Page 1

DIN ØKONOMI NR. 2 • 2018 ÅRGANG 30

FORUM FOR SKATT • REGNSK AP • ØKONOMI

Forsikring for små bedrifter SIDE

7-8

Ny teknologi gjør samvirke til et viktig konkurransefortrinn SIDE

25

Lerud – et katteparadis SIDE

4-5

www.økonomiforbundet.no abonnerer på bladet for deg


Rune Martinsen Daglig leder/redaktør

Utgiver «DIN ØKONOMI» Økonomiforbundet Østregt. 23, 2317 Hamar Telefon: 62 53 65 10 post@okonomiforbundet.no www.økonomiforbundet.no Ansatte: Rune Martinsen daglig leder/redaktør Gry Skålnes arbeidslivsrådgiver Liv Berit Karlsen (i permisjon 01.04.17 – 31.12.18) kommunikasjons- og markedsrådgiver Inger J. Løvik forbundssekretær/sentralbord Jorun A. Hagen forbundssekretær/kontingent

Informasjon om Økonomiforbundet Økonomiforbundet er regnskapsførernes bransje- og fagforening. Det eneste forbundet i Norge som tilbyr både bransjefaglig hjelp og kurs som er påkrevd for autoriserte regnskapsførere, i tillegg til at vi er en fagforening. Vi deltar i Samarbeidet Mot Svart Økonomi og er aktive i rekrutteringen til regnskapsfører­ yrket gjennom arbeidet for Ungt entreprenørskap og i juryen til regnskapsprisen under NM og EM for ungdomsbedrifter. Økonomiforbundet har eksistert siden 1967 og har sin administrasjon på Hamar. Økonomiforbundet er tilsluttet YS-forbundet Negotia og gir deg bistand på lønns/arbeidslivsrelaterte og faglige spørsmål i en organisasjon – alt du trenger på et sted!

Opplag: 4.000 eksemplarer Redaksjonen avsluttet: 12.09.2018. Abonnementspris: 2018 – 3 nummer Direkte til kunde kr 155,Samlet til kontoret kr 130,Enkeltabonnement kr 210,Forsidefoto: Foto: Gjermund Trøan Lerud Kattepensjonat, Vibeke og Jan Gudbrandsen med Maya. Design og trykk: Hamar Media avd. Nydal

SIDE 2

Redaktøren har ordet Da var sommeren 2018 vel over og en ny høst og vinter står for døren. For de fleste har det vært en sommer som Ola Nordmann nesten bare kan drømme om. Sydentilstander over det meste av landet og perfekt ferievær. Maken til varm luft og strålende sol, og for ikke å snakke om perfekt badevann. Slike somre har en ikke ofte her oppe i nord. Det meste av ­landet har kunne nyte av værgudenes velvilje nå i 2018, og det vil nok minnes i mange år fremover. Men alt er ikke bare glede. Med en sånn tørkesommer sliter mange bønder med tilgang på vinterfôr til dyrene, og frykter konsekvenser for buskapen fremover. Selv om nedbøren nå har kommet ser det ut til at dette kom for sent til å rette opp den skaden som allerede har oppstått. Denne bekymringen har vært en politisk utfordring for regjeringen og partene har forhandlet om en tiltakspakke. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble den 30. august enige med staten om en krisepakke for tørkerammede bønder. I dette nummeret kan du blant annet lese om drømmen som gikk i opp­ fyllelse for Jan og Vibeke Gulbrandsen som kjøpte småbruk og startet ­katte­pensjonat. Vi tar en titt på ulike forsikringsordninger og hva du bør velge, IA-avtalen skal reforhandles, det er varslet endringer i arveloven og bruker du din regnskapsfører til å få bedre økonomi. Dette og mer til vil du finne i bladet og jeg håper du finner spennende artikler du kan dra nytte av. Ha en flott høst og nyt den fine årstiden.

Rune Martinsen


Bruk regnskapsfører, øk lønnsomheten

INNHOLD:

17-18 Lerud – et katteparadis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4 Forsikring for arbeidsgivere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Spar penger på handling i utlandet

10-11

Forsikring for små bedrifter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Spar penger på handling i utlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Fondssparing – dette må du tenke på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Selvstendig næringsdrivende eller frilanser? . . . . . . . . . . 14 Bruk regnskapsfører, øk lønnsomheten . . . . . . . . . . . . . . 17 Over 50 000 nordmenn har bobil. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

Aksjesparekonto – fristen på ­overgangsperioden går snart ut

20-21

Aksjesparekonto – fristen på overgangsperioden går snart ut. . . . . . . . . . . 20 Brukerdata på avveie skremmer ikke folk vekk fra Facebook . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Ny kamp om IA-avtalen og sykelønn . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Ny teknologi gjør samvirke til et viktig konkurransefortrinn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

Arveloven og foreslåtte endringer

27-29

Færre har handlet svart noensinne. . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Arveloven og foreslåtte endringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Digitalisering handler mer om mennesker enn om teknologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Kredittvurdering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

DIN ØKONOMI 2/2018 – SIDE 3


Vibeke og Jan Gudbrandsen med Maya. Foto: Gjermund Trøan.

Lerud – et katteparadis Lerud kattepensjonat ligger på Lerud gård i Romedal, Stange kommune. Dette er et lite hjertevarmt pensjonat som setter kattens ve og vel i ­høysetet, og det er laget som et rent kattepensjonat uten at det er en ­blanding med andre dyreraser. Tekst: RUNE MARTINSEN

Vibeke og Jan Guldbrandsen hadde en drøm, et sted utenfor de tradisjonelle byggefeltene og et sted de kunne finne ro med naturen som nærmeste nabo. De bodde sentralt i bynært område, men drømmen om et sted på landet var stadig tema i familien. Fra sin nyoppussede flotte terasseleilighet dro de stadig på helgeturer og ferier til sitt feriested i Sverige. Dette var et gammelt ærverdig hus bygget i 1892, omkranset av rolig svensk natur, der fant de fred og fikk slappet av fra en stri arbeidshverdag. Men tenk om de kunne finne noe nærmere, et sted de både kunne bo og få den nærheten til naturen som de hadde i Sverige. Skulle de være så gale at de solgte feriestedet, båten og terasseleiligheten og kjøpte seg et småbruk?

SIDE 4

Fra drøm til handling En lørdag Jan satt på toget i forbindelse med en jobbreise sveipet han innom Finn.no og søkte litt på småbruk, og der dukket det opp noe. Et gammelt småbruk ute på bygda, men visning hadde vært så kanskje det var for seint? Jaja, vi tar kontakt med eier og hører, kanskje muligheten var der likevel? De fikk tak i eier og avtalte visning søndagen etter, og påfølgende tirsdag ble de eiere av Lerud. Skal si vi er spontane bare vi får tenkt oss om, sier Jan. 1. september 2014 flyttet de inn og begynte å planlegge oppussing av det gamle bruket.

Oppussingen Da Vibeke og Jan kjøpte huset fikk de en låve med et gammelt hønsehus på kjøpet. Dette måtte jo kunne brukes til noe, det var de

skjønt enige om. Jan er ikke den som legger igjen mye svette på helsestudioer, eller er videre aktiv med sportslige aktiviteter, men å jobbe ute med hage og diverse snekker­ arbeider det er midt i blinken. Vibeke derimot, er av den kreative typen og skaper de flotteste innredninger og interørsaker fra ting hun kan finne i låven eller på loppemarked. Dette var jo den perfekte match for å utvikle og renovere stedet.

Kattepensjonat Vibeke og Jan lekte videre med en forretningsidé. De hadde katt selv og gjennom den tiden de hadde feriestedet i Sverige merket de behovet for å ha katten et sted mens de var borte. Eiere vil jo ha ferie, og katter skal ikke gå for lut og kaldt vann i ferieperioder. Hvorfor ikke bygge et kattepensjonat på Lerud?


De undersøkte med kommunen, ­Mat­tilsynet og Statens vegvesen om muligheten. De fikk positive svar og så var plutselig ombyggingen av hønsehuset i gang. Med god hjelp og veiledning fra Hamar­regionen Utvikling og Stange kommune, kunne planene realiseres. Kommunen gikk til og med inn i prosjektet med 50 000 kroner i næringsstøtte.

Lerud kattepensjonat åpnes Lerud Kattepensjonat ble åpnet 6. april 2017. Kattepensjonatet har romslige bur med stor gulvflate og full takhøyde med liggeplasser i flere høyder. Alle kattene blir daglig sluppet ut i fellesrommet inne på omlag 35 kvm, og i luftegården ute på omlag 50 kvm. Sommeren 2017 var kattepensjonatet fullbooket og løpet av to sommer­måneder var det 82 katter på sommerferie på Lerud. I 2018 økte antallet betraktelig og det var på det meste 39 katter på pensjonatet samtidig. Er det så rart vi er fornøyd med det vi har fått til? Spør Jan. Samlet siden åpningen har det vært 362 forskjellige individer på ferieopphold på Lerud. De fleste går veldig godt sammen, så langt er det kun tre som har måtte hatt skjerming fra de andre – ikke alle kan være like gode venner, men dette er over all forventning, legger han til. Ekteparet la for en stund siden ut en video som viser hvordan livet på kattepensjonatet er om morgenen da kattene slippes ut. Det klippet har tatt helt av på sosiale medier. Den korte videoen på Facebook-­ siden til Lerud Kattepensjonat har nådd ut til over 80 millioner, og har over 90.000 delinger. Det er så langt det er mulig å se over 20.000 kommentarer, men det kan nok være langt mer enn det da dette er vanskelig å følge opp. – Dette er jo helt vilt, men veldig, veldig moro. At en video kan nå ut til folk over hele verden med dette budskapet er jo både artig og en form for god reklame for oss sier Vibeke.

Venteliste «Katteparadiset» har allerede fått et godt rykte. Vibeke og Jan har nå venteliste, og bestillinger er allerede kommet inn for juleferien, vinterferien og sommerferien 2019. – Mange av de som ikke fikk plass denne sommeren, har booket seg inn for neste sommer i frykt for å være sent ute en gang til. Det fylles fort opp og det er litt uvant for oss å måtte korrigere våre ferie­ vaner. Vi må legge vår ferie utenom de ordinære ferietidene, for da har jo fullt opp med katter. Men det er bare artig er det, sier de.

Gleden ved å skape noe – Det er lagt ned mye arbeid for å få Lerud dit det er i dag, sier Jan. Mange timer med god trim og godt kroppsarbeid, noe som er perfekt for meg legger han til. Noe av det siste de har etablert er eget fest­ lokale. Der skal forøvrig kjendiskatten Jesperpus feire sin femårsdag nå om ikke lenge. Jesperpus har selvfølgelig, som mange andre, fast tacofredag, så hva er vel mer naturlig enn at femårsdagen feires med nettopp favorittmaten og eget festlokale? – Det er artig å skape noe og se viktigheten av det. Og det å få høre alle de utrolig fine tilbakemeldingene gir oss grunn nok til å drive videre, sier Vibeke. Hun har nå sagt opp sin stilling selger på Norema kjøkken og er fast ansatt på Lerud Kattepensjonat. Det er skapt en ny arbeidsplass i kommunen med grunnlag i kattepensjonatet, det er de stolte av. – Det er nok jobb til en person slik det er nå, men hva fremtiden bringer vet jo ingen, forteller Jan. Jan jobber fortsatt som storkundeansvarlig hos dataleverandøren

Evry, i tillegg til alle timene han bistår Vibeke på Lerud. Så ferie, det er litt oppskrytt mener de. – Vi gjør ikke dette for først og fremst å tjene masse penger, men for at kattene skal ha det bra, legger han til. Og det kan sikkert alle kattene og deres eiere skrive under på. Lerud leverer!

