplassen mot Bergselva.

Inngjerding Gravplassen har ingen innhegning.

Vegetasjon Et stort tre er plassert vest for kirken og noen mindre trær langs søndre grense. Randvegetasjonen ved Bergselva er dominerende ved gravplassen.

Driftsavdeling Lengst vest på gravplassen finnes en bygning som tjener som redskapsbygning. Den var opprinnelig et gravkapell. Personalrom i egen bygning har en enkel standard.

Jordart Stedet preges av sandjord. I og med at det bare gravlegges urner på stedet er 20 års fredningstid tilstrekkelig.

Graver Gravplassen har 112 tilgjengelige urnegraver. I navnet minnelund er det 144 urnegraver, hvorav 143 er tilgjengelige.

(Tallmaterialet er korrekt pr oktober 2015.)

Utvidelse Gravplassen er omgitt av gater og bebyggelse på alle sider. Utvidelse er derfor utelukket.

Driftsavdeling Vest for kirken ligger en liten bygning som inneholder toalett og personalrom.

Jordart Fredningstid for kistegraver er 20 år.

Graver Noen få gravsteder er festet og i bruk. Det skal ikke etableres nye graver på stedet Utvidelse Gravplassen skal ikke utvides.

20 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Gravfelt sør for Stavern kirke.

Gravfelt på Torsrød gravplass med klokkestøpul i bakgrunnen.

Torsrød gravplass Gravplassen generelt Gravplassen ble tatt i bruk i 1986. Den dekker et areal på 19,4 daa og er omgitt av landbruksarealer på tre sider. Mot øst er det fjellknauser som er bebygd med boliger. Det finnes ikke kirke eller annen seremonibygning på stedet, bare en klokkestøpul.

Atkomst og parkering Gravplassen har atkomst fra boligveg og den har egen parkeringsplass.

Inngjerding Gravplassen har tregjerde mot sør og vest. Mot nord er avgrensningen noe udefinert og mot øst danner fjellknatter avgrensning mot naboskapet.

Vegetasjon Langs nordre og østre grense vokser det en noe uorganisert mengde trær. Utover dette finnes noen trær sentralt i anlegget. Gravfeltene er markert atskilt med buskvegetasjon.

Driftsavdeling Gravplassen har driftsbygning med personalrom og redskapsrom, men ingen egnet utendørs lagerplass.

Jordart Jorda er til dels varierende og steinrik. Gravplassen er så ung at en har foreløpig ingen erfaring med gravinnholdets nedbrytingshastighet .

Driftsbygning på Torsrød gravplass.

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 21

Graver Gravplassen har 707 kistegraver og 193 av dem er ledige. Dertil finnes det 400 urnegraver hvorav 177 er ledige. I anonym minnelund er det 100 urnegraver og 95 er ledige.

(Tallmaterialet er korrekt pr. oktober 2015.)

Utvidelse I kommuneplanen er det satt av areal til utvidelse mot sør og mot vest. Disse arealene eies av gravplassen. Det vil være behov for utvidelse i planperioden. Se tabell 7 side 37.

Kjose kirkegård

Gravfelt nord for Kjose kirke.

Anlegget generelt Den eldste delen av gravplassen er fra middelalderen.

Den er seinere utvidet mot nord. Arealet er på 5,1 daa.

Kirken ligger på en høyde i terrenget og gravplassen faller nordover fra denne.

Landbruksarealer omgir gravplassen på tre sider.

Mot nord grenser den til Kjoseveien.

Utvidelse Kommuneplanen viser ikke areal til utvidelse av gravplassen og det er heller ikke et slikt behov i overskuelig fremtid.

Atkomst og parkering Kirken og gravplassen har atkomst fra nord og parkering skjer på Kjoseveien. Atkomsten er ikke ideell.

I Larvik er det tre gravplasser som ikke eies og driftes av Larvik kirkelige fellesråd. · I Askeskogen på Brunlanes. Denne er opprette i henhold til §18 i «Lov om trudomssamfunn og ymist anna» § 18: «Kongen eller den han gjev fullmakt, kan samtykkja i at registerført trudomssamfunn får ha eigen gravplass og setja vilkår for dette.»

Dette er altså ikke en privat gravplass, men en gravplass som driftes av et annet trossamfunn enn Den norske kirke. · På Tollerodden – like vest for Larvik kirke. Her ligger familien Archers gravsted opprettet av Colin Archer. Det hersker en viss uenighet om dette er et privat gravsted eller opprettet som et trossamfunnsgravsted da Colin Archer var medlem av Church of England. Men i praksis er det jo privat og et familiegravsted. · Ved Fritzøehus ligger familien Treschows gravsted.

Dette er et privat gravsted som deptet. gav tillatelse til opprettelse av 17.04.1874

Inngjerding Gravplassen er hegnet med stabbesteiner mot vest og ensidig steingjerde mot nord. Mot sør og øst er det flettverksgjerde. I portåpningen er det smijernsport.

Vegetasjon Et stort tre er plassert ved steingjerde mot nord. Mot vest er det noe vekslende buskas og små trær.

Driftsavdeling Umiddelbart øst for kirken er det et enkelt redskapshus.

Jordart Det er til dels grunt til fjell. Bergarten er noe forvitret.

Stedvis er det tilkjørte jordmasser som egner seg for formålet. Fredningstid for kistegraver er 20 år.

Graver Gravplassen har 447 kistegraver. På grunn av ønske om bedret tilgjengelighet tas 15 graver ut av bruk på lang sikt. Det er 167 ledige graver i øyeblikket.

(Tallmaterialet er korrekt pr. oktober 2015.)

