PostNordNews 5-2017

Leder: «Store utfordringer krever en tydelig vei fremover» 2

PostNordNews NR. 5 • NOVEMBER 2017 • NORGE

Samtale pågår Vårens medarbeiderdialog på stykkgodsterminalen på Rudshøgda førte til mange ideer til forbedringer. Blant annet har dialogen med ­ sjåførene blitt bedre. 8

Produksjonsmodell testes i praksis

Vellykket Transport & Logistikk

Testing av levering med droner

Markus ble årets PostNord-talent

PILOTTEST. Nå testes den nye produksjonsmodellen «Blomman» i Danmark. Medarbeiderne på ­distribusjonshuben i Hjørring var først ute med å teste den i praksis – og er dermed med på å skrive ­­ posthistorie. 4

LANDETS VIKTIGSTE møtested for ­sam­ferdselsaktører, Transport & ­Logistikk, ble i år arrangert for 59. gang. Spesielt hyggelig for PostNord var det at Henriette Linna, digital kommunikasjons­rådgiver i markeds- og kommunikasjonsavdelingen, ble kåret til årets unge talent. 6

FORSKNINGSPROSJEKT. AirRunner er et prosjekt der PostNord sammen med Telia utforsker fremtidens ­leveringsbehov og -løsninger. Droner er en av mulighetene som har flere fordeler, men foreløpig gjenstår det en god del utfordringer som må løses. 9

MARKUS SOLBAKKEN, 17 år og midtbanespiller på HamKam, er kåret til Årets Talent i PostNord-ligaen, stemt fram av trenerne i de 28 lagene i de to avdelingene i PostNordligaen. 12

FOTO NILS THUNE/TT

Daniel Røsmoen og Erlend Stormo snakker gjerne sammen over en kopp kaffe.

2 Aktuelt HÅKAN ERICSSON, ADMINISTRERENDE DIREKTØR OG KONSERNSJEF

Store utfordringer krever en tydelig vei fremover

P

ostNord befinner seg i en stormfull tid, i den mest gjennomgripende omstillingen i vår bedrifts lange historie.

Midt i omstillingen kan det være utfordrende å se hvor man er på vei, derfor er det viktig at veien fremover er staket ut, og at målet er tydelig. Vi må henge med i den raske utviklingen som skjer rundt oss, for å kunne levere på en måte som kundene våre forventer, både i dag og i morgen.

Jeg har stor respekt for de tre store utfordringene vi har, men jeg tror at de vil bli løst. La meg gi en kort oppdatering.

2 1

Vi må få opp kvaliteten ytterligere, særlig i Sverige. For å klare det setter vi nå inn ekstra ressurser og bemanning.

Vi har et stort behov for en ny svensk postlov for også i ­­fremtiden å kunne levere god postservice. Dessverre har dette tatt tid. Det er alvorlig for virksomheten, men jeg tror at politikerne ­forstår at det begynner å haste.

Vi må få en løsning på finansieringen av den danske ­omstillingen. Nå pågår det en dialog mellom eierne, og jeg håper at vi snart får se resultater.

3

TIL TROSS FOR UTFORDRINGENE går de tingene vi kan påvirke, riktig vei. Dette er tre ting som jeg akkurat nå er ekstra stolt over.

Vi lanserer spennende produkter og tjenester som møter etterspørselen fra kundene. I høst gir vi mottakerne av pakker enda flere muligheter til å motta forsendelsene på en måte som passer dem. På arrangementet E-handelsforum i Borås fortalte flere talere om den omverdenen vi må tilpasse virksomheten til. Les mer på side 6.

1

PostNord lytter fyller ett år – det er verdt å feire, synes jeg. Vi har fått inn cirka én million synspunkter fra den nordiske befolkningen som gjør at vi hele tiden kan bli enda bedre. Det er et sterkt verktøy. Les mer på side 4.

2

Vi ser et trendbrudd i FOCUS. 3 Både MIX og LIX har stabilisert seg sammenlignet med i fjor – og betydelig flere medarbeidere valgte å delta i årets undersøkelse. Det gjør at vi nå har et godt grunnlag å arbeide videre med i konsernet og på de enkelte arbeidsplassene for å bli en enda bedre arbeidsplass. Les mer på side 7.

TAKK ALLE sammen for at dere står på i jobben hver eneste dag.

Det lønner seg.

Kort og godt Suksess for Riktiga Vykorts sommerkampanje

PLATTFORM. Sommerens kampanjer i Sverige for Riktiga Vykort ble en suksess. Både antall sendte postkort og antall nedlastede apper økte sammenlignet med samme periode i fjor sommer. Antall sendte postkort økte med 8 prosent.

– I juni, juli og august i år ble det sendt 404 000 postkort. Det er uvanlig mange.

I fjor ble det sendt 373 000. Det er takket være kampanjene vi har kjørt i sommer, sier produksjonssjef for Riktiga Vykort, Håkan Bergström.

Kundene kan velge mellom I Danmark, der det ikke ble gjennomført egne eller ferdige bilder. noen kampanje, sank antall sendte postkort med 21 prosent sammenlignet med i fjor sommer. Antall nedlastede apper sank med 44 prosent. I Norge ble Riktiga Vykort lansert 1. juni i år.

– Vi tror at det finnes et stort potensial i Norge, blant annet fordi de har samme «postkortatferd» som i Sverige hvor vi blant annet sender veldig mange julekort, sier Håkan Bergström.

Nok en pris til PostNords bærekraftarbeid

GULL. PostNord får nok en gang gullplassering i EcoVadis’ bærekraftvurdering.

Konsernet er blant de øverste fem prosentene blant bedriftene som er vurdert.

– Bærekraft blir mer og mer viktig for kundene. Det å få en bekreftelse på at vårt bærekraftarbeid har et stabilt fundament, er verdifullt for oss, sier HR-direktør Finn Hansen.

Fire områder vurderes gjennom EcoVadis: Miljø, arbeidsvilkår, ­forretningsetikk og menneskerettigheter samt arbeid med leverandørkjeden. PostNord har en samlet poengsum på 75. Over 62 poeng gir en gullplassering.

– PostNord fikk best resultat på områdene miljø og arbeidsvilkår for ansatte, forteller Finn Hansen.

Ønskeskyen fortsetter å vokse

ØNSKELISTER. Danske Ønskeskyen er en app og en hjemmeside der privatpersoner kan lagre og dele ønskelister. To år etter lanseringen er over fire millioner ønsker blitt registrert.

– Tjenesten lever i prinsipp sitt eget liv. De som begynner å bruke Ønskeskyen, tipser andre, og på den måten fortsetter tjenesten å vokse organisk, forteller PostNord Danmarks Brand Manager Kommunikation, Birgitte Morits Pedersen.

Digitalisering og logistikk løftes på TMT

SJEFSMØTE. Et sentralt punkt på sjefsmøtet TMT 21. september var hvordan digitaliseringen av samfunnet raskt har endret forutsetningene for PostNord. Appen løftes frem som en suksess, og det ble avslørt at flere nye logistikktjenester er på gang, f.eks. ekspresstjenester, og at flere returtjenester skal Peter Kjær Jensen, sjef for PostNord Danmark, var en av talerne på TMT-arrangementet. lanseres i 2018.

Miljøkalkulator holder styr på utslippene BÆREKRAFT. Nå kan PostNord tilby en miljøkalkulator for PostNords svenske og danske kunder. Den er et hjelpemiddel for kunder som vil beregne CO2-utslippene for sine PostNord-forsendelser. Med miljø­ kalkulatoren kan kunden regne ut hvilken klimapåvirkning et brev, en pakke eller en pall har. Kalkulatoren oppdateres automatisk løpende, slik at den regner riktig og avspeiler virkeligheten.

ØMERKE ILJ T M

Et blad fra PostNord. Postadresse 105 00 Stockholm. E-post: postnordnews@postnord.com – www.postnord.com Ansvarlig utgiver: Per Mossberg, per.mossberg@postnord.com. Produksjon: Spoon.

