Firbladet 2018-2

INNHOLD Firbladet 2018-2 ISSN 0804-2403 Utgitt av: Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen Org.nr. 819 872 392 www.nbf-ostland.no Facebook: Botanisk Forening – Østlandsavd.

Redaktør: Dag Hovind I redaksjonsrådet: Line Hørlyk Per Madsen Anders Often Jan Wesenberg Distribusjon: Gunnar Klevjer Trykk: Merkur Grafisk AS Stoff til Firbladet sendes til: firbladet@nbf-ostland.no Neste nummer av Firbladet skal etter planen komme i begynnelsen av april 2019. Stoff til det nummeret må være levert innen utgangen av februar.

4 9 11 21 22 24 26 30 33 37 41 43

I kalenderen: Vinterens møter og arrangementer L. Hørlyk: Noen ord fra lederen Korte notiser om smått og stort siden sist M. Berthelsen: Villblomstenes dag

L. Hørlyk og H. Gajda: Den nye fremmedartslista J. Wesenberg: Om lokalfloraprosjektet i Oslo og Akershus B.H. Smevold: Drømmen om å få se norne D. Hovind: Moser i Østmarka L. Hørlyk: Slåtten på Mikkelrud L. Hørlyk: Landsmøtet i Norsk Botanisk Forening H. Gajda og L. Hørlyk: Oslo – europeisk miljøhovedstad 2019 Botanisk nøtt

Alle fotografier er tatt av artikkelforfatteren der ikke noe annet er oppgitt.

Norne finnes ikke i Oslo eller Akershus, og heller ikke i Norge (?), men det er lov å drømme (foto: Bjørn H. Smevold)

Grasrotandelen: Nå kan du støtte ØLA når du tipper hos Norsk Tipping. Bruk org.nr. 819 872 392 eller Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen.

Vipps: Vi har fått Vipps! Nummeret vårt er 517 652.

Redaksjonelt

hjørne Det er lett å bli forvirret. Hva som er fakta og sannhet har sannsynligvis vært omstridt siden mennesket klarte å formulere påstander. Ofte har det handlet om å besitte kunnskap, slik at jakten på kunnskap samtidig har vært et forsøk på å skaffe seg makt og innflytelse, om ikke alltid like åpenbart som da portugiserne ville finne bakveien til India. Andre ganger har det vært nok å sitte med definisjonsmakten. Da kan virkeligheten tilpasses.

Kanskje har det bare vært ønsketenkning at det vi kaller kunnskapssamfunnet, er tuftet på en idé om kunnskap for kunnskapens skyld? Det er i hvert fall en idé som ser ut til å måtte slite for tilværelsen for tiden. Vi vet at den frie forskningen er under sterkt press, og det virker dessuten som om gamle sannheter bestrides i stadig sterkere grad. De har kanskje ikke blitt flere, de som forkaster evolusjonsteorien (for å ta ett eksempel), men de er mer høyrøstet, har funnet kanaler til å spre budskapet sitt og vinner tydeligvis gehør flere steder.

Det er så man kan frykte Sysifos’ skjebne på kunnskapsfronten.

At når ny innsikt etter lang tids møysommelig strev er vunnet, blir den glatt avfeid eller oversett. At fallet fra kunnskapens tinder til bunnløs avmakt skjer raskere enn du får stotret fram «kunnskapsbasert». Det som burde handlet om å spille med åpne kort, blir et spørsmål om hvem som sitter med en trumf og kan endre spillereglene.

Dette er slike høsttanker man kan gjøre seg i møte med nyhetsbildet. Da kan det være viktig med faste holdepunkter. Mens mange av verdens ledere i ulik grad benekter fakta eller fremmer alternative forklaringer, kan vi i ØLA bare fortsette arbeidet med å kartlegge og spre kunnskap om artene våre, og holde fast ved at det er viktig.

Red.

1

3

4

I kalenderen 16

17

19

Aktivitetsgruppa CampanØLA har igjen satt sammen et rikholdig program.

I dette nummeret presenteres programmet for vinterhalvåret i fortettet form.

På ØLAs nettsider eller Facebook-side finner du mer utfyllende informasjon, blant annet veibeskrivelser og informasjon om offentlig transport. Det sendes også ut påminnelser per e-post. Husk at endringer kan forekomme.

Velkommen på møter, kurs og turer!

November Torsdag 1.11, kl. 18.00: Kurs i systematisk botanikk Erteblomstfamilien - verdens nest viktigste plantefamilie Kursleder: Anders Often Sted: Humanistskolen, Ullevål stadion, Sognsveien 75 A (inngang trappetårn A) Offentlig transport: T-banen til Ullevål stadion, derfra ca 200 meter å gå.

Det blir enkel servering av te, kaffe og kjeks.

Tirsdag 6.11, kl. 18.00: Herbarietirsdag Vi viderefører herbarietirsdagene hver første tirsdag i månedene november, desember, januar (Obs! 8. januar), februar og mars. Da er det mulig å bearbeide resultatene av feltsesongen: pressede planter, artslister og kart, fotografier og artsobservasjoner, eventuelt prate, diskutere og ha det hyggelig.

Sted: Lids hus (Botanisk museum), Botanisk hage, Tøyen (Merk: På grunn av oppussing på Botanisk museum i høst må kanskje denne og neste herbarietirsdag holdes på Humanistskolen.)

Møteansvarlig: Jan Wesenberg Onsdag 14.11, kl. 18.00: Sommerens blomsterbilder Vi inviterer ØLAs medlemmer til å ta med seg årets blomsterbilder, og fortelle om blomsteropplevelser i året som har gått. Vi setter en begrensning på 20 bilder per deltaker hvis det blir mange bidragsytere. Gi beskjed til Vilde Mürer om du vil delta med bilder (vilde.murer@gmail.com).

4

Firbladet 2018-2

November – januar Sted: Humanistskolen, Ullevål stadion, Sognsveien 75 A (inngang trappetårn A) Offentlig transport: T-banen til Ullevål stadion, derfra ca 200 meter å gå.

Lørdag 24.11, kl. 11.00–16.00: Julemarked i Botanisk hage Fra kl. 12.00 til 15.00 blir det demonstrasjon av julens planter og krydder i Victoriahuset ved Kristina Bjureke og Marit Grønbech. Da kan du lære om hvordan krydder ser ut, hvordan de vokser og hvor de kommer fra i verden.

Mange av julens blomster blir presentert, og selvfølgelig er det misteltein i taket.

Tirsdag 4.12, kl. 18.00: Herbarietirsdag Se 6. november for en nærmere beskrivelse.

Onsdag 12.12, kl. 18.00–22.00: ØLAs tradisjonsrike julemøte Vi samles først på Egon Ullevål, kl. 18.00 til en julemiddag. Opplysninger om påmelding, menyer, betaling og annet finnes på ØLAs nettsider og Facebook-side.

Etter middagen (ca kl. 19) går vi Humanistskolen. Der får vi foredraget «Hva skjer med vegetasjonen når klimaet blir varmere?» ved Siri Lie Olsen, NINA. Etter foredraget fortsetter vi med hyggelig samvær utover kvelden, med julekaker, te, kaffe, gløgg og botanisk prat. Påmelding til May Berthelsen (916 12 965, may.berthelsen@gmail.com) innen 3. desember.

Sted, middag: Egon, Ullevål AMFI, Sognsveien 77C Sted, foredrag og samvær: Humanistskolen, Ullevål stadion, Sognsveien 75 A Tirsdag 8.1, kl. 18.00: Herbarietirsdag Se 6. november for en nærmere beskrivelse.

Onsdag 16.1, kl. 18.00–21.00: Gotland – orkideer, kalkstein og kulturlandskap På tur i en enestående flora med mange sjeldne arter og et levende kulturlandskap.

Flere arter har sitt eneste nordiske voksested på Gotland.

Foredragsholder: Bjørn Håkon Smevold Sted: Humanistskolen, Ullevål stadion, Sognsveien 75 A (inngang trappetårn A) Offentlig transport: T-banen til Ullevål stadion, derfra ca 200 meter å gå.

Onsdag 30.1, kl. 18.00–21.00: Dactylorhiza i Norge – «OH, East is East, and West is West» Vi får en interessant oppsummering av marihandartenes hemmelige verden.

Foredragsholder: Steinar Skrede (992 52 796) Sted: Humanistskolen, Ullevål stadion, Sognsveien 75 A (inngang trappetårn A) Offentlig transport: T-banen til Ullevål stadion, derfra ca 200 meter å gå.

Firbladet 2018-2

5

Februar – mars Fredag 1.2 til søndag 3.2: Turlederkurs Meld din interesse til May Berthelsen (may.berthelsen@gmail.com, 916 12 965).

Kurset er gratis med mat, reise og overnatting inkludert for alle medlemmer av Norsk Botanisk Forening. Begrenset antall plasser.

Tirsdag 5.2, kl. 18.00: Herbarietirsdag Se 6. november for en nærmere beskrivelse.

Onsdag 13.2, kl. 18.00–21.00: Utfordringer med fremmede arter Foredragsholder: Heidi Solstad Sted: Humanistskolen, Ullevål stadion, Sognsveien 75 A (inngang trappetårn A) Offentlig transport: T-banen til Ullevål stadion, derfra ca 200 meter å gå.

Det blir enkel servering av te, kaffe og kjeks.

Torsdag 21.2, kl. 18.00–21.00: Hvorfor skal vi bry oss om starr?

Foredragsholder: Tiril Myhre Pedersen Sted: Humanistskolen, Ullevål stadion, Sognsveien 75 A (inngang trappetårn A) Offentlig transport: T-banen til Ullevål stadion, derfra ca 200 meter å gå.

Det blir enkel servering av te, kaffe og kjeks.

Tirsdag 5.3, kl. 18.00: Herbarietirsdag Se 6. november for en nærmere beskrivelse.

Onsdag 13.3, kl. 18.00–21.00: Årsmøte i Østlandsavdelingen I tillegg til årsmøte avholder vi en botanisk quiz.

Sted: Humanistskolen, Ullevål stadion, Sognsveien 75 A (inngang trappetårn A) Offentlig transport: T-banen til Ullevål stadion, derfra ca 200 meter å gå.

Det blir enkel servering av te, kaffe og kjeks.

Onsdag 27.3, kl. 18.00–21.00: Soleiefamilien Hva skiller og forener de ulike slektene? Foredragsholder: Anne Krag Brysting Sted: Humanistskolen, Ullevål stadion, Sognsveien 75 A (inngang trappetårn A) Offentlig transport: T-banen til Ullevål stadion, derfra ca 200 meter å gå.

Det blir enkel servering av te, kaffe og kjeks.

Søndag 31.3, kl. 12.00: Knopp- og kvisttur Lær å kjenne busker og trær i knoppstadiet.

