I regelverket er det forutsatt at inntektene over noen år (3-5 år) ikke skal overstige kostnadene for årene samlet. En slik forståelse gir nødvendig fleksibilitet i forhold til endringer på inntekts- og kostnadssiden i forhold til budsjett og i forhold til svingninger i selvkost fra år til år. En utjevning av kostnadene over perioden gir også en viss stabilitet i nivået på gebyrene til tross for planlagte kostnadsvariasjoner mellom regnskapsår. Selvkostkalkylen (beregning av gebyrgrunnlaget) for det aktuelle regnskapsåret skal kun omfatte kostnader for igangsatte aktiviteter. Planlagte aktiviteter i årene framover skal ikke medtas i selvkostkalkylen/gebyrgrunnlaget for det aktuelle året, men i kalkyler for de neste fire årene. Dersom det planlegges å øke investeringene slik at det er nødvendig å øke gebyrinntektene, kan kommunen kreve inn større gebyrinntekter enn selvkost og avsette dette på et bundet selvkostfond for å dekke framtidig økning av kostnadene i økonomiplanperioden. Et overskudd på selvkosttjenesten avsatt på fond er å betrakte som et lån fra abonnentene. Det skal derfor beregnes avkastning på midlene i fondet. Se mer om renteberegning i kapittel 3.4. VA-selskaper skal følge tilsvarende praksis som kommunen og skal avsette evt. overskudd på selvkostkalkylen på et selvkostfond. 1.4.2 Underskudd på selvkostberegningen Dersom kommunen har vedtatt selvkostprinsippet for finansiering av VA-tjenestene kan det også framføres et underskudd på selvkostfond til neste år. Det vil da innebære at kommunen må øke gebyrinntektene utover selvkost for å dekke inn underskuddet fra året før. Ordningen gjelder altså kun etter at kommunen har vedtatt selvkost og at selvkost blir beregnet fullt iht. regelverket. For VA-selskap gjelder alltid selvkostprinsippet. Et underskudd på selvkostfondet kan oppstå pga. merforbruk i forhold til budsjetterte kostnader og/eller lavere inntekter fra VA-gebyr eller engrospris enn budsjettert. Dette kan for eksempel oppstå dersom rentekostnadene er høyere enn statsobligasjonsrenten + 1 %. Kommunen eller selskapet får da et kalkulatorisk likviditetsproblem. Skattemidler fra kommunekassa eller VA-selskapets egenkapital må dekke årets underskudd i selvkostregnskapet. Det er ikke anledning til å budsjettere med et underskudd på kommunens selvkostfond, dersom kommunen har gjort vedtak om selvkostdekning for tjenesten. Et VA-selskap kan evt. planlegge underdekning på sitt selvkostfond dersom eierkommunene ønsker å betale ned selskapets egenkapital som evt. er bygd opp i selskapet tidligere. Slik kommer dette abonnentene til gode i form av lavere gebyrer. Det kan også gjøres renteberegning på ”gjelden” (det negative selvkostfondet) abonnentene har til kommunen. Se mer om renteberegning i kapittel 3.4.
Norsk Vanns selvkostveiledning
Side 8 av 28