DIN ØKONOMI 2/2018 – SIDE 5


Forsikring for arbeidsgivere Noen forsikringer er obligatoriske (lovpålagte) for arbeidsgivere, men de fleste er frivillige. Alle arbeidsgivere må tegne yrkes­ skadeforsikring for sine ansatte. Enkelte forsikringer kan også være pålagt ut fra bransjen du driver innenfor. Du bør bruke tid på å finne ut hvilke forsikringer som vil være aktuelle for din virksomhet. Tekst: GRY SKÅLNES Kilde: ALTINN.NO

Yrkesskadeforsikring

Andre forsikringer

Alle arbeidsgivere (det vil si enhver som har noen i sin tjeneste) må tegne yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere. Sammen med pensjonsforsikring er dette obligatorisk. Yrkesskadeforsikring tegnes hos private forsikringsselskap. Forsikringen skal gi erstatning for skader og sykdommer påført i forbindelse med jobb, uten hensyn til om noen har skyld i skaden.

I tillegg til forsikringene en bedrift må ha, må den enkelte vurdere hvilke forsikringer de mener de bør ha eller er nyttige å ha. Dette vil variere med type virksomhet, og ikke minst av hvordan bedriften ønsker å håndtere ulike typer risiko.

Yrkesskadeforsikringen skal blant annet dekke: • Skade og sykdom forårsaket av arbeidsulykke (yrkesskade) • Sykdom som etter folketrygdloven likestilles med yrkesskade • Skade og sykdom som skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser • Erstatning som følge av tap av arbeidsevne og inntekt • Utbetaling til ektefelle eller samboer ved dødsfall Når du inngår en yrkesskadeforsikring får bedriften skattefradrag for kostnadene. Det er ikke arbeidsgiveravgift på yrkes­ skadeforsikring. Forsikringsselskaper som tilbyr yrkesskadeforsikring kan gi nærmere opplysninger om forsikringen.

SIDE 6

Andre typer frivillige forsikringer som kan være aktuelle for din bedrift er eiendomsforsikring, ansvarsforsikring, person­forsikringer, ulykkesforsikring, transportforsikring og forsikring mot datakriminalitet. Det kan lønne seg å ta kontakt med flere forsikringsselskaper og be om tilbud.


Forsikring for små bedrifter Arbeidsgivere i små bedrifter kan velge å forsikre seg mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Tekst: GRY SKÅLNES Kilde: NAV.NO

Hvilke arbeidsgivere kan forsikre seg? •

Samlede lønnsutbetalinger i året før må ikke overstige 40 ganger grunn­ beløpet. Per 1. mai 2018 er grunn­ beløpet 96 883 kr. Lønnsutbetalingene må meldes til a-inntekt hver måned

Hvordan søker arbeidsgiveren om opptak i forsikringsordningen? Arbeidsgiveren søker om forsikring til NAV på skjema NAV 08-21.05. Forsikringen trer

da i kraft fra begynnelsen av neste kvartal og den omfatter alle ansatte.

Hvordan søker arbeidsgiveren om refusjon i arbeidsgiverperioden? Arbeidsgiveren skal i arbeidsgiverperioden utbetale sykepengene til arbeidstakeren etter de vanlige reglene. Deretter kan arbeidsgiveren kreve refusjon fra folke­ trygden. Arbeidsgiveren søker om refusjon på skjema NAV 08-21.15, og det skal sendes inn eget refusjonskrav for hver fraværs­ periode.

Frist for å søke om refusjon Arbeidsgiveren kan få refundert sykepenger i arbeidsgiverperioden for opptil tre måneder forut for den måneden NAV mottok søknaden. Arbeidsgiveren bør derfor fort­ løpende sende inn søknadene, for å unngå at fravær i arbeidsgiverperioden foreldes.

Hva kan arbeidsgiveren få ­refundert? Arbeidsgiveren får refundert utgiftene sine til sykepenger ved fravær utover tre kalender­dager. Det er et vilkår for

DIN ØKONOMI 2/2018 – SIDE 7


r­ efusjon at fraværet i refusjonsperioden er dokumentert med legeerklæring. NAV refunderer ikke sykepenger av inntekter som overstiger seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Forsikringen dekker ikke omsorgspenger ved barns sykdom.

Når opphører forsikringen?

Arbeidsgiveren får utbetalt feriepenger av refunderte sykepenger i arbeidsgiver­ perioden i slutten av mai året etter sykefraværet.

Hva skjer i forsikringsåret?

ved utgangen av det kvartalet arbeidsgiveren sier den opp skriftlig ved utgangen av det kvartalet arbeidsgiveren har betalt premie, hvis arbeidsgiveren ikke betaler premie for neste kvartal ved utgangen av forsikringsåret (30.juni), hvis samlede lønns­ utbetalinger for foregående kalenderår overstiger 40 ganger folketrygdens grunnbeløp med minst 10 prosent fra den dag virksomheten opphører

Arbeidsgiveren kan ikke bli gjenopptatt i forsikringsordningen før det er gått minst ett år.

Hva betyr god dekning og brukervennlige tjenester for din bedrift? Phonect bedriftsnett er basert på verdensledende teknologi, med blant annet Google. Innholdet utvikler vi i nært samspill med våre kunder, som sikrer enkle og brukervennlige tjenester.

Best pris

Full Telenor-dekning

Personlig kundeservice

Enkelhet

Hos oss får du de beste produktene til din bedrift – til best pris.

Vi setter kunden først. Vår målsetning er å gjøre hverdagen enklere og mer effektiv.

Vær tilgjengelig der du er, når du trenger det.

Et bytte av mobilabonnement gjøres svært enkelt og du følges fra start til slutt av vårt leveranseteam.

For spørsmål ta kontakt med Yannig Desmot tlf. 901 72 204 | e-post: yannig.desmot@phonect.no

www.phonect.no

SIDE 8

hamarmedia.no

Forsikringsåret går fra 1. juli til 30. juni og arbeidsgiveren betaler premien forskuddsvis per kvartal med et foreløpig beløp. Arbeidsgiveren betaler en forsikrings­ premie, som NAV fastsetter i prosent av de samlede lønnsutbetalingene i det kalender­ året som utløper midt i forsikringsåret (premiegrunnlaget).


- REISE - NYE REGLER FOR BESKATNING AV NATURALYTELSER - OPPBEVARING AV LØNNS OG PERSONALDOKUMENTER

REGNSKAPSFØRERDAGENE

Nyheter innen lønnsog personalområdet 2018

Espen Øren Infotjenester

Quality Airport Hotell Gardermoen 19. oktober 2018 Påmelding: okonomiforbundet.no/kurs

DIN ØKONOMI 2/2018 – SIDE 9


Spar penger på handling i utlandet Nordmenn vet å benytte seg av muligheten til taxfree handling på sine utenlandsreiser, men hvor mange benytter seg av muligheten til å få igjen momsen på varene? Tekst: RUNE MARTINSEN Kilde: TOLL.NO

Sommerferien er nå over for de fleste, men nordmenn reiser som aldri før, og en undersøkelse fra Ipsos viser at langt de fleste vet å utnytte muligheten med å spare penger ved kjøp av varer i utlandet. Siden Norge står utenfor EU kan det handles taxfree i nesten alle land i Europa utenom Norden. Det kan være mye penger å spare om en bryr seg om å få tilbake momsen. En undersøkelse av Ipsos viser derimot at kun fire prosent av reisende nordmenn sørger alltid for å få tilbake momsen når det handles i utlandet. Det er to ting en bør gjøre for å spare mest mulig på utenlands shopping: • Betal alltid i lokal valuta • Be om taxfree Ofte oppfordrer de i kassen om det kan betales i norsk valuta, og det er det en grunn til. Velger du norsk valuta er det nemlig butikken som «setter» kursen. Betaler du derimot i lokal valuta er det din egen bank som setter den kursen som til enhver tid er gjeldene, og det er som oftest mye billigere og mer lønnsomt. Ikke alle butikker er med i en taxfree­ ordning, så det er derfor viktig at du husker SIDE 10

å spørre om dette ikke er klart merket. Ta med passet på shopping slik at du kan vise frem dette i de tilfeller de ønsker å se dette. Fyll ut skjemaet og pakk de sakene du vil ha momsrefusjon på øverst i koffert­en. Det kan være at taxfreekontoret på flyplassen eller båtterminalen vil se varene. Be videre om at refusjonen settes inn på din konto og ikke i kontanter, det vil gi deg en bedre refusjon.

Vet ikke om muligheten Det er tre hovedårsaker til at nordmenn ikke velger å få tilbake momsen i følge taxfree selskapet Global Blue. • Noen begrunner dette med at de ikke vil stå i kø for å få igjen pengene sine. • Mange tror at Norge er med i EU og ikke kan få tilbake momsen • De fleste som ikke benytter seg av dette er ikke klar over muligheten.

Ny app Dersom du er av den typen som liker digitale løsninger er det utviklet en app som er enkel i bruk. Du bare scanner det opprinnelige skjema med mobiltelefonen og det fylles ut automatisk. Du finner denne appen både til Android og Apple produkter. Global Blue – «Shop Taxfree». Den har også «sparekalkulator» og flere lands tollregler. Sett den opp på telefonen, se hva du sparer med en gang.

Momsregler En skal være klar over at momsen varier mellom landene. Den kan variere mellom 3% og 25%, altså kjøper du et produkt til kr 3500, vil du få refundert mellom kr 105 og kr 875. Det kan være greit å være klar over. Minstebeløpet du må handle for vari-

Slik går du frem: • Kjøp i butikker som tilbyr taxfree • Husk å ta med pass på shopping • Fyll ut skjema du får i butikken • Behold varen i original­ emballasjen • Ta med skjema, kvittering og varen til taxfreekontoret på fly- plass eller på båtterminalen • Husk å få stemplet skjemaene • Legg det stemplede skjema i konvolutten du får eller lever hos enten Global Blue Refund eller Premium Tax Refund om de er etablert på flyplass/båtterminal • Deretter vil momsen bli refundert og du kan få dette enten i kontanter eller rett inn på konto. • Momsen tilbakebetales i de aller fleste europeiske land, utenom Norden.


Tollregler: erer også. Et lurt tips er å handle på kjøpesenter der dette er mulig. Dette handler om å spare gebyr. Det er et gebyr pr kvittering, men på et kjøpesenter der de tilbyr taxfree samles alle kvitteringer ved utfylling av skjema og derigjennom blir gebyret mindre.

til Danmark, Sverige og Finland. Her vil du alltid måtte betale moms ti det landet du handler i uavhengig av kjøpsbeløpet. Da det gjelder kjøp av kvotevarer som alkohol og sigaretter må en forholde seg til de toll­ regler som gjelder.

Pass på tollgrensen

Da gjenstår det bare å si: Spar penger, sørg for å få igjen momsen neste gang du er ute og reiser!

Det viktig å legge merke til differansen på beløpet med hensyn til hvor lenge du har vært ute av landet. Her er grensen over eller under 24 timer. Videre at tilbake­ betaling av momsen ikke gjelder ved reiser

Hvis du har vært utenfor Norge i mer enn 24 timer kan du ta med deg varer for inntil kr 6000 uten å betale toll og avgifter. Dette inkluderer alle varer også det du har handlet på kvotevarer.

Er utenlandsoppholdet under 24 timer kan du ta med deg varer for inntil kr 3000 med tilsvarende rammer.