Detaljer om sted og annet blir publisert senere på ØLAs nettsider, i ØLAs Facebook-gruppe og per e-post til medlemmene.

Turledere: Øystein Ruden, Jan Wesenberg og Anders Often 6

Firbladet 2018-2

April – juni Tirsdag 2.4, 16.00: Årets første tirsdagstur Hver første tirsdag i månedene april, mai, juni, august, september og oktober er det ettermiddagstur. Turen starter fra Baker Hansen i Ruseløkkveien. Dette er lette turer i enkelt terreng.

Det er såpass tidlig på året at det begynner å bli mørkt tidlig. Det blir derfor avmarsj kl. 16.00. Hvis du har mulighet til å komme til Baker Hansen fra kl. 14.45, så spiser vi litt og prater om hvor dagens tirsdagstur skal gå. Vi tar tog eller T-bane til en eller annen stasjon, og ser hva vi kan finne i gangavstand fra denne.

Turleder: Anders Often (454 20 213) Oppmøte: Oppmøte hos Baker Hansen, Ruseløkkveien 3 i Vika, fra kl. 14.45 med avmarsj kl. 16.00.

Fredag 5.4 til søndag 7.4: Hagemessa NBF deltar på årets Hagemesse med stand i Kunnskapsgata. Kom innom og hils på oss! Vil du være med å stå på stand noen timer denne helgen? Vi trenger mange til å hjelpe oss. Ta kontakt med Line Hørlyk: ahorlyk@online.no Onsdag 10.4, kl. 18.00: Kurs i Artsobservasjoner Bli med og lær deg databasen der alle kan legge inn artsfunn, uansett hvor du er i landet. Vi inviterer derfor alle til å bli kjent med og lære seg å bruke Artsobservasjoner, som er både enkel og brukervennlig. På den måten kan du bli med å kartlegge norsk natur. Ingen påmelding – bare å møte opp. Ta med egen pc.

Sted: Lids hus (Botanisk museum), Tøyen, Oslo Kursleder: Honorata Gajda (976 39 783) Onsdag 24.4, kl. 17.00: Vårblomstring på Bygdøy Turleder: Klaus Høiland Terreng: Lett terreng Varighet: 2 timer Oppmøte: Huk Offentlig transport: Buss 30 til Huk Torsdag 25.4, kl. 18.00–21.00: Kurs i ny floravoktermodul Har du lyst til å være med å passe på våre mest truede planter? Onsdag 18. april deler vi ut planter til «adopsjon». Alle som blir med, får mulighet til å bli kjent med de sjeldneste plantene i Oslo og Akershus, og til å hjelpe til med å passe på dem. Alle er hjertelig velkommen. Det blir servert enkel mat på møtet.

Sted: Lids hus (Botanisk museum), Tøyen, Oslo.

Møteledere: Honorata Gajda (976 39 783, honorata@botaniskforening.no) og Bjørn Håkon Smevold 95 19 42 45 Firbladet 2018-2

7

April – mai Søndag 28.4, kl. 11.00: Kurs i floravokteri på Hovedøya Vil du lære om hvordan man kartlegger natur? Vi skal se på den sjeldne kubjella, som har sin nordligste forekomst på Hovedøya. Det blir minikurs i overvåking av rødlistede arter, biodiversitet på Hovedøya og kartlegging i felt med bruk av GPS. Oppmøte på Rådhuskaia (Rådhuset) kl. 10.45. Båten går kl. 10.56.

Turleder: Honorata Gajda: (976 39 783, honorata@botaniskforening.no) Fredag 24.5 til søndag 26.5: Opplev søstermarihand i Telemark!

Dette er et forhåndsvarsel om en planlagt ekskursjon til Telemark.

Ankomst Seljord kveld fredag, hjemreise søndag ettermiddag.

Nærmere detaljer om påmelding og øvrige turdetaljer blir publisert senere.

Notiser Ny grein på ØLA-treet: Kryptoklubben ØLA har fått et nytt lokallag på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Det nye Ung botaniker-studentlaget heter Kryptoklubben og har store planer om å spre plantenerding og artskunnskap blant Ås-studentene. Laget har allerede hatt tre samlinger i år hvor pizza ble fortært, arter ble studert og mikroskop flittig brukt. Vi gleder oss til samarbeid med ØLAmedlemmer og videre aktiviteter fremover.

Klubbens styre består av Vegard Skogstad (leder), Ragnar Joakim Nese (nestleder), Oline Lima (økonomiansvarlig), Lena Straume (markedsføringsansvarlig), Vilde Mürer (arrangementansvarlig) og styremedlemmene Annie Ås Hovind, Julia Fred, Erik Kagge og Simen Kirkhorn.

E-postadresse: www.kryptoklubben@botaniskforening.no Rebekka Ween, Prosjektleder, Ung botaniker Gamle Blyttia Har du nylig meldt deg inn i Norsk Botanisk Forening eller har du mistet noen eksemplarer av Blyttia? ØLA har et lager av tidligere årganger. Du kan ta kontakt med May Berthelsen på e-postadressen may.berthelsen@gmail.com eller telefon 916 12 965. Fint om du har tenkt gjennom hvilke årganger du ønsker.

Bladene sendes som postpakke. Porto 145 kr.

May Berthelsen

8

Firbladet 2018-2

Hundremeterskogen Aller først må jeg starte med å ønske alle nye medlemmer velkommen i Østlandsavdelingen. ØLA har vokst ganske mye dette året også, og dere er et fantastisk tilskudd av enda mer blomsterglede og engasjement for den ville naturen vår! Velkommen også til Kryptoklubben, som er Ung botanikers forgrening i ØLA, med hovedsete på NMBU på Ås. Veldig gøy at så mange studenter og unge er med i foreningen vår, og at vi har et godt samarbeid mellom unge og eldre, nye og gamle medlemmer på alle forskjellige kunnskapsnivå. Vi prøver så godt vi kan å lage forskjellige turer og foredrag for å få med flest mulig.

Til neste år deltar vi med flere aktiviteter i miljøhovedstadsåret. Vi tar gjerne imot litt hjelp fra dere medlemmer, for det blir en stor jobb på få personer i styret nå fremover med å finne turledere og organisere de mange aktivitetene.

Vi er svært takknemlige for alle som vil være med bidra med litt ekstra hjelp i et hyggelig miljø.

Norsk Botanisk Forening får av og til e-post fra mennesker som kjemper for å beholde «hundremeterskogen» i nærmiljøet der de bor. Slike små, grønne lunger er nesten som et eget univers av planter, sopp, insekter, fugler og dyr som presses sammen på liten plass i et område med så stort utbyggingspresss som Oslo og Akershus har. Det er svært viktig at slike skogholt ikke blir «parkifisert» ved å bli ryddet og pyntet for mye fordi mange arter har kratt og død ved som levested, spesielt om det er gammel blåbærskog eller løvskog med naturlige norske planter. Med dagens motebilde for hager som ligger inneklemt og tett-i-tett – med rene linjer, asfaltert eller steinlagt gårdsplass, rull ut-plen, store plattinger og tujahekker, samt hugst av større trær – blir dette i Firbladet 2018-2

9

Foto: Siri Lie Olsen

større områder nesten som en masseutryddelse av arter. Da blir disse friområdene bare enda viktigere. Det er viktig at tanken om «luftig og ryddig» ikke blir overført til den naturlige skogen. Her har dyra sine gjemmesteder og plantene sine biotoper. Bare synd at mange fortsatt bruker slike skogholt til å kvitte seg med både hageavfall og annen søppel. Og hvis skogen tynnes, skjer det ofte om våren og forsommeren i hekketiden til fuglene. Det er kunnskapsløst, nærmest ondskapsfullt.

Heldigvis er det flere og flere som får øynene opp for å ha en liten del av hagen sin som villblomsteng eller naturlig skog, og ser at humler, bier og småfugler får det litt bedre. Det betyr også mye for mennesker å ha nærhet til den ville naturen. Det er fortsatt mye natur i Norge, men vi trenger den der vi bor også! Vi har en jobb å gjøre: Vi må lage en infoside som alle kan slå opp i om de lurer på hvordan man skal skjøtte hundremeterskogen. Håper alle grønne foreninger kan samarbeide om dette. Og det haster, for utbyggingstempoet er høyt.

Jeg trodde egentlig ikke at det skulle bli så flotte høstfarger etter årets ekstremt tørre sommer, men det ble det! Nå har jeg tatt inn noen kvister med blokkebær i vakre høstfarger (for den mister ikke bladene når den tørker inne) og satt på bordet sammen med noen «geitost»-fargede lys for at høsten skal vare litt lengre i mørke novemberdager. Vi i ØLA-styret ønsker dere en hyggelig vinter og håper å se mange av dere på spennende foredrag på vårt nye møtested på Humanistskolen på Ullevål i Oslo, og på vårt tradisjonelle julemøte den 12. desember.

På vegne av styret Line Hørlyk (leder)

Årets villblomst 2019: Ballblom Trollius europaeus 10

Firbladet 2018-2

På kryss og tvers ...

s i s t

Foto: Bjørn H. Smevold

S DEN Sommerens tørke gjaldt beviselig ikke antall ØLA-turer og -arrangementer.

Tvert imot kan lokalavdelingen trolig notere ny aktivitetsrekord med god Jurgen Wegter med barneboka margin. Det skal godt gjøres å få med S.O.S. Blomstereng seg alt, så her er noen korte og noen litt lengre beretninger fra en del av vakker og informativ bok for barn dem. om hva som skjer når engene blir Red. borte. (Også voksne kan ha godt av å lese den.) Vi hadde boka for salg på Hagemessa i Lillestrøm gikk av standen vår sammen med blomsterstabelen helgen 20. til 22. april. NBF bøker fra Sunnhordaland og Østfold, stilte med stand i Kunnskapsgata i og postkort. Vi hadde blomsterquiz selskap med andre grønne foreninger. med «Veikantplanter»-plakat i premie På parkeringsplassen utenfor messa lå og en del brosjyremateriell til utdeling. fortsatt store snøhauger langs kanten Standen var jevnt godt besøkt og etter en snørik vinter, og mange hadde vi vervet rundt 15 nye medlemmer. fortsatt snøflekker i hagene sine. Det Ekstra hyggelig var det at så mange merket man litt på de besøkende, at medlemmer i NBF kom innom og vårkriblingen i grønne fingre ikke hilste på! I messemagasinet Hage, som helt hadde startet ennå. Det var litt ble delt ut gratis til besøkende, hadde for tidlig å plante ute. Foredragene Marte Olsen skrevet en fin artikkel til Honorata Gajda, «Lag din egen med tittelen «Ti gode alternativer til blomstereng» og «Ville alternativ til svartelistede hageplanter». 17 hagesvartelista planter», trakk derimot et planter ble forbudt å importere, selge stort publikum alle de tre dagene. og plante ut i Norge i 2016, og fra Det gjorde også foredraget Jurgen 2021 kommer 11 nye arter på listen.

