Ungdomsskole

oD 2010/ Én by – to verdener Internasjonal uke 11.–22. oktober oD-dagen 28. oktober

Undervisningshefte for UNGDOMSSKOLE

Å bli det beste av oss selv I en verden av byer Troen på oss selv og fremtiden Ein god dag på jobben, til ei forandring Kampen mot søppelet! / OD 2005 Brasil Ansvarlig utgiver Operasjon Dagsverk Akersbakken 12 0172 Oslo Telefon: 22 99 37 10 E-post: od@od.no www.od.no Ansvarlig redaktør Simon Oliver Ommundsen Redaktører Ingrid Helland Hellem og Astrid Ståledotter Landstad Redaksjonen Ingrid Helland Hellem, Astrid Ståledotter Landstad, Simon Oliver Ommundsen, Torgrim Lauritzen, Marie Fosse, Trygve Vinje, Linda Lothe, Christian Schøien og Kjersti Rogde Næss Pengene fra årets aksjon kanaliseres gjennom Kirkens Nødhjelp Bernhard Getz gate 3, 0165 Oslo Postboks 7100, St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 09 27 00 Operasjon Dagsverk arrangeres i samarbeid med Elevorganisasjonen i Norge: www.elev.no Tusen takk til alle som har hjulpet til med heftet. En spesiell takk til skribenter og fotografer.

10 11 12 13 14 15

Undervisningsopplegg Matematikk Naturfag Engelsk / Norsk Geografi / Samfunnsfag Historie / Religion, livssyn, etikk

rbanisering er et økende problem i hele verden. Det at flere og flere mennesker, særlig ungdom, flytter inn til de store byene for å finne jobb betyr at det ikke blir nok plass til alle som har lyst til å bo der, og heller ikke nok arbeid til alle. I Brasil er dette et særlig stort problem. Ungdom som flytter inn til byene henfaller ofte til salg av narkotika, prostitusjon eller andre negativt vinklede aktiviteter og yrker. Slummen i byene vokser, og den sosiale ulikheten er enorm i landet. Derfor ønsket norske ungdommer at de innjobbede midlene fra Operasjon Dagsverk 2010 skulle hjelpe ungdom fra slummen, slik at de kan få de samme mulighetene til å delta i samfunnet som norsk ungdom har.

Brasil er et land som er fullt av rikdom, og loven er lik for alle. Likevel er de sosiale og økonomiske forskjellene på rike og fattige oppsiktsvekkende. Ungdom som lever i slummen og på gata har ingen kunnskap om hvilke rettigheter de har i sitt eget land, og ikke minst i sin egen by.

Operasjon Dagsverk vil samarbeide med lokale organisasjoner om å gi ungdommer i en vanskelig situasjon hjelp i form av utdanning, hjelp til å skaffe seg arbeid, rettighetsopplæring og organiserte fritids-

tilbud. Ungdommene får selv være med å bestemme hvilke tilbud de ønsker, men felles for alle gruppene er at det å komme seg vekk fra et liv preget av vold, fattigdom og narkotika er et sentralt tema.

Ungdommene i Brasil har, som norsk ungdom, drømmer og håp. De ønsker å utgjøre en forskjell både i sitt eget liv og i lokalsamfunnet. På grunn av undertrykkelse og fattigdom har de ikke tidligere hatt mulighet til å bidra aktivt i samfunnet. Ved hjelp av pengene som jobbes inn av norske skoleelever på OD-dagen, får ungdom i brasilianske storbyer kunnskap om hvordan de kan endre sin egen fremtid.

I dette heftet vil du finne informasjon om hvorfor det er så viktig at akkurat du er med på å gjøre en innsats for brasiliansk ungdoms utdanningsmuligheter og fremtidsutsikter.

Ingrid Helland Hellem

Grafisk design og illustrasjon Heydays Omslagsfoto Fabio Venni, Leodomiro Neto, Otávio Nogueira og Rodolfo Clix Trykk Otto Stenersen og Aller Trykk Alle bilder er tatt av Operasjon Dagsverk/ Kirkens Nødhjelp, om ikke annet er oppgitt.

Vinn iPhone

Vinn mobilt bredbånd med fri bruk ut 2011

Undervisningsheftet utgis med støtte fra Norges direktorat for utviklingssamarbeid, Norad.

Synspunkter som kommer fram i artiklene står for den enkeltes forfatters regning.

Premiene er sponset av NetCom

Or snart ti år siden traff jeg en ung mann i Sør-Afrika som het Cederick. Han var på min egen alder, og jeg husker jeg tenkte at om jeg hadde bodd i samme landsby som ham, kunne vi sikkert blitt venner. Han var Aids-syk og forsørget en familie med flere små barn. Kona var også HIV-smittet, så barna kom snart til å bli foreldreløse. Da vi skiltes, sa han: Vær så snill – gjør alt du kan for å hjelpe mennesker som meg.

Jeg tror ingen kommer uberørt fra et sånt møte. Det føltes forpliktende å få en så sterk appell rettet mot meg. Men appellen er der hele tiden – rettet mot oss alle – uansett om den formuleres i et personlig møte eller ei.