DIN ØKONOMI 2/2018 – SIDE 11


Fondssparing

– dette må du tenke på Langsiktig sparing er den sikreste veien mot målet om å bygge opp en formue, og nå er fondssparing i vinden som aldri før. Her er fem feil mange gjør når de investerer i fond. Tekst: FONDSFINANS NORGE

Fondssparing er i vinden. Aldri før har flere privatpersoner spart i aksjefond. Vi tror det er flere grunner til at nordmenn nå får opp øynene for fondssparing: • Innføring av aksjesparekonto • Den lave bankrenten gjør det mindre gunstig å ha formue i banken • Økt fokus på pensjonssparing • Aksjefond er også blitt mer attraktivt som formuesobjekt, da det er innført 10% rabatt på formuesverdien for 2017 som øker til 20% i 2018. • Bolig har lenge vært en attraktiv form for investering i Norge. Fremover, med usikre prognoser for bolig­ prisene og økt beskatning på eiendom generelt, ser mange etter alternative ­plasseringer for sin formue.

avkastning på 6 prosent). Beløpet du må spare hver måned blir raskt betydelig om du venter for lenge: • Starter du når du er 25 år må du sette av 5000 kr i måneden. • Starter du når du er 35 år må du sette av nærmere 10 000 kr i måneden. • Starter du når du er 45 år må du sette av over 20 000 kr i måneden.

Fem feil mange gjør når de ­investerer i fond:

2. Kortsiktig fokus på langsiktig sparing Sparing i aksjefond er en langsiktig affære med tidvis store svingninger. Mediene ­skriver ofte om nedturer og oppturer på børsen og det kan virke som støy for langsiktige investorer. Dessverre er det mange som blir bekymret selv ved mindre nedturer og selger seg ut av sine fond. Da kan det være vanskelig å finne et tidspunkt å komme seg tilbake i markedet på, og man kan risikere å bli stående utenfor.

1. Utsetter fondssparing for lenge En av de viktigste forutsetningene for ­vellykket fondssparing er å starte tidlig. Eksempelvis, tenk deg at du ønsker å sitte igjen med 9,5 millioner når du er 65 år i egen sparing (og forventer en årlig

3. Ignorerer kostnader Fremtidig avkastning er umulig å forutsi, men kostnader er en av de få variablene som er forutbestemt. Lave forvaltnings­ honorarer er en viktig forutsetning for

SIDE 12

fremtidig avkastning og kan utgjøre store beløp over tid. Når du velger fond er det viktig å velge forvaltere som har forvaltningshonorarer som tilsvarer produktet de leverer. 4. Overdreven tillit til banken Banken din tilbyr mest sannsynlig et stort antall fond, derimot kan det være et fåtall de aktivt promoterer og anbefaler. Bankene kan ha ulik inntjening på fondene de selger til kundene, og dermed blir det vanskelig­ ere å opptre objektivt. 5. Romantisering av gårsdagens vinnere Et stort antall investorer strømmer til når de skimter avkastning. Det være seg i aksjefond, kryptovaluta eller bolig­ markedet. Dermed er det mange som får seg en ubehagelig start på aksjemarkedet, nettopp fordi historisk avkastning ikke er en forutsetning for fremtidig avkastning. Vi anbefaler å ikke se seg blind på gårsdagens vinnere, men ha et langsiktig perspektiv og vurdere forvaltere ut ifra flere kriterier.


Kom i gang med fondssparing Før du investerer i fond bør du gjøre deg noen tanker om hva formålet med ­investeringene er: 1. Hva er tidshorisonten på din sparing? Dette vil avgjøre hvilken type fond som passer deg best. 2. Hvor mye ønsker du å ta ut når du er ferdig med sparingen? Dette vil naturligvis avgjøre hvor mye du må spare for å nå dine mål. 3. Hvilken risiko og avkastning ønsker du? Dersom du har krav til høy avkastning må du også forvente store svingninger. 4. Ønsker du å opprette en spareavtale eller investere et beløp du har i dag?

Aksjefond, kombinasjonsfond, ­rentefond eller bankinnskudd? Dersom du skal spare langsiktig i fond

ønsker du naturligvis høyest mulig ­totalavkastning over tid. Effekten av renters rente (som illustrert nedenfor i et tenkt scenario) viser hvordan en investering på 100 000 kr vil utvikle seg svært forskjellig i løpet av 25 år, avhengig av årlig avkastning. •

Et aksjefond som har en gjennomsnittlig årlig avkastning på 8 prosent vil etter 25 år ha en verdi på 634 118 kr. Setter du pengene i en bankkonto med gjennomsnittlig årlig rente på 2 prosent har denne beholdningen kun økt til 160 844 kr. Tar vi med inflasjon i bildet har verdiene i praksis blitt redusert.

Slike grafer er misvisende i den forstand at det ikke vil gå snorrett oppover, og jo høyere aksjeandel jo større svingninger vil være forventet. Uansett, det illustrerer et

viktig poeng – over tid vil små forskjeller i årlig avkastning bidra til betydelig høyere totalavkastning. Har du et langsiktig perspektiv kan det dermed være fornuftig å ha en høyere andel aksjefond, nettopp fordi aksjer har en høyest forventet årlig avkastning over tid.

Velg riktig fond for din ­fondssparing •

Har du en lengre tidshorisont (minimum 7 år) kan et av våre aksjefond være riktig. Da godtar man en høyere risiko, og store svingninger i perioden. Har du en middels tidshorisont (minimum 5 år) kan vårt kombinasjonsfond ­Fondsfinans Aktiv 60/40 være et godt alternativ. Dette fondet har tilnærmet lik fordeling mellom aksjer og renter som statens pensjonsfond utland (oljefondet) og kan ­således beskrives som et oljefond i miniatyr. Med en kort tidshorisont (2-5 år tidshorisont) kan rentefond være riktig alternativ. Her overstiger forventet avkastning beste bank-innskuddsrente med god margin og du kan forvente mindre svingninger enn i et aksjefond.

Alternativt kan man spare i flere fond og sette sammen sin egen portefølje.

DIN ØKONOMI 2/2018 – SIDE 13


Selvstendig næringsdrivende eller frilanser? Hva skjer hvis en frilanser eller selvstendig næringsdrivende blir rammet av yrkesskade eller yrkessykdom? Hva med sykepenger hvis man blir rammet av sykdom? Det finnes frivillige forsikringer man kan tegne for å få bedre dekning for begge disse gruppene hvis slike situasjoner skulle oppstå. Tekst: GRY SKÅLNES

Kilde: NAV.NO

Når man er arbeidstaker og blir rammet av en yrkesskade eller yrkessykdom, har man rett til særytelser fra folketrygden. Dette gjelder blant annet pensjon, helsetjenester, sykepenger, uføretrygd, barnepensjon og alderspensjon. Ikke automatisk rett til ytelser Selvstendig næringsdrivende og frilansere (person som mottar lønn for enkeltstående oppdrag uten å være fast eller midlertidig ansatt) har derimot ikke automatisk rett til slike ytelser ved yrkesskade eller yrkessykdom. For å få rett til disse ytelsene må selvstendig næringsdrivende og frilansere tegne «frivillig trygd med rett til særytelser ved yrkesskade» hos NAV.

Frivillig yrkesskadetrygd Selvstendig næringsdrivende og frilansere må tegne frivillig trygd for å få yrkesskadedekning. En slik yrkesskadedekning gir rett til særytelser ved yrkesskade. Personer under 67 år som har en forventet årsinntekt som overstiger folketrygdens grunnbeløp som er 96 883 kr per 1. mai 2018 kan tegne frivillig yrkesskadetrygd. Frivillig yrkesskadetrygd for selvstendig næringsdrivende og frilansere tegnes for minst ett kalenderår. Når gjelder trygden fra? Hvis du tegner frivillig yrkesskadetrygd, SIDE 14

gjelder trygden fra det tidspunktet NAV mottok søknaden eller fra det bestemte framtidige tidspunktet du eventuelt søkte fra. Trygden trer bare i kraft dersom premien er betalt innen fire uker etter at du har fått melding om at søknaden er innvilget. Hvordan beregnes premien og når skal den betales? Årlig premie utgjør 0,4 prosent av forvent­et årsinntekt utenfor tjeneste. Premien for tegningsåret beregnes fra og med den måneden trygden gjelder fra. Det skal ikke betales premie for inntekter som overstiger 12 ganger grunnbeløpet på det tidspunktet trygden gjelder fra. Premien skal betales forskuddsvis for hvert enkelt kalenderår. Opphør Den frivillige yrkesskadetrygden opp­hører ved utgangen av kalenderåret dersom ­premien for det neste året ikke er betalt innen fire uker etter skriftlig påkrav.

Frivillig sykepengeforsikring for selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende uten syke­ pengeforsikring har rett til sykepenger med 75 prosent av sykepengegrunnlaget fra 17. sykefraværsdag. Som selvstendig næringsdrivende kan du forsikre deg hos NAV for å få bedre sykepengedekning.

Det finnes tre ulike forsikringsalternativer man kan velge mellom: • 75 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra 1.–16. sykefraværsdag. For sykefravær som starter før 1. oktober 2017, er dekningsgraden 65 prosent. • 100 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra 17. sykefraværsdag • 100 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra første sykefraværsdag Maksimalt sykepenge- og premiegrunnlag er seks ganger folketrygdens grunnbeløp som er 96 883 kr per 1. mai 2018. Forsikringspremien er fradragsberettiget. En slik forsikring søker man om hos NAV på et eget skjema. Hvis NAV innvilger søknaden din, gjelder forsikringen fra den dagen NAV mottok søknaden. Hvordan regner NAV ut premiegrunnlaget ditt? NAV regner ut premiegrunnlaget på bakgrunn av gjennomsnittlig næringsinntekt i de tre siste årene som er ferdiglignet når du søker om forsikring. Premiegrunnlaget er en anslått forventet næringsinntekt. Det er viktig å være klar over at sykepengegrunnlaget ikke nødvendigvis er det samme som premiegrunnlaget. Det betyr at NAV kan regne ut at du skal ha et sykepengegrunnlag som er lavere eller høyere enn premiegrunnlaget du har forsikret deg for.


Har du startet næringsvirksomhet i løpet av de siste tre årene? NAV regner ut premiegrunnlaget ditt ut fra det du kan dokumentere av næringsinntekt. Dette gjelder frem til du har tre år med ferdiglignet næringsinntekt. I slike tilfeller bør du sammen med søknaden legge ved dokumentasjon på forventet inntekt. Når trer forsikringen i kraft? Du må ha hatt forsikring i fire uker for at du skal kunne få sykepenger som forsikret. Ventetiden regnes fra den dagen NAV mottok søknaden. Det er ingen ventetid hvis du søker om forsikring innen 16 kalenderdager etter at du sist var sykepengedekket som • arbeidstaker • frilanser med forsikring • arbeidsledig Hva skjer hvis du blir sykmeldt i ventetiden? Du får da sykepenger som selvstendig næringsdrivende uten forsikring. I slike tilfeller skal du ikke betale premie så lenge du er sykmeldt. Hva skjer i forsikringsåret? Forsikringsåret går fra 1. januar til 31. desember. Når fastsettingen for siste år foreligger i oktober/november, ­omregner NAV forsikringen din på bakgrunn av

gjennomsnittet av inntekten for de tre siste årene, som da er ferdiglignet.

NAV for å få 100 % sykepengedekning fra første sykefraværsdag.

Når opphører forsikringen? Forsikringen opphører • ved utgangen av det halvåret skriftlig oppsigelse ble mottatt av NAV • ved utgangen av det halvåret du har betalt premie for, hvis du ikke betaler premie for neste halvår innen fristen som er oppgitt i varsel fra NAV • fra den dagen næringsdriften din opphører • fra den dagen du har brukt opp sykepengerettighetene dine

Hva slags forsikring kan du få? Du kan få: • 100 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra 1.–16. sykefraværsdag Forsikringspremien er fradragsberettiget. Maksimalt sykepenge- og premiegrunnlag er seks ganger folketrygdens grunnbeløp som er 96 883 kr per 1. mai 2018.

Du kan ikke si opp forsikringen hvis du er sykmeldt. Hvis premien ikke er betalt innen forfall, kan NAV trekke utestående premie i sykepengeutbetalingen. Når forsikringen din opphører, kan du tidligst tegne ny forsikring fra neste termin for premieinnbetaling, som enten er 1. januar eller 1. juli.

