Stiftelsen Norsk Luftambualanse magasin 2 2019 by Stiftelsen Norsk Luftambulanse

MAGASIN 2 2019 HELIKOPTERHULLENE

FLYR FOR LIVET

Å MISTE PUSTEN

For over 30 år siden gikk de i demonstrasjonstog for å få en luft ambulansebase på Dombås. Nå reiser folket seg på nytt, denne gangen i Hedmark og Telemark.

En ny sommer er på trappene. Når mange tusen ferieglade mennesker fyller Sørlandet fra fjell til kyst, kan det bli mye å gjøre for dem som er på vakt i Arendal.

Vi kan ikke overleve lenge uten pust. Men hvordan er det best å hjelpe pasi enten med å puste? Og er det noen som bør vente med å få pustehjelp til de kommer på sykehus?

SIDE 10

SIDE 28

SIDE 36

Rekordrask hjelp Da Cecilie fikk et alvorlig hjerneslag hjemme i Halden, tok det bare 39 minutter før hjernen hennes var scannet, blodproppen lokalisert og behandlingen startet – inne i en ambulanse langs E6. SIDE 4

ANSVARLIG UTGIVER Stiftelsen Norsk Luftambulanse

DESIGN Spoon Agency

ISSN 1503-951X

ANSVARLIG REDAKTØR Hans Morten Lossius

TRYKK Ålgård Offset

MARKEDSAVDELINGEN Telefon: 64 90 43 00

REDAKTØR Randi J. Buckley

OPPLAG 330 000

E-post: post@norskluftambulanse.no

REDAKSJON Erland Kroken

COVER Geir Anders Rybakken Ørslien

Adresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Postboks 414 Sentrum, 0103 Oslo

LEDER

Bankgiro for gaver

1617 20 74689 Vipps

2113 www.norskluftambulanse.no

Folkeopprøret

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Hvorfor skal vi ha dårligere dekning av luftambulanse enn andre? Det spør mange tusen innbyggere i Innlandet og indre deler av Agder og Telemark seg i disse dager. De spør med rette.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell organisasjon med mer enn 317 000 støttemedlemmer, givere og nesten 3200 støttebedrifter. Målet er å utvikle luftambulansetjenesten gjennomforskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for akutt syke og alvorlig skadde.

or deler av disse områdene har ikke forsvarlig dekning av luftambulansetjenester, og noen pasienter må vente opp til 50 minutter på legehelikopter – om det er ledig, og om det er flyvær. Det er ikke bra nok. For når legen rykker ut med luftambulansen, haster det. Hvis du får hjerneslag, hjerteinfarkt eller utsettes for en alvorlig ulykke, har du ikke tid til å vente. Du trenger spisskompetanse og behandling raskt. Da er 50 minutter uakseptabelt og kan være uforsvarlig.

Stiftelsen representerer et av Europas største forskningsmiljøer innen akuttmedisin utenfor sykehus. Stiftelsens datterselskap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra staten. Norsk Luftambulanse AS er operatør på alle landets tolv baser for legehelikopter.

Vårt oppdrag

Et folkeopprør ledet av engasjerte

Alt vi gjør, gjør vi for å redde flere liv og begrense følgene av akutt, alvorlig sykdom og skade.

innbyggere og politikere krever luftambulansebase ved Mjøsbrua og de indre deler av Agder og Telemark. Ikke når nytt hovedsykehus åpner ved Mjøsbrua tidligst 2030, ikke etter at det er prøvd legebemannede ambulanser i Agder og Telemark, men nå. De finner seg ikke i å vente lenger.

Vi leder an utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akutt medisinsk behandling utenfor sykehus, og at redningskjeden støtter opp under dette. Vår forskning og utvikling redder liv.

Ildsjeler leder kampen for at de som trenger hjelp når det virkelig haster skal få det. På

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

side 10 kan du lese om dem som kjemper for å få på plass baser i sine distrikt, og hvorfor de står på barrikadene. Her i Norge har vi tradisjon for at baser blir til på denne måten, blant annet ble både Arendal og Dombås til gjennom dugnad. Først som sesongbaser, så ble de permanent. På Dombås fikk Norsk Luftambulanse til og med pålegg fra sentralt hold om å legge ned driften, men de ansatte og lokalbefolkningen ville det annerledes.

I dag er Dombås-basen avgjørende for akuttilbudet for et stort område midt i landet vårt, med en oppslutning uten sidestykke. Vi mener det ikke skal ta mer enn 30 minutter fra du ringer 113 til et legehelikopter er hos deg, uansett hvor i landet du bor. Ikke alle nås innen dagens krav på 45 minutter. Disse sorte hullene i beredskapen har Norsk Luftambulanse pekt på i over ti år, og arbeidet bærer frukter. I 2015 fikk Evenes luftambulansebase, et sort hull vi har påpekt lenge. Politikere og helseforetak ga dermed over 100 000 innbyggere i Hålogaland det tilbudet de har krav på. Dette kontinuerlige arbeidet ville ikke vært mulig uten alle våre lojale støttemedlemmer, givere og støttebedrifter. Sammen gir vi de kritisk syke pasientene en stemme, og sammen engasjerer vi oss i denne folkedugnaden. Det har Norsk Luftambulanse gjort i over 40 år, og sammen skal vi stå på i minst 40 år til. Tusen takk for din støtte!

Hans Morten Lossius Generelsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Ingen å miste

Leder

REKORDRASK HJELP Da Cecilie fikk et alvorlig hjerneslag hjemme i Halden, tok det bare 39 minutter før hjernen hennes var scannet, blodproppen lokalisert og behandlingen startet – inne i en ambulanse langs E6. TEKST OG FOTO GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Ingen å miste

Leder

en dagen glemmer jeg ikke med det første. Det var en gledens dag! Jeg har ikke hørt om noen som har fått slik behandling raskere, sier anestesilege Camilla Søderholm, som behandlet Cecilie i slagambulansen. Jeg snakker med henne på telefon, like før jeg skal møte Cecilie hjemme i Halden. Men Cecilie Fahle Hongslo (71) husker ikke Camilla. Hun husker lite fra den januardagen i 2019, men minnes en varm og vennlig stemme i ambulansen som rolig sa at «dette kommer du ikke til å kjenne noe av», før en nål ble satt inn i lysken hennes. Det er alt. Resten er svart. Det ble svart på vei opp trappa fra soverommet til stua, tidlig på formiddagen 2. januar. Midtveis opp snublet Cecilie, hun mistet både iPaden og telefonen hun bar på, og tenkte et øyeblikk at hun måtte reise seg igjen. Men kroppen lystret ikke. Hun ville si noe, men det var umulig å snakke. Hun registrerte at mannen Kjell Ove kom løpende til, at han sa at han skulle ringe 113. Resten er borte. – Det er lenge siden jeg sa det til Kjell Ove, at det er et slag jeg kommer til å dø av en dag. Så han var på en måte forberedt. – Hvorfor sa du det? – Fordi jeg fikk slag allerede som 26-åring, og fordi jeg hadde et drypp for 6-7 år siden. Jeg hadde egentlig ventet på dette, og regnet med at det ville bli slutten. Men slik ble det jo ikke. Cecilie er den blide biologen og forskeren som Kjell Ove fort la merke til på jobben. Han var utleid fra SINTEF til Forskningsrådet, der hun jobbet, og det var han som tok initiativet først. Hun falt for vennligheten hans, hun likte at han var en oppfinnsom og leken type. Nå er det gått femten år siden de giftet seg. Akkurat i dag er Kjell Ove på jobb, mens jeg møter Cecilie hjemme i eneboligen i Halden.

Januar, 2019. Cecilie Fahlo Hongslo ble behandlet i slagambulansen.

«Jeg hadde egent lig ventet på dette, og regnet med at det ville bli slut ten. Men slik ble det jo ikke.» CECILIE FAHLE HONGSLO

– Han var redd jeg skulle bli en annen person, forteller hun fra sin faste plass i sofaen. – Det var nok det han tenkte på, der han fulgte etter ambulansen i sin egen bil på vei mot sykehuset. Vi vet jo hva et alvorlig slag kan resultere i. Én ting er at du mister evnen til å snakke og blir skjev i ansiktet, men noen blir jo også en annen og mer vanskelig utgave av seg selv. Jeg forstår godt at han var redd Men etter ti kilometer, like før ambulansen med Cecile skal ut på E6 nordover, skjer det noe som foreløpig bare kan skje i Østfold. Ambulansen svinger inn ved siden av en annen og større ambulanse. Den er et rullende forskningsprosjekt full av spesialutstyr for slagbehandling, og er på veien takket være støtten folk og bedrifter gir til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Ingen å miste

«Forrige gang vi møttes, sto det virkelig ikke bra til. Jeg husker deg godt, fordi det er sjelden vi har såpass alvorlige slagtilfeller i bilen»

Leder

CAMILLA SØDERHOLM, ANESTESILEGE

Det er her Cecilie møter Camilla. Den erfarne anestesilegen konstaterer raskt at Cecilie er rammet av et svært alvorlig slag, ikke minst siden hun helt har mistet taleevnen. Det er kritisk viktig å starte behandlingen raskt. For hvert minutt som går med en slik tilstand, går opp mot to millioner hjerneceller tapt. Alle andre ambulanser i Norge måtte nå ha kjørt Cecilie inn til nærmeste sykehus, slik at nevrologene kunne fått scannet hjernen for å se om det er blodpropp eller hjerneblødning. Først når dét er klart, kan behandlingen starte. Men denne ambulansen er annerledes. Dette er Norges eneste slagambulanse, og den har egen CT-scanner. Etter bare noen minutter ser Camilla at Cecilie har en sentral propp i en av de store blodårene i hjernen. Bildene vises samtidig på skjermen hos spesialistene inne på Sykehuset i Østfold, som støtter Camillas diagnose. Det betyr at hun straks kan ta i bruk medisinene som løser opp blodproppen, en behandling som kalles trombolyse.

For bare to år siden var det helt utenkelig at slik behandling kunne gis i en ambulanse i Norge. Da det første gang skjedde i denne ambulansen våren 2017, var det første gang i verdenshistorien at en luftambulanselege startet blodfortynnende slagbehandling utenfor sykehus. Cecilie er nå en av de heldige. Bare 39 minutter etter at Kjell Ove løftet opp telefonen hjemme og ringte 113, diagnosen var stilt, hjernen scannet og behandlingen i gang. Med et alvorlig hjerneslag kan hvert minutt være forskjellen på et aktivt liv og et svært redusert liv. Takket være slagambulansen, kunne Cecilie kjøres direkte til Rikshospitalet uten å måtte stoppe på lokalsykehuset for å stille diagnosen. Da hun kom frem, stod røntgen legen klar til å fiske ut resten av proppen. – Jeg var heldig, sier Cecilie når hun gjenforteller historien.

Gjensyn. Anestesilege Camilla Søderholm husker møtet med Cecilie, de ser sjelden så alvorlige slagtilfeller.

Fakta Hjerneslag 12 000 mennesker blir hvert år rammet av hjerneslag. Vi jobber for at flere pasienter skal få bedre medisinsk hjelp der de er. Denne slagambulansen er en del av forskningsprosjektet. All forskning er gjort mulig kun med ideell støtte fra støttemedlemmer, givere og støttebedrifter.