22 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Andre gravplasser

Det er i prinsippet anledning til å opprette private gravplasser og trossamfunnsgravplasser fortsatt. Men det er forbausende liten etterspørsel etter slike.

De ulike tros- og livssynssamfunns behov og rettigheter vedrørende gravplass Gravferdslovens bestemmelser Gravferdsloven fastsetter at gravlegging skal skje med respekt for den avdødes religion eller livssyn (§ 1).

Det forutsettes videre at de som har behov særskilt tilrettelagt grav skal kunne få det (§ 6) i egen kommune eller i en annen kommune på hjemkommunens bekostning.

Den som har forvalteransvaret for gravplassene skal minst engang i året innby til et møte med de tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet og drøfte hvordan deres behov ved gravferd kan ivaretas (§ 23).

Nyere tros- og livssynssamfunn som er representert blant Larviks innbyggere

Muslimer Buddhister Sikher Hinduer Åsatroende Bahaier

ca. 1010 ca.110 ca. 15 5 5 2

(Tallmaterialet er innhentet fra Larvik kommune og er fra 2014).

Praksis Det er verdt å merke seg at loven gir rett til tilrettelagt grav og ikke til tilrettelagt gravfelt. De grupperingene som har behov for tilrettelegging har altså ikke krav på å kunne båndlegge en større del av gravplassen, men bare den graven eller de gravene som festes sammen.

På den annen side er det gjerne praktisk å tilrettelegge et større areal. Det er også slik brukerne ønsker det.

Torsrød – fremtidig muslimsk gravfelt.

Fordi graver tradisjonelt er orientert i øst-vestlig retning på norske gravplasser, vil de muslimske gravene som regel ikke føye seg inn i samme retning.

Det er representanter for det lokale trossamfunnet som fastsetter retningen.

De øvrige tros- og livssynsmessige grupperingene i Larvik er så små at det ikke har vært kontakt med dem angående eventuell tilrettelegging av graver foreløpig.

(Opplyst av Larvik kommune).

Det finnes ikke arealer for tilrettelagt gravlegging i Larvik i øyeblikket.

På Torsrød er det imidlertid prosjektert ferdig en utvidelse som innbefatter et felt tilrettelagt for muslimer med 107 graver. Her avventer vi bevilgning fra Larvik kommune.

Inntil nå har etterspørselen etter tilrettelagte graver vært nesten fraværende. I et par tilfeller er muslimer fra Larvik gravlagt i andre kommuner på hjemkommunens bekostning. I et par tilfeller er også muslimer ført tilbake til sitt opprinnelige hjemland.

Muslimene utgjør den største gruppen i Larvik og i landet for øvrig. De har rett til å få sine graver tilrettelagt slik at lengderetningen av graven står vinkelrett på retningen mot Mekka. Dvs. at den avdøde skal kunne «se» mot Mekka når han gravlegges liggende på siden.

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 23

Bevaring. Vern av gravplasser Generelt Flere av gravplassene i Larvik har stor kulturhistorisk verdi. Det gjelder særlig Undersbo gravplass, Tjølling kirkegård, Tanum kirkegård og Berg gamle kirkegård hvor det er behov for å verne hele områder av gravplassene. På enkelte andre anlegg er det bare tale om å verne enkeltgravsteder.

Vern av gravplass skjer i medhold av gravferdslovens forskrift § 27. Bestemmelsen skiller mellom vern av områder av gravplassen og vern av enkeltgraver med verneverdige gravminner.

Se også avsnittet «Kirkerundskrivet» side 7.

Rent praktisk skjer vern av gravplass ved at en fastsetter hvilke gravsteder som er verneverdige, Dernest registreres de med oppmåling, fotografering og vurdering av verneverdi og fysisk tilstand.

For de gravstedene som er bortfestet må en ha festerens tilslutning til å verne og de må akseptere et regelverk for videre bruk av gravstedene. Vedtak om planen gjøres av kirkelig fellesråd.

Den enkelte gravplass Undersbo gravplass Gravplassen ble tatt i bruk i 1880 og er anlagt som en rammegravplass. Det innebærer et regelmessig vegsystem mellom hver annen gravrekke og dessuten veger vinkelrett på disse. Gravfeltene er derfor rektangulære eller kvadratiske.

Hvert gravsted er omgitt av ei steinramme som enten er dekket av grus eller heller. I tillegg er det plantefelt foran gravminnet.

De fleste gravstedene består av to graver, men det finnes en del som består av fire graver. De strekker seg over to rekker.

Hovedaksen i nordøstlig retning på Undersbo gravplass.

24 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Kartet viser områder som skal vernes og områder hvor enkeltgravsteder skal vernes på Undersbo gravplass.

Over store deler av gravplassen er rammene fjernet og gravfeltene fremstår som plenlagte felt.

En betydelig del av rammegravstedene er ikke lenger festet. De har ikke lenger gravminne og gravplassens folk tar seg av vedlikeholdet.

Folk som får tildelt grav i våre dager, har stort sett ikke noe ønske om å bruke en tidligere brukt rammegrav. Det blir for krevende rent vedlikeholdsmessig.

Undersbo gravplass har med sine mange «tomme» rammegraver en meget stor gravreserve.

Fordi rammegravplassen allerede er nokså fragmentert, fordi mange graver ikke festes og fordi fremtidig gravbehov er betydelig, tar en sikte på fjerne en rekke rammegravsteder , men likevel verne noe av det sentrale i anlegget og dessuten noe av det som er i best sta nd.

Den stramme nordøst-sydvestgående hovedaksen beholdes slik at de ytre dobbeltrekke i feltene O, 03, 07, P, 04 og 08 vernes. Videre vernes en dobbeltrekke i felt N fordi den er preget av mange festede gravsteder, høy kvalitet på gravminner og vedlikehold. Gravfelt C og gravfelt G (preget av støpejerns- og smijernsgitter ) vernes for sin autensitet.