Frivillig sykepengeforsikring for frilansere Frilansere uten sykepengeforsikring har rett til sykepenger med 100 % dekning av sykepengegrunnlaget fra 17. sykefraværsdag. Som frilanser kan du forsikre deg hos

Det finnes et eget skjema for å søke om dette hos NAV. Hvis NAV innvilger søknaden din, gjelder forsikringen fra den dagen NAV mottok søknaden. Hvordan regner NAV ut premiegrunnlaget ditt? Frilansere får sykepenger på grunnlag av tidligere års pensjonsgivende inntekter. NAV regner ut premiegrunnlaget på bakgrunn av gjennomsnittlig arbeidstakerinntekt i de tre siste årene som er ferdiglignet når du søker om forsikring. Premiegrunnlaget er en anslått forventet inntekt. Det er viktig å være klar over at sykepengegrunnlaget ikke nødvendigvis er det samme som premiegrunnlaget. Det betyr at NAV kan regne ut at du skal ha et sykepengegrunnlag som er lavere eller høyere enn premiegrunnlaget du har forsikret deg for. DIN ØKONOMI 2/2018 – SIDE 15


Har du startet frilansvirksomhet i løpet av de siste tre årene? NAV regner ut premiegrunnlaget ditt ut fra det du kan dokumentere av inntekt. Du må legge ved dokumentasjon på forventet inntekt. Eksempler på dokumentasjon kan være: • skattemelding stemplet av Skatteetaten • lønns- og trekkoppgaver • lønnsslipper • kopi av oppdragsavtaler og inngåtte kontrakter Når trer forsikringen i kraft? Du må ha hatt forsikring i fire uker for at du skal kunne få sykepenger som forsikret. Ventetiden regnes fra den dagen NAV mottok søknaden. Det er ingen ventetid hvis du søker om forsikring innen 16 kalenderdager etter at du sist var sykepengedekket som: • arbeidstaker • næringsdrivende med forsikring • arbeidsledig

Hva skjer hvis du blir sykmeldt i ventetiden? Du får da sykepenger som frilanser uten forsikring, det vil si med 100 prosent dekning av sykepengegrunnlaget fra 17. sykefraværsdag. I slike tilfeller skal du ikke betale premie så lenge du er sykmeldt. Hva skjer i forsikringsåret? Forsikringsåret går fra 1. januar til 31. desember. Når fastsettingen for siste år foreligger i oktober/november, ­omregner NAV forsikringen din på bakgrunn av gjennomsnittet av inntekten for de tre siste årene, som da er ferdiglignet. Du bør alltid sjekke om oppgitt premiegrunnlag på fakturaen (premievarsel) er riktig. Hvis du er uenig, kontakter du NAV. Du kan da bli bedt om å sende inn dokumentasjon for at NAV skal kunne vurdere premiegrunnlaget ditt på nytt.

Når opphører forsikringen? Forsikringen opphører • ved utgangen av det halvåret skriftlig oppsigelse er mottatt av NAV • ved utgangen av det halvåret du har betalt premie for, hvis du ikke betaler premie for neste halvår innen fristen som er oppgitt i varsel fra NAV • fra den dagen frilansvirksomheten din opphører • fra den dagen du har brukt opp ­sykepengerettighetene dine Du kan ikke si opp forsikringen hvis du er sykmeldt. Hvis premien ikke er betalt innen forfall, kan NAV trekke utestående premie i sykepengeutbetalingen. Når forsikringen din opphører, kan du tidligst tegne ny forsikring fra neste termin for premieinnbetaling, som enten er 1. januar eller 1. juli.

Duett Økonomi - enklere blir det ikke Duett Økonomi har markedets raskeste produksjon av oppdaterte regnskap! Den automatiserte flyten av fakturaer og betalinger styres av intelligente konteringsforslag. Integrert årsoppgjør, lønn og gode webløsninger for arbeidsdeling med kundene dine gir en effektiv og lønnsom løsning for ditt regnskapskontor.

Duett AS har fokus på samspill med kundene. Ta en Duett med oss, så får du smarte løsninger som effektiviserer hverdagen!

Ta kontakt: 02331 eller 62 48 26 00 | www.duett.no | duett@duett.no

SIDE 16


Bruk regnskapsfører, øk lønnsomheten De aller fleste næringsdrivende i Norge er bokføringspliktige. Med denne plikten følger det krav om å oppfylle gitte oppgaver innen gitte frister. Tekst: RUNE MARTINSEN Kilde: SKATT.NO

En del av dette danner grunnlaget for hva som skal rapporteres inn til myndighetene i mva., skattetrekk, arbeidsgiveravgift, ligningspapirer og regnskap for de som i tillegg er regnskapspliktige. Er dette noe du har tanker om å gjøre selv må du ha interesse for og kompetanse til å holde på med regnskap, skatt, merverdiavgift og lønn. Å tilegne seg slik kompetanse er ikke gjort i en håndvending. Til tross for myndighetenes lovnader om forenkling for næringslivet, vil behovet for kompetanse og forståelse for dette faget ikke nødvendigvis bli mindre ved slike forenklinger. Mange næringsdrivende som vurderer kostnadene sine, lurer på om det kan være sparesparepotensiale i for eksempel å kutte på honoraret til regnskapsfører. Å

kutte kostnader er ikke like enkelt som å si at «en krone spart er en krone tjent». Før man kutter må man alltid se på hvilke konsekvenser kuttet medfører, så man ikke ender opp med et kostnadskutt som enten medfører inntektsbortfall eller at man pådrar seg andre utilsiktede kostnader. Enkelte kostnader rører man ganske enkelt ikke, da de er kritiske for fortsatt drift. Andre ting lar seg forhandle til en lavere pris for samme vare eller tjeneste. Det er ikke uten grunn at mange har en rutine for en periodisk gjennomgang av forsikringspoliser, lisensavtaler og abonnement. Andre ting kan man ganske enkelt avstå fra, som å droppe julebordet, kantinetilskudd, aktivitetstilskudd eller andre personal­ goder. Dette er ikke kritisk for fortsatt drift, men det kan være med på å vedlikeholde og

pleie et godt arbeids­miljø. I hvilken kategori havner så regnskapsføreren?

Tips fra Skatteetaten Skatteetaten har gitt ut eget informasjonshefte med tips og råd om kontorarbeid og regnskapsføring. Dette finner du på skatteetaten.no Går du med planer om å kutte i kostnadene ved å gå løs på regnskapsførerhonoraret, er det mye i dette skrivet som er verdt å ta med i vurdering­en. Her har Skatteetaten laget en liste med 10 oppgaver man må kunne utføre før man vurderer å ta hele regnskapet selv. Er det en eller flere oppgaver her man ikke forstår eller vet hvordan man gjør, ­anbefales det å få bistand til hele eller deler av regnskapet.

DIN ØKONOMI 2/2018 – SIDE 17


De 10 oppgavene du må kunne utføre er: 1. 2.

Påføre kontokode på bilag Avgjøre hvordan kjøp skal behandles i forbindelse med merverdiavgift 3. Avgjøre om en utgiftsgodtgjørelse er opplysningspliktig, trekkpliktig og arbeidsgiveravgiftspliktig 4. Avgjøre om større innkjøp av ­maskiner og inventar skal aktiveres eller ­kostnadsføres 5. Bokføre regnskapsopplysningene 6. Utarbeide periodisert resultatregnskap og balanse med jevne mellomrom 7. Spesifisere kjøp/salg på motpart 8. Avstemme konto for bank, kasse og offentlige utgifter 9. Avstemme åpne poster i kunde- og leverandørspesifikasjonen 10. Utarbeide lovpålagte dokumenter som skal sendes inn til Skattekontorene og Brønnøysundregistrene Om du vet hva som ligger i alt dette, og ser på dem som greie oppgaver, vil antakelig forutsetningene for å ta regnskapet selv være til stede.

Besparende... eller? Men så var det denne besparelsen da. Hvor mye er det egentlig å spare på dette? Vil det gi gevinst for deg å ta tid bort fra kjerne­virksomheten for å bruke på regnskapsføring? Det er viktig å legge inn r­ iktige forutsetninger i regnestykket. Tenker man at dette er arbeid som kan utføres på kveldstid, eller at man har ledig kapasitet til å ta det, så er dette likevel tid som har en verdi. Et realistisk timebudsjett kan være vanskelig å sette opp om man har liten erfaring med denne typen arbeid fra før. Hvor mye tid kommer du til å bruke på en oppgave som regnskapsføreren bruker én time på? 1,5 timer? Eller kanskje tre timer? For de

SIDE 18

fleste fagfelt og arbeidsoppgaver sier det seg selv at den profesjonelle vil være mer effektiv enn amatøren, og det er ikke noe som tilsier at vi skal legge noe annet til grunn her også. Hvis formålet er å ha best mulig ­utnyttelse av tiden, må vi også se på alternative måter å bruke tiden sin på. Har du ledig kapasitet, eller for mye fritid, bør jo målet være å optimalisere bruken av denne tiden. Hvilken effekt vil det ha å bruke tiden sin på markedsaktivitet, eller finnes det andre tiltak som kan øke aktiviteten, og redusere på den ledige kapasiteten? Har du ledig kapasitet så er det normalt ikke regnskapshonoraret som er ditt største problem. Og hvilken konsekvens har det hvis du må si nei til oppdrag fordi du må bruke den ledige kapasiteten på fakturering og mva-rapportering?

Ledig tid = økt aktivitet Men har vi alternative måter å disponere tiden på? Ledig kapasitet er en ressurs som må utnyttes på best mulig måte. Kan det være mer å tjene på å bruke tiden på markedsaktiviteter for å skape inntekter, fremfor et kutt i kostnader som ikke løser det grunnleggende problemet ditt – ledig kapasitet. Vi kan fortsette det samme eksempelet: Ved å bruke tiden på markedsaktivitet vil vi med disse forutsetningene måtte bruke tre timer for å generere ni timers arbeid. Dette vil generere inntekter på kr 700 * 9 timer = kr 6 300. Bruker du kr 5 000 til å dekke regnskapsførerhonoraret, sitter du igjen med en gevinst på kr 1 300, samtidig som du får økt omsetning og økt aktivitet innenfor kjernevirksomheten din.

Risiko Det er også viktig å ta hensyn til risiko. I eksempelet over er det ikke tatt høyde for risikoen man utsetter seg for ved å ta regn-

skapet selv. Risiko kan også prises, men det blir et omfattende regnestykke hvor man først må sette opp en risikoanalyse for å kartlegge hvilke risikoer som ligger i denne typen arbeid. Legger man inn dette i kalkylen over, blir nok besparelsen ved å ta regnskapet selv relativt liten. Hvis det i det hele tatt blir en besparelse.

Interessen bør avgjøre Motivet for å ta regnskapsføringen selv må ses i et annet perspektiv enn kun å spare penger. Besparelsen er begrenset, og gevinsten ved å disponere tiden på en annen måte kan gi langt bedre effekt. Men det kan likevel finnes andre motiver. Er dette noe du har lyst til å gjøre? Har du interesse for regnskap, og ønsker å forstå din egen virksomhet på en bedre måte? Det er først og fremst dette som må bør være drivkraften for å ta ditt eget regnskap. Kanskje dette lar seg gjøre sammen med regnskapsfører? Det er i dag mange regnskapsførere som kan tilby ulike grader av egeninnsats i regnskapsføringen. Går du med tanker om å ta over regnskapet selv anbefaler vi først å ta en prat med din regnskapsfører, for å høre hvilke mulig­heter det er for å yte litt egeninnsats. Spesielt sett i sammenheng med den teknologiske utviklingen med EHF dokumentflyt og automatikk i de ulike løsninger, systemer og prosesser. I tillegg har du noen til å «holde deg i hånda» når du er i tvil. Å føre regnskapet selv kan i gitte tilfeller være en mulig løsning, men gjennom bruk av en regnskapsfører vil en få de beste rådene, etterlevelse av frister og lov­pålagte krav – samt frigjort tid til det som er virksomhetens kjerneoppgaver. Til og med mer fritid til hjem og familie. Samlet sett en helhet som ikke bare regnes i kroner og øre. Så bruk din regnskapsfører og oppnå bedre lønnsomhet for din virksomhet.