Hun blar i bildene på telefonen sin, og ser seg selv på sykehuset dagen etter operasjonen. Hun ser en kvinne med glimt i øyet som holder et glass vann og smiler til mannen sin. Det bildet kunne sett svært annerledes ut, om ikke Camilla og teamet på slag ambulansen hadde vært der. – Jeg husker at alle som kom inn på rommet mitt på sykehuset var så fornøyd, legene og sykepleierne virket så lettet og glade, alle sammen. Vi ringer Camilla fra stua hjemme i Halden. Hun er på vakt i slagambulansen i dag, og Cecilie vil gjerne møte henne. En time senere møter vi ambulansecrewet i Sarpsborg; de er nettopp tilbake etter et oppdrag og nok en slagbehandling. – Det er så godt å se deg slik, utbryter Camilla og gir Cecilie en god klem. – Forrige gang vi møttes, sto det virkelig

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Slagambulanse. Camilla Søderholm og Tommy Klang var på jobb da Cecilie ble hentet med slagambulansen 2. januar.

ikke bra til. Jeg husker deg godt, fordi det er sjelden vi har såpass alvorlige slagtilfeller i bilen. De fleste ligger mellom 4 og 8 på skalaen vi bruker, og er i stand til å snakke. Du lå på 23 og hadde helt mistet taleevnen. Da er det kritisk. Men jeg vet ikke om noen som har fått raskere behandling enn deg. Mannen din gjorte alt riktig da han ringte 113 og varslet om slag umiddelbart! Camilla forteller Cecilie om det som skjedde i ambulansen den 2. januar. Om hvordan 113-sentralen sendte en ambulanse fra Halden som var hos henne i løpet av fem minutter, samtidig som slagambulansen kjørte sørover fra sin base i Sarpsborg. De to ambulanselagene snakket med hverandre hele tiden, og avtalte møtested der slagambulansen kunne rigge seg til. Den stoppet på Svinesundparken, ti kilometer unna Cecilies hjem. – Bilen må stå helt i vater for å kunne

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Kapp Verde. Cecilie var på bena bare to uker etter slaget, to måneder senere reiste hun til Kapp Verde med mannen Kjell Ove.

bruke CT-scanneren, så sjåføren feller ned fire støttebein som på en campingvogn og løfter bilen til den står perfekt, mens jeg og sykepleieren gjør klart utstyret inne. Her har vi jo faktisk sykepleieren som var med deg dagen også, sier Camilla, og vinker på kollegaen sin, Tommy Klang. Cecilie smiler, gjensynet er hjertelig – selv om de fleste minnene fremdeles er borte. Men ingen er i tvil om at resultatet er fantastisk. Bare to uker etter slaget, var Cecilie tilbake på tur i skogen. To måneder senere, reiste hun og Kjell Ove sammen til Kapp Verde. Og nå møter hun endelig teamet som reddet henne fra en mye verre skjebne. – Jeg merker jo at jeg blir fortere sliten nå enn før, men jeg vet jo også at jeg trenger mer tid enn fire måneder på å komme helt tilbake. Så konklusjonen er fremdeles den samme: Jeg var veldig, veldig heldig.

Aktuelt

HELIKOPTERHULLENE For over 30 år siden gikk de i demonstrasjonstog for å få en luftambulansebase på Dombås. Til slutt fikk de overbevist myndighetene, og basen ble opprettet. Det har reddet mange liv. Nå reiser folket seg på nytt, denne gangen i Hedmark og Telemark. Innbyggerne her aksepterer ikke å ha dårligere akuttberedskap enn resten av landet. TEKST HANNA NORBERG FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

olkets base blir den kalt. Kallenavnet er fortjent. At Dombås fikk en legehelikopterbase i 1987 var et resultat av et usedvanlig sterkt folkelig engasjement. «Opprøret» bunnet i følelsen av urettferdighet: Hvorfor skulle Oslo og Stavanger ha eget legehelikopter, men ikke folk i Gudbrandsdalen, der avstandene til sykehus var mye større? De lokale gikk i «demonstrasjonstog som var lengre enn 17-mai-toget». Både bønder, næringsdrivende, hjemmeværende og skoleelever stilte opp, med faner og med Musikkforeningen i front. Dette var i tiden før den norske luftambulansetjenesten ble finansiert av det offentlige, derfor var de avhengig av private midler i etableringen. Og de lokale stilte opp. Både bedrifter og privatpersoner donerte store summer. I 1987 fikk de lønn for strevet: Dombåsbasen ble åpnet, og med det hadde mange tusen mennesker fått et dramatisk forbedret akuttilbud.

HULL I KARTET I 2019 reiser folket seg igjen, denne gang i Hedmark, Oppland, Agder og Telemark. 30 år etter at luftambulansetjenesten ble

Fakta Responstid Krevet fra myndighetene er i dag at 90 prosent av befolkningen skal nås av legebemannet ambulanse (for eksempel legebil eller luftambulanse) innen 45 minutter. Som en del av disse 45 minuttene er det satt at helikoptrene skulle komme seg i lufta innen 15 minutter. Stiftelsen Norsk Luftambulanse mener dette er for lang tid, og ønsker responstid på 30 minutter. Mange kritiske tilstander trenger behandling raskere enn innen 45 minutter.

statlig, har fortsatt ikke alle innbyggere i Norge lik tilgang til akuttmedisinsk legehjelp. Myndighetene mener at vi ikke trenger det. I dag er kravet at 90 prosent av befolkningen skal nås av legebemannet ambulanse innen 45 minutter fra nødsamtalen når 113-sentralen. Virkeligheten er annerledes – den er bedre. Takket være stort folkelig engasjement, en håndfull engasjerte politikere og en stiftelse som jobber for stadig forbedring av luftambulansetjenesten, er dekningen bedre enn myndighetenes krav. I dag nås nesten 99 prosent av befolkningen av legebemannet ambulanse innen 45 minutter. Men dette er fortsatt ikke godt nok, verken for folket eller for Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Stortinget aksepterer at det kan gå 45 minutter fra man ringer 113 og melder fra om en kritisk skadd pasient, til legehelikoptret er fremme hos pasienten. 45 minutter når det er akutt? Det er veldig lenge, mener Steinar Aardalen Frydenlund. Regionrådslederen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse står foran de 150 fremmøtte i forsamlingslokalet i Vinje kommune, helt nord i Telemark.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Aktuelt

«Hvorfor skal dere ha et dårligere helsetilbud enn resten av Norge?» STEINAR AARDALEN FRYDENLUND

Anledningen er et informasjonsmøte om en mulig legehelikopterbase i området. Med på møtet er både ordførerne i de nærliggende kommunene og de lokale nødetatene. På den store skjermen lyser et stort norgeskart opp. Rundt de tolv eksisterende luftambulansebasene er det tegnet sirkler som viser hvilke områder som nås av legehelikoptret innen det statlige kravet på 45 minutter – og hvilke som ikke gjør det. – Her er det et hull i kartet, sier Steinar Aardalen Frydenlund og peker på området han befinner seg i. Så vender han seg mot tilhørerne og spør: – Hvorfor skal dere ha et dårligere helsetilbud enn resten av Norge? Det går en europavei gjennom dette området, det er mange hytter her og det er en lokalbefolkning her.

FIKK HJERTESTANS I ET MØTE Det nikkes blant tilhørerne. De vet godt hva han snakker om. Fra Vinje er det langt til helikopterbasen på Ål, det er langt til helikopterbasen i Arendal og det er enda lenger til helikopterbasene i Stavanger, på Dombås og Lørenskog. Indre deler av Telemark og Agder befinner seg midt mellom basene – midt i «luftambulanseingenmannsland». Det angår ikke bare de 7000 innbyggerne i nabokommunene Vinje, Bykle og Tokke, det angår også hyttefolket og alle de andre tilreisende. Bykle-ordfører Jon Rolf Næss (Ap) er klar i sin tale: – Vi har lang vei til sykehus og dårlig akuttberedskap. Bykle er en liten kommune med færre enn 1000 innbyggere, men det er mange vintersportssteder i området og derfor mye folk her i perioder. I feriene kan det være opp mot 20 000 mennesker bare på Hovden. Agder-ordføreren viser til erfaringene med påskebasen på Hovden, en midlertidig legehelikopterbase Stiftelsen Norsk Luftambulanse har vært med på å finansiere.

Ønsker seg legehelikopter. Håvard Bjørke og Kristin Larsen eier en av Telemarks største reiselivsbedrifter og er opptatt av at både lokalbefolkningen og de tilreisende skal ha et tilfredsstillende helsetilbud.

– Det har vært over 20 akuttoppdrag i hver av de fire påskene dere har vært her oppe, og det viser at det er et behov. Vi vet at Norsk Luftambulanse har reddet liv i løpet av påskeuken, så det er kjempeviktig å få en base her i fjellene, mener Næss. Det er ikke mer enn fire år siden han trengte det selv. – Jeg fikk hjertestans i et møte. Jeg våknet av at en varaordfører utførte hjerte kompresjon på meg. Det viste seg at varaordføreren også var lege. 113-sentralen ble varslet og etter en stund kom legehelikoptret fra Arendal. Jon Rolf Næss ble lagt inn i helikoptret og turen til sykehuset kunne begynne. – Det som var ekstra rart, var at jeg hadde brosjyrer om påskebasen dere snart skulle ha her oppe i vesken min. Vesken ble lagt oppå brystet mitt i helikoptret og da raste alle brosjyrene utover. Jeg tror mannskapet

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Lokalt engasjement. Det er ingen tvil om at befolkningen i indre Telemark og Agder ønsker seg et legehelikopter. Det var stort oppmøte da Stiftelsen Norsk Luftambulanse inviterte til informasjonsmøte om arbeidet med å få en ny legehelikopterbase til området.

i luftambulansen ble ganske overrasket. Det var en merkelig opplevelse. Det flyvende akuttmottaket kom tidsnok den gangen, men det har ikke fått Jon Rolf Næss til å ivre mindre for en legehelikopterbase i området: – Jeg har i aller høyeste grad hatt glede av luftambulansen. Jeg vil ikke si at jeg føler meg utrygg her, men det hadde vært trygt å ha dere her.

SKADER HVER DAG Det er Håvard Bjørke (31) og Kristin Larsen (29) enig i. Sammen eier og driver samboerparet Rauland skisenter, et av de andre vintersportsstedene i området. De er på folkemøtet i Vinje for å få mer informasjon om situasjonen. Som eiere av en av Telemarks største reiselivsbedrifter er de naturligvis opptatt av akuttberedskapen. I gjennomsnitt skjer det én skade om dagen i skisenteret.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

«Jeg ble faktisk hentet av lege helikopter da jeg var liten. Jeg fikk hjernehinne betennelse og ble veldig syk, så jeg kan være glad for at det var luft ambulanse i nær heten den gangen» HÅVARD BJØRKE

– Det er alt fra kutt i fingeren til et brukket bein. Men noen ganger er det mer kritisk, forteller Kristin. Hun er født og oppvokst i området og er vant til at akutthjelpen er langt unna, mens Håvard er fra Ål og har vokst opp med luftambulanse i nærheten. Kanskje har det også reddet livet hans: – Jeg ble faktisk hentet av legehelikopter da jeg var liten. Jeg fikk hjernehinnebetennelse og ble veldig syk, så jeg kan være glad for at det var luftambulanse i nærheten den gangen. Det er ikke sikkert jeg hadde levd i dag dersom det ikke hadde vært det. I voksen alder har han mang en gang selv ringt etter legehelikopter. Når ulykken er ute i skibakken, kontakter skipatruljen hjelp via lege vakt eller 113-sentralen. Dersom skaden ikke er kritisk, kommer bilambulansen. Er det alvor, kommer legehelikoptret, som regel fra Ål, en base som ligger så vidt innenfor myndighetskravet om en responstid på 45 minutter.