Verden er i stadig endring, og i stadig ubalanse. Forskjellene i verden er uakseptabelt store. Men det vi av og til glemmer, er hvor kort tid det er siden Norge hadde et sammenlignbart utviklingsnivå som fattige land i dag. Da tippoldemoren min, Anna Berntsen, ble født i Skien i 1831, var Norge på nivå med dagens Burundi – hvis vi ser på inntekt per innbygger og barnedødelighet.

Hvis vi klarer å ta inn over oss at verden ikke er oppstykket i adskilte deler hvor vi bare trenger å bry oss om dem som er nærmest, skjer det noe med oss. Vi er alle del av et skjebnefellesskap – og de aller fleste, uansett hvor vi lever, har veldig like drømmer og behov.

For meg er verdighet det sentrale begrepet som alt annet styres ut i fra. Det er en målestokk og en rettesnor, et kompass og et sjekkpunkt.

Alle mennesker er født med et menneskeverd som ikke kan tas fra oss. Men i tillegg kan vi gjøre noe for å styrke både andres og vår egen verdighet – og dette henger nøye sammen. Hver enkelt av oss kan, gjennom små og store valg i hverdagen og i livene våre, bidra til å styrke andres verdighet.

Det kan handle om å gi plass til en som ofte faller utenfor, eller å la en man er helt uenig med få komme frem med sine synspunkter.

Eller det kan handle om å bruke av sin tid til å bidra til at mennesker et annet sted i verden får det litt bedre – som for eksempel

ved å delta i Operasjon Dagsverk. Jeg har ofte brukt OD som eksempel når jeg har reist rundt i landet og snakket med ungdom.

Det er et godt eksempel på hvordan man kan gjøre viktig arbeid som kommer mottakerne til gode. Men det er også viktig for å definere hvem vi vil være: At vi ikke bare er nordmenn, men verdensborgere som ønsker å bidra til en positiv utvikling globalt.

Det som er så fint, er at ved å ta disse bevisste valgene styrker vi også vår egen verdighet.

Fordi jeg synes verdighet er så viktig, har jeg vært med å etablere en organisasjon som heter Global Dignity. Organisasjonens arbeid består hovedsakelig i å arrangere såkalte Dignity Days på skoler – der vi i samtale med ungdom fokuserer på betydningen av verdighet. Til nå har vi hatt denne dialogen med ungdom på skoler i over 40 land i alle deler av verden.

Til syvende og sist handler det om å bli det beste av oss selv.

Vårt eget liv er vår mest dyrebare ressurs.

Denne har vi en unik mulighet til å bruke konstruktivt. Uansett hva vi har opplevd i livet, kan vi velge å bruke våre livserfaringer til noe bra. Vi kan bruke dem til vekst, til lederskap – til å bli det beste av oss selv.

H.K.H. Kronprins Haakon

Lykke til med Operasjon Dagsverk.

3

I en verden av byer Foto: Joseph Luoman

For første gang i historien lever nå flertallet av verdens ungdommer i byene. Og byene vokser raskere og raskere. Allerede om 20 år vil to av tre mennesker bo i byer mener ekspertene.

Eivind Archer

Christian Schøien

i nOrge Og de andre rike, industrialiserte landene har flertallet bodd i byene i nesten 100 år allerede. Og disse 100 årene har vært en periode med enorm utvikling, økonomisk vekst og ikke minst med effektiv fattigdomsbekjempelse. Så når befolkningen også i utviklingslandene blir urbane er det kanskje gode nyheter? Dessverre ser det ikke ut til at det er så enkelt at det ene naturlig fører til det andre.

Prosessen som foregår når befolkningen flytter inn til byene kalles urbanisering. I Afrika, Latin-Amerika og Asia skaper urbaniseringen betydelige utfordringer. Få steder er barnedødeligheten høyere, HIV/AIDS mer utbredt og vann- og sanitærsystemene dårligere enn i disse byene. Bolig- og infrastruktur er ofte nedslitt, og tilgangen til helse- og utdanningssystemene er mangelfull. På toppen av dette kommer den høye kriminaliteten og usikkerheten som gjør fattigdommen i storbyene spesielt brutal. Én BY – TO verDener I byene er kontrastene ofte voldsomme. Det er her vi finner verdens absolutt rikeste og

4

OPERASJON DAGSVERK 2010 — UNDERVISNINGSHEFTE FOR UNGDOMSSKOLE

I løpet av de neste 25 år antas det at bybefolkningen i utviklingsland vil øke med 2 milliarder 95% av all byvekst i verden er slumvekst Fra 1960 til 2000 økte Brasils bybefolkning fra 31 millioner til 137 millioner Kun 4% av all bistand går til byene

verdens absolutt fattigste – de som lever lengst og de som dør tidligst. Byutvikling er dermed også et politisk spørsmål om demokrati og fordeling av goder.

Det er mange grunner til at mennesker reiser fra landsbygda til byene, men jakten på høyere inntekt er ofte den grunnleggende drivkraften. Andre årsaker er borgerkrig, etniske konflikter, naturkatastrofer og klimaendringer. I mange land, deriblant Brasil, er årsaken mangel på tilgang til dyrkbar jord.

