Mitt Ryfylke 2015 4 by Omega 365 Design

INNHALD 10

Gründer med balanse

REDAKTØR JUDITH SØRHUS LITLEHAMAR judith@filterdk.no

Portrett på brudama

DESIGN TERJE HODNE terje@filterdk.no

DESIGN MARIANNE ÅGOTNES marianne@filterdk.no

Hus til sals DESIGN PER KRISTIAN GRINDHEIM per.kristian@filterdk.no

JOURNALIST/ DESIGN ASTRID EIDHAMMER HJELMELAND astrid@filterdk.no

Nye tider på Helgøy

JOURNALIST HEIDI HJORTELAND WIGESTRAND hhjorteland@gmail.com

FOTOGRAF FOTOGRAF MIKKEL MEISTER JAN NORDTVEIT mikkelmeister@hotmail.com jan@fotografnordtveit.no ANNONSER JAN MORTEN RYDNINGEN

479 60 450

jmr@mittryfylke.no

Skattar på Judaberg

Sauda i utvikling

MAGASINET MITT RYFYLKE ER PRODUSERT OG REDIGERT AV FILTER DESIGN & KOMMUNIKASJON I SAMARBEID MED RYFYLKEALLIANSEN.

BRUDAMA Helen Moen Gjuvsland er dama på Sandsfjordbrua. Om kvinner i dag er likestilte, blir me likevel litt ekstra overraska når ei ung, travel tobarnsmor tek på seg store oppgåver som å binda Ryfylke endå litt tettare saman. Sjølv ser ho ingen grunn til å sperra opp auga. Ho tok oss med på ei spanande vandring både på, og inne i brua.

- Jan Nordtveit

FRAMSIDEFOTO: FOTOGRAF NORDTVEIT OPPLAG: 9 500 DISTRIBUERT: RYFYLKEKOMMUNANE, VIKEDAL, SANDEID, NORD JÆREN OG INDRE HAUGALANDET. TRYKK: KAI HANSEN TRYKKERI POSTADRESSE: KVASSANESVEGEN 4, 5582 ØLENSVÅG TIPS OSS: TIPS@MITTRYFYLKE.NO

Den viktige, men farlege identiteten «Gje meg ein identitet» skriv journalisten Elin Moen Karlsen i eit blogginnlegget i avisa Strandbuen. Ho skriv godt om saknet av ein eigen, tydeleg Jørpelandsidentitet ytst i Ryfylke. I kortreiste døme som Bryne og Sauda finn ho former for stads-identitetar som er tydelege og kjende utover sine eigne geografiske grenser. På Bryne finn Elin Moen Karlsen ein særeigen bondeidentitet. I bloggen får me eit innblikk i Bryneidentiteten gjennom bryne-bu Christian Stabel: «– Når det gjeld identitet må me spela på det Bryne og Jæren er bygd på. Me er litt urbane bønder. Me er industribønder og it-bønder, men like fullt bønder. Den identiteten må me aldri hiva på båten, peikar Christian Stabel på.» I Sauda finn ho ein industrikultur som har bidrege til å skapa ein tydeleg identitet inst i Ryfylke: «Då me i eit redaksjonsmøte snakka litt om kva me har og ikkje har, og kva andre bygder og byar har, var ein kollega veldig bastant på at i Sauda, der har dei fått til noko. Dei har klart å tydeleggjera identiteten sin og skapa ein levande liten industriby.» Saknet etter ein eigen, tydeleg identitet kan vera ei positiv drivkraft for utvikling. Å finna kva som definerer byen eller bygda og dei som bur der, kan vera viktig for å byggja tilhøyre og identitet. Men, kva er eigentleg målet med ein tydeleg stads-identitet?

titet definerer oss inn og ut av fellesskap. Det er ei hegna med to sider – innanfor og utanfor. Korleis er det å bu på Bryne når du er frå Somalia, Syria eller Nord-Noreg? Korleis kan personar med deira bakgrunn ta del i stads-identiteten til Bryne og sjå seg sjølve som industribønder og it-bønder som snakkar breitt? Korleis kan dei ta del i ein Sauda-identitet med sterke referansar til industrikultur, klassekamp og songar om at det er her me helst vil bu? Går det an å byggja sterke stads-identitetar som samstundes er opne for mange typar medlemskap? Som er orientert mot mangfald og dei nye fellesskapa som har global og internasjonal samansetning? Sjølv på Jørpeland, på Bryne og i Sauda. Framtidas stads-identitar må vera meir opne og inkluderande. Dei må i mykje større grad definera folk inn, og ikkje ut av fellesskapa. Dei må hegna om mangfald og ulikskap. Målet med identitetsarbeidet må vel vere at nye busette også skal kunne seie, eller aller helst synge, på fleire språk og med fleire dialektar: «det er her me helst vil bu, det er her me høyrer til».

ESPEN THOMPSON

Dette spørsmålet stiller me sjeldan. Det er synd, for då ville me betre forstå den viktige, men kanskje farlege STYRELEIAR RYFYLKEALLIANSEN stads-identiteten. FOTO: FOTOGRAF NORDTVEIT Er målet med ein tydeleg stads-identitet å skilja seg ut og på den måten sikra god sjølvkjensle og sjølvtillit hos dei som bur der? Slik som Elin peikar mot når ho skriv at ho: «drøymer om å seia høgt og tydeleg, jo, eg er frå Jørpeland. Og så vil folk med ein gong vita kva mitt Jørpeland er, kva det står for; ein liten by som har ein sterk identitet og som vågar å tenka store tankar om framtida.» Eller er målet å marknadsføra seg sjølv for å nå eit betalande eller besøkande publikum? Eller å sikra busetnad og vekst ved å trekka til seg folk frå utvalde målgrupper? Kanskje er målet å sikra næringsutvikling innan bestemte Saknet etter ein eigen, tydeleg identitet bransjar – til dømes slik «Teknologibyen Kongsberg» har jobba kan vera ei positiv drivkraft for utvikling. mykje med? Handlar den tradisjonelle norske stads-identiteten mest om å skilje oss frå dei? Her finn me den farlege sida av stads-identitetane. Dei farlege stads-identitetane inkluderer og ekskluderer gjennom ei rekkje artefaktar og kulturelement. Ein sterk stads-iden-

NR. 4 – 2015

Du får din egen faste plass i salen

Et orkester i verdensklasse

Garantert gåsehud

Ja, det er lov med Mallorcabluse! Kle deg akkurat som du vil

Kred og kulturell kapital

Du har en god unnskyldning for å slippe å sitte barnevakt

Et par timer som varer hele uken

Klassisk konsert er det perfekte stevnemøte

Pengene du sparer kan du kose deg med i baren

HØYDEPUNKTENE STÅR I KØ

SATT FORT IGE LED ER SET

Sjekk ut konsertene og tilbudet på sso.no eller ring billettskranken tlf 51 53 70 00 NR. 4 – 2015

ELI TANGEN DESIGN / ILLUSTRASJON: HILDE THOMSEN

Gode grunner til at du bør få deg et konsertabonnement

Totalleverandør av hus og hytter

www.miljobygg.as – Tlf. 479 23 242 – egil@miljobygg.as

Me vil at fleire skal få oppleva kor fint me har det i Suldal! Kom til oss om du treng hjelp med grunnarbeid på tomta di.

e-post: of.as@suldal.com - tlf. 52 79 91 86/992 29 084 - www.of-as.no

www.dataplan.no

REGNSKAP, LØNN OG IT-LØSNINGER - ALT PÅ ETT STED Norsk Stein AS har Europas største anlegg for produksjon av tilslag til asfalt og betong, vegbygging og offshorekonstruksjonar. Me er lokalisert i Suldal kommune, er 167 tilsette og har ein årsproduksjon på opp mot 10 mill. tonn. www.mibau-stema.de/no

Ring gjerne og avtal tid for et møte, så finner vi sammen gode løsninger!

Dataplan Ryfylke AS Ryfylkevegen 1950, 4120 Tau Telefon 51 96 31 60

NR. 4 – 2015

Et godt hus, et godt sted, til en god pris! Både Taumarka og Skarbekken gir deg muligheten til å få bolig og beliggenhet med de viktigste kvaliteter familien ønsker seg. Taumarka har allerede blitt et attraktivt sted og bo for folk i alle aldre og livssituasjoner. Eneboligene er 153m2 og har 4 soverom. Her får alle en fantastisk utsikt og like utenfor døren har du uendelige turmulighterer. Boligfeltet har fine lekeplasser, men du vil også treffe lekende barn i gatene da dette er blindvei med lite trafikk. Pris fra 3.800.000,Skarbekken ligger på Jørpeland og har også en flott utsikt. Her er byggingen godt i gang og de første boligene er allerede innfyttet. Veier og lekeplasser er bygget og ved å ta turen opp kan vi vise deg hvordan området begynner å ta form. Fjogstad-hus Ryfylke Eiendom AS bygger boliger i høy kvalitet, her er to størrelser, 141 m2 og 152 m2 med 3/ 4 soverom. Pris fra kr. 3.870.000,Eiendomsmegler Marianne Torbjørnsen kan kontaktes for mer informasjon. Mob. 45201522

www.aktiv.no

Arbeidsglede. Forberedt. Ryddig. Effektiv.

RYFYLKE

www.tsmaskin.no

Vi er glade og stolte over å ha fått nye kollegaer fra tidligere Magnar Ur AS og Brødrene Jørmeland AS med på laget.

NR. 3 – 2015

– Gi interesserte ungdommar kjennskap til bedrifta tidleg, då er sjansen større for at dei kjem attende som lærlingar på vidaregåande. Cecilie Jelsa Foto: Fotograf Nordtveit

Viktig arena for rekruttering – Me synest det er viktig at dei som er interesserte i å bli snekker eller tømrar får tilbodet tidleg. Dersom dei allereie no blir kjende med bedrifta så er det større sjanse for at dei søkjer om lærlingplass når dei går på vidaregåande, seier dagleg leiar i KV-bygg Cecilie Jelsa.

FAKTA

Cinta Hondsmerk og Maria Groven frå Suldal har gjennom Læring i Næring fått jobb i Suldal Vekst. Der skal dei intervjue både bedrifter og elevar som deltek i Læring i Næring. Blant anna har dei intervjua Jonas Haugsland som har fått jobb hjå KV-bygg Suldal.

Jonas Haugsland ville ha arbeidspraksis hjå KV-bygg Suldal sidan han gjerne vil bli tømrar. (Foto Cinta Hondsmerk og Maria Groven)

Kvifor søkte du hjå KV-bygg?

Læring i Næring (LIN) er eit tiltak som skal være

– Eg synest at bedrifta skilde seg ut ved at dei byggjer hus og restaurer gamle hus. Sidan eg kanskje vil bli tømrar eller snekker når eg blir større så passa det godt med jobb i KV-bygg.

Kva arbeidsoppgåver har du?

– I dag har eg vore på taket og lagt lekter til takstein. Cinta og Maria har også intervjua dagleg leiar i KV-bygg, Cecilie Jelsa.

Kva likar du best med jobben din?

– Det er flott å sjå kor trygg og god denne felleskapen me har her er. Noko anna som er flott er at me kan sjå forandring og resultat etter ei kort stund. På dei ti åra KV-bygg har eksistert så kan me sjå rundt omkring i bygda kor me har sett spor etter oss. Cecilie fortalde at sidan bedrifta starta i 2004 så har dei hatt mål om å bli det leiande byggefirmaet i Suldal kommune. Ho sa også at dei har nådd målet sitt på grunn av gode arbeidstakarar som gjer jobben grundig, og som igjen gir eit godt rykte. KV-bygg har 18 tilsette og to lærlingar.

Læring i Næring med på å gi ungdom kjennskap til lokalt næringsliv og ulike yrkesretningar. Dette er eit tilbod til motiverte og interesserte ungdommar som går i 9. klasse, og er eigd av Suldal Vekst i samarbeid med Suldal kommune og lokalt næringsliv. Ungdommane vil få sjans til å bli kjend med bedrifter, og gjerne danne grunnlaget for utdanningsval. Arbeidstid vert lagt til fritid, feriar og eventuelt etter skuletid. Cinta Hondsmerk (14) og Maria Groven (14) har i gjennom LIN fått jobb hjå Suldal Vekst, der skal dei skrive artiklar om Læring i Næring 2015/2016. (Kjelde: suldalvekst.no)

Maria Groven/Cinta Hondsmerk

GALLERI SKJÆVELAND Nedre Barkvedvegen 44 4100 Jørpeland

«Der fortid møter fremtid» www.galleriskjæveland.no

NR. 4 – 2015

orvath Pianoservice orvat h HPianoservice HHorvat orvath PHhianoservice Pianoservice

Din lokale Din lokale Din lokale pianostemmer pianostemmer pianostemmer Din lokale

for -Spellemann Hjelmeland Tlf. 924 242015 098 Hjelmeland - Tlf. 924Pianostemmer 24 098

Istvanhpiano@online.no Horvath Hjelmeland -Jozsef Tlf. 924 24 098 pianostemmer hpiano@online.no +47 924 24 098 hpiano@online.no

hpiano@online.no

Hjelmeland - Tlf. 924 24 098 hpiano@online.no

Visste du at... Finnøy kommune er eit øyrike ytterst i Ryfylke. På 16 av øyane bur det folk, til saman omlag 3100 personar. Kommunikasjonen skjer i hovudsak med ferjer og hurtigbåtar. Kommunen fekk fastlandsforbinding via tunell til Rennesøy hausten 2009. (Kjelde: Finnøy kommune)’

IDEEN

På Preikestolen med hest

Strand er den kommunen i Ryfylke som har flest innbyggjarar, med 12503, Forsand har færrast, med 1218. (Kjelde: SSB)

Statnett har starta arbeidet med å legge straumkabel frå Blyth i Storbrtitannia til Kvilldal i Suldal. Ein kabel mellom Noreg og England vil knyte to ulike marknadar saman og gi oss sikker tilgang på straum. Kommunane i Ryfylke samarbeider no også om å få lagt fiber i straumkabelen.

Årdal, Fister og Hjelmeland vart i 1965 slått saman til Hjelmeland kommune (Kjelde: Wikipedia)

Ryfylke IKS er eit interkommunalt selskap for kommunane Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda. Dei er blant anna formell eigar av merkevareprosjektet i Ryfylke.