Aktuelt

– Det er lenge å vente, særlig når skaden er kritisk. De minuttene kan utgjøre en veldig stor forskjell for pasienten, særlig dersom det handler om hjertet eller hjernen.

ny base, men det er samtidig ikke aktuelt å bygge en ny legehelikopterbase før sykehusstrukturen i området er avklart. Det kan ta tid, og som et midlertidig tiltak har området fått en legebemannet bilambulanse.

UTÅLMODIG BEFOLKNING I akuttmedisin snakker man ofte om «den gylne timen». Det er i løpet av den første timen etter at en akutt skade eller sykdom har oppstått at legebehandling kan utgjøre den største forskjellen. Når responstiden i noen deler av landet er på 45 minutter, og det gjerne også tar noen minutter fra skaden oppstår til nødetatene varsles, er denne timen brukt opp allerede før legehjelpen kommer frem. Det kan Stephen Sollid bekrefte. Han er sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og har jobbet som luftambulanselege i 16 år. – Vi mener derfor at responstiden ikke bør være mer enn 30 minutter, forteller Sollid. Også han har tatt turen til folkemøtet i Vinje. Han snur seg og ser på norgeskartet bak seg: – Da blir sirklene enda mindre – og hullene enda større. Det er bare noen uker siden han deltok på et liknende informasjonsmøte i det andre «dekningshullet» i Sør-Norge. Også på Innlandet er det folkelige engasjementet for en legehelikopterbase stort. Det var i 2013 at det ble opprettet et statlig utvalg som skulle kartlegge den akuttmedisinske kjeden utenfor sykehus. To år senere leverte utvalget sin utredning. Deretter ba Helse- og omsorgsdepartementet de regionale helseforetakene om å gå gjennom basestrukturen for luftambulansetjenesten. Rapporten ble ferdig i fjor sommer, og den anbefaler ikke at det blir opprettet en ny legehelikopterbase i indre Telemark. Det den derimot anbefaler, er at det blir opprettet en ny base på Innlandet. Til tross for at den politiske viljen er der, er ikke det folkelige engasjementet i Mjøs traktene noe mindre enn i indre Telemark og Agder. I statsbudsjettet for 2016 ble det satt av ti millioner til prosjekteringen av en

KREVER LIK TILGANG

«Når vi ser at for skjellene i helse tilbudet ikke blir mindre, men tvert imot øker, tenker jeg at det er gan ske alvorlig» KJERSTI TOPPE, SENTERPARTIET

Det er ikke godt nok for Senterparti-politiker og nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kjersti Toppe. Hun deltok på folkemøtene til Stiftelsen Norsk Luftambulanse både på Innlandet og i Vinje, og er utålmodig på befolkningens vegne. – Når vi ser at forskjellene i helsetilbudet ikke blir mindre, men tvert imot øker, tenker jeg at det er ganske alvorlig. En av de viktigste verdiene våre er at vi skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester uansett hvor vi bor og hvilken bakgrunn vi har. Tilbudet er dårligst i distriktene og der befolkningen er spredt, men det er der man trenger det mest. Anbefalingene fra basestruktur-rapporten ble lagt frem i statsbudsjettet for 2019, men for stortingspolitiker Kjersti Toppe er ikke dette godt nok. – I høst mente et flertall i opposisjonen at regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket om at Stortinget skal få en egen sak om basestrukturen. Det sto bare noen linjer om dette i budsjettet. Det er ikke nok til å gjøre vedtak på. Her må KrF, som støttet vårt krav om en egen sak i høst, vise styrke i regjering. Det er akkurat slik politisk vilje Stiftelsen Norsk Luftambulanse trenger. De kan ikke etablere nye baser, men er avhengig av at helseforetakene og politikerne er med på laget. Det folkelige engasjementet er også viktig, fordi det legger press på politikerne og bidrar til å sette saken på dagsorden. Samtidig er det viktig at det ikke går for mye lokalpolitikk i saken, påpeker sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stephen Sollid. Det er viktigere at området får en ny base, ikke hvor den skal ligge. – Hensynet til pasienten må være viktigere enn politiske og regionale seire, mener Sollid.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Dekningshullene. Sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse Stephen Sollid var på folkemøtet i Vinje for å fortelle om «helikopterhullene» på norgeskartet. Sirklene viser hvilke områder legehelikoptrene når på 45 minutter. Deler av indre Telemark og Agder ligger utenfor dekningsområdet.

Lover å ikke krangle. Ordførerne i henholdsvis Bykle og Vinje kommune, Jon Rolf Næss (t.v.) og Jon Rikard Kleven, hevder de ikke er opptatt av lokaliseringen av en eventuell ny legehelikopterbase: – Det er korte avstander mellom våre kommuner, så den debatten får vi ta senere. Nå er det først og fremst viktig å få en base til området, påpeker Jon Rikard Kleven (Sp).

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

FOTO ERLAND KROKEN

MIN HJERTESAK

Magnus Wethal er tømreren som fikk et kall: Han skulle bli redningsmann. Det tok åtte år med øving og trening å oppnå drømmen. Men selv om han har drømmejobben i boks, vil han aldri slutte å strekke seg. Slik får pasientene enda bedre hjelp, mener han. Kanskje har vi andre også noe å lære? TEKST RANDI J. BUCKLEY

HJERTESAKEN Øve, øve, øve. Terpe, terpe, terpe. Magnus Wethal (32) brenner for å trene for å nå sine mål, og for å kunne yte sitt aller beste som kollega og for pasientene. For å holde seg skjerpet, deltar han blant annet i nasjonalt ambulansemesterskap.

pilotens hjelper i lufta, blant annet som navigatør. – Du kan si at jeg får et kinderegg av faglig bredde du ikke får andre steder: Medisinsk, redningsteknisk og flyoperativt. Og jeg får jobbe med de grommeste: De aller beste pilotene, de aller beste legene, sier Wethal.

BAKGRUNN

BEGYNNELSEN

Som redningsmann i Norsk Luftambulanse er Magnus Wethal både spisskompetanse og «potet». Hans spisskompetanse på et skadested er å evakuere pasienten. Ofte fra utilgjengelige steder i naturen som fjellhyller, isbreer, skred, vann og tett skog, men også konstruksjoner. Som «potet» har han oppgaver knyttet til å hjelpe anestesilegen og piloten. Sammen med dem utgjør han mannskapet på legehelikoptret. De er et trekløver som er helt avhengig av å fungere godt sammen for at pasienten skal få best mulig hjelp. Derfor er han også legens høyre hånd ved undersøkelse og behandling, og han er

Magnus Wethal var tømrer med eget selskap og et lidenskapelig forhold til naturen. I 2009 kom vendepunktet: – Jeg er en praktiker som elsker naturen, og var turleder og drev med klatring. På et kurs i fjellmedisin møtte jeg folk som jobbet i luftambulansetjenesten. Da jeg ble klar over at redningsmannyrket finnes, var jeg solgt. Jeg laget en plan med fire kategorier: Det medisinske, det redningstekniske, det flyoperative, og annet. Hva kunne jeg på disse områdene, og hva manglet jeg? Jeg begynte å øve på det jeg var dårligst på og sanket basiskunnskapene, én etter én.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

MIN HJERTESAK

Visse krav må oppfylles for å kvalifisere til redningsmann: Sertifikat for utrykningskjøretøy. Teori for sertifikat for småfly. Dykkerlappen. Gode svømmeferdigheter. Utdanning og erfaring i akuttmedisin i og utenfor sykehuset, for eksempel ambulansetjenesten eller sykepleier. Magnus tok fagbrev i ambulansefag, og begynte som ambulansearbeider ved Oslo Universitetssykehus. Søknaden til redningsmannsopptak ble sendt, men han ble ikke kalt inn. Et tilbakeslag, men med en løsning: Han måtte sette inn et ekstra gir. For å spisse seg enda mer mot akuttmedisinsk arbeid utenfor sykehus, tok han bachelor i paramedic, og fortsatte å terpe på kravene. Blant annet trente han sammen med en kompis som har vært svømmer for å beherske vann enda bedre. Å utfordre seg selv i det som er mest ubehagelig, hvor læringen er størst, var og er viktig. – Det var en uke med beinhard testing av faglige, fysiske, psykiske og sosiale ferdigheter. Gjennom opptaket ble jeg bare ekstra motivert for en slik jobb. En god CV er bare papiret som ledet meg til opptaket, til syvende og sist er det du presterer som gjelder. All øvingen ga resultater, og nå har jeg drømmejobben, sier Wethal.

DRIVKRAFTEN – Jeg har alltid tenkt at det å øve er avgjørende for å komme meg dit jeg ønsker og for å unngå å stagnere. Jeg er ikke fornøyd med å bare stå, da blir man ikke god. Å hele tiden øve, det holder meg skjerpet. Og det er all øvingen på det faglige, det fysiske og på samarbeid som utvilsomt har gjort at jeg fikk denne jobben. Samhandlingen innad i crewet og med de andre nødetatene er utrolig viktig. Jeg må ha oversikten og finne ut hvor jeg kan bidra mest. Ved å øve, for eksempel på ulike scenarier og med ulike folk, kommer denne bevisstheten om hvilke roller jeg kan ta godt frem. Da blir det enklere å velge hvor min kapasitet er til mest nytte i ulike situasjoner: Skal jeg ivareta pårørende? Skal jeg gi

«Jeg har alltid tenkt at det å øve er avgjørende for å komme meg dit jeg ønsker og for å unngå å stagnere. Jeg er ikke fornøyd med å bare stå, da blir man ikke god. Å hele tiden øve, det holder meg skjerpet» Realistisk. Wethal og de andre deltagerne i ambulansemesterskapet konkurrerer i virkelighetstro situasjoner.

MAGNUS WETHAL

legen mer hjelp? Hva er best for pasienten og hvordan fungerer vi sammen best mulig? Du får det aldri til helt perfekt, men man må alltid tilstrebe seg å yte sitt aller beste. Som ambulansearbeider ble Wethal introdusert til organisasjonen EMS Norway, som arrangerer nasjonalt ambulansemesterskap. Det passet perfekt: En konkurranse med realistiske situasjoner han måtte øve på, og som ambulansearbeiderne rykker ut til som om de var på jobb. De må øve på og konkurrere i alt fra amputerte legemsdeler til hjerneslag. «Helt syke caser», ifølge Wethal. Laget hans representerte Norge som ett av 16 lag i det europeiske mesterskapet i Madrid i år. Wethal har ingen planer om å gi seg i denne konkurransen; den er en unik treningsarena hvor han kan bygge sin faglige kunnskap videre.

