Osteopaten #2 2023

Trøst i helsevesenet

- Side 4

Demens og affektiv berøring

- Side 8

Løsepengevirus

rammer små norske helsevirksomheter

- Side 10

Osteopater er autorisert helsepersonell

- Side 12

«Jeg forholder meg til at du er der du er, nå.»

-

Ole Magnus Vik

Kjære lesere, Sommeren nærmer seg, og hva passer vel bedre enn litt lesestoff fra Osteopaten. Her med informasjon til medlemmer, samt noen andre artikler.

Vi har fått engasjert noen eksterne skribenter, og i denne utgaven vil dere blant annet få

Redaktørens hjørne

lese psykolog og filosof, Ole Magnus Vik, sin artikkel om «Trøst i helsevesenet». Han publiserte først en utgave i psykologisk.no, hvor han har skrevet om litt slik at det kan rettes mer mot oss som helsepersonell. I tillegg til dette har også osteopat Anna Selnes skrevet om geriatri, demens og manuell behandling. Ønsker dere god lesning og en god sommer!

Vennlig hilsen, Ingrid Nicander Osteopat og redaktør

Kontaktinformasjon:

Koordinator:Tomas Collin, Kjernåsvn. 13 A, 3142 Vestskogen

Redaktør: Ingrid Nicander

editor@osteopati.org

Tlf. 991 50 488

Sjefen har ordet

årene, og så å si alle tilbydere av helseforsikring har inkludert osteopatibehandling. NOF har lagt ned en god del arbeid i å kontakte selskapene og fremsnakke osteopater som trygge og kompetente behandlere. Vi har jevnlig hatt møter med flere av de store aktørene i Norge.

Faktura-

/postadr.; Norsk Osteopatforbund - NOF c/o Optimal Regnskap AS Orkdalsveien 67 7300 Orkanger

E-post: nof@osteopati.org

Webadresse: www.osteopati.org

Styret i NOF:

• Leder: Tomas Collin

e-post: leder@osteopati.org

Tlf. mob: 913 28 430

• Nestleder: Christin Stormyr

e-post: cjstormyr@yahoo.com

Tlf. mob: 976 83 833

• Styremedlem: Matias K. Fjeld

e-post: mkfjeld@gmail.com

Tlf. mob: 988 36 312

• Styremedlem: Kim Andre Brandtzæg

e-post: post@brandtzægosteopati.no

Tlf. mob: 976 19 558

• Styremedlem: Hanna Åsen Asphaug

e-post: hanna.a.asphaug@gmail.com

Tlf. mob: 951 81 856

Kjære medlemmer, Helseforsikringer er en krevende materie, og noe som engasjerer mange medlemmer. I dag har ca 700.000 nordmenn helseforsikring, i de aller fleste tilfeller via arbeidsgiver, men gruppen som tegner privat forsikring er i vekst. Man kan undre seg hvorfor det er slik, har vi ikke et godt nok offentlig helsevesen i Norge? For den som følger den politiske debatten så er det klart at det er delte meninger om den statlig finansierte helsetjenesten er slik vi vil at den skal være. Det er også en internasjonal trend at ulike private forsikringsordninger er i fremmarsj. Til sammenligning har ca. 2,5 millioner dansker privat helseforsikring. Osteopater og mange andre dyktige behandlere arbeider i hovedsak i privat helsetjeneste, og på mange måter er våre tjenester en bekreftelse på at det er behov også utenfor offentlige tilbud. Ikke i stedet for, men i tillegg til. Hva regulerer så helseforsikringene? Hvem bestemmer takster og hva som skal inkluderes av ulike behandlinger? Svaret er at det er en uregulert bransje. Her er det markedskreftene som rår. Forsikringsselskapene ser en markedsmulighet og kan selv bestemme hvilke vilkår som gjelder for produktet de tilbyr. Det betyr også at selskapene må tilby gode produkter dersom de skal vinne frem i markedet. Dersom kundene etterspør osteopati, vil selskapet selvfølgelig vurdere å bake det inn i forsikringspolisen. Alle våre fornøyde pasienter og bedriftskunder er derfor gode og viktige ambassadører. Her har det skjedd mye gjennom de siste

I tillegg til forsikringsselskapene har veksten i sektoren også gitt grunnlag for noen formidlere og underleverandører. Nordic Netcare og Behandlernettverk er eksempel på dette. Her er det viktig at vi forstår forskjellen på selskap og formidler, da formidleren ikke er den som setter vilkår for selve forsikringspolisen, men ofte er den som inngår avtaler og forhandler priser med ulike klinikker. NOF forhandler ikke om pris med hverken selskap eller formidler. Det gjør heller ikke andre forbund i vår sektor. Det er det flere grunner til, blant annet konkkurranselovverk og at det er svært mange ulike forhold som en evt kollektiv avtale ville måtte favne. Samtidig deler forbundene frustrasjonen over enkelte aktørers uryddighet, og NOF har ofte temaet oppe i våre samtaler med blant annet Kiropraktorforeningen, PFF og Naprapatforbundet. Det er ikke noen enkel løsning som vil gjøre at selskapene plutselig betaler bedre, raskere, og sender flere pasienter vår vei. Debatten fortsetter, og vi leser og hører det som blir skrevet og sagt. Medlemmenes erfaringer og meninger er viktige, og er med på å vise vei i arbeidet. Vår strategi er å skape etterspørsel i markedet ved at vi som profesjon leverer kvalitet og har høy score på pasienttilfredshet, å jevnlig legge trykk på selskap og formidlere om å inkludere osteopati til en pris som samsvarer med det vi leverer, og å arbeide med generell synlighet i markedet.

Mvh

Tomas Collin Leder

• Varamedlem: Ida Olaussen Bryn

e-post: bryn@baerum-osteopati.no

Tlf. mob: 920 56 986

• Varamedlem: Jonas Bjarnason

e-post: jonas_b30@hotmail.com

Tlf.mob: 401 00 574

Adresseforandring:

Viktig!

Husk å melde i fra når du bytter e-post og/eller postadresse. Du kan selv endre ved å logge inn på medlemssidene, alternativt send beskjed til nof@osteopati.org

Pasientbrosjyrer og profilartikler:

Kan bestilles i vår webshop via medlemsweb. Her finner du det du trenger av brosjyrer, markedsmateriell, skjorter mm.

Ordrer sendes fortløpende fra vår samarbeidspartner Norgesprofil.

NORSK OSTEOPATFORBUND

Trøst i helsevesenet

Årsmøte 2023

Managing the spino-pelvic-hip complex

04 10 06 12 07 14 08 16

Løsepengevirus rammer små norske helsevirksomheter

Osteopater er autorisert helsepersonell

Studentperspektiv

Demens og affektiv berøring Etisk hjørne

Save

Få full oversikt over våre spennende og lærike kurs og konferanser for året 2023/24

9.-10. september 2023

Nordic Osteopathic Congress 2023, Island

September 2023

NOA, «webinar series». mer informasjon kommer i nyhetsbrev

3.-4. februar 2024

Kvinnehelsekonferansen 2024 Sandvika

14.-15. september 2024

Nordic Osteopathic Congress 2024, Oslo

Trøst i helsevesenet

Tekst: Ole Magnus Vik

Dette er en ytring, den gir uttrykk for skribentens synspunkter. Teksten er basert på en utgivelse gjennom psykologisk.no.