Byene i Brasil blir bare større og større, og det er spesielt slummen som vokser. Fra 1960 til 2000 økte Brasils bybefolkning fra 31 millioner til 137 millioner. Brasil er et moderne land med store rikdommer, men også et av landene i verden med størst forskjeller mellom rike og fattige. Et stort flertall av de 43 millioner menneskene som lever under fattigdomsgrensa i Brasil bor i storbyene. harDT Liv i FaveLaen De brasilianske storbyene vokser uten planlegging og organisering. Den brasilianske slummen kalles gjerne favela. I favelaen er fattigdommen langt mer brutal enn på landsbygda. Flertallet av brasiliansk ungdom vokser opp i dårlig organiserte bydeler med store sosiale problemer og utbredt vold og fattigdom. Millioner av mennesker lever uten de mest grunnleggende tjenester som vann, strøm, helsetjenester, søppelhåndter-

ing – eller tak over hodet. Overbefolkede og dårlige bosetninger er spesielt utsatt for flom og jordras som følge av klimaendringene.

Den største utfordringen i forhold til dagens byvekst er den generelle mangelen på tiltak fra myndighetene for at den fattige befolkningen skal sikres et trygt liv med rett til bolig, helsetilbud, utdanning og jobbmuligheter. Ungdom utgjør en stor del av den fattige befolkningen, og vokser opp uten noen som helst tro på at man kan komme noen vei i livet. Utdanningstilbudet gir verken noe grunnlag for jobb eller for videre studier, og fritidstilbud er fraværende. Offentlig transport er dårlig utbygd og for dyr til at slumbefolkningen kan bevege seg til andre områder i samme by. I Rio de Janeiro, kjent for sine vakre strender, finnes det favelaer der ikke ett av barna har opplevd å se strand. kOrT vei TiL kriMinaLiTeT Det harde livet i favelaen, kombinert med ungdommenes manglende tro på fremtiden, gjør at mange ser på narkotikatrafikken som et fristende alternativ. I mange tilfeller er dette den eneste muligheten for ungdom til å opparbeide seg en viss status, tjene penger og kanskje få en moped som belønning for innsatsen. Prisen er at man neppe får leve særlig lenge: gjennomsnittlig levealder for ungdom som er involvert i narkotikatrafikken er kun 25 år. Volden og narkotikatrafikken i disse slumområdene gjør at ikke en gang politiet tør å gå inn i favelaene. Narkotikamafiaen er den lokale myndigheten og bestemmer hva som er tillatt og ikke i lokalsamfunnet.

Urbanisering er en global utfordring som angår de aller fleste samfunn i verden, men som ofte blir glemt. Derfor er det ekstra viktig at du er med og jobber på OD-dagen.

Verdens storbyer er en del av årsaken til klimaendringene. Det urbane livet og den industrialiserte forbrukerøkonomien er en vesentlig drivkraft for de klimaendringene vi i dag opplever. Byen er også et sted hvor fattige menneskers sårbarhet for konsekvensene av klimaendringer øker betraktelig.

Katastrofer og krisesituasjoner har en voldsom innvirkning på byene. Eksempler på dette er orkanen Katarinas innvirkning på de fattige bydelene i New Orleans, jordskjelvet i Haiti og jordrasene som herjet Rio de Janeiro våren 2010.

Foto: Berit Roald, Scanpix/ Statsministerens kontor

Or snart tre år siden besøkte jeg Rio de Janeiro i Brasil. Midt i byen, kloret fast til fjellsidene mellom boligstrøkene til middelklassen og de rike, ligger favelaene. Det er slummen hvor de fattige bor. I en slik favela, Guadalope, åpnet jeg en fritidsklubb for barn og unge. Den tidligere brasilianske landslagsspilleren Jorginho har startet klubben. Han var også med på åpningen. Jorginho vokste selv opp i Guadalope.

Fotballen ble hans redning fra livet i den falleferdige slummen hvor vold og kriminalitet er dagligdags, nakotika selges på hvert hjørne og skoler ikke finnes.

Barn og unge som bor i slum har ofte svært få muligheter til å få seg utdanning eller en jobb. Er de heldige har de et tak over hodet og en familie som er glad i dem. Likevel må mange klare seg alene tidlig i livet fordi mor eller far har ikke råd til å mette alle munner. Alt det som vi tar som en selvfølge i Norge er store utfordringer i slummen – et sted å bo, rent vann, strøm, kloakk, veier, sikkerhet. I en slik situasjon er håpet om en bedre fremtid en fjern drøm for de aller fleste.

Det er ikke bare i Brasil at det er slum. Den finnes i nesten alle store byer, særlig i fattige land. I dag bor over halvparten av verdens befolkning i byer. Mange av disse bor i slum.

Mange av dem er under 25 år. I fremtiden blir de enda flere, yngre og fattigere.

Denne utviklingen gir rike land som Norge store utfordringer. Selv om vi vet at slummen er et elendig sted å bo, så representerer også storbyene håp. Fra historien vet vi at det er i de store byene at økonomisk vekst blir til, og blir det vekst i byene, så blir det vekst i landsbyene.

