Rapport – Samskaping i Kvadraturen by OMA

SAMSKAPING I KVADRATUREN Rapport fra Kafédialog om vitalisering av historisk område i Oslo sentrum.

Kvadraturen Områdeforum 7. april 2021

OMA er en non-profit organisasjon med 115 private og offentlige medlemmer. Visjonen er å jobbe for at Oslo skal bli et forbilde for byutvikling. Ett av virkemidlene er å opprette områdefora der utviklerne går i dialog med det offentlige planverket. Kvadraturen Områdeforum organiserer 12 av de største grunneierne i området med utviklingsplaner. Ambisjonen er at grunneierne blir bedre på å se sine prosjekter i sammenheng, og at de går i dialog med det offentlige om planene for området. Dette for å gjøre planene mer treffsikre og anvendbare.

Finansiering: 100 000,– kom fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets kompetansemidler, mens private grunneiere i Kvadraturen Områdeforum bidro med tilsvarende. Organisering: Erling Fossen (OMA, prosjekteier) Emelie Tornberg (leder av Kvadraturen Områdeforum) Ellen de Vibe (Urban Vibes, prosjektleder) Aga Skorupka og Oda Øye (Rodeo arkitekter, visualisering/kartgrunnlag/metode). Sammendrag: Det ble gjennomført to digitale kafédialoger hhv. 14. januar og 4. februar 2021 med om lag 60 deltakere hver gang. Deltakerne var ca. 20 % utviklere, 40 % arkitekter som jobbet med Kvadraturen, 30 % o ffentlige representanter og 10 % brukere/beboere. Hensikten var å utforske muligheter for at bygninger, bygulv og samarbeidsformer kan bidra til flere boliger og mer byliv. Første del av hver kafédialog ble viet innlegg fra offentlige etater og private selskaper for å informere om de mange planene og prosjektene for Kvadraturen. Dette for å gi det påfølgende gruppearbeidet bakgrunnsinformasjon og tydelige rammer å arbeide innenfor. Det ble også

rodusert og introdusert flere kart som visualiserte p planene og prosjektene. Andre del av kafédialogen ble viet til gruppearbeid der den digitale programvaren «Maptionnaire» ble brukt for å samle innspillene. For den første kafédialogen ble deltakerne delt inn i grupper for fire geografiske områder, mens deltakerne i den andre kafédialogen ble delt inn i tematiske grupper basert på innspillene fra den første. Følgende strategiske grep foreslås for oppfølging av forprosjektet i Samskapingsprosjektet: A. Kvadratur-jubileum for å markere områdets 400-års jubileum. B. SamskapingsKvadraturen for å utforske områdets utviklingsmuligheter og egnede partnerskap med berørte aktører for å oppnå dette. C. OmbruksLab Kvadraturen for å gjennom konkrete pilotprosjekter teste ut og utarbeide bevarings- og utviklingsprinsipper, og gi innspill til behov for forenklet lov- og regelverk.

INNHOLD

OVERSIKTSKART OVER PLANOMRÅDET

OVERSIKTSKART

VER PLANOMRÅDET

Skjermbilde fra andre del av Kafédialog Kvadraturen, 4. februar 2021.

Bakgrunn ............................................................................................... 04 Hensikten med kafédialogene ................................................... 05 Metode .................................................................................................... 06 Faglige rammer og aktuelle prosjekter ................................ 08 Resultater og nøkkelfunn ............................................................. 16 Analyse og drøfting ........................................................................ 25 Rammer for hovedprosjekt ......................................................... 31 Vedlegg .................................................................................................. 32

Kvadraturen historisk avgrensing Studieområde

Oversiktskart over planområdet. Ill: Rodeo arkitekter.

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

BAKGRUNN

Dronningens gate. Bylivet avhenger også av aktivitetene i bygningene inntil gata dersom det skal syde.

Ingen områder i Norge er på en og samme tid så gjennomanalysert, og samtidig preget av mangel på utvikling som Kvadraturen i Oslo. I 2009 vedtok byråden for byutvikling for første gang en handlingsplan for ny giv i Kvadraturen. Dette handlingsprogrammet ble senere fulgt opp av «Oslo Sentrum – bylivsundersøkelse» i regi av Oslo kommune ved Gehl Architects (2014), «Handlings program for økt byliv i Oslo sentrum» av Rodeo arkitekter og Lala Tøyen (2017) i regi av Plan- og bygningsetaten, «Kva?draturen//Behovskartlegging» som ble utført i samarbeid mellom Rambøll og Urgent.Agency for Oslo Kommune v. Bymiljøetaten og DOGA (2017), «Områderegulering for sentrums gater og byrom – Bilfritt byliv» i regi av PBE (2018), før det hele foreløpig er avsluttet med «Prosjekt vitalisering av Kvadraturen i Oslo» der en rekke fagmiljøer, deriblant Asplan Viak, Grape, SLA og PBE/ BYA har laget et mulighetsstudie av to kvartaler kalt «Oslo

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

100000». «Vitaliseringsprogrammet» for Kvadraturen ble oppsummert av Plan- og bygningsetaten i 2020 sammen med prosessveileder. Årsaken til den manglende utviklingen er flerdelt. Kvadraturen er Oslos eldste bydel, og med det følger omfattende verneinteresser. Utviklingen av Fjordbyen har også medført at Oslo har kunnet utvikle sitt sentrum rundt Kvadraturen. Mens f.eks. Kvadraturen i Kristiansand i all hovedsak er sentrum, har sentrum i Oslo kunnet utvikle seg i en banan mellom de to historiske byvikene, Pipervika og Bjørvika. Kvadraturen har også store mangler når det gjelder flerfunksjonalitet, og er i dag i all hovedsak en monofunksjonell kontor- og forretningsbydel nesten uten boliger. I tillegg er grunneierstrukturen uoversiktlig med mange grunneiere uten omforente ambisjoner om utvikling av området.

HENSIKTEN MED KAFÉDIALOGENE

Hensikten med kafédialogene var å: • Øke effektiviteten og kvaliteten på den lokale plan leggingen etter plan- og bygningsloven gjennom bedre dialog og sammenkobling av ulike plannivåer.

Kafédialogene skulle bidra til: • Utforske hvordan vedtatte planer kan gjennomføres i et operativt samarbeid mellom private og offentlige aktører.

• Dele kunnskap som skal komme aktører i andre planprosesser til gode, som innbyggere, beslutningstakere, planleggere, organisasjoner og næringsliv. Ved å basere seg på allerede foreliggende offentlige planer og andre utredninger, samt å dele erfaringer og prosjekt- og kartinformasjon kan det utformes helhetlige og mer detaljerte strategikart for området som vil gjøre det enklere å se delområder og beslutninger i sammenheng.

• Sikre økt kvalitet, transparens og effektivitet i plan arbeidet gjennom en bedre kobling mellom det langsiktige og det kortsiktige, det overordnede og det detaljerte.

• Utarbeide, utprøve og fremme gode arbeidsmåter og samarbeidsmodeller mellom private og offentlige aktører i komplekse byutviklingsområder. • Finne en organisering for gjennomføring av tiltak i sentrumsområder der både grunneiere forplikter seg, men der også private og offentlige interesser kan organiseres og samhandle bedre.

• Utvikling av en ny gjennomføringsstrategi basert på allment tilgjengelig kartinformasjon og geodata, gjennom en videreføring og bedre sammenkobling av pågående planer og politiske føringer. • Jobbe for å finne nye organisasjonsmåter og metodikker som kan hjelpe til i utvikling av andre byers sentrumsområder. • Hvordan sikre et forpliktende samarbeid mellom private grunneiere i ulike kvartaler med potensiale for utvikling av boliger og økt byliv. • Hvordan sikre er konstruktivt og forpliktende samarbeide mellom private grunneiere og kommunen om gjennomføring av prioriterte etater.

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

METODE

Samskaping Kvadraturen har brukt kafédialog som metode. Metoden er omtalt i «Medvirkning i planlegging fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet» (juni, 2014). Veilederen ble laget fordi KMD avdekket etter en gjennomgang av en rekke planprosesser, at kun 5 % hadde medvirkning utover lovens minstekrav til informasjonsmøter og høring. «Kafédialog» Kafédialog eller også kalt kaféseminar og verdens kafé, er et nyttig verktøy for å få frem flest mulige ideer på bordet ved å la små grupper på 4 til 6 personer samtale rundt bestemte tema. Det er i prinsippet ingen grense for hvor mange grupper som kan diskutere samtidig. Kafédialog går ut på at hver gruppe setter seg ned ved et rundt bord, med store papirark som dekker bordet. Spørsmålene, som er blitt laget på forhånd, er gjerne litt forskjellige for hvert bord, men sentrerer rundt det samme hovedtemaet. Deltakerne skal skrive ned sine meninger og ideer fra diskusjonen rett på bordet, og man roterer grupper og bord hver halvtime. En person, kaféverten, blir igjen ved hvert bord for å kunne oppsummere de tidligere diskusjonene til de nye deltakerne rundt bordet, samtidig som denne verten også oppsummerer diskusjonene i plenum på slutten av arrangementet. Avhengig av temaets kompleksitet kan det være aktuelt å avholde en serie med kafédialoger for å oppnå best resultat. Kafédialogen er egnet for plansaker hvor det er viktig å inkludere innbyggere med forskjellig bakgrunn, og hvor den gode samtalen har en egenverdi. Verktøyet egner seg i liten grad som beslutningsmetode for detaljerte planer. Hver av kafédialogene hadde noen overordnede spørsmål som strukturerte gruppearbeidet. På den første kafé dialogen var spørsmålene: 1. Hva er mulighetene i ditt kvartal? Hva skal til for at ditt kvartal skal få bedre bymessighet? 2. Hvor og hvordan kan Kvadraturen åpnes opp med passasjer?

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

På den andre kafédialogen spurte vi om: 1. Nettverk av målpunkter i og utenfor Kvadraturen; hvilke strategier bør velges for å styrke Kvadraturen? 2. Hvordan oppnå synergi mellom bevaring og utvikling for boliger og andre formål? 3. Hvordan kan bruken av bygulvet understøtte boligog bylivet i bebyggelsen? 4. Hvilke offentlige insentiver trengs, og hvordan kan grunneierne og kommunen samarbeide? Hvordan kan grunneierne i fellesskap bidra til vitalisering av Kvadraturen? I tillegg valgte vi å supplere denne tradisjonelle dialogen med elektronisk fangst og vurdering av resultatene. Alle forslag som fremkom gjennom gruppearbeidet ble samlet inn gjennom programvaren Maptionnaire, oppført i et felles Excel-ark og sendt til deltakerne for eventuelle kommentarer i etterkant. Det ble også skrevet referater/ sammendrag fra samlingene. Kombinasjonen av analog og digital vurdering sikret at den gode praten, og alle forslagene ble nedtegnet på en transparent og legitim måte for ettertiden. Flesteparten av forslagene fra den første Kafédialogen lot seg enkelt kode og samle i fire overordnede temaer som ble kalt: Attraksjoner, Verns vs. utvikling, B ygulv og Samspills former. Derfor ble det naturlig å dele gruppearbeidet inn i disse temaene slik at vi kunne borre dypere inn i tematikken. Mens den første kafédialogen skulle generere flest mulig innspill, skulle den andre k afédialogen finne mer strukturerte løsninger på innspillene. Det gir også et ekstra bidrag til bredde og legitimitet til forslagene at det ved den andre kafédialogen var opp mot 50 % nye deltakere. Det som skiller et tradisjonelt informasjonsmøte eller ekspertseminar fra en réell medvirkningsprosess er at alle innspillene som kommer blir skrevet ned, og danner utgangspunktet for sluttrapporten. Alt som framvises i sluttrapporten skal kunne spores tilbake til de opp rinnelige innspillene. Dermed blir medvirkningsprosessen transparent, og kan ikke la seg misbruke, enten det er av aktivistgrupper eller utviklere.

MULIGHETER

DELOMRÅDE FOR GRUPPEARBEID I FØRSTE KAFÉDIALOG MULIGHETER DELOMRÅDE FOR GRUPPEARBEID I FØRSTE KAFÉDIALOG

«Man trenger en overordnet plan for helheten, men som også gir ulike gater identitet – en tydelighet og en rolle. Et viktig clue, er å skape identitet. På ulike nivåer. Spesielt innen en tett kvartalstruktur som i Kvadraturen.»

DEL 1

DEL 2

DEL 4

DEL 3

«Rendyrke forskjeller og særegne identiteter, i større grad bruke trær og grønt i gateløpene.»

Avgrensing delområde Ikke stedsspesifikke innspill fra Kafédialogene

FAGLIGE RAMMER OG AKTUELLE PROSJEKTER

Hensikten med Samskapingsprosjektet var å • Utforske hvilke samarbeidsformer vi kan bruke for å få ting til å skje i kvartalene i Kvadraturen. • Lage strategikart for gårdsrom og passasjer gjennom det enkelte kvartal, men også for gater og byrom og samspillet mellom bebyggelsens førsteetasjer og bygulvet i og utenfor kvartalene.