Livet leves i relasjon til andre. På godt og vondt. Dette innebærer å være til stede i hverandres smerter og gleder. Dette er spesielt aktuelt for alle oss som jobber med mennesker i helsevesenet. Fortrolighet er oksygenet i gode relasjoner. Og all virksom helsehjelp starter med en god relasjon. Fortrolighet er bare mulig når vi orker å stå sammen med pasientene våre i deres smerte, uten å legge noe til, uten å trekke noe fra, uten å prøve så hardt å «være til hjelp.» Kort sagt: å være et godt helsepersonell krever å være god på å gi trøst. Dette bør være en basalferdighet i alle helsefag. «Trøstekompetanse» er minst like viktig som sårstellkompetanse eller rehabiliteringskompetanse. Det er derfor et paradoks at så mange av oss i helsevesenet misforstår hva trøst er.

Alle trenger trøst. Det typiske er barnet som trøstes av den voksne, men behovet for trøst blir ikke mindre av å bli eldre. Denne teksten handler om den «enveisrettede» profesjonelle trøsten vi tilbyr i helsevesenet. Men det er ikke noe forskjell. Trøst er trøst. Enten det er den terminale pasienten, den utbrente kollegaen, tenåringen med kjærlighetssorg, eller mannen som nettopp så laget sitt tape cupfinalen. Det handler ikke om hvem eller hvor. Men hvordan.

Skillet mellom oppmuntring, beroligelse og trøst Trøst handler først og fremst om å bekrefte den andre. Å bekrefte er å anerkjenne pasientens opplevelse – det er å si: «Jeg forholder meg til at du er der du er, nå.»

Den vanligste feilen vi gjør er å ikke anerkjenne dette og heller tenke på trøst som ensbetydende med oppmuntring eller beroligelse. Å forsøke å få noen til å tenke mer optimistisk (oppmuntring) eller å få noen til å «innse» at ting ikke er så farlig (beroligelse) kan riktignok ofte oppleves som hjelpsomt. Når jeg snakker med pasienter, er jeg ofte både oppmuntrende og beroligende. Poenget er altså ikke at det er feil å prøve å

oppmuntre eller berolige, men at det ikke er det samme som trøst. Vi hjelper på mange måter.

Men oppmuntring og beroligelse er overvurdert. Det er mye mindre effektivt enn vi har lyst til at det skal være. Kanskje fordi beroligelse og oppmuntring er lettere for oss å administrere enn trøst? God trøst krever at vi selv blir «våte på beina.» Vi kan ikke stå over pasienten. Vi må ned i deres smerte og føle med dem.

Oppmuntring og beroligelse kan også gjøre vondt verre. Fordi det i praksis er forsøk på å få noen til å føle noe annet enn det de føler. Mens å trøste - gjennom bekreftelse - er å anerkjenne den opplevelsen som faktisk erfares her og nå.

Å trøste handler som sagt om å tåle å bli våte på beina. Og det handler om å bli værende i her-og-nå og å stå sammen med den andre der den andre befinner seg. Med andre ord er trøsten ofte en anerkjennelse av den andres rett til å stå i ro, mens å berolige eller oppmuntre blir fort en formaning om å komme seg videre mot en lysere fremtid, bortenfor det umiddelbare, vonde øyeblikket vi befinner oss i sammen med pasienten.

Jeg tror vi alle har kjent dette på kroppen på en eller annen måte: Vi strever med en vond opplevelse, og så sier noen at «det er da ikke så ille.» Eller så skal de ha oss til å se det fra en annen – gjerne mer optimistisk – vinkel, eller det mest typiske av alle: finne en løsning på problemet! Noen ganger kan dette oppleves som

godt. Men andre ganger gir det også en litt vond smak i munnen. Det er som om den andre forsøker å presse oss bort fra der vi er. For pasienter er dette tre ganger så vanskelig som det er for oss. De kjenner ikke bare på dette sosiale «finne løsninger/tenke positivt»-presset som vi alle har kjent på. De må i tillegg håndtere det mens de er i en veldig sårbar livssituasjon. Og som om det ikke er nok er de i tillegg mer eller mindre fanget i en asymmetrisk relasjon til oss, der vi, 9 av 10 ganger er de som sitter med makten og kompetansen. Forskning viser at alle pasienter forsøker å «please» sine pleiere og behandlere gjennom å kopiere deres holdninger og verdier. Det er derfor en stor risiko for at våre «uskyldige» oppmuntringer og beroligelser kan oppleves som moralske formaninger. Det mange pasienter hører er: «om du ikke slutter å være negativ og begynner å tenke positivt og løsningsorientert, så vil jeg ikke lenger bry meg om deg.»

Treåringen som mistet isen Hvordan ser god trøst ut i praksis? Se for deg følgende: Du er i butikken sammen med en treåring som nettopp har fått is. Alt er fryd og gammen. Helt til isen mistes i bakken. Alle som har kjent en treåring – eller selv har vært en – vet hva som kommer: Verden går i oppløsning. Ingenting er greit. Den totale eksistensielle katastrofen er et uomtvistelig faktum. Hvordan håndterer vi dette?

Hvis du tenker at det åpenbare svaret er å kjøpe en ny is, så tenker du akkurat sånn som 99,9 prosent av alle jeg deler dette scenarioet med.

Ole Magnus Vik er utdannet psykolog og filosof. Han har privat praksis i Oslo. Han skriver og underviser om eksistensielle problemer, psykoterapi, etikk og filosofi.

Men er det det første vi gjør? Og er det nødvendigvis det mest effektive? Noen vil kanskje også se for seg at den eventuelle nye isen ikke hjelper fordi det var nettopp den isen, som nå ligger på bakken -ugjenkallelig tapt - som treåringen ville ha.

La oss for diskusjonens del se for oss at det ikke finnes noe mer is. Vi kommer da lengst med en bekreftende trøst som anerkjenner treåringens opplevelse av situasjonen. Uten å dytte på den. Uten å legge til eller trekke fra. Noe som er fullt mulig å gjøre selv om man i sitt stille sinn skulle tenke at en is i bakken kanskje ikke er ensbetydende med verdens undergang, tross alt.

Det er ikke noen relevant forskjell på den trøsten vi gir til treåringen som har mistet is og den trøsten vi gir til han som har fått et skremmende prøvesvar, eller til hun som ikke har klart å sove pga. selvmordstanker. Oppmuntring og beroligelse er lite hensiktsmessig i sånne situasjoner.

Vi er mer til hjelp for pasienter når vi orker å følge dem inn i de vonde følelsene heller enn å holde på en annen, mer «optimistisk» eller «realistisk» posisjon. Å trøste er i praksis å si: «jeg respekterer både din rett til å være der du er og din rett til å være der så lenge du vil, selv om det skremmer meg og er ubehagelig for meg. Punktum.»