241

501

Trykksak

Norsk utgave: Ansvarlig redaktør: Ole A. Hagen. Redaktør PostNord Norge AS: Bjørn Thorvaldsen.

Tekst, foto, grafisk design og prosjektledelse: Metro Branding og Spoon. Trykk: Zoom Grafisk AS.

PostNordNews nr 5 • November 2017

3

News

Vice President i FIATA Kommunikasjons- og markedsdirektør i PostNord, Ole Andreas Hagen, er valgt inn i extended board som styremedlem (Vice President) i International Federation of Freight Forwarders Associations (FIATA).

Endringsvilje og endringsevne!

I PostNord har vi unike kommunikasjons- og logistikkløsninger. Vi har kompetanse, og systemer som gir våre kunder konkurransefordeler gjennom både inntektsbringende og kostnadsreduserende aktiviteter.

Ett resultat av digitaliseringen er at ­kommunikasjon og logistikk ­ knyttes mer og mer ­sammen.

behov og ønsker. For å være den beste aktøren i markedet må vi ha innarbeidet både sterk endringsvilje og endringsevne!

I PostNord i Norge er vi eksperter på effektive logistikkløsninger. Men det holder ikke at vi er en transportør av varer som gjør det kunden ber oss om. Vi må være kundens partner. Vi må kjenne kunden og markedet godt – vi må være en naturlig del av det, en partner som kan gi kunden gode råd og som vet hva som rører seg hos kundens kunder – vi må alltid være i forkant.

EN ENDA BEDRE ­S AMARBEIDSPARTNER

Konkurransedyktig pris, pålitelighet, tilgjengelighet og bærekraft er blitt hygienefaktorer.

F

or kundene er dette nærmest en selvfølge. Konkurransedyktig pris, pålitelighet, tilgjengelighet og bærekraft er blitt hygienefaktorer. For at vi skal være en ledende aktør og kunne øke våre markeds­ andeler i tiden som kommer må vi utvikle oss ytterligere.

PostNordNews nr 5 • November 2017

NY TEKNOLOGI – NYE KUNDEBEHOV

Digitaliseringen medfører raske og dyptgripende endringer, både for forretnings- og konsumentmarkedet.

Med ny teknologi skapes det stadig nye kundebehov og forventninger, og de skal vi i PostNord være med å dekke. Vi må derfor kjenne våre kunders

Vi posisjonerer nå PostNord for å bli en stadig bedre sam­ arbeidspartner for bransjer og kunder som ønsker å ta del i den kraftige netthandelsveksten. Dette gjelder alt fra integrerte kundeløsninger, varslinger, bedre service, digital markedskommunikasjon, målgruppeanalyser, osv.

Stadig nye tjenester, spesielt på kommunikasjonssiden, bidrar til at PostNord utvikler seg fra å være en logistikk­ partner, til å bli en forretningspartner for kundene.

Ett resultat av digitaliseringen er at kommunikasjon og logistikk knyttes mer og mer sammen. Både hvordan våre

kunder kommuniserer med sine kunder, hvordan logistikken understøtter det, og hvilke forretnings-/betalingsløsninger som er en del av det. Kundekommunikasjon driver ­business og det er logistikken som gjør det mulig.

VI KAN NORDEN!

Å være en del av et nordisk PostNord, med vår unike kompetanse om regionen, vår infrastruktur og vår kjennskap til markedene og markedet ser jeg som en enorm konkurransefordel. Vi kan Norden!

Selv om vi alle i PostNord har vært nødt til å ta ganske kraftig medisin de siste årene,

Resultatene er sakte, men sikkert, blitt bedre.

har konsernet investert rundt 700 millioner norske kroner her i landet for at vi skal bli best mulig rustet for tiden som kommer. Selskaper er kjøpt opp og integrert, det er bygget flere nye terminaler og sorteringsanlegg er skiftet ut.

Det har vært en krevende tid for hele vår organisasjon, og selvsagt også for kundene våre.

Men jeg må si at medarbeiderne i PostNord har taklet utfordringene på en veldig god

måte. I tillegg til de store fysiske endringene vi har vært igjennom, har vi jo også jobbet med å komplettere utleveringsnettet, vi har utvidet hjemleveransetjenesten og varebrev er blitt en ny tjeneste.

Det er jobbet med et felles IT system (DDS) og informasjonstjenester for alle produkter i Norge, samtidig som det har vært et kraftig marginpress i markedet. Men med korte og raske beslutningsveier har vi klart å vise vår evne til ­omstilling og tilpassing til nye oppgaver.

LOVER GODT FOR TIDEN ­ ­S OM KOMMER

Resultatene er sakte, men ­sikkert, blitt bedre, og det er gledelig å se at den organiske veksten er sterk. Vi leverte også salgsrekord første halvår.

Kombinert med kvalitets­rekord på 98 prosent i årets seks første måneder, lover det godt for tiden som kommer.

Jeg opplever også en økende positiv stemning i organisasjonen. Det er bra. Vi har tatt noen nødvendige, men smertefulle krafttak de siste årene. Når kan vi ser fremover og sørge for at vi får med oss alle i den reisen vi har foran oss. Mange gode initiativ er i gang og flere vil komme.

Igjen og igjen bekreftes dette – vi har en meget endringsvillig og tilpasningsdyktig organisasjon med ­motiverte og kompetente ­medarbeidere. ■

4 News

Nye elkjøretøyer på vei inn

Sløyfet lørdagsutdeling sparer drivstoff

PostNords nye elkjøretøy heter Garia og er en firehjuls motorsykkel av samme type som Comarth. Den har høyere kapasitet, men omtrent samme rekkevidde, cirka 50 kilometer. «Garia har høyere lastevne, større kasse bak og større førerhus», sier Hans Ankergård Karolin, Senior Project Manager, Fleet.

Ved årsskiftet sluttet PostNord Danmark å dele ut post på lørdager, og det har gitt utslag på drivstofforbruket. I første halvår er drivstofforbruket redusert med 42 000 liter bensin og 900 000 liter diesel. I løpet av 2017 vil det anslagsvis bli spart to millioner liter diesel og 112 000 liter bensin, noe som gagner miljøet fordi CO2-utslippet reduseres.

Ny produksjonsmodell i drift Akkurat nå skrives det posthistorie i Danmark. Den nye produksjonsmodellen er innført, og medarbeiderne på distribusjonshuben i Hjørring er de første som tester den i praksis.

MODELLEN BESTÅR AV …

Forsendelser i to flyter ➔ Forsendelsene deles opp i to typer flyt. Hurtigflyt/produkter med dagen-etter-levering deles ut med bil. Basisflyt deles ut med elsykkel i byområder én dag i uken. På landsbygda tar bilruter begge. Ekspressbrev kan på større steder leveres med elsykkel. ➔ Hurtigflyt er følgende: Pakke, ekspressbrev, import A, aviser. ➔ Basisflyt er følgende: Brev, import B, tidsskrifter. ➔ Fra og med 1. januar deler PostNord ikke lenger ut ukeblader, reklame og servicelogistikk.

I DISTRIBUSJONSOMRÅDET

Vendsyssel og byen Hjørring har medarbeidere, ledere og sjefer siden 4. september arbeidet etter den nye produksjonsmodellen, som er en viktig del av den danske omstillingen.

Medarbeiderne har deltatt i forberedelsene, blant andre Lone Hansen som er driftsplanlegger og postbud.

SAMMEN MED et par kolleger har hun vært med på å utarbeide distribusjonsmønster og planene som skal få det hele til å gå opp.

– Alt ser bra ut, og nå skal det altså testes i praksis. Jeg forventer at mye kommer til å gå bra, men at det vil være noen barnesykdommer som vi må komme forbi. Det er spennende å være med på å skrive posthistorie, og jeg er stolt over at vi er blitt valgt.

