__MAIN_TEXT__

Page 1


INNHOLD Firbladet 2019-1 ISSN 0804-2403 Utgitt av: Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen Org.nr. 819 872 392 www.nbf-ostland.no Facebook: Botanisk Forening – Østlandsavd. Redaktør: Dag Hovind I redaksjonsrådet: Line Hørlyk Per Madsen Anders Often Jan Wesenberg Distribusjon: Gunnar Klevjer Korrektur: Tor Kristian Tveter Trykk: Merkur Grafisk AS Stoff til Firbladet sendes til: firbladet@nbf-ostland.no Neste nummer av Firbladet skal etter planen komme i begynnelsen av november 2019. Stoff til det nummeret må være levert innen utgangen av september.

4 17 19 28 30 39 42 43 44 46 47 48

I kalenderen: Sommerens turer og arrangementer L. Hørlyk: Noen ord fra lederen Korte notiser om smått og stort siden sist

L. Hørlyk, J. Viken og H. Gajda: Oslo europeisk miljøhovedstad B.H. Smevold: Biomangfold i hovedstadsområdet G. A. Evje: Nærbilder av Oslo-planter A. Often: Om en gigantisk belgfrukt J. Wesenberg: Kartlegg ballblom i sommer G. Klevjer: Flytegro i nedtappede Breisjøen L. Hørlyk og H. Gajda: Om floravokteri Botanisk nøtt Fotosyntese

Alle fotografier er tatt av artikkelforfatteren der ikke noe annet er oppgitt. Bakkekløver har sitt nordligste voksested i Norge på Hovedøya i Oslofjorden (foto: Per Madsen)



Grasrotandelen: Nå kan du støtte ØLA når du tipper hos Norsk Tipping. Bruk org.nr. 819 872 392 eller Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen. Vipps: Vi har fått Vipps! Nummeret vårt er 517 652.


Redaksjonelt

hjørne Man kan mene hva man vil, men vi blir uansett nødt til å venne oss til storfylket Viken. Det vi kan merke oss, er at Norsk Botanisk Forening utvikler seg i motsatt retning og avler stadig nye grunnorganisasjoner – for Innlandet, Sogn, Svalbard, moser og lav. For å nevne det som er av nyere dato. Det handler om å finne formålstjenlige og praktiske møteplasser for et interessefellesskap. I så måte har Viken et merkelig hull i midten, som kan bli en utfordring for alle som skal besøke kommunesenteret eller har ærend i utkantene. Miljøhovedstadens diametrale motsetning. Man kunne tro at det er veibyggere som har funnet på dette. For botanikere forsvinner kanskje rammene rundt egne prosjekter, enten det er kommune- eller fylkesgrenser, når vante streker blir borte fra kartet. Hvor stor trøst er det å finne i de abstrakte koordinatene, som jo er de samme uansett forvaltningsenhet, når en kanskje blir frarøvet målestokken for et langsiktig prosjekt, som det kan være investert mange slags følelser i. Har det også konsekvenser ut over de rent personlige når et etablert og greit fungerende fundament forrykkes, som en administrativt påtvunget og plutselig «shifting baseline»? Vanligvis handler det om at hva som oppleves som normalt, endrer seg over lengre tid, for eksempel en hel generasjon. Slik det er når markblomstene en bestemor tok for gitt, nå må oppsøkes på spesielle lokaliteter. Da Norge kom i union med Sverige i 1814, var det spennende nytt for svenske naturforskere. De fikk brått utvidet sitt naturlige virkeområde, og var nyfikne på hva de kunne finne over grensen. Vi har fått Viken. Ikke like eksotisk som et uoppdaget Norge kanskje, og dessuten har Østfold og Buskerud egne botaniske foreninger som er åpne for alle. Vi er selvsagt interessert i naboene våre, men den lokale tilknytningen garanterer for kontinuitet, at kunnskap ikke blir borte under flytting. Dessuten gjør lokal innsats seg best i klimaregnskapet. Red.


Foto: Dag Hovind

Sommerens kalender

Oslosildre

Aktivitetsgruppa CampanØLA fornekter seg ikke. Årets sommerprogram er minst like rikholdig som fjorårets. Dessuten har miljøhovedstadsåret inspirert til ekstra innsats. Her presenteres programmet for sommerhalvåret i fortettet form. På ØLAs nettsider eller Facebook-side finner du mer utfyllende informasjon, blant annet veibeskrivelser og informasjon om offentlig transport. Det sendes også ut påminnelser per e-post. Husk at endringer kan forekomme. Velkommen på møter, kurs og turer!

April Tirsdag 2.4, kl. 16: Årets første tirsdagstur Hver første tirsdag i månedene april, mai, juni, august, september og oktober er det ettermiddagstur. Turen starter fra Baker Hansen i Ruseløkkveien. Dette er lette turer i enkelt terreng. Det er såpass tidlig på året at det begynner å bli mørkt tidlig. Det blir derfor avmarsj kl. 16.00. Hvis du har mulighet til å komme til Baker Hansen fra kl. 14.45, så spiser vi litt og prater om hvor dagens tirsdagstur skal gå. Vi tar tog eller T-bane til en eller annen stasjon, og ser hva vi kan finne i gangavstand fra denne. Turleder: Anders Often (454 20 213) Oppmøte: Oppmøte hos Baker Hansen, Ruseløkkveien 3 i Vika, fra kl. 14.45 med avmarsj kl. 16.00.

4

Firbladet 2019-1


April Fredag 5.4 til søndag 7.4: Hagemessa NBF-ØLA har stand på årets Hagemesse i Lillestrøm. Kom og hils på oss på stand C01-13 i Kunnskapsgata. På fredag og lørdag holder Honorata Gajda foredrag på scenen. I messemagasinet Hage har vi skrevet artikkelen «Blomsterfest for hagens små gjester». Messemagasinet deles ut gratis til alle besøkende på messa og i flere store byggevareforretninger. Onsdag 24.4, kl. 16: Vårblomstring på Hovedøya Hovedøya har en rik flora, og i slutten av april er vårblomstringen på sitt beste. Vi får se noen av Hovedøyas botaniske spesialiteter. Lett terreng. Ca 2 timer. Oppmøte: Aker Brygge (båtrute B1), plattform E kl. 16.00 Turleder: Simen Hyll Hansen Onsdag 25.4, kl. 18–21: Kurs i Artsobservasjoner Vi inviterer til en kveld der du kan lære å legge inn egne plantefunn i Artsobservasjoner, den nasjonale databasen over alle arter i Norge. På den måten kan du bli med på å kartlegge arter i naturen. Ta med egen pc. Sted: Lids hus (Botanisk museum), Tøyen, Oslo Kursleder: Simen Hyll Hansen (s.h.hansen@medisin.uio.no) Fredag 26.4 til lørdag 27.4: Turlederkurs Kurset er for deg som ønsker å være turleder, men som kanskje er litt usikker på hva denne rollen innebærer. Vi ønsker også velkommen deg som har ledet noen turer allerede, men som søker inspirasjon til kommende turer. Sted: Humanistskolen, Ullevål stadion, Sognsveien 75 A. Inngang trappetårn A Kursledere: May Berthelsen (916 12 965) og Torbjørn Høitomt Varighet: fredag 18.00–21.00, lørdag 09.00–16.00 Påmelding til: May Berthelsen (may.berthelsen@gmail.com), senest 1. april Offentlig transport: T-banen til Ullevål stadion, derfra ca 200 meter å gå Lørdag 27.4, kl. 11: Mosekartlegging på Lilleøya Ifølge artskart er det ikke registrert en eneste mose i Lilleøya naturreservat. Dette interessante området trenger derfor en kartlegging. Mulighet for interessante funn! Ta med håndlupe og GPS. Oppmøte: Lilløyplassen naturhus, Oksenøyveien 100 Kartleggingsleder: Svein Olav Drangeid (918 09 264) Varighet: resten av dagen, eller så lenge du vil Mat: Vi sørger for matservering på Lilløyplassen naturhus Offentlig transport: Ta buss til stoppestedet Fornebu vest (linje 31 Fornebu og linje 28 Fornebu). Det er ca 1,7 km å gå fra bussholdeplassen. Firbladet 2019-1

5


Mai Lørdag 4.5, kl. 10 til søndag 5.5, kl. 17: Turlederkurs for nybegynnere Det er klart for et nytt turlederkurs for nybegynnere gjennom Ung botanikerprosjektet. Kurset har fokus på presentasjonsteknikk og artskunnskap, og er åpent for alle. Kurset passer for nybegynnere som ønsker en grundig innføring i botanisk artskunnskap, og for viderekomne som vil ha et påfyll av artskunnskap. Oppmøte: Botanisk kurssal, Kristine Bonnevies hus, Universitetet i Oslo Påmeldingsfrist: Innen 20. april, men kurset fylles fortløpende (30 deltakere) Påmeldingskjema: https://zubarus.com/signup.php?eventId=2054 Kontaktpersoner: Rebekka Ween (rebekka@botaniskforening.no) eller Jeanette Viken (jeanette@botaniskforening.no) Søndag 5.5, kl. 11: Vårblomstring på Bygdøy Vi ser på interessante vårblomster på stranda og bergknausene ved Frognerkilen, i Thulsstrupparken og ved Oscarshall. Retur til byen gjennom smågater med fine hageanlegg. Lett terreng. Vi spiser på Rodeløkken kafé, Frognerkilen, Wedels vei 1, ved 13-tiden. Ca. 3 timer. Oppmøte: Bussholdeplassen Karenslyst allé (linje 30), like nord for Bygdøylokket, i enden av Bygdøy allé. Retur med buss fra Olav Kyrres plass. Turleder: Klaus Høiland (926 56 366) Tirsdag 7.5, kl. 17: Tirsdagstur i årets miljøhovedstad Hver første tirsdag i måneden fra april til oktober (minus juli) inviterer vi til en villblomstvandring i byen, der du kan bli kjent med spennende planter i Oslonaturen. I forbindelse med Oslo Europeisk miljøhovedstad 2019 har vi turer hver tirsdag i mai og juni. Turen starter fra Baker Hansen i Ruseløkkveien. Dette er lette turer i enkelt terreng. Hvis du har mulighet til å komme til Baker Hansen fra kl. 15.45, så spiser vi litt og prater om hvor dagens tirsdagstur går. Vi tar tog eller T-bane til en eller annen stasjon, og ser hva vi kan finne i gangavstand fra denne. Turleder: Anders Often (454 20 213) Oppmøte: Oppmøte hos Baker Hansen i Vika, Ruseløkkveien 3 (like ved Nationaltheatret stasjon), fra kl. 15.45 med avmarsj kl. 17.00. Onsdag 8.5, kl. 18–21: Klima og tilpasninger i Arktis Om tilpasninger til klima blant arktiske planter. Hvilke klimaendringer forventer vi? Hva kan dette ha å si for blomstring og pollinatorer i Arktis? Hovedfokus er Svalbard og Grønland, med enkelte eksempler fra andre steder i Arktis. Det blir enkel servering av te, kaffe og kjeks. Foredragsholder: Rebekka Ween Sted: Humanistskolen, Ullevål stadion, Sognsveien 75 A (inngang trappetårn A) Offentlig transport: T-banen til Ullevål stadion, derfra ca 200 meter å gå 6