En rekke enkeltgravsteder på gravfeltene B, F, L og halve felt K er verneverdige og skal tas inn i en verneplan.

På feltene G og L kan bare brukte gravminner benyttes ved feste av nye gravsteder.

Langestrand nedre kirkegård Kirken er tatt i bruk i 1818 og det er grunn til å regne med at kirkegården er like gammel. Men det finnes bare tre gravminner/gravsteder på stedet som kan betraktes som verneverdige. (Merket med sort ring). De skal vernes.

Langestrand øvre gravplass Gravplassen skal på sikt legges ned. Det er derfor ikke aktuelt å iverksette vernetiltak.

Tjølling kirkegård

Det er ellers plassert en del gamle gravminner langs grensen mot vest. Deres egentlige plass på gravplassen er ukjent. De kan derfor ikke vernes etter vanlige kriterier.

Kartet viser området som skal vernes på Tjølling kirkegård.

Kartet viser tre gravsteder som skal vernes på Langestrand nedre kirkegård.

Gravplassen er fra middelalderen. Kartet viser middelalderdelen som er markert med stiplet linje.

Rammegraver dekker hele middelalderdelen, samt et enda større areal vestover og nordover. Det vil si at hele høydedraget som kirken er plassert på, er dekket av rammegraver. Gravplassen er utvidet en rekke ganger.

Ut fra at området må betraktes som enestående i nasjonal sammenheng, skal hele området med rammegraver vernes. Øst for kirken finnes et gravsted med støpejernsgitter. Det vernes også.

Bare et mindre antall graver er uten fester og de aller fleste gravene har tidstypiske gravminner. Det har altså vært lite utskifting til nyere gravminnetyper. Gravstedene er godt vedlikeholdt med grus i rammene og blomsterplantinger. I liten grad er det plantet busker.

Ved feste av graver i rammegravfeltene skal det bare være anledning til å benytte brukte gravminner.

To av gravstedene som skal vernes på Langestrand nedre kirkegård.

Rammegravfelt sett nordøstover fra sakristiet på Tjølling kirke.

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 25

Området med rammegraver er i nasjonal sammenheng ganske unikt. Det finnes neppe tilsvarende stort område av samme kvalitet. Bare en del gravfelt på Vår Frelsers Gravlund i Haugesund kan sammenliknes med rammegravene på Tjølling kirkegård. Forskjellen er at i Haugesund er de fleste gravene belagt med heller og ikke grus.

Hedrum kirkegård Gravplassen er fra middelalderen. Kartet viser middelalderdelen som er markert med en stiplet linje.

Den er utvidet en rekke ganger siden.

På tross av gravplassens lange historie inneholder den forholdsvis få verneverdige gravminner og de som finnes, befinner seg på gravfeltene umiddelbart sør og nord for kirken (gravfelt 1 og 2), samt en smal stripe langs vegen vest for kirken.

Det eldste og mest interessante gravminnet på Hedrum kirkegård er av smijern, tilvirket på det lokale jernverket og datert 1692.

Kvelde kirkegård Gravplassen er tatt i bruk i 1871. Det finnes ikke graver som kan vurderes som verneverdige på stedet.

Hvarnes kirkegård Gravplassen stammer fra middelalderen, men den har ingen graver som kan vurderes som verneverdige.

1700-talls smijernskors på Hedrum kirkegård.

Kartet viser Hedrum kirkegård med områder hvor enkeltgravsteder skal vernes.

Kartet viser Tanum kirkegård med områder som skal vernes og områder hvor enkeltgravsteder skal vernes.

26 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Tanum kirkegård Gravplassen er fra middelalderen og den er utvidet en rekke ganger siden. De eldste gravminne som ligger nordøst for kirken (østre del av felt 6) er fra tidlig på 1800-tallet. Der finnes gravminner av både stein og støpejern. Denne delen vernes som område.

Vestre del av felt 6 og vestre del av felt 5 har en del enkeltgravsteder med verneverdige gravminner og vernes som sådan.

Gravfelt 6 dekker noe mer enn middelaldergravplassen nord for kirken, og felt 5 dekker mer enn middelaldergravplassen mot sør.

Gravfelt nord for Berg nye kirke.

Berg nye kirkegård Kirken er fra 1878 og gravplassen fra samme tid. Den inneholder noen få vernverdige gravminner fra den første tida og noen fra tidlig på 1900-tallet. Disse befinner seg på feltene A-N nord for kirken og M-Å sør for kirken.

Gravfelt nordøst for Tanum kirke.

Berg gamle kirkegård Gravplassen er fra middelalderen. Middelalderdelen er markert med en stiplet linje. Siden er gravplassen utvidet til mer enn det dobbelte.

En del gravsteder er festet og benyttes til gravlegging. Det er imidlertid ikke anledning til å etablere nye gravsteder.

Kartet viser Berg gml. kirkegård med område som skal vernes.

Det er i praksis hele kirkegården.

Kartet viser Berg nye kirkegård med områder hvor enkeltgravsteder skal vernes.

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 27

Gravfelt sør for Berg gml. kirke.

Stavern kirkegård Kirken er tatt i bruk i 1756 og gravplassen antagelig på samme tid. Den inneholder flere områder som skal vernes og dertil enkeltgravsteder som også skal vernes.

Det finnes en rekke gravsteder med støpejernsgravminner og variert symbolbruk, dertil enkelte med gitter.

Gravminnet over kommandørkaptein Carl Chr. Lous, forarbeidet av en utenlandsk sandstein, regnes som et av de viktigste, vakreste og mest særpregede her i landet fra nyklassisk tid.

