Vannspeilet 4/2020

Vannspeilet Nr. 4 – desember 2020

Et fagblad fra

BERGEN VANN KF: Betydelig satsning på vannmålere i kampen om å redusere vanntapet Side 4–6

2

Vannspeilet 4–2020

STATSBUDSJETT 2021

Behov for stortingsmelding om vann- og avløpstjenestene | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Vann har i høstens arbeid med statsbudsjett for neste år spesielt bedt om en egen stortingsmelding for vann- og avløpstjenestene. Flertallet i Stortingets kommunalkomite har lagt inn forslag på en egen stortingsmelding i tråd med vårt ønske. I tillegg har Stortinget vedtatt en videreføring av vannbransjens innovasjonsprogram, hvor vi har bedt om en klar finansiering.

Forslag til statsbudsjett Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett 7. oktober. Norsk Vann sa seg positive til at vannbransjens innovasjonsprogram videreføres. For øvrig var det lite nytt for vannbransjen.

– Vi er positive til en videreføring på 5 millioner kroner til vannbransjens innovasjonsprogram som er under oppstart, selv om vi ønsker en lovendring for et obligatorisk påslag på det kommunale vann- og avløpsgebyret, sier direktør i Norsk Vann Thomas Breen. For øvrig er det mange verbale påpekninger som angår vannbransjen hvor det i statsbudsjettet vises til kommende stortingsmeldinger eller lovendringer.

Vannbransjens innovasjonsprogram I forslaget til statsbudsjett står det at det foreslås 5 mill. kroner i tilskudd til et program for teknologiutvikling i vannbransjen (2020– 2024), betinget av minst tilsvarende bidrag fra kommunene og fra leverandørindustrien.

Målet med et program for teknologiutvikling i vannbransjen er å oppnå helsemessig tryggere vannforsyning og større leveringssikkerhet av drikkevann på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte. Det er kommunene som har ansvaret for å tilby innbyggerne tilfredsstillende vann- og avløpstjenester. Følgelig

Redaksjon: Thomas Breen (ansvarlig redaktør) Tone Bakstad, tone.bakstad@norskvann.no Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

er det kommunene selv som må ta initiativer som sikrer nødvendig teknologiutvikling.

Selv om staten ikke har det primære ansvaret, vil et statlig tilskudd over fem år kunne bidra til utvikling av nye bærekraftige teknologiske løsninger med sikte på en raskere og mer kostnadseffektiv rehabilitering av gammelt ledningsnett.

Den nærmere innretningen av et program for teknologiutvikling i vannbransjen er drøftet med KS, Norsk Vann, leverandørindustrien og Huseierne. Alle aktørene har et sterkt ønske om å få på plass et slikt program. Arbeid med videre utforming av programmet pågår, men er forsinket grunnet koronasituasjonen.

Høringer i Stortinget Norsk Vann deltok i oktober på digitale statsbudsjetthøringer i Stortingets helseog omsorgskomité og kommunal- og forvaltningskomité. I tillegg sendte vi skriftlige innspill til Energi- og klimakomitéen og Utdannings- og forskningskomitéen. Våre hovedbudskap inn i høringene med stortingspolitikerne var at vi ønsker finansiering av et full-

2041

0812

Stortingsmelding om vann- og avløpstjenestene Norsk Vann har bedt komiteene på Stortinget om å be om en egen stortingsmelding om vannbransjens utfordringer gjennom en komitémerknad til statsbudsjettet.

Kommunalkomiteen på Stortinget leverte sin innstilling 8. desember, hvor flertallet i komiteen hadde følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om vann- og avløpssektoren.

Meldingen må behandle utfordringene i sektoren, hvilke sektorlover som kan samordnes og hvordan staten og kommunene bedre kan samordne sin innsats for sikker håndtering av vann og avløp.»

Om dette blir vedtatt i Stortinget, avgjøres etter at Vannspeilet går i trykken. Du kan følge med på utviklingen av saken på norskvann.no.

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om vannbransjen. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i Vannspeilet og publisere hele artikkelen på norskvann.no.

Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns.

Frist for innlegg til neste nummer er 15. februar 2021.

Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

NO - 3285

verdig teknologiutviklingsprogram, styrket helseberedskap gjennom midler til nødvannsutstyr, digital innrapportering til statlige myndigheter, oppfølging av overvannsutvalget og ønske om en egen stortingsmelding om vann- og avløpstjenestene.

Grafisk utforming og trykk: hamarmedia.no Opplag: 2.000 Forsidefoto: Rolf Aasen, Aasen Maskin ISSN 2464-4021 (trykt utgave) ISSN 2464-403X (elektronisk utgave)

Vannspeilet 4–2020

3

AV I N N H O L D E T

SIGNERT

4–6

Betydelig satsing på vannmålere

Thomas Breen Direktør i Norsk Vann

8–9

konkrete løsninger, det være seg i lovverk, utfordringer med klimaendringer, nødvendigheten av mer innovasjon eller rekruttering til bransjen, som noen eksempler. Når vi har jobbet med dette, har det vært en komplisert øvelse, blant annet fordi vi har måtte forholde oss til mange departementer, direktorater og politiske komiteer.

Kjære leser Året 2020 kommer til å gå inn i historiebøkene som et år hvor hele verden ble satt skikkelig på prøve. Selv om pandemien langt fra er over, kan vi likevel nå se lys i tunnelen. Slik myndighetene beskriver situasjonen med pandemien, vil vi kunne være ganske nært en ny normal neste sommer. Det har vært et år som preger oss alle på forskjellig vis både som enkeltpersoner og kollegaer. I Norsk Vann, sånn som for mange andre i arbeidslivet for øvrig, har vi også tatt noen store digitale skritt. Jeg må få lov til å skryte av de dyktige ansatte som gjennom disse månedene har klart å konvertere gode analoge konferanser og kurs over til digitale flater. Vår første store digitale konferanse var årskonferansen i september.

