20 FORSKNING
NR. 1 2018
NR. 1 2018
FORSKNING 21
AKUTTMEDISINSKE UTFORDRINGER Stiftelsen Norsk Luftambulanse driver Europas største forskningsmiljø innen akuttmedisin utenfor sykehus. Vi driver undervisning av helsepersonell for at kunnskapen skal tas i bruk og redde liv. Europeiske leger er enige om at disse fem akutte tilstandene krever rask utrykning og avansert akuttmedisin utenfor sykehus. Din støtte gjør at vi sammen løser akuttmedisinske utfordringer.
1
HJERTESTANS
2
BRYSTSMERTER
3
HJERNESLAG
4 PUSTEPROBLEMER
5
ALVORLIG TRAUME
HJERNESLAG
Hjerneslag rammer nesten 12 000 nordmenn årlig. Slag er den tredje hyppigste dødsårsaken og den vanligste årsaken til varig og invalidiserende funksjonsnedsettelse. Bli med oss i arbeidet for at flere slagrammede skal få behandling i tide.
H
Tekst: Marianne Alfsen/Felix Media
jerneslag er en folkesykdom i vekst. Prognosene fra Sta tens helsetilsyn viser at antall rammede vil dobles frem mot 2030. Ved slag får ikke hjernecellene blodtil førsel og begynner å dø, én etter én, millioner i minuttet. Jo flere som dør, jo flere vitale funksjoner rammes – tale, syn, bevegelse, kognitive evner. For å få full effekt, må behandling settes i gang
Slik arbeider vi for at flere skal overleve
Slagambulansen er stedet der vi utfører vår mest ambisiøse forskning noensinne. Her er noen av forskningsprosjektene som skal bidra til å revolusjonere slagbehandlingen, og sikre at flere slagpasienter kan reise seg fra sykesengen – med livet, helsen og livskvaliteten i behold.
innen 60 minutter. Men først må legen vite om pasienten faktisk har hatt slag, og om det dreier seg om en blødning eller en propp. Til nå har det bare vært mulig å finne ut på syke huset – med en såkalt CT-maskin, som tar røntgen av hjernen. Nå jobber forskerne i Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å bringe både diag nostisering og behandling av hjerneslag ut i felt, der pasienten får størst utbytte.
MAREN RANHOFF HOV
Slagdiagnose i ambulansen
Den første studien gjennomført i slagambulansen stilte spørsmålet: Kan en luftambulanselege med mobil CT trygt avgjøre om en pasient har hatt hjerneslag, og om det skyldes blodpropp eller blødning? En diagnose som til nå bare er blitt stilt av nevrologer inne på sykehuset. – Svaret er et klart ja, etter 15 måneder med forsøk fra 2014 til 2016, forteller stipen diat, lege i spesialisering i nevrologi Maren Ranhoff Hov, som disputerer til doktorgraden 22. mars i år. – Det er resultater som i seg selv kan bety at slagpasienter raskere kan få rett behan dling på rett sted, forteller Ranhoff Hov. Men enda viktigere: Dette er første skritt i retning av å både stille diagnose og starte behandling av slagpasienter i ambulansen – som er stiftelsens ultimate mål.
FORSKNING
Våre forskere bidrar med ny kunnskap om akuttmedisin utenfor sykehus.
UNDERVISNING AV HELSEPERSONELL Vi deler kunnskapen vår.
INNFØRING I AKUTT MEDISINSK TJENESTE Vi arbeider for at ny viten og nye metoder tas i bruk.
ØKER PASIENTENS SJANSE TIL Å OVERLEVE
Dette gjør vi for at flere pasienter skal overleve akutt og alvorlig sykdom og skade.
EIRIN NYBØ ELLENSEN
HENRIETTE SOLBERG
KARIANNE LARSEN
Hvis du ringer 113, skal du raskt få svar. Men du får også spørsmål. Eirin Nybø Ellensen har forsket på om 113-sentralen stiller de riktige spørsmålene, slik at de får svarene de trenger. En av studiene gikk nettopp på slag: Klarer operatørene å avdekke mistanke om slag via telefonen, når de bruker standarsspørsmålene nedfelt i håndboken – Norsk indeks for medisinsk nødhjelp? – Indeksens evne til å identifisere slag pasienter var ganske beskjeden. Litt under 60 % av pasientene ble oppdaget. Hvis oper atørene først mistenkte hjerneslag, var dette korrekt i litt under halvparten av tilfellene. Over halvparten av slagpasientene kontaktet først legevakt eller fastlegekontoret i stedet for 113 direkte, forteller Ellensen, som dispu terte for sin doktorgrad i august 2017. Forskningen viser at det er behov for å styrke standardspørsmålene, slik at flere slagtilfeller avdekkes.
Kan en blodprøve i fingeren være nok til å fortelle om du har hatt hjerneslag, og om det skyldes blødning eller blodpropp? Det skal stipendiat og molekylærbiolog Henriette Solberg finne ut. Blodet vårt er nemlig fullt av informasjon, stoffer som kan fortelle hva som foregår i kroppen – såkalte biomarkører. – Jeg skal forske på biomarkører som kan fortelle om en slagpasient har hatt blødning eller blodpropp, forteller Solberg. Det er slagambulanseforskningen som gjør biomarkørstudien mulig, fordi forskerne kan få fatt på blodprøver fra slagpasienter tidlig nok i sykdomsforløpet. Det er blitt samlet inn blodprøver til biomarkørprosjek tet helt siden første studie i 2014. – Potensialet er enormt! Vi drømmer om å få til noe som ligner en blodsukkermåling, der et lite stikk i fingeren kan gi umiddelbart svar. Det vil være svært brukervennlig i ambulans en eller legehelikoptret, og kan potensielt gjøre CT-maskinen overflødig, sier Solberg.
Ni av ti slagtilfeller forårsakes av blodpropp, som behandles med proppløsende midler, såkalt trombolyse. Men da må behandling settes i gang i tide. – For å få full effekt, må behandlingen settes i gang innen 60 minutter. Fire og en halv time etter de første symptomene, er skadene på hjernen så store at proppløsende behandling bare vil gjøre vondt verre, fortel ler Karianne Larsen, stipendiat og snart ferdig spesialist i nevrologi. I 2017 fikk om lag 18 % trombolyse. Det skal Larsens forskning gjøre noe med. Del to av slagambulanseprosjektet startet i mars 2017. Nå er målet å avgjøre om en luftambulanselege også kan sette i gang behandling av en slagpasient rammet av blodpropp allerede i ambulansen. – Noe av det virkelig unike er at vi ikke bruker spesialister i nevrologi til å stille diagnose og behandle, men et spesialtrent luftambulanseteam med en anestesilege i spissen, sier Larsen.
De livsviktige spørsmålene
Blod kan fortelle
Slagbehandling i ambulansen