VEIEN VIDERE – Å bli redningsmann er en bratt læringskurve som krever mye av meg. Refleksjonsevnen og kapasiteten er begrenset i starten. Nå har jeg fått til det basale, og begynner så vidt å få hodet over vann. Det overskuddet som da kommer skal jeg bruke til å identifisere forbedringspotensialet mitt. Jeg har for eksempel lyst å bli flinkere på å forstå legens oppgaver så jeg kan hjelpe ham eller henne enda bedre. Og bli enda bedre i elveredning. Da er det bare én ting å gjøre: Øve.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Ambulanselandslaget. Ole Petter Gjerdrum (f.v), Joakim Rix og Magnus Wethal konkurrerer i nasjonalt ambulansemesterskap.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Historien om Bedøvelse

Fra whisky til spesialister I dag kan anestesilegene i legehelikoptrene lindre smerter, bedøve og legge i narkose. Veien fra alkohol som bedøvelse til avansert bruk av medikamenter er et resultat av 150 år med prøving og feiling. TEKST RANDI J. BUCKLEY OG ERLAND KROKEN

Lystgass. Et av Horace Wells lystgassforsøk ved Massachusetts General Hospital, Wells feildoserte og lystgassen fungerte ikke som smertestillende. FOTO THE SCIENCE LIBRARY

en amerikanske tannlegen Horace Wells oppdaget effekten lystgass hadde på smerte i 1844 da han eksperimenterte på seg selv, og begynte å bruke dette på sine pasienter. Hans kollega William Morton ble et par år senere kjent for sin bruk av eter som bedøvende middel for første gang. Før dette var en flaske whisky, opium og hypnose det eneste leger og tannleger kunne tilby sine pasienter ved tanntrekking, fjerning av kreftbyller og amputasjon, som var den vanligste formen for operasjon den gangen. Eter ble raskt utbredt som bedøvelsesmiddel, også kalt anestesi, i hele den vestlige verden, og her i Norge ble det brukt ved Rikshosptialet allerede i

1847, året etter at Morton fjernet en svulst i en kjeve under en demonstrasjon. Da brukte han en gassinhalator og en svamp dynket i eter. Til tross for medisinske gjennombrudd, endte Wells med å betale en dyr pris. Under en demonstrasjon for medisinstudenter ved Massachusetts General Hospital i Boston i 1845 feildoserte han mengden lystgass da han skulle trekke en tann, og gassen fungerte ikke som smertestillende. Han ble diskreditert i de medisinske kretser, ga opp tannlegekarrieren og solgte anestesipreparater for sin gamle kollega Morton. Han ble avhengig av kloroform og i 1848 kastet han svovelsyre på klærne til to prostituerte mens han var delirisk. Han ble fengslet, og tok etter hvert sitt eget liv.

I årene som fulgte ble flere forskjellige midler utprøvd og testet, men de aller fleste ble forkastet på grunn av farlige bivirkninger. I 1880 årene ble blant annet kokain brukt som lokalbedøvelse. Dette ble avløst av stoffet lidokain på 1940-tallet, som ble oppfunnet i Sverige. På 1900-tallet kom intravenøse bedøvelsesmidler i bruk, og stadig nye midler fulgte. Bruken av anestesi revolusjonerte den medisinske behandling av pasienter, spesielt muligheten til å gjøre store operasjoner.

TRE TYPER ANESTESI Anestesi er helt nødvendig for at for eksempel kirurgiske inngrep skal kunne utføres uten smerter, og for å unngå potensielt livstruende fysiologiske

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

reflekser i kroppen. Anestesi kan deles i tre forskjellige typer, avhengig av hva slags medisinsk behandling som skal gjøres. Det er lokalbedøvelse, regionalbedøvelse og generell anestesi. I Norge i dag skal all generell anestesi administreres og følges opp av godkjente anestesileger og anestesisykepleiere. Det er svært strenge krav til alle kontrollrutiner knyttet til bruk av anestesi.

ANESTESIOLOGI OG LUFTAMBULANSETJENESTEN For å sikre et godt og enhetlig faglig kvalitativt nivå i luftambulansetjenesten i hele landet ble det i 2011 utarbeidet en «Nasjonal standard for luftambulanseleger». Denne gir føringer for hvilken kompetanse luftambulanselegen skal og bør ha, blant annet skal legen i et legehe-

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Fakta Anestesi Anestesi – læren om bedøvelse – er et begrep som kan brukes om alle tilstander der en bevisst, normal og forventet opplevelse av berøring eller smerte fra et område av kroppen er blokkert. Det ble etablert som et selvstendig medisinsk fagfelt i 1933. Forenklet kan anestesi forklares som midlertidige eller forbigående bevisstløshet og bortfall av følelser i deler av eller hele kroppen.

likopter ha spesialisering innen anestesi. En anestesilege behersker de viktigste ferdighetene som kreves i akuttmedisin, og har god kunnskap om fysiologi og de fysiologiske endringene som følge av sykdom eller skade. En anestesilege har også bred kompetanse inn mot andre fagfelt, og er vant til å håndtere kritisk syke og skadde pasienter, og er de eneste som kan legge en pasient i narkose alene. I 2018 hadde Norge 1139 spesialister i anestesiologi. Vel 150 av dem jobber som luftambulanseleger. Legene er ansatt i helseforetakene, og jobber ofte både på luftambulansen og inne på sykehus. Kilder: Store Medisinske Leksikon, Luft ambulansetjenesten HF, Stiftelsen Norsk Luftambulanse, National Geographic

Sykling

SMÅNYTT

10 000 kroner i gave etter medarbeiderunder søkelse Busselskapet Vy, tidligere Nettbuss, fikk svært god svarrespons på en medarbeiderundersøkelse. Avdelingen i Sunndal var en av de som fikk best svarprosent, og fikk dermed en premie på 10 000 kroner. Disse pengene ønsket de ansatte å gi bort til en ideell organisasjon, og bestemte seg for å gi pengene videre til Stiftel sen Norsk Luftambulanse. Sjåførene i avdelingen representerer 58 busser og tusenvis av kilometer langs veien. Vi takker ydmykt for både initiativ og et hyggelig gavebidrag. Finnskogen. Norsk Luftambulanse bidro i redningsaksjonen. FOTO POLITIET / NTB SCANPIX

Reddet hest opp av isen I påsken rykket luftambulansebasen på Lørenskog ut til inn sjøen Røgden i Finnskogen etter melding om at en travhest og rytter hadde gått gjennom isen.

å stedet var allerede brannvesenet, politiet og ambulanse, og da helikoptret ankom, var kusken utenfor fare og i god behold. Men hesten var fortsatt i vannet. Flere personer gikk gjennom isen da de gjentatte ganger forsøkte å få den opp. Derfor ble helikoptret brukt for å heise travhesten i sikkerhet. – Normalt sett brukes ikke luftambulansen til å redde dyr, og hadde ikke meldingen til 113 handlet om fare for kuskens liv, ville helikoptret heller ikke blitt kalt ut til dette oppdraget. I dette tilfellet vurderte mannskapet det slik at det var stor risiko for at noen av de andre som var på isen skulle bli alvorlig skadet eller drukne når de jobbet med å få ut hesten. De hadde allerede gått gjennom isen flere ganger og isen ville mest sannsynlig briste på grunn av hestens vekt om de klarte å få den opp. Derfor valgte mannskapet å løfte hesten ut med helikopter, forklarer flygesjef Lars Erik Bragstad i Norsk Luftambulanse. Det gikk heldigvis bra med hesten Finnskog Lux, til tross for at den ble liggende i vannet i over en time og var nedkjølt og utslitt da den ble hentet opp.

Klokkekjøp gir 1000 kroner i støtte Sveits er kjent for sine kvalitetsklokker. Importøren av Victorinox til Norge, Montis Nordic, er rause og gir hele 1000 kroner av hvert kjøp av den split ter ny modellen I.N.O.X. Carbon, til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Denne kvalitetsklokken er det bare laget 1200 eksemplarer i hele verden. Klokken selges hos en rekke forhandlere over hele landet. Sammen med klokken føl ger det også en Victorinox-kniv.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Når uhellet er ute Christian Mørkve er flyger og syklist, han vet hva som kan skje når myke trafikanter har uflaks. TEKST GEIR ANDERS RYBAKKEN ØRSLIEN OG ERLAND KROKEN

hristian Mørkve sykler gjerne til jobben på luftambulansebasen i Lørenskog. Men piloten tar det roligere nå enn før. Som flyger i Norsk Luftambulanse vet han altfor godt hva som kan skje når myke trafikanter har uflaks i trafikken. Men piloten tar det roligere nå enn før. – Når jeg stadig vekk ser ute i felten hvor ille ting kan gå, så ser jeg også hva jeg selv kan gjøre for å redusere min egen risiko. – Altfor mange ulykker skjer fordi bilistene ikke oppdager syklisten før det er for sent. Ved å ta noen valg – som å redusere farten på utsatte steder, være oppmerksom og ha på synlige klær – så minsker du risikoen flerfoldige ganger.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Sykling

Sjekk om pasienten puster Hvis den skadde ikke puster, må hjertelungeredning settes i gang. Legg personen på ryggen og sørg for åpne luftveier. Løft haken frem med to fingre, og bøy hodet lett bakover med den andre hånden. Se om personen puster normalt. Se, lytt, føl etter normalt pust i inntil 10 sekunder. Legg personen i sideleie om personen puster etter ett minutt. Hvis personen ikke puster normalt eller slutter å puste – ring 113. Hvis mulig få noen andre til å ringe 113.

Start hjerte-lungeredning med 30 brystkompresjoner. Plasser hendene midt på brystet. Kompresjonene skal være 5-6 cm dype med en takt på 100 i minuttet. 2 innblåsninger etterfølger kompresjonene. Legg en hånd på pannen og klem sammen nesevingene. Bøy hodet lett bakover. Legg to fingre under haken og løft kjeven frem. Dekk hele personens munn med din. Hver innblåsning skal to ca. ett sekund. Unngå å blåse for hardt. Fortsett med 30 kompresjoner og 2 innblåsninger til hjelp kommer.

Syklisten er ved bevissthet Forsøk å få den skadde løsnet varsomt. Hvis mulig legg den skadde på en jakke eller lignende. Det er viktig at den skadde ikke fryser.

Brudd Slik gjør du når du ankommer en sykkelulykke

Sikre skadestedet. Sørg for at ikke flere kan skade seg. Er dere flere, få noen til å «sperre» området.

Varsle – ring 113. Nødsentralen vil hjelpe deg med hva du skal gjøre til ambulanse eller luftambulanse kommer.

Er du alene, legg sykkelen din slik at folk må sykle, kjøre eller gå unna.

Ringer du via appen Hjelp 113 vil nødsentralen se hvor du er, og da raskere kunne sende noen ut til rett sted.

Åpne sår

Brudd kan være vanskelig å se. Det viktigste du kan gjøre, er å gjøre det så komfortabelt som mulig for den skadde.

Legg press på såret. Har du ikke plaster kan du bruke det du har for hånden, for eksempel en t-skjorte.

Bruddstedet skal holdes i ro. Hev bruddstedet forsiktig. Legg på ispose om det er mulig.

Er flengene store eller dype, må du prøve å fylle såret med kompress for så å stramme med forbindinger rundt.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Spjelk dersom du vet hvordan dette gjøres. Bruk det det som er tilgjengelig, for eksempel stokker eller staver. Ved åpent brudd, stopp blødning og legg press på.

Sykling

Slik virker

Hjelm Den nye hjelmgenerasjonen har MIPS, et system som hindrer brå rotasjon av hodet når det treffer asfalten. Utviklet av en svensk hjernekirurg for å unngå alvorlige hjerneskader.