Gjennomføringen gikk greit, og deltagerne ga gode tilbakemeldinger, men når vi ser tilbake, er det ingen tvil om at kvaliteten har økt betydelig gjennom høsten. Jus-konferansen ble, slik jeg ser det, en utrolig god og profesjonell konferanse også når det kommer til den digitale delen. Jeg føler meg heldig som har så mange dyktige og dedikerte ansatte som evner å kaste seg rundt for å løse oppgavene til det beste for våre medlemmer.

Vi har hatt en aktiv høst i arbeidet for våre interessepolitiske saker. En av høstens viktigste saker i arbeidet med statsbudsjettet har vært å se om vi kunne få inn en merknad hvor man ønsker å få utarbeidet en stortingsmelding om VAområdet. Bakgrunnen for dette er erkjennelsen av at man på det nasjonalpolitiske nivået har for dårlig kjennskap til våre utfordringer, samtidig som de tiltakene vi trenger vil «eies» av mange departementer. Vi har over mange år etterspurt www.norskvann.no www.vannkunnskap.no www.va-jus.no

Med en stortingsmelding er vårt mål å få på plass en grundig problembeskrivelse av de utfordringene vi har foran oss, samtidig som vi da også kan bestille konkrete tiltak gjennom en melding. Resultatet av dette håper vi vil være en nasjonalpolitisk situasjon som også kan se helheten for en så viktig samfunnskritisk bransje som vi er. Stortinget kan med dette bidra til en tydelig forventning til hvilke grep den utøvende myndighet må ta for at vi fortsatt skal klare å levere like gode tjenester i framtiden. Like før vi sendte denne utgaven av Vannspeilet i trykken kom Stortingets kommunal- og forvaltningskomite med sin innstilling til statsbudsjettet.

Der har AP, SP og SV laget en merknad hvor de foreslår en slik stortingsmelding. Dessverre så holder ikke dette til å få et flertallsvedtak og vi er avhengig av at FRP eller regjeringspartiene blir med på dette når saken skal diskuteres og vedtas i Stortinget. Det blir spennende å se om dette lykkes.

Vann- og avløpsjuskonferansen 2020

10–11

Ny rapport: Økt behov for rekruttering de neste 30 årene

12–13

Beregning av klimagassutslipp

18–19

Interessepolitikk

20

Trykkløsstudien

21

Politikerprofilen: Ingvild Kjerkol

30–31

Bør vi være bekymret for PFAS i norsk drikkevann?

Etter et krevende år for oss alle, blir det ekstra godt å komme til julehøytiden dette året. Det å få ned pulsen litt sammen med familien, nyte god mat og litt fellesskap i denne årstiden, blir ekstra godt i år. Og selv om de fysiske fellesskapene ikke kan bli så store i år, så vil det allikevel føles ekstra godt.

Vannprofilen: Veronika Wæraas

Jeg ønsker dere alle ei riktig god og fredelig jul!

Plastfangerprosjekt i Asker

33

34–35

38–39

Hvordan er IKT-sikkerheten ved norske vannverk?

Thomas Breen

norskvann

@NorskVann_

40–41

Engasjert på livstid: Intervju med Trond Kaulum

4

Vannspeilet 4–2020

BERGEN VANN KF – LEKKASJEREDUKSJON

Betydelig satsning på vannmålere i kampen om å redusere vanntapet | Av Christian Mack, Seksjonsleder Vanndistribusjon Bergen Vann KF Bergen Vann har lenge satset tungt på å redusere vanntapet gjennom en egen lekkasjesøker-spesialistgruppe, godt mobilt utstyr og kontinuerlig vannmengdemåling. Vi har oppnådd god reduksjon i en årrekke, men kurven flater nå ut på ca. 32 % vanntap. For å sikre fortsatt reduksjon i årene som kommer, satser vi på mer finmasket vannmålernett og bedre analyseverktøy. Arbeidet er omfattende og vil pågå i en årrekke.

I år 2001 ble det i Bergen kommune produsert 46 millioner m3 drikkevann.

Gjennom målrettet innsats har dette tallet blitt redusert til ca. 32 millioner m3 i 2017. Ifølge Norsk Vanns benchmarkingsordning bedreVANN tilsvarer dette 32 % vanntap. De siste 3 årene har vi ikke klart å opprettholde en videre reduksjon, og vi ser at det kan bli utfordrende å nå det etablerte bransjemålet (Norsk Vanns nasjonale bærekraftstrategi for vannbransjen) om 20 % lekkasje innen 2030. Dette målet er for øvrig også støttet i Bergen kommune sin egen Hovedplan for vannforsyning 2019-2028, der en har satt et mål tilsvarende 20 % lekkasje innen 2028, og et delmål om maksimalt 27 % lekkasje innen 2024.

Det er ingen tvil om at fortsatt reduksjon i lekkasjetall skal være et prioritert område. Reduksjon av vanntap i distribusjonsnettet vurderes å være en nøkkelfaktor for ønsket reduksjon av kjemikaliebruk, energiforbruk og behov for videre kapasitetsøkning innen alle de fire områdene; vannbehandling, vanndistribusjon, avløpstransport og avløpsrens. I et miljøperspektiv og klimafotavtrykk er altså lekkasjereduksjon svært relevant.

De første lekkasjene er de enkleste Det er på det rene at det blir stadig vanskeligere å finne lekkasjer etter hvert som de største lekkasjene er funnet og etter hvert som det blir færre av dem. Samtidig oppstår det daglig nye lekkasjer, slik at kampen om å fort-

Figur 1: Kurven viser en jevn nedgang i mengde vann fra Bergen sine vannbehandlingsanlegg.

sette reduksjonen er en krevende øvelse der en med gitte ressurser og rutiner vil nå et likevektspunkt. Vannforbrukskurven som har flatet ut de siste 3 årene kan tyde på at vi er ved et slikt break-even punkt, og vi må se hvilke tiltak vi kan gjøre for å komme videre nedover.

Et lekkasjetall på 32 % av 32 mill. m3 vann betyr at vel 10 mill. m3 tapes årlig.

Om lekkasjetallet skal reduseres til 20 % betyr det at vanntapet må reduseres til ca. 5 mill. m3 og en resulterende vannproduksjon på 27 mill. m3. Vi står altså foran en halvering av alle lekkasjer (10->5 mill. m3).