I 2010 er det å bo i byen oppskriften på veien ut av fattigdom. Det er ganske enkelt fordi det er i byene unge folk har sjanse til å få jobb, utdanning, få tak i lege eller finne et sted å bo. Likevel vet vi at mange unge i fattige land ikke klarer å skape seg et bedre liv selv om de bor i byen. De slutter på skolen

6

Erik Solheim, Miljø- og utviklingsminister

hvis de i det hele tatt har begynt. De er oftere arbeidsløse eller har strøjobber hvor de behandles dårlig. De bor i slummen i dårlige, overfylte hus eller på gaten. Årsakene til at det er slik er mange. Først og fremst handler det om at ungdom ikke får muligheten til å påvirke den situasjonen de er i. De har ingen innflytelse over eget liv og fremtid. Det fører ofte til at de mister interessen for å skape en bedre hverdag for seg selv.

For et par år siden begynte vi for alvor å se på fattigdom i storbyene, særlig på situasjonen for barn og unge. Dette har nå blitt en viktig del av norsk utviklingspolitikk. I dag er det særlig FNs bosettingsprogram som jobber med barn og unge i storbyer. Vi støtter blant annet jobben med å lage egne sentre med informasjon for ungdom i land som Tanzania, Uganda og Rwanda. Vi støtter også utviklingsprogram for ungdom i byer og tettsteder hvor norske ungdomsorganisasjoner og «Unginfo» er med. Bedre helse, utdanning og jobbmuligheter er blant de tingene vi legger vekt på. Vi mener det er viktigst for å skape et anstendig liv i storbyene.

Etter åpningen av fritidsklubben i Guadalope ble jeg med på en uhøytidelig landskamp i fotball. Jorginho og jeg var lagkapteiner. Norge skåret det første målet, men Brasil vant kampen 5-2. Engasjementet og gleden de unge fra favelaene hadde, var umulig å slå, både på og utenfor banen.

Unge folk må ha troen på seg selv og fremtiden. Vi må gi dem muligheten til å stå i første rekke, til å bli hørt og tatt på alvor.

I år går OD-pengene til Kirkens Nødhjelp.

De gjør en viktig jobb i slummen i Brasil. De jobber med å gi ungdom en mulighet til å velge seg et annet liv og håpe på en bedre fremtid. Barn og unge er vår felles fremtid.

Derfor er det viktig å satse på dem. Lykke til med den viktige jobben dere alle gjør på OD-dagen!

Kristin Halvorsen, Kunnskapsminister

OPerasjOn DagsVerk er en solidaritetsaksjon hvor ungdom støtter ungdom.

Denne årlige solidaritetskampanjen er blitt arrangert i 46 år, og har hjulpet ungdom i mange land til et bedre liv gjennom utdanningsprosjekter. Samtidig har norske ungdommer fått kunnskap om, og erfaring med engasjement, solidaritet og internasjonale spørsmål.

Operasjon Dagsverk 2010 setter lys på den sosiale urettferdigheten og fattigdommen som følger med ukontrollert urbanisering mange steder i verden. Ungdom er en av de gruppene som rammes hardest av denne utviklingen. Årets prosjekter støtter ungdom i slumstrøk i seks brasilianske storbyer.

Brasil er et av landene i verden der forskjellen mellom fattige og rike er størst.

Globaliseringen har ført til sterk økonomisk vekst i byene, men samtidig er størsteparten av befolkningen ekskludert, og den sosiale urettferdigheten øker. Av ungdom mellom 15 og 17 år i de brasilianske storbyene er det under halvparten som går på skole. Fattigdom er den viktigste grunnen til at ungdommene prioriterer jobb framfor utdanning. Målet med årets Operasjon Dagsverk-aksjon er å bidra til å styrke brasilianske ungdommers situasjon ved å spre kunnskap, og dermed skape muligheter for unge til selv å ta ansvaret for sin egen og lokalsamfunnets utvikling.

At alle barn og unge får mulighet til utdanning er et av de viktigste virkemidler for sosial utjevning og bedre levekår. Jeg synes det er flott at norsk ungdom bruker en dag i året til å arbeide for bedre utdanningsvilkår for ungdom andre steder i verden, og vil oppfordre alle til å delta i årets aksjon!

OPERASJON DAGSVERK 2010 — UNDERVISNINGSHEFTE FOR UNGDOMSSKOLE

Arbeidslivet er oppskrytt.

Sanninga er at den dagen du er ferdig med skulen og ferdig med utdanninga di, den dagen er den morsomme delen av livet over, og den kjedelige delen av livet begynner. Og på grunn av stadige medisinske framsteg så blir den kjedelige delen av livet berre lenger og lenger. Sytti-åtti år, i ekstreme tilfelle.

Hovudgrunnen til at denne delen av livet er kjedelig, er arbeidslivet.

Arbeidslivet er oppskrytt.

Det er derfor fritida blir viktigare og viktigare for vaksne folk som har komme seg ut i arbeidslivet. Fritida, det er den tida du bruker til å pusse opp og grille. Det er det ein driv med når ein ikkje jobbar. Ein pussar opp. Og ein grillar. Og ein lengtar etter pensjonsalderen. Lenge.

Arbeidslivet er oppskrytt.