Ved feste av gravsted er det bare anledning til å benytte brukte gravminner.

Gravfelt sør for Stavern kirke.

Kjose kirkegård Gravplassen stammer fra middelalderen og er som sådan fredet. Det finnes enkelte verneverdige gravminner på gravfelt 1.

Torsrød gravplass Gravplassen har ingen verneverdige gravsteder.

Kartet viser Kjose kirkegård og område hvor enkeltgravminner skal vernes.

Kartet viser Stavern kirkegård med områder som skal vernes og områder der enkeltgravsteder skal vernes.

Gravfelt nord for Kjose kirke.

28 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Gravbehov Folketall i ulike aldersgrupper 2015 – 2040 Statistisk sentralbyrå (SSB) har levert prognose for folkemengde for hver femte år i meldingsperioden, 2015 – 2040.

Ideelt sett burde den vist befolkningen i fem års aldergrupper. Men det kan ikke byrået levere. Prognosene er basert på barnehageralder (0 – 5 år), grunnskolealder (6 – 15 år), videregående alder (16 – 19 år), voksne (20 – 66 år), eldre mellom 67 og 79 år, eldre mellom 80 og 89 år og eldre på 90 år eller eldre.

SSB kan heller ikke levere oversikt over befolkningsutvikling i soknene, men bare for hele kommunen.

En må derfor basere seg på erfaring når det gjelder hvor mange som kommer til å bli gravlagt på hver av gravplassene fremover.

I Larvik er det fritt gravplassvalg. En har derfor ingen sikkerhet for at de som dør blir gravlagt i eget sokn.

Tabell 1 Befolkningsfremskriving 5-års bolker frem til 2040 på ulike aldersgrupper (data er hentet fra SSB)

2015 2020 2025 2030 2035 2040

Barnehage (0-5 år) 2761 2643 2689 2697 2681 2676 Grunnskole (6-15 år) 5053 5209 5103 5039 5113 5109 Videregående (16-19 år) 2327 2050 2163 2122 2081 2133 Voksne (20-66 år) 26175 26337 26331 26521 26520 26351 67-79 år 4947 5802 6628 6836 7012 7350 80-89 år 1772 1906 2147 2849 3436 3642 90 år eller eldre 471 451 469 548 649 930 Tabellen viser beregnet folkemengde for hvert femte år i perioden 2015 - 2040.

Dødsrater Med dødsrate forstår vi antall døde per 1000 innbyggere i løpet av et år. I en gammel befolkning er derfor dødsraten høyere enn i en ung.

Fordi gjennomsnittlig levealder er økende, er dødsraten fallende. Det har den vært i mange år og den vil fortsette å falle.

I Larvik vil det i henhold til prognosene komme til å skje en betydelig forgubbing. I dag har for eksempel kommunen ca. 460 personer over 90 år. I 2040 vil antallet være ca. 930. Altså mer enn en fordobling. I 2040 vil det være færre innbyggere i aldergruppen 0 – 19 år enn det er i dag. Folketallet vil i samme tidsrom stige med ca. 4600 personer.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har levert såkalte dødssansynligheter, det vil si «beregnede dødsrater» på visse tidspunkt inn i fremtiden. De foreligger for Larvik for årene 2020, 2030 og 2040.

Ved beregning av gravbehov i Larvik for perioden 2015 til 2040 (26 år) er det tatt utgangspunkt i dødssansynlighetene for 2020.

Tabell 2 Dødssansynlighetene slik de er beregnet i forhold til SSB oppgaver:

0-5 5-16 16-19 20-66 67-79 80-89 90 år år år år år år år

Dødssansynlighetene (%) 2020 Dødssansynlighetene (%) 2030

0,1 0,015 0,026 0,226 2,58 7,44 22,79 0,1 0,015 0,026 0,19 2,11 6,65 21,1

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 29

Kremasjonsandel På landsbasis er kremasjonsandelen svakt stigende og var for 2014 på 39 %.

I perioden 2005 – 2014 har kremasjonsandelen i Larvik vært nokså stabil og i gjennomsnitt har den vært 51 %. I det etterfølgende brukes 51 % som kremasjonsandel for planperioden 2015 – 2040 til tross for at det antagelig vil bli en viss stigning.

Beregning av dødsfall i perioden 2015 – 2040 Tabell 3 viser at antall dødsfall i perioden 2015 til 2040 vil være ca. 14500. Dersom dødssansynlighetene for 2030 var lagt til grunn, ville antall dødsfall vært ca. 12700. 14500 dødsfall legges til grunn ved videre beregninger.

Tabell 3 Dødsfall 2040

Folketall 2040

Dødsfall 2035-2039

Gj. sn. folketall 2035-2039

Dødsfall 2030-2034

Gj. sn. folketall 2030-2034

Dødsfall 2025-2029

Gj. sn. folketall 2025-2029

0-5 0,1 2702 14 2666 13 2693 13 2689 13 2678 13 2676 3 6-15 0,015 5131 4 5156 4 5071 4 5076 4 5111 4 5109 1 16-19 0,026 2188 3 2106 3 2143 3 2101 3 2107 3 2133 1 20-66 0,226 26256 297 26334 298 26426 298 26520 300 26435 299 26351 60 67-79 2,58 5374 693 2615 801 6732 868 6924 893 7181 926 7356 190 80-89 7,44 1839 684 2026 754 2489 926 3142 1169 3539 1316 3641 270 90+ 22,79 461 525 460 524 508 579 598 681 740 843 930 212

2220

Dødsfall 2020-2024

Gj. sn. folketall 2020-2024

Dødsfall 2015-2019

Gj. sn. folketall 2015-2019

Dødssannsynlighet %/pr år

Aldersgruppe

+ 2397

+ 2691

+ 3063

+ 3404

+ 737

Totalt antall dødsfall 2015 - 2040 = 14512

Antall gravlegginger relatert til den enkelte gravplass Det foreligger ikke befolkningsfremskrivninger for det enkelte kirkesokn. Vi har bare erfaringstall å støtte oss til. Vi vet hvor mange som er gravlagt i kistegrav og i urnegrav i løpet av de siste ti år på hver gravplass. Det fremgår av tabell 4.

