Fritt Palestina nr. 2/2019

FRITT PALESTINA 2

Nr. 2019

M E D LEMSBLA D ET T IL P AL E S T INA K OMIT EEN I NOR GE

R Ã… 50

S D ME

A D I OL

!

T E RIT

INNHOLD FRITT PALESTINA er medlemsbladet til Palestinakomiteen i Norge. Bladet sendes også til alle bidragsytere til innsamlingen Palestinasolidaritet og Palestinakomiteens fadderordning. Meningsinnholdet i artiklene er den enkelte forfatters ansvar og representerer ikke nødvendigvis Palestinakomiteen i Norges syn.

Stoff sendes til:

medlemsblad@palestinakomiteen.no Redaksjon:

Kathrine Jensen, ansv. redaktør Line Snekvik, redaksjonssjef Birte Bødtker Art Director

Forsidebilde:

Kathrine Jensen

Layout:

Birte Bødtker

Trykk:

Oslo Kongressenter/Servicesenteret Redaksjonen for dette nummeret ble avsluttet 17.desember 2019.

Palestinakomiteen i Norge:

Finn Sjue var Palestinakomiteens første leder. Les historien om oppstarten.

FRITT PALESTINA NR 1. 2019 02 KOLOFON 03 LEDER 04 AKTUELT 06 OPPSTARTEN AV PALKOM 20 SOLIDARITETEN ER SOM EN BØLGE 22 TILBAKE TIL 70-TALLET 27 BLI SOLIDARITETSARBEIDER 28 STUDIETUR 32 FAGLIG SOLIDARITET 36 I PALKOMS TJENESTE 40 FADDERORDNINGEN 42 ELDBJØRG HOLTE 46 KONTAKT

2 FRITT PALESTINA

Frivillighetshuset, Kolstadgata 1, 0652 Oslo Telefon: 95 96 98 74 www.palestinakomiteen.no www.boikottisrael.no Organisasjonsnummer: 984.688.172

KONTINGENTSATSER: VANLIG MEDLEM: kr 500

REDUSERT KONTINGENT: kr 250 UNGDOMSKONTINGENT: kr 100 (frem til fylte 19 år)

FAMILIEKONTINGENT: kr 500+200 (Kr 500 hovedmedlem + kr 200 pr ekstra medlem)

KONTONUMMER: Hovedkonto:

Marthe Valle og Mads Gilbert er noen av Norges fremste på solidaritet.

0530 28 03112 Palestina-solidaritet: 0532 55 41263 Medlemskontingent: 0539 32 08831

LEDER

FEMTI ÅRS SOLIDARITET

I dette nummeret av Fritt Palestina kan du lese om noen av dem som for 50 år siden fant ut at de ville bruke tiden sin og kreftene sine på solidaritet med Palestina.

K ATHRINE JENSEN

Leder

H

vordan så verden ut for dem? Hva var det Det hun forteller om er ekkoet som ringer i våre som satte dem i gang og som drev dem? ører i dag, og det er skremmende at det internaHva opplevde de? Hvilke dramatiske sjonale samfunn i så liten grad bidrar til å stanse hendelser ble de vitne til som fikk dem til å gå undertrykkinga 50 år senere. i gang med et politisk prosjekt som på den tiden Den Palestinske Kvinneunionen, som vi den var et massivt motstrømsprosjekt? dag i dag har et nært samarbeid med, forteller Det som er felles for dem alle, er en grunn- om kvinnekampen i Palestina og dens sentrale leggende humanisme, en iboende rettferdighets- rolle i palestinernes frigjøringskamp. trang og en ukuelig ståpåvilje.

Deres kamp for frihet fra okkupasjon skjer i en Engasjementet for Palestina innebærer mye poli- vev av patriarkalske strukturer, og deres forutsettikk, stadig læring og ninger for å drive kvinnemasse organisatorisk «Det som er felles for dem alle kamp slik vi kjenner den arbeid. er en grunnleggende humanisme, fra 70-åra, bærer selvsagt Palestinakomiteen i av dette. Deres evne en iboende rettferdighetstrang preg Norge er en solid solidaog vilje til å organisere 50 og en ukuelig ståpåvilje» ritetsorganisasjon i dag års motstand mot underfordi kloke hoder samlet trykking på alle nivåer er kunnskap og diskuterte utrettelig for å legge det imponerende, og de sier selv at «veien er lang og politiske grunnlaget som ligger like fast i dag hard, men kampen er rettferdig». som for et halvt århundre siden.

Gjennom det faglige kvinneprosjektet Når du leser Fritt Palestina fra 70-tallet er de Making Women Visible støtter Palestinakomipolitiske spørsmålene som ble drøftet da, like teens faglige utvalg denne kampen på palesaktuelle som de er i dag, og Palestinakomiteen tinske kvinners premisser. Det er solidaritet står bemerkelsesverdig støtt i sine prinsipper. og samhandling mellom palestinske og norske I Fritt Palestina nr. 2 fra 1974 løftes palestin- fagorganiserte kvinner. ske kvinners stemmer fram.

Trådene som vever oss sammen i prinsippfast Im Khaled, en ung palestinsk kvinne som måtte solidaritet er lange. De strekker seg gjennom flykte til Gaza i 1948, forteller om hvordan tiden og gir stadig nye aktivister trygghet til palestinerne i Gaza ser på sin egen situasjon, og å stå på for palestinerne og deres rettferdige hvordan de aksjonerer mot sionistsoldatene. kamp for frihet.

FRITT PALESTINA 3

NY NASJONAL KOORDINATOR!

Morten Sortodden er ny nasjonal koordinator for solidaritetsarbeidet i Palestina og Libanon.

Morten Sortodden er vernepleier av utdanning og presenterer seg her.

Jeg er 58 år og kommer fra Oslo. Jeg meldte meg inn i Palkom som svært ung, midt på 70-tallet, og var med på Palestinakomiteens studiesirkel.

Som voksen har jeg vært aktiv i Palestinakomiteen i Norge siden 2000-tallet. I år 2000 hadde jeg to praksisperioder i Gaza, hver på tre måneder i forbindelse med utdanningen min. Dette gjorde veldig inntrykk. Den ene praksisperioden var på Gaza Community Mental Health Programme, og der møtte jeg torturofre, traumatiserte barn og kvinner som var utsatt for mishandling. Den andre praksisen var på et rehabiliteringssykehus som nå er bomba.

Da jeg var ferdigutdannet ville jeg bidra mer for palestinernes sak, og deltok på kriseteam i Jenin i 2002. Dette var et par måneder etter massakren, og Jenin var fortsatt beleiret da vi var der. Etter det

har jeg vært med på flere kriseteam både i Palestina og Libanon, vært med på å sette sammen team, og intervjuet solidaritetsarbeidere før avreise. Jeg har også vært reiseleder på turer til Palestina.

Jeg var med og starte Queers4Palestine, som er en skeiv solidaritetsorganisasjon. Vi er veldig aktive på Facebook, så bli med der, uansett om du er skeiv, rett eller rund!

Til daglig jobber jeg i Oslo på Prindsen Mottaksenter, Brukerrommet, som er et tilbud for rusavhengige. Jeg jobber turnus, og det synes jeg passer fint med oppgaven som nasjonal koordinator.

Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på oppgaven og møte folk som har vært, er, eller vil bli solidaritetsarbeidere! Gjennom det kan vi være med på å forandre situasjonen for mange av de som lever under okkupasjonen, og ikke minst gir det mye til en selv! Les på side 27 om hvordan du kan bli solidaritetsarbeider for Palestinakomiteen!

JA TIL POLITIKERE SOM STILLER OPP FOR FOLKERETTEN! I Norge har to fylkesting og sju kommuner gjort vedtak om å avstå fra å handle varer og tjenester produsert på okkuperte områder i strid med folkeretten.

Sist ute med vedtak er Oslo kommune, Innlandet Fylkesting og Rælingen kommune.

Fra før har Nordland Fylkesting og kommunestyrene i Trondheim, Tromsø, Hamar, Lillehammer og Vaksdal gjort tilsvarende vedtak. Palestinakomiteen i Norge er glade for at stadig flere kommuner og fylkesting tar ansvar for å sette menneskerettigheter og respekt for internasjonal lov i sammenheng med sin egen innkjøpspolitikk.

4 FRITT PALESTINA

2019

AKTUELT

Nytt opprop!

JURISTOPPROP! 44 norske jurister har lansert oppropet «Forsvar folkeretten».

I oppropet krever de at norske myndigheter gjenreiser respekten for folkeretten og arbeider for at Israels vedvarende og grove brudd på de internasjonale kjørereglene blir møtt med sanksjoner.

Initiativtakerne til oppropet støtter norske myndigheters prinsipp om at land som alvorlig og vedvarende bryter folkeretten, skal møtes med økonomiske og politiske sanksjoner.

Dette må også gjelde Israel. forsvarfolkeretten.no

TRONDHEIMS-

konferansen

som arrangeres av LO i Trondheim, har blitt det viktigste møtestedet for politisk interesserte i fagbevegelsen. Konferansen går av stabelen 31.januar til 2. februar.

31. januar avholdes et eget internasjonalt seminar, hvor blant annet Palestina står på dagsordenen.

PROGRAM 31. JANUAR: TEMA 1: Palestina – dagens akutte situasjon og hva skal vi som fagbevegelse gjøre?

TEMA 2: Verdenskonflikter i lys av folkeretten. Hva skjer?

Seminaret er gratis og åpent for alle interesserte. Påmelding innen fredag 24. januar 2020 til post@loitrondheim.no For mer informasjon, kontakt Karim Essahli på tlf. 938 83 328.

VI HAR STAND!

Palestinakomiteen i Trondheim har alltid stand i konferanseområdet, og Palestinakomiteens faglige utvalg (FU) pleier å være der.

UNGDOMSTUR TIL PALESTINA

• Palestinakomiteen har lenge arrangert ungdomsturer til Palestina. Det vil vi gjøre i år også, men i motsetning til tidligere år er den nå lagt til tidsrommet 26. juni - 5. juli.

Turen går av stabelen på dette tidspunktet for å unngå at den kolliderer med sommerleirene til de fleste av de politiske ungdomsorganisasjonene, som ofte finner sted i begynnelsen av august.

• Vi bruker den samme turguiden i Palestina som vi har brukt tidligere. Baha Hilo har arrangert mange turer for oss og andre ungdomsorganisasjoner, og har selv vært i Norge. Fra norsk side sender Palestinakomiteen med to erfarne reiseledere, så ungdommene er i trygge hender.

• Veldig mange av de som reiser aktiviserer seg i solidaritetsarbeidet vårt etter en slik tur, noen blir også solidaritetsarbeidere og svært aktive i lokallagene.

• På nettsiden for studieturer står det at lokallagene kan gi stipend.

Det bør dere gjøre for ungdommer som er medlemmer, og gjerne med betingelse som å holde foredrag, vise bilder etc. når de kommer tilbake. Noen lokallag har også sendt flere ungdommer sammen, noe som gir større muligheter for å bygge et lag som er kreativt og ungt.

• Dette er en unik sjanse for å få nye aktivister mellom 16-27 år!

Så, kjære lokallag, tenk på hva dere kan gjøre for å rekruttere, og benytt muligheten!

• Rent praktisk, så går turen i år 26. juni til 5. juli. Den vil koste rundt kr 12000,- som inkluderer alt, også tre måltider om dagen.

• Mer info og fullt program kan dere få når det foreligger ved å sende en e-post til studietur@ palestinakomiteen.no, eller ringe Morten Sortodden, som er ansvarlig for ungdomsturen, på tlf. 93647736.

FRITT PALESTINA 5

Det første styret i Palestinakomiteen i Norge (1971).

OLA KNUDSEN

STEINAR TAMSFOSS

PEDER MARTIN LYSESTØL FINN SJUE

6 FRITT PALESTINA

PALESTINAKOMITEENS START

Langlesing!

ERIK BARSTAD

THORE HEM

TEKST: FINN SJUE OG PEDER MARTIN LYSESTØL

ELIAS CHAMMAS

Peder Martin Lysestøl og Finn Sjue var med å stifte Palestinakomiteen.

Les deres beretning om oppstarten på den organiserte Palestina-bevegelsen i Norge.

ET AKUTT BEHOV FOR SOLIDARITET



FRITT PALESTINA 7

V

i er blitt bedt om å fortelle om forarbeidet til Palestinakomiteen i Norge. Det er en glede å gjøre. Vi har valgt å skrive hver vår del og sveise delene sammen til en helhet. Vi vil understreke så tydelig vi kan at vi to så visst ikke var de eneste som var viktige for å få i gang solidaritetsarbeidet. Mange andre ble aktivt med i pionerfasen. Det var et sterkt kollektiv som vokste fram. Hver og en har fortjent omtale.

For oss to ble denne perioden så viktig for våre liv at det la grunnlaget for et livslangt vennskap.

At det ble akkurat vi to som fikk et særlig engasjement for Palestina, var ikke helt tilfeldig.

kibbutzer. Mange av de eldre i SF hadde et sterkt engasjement for jødene. De kjente Holocaust. De kjente den norske unnfallenheten. De støttet derfor fullt og helt ideen om å gi jødene et eget hjem. Professor Guttorm Gjessing, en av partiets grunnleggere, kom i 1967 med boka: «Kibbutz, ikke-kommunistisk kommunist».

PÅ KIBBUTZ I ISRAEL Det gikk ikke langt mellom ide og handling. Jeg ville på kibbutz og jobbe. Kameraten min og jeg tok kontakt med Internasjonal Dugnad som da også mobiliserte unge nordmenn til dugnadsarbeid i Israel. Tidlig på sommeren 1964 dro vi TIDLIG MØTE MED «JØDESPØRSMÅLET» med tog til Aten og båt videre til Israel.

Den palestinske tragedien og den jødiske trageKibbutzoppholdet sådde den første dien henger uløselig sammen. Vi som ble opptatt spiren av interesse for Palestina, ikke fordi av jødenes situasjon, og som ville gjøre noe, kom kibbutznikkene1 fortalte noe om palestifort opp i et dilemma: «Løsningen» på jøde- nere, men på grunn av det de fortalte om spørsmålet ble starten på den palestinske trage- bøndene i fjellområdene bak kibbutzen. dien. Dette problemet ble vi begge stilt overfor.

Kibbutz Gevat var en ganske rik kibbutz Jeg, Peder Martin, vokste opp i Trondheim. Jeg ikke langt fra Haifa. Her ble jeg kjent med husker fra diskusjoner rundt kjøkkenbordet at jødiske familier som fortalte sterke historier mormora mi ikke ville handle i «jødebutikker». om familiebakgrunnen. Vi ble også tatt med Så sterk var antisemittismen at selv etter krigen på en tur rundt i landet. Vi badet i Dødehakunne de eldre i solide Trondheimsfamilier ha vet og plantet et tre i Jerusalem. Slik lovet vi slike fordommer. Men et mer nyansert bilde av at vi alltid skulle støtte den jødiske staten. jødenes historie fikk jeg da familien flyttet til Jeg visste ikke at landet jeg hadde sett var Paleset nytt hus med to jødiske familier i nabolaget. tina. Jeg visste heller ikke at det bodde palestiHistorien om disse familienes skjebne gjorde et nere i nærheten av kibbutzen. I kibbutzen fikk sterkt inntrykk. På skolen og gjennom filmer og jeg høre at jeg ikke måtte dra på egen hand aviser ble sympatien for opp i høylandet øst for jødene styrket. kibbutzen. Advarselen «Jeg visste ikke at landet jeg Faren min studerte og bar bud om at der fantes hadde sett var Palestina.» jobbet i lengre perioder folk som ikke ville oss av mine ungdomsår i vel. Dette vekket min utlandet. Dette stimulerte sikkert interessen for nysgjerrighet. Sammen med en av kibbutinternasjonale spørsmål. Alt som 17-åring hadde zens egne ungdommer, dro jeg på sykkeltur til jeg mi første lengre utenlandsreise, som smører Middelhavet for å bade. Vi la turen over høydepå Amerikalinjens Lyngenfjord. Men motivene draget bak kibbutzen, og der passerte vi fattige for å reise skiftet fra eventyrlyst til et politisk landsbyer med en befolkning som var helt ulike engasjement. I 1963 ble Sosialistisk Folkeparti dem vi hadde møtt i kibbutzen. Det var fattige (SF) stiftet. Partiet ville gjenreise sosialismen og bønder, men de var slett ikke var farlige slik satte kampen mot atomvåpen og en urettferdig vi hadde blitt fortalt. Tvert om – de var vennverdensorden på dagsorden. Jeg ble med i SF lige og gjestfrie, og vi ble tilbudt både frukt og nesten fra starten. På min første studiesirkel i kaffe. Kameraten fra kibbutzen fortalte at det sosialisme fikk jeg et råd: Skal du studere sosia- var arabere. lisme i praksis, må du reise til Israel og besøke Seinere forsto jeg at dette var mitt første møte med 8 FRITT PALESTINA

PALESTINAKOMITEENS START

En ung Peder Martin Lysestøl i Beirut tidlig på 70-tallet. Foto: Inga Næss

xxx

PEDER MARTIN LYSESTØL

• Født i 1942 i Trondheim • Sosialøkonom, forfatter og pensjonert førstelektor fra Høgskolen i Sør-Trøndelag • Har skrevet flere bøker om Palestina og fagbøker om økonomi • Var med å stifte Palestinakomiteen i 1969/70, og var leder fra 1971 til 1973

palestinere. Hvorfor fortalte ikke folk på kibbutzen om palestinerne? Hvem var palestinerne?