Firbladet 2019-1


Mai Torsdag 9.5, kl. 18: Ekskursjon til Fetsund Marianøkleblomtur i ravinedal. Litt ulendt terreng. Varighet ca 2 timer. Ta med mat og drikke til en spisepause. Oppmøte: Østersund ungdomsskole, Fetsund Turleder: Line Hørlyk (480 34 902) og Tore Berg (975 03 649) Parkering: ved Østersund ungdomsskole Offentlig transport: Ta buss 480 (Bjørkelangen) fra Lillestrøm bussterminal kl. 17.30 til Sundet i Fet kl. 17.46. Sjekk ruter.no for eventuelle ruteendringer. Søndag 12.5, kl. 11: Lilløya naturreservat Lett terreng, men bratte strandberg. Ta med mat og drikke. Varighet ca 3 timer. Oppmøte: Lilløyplassen naturhus, Oksenøyveien 100, Fornebu Turleder: Tore Berg (975 03 649) Offentlig transport: buss 31 til Fornebu, ankomst Fornebu vest kl. 10.30. Derfra 22 minutter å gå til Lilløyplassen. Gi beskjed til turleder hvis du trenger skyss fra bussholdeplassen til Lilløyplassen. Tirsdag 14.5 og 21.5, kl. 17: Tirsdagstur i årets miljøhovedstad Se 7. mai for nærmere beskrivelse. Fredag 24.5 til søndag 26.5: Søstermarihand i Telemark Telemark har de største norske forekomstene av søstermarihånd. Bli med og opplev denne vakre planten på de fineste norske lokalitetene! Vi skal selvfølgelig også se på alle vårblomster i dette flotte området. Påmelding: May Berthelsen (916 12 965, may.berthelsen@gmail.com) innen 1. april. Tirsdag 28.5, kl. 17: Tirsdagstur i årets miljøhovedstad Se 7. mai for nærmere beskrivelse. Onsdag 29.5, kl. 17.45: Bønsnestangen ved Tyrifjorden Dette er en felles tur for ØLA og BBF. Vi ser spesielt etter bleikfiol på denne turen, men området er botanisk rikt, så vi ser også på andre interessante lokaliteter i nærheten. Lett og tørt terreng. Ta med litt å spise for en hyggelig avslutning på en forsommerkveld ved Tyrifjorden. Varighet ca 2,5 timer. Turleder: Jan Sørensen (482 73 297) Oppmøte: Sundvollen pendlerparkering Transport: Felles transport i privatbil fra Sundvollen til Bønsnestangen Offentlig transport: Buss fra Oslo Bussterminal kl. 16.40, ankomst Sundvollen E16 kl. 17.43. Retur fra Sundvollen kl. 20.21 til Oslo Bussterminal kl. 21.17. Firbladet 2019-1

7


Mai – juni Torsdag 30.5, kl. 18–20: Redningsaksjon for hvitmure på Tåsen Vi inviterer til rødlistedugnad for den svært sjeldne hvitmuren på Tåsen. Hvitmure er en av Norges sjeldneste planter. Den vokser på kun seks lokaliteter i Norge, alle rundt indre Oslofjord. Vi skal ta hanskene fatt og slå rundt hvitmurene for å gi dem mer plass. Ta med deg venner og bli med på en hyggelig kveld. Dugnadsleder: Bjørn H. Smevold (951 94 245, bhsmevold@yahoo.co.uk) Oppmøte: Bussholdeplass Tåsen allé Offentlig transport: Ta buss 34 til Tåsen allé; sjekk ruter.no for nøyaktige tider. Søndag 2.6, kl. 11: Ekskursjon til Langøya ved Holmestrand Foreløpig noe usikkert. Nærmere detaljer om opplegg blir offentliggjort senere. Datoen kan bli endret. Tirsdag 4.6 og 11.6, kl. 17: Tirsdagstur i årets miljøhovedstad Se 7. mai for nærmere beskrivelse. Onsdag 12.6, kl. 17: Bremsåsen i Nedre Eiker Bremsåsen er et velkjent voksested for flere orkidéarter og en god bestand av marisko. Om det er tidlig vår, kan vi muligens omberamme tidspunktet til litt før, så følg med! Litt kupert terreng; krever godt fottøy. Et lite stykke å gå. Varighet ca 3 timer. Ta med matpakke. Turleder: Knut Bjørnstad (901 15 917) Oppmøte: Parkeringsplassen ved MIF-hytta, Nedre Eiker Offentlig transport: Buss 24 fra Drammen busstasjon 16.26 til Eikerdelet som ligger et par km unna. Gi beskjed til turleder hvis du må hentes på Eikerdelet. Torsdag 13.6, kl. 18–20: Redningsaksjon for dragehode på Tåsen På Tåsen trues dragehodene på kollen i Godalsparken av gjengroing. Vi inviterer derfor til dugnad for å hjelpe dragehodene med å overleve på lokaliteten. Ta med deg venner og bli med på dugnad! Dugnadsleder: Bjørn H. Smevold (951 94 245, bhsmevold@yahoo.co.uk) Oppmøte: Bussholdeplass Tåsen allé Offentlig transport: Ta buss 34 til Tåsen allé; sjekk ruter.no for nøyaktige tider. Lørdag 15.6, kl. 11: Tur til Utgårdskilen, Hvaler Hvaler har mye flott natur å by på, og vi drar til Utgårdskilen på Vesterøy. Området byr på variert natur med både havstrand, strandenger, skjellsandbanker, svaberg, pytter, sumpmark og tørrbakker. Det er tidligere registrert en rekke rødlistede planter i området, og det blir spennende å se hvilke vi finner. Terrenget er stort sett lettgått, men kan by på noen fuktigere partier. Turen er felles for ØLA 8

Firbladet 2019-1


Juni og Østfold Botaniske Forening. Vi beregner å bruke hele dagen. Ta med mat og drikke, og husk sitteunderlag. Turleder: Siri Lie Olsen (458 54 973, siri.l.olsen@gmail.com) Oppmøte og transport: Circle K ved Mosseporten kl. 11.00, og felles transport derfra. Parkering er ofte en utfordring på Hvaler, så avtal gjerne samkjøring. Søndag 16.6: Villblomstenes dag Se botaniskforening.no/kalender, www.nbf-ostland.no og www.facebook.com/ groups/1530742713921636 for nærmere opplysninger. Foreløpig er disse turene i Oslo og Akershus planlagt: Asker: Syverstadbråten med Svein Olav Drangeid Bærum: Lilløyplassen med Signe Magnus Lørenskog: Kloppaskogen med Line Hørlyk Nittedal: Nittedal med Jan Wesenberg Oslo: Maridalen kirke med Gunnar Bjune Oslo: Hovedøya med Kristina Bjureke Oslo: Østensjøvannet med Jan Wesenberg Ski: Fra Krokhol forbi Svarvestolen og Paddetjernet med Geir Arne Evje Mandag 17.6 til søndag 23.6: Villblomstuka I Biomangfolduka arrangerer vi «Villblomstuka». Da har vi turer i Oslo hver kveld for å se på den rike naturen i byen. Mer informasjon om de enkelte turene legges ut på www.miljøhovedstaden.no, www.nbf-ostland.no, Facebook: Botanisk forening – Østlandsavd. og www.botaniskforening.no. Mandag 17. juni: Skogtur med avstikker til Oslos geografiske sentrum. Oppmøte på Sognsvann kl. 17.00. Turleder Jan Wesenberg. Tirsdag 18. juni: Tur til Hvervenbukta, Ljan. Oppmøte hos «Anne på landet» kl. 16.10. NB! Påmelding innen 11. juni for alle som vil spise først. Ellers oppmøte kl. 17.00. Turleder Tore Berg. Onsdag 19. juni: Botanisk hage kl. 17.00. Vi inviterer til en dag der du kan lære alt det du trenger å vite om å lage din egen blomstereng. Det vil også være en del andre aktiviteter i hagen. Ved Kristina Bjureke. NBF-ØLA vil ha en stand. Torsdag 20. juni: Naturenger i Oslo. Oppmøte ved fontenen på Rådhusplassen (sjøsiden) kl. 17.00. Turleder Bård Øyvind Bredesen. Fredag 21. juni: Mosetur i Oslo. Turleder Svein Olav Drangeid. Fredag 21. juni: Hvordan gjør plantene det? Tur til Gressholmen. Båt fra Aker brygge 17.00 (oppmøte 16.50) Turledere er Jan Wesenberg og Aurora Nedregård Devold. Miljøhovedstaden 2019 og OsloPride 2019. Firbladet 2019-1

9


Juni Lørdag 22. juni: Foredraget «Pride i planteriket – om mangfold og ville vekster». I samarbeid med OsloPride 2019. Søndag 23. juni: Øysafari i Oslofjorden med villblomsttur, humlesafari, fuglevandring og flaggermusnatt på flere av øyene i indre Oslofjord. I samarbeid med andre grønne foreninger i Oslo. Søndag 23.6, kl. 09.45: Gulltjernmosen naturreservat i Spydeberg Turen starter ved utløpet av Lyseren (Vøyen gård). Vi går over en større myr (Slorene) og videre langs Lyserens østre strandlinje fram til Nordre Tangevik (se www.norgeskart.no). Der kan vi ta en liten tur over på Vøyentangen. Ved Nordre Tangevik er det gode muligheter for rast, også om det regner. Fra Lyseren går vi opp til Gulltjernmosen og Gulltjern. Vi går tilbake til bilene via stier eller skogsbilveg. Vi tar sikte på å være tilbake ved bilene mellom kl. 15 og 17 (Vøyen gård). Ta også med lupe, gjerne GPS og registreringsskjema med tanke på kartlegging. Myrområder og lett, småkupert terreng. Vanntett fottøy anbefales. Varighet ca 6 timer (7 km). Ta med mat og drikke til en lang tur. Oppmøte: Spydeberg stasjon Turledere: Jens Chr. Køhler (915 55 432) og Geir Arne Evje (976 82 909) Påmelding: Påmelding til Geir Arne Evje (garev@online.no). Angi om du kjører bil og kan ta med passasjerer, eller om du trenger skyss. Det er spesielt viktig at de som planlegger å reise med tog melder fra, fordi det kjøres buss for tog mellom Oslo og Spydeberg. Vi organiserer felles transport fra Spydeberg til Lyseren. Offentlig transport: Buss for tog fra Oslo S kl. 08.31 til Spydeberg kl. 09.34. Parkering: Spydeberg stasjon Tirsdag 25.6, kl. 17: Tirsdagstur i årets miljøhovedstad Se 7. mai for nærmere beskrivelse. Søndag 30.6: Blomstervandring på Mikkelrud i Aurskog Mikkelrud er en unik slåttemark full av blomstrende orkideer og slåtteblomster. Bli med og lær deg å slå på en av fylkets flotteste slåttemarker. Vandringer kl. 12 og 13. Turleder: Kristina Bjureke

10

Firbladet 2019-1


Juli – august Tirsdag 2.7 og onsdag 3.7: Marikåpekurs Marikåper er en planteslekt som mange synes er vanskelig. På dette kurset får vi først en gjennomgang innendørs om kvelden 2. juli, som følges opp i felt neste dag. Da vi ser på plantene utendørs og studerer innsamlet materiale innendørs etterpå. Kurset blir gjennomført hvis det er minst 8 forhåndspåmeldte deltakere. Nærmere detaljer blir offentliggjort senere. Sted: Litt usikkert, men muligens et sted i Oslo 2. juli. Utflukt og lab-arbeid 3. juli antakelig i Råde og omegn. Kursleder: Jan Ingar Båtvik (480 57 525, jan.i.batvik@hiof.no) Påmelding: Geir Arne Evje (976 82 909, garev@online.no). Forhåndspåmelding innen 1. april. Endelig påmelding innen 16. juni. Fredag 5.7 til søndag 7.7: Lokalflora for Oslo og Akershus Vi planlegger florakartlegging i Aurskog-Høland denne helgen, i områdene sør og sørvest for innsjøen Setten. Vi foretok florakartlegging i Aurskog-Høland i fjor også, med godt botanisk resultat. Vi innkvarteres på Høland Gaardsmotell (gaardsmotel.no) for de som ønsker overnatting. Vi sparer reisetid med lokal overnatting, og det er hyggelig og sosialt. Prisen for overnatting vil avhenge av hvor mange vi blir, men vi kan regne med noe subsidiering av overnattingskostnadene. Kartleggingsleder og organisator: Jan Wesenberg (908 88 683, wesenberg.jan@ gmail.com) Forhåndspåmelding senest 20. mars til Geir Arne Evje (garev@online.no) for de som ønsker overnatting, slik at vi vet hvor mange rom vi trenger på Høland Gaardsmotell. Endelig og bindende påmelding kommer vi tilbake til. Fredag 2.8 til søndag 4.8: Slåttekurs i Nordmarka Vi inviterer til slåttekurs på Svartor i Nordmarka denne helgen. Det blir en unik mulighet til å lære om kulturhistorien og artsrikdommen i blomsterengene, og alle vil få prøvd seg med ljå og lære om praktisk slåttearbeid. Kurset inkluderer mat og overnatting på Studenterhytta i Nordmarka. Nærmere detaljer om transport og opplegg kommer senere. Påmelding innen 15. juni. Sted: Studenterhytta, Nordmarka Kontaktperson: Jeanette Viken (jeanette@botaniskforening.no) Tirsdag 6.8, kl. 17: Tirsdagstur i årets miljøhovedstad Se 7. mai for nærmere beskrivelse.