Wegter holdt fredag kveld om ville Mange av disse plantene er populære blomsterenger og insektene som er hageplanter, men de sprer seg over avhengig av disse. Han presenterte hagegjerdet og truer den ville naturen også boka han har skrevet sammen og artsmangfoldet. I denne artikkelen med ektefellen og illustratøren Ingvill foreslo Marte ville planter man kan Haga, S.O.S. Blomstereng. Det er en velge i stedet, slik at man kan Firbladet 2018-2

11

Martes forslag til ville planter du med fordel kan plante i hagen i stedet for fremmede arter som er svartelistet Eplerose og kanelrose (i stedet for rynkerose) Kattehale og tyrihjelm (i stedet for lupiner) Bitterbergknapp og hvitbergknapp (i stedet for gravbergknapp) Krypvier (i stedet for sølv- og filtarve) Gulfrøstjerne og fredløs (i stedet for kanadagullris) Tysbast (i stedet for høstberberis) Korsved (i stedet for spirea) Kvann (i stedet for tromsøpalme og kjempebjørnekjeks) Engtjæreblom (i stedet for kjempespringfrø) Slåpetorn (i stedet for mispler) Hele artikkelen til Marte kan du lese på hjemmesiden til ØLA: www.nbf-ostland.no

være med på å begrense spredningen av invaderende arter. De flotte fotografiene hadde Egil Michaelsen tatt.

Takk til alle som deltok på standen vår: Geir Arne Evje, May Berthelsen, Jan Wesenberg, Anders Often, Gunnar Klevjer, Signe Magnus, Honorata Gajda, Susanne Lemmingson, Bjørn Smevold og Line Hørlyk.

Neste års Hagemesse finner sted 5. til 7. april. Line Hørlyk 12

Hvaler er kjent for sin rike flora, noe som skyldes mye skjellsand i jordsmonnet. Det har lenge vært et ønske om vårekskursjon til Hvaler for å se på botaniske spesialiteter. Bård Haugsrud fra Østfold Botaniske Forening var turleder for nærmere 20 deltagere på turen til Asmaløy 29. april.

Fingerlerkespore

Kalkkarse

Firbladet 2018-2

Kubjelle

Vi fikk se en rekke spesielle arter på turen, blant andre fingerlerkespore Corydalis pumila, markfrytle Luzula campestris, bakkestarr Carex ericetorum, kubjelle Pulsatilla pratensis, dansk skjørbuksurt Cochlearia danica, kalkkarse Hornungia petraea, sandfiol Viola rupestris, vårarve Cerastium semidecandrum og krypvier Salix repens.

Geir Arne Evje I et område ved Homborsund nær Grimstad vokser den sjeldne narrmarihand Anacamptis morio. Dette er den europeiske nordgrensen for arten. ØLA tok helgen 10. til 13. mai på Sørlandet, ikke bare for å se narrmarihand, men også andre vårplanter.

Vi bodde på Grimstad Vertshus og Kro – et bra og prisgunstig alternativ. 20 deltagere var med på hele eller deler av turen, der den 10. og 13. gikk med til henholdsvis fram- og tilbakereise.

Firbladet 2018-2

Fredag gikk turen til Marivoll ved Grimstad og Tromøya ved Arendal.

Bjørn Bratland var lokalguide på Tromøya. Ved Marivoll fant vi vårmarihand Orchis mascula, vårarve Cerastium semidecandrum og tannrot Cardamine bulbifera. Vi trodde vi hadde funnet flatsivaks på en strandeng, men det viste seg å være rustsivaks Blysmopsis rufa. På Tromøya så vi lodnestorkenebb Geranium molle, vårvikke Vicia lathyroides, skjellrot Lathraea squamaria og perleforglemmegei Myosotis discolor. Fremmedarten skunkkala Lysichiton americanus

Vårvikke

Skunkkala

13

guide denne dagen. Først fikk vi se den østligste naturlige forekomsten av kusymre Primula vulgaris i SørNorge. Uventet for mange var det å finne sandkarse Teesdalia nudicaulis langs veien. Ved Kalvehagen så vi lundstjerneblom Stellaria holostea, og ute på Kalvehagneset kystmyrklegg Pedicularis sylvatica og dansk skjørbuksurt Cochlearia danica. Det var overraskende å finne tindved HippoKusymre phaë rhamnoides her. Til slutt fikk vi se narrmarihånd Anacamptis morio vakte oppsikt. Den har blitt plantet i i sin beste blomstring – en stor en hagedam, og senere har den spredd opplevelse for oss! Geir Arne Evje seg til et nærliggende sumpområde og bekkeløp.

Lørdag sto Homborsund og Kalve- Den internasjonale biomangfoldhageneset for tur. Trond Baugen fra dagen og den store artsjakten ble i år Agder Botaniske Forening var lokal slått sammen til et felles SABIMAarrangement på Lilløyplassen i Bærum lørdag 2. juni. Arrangementet er spesielt for barn. Marlene Palm, Signe Magnus og Kristin Bjartnes stilte på stand for ØLA i over 30 varmegrader.

De fleste var nok ute og badet denne dagen, men Kristin skriver: «Utrolig koselig på Lilløyplassen i dag. Varme hjerter, varme sinn og varme ellers også!» Og hun rapporterte om funn av blomstrende dragehode og blodstorkenebb. Line Hørlyk

Narrmarihand

14

Lom og Vågå i Jotunheimen sto for tur helgen 7. til 10. juni. På vei opp Gudbrandsdalen gjorde mange et stopp i Øyer for å se skogranke Clematis sibirica – et nytt bekjentskap for flere av oss. Vi hadde valgt Soleggen fjellstue Firbladet 2018-2

og leirskole i Lom til oppholdet.

Stedet har en fin beliggenhet og prisgunstig overnatting og servering. Ved ankomst fant vi fjelltjæreblom Viscaria alpina, snøsøte Gentiana nivalis og fjellmarinøkkel Botrychium boreale på tunet.

Fredag skulle vi til Såleggi. I strålende vær fikk vi se mange av områdets flotte fjellplanter. Dessverre var lapprosa Rhododendron lapponicum allerede avblomstret, men her var mengder av gullmyrklegg Pedicularis oederi. Vi fikk ellers se bleikmyrklegg Pedicularis lapponica, rynkevier Salix reticulata, fjellveronika Veronica alpina, stivsildre Micranthes hieraciifolia, fjellkattefot Antennaria alpina, trefingerurt Sibbaldia procumbens, flekkmure Potentilla crantzii, aksfrytle Luzula spicata og rødsildre Saxifraga oppositifolia. Mogop Pulsatilla vernalis var stort sett avblomstret, men et par eksemplarer holdt fortsatt stand.

Den store godbiten denne dagen var dovreløvetann Taraxacum dovrense på toppen av Såleggi.

Dagen etter dro vi til Nordherad i Vågå. Sørvendte bakker og lier på kalkrik grunn gir her en varmekjær og rik flora i blanding med fjellflora: smånøkkel Androsace septentrionalis, bitterblåfjær Polygala amarella, lodnerublom Draba incana, hengepiggfrø Lappula deflexa, sprikepiggfrø Lappula squarrosa, blåmjelt Astragalus norvegica, myrtust Kobresia simpliciuscula, fjellnøkleblom Primula scandinavica, fuglestarr Carex ornithopoda.

Fjellnøkleblom

Dovreløvetann

Firbladet 2018-2

Ved hjemreise over Jotunheimen gjorde vi en stopp ved Randsverk, der vi fikk se hele fire marinøkkelarter: marinøkkel Botrychium lunaria, fjellmarinøkkel Botrychium boreale, håndmarinøkkel Botrychium lanceolatum og høstmarinøkkel Botrychium multifidum, og i Sjodalen stoppet vi for å se reinstarr Carex arctogena som 15

med fokus på gressenes oppbygging og systematikk, og brukte mye tid på å studere representanter fra de viktigste slektene i lupa. Dette er en god måte å lære arter på, og folk var veldig fornøyd. Dagen etter gikk vi flere timer i den flotte NMBU-parken, der deltagerne fikk praktisert det de hadde lært. Det var en gjeng med masse godt

Håndmarinøkkel

i Sør-Norge bare finnes i et begrenset område i Jotunheimen.

En stor takk til Anders Breili som dyktig botanisk leder og kjentmann på humør og pågangsmot. En spesiell turen! takk til Anders Often, som var en Geir Arne Evje uvurderlig hjelpelærer!

Camilla Lorange Lindberg ØLA og ØBF arrangerte et vellykket gresskurs på NMBU i Ås 6. og 7. juli.

21 ivrige deltagere brukte helgen på 18 av 23 deltakere på slåttekurset å sette seg nærmere inn i gressenes på Nordmarksplassene helgen 10. til stilige verden. Vi startet inne på laben 12. august møtte opp på Studenterhytta fredag kveld. På grunn av uvær og flere veltede trær var strømmen gått i store deler av Nordmarka, Bærum og Oslo vest. Derfor måtte demonstrasjon av ljåsliping utsettes til lørdag morgen og kveld. Teoridelen av kurset besto i innføring i slåttemarksøkologi, bruk av ljå som tradisjonell redskap, engbotanikk og generell informasjon om kulturlandskapspleie og slått både i Norge og Sverige.

16

Firbladet 2018-2

Foto: Kristina Bjureke

Lørdag formiddag ble deltakerne hilst velkommen av grunneier Ragnar Svartor på Svartorseter. Programmet var en kort omtale av stedets historie og dagens skjøtsel, innføring i praktisk ljåbruk og slått i ulike deler av enga. Mer erfarne deltakere praktiserte mengdetrening i brattere og ulendte partier av enga, mens nybegynnere holdt seg i flatere partier og fikk grundig veiledning og oppfølging. Varm lunsj fra Studenterhytta ble servert på låven, som også var kurslokale for artsbestemmelse av diverse engplanter.

Ettermiddagen ble avrundet med innføring i ulike teknikker for vedlikehold av slåtteredskap, som hamring og sliping. Om kvelden samlet deltakerne og vertskapet vårt på Svartorseter og Blankvannsbråten seg til en delikat toretters middag på Studenterhytta, før alle fikk innføring i bretting av

frøposer og en deltaker underholdt på hardingfele.

Søndagen startet med fottur med ljå til Blankvannsbråten hvor vi ble møtt av fastboende Anders Håan, som fortalte om plassens historie og menneskelig virke i skogen og enga.

Været ble litt fuktig mens deltakerne slo engene sør for hovedbygningene.

Etter felles lunsjpause med matpakke i det fri demonstrerte Håan tohjuls slåmaskin og tynnersag som effektive redskaper i moderne skjøtsel.