Dette måtte jeg finne ut mer om! Dette var i 1964.

MØTE MED PALESTINSKE STUDENTER I 1966 ble jeg valgt til leder av Sosialistisk Ungdomsforbund. Partiet SF tilhørte gruppen av europeiske sosialistpartier som ville finne en tredje vei til sosialismen, ikke den sovjetiske, ikke den kinesiske. Noen av lederne i SF ble opptatt av det jugoslaviske arbeiderselvstyre.

Jeg ble sendt dit av partiet for å studere Titos spesielle sosialisme. Jugoslavia var en av lederne for den alliansefrie bevegelsen. Landet var den gangen en økonomisk og politisk suksess.

6000 studenter fra arabiske og afrikanske land studerte gratis i Beograd. Den internasjonale studentklubben var en skole i internasjonalisme.

Her fikk jeg også palestinske venner og forelsket meg i ei egyptisk jente. Hun fortalte meg at «vi er alle palestinere». Gjennom møte med de arabiske studentene vokste interessen for Palestina og Midtøsten. Det begynte å gå opp

for meg at det jeg lærte på kibbutzen bare var halve sannheten om Israel.

Våren 1967 skjedde det som virkelig satte fart i interessen for Palestina. De tre ungdoms-organisasjonene på venstresida, SUF, AUF og KU fikk invitasjon til å delta på den første palestinske studentkonferansen som skulle arrangeres i Kairo. De to andre ungdomslederne var ikke særlig interessert, men jeg meldte straks min interesse. Det viste seg at de to andre visste lite om Palestina. Jeg skulle få representere alle tre om jeg lovet å si klart ifra at vi i Norge ennå ikke hadde tatt standpunkt til «konflikten». Dette skulle ikke bli lett, for nå visste jeg såpass mye at det sto klart for meg at Palestina var offer for et imperialistisk overgrep.

Konferansen i Kairo samlet studenter fra frigjøringsbevegelser i hele den tredje verden. Jeg var en av de få deltagerne som kom fra vestlige land. Alle foredragene vi hørte, alle samtalene med andre delegater, forsterket min forståelse: Vi måtte støtte det palestinske folket. Særlig sterkt var møte med flyktninger i Gaza. Vi reiste  FRITT PALESTINA 9

til Gaza i busser fra Kairo. Her fikk vi blant annet besøke store flyktningleirer, der familier fortalte om hvordan de hadde blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine.

På et stort massemøte der den første lederen for PLO, Ahmed Shukeiri, talte, fikk vi føle på pulsen motstandsviljen hos palestinere. Jeg diskuterte det jeg hadde lært på konferansen med den norske ambassadøren til Egypt, Petter Martin Anker. Han bekreftet at det jeg hadde lært var riktig. Anker var også klar på at FNs delingsplan fra 1947 stred mot folkeretten og var resultat av vestlig maktpolitikk. Jeg visste ikke da at Anker var et unntak i norsk UD. Han hadde deltatt i den norske delegasjonen under arbeidet i FN i 1947.

jeg utnytte embetsstudiet til å skaffe meg mer kunnskap? Det viste seg å være mulig. Dermed søkte jeg statsstipend for studier i både Jugoslavia og Egypt. I årene 1967/68 og 1968/69 bodde jeg storparten av tida i utlandet. Særlig året i Kairo ble viktig. Her fikk jeg palestinske og egyptiske venner som jeg daglig diskuterte med. Bedre skole i Palestina-spørsmålet kunne ingen ønske seg. I Palestina hadde de startet en væpnet frigjøringskamp. Flere geriljaorganisasjoner var dannet. Mine palestinske venner fulgte kampene fra dag til dag. Nå var deres største ønske ikke lenger å bli ingeniører, men å bli geriljasoldater.

VI MÅTTE DANNE EN SOLIDARITETSKOMITE FOR PALESTINA ISRAEL FORDØMMES FOR FØRSTE GANG Hjemme i Norge sommeren 1969, var stemDen 5. juni 1967, rett etter at jeg var kommet ningen på venstresida radikalisert. Maoismen hjem fra Kairo, startet «Juni-krigen»2, Israels hadde fått stor innflytelse. Mange hadde merket erobring av Gaza, Vestbredden og Golanhøy- seg at Kina støttet det palestinske folket. Da dene. Partiet SF var i villrede. Hvem skulle de jeg igjen diskuterte med venner at vi nå måtte støtte? Men SUF var klare. De fordømte Israels danne en solidaritetskomite for Palestina, var angrepskrig og ga sin støtte til det palestinske det flere som ville bli med. Vi forsto at Midtøsten folket. var senter for den imperialistiske rivaliseringen.

Dette skapte et ramaskrik i det politiske miljøet Selv om vi ikke var så mange, hadde vi ikke noe i Norge. Mange i SF valg: Israel hadde sterke ble dypt skuffet over venner. Det var på tide «Israel hadde sterke venner. ungdommen. De tolket at palestinerne også fikk Det var på tide at palestinerne sine. Situasjonen i Palesvårt standpunkt som også fikk sine.» antisemittisme. Jeg likte tina var i 1969 politisk dårlig å skuffe disse komplisert.

Stormakhumanistene, men jeg oppdaget også at de tene lanserte sine såkalte «fredsplaner». Det var hadde minimalt med kunnskap om imperialis- nå mange palestinske organisasjoner, og noen men i Midtøsten. hadde tro på at med støtte fra Sovjetunionen Vi snakket om å danne en komite for palesti- skulle det bli mulig å finne en fredelig løsning. nerne etter Juni-krigen, men solidaritetsarbeidet Høsten 1969 hadde Arbeidsgruppa sitt første for folket i Vietnam tok alle kreftene til SUF og møte. De fleste i gruppa var studenter med andre radikale ungdommer. Vi hadde dannet bakgrunn i SUF og AUF. Noen hadde bare overSOLKOM (Solidaritetskomiteen for Vietnam) og flatisk kunnskap om situasjonen i Palestina. Alle slagordet var Seier for FNL! Engasjementet for var enige om at først av alt måtte vi studere. folket i Vietnam bidro til en kraftig radikalise- Fra nå startet et intensivt organisasjonsarbeid, ring av ungdommen. Det bidro også til at inter- studier, skriving, møter, reising. Mange brukte nasjonale spørsmål kom på dagsorden. all fritida si på palestinaarbeidet. Det er ikke Krigen i Vietnam, utviklingen i Jugoslavia og plass til i denne artikkelen å nevne navn. Men situasjonen i Palestina, førte til at jeg ble helt det er mange som burde vært hedret. oppslukt av internasjonale spørsmål. Kunne Den første tida gikk kontakten med den palestin10 FRITT PALESTINA

PALESTINAKOMITEENS START

ske frigjøringsbevegelsen gjennom mine palestinske venner i Kairo. Så møtte vi Elias Chammas, en av de første palestinske flyktningene som kom til Norge. Elias hadde familien sin i Beirut og ble snart vår viktigste kontakt med PLO i Beirut.

Helt fra starten var vi klare på at det holdt ikke med ei studiegruppe. Å forandre den norske opinionen var ikke for amatører. Uten en sterk, landsomfattende organisasjon, hadde vi ikke sjans til å skape det opinionsskiftet som var nødvendig. Kort tid etter dannelsen av ei gruppe i Oslo, hadde vi grupper i Bergen og Trondheim, og snart også andre plasser i landet. Så la vi planer om å samle representantene fra gruppene til et landsmøte og velge et landsstyre. Arbeidsgruppas første leder var Thore Hem. Vi hadde lange og hyppige møter for å utvikle en politisk plattform. Det som var av Midtøsten-eksperter i Norge var ikke akkurat palestinavenner. Men det var ett unntak som må framheves. Det var Erik Nord, tidligere byråsjef i UD, forsker ved Utenrikspolitisk Institutt. Han ble en inspirerende og viktig kunnskapskilde for oss som prøvde å forstå det kompliserte spillet om Palestina. Også Kjell Bygstad, partisekretær i SF, var blant de som var litt eldre enn oss, og som bidro mye i starten Vi hadde knapt kommet i gang med arbeidsgruppa da vi fikk en kraftig forsterkning. På et møte i Universitetets aula høsten 1969, kom det en hyggelig student opp til meg, presenterte seg og fortalte at han hadde hørt om arbeidsgruppa og lurte på om det var mulig å bli medlem. Det var Finn Sjue, psykologistudent, snart ferdig psykolog. Finn hadde en arbeidskraft og et engasjement som gikk utenpå de fleste. Snart var vi en sammensveiset og allsidig gjeng som begynte å forberede landsmøte.

I norsk presse ble palestinere framstilt som blodtørstige terrorister. Det var på tide å la nordmenn sjøl møte palestinske ledere. Vi ville invitere en av de palestinske lederne til Norge.

Jeg tok kontakt med mine venner i Kairo, Wael og Ali. Gjennom dem ble det avtalt at Monir Shafiq, alias Abu Fadi, skulle komme til Norge i mai 1970. Abu Fadi tilhørte da Yassir Arafats indre krets. Vi leide storsalen i Folkets Hus i

Oslo. Salen var full da Abu Fadi startet sin tale.

Han var en stor retoriker. Uten fakter, med rolig stemme, trollbandt han forsamlingen. På de første rekkene i Folkets Hus satt en stor del av araberne som bodde i Oslo. De fryktet for Abu Fadis liv og ville være livvakter. Vi var klar over at det palestinske folket hadde farlige fiender, men var ikke arabernes frykt overdrevet? Det skulle snart vise seg at vi var naive. Fra første stund hadde norsk overvåking, i samarbeid med Israels Mossad, fulgt arbeidet vårt. Mine brev til Wael var blitt åpnet og Wael ble svartelistet.

For Wael ble kontakten med oss kostbar. Som ferdig utdannet ingeniør ble han avvist fra alle jobber han søkte. Først etter lengre tid, gjennom kontakter i den politiske ledelsen i Jordan, ble han opplyst om årsaken til at han var overvåket.

Han reiste da til Saudi-Arabia for å jobbe.

MØTE MED GERIL JAEN Seinsommeren 1970 fikk vi invitasjon til å delta på en internasjonal solidaritetskonferanse for Palestina i Amman. En liten norsk delegasjon skulle reise. Finn ville dra før konferansen for å bli bedre kjent med frigjøringsbevegelsen.

Konferansen kom i gang, og vi fikk holdt vårt innlegg. Men snart ble konferansen avbrutt av det som seinere er kalt Svart September, den jordanske regjeringas angrep på den palestinske geriljaen. Det var dramatiske dager i Amman.

Etter hvert ble vi isolert på hotellet. Den væpna konflikten var under opptrapping. Hotellet lå midt i skuddlinja og vi måtte i perioder ligge flatt på gulvet for å unngå kuleregnet. Konferansen ble amputert. Vi ble sendt hjem, enda mer overbevist om at palestinerne møtte få all vår støtte.

Under oppholdet i Amman, og på seinere reiser til Beirut, fikk vi nyttig kunnskap om de ulike frigjøringsorganisasjonene. Hvem skulle Palestinakomiteen støtte? Her var Finns vitenskaplige holdning gull verdt. Lange samtaler med folk fra Fatah, PFLP, DFLP og As Saiqa, ble nøyaktig skrevet ned i Finns notatbok. Etterpå kunne vi diskutere hva de hadde sagt og ment.

Vi ble utsatt for sjarmoffensiver fra flere. Men vi var snart enige i konklusjonen: Fatah er mest uavhengig av stormaktene og har nærmest  FRITT PALESTINA 11

kontakt med folket i leirene. Vi ville opprettholde kontakt med alle, men Fatah ble den organisasjonen vi hadde mest tro på.

Dette var Palestinakomiteens «pionerperiode».

Mye skjedde, både i komiteen og i diskusjonene om Palestina i media og ellers. Sommeren 1971 arrangerte Palestinakomiteen et Nordisk Palestinaseminar i Beirut. For første gang kunne over 20 personer besøke flyktningleirene og møte palestinske ledere. Flere studieturer ble etter hvert arrangert og deltagerne kom hjem, enda mer innstilt på å drive solidaritetsarbeid.

EN LANDSOMFATTENDE KOMITE BLE BYGD Den 29. september 1970 ble det konstituerende møtet for Palestinakomiteen i Norge avholdt. Finn Sjue ble valgt som leder. Til dette møtet hadde vi innkalt alle kontakter vi hadde omkring i landet. Det var også svenske og danske gjester til det konstituerende møtet. Helt HVORDAN FORHOLDE OSS TIL STORMAKTENE? fra starten hadde vi nært samarbeid med dem, Kinas stadig mer offensive rolle i internasjosærlig svenskene. Komiteens viktigste oppgave nal politikk førte til at «maoismen» fikk stor nå var å forberede det første landsmøtet, lage en oppslutning i den tredje verden. I nesten alle studiesirkel og spre Fritt Palestina. Jeg overtok frigjøringsbevegelser utviklet det seg maoistiske som leder på det andre landsmøtet og Geir Hem fraksjoner. Også innafor de palestinske organible valgt til Palkoms tredje leder på landsmøtet sasjonene, særlig i Al Fatah, fikk maoismen sterk høsten 1973. innflytelse. Flere av de palestinske lederne vi Vi kan lese om det konstitidlig fikk kontakt med var tuerende møtet, forslaget til påvirket av maoismen og FINN SJUE prinsipprogram og paroler i preget av en sterk antiimFødt i 1943 i Hof i Vestfold. det første nummeret av Fritt perialistisk holdning som Dokumentarforfatter.

Palestina som ble publisert rettet seg mot begge superHar en embedseksamen i psykologi etter møtet. Bladet var på maktene, USA og Sovjetuog var den første lederen i Pales43 sider. Ingen artikler var nionen. Vi ble begge sterkt tinakomiteen. Sjue har også vært signerte. Redaktør var Per påvirket av maoismen og redaktør og journalist i Klassekampen, nestleder i AKP (m-l) og leder i Evensen som ledet arbeidet kom tidlig med i arbeiRød Valgallianse. Fra 2000 til 2011 var med bladet i flere år. På det det med å bygge det nye han høyskolelektor og førstelektor i konstituerende møtet ble det partiet AKP(m-l). Vi journalistikk. presisert at studiesirkelen prøvde å være like aktive var det viktigste. både i Palestinakomiteen Nå startet en intens studievirksomhet i Arbeids- og i AKP (m-l) , men gradvis måtte vi tonexxxx ned gruppa. Alt arbeid ble gjort på fritida. Når vi arbeidet i Palestinakomiteen. Uenighet om synet nå i ettertid leser de grundige studieheftene, kan på Sovjet sin rolle førte gradvis til splittelse i vi ikke annet enn å bli imponert. I det første komiteen. Palestinakomiteen hadde vedtatt nummeret av Fritt Palestina kan vi lese at det var parolen: «Kamp mot begge supermakter, USA laget planer for ni studiehefter. De to første var og Sovjet». Vi var begge kritiske til Sovjetunioalt skrevet seinhøsten 1970 og handlet om Pales- nens virkelige intensjoner i Midtøsten. I 1973 tinas historie. Tredje hefte handlet om sionismen flyttet jeg til Trondheim og jeg var ikke lenger og det fjerde hefte hadde staten Israel som tema. sentral i Palestinakomiteens arbeid.

Så kom nye hefter på rekke og rad. Det ble ikke Min siste innsats for Palestina i denne pionerpebare ni studiehefter. Minst 16 studiehefter ble rioden, var å skrive boka «Palestinerne, historie laget! Hefte nr.12 handlet om Norge og Midt- og frigjøringskamp» (1973). Arbeidet ble startet østen og hefte nr. 16 het «EGYPT». Vi forsto at høsten 1971 og var en kraftanstrengelse. Hver dag, skulle vi forstå situasjonen i Palestina, måtte vi etter full arbeidsdag som nyutdannet sosialøkonom kunne noe om hele Midtøsten. I tillegg laget vi i SSB, var det en rask middag og så i gang med skriekstra studiebrev knyttet til spesielle hendinger. ving. Uten hjelp fra PLOs forskningssenter i Beirut 12 FRITT PALESTINA

PALESTINAKOMITEENS START

I Jordandalen august 1970 da det brygget opp til Svart September. Finn Sjue ble invitert av Al Fatah til å følge et geriljaangrep mot en israelsk «militær-kibbutz». Her sammen med en ung «Ashbal». Foto: Al Fatah

xxxxx

xxx

og av Finn hadde dette vært umulig. Finn skrev et kapittel til boka om sitt besøk «Hos geriljaen».

I april 1972 satt jeg på forskningssenteret og gikk gjennom dokumenter og snakket med palestinske forskere.3 Våren 1973 var boka ferdig. Den er seinere kommet i flere opplag.

OVERVÅKET AV MOSSAD OG POT Dannelsen av Palestinakomiteen ble møtt med raseri i pro-israelske kretser. I VG ble jeg hengt ut som representant for Svart September i Norge. Dette skapte problemer for min arbeidsgiver, Statistisk Sentralbyrå (SSB). Men all ære til Petter Jakop Bjerve, den gangen direktør i SSB som forsvarte min rett til å jobbe i Byrået.

Vi ble også begge utsatt for telefonsjikane.

