PARAGONE nr.1

PARAGONE KUNSTHISTORISK STUDENTTIDSSKRIFT VED UNIVERSITETET I OSLO

TRYKKINFO

Redaktør Linn Willetts Borgen Redaksjonssekretær Lars Erik Haugen Økonomiansvarlig Guri Nørve

Opplag 500 Trykk Partner media AS

Johnny Amundsrud Epostadresse Inger Ragnhild Aas Nicholas Norton Simen K. Nielsen Tina Cecilie Jensen Morten Spjøtvold Ekle Hilde Granum Benedicte Strugstad

der man stilte de forskjellige kunstartenes verdi

Omslag mest høytstående.

PARAGONE

INNHOLD 4

Leder Linn Willetts Borgen

6 Professor Lena Liepe 8 Benedicte Strugstad 9 Hilde Granum og Vilde Horvei 10 Tina Cecilie Jensen og Inger Ragnhild Aas 19 Simen K. Nilsen 25 32 Inger Marie Kjølstadmyr 34 Linn Willetts Borgen 41 49 53 Lars Erik Haugen 56

3 PARAGONE

Leder

Hjertelig velkommen til

PARAGONE! på kunsthistorie de siste årene valgte vi å lage et. Det er opprettet en egen studentforening til

tform for utveksling av faglig kunnskap mellom studen

ser vi for oss at man kan hente inn alt fra Romer innen så vel tidsperioder som metoder. På denne

send epost til: no

slags minste felles multiplum på tvers av ulike

som faget rommer så store avstander innen tid

selv om vårt felt ofte dreier seg om det visuelle

variasjon. Vi introduserer i tillegg noen faste

man tørre å sende inn artikler til de større tidss

tuttets vitenskapelig ansatte fortelle om hva de forsker på akkurat nå. Ettersom vi ser dem mest

øve seg i et forum for studenter. Kunsthistorikere gangen har vår eminente professor Lena Liepe ler på sin side kuriøse historier om kjente kun

Etter hvert vil vi satse på å ha et tema for hvert

4 PARAGONE

Leder

tidige utgaver. med tidligere kunsthistoriestudenter som har Vi har valgt navnet kunstfond. Vi vil også i hver utgave gi plass til

tere om hvilken kunstart som var de andre over

av Claire Bishops som mest fullkommen. Vi liker navnet fordi det viser til historien og noen av de viktigste kun frem deres intellektuelle og analytiske virke som torie vil vi også gjøre plass til informasjon om

Dessuten ønsker vi å skape en arena der man kan

Kunstpause og GalleriNeuf.

Utover dette inneholder tidsskriftet lengre ar

men gjerne også med en teoretisk vinkling. I

nekrolog over den nylig avdøde kritikeren og

som jo har komparativ analyse som en av sine sentrale metoder.

gjennomgang av perioderommet som museolo gisk strategi sett via Det Nordenfjeldske Kunst

Som redaktør vil jeg rette en stor takk til alle

talt sett dekker denne utgaven et mylder av ul

rettes også til alle som har reagert positivt på

skjedd siden Vasari. Likevel er det rom for enda

5 PARAGONE

Utenom forelesningen

MED BLICK FÖR MEDELTIDA TRÄSKULPTUR. EN RAPPORT FRÅN ”SKRIVERSTUA”

lor än dem jag en gång i tiden hade haft på mig åren igen har ägnat mig åt studier av medeltidens träskulptur har ett av mina huvudperspektiv varit dling om medeltida träskulptur i Skåne. Då hade en väsentlig egenskap hos konsthistorieämnets

att jag aldrig mer ville ägna mig åt medeltida av konsthistoria som vetenskapligt studium dess har jag också utforskat en rad andra teman: Sverige något årtionde senare. Ledande i denna utveckling är konsthistoriker med medeltiden

medeltiden; gestaltningen av den mänskliga kroppen i medeltidens kyrkokonst i Norden och senast isländska illuminerade manuskript från

6 PARAGONE

Utenom forelesningen

Inte minst intressant här är att iaktta den tidvis tydligt nationalistiska agenda som präglar en del

från den generella kulturhistorien som den tidig

en yttring av nationell egenart. kvaliteter. hur medeltida kyrkokonst från svenska kyrkor

nedslag i olika museala och utställningsmässiga Museum i Stockholm så som det tedde sig när

av utställningar av äldre kyrklig konst i olika ställningar som i sin tur inspirerade inrättandet

sarrangemangen i medeltidssalarna fortfarande i

Noter

7 PARAGONE

som inngår i programmet til hvordan undervisningen organiseres og hvordan evaluering og veiledning

De sosiale arrangementene går under navnet Kunstpause. Det er viktig for oss å ha et levende miljø

anledning til å knytte relevante nettverk på en uformell arena. Av de enda mer faglige arrangementene

Dersom du ønsker å holde deg oppdatert om Kunstpauses aktiviteter kan du melde deg inn i vår

eller gå inn på:

FAGUTVALGET & KUNSTPAUSE

V teau Neuf manglet en forening med kunst som spesialiseringsfelt. Dermed var prosessen i gang med 책

studenter mulighet til 책 tilegne seg relevant erfaring fra galleridrift og kuratorvirksomhet utover hva man

