«De vedvarende ustabile pasientene er en gruppe hjertestans-pasienter som vil ha mer nytte av lege eller av luftambulanse, sammenliknet med pasienter med hjerter som kommer fort i gang, som raskt blir stabile. » TROND NORDSETH
den flate linja på monitoren som betyr at hjertet er helt uten elektrisk aktivitet og har sluttet å pumpe blod. Andre hjerter kan likevel ha en form for rytme under hjertestans, noen i form av elektrisk aktivitet, men uten målbar puls, andre i et kaotisk flimmer som gjør hjertet lite effektivt som blodpumpe. Trond Nordseth og kollegene hans gjorde alt de kunne for å få Anes hjerte til å slå normalt igjen. De fulgte vanlige prosedyrer for avansert hjerte-lungeredning: Brystkompresjoner, sjokk med hjertestarter, intravenøs adrenalin og pustehjelp via en plasttube i luftrøret. Men det hjalp ikke. Hjertet forsøkte å pumpe, men blodproppen sto i veien for blodsirkulasjonen gjennom lungene. Anes hjerte vekslet hjelpeløst mellom ulike hjerterytmer, som alle hadde det til felles at de ikke klarte å pumpe blod med livsviktig oksygen rundt i kroppen. STUDERTE HJERTERYTME I årene etter at han møtte henne for første gang, har Trond Nordseth studert hjertets rytmer hos pasienter som Ane. Det er mennesker som er i ferd med å dø av hjertestans, men som har fått en liten sjanse til å komme tilbake til livet, fordi helsepersonell har satt i gang gjenopplivningsforsøk med avansert hjerte-lungeredning. Når hjertestarteren er koblet på pasientens bryst, fanger den opp hjertets ulike signaler og lagrer dem. Slike data har Nordseth forsket på. ––Målet er bedre behandling og at flere skal overleve. Forskning viser at riktige tiltak under gjenopplivning av pasienter med hjertestans øker sjansene for å overleve, sier Nordseth. I sin doktorgradsavhandling har han
32
analysert utskrifter om hjerterytmen til 311 pasienter som fikk hjertestans og ble forsøkt gjenopplivet ved to ulike sykehus, St. Olavs hospital i Trondheim og University of Chicago Hospital i USA. Slik kunne han se og beskrive hvordan ulike pasienters hjerter reagerte mens gjenopplivingsforsøkene pågikk. NYE FUNN Nordseth så at noen mønster gikk igjen: Han fant ut at pasienter med visse typer hjerterytmer trengte mye lenger tid med brystkompresjoner før det var noe poeng å avbryte for å sjekke hjerterytmen på nytt enn det man til nå har trodd. ––Avansert hjerte-lungeredning er på en måte relativt enkelt. Du følger en standardisert retningslinje og gjør noen klart definerte tiltak. Samtidig er det voldsomt komplisert, fordi pasientene kan få hjertestans av mange ulike grunner og reagerer svært forskjellig på tiltakene som gjøres, forklarer Nordseth. Under arbeidet klarte han å identifisere enkelte tidspunkter som var kritiske for hvordan hjertet klarte seg. De fleste som fikk tilbake en normal hjerterytme og egen sirkulasjon av blod, hadde stabilisert seg i løpet av de første 15 til 20 minuttene med gjenopplivingsforsøk. Pasienter som fremdeles var ustabile etter dette, endte oftest med å bli erklært døde på stedet. BEDRE BEHANDLING Nordseth mener dette kan tyde på at enkelte ustabile pasienter derfor bør få mer avansert behandling enn bare fortsatt hjerte-lungeredning.
NORSK LUFTAMBULANSE MAGASIN NR. 2 2014
––Noen ganger er det en spesifikk årsak til hjertestansen som krever legefaglig kompetanse å oppdage og behandle. Andre ganger er standard hjerte-lungeredning av eksempelvis ambulansepersonell nok, sier Nordseth. Kunnskap om hjertets reaksjoner under gjenopplivingsforsøk kan dermed få konsekvenser for behandling av hjertestans, både i og utenfor sykehus. Det kan også få følger for hvilke hjertestanspasienter luftambulansen med lege skal rykke ut til, og hvilke ambulansepersonell i bil kan ta seg av. ––De vedvarende ustabile pasientene er en gruppe hjertestans-pasienter som vil ha mer nytte av lege eller av luftambulanse, sammenliknet med pasienter med hjerter som kommer fort i gang, som raskt blir stabile. Dette gjelder også pasienter hvor man får i gang igjen sirkulasjonen etter en lengre periode med gjenopplivning. Disse vil ofte være i en svært dårlig forfatning og bør helst håndteres av en lege med intensivmedisinsk kompetanse, det vil si anestesilege, sier Nordseth. Ane var en ustabil pasient. Minuttene gikk. Det nærmet seg 45 minutter med gjenopplivning uten at hjertet hennes klarte seg på egen hånd. ––Det var ikke mulig å stabilisere henne med de vanlige tiltakene, sier Trond Nordseth. At hun sitter sammen med legen i dag, skyldes at hun fikk mer avansert behandling enn det som er vanlig. Fordi hjertet hennes stanset da hun var inne på sykehuset, hadde hun høyt kvalifiserte leger omkring seg. Mens de ga avansert hjerte-lungeredning, klarte de tidlig å stille