Om en i tillegg tar med antagelsen om at halvparten av alle lekkasjer finnes på det private nettet, og en ikke uten videre kan ta for gitt at disse blir

redusert i særlig grad, ser en at det vil kreves en formidabel jobb fra vår side for å nå de fremtidige lekkasjemålene.

Flere tiltak – vannmålerutvidelse Bergen Vann KF har i dag en lekkasjespesialistgruppe med 7,5 årsverk, og vi forsøker til enhver tid å få maksimalt ut av disse ressursene. I tillegg til å se på organisering, utstyrspark og arbeidsmetoder for den enkelte, ser vi at det er viktig å snevre inn søksområdet hurtig slik at lekkasjesøker raskt kan starte finsøk og påvise lekkasjestedet.

I 2019 startet vi derfor et prosjekt der målet var å øke antall vannmålere på det offentlige nettet i sone Nord som er en av Bergen Vanns fire geografiske produksjonssoner i kommunen.

5

Vannspeilet 4–2020

Hver enkelt jobb var unik i seg selv og noen dro med seg tilleggsjobber som installasjon av nye ventiler for å begrense et ellers uakseptabelt vannsperringsområde. Deler av arbeidet ble gjort på natt for ikke å belaste abonnentene mer enn nødvendig.

Figur 2: Antall målesoner i driftssone Nord er økt fra 12 til 59. Dette gir betydelig økt kunnskap om hvor vannet går. Grafikk: Sam Alaya, Bergen Vann

Grunnen til at vi valgte sone Nord, var at denne tradisjonelt har hatt et høyt lekkasjetall, er vanskelig å søke på pga. mye plastledninger, mange reduksjonsventiler som skaper støy og relativt store målesoner. Sone Nord vurderes også som mindre robust forsyningsmessig, så valget var bevisst.

Prosjekt Vannmålere sone Nord Vi nedsatte en egen prosjektgruppe som gjennomførte hele prosjektet fra planlegging via installasjon til igangsetting. Det ble tidlig besluttet at betingelsene for utvidelsene skulle følge noen overordnede prinsipper: • Beholde den eksisterende DMA (District Metering Area) målesone- strukturen. På den måten endret vi ikke installasjoner som allerede fantes, og historiske måledata ble ikke verdiløse.

• Ikke endre hydraulisk modell. Vannet skulle gå der det gikk tidligere.

• Tilstrebe å bruke etablert IWA- metodikk (International Water Association) ved etablering av nye målesoner.

Dette løste vi ved å dele inn våre eksisterende målesoner i underliggende sub-målesoner. En målesone ble altså for eksempel inndelt i fire sub-målesoner.

Hvor mange sub-målesoner vi etablerte ble vurdert ut ifra blant annet antall personer, nettets størrelse, nettets egenskaper og tilbakemelding fra vårt eget driftspersonell.

I Bergen Vann er vi heldige som har mange fagarbeidere med lang erfaring og detaljkunnskap om distribusjonsnettet i sin sone, samtidig som vi har VA-ingeniører som til daglig jobber tett på både driftsrelaterte oppgaver og på fremtidsrettede forbedringsprosjekter.

I tillegg har vi en egen elektroautomasjonsgruppe som håndterer blant annet vårt SCADA overvåkningssystem. Ved å involvere alle disse ressursene klarte vi å beslutte målerplasseringer på en slik måte at vi tok hensyn til installasjonskostnad, nytteverdi og til mange års drift.

Et omfattende arbeid Etter vel fire måneders prosjekteringsarbeid var det definert behov for 38 nye vannmålere, og prosjektet ble kostnadsberegnet til ca. 6,5 millioner kroner. Sone Nord hadde fra før 12 målesoner, og med de nye vannmålerne var dette økt til 59. Altså nesten 5 ganger så mange målesoner.

Da var også alle høydebasseng definert som egen målesone. Dette er viktig da lekkasjer eller overløp fra høydebasseng må ansees som vanntap på samme måte som lekkasjer fra ledning.

Installasjonsarbeidet tok ca. 12 måneder, og hver enkelt vannmålerjobb måtte planlegges med tanke på tilgang på strøm, kablet eller trådløs kommunikasjonsløsning og monteringsmetode.

Mange målere ble gravd ned i ny kum, men der det var mulig benyttet vi allerede tilgjengelig installasjonssted.

Gjennom prosjektarbeidet ble det også vurdert ulike typer vannmålere uten fast strømtilkobling, siden strømtilkobling er relativt fordyrende. Det ble sett på både batteridrift, og i den forbindelse på ny trådløs og energigjerrig kommunikasjonsløsning LoRa, og på løsning med vannturbingenerert strømproduksjon. Vi ser at trådløse batteriløsninger har mange attraktive egenskaper som gjør dem fremtidsrettet, og valgte å installere fem vannmålere med LoRabatteridrift selv om dette var ny teknologi for oss. Erfaringene så langt er blandet: Én av målerne fungerer bra, mens de fire andre har vært ustabile. Dette er noe vi må løse, for solide løsninger med høy oppetid og lange vedlikeholdsintervall er viktig sett fra et driftsperspektiv.

KeyZones vannbalanseverktøy Det ble tidlig i vannmålerprosjektet klart at de mange nye vannmålerne ville gi oss betydelig mer informasjon om hvor vannet til enhver tid går.

Samtidig var det slik at vi i vårt etablerte SCADA overvåkningssystem hadde begrensninger ift. å nyttiggjøre oss av alle målerdataene. Vi måtte i stor grad manuelt notere oss nattforbrukstall (MNF=Minimum Nattforbruk) og bearbeide disse i f.eks. Excel. Vi hadde heller ingen gode beregninger som kunne hjelpe oss i å beregne hvor stort minimums nattforbruk de enkelte målesonene burde ha – vi kunne bare støtte oss på de verdiene vi historisk faktisk hadde vært nede i.