• Attraktive/trygge byrom • Vegetasjon/trær • Samspill mellom bygninger og uterom, inkludert bakgårder • Kirkegata som gågate • Akershus festnings rolle • Mange flere boliger Å hensynta disse ulike temaene fordrer kompromisser.

Det ble i første kafédialogmøte jobbet ut fra en geografisk inndeling av Kvadraturen, mens man i andre kafédialogmøte jobbet tematisk. Mange av innspillene var delvis overlappende og de er derfor redigert tematisk nedenfor. Temaene i del 1 var særlig knyttet til a) Hva er det viktigste å få gjort av private eller offentlige aktører framover for å kunne vitalisere Kvadraturen? Og b): Hva er mulighetene i mitt kvartal, og hva kan du og de andre grunneierne i eller inntil ditt kvartal gjøre for å bedre kvartalenes attraktivitet for boliger, handel og tjenesteyting? I del 2 jobbet deltagerne særlig med: a) Attraksjoner og nettverk av målpunkter: hvilke strategier bør velges for å styrke Kvadraturen? b) Vern vs. utvikling: hvordan oppnå synergi mellom bevaring og utvikling for boliger og andre formål? c) Bygulv: hvordan kan bruken av bygulvet understøtte boligog bylivet i bebyggelsen? d) Samspill mellom aktører: hvilke offentlige insentiver trengs, og hvordan kan grunneiere og kommunen samarbeide? Hvordan kan grunn eierne i felleskap bidra til vitalisering av Kvadraturen? Resultatene fra de to kafédialogene Det ble holdt innledende innlegg for begge kafédialoger. Under den første samlingen dekket innledningene følgende temaer: Siri Gauthun Kielland (etatsdirektør PBE): Kielland poengterte at Oslo som moderne by startet i Kvadraturen, og at Kvadraturen fyller 400 år i 2024. Hun understrekte at det er viktig både å ta vare på og å vitalisere Kvadraturen, og trakk fram følgende viktige fokusområder:

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

Antall boliger i Kvadraturen: 2011: 667 2019: 806

Boliger, Skippergata 12

Vitaliseringsprogrammet. PBE.

Fr ed

Ol se ns

ga te

Sk ip pe rg at a

Torben Skytte (Enhetsleder PBE): Skytte gikk raskt gjennom Vitaliseringsprogrammet (rapport ferdigstilt 2020, PBE) for Kvadraturen som beskriver en gjennomført prosess mellom kommunen, Oslo 100000 prosjektet og andre grunneiere. Det ble gjennomført mulighetsstudier for 2 ulike kvartaler i Kvadraturen for å utforske ulike utviklingsrom for boligbygging, f.eks. med rekkehus på taket av eksisterende bygninger. Utviklingsprinsipper ble laget for å konkretisere hvilke hensyn som skal ivaretas når det b ygges i Kvadraturen (for eksempel vurdere kvartaler s amlet, enkeltvis og i grupper ift. gårdsrom, mest handlingsrom for endring i bakgårdene, ikke i frontbygningene etc.). Det ble også laget en prosess veileder for å styrke og smidigjøre samspillet mellom de private og offentlige aktørene (for eksempel vil PBE ta ansvar for å avholde kvartalsmøter med grunneierne ved behov).

Kongensgate-kvartal: analyse av boligpotensialet.

Større endring av kvartalet: Bakgårdsbebyggelsen i Skippergata og hotellet i Fred Olsens gate rives og erstattesV av to lange volum med bolig. Tre inntrukne etasjerAsplan legges på Viak eksisterende italiseringsprogrammet. Ill: Grape, og SLA. bebyggelse mot Skippergata og Prinsens gate. Ny grønn bakgård heves for bedre lysforhold Grape / Asplan Viak / SLA

Carina Holm Thorvaldsen (sjefsarkitekt PBE): Thorvaldsen orienterte12om Bylivsundersøkelsen fra 2014. Handlings planen for økt byliv fra 2015/16 ble laget i samarbeide med Levende Oslo basert blant annet på en SWOT-analyse for 13 delfelt. Hovedfunn var: behov for forbindelser gjennom området og til tilgrensende områder (feks til Havnepromenaden/Fjorden), utvikle synergi mellom målpunkter, synliggjøre og utvikle skjulte målpunkter. Boligpotensialet synes størst i de sørlige og østlige delene av Kvadraturen. Områdereguleringsplanen for gater og byrom i sentrum ble vedtatt av bystyret i 2019, hvor målet var at mennesker og byliv, samt vegetasjon, skal være premisser for utviklingen. Aktive gatekryss og utadrettede næringsvirksomheter, er vist med eksisterende og potensielt utnyttbare fasader i planen (potensielt næringsliv betyr fasader med større vindusflater eller fasader som kan åpnes opp). Alf Waage (Byrådsavdeling for byutvikling): Waage orienterte om status for bevilgninger til Bilfritt byliv- arbeidet. I kommunens budsjetter er det satt av 50 mill. kr/år t.o.m. 2023, som skal brukes både i det opprinnelige Bilfritt byliv-området i Kvadraturen, men også til Tøyen og Grønland. Politisk ledelse holder nå på å beslutte bruk av midlene inneværende år, og vil i løpet av våren starte arbeidet med tiltaksplan for ’22 og ’23. For 2021 vekt legges videreutvikling av eksisterende tiltak (f.eks. gjøre midlertidige tiltak permanente). Bjørnar Sølvik-Jensen (Bymiljøetaten): Sølvik-Jensen orienterte om BYMs pågående arbeid: Forprosjekt for Akersgata som «torggate» med sykkelanlegg pågår, det samme gjelder for Skippergata. Det planlegges ulike tiltak i Øvre Vollgate, etter positive signaler fra Rådhuset. Det gjennomføres mulighetsstudie for trafikkreduk sjon inkludert ordning av bylogistikk, som ferdigstilles i februar/mars. Det jobbes med system for fotgjenger telling, samt ramme for håndtering av private belysnings

Skippergatakvartalet Skippergatakvartalet

Fre d

Fre Olse d O ns g lse ate ns ga te

Sk ipp

erg ata

Moderat endring av kvartalet: To klassiske bygårder i Skippergata og hotellet i Fred Olsens gate ombygges til boliger (oransje). Tre mindre tilbygg til hotellet inn mot bakgård (rødt)

Mulighetsstudie Kongens gate-kvartalet. Vitaliseringsprogrammet. KIMA / NIKU / Atelier Oslo Moderat endring av kvartalet: To klassiske bygårder i Skippergata og hotellet i Fred Olsens gate Ill: KIMA arkitektur og NIKU ombygges til boliger (oransje). Tre mindre tilbygg til hotellet inn mot bakgård (rødt) KIMA / NIKU / Atelier Oslo

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen 12

Løsning: “ Inside-out ! ”

N NI O R

Håvard Skarstein (Oslo Works): Skarstein presenterte Oslo Works prosjekt for Dronningens gate 13. Kommunens dokumenter gir god veiledning på hvilke forhold som ønskes ivaretatt, særlig Vitaliseringsprogrammet. I sitt arbeid med det aktuelle prosjektet har de laget et diagram hvor de ulike delprosjektene vurderes i fht de ulike utviklingsprinsippene. Diagrammet har også egne kolonner slik at kommunens egne etater kan angi sine vurderinger iht. de ulike prinsippene og delprosjektene. Potensialkartet fra områdereguleringen er viktig, men dekker bare fasader mot offentlig gate, altså ikke det som kan skje inne i k vartalet, jfr. Dronningens gate 13. Tekniske krav og brannkrav må trolig løses i en mer kvartals orientert tilnærming. Det er viktig å «ta i» når et prosjekt skal utforskes. Prosjektet vil basere seg på elementer som s ekvenser av smale, gjennomgående byrom, nedsenkede byrom for å utnytte underetasjene og foredlet videreføring av eksisterende næringslokaler med boliger i nye volumer som til- eller påbygg.

T GA E 1

initiativ. Pilot for mentometer-system for HC-parkering knyttet til app for Oslobil utvikles. KVU for håndtering av aviksspor på Stortorget, er avgjørende for om Kirkegata kan bli gågate eller ikke, ferdigstilles i mai. Endelig: det utarbeides en prioriteringsplan for gateutviklings prosjekter i sentrum.

G E NS

BYGULV - BYROM Aktivisering og tilgjengeliggjøring av kvartalets indre. Ill: Oslo Works. edit / atelier

Samarbeid om kvartalsutvikling i Kvadraturen; Dronningens gate 13 og Krigsskolen. Prosjektet foreslår flere boliger og byliv.

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

Nedsenket hage og omprogrammering av kjellerarealer. Ill: Tegmark.

Passasjer og gårdsrom gjennom samarbeid – visjonskart. Ill: Oslo Works/Edit.

Taklandskap med nye boliger integrert. Ill: Tegmark.

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

Nye kjøkkenenheter satt inn i historisk miljø. Ill: Frost/JUUL.

For den andre kafédialogen var innledningene som følger: Juul | Frost Arkitekter, København: «Byens utvikling, bevaring og merverdi» I et bærekraftsperspektiv blir også eldre bygningsmiljøer viktig. Kulturarven gir identitet som påvirkes av ideologier og endringer i samfunnet. Fortiden innleires i nutiden. Da blir spørsmålet om «hvordan bevare?» viktig. Begrepet «kulturARV» gir oss eierskap og forpliktelse. Først i 2010 ble fredning av landskapsarkitektoniske verdier mulig, rent juridisk i Danmark. I en vurdering av hva vi skal etterlate oss som arv videre blir spørsmålet om hvor vi ikke skal bygge fremover også viktig. Men bevaring og utvikling henger alltid sammen. Rem Koolhaas sa: «Vi kan bli de første til å oppleve, at bevaring ikke lengre vil være retro-aktiv (tilbakeskudende) men i stedet være pro-aktiv (fremadrettet)». De utfordringer som må håndteres dreier seg om markedskrefter, nye samfunnsbehov og nye agendaer i sammfunnsutviklingen. Eksempler på slike prosjekter er: 1) Københavns Porselensfabrikk trengtes ikke lengre, derimot trengte man kompakte boliger, dagslys ute og inne, samtidig som historien skulle være lesbar. Nye « kjøkkenbokser» og balkongbånd ble satt inn i de historiske bygningene. Det ble laget 3 etasjers rekkehus.

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

2) Media Evolution City (MEC) i Malmøs skipsverks område, ble omformet til et nytt formål; Malmø høyskole som en drivkraft for transformasjonen av området. «New ways of working» skulle ivaretas. Collaboration og innovasjon ble viktig. Byen ble brukt som metafor for det som skjedde i byggene (ute/inne/åpne fasader etc.). 3) Siljan Gade ligger i et av de av Jens Kramer (tidligere borgermester for byutvikling) utpekte kreative soner. Poenget var å bruke rimelige, mindre attraktive lokaliteter til kreative, co-living/co-working næringsaktiviteter. Fleksible næringsboliger inngår. Byggene tar konteksten de ligger i inn, og huset griper ut i omgivelsene. Mnemoteknisk tilnærming (metoder for å huske vanskelig stoff ved å sette det inn i på forhånd utarbeidede systemer, visualisere det og gi det ulike assosiative tilknyt ninger (Store medisinske leksikon)) vil være riktig som strategi for å tenke fremover. Det er særlig tre dimensjoner som er viktig å vurdere: a) gjentenke kulturminnevernet på tvers av skillet mellom land og by, natur og kultur, b) tilgodese nye dagsordner/ behov i form av kulturarv, urbanisering og klimaforandring på en mer tverrfalig og helhetlig måte, og 3) vurdere nye strategier for å verdisette og forvalte også den grønne kulturarven på – og tenke relasjonen mellom kulturarv, klimaforandringer og urbanisering i sammenheng. Start med behovene først og la dette gi føringer for hva som skal skje fysisk etterpå.

Prosjekteksempler: Thor Thoeneie (Telegrafbygningen): Parallelloppdrag som KIMA arkitekter vant. God og tillitsfull prosess med PBE og BYA hvor man systematisk sorterte de ulike endrings elementene og kartla grad av enighet/uenighet. Et meget godt resultat ble oppnådd.

