HISTORISK
Foto: Normanns kunstforlag AS
Anne-Kristine Kronborg Arkitekturhistoriker OBOS
Fra leie til eie â Nordmenn har bodd i lag i nitti Ă„r. I lovboka er borettslag definert som «eit samvirkefĂžretak som har til fĂžremĂ„l Ă„ gi andelseigarane bruksrett til eigen bustad i fĂžretakets eiendom». Bak den omstendelige beskrivelsen ligger en aldri sĂ„ liten boligrevolusjon, for med borettslag fikk vi en helt ny mĂ„te Ă„ eie boliger pĂ„. De skrev altsĂ„ bolighistorie, de som flyttet inn i det aller fĂžrste borettslaget â pĂ„ Etterstad i Oslo i 1931. De var neppe klar over det selv. Mange tenkte nok ikke pĂ„ seg selv som boligeiere engang. Oslofolk var vant til Ă„ leie, og lenge var det mange som sĂ„ pĂ„ seg selv som leietakere hos OBOS. For OBOS
var det viktig Ä fÄ folk til Ä forstÄ at de eide boligene og borettslaget sitt selv, og i 1947 ble OBOS-bladet etablert for Ä bidra til Ä skape en kooperativ boligkultur. Det ble ogsÄ satt i gang et velferdsarbeid i borettslagene med alt fra bridgeklubber og husmorgymnastikk til juletrefester og teaterbesÞk. Alt for Ä skape den gode eierfÞlelsen. Den kom pÄ plass til slutt, og det har ogsÄ ballet voldsomt pÄ seg i lÞpet av disse 90 Ärene. I dag finnes det rundt 8000 borettslag pÄ landsbasis, med til sammen nÊrmere 360 000 boliger.
â Etter andre verdenskrig ble det stiftet boligbyggelag og bygd borettslag over hele landet, som her i Christies gate pĂ„ Hamar fra 1947. Boligkomplekset var monumentalt, og tegnet av byens mest fasjonable arkitekt, Rolf Prag. Og innskuddene var sĂ„ hĂžye at borettslaget ble kalt HĂžyres hus. Boligpriser var et tema den gangen ogsĂ„.
OBOS-bladet 11