PER I DAG HAR GALLERINEUF HATT FIRE SELVREGISSERTE UTSTILLINGER

FOR MER INFORMASJON OM GALLERINEUF OG KOMMENDE UTSTILLINGER

eller meld deg p책 mailinglisten ved 책 sende kontaktinformasjon til:

ROMA AMORE

fordypningsemnene i kunsthistorie som går der

Hvis du vurderer å ta et av ekskursjonsemnene

den. Ikke minst ønsket vi en pause fra Blindern ved å studere i historiske og varmere omgivelser.

er kunsthistoriker vil den evige stad for all frem kirker og andre historiske monumenter på hvert gatehjørne. Hundretalls intime smågater og god

mens Inger Ragnhild forteller om faglige og

jellige i innhold og undervisning. Det første er

tas som en del av mastergraden. Det andre er

og det var alltid i våre tanker å ta noen av de

PARAGONE

lker.

Selvfølgelig kan man gjøre dette i et vanlig tekstene er tilrettelagt ved at italienske kunst

av tekstene kunne Wolfgang Kemp og Griselda Pol lock. Her snakker vi om kjente og

mindre godt forsk likevel var de far

og metoder in nen humaniora.

Alt fra ikonologi

tekstene jeg leste.

Etter kanskje fjerde

miotikk og post strukturalisme.

selv måtte ha munt lig fremlegg av en av

selv og stille spørsmål ved alt vi leste. Dette var det mest givende med faget. Jeg klarte et Man skal selv velge en tekst å skrive om som se argumenter som jeg aldri hadde klart å stille tidligere. Dette var uvurderlig for mitt master pgaven eller ens faglige interesse. Det er altså ikke kunstverkene man skal tolke denne gan

Med et slikt krevende fag var det godt å ha det Det norske instituttet å gå til. I to måneder kontekst. I tillegg analyserer man tekstes opp

11 PARAGONE

FAKTA Det Norske prettet av Det akademiske kollegium ved

måten å komme seg til DNIR på var å gå igjen

studier.

Samt pesende italienske joggere. Når jeg pas serte villaen i midten av parken drømte jeg ofte

og kulturhistorie relatert til Italia og middel havsområdene.

instituttet. Et sveiv med studentkortet og porten

forskere og studenter fra samtlige norske univer

tmesterens katt.

trappene opp til fjerde etasje

Roma i en lengere pe

medstudenter.

sola med Roma som kulisse. rundt hjørnet på terrassen ser

Med

hvor man får panoramautsikt fjellene i det fjerne. Etter sem inarene og lunsjene på student kjøkkenet satt jeg resten av

instituttet ligger. Men siden italiensk kollek tivtransport er slik at alle sjåfører innenfor

er som en drøm om forgangne

tar kaffepausene sam

til tre kvarters venting på samtlige fremkom

tetisk fryd å lese der i forhold til den grå og kjedelige masterlesesalen på Georg

PARAGONE

og området rundt Area Sacra og den gigantiske handlegaten som

stresse med å få sett alt på egen

hele dagen dro jeg enten hjem og lagde middag eller så gikk jeg og mine medstudenter ned til son inviterer en gang i året forskere fra all verdens land til et skreddersydd sympo sium hvor studentene skal delta. I år var temaet Ars et Medicina. Det handlet om forskning rundt medisin og

dog sjarmerende studentst

tisk mindre penger enn det jeg trodde jeg kom til å gjøre.

men hvis man holder seg til

og musikkterapi. Vi studen

foredragsholderne stappet oss fulle av informasjon om sine lige cafeer og restauranter. fagfolk var invitert til å holde

13 PARAGONE

Her kom man altsü i direkte kontakt med fors og man kunne snakke med dem og spørre om

Da jeg dro nedover en fredags morgen i mai var etter mĂĽtte oppgaven i Verk i kontekst leveres.

14 PARAGONE

intern humor som kommer til å følge alle deltak erne videre i lang tid. opplevelse i seg selv. Her er ingen tørre fore Senere samme fredagen var jeg på plass i insti

en sammensveiset gjeng. Vi laget fellesmiddager hjemme og opplevde

for Petterson sørger for at alle får øvelse i å iden andre kjennetegn. Et eksempel er våpensk

nyte lange lunsjer og middager på restau rant og rusle rundt i det som er vår alles

var viktige reklam eskilt for rike og me ktige familier som

er umulig å gi et fullverdig inntrykk

Etter noen uker med Petterson legger man merke til at disse

men jeg skal forsøke å skildre noen frag i morgensolen langs

og formaner om at kunstverkene huskes

Vatikanet og første undervisning til avslutningsfesten på instituttet etter innlevering av oppgaven rakk vi å oppleve en hel del. Jeg dro ned med mål om å nyte dette som dannelsesreise

-

sette ord på det man

og mer.

Roma du sent vil glemme. Professor Einar Pet

15 PARAGONE

Cortona og Agostino Ciampelli. Disse freskene sørgelig dårlig inntrykk man får av enkelte kun grundig diskutert av klassen. Hvilken rekkefølge

å late som han ikke vet mer. Dermed aktiviserer han studentene til å kaste seg utpå med forslag.

