Nedre Akerselva Bygulvskart by oslometropolitanarea

Trygt og pulserende byliv BYGULVSKART 2020

NEDRE AKERSELVA GRUNNEIERFORUM

NEDRE AKERSELVA GRUNNEIERFORUM Skal byen vår lykkes med sin overordnede visjon om at byutvikling skal skje innenfra og ut, og langs skinnegående kollektivtransport, må vi få orden på området rundt Oslo S og komme igang med utviklingen av området.

LV A

A AT

2 8

Dokumentet er grunneiernes underlagsdokument for å peke ut en retning for utviklingen av området. Dette for å ivareta en dynamisk tilnærming, sikre fortgang i prosjektene, samt ha en helhetlig og koordinert tilnærming til utviklingen av området.

GRUNNEIERNES UTVIKLINGSPROSJEKTER I OMRÅDET 1. URTEKVARTALET - EIENDOMSSPAR 2. CHRISTIAN KROGHS GATE 2 - OSLO AREAL 3. OSLO SOLAR - ENTRA 4. SPEKTRUMKVARTERET-KONGRESS - NORGES VAREMESSE 5. URBAN MOUNTAIN - ENTRA 6. BG14B - KLP 7. OSLO S - BANE NOR EIENDOM 8. GUNNERIUSKVARTALET - OLAV THON 11. GALLERI OSLO - OSLO AREAL MFL 12. LANDBRUKSKVARTALET - BONDELAGET, VEDAL, ASPELIN RAMM 13. SCWEIGAARDSGATE 41-51 - BANE NOR EIENDOM ANDRE PROSJEKTER I OMRÅDET 9. OSLO CITY - ENTRA/STEEN OG STRØM 10. PLAZA - WENAAS GRUPPEN

GRØ

N LA

4 9

11 KA

7 JOH

SLE

IRE

Sammen bygger vi Oslo. På vegne av grunneierne:

Oslo S er Norges største knutepunk, og det er daglig 150.000 personer innom stasjonen. Samtidig er det store barrierer i området som hindrer en god flyt og gode opplevelser. For å bidra til en god koordinert byutvikling har de største grunneierne i området kommet sammen for å bidra til en helhetlig områdeutvikling. Vi har engasjert A-lab til å gjennomføre en bygulvsanalyse med visjonen «trygt og pulserende byliv».

7 OSLO S

VISJON GRUNNEIERNES VISJON FOR OMRÅDET Området rundt Oslo Sentralstasjon er Norges viktigste kollektivknutepunkt og vil oppleve en kraftig transformasjon i årene som kommer. Dette stiller sterkere krav til de offentlige rommene i området. Økt bruk av byrommene gjør det nødvendig med nye krav til utforming og kvalitet av eksisterende byrom og skaper behov for nye. I tillegg vil økt kvalitet i byrommenes øyehøyde være viktig. Grunneierne ønsker å bidra til å planlegge et helhetlig byområde, med særlig fokus på et godt bygulv. Prosjektene i området må sees i sammenheng for å oppnå gode forbindelseslinjer for gående og syklende, riktige plassdannelser, gode bykvaliteter og en helhetlig sammensetning av funksjoner forsterker hverandre. Med den tettheten og aktiviteten som området vil ha i fremtiden ønsker grunneierne å utvikle området etter visjonen «Trygt og pulserende byliv».

TRYGT OG PULSERENDE BYLIV!

IDENTITET MELLOM FLERE DELOMRÅDER

GRUNERLØKKA

• tradisjonsrik bydel • attraktiv handel med byliv • boligområde

Største delen av området ligger i overgangen mellom sentrum og Grønland.

Grünerløkka er et attraktivt og tradisjonsrikt byområde. Det har både et variert handels-, café og restaurant tilbud og er et populært boligområde som tilsammen gir et rikt T og mangfoldig byliv. Grønland er et mangfoldig område, med boligkvartaler, handel og bevertning særlig langs Grøndlandsleiret, og nye nærings- og kontorbygg langs Schweigaardsgate. Området har noen sosiale utfordringer.

