Gravplassmelding for Larvik kommune 2020 - 2045

Gravplassmelding for Larvik kommune 2020 - 2045

Larvik kirkelige fellesrĂĽd

2 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

Innhold Forord......................................................................................................................................................................4 Gravferdsforvaltningen og lovverket...................................................................................................................5 Gravferdsloven..................................................................................................................................................5 Gravferdsforskriften.........................................................................................................................................5 Lokale gravplassvedtekter................................................................................................................................6 Kirkerundskrivet....................................................................................................................................................7 Noen ord og uttrykk..............................................................................................................................................7 Ulike gravtyper.......................................................................................................................................................9 Kistegrav............................................................................................................................................................9 Urnegrav..........................................................................................................................................................10 Grav i anonym minnelund............................................................................................................................11 Grav i navnet minnelund...............................................................................................................................11 Grav med felles gravminne.................................................................................................................................12 Beskrivelse av gravplassene.................................................................................................................................13 Undersbo gravplass........................................................................................................................................13 Langestrand nedre kirkegård........................................................................................................................15 Langestrand øvre gravplass...........................................................................................................................15 Tjølling kirkegård...........................................................................................................................................16 Hedrum kirkegård..........................................................................................................................................18 Kvelde kirkegård.............................................................................................................................................19 Hvarnes kirkegård..........................................................................................................................................20 Tanum kirkegård.............................................................................................................................................21 Berg nye kirkegård..........................................................................................................................................22 Berg gamle kirkegård.....................................................................................................................................23 Stavern kirkegård............................................................................................................................................24 Torsrød gravplass............................................................................................................................................25 Kjose kirkegård...............................................................................................................................................26 Styrvoll kirkegård...........................................................................................................................................27 Svarstad kirkegård..........................................................................................................................................28 Hem kirkegård................................................................................................................................................29 Andre gravplasser...........................................................................................................................................29 De ulike tros- og livssynssamfunns behov og rettigheter vedrørende gravplass.........................................30 Gravferdslovens bestemmelser.....................................................................................................................30 Nyere tros- og livssynssamfunn som er representert blant Larviks innbyggere....................................30 Praksis..............................................................................................................................................................30 Bevaring. Vern av gravplasser.............................................................................................................................31 Generelt............................................................................................................................................................31 Den enkelte gravplass.....................................................................................................................................31 Gravbehov.............................................................................................................................................................38 Folketall i ulike aldersgrupper 2020-2045...................................................................................................38 Dødsrater.........................................................................................................................................................38 Kremasjonsandel.............................................................................................................................................39 Beregning av dødsfall 2020-2045.................................................................................................................39 Antall gravlegginger relatert til den enkelte gravplass...............................................................................40 Gravbehov frem til 2045................................................................................................................................42 Spesielt om Langestrand øvre gravplass......................................................................................................43 Utbedring av gravplassene i perioden 2020-2045............................................................................................44 Utvidelser og større utbedringer av gravplasser i perioden 2020-2045........................................................47 Vedlegg...................................................................................................................................................................48 Tjølling kirkegårds verneverdier. Uttalelse fra Riksantikvaren................................................................48

Gravplassmelding 2020 - 2045

• 3

Forord

Navnet minnelund på Undersbo gravplass.

Denne meldinga er utarbeidet av Helge Klingberg (Kirkedepartementets tidligere kirkegårdskonsulent) i samarbeid med driftsleder Magne Krossøy Heum i Larvik kirkelige fellesråd. Meldinga ble første gang utgitt i 2016 og dette er derfor en oppdatering.

Vi presenterer dagens situasjon for gravplassene i Larvik kommune og dessuten hvordan de skal utvikles de kommende årene. Det er et faktum at Larvik etter hvert får en sterkt aldrende befolkning, med de følger det får for gravplassene. Tallmaterialet som foreligger i denne meldinga danner grunnlag for våre prioriteringer av gravplassutvidelser.

I årene som har gått siden 2016 har det skjedd en del, blant annet er Larvik og Lardal kommuner slått sammen. Det betyr at Larvik kirkelige fellesråd nå forvalter 16 gravplasser, tre flere enn da forrige melding ble skrevet.

Videre har navnede minnelunder fått større betydning, både fordi de nå finnes på flere gravplasser og fordi flere ønsker benytte dem ved gravlegging. Likevel er denne formen for graver i sin spede begynnelse i Larvik, men erfaring fra andre steder viser at flere og flere etter hvert velger navnet minnelund som gravsted for sine døde.

I perioden som har gått har Larvik også fått sine første muslimske graver.

Larvik kommune er mer en bygdekommune enn en bykommune. Lokal identitet er viktig for lokalbefolkningen og våre gravplasser har meget sterk symbolfunksjon i så måte. Samtidig ser vi at tradisjoner og skikker i forbindelse med gravlegging endrer seg.

Gravferdsmyndigheten vil bidra til å holde i hevd lokale tradisjoner og samtidig imøtekomme nye behov og skikker innenfor den rammen som dagens lovverk gir.

4 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

Gravferdsforvaltningen og lovverket Lov av 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, kremasjon og gravferd (Gravferdsloven) med tilhørende forskrifter og lokale gravplassvedtekter gir nødvendige rammer for gravferdsforvaltningen.

Rundskrivet T-3/2000 «Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø» fra Kirke-, utdannings- og forskningdepartementet og Miljøverndepartementet, regulerer bruken av middelaldergravplassene og gir retningslinjer for vern av gravminner som er kommet til etter middelalderen, altså yngre enn fra 1537.

Gravferdsloven I hver kommune skal det være minst en gravplass og det skal til enhver tid være så mange ledige graver at det tilsvarer minst 3 % av kommunens befolkning (§ 2).

Kirkelig fellesråd har ansvar for gravplassene *) og de skal forvaltes med orden og verdighet. Utgifter til anlegg, drift og forvaltning bevilges av kommunen (§ 3).

Alle som ved dødsfallet har bopel i kommunen har ved oppretting av ny grav rett til fri gravplass. Dette gjelder så lenge graven er fredet, det vil si så lenge den ikke kan brukes til ny gravlegging.(§§ 6 og 19). Innbyggere fra andre kommuner kan gravlegges der når gravferdsforvaltningen gir tillatelse. Det kan tas betalt for utenbys gravlegginger.

Forvaltningen plikter å skaffe tilrettelagte graver for religiøse og livssynsmessige minoriteter enten ved å tilrettelegge slike eller å kjøpe seg inn på tilrettelagt gravplass i en annen kommune (§ 6).

All gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn (§ 1).

Gravferdsforvaltningen har ansvar for all gravlegging og eventuell flytting av gravlagte (§ 7). Dersom avdøde ikke er kremert, skal gravlegging skje senest 10 virkedager etter dødsfallet. Ved kremasjon skal gravleggingen skje senest seks måneder etter dødsfallet (§ 12). Det finnes unntaksbestemmelser for disse fristene (§ 13).

Fredningstida for graver (omfatter både kistegraver og urnegraver) er minst 20 år. Det betyr at en grav ikke kan benyttes til ny gravlegging før det har gått minst 20 år siden forrige gravlegging. Kirkelig fellesråd kan fastsette lengre fredningstid når de lokale forholdene tilsier det (§ 8). Klima, jordart mv. på stedet er medbestemmende for hvor raskt nedbrytning i graven skjer.

På fem av gravplassene i Larvik er fredningstida lengre enn 20 år.

Gravferdsloven inneholder bestemmelser om tidsfrister for gravlegging, om hvem som kan besørge gravferd og om kremasjon (§§ 9 og 10, 12).

Det er anledning til å feste grav ved siden av den som tas i bruk etter nærmere bestemmelser i de lokale gravplassvedtektene. Det kan kreves betaling for feste av grav. Festetidens lengde kan være opp til 20 år. Festeretten kan bare innehas av en person og denne kan om ønskelig overføre retten til en annen (§§ 14 og 16).

Festeren bestemmer hvem som skal gravlegges i graven, han kan forsyne graven med gravminne og er forpliktet til å holde graven i hevd (§ 15). *) Loven åpner for at kommunen på visse vilkår kan påta seg gravplassforvaltningen (§ 23). Bare et meget lite antall kommuner benytter seg av denne muligheten.

Gravferdsforskriften Kommunen skal sørge for at det er tilstrekkelig areal til gravplass og skal i samråd med gravferdsforvaltningen regulere slikt areal etter plan og bygningslovens bestemmelser. En særskilt plan for gravplassen skal utarbeides og vedtas av gravplassforvaltningen. Forvaltningen skal også sørge for å gjennomføre arbeidene i marka (§ 2).

Ved anlegg av gravplass kreves byggetillatelse og ferdigattest i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser (§ 6).

Plan for gravplassen skal inneholde en oversiktsplan, en teknisk plan med gravkart og en geoteknisk vurdering av jorda på stedet (§ 3).

Gravplass skal være inngjerdet, ha et veisystem som fører til hvert enkelt gravfelt og være universelt utformet. Den skal ikke krysses av luftstrekk. Der det ikke er kirke eller kapell med klokke, skal gravplassen ha en frittstående støpul og klokke (§ 7).

En gravplass skal inndeles i mindre enheter, i gravfelt.

For hvert gravfelt skal det foreligge gravkart som viser fastmerker og som inneholder opplysninger om hvem som er gravlagt i vedkommende grav, evt. i form av en kode (§ 4).

Dertil skal det foreligge et kronologisk register over alle gravlagte. Det skal blant annet vise når og hvor de er gravlagt (§ 19).

Hver kistegrav skal være minst 3 meter lang og 1,5 meter bred. Den skal være så dyp at det er plass til minst Gravplassmelding 2020 - 2045

• 5

Når et gravfelt dreneres, skal drensledningen ligge i egen trase og knyttes til en samleledning. I tilknytningspunktet skal det være inspeksjons- og spylemuligheter.

Kistegrav, 1,5 meter bred og 3,0 meter lang.

Urnegrav, 2,25 kvm. F.eks. 1,5 x 1,5 meter.

0,8 meter jordoverdekning over kiste. Dessuten skal det være minst 0,3 meter jord under kistebunnen og på alle sider (§ 13).

Hver urnegrav skal være minst 2,25 kvm stor og deles opp i fire like store arealer som hver gir plass til en askeurne. Askeurne skal ha minst 0,5 meter jordoverdekning og være omsluttet av jord på alle sider.

Høyeste grunnvannsstand i gravfelt skal ligge minst 0,3 meter under kiste eller urne. Ved behov skal gravplassen dreneres. Drensledninger skal legges i egen trasè i gravfelt (§ 8).

En gravplass kan endres ved oppfylling, utarbeidelse av nye gravkart eller omlegging av veier. I sjargongen 6 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

kalles det for omregulering. Dersom gravstørrelse, jorddybde eller grunnvannsstand ikke samsvarer med forskriftens krav, kan den aktuelle delen av gravplassen stenges permanent for kistegravlegging (§ 5).

I tillegg til ordinære gravfelt for gravlegging av kister og urner, kan det anlegges anonym og navnet minnelund.

I anonym minnelund er gravenes plassering bare kjent for gravplassforvaltningen, de har ingen ansvarlig og gravene kan ikke festes.

I navnet minnelund plasseres det et minnesmerke ved gravfeltet med plass for navn og data på de gravlagte.

Hvis gravplassvedtektene åpner for det, kan grav i navnet minnelund festes etter fredningstidens utløp. Urnegrav i minnelund skal være minst 0,5 meter lang og 0,5 meter bred. Kistegrav skal være minst 3 meter lang og 1,5 meter bred (§§15 og 15a).

Alle graver, med unntak av graver i anonym eller navnet minnelund, kan forsynes med gravminne. Det foreligger også bestemmelser om tekst, dekor og symbolbruk og om gravminners kvalitet, dimensjoner, sikkerhet og bevaring ( §§ 20, 21, 22, 23, 24 og 26).

Endelig finnes det også bestemmelser om likkister og askeurner (§§ 28, 29, 30 og 31).

Lokale gravplassvedtekter Kirkelig fellesråd fastsetter lokale gravplassvedtekter (Gravferdsloven § 21). Slike vedtekter er ment å være lokale supplement til det øvrige regelverket. Gravferdsloven forutsetter at vedtektene skal inneholde bestemmelser om fredningstid for graver og om vilkår for feste av grav. Dertil kan det være behov for å regulere blant annet utstyr som brukes på grav og for betalt gravstell.

Kirkerundskrivet (Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø.

Rundskriv T-3/2000 Kirke-utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet.)

Rundskrivet omhandler en rekke forhold ved våre kirkesteder og gravplasser og er i stor utstrekning basert på kulturminnelovens mer generelle bestemmelser.

Skrivet anviser konkrete regler for videre bruk av middelaldergravplassene og andre fredete gravplasser, samt for vern av gravminner som er yngre enn fra middelalderen.

Middelalderen er i denne sammenheng å forstå som tida etter kristendommens innførelse og fram til reformasjonen, nærmere bestemt til 1536.

Middelaldergravplasser og andre fredete gravplasser I Larvik finnes det ni middelaldergravplasser: Tjølling, Hedrum, Hvarnes, Tanum, Berg gamle, Kjose, Styrvoll, Svarstad og Hem kirkegårder. Rundskrivet gir blant annet føringer for hvordan og i hvilken grad middelaldergravplasser kan brukes til ny gravlegging.

Som hovedregel kan det graves graver uten særskilt tillatelse når det graves i eksisterende graver og gravplassen har vært i kontinuerlig bruk siden middelalderen.

Men dersom det på et gravfelt ikke er foretatt gravlegginger etter 1945, skal ikke feltet nyttes til ny gravlegging.