30 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Tabell 4

Gravlagte i kiste

Nye dobbelt- graver tatt i bruk

Nye enkelt- graver tatt i bruk

Gravlagte i urne

Nye urnegraver tatt i bruk

Undersbo

Gj. sn. pr. år 51 18 8 130 34

Prosent nye 35 16 26 Langestrand nedre

Gj. sn. pr. år 9,6 4,2

Prosent nye 40 Langestrand øvre

Gj. sn. pr. år 6 1,6 0,9 5,2 1,1

Prosent nye 26 15 21 Tjølling

Gj. sn. pr. år 40

Prosent nye

9,4 28

4,6 20 11,5

8 40

Hedrum

Gj. sn. pr. år 23

Prosent nye

5,5 23

1,2 5 5

11 22

Kvelde

Gj. sn. pr. år 13,3

Prosent nye

3 22

0,7 8 5

0 0

Hvarnes

Gj. sn. pr. år 5,2

Prosent nye

1 19,2

0,4 0,7 7,6

0 0

Tanum

Gj. sn. pr. år 26,7 8,2 2,9 10,5 3,4

Prosent nye 30 11 36 Berg nye

Gj. sn. pr. år 20

Prosent nye

5,9 30

2,7 4,6 13,5

1,2 26

Berg gml.

Gj. sn. pr. år 0,4 0,2

Prosent nye 0 0 0 Stavern

Gj. sn. pr. år 1,6 16,7 3,1

Prosent nye 0 0 18,6 Torsrød

Gj. sn. pr. år 14 6 2,6 9 4,7

Prosent nye 43 19 52 Kjose

Gj. sn. pr. år 3,6

Prosent nye

0,5 14

0,3 0,5 8

0,1 20

Tabell 4 viser hvor mange som er gravlagt i kiste og urne i årene 2005 – 2014 og hvilket gjennomsnitt det utgjør på hver enkelt gravplass og hvor mange prosent av disse som er nye.

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 31

Gravbehov fram til 2040 Tabellene 5 og 6 viser om den enkelte gravplass har areal nok til å dekke kistegrav- og urnegravbehovet fram til 2040.

Tabell 5 Tilgjengelige graver i 2015 - 2040

Sum gravbehov 2015 - 2040 (5+7)

Reelt behov for enkle graver 2015 - 2040

Nettobehov for enkle graver 2015-2040

Reelt behov for doble graver 2015-2040

Netto behov for doble graver 2015-2040

Brutto behov for graver 2015-2040

Undersbo Langestrand nedre Langestrand øvre Tjølling Hedrum Kvelde Hvarnes Tanum Berg nye Berg gml.

Stavern Torsrød Kjose

% gravlegginger i kommunen

Gj. sn. gravlegginger pr. år 2005-2014

1 2 3 4 5 6 7 8 9 51 12,3 1783 35 624 16 285 1533 2399 6 1,4 203 26 53 15 30 136 40 9,7 1406 28 394 11 155 943 426 23 5,6 812 23 187 5 41 415 537 13 3,2 464 22 102 5 23 227 49 5 1,2 174 21 36 8 14 86 136 27 6,4 928 30 278 11 102 658 758 20 4,8 696 30 208 13 90 506 211

14 3,3 478 43 205 19 90 500 193 4 1,0 145 14 20 8 12 52 167

Tabellen viser hvilket nettobehov det vil være for kistegraver i perioden 2015-2040. Se også forklaring til tabellen nedenfor.

En forklaring til tabell 5 – Undersbo brukes som eksempel: Kolonne 1 viser at 51 graver er gjennomsnittlig antall kistegraver som er tatt i bruk i årene 2005 til 2014. Kolonne 2 viser at 51 graver utgjør 12,3 % av det samlede antall graver som er tatt i bruk.

Kolonne 3 viser at av totalt 14500 gravlegginger utgjør 12,3 % til sammen 1783 graver. Kolonne 4 hvor mange prosent nye doble graver som tas i bruk, for Undersbo 35 %. Se tabell 6.4. Det er altså gjenbruk ved 65 % av gravleggingene.

Kolonne 5 viser det reelle behovet for nye graver (35 %). Kolonne 6 og 7 viser tilsvarende (4 og 5) for enkeltgraver.

Kolonne 8 viser det faktiske behovet for kistegraver (624 x 2 + 285)= 1533. Kolonne 9 viser hvor mange ledige graver som er disponible.

32 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Tabell 6 Tilgjengelige graver i 2015 - 2040

Reelt behov for graver 2015 - 2040

Nettobehov for graver (%) 2015 - 2040

Bruttobehov for graver 2015 - 2040

% av gravlegginger i kommunen

Gj. sn. gravlegginger pr. år 2005 - 2014

Undersbo 129 31,2 4524 26 1176 866 Langestrand nedre 10 2,3 333 40 133 ?

Langestrand øvre 5 1,3 186 21 39 Tjølling 20 4,7 681 40 273 150 Hedrum 5 1,2 174 22 38 122 Kvelde 1 0,2 29 0 6 Hvarnes 1 0,2 29 0 0 Tanum 10 2,6 377 36 135 145 Berg nye 5 1,1 160 26 42 30 Berg gml.

