Årsrapport Bergen Vann 2015

ÅRSMELDING 2015

Omtenksom P책litelig Handlekraftig Langsiktig

2

Innhold Om Bergen Vann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4

Organisasjon og organisasjonskart . . . . . . . . . . . .

6

Vannproduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8

Vanndistribusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

Avløpstransport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Avløpsrens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Vannlaboratorium . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Innovasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Robotprosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Ny hydrant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Trykkoptimalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Hydrantlås . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Intervju med Paula Pellikainen . . . . . . . . . . . . . . . 19 Intervju med Terje Mellingen . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Intervju med lærlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Styrets beretning for 2015 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Balanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Driftsregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Investeringsregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Noter til særregnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Revisjonsberetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

3

Om Bergen Vann KF Bergen Vann KF er en leverandør av kostnadseffektive drift- og vedlikeholdstjenester til vann- og avløpsanlegg.

Foretaket ble opprettet den 1. juli 2004. Hjemmel for stiftelsen er Kommuneloven kap. 11.

Vi er sertifisert etter ISO 9001:2008 og vårt vannlaboratorium er akkreditert etter NS ISO 17025.

FORMÅL Bergen Vann KF skal sørge for en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering.

VISJON Bergen Vann KF – den ledende VA-operatøren i Norge.

FORRETNINGSIDÉ Bergen Vann skal • være en profesjonell, kundeorientert VA-operatør • tilby VA-tjenester til offentlige og private kunder • være konkurransedyktig både på faglig kvalitet og kostnadseffektivitet Kjernen i det vi skal drive med: • vannproduksjon, vanndistribusjon, avløpstransport, avløpsrensing • vi leverer i tillegg tjenester som støtter kjernevirksomheten • operatøransvar for drift og vedlikehold av VA-infrastruktur

HOVEDMÅL • Være våre kunders partner og totalleverandør av drift, vedlikehold og rehabilitering.

• Betjene flere kunder med utfordrende oppdrag.

• Ha kompetente, motiverte medarbeidere med tilstrekkelig kapasitet.

• Bli ledende og faglig i front på våre kjernetjenester ifht kvalitet, sikkerhet og effektivitet.

• Oppnå gjeldende økonomiske resultatkrav.

4

5

Organisasjonskart ORGANISASJONEN Årsverk: 145,5 Fast ansatte: 143,5 Midlertidig ansatte:

2 Lærlinger: 7 Kvinner: 28,5 Menn: 117 Sykefravær: 10,0 %

DIREKTØR

ØKONOMI PERSONAL KVALITET

VANNPRODUKSJON

6

VANNDISTRIBUSJON

FELLESTJENESTER ELEKTRO/ AUTOMASJON

AVLØPSTRANSPORT

AVLØPSRENS

VANN­­­­­­- LABORATORIUM

Nøkkeltall 2015 271 568 -270 038

Tall i tusen Driftsinntekter Driftsutgifter

2014 246 062 -242 478

2013 244 571 -244 157

2012 213 975 -209 768

Brutto driftsresultat

1 530

3 584

414

4 207

Årsresultat

5 842

5 965

2 543

5 416

Resultat utenfor selvkost

6 299

NØKKELTALL Overføring til eier (Tall i tusen) Andel omsetning utenfor selvkost Vannproduksjon Bergen (i mill m3)

4 500 9,8 % 33,7 2015

Årsverk

2 991

1 872

2 217

2 991 5,7 % 2014 34,5

1 872 5,9 % 2012 35,8

2 000 4,3 % 35,5

2013

Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Årsresultat

271 568 145,5 -270 038 1 530 5 842

246 062 -242 478 3 584 5 965

244 571 213 975136,3 141,8

Resultatmargin utenfor selvkost Resultat utenfor selvkost Overføring til eier Andel omsetning utenfor selvkost Vannproduksjon Bergen (i mill m3) Årsverk

23,9 % 6 299 4 500 9,8 % 33,7 145,5

21,7 % 2 991 2 991 5,7 % 34,5 141,8

13,2 % 1 872 1 872 5,9 % 35,8 136,3

DRIFTSINNTEKTER

-244 157 -209 768 414 4 207 2 543 5 416

24,4 % 2 217 2 000 4,3 % 35,5 141,0

141,0

26.04.16

ANDEL OMSETNING IKKE SELVKOST

2015

271 568

2015

2014

246 062

2014

2013

244 571

2013

2012

213 975

2012

RESULTAT UTENFOR SELVKOST

VANNPRODUKSJON

2015

2015

2014

2014

2013

2013

2012

2012

7

Vannproduksjon Bergen Vann drifter og vedlikeholder åtte vannbehandlingsanlegg (vba), seks i Bergen kommune og to i Os kommune. Anleggene er forskjellige både i størrelse og prosesstype. Espeland vba og Svartediket vba er de største anleggene og produserte i 2015 24 mill m 3 vann. Jordalsvatnet vba forsyner hovedsakelig Åsane med trygt og godt drikkevann.

Sædalen og Kismul supplerer forsyningen i sør. Risnes vba forsyner Trengereid, dette anlegget ble oppgradert i 2015 med membranfiltrering og UV.

Bergen har også fem reserveanlegg som kontinuerlig følges opp i tilfelle det er behov for å sette disse anleggene i produksjon.

Det arbeides kontinuerlig med optimalisering av vannbehandlingen ved uttesting av nye filtermaterialer og kjemikalier for fjerning av partikler og naturlig organisk materiale (humus). Effektiv behandling av drikkevannet er viktig for å opprettholde en god vannkvalitet helt frem til forbruker.

Os kommune har to vannverk som forsyner 70 % av innbyggerne. Os vba er hovedvannverket, dette forsyner nærmere 15 000 innbyggere. I 2015 produserte Os vba og Søvik vba tilsammen 2,6 mill m3 med bruksmessig og hygienisk godt drikkevann.

Overvåking og kontroll av vannproduksjonen er viktig.

Det tas et stort antall prøver av produsert vann og det er etablert kontrollpunkter på sentrale steder i vannproduksjonen. I tillegg tas det en rekke prøver i henhold til drikkevannsforskriften, resultatene rapporteres til Mattilsynet.

VANNPRODUKSJON

16

ANSATTE

8

Bergen har 27 mill m3 vann i vannmagasinene, dette dekker ordinær forsyning i 200 døgn.

I 2015 produserte Bergen Vann 33,7 mill m3 vann i Bergen og vi forsyner 97 % av Bergens befolkning med godt og trygt drikkevann.

Det er 16 entusiastiske og dyktige medarbeidere som står på døgnet rundt for å forsyne innbyggerne i Bergen og Os med et fantastisk godt drikkevann - vårt viktigste næringsmiddel.

37

MILL. M3 DRIKKEVANN

CA

300 000

INNBYGGERE FORSYNES MED VANN

Vanndistribusjon Målet for Vanndistribusjon er å sikre at abonnentene får tilstrekkelig drikkevann med riktig trykk og kvalitet.

Seksjonen sørger for at distribusjonssystemet leverer rent vann til 280 000 innbyggere i Bergen og 15 000 i Os, vannet leveres via ca 1100 km vannledninger.

Vannledningsnettet er en viktig del av infrastrukturen.

24 km av ledningsnettet i Bergen er over 100 år og den eldste delen av nettet på Os er fra 1957.

Vi har omfattende overvåking og kontroll av vannkvaliteten på vannledningsnettet. I 2015 ble det foretatt nesten 4 000 vannprøver og utført ca 23 000 analyser.

En sentral oppgave for oss er å sikre hygieniske forhold i forsyningssystemet, og vi har gode rutiner for å håndtere de sårbare elementene i nettet.

I tillegg til vannledninger jobber vi med tilsyn, vedlikehold og reparasjon av 35 rentvannsbassenger, 80 vannpumpestasjoner og mer enn 160 trykkreduksjonsinstallasjoner.