Ellers peker rundskrivet på at fjerning av ulike elementer på fredet gravplass og oppfylling og graving bare kan gjøres etter forutgående søknad til Riksantikvaren.

Fjerning og montering av gravminner er unntatt.

Gravminner som er yngre enn fra 1536 Gravferdsforskriften (§ 27) angir regler for hvordan områder av gravplassen og enkeltgraver med gravminner og annet utstyr skal bevares. Det utarbeides da en bevaringsplan.

Der det ikke finnes bevaringsplan gir Kirkerundskrivet anvisning om hvordan gravminner skal bevares. Alle gravminner eldre enn 60 år som er i gravplassens eie skal vurderes for vern. Fylkeskommunen skal uttale seg før gravferdsforvaltningen gjør vedtak. Dersom forvaltningen ikke ønsker å følge fylkeskommunens råd, kan saken klages inn for bispedømmerådet.

Rent praktisk skjer det ved at saken fremlegges skriftlig med foto for fylkeskommunen.

Noen ord og uttrykk Allmenn gravplass Anonym grav

Anonym minnelund Den som sørger for gravferden Felles gravminne

Fester

Festetid Fredet grav

Fredningstid

Minnesmerker med plass for metallskilt på Torsrød gravplass.

Granittplatene med hull gir plass blomstervaser.

Gravplass for alle. Gravplass som er etablert etter gravferdsloven. Jf. Offentlig gravplass.

Grav som ikke har informasjon om hvem som er gravlagt der, den er bare kjent for gravferdsforvaltningen. Graven har ingen ansvarlig og kan ikke festes. Det kan ikke settes opp gravminne.

Gravfelt for anonyme graver.

Fysisk person som enten er utpekt av avdøde før han døde eller oppnevnt av like nære beslektede etter dødsfallet, slik det er regulert i gravferdsloven § 9.

Gravminne som eies av gravplassen og hvor etterlatte, som regel mot betaling, kan plassere navn og data på avdøde som er gravlagt på stedet. Gravplassen har ansvar for vedlikehold av gravminne og eventuell blomsterplanting.

Den som står som part i avtale om feste av grav. Festeren rår over graven, kan sette opp gravminne og bestemmer hvem som skal gravlegges der. Festeren plikter å hold graven i hevd og betale festeavgift.

Tidsrommet graven er festet for.

1. Grav som står fredet i fredningstiden. Jf. Fredningstid.

2. Krigsgrav fra 1. og 2.verdenskrig har uendelig fredning. Se gravferdsloven § 23a.

3. Grav som er fredet i medhold av kulturminneloven.

Tidsrommet fra siste gravlegging til graven kan tas i bruk neste gang. Den tida som går med for at gravinnholdet skal brytes ned.

Fredningstida kan ikke være kortere enn 20 år. Se gravferdsloven § 8.

Gravplassmelding 2020 - 2045

• 7

Fri grav

Grav som det ikke betales festeavgift for. Graven er fri for betaling i fredningstiden.

Gravedybde Dybden på en grav. Dybden er lik urnas eller kistas høyde + jordoverdekningen. Jordoverdekningen skal være minst 0,5 meter over urne og minst 0,8 meter over kiste.

Gravfelt Del av gravplass. Som regel avgrenset av veg, sti eller vegetasjon.

Gravferdsforvaltning Forvaltningsorgan med rettslig kompetanse til å treffe avgjørelser med hjemmel i gravferdsloven.

Gravferdsforvaltningen er etter hovedmodellen kirkelig fellesråd, men kan på særlige vilkår være kommunen.

Gravfeste Tidsavgrenset avtale om disponering av grav. Jf. fester.

Gravfred Jf. fredningstid.

Gravkart Kart som viser gravene på et gravfelt.

Gravlegat Jf. Stellavtale.

Gravminne Minnesmerke av varig materiale med navn og data på den gravlagte som står på en grav eller et gravsted.

Gravplass Gravplass som forvaltes av kirkelig fellesråd/kommunen eller gravplass som forvaltes av et registrert trossamfunn.

Gravplassplan Oversikt over alle elementer på gravplassen.

Gravregister Register med oversikt over alle gravlagte, hvor og når de er gravlagt, hvilke graver som er festet sammen, når festeavtalen går ut og hvem som er fester av graven.

Gravreserve Det samlede antall ledige graver i kommunen. Etter gravferdsloven skal det utgjøre minst så mange graver at det tilsvarer tre prosent av kommunens innbyggertall.

Gravsted Flere graver som er avtalt festet sammen.

8 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

Jordoverdekning Kirkegård Kiste Kistegrav

Kremasjon Krematorium Minnelund Minnesmerke

Navnet minnelund Offentlig gravplass Omregulering Sletting av grav Stellavtale

Tilrettelagt grav Urne

Jf. gravedybde.

Tidligere fellesbetegnelse på gravplass. Forkommer ofte i egennavn, f.eks. Tanum kirkegård.

Lett nedbrytbar kiste med lokk der avdøde får plass i sin fulle lengde.

Grav som er minst 3 meter lang og 1,5 meter bred. For gravfelt før 1997, - minst 2,4 meter lang og 1,2 meter bred.

Forbrenning av død menneskekropp i særskilt kremasjonsovn.

Bygning som inneholder kremasjonsovn.

Gravfelt for urner og kister der det ikke skal settes opp individuelle gravminner.

Minnesmerke som ikke er gravminne. F.eks. minnesmerke på navnet minnelund eller krigsminnesmerke plassert på gravplass.

Minnelund der navn og data på den gravlagte blir satt på et felles minnesmerke.

Gravplass som er et offentlig ansvar. Jf. Allmenn gravplass.

Sjargonguttrykk for oppretting av gravfelt med for små graver, skjeve gravrekker, oppfylling mv.

Grav kan slettes først etter fredningstidens utløp og bare hvis den ikke festes videre.

Avtale om at gravferdsforvaltningen eller andre leverer gravstell.

Dvs. planting og stell av planter på graven som vanligvis forskuddsbetales.

Grav som er tilrettelagt for å imøtekomme behovet til en livssynsmessig eller religiøs minoritet.

Lett nedbrytbar beholder som inneholder aske etter kremasjon.

Ulike gravtyper Gravferdsloven med forskrift peker på følgende gravtyper: Kistegrav Urnegrav Grav i anonym minnelund Grav i navnet minnelund Grav med felles gravminne Dertil åpner loven for askespredning etter kremasjon.

Det er en form for gravferd som Fylkesmannen forvalter og som derfor er gravferdsforvaltningen uvedkommende.

Kistegrav En kistegrav skal dekke en flate på 1,5 x 3,0 meter. Den skal gi plass til en kiste som dekkes av minst 0,8 meter jord. Under kisten skal det være minst 0,3 meter jord over fast fjell eller grunnvann. Den totale jorddybden må derfor være minst 1,6 meter over fjell eller grunnvann når kistehøyden regnes å være 0,5 meter. Jf. gravferdsforskriften § 13.

Før gjeldende lovgivning trådte i kraft 1.januar 1997 skulle en kistegrav dekke en flate på minst 1,2 x 2,4 meter og kisten være dekket av minst 1,0 meter jord.

Begrunnelsen for å øke flatemålet var blant annet at kroppslengden var blitt større og dermed var kistene blitt så store at gravlengden 2,4 meter ble meget knapp.

Både Larvik og alle andre kommuner har en mengde graver som er 2,4 meter lange og 1,2 meter brede og de kan fortsatt anvendes som kistegraver. Men det kreves stor nøyaktighet når slike graver skal benyttes. En må unngå å komme i berøring med nabograv.

En kistegrav kan benyttes til ny gravlegging når det er gått minst 20 år siden siste gravlegging og vedtektene

To kistegraver er festet sammen.

I graven skal det være plass til kiste med minimum 0,8 meter jordoverdekning.

for gravplassen ikke fastsetter en lengre fredningstid. Jf. gravferdsloven § 8.

Jordart, vanninnhold i jorda og klima er medbestemmende for hvor lang fredningstiden skal være. I Larvik er det fastsatt ulike fredningstider for de forskjellige gravplassene og for flere er tiden lengre enn 20 år. Det er faktisk også ulike fredningstider for gravfelt innenfor samme gravplass.

Fredningstiden er slik: Berg 30 år, Tjølling feltene 03, 04, 05, 06, 07, 08, 09, 10, 11, 14 og 15 har 30 år, øvrige 20 år, Tanum, feltene 01, 02, 03, 04, 05, 06, 07 og 14 har 30 år, feltene 09, 10 og 11 har 50 år, øvrige 20 år.

Undersbo 40 år, Langestrand øvre 50 år unntatt felt 7 som har 80 års fredningstid.

De øvrige gravplassene har 20 års fredningstid.

Ved gjenbruk av kistegraver skal det bare kunne finnes grove knokler og kisterester etter tidligere gravlegginger. Slike rester skal graves ned i bunnen av graven før Gravplassmelding 2020 - 2045

• 9

fastsatt sentrale bestemmelser om gravstørrelse. Gravdimensjoner ble derfor fastsatt i lokale gravplassvedtekter. Størrelse på urnegraver kan derfor variere en del fra kommune til kommune, men også fra gravplass til gravplass i samme kommune.

Gravene er plassert ved siden av hverandre i rekker og rekkene bak hverandre. Dette utgjør et gravfelt. Fastmerkene i hjørnene er koordinatberegnet. Kartet over gravfeltet kalles gravkart.

ny gravlegging. Jf. gravferdsforskriften § 12.

Gravferdsforskriften åpner for at det kan gravlegges to kister oppå hverandre. Dette er i sjargongen omtalt som «gravlegging i dobbel dybde». Jf. gravferdsforskriften § 18. Dette setter spesielle krav til jorddybde og grunnvannsnivå og det kan bare skje dersom den ansvarlige for graven eller festeren ønsker det. I Larvik praktiseres ikke gravlegging i dobbel dybde fordi de naturgitte forholdene ikke ligger til rette for det.

Men i gjeldende lovgivning fra og med 1997 er det fastsatt at en urnegrav skal være minst 2,25 kvm stor og deles opp i fire like deler med plass for en urne i hver. Det betyr at den som får tildelt en urnegrav har fire plasser a 0.75 x 0,75 meter (= 2,25 kvm) til disposisjon. Jf. gravferdsforskriften § 14.

Som regel dekker urnegraven en flate på 1,5 x 1,5 meter (= 2,25 kvm), men den kan også ha en annen form.

I Larvik finnes det urnegraver med ulik form og størrelse fra tiden før 1997. For disse gjelder særskilte bestemmelser i gravplassvedtektene.

Fredningstid for urnegraver er 20 år. Det er neppe grunn til å fastsette en lengre tid. Selve urnen går i oppløsning i løpet av tyveårsperioden, mens innholdet som er helt uorganisk, brytes ikke ytterligere ned. Men på lang sikt vil det kunne blandes noe med stedlige jordmasser.

Selv om det foreligger bestemmelser for særskilte urnegraver, er det ikke noe i veien for å gravlegge urner i kistegraver. Jf. gravferdsloven § 8. Det er en vanlig praksis.

En tenker seg da at hver urne skal ha en plass på 0,75 x 0,75 meter til rådighet. I en kistegrav som er 1,5 meter bred og 3,0 meter lang er det derfor plass til åtte urner.

På åtte av gravplassene i Larvik er det ikke anlagt særskilte urnegraver.

Kistegraver ordnes som regel i rekker og kolonner. Jf. gravferdsforskriften § 4. Det betyr at gravene ligger ved siden av hverandre og over hverandre i et hensiktsmessig antall, kalt gravfelt. Det dannes dermed et koordinatsystem. Av plasshensyn er det hensiktsmessig. En hensiktsmessig samling av gravrekker betegnes altså som et gravfelt.

På kistegraver kan det settes opp gravminner. Jf. gravferdsloven § 15.

En kistegrav kan ved fredningstidas utløp festes for en nærmere fastsatt periode, i Larvik for 5 år, og den kan ytterligere gjenfestes, men når det har gått 60 år etter siste gravlegging kan festet ikke fornyes uten etter spesielt samtykke fra Larvik kirkelige fellesråd.

Når en kistegrav tas i bruk, kan det rent generelt festes en eller flere graver i tillegg med tanke på senere bruk og de kan gjenfestes. Jf. gravferdsloven § 14.

I Larvik er det anledning til å feste en grav i tillegg til den som tas i bruk. Det fremgår av gravplassvedtektene.

Urnegrav Kremasjon ble innført i Norge for ca. 115 år siden og før den tid fantes det naturlig nok ikke urnegraver.

Men selv om det ble åpnet for kremasjon, ble det ikke 10 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

En urnegrav på 2,25 kvm gir plass til fire askeurner.

En kistegrav på 1,5 x 3,0 meter gir plass til åtte askeurner.

Anonym minnelund på Undersbo gravplass.

Urnegraver ordnes også gjerne i rekker og kolonner. Jf. gravferdsforskriften § 4. Et hensiktsmessig antall rekker kalles et gravfelt.

På urnegrav kan det også settes opp gravminne. Jf. gravferdsloven § 15.

Når en urnegrav tas i bruk, kan det som regel ikke festes ytterligere en grav ved siden av. Det fremgår av de lokale gravplassvedtektene. Dette begrunnes med at ingen trenger mer enn en grav. Den gir plass til fire urner.

En urnegrav kan ved fredningstidens utløp festes for en nærmere fastsatt periode og den kan ytterligere gjenfestes. I Larvik i femårsperioder opp til 60 år etter siste gravlegging.

Et urnegravfelt inneholder opp mot fire ganger så mange gravminner som et kistegravfelt.

kan ikke festes. Jf. gravferdsforskriften § 15.