Firbladet 2019-1

11


August Torsdag 8.8, kl. 18–20: Kjempesoleietur ved Langvannet i Lørenskog Langvannet med innløpet fra Ellingsrudelva har Norges største lokalitet av den rødlistede kjempesoleien Ranunculus lingua, som blomstrer sent på sommeren. Den er kommuneblomst i Lørenskog, og vi har sett en økning i bestanden fra år til år. På turen ser vi også litt på generell kantvegetasjon og svartelistearter. Terreng: Gruset gangvei, men også skråninger og sivbeltet rundt vannet. Turledere: Line Hørlyk (480 34 902) og Per Madsen (932 11 946) Oppmøte: P-plass ved badeplassen Langgrunna langs Marcus Thranes vei Transport: Tog til Lørenskog stasjon. 10 minutters gange til Langgrunna. Søndag 11.8: Slåttedag på Mikkelrud Vi slår gras og hesjer høy som i gamle dager, på skogfinneplassen Mikkelrud i Aurskog. Påmelding til Kristina Bjureke (kristina.bjureke@nhm.uio.no) fordi grunneierne stiller med rømmegrøt, og vi må gi beskjed om hvor mange vi blir. Om noen ikke har bil, eller om noen har bil med plass til en glad botaniker uten bil, kontakt Kristina eller Jan Wesenberg (908 88 683) før torsdag 8. august. Vi stiller med ljåer, men ta gjerne med om du har. Ta med gode venner til en god, gammeldags slåttedag! Dugnadsleder: Kristina Bjureke (952 00 804) Lørdag 17.8, kl. 11: Vann- og sumpplanter i nordre Øyeren I nordre Øyeren er det et rikt utvalg av pusleplanter og vannboende arter. Turleder: Birna Rørslett (906 00 390) Oppmøte: Bestemmes senere da tilgjengeligheten i dette området er avhengig av vær- og vannstandsforhold. Mulige turmål er: Nitelva ved Slattum eller Årnestangen i Rælingen. Følg med på e-post fra ØLA, ØLAs nettsider eller ØLAs Facebook-side når ekskursjonsdagen nærmer seg. Søndag 18.8: Sørlige Hedmark med Innlandet Botaniske Forening Vi tar en rundtur sør i Hedmark, bl.a. til Elverum for å se på det som tidligere kaltes grannjamne, men som nå er ombestemt til finnjamne. Videre til Evja i Grue, Solør for å se på vasskryp og sjøpiggknopp, og til Vingersjøen, Kongsvinger for å se på evjeslirekne. Lett terreng, men vått der vi skal se på vannplanter, så husk godt fottøy. Ta med mat og drikke for en hel dag. Oppmøte: Myklegard i Løten, kl. 10.45 Turleder: Asle Bruserud (909 51 781) Transport: Samordning av felles transport for deltakere fra Oslo-området. Avreise fra P-plassen ved Botanisk hage, Tøyen kl. 09.00. Eventuelle deltakere nord for Oslo avtaler nærmere møtested på strekningen Oslo–Løten. Påmelding senest 14. august til Geir Arne Evje (976 82 909, garev@online.no) 12

Firbladet 2019-1


August Onsdag 21.8, kl. 18–20: Slåttekveld i Botanisk hage Vi inviterer til en kveld med både botanikk og instruksjon i ljåslått på den lille slåttemarka i Botanisk hage. Sted: foran Lids hus i Botanisk hage på Tøyen, Oslo Kursleder: Kristina Bjureke (952 00 804, kristina.bjureke@nhm.uio.no) Torsdag 22.8, 15–20: Slåttedag på Ola Narr Vi inviterer til en dag der du kan lære om alle de fine blomsterskattene på Ola Narr, og lære deg å slå med ljå. Vi har fått selveste Mats Rosengren, slåtteekspert fra Sverige til å komme for å lære oss å bruke ljå på gamlemåten, og botaniker Kristina Bjureke vil fortelle om alle de sjeldne engblomstene. Vi har med ljåer til alle, men om du har egen ljå, så ta den gjerne med. Kurset er gratis og åpent for alle. Du kan komme når som helst i løpet av det angitte tidsrommet. Kontaktperson: Jeanette Viken (jeanette@botaniskforening.no) Lørdag 24.8: Dugnad mot kanadagullris på Bjerkås i Asker Nærmere detaljer blir offentliggjort senere. Norsk Botanisk Forening byr på lunsj til de som deltar. Søndag 25.8, kl. 12–15: Dugnad på blomsterengene på Lilløyplassen Fremmedarten kanadagullris har spredd seg og fortrenger blomsterengene på Lilløyplassen. Ta med venner og familie og bli med på dugnad for å redde de mange sjeldne plantene som finnes der. Det blir enkel servering. Dugnadsleder: Signe Magnus (901 19 038) Sted: Lilløyplassen naturhus, Oksenøyveien 100, Bærum Offentlig transport: Ta buss til stoppestedet Fornebu vest (linje 31 Fornebu og linje 28 Fornebu). Det er ca. 1,7 km å gå fra bussholdeplassen. Fredag 30.8 til lørdag 31.8: Grønn kursdag Studieforbundet natur og miljø samarbeider med Oslo europeisk miljøhovedstad 2019. Vårt bidrag er Grønn kursdag i Tøyenparken. Her skal publikum få delta på varierte og spennende smakebiter fra våre medlemsorganisasjoners mangfoldige kursrepertoar. Arrangementet begynner å ta form, men vi har fortsatt plass til flere bidragsytere. Ta kontakt med post@naturogmiljo.no ved interesse. Norsk Botanisk Forening er en av medlemsorganisasjonene som er invitert til å delta som bidragsytere. Har du noe du vil bidra med? Alle er invitert til Tøyenparken 30. og 31. august. Velkommen!

Firbladet 2019-1

13


August – september Lørdag 31.8, kl. 11–15: Svartelistedugnad på Hovedøya Vi fortsetter lukingen fra i fjor av gravbergknapp som fortrenger den naturlige floraen på kalkbergene. Arbeidet går ut på å luke opp så mye gravbergknapp som mulig. Ta med noe å sitte på under lukingen – det er bedre å sitte og luke enn å stå bøyd. Norsk Botanisk Forening byr på lunsj til de som deltar. Oppmøte: kl. 10.55 på Rådhusbrygga, utstikker Hovedøya. Båten går kl. 11.00! Søndag 1.9: Soppens dag Høst er sopptid! Felles tur med Follo sopp- og nyttevekstforening. Follosopp stiller med turleder og holder soppkontroll i etterkant. Det er mulighet for å finne både spennende planter og sopp i området. Kanskje kommer vi hjem med nok matsopp til en bedre middag også? Ta med soppkurv, kniv, bokser eller poser til ukjent sopp og mat og drikke. Tørt og lettgått terreng. Tid og sted blir offentliggjort senere. Tirsdag 3.9, kl. 17: Tirsdagstur i årets miljøhovedstad Se 7. mai for nærmere beskrivelse. Lørdag 8.9, kl. 11: Ekskursjon til Nakholmen Lett terreng, men noen brattere knauser her og der. Ta med mat og drikke. Varighet ca 3 timer. Oppmøte: Aker brygge, plattform E Turleder: Tore Berg (975 03 649) Offentlig transport: Båtrute B1 kl. 11.00 fra Aker brygge, plattform E. Retur fra Nakholmen 38 minutter over hver hele time. Søndag 9.9, kl. 10–16: Svartelistedugnad på Nakholmen Dragehode er en sjelden plante som i dag trues av gjengroing. Vi inviterer alle til dugnad for å redde bestanden på Nakholmen. Det er særlig sibirbergknapp vi skal luke bort. Ta med sitteunderlag eller pute – det er slitsomt å stå krumbøyd og luke. Norsk Botanisk Forening byr på lunsj til alle som deltar. Dugnadsledere: Ivar Holtan (900 17 120) og Geir Arne Evje (976 82 909) Offentlig transport: Båtrute B1 går fra Rådhusbrygga kl. 10.00. Retur fra Nakholmen 38 minutter over hver hele time. Søndag 15.9, kl. 11: Moseekskursjon i Oslo-området Foreløpig noe usikkert. Nærmere detaljer blir offentliggjort senere.

14

Firbladet 2019-1


September – oktober Søndag 22.9, kl. 11: Svartelistedugnad Vi går løs på svartelistede mispelarter i Ekebergskråningen som truer den naturlige floraen i naturreservatet. Ta gjerne med hagesaks og arbeidshansker hvis du har. Vi stiller med utstyr som greinsakser, arbeidshansker, og det blir pizza til de frammøtte etter dugnaden. Varighet til vi ikke orker mer, ca 14 –15. Oppmøte: Sjømannsskolen trikkeholdeplass Dugnadsleder: Anders Often (454 20 213) Offentlig transport: Trikk 18 eller 19 (retning Ljabru) fra Jernbanetorget Søndag 29.9, kl. 11: Pøbelgrandugnad på Løkeneshalvøya Vi inviterer til edelgrandugnad på Løkeneshalvøya i Asker. Her har edelgrana spredd seg i landskapsvernområdet og naturreservatet og fortrenger mange av de sjeldne og truede plantene som finnes der. Vi stiller med utstyr som greinsakser, arbeidshansker, og det blir servering av mat til de frammøtte. Ta med venner og familie og bli med på dugnad for å redde de mange sjeldne plantene som finnes på halvøya. Nærmere detaljer blir offentliggjort senere. Tirsdag 1.10, kl. 16: Årets siste ordinære tirsdagstur Mulighet for flere tirsdagsturer hvis været blir gunstig. Se 7. mai for nærmere beskrivelse, men merk klokkeslettet 1 time tidligere. Søndag 6.10, kl. 11: Ruderattur i Oslo Vi starter på Storo og svinser rundt i byen. «Ruderat» i botanisk sammenheng er en betegnelse på forstyrrede steder, som industriområder og bymiljøer langs gater og gjerder. Planter på slike steder kalles ofte for ruderatplanter. Mange av disse ruderatplantene blomstrer om høsten. Lettgått bymiljø; varighet noen timer. Vi stopper på en Baker Hansen-kafé underveis, men det kan være lurt å ha med litt reserveproviant. Offentlig transport: T-banen til Storo T-banestasjon Søndag 13.10, kl. 12: Mosenes dag Sted: Nærmere detaljer blir offentliggjort senere Turleder: Svein Olav Drangeid (918 09 264) Onsdag 16.10, kl. 18: Hvorfor skal vi ta vare på skogen? Foredragsholder: Trude Myhre Sted: blir offentliggjort senere Det blir enkel servering av te, kaffe og kjeks.

Firbladet 2019-1

15


Oktober – november Søndag 20.10, kl. 11: Ruderattur i Oslo «Ruderat» i botanisk sammenheng er en betegnelse på forstyrrede steder, som industriområder og bymiljøer langs gater og gjerder. Planter på slike steder kalles ofte for ruderatplanter. Mange av disse ruderatplantene blomstrer om høsten. Vi starter på Tøyen og ser etter interessante ruderatplanter i dette området. Lettgått bymiljø; varighet noen timer. Vi starter med å spise litt på Carinas kafé like ved Tøyen T-banestasjon. Det kan være lurt å ha med litt reserveniste på turen. Oppmøte: Tøyen T-banestasjon kl. 11.00 Turleder: Tore Berg (975 03 649) Offentlig transport: T-banen til Tøyen T-banestasjon Onsdag 30.10, kl. 18: Flora og natur på Island Foredragsholder: Kristin Vigander Sted: blir offentliggjort senere Det blir enkel servering av te, kaffe og kjeks. Tirsdag 5.11, kl. 18.30: Herbarietirsdag Innesesongen kommer vi tilbake til.

