Håpet er tilbake!

Etter fem år med prøving, tre egguttak, ni innsett, et par kjemiske graviditeter og et par graviditeter som endte i spontanabort etter få uker, var det ikke lenger lett å være positiv. Etter et fjerde uttak som ga ni nedfryste embryoer, er imidlertid Maria og Daniels håp tilbake.

v A NeTTe H AUGeN

– Jeg var kanskje naiv, men jeg trodde i utgangspunktet at det å bli gravid skulle bli en enkel sak. Da vi startet med IVF-forsøk trodde jeg også det skulle bli enkelt. Jeg hadde jo lest om de som holdt på i ti år med over ti forsøk uten å lykkes, men trodde aldri at vi ville bli en av de historiene. Vi har riktig nok «bare» holdt på i fem år, men nå er vi der snart med tanke på antall forsøk, sier Maria Louise Ellingsen. Det som heldigvis taler til henne og samboer Daniel Fiskums fordel, er at de fremdeles er ganske unge. Allerede i 2018, da begge var i slutten av 20-årene, begynte de på sin reise for å få barn. Det første IVF-forsøket hadde de vinteren 2020. Nå tre og et halvt år senere venter de fremdeles på sitt ønskebarn, men etter at de ved siste uttak i mai fikk lagt hele ni embryoer på frys, har de etter en tung tid igjen øynet håp om at de vil lykkes til slutt.

Forskningsforsøk

Maria Louise Ellingsen (31) er fra Vesterålen, men bor i dag i Molde sammen med sin samboer Daniel Fiskum (34). Han er fra Snåsa. I 2018 begynte de så smått å prøve på å få barn. Det var mye som skjedde i livene deres på den tiden, blant annet med studier rundt omkring. Etter ti måneder med prøving, bestemte paret seg likevel for å la seg undersøke.

– Vi dro til Medicus i Trondheim for å sjekke, men de fant ingen årsak, bortsett fra at jeg muligens hadde en tett eggleder. De regnet med at dette bare handlet om å gi det litt tid. Høsten 2019 var vi ikke blitt frustrerte ennå, men siden vi visste det var lang ventetid i det offentlige, tenkte vi det var greit å være oppmeldt om vi ikke lykkes innen våren, sier hun.

Da de kontaktet Medicus igjen for å få en henvisning til det offentlige, viste det seg at de var i gang med et forskningsprosjekt, der de forsket på lang og kort protokoll ved bruk av det folikkelstimulerende hormonet Rekovelle. De fikk tilbud om å være med på prosjektet, noe som innebar at de kunne begynne med en gang, helt gratis og med god oppfølging innen det private. Dermed startet de opp med sitt første IVF-forsøk allerede i februar 2020.

veldig dårlig

Paret fikk såkalt kort protokoll. Ved det første uttaket fikk de tatt ut 13 egg, som ga tre embryoer. Det ene ble satt inn med en gang mens de to andre ble lagt på frys. Maria Louise ble gravid med det samme og tenkte: «Var det så lett?» Hun fikk nesten litt dårlig samvittighet for at de ikke hadde forsøkt litt mer på egenhånd og latt andre få deres «forsøksplass».

Lykken varte imidlertid kun få dager. Fem dager senere ble hun lagt inn på sykehuset med en alvorlig grad av overstimulering, en reaksjon hun fikk fra hormonene hun hadde tatt.

– Jeg ble kjempedårlig og hadde voldsomme smerter, blant annet i magen. Jeg «overlevde» kun på morfintabletter og greide i hvert fall ikke å glede meg over graviditeten. Faktisk var det så ille at jeg nesten ønsket jeg skulle abortere, for jeg visste at smertene også hang sammen med graviditeten. Det ville gå over ved en abort, forklarer hun.