Over 50 000 nordmenn har bobil Salget av nye bobiler øker for femte året på rad. Tekst: RUNE MARTINSEN Kilde: SSB

Det de største bobilene som selger best. Norske kunder ønsker både høy komfort og god plass når de skal på ferie. Så langt i år er det registrert 2474 nye bobiler, og i løpet av våren var det 50.000 norskregistrerte bobiler på veiene. Bobil har aldri vært mer populært i Norge enn i sommer!

Utviklingen Nybilsalget har vært eventyrlig for de ­norske bobilforhandlerne de fem siste årene. Mens det i 2014 ble solgt 1 594 nye bobiler første halvåret, var salget i ­tilsvarende periode i 2018 på 2 474 biler. Salget av campingvogner har gått opp og ned i den samme perioden samtidig som det er registrert en jevn og stabil økning i salget av bobiler. Kanskje det er en konsekvens av at forhandlerne har økt oppmerksomhet mot bobiler i de siste årene. Et annet viktig moment er at bobilens fleksibilitet og høye komfort er viktige kjøpsargumenter for nordmenn som velger bort både hytte og båt for å oppfylle bobildrømmen.

De store øker mest Statistikken viser at det fortsatt er bobiler under 3500 kilo som er mest populære. Disse kan kjøres på vanlig bilførerkort,

klasse B. Men det er de store bilene over 3500 kilo som øker mest. – De store bobilene har bedre plass, mer komfort og mer luksus. Mange bruker like mye penger på bobilen som andre gjør på hytta. Da ønsker de den beste komforten. Med de store bobilene får brukerne med seg el-sykler, grill, campingmøbler og alt de ønsker med på ferieturen. Og de kan montere det de måtte ønske av utstyr – uten å være redd for å kjøre med overlast.

bare å slå seg til. Det blir på en måte mindre mas da en bare kan gå ut av «huset» og sette seg på ­«terrassen».

En av de som har vært bobilfantast i mange år er Angunn Baardsen, hun og mannen Svein har fartet rundt og nytt store gleder av denne måten å feriere/campe på i mange år. De bruker mange helger og store deler av sin sommerferie til bobillivet. De ferierer også på reiser til sydligere strøk og vet hva de snakker om.

En av årsakene til at stadig flere velger denne formen for feriering mener hun kan være at det nå er stadig bedre tilrette­ legging for bobiler, man kan ta med seg sykkel og nyte nærheten til naturen på en helt egen måte. Det er fortsatt noe å hente på tilrettelegging lengst nord i landet, men dette blir bedre år for år. Valgmulighetene er store fremfor både hotellopphold eller egen hytte ved sjø eller på fjellet. Her kan man variere, og få ja takk begge deler i en og samme ferie.

Hun sier følgende om bobilens gleder: – Friheten. Det er friheten. Tenk å kunne ta med seg «huset», ferdig ­pakket med alt du trenger og bare reise. Bestemme mål, men kunne ta avstikkere på sparket bare etter innfall og spennende sideveier. Stoppe og ta seg en kaffekopp utenfor allfarvei og nyte naturen akkurat der og da. Finner man en stedlig perle som man liker så er det jo

Hun er slettes ikke overrasket over den store økningen av bobilsalget. – Det er nok mange nordmenn som nå har oppdaget det Svein og jeg har gjort for flere år siden. Frihetsopplevelsen, og det å kunne komme seg ut på en enkel men samtidig komfortabel måte.

Tilslutt vil hun hilse til alle andre bobil­ fantaster som leser Din Økonomi, og skulle det falle seg sånn så vi møtes – så slår jeg gjerne av en prat, sier hun.

DIN ØKONOMI 2/2018 – SIDE 19


Aksjesparekonto – fristen på overgangsperioden går snart ut For mange private investorer er aksjesparekonto en attraktiv løsning, men ønsker du å benytte deg av overgangsordningen, begynner tiden å renne ut. I løpet av 2017 og 2018 har regjeringen gitt private investorer en mulighet til å overføre eksisterende midler til aksjesparekonto, uten at det det blir ansett som en realisasjon som må beskattes. Kilde: FONDSFINANS KAPITALFORVALTNING

Hva er en aksjesparekonto? Kort fortalt er en aksjesparekonto en ny kontotype som tillater deg å kjøpe og selge aksjer og aksjefond uten å utløse skatt (så lenge du ikke tar ut gevinsten fra kontoen). Dette en god ordning for deg som sparer i aksjefond og aksjer. Lanseringen av aksjesparekonto 1. september 2017 var en stor nyhet for mange. Etter et år med aksje­ sparekonto har erfaringer blitt høstet.

Har jeg dårlig tid? Overgangsregelen gjør det attraktivt for mange å komme i gang med aksjesparekonto i inneværende år. Overgangsperioden er satt til å gjelde ut 2018, men venter du til årets slutt kan det allerede være for sent.

SIDE 20

Overgangsordningen skal lette overgangen For å gjøre overgangen til aksjesparekonto mer gunstig ble en overgangsordning innført. Opprinnelig var fristen for overgangsordningen satt til å gjelde ut 2017, men i statsbudsjettet for 2018 ble overgangs­ ordningen utvidet til å gjelde også ut 2018. Disse overgangsreglene innebærer: •

En aksjonær kan overføre eksisterende aksjer og aksjefond inn til en aksje­sparekonto med skattemessig kontinuitet. Etter at du har opprettet en aksje­ sparekonto har du muligheten til å trekke ut opprinnelig innskutt beløp uten å realisere skatt, og samtidig

utsette skatteregningen helt fram til den skattemessige gevinsten blir trukket ut av aksjesparekontoen. Når overgangsordningen er over, vil en overføring til aksjesparekonto innebære en realisasjon av andelene og en eventuell gevinst må dermed beskattes.

Kom i gang nå, ikke vent til desember Dersom du har aksjer og aksjefond og ønsker å benytte deg av overgangs­ ordningen bør du ikke vente til årets slutt. Selv om loven tilsier at du kan flytte aksjer og aksjefond ut året må du medberegne tiden det vil ta for å flytte beholdningen. Dette gjelder spesielt om du ønsker å flytte fra en tilbyder til en annen.


Rekkefølge ved uttak

Gevinst

Innskutt beløp (kostpris)

Beskattes som aksjeinntekt

Beskattes ikke

Skjermingsfradrag

En tilbyder har etter loven opp til 10 dager på seg til å fullføre en flytteprosess til en annen tilbyder etter at de har mottatt en flytteforespørsel. For å kunne garantere at en flytteprosess skulle bli fullført før nyttår satt mange aktører siste frist i begynnelsen av desember i 2017. Det samme antar vi at vil være tilfellet i 2018. Mange kan dermed få seg en ubehagelig overraskelse dersom de venter med å flytte sine aksjer og aksjefond til slutten av året i tro om at det kan gjøres helt til siste dag i året. Vi anbefaler å ikke vente for lenge.

Hva menes med skjermingsfradrag i en aksjesparekonto? Aksjesparekonto skjermingsfradraget gir deg en reduksjon i beskatningen når du tar ut midler fra kontoen. Dette er et av initiativene myndighetene introduserte for å stimulere til økt sparing i en aksjesparekonto. Dersom du trekker verdier ut av en aksjesparekonto vil beskatning bare påløpe når du tar ut beløp som er større enn innskutt beløp + opparbeidet skjermingsfradrag.

Hvordan beregnes ­skjermingsfradraget? Ditt laveste innskutte beløp (kostpris) i aksjesparekontoen i løpet av året utgjør

skjermingsgrunnlaget. Det vil si summen av innskutte kontanter, andeler i aksjefond og aksjer. Skjermingsfradraget beregnes så ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget med en skjermingsrente som fastsettes årlig (0,7% for 2017). For å maksimere skjermingsfradraget, ønsker du altså at det laveste innskutte beløpet er høyest mulig. Selv om det er en relativt lav prosentsats kan det utgjøre store forskjeller for større verdier. Eksempel: En investor gjør to ulike transaksjoner i en aksjesparekonto i løpet av 2017: • Oktober: 100 000,- investeres i ­aksjefond • November: 900 000,- i fondsandeler flyttes inn i en aksjesparekonto fra en ordinær VPS konto Skjermingsgrunnlaget blir satt til laveste innskutt beløp, altså 100 000,- og investoren i dette eksempelet vil få et skjermingsfradrag på 700,- (0,7% av skjermingsgrunn­ laget). Her kunne det vært fornuftig og ­flyttet fondsandelene inn i en aksjesparekonto samtidig som den første invester­ ingen ble foretatt. Hadde dette vært tilfelle ville skjermingsfradraget blitt 7 000,-.

Når benyttes skjermingsfradraget? Ved uttak fra kontoen eller utbetalt utbytte (beskattes løpende) vil skjermingsfradraget være det første som ryker. Skjermingsfradraget som ikke benyttes for et år vil bli videreført til neste år. Dermed kan du opparbeide deg et gradvis høyere skjermingsfradrag for hvert år som går. Eksempel: Kostpris aksjefond: 100 000,Skjermingsgrunnlag: 100 000,Skjermingsfradrag (0,7%): 700,Utbetalt utbytte i løpet av året: 200,Benyttet skjerming (utbytte): 200,Gjenstående skjermingsfradrag overført til neste år: 500,Ettersom det eneste uttaket fra aksjesparekontoen var utbetalt utbytte er det gjenstående 500,- i skjermingsfradrag som blir overført til neste år.

Fremdeles usikker på om du skal opprette en aksjesparekonto? Ta kontakt med din bankforbindelse og sjekk nærmere om muligheten.

DIN ØKONOMI 2/2018 – SIDE 21


Brukerdata på avveie skremmer ikke folk vekk fra Facebook Vet du hvor mye data og opplysninger Facebook har lagret om deg? Og hvor bevisst er du på sikkerhet og informasjonsbegrensing? Bare 34 prosent av Facebooks brukere sier at de har endret hvor mye data som blir lagret om dem, men få brukere forsvinner med noen unntak. Tekst: RUNE

MARTINSEN Kilde: IPSOS MMI

Spredning av personlig informasjon Det er vel kjent for de fleste hvordan ­selskapet Cambridge Analytica hentet inn og solgte personlig informasjon videre under den Amerikanske valgkampen i 2016. De tok til og med litt av æren for at Donald Trump vant valget. Personlig informasjon om 87 millioner Facebook brukere kom på avveie gjennom en personlighets test. Disse opplysningene havnet hos Cambridge Analytica og kan ha blitt brukt til å påvirke presidentvalget i USA. Likevel viser undersøkelser at de færreste nordmenn har endret sine personvern innstillinger.

nett­aktivitet på din Facebook profil? Så en liten sjekk på personverninnstilling­ene på din profil er nok ikke det mest unyttige du bruker tiden på.

Bruken av Facebook Det har vært en endring i bruken av sosiale medier i det senere. Særlig blant yngre brukere. Facebook er på vikende front særlig i aldersgruppen 16-20 år. Bruken av Snapchat og Instagram øker derimot betydelig.

Om de yngre er bevisst på personvern og innstillinger, eller om det er andre årsaker skal være usagt men en konsekvens av dette er i alle fall at det vil bli vanskeligere å hente tilsvarende opplysninger i framtid­en om denne trenden holder fram.