Å trøste er med andre ord kunsten å sette punktum på riktig plass. Dårlig skyldes ofte at vi setter punktum for sent. Dette kan for eksempel være når vi sier ting som: «Ja, det var jommen leit, men prøv heller å tenk på…» Å bare benevne den andres opplevelse før vi skynder oss videre er ikke nok. Hele poenget er å stoppe ved den andres opplevelse. Å trøste er å orke å si punktum heller enn «men..»

Trøst er både mer respektfullt og mer effektivt

Ofte tenker vi at poenget med trøst er å få den andre til å bli glad igjen. Eller i alle fall å få dem til å vende tilbake til der de var i sted. Eller der vi mener de burde være. Dette er egentlig en veldig bedrevitende måte å møte andre mennesker på.

Men la oss si – for diskusjonens del - at trøst handler om å få folk «tilbake igjen.» Forskning på følelser antyder at det å forsøke å «dytte» på andres opplevelser gjør at det faktisk tar lengre tid å komme tilbake til der man var. Så i tillegg til å være en ganske selvsentrert form for hjelp, er det heller ikke spesielt effektivt.

Å trøste gjennom å bekrefte er et uttrykk for respekt. Det er en anerkjennelse av den andres rett og mulighet til å være i verden på sin måte, selv om vi ikke skulle være enige med den, eller en gang forstå den. Fordi å respektere noen krever ikke at vi forstår dem.

På den måten er trøsten også mindre invaderende. Å si til noen som har flyskrekk at det «ikke er sannsynlig at man detter ned» eller å si til noen som har en skummel kul på brystet at det «nesten helt sikkert ikke er kreft» kan være til hjelp, men vi må huske på at dette også i bunn og grunn er å si at denne personens opplevelser er urimelige og overdrevne. Og det er å si at min måte å forstå din situasjon på, er mer hensikts-

messig og derfor bedre. I praksis er det et forsøk på å tre sin virkelighet nedover hodet på en annen person, og noen ganger er det helt riktig å gjøre! Noen pasienter trenger å bli realitetsorientert. Men andre ganger blir «løsningsorienterte realitetsorienteringer» lite respektfulle ovenfor den andres unike og enestående subjektivitet.

Å trøste er vanskelig

Å trøste gjennom å bekrefte er vanskelig. Vi blir naturlig nok stresset av å se noen vi bryr oss om ha det vondt. Og å være helsepersonell er å bry seg. Det er derfor ikke merkelig at vi ofte så gjerne vil hjelpe pasienter tilbake eller videre!

Men det sterke ønsket om å hjelpe andre ut av det vonde, handler også om oss selv. Det kan rett og slett være ganske egoistiske grunner til at vi vil at pasienter skal komme seg videre. For eksempel fordi vi ikke tåler å se den andre ha det vondt, eller fordi vi selv ønsker å bevise at vi er «gode trøstere.» Sistnevnte kan vi kalle for en form for «omsorgsnarsissisme» og er dessverre ganske utbredt blant oss som jobber i helsevesenet.

En god huskeregel kan være at god og effektiv trøst sjelden fører til at den som trøster føler seg bedre. Fordi å trøste er å tåle å bli våt på beina ved å nærme seg den andres smerte og kjenne noe av den på kroppen selv.

emosjonelle, eller somatiske behov.

Dessuten kan vi umulig vite med sikkerhet hva noen andre trenger. Det er derfor en dårlig ide å forsøke å «hjelpe» noen som ikke ber om det. Det må derfor være ekstremt tungtveiende grunner til å overprøve den andres valg om å ikke ta imot trøst.

Vi skal også være forsiktige med å undervurdere andres evne til å trøste seg selv.

Ved å tilby «en annen vinkling» på situasjonen så tar vi også fra folk muligheten til å selv komme til erkjennelsene av at det «kanskje ikke var så farlig» eller at det «også finnes andre muligheter». Da risikerer vi også å ta fra dem opplevelsen av autonomi og handlekraft. I verste tilfelle risikerer vi å gjøre dem mer avhengige av oss. Noen ganger er dessverre forsøk på å trøste motivert av akkurat dette.

Ikke undervurder kraften i å se og høre den andre

Mange kjenner nok på at det å si «punktum» istedenfor «men» er utilstrekkelig. Jeg har det i alle fall sånn. Noen ganger kan det som sagt handle om at vi vil trøste av egoistiske grunner. Men oftere så er det nok at vi undervurderer både oss selv og våre pasienter.

Noen ganger er det riktig å ikke trøste Trøst er ikke et magisk universalverktøy som passer i alle sammenhenger. Noen ganger er det også riktig å ikke trøste. For eksempel når den som har det vondt krever å bli trøstet. Da er det kanskje bedre å ikke trøste fordi det kan bli å ta ansvaret for den andres følelse. I helsevesenet er det alltid en fare for å behandle pasienter som mindre autonome enn de har kapasitet for. Ifølge filosofen Arne Johan Vetlesen må all helsehjelp starte med anerkjennelsen av at pasienter har status som moralske aktører. Dette betyr at de fortsetter å ha moralske forpliktelser og ansvar, også når det gjelder relasjonen til oss. Å ikke anerkjenne pasienters ansvar, for eksempel for sine egne følelser, eller for sin egen helse for den saks skyld, er å redusere deres status som moralske aktører. Det er å gjøre dem mindre og oss større. Selv når det er gjort med de beste intensjoner.

All helsehjelp har i seg en iboende og uløselig spenning mellom omsorg og respekt. Det betyr selvfølgelig ikke at omsorg ikke også kan være respektfull, bare at det ikke er to sider av samme sak. Og det betyr at noen ganger så er hensynet til respekt i konflikt med hensynet til omsorg. I møte med pasienters fortvilede hjelpeløshet er derfor ikke trøst alltid det beste.

Enda oftere er trøst malplassert når den som har det vondt ikke ønsker trøst. Vi har aldri rett til å «påtvinge» noen trøst. Selv om vi «vet» at de «innerst inne» trenger det. Det er en menneskerett å velge å ikke ivareta sine relasjonelle,

Vi må aldri undervurdere den enorme helende kraften som ligger i det å vise at man ser den andres smerte. Vi trenger ikke å si noe lurt. Vi trenger ikke å si noe fint. Vi trenger ikke å «få noen videre.» Vi trenger ikke en gang å forstå! Å se den andres smerte, og å la seg bli berørt av den, er ti ganger viktigere enn å skjønne hvorfor det gjør vondt. Ofte er det mer enn nok med et sørgmodig nikk eller en tåre i øyekroken. Andre ganger er alt som skal til en nærværende og inntonet stillhet.