Foto: Equinefusion All Terrain

Ellen Annette Gutubakken har klart det mange trudde var umogleg. Ho har vore på Preikestolen med hest. Målet med turen var å lage ein reklamefilm for den nye joggeskoen til hest, Equinefusion All Terrain. Gutubakken og dei seks andre som var med på turen bestemte seg for å prøve å ri til Preikestolen. Dei brukte ei alternativ rute opp som hadde behov for mykje rydding før dei to hestane som var med på turen kunne kome fram. Ellen Annette har lang erfaring, både med hest og store utfordringar. Ho byrja på riding allereie som treåring, og for to år sidan var ho den første, saman med faren Jan Gutubakken, til å ri Danmark på langs, frå nord til sør. – Det er klart det gir ei meistringskjensle når ein består noko som er så ekstremt, seier ho om Preikestol-turen. Hestane som var med på turen blei trente spesielt mot denne turen, både fysisk og mentalt. Noko som gav gode resultat. Det var ei fantastisk kjensle å stå på toppen. Det er noko spesielt med naturen her i Ryfylke. Andre mål du ynskjer å nå? – Tja, me har spøkt med om det går an å ri til Kjerragbolten. Men før me eventuelt ser meir på det så får me suge litt på denne karamellen, seier Ellen Annette.

Judith Sørhus Litlehamar

NR. 4 – 2015

Utforskar

BALANSEKUNST

NR. 3 â&#x20AC;&#x201C; 2015

Dei har balansert, leika og utforska naturen heile livet. Det var ganske naturleg at Vidar Skavland (44) og Maria Grindheim Skavland (40) skulle byrje å produsere leikeapparat.

rampline as

Firmaet på Talgje utviklar og sel leikeapparater for offentleg miljø. Produkta er unike med sine tekniske løysinga og funksjonar. Rampline slakkline-system, Rampball vippe- og svingkuler og Rampit klatre- og turnestativ er alle laga for kreativ og utviklande leik særlig retta mot å styrke balanse og motoriske ferdigheiter.

NR. 3 – 2015

Kristine er ofte i verkstaden saman med mor og far.

Ein lastebil kjem køyrande inn på tunet på garden på Talgje. Han har med seg eit lass fargerike Rampballs, små og større ballar som ein kan vippe, gynge og hoppe på. Inne på verkstaden i det raudmålte reiskapshuset sit Vidar og Maria. Her har dei teikna, grubla og prøvd ut alle leikene. I starten hadde dei kumatter til å ha under apparata, mykje har endra seg sidan det. Oppe i andre etasje har dei innreia eit lyst og triveleg kontor, med eit heimesnekra langbord og kvar sin arbeidsplass der det er lov å drøyme om å ta sjumilssteg. Det er alltid like kjekt når det kjem leveranse til garden med deler som kjem frå fleire stader i verda, denne gongen er det leveranse frå Tykland. Lastebilsjåføren må endåtil høyre kva det er han har levert. – Leikeapparat ja, akkurat. Gummikuler som vippar seg og som ein kan hoppe på? – Vil du prøve, svarer Vidar kjapt og ler. Vel, sjåføren må vidare, men ein liten gnist er tent. Han tok poenget med å lage ufordrande leikeapparat som har det vesle ekstra.

NR. 4 – 2015

Vidar er oppvaksen i havgapet på Talgje, på heimegarden fekk han prøve seg med det meste av gardsarbeidet, han lærte å setje pris på hardt arbeid og dei ressursane han hadde rundt seg. Og ikkje minst lærte han å kjenne gleda ved å skape noko. Seinare vart det marknadsføring på vidaregåande og tre år som fallskjermjeger i militæret. Tanken på å hoppe ut i noko har aldri skremd Vidar, om det er frå eit fly som fallskjermjeger eller det handlar om å starte ei ny bedrift. – Etter åra i militæret ville eg heim og skape noko med eigne hender, seier Vidar. Dermed vart det gardsdrift på heimegarden og etter kvart ei reiselivssatsing i bedrifta Anker Gaard med matservering og aktivitetar i sjøhusa som tilhøyrer garden. Og som om ikkje det var nok, ho var eventyrlysten ho som blei med Vidar attende til Talgje. Maria er også oppvaksen på ein liten gard, i Etne. Ho er utdanna grafisk designar og har lang erfaring i faget før ho for nokre år sidan starta som frilansar og no arbeider utelukkande med design og profilering av Rampline.

— Mykje av framstega i Rampline kjem fordi me vågar å ta nye steg.

Vidar Skavland

Mykje av arbeidet skjer i verkstaden. Her blir det teikna, og prøvd ut nye tekniske løysingar. Mange detaljar skal stemme før det ferdige produktet står klart.

– Mykje av framstega i Rampline kjem fordi me vågar å ta nye steg. Me er like der heldigvis, meiner Vidar. – Men korleis kom ideen? – Eg trena på å gå på line mellom trea i skogen, då byrja eg å gruble over korleis dette kunne bli tilgjengeleg for alle. Ikkje lenge etterpå var eg i gang med eit sveiseapparat, fortel Vidar. Så byrja snøballen å rulle. Korleis kan leikeapparata sjå ut? Korleis kan ein skape apparat som utfordrar både born og vaksne på ein ny måte, og ikkje minst: korleis kan ein skape leikeplassar der folk er, som dei ikkje treng å oppsøkje spesielt? I dag kan ein blant anna prøve seg på Rampline sine apparat midt i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim for å nemne nokre stadar. – Me sel mykje via landskapsarkitektar som ser at våre løysingar kan vere gunstige for eit uteområde, fortel Maria. Både ho og Vidar meiner det aldri har vore negativt at ein driv ei gründerbedrift frå Talgje, men livet som bedriftsleiar etter Finnfast vart litt enklare. Både kundar og samarbeidspartnarar kom plutseleg litt tettare på.

NR. 4 â&#x20AC;&#x201C; 2015

Kristine (5) er glad i utfordringar. Ho balanserer gjerne på ein fot eller prøver nye hopp medan mor og far følgjer stolt med frå sidelinja.

Vidar og Maria Skavland ynskjer å gi borna fleire motoriske utfordringar på leikeplassen. Apparata Rampline produserer gir god balansetrening. Dei har innreia kontor i andre etasje på verkstaden der Maria tek seg av design og marknadsføringsbiten.

Produkta dei produserer på Talgje er unike og nyskapande; Rampball er trykkstøypte kuler laga i gjennomgåande gummi, som kan rotere, vippe og fungere som gode balansepunkt, Rampline er eit system for slakk line som kan setjast opp kor som helst, og dermed gjer slakk line tilgjengeleg for langt fleire, og Rampit-serien består av stativ og apparat som inviterer til leik, klatring og trening for alle aldersrupper. Bedrifta har blitt ei ekte familiebedrift. Ei bedrift der mor tar seg av design og marknadsføring, far testar ut nye tekniske løysingar og tenkjer kreativt, og borna er det perfekte testpanelet. Borna Sølve (1), Kristine (5) og Vetle (6) er ivrige til å prøve ut nye idear ute på tunet. Kristine imponerer fotografen då ho hoppar lett og ledig frå rampball til rampball, ho kan til og med balansere på ein fot om det skulle vere det. – Det er klart våre ungar får prøve ein del av dette og får utvikla gode ferdigheiter. Men det er jo dette som ligg latent i alle born, at dei vil løfte seg opp, prøve å hoppe og sjå om dei klarer å balansere. Det må bli enklare å prøve seg, og ein må utnytte leikeplassane betre, meiner Maria. – Og har ein god balanse er det så mykje i livet som blir enklare, slår ho fast. Judith Sørhus Litlehamar Meister Fotografi

NR. 4 – 2015

Helgøy Skyssbåt AS

post@ryfylkemuseet.no tlf. 52792950

tlf nr 901 03 555

Boots apotek Sand Sandsvegen 2, tlf 52 79 00 00 Åpent: 09-16, torsdag 09-18 (10-14) boots.no

Velkomen til Ryfylkemuseet Arrangement: 26. nov.: lansering årboka Nesasjøhuset 1. des.: Nissekveld, kl. 18, Viga 2. des.: Nissekveld, kl. 16 og 18.30, Kolbeinstveit 3. des.: Nissekveld, kl. 18 Hustveit

bootsapotek

Klikk & hent din e-resept hos oss!

Nesasjøhuset, Sand Museumsbutikk med julegaver som er litt anleis. Kafé og utstillingar

Unike og lokalproduserte produkter

Opningstider Måndag til fredag kl. 9-15 Laurdag kl. 11-15

På jakt etter en personlig gave eller unike og lokalprodusete produkter?

Glasskunst

Tilpassa opningstider i desember Fleire arrangement i 2016

av av Astri AstriVadla VadlaRavnås Ravnås Glasskjellaren, Bjørheimsbygd, 414 22 884 Åpent: ons & fre: 11-17 • lørd: 10-13

w w w.g la s s kjella ren .n o

På jakt e�er en personlig gave eller unike og lokalproduserte produkter?

Hjelseth Computers / Foto Ingeborg Skrudland

Glassgalleriet, Sverdrupsgate 30, Bjergsted. Tlf. 414 22 884 Åpent: Tirsdag 13-17, torsdag 13-18, lørdag 11-13

www.glasskjellaren.no

ÅPNINGSTIDER: 01.09 - 31.05: Hverdager 10.00 - 16.00 søndag 10.00 - 18.00 01.06 - 31.08: Hver dag 10.00 - 19.00 Kjeringholmen, Stavanger telefon 51 93 93 00 norskolje.museum.no

NR. 4 – 2015

reload.no

...og det er enda mer spennende på innsiden

tre! m og vitensen

museu 13 spennande

Vitenfabrikken – Vitengarden – Garborgsenteret – Tungenes Fyr Flyhistorisk Museum Sola – Rogaland Krigshistorisk Museum Grødaland – Vistnestunet – Limagarden – Knudaheio Garborgheimen – Haugabakka – Varden Sjøredningsmuseum

trenger din karriere et løft?

Rekrutterin

Vikarutleie Karriererådgiving www.asap-personal.no

ryfylkebanken Personalutleie - rekruttering

Dir. Sæthersgate 1 - 4100 Jørpeland 51 74 15 90 - post@asap-personal.no

rr yyffyyllkkeebbaannkkeenn Me satsar på Ryfylke

Me Me satsar satsar på på Ryfylke Ryfylke

JULEKOS PÅ BYRKJEDALSTUNET Vi lover god, gammeldags julestemning. Lysstøperiet er julepyntet og bugner av fine gaver. Deilige julemiddager som vårt berømte pinnekjøtt og saftig juleribbe med garantert sprøstekt svor serveres i restauranten hver dag frem til jul. Alle er hjertelig velkomne!

Tlf 51 75 44 00 Hjelmeland-sparebank.no - facebook.com/HjelmelandSparebank

...så mye mer enn du tror 51 61 29 00 - www.byrkjedalstunet.no

NR. 4 – 2015

Totalleverandør

Autorisert regnskapskontor Jørpeland: 51 74 14 00 Årdal: 51 75 42 50 firmapost@partnerregnskap.no

av hus og hytter

Vi Vår kunnskap – dine muligheter.

Ko sal

TF regnskap as er en kompetansebedrift innen regnskap og økonomisk rådgivning.

firmapost@partnerregnskap.no Årdal: 51 75 42 50 Jørpeland: 51 74 14 00 Autorisert regnskapskontor

Vårt fokus er kvalitet og fornøyde kunder. Vi tilbyr de rette løsningene for hver enkelt kunde. Ta gjerne kontakt for å finne en løsning med riktig arbeidsfordeling mellom deg som kunde og oss som regnskapsfører.

Ditt Jørp

firmapost@partnerregnskap.no Foto: Kjetil Brekke / suldalfoto.no

Me leverer leverer Me straum straumog og breiband breiband TaTaein – ring 5252 7979 2626 0000 einprat pratmed medoss oss – ring www.sev.no www.sev.no

Vil di bedrift ta inn lærlingar og utdanne framtidas fagarbeidarar?

Bli lærebedrift!

Vil du vite meir, ta kontakt med RYTOPP, tlf.52790672/70

22 18

NR. 3 – 2015 NR. 4 – 2015

NR. 3 – 2015

Utforming: Filter

TF Gården, 4120 Tau Tlf. 5174 4880 post@tf-regnskap.no www.tf-regnskap.no

Foto: Kjetil Brekke / suldalfoto.no

www.miljobygg.as – Tlf. 479 23 242 – egil@miljobygg.as

Statkraft_Annonse_SaudaKommune.indd 2

CNC Maskinering - Alle materialer - CNC Dreiing 5 akser - CNC Fresing

- Aluminium - 316L / 304

24.11.09 09.28

Plate bearbeiding: - Cnc knekking L4000mm - Klipping L4000mm - Vannskjæring 6300x2500mm

Montering/testing: - Hydraulikk - Elektronikk - Komponent - Pneumatikk

Engineering: - Idé til ferdig produkt - 3D konstruksjon - Dokumentasjon - Totalleverandør

Sørskår Mekaniske Verksted AS - Sørskårvegen 658 - 4120 tau Tlf: 51 74 07 50 - epost: post@smvas.com - web: www.smvas.com NR. 4 – 2015

Hus med

utsikt Målet vårt er at både kjøpar og seljar skal kjenna seg trygge i prosessen, understrekar Marianne Torbjørnsen. Ho er dagleg leiar i Aktiv Eiendomsmegling Ryfylke (Ryfylke Eiendomsmegling). Ho har lang erfaring med kjøp og sal bolig og fortel at det er mange ting å ta omsyn til i ein kjøpe- og salsprosess. – Det er vårt ansvar å ivareta begge partar i salsprosessen, understrekar ho. Me sørger for både tips og hjelp til klargjering for visning. I budrundane er eigedomsmeklarar plikta til å gi budjournal, slik at ein unngår useriøse bud. Me sjekker finansiering på eventuelle kjøparar og me tilbyr eigedomsskifteforsikring. Det er viktig for salet at boligane me skal selja framstår best mogleg, seier Marianne, og som ein del av standardpakken samarbeidar dei med interiørkonsulent for å få hjelp til styling av boligen. Til sals – skilta er kjende. Saman med visnings-skilt syner dei oss at noko er i endring at nokon har landa ei avgjerd om å ta eit steg vidare. Mykje skal på plass – meir enn ein kan hende er klar over, og medan nokre vel å ta prosessen med sal av eigen bolig i eigne hender vel andre å leggja det meste i hendene på erfarne eigedomsmeklarar. Marianne møter oss på Fister i Hjelmeland kommune der ho er i ferd med å selja heimen for ekteparet Kjell og Ragna Driftland. Ho møter oss med eit godt handtrykk før ho leier oss inn i heimen der ekteparet ventar.