LV A SE

• turister • handel, servering og arbeidsplasser • attraktivt

Den søndre delen av området kjennetegnes av overgangen til Fjordbyen. Nye byutviklingsprosjekter som Havnepromenaden, Operaen, Barcode og Bjørvika har bidratt til at det har vokst frem en helt ny og moderne bydel langs fjorden.

SENTRUM

Hovedinngangen fra Oslo S knytter seg på sentrum, som er der kollektivtrafikk, menneskestrømmer arbeidsplasser, handelstilbud og viktige samfunnsfunksjoner møtes.

GRØNLAND

• mangfoldig • byliv, handel og boliger • områdeløft

GRØ

N LA

SLE

IRE

T RL

JOH

OSLO S

FJORDBYEN

• ny bydel • aktivitet knyttet til fjorden • kultur, handel, bevertning, service, kontor og bolig

ET STORT POTENSIAL FOR BYLIV

‘‘What attracts people most, it would appear, is other people’’ William H. Whyte

FOLKESTRØMMER I OG RUNDT OSLO S

På Oslo S er det ca. 150 000 mennesker hver eneste dag. Oslo City tiltrekker seg 30 000, mens Galleri Oslo har hele 50 000 besøkende daglig. I tillegg kommer alle kollektivreisende på Jernbanetorget holdeplass og t-banen. Tilsammen gjør dette området til Oslos desidert travleste og største knutepunkt.

AT A

I Schweigaardsgate, som er en viktig vest-østgående forbindelse, beveger det seg under 8000 gående. Det er et klart potensial for at flere kan bevege seg til fots i området.

15 500

6 200

OSLO CITY

30 000

JERNBANETORGET KA

JOH

100 000 AN

000

17 976

GRØ

7 608

N LA

SLE

IRE

GALLERI OSLO 50 000

OSLO S

7 952

150 000

18 200 REGISTRETE BRUKERE PER DAG GÅENDE PER DAG FRA BYLIVSUNDERSØKELSEN (2015) REGISTRERINGER FRA BYLIVSUNDERSØKELSEN (2015) PROGNOSER FRA “AKTIV BY” (2016)

Inngang mot nord vil bli den nest mest brukte - også i fremtiden.

OPERAEN

5 000

T 20

000

INNSIKT

SONJA HENIES PLASS

BEFARING

..Og veldig lite gåvennlig

Inngangen til Oslo S?

.. er jeg egentlig trygg her?

Her var det veldig uoversiktelig og mange elementer..

SONJA HENIES PLASS MOT OSLO S

SCHWEIGAARDS GATE

"PAINPOINTS" DELER AV OSLOS HOVEDVEISYSTEM GÅR GJENNOM OMRÅDET STERKT PÅVIRKET AV INFRASTRUKTURSYSTEMET Ring 1 kommer inn i området i øst via bro over Oslo S, Østre Tangent. Fra Nylandsbroen til Lybekkergata går Ring 1 i Schweigaards gate, før den dukker ned i tunnel i Lybekkergata. Biltrafikken fra Ring 1 er svært dominerende i dette området og bidrar til at området er støyutsatt og lite egnet for fotgjengere.

HA US M

NS GA TE

Ved å la Ring 1 dominere rett utenfor utgangen fra Oslo S blir atkomsten til Oslo S lite lesbar og lite trivelig for fotgjengere. LYB ATA RG

Nedkjøringen i Lybekkergata tar nesten hele gaten, og det blir lite arealer igjen til fotgjengere og syklister. Ring 1 er eid av Statens Vegvesen.

Nylandsveien går på bro fra Hausmanns gate og skaper store barrierer for fotgjengerne i området. Her vurderes det å nedgradere veien og legge den på bakkenivå. Et av spørsmålene er om det er mulig å lande Nylandsbra fra sør før den når Schweigaards gate. Begge deler blir vurdert i sammenheng med videre utvikling av Galleri Oslo.