VANNDISTRIBUSJON

39

ANSATTE

Det arbeides aktivt med å redusere vannforbruket ved å avdekke vannlekkasjer på ledningsnettet. Nettverket er delt i 80 målesoner med kontinuerlig overvåking av vannforbruket – noe som bidrar til effektiv lekkasjekontroll. I 2015 ble vannlekkasjer redusert med 1,5 mill m3. Det ble påvist og reparert ca 150 vannledningsbrudd.

Seksjonen består av 39 dyktige og engasjerte medarbeidere. Vanndistribusjon har en sterk beredskapsorganisasjon. Seksjonen er godt utrustet med beredskapsmaterial og har til enhver tid fire medarbeidere på vakt for å sikre kontinuitet i vannforsyning døgnet rundt.

Deltagelse i norske og internasjonale utviklingsprosjekter bidrar til nye og bedre rutiner for å sikre god vannkvalitet og effektiv lekkasjekontroll. I tillegg har vi flere innovative medarbeidere som utvikler nytt utstyr og verktøy.

150

BRUDDREPERASJONER

4000 VANNPRØVER

9

Avløpstransport Seksjonen har ansvaret for transportsystemet for avløp. Dette omfatter alle anlegg som skal til for å transportere avløpsvann fra forbruker til renseanleggene. Vårt mål er å transportere avløpsvann på en slik måte at det ikke oppstår miljøskade eller sjenerende forhold.

Anleggene omfatter blant annet tunneler, ledninger, kummer, overløp og pumpestasjoner.

Vi drifter og vedlikeholder avløpsnettet i Bergen og Os kommune.

I 2015 har vi på ledningsnettet rørinspisert 55 km ledninger, pluggkjørt 18,5 km trykkledninger og høytrykkspylt 26,5 km gravitasjonsledning. I tillegg har det vært gjennomført søk etter feilkoblinger og lekkasjer.

AVLØPSTRANSPORT

33

ANSATTE

10

Det er kontinuerlig overvåking på de fleste av våre pumpestasjoner. Vi har i tillegg periodisk tilsyn og vedlikehold av stasjonene. I 2015 ble det utført årskontroller på 202 pumpestasjoner.

Videre har vi hatt tilsyn, kontroll samt rensk av 830 overløpskummer og 134 bekkeinntak. Det er også utført ca 650 kontroller av kummer ved badeplasser i badesesongen.

Seksjonen utfører også oppdrag for andre kunder som har behov for våre tjenester, eksempelvis spyling og rengjøring av ledninger og kummer samt rørinspeksjon for kontroll av tilstanden på ledningsnettet.

Seksjon for avløpstransport har 33 dyktige medarbeidere som til enhver tid er innstilt og klar til å gjøre sitt beste.

202

PUMPESTASJONER

4500

TILSYN OG KONTROLL

Avløpsrens Avløpsrens sitt mål er å ta hånd om avløpsvann og slam slik at miljøskade og sjenerende forhold ikke oppstår. Våre oppgaver er drift og vedlikehold av avløpsrenseanleggene i Bergen og Os kommune samt forbedring og optimalisering av renseprosesser og drift ved avløpsrenseanleggene.

I Bergen har vi ett kjemisk/biologisk hovedanlegg, ett mekanisk/kjemisk hovedanlegg, fire mekaniske hovedanlegg, ti mindre mekaniske renseanlegg samt tre mindre kjemisk/biologiske anlegg.

I tillegg drifter vi seks slamavskillere og ett slambehandlingsanlegg/fettmottak.

AVLØPSRENS

27

ANSATTE

Arbeidssituasjonen på renseanleggene i Bergen er sterkt preget av pågående utbygging og deltagelse i planprosessen både for renseanlegg og biogassanlegg.

Grunnet denne pågående utbyggingen har anleggene hatt redusert drift i 2015.

I Os drifter vi fem mekanisk/kjemisk/biologiske renseanlegg.

Seksjonen har 27 flotte medarbeidere, disse vil få selskap av en god del nye kollegaer i 2016 når oppgraderte renseanlegg og nytt biogassanlegg settes i drift.

24

RENSEANLEGG

11

Vannlaboratoriet Vannlaboratoriet har som mål å være en kvalitetsbevisst og foretrukket totalleverandør av vann- og avløpsanalyser. Laboratoriet er akkreditert for 13 ulike vannparametere og har som mål i 2016 å bli akkreditert på 4 avløpsparametere Vi er akkreditert etter NS ISO 17025. En akkreditering er en offisiell anerkjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav.

På laboratoriet arbeider det 4 dyktige og entusiastiske medarbeider. I tillegg har laboratoriet tatt inn en lærling.

Det utføreres analyser av drikkevannet i Bergen og andre kommuner.

Vi foretar også analyser av vannprøver for bedrifter, rørleggerfirma, svømmehaller, offentlige badesteder, private drikkevannsforsyninger som brønner og borehull, ferger og hurtigbåter, båter som leverer vann

offshore, oljeplattformer samt både norske og internasjonale frakteskip.

De siste årene har det vært særlig stor etterspørsel fra skip som anløpet Bergen. Konsekvensene ved å ha dårlig drikkevann er store og kontroll av vannet blir utført på en billig og effektiv måte.

Vi foretar kjemisk/fysiske og bakteriologiske analyser, samt analyser av avløpsvann. I tillegg foretar vi prøvetaking og bistår gjerne med rådgivning.

I Bergen og området rundt pågår omfattende utbygging av renseanlegg og det er et økende fokus på miljø.

Dette tilsier et økende omfang på avløpsprøvene.

Laboratoriet skal derfor utvikle seg videre til å bli stor på avløpsprøver. Vi vil derfor utvikle både vår kompetanse og vårt utstyr til å møte denne utviklingen.

I 2015 ble det utført ca 53 000 prøver fra drikke- og /avløpsvannet og ca 20 000 analyser for andre kunder.

VANNLABORATORIET

4

ANSATTE

12

53 000 VANNPRØVER

20 000 PRØVEANALYSER

13

Innovasjon 14

Innovasjon og utvikling Bergen Vann har som et av sine strategiske mål å være innovative, faglig oppdatert og i front innenfor våre kjerneprosesser samt være oppdatert på beste praksis. Vi har i 2015 jobbet med flere ulike prosjekter som bidrar til å nå dette målet.

Robot for rengjøring av bassenger Bergen kommune har, som flere andre kommuner, større tunellbassenger for overføring av vann.

Tunellbassengene fungerer som oftest også som høyde- og fordrøyningsbassenger. I Bergen er det mer enn 20 bassenger, disse har en samlet lengde på 19 km og et volum på 240 000 m3. Bassengene har en lengde på mellom 500 og 4 000 meter.

Bassengene er sentrale elementer i distribusjon av drikkevann. Flere av bassengene er derfor problematisk å ta ut av daglig drift, noe som igjen gjør det utfordrende å rengjøre dem. Det finnes i dag ingen effektiv metode for rengjøring av lange tunnellbassenger.

I den forbindelse kontaktet Bergen Vann andre kommuner med tilsvarende utfordringer og foreslo et felles prosjekt for å undersøke interessen i markedet for å utvikle en robot for rengjøring av tunellbassenger.

Flere andre større kommuner har tilsvarende problemer med tuneller som de ikke får rengjort, og det ble organisert et prosjekt med representanter fra kommunene Oslo, Trondheim, Kristiansand, Bærum og Bergen.

Drikkevannsforskriften har fokus på sikkerhet og regularitet i distribusjonen av drikkevann, og dette vil bli ytterligere skjerpet i ny revidert forskrift. HMShensyn krever synfaring av geolog for å vurdere behov for sikring, og sikringsarbeider er ofte nødvendig.

Ytterligere HMS-tiltak kan være nødvendige før og under rengjøring. Tradisjonell rengjøring er ikke mulig ved lange bassenger.