Frå dei nye leiligheitene ho sel på Tau i Strand Kommune kan Marianne Torbjørnsen skue rett ut på fjorden.

NR. 3 – 2015

Tillitsfulle auge, roleg stemme og stilig framtoning. Eigedomsmeklar Marianne Torbjørnsen innbyr til tillit, og for Marianne er det og tryggleik avgjerande faktorar for gode kjøp- og salsprosessar.

NR. 3 â&#x20AC;&#x201C; 2015

– Det blir godt å sjå at nokon tek heimen vidare og at dei vil finna roen og trivst her, slik me har gjort.

Ragna og Kjell Driftland

For Kjell og Ragna Driftland er det heilt naturleg å nytte seg av eigedomsmeklar til salet av huset sitt. Marianne kjende dei og hadde god erfaring med henne frå kjøpsprosessen av flunkande ny leilegheit på Tau i Strand kommune. Tida var moden for endring. Barn og barnebarn er busette i Stavanger og på Forus og sjølv om dei har landa ei avgjerd er det ikkje berre med lett hjarta dei vel å selja. Her er mange minne og spor av levd liv. Borna er flytta ut og bileta av barnebarna står på kommoden. Det er eit romsleg og stilreint hus med murt steinpeis med innsats som varmar godt når ein sit i salongen. Det er framleis heimen deira og her har dei trivst godt i mange år. Huset som vart bygt i 1985 er eit solid stykke handtverk, og det vart i si tid nytta som utstillingshus for byggfirmaet. Medan Ragna er klar for ein litt lettare kvardag med mindre areal både ute og inne og bolig på eit plan, var det utsikten i den nye leiligheiten som var avgjerande for Kjell. Utsikten er upåklagelig både i heimen på Fister og den nye leiligheten på Tau. Medan dei på Fister har utsikt ut Fisterfjorden har dei på Tau sikt over til Stavanger og kan følgja med på

NR. 4 – 2015

ferja som kjem og går. For ekteparet er vona at dei som kjem til å flytte inn i den gamle heimen deira får kjenna på den gode kjensla av å bu der. – Det blir godt å sjå at nokon tek heimen vidare og at dei vil finna roen og trivst her, slik me har gjort, seier dei. Marianne meiner det kan vera greitt å ha ein nøytral person som handterer alle prosessane og spørsmåla som dukkar opp i ein kjøps- og salsprosess. – Det er ikkje berre enkelt å handtera at mange ukjende skal inn i heimen din og gå gjennom rom, skap og alle krinkelkrokar med lupe, seier ho. Medan somme meiner ein «tapar» på å nytte seg av eigedomsmeklar i ein salsprosess, meiner Marianne at ein heller vil tene på det. Ho har opplevd å få personar som er i ein kjøpsprosess utan meglar, som treng å rådføra seg av di dei er usikre på om alt går rett for seg og at dei får det dei har blitt førespegla.

Ragna og Kjell Driftland er på flyttefot. Frå å ha einebolig på Fister i Hjelmeland er dei nå klar for å flytte inn i ny leiligheit på Tau i Strand kommune.

Den usikkerheten er vårt mål at verken kjøpar eller seljar måtte kjenne på, understrekar Marianne. Geografisk er distriktet Marianne og kolleagane dekker stort, med nedslagsfelt frå Strand til Hjelmeland og litt i Suldal, Sauda og Forsand blir det fort nokre kilometer på hjul. Men området er samstundes ikkje større enn at ho kjenner at ho kan vera nær og har ein kjennskap og kunnskap om både områda og om folka ho møter. Det er meiner ho er ein viktig del av å vera ein lokal eigedomsmeklar. Firmaet ho til dagleg leiar har fem år på rad vunne pris i BI si kundebarometerkåring. Noko ho er stolt over. Selskapet tel seks og eit halvt årsverk og dei har bevisst satsa i å auka talet på tilsette for å kunne befesta posisjonen sin i marknaden i Ryfylke. – Vårt fokus er at kundane er nøgde, og me er veldig bevisste i den rolla. Me veit at me blir målte og evaluerte, som er på å gjera oss meir skjerpa i jobben vår. Etablering av tillit er viktig i desse fasane, og det at me kan etablera eit personleg forhold til kundane våre er med på å

byggja oppunder det. Ein kjøpsfase kan fort dra ut i tid og for å landa eit sal kan det fort gå tre månadar. Det er mykje som skal avklarast. For ein småbarnsfamilie frå Stavanger som vurderer å flytta til Strand veg lokasjon for bolig og ikkje minst skule og fritidsaktiviteter for barn tungt. – Eg plar ofte invitera interesserte tilflyttarar på ein rundtur i området her inne, slik at dei får oppleva utsikten frå huset og kvar skule og fritidsaktivitetar er plasserte, fortel ho. Marianne merkar at fokuset på bukvalitet er stort for kjøparane frå Stavanger-sida. Fokuset på kva fritidstilbod det er for småbarnsfamiliar er stort. Ein vil ha gode turområde og trygge område der borna kan veksa opp. – Me kan tilby lågare pris på bolig og meir bolig for pengene og skilte med store tomter og naturen tett på samstundes som ein har rom og luft mellom husa, seier Marianne. Med Ryfast som er planlagt å vera ferdigstilt i 2019 vil ein kunne jobba i Stavanger og bu i Ryfylke, og ein treng ikkje frykta kø-kultur.

NR. 4 – 2015

– Det er ikkje berre enkelt å handtera at mange ukjende skal inn i heimen din og gå gjennom rom, skap og alle krinkelkrokar med lupe. Marianne Torbjørnsen Ho syner til moglegheitsstudier i samband med Ryfast-utbygginga og konklusjonane om at befolkningsveksten fyrst og fremst vil koma i Strand, medan auken i fritidsboligar vil syne seg i indre Ryfylke. – Det er klart at det er i Strand veksten i forhold til Ryfast kjem, seier Marianne. Etter vedtaket om Ryfast i juni 2012 var det ei merkbar pågang. Mange ville handla raskt for å unngå prisauken på sikt, held ho fram. Trass i usikkerheten i oljebransjen det siste året, har ho merka ei jamn stigning i etterspurnaden av hus, og då særleg i Strand kommune. – Eg merkar det på eineboligar, ønske om større tomt og hus er merkbart, og mange unge i dag likar byggjestilen frå 70-90-talet. Ho har òg god erfaring med at besteforeldre vel å flytta etter barn og barnebarn for å kunne vera tettare på.

NR. 4 – 2015

– Medan ein potensiell kjøpar frå Stavanger lurer på kvar han kan jogga i Ryfylke, plar eg svara at eg joggar ute, smiler ho. Her er det stiar og vegar ein kan ta seg ut på overalt, og ein treng ikkje låsa seg til løyper ved Stokkavatnet eller Mosvatnet.

Astrid Eidhammer Hjelmeland Meister Fotografi

KOMMENTAREN

Ryfylke – en grenseløs region! Kommunesammenslåing eller ikke, det viktigste er at vi samhandler slik at Ryfylke som regionen blir best mulig for innbyggere og næringsliv. Næringsforeningsens Ressursgruppe for Ryfylke jobber for hele Ryfylke. Vi er glad for at Sandsfjord bru snart står klar og vi ønsker å starte en prosess hvor vi ser på mulighetene for en ferjefri kryssing av Jøsenfjorden. Til sammen vil dette gjøre det langt enklere og mer effektivt å ferdes i Ryfylke. Vi er også enige i at det bør bygges en tunnel mellom Espedal og Frafjord. Dette er spesielt spennende med tanke på reiselivet i Ryfylke. Vi vil få en sammenhengende indre vei som kan lokke med attraksjoner som fortidslandsbyen Landa Park, Preikestolen og Lysefjorden. Reiseliv er en spennende og voksende næring i Ryfylke, men i dag er det først og fremst andre ting vi lever av. Spesielt vil vi fremheve industri, byggeråstoff og fiskeoppdrett. Det er industrien som var opphavet til de to byene som vi har i Ryfylke, Jørpeland og Sauda. Næringsliv og arbeidsplasser spiller en avgjørende rolle begge steder. Erfaring og kompetanse er bygget over tid. Det er viktig at vi legger til rette for at industrien kan videreutvikle seg og vokse slik at vi kan tilby lokale arbeidsplasser også i fremtiden. Fiskeoppdrett har vært en suksesshistorie i Ryfylke. Verdens befolkning trenger protein, og spesielt mat fra havet er mangelvare i verden. For at næringen skal kunne utvikle seg er tilgang til areal både på sjø og på land viktig. Landarealer med tilgang til ferskvann

er viktig for å kunne utvikle produksjonen av stor smolt. Får vi til dette kan Ryfylke i større grad være en del av hele verdikjeden i lakseoppdrett. Byggeråstoff er en viktig naturressurs for Rogaland og spesielt for Ryfylke. Produksjon av byggeråstoff er en viktig distriktsnæring i Ryfylke som skaper sysselsetting til over 400 personer. Da det er en mangel på naturmasser trenger næringen forutsigbare rammevilkår og tilgang til nye arealer for uttak av byggeråstoff, for å sikre en bærekraftig utvikling. På generelt grunnlag oppfatter vi kommunene i Ytre Ryfylke som positive til vår næring. Det viktigste overordnede tiltaket er likevel å ansatte en fylkesgeolog i fylke, for å legge til rette for uttak av byggeråstoff for å sikre en samfunnsmessig forsvarlig forvaltning av våre felles naturressurser. Felles for alle disse næringene er at de trenger gode rammebetingelser for å kunne blomstre. Det må settes av tilstrekkelig og attraktive næringsareal, og gode veier og annen infrastruktur er helt avgjørende. Vi må kunne tiltrekke oss de beste hodene slik at vi kan konkurrere ut i den store verden. Skal vi tiltrekke oss de beste hodene, de som er så attraktive at det er stor konkurranse om å få tilgang til deres kompetanse, må vi utvikle veldig gode bomiljø. Folk ønsker å bosette seg

Ronny Hus

Daglig leder Rush Maskinering AS samt leder for Ressursgruppen for Ryfylke

og stifte familie der hvor de mener det er godt for barna å vokse opp. Det betyr gode skoler, godt helsetilbud, kultur og underholdning og tilgang til sjø og fjell. Utvikle områder som f.eks. Krossvannet på Tau og Jørpelandsholmen kan være gode eksempler på små ting som kan heve bokvaliteten i en kommune

Reiseliv er en spennende og voksende næring i Ryfylke, men i dag er det først og fremst andre ting vi lever av. På bestilling fra Ressursgruppen for Ryfylke utarbeidet Asplan Viak i 2014 en studie for å belyse utviklingen i Ryfylke som en følge av etableringen av Ryfast. Her slås det fast at det er avgjørende med sterke handelssenter for å demme opp om handelslekkasje til større omliggende byer. De slår også fast at et stort sentrum står sterkere enn to mindre. For Strand betyr dette i praksis at et sterkt sentrum på Jørpeland står sterkere enn dersom vi velger å utvikle to sentrum, dvs et eget sentrum på Tau. Studiet sier selvsagt ikke hva vi bør velge, men det belyser hvilke konsekvens valgene må få.

NR. 4 – 2015

BU I VINDAFJORD

Kor kjem du ifrå?

Eg er Vindafjording!

Dette er noko av det Vindafjordingar kan gleda seg over:

· · · · · · · · ·

Imponerande antal lokale og internasjonale arbeidsplassar Skular med lærarar som verkeleg kan og bryr seg Eldreomsorg som viser handlekraft og respekt Natur som inviterer til mangfaldige opplevingar Folk som kan bli ein god ven berre du gir dei tid Kultur i ulike former og nivå Moglegheiter for mykje for dei som vil Eit kommunalt apparat som kvar dag arbeider for å yta på sitt høgste nivå Levande bygder – der den enkelte er særs viktig

26vindafjord.kommune.no NR. 3 – 2015

Det er forskjell på folk blir det sagt Ikkje minst når dei skal svara på kor dei kjem ifrå. Nokon kan nesten ikkje venta med å seia det, medan andre fomlar etter dei rette orda og ser på skotuppane. Eg er frå Telemark, men bur i Vikebygd… Dei som er stolte av kor dei kjem ifrå svarar både høgt og tydeleg, og i presise ordelag. Dei ser i tillegg rett og slett irriterande fornøgde ut. Rake i ryggen er dei også.

Ein Vindafjording Ein kommune med 8.700 rakrygga? Tja. Kanskje ikkje alle, men me trur mange har gode grunnar til å vera stolte. Me forventar vel kanskje ikkje at så mange får tårer i augene når dei seier at dei er Vindafjordingar, men det er nokre gode grunnar til å få nettopp det.

Me ynskjer alle Vindafjordingar fortsatt gode dagar, og ynskjer nye velkomne.