DEN NYE MODELLEN kan hele tiden tilpasses de aktuelle mengdene og gjør det mulig å distribuere pakker og ekspressbrev samtidig. På de fleste stedene vil både brev og pakker bli distribuert fra distribusjonshuber, i tillegg skal det etableres distribusjonsdepoter. Det er daglig utdeling

Blomman ➔ Basisflyten deles ut til husholdninger én gang i uken.

Enhetens område deles inn i fem deler som får posten i basisflyten i skift i løpet av uken. Områdene får ikke en fast utdelingsdag. Modellen heter Blomman.

Ny struktur ➔ Innføringen av en ny produksjonsmodell betyr at Danmark fra 2018 får en ny struktur for distribusjonshuber og distribusjonsdepoter. Den nye strukturen skal bestå av 29 distribusjonshuber og 80–90 distribusjonsdepoter sammenlignet med dagens 83 distribusjonshuber. Nå i høst starter etableringen av de 29 hubene. Målet er å gjenbruke så mye som mulig fra hubene som stenges. Denne strukturen kompletteres med ni terminaler og et TPL-lager.

Lone Hansen, driftsplanlegger, sammen med Christian Matthiassen, distribusjonsleder.

(mandag–fredag) av pakker og ekspressbrev. Utdeling av basisflyten skjer hele uken, men fremover vil hver enkelt husholdning bare få ett besøk i uken.

bilde av samarbeidet mellom terminaler og distribusjonshuber, og så får vi se om vi får forventingene våre oppfylt. Kort sagt vil vi få en masse erfaring som vi skal bruke for å justere modellen før vi ruller den ut i hele landet 21. januar neste år, sier sjef for Operation Performance Management (OPM), Lene Reipuert. ■

– OPPSTARTEN I HJØRRING

skal brukes for å teste hele modellen. Vi prøver flere varianter av Blomman, som modellen kalles, for å få et

Lene Reipeurt.

Mystiskt gjenstand var skilpadde og gulv er nå på plass i PostNord Danmarks toppmoderne transportsenter som bygges i Køge sør for København. Den ene bygningen er en 25 000 kvadratmeter stor pakke- og fraktterminal med distribusjonsnav som tas i bruk i slutten av første kvartal i 2018. Den andre er et TPL-lager på 31 000 kvadratmeter som øker den danske lagerkapasiteten med 50 prosent.

FOTO HENRIK PETIT

STØPING. Vegger, tak

ORIGINAL PASSASJER. Det danske postbudet Anders True kjørte sin vanlige rute i Vest-Jylland da han plutselig oppdaget noe rart midt i veien. Det viste seg å være en sprell levende skilpadde.

Han plukket opp den lille krabaten, la den i brevkassen og kontaktet et dyresykehus. Der fikk han tips om et par som kunne ta hånd om skilpadden, men ikke før arbeidsdagen var over.

– Hele dagen hadde jeg en ekstrapassasjer med meg i bilen, forteller Anders True til lokalavisen Skive Folkeblad.

Skilpadden hadde sannsynligvis vært forlatt i mange

8

b

Lokalt ■ SKIVE ■ SALLING ■ FJENDS ■ VINDERUP

”

SkiveFolkeblad | TORSDAG DEN 10. AUGUST 2017

”

Vi aftalte, at vi kunne mødes, når jeg var færdig med min rute, så hele dagen havde jeg en ekstra passager med i bilen.

Anders True, postbud

Postbud Anders True har netop overleveret en skildpadde til Monica Nielsen. Foto: Pauli Vendelbo

SkiveFolkeblad | TORSDAG DEN 10. AUGUST 2017

9

Den har været ude i naturen i et par måneder. Det kan jeg se, da den er tynd i huden, så den har ikke spist nok. Den er virkelig sulten.

Monica Nielsen, Daugbjerg

b Film

Ladyen og Vagabonden I England siger loven, at hvis man tilraner sig bz’er - et område og beboer dette uantastet i (mindst) 12 år, ja, så ejer man dette, uanset hvor det befinder sig. Det er dette »mere eller mindre end 12 år«, der er spændingskernen i »Mit hjem i Hampstead«, for det er i denne skønne, grønne, landsbyagtige London-del, det omhandlede område ligger.

Bogstaveligt langt oppe og langt nede bor dels Emily (Diane Keaton), Diane Keaton, igen-igen i klassisk Diane Keaton-outfit, er enke og single gennem et den elegante overklasse-enke over for Brendan Gleesons år, uden uddannelse, uden rå vagabond. Foto: Scanbox arbejde, uden planer eller interesser, elegant, æterisk aristokratisk og - viser det sig - uden midler ud over den pragtfulde, men for■■ Titel: »Mit hjem i Hampstead« faldne lejlighed i en ligele■■ Instruktion: Joel Hopkins (»Sidste chance, des forfalden ejendom; dels Harvey«, »The Love Punch«) Donald (Brendan Gleeson), ■■ I rollerne: Diane Keaton (Emily), Brendan i sin selvbyggede hytte Gleeson (Donald), Lesley Manville (Fiona), skjult dybt inde i krattet i James Norton (Philip) m.fl. skoven. Stor med vildt rødt ■■ Tilladt for alle. hår og vildt irsk tempera■■ Længde: 1 time og 43 minutter. ment.

100 procent selvforsy- lem »Lady og Vagabon- færdeligt forudsigelige nende, udmeldt af det om- den«-farce og sukkersød film, simpelthen for meget. kringliggende samfund, sentimentalitet og samtiAt kærlighed hverken der hidtil har ladet ham i dig afspejle samfundskon- kender til alder, livsstil fred. traster, men uden at støde eller sociale skel er da alMen nu har pengebe- nogen, og jo kortere dens tid smukt og nyttigt at få gærlige bygherrer spot- roller er, jo voldsommere fastslået, men gerne med tet et forfaldent hospital karikaturer. mindre farce og kliche og på en attraktiv grund lige Irske Brendan Gleeson i stedet med mere overraved siden af, og da nysger- er (selvfølgelig!) bundsolid skelse og uforudsigelighed rige Emily samtidig - gen- og gennemægte, mens fil- end her. nem sin døde mands dyre men i for høj grad lukrerer jagtkikkert fra toppen af på Diane Keatons lange »Mit hjem i Hampstead« sit vaklende elfenbenstårn karriere og ikoniske look: har danmarkspremiere - spotter den rå, men charDet er frydefuldt indfor- torsdag den 10. august over merende bz’er nede i hans stået at lade hende spejle hele landet. primitivt romantiske og sig i et butiksvindue med eksotisk dragende hytte, alpehuer, men når hun så 3 af 6 stjerner bliver intet længere, som køber en og placerer den det var. oven på sit klassiske »Annie Hall«-udstyr - slacks, FOR MEGET tilknappet mandeskjorte »Mit hjem i Hampstead« og høj krave - bliver det, HELLE SIHM forsøger at balancere mel- som så meget i denne for- Dagbladenes Bureau

b Filmen

En noget anderledes arbejdsdag:

Postbud fandt skildpadde midt på vejen Anders True fra Lemvig-kanten har været postbud i 38 år. Og han har set lidt af hvert på sine mange ruter rundt omkring.

Det meste kan han ikke berette om på grund af sin tavshedspligt, men onsdag formiddag oplevede han noget, han gerne vil fortælle om.

Da Anders True kom kørende på Vejbyvej ved Lem, så han pludselig, at der lå en skildpadde på vejen, og han stoppede med det samme postbilen.

- Jeg spurgte først mig selv, hvad det var, der lå på vejen. Og da jeg kunne se, at det var en skildpadde, kunne jeg ikke lade være med at holde ind, fortæller Anders True.

Skildpadden var i live, og Anders True tog den med i en gul plastickasse, der ellers var beregnet til breve.