Bergen Vann tok utgangspunkt i at ubemannet rengjøring er sikrere, raskere og rimeligere fordi: • Arbeidet kan utføres uten fare for liv og helse • Arbeidet kan utføres uten geologisk vurdering og sikring • Elektrisk drift forurenser ikke • Operere helt eller delvis dykket • Man kan utføre flere funksjoner samtidig, som prøvetaking, filme, ta ut objekter, etc Det er allerede utviklet roboter for operasjoner under vann, og med dette som utgangspunkt kan en egnet robot konstrueres, f.eks. en elektrisk drevet traktor på belter som tåler å bli dykket. Roboten må kunne operere i fylte, halvfylte eller tørre rom med rekkevidde opp til 4 km. Det forutsettes at operatør sitter utenfor og fjernstyrer roboten.

Prosjektforslaget ble presentert under Dialogkonferansen i 2014 og det ble lyst ut en idékonkurranse under NHOs leverandørutviklings-program. Det er kåret to vinnere som hver fikk en premie på kr 100 000 kr.

Bergen Vann har, sammen med NHOs leverandørutviklingsprogram, presentert prosjektet og planene videre for statsråd Monica Mæland.

Det er per dato søkt om utviklingsmidler fra Innovasjon Norge, og går alt etter planen skal prototypene være operative i 2017.

Tradisjonell rengjøring er kostbar og ikke alltid mulig.

15

16

Ny hydrant

Hydrantlås

Det brukes årlig om lag kr 8 mill på vedlikehold av 3 500 brannhydranter i Bergen. Hydranter blir ofte ødelagt, f.eks. ved påkjørsel eller frostsprengning. Vi ønsker derfor å effektivisere vedlikeholdet av hydranter og har i samarbeid med Ulefos Esco utviklet en hydrant som kan skiftets fra over bakken. Løsningen er også mindre plasskrevende enn dagens løsning.

Alle vannverk sliter med ulovlig og uautorisert bruk av hydranter. Hydranter skal kun betjenes av personal fra vannverk eller brannvesen. Det er dessverre mange som tar seg til rette, noe som resulterer i mange ødelagte hydranter som må repareres. Hydranter som venter på reparasjon gir en økt samfunnsrisiko og bidrar til høyere vanngebyr.

Den nye løsningen vil kunne gi en betydelig reduksjon i kostnader forbundet med hydrantinstallasjon og -vedlikehold.

I samarbeid med oss har hydrantleverandør utviklet en modifisert lås som skal hindre uautorisert bruk. Dette er blitt en standard på alle nye hydranter levert fra Esco. Løsningen kan også installeres på eksisterende hydranter.

Trykkoptimalisering Overtrykk i ledningsnettet medfører økt vannlekkasje og flere ledningsbrudd.

I 2015 startet vi et pilotprosjekt med trykkoptimalisering på Storetveit og Paradis i Bergen. Målet er å sikre at alle har nok trykk samtidig som vi reduserer overtrykk i området. Data fra målere i nettverk sender data til en datasky. Dataskyen styrer trykkreguleringen ved innløp til området.

Systemet ble installert i september. Vannlekkasjen er redusert med ca 150 000 m³/år, og vi har opplevd færre ledningsbrudd enn normalt. Vi vil følge opp i to år før vi vurderer kost-nytte effekten av systemet.

17

–Jeg er svært imponert over den kunnskapen våre operatører besitter, og er glad for det gode samarbeidet vi har. – Paula Pellikainen

18

Paula Pellikainen Jeg arbeider som prosessingeniør innen seksjon for vannproduksjon, og har de siste årene hatt fokus på optimalisering av eksisterende prosessanlegg. Det er en svært viktig samfunnsmessig oppgave at vi har god kontroll på måten vannrensingsprosesser utføres i dag, samt hvordan de best kan tilpasses for å takle fremtidige utfordringer som måtte oppstå som følge av klimaendringer.

Mitt ansvarsområde omfatter å se til at prosessene som benyttes for vannrensing ved de ulike anleggene gjennomføres på en optimal måte. Dette innebærer også kartlegging av prosesser som man har problemer med eller prosesser hvor man ikke oppnår ønsket produksjon/kvalitet, samt iverksetting av riktige tiltak for å oppnå ønskede mål. Arbeidsdagen min består derfor av mye praktisk arbeid på de ulike anleggene, men også laboratoriearbeid samt gjennomgang av relevante forskningsartikler og litteratur innen fagområdet. I tillegg til arbeid ved Bergen Vanns vannproduksjon tilbyr jeg konsulenttjenester til andre kommuner på vegne av Bergen Vann. Det er svært motiverende når vi klarer å gjøre endringer som fører

til mer effektive og robuste prosesser, og på den måten reduserer energi- og kjemikalieforbruket. Siden jeg startet å jobbe med masteroppgaven min på Svartediket vannbehandlingsanlegg i 2013, har vi gjort veldig mange optimaliseringstiltak på alle vannbehandlingsanleggene, og resultatene viser at totalt kjemikalie- og energiforbruk for alle vannbehandlingsanleggene i Bergen i 2015 har blitt redusert med ca. 10 %. Dette tilsvarer ca 500 000 kg forskjellige vannbehandlingskjemikalier og ca 900 000 kWh energi.

Prosessene har blitt mer effektive uten å redusere den gode kvaliteten på drikkevannet som produseres.

2015 har vært et spennende år, og som eksempel på et av våre prosjekt kan jeg nevne et prosjekt vi gjennomførte ved Jordalsvatnet vannbehandlingsanlegg. Her har vi tatt i bruk et mer effektivt filtermaterial, og gjennom dette nesten triplet prosesseffektiviteten for filtrasjonssteget, noe som igjen fører til redusert forbruk av spylevann, energi og kjemikalier i prosessen.

I Bergen Vann er vi så heldig å ha svært kompetente medarbeidere på de ulike prosessanleggene, og deres praktiske kjennskap til prosessene har vært avgjørende for at vi har oppnådd så gode resultater som vi har. Jeg er svært imponert over den kunnskapen våre operatører besitter, og er glad for det gode samarbeidet vi har.

19

- I Bergen Vann får vi mulighet til å bruke vår kunnskap til å prøve og få utvikle nye og bedre tekniske løsninger innenfor vårt arbeidsfelt. – Terje Mellingen

Terje Mellingen Jeg er rørleggermester og jobber som produksjonsleder i seksjon for vanndistribusjon. Mitt hovedansvarsområde er vannledningsnettet i Åsane og Arna.

Bergen Vann har flere medarbeidere som har arbeidet innen vannforsyningen i mer enn 30 år, og vi besitter en solid og bred kunnskap og erfaring innen ulike tekniske løsninger.

I Bergen Vann får vi mulighet til å bruke vår kunnskap til å prøve og få utvikle nye og bedre tekniske løsninger innenfor vårt arbeidsfelt.

Gjennom deltagelse på fagtreff og fagmesse ser vi hvordan andre løser drift- og vedlikeholdsoppgaver noe som er en viktig kilde til nye ideer og utvikling hos oss i Bergen Vann. Vi samarbeider med Norsk Vann og DIHVA (Driftsassistansen i Hordaland). Jeg har holdt

20

mange kurs og foredrag i deres regi noe som også er et viktig bidrag til kunnskapsløft, innovasjon og til slutt økt effektivitet.

I 2015 har vi sammen med Ulefos Esco utviklet ny løsning for brannhydrant. Vi har bidratt med ideskisser og tegninger og de har utviklet en prototype som nå er blitt et standard produkt. Løsningen gjør det mulig å skifte hydrant fra bakkenivået. Dette vil være svært kostnadsbesparende med tanke på investering og vedlikehold. De (nye) hydrantene kan monteres i 400mm PE minikum i motsetning til standard 1400mm betong kum som er den normale løsningen.

Frostsprengte eller påkjørte hydranter kan skiftes over bakken.

Bergen kommune har 3500 hydranter og bruker ca 8 millioner kroner årlig på hydrant vedlikehold. Det er en glede å bidra til effektivisering og kostnadsreduksjon.