Angrepene på oss aktivister var ikke bare relativt uskyldig hets. Helt fra den første tida hadde Overvåkingspolitiet samarbeidet med israelsk Mossad om å overvåke oss. De visste at vi hadde gode kontakter i frigjøringsbevegelsen. Nå ville Mossad bruke oss til selv å skaffe seg informasjon om PLO. Vi var helt uforberedt på at de kunne bruke slike metoder. På møter i Sverige ble jeg godt kjent med en svensk palestinaak-

tivist, Gunnar Ekberg. Ekberg spilte aktivist.

Han var plantet av svensk overvåking for å bli «venn» med oss. Takket være anbefalinger fra oss kunne Ekberg reise til Beirut og få innpass i frigjøringsbevegelsen. Ekberg ble avslørt våren 1973 av Jan Guillou, som også var aktiv i det svenske palestinaarbeidet. Da jeg i 2001 fikk innsyn i mappen min i overvåkingpolitiets arkiv, viste deg seg at politiet i årevis hadde skygget meg. Jeg ble telefonavlyttet, forfulgt av politiet til fots, og noen gang også i bil. Noen av politiets rapporter ligner på rapporter de lager om en stor kriminell! De fleste av de 121 dokumentene om meg i overvåkingspolitiets arkiv er knyttet til min palestinaaktivitet. Det hører med til historien at staten måtte betale erstatning til både Finn og meg for at vi var blitt ulovlig overvåket.

I dag, 50 år etter det konstituerende møtet, er Palestinakomiteen fortsatt like viktig. Hvem kunne tro det den gangen vi satt på møter i Beirut og hørte palestinske ledere seriøst diskutere hvordan de skulle samarbeide med jødene når Palestina var fritt og alle innbyggere hadde de samme politiske rettighetene.  FRITT PALESTINA 13

VI MÅTTE SE FARENE PÅ NÆRT HOLD

I 1961 begynte jeg noe overraskende som psykologistudent i Oslo. Kompliserte menneskesinn og sosiale forhold tiltrakk meg. Et nært forhold til en jødisk studine førte til stor interesse for jødenes skjebne. Et opphold i 1965 med frivillig arbeidsinnsats i en kibbutz nord i Negevørkenen kunne nok ha gitt ny innsikt. Men det viste seg at kibbutzen da var «invadert» av minst 100 jødiske skoleungdommer fra USA. De dominerte alt. Oppholdet ble en regulær fiasko.

«Du skal være ordntli!» Mors mantra har fulgt meg , som altså er Finn, resten av livet. Mor og far var slitere av rang der de jobbet for å få gårdsbruket i indre Vestfold til å gå rundt. At de også orket å være lesehester forundrer meg den dag i dag. Jeg husker at faren min på 50-tallet stadig kom hjem med ryggsekken full av bøker ØYEÅPNER PÅ GOLANHØYDENE lånt på «lokkalet». I politikken hadde de nok Så satte Israel i verk «Juni-krigen». Den varte mest sans for de som sto til venstre i Arbeider- i seks dager i september 1967. Gaza, Vestbredpartiet. De følte derimot et ektefølt ubehag når den og Golanhøydene ble okkupert. Kjæresten den ild-sprutende Ap-sekretæren Håkon Lie min oppfordret meg til å gjøre en frivillig sivil dukket opp i avisa eller radioen. innsats for Israel. Det kom som et aldri så lite Om jeg ble «ordentlig» kan nok diskuteres. Men sjokk for meg. Hun var en kunnskapsrik kvinne. jeg er brennsikker på at mor og fars budskap Og hun hadde aldri lagt skjul på sin støtte til om å ta parti med dem som er staten Israel. Det var en del aller nederst, brant seg fast i av livet hennes. Oppfordrin«Kjæresten min meg. hennes minnet meg om at oppfordret meg til å gjøre gen Dermed var sirkelen sluttet det var jeg som nå måtte gå i en frivillig sivil innsats meg selv. Hadde jeg levd som fra oppveksten min til palesfor Israel.» tinerne – de som befant seg en struts med hodet begravd i aller nederst i det vestre Midtsand? For å unngå å innse de Østen. La meg være åpen og personlig - slik også grunnleggende konfliktene som staten Israel var Peder Martin er. Jeg håper at dette, sammen bygd på? Jeg måtte tilbake til Israel for å se og med historiske fakta, kan gi et bedre innblikk høre med egne øyne og ører. i hva som skjedde den gang for 40-50 år siden. Sommeren 1968 kom jeg meg sørover. Det ble Det tok tid før sirkelen ble sluttet. Altfor lang tid. en uhyre travel reise rundt om i Israel. Ikke et Ganske overraskende havnet jeg på landsgym- eneste møte eller samtale var avtalt på forhånd. naset i Bø i Telemark. Det var mor som sto bak Jeg oppsøkte bevisst personer som for meg var dette. Hun ville ikke at «gutten» skulle havne ukjente. På kryss og tvers. Fra nord til sør. Jeg på videregående i Tønsberg der narkotikaen var på jakt etter «folkesjela» – for å bruke en visstnok begynte å gjøre sitt inntog. Jeg nølte utslitt sjablong. Det viste seg å være fornuftig. med å engasjere meg i organisert politikk. Gikk Gjennombruddet kom da jeg hang meg på en på studiesirkel og leste om sosialismen i sten- turistbuss som skulle opp til de syriske, nylig silhefter av Torild Skard. Hun hadde nylig blitt okkuperte Golanhøydene. Bussen var proppfull ekskludert fra Ap. Følte en viss beundring for av eldre amerikanske kvinner, et stort flertall Finn Gustavsen, han som ble ekskludert fra Ap med blåfarget hår. Godt opp mot det høyeste i 1961 og som i 1963 ble leder i nye Sosialistisk punktet stanset bussen. Alle strømmet vi ut.

Folkeparti. Jeg leste mye om jødenes grusomme Stedet var ikke tilfeldig valgt. Her lå rustne, skjebne i Hitler-Tyskland og mange andre land. istykkersprengte og sønderskutte lastebiler, Og Vietnamkrigen gjorde mer og mer et sterkt mellomstore og store tanks, kanoner av ulike inntrykk. Men når sant skal sies gikk det nok dimensjoner og mange andre slagvåpen i stort mer tid til å spille til dans på lokalene rundt om omfang. Våpnene og utstyret var syriskprodui Telemark. serte, sovjetproduserte og noe av ukjent opphav 14 FRITT PALESTINA

PALESTINAKOMITEENS START

I PLO s hovedkvarter i 1984 i Tunisia etter at PLO ble presset ut av Libanon i 1983.

PLOs leder Yasser Arafat i midten, Petter Bauck til venstre og Finn Sjue til høyre. Foto: PLO

Oslo 1971: Kjente palestinere på besøk hos Palestinakomiteen i Norge: Ghassan Kanafani (i midten) og Josef Saiegh med det første nummeren av komiteens Fritt Palestina. FInn Sjue til venstre.

Foto: Scanpix

Peder Martin Lysestøl og Kjell Bygstad i Uranienborgveien 11 i Oslo, hvor Palestinakomiteens første kontor lå. Foto: Privat

FRITT PALESTINA 15

– i alle fall for meg. Her hadde det foregått et voldsomt slag.

Stemningen blant de blåhårede amerikanerne steg fra begeistring til eufori. Den mørkeblonde nordmannen følte et ekstremt ubehag.

Hva i helvete gjør jeg her? Et skingrende svar kom umiddelbart fra en av de blåhårede: «Oh, look, this is exactly what our boys are doing in Vietnam!!» Så fulgte lange, intense klappsalver. Kvinnens utbrudd traff som et hestespark i mellomgulvet mitt. Hva USA drev med i Vietnam var jo lett å forstå. Men nå måtte jeg innse at Israel drev med den samme brutale krigføringen som USA. Målrettet, rå okkupasjon. Hadde jeg virkelig ikke forstått dette før nå? På overflaten, jo. Men først nå føltes innsikten brutal og ekte. For meg var dette en avgjørende frigjøring av tanke og følelse. Endelig. Kanskje er det slik den menneskelig psyken fungerer på sitt beste.

Veien tilbake til Norge virket kort. Nå var det på høy tid å sette inn kreftene til palestinernes fordel.

BEHOV FOR SERIØS INNSIKT Peder Martin har allerede nevnt det som ble min inngang til aktivt solidaritetsarbeid i Norge for palestinerne. Et forsiktige kakk på skulderen hans under et solidaritetsmøte for Kirunas streikende arbeidere var nok. Han svarte med et stort smil og åpne armer. Jeg ble ønsket velkommen i den voksende gjengen av unge, hardt arbeidende, dedikerte mennesker. Den dag i dag tør jeg påstå at uten Peder Martins strategiske evner, store kunnskaper og sympatiske væremåte ville det tatt vesentlig lengre tid å skape en slagkraftig og kunnskapsrik komite enn hva som faktisk ble tilfelle.

Det var hektisk aktivitet i Arbeidsgruppa for et fritt Palestina, forløperen til komiteen. Samhold ble skapt. Og ikke minst måtte vi skaffe oss seriøs innsikt i hva den palestinske striden dreide seg om. Her nyttet ikke bare slagord og vilje. Det ville ikke overbevise folk flest dersom de følte at vi var store bare i kjeften.

Vi måtte dukke ned i den palestinske motstandsbevegelsen. Gå bak slagordene deres. Få et innblikk i grunnplanet. Bli kjent med lederne så langt mulig. Finne ut av de mange grupperingene og organisasjonene. Avklare hva de var 16 FRITT PALESTINA

enige og uenige om. Finne ut hvor sterke motsetningene mellom dem var. Komme så nær konkret væpnet kamp som mulig og forsvarlig. Forsøke å skille høyrøstet, symbolsk våpenrasling fra seriøs væpnet strid med livet som innsats.

Var dette altfor ambisiøse mål? For dristige?

Det ville i så fall vise seg. Det ble jeg som var så heldig å få gjøre det første dypdykket i den palestinske frigjøringsbevegelsen. Takket være Peder Martins kontakt med Monir Shafiq, alias Abu Fadi, kom han til Norge i mai 1970. Av Abu Fadi fikk vi råd om hvilke palestinere med ulike meninger jeg burde oppsøke i Amman. Så ble vi også invitert til en stor solidaritetskonferanse for Palestina fra 2. til 6. september 1970 i samme by. En liten delegasjon skulle delta. Fri og frank etter endt psykologistudium slo tanken ned i meg; hvorfor kunne jeg ikke bruke noen uker på et «dypdykk» i forkant av konferansen?

Så tenkt, så gjort. Jeg skulle være gjest hos Al Fatah, men bevege meg så fritt som mulig på kryss og tvers av andre organisasjoner i PLO. TRUENDE SVART SEPTEMBER Allerede fra første dag i Amman begynte konturene av striden som siden ble kalt Svart September å ta form. Den jordanske regjeringshærens blodige angrep på den palestinske geriljaen skulle snart sette preg på alt og alle i hovedstaden på de syv høydene. Da jeg møtte opp på det offisielle hovedkontoret på høyden «Jabel Amman» var velkomsten preget av store smil og klapp på skulderen. Det var betryggende å oppleve at de hadde tid og smil til låns for grønnskollingen fra Norge. Og de politiske samtalene ble mange.

I dagene som kom skjedde det noe nesten hver time. Her er noen få episoder som kanskje kan illustrere atmosfæren som palestinerne levde i. For meg fungerte de som ekstremt effektiv læring og aha-opplevelser. De bidro sterkt til at jeg forsto langt bedre hva som ble sagt i de mange politiske samtalene jeg hadde med ulike personer. Disse skal jeg komme tilbake til. Men først noen glimt fra den stadig økende spenningen i hovedstaden.

• Bare noen få meter unna Al Fatahs provisoriske hovedkontor på Jabel Amman gravde et

PALESTINAKOMITEENS START

titalls sivilkledde fedayees – geriljasoldater - et by nordvest for Amman. «Vi» var en handfull tilfluktsrom. Det måtte forsterkes. Minst 100 erfarne geriljasoldater, en ung medisinerstudent, personer, et flertall små barn, skulle få plass. Abu Ziad, som ble med som tolk og mennesLedelsen visste hva som skulle komme. kelig støtte, og nordmannen. Bilen blir kontrol• Nesten overalt hvor jeg gikk i sentrum og mer lert av palestinere flere ganger, ny bil overtar, avsides gater var jordanske soldater på plass. nye kontroller finner sted. Til slutt stopper vi et Som «ung og lys utlending» ble jeg av og til sted med vid utsikt over Jordandalen. Blir sjeksjekket, andre ganger fulgt av jeeper. Ingen ket av tre godt voksne geriljasoldater, og blir kroppsvisitasjoner. Men det var lett å merke en fortalt at vi nå er i et stort baseområde i Jordanspent atmosfære vokse fram, dag for dag. dalen. Fedayeen bor i store fjellhuler«prydet» • Al Fatah-lederne forklarte at det var best at med flere enn 100 bilder av israelske ledere jeg gikk alene i gatene og ikke sammen med som Golda Meir og Moshe Dayan. I andre huler noen av dem. De ville bli gjenkjent, og jeg ville finnes det mange bilder av ulike krigstyper. «Vi bli utsatt for større risiko. må kjenne hvordan «fuglene» opererer. Så sier • Etter ei ukes tid begynte et nytt lydbilde å den tydelig eldste geriljasoldaten at de vanligvis vokse fram i sentrum. I takt ikke slipper utlendinger eller med mørket som senket seg personer utenfor frigjørings«Vi vil at mange skal steg en lav, men intens motorbevegelsen inn i baseområdet. dur blandet med klaprende forstå hvorfor folkekrigen Først da forsto jeg virkelig at i virkeligheten er et jernmetall fram. Den stamden norske solidaritetsgruppa met fra utkanten av byen – fra hadde fått stor tillit. Den tillihumant middel, for nordøst, øst og sørøst. Etter en ten forpliktet oss. Klokka fire virkelig frigjøring.» times tid rundt kl. 22.00 stilnet dro vi nedover fjellsidene i en den merkelige og ubehagelige duren. Snart ga en ny bil. Inne blant massevis av trær kjørte vi fram av Al Fatah-lederne svar på hva dette var. Dette til en stor, nedlagt gård. Her var mange fedayvar den jordanske regjeringas tanks som var stasjo- eens samlet. Etter hvert begynte de mentale nert utenfor tettbebyggelsen. Hver kveld rundt kl. forberedelsene til operasjonen. Noen ba, andre 21.00 beveget de seg et kort stykke inn i gatene. småpratet, mange fulgte lyden av ei hes, hissig Det ble sagt at så mange som rundt 110 tanks fløyte og kastet seg inn i en hissig dans. Mental deltok. Der ble de stående til neste morgen for så å opprustning foregår. trekke seg ut. Utvilsomt en spesiell form for psykologisk krigføring. Noe alvorlig var på gang. Ingen «MILITÆR-KIBBUTZ» store ord ble brukt. Men de var klare nok.

Klokka seks drar bilen avgårde på en grusvei i retning av Jordanelva. Det begynner å bli tussGERIL JAANGREP PÅ NÆRT HOLD mørkt. Bilen stanser. Med ett kommer to lange Etter knapt 14 dager kom et overraskende rekker av lys til syne på den andre siden av elva, tilbud. Sjefen for internasjonal avdeling i Al halvannen kilometer borte. Mange hus skimtes Fatah spurte meg om jeg ville være med ut til såvidt ved den ene husrekka. Her skal angrepet fronten, se en base, oppleve et geriljaangrep, skje. Jeg spør hva det vi ser er. Dette er en «milifolkekrigens første skritt. Jeg hadde hørt at tær-kibbutz», er svaret. To av omlag 25 langs den Fatah-lederne var svært restriktive med å invi- nye grensa til Jordan og Syria i det okkuperte tere uinnvidde sivilister inn i kampsonen. Litt området som Israel erobret i 1967. Med andre ord, overrasket nølte jeg ikke et sekund med å si ja. ikke vanlige kibbutzer, men framskutte militære Og lovet å fortelle om opplevelsene når jeg kom posisjoner like ved Jordanelva - under falsk flagg. tilbake i Norge. Sjefen understreket: –Vi vil at Små festninger i ekspansjonens tjeneste. mange skal forstå hvorfor folkekrigen i virkelig- Ei gruppe på sju palestinere med nordmannen heten er et humant middel, for virkelig frigjøring. og tolken i midten har begynt å gå fram mot Allerede dagen etter var vi på vei til en liten elva. Ammunisjonskassene er tunge, våpnene FRITT PALESTINA 17

lettere. Klokka åtte er vi framme ved vårt stoppested. 250 meter unna «kibbutzen», israelernes festning på den andre siden av elva. Den andre gruppa på sju har kommet. Den fortsetter og skal over elva for å angripe festningen fra kort hold. Den andre gruppa som jeg er med, skal dekke de sju når de kommer tilbake. Den store bombekasteren, ”Douskaen”, monteres nede i et lite dalsøkk. Vi venter. Endelig er klokka ti.

Da braker det løs på den andre siden av elva.

Partene er bare rundt 80 meter fra hverandre.

Etter to og en halv time er slaget over. Stillheten er så å si øredøvende. Fatah-laget skal tilbake over elva. «Douskaen» som jeg ligger litt nedenfor, setter i gang. Bombekasteren skal dekke de sju på vei tilbake. Alt ser ut til å gå etter planen.

Å lære palestinernes motstandskamp å kjenne på denne jordnære måten hadde en egen verdi – i alle fall for meg.