Anonym gravlegging har aldri fått noe særlig omfang her i landet og i Larvik er det gravlagt 277 urner i anonyme minnelunder siden den første ble gravlagt på Undersbo gravplass i 1985.

På Undersbo gravplass, Tjølling kirkegård, Tanum kirkegård og på Torsrød gravplass finnes det anonyme minnelunder. I tillegg finnes det anonym urnelund med kistegraver for ikke fullbårne fostre og dødfødte på Undersbo gravplass.

Grav i anonym minnelund En slik grav kjennetegnes ved at bare gravferdsforvaltningen kjenner gravens nøyaktige plassering.

Dvs. at gravleggingen finner sted med bare gravplassens folk til stede. Selv om anonym minnelund kan ha både kistegraver og urnegraver, finnes det meget sjelden kistegraver. De er vanskelige å anonymisere og finnes ikke i Larvik.

En anonym urnegrav skal være minst 0,5 x 0,5 meter og slike graver plasseres gjerne i rekker og kolonner og et hensiktsmessig antall utgjør et gravfelt. Jf. gravferdsforskriften § 15.

Grav i anonym minnelund omfatter også kistegraver for dødfødte og barn under ett år. Slike graver skal være minst 1,5 meter lange og 0,5 meter brede. Jf. gravferdsforskriften § 15.

Det er naturlig nok ikke anledning til å sette opp gravminne på anonym grav. Men det kan settes opp et felles minnesmerke ved gravfeltet, gjerne med et minneord og hvor folk kan plassere blomster, kranser og lys.

Fredningstid for urnegraver i anonym minnelund er 20 år.

En anonym grav har ingen ansvarlig eller fester og den

Grav i navnet minnelund En slik grav kan være både kistegrav og urnegrav, men bare i få tilfeller finnes det kistegraver i navnet minnelund. I Larvik finnes det ikke kistegraver i navnet minnelund med unntak av kistegraver for ikke fullbårne fostre og dødfødte.

Ved gravlegging i navnet minnelund kan etterlatte være til stede. Graven er derfor ikke anonym.

Urnegrav skal være minst 0,5 x 0,5 meter og samles gjerne i rekker og kolonner. Jf. gravferdsforskriften §§ 4 og 15a.

Grav i navnet minnelund kan ikke forsynes med gravminne, men det skal plasseres et felles minnesmerke med navn og data på den gravlagte i tilknytning til gravfeltet. Jf. gravferdsforskriften § 15a. Det forutsettes at gravferdsforvaltningen pynter og setter av plass til blomsterbuketter, kranser og lys som besøkende ønsker å etterlate.

Det har vist seg hensiktsmessig at minnesmerket forsynes med skilt som inneholder navn og data på de gravlagte. Skilt kan byttes ut ved behov.

Fredningstid for urnegraver i navnet minnelund er 20 år.

En grav i navnet minnelund kan ha en ansvarlig (fester) og graven kan festes ved fredningstidas utløp, forutsatt at det er åpnet for det i gravplassvedtektene. Jf. gravferdsforskriften § 15a. I Larvik er det åpnet for å feste en grav ved siden av den graven som tas i bruk og det Gravplassmelding 2020 - 2045

• 11

er dessuten anledning til å feste grav utover fredningstiden på 20 år.

I Larvik finnes det navnet minnelund på Undersbo og Torsrød gravplasser samt Langestrand nedre, Tjølling, Tanum og Stavern kirkegårder. Flere tidligere rammegravsteder benyttes som navnede minnelunder. Urnene gravlegges på arealet omkring minnesmerket etter særskilt gravkart.

Grav med felles gravminne Det som skiller denne gravtypen fra de øvrige er i første rekke at gravplassen eier gravminne og eventuell beplantning. Her kan en side av et gravminne med fire tilhørende graver disponeres en fester. Det er gravplassens folk som vedlikeholder gravminne og beplantning.

De som velger denne type grav, kan mot godtgjørelse få påmontert en plate med navn og data på gravminnet og deres avdøde gravlegges i en grav i tilknytning til gravminnet.

Det er bare montert felles gravminne på et urnegravfelt på Undersbo gravplass.

Navnet minnelund på Stavern kirkegård.

12 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

Grav med felles gravminne.

Askespredning Gravferdsloven åpner for at aske etter kremasjon på nærmere fastsatte betingelser kan spres for vinden.

Denne formen for gravlegging forvaltes av Fylkesmannen og skjer uavhengig av den lokale gravplassforvaltningen.

Vestfold krematorium opplyser at det i årene 2015 – 2019 i gjennomsnitt er spredt seks asker per år etter folk fra Larvik.

Beskrivelse av gravplassene Undersbo gravplass Anlegget generelt Gravplassen ble tatt i bruk i 1880 og dekker ca. 73 daa.

Den er størst i Larvik. Den er anlagt på ei flat elveslette ved Lågen og grenser inn i en furulund i nordvest, til boligbebyggelse i nord og sørvest og til en langstrakt lagertomt i øst (Sikatomta) som også gir plass for en høyspentledning. Naboskapet østover bidrar ikke til stedets øvrige estetiske kvaliteter.

Gravplassen er anlagt i et mønster av rektangulære gravfelt med forholdsvis brede veier mellom. Gravfeltene rommer eller har rommet rammegraver, hvert felt med 6 – 7 dobbeltrekker og med smale veier mellom.

Et parti med urnegraver nærmest seremonibygningen er anlagt i geometriske mønster, et annet i rekker og med små naturstein som gravminner i plen.

Undersbo gravplass.

Undersbo

Nordpil Fotoår: 2011 På tomta finnes det også en seremonibygning med bårerom, redskapsbygning (tidligere kapell) og et midlertidig personalbygg.

Storparten av gravplassen er delt opp i rektangulære deler med veier vinkelrett på hverandre og steinrammer omkring hvert gravsted.

Atkomst og parkering Hovedatkomsten til gravplassen er gjennom to porter fra Skiringssalsgata i sør. Det er også atkomst fra Tjøllingveien i nord og det finnes en parkeringsplass med adkomst til gravplassen i nordøstre hjørne, på Sikatomta.

Gravplassen har ellers ingen særskilt parkeringsplass.

Betjeningen parkerer inne på gravplassen, ved personalbygg. Besøkende til gravplassen og seremonibygget parkerer i gatene omkring.

Innhegning Gravplassen er hegnet med flettverksgjerde mot Skiringshallgata i sørvest, gjennom furulunden i nordvest og mot Tjøllingveien i nord. Mot lagertomt og høyspenttraseen i øst er gravplassen hegnet med et tregjerde av enkel kvalitet.

Nærmest seremonibygningen finnes flere gravfelt med geometrisk utforming og små natursteiner som gravminner.

Vegetasjon Furulunden i nordvest er en viktig estetisk faktor. Den strekker seg inn på gravplassen. Videre står det igjen en del trær etter organisert treplanting i rekker og alleer på gravplassens sentrale og vestre deler. Den delen Gravplassmelding 2020 - 2045

• 13

av anlegget som er dekket av rammegraver har ingen organisert treplanting og virker gold. Det finnes ellers 22 knutekollede trær av lind i grensen mot høyspentområdet.

Det finnes også enkelteksemplarer av interessante og vakre hengetrær som er plantet på gravsteder.

Driftsavdeling Driftsavdelingen inneholder en personalbygning og et redskapsbygg . Redskapsbygningen er et forhenværende kapell som ligger sentralt plassert i anlegget. Den tilfredsstiller ikke behovet for lager og garasje.

Lager av overskuddsjord, kompost, gamle gravminner m.m. lagres på nabotomt, under kraftledning i øst (Sikatomta). Lagerplassen er ikke utstyrt for formålet.

Bårerom finnes i seremonibygget.

Kapell Gravplassen fikk sitt nåværende kapell i 1956. Foruten seremonisal inneholder bygningen blant annet kjølerom for kister med tilstrekkelig kapasitet.

Bygningen er mangelfullt vedlikeholdt.

Jordart Jorda på stedet er finpartiklet sandjord, men den har ikke slike egenskaper at fredningstid for kistegraver kan settes til 20 år. 40 år er nødvendig for at nedbrytingen av gravinnholdet skal være tilstrekkelig.

Graver Gravplassen har 4194 kistegraver, hvorav 284 kan benyttes umiddelbart.

Videre har gravplassen i alt 2722 urnegraver hvorav 240 kan benyttes umiddelbart. I navnet minnelund er det 144 urnegraver, hvorav 89 er tilgjengelige. I anonym minnelund er det 269 urnegraver, hvorav 42 er tilgjengelige.

På felt G er det satt av et samlet område for anonym og navnet minnelund for ikke fullbårne fostre og dødfød-

Et tidligere kapell fungerer som driftsbygning på Undersbo gravplass.

14 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

Minnesmerke på anonymt gravfelt for fostre og dødfødte.

te. Denne minnelunden har både kiste- og urnegraver med god kapasitet og ble etablert i 2016. Der finnes det 176 urnegraver i navnet minnelund og 114 urnegraver i anonym minnelund, 75 kistegraver i navnet minnelund og 30 kistegraver med dobbel dybde i anonym minnelund. Hittil er det gravlagt tre kister og tre urner i den anonyme minnelunden.

Rammegraver som inneholder fire graver og som skal bevares (se side 31) er ikke tatt med i oppregningen ovenfor, da etterbruken ikke er klarlagt foreløpig.

Tallmaterialet er korrekt per februar 2020.

Utvidelse/omregulering Gravplassen trenger ikke utvidelse i perioden fram til 2045 og det finnes ikke tilstøtende arealer som er aktuelle som fremtidige gravplassarealer.

For å dekke opp for kistegravbehov fram til 2045 er det behov for omregulering av følgende eksisterende kistegravfelter: Feltene B, L, U, 04 og 08. De må bringes i samsvar med gravferdsforskriftens bestemmelser om gravstørrelse. Det er også behov for å omregulere felt fra kistegravfelt til urnegraver for å dekke behovet frem til 2045.

Det er uvisst hvilket behov det blir for graver i navnet minnelund i og med at denne måte å gravlegge på er av nokså ny dato. En vet derfor ikke hvilken utvikling den vil få. Men minnelundene bygges opp fortløpende i eksisterende rammegraver etter hvert som behovet tilsier det.

Atkomst og parkering Gravplassen har atkomst fra nord, fra Kirkegata. Parkeringsplass er ut for nordvestre hjørne av gravplassen.

Inngjerding Gravplassen er hegnet med smijernsport og steingjerde. Men mot øst og sør (Vestregate og Kirkegata) fremstår den som en ensidig forstøtningsmur og er så høy at det må monteres gjerde eller plantes til på toppen. Mot Vestregate er det for øvrig plantet.

Vegetasjon Langs vestre grense finnes ei trerekke med store, gamle trær. Mot øst ei rekke med 18 knutekollede trær. De siste årene har det blitt plantet 150 rododendron.

Driftsplass I nordvestre hjørne av gravplassen finnes en liten bygning (klokkestøpul) som gir plass til noe redskap. Ut over dette er det ingen driftsfunksjoner på stedet.

Jordart Gravplassen ligger i slak, østvendt skråning, nederst i den mektige morenen som kalles Vestfoldraet.

Den er preget av sand og grus. Det gravlegges bare askeurner på stedet og fredningstid for graver er 20 år.

Langestrand nedre kirkegård.

Langestrand Fotoår: 2011

Nordpil

Langestrand nedre kirkegård Anlegget generelt Gravplassen er på 5,6 daa og ble anlagt i 1818. Den ligger østvendt i en slak skråning. På 1970-tallet ble en del gamle gravminner fjernet, mens noen ble flyttet og plassert på en rekke langs vestre grense. Bare tre gravsteder fra 1800-tallet ble stående igjen på sine opprinnelige plasser sammen med en del gammel vegetasjon.

På samme tidspunkt ble gravplassen tatt i bruk på nytt, men bare til urnegraver.

Det finnes nå en helhetsplan for gravplassen og det er nylig anlagt en navnet minnelund.

Navnet minnelund på Langestrand nedre kirkegård.

Graver Gravplassen har 580 ordinære urnegraver, hvorav 194 kan benyttes umiddelbart. Videre har gravplassen en navnet minnelund for urner med 150 graver, hvorav 148 kan benyttes umiddelbart.

Tallmaterialet er korrekt per februar 2020.

Utvidelse Gravplassen er omgitt av gater og boliger på alle sider.

Den kan derfor ikke utvides og det er heller ikke behov for mer areal i planperioden fram til 2045.

Langestrand øvre gravplass Anlegget generelt Gravplassen ble anlagt i 1897 og dekker et areal på 22,1 daa. Den ligger i østvendt skråning med skog som nabo i sør, en liten parkeringsplass og et uopparbeidet område i øst og Brunlanesveien (riksveg 302) i nord.

Det finnes to konsentrasjoner av rammegraver. For øvrig er det plengraver.

Det er lite behov for denne gravplassen, i og med at det i løpet av de siste ti år bare er tatt i bruk 1,4 ny dobbelt kistegrav, en ny enkel kistegrav og en ny urnegrav i gjennomsnitt pr. år.

De naturgitte forhold ligger dårlig til rette for gravplass på stedet, i det jorda inneholder mye stein og grunnvannet står høyt.

Gravplassmelding 2020 - 2045

• 15

Inngjerding Mot sør er gravplassen hegnet med flettverksgjerde. Det er tilsvarende mot vest. Mot nord er det klipt bøkehekk.

Mot øst og vest ble det i 2016 plantet en bøkehekk.