Lærlinger 2015 Bergen Vann KF ønsker å bidra til å utvikle dyktige og ansvarsbevisste fagarbeidere. Vi har i 2015 hatt syv lærlinger tilknyttet seksjon for Avløpsrens, Vannproduksjon, Elektro og Vannlaboratoriet.

Lærlingene gir gode tilbakemeldinger på at de har blitt godt mottatt ved oppstart med et profesjonelt opplegg for opplæring og god oppfølging underveis. Det har vært enkelt å bli en del av arbeidsmiljøet som de alle opplever som svært bra. Lærlingene har fått et reelt ansvar for en del av de faste arbeidsoppgavene.

Ved Avløpsrens og Vannproduksjon går oppgavene mye i å sjekke den daglige driften av anleggene via PC, kontrollere og rengjøre utstyr, ta vannprøver og analysere prøver av renhet i vannet på vei inn og ut av anleggene. Det er med andre ord stor grad av variasjon i arbeidshverdagen, og lærlingene bidrar positivt til å utføre en miljømessig viktig jobb.

I henhold til opplæringsplanen har samtlige lærlinger gode muligheter for å komme gjennom de gitte mål som fagutdanningen krever. Å arbeide som lærling ved Bergen Vann KF har gitt mersmak til et ønske om fast stilling også etter endt lærlingeløp. For noen av lærlingene har dette allerede ordnet seg.

21

Styrets beretning for 2015 Eierforhold

Fortsatt drift

Foretaket eies 100 % av Bergen kommune og er organisert som et kommunalt foretak med hjemmel i kommuneloven kap 11. Foretaket er av Bergen bystyre tillagt ansvaret for drift og vedlikehold av alle VAanlegg i Bergen kommune.

Styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift er til stede.Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet et riktig uttrykk for foretakets utvikling og stilling, samt resultatet av virksomheten i 2015.

Foretaket har et eget styre som utnevnes av byrådet for en periode på 4 år. Eierskapet av foretaket utøves av Byrådsavdeling for Finans, eiendom og eierskap.

Styret i Bergen Vann KF (BV) har avholdt seks styremøter i 2015. I tillegg har styreleder og daglig leder hatt et foretaksmøte med eier. For å få en bedre oversikt over utviklingstrekk innen bransjen har styret besøkt virksomheter i Fredrikstad og Drammen.

Forretningsutvikling og biogass var hovedfokus for disse besøkene. Styret fant besøkene interessante og utviklende.

Hovedtemaet i møtet med eier var strategiplanen for perioden 2015-2019. Eier så seg fornøyd med både innhold og retning på strategiplanen. Det ble samtidig presisert at en ønsker at BV blir mer synlig og at omsetningen mot eksterne kunder bør vise vekst.

Eiers krav til resultat i forhold til VA-etaten (innenfor selvkostområdet) er et regnskap i balanse. Forholdet til eksterne kunder er av forretningsmessig karakter hvor eier forventer overskudd og at deler av dette overskuddet blir tilført bykassen.

22

Det er ikke inntrådt vesentlig forhold etter regnskapsårets utgang som er av betydning for bedømmelse av foretakets stilling.

God økonomisk utvikling Foretaket har omsetning både innen- og utenfor selvkostområdet. Arbeid innenfor gebyrområdene for vann og avløp er regnskapsmessig skilt fra øvrig forretningsvirksomhet. Dette stiller særlige krav til økonomistyring og rapportering.

Foretaket er gjenstand for revisjon hvert år. Selvkost er da et av hovedområdene som blir undersøkt. De systemer BV har for å ivareta selvkostområdet er funnet tilfredsstillende.

Omsetningen i foretaket var i 2015 på kr 271,6 mill.

Resultatet for 2015 ble på kr 5,8 mill.

Styret er fornøyd med resultatet for 2015, og som også overstiger eiers forventning.

Disponeringen av overskuddet Omsetning overfor eksterne aktører utenfor selvkostområdet var i 2015 på kr 26,2 mill, ca 9,8 % av total omsetning. Overskuddet fra den eksterne delen av omsetningen ble kr 6,3 mill.

Eier har i sine budsjettvedtak for 2016 fremmet ønske om kr 3 mill i overføring fra BV fra overskuddet i 2015.

Styret har vedtatt at overskuddet disponeres slik at kr 4,5 mill overføres til bykassen. Det øvrige resultatet på kr 1,3 mill tilføres fondene i foretaket.

Marked

lettere tilgang på arbeidskraft vil sannsynligvis ha en innvirkning på i hvor stor grad potensielle kunder vil bruke markedet til å løse oppgavene innenfor denne sektoren.

I 2015 kjøpte foretaket varer og tjenester fra markedet for totalt kr 167 mill. Det har vært foretakets strategi at kritiske kjerneoppgaver skal utføres i egenregi mens oppgaver som ikke er varige eller mer perifere kan kjøpes i markedet. Det er en løpende vurdering om tjenester skal kjøpes i markedet eller om det skal utføres i egenregi.

Foretaket merker at det nå er langt større konkurranse fra leverandørene enn tidligere, noe som vil kunne gi positive effekter i form av lavere priser og høyere kvalitet. Samtidig ser vi at det på noen områder er imperfekt marked. Dette er en utvikling som foretaket følger nøye og løpende vurderer situasjonen for.

Spørsmålet om økt bruk av egenregi vil her være sentralt.

BV er opprettet for å sikre innbyggerne i Bergen en god, tilstrekkelig og sikker vannforsyning, og en god og miljømessig riktig avløpshåndtering. Dette er hovedfokuset og et oppdrag som er gitt direkte til foretaket. Samtidig er det en forventning fra eier at det skal selges tjenester til andre. Endringer i EUregelverket medfører at den prosentvise størrelsen av hvor stor omsetning foretaket kan ha fra andre økes fra 10 % til 20 % i 2016. I 2015 var den eksterne omsetningen på 9,8 %. Styret følger utviklingen innenfor dette området tett.

Kompetanseutvikling

Kundene er i hovedsak kommuner og større offentlige virksomheter som i stor grad utfører oppgavene i egenregi. Kommunesammenslåing og en langt

Vi tar i bruk et nytt IT-system for å ha en bedre oversikt på kompetanse-området. Hensikten er å få en bedre

Kunnskapsrike og serviceinnstilte medarbeidere er en nøkkelfaktor for å kunne utvikle foretaket videre.

Det er et kontinuerlig fokus på dette gjennom ansettelser og utvikling av våre medarbeidere både ved interne og eksterne tiltak.

23

oversikt på kjernekompetansen, avdekke behov for opplæring og rekruttering og dokumentere den faktiske kompetansen i bedriften. Når systemet er ferdig implementert vil det kunne benyttes til å utføre GAP-analyser mellom faktisk og ønsket kompetanse.

Utarbeidelse av kompetanseplan er i den sammenheng et viktig virkemiddel. Arbeidet med planen har pågått i 2015 og vil være ferdig i mai 2016.

Tjenesteproduksjonen De to største kundene til foretaket er Bergen og Os kommune. Det blir årlig utarbeidet driftsplaner som angir innholdet og omfanget på det som skal produseres i perioden.

Planene er delt opp i de ulike tjenesteområdene og videre i en rekke underposter som mer detaljert angir mengde og innhold på hva som skal leveres av tjenester Alle planer er i det vesentligste oppfylt i 2015.

Vannkvaliteten har vært god i hele perioden. Det har likevel vært noen avvik som har utløst kokeanbefalinger.

Bekjempelse av vannlekkasjer er et viktig satsingsområde. I Bergen ble vannforbruket redusert fra 34,5 mill m3 i 2014 til 33,7 mill m3 i 2015. I Os var det en nedgang fra 2,8 mill m3 i 2014 til 2,6 mill m3 i 2015. Dette er tall som indikerer gode resultater på vårt arbeid med lekkasjesøk. For Bergen kommune har dette vært en vedvarende trend, hvor det har vært en reduksjon av vannforbruket på 23 % siden 2008, samtidig som folketallet har økt med 18 %.

