«Helsedirektøren forsøkte rett og slett å stoppe åpningen av luftambulansebasen.» Svein arne hapnes
T Luftambulansebasen i stavanger Norsk Luftambulanse AS opererer legehelikopter på vegne av Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Basen i Stavanger er en av 8 baser Norsk Luftambulanse AS opererer. Basen åpnet offisielt i 1981. Dekker i hovedsak Rogaland, opp mot Haugesund, øyene i området, deler av vest Agder. Mottar ca 1500 alarmer i året, hvorav ca 300-400 er med legebil. 80 % primæroppdrag, og 20 % sekundæroppdrag (transport mellom sykehus) Ansatte knyttet til basen: 10 leger fra Helse-Stavanger, 3-4 piloter, 3-4 redningsmenn. Basesjef: Britt Ingrid Abrahamsen Medisinsk ansvarlig: Svein Arne Hapnes, Stavanger Universitetssjukehus. Adresse: G. Bloch Thorsensgate 10, 4011 Stavanger.
Se video fra luftambulansebasen i stavanger Scan koden eller gå inn på: http://vimeo.com/50278929
20
ilbake til 4.juni 1981: telefonen ringer hos fylkeskommunens ledelse i Rogaland. Dagen etter skal luftambulansen i Stavanger åpne. Den er fra Helsedirektoratet i Oslo. – Dette må dere stoppe. Vi vil ikke ha noen luftambulanse i Stavanger. Tidligere hadde daværende helsedirektør, Torbjørn Mork, kalt luftambulanse for luksusmedisin. Noe som vi ikke hadde råd til. Noe som ville gå utover pasientene. Dagen etter åpnet likevel det som i dag er landets nest travleste base. – Det er utrolig å tenke på dette i dag. Motstanden var formidabel, og helsedirektøren forsøkte rett og slett å få stoppet åpningen. Støtten lokalt var stor, og det var mange viktige pådrivere, forteller medisinsk ansvarlig på luftambulansebasen i Stavanger Svein Arne Hapnes (62). Han var med for 31 år siden. – Kunne du forestille deg den gang, hvordan luftambulansetjenesten ville se ut i 2012? – Overhodet ikke. Hadde noen sagt til meg i 1981 at tjenesten skulle bli en nasjonal tjeneste, godt faglig forankret medisinsk og operativt, og at vi skulle bli en naturlig del av helse-Norge, ville jeg sagt at vedkommende var helt på viddene. Vi sitter i sofagruppen inne på basen. Hapnes smiler bredt. Siden oppstarten i 1981 har han jobbet med prehospital virksomhet, og vært knyttet til basen. Teknikerlærlinger på besøk Et døgn tidligere. Det er liv og røre i hangaren. Stemmen til assisterende regionsjef Britt Ingrid Abrahamsen gjaller i den tomme hangaren. Helikoptret er ute på oppdrag. Hun står på knærne foran en liten gruppe lærlinger i flyteknikk. På timeplanen i dag står opplæring i hjerte-lungeredning og besøk på basen. Foran henne ligger
norsk luftambulanse magasin nr. 4 2012
Anne-dukken. Slik skal dere gjøre, sier hun, og viser hvordan. I det fjerne hører vi helikoptret nærme seg. En ambulanse står ved siden av landingsplassen. Pasienten blir avlevert og transportert inn på sykehuset som ligger rett bak basen. Pilot Per Audun Starheim fyller drivstoff, ser over maskinen. Vel inn i hangaren får teknikerlærlingene hilse på mannskapet og studere maskinen nærmere. Anestesilege Andreas Jørgensen og redningsmann Jørn Holmestrand gjør klart medisinsk utstyr til neste oppdrag og begynner å tenke på lunsj, da går alarmen igjen. Det er under et kvarter siden de landet. En mulig hjertestans melder AMK sentralen. Pasienten er ikke så langt unna basen. De bestemmer seg for å bruke legebilen. Med blålys og sirener farer de av gårde fra basen, legen og redningsmannen. Under en halvtime senere er legebilen tilbake. Helt uten helikopterlyd, men med samme medisinske innhold og kompetanse. Redningsmann Jørn har hatt en travel start på vakten. Han var akkurat kommet da alarmen gikk for helikopterturen. To utrykninger på under en time. – Det skjer ofte det, sier han. Vaktkabal På en luftambulansebase er det konstant en pilot, en anestesilege og en redningsmann på vakt. Tre personer som lever tett på hverandre hele døgnet, hele året. Hele tiden klare til å rykke ut for å redde liv og helse. Vanlig rutine er vaktskifte på mandager, etter en uke på vakt. Men uforutsette ting skjer også for redningsmannskapene. Sykdom, bryllup, begravelse og jubileer for eksempel. Redningsmann Jørn har steppet inn for å få kabalen til å gå opp. – Egentlig har jeg friuke, men vi stiller jo opp for hverandre, sier han. Holmestrand har selv i