Skulelivet er betre enn arbeidslivet. Og studentlivet er betre enn arbeidslivet. Du har det veldig bra på skulen. Du lærer noko heile tida. Du møter vennene dine kvar dag. Du har pausar ganske ofte. Du har det veldig bra som student også. Landets skarpaste hjerner deler sin kunnskap med deg. Det blir arrangert festivalar for deg. Karpe Diem held konsertar for deg. Du kan vere oppe heile natta og møte opp dagen etter bakfull og i kleda frå i går.

Det er ikkje sånn i arbeidslivet. Og her veit eg kva eg snakkar om, for fleire av mine beste venner har fast arbeid. Og eg har sjølv i ein kort, forvirra periode hatt ordentlig ar-

beid, på eit landbrukskontor.

Blei det arrangert landbrukskontoretfestival? Nei. Spelte Karpe Diem på kontoret? Nei. Møtte eg opp i kleda frå i går? Ja. Stadig vekk.

Var det populært? Nei. Det er ingen tvil: ARBEIDSLIVET ER OPPSKRYTT. Med eitt unntak.

Operasjon Dagsverk.

Operasjon Dagsverk viser at arbeidslivet kan ha noko for seg. Operasjon Dagsverk er ein dag i arbeid, ein dag som faktisk kan vere til nytte for andre menneske enn deg sjølv. Det er ikkje mange andre arbeidsdagar ein kan seie det om. Dette er sannsynligvis den einaste meiningsfulle dagen du vil ha i arbeidslivet. Så du bør helst gjere maksimalt ut av han.

Dette er ein dag då du kan gjere noko for folk som har verkelige problem. Vi som bur i Norge veit jo som kjent lite om kva det vil seie å ha verkelige problem. Å gå på skule er sjølvsagt for oss. Og meiningsfylte tilbod etter skuletid handlar først og fremst om å hindre at ungdommar kjeder seg. Andre stader kan meiningsfylte tilbod for ungdom handle om å hindre rekruttering til narkotikamiljø, kriminalitet og eit liv i fare.

Det er skilnad på folk.

Ein gong kan ein arbeidsdag vere med på å gjere noko med den skilnaden.

Det må vere arbeidslivet på sitt beste.

Med god margin.

OD 2010/ Are Kalvø

Av Juan De Souza Silva ØPPel er et gedigent problem for oss, noe jeg erfarte på kroppen i 1987. Da var jeg fem år gammel og vitne til at en åsside kollapset og forårsaket døden til flere mennesker, inkludert min oldefar. Årsaken til ulykken var den store mengden søppel som var samlet ved åssiden da det kom et kraftig regnvær.

Siden den gang har det vært organisert store kampanjer mot forsøpling og for å bevisstgjøre oss som bor her i forhold til miljøspørsmål. Hvordan dyrke jorda for å styrke den, søppelsortering er temaer som også er tatt opp. Utallige forsøk er gjort for å utbedre problemet, åpne grøfter er lukket og søppelfyllinger er flyttet. I dag finnes det også en taubane som frakter søppel fra sentrum av favelaen og ned til utkanten, men det er ikke nok. Søppel er fremdeles en enorm utfordring her i favelaen.

Vi har verken klart å vinne kampen mot søppelet, eller klart å mobilisere folk til å engasjere seg i temaet miljø. Beboerne av Santa Marta er generelt sett ikke opptatt av miljø. Klimaendringer, drivhuseffekt og avskoging er alvorlige utfordringer for oss i Brasil, men disse temaene må gjøres relevante og konkrete for at vi skal kunne diskutere de her i favelaen og det jobber vi med.

8

D 2005 gikk også til Kirkens Nødhjelps partnere i Brasil. Hovedfokuset for kampanjen og prosjektene var kamp mot den brutale menneskehandelen i landet.

For å bevisstgjøre brasiliansk ungdom jobbet de lokale organisasjonene for å få temaet menneskehandel inn i pensum på den videregående skolen. Takket være god innsats er menneskehandel nå offisielt pensum på alle de om lag 5000 skolene i delstaten Sao Paulo. Nå jobber organisasjonene med nasjonale myndigheter for å gjøre kunnskap om menneskehandel til pensum på alle videregående skoler i Brasil.

Da prosjektene begynte fikk organisasjonen Serviço à Mulher Marginalizada SMM ansvar for å lære opp de andre «OD-organisasjonene» på temaet. Flere har nå selv blitt eksperter på teamet og ungdom tilknyttet prosjektene er aktive i ulike politiske fora som jobber mot menneskehandel.

Enda viktigere er det at prosjektene har vært med på å styrke rollen ungdom spiller i lokalsamfunnet. Gjennom økt kunnskap og erfaring har ungdommene som har deltatt i prosjektene både fått større innflytelse over sin egen fremtid, og ikke minst blitt mer ettertraktet på jobbmarkedet.

Av Christian Schøien

OPERASJON DAGSVERK 2010 — UNDERVISNINGSHEFTE FOR UNGDOMSSKOLE

Av Kjersti Rogde Næss

rasil er kjent for sitt spektakulære karneval, sine elegante fotballspillere og en enorm livsglede. Men Brasil er også et land der millioner av mennesker lever i fattigdom, og der de sosiale ulikhetene er blant de største i verden.