Reduksjonen kommer blant annet som et resultat av et planlagt fokusområde over flere år med kontinuerlig overvåking av vannforbruket. Bergen kommune sitt mål for vannforbruk er satt til 35 mill m3 innen år 2016, dette er allerede oppnådd.

24

I Bergen er fire av avløpsrenseanleggene under ombygging. Dette tar svært mye av fokuset for de som arbeider innenfor avløpsrenseområdet. Dette vil også være tilfellet i 2016. Et område som styret har hatt mye fokus på i 2015 er forberedelse til drift av det nye biogassanlegget som er under bygging og vil starte opp produksjonen i løpet av 2016.

Antall kloakkstopper er et uttrykk for kvaliteten på tjenesteproduksjonen på avløpsnettet. Det har vært 26 kloakkstopper i 2015, dette er en nedgang på 50 % i forhold til 2014. Mer systematisk vedlikehold kan være en av forklaringene til nedgangen.

Innovasjon og utvikling BV har som visjon å være «Den ledende VA-operatøren i Norge». For å få dette til må selskapet hele tiden utvikle seg i riktig retning. Kontinuerlig fokus på organisasjonen og nye og innovative løsninger er i den sammenheng sentralt.

I samarbeid med Innovasjon Norge har vi kjørt en prosess som har som mål å ta i bruk en robot for å rengjøre vannbassenger. Prosessen vil bli avsluttet i løpet av 2016. Å redusere kostnadene ved utskifting av hydranter, samt regulering av trykk i vannledninger for å redusere lekkasjer og brudd, er andre eksempler på utviklingsprosjekter foretaket har fokus på.

Optimalisering av vannbehandlingsanleggene har vi hatt sterkt fokus på. Resultatene har gitt en bedring av filterdriften, reduksjon av spillvannsmengdene og reduksjon av kjemikalieforbruket. Tilsammen gir dette bedre vannøkonomi, redusert energiforbruk og reduserte kostnader.

Generelt viser optimaliseringsforsøkene: • Kjemikalieforbruket er redusert med 10 % (500 000 kg) • Energiforbruket er redusert med 20 % (1 500 000 kWh) • Prosessvannpumpingen er redusert med 2 500 000 m3 • Spylevannsforbruket er redusert med 800 000 m3 Resultatene har vakt nasjonal oppsikt.

Sertifisering og akkreditering BV er sertifisert etter ISO 9001:2008, vårt laboratorium er akkreditert etter ISO 17025 og vi har følgende sentralgodkjenninger i henhold til plan- og bygningsloven og forskrift om byggesak: • Utførelse av Overordnet ansvar for utførelse (bygning, anlegg eller konstruksjon, tekniske installasjoner) i tiltaksklasse 3.

• Kontroll av Overordnet ansvar for kontroll i tiltaksklasse 3.

For å implementere og utvikle kvalitetsarbeidet har foretaket etablert et kvalitetsforum bestående av kvalitetskoordinator fra hver enhet. De har månedlige møter.

Hensikten med forumet er å påse at det arbeides aktivt med kvalitet. Det har også vist seg å være en utmerket arena for erfaringsutveksling.

Etikk Foretaket følger de etiske retningslinjene som er utarbeidet av Bergen kommune. Der er det klart og tydelig nedfelt at ingen skal diskrimineres på bakgrunn av etnisitet, alder, kjønn, religion eller legning.

I 2015 det er gjennomført registering av hvilke verv og ansettelsesforhold foretakets ansatte har utenfor virksomheten. Hensikten er å hindre at det oppstår habilitetskonflikter. Kartleggingen viste at det ikke foreligger noen habilitetskonflikter.

Likestilling BV praktiserer full likestilling mellom kjønnene og baserer rekruttering og avlønning på kandidatenes kvalifikasjoner og egnethet. Av 146 ansatte ved utgangen av 2015 var 20 % kvinner.

Foretaket har 50 % kvinner i ledergruppen og 33 % kvinner i styret.

Samspill og møtearenaer Selv om foretaket har sitt hovedkvarter i Spelhaugen så har vel 30 % av de ansatte oppmøtested på anlegg som er plassert andre steder. Den geografiske spredningen er en utfordring med hensyn til kommunikasjon og informasjon. Bruk av møteplasser er derfor et viktig virkemiddel for å bygge felles identitet og kompetanse i foretaket.

Det er etablert møtearenaer med fast møtefrekvens for vernelederne og de kvalitetsansvarlige i seksjonene. En viktig gruppe i foretaket er Produksjonslederne. For å sikre at denne gruppen får den samme informasjonen blir gruppen samlet to ganger pr år. Deler av møtet blir brukt til å utveksle erfaringer, gjerne knyttet opp til ledelse og produksjon.

En gang i måneden blir det arrangert temalunsj. Hva skjer på min arbeidsplass er temaet. Tiltaket har stort oppmøte.

25

Ansatte, sykefravær og HMS Totalt er vi 146 ansatte pr 31.12.2015.

Vi har kontinuerlig fokus på å redusere sykefravær i bedriften. Korttidsfraværet viste en nedgang i 2015 mens langtidsfraværet viste en økning. Totalt ble fraværet på 10 %, noe som anses å være for høyt.

Styret har derfor satt sterkt fokus på dette området og vil følge opp utviklingen fremover.

Foretaket hadde i 2015 seks arbeidsuhell der tre av tilfellene medførte sykefravær. Foretaket har hatt stor fokus på HMS over en lang periode.

I 2014 startet foretaket et HMS-kulturprogram. Dette kalles kulturprogram for vi har innsett at en endring av kulturen er helt nødvendig for å kunne gjennomføre nødvendige endringer. Programmet har gitt økt fokus

26

på HMS-området. Ny organisering av HMS-arbeidet og sterkere fokus på HMS i hverdagen er de områdene hvor endringene er mest merkbare. Det er også gjort flere tiltak og kampanjer som alle har som mål at BV skal bli en sikrere arbeidsplass. Programmet vil bli evaluert i 2016.

Styret mener at BV KF i 2015 har oppfylt eiers krav og forventning om å være en kostnadseffektiv og kompetent organisasjon med godt arbeidsmiljø, en aktiv bruker av konkurranse i markedet, med nulltoleranse for kvalitetsavvik, og med fokus på at kundene skal være tilfreds.

Styret takker ansatte og ledelsen for godt samarbeid og gode resultater i 2015.

Foto: Annie Bjørklund Fra venstre: Jarl-Helmer Svanberg (direktør), Margareth Hjartåker, Dag Skansen (styreleder), Roger Hammersland , Anita Nysæther Kristiansen, Øivind Kristoffersen og Geir Steinar Dale.

Bergen, 18. mars 2015 Styret i Bergen Vann KF

Dag Skansen Styreleder

Margareth Hjartåker

Geir Steinar Dale

Øivind Kristoffersen

Roger Hammersland

Anita Nysæther Kristiansen

27

Balanse NOTER

Tall i hele kroner

REGNSKAP

REGNSKAP

2015

2014

EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler

0

0

2 661 500

2 900 819

Utlån Pensjonsmidler

5

Sum anleggsmidler

0

0

173 902 010

155 012 964

176 563 510

157 913 783

OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer

6

29 418 111

38 561 047

Premieavvik

6

24 440 262

24 855 318

Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler

4

Sum eiendeler

16 143 495

-1 055 310

70 001 868

62 361 055

246 565 378

220 274 838

EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Disposisjonsfond

8

-26 589 372

-23 834 242

Bundne driftsfond

8

0

-400 000

Ubundne investeringsfond

8

-266 725

-266 725

Bundne investeringsfond

0

0

-5 842 003

-5 965 243

Regnskapsmessig merforbruk (drift)

0

0

Udisponert i investeringsregnskapet

0

0

Regnskapsmessig mindreforbruk (drift)