VITAL OG SENTRAL

Vinnarskalle.no

Til og med under overflata er alt såre vel i Vindafjord:)

Ski og Snowboardlinja i Sauda Foto: TC Øye Foto: Arnhild Marie Aarhus

Villmarkslinja i Sauda Ski- og snowboardlinja tilbyr mellom anna • 2 dagar på ski kvar veke i sesongen • Parkkøyring og frikøyring med tilrette-legging for konkurransar • Skredopplæring og fokus på tryggleik • Faste turar til ski- og parkanlegg (Vierli, Fonna) • Basistrening, trampoline og stupebrett • Godt kvalifiserte trenarar

Villmarkslinja tilbyr mellom anna • Brekurs del I • Brattkort • Start skredstigen • Jegerprøven • Brevandring • Overnatting i snøhole • Lokale toppturar • Kano • Brekurs del II • Skredkurs • Hundekøyring • Klatring • Kiting • DNT turleiarkurs • Ekspedisjon • Kiting • Klatring • Leiartrening

Andre studietilbod: • Studiespesialisering • Bygg- og anleggsteknikk • Elektrofag • Helse- og oppvekstfag • Teknikk og industriell produksjon • Tilpassa opplæring • Elenergi • Industriteknologi • Byggteknikk • Ambulansefag • Barn og ungdomsarbeidarfag • Helsearbeidarfag • Transport og logistikk • Kjemiprosess • Nettbasert 23 t påbygg • ToppVolley Norge NYHEIT! Nytt hybelbygg med 30 bueiningar. www.sauda.vgs.no facebook.com/Sauda.vgs 51 92 28 00 sauda-vgs@skole.rogfk.no

Vi utdanner morgendagens flinke hender og kloke hoder. Utdanning er et grunnlag for å skape økonomisk vekst. Vi ønsker å bidra til at næringslivet får riktig kompetanse til rett tid. Rogaland fylkeskommune har 16 500 skoleplasser ved de videregående skolene og 5 500 læreplasser i fylket. Målet vårt er å gi et opplæringstilbud av høy kvalitet tilpasset alle mellom 16 og 21 år. Sammen former vi framtidens Rogaland. Aldente Foto: Haakon Nordvik

www.rogfk.no

NR. 3 – 2015

Vi har læreplasser i fagene: Akvakultur • Fiske og fangst Matros •Motormann • Sjømat Kristin Haver Sevheim - kristin@ffor.no - Tlf. 481 18 576

Følg oss på Facebook!

Kristin kristin

www

www.ffor.no

FOR ROGALAND OG SKAGERAK-KYSTEN SA.

Ryfylkeskulen som gir deg ei solid vidaregåande utdanning, Bilglassmontør1 nå eller startet entenAS du vilhar ta fagbrev førebu deg på høgskule/universitet. Ryfylkeskulen som gir deg ei solid vidaregåande utdanning, Ryfylkeskulen som gir deg ei solid vidaregåande utdanning, en ny avdeling på Jørpeland. enten du vil ta fagbrev eller førebu deg på høgskule/universitet. Me har desse utdanningsprogramma:

enten du vil ta fagbrev eller førebu deg på høgskule/universitet.

• Elektrofag Me • Studiespesialiserande fag • Service og samferdsel har desse utdanningsprogramma:

Elektrofag •produksjon Studiespesialiserande fag • Service og samferdsel • Teknikk og•industriell (TIP) • Tilrettelagt avdeling Reparerer steinsprut. Me har desse utdanningsprogramma: • Teknikk og industriell produksjon (TIP) • Tilrettelagt avdeling • Helse og oppvekst • Naturbruk • Idrettsfag glass i alleAS typer kjøretøy. •Skifter Elektrofag • Studiespesialiserande fag ••Service samferdsel • Helse og oppvekst Naturbrukog • Idrettsfag Bilglassmontør1 har nå startet • Teknikk og industriell produksjon (TIP) • Tilrettelagt avdeling en ny avdeling• Naturbruk på Jørpeland. • Helse og oppvekst Besøk oss påBesøk Yrkesmessa eller sjå eller www.strand.vgs.no oss•påIdrettsfag Yrkesmessa sjå www.strand.vgs.no

-- det det beste bestei den i den enkelte enkelte

Reparerer steinsprut. Besøk oss glass på Yrkesmessa eller sjå www.strand.vgs.no Skifter i alle typer kjøretøy.

- det beste i den enkelte

©Anne lise Norheim

Bedriftsetablering, vekst og nyskaping – treng DU råd?

NR. 4 – 2015

SULDAL VEKST har kompetanse og nettverk. Sjå meir om oss på www.suldalvekst.no

Et tilbud til hele mennesket!

pskontor 14 00 2 50 gnskap.no

Hjemmefra, men ikke alene!

Tveit Vidaregåande skule tilbyr utdanning og internatliv for studieretning naturbruk. Skolen gir deg et godt faglig og praktisk grunnlag for arbeid i:

Vi selger Ryfylkenaturen!

• landbruket • anleggsgartnernæringen • arbeid med hest og hund

Kontakt oss for en prat om salg av din bolig.

Besøk vår hjemmeside og

følg oss på facebook for firmapost@partnerregnskap.no mer informasjon. Årdal: 51 75 42 50 Jørpeland: 51 74 14 00 Autorisert regnskapskontor

Ditt lokale kontor i Ryfylke finner du på Jørpeland, tlf 51745500,ryfylke@aktiv.no

www.aktiv.no

firmapost@partnerregnskap.no tveit.vgs.no

trenger din karriere et løft?

Utforming: Filter

Lundeneset VGS er en kristen internatskole i Ølensvåg.

Vil di bedrift ta inn lærlingar og utdanne framtidas fagarbeidarar?

Bli lærebedrift!

Vil du vite meir, ta kontakt med RYTOPP, tlf.52790672/70

Vi tilbyr - Medier og kommunikasjon - Service og samferdsel - Studiespesialisering - Påbygging til generell studiekompetanse

Rekrutterin

Vikarutleie

I tillegg til en god skolegang gir vi deg et trygt miljø, varierte fritidstilbud og Karriererådgiving venner for livet!

www.asap-personal.no

Les mer om oss på www.lvs.no

Personalutleie - rekruttering

Dir. Sæthersgate 1 - 4100 Jørpeland 51 74 15 90 - post@asap-personal.no

NR. 3 – 2015

NR. 4 – 2015

BUNAD

mote for livet! Stort utvalg i bunader og tilbehør til bunader.

Steinkargata 29, 4006 Stavanger

www.nordakerbunader.no

QUALITY LAB

Main Activities

Professional Material Technology

Mechanical testing

Corrosion testing

Failure Investigation

Qualifying of material

(including chemical analyses) î

Metallographic investigations

Recertification of material and equipment (Transportable testing equipment)

NR. 4 – 2015

Consultant service in material technology

Quality lab

www.qlab.no

Brura & BRUA Helen Moen Gjuvsland hadde nettopp født sin yngste son, då telefonen kom i mai 2012. — Kunne ho tenkja seg å vera byggjeleiar for Sandsfjordbrua?

NR. 4 – 2015

Helen var nybakt mor, og nesten nybakt ingeniør, midt i tjukkaste ammetåka. – Kva?? Ho måtte tenkja på det, men ikkje for lenge, for vegvesenet måtte ha eit ja eller nei før sommaren. – Kunne ho ta på seg noko slikt? Byggja bru, med ein baby på armen, så å seie? – Folk trur kanskje eg er ei slik knallhard karrieredame, seier Helen Moen Gjuvsland, like før me klyv opp trappa i det eine bru-fundamentet, for å få ei omvising på den mektige brua som kneisar over Sandsfjorden. Ho vil raga i CV-en til Helen også, brua. – Men det var ikkje på grunn av CV-en at eg tok jobben, forklarer ho.

NR. 4 – 2015

Me er på veg opp i eit av brutårna i ei vindeltrapp eit eventyr verdig. Klangen frå ståltrappa lyder trolsk i tussmørket, og lukta av kald betong slår i mot oss. Ei stund seinare kikkar ho opp frå ei lita opning i brudekket. Står det så munter og glad på stigen, med brua som eit smykke rundt halsen, og fortel om kor kvinneleg og allsidig ho eigentleg er, når ho har tid. Ho broderer, spøtar, steller blomar i hagen, les, rir, jaktar og lagar mat. – Eg trur nok mange som ikkje kjenner meg, blir overraska, men eg tenkjer ikkje berre jobb. Det var med ein god del ærefrykt eg takka ja til denne jobben, forklarer ho. Etter eit år permisjon, gjekk ho frå to barn, til

tre. Brua er ein baby for alle dei som arbeider her, og som gradvis har sett konstruksjonen ta form, til brua står der fullboren og bogar seg i den solgylte haustlufta. «Brua vår», seier dei, like kry som nokon kjødelig mor og far. Helen er glad ho våga å seia at ho ikkje kunne ta ferja frå Sand før klokka 8.00. Slik har ho fått til ei frokoststund med sønene, Gaute (5) og Jone (3), nesten kvar morgon i desse bru-månadane, før ho har levert dei i barnehagen. Hentinga har helst mannen Øyvind tatt seg av, men det har førekomme at Helen har måtta gjera det også. Då har det hendt at einkvan i hennar store mannlege arbeidsflokk har stussa litt, for slikt har ikkje mange karfolk

Brua vil alltid vera spesiell for — meg. Det er stort å ha fått vera med på noko slikt. Helen Moen Gjuvsland

Brura og brua hennar. Det blir ikkje mykje tid til å pynta seg når ho byggjer bru, men då ho gifte seg i sommar, hadde Helen eit påskot til å kle seg opp.

Helen Moen Gjuvsland ALDER: 32 år. SIVIL STATUS: Gift, to barn. DRØYMER OM: Eg lever her og nå og drøymer lite. LES: Krim.

HØYRER PÅ: Radiomusikk, og har blitt inspirert av musikksmaken til min eldste son. FØREBILETE: Ingen spesiell. Plukkar med meg det beste frå mange forskjellige personar.

NR. 4 – 2015

— Du må tåle presset og jaget eit slikt prosjekt fører med seg, men eg vedgår glatt at arbeidspresset og ansvaret var endå heftigare enn eg hadde sett for meg på førehand Helen Moen Gjuvsland

i anleggsbransjen vore hefta med. Då har Helen gitt grei beskjed om at barnehagebarn ikkje kan henta seg sjølv. Like lite som ei bru kan bygga seg sjølv. Helen visste godt at det ikkje var noko legobygging ho sa ja til. – Du må tåle presset og jaget eit slikt prosjekt fører med seg, men eg vedgår glatt at arbeidspresset og ansvaret var endå heftigare enn eg hadde sett for meg på førehand, fortel ho. Det å vera nesten aleine kvinne på jobben, gjer henne ingenting. Tvert om, ho stortrivst blant mannfolka, og likar den kontante omgangstonen, dei klare og presise beskjedane som yrket og stillinga hennar krev. Dei to sønene tykte lenge det var stas at mor var med og bygde bru ute i fjorden. Nå har

NR. 4 – 2015

Byggjeleiaren er oppe på brua mange gonger til dagen, for det er viktig at Helen er der arbeidet skjer. Sandsfjordbrua har vore eit adrenalinkick og ein flying start av dei sjeldne for den unge ingeniøren.

dei gått litt lei heile greia, vedgår Helen. Dei siste vekene har det tetta seg til, for alt må vera ferdig til opningsdagen 27. november, og mor som nesten alltid desse to åra har tatt 15.30 -ferja heim, for å laga middag til flokken sin, har fleire gonger blitt verande på brakkeriggen til langt utpå ettermiddagane. Helen legg ikkje skjul på at ho har drive seg hardt dei siste åra, men ho likar å jobba. Og trur det er ei typisk kvinnegreie, det å la barna merka minst mogleg til at mor jobbar. – Gutane skal ikkje li over at eg sa ja til å vera byggjeleiar på brua, så i timane før dei er i seng, er eg der for dei. Så fort barna er lagde, må eg arbeida att. Så det har blitt få frikveldar på meg dei siste åra. Og eg må alltid vera tilgjengelig på telefon, fordi me har hatt folk i arbeid døgnet rundt på brua. Berre ein gong kan ho minnast å ha drøymt om brua. Det var typisk nok eit mareritt. Ein fælande vind kom durande inn fjorden og fekk brua til å svaia, medan den fortvila ingeniøren prøvde alle slags remediar for å sikra konstruksjonen. Byggjeleiaren fører oss inn i bygget under vegbana. Ho fortel oss ein

Helen Moen tek helst trappene når ho skal opp på brua.

masse tekniske detaljar, medan bladfyken er mest oppteken av eit hol der ein kan sjå sjøen. – Det er eit luftehol, eg trur ikkje det skal by på problem for fuglar, forklarer ho. Deretter byrjar ho å snakka om spennarmering og om kor vaierane som skal brukast til å heisa opp brua etter 100 år, skal gå. Ja-ha-blikket til bladfykane får henne til å le. – Jo, eg er ein nørd. Folk flest bryr seg ikkje om alle detaljane mine. Men eg elskar å gå i djupna på det eg driv med, og er kontrollfrik. Hadde eg ikkje hatt familie, hadde eg sikkert krølla meg til i sovepose på kontoret og levd her ute døgnet rundt. Eg blir så lett oppslukt. Difor har eg sett strenge krav til meg sjølv; eg skal fungera i familien også. Men det krev struktur og disiplin, og eg må velja vekk ting med hard hand. Etter bruopninga, vil Helen, ennå ha eit halvt års arbeid føre seg. Det meste vil då dreie seg om arbeid knytt til kontraktar og oppgjer. Ho er fast tilsett i Statens vegvesen sin byggjeleiarpool, men veit førebels ikkje kva prosjekt ho skal gå i gong med etter brua. – Blir det nedtur dersom neste jobb blir mindre spektakulær?

NR. 4 – 2015

– Hadde eg ikkje hatt familie, hadde eg sikkert krølla meg til i sovepose på kontoret og levd her ute døgnet rundt. Helen Moen Gjuvsland

NR. 4 – 2015

Ho har panoramautsikt til brua frå kontoret. Tidlegare i byggeprosessen sat Helen ofte og kikka bort med kikkert. Om rundt eit halvt år er byggjeleiaroppdraget til Helen fullført. Då gler ho seg til å ta fatt på nye utfordringar, men ho vil ikkje vere vekependlar, fordi det er viktig å komme heim til familien om ettermiddagen.

– Eg har tenkt litt på korleis det vil bli når livet fell meir til ro. Folk har sagt at eg kan få ein reaksjon, men det vil også bli godt å få ein kvardag med meir normale arbeidstider, påpeiker ho. Helen har vore gift med brua, og då ho skulle gifta seg ein gong til, med kjærasten Øyvind Gjuvsland, måtte ho naturlegvis få tatt brurebileta på Sandsfjordbrua. Frieriet stod øyvind for, etter eit tandemhopp i fallskjerm. Og då tenkte Helen at det berre var å hoppa i giftinga også, til tross for brubygginga. Greier du den, greier du den også, slo til, for nå står både bru og ekteskap fjellstøtt. Både Øyvind og ho er fødde og oppvaksne i Suldal. Dei har vore kjærastar sidan ung domstida, og begge var heilt samde om at dei ville tilbake til heimbygda då dei fekk barn, etter 11 år borte. Nærleiken til natur og gamle vener er noko av det ho set mest pris på i Suldal. Men studievenninnene er forsømde, skjønar me.