Dette bør du ha med deg på sykkeltur Kjedekutter Hvis kjedet ryker på tur, kan denne skjøte det sammen igjen. En medbrakt kjedelås eller en løs skjøtepinne gjør det enklere.

Siden 2012 har Stiftelsen Norsk Luftambulansen drevet et forskningsprosjekt på hjerneslag. Målet er å finne ut om trente anestesileger kan stille riktig diagnose tidligere, ved å undersøke pasienter med en CT-maskin der pasientene er. I Østfold har en egen ambulanse med innebygget CT-maskin vært en del av forskningsprosjektet de siste fire årene. Hvordan virker en CT?

Slange Å bytte slange tar kortere tid enn å lappe. Husk riktig diameter, så den passer hjulet ditt.

TEKST ERLAND KROKEN

CT tidligere kun inne på sykehus

Lappesaker Husk bare å la limet tørke i 3-5 minutter før du legger på lappen, da fester den seg bedre!

Multiverktøy Har det du trenger for å stramme løse skruer, justere sete, styre eller bremser.

Dekkspaker Hjelper deg å løsne dekket fra felgen når du skal lappe eller bytte slange ved punktering.

Støttebandasje Kan brukes til kompresjon, støtte eller fiksering av ledd – nyttig til ulike typer skader.

Pasientundersøkel ser med CT er noe som frem til nå kun har vært gjennom ført inne på sykehus med store maskiner på egne CT-rom. Nyere teknologi har gjort det mulig med mindre og mobile CT-maskiner til bruk i eller utenfor sykehus.

Bilder som viser kroppslig struktur Bildene behandles digitalt for å kunne fremstille ulike deler av kroppen. Dermed gir bildene viktig me disinsk informasjon.

Smultringformet CT-maskinen er utformet som en stor smultring. I ringen rundt er det en røntgenkilde på den ene siden og en røntgendetektor på den andre siden. Begge roterer sammen og tar en mengde snittbilder, som om kroppen fotograferes i skiver.

Minipumpe Velg en som gjør det lett å tilpasse de ulike ventiltypene, så du kan pumpe alle typer enkelt.

Med så mange bilder kan datamas kinen, ut fra differanser, regne ut et tredimensjonalt bilde. Ut fra dette kan man beregne nye bilder som beskriver ulike snitt gjennom krop pen. Digitaliseringen av røntgen og CT har gitt store fremskritt.

Røntgenundersøkelse med snittbilder CT er forkortelse for computertomografi. Det er en røntgenundersøkelse der det tas tverrsnittbil der av de deler av kroppen som skal undersøkes.

Førstehjelpspakke Må ha fast plass i turbagasjen! Inneholder grunnleggende utstyr til enkel førstehjelp.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Fakta CT

CT-systemet ble utviklet tidlig på 70-tallet av den engelske ingeniøren Godfrey Newbold Hounsfield og den Sør-Afrikanske fysikeren Allan McLeod Cormack.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Tredimensjonale bilder

I 1979 fikk de Nobelprisen i medisin for denne opp finnelsen. I 1975 ble den første CT maskinen i Norge satt i drift på Ullevål sykehus. CT brukes mye i Norge. Årlig

blir det gjennomført ca. 750 000 CT-undersøkelser i Norge. Stiftelsen Norsk Luftambulanse er den første i Norge som har forsket på å bruke en CT

utenfor sykehusets vegger, ved å putte den inn i egen hjerneslagsambulanse. Det forskes nå også på om en CT kan brukes i et legehelikopter.

Basen Arendal Tromsø Evenes

Brønnøysund

Trondheim Ålesund

Dombås

Førde Bergen

Ål Lørenskog Stavanger Arendal

Flyr for livet En ny sommer er på trappene, mest sannsynlig blir den travel for luftambulansebasen i Arendal. For når mange tusen ferieglade mennesker fyller Sørlandet fra fjell til kyst, kan det bli mye å gjøre for dem som er på vakt. TEKST RANDI BUCKLEY FOTO FREDRIK NAUMANN/FELIX FEATURES

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Basen

«Vi rykker ut alvorlige hendelser knyttet til vann, for eksempel båtulykker, drukning og biler som havner i vannet. I fjor sommer var jeg på båtbrann to ganger»

Arendal

SINDRE ASLAKSEN, REDNINGSMANN

Samarbeid. Mannskapet fra Lørenskog har flydd til Arendal for å hente en pasient. Samtidig må et sykt barn flys til Rikshospitalet. Basene avtaler hvordan de skal løse de to oppdragene.

en roen jeg får i båt eller kajakk, den er helt spesiell. Båtlivet gir utrolig mye glede, og jeg synes det bare er positivt at folk bruker naturen og er aktive, sier Sindre Aslaksen, redningsmann i Norsk Luftambulanse AS. Han jobber på luftambulansebasen i sommerbyen Arendal, er fra Søgne sør for Kristiansand, oppvokst med båt og et liv i skjærgården – og opptatt av å trekke frem gleden av friluftsliv og naturen som vi er så heldige å ha tilgang til rett utenfor døra vår i Norge. Den er til for å brukes. – Men det er klart, med så fantastisk vær over lang tid som vi hadde i fjor, blir det travelt for oss. Vi ser en sammenheng mellom de mange tilreisende til området, det yrende båtlivet og antall oppdrag vi rykker ut på, sier Aslaksen. Sammen med lege Håkon Asak og pilot

Fakta Luftambulansebasen i Arendal Norsk Luftambulanse AS drifter basen på oppdrag fra Luftambulansetjenesten HF. Utførte 905 oppdrag i 2018 Fra Arendal dekker basen kystlinjen fra Flekkefjord til Sandefjord, og fjellområdene i Agder og Telemark opp til Seljord. Flyr pasienter til sykehusene i Arendal, Flekkefjord, Skien, Kristiansand, Ullevål, og Rikshospitalet i Oslo. De fleste oppdragene er akuttoppdrag, men regelmessig flys pasienter fra de lokale sykehusene til høyere behandlingsnivå i Oslo.

Trygve Borgen er han på vakt på luftambulansebasen i Arendal, som ligger vegg i vegg med sykehuset i byen. Denne uka er det de som utgjør mannskapet som står i beredskap med et topp moderne helikopter hele døgnet, hver eneste dag, betalt av dine skattepenger.

SOMMERBASE Slik har det ikke alltid vært. Basen ble opprettet av lokale ildsjeler fra Norsk Luftambulanse og ambulansepersonell i 1986, og de fem første årene var basen kun i drift om sommeren. Det hele skjedde i tradisjonell norsk dugnadsånd: Gratis jobbing mot at familiene fikk bli med, og gratis kost og losji. Den gamle direktørboligen til Arendal smelteverk ble lånt ut til innlosjering av mannskap og deres familier. Da det ble bestemt at luftambulanse tjenesten skulle bli offentlig i 1988, stod ikke Arendal på luftambulansekartet. Men å

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Sparer tid. Utstyret til redningsdykkerne står ferdig pakket og kan raskt lastes inn. Innsamlede midler til Stiftelsen Norsk Luftambulanse har finansiert kassene.

legge ned driften var ikke aktuelt, og sommerbasen fortsatte i flere år. Folkeaksjoner og politisk press ga resultater: Fra 22. juni 1991 ble basen en helårsbase på prøve. Nå, 28 år senere, er denne spisskompetansen og tryggheten svært viktig for befolkningen på Sørlandet, med sine vel 300 000 innbyggere. Og når innbyggerantallet mangedobles i flere kommuner langs kysten og skjærgården fylles med båter, er luftambulansen en viktig ressurs som rykker ut når ulykken er uke.

ULYKKER PÅ SJØEN Det finnes i dag nesten en million fritidsbåter i Norge. I motsetning til dødsulykker i trafikken går ikke antall omkomne i båtulykker ned. 155 personer har omkommet i fritidsbåtulykker de siste fem årene, viser tall fra Sjøfartsdirektoratet. Samlet sett står motorbåter for flertallet av dødsulykkene, med fall over

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

bord og kantring som er de to vanligste årsakene til dødsfallene. Mørke og høy fart er medvirkende årsaker til de alvorlige ulykkene. Luftambulansebasen i Arendal dekker hele kystlinjen fra Larvik til Flekkefjord, og av de 344 oppdragene helikoptret reiste ut på i de solrike månedene fra mai til august i fjor, var flere ulykker knyttet til båt og sjø. – Vi rykker ut alvorlige hendelser knyttet til vann, for eksempel båtulykker, drukning og biler som havner i vannet. I fjor sommer var jeg på båtbrann to ganger. Det er dramatiske hendelser, fordi det ofte går veldig raskt fra det tar fyr til full overtenning, sier Aslaksen.

LIVSVIKTIG SAMARBEID I slike tilfeller haster det å komme seg frem til den som trenger hjelp, men ute i skjærgården, på holmer, i og under vann kan det være vanskelig å nå frem til pasientene, fordi man må bruke båt eller helikopter.

Basen

Fakta Luftambulansetjenesten i Norge

Arendal

Da er samarbeid med redningsdykkere og redningsskøyta helt avgjørende. I fjor fløy luftambulansen ut sammen med redningsdykkere fra Østre Agder brannvesen i gjennomsnitt en gang i uka i sommermånedene. Men dette samarbeidet kommer ikke av seg selv. I Arendal har brannvesenet, redningsskøyta og luftambulansen skapt et tett og nært forhold som gjør at de kan redde flere liv sammen. Før 2015 hadde ikke distriktet egne redningsdykkere. I 2015 begynte ildsjeler fra brannvesenet i Østre Agder og redningsskøyta å jobbe for en redningsdykkertjeneste, og med mye hjelp fra brannløftet hos Gjensidige klarte de å starte opp med en redningsdykkertjeneste fra Arendal brannstasjon 1. juli 2017. For dem er det stor forskjell på vinter og sommer. Når varmen kommer, blir antall ulykker på sjøen hyppigere.

VENDEPUNKT For redningsdykker og brannkonstabel Torger Singelstad ble alvorlige ulykker vendepunktet og drivkraften for å samle støtte og midler til redningsdykkere i Arendal. – Vi rykket blant annet ut til en drukningsulykke hvor jeg gjorde overflatedykk. Jeg var sikker på at personen vi lette etter lå der nede, men i det grumsete vannet var det umulig å se hvor vedkommende lå. Redningsdykkere fra Kristiansand var på vei, men de var langt unna. Det var helt fortvilt, og jeg tenkte på de pårørende – og konkluderte med at vi ikke kan ha det slik, forteller Singelstad. I dag drifter de åtte kommunene i Østre Agder og Grimstad kommune redningsdykkertjenesten. Fra å måtte vente på redningsdykkere som kom i bil fra Kristiansand kan helikoptret nå fly direkte ut med redningsdykkere fra Arendal. Det sparer livsviktig tid, forteller Hans

12 baser for legehelikopter i Norge driftes av Norsk Luftambulanse AS, og rykker ut rundt 7000 ganger årlig. Driften av luftambulanse i Norge finansieres av det offentlige. Nesten 20 000 pasienter får hjelp av

Fakta Sjøvettreglene

Henrik Bakke, avdelingsleder for beredskap i Østre Agder brannvesen.

Tenk sikkerhet Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.