0,1 1 14 0 0 Stavern 17 4,0 580 19 110 112 Torsrød 9 2,1 304 52 158 177 Kjose 1 0,2 29 20 6 0 Tabellen viser hvilket nettobehov det vil være for urnegraver i perioden 2015-2040.

Spesielt om Langestrand øvre gravplass En tar sikte på å ta gravplassen ut av bruk og fra og med 2017 tilvises ikke nye graver på stedet.

Dersom gravplassen skulle vært videreført, ville det vært behov for å ta i bruk 136 kistegraver og 39 urnegraver i planperioden. Disse overføres derfor til nærliggende gravplasser.

Slik plassituasjonen vil være i planperioden, er det antagelig nødvendig å vise alle kistegravlegginger til Undersbo gravplass, mens urnegravlegginger kan fordeles på Undersbo gravplass , Langestrand nedre kirkegård og Tanum kirkegård.

Spesielt om Berg nye kirkegård Berg nye vil ikke bli utvidet. Dette innebærer at nye kistegraver etter ca. år 2025 vil bli tilvist på omkringliggende gravplasser.

Det vil fortsatt være tilgjengelig urnegraver.

Eksisterende kistegraver med festeavtaler vil kunne benyttes etter utgått fredningstid.

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 33

Utbedring av gravplassene i perioden 2016 – 2040 Generelt Det skal i løpet av planperioden settes opp infotavler på alle gravplasser. Her vil besøkende finne info om bl.a. stell av graver og hva festernes plikter er. Her vil det også være oversiktskart som gjør det mulig for besøkende å finne bestemte graver ved hjelp av web-søk.

Tavlene vil komme når alle kart er oppgradert i henhold til ny SOSI-standard.

Undersbo gravplass - Det skal ryddes opp langs grensen i øst og etableres en permanent innhegning.

- Store deler av rammegravfeltene skal endres. Se tabell 7 side 37. Rammene fjernes, feltene omreguleres til kistegraver med mål 1,5 x 3,0 m.

- Det skal utarbeides en vegetasjonsplan og treplanting gjøres i forbindelse med omleggingene.

- Midlertidig personalbygning oppføres i nordre del av gravplassen, ved atkomst fra Tjøllingveien.

- Permanent driftsbygning med personalrom, garasje og verksted samt driftsplass med fast dekke og jordbinger anlegges på sikatomta.

- Det utarbeides digitale gravkart.

- Vannledningsnett til vannposter og vannposter skal utbedres.

- Strømledningsnett til tinestrømsuttak skal fornyes.

- Internveger skal utbedres. Vegbanen ligger for lavt i forhold til omgivelsene og vann samler seg der.

- Flettverksgjerde som hegner gravplassen skal fornyes/utbedres.

- Atkomst til kapell fra Skiringssalsgata skal asfalteres og belyses. Steinheller erstattes med asfalt.

- Det skal utarbeides bevaringsplan for gravplassen.

Se side 24.

- Gammelt kapell settes i stand og bør kunne anvendes som kolumbarium når/om slik oppbevaring av askeurner blir gjeninnført.

- Kjølerom for kister skal utbedres. Det skal settes inn reoler som øker kapasiteten vesentlig, noe som er nødvendig ved stigende antall dødsfall i framtida.

- Det vurderes å anlegge et mindre muslimsk gravfelt med ca. 40 graver på et område sørvest for kapellet.

Det vurderes også å båndlegge gravfelt 9 til bruk for samme formål en gang i framtida.

Langestrand nedre kirkegård - Det utarbeides en samlet plan for gravplassen som viser full utnyttelse, plass for navnet minnelund og vegetasjonsbruk. Denne planen iverksettes i perioden.

- Mot Vestregate og deler av Kirkegata monteres gjerde på toppen av forstøtningsmur. Den er stedvis så høy at gjerde er et lovkrav.

- Det skal utarbeides digitale gravkart.

- Det skal utarbeides en bevaringsplan for gravplassen. Se side 25.

Langestrand øvre gravplass - Det skal utarbeides digitale kart.

- Området øst for gravplassen skal opparbeides med nye parkeringsplasser og en enkel parkmessig behandling, - tilplanting med bøk som på lengre sikt blir skog.

- Parkeringsplassen vest for anlegget skal opphøre og gjerdet mellom denne og gravplassen skal fornyes.

- En uorganisert driftsplass øst for gravplassen skal opphøre.

- Gravplassen skal på lengre sikt nedlegges. Det tildeles derfor ikke nye graver. For festede graver løper avtaletida ut og ved gjenfeste avtales det at bare gjenlevende ektefeller kan gravlegges der.

El.anlegg i råtten trestamme på Undersbo gravplass.

34 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Området øst for Langestrand øvre gravplass krever en enkel istandsetting.

Tjølling kirkegård - Det skal etableres en driftsbygning med personalrom og garasje på egen driftstomt.

- Gjerdet omkring driftstomta må fornyes på grunn av forfall.

- Bårehuset skal få endret bruk.

- Det skal anlegges navnet minnelund.

- Det skal utarbeides digitale gravkart.

- Gravfeltene HH, II, JJ og KK tilfredsstiller ikke kravene til jord på gravplass. De arealene som fortsatt ikke er tatt i bruk skal dreneres og massutskiftes.

- Ved gravfeltene HH, II, JJ og KK skal det monteres tinestrøm og vegbelysning.

- Gravfelt D (urnegravfelt) er for grunt og her skal det gjøres tiltak.

- Mot Tjøllingveien (riksveg 303) skal det monteres en støyskjerm som reduserer trafikkstøy fra vegen.