Inndeling av bebyggelsen i 3 bygningstyper med ulik grad av Inndeling av bebyggelsen i 3 bygningstyper med ulik grad av egnethet for om-/til- og påbygg. Type 3 vil, bl.a. antikvariskeog hensyn, være enklest å bygge om/til/på. egnethet foravom-/tilpåbygg. Type 3 vil, bl.a. av antikvariske KIMA / NIKU / Atelier Oslo hensyn, være enklest å bygge om/til/på. KIMA / NIKU / Atelier Oslo 10

Janne Wilberg (byantikvar): «Byforedling i Kvadraturen: muligheter og endringskapasitet i og utenfor kvartalene» Kvadraturen (K) har en heterogen renessansebyplan på et areal på størrelse med Frognerparken. Byforedling betyr å få området til å skinne, hvor alle kan bidra. K er ikke et transformasjonsområde. Det trengs skreddersøm for å avklare det enkelte kvartals tålegrense. Man må starte nederst med de enkelte detaljene, ikke tre noe overordnet nedover området. Under arbeidet med Vitaliseringsprogrammet typologiserte KIMA de ulike bygningstypene i K og viste hvilke endringsrom som lå i dem. BYA er ikke fremmed for å bygge på eksisterende bygg, hvis påbyggene er tilbaketrukne fra gaten. Men tak kan også gi utearealer. BYA mener fasadebevaring ikke er bærekraftig, bla fordi det ofte viser seg vanskelig å ta vare på slike fasader. K har mer enn 40 bygg uten bevarings verdi, og disse kan i alle fall ombrukes, hvis de ikke skal rives. BYA foretrekker ombruk. Spørsmålet om gårdsrom bebyggelse kan rives dersom frontbygg mot gaten bevares: reguleringsplanen åpner for når det kan skje, men en del av denne bebyggelsen er også verdifull. Kan man rive dersom man beholder fasaden og tverrveggene fram til mønet: Et Fiskars-grep (prosjekt i Nydalen) hvor det eksisterende bygget blir en base for høye tårn, er ikke bærekraftig løsning fordi bygget mister sin integritet. Passasjer gjennom kvartalene er OK hvis i moderat omfang. Underetasjer/kjellere med lysgårder kan brukes, men ikke for hele bakgården, man må kunne lese dagens terrengnivå også. Ellers viktig å få flere trekkplastre som et «perlekjede» inn i K., jfr. Myntgata 2 eller gamle Astrup Fearnley-museet, slik at folk trekkes inn i Kvadraturen.

Telegrafbygningen omformet av KIMA arkitekter.

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

Illustrasjon av trappereommet i Kirkegata 23–25, «Livets tre». Ill: A-lab.

Midlertidig tilrettelegging for byliv.

Aktiviteter mellom Kvadraturen og fjorden, kunstprosjektet SALT.

Jakob Rønn Hedegaard (PBE): Vippetangen får nå en områderegulering for Akersneset for strekket fra Revierhavna fram til Rådhusplassen. Fremtidig terminal bygg blir redusert i omfang, flere av de eksisterende havneskurene er i teknisk dårlig stand. PBE ønsker å fri gjøre arealer mot sjøen på sørsiden av skuret hvor Vippa er, slik man har gjort andre steder i Fjordbyen. Arne Vannebo (Kirkegata 23–25): AVA har opplevd et meget godt samarbeid med BYA og PBE slik at man nå har bygget H&M’s største Home-butikk i Europa i Kirkegt. 14. Kirkegt. 23–25 skjer i et partnerskap med HiK med 4000 studenter som skal bruke bygningen i tre skift. Dette blir en viktig del av et perlekjede. A-Lab vant parallelloppdrag. Åpen base i 2 etg., variasjon i fasadene med høydesprang i gesims. Fasaden blir åpen og det store trapperommet, Kunnskapens tre, blir et byrom inne.

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

Samspillsmodeller: Stig Bech (Wiersholm) og Maren Bjerkeng (Aspelin Ramm): Det er flott å se vellykkede omformingseksempler i Kvadraturen, men situasjonen er langt mørkere enn det som vises frem i disse. Utfordring i Kvadraturen er å samle og styrke grunneierne, og utvikle offentlige insentiver for å stimulere til forening av grunneierinteresser. Det er ca. 350 grunneiere i området og disse bør koordineres på k vartals- eller superkvartals-nivå. – Grunneierne bør vurdere etablering av Special Purpose Vehicle (SPV) som er et enkeltstående aksjeselskap. For å gjøre selskapet kraftfullt bør en enkeltutbygger som kan være pådriver og hovedmotor ha 30–50 % av aksjene. Selv sammenslåingen av flere eiendommer til ett selskap har vist seg erfarings messig å være verdiskapende i seg selv.

– Man bør lage «mini-byplangrep» for et eller flere kvartaler uten å måtte gå via områderegulering. Man bør se prosjektene helhetlig og kommunisere helhetlig overfor Oslo kommune. Det som er avgjørende for utbygger er: a) forutsigbarhet for eksempel i form av «fast-track», felles forankringsmøte med de berørte etatene og med forpliktelse i fht slike tidligmøter, 2) rett-på-byggesak: bruke bestemmelsen i KPA og pbl. § 18-1 og 18-3 bør ikke benyttes (Oslo kommune bør finansiere infrastrukturen). Rett-på-byggesak kan også håndteres med utvidet medvirkning slik at hensynene i en reguleringsplan ivaretas. Det er fullt mulig å variere premissene og kravene for de ulike kvartalene. Det bør også vurderes om man kan ha soneinndelt grunneierbidrag.

GRUNNEIERSAMARBEID STARTPAKKE

Samarbeide Oslo 100 000/ Oslo kommune - med sikte på å koordinere felles mål i Kvadraturen, herunder hvilke insentiver de offentlige aktørene kan bidra med.

INSENTIVPAKKE: (”GOODIE BAG”)

ETABLERING AV GRUNNEIERSAMARBEIDE

1. Dagens verdi av for den enkelte eiendom vises basert på dagens situasjon, marked, planstatus, forventninger, leiesituasjon etc. Samtidig viser man en første skisse (grov) til fremtidig transformert eiendomsmasse basert på planstatus og innholdet i insentivpakken. Man anslår en verdi av den samlede eiendommen etter transformasjon, og sammenholder denne med summen av dagens verdier. Man kan gjerne også brekke opp på enkelteiendommene og vise anslag for den individuelle verdiøkning per enhet 2. Man viser hvem som kan være «hovedmotor» (erfaren eiendomsaktør) – enten en som allerede er eier i kvartalet eller en som kommer inn fra utsiden. Denne aktøren vil ha (eventuelt forutsette å få kjøpe) en andel av aksjene i SPV’et basert på de ovenfor nevnte «inngangsverdier»

ETABLERING AV SPV

UTVIKLING

1. SPV etableres med eiendommer basert på enighet mellom grunneierne, og aksjonærsammensetning/ andel basert på omforente verdier/valgt struktur (herunder hvilke verdier som utbetales grunneierne og hvilke verdier som gjøres opp i aksjer).

1. Videre utvikling finner sted i aksjonærfellesskapets interesse, dvs slik at det ikke eksisterer særinteresser tilknyttet de tidligere grunneiernes posisjoner.

2. Rollen til prosjektleder med eierposisjon etableres.

3. Bare det å å etablert SPV’et må antas å medføre en betydelig verdiøkningen på kvartalets eiendommer sett samlet.

2. Alle er eiere i et selskap som samlet står for den videre utviklingen.

4. Inngangsverdier etterjusteres ikke.

3. Det fremlegges et enkelt utkast til aksjonæravtale for det SPV’et som skal etableres 4. Det gjennomføres en nøytral taksering av «dagens verdi» for de enkelte enheter 5. Det avklares hvilke grunneiere som vil være med videre, og hvilke som helt eller delvis ønsker å få ut verdiene Modell fornåorganisering av utviklingsprosjekter. Ill: Oslo 100 000 og Stig Bech (Wiersholm)

Generelle prinsipper for fortetting. Ill: Grape Architects

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

RESULTATER OG NØKKELFUNN

Samlede dialoginnspill Kafédialogene ga samlet sett følgende innspill fra deltagerne: A. Attraksjoner & destinasjoner Kvadraturen må bli et naturlig målpunkt. Kvadraturen er ikke homogen, og bør deles opp i soner med ulike krav til bl.a. boligandel. Mer aktuelt med handel og næring i nærhet til Karl Johan. Næringsareal i Kvadraturens periferi er lite attraktive, men dette gjelder trolig ikke i delområde 1. Behov for kritisk masse på flere måter, f.eks. i attraksjoner for å få til en god nok magnet med virkning også utenfor Karl Johan-aksen. Attraksjoner som er attraktive hele året. Finnes ikke tyngdepunkt på Vippetangen. Tiltak som Vippa er bra. Vippetangen og nordover må bli viktig omdreiningspunkt. B. Programmering Byutviklingen må ta utgangspunkt i nå- og fremtidens behov, for eksempel New Ways of Working/coliving & -working, samt klimatilpasning og CO2-utslipp. Start med behovene og la det bestemme hvilke fysiske tiltak som velges, ikke omvendt. Differensiering av arealbruk og bevaring (kan gjelde graden av boliger i ulike soner, differensiering ute og inne i kvartalene ift. bevaring bør vurderes, jfr. Ajas Mellbye sine innspill til Byantikvaren (BYA) etc. nedenfor. Programmering av hvilke aktiviteter som skjer hvor må gjøres på en enhetlig måte. Kommunen bør vurdere insentiver – hvor mye volum skal inn for at man våger å investere? Marginalt hva man kan tjene på det fra et utviklers perspektiv dersom man allerede har gode, langvarige leiekontrakter. Det lønner seg skattemessig ikke med boliger, hvis man ser på ulikheten i skattemessige forhold for næring og bolig. Grunneier er i ferd med å lage forslag til nødvendige lovendringer/insitamenter som kan deles senere. Eksempel Fred Olsensgt 3b/Skippergata 14: gjeldene regulering forutsetter 70 % boligandel og maks 30 % næring. Dette lar seg ikke gjennomføre bla grunnet lyskrav; brøk-andelen burde vært snudd (30 % boliger). Mer bolig medfører at det blir utfordrende med offentlige gårdsrom; hvor opptatt er du av at gårdsrommet er offentlig når du bor der selv? Hvis det er kontor er det topp, kanskje ikke for bolig? Sørengas og Tjuvholmens problemstilling – hvordan løses støyutfordringen?

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

Boliger som del av eiendomsutvikling: noen ønsker å selge raskt, mens andre ønsker å sitte på eiendommene i 100 år. Salg av boliger er også viktig for å finansiere andre elementer i et utbyggingsprosjekt. Mer bolig, krever mer servicetilbud som orienterer seg til bolig, så det blir mer attraktivt å tilbakeføre til bolig. Må ha mangfold i handel dersom man vil ha bolig. Nærhetsbyen; de tingene man trenger i hverdagen som dagligvare og elektronikk er nødvendig for å gjøre et område attraktivt for boligsøkere. Nye prosjekter må sikres konverterbarhet – funksjonen kan endre seg over tid, også for boliger. Hva vil effekten av Covid-19 være; større arealer i coworking spaces eller mer bestillingsmat, eller mer sonedelte arbeidsplasser? Sambruk; kontorer kan bruke restauranter som kantine. Må tenke på tvers av kontorerdelingsøkonomi. Overetablering av serveringssteder må revurderes etter Covid-perioden, hvordan skal 1.etg da benyttes? Må tilrettelegge for at arbeidstakere kommer seg ut av bygningen ila dagen. Kaféer i gateplan som man kan brukes daglig kan avløse kantineform. Potensiale i førsteetasjer; samarbeid med arkitekter, landskaps arkitekter, næring og gårdeier. Lunsjbilletter – svensk prosjekt. Bevertning i ulike segmenter, og avtaler med områdets restauranter kan utprøves. Kvadraturen som del av del av undervisningsvirksomheter kan gi coworking-plasser som kan ses på gate nivå. Toppetasje-kantines tid er forbi, i stedet noe på bakkeplan. Co-working vil fortsette. Den arkitektoniske organiseringen, dvs. bygningstypene, vil endres for eksempel til mer avskjermede soner. Kantinene bør fungere som et hjerteprosjekt, på samme måte som den overordnede blågrønne strukturen, eventuelt med urbant landbruk. Tilgjengeliggjøre fjordkaien til kulturarrangementer. Se på eksisterende byrom som enda ikke er tatt i bruk. F.eks; området øst ved Børsparken. Stort fokus på sørøst, Havnelageret har mye potensiale – magnetisme trengs. Barn og eldres behov må ivaretas.