Daglig bruk av sosiale medier aldersgruppen 16 - 20 år

Personvern I disse tider hvor GDPR og personvern har mye fokus er det med undring at så mange ikke tar dette på alvor gjennom sin bruk av Facebook. Det å være nøye med hva en skriver, hvilke opplysninger en legger ut om seg selv bør alle være veldig bevisst på. Det hentes fortsatt opplysninger i stor grad, for å nevne noe er det blant annet IT giganter som Apple og Amazon som opererer stort på dette. Og hvor ofte har du ikke fått målrettet reklame fra norske aviser og andre nettaktører som har registrert din

Ipsos MMI har tatt en undersøkelse på dette og resultatet var ikke overraskende. Bruken blant de litt eldre mindre synkende og «foreldregenerasjonen» har nå blitt de store brukerne.

90%

Snapchat 80% 70%

Facebook Instagram

60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2016

SIDE 22

2017

2018


Ny kamp om IA-avtalen og sykelønn IA-avtalen skal opp til vurdering. Etter 17 år er det ikke unaturlig at partene i arbeidslivet tar en gjennomgang av hvilke resultater som er oppnådd. Da avtalen ble inngått var målet tredelt. Sykefraværet skulle ned med 20 prosent fra 2001-nivå, flere med nedsatt funksjonsevne skulle ut i jobb, og de over 50 år skulle jobbe lengre. Tekst: RUNE

MARTINSEN OG GRY SKÅLNES

Bare på det siste punktet har man lyktes. Riktignok viser en rapport at sykefraværet har gått ned med 9,7 prosent. Men dette er ikke nok til at arbeidsgiversiden synes det monner. Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) har allerede annonsert at hun ikke ønsker å forlenge avtalen. Det kan være fornuftig å gjøre opp status for IA-avtalen. Men vi ser allerede hva som følger etter. Det er nye gjentakelser av kravet om at sykelønnsordningen er for god. Både regjeringen og arbeidsgiversiden vil at arbeidstakerne selv skal betale for noen av fraværsdagene. Det brygger altså opp til ny kamp om sykelønnsordningen.

En ordning med karensdager vil skape store ulikheter i arbeidslivet. For det første rammer en slik ordning først og fremst de som har lave lønninger og trenger ­pengene mest. Vi vet også at kvinner vil tape på dette. Det er overvekt av kvinner i yrker som har høyt sykefravær. Helsesektoren er et godt eksempel på dette. Vil det bli enda vanskeligere å rekruttere til stillinger i yrker hvor jobbene er tøffe, fraværet høyt og lønna lav?

vi få ned sykefraværet så det monner, er det i disse gruppene noe må skje. Men det er ikke sikkert vi ønsker de konsekvensene det kan få. Arbeidsgiverne og høyresiden har sett seg blinde på kravet om å velte regning­en for sykefraværet over på den enkelte. Skal IA-avtalen avvikles må de komme opp med noe bedre enn det. Hvis ikke kan dette bli en tøff kamp mellom partene i arbeidslivet og forholdet til IA og fremtidig sykelønnsordning.

Vi vet også at småbarnsforeldre, og særlig kvinner, har høyt sykefravær. Karensdager vil ramme familiene når de er i en livsfase hvor de trenger inntektene aller mest. Skal DIN ØKONOMI 2/2018 – SIDE 23


YS vil ha ny IA-avtale YS-leder Jorunn Berland mener Arbeidslivebarometeret gir viktig kunnskap til diskusjonen om inkludering i arbeidslivet. Og at det er kunnskap politikerne må ta inn over seg.

– Det er disse vi må snakke om og finne løsninger for. Vi må ikke glemme at arbeidsgiver har et lovfestet ansvar for å legge til rette i virksomhetene, for alle ansatte og for den enkelte, påpeker hun.

kunne jobbe lengre og være mindre syke. Den enkelte bedrift forplikter seg til ­avtalen. Vi mener avtalen har fungert svært godt. Derfor er YS for en IA-avtale også fremover.

– Arbeidsgiversiden er til tider alt for unyansert, når de gjentar og gjentar at «alle må jobbe mer». Det er ingen tvil om at folk er friskere og står i jobb lengre enn før, men YS Arbeidslivsbarometer ­bekrefter at dette er mye vanskeligere for noen grupper enn andre.

Berland mener funnene i Arbeidslivsbarometeret viser at IA-avtalen og det forebyggende arbeidet i virksomhetene blir viktig fremover.

– Vi bør være mer opptatt av hvordan vi kan sikre et godt og trygt arbeidsmiljø i utsatte bransjer, som for eksempel varehandel og helsesektoren, slik at personer med helseutfordringer også kan delta i arbeidslivet, sier YS-leder Jorunn Berland.

– I IA-avtalen har arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten gått sammen om forpliktende tiltak, for at flere skal

NHO mener IA-avtalen treffer skjevt Mens NHOs medlemsbedrifter i gjennom­snitt har nådd IA-målet, ligger deler av offentlig sektor langt etter. IA-avtalen går ut i 2018 og partene ­vurderer nå om den skal videreføres og hvilke grep som må gjørs for at syke­ fraværet skal gå ytterligere ned. – En eventuelt ny IA-avtale må designes slik at den gir effekt i hele arbeidslivet. Hittil har kun privat sektor nådd syke­fraværsmålet, mens utviklingen i kommunal sektor har gått i feil retning. I en ny avtale må virksomhetenes innsats synliggjøres, og målene må utformes slik at de fremmer aktiviteter hos alle ­involverte parter. Det gjelder både ­myndighetene, leger, arbeidstakere, tillitsvalgte og arbeidsgiver, sier Nina Melsom, arbeidslivsdirektør i NHO. Hun er tydelig på at en ny IA-avtale bør vektlegge at det som skjer på arbeidsplassen er avtalens primærfokus. – IA-avtalen må treffe problemstillinger bedriftsledelse og tillitsvalgte er opptatt av, og oppleves nyttig og relevant, sier hun.

SIDE 24

Bedriftene må få bedre tilgang til virkemidler som har reell verdi for dem. En ny IA-avtale bør få nye virkemidler som er tilpasset mindre og private bedrifters behov, og som svarer på utfordringer bedriftene opplever. Dette kan for eksempel være bistand ved lange fravær og krevende saker, eller støtte til å mobilisere partssamarbeidet. – En eventuelt ny IA-avtale må ha som mål at lange, passive sykefravær skal unngås hvis det er mulig, og da må arbeidsgiverne ha gode og treffsikre virkemidler som støtter opp under dette, sier Nina Melsom. – Vi vet av erfaring at jo lengre fraværet løper i tid, jo mindre er sjansen for at personer kommer tilbake i arbeid. Når det er åpenbart at en som blir sykmeldt ikke vil komme tilbake til sin arbeidsplass, bør vedkommende umiddelbart få bistand og ikke bli passivt værende på sykmelding ut sykepengeåret, avslutter hun. www.nho.no

Avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA) - Har som mål å få ned syke­ fraværet og få flere inn i arbeidslivet - Avtaleparter er staten, arbeidsgiverforeningene og arbeidstakerorganisasjonene - Første gang inngått i 2001, revidert og fornyet fire ganger. Senest i 2014 og løper ut i 2018 Målene er: • Å få redusert sykefraværet med 20% sammenlignet med 1. kvartal 2001 • Å få flere med funksjons­ hemninger inn i arbeidslivet • Å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i jobb - I snitt er sykefraværet redusert med 9,7% siden 2001 og dette tallet er stabilt - Det har ikke kommet flere med funksjonshemninger inn i arbeidslivet - Eldre står lengre i jobb


Ny teknologi gjør samvirke til et viktig konkurransefortrinn Norske bønder har en lang tradisjon med å dele data med hverandre. Delingskultur kan bli en av norsk landbruks fremste konkurranse­ fortrinn i fremtiden. Kilde: NORSK

LANDBRUKSSAMVIRKE OG LANDBRUK.NO ­

Norsk landbruk har data andre land m ­ isunner oss. Norges fremste konkurranse­fortrinn er sunne, friske og antibiotikafrie dyr. En av årsakene til det er det verdensledende avlsarbeidet til de norske samvirkeselskapene Norsvin, Geno, Tyr og Norsk Sau og Geit. – Omfattende avlsprogrammer og helsekort har gjort at norsk jordbruk sitter på data som er enestående i internasjonal sammenheng. Norsk jordbruk har gode forutsetninger for å utnytte store data som møysommelig har blitt samlet inn gjennom mange tiår, sier Ola Hedstein, administrer­ ende direktør i Norsk Landbrukssamvirke.

Big data og kunstig intelligens kan gjøre norsk avl enda bedre Evnen til å lagre og analysere store datamengder er i rivende utvikling. Kunstig intelligens gjør det mulig å finne sammenhenger i enorme datamengder som tidligere har vært vanskelig og ikke minst særdeles vanskelig å finne. Selskapet bak maskinen IBM Watson har blant annet vist at det er mulig å løse kreftgåter ved å gjennomgå enorme datamengder hyperraskt og ut fra det beregne sannsynlighet for hvilken type kreft pasient­en har. – Skal vi fortsette å ligge i forkant må vi utnytte mulighetene i moderne datainn-

samling, sier administrerende direktør i Geno, Sverre Bjørnstad. I avlsarbeidet selekteres det for enhver egenskap det finnes gode data på og det er genetisk variasjon for egenskap i popula­ sjonen. – Jo mer presise dataene er, desto høyere arvbarhet. Derfor gir Big Data store muligheter til å forbedre avlsarbeidet og øke den avlsmessige framgangen, sier han.

Microsoft kan overvåke kua di hele døgnet Google, Facebook og Microsoft er ­eksempler på selskaper som har gjort store penger på å håndtere store datamengder. Sensorer har blitt billige, og det er nå mulig å måle løpende det meste som planter og dyr foretar seg. Teknologiselskapet Microsoft har utviklet produkter som Conncected Cows som overvåker kua 24 timer i døgnet og gir beskjed om noe er galt. Dyrs fôropptak og bevegelsesmønster vil bli kartlagt bedre enn tidligere, og disse dataene vil være til stor hjelp i avlsarbeidet. Utviklingen fra å anslå hvor langt vi har gått, til skrittellere, pulsklokker og FitBit

med multisport-modus viser at teknologien har åpnet opp for registrering av både nyttige og unyttig biologiske data. – For avlsorganisasjonene skaper dette et betydelig mulighetsrom, sier Bjørnstad.

Samvirkemodellen gjør det trygt å dele data Bjørnstad trekker frem at norsk landbruk har gode muligheter for suksess med moderne datainnsamling fordi vi har gode tradisjoner på å dele data med hverandre fra før. Han trekker frem samvirke som en god modell også i fremtiden. – Samvirke er en meget god modell for storfeavl i populasjonsavlen er samvirket sin innsamling- og delingskultur av data svært viktig, sier Bjørnstad. Den enkelte bonde bidrar med sine data og gjennom felleskapet produseres økt avlsframgang og medlemsnytte. – Målet er ikke avkastning på kapitalen, men avkastning over tid i avlsmessig fremgang. Innsamling av store datamengder krever at en har en kultur der den helhetlige framgangen er nøkkelen og der en stoler på at det er «teamet» som sammen skaper resultater, sier han.