Vegetasjon Skogen sør og vest for gravplassen er en dominerende og god vegg. Langs Brunlanesveien dominerer en klipt bøkehekk som bidrar til å gi avstand til den trafikkerte veien. Inne på gravplassen er det 18 lindetrær som er knutekollede. For øvrig finnes bare enkelte store bartrær som opprinnelig er plantet på graver.

Driftsavdeling En enkel garasje og kapellkjelleren brukes som innendørs lager. En åpning i skogen sør for gravplassen fungerer som utendørs driftsplass. Den er noe uorganisert.

Der samles også gravminner fra øvrige gravplasser i kommunen som en tar sikte på å gjenbruke.

Jordart Gravplassen er anlagt på en morene og jorda på stedet inneholder mye stein ved siden av grus og sand. Dertil står grunnvannet så høyt at det er sterkt sjenerende ved graving av graver. Stedet egner seg derfor ikke som gravplass for kister. Fredningstid for kistegraver er 50 år. På felt 7 er fredningstiden 80 år.

Langestrand øvre gravplass. Øvre Langestrand Fotoår: 2011 Videre bruk av gravplassen vil kreve så store påkostninger at det ikke kan forsvares på dette stedet.

Gravplassen skal derfor nedlegges på lang sikt.

Det innebærer at det fra 2020 ikke lenger tildeles nye graver og at eksisterende graver bare kan nyttes til gravlegging av lengstlevende ektefeller.

Atkomst og parkering Det er gangatkomst gjennom en port samt kjøreatkomst fra Brunlanesveien. Øst for gravplassen er det parkeringsplass.

Rammegravfelt på Langestrand øvre gravplass.

16 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

Nordpil

Graver Antall tilgjengelige graver er uinteressant fordi det skal ikke tildeles nye graver etter 2020. Se avsnittet «Anlegget generelt» ovenfor.

Utvidelser Gravplassen utvides ikke. Se avsnittet «Anlegget generelt» ovenfor.

Tjølling kirkegård Anlegget generelt Den eldste delen av gravplassen er anlagt i middelalderen og den er utvidet flere ganger seinere.

Siste gang var i 2005. Den dekker et areal på 34,4 daa.

Kirken ligger på et høydedrag og gravplassen ligger i vest-, nord- og østvendt skråning. Den nyeste delen på flatt areal mot nordøst.

Mot nord og nordøst er naboskapet dyrka mark, mot sørøst Tjøllingveien (riksvei 303) og mot vest Håkestadveien.

Gravplassen er sterkt dominert av rammegravfelt og har nylig fått navnet minnelund.

Atkomst og parkering Det er anlagt parkeringsplasser i søndre, nordre og vestre hjørne av gravplassen med atkomst til kirke og gravplass derfra.

Utsnitt av driftsavdelingen på Tjølling kirkegård.

bygning ved vestre atkomst. Dertil finnes det en stor åpen driftsplass med fast dekke og jordbinger som er anlagt ved siste utvidelse av gravplassen.

Jordart Jordarten er varierende innenfor gravplassen. På de eldste feltene omkring kirken dominerer sand og grus.

På de nyeste feltene er jorda gradvis mer leirholdig med dybden og den er så tett at overflatevann nesten ikke slipper ned.

Fredningstida for kistegraver er 30 år, men gravfeltene 12 og 13 har 20 års fredningstid.

Tjølling kirkegård.

Tjølling Fotoår: 2011

Nordpil

Driftsavdeling Gravplassen disponerer personalrom og redskapsrom i en kommunal bygning i nabolaget. Det ligger også en bygning sentralt i anlegget som rommer småredskap.

I tillegg finnes det kjølerom med plass til to kister i en

Graver Gravplassen har i alt 1397 kistegraver. Graver i rammegravfelt er ikke medregnet. 386 kistegraver er tilgjengelige umiddelbart. Det er totalt 1823 rammegraver, hvor 567 er ledige. Rammegravene tilfredsstiller ikke gravferdsforskriftens krav om gravstørrelse for kistegrav. På lengre sikt omreguleres de fra kistegraver til urnegraver.

Mange av de ledige gravene er knyttet til rammer hvor bare en grav fortsatt er festet, men hvor fester disponerer hele rammearealet. Nye urnegraver tildeles i rammegravfeltene med eksisterende gjenbruksgravminne.

Felt 01 og 02 er urnegravfelt med 347 graver hvorav 189 er ledige. Men alle er ikke tilgjengelige umiddelbart fordi jorddybden er for liten. Derfor blir nye urnegraver prioritert på rammegravområdet.

Rammegraver omgir Tjølling kirke på tre sider.

Ny navnet minnelund på Tjølling kirkegård.

Inngjerding Gravplassen er hegnet med steingjerde. Bare en mindre del av grensen mot nordøst har tregjerde.

Vegetasjon Den eldste delen av gravplassen er omgitt av til dels store trær som gir en viss romvirkning. Lengst i vest, ved de nye gravfeltene er det plantet trerekker. De har foreløpig ikke rukket å vokse seg store.

Gravplassmelding 2020 - 2045

• 17

Den nyeste delen av Tjølling kirkegård mot nordøst med driftsavdeling og gravfelt.

Navnet minnelund har 78 graver, 77 er ledige. Det er enkelt å utvide minnelunden ved behov.

Det er også etablert anonym urnelund med 35 graver.

Alle er tilgjengelige. Det er også enkelt å utvide denne minnelunden ved behov.

(Tallmaterialet er korrekt per februar 2020).

Utvidelse I kommuneplanen er det satt av et fremtidig gravplassareal mot nordøst, dvs. i forlengelsen av siste utvidelse.

Det tyder på at jordarten i dette området ikke er velegnet og at annet areal om mulig bør vurderes. Gravplassen må være utvidet innen 2032. Se tabell 4, side 42.

Hedrum kirkegård Anlegget generelt Den eldste delen av gravplassen er anlagt i middelalderen på ei lett skrånende, vestvendt elveslette ved Lågen.

Anlegget dekker et areal på ca. 19 daa. Det har vært flere utvidelser gjennom historien, den siste ble tatt i bruk i 2000.

Gravplassen er omgitt av landbruksarealer på tre sider.

Men på østsiden går Hedrumveien og på sørsiden atkomstveien til prestegården mellom gravplassen og landbruksarealene. Mot vest er det regulert areal for fredete kulturminner.

På tross av sin høye alder er gravplassen overraskende fri for gamle gravminner.

Hedrum kirkegård.

Hedrum Fotoår: 2015

Driftsavdeling Driftsavdelingen er etablert i 2011. Der er alle driftsfunksjoner (personalrom, redskapsrom, jordlager m.m.) samlet.

Jordart Gravplassen er preget av sandjord og fremstår som meget velegnet for gravplass. Fredningstida for kistegraver er 20 år.

Adkomst og parkering Kirken, gravplassen og prestegården har felles avkjøring fra fylkevegen. Parkering skjer på parkeringsareal langs atkomsten til prestegården, sør for gravplassen. Men til tider også langs Hedrumveien, noe som bør forhindres.

Inngjerding Gravplassen er hegnet med steingjerde på alle sider.

Hovedport og biporter er av smijern.

Et av adkomstpartiene ved Hedrum kirkegård.

18 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

Nordpil

Vegetasjon En dominerende trerekke er plassert langs atkomsten til prestegården, altså utenfor gravplassen.

Annen markert trevegetasjon finnes midt i anlegget.

Nordre del er uten trær.

Maskiner og utstyr i driftsavdelingen på Hedrum kirkegård.

Graver Det finnes i dag 1546 kistegraver på stedet, hvorav 264 er tilgjengelige umiddelbart. I tillegg er det 214 ledige kistegraver på de gamle feltene (1, 4. 5 og 6). Men de tas ikke i bruk før alle graver ved siste utvidelse er brukt.

Dette fordi de gamle feltene krever omregulering og da bør færrest mulige graver være fredet. Feltene 02 og 03 som ligger umiddelbart sør og nord for kirken, på middelaldergrunn, omgjøres på lengre sikt fra kistegraver til urnegraver. Nye urnegraver tildeles bare med gjenbruksgravminner på disse feltene. Felt 06 gjøres også om til urnegravfelt på lengre sikt, men da med ordinære vilkår for gravminner. På de feltene hvor bruken endres (02, 03 og 06) vil det i lang tid være både kistegraver og urnegraver. Men ledige graver blir å regne som urnegraver.

I feltene 02 og 03 er det umiddelbart 151 ledige urnegraver og i felt 06 er det 59 ledige. I praksis vil tallene være litt lavere, da fortetting ikke er ønskelig.

(Tallmaterialet er korrekt per februar 2020.)

Utvidelse Gravplassen kan ikke utvides fordi arealer på nord- og vestsiden er vernet av hensyn til kulturminner. På sørsiden ligger adkomstveien til prestegården og på østsiden ligger fylkesveien.

Ved behov for fremtidig gravplassareal legges det opp til å føre gravlegginger mot Kvelde, Tjølling og Undersbo. De vil være naturlige gravplasser å benytte for en del folk som tilhører Hedrum sokn. Det skal likevel anlegges en navnet minnelund.

Kvelde kirkegård.

til Kveldeveien, mot sør og vest mot landbruksarealer hvor det er påvist automatisk fredete kulturminner.

Atkomst og parkering Atkomst til kirke og gravplass skjer fra Kveldeveien.

Parkering skjer som kantparkering langs veien.

Inngjerding Gravplassen er hegnet mot øst med et oppmurt steingjerde. For øvrig er det et enkelt tregjerde.

Portene er av smijern.

Kvelde

Nordpil

Fotoår: 2015

Kvelde kirkegård Anlegget generelt Gravplassen er tatt i bruk i 1871 da kirken var ny og den dekker et areal på 6,3 daa. Den ligger på ei elveslette langs Lågen og har en spesielt langstrakt form. På nordsida grenser gravplassen mot en boligeiendom, mot øst

Del av Kvelde kirkegård sør for kirken.

Gravplassmelding 2020 - 2045

• 19

Graver Gravplassen inneholder 930 kistegraver og 26 er ledige umiddelbart. I tillegg er det ledige graver på de eldste feltene, men de kan ikke tas i bruk før de er omregulert.

Det finnes ingen urnegraver, men ordinære kistegraver tildeles som urnegraver.

(Tallmaterialet er korrekt per februar 2020. ) Utvidelse Det ligger ikke godt til rette for utvidelse av gravplassen på grunn av de automatisk fredete kulturminnene. Men arealene mot sør er nå frigitt og det arbeides med en reguleringsplan for utvidelse av gravplassen.

Oppstart og avslutning av anleggsarbeidet er beregnet å skulle skje i 2022. Utvidelsen er i alt på 5,5 daa og arealet skal gi plass til 204 kistegraver, 211 urnegraver i navnet minnelund, driftsområde med drifts-/personalbygg på ca 150 kvm og parkeringsplass for 35 biler.

Hvarnes kirkegård

Kollede lindetrær på Kvelde kirkegård.

Vegetasjon Gravplassen er preget av buskplantinger som avgrenser gravfeltene. Markerte treplantinger finnes ikke bortsett fra noen knutekollede trær langs muren i øst.

Driftsavdeling Driftsbygningen, som er plassert umiddelbart nord for kirken, inneholder personalrom og redskapsrom. Denne bygningen skal overlates til menighetens bruk nå ny bygning står ferdig.

Overskuddsmasser, gamle gravminner m.m. lagres på et areal nordvest i anlegget.

Anlegget generelt Gravplassen er anlagt i middelalderen på ei elveslette ved Lågen og er utvidet flere ganger siden. Den dekker et areal på 4,7 daa. Mot øst og sør grenser gravplassen mot landbruksarealer, mot vest mot Lågens elveskråning og mot nord mot gravplassens atkomst og et gårdstun.

Atkomst og parkering Kirke og gravplass har atkomst fra Hedrumveien (fylkesvei 220) og parkeringsplass er nordvest for anlegget.

Jordart Jorda på stedet er sandjord, velegnet for gravplass.

Fredningstida for kistegraver er 20 år.

Kirkegårdsutvidelsen fører til forlengelse av Kvelde kirkegård sørover.

20 •

Hvarnes kirkegård.

Gravplassmelding 2020 - 2045 Hvarnes

Jordart Jorda på stedet er sandjord, velegnet for gravplass.

Fredningstid for kistegraver er 20 år.

Graver Gravplassen har 437 kistegraver, hvorav 130 er ledige og 68 av dem er umiddelbart tilgjengelige. Det finnes ingen urnegraver.

(Tallmaterialet er korrekt per februar 2020.)

Utvidelse Det er ikke behov for å vurdere utvidelse av gravplassen i overskuelig fremtid.

Søndre del av Hvarnes kirkegård.

Inngjerding Gravplassen er hegnet med steingjerde på alle sider og har to porter av smijern. En vest for kirkebakken og en direkte fra Hedrumveien.

Vegetasjon Den dominerende vegetasjonen finnes vest for gravplassen, i elvebakken mot Lågen. I kanten av gravplassen mot øst finnes et enkelt tre.

Driftsavdeling En driftsbygning finnes umiddelbart vest for kirken, utenfor gravplassen. Den inneholder personalrom og redskapsrom. Gravplassen har ingen definert plass for overskuddsmasser m.m.

Ny vannpost ved porten. Hvarnes kirkegård.

Tanum kirkegård Anlegget generelt Gravplassen stammer fra middelalderen, men det er foretatt flere utvidelser siden. Siste utvidelse var i 2015.

Gravplassen dekker nå 29.8 daa. Den er omgitt av landbruksarealer mot øst, skogkledd kolle mot sør, Tanumveien og prestegården mot vest og parkeringsplass mot nord.