SOM ET MARATONLØP Tilbake i Amman neste dag sto nye samtaler og intervjuer i kø. I løpet av de tre ukene utenom studentkonferansen ble det flere enn 30 intervjuer og samtaler. Det var som et maratonløp i rykk og napp. Det er umulig å gi noe annet enn stikkord om dette løpet. Det var møter med toppledere og sentralkomitemedlemmer i de største organisasjonene i PLO; Al Fatah, PFLP (omtalt som Folkefronten) og DFLP (omtalt som Den demokratisk fronten). Disse hadde etablert seg i Jordan og Amman. Den syriskstøttede fronten As Saiqa var relativt liten og svak, GASS-AMPULLER og holdt til primært i Beirut. Først i januar Til nå har de israelske prosjektilene slått ned på 1971 hadde jeg samtaler med dem. Og det var betryggende avstand. Så skjer det. En spesiell samtaler med de i Al Fatah som hadde ansvavislelyd får geriljasoldatene til å skjære grimaser. ret for skoleopplæring, for kaderopplæring, for Tolken forteller at dette er en ny type, effektivt helse og hospital, og treningsleir for jenter og våpen som Israel har skaffet seg. Prosjektilene gutter. Samtaler med kinesiske Hsinhuas korregår i effektiv bue. De slår ned stadig nærmere spondenter i Midtøsten. Og mange, mange flere. oss. 150 meter blir raskt redusert til kanskje Skulle jeg nevne noen ytterst få inntrykk i stikk90. «Douskaen» fortsetter å drønne. Israelernes ords form etter dette maratonløpet, må det bli prosjektiler faller etter hvert ned i god avstand. dette: Men det støver så mye fra nedslagene. Hvit-grå • Al Fatah: Suverent størst. En reell masseorskyer virvles opp. Tolken ser uroen min. -Det er ganisasjon. Imponerende allsidig. Flagget sin gass. Små gass-ampuller i granatene. Farlige selvstendighet høyt. Søkte breie allianser. Holdt først dersom skyene driver Sovjet på armlengdes avstand. med vinden. Tolken er like Stor militær kompetanse. «Å lære palestinernes urolig som jeg er. motstandskamp å kjenne Innad fantes mange motsetEt nøkternt svar. Etter ti både om nasjonale og på denne jordnære måten ninger, minutter er skyene borte. internasjonale spørsmål. Trass hadde en egen verdi – i i stor bredde opererte de med Snart er de sju tilbake over alle fall for meg.» elva. Ei ny gruppe er på vei en overraskende enhet – i alle mot elva. Alt har gått bra. Vi fall utad. Beskyldt for å være drar med bilen tilbake. Laglederen foregriper et høyrevridd av de andre organisasjonene. enkelt spørsmål fra meg; hvorfor denne typen • PFLP (Folkefronten): Den nest største, men aksjoner når det mer enn ulmer i Amman? –Vi vil betydelig mindre enn Fatah. Kritiserte Fatah uroe fienden, gjøre israelerne nervøse. Dette er ikke offentlig. Trekk av Sovjet-vennlighet. Svakt terror om du mener individuell terror. Det hjel- massearbeid? Kritiserte ofte breie allianser. per ikke mye om en enkelt toppleder mister livet. Tendens til «elite-terrorisme», som flykapring.

Dette er massenes terror. Folkets krig. Det er Isra- • DFLP (Demokratiske fronten): Dannet av els regjering og stat vi bekjemper. Kong Hussains ei gruppe som ble ekskludert av PFLP. Sterk sabelrasling mot oss skal vi overleve – selv om vi kritikk av Al Fatah for å være høyreorientert. gjerne ville ha vært den foruten.

Sovjet-vennlig. Skarpt mot breie allianser. Ville 18 FRITT PALESTINA

PALESTINAKOMITEENS START

skape «ml-parti» innad.

Det var den gang. Stikkordene strekker selvsagt ikke til. Noen er kanskje feil. Det som jeg i ettertid tør påstå er at uten Al Fatah ville PLO og den palestinske massebevegelsen neppe sett dagens lys.

Et par-tre sko ble kastet under et innlegg som noen ikke kunne fordra. Det var ikke verre. Den norske gruppa besto av Peder Martin, to andre medlemmer i Arbeidsgruppa og meg. Jeg ble pålagt å holde vårt innlegg. Hvem som helst av oss kunne holdt det. Det var ikke uten brodd. Vi GATEINFERNO tillot oss å kritisere Sovjet for mangel på virkelig støtte Dagene gikk, og den jordanske regjeringas styr- til palestinerne. Det føyk ingen sko gjennom salen da, ker ble mer og mer pågående. Larmende tanks men en viss uro og støy skapte innlegget. Etterpå fikk stanset fortsatt i utkanten av byen. Men spredte vi klapp på skulderen av Al Fatah-ledere. Vi kunne grupper og lag av jordandet som de ville ha problemer «Vi følte oss ubehagelig simed ske soldater trengte seg flere å si høyt i et åpent forum. kvelder fram til hovedgata priviligerte da vi satt på Dessverre måtte konferansen i sentrum. Kanskje litt naiv flyet med kurs for frede- avbrytes etter noen få dager. Den hadde jeg gått ned dit da tussjordanske regjeringshæren ble lige Norge.» mørket gjorde sin ankomst. altfor nærgående.

Plutselig ble gata fylt av lyden fra hundretalls Vi ble oppfordret til å dra hjem. Situasjonen skarpe skudd. De få av oss som hadde vært begynte å bli farlig i hele Amman. Vi følte oss dumme nok til å gå ut i byen måtte kaste oss ubehagelig privilegerte da vi satt på flyet med ned. Krype langs en butikk, rulle rundt hjørnet kurs for fredelige Norge. Det var en trøst at vi og håpe at dette var et slags fristed. Men kule- skulle hjem for å stifte Palestinakomiteen i Norge. regnet fortsatte. En røslig mann med automatgevær kastet seg ned ved siden av meg. Han skjøt Å OVERLEVE salve på salve. Kort stillhet ble avløst av skudd- Var det risikoen verdt å utsette seg for så mange salver. Infernoet varte kanskje 15 minutter. Så farefulle og akutte situasjoner? Spørsmålet har ble tydeligvis styrkene trukket tilbake. Først dukket opp mang en gang. Og svaret har hver da så jeg at mannen som hadde reddet meg og gang blitt det samme. Jeg følte meg absolutt ikke sikkert flere langs hovedgata var en av Al Fatahs som en «helt». Snarere tvert om. Det jeg opplevde mer kjente ledere. Det er nesten pinlig, men den i august og september 1970 var noe dypt alvorlig dag i dag klarer jeg ikke å komme på navnet som det ikke var mulig å flykte fra. Det dreide hans. Følelsen av akutt fare lamslo sikkert noe seg ikke så mye om den unge nordmannen. Det av evnen til å huske. Men av og til takker jeg handlet om mørke varsler; at palestinerne som ham fortsatt i mitt stille sinn. individer og som folk sto i fare for å bli rettsløse, Neste kveld begynte jordanske tanks å fyre løs mot for å bli utryddet som folk. Intet mindre. Å se og Al Fatahs offisielle hovedkontor på Jabel Amman. føle på nært hold de farene som palestinerne sto Dermed ble tilfluktsrommet like ved, også et mål. overfor var en dypt alvorlig leksjon. Å oppleve Granater slo i første runde ned i «trygg» avstand. hvor brutal den palestinske virkeligheten var ga Flere enn 100 barn, mange mødre og noen menn en innsikt som i alle fall jeg ikke hadde klart å inkludert meg, fylte snart rommet. I to, kanskje tre hente fram fra dokumenter. Denne innsikten var timer fortsatte bombardementet. Men ingen granater vi forpliktet til å bringe videre i Norge. traff, selv om noen åpenbart slo ned svært nære. Var Å stifte Palestinakomiteen i Norge var neste dette «bare» en tidlig advarsel? Stillheten som fulgte skritt. Et lite skritt, men akk så viktig. For var befriende. Neppe noen over sju år sov den natta. palestinerne dreide det seg om å overleve. InterSnart var den store internasjonale solidari- nasjonal støtte var et viktig bidrag til overleveltetskonferansen for Palestina i gang. Konferan- sen. Slik er det også i dag. Så til de grader. sesalen var proppfull av unge mennesker fra nesten alle verdens hjørner. Her var mye solida- FOTNOTER: 1. Kibbutznik brukes som benevnelse på et medlem av en kibbutz. ritet å høre. Det var også mye uenighet å spore. 2. Også kjent som Seksdagerskrigen.

3. Forskningssenteret med et stort historisk arkiv, mye forskningsarbeid og

FRITT PALESTINA 19

SOLIDARITETEN ER SOM EN BØLGE Marthe Valle mener kampen er viktigere enn noen gang.

TEKST: MARTHE VALLE FOTO: PRIVAT

F

ørst og fremst; gratulerer så masse til med Venke Aarethun og Anna Mørseth, to sterke, Palestinakomiteen med 50-års jubileum! kunnskapsrike og kloke kvinner som har jobbet Jeg er så takknemlig for at jeg har vokst med solidaritetsarbeid i Palestina i flere tiår. opp og bor i et land med så sterke solidariske Deres refleksjoner og kunnskap hjalp meg til å tradisjoner, og for at Palestinakomiteen utrette- hele tiden sortere det jeg så og opplevde, og ikke lig står på i sitt arbeid for frihet og rettferdighet. minst sette det i et større perspektiv.

Det å bo i Norge og være engasjert i solidari- Helt fra den første reisen og alle reiser som har tetsarbeid, er for meg en kontinuerlig mental kommet etter det, så har det slått meg hva det er prosess som krever påfyll og oppmerksomhet. som virkelig gjør inntrykk i møte med Palestina.

Fordi perspektiv er ferskvare, og fordi det er lett Først og fremst er det menneskene, som med sin å glemme i en travel hverdag hva det engasje- hjertelighet og gjestfrihet alltid har fått meg til mentet egentlig handler om. å føle meg velkommen og hjemme. Maten, landDa jeg reiste til Palestina for første gang i 2007, skapet, kulturen, poesien og musikken har gjort visste jeg at noe var endret i meg for bestandig, inntrykk og tatt plass i hjertet, og jeg har fått noe som ikke kunne reverseres. venner som jeg sikkert vil ha resten av livet.

TEKST OG FOTO: IXXXXX Jeg var så heldig å få reise de første gangene Så er det uretten. Ydmykelsen. Trakasseringen.

xxx

20 FRITT PALESTINA

SOLIDARITET

Mur og soldater, våpen og sjekkpunkter.

Men verst av alt, følelsen av at palestinerne blir fratatt sin menneskelighet av israelerne som kontrollerer og bestemmer. At deres liv og frihet er mindre verdt, og at alt i deres liv skjer på nåde.

Det er nesten ikke til å fatte at livet kan leves under sånne forhold. At man i år etter år, generasjon etter generasjon, kan bevare både identitet og motstand når man hele tiden blir forsøkt fratatt sin verdighet.

av bombingen av Gaza og kolonisering av okkupert land, gjør lite eller ingen nytte.

K AMPEN ER VIKTIGERE ENN NOEN GANG Det betyr at kampen er viktigere enn noen gang, og vi må bruke de virkemidlene vi har.

Bruk av sosiale medier for å fremme palestinernes sak nytter, nyere forskning viser at både Facebook, YouTube og Twitter er gode kanaler for å spre informasjon om Israels overgrep og okkupasjon, og at solidariteten med Palestina TOSTATSLØSNING øker som følge av dette.

Det er få palestinere som fortsatt tror på en Ikke minst er det viktig fordi palestinerne selv kan tostatsløsning. Som den palestinske skriben- dokumentere og fortelle om sin egen virkelighet. ten Yasmeen Al-Khoudary sier: “Spør hvilken Ulike kampanjer som spres i sosiale medier som helst palestiner i kvelende Gaza, etter 12 nytter også, og har økt i omfang de siste årene. år med israelsk blokade, Sosiale medier har hva han eller hun tenker gjort det lettere å nå «De er lei av å gjenta det om tostatsløsningen. og gjør det grunnleggende kravet om å få mange, Vedkommende vil sannogså lettere for offenten ende på okkupasjonen.» synligvis ikke orke å lige personer å spre svare. Folk er lei av å solidaritetsbudskap snakke, de er lei av å gjenta det grunnleggende som kan ha stor påvirkningskraft. kravet om å få en ende på okkupasjonen.”

Det gjør det også lettere å påvirke mennesker I disse tider er det ikke alltid like lett å holde direkte, og til å skape engasjement rundt boikott. motet oppe, veldig mye har gått i feil retning BDS-bevegelsen vokser, og det nytter. for Palestina de siste årene, og det kan synes Også tror jeg det aller viktigste vi gjør er det som håpløst med for eksempel USAs renvasking av Saeb Erekat sa til oss da vi møtte han i Jeriko i israelsk okkupasjon og den enorme fremveksten 2008; «reis hjem og fortell om det dere ser». av bosettinger på palestinsk land.

I bosettingsbevegelsens ideologi er det en en SOLIDARITET kjent profeti at det jødiske folket skal bosette Solidariteten og engasjementet er som en bølge, seg på alle høyder i Judea og Samaria, for å så og det er opp til meg hvor sterkt jeg lar den slå få oppleve den messianske tidsalder, og det er inn. Ved å jevnlig minne meg selv på hvorfor solivanskelig å ikke tro på at det er nettopp dette dariteten er så viktig, ved å jevnlig erindre hvorsom skjer i praksis, med et samtidig ran av dan det har føltes å være vitne til den grusomme palestinsk jord, land og vann. okkupasjonen, og at dette lever palestinerne med Nå er det også en tydelig splittelse innad i Israel, der hver eneste dag. For bølgen kan ha stor kraft hvis den overstyrende følelsen er frykt, både på høyre- den er sterk nok, det har historien lært oss. og venstresiden, frykt for hva som vil skje hvis de blir værende i de okkuperte områdene og frykt for hva som vil skje hvis de forlater. Situasjonen synes MARTHE VALLE mer fastlåst og håpløs enn noensinne, og ekkoet fra • Født 1982 i Harstad tidligere fredsavtaler virker hule og tomme.

• Sanger, låtskriver og sykepleier • Vant Spellemannprisen 2005 Det handler om land, infrastruktur, ressurser og • Aktivst og humanist grenser, grenser som hele tiden flyttes.

Verdenssamfunnets stadige «fordømmelser» FRITT PALESTINA 21

70-tallet var engasjement, anti-imperialistisk bevissthet og diskusjoner, skriver Rolv Rynning Hanssen, som har vĂŚrt Palestinaaktivist siden 1971.

TEKST: ROLV RYNNING HANSSEN

TILBAKE TIL 70-TALLET 22 FRITT PALESTINA

Libanon, 1976.

70-TALLET

P

alestinakomiteen ble stifta i 1970 etter hjemkomsten skulle deltagerne formidle sine at ei arbeidsgruppe hadde jobba med inntrykk gjennom artikler og foredrag. Slik plattform og politisk skolering omkring skulle det norske folk vekkes til aksjon for landet palestinaspørsmålet et lite år. Jeg ble aktiv man nå fryktet var truet av undergang. i komiteen i 1971. Da hadde jeg nettopp ….Men det var Arbeiderpartiets partikontor flyttet til Trondheim og det var et stort anti- under ledelse av Haakon Lie som styrte det hele. imperialistisk miljø der, ei gavepakke for en som Til partikontoret kunne delegasjonsmedlemhadde følt seg rimelig alene som antiimperialist mene henvende seg for å låne informasjonsmapå landsbygda. teriell. Arbeidernes pressekontor i Oslo fungerte Frigjøringskrigen i Vietnam pågikk for fullt. som en slags utklippsentral. Der ble all presseDet var utrulig mange involvert i støttearbeid omtale av aksjonen arkivert.» for FNL (Front national de liberté, den fremste Dette ble opphavet til kampanjen La Israel Leve. opprørsbevegelse i Vietnam under Vietnamkri- Flere av de som ble medlemmer i Palestinakogen, red. anm.) og aktiviteten var stor. Men jeg miteen hadde vært på kibbutzreiser til Israel valgte den mindre gruppa Palestinakomiteen for å se sosialisme i praksis. Men de reagerte fordi jeg helt siden Seksdagerskrigen i 1967 på sosialismen som systematisk diskriminerte hadde lest meg opp på palestinaspørsmålet. Nå arabere, og begynte å lese mer enn partidokuvar anledningen kommet til å gjøre noe sammen menter. med andre.

Israels ambassade var også aktiv, med utlån I ettertid er jeg full av beundring for de som av filmer og annet materiell som ble brukt på la grunnlaget for Palestinakomiteen. Det var i åpne møter og ikke minst partimøter. Av en eller hovedsak ml-ere med Finn annen grunn ble også det Sjue, Tron Øgrim og Peder av det mørke i den «For snart 50 år siden var mørkeste Martin Lysestøl som leda an. norske kristenbevegelsen Men når en i ettertid så hva sympatien i opinionen uten inkludert og aktiv i den protvil på Israels side.» som ble produsert av poliisraelske kampanjen. Med tikk og studiemateriell, er Arbeiderpartiet sitt klamme det veldig imponerende. Palestinaspørsmålet er grep om norsk fagbevegelse, ble den også involikke enkelt, særlig fordi mange den dag i dag vert i kampanjen. systematisk og med vilje sauser sammen spørs- Så det var en mektig motstander vi sto overfor. målet om jødene, anti-semittisme og sionisme.