Etter en vurdering av det som fantes på markedet av slike analyseverktøy, valgte vi å gjøre et pilotforsøk med danske EnviDan og deres verktøy KeyZones for sone Nord. KeyZones har vært brukt i en årrekke i Danmark, men ikke i særlig stor utstrekning i Norge enda.

Programmet baserer seg på IWA vannbalansemodellen, og fores med online vannmåledata fra SCADA.



6

Vannspeilet 4–2020

månedene reduserte vi vanntapet med 36 m3/time. På ett år vil det bety over 300.000 m3 spart vanntap. Sett i forhold til de 5 millioner kubikkmeter tapt vann/år vi skal fjerne, er dette altså 0,3 millioner.

KeyZones har gitt oss vesentlig bedre oversikt over hvor vannet går og i hvilken grad dette betyr at vi har uønsket vanntap. Det er likevel på det rene at det vil ta tid å få full uttelling av de mulighetene vi nå har fått. Det handler både om å få nytt verktøy inn som en naturlig del av det daglige arbeidet og å lære seg å bruke verktøyene på en optimal måte.

Montering av ny vannmåler i kum. Det ble lagt stor vekt på å finne god plassering som balanserte nytteverdi med kostnad. Foto: Rolf Aasen, Aasen Maskin

Programmet må settes opp med kartdata fra ledningsnettet samt forbrukerdata. Det beste ville vært husmålere, men siden dette ikke er utbredt i Bergen, er det lagt inn en forbruksprofil på privatabonnenter. I sum gjør dette at KeyZones beregner hva som er forventet vannforbruk samtidig som det får inn det faktiske målesoneforbruket. Basert på dette beregner programmet hvor stort vanntap de ulike målesonene har. KeyZones kan på den måten brukes til å prioritere innsatsområde, og programmet lar deg analysere hvilke områder som er mest hensiktsmessige å prioritere først; om ledningsnettet i en målesone er mye større enn i nabosonen vil analysen vise at målesonen med litt mindre ledningsnett bør prioriteres selv om vanntapet her er mindre. Til høyre illustrert med et søylediagram.

KeyZones gir også en tydelig visuell illustrasjon på mengde vanntap der en i et kurvediagram ser fordelingen av det målte forbruket.

Resultat så langt Både de siste vannmålerne og analyseverktøyet KeyZones var ferdig installert denne sommeren. Verktøyene og dets kapasiteter tas nå gradvis i bruk og har allerede gitt konkrete resultater i form av å avdekke lekkasjer som vi ellers ikke hadde sett så lett. De siste tre

Veien videre Sone Nord er en av fire driftssoner, og prosjektet videreføres nå i sone Syd. Per nå er prosjektet i prosjekteringsfasen, og vi ser at antall vannmålere i denne sonen kan bli høyere enn i Nord.

Vi tar med oss erfaringene gjort i Nord og vil med det forsøke å optimalisere alle sider av prosjektet. Arbeidet er uansett omfattende og vil pågå gjennom hele 2021.

Figur 3: Søylediagram som viser målesonenes vanntap pr. km ledning pr. døgn. Tilsvarende kan det tas ut grafikk som viser målesonens vanntap pr. stikkledning pr. døgn.

Vannspeilet 4–2020

7

bedreVANN i nye Asker kommune | Av Per Øystein Funderud, Asker kommune Første januar 2020 så nye Asker kommune dagens lys etter en vellykket sammenslåing av kommunene Asker, Røyken og Hurum. Alle tre kommuner har vært med i Norsk Vanns benchmarkingsordning bedreVANN tidligere, og dette fortsetter vi å dra nytte av også etter sammenslåingen.

Gamle Asker kommune har deltatt i bedreVANN fra oppstarten i 2002, mens Røyken kommune og Hurum kommune har deltatt fra 2012. For nye Asker kommune vil 2020 være første rapporteringsåret i bedreVANN. KOSTRA Da KOSTRA ble etablert på midten av 1990-tallet ble sammenligning av ressursbruk og tjenesteproduksjon mellom kommuner, satt i system.

Spesielt var det de påfølgende årene stort fokus på prissammenligning.

Konkurranseutsetting, konkurranseeksponering og bestiller-utførermodeller var i vinden og bidro til økt fokus på effektivitet. I Asker kommune har det både fra administrativ og politisk ledelse hele tiden vært viktig å vite hvordan kommunen ligger an i forhold til sammenlignbare kommuner, og spesielt i forhold til nabokommunen Bærum. Det er både et konkurranseelement og en styringsindikator på om tjenestene kommunen leverer har en riktig pris. bedreVANN gir benchmarkingen en ny dimensjon bedreVANN henter mye av sine data fra den statlige rapporteringsordning

KOSTRA og fra Mattilsynet. Benchmarkingsordningen etterspør i tillegg VA-spesifikke data. Utover å bare være en sammenligning av kommuners standarder og prisnivå på VA-tjenester, har bedreVANN også satt en bransjestandard for kvalitet som kommunene kan måle seg mot. På den måten bidrar bedreVANN til at kvalitet i et langsiktig perspektiv og kvaliteten på de daglige tjenestene, blir satt på dagsorden.

I forbindelse med kommunesammenslåingen var bedreVANN viktig. Både driftsbetingelser, kvalitet på kartverk og infrastruktur og gebyrnivåene var til dels svært ulike for de tre kommunene Asker, Røyken og Hurum. Vann og avløp var til tider et hett tema i de politiske diskusjonene rundt kommunesammenslåingen. I dette bildet bidro bedreVANN til at fakta kom på bordet på en enkel og lettfattelig måte.

Politisk dialog I Asker blir bedreVANN-resultatene presentert for politikerne hvert år.

Dette bidrar til å realitetsorientere politikerne og gi dem en årlig status.

Det gir også fagfolkene en glimrende mulighet til å forklare og sette på agendaen hva som er viktig for de

Kommunene Asker, Røyken og Hurum utgjør Nye Asker kommune, som i dag har ca. 95.000 innbyggere.

Kommunen har 77 virksomheter.

«Vann og vannmiljø» er kommunens vannfaglige miljø med ca. 85 ansatte.