PROGRAMMERING

UTVALGTE ATTRAKSJONER , MÅLPUNKTER PROGRAMMERING og LANDEMERKER UTVALGTE ATTRAKSJONER, MÅLPUNKTER OG LANDEMERKER

Stortinget

Parken ved Oslo domkirke

Sentralen

Handlegate (Prinsens gate) Telegrafen Veteranbåter

Den Gamle Krigsskolen Cinemateket

Myntgata 2

Børshagen

Arkitekturmuseet Bankplassen og Norges bank

Gamle Museet (tidligere Astrup Fearnley)

Statholdergaarden

Grev Wedels plass

SALT Akerhusstranda Akershusfestning

Siloene Vippa

Fysiske landemerker Attraksjoner og målpunkter

Kino/teater/opera/konsertbygg

Fabrikkbygning

Univ./ høyskole m/lesesal

Kjøpesenter/varehus

Bo- og behandlingssenter Kontor-og adm. bygning rådhus

Hotellbygning

Annen lagerbygning

Stor frittliggende boligbygg på 5 etg. ellers mer

C. Bygulvets rolle i å understøtte boligog bylivsutvikling Utviklingen i Kvadraturen må ha fokus på bilfritt byliv. I dag er det lett å gå seg vill i Kvadraturen; gatene burde ha sterkere karakter. Snittene på gatene er veldig interessante – bør gi de forskjellige gatene egen identitet. Kan dette prinsippet videreføres til bakgårdene? – Koble byrom, gater, grøntstruktur og Paléhagen etc. mer sammen. Oppdagelse av forbindelser og bakgårder som kan være underlige portaler – spennende. Bygulvskart der man skiller mindre mellom inne og ute bør utvikles; se på G unerius med åpninger og passasjer. Fortauene på u tsiden av bygg avgjørende for bylivet. Hvordan får København til å leie ut gategrunn rimelig, mens Oslo ikke får det til? Større fokus på kvalitet i gater og byrom trengs. Bedre universell utforming mulig i gatene også. Mange innganger i dag har bevaringsverdige trapper – dette åpner opp for at bakgårder blir ny supplerende inngang slik at både UU- og bevaringshensyn sikres. Passasjer – historiske passasjer har fungert som gode passasjer tidligere. Setter spørsmålstegn til om Kirkegata bør være gågate – hvor ender den? Ender litt i et vakum. Kongens gate bør være en stor hage med et mer mykt preg. Er det sikkert Kongens gate skal være hovedsykkeltrase, selv om områdereguleringen viser dette, eller skal det grønne få dominere og sykkeltilretteleggingen nedtones? Christiania torv - kan få en egen identitet – må styrkes. Trygge og attraktive byrom viktig, jfr. Hagen-treet på Trettenparken på Filipstad.

Det er en del eksempler på prosjekter som ikke går igjennom pga. byantikvaren; større delaktighet av byantikvaren tidligere vil være en fordel. Byantikvaren kan synse mer på et overordnet nivå. Ikke formålstjenlig å diskutere vinduer på starten av en planprosess. Byantikvarrepresentant Hogne Langset var enig med Ajas Mellbye i dette. Det bør avklares noen overordnede prinsipper for vern, for eksempel full bevaring, bevaring inkludert bærende konstruksjoner frem til mønet, fasadebevaring, etc. Det samme gjelder til- og påbygg; for eksempel «onfill» dersom takkonstruksjonene bevares. Metode for avklaring av endringsrom må v idereutvikles. For Dronningens gate 13 sorteres vitaliseringsprogrammets kriterier i en matrise og det beskrives i hvilken grad det konkrete delprosjekt innfrir kriteriene. Egne kolonner for både utbyggers, BYAs og PBEs vurderinger inngår i matrisen. For Telegrafbygningen sorterte arkitekten alle elementene i en matrise og drøftet dem enkeltvis med BYA; det gjør det lettere å oppnå konkrete løsninger. Generell enighet om å få opp volumet i syd. F.eks.; hvis man fikk opp et volum med siloene og oppover. De bygningene som tidligere hadde boliger blir ofte for store i størrelse som boenheter fordi BYA ber om at interne vegger beholdes. Konvertering av kontor, bygninger som har vært bolig før, bør likevel vurderes for tilbakeføring.

Akershus festing – oppleves som stengt i dag – potensiale for nabolagspark. Mye dødt areal i delområde 3 i sørøst, jfr. arealer rundt Norges bank.

Større inngrep mulig i bakgårdene enn mot gatene. Kanskje ikke alle bakgårder er egnet for gjennomgang. Det finnes en del muligheter som ikke er tatt i bruk i dag.

Trygghetsfølelse: belysningsplan som skaper uterom som oppleves tryggere er viktig.

Boliginnovasjon; ønsker mer kvalitet i Festningskvartalene. Kan bruke Kvadraturen som et forskningslaboratorium/ pilot for prosjekter - bygge i et tett bymiljø. Brann forskriftene vanskeligjør gode løsninger. TEK bør testes ut for nye løsninger tilpasset eksisterende bygningsmasse. KMD har i pressemelding i januar angitt at lovgiver vil frafalle krav om CE-sertifisering for å muliggjøre økt gjenbruk av bygningsmaterialer. Det bør også ses på andre forenklinger av lovverket for økt ombruk av eksisterende bygninger.

D. Vern og utvikling Eksisterende bygninger er en arv som vi må forvalte med omsorg, mens de fysiske tiltakene må velges ut fra dagens behov. Hvert prosjekt må, ifølge Byantikvaren (BYA), være skreddersøm basert på tålegrensen ved det enkelte bygg (start gjerne med detaljene, ikke tre en overordnet strategi ned over enkeltbygningene). Fiskars-prosjektet i Nydalen

gjør at den eksisterende bygningen mister sin integritet, mener BYA. Underetasjer kan utnyttes, men eksisterende terrengnivå må også være tydelig lesbart.

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

FORBINDELSER

Fortauet i PRINSENS GATE kan benyttes til bylivsaktiviteter for tilgrensende næringsliv og butikker. Bør suppleres med trær. Kommunen kan ha en pilotperiode på for eksempel 3-5 år hvor fortausarealene utleies vederlagsfritt.

«Fra ØVRE VOLLGATE til Prestegata (Passasje Hafslund Eiendommen)»

«Gater kan være mer enn «transport». Gater i sentrum har etter hvert fått ulike roller – så man kan erobre plassen på kreative måter; gater i Kvadraturen kan hende er bedre å bruke til opphold og lek f.eks. høyhastighets sykkelmobilitet.»

«KONGENS GATE viktig kobling, grønnere, aktiviteter, lekeplasser, m.m.»

+ KONGENS GATE og

KIRKEGATA utvikles som grønne gater

+ Sykkeltilretteleggingen

tilpasses Kongens gates mulige grønne preg

DRONNINGENS GATE bør gis allèbeplantning.

+ Kirkegata opparbeides

som gågate eller fotgjengerprioritert gate.

Konseptvalgutredningen (KVU) for aviksspor for trikken er avgjørende for Kirkegatas videreutvikling som gågate.

«Koble alle uterommene. Nettverk av byrommene. Programmere byrommene holistisk kvalitativ god opplevelse, unik. Ta med Oslofjord!»

Hovedkonklusjoner fra Kafédialogene Andre innspill fra Kafédialogene Ikke stedsspesifikke innspill fra Kafédialogene

«NYE PASSASJER MELLOM KONGENS GATE OG FRED. OLSENS GATE gir mulighet til universell utformet koblinger»

VIPPETANGEN Tiltak som Vippa er bra, men det finnes ikke tyngdepunkt her. Vippetangen og nordover må bli viktig omdreiningspunkt.

MULIGHETER OG FORSLAG

DELOMRÅDE 1: NORDVEST MULIGHETER OG FORSLAG DELOMRÅDE 1: NORDVEST

«Spre aktiviteten for bedre byliv. Satse på tverrakse mot Karl Johan. Gjøre det attraktivt å være og vandre. Etablere passasjer.»

+ «Skape en belysningsstrategi som ikke går på bekostning av bevaring og arkitektur. Dette er en viktig del av å gjøre Kvadraturen til et hyggelig sted å bevege seg.»

«Vanskelig å orientere seg i Kvadraturen. Få gjenkjennelige elementer som forteller hvor du er; homogene gateløp, mørkt og manglende identitet.»

Avgrensing delområde Hovedkonklusjoner fra Kafédialogene Andre innspill fra Kafédialogene Ikke stedsspesifikke innspill fra Kafédialogene

Oslo Fashion District har signalisert at de ønsker å ta koordinert opparbeidings- og driftsansvar for modellen med «Superblock», jfr. Barcelona.

MULIGHETER OG FORSLAG

DELOMRÅDE 2: SØRVEST MULIGHETER OG FORSLAG DELOMRÅDE 2: SØRVEST

« [Kvadraturen har] plass til preget identitet [og] fleksibilitet til å skape noe unik. Grønnere og mykere byrom.»

Christiania torv kan få en egen identitet – må styrkes.

«Åpne kontorbyggs kantiner; eventuelt avtale med lokale restauranter og caféer. Dette vil skape forbindelser og styrke de lokale bedriftene. Mulighet for lunsjbilletter.»

«Aktivisere mer torg. Gjøre folk nysgjerrig og få de til å komme hit.»

«Miljø og samferdsel har signalisert at større grad av privat drift av gate/byrom er mulig.»

+ «Myntgata 2 burde bli en destinasjon

- offentlig bakgård»

+ «Myntgata 2 kan bli en aktivitetshub,

som drar inn ungdommer og andre brukergrupper. Bruke det gamle samtidsmuseet som attraksjon.»

«Dette området oppleves som stengt. Kunne være mer programmert, park til nabolaget – mange muligheter her.» Festningsområde burde bli et mer offentlig område. Generell enighet om å få opp volumet i syd. F.eks; hvis man fikk opp et volum med siloene og oppover.

Avgrensing delområde Hovedkonklusjoner fra Kafédialogene Andre innspill fra Kafédialogene Ikke stedsspesifikke innspill fra Kafédialogene

Kongens gate bør være en stor hage med et mer mykt preg.

«Kulturakse-Arkitekturmuseet + gallerier?»

MULIGHETER OG FORSLAG

DELOMRÅDE 3: SØRØST MULIGHETER OG FORSLAG DELOMRÅDE 3: SØRØST + «Her kan det være boliger når

departementene flytter ut.»

+ «Mulig med innovative pilotprosjekter for

bolig. Mer fleksibelt krav til bolig. Eierne vil sitte med bolig i lang tid. Hvordan kan man gjøre prosjektet lønnsomt med bolig og salg?»

«Koble bakgårder sammen via grøntstruktur, mikroklima og urban farming. Sette cafeer og restauranter i system for å skape målpunkt.»

+ Eierform for boliger - avgjørende.

Selveie øker ansvarsfølelse og engasjement.»

Boliginnovasjon; ønsker mer kvalitet i Festningskvartalene. Kan bruke Kvadraturen som et forskningslaboraturium/pilot for prosjekter - bygge tett i et bymiljø.

«Ved Krigsskolen er det historisk grunnlag for å vidreutvikle –Københavnsk byrom.»

+ «Revitalisere Bankplassen - viktig

«Etablere attraksjoner. Skape kobling mot Bjørvika. Styrke opplevelsen som et sentralt boligområde.»

bytorg og flotteste møteplass / torg. Viktig at det kommer noe ordentlig utadrettet i bankbygningen (samtidsmuseet)»

+ «Skape muligheter for opphold.

Et generelt kvalitetsløft av uterom. Gi folk en grunn til å være i området. Bankplassen er en kjempefin plass, gatene rundt bør forbedres.»

«Transformere Kongens gate til en stor hage. Med programmering, som f.eks. lekeplasser.»

«Superkvartaler hvor Oslo kommune er med i gruppen og hjelpe med insentiver når gruppen vil samarbeide. Gi insentiver til private aktører som skape byliv»

Mye dødt areal rundt Norges Bank

+ +

Avgrensing delområde Hovedkonklusjoner fra Kafédialogene Andre innspill fra Kafédialogene Ikke stedsspesifikke innspill fra Kafédialogene

«Norges Bank oppleves som et svart hull. Fokuser på nabokvartaler for å motarbeide effekten.»

Stort fokus på sørøst, Havnelageret har mye potensiale – magnetisme trengs. «Aktivisere Grev Wedels Plass som kan bli målpunkt. Kvartaler rundt parken burde ha fokus.» Akershus festing - oppleves som stengt i dag - potensiale for nabolagspark.

«Viktig at dette blir en attraksjon som aktiviserer plassdannelsen.»

MULIGHETER OG FORSLAG

DELOMRÅDE 4: NORDØST MULIGHETER OG FORSLAG DELOMRÅDE 4: NORDØST

«Kritisk masse: vi trenger mennesker for å skape aktivitet over døgnet. Over tid kan dette endre arbeidsmønstre, og bryte opp kontorbygg som lukkede samfunn. Restauranter, kaféer- vi må komme oss ut.»

Konseptvalgutredningen (KVU) for aviksspor for trikken er avgjørende for Kirkegatas videreutvikling som gågate.

Mer aktuelt med handel og næring i nærhet til KARL JOHANS GATE.

+ KONGENS GATE og

+ +

KIRKEGATA utvikles som grønne gater

Dronningens gate bør gis allèbeplantning.

+ sykkeltilretteleggingen

tilpasses Kongens gates mulige grønne preg

+ Kirkegata opparbeidessom

gågate eller fotgjengerprioritert gate.

Koble historiske røtter/kvaliteter med bylivsstrengen Kirkegata fra fjorden til Grunerløkka.