Vi palestinaaktivister hadde få eller ingen allierte i mediene, partiapparatene eller det FÅ ALLIERTE offentlige. Vår linje var fra starten av å stole For snart 50 år siden var sympatien i opinio- på munn-til-munn-metoden. Snakke med folk, nen uten tvil på Israels side. Bakgrunnen var overbevise en etter en, ta opp spørsmålet i alle en sympati og på mange måter dårlig samvit- sammenhenger, for eksempel i fagforeningsmøtighet for drapene på millioner av jøder under ter - for å bli nedstemt, men også få argumentert den annen verdenskrig. Samtidig var det stats- og vekke interesse. bærende partiet, Arbeiderpartiet, ekstremt isra- Samtidig var 70-tallet ei fantastisk tid. Det elvennlig under ledelse av den mektige sekretæ- var engasjement, og det var anti-imperialistisk ren Haakon Lie. bevissthet og diskusjoner. Vi var alle oppglødd Vebjørn Selbekk, sjefsredaktør i Dagen, skrev i over av at USA ble beseiret i Vietnam, og trudde sin bok følgende: «På sentralstyremøtet i Arbei- at noe av det samme kunne skje i Palestina. Men derpartiet 13. februar 1956 fikk Lie gjennom- forholdene lå ikke til rette for en militær løsning, slag for å starte en opinionskampanje for Israel. og Israel var for viktig for USA til å gi slipp på Den skulle innledes ved at pressefolk fra arbei- herredømmet. Så diplomati ble retningen, både derpressen og fagforeningsledere drog ned til for palestinerne og for Palestinakomiteen. den jødiske staten på en delegasjonsreise. Ved Jeg husker godt diskusjonene om hva komi-  FRITT PALESTINA 23

Demonstrasjon i 1978.

teen skulle være. Skulle vi være en humanitær bistandsorganisasjon, eller det vi ble; en solidaritetsorganisasjon? Og hva skulle være målet vårt? I denne diskusjonsglade tida ble det etter hvert klart at hovedmålet var å endre den norske regjeringa og opinionen i Norge. Andre organisasjoner jobbet mer med humanitær virksomhet og fikk også med seg en del fagforbund på dette.

KLAR LINJE MOT TERROR Glansbildet av palestinerne og deres motstand falmet tidlig. De var ikke enhetlig, de var ikke plettfrie idealistiske krigere. Vi så og opplevde motsetningene mellom de ulike organisasjonene i palestinernes rekker. I ettertid er jeg overrasket over hvor godt vi taklet de politiske utfordringene. Mye kommer nok av det gode studiemateriellet som ble utarbeidet ved oppstarten av komiteen. Det var analysen av de reaksjonære arabiske statene, det var analysen av den militære motstandskampen og analysen av kampen mellom USA og Sovjet i Midtøsten.

Vi hadde hele tida hatt ei klar linje mot terror. Vi fordømte umiddelbart Svart Septembers gissel24 FRITT PALESTINA

taking under OL i 1972, men samtidig fikk vi også forklart en del om bakgrunnen og palestinernes desperate situasjon. Svart September oppkalte gisselaksjonen etter palestinske landsbyer som var blitt utslettet av den sionistiske terrorgruppa Haganah i 1948. Vi tok sterk avstand fra aksjonen mot israelske idrettsutøvere i München i 1972, samtidig som vi påpekte at Haganahs sentrale medlemmer var Yitzhak Rabin og Ariel Sharon, to seinere statsministere.

I Trondheim hadde vi medlemsmøter hvor vi diskuterte og skolerte oss på terrorisme. Vi tok prinsipiell avstand fra terror. Bare en mobilisering av hele befolkningen kunne skape en bedre situasjon for palestinerne, ikke en gruppe selvutnevnte «helter».

Selv om aksjonen medførte en massiv fordømmelse av palestinerne generelt i norske media, førte det også til at flere ble interessert i Palestinaspørsmålet og begynte å søke mer kunnskap.

LILLEHAMMER-DRAPET Palestinakomiteen vokste. Vi var en ganske uorganisert organisasjon. Vi hadde en ledelse,

70-TALLET landsstyre og lokalkomiteer, men ikke noe over- fastlåst situasjon med forhandlinger mellom sikt over medlemmer og kontingentinnkreving kaprerne og myndighetene. Det ga Israel tid til var lite systematisk. Folk kom og gikk, og det å forberede og gjennomføre et raid mot flyplasvar en konkurranse – vennskapelig sådan – med sen og frigi de fleste gislene samt å ødelegge en Solidaritetskomiteen for Vietnam. Det var lettere stor del av Ugandas kampfly da man mente at å støtte FNL, de var på offensiven og USAs Uganda viste for mye sympati med palestinerne. terrorbombing av hele landet skapte en sterk Yonatan Netanyahu, den senere statsminister opinion til fordel for FNL. Palestina-spørsmålet Benjamin Netanyahus bror, var leder for operahadde så mye vanskelig knyttet til seg. Men sjonen, og den eneste israeleren som offisielt ble vi hadde en ganske stor kjerne som jobba med bekreftet omkommet. Han ble framstilt som en Palestina. Det var bevegelse i opinionen, dog en slags superhelt etterpå. langsom endring. Media og de politiske partiene Og selvsagt var dette grunnlaget for å lage var pro-Israel. en actionfilm: SeieVi fikk også hjelp av ren i Entebbe. En ren «Som alt solidaritetsarbeid Israel. I 1973 slo israpro-sionistisk propaga også Palestina-arbeidet elsk etterretning til i gandafilm.

Filmen uttelling i form av kulturelt Norge og drepte Ahmed hadde verdenspremiengasjement.»

Bouchiki på Lillehamere i Norge, og også vi mer.

Den israelske i Trondheim demonambassaden var involvert, noe som medførte strerte mot filmen. Demonstrasjonene blokkerte at regjeringa – ledet av Kristelig Folkeparti – Sentrum Kino og varte i mange dager. Når polimåtte utvise den israelske attacheen. Alle de tiet fikk ryddet vei, var det kun noen få som så fem som ble arrestert av norsk politi og senere filmen, for det meste kjente pro-sionister. Ifølge dømt for medvirkning til drap, fikk lave straf- politiet var vi 1500 som var i demonstrasjonen fer. Straffeutmålingen lå under det nivået aktor på det meste, og politiet bruker ikke å overdrive mente burde være minimumsnivå. Senere ble de antall i demonstrasjoner. i tillegg benådet.

På grunn av lavt besøkstall ble den flyttet fra hovedkinoen til Rosendal kino, kjent FLYK APRINGEN I 1976 for spagetti-westerns og så videre. Også der En holdning vi så på denne tida, var at alle demonstrerte vi, og en dag lukket vi kinoen med fra Midtøsten var terrorister. Og det boblet en lenke som vi rett nok glemte å låse i kaoset. fram antisemittiske tendenser. Det var ikke Demonstrasjonene førte til et oppsving i aktiviteter noe internett på den tida, slik at det var langt og medlemstall for Palestinakomiteen og diskusjomildere enn det man ville ha sett i dag. Vi i ner om Israel, men også om ytringsfriheten.

Palestinakomiteen påpekte all antisemittisme vi så i lokalpressa og forsøkte å få inn svarinn- MED K ASSETTSPILLER PÅ STAND legg som forklarer forskjellen mellom jødedom Som alt solidaritetsarbeid ga også Palestinaog sionisme. Vi skolerte medlemmer inngående arbeidet uttelling i form av kulturelt engasjepå spørsmålet, og jeg trur det var svært viktig ment. Det var rett og slett morsomt å se at ideen for at vi som organisasjon greide oss gjennom med å lage ei solidaritetsplate for Palestina terrordiskusjonene. manifesterte seg. I 1975 kom plata Palestina For det skulle komme mer. I 1976 sto PFLP ut med bare lokale trønderartister. Vi var tidlig (People’s Front for the Liberation of Pales- ute med Vømmøl, og Knutsen og Ludvigsen tine/Folkefronten for Palestinas frigjøring, red. sang under pseudonymet Jerikos Murerlaug. Og anm.) bak ei dramatisk flykapring hvor et fly på mange flere. Plata er aktuell den dag i dag, og vei fra Israel til Europa ble kapret, og som etter anbefales. Den kan strømmes på nett, og Palesmellomlandinger endte i Uganda på Entebbe- tinakomiteen har den på CD. flyplassen. Her utspilte det seg en ukeslang Vi begynte å bli proffe, hadde med kassettspiller  FRITT PALESTINA 25

70-TALLET

på stand hvor vi spilte en kopi fra plata – noe Men uansett – medlemstallet er viktig for en som ga mye oppmerksomhet. organisasjon som Palestinakomiteen. Vi må Jeg var leder for Palestinakomiteen i flere omgan- passe på medlemmene våre. Jeg holdt på med ger og satt i landsstyret. Landsstyremøtene var dette i ca. 40 år, og jeg føler at jeg kjente 90 høydepunkt. Der møtte vi mange velskolerte prosent av medlemmene gjennom brevveksling innledere og fikk diskutert mye organisering. Vi og kommunikasjon på telefon og e-post etter var nok mer en bevegelse enn en organisasjon. hvert. Det ble vanskelig å si nei når jeg ringte På en måte var nok vi i Trondheim de best orga- og spurte om medlemskontingenten. Samtidig niserte med et system på forsøkte jeg å få lokalting. Det så vi i 1976, da «Medlemsbladet var veldig viktig. komiteene til å ta ringevi begynte å sende helseog oppfølgingsjobben. team til PLO. Det var Det var limet som bandt organi- Vi er nå en organisaviktig å få inn penger til sasjonen sammen, og et bevis på sjon med en god del virksomheten, og vi orgamedlemmer, men ikke at du var med i fellesskapet.» niserte innsamling over alle er aktive slik som hele byen. Jeg ble sittende som organisator for det mer eller mindre var på 70-tallet. Derfor dette i Trondheim og fikk mer enn femti innsam- treffer vi ikke alle fysisk, så lokal aktivitet må til lere ut i byen med bøsser for å samle penger. Trur for å holde driften av organisasjonen oppe. faktisk at det var Palestinakomiteen i Trond- Vel, dette var litt mimring, men en givende tid å heim som samla inn mest penger, men husken er tenke tilbake på. Et godt politisk utgangspunkt dårlig, så det kan være skryt. gjorde at vi hele tida var innafor og aktuelle.

Før dette hadde jeg - fordi jeg klaget på dårlig Vi falt ikke i alle de mange, mulige fallgruvene. organisering - fått ansvar for medlemssystemet og medlemsbladet for Palestinakomiteen.

Medlemsbladet var veldig viktig. Det var limet som bandt organisasjonen sammen, og et bevis på at du var med i fellesskapet. Jeg ser på de første medlemsbladene jeg laga, i A6-format for å få de til å passe med giroene vi skrev ut. Det var ikke rare greiene, men mye bedre enn sporadiske stensilerte nyhetsbrev.

Og jeg gikk løs på medlemsarkivet. Jeg greide å spore ca. 300 som hadde gitt penger til Palestinakomiteen som en slags medlemskontingent. Dette var lenge før dataens inntog, så medlemsarkivet var små plastikkrammer med spritstensiler. En for hvert medlem og påskrevet medlemsperiode for hånd. Ettersom utsendingene ble større, ble det brukt mer og mer sprit for å få navnene på bladet og giroene, en kunne ROLV RYNNING HANSSEN være smått beruset etter å ha laget alle disse • Kommer fra Flisa i Solør spritstensilene.

• Født i 1952 Etter å blitt bedt om å skrive denne artikke• Ansatt i Fagforbundet som internasjonal len har jeg telt opp, og jeg har laget i alt 102 rådgiver medlemsblad og sendt dem ut. Ikke alt er så • Tidligere lokalagssleder og primitivt som i 70-åra, data er kommet til og landsstyrerepresentant • Var medlemsansvarlig og redaktør sprit og skrivemaskin samt letraset er forsvunfor Fritt Palestina i en årrekke net fra produksjonen.

26 FRITT PALESTINA

XXXX

Rashedieh, Libanon.

Foto: Synne Dahl

BLI SOLIDARITETSARBEIDER Har du solidaritet med det palestinske folket? Vil du bli kjent med mennesker i Midtøsten og lære om deres kultur?

Palestinakomiteen ser nå etter nye solidaritetsarbeidere til våre samarbeidsprosjekter i Palestina og Libanon.

RASHEDIEH, LIBANON Solidaritetsarbeiderne bor og jobber i tette relasjoner med de palestinske flyktningene i flyktningleiren Rashedieh, sør i Libanon.

En sentral del av solidaritetsarbeidet er å undervise i engelsk. I tillegg jobber solidaritetsarbeiderne med ulike aktiviteter for barn og unge. Oppholdet varer i tre måneder, og søker bør ha fylt 21 år. Solidaritetsarbeidet er ikke lønnet, men Palestinakomiteen dekker reise- og boutgifter.

For mer informasjon og søknadsskjema, ta kontakt med prosjektkoordinator Elisabet Sausjord på rashedieh@palestinakomiteen.no

JAY YOUS, VESTBREDDEN Solidaritetsarbeidet i Jayyous går ut på å høste oliven og utføre annet landsbruksarbeid.

Oppholdets lengde er på seks uker, og vi sender team med inntil fire personer. Du får ikke lønn for å være solidaritetsarbeider, men vi dekker reisen og et todagers opphold i Jerusalem med guidet tur. Du bor under enkle forhold og får mat på stedet. Solidaritetsarbeideren skal donere 800 kr i uken til vår samarbeidspartner i Palestina, Land Defence Committee.

For mer informasjon og søknadsskjema, ta kontakt med prosjektkoordinator Hege Gotteberg Eide på jayyous@palestinakomiteen.no

palestinakomiteen.no/solidaritetsarbeid

FRITT PALESTINA 27

REISE I BARNDOMMENS BIBELHISTORIE Et besøk i landet der alle forteljingane var henta frå.

Korleis ville det bli, med all den uroa som har vore der før og etter siste verdskrigen?

TEKST: TORILL HEILEVANG, PENSJONERT LÆRAR FOTO: KIRSTI NÆSS

E

g har vore på reise til Israel og Palestina. SOLDATAR OVERALT På flyet til Tel Aviv vandra tankane frå På flyplassen i Tel Aviv blei vi passkontrollert bestemorsstrikk til skulealderen i ei bygd på av ein ung, hyggjeleg mann som ønskte oss eit Vestlandet. Klasselærar/kyrkjetenar i barneskolen godt opphald i Israel. Restaurater i Aust-Jerula stor vekt på bibelhistoria. Desse små, inderlege salem i området der vi budde var hyggjelege forteljingane frå Jesu liv var viktige munnleg og gjestfrie. I gamlebyen vandra vi i historiske framlegg frå oss barna. Dei, om ikkje anna, måtte minne frå forteljingar frå barndommen. Då vi sette oss for å ete lunsj på vi kunne. Bibelkunnskap «Å byggje eit regimes framtid Basti restaurant og kafe i vart slik formidla til oss ved hjelp av våpen og terror er Gamlebyen, kom vi tett på på ein barnleg og triveleg på lang sikt ikkje levedyktig » tre israelske soldatar med måte. Inntrykket var at tunge våpen over skulJesus, barnas Gud var mild og rettferdig, men samstundes bestemt og dra, tvers over gata. Var dei der for å passe på kompromisslaus. Han tok dei svakaste sitt parti. Det dei mange ortodokse og ultraortodokse jødane likte vi. Barn har som regel ein utprega rettferdssans. som vandra sjølvsikkert gjennom gatene, eller Det å kjenne til hendingar frå bibelhistoria, og ikkje var dei berre til skrekk og advarsel? Eitt av minst gjenkjenne dei i kunsten og litteraturen har inntrykka eg sat igjen med etter opphaldet i vore ein stor fordel for meg seinare i livet. No skulle landet var at det var soldatar over alt; små grupeg besøke landet der alle forteljingane var henta frå. per på to-tre skarpskodde unge menn og kvinKorleis ville det bli, med all den uroa som har ner ved kontrollpunkt som skulle godkjenne den vidare ferda vår. Det ga oss ei aning om korleis vore der før og etter siste verdskrigen?

28 FRITT PALESTINA

STUDIETUR

Møte med barndommens «gudeland». Her ved veggmosaikk i Gravkyrkja i Jerusalem.

sasjon og var sett opp for å hindre at søppelet hamna i hovudet på gatefolket, i dette høve hovudsakelg palestinarar. Av alle representantar frå ulike organisasjonar vi møtte og fekk orientering frå, var Ido frå Breaking the Silence og Amit frå menneskerettsorganisasjonen B’Tselem, som vi traff i beduinlandsbyen Khan al-Ahmar aust for Jerusalem, dei som gjorde størst inntrykk, truleg fordi dei var israelarar som veit om den uretten og trakasseringa palestinarar har vore utsett for, og som fortel omverda om dette.

Djupt inntrykk gjorde også besøket i Anaba. Her gjekk vi, saman med guiden Ihab, på tuftene til det som ein gong var ein livskraftig palestinsk landsby, utsletta av Israel i 1948. Israelske ungdommar køyrde motocross rundt i landskapet.

Desse ungdommane, sa guiden, veit nok ingenting om kva dei køyrer over. Israelske barn og ungdommar lærer ingenting om korleis leiarane deira har tileigna seg større og større område av landet.

MANGE OG STERKE INNTRYKK I Aida flyktningleir i Betlehem møtte vi ekteparet Ahmed og Islam, sistnemnde leiar for Noor Women’s Empowerment Group, ei gruppe kvinner med funksjonshemma barn. Islam fortalte oss om

dagleglivet var for dei som har gjeremåla sine på begge sider av kontrollpunkta. Små og større busettingsgrupper var det overalt der vi ferdast; i Jerusalem, Ramallah, Hebron og Betlehem, venteleg palestinske område.

