Fornybar energi strømmer gjennom rørene i et boligfelt på Mortensrud. Nå skal forskere finne ut mer om passivhus og hvilke energiformer som passer i Norge. tekst henRik sØRlie foto thoMas ekstRÖM og hans fRedRik asbjØRnsen illustrasjon Vesa saMMalisto
Rudshagen på MoRtensRud i Oslo er OBOS’ og Norges første småhusfelt med passivhus. Hittil har man anslått at oppvarming av passivhus bruker cirka 25 prosent av energien til en tradisjonell bolig. Men stemmer dette med virkeligheten på Mortensrud? Det er første gang i Norge at man gjør detaljerte energistudier av to like passivhus – der ett har varmepumpe og det andre har solfanger. Fra 25. januar til 5. september ble det brukt 4890 kWh til vannog romoppvarming i huset med varmepumpe. Huset er på 116 kvm, og bebos av Lars Henrik Haaland med samboer og datter. Tidligere bodde de i en leilighet på 60 kvadrat. Haaland anslår at strømutgiftene er lavere nå – selv om huset er nesten dobbelt så stort. Og da er strøm til elektriske apparater inkludert i regnestykket. – Vi bodde riktignok i en svært trekkfull leilighet i Homansbyen, men vi merker stor forskjell på strømbruken, sier Haaland. VaRMt oM soMMeRen
– Hvilke andre fordeler – eller ulemper – er det med å bo i et passivhus? – Nei, vi tenker vel ikke så mye over det. Det er god lydisolasjon, og vi opplever generelt at inneklimaet er godt. Men i sommer syntes vi det ble for varmt. Det skyldes nok delvis at vi ikke har hengt opp solskjerming på vinduet mot sør, sier Haaland. Han legger til at oppvarmingen bare kommer via varmluft i stua, i tillegg til vannbåren gulvvarme i gangen og de to badene. – Det ble litt for kaldt i andre etasje i vinter. Kanskje vi neste vinter kommer til å sette inn en panelovn på barnerommet, sier Haaland. ØnskeR fleRe VaRMekildeR
Noen meter unna bor Sofia Persson og Thor Bråge med sønnen Hampus. Familien har hus med solfanger i stedet for varmepumpe, og de deler mange av naboens erfaringer når det gjelder passivhus. Spesielt hadde de ønsket seg flere varmekilder, og de synes det var svært gulvkaldt i stua sist vinter. – Systemet klarer ikke alltid å følge fort nok med, særlig når det ute er store temperatursvinginger, sier Thor Bråge. pilotpRosjekt
Det er første gang i Norge at man gjør detaljerte energistudier av to like passivhus – der ett har varmepumpe og det andre har solfanger. Energiforbruket registreres hvert femtende minutt, og varmtvannsbruk og romtemperatur blir målt. Varmepumpen er fra Toshiba og solfangeren er fra Aventa, et selskap som er deleid av OBOS. Huset med solfanger har siden januar brukt omtrent ti prosent mindre strøm til oppvarming enn i huset med varmepumpe. Hittil har det ikke blitt korrigert for vannforbruk og innetemperatur. I tillegg er det forskjell på hvor mange dager de to familiene har vært bortreist. Energibruken i passivhusene skal måles fram til våren. – Resultatene blir først klare når vi har samlet inn data for et drøyt år, men vi ser en tendens. Det kan virke som solfanger og varmepumpe fungerer omtrent like godt, sier forsker Michaela Meir i Aventa.
obosbl adet 35