Avgrensing delområde Hovedkonklusjoner fra Kafédialogene Andre innspill fra Kafédialogene Ikke stedsspesifikke innspill fra Kafédialogene

Fortauet i PRINSENS GATE kan benyttes til bylivsaktiviteter for tilgrensende næringsliv og butikker. Bør suppleres med trær. Kommunen bør ha en pilotperiodepå for eksempel 3-5 år hvor fortausarealene utleies vederlagsfritt.

E. Samskaping Grunneiere bør dykke ned i gateplan, samarbeide og vurdere eiendomsstruktur, løfte problemstillingen i alle fall til kvartalsnivå, se på det litt mer overordnete nivå. Mulig at eiendomsstrukturen kan være en nøkkel, for eksempel ved å bytte eiendommer for å samle flere eiendommer på enkeltutbyggere. Er det likevel nødvendig å ha flere grunneiere for å skape variasjon? Hva gjør de private aktørene godt, jfr. Oslo Fashion District? Ny konstellasjon mellom Byfolk/ Kvadraturforeningen kan gi nye muligheter for samarbeid. Gårdeier ønsker å ta en større aktiv del i utforming av uterom ved sine egne kvartal - belysning og vegetasjon, uavhengig av Oslo kommune, med masterplan for belysning. Med en egen identitet for ulike delområder. Vintervedlikeholdet forutsetter kommunal innsats.

ommervedlikeholdet kan grunneierne ta ansvar for, S men med en kommunal godtgjøring tilsvarende den Oslo kommune uansett ellers måtte bruke for å vedlikeholde området sommerstid. Miljø- og samferdselsbyrådsavdelingen (MOS) har signalisert at større grad av privat drift av gater/byrom er mulig! Modellen med «Superblock», jfr. Barcelona, kunne benyttes slik Oslo Fashion District har signalisert at de ønsker å ta koordinert opparbeidings- og driftsansvar for. Unngå langtrukne reguleringsprosesser; gå rett på byggesak i stedet, eventuelt med utvidet medvirkning (hybrid mellom regulerings- og byggesaksprosess). Reguleringsprosessen kan være viktig for å formalisere gjennomførte byggesaker. Avklare former for «goodiebags» som angir hva kommunen og utbyggere bidrar med respektivt.

DELPROSJEKTER UTVIKLINGSPRINSIPPER

FRONTBYGNING

BAKGÅRDSBEBYGGELSE

Generelle prinsipper – Gjenbruk – Funksjonsblanding – Bylivsattraksjoner

– helt – i nord – arkitekturmuseet

– delvis – boliger – gårdsrom

Gate- og byromsstruktur – bylivsgater – gågater-

– Kirkegata – ingen

– ikke relevant – ikke relevant

– 20 %

– 80 %

God måloppnåelse for gate-/byromsstruktur, noe ensidig funskjonsblanding

Noe avvik vernehensyn, men mange boliger

Boliger – boligandel 50 % – xxxxxx Samlet vurdering for delprosjekter

SAMLET VURDERING FOR UTVIKLINGSPRINSIPPER Ivaretar brorparten av prinsippene

Delvis imøtekommet

Fremtidsrettet arealbruk, noen verneinteresser berøres

Prinsipp for vurderingsmatrise: utviklingsprinsipper sammenfattes som kortfattede kriterier, delprosjektene vurderes enkeltvis i egen kolonne og samlet vurdering angis samlet for delprosjektetene (nederste linje). Tekstfarge satt etter trafikklysprinsipper og grad av måloppnåelse.

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

ANALYSE OG DRØFTING

Tre hovedtemaer synes å stå fram som særlig viktige i de to kafédialog-samlingene:

A B C

ehov for å vurdere større helheter, b og samtidig større grad av differensiering av Kvadraturens arealer. større grad av samspill mellom private aktører og Oslo kommune. juridiske, tekniske og økonomiske utfordringer må søkes løst.

Bykuben innovasjonssenter åpnet i Myntgata 2 i 2019. Foto: PBE.

Overordnede kommentarer forøvrig var: Bør kople historiske røtter/kvaliteter med bylivsstrengen Kirkegata fra fjorden til Grünerløkka. Bør samspille ute/inne langs gatene koples til grepet i områdeplanens forslag om markedsgater og aktive kryss (jfr. myldrekryss i London)? Bebyggelse med åpne fasader bør prioriteres for bylivs skapende aktiviteter. Skjulte byrom bør utvikles sammen med eksisterende byrom som ikke er tilrettelagt for aktiviteter. Bymiljøetatens (BYM) kopling av enklere, kortsiktige tiltak, gjerne basert på private initiativ og langsiktige utredninger synes hensiktsmessig. Konseptvalg utredningen (KVU) for avviksspor for trikken er avgjørende for Kirkegatas videreutvikling som gågate. Plan for prioritering av gateutviklingstiltak i sentrum er viktig. Byutviklingsbyrådsavdelingen bør gi Kvadraturen områdeforum (KOF) anledning til å gi innspill til tiltaks planen for bruk av bylivsmidlene (50 mill. kr/år) for 2022–’23.

dreier seg om å se de ulike attraksjonene i sammen heng. Området har allerede flere flotte attraksjoner som festningsområdet, historiske bygninger (som bankpaléene og Telegrafbygningen), flere flotte aktiviteter (som Arkitekturmuséet og Sentralen) og noen flotte møte plasser (som Bankplassen og Myntgata 2). Sammen med festningsområdet og et generelt tilbud av gallerier, barer, mindre kaféer og enkelte spesialbutikker gir dette et godt grunnlag for fremtidig byliv. Dette forsterkes av arbeidet med Bilfritt byliv hvor Oslo kommune bl.a. har rustet opp Dronningens gate, parken ved Domkirken og gårdsrommet i Myntgata 2. Det samme gjelder områdets samlede historiske kvaliteter. Den andre strategien er å etablere et nettverk av aktører for synliggjøring av attraksjoner og aktiviteter blant dem

Det bør tas et initiativ overfor lovgiver for å vurdere behovet for TEK-revisjon i fht bruk av eldre bygg og nybygging av boliger (gjelder for eksempel brann konsepter, dagslys, uteareal). KOF bør fremme egne forslag til hvilke økonomiske eller juridiske endringer som bør gjennomføres for å gi insentiver for gjenbruk og boligbygging med kvalitet. Mulige innsatsområder: I Attraksjoner & nettverk av målpunkter Innspillene i de to kafédialogene viser tydelig at to strategier fremstår som mest relevante for å skape mer byliv i Kvadraturen, den ene er organisatorisk, den andre Arkitekturmuseet. Foto: Morten Thorkildsen/Nasjonalmuseet.

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

som har interesser i Kvadraturen. Dette kan skje som forberedelse til Kvadraturens 400 års-jubileum i 2024. OMA, eller noen med særlig interesse for dette, bør ta et initiativ overfor byrådet/Oslo kommune for å forberede et jubileum (jfr. Oslos 1000-årsjubileet i 2000). En kraftfull markering av Kvadratur-jubileet kan kanskje koples til kommunens arbeid med oppfølgingen av handlingsplanen for økt byliv (50 mill. kr/år).

i gaterommene. Nye passasjer gjennom enkeltkvartaler kan knytte de ulike gatene og byrommene bedre sammen. Forbindelser gjennom ulike bygningskropper kan knyttes sammen med passasjene. Underetasjer kan åpnes opp og gi tilleggsareal for nye virksomheter. Behovet for moderne UU-tilrettelegging kan trolig håndteres lettere inne i kvartalene enn i de bevaringsverdige fasader ut mot gatene.

II Bygulvets rolle for å understøtte byliv Det fremkommer tydelig fra deltagerne i samskapings prosjektet at det viktigste er å sikre synergieffekt og helhet mellom de ulike attraksjonene i Kvadraturen, for eksempel ved å tematisere ulike gateløp (for eksempel en kunstgate), samt å knytte det som skjer inne i Kvadraturen med det som skjer utenfor, slik som tilbud på Vippetangen og langs Akershusstranda. Kongens gate og Kirkegata er to viktige aktivitetsgater gjennom Kvadraturen og bør utvikles som grønne gater (hvor sykkeltilretteleggingen tilpasses Kongens gates mulige grønne preg) og hvor Kirkegata opparbeides/utvikles som gågate eller fotgjengerprioritert gate. Også Dronningens gate bør gis allébeplantning. Prinsens gates nylige opprusting gir rause fortau som kan utvikles til bylivsaktiviteter for tilgrensende næringsliv og butikker og som bør suppleres med trær. For å få dette til bør kommunen ha en pilotperiode på for eksempel 3–5 år hvor fortausarealene utleies vederlagsfritt.

III Vern og utvikling Uansett bruk av bevaringsbegreper vil det aller først være viktig å beslutte hvilket program og behov det nye tiltaket skal ivareta, for eksempel boliger. Det vil så være viktig å prioritere tydelig mellom anlegg og innenfor hvert anlegg hvilke kjennetegn ved de enkelte anlegg det er særlig viktig å hensynta og hvilke som er underordnede. Uten en slik vekting vil alt bli like unyansert og viktig å bevare. Med bakgrunn i definisjon av hvilken programmering og behov den videre utviklingen skal ivareta vil dette gi handlingsrom for både vern og utvikling.

Et annet viktig strategisk grep er å vurdere og håndtere offentlige og private bygulv i sammenheng. Ved å se dem i sammenheng kan aktivitetene inne i kvartalene sildre ut

Overordnet er det en utfordring å avklare hvilke hensyn som prioriteres høyest i kulturminnevernet, så også i Kvadraturen. I Riksantikvarens håndbok «Kulturminner i kommunene» beskrives en tredelt prosess med fasene 1) registrering, 2) verdisetting og 3) vekting for avklaring av nasjonale, regionale eller lokale kulturminneverdier. Ulike bevaringskriterier knyttet til særlig kunnskapsverdier, men også supplerende verdier som opplevelses- og bruks verdier benyttes. En samlet vekting av verdiene foretas ut fra i hvilken grad de ulike kulturminnene/-miljøene representerer viktige faser knyttet til virksomheter,

Markering av bilfritt byliv. Foto: PBE.

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

istorisk kildebetydning, hendelser, personer, etniske h grupper, arkitektonisk verdi og type verdi (nasjonal/ regional/lokal), alder og mulig ressursnytte framover.

gesimsoppbygging vil endringskapasiteten for høyde variasjoner være mindre enn dersom området allerede har høydesprang fra 2–10 etasjer.

Begrepene som «tålegrense» og «integritet» inngår ikke i RAs håndbok. Dersom de skal ha en nytte i fremtidige plan- og byggesaksprosesser må de tydeliggjøres.

Kvadraturen beskrives som et samlet kulturmiljø og har nasjonal verdi. Området er, i motsetning til mange andre byutviklingsområder i Norge, likevel et område med stor historisk dybde. Det betyr at mange hus gjennom historien er revet og erstattet med eller påbygd med nyere og høyere hus. - Rennesansegatenettet har et likeverdig rett vinklet mønster. Gjennom murtvang er området b ygget i stein eller ikke-brennbare materialer (ikke tre). Samtidig har området både stor variasjon i arkitektonisk stil fra Gamle rådhus fra 1641 til Steen og Strøms funksjona listiske varehus. Området har også høydevariasjon fra et par etasjer til over 10 etg., selv om begge disse er unntaket fra det mer typiske med 4 etasjer. Samlet sett kan dette tolkes som om bebyggelsesmønsteret med gjennomgående fasadeliv langs fortau bør opprettholdes for ordinært byggeri, mens indre kvartal lettere tåler høydevariasjoner. Dette kan gi rom for påbygg/onfill eller nye bygg med noe økte høyder. Den store arkitektoniske tidsdybden tilsier at også vår tids arkitektoniske uttrykk er, ikke bare er håndterbar, men også ønskelig framover.

Ordet tålegrense brukes ofte om biologiske økosystemers bæreevne. Altså om hvor mange og omfattende endringer som et økosystem tåler før det oppstår irreversible endringer i systemet. Man snakker ofte om et vippepunkt for irreversibilitet. Det synes imidlertid viktig å huske at biologiske økosystemer er levende systemer, mens bygninger og bygningsmiljøer er menneskelagde ikke- levende systemer som forvitrer og ikke fornyer seg selv. I et seminar i PBE-regi 19.03.2018 om Kvadraturen uttalte Riksantikvarens (RA) deltager, Linda Veiby, at man ikke bør bruke begrepet tålegrense, men heller «endringskapasitet». Dette synes å gjenspeile på en god måte ulikheten mellom biologiske økosystemer og kulturmiljø-systemer. Endrings kapasitet gjenspeiler at alle bygningsmiljøer endres over tid, både bruksmessig og rent bygningsteknisk. Endringskapasiteten i et bygningsmiljø eller enkeltbygninger må også vurderes ut fra den arkitektoniske og fysiske variasjonsgrad, eller heterogenitet, som det enkelte bygningsmiljøet kjennetegnes av. Selv i det vi oppfatter som enhetlig trehusbebyggelse er det ofte en betydelig variasjon i for eksempel saltaksvinkler eller paneltyper eller gesimshøyder. Opplevelsen av ulikhet i nye tiltak p åvirkes av spennet i eksisterende arkitektoniske virkemidler. Endringskapasiteten fremover påvirkes altså av graden av variasjon i det bestående. Men også av robustheten av det byplanmessige grepet i et område. Dette gjelder både gate- og byromstrukturens tydelighet, men også bebyggelsesstrukturens strenghet. Dersom all bebyggelse har fasadeliv i fortauskant skal det være en særlig viktig funksjon som får kraftig tilbaketrukken fasade mot gaten. Dersom et område har helt enhetlig volum- og

Porter House i New York. Her har man omformet lager til boliger, kontor, handel/bevertning og takhage. SHOP Architects. Foto: Bjørnar Johnsen.