Dagen vi var på Galleria Borghese er også godt festet til minnet. I denne villaen sam let kardinal Scipione Borghese sine kun

søke opp verker og monumenter som ikke var på

medstudent

foreslo

og jeg fant ut at det var en sjanse jeg ikke kunne forkaste. Etter å ha gått over 500 trappetrinn i trange ganger var møtet

til randen av antikke

utsiktspunkt en luftig og storslagen op plevelse. En annen dag spiste vi lang

kunstnere som Ber samt mye mer. I Pet tersons emner må alle holde en munt lig presentasjon ved verket de skriver om.

I Galleria Borghese var det hele fem foredrag og vi var innvilget kun to timer i galleriet før neste pulje med turister skulle inn. Da vi var ferdig hadde vi

ned til Colosseum.

Som kunsthistoriker

sisjonen Colosseum raften det har hatt gjennom tidene. Rett ved lig

og løp rundt i galleriets rom med oss på slep:

nytelse. En annen stor opplevelse var Pietro da Cortonas takfreske “Allegori over det guddom

16 PARAGONE

måtte vi også kikke gjen hullet i porten til Prior rammer inn et skue mot Peterskirken i det fjerne. dyr og deilig middag i en avsidesliggende krok av og hvitvin laget på druen Det er også noen fridager disse tok vi en tur til den

til på toppen av en høy

og opp til sentrum. Byens

aden dekket av glitrende mosaikk. Rundt Roma er det mange slike småst

dagens undervisning. Ganske raskt oppdager man også sine landemerker som hjelper til med

godt eksempel. ning til man kommer hjem sent på kvelden etter på ekskursjonsemnene. Man sveises sammen på en helt annen måte enn på Blindern fordi man har mye mer komprimert undervisning. Diskus jonene om faget fortsetter utover dagen og

så ta med gode sko og fyll vesken med plaster.

Et detaljert kart er ingen ulempe; selv om det

17 PARAGONE

tiv innstilling.

Avslutningsvis vil vi mene at ekskursjonsemner

må oppleves der den er. Dessuten er det inspir måten Petterson legger opp til. Man kan ikke

STUDIER VED DNIR

kontekst. Kunnskapen man tilegner seg fordyper

.

ANT2220 Den klassiske kulturen: Athen i klass

ITA110R Sommerkurs i italiensk språk og kultur.

høstsemesteret 2013 er ikke endelig fast

om endringer i programmet.

18 PARAGONE

REKVIEM FOR EN TUNGVEKTER:

OM ROBERT HUGHES

-

gang. Han hadde det sjelden for vane. Men den

John Ruskin.

Australsk identitet var allikevel Hughes ville likt.

I trüd med familietradisjonen foregikk australie rens første oppdragelse under et strengt jesuittisk

-

19 PARAGONE

grene seg mot et noe annerledes tema og mot et da kunne mistenke.

umsvoktende og kulturmottakelige menighetens knyttet til en gruppe radikale studentintellektu jon.

ket

år gamle gullgutten å stryke i kunstfagets første oppmuntret Hughes til å søke lykken utenfor

av all den åndelige utrustningen jesuittene hadde kledd ham opp i var det et dionysisk dyr som

lometer nord for Roma på Italias vestkyst. I den

toskanske landskapet erfarte Hughes det han

my adolescence in semimonastic circumstances

PARAGONE

Her påtok han seg småoppdrag for The Sun

Road og veltet seg i den engelske hovedstadens hager. På sin eiendommelige motorsykkel og i en

paranoid panikk og slengte på røret få sekunder senere. Selv mistenkte han intet mindre enn at CIA prøvde å lokke ham over dammen som en

også fast inventar på forleggerkjempen George

hadde deltatt i året før. Misforståelsen skulle

han vittigheter med solide skikkelser som Har

k. men rakk å ferdigstille verket I den kjernedemokratiske og homogene atmos siste forsøk på å skrive jesuittene ut av systemet

gripelse av fremtidige og langt mer slagkraftige

turjournalistiske kretser. En av disse nådde in jekter som hevet hans pedagogiske og mediale mann Hughes senere omtalte som i utgang ten som fulgte med tilgangen til et slikt talerør var noe Hughes alltid var følsom ovenfor. Han fremgangsmåten til samtidige teoretikere og

PARAGONE

Pollock og Willem de Kooning som kunstide ologiske utstillingsvinduer. Hughes skulle få en

. posisjon i det øverste echelon av kulturperson ligheter i Amerika. Med

tralias strender resonerte ideen om moderne kunst

vagt og Hughes ville etter hvert ha en tiltro til kunsten som grenset til det uskyldsrene. Derfor

og en ny form for kunstverden. Med fremveksten

ent evnet Hughes for første gang å presentere moderne kunst som et tilgjengelig fenomen for

solen ned over det mulighetskontinentet mod ernismen representerte. Journalisten Jonathan Jones påpeker i sitt apoteotiske minneord over

dokumentarserien om moderne kunst som noen var å leve under modernismens siste krampetre

stverden. Han oppsummerte tingenes tilstand jekt. Han sto på kjempers skuldre: Lord Kenneth

set for en formidlingskanon Hughes videreførte med påtakelig dødsforakt. Den var lite teoritung Selv gjorde Hughes mye for å fremheve den essens som fødes i og med tvilen: Den krystallk lare følelsen av at noe står på spill.