Atkomst og parkering Gravplassens hovedatkomst er ved kirkebakken, men det er også atkomst fra nord og sør.

Parkeringsplass er plassert nord for gravplassen. Det er også mulig å parkere i søndre ende, ved driftsbygningen.

Tanum kirkegård.

Tanum Fotoår: 2015

Gravplassmelding 2020 - 2045

Nordpil

• 21

Inngjerding Mot vest og nord er gravplassen hegnet med steingjerde. Mot sør er det fjell og skog. Mot øst er det plantet hekk på innsiden av dyp bekk/grøft, i forbindelse med gravplassutvidelsen. Det er smijernsporter i portåpningene.

Vegetasjon Langs vestre og nordre grense er det trerekker, mot sør dominerer skogen og mot øst en ung beplantning på utvidelsesarealet. Det er stedvis markert vegetasjon mellom gravfeltene, men lite vegetasjon inne på feltene.

Driftsavdeling I 2015 ble en eldre bygning øst for kirken satt i stand til personalbygning og ny driftsbygning ble reist lengst sør i anlegget. Samtidig og på samme sted ble det anlagt en driftsplass med jordbinger.

Jordart Sandjord er en dominerende jordart på de eldste deler av gravplassen. På gravfeltene 09, 10 og 11 er det vanskelige jordbunnsforhold, med tiltagende mengde leire i dybden og et aurlag. På den nyeste delen av gravplassen er eksisterende jordmasse erstattet av knust fjell 0 – 20

Oppkastet grav som viser at gravfeltet er oppfylt med grusmasser. Grus til høyre og vekstjord til venstre. Tanum kirkegård.

Navnet minnelund på Tanum kirkegård.

mm. Fredningstid for kistegraver er 30 år, med unntak av feltene 09, 10 og 11 som har fredningstid på 50 år.

Gravfeltene fra siste utvidelse har 20 års fredningstid.

Graver På Tanum kirkegård finnes det i alt 2462 kistegraver.

1001 er ledige og av disse er 596 tilgjengelige umiddelbart. Resterende graver gjøres tilgjengelige ved omregulering.

Gravplassen har også 257 urnegraver. Av disse er 141 tilgjengelige nå. I tillegg kommer graver i felt 06 som ligger på middelaldergrunn. Kistegraver her gjøres om til urnegraver etter hvert som de frigjøres. For tiden er det 179 ledige graver på felt 06. Men ledige graver gjenspeiler ikke ledige urnegraver i framtida, da det ikke er ønskelig å utnytte arealene slik at det blir en økt fortetting av gravminner. I anonym minnelund finnes det 40 urnegraver, 33 av dem er tilgjengelige.

I navnet minnelund er det 100 urnegraver og 95 er tilgjengelige.

(Tallmaterialet er korrekt per mars 2020.)

Utvidelse Kommuneplanen viser ikke areal til utvidelse av gravplassen.

Berg nye kirkegård Anlegget generelt Gravplassen ble tatt i bruk i 1878. Den dekker et areal på 19,1 daa, er nærmest flat og er langstrakt i nord-sørretningen. Det er atkomst i nord fra Helgeroaveien.

Forlengelsen av atkomstveien går gjennom hele gravplassen til en driftsbygning i sør. Nord for gravplassen ligger parkeringsplassen.

Gamle graver med gravminner som er klargjort for gjenbruk.

Tanum kirkegård.

22 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

Inngjerding Mot vest er det steingjerde som avgrensing mot dyrka mark, mot nord en jordvoll og mot øst står bare gjerde-

Jordart Jordarten varierer. Det finnes både sand, silt og leir, men leirjord dominerer. Fredningstid for kistegraver er 30 år. Gravfeltene 01 og 02 (feltene nord og sør for kirken) er midlertidig ute av bruk.

Ved eventuell utvidelse av gravplassen vil det være nødvendig med omfattende masseutskifting, slik det er gjort på deler av sist anlagte gravfelt.

Graver Gravplassen har 1079 kistegraver. Av disse er 211 tilgjengelige umiddelbart. Feltene 01 og 02 nord og sør for kirken er stengt for kistegravlegging fram til 2038 på grunn av høy grunnvannsstand.

Ved gjenfeste av graver i disse feltene gjøres de om til urnegraver. Endringen gir 1257 urnegraver, hvorav 668 kan brukes umiddelbart.

Tallmaterialet er korrekt per februar 2020.

Berg nye kirkegård.

Berg Fotoår: 2015

Nordpil

stolpene igjen etter et ståltrådgjerde. Mot sør en jordvoll som avgrensing mot skogsområde.

Vegetasjon Langs vollen mot nord er det en rekke av gamle bjørketrær. Mot øst og sør dominerer naturlig vegetasjon. Det finnes ellers noen spredte trær inne på gravplassen.

Utvidelse Kommuneplanen viser et utvidelsesareal mot øst, nord for fjellkolle.

Men gravplassen vil ikke bli utvidet med nye kistegraver når ledige graver er benyttet. Antagelig er det ingen ledige kistegraver etter 2030 og deretter tildeles ikke nye kistegraver. De som ønsker nye kistegraver henvises til Tanum kirkegård og Torsrød gravplass i framtida.

Det vil fortsatt være urnegraver tilgjengelig på Berg kirkegård og eksisterende kistegravsteder kan fortsatt benyttes.

Berg gamle kirkegård

Driftsavdeling Lengst sør i anlegget ligger en redskapsbygning med en utendørs lagerplass i nokså uorganisert stand. Personalrom finnes i en bygning sentralt i anlegget.

Anlegget generelt Gravplassen stammer fra middelalderen og er siden utvidet noe mot sør og øst. Den skråner østover og arealet er på 4,0 daa. Den er omgitt av landbruksarealer, men Helgeroaveien er nærmest mot vest og nord. I sør ligger Bergselva med tilhørende randvegetasjon.

Gravfelt vest og nord for Berg nye kirke.

Driftsbygning med utendørs driftsplass. Berg nye kirkegård.

Gravplassmelding 2020 - 2045

• 23

Jordart Fredningstid for kistegraver er 20 år.

Graver Noen få gravsteder er festet og i bruk. Det skal ikke etableres nye graver på stedet.

Utvidelse Gravplassen skal ikke utvides.

Stavern kirkegård Anlegget generelt Gravplassen er anlagt i 1756 (kirkens byggeår) og er siden utvidet. Den dekker et areal på 6,7 daa og er omgitt av gater og boliger på alle sider. Det er gode proporsjoner mellom kirke og gravplass. Deler av gravplassen er meget verneverdig.

Det gravlegges bare urner på Stavern kirkegård.

Berg gamle kirkegård.

Atkomst og parkering Steinkirke Kirkestedet har ingen definertBerg atkomst, men parkering Nordpil Fotoår: 2011 kan skje øst for gravplassen mot Bergselva.

Inngjerding Gravplassen har ingen innhegning.

Atkomst og parkering Hovedatkomsten er ved kirkebakken. Det er dessuten gangatkomst fra sør og kjøreatkomst fra nord.

Kirkestedet har ikke egen parkeringsplass, og parkering finner sted i Staverns gater og parkeringsarealer.

Inngjerding Gravplassen er hegnet med en solid mur av stein og betong bortsett fra mot vest. Der er det et tregjerde mot bebyggelsen utenfor.

Vegetasjon Et stort tre er plassert vest for kirken og noen mindre trær langs søndre grense. Randvegetasjonen ved Bergselva er dominerende ved gravplassen.

Driftsavdeling Vest for kirken ligger en liten bygning som inneholder toalett og personalrom.

Gravfelt øst og sør for Berg gamle kirke. Berg nye kirke sees i bakgrunnen.

Stavern kirkegård.

Stavern

24 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

Fotoår: 2011

Nordpil

Graver Gravplassen har 120 tilgjengelige urnegraver. I navnet minnelund er det 144 urnegraver, hvorav 141 er tilgjengelige umiddelbart.

(Tallmaterialet er korrekt per februar 2020.)

Utvidelse Gravplassen er omgitt av gater og bebyggelse på alle sider. Utvidelse er derfor utelukket.

Torsrød gravplass Anlegget generelt Gravplassen ble tatt i bruk i 1986. Den dekker et areal på 19,4 daa og er omgitt av landbruksarealer på tre sider. Mot øst er det fjellknauser som er bebygd med boliger. Det finnes ikke kirke eller annen seremonibygning på stedet, bare en klokkestøpul.

Det er satt av et areal til gravfelt for religiøse minoriteter og gravplassen eier arealer til fremtidig utvidelse.

Stavern kirkegård har mange særpregede gravminner.

Atkomst og parkering Gravplassen har atkomst fra boligvei og den har egen parkeringsplass.

Vegetasjon Sør og øst for kirken er det en rekke store trær. Langs og utenfor østre mur er det en trerekke med kolleklipte trær.

Inngjerding Gravplassen har tregjerde mot sør og vest. Mot nord er avgrensningen noe udefinert og mot øst danner fjellknatter avgrensning mot naboskapet.

Driftsavdeling Lengst vest på gravplassen finnes en bygning som tjener som redskapsbygning. Den var opprinnelig et gravkapell. Personalrom i egen bygning har en enkel standard.

Jordart Stedet preges av sandjord og fredningstida er 20 år.

Britiske krigsgraver fra Jyllandslaget under 1.verdenskrig. Stavern kirkegård.

Torsrød gravplass.

Torsrød

Gravplassmelding 2020 - 2045 Fotoår: 2011

•Nordpil 25

(Tallmaterialet er korrekt per februar 2020.)

Utvidelse I kommuneplanen er det satt av areal til utvidelse mot sør og mot vest. Disse arealene eies av forvaltningen og det er behov for utvidelse i 2031. (Se tabell 4, side 42.)

Kjose kirkegård

Adkomstparti ved Torsrød gravplass.

Anlegget generelt Den eldste delen av gravplassen er fra middelalderen.

Den er seinere utvidet mot nord. Arealet er på 5,1 daa. Kirken ligger på en høyde i terrenget og gravplassen faller nordover fra denne.

Landbruksarealer omgir gravplassen på tre sider. Mot nord grenser den til Kjoseveien.

Atkomst og parkering Kirken og gravplassen har atkomst fra nord og parkering skjer på Kjoseveien. Atkomsten er ikke ideell.

Inngjerding Gravplassen er hegnet med stabbesteiner mot vest og ensidig steingjerde mot nord. Mot sør og øst er det flettverksgjerde. I portåpningen er det smijernsport.

Vegetasjon I dele mot sør står det tre løvtrær som blir klipt tilbake hvert år, to store bjørketrær er plassert ved steingjerde

Klokkestøpul på Torsrød gravplass.

Vegetasjon Langs nordre og østre grense vokser det en noe uorganisert mengde trær. Utover dette finnes noen trær sentralt i anlegget. Gravfeltene er markert atskilt med buskvegetasjon.

Driftsavdeling Gravplassen har driftsbygning med personalrom og redskapsrom, men ingen egnet utendørs lagerplass.

Jordart Jorda er til dels varierende og steinrik. Gravplassen er så ung at en har foreløpig ingen erfaring med gravinnholdets nedbrytingshastighet.

Graver Gravplassen har 683 kistegraver og 177 av dem er ledige. 130 av dem kan benyttes umiddelbart.

Dertil finnes det 190 urnegraver hvorav 73 er ledige for umiddelbar bruk. I anonym minnelund er det 156 urnegraver og 152 kan benyttes umiddelbart. I navnet minnelund er det 150 graver, hvorav 145 kan benyttes umiddelbart.

26 •

Kjose kirkegård.

Kjose Fotoår: 2015

Gravplassmelding 2020 - 2045

Nordpil

mot nord og det står en tusenårseik plantet i 2000. Mot vest er det noe vekslende buskas og små trær.

Driftsavdeling Umiddelbart øst for kirken er det et enkelt redskapshus.

Jordart Det er til dels grunt til fjell. Bergarten er noe forvitret.

Stedvis er det tilkjørte jordmasser som egner seg for formålet. Fredningstid for kistegraver er 20 år.

Graver Gravplassen har 448 kistegraver. 195 er ledige, hvorav 95 er tilgjengelige for umiddelbar bruk.

(Tallmaterialet er korrekt pr. februar 2020.)

Utvidelse Kommuneplanen viser ikke areal til utvidelse av gravplassen og det er heller ikke et slikt behov i overskuelig fremtid.

Middelalderdelen av Styrvoll kirkegård har fått nytt steingjerde.

Styrvoll kirkegård Anlegget generelt Anlegget er delt i to. Den eldste delen med kirke ligger på en fremskutt terrasse hevet over landskapet forøvrig og gravplassen omkring kirken er fra middelalderen.

Den nedre og nyere delen ligger på ei elveslette. Den er etablert i 1903. Mellom anleggene er det ca. 100 meter.

Til sammen utgjør de to delene 4,3 daa. Begge avde-

Adkomst til den nyeste delen av Styrvoll kirkegård.

lingene er omgitt av landbruksarealer. Det finnes ingen nye, ubrukte graver. All gravlegging skjer i festede eller tidligere brukte graver.

Atkomst og parkering Kirken og gravplassens to avdelinger har indirekte adkomst fra Lågendalsveien (Rv 40). På begge steder er det parkeringsplasser.

Inngjerding Den eldste delen av gravplassen er hegnet av et steingjerde, mens den nyeste har et enkelt tregjerde og hekk.

Vegetasjon På middelalderdelen er det plantet trær som gir gravplassen en god omramming. Den nyere delen har derimot ingen bevisst vegetasjonsbruk.

Driftsavdeling Vest for middelalderkirken ligger en driftsbygning som bidrar til en tundannelse ved adkomsten.