8

Udekket i investeringsregnskapet

8

286 237

0

Kapitalkonto

9

16 841 335

16 135 604

0 0 -15 570 528

0 0 -14 330 605

-173 729 224

Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (drift) Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering) Sum egenkapital GJELD LANGSIKTIG GJELD Pensjonsforpliktelser

5

-193 366 305

Andre lån

7

-38 540

-320 163

-193 404 845

-174 049 387

Sum langsiktig gjeld KORTSIKTIG GJELD

0

0

Annen kortsiktig gjeld

Kassekredittlån 6

-37 590 005

-31 894 846

Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld

4

0 -37 590 005 -230 994 850

0 -31 894 846 -205 944 233

-246 565 378

-220 274 838

Sum egenkapital og gjeld MEMORIAKONTI: Ubrukte lånemidler

0

0

Andre memoriakonti

0

0

Motkonto for memoriakontiene

0

0

Sum memoriakonti

0

0

Bergen 18. mars 2015 Styret i Bergen Vann KF

Geir Steinar Dale

Dag Skansen Styreleder

Margareth Hjartåker

28

Roger Hammersland

Øivind Kristoffersen

Anita Nysæther Kristiansen

Jarl-Helmer Svanberg Direktør

Økonomisk oversikt driftsregnskap Tall i 1000 kroner

NOTER

REGNSKAP

VEDTATT BUDSJETT 2015

REGNSKAP

2015

JUSTERT BUDSJETT 2015

243 176

2014

DRIFTSINNTEKTER Andre salgs- og leieinntekter

3

267 809

283 315

261 534

Overføringer med krav til motytelse

3

3 759

0

0

2 886

271 568

283 315

261 534

246 062

Lønnsutgifter

80 111

80 115

79 518

73 878

Sosiale utgifter

23 359

25 222

25 148

20 638

166 729

181 746

158 217

148 832

Sum driftsinntekter DRIFTSUTGIFTER

Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. tj.prod.

3

Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod.

Overføringer

0

0

0

0

2,3

3 191

3 191

2 000

1 892

726

700

700

739

3

-4 077

-3 700

-3 700

-3 500

270 038

287 274

261 883

242 478

1 530

-3 959

-348

3 583

Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat EKSTERNE FINANSINNTEKTER

341

0

0

153

Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)

Renteinntekter og utbytte

3

0

0

0

0

Mottatte avdrag på lån

0

0

0

0

341

0

0

153

83

32

32

115

0

0

0

0

282

320

320

304

Sum eksterne finansinntekter EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger

3

Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån

3

Utlån

0

0

0

0

Sum eksterne finansutgifter

365

352

352

420

Resultat eksterne finanstransaksjoner

-24

-352

-352

-266

Motpost avskrivninger Netto driftsresultat

726

700

700

739

2 232

-3 610

0

4 056

BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk

5 965

5 965

0

2 543

Bruk av disposisjonsfond

220

220

0

437

Bruk av bundne driftsfond

400

400

0

0

6 585

6 585

0

2 980

Overført til investeringsregnskapet

0

0

0

0

Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk

0

0

0

0

2 975

2 975

0

671

Sum bruk av avsetninger

8

AVSETNINGER

Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk(-) / mindreforbruk

8

0

0

0

400

2 975

2 975

0

1 071

5 842

0

0

5 965

29

Investeringsregnskapet Noter

Regnskapsskjema 2A Tall i hele kroner

Regnskap

Justert budsjett

Vedtatt budsjett

Regnskap

2015

2015

2015

2014

FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler

486 658

0

0

0

Utlån og forskutteringer

0

0

0

0

Kjøp av aksjer og andeler

0

0

0

0

Avdrag på lån Avsetninger

8

Dekning av tidligere års udekket Årets finansieringsbehov

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

0

486 658

0

0

0

0

0

0

0

FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler

-200 422

0

0

0

Tilskudd til investeringer

0

0

0

0

Kompensasjon for merverdiavgift

0

0

0

0

Mottatte avdrag på utlån og refusjoner

0

0

0

0

Andre inntekter

0

0

0

0

-200 422

0

0

0

Overført fra driftsregnskapet

0

0

0

0

Bruk av tidligere års udisponert

0

0

0

0

Sum ekstern finansiering

Bruk av avsetninger

8

Sum finansiering

Udekket (-) / udisponert *

8

0

0

0

0

-200 422

0

0

0

-286 237

0

0

0

Regnskap

Regnskap

2015

2014

* Spesifikasjon av udekket(-) / udisponert pr. tjeneste / art

TJENESTE 89910

058000

INV Udisponert i investeringsregnskapet

0

0

89910

098000

INV Udekketinvesteringsregnskapet

-286 237

0

-286 237

0

Sum

30

ART

Noter til særregnskap 2015 NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Kommunale foretak skal for hvert kalenderår utarbeide et særregnskap, jf. Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006 . Avslutningen av foretakets særregnskap skal følge Forskift av 15. desember 2000 nr. 1424 om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) § 9. De obligatoriske notene som skal utarbeides til særregnskapet framgår av § 5 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommune) av 15. desember 2000, med unntak i §10 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006. Obligatoriske noter er markert med paragrafhenvisning.

Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret. For å få dette til er det tatt med 12 måneder for enkelte typer utgifter og inntekter istedet for utgifter og inntekter i perioden 01.01-31.12.

Særregnskapet skal baseres på de regnskapsprinsipper som følger av kommuneloven og forskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjetter og regnskaper. Det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Særregnskapet skal føres etter anordningsprinsippet, dvs. at alle kjente utgifter/utbetalinger og inntekter/innbetalinger i året skal tas med i særregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når særregnskapet avsluttes. Unntak: for lån skal kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året føres i investeringsregnskapet. Regnskapet er altså finansielt rettet og viser endring arbeidskapital. Særregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk (GKRS).

Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal regnskapsføres brutto. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskaps-avleggelsen, registreres et anslått beløp i særregnskapet for vedkommende år. Justering i henhold til eksakt beløp foretas i det påfølgende regnskapsår.

Omløpsmidler blir vurdert til laveste verdi av anskaffelsesverdi og antatt virkelig verdi. Anleggsmidler blir vurdert til anskaffelseskost, anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid er avskrevet lineært. Andre anleggsmidler (aksjer, andeler og utlån) er nedskrevet til antatt virkelig verdi når verdifallet ikke er forventet å være forbigående. Nedskrivning blir eventuelt reversert ved realisasjon av anleggsmidlet.

I den kommunale regnskapsordningen gis ikke avskrivinger resultateffekt. Det er ordinære avdrag som har resultateffekt i kommuneregnskapet.

Anordningsprinsippet tilsier et fokus på utgifter - ikke kostnader - og derfor er ikke lagerbeholdninger en balansepost i kommunene.

NOTE 2 SPESIFIKASJON AV OVERFØRINGER MELLOM FORETAKET OG KOMMUNEN Et kommunalt foretak er en del av kommunen som juridisk person. Det utarbeides imidlertid ikke et samlet konsernregnskap for Bergen kommune. Administrasjonen i Bergen Vann KF har selv ansvaret for å avslutte foretakets regnskap og framlegge dette for styret. Særregnskapet skal være avlagt av foretakets styre innen 15. februar året etter regnskapsåret.

I Forskrift av 15. desember 2000 nr. 1423 om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) § 7 om konsolidert årsbudsjett, endret fra og med budsjettåret 2007, står følgende: et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) i et særregnskap for kommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for det påfølgende år.

Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap, skal akkumulert regnskapsmessig merforbruk føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens budsjett for de påfølgende år inntil akkumulert regnskapsmessig merforbruk er dekket inn. Med kommunen menes her bykassen, der bykassen omfatter byrådsavdelingene med sentrale avdelinger og tilhørende resultatenheter, samt sentrale fellesposter.