Anders True, der ikke normalvis kører som postbud på Skiveegnen, fandt telefonbogen frem og ringede efter assistance hos Skive Dyrehospital.

Der blev han guidet videre til Monica og Tommy Nielsen fra Daugbjerg, der til dagligt driver en skildpadde-virksomhed og som

er et af tre-fire indleve- kan jeg se, da den er tynd i ringssteder for skildpadder huden, så den har ikke spist i Jylland. nok. Den er virkelig sulten.

- Vi aftalte, at vi kun- Skjoldet er heller ikke så ne mødes, når jeg var fær- pænt, så måske har den vædig med min rute, så hele ret angrebet af et andet dyr, dagen havde jeg en ekstra var Monica Nielsens første passager med i bilen, for- kommentar. tæller Anders True med et smil på læben.

SKILDPADDER HØRER IKKE TIL I NATUREN Sidste år blev det gjort ulovligt at sælge skildpadder i dyrehandler, ligesom det også blev gjort ulovligt ca og Tommy Nielsen klar at sælge skildpadder meltil at modtage skildpadden lem private. Det er også hen på onsdag eftermiddag. ulovligt at avle på skildDe var kommet i god tid, padder. og det var tydeligt at mærLovændringerne har ke på specielt Monica Niel- gjort, at nogle private føler, sen, at hun glædede sig til at de har svært ved at komat se skildpadden. me af med de skildpadder, - Jeg kan næsten ikke de ikke længere vil have. vente på at se den. Jeg ry- De skal kontakte de ster helt, og jeg er meget indleveringssteder, der er, spændt på at se, hvordan men mange får i stedet den den har det, siger Monica tanke, at de bare kan sætNielsen. te skildpadderne ud i den Og endelig kom Anders danske natur. De kan også True rullende ind på plad- godt overleve, men det er sen. skidt for naturen, da skildHan løftede papkassen padden er en invasiv art, og op, og Monica Nielsen fik det er også synd for skildden guløret terrapin i sine padden, da den ikke er vant hænder for første gang. til at gebærde sig i den dan- Nå, den er ikke så stor. ske natur, siger Monica Den har været ude i natu- Nielsen. ren i et par måneder. Det Derfor er Monica Nielsen RYSTEDE AF SPÆNDING På parkeringspladsen ved postkontoret på Norgesvej i Skive stod Moni-

Skildpadden, som Anders True fandt midt på vejen ved Lem, er en også meget glad for, at Anders True stoppede og tog skildpadden med og bagefter kontaktede de rigtige folk.

- Det er helt fantastisk, at han havde overskuddet

til at tage sig af skildpadden, siger hun.

SJOVT SELSKAB Efter overleveringen tog Monica og Tommy Nielsen forbi en fiskehandler for at

guløret terrapin.

Foto: Pauli Vendelbo

købe friske skaldyr til skildpadden, og så skal den tilses hos Skive Dyrehospital.

- Er den okay, kan vi tage den med hjem i et par dage, så den kan komme ovenpå igen, og derefter skal den

Skildpadden blev opbevaret i denne gule kasse og var med Anders True rundt på tur i Salling.

Foto: Pauli Vendelbo afleveres til AQUA Akvarium og Dyrepark i Silkeborg, fortæller Monica Nielsen.

Tilbage stod Anders True med en noget speciel arbejdsdag i bagagen. Han kørte rundt med en skild-

padde i bilen i flere timer, og det gav lidt sjove udfordringer.

- Den var flere gange på vej op af den gule kasse, så jeg blev nødt til at finde en papkasse, så den ikke krav-

lede rundt i hele bilen. Men det var nu meget sjovt at have selskab på den måde, siger Anders True.

PAULI VENDELBO pv@skivefolkeblad.dk

Titlens Hampstead er et fantastisk naturområde midt i London og den smukke ramme om den umage kærlighed. Diane Keaton og Brendan Gleeson som det umage par.

Foto: Scanbox

Fra Skive Folkeblad 10. august 2017.

måneder, den var nemlig svært mager, men nå får den både mat og husvære takket være postbudets snarrådige innsats.

PostNordNews nr 5 • November 2017

5

MyPack-utlevering på terminalene I høst er det blitt etablert MyPack utleveringssteder på alle PostNords terminaler. Det gir kortere transporttid og flere valgmuligheter for mottaker.

Kvalitet og miljø

God planlegging og en formidabel innsats fra ansatte og sjåfører bidro til at sykkel-VM i Bergen driftsmessig gikk langt bedre enn forventet for PostNord.

Resertifisert etter ny ISO-standard PostNord AS har fått gladmelding fra NEMKO: Resertifiseringsprosessen er fullført og ISO 9001:2015 og ISO 14001:2015 sertifikat innvilges.

Logistikk-suksess under sykkel-VM

D

FOTO EIVIND SENNE SET, BERGEN KOMMUNE .

et er i utgangspunktet en sinnsyk idé å legge sykkel-VM midt i Bergen by. Men i ettertid står vi igjen med et inntrykk av et svært vellykket arrangement.

Tone Wåge, PostNords distriktssjef i Bergen og omegn kan puste lettet ut. Det som på forhånd så ut til å kunne skape kaos for logistikkbransjen, ble gjennom tidlig og grundig planlegging og positiv holdning fra alle aktører løst på en god måte.

PostNord ­Åndalsnes fikk årets næringspris

UTFORDRINGER

Utgangspunktet for varelevering i Bergen var en utfordring. Kommune stengte sentrum hele døgnet, bortsett fra i perioden 04.00 til 08.00. Indre del av sentrum var åpen for varelevering kun mellom 05.00 og 08.00. Resten av byen skulle være åpen fra kl 19.00 til 08.30.

– Vi så tidlig at dette ville kunne by på utfordringer, sier Wåge.

I tillegg til stengt by store Tone Wåge deler av døgnet, møtte bransjen en utfordring ved at Bergen kommune opprettet en midlertidig bussholdeplass like ved utkjøringen fra godsterminalen.

– På grunn av forventet stor passasjertrafikk ble vi pålagt å ha fire vakter ved utkjørselen for å få lov til å holde terminalen åpen, forteller distrikts­ sjefen.

INFORMASJON

På bakgrunn av denne informasjonen fra kommunen var PostNord den aktøren ved terminalen i Bergen som var tidligst ute med å planlegge tiltak.

PostNordNews nr 5 • November 2017

ISO-SERTIFISERINGEN er viktig for både oss og våre kunder, da det viser at vi jobber strukturert og etter gitte retningslinjer. Vi er nå sertifisert etter 2015-standarden, noe som gjør at vi må jobbe enda tettere på utfordringen vi har innenfor områdene kvalitet og miljø. På miljøsiden er det særlig ytre miljø som vil stå på agendaen framover.

Alle avdelinger må gjennomføre en ytre miljø kartlegging med tilhørende risikovurdering som igjen skal munne ut i handlingsplaner. Noen avdelinger har allerede gjort en stor og god jobb rundt dette, så da gjelder det å holde handlingsplanene levende ved at miljø tas opp i faste fora som avdelingsmøter, samlinger osv.

– Et viktig tiltak for å få ­ istribusjonen til å fungere, var d at vi tidlig gikk ut med informasjon og oppfordring til å sende mest mulig varer før sykkel-VM, forteller Wåge.

Men inngående godstog med varer kunne verken distriktssjefen eller andre påvirke.

– Derfor valgte vi å holde terminalen døgnåpen, og med det muligheter for kundene til å hente varer på terminalen selv, forteller hun.

FELLES LØFT

Det var en samlet positiv holdning hos alle ansatte – og øvrige sentrale aktører i PostNord – som la til rette for at PostNord skulle seire over store utfordringer i VM-uka i Bergen.

– Vi møtte en fantastisk innsats hos de ansatte og sjåførene. Holdningen var klar – alle ville bidra med sitt for at resultatet skulle bli best mulig. Æres de som æres skal, sier Wåge.