Foto: Bjørn H. Smevold

Onsdag 13.11, kl. 18: Sommerens blomsterbilder Vi inviterer ØLAs medlemmer til å ta med seg årets blomsterbilder, og fortelle om sine blomsteropplevelser i året som har gått. Sted: blir offentliggjort senere Det blir enkel servering av te, kaffe og kjeks.

Kartlegg ballblom i sommer! Se side 43 16

Mikkelrud

Firbladet 2019-1


101 blomstergleder «Det kan aldri bli for mange blomster», sier mormor. Hun har lært meg masse om villblomstene helt siden jeg var liten. Så liten at en tur bort til stikkelsbærbusken i hagen var en passe lang tur, til litt lengre turer på hytta i Hurdal. Vi gikk tur til Harabakken for å se på storklokker, ned til ballblomenga ved vannet og til blomsterengene ved de gamle setrene som lå øverst oppi åsen. Og vi hadde alltid med en gammel kakeboks med brødskiver oppi og «Floraen i farger» – vi hadde hver vår, faktisk. Om kvelden tok vi fram maleskrinet og malte blomstene vi hadde i vasen på bordet. Og før vi la oss, var vi ute på verandaen og hørte på perleugla. Line, ca 7 år malt av mormor Ruth

Firbladet 2019-1

17


Jeg husker det som det var i går. Det gjør mormor også. Nå i februar fylte hun 101 år! Fortsatt kan hun fortelle om bugnende veikanter med villrosekratt og St. Hans-blomster av alle slag fra da hun som barn vokste opp i Skedsmo. Nå er hytta solgt, ballblomenga nede ved vannet har grodd igjen og seterengene oppi åsen har blitt tilplantet med gran. Jeg er så glad for at jeg har disse barndomsminnene, men det gjør vondt i sjelen å tenke på alle de blomstene som er borte. Vondt å se når små veikantenger og skogholt innimellom tett bebyggelse her i vårt distrikt er truet med motorsag og gressklipper «bare for at det skal se ryddig og ordentlig ut». Det er jo der alle arter som er igjen, prøver å overleve. Hvordan skal barn som vokser opp nå, vite hva de skal ta vare på når de ikke har sett eller opplevd det? Når de ikke kan plukke blomster langs skoleveien fordi veikanten er helt kortklipt? I foreningen vår har vi floravoktere som pollinerer marisko med tannlegeredskap, vi arrangerer blomstervandringer og slått på enger i kulturlandskapet, vi har folk som bruker fritiden sin til å luke fremmede arter der de truer sarte norske planter, vi kartlegger arter i stadig flere områder og legger inn funn i Artsobservasjoner. Og vi har bortimot hundre turer, kurs og foredrag for dem som vil lære mer og glede seg over plantene vi finner. Turene er åpne for alle. Vi har også Ung botaniker-prosjektet som er for studenter og unge botanikkinteresserte i hele Norge. De som vil finne sin egen plantenerd, som de liker å kalle det! I år skal vi feire at Oslo har blitt kåret til Europas miljøhovedstad med ekstra mange turer rundt om i Oslo. Visste du at Oslos geografiske sentrum ligger litt bortenfor Sognsvann? Vi skal feire åpningen av den nye blomsterenga til barna ved Grefsen skole, og vi skal besøke flere av de villblomstengene som Bymiljøetaten har anlagt i Oslo, på turene våre. Håper mange vil være med å se de blomsterskattene vi fortsatt har, og som vi verner om. På vegne av ØLA-styret ønskes dere en riktig god sommer!

Line Hørlyk leder av ØLA

18

Firbladet 2019-1


På kryss og tvers ...

s i s t

Foto: Siri Lie Olsen

Vinteren er naturlig nok en roligere tid i en botanisk forening, men tilbudet av kurs og foredrag i ØLA har etter hvert blitt omfattende. Her er noe av det Firbladet har fått med seg, men størst utbytte får man selvsagt av å være til stede. Vi starter med en av høstens siste turer, som har ligget over, i påvente av de første vårturene. Red.

Foto: Siri Lie Olsen

S DEN ... og plasseres riktig

De mest kjente matsoppene glimret med sitt fravær: vi fant én liten kantarell og et par små piggsopper. Til gjengjeld dukket det opp steinsopp, rødskrubb, matriske og kremler i alle farger. Vi lærte om mindre kjente matsopper som svartbrun rørsopp, blodrørsopp og rabarbrasopp, og stiftet bekjentskap med både skjeggriske, Årets sopphøst i ØLAs nedslags- melsopp og anistraktsopp. Smørsopp, felt var heller mager etter en svært sandsopp og sleipsopp fant vi også. varm og tørr sommer, men det hindret Med flere arter å spille på, finner man ikke den tradisjonelle turen på Sopalltids noe å putte i kurven. pens dag (søndag 2. september) i Noen arter ble demonstrert, men samarbeid med Follo sopp- og nytte- fikk være igjen i skogen. Blant annet vekstforening. Totalt 7 personer og fant vi rød fluesopp og usedvanlig 3 hunder, inkludert turleder Bianca mye pluggsopp. Vi fikk til og med se Wathne Gelink, tok turen fra Nebba den vakre, men dødelig giftige hvit brygge i Ås kommune i strålende vær. fluesopp – den ble kun beundret på avstand. Turen ble avsluttet med soppkontroll på Breivoll ledet av Grete Strømsøe. Tusen takk til Follo sopp- og nyttevekstforening for en lærerik tur! Vi håper å få være med igjen neste år. Siri Lie Olsen

Dagens fangst studeres ...

Firbladet 2019-1

Det tradisjonelle julemøtet i ØLA ble avholdt den 12. desember med 26 medlemmer til stede. Møtet var 19


Varmere, våtere og villere kunne NINA-forsker Siri Lie Olsen love oss at det vil bli, da hun holdt foredrag om vegetasjon og klimaendringer. Og dette er ikke noe bare barn og barnebarn vil få merke; effektene er allerede tydelige og kan ses fra verdensrommet. Selv om hun konsentrerte seg om fjell, der hun arbeider og utfører forsøkene sine, kunne dette vært tema for et lengre seminar. Kortversjonen vi fikk, tok det meste av kvelden, også fordi det var mange gode spørsmål fra salen. Økosystemene i fjellet er betinget av lave temperaturer, så hva vil skje når det blir varmere? Det forventes at temperaturen vil øke mest i nord. Når det gjelder nedbør, er ikke bildet så 20

Foto: Line Hørlyk

i år todelt. Vi startet med en god og hyggelig middag på Egon Ullevål. Der kunne man velge mellom en klassisk juletallerken, torsk eller en vegetarrett. Etterpå spaserte vi bort til Humanistskolen for kaffe/te, julekaker og foredrag. ØLAs leder informerte først litt om arbeidet i lokalavdelingen. Det ble delt ut gavekort med julehilsen til alle årets turledere som takk for innsatsen, noe som ble satt stor pris på. Før det var tid for å ønske hverandre god jul, ble scenen gitt til kveldens foredragsholder, Siri Lie Olsen ved NINA, som holdt et flott foredrag (se referat nedenfor) med tittelen «Hva skjer med vegetasjonen når klimaet blir varmere?» Line Hørlyk

Siri Lie Olsen

entydig. Noen steder vil det bli tørrere og andre steder våtere, men da slik at det er de tørre stedene som blir tørrere og de våte våtere. Det er heller ikke slik at de økte temperatur- og nedbørsmengdene spres jevnt utover; det kan komme i mer voldsomme doser, slik vi har sett noen eksempler på i det siste. Trendene er likevel klare. Våren kommer to–tre dager tidligere for hvert tiår, noe som får konsekvenser for arters utbredelse. De beveger seg 6–17 km nordover og 6–11 m oppover i løpet av det samme tiåret. Dette fører til endringer i vegetasjonen på fjelltopper. Undersøkelser viser en økning i antall arter som samsvarer med temperaturutviklingen. Siri har selv vært med på å undersøke status på fjelltopper i Filefjell-området som Firbladet 2019-1


Kåre Arnstein Lye kartla på 1970tallet. De gamle artene var der, men det var kommet mange nye i tillegg. En effekt er at artsinventaret på toppene blir likere – det er de samme artene som dukker opp. Foreløpig har ikke arter forsvunnet, men hva skjer med de små, kortvokste og konkurransesvake artene når nisjen deres invaderes? Dette forsøker de å finne svar på ved å simulere drivhuseffekten på Finse, i såkalte «open top chambers». Tilsvarende eksperimenter finnes spredt rundt om i verden, og de viser at i disse pleksiglasshusene, hvor det er 1,5 til 2 grader varmere enn i omgivelsene, blir plantene høyere og nesten alle grupper av karplanter får høyere dekningsgrad, mens det blir mindre lav og mose. I en annen studie brukes Vestlandet som klimalaboratorium. Der er 12 lokaliteter plukket ut fordelt på fire nedbørs- og tre høydenivåer. Det gir mulighet for å flytte blokker med

plantedekke til varmere, våtere eller varmere og våtere klima på en kontrollert måte. Det virker ikke som både vått og varmt er verre enn bare vått eller bare varmt, men blokkene som flyttes, blir raskt likere vegetasjonen på det nye voksestedet. Innvandringen skjer raskt, utdøingen langsomt, og foreløpig vet ikke forskerne hvor lenge plantene som sliter, klarer seg. Omvendt har lavlandsplanter blitt gravd opp og flyttet til fjells for å se hvordan de påvirker fjellplantene. Siri påpekte at det er viktig å kombinere ulike metoder for å studere klimaendringer for å få sikrere kunnskap, og nevnte også en rekke kompliserende faktorer og usikkerhetsmomenter. En ting som virket sikkert, var at moser og lav fortrenges uavhengig av hvordan de studeres. Det kan få store konsekvenser for fjelløkosystemene som vi kjenner dem. dh Foto: Siri Lie Olsen

Drivhuseffekten studeres på Finse

Firbladet 2019-1

21


Kryptoklubben bedriver lav-terskelnerding på Ås. Denne lokalgruppen av Østlandsavdelingen ble startet på NMBU i 2018, og startet semesteret med stil – med stereoluper, lav og et

Hvitmurene på Tåsen har fått en trøkk. Mandag 11. februar fikk floravokter i ØLA, Bjørn H. Smevold, melding om at det var dumpet et jordlass over hvitmurelokaliteten på Tåsen. Hvitmure Drymocallis rupestris er fredet og en sterkt truet art i Norge med bare noen få vokseplasser. Floravokterne i ØLA har dugnad her flere ganger i året for å passe på at det går bra med individene som vokser der. Meldingen kom fra en bekymret beboer i nabolaget på Tåsen som oppdaget det som hadde skjedd. Foto: Bernhard Pausett

sedvanlig stort inntak av pizza. Klubben holder «kryptokvelder» som dette annenhver torsdag gjennom

Her er det meste av massen allerede fjernet

Jordmassene kunne ikke fjernes med gravemaskin i frykt for å skade det øverste jordlaget og røttene til hvitmurene. Det lå litt snø på bakken, men semesteret. Torsdagene følger seson- det var ikke så dyp tele. Jordmassene gene, med lupekvelder og artsidentifi- måtte spas vekk for hånd, nesten som kasjon inne i de mørke vintermåned- arkeologer graver frem fortidsminner. ene, mens de trekker ut når sola og Det ble litt av en jobb, og det måtte plantene vender tilbake. Aktivitetene gjøres umiddelbart. Smevold og Bård blir organisert av unge og studenter, Bredesen fra Bymiljøetaten tok noen men alle aldre er velkomne! dager senere skuffene fatt og fikk Rebekka Eriksen Ween jordmassene unna. Nabo og leder for 22