Den sosiale urettferdigheten startet allerede da portugiserne på 1500-tallet tok landet som koloni. De neste 300 årene ble mellom tre og fem millioner slaver hentet til Brasil fra Afrika for å arbeide for portugiserne som styrte landet. I Brasil sluttet ikke slaveriet før i 1889, som et av de siste landene i verden.

Fremdeles eier noen få, veldig rike det aller meste av jorden, og slik fortsetter urettferdigheten, selv om slaveriet idag er forbudt.

Ikke minst er diskrimineringen av den svarte befolkningen fortsatt et stort problem i Brasil idag.

1900-tallet var preget av lange perioder med diktaturstyre, og militærdiktaturet fra 1964–1985 satte også dype spor i det brasilianske samfunnet. Politiske partier og fag-

foreninger ble forbudt, myndighetene kontrollerte hva mediene fortalte og motstandere av regimet ble torturert, myrdet eller tvunget til å forlate landet.

I 2002 ble den tidligere fagforeningslederen Lula valgt til president. Lula vokste opp i trange kår, og hadde jobbet som både skopusser og industriarbeider før han ble fagforeningsleder. For første gang i historien fikk Brasil en leder som verken var rik eller knyttet til militærstyret. På flere måter har Lula bedret situasjonen i landet sosialt og økonomisk, men mye gjenstår. Landet sliter med fattigdom, store voldsproblemer og mye korrupsjon. Brasil er i dag et demokrati, og landet er rikt på ressurser. Brasil har blant annet sin egen flyproduksjon, og mye annen høyteknologisk industri. Problemet er fortsatt at en ørliten del av befolkningen – de aller rikeste – har stor makt og jobber aktivt for å hindre en mer rettferdig fordeling som kan gå på bekostning av deres egen rikdom.

Folketall: 201 mill., verdens 5. største befolkning Størrelse: 8,5 mill. km², verdens 5. største land Hovedstad: Brasilia Største byer: São Paulo, Rio de Janeiro, Belo Horizonte, Salvador.

Styresett: Republikk, med president Luiz Inácio Lula da Silva Språk: Portugisisk

9

10

OPERASJON DAGSVERK 2010 — UNDERVISNINGSHEFTE FOR UNGDOMSSKOLE

Matematikk Løsningsforslag finner du på www.od.no/svar Oppgave 1 Alessandra fra Brasil har kjøpt 2 kg appelsiner og 3,5 kg epler. Eplene koster 10 reais per kg, mens appelsinene koster 4 reais per kg. a. Hvor mye må hun betale for eplene og appelsinene?

a. Saõ Paulo er en by som er 1523 km2. Hvor mange kvadratkilometer måtte Saõ Paulo vært for at befolkningstettheten skulle vært lik den i Oslo?

Vest-Agder strekker seg over 7 277 km2 og det bor 170 000 mennesker i fylket.

100 norske kroner (NOK) er verdt 27 reais (BRL). b. Hvor mange mennesker hadde det bodd i fylket om befolkningstettheten hadde vært like stor som i São Paulo

b. Hvor mye koster det i NOK?

Oppgave 7 Oppgave 2 En fabrikk i Brasil skal transportere et lass kaffebønner på en strekning på 4000 km. Traileren holder en gjennomsnittsfart på 80 km/t. a. Hvor lang tid bruker den på strekningen? b. Hvor fort må bilen kjøre for å bruke 40 timer?

Oppgave 3

I det brasilianske flagget har sirkelen en radius på 5 cm. Sirkelen har en omkrets på 68 cm og forholdet mellom langsiden og kortsiden er 10:7. Alle sidene i det gule feltet er like lange og den har en omkrets på 40 cm. a. Finn arealet av sirkelen b. Finn arealet av det gule området c. Finn arealet av det grønne området.

Fra 1960 til 2000 økte Brasils bybefolkning fra 31 til 137 millioner.

Altså en økning på 106 millioner over 40 år. a. Lag en linjær graf som representerer befolkningen i Brasils byer. b. Tror du denne grafen er representativ for befolkningsveksten?

Begrunn svaret. c. Hvor mange prosent har bybefolkningen økt fra 1960 til 2000?

Brasil hadde i 2000 en befolkning på 186 millioner mennesker. d. Hvor mange prosent av Brasils befolkning bodde i 2000 i byer?

Oppgave 5 Rodrigues har en pose som inneholder totalt 70 bønner. 23 av bønnene er kidneybønner, mens resten er kaffebønner. Uten å se hvilken bønne han tar, trekker Rodrigues én og én bønne ut av posen. a. Hva er sannsynligheten for at han trekker en kidneybønne? Oppgi svaret i brøk. b. Hva er sannsynligheten for at han trekker to kaffebønner etter hverandre? Oppgi svaret i prosent. c. Hva er sannsynligheten for at han først trekker en kaffebønne, og så en kidneybønne? Oppgi svaret i desimaltall.

Oppgave 6 Befolkningstettheten i Oslo er 1382 mennesker per kvadratkilometer (km2) og i Saõ Paulo er det 7234 mennesker per kvadratkilometer.