Den har de nødvendige fasiliteter. Men det mangler en utendørs driftsplass.

Styrvoll kirkegård med to avdelinger.

Jordart Fredningstida er 20 år.

Gravplassmelding 2020 - 2045

• 27

Graver Gravplassen har 533 kistegraver. 152 av dem er tilgjengelige for umiddelbar bruk. Det finnes ikke urnegraver.

Tallmaterialet er korrekt per februar 2020.

Utvidelser Det er ikke behov for utvidelser i overskuelig fremtid.

Svarstad kirkegård Anlegget generelt Gravplassen ligger i kommunesenteret og den eldste delen er fra middelalderen. Den ligger på ei elveslette og den er utvidet flere ganger, siste gang i 2011. Den dekker 11 daa. Kirken er plassert midt i anlegget. Det er ikke behov for utvidelse av gravplassen fram til 2045.

Inngjerding Gravplassen er hegnet med steingjerde.

Vegetasjon Gravplassen har nokså tilfeldig vegetasjonsbruk og gir ikke det fornødne hegn.

Gravfelt sør for Svarstad kirke.

personalbygg med enkel standard, redskapshus med to store porter, men ingen egnet utendørs driftsplass.

Jordart Det kan sporadisk opptre plagsomt grunnvann om våren.

Fredningstida for graver er 20 år.

Driftsavdeling Driftsavdelingen er plassert nord for kirken med egen atkomst. Den består av en bygning som inneholder

Graver Gravplassen har 1135 kistegraver. 380 er ledige og 235 er tilgjengelige for umiddelbar bruk. Det finnes ikke urnegraver.

Tallmaterialet er korrekt per februar 2020.

Svarstad kirkegård.

Et markert eiketre på Svarstad kirkegård.

28 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

Vegetasjon Det står et bartre utenfor nordvestre hjørne av gravplassen, ellers finnes ingen vegetasjon.

Driftsavdeling Det finnes en driftsbygning som er plassert i nordvestre hjørne av tomta.

Den inneholder personalrom, toaletter, redskapsrom og bårerom med kjøleutstyr.

Jordart Fredningstida er 20 år.

Graver Gravplassen har 220 kistegraver. 42 av dem er tilgjengelige umiddelbart. Kistegraver brukes til urner.

Tallmaterialet er korrekt pr. februar 2020.

Andre gravplasser

Hem kirkegård.

Hem kirkegård Anlegget generelt.

En del av gravplassen er fra middelalderen. I alt måler den 3,2 daa. Stedet ligger vel 2 km opp fra Lågendalsveien på en svak terrengrygg og er orientert mot sør og vest. Det er dyrket mark på alle sider av gravplassen.

Atkomst og parkering Det er parkering vest for gravplassen.

I Larvik er det tre gravplasser som ikke eies og driftes av Larvik kirkelige fellesråd.

- Aske gravlund i Askeskogen på Brunlanes. Denne er opprettet i medhold av Dissenterloven (Lov angaaende dem, der bekjenner sig til den christelige religion, uden at være medlemmer af Statskirken, av 16.juli 1845.) Gravplassen er tatt i bruk i 1906 og tilhører Brunlanes frikirke. Den er altså en trossamfunnskirkegård.

- På Tollerodden – like vest for Larvik kirke ligger familien Archers gravsted som også er en trossamfunnskirkegård. Det er opprettet av William Archer i medhold av Dissenterloven og med tillatelse fra amtmannen i Jarlsberg og Laurvig amt i 1862.

Archer var av skotsk herkomst og medlem av kirkesamfunnet Separatists i Skottland. Han var far til trebåtbyggeren Colin Archer.

Inngjerding Gravplassen er inngjerdet med en murt steinmur.

- Ved Fritzøehus ligger familien Trescows gravsted.

Det er et privat gravsted som departementet ga tillatelse til opprettelse av i 1874.

Gravfelt nord for Hem kirke.

Aske gravlund. Trossamfunnsgravplass som eies av Frikirken.

Gravplassmelding 2020 - 2045

• 29

De ulike tros- og livssynssamfunns behov og rettigheter vedrørende gravplass Gravferdslovens bestemmelser Gravferdsloven fastsetter at gravlegging skal skje med respekt for den avdødes religion eller livssyn (§ 1).

Det forutsettes videre at de som har behov særskilt tilrettelagt grav skal kunne få det (§ 6) i egen kommune eller i en annen kommune på hjemkommunens bekostning.

Den som har forvalteransvaret for gravplassene skal minst en gang i året innby til et møte med de tros- og livssynssamfunn som er virksomme på stedet og drøfte hvordan deres behov ved gravferd kan ivaretas (§ 23).

Nyere tros- og livssynssamfunn som er representert blant Larviks innbyggere

Muslimer Buddhister Sikher Hinduer Åsatroende Bahaier

ca. 1340 ca.150 ca. 20 ca 20 5 1

(Tallmaterialet er innhentet fra Larvik kommune og er korrekte per oktober 2019).

Praksis Det er verdt å merke seg at loven gir rett til tilrettelagt grav og ikke til tilrettelagt gravfelt. De grupperingene som har behov for tilrettelegging har altså ikke krav på å kunne båndlegge en større del av gravplassen, men bare en grav eller de gravene som festes sammen.

På den annen side er det gjerne praktisk å tilrettelegge et større areal. Det er også slik brukerne ønsker det.

30 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

Muslimske graver på Undersbo gravplass.

Muslimene utgjør den største gruppen i Larvik og i landet for øvrig. De har rett til å få sine graver tilrettelagt slik at lengderetningen av graven står vinkelrett på retningen mot Mekka. Dvs. at den avdøde skal kunne «se» mot Mekka når han gravlegges liggende på siden.

Fordi graver tradisjonelt er orientert i øst-vestlig retning på norske gravplasser, vil de muslimske gravene som regel ikke føye seg inn i samme retning.

Det er representanter for det lokale trossamfunnet som fastsetter retningen.

De øvrige tros- og livssynsmessige grupperingene i Larvik er så små at det ikke har vært kontakt med dem angående eventuell tilrettelegging av graver foreløpig.

(Opplyst av Larvik kommune).

Det finnes et areal som er tilrettelagt for muslimsk gravlegging på Undersbo gravplass og feltet har 54 graver hvorav tre graver er brukt. På Torsrød gravplass er det prosjektert ferdig en utvidelse som innbefatter et felt for muslimer med 107 graver. Her avventes bevilgning fra Larvik kommune.

Bevaring. Vern av gravplasser Generelt Flere av gravplassene i Larvik har stor kulturhistorisk verdi. Det gjelder særlig Undersbo gravplass, Tjølling kirkegård, Tanum kirkegård, Stavern kirkegård og Berg gamle kirkegård hvor det er behov for å verne hele områder av gravplassene. På enkelte andre anlegg er det bare tale om å verne enkeltgravsteder.

Vern av gravplass skjer i medhold av gravferdslovens forskrift § 27. Bestemmelsen skiller mellom vern av områder av gravplassen og vern av enkeltgraver med verneverdige gravminner. Se også avsnittet «Kirkerundskrivet» s. 7.

Rent praktisk skjer vern av gravplass ved at en fastsetter hvilke gravsteder som er verneverdige, Dernest registreres de med oppmåling, fotografering og vurdering av verneverdi og fysisk tilstand.

For de gravstedene som er bortfestet må en ha festerens tilslutning til å verne og de må akseptere et regelverk for videre bruk av gravstedene. Vedtak om verneplan gjøres av kirkelig fellesråd.

Den enkelte gravplass

Verneverdig del av Undersbo gravplass.

Undersbo gravplass Gravplassen ble tatt i bruk i 1880 og er anlagt som en rammegravplass. Det innebærer et regelmessig veisystem mellom hver annen gravrekke og dessuten veier

vinkelrett på disse. Gravfeltene er derfor rektangulære eller kvadratiske.

Hvert gravsted er omgitt av ei steinramme og er enten dekket av grus eller heller. I tillegg er det plantefelt foran gravminnet.

De fleste gravstedene består av to graver, men det finnes en del som består av fire graver. De sistnevnte strekker seg over to rekker.

Over store deler av gravplassen er rammene fjernet og gravfeltene fremstår som plenlagte felt.

Men området nordøst på gravplassen har fortsatt mange felter med rammene intakt og må ansees som bortimot enestående i nasjonal sammenheng.

06 02

09 10 07

11

03 08 04

K

F B

L C

G

Verneverdig deler av Undersbo gravplass.

Feltene 02, 03, 06, 07, 09, 10 og ytre dobbelrekke av felt 04, 08 og 11 mot nordøst-sydvestgående hovedakse bevares i sin helhet. Resterende rammegraver på felt 04 og 08 omreguleres til plenfelt med nye kistegraver. Rammer på slettede graver brukes til å supplere inn manglende rammer på felt som skal bevares.

I bevaringsplanen må det klargjøres hvordan rammegravene skal benyttes framover slik at festerne ikke får større vedlikeholdsbyrde enn de som har graver i plenfelt.

Det vil si at gravplassforvaltningen må påta seg vedlikehold av alt utenom plantefeltene foran gravminnene.

Gravfelt C og gravfelt G (preget av støpejerns- og smijernsgitter ) vernes for sin autensitet.

Gravplassmelding 2020 - 2045

• 31

En rekke enkeltgravsteder på gravfeltene B, F, L og halve felt K er verneverdige og skal også tas inn i en verneplan.

På rammegraver på feltene G og L kan bare brukte gravminner benyttes ved feste av nye gravsteder.

Kirken er tatt i bruk i 1818 og det er grunn til å regne med at kirkegården er like gammel. Men det finnes bare tre gravminner/gravsteder på stedet som kan betraktes som verneverdige. (Merket med sort ring). De skal vernes.

Langestrand nedre kirkegård

Det er ellers plassert en del gamle gravminner langs grensen mot vest. Deres egentlige plass på gravplassen er ukjent. De kan derfor ikke vernes etter vanlige kriterier.

Langestrand øvre gravplass Gravplassen skal på sikt leggs ned. Det er derfor ikke aktuelt å iverksette vernetiltak.

Tjølling kirkegård Gravplassen er fra middelalderen. Kartet viser middelalderdelen som er markert med stiplet linje.

Rammegraver dekker hele middelalderdelen, samt et enda større areal vestover og nordover. Det vil si at hele høydedraget som kirken er plassert på, er dekket av rammegraver.

Ut fra at området må betraktes som enestående i nasjonal sammenheng, skal hele området med rammegraver vernes.

Kartet viser tre gravsteder som skal vernes på Langestrand nedre kirkegård.

Kartet viser området som skal vernes på Tjølling kirkegård.

Et av meget få verneverdige gravminner på Langestrand nedre kirkegård.

32 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

Typisk del av rammegravfeltene på Tjølling kirkegård.

Øst for kirken finnes et gravsted med støpejernsgitter.

Det vernes også.

Bare et mindre antall graver er uten fester og de aller fleste gravene har tidstypiske gravminner. Det har altså vært lite utskifting til nyere gravminnetyper. Gravstedene er godt vedlikeholdt med grus i rammene og blomsterplantinger . I liten grad er det plantet busker.

Ved feste av graver i rammegravfeltene er det bare anledning til å benytte brukte gravminner.

Området med rammegraver er som nevnt ganske unikt i nasjonal sammenheng. Det finnes neppe tilsvarende stort område av samme kvalitet. Bare en del gravfelt på Vår Frelsers Gravlund i Haugesund kan sammenliknes med rammegravene på Tjølling kirkegård. Forskjellen er at i Haugesund er de fleste gravene belagt med heller og ikke grus.

Hedrum kirkegård Gravplassen er fra middelalderen, men er utvidet siden.

Kartet viser middelalderdelen som er markert med en stiplet linje.

Den er utvidet en rekke ganger siden.

På tross av gravplassens lange historie inneholder den forholdsvis få verneverdige gravminner og de som finnes, befinner seg på gravfeltene umiddelbart sør og nord for kirken (gravfelt 01 og 02), samt en smal stripe langs vegen vest for kirken.

Smijernskors fra 1690-årene på Hedrum kirkegård.

Det eldste og mest interessante gravminnet på Hedrum kirkegård er av smijern, tilvirket på det lokale jernverket og datert 1692.

Kvelde kirkegård Gravplassen er tatt i bruk i 1871. Det finnes ikke gravminner som kan vurderes som verneverdige på stedet.

Hvarnes kirkegård Gravplassen stammer fra middelalderen, men er utvidet siden. Den har ingen graver som kan vurderes som verneverdige.

Tanum kirkegård Gravplassen er fra middelalderen og den er utvidet en rekke ganger siden. De eldste gravminnene som ligger nordøst for kirken (østre del av felt 06) er fra tidlig på 1800-tallet. Der finnes gravminner av både stein og støpejern. Denne delen vernes som område.

Kartet viser Hedrum kirkegård med områder hvor enkeltgravsteder skal vernes.

Et bevaringsverdig parti av Tanum kirkegård.

Gravplassmelding 2020 - 2045

• 33

Kartet viser Berg gml. kirkegård med område som skal vernes.

Det er i praksis hele gravplassen.

Kartet viser Tanum kirkegård med områder som skal vernes og områder hvor enkeltgravsteder skal vernes.

Kartet viser Berg nye kirkegård med områder hvor enkeltgravsteder skal vernes.

34 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

Kartet viser Stavern kirkegård med områder som skal vernes og områder der enkeltgravsteder skal vernes.

Vestre del av felt 06 og vestre del av felt 05 har en del enkeltgravsteder med verneverdige gravminner og vernes som sådan.

Gravfelt 06 dekker noe mer enn middelaldergravplassen nord for kirken, og felt 05 dekker mer enn middelaldergravplassen mot sør.