Å kunne tilby riktig timet trøst er helt nødvendig for å være en profesjonell helseaktør. Det største hinderet for å få til dette er, som jeg har forsøkt å belyse i denne teksten, ikke egenskaper ved den som har det vondt, men heller egenskaper med oss som forsøker å trøste. Disse skyldes delvis misoppfatninger om hva virksom trøst egentlig er, og delvis egoistiske motiver i oss selv. Men kanskje aller mest skyldes det en frykt for å ikke ha gitt nok hjelp. Før vi trøster må vi alltid spørre oss selv: er det jeg eller pasienten som trenger at pasienten trøstes nå? Hvis svaret er oss selv, så skal vi kanskje la være. Ofte er den eneste måten å finne svaret på dette å rett og slett spørre pasienten. Hvis vi først skal trøste bør vi prøve å tåle ubehaget ved å bli værende i her-og-nå og sette punktum ved bekreftelsen. Selv om vi da kan føle oss maktesløse. Og vi må anerkjenne at oppmuntringer, løsninger faktaopplysninger, nyanseringer, beroligelser og optimistiske vinklinger, kan være nyttige og omsorgsfulle handlinger, men at det ikke er det samme som – eller en erstatning for – det å trøste. Å være en god trøster handler om å starte med seg selv og slutte hos den andre.

Ole Magnus Vik Psykolog og filosof

«Jeg forholder meg til at du er der du er, nå.»

Årsmøtet gikk av stabelen 28. mars, og ble avholdt digitalt. På årsmøtet ble det blant annet presentert årsmelding fra styret og de ulike komiteer, i tillegg til regnskap for fjoråret og budsjett for 2023.

Av aktiviteter i sist periode kan nevnes omfattende arbeid med oppfølging av autorisasjonsvedtak, synlighetsarbeid blant annet i form av annonsering i riksmedia, aktivitet på sosiale medier, egen nyhetsportal (NTB) og Arendalsuka, kurs og fagdager, og ulike felles prosjekt med våre nordiske og europeiske kolleger. Resultatet for 2022 viser et overskudd på ca. 170.000,- og vi er solide. Samtidig er det viktig å ta inn over seg at vi er et lite forbund som prøver å få til mye, med til dels begrensede ressurser. Styret arbeider hardt for å løfte profesjonen generelt i helsetjenesten, men også ved ulike medlemsfordeler og arbeid rettet mot ulike helseaktører. Årsmøtet vedtok følgende Prinsipp og arbeidsprogram, som vil være styrende for forbundets arbeid i tiden fremover:

NOF skal

- Være en brobygger

- Arbeide for gjennomføring av autorisasjon for Osteopater som helsepersonell i Norge

- Fremme osteopati som et selvstendig behandlingstilbud innenfor helsetjenestene i Norge

- Arbeide for å styrke osteopaters posisjon og betydning i helsetjenesten i Norge

- Øke synlighet og kjennskap til osteopati hos helsemyndigheter, samarbeidspartnere, pasientorganisasjoner og befolkningen generelt

- Drive et aktivt helsepolitisk arbeid for å fremme osteopati som en fullverdig helsetjeneste i Norge

- Få flere helseforsikringer til å dekke osteopatibehandling

- Engasjere oss i internasjonalt fagpolitisk samarbeid for å fremme osteopatien i Norge, Norden og Europa

Årsmøte 2023

Tekst: Tomas Collin

- Virke samlende for osteopater og osteopatistudenter, og fremme felles faglige, sosiale og økonomiske interesser

- Arbeide for å ivareta og utvikle faglig kvalitet og etisk standard i utdanning og utøvelse av osteopati i tråd med samfunnsutviklingen og befolkningens behov

På årsmøtet ble det også gjennomført valg, og vi er takknemlige for alle disse gode folkene som bidrar for fellesskapet. Dersom medlemmer har spørsmål eller tilbakemeldinger, så er man hjertelig velkommen til å ta direkte kontakt. Se liste under for verv, navn og kontaktinformasjon.

Komplett årsmøtereferat ligger sammen annen nyttig informasjon på våre medlemssider.

Verv Kandidat Kontakt

Styret

Leder Tomas Collin leder@osteopati.org

Styremedlem Hanna Åsen Asphaug hanna@osteopati.org

Styremedlem Matias Fjeld sekretariat@osteopati.org

Styremedlem Christin Stormyr nestleder@osteopati.org

Styremedlem Kim A. Brandtzæg marked@osteopati.org

Varamedlem Ida Bryn ida@osteopati.org

Varamedlem Jonas Bjarnason kurs@osteopati.org

Osteopaten

Redaktør Ingrid Nicander editor@osteopati.org

Etisk Komite

Medlem Magnus Oliversen magnusoliversen@gmail.com

Medlem Tina Johannessen tina@bergenok.no

Medlem Hanna Bogetveit hanna@vital-osteopati.no

Varamedlem Tonje Skaar tonje_skaar@hotmail.com

Valgkomite

Medlem Elsa Ruz Rojas elsaroru@gmail.com

Medlem Helene Ausland heleneausland@hotmail.com

Medlem Christian Vikskjold christian.vikskjold@gmail.com

Revisjon

Kontrollkomite

Medlem Magdalene Paulsen magdalenepaulsen@yahoo.no

Medlem Christoffer N. Wanggaard c.wanggaard@gmail.com

Varamedlem Hanne Reinsvee hanne.reinsve@gmail.com

Managing the spino-pelvic-hip complex

Tekst: Jonas Bjarnason

22.-23. april ble det avholdt kurs med selveste Carl Todd i regi av NOF.

Carl er en meget dyktig og anerkjent osteopat innenfor idretten, og jobber til daglig med Chelsea FC, samt det engelske fotballandslaget. Han har en doktorgrad i ortopedi og klinisk forskning, samt mastergrad i idrettsmedisin og en Honours Degree i osteopati. Carl tok oss gjennom to dager med teori og mye praktisk arbeid innenfor tematikken rygg, bekken og hofte med fokus på idrettsutøveren. Selv om kurset var spisset mot idrettsutøveren, så kan dette kurset anvendes direkte i egen praksis.

I teoridelen var det fokus på klinisk resonnering og hvor viktig det er å se hele mennesket. Vi fikk også et innblikk i de vanligste skadene og hvordan disse bør behandles akutt og gjennom en kombinasjon av rehabilitering og osteopatisk behandling.

«The five ate´s framework is a well-concieved conceptual model, which provides clinicians with the required knowledge, skills and competencies to provide person-centered care by emphasizing the role of education, exercise and return to play – or simply to activities of daily living. Evaluate, educate, manipulate, activate and integrate”

Carl Todd

Store deler av kurset var praktisk arbeid. Teknikkene og metodene var en kombinasjon av mobilisering, manipulering, aktivering og motorisk kontroll. Gjennom samtale, observasjon og aktive og passive tester viste han hvordan vi kunne evaluere pasienten ved å integrere rygg, hofte og bekken som en helhet. Evaluering av pasientens funksjon og biomekanikk er viktig for å kunne optimalisere denne gjennom aktiv og passiv behandling.

«Dette kurset var utrolig nyttig. Carl Todd viste hvor presist og effektivt man kan kombinere kliniske tester og målrettet behandling. Jeg ser virkelig frem til å bruke dette i mitt møte med pasienter» Endre Sævig

“All of us are athletes only some of us are training and some are not”

- Carl Todd

Jonas Bjarnason Osteopat

«Evaluate, educate, manipulate, activate and integrate»

- Carl Todd

Demens og affektiv berøring

Tekst: Anna Selnes Hjellen

og det er derfor viktig å ordlegge seg presist og enkelt når man skal kommunisere. Da geriatriske pasienter kan føle seg ensomme, er det viktig å prate med dem slik at de føler seg sett og hørt uavhengig av samtaleemnet, da det kan være at du er den eneste fysiske kontakten de har i løpet av dagen. Dette fører oss tilbake til viktigheten av å sette av tid til denne pasientgruppen. Erfaringsog kunnskapsutveksling oss terapeuter imellom gjennom tverrfaglig samarbeid vil stå sentralt for å løfte hverandre og heve kvaliteten på behandlingen vi utøver til denne pasientgruppen.