Det ble gjort systemmessige tilrettelegginger. Jevnlig ble det holdt telefonmøter i plan-

Sykkel-VM i Bergen var en folkefest.

leggingsfasen med sentrale enheter.

– Vi lagde handlingsplaner og gjennomførte tiltak der alle tok ansvar, forteller hun.

AKKREDITERT

Bergen kommune bidro også til viktig tilrettelegging, dels ved at deres prognoser ikke slo til, og dels ved at de sørget for at distribusjonsbilene fikk god tilgang til distriktene utenfor sentrum.

– Terminalen ligger innenfor sentrum sone. Derfor skulle distribusjonsbilene i prinsippet ikke kunne kjøre ut på tidspunkter utenom tillatte tidspunkter 19:00 – 08:30, forteller Wåge.

Kommunen løste dette ved å akkreditere distribusjonsbilene.

– Våre godsbiler slapp derfor gjennom sperringene og kunne fritt kjøre inn og ut fra godsterminalen

hele døgnet, forteller hun.

Bergen kommune hadde på forhånd et estimat på 2000 busspassasjerer i timen som skulle slippes av og passere inngangen til godsterminalen.

– Det ble betydelig færre busspassasjerer enn forespeilet. Det gjorde inn- og utkjøring fra terminal problemfritt, og vi kunne kutte fra fire til to trafikk­vakter i porten.

LITE STØY

Resultatet etter sykkel-VM er at PostNord sitter igjen med fornøyde kunder.

– Vi møtte stor forståelse, alle var jo underlagt de samme restriksjonene, sier distriktssjefen.

Hun forteller at de opplevde veldig lite støy og klager ved terminalen.

– Noen kunder ringte, og vi forsøkte å tilpasse så godt det lot seg gjøre. Driftsgjennom­ føringen under arrangementet gikk over all forventning, selv om det har hatt en økonomisk ­konsekvens for PostNord, sier Wåge. ■

Styret for Rauma kommunale Kraftfond har tildelt PostNord årets næringspris. De har lagt til grunn at PostNords lokasjon på Åndalsnes har et sterkt fagmiljø innen sine avdelinger og har også bekreftet sin sterke posisjon i konsernet gjennom det siste året.

IT-AVDELINGEN står i en særstilling med sitt innovative utviklingsarbeid til stor nytte for hele konsernet. Fagområdet IT ledes av Dag Unhjem som fremheves som en viktig leder for at avdelingen har sin sterke posisjon også i konsernledelsen. Sammen med sine ansatte har PostNord Åndalsnes den nødvendige utviklingskompetanse i konsernet. Økonomi- og trafikkavdelingen er lokalt viktige funksjoner som gir lokasjonen på Åndalsnes til en stor og sentral arbeidsplass også i Rauma. PostNord Åndalsnes har i siste tre år økt bemanningen med 20 kompetansearbeidsplasser.

Bedriften er svært sterkt forankret i Rauma og er ofte synlige i samfunnet, blant annet stiller de gjerne opp med bedriftslag på ulike arrangementer. Bedriften legger vekt på god trivsel i arbeidshverdagene og bygging av samhørighet.

PostNord Åndalsnes har lokale ringvirkninger for øvrig næringsliv. Selskapet er en storbruker av gods på tog og benytter ellers i stor grad lokale transportører til transport på vei i regionen.

6 Møteplassen Transport & Logistikk ble i slutten av oktober arrangert for 59. gang.

Også årets todagers messe var et vellykket møtested for samferdselsaktører – denne gangen i The Qube på Gardemoen.

Transport & Logistikk 2017 vel i havn!

P

ostNord markerte seg «som vanlig» på flere felter; stand, prisvinner, foredragsholdere og utdeling av studentpriser.

Arild Sollien og Andreas Bolme Akselsen fra Salg Oslo var salgsrepresentanter på PostNords stand og stilte opp servicevennlig på mange henvendelser og spørsmål fra mennesker i bransjen.

Det var et tett program med forelesninger og sesjoner, og mange ulike valgmuligheter med forskjellige temaer deltakerne kunne være med på.

PostNords administrerende direktør Robin Olsen deltok i en debatt med de andre samlasterne om hvordan fremtidens logistikk blir.

Dette var nok den mest besøkte sesjonen i løpet av konferansen, og de ulike selskapene – DHL, PostNord, Schenker og Bring/Posten

– hadde mye å melde om hvordan de ser for seg fremtiden. Robin Olsen vektla særlig den digitale delen som skjer i bransjen, og at PostNord her ønsker å ligge i forkant.

Kjetil Johansen, leder for vår Råd­ givningsavdeling, holdt årets student­ foredrag for studenter fra BI, Høgskolen i Molde og ­Høgskolen i Bergen.

Ole A. Hagen holdt et innlegg om ­hvordan forskningsmidler best mulig skal fordeles for at næringslivet skal dra nytte av forskningen. Han fremholdt at der er viktig at forskere og næringsliv snakker samme språk, har en møteplass og har samme ­forventning til hva som skal leveres.

Tradisjonen tro ble konferansen avsluttet med den store Samferdselsdebatten. Her var det samferdselsminister Ketil Solvik Olsen som innledet, og deretter var det debatt m ­ ellom deltakerne i Samferdsels­ komiteen.

Ole A. Hagen mener det er viktig at næringslivet kan dra nytte av forskningen.

Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen innledet til debatt.

God stemning (var det også) da deltakerne fra Samferdselskomiteen debatterte.

PostNordNews nr 5 • November 2017

7 Målbevisst, analytisk, kreativ, engasjert og en kollegial ressurs.

Juryen om Henriette Linna

Sjåførsamling på engelsk og norsk

Henriette Linna fikk prisen som årets unge talent – utdelt av Are Kjensli.

Henriette tok prisen Under Transport & Logistikk deles det ut flere priser, og Henriette Linna, digital kommunikasjonsrådgiver i PostNords markeds- og kommunikasjonsavdeling, ble kåret til årets unge talent.

PRISEN BLIR GITT til en ansatt i en medlemsbedrift som på for­billedlig vis har bidratt til en løft i den respektive bedriften gjennom initiativ, gjennomføring eller aktiv rolle.

Odin Kvalvåg Dahlen fikk prisen for beste Master-oppgave (sammen med Andreas Møll Kleiven).

Om Henriette skriver juryen at hun er målbevisst, ­analytisk, kreativ, engasjert – i tillegg til å være en kollegial ressurs.

Vinneren representerer fremtiden, ikke bare i alder, men også i kunnskap. Arbeidsoppgavene som vinneren utfører har frem til i dag ikke blitt sett på som et kjerneområde innenfor ­spedisjonsbransjen, men vi må ta innover oss at bransjen er i endring. Digitale løsninger er fremtidens logistikk.

Ole A. Hagen og Bis Eirill Bø delte ut pris for beste Bachelor til Marie Hultgren Sjøstrøm, Iselin Jordan og Kjetil Eide.

Flott med studenter POSTNORDS kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen delte ut årets studentpriser for beste Bachelor- og Master-oppgave under galla­ middagen på Transport & Logistikk.

PostNordNews nr 5 • November 2017

– Vi synes det er svært viktig å anerkjenne de som skal utvikle bransjen fremover, og det er flott at så mange studenter deltar på konferansen, sa Ole A. Hagen blant annet.

Lørdag 21. oktober ble det arrangert en motiverende sjåførsamling for 75 deltakende sjåfører fra Langhus og Oslo. Samlingen ble arrangert på Olavsgaard i Skedsmo kommune like utenfor Oslo.

– SJÅFØRENE er vårt ansikt

utad, og de hungrer etter informasjon om hvilken retning PostNord skal ta videre. En lørdagssamling for sjåførene var veldig velkomment og ble satt stor pris på av deltakerne.