RING

TORG/GÅGATER PARK PARK UTENFOR PLANGRENSEN GANGBRO

GE TAN ØS TRE

DSB R

N GA

NYL AN

Trikken som går i Schweigaards gate skal flyttes til Dronning Eufemias gate, men det er fremdeles noe usikkerhet omkring om Oslo kommune ønsker å beholde Schweigaards gate som trikkegate.

O BR

DAGENS BYROMSSTRUKTUR BYROMSSTRUKTUREN AVBRYTES AV INFRASTRUKTUR

LV A

AKERSELVA Akerselva er en av Oslos mest populære turveier. I dag stanser den ved Vaterlandsparken. Det siste strekket fra Elgsletta til Vaterlandsparken oppleves som utrygt og det er færre som oppholder seg, enn i de andre parkene langs elva.

FORBINDELSER Det er flere innendørs passasjer i området, som trekker gående bort fra gaten, og bidrar til at gatene oppleves som tomme og utrygge. Utgang nord fra Oslo S foregår på broer over Biskop Gunnerus gate/Schweigaards gate noe som fører til folketomme gater der biler blir prioritert over mennesker.

SE N U

S-

BYROM De største byrommene er Vaterlands parken, Jernbanetorget og Christian Frederiks plass, men vel så viktig for området er gågatene Brugata og Smalgangen og de mindre torgene som Teaterplassen og torget på Grønlandsleiret. Vaterlandsparken oppfattes som et utrygt byrom (i henhold til Gehls bylivsundersøkelse), og er lite brukt. Både Jernbanetorget og Christian Frederiks plass har god plass til gående, men har et forbedringspotensial for lek og sittesteder.

BRU

GA TA

3 4

VATERLANDS PARKEN

T SM

JOH

TOGET

SCH

WEI

CHRISTIAN FREDERIKS

A LG

ØN

LA N

LEI

RET

T JERNBANE

G AA

RDS

GAT

TEATER PLASSEN

PLASS

TORG/GÅGATER PARK PARK UTENFOR PLANGRENSEN GANGBRO

DAGENS FASADER DE MEST BRUKTE GATENE HAR AKTIVE FASADER LUKKEDE FASADER er fasader uten innganger eller vinduer HALVLUKKEDE FASADER er fasader med mindre vinduer og få innganger HALVÅPNE FASADER har vinduer med foliering kan med andre enkle grep endres til en åpen fasade. ÅPNE FASADER Flere innganger, store vinduer og gjerne publikumsrettet aktivitet i første etasje.

Nedre Akerselva

LUKKEDE FASADER HALVLUKKEDE FASADER

UTRYGGHET I OSLO

(BYLIVSUNDERSØKELSEN 2015) Diagrammet viser utrygghetssonene i sentrum og i den aktive bylivssonen (stiplet område). Der vi finner mest byliv er der hvor byrommene og gatene oppleves som trygge/behagelige.

HALVÅPNE FASADER ÅPNE FASADER INNGANGER

DESTINASJONER AKERSELVA

POPULÆRE DESTINASJONER I OG UTENFOR PLANOMRÅDET ET GJENNOMFARTSOMRÅDE? Nedre Akerselva området er en viktig del av Oslos byvev, og det er område det er umulig å forstå uten å se på hele konteksten. Det er også del av et område alle i Oslo kjenner godt, med flere populære grøntområder som Akerselva, Botanisk Hage og Botsparken. En del av Oslos mest populære urbane områder ligger også her. Youngstorget, Markveien og Grønlandsleiret byr alle på noen av Oslos mest spennende urbane områder. Disse områdene tiltrekker seg masse mennesker både i helgene og på kveldstid. Fjordbyen, Operaen og Barcode er populære T Akerselva og destinasjoner sør for Nedre sentrum med Karl Johan som den dominerende gata tiltrekker seg masser av besøkende. Innenfor området er Oslo City det mest brukte kjøpesenteret i Oslo, og Oslo S og Oslo busstasjon er de to viktigste kollektivpunktene i Oslo, ellers er området et viktig gjennomfartsområde.