Firbladet 2019-1


Norsk Naturfilmforening, Bernhard Pausett, filmet og intervjuet dem under arbeidet. Etterpå inviterte han dem på kaffe. Så nå er det bare å krysse fingre for at hvitmurene fortsatt får et godt liv. Line Hørlyk Marihandslekta Dactylorhiza var tema for Steinar Skredes foredrag for ØLA 30. februar. Denne slekta har for mange vært nokså uoversiktlig med flust av beskrevne arter, underarter og varieteter som kunne være vanskelige å skille. Skrede kokte dette ned til to greie arter og tre artskomplekser som er litt mer utfordrende, basert på artsforståelsen til Mikael Hedrén, en svensk botaniker som har arbeidet med den genetiske variasjonen, innvandringshistorien og systematikken innen marihandslekta (en lengre artikkel om dette finnes i Blyttia 3/2012). Det vil si, artsoversikten kan se grei ut på papiret, men det er jo fortsatt ganske nyanserikt det man møter ute i terrenget. Det største marihandmangfoldet finnes i det nordlige Hellas og Tyrkia og i Alpene, men deretter peker de midtre delene av Skandinavia og De britiske øyer seg ut som gode marihandområder. Mangfoldet her kan imidlertid ikke måle seg med kjerneområdene lengre sør. Det som likevel gjør bildet nokså sammensatt – til tross for at det er tale om få arter og et begrenset tidsrom etter siste istid, er at artene har innvandret ulike veier, møttes, krysset seg med hverandre, Firbladet 2019-1

dannet hybrider og blitt påvirket av miljøet. Skrede ga oss en fotografisk rundreise i Norges marihandflora for å vise noe av variasjonen. To arter, grønnkurle Dactylorhiza viridis (=Coeloglossum viride) og søstermarihand D. sambucina, skaper ingen bestemmelsesproblemer hos oss. Det vil kanskje overraske noen å finne grønnkurle i marihandslekta, men genetiske undersøkelser fører den hit. Søstermarihand likner bare seg selv, men det samme kan ikke sies om utviklingslinjene D. incarnata og D. maculata. I disse kompleksene finner vi planter i utallige avskygninger, og disse linjene har dessuten bidratt til et tredje kompleks, D. majalis, gjennom hybridisering med hverandre. Engmarihandkomplekset D. incarnata har tre delvis geografisk atskilte haplotyper, som innebærer at de har litt forskjellige nedarvede egenskaper. Det som definerer haplotypene er at de har en felles arv (genetiske markører) fra den ene foreldresiden. Dette betyr at plantene kan se litt forskjellige ut rundt om i landet, men bare noen storblomstrede, lakserosa planter på Vestlandet er skilt ut som en mulig underart («ssp.» coccinea). Den tidligere underarten blodmarihand har fått rang av varietet (var. cruenta). I flekkmarihandkomplekset D. maculata har vi underartene flekkmarihand ssp. maculata og skogmarihand ssp. fuchsi som har forskjellig økologi (og som er på ulikt ploidinivå – skogmarihand diploid og flekkmarihand autotetraploid), men som ikke gjør noe for 23


24

Jeanette og Honorata

i ett år. Hun heter Jeanette Viken og er nyutdannet biolog med master i plantesystematikk og plantefysiologi. Honorata Gajda er daglig leder i 50% stilling. Jeanette skal bl.a. hjelpe ØLA med å organisere saker til Miljøhovedstadsåret 2019. Line Hørlyk NBF har laget en informasjonsfilm med litt mimring fra året som gikk. Den ble sendt alle medlemmer som Foto: Øyvind Aukrust

På hovedkontoret til Norsk Botanisk Forening, som holder til i Botanisk hage på Tøyen, er det ansatt en organisasjonsrådgiver i 100% stilling

Foto: Honoratas telefon

å holde rene linjer der de møtes. I slike tilfeller kan løsningen være å notere «D. maculata» og nyte det frodige mangfoldet i stedet for å forsøke å sortere i litt håpløse bokser. D. majalis representerer den største forskjellen fra framstillingen i Lids Norsk flora (2005). I denne hybridsekken finner vi purpurmarihand ssp. purpurella, lappmarihand ssp. lapponica og smalmarihand ssp. sphagnicola, som alle har vært oppfattet som egne arter. Planter fra Sola skal muligens føres til en fjerde underart, «solamarihand» ssp. traunsteineri. Noen savner kanskje stormarihand (D. majalis ssp. integrata ifølge denne artsoppfatningen), men de aktuelle plantene ved Ervikvatnet på Stadlandet antas nå å være hybrider mellom purpurmarihand og flekkmarihand. På det området har marihandslekta også mye å vise til. Temaet var langt fra uttømt, og noen satt nok fortsatt med ubesvarte spørsmål da foredragsholderen måtte haste av sted for å rekke et fly, men et tjuetalls tilhørere burde være bedre rustet til å møte sommerens marihandassortiment. Noen av oss leste Blyttiaartikkelen på nytt for sikkerhets skyld. Det var uansett fint å få mangfoldet presentert med så mange stedfestede eksempler. dh

Plantereportere på YouTube – Rebekka Ween og Camilla L’Orange Lindberg

Firbladet 2019-1


nyttårshilsen. Vil du se den en gang til, kan du gjøre det på YouTube: https:// www.youtube.com/watch?v=38oh67ICs8. Inger Kristine Volden har laget filmen. NBF har også fått egen YouTubekanal med blomsterfilmer og mange fun-facts om planter. Søk opp Norsk Botanisk Forening på YouTube. I mars la Rebekka Ween ut en film om snellefamilien. Det kommer en ny filmsnutt hver måned, med Rebekka og Camilla Lorange Lindberg som programledere. Finn din egen plantenerd! Line Hørlyk SABIMA og de ulike medlemsorganisasjonene lager en felles Oslobrosjyre med 25 planter, 25 fugler, 25 insekter og så videre som man kan finne i Oslo. Denne skal brukes til forskjellige aktiviteter i Miljøhovedstadsåret. Vi i ØLA vil bruke den på Oslo-turer på Villblomstenes dag 16. juni, i Villblomstuka 17. til 23. juni og på tirdagsturene våre. Helene Lind Jensen i SABIMA setter sammen brosjyra med fotografier fra de ulike foreningene. Det lages også en app med planter i Oslo som man kan registrere rett i Artsobservasjoner. Den skal brukes under Artsjakten i by som arrangeres under Biomangfolduka. På oppdrag fra ØLA og NBF har Hanne Utigard laget litt nytt materiell til kulturlandskaps- og slåttearrangementene våre, og gitt brosjyra «100 vanlige planter» ny drakt. Kristina Bjureke har vært blomsterengkonsulent. Firbladet 2019-1

NBF lager ny vervebrosjyre, nye T-skjorter og ny «Blomstermeny»brosjyre med planter som er ekstra viktige for insekter som humler og bier. «Blomstermenyen» blir også oppdatert med bilder på NBFs nettside. Line Hørlyk Årsmøtet i ØLA ble avholdt 13. mars på Humanistskolen i Oslo. Det var 18 medlemmer til stede. Leder Line Hørlyk ønsket de fremmøtte velkommen og informerte raskt om ØLA. De siste par–tre årene har ØLA vokst veldig mye i både aktiviteter, medlemsmasse og økonomi, og spesielt i år har vi merket konsekvensene av dette med en del «voksesmerter» og ekstra mye kontorarbeid. Det har blitt behov for å omorganisere styret noe, så vi bedre kan tilpasse oss fremtidens ØLA og fordele arbeidsoppgaver litt annerledes. Søknadsskriving og -rapportering, kursorganisering, flere floravokterdugnader, rapportering i Artsobservasjoner, sosiale medier tar stadig mer tid; og det er viktig med mer informasjon i Firbladet, som er det mediet som når alle medlemmer. Facebook og hjemmesiden gjør dessverre ikke det. Men det er en entusiastisk og fin gruppe som skal møte det nye året med masse blomsterglede. ØLAs årsberetning ble lest opp. Per 31.12.1018 hadde ØLA 703 medlemmer, hvorav 209 er studentmedlemmer. Østlandsavdelingen er den største 25


av grunnorganisasjonene i NBF. Studentene på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås har dannet et nytt lokallag, Kryptoklubben. ØLA har fått Vipps! som betalingsmiddel, som kan brukes ved salg på stands og liknende. Vi har registrert oss som mottakere av Grasrotandelen, så det er mulig å velge ØLA når man tipper i Lotto. Foreløpig er det ikke mange som har gjort det; årets inntekt var på kun kr 351,65. ØLA er svært aktive. Aktivitetslista vår inneholder over 80 poster med turer, foredrag, kurs og dugnader. Her kan nevnes ni medlemsmøter, tirsdagsturer i sommerhalvåret og herbarietirdager inne på Botanisk museum på Tøyen i vinterhalvåret, lokalfloraprosjektet som er satt i gang igjen etter å ha ligget stille i 12 år, 13 kurs, aktive floravoktere som driver skjøtselsdugnader, opplæring og vern av truede og rødlistede arter, 33 ekskursjoner – tre med overnatting og 10 turer på Villblomstenes dag. På Hagemessa i Lillestrøm har vi deltatt med stand, foredrag fra scenen og en artikkel i messemagasinet. Stand hadde vi også på den internasjonale biomangfolddagen på Lilløyplassen. To nummer av Firbladet ble utgitt i 2018. Vi har økt opplaget til 900 eksemplarer. Hjemmesiden www.nbf-ostland.no blir jevnlig oppdatert, og vi er på Facebook: Norsk Botanisk Forening – Østlandsavdelingen. «Årets villblomst 2018» var blåklokke. Det markerte vi ved å sende med et vakkert postkort til alle medlemmer i Firbladet. 26

Norsk Botanisk Forening avholdt landsmøte på Røros 10. til 12. august. Der stilte ØLA med 7 delegater. Disse var May Berthelsen, Per Madsen, Gunnar Klevjer, Geir Arne Evje, Signe Magnus, Bjørn Smevold og Line Hørlyk. ØLA-medlemmene Jan Wesenberg, Honorata Gajda, Inger Kristine Volden og Kristin Vigander stilte for hovedstyret og ledelsen i NBF. På landsmøtet ble det delt ut noen ærespriser, og noen av disse tilfalt ØLA-medlemmer. Nytt æresmedlem i NBF ble Jan Wesenberg. Ildsjeler fikk prisen «Årets ildsveve»; Geir Arne Evje og Kristin Vigander fikk denne prisen. I forbindelse med at Oslo ble valgt til Europas miljøhovedstad 2019, ble det arrangert en rekke planleggingsmøter i løpet av 2018 mellom grønne organisasjoner og Oslo kommune. I ØLA har vi planlagt og rapportert inn flere arrangementer i denne sammenhengen, som villblomstuke med øysafari i indre Oslofjord, samt at det lages en del materiell og sosiale medieaktiviteter. Planleggingsgruppa fra ØLA har bestått av Honorata Gajda, May Berthelsen, Geir Arne Evje, Bjørn Smevold og Line Hørlyk. Resultatregnskapet i ØLA viser et overskudd på kr 90 633,75 i 2018, og foreningen har nå en egenkapital på kr 495 767,43. Budsjett og arbeidsplan ble lagt frem, og årsberetningen ble godkjent uten merknader. I ØLA-styret var det tre medlemmer som av ulike grunner ikke kunne ta gjenvalg og gikk ut av styret. Det Firbladet 2019-1


ØLA-styret for 2019 fikk denne sammensetningen: Leder: Line Hørlyk Styremedlem: Jan Wesenberg Styremedlem: May Berthelsen Styremedlem: Per Madsen Firbladet 2019-1

Foto: Else Nordhagen

var Signe Magnus, Gunnar Klevjer og Marte Olsen. Nye medlemmer som kom inn, var Geir Arne Evje, som tidligere ledet aktivitetsgruppa CampanØLA, og Simen Hyll Hansen. Styret konstituerer seg på neste styremøte da ikke alle verv ble avklart før årsmøtet. I CampanØLA ble det også noen utskiftninger da Geir Arne Evje, May Berthelsen, Vilde Mürer og Ragnar Joakim Nese ikke tok gjenvalg. Nye medlemmer som kom inn, var Maria Knagenhjelm Hertzberg og Svein Olav Drangeid. Tidligere representanter i styret og komiteer ble takket for innsatsen og nye ble ønsket velkommen. Valgkomiteen 2018 har bestått av Svein Olav Drangeid. Etter årsmøtet informerte Svein Olav Drangeid om hovedforeningen. NBF har nå på landsbasis 2222 medlemmer. NBFs hjemmeside skal etter hvert inkludere alle grunnorganisasjonene med felles plattform når det gjelder medlemslister, regnskap og kalender. Det er også ønskelig å få til en felles kontingent for alle grunnorganisasjonene, noe som er vidt forskjellig i dag og skaper en del forvirring. Hver grunnorganisasjon får sin egen representant i hovedstyret, og det skal bli bedre toveis kommunikasjon om saker vi jobber med i foreningen.