Tall i hele kroner Overført til bykassen

Overført fra bykassen

Netto

Overføring av andel overskudd til bykassen ved behandling av årsregnskapet for 2014, jf. Bystyresak 147-15

2 990 501

0

2 990 501

Totalt

2 990 501

0

2 990 501

31

NOTE 3 SAMMENFATTET OVERSIKT OVER FORETAKETS INNTEKTER OG UTGIFTER OG FORDELINGEN AV DISSE (§ 10.4) Tall i hele kroner I henhold til § 10.4 i Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak av 24. august 2006, gjeldende fra regnskapsåret 2007, skal foretaket gi en sammenfattet oversikt over hvordan foretakets inntekter og utgifter fordeler seg på henholdsvis egen kommune, interkommunale selskaper der egen kommune er deltaker, og andre. Noten gjelder driftsregnskapet.

TOTALT FORDELT PÅ: Oversikt over foretakets utgifter og fordelingen av disse

Bykassen

Bergen og Omland Havnevesen

Bergen Vann KF2)

Lånefondet

Andre

166 728 706

4 537 191

35 067

4 077 139

0

158 079 310

3 190 571

2 990 501

0

0

0

200 070

-4 077 139

0

0

-4 077 139

0

0

1)

Kjøp av varer og tjenester som inngår i foretakets tjenesteproduksjon Overføringer Fordelte utgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Totalt

83 128

0

0

0

6 083

77 045

281 623

0

0

0

281 623

0

166 206 890

7 527 692

35 067

0

287 706

158 356 425

1) Forutsatt at både utgifter og utbetalinger (bl.a. betalte avdrag) skal vises her. Utgiftene som vises er unntatt lønn, sosiale utgifter og avskrivninger ihht. forskriften.

2) Foretaket har foretatt internbelastning i regnskapet for viderefaktureringsformål til bykassen v/Vann- og avløpsetaten.

TOTALT FORDELT PÅ: Oversikt over foretakets inntekter3) og fordelingen av disse

Bykassen

Bergen og Omland Havnevesen

Andre

267 808 937

242 610 554

87 713

25 110 671

Overføringer med krav til motytelse

3 758 730

0

0

3 758 730

Overføringer uten krav til motytelse

0

0

0

0

340 666

0

0

340 666

Andre salgs- og leieinntekter

Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på lån Totalt

0

0

0

0

271 908 333

242 610 554

87 713

29 210 067

3) Forutsatt at både inntekter og innbetalinger (bl.a. mottatte avdrag på lån) skal vises her. Inntektene som vises er unntatt brukerbetalinger ihht. forskriften.

Overføringer med krav til motytelse fordelt på “andre” i tabellen utgjøres i hovedsak av refusjoner knyttet til sykdom (sykepenger).

Merverdiavgiftsproblematikk gjør at det ikke er mulig å vise helt korrekt fordeling av utgifter og inntekter slik registreringen i regnskapet foretas merverdiavgiftskorrigeringer registreres ikke på kunder eller leverandører.

32

NOTE 4 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (§ 5.1) Tall i 1000 kroner ANSKAFFELSE AV MIDLER Inntekter driftsdel

2015

2014

271 568

246 062

Inntekter investeringsdel

200

0

Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner

341

153

272 109

246 215

Sum anskaffelse av midler ANVENDELSE AV MIDLER Utgifter driftsdel

269 312

241 739

Utgifter investeringsdel

487

0

Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner

365

420

270 163

242 159

1 946

4 056

0

0

Endring i arbeidskapital

1 946

4 056

Endring i arbeidskapital

4 056

246

Sum anvendelse av midler ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler

31.12 2015

31.12 2014

Kortsiktige fordringer

SPESIFIKASJON AV ENDRING ARBEIDSKAPITAL

29 418

38 561

Endring kortsiktige fordringer

-9 143

-2 571

Premieavvik

24 440

24 855

-415

3 089

0

0

Endring premieavvik Sertifikater, obligasjoner og lignende Endring sertifikater, obligasjoner og lignende

0

0

Betalingsmidler

16 143

-1 055

Endring betalingsmidler

17 199

-2 948

7 641

-2 430

-37 590

-31 895

-5 695

6 487

1 946

4 056

Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring kortsiktig gjeld (økning - , reduksjon +) Endring arbeidskapital

Foretakets arbeidskapital, definert som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, var pr. 31.12.2015 på kr 32.411.863.

Endring i arbeidskapitalen er på kr 1.945.654 . Arbeidskapitalen har blitt redusert siden 2014.

Arbeidskapitalen korrigert for premieavvik er imidlertid kr 7.971.600 pr 31.12.2015.

33

NOTE 5 PENSJON (§§ 5.2 OG 13-3) Tall i hele kroner ÅRETS NETTO PENSJONSKOSTNAD (F § 13-1 BOKSTAV C) Årets pensjonsopptjening, nåverdi

8 873 800

Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse

7 427 678

Forventet avkastning på pensjonsmidlene

-7 577 224

Administrasjonskostnader

869 503

Netto pensjonskostnad (inkl.adm.)

9 593 757

Årets pensjonspremie til betaling

11 934 250

Årets premieavvik

-2 340 493

Arbeidsgiveravgift av årets premieavvik

-330 010

Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift

-2 670 503

Prinsipper for regnskapsføring av pensjoner reguleres av §13 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av 15.12.2000, med forskrift om endring i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av 23.11.2011.

Beregning av pensjonskostnadene er utført av aktuar i Bergen kommunale pensjonskasse (BKP). Denne beregningen tar utgangspunkt i forskriften, samt de beregningsforutsetninger som er fastsatt av Kommunal- og moderninseringsdepartementet.

I løpet av året føres innbetalt pensjonspremie som utgift. Årets pensjonskostnad utregnes ved årsslutt ihht. mottatt aktuaroppgave. Som årets netto pensjonskostnad medregnes nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene.

Differansen mellom innbetalt premie og beregnet pensjonskostnad (inkl. adm. kostnader) er årets premieavvik. For 2015 er innbetalt premie høyere enn beregnet pensjonskostnad. Årets premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift er derfor ført som inntekt (-) i årets driftsregnskap.

Motpost er omløpsmidler i balanseregnskapet.

BALANSE 31.12.14 (F § 13-1 BOKSTAV E) Brutto påløpt pensjonsforpliktelse

PENSJONSPOSTER

ARBEIDSGIVERAVGIFT

BALANSEFØRT (INKL ARB.G.AVG.)

-190 960 989

-193 366 305

Pensjonsmidler

173 902 010

173 902 010

Netto pensjonsforpliktelse

-17 058 979

-2 405 316

-19 464 295

2 340 493

330 010

2 670 503

21 783 802

3 071 516

24 855 318

Årets premieavvik Premieavvik tidligere år Årets amortisering av tidligere års premieavvik

-2 704 258

-381 300

-3 085 558

Akkumulert premieavvik (inkl. amortisering)

21 420 037

3 020 225

24 440 262

Som årets pensjonsopptjening regnes nåverdien av den andel av fremtidige pensjonsytelser, inklusive verdien av fremtidig lønnsvekst og pensjonsreguleringer, som foretakets ansatte har opptjent rettigheter til i regnskapsåret. Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser inngår i foretakets balanse. Pensjonsmidler er ført opp som anleggsmidler. Pensjonsforpliktelser og beregnet arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse er ført opp under langsiktig gjeld.

I henhold til § 13-4 kan balanseført premieavvik resultatføres (oppløses) på følgende to måter: 1. Hele premieavviket resultatføres i påfølgende regnskapsår.

2. Resultatføringen av premieavviket fordeles lineært over flere år (amortisering).

Beregnet arbeidsgiveravgift av resultatført premieavvik behandles tilsvarende.

Det er vedtatt at resultatføringen av premieavviket skal amortiseres ihht. pkt. 2, og dette vedtaket er bindende for håndtering av senere års avvik.

For premieavvik oppstått i 2014 og senere skal fordeling hvert år foretas med 1/7 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen, jf. §13-4 bokstav C. For premieavvik oppstått i perioden fra 2011 til 2013 skal fordelingen hvert år foretas med 1/10 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen. For premieavvik oppstått i perioden fra 2002 til 2010 skal fordeling hvert år foretas med 1/15 av opprinnelig premieavvik inntil det enkelte års premieavvik er amortisert i balansen.