Demens

Som kjent er ikke demens en naturlig del av aldringsprosessen, og er en fellesbetegnelse for ulike sykdommer eller skader i hjernen. For noen kan språk, hukommelse eller orientering være det første som svikter. For andre er det endringer i personlighet og humør, og vanskeligheter med daglige gjøremål (5).

Det er kjent at det ikke finnes noen kur for demens i dag. Det både helsepersonell og pårørende kan gjøre, er å gjøre sitt for å øke den demente pasientens livskvalitet. Trolig vil en reduksjon av symptomer være den mest hensiktsmessige og etisk riktige veien å gå. Men hvordan?

Helse- og omsorgsdepartementets forskrift for sykehjem §4-7 forklarer at alle sykehjem skal ha skjermet enhet for demente (1).

Basert på egen erfaring med demente i nær familie, oppleves fysisk kontakt og en samtalepartner som sentralt for økt livskvalitet. Demente geriatriske pasienter som bor på sykehjem sier at de stort sett er fornøyde, flere synes det er vanskelig og ensomt, og noen føler de har mistet alt. Andre har liten taleevne og vansker for å uttale seg. Disse pasientenes hverdag er ensformig, og aksept av situasjonen står sentralt for å ha det bra.

I 2018 ble mormor tildelt plass på demensavdeling ved et sykehjem. Tross ansattes iver og omtanke for mormor og de andre beboerne, så vi raskt at tid og ressurser ikke strakk til for å få mormor til å holde seg oppe på to ben. Derfor ordnet vi i fjor høst med en osteopat som har behandlet henne ukentlig siden. Håndtering og

behandling av demente geriatriske pasienter ved sykehjem er både komplekst og utfordrende. La oss bryte det ned litt.

Sykehjemmet og geriatriske pasienter

Ifølge WHO lever per i dag mellom 80 000 og 100 000 personer med demens i Norge. Sykehjemsplasser i Norge ligger på omtrent 40 000, hvor i overkant av 80% av beboerne har demens (2). På tross av dette er det grunn til å tro at mørketallene er store grunnet økt levealder (3).

Geriatriske pasienter er preget av høy grad av sårbarhet og kan lide av mange sykdommer. Grunnet påvirkning på både hjerne og mobilitet, ofte polyfarmasi og multikomplekse sykehistorier (4), er dette en pasientgruppe som krever en helhetlig tilnærming.

Den geriatriske pasient kan være dement, ha angst, føle seg ensom eller oppleve delirium. Nedsatt vokabular og svekket korttidshukommelse er kjente punkter hos disse pasientene,

Jeg tror jeg snakker for alle osteopater når jeg sier at viktigheten av affektiv berøring er undervurdert for pasienter i alle aldersgrupper. Men at det skulle ha en så forbløffende effekt som det har hatt på mormor, ble jeg overraska over. La oss ta et lite dypdykk.

Affektiv berøring

Mange fagfolk kjenner til huden som «et sosialt organ». Det å bruke hendene er et sterkt ikke-verbalt verktøy i møte med pasienten. Vi har to typer berøring; diskriminativ berøring og affektiv berøring. Vi skal ta for oss sistnevnte.

Insula er av størst interesse når det kommer til affektiv berøring. Kort fortalt sendes signalene fra affektiv berøring rett til insula, og er tett knyttet opp mot interosepsjon (6). Vi har ulike typer fibre som aktiveres ved ulike typer berøring. Vi skal fokusere på de C-taktile fibrene, da det er den affektive berøringen de responderer på. Dersom man beveger fingrene langs huden til pasienten med en hastighet på ca 3 cm i se-

kundet, vil den hastigheten kunne aktivere de C-taktile fibrene godt. Forskning impliserer også at temperatur er en avgjørende faktor, hvor disse fibrenes aktivering gjerne forsterkes ved ca 32 grader (7).

Som foster er berøring den første sansen man utvikler, og er den sansen som er mest utviklet ved fødsel (8). Når et barn vokser opp, lærer de å tilpasse seg omgivelsene gjennom berøring og bruken av hendene sine. Berøring via de C-taktile fibrene øker også utskillelsen av oksytocin i kroppen, og er som kjent viktig for utvikling av kognitive funksjoner i hjernen (8,9). Dette er årsaken til at vi burde gi barn så mye klemmer som mulig gjennom barndommen.

minst like viktig å gjøre med de eldre?»

En randomisert kontrollert studie fra 2009 tok for seg terapeutisk berøring av den eldre garden med demens på sykehjem (10). Eksperimentgruppen mottok terapeutisk berøring med kontakt i nakke og skuldre to ganger daglig, sammenlignet med en gruppe som mottok placebo, og en kontrollgruppe som kun mottok rutinemessig pleie. Effekten hos eksperimentgruppen med terapeutisk berøring var forbløffende, og rastløsheten og stressresponsen hos denne gruppen var signifikant redusert sammenlignet med kontrollgruppene. Funnene i denne studien indikerer at affektiv berøring er effektiv for å lindre symptomer på rastløshet og virker stressreduserende.

Det er viktig at vi som osteopater er bevisst effekten av affektiv berøring i møte med pasientene våre. Spesielt med den demente pasientgruppen vil velbehag fra første stund være avgjørende. I en vanlig klinikksituasjon kan man oppleve at pasienter oppsøker oss som osteopater kun for berøring. Mange lever i en hverdag som ikke har en sosial interaksjon som inneholder berøring. Hvor de kan snakke om problemene sine og de har noen som ser dem, hører på dem og som samtidig tar på dem. Dette har store effekter.

Det samme gjelder en systematisk oversiktsartikkel om effekten av berøring av eldre på adferdsog psykologiske symptomer fra 2017, hvor de fant at berøring som intervensjon er positivt assosiert med bedring i den geriatriske pasientens adferdsmessige og psykologiske symptomer på demens (11).

Med andre ord er det ikke uten grunn at affektiv berøring er så godt implementert hos osteopatene. Jeg tror behovet for osteopati i den tverrfaglige behandlingen for denne pasientgruppen vil være større i årene fremover, da det forventes en dobling i antallet demente i Norge frem til 2050 (3).

Jeg ønsker å trekke frem viktigheten av den jobben vi gjør som osteopater. For ikke er vi «bare» terapeuter som jobber godt med hendene våre. Vi er også medmennesker. Vi er gode samtalepartnere. Vi ser hver enkelt, og vi gir mye av oss selv. La oss gi hverandre et rolig klapp på skuldra med 3-cm-i-sekundet-hastighet.