Det ble slått godt over 10 mål til sammen disse to dagene, og deltakerne fikk både en teoretisk forståelse av kulturlandskapsarbeid og en praktisk smakebit på hva det betyr å slå flere mål blomstereng med ljå.

Alle var fornøyd med kursets innhold, kursledernes profesjonelle og kunnskapsrike veiledning, det nydelige kursstedet og de gamle husmannsplassene i Nordmarka som fortsatt holdes i hevd. Kristina Bjureke og Susanne Lemmingson var kursansvarlige. Faglig veiledning i slått, redskapshistorie, bruk og/eller vedlikehold hadde Mats Rosengren, Per Halvard Tveitan og Håkon Mørk Solaas ansvar for. Vi takker Fylkesmannen i Oslo og Akershus for støtte og grunneiere/fastboende for vertskap og supplerende informasjon.

Susanne Lemmingson

Mats Rosengren demonstrerer bruk av ljå

Firbladet 2018-2

17

Sagelvafestivalen ble arrangert 24. august 2018 på Strømmen i Skedsmo.

Da settes den rekonstruerte kverna og saga i gang med fossekraft og man kan se og oppleve hvordan man malte korn til mel og sagde planker før i tiden.

Sagbrukskara stilte i blå busseruller og rallarhatter og det ble servert «stubbekaffe». Det var kulturhistorisk og stemningsfullt. ØLA hadde blitt forespurt av Sagelvas Venner ved leder Svein O. Kunne du tenke deg å ha en ØLA-stand i ditt nærmiljø?

Mange byer og tettsteder har ulike arrangementer, gjerne med kulturhistorie eller miljø som tema. Ta kontakt med daglig leder i Norsk Botanisk Forening (post@botaniskforening.no) hvis du ønsker å ha en stand og gjøre NBF synlig eller lage en natursti med blomstertema.

Da kan du få litt materiell til dette.

Det er alltid populært hvis du har en planteliste fra nærmiljøet til utdeling også.

18

Foto: En av arrangørene

Bregnekurs ble arrangert helga 18. og 19. august. Fredag kveld var det foredrag og demonstrasjon av materiale på Humanistskolen. Lørdag var det ekskursjon ved Østensjøvannet.

Der fant vi de vanlige bregnene, og det var ekstra stas med rødlistearten vasstelg. 19 deltagere fullførte kurset. Jan Wesenberg var kursleder og turleder.

Alle deltagerne fikk utdelt NBFs nye lille bregnebok.

May Berthelsen

Line Hørlyk og Per Madsen sammen med Svein O. Arnesen og Kari Roe Lenvik

Arnesen om vi kunne ha en stand der denne ettermiddagen og fortelle litt om floraen langs elva, og det gjorde vi.

Vi hadde med en planteliste med 106 arter fra gangveien langs elvebredden.

Det vokser en del alm Ulmus glabra og mange Salix-arter der, og vassmynte Mentha aquatica og stormjølke Epilobium hirsutum var i blomst. Det samme var springfrø Impatiens nolitangere, mens selsnepa Cicuta virosa var på hell. Dessverre finnes det også flere svartelista hagerømlinger som kanadagullris Solidago canadensis, fagerfredløs Lysimachia punctata, krypfredløs L. nummularia og dagfiol Hesperis matronalis. Vi delte ut mye informasjon om fremmedartslista, selv om enkelte blir litt forarget og mener at pene blomster ikke skal forbys.

Standen vår var veldig godt besøkt i de tre timene arrangementet varte.

Også mange barn var innom og fikk med seg barnebrosjyra og Hanne Utigards plakat om spiselige planter i en vanlig gressplen. Den var veldig populær! Mange deltok også på svarteliste-quiz med veikantplanteFirbladet 2018-2

plakat i premie. Kari Roe Lenvik, Per Madsen og Line Hørlyk sto på stand denne dagen.

Line Hørlyk

Kanadagullris Solidago canadensis er en aggressiv plante og har fått kategorien SE (svært høy risiko) i fremmedartslista. Den sprer seg ved både frøsetting og rotut28 sekker kanadagullris ble resul- løpere. Den regnes også for å være tatet av lukedugnaden på Lilløyplassen allelopatisk, dvs. at den skiller ut på Fornebu 26. august, kunne prosjekt- stoffer som hemmer veksten til andre leder ved Oslo våtmarksenter, Runhild planter i nærheten. Den driver en Dammen, opplyse! Signe Magnus slags kjemisk krigføring og erobrer stilte som dugnadsleder for ØLA og lett store områder og danner tette hadde 14 iherdige hjelpere. populasjoner. Det er nå forbudt Dugnadsgjengen konsentrerte seg å selge kanadagullris og kjempespesielt om et område der kanadagull- gullris S. gigantea i Norge. ris truer en bestand med dragehode Dracocephalum ruyschiana, som er som aksveronika Veronica spicata og endemisk for Norge og rødlistet som knollmjødurt Filipendula vulgaris. sårbar (VU). Dette området er en kalk- Dugnadsfolket fikk servert saft og tørreng som også huser rødlistearter vafler og ble takket for et godt bidrag til å ta vare på de sårbare artene der ute.

Signe Magnus/Line Hørlyk

Foto: Signe Magnus

Det var lukedugnad i regi av ØLA på Hovedøya 8. september med ni ivrige deltakere – de fleste kjente fjes, men også nye deltakere. Værtjenesten Yr hadde meldt om opphør av regn klokken 10 og gløtt av sol fra klokken 12. Det stemte. Til sammen ble det samlet inn seks store plastsekker med over 120 kilo organisk materiale – hovedsakelig gravbergknapp Phedimus spurius (tidl. Sedum spurium), som er en invaderende art. Dugnadsområdet ligger vest for Arbeidernes Båtforening på en liten kolle eller rygg med tørrbakkevegetasjon. Etter dugnadslunsjen fortsatte arbeidet fram til ca klokken 15.

Firbladet 2018-2

19

Foto: Geir Arne Evje

Dugnadsområdet er eksponert for innsyn fra en av Hovedøyas hovedveier, og mange stopper opp og får informasjon om skjøtsel og dugnadsarbeid for å bekjempe uønskede arter i naturreservat.

Når det gjaldt den planlagte lukedugnaden på Nakholmen søndag, var værutsiktene fra både Yr og Storm så entydig dårlige at denne ble avlyst.

De få påmeldte til denne dugnaden var glade for det da søndagen kom.

Gunnar Klevjer En gjeng unge botanikere dro på tur med ØLA og Einar Timdal for å se på lav i Vågå-området 21. til 23. september. Det ble en helg full av snacks! Lørdagen dro vi til Ridderspranget naturreservat, hvor vi fikk se furuskjell Cladonia parasitica, en liten begerlav som i all hovedsak vokser på middels til godt nedbrutte furulæger i moserik skog. Den er rødlistet som nær truet på grunn av mangel på egnet substrat. Med sin korallaktige form ser den ved første øyekast ikke ut som en begerlav.

20

Vi fikk også studere kort trollskjegg Bryoria bicolor og langt trollskjegg Bryoria tenuis. Begge artene vokser ofte på skyggefulle, mosekledde bergvegger og er rødlistet. Kort trollskjegg står som nær truet, mens langt trollskjegg er sårbar. Begge artene har et klart skille mellom de svarte eldre og innerste grenene og de olivengrønne grenspissene. Artene kan for et utrent øye se nokså like ut, men langt trollskjegg har spissere grenvinkler, er slankere og har mer spredte fibriller.

Senere på dagen dro vi til en ny lokalitet hvor vi fikk se på den sterkt truede elfenbenslaven Heterodermia speciosa. På samme steinen vokste stiftrosettlav, som er lett å gjenkjenne på de hvite tuppene på rhizinene som stikker ut fra lobekanten. Videre fikk vi studere mange arter knyttet til kalkrike, sørvendte berg, og forskjellen mellom rødberglav Rusavskia elegans og grynmessinglav Rusavskia sorediata ble godt forklart.

Søndagen var det tid for å kikke nærmere på steppelavene. Dette er en samling svært sjeldne laver som er avhengig av lite nedbør. Vi fikk blant annet se den kritisk truede stjernebønnelaven Buellia asterella, som kun er registert et fåtall plasser i verden, og som er oppført som kritisk truet også på den internasjonale rødlista. Andre sjeldenheter vi fikk se, var steppekalklav Toninia tristis og steppetegllav Psora vallesiaca.

Takk til sparebankstifelsen for sponsing av turen. Marte Olsen Firbladet 2018-2

Villblomstenes dag Til tross for denne rekordvarme og tørre sommeren, så bøttet regnet ned i tre timer på formiddagen mens Villblomstenes dag ble arrangert forskjellige steder i Oslo og Akershus 17. juni. Det ble rapportert om gjennomvåte turledere og ganske få deltakere grunnet dette raske værskiftet. Ni turer ble likevel gjennomført i ØLA, og vi får bare håpe på bedre vær neste år. Disse turene ble gjennomført: Ski: Villblomstvandring fra Gjedsjø skole til Slora ved Langen.

Turleder: Geir Arne Evje Lørenskog: Villblomsttur langs Fjellhamarelva.

Turledere: Line Hørlyk og Gunnar Førland Aurskog-Høland: Blomstervandring på skogfinneplassen Mikkelrud i Nordre Mangen.

Turleder: Per Madsen

mjødurt etter vandringen.

Turleder: Gunnar Klevjer Oslo (Maridalen): Blomstergudstjeneste med vandring blant villblomster i gammel slåtteeng og langs åkerkanter rundt kirkeruinene i Maridalen.

Turleder: Gunnar Bjune Bærum: Villblomstvandring ved Lilløyplassen på Fornebu.

Turleder: Svein Olav Drangeid Bærum: Villblomsttur i kystlandskapet på Kalvøya.

Turledere: Kristin Vigander og Linn Vassvik Nesodden: Blomstervandring med utgangspunkt Nesoddtangen.

Turleder: Ragnhild Hokholt Neste år blir Villblomstenes dag søndag 16. juni.

May Berthelsen

Oslo (Hovedøya): Blomstervandring på vakre Hovedøya.

Turleder: Kristina Bjureke Oslo (Romsås): Blomstervandring med vekt på nyttevekster i Svartberg naturreservat. Det ble servert te av Firbladet 2018-2

21

Den nye fremmedartslista

Foto: Honorata Gajda

I sommer kom den nye fremmedartslista (tidligere kalt svartelista), der Artsdatabanken har vurdert den økologiske risikoen for alle fremmede arter som er innført til Norge etter 1800-tallet. Fremmede arter regnes som en av de viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold på verdensbasis. De fleste fremmede plantearter medfører ingen fare for norsk natur og stedegne arter, men enkelte har utviklet seg til å bli problemarter og truer det biologiske mangfoldet.

