21 gram nord Tekst av Stephan Schärli Illustrasjon av Maria Zemp Kurmann
Av hele mitt hjerte takker jeg hjemmet mitt i Napf-regionen, og Svalbard, den vakre øygruppa i Arktis. Også takk til alle de fantastiske menneskene og energiene, som gjennom sin tilværelse og store inspirasjon har vært med å forme boka.
2023 © Stephan Schärli, 6125 Menzberg Tekst: Stephan Schärli www.stephanschaerli.ch Illustrasjoner: Maria Zemp-Kurmann, Willisau stern.zemp@bluewin.ch Trykk: SWS Medien AG Primedia, 6130 Willisau www.swsmedien.ch
21 gram nord
Det sies at når en sjel forlater kroppen, blir kroppen 21 gram lettere.
I hele universet vet man at det finnes en helt
spesiell planet i Melkeveien, galaksen der det hele startet. Planeten kalles Jorden og er bebodd av mange levende vesener. De du ser og de du ikke ser. Men hvis du stoler på deg selv og ditt eget opphav, kan du enkelt snakke med disse levende vesenene og føle dem.
Det sies at det er veldig vanskelig å få et liv på Jorden.
Ja, det sies at det er den høyeste mestringsoppgave å ha et liv på Jorden. De gamle sjelene sier at det er tusener på tusener av sjeler rundt planeten vår som følger med på hva vi gjør, og at det kun er de sterkeste og mest ekstraordinære sjelene som får leve på denne planeten. Det er som et mesterskap i seg selv for hver sjel å få lov å lære på denne planeten Jorden.
I gammel gresk mytologi sa Hermes Trismegistus at når man kommer til Jorden, da får man lære hva polariteter er. Vi må føle hvordan det er å være trist, fordi da vet vi også hvordan det føles å være glad.
Alt vi noensinne har kjent eller lært, glemmer vi
når vi kommer til planeten Jorden. Her kan du alene bestemme hva du vil lære i livet. Du har makten til å gjøre hva som helst, uten å være belastet av tidligere kunnskap. Du alene kan bestemme hva du vil være, god eller ond, hjelpsom eller egoistisk. Det er din beslutning. Alle levende vesener som får lov til å komme til Jorden har denne unike makten. Planter og dyr har visse retningslinjer, men mennesker kan bestemme helt selv. Mennesker har muligheten til å bli, gjøre og lære hva som helst.
Det er en nydelig historie om en liten engel som
ble spurt av Skaperen i evigheten: ”Vet du hva du er?” ”Jeg er lys og kjærlighet,” sa den lille engelen. ”Ja,” sa Gud, ”det er sant.” Den lille engelen sa til ham: ”Men jeg vil vite hva mer som er enn det.” Gud svarte med et sukk: ”Hvis det er det du virkelig vil ... da får det bli sånn.”
Den lille engelens beste englevenn, den store engelen,
kom bort og sa: ”Jeg skal ta deg med til Jorden! Der kan du lære alt du vil kunne bli en dag. Men før vi går, vil jeg at du skal vite noe. Hvis du noen gang føler deg veldig trist, eller hvis noe virkelig plager deg og du ikke lenger forstår verden, glem aldri at jeg er veldig glad i deg. Du skal vite at alt som skjer, det skjer fordi du skal få erfaring. Når du vet dette, da kan du begynne å smile i hjertet ditt. Fordi du vet at disse er de store erfaringene som bare du kan få på planeten Jorden, og jeg hjelper deg fordi jeg elsker deg så høyt.”
”Okei,” sa den lille engelen, ”og hvordan kommer
vi til Jorden?” ”Det er veldig enkelt,” sa den store engelen. ”Vi har to muligheter. Enten farer vi til Jorden med regnbuen, eller med nordlyset. De fleste sjeler tar seg inn på planeten med nordlyset og kommer tilbake med regnbuen. Det gjør vi nå også. Er du klar?”
De tok hverandre i hendene og løp mot solen. De
stoppet like før solen, for å vente på neste solstorm. Solen smilte til de og sa: ”Er dere klare? Jeg sender dere til Jorden med neste bølge. Snart tar det av!”
Med en sterk vind virvlet de to mot Jorden. Da de
nådde Jordens atmosfære, kjente de en varme og det begynte å lyse sterkt. Den gamle sjelen forklarte: ”Alle mennesker og levende ting på planeten ser denne gløden når vi ankommer. De kaller det nordlys. Men bare de veldig gamle og kloke sjelene vet at det er de nye sjelene som kommer.”
Den lille engelen følte seg veldig urolig da de
landet på Jorden. Engelen fortalte vennen sin: ”Jeg føler meg veldig tung, som om jeg blir trukket veldig tett mot bakken.” De to sto ved en vakker foss og så ut over et helt hvitt landskap. Folk kaller dette stedet Svalbard. Alle nye sjeler kommer hit og lærer å håndtere egenskaper som gravitasjon, kulde og varme, før de blir til mennesker.
En vakker hvit rev så de to vennene og sa med
et smil: ”Aha! To nye.” Helt skremt spurte den lille sjelen: ”Hvordan kan reven se oss?” Da svarte den gamle sjelen: ”Du forstår, dyr og andre levende vesener på denne planeten, og noen få mennesker, ser mer enn andre. De kan oppfatte oss, se oss. Og jeg kan fortelle deg en ting som en første leksjon. Her i Arktis, nær Nordpolen, lever ikke bare fjellrever, men også isbjørn. Pingviner lever bare på Sydpolen, det er det mange som ikke vet.”