STÅR OM MINUTTER

Ta med nødvendig utstyr Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig. Respekter vær og farvann Båten må bare benyttes under egnede forhold. Følg Sjøveisreglene Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes. Bruk redningsvest eller flyteplagg Det er påbudt med godkjent flyteutstyr til alle om bord. Vær uthvilt og edru Promillegrensen er 0,8 når du fører båt. Vis hensyn Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.

– Det står om minutter ved drukning og alvorlige ulykker i vann, og da blir alle ledd i kjeden viktige. Vi er så heldige at vi har nærhet og en veldig god relasjon til luftambulansebasen i Arendal, noe som gjør at vi kan redde enda flere liv sammen. Å kunne dele opp dykkerlaget og sende to av dem med helikopter fungerer bra fordi de har trent sammen og er trygge på hverandre, sier Bakke. I felleskap rigger brannvesenet og luftambulansen i Arendal seg nå til å møte sommeren: Alle redningsdykkerne i Arendal skal gå gjennom sikkerhet i helikoptret og utstyr sammen med luftambulansemannskapet. I tillegg trener de jevnlig sammen med redningsskøyta. Slik blir de enda bedre rustet for å hjelpe pasientene. – En sommer med fint vær betyr mye folk på sjøen, og i fjor hadde vi veldig mye å gjøre. Båtene blir større og kraftigere, så vi ser at konsekvensene ved ulykker også blir mer alvorlige. Da er det god støtte i redningsdykkere og redningsskøyta fordi vi ikke alltid kan lande der pasientene er, forteller Borgen. Men verken pilot Trygve Borgen, som selv tilbringer mange timer på sjøen på fritida, eller redningsmann Sindre Aslaksen ønsker å heve en pekefinger mot båtfolket – for i det store og hele møter de fornuftige båtførere på sjøen. – Det er veldig greit at alle er kjent med sjøvettreglene, har på seg flytevest, og at barn bruker godkjente redningsvester. Har man ikke vest selv, kan man låne hos brannvesenet her på Sørlandet. Og last for all del ned appen Hjelp 113, slik at vi kan se hvor du er. Det kan være like vanskelig å finne noen i skjærgården som på fjellet, avslutter Aslaksen.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

legehelikopter og ambulansefly hvert år. Totalt bruker de regionale helseforetakene over en milliard kroner på luftambulanse hvert år. Luftambulansetjenesten HF eies av de fire regionale helseforetakene, og har det overordnede driftsansvaret for all luftambulanse i Norge.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse eier Norsk Luftambulanse AS, og bidrar med over 200 millioner kroner hvert år til forskning, utvikling og utdanning for at pasienter som blir akutt syke eller hardt skadet skal få enda bedre hjelp.

Transport. Denne trallen og vakuummadrassen er viktig utstyr for trygg transport av pasienter. De er utviklet og finansiert med innsamlede midler. Lege Per Bredmose (t.v) og redningsmennene Arne Sveinhaug og Sindre Aslaksen gjør klar for å fly et sykt barn fra Kristiansand til Rikshospitalet

Idyll. Sørlandssommeren er populær blant nordmenn. Legehelikoptret har ofte travle måneder om sommeren

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Utsjekk. Bjarne Løvjomås (t.v) og Preben Knarvik har fått sin årlige resertifisering for å kunne rykke ut sammen med luftambulansen

SMÅNYTT

MIN DOKTORGRAD

Gratulerer med doktorgrad!

Blod kan fortelle Kan en blodprøve være nok til å fortelle om du har slag, og om det skyldes blødning eller blodpropp? Det skal stipendiat Henriette Solberg Jæger finne ut.

Espen Fevang og Geir Arne Sunde presenterte nye funn om avansert luftveisbehandling da de disputerte for sine doktorgrader.

TEKST VIBEKE BUAN OG MARIANNE ALFSEN

Rekordmange på kurs

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

O I N G A R D N I LS E

eres forskning kan gi enda større kunnskap og mer presis behandling av pasienter. Espen Fevang er anestesilege ved Stavanger universitetssjukehus, luftambulanselege på basen i Stavanger og på Sea King redningshelikopter på Sola. Han har forsket på hvordan leger best mulig kan hjelpe pasienter å puste, før hun eller han når behandling på sykehus. Les mer om hans forskning på side 36. Geir Arne Sunde er overlege på Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland universitetssjukehus og anestesilege på luftambulansen i Bergen. Han har forsket på avansert luftveishåndtering ved 21 luft ambulansebaser i seks land. Det finnes få retningslinjer for når og hvordan avansert luftveishåndtering skal gjøres utenfor sykehus. Sunde har kartlagt hvilke behandlinger som brukes i dag i internasjonal legebemannet luftambulansetjeneste. Deretter har han revidert og oppdatert en standardisert mal for dokumentasjon og datainnsamling fra slik behandling. Hans forskning kan bidra til mer standardiserte metoder som kan bidra til å redde pasienters liv og helse.

F OT

Disputerte. Geir Arne Sunde (venstre) og Espen Fevang.

Mer enn 11 000 helsepersonell har trent sammen og på de samme tingene – slik at pasientene skal få mest mulig lik oppfølging hvis de trenger akutt hjelp, uansett hvor i landet de bor. Disse kursene kalles AMLS (advanced medical life support) og PHTLS (prehospital trauma life support). Dette er kurs som Stiftel sen Norsk Luftambulanse eier rettig hetene til, og som i dag brukes i 60 land verden over. Her i Norge gjennomfører stif telsen kursene i samarbeid med 17 helseforetak. Anestesileger i akuttmottaket på Rikshospitalet, redningsmenn i 330/337-skvadronen, Forsvarets sanitet, offshoresyke pleiere og ambulansearbeidere er blant dem som har deltatt. – Kursene har vært et viktig bidrag til at den norske ambulanse tjenesten har utviklet felles standar der for undersøkelse og behandling av den akutt syke og skadde pa sienten, sier Kjell Otto Fremstad, seksjonsleder for utdanning i Stiftel sen Norsk Luftambulanse.

60 MINUTTER Ved slag begynner hjerne cellene å dø, millioner i minuttet. Jo flere som dør, jo flere vitale funksjoner rammes – tale, syn, bevegel se, kognitive evner. For å få best effekt bør behandling settes i gang innen 60 minutter.

Hva forsker du på? Blodet vårt er fullt av stoffer som kan fortelle hva som foregår i kroppen – såkalte biomarkører. Konsentrasjonen av disse biomarkørene endres når noe er galt. Jeg skal prøve å identifisere biomarkører som kan fortelle om en pasient har et slag, og om slaget er forårsaket av en blodpropp eller en blødning i hjernen.

Hvordan skal du finne ut av det? Vi har flere prosjekter med potensielle markører som testes ut. En av markørene er en velkjent biomarkør i slagdiagnostikk, i tillegg leter vi etter grupper av andre biomarkører. Biomarkørstudien er en del av Stiftelsen Norsk Luftambulanses slagambulanse-prosjekt i Østfold. I slagambulansestudien forskes det på at luftambulanseleger starter slagbehandling allerede utenfor sykehus. Her tas det også blodprøver av pasientene til bruk i biomarkørstudien.

Hvorfor er dette viktig? Hjerneslag rammer 12 000 nordmenn årlig. Ved slag begynner hjernecellene å dø, millioner i minuttet. Jo flere som dør, jo flere vitale funksjoner rammes – tale, syn, bevegelse, kognitive evner. For å få best mulig effekt bør behandling settes i gang innen 60 minutter. Før vi kan behandle en slagpasient, må legen vite hva slaget er forårsaket av. I dag er CT-skanneren, som stort sett befinner seg på sykehus, det eneste diagnostiske verktøyet som kan gjøre denne oppgaven.

Hvordan kan forskningen din være nyttig for akuttmedisin utenfor sykehus? Vi drømmer om å få til en hurtigtest, der en blodprøve kan gi umiddelbart svar på om pasienten har slag, og om slaget er forårsaket av en blodpropp eller en blødning. Det vil være svært brukervennlig i ambulansen eller helikoptret, og kan potensielt gjøre CT-skanneren overflødig i forbindelse med diagnostikk av slag. De personlige og samfunnsøkonomiske konsekvensene av varig skade etter slag er store. Å kunne diagnostisere og behandle slagpasienter på vei til sykehus i helikoptret eller ambulansen, kan bety at flere kan komme tilbake etter et slag med helse og livskvalitet i behold.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Forskning

Å MISTE PUSTEN Vi kan ikke overleve mange minutter uten pust. Men hvordan er det best å hjelpe pasienten med å puste? Og er det noen pasienter som bør vente med å få pustehjelp til de kommer på sykehus? Det har Espen Fevang forsket på. TEKST VIBEKE BUAN FOTO MARIE VON KROGH

et er tre ting som er vår ABC og som er førsteprioritet når vi skal behandle pasienter med akutt sykdom: Airways, breathing og circulation – altså frie luftveier, fungerende pust og blodomløp. Hvis vi har intubert pasienten har vi kontroll på A og B, sier luftambulanselege Espen Fevang. Det er i skrivende stund tre uker siden han disputerte for doktorgraden ved Universitetet i Stavanger, og tre timer siden gikk han av vakt på 330-skvadronen, der han også har vakter som lege. Luftambulansebasen i Stavanger ligger kloss inntil universitetssykehuset der han har sin tredje jobb, som overlege ved anestesiavdelingen.

Fakta Dette er Fevangs forskning Espen Fevang disputerte ved Universitetet i Stavanger med avhandlingen «Complex interventions need complex interpretations: Evidence-based focus on prehospital endotracheal intubation», som er finansiert av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Fevang inviterte først en gruppe eksperter til å se på hvilke områder innen akuttmedisin det er mest behov for ny forskning. Ett av disse områdene viste seg å være avansert luftveishåndtering utenfor sykehus, der legene sikrer frie luftveier og hjelper pasienten med å puste. Som en del av arbeidet med doktorgraden har Fevang gjennomgått tilgjengelig forskningslitteratur og studier som er gjort på intubering utenfor sykehus, for å se om det var mulig å trekke ny kunnskap ut fra disse. Deretter så han på alle pasientene som ble behandlet med avansert luftveishåndtering ved tolv akuttmedisinske sentre (luftambulanse og akuttbiler) i Norden gjennom en periode på atten måneder, for å kartlegge hvordan behandlingen blir gjennomført i disse systemene. Til slutt gjorde Fevang en simuleringsstudie, som betyr at forskeren lager en situasjon som ligner mest mulig på den fagfolkene møter ute i felt. Her undersøkte Fevang om det hjelper å snu pasienten fra ryggleie og over på magen under intuberingen hvis luftveiene er sperret av oppkast og blod.

UTEN PUST DØR VI

Uten pust dør vi. Derfor er en av luftambulanselegenes viktigste oppgaver å sørge for at pasienter som blir alvorlig syke eller skadet får nok oksygen.

