TREND
FARGEKLOSSER: Disse funkisrekkehusene i Industrigata 15 er tegnet av Nicolai Beer og ble bygget i 1931.
sier Terje Sjøvold, juridisk direktør i OBOS. Hovedregelen ved vedlikehold er at privatpersoner eller eventuelt borettslag kan male i vei i fargen de ønsker. Men kommuner kan ha reguleringer som sier at samtlige hus i et område skal ha en bestemt farge. Hyttefelt har ofte slike føringer. Det er heller ikke uvanlig at verneverdige bygg må males i bestemt palett. For nybygg ligger gjerne fargevalg i vilkårene for byggetillatelsen. – En skjønnsmessig skjønnhetsparagraf gir kommunen vide fullmakter til å sensurere ut ifra en subjektiv vurdering av hva de der synes er vakker eller god byggeskikk. Jeg vet ikke om den er brukt spesifikt på fargevalg, men utbyggere opplever stadig at paragrafen tas i bruk, sier Sjøvold. HODEPINE?
Kine Angelo tror vår fargenøytrale byggestil bidrar til understimulerte byfolk
og muligens vondt i hodet. – Hvis bygg er grå, ser vi dem dårligere, øyet må jobbe hardt når alt er i nær like toner. Det kan bidra til hodepine og i verste fall forverre depresjoner. Grått er den fargen som stimulerer oss minst, som vi forbinder med depresjon, med fattigdom, de grå østblokklandene. I byrom hvor vi hovedsakelig har en lyskilde og det er sola, trenger vi gode kontraster for at et sted skal oppleves lyst og mindre trist, særlig om vinteren, sier fargeeksperten. Men hva er gode fargevalg? Angelo er opptatt av at byggenes palett gjenspeiler byens identitet. – Uteomgivelsene bør aldri handle om trend, men om sted: Hvor vi er, hvilken by vi bor i og hvilket lys vi har. Utendørs er det så mye lys at fargene oppleves annerledes, derfor er det viktig å velge farger som fungerer ute. Vi kan bli overstimulerte av for mye farger, men akkurat
nå er vi understimulerte. Nå bygges det så mye i grått, hvitt, sort at det har bikket over. Ikke bare er det trist, men byggene kunne like gjerne stått i Trondheim som Oslo, Bergen eller Tokyo, de har ingen identitet som er forankret i stedet, sier hun. Arkitekt Line Janicke Musæus vil at vi trør inn i mer fargerike tider med omtanke. – Vi må passe oss for gimmicker med skarpe primærfarger som eplegrønt og sjokkgult. Og vi må ikke glemme hvor vi bor. En rosa som var fin da du så den i Italia, kan bli skrikende i det norske lyset, som er veldig blått. Vi ser med gru tilbake på noe av fargesettingen på 1980og 90-tallet. Noe av den henger igjen på diverse hoteller rundt omkring. Med den friskt i minne, er det lett å tenke at hvis vi velger noe annet enn grått, vil bygningen se ut som et juletre.
OBOSBL ADET 43