Referanser

1. Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie - Lovdata [Internett]. [sitert 27. april 2020]. Tilgjengelig på: https://lovdata.no/ dokument/SF/forskrift/1988-11-14-932

2. Om demens [Internett]. Helsedirektoratet. [sitert 10. mai 2023]. Tilgjengelig på: https://www. helsedirektoratet.no/retningslinjer/demens/ om-demens

3. Demens [Internett]. Folkehelseinstituttet. [sitert 27. april 2020]. Tilgjengelig på: https://www. fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/demens/

4. The geriatric 5Ms – the five simple words every geriatrician needs to know [Internett]. British Geriatrics Society. [sitert 10. mai 2023]. Tilgjengelig på: https://www.bgs.org.uk/blog/the-geriatric5ms-%E2%80%93-the-five-simple-words-everygeriatrician-needs-to-know

5. Hva er demens? [Internett]. Nasjonalforeningen for folkehelsen. 2022 [sitert 10. mai 2023]. Tilgjengelig på: https://nasjonalforeningen.no/ demens/hva-er-demens/

6. Brain mechanisms for processing affective touch. [sitert 10. mai 2023]; Tilgjengelig på: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/ hbm.21480

7. Perini I, Olausson H, Morrison I. Seeking pleasant touch: neural correlates of behavioral preferences for skin stroking. Front Behav Neurosci.

5. februar 2015;9:8.

8. McGlone F, Wessberg J, Olausson H. Discriminative and Affective Touch: Sensing and Feeling. Neuron. mai 2014;82(4):737–55.

9. Ardiel EL, Rankin CH. The importance of touch in development. Paediatr Child Health. mars 2010;15(3):153–6.

10. Woods DL, Beck C, Sinha K. The Effect of Therapeutic Touch on Behavioural Symptoms and Cortisol in Persons with Dementia. Forschende Komplementarmedizin. juni 2009;(16):181–9.

11. Wu J, Wang Y, Wang Z. The effectiveness of massage and touch on behavioural and psychological symptoms of dementia: A quantitative systematic review and meta-analysis. J Adv Nurs. 5. april 2017;73(10):2283–95.

«Men når dette spiller en så stor rolle hos barn og deres utvikling av hjernen, burde ikke dette være

Anna Selnes Hjellen

Osteopat House of Femme

Løsepengevirus rammer små norske helsevirksomheter

Tekst: Heidi Røstøen

Løsepengevirus er et av de mest skadelige datavirusene som kan ramme helsevirksomheten din. De siste årene har antallet løsepengeangrep mot helsesektoren mer enn doblet seg, og som nettavisen.no skriver rammes også små norske helsevirksomheter. God datasikkerhet er viktigere enn noensinne.

Hva er løsepengevirus?

Løsepengevirus, også kjent som ransomware, er en skadelig programvare som tar kontroll over virksomhetens datasystemer. Viruset krypterer alle filer på datamaskinen, og gjør dem utilgjengelig for brukerne. Som regel vil du ikke være klar over at viruset har rammet deg før det er for sent. For mange er låst datamaskin og en melding som dette første tegn på noe er gått alvorlig galt:

Ooops, filene dine er blitt kryptert. Vennligst betal 3000 dollar i bitcoin for å låse opp datamaskinen. Du har tre dager på deg før kravet dobles. Hvis du ikke betaler innen syv dager så er filene tapt for alltid.

– WannaCry

Viruset sprer seg videre

Løsepengevirus er designet for å spre seg videre til andre datamaskiner og systemer. Blir én datamaskin infisert vil andre maskiner og enheter i samme nettverk også rammes. Da blir hele virksomheten lammet.

– Det er som å slippe en granat inn på kontoret som eksploderer, uttalte professor i informasjonssikkerhet ved Universitetet i Oslo, Audun Jøsang, til ifinnmark.no etter at Vadsø kommune ble rammet av dataangrep i februar 2023.

Fare for pasienters liv og helse

Datainnbruddet hos

finske Vastaamo fikk stor oppmerksomhet i media. Artikkel fra nrk.no

For å kunne yte riktig behandling må helsevirksomheter ha tilgang til oppdatert og korrekt pasientinformasjon. Manglende tilgang som følge av hackerangrep og løsepengevirus kan føre til at pasientbehandlingen må utsettes, eller at pasientene får feil behandling. I verste fall kan konsekvensene av et hackerangrep utgjøre fare for pasientenes liv og helse.

Pasientdata kan komme på avveie I tillegg til å ta kontroll over data og systemer, vil virus kunne stjele pasient- og virksomhetsdata. Med dette legger hackerne ytterligere press på deg og virksomheten din. Betaler du ikke, vil sensitiv informasjon publiseres på nettet. Pasienter, brukere og leverandører kan også motta løsepengekrav etter et angrep mot din virksomhet. Dette skjedde da det finske psykoterapisenteret Vastaamo ble angrepet av hackere i 2020. Da virksomheten selv nektet å imøtekomme løsepengekravet, kontaktet hackerne pasientene direkte og truet med å offentliggjøre deres journaler med mindre de betalte. Hackerne la til slutt ut flere hundre pasientjournaler på nettet.

Store konsekvenser for driften

Uten tilgang til systemer og data er resultatet som regel full stans i driften. Det blir vanskelig å levere tjenester, inntektene uteblir, og opprydningsarbeidet som trengs for å komme tilbake til normal drift er tidkrevende og kostbare. I tillegg kan omdømmetap få store konsekvenser for fremtidig drift og økonomi.

Ikke betal løsepenger!

Med slike konsekvenser kan det være fristende å betale løsepengekravet. Det bør du ikke gjøre! En studie fra Cybereason i 2022 viser at 80 % av virksomhetene som betalte løsepenger ble angrepet på nytt. Har du først vist betalingsvillighet er du et attraktivt offer for nye angrep. Og du er heller ikke garantert å få tilbake dataene dine selv om du skulle betale hackerne.

Det starter med et klikk

Et ubetenksomt øyeblikk i en hektisk arbeidshverdag er alt som skal til for å slippe løsepengevirus inn i virksomhetens datasystemer. Angriperne bruker flere metoder for å spre viruset, men som oftest går de direkte på ansatte. Et typisk eksempel er at hackere sender deg epost eller SMS som ser ut til å komme fra en troverdig kilde, f.eks. en bank. Målet er å lure deg til å klikke på en lenke eller åpne et vedlegg som installerer viruset på din datamaskin. Derfra sprer det seg videre til alle virksomhetens systemer. Det er viktig å gi god opplæring slik at ansatte og kolleger kan skille mellom reelle henvendelser og hackeres angrepsforsøk.

Utnytter sikkerhetshull og svake passord

Hackere kan også utnytte sårbarheter i operativsystem og programvare. Utdaterte systemer på datamaskiner kan ha sikkerhetshull som hackerne bruker for å installere løsepengeviruset. En annen metode er å bryte seg inn på bruker- og epostkontoer, og å spre viruset videre til kolleger, samarbeidspartnere og leverandører via disse. Hackerne har verktøy som kan knekke svake passord på minutter.