Uten pust dør vi. Derfor er en av luftambulanselegenes viktigste oppgaver å sørge for at pasienter som blir alvorlig syke eller skadet får nok oksygen. Avansert luftveishåndtering utenfor sykehus, der legen sikrer frie luftveier og hjelper pasienten med å puste, skjer oftest med det vi på fagspråket kaller intubering. Det betyr at legen fører et plastrør ned i luftrøret, slik at det kan komme oksygen inn og ut av lungene. Dette er en behandling som kan redde liv hos de rette pasientene hvis den utføres raskt og riktig av helsepersonell som har riktig trening og erfaring.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Forskning

Men det er også ekstra krevende å håndtere luftveiene utenfor sykehuset. Se for deg et rom inne på sykehuset, som oftest en operasjonsstue: Her er alt godt tilrettelagt når anestesilegene, som er spesialister på luftveier og smertelindring, gir pasientene narkose og passer på luftveiene. Det er godt lys, sterile forhold, og et team av profesjonelle hender står klare til å hjelpe. Når luftambulanselegene, som også er anestesileger, rykker ut på oppdrag må de intubere og legge pasientene i narkose under helt andre forhold: I vær og vind, i mørket, i vanlige boliger, inne i en ambulanse, og med begrensede ressurser til å hjelpe seg.

VENTE ELLER IKKE VENTE Hvilke pasienter som har best nytte av behandlingen, og om det er noen pasienter som kan eller bør vente til de kommer på sykehus med å få avansert luftveisbehandling, vet vi imidlertid ikke sikkert ennå. Derfor bestemte Espen Fevang seg for å forske på nettopp dette. – Det er logisk å tenke at jo tidligere en pasient blir intubert, jo bedre. Og jeg er overbevist om at det viktigste vi gjør i legehelikoptrene i Norge er å intubere pasienter som trenger det. Men kanskje vi har vært så overbevist at vi også har gitt denne behandlingen til pasienter hvor det hadde vært bedre å vente til de var på sykehuset, sier forskeren. Han mener leger bør være strengere når de vurderer hvilke pasienter som skal intuberes. – Det er en del som tyder på at for pasienter som har mistet så mye blod at sirkulasjonen er alvorlig påvirket, så er det bedre å vente med intubasjon til de kommer på sykehuset, hvis pasienten ikke har akutt behov for å få hjelp til å puste. Og det er også en del studier som viser en høyere forekomst av lungebetennelse hos pasienter som er intubert utenfor sykehus, til tross for at det å beskytte mot lungebetennelse har vært en av hovedårsakene til at pasienter har vært intubert så tidlig som mulig, forteller Fevang.

FORSKET MED LAPSKAUS – Og de aller fleste intubasjoner skjer inne

Vær og vind. Når luftambulanselege Espen Fevang rykker ut på oppdrag må han intubere og legge pasienter i narkose under helt andre forhold enn inne på sykehuset: I vær og vind, i mørket, i vanlige boliger, inne i en ambulanse, og med begrensede ressurser til å hjelpe seg.

«Forsknings arbeidet vi har gjort kan bidra til at pasientene som får intubering utenfor sykehus får mer presis behandling» ESPEN FEVANG

På magen. Espen Fevang har forsket på en metode der pasienten som skal intuberes vippes over på siden og i mageleie, med ansiktet ned. Hvis det da er oppkast eller blod i luftveiene vil dette renne ut, og ikke ned i lungene, og legen kan hindre at pasienten kveles av oppkast. Selve intuberingen gjøres ved at legen fører et såkalt laryngoskop (nederst) ned til luftrøret for å kunne se, og deretter føres et tynt plastrør (øverst), oftest kalt tuben, ned i luftrøret for å sikre frie luftveier.

på sykehuset. Da er det ofte planlagte operasjoner, pasienten er fastende, og komplikasjoner er sjeldne. Det mest vanlige da, er at det er vanskelig å intubere på grunn av anatomiske ulikheter hos pasientene. – Det er forsket lite på komplikasjoner når vi intuberer utenfor sykehus. De vanligste problemene da, er blod og oppkast i luftveiene som gjør at legen ikke kan se noe, forklarer Fevang. Derfor ville han også teste ut en metode for rask intubering når blod og oppkast gjør vanlig intubasjon vanskelig. Her ble en dagligdags ingrediens viktig: En treningsdukke for hjerte-lunge-redning ble fylt med god, gammeldags lapskaus. Så sammenlignet Fevang intubasjon der dukken lå på ryggen og deretter mageleie, altså delvis på magen med ansiktet vendt ned, på fagspråket drenasjeleie.

å gjøre dette, og hvor raskt det skal gå: – Tenk deg en vask som er full, grumsete vann flommer opp, og du skal treffe et hull i bunnen som er under 1 cm i diameter. Du ser ikke noe. Slik kan det være når vi skal intubere noen utenfor sykehus. Hvis du da har muligheter for å vippe vasken over på siden, er det enklere. Da Fevang gjorde disse forsøkene fant han ut at tiden ble nesten halvert, fra 45 sekunder til 26 sekunder, da han brukte mageleie. – Det betyr ikke at vi bør begynne å intubere alle pasientene i mageleie. Men det er en metode legene kan ha i bakhodet hvis de er i en situasjon der de har hindringer ved intubering utenfor sykehus, og dette kan være en mulig måte å intubere pasienter de ellers ikke ville fått til å gjøre det på.

RASKERE PÅ MAGEN

Anestesilegen er glad for å ha Stiftelsen Norsk Luftambulanse og de rundt 300 000 støttemedlemmene i ryggen. – Hvis vi opplever noe i jobben det ikke finnes så mye forskning på, så kan vi takket

Resultatene viste at intuberingen gikk raskere og at legene opplevde at det var enklere å utføre når dukken lå delvis på magen. Og for å vise hvor vanskelig det er for legen

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

GLAD FOR STØTTEN

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Vårt bidrag Luftambulansetjenesten i Norge er organisert og betalt av helseforetakene, som har ca. 1,2 milliarder i årlige utgifter til luftambulansetjenester. På toppen av dette bidrar Stiftelsen Norsk Luftambulanse hvert år med over 200 millioner kroner til forskning og utvikling for å gi akutt syke og skadde best og raskest mulig behandling utenfor sykehus.

være forskningssatsingen til stiftelsen få mulighet til å undersøke dette nærmere, og se om det også kan brukes av andre. Studien med lapskausen kom til etter at jeg benyttet meg av denne teknikken under en drukningsulykke med barn der det var umulig å få kontroll over luftveiene på vanlig måte. Dette fungerte da svært godt, og heldigvis gikk det helt bra, noe jeg ikke tror det ellers ville ha gjort. Til tross for at dette er en svært enkel og rask metode var det ikke mulig å finne studier som beskrev den, men ved hjelp av Stiftelsen Norsk Luftambulanse har vi nå fått vist at det er noe som også lot seg bekrefte i en forskningsstudie. – Hva kan forskningsresultatene dine brukes til? – Forskningsarbeidet vi har gjort kan bidra til at pasientene som får intubering utenfor sykehus får mer presis behandling. Og vi håper at metoden med mageleie kan øke sjansene for å lykkes hvis det er vanskelig for medisinsk personell å få kontroll over pasientens luftveier ved bruk av vanlige metoder, sier Fevang.

Fakta Hjelp 113

Hjelp 113 sender posisjonen din automatisk til nødsentralen. Da vil nødetatene finne deg med en gang, og spare verdifulle minutter.

Du kan ringe alle nødnummer: 113 helse, 110 brann og 112 politi. I appen vises også alle registrerte hjertestartere i Hjertestarterregisteret.

Husk å oppdatere appen og installere med ditt telefonnummer så posisjonen din kan bli sendt automatisk til nødsentralen.

Appen er gratis, og er utviklet av StiftelsenLeder Norsk Luftambulanse med innsamlede midler. Du laster den ned i Google Play eller App store.

Søstre. Connie Helen Øye (t.v.) og Trine Maygreth Monsen.

Appen ga oss livet Da gressbrannen skiftet retning, øynene sved og gnistene føk rundt dem, trodde Trine Maygreth Monsen og søsteren Connie Helen Øie at deres siste time var kommet. Med appen Hjelp 113 kunne de hjelpe dem som skulle redde dem. TEKST RANDI J. BUCKLEY

Skogbranner. Rogaland ble rammet av flere skogbranner i samme område i april. FOTO TOMM W. CHRISTIANSEN/NTB SCANPIX

å har jeg en god nyhet til deg, sier den rolige stemmen på telefonen, 12 mil unna. Nå kommer det noen kjekke redningsfolk og henter dere. – Så bra de er kjekke, men nå håper jeg inderlig de kommer, svarer Connie. Denne samtalen, denne stemmen, vil Trine og Connie huske for alltid. Turen som førte dem inn i de mest dramatiske timene de noensinne har opplevd, vil de huske for alltid. De vil også huske frykten og fortvilelsen over ikke å kunne fortelle hvor de var – for alltid.

BRANNEN BLUSSET OPP De lokale sier de aldri har opplevd maken til sterke vindkast denne aprildagen når de to søstrene legger turen

til Dalane i Rogaland, et yndet turområde med variert terreng og postkortmotiv. Da de ser brann, er den så liten at de kunne slokket den selv. Det skal snart endre seg. – Det var skremmende hvor raskt brannen beveget seg. Vi så hvordan det gikk fra å ryke på bakken, til å endre farge fra grått til blått, flammene gikk fra å ligge lavt på bakken til å bli sveiseflammer. Så tok vinden tak og det flammet opp rundt oss, forteller Trine Monsen. De ringer 110 brann flere ganger. Turen handler ikke lenger om å gå fra A til B, men om å komme seg vekk. De må stadig skifte retning, høydene og vannet de søker mot synes ikke. Tykk røyk, aske og gnister blåser rundt dem, det svir i øynene. Enten tar flammene oss, eller røyken, tenker de to søstrene.

HUSKET APPEN – Vi mistet hele tiden referanser for å kunne gi god informasjon til brannvesenet. Det var utrolig vanskelig å forklare hvor vi var. Hva det lille vannet heter, toppene rundt oss. Det var voldsomt frustrerende ikke å ha mulighet til å hjelpe dem som skal hjelpe deg i en nødsituasjon, sier Monsen. Så husker hun det: Mannen hennes har lastet ned en app på telefonen hennes. Jeg håper du aldri får bruk for den, sa han da. Nå henter Trine opp appen Hjelp 113, som er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og finansiert av innsamlede midler. Appen sender posisjonen direkte til brann, helse eller politi, slik at de kan se akkurat hvor man befinner seg. Hun trykker på 110, og møter igjen

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

stemmen som har sørget for å mobilisere en hel redningskjede som står klare. Operatøren får posisjonen opp på skjermen sin, og luftambulansen kan sette kursen mot stedet. – Det var en så utrolig stor lettelse, jeg kunne nesten tatt til tårene. Telefonen er full av unyttige apper, men denne appen ga oss livet. Å se helikoptret komme direkte mot oss og lande var helt utrolig, sier Monsen.

UVANLIG OPPDRAG Det var pilot Trond Arild Nilsen som var på vakt på luftambulansebasen i Stavanger denne dagen. Klokken 14.13 kom meldingen om at to kvinner satt fast i et område med gressbrann rundt seg. Sammen med lege Einar Johan Tveit og redningsmann Lars

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Rognerud tok han av mot Sokndal. – Dette var et uvanlig oppdrag i og med at det dreide seg om at noen var innesperret i gressbrann, og det er klart det var dramatisk for de to som var rammet, sier Nilsen. Området er stort, det hastet, og Nilsen og kollegaene var opptatt av å få mest mulig korrekt posisjon. Både for å kunne sette kursen rett mot stedet kvinnene befant seg, men også for å kunne vurdere alternative ruter. Da ble appen Hjelp 113 til stor hjelp. – Vi var i kontakt med 113-sentralen som kunne gi oss en oppdatert posisjon da vi nærmet oss området. I ettertid fikk vi informasjon om at den ene personen hadde brukt Hjelp 113-appen til å melde fra. Det var mye røyk i området, men vi så dem fra lufta og hadde

mulighet til å lande kontrollert og trygt like ved, forklarer piloten.