Disse er fordelt på to driftsavdelinger, en plan- og investeringsavdeling og en forvaltning- og serviceavdeling. I tillegg til tradisjonell vann- og avløpshåndtering har virksomheten ansvaret for vannmiljø i bekker og vassdrag, flom og klimatilpasning, dammer og damsikkerhet.

kommende årene. Dette bidrar til dialog, det skaper tillit, og det gir økt forståelse av utfordringene.

Strategisk arbeid Asker har i 2020 startet arbeidet med en «Temaplan vann og vannmiljø» som er en samlet hovedplan for den nye kommunen. I arbeidet med mål og strategier blir bedreVANN brukt aktivt.

På den måten vil Asker kunne bruke et etablert rapporteringssystem til årlig å dokumentere forbedringsarbeidet og kostnadsutviklingen i egen virksomhet.

Asker kommunes arbeid bygger på FN’s bærekraftsmål. I Norsk vanns strategiarbeid står også FN’s bærekraftsmål sentralt og bedreVANN er også gradvis utviklet til å omfatte bærekraft som en viktig indikator. Ved å bruke dette inn i temaplanarbeidet får vi en rød tråd mellom Asker kommunes og vannbransjens bærekraftsarbeid.

Skal øke motivasjonen Gamle Asker kommune har i flere år ligget blant de ti kommunene med best standard på vann- og avløpstjenestene.

For 2019 har vi fått bedreVANN til å utarbeide egen rapport på den sammenslåtte kommunen, basert på resultatene fra de tre tidligere kommunene. Denne viser at nye Asker kommune havner på 40. plass. Dette skal vi bruke som en motivasjon for å kunne heve kvaliteten på VA-tjenestene for hele den nye kommunen i årene som kommer.

8

VANN- OG AVLØPSJUS 2020 VANN- OG AVLØPSJUSKONFERANSEN 2020

Heldigital juskonferanse | Av Tone Bakstad, Norsk Vann Vann- og avløpsjuskonferansen ble arrangert 25.-26. november. Dette var den aller første juskonferansen i Norsk Vanns regi, og vi hadde gledet oss til å møte dere på Gardermoen til to dager med faglig utveksling og sosialt samvær. Slik ble det ikke, istedenfor ble det heldigital konferanse med om lag 200 deltakere. Blant temaene var den årlige VA-jus oppdateringen, kommunale planer, etablering av vann- og avløpsanlegg, forvaltning av vann- og avløpsanlegg, kommunal forurensningsmyndighet og gebyr og selvkost. Her er et glimt fra en annerledes juskonferanse.

Studio ble rigget i Norsk Vanns lokaler på Hamar. Mellom innleggene ble det «pauseprat» med videre faglige diskusjoner av temaene. Her er tre av programlederne, fra venstre juristene Heidi Skaug og Elin Riise, begge Norsk Vann, og advokat Guttorm Jakobsen.

Vannspeilet 4–2020

Norsk Vanns ekspertkommentator, advokat Guttorm Jakobsen, holdt den faglige praten i gang i pausene, sammen med Norsk Vanns programledere.

Han holdt også innlegg om opparbeidelse og overtakelse av opparbeidede hovedledninger og overvannsanlegg og om oppgjørskorreksjon.

Gjertrud Eid i Norsk Vann holdt blant annet orden på menti, et responsverktøy hvor deltakerne kunne svare på ulike problemstillinger underveis i konferansen.

I tillegg til programleder-rollen holdt Norsk Vanns jurist, Elin Riise, innlegg om den årlige VA-jus oppdateringen, samt informerte om status for høringsforslagene om overvannsbestemmelser og «vanntjenestelov».

Det kreves en del teknisk utstyr for å gjennomføre en todagers digital konferanse. Men D3 loset oss trygt igjennom. Her er siste brief av programledere før konferansen starter.

Det var mange kameraer å holde styr på. Her tekniker i arbeid fra D3.

Norsk Vanns direktør, Thomas Breen, åpnet konferansen.

9

10

Vannspeilet 4–2020

NY NORSK VANN-RAPPORT

Økt behov for rekruttering de neste 30 årene | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann Norsk Vann rapport 258 viser status for antall utdannede sivilingeniører, ingeniører og driftsoperatører i perioden 2014–2019, og en prognose for behovet for rekruttering av VA-faglig kompetanse fram til 2050.

Behov for oppdaterte tall Rapporten er laget fordi bransjen har ønsket oppdaterte tall på kompetansebehov i vannbransjen. Hvor mange fagarbeidere, ingeniører og sivilingeniører trenger vi de neste årene for å dekke kompetansebehovet og ha nok ressurser til å løse daglig drift, vedlikehold av anlegg og ledningsnett, og investere nytt? Klimaendringer, befolkningsvekst i sentrale strøk og fraflytting i rurale strøk, samt etterslep på infrastrukturen, tilsier at vannbransjen må ha flere ansatte i årene som kommer.

Forrige gang Norsk Vann oppdaterte tall for rekruttering av ingeniører og sivilingeniører var i 2013. Året etter, i 2014, ble antall driftsoperatører i norsk vannbransje kartlagt med status og prognoser. Det har tidligere blitt gjort tilsvarende utredninger i Norsk Vannregi i årene 2000 og 2006. Denne rapporten oppdaterer disse tallene ved å bruke samme metodikk, slik at tallmaterialet er sammenlignbart.

Status og prognoser Status og prognoser for antall ansatte i denne rapporten gjelder personer med vann- og avløpsteknisk utdanning.

Basert på data fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) og KS er det beregnet at det finnes 1280 sivilingeniører

i vann- og avløpssektoren i 2020.

210 av disse finnes i kommuner og interkommunale selskaper, 1040 i konsulentselskaper og ca. 30 hos andre arbeidsgivere tilknyttet vannbransjen. I tillegg er det er 701 ingeniører i kommuner og interkommunale selskaper, 510 ingeniører i konsulentfirmaer og ca. 30 hos andre arbeidsgivere i vannbransjen. Dette blir til sammen 1211 ingeniører i vann- og avløpssektoren i 2020.

dermed rekruttert 148 nye ingeniører og sivilingeniører til vann- og avløpssektoren bare i 2019.