Av totalt 960 fremmede plantearter som finnes i Norge, utgjør kun 99 en trussel mot stedegent naturmangfold.

Disse har blitt plassert i kategoriene «høy risiko» og «svært høy risiko».

Dette er kun 10 prosent av de fremmede planteartene, men disse plantene endrer livsmiljøet og naturen der de etablerer seg. På den måten truer de ikke bare plantelivet, men også dyr, insekter og fugler.

Hagerømlinger og pøbelgran De siste 30 årene har det skjedd enorme forandringer i den norske naturen. Mange av de plantene som vi forbinder med gamle hager, har havnet på denne nye fremmedartslista.

I Norge har vi et variert klima med

Dugnadsgjengen på Løkeneshalvøya i Asker med klima- og miljøminister Ola Elvestuen i spissen

22

Firbladet 2018-2

Firbladet 2018-2

Foto: Honorata Gajda

kalde vintre og mye mager jord.

Derfor har det blitt importert planter fra andre land som er svært herdige.

Slike hageplanter som har evnen til å spre seg over hagegjerdet og ut i naturen, kaller vi for hagerømlinger.

Villkomposter med hageavfall som kastes i skogholt og veirenner, bidrar til at spredning av hagerømlinger har blitt et stort problem.

Mange fremmede bartrær har også blitt innført til Norge i forbindelse med skogbruk, og mange planter har kommet seg over landegrensa som blindpasasjerer med tømmer- og kornimport. Man har også i god tro sådd til veiskråninger med lupin, som opprinnelig kommer fra NordAmerika, uten å vite at dette skulle bli en katastrofe for veikantplantene som opprinnelig vokste der. Nå ser vi at mange av de fremmede planteartene tar fullstendig overhånd, og det er nødvendig å innføre regler for hva man kan omsette av planter. I tillegg må vi sette i gang lukedugnader og skjøtselstiltak.

Vi i ØLA har derfor satt i gang mange dugnader over hele Oslo og Akershus, der vi fjerner fremmede arter fra verneområder. Målet er å redde de mange truede villblomstene som vokser naturlig i hovedstadsområdet. I år var vi så heldige å få besøk av selveste klima- og miljøministeren, Ola Elvestuen, på edelgrandugnaden i naturreservatene på Løkeneshalvøya i Asker. Miljøministeren var svært positiv til det arbeidet vi gjør for å hindre spredning av fremmede arter,

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen er med på å fjerne invasiv edelgran

og understreket at han ønsker å sette av mer midler til slike aksjoner, i tillegg til å utrede forbud mot de utenlandske treslagene med høyest risiko.

Lista over fremmede arter som utgjør en risiko, kan du lese på www. artsdatabanken.no.

Vi inviterer alle medlemmer til å bli med på ØLAs dugnader for å hjelpe til med å ta vare på det unike artsmangfoldet vi har i Oslo og Akershus.

Alle kan også rapportere funn av fremmedarter med høy risiko, som kanadagullris, russekål og så videre, i sitt nærmiljø på www.artsobservasjoner.no. På den måten bidrar du til å kartlegge utbredelsen fra år til år, og kan påvirke hvor det bør iverksettes skjøtselstiltak.

Line Hørlyk og Honorata Gajda

23

Nytt liv i lokalfloraprosjekt

Mikkelrud >

24

Firbladet 2018-2

Kilde: Artskart, Artsdatabanken

Prosjekt Lokalflora Oslo og Akershus (LOA) fikk blåst et tolv år gammelt støvlag av seg i år. Prosjektet var aktivt i årene 1990–96, men sovnet etter hvert som digitaliseringen av samlingsdata ved herbariene skjøt fart. Nå var vi omsider klar for å la begeistringen for østfoldingenes iherdige og mangeårige kartleggingsinnsats resultere i en oppvåkning fra tornerosesøvnen.

I år valgte vi oss ut ei helg, 23. til 24. juni, og den eneste 5x5 km-ruta i Oslo og Akershus helt uten karplantefunn på Artskart.

Ruta befinner seg rundt og sør for sjøen Floen (lokalt kjent som Ulviksjøen) i Aurskog, VNV for Mikkelrud.

Foto: Jan Wesenberg

Denne kartleggingshelga samlet ti deltakere. Lørdag startet vi med en times inneøkt på Mikkelrud, med en kort PowerPoint-innledning om hva florakartlegging er og hvordan vi gjør det, og dro deretter i følge til Floen.

Vi botaniserte langs nord- og østsida av Floen.

Søndagen brukte vi på å gå en tur fra en skogsbilvei lengst øst i ruta, til Åsnessætertjernet, og gikk sørover derfra.

Vi har foreløpig ikke oversikt over totalt artstall for denne helga; det skal vi jobbe med under herbarietirsdagene denne høsten.

Vi har opprettet ei Facebookgruppe for lokalfloraprosjektet, og den vil fungere som en slags horisontal «styringsgruppe» for prosjektet. Alle som har lyst til å være med på prosjektet, kan melde seg inn i denne gruppa! Adressen er: https://www.facebook.com/ groups/240101186672754/ Her kommer et par bilder av det som nok var de fineste funnene på turen: ei flommarksmyr på eidet mot Kuholmen lengst øst i Floen, som viste seg å huse mye dikesoldogg Drosera intermedia og brunmyrak Rhynchospora fusca. Det var virkelig moro å finne!

For floragjengen: Odd Stabbetorp og Jan Wesenberg

Brunmyrak

Dikesoldogg

Firbladet 2018-2

25

På jakt etter norne Virkeliggjøringen av en gammel drøm

Lysåpen gammelgranskog

Det var i California jeg så henne første gangen. Jeg hadde alltid drømt om norna, i altfor mange år. Endelig stod hun der. I douglasgranskogen.

Ren og vakker. Det var et overveldende øyeblikk – jeg strakte armene og knyttnevene mot himmelen. Stille brølte jeg ut min glede, og sank leende ned på kne for å bli nærmere kjent med den vakre blomsten nede på den myke skogbunnen. Jeg ble til slutt liggende så lang jeg var, for virkelig å kunne komme på talefot.

Da bestemte jeg meg. Denne vakre orkideen, Calypso bulbosa, finnes spredt og flekkvis over et vidt område på den nordlige halvkule. Hun hadde meg på kroken nå. Jeg måtte finne henne på hjemmebane også!

Der lå jeg, i et av mine lykkeligste botaniske øyeblikk, på skogbunnen i barskogen på Mt. Tamalpais, med utsikt mot San Francisco en bit lengre sør. 700 meter over havet. En god og 26

solrik vårdag, 1. mars 2017, og bare de aller tidligste vårblomstene, som Cardamine californica, har åpnet seg. Den første, Scoliopus bigelovii, er allerede avblomstret. Det er flere norner, men bare de tidligste har åpnet seg.

Det rasler bak meg i løv og mose, noe nærmer seg. Jeg løfter hodet for å se, og en stor grårev stirrer sjokkert på meg fire meter unna, og skvetter avgårde i samme sekund. Jeg ler igjen, for en fantastisk dag dette er.

Jeg treffer flere norner når jeg kommer ned i redwoodskogen nedenfor Pantoll Ranger Station, på vei ned mot Stinson Beach og Stillehavet.

Dette er en av de sørligste kjente lokalitetene i California, den sørligste finnes nede i Santa Cruz. På det amerikanske kontinentet forekommer den videre nordover i fjellkjeden langs kysten av California, og også i de østligere fjellkjedene Sierra Firbladet 2018-2

Nevada og Rocky Mountains. Videre finnes den i de fleste av de nordligste statene i USA, og i store deler av Canada.

I Eurasia finner vi norne i Japan, Korea, Mongolia, deler av Kina, gjennom store områder av asiatisk og europeisk Russland, inn i Finland og deler av Baltikum, Sverige og så vidt ikke inn i Norge. Den er i alle fall ikke funnet i Norge. Ennå.

Norne i California Kanskje står den et sted i Trøndelag eller Nordland. Usett av mennesker.

Flere av de svenske lokalitetene ligger Det var varmt, uvanlig varmt til å rett ved norskegrensen. være 2. juni, og finnmarksporsen sto i full blomst bortetter myrkjølene utenNornene i norrøn mytologi spant for Skellefteå. De store snømengdene livstråder for hvert enkelt menneske, etter den lange vinteren hadde smeltet og de herskende nornene satt ved på rekordtid, det var som om vinteren Urds brønn ved roten av verdenstreet hadde gått direkte over i full sommer.

Yggdrasil og vannet det så det ikke Tele fantes ikke for all snøen hadde skulle tørke inn. Og Calypso var en skjermet for frosten, og naturen hadde gresk nymfe, som lokket og holdt ligget klar for å kunne nyttiggjøre seg Odyssevs tilbake på øya si i syv år. hver eneste dyrebare dag av den korte Calypso betyr å skjule, eller også å sommeren i nord. lure, og denne orkideen vokser ofte Innover i den gamle barskogen var skjult på skogbunnen. Calypso var det åpent og ganske lyst. Først og for øvrig datter av Pleione, som jo har fremst var det gran, men også noe fått en annen slekt med terrestriske furu og bjørk. Gammelgranskogen orkideer oppkalt etter seg. «gallrar sig själv», blir jeg fortalt. Et På forsommeren 2018 pratet jeg urterikt bunndekke viser at det stedvis med Margareta Edqvist, leder for finnes en svært rik flora. Her finnes de svenske floravokterne. I løpet av einer, mjødurt, skogstjerne, skogsamtalen fortalte jeg om møtet på Mt. storkenebb og maiblom. Åkerbær! Og Tamalpais, og at jeg må nordover for rikelige forekomster av mygg. Dette å møte nornene i Skandinavia, i Nord- er visst ingenting, får jeg vite. De Sverige. Bli med oss, sa Margareta. kommende dagene skal jeg få erfare at «Vi har samling og skal telle norner i de hadde rett i det.

Västerbotten og Lappland.»

Etter hvert som vi beveger oss nordvestover i den stille skogen, finner vi Firbladet 2018-2

27

elementer av en rikere flora. Liljekonvall dukker opp. Tysbast. Firblad.

Grønnkurle. Litt senere skal vi finne flotte blomstrende eksemplarer av marisko. Og finnrose et stykke bort.

«Norna», ropes det dempet. «En til!» De er her! De bor her. Skjult inne blant bunnvegetasjonen står de. De tidligste er i blomst. Noen står sammen, noen enkeltvis. Varsomt ned på knærne, ned på magen. Her gjelder det å se seg for.

Det er ikke til å tro at en så vakker og fargerik skapning kan være så vanskelig å få øye på. De er lysere, nornene i Skandinavia. Deler av blomsten, men ikke hele, er lysere, hvitere, enn de mørkere rosa populasjonene i California.

Myggen er hard mot meg der jeg ligger. Jeg nyter øyeblikket. Endelig.