Det nye styret

Styremedlem: Bjørn Håkon Smevold Styremedlem: Geir Arne Evje (ny) Styremedlem: Simen Hyll Hansen (ny) Revisor: Brita Stedje CampanØLA: Knut Bjørnstad, Bjørn Håkon Smevold, Siri Khalsa, Espen Sommer Værland, Tore Berg, Maria Knagenhjelm Hertzberg (ny) og Svein Olav Drangeid (ny) Firbladet-redaktør: Dag Hovind Redaksjonsråd: Jan Wesenberg, Anders Often, Per Madsen og Line Hørlyk ØLAs hjemmeside/medlemsmail: Per Madsen Facebook: Geir Arne Evje Ny valgkomité ble ikke valgt. ØLAstyret fikk i oppgave å oppnevne en før neste årsmøte. Gunnar Klevjer tar seg av distribusjon av Firbladets vårnummer sammen med en dugnadsgruppe, men ØLA trenger en ny distributør til høsten som kan «etikettere» og sende ut med posten. Line Hørlyk 27


Oslo er europeisk miljøhovedstad 2019

Foto: Terje Heiestad, UiO Livsvitenskap

Oslo har blitt kåret til Europas miljøhovedstad i 2019 fordi byen er en av de ledende i Europa på klima- og miljøfronten. I Østlandsavdelingen til Norsk Botanisk Forening har vi det siste året planlagt en rekke turer og arrangementer som skal vise frem det grønne Oslo og artsrikdommen her. Dette er naturskatter som vi verner om og gleder oss over. Oslo er tross alt det stedet i Norge med flest ville arter! Det er heller ikke mange hovedsteder i verden som kan skryte av å ha flere arter oppkalt etter seg, som oslosildre, osloøyentrøst og osloslørsopp.

28

Firbladet 2019-1


Miljøhovedstadsåret ble offisielt åpnet med flere åpningsseremonier den 4. til 6. januar. Som en del av dette holdt Bjørn Smevold fra ØLA et PechaKucha-foredrag om Oslofloraen på Salt. Det ble svært godt mottatt, og som foredragsholder ble han invitert til festmiddag på Rådhuset etterpå. I Botanisk hage på Tøyen ble miljøhovedstadsåret åpnet den 14. februar med lysvandring blant isskulpturer i hagen (se bildet). Isskulpturene skulle forestille forskjellige virus slik de ser ut i mikroskop. De var laget av iskunstnerne Elisabeth Kristensen og Dave Ruane. Veldig mange var innom hagen denne stemningsfulle kvelden. ØLA-program og villblomstuke ØLAs videre program fortsetter med tirsdagsturen den 2. april. Tirdagsturene går vanligvis hver første tirsdag i måneden, men i mai og juni blir det tur hver tirsdag (se Sommerens kalender, side 9). Geir Arne Evje i ØLA vil sørge for at ukens Oslo-blomst blir lagt ut hver uke fra mai til august på Facebook (Botanisk forening – Østlandsavd.). I Biomangfolduka 17. til 23. juni arrangerer vi «Villblomstuka» (se Sommerens kalender, side 9). Da har vi turer i Oslo hver kveld for å se på den rike naturen vi har i byen vår. Det hele starter med Villblomstenes dag 16. juni med turer i flere av Oslos bydeler (samt Akershus, hele Norge og Norden). Hver kveld i uka som følger, blir det blomstervandringer Firbladet 2019-1

forskjellige steder i byen, og søndag 23. juni blir det øyhopping på øyene i Oslofjorden, der flere grønne foreninger samarbeider om å presentere artsmangfoldet. Så det blir ikke bare planter, men også fugler, insekter, geologi med mer. Du finner hele kalenderen for miljøhovedstadsåret på www.miljøhovedstaden.no. Line Hørlyk, Jeanette Viken og Honorata Gajda

29


Kubjelle på Hovedøya

Biomangfold i hovedstadsområdet Visste du at det største biologiske mangfoldet i Norge finnes i hovedstadsområdet? Det sies at 80 prosent av artene i Norge finnes i Oslo. Vi har flest arter, og vi har flest mennesker. Oslo og omegn er blitt en storby, med over en million innbyggere. Vi opplever derfor en kraftig nedbygging og fortetting, og mange arter er under kraftig press. I 2019 er Oslo Europas miljøhovedstad, Oslo Green Capital 2019. Når manges øyne og ører er rettet mot hovedstaden vår, har vi som er over middels interessert i organismene på kloden, muligheten til å fortelle andre om hvordan det står til med naturen i byen vår.

30

Bakgrunn for mangfoldet Hvorfor har vi dette mangfoldet akkurat her? Vi har fjorden, vi har øyene med sin kalkstein og vi har et skjermet og gunstig klima. Vi har fortsatt noen strandenger igjen, om enn fragmenterte, der vi fortsatt finner bukkebeinurt Ononis arvensis og tusengylden Centaurium littorale. Vi har fortsatt noen slåttemarker, fra nede ved fjorden, innover i Nordmarka i tilknytning til Nordmarksplassene. Noen av disse er gamle finneplasser, som i tidligere tider hadde andre driftsformer, blant annet svedjebruk. Vi har det spesielle Oslofeltet, som strekker seg fra Langesundsodden og nordover til Mjøstraktene. Feltet inneholder ulike vulkanske bergarter, som Firbladet 2019-1


Hva legger du merke til på bildet? Rødreven eller den 400 millioner år gamle kalksteinen den står på.

blant annet danner bratte rasmarker rundt hovedstaden, som er ideelle leveområder for mange varmekjære arter. I Oslofeltet har vi også kalk, i

Bukkebeinurt

Firbladet 2019-1

form av sedimentære bergarter som ble avsatt for rundt 400 millioner år siden, den gang Oslo var havbunn i et tropisk hav nær ekvator. Der det er kalk, ser vi straks flere plantearter. Vi har ulike former for edelløvskog, kalkfuruskog, noe gammelgranskog, våtmarksområder, salamanderdammer, raviner og myrer. Fattigmyrer og rikmyrer. Vi har en rik flora i mange veikanter. Veikanter har blitt et viktig voksested for mange vanlige og uvanlige plantearter. Vi har til og med sjeldne arter langs fortauene i indre by! Bli med Botanisk forening på en tirsdagstur, så får du se. Skogen i Nordmarka dekker et stort geografisk område, men et stort hogstfelt er ikke det samme som et rikt biologisk mangfold. Det er i gammelskogen vi finner artsmangfoldet, og den er det dessverre lite igjen av. Det største mangfoldet finner vi i et belte fra vest for byen, med arter som gulveis Anemone ranunculoides og skjellrot Lathraea squamaria, over Bygdøy, på øyene, gjennom Ekebergskråninga og til Østensjøvannet. I tillegg har vi rike områder opp gjennom Maridalen og i flere områder i Nordmarka. Områdene rundt Blankvann og Mellomkollen er kjent, og også de kalkrike vestlige delene av Nordmarka. Kjerkeberget på 631 meter er Oslos høyeste punkt og ligger på grensen mellom Oslo og Lunner. Nordover derfra har vi et område rikt på kalk og rikt på arter, blant annet de fantastiske kransalgesjøene med uvanlige arter. 31


Fjorden vår er rik på arter, mange uvanlige observasjoner er gjort innerst inne i Bunnefjorden. Oslos botaniske indrefilet lå der Mosseveien, Sjursøya og Grønlikaia ligger i dag. Botanikerne på 1800-tallet bekymret seg over nedbyggingen de var vitne til, og forløperen til Mosseveien kom i 1880-årene. Dette var eneste voksested for liten sandlilje Anthericum ramosum og svalerot Vincetoxicum hirundinaria, og et av få voksesteder for en rekke andre arter. Kontrastene er store der dette totalt nedbygde området ligger mellom artsrike Malmøya og Ekebergskråninga. Mye er tapt, men vi har fortsatt mye å redde! Dette jobber vi med, og dette trenger vi hjelp til.

Streiftog i lokalfloraen Det er bare noen få år siden sommerfuglen lakrismjeltblåvinge døde ut i Norge. Hvis vi sørger for at det fortsatt finnes nok av lokaliteter med lakrismjelt Astragalus glycyphyllos, så har sommerfuglen en sjanse til å klare seg om den noen gang skulle komme tilbake hit. Dvergtistel Cirsium acaule finnes kun på en eneste lokalitet i Norge, på noen få kvadratmeter i en hage på Ulvøya i Oslo. Floravokter Vivian Nerli samarbeider med grunneier for å holde liv i bestanden og luke vekk flere invasive arter som truer lokaliteten. Hartmanstarr Carex hartmanii finnes i Oslo kun på noen veldig få kvadratmeter nordvest på Hovedøya.

Sjursøya og Grønlikaia – en fordums botanisk indrefilet

32

Firbladet 2019-1


tappes ned med over seks meter i flere måneder. Da tilsvarende arbeid ble gjort i Alnsjøen for få år siden, døde nærmest hele bestanden ut. Overlevelsen i Breisjøen avhenger av at de riktige tiltakene iverksettes. (Se egen artikkel på side 44.)