Rekrutteringen av nye sivilingeniører til vann- og avløpssektoren fra NMBU og NTNU har i årene 2014–2019 vært 46 per år i gjennomsnitt. Det har vært en betydelig økning i utdanningstallene i denne perioden og i 2019 ble det utdannet 64 fra NMBU og NTNU. Legger man til masterkandidater fra Norges øvrige universiteter og antatte sivilingeniører fra andre land, blir anslaget på antall nye sivilingeniører i 2019 på ca. 80 til vann- og avløpssektoren. Rekrutteringen av nye ingeniører til vann- og avløpssektoren fra universiteter og høgskoler i Norge har i gjennomsnitt i årene 2014–2019 vært ca. 57 per år. Det har vært en økning i denne perioden, og i 2019 var antall nye ingeniører til vann- og avløpssektoren 68. Totalt ble det

Fremtidige utfordringer Skal bransjen løse fremtidens utfordringer med klimaforverringer, fortetting i byer, bærekraftig utvikling og nye krav fra myndighetene, kreves en bredere kompetanse enn det vannog avløpsingeniører tradisjonelt har hatt. Personer med kompetanse innen IT-teknologi, automasjon, kjemiteknikk og hydrologi blir viktige å rekruttere til vann- og avløpssektoren. De aller fleste med ren vann- og avløpsteknisk utdannelse går til denne sektoren, mens bare en mindre andel av de øvrig nevnte ingeniører går til vann- og avløpssektoren. Dette gjør det vanskeligere å beregne status og rekrutteringsbehov i fremtiden for de øvrige utdanningene, slik denne rapporten gjør for vann- og avløpsutdannede fagfolk.

Vannspeilet 4–2020

Bli bedre kjent med...

NORSK VANNS SEKRETARIAT

MARIT SKJEL Tittel: Rådgiver Alder: 49

Rapporten tar også for seg kompetanse i mindre kommuner kontra i større kommuner, samt bruken av innleide konsulenter til å løse ingeniørtekniske oppgaver innen vann- og avløpssektoren. Små kommuner har ofte problemer med å ansette nye vannog avløpsingeniører, fordi yngre folk foretrekker større ingeniørmiljøer og mer utfordrende oppgaver. Antallet ingeniører i små kommuner er ofte under 3–4, og de har gjerne ansvar for både vei, vann og avløp. Det er da meget vanskelig å opprettholde oppdatert kunnskap om den beste teknologien og beste praksis på vannog avløpsområdet, og få gjennomført større oppgraderingsarbeider.

Hvor lenge har du jobbet i Norsk Vanns sekretariat?

Jeg startet i Norsk Vann i desember 2016.

Takk til Oddvar G. Lindholm, professor emeritus ved fakultet for realfag og teknologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), har vært engasjert som rådgiver for utredningene og analysene i denne rapporten.

Prosjektleder fra Norsk Vann har vært Thomas Langeland Jørgensen. Styringsgruppen har bestått av Morten Finborud (Hias IKS), Randi Erdal (Bergen kommune), Trond Einar Uglebakken (Alta kommune), Live Johannessen (Drammen kommune), Michal Forland (DIHVA IKS), Veronika H. Wæraas (GIVAS IKS) og Bjarne Ulvestad (ØyVAR AS). Vi takker for innsatsen og samarbeidet.

Hva er dine arbeidsområder?

Jeg jobber primært med kurs og kursutvikling. Norsk Vann har et kurstilbud til medlemmer og andre som er i utvikling. Jeg er også sekretær for rådet for ADK-sertifisering som blant annet følger opp læresteder.

Hvorfor valgte du vannbransjen?

Det er nok litt tilfeldig, men underveis i studiene så ble det en del vann- og avløpsfag i tillegg til andre miljøfag innen avfallshåndtering, grunnforurensning og luftforurensning. Som nyutdannet fikk jeg jobb innen avløp og utslippskontroll.

Hva slags jobb- og utdanningsbakgrunn har du?

Jeg er utdannet sivilingeniør innen miljø- og ressursteknikk fra NTH i Trondheim. Min første jobb etter fullført utdanning var ett år som lærervikar på Valdres vidaregåande skule. Etterpå ble det jobb i Gjøvik kommune og der fikk jeg interessante oppgaver og fikk være med på mye spennende innen avløpsbehandling, renovasjon forurensning og også vannbehandling. Der ble jeg i vel 20 år før jeg begynte i Norsk Vann.

Hva skjer i din jobb i disse dager?

På grunn av koronapandemien ble vårens kurs utsatt eller avlyst. Dyktige kollegaer og samarbeidspartnere innen kurs har bidratt til å tenke nytt slik at vi kan gjennomføre flere kurs digitalt. Og nå planlegges neste års kurs, både digitale og fysiske. Vi er også i gang med digitalisering av læremateriell for driftsoperatøropplæringen, dette jobber jeg med nå.

Hva fyller du fritiden din med?

Jeg bruker mye tid ute i naturen, er med venner og familie. Nå ser jeg fram til å starte skisesongen og håper på fine turer både i Gjøvikområdet og på hjemlige trakter i Valdres. Og så har jeg oppdaget gleden å overnatte i hengekøye. Jeg er glad i å trene og er treningsleder i Friskis og Svettis – trives med å spre treningsglede og få andre til å «gi jernet» på trening.

11

12

Vannspeilet 4–2020

Erfaringer fra beregning av klimagassutslipp i VA-sektoren | Av Natalia Liliana Adamczyk, Bergen Vann KF Bergen Vann KF er et av Norges største operatørselskap Klimagassberegningsverktøyet i Norsk innen VA-sektoren, og har ansvar for drift og vedlikehold Vann rapport 251 «Klimagassutslipp av alle VA-anlegg i Bergen og Bjørnafjorden kommune.