Det har vore både den eine, den andre og den tredje venninneturen, men Helen har alltid måtta seia nei. – Anten har eg vore gravid, eller så har eg amma. Eller bygd bru. Når me kjem tilbake til brakkeriggen, har karane kokt kaffi. Helen viser oss inn på kontoret kor ho har panoramautsikt til brua. Før sat ho ofte med kikkerten og følgde med. På bordet ligg digre permar med arbeidsteikningar. Det blir ein ny lang ettermiddag på kontoret, med stadige blikk opp mot framtida ho har fått vera med og skapa. – Brua vil alltid vera spesiell for meg. Det er stort å ha fått vera med på noko slikt. Heidi Hjorteland Wigestrand Fotograf Nordtveit

NR. 2 – 2015

Julebord på Preikestolen fjellstue Mat med utsikt

Kurs Aktiviteter Kortreist mat Overnatting Velkommen til sanseriket ved Lysefjorden!

preikestolenfjellstue.no

AKTUELT NÅ I FK BUTIKKEN! SNEKKER FRA STIHL Slitesterk vernebukse med sagvern foran, beskyttelsesklasse 1. Behandlet med Scotchguard for å bli både skitt - og vannavvisende.

1250,1250VERNESTØVEL CLASSIC FRA STIHL

MOTORSAG

9990,9990-

ARIENS SNØFRESER SNOTEK 22

SNO TEK modellene er mye fres for pengene. Maskinene har blant annet den største motoren i klassen på hele 136cc.

Verneklasse 2. CE-godkjent for bruk med motorsag.

978,(1100,-)

NR. 3 – 2015

VI HAR ET STORT UTVALG SNØFRESERE FRA ARIENS

MS 231 PD3

(1450,-)

adsign.no

VERNEBUKSE

ETNE Tlf. 53 77 11 30 HAUGESUND Tlf. 52 70 54 70 ÅRDAL Tlf. 51 75 42 30 Tilbudene gjelder t.o.m 31.12

Kraftig, semiproff 35 cm 2,7 HK

3990-,3990

(5190,-)

Bli med oss!

Ekte arbeidsglede Bremnes Seashore har som mål å vera leiande på produksjon av ferske kvalitetsprodukt frå laks. Det mest kjende produktet vårt er SALMA. Verksemda omfattar oppdrett av settefisk og matfisk samt pakking og foredling av laks.

Det jobbar ca.

300

Me er omlag 300 tilsette, har aktivitet i ni kommunar i Hordaland og Rogaland. Hovudkontor er lokalisert i Øklandsvågen i Bømlo kommune. Me omsette i 2014 for 1,4 milliardar kroner.

gladlaksar

hos oss

Sjå våre ledige stillingar på jobb.seashore.no

Les meir om oss på www.seashore.no og www.salma.no. Tlf: +47 53 42 82 00 E-post: bremnes@seashore.no

FERDIGBETONG

Suldal 52 79 98 86 Sandnes 51 68 51 20 Ølensvåg 53 77 52 00

ELEMENTER

Sandeid 52 76 13 95

VA Betongrør, kummer

Ølensvåg 53 77 52 00

NR. 3 – 2015

LEVARSKJER SLIPP & MEK • Båtslipp • Sveising • Service/reparasjon/bytte/båtmotorer • Sertifisering av anleggsmaskiner/truck • Kaier, kaiskjørt og sjøtransport • Småbåthavner • Undervannskamera ROV www.levarskjer.no - Facebook/levarskjer

Levarskjer Slipp & Mek A/S - Erfjordvegen 348 - 4233 ERFJORD - Org.nr. 880364502 - Tlf. 52 79 54 11 - Fax 52 79 54 99 - Mob. 982 12 908 - post@levarskjer.no

Marianne Torbjørnsen Dagleg leiar Aktiv Ryfylke

Bli med på laget du også! Som medlem i Ryfylkealliansen får du felleskap med og kjennskap til mangfaldet av det som skjer i Ryfylke. Me lovar møteplassar, sterkt nettverk, profilering, meirverdi, fellesskap og inspirasjon! Alliansen har nå 152 medlemmer. Kontakt: tor@ryfylkelivsgnist.no/982 06 333

“Ryfylke er i inne i en spennende tid der vi har mulgheten til å styre følgene av Ryfast i en positiv retning. Som medlem kan vi gjøre hverandre gode, styrke Ryfylkeidentiteten og bidra til at vi blir bedre kjent som region. På denne måten kan vi skape vekst i næringslivet og ivareta de gode bokvaliteter vi har.”

NR. 4 – 2015

www.ryfylke.no facebook.com/pages/Ryfylkealliansen

www.suldalokonomi.no

booking: 480 50 600 post@spahotellvelvaere.no spahotellvelvaere.no

Velkommen til Hjelmeland! • Årsrekneskap for alle selskapsformer • Bokføring - fakturering - løn • Rådgiving • Val av selskapsform - stifting - avvikling • Hjelp ved skatte- og avgiftssaker • Eigarskifte og driftsplanar m.m Du kan rekna med oss!

Gavekort til noen du er glad i! Vi selger gavekort i alle prisklasser. Ny nettbutikk, se www.hjelmelandspa.no Restaurant: Åpen restaurant hver dag frem til 20. desember. Søndager fra kl. 13-16: Familiebuffet med ribbe og pinnekjøtt fra 22. november til 13. desember. Juletallerken 20. desember. Ukedager mandager til fredager fra 20. november: Juletallerken kan forhåndsbestilles for lunsj og middag. Spaavdeling Husk å ta vare på deg selv! Vi har åpent for spabad og spabehandlinger hver dag. Behandlinger fra topp til tå! Feiringer og bursdager: Har du en anledning som skal feires? Vi har menyer og egne lokaler til de fleste anledninger.

Ta kontakt for tilbud!

Vi tilbyr blant annet • Ferdigbetong • Grus og jord til alt av grunnarbeid • Betongarbeider til murer, trapper og fundament • Graving og sprengning til veger og tomter • Gratis rådgivning og tips!

Fagforhandlar av: Skogsmaskinar, hagemaskinar, landbruksmaskinar og verktøy. Åpningstider: Man.- fre. 08 - 16, lør. 10 - 13. Tlf.: 51 75 26 40, butikk@ardal-landbruk.no Årdalstunet 13, 4137 Årdal – www.a-k.no

NR. 4 – 2015

k v a r da g Rune Stangeland meiner lokalbutikken er ei livsnerve i bygda. På fritida brenn han for Tottenham og Stavanger Oilers.

KJØPMANN OG ELDSJEL Bakgrunn? — Etter grunnskulen vart det Drottningborg handelsskule som det heitte den gongen.

Namn: Rune Stangeland Jobb: Driv Lysefjorden Marina Alder: 48 Bur: Noregs beste kommune, nemleg Forsand Sivil status: Gift, fire barn og tre barnebarn

Spør du dei eg deler hus med, så vil dei ikkje skrive under på at overskotet er stort utpå kvelden Rune Stangeland

Kvifor drive lokalbutikk og marina i Lysefjorden? — Fordi eg ikkje har betre vit. Nei eg driv lokalbutikk fordi det er kjekt, fordi det er ei nødvendig livsnerve i bygda, og fordi krambua blei starta i 1854, så den er nokså godt innarbeidd etter kvart. Det blir sagt at du er turbo, at du er oppe klokka fem og i seng ved midnatt? — Dette er bare oppskrytt. Står opp rett over fem ja, men kan godt sove til 10 viss eg har sjansen til det. Spør du dei eg deler hus med, så vil dei ikkje skrive under på at overskotet er stort utpå kvelden. Du har fire barn? — Ja me har fire flotte og tolmodige ”barn”. To er heimelaga, i tillegg har me adoptert to frå Etiopia. Dei har venta på kjøpmannsfaren meir enn ein gong, men eg både lærte og fekk sjansen til å ta meg meir fri etter kvart. No reiser familien på tur titt og ofte. Du ser alle kampane til Stavanger Oilers? — Ja stort sett alle, både fordi det er sjukt spanande, og for det er godt å komme seg ut og tenke på andre ting enn brød og bananar. Kva betyr London for deg? — London er by nummer ein, og me prøver sjølvsagt å få sett flest mogleg kampar med Tottenham når me er på den kanten. Prøver å setje pris på dei tilsette med ein tur av og til, og prøver å få dei til å bli like glad i London som eg er. Kva skal til for å drive ei reiselivsverksemd i Ryfylke? — Me prøver å vere tett på, altså å vere best på service. Elles har me mykje fint å vise fram til turistane, både fjord og mange flotte turar rundt oss. Målet må vere at turistane blir lengre enn den eine dagen dei skal på Preikestolen.

NR. 4 – 2015

Drøymer om ? — Vil gjerne reise ut for å arbeide frivillig i eit land der ein treng det, til dømes i Etiopia. Drøymer om å gjere ein god jobb der, og då snakkar eg ikkje om å starte opp butikk. Les? — Strandbuen , Stavanger Aftenblad og sjølvsagt Mitt Ryfylke Høyrer på? — Pink Floyd, U2, men stort sett alt mogleg som lagar høg lyd. Sosiale medium? — Facebook Ferietips i Ryfylke? — Må bli Lysefjorden Marina som overnattingsstad, med utfartsturar til Preikestolen, Flørlitrappene, Kjerag, Vikastakken, Bergefjellet og Uburen den første veka. Køyrer? — VW Tiguan og Honda motorsykkel. Oppteken av nett no? — Tottenham og Oilers Må ha i løpet av dagen? — Minst 10 koppar kaffi I matpakken? — Grov skive med majones og vossafår, alternativt gulost Førebilete? — Tore Christiansen, forretningsmannen bak Stavangers Oilers og SFF Tekst: Judith Sørhus Litlehamar

LIVET

13 AV 21 ELEVAR VED VINTERLANDBRUKSSKULEN I RYFYLKE I 2014 VAR KVINNER (Kjelde SSB.no)

mitt ryfylke på instagram

#gråtrost #rognetre #mittryfylke @maritahhellesen

Ut mot havet #tau #mittryfylke @ostmar

Vostervatnet i Strand #mittryfylke @helge.a.gjerde

inspirasjon

Svanhild Eggebø Spanne (35 år) Bur på Reilstad på Finnøy og jobbar i Ryfylke Livsgnist AS Eg blir inspirert av og ser opp til personar som har eit ekte engasjement for andre, anten det er dei jordskjelvramma i Nepal, flyktningane i Hellas, eller naboen. Elles er eg glad i gjenbruk og blir inspirert av folk som klarar å skapa fantastiske ting av det som andre ser på som ubrukeleg.

NR. 4 – 2015

Tove Marie Dalaker Rosland bakar gongkaker kvar einaste dag.

NR. 4 â&#x20AC;&#x201C; 2015

Til og med tøffe motorsyklistar kjem langvegsfrå for å kjøpe gongkaker. Så populær er baksten i Kaihuset på Judaberg blitt.

Skattekista

NR. 4 – 2015

Det bugnar i butikken og kaféen i Kaihuset på Judaberg. Her er gåver til bestefar, gamle tanter eller veslesøster. Alt ein kan tenkje seg av tova ull-tøflar, treleiker, lys, smykker eller små detaljar til å pynte opp hus og heim med. Og så garn då. I alle fargar og av alle typar. Det er truleg garnet, strikketøyet og gongkakene ho brenn aller mest for Tove Marie Dalaker Rosland (54), dama som styrer Kaihuset og som dagleg serverer svoltne kafégjestar. – Det heile byrja som eit dugnadshus i 1996, der folk kunne få kome å selje varene dei laga. Då handla det om trearbeid og garn. Det er det som er den store interessa, slår Tove Marie fast. Og framleis er det strikkekafe i Kaihuset fast annakvar veke. Då samlar det seg både eldre og yngre strikkedamer i loftet på Kaihuset. Her blir det rom for både prating og handarbeid. Tove Marie har merka seg at strikkedilla, spesielt blant dei yngre berre veks og trenden er tydeleg. Langt fleire vil strikke eigne klede. – Mange småbarnsmødre er her, dei er flinke til å strikke barneklede. Det er heilt klart in med strikking for tida. Det er jo kome mange strikkebøker og, som inspirerer, meiner Tove Marie. – Og gjerne skal det vere gamle mønster og gamle kofter. Det er ganske så kjekt å sjå. I andre etasje på Kaihuset er det og andre arrangement, Tove Marie leiger blant anna ut lokalet til eit fast månadleg arrangement om kvinner og tru. Ho likar at bygget blir brukt til å samle folk. Ho har drive butikken sidan 2008. – Men, kva er det som driv deg? – Det er så kjekt å treffe kundar, og kunne tilby både fastbuande og tilreisande ein liten gåvebutikk her. Det er det som driv meg, meiner ho og legg vekt på at det er viktig å kunne byggje opp eit sentrum med puls i, det hadde ikkje blitt det same på Judaberg dersom butikkane vart færre. Ho har ikkje nettbutikk, ho likar det best når både gamle og nye kundar stikk hovudet inn i Kaihuset, det er noko anna å kunne handle i ein fysisk butikk der ein kan ta på varene og verkeleg sjå korleis dei ser ut. – Tanken er at me må kunne tilby det meste her i butikken, sjølv om det er garnet som er basisen, meiner ho. – Me har til og med sykkelutleige her, men der må me nok ta eit val. Enten må me oppdatere syklane eller slutte med det, meiner Tove Marie. Tidlegare i år pussa ho opp og utvida kaféen slik at det vart fleire sitjeplassar med utsikt over sjøen og båtlivet på Judaberg. I tillegg til å drive kafé med bakverk, kaffi og lokale varer frå småprodusentar, driv ho altså gåvebutikk, og driv turistinformasjonen på Finnøy heile året. Dei nysteikte gongkakene er blitt reine varemerket på kaien og folk reiser langvegs for å kjøpe kaker med seg heim. – Kvifor dei er blitt så populære? Nei, eg veit ikkje. Det er vel fordi det er godt og folk vil ha noko skikkeleg som kaffimat, seier Tove Marie medan ho snur gongkakene av gamal vane. Tett i tett ligg dei på takka og spreiar rundt seg med ei freistande lukt. Inne i kafeen blir dei servert med rømme og sjølvsagt tomatsyltetøy frå Finnøy. Oppe i andre etasje kan kundane nyte gongkakene i djupe gamle sofaer og med gamalt servise. Her heng den gamle tida igjen, både i vegger, møblar og tepper. Her er det mogleg å leve seg inn i gamle skikkar og tradisjonar, medan ein kikkar ut på eit Judaberg anno 2015. – Det var no godt med kaffi no, seier Tove Marie og smiler. Vel vitande om at kaffien i dei gamle, ærverdige kaffikoppane er komne på bordet fordi fotografen gjerne ville at det skulle sjå ekte ut. Det er ikkje så ofte ho kan synke ned i sofaen her oppe midt i ein arbeidsdag. Det handlar om vere der kundane er.