Lakrismjelt

Ellers så finnes den bare på noen få lokaliteter i vårt område, sjelden langt fra kysten. Hvitmure Drymocallis rupestris finnes på et fåtall lokaliteter i Norge: på Jeløya, i Asker, på Nesodden og på Tåsen, Ekeberg og en nyoppdaget, mulig spontan lokalitet ved Blankvann i Oslo. En art som trues akutt akkurat nå, er den lille vakre vannplanten flytegro Luronium natans. I Norge finnes den kun i fem vann i Lillomarka i Oslo, og våren 2019 skal Breisjøen, den klart største og viktigste bestanden i landet,

Dvergtistel

Firbladet 2019-1

Flytegro

Oslo har også sin del av truede orkideer. I 2005 ble to skudd av orkideen fuglerede Neottia nidus-avis funnet under en hasselbusk i en sving i en veikant på Malmøya. Dette var den eneste kjente forekomsten i Oslo kommune, og den kom opp i 2005 og 2006. Sent på sommeren begge år ble det undersøkt om den kunne ha satt frø, men det var ikke spor av planten. I 2007 hadde noen hogd ned hasselbusken, det var mye grus i veikanten, og store hauger med sammenraket løv. Vi har ikke sett orkideen der siden. Den store og vakre mariskoen Cypripedium calceolus vokser også på Malmøya, og dette er den eneste lokaliteten i Oslo kommune. Forekomsten består av et begrenset antall individer, 33


og dette innebærer at hvert eneste individ er viktig for artens overlevelse i hovedstaden. Artikkelforfatteren har overvåket lokaliteten flere ganger årlig siden 2005, og lokaliteten trues av gjengroing, og enkelte år med litt dårlig frøsetting. Manuell pollinering har bidratt til en langt bedre frøsetting, og slik håper vi å styrke lokaliteten på sikt. (Se saken om pollinering av marisko med tannlegeutstyr på side 36.) Ved Blankvann i Nordmarka vokser den sterkt truede arten knottblom Microstylis monophyllos på våte rikmyrer. Antall individer er få, og de overvåkes hvert år av Roman Gramsz, Norsk Naturarv. Flatehogst i dette området ville fort kunne gjøre uopprettelig skade. Grøftingen av myrer i forrige århundre gjorde enorm skade på orki-

Knottblom

34

deer og andre arter som er avhengige av fuktighet, sigevann og stabile forhold. I et skogsmiljø kan selv hjulsporene fra en skogsmaskin eller et kjøretøy lage en ny grøft eller avrenning, og avlede vannet i en uønsket retning. Det kan fort utrydde en art på en lokalitet, der voksestedet ikke lenger får det stabile tilsiget av vann fra vannkilden. I Sverige er det faktisk ulovlig å kjøre skogsmaskiner og annet i bekkekløfter og små forsenkninger og sig i terrenget, fordi man vet at slike miljøer ofte er levested for sjeldne og sårbare arter. Dette kan vi ønske oss i Norge også, om vi mener alvor med å bevare mange sårbare arter. Kun få prosent av skogene er gammelskog, og det er her de sjeldne og sårbare artene som krever stabile forhold, finnes. Det er her vi må sette inn innsatsen for å få områdene vernet eller skjøttet på et bærekraftig vis. Endringer i landbruk og skogbruk de siste tiårene har gjort at mange arter har fått begrenset sine voksesteder. Vi har mindre beite, mindre slått, og det er ikke lenger plukkhogst av utvalgte trær som gjelder. Altfor ofte ser vi at all skog er meiet ned i et større område, skogbunnen er oppkjørt og ødelagt, og resultatet er et artsfattig areal der solen når skogbunnen og overflaten tørker ut. Vi har fortsatt litt rik gammelskog i hovedstadsområdet, som skogeiere vil hogge. Sammen kan vi slå ring om de truede artene som vokser der, om flere aktører samarbeider om det. Firbladet 2019-1


Dragehode på Bleikøya

På den kalkrike Bakkehaugen i Godalsparken på Tåsen, finner vi en helt spesiell relikt fra en svunnen tid. Oppe på platået på haugen, befinner det seg en blomstereng med en unik sammensetning av uvanlige arter. Den har en flora vi tror er lik den som befant seg på beitemarkene og slåtteengene i de kalkrike områdene nord for byen, før den store nedbyggingen tok til. Der finner vi flere av artene vi finner på de kalkrike øyene i fjorden, slik som dragehode, hjorterot, nikkesmelle, fagerknoppurt, krattsoleie og lakrismjelt, og vi finner også arter som smaltimotei, smalfrøstjerne og alm. Smalfrøstjerne er utryddet fra den andre lokale forekomsten på Fornebu. Neste kjente lokalitet er på Firbladet 2019-1

Løten, og deretter i høyere, fjellnære strøk. Blomsterfloret midtsommers er vidunderlig vakkert, og det summer godt av insekter i enga. De senere årene har vi luket konkurransesterke arter og gjenopptatt slåtten i samarbeid med Bymiljøetaten i Oslo kommune. Vi ser helt fantastiske resultater av dette arbeidet, og særlig er vi glade for at dragehode Dracocephalum ruyschiana har styrket seg betraktelig på lokaliteten. Blomsterenga på Bakkehaugen er ikke et typisk voksested for dragehode, men det er svært interessant at den vokser her. Den finnes også i nærheten av Svartor og Framstua i Nordmarka. Dragehode blomstrer rundt midtsommer, og har fått navnet sitt på grunn av at blomsten ser ut som et brølende dragehode. Knallblått! Arten er i tilbakegang i hele Europa. Den er sannsynligvis utryddet i Tyskland, og det viser seg at de største forekomstene nå faktisk er i Norge og Sveits. En internasjonal ansvarsart, en prioritert art i Norge, som finnes fra området rundt Oslofjorden opp til de varme dalsidene i Gudbrandsdalen. Den er særlig tallrik på noen av øyene, i Ekebergskråninga og i noen områder vest for byen. På flere av slåtteengene oppe ved Nordmarksplassene kan vi fortsatt se truede arter som solblom Arnica montana, bakkesøte Gentianella campestris, brudespore Gymnadenia conopsea og mange andre. Det er kun slått og visse former for beite som 35


Bakkesøte

gjør at disse artene trives i de vakre blomsterengene. Botanisk forening holder slåttekurs i Nordmarka i

Pollinering av marisko Malmøya har Oslos eneste kjente forekomst av marisko Cypripedium calceolus. Da jeg fant lokaliteten i 2004 eller 2005, begynte jeg å registrere antall individer, blomster, frøkapsler og annen relevant informasjon av betydning for artens overlevelse. Vi har sett at det tidvis er dårlig frøsetting, og forholdsvis få individer. De første årene fant vi bare seks individer, noe som gjorde meg urolig. For to år siden oppdaget vi ti nye, stort sett unge individer. Gledelig nytt! 36

august hvert år, og vi er stadig flere som har blitt flinke til å svinge ljåen. Det er godt for sjelen, sosialt, vi er nær naturen og ikke minst bidrar vi til å holde landet vårt åpent, for det er i ferd med å gro igjen. På de kalkrike delene av Oslofeltet finner vi en særegen flora, for kalkstein er ikke spesielt vanlig i Norge. Tørrbakkevegetasjonen, eller åpen grunnlendt kalkmark som det kalles i dag, er særlig vanlig ute på øyene, og i visse områder særlig vest for byen. Her finner vi sjeldenheter som kubjelle Pulsatilla pratensis, som har sin nordligste norske utbredelse på Hovedøya og blomstrer i april–mai, Som floravokter for lokaliteten besluttet jeg for få år siden å hjelpe arten med frøsettingen. Etter å ha blitt inspirert av en amerikansk artikkel om pollinering av orkideer, gikk jeg til min lokale tannlege på Lillestrøm, som gjerne ville støtte formålet. De utstyrte meg med et tannlegeredskap med en buet, rund metalltupp, en slik man dytter på plass tannfyllinger eller sjekker tenner med. Tusen takk til Lillestrøm Tannklinikk! Det er først og fremst bier som pollinerer marisko. De lokkes inn i den sentrale åpningen av leppa på blomsten (labellum), der det interessant nok finnes rødbrune markeringer og fine hår. Jeg har sett bier summe rundt nede i bunnen av blomsten, men de finner ikke veien ut fordi kantene peker innover og nedover, noe som hindrer utgang den veien. Etter en stund forflytter bia seg mot de gjennomsiktige vindusaktige strukturene bakerst i blomsten (leppa), der også lys slipper inn. Bia klatrer opp her i bakkant Firbladet 2019-1


arter som den solgule krattalanten Inula salicina, stjernetistel Carlina vulgaris, hundetunge Cynoglossum officinale, og Oslos fylkesblomst – ja, kommuneblomst for den saks skyld – bakkekløver Trifolium montanum, som har sitt eneste norske voksested på tørrengene på Hovedøya. Et vakkert skue rundt midtsommer. Østensjøvannet øst for byen er velkjent, artsrikt både når det gjelder planter, fugl, insekter og vannlevende organismer. Sørøst for Oslo før avkjøringen til Nesodden ligger det rike Pollevannet, med dronningstarr og en mengde ulike arter av sopp og kjuker. Våtmarksområdene og deltaet

der elvene Nitelva, Leira og Glomma møtes nedenfor Lillestrøm øst for byen, er leveområde for et stort antall fuglearter og insekter, og er samtidig

av blomsten nærmest stilken, og det finnes en passe trang åpning på hver side av blomsten, to i tallet. Når bia klatrer ut her, passerer den knappene (stigma) med klissete, brunaktig pollenmasse som er festet til en kort, lysegrønn stilk. Da får den denne pollenmassen godt klistret utover ryggen. Neste gang bia besøker en marisko, vil den følge den samme ruta og også

passere arret på vei ut, slik at befruktning og påfølgende frøsetting kan skje. Med tannlegeredskapen etterlikner jeg biene, og løper frem og tilbake mellom de ulike individene, slik at jeg får krysspollinert alle sammen. Fra pollenknapp til arr. I 2018 pollinerte jeg rundt 60 vakre blomster. Med velvilje fra grunneier. Det fungerer utmerket! Bjørn H. Smevold

Hvitmure

Pollineringsassistanse med tannlegeredskap

Firbladet 2019-1

37


Bakkekløver på Hovedøya

det stedet i Norge med høyest antall arter av ferskvannsfisk. Hvor mange arter har vi i Oslo? En sjekk på artsobservasjoner.no viser at 1204 karplantearter, 1435 sopp, 306 moser, 225 lavarter, 363 fuglearter, 13 amfibier og reptiler og 41 arter av pattedyr, inkludert delfiner og flaggermus, er registrert. Antall saltvannsarter i fjordbyen er uvisst. Folk bosatte seg tidlig i Osloområdet etter istiden på grunn av en variert natur og god tilgang på ressurser. Dette gjelder fortsatt i dag. Det er en av grunnene til at vi er mange mennesker i Oslo. Naturen i hovedstadsområdet er under sterkt press, men samtidig er den en viktig del av identiteten vår, noe vi gjerne smykker oss med når vi har besøk av gjester fra fjern og nær. Den identiteten ønsker vi jo å bevare. 38

De største truslene mot naturen vår er ulike arealinngrep, tankeløshet og parkifisering, der vi søker parker og plener og stilig kantstein istedenfor ekte natur, blomsterenger og ville veikanter. Sandstrender og brygger istedenfor strandenger med beitende kuer. En annen stor trussel er invasive fremmede arter, ofte hagerømlinger, som massivt fortrenger stedegne arter fra leveområdene sine. Er det håp? Ja. Vi er svært avhengige av riktige regjeringer og politisk vilje. Vi er mange som vil hjelpe. Du kan også bli med. Vi har Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitolologisk Forening, Norsk Biologforening, Norsk entomologisk forening, Norsk Zoologisk Forening, Norges sopp- og nyttevekstforbund, Nordisk kulturlandskapsforbund, Norsk Limnologisk forening, SABIMA og Norsk Naturarv. Vi har ulike natur- og miljøvernorganisasjoner. Vi jobber sammen med Fylkesmann og kommune. Med grunneiere og frivillige. Botanisk forening har floravoktere som overvåker truede arter og lokaliteter. Hva kan du gjøre for å hjelpe? Bli med. Vi har mange flere arter, truede og sjeldne, og mer vanlige, som er verdt å fortelle om. Vi har kunnskapen. Vi har historiene. La oss fortelle dem! Ønsker du å vite mer? På www.miljøhovedstaden.no finner du et rikholdig program – en mengde ulike arrangementer og turer i miljøhovedstadsåret 2019. Bjørn H. Smevold Firbladet 2019-1


Aksveronika

Nærbilder av Oslo-planter I forbindelse med Oslo europeisk miljøhovedstad 2019 trekker vi fram fem typiske Oslo-planter. Osloområdet har et klima med varme, ofte tørre somre som gir en flora med det vi kaller varmekjære planter. Mange plantearter er knyttet til kalkholdig berggrunn som det er mye av i Osloområdet. Utbredelsesmønsteret til mange av disse artene viser at Oslo og Østlandsområdet danner nordgrensen i den europeiske utbredelsen. Noen arter kan også finnes utenfor det sentrale østlandsområdet, men hovedtendensen i utbredelsen er sørøstlig. Firbladet 2019-1

Vi sier ofte at disse artene hører til et sørøstlig floraelement. Flere av disse artene vokser langs indre Oslofjord og på øyene i Oslofjorden. Her er noen typiske arter i Oslo med en sørøstlig utbredelse i Norge: aksveronika, dragehode, bakkekløver, knollmjødurt og kubjelle. Geir Arne Evje