hans kunstforståelse: et fundamentalt fokus på

mot eleganse for elegansens skyld. Hughes

PARAGONE

trolig ikke fantes noen kur for overhodet.

ufortjent domfellelse.

erte og usminkede kritikklinjen gjennomsy ret hele hans skrivende liv. Take no prisoners.

skilpadde som spydde ild ut fra sitt retoriske

sett og vis en konservativ tiltro til kunstutdan

ykken sendte ham inn i et lengre koma som re duserte ham kraftig. P책 den annen side skulle det

og det menneskelige legemet analogt med en forfat

autonomt i utfoldelse.

PARAGONE

maleriet han døpte En Jeffersonsk idé om et natural aristocracy ut en spesiell fascinasjon for katalansk identitet og formidlingsevnens kvaliteter genererte for også hans siste. Undertegnedes første møte med Hughes var i den sterkt polemiske dokumentaren

kritikk på. Dette idegrunnlaget var hans forank

tralierens siste offensiv mot en kunstverden hvis han mente manglet hvert minste tegn til san

ikanske romanen; et prisme med mål å avspeile fantasilivet. Han skrev en prosa like pregnant med

haltende Hughes feier gulvet med alt som kan krype og gå av samtidsscenens apologeter. metafortette og språkforelskede selvsikkerhet.

Han gikk langt i å pare kritikken med skjønn

derline mangel på respekt som gjorde ham uim

uforlignelig og ladet landskap. Selv for ham stil ner ikke stormen ved veiens ende og fremtiden

Hitchens i anmeldelsen av kameratens memoar

men denne må likevel ikke forveksles med pop

Noter

PARAGONE

PERIODEROMMET -

EN MUSEUMSHISTORISK GJENGANGER: Om Interiør anno 1952 på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

kum. Rommet var tegnet av den danske arkitek

-

verk og kunstindustri.1 Åpningen varte i tre

-

tonisk ramme for museets samling av moderne 2

en atskillig mindre rosende karakteristikk av in teriøret. Avisen stemplet perioderommet som et

stindustrimuseenes institusjonshistorie. Denne artikkelen skal drøfte peri. Hvordan forholder seg til perioderommets konvensjoner som utstilling av kunstindustrimuseets utvikling i den umiddel

et minne over en svunnen tidsalder. tordentale demonstrerer hvordan samt

stillingen av samlingene. Deretter vil jeg rede

kartlagt siden interiørets opprettelse. I artikke lens siste del vil jeg diskutere i lys av

PARAGONE

formĂĽl. Artikkelen avsluttes med en oppsummer ing av dens sentrale punkter.3

en propagandistisk rolle som formidler av

.

5

4

tiltrüdde direktørstillingen ved

PARAGONE

som samt det nevnte

skulle komplettere .

-

oderommet skulle demonstrere etterkrigstidens

og kunsthåndverk og en propaganda for den gode

kommunikasjonsformen mellom arkitekt og . samt låste samlingene på en uheldig måte. Lik at perioderommene var anakronistiske imitas

karriere. vandreutstillingen

å fortone seg som originaler. Ut ifra dette orig inalitetskriteriet valgte man derfor å videreføre

.

tionen

oversendt til Trondheim før 24. januar 1952 Til tross for at majoriteten av kunstindustrimu seets perioderom var avskaffet innen gjenåpnin

som en ytterst interessant og kunstnerisk over

gjenoppta denne kontinuiteten fra Jens Thiis.

PARAGONE

av denne kontinentale utviklingen.

ved

skulle demonstrere innovasjonene i amerikansk ningen var

Metropolitans -

sposten

umf. arkitektonisk ramme for

middelalder

landskapspark ved Hudson River på øvre Man tekniske endringer i løpet av høsten samme år Kaufmans redegjørelse skisserer diversiteten som Jeremy Aynsley inndeler i tre kategorier.

Det første er interiører som er overført fra sin salen i . Det sveitsiske nasjonalmuseet i Zurich dannet skole for en generasjon av kunst industrimuseer i

. Aynsley konstaterer

men påpeker hvordan de transformeres gjennom

7

kan argumenteres for at Jens Thiis interiøropp stilling fra 1900 utgjør en fornorsket reminisens

og underordnes museenes

gate 1 danner et dagsaktuelt eksempel på denne

PARAGONE

kategorien. Den rekonstruerte leiligheten er spe illustrerer også overklassens innredningskunst

. Bonytts anmeldelse av interiøret understreker nettopp

egorien er erte og urealiserte. Disse perioderommene er piske ikke-sted gjennom

installasjoner

Jeg vil argumentere for at nettopp dan ner et eksempel på den tredje kategorien peri

hvor museet propaganderer den riktige smak tral presisering av denne vurderingen er at også kanon av høydepunktene i En potensiell innvending mot denne fortolknin

den kunsthistoriske kanon. Det som er påfall ende i dette tilfellet er hvor eksplisitt denne mål

PARAGONE

Denne artikkelen har forsøkt ü vise hvordan danner et liserte som morgendagens antikviteter. Journalisten op

eravisa profetisk nĂĽr

de enkelte gjenstandene og som arkitektonisk to gir Da var det nettopp disse

som dagsaktuelle representanter for samtidens iske klenodier.