- Det skal sikres alternativt areal til utvidelse av gravplassen. Areal som er satt av i kommuneplanen er ikke ideelt verken av jordbunnsmessige eller støymessige grunner.

- Rammegravfeltene skal på lang sikt gå over til å bli urnegraver i og med at nye festere bare får anledning til å ta i bruk gravene som urnegraver.

- Det skal også utarbeides en bevaringsplan for gravplassen. Se side 25. Jf. befaringsrapport fra Riksantikvaren som følger som vedlegg. Se side 39.

Hedrum kirkegård - Det skal utarbeides en vegetasjonsplan for gravplassen som også iverksettes i planperioden.

- Det skal anlegges navnet minnelund.

- Det skal utarbeides digitale gravkart.

- Gravfeltene sør og nord for kirken skal på lang sikt omgjøres fra kistegravfelt til urnegravfelt. Når nye festere overtar gravsteder på disse feltene, skal det bare kunne gravlegges urner der. Ved slik overtakelse skal det bare tillates bruk av gamle gravminner.

- Det skal utarbeides en bevaringsplan for gravplassen. Se side 26.

- Det skal monteres flere tinestrømsuttak, slik at kabel ikke må trekkes over veg.

- Arealet mellom Hedrumveien og kirkegårdsmuren skal tilrettelegges slik at det ikke skal være mulig å parkere biler der. Dette av hensyn til trafikkfarlighet.

Kvelde kirkegård - Gravplassen skal utvides mot sør og nyanlegget skal stå ferdig senest i 2020. Nyanlegget skal i tillegg til gravfelt innehold driftsplass og navnet minnelund.

- Flere av gravfeltene skal omreguleres. Det vil frigjøre en del ledige graver på lang sikt.

- I forbindelse med planlegging av utvidelse, utarbeides en vegetasjonsplan for hele gravplassen som iverksettes parallelt med utvidelsen.

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 35

Berg gamle kirkegård - Det skal utarbeides en bevaringsplan for gravplassen. Se side 27.

- Det skal utarbeides digitale gravkart.

- Et flomvannsproblem skal utbedres ved at det graves en åpen grøft evt. legge rør langs søndre grense med utløp i elva.

Gjerde mot vest på Kvelde kirkegård. Det skal fornyes i forbindelse med gravplassutvidelse.

- Det skal monteres nytt gjerde mot vest av samme type som skal brukes på nyanlegget.

- Det skal også utarbeides digitale gravkart.

- Driftbygningen skal forlenges for å gi bedre plass til redskap.

Hvarnes kirkegård - Det skal utarbeides digitale gravkart - Det skal foretas enkle forbedringer av driftsbygningen.

- Det skal anlegges en enkel driftsplass, en plass for overskuddsmasser Tanum kirkegård - Ved neste rullering av kommuneplanen skal det pekes på areal til utvidelse av gravplassen.

- Utvidelse skal stå ferdig i 2035.

- Det skal utarbeides digitale gravkart.

- Det skal utarbeides en bevaringsplan for gravplassen. Se side 26.

Berg nye kirkegård - På lang sikt skal gravplassen bare ta i mot urner for gravlegging. Det skjer ved at gravsteder som faller tilbake til gravplassen og som festes på nytt av andre bare kan gravlegge urner.

- Det skal utarbeides en vegetasjonsplan som iverksettes i perioden.

- Driftsplassen skal asfalteres, det skal bygges jordbinger og foretas enkle forbedringer av driftsbygning, innkl. innlegging av helårsvann som gir spylemuligheter.

- Det skal utarbeides en bevaringsplan for gravplassen. Se side 27.

- Det skal utarbeides digitale gravkart.

- Det skal anlegges navnet minnelund.

- Vann- og strømposter skal rustes opp.

36 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Stavern kirkegård - Det er utarbeidet en vegetasjonsplan for gravplassen som skal gjennomføres i planperioden.

- Det skal utarbeides digitale kart - Det skal utarbeides en bevaringsplan for gravplassen. Se side 28.

- Vannposter skal rustes opp Torsrød gravplass - Det skal utarbeides en vegetasjonsplan for gravplassen som skal iverksettes.

- Det skal monteres gjerde og port mot nord.

- Vannposter skal fornyes.

- Det foreligger planer for å utvide gravplassen med et gravfelt tilpasset muslimer. Utvidelsen skal gjennomføres så snart økonomien tilsier det.

- Neste utvidelse av gravplassen ferdigstilles innen 2025. Det skjer på egen tomt mot sør og/eller vest.

- Det skal utarbeides digitale gravkart.

- Det skal anlegges navnet minnelund.

Kjose kirkegård - Det skal utarbeides digitale gravkart.

- Det skal gjøres forbedringer av parkering og atkomst.

Vannpost på Hedrum kirkegård.

Utvidelser og større utbedringer av gravplasser i perioden 2016 - 2040 Utvidelser gravplasser Larvik kommune i perioden 2016 – 2040 Tabell 7 Gravplass Tas i bruk år

Graver Utvides/omreguleres til

Stipulert kostnad gravplass

Tjølling

2025

4,0 mill.

Umiddelbart

406 graver. Dreneres, masseutskifting og ferdigstille siste utvidelse. Nytt inntaksskap strøm, tre fas punkter gravfelter, nye strømkurser for redskapshus og driftsplass og lydskjerming mot vei.

Torsrød 2016 2033 100 tilrettelagte graver for muslimer og 179 ordinære graver.

Det må i denne omgang også tas med gjennomgraving og masseutskiftning for nytt urnefelt. (Beregnet til 500 000,-) Kvelde 2020 2042 200 graver + navnet minnelund Undersbo 2021 2033 Omregulering av felt B, L og halve felt U (608 graver ledig etter omregulering) Tjølling 2026 2047 800 graver.