39


Dragehode

Bakkekløver

40

Firbladet 2019-1


Knollmjødurt Foto: Bjørn H. Smevold

Kubjelle

Firbladet 2019-1

41


For alle som har hatt systematisk botanikk og kurs i spredningsbiologi med Rolf Y. Berg (for mitt vedkommende i 1986) er Entada et mytisk ord. Vi fikk nemlig demonstrert verdens største belg – belgen til den karibiske og slyngende erteplanten Entada gigas. Den kan bli et par meter lang, og har frø så store som litt flattrykte victoriaplommer. Disse frøene kan for øvrig drive med Golfstrømmen tvers over Atlanterhavet, og treffer så typisk kysten av Irland og norskekysten fra Helgeland og nordover til Lofoten. Folk har til alle tider funnet disse store, brunsvarte og glatte frøene i fjæra. Selvfølgelig uten å ha forstått hva de var for noe, nær sagt. Men man skjønte at dette kom fra noe levende. De ble magiske, til vettenyrer og så videre. Da jeg skulle ha foredrag om erteplantefamilien i Botanisk forening, Østlandsavdelingen, måtte jeg jo ha med noe om Entada gigas. Tenk om jeg kunne få låne Entada-belgen fra Tøyen for en dag. Hvis de har den fortsatt da, tenkte jeg. Ringte Brita. Yes, det kunne la seg gjøre. Dette var jo tross alt et foredrag i Botanisk forening. Tok Ringen fra Forskningsparken til Tøyen. Brita hadde tilfeldigvis klenodiet på kontoret sitt. Da jeg fikk se igjen Entadafrukten og den teaklignede patinaen den brunfargede gamle belgen hadde, 42

Foto: Per Madsen

Gigabelg

Anders med den mytiske belgfrukten

tenkte jeg: Tør jeg låne dette botaniske trofeet? Tenk om jeg snubler og brekker belgen i to. Den er sikkert fra 1900 og før det. Og den er virkelig lang. Rundt én meter og delt opp i ledd som man lett kan tenke seg at frukten kan brekke opp i. Brita stolte på meg – takk Brita. Hun fant frem et mykt og solid klede hun hadde liggende, og viklet belgen inn i dette – og det gikk bra. Dagen etter ble den levert tilbake til Tøyen. I god behold. Men først ble Entada gigas-frukten vist frem på ertefamilieforedraget oppe i lokalene til Humanistskolen på Ullevål stadion. Jeg er glad jeg hadde den med, og følte det gikk et lite sukk gjennom tilhørerne idet jeg viklet den ut og holdt kostbarheten frem i sin fulle lengde. Makan! Tenkte jeg selv også, på nytt. Dette er jo virkelig verdens lengste ertebelg! Anders Often Firbladet 2019-1


Kartlegg årets villblomst! Ballblom er en art som egner seg ypperlig for kartlegging – den finnes langt fra overalt, men er likevel såpass vanlig at den er tydelig underregistrert. Se på kartet fra Artskart, som viser kjente funn av ballblom i vårt distrikt. Arten er ganske hyppig i de lavereliggende områdene rundt fjorden, og i de næringsrike, edelløvtrerike sørvendte dalene fra marka mot fjorden. Det er også en god del av den i de lavereliggende delene av Follo, og så ser vi at den er spredt på Romerikssletta, mest i ravinedaler.

Og vi ser en klynge i «silurbygda vår», Feiring. Men det er lite ballblom i de sentrale åstraktene og i «ødemarka» i Aurskog-Høland. Vi kan for øvrig se prikken vår fra fjorsommerens registrering ved Floen i Aurskog, der vi fant den ett sted! Potensialet for å fortette kartet er der absolutt. La oss gå ut og finne og registrere ballblom på Artsobservasjoner i sommer. Jan Wesenberg

Kilde: Artsdatabanken

Firbladet 2019-1

43


Foto: Per Madsen

Flytegro i Breisjøen ved et vannskille I april 2019 begynner arbeidet med en total nedtapping av Breisjøen i Lillomarka som Oslo kommune ved Vann og avløpsetaten (heretter kalt VAV) har varslet, og som ble omtalt av Klevjer & Madsen (2018). Begrunnelsen fra VAV for å rehabilitere dammene i Breisjøen er at det er nødvendig for å opprettholde dammenes stabilitet og minimere risikoen for dambrudd. I forbindelse med damrehabiliteringen planlegges en omfattende redningsaksjon for flytegro Luronium natans. Flytegro er en av de store sjeldenhetene i norsk flora. Se Klevjer & Madsen (2015), Klevjer (2016) og Gramsz & Potocka (2018) for en nærmere omtale av arten. Den siste artikkelen er den mest inngående og detaljerte om flytegro i Norge, og beskriver observasjoner av planta siden 2005 i regi av Norsk Naturarv. Flytegro er regnet som en sterkt truet planteart (EN) i den norske rødlisten fra 2015, og Norge har den nordligste forekomsten av flytegro i Europa. Breisjøen har trolig hatt vår til nå største populasjon av flytegro. Sjøen er kartlagt som en naturtypelokalitet med verdien A 44

(nasjonalt viktig). En nedtapping av Breisjøen vil ha negativ innvirkning på naturmiljøet i sjøen på kort sikt, og arbeidet medfører også en stor grad av usikkerhet for flytegropopulasjonen på lang sikt. I løpet av sommeren 2018 gjennomførte Katarzyna Bociag og Roman Gramsz (botaniker og limnolog) i samarbeid med VAV en grundig kartlegging av flytegropopulasjonen i Breisjøen med dykkerutstyr. Dette har gitt en mye mer omfattende og konkret kunnskap om populasjonens størrelse, lokalisering og fordeling enn tidligere. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har i sin konsesjon til VAV gitt klare instrukser om arbeidet med flytegro i Breisjøen (NVE 2018:17): «Et variert utvalg av ca. halvparten av arten flytegro skal flyttes til Alnsjøen. Resten skal vannes i Breisjøen for å overleve. Individer av arten skal også tilbys Botanisk Hage. Samme varierte utvalg skal flyttes tilbake til Breisjøen når vannstanden er tilbake på normalen. Flytegro må overvåkes under og etter flyttingen og under vanningen.» Videre (samme sted): «Oppfylling Firbladet 2019-1


til normal vannstand skal skje så raskt som mulig etter at arbeidene er avsluttet.» Vi vil minne om at Alnsjøen hadde en stor bestand av flytegro som ble sterkt ødelagt av en omfattende nedtapping for ca 10 år siden, da uten noen verneplan for flytegro. Implementeringen av NVEs krav blir forståelig nok en stor utfordring. Noe liknende arbeid er ikke utført tidligere i Norge, så vidt vi vet. Flytegro dekker et areal på snaut 38 dekar med et snitt på 30 individer per kvadratmeter. NVEs krav om flytting av halvparten av plantene synes vanskelig å gjennomføre, ifølge Roman Gramsz. NVE vurderer flyttingen slik (NVE 2018:14): «NVE mener at hvis flytegro flyttes vekk fra Breisjøen i perioden med lav vannstand og tilbake etterpå vil ikke naturtypeverdiene forringes. Dette forutsetter imidlertid at flyttingen blir riktig planlagt og gjennomført, og at tilstanden til flytegrobestanden overvåkes både under og etter flyttingen. Det blir også viktig å loggføre hvor individer av flytegro blir flyttet fra, og at like mange i samme alderspenn flyttes tilbake til samme område.» Det er en rekke utfordringer som må løses i dette arbeidet. Påvisning av flytegroplanter er ikke trivielt der de vokser i strandsonen blant følgeplanter som botnegras Lobelia dortmanna, gul nøkkerose Nuphar lutea, gulldusk Lysimachia thyrsiflora Firbladet 2019-1

og sennegras Carex vesicaria og i noen grad krypsiv Juncus bulbosus. Det kreves en sikker tilgang på vann til vanningen av plantene etter nedtapping og issmelting vår, sommer og høst. Logistikken ved utvelgelse og opptak av planter – med eller uten substrat – for overføring til Alnsjøen, og der utplanting på egnede steder, blir også omfattende. Omfanget av redningsarbeidet og planleggingen av dette blir derfor særdeles viktig. I dette kan kunnskap om Alnsjøens tidligere flytegropopulasjon få stor betydning. 2019 blir et avgjørende år for flytegropopulasjonen i Breisjøen. Gunnar M. Klevjer og Per Madsen floravoktere for NBF, Østlandsavdelingen Kilder

Gramsz, R. & Potocka, J., 2018. «En statusoversikt for flytegro Luronium natans i Oslo». Blyttia 2018-2 Klevjer, G., 2016. «Status for flytegro Luronium natans». Firbladet 2016-1 Klevjer, G. & Madsen, P., 2015. «Flytegro Luronium natans i Alnsjøen, Breisjøen og Dausjøen». Firbladet 2015-1 Klevjer, G. & Madsen, P., 2018. «Flytegro i Maridalsvannet». Firbladet 2018-1 Norges vassdrags- og energidirektorat, 2018. «Tillatelse til midlertidig fravik fra manøvreringsreglementet for Breisjøen i Lillomarka i Oslo kommune». NVE 24.10.2018

45


Har du lyst til å være med å redde truede planter? ster av truede plantearter fra år til år, telle antall individer og rapportere om ting som kan true lokaliteten. Dersom bestandene går ned, setter vi i gang skjøtselsdugnader for å hindre at artene dør ut. Bli med på en landsomfattende samling på Jæren. Vi inviterer alle til floravoktersamling helgen 28. til 30. juni. Der vil alle kunne lære mer om truede plantearter og overvåking. Hvis du har lyst til å bli med på å ta vare på noen av de truede planteartene våre, så ta kontakt med Bjørn H. Smevold (telefon: 951 94 245, e-post: bhsmevold@yahoo.co.uk), som er leder for floravokterne i ØLA. Line Hørlyk og Honorata Gajda

Foto: Bjørn H. Smevold

I floravokterprosjektet til Botanisk forening kan du være med å ta vare på de mest truede plantene i Norge, og redde dem fra utrydding. Oslo og Akershus er en hotspot for truede plantearter i Norge. Det er her vi har flest truede og sjeldne arter. Dessverre er det også her i hovedstadsregionen at presset på naturen er størst. Vi trenger derfor flere til å ta vare på de mange truede plantene våre. Kubjelle, marisko, lodnefiol, kjempesoleie, hartmansstarr, jordbærkløver og myrflangre er alle truet og trenger hjelp. For å kunne bevare de truede planteartene, må vi vite hvor artene finnes og om bestandene øker eller minker. Det er her floravokterne kommer inn, ved å besøke forekom-

46

Firbladet 2019-1


Firbladet 2019-1

47


Returadresse: NBF-ØLA, Botanisk museum, NHM, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo

FOTOsyntese

Årets europeiske miljøhovedstad har et eksklusivt lite knippe av planter som bærer byens navn i sitt. Det må kunne sies å være en egenartet bukett. Skåresildre og trefingersildre møttes kanskje ikke på et svaberg en sankthansaften, men er uansett opphav til den vevre oslosildren. På kalkøyene i Oslofjorden vokste det en øyentrøst som liknet lappøyentrøst, men som samtidig skilte seg litt fra denne. Det er litt uvisst om osloøyentrøst er en egen art; den er ikke funnet på en stund. Osloløvetann stikker seg ikke fram i floraer, men finnes i Artskart under navnet Taraxacum friesii. friesii. Den skal se ut omtrent som planten på bildet, som ble fotografert på Padda 5. mai 2007. Kanskje finnes det en osloasal Sorbus osloensis også, om noen klarer å skille den fra sølvasal. Dag Hovind

Profile for Per Madsen

Firbladet 2019-1  

Vårnummeret av Firbladet fra Norsk Botanisk Forening avd. ØLA

Firbladet 2019-1  

Vårnummeret av Firbladet fra Norsk Botanisk Forening avd. ØLA

Profile for permadsen
Advertisement