MARKVEIEN

BOTANISK HAGE

YOUNGSTORGET

SPEKTRUM OSLO CITY/ BYPORTEN

KARL JOHAN

GRØNLANDS T LEIRET

GALLERI OSLO

OSLO S

HAVNEPROMENADEN

BOTSPARKEN

OPERAEN 10

KVALITETER

NÆRHET TIL AKERSELVA, TURVEI OG GRØNT

MED POTENSIAL INNENFOR OMRÅDET Nedre Akerselva er også et område med en rekke potensialer og kvaliteter. Det ligger nært opp mot fjorden og fjordbyen. Området har kjente og store institusjoner som spektrum som tiltrekker seg større folkemengder i helgene og på kveldstid. Bussterminalen i synergi med Oslo S skaper en stor kritisk masse av mennesker som har et potenisal som brukere av området.

LV A

INDRE LIV

ER AK

Smalgangen er en gate med masse liv og også Prindsens Hage har blitt et sted med mye mennenske i helgene og på kvelden. I urtekvartalet er det planlagt en ny skole som vil være et positivt tilskudd til bylivet i området. Siste men ikke minst er Akersleva og grøntområdet en stor rekreativ kvalitet som kunne vært utnyttet i enda større grad.

FREMTIDIG SKOLE

GRØ

N LA

SLE

IRE

SMALGANGEN

HØY PULS OSLO S

BUSSTERMINAL

MANGE MENNESKER

NÆRHET TIL FJORDEN

STORE KJENTE DESTINASJONER

BOTSPARKEN

HOVEDGREP 5 VIKTIGE BYROMSEKVENSER VIKTIGE FORBINDELSER BÅDE FOR SAMMENHENGEN I BYEN OG FOR NEDRE AKERSELVA OMRÅDET For å oppnå grunneiernes ambisjoner og visjon for utvikling av Nedre Akerselva ønsker vi å prioritere 5 byromssekvenser. Ved å videreutvikle og forsterke disse strekkene ønsker vi å knytte byen bedre sammen og gjøre området mer tilgjengelig for alle. I Oslos kommunes høringsutkast av "Tiltaksliste for byrom i Oslo S området" (Mars 2018) har PBE prioritert 3 byromssekvenser som ved å utvikle og forsterke disse vil en bidra til å oppnå Oslos kommunes mål for området. Vi har tatt med oss disseTtre, men foreslår noen justeringer. I tillegg mener vi at man bør forsterke området ved å vektlegge atkomsten og tilgjengeligheten til Oslo S. Grønlandsleiret/Brugata er også en forbindelse vi mener er viktig for en helhetlig utvikling av området.

VIKTIGE BYROMSSEKVENSER EN KORT BESKRIVELSE AV DE ULIKE SEKVENSENE

TORSHOV

TORSHOVPARKEN

TORSHOVDALEN KULTUR RESTAURANT BAR

KAFE

SOFIENBERGPARKEN

GRUNERLØKKA

LOKAL HANDEL

MATHALLEN

BAR

RG GA TA

MATHALLEN

RESTAURANTER

REGJERINGSKVARTALET

SENTRUM SCENE

BAR

TO RG GAT A

ROCKEFELLER ROCKEFELLER

REGJERINGSKVARTALET

SENTRUM SCENE

tacos

YOUNGS TORGET

KULTUR

KAFEER

BAR

GA TA

KAFEER

RÅDHUSET

NASJONALMUSEET

NASJONALTEATERET STORETORV

AKER BRYGGE

GRØNLAND

KAFE

KAFE KONTORER

KONTORER

VÅLERENGA

SMIA GALLERI

VANNSPEIL

NABOLAGSRESTAURANTER

BIBLIOTEK

NABOLAGSRESTAURANTER FJORDEN NORSKE OPERA MUNCH KULTUR HAVNEPROMENADEN

FJORDEN HAVNEPROMENADEN MUNCH SØRENGA BAD

DIAGONALEN Byromsekvensen Karl Johans gate - Jernbanetorget Christian Frederiks plass og ned til fjorden refererer vi til som Diagonalen. Den knytter sammen Oslo sentrum med havnepromenaden og fjordbyen. Alle disse byrommene er viktige forbindelser i tillegg til å styrke oppholdskvalitetene i fremtiden.