Dessverre skjedde nettopp det få uker etter. Hun var kommet hjem fra sykehuset og var sykemeldt noen uker, da hun ved en ultralyd i sjette-sjuende uke ble fortalt at utviklingen var stoppet opp og at fosterets hjerte ikke slo. Siden det ikke støtet seg ut selv, fikk hun piller for å sette i gang aborten hjemme. Dette var under koronatiden, så det var lite oppfølging.

Alt nytt

Siden alt som skjedde var så nytt, både med IVF, overstimuleringen og aborten, rakk verken Maria Louise eller samboeren helt å ta alt inn over seg. Selve hjemmeaborten gikk ganske greit, men selv fire til seks uker etter greide ikke kroppen hennes å komme i gang igjen med sin vanlige syklus. Det viste seg at det var rester igjen etter aborten, alt var ikke kommet ut.

Det ble noen slitsomme måneder før kroppen spilte på lag igjen, så det ble en lang pause før neste innsett. Verken andre eller tredje forsøk, med embryoene de hadde på frys, festet seg. Derfor var tiden nå inne for å søke seg inn i det offentlige. Det gjorde de ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

– Ved det første uttaket der fikk vi ut sju egg, som ble til fire embryoer. Vi la alle på frys fordi legene var redde for at jeg skulle få en ny overstimulering. Da vi omsider prøvde å sette disse inn, festet verken det første eller andre seg. Sykehuset ønsket derfor å utføre en hysteroskopi, der de fører inn et lite kamera for å undersøke innsiden av livmoren. De fant da en liten sammenvoksing av livmoren etter aborten, forteller Maria Louise.

Ny abort

Etter at sammenvoksingene var fjernet fikk Maria Louise satt inn sitt totalt sjette embryo i mai/juni 2021. Denne gang festet det seg og de var begge kjempeglade for graviditeten. På ultralyd i uke åtte hørte de hjerteslag. Til tross for at hun hadde noen småblødninger var de store optimister om at denne gang ville det gå bra.

– Jeg var dårlig med vanlig svangerskapskvalme, men så i uke ni-ti mistet jeg symptomene. Det var samme følelsen jeg hadde hatt sist jeg aborterte. På ultralyd i uke 11-12 fikk jeg bekreftet at svangerskapet på ny var stoppet opp, sannsynligvis like etter den forrige ultralyden. Jeg hadde dermed gått store deler av sommeren uten at det var liv, påpeker hun.

Denne gang fikk hun oppfølging på sykehus under aborten, men hun ble sendt hjem samme dag med mye smerter, mer enn sist. Etter en uke fikk hun en infeksjon og det viste seg igjen at ikke alt var kommet ut, slik at hun trengte en utskraping. I ettertid tenker hun at det var helt feil å sende henne hjem samme dag.

– Vi var kommet lenger denne gangen og hadde også holdt på lenger, slik at vi tok det mye tyngre. Etter at kroppens klokke var nullstilt, hadde vi innsett av det siste frysforsøket vi hadde igjen i denne runden. Det ga en positiv graviditetstest, men det var kun en såkalt kjemisk graviditet, med en tidlig spontanabort få dager senere, fortelle Maria Louise.

Asherman syndrom Paret hadde fremdeles mulighet for to egguttak til i det offentlige. Det første av disse ble gjort i februar 2022. De fikk tatt ut 11 egg og planla denne gang å sette inn ett ferskt embryo. Innsettet måtte imidlertid avbrytes fordi Maria Louise plutselig hadde fått problemer med slimhinnen. Det ble skuffende nok kun to embryoer, som begge ble lagt på frys.

Ingen forsto helt hvorfor problemene hadde oppstått, slik at det ble utført en ny hysteroskopi, der de oppdaget at hun hadde fått alvorlige sammenvoksinger i livmora. Det stammet fra den andre aborten, der infeksjonen og utskrapingen hadde gitt henne en såpass stor skade at det hadde klebet seg igjen. Diagnosen hun fikk var Asherman syndrom (se mer i inforammen).