Begrepet «integritet» kan bety ulike ting. Henvist til menneskers handlinger betyr det ofte samsvar mellom personens verdier, prinsipper og handlinger (jfr. betydning-definisjoner.com). Store Norske leksikon angir som integritet at personen er ukrenkelig, at personen «bevarer sin helhet». Gitt at alle bygningsmiljøer endres over tid, er det vanskelig å overføre dette innholdet til

Mulig ombruksbygg. Illustrasjon av påbygg på Kongensgatekvartalet mot Rådhusgata. Grape / Asplan Viak / SLA

Illustrasjon av påbygg på Kongensgatekvartalet mot Rådhusgata Grape / Asplan Viak / SLA

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen 19

Prin s

ttsg ate

ata

perg

Skip

s ga te

«Adaptive reuse … requires attitude that considers built heritage as a man-made landscape that can be re-worked and re-modeled when necessary, starting out from the social, cultural, environmental and economic needs of our time.»

gate

Kristiania bevaringsområde 1979 Egnet til bolig (inkl eksisterende bolig) Bygg uten bevaringsstatus Type 3-bygg på gul liste (moderne forretningsgårder) ROM FOR ENDRING (om-/til-/påbygg) Type 1 og 2-bygg på gul liste Kristiania bevaringsområde 1979 (klassiske leilighets-/forretningsgårder)

Egnet til bolig (inkl eksisterende bolig) Bygg fredet / bevaringsregulert Bygg uten bevaringsstatus

Skip

gen

nnin

Dro

Sitat:

ROM FOR ENDRING (om-/til-/påbygg)

Dro

gata

Skip perg ata

hus

Skip perg ata

Kon gen s

gate

Øvre Råd

nnin gen s ga te

uga ta

Dro nnin gen s

Kirk ega ta

Kon gen s ttsg ate

gate

perg

gen

Dro nnin

Kirk ega ta

Kon gen s ga te

Toll b

gata

ata

s ga te

Kirk ega ta

ate Kon gen s ga te

ttsg

ens

Slo

gata

hus

ate

Det vises for øvrig til Le Arce’s teorier om Adaptive Reuse og også de teorier som Ripp og Rodwell har utviklet bla for EU, og som også Byantikvaren enkelte ganger har gitt sin tilslutning til. I Leeuwarden Declaration fra 2018 påpekes at Adative Reuse (omformingsombruk) er en strategi for å ta vare på verdifulle elementer samtidig som omforme det enkelte anlegg til nye funksjoner. «Re-imagening», gjen fortelle, brukes som konsept for å forsterke vår oppfatning av historien (kulturelle hensyn), forsterke vår sosiale tilhørighet ved å formidle historien, (sosiale hensyn), oppnå fleksibel, langsiktig brukbarhet basert på sirkulærøkonomi (klimahensyn) og sikre ø konomisk bærekraft ved å øke områdets attraktivitet (økonomiske hensyn). Hele tiden ut fra vår tids behov. Deklarasjonen beskriver egnede arbeidsformer, og påpeker bl.a. behovet for fleksibel bruk av lovverk og normer. Behovet for høy arkitektonisk kvalitet fremheves også.

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

Prin s

Kirk ega ta

gate

Øvre re V ollg ate

Ake rs

Ned

Råd

ttsg

Slo

Øvre

Ake rs

uga ta

Slo

Øvre

ate

re V ollg

Ned

gata

re V ollg

Ned

Ake rsg ata

ate

Fra antikvarisk hold synes integritets-begrepet også å være knyttet til skalaen på nye addisjoner av bygningstiltak (jfr. Fiskars-prosjektet). Siden erstatningPrinav eldre bebyggelse sen s ga te og onfill/påbygging med større volumer/dimensjoner er Toll bug kjente prinsipper i arkitekturhistorien, ata særlig i Kvadraturen, Prin så vil skala-hopping i ulik grad være naturlig. Men måten sen s ga te dette gjøres på kan være viktig; for eksempel ved at det Toll Råd bug hus historiske anlegget får en fremtredende posisjon i det nye ata gata utbyggingskonseptet (jfr. Mathallen på Vulkan) og at de nye volumene har en romlig understøttende plassering. Råd hus gata og merkevarehus Andre ganger, slik som hos Mills matpå Grunerløkka, kan en tettere integrering av det nye og det gamle være riktig. For Kvadraturens del, men mange arkitektonisk storslåtte enkeltbygninger, synes det riktig å ha en differensiert holdning til teamet. Slik kan særskilt verdifulle anlegg få en mer oppdelt og lesbar komposisjon av enkeltelementer, mens mindre verdifulle anlegg, for eksempel i bakgårder, i større grad erstattes eller sam22 menføyes med det nye. Det bør trolig vurderes om ikke begrepet endringskapasitet generelt vil være mer relevant enn integritetsbegrepet.

gate

Toll b

Slo

gata

ens

Ake rs

Ned

re V ollg ate

kulturminnevernet. Kanskje er heller ikke dette begrepet særlig klargjørende i vern- og utviklingsdiskursen. Et forsøk kan likevel være å si at bygning eller bygnings miljøet beholder en lesbar hovedstruktur fra tidligere bygningsperioder. Byggverk kan endres, men det må gjøres slik at de ulike tidsepokene er tydelig lesbare.

ROM FOR ENDRING (om-/til-/påbygg) Kristiania bevaringsområde 1979 Egnet til bolig (inkl eksisterende bolig)

Type 3-bygg på gul liste (moderne forretningsgårder) Type 1 og 2-bygg på gul liste (klassiske leilighets-/forretningsgårder) Bygg fredet / bevaringsregulert

Bygg uten bevaringsstatus Type gul liste (om-/til-/påbygg) ROM3-bygg FORpå ENDRING (moderne forretningsgårder) 1979 Type 1 ogKristiania 2-bygg påbevaringsområde gul liste (klassiskeEgnet leilighets-/forretningsgårder) til bolig (inkl eksisterende bolig) Bygg fredet / bevaringsregulert Bygg uten bevaringsstatus Type 3-bygg på gul liste (moderne forretningsgårder)

Rom for endring. Fra Vitaliseringsprogrammet. PBE.

Type 1 og 2-bygg på gul liste (klassiske leilighets-/forretningsgårder) Bygg fredet / bevaringsregulert 23

Byantikvaren har vel 40 «svartlistede» bygninger 23 i Kvadraturen som kan rives. Disse bør føres på en «Grønn liste» for bygningsressurser som bør kart legges og vurderes nærmere for egnethet til ombruk. Vurderingen bør utføres i henhold til ombrukskriterier. Det vises her til europeisk arbeidsgruppe, ledet av sivil ingeniør Svein Bjørberg, som har utarbeidet forslag til europeisk standard om «Evaluation of the potential for sustainable refurbishment of buildings» under paraplyen «Sustainability of construction works». Ved vurderingen av om bygning skal rives, oppgraderes eller brukes videre som det er, brukes følgende kriterier: a) teknisk tilstand, b) brukbarhet, c) tilpasningsdyktighet, d) helseaspekter, e) økonomi og f) effekt av iboende karbonlagring. IV Samspill og samskaping Samspill mellom aktørene er nødvendig for å få flere ting til å skje i området. Det er behov for juridiske, økonomiske virkemidler og insentiver. En type virkemidler for økt samarbeide mellom grunneierne er etablering av Single Purpose Vehicle (SPV) - et aksjeselskap for gjennomføring av utbyggingsprosjekter. Det er også behov for å utvikle samarbeidsformer og klargjøre rolledelingen mellom private og offentlige aktører. BYM orienterte om at Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel har signalisert ny politisk tilnærming til privat drift av offentlige arealer. Dette punktet, som er nytt fra det rødgrønne byrådet, kan gi nye muligheter for et tettere samarbeide, jfr. avsnittet over om programmering.

Jubileum og 17. mai feiring på Karl Johan. Foto: VisitOSLO/Thomas Johannessen.

Anbefalte strategier Ut fra de ulike innspillene som framkom i kafédialogene foreslås følgende strategier for videre arbeide: A. Kvadratur-jubileum: OMA bør i samarbeid med interesserte parter søke å mobilisere byrådet ifb. 400-årsjubileet for Kvadraturen. Jubileet bør geografisk trolig også involvere randsonen, dvs Havnepromenadens/ Akershusstrandas/Vippetangens/Rivierkaias og Festningens arealer. OMA bør ta initiativ overfor politisk ledelse, f.eks. byrådsleder, byutviklings- og/eller nærings-/ kulturbyrådene for å få organisert et jubileumsprogram. Arbeidet bør ses i lys av kommunens Bilfritt byliv-arbeide både praktisk og finansielt. B. SamskapingsKvadraturen: Et innsatsområde bør være å utvikle potensialet i Kvadraturen ved differensiering av fremtidige utviklingsbehov, mulighetsvurderinger, boligog kvalitetskrav, SPV-aktørsamarbeid etc. Samskapings Kvadraturen kan koples sammen med jubileet, og kan ha delvis rolle som «forprosjekt» for jubileet, men bør også ha en selvstendig mobiliserende og omdømme byggende rolle. – Både Bilfritt byliv, Bykuben og sam arbeide med oppstartsvirksomheter i Myntgata 2 bør, sammen med for eksempel Visit Oslo, inngå. Del

prosjekter kan være for eksempel a) kartlegging av ledige lokaler (statlige, kommunale og private) og utleie av dem rimelig til kreative entreprenører, b) 3-års fortaus program for virksomhetene i området som får disponere fortauene vederlagsfritt fra kommunen. En gateaktivitets kalender bør da utvikles i samarbeide med den nye næringsforeningen i Kvadraturen (sammenslått Byfolk og Kvadraturforeningen). c) Kommunen og grunn eierne bør i fellesskap teste ut utviklingsprinsippene og prosessveilederen i Vitaliseringsprogrammet, inkludert utvidet saksbehandling av byggesaker (hybrid mellom reguleringsplan og byggesak). Det bør være et mål å få igangsatt eller gjennomført 1–3 omformingsprosjekter frem til jubileet, gjerne basert på SPV-organisering. d) En sentrumspolicy (goodibag) for Kvadraturen hvor samspill, ansvarsdeling og gjensidige forpliktelser mellom kommunen og grunneiere/tiltakshavere/lokalt næringsliv fremgår, bør lages som en pilot. C. OmbruksLab Kvadraturen: Begrepsapparatet for bevaring og omforming bør videreutvikles bla gjennom: a) Utteste metoder/arbeidsformer for verdisetting og vekting av kulturminner basert på områdets fremtidsrettede behov (for eksempel flere barnefamilier) og stedsspesifikk, men områdebasert endringskapasitet og

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

Kongensgatekvartalet nsgatekvartalet

ensgatekvartalet

de foreliggende utviklingsprinsippene. En soneinndeling av Kvadraturen ift. hvor det stilles krav om boliger, og med hvilken andel, bør vurderes. b) Utviklingsprinsippene bør videreutvikles ut fra ulike teoretiske tilnærminger hos urbane endringsteoretikere i tillegg til RAs håndbok «Kulturminner i kommunene». c) De vel 40 «svartlistede» byggene i Kvadraturen – som burde hete «grønn-listede bygg» pga. karbonlagrede ressurser – bør kartlegges og

Kongensgatekvartalet

vurderes ombrukt iht. etablerte ombrukskriterier. Kan for eksempel etasjeskillene skjæres løs og jekkes opp for å oppnå nødvendige etasjehøyder for boligomforming? d) Gi innspill til forenklende lovverk som kan sikre kvalitet, men også effektive prosesser. Også skatteregler som kan virke som insentiver for økt ombruk og boligbygging bør inngå.

a at g bu

l To

a ta ga u b

l To

Christiania torv

Eksisterende bebyggelse beholdes. Påbygg i 2-3 etasjer (rødt) bl.a. på tverrbebyggelsen og mot bebyggelse beholdes. Påbygg i 2-3 etasjer (rødt) bl.a. påKongensgate-kvartal: tverrbebyggelsen mot analyse og av boligpotensialet. Vitaliseringsprogrammet. Tollbugata. Ill: KIMA og NIKU

Atelier Oslo

bebyggelse KIMA /Eksisterende NIKU / Atelier Oslo beholdes. Påbygg i 2-3 etasjer (rødt) bl.a. på tverrbebyggelsen og mot Tollbugata.

