Behandling med donasjon

Ønskebarn planlegger flere innlegg knyttet til donorbehandling i de kommende medlemsbladene. Ane Horvei Andersen, likeperson og frivillig i Ønskebarn, er en av dem som kommer til å skrive ulike innlegg om temaet. Både fra et personlig perspektiv og egne erfaringer, men også krydret med informasjon og fakta. Dersom det er andre som ønsker å skrive om ulike tema knyttet til donorbehandling, ta kontakt med Ønskebarn på epost: post@onskebarn.no Det er fullt mulig å skrive både under eget navn eller anonymt om ønskelig.

Ane er også er kontaktperson for cafetreff i Stavanger, og har bred erfaring fra lignende arbeid fra Storbritannia.

«Sannhet og åpenhet»

Overskriften glir kanskje ikke så lett på norsk, men den 27. april ble International Donor Conception Awareness Day (IDCAD) markert med dette temaet. Denne dagen ble opprettet av Jana Rupnow, en erfaren terapeut innen donorbehandling, for tre år siden. I år ble dagen markert over hele verden gjennom offisielle organisasjoner, uformelle organisasjoner og privatpersoner. Årets tema var altså «sannhet og åpenhet» – eller «Truth and tansperancy» som liksom klinger litt bedre på engelsk. Jana Rupnow forklarer temaet, kort oppsummert, på denne måten:

• å fortelle barn av donasjon sannheten om opphavet deres er blitt vanlig kunnskap, men hvordan gjør man dette i praksis? Det handler ikke bare om å fortelle barnet (tidlig) om deres «unnfangelse», men også å fortsette samtalene ettersom barnet vokser opp. I tillegg er det mange andre måter donorbehandling kan oppnå mer åpenhet på, og ikke minst ærlighet, gjennom økt fokus på bransjens eget ansvar for nettopp dette.

Donorbehandling i Norge har en lang historie med hemmelighold og anonymitet frem til nytt lovverk kom på plass i 2005. NRK publiserte nylig en podkast-serie, ulike artikler og radio- innslag om sæddonasjon i Norge på 80-tallet. «Sædeksperimentet» (som podkasten heter) beskriver en praksis som ligner mer på noe tatt ut av en spenningsserie om etterretning og spioner, men som heldigvis er langt fra dagens anbefalte åpenhet, og ikke minst krav til dokumentasjon. Det kan oppleves tøft å lytte til informasjonen som fremkommer, og ikke minst de personlige erfaringene til intervjuobjektene. Podkasten er allikevel viktig lytting for å lære av de feilene som ble gjort den gangen, samt å kunne forstå perspektivet til de med donoropphav som nå er voksne. På den måten kan vi som er «ferskere» foreldre av barn fra donorbehandling være med på å legge til rette for en mer positiv opplevelse gjennom oppveksten til våre håpefulle.

Selv om det i nyere tid er anbefalt (og i Norge til og med lovpålagt) å fortelle barn av donasjon hvordan de er kommet til, er det kanskje ikke alltid dette allikevel blir gjort, eller har blitt gjort – av ulike grunner. Foreldre venter gjerne på «det riktige» tidspunktet å fortelle på. De mangler kanskje de riktige ordene for å snakke om donor og om hvordan vår familie henger sammen med en donor. Foreldre kan også ha utfordringer med å bearbeide egne følelser knyttet til sorg og tap av egne gener, tidligere gjennomgått fertilitetsbehandling, svangerskapsavbrudd/ aborter, skam, familiære relasjoner osv. Ønskebarn kan hjelpe med kontakt til likepersoner eller profesjonelle, dersom man ser at man har behov for noen å snakke med. Fremtidige innlegg vil gå mer i dybden av dette, samt gi tips til informasjon som kan hjelpe (kommende) foreldre både i forberedelser og gjennomføring.

Jeg vil gjerne dele litt fra mine egne opplevelser og erfaringer med «sannhet og åpenhet» i vår familie. Mine undersøkelser på leting etter informasjon om donorbehandling førte til at jeg ble kjent med at tidlig fortelling har sine fordeler. Noen anbefaler at man øver seg allerede fra når barnet er i magen, eller starter i de tidligste årene før hukommelsen utvikler seg – gjerne før barnet er tre år.1 De viktigste argumentene for dette er at barnet da ikke husker «dagen historien ble fortalt» som en spesiell dag, i tillegg til at man kan øve seg på å finne de riktige ordene og begrepene som man er komfortabel med å bruke. Det er viktig å nevne at det er bedre å fortelle det så snart som mulig, enn å aldri fortelle – så ikke fortvil om barnet ditt er eldre enn tre år. Tips til bøker man kan bruke til å fortelle barn om donor kommer i et senere innlegg.

Jeg startet å fortelle vår historie til min sønn da han var to år. Det var en veldig enkel historie i starten, men gjennom de neste to årene har jeg lagt til og utdypet historien ettersom han forstår mer. Det varierer veldig hvor ofte vi snakker om det. Det kan være han etterspør historien selv på sengekanten, eller jeg spør om han vil høre denne i kveld eller ikke. Noen ganger snakker vi om at familier er laget på mange forskjellige måter. Da kan vi komme innom ulike eksempler og relaterer dem til barn han kjenner. Feks. har han en venn i barnehagen som har to mødre og en venninne som bor halvparten av tiden alene med sin mamma og halvparten av tiden med pappaen sin og hans nye familie. Samtidig trekker vi inn korte trekk fra vår historie. Siste halvåret har han begynt å stille noen spørsmål til historien som viser at han forstår mer og mer. Vi hadde en fin samtale her en kveld hvor han plutselig spurte «hvem er damen som ga deg egget, mamma?». Det måtte jeg dessverre si at det visste jeg ikke, men fulgte opp med spørsmålet: «har du lyst til å prøve å finne ut det en gang?» Ja, var svaret tilbake, og jeg bekreftet tilbake at det hadde jeg også (dog med en klump i halsen). Så fort var øyeblikket over, og han fortsatte praten med noe helt annet fra dagens viktige opplevelser i barnehagen!

Noen av temaene som jeg vil komme inn på i senere innlegg er bl.a. hvordan man best kan forberede seg i forkant av donorbehandling på de forskjellige tankene og følelsene man kan ha knyttet til behandlingen. Her vil jeg kommer med ulike tips til kilder til informasjon (terapeuter, nettsider, organisasjoner m.m.) og praktisk hva man kan gjøre av forberedelser. Vi vil ikke minst skrive om hvordan man kan snakke om donorbehandling både til de minste barn og videre opp gjennom årene, samt til andre nære relasjoner som familie og venner. Spørsmål og annet som kan dukke opp i forbindelse med kontakt med ulike institusjoner i samfunnet som f.eks. helsevesenet (fastlege og helsestasjon), samt barnehage og skole, vil vi komme innom på et senere tidspunkt også.

Lurer du på noe etter å ha lest dette, eller har du noe du vil dele, ta kontakt med Ønskebarn!

1. When should I tell my child that they are donor conceived? - U.S. Donor Conceived Council (usdcc.org)