Før de kunne sette inn flere embryoer måtte dette behandles. Hun hadde dermed en ny hysteroskopi i juni 2022, der hun ble lagt i full narkose. Ved en kontroll i august var det grodd igjen på nytt, så de søkte om nok en hystero- skopi. Også denne gang i narkose, siden hun hadde vært gjennom så mye. Alt i alt ble det flere undersøkelser og lang ventetid før livmoren og slimhinnen var såpass hælet at de kunne prøve et nytt innsett.

De prøvde først å sette inn et embryo i januar 2023, men dette endte kun i en ny kjemisk graviditet. Ved nytt innsett i februar 2023, ville ikke embryoet feste seg.

En Liten Pause

Selv om Maria Louise hele tiden har prøvd å være positiv, medgir hun at det i løpet av 2022 begynte å bli tungt og vanskeligere å holde humøret oppe. På grunn av komplikasjonene ved de to svangerskapene som endte i abort, var det nesten blitt slik at en positiv test skapte mer uro enn glede. Samboerparet bestemte seg derfor for å ta en liten pause før de startet med det siste egguttaket de hadde igjen i det offentlige.

De ønsket samtidig å optimalisere sjansene for å bli gravid, slik at de spiste mye frukt og grønt og testet ut diverse vitaminer, som Q-10, folsyre, multivitaminer og Omega-3, men uten å bli hysteriske. For ikke lenge siden, i mai, hadde de det tredje uttaket i det offentlige, det fjerde totalt når de inkluderer det de først gjorde under forskningsprosjektet hos Medicus.

Denne gang fikk de tatt ut 13 egg, der de fikk lagt hele ni embryoer på frys. Egentlig var tanken å sette inn et ferskt embryo og legge åtte på frys. Men med bakgrunn i de uheldige omstendighetene de opplevde sommeren-21, der Maria Louise gikk hele sommeren med et embryo i magen som ikke levde, samt tidligere overstimuleringshistorikk, har de bestemt seg for å vente til høsten med innsett, når de har full tilgang på oppfølging.

– Etter det forrige uttaket som kun resulterte i to embryoer, var det en stor opptur at det ble ni denne gang. Det har gitt oss håpet tilbake om at vi skal lykkes, sier Maria Louise.

Instagramkonto

Reisen paret startet på for rundt fem år siden har gitt noen oppturer, men enda flere nedturer – og ennå kan det være langt igjen til endestasjonen. Maria Louise har samtidig vært veldig åpen om det de har vært gjennom. Hun har fra dag én vært åpen med familie og venner, men i 2021 startet hun også en Instagramkonto, der hun forteller om det de går gjennom.

– Jeg hadde først en anonym profil, slik det er flere andre som har på Instagram. Jeg opplevde det som godt å dele tanker om det vi var gjennom. Så ble jeg inspirert av en annen som hadde en åpen profil. Samboeren min var først skeptisk, men så sa han at det var greit. Jeg har fått mye støtte, mange heiarop og også mye kunnskap gjennom å ha en åpen profil. Da kommer jeg i kontakt med andre som også deler sine historier, fastslår hun. Blant de som følger Marie Louise på Instagram og det hun kaller Ønskebarnreisen, er alt fra venner og familie, til andre som er i samme situasjon som henne og samboeren –og folk som kjenner noen som holder på med IVF. Hun kan ikke huske at det har vært negative kommentarer, bare positiv respons. Instagramkontoen hennes er for øvrig: @onskebarnreisen.

Motto: Å være positiv Maria Louises motto, både på Instagram og ellers, har alltid vært å være positiv. Det følte hun var ganske lett fram til den sjette innsettet og den andre aborten, men etter det ble det tyngre. Hun trodde det å få barn var enkelt og i hvert fall at det ville bli lett med IVF.