AKERSELVA - FRA FJORDEN TIL MARKA Akerselva er en populær turvei fra Maridalsvannet og helt til Grønland. Det siste stykket fra Grønland til fjorden har noen infrastrukturutfordringer, spesielt jernbanen og t-banetunnelen. Det er mulig å delvis åpne Akerselva sør for Schweigaards gate frem til sporområdene. I tillegg kan man etablere en gang- og sykkelvei over sporområdene langs Nylandsveien. Dermed vil forbindelsen for fotgjengere og gående være mulig helt fra Marka til fjorden.

GRØNLANDSLEIRET/BRUGATA Brugata og Grønlandsleiret er den viktigste øst-vest forbindelsen for fotgjengere gjennom området. Her er det aktive fasader og gaten er mye brukt av fotgjengere og syklister. Lilletoget, en oppgradert Vaterlands park og aktive fasader ut mot parken vil kunne bidra til at den mest utrygge delen av området oppleves tryggere.

SCHWEIGAARDSGATE I fremtiden er fotgjengere like viktige som biler og kollektivtransport. Når gaten oppgraderes skal hele gaten være en urban, spennende og en "happening" gate, som det østlige strekket allerede er på vei til å bli. Gaten kan beplantes, men det viktigste er de urbane kvalitetene og at det er trygge gode forhold for mennesker.

"ØNSKEBENET" Utgangen nord fra Oslo S er den nest mest brukte utegangen, også i fremtiden. Her kan både Lybekkergata (mot Youngstorget) og Sonja Henies plass (mot Akerselva og Grønland) videreutvikles med fokus på fotgjengere.

VISJONSKART

GRUNERLØKKA LOKAL HANDEL

TRYGT OG PULSERENDE BYLIV

RESTAURANT KAFE

TORSHOVDALEN BAR

KULTUR TORSHOV TORSHOVPARKEN

SOFIENBERGPARKEN

CARL BERNER

BOTANISKE

TØYENTORG lek

TE GA

H VA

bading

I tillegg til å styrke forbindelsene gjennom området, ønsker vi å dyrke områdenes særpreg og egen identitet.

ballbane belysning

MATHALLEN

ROCKEFELLER

BAR

MARKED EVENTS

tacos

GA TE

TA GA

SENTRUM SCENE

RESTAURANTER

REGJERINGSKVARTALET

HA USM AN

STARTUPS

YOUNGS TORGET

BY GA TA

GALLERI

KULTUR

BAR

ATA

STO

basket

BREIG

ATA

BRU

GATA

lek

fiske

AKER BRYGGE

DSV

konsert

STORETORV

VATERLANDSPARKEN åpent

EIEN

skate

STEN

båtplass

NYL AN

TA GA KK

E LYB

LILLETORG

ATA SENG

TA GA NY

Nedre Akerselva området har flere store, attraktive funksjoner. Ved å åpne opp og tilgjengeliggjøre alt det spennende som skjer her, blir området enda mer dynamisk og pulserende.

GA TE

KAFFE

KAFEER

GRØ

NLA

RÅDHUSET

NASJONALTEATERET

THE HUB

IES

BISKOP GUNNERU S

H NJA

opphold

PLA

BAR

GATE

KAFE RESTAURANT

RING

LOKAL HANDEL

LSE

L JO

KAR

GAT

BUSSTASJON (UNDER BAKKEN)

FRE

TEGNFORKLARING:

NASJONALMUSEET

BYROM/DELOMRÅDER MED EGEN IDENTITET: - SENTRUM - FJORDBYEN - NEDRE AKERSELVA

SCHW

EIGA

ARD

SGATE

GRØNLAND

GRØNLANDSPARKEN / BOTSPARKEN

LANDBRUKSKVARTALET

COMFORT HOTEL uteservering

lek aktivitet

NYE PROSJEKTER

NYL AN

DSB

RUA

CHRISTIAN FREDERIKS PLASS

opphold

GJENNOMGÅENDE GATER: - SCHWEIGAARDS GATEN - STORGATA - BRUGATA/GRØNLANDSLEIRET ANDRE VIKTIGE KOBLINGER, BYROM OG PASSASJER AKERSELVA MILJØPARK