Og ikke minst var det veldig bra for oss PostNord-medarbeidere å møte våre innleide sjåfører som hver dag gjør en kjempeinnsats for å levere vårt gods, sier avdelingssjef for lokaltransport Oslo, Alexander Andreassen Hagen.

Tradisjonen tro på slike samlinger holdt administrerende direktør i PostNord AS innlegg om «veien videre».

Dette holdt han denne gangen på engelsk, da mange av våre sjåfører har et annet morsmål enn norsk.

Tone Lundgaard var ikke dårligere da hun fortalte om kvalitet og kvalitetstiltak. Fra Optimera holdt Lars Bergerud et innlegg om ­leveringer til byggeplasser.

Det ble også avholdt to workshoper, og det var først her vi virkelig fikk frem engasjementet til denne gjengen, én av workshopene var om tempererte transporter, den andre om hjemlevering.

Dagen ble som seg hør og bør avsluttet med middag og sosialt samvær.

8 News

21.

januar 2018. Da skal den nye produksjonsmodellen som akkurat nå testes i Nord-Jylland, implementeres i hele Danmark. Dette blir mulig takket være endringene i den danske postloven.

«Det finnes så mange produkter, og vi må derfor få en bedre produktkunnskap, slik at alle vet hva vi driver med.»

Sören Wahlbro, PostNord-ansatt i en film om kundeopplevelsen i Norden som ble vist på årets TMT-møte.

FOTO NILS THUNE/TT

Flere enn før deltok i FOCUS Nå er resultatet fra FOCUS 2017 klart, og i år har betydelig flere medarbeidere valgt å delta i undersøkelsen.

AT SVARFREKVENSEN i FOCUS 2017 var på 81 prosent mot 77 i fjor er svært positivt.

– Det viser at medarbeiderne synes det er meningsfullt å delta, sier Kariann Ellefsen, HR-direktør i PostNord.

Medarbeidernes stolthet over å arbeide for PostNord har imidlertid gått ned.

– Stadig færre vil anbefale PostNord som arbeidsgiver. En forklaring kan være det enorme medietrykket i Sverige og Danmark. Der er det sjefenes ansvar å nyansere og balansere medienes bilde, mener Finn Hansen, nordisk HR-direktør.

FOCUS viser at en stor gruppe medarbeidere føler lav motivasjon og lav lojalitet mot bedriften. Samtidig har tilliten til den øverste ledelsen økt igjen etter noen år med negativ utvikling. Finn Hansen tror at dette delvis skyldes økt transparens.

– I alle store enheter har sjefene f.eks. holdt dialogmøter ute på arbeidsplassene om hvorfor vi må gjøre det vi gjør.

Det har økt forståelsen, men på dette området er det fremdeles mye å gjøre.

Kariann Ellefsen, HR-direktør i PostNord AS. PLUSS OG MINUS I FOCUS

+

Cirka 75 prosent av medarbeiderne er fornøyde med sin nærmeste overordnede.

Tilliten til PostNords øverste ledelse økte med 3 indekspoeng.

Postbudenes engasjement i Sverige og Danmark økte mer enn snittet: MIX (medarbeiderindeks) +3 og LIX (lederskapsindeks) +2.

Stoltheten er redusert, bare knapt halv­ parten av medarbeiderne vil anbefale PostNord som arbeidsgiver.

Motivasjon og lojalitet er redusert hos dem som har arbeidet lenge i PostNord, særlig i Sverige.

Knapt en fjerdedel mener at handlingsplanen basert på FOCUS 2016 har gjort en forskjell.

+ + –

–

–

Distriktssjef Ole Helberg (t.h.) i samtale med Kjetil Rosenlund og Bjørn Erik Ottosen på stykkgodsterminalen på Rudshøgda.

Etter medarbeiderdialogen

Små endringer som gir store forbedringer Bedre dialog med sjåførene, flere kundebesøk og fokus på å gjøre ting riktig fra starten av. Vårens medarbeiderdialog på stykkgodsterminalen på Rudshøgda førte til mange ideer til forbedring, både store og små.

DET ER IKKE ALLTID de store

omveltende endringene som gjør mest nytte. Det kan snarere være enkle hverdagsløsninger som gjør at tingene blir mye bedre. Slik resonnerte medarbeiderne på stykkgodsterminalen på Rudshøgda da de i forbindelse med vårens medarbeiderdialog diskuterte hva de kunne gjøre for å få mer fornøyde kunder. Ett forslag var å innføre månedlige møter med sjåførene, i alt 25 personer som er innleide via underleverandører.

– Vi skal involvere sjåførene mer. De møter våre 1500 kunder daglig og får høre hva kundene mener om PostNord.

Det er «sannhetens øyeblikk», og det må vi ta vare på. Men vi

har ikke alltid vært så gode på å fange det opp, sier distriktssjef Ole Helberg.

Han håper at møtene skal føre til en bedre dialog mellom sjåførene og terminalarbeiderne.

– Vi kan fange opp deres ideer om hvordan vi kan gjøre jobben vår bedre, slik at det blir enklere for dem. Da kan de i neste omgang gjøre det bedre for kunden.

ET ANNET INITIATIV er å øke antall kundebesøk. Målet er minst ett besøk i uken.

– Selgerne treffer riktignok kundene våre, men nå skal vi fra terminalen også treffe dem oftere og høre hvordan de opplever vår håndtering og service. Holder vi tidene, opptrer sjåførene tilfredsstillende, er vi raske på å hente?

Det tredje initiativet går ut på å arbeide mer strukturert og å gjøre tingene riktig fra starten av.

– Dels gjelder det orden og system på terminalen. Ser man

STYKKGODSTERMINALEN PÅ RUDSHØGDA ➔ Antall ansatte: 17 pluss 25 eksterne sjåfører. ➔ Antall daglige leveringer: 1500 til kunder pluss 2000 MyPack Collect til butikker. ➔ Antall paller med stykkgods per år: I 2016 var det 950 000. Prognosen for 2017 er 1,3 millioner.

Sjåførene, deriblant Tom Grali, er viktige for kundekontakten.

Vi skal involvere sjåførene mer.

De møter våre 1500 kunder daglig og får høre hva kundene mener om PostNord.

en eske på gulvet, plukker man den opp med det samme. Dels handler det om å jobbe med våre prosesser og stille seg spørsmålet om hvorfor vi gjør det vi gjør, sier Ole Helberg.

KJETIL ROSENLUND er skift­ leder på terminalen. Han synes medarbeiderdialogen er viktig og liker ideen med en åpen og ærlig samtale mellom sjef og medarbeidere.

– Årets tema var bra. Jeg synes vi kom frem til flere gode forbedringsforslag, f.eks. å involvere sjåførene mer. De er jo eksperter på kundene i motsetning til oss på terminalen som aldri treffer sluttkundene.

Har du selv en idé om hvordan PostNord kan få mer fornøyde kunder?

– I bunn og grunn handler det om at vi leverer det vi ­lover, og ikke minst at vi håndterer godset som om det var gull. Det er jo alltid noen som venter på den andre siden. n

PostNordNews nr 5 • November 2017

9

«Vi skal nesten være besatte av våre kunder og deres kunders behov. Har vi ikke et øre mot bakken, vil vi ikke lykkes med å skape en ny og tydeligere virksomhet for fremtiden.»

Charlotte Svensson, ny sjef for PostNords Communication Services, fokuserer på å stake ut retningen for forretningsområdet.

Slik netthandler man i Norden Svenskene handler mest skjønnhets- og helseprodukter, nordmenn er størst på sport- og fritidsprodukter, mens danskene handler mest dagligvarer av innbyggerne i Norden. Finnene er storhandlere av klær og sko og returnerer mest i Norden.

Kilde: Netthandel i Norden – halvårsrapport

PostNord tester droner for fremtidens leveringer Collect In-store er en av de nye tjenestene.

Nye tjenester svar på krav fra kundene Både nettbutikkenes og forbrukernes krav øker.

Derfor lanserer PostNord en rekke nye tjenester.

