1 Læreplanforståelse

Musikkglede

I læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) beskrives musikkfaget som et fag der elevene skal utvikle kompetanse i spill, sang og dans, i å lage musikk og i å forme og forstå et mangfold av uttrykk.

Elevene skal altså spille instrumenter, synge og danse, de skal lage sin egen musikk, og de skal forstå ulike musikkers kulturelle kontekst. Samtidig som at elevene skal øve, oppleve mestring og få utviklet sin kompetanse, sier læreplanen at en av de sentrale verdiene i faget er at elevene i grunnskolen skal oppleve musikkglede.

Men hva er glede? Når man sitter foran TV-en og ser på en serie man liker, kan man føle en behagelig glede i form av trivsel og velvære. Denne formen for glede er ganske annerledes enn følelsen man har etter å ha klatret til topps på Galdhøpiggen. Da kan man ha en ganske ubehagelig følelse av smerte og slitenhet i kroppen, men likevel være fylt av glede over å ha blitt en stor erfaring rikere. Nettopp slik er det også med musikkglede i læreplanen – elevene skal erfare trivsel og velvære, men de skal også kjenne gleden ved å måtte jobbe for å utvikle sine estetiske, kreative og skapende evner gjennom musikalsk deltakelse.

Disse erfaringene kan gi oss glede og lykke fordi de er meningsfulle, selv om en slitsom øvingsprosess eller kunstnerisk erfaring i noen tilfeller kan være ganske ubehagelig. Dette må ikke tolkes slik at resultatet er viktigere enn prosessen, tvert imot. Skal en prosess inneholde læring som fører til utvikling og danning, må den nødvendigvis inneholde en form for motstand som må overvinnes. Dessuten er det slik at når elevene framfører det de har øvd på i en periode, er ikke prosessen over idet de starter framføringen, men når framføringen er ferdig. Sånn sett er framføringen også en del av prosessen. Det vurderbare resultatet av læringen er den samlede erfaringen eleven har gjort helt fra forberedelsene til framføringen startet og fram til framføringen er ferdig, også inkludert elevenes egen evaluering av prosessen og framføringen.

Musikalsk deltakelse

Det er en sentral verdi at elevene skal trenes på sosial samhandling, og at de kan lære at deres stemme betyr noe i et fellesskap med andre. Ifølge den newzealandske musikkflosofen Christopher Small er musikk ikke et objekt eller en ting, men en aktivitet han kaller musicking. Videre i denne boka vil dette begrepet bli fornorsket til musikalsk deltakelse. Musikalsk deltakelse dreier seg om relasjoner. Gjennom den musikalske deltakelsen kan man utforske, forsterke og feire allerede eksisterende relasjoner, og man kan utforske mulige nye relasjoner. Dette gjelder både sosiale relasjoner mellom mennesker, og relasjoner mellom de fysiske, sansbare fenomenene vi kaller lyder. Musikklærernes viktigste utfordring er ikke å utdanne profesjonelle musikere, men å skape en sosial kontekst for uformell og formell musikalsk interaksjon, som fører til ekte utvikling og til musikalisering av samfunnet (Small, 1998).

Musikalsk deltakelse dreier seg om et utvidet musikkbegrep. Det handler ikke bare om musikk forstått som lyd organisert i melodier, harmonier og rytmer, men det dreier seg om alle aktiviteter knyttet til erfaringer med musikk. For eksempel er det i en musikalsk framføring ikke bare de som står på scenen, som er musikalske deltakere. Det angår også alle som på et eller annet vis er involvert i prosessen, alt fra scenearbeidere og teknikere til lærere og produsenter, og ikke minst publikum. Musikalsk deltakelse kan også dreie seg om å bli innvidd i en kultur, slik at elevene kan oppleve og erfare et fellesskap med mennesker som er adskilt fra dem både geografsk og historisk.

Vår jobb som musikklærere er altså ikke bare å trene elevene i personlige tekniske ferdigheter innen musikkutøving, komposisjon, musikalsk analyse eller kulturforståelse. Jobben vår dreier seg like mye om å skape et rom der elevene kan få erfare musikalsk deltakelse. Dette fordi den musikalske deltakelsen både lar elevene utforske og etablere sosiale forhold, og det lar dem bli bedre kjent med den sanselige verden av lyder. Dette rommet for musikalske erfaringer gjennom musikalsk deltakelse er et fysisk sted, musikkrommet, men også et rom i overført betydning. Elevene skal erfare å bli innvidd i musikalske tradisjoner, de skal erfare å bli utfordret, de skal erfare å få lov til å stille spørsmål, kritisere og utforske. Med denne måten å tenke musikk i grunnskolen på blir musikklæreren en nøkkelperson. Vi må derfor være godt kjent med et mangfold av tradisjoner og uttrykk, og legge til rette for trening i både utforsking og kritikk av disse tradisjonene og uttrykkene – ikke bare i musikkundervisningen, men i hele skolens kulturelle og sosiale miljø.

De fem grunnleggende ferdighetene er ifølge læreplanen viktige for utviklingen av elevenes identitet og sosiale relasjoner, og for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Det står videre i læreplanen at fagene har ulike roller i utviklingen av de forskjellige ferdighetene. Det betyr altså ikke at musikkfaget skal inneholde tekstproduksjonsoppgaver eller muntlige foredrag, men at arbeidet med for eksempel skriving og muntlige ferdigheter skal skje på fagets premisser.