Møtet vårt med ein representant for Breaking the Silence i Hebron gjorde inntrykk. Han fortalte om ein israelsk terrorist, Baruch Goldstein, og hans gjerningar i Abraham-moskeen i Hebron i 1994, noko som førde til at marknadsgata Shuhada street vart lagt aude; fargerike og travle butikkar på gateplan vart stengde og nedlagde, livsgrunnlaget for mange palestinarar, likeins husvære over butikkane. Då vi kom inn i den nye marknadsgata, berre for palestinarar, fekk vi eit inntrykk av korleis det truleg hadde vor ein gong i Shuhada street; frodig, fargerikt, folksamt og med stor energi. Litt lenger inn i gata gjekk vi under eit nett som var spent over gateplanet. Her kasta settlarar med husvære i andre etasje all slags søppel ned på gata. Nettet var betalt av ein internasjonal organi-

Ido frå Breaking the Silence tar oss gjennom Shedudagata i Hebron. Gata blei stengt for palestinarane etter at den israelske terroristen Goldstein drap 29 menneske i Abraham-moskeen i 1994.

FRITT PALESTINA 29

STUDIETUR .

OPPLEV, LÆR OG FORSTÅ!

Isalem fortel om arbeidet til kvinnegruppa Noor Empowerment Group i flyktningleiren Aida utanfor Betlehem. Mannen hennar Ahmed serverer kaffi.

Hebron. Nettet til vern over den palestinske handlegata som skal fange opp søppelet som busetjarane kastar ut, er betalt av det internasjonale samfunnet.

Opplev situasjonen på Vestbredden, og se og hør hvordan okkupasjonen og bosettingspolitikken påvirker den palestinske befolkningen. Møt vanlige folk, og spesielt dem som rammes mest, samt palestinske og israelske organisasjoner som arbeider for en rettferdig og fredelig løsning på konflikten. Turen kombinerer historiske og religiøse severdigheter med innsyn i dagliglivet på den okkuperte Vestbredden og den folkerettslige situasjonen.

14. – 22. MARS, PRIS CA. KR 17 500,-*

Vi bor i Jerusalem og drar på dagsturer til bl.a.

Ramallah, Hebron, Dødehavet og Jeriko, Betlehem og flyktningleiren Aida samt Israel. Kirsti Næss er turleder. Hun har jobbet to år for Kirkens Nødhjelp i Palestina og to år for FN med palestinske flyktninger i Syria og Jordan.

• For mer detaljert program og påmelding kontakt Kirsti på studietur@palestinakomiteen. no eller tlf 95 24 95 30

I beduinleiren Khan al-Ahmar møtte vi landsbyens talsmann Eid Abu Khamis (til venstre) og israelske Amit frå B›Tselem. Landsbybebuarane kjempar mot tvangsflytting.

arbeidet til gruppa, og korleis dei skaffa pengar til aktivitetar som kjem barna til gode gjennom dagtilbod og helsehjelp. Eit imponerande arbeid på ein trongbudd plass under nøysame vilkår.

Mykje meir kunne ha vore nemnt frå reisa til barndommens «gudeland». Inntrykka var mange og sterke, men alt kan ikkje komme med i eit lite skriv. På flyet heim igjen reflekterte eg over stoda: Kvifor skal palestinarane lide for Europas dårlege samvit overfor jødane? Eg vart fødd fem år etter krigen, og i skulemiljøet og elles i bygda var det merkbar stor sympati med jødane: Det forferdelege og ufattelege dei var blitt utsett for under krigen skapte varme og omhyllande tankar for dette folket. Anne Franks dagbok vart lest «i filler» av oss ungane. Jødane som folk kan på ingen måte stå til rettes for det som har skjedd/skjer i Israel/ 30 FRITT PALESTINA

*Prisen inkluderer fly til og fra Gardermoen, all transport i området, overnatting, frokost, lunsj eller middag, samt norsk turleder og lokale guider. De fra 16 t.o.m. 26 år, som ikke har arbeidsinntekt, kan søke om stipend på kr 3000,- . Medlemmer kan søke om støtte fra sitt lokallag. Turene omfattes av reisegarantifondet.

Palestina, men slik eg ser det skapar israelarane under sine leiarar dessverre antisemittisme ved den måten dei har gått og går fram på. Ser ikkje israelarane at dei skadar jødane som folkeslag ved å agere slik dei gjer i dette landet der mange folkeslag har vore busett i århundrer? Det å byggje eit regimes framtid ved hjelp av våpen og terror er på lang sikt ikkje levedyktig.

Ei vitjing i American Colony Hotel i Aust-Jerusalem, ein tidlegare amerikansk koloni grunnlagt av ei norskfødd kvinne, inspirerte til å lese Annas hus då eg var vel heime igjen. Annas hus er skrive av journalist og forfattar Odd Karsten Tveit, som hadde Midtausten som arbeidsfelt i meir enn 20 år. Boka gjev eit oversiktleg bilete av situasjonen i Palestina og Midtausten frå 1880-åra og fram til 1948, samt ei fasinerande historie om ei uvanleg kvinne.

Al Quds

VELKOMMEN TIL EN SOLIDARISK HANDEL! ÅPNINGSTIDER: MANDAG TIL FREDAG KL 11-18. LØRDAG KL 11-16 PALESTINABUTIKK & REISER AL QUDS • MARKVEIEN 24 I OSLO • PALESTINABUTIKKEN.NO

BESØK OGSÅ HANDALA I BERGEN! HOLLENDERGATEN 16. ÅPNINGSTIDER: MANDAG TIL FREDAG KL 13-18. LØRDAG KL 11-16 FRITT PALESTINA 31

MAKING WOMEN VISIBLE Kvinneprosjektet i Palestina gir inspirasjon og skaper engasjement hos palestinske fagforeningskvinner.

TEKST OG FOTO: PALESTINAKOMITEENS FAGLIGE FAGLIG UTVALG OG RAJA ABU EID

Raja Abu Eid innleder for palestinske og norske fagforeningskvinner.

32 FRITT PALESTINA

V

i presenterer her en forkortet versjon av innledningen den kvinnelige fagforeningsveteranen Raja Abu Eid, holdt på det andre kurset «Making Women Visible» i mars 2019, i regi av Palestinakomiteens faglige utvalgs kvinneprosjekt, «Making Women Visible». Kurset er bygd opp som en blanding av innledninger, gruppearbeid og diskusjoner i plenum. De palestinske kvinnene får også oppgaver, gjennom å presentere utfordringene sine for de andre.

Denne gangen holdt Raja Abu Eid en lærerik innledning om palestinske kvinner og faglig kamp. Raja er en av fagforeningsveteranene i Palestina, og hun har vært med på opp- og nedturer for den palestinske fagbevegelsen.

Men nå ser veteranen lyset i tunnelen, med all oppmerksomheten, engasjementet og aktiviteten som kurset bringer med seg.

FAGFORENINGSKAMP

FAGBEVEGELSENS HISTORIE I PALESTINA

Motstanden mot okkupasjonen og drivkrafta for å bygge arbeidernes makt gikk hånd i hånd.

Fagforeningene anerkjente PLO som den offisiAv Raja Abu Eid. elle representanten for Palestina, og dette forårMedlem av New Union’s Women’s saka et stort tilbakeslag for Israel.

Department, medlem i mat- og I løpet av 1980-tallet ledet kommunistene jordbruksarbeidernes fagforening. og PLO den politiske kampen, og dette var en vellykka periode. Så vellykka at det resulterte i en Fagforeninger på venstresida har gjennom historia intern kamp om makta og den politiske dominanvært de mest aktive fagforeningene i Palestina. sen i Palestina. Fraksjoner begynte å se dagens Arbeiderforeninga The Arab Workers’ Union ble lys, og dette svekka frigjøringskampen. Men i oppretta som et svar på etableringa av Histradut i 1987 slutta fraksjonene seg sammen og bidro i 1920. Histadruts oppgave var å lette tilstrømningen fellesskap til den første intifadaen. Intifadaen var og organiseringa av jødiske arbeidere til det som fra starten en grasrotbevegelse og utvikla seg til den gangen var Palestina under britisk mandat. «popular resistance», en politisk linje som er like Palestinerne så behovet for å organisere pales- aktuell i dag. PLO anerkjente denne enigheten og tinske arbeidere, og det arabiske opprøret var en bidro til å forene de politiske gruppene. folkelig nasjonal oppstand fra 1936 til 1939 mot De politiske organisasjonene begynte å det britiske mandatet og jødisk innvandring. dominere samfunnslivet og ta over ledelsen og Arbeiderklassen spilte en vesentlig rolle i kampen for arbeidernes rettigheter ble ignooppstanden som utvikla seg til å bli en effektiv rert. De palestinske myndighetene, PA eller generalstreik som varte i seks måneder, en av de Palestinian Authority, ble grunnlagt, og det var lengste i historia. seks fraksjoner som sloss om hegemoniet i PA. De fleste av befolkningen var bønder og jordbruks- Fagforeningene følte at arbeidernes rettigheter arbeidere, og kvinnene deltok i produksjonen. ble glemt.

Kvinnene sto ikke på sidelinjen i opprøret, I dag er NU glade for og stolte over at de den men tok del i det som ofre, krigere og støttespil- gang hadde såpass gangsyn at de beholdt fagfolere. Landsbykvinner meldte seg når alarmen reninga og valgte å jobbe videre for å bygge den. gikk og sto i spissen for protester, streik, boikott I 2010 var det streik i to fabrikker i Geshori og sivil ulydighet. industrielle sone i Tulkarem.

Protestene mot Nakbaen, utdrivinga av pales- Industrien her er plassert på «den grønne linja» tinere fra områdene som avgrenser israelske sine ved opprettelsen av og palestinske områder, «Landsbykvinner meldte Israel, begynte og vokste og eierne av fabrikkene seg når alarmen gikk og sto i i omfang i 1948, og er israelske. Streiken spissen for protester, streik, kampen mot okkupavarte i seks måneder. En boikott og sivil ulydighet.» sjonen av byer over hele av fabrikkene ble kalt Palestina ble en vel så «dødens fabrikk» på viktig kampsak for palestinerne som arbeider- grunn av mengden kjemikalier arbeiderne ble nes rettigheter. utsatt for. Streikekravene var mer lønn, sikkerI 1954 starta bygginga av fagforeninga New het på jobben, sikkerhetsutstyr og helseforsikUnions, NU. ring. Arbeidere ble utsatt for kjemikalier hver Det var en krevende kamp og kvinner solgte dag. Fabrikken hadde en politikk på å stenge smykkene sine for å finansiere aktiviteter. De ble produksjonen når vindene fra øst var sterke, ofte arrestert, ført til ørkenen, satt i bur i sola uten for å stoppe den kjemiske røyken i å blåse mot vann i flere dager, fengsla og torturert. 1967 var vest, og altså inn i israelske områder. Etterdet absolutte høydepunktet for antall arrestasjo- som de offisielle tradisjonelle forbundene ikke ner, og organisering av fagbevegelsen var på topp. gjorde noe med situasjonen, organiserte arbei-  FRITT PALESTINA 33

Palestinske kvinner på vei til arbeid i Israel. De må passere kontrollposten i Tulkarem for å komme på jobb.

derne på fabrikken sin egen fagforening. Dette var en viktig begivenhet i bygginga av NU.

kan vi be om noe fra regjeringa når vi jobber for dem?

NU har som mål å ha 30% kvinner i alle ledelser, i sentralstyret og som medlemmer. I tekstilseksjonen er alle medlemmene kvinner – og det er utelukkende kvinner i sentralstyret.

XX

KVINNENE ER DER! Palestinske kvinner legger ikke skjul på at de lever i en machokultur der kvinner blir usynligjort og utelukket fra historia. Men kvinnene har alltid vært til stede - på gårdene, på sykehu- For å få til målsettingen vil New Unions: sene, i fabrikkene og ikke minst på barrikadene. • Øke antall kvinnelige medlemmer i forbundet På 1950-tallet ble kvinner aktive i ledelsen av og alle foreninger fagforeningene. Disse var vanligvis utdannede, • Forbedre arbeidsforholda for kvinner borgerlige kvinner, hustruer og døtre til ledere, • Øke kvinners bevissthet om hvilke rettigheter krigere osv. Derfor er et sentralt mål for pales- de har på jobben tinje fagforeninger at ledelsen skal være valgt • Oppmuntre flere kvinnelige ledere TEKST OG FOTO:XXXX av arbeiderne, de skal være uavhengige på alle plan - av maktpersoner, av regjeringa - hvordan Mange av kvinnene som er organisert i NU

xx

34 FRITT PALESTINA

FAGFORENINGSKAMP

jobber på tekstilfabrikken Amad Factory i landsbyen Al-Gouson, som Palestinakomiteens faglige utvalg har besøkt på studieturene sine.

Her har de organisert seg og driver en klubb.

KREVENDE ARBEIDSKULTUR OG ORGANISERING Arbeidsløsheten i Palestina er stor, og nyutdannede syns det er ekstremt vanskelig å finne arbeid Bare 18% av kvinnene har en formell ansettelse.

Kvinner som skaper sitt eget arbeid eller kvinner som tar tilfeldig arbeid eller korttidsjobber, er ikke tatt med i regnestykket. Oftest er de dårlig lønna.

Kvinnene i tekstilfabrikken Amad Factory tjener 800 shekel (ca. 2 000 kr) i måneden. Barnehagelærere tjener halvparten av det. Den offisielle minstelønna er 1.200 shekel (ca. 3 000).

I tillegg til høy arbeidsløshet er det endel sosiale hindringer for organisering av kvinner.

Kulturelt sett er det skambelagt å være fattig. Det påvirker muligheten til å rekruttere kvinner inn i fagbevegelsen, både på grunn av stolthet, men også fordi arbeidsgivere utnytter kvinners utfordringer på arbeidsmarkedet og signaliserer at de lett kan byttes ut fordi det er hundrevis av andre der ute som er desperate etter arbeid.

Palestinske bedrifter kvier seg også for å ansette kvinner som kommer rett fra er en tilværelse som hjemmeværende. Mange mangler arbeidserfaring og spesifikk kunnskap om det de skal arbeide med.

Bedrifter opplever for eksempel at kvinner som er uvant med «arbeidslivet» blir hjemme på grunn av sjuke unger, uten å melde ikke fra. Det kan føre til problemer for med å få drifta til å gå rundt.

Fagforeninger er ikke bare slagord. Det er konstant hardt arbeid. Vi må agitere og spre kunnskap, spesielt om situasjonen for kvinner, og få slutt på at kvinnelige arbeidere får sparken når de henvender seg til fagforeninga og organiserer seg. Vi vil at alle fagforeninger skal begynne å samle seg igjen, ikke bare være pamper på toppen, vi må alliere oss med menn, vi må være uavhengige, vi lærer av vennene våre i LatinAmerika, Hellas og i Norge. Når vi snakker om arbeidere, må vi inkludere kvinner til enhver tid.

STØTT KVINNEPROSJEKTET! Etter å ha gjennomført to kurs, med grundige oppsummeringer, har vi lært mye og gjort forbedringer i opplegget. Vi er fast bestemte på å videreutvikle prosjektet og fortsette solidaritetsarbeidet, og ser mange muligheter til videre arbeid.

Bare arbeidskraft og økonomi setter grenser.

VI VIL

• Først og fremst spre informasjon og drive solidaritetsarbeid i Norge • Søke kontakt med andre kvinnefaglige miljøer i Palestina • Arrangere egne kvinnefaglige studieturer • Lage egne kurs for opplæring av palestinske kursledere • Invitere kvinnelige fagforeningsaktivister til Norge

VI GJØR

• Vi gjør noe håndfast for palestinske kvinner • Vi normaliserer hverdagen og gir en viktig stimulans i en vanskelig situasjon • Vi mobiliserer damer til å fagorganisere seg • Vi mobiliserer damer til å stå sammen og gi hverandre styrke • Vi utveksler erfaringer over landegrensene - og det viser seg at vi har de samme erfaringene • Vi driver viktig informasjonsarbeid og har en fortelling å dele her hjemme • Og kvinnene får en opplevelse og forståelse av å være en del av en internasjonal fagbevegelse • Med dette prosjektet gjør vi en forskjell

HVA K AN DU GJØRE?

• I nvitere oss til å komme og fortelle om prosjektet «Making Women Visible» • Få fagforeninga eller organisasjonen din til å støtte prosjektet • Ta kontakt med oss for å få mer informasjon • Bli med i prosjektet. Vi ønsker at mange engasjerer seg, og det er plass til mange flere!

• Bli med på neste tur 20. – 29. mars 2020!

ØKONOMISK STØTTE

Solidaritetsarbeid trenger penger.

Felles finansiering gjør prosjektet mulig.

VIPPS #546670.

Merk innbetalingen «kvinneprosjekt».

Vil du vite mer? Ta kontakt med Palestinakomiteens faglige utvalg, Women’s Department, ved Kjersti Nordby på kjer-n@online.no KVINNEFAGLIG SOLIDARITET – ARBEIDSFOLK FORANDRER VERDEN!

Teksten er en forkortet versjon av innledningen.

FRITT PALESTINA 35

XXX

I KOMITEENS TJENESTE Palestinakomiteen har hele tiden i første rekke vært en politisk, og ikke humanitær organisasjon, skriver Helga Hvidsten, som i denne teksten ser tilbake på sine 40 år i organisasjonen.