Judith Sørhus Litlehamar Meister Fotografi

NR. 3 – 2015

— Kvifor dei er blitt så populære? Nei, eg veit ikkje. Det er vel fordi det er godt og folk vil ha noko skikkeleg som kaffimat.

Tove Marie Dalaker Rosland

Gongkaker 1 liter kulturmjølk 1 ss natron 2,5 dl sukker Rør saman og rør inn mjøl til passe tjukk røre, om lag 1 liter, røra skal vere som ein graut. Strø mjøl på takka før du auser på kaker og strør mjøl oppå dei. Steik på middels sterk varme.

NR. 3 – 2015

DIN TOTALLEVERANDØR AV

ALT TIL HUS OG HYTTE!

Saudefaldene skal ansette nye medarbeidere i 2016. Følg med på våre Facebooksider. Montér Sauda Saudavegen 30 4200 Sauda Tlf: 52 78 56 00 post@monter-sauda.no

NR. 4 – 2015

Saudefaldene ble etablert i Sauda i Rogaland i 1913, og har siden 1919 produsert elektrisk kraft. Bedriften har 33 ansatte og en årsproduksjon på om lag 1,8 TWh (ca 1,5 % av kraftproduksjonen i Norge).

Vi er på web og er sosiale på Facebook

www.saudefaldene.no

TERJE

SULDAL LAUREN

MARIANNE

ØLENSVÅG

DESIGN

JUDITH

SOSIALE MEDIUM

PR ASTRID

MARIA

TEKST

WEBDESIGN MARTIN

ERICH

PER KRISTIAN

design & kommunikasjon

Min jobb er å gi deg en god trykkeopplevelse

Kristiansand Festningsgata 40 - 4614 Kristiansand Tlf: +47 38 00 30 50

Den gode trykkeopplevelsen

Stavanger Kontorveien 12, 4033 Stavanger Tlf: +47 51 90 66 00 - Faks: + 47 51 90 66 35

www.kai-hansen.no

– Dette er jo nett som då me tok bryllaupsfoto, smiler Anne Norunn Helgøy. Tonen er god mellom ho og ektemannen Kristen Helgøy, som er busette på Helgøy i Årdalsfjorden.

Optimisme på

Helgøy Det er ikkje meir enn eit strekk på 220 meter der brua er tenkt, og med fyllmasse frå Ryfast, meiner senior Jon Arne Helgøy (60) at alt ligg til rette for å få fart på prosessen. Med dagens estimat på rundt 25 millionar er prisen mest halvert frå tidlegare rundar, fortel han. – Med ferjeavløysingsmidlar på 40 år vil det ha lønt seg med bru etter 25 år, held han fram. Men det er viktig at politikarane handlar raskt og nyttar seg av Ryfast-massen i staden for å dumpa han i Byfjorden. Det er berre 170 000 kubikk som skal til. Det er berre nokre skyer på himmelen og vindstille der Anne Norunn Helgøy tek oss over fjorden frå kaien i Grønvik på Hjelmeland i open båt. Ho er inngift og tilflyttar til øya, og har funne seg godt til rette saman med odelsguten Kristen Helgøy. Saman har dei fire barn i alderen to til 10 år. Skjergardsidyll tenkjer me. Ja, smiler ho, det er flott på dagar som dette – men når det ruskar er det ikkje like greit å kryssa metrane over fjorden eller fortøye og få store og små trygt i hamn. Ho er og ivrig tilhengar av brusamband. – I dag betalar me meir i billettpengar over fjorden for å levera barna i barnehagen, enn det me betalar for barnehageplassen, fortel Anne Norunn.

Helgøy, ei frodig øy i Årdalsfjorden i Ryfylke. I mange år har øyfolket drøymt om å kunne koma seg tørrskodd til lands. Aldri har optimismen vore så stor som nå.

Aromaepla trillar rundt i setet på transporteren i det Anne Norunn tek oss med frå kaien på ein rundtur frå kaien på øya. Jordsmonnet er godt – her veks det både moreller, plommer, pærer og tomater, fortel ho. Epla er nett hausta og redda frå dei fyrste frostnettene. Der eit flott skue når sola skin og lauvet frå eple-og morelltre blenkjer i raudt og gult. Det er ikkje lange køyreturen og me passerer «sentrum» ved postkassestativet før me køyrer heim via nabotun og parkerer på toppen av øya heime hjå Anne Norunn og familien. Hønene er ute, men likevel godt skjerma med netting for grådig hauk. Hundane tuslar fredeleg rundt på tunet, men av og til må dei trø til å jaga rådyr, som kjem sjøvegen for å boltre seg i frukthagane, fortel Anne Norunn. Jon Arne hugsar godt tilbake til 1971 då dei berre var fem fastbuande på øya. – Då var det mange som meinte me berre skulle pakka saman og flytta, fortel han. Men han og broren Håkon har blitt verande og saman har dei sytt for solid

NR. 4 – 2015

Den yngre generasjonen på øya utgjer 18 barn. Her ventar f.v Andrea (3), Tiril (20 mnd),Vårinn (3) og Ingeborg (2) spent på at storesysken og søskenbarn skal koma frå skulen. Kristoffer Helgøy (11) trivst godt saman med farfar Jon Arne Helgøy, og som farfar vil Kristoffer bli skipper når han blir stor.

tilvekst på den vesle øya. I dag er det blitt 34 fastbuande med stort og smått fordelt på ni hus. Av atten barn er den eldste 11 år. I tillegg til dei fastbuande er det rundt 25 hytter på øya, så dei fastbuande er godt vane med nokre ekstra barn i sandkassen i ferien. – Det blir nokre turar over fjorden for familiane som er busette på Helgøy, både for å koma seg på jobb, skule og i barnehage. Men det er kan hende ikkje før ein har barn som skal på aktiviteter etter skuletid ein merkar trykket mest. Familien Helgøy eig og bedrifta Helgøy Skyssbåt som i dag har 10 årsverk. Av desse er det fire «utlendingar», det vil seia som ikkje er i slekt. Medan rutepakken i samarbeid med Norled står for førti til femti prosent av den årlege omsetninga står firmaturar og andre reiser for resten. Trass i nedgangstider i bransjar rundt dei er 2015 så langt eit toppår for familiebedrifta, som til nå har investert meir enn 35 millionar i nye båtar. Kristen Helgøy, meiner det ville vore lettare for folk å jobba i firmaet om dei hadde vore landfaste. For dei som har skyssvakt er transporttidene frå så tidleg som 04.45-10.00 og frå 14.00-19.00 og dei har krav om å vera to om bord og har ei responstid på ein time. Då må ein ha base på øya. Familiebedrifta hadde sin spede start då frukt- og tomatdyrkar Jon Arne starta med båtskyss og skulerute rett over sundet for trettifem år sidan. Men der nokre løysingar bidreg til utvikling bringer andre heller frustrasjon. Fram til 2000 gjekk bilferja, Lysefjord, som tok alt av bil innom Helgøy. Ferja blei erstatta av hurtigbåt med same namn. Men denne tek berre personbilar og går berre i land på Helgøy tre dagar i veka. Medan tyngre maskinar kunne fraktast på den gamle ferja, må dei i dag leiga ekstra ferje for tungtransport. Det merkast godt for Kristen og Anne Norunn si nye fruktsatsing som har kravd maskinar til både nyrydding og sprenging av haugar for å legge til rette for optimal fruktproduksjon etter modell frå Nederland. Han nyttar tida flittig mellom morgon- og ettermiddagsskiftet i Helgøy skyssbåt til å få ferdig den nye eplehagen. Ikkje mindre enn 3000 nye epletre er venta, så her er det berre å henga i med å få stolpar i jord og bambusstenger

NR. 4 – 2015

– Eg skal bli skipper, som farfar, når eg blir stor.

Kristoffer Helgøy (11)

NR. 4 – 2015

hengt opp til å feste epletrea i. Dei samarbeidar godt Anne Norunn og Kristen. Han er eldste son til Jon Arne og har nyleg tatt over garden. Inntil nyleg jobba ho som sjukepleiar på Hjelmeland, men nå blir ho ansvarleg for fruktproduksjonen. Etter avgjerda med nysatsing på eple blei det litt vel mykje med turnusarbeid, båtskyss og fire barn. Svigerfar er særs nøgd med at me vel å satsa stort på frukt, fortel ho. Han kjem stadig og gir meg ein klem. Og det er god hjelp i svigerfamilien både til barnepass, hausting og gode råd. Den nye metoden krev nye eplebuskar, og ikkje mindre enn 3000 bambusstokkar skal på plass i dei nye rekkene før dei er klare til å ta imot dei nye epletrea. Målet er å effektivisera og auka produksjonen, med fleire og mindre tre, som er lettare både å halda og hausta. Det er og installert drypp- og gjødselanlegg etter modell frå tomatnæringa. – Det er for risikabelt å gambla på at det held med den naturlege nedbøren slik ein gjorde tidlegare, smiler Kristen. Fruktproduksjon har lang tradisjon på Helgøy og Kristen er fjerde generasjons epleprodusent. Etter mange år med dårlege kår for norske epleprodusentar er etterspurnaden etter norske råvarer og kortreist mat i vekst. I tillegg har Innovasjon Norge sidan 2014 opna for frukt som satsingsområde. Ekteparet har blitt inspirert av Roald og Marianne Voll frå Ombo, som starta opp for tre år sidan og nå har hatt si fyrste skikkelege avling. Med investeringar på vel tre millionar er det godt og avgjerdande for satsinga med støtta dei får frå Innovasjon Norge, seier Kristen. For å få maskinparken til øya for å sprenga og dyrka fem nye mål i fjell har ekteparet måtta leiga ferje med kapasitet til tungtransport ni gonger, som har gitt prosjektet ein meirkostnad på mellom 150-180 000. Låtten sit laust når familien samlast på tunet på toppen av øya rundt lunsjtider. Her kjem både søsken, søskenbarn, tremenningar, svigerinner og svograr. – Me føler oss plassert veldig sentralt, ler Kristen Helgøy. Herifrå ser me det mesta.

– Det er for risikabelt å gambla på at det held med den naturlege nedbøren slik ein gjorde tidlegare.

Kristen Helgøy

NR. 4 – 2015

Jon Arne trivs godt med storfamilien rundt seg, og tonen er god mellom han og Olaug Helgøy. Ho kjem opprinneleg frå Kristiansand, der ho var van med å jobba midt i sentrum, så overgangen til Helgøy var temmeleg stor. – Då eg kom til Helgøy var det ikkje lys her, så eg såg ikkje korleis han såg ut, skjemtar ho. Dei har glimt i auga replikkane er kjappe og låtten sit laust. Klokka er tolv og dei eldste er nett blitt henta på kaien. Det er kortare skuledag for Malene (11) og Kristoffer (10) tysdagar, og nå er det grilling av pølser på tunet med store og små som ventar. Dei minste borna stråler opp når dei ser storesøsken og søskenbarna som kjem frå skulen. Kristoffer er eldste guten til Anne Norunn og Kristen og hadde det vore opp til han ville han ha vore med farfar på sjøen heile dagen. Men han må nøya seg med tida etter skulen. Då kan han fortelja at han både er skipper og matros og han har framtidsplanane klare. – Eg skal bli skipper. Sjølv om han er kjempeglad i eple og likar å hjelpa til på garden, er det sjøen som lokkar mest. Det kjekkaste er å vera på sjøen, og det skal litt til før eg blir sjuk, smiler han lurt. Dei er glade i livet på sjøen heile familien, men for at den oppveksande generasjonen skal sjå mon i å bli etablera seg på øya er eit landfast tilbod på sikt mest naudsynt. – Eg som driv med skyssbåt burde vel strengt tatt ikkje vore for verken bru eller tunell, smiler farfar Jon Arne. Men, seier han meir alvorleg, eg ser at det er framtida og me har hatt mange framsteg og velvilje frå Hjelmeland kommune i prosessen. Astrid Eidhammer Hjelmeland Meister Fotografi

Anne Norunn trivst godt i båt, særleg i opphaldsvêr. Ho er tilflyttar til Helgøy der ho har funne seg godt til rette saman med ektemannen Kristen Helgøy og deira fire barn. Det er bratt men ikkje så lange distansar på øya. Siste innspurt for Anne Norunn og Kristen Helgøy for å få alle 3000 bambusstenger i jorda og streng på plass for å kunne ta imot 3000 nye epletre.

Anne Norunn og Kristen Helgøy har tatt over garden og satsar nå på ny og meir effektiv epleproduksjon, etter modell frå Nederland,

NR. 4 – 2015

tlf. 51 74 06 00

Elektro-arbeider i Ryfylke i 35 år! Industri • Landbruk Bolig/leilighet Brannvarsling • Svakstrøm Hovedkontor og butikk på Jørpeland. Bedriften har i dag 32 ansatte. Våre ansatte har helseforsikringer og AFP-ordninger. www.ryfylke-elektriske.no

MALING TAPETSERING GULVLEGGING FLISLEGGING SOLSKJERMING

Vi har de mest fornøyde boligkundene

Kontakt oss for løsninger og tilbud

Andersen & Harestad Andersen & Harestad AS, Ryfylkevegen 1982, 4120 Tau Tlf.: 51747576, E-post: post@andersenharestad.no

NR. 4 – 2015

Ditt lokale kontor i Ryfylke finner du på Jørpeland, tlf 51745500,ryfylke@aktiv.no

www.aktiv.no

Foto/montasje: Negative.no/Kristofer Ryde

BILETET

SOLSPEILET Kunstnar Stian Heimlund Skjæveland står bak prosjektet Solspeilet på Klungholmen, i skjærgarden utføre Jørpeland. Dette blir ein fast installasjon i Ryfylke for ålmenta, som skal opnast i 2016. Utgangspunkt for verket er rein geometri i tillegg fungerer Solspeilet som eit tidsur. Materiala er rustfritt stål og lokal stein frå Holta. Det vil også bli laga til brygge og opparbeida raste – og teltplassar, i tillegg til badestrand på holmen.