UNDERVISNINGSOPPLEGG

kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne... rekne med brøk samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosen beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal

11

Naturfag Teoretisk

kompetansemål

Les teksten «En verden av byer» og svar på oppgavene: 1. Verdens storbyer er en del av årsaken til klimaendringene. Hvorfor?

2. Nevn noen eksempler på naturkatastrofer som har rammet byer.

Hvilke byer?

3. På hvilken måte kan bruk av rusmidler føre til helseskader? Bruk læreboka di.

Praktisk 1. I 2000 ble det beregnet at 40 prosent av den totale energiproduksjonen i Brasil kom fra vannkraft og kjernekraft, 34 prosent fra olje, 5 prosent fra ved og trekull, 17 prosent fra biomasse (for det meste pressede sukkerrør) og de resterende 4 prosent fra naturgass. (Tall hentet fra: http://www.snl.no/Brasil/energi) Lag en illustrasjon hvor du på en forklarende måte får fram hvordan råoljen og naturgassen er blitt til og hvordan den anvendes i hverdagen. Bruk læreboka i denne oppgaven.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne... observere og gi eksempler på hvordan menneskelige aktiviteter har påvirket et naturområde, identifisere ulike interessegruppers syn på påvirkningen og foreslå tiltak som kan verne naturen for framtidige generasjoner gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes

2. Lag et foredrag hvor du presenterer ulike måter vi mennesker har påvirket regnskogen i Amazonas på, og hvilke tiltak som blir gjort for å verne naturen og urbefolkningens kultur.

Foto: Scott Hadfield

Denne oppgaven krever at du har tilgang til internett. Bakgrunnsinformasjon kan du finne på regnskogsfondet nettside: http://www.regnskog.no/Om+regnskogene og på våre nettsider som omhandler OD-prosjektene i Brasil i 1997. www.od.no/Prosjekter/Tidligere_prosjekter/1997___Brasil Diskusjon 1. Les teksten «Kampen mot søppelet» i undervisningsheftet.

Diskuter hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere søppelproblemet i favelaene i storbyene.

2. Narkotikatrafikken er et problem blant ungdom i Brasil.

Diskuter hvordan samfunnet kan forebygge helseskadene

12

OPERASJON DAGSVERK 2010 — UNDERVISNINGSHEFTE FOR UNGDOMSSKOLE

Engelsk

Norsk

Theoretic tasks

Oppgave 1

1. How many people live in Brazil?

2. What is the capital of Brazil?

3. What country colonized Brazil and when did Brazil achieve independence?

4. What is the official language of Brazil?

5. Which are the biggest exports in Brazil?

Read the text about urbanization, “En verden av byer”, and answer the following questions: 6. Why is urbanization a global problem?

7. What kind of environmental problems does urbanization cause in Brazil?

8. What kind of social issues in Brazil are caused by urbanization?

Creative tasks

Les kåseriet «Ein god dag på jobben, til ei forandring» av Are Kalvø på side 7. a. Hva kjennetegner et kåseri? b. Hva forsøker Kalvø å fortelle leseren med kåseriet sitt? c. Pek på språklige virkemidler Kalvø bruker i teksten. d. Hva er dine egne tanker rundt arbeid? Ta gjerne utgangspunkt i OD-dagen du også.

Oppave 2 Les teksten «I en verden av byer» på side 4. a. Skriv en novelle med handling lagt til en av Brasils favelaer. Velg overskrift selv. b. Skriv en tekst med overskriften: «Storbyliv – en dans på roser?» c. Tror du gapet mellom fattige og rike i byene vil øke de neste 50 årene? Skriv en artikkel der du begrunner svaret ditt.

1. Write a poem about contrasts, different opportunities and life situations comparing different countries, classes, cultures and environments.

2. Use the internet to gather information about a famous Brazilian person like Pelé, Ronaldino, Paulo Coelho or somebody else that you find interesting. Give your class a short oral presentation.

3. Imagine that you are a participant in one of the youth projec ts OD 2010 is going to support. Write a speech in which you try to convince the government of the importance of youth influence in the community. Compare and contrast.

Discussion “It’s the possibility of a dream that makes life interesting.”

– Paulo Coelho 1. Paulo Coelho is a Brazilian author. What does Coelho mean with this quote? Discuss.

2. Does everyone have the possibility of a dream? What kind of obstacles do the youth in the Brazilian favelas face when trying to fulfill their dreams? Discuss.

3. What kind of dreams do you have? What kind of dreams do you think the youth in the favelas have?

kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne...

Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri Gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster Uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne…

Utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk.

Bruke språkets grunnleggende formverk og tekststrukturer muntlig og skriftlig.

Lese og forstå tekster av ulik lengde og i flere sjangere.

UNDERVISNINGSOPPLEGG

13

Geografi

Samfunnsfag

Oppgaver 1. Hvilke land grenser Brasil til?

2. Hvor mange innbyggere har Brasil?

3. Hvilke naturressurser har Brasil?

4. Hva heter hovedstaden i Brasil?

Les teksten «I en verden av byer» av Kirkens Nødhjelp på side 4.

Teoretisk

Praktisk 1. Bruk internett og planlegg en reise til Brasil for deg og en venn i to uker. Du har 30 000 kroner i feriebudsjett og skal besøke minst fem kulturattraksjoner i Brasil. Presenter gjerne med PowerPoint!