– veiledning for vannbransjen», er kommet Bergen Vann KF er en av de første kommunene i VAfor å bli. Norsk Vann oppfordrer bransjen til å ta verktøyet i bruk. I forbindelse med sektoren i Norge som startet med kartlegging av oppdatering av verktøyet for klimagassklimagassutslipp og aktivt bruker resultatene i form rapportering arrangeres et digitalt møte av KPI-er. Denne artikkelen gir en kort beskrivelse i Brukerforum for klimagasskalkulator tirsdag 19. januar. av metodikken som ble benyttet, utfordringer vi Interesserte kan kontakte arne.haarr@norskvann.no har oppdaget og en diskusjon om veien videre.

Bærekraftig miljøstrategi for Bergen kommune ble vedtatt av bystyret 21. september 2016. Målet var tydelig: Bergen som fossilfri by i 2030. Innen 2050 skal Bergen være en 1,5-graders by i tråd med FNs klimaavtale.

og skal implementere klimarelaterte KPI-er i overordnede mål og plan. Det medførte behov for mer detaljert klimagassregnskap med flere utslippsfaktorer og bedre kartlegging av utslippskilder.

For å bidra til å nå klimamålene, startet Bergen Vann KF i 2018 arbeidet med kartlegging av klimagassutslipp for alle sine seksjoner, og på slutten av 2019 var første utkast klart. Da ble det besluttet på ledelsesnivå at bedriften skal ha større fokus på miljøstrategi

I 2020 ble et klimagass-beregningsverktøy, utviklet av Asplan Viak for Norsk Vann, presentert til den norske VA-sektoren. Det førte til intern diskusjon om retning for videreutvikling av vår egen klimagassmatrise.

Visualisering av Bergen Vann KF sine klimamål. Illustrasjon: Bergen Vann KF

Metodikken Metoden vi valgte for beregning av klimagassutslipp for Bergen Vann KF var Livsløpsanalyse (LCA), beskrevet i ISO 41040 og ISO 14044. Gjennom visualisering av klimakritiske verdikjeder med tilhørende prosesser, systemgrenser og potensielle utslippskilder, fikk vi bedre oversikt over nødvendig grunnlagsdata fra både interne og eksterne kilder. Bergen Vann KF innførte også funksjonelle enheter for å få oversikt over og kunne sammenligne miljøpåvirkning per enhet av produkt eller tjeneste.

Systembeskrivelser ble tegnet ved bruk av nettbasert prosesskartleggingsverktøy, mens beregninger og sluttresultater ble laget i Excel. Vi vurderer på sikt å flytte vår database til et programvarebasert LCA-verktøy, men valg av fremtidig plattform er blant annet avhengig av overordnet tilnærming i VA-sektoren.

Utfordringer med utslippsfaktorer Vi hadde allerede god oversikt over internforbruk av ressurser som kjemikalier, energi og/eller drivstoff.

Utfordringene startet da vi oppdaget at en stor del av våre leverandører manglet oversikt over utslippsfaktorer for sine produkter. Det var også utfordrende å gjøre en direkte sammenligning av produkter fra forskjellige

Vannspeilet 4–2020

Tegning viser systembeskrivelse for avløpsrens i Bergen Vann KF. Illustrasjon: Bergen Vann KF

leverandører siden datagrunnlag eller metodikk for beregning av utslippsfaktorer ikke fulgte med.

Eksempelvis angir Norges Vassdragsog Energidirektorat (NVE) to ulike utslippsfaktorer for strømforbruk på sine sider, 17 g/kWh eller 396 g/kWh. Norsk Vanns nyutviklede verktøy angir derimot utslippsfaktor 36 g/kWh, som er blitt beregnet basert på verdier fra en ekstern LCA-database. Det finnes mange programvarebaserte LCAverktøy med innebyggede databaser som gir brukere enkel tilgang til utslippsfaktorer. Ulempen er at utslippsfaktorer kan være sterkt påvirket av blant annet geografisk plassering, som kan medføre betydelige forskjeller mellom utslippsfaktorer fra ulike databaser. Strøm er en av de utslippsfaktorene som er rammet av denne problematikken.

En annen viktig betraktning er at de fleste av programbaserte LCA-verktøyer er kostbare, og tilgang til mer omfangsrike og detaljerte databaser koster mer.

Prisforskjellen kan medføre at noen bedrifter kjøper tilgang til databaser med mangelfull eller ikke tilpasset data, men som har billigere lisens.

Andre kan velge å ikke kjøpe tilgang i det hele tatt og basere seg på utslippsfaktorer som kommer direkte fra leverandører.

I tillegg til at utslippsfaktorer kan variere mellom de forskjellige LCA-databasene

har en også en utfordring knyttet til at de ulike LCA-verktøyene kan ha forskjellig tilnærming til utregningen.

Dette til tross for at de baserer seg på samme ISO-standard.

Utfordringer med direkte utslipp På nåværende tidspunkt er det ikke medregnet direkte utslipp av metan eller nitrogenoksid fra avløpsvann eller avløpsslam i Bergen Vann KF sine beregninger, med unntak av direkte utslipp fra fakling. Beregningen av direkte metan- og nitrogenoksidutslipp er svært utfordrende, og bruk av faste utslippsfaktorer har per nå vist seg å ikke være tilfredsstillende.

2019 Refinement to IPCC 2006 anbefaler heller ikke å inkludere utslippet fra slamforbruk (forbrenning, jordforbedringsmiddel, biogass, osv.) i beregning av klimagassutslipp fra avløpsrens. Dette for å unngå at disse utslippene regnes dobbelt, f.eks. både i VA-sektoren og hos tilvirker/sluttbruker av jordforbedringsmiddel.

Veien videre Det er et utrolig bra initiativ av Norsk Vann å starte jobben med å etablere et felles beregningsverktøy for klimagassutslipp fra VA-sektoren i Norge. Vår egen erfaring viser tydelig behov for etablering av felles metodikk for bruk av grunnlagsdata. Bruk av LCAmetoden som standard kan hjelpe med etablering av felles tilnærming til beregning av klimagassutslipp, mens

felles bruk av funksjonelle enheter kan sikre sammenlignbarhet av resultater både internt og eksternt. Eksempelvis er det mye enklere å sammenligne antall tonn CO2e. produsert per tonn BOF fjernet eller per kubikk vann pumpet, enn å sammenligne tonn CO2e. produsert av en bedrift i løpet av en gitt tidsperiode. Bruk av funksjonelle enheter frigjør også resultatene fra eksterne påvirkninger som vannforbruk, kraftig nedbør eller snøsmelting.