Noter 1.

2.

3.

4.

5.

7.

PARAGONE

Astrid Asen gikk av med pensjon.

31 PARAGONE

PARAGONE

Visste du … gikk omtrent slik:

Deretter gikk Henrik Sørensen hjem og diktet videre på det han hadde hørt. Han forestilte

33 PARAGONE

CARAVAGGIOS

EN DEMONSTRASJON AV IKONOGRAFIENS POTENSIELLE BETYDNING dere til hvilke konsekvenser tolkningene har for oppfatningen av den formale komposisjonen.

det henger i kapellet til den franske kardinalen

rert med scener fra helgenens liv. Matteus er

mens man i Det nye testamentet kun påtreffer teroppgaven i det fantastiske faget Propaganda følgende måte: sådd sterk tvil om hvem som er maleriets pro tagonist. På tross av mitt partiske utgangspunkt

sammen. I sammenligning med nye perspektiver detaljorientert og lite vesentlig for den totale op plevelsen av et kunstverk. Til dette vil jeg inn

visuelle helhet trer frem og hvordan vi oppfatter

llelsen fremstilles i kunsten vises Matteus ofte

redegjøre for de viktigste synspunktene som er nelig planla man en slik komposisjon i Contarel

34 PARAGONE

ret fremfor fresko kunne det refuserte forsøket 1599 hadde Caravaggio tatt over og var i gang

vi Jesus stĂĽende med armen strukket ut i en pek

kirken. Begge forestiller Matteus som evange

sitter to unge gutter ovenfor hverandre. Gutten

35 PARAGONE

underlig for en skatteinnkrever. Hass mener Denne mannen har den ene armen liggende over pekende gesten til Belloris Matteus forklarer fattet som at han henviser til seg selv som en re

innen majoriteten av forskningen siden. Til ven stre for Belloris Matteus står en eldre mann med fysikk er så fjern fra den form Caravaggio ellers ga til sine protagonister. Han har et mildt ut

Nicholas DeMarco at denne unge mannen også

teus på denne måten trekker hun frem hans første fremstiller evangelisten Matteus. Han er malt

denne tolkningen plukket opp igjen og argumen tert for av Angela Hass i en artikkel i Journal of

avviser at dette kan skyldes lemfeldighet fra Car snevert typegalleri. Hun mener dessuten at selve posituren til den første evangelisten gjenspeiler

en veileder ved sin side. Mens skatteinnkreveren Matteus som er mest oppslukt av grådighet. Han hånden hans mens han skriver sin hellige tekst er han dessuten i ferd med å trekke myntene på

36 PARAGONE

det var uvesentlig at stolen til DeMarcos Matteus

Lavin fremhevet dessuten at Belloris Matteus har Gesten uttrykker s책ledes ikke overraskelse over

37 PARAGONE

det var derfra Caravaggio hentet sin inspiras jon. Ved å vise Matteus som jødisk understreket man omvendelsens totalitet. Når Belloris Mat er Lavins forklaring at dette skulle uttrykke hans

han at Matteus gjennomgående portretteres som

frem er det teologiske aspektet ved fortellingen.

Evangeliet forteller at da Jesus kalte Matteus

lig. Lavin foretrekker også en protagonist som er

regnet som så sentralt at Contarelli opprinnelig

hendelsen ofte at Jesus på samme tid kaller og vet han har fått en trofast disippel. Dette er tilfel

med at han strekker armen mot dem. Puttfarken mener at pekegesten til Belloris Matteus ville

og til gjengjeld vil få et nytt liv med en ny iden titet. De fysiologiske forskjellene skal dermed

oppfatning er derfor den tradisjonelle tolknin

en hendelse. Dette i motsetning til malerkuns

er Matteus ser vi altså at de tre forfatterne vek

Puttfarkens syn med våre forventninger til hvor

38 PARAGONE

-

tlegger hver sin egenskap ved Caravaggio. Hass

plass som tilskuer. Lavin antar at Caravaggio i

teinnkreveren får fra Jesus. Dette leder ham til å sin side legger vekt på Caravaggio som nys

rens mest sentrale egenskaper påvirker hvem de

Matteus danner et slags endepunkt for denne lysstripen. DeMarcos Matteus er på sin side mer skyggelagt. Denne synsmåten får ekstra vekt

er Matteus har i sin tur effekt på hvordan man forventninger til eldre kunst tilsier at man antar

Matteus i det hele tatt. En usynlig protagonist tersom han er plassert midt i gruppen menn rundt På den andre siden har Puttfarken påpekt at heller

39 PARAGONE

ikke Jesus har fått noen prominent iscenesettelse å gripe etter verdslig rikdom strekker han hånden

i krysningspunktet mellom lysstripens diago

to fremstillingene av Matteus kan da sees som kontrapositurer til hverandre. Med et slikt ut gangspunkt fremstår det som om Caravaggio har

urene ser ut til å prøve å unngå denne aksen;

cos Matteus og den første evangelisten.