2. Tegn et kart av Brasil og sett inn naturressurser og de største byene. Hva er de største forskjellene i geografien fra Norge?

Denne siden kan brukes som startpunkt for arbeidet: http:// www.snl.no/Brasil/landbruk

1. Hva er urbanisering?

2. Hva kalles ofte den brasilianske slummen?

3. Hvor stor var befolkningsveksten i Brasils byer mellom 19602000?

Praktisk 1. Tegn et kart over Brasil og plasser prosjektbyene.

2. Ta utgangspunkt i Årets Prosjekthefte og/eller OD-heftet og lag en veggavis som får frem de viktigste fakta. Vis frem for resten av klassen.

Diskusjon

Diskusjon 1. I de fattige områdene i Brasil blir ikke alltid avfall kjørt bort, men samler seg heller opp i gatene, langs elver eller andre steder det er plass. Hvile utfordringer kan dette føre til? Hvordan kan man løse dette problemet?

2. Gjør rede for de største forskjellene mellom Norge og Brasil i naturressurser og næringer og pek på ulikhetene i levevilkårene. Kom med noen forslag på hvordan disse forskjellene kan utjevnes.

Globalis.no kan brukes til å sammenligne statistikk for de to landene.

kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne...

Planlegge og presentere reiser til Europa og andre verdensdeler ved å bruke digitale verktøy Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetting og levemåter Forklare hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forurense jord, vann og luft, og drøfte hvordan dette kan hindres og repareres

1. Diskuter de største utfordringene ved ukontrollert urbanisering.

2. Diskuter hvorfor folk flytter fra landsbygda til byene. Har det noe med levestandarden å gjøre?

3. Diskuter fordeler og ulemper med demokrati. Del klassen i to, hvor den ene delen argumenter for og den andre imot.

kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne...

Finne frem til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skille mellom meninger og fakta, formulere argument og drøfte spørsmålene Gjøre greie for grunnleggende menneskeretter og drøfte verdien av at de blir respekterte

Foto: Thiago Trajano

14

OPERASJON DAGSVERK 2010 — UNDERVISNINGSHEFTE FOR UNGDOMSSKOLE

Historie Teoretiske oppgaver Les teksten om Brasil og svar på spørsmålene 1. Når, og av hvem ble Brasil kolonisert?

2. I hvilket år ble Brasil et selvstendig land?

3. Hvem ble valgt til president i Brasil i 2002 for så å bli gjenvalgt i 2006?

Religion, livssyn og etikk Oppgaver

Praktiske oppgaver Mellom 1889 og 1985 ble Brasil styrt av flere forskjellige militære diktaturer.

1. 1889 tok det militære makten fra keiseren i Brasil. Brasil ble deretter styrt av forskjellige militære diktatorer nesten uavbrutt frem til 1985. Bruk internett og lag en kort presentasjon av denne perioden. På nettsidene www.od.no/undervisningsopplegg finner du en link til et nettsted med relevant informasjon.

2. Brasils President Lula da Silva kommer fra en arbeiderbakgrunn. Lag et skuespill eller en presentasjon om hans vei fra arbeider til president.

Diskusjonsoppgaver 1. Hvilke likheter og ulikheter kan du trekke mellom urbaniseringen i Brasil og urbaniseringen som skjedde i Europa som følge av den industrielle revolusjonen?

2. Urbaniseringen har de siste 50 årene økt kraftig. I 2030 vil sannsynligvis 60% av alle mennesker bo i byer. Hvilke utfordringer kan dette føre til? Diskuter.

1. Hva er den største religionen i Brasil?

2. Hvilken kjent kristen statue finner vi i Rio de Janeiro?

3. Religionsblanding er ganske vanlig i Brasil. Nevn et par av blandingsreligionene.

Praktisk 1. 80% av den brasilianske befolkningen bekjenner seg til den romersk-katolske kirke. I Norge er den dominerende religionen kristen protestantisme. Lag en veggavis eller et foredrag som viser likheter og ulikheter mellom den romersk-katolske kirke og den protestantiske kirken.

2. Bruk internett og utforsk hvilken stilling religion og tro har i den Brasilianske kulturen.

Diskusjon 1. Diskuter hvordan samfunnet i Brasil blir påvirket av religion.

2. I Brasil er 80% av befolkningen katolsk. I de senere år har imidlertid antallet blitt redusert da mange har gått over til andre frikirkelige organisasjoner. Dette er også en trend i resten av verden. Hvorfor tror dere mange velger å gå over til frikirkene?

Ressurser http://www.snl.no/Brasil/historie http://www.snl.no/Brasil/demokratisering http://www.regjeringen.no http://no.wikipedia.org/wiki/Brasils_historie

kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne...

Presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område, sett fra ulike perspektiver Presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket denne personens handlinger Gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet.

Foto: Pedro Kirilos

kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne...

Utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy Forklare hovedtrekk ved romersk-katolsk, ortodoks og protestantisk kristendomstradisjon.

UNDERVISNINGSOPPLEGG

15

Operasjon Dagsverk Akersbakken 12 0172 Oslo Tlf: 22 99 37 10 E-post: od@od.no