Bak testen av droner til levering av pakker er det representanter fra både PostNord og Telia.

Nylig testet PostNord og Telia hvordan en drone ville fungere i forskjellige leveringsscenarioer. Testen er en del av forskningsprosjektet AirRunner, der PostNord sammen med Telia forsker på fremtidens leveringsbehov og -løsninger.

S

ammen med tekniker, designer, forskere og prosjektledere ble det i midten av august laget en såkalt mock-up med en drone.

Mock-up er når man bruker en prototype av en enhet eller konstruksjon for å demonstrere design og funksjon. Testen er en del av forskningsprosjektet der PostNord prøver å finne svar på spørsmål om fremtidens leveringer.

Mats Lindgren, Head of ­Sector Retail & Director Consulting PostNord Insight, mener at det handler om å PostNordNews nr 5 • November 2017

tenke nytt – at flere aktører går sammen om en løsning, tjeneste eller produkt.

– Det blir mer kostnadseffektivt. Alle kan f.eks. ikke ha en egen drone. Derimot kan flere aktører eie den sammen og bruke den til forskjellige formål.

PostNord kan f.eks. bruke den til levering, mens andre kan bruke den til brannovervåking.

FOR POSTNORD vil en leveringstjeneste med drone innebære flere fordeler, f.eks. reduserte leveringskostnader utenfor de tettbygde strøkene.

– Dronen trenger ikke å levere en stor mengde pakker for å være forretningsmessig bærekraftig. Den er også mer miljøvennlig enn mange andre leveringsalternativer, sier Mats Lindgren.

Hvor lang tid det tar før man kan foreta leveringer med droner, er vanskelig å si.

Mats Lindgren fra PostNord.

TRE FORDELER MED DRONER Mer miljøvennlige enn en lastebil.

Reduserte leveringskostnader utenfor sentrale områder.

Kan muliggjøre småskalaleveringer.

+ + +

ANDRE PROSJEKTER ➔ PostNord deltar i flere prosjekter som ligner på AirRunner, f.eks. tjenesten Volvo In-Car Delivery, der Volvo-eiere fikk varer kjøpt på nettet levert av PostNord direkte i bilens bagasjerom. Et annet eksempel er prosjektet der PostNord sammen med Ica og Glue (bedrift som tilbyr smartlåser) i ti uker testet levering av mat direkte til kundens kjøleskap og fryser.

– Egentlig er det meste på plass, men det handler om lovregulering – i dag er dette ikke tillatt. Blant annet fordi man ikke kan ha droner som flyr rundt selv. Hva skjer f.eks. hvis den skal levere til en øy i skjærgården, og det kommer en seilbåt? Men utviklingen går raskt, og innen to år tror jeg at vi kan se de første leveringene.

Hvordan vil dette påvirke postbudene og andre yrkesgrupper i PostNord?

– Når man snakker om autonome enheter, altså maskiner og annet som styrer seg selv, kan reaksjonen være: «Men hva skjer med jobben min da? Vil det ikke være behov for meg mer?». Slik er det selvfølgelig ikke. Dette vil først og fremst være et supplement. Dess­ uten trengs det folk til å styre ­apparatene. ■

NETTHANDELEN VOKSER raskt.

For hvert år stiger forbrukernes forventninger til alt fra gode priser til fleksibel levering.

– For ti år siden så netthandelen helt annerledes ut. Da handlet man svært lite fra andre land, og mottakerne godtok lange leveringstider, sier Arne Andersson, nordisk netthandelsspesialist i PostNord.

I dag er situasjonen en helt annen. Utvalget av varer er nærmest ubegrenset, og markedet er blitt globalt. Dessuten har den stadig hardere konkurransen gjort at mottakerne nå har overtatt makten.

For å møte de nye kravene har PostNord utviklet flere forskjellige tjenester det siste året. Et eksempel er Collect In-Store som gir kunden mulighet til å bestille en vare på nettet og hente den i en fysisk butikk. En annen nyhet er MyPack Home Small som innebærer at mindre varer sendes sporbart direkte hjem til mottakeren, noe kundene nå krever.

– I dag gjøres det meste i mobilen, «livets fjernkontroll». Vår mottakerapp har fått en fantastisk mottakelse i Norden. Den er nøkkelen til å få bedre kontroll over leveringen, sier Arne Andersson, og fortsetter: – PostNord er bransjeledende når det gjelder å utvikle tjenester og produkter med utgangspunkt i forbrukernes ønsker, det bør alle i PostNord være ordentlig stolte over. Men vi må selvfølgelig også levere på de tjenestene vi utvikler.

Våre sjåfører og postbud er spesielt viktige, de er nettbutikkenes forlengede arm. ■

FLERE NYE TJENESTER: ➔ PostNord Delivery Checkout: Gir kunden tydelige leveringsalternativer å velge mellom. ➔ FlexChange: Gir kunden mulighet til å endre en bestilt levering, f.eks. å motta en pakke når man ikke er hjemme. ➔ Utvidede leveringstider: I Sverige har PostNord begynt med kveldslevering og lørdagsutdeling til utleveringssteder i storbyene.

10 News

Håkon Eide er driftsleder i SIB – sentral informasjonsbehandling. Sammen med sine kolleger kontrollerer han alt fra før et kolli får EDI, til det blir fakturert.

Når noe i den elektroniske informasjonskjeden i PostNord Norge går galt, er det sannsynlig at SIB fanger det opp. SIB utfører en svært viktig kontrollfunksjon for selskapet.

Støydemperne B ak store skjermer sitter de og følger med.

Kontrollørene i SIB – eller sentral informasjons­behandling – fi ­ nsikter all elektronisk ­informasjon på sendinger og kolli før det overlates til fakturaavdelingen å skrive ut fakturaen.

– Vi kontrollerer alt fra før et kolli får EDI – elektronisk informasjon fra avsender – og helt til de blir fakturert, sier Tor Håkon Eide, driftsleder i SIB på Alfaset.

Det kreves stor kompetanse å jobbe på SIB. – Det jobbes hele tiden med kompetanseheving hos de ansatte, med kurs, intern­ opplæring og oppfølging.

DAGLIGE RUTINER

Rundt 12 skarpskodde «detektiver» på Alfaset og på Langhus gjennomsøker aktivitetene for å finne alle mulige feil.

– Vi har faste, daglige rutiner for å identifisere avvik. Vi både kontrollerer og korrigerer EDI/sendings-informasjonen,

forteller han og legger til at det er tidkrevende å rette opp i avvik.

– Helst skal all informasjon om sendinger være tilgjengelig hos oss, før pakkene kommer inn til PostNord.

GJØR HVERDAGEN ENKLERE

SIB har som oppgave å gjøre tilværelsen enklere for alle andre i systemet.

– Det er utrolig mange muligheter for å gjøre feil. Det er store mengder elektronisk informasjon som flyter gjennom systemene våre, sier Eide.

Han forteller at SIB kontrollerer informasjon for alle avdelinger i selskapet.

– Det bidrar til å gjøre hverdagen enklere for blant andre sjåfører, terminalarbeidere, kjøreledere, salgsavdelingen og ikke minst kundene våre. Vi jobber proaktivt for å lukke gjentatte og systematiske avvik.

SIKRER INNTEKTER

Ved å kontrollere at all elektronisk informasjon er korrekt, unngår PostNord at det gjøres

feil som skaper støy hos kundene.

– Vi korrigerer feil så tidlig som mulig i prosessen. Jo lenger tid det tar, dess flere feil kan det oppstå i transport­ kjeden. SIB-avdelingen er veldig opptatt av å gjøre ting rett første gang.

Kontrollfunksjonen har også en viktig økonomisk side.

– Vi sikrer inntekter til bedriften, sier Eide som legger til at SIB påser at kundene ­mottar korrekt faktura gjennom kvalitetssjekk av alle fraktberegnede sendinger.