Igjen. Dette har jeg drømt om siden unge år. Jeg må ha mer. Mer av norna.

Jeg føler meg lykkelig.

De kommende dagene skal vi reise vidt og bredt, fra kystnære lokaliteter til langt opp i Lappland. Vi reiser to og to, og jeg får gleden av å gå med Mikael Marberg fra Länsstyrelsen i Norrbottens län – et dyktig, kunnskapsrikt og trivelig reisefølge skal det vise seg. Han har stått for kartmaterialet alle gruppene får utdelt.

Det er store avstander i Lappland, en annen verden enn Skellefteå med sine gater, fortau og trafikk. Her er spredte, små samebyer med tradisjonelle bygninger og matforråd. Og en nesten uendelig villmark.

28

Svensk norne

Vi er i området ved Rackejaur for å sjekke ut områder som er rapportert inn som interessante. Vi har funnet 14 avblomstrede norner ved et lite bekkefar, med mengder av mygg. Nå skal vi følge et lite fuktsig oppover i den svakt stigende barskogen. En skogsmaskin har på et tidspunkt satt dype spor i bunnen av fuktsiget nær veien.

Mikael blir opprørt. Dette er ulovlig i Sverige da fuktsig og bekkekløfter ofte inneholder rødlistede arter. Motorisert transport skal ikke forekomme i disse søkkene i terrenget, så dette er noe han vil rapportere.

Utrolig nok finner vi norner i mosen inntil de dype arrene, hjulsporene i skogbunnen. Vi ser en mengde interessante indikatorarter. I stedet for å lete direkte etter nornene, leter vi opp disse indikatorartene, dette rikere elementet, og der, der kan norna kanskje vokse. Akkurat her ser vi flere Firbladet 2018-2

slike arter: mengder av tysbast, nikkevintergrønn, firblad, en Pyrola-art, småtveblad. Bekkeblom. De indikerer en noe mer basisk grunn, kanskje mer mineraler.

Hjulsporene forsvinner rett innover i det dempede skoglandskapet. Mikael og jeg følger fuktsiget oppover i eventyrskogen, vekk fra sporene som er det eneste som minner om menneskelig aktivitet. I det fuktpåvirkede området finner vi små grupper med norner, små lokale grupper med norner i ulike aldre – noen i blomst, noen er kun et vakkert mørkt, lite blad med brunlilla underside. Som flueblomstene blir de ikke gamle, nornene. Bare noen år, sier noen.

Frøene ser ut til å ha spirt ganske så lokalt, og vinden kan neppe få særlig mye tak i dette skjermede miljøet.

Den lille vannveien derimot, ved regnskyll og små kortvarige oversvømmelser, kan vise seg å være en spredningsmåte. Det stemmer ganske så godt med hvordan mange av disse nornegruppene vokser. De setter en del frø, men pollineringen kan være litt variabel. Gule tegninger i blomsten, og kjertelliknende strukturer gir lovnader om nektar, men det er falsk reklame. Der er ingenting å hente, noe humledronningene lærer forholdsvis raskt. Blomstringen foregår samtidig med ulike Salix, blåbær og tysbast.

Det er færre pollinatorer så tidlig på året. Nornene får ikke mange besøk av humlene, de er sjelden observert.

Vi følger den lille rislende, tidvis usynlige strømmen oppover, opp en Firbladet 2018-2

liten mosevokst skråning til neste terrasse. Så vakkert! Fredelig og stille.

De vokser spredt og mer enkeltvis her. Vi vil finne kilden. Vi kommer etter hvert til en liten, grunn dam tett bevokst med blomstrende bekkeblom, en nesten magisk kilde, en annen verden, bortgjemt. Tidløst. Sårbart.

Jeg føler en andektig følelse når jeg varsomt nærmer meg, det er som å være på besøk, enda så hjemme jeg føler meg i skogen.

Den lille dammen dannes av sigevann fra en myr med starr og et nesten blålig gress. Vi kommer ikke tørrskodd ut på den. Ved myra og den vakre dammen vokser ingen norner, men vi er overbevist om at nornene lenger ned aldri ville vært der om det ikke var for dette kildedraget og egenskapene til det livgivende vannet og grunnforholdene her oppe. Minst 125 norner har vi funnet. Det er mange.

Dette vidunderlige området må foreslås vernet. Jeg går sammen med rett mann til å ta seg av nettopp det.

Vi er spent på å dele erfaringer med de andre floravokterne som er spredd over dette enorme området i Västerbotten og Lappland samtidig med oss.

De neste dagene skal vi videre til Järvselet, Sandfors og Långträsk – ut i den tidlige, varme nordsvenske sommeren. Jeg begynner å forstå henne nå. Hun er hemmelighetsfull og forlokkende. Jeg elsker norner!

Bjørn H. Smevold

29

Moser i Østmarka

Lokalitet med rødlistemoser ved Paradisputten

Hvis man besøker de stedvis trange sprekkedalene i Østmarka mens terrenget er fuktig, er det vanskelig ikke å legge merke til de svulmende mosemattene som dekker flater og fyller sprekker. Ensformig er det heller ikke.

Den varierte fargepaletten tyder på forskjellige arter. Det var imidlertid enklere sagt enn gjort å få satt navn på alle artene. Undertegnede har forsøkt å få en slags oversikt, men prosjektet viste seg å bli langt mer omfattende enn forutsett da jeg våren 2017 påtok meg å kartlegge moser i Østmarka for Sabima – primært i Enebakk.

Området var ganske ubeskrevet med tanke på moser, og selv om kartleggeren ikke var helt blank, var det noen hull i kunnskapen der også. Dette er en foreløpig oppsummering etter to feltsesonger, før alle moser er bestemt eller bekreftet. Slikt kan ta tid.

I et forsøk på å finne ut hva som kunne forventes av moser, sammen30

stilte jeg funn i Enebakk med registreringer i nabokommunene Ski og Hobøl. Det ble en tabell som fortalte at Enebakk var dårlig undersøkt.

Kommunen hadde bare 127 registrerte taksa* mot godt over 200 i de andre kommunene. Dessuten viste kartet at det meste av tidligere registreringer var gjort utenfor marka. Botanikeren Finn Wischmann, som har gått Norge på kryss og tvers, hadde samlet et begrenset utvalg av iøynefallende moser. Det var bortimot det hele.

Det hullete grunnlaget gjorde det enkelt i starten, ikke minst takket være Kåre Arnstein Lye, som bidro med mye mosekunnskap. Selv forsøkte jeg å plukke ut gode lokaliteter, men trengte et mosefaglig alibi. På den *Antall taksa er ikke lik antall arter fordi samme organisme kan være registrert både som art og underart, for eksempel, men det er unntak.

Firbladet 2018-2

første turen i området Bysetermåsan– Kjerringhøgda registrerte vi nærmere 100 mosearter, og av disse var ca halvparten nye for Enebakk. Det var mange trivielle arter, men allerede da begynte det å dukke opp arter som ikke var på «trekommunerslista».

Dette var et mønster som skulle bli forsterket etter at vi hadde tettet mange av de mest åpenbare hullene i Enebakks moseflora. Østmarka (og Follo) er ikke kjent for kalkrik berggrunn, noe som utelukker den rikeste floraen, men det er ikke bare gråstein i sprekkedalene som preger marka. Det er grobunn også for moser som forbindes med rikere forhold, som rødsliremose Timmia austriaca, kammose Ctenidium molluscum, nåleputemose Plagiopus oederianus og ullmose Trichocolea tomentella, for å nevne noen. Noe av nøkkelen til stadig å finne nye arter, har vært å finne de mest spesielle vokseplassene. Det behøver ikke å dreie seg om store plassen; en mose kan klare seg med lite bare den får det akkurat slik den vil ha det. Slik har prosjektet også vært en jakt på de

Rødsliremose ved Tonekollen

Firbladet 2018-2

minst typiske stedene i marka. Noe er sikkert forbigått når lange strekk ved et kjapt øyekast har blitt redusert til transportetappe.

Det var et uttalt ønske fra Sabima å kartlegge rødlistearter. Jeg tenkte først på grønnsko Buxbaumia viridis, men til tross for at jeg har vært på utkikk etter denne mosen som krever en granlåg i riktig nedbrytingsstadium, er den fortsatt ikke registrert i det undersøkte området. Grønnsko finnes sikkert, men sjansene for å finne den kan være større i reservatet. Tidligere skogsdrift kan ha ført til perioder med lite død ved, selv om funn av arter som pusledraugmose Crossocalyx hellerianus og larvemose Nowellia curvifolia forteller at det riktige substratet kanskje kan finnes.

Kanskje kontinuiteten er bedre i sump og myr? Det var i hvert fall der rødlisteartene dukket opp – morknemose Callicladium haldanianum (VU) og storklo Drepanocladus longifolius (EN) er bekreftet. Begge disse sumpmosene er rødlistet med en viss usikkerhet fordi de vokser i biotoper som er lite besøkt av moseforskere, og det var litt tilfeldigheter som gjorde at de ble oppdaget ved Paradisputten.

Det virker i det hele tatt å være mye å hente i sumpområdene, der torvmosene også bidrar til mangfoldet med over 30 registrerte arter.

De uventede artene er selvsagt morsomme å finne. Trøsåtemose Campylopus flexuosus er en vanlig art på Vestlandet som også er registrert på den svenske vestkysten, så 31

funn i Østmarka bidrar til å fylle et hull i utbredelsen av denne arten, sammen med noen få nylige funn i Østfold. Svanenikke Pohlia elongata har et funn på Årnestangen i Oslo og Akershus, men ellers må man ganske langt opp i Buskerud for å finne neste forekomst. Rynkelundmose Brachythecium erythrorrhizon hadde flere funn i Oslo og Akershus, blant annet i Nordmarka, men alle viste seg å stamme fra 1800-tallet. Etter 1950 er det nærmeste funnet gjort i Nord-Fron i Gudbrandsdalen, før den dukket opp sørøst for Kjerringhøgda. Det kan være flere slike utpostarter.

Til tross for at det har blitt noen turer etter hvert, har jeg ennå ikke gått den første turen uten flere nye mosearter. Så man kan lure på hvor taket er. Ved siste opptelling var det 360 taksa på «trekommunerslista» mens Enebakk nærmet seg 300. De reelle tallene var høyere da og enda høyere nå, men innearbeidet må vente så lenge det er feltsesong.

Jeg er forberedt på at det snart må bli lengre mellom nyhetene, men hittil har overraskelsene stått i kø. Slik var det på moseturen til Moseklubben og ØLA i september også. På grunn av

Piperensermose ved Rottjern

32

usikre værutsikter, ble turen lagt til Rottjern og ikke Skålsjøen. Der lokket en nylig funnet og lokalt sjelden rikmyrflekk med piperensermose Paludella squarrosa, myrstjernemose Campylium stellatum, stormakkmose Scorpidium scorpioides og noe som kunne likne storklo, men som senere ble bestemt til tjernnøkkemose Sarmentypnum trichophyllum (myrstjernemose, stormakkmose og tjernnøkkemose var nye for Enebakk).