Dette påvirker så hvordan komposisjonen kan formale uttrykk vil uunngåelig sette sitt preg på hvordan kunstnerskapet vurderes. Denne vurder

ned mot det verdslige og hånden strukket ut mot konsensus om hvem Caravaggio malte som hov

opp ned. Han har i så fall gjennomgått en total

for forståelsen av et verks kunstneriske helhet.

2005 1993

London: Harvey

PARAGONE

Reportasje

KUNSTNERSTYRTE VISNINGSSTEDER I OSLO satse i det unge kunstmiljøet. Den høye inten siteten ved de kunstnerstyrte visningsstedene er i

ikke kan ignorere. Her følger en presentasjon av noen utvalgte visningssteder.

Den enorme aktiviteten skyldes mye at de kun stnerstyrte visningsrommene heller setter opp

av visningsrom og prosjektrom for kunst rundt

2010 holdt sine utstillinger på UKS. Hver man

tinuerlig sosial plattform der unge kunstnere kan møtes og diskutere kunst en gang i uken. Et an net galleri som har gjennomført en imponerende mengde utstillinger er NoPlace. Galleriet ligger

velger en radikal fargesetting og lar dette påvirke

i skrivende stund arrangert ikke mindre enn 42 noe som utgjør mer enn halvparten av galler Av de over 100 utstillingene som NoPlace drives av de fem kunstnerne Stian W. over halvparten av åpningene og hendelsene

41 PARAGONE

Reportasje

tilstede på åpningen eller stikke innom påføl gende helg. NoPlace har uttalt til Kunstkritikk at de ser på seg selv som en satelitt som vender ryggen til den institusjonaliserte delen av kun stfeltet. Likevel er det ikke det kritiske momen heller ser seg som et supplement til de tyngre kunstinstitusjonene. Motivasjonen er å gi gode kunstnere et sted å stille ut uavhengig av om de

deide sammen med en tidlig video av den anerk

også yngre kunstnere som Ann Cathrin Novem

når det gjelder uttrykk og kunstneriske strategier. mere gjerne vises side om side med de mer eta

PARAGONE

Reportasje

hvordan NoPlace evner å sette dagsorden og ak tualisere det aller nyeste i samtidskunsten. Dette

fritt med mediet i form av å vise eksperimenter ende verker som grenser opp mot videokunst og

stillingene deres.

tekniske kvaliteter og kunstnernes konseptuelle

Mengden

utstillin

utvelgelsen gjøres også

skulle man kanskje tro at det er vanskelig å skille ut egenarten i skogen av visningsst

sjanger er i utvikling.

Espen Dietrichsons sep aratutstilling -

tross er det stor diffe rensiering i hva gal leriene viser. Mange

på MELK viser eksempelvis ar som tar utgangspunkt i mulighetene ved sitt

og skaper rom hvor rammene for hva som

-

dan det vises er spesi sin motsatte funksjon gjennom en oppløsning av det arkitektoniske motivet. Espen Dietrichson stilte ut på Høstut stillingen i 2011 og er sammen med Marthe Elise

har mulighet til å oppsøke visningsstedene med

også med MELK til kunstmessen

i

kunstnerne MELK har vist frem. Høstens siste

siden 2009 har de drevet MELK med det formål

43 PARAGONE

Reportasje

gjerne i felleskap med utstillerne ved produks av utstillingene har inkludert massive skulpturer. for diskusjon og

edsak unge samtid

Siden oppstarten har visningsstedet fått mye oppmerk

også det kuratoriske grepet å invitere el kunstnere inn i ut stillingene. Eksem pelvis har verker

form av søknader fra kunstnere som ønsker utstilling minst i pressen.

kludert som del av utstillingene. Ved utstillingen

uttalte i Morgen

ste opposisjonsgal leriene. Med deres

den amerikanske fotografen Henry Hamilton Bennet en del av duoen. Ben

dikere seg til kun også selv eksplisitt denne typen vis ningsrom.

Innehaverne

Wisconsin River og området rundt i

av

-

visningsrommet Det drives av kunstnerne Steffen Håndlykken

turelle landskapet er utstilt sammen med skulpturer i tredimens

om å vise internasjonal samtidskunst og har hatt

Lena Henke. Skulpturene er laget ved å legge

44 PARAGONE

Reportasje

Bader separatutstilling der denne forsommeren.

Darren Bader har tidligere stilt ut på MoMA PS1 det heter i presse meldingen. Galleriet har lokaler i Tøyen

mat som utstillings gjenstander.

Utstill ingen på MoMA PS1

land med inngang fra gateplan. Lokalet rommer et gigantisk gammelt trelastlager meter under taket.