– På den måten bistår vi de andre avdelingene med å sikre korrekte inntekter, sier han.

SUPPORT

De sitter ikke bare og jobber med pc og leter etter feil og mangler.

– Vi har også mye direkte kontakt med kunder, forteller Eide.

Når det oppdages avvik, tar kontrollørene i SIB direkte ­kontakt med kundene og tetter avvik. Avdelingen får også ­henvendelser fra kunder.

Det er store mengder gods som fraktes gjennom PostNord ­Norges systemer, anslagsvis et sted mellom

400.000 og 450.000 sendinger per uke.

I snitt har SIB i 2017 korrigert og registrert omtrent

2,5% av alle sendingene.

– Vi har en supportfunksjon, sier han og legger til at de også følger opp nye kunder.

– For at nye kunder skal bli godt kjent med våre EDIsystemer, overvåker vi enkeltsendinger for dem for å påse at det går bra med dem i opp­ starten.

MANGE SENDINGER

Det er store mengder gods som fraktes gjennom PostNord ­Norges systemer, anslagsvis et sted mellom 400.000 og 450.000 sendinger per uke. I snitt har SIB i 2017 korrigert og registrert omtrent 2,5 prosent av alle sendingene.

SIB-avdelingen har oversikt over store mengder informasjon på kolli- og sendingsnivå.

Eide presiser viktigheten med at dess tidligere PostNord har denne informasjonen, jo mindre feil og avvik kan det bli lengre ut i transportkjeden.

– Det igjen gjør at det blir mindre avvik når godset ­kommer ut til kundene, sier han. n

PostNordNews nr 5 • November 2017

11 News

Utvidet ledergruppe på Lean-kurs Over to dager i slutten av oktober var PostNords utvidete ledergruppe på Lean-kurs, og det var en forventningsfull gruppe som møtte.

Kurset var for mange en svært nyttig innføring i et begrep som mange har hørt snakk om, men som kanskje ikke alle har helt grep om. Skal man bli Lean, så må man starte på toppen.

Kurset var svært varierende, med ups and downs. Praktiske øvelser gjør alltid nytten slik at man ser de store og små sammenhengende.

Denne gang var innholdet rettet mot Lean for ledelse, strategier, visjoner, relasjoner og ikke minst områder som kommunikasjon og verdier.

Innholdet var spisset og ­tilpasset PostNords hverdag, noe som gjorde at det ble ­veldig reelt og mange gode ­diskusjoner.

FAKTA ➔ Lean: Lean (egentlig: Lean manufacturing / norsk: Veltrimmet produksjon) betegner en produksjonsmetodikk for fremstilling av varer og tjenester. Begrepet er hentet fra ledelsesteori og kom i bruk på 1990-tallet. Metodikken fokuserer på å eliminere såkalt sløsing (waste) og ser på kundens opplevelse av produktets verdi fremfor kostnadselementer. Det underliggende målet er å forbedre den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Sentralt i denne tenkningen er det å skape merverdi med mindre innsats av ressurser.

PostNords utvidete ledergruppe har vært på LEAN-kurs.

Statsbudsjettet 2018

Trenger mer penger til Alnabru godsterminal Regjeringen har foreslått å bruke 103 millioner kroner til strakstiltak på Alnabru­ terminalen i statsbudsjettet for 2018, mens hovedprosjektet fremdeles utredes.

– Det er flott at regjeringen følger opp løftene om strakstiltak på Alnabru godsterminal i forslaget til statsbudsjett. Nivået på bevilgningene til Alnabru bør imidlertid dobles for å holde tritt med forfall og

PostNordNews nr 5 • November 2017

behov for oppgraderinger, sier Ole Andreas Hagen, kommunika­sjons- og markedsdirektør i PostNord.

Det store prosjektet for å oppgradere Alnabru gods­ terminal lar vente på seg. Etter at regjeringen vente tommelen ned for det første forlaget til en ny og moderne godsterminal på Alnabru, fordi den ble for dyr, jobbes det nå med en ny plan.

– Vi må innse at vi skal jobbe med den terminalen vi har i

­aktørene har mange år til, det gjør ­ter­minaler i området. at oppgraderinger på I budsjettet dagens anlegg både ­skriver regjeringen blir viktigere og mer om Alnabru: lønnsomt å gjennomføre. Vår vurdering er «Tiltakene skal gi at det årlige tiltaksnibedre driftsstabilitet vået bør ligge på 200 og effektivitet. Deler millioner kroner for å av tiltakene er alleOle A. Hagen rede fullført. Det holde tritt med utviklingen, sier Hagen. planlegges bygge­start i 2018 på Alnabru er selve navet i de mest om­fattende delene av godstransporten i Norge. Her prosjektet (bl.a. arbeid med lastes gods fra bil til tog og terminalens ankomstspor), omvendt, og alle de store med sikte på å være ferdig med

disse i 2019. Prosjektet har økt i omfang og forventet sluttkostnad for straks­ tiltakene har økt, fra ­opprinnelig 200 mill. kr til om lag 280 mill. kroner» Samlet foreslås det satt av 546 mill. kr til tiltak som legger til rette for økt gods­ trafikk. Mye av dette er midler satt av til plan­ legging av tiltak som skal gjennomføres om to år og fremover. ■

POSTNORD NORGE ALFASET 3. INDUSTRIVEI 25 0668 OSLO

B

Årets Talent i PostNord-ligaen Markus Solbakken, 17 år og midtbanespiller på HamKam, er kåret til Årets Talent i PostNord-ligaen, stemt fram av trenerne i de 28 lagene i de to avdelingene i PostNord-ligaen.

MARKUS SOLBAKKEN ➔ Alder: 17 ➔ Klubb: HamKam ➔ Posisjon: Midtbanespiller ➔ Landskamper: 6 G 17: 2 G 16: 4

F

or å kåre Årets Talent, k ­ unne trenerne i PostNord-ligaen ­nominere inntil tre spillere hver, hvorav maksimalt én fra egen klubb. Kriteriene var at spillerne var under 21 år og i tillegg utmerket seg med spesielt gode fotballferdigheter, et høyt utviklingspotensial og at de sto for gode holdninger – og Markus Solbakken fikk altså flest stemmer.

20 000 TIL SPILLER OG TIL KLUBB

PostNords Lars Smith overrakte Markus Solbakken prisen som Årets Talent i PostNord-ligaen.

Som Årets Talent får Markus Solbakken 20 000 kroner og HamKam får det samme beløpet fra PostNord. Prisen ble offentliggjort og utdelt 21. oktober, før HamKams siste ­seriekamp der de møtte Vålerenga 2 på Intility Arena. De allerede opprykksklare hamarsingene vant 3–0, men på grunn av en mindre skade spilte Markus Solbakken dessverre ikke.

– Hadde det vært avgjørende, hadde jeg

Å rykke opp til OBOSligaen med HamKam og bli valgt som Årets Talent i PostNord-­ ligaen har gjort denne sesongen ­veldig morsom på flere måter.

Markus Solbakken

nok vurdert å spille, men nå ville vi ikke ta noen unødvendig sjanse ved sesongslutt. Å rykke opp til OBOS-ligaen med HamKam og bli valgt som Årets Talent i PostNord-ligaen har gjort denne sesongen veldig morsom på flere måter, sa en stolt 17-åring etter over­ rekkelsen av en sjekk på 20 000 kroner og en krystallvase.

ANERKJENNELSE

Dette er en veldig flott anerkjennelse for oss, og vi tar det som et bevis på at vi som klubb har fått til noe også med de yngre, sier HamKams leder, John Arne Rise. Årets Talent i PostNord-ligaen ble første gang kåret i 2016, da var det Nest Sotras ­Kasper Nissen som vant prisen.

– PostNord-ligaen har i år fremstått som en meget god utviklingsarena, og talentene er mange og store, sier Arne Knoph, daglig leder, Divisjonsforeningen. ■