Noen friske par øyne oppdaget i tillegg gullmose Tomentypnum nitens og myrsprikemose Oncocophorus virens, begge nye for både Enebakk og «trekommunerslista». Myrsprikemose er registrert i Lillomarka i Oslo, men har bare ett annet funn i Akershus, i Eidsvoll i 1911.

Slik ser det altså ut til at vi kan holde på. Selv om det meste ikke er sjeldne arter, kan en liten flekk bidra sterkt til mangfoldet. Det viste seg senere at Skjermdalen mellom Steinsjøen og Skålsjøen også hadde en del nytt å by på. Så var det reservatet, som ikke har blitt prioritert. En tur i Vestre Tonekolldalen røpet fine forekomster av arter som kan finnes mer sparsomt et fåtall andre steder, og noen nye tilskudd til listene. Det kan nok bli flere turer der, men først er det tid for etterarbeid etter årets feltsesong. Deretter er det om å gjøre å pønske ut gode lokaliteter til neste feltsesong. Det er en vesentlig del av trikset med hele tiden å løfte lista.

Dag Hovind

Firbladet 2018-2

Foto: Hallvard Elven

Slåtten på Mikkelrud

Mikkelrud

Høsten nærmer seg, og var igjen tid for å slå solblomenga på Mikkelrud.

Denne gangen var Fylkesmannen ved Øystein Røsok også til stede. Han hadde invitert med seg grunneiere i området for å informere om slåtteenger. Turleder Kristina Bjureke hadde med seg entomolog Hallvard Elven til å fortelle om mange av de sjeldne insektene som er knyttet til slåtteenger. Været 19. august var helt perfekt: lettskyet sol og rundt 20 grader. Rundt 45 deltakere ble ønsket velkommen av vertskapet Anne-Lise Torvund og Tore Ovlien.

En plante – ett univers Egentlig så ble det ikke så mye slått i år, ikke mye høy i alle fall, for enga har vært for tørr til at noe særlig Firbladet 2018-2

kunne vokse der i år. Sommeren har vært så ekstremt varm og nedbørsfattig i flere måneder. Av samme årsak ble det ikke mye solblomblomstring heller. Men nå på ettersommeren har det kommet opp en del rødknapp Knautia arvensis og blåknapp Succisa pratensis. Dette er viktige nektarplanter for insektene utover høsten, og det er viktig at disse får stå.

Temaet denne dagen handlet om hvor viktig hver enkelt planteart er for «tilhørende» insekter. Insekter som spiser og lever i og av én enkelt plante, kalles monofage insekter (som i monogam – gift med én). Solblom Arnica montana er en typisk vertsplante, og det var Kristina Bjureke som først oppdaget en flue som måtte helt til Sveits for å bli identifisert, 33

Foto: Line Hørlyk

Hallvard Elven forteller om solblominsektene

solblombåndflue Tephritis arnicae.

Hallvard Elven kunne også fortelle om solblomengmøll Digitivalva arnicella, solblommalmveps Pteromalus arnicae (en snylteveps som lever i larvene til solblombåndflua) og en solblomminérflue Phytomyza arnicae, som alle er helt avhengige av solblom for å overleve (se figur på neste side).

Fjerner vi plantene, fjerner vi et helt univers av arter som lever av hverandre. Derfor er disse vokseplassene så utrolig sårbare og må skjøttes på riktig måte.

En vel så viktig pollinator som humler og bier, er blomsterfluene Syrpidae – de som kan minne om en veps med svarte og gule striper, men som er helt harmløse og nærmest kan stå stille i luften. De fleste insekter som lever i enga, er også avhengige av skog eller andre biotoper rundt, fordi det er der larvene utvikler seg.

Det kan være gamle trestokker og vedstabler, i bringebærkjerr og på 34

stornesler. Så det er bare bra at det er litt rufsete rundt engene. Det bør heller ikke være for langt å fly mellom hver eng. Da sikres genvariasjon både hos planter og insekter. I Nes og Aurskog-Høland er det mye skog med små «øyer» av slåttemark – små og store «perler» hvor insekter kan finne veien. Samspillet mellom insekter og planter er med på å gjøre slåttemarker så artsrike.

Endomycorrhiza (sopp) er en annen viktig faktor i næringsfattige slåtteenger, forteller Kristina. Mikroskopisk sopp inne i plantenes røtter hjelper plantene med å ta opp næring.

Planter som småengkall Rhinanthus minor og marimjeller Melampyrum snylter på gressarter, slik at disse ikke blir store og dominerende og utkonkurrerer blomsterarter.

Slåtten er også viktig, for ljåen kutter alle planter likt og gir like vilkår, mens husdyr, som sau for eksempel, er mer selektive og spiser bare Firbladet 2018-2

Tegning: Hallvard Elven

utvalgte planter. Det er svært viktig at høyet blir fjernet fra enga så det ikke blir liggende og bli til gjødsel.

Det burde gjelde veikantslått også, så ikke jorda blir så nitrogenrik og bare fremmedarter overtar, understreker Kristina. De aller fleste norske villblomstene vil ha det næringsfattig Firbladet 2018-2

og skal ikke gjødsles på noen måte, gjødsel er det hageplanter og grønnsaker som liker. Det må man skille på.

Levd liv i Norge Så ringer det i den nye klokka på stabburet. Anne Lise har rømmegrøten klar. Og mens slåttefolket 35

koser seg med maten på tunet foran de gamle lafta bygningene, forteller Tore og Anne Lise om det tidligere livet her inne på skauen hvor det var mange finske bosetninger, som i alle grensekommunene. Finnene ryddet plasser og brente bråte, såkalt svedjebruk, og det var asken som var gjødsel da de sådde rug. Rugen går ut i mange aks og gav stor avling på liten plass.

De første finnene i området het Savolinen, og det viser seg at Tore har aner tilbake til dem, ifølge slektsforskning. Denne plassen var det Mikkel som ryddet (rud=rydning).

Husene som står her i dag, er fra 1805 og er autentisk restaurert. Gamle møbler og til og med gamle familiebilder er på plass, så hele plassen er

som å komme tilbake til 1800-tallet.

I sommer har Fylkesmannen og Riksantikvaren vært på besøk med beskjed om fredning av området.

Antropologer har funnet tegn til mye tidligere liv ute i marka – nye historiske funn som en fangstmannsgrav, en steinsirkel med en hvit stein mot sør. Anne Lise forteller at når hun vandrer i enga og kommer over en stein, har hun ofte lurt på om den alltid har ligget der, eller om noen har lagt den der en gang i tiden. Det ligger en del mystikk i atmosfæren her som man kan føle på. Nå har hun fått svar på det magefølelsen har fortalt henne.

Mikkelrud blir nå om et års tid (saksbehandlingstid) minnested i Akershus over minoriteter i Norge – kalt Levd liv i Norge. Hvert fylke skal få et slikt minnested.

Foto: Line Hørlyk

Vi i botanisk forening kan ikke være annet enn takknemlige for at vi får være med å ta del i historien på dette historiske og ærverdige stedet med blomstervandringer og slått.

Line Hørlyk

Anne-Lise Torvund og Tore Ovlien

36

Firbladet 2018-2

Landsmøtet på Røros Det er så mange vakre blåklokker på Røros, og der vokser de til og med på plenen til folk! De blomstret så flott da Norsk Botanisk Forening avholdt sitt landsmøte helgen 10. til 12. august i blåklokkenes år 2018. ØLA stilte i år med 7 delegater: May Berthelsen, Per Madsen, Bjørn H. Smevold, Signe Magnus, Geir Arne Evje, Gunnar Klevjer og Line Hørlyk. I tillegg deltok Jan Wesenberg, Honorata Gajda, Kristin Vigander og Inger Kristine Volden som ansatte eller medlemmer av hovedstyret i NBF. Innlosjering på Storwartz Bergstaden har mye sjel og historie, og man kan føle en slags magisk stemning rundt den store kirken, slagghaugene og de gamle trehusene på rekke og rad. Enda mer spesielt var det å reise ut til den gamle gruva Storwartz der møtet fant sted. Langt ute på høyfjellsvidda dukket dette gamle gruvesamfunnet opp, omtrent Firbladet 2018-2

som en cowboylandsby på prærien.

Eller kanskje julenissens verksted, siden det var reinsdyrflokker vi så vandre rundt og ikke hester?

32 delegater og ansatte ble innlosjert i en bygning som drives som leirskole ellers i året. En tårnfalk fløy over de gamle husene og fulgte nok med på hvem som kom. Vertskapet tok vel imot oss og serverte en diger gryte med trøndersodd, festmat i disse trakter, til gjestene som hadde vært

Storwartz

37

Arbeidsplanen 2019–20 Hovedpunktene i arbeidsplanen for de neste to årene er å • få en sterk og aktiv organisasjon med en oppdatert hjemmeside med lenker til alle grunnorganisasjoner, og jobbe for å få nye foreninger der vi i dag har liten aktivitet.

• øke kunnskapen og interessen for norsk flora ved god markedsføring og mange turer på Villblomstenes dag, gode Facebook- og hjemmesider i grunnorganisasjonene og kurs og turer Toårsmeldingen 2016–17 på flere nivåer.

Daglig leder Honorata Gajda gikk • få flere yngre medlemmer ved å gjennom toårsmeldingen for årene jobbe videre med Ung botaniker2016–17, og kunne blant annet prosjektet. fortelle at foreningen har hatt en enorm vekst med 396 nye medlemmer • jobbe med bevaring av verneverdige naturtyper og planter gjennom kurs, og 196 studentmedlemmer. Ung floravokting, skjøtsel og dugnader, botaniker har vært en suksess fra kartlegging og informasjon i diverse første stund med å engasjere nye, kanaler. unge medlemmer. Det er kartlagt mange flere planter enn noe tidligere år, og pila for kartlegging peker bratt Ekskursjoner oppover. En fantastisk innsats som vi Det var to ekskursjoner under helgens samling. På lørdag reiste delegatene bare må fortsette med fordi det er så viktig. Hjemmesiden til NBF har vært til Sølendet naturreservat, som er et av Norges største sammenhengende nede i hele 2017, men er nå oppe og går igjen i ny, flott drakt, selv om noe områder med rikmyr (kalkmyr), som i århundrer har blitt brukt som finpuss gjenstår. Floravokterne har hatt to nasjonale samlinger i perioden slåttemyr for å sikre vinterfôr til husdyra. Her ble det omvisning ved og gjør en stor innsats for å verne truede arter rundt om i landet. Alt i alt professor i botanikk ved NTNU Asbjørn Moen og Per Langøien fra har det vært en veldig aktiv periode Røros kommune. De kunne fortelle at med mange aktiviteter på flere plan.