Det enorme rom

ingsrom som var skapt om til adopsjonssenter

parkeringsplass for et tilsynelatende tomt av utstillingen vinduskarmen. Bader er en kunstner som i det siste har utfordret skulpurdefinisjonen ved å gjennoppta readymaden og skape

. Lokalet har

inn store verker i gal leriet. Til utstillingen de et 9 meter høyt fyrtårn etter modell fra Høgsteinen fyr

skulpturer der mat var istisk sammenstill ing med andre hver malerier på glass i toppen av fyrtårnet.

og

internasjonale samtidskunstscenen. Blant annet

jonale kunstscenen. De understrekerat internas jonalisering er viktig for kunstmiljøets evne til

45 PARAGONE

Reportasje

er uinteressant.

malingen som dekker veggene. Malingen inne

ning med å gi øremerkede midler til kunst

som et kunstverk og en levende organisme i seg selv. Rosa assosieres ofte med kitch og jenters

ordning som gir en strukturell forklaring på op pkomsten av galleriene og deres økonomiske ingene. Valget av fargen kommer av Anja Carrs hun selv som kunstner orienterer seg innenfor har stor interesse i det romlige. Hun er opptatt av hvordan fargen påvirker opplevelsen av rom

styrke og profesjonalisere de kunstnerstyrte vis

dig som det gir en intim stemning der lokalene

og gallerier. Hver utstilling som arrangeres er skrivende stund opptatt med å planlegge åpnin

fått tildelt 400 000 kroner hver i året. Dette gjør

ning til kommersielle gallerier som i stor grad må forholde seg til salg. Prøveordningen gjør det likevel usikkert hva som er gallerienes fremtid. motsetning til et galleri som representerer kunst kan utfordre hverandre. Visningssituasjonen har enn et privat galleri. diskusjoner. Carr forholder seg kompromissløst

Et galleri som har klart seg uten noen form for

maliteter og kunstig innpakning. Dette kan virke

46 PARAGONE

Reportasje

som en motsigelse med tanke på det spesielle med mange andre av de andre kunstnerstyrte visningsstedene representerer galleriet et møte

jo er et kunstnerisk rom i seg selv som hun øn sker å fortsette å utforske til leiekontrakten går

Det kreves kun at du oppsøker det. Anja Carr på peker at det som er med på å skille de kunstner visningsstedene fått mye oppmerksomhet fra me

nere har mer kjennskap til produksjonsprosesser og kan dermed gi friere spillerom til de som skal

algalleriet. At kunstnere selv tar grep og styrer egne visningssteder er det likevel lang tradisjon for. Høstutstillingen på Kunstnernes hus er den eldste kunstnerstyrte utstillingen i Norge og or

for økonomiske krav eller forventinger til salg

47 PARAGONE

kan man ikke underslå at mengden visningsst av profesjonelle kunstnere. Det er verdt å merke en implisitt kritikk mot rammene for de eksis terende galleriene ikke er tilfredsstillende. De kunstnerstyrte visningsstedene har i høy grad en

viser klart at den unge samtidskunstscenen er på fremmarsj. Aktiviteten ved de kunstnerstyrte

mersielle galleriene. Signalet er tydelig: dersom samt det tradisjonelle utstillingsformatet. Som

kunstnerstyrte visningsstedene representerer her et alternativ som gir en inngangsport til at unge kunstnere skal få vist seg frem. Intensiteten i ak

få med seg.

nok kunstnere til å fylle rommene. Samtidig

Note 1

48 PARAGONE

Bokanmeldelse

CLAIRE BISHOP: Kunsthistoriker og kritiker Claire Bishops nye henter tittelen sin fra Andre Bretons inaugurasjonstekst til Dadaseson

Det er vanskelig å si eller skrive noe som helst

et historisk frempek mot deltagerkunsten og det favner videst når vi snakker om kunstverk som det eneste historiske dypdykket Bishop gjør i s; vi skal også innom situasjonis ved å skrive om deltagerkunsten er at det om

ismen og kollektivt teater i Russland i etterkant av revolusjonen. Bishops undersøkelser spenner

Grant Kesslers idealisme. På samme måte vil det i troskap med Nicolas Bourriauds synspunkter.

Dette forsøket på å historisere deltagerkunsten

ettersom det historiske innslaget der var ment som en kritikk av Nicolas Bourriauds konstruks

men satt i ulike rammeverk.

49 PARAGONE

Bokanmeldelse

tersom Bishops tidligere artikler om deltager kunsten ikke har gått veldig dypt og metodisk

tio

Bishop ser relasjonell estetikks rolle mindre som katalysator for deltagerorientert praksis hos og teoretiske diskursen rundt deltagerkunsten den overnevnte kritikken av

. historiske distansen er såpass liten at et fullsten Artif-

materiale. Introduksjonskapitelet er for eksem

heller ikke til å stikke under en stol at Bourriaud er nok fortsatt den mest leste tek sten som omfatter denne typen praksis. Bishop forsøker innledningsvis å distansere sitt verk fra direkte sammenligning med Bourriauds når hun

vis komme som så fryktelig store overraskelser

I

var Bourriaud opptatt av

sosiale modeller som overføres eller kan over

fortsatt ytterst relevant. Selv om få av de samme verkene er gjenstand for undersøkelse kretser tekstene til Bourriaud og Bishop rundt lignende og konklusjoner spriker og det omliggende ram

Hans metode var å analysere kunstneriske strat

av at teoretiske forutsetningene for deltagerkunsten

PARAGONE

Bokanmeldelse

fet. tar i sin videste implikasjon for seg om det i det hele tatt er mulig for kunst å i verden utenfor kunstfeltet. Boken er dermed ikke et forsøk på å gi en total oversikt over ul

kritisk gjennomgang av sosiale strategier i kun

som kan minne om den Roland Barthes gjorde men snarere en aktivitet hvor vi hele tiden fo retar vurderinger og sammenligninger. Bishop

sthistorikere eller kritikere. Dette er også noe av Arog er ytterst rel

nenfor kunsten. Med dette mener Bishop rett og slett at etiske og moralske kriterier har overtatt rollen som kvalitetsmål innenfor deltagerkuns ten; individuelle kunstverk vurderes ofte ut ifra selve den sosiale prosessen verket igangsetter.