GRØNLAND

VANNSPEIL

KAFE

HAVNEPROMENADEN

BIBLIOTEK

KONTORER

VÅLERENGA

FJORDEN NORSKE OPERA

FJORDEN

SMIA GALLERI

HAVNEPROMENADEN

NABOLAGSRESTAURANTER

SØRENGA BAD MUNCH

AKTIVE FASADER INNGANGER 14

VISJON

OMRÅDEIDENTITET Området nord for Oslo S, avgrenset av Storgata, Brugata og Schweigaards gata, utvikles med en egen områdeidentitet. Dette området bør sees på helhetlig, der det er en bevisst holdning til utformning og overgange rmellom ulike soner.

ID!

MIDLERTIDIGHET Området skal utvikles over mange år, og mens prosjektene utvikles er det et stort potensial i å aktivisere området og endre måten det blir oppfattet på allerede nå. Midlertidige tiltak skal være et virkemiddel i utvikling av området.

BYEN I ØYENHØYDE Åpne fasader og innganger gir tryggere oppleves av gatene og mer brukte gater. Der det er mulig skal prosjekter i planområdet gjøre det meste av førsteetasjene åpne og aktive med flere innganger og vindusåpninger mot gaten.

TRYGGHET / VELHOLDT Områder som er velholdt og godt belyst oppfattes som tryggere enn mørkere, forfalne områder. Prosjektene i område skal bidra til at området oppleves trygt.

MENNESKER PRIORITERES I området skal fotgjengere være den viktigste trafikanten og prioriteres. Ved mulig utvikling av infrastruktursystemet skal alle prosjektene i området jobbe for at mennesker skal prioriteres.

AKTIVITET GJENNOM DØGNET Flere funksjoner som som er kveldsåpne eller tiltrekker mennesker til forskjellige tider av døgnet vil gjøre området mer aktivt og tryggere til flere tider av døgnet.

GJENNOMFØRING

TID OG KOMPLEKSITET Dette er et område som fremdeles har store infrastrukturbarrierer, og en endring av dette, dersom det er mulig å fjerne/minimere barrierende vil ta tid. Samtidig er det er område med et umiddelbart potensial der midlertidige prosjekter kan bidra til å endre områdets identitet allerede og påvirke beslutningene som tas om infrastrukturen i fremtiden. Det samme gjelder de mange prosjektene som er under planlegging. Hvordan første etasjene og bygulv planlegges vil være særlig viktig for å løfte området og påvirke fremtidige beslutninger for videre utvikling.

ET FELLES MÅL= TRYGT OG PULSERENDE BYGULV

NÅ

TRINNVIS UTVIKLING Flere av byromsekvensene er allerede under regulering som del av de enkelte prosjektene. Prosjektene bidrar også i stor grad med offentlige byrom innenfor de enkelte eiendommene, som kan bidra til å skape byromssekvenser og et helhetlig bygulv. Oppgradering av de offentlige byrommene må kunne gjennomføres trinnvis og koordinert med tilliggende utviklingsprosjekter. Rekkefølgekravene må tilpasses en slik trinnvis utvikling for å sikre gjennomførbarhet for de ulike utviklingsprosjektene og at det blir en gjensidig nytte mellom byggetiltaket og de oppgraderte offentlige rommene. Det er viktig å unngå at byutviklingen hindres av at det stilles rekkefølgekrav om at altfor store byromstiltak må være sikret opparbeidet før det enkelte utviklingsprosjektet kan gjennomføres. Avhengigheter mot urealistiske infrastrukturtiltak som stopper utviklingen må unngås.