Amortisering av balanseført premieavvik fra tidligere år er foretatt i 2015 med kr 3.085.558 inkl. arbeidsgiveravgift. Dette er utgiftsført i driftsregnskapet med motpost omløpsmidler i balanseregnskapet.

Akkumulert premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift og amortisering: kr 24.440.262, er balanseført pr. 31.12.15 som omløpsmidler. Kr 24.440.262 er gjenstående premieavvik til framtidig amortisering og dette beløpet vil amortiseres iht. amortiseringstider angitt ovenfor.

34

BEREGNINGSFORUTSETNINGER (F § 13-5) Forventet årlig avkastning på pensjonsmidler

2015

2014

4,65 %

4,65 %

Diskonteringsrente (risikofri rente)

4,00 %

4,00 %

Forventet årlig lønnsvekst

2,97 %

2,97 %

Forventet årlig G- regulering

2,97 %

2,97 %

Forventet årlig pensjonsregulering

2,20 %

2,97 %

ESTIMATAVVIK (F § 13-3 BOKSTAV C OG D, § 13-4 BOKSTAV D)

PENSJONSMIDLER

PENSJONSFORPLIKTELSER

NETTO

Estimert 31.12.14

155 012 964

-171 416 347

-16 403 383

Ny beregning 01.01.15

159 577 331

-178 976 803

-19 399 472

-4 564 367

7 560 456

2 996 089

0

0

0

4 564 367

-7 560 456

-2 996 089

0

0

0

Årets estimatavvik (01.01.15) Estimatavvik fra tidligere år Amortisert i år Akkumulert estimatavvik 31.12.15

Estimatavvik for pensjonsforpliktelser beregnes som avviket mellom balanseførte tall pr. 31.12 2014 og ny beregning basert på justerte beregningsforutsetninger pr. 01.01 2015. Estimatavvik for pensjonsmidler beregnes som avviket mellom balanseførte tall for pensjonsmidler pr.

31.12 2014 og faktiske pensjonsmidler pr 01.01 2015. Årets estimatavvik er i sin helhet amortisert, jf. § 13-4 bokstav D i forskrift om endring av forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). Amortisering av estimatavvik skjer gjennom justering av anleggsmidler og langsiktig gjeld og påvirker ikke resultatet (driftsregnskapet).

Det skal ihht. §13-3 bokstav C, foretas ny beregning av pensjonsforpliktelsene ved endring av betingelsene i pensjonsordningen (planendringer), samt virkning av planendringene, jf. likevel § 13-5 bokstav B SPESIFIKASJON AV PLANENDRING, ESTIMATAVVIK OG TARIFFENDRING. TALL I HELE KRONER

2015

2014

-32 977 300

0

33 058 030

0

Endret forpliktelse - øvrige endringer

7 479 726

-2 671 433

Endret forpliktelse - totalt

7 560 456

-2 671 433

Endret forpliktelse - planendring Endret forpliktelse - ny dødelighetstariff

NOTE 6 FORDRING/KRAV MOT KOMMUNE/KOMMUNALE FORETAK (§ 5.4 OG § 10.31) Tall i 1000 kroner Spesifikasjon av fordring/krav mot kommune/kommunale foretak pr. 31.12.15 Bykassen Bergen og Omland Havnevesen Totalt

KORTSIKTIG LANGSIKTIG KORTSIKTIG LANGSIKTIG NETTO (FORDRING FORDRING FORDRING GJELD GJELD +, GJELD - ) 22 942

0

-770

0

22 172

0

0

0

0

0

22 942

0

-770

0

22 172

1) Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak.

Mellomværende som er registrert gjennom kunde- og leverandøreskontro er i tabell lagt på henholdsvis kortsiktige fordringer og gjeld.

NOTE 7 LÅNEGJELD Tall i 1000 kroner

LÅNEGJELD

Gjeld pr. 01.01.15

-320

Nytt låneopptak

0

Betalte avdrag

282

Gjeld pr. 31.12.15

-39

Langsiktig gjeld er i sin helhet knyttet til Bergen kommune, Lånefondet.

Langsiktig lånegjeld til Lånefondet er redusert pr. 31.12.2015 grunnet betalte avdrag Siste avdrag betales i 2016.

Bergen Vann KF tilfredsstiller kommunelovens krav til minimumsavdrag (jf. kommunelovens § 50.7).

35

NOTE 8 FOND (§ 5.6) OG OVERSIKT OVER AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Tall i 1000 kroner AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger: Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk

0

Avsatt til disposisjonsfond

2 975

Avsatt til ubundne investeringsfond

0

Avsatt til bundne fond

0

Regnskapsmessig mindreforbruk

5 842

Sum avsetninger

8 817

Bruk av avsetninger: Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk

-5 965

Bruk av disposisjonsfond

-220

Bruk av ubundne investeringsfond

0

Bruk av bundne fond

-400

Sum bruk av avsetninger

-6 585

Til avsetning senere år: Udekket investeringsregnskapet

-286

Netto avsetninger

SPESIFIKASJON AV AVSETNINGER, BRUK OG BEHOLDNING FOND

1 946

PR. 01.01

AVSETNING

BRUK

PR. 31.12

Disposisjonsfond

23 834

2 975

-220

26 589

Bundne driftsfond

400

0

-400

0

Ubundne investeringsfond

267

0

0

267

24 501

2 975

-620

26 856

Sum fond

NOTE 9 KAPITALKONTO (§ 5.7 ) Tall i 1000 kroner DEBET (REDUKSJON) Kapitalkonto pr. 01.01.15 Salg anleggsmidler bokført verdi Pensjonsforpliktelse Avskrivninger

KREDIT (ØKNING) 16 136 0 19 637 726

Pensjonsmidler

282

Kjøp anleggsmidler

487

Kapitalkonto pr. 31.12.15 Kapitalkonto pr. 31.12 2015 er kr 16.841.335 (debetsaldo). Debetsaldoen på kapitalkontoen har økt gjennom året 2015 med kr 705.731.

36

18 889

Avdrag lån

16 841

NOTE 10 GARANTIANSVAR (§ 5.3) Bergen Vann KF har ikke garantiansvar pr 31.12.2015.

NOTE 11 ÅRSRESULTAT - FORDELING Tall i hele kroner 2015 Årsresultat gebyrfinansiert virksomhet

-457 407

Årsresultat konkurranseutsatt del av virksomheten 1)

6 299 410

Sum årsresultat 2015

5 842 003

1) Konkurranseutsatt andel av driftsinntektene er på 9,8 %. Størst andel av omsetningen utenfor gebyrområdet er mot Os kommune, med en omsetning på kr 20,5 millioner.

NOTE 12 YTELSER TIL LEDENDE PERSONER (§10.5) Tall i hele kroner Det skal fra og med regnskapsåret 2009 gis opplysninger i note om ytelser til ledende personer i samsvar med lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) § 7-31, § 7-31b og § 7-32. Det forutsettes at kommunale foretak skal forholde seg til notekravene som gjelder øvrige foretak dvs. §§7-31 og 7-32, og ikke de utvidede notekravene som gjelder store foretak.

Ytelser til ledende personer

LØNN

ANDRE GODTGJØRELSER

Daglig leder

987 770

10 317

Styret (6 personer) 1)

114 665

0

1 102 435

10 317

Sum

Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til daglig leder, styreformann eller andre nærstående parter.

1) Styret har fått godtgjørelse for 1. halvår 2015, 2. halvår ble utbetalt i februar 2016.

37

Revisjonsberetning 2015

Mangler revisjonsberetning

38

Mangler revisjonsberetning

39

BERGEN VANN KF Besøksadresse: Spelhaugen 22 - 5147 Fyllingsdalen Tlf: 55 56 75 00 e-post: bergenvann@bergen.kommune.no w w w.bergenvann.com

Design: Oktan Orangeriet | Foto: