TVISTELØSNING Advokat Vidar Brobakken Advokatene i Vølund
Innledning Det vil til enhver tid oppstå tvister i et samfunn. De fleste tvister blir løst ved at partene blir enige. Hvis partene ikke finner frem til en løsning på egen hånd, vil det være behov for tvisteløsnings-alternativer. Jeg skal her redegjøre litt for alternative tvisteløsningsmuligheter. Jeg gjør oppmerksom på at det finnes flere alternativer enn de som nevnes her, men dette er de mest vanlige og allmenne.
Første steg - forhandlinger Når en tvist oppstår, vil partene gjerne søke til forhandlingsbordet. På dette stadiet har partene full kontroll over saken og dens løsning. Det kan være tvist om et kjøp, en kontrakt, et naboforhold, et erstatningskrav osv. Tvistene kan bygge på en uenighet om faktiske forhold eller juridiske forhold, og tvisten kan ha mer eller mindre prinsipielle sider. Ofte vil partene forsøke å løse tvisten ved forhandlinger seg i mellom uten å trekke inn andre aktører eller rådgivere. Dette kan være fordi de ønsker at tvisten ikke skal eskalere, og at det ofte vil være kostnader forbundet med å trekke inn andre aktører. Partene vil ofte ha et kost-/nytte perspektiv og søke å optimalisere sin egen posisjon uten å pådra seg kostnader. I andre tilfeller kan imidlertid tvisten dreie seg mer om prinsipper og da kan det fort bli vanskeligere med forhandlingsløsninger. Det kan være vanskelig «å dele» prinsipper. En forhandlingsløsning krever at partene viser vilje til å finne en minnelig løsning. Ofte vil det være slik at en eller begge parter må «gi noe» for å komme til en løsning. Jeg uttaler ofte i forhandlinger eller megling at ved et godt forlik skal begge parter være litt misfornøyde.
Utenrettslig megling – advokatmegling Dersom partene ikke kommer frem til en forhandlingsløsning på egen hånd, må parSide 24
tene finne en annen måte å løse tvisten på. Den parten som ønsker å kreve/endre noe vil da måtte velge på hvilken måte kravet skal forfølges videre. Som oftest kan partene eller en av partene velge veien videre, men det er viktig å være klar over at dersom tvisten har sitt utspring i en avtale, så kan avtalen inneholde bestemmelser om hvorledes tvisteløsningen skal skje. Disse bestemmelsene må da følges i den videre konfliktløsning. Eksempler på dette kan være klausuler om pålagt megling, voldgiftsklausuler osv. Det kan være avtalt at partene skal forsøke megling ved bruk av en megler. Ofte vil dette være såkalt advokatmegling. Avtalen inneholder eksempelvis en bestemmelse om at dersom partene ikke kommer til enighet ved forhandlinger, så plikter de å forsøke advokatmegling. Dersom avtalen ikke har noen slik bestemmelse, kan partene likevel etter at tvisten har oppstått bli enige om at de skal forsøke megling/advokatmegling. Den norske Advokatforening utdanner en rekke advokatmeglere som får spesialutdannelse i konfliktløsning. Megleren er en nøytral advokat som forsøker å megle mellom partene slik at de kan komme frem til en forliksløsning. Partene må betale for advokatens arbeid, men dette kan likevel være et rimelig alternativ til en tvist for domstolene. Eksempler på tvistesaker hvor det benyttes advokatmegling er i arveoppgjør, arbeidsforhold, eiendomssaker, leieavtaler, forretningsmessige avtaler, fordeling av formuen ved skilsmisse m.m. Dersom partene kommer frem til en løsning, blir det inngått et forlik. I motsatt fall må saken normalt bringes inn for forliksrådet/domstolene.
Konfliktrådet Konfliktrådet er en gratis tjeneste som både behandler straffesaker og sivile saker. Dette er en frivillig ordning og forutsetter at begge parter ønsker å finne en løsning. I konfliktrådet er det dialog og å få innsikt i hverandres handlinger, synspunkter og følelser som står i fokus. Møte i konfliktrådet ledes av en eller to upartiske megler(e) som ser om det er mulig å få partene til å inngå en avtale om det de tvistes om. I følge konfliktrådets hjemmeside er fordelingen av sakstyper i konfliktrådet slik: Vold 22 %, naskeri 10 %, skadeverk 12 %, trusler/krenkelser 19 %, nærmiljøkonflikt 10 % og annet 27 %.
Forliksrådet Dersom partene ikke kommer frem til en løsning, vil partene måtte bruke domstolene for å avgjøre tvisten. Før saken kan bringes inn tingretten, plikter partene å undersøke om det er mulig å løse tvisten i minnelighet, eventuelt gjennom megling i forliksrådet, ved utenrettslig megling eller ved bruk av en utenrettslig tvisteløsningsnemnd. I noen saker er det ikke plikt til forliksmegling. Det mest praktiske unntaket er dersom tvistesummen er minst kr 125 000 og begge parter har vært bistått av advokat. Da kan saken bringes direkte inn for tingretten. Saken bringes inn for forliksrådet ved en forliksklage og motparten skal deretter inngi et tilsvar. Forliksrådet innkaller så partene til møte. Hovedregelen er at partene plikter å møte. Dersom en part som har møteplikt ikke møter, kan det bli avsagt såkalt fraværsdom, dvs. at forliksrådet avsier dom på bakgrunn av klagerens fremstilling av saken. Behandlingen i forliksrådet skal legge til rette for at partene ved megling eller dom får løst saken enkelt, hurtig og billig jf tvisteloven § 6-1. Forliksrådet skal altså ved