TEKST: HELGA HVIDSTEN

N

år jeg skal skrive om mitt forhold til Palestinakomiteen, tenker jeg på fabelen om de fem blinde som skulle beskrive en elefant.

Hvordan de oppfattet og beskrev elefanten ble avgjort av hvilken del av elefanten de berørte. På samme måte er forholdet til Palestinakomiteen individuelt, utfra hvilken rolle eller tilknytning man har hatt. Jeg har i 40 år sett Palkom fra posisjon i arbeidsutvalget og landsstyret; ca. halvparten av tiden som kasserer/økonomiansvarlig, og fire år som leder. Jeg har også vært styreleder i Al Quds, og i perioder sittet i arbeidsutvalget i Fellesutvalget for Palestina.

36 FRITT PALESTINA

FRA HELSETEAM-ARBEIDER TIL K ASSERER På 60-tallet eksisterte ikke palestinere for meg, og som de fleste andre den gangen stilte jeg ingen spørsmål ved den israelske statens eksistens. Det var Palestinakomiteens fortjeneste at palestinerne begynte å bli synlige på 70-tallet, men jeg ble ikke umiddelbart en Palestinaaktivist. Jeg meldte meg inn i Palestinakomiteen en gang på 70-tallet på et åpent møte med en hjemvendt helseteamdeltaker, og jeg ble helseteamvenn ved å innbetale en kvartalsvis fast sum til innsamlingen. I 1980 ble jeg selv vervet til Palestinakomiteens helseteam til Beirut, og

TILBAKEBLIKK

da jeg kom hjem ble jeg hanket inn til Pales- tjene kampen for palestinernes rettigheter. Profetinakomiteens arbeidsutvalg som kasserer. Det sjonelt humanitært arbeid gjøres bedre av andre sier litt om Palestinakomiteens nokså uformelle organisasjoner. stil den gangen at jeg, så vidt jeg kan huske, ikke var valgt til vervet på noe landsstyremøte eller FLERE TYPER TIDSSKRIFTER landsmøte. Eller kanskje det sier noe om forhol- I tiden før internett var papir særdeles viktig for det til økonomi. Det var viktigere å få utrettet å spre informasjon. Palestinakomiteen har hatt ting enn å henge seg opp i formaliteter. Det et eksternt tidsskrift, Fritt Palestina, et internt ble for eksempel ikke etterspurt budsjett eller medlemsblad som het Pal-inf samt Helseteametterlyst revisjon av regnskapet. Ei heller kvit- nytt til helseteamvennene. I tillegg var det flere tering dersom man hadde fått trykket noe billig. lokal blekker. Alt drevet på frivillig basis. Det Man brukte penger ettersom man hadde dem. var krevende. På 80-tallet var Palkom i Bergen De første årene lånte Palkom penger av mannen entusiastiske produsenter av Pal-inf (inkludert min, og når trykking!), inntil «På 60-tallet eksisterte ikke palestinere kontingenten lokallaget etter for meg, og som de fleste andre den kom inn over flere år var nokså gangen stilte jeg ingen spørsmål ved nyttår, fikk han utslitt. Tidlig på dem tilbake.

90-tallet gikk den israelske statens eksistens.»

Etter et par år Fritt Palestina tok jeg meg den frihet å opprette en sparekonto inn fordi vi ikke klarte å stable en frivillig redaksom ingen andre visste om eller hadde tilgang sjon på bena. Helseteam-nytt kom sjeldnere og til, så jeg fikk litt kontroll over økonomien. I dag sjeldnere. Jeg var imponert over hvor trofaste er økonomiarbeidet betydelig mindre preget av giverne var, helt uten tilbakemelding om arbeiinnfallsmetoden. Orden i økonomien og tillit til det. Vi fikk derfor vekket til live Helseteam-nytt styringen er av grunnleggende betydning for en under navnet Pal-sol på slutten av 80-tallet. organisasjon som Palestinakomiteen.

Pal-sol ble etter hvert medlemsblad for hele organisasjonen. Bladet ble laget på frivillig basis EN POLITISK ORGANISASJON (bortsett fra trykkingen) inntil for et par år Da jeg kom inn i Palestinakomiteen var organi- siden. Mange har vært innom redaksjonen, men sasjonen en liten aktivistorganisasjon. Medlems- jeg tror Rolv Rynning Hanssen er den som har kontingenten ble innkrevd lokalt. Hvis et lokal- vært med lengst, nesten hele tiden frem til han lag gikk i passivitet, ble ikke kontingenten krevd ga seg i 2015. Rolv hadde ansvar for distribuinn. Det som hadde en sentral organisering, sjon, og i lange perioder hadde han også ansvar var helseteaminnsamlingen og abonnentene på for layout og redaksjon. Jeg vil også fremheve de Fritt Palestina, som var et utadrettet tidsskrift. mange frivillige som i noen tiår fire ganger i året Dette var det Rolv Rynning Hanssen som hadde deltok i den praktiske utsendingsdugnaden: legge ansvaret for, og i samarbeid med ham fikk vi blad med giroer i konvolutter og sørge for at adresogså innført sentral innkreving av medlems- sen kom riktig i brevvinduet og så videre. Etter at kontingent, noe som betydde mye for komite- dette var gjort, kjørte jeg bladene til Posten. Denne ens økonomi. På slutten av 80-tallet, under den prosedyren fortsatte vi med frem til medlemstallet første intifadaen, skiftet innsamlingen navn fra var så stort at det ikke lenger var plass til bladene i Helseteam til PLO til Palestinasolidaritet. Vi en vanlig personbil, og vi måtte betale Posten for å ønsket å tydeliggjøre at midlene kunne brukes komme og hente dem. Nå har medlemsbladet tatt til solidaritetsarbeid også inne i Palestina, ikke tilbake det gamle navnet Fritt Palestina, og sendes bare helseteamarbeidet i Libanon. Men Palesti- ut i så stort opplag at det blir for arbeids- og plassnakomiteen har hele tiden i første rekke vært en krevende å gjøre det på dugnad. politisk, og ikke humanitær organisasjon. Soli- Vi kan trygt si at medlemsbladet har vært et lim daritetsarbeidet i Midtøsten skal først og fremst som har holdt organisasjonen sammen.  FRITT PALESTINA 37

Rekkrutteringsmateriell til helseteam-arbeidet på 70-tallet.

«Vi ble allerede på 70-tallet innprentet av PLO at det var sionismen, ikke den jødiske religionen eller jøder generelt, som var fienden.»

DE VIKTIGE MEDLEMMENE Medlemmene har alltid vært viktige for Palestinakomiteen. De kan være synlige aktivister som står på stand og går i demonstrasjoner, eller de kan være ressurspersoner på andre områder.

Mange har en oppfatning av at man må være veldig aktiv for å være medlem i Palestinakomiteen. Men ved å betale kontingent gjør man aktivistenes arbeid mulig, og man gjør støtten til palestinerne målbar. Palkom ble de første 40 årene drevet utelukkende på frivillig basis. Aktivister har kommet og gått, og gjort en uvurderlig innsats. Noen har hatt en større stayerevne enn andre. Mange av dem, men slett ikke alle, har vært tidligere helseteamdeltakere og solidaritetsarbeidere. Aktivismen har vært en styrke, men det har også vært en svakhet. Aktiviteten har svingt ettersom noen aktivister brente ut, og nye kom til.

Palestinakomiteen var i lange perioder en organisasjon uten kontor. Møter ble holdt 38 FRITT PALESTINA

hjemme hos medlemmene, og sakspapirer og annet arkivmateriale lå hjemme hos folk. Det er derfor store hull i skriftlig dokumentasjon.

Kanskje jeg husker feil i en del av det jeg skriver, og jeg kan ikke gi nøyaktige årstall. Men jeg mener det har vært av stor betydning at vi har hatt en sentral, samlende organisasjon. I 1982, etter invasjonen i Libanon og massakrene i Sabra og Shatila, dukket det opp mange lokale palestinagrupper som ønsket å være uavhengige og ikke ta stilling til splittelsen i palestinabevegelsen. Men uten kontakt med sentrale ressurser gikk de gruppene jeg vet om i oppløsning etter en nokså kort stund. Jeg tenker derfor at det må ha vært krevende å starte Palestinakomiteen. De som startet må ha hatt mye energi og utholdenhet.

Det er viktig å kunne balansere en sterk sentral organisasjon og samtidig ha lokal aktivitet.

SPLITTELSEN PÅ 70-TALLET I siste halvdel av 70-tallet ble det en splittelse

TILBAKEBLIKK

i palestinabevegelsen, og utbryterne dannet Palestinafronten. Det er vanskelig å si hvordan palestinaarbeidet hadde blitt uten splittelsen. Personlig tror jeg at det var uunngåelig. Forholdet mellom AKP på den ene siden og SV/AP på den andre var veldig anstrengt, for å si det mildt. Konflikten gikk langs de vanlige skillelinjene på venstresida i Norge på den tiden: for eller mot Sovjet, for å si det enkelt.

Andre kan utdype dette bedre. Det ble slik at SV-ere søkte seg til Palestinafronten og AKPere til Palestinakomiteen. Forholdet mellom Palkom og Fronten (senere Palestinagruppene) var dårlig utover hele 80-tallet. Det ble litt bedre på 90- tallet. Det var en del snakk om å slå de to organisasjonene sammen igjen, men det ble ikke noe av det.

Paraplyorganisasjonen Fellesutvalget for Palestina (FuP) ble dannet på 80-tallet på initiativ av Fronten. FuP besto av en del fagforeninger, partier og politiske ungdomsorganisasjoner. Palkom fikk ikke bli med, men det blir for vidløftig å gå inn på begrunnelsene. Først i 1989-90 fikk Palkom bli medlem i FuP. Da var FuP inaktiv. Jeg kontaktet Kjell Bygstad fra Fronten, og vi fikk reaktivert FuP. Men det var hele tiden en latent og delvis ikke uttalt konflikt. Den gikk både langs gamle skillelinjer, og det var et press på at Palkom og Fronten/gruppene skulle oppløses og de individuelle medlemmene gå over i Fellesutvalget.

Palkom ønsket ikke dette. Vi mente at det ville bli en vanskelig organisasjonsform med både individuelt medlemskap og organisasjonsmedlemskap. Det kunne også bli vanskelig å være en aktivistorganisasjon. Denne konflikten forsvant først da Palestinagruppene ble oppløst for ca. ti år siden.

det et initiativ for å fjerne punktet om imperialisme i programmet som ikke vant igjennom.

Viktig har det også vært at vi hele tiden har tatt avstand fra jødehat og annen rasisme; at vi skjelner mellom jødedom og politisk sionisme.

Ikke alle oppfatter dette. På 80-tallet fikk noen medlemmer informasjon om revisjonistisk litteratur (ny-og-gammelnazisme og holocaustfornekting) i postkassene sine. De opplevde det som veldig ubehagelig. Så fikk vi brev med avsenders navn. Da oppdaget vi at vedkommende ikke bare var medlem i Zorn 88, men også hos oss! Han ble med grunnlag i vedtektene ekskludert på første landsstyremøte. Jeg tror det var i 1989. Siden har vi ikke hørt fra disse folkene.

Men det er all grunn til fortsatt å være veldig bevisste på bruken av ord og bilder. Vi ble allerede på 70-tallet innprentet av PLO at det var sionismen, ikke den jødiske religionen eller jøder generelt, som var fienden. Selv om den israelske staten har satt davidstjernen i flagget sitt og hevder å representere alle jøder, må ikke vi snakke om «jødene» eller bruke davidstjernen når vi mener Israel og sionismen. Vi ønsker ikke å støte fra oss allierte jøder og heller ikke å tiltrekke oss folk med rasistiske tendenser.

FREMTIDEN Palestinakomiteen har i minst 40 år gått inn for sanksjoner mot Israel. Vi var lenge nokså alene om det, og aktiviteten rundt boikottarbeidet gikk litt opp og ned. En av grunnene til at jeg kontaktet Kjell Bygstad for snart 30 år siden med sikte på å revitalisere FuP, var at FuP med sine medlemsorganisasjoner kunne gi mer tyngde bak boikottarbeidet. På det punktet mener jeg at vi har lykkes.

HELGA HVIDSTEN

EN ANTIRASISTISK ORGANISASJON Palestinakomiteen har vært politisk stabil.

Hovedtrekkene i politikken vår er i det vesentlige uendret. Vi støtter palestinernes frigjøringskamp, retten til retur for flyktningene, et fritt og demokratisk Palestina med like retter for alle og nei til løsninger over hodet på det palestinske folket. På slutten av 90-tallet var

• Født i 1943 • Født i Oslo, oppvokst i Porsgrunn • Pensjonert fysioterapeut • Helseteam januar-mars 1980, Bourj al Barajneh • Leder av Palestinakomiteen 1990-1994 • Nestleder 1994 til 1996 • AU-medlem i 40 år • Kasserer i Palestinakomiteen i rundt 20 år

FRITT PALESTINA 39

FADDERORDNINGEN De palestinske flyktningene betaler den høyeste prisen for den politiske uroen i Libanon.

TEKST:GRETE THUNOLD, KOORDINATOR FOR PALESTINAKOMITEENS FADDERORDNING

P

alestinakomiteen har hatt et langvarig samarbeid med Beit Atfal Assumoud (BAS), som gjennom sitt arbeid i 14 palestinske leirer i Libanon, gir uvurderlig hjelp til fattige barn og deres familier.

Hjelpen er langt fra kun økonomisk hjelp, men en støtte til driften av en rekke aktiviteter ved BAS-sentrene i leirene, og lønn til ansatte og sosialarbeiderne. De gjør en fantastisk innsats for barn, ungdommer og hele familier, og gir barn og unge håp og tro på egne ressurser i en vanskelig situasjon.

Kassem Aina, lederen av NISC – Beit Atfal Assumoud, har i en e-post beskrevet utfordringene som har oppstått for organisasjonen som følge av den politiske og økonomiske situasjonen i Libanon. Den libanesiske lira er på randen av kollaps med risiko for devaluering.

Som følge av dette har priser på varer og tjenester økt gradvis, for eksempel har matvareprisene økt med 30 prosent. Prisen på bensin og gass har økt drastisk. Kutt i lønninger er blitt 40 FRITT PALESTINA

en realitet både for libanesiske og palestinske arbeidstakere, noe som i november førte til kun 50 prosent utbetaling av lønn. Oppsigelser og reduserte stillinger er også gjennomført. Kassem Aina uttrykker sterk bekymring for de palestinske flyktningene, som han mener betaler den høyeste prisen.

Beit Atfal Assumoud har for tiden store vanskeligheter med å oppfylle sine forpliktelser overfor familiene, så vel som driftsutgiftene til sentrene inkludert lønninger til ansatte/sosialarbeiderne.

Transport av både folk og varer er vanskeliggjort blant annet på grunn av veisperringer.

Banksystemet og flere bedrifter er for tiden ute av funksjon. Det er lagt reguleringer på bankene når det gjelder kontantutbetalinger, det vil si at man kan ikke ta ut mer enn 1000 US dollar i måneden avhengig av hvilken bank og/eller de restriksjoner som The Central Bank of Lebanon (BDL) legger. Donasjoner fra Beit Atfal Assumoud sine sponsororgani-

FADDERORDNINGEN

xxx

xxx

xxx

sasjoner er mottatt på deres bankkonto, men pengene kan kun tas ut i henhold til gjeldende banklover og reguleringer.

HVA STØTTER FADDERORDNINGEN? I ca. ett år har Palestinakomiteens fadderordning støttet speidergruppa i Burj El Shemali.

Assumoud Palestinian National Scout ble etablert i1996 i Burj Shemali-senteret til Beit Atfal Assumoud. Det ble etter hvert etablert grupper i andre leirer, blant annet i Shatila.

I tillegg til ordinære speideraktiviteter, er medlemmene også engasjert i dansegrupper og musikkgrupper, spesielt i en sekkepipegruppe.

Disse gruppene har mange oppdrag i løpet av året, på festivaler og palestinske merkedager, og har flere ganger opptrådd i utlandet, også i Norge. Hver sommer har de leir ute der nye medlemmer trenes opp.

Gruppene er svært viktig for barn og ungdom i leirene ettersom det gir dem noe meningsfullt å drive med på fritida, og gir glede og mest-

ringsfølelse. Dette er viktig i leirsamfunnet der mange ungdommer føler at livet gir lite fremtidshåp og derfor er mer utsatt for fristelser som for eksempel narkotika. Støtten fra Fadderordningen er viktig for speidergruppen og muliggjør innkjøp av instrumenter og annet utstyr til de forskjellige gruppene. Den bidrar bidrar også til å finansiere utflukter.

ØNSKER DU Å STØTTE BEIT ATFAL ASSUMOUD I LIBANON? Hvis du vil det, gå inn på nettsidene våre og klikk på Fadderordningen. Der finner du informasjon om hvordan du kan bli fast støttespiller.

Du kan selv velge beløpet du vil gi og hvor ofte du vil sende penger. Her kan du også lese mer om situasjonen i de to leirene, Shatila og Burj El Shemali, som fadderordningen støtter. palestinakomiteen.no/fadderordningen

Du kan også sende en e-post til Grete Thunold på grthun@online.no

FRITT PALESTINA 41

Eldbjørg Holte i Palestinabutikken Al Quds i 1990.

42 FRITT PALESTINA

INTERVJU

«JEG HAR FAKTISK HÅP OM AT DET EN DAG BLIR FRED I PALESTINA» Palestinerne har en egen verdighet fordi de vet at de kjemper en rettferdig kamp, sier Eldbjørg Holte. Hun ble Palestinaaktivist etter et opphold i en israelsk kibbutz i 1967.