DIN ØKONOMI 2/2018 – SIDE 25


Færre har handlet svart noensinne Bare hver tiende nordmann har handlet svart de siste to årene, men innenfor renhold og vedlikehold av hus er det en økende tendens til kjøp av svart arbeidskraft. Det viser en spørreundersøkelse gjort av Opinion for Samarbeid mot svart økonomi og Skatteetaten. Kilde: SAMARBEID

MOT SVART ØKONOMI

– Det er svært positivt at vi ser at færre enn noensinne oppfatter at de har handlet svart. Det viser at befolkningen ønsker å handle hvitt, men at det fremdeles er ­utfordringer, sier skattedirektør Hans Christian Holte. – Et problem er at det i dag er for vanskelig for den jevne forbruker å vite hvem som er seriøse. Derfor ønsker vi å gi forbrukerne innsyn i flere opplysninger om skattemessige forhold, for å gjøre det enklere å sjekke om bedriftene oppfyller forplikt­elsene overfor velferdsstaten. Aldri tidligere har så få oppgitt at de har handlet svart. Ti prosent sier at de har kjøpt svart arbeid, dette er ned fire prosent­poeng fra samme undersøkelse i 2016 og en

Ikke sikker:

2%

Ja:

7%

halvering i forhold til 2011-tallene. Kjøp av vaskehjelp trekker ned. Det er tre typer oppdrag som skiller seg ut negativt i undersøkelsen. Det er vaskehjelp/renhold, hvor 29 prosent av de som kjøper slike tjenester selv oppfatter at de har handlet svart. Barnepass og annen hjelp i hjemmet følger med 24 prosent. Mens vedlikehold av hus i form av malerog snekkerarbeid ligger på 13 til 16 prosent utbredelse. Åtte prosent oppgir at de har kjøpt vaskehjelp/renhold, åtte prosent maler­ tjenester, mens 18 prosent oppgir å ha kjøpt snekker­tjenester og tre prosent barnepass og annen hjelp i hjemmet.

Svart arbeid smitter Av de som har handlet svart de to siste årene, regner 23 prosent med å kjøpe svart

arbeid igjen i løpet av det neste året. Tilsvarende er det tre prosent av de som bare handler hvitt som regner med å handle svart, dersom de får tilbud om det. – Svart økonomi undergraver velferdssamfunnet og det seriøse arbeidsliv. Alle som forsvarer vår velferdsmodell som blant annet inneholder gode og trygge barnehager, gratis skole og et kompetent helsevesen, har derfor en interesse av at arbeid utføres hvitt og at arbeidslivets lover, regler og avtaler følges, sier Unio-leder Ragnhild Lied. – Det er derfor gledelig å se at utviklingen går riktig vei, men vi må hele tiden prioritere kampen mot svart økonomi, sier hun. Unio er sammen med LO, NHO, YS, KS deltakere i Samarbeid mot svart økonomi sammen med Skatteetaten.

100% 80% 60% 40% 20%

Nei:

91 %

0%

9% 2006

17%

2009

16% 2011

10%

8% 2014

2016

7% 2018

Andel som kjøper svart arbeid 7 prosent sier de har kjøpt svart arbeid de siste to årene, ned 10 prosent fra 2016.

SIDE 26


Arveloven og foreslåtte endringer Den 22. juni 2018 fremmet regjeringen forslag til ny lov om arv og ­dødsboskifte (arveloven)1 . Lovforslaget bygger på to offentlige ­utredninger2 om hhv. skiftelovgivning og arvelovgivning. Tekst: ADVOKAT

VIDAR BROBAKKEN, Økonomiforbundets juridiske rådgiver

Arvelovgivningen gir regler om hvem som arver hva m.m., mens skiftelovgivningen i det vesentligste regulerer den praktiske ­gjennomføringen av selve booppgjøret. Jeg skal i en artikkelserie redegjøre for arvereglene og de foreslåtte endringer. På grunn av arvelovens og skiftelovens omfang, vil dette bli delt i flere artikler. I denne første artikkelen vil jeg primært redegjøre for hovedreglene om hvem som er arvinger og hvilke endringer som er foreslått i disse reglene. Jeg vil i senere artikler redegjøre for andre arveregler som eksempelvis uskifteregler m.m. Arveloven bygger på at det er fire grupper arvinger. Du kan arve fordi du er: 1. slektsarving (slektning til avdøde) 2. ektefelle (var gift med avdøde) 3. samboer (var samboer med avdøde) eller 4. testamentsarving (avdøde har tilgodesett deg i sitt testament).

1) Slektens arverett Slekten er «hovedarvingene» i det norske arvesystemet. Hvis avdøde ikke hadde ektefelle eller samboer, og ikke hadde opprettet et testament, så arver slektsarvingene alt.

Slektsarvingene deles inn i tre arverekker, dvs. første, andre og tredje arverekke. Første arverekke er avdødes barn, barnebarn osv. dvs. arvinger i rett nedgående linje fra avdøde. Andre arverekke er avdødes foreldre og avkom etter foreldrene dvs. foreldrenes barn, barnebarn osv. Her finner vi foruten avdødes foreldre, avdødes søsken og barn av avdødes søsken osv. Tredje arverekke er avdødes besteforeldre, og avkom etter disse. Her finner vi avdødes tanter og onkler og barn av disse osv. Reglene er slik at dersom det er arvinger i første arverekke, så blir det ingen arv til andre og tredje arverekke. Er det ingen arvinger i første arverekke, så går arven til andre arverekke. Er det arvinger i andre arverekke, så blir det ingen arv til arvinger i tredje arverekke. Er det verken arvinger i første eller andre arverekke, så går arven til tredje arverekke. Videre bygger reglene på et «linjesystem» som innebærer at hver «linje» arver like mye. Er det to barn så deler de arven. Er et av barna døde, så går dennes arv videre til dette avdøde barns sine barn med en lik del på hver.

1. Prop 107 L (2017-2018) 2. NOU 2007: Ny skiftelovgivning og NOU 2014:1 Ny arvelov DIN ØKONOMI 2/2018 – SIDE 27


Første arverekke: Barn 1 og barn 2 arver arvelater med en lik del hver. Dersom barn 1 er død før arvelater, så går arven til barn 1 videre til de to barnebarna med lik del på hver. Barnebarn får altså bare arv om deres foreldre er døde før arvelater.

Arvelater Barn 1 Barnebarn

Barnebarn

Barnebarn

Far

Mor Søsken

Søsken

Arvelater

Tredje arverekke (ingen arvinger i første eller andre arverekke) Avdøde har ikke barn, barnebarn osv. i live. Avdøde har heller ikke foreldre, eller barn, barnebarn av foreldre i live. Besteforeldre arver da en fjerdedel hver. Dersom noen av besteforeldrene er døde går arven videre til disses barn, barnebarn så langt som til fetter og kusine av avdøde.

Bestemor

Bestefar

Bestemor

Far

Bestefar

Mor Arvelater

Foreslåtte endringer: • Det er i forslaget til ny arvelov ikke foreslått endringer i disse reglene om slektens arverett, arverekker m.m. • I andre arverekke er det dog en liten endring for litt sjeldne tilfeller. Reglene er her slik at når en arvelater uten livsarvinger dør, så går arven til foreldrene med en lik del hver. Hvis den ene av foreldrene er død uten å etterlate seg livsarvinger, går hele arven til den andre forelderen eller til hans eller hennes livsarvinger med lik andel på hver gren. Dør arvelateren før fylte 25 år, går likevel halvparten av arven til besteforeldrene på den døde forelderens side eller til deres livsarvinger dersom foreldrene verken var gift eller samboende med hverandre da den første døde. Poenget er at når et barn har arvet eks. sin far, og deretter dør før fylte 25 år, så vil vedkommende sin formue normalt være arven etter sin avdøde far. Da er det unaturlig at en mor som ikke var gift eller samboer med far når han døde, skal arve alt etter barnet. SIDE 28

Om avdøde hadde ektefelle, så har ektefellen arverett. Denne arveretten går på «bekostning» av slektsarvingene, dvs. at ektefellens arverett reduserer slektsarvingenes arverett. Ektefellens arverett er avhengig av om slekts­ arvingene er arvinger i første arverekke, andre arverekke eller tredje arverekke.

Barn 2

Andre arverekke (ingen arvinger i første arverekke) Avdøde har ikke barn, barnebarn osv. i live. Far og mor arver en halvdel hver. Er eks. far død, så går arven videre til far sine barn (søsken av avdøde) med en lik del på hver, evt. barnebarn osv.

Søsken

2) Ektefellens arverett

Ektefellen arver: → 1/4 av dødsboet når avdøde har slektsarvinger i første arverekke • Ektefellen arver uansett minst 4 x grunnbeløpet i ­ folketrygden (p.t. kr 387 532). → 1/2 av dødsboet når avdøde har slektsarvinger i andre arverekke • Ektefellen arver uansett minst 6 x grunnbeløpet i folketrygden (p.t. kr 581 298). → 1/1 av dødsboet når avdøde kun har slektsarvinger i tredje arverekke eller ikke har slektsarvinger Reglene om minimum hhv. 4 x grunnbeløpet og 6 x grunnbeløpet kalles ektefellens pliktdelsarv, og går altså foran slektsarving­ enes arverett og livsarvingens pliktdelsarv. Det betyr at når boet er mindre enn kr 387 532 så arver ektefellen alt. Foreslåtte endringer: • Det er i forslaget til ny arvelov ikke foreslått endringer i ovennevnte regler. • Det foreslås imidlertid at livsarvingene kan ha rett til å få overta enkelte eiendeler selv om ektefellen arver alt i kraft av minstearven på 4 x grunnbeløpet i folketrygden. De må i så fall betale verdien til boet. • Det foreslås videre at tidspunktet for når arveretten bortfaller ved separasjon knyttes til tidspunktet for når begjæringen om separasjon er mottatt av fylkesmannen, eller når stevningen er mottatt av tingretten. • For ektefeller foreslå det at reglene om fremgangsmåten ved skiftet flyttes fra skifteloven og over i ekteskapsloven.

3) Samboers arverett Om avdøde hadde samboer, så har visse samboere arverett. Også denne arveretten går på «bekostning» av slektsarvingene. Med samboerskap mener man at to personer over 18 år som verken er gift, registrert partner eller samboer med andre lever sammen i et ekteskapsliknende forhold. Den som lever slik regnes som samboer.


Samboeren arver: → 4 x grunnbeløpet i folketrygden (p.t. kr 387 532) dersom samboeren har, har hatt eller venter barn med avdøde. Denne arveretten går foran livsarvingens pliktdelsarv, se mer om pliktdelsarv nedenfor. Foreslåtte endringer: • Det er i forslaget til ny arvelov ikke foreslått endringer i disse reglene.

Begrensningene i barnas pliktdelsarv på maksimalt kr 1.000.000 pr. barn innebærer at dersom boet er stort i verdi, så vil testasjonsmulighetene øke. Et eksempel med et dødsbo på kr 12.000.000 viser dette. Ett barn Testament Ektefelle 1/12

2/3

Sum

1/4

1.000.000 8.000.000 3.000.000 12.000.000

4) Testamentarv og pliktdelsarv Skal en person endre den arverekkefølgen som jeg har redegjort for ovenfor, må vedkommende opprette et testament. Det er den eneste gyldige måten å endre arveforholdene på. Når avdøde har opprettet et gyldig testament, vil arvefordelingen følge av testamentets innhold. Det vil da være mulig å testamentere mer til enkelte barn, til ektefellen, til samboeren eller til andre. En person som verken har livsarvinger, ektefelle eller samboer, kan testamentere bort alt vedkommende eier. Det er mange som f.eks. testamenterer alt de eier til en veldedig organisasjon.

I dette eksemplet vil altså 2/3 være større enn kr 1.000.000 og da er barnets pliktdelsarv begrenset til kr 1.000.000.

Begrensninger i testasjonsmulighetene på grunn av livsarvingenes pliktdelsarv. Testasjonsmulighetene kan være begrenset på grunn av ­pliktdelsreglene. Den største begrensningen ligger i livsarvingenes pliktdelsarv. Livsarvinger er barn, barnebarn osv.

Samboeres arverett Som nevnt over har samboere som har, har hatt eller venter barn med avdøde en arverett på 4 x grunnbeløpet i folketrygden. Denne arveretten får foran livsarvingenes pliktdelsarv. Dersom en samboer ønsker å redusere den andre samboers arverett med testament, er det krav om at samboeren må kjenne til testamentet. Samboere som ikke fyller disse vilkårene, men som har vært samboere i minst de siste fem årene før dødsfallet, kan testamentere 4 x grunnbeløpet til den andre samboer uavhengig av barnas pliktdelsarv.