Undersbo 2033 2053 Omregulering av felt 2, 3, 4, 6, 7, 8, 10 og halve U (1239 graver ledig etter omregulering) Ca. 2250 graver på omregulerte felter.

Fjerning av rammer/gravminner, utskifting matjord (20 cm.), tilbakeføring gravminner, omregulering fra gamle til nye mål, nye karter…

(Stipulert kr. 2 500,-/grav) Tanum 2035 2055 940 graver.

Torsrød 2034 2060 400 graver.

Total kostnad utvidelse/omregulering gravplasser i perioden 2016-2040

Stipulert kostnad bygg/driftsplass

5,5 mill.

1,0 mill.

3,6 mill.

0,2 mill.

1,0 mill.

10,0 mill.

(1) 3,0 mill.

14,4 mill.

5,6 mill.

16,9 mill.

7,2 mill.

59,4 mill.

15,0 mill.

1. 7,0 mill. er til nytt personalbygg/driftsbygg på Sikatomta.

1. 7,0 mill. er til nytt personalbygg/driftsbygg på Sikatomta.

3,0 mill. er til gjerde mellom gravplass og sikatomta, belysning, tinepunkter, vann og 3,0 mill. er til gjerde mellom gravplass og sikatomta, belysning, tinepunkter, vann og fiberkabel

fiberkabel

Ved sammenslåing av kommunene Larvik og Lardal i 2018, er behov i Lardal ikke tatt med.

Ved sammenslåing av kommunene Larvik og Lardal i 2018, er behov i Lardal ikke tatt med.

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 37

Gravplassene i Lardal Det er bestemt at Lardal og Larvik kommuner slåes sammen til en kommune med virkning fra 1.januar 2018.

I Lardal er det tre gravplasser, Svarstad, Styrvoll og Hem kirkegårder. De kommer i tillegg til nåværende Larvik kommunes 13 gravplasser.

eller i festede graver. Gravkapasiteten er tilstrekkelig i overskuelig framtid.

Det finnes en driftsbygning som inneholder personalrom, redskapsrom, toalett for besøkende og bårerom med kjøleutstyr.

Det er gjennomsnittlig fem kistegravlegginger og 2 urnegravlegginger årlig.

Svarstad kirkegård

Hem kirkegård

Gravplassen ligger i kommunesenteret og dekker ca. 11 daa. Den er relativt nylig utvidet nordover. Kirken er plassert sentralt i anlegget. Grunnen er preget av sand og fredningstida for graver er 20 år. Om våren kan det sporadisk opptre plagsomt grunnvann på et mindre parti vest på gravplassen.

Det finnes personalrom og garasje på stedet. Dertil et bårehus med kjøleutstyr.

Den nye delen av gravplassen rommer et gravfelt tilrettelagt for muslimsk gravferd.

Det er ikke behov for utvidelse av gravplassen i perioden 2016 – 2040.

Det er gjennomsnittlig 25 kistegravlegginger og tre urnegravlegginger pr. år

Dette er en middelaldergravplass på ca. 1,7 daa. Kirken er plassert i søndre del av anlegget.

Gravplassen er preget av leire, men nedbrytningen er likevel tilfredsstillende og fredningstida er 20 år.

Det finnes ingen nye, ubrukte graver. All gravlegging skjer i brukte graver som har falt tilbake til gravplassen eller i festede graver. Gravkapasiteten er tilstrekkelig i overskuelig framtid.

Det finnes en driftsbygning på stedet som inneholder personalrom, redskapsrom, besøkstoaletter og bårerom med kjøleutstyr.

Det er gjennomsnittlig to kistegravlegginger årlig.

Styrvoll kirkegård

1. Digitalt kartverk 2. Bil til gravplassdriften som kan trekke tilhenger med gravemaskin 3. Ca. 90 m steingjerde på Styrvoll kirkegård 4. Permanent vanntilførsel til Hem kirkegård 5. Oppgradering av redskapshus og bårehus på Svarstad kirkegård

Gravplassen er delt i to avdelinger, den eldste – en middelaldergravplass - omkring kirken på i alt 1,4 daa. Den yngste, fra 1903, ligger ca 100 m lenger øst og dekker ca. 1,5 daa.

Begge avdelinger er preget av leire i grunnen, men nedbrytningen er likevel tilfredsstillende. Fredningstida er 20 år.

Det finnes ingen nye, ubrukte graver. All gravlegging skjer i brukte graver som har falt tilbake til gravplassen

38 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Investeringsbehov

Vedlegg Tjølling kirkegårds verneverdier - Uttalelse fra Riksantikvaren

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 39

40 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Flyfotos

Undersbo Fotoår: 2011

Nordpil

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 41

Langestrand FotoĂĽr: 2011

42 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Nordpil

Øvre Langestrand Fotoår: 2011

Nordpil

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 43

Tjølling Fotoår: 2011

44 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Nordpil

Hedrum Fotoår: 2015

Nordpil

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 45

Kvelde Fotoår: 2015

46 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Nordpil

Hvarnes Fotoår: 2011

Nordpil

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 47

Tanum Fotoår: 2015

48 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Nordpil

Berg Fotoår: 2015

Nordpil

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 49

Berg Steinkirke FotoĂĽr: 2011

50 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Nordpil

Stavern Fotoår: 2011

Nordpil

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 51

Torsrød Fotoår: 2011

52 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Nordpil

Kjose Fotoår: 2015

Nordpil

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 53

Egne notater

54 •

Gravplassmelding 2016 - 2040

Gravplassmelding 2016 - 2040

• 55

Larvik kirkelige fellesrĂĽd