INTERVJU: LINE SNEKVIK FOTO: BJØRG JOHNSEN

H

vordan ble du engasjert i Palestina?

Jeg ble kjent med mange derfra, og meldte meg I 1967 reiste jeg til Israel for å være i en vel inn i Palestinakomiteen i 1971. Vesla Langekibbutz. Dette var ikke fordi jeg var isra- Nielsen var den første jeg traff på mitt første møte elvennlig. Jeg visste ingenting om området, men i Uranienborgveien 11. Hun hadde en fantastisk jeg var reiselysten. Så da dro jeg på kibbutz, og evne til å få folk til å føle at det var behov for dem. ble der i tre kvart år. Jeg kan ikke påstå at da jeg Jeg skjønte etter hvert at Palestina-saken var noe kom tilbake til Norge, så hadde jeg «sett lyset» å slåss for. når det gjelder palestinernes sak. Men oppholdet hadde sådd en del frø hos meg. Jeg syntes det Hvem var Palestina-aktivistene den gangen? var mye urettferdig behandling av palestinerne, Veldig mange ble jo rekruttert fra helseteamene. og det var mye stygt snakk De aller fleste derfra ble om dem. For eksempel så «Jeg syns det var mye urettferdig aktive i Palestinakomihadde en israelsk musikk- behandling av palestinerne, og det teen. Generelt var det nok gruppe laget en populær mest folk fra venstresivar mye stygt snakk om dem.»

LP-plate, der hele plata den, men etter hvert har handlet om hvor dumme jo den politiske bredden araberne var. Ingen i kibbutzen snakket med økt. Jeg tror også at de 36 000 norske FN-soldatene de arabiske dagsarbeiderne. Dette er ting man som har vært stasjonert i Libanon har betydd mye reagerer på når man er oppdratt til rettferdig- for forståelsen av palestinernes situasjon. het. Hjemme i Norge startet det aktive politiske engasjementet mitt da jeg møtte Elias Cham- Du har vært Palestina-aktivist i snart 50 år. Kan mas i 1970. Han var palestiner fra Libanon, og du fortelle litt om hva du gjorde de første årene? den første palestineren jeg traff i Norge. På den Jeg gjorde veldig mye forskjellig. På 70-tallet tida var Uranienborgveien 11 et politisk senter i hadde vi mye aktivitet. Dette var en veldig poliOslo, og der hadde også Palestinakomiteen kontor. tisk aktiv tid, og man jobbet på en annen måte  FRITT PALESTINA 43

enn man gjør nå. Vi var mye ute på gata blant stand kulturarrangementer i butikken, der norske folk, og det liker jeg. For eksempel hadde vi en kunstnere opptrådde i solidaritet med palestinerne. stor fotoutstilling på Universitetsplassen som I 1989 ble Al Quds nedlagt av ulike årsaker. varte en hel uke, med et kjempetelt som var Vesla, som var med og drive Palestinabutikken, åpent 24 timer i døgnet. Her rullerte vi på å hang opp en stor lapp på butikkdøra der det være vakter samtidig som stod «VI GJENÅPNER». vi drev informasjonsarSå gikk hun til Palkom «Det var mye fokus på beid. Det var mye fokus spurte om vi ville være kultur, og vi arrangerte mange og på kultur, og vi arrangerte med og gjenåpne butikkonferanser og konserter.» mange konferanser og ken. Det ville vi. Jeg ble konserter. I 1979 inviterte daglig leder av Al Quds, vi en palestinsk dansegruppe fra Libanon til som etter hvert utvidet driften til å inkludere et Norge, og de reiste på turné fra Tromsø til Kris- reisebyrå som solgte turer til Midtøsten. Før Al tiansand. Dette var en av palestinernes beste Quds ble stiftet, hadde Palestinakomiteen arrandansegrupper. Jeg husker at faren min så en av gert turer til Palestina, Libanon og Syria, og jeg danseforestillingene, og det gjorde stort inntrykk hadde vært involvert i det arbeidet gjennom reisepå han. Vi gjorde mye annet også, blant annet byrået som jeg drev på den tiden; Uten Grenser. hadde vi moteoppvisninger med palestinske folkedrakter på Folkemuseet, på Sjølyst og på Hvordan var det å reise rundt i Palestina på den den første arabiske restauranten i Oslo, Al Amir. tiden?

I 1983 åpnet Palestinabutikken Al Quds i Det gikk veldig greit å reise mellom Vestbredden Pilestredet i Oslo. Al Quds ble et knutepunkt for og Gaza den gangen. Men de israelske soldatene Palestina-miljøet i Oslo. Palestinakomiteen og Al trodde vi var gale som dro til Gaza, for de mente at Quds hadde en egen kulturgruppe som stelte i palestinerne i Gaza var veldig militante og farlige.

På Vestbredden var du ikke i kontakt med israelske soldater. Muren var ikke bygget, og det fantes ikke sjekkpunkter slik det gjør nå. Å reise rundt i Palestina var mye enklere før Oslo-avtalen.

xx

Faksimile fra Fritt Palestina i 1976.Eldbjørg sammen med Trond Linstad utenfor Palestinakomiteens kontor.

44 FRITT PALESTINA

Du har også vært mye i Libanon?

Jeg dro til Libanon på ferie sammen med mannen min i 1975. Året etter dro jeg tilbake med det første helseteamet til Palestinakomiteen. Det var Trond Linstad som spurte om jeg ville være med. På den tiden bodde mannen min og jeg på Grünerløkka uten ringeklokke og uten telefon. Trond krabbet inn gjennom et hull over porten, banket på døra klokka ett på natten og spurte: «Eldbjørg, skal vi reise til Libanon?» «Ja», sa jeg, «det skal vi». Og så dro vi etter noen få dager.

Hvordan forløp denne nokså spontane ferden?

Vi hadde samlet inn mye medisiner, som den irakiske ambassaden i Stockholm hadde lovet å sende til Libanon for oss. Selv måtte vi reise til Libanon via København og Bagdad. I Bagdad møtte vi et par hundre palestinere fra Irak som skulle til Libanon som soldater. Vi fløy alle

INTERVJU

sammen til Kairo og derfra videre til Alexandria.

Her ble vi lastet ombord i en båt; Trond, jeg og alle disse soldatene. Vi seilte til Kypros og derfra over til Saida i Libanon. Da vi kom inn i internasjonalt farvann, ble vi stoppet av israelske kanonbåter. Men de bordet heldigvis ikke båten.

De hadde bordet en del båter, men det internasjonale presset hadde blitt for stort dersom de hadde gjort det med alle båtene. Vi fikk reise videre. Vel framme i Saida stod Dr. Fathi Arafat (broren til Yassir Arafat, red. anm.) og ventet på oss. Han var leder for Palestinske Røde Halvmåne.

Veldig mange av de som jobbet som helsearbeidere for Palestinakomiteen har truffet han. Fra Saida bar det av gårde til Beirut, der vi først jobbet på en klinikk, og så på et feltsykehus.

vi kommer med oss selv. Og vi har mye å lære av palestinerne. Det syns jeg at jeg opplever hver eneste dag, at jeg lærer noe av palestinerne. Hvor mange ganger begynner de ikke på´n igjen. Bygger seg kanskje et hus, bruker alle sparepengene sine, så blir det revet, de må bygge opp huset igjen, bare for å få det revet igjen. Når jeg tenker på det, så tenker jeg at... ja, at...

Hvordan var det?

Nei, altså, det var jo ganske jævlig. Det var jo borgerkrig, så det var jo veldig mye forferdelig som skjedde. Jeg kan ikke huske at jeg var så veldig redd, men jeg kan huske at jeg var veldig forbanna. Jeg kom til Beirut like etter massakren i den palestinske flyktningleiren Tel Al Zataar.

Leiren ble fullstendig ødelagt. Veldig mange av pasientene våre var overlevende derfra og fortalte forferdelige historier fra massakren.

Du ble Palestina-aktivist for snart 50 år siden.

Mye har skjedd siden den gang, og mange vil si at situasjonen for palestinerne er verre enn noensinne. Hva tenker du om fremtiden?

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt at «nå kan det ikke bli verre». Samtidig har jeg faktisk håp om at det en gang skal bli fred der.

Jeg tror veldig på ungdommen. Jeg tror ikke at verken israelsk eller palestinsk ungdom vil ha det sånn som det er nå. Vår gamle venn i Libanon, Abu Fadi, som tidligere var leder av PLO, er nå 83 år. Men jeg har sjelden møtt noen som har så stor tro på ungdommen og fremtiden. Han er kjempeoptimistisk! Mange syns kanskje at han er litt naiv, men han har vært en god politisk analytiker opp gjennom årene. Og hvis ikke vi kan gi ungdommen optimisme, hvem skal da gjøre det? Historisk sett, så varer ingen okkupasjon evig. Det er en lost case.

Hvordan var forholdene i de andre palestinske flyktningleirene i Beirut på 70-tallet?

Det var ille. Man kunne nesten ikke skjønne hvordan folk kunne leve under disse forholdene.

Men likevel, så hadde folk verdighet. Barna fortalte om Palestina, om hvordan trærne luktet i hjemlandet. Alle tenkte at de skulle tilbake.

Det er ille å tenke på at palestinerne fremdeles lever i disse leirene, etter 70 år.

Hva mener du er den viktigste oppgaven for Palestinakomiteen fremover?

Det er å overbevise folk her hjemme og vår regjering om at dette er en rettferdig kamp, og at det må bli en løsning som er bra for palestinerne også.Jeg syns det er viktig å vise solidaritet med palestinerne både i Palestina og Libanon. Solidaritetsprosjektene vi har i Jayyous og Rashedieh spiller en viktig rolle i denne sammenhengen. Vi kommer ikke med penger,

At du hadde klikka?

Ja, jeg tenker at jeg hadde klikka. Men det er noe med den verdigheten palestinerne har. De har verdighet fordi de vet at de slåss for noe som er rettferdig. Og jeg tror også at det er veldig mange jøder rundt om i verden som ser det samme, og som virkelig ønsker at det skal bli en løsning i Palestina.

ELDBJØRG HOLTE

• Født i 1943 • Fra Gjerstad • Pensjonert hjelpepleier • Palestina-aktivist siden 1971. Har blant annet drevet Al Quds reisebyrå og butikk, sittet i landsstyret, vært med i redaksjonen til Fritt Palestina og jobbet med kulturarrangementer • Deltok på Palestinakomiteens første helseteam • Ansvarlig for Palestinakomiteens studieturer 45 FRITT PALESTINA

FYLKESREPRESENTANTER Finnmark Vara Troms Vara Nordland Vara Trøndelag Vara Møre og Romsdal Vara Hordaland Vara Rogaland Vara Vest-Agder Vara Aust-Agder Telemark Vara Vestfold Vara Østfold Vara Hedmark 1.vara 2.vara Oppland Vara Buskerud Vara Oslo Vara

Synnøve Thomassen Ole Ingvald Hansen Britt Ås Knut Borud Svein Olsen Randi Nymo Anna Mørseth Svein Johansen Sissel Mordal Hilde Kjell Stephansen Morten Heszlein-Lossius Alexander Ø. Gram Ingebreth Forus Ingrid Baltzersen Aslak T Fjermedal Karen Snekvik Anne Lie Nordberg Gerd von der Lippe Ingrid Kvissel Bjørgulf Brevik Eddie Whyte Kristin Rosenberg Inger Fjeldbraaten Kirsti Hougen Svein Hanssen Yngvil Fagerheim Kari Jorun Engebretsen Gunn-Elisabeth Almås Arne Birger Heli Audun Bakkerud Kaja Borgen Aram Zaheri

sthomassen009@gmail.com oi-hanse@online.no britthelene.aas@gmail.com knut@borud.no skola3004@hotmail.no ranymo@online.no anna-mo@online.no sveinsveinsvein@gmail.com smhilde@broadpark.no kjell.stephansen@gmail.com heszlein@gmail.com aogram@protonmail.com ingebreth.forus@lyse.net ingridbaltzersen@gmail.com afjarm@gmail.com karengrimsmo@hotmail.com annenordberg12@gmail.com Gerd.v.d.Lippe@hit.no kvissel@msn.com bjorgulf_brevik@yahoo.no ewhyte@online.no kristin.rosenberg1@gmail.com imfjeld@icloud.com Kirsti@egneord.no svein.hanssen@gmail.com fagerheim.yngvild@bbnett.no karijo.engebretsen@gmail.com gunn.almas@gmail.com heper@online.no bakkerud@hotmail.com ka_borgen@hotmail.com aramru94@gmail.com

976 04 103 909 76 296 997 94 106 415 66 418 906 30 837 970 35 744 415 59 288 988 39 087 990 34 166 977 41 035 991 50 813 453 80 595 982 96 728 988 76 578 916 26 126 948 95 535 934 87 906 480 36 842 976 65 383 991 68 796 902 77 166 984 10 704 930 38 639 482 48 741 907 37 915 62580216 901 13 815 970 01 965 900 63 116 918 65 494 909 35 661 950 00 587

mali.rossland@gmail.com petter2resen@yahoo.no mkolbenstvedt@hotmail.com morten@palestinakomiteen.no oysteingronning@gmail.com jayyous@palestinakomiteen.no rashedieh@palestinakomiteen.no studietur@palestinakomiteen.no medlem@palestinakomiteen.no grthun@online.no

976 36 549 975 79 177 980 77 906 936 47 736 928 66 921 474 44 187 906 67 062 482 12 214 995 21 565 906 94 868

ANDRE KONTAKTPERSONER BDS-utvalget Faglig utvalg Kunst - og kulturutvalget Solidaritetsutvalget AKULBI Sol.arb. Palestina Sol.arb. Libanon Studieturer Medlemsansvarlig Fadderprosjekt

46 FRITT PALESTINA

Mali Frøshaug Rossland Petter Thoresen Marius Kolbenstvedt Morten Sortodden Øystein Grønning Hege Gotteberg Eide Elisabeth Sausjord Eldbjørg Holte Arne Apold Grete Thunold

KONTAKTER

ARBEIDSUTVALGET I PALESTINAKOMITEEN Leder Organisasjonssekretær Økonomiansvarlig Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem

Kathrine Jensen Line Snekvik Helga Hvidsten Karoline Stensdal Hilde Pape Birte Bødtker Morten Sortodden Baard Thorkildssen Synne Dahl (permisjon)

kathrine@palestinakomiteen. sekretariat@palestinakomiteen. helgahvid@outlook.com karolinestensdal@hotmail. papehilde@gmail.com birtebodtker@gmail.com msortodden@gmail.com baard@thorkildssen.com synneldahl@gmail.com

907 43 720 959 69 874 957 75 943 976 81 926 971 83 772 411 87 547 936 47 736 916 50 010 952 39 799

OVERSIKT OVER LOK ALLAG Vest-Finnmark Tromsø Finnsnes Narvik Bodø Trøndelag Romsdal Sunnmøre Voss Bergen Haugalandet og Stord Stavanger Vest-Agder Aust-Agder Telemark Larvik Horten og Tønsberg Østfold Hedmark Oppland Ringerike Drammen Oslo

Synnøve Thomassen Britt Ås Tove Lie Jan Åge Riseth Jorunn Anda Aronsen Mads Nordtvedt Lars Oltedal Kjell Stephansen Ruth Jørgensen Claus Møller Anne Hilde Hagland Ingebreth Forus Steinar Berge Mohammed A. Chkontana Aasta Kravik Grete Thunold Øyvind Wistrøm Knut Jarl Rødje Kirsti Hougen Kari Engebretsen Audun Bakkerud Arne Birger Heli Aram Zaheri

sthomassen009@gmail.com tromso@palestinakomiteen.no tovekullerud@gmail.com narvikriseth@gmail.com jorunn.anda@gmail.com trondheim@palestinakomiteen.no loltedal@online.no kjell.stephansen@gmail.com rutjoerg@online.no bergen@palestinakomiteen.no haglandhimkok@yahoo.no ingebreth.forus@lyse.net srberge@online.no palestinaaustagder@gmail.com aasta.kravik@gmail.com grthun@online.no oyvind.wistrom@hbv.no kjrodje@hotmail.com hedmark@palestinakomiteen.no karijo.engebretsen@gmail.com abakkerud@hotmail.com heper@online.no oslo@palestinakomiteen.no

997 94 106 907 32 149 992 98 203 915 25 882 913 30 559 908 65 484 977 41 035 982 82 995 936 45 184 951 86 919 982 96 728 488 81 433 905 52 652 411 78 405 906 94 868 971 79 079 907 21 391 482 48 741 901 13 815 918 65 494 900 63 116 950 00 587

PALESTINAKOMITEEN I NORGE

Adresse: Kolstadgata 1, 0652 Oslo, e-post: post@palestinakomiteen.no, mobil 95969874 Leder: Kathrine Jensen, e-post: kathrine@palestinakomiteen.no, mobil 907 43 720 Sekretariat : Line Snekvik, e-post: sekretariat@palestinakomiteen.no, mobil 959 69 874 Kampanjeansvarlig: Birte Bødtker, e-post: birtebodtker@gmail.com, mobil 41187547 Leder i BDS-utvalget: Mali Frøshaug Rossland, e-post: boikott@palestinakomiteen.no, mobil 97636549

FRITT PALESTINA 47

Palestinakomiteen i Norge Frivillighetshuset, Kolstadgata 1, 0652 Oslo