Viktige tiltak for økt sikkerhet

Alle helsevirksomheter må være oppmerksom på den økte sikkerhetsrisikoen vi i dag står overfor. Hvis det ikke allerede er gjort, må virksomheten din iverksette tiltak som forebygger hackerangrep. Tiltak som reduserer konsekvensene hvis virksomheten rammes av et angrep er like viktig. Her er fire anbefalte grep som gir økt datasikkerhet:

1 2 3 4

Sørg for at ansatte og kolleger får opplæring slik at de gjenkjenner mistenkelige eposter og falske henvendelser

Ha oversikt over hvem som har tilgang til virksomhetens forskjellige datasystemer, og hvilke tilgangsnivå som er nødvendig for hver ansatt.

Etabler gode passordrutiner, og bruk tofaktorautentisering der det er mulig.

Sikre at virksomheten har gode rutiner for sikkerhetskopiering (backup) av alle viktige data, og at sikkerhetskopier lagres slik at hackere ikke får tilgang til disse

Slå på automatisk oppdateringer av programvare og operativsystem

Økt datasikkerhet med TrinnVis

TrinnVis har i samarbeid med Legeforeningen og Tannlegeforeningen laget datasikkerhetskurs for helsepersonell. Det er også utviklet veileder med tilhørende verktøy som gjør det enklere å iverksette tiltakene som forhindrer at din helsevirksomhet rammes av hackerangrep og løsepengevirus. Datasikkerhetskurs og veileder med verktøy er tilgjengelig for alle helsevirksomheter som bruker TrinnVis.

PASSWORD

Falske eposter lurer deg til å klikke på lenker eller vedlegg som installerer løsepengevirus på din datamaskin.

Heidi Røstøen Juridisk rådgiver og innholdsansvarlig i TrinnVis

Artikkel: Trinnvis

Osteopater er autorisert helsepersonell

Tekst: Tomas Collin

Nå kan vi si det, osteopater er autorisert helsepersonell. Det åpner noen dører både i kontakt med myndigheter og andre aktører. I skrivende stund er det ca 350 autoriserte osteopater i Norge.

I løpet av de kommende ukene vil tallet stige betraktelig etter at et nytt kull med osteopater fullfører sitt studium ved Kristiania. Lukking av overgangsvinduet 1.mai i vår førte også til et rush av søknader. Det var mange som ønsket bistand i de siste par ukene frem mot fristen, og både NOF og Kristiania har arbeidet mye med dette. Dette ser vi resultatet av ved at det stadig tikker inn meldinger om innvilget søknad. Noen opplever lang saksbehandlingstid, og rådet er som tidligere å være tålmodig og følge med på evt. meldinger fra HDIR via Altinn.

For den som våknet sent, men sendte søknad

før fristen, gjelder at man fortsatt kan arbeide som osteopat frem til saken er ferdigbehandlet. Det gjelder også de som av ulike grunner har fått tilbakemelding om å oppfylle tilleggskrav om nasjonalfag og evt. språkkrav. Den som ikke søkte før fristen, kan ikke kalle seg osteopat før man etter søknad mottar et positivt vedtak.

Dagen man får innvilget autorisasjon og får tildelt HPR-nummer er et lovmessig skille når det gjelder ansvarsforsikring. Inntil autorisasjon er gitt vil man være del av vår «gamle» ansvarsforsikring, levert av If. NOF har også forhandlet frem avtale om haledekning, altså en dekning som gjelder også bakover i tid før det tidspunkt den enkelte fikk innvilget autorisasjon. Fra dagen man har mottatt autorisasjon har man plikt til å ta del i vår avtale med Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). NOF har fremforhandlet en kollektiv avtale med NPE, og sørger for å rapportere hvem som skal ha dekning og i hvilket omfang. Den enkelte må dog selv gi beskjed til NOF om når man

har mottatt HPR-nummer, og stillingsstørrelse i pasientrettet arbeid. Her er mange treige med å gi beskjed, og står derfor i fare for å arbeide uten å ha gyldig ansvarsforsikring.

I samarbeid med advokat Olafsen har vi utarbeidet et enkelt skjema for å sende melding til kommuneoverlegen om inntreden i privat helsetjeneste. Dette er en plikt vi har som autorisert helsepersonell i privat praksis. Dette er en plikt som nok ikke er så godt kjent i miljøet, ei heller hos kolleger, som privatpraktiserende fysioterapeuter og kiropraktorer. NOF ønsker dog å legge til rette for at vi som yrkesgruppe melder dette inn på en god måte, da vi er sikre på at det vil bidra til å bygge vårt rennommé som trygge behandlere. Skjema inkludert veileder for utfylling ligger på våre medlemssider. Der ligger også informasjon om kollektiv avtale med NPE, og annen nyttig informasjon om autorisasjonssøknad.

Artikkel: Autorisert helsepersonell

«Nå kan vi si det, osteopater er autorisert helsepersonell.»

Hva betyr det å være helsepersonell?

På fagdagen tidligere i vår hadde vi besøk av advokat Olafsen, som holdt en grundig presentasjon om hva det betyr å være autorisert helsepersonell. Det er en rekke ulike lover og forskrifter som man må sette seg inn i og etterleve. Helsepersonelloven (HPL) skal sørge for sikkerhet for pasienter, og kvalitet og tillit til helsetjenesten. Det er også her vi og alle andre autoriserte grupper er listet opp. HPL setter ramme for alle autoriserte grupper, med blant annet krav om faglig forsvarlighet. Loven definerer helsehjelp bredt, og favner «enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som utføres av helsepersonell», jf. hpl. § 3 tredje ledd. Det er også viktig å legge merke til at HPL også gjelder for studenter og elever i opplæring.

Vi har også informasjonsplikt og opplysningsrett. Vi skal gi nødvendig informasjon om helsetilstand og helsehjelpen, for at pasienten skal kunne gi et informert samtykke. Samtykke kan også trekkes når som helst under behandling.

Taushetsplikt er et annet viktig tema. Helsepersonelloven § 21 lyder: «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell». Folk skal være trygge på at de kan oppsøke hjelp uten at sensitive opplysninger utleveres. Dette ble drøftet på fagdagen og eksemplifisert ved at vi ikke kan utlevere opplysninger om en pasient til andre offentlige tjenester, som f.eks. politiet, med mindre pasienten har gitt sitt samtykke. Et annet eksempel var kommentarer på sosiale medier, hvor man som helsepersonell ikke har anledning til å bekrefte eller på annen måte kommentere poster slik at det fremkommer at vedkommende er pasient.

Et stadig tilbakevendende tema i tilsynssaker er dårlig journalføring. Dette gjelder både i forbindelse med uenigheter og klager på yrkesutøvelse, og i pasientskadesaker. Det er journalforskriften som setter standarder for hva som skal journalføres. Journalen er viktig for å dokumentere eget arbeid, skal føres i samsvar med god yrkesskikk, og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger. Et klart råd fra Olafsen er å sette av de par ekstra minutter det tar

å skrive heller litt mer, enn litt lite. Ved en sak vil journalnotater og evt mangelfulle notater, bli tillagt stor vekt. Dette er også en tilbakemelding vi har fått fra Norsk Pasientskadeerstatning.

Olafsen sin presentasjon fra fagdagen kan man finne på medlemssidene. Her ligger mye nyttig som vi alle bør sette oss inn i.