Kvaliteten på et verk kan altså måles ved å se på

om de to tekstene grunnleggende sett ikke er av om potentsialet til deltagerkunst som drivkraft ngåelig å ikke forholde seg til uoverensstemmel sene som oppstår.

ing av deltagerkunstens evne til å skape den sos

Bishop i Artforum i kjølevannet av artikkelen

om deltagerkunsten i T tor til deltagerkunstens privilegering av rollen som deltager over tilskuer:

dige skillelinjer mellom estetikk og aktivisme.

dence that the self evident facts that structure the relations

hvor hun nedvurderer kunst som ikke tilslører

nettopp fordi mens Bishop på sin side ser Kes

51 PARAGONE

Bokanmeldelse

egne intensjoner og dermed gjør seg til egnet og spennende gjenstand for kritiske undersøkelser verket er lettere å omsette økonomisk. Allikevel Bishop gir i stedet privilegium til den deltager kunsten som avslører det underliggende og ofte motstridene ved sosiale prosesser. Et godt ek sempel Bishop tar for seg er Santiago Serras

tene må lønnes gjennom hele utstillingen. Denne

atisere strategier og prosesser som ved første mumslønn for å ta del i verket. I følge Bishop er kapitalismens egne systemer avslører og doku menterer de underliggende økonomiske uret tferdighetene og systemene som muliggjør det strømningene Bishop velger ta opp er nettopp denne typen delegert performance. Her trek

konsekvens er med på å undergrave sine egne mål. Kunsthistorien har sin andel av mislykkede

aktuell på kunstnernes hus i 2011 med “This is trekker paralleller mellom denne typen strategier Videre påpeker hun at delegeringsverk er mer

Bishop at det å delta er en tradisjon med dype historiske røtter og ikke et fenomen som sprang

enn tradisjonell performance nettopp fordi det temporale elementet faller vekk. Kunstnerens

PARAGONE

Hun skrev masteroppgave i 2005 om Edvard

53 PARAGONE

seumsassistent på Bergens kunstmuseum. Siden

Han var nemlig i Hardanger i 1911 og malte noen

konservator og kunstrådgiver. Hennes viktigste ikke mulig å erverve. Det er et mer konkret ek sempel på hvordan utdannelse kan inspirere og gi forutsetninger for å holde på med det jeg gjør.

dere kunstverkene. Hun mener hun har fått mye

-

av den oppfatning at man ikke må overdrive de dele gode råd med unge kunsthistoriestudenter at man ikke må glemme.

-

ene eller det andre. Generelt vil jeg si at jeg tror kunstsamlinger osv. På et mer overordnet nivå er selvfølgelig kunsthistorie og kunst i seg selv

annen.

kunsthistoriker ville jeg ikke hatt forutsetninger

faring og selvfølgelig også tilfeldigheter spiller

om jeg skulle skrive masteroppgave om Karl

54 PARAGONE

sikker på at det er nettopp kunsthistoriker man veis i studieløpet. Selvfølgelig er det også vik

og gripe de sjansene man får. Ellers vil jeg jo råde studenter på masternivå til å gå for det man

Uansett hvilket tema man velger er det viktig at man gjør det godt og med avhandlingen viser fore å undersøke.

sthistorisk tidsskrift som kun kom ut i to num mer mens jeg gikk på universitetet. Det er også jeg er på reise enten det er i Norge eller utlandet.

Husk også å oppsøk visningssteder for kunst i

Kort oppsummert: Dediker deg til studiet; gode

-

er viktig å huske på at kunsthistorie er et veldig nende.

55 PARAGONE

KUNSTQUIZ 2. I hvilken romersk keisers villa oppdaget man i renessansen veggdekorasjoner som ga opphav til ut trykket

56 PARAGONE

BIDRAGSYTERE ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim.

en restaurant.

omviser p책 Det kongelige slott.

melder.

kongelige slott.

seum.

57 PARAGONE

VIL DU SKRIVE FOR PARAGONE, ELLER BIDRA I REDAKSJONEN? TA KONTAKT PÅ EPOST: TIDSSKRIFTET-PARAGONE@IFIKK.UIO.NO NESTE NUMMER HAR TEMA

”KUNSTEN & KAPITALEN” ALLE SLAGS VINKLINGER ER VELKOMNE. VI TAR OGSÅ I MOT ANMELDELSER AV FAGBØKER, ARKITEKTUR OG UTSTILLINGER

MA SÅ KILDEHENVISNINGER I TEKSTEN SETTES I PARENTES. BIDRAGSYTER MÅ SELV SØRGE FOR Å AVKLARE RETTIGHETENE TIL EVENTUELLE BILDER