En ny grunnorganisasjon kunne også den tradisjonelle myrslåtten opphørte rundt 1950, og at gjengroingen startet ønskes velkommen, Sogn Botaniske og vedvarte til 1974 da naturreservatet Forening – Ung botaniker. med et nødskrik ble opprettet. Fra 1976 startet systematisk skjøtsel, på reisefot hele dagen. Historikken bak gruva og leirskolen ble presentert av verten Morten Kuraas, og leder Kristin Bjartnes ønsket velkommen og gikk gjennom helgens program.

Delegatene ble siden bedt om presentere seg selv og komme med sine «hjertesaker», som ble skrevet opp på en stor plakat, og senere tatt med i den nye arbeidsplanen for de neste to årene.

38

Firbladet 2018-2

Foto: Per Madsen

Sibirstjerne på Sakrisvollen

og 1500 dekar holdes nå åpent som slåttelandsskap. Det er registrert 294 taksoner av karplanter og 275 mosearter i området. Det finnes 8 rødlistede arter i Sølendet, og det vokser 12 orkidéarter der, blant annet svartkurle. Ikke så mye blomstret nå så sent på sesongen og etter denne tørkesommeren, men sotstarr ble det rapportert om i gruppa.

På søndag ble det en tur innom Sakrisvollen ved Aursunden, der Jorun Sakrisvoll reddet den eneste norske bestanden av sibirstjerne fra total utryddelse, og hvor den fortsatt vokser og blomstret så flott nå i august.

Nye æresmedlemmer På lørdagskvelden var alle samlet til festmiddag. Det ble servert reinsdyrskav, helt ureist mat. Så ble det utdelt noen ærespriser. Det er over 10 år siden det ble utnevnt nye Firbladet 2018-2

æresmedlemmer i Norsk Botanisk Forening, så det var på tide å velge noen nye syntes NBF-styret, som på forhånd hadde satt i gang en nominasjonsprosess. Samtidig ønsket de å hedre noen ihuga ildsjeler som har stått på for foreningen, med tittelen «Årets ildsveve 2018». Vel fortjent, alle sammen!

Det ble utnevnt tre nye æresmedlemmer: • Jan Wesenberg, Østlandsavdelingen • Bjørn Erik Halvorsen, Telemark BF • Svein Imsland, Rogaland BF Fordi ildsveve er en mattedannende plante, ble det også valgt tre ildsvever: Kristin Vigander (ØLA), Anders Gunnar Halle (Ung Botaniker, Sogn BF) og Geir Arne Evje (ØLA). Det ble også utdelt en oppmerksomhet til May Berthelsen for mange år som koordinator for Villblomstenes dag, og til Odd Winge for hans 39

Mottakere av ærespriser fra venstre: Bjørn Erik Halvorsen, Anders G. Halle, Geir Arne Evje, Kristin Vigander, Jan Wesenberg, Odd Winge og May Berthelsen.

Foran: Kristin Bjartnes , NBF-leder for to nye år, og daglig leder Honorata Gajda.

arbeid i hovedstyret. (Kristina Svein Olav Drangeid Bjureke var ikke til stede og får en (Moseklubben) (ny) oppmerksomhet på neste NBF-møte).

Torunn Bockelie Rosendal Litt sang og musikk ble det også da (Nordnorsk BF) (ny).

Morten Kuraas tok fram gitaren og Varamedlemmer: sang to viser av Falkberget, etterfulgt Inger Gjærevoll (Trøndelag BF) av Jan Wesenbergs Rørospols på Camilla L’Orange Lindberg trekkspill akkompagnert av Jan Ingar (Østfold BF) Båtvik på gitar. Sistnevnte sang også Revisor: Odd Stabbetorp Skjæraasens «Du ska itte trø i graset».

Kristina Bjureke og Odd Winge tok ikke gjenvalg og gikk ut at styret.

Nytt hovedstyre i NBF Det nye hovedstyret i foreningen fikk ØLA takker vertskapet fra Trøndelag denne sammensetningen for de neste Botaniske Forening og ledelsen i NBF to årene: for en flott helg i et eksotisk landskap og et vel gjennomført landsmøte.

Styreleder: Kristin Bjartnes (Buskerud BF).

Line Hørlyk Styremedlemmer: Roger Halvorsen (Telemark BF) Kristin Vigander (ØLA) Asbjørn Erdal (Rogaland BF)

40

Firbladet 2018-2

Oslo – europeisk miljøhovedstad 2019 Oslo er kåret til Europas miljøhovedstad i 2019 fordi byen er en av Europas ledende byer på klima- og miljøfronten. Vi i ØLA ønsker å bruke anledningen til å feire det rike artsmangfoldet i byen vår. Oslo er tross alt det stedet i Norge med flest ville arter, og det er ikke mange hovedsteder i verden som kan skryte av å ha flere arter oppkalt etter seg, som for eksempel oslosildre, osloøyentrøst og osloslørsopp.

Oslo kommune har invitert oss, sammen med andre grønne organisasjoner, til å bidra med ulike aktiviteter under miljøhovedstadsåret. May Berthelsen, Geir Arne Evje, Bjørn Smevold og Honorata Gajda har

Firbladet 2018-2

gjennom vår- og sommerhalvåret deltatt på flere planleggingsmøter.

For å feire alle villblomstene i Oslo ønsker vi å arrangere en «Villblomstuke» under Biomangfoldsuka i miljøhovedstadsåret, der vi inviterer Oslos befolkning til å bli med utenfor dørstokken og oppdage naturskattene i byen. Vi starter villblomstuka med Villblomstenes dag søndag den 16. juni med villblomstturer over hele byen (og i hele Norge og Norden).

Hver dag under villblomstuka (17. til 23. juni) vil det bli arrangert en villblomstsafari kl. 18.00 forskjellige steder i Oslo, med byvandringer, blomsterengturer, øysafari og markavandringer. Vi avslutter villblomstuka med øysafari sankthansaften, som er søndag 23. juni, og med sankthansfest for alle turledere og ØLA-medlemmer som har vært med på tur og bidratt under villblomstuka. ØLAs tirdagsturer fra april til oktober blir også publisert i miljøhovedstadsprogrammet. I tillegg til turer ønsker vi å stille med en fotoutstilling på et sentralt sted i Oslo under villblomstuka, der vi viser fram de mange ville og vakre plantene som vokser i byen. Alle medlemmer vil bli invitert til å stille med bilder til fotoutstillingen.

41

Program for miljøhovedstadsåret legges fortløpende ut på www. miljøhovedstaden.no. Der kan du lese om alt som skjer gjennom hele året.

24. september 2018 sammen med barna. NRK Østlandssendingen var til stede, og arrangementet ble dekket på TV samme kveld. Det varmet om hjertet å se så mange ivrige botanikerspirer, og vi takker Grefsen skole, Blomsterenger i Osloskolen Undervisningsbygg og La humla suse Vi er med på et spennende prosjekt i samarbeid med Undervisningsbygg og for et flott samarbeid.

La humla suse, der målet er å gjennomføre konkrete tiltak i Oslo-skolen Åpningsseremoni Miljøhovedstadsåret vil bli offisielt for å skape et grønt nettverk for villåpnet med flere åpningsseremonier 4. blomster og humler i skolenes uteområder. I 2019 er planen å sertifisere til 6. januar. Den 14. februar, på Valentinsdagen, vil det bli lysvandring 10 av Oslo-skolene til å bli landets første «Humle- og villblomstvennlige blant isskulpturer i Botanisk hage på skoler» som et viktig miljøtiltak under Tøyen fra kl. 18 til 20. Det kan være verdt å få med seg i vintermørket. miljøhovedstadsåret. Vi ønsker å Vi trenger mange turledere til både markere prosjektet med en feststemt Villblomstenes dag og i villblomstog lærerik åpning av blomstereng og uka neste år. Kunne du tenke deg å humlevennlig skolehage på Grefsen lede en villblomsttur eller være en skole i løpet av sommeren 2019. Her ble det plantet villblomsteng mandag medhjelper under miljøhovedstadsåret? Vi inviterer alle som kunne tenke seg å spre blomsterglede til å delta. Det kommer mer informasjon på nyåret, og det blir også et nytt turlederkurs til våren. Ta kontakt med ØLAs villblomstkoordinator May Berthelsen (may.berthelsen(at)gmail. com) eller Line Hørlyk (ahorlyk(at) online.no). Nøl heller ikke med å ta kontakt om du har ideer til hva vi kan gjøre under miljøhovedstadsåret.

Honorata Gajda og Line Hørlyk Vi lager blomstereng på Grefsen skole.

Vi la ut frørikt høy og alle barna fikk adoptere sin villblomst i blomsterenga.

Her skal det bli en flott blomstereng med mange fargerike villblomster og masse mat for humler og bier.

42

Firbladet 2018-2

Firbladet 2018-2

43

Returadresse: NBF-ØLA, Botanisk museum, NHM, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo

Redaksjonen har mottatt brev fra Kristin Aanerud Øiseth, som oppsummerer sommeren slik: «Sender en liten hilsen på tampen av den tristeste blomstersommeren jeg har opplevd.

Det har blitt dårlig med buketter i glass på kjøkkenbordet.

Utrolig hva en setter pris på av grønt når det er brunsvidd overalt. […] [D]et som jeg vanligvis hadde nappet opp av slikt jeg anser for ugress, fikk stå i år. Det var så vakkert som jeg aldri hadde sett det før!

Når det først var så ille, tenkte jeg at jeg i hvert fall kunne notere ned hvilke arter som, sånn tålelig i hvert fall, holdt stand mot tørken. Litt interessant for ettertid.

Det er sikkert de samme observasjoner som er gjort på store deler av Østlandet. Jeg bor på Hemnes i Aurskog-Høland.

Skjermsveve er den planten som virkelig har preget vårt område i hager og vegkanter i år. Ingen har trosset tørken som den. Vanlig føllblom er en klar nr. 2, kanskje sammen med gullris, storkonvall, tepperot og sløke. Ellers har nyseryllik, vanlig ryllik, skvallerkål, blåknapp og tiriltunge holdt stand ganske lenge.

Noen få millimeter regn, og blåknapprøttene begynner nå å få fart på seg.

Kanskje blir det noen buketter i vase utover høsten likevel!

Jeg nærmer meg 70 og har vært interessert i blomster fra barneårene. Er lommekjent med vegetasjonen i området Hemnessjøen nord hvor jeg vokste opp. Trist å se hvordan artene har forsvunnet med beitedyrene og ikke lenger lønnsom dyrket mark ved gamle husmannsplasser i skogsterreng.»

Foto: Dag Hovind

FOTOsyntese