I samarbeid med Olafsen har også NOF utarbeidet noen maler for blant annet melding til kommuneoverlegen og inntreden i privat helsetjeneste, leieavtale og virksomhetsoverdragelse. Disse malene ligger på medlemssidene, og kan lastes ned. Vær oppmerksom på at maler for leie etc, er maler som bør tilpasses etter forholdene, men de er et godt utgangspunkt. Som tidligere har også alle medlemmer tilgang til juridisk rådgivning ved å ta direkte kontakt med Olafsen.

Tomas Collin Leder NOF

Studentperspektiv

Tekst: Sofie Wara

Året er 2019. 64 nye, spente osteopatistudenter er klare for å ta fatt på noe vi kanskje ikke helt vet hva er? Noen har mer kunnskap om kroppen enn andre, noen er pt-er og noen har så vidt hørt om hamstring- muskulatur. Likevel er det en kollektiv usikkerhet når vi skal stå i undertøy foran et hav av ukjente mennesker og faktisk ta på hverandre.

Før vi visste ordet av det ble dette en del av oss og noe helt naturlig. Det er først når man ser tilbake på denne tiden at man innser hvor langt vi har kommet siden vi stod der som noe usikre førsteklassinger.

Første året var alt nytt og spennende. Grunnleggende anatomi, fysiologi og sykdomslære, fot, ankel og kne stod på planen. Så kom våren 2020. Da var det tid for hofte og bekken... Og corona. Dette skapte uforutsette utfordringer for verden, oss og forelesere. Hvordan gjennomfører man en praktisk studie med manuell behandling når man ikke får lov å klemme engang? Kohorter, zoom og antibac er ord vi alle er godt kjente med nå. Det skapte ekstra bekymringer i en allerede pressende periode. Restriksjonen påvirket klassemiljøet da vi var nødt til å holde oss i grupper i en periode hvor man skal bli kjent med hverandre, og få muligheten til å utføre teknikker på mange ulike individer. Likevel kom vi oss godt igjennom det med tilpasninger og en lærerstab som strakk seg langt.

Andre året skulle vi virkelig få kjenne på volumet og presset av ny kunnskap vi skulle tilegne oss, og det ble to intensive semestre med lumbal, thorakal, cervial, revmatologi, smerte og alt annet du kan tenke deg. På et tidspunkt trodde vi FRS og ERS skulle påvirke livet vårt i særdeles mye større grad enn det har gjort hittil. Tredje året kom og gikk like fort som sommeren i NordNorge. All bekymring vi hadde før vi skulle ta imot pasienter i studentklinikken viste seg å være unødvendig bruk av energi. Det var deilig å endelig få brukt alt vi hadde lært i praksis, og kjenne på hvordan det var å ha ansvar for ekte pasienter.

Våren 2022, to år etter tidenes nedtur, fikk vi tidenes opptur. Osteopater blir autorisert helsepersonell! Med dette blir kull 2019 første kull til å bli uteksaminert med autorisasjon i boks, som jeg tror vi kollektivt er veldig stolte av.

Alt vi har vært gjennom, kroppens anatomi, fysiologi, osteopatiske tilnærminger, klinisk resonnering, tilstander og flagg, kokes ned til et øyeblikk som nærmer seg med stormskritt. I takt med dette øker også stressnivået hos de fleste. Det kan da være lurt å ta et steg tilbake å se hvor langt vi faktisk har kommet siden første dag i første klasse. Vi er nå 37 studenter som står igjen etter både tilskudd og frafall gjennom årene. Hver og en av oss har begynt å formes til individuelle osteopater. Nå er det

bare å feste setebeltet og holde ut siste del, før vi alle (forhåpentligvis) kan smykke oss med tittelen “Osteopat - autorisert helsepersonell”.

Sofie Wara Fjerdeårsstudent Osteopati

Din totalleverandør

Få rabatt med samarbeidsavtalen

Samarbeidsavtalen:

Avtalen gir deg som medlem av Norsk Osteopatforbund -17,5%

rabatt på alle varer i vårt faste sortiment.

Registrer deg som kunde i vår nettbutikk og ta kontakt FØR du legger inn din ordre første gang. Da legger vi til den faste rabatten på ditt kundenummer.

Rabatten kan ikke kombineres med andre tilbud, avtaler og rabatter.

HELE VÅRT SORTIMENT 17,5% FORDELSAVTALE

Oppgrader med gunstig leasing

Etisk hjørne

Primærhelsetjeneste er helsetjenester som leveres i lokalsamfunn i det daglige. Som en del av den norske primærhelsetjenesten møter vi som osteopater mange ulike pasientgrupper.

Ulike pasientgrupper vil kunne ha behov for ulik tilnærming og kunnskap. Som manuelle behandlere kan vi ikke nødvendigvis hjelpe alle. Der primærhelsetjenesten ikke er tilstrekkelig, har norsk helsevesen også en spesialisthelsetjeneste. Spesialisthelsetjenesten har ansvaret for somatiske og psykiatriske sykehus med mer.

Osteopater i Norge er kyndig helsepersonell. Vi bryr oss om pasientene våre, og har yrkesstolthet. Vi ønsker det beste for de vi møter i klinikk, og for vår egen profesjon. Det kan derfor være fint for mange å tenke over hvilken oversikt nettopp du har, over de ulike tilbudene som finnes i ditt lokalmiljø eller regionale del av landet. Hvor kan du videresende en pasient når vår ekspertise ikke er tilstrekkelig, eller hvor vil pasienten ha størst nytte av et tverrfaglig samarbeid?

Det trenger ikke være slik at alle skal sendes videre til spesialisthelsetjenesten. Tvert i mot. Vi kan ha stor nytte av et god samarbeid med de ulike fastlegekontorene, tannleger, fysioterapeuter etc. Kanskje det finnes gratistilbud fra din kommune som en pasient burde ta del i? Kanskje andre private ortopediske klinikker, psykologer eller det lokale treningssenteret vil være av verdi?

Samtidig kan det være nyttig å få oversikt over de ulike spesialisthelsetjenestene. Selv om pasientene må innom fastlegen, kan vi gjøre en viktig jobb i forkant, dersom vi mener vedkomne burde bli henvist til for eksempel laboratorie- eller røntgendiagnostikk,

distriktspsykiatrisk senter, eller et rehabiliteringssenter for ulike somatiske utfordringer. Har vi kunnskap om hva de ulike spesialisthelsetjenestene kan bidra med, kan vi med faglig innsikt påvirke veien videre på en tydelig og trygg måte. Dette kan skape troverdighet, tillit og føre til et godt samarbeid på tvers av profesjoner. Sammen kan vi som profesjon skape gode relasjoner til annet yrkespersonell, i og utenfor førstelinje- og spesialisthelsetjenesten, skape faglig tyngde og et godt renommé.

Redaksjonen:

Ingrid Nicander (redaktør)

Tomas Collin

Emilie Sørlie

Osteopaten Norsk Osteopatforbund nof@osteopati.org

Grafisk design: Appell Reklamebyrå AS, Drammen

Trykk: Lier Grafiske

Tekst: Etisk Komité