KIMAPåbygg / NIKUi /Kvadraturen Atelier Oslo 30 RAPPORT Samskaping e bebyggelse beholdes. i 2-3 etasjer (rødt) bl.a. på tverrbebyggelsen og mot

U / Atelier Oslo

Uoppdagede muligheter i Kvadraturen? Her ved Bankplassen. Foto: VisitOSLO/Kjersti Stensrud.

RAMMER FOR HOVEDPROSJEKT

Foreløpige vurderinger om hvordan de tre delprosjektene, som beskrevet ovenfor, kan inngå i et hovedprosjekt er: • Byrådsavdeling for byutvikling, eller en annen byråds avdeling (for eksempel nærings- og eierskapsbyråds avdelingen), tildeles av byrådet ansvar for å koordinere satsingsområdet A) 400-årsjubileet. Det etableres en Styringsgruppe (SG) med deltagere fra den nye næringsforeningen i Kvadraturen, Områdeforum for Kvadraturen og berørte offentlige etater/Levende Oslo, inkludert Statsbygg. • Satsingsområde B) SamskapingsKvadraturen og C) OmbruksLab Kvadraturen: O mrådeforum for K vadraturen utvides med deltagere fra B yrådsavdelingen for byutvikling og de berørte etatene (PBE, BYA, BYM, EBY). Gruppen fungerer som styringsgruppe (SG) for del oppgavene B og C og ledes av OMA eller berørt etat. • Prosjekteierskapet for de konkrete deloppgavene i A), B) og C) plasseres etter bestilling fra byrådet hos den mest berørte aktør/etat. Det utarbeides oppstarts notater for hvert av delprosjektene som grunnlag for det videre arbeidet, rolledelingen og finansieringen av arbeidet.

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

VEDLEGG

1. Grunneiere ....................................................................................... 33 2. Invitasjon og program for Kafédialog 1 og 2 ............... 34 3. Innledning av Helle Juul, Juul | Frost Arkitekter ....... 39 4. Vitaliseringsprogrammet ........................................................ 47 5. D ronningens gate 13 – Økt byliv og boligbebyggelse .......................................... 47 6. Leeuwarden deklarasjon ......................................................... 48

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

GRUNNEIERE OVERSIKT

OSI{:

H''" I;_ IEND

AN -/ IE�')s ' ',

I\\

1IICrORIA

E 11 AS

TE 11 AS

V:-"r;p

\} >�•� 1"

/ ;,?; / iW'${!:IEN AV

'""'' KARL r,

,..

�-

HAN

<-.,"',

�

KOMMUN �

EN NORSKE

EIEND

EIE�OMSSPA

: o6M

E,f�ITCH NORWAY

'·

'/5

'•··----..

·-.,.__"···-._

GRUPPEN

ENTRA ASA

I I I

OSLO ICDMMUNE

051.0 ICDMMLl'IE

�"'-

DOM AS

OM AS

MSFOND

OND

RDEEN EIENDO

M ABERDEEN E OSLO

�FINAR

I/NE

!.INF

NORGES BANK

ULLET�S.

HAV EIENDOM AS

OSLO HAVN K

OSLO HAVN KF I OSLO HA

FORSVARSBYGG I I

•

el C

I '

f/17', '>"'11'11 F "· � :o

!r !JI -;jI I ' p ----L

�J

i IiI GE:'� 1 ' C ?) I

'·

��9SLO KOMMUNE UNE

OSLOHA\IN KF

{/?17 -l// .j

.17;·,I

ss /

OSLO KOMM

Z\.��0',,,.

OSLOHA\IN KF

OSLOHAIINKF

OSI.OHA\IN

Grunneiere i Kvadraturen Områdeforum Andre grunneiere Kilde: Insight Nordeca. Kartet er forenklet og det tas forbehold om at feil kan forekomme

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

INVITASJON OG PROGRAM FOR KAFÉDIALOG 1 KVADRATUREN, 14. JANUAR 2021

KAFÉDIALOG KVADRATUREN

- Hvordan skape byliv i Kvadraturen?

Visualisering laget av Diis/Visco.

Tid & Sted: 14.01.21 kl 8.30-11.45 (fysisk hvis vi får lov, mest sannsynlig digitalt)

Kvadraturen Områdeforum vil arrangere to kafédialoger i hhv. januar og februar. Vi vil utveksle ideer og forslag til hvordan beboerne/brukerne, grunneierne og det offentlige sammen kan revitalisere Kvadraturen. Hensikten er å;

A Utforske hvilke samarbeidsformer vi kan bruke for å få ting til å skje i kvartalene i Kvadraturen. B Etablere et visjonskart for gårdsrom og passasjer i det enkelte kvartal.

080

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

Program for bilfritt byliv ble avsluttet med flere gjennomførte tiltak i Kvadraturen for et år siden. Områdereguleringsplan for gater og byrom, som gir stor grad av fleksibilitet for bruk av bygulvet, ble vedtatt av bystyret sommeren 2019. Nå jobber kommunen med oppfølging av det 10-årige Handlingsprogram for økt byliv. Plan- og bygningsetaten har også utarbeidet Vitaliseringsprogram for Kvadraturen for å legge til rette for raskere omforming og utbedring av bebyggelse. På den første kafé-dialogen vil vi særlig på innspill fra deltakerne på hvordan Kvadraturen kan revitaliseres.

1 Hva er mulighetene i ditt kvartal? Hva skal til for at ditt kvartal blir bedre for boliger, handel og tjenesteyting? 2 Hvor og hvordan kan Kvadraturen åpnes opp med passasjer?

Den andre Kafédialogen vil bli arrangert 04.02.21 kl 8.30-12.00. Her vil vi særlig forkusere på boligutvikling og balanse mellom vern og utvikling; 3 Hvordan kan vi få flere boliger i Kvadraturen? 4 Hvordan kan vi få bedre synergier mellom vern og utvikling? Der vil vi ut fra deres forslag fra den første kafé-dialogen, drøfte nærmere hvordan ulike tiltak kan gjennomføres og hvordan vi skal følge opp forslagene.

Sett av datoene nå. Bruk julen til å tenke over hvilke nye nye og uprøvede ideer som skal hjelpe Kvadraturen.

Mvh Emelie Tornberg, leder Kvadraturen Områdeforum, Erling Fossen, daglig leder i OMA og Ellen de Vibe, prosjektleder for kafédialogene.

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

PROGRAM

14 . 01 . 2021 Kl. 08.30 – 11.45 Kl. 08.30: Velkommen v/Erling Fossen OUA Kl. 08.40: Formålet med Kafedialogene v/Emelie Tornberg, leder Kl. 08.45: Status for oppfølging av offentlige planer v/PBE, BYM, EBY, BYR Kl. 09.15: Eksempelprosjekt: Samarbeid om kvartalsutvikling v/ Håvard Skarstein, Oslo Works

Kl. 09.30: Benstrekk

Kl. 09.45: Presentasjon av bakgrunnsmateriale v/ Rodeo Arkitekter Kl. 10.05: Gruppearbeid. Fasilitator er Erling Fossen & Rodeo Arkitekter. Prosjektleder Ellen de Vibe vil besøke hver av gruppene. Hver gruppe velger en møteleder og en referent. Deltakerne velger selv hvilken gruppe de vil delta i. Grunneierne og representanter fra det offentlige vil dog bli jevnt fordelt på gruppene. Overordnede spørsmål: Hva er mulighetene i mitt kvartal? Hvordan kan private og offentlige aktører samarbeide for å vitalisere Kvadraturen?

Kl. 11.15:

Presentasjon av gruppearbeidet i plenum

Kl. 11.35:

Oppsummering: Hva tar med oss i det videre arbeidet? v/ Ellen de Vibe

Kl. 11.45:

Avslutning

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

INVITASJON OG PROGRAM FOR KAFÉDIALOG 2 KVADRATUREN, 4. FEBRUAR 2021

KAFÉDIALOG 2 KVADRATUREN Hvordan skape byliv i Kvadraturen? Neste fase av samskapingsprosessen for Kvadraturen arrangeres dato: 4.2.21 kl . 08.30-12.00 (digitalt)

Ut fra innspillene deres har vi bestemt oss for å utforske disse fire temaene: A.

Attraksjoner:

Nettverk av målpunkter i og utenfor Kvadraturen; hvilke strategier bør velges for å styrke Kvadraturen? B.

Vern versus utvikling:

Differensiering i arealbruk og bevaring; hvordan oppnå synergi mellom bevaring og utvikling for boliger og andre formål? C.

Bygulv:

Hvordan kan bruken av bygulvet understøtte boligog bylivet i bebyggelsen? D.

Samspill aktører:

Hvilke offentlige intensiver trengs, og hvordan kan grunneiere og kommunen samarbeide? Hvordan kan grunneierne i felleskap bidra til vitalisering av Kvadraturen?

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

PROGRAM

04 . 02 . 2021 Kl. 08.30 – 12.00 Kl 08.30:

Velkommen v/Erling Fossen (OMA) & Emelie Tornberg (leder Kvadraturen Områdeforum)

Kl 08.35

Byens utvikling, bevaring og merverdi v/Helle Juul (JuulFrost arkitekter), København

Kl 08.50

Byforedling i Kvadraturen: muligheter og endringskapasitet i og utenfor kvartalene v/byantikvar Janne Willberg

Kl. 09.00 Telegrafbygget ved Thor Thoeneie, Vedal, Planer for Vippetangen v Plan- og bygningsetaten, + Høyskolen Kristiania, KIrkegata 23-25 v AVA Eiendom/A-lab Kl 09.20

Samspillsmodeller: partnerskap hvor offentlige og private aktører deltar v/Stig Bech og Maren Bjerkeng

Kl 09.40

Benstrekk

Kl 09.50

Gruppearbeide

Kl 11.20

Presentasjon i plenum

Kl 11.45

Oppsummering; hva bør vi gjøre videre? v/ prosjektleder Ellen de Vibe

Kl 11.55

Avslutning Emelie Tornberg, leder Kvadraturen områdeforum

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

INNLEDNING AV HELLE JUUL, JUUL | FROST ARKITEKTER

UDVIKLING_BEVARING_MERVERDI   OSLO METROPOLITAN AREA 4. FEBRUAR 2021

OMSORG: HVORFOR BEVARING,

PRAKSISSER OG TRADITIONER : HVORDAN BEVARING,

LANDSKABETS ROLLE : BEVARING VIA PLANGREB,

NYE AGENDAER: BEVARINGSPERSPEKTIVER, CASES OG STRATEGIER

HELLE JUUL, ARKITEKT, MAA, MNAL, PH.D, CEO JUUL | FROST ARKITEKTER, KØBENHAVN

HVORFOR BEVARING? _ Omsorg for bygninger, bebyggelse, kulturmiljøer eller landskab

_ Behov for holdepunkter for identiteter, følelser og ideologier - centralt i den globaliserede verden _Kollektive og individuelle erindringer Berlin, Krakow, _Fortiden indlejres i nutiden

JUUL FROST ARCHITECTS

HVORDAN BEVARER VI? BEVARINGSPERSPEKTIVER Globalt set - kulturelt aftryk, holdepunkt, politisk og moralsk dagsorden.

Forskellige nationale forståelser af bevaring

Dansk, Kulturarv _ EJERSKAB - pligten til at videreføre arven

_ KULTUR - Hvem er vi?

_ ARV - Hvor kommer vi fra?

Norsk, kulturminner > HUKOMMELSE

JUUL FROST ARCHITECTS

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

BEVARING VIA PLANGREB _FINGERPLANEN udviklet af Sten Eiler Rasmussen I 1947 lagde grunden til Københavns udvikling og bevaring af grønne kiler

FINGERPLANEN

_ Bygningsfredningsloven 1918_ - Det særlige bygningssyn oprettet samtidig -

_ Først i 2010

mulighed for fredning af selvstændige landskabsarkitektoniske værker

“VI KAN BLIVE DE FØRSTE TIL AT OPLEVE, AT BEVARING IKKE LÆNGERE VIL VÆRE RETRO-AKTIV ( TILBAGESKUENDE) MEN I STEDET VÆRE PRO-AKTIV (FREMADRETTET)” Cit. Rem Koolhaas

KØBENHAVN

BEVARING I FORANDRING

KULTURARVSVÆRDI OG MERVÆRDI UDFORDRINGER _Presset fra markedskræfter _Nye behov og krav _Nye agendaer Bæredygtighed: energiforbrug, cirkulær økonomi klimatilpasning mm.