De to sjelene satte seg ned i en vakker ishule,
og den gamle sjelen sa til sin lille venn: ”Så, la oss nå starte dette eventyret!” ”Se,” sa den unge sjelen, ”den klare stjernen ... så vakker.” ”Det er Nordstjernen” sa den gamle sjelen. ”Den kan du se overalt i verden, slik at du alltid vet hvor du har kommet.” ”Hvorfor er jeg så sliten?” spurte den lille engelen. ”Slik er det på denne planeten” sa englevennen hans. Om natten sover du og om dagen er du våken, det er helt normalt”.
Da de nesten hadde sovnet, danset plutselig en liten,
vakker, hvit fjær gjennom luften. ”Hva er det?” spurte den lille sjelen. Den store engelen svarte med et smil: ”Når du ser en hvit fjær her på Jorden, er det noen i himmelen som vil si til deg: Glem aldri at jeg alltid er med deg.” Og så sovnet de to for første gang. Svalbard er en vakker plass med en helt spesiell energi. Her har de to vennene på mange måter lært alt de trenger å vite for å kunne leve på denne planeten.
Nå var de to klare for å fortsette turen, til stedet
hvor de skal tilbringe dette livet. Man kan reise med jetstrømmen, som er den veldig raske vinden som blåser høyt oppe rundt Jorden. Eller så farer man med Golfstrømmen, som er det varme vannet som virvler rundt i havet og fordeler varme overalt. Det kommer litt an på hvor destinasjonen er, hvor man skal. ”Og hvor skal vi?” spurte den lille engelen. ”Vi kommer til et vakkert område der historien til denne planeten begynte. Den beste energien er der, og den har de vakreste dalene og fjellene, med tåkebølger, en vakker stjernehimmel og de vakreste soloppgangene og solnedgangene.”
”La oss gå med en gang!” sa den lille engelen.
De to tok hverandres hender igjen og ble blåst opp av en mild vind. Plutselig kom det et rykk, og ting begynte å gå i et vanvittig tempo. Vinden høyt der oppe brakte dem begge raskt på plass.
Vinden roet seg ned, og førte dem varsomt tilbake på
planeten. De landet på et utrolig vakkert sted, som av de lokale kalles Napfgebiet. De så to flotte dammer med en bålplass. Den lille engelen trodde nesten ikke sine egne øyne. En vakker øyenstikker fløy rundt, og naturåndene gjorde jobben sin. To ender, en hjort og en hare drakk vann fra en av dammene. ”Det er som himmelen her,” sa den lille sjelen. ”Ja, jeg vet,” sa den store engelen, ”men folk glemmer det alltid. Du vil glemme det også når du først er et menneske.” ”Det er synd!” svarte den lille engelen. ”Ja, men hvis du lytter dypt inn i hjertet ditt, så føler du forbindelsen til alt.”
Den store engelen klemte den lille engelen
og hvisket i øret hans: ”Hver person du møter spiller en veldig spesifikk rolle i livet ditt. Noen utnytter deg, noen elsker deg og noen lærer deg noe. Men de som virkelig betyr noe vil få frem det beste i deg. Dette er de sjeldne og fantastiske menneskene som viser deg at livet er verdt å leve. Du vet, vi er bare gjester på denne planeten. Vi kommer og har ingenting, og det er akkurat slik vi drar.
Den lille engelen så tillitsfullt på vennen sin og sa:
”Men når vi drar har vi mye erfaring og kunnskap.” ”Ja, det har du rett i”, svarte vennen. De to så lenge på hverandre. Den store engelen tok den lille engelen i armene sine og spurte: ”Føler du energien og kjærligheten jeg kan gi deg slik? Når du er blitt menneske, må du gjøre det samme. Dette er noe folk ikke lenger er flinke til. Ta dem i armene dine og lær dem det på nytt.” ”Jeg skal gjøre det, jeg lover. Og du kan hjelpe meg med å få det til,” sa den lille engelen. Den store engelen nikket. ”Kom, la oss gå inn i dette livet,” sa den unge sjelen.
”Du må gå alene” svarte vennen hans.
”Jeg blir bare med frem til her, men vil vente på deg på andre siden. Og så vil jeg være din skytsengel hele livet”. Den lille engelen smilte og forsvant med et blunk. Den store engelen så inn i tomrommet, og en tåre trillet nedover kinnet hans. Den vakre vannfeen som bodde i dette området tok den store engelen i armene og sa veldig stille: ”Og nå er Jorden 21 gram tyngre igjen”.
Jag vil at du skal vite at det er et privilegium
å bo her på denne planeten. Og du må alltid huske at selv om du er trist og ting ikke går slik du forestiller deg, er det like mye en del av opplevelsen i denne verden. Det er jo viktig å være lykkelig, takknemlig og fornøyd. Men erfaring består av både gode og dårlige opplevelser. Det som betyr noe er hva du gjør det til. Og vet du, uansett hvor stormfullt og ubehagelig det er, vil skytsengelen din alltid være med deg.
”Det er normalt å være annerledes.”