NR. 4 – 2015

Servicesenter på Tau Drift og vedlikeholdsprodukter for industri, entreprenør og landbruk Vi kan hjelpe deg med bl.a: 3Slanger 3Verktøy 3Arbeidsklær 3Verneutstyr

mmgeprant! Velkyo ggelig fa til en h

Westcontrol holder til på Tau og er en av Norges ledende elektronikkleverandører. Vi er et systemhus som designer, utvikler og produserer elektronikkløsninger til et bredt kundespekter Produkter som er produsert hos oss kan du finne i din egen stue, i et helikopter, på en skipsbro eller dypt nede i en oljebrønn!

Ryfylkeveien 1980, 4120 TAU Telefon: 51 74 55 10 - E-post: tau@tess.no Åpningstider: man-fre: 08-16 www.tess.no

www.westcontrol.com

Rutebuss Rutebuss Turbuss Turbuss Verkstad Rutebuss Verkstad Turbuss

Tlf. 52 79 04 00 - post@suldal-billag.no www.suldal-billag.no Tlf. 52 79 04 00 - post@suldal-billag.no www.suldal-billag.no Verkstad www.suldal-billag.no

Følg oss på forsandelverk.no

www.suldal-billag.no

Følg oss på 79 04 00 - post@suldal-billag.no Tlf. 52 www.suldal-billag.no

NR. 4 – 2015

Takrails sølv Mørke ruter fra B-Pilar Lakkerte dørhåndtak/Speil El.oppvarmet og innfellbare speil Skinn multifunksjonsratt Analog sentermontert klokke Lyspakke interiør Radio/CD/Bluetooth/USB/DAB+ Navigasjon Ryggekamera Smartphone link Hill descent control Hill hold control Adaptive Cruise Control Radar Break Support Automatisk Klimaanlegg LED Kjørelys LED Hovedlys Ryggesensor foran og bak Startknapp/nøkkelfritt system Regnsensor

SportTech pakke:

NYEFOR VITARA 4X4 KLAR NÅ MED AUTOMATGIR PRØVEKJØRING

Smartphone link Hill descent control

Skinn/Alcantara-seter 17” Sport Aluminiumsfelger

NY VITARA!

Hill hold control Chrom Sport grill SportTech pakke: – Skinn/Alcantara-seter17” – Sport Adaptive Cruise Control Tåkelys Aluminiumsfelger – Chrom SportTakrails grill sølv – Tåkelys – Tak- Radar Brake Support Automatisk klimaanlegg Mørke ruter fra B-Pilar ÅRETS BILSENSASJON rails sølv – Mørke ruter fra B-Pilar – Lakkerte dørhånd- LED Kjørelys Lakkerte dørhåndtak/Speil Hovedlys El. oppvarmede og innfellbare speil tak/Speil – El. oppvarmede og innfellbare speil – Mul- LED Verdi kr. 72.500.Parkeringssensor foran og bak Multifunksjonsratt i skinn Kampanjetilbud: kr. 25.000.Startknapp/nøkkelfritt system Analog sentermontert klokke tifunksjonsratt i skinn – Analog sentermontert klokke Regnsensor Spar kr. 47.500.Lyspakke interiør Skriv kontrakt med oss Radio/Bluetooth/USB/DAB+ – Lyspakke interiør – Radio/Bluetooth/USB/DAB+ Verdi kr. 72.500.Vitara 4x4 fra 299.900,Navigasjon og behold gammel pris! Kampanjetilbud: kr. 25.000.– Navigasjon – Ryggekamera – Alarm – Smartphone Ryggekamera Spar kr. 47.500.Alarm link – Hill descent control – Hill hold control – Adaptive Cruise Control – Radar Brake Support – Automatisk klimaanlegg – LED Kjørelys, LED Hovedlys – ParExclusive pakke: keringssensor foran og bak – Startknapp/nøkkelfritt Sort skinn interiør BEST I TEST* El. panorama soltak system – Regnsensor

KJØP NÅ FØR AVGIFTSØKNING I OKTOBER!

SportTech pakke:

Skinn/Alcantara-seter 17” Sport Aluminiumsfelger Chrom Sport grill Tåkelys Takrails sølv Mørke ruter fra B-Pilar Lakkerte dørhåndtak/Speil El.oppvarmet og innfellbare speil Skinn multifunksjonsratt Analog sentermontert klokke Lyspakke interiør Radio/CD/Bluetooth/USB/DAB+ Navigasjon Ryggekamera Smartphone link Hill descent control Hill hold control Adaptive Cruise Control Radar Break Support Automatisk Klimaanlegg LED Kjørelys LED Hovedlys Ryggesensor foran og bak Startknapp/nøkkelfritt system Regnsensor

NY I VITARA! BEST TEST!

S-Cross 4x4 AUTOMATGIR NÅ MED

ÅRETS BILSENSASJON Verdi kr. 72.500.-

BEST I TEST

Bi Xenon lys Cruise med lyktespylere Adaptiv og Radar Brake Navigasjon Bluetooth telefonsystem Ryggekamera LED kjørelys Nye Vitara 4x4 fra Suzuki kan være årets største bilsensasjon. En ultramoderne bil med innovasjoner som LED Parkeringssensor foran og bak hovedlys, Adaptive Cruise Control og sikkerhetssystemer som f.eks. Radar Brake Support som standard. Nye DAB+ radio med USB og 7 høyttalere Vitara er en miljø- og avgiftsvinner med lavt forbruk og lave CO2- og NOx-utslipp. Suzukis nye overlegne Allgrip 17” aluminiumsfelger firehjulstrekksystem med fire kjørevalg er standard. Allgrip 4x4-systemet er inkludert i prisen og leveres også med Exclusive pakke: Skinn multifunksjonsratt Sort skinn interiør Skinn/Alcantara-seter automatgir. Etter sin introduksjon i Norge i 1989 er Vitara-navnet kjent som en av SUV-segmentets pionerer. Vitara BEST I TEST2* sone klimaanlegg El. panorama soltak er en av Norges mest folkekjære firehjulstrekkere og forbindes med høy kvalitet, firehjulstrekk og ikke minst tøft Bi Xenon lys med lyktespylere Cruisekontroll 17” Sport Aluminiumsfelger Navigasjon design. Den helt nye Vitara bringer Suzukis arv videre og er som skapt for norske forhold. telefonsystem Automatisk Bluetooth avblendbart innvendig speil Ryggekamera Automatgir + 15.000,Chrom Sport grill Vitara 4x4 fra 299.900,Tåkelys LED kjørelys Hillevågsveien 103, Stavanger – tlf 51 90 64 00 Som skapt for foran norske forhold! Parkeringssensor og bak Hill hold kontroll/ bakkestart assistanse www.suzuki.no DAB+ radio med USB og 7 høyttalere Tåkelys *Veil. Priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. CO 111-131. Forbruk blandet kjøring fra 0,42-0,57l www.bilsenteret-stavanger.no aluminiumsfelger Automatiske17”vindusviskere Skinn multifunksjonsratt 4x4 med automat tilgjengelig MirrorLink multimediasystem 4x4 er standard Adaptiv Cruise og Radar Takrails sølv Nøkkelfritt system og start 2 sone klimaanlegg Mørke ruterCruisekontroll fra B pilar Automatisk avblendbart innvendig speil Mørke ruter fra B-Pilar Sølv takrailsTåkelys

4x4 med automat tilgjengelig Kampanjetilbud: MirrorLink multimediasystem kr. 25.000.-

PÅ SIKKERHET

PÅ PRIS

VG 20.05.15

BEST I TEST

4x4 er standard

Spar kr. 47.500.-

Vitara 4x4 fra 299.900,-

Verdi kr. 72.500.-

SportTech pakke: Kampanjetilbud:

BEST I TEST!

kr. 25.000.- Spar kr. 47.500.-

S-Cross 4x4

PÅ SIKKERHET

PÅ PRIS

VG 20.05.15

Brake

Hill hold kontroll/ bakkestart assistanse Automatiske vindusviskere Nøkkelfritt system og start Mørke ruter fra B pilar Sølv takrails

Lakkerte dørhåndtak/Speil Verdi kr. 69.000.Nye Vitara 4x4 fra Suzuki kan være årets største bilsensasjon. En ultramoderne bil med innovasjoner som LED El.oppvarmet og innfellbare speil Introduksjonstilbud: kr. 20.000.hovedlys, Adaptive Cruise Control og sikkerhetssystemer som f.eks. Radar Brake Support som standard. Nye Verdi kr. 69.000.Vitara er en miljø- og avgiftsvinner med lavt forbruk og lave CO2- og NOx-utslipp. Suzukis nye overlegne Spar Allgripkr. 49.000.Skinn multifunksjonsratt Introduksjonstilbud: kr. 20.000.Spar kr. 49.000.firehjulstrekksystem med fire kjørevalg er standard. Allgrip 4x4-systemet er inkludert i prisen og leveres også med Analog sentermontert klokke 4x4 fra 294.900,S-Cross 4x4 fra 294.900,automatgir. Etter sin introduksjon i Norge i 1989 er Vitara-navnet kjent som en av SUV-segmentets pionerer. S-Cross Vitara Lyspakke interiør er en av Norges mest folkekjære firehjulstrekkere og forbindes med høy kvalitet, firehjulstrekk og ikke minst tøft design. Den helt nye Vitara bringer Suzukis arv videre og er som skapt for norske forhold. Radio/CD/Bluetooth/USB/DAB+ Vitara 4x4 fra 299.900,- Automatgir + 15.000,Navigasjon Som skapt for norske forhold! www.suzuki.no *Veil. Priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. CO 111-131. Forbruk blandet kjøring fra 0,42-0,57l Ryggekamera Smartphone link Hill descent control Hill hold control Som skapt for norske forhold! Adaptive Cruise Control www.suzuki.no Radar Break Support Hillvågsveien 103, Tlf. 51 90 64 00 www.bilsenteret-stavanger .no Automatisk Klimaanlegg LED Kjørelys LED Hovedlys Som skapt for norske forhold! Ryggesensor foran og bak www.suzuki.no Startknapp/nøkkelfritt system Regnsensor 2

NY VITARA!

ÅRETS BILSENSASJON KJØP NÅ FØR

Verdi kr. 72.500.Kampanjetilbud: kr. 25.000.Spar kr. 47.500.-

Vitara 4x4 fra 299.900,-

AVGIFTSØKNING Kvalitetsprodukter Skriv kontrakt med oss I OKTOBER! behold gammel pris! tilogfast lavpris

SportTech pakke:

BEST I TEST!

Sig. Halvorsen har alltid fast lavpris på en rekke produkter. Sjekk vår nettside sig-halvorsen.no. Exclusive pakke: skinn interiør * finner duSort også lenker BEST I TESTHer El. panorama soltak videre til Bi Xenon lys Cruise med lyktespylere leverandørens nettsider med masse 4x4 er standard Adaptiv og Radar Brake Navigasjon flotte produkter som vi leverer. Bluetooth telefonsystem

S-Cross 4x4

Verdi kr. 72.500.-

4x4 med automat tilgjengelig Kampanjetilbud: MirrorLink multimediasystem kr. 25.000.Spar kr. 47.500.-

Vitara 4x4 fra 299.900,-

Ryggekamera LED kjørelys Nye Vitara 4x4 fra Suzuki kan være årets største bilsensasjon. En ultramoderne bil med innovasjoner som LED Parkeringssensor foran og bak hovedlys, Adaptive Cruise Control og sikkerhetssystemer som f.eks. Radar Brake Support som standard. Nye DAB+ radio med USB og 7 høyttalere Vitara er en miljø- og avgiftsvinner med lavt forbruk og lave CO2- og NOx-utslipp. Suzukis nye overlegne Allgrip 17” aluminiumsfelger firehjulstrekksystem med fire kjørevalg er standard. Allgrip 4x4-systemet er inkludert i prisen og leveres også med Exclusive pakke: Skinn multifunksjonsratt Sort skinn interiør automatgir. Etter sin introduksjon i Norge i 1989 er Vitara-navnet kjent som en av SUV-segmentets pionerer. Vitara BEST I TEST2* sone klimaanlegg El. panorama soltak er en av Norges mest folkekjære firehjulstrekkere og forbindes med høy kvalitet, firehjulstrekk og ikke minst tøft Bi Xenon lys med lyktespylere Cruisekontroll Navigasjon design. Den helt nye Vitara bringer Suzukis arv videre og er som skapt for norske forhold. telefonsystem Automatisk Bluetooth avblendbart innvendig speil Ryggekamera Vitara 4x4 fra 299.900,- Automatgir + 15.000,Tåkelys LED kjørelys Hillevågsveien 103, Stavanger – tlf 51 90 64 00 Som skapt for foran norske forhold! Parkeringssensor og bak Hill hold kontroll/ bakkestart assistanse www.suzuki.no DAB+ radio med USB og 7 høyttalere *Veil. Priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. CO 111-131. Forbruk blandet kjøring fra 0,42-0,57l www.bilsenteret-stavanger.no 17”vindusviskere aluminiumsfelger multifunksjonsratt 4x4 med automat tilgjengelig MirrorLink multimediasystem 4x4 er standard AutomatiskeSkinn Adaptiv Cruise og Radar Nøkkelfritt system og start 2 sone klimaanlegg Mørke ruterCruisekontroll fra B pilar Automatisk avblendbart innvendig speil Sølv takrailsTåkelys

BEST I TEST!

Se etter dette merket S-Cross 4x4 for tilbud på levering og montering.