Berg nye kirkegård Kirken er fra 1878 og gravplassen fra samme tid. Den inneholder noen få verneverdige gravminner fra den første tida og noen fra tidlig på 1900-tallet. Disse befinner seg på feltene 01 og 02 nord og sør for kirken.

Grusfylte støpejernskasser på Berg gamle kirkegård.

Berg gamle kirkegård Gravplassen er fra middelalderen. Siden er gravplassen utvidet til mer enn det dobbelte.

En del gravsteder er festet og benyttes til gravlegging og de fleste av dem er verneverdige. Det er imidlertid ikke anledning til å etablere nye gravsteder.

Sjeldent gravminne på Berg nye kirkegård.

Stavern kirkegård Kirken er tatt i bruk i 1756 og gravplassen antagelig på samme tid. Den inneholder flere områder som skal vernes og dertil enkeltgravsteder som også skal vernes. Det finnes en rekke gravsteder med støpejernsgravminner og variert symbolbruk, dertil enkelte med gitter. Gravminnet over kommandørkaptein Carl Chr. Lous, forarbeidet av en utenlandsk sandstein, regnes som et av de viktigste, vakreste og mest særpregede her i landet fra nyklassisk tid.

Ved feste av gravsted er det bare anledning til å benytte brukte gravminner.

Gravsted med jerngitter. Stavern kirkegård.

Verneverdige gravsteder på Stavern kirkegård. Til høyre sees forfatteren Jonas Lies gravsted.

Gravplassmelding 2020 - 2045

• 35

Kartet viser Kjose kirkegård og område hvor enkeltgravminner skal vernes.

Kartet viser de to avdelingene som Styrvoll kirkegård består av og hvor enkeltgravsteder skal bevares.

Kartet viser hvor enkeltgraversteder skal bevares på Svarstad kirkegård.

Kartet viser hvor enkeltgravsteder skal bevares på Hem kirkegård.

36 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

Torsrød gravplass Gravplassen har ingen verneverdige gravsteder.

Kjose kirkegård Gravplassen stammer fra middelalderen, men er utvidet siden. Det finnes enkelte verneverdige gravminner på gravfelt 01.

Styrvoll kirkegård En del av gravplassen stammer fra middelalderen.

Noen av gravminnene er verneverdige. Innevokst i busker finnes en del gravminner, blant annet av støpejern, som i sin tid er satt til side ved gjerdet. Ingen vet hvor de egentlig hører hjemme. De plasseres i særegen formasjon på en mindre attraktiv del av gravplassen.

En rekke gamle gravminner, de fleste over 100 år, plassert ved kirkegårdsmuren.

Svarstad kirkegård Gravplassen har en rekke enkeltgravsteder som skal vernes. Det utarbeides en verneplan. En rekke jernkors som er plassert ved gjerdet skal få ny plass i en egen formasjon.

Hem kirkegård Det finnes enkelte sjeldne støpejernsplater på stedet.

Mye taler for at de er flyttet dit i seinere tid. Det området de dekker skal likevel vernes. Det skal derfor utarbeides en verneplan.

Verneverdig gravminne på Svarstad kirkegård.

Sjeldne støpejernsplater på Hem kirkegård.

Gravplassmelding 2020 - 2045

• 37

Gravbehov Folketall i ulike aldersgrupper 2020 – 2045 Statistisk sentralbyrå (SSB) har levert prognose for folkemengde for hver femte år i perioden 2020 - 2040. De siste fem årene (2041-2045) er beregnet grafisk fordi SSB har foreløpig ikke prognoser for denne perioden. Ideelt sett burde prognosen vist befolkningen i fem års aldergrupper. Men det kan ikke byrået levere. Prognosene er basert på barnehageralder (0 – 5 år), grunnskolealder (6 – 15 år), videregående alder (16 – 19 år), voksne (20 – 66 år), eldre mellom 67 og 79 år, eldre mellom 80 og 89 år og eldre på 90 år eller eldre. SSB kan heller ikke levere oversikt over befolkningsutviklingen i soknene, men bare for hele kommunen. En må derfor basere seg på erfaring når det gjelder hvor mange som kommer til å bli gravlagt på hver av gravplassene fremover. I Larvik er det fritt gravplassvalg. En har derfor ingen sikkerhet for at de som dør blir gravlagt i eget sokn.

Tabell 1 Befolkningsfremskriving 5-års bolker frem til 2045 på ulike aldersgrupper (data er hentet fra SSB) 2020 2025 2030 2035 2040 2045*

Barnehage (0-5 år) 2711 2570 2628 2655 2620 2550 Grunnskole (6-15 år) 5485 5288 4925 4846 4942 5150 Videregående (16-19 år) 2238 2284 2226 2101 1999 1900 Voksne (20-66 år) 27968 27605 27302 26855 26179 25450 67-79 år 6219 7205 7509 7761 8071 8350 80-89 år 2000 2325 3127 3829 4156 4400 90 år eller eldre 506 503 605 741 1079 1508 Tabellen viser beregnet folkemengde for hvert femte år i perioden 2020-2045. *) Tallene er beregnet grafisk og derfor nokså usikre.

Dødsrater Med dødsrate forstår vi antall døde per 1000 innbyggere i løpet av et år. I en gammel befolkning er derfor dødsraten høyere enn i en ung. Fordi gjennomsnittlig levealder er økende, er dødsraten fallende. Det har den vært i mange år og den vil fortsette å falle. I Larvik vil det i henhold til prognosene komme til å skje en betydelig forgubbing. I dag har for eksempel kommunen ca. 500 personer over 90 år. I 2045 vil antallet antagelig være ca. 1500. Altså nesten en tredobling. I 2045 vil det være færre innbyggere i aldergruppen 0 – 19 år enn det er i dag. Folketallet vil i samme tidsrom stige med ca. 2000 personer.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har levert såkalte dødssansynligheter, det vil si «beregnede dødsrater» på visse tidspunkt inn i fremtiden. De foreligger for Larvik for årene 2020, 2030 og 2040.

Ved beregning av gravbehov i Larvik for perioden 2020 til 2045 er det tatt utgangspunkt i dødssansynlighetene for 2030.

Dødssansynlighetene slik de er beregnet i forhold til SSB oppgaver:

0-5 5-16 16-19 20-66 67-79 80-89 90 år år år år år år år

Dødssansynlighetene (%) 2030

0,1

38 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

0,015

0,026

0,19

2,11

6,65

21,1

Kremasjonsandel På landsbasis er kremasjonsandelen svakt stigende og var for 2019 på 44 %. I perioden 2010 – 2019 har kremasjonsandelen i Larvik vært nokså stabil og i gjennomsnitt har den vært 51 %. I det etterfølgende brukes 51 % som kremasjonsandel for planperioden 2020 – 2045 til tross for at det antagelig vil bli en viss stigning.

Beregning av dødsfall i perioden 2020 – 2045 Tabell 2 Tabellen viser at antall dødsfall i perioden 2020 til 2045 vil være ca. 15800.

Dødsfall 2040-2045

Gj. sn. folketall 2040-2045

Dødsfall 2035-2039

Gj. sn. folketall 2035-2039

Dødsfall 2030-2034

2242

Gj. sn. folketall 2030-2034

13 2599 4 5106 3 2255 264 27453 708 7357 718 2726 532 554

Dødsfall 2025-2029

Gj. sn. folketall 2025-2029

0-5 0,1 2640 6-15 0,015 5386 16-19 0.026 2261 20-66 0,19 27786 67-79 2,11 6712 80-89 6,65 2162 90+ 21,1 504

Dødsfall 2020-2024

Gj. sn. folketall 2020-2024

Dødssannsynlighet %/pr år

Aldersgruppe

13 2641 13 2637 13 2585 16 4 4885 4 4894 4 5046 6 3 2163 3 2050 3 1949 3 261 27078 257 26517 252 25814 292 776 7636 805 7916 835 8210 1039 906 3478 1156 3992 1327 4278 1706 584 673 710 910 960 1289 1631

+ 2547

+ 2948

+ 3394

+ 4695

Totalt antall dødsfall 2020 – 2045 = 15826

Gravplassmelding 2020 - 2045

• 39

Antall gravlegginger relatert til den enkelte gravplass

Tabell 3 Tabellen viser hvor mange som er gravlagt i kiste og urne i årene 2010 – 2019 og hvilket gjennomsnitt det utgjør på hver enkelt gravplass og hvor mange prosent av disse som er nye.

Gravlagte i kiste

Nye dobbelt- graver tatt i bruk

Nye enkelt- graver tatt i bruk

Gravlagte i urne

Nye urnegraver tatt i bruk

Undersbo

Gj. sn. pr. år 46 13,2 9,3 123,4 31,9

Prosent nye 39 17 25 Langestrand nedre

Gj. sn. pr. år 8,2 3,1

Prosent nye 41

Langestrand øvre

Gj. sn. pr. år 5,5

Prosent nye

1,4 25

1 5,4 18,1

1 18,1

Tjølling

Gj. sn. pr. år 33,9

Prosent nye

7,8 28

3,9 20,4 11,5

7 40

Hedrum

Gj. sn. pr. år 24,1

Prosent nye

5,6 23,2

2,4 5,6 9,9

12 21,4

Kvelde

Gj. sn. pr. år 12,6

Prosent nye

23 18,2

1 7,9

7

Hvarnes

Gj. sn. pr. år 4,1 0,6 0,7 18,2 17,0

Tanum

Gj. sn. pr. år 23,9 7,2 2,7 11,5 1,9

Prosent nye 30,8 11,2 16,5 Berg nye Gj.sn. pr. år 16,4

Prosent nye

5,2 31,7

2,3 14

4,9 4,9

1,1 22,4

Berg gml.

Gj. sn. pr. år

Prosent nye

Stavern

Gj. sn. pr. år 18,1 5,4

Prosent nye 29,8

40 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

Gravlagte i kiste

Nye dobbelt- graver tatt i bruk

12,1

3,9 32,2

Kjose

Gj. sn. pr. år 2,9

Prosent nye

0,4 13,8

Torsrød

Gj. sn. pr. år

Prosent nye

Nye enkelt- graver tatt i bruk

Gravlagte i urne

Nye urnegraver tatt i bruk

3,0 9,8 24,8

3,6 35,5

0,2 6,8

Styrvoll

Gj.sn.pr.år 5,2 0,4 0,4

Prosent nye 7,7 7,7 Svarstad

Gj.sn.pr.år 15,2 2,7 0,8

Prosent nye 17,7 5,3 Hem

Gj.sn.pr.år 1,8 0,2 0,8

Prosent nye 11,1 5,5

Tabell 4 viser hvor mange som er gravlagt i kiste og urne i årene 2005 – 2014 og hvilket gjennomsnitt det utgjør på hver enkelt gravplass og hvor mange prosent av disse som er nye.

Gravplassmelding 2020 - 2045

• 41

Gravbehov fram til 2045 Tabellene 4 og 5 nedenfor viser om den enkelte gravplass har areal nok til å dekke kistegrav- og urnegravbehovet fram til 2045.

Tabell 4 Tilgjengelige graver umiddelbart

Tilgjengelige graver i 2020 - 2045

Sum gravbehov 2020 - 2045 (5+7)

Reelt behov for enkle graver 2020 - 2045

Nettobehov for enkle graver 2020-2045

Reelt behov for doble graver 2020-2045

Netto behov for doble graver 2020-2045

Brutto behov for graver 2020-2045

Undersbo Langestrand nedre Langestrand øvre Tjølling Hedrum Kvelde Hvarnes Tanum Berg nye Berg gml.

Stavern Torsrød Kjose Styrvoll Svarstad Hem

% gravlegginger i kommunen

Gj. sn. gravlegginger pr. år 2010-2019

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 46 11,0 1740 39 678 17 295 1651 1147* 284 6 1,3 206 25 51 18 37 139 34 8,1 1281 23 294 11 140 720 386 386 24 4,0 633 23 145 10 63 353 478 264 13 3,0 474 18 85 8 38 208 23 26 4 1,0 158 18 28 17 27 83 130 68 24 5,7 902 31 279 11 99 657 1001 596 16 3,9 617 32 197 14 86 449 211 211

12 2,9 458 32 146 25 114 406 177 133 3 0,7 110 14 15 7 8 38 195 95 5 1,2 189 8 15 8 15 45 152 152 15 3,6 569 18 102 5 28 232 380 235 2 0,4 63 11 7 5 3 17 42 42

Tabellen viser hvilket nettobehov det vil være for kistegraver i perioden 2020-2045. Se også forklaring til tabellen nedenfor. *) Det er færre graver enn behovet tilsier. Men økningen av graver i navnet minnelund vil antakelig bidra til at det reelle behovet er mindre.

En forklaring til tabell 4. – Undersbo brukes som eksempel: Kolonne 1 viser at 46 graver er gjennomsnittlig antall kistegraver som er tatt i bruk i årene 2010 til 2019. Kolonne 2 viser at 46 graver utgjør 11 % av det samlede antall graver som er tatt i bruk i hele kommunen. Kolonne 3 viser at av totalt 15800 gravlegginger utgjør 11 % til sammen 1740 graver.

Kolonne 4 viser hvor mange prosent nye doble graver som tas i bruk, for Undersbo 39 %. Se tabell 3. Det er altså gjenbruk ved 65 % av gravleggingene.

Kolonne 5 viser det reelle behovet for nye graver (39 %). Kolonne 6 og 7 viser tilsvarende (4 og 5) for enkeltgraver. Kolonne 8 viser det faktiske behovet for kistegraver (678 x 2 + 295)= 1651. Kolonne 9 viser hvor mange ledige graver som er disponible frem til 2045. Kolonne 10 viser hvor mange som er ledige umiddelbart.