MIDLERTIDIGE TILTAK OPPGRADERING

"ENKLERE"

"MER KOMPLEKSE" BYGULV

BYGULV

1 ÅR AKTIVE FASADER

5 ÅR 15 ÅR

3 ÅR 16

GRUNNEIERFORUMETS KOMMENTARER TIL HOVEDGREPENE I TILTAKSLISTEN AVGRENSNING AV PROSJEKTOMRÅDET. Tiltakslisten omfatter området som ligger rundt knutepunktet Oslo S og utgjør et areal på ca 423 000 m2. Det avgrenses av Fred Olsens gate i vest, Storgata i nordvest, Brugata i nord, fortsetter ned til Nylandsvegen og til Platous gate og Grønlandsleiret i nordøst, Schweigaards gate i sør, over sporområdet og ned til Dronning Eufemias gate i sør. Utviklingsprogrammet består av eksisterende og planlagte byrom innenfor prosjektområdet. Grunneieforum Nedre Akerselva mener at området på denne måten mister nord-søraksen. Denne er minst like viktig for å skape god flyt av mennesker gjennom området. Vi anbefaler dermed at området utvides nordover til Vahls gt. og inkluderer de to store utviklingsprosjektene Christian Krogs gt. 2, samt Urtegata 9

I tiltakslisten legges det til grunn fire hovedgrep: 1. AKERSELVA GJENÅPNES NED TIL SPOROMRÅDET. Grunneierforumet er positive til åpning av Akerselva nord for sporområdet da det gir blå og grønne kvaliteter i bybildet. Det er dog en forutsetning og helt avgjørende sett fra utbyggerforumets side at de overordnede prosessene som vi vet pågår ikke skaper avhengigheter og stans for de aktuelle detaljplanene som berøres. 2. BUSSTERMINALEN FLYTTES TIL OVER SPOROMRÅDET Dette punktet er av stor betydning for alle berørte av tiltakslisten, og er meget kostbart. Reguleringsforslaget har tunge innsigelser og er ikke gjennomførbart, og prosjektet er ikke i tråd med KVU Oslo Navet og har ingen finansiering. Samtidig vurderes det juridisk som et ikke-lovlig rekkefølgekrav. I en rapport fra plansamarbeidet (2013) fastslås det at selv om et kompakt kollektivknutepunkt med bussterminal over Oslo S vil være den beste løsningen for reisende og byutviklingen, står det også at «enighet om at det er en risiko for at grepet ikke er gjennomførbart». Det foreligger p.t. ingen avklart løsning for hvordan fremtidens bussterminal skal løses. Grunneierne etterlyser derfor en prioritert innsats for å finne og vurdere alternativer. Grunneierne er enige om at en robust fremtidig løsning for busstrafikken vil være et vesentlig bidrag for området. 3. NYLANDSBRUA OG VESTRE RAMPE BEHOLDES, MEN OMDISPONERES TIL KOLLEKTIVTRAFIKK. Resten av Nylandsveien rives og erstattes av ny «Lakkegata» på bakkeplan. Realismen i dette punktet bestrides også. Statens Vegvesen sier at det per i dag ikke finnes realistiske planer for veitrafikken annet enn at bilene må passere over Nylandsbrua, og omdisponering til kun kollektivtrafikk på brua fremstår dermed som vanskelig. Det vil være en stor fordel for byutviklingen å fjerne rampene i sin helhet, og å få Nylandsveien ned på bakkeplan fra Scwigaardsgate og nordover. Dette krever imidlertid en felles planlegging mellom offentlige aktører. 4. SCHWEIGAARDS GATE PLANLEGGES UTEN TRIKK Grunneierforumet anerkjenner dette grepet, og tror det vil bidra til en bedre løsning for Scweigaardsgate. Men vi tillater oss å stille følgende spørsmål: Kan trikken flyttes til Grønlandsleiret for å ivareta kommunikasjon og tilgjengelighet til området?

www.a-lab.no

PB 458 Skøyen 0213 OSLO

Drammensveien 130 0277 OSLO

office@a-lab.no (+47) 22 12 22 63