Brake

Ryfylkeveien 1982, 4120 Tau Telefon 51 74 98 61 Verdi kr. 69.000.Nye Vitara 4x4 fra Suzuki kan være årets største bilsensasjon. En ultramoderne bil medfirmapost@sig-halvorsen.no innovasjoner som LED

Hill hold kontroll/ bakkestart assistanse Automatiske vindusviskere Nøkkelfritt system og start Mørke ruter fra B pilar Sølv takrails

Introduksjonstilbud: kr. 20.000.hovedlys, Adaptive Cruise Control og sikkerhetssystemer som f.eks. Radar Brake Support som standard. Nye Verdi kr. 69.000.Vitara er en miljø- og avgiftsvinner med lavt forbruk og lave CO2- og NOx-utslipp. Suzukis nye overlegne Spar Allgripkr. 49.000.Introduksjonstilbud: kr. 20.000.Spar kr. 49.000.firehjulstrekksystem med fire kjørevalg er standard. Allgrip 4x4-systemet er inkludert i prisen og leveres også med 4x4 fra 294.900,S-Cross 4x4 fra 294.900,automatgir. Etter sin introduksjon i Norge i 1989 er Vitara-navnet kjent som en av SUV-segmentets pionerer. S-Cross Vitara er en av Norges mest folkekjære firehjulstrekkere og forbindes med høy kvalitet, firehjulstrekk og ikke minst tøft design. Den helt nye Vitara bringer Suzukis arv videre og er som skapt for norske forhold. sig-halvorsen.no Vitara 4x4 fra 299.900,- Automatgir + 15.000,*Veil. Priser levert Drammen. Frakt kommer i tillegg. CO2 111-131. Forbruk blandet kjøring fra 0,42-0,57l

Som skapt for norske forhold! www.suzuki.no

NR. 4 – 2015

Taktskifte I industribyen Sauda byggjer dei for framtida. Dugnadsånda er framleis i live.

Kultursjef Åshild Marie Øverland og styreleiar i Sauda Folkets Hus, Sivert Sørnes kan snart opne dørene til nye Folkets Hus.

NR. 4 – 2015

— Tenk at dette huset nettopp var i full bruk. Det har stått til forfall i mange år, no skal det bli kjekt å få på plass eit godt hus der nåtid møter fortid. Åshild Marie Øverland

Det er mykje historie i gangane i Folkets Hus. Styreleier Sivert Sørnes meiner det vil bli mykje kultur per krone i det nye huset.

Folkets Hus Bygningen er det best bevarte store Folkets Hus frå dei nye industristadane i tida 1905 – 1940 og har fungert som kulturhus i Sauda i heile etterkrigstida. Rogaland Fylkeskommune og Riksantikvaren har vurdert bygningen som eit så viktig kulturminne at den skal fredast etter at restaurering og tilbygg er fullført. No blir både næringsliv og privatpersonar inviterte til å delta i eit større spleiselag for å få rusta opp bygget.

NR. 4 – 2015

Mellom høge fjell i industribygda Sauda bur det om lag 4760 menneske. Her har ein levd av industri og smelteverk i lange tider. No er det dobbelt så mange elevar på den vidaregåande skulen som det er arbeidsfolk med sitt daglege virke ved smelteverket til Eramet. Bygda er i endring, og for å oppnå utvikling, må ein satse, slår både kommunen, bedriftene og reiselivet fast. Og den som trudde saudabuen hadde svinga seg til siste dans på Folkets Hus må tru om igjen. Midt i Sauda sentrum ligg Folkets Hus. Eit hus som har vore kulturhus og storstove i industribygda sidan det vart bygd av arbeidarrørsla i 1931. Bak dørene osar det framleis av industrikultur og historie. Inne i den store salen heng dei store måleria av kunstnarane Ragnvald Eikeland og Håkon Landa. Veggmåleria viser både bondekulturen og den nye industrikulturen som saudabuen møtte då smelteverket i bygda vart etablert i 1915. Kultursjef Åshild Marie Øverland og styreleiar i Sauda Folkets Hus, Sivert Sørnes, opnar dei tunge dørene. Dei lange trappene knirkar lett når ein klatrar opp, her har mange gått før oss. Fleire stadar er det blitt evige spor etter tunge skritt. – Tenk at dette huset nettopp var i full bruk. Det har stått til forfall i mange år, no skal det bli kjekt å få på plass eit godt hus der nåtid møter fortid. Me skal ta

Kultursjef Åshild Marie Øverland og styreleiar i Sauda Folkets Hus, Sivert Sørnes, brenn for å få gamle Folkets Hus tilbake i god stand, i tillegg blir det utvida med eit nybygg som til saman vil gi saudabuen eit nytt kulturhus.

med oss industrikulturen vidare, samstundes som det og vil bli nye takter i Folkets Hus, seier Åshild. Heilt fram til februar i fjor var det korøvingar, festframsyningar og teateroppsetjingar på Folkets Hus. Då vart huset stengt for brannsikring og rehabilitering. Meiningane om framtida til Folkets Hus har vore mange og ulike, i 2009 skrinla kommunen rivingsplanar av huset og bygging av eit nytt kulturbygg som vart kalla Kulturverket, i 2013 kjøpte kommunen bygget for ei krone frå Sauda fabrikkarbeiderforening og det vart bestemt at ein skulle satse på å utvikle Folkets Hus som eit framtidig kulturhus i Sauda. No skal huset restaurerast og det skal byggast eit tilbygg. Rogaland Fylkeskommune og Riksantikvaren har vurdert bygningen som eit så viktig kulturminne at det skal fredast etter at restaureringa og tilbygget er ferdig. Samla investering er rekna til å bli 40 millionar kroner, dette skal finansierast ved støtte i fond, lån, eit godt tilslag frå næringslivet og privatpersonar blir inviterte til å teikne aksjar. – Her blir det mykje kultur per krone, det er jo unikt å kunne oppleve store kulturhendingar i eit verna lokale, meiner styreleiar Sivert Sørnes. Både rominndeling og fargar skal førast attende til slik huset var opphavleg. I dag er delar av bygget prega av ein fargepalett frå diverse opp-pussingar. Åshild gler seg til å puste nytt liv i både storsalen og resten av huset. – I kombinasjon med nybygget blir dette eit formidabelt løft for kulturlivet i Sauda, seier ho. NR. 4 – 2015

Inge Løyning gler seg til det nye utebassenget i Sauda står klart. Han har tru på at samarbeid skal løfte fram fleire gode prosjekt i industribygda. F.v Ragnar Fosstveit, Inge Løyning, Sivert Sørnes og Åshild Marie Øverland.

Utebassenget Dette blir eit ute – og heilårsbasseng med barnebasseng, hoppbasseng og vassrutsjebane. Næringslivet og kommunen spleisar på prosjektet som vil koste 21 millionar kroner pluss moms. Bassenget blir bygd i tilknyting til Saudahallen og innandørsbassenget ein har der.

På andre sida av vegen, vegg i vegg med Saudahallen blir det bygd nytt utebasseng. Her blir det eit heilårsbasseng på ti gonge ti meter, eit barnebasseng, eit hoppbasseng og vassrutsjebane. Dagleg leiar i Sauda Vekst, Inge Løyning, ser godt nøgd ut der han hoppar ned i bassenget til ære for fotografen. – Me har gjort nokre kvantesprang i nokre retningar, me er blitt gode på samhandling her inne, nikkar Inge og peikar på at bassenget, som vil koste 21 millionar kroner pluss moms, er finansiert halvvegs av næringslivet og halvvegs av kommunen. – Det handlar om å få eigarskap til prosjekta, det gir oss omdømme, slår den engasjerte vekst-leiaren fast. Han meiner det rår ein optimisme i industribygda. Merkevareprosjektet Sauda 365 har ført til at både kommunen, næringslivet og organisasjonslivet bruker den same marknadsføringa når dei skal bleste kommunen som ein god stad å bu, jobbe i og leve i. Inge lar seg ikkje uroe av at det somme tider forsvinn ein butikk frå gatebiletet i Sauda, no sist var det klesbutikken Selvig som stengde dørene etter 82 år med drift.

NR. 4 – 2015

– Det er sunt med litt rørsle og endring i sentrum, me bør ikkje få panikk om ein butikk legg ned, sjølv om det er synd. Viss du ser på bilete tatt frå Sauda sentrum for 30 år sidan så er det veldig mange butikkar som er borte. Og mange nye er komne til. – Er de modige som no satsar på nytt kulturhus, basseng og nasjonal turistveg-prosjektet ved Allmannajuvet? – Me vert nok sett på som både modige og dumme. Nei, eg har tru på at ein må satse for å bygge noko. Eg trur me vil tene på dette over tid. Og det handlar om å profesjonalisere. Berre sjå til Saudadagane våre, i byrjinga hadde me eit budsjett på 50 000 kroner til heile festivalen, no er me oppe i halvanna million i årleg budsjett. Det handlar om å løfte fram god kompetanse og kvalitet, meiner Inge. Som mange andre kommunar har også Sauda ein krevjande kommuneøkonomi og er heilt avhengig av at ein får til spleiselag for å skape større prosjekt. Kommunalsjef i Sauda kommune, Andreas Fløgstad meiner alle investeringane som blir gjort no er viktige for vidare tettstadutvikling. – Nøkkelen er samarbeid, me må evne å jobbe godt i lag for å skape

— Me vert nok sett på som både modige og dumme. Nei, eg har tru på at ein må satse for å bygge noko.

Inge Løyning, Sauda Vekst

NR. 4 – 2015

Det er nye tider i Allmannajuvet. Der det før var gruvedrift blir det no stoppestad, gruvegalleri og kafe. Ragnar Fosstveit håpar stoppestaden langs Nasjonal turistveg skal gi Sauda fleire sommarturistar.

Allmannajuvet Sinkgruvene i Allmannajuvet var i drift frå 1881 til 1899. I dag har den sveitsiske arkitekten Peter Zumpthor teikna tre enkle bygningar som skal vise fram gruvehistoria og samstundes spegle den enkle industrielle byggetradisjonen. Nokre av gruvegangane vil og vere tilgjengelege i følgje med guide. Prosjektet skal stå ferdig i 2016. Prosjektet har eit budsjett på 63 millionar kroner.

NR. 4 – 2015

resultat. Me er verken New York eller London, men me skal vere best på kvardagane, seier Fløgstad. På slutten av 1800-talet var det gruvedrift i Allmannajuvet som ligg mellom Sauda sentrum og Hellandsbygd. I dag er sinkgruvene og området blitt ein turistattraksjon. Den sveitsiske arkitekten Peter Zumpthor er i ferd med å skape ein unik stoppestad langs Nasjonale turistveger, som er Statens vegvesen sine vegperler rundt om i landet. Her skal ikkje målet vere å kome seg raskast mogleg fram, men derimot å finne små perler det er verdt å stoppe ved. Dagleg leiar i Sauda Ferie og Fritid, Ragnar Fosstveit har kledd seg godt denne kalde haustdagen. Han ventar på den nye parkeringsplassen i Allmannajuvet, parkeringsplassen der ein kan nyte ein toalett-tur på toalett som heng i lause lufta ut frå fjellveggen. – Eg foreslo at ein burde ha glasgolv i desse toaletta, det hadde blitt utsikt det, småler

Ragnar, vel vitande om at det er rom for små endringar i Zumpthor sin arkitektur. Tre bygg blir reiste i Allmannajuvet, toalettbygg, kafèbygg og eit gruvegalleri der historia skal visast fram. Det er tydeleg at Zumpthor har fanga gruvekjensla i nybygga, med smale, tronge rom som er høge under taket og nokså mørke har han gjenskapt gamal historie i ny drakt. Ein smal grusveg tar oss inn i gruvehistoria, det er vanskeleg å sjå for seg at sinkmalmen vart frakta ut her med hest og kjerre, som regel var dette ein fast kvinnejobb. Langs denne vegen og inn i gruvene vart det fram til 2011 tilbydd guida turar, noko ein håpar å starte opp igjen med i 2017. No gjenstår det ein del rassikring langs stien før ein kan bruke heile området. Ei rassikring som etter kvart er blitt kommunen si oppgåve. Ragnar legg ikkje skjul på at han håpar den sikringa kjem på plass så raskt som råd er.

— Me er gode i Sauda på å skape innhald, me er flinke på liv og røre. Ragnar Fosstveit, Sauda Ferie & Fritid

Ragnar slår fast at Sauda alltid har vore gode på reiseliv på vinteren, med eit kjent skisenter og ei freeski- og snøbrettlinje på den vidaregåande skulen. No håpar han alle byggeprosjekta i bygda kan styrke reiselivet i sommarhalvåret. Det siste året har dei og opplevd ei god auke i besøkjande til turistkontoret. – Me er gode i Sauda på å skape innhald , me er flinke på liv og røre. Han peikar og forklarer. Viser oss kor det planlagde hjelm-huset skulle stått, no er det tatt ut av planane og oppbevaringa for lykter og hjelmar er flytta på. Ting tar tid, også når ein byggjer stopp-punkt langs Nasjonale turistveger. No gjenstår det berre å finne ut kven som skal drive kaféen i Allmannajuvet. Menyen er sjølvsagt allereie på plass, viss alt går etter planen kan du meske deg med ekte gruvesuppe her om ei stund. Toaletta i Allamnnajuvet heng i lause lufta.

Judith Sørhus Litlehamar Fotograf Nordtveit

NR. 4 – 2015

CAN-AM OUTLANDER™ 6X6 1000 XT T3

AR L D N A H R O F OTER O C S Ø N S G VO T A E T S R Ø T S ROGALANDS Snøscooteren har påmontert ekstrautstyr.

LYNX® 69 RANGER ALPINE

69 Ranger Alpine er konstruert for å beholde kjøreegenskapene selv under svært vanskelig forhold, som f.eks. vedlikeholdsarbeider i skianlegg, kraftledninger eller trekking av sporsetter. ®

CAN-AM OUTLANDER™ 6X6 1000 XT T3 Can-Am® Outlander 6X6 serien er utviklet og produsert i Finland spesielt for nordiske forhold. Rotax V-twin motor gir kraft til alle seks hjul så du med overraskende letthet tar deg fram over alt. Ekstra lavt lavgir, tretrinns servo og TTI2-bakfjæring gjør den svært lett å manøvrere og komfortabel å kjøre.

VÅR KONTAKTPERSON GEIR BAKKA Mobil: 982 85 535

Sandsvegen 261 4230 Sand | Telefon: 52 79 25 30 | www.mogedal.no