POTENTIALER _Bæredygtighed / Certiﬁcering f.eks. DGNB _Økonomiske incitamenter _Fornyet kulturel- og brugsværdi

BEVARINGSPERSPEKTIVER CASES, JUUL | FROST ARKITEKTER

_NEW WAYS OF LIVING_ DEN KONGELIGE PORCELÆNSFABRIK_ KØBENHAVN _NEW WAYS OF WORKING _ Media Evolution City_MALMØ _NEW WAYS OF CO-WORKING _ KREATIVE ZONER _ Siljangade _ KØBENHAVN JUUL FROST ARCHITECTS

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

1. PORCELÆNSHAVEN

TRANSFORMATION FRA INDUSTRI TIL MODERNE BOLIGER

Royal Copenhagen 1775 - fusioneret Holmegards Glasværker og den kgl porcelænsfabrik i 1985. 2004 produktionen ﬂyttet til Glostrup, herefter omdannet til Boliger og CBS lokaler.

_Nye behov _Fleksibilitet / Kompakte boliger / dagslys / cirkulation / sammenhæng mellem ude og inde / urbanitet _Historiens synlighed / atmosfære / merværdi

TRANSFORMATIONS PARAMETRE From separate rooms to overlapping spaces

Well lit living spaces. Quality and quantity!

PORCELÆNSHAVEN SE TILBAGE FOR AT SE FREM Clients: Sjælsø Gruppen,

Location: Frederiksberg, Copenhagen

Type: Transformation and development of new housing

Total area: 21.600 m2

Easy transition of space, minimizing corridors

Access to private or semi private outdoor space

2 1 3

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

FASANHAVEN

MAGNOLIA HUSENE

PORCELÆNHUSET

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

FLORA DANICA

2.MEDIA EVOLUTION CITY_ MALMØ FRA VÆRFT TIL KREATIVT INNOVATIONSMILJØ _New Ways of Working _Det urbane som ledetråd _Synlighed og transparens _Historiens synlighed / atmosfære

ETABLERING AF MALMØ HØJSKOLE PÅ UNIVERSITETSHOLMEN

Fulriggarn

MEC

WTC

Q-BOOKS

MALMØ HØGSKOLA

NILS

JUUL | FROST Arkitekter

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

TRANSPARENS, ÅBENHED OG UDVEKSLING MED BYEN

MEDIA EVOLUTION CITY, MALMÖ Klient: Wihlborgs Fastigheter AB

Program: Oﬃce building

Areal: 9.600 kvm

Periode: 2009 - 2012

Årets Stadsbyggnadspris i 2012.

NEW WAYS OF WORKING & LEARNING - Collaboration, innovation and synergy

BYEN SOM METAFOR hovedindgan g

port port gaden/atrium

tipbunker

kantine

konferencerum

udeservering indgang fra dokken

JUUL | FROST Arkitekter

SYNLIGHED AF HISTORIEN / INDUSTRIEL ATMOSFÆRE

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

3.SILJANGADE

FRA BOGDISTRIBUTION TIL KREATIVE ERHVERVSBOLIGER

_Nye behov _Co-living / co-working _Iværksætteri _Nye fællesskaber

SILJANGADE _ ERHVERVSBOLIGER KREATIVE ZONER I KØBENHAVN

“Formålet med de kreative zoner har været at sikre områder, som på grund af deres billige og ﬂeksible lejemål er særligt attraktive for kreative erhverv ”

- Evaluering af de kreative zoner 2014, Københavns Kommune

SILJANGADE

DE SÆRLIGE FORUDSÆTNINGER KREATIVZONE

KLØVERMARKEN

PRØVESTENEN

SILJANGADE Kreativ zone KOLONIHAVERNES PRIKKER

ØRESUND BROKVARTERETS LINJER

AMAGER STRANDPARK NY BEBYGGELSE BY

RUM

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

TRANSFORMATION OVERGANG

EKS

NDE

E TER

KST

NTE

ET HUS DER OPTAGER KONTEKSTEN / ET HUS DER GRIBER UD

EKSISTERENDE RAMME HISTORISK PROGRAM

_Fleksible erhvervsboliger

Co-living, co-working

NY AGENDA FOR KULTURARVEN

Denkmal Bebelsplatz, Humboldt - erindring om

Method of loci -mnemoteknisk

1. Der er brug for at gentænke kulturarven i et samlet perspektiv, og på tværs af traditionelle skel mellem land og by, natur og kultur.

2. Der er behov for at tilgodese nye dagsordner i form af kulturarv, urbanisering og klimaforandringer på en mere tværfaglig og holistisk måde i planlægningen.

3. Der er behov for udvikling af nye strategier _ til at værdisætte og forvalte også den grønne kulturarv på- og sammentænke relationen mellem kulturarv, klimaforandringer og urbanisering.

JUUL

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

| FROST ARKITEKTER

VITALISERINGSPROGRAMMET, PBE SAKSNUMMER 201702341

Vitaliseringsprogram Kvadraturen

Plan- og bygningsetaten

Oppsummering 2020

RONNINGENS GATE 13 D – ØKT BYLIV OG B OLIGBEBYGGELSE PBE SAKSNUMMER 202018799 RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

LEEUWARDEN DEKLARASJON OM ADAPTIV OMBRUK

LEEUWARDEN DECLARATION ADAPTIVE RE-USE OF THE BUILT HERITAGE: PRESERVING AND ENHANCING THE VALUES OF OUR BUILT HERITAGE FOR FUTURE GENERATIONS Adopted on 23 November 2018 in Leeuwarden Europe has a rich and multi-faceted built environment, incorporating strong spiritual, cultural, social and economic values. Due to evolutions in our economies and societies, many heritage sites, whether listed or not, are nowadays disused or have lost the functions for which they were originally built – notably industrial, religious, and military sites, but also more contemporary buildings from the second half of the twentieth century. However, heritage buildings that have lost their original function still embody cultural, historic, spatial and economic values. Adaptive re-use offers itself as a strategy aimed at preserving those elements that contain these values, while at the same time adapting the place for new uses. New functions are thus brought together with heritage values in an active and meaningful dialogue. Throughout the European Year of Cultural Heritage, within the framework of the initiative entitled Heritage in Transition: Re-imagining industrial, religious and military spaces for the regeneration of urban and rural areas, the benefits of adaptive re-use strategies, as well as good practices, challenges and barriers to their implementation, have been intensively discussed. The present Declartation aims to take stock of lessons learned over the Year and reflect on good practices supporting quality interventions. THE MULTIPLE BENEFITS OF RE-USING OUR BUILT HERITAGE Through smart renovation and transformation, heritage sites can find new, mixed or extended uses. As a result, their social, environmental and economic value is increased, while their cultural significance is enhanced. § Cultural aspects: heritage sites are often spatial and social landmarks that characterise the landscape and confer a strong identity on the environment. They create a sense of place and are a major determinant of local and regional identity. By preserving our heritage, adaptive re-use can help to maintain and strengthen people's perceptions of their own traditions and history and provide perspectives for the future, while responding to the needs of multi-ethnic and multi-cultural societies. § Social aspects: by re-opening closed or disused spaces to the public, the adaptive re-use of our built heritage can generate new social dynamics in their surrounding areas and thereby contribute to urban regeneration. These projects offer the opportunity to involve citizens in the shaping of their living environment, resulting in greater sense of place and democracy. In addition, re-used heritage can provide the basis for school and educational programmes. Adaptive re-use is therefore a key lever for more cohesive territories, both in urban and rural areas. § Environmental aspects: the re-use of our heritage reduces the consumption of construction materials, saves embodied energy and limits urban sprawl. It often provides the opportunity to undertake a deep energy retrofit, resulting in better-performing, climate-proof, healthier buildings. Moreover, high quality projects, by their very nature, ensure a long-term usability, flexibility and adaptiveness to future needs. Adaptive re-use contributes, therefore, to the building of more resilient and sustainable cities and the application of circular economy principles in the built environment.

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

§ Economic aspects: the re-use of our built heritage can contribute to increasing the attractiveness of areas. On the one hand, quality architecture is a major factor of place branding, generating jobs and growth, notably in the tourism sector. On the other hand, new functions generate new users and situate territories in new economic networks. Re-used heritage sites cease to be isolated places and can act as catalysts within a broader context. FOR SMART AND QUALITY-BASED PROCESSES Adaptive re-use projects bring about specific challenges throughout their life-cycle. Processes that favour and ensure flexibility, participatory approaches, innovation, quality-based procurement, multidisciplinary teams, financial viability and good story-telling can contribute to successful projects in the long term. § Flexibility with respect to regulatory framework and standards: the upgrading of our built heritage to current standards in terms of accessibility, safety and energy efficiency raises numerous challenges. If applied in a strict manner, planning and building regulations may prevent creative solutions from emerging and undermine the quality of projects. Flexibility needs to be engrained in planning and local government bodies. § Participation of citizens: which heritage sites should be preserved, demolished or re-used has to be discussed in a democratic and participative way. Consulting citizens is a good way of gaining support for financial investment and ensuring that a project will match the needs of the local population. Such debates boost social interaction and society's responsibility for local cultural heritage. § Temporary uses of unoccupied spaces can be an excellent way of testing possible future uses, involving citizens and raising awareness of buildings’ values. Additionally, temporary uses can contribute to maintaining the building in a good condition. Adaptive re-use interventions, especially if they are temporary, should be reversible, as far as possible, in order to make possible future re-uses or a return to the original condition of the building. § Active responsibility of the competent public authorities: The process of continuous analysis, selection and legal protection of listed buildings requires active attention from the competent public authorities, so that ambitions for adaptive re-use can be tested against the requirements arising from the legally protected status of heritage and integrated in a responsible manner.

§ Quality-based procurement: project selection procedures must be clearly focused on quality with the application of the most economically advantageous tender for awarding contracts. Architectural Design Contests are the best way of commissioning architectural services. § Multidisciplinary teams & collaborative approaches: responsibility for re-imagining our built heritage is shared by many stakeholders. Multidisciplinary teams are needed, working in a collaborative manner from the very beginning of the project, in order to discuss technical, economical and legal possibilities and resolve possible contradictory interests.

§ Financial viability: to enable a re-use in the long-term, it is crucial to ensure that the preservation of heritage values is compatible with the economic requirements of the project (renovation, exploitation and maintenance of the building). § Good story-telling, using all opportunities offered by digital technologies, is key to conveying the history of the place and enhancing its heritage value. A DIALOGUE BETWEEN HERITAGE AND CONTEMPORARY ARCHITECTURE The dialogue between past, present and future is an obvious characteristic of re-use projects. The architectural project makes things tangible and concrete and constitutes the right moment for bringing the various possibilities into debate.

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

§ A reflexive dialogue between past, present and future should allow for mediation and striking a balance between heritage elements and new interventions that relate intelligently to future uses, through a sensible and meaningful weighing of interests. § Multi-scale and territorial approach: heritage sites should be understood in their wider, surrounding context (district and city) in order to fully consider their integration into their urban environment and natural landscape, while responding to access and mobility challenges. By opening to the surrounding context, heritage sites can create new dynamics and thereby contribute to the regeneration of the urban fabric. § Case-by-case and knowledge-based approach: various stakeholders bring multiple issues and possibilities to each project, so that standardised approaches and “one-size-fits-all” solutions are impossible. On the contrary, re-use projects require bespoke architectural solutions, based on a careful assessment of the specific nature of the existing building, using proper methodologies based on an holistic and integrated view of cultural heritage. An in-depth and thorough understanding of the building and its historic ‘place’ is a prerequisite to exploring possible changes within a given building and making proposals for new forms associated with it. The adaptive re-use of our built heritage brings multiple benefits to individuals and society, for present and future generations. Yet, it can still be regarded as being an unviable option, while planning and building regulations may prevent the development of re-use projects. It is essential to sensitise all stakeholders – local and regional public authorities, the financial sector, owners and heritage professionals – to the benefits and challenges inherent to such projects, and to foster peer-learning across Europe, as many good practices and solutions already exist. Adaptive re-use requires the adoption of a ‘living’ attitude vis-à-vis our built environment; an attitude that considers our built heritage as a man-made landscape that can be re-worked and re-modeled when necessary, starting out from the social, cultural, environmental and economic needs of our time. In so doing, our built heritage can be integrated in a meaningful and creative way into contemporary society and thereby be conserved in a sustainable way for future generations. As recalled in the Davos Declaration, “cultural heritage is a crucial component of high-quality Baukultur”. The adaptive re-use of our built heritage presents itself as a necessary strategy to meet the challenges expressed in the Davos Declaration and achieve high-quality Baukultur in Europe, understood as “a new, adaptive approach to shaping our built environment (…) that is rooted in culture, builds social cohesion, ensures environmental sustainability, and contributes to the health and well-being of all”. This Declaration is supported by:

RAPPORT Samskaping i Kvadraturen

KVADRATUREN OMRÅDEFORUM

Eiendom

Kvadraturen Områdeforum 7. april 2021

Rapport – Samskaping i Kvadraturen

Articles inside

Rammer for hovedprosjekt

Resultater og nøkkelfunn

Analyse og drøfting

Faglige rammer og aktuelle prosjekter

Metode

Bakgrunn

Hensikten med kafédialogene