Tabellen viser at Kvelde og Tjølling kirkegårder samt Torsrød gravplass må utvides i planperioden. Kvelde i 2022,Torsrød i 2031 og Tjølling i 2032.

Berg nye kirkegård blir ikke utvidet og tilbud om nye kistegraver vil bortfalle fra og med 2031.

42 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

Tabell 5

1175 129 39 264 43

154 1

1021 128

0 0

75 3 42

208 9 118 11

264 43

Tilgjengelige graver

17 22

30 38

Reelt behov for graver i ordinære gravfelt

25 41 19 34 21

Minus graver i navnet minnelund

4700 316 205 775 208

443 189

696 313

Reelt behov for graver 2020 –

Nettobehov for graver 2020 – 2045 %

Bruttobehov for graver 2020 - 2045

% av gravlegginger i kommunen

Gj. sn. gravlegginger pr. år 2010 - 2019

Undersbo 123 29,7 Langestrand nedre

8 2,0 Langestrand øvre

5 1,3 Tjølling

20 4,9 Hedrum

6 1,3 Kvelde Hvarnes Tanum

11 2,8 Berg nye

5 1,2 Berg gml.

Stavern

18 4,4 Torsrød

10 2,3 Kjose Styrvoll Svarstad Hem

2722 540 347 210

72 42

257 668

199 107

120 190

Tabellen viser hvilket nettobehov det vil være for urnegraver i perioden 2020-2045. Det viser seg at alle gravplasser som har urnegraver har tilstrekkelig i planperioden 2020-2045 bortsett fra Stavern kirkegård. Der finnes ikke nye, tilgjengelige graver etter 2035.

Tallene i tabellens tredje siste kolonne viser hvor mange urner som vil bli gravlagt i minnelund.

Tallene er basert på de gravleggingene som allerede er foretatt. Men dette antallet vil sannsynligvis stige betydelig. De fleste minnelundene er helt nye. Tilbudet er derfor nytt og foreløpig lite innarbeidet i befolkningen.

Spesielt om Langestrand øvre gravplass En tar sikte på å ta gravplassen ut av bruk og fra og med 2020 tilvises ikke nye graver på stedet. I og med at eventuelle ønsker om gravlegginger i nye graver på Langestrand øvre ikke kan imøtekommes, vil de bli vist til nærliggende gravplasser, kistegravlegginger til Undersbo gravplass og Tanum kirkegård mens urnegravlegginger kan fordeles på Undersbo gravplass, Langestrand nedre kirkegård og Tanum kirkegård.

Gravplassmelding 2020 - 2045

• 43

Utbedring av gravplassene i perioden 2020 – 2045 Undersbo gravplass - Gravfeltene B, U, L, 04 og 08 skal omreguleres til kistegraver med målene 1,5 x 3,0 meter ved at rammene fjernes med unntak av de delene som skal bevares i følge bevaringsplan.

- Felt K skal omreguleres fra kiste- til urnegraver.

- Det skal utarbeides en vegetasjonsplan og treplanting gjøres i forbindelse med omleggingene.

- Permanent driftsbygning med personalrom, garasje og verksted samt driftsplass med fast dekke og jordbinger anlegges.

- Det utarbeides digitale gravkart - Det skal monteres informasjonstavler - Vannledningsnett til vannposter og vannposter skal utbedres.

- Strømledningsnett til tinestrømuttak skal fornyes.

- Internveger skal utbedres. Vegbanen ligger ofte for lavt i forhold til omgivelsene og vann samler seg der.

- Flettverksgjerde som hegner gravplassen, tregjerde mot gangvei i nord og gjerde mot høyspentområde skal fornyes/utbedres.

- Atkomst til kapell fra Skiringssalsgata og hovedaksene inne på selve gravplassen skal asfalteres og belyses.

- Det skal utarbeides bevaringsplan for gravplassen.

Se side 31.

- Gammelt kapell settes i stand og bør kunne anvendes som kolumbarium og kapell når slik oppbevaring av askeurner blir gjeninnført.

- På lang sikt anlegges en intern vei langs østre grense (langs Sikatomta). Den har sitt utgangspunkt i parkeringsplassen under høyspentledningen nordøst i anlegget.

Langestrand nedre kirkegård - Det skal utarbeides en bevaringsplan for gravplassen. Se side 32.

- Det skal beplantes videre langs toppen av forstøtningsmurer som vender mot Vestregata og Kirkegata.

- Det skal monteres informasjonstavler Langestrand øvre gravplass - Det skal utarbeides digitale kart.

- Området øst for gravplassen skal utvides med flere parkeringsplasser og en enkel parkmessig behandling, - tilplanting med bøk som på lengre sikt blir skog.

Driftsområdet skal utbedres ved planting av bøkehekk mellom parkeringsområde og driftsområde. I 44 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

tillegg skal det monteres en bom for å hindre tilfeldig innkjøring i driftsområdet.

- Lagerplass for gamle gravminner skal gjerdes inn.

- Det skal monteres informasjonstavler Tjølling kirkegård - Det skal etableres en driftsbygning med personalrom og garasje på egen driftstomt.

- Bårehuset skal få endret bruk ved at kjølemaskineri skal fjernes og bygningen totalrenoveres innvendig.

Det skal installeres publikumstoaletter og muligens et lagerrom.

- Det skal monteres informasjonstavler.

- Det skal sikres alternativt areal til utvidelse av gravplassen. Areal som er satt av i kommuneplanen er ikke ideelt verken av jordbunnsmessige eller støymessige grunner.

- Rammegravfeltene skal på lang sikt gå over til å bli urnegraver. Nye festere får bare anledning til å ta i bruk gravene som urnegraver.

- Det skal også utarbeides en bevaringsplan for gravplassen. Se side 48. jf. befaringsrapport fra Riksantikvaren som følger som vedlegg. Se side 32.

Hedrum kirkegård - Det skal utarbeides en vegetasjonsplan for gravplassen som også iverksettes i planperioden.

- Det skal anlegges navnet minnelund og anonym minnelund.

- Det skal monteres informasjonstavler.

- Gravfeltene 02 og 03 sør og nord for kirken skal på lang sikt omgjøres fra kistegravfelt til urnegravfelt.

Når nye festere overtar gravsteder på disse feltene, skal det bare kunne gravlegges urner der. Ved slik overtakelse skal det bare tillates bruk av gamle gravminner.

- Gravfelt 06 omgjøres fra kistegravfelt til urnegravfelt.

- Det skal utarbeides en bevaringsplan for gravplassen. Se side 33.

- Det skal monteres flere tinestrømuttak, slik at kabel ikke må trekkes over vei.

- Arealet mellom Hedrumveien og kirkegårdsmuren skal tilrettelegges slik at det ikke skal være mulig å parkere biler der. Dette av hensyn til trafikkfarlighet.

Kvelde kirkegård - Gravplassen skal utvides mot sør og nyanlegget skal stå ferdig i 2022. Anlegget er under planlegging og

- - - -

skal i tillegg til gravfelt inneholde navnet minnelund, driftsbygning, driftsplass og parkeringsareal.

Flere av gravfeltene skal omreguleres. Det vil frigjøre en del graver på lang sikt.

I forbindelse med planlegging av utvidelse, utarbeides en vegetasjonsplan for hele gravplassen som iverksettes parallelt med utvidelsen.

Det skal monteres informasjonstavler.

Det skal monteres nytt gjerde mot vest.

Hvarnes kirkegård - Det skal foretas enkle forbedringer av driftsbygningen.

- Det skal anlegges en enkel driftsplass, en plass for overskuddsmasser.

- Det skal monteres informasjonstavle.

Tanum kirkegård - Ved neste rullering av kommuneplanen skal det pekes på areal til utvidelse av gravplassen.

- Det skal monteres informasjonstavler.

- Det skal utarbeides en bevaringsplan for gravplassen. Se side 34.

Berg nye kirkegård - Gravfeltene 01 og 02 sør og nord for kirken skal omgjøres fra kistegravfelt til urnegravfelt. Nye graver som tildeles blir derfor urnegraver.

- Det skal monteres informasjonstavler.

- Det skal utarbeides en vegetasjonsplan som iverksettes i perioden.

- Driftsplassen skal asfalteres, det skal bygges jordbinger og foretas enkle forbedringer av driftsbygning, inkludert innlegging av helårsvann som gir spylemuligheter.

- Det skal utarbeides en bevaringsplan for gravplassen. Se side 34.

- Det skal anlegges navnet minnelund og anonym minnelund.

- Vannposter og tinestrømuttak skal rustes opp.

Berg gamle kirkegård - Det skal utarbeides en bevaringsplan for gravplassen. Se side 34.

- Det skal utarbeides digitale gravkart.

Driftsbygning på Svarstad kirkegård.

Gravplassmelding 2020 - 2045

• 45

Stavern kirkegård - Det skal utarbeides digitale gravkart .

- Det skal monteres informasjonstavler.

- Det skal utarbeides en bevaringsplan for gravplassen. Se side 34.

- Vannposter skal rustes opp.

Torsrød gravplass - Det skal utarbeides en vegetasjonsplan for gravplassen.

- Det skal monteres informasjonstavler.

- Det skal monteres gjerde og port mot nord.

- Vannposter skal fornyes.

- Neste utvidelse av gravplassen ferdigstilles innen 2031. Det skjer på egen tomt mot sør og/eller vest.

Kjose kirkegård - Det skal gjøres forbedringer av parkering og atkomst. Adkomst og parkering fra øst skal vurderes.

- Det skal monteres informasjonstavle.

- Innhegning skal fornyes.

- En ny bjørk plantes for å erstatte den som ble felt i 2015.

- Det skal utarbeides bevaringsplan. Se side 36.

46 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

Styrvoll kirkegård - Adkomst til gravplassen skal rustes opp.

- Det anlegges en driftsplass vest for driftsbygning.

- Det skal utarbeides en vegetasjonsplan.

- Det skal utarbeides digitale gravkart.

- Det skal monteres informasjonstavler.

- Det skal utarbeides bevaringsplan for gravplassen.

Se side 36.

Svarstad kirkegård - Område som er avsatt til muslimsk gravfelt omgjøres til driftsplass for gravplassen.

- Utendørs driftsplass utvides og utbedres.

- Driftsbygning skal utvides og utbedres.

- Det skal anlegges navnet minnelund og anonym minnelund.

- Det skal utarbeides digitale gravkart for gravplassen.

- Det skal monteres informasjonstavler.

- Det skal utarbeides bevaringsplan. Se side 36.

Hem kirkegård - Det skal utarbeides digitale gravkart.

- Det skal skaffes permanent vanntilførsel.

- Det skal utarbeides bevaringsplan. Se side 36.

Utvidelser og større utbedringer av gravplasser i perioden 2020 - 2045 Utvidelser og større utbedringer av gravplasser i perioden 2020 - 2045 Tabell 6

Gravplass

Tas i bruk år

Tjølling

Umiddelbart

Graver Utvides/omreguleres til

Stipulert kostnad gravplass

3,7 mill.

Rehabilitering alle rammegraver (1833), alle ledige og for små graver omreguleres til urnegraver.

Svarstad 2021

Navnet minnelund, ca. 100 graver Kvelde 2022/23 2046 204 kistegraver, navnet minnelund med 211 graver.

Driftsplass + driftsbygg.

Erverv areal + arkeologisk feltarbeid.

Hjullaster m/utstyr og gravemaskin.

Hedrum 2022

Navnet minnelund, ca. 100 graver Berg Nye 2023

Navnet- og anonym minnelund, ca. 250 graver Undersbo 2024 2033 Omregulering av felt B, L og halve felt U

Eksisterende gressgravfelter hvor graver

omreguleres fra gamle til nye mål. (608

kistegraver ledig etter omregulering)

2026 Rehabilitering alle rammegraver (2750), alle ledige og for små graver omreguleres til urnegraver.

Torsrød 2030 2055 575 ordinære kistegraver, 100 kistegraver er tilrettelagt for muslimsk gravlegging.

Tjølling 2032 2050 500 kistegraver.

Undersbo 2033 2041 Omregulering av felt 4, 8 og halve U (525 kistegraver ledig etter omregulering) Ca. 650 graver på omregulerte felter.

Fjerning av rammer/gravminner, utskifting matjord (25 cm.), tilbakeføring gravminner, omregulering fra gamle til nye mål, nye karter.

(Stipulert kr. 3 500,-/grav) Tanum 2035**) 2055 940 graver.

Total kostnad utvidelse/omregulering gravplasser i perioden 2016-2040

0,5 mill.

5,0 mill.

2,2 mill.

0,5 1,5 mill.

Stipulert kostnad maskiner, bygg/drifts -plass

2,5 mill.

1,2 mill.

0,4 mill.

5,5 mill.

9,5 mill.

1,5 mill.

11,0 mill.

2,3 mill.

3,5 mill.

18,8 mill.

60,9 mill.

8,7 mill.

Behov ut over gravbehov ved Undersbo gravplass er ikke medtatt, da det fremkommer i egen «Behovsplan Undersbo 2019».

Behov ut over gravbehov ved Undersbo gravplass er ikke medtatt, da det fremkommer i egen «Behovsplan Undersbo 2019».

Gravplassmelding 2020 - 2045 • 47

Vedlegg Tjølling kirkegårds verneverdier - Uttalelse fra Riksantikvaren

48 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

Gravplassmelding 2020 - 2045

• 49

Egne notater

50 •

Gravplassmelding 2020 - 2045

Gravplassmelding 2020 - 2045

• 51

Larvik kirkelige fellesrĂĽd