– Det er først det siste året jeg har begynt å tenke: «Isj, hva om det ikke skulle gå?» Men lykkes vi ikke til slutt, trenger vi uansett den støtten vi får underveis. Kanskje er det også sunt for andre å ha et bilde av noen som ikke lykkes, påpeker den ufrivillig barnløse kvinnen, som også har snakket om sin situasjon og Asherman syndrom i podcasten Fertilitetsrådet.

De har imidlertid langt fra gitt opp. Hun var veldig i tvil etter egguttaket der de kun satt igjen med to embryoer. Ville de orke å fortsette privat om de ikke lykkes gjennom forsøkene i det offentlige? Da ville det også bli et økonomisk spørsmål. Men nå som de fikk ni embryoer nedfryst etter det siste uttaket, har håpet og gleden virkelig kommet tilbake.

Fertilitetscoach

På spørsmål om hvordan Maria Louise har taklet nedturene rent følelsesmessig – og om hun har hatt behov for å snakke med noen underveis, foruten å dele på Instagram, svarer hun: – Å få utløp for tankene på Instagram har hjulpet og er en form for terapi. Selv om familie og venner kan gi sympati, er det vanskelig for de som ikke har vært oppi dette selv å forstå oppriktig. Etter hvert følte jeg også behov for å snakke med fagfolk, så jeg har hatt et par samtaler med fertilitetscoach Mari Fevaag Heger og én med Ønskebarns familieterapeut Tone Bråten, forteller hun.

Etter hvert har hun fått så mye vekt i ryggsekken at hun også har tatt et kurs ved

Rask psykisk helse i kommunen der hun bor. Hun tenker det er viktig å ta kontakt med de tjenestene som finnes. Det har i hvert fall hjulpet henne. Det er viktig å huske på å ta vare på seg selv oppi alt det som skjer.

Har trua

Etter det siste egguttaket, der det nå er ni embryoer som venter på dem, er samboerparet litt tilbake i lykkerusen, der de har trua på at dette skal gå bra. De har som sagt også alderen på sin side. Derfor har de ikke helt begynt å tenke på alternative måter å få barn på. De vet det er muligheter både gjennom adopsjon og fosterhjem, men en adopsjonsprosess er også krevende.

– Det kan godt være at vi da heller vurderer et liv uten barn, men vi er ikke der ennå. Vi har ni embryoer som venter og håper jo at i det minste ett av dem skal gi oss ønskebarnet. Er vi veldig heldige kan det kanskje bli søskenforsøk også, sier Maria Louise håpefullt.

Men nå skal det først bli godt med en lang og god sommerferie, der tankene skal være på helt andre ting. De skal både nordover til Vesterålen, til Snåsa og i bryllup. Det er viktig å leve underveis – og de har litt å ta igjen, for de har gått glipp av en del ting de siste årene, ikke minst da hun var dårlig. Så denne sommeren gleder de seg begge til.

Asherman syndrom

• Definisjon:  Tilstanden skyldes sammenvoksninger i livmoren som gir betennelser og forstyrrelser i menstuasjonssyklusen.

• Forekomst:  Tilstanden forekommer etter skader eller kirurgiske inngrep i livmoren, gjenstående morkakevev eller ufrivillige aborter.

• Symptomer:  Kan medføre mindre eller manglende menstruasjonsblødninger, kraftige kramper og magesmerter samt ufrivillig barnløshet.

• Funn:  Funn ved tilstanden er arrvev og sammenvoksinger i livmoren.

• Diagnostikk:  gynekologisk ultralydundersøkelse er ofte utilstrekkelig til å stille diagnosen. Hysteroskopi, sonohysterografi og hysterosalpingogram kan brukes til å påvise tilstanden.

• Behandling:  Østrogentilskudd i forbindelse med kirurgisk behandling synes å hjelpe. Tidlig påvisning av syndromet og utskrapning av sammenvoksinger kan bedre prognosen. Eventuell problematikk ved ufrivillig barnløshet må følges opp.

Kilde: https://nhi.no/sykdommer/ sjeldne-tilstander/a/ashermans-syndrom/