Som nevnt ovenfor vil livsarvinger arve alt dersom avdøde verken var gift eller hadde samboer med felles barn. Dersom avdøde var gift eller hadde samboer med felles barn så arver livsarvingene det ektefelle eller samboeren ikke arver. Spørsmålet blir altså i hvilken grad foreldrene kan frata livsarvingene deres arv etter loven? Livsarvingene har krav på en pliktdelsarv på 2/3 av boets netto­ formue. Denne pliktdelsarven er likevel begrenset til kr 1.000.000 pr. barn. Med andre ord så skal livsarvingene ha 2/3 av nettoboet inntil de har fått kr 1.000.000 hver. Utover dette kan foreldrene velge å testamentere restformuen til andre. Er dødsboet kr 3.000.000 og avdøde har to barn, så vil hans testasjonsmulighet være 1/3 av dødsboet da barnas pliktdelsarv er 2/3 av dødsboet. Det betyr i så fall at barna får pliktdelsarven på 2/3 og testamentsarving(ene) resten. Barn

Testament

2/3

1/3

2.000.000

1.000.000

Sum

3.000.000

Er dødsboet kr 3.000.000 og avdøde har to barn og ektefelle, så vil hans testasjonsmulighet bare være 1/12 av dødsboet, da barnas pliktdelsarv er 2/3 og ektefellens arv er 1/4 (ektefellens arv kan i visse tilfelle reduseres, se nedenfor). Barn

Ektefelle Testament

2/3

1/4

1/12

2.000.000

750.000

250.000

Sum

3.000.000

Reduksjon av ektefellens arverett Ektefellens arverett kan også reduseres ved testament. Dersom ektefellens arverett skal reduseres til mindre enn 1/4 så er det krav om at ektefellen må kjenne til testamentet. Dersom ektefellens pliktdelsarv på 4 x grunnbeløpet i folketrygden skal reduseres, så må ektefellen samtykke.

Foreslåtte endringer: • Det er foreslått å øke pliktdelsarven til den enkelte livsarving til 25 x grunnbeløpet i folketrygden (p.t. kr 2.422.075). Den nåværende beløpsgrense på kr 1.000.000 har ikke vært regulert siden arveloven trådte i kraft i 1972. Ved å knytte pliktdelsarven opp til grunnbeløpet i folketrygden er man sikret automatisk regulering. Økningen innebærer at testasjonsfriheten reduseres tilsvarende. De nye reglene vil innebære at pliktdelsarven til livsarvingene er 2/3 av nettoboet, maks 25 x grunnbeløpet i folketrygden pr. barn. Utover disse grensens kan foreldre testamentere formuen til andre. • Det er foreslått å endre pliktdelsregelen slik at de kun blir verdiregler. Etter dagens regler har det ikke vært adgang til å testamentere over eiendeler som har en større verdi enn pliktdelsarven, selv om arvingen er villig til å betale inn differansen til boet Det foreslås at dette skal kunne gjøres. Dette vil gjøre det enklere å testamentere eks. bolig til en bestemt person. Denne arvingen må da innbetale til boet det boligen er verd mer enn denne arvingens arv.

Har du spørsmål? Advokat Vidar Brobakken, Økonomiforbundets juridiske rådgiver Send til: post@okonomiforbundet.no eller ring 62 53 65 10

DIN ØKONOMI 2/2018 – SIDE 29


Digitalisering handler mer om mennesker enn om teknologi Digitalisering er viktig for næringsliv og samfunn, og i arbeidslivet. Det har alle for lengst skjønt. Nøkkelen til å lykkes med digitalisering er ikke teknologien, det er menneskene. Der skorter det fremdeles og det siste året har digitaliseringsdebatten rast. Kilde: DAGENS PERSPEKTIV

Hva er konsekvensene av digitaliseringen for arbeidstakere? Hvilke jobber forsvinner, hvilke skapes? Hvordan kan Norge lykkes i en digital verden? Å den gjentagende ­argumentasjonen er: «Vi må utdanne fremtidens arbeidstagere», «Vi må beholde vår digitale lederposisjon».

Hva betyr det egentlig? Basert på erfaring med digitalisering i ledende selskaper, er erfaringen at mye av svaret ligger i å fokusere mer på ­menneskene enn teknologien. Norske bedrifter har et skarpt fokus på digitalisering av kundeopplevelse og ­tjenester. Dette er er en viktig del av digitaliseringen men... fokuset i digital­ iseringsarbeidet er i mindre grad rettet mot de interne brukerne – de ansatte. En k ­ onsekvens av dette er at manglende internt fokus gjør at det vil møte endringsmotstand og frykt fra ansatte der vi trenger endringsvilje. Konsekvensen kan bli realisering av de mer dystre fremtidsspådommene: Vi forstår ikke vår rolle i digitaliseringsprosess­en, vi får ikke utnyttet våre menneskelige fortrinn, og eksiterende jobber forsvinner. Men det behøver ikke bli slik. Det er vår plikt som ledere og ansatte å ta grep om vår egen fremtid. Da det gjelder digitalisering gjør vi det best gjennom ikke kjempe mot maskiner, men gjennom samspill med SIDE 30

dem. Ledende tenkere og selskaper innen kunstig intelligens peker på at vi i fremtiden vil måtte trekke enda mer på våre menneskelige særtrekk.

Hvordan lykkes i en digital verden? Peter Schwartz i Salesforce.com oppsummerer det sånn: «Ikke på tusen år vil kunstig intelligens kunne erstatte menneskehjernen eller enda mindre – hjertet. Det finnes ikke noen god digital erstatning for menneskelig intuisjon og empati». Virksomheter som lykkes med å sette menneskene – både kundene og de ansatte – i sentrum, være de bedriftene som er best rustet i en digital hverdag. Derfor bør dagens ledere være mer opptatt av hvordan man får det beste ut av menneskene rundt seg enn av maskinene og de digitale plattformene. For vinnerne vil være de som lykkes med begge deler. Samtidig.

Så hva må virksomheter gjøre for å få med seg menneskene på ­digitaliseringsreisen? •

Invester i å gi lederne riktig digital kompetanse til å drive utviklingen, og få de ansatte med på laget. Vær like fokusert på å lage gode digitale løsninger for de ansatte som for kundene. Bruk samme utviklings­ prosesser og fokuser like mye på brukerverdi internt som mot ekstern

• •

• •

kunde. Det bidrar til endringsevne og -vilje hos de ansatte. Ikke tro at teknologi alene er løsningen på alle utfordringer. For å få nytte av et system, er nøkkelen å skape endringer i atferd og tankesett hos mennesker, blant annet gjennom digital opplæring og brukerstøtte. Tren de ansatte i «ikke digitale ferdigheter» som kreativitet og empati. Fokuser på å styrke den kompetansen hos de ansatte som teknologi ­vanskelig kan erstatte, som for eksempel kundebehandling og service, kreativ innovasjon eller problemløsning. Og bruk de digitale verktøyene til å støtte de ansatte.

Norsk næringsliv har alle muligheter til å greie dette. Det norske velferdssamfunnet er bygd på vår evne til å kombinere teknologi og humankapital. I Norge har vi høy produktivitet, et høyt kompetansenivå og et høyt velferdsnivå. Vi har et fantastisk utgangspunkt, men for å beholde posisjonen må vi fortsette å ­investere i mennesker og kompetanse. I en digital hverdag vil analysekraft være hyllevare, mens den virkelige verdi­ skapningen vil drives av menneskelig empati og intuisjon.


Kredittvurdering En kredittvurdering eller kredittsjekk kan gjøres dersom en virksomhet trenger informasjon om at du er kredittverdig eller har betalingsevne. Kilde: WWW.DATATILSYNET.NO

Saklig grunn: En virksomhet kan bare be om kredittsjekk dersom det er saklig grunn til det. Dersom du gjør en avtale som innebærer at du får kreditt, for eksempel når du kjøper en vare du skal betale med faktura, kan det hende at de du kjøper av har saklig grunn for å sjekke om du kan betale. En virksomhet kan ikke gjøre en ­kredittsjekk av deg dersom du betaler kontant for varen du kjøper.

Gjenpartsbrev Dersom du har blitt kredittvurdert, skal du få et gjenpartsbrev som informerer om at det er gjort en slik vurdering. Dette brevet skal blant annet inneholde opplysninger om: • hvem som har bedt om kreditt­ opplysningene om deg og kontakt­ opplysningene deres • hvilke opplysninger som er gitt ut • kilden til opplysningene

Hvorfor er jeg kredittvurdert? Dersom du ikke forstår hvorfor, eller er uenig i at det er gjort en kredittvurdering av deg, kan du be om en forklaring fra den virksomheten som har bedt om kreditt­ vurderingen.

Sperre mot kredittvurdering Du kan selv sette en frivillig sperre mot kredittvurdering hos kredittopplysningsvirksomhetene. Da kan ikke andre hente inn kredittopplysningene dine uten at du hever sperren først. Dette kan være praktisk hvis du er bekymret for ID-tjuveri (for eksempel at andre skal ta opp lån i navnet

ditt) eller at andre skal hente inn opplys­ ninger om deg uten lov (datasnoking).

Sette sperre som privatperson Hvis du som privatperson vil sette en slik sperre, må du ta direkte kontakt med virksomhetene som driver med kredittopplysning. I følge Datatilsynet er det fire virksomheter som foretar kredittvurder­ ing av privatpersoner i Norge (Bisnode, ­Creditsafe, Experian og EVRY).

Sette sperre som ­enkeltpersonforetak De som har enkeltpersonforetak, må ta kontakt med alle virksomheter som driver med kredittvurdering for å sette en slik sperre. Datatilsynet har dessverre ikke oversikt over alle kredittvurderings­ virksomheter. Datatilsynet har tatt initiativ overfor Brønnøysundregistrene om et felles sperreregister, men det er foreløpig ikke sikkert om en slik løsning vil komme på plass.

3 spørsmål om kredittvurdering 1. Hva er en kredittopplysningsvirksomhet/ kredittopplysningsforetak og kredittopplysninger? Med kredittopplysningsvirksomhet menes virksomhet som består i å gi informasjon om kredittverdighet og betalingsevne. Virksomheter som driver med kreditt­ opplysningsvirksomhet kalles kredittopplysningsforetak. Kredittopplysninger er all informasjon som gir mottaker anledning til å trekke slutninger om kredittverdighet. Det avgjørende er ikke om det gis en komplett vurdering av en kredittsituasjon, men om mottaker kan trekke slutninger om ­kredittverdighet ut ifra opplysningene som han eller hun får. 2. Kan kredittopplysningsforetakene samle inn opplysninger om meg? Kredittopplysningsforetakene kan samle inn, registrere og benytte ­opplysninger om deg fra offentlige tilgjengelige kilder som for eksempel skattelistene, Brønnøysundregistrene og Norsk lysningsblad. Alle personer som har hatt skattbar inntekt er registrert hos ­kredittopplysningsforetakene. 3. Har jeg rett til å få vite hva som er registrert om meg hos et ­kredittopplysningsforetak? Du har rett til å få vite hva kredittopplysningsforetaket har registrert om deg uten at dette skal koste deg noe. Du må da henvende deg direkte til ­kredittopplysningsforetaket.

DIN ØKONOMI 2/2018 – SIDE 31


Returadresse: Økonomiforbundet, Østregate 23, 2317 Hamar

SIDE 32

Trykk: Hamar Media avd Nydal. hamarmedia.no

Økonomiforbundet ønsker alle en riktig fin høst!

Din Økonomi nr. 2-2018  
Din Økonomi nr. 2-2018