ROSER REDNINGSKJEDEN Helikopteret hadde nok løftekapasitet til få plass til mannskapet og de nødstedte, og piloten valgte å ta med alle om bord samtidig. – Det er alltid nyttig for oss å vite posisjon så nøyaktig som mulig. Det kan spare viktig tid, avslutter Nilsen. De to søstrene kan ikke få rost alle som bidro nok. – Jeg er mektig imponert over nødetatene våre, og appen. Vi slapp med skrekken, vi hadde englevakt og et helt apparat som bidro for å redde oss. Med appen hjelper du ikke bare deg selv, men også dem du ber om hjelp av. Den dagen du får bruk for den kan den redde livet ditt, sier Trine Monsen.

SAMARBEID

«Jeg er stolt over å lede en organisasjon som favner alle» HÅVARD DJUPVIK, SPEIDERSJEF

Alltid beredt Norges speiderforbund og Stiftelsen Norsk Luftambulanse skal samarbeide. Slik blir beredskapen enda bedre. TEKST ERLAND KROKEN

Vet hvor de er. Speiderpatrulje på tur. FOTO THOMAS MARKENTO ANDRESEN

ventyrene er der ute. Nå skal Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Norges speiderforbund samarbeide slik at enda flere lærer seg livsviktig kunnskap. Speiderne er kanskje den gruppen i landet som er best forberedt på å klare seg langt hjemmefra. I tillegg til å bruke naturen og trene på å være ute under ulike værforhold, er de opptatt av å lære seg livsviktig førstehjelp. I 1978, samme år som Stiftelsen Norsk Luftambulanse ble etablert, ble Norges speiderforbund grunnlagt. Det året etablerte lege Jens Moe og hans ildsjeler det som er blitt luftambulansetjenesten i Norge. Samme år slo Norsk Speidergutt-Forbund og Norsk Speiderpikeforbund seg sammen, og Norges speiderforbund så dagens lys. 41 år senere skal de to ideelle organisasjonene samarbeide.

Fakta Norges speiderforbund 20 000 medlemmer over hele landet. 400 speidergrupper. Forbundskontor: St. Olavs Plass i Oslo. www.blispeider.no

STØTTEMEDLEM / FAST STØTTE norskluftambuanse.no/stott-oss

MINNEGAVE norskluftambulanse.no/minnegave

SMS Send SMS med kodeord «gave» til 2113 (200 kr.)

TESTAMENTARISKE GAVER norskluftambulanse.no/testament

TELEFON 64 90 43 00

GRATULASJONSGAVE norskluftambulanse.no/ gratulasjonsgave

E-POST post@norskluftambulanse.no

STØTTEBEDRIFT norskluftambulanse.no/bedrifter

ADRESSE Storgata 33 A, 0184 Oslo

– Dette gleder jeg meg veldig til. Jeg er helt sikker på at vi kan bidra til at enda flere skal lære seg viktigheten av tidlig varsling til 113 når ulykke eller sykdom rammer, og det å laste ned appen Hjelp 113, sier Håvard Djupvik. 38-åringen er speidersjef og leder styret i forbundet. Til daglig er han politimann, og hjemme i Rælingen har han en speideraktiv familie. Gjennom jobben kjenner han godt til nødetatene og ikke minst luftambulansetjenesten. Det at Stiftelsen Norsk Luftambulanse, akkurat som Norges speiderforbund, ønsker å bidra ekstra til samfunnet med ideell innsats, er viktig. – Denne dugnadsinnsatsen for å få til noe er grunnleggende for meg. Vi i speideren ønsker at barn og unge skal oppleve naturen og verden, få venner for livet, oppleve eventyrene. Da vil vi også at ingen skal oppleve marerittet. Derfor synes jeg det blir så flott å samarbeide med Stiftelsen Norsk Luftambulanse, sier Djupvik.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

1617 20 74689 Vipps

2113

Bruk AvtaleGiro En støtte til oss er et bidrag til stadige forbedringer av den akuttmedisinske behandlingen utenfor sykehus. Din støtte vil ganske enkelt redde liv. Ingen gave er større enn det. STØTT VÅRT ARBEID Bruker du AvtaleGiro, hjelper du oss å hjelpe flere. Det er enkelt å opprette en ny AvtaleGiro. Du kan enten: • Opprette AvtaleGiro ved å signere elektronisk på norskluftambluanse. no. • Ta kontakt med giverservice og be om få tilsendt blankett som du selv fyller ut. • Du bestemmer selv hvor mye du ønsker å gi ved å trekke automatisk fra kontoen hver måned. FORDELER MED AVTALEGIRO

Speiderne skal bidra slik at enda flere lærer seg livsviktig 113-varsling raskt, og at appen Hjelp 113 finnes på enda flere mobiltelefoner. Stiftelsen Norsk Luftambulanse har for eksempel stadig bruk for markører, testing av utstyr, og begge organisasjonene ønsker å dele kompetanse. – Jeg er stolt over å lede en organisasjon som favner alle, og uten konkurranseaspektet. Vi ønsker å være det åpenbare valget for barn og unge som ønsker å være ute, forteller speidersjefen som er opptatt av utvikling og kompetanse. – Hos oss leder barn hverandre, livslange vennskap bygges og livsviktig kunnskap læres smiler han. – Derfor er jeg så glad for at vi nå også går i et tettere samarbeid med den organisasjonen som har stått for utviklingen av den ypperste akuttmedisinske tjenesten i landet, luftambulansetjenesten, avslutter speidersjefen.

Bankgiro for gaver

• Støttebeløpet ditt trekkes direkte fra konto på forfallsdato. • Vi sparer penger på porto og frigjør mer penger til å hjelpe.

Vi kan hjelpe deg!

år du ringer 64 90 43 00 er det Jeanette Erdal (til venstre) eller Kristin Langebeck som tar telefonen. De er Stiftelsen Norsk Luftambulanses ansikt utad. Fra hovedkontoret i Storgata i Oslo svarer de på alle henvendelser. – Henvendelsene handler om alt mulig, for eksempel endring av adresser, og vi svarer alle så raskt vi kan. Vi verdsetter å kunne snakke direkte med hver og en som ringer oss, sier Jeanette. Kristin og Jeanette svarer også ut spørsmål på Facebook. Kristin og Jeanette har mange års erfaring i organisasjonen og gleder seg over at stadig flere nye velger å støtte. Lurer du på noe? Ikke nøl med å ta kontakt, så hjelper Jeanette eller Kristin deg!

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

• Vi bruker mindre papir, og sparer miljøet. • En ting mindre å tenke på for deg! Støtter du med 500 kroner eller mer i året har du rett til skattefradrag. Du har full kontroll og kan når som helst stoppe eller endre betaling. Har du spørsmål er du velkommen til å kontakte oss på telefon 64 90 43 00 eller via innsamling@ norskluftambulanse.no.

STØTTESPILLERE

«Det er utrolig rørende å se hvordan Elvis-russen engasjerer seg og ønsker å støtte vår sak» HANS MORTEN LOSSIUS, GENEREALSEKRETÆR

Ga bort hele revyoverskuddet – Å gi bort overskuddet er en fin måte å hedre og minnes vår gode venninne, og samtidig støtte en livsviktig sak, sier revysjefen Emily Castelyn ved Elverum Videregående skole. TEKST OG FOTO ERLAND KROKEN

e har ikke vært mye «Zelvsensentrert», årets russekull på Elverum Videregående skole. I juni i fjor omkom en 17 år gammel klassevenninne i en trafikkulykke. For å hedre henne har de gitt hele overskuddet etter årets russerevy til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. – Da vi skulle planlegge årets russerevy bestemte vi oss for at overskuddet skulle gå til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Vi vet hvor viktig det er å ha en best mulig luftambulansetjeneste, og det å gi bort overskuddet er en fin måte å hedre og minnes vår gode venninne, og samtidig støtte en livsviktig sak, sier revysjef Emily Casteleyn. Det var i juni i fjor at deres 17 år gamle klassevenninne mistet livet da hun kolliderte med en bil i Elverum.

Ulykken har preget Elvis-russen, som avgangselevene ved Elverum videre gående skole kaller seg, sterkt. Midt i den bunnløse sorgen skulle de planlegge russetid og russerevy. Arbeidet med russerevyen har vært en fin samlende faktor i en tung periode, forteller Emily. Revyen, som har fått navnet «Zelvsentrert», trakk tre

fulle hus på Rådhuskinoen. Overskuddet valgte de å gi bort. – Vi er utrolig glade for den gode responsen vi har fått. Selve revyen ga et overskudd på vel 23 000 kroner, og da vi laget en innsamling på Facebook i tillegg, fikk vi inn ytterligere 21 000 kroner. Tusen takk til alle som har bidratt, sier en rørt Tonje Edvardsen i russestyret. – Vi er veldig glade for at vi fikk til revy også i år. Det er morsomt, slitsomt og spennende å jobbe med, og utrolig hyggelig at sluttresultatet og gavebidraget til Stiftelsen Norsk Luftambulanse ble så bra, avslutter revysjefen. Det er en ydmyk generalsekretær i Stiftelsen Norsk luftambulanse som takker for gaven og engasjementet: – Det er utrolig rørende å se hvordan Elvis-russen engasjerer seg og ønsker å støtte vår sak. Vi er svært takknemlig for deres bidrag, og vi lover å jobbe videre for å gi dem som rammes av ulykker enda bedre hjelp. Russen fortjenter virkelig stor applaus. De har klart å stå på med revyen i en tung tid, og samtidig brukt engasjementet sitt til å hjelpe andre, sier generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Russ. De minnet klassevenninne ved å gi bort hele overskuddet fra russerevyen. Bak: (f.v.) Sofie, Tonje, Emily, Sunniva, Annbjørg og Emanuella. Foran (f.v.): Jeanett og Ingeborg.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

ØYEBLIKKET

Fakta Værkamera Kameraene tar bilder hvert 15.minutt, og brukes av pilotene i luftambulansetjenesten når de skal sjekke om været er godt nok til å fly. Hvert år blir rundt 700 oppdrag kansellert på grunn av dårlig vær, og disse værkameraene er et svært viktig verktøy for å nå enda flere. De gir pilotene mulighet til å planlegge andre ruter for å komme frem, eller systemet kan vise at det er flyvær for helikoptre fra andre baser. Systemet er finansiert av innsamlede midler fra støttemedlemmene til Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Troms: Bildet er fra Andørja i Ibestad kommune i Troms, og er tatt av ett av de rundt 90 værkameraene som er plassert ut i hele Norge.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse Nr. 2 | 2019

Returadresse: Stiftelsen Norsk Luftambulanse c/o Næringstjenester AS Postboks 138, 1541 Vestby

“

Det var godt å kunne gi til en god sak, en sak vi tror på og ser viktigheten av.” Anita Vebenstad

En minnegave til oss kan skape håp for andre

En minnegave er en fin måte å videreføre et engasjement hos den som er gått bort. Ved å gi en minnegave kan du hedre et menneske og samtidig støtte vårt arbeid for at flere skal overleve sykdom og skade. For mer informasjon gå inn på:

norskluftambulanse.no/minnegave