Et godt tiltak kan være å etablere en database med klimagassfaktorer for direkte utslipp som vil gi en umiddelbar tilgang til enhver tid oppdatert og kvalitetssikret data til alle interesserte.

Det bør også bestemmes på overordnet nivå i hvilken grad man skal bruke tid og ressurser på beregning av indirekte utslipp og i hvilken grad disse bør rettes mot bedre forståelse for kilder til direkte utslipp fra VA-sektoren, og etablering av egne utslippsfaktorer tilpasset erfaringer fra Norge.

Vi i Bergen Vann KF er enige om at veien til klimanøytral VA-drift starter med etablering av felles rammeverk for beregning av klimagassutslipp. Derfor er vi spent på å se hvordan samarbeid mellom ulike aktører i den norske VAsektoren skal fremme utvikling av felles system for beregning av klimagassutslipp.

13

14

Vannspeilet 4–2020

PRISER 2020

Heder og ære til dyktige medlemmer! | Av Tone Bakstad, Norsk Vann

Norsk Vann har i høst hatt gleden av å dele ut flere priser til våre dyktige medlemmer.

Vanligvis overrekkes prisene under festmiddagen på Norsk Vanns årskonferanse, men i dette spesielle året ble det digitale utdelinger isteden. Vi gratulerer vinnerne med vel fortjente priser!

– I forbindelse med den jobben Norsk Vann gjør for hele VA-bransjen syns vi det er viktig både å delta og bidra. For oss er det en viktig arena hvor vi treffer folk som er opptatt av det samme som oss – nemlig vann og avløp. Jeg er veldig opptatt av at de ansatte skal ha mulighet å delta på denne arenaen – også for egen kompetanseheving, som igjen resten av organisasjonen har glede av, avslutter Bertnes.

Narvik Vann KF mottok prisen for Mest aktive organisasjon 2019/2020. Foto: Narvik Vann KF.

MEST AKTIVE ORGANISASJON Prisen for mest aktive organisasjon 2019/2020 ble tildelt Narvik Vann KF. Det er en tradisjonsrik pris, som har vært delt ut annethvert år siden 1991.

Sekretariatet i Norsk Vann står for en kartlegging av medlemmenes innsats, og det er ledelsen i Norsk Vann som fatter beslutning om hvem som skal motta prisen. Det er den samlede innsatsen de siste to årene som normalt er tellende. Vi vurderer bl.a. antall verv i styrende organer, arbeidsgrupper og liknende, for å kunne kåre en innsats som skiller seg ut.

Her er utdrag fra juryens begrunnelse: I forhold til innbyggertall har Narvik Vann

KF utmerket seg positivt over tid, med mange deltagelser i våre organer. Deltagelse i valgkomitéen, i en av fagkomitéene og i en arbeidsgruppe de siste to årene viser en framoverlent holdning til å bidra i fellesskapet for vannbransjen. Dette er nettopp denne holdningen som vil sørge for at vi som bransje fortsatt skal klare å levere de gode tjenestene på en samfunnskritisk sektor.

– For Narvik Vann er det veldig hyggelig å få en slik pris. Vi er en aktiv organisasjon med engasjerte og flinke medarbeidere. Vi er jo ingen stor kommune, så det er artig at vi kan utmerke oss innenfor fagområdet, sier Trude Bertnes som er daglig leder i Narvik Vann.

BÆREKRAFTPRISEN Godt Vann Drammensregionen (GVD) mottok Bærekraftprisen 2020. Prisen, som deles ut årlig, gikk denne gang til en virksomhet som gjennom lang tid har jobbet helhetlig med bærekraft, innenfor flere av bærekraftdimensjonene – økonomisk, sosialt og miljømessig.

Det er avløpskomiteen sammen med ledelsen i Norsk Vann som er jury.

Her er utdrag fra juryens begrunnelse: Prisen gis for GVDs langvarige samarbeid mellom kommunene Modum, Øvre Eiker, Drammen, Lier, Holmestrand og Asker samt Glitrevannverket IKS, der bærekraftig forvaltning av vannressursene er nedfelt i formålet. Samarbeidet har resultert i at vannforbruket i 2019 var 13,8 % under nivået for 2004. GVD driver et omfattende arbeid med lekkasjekontroll på vann-

Vannspeilet 4–2020

fra stemplet som «de skjulte tjenester», mener Helø. – Å få denne prisen gir oss mer inspirasjon til å fronte vann og avløp som den samfunnskritiske tjenesten som vi virkelig er, avslutter han.

Godt Vann Drammensregionen mottok Bærekraftprisen 2020.

ledninger med følgende delaktiviteter/ delprosjekter: • Aktiv lekkasjekontroll i felt • Analyse av vannforbruk og vanntap • Forvaltning av forbrukssoner (etablering og overvåking) Samarbeidet har siden utviklet seg til å omfatte flere områder av betydning for medlemskommunene innenfor vann og avløp, der bærekraft har vært en drivende kraft.

– Man blir ydmyk og stolt av å få en slik pris. Det betyr mye for oss at arbeidet vi gjør blir sett og verdsatt, og det gjør oss motivert til å fortsette å jobbe med temaet, sier leder for programstyret i GVD, Marius Asheim. – Jeg vil rette en stor takk til de som jobber i og med GVD, det er dere som har gjort at vi får denne prisen, sa han, og lovte å sende diplomet på rundgang i medlemskommunene.

gjør at andre i bransjen kan få del i erfaringer og tiltak, står sentralt. Prisen deles ut årlig av Samfunnskomiteen sammen med ledelsen i Norsk Vann, og det er femte gang prisen deles ut.

– Det var overraskende, men desto mer gledelig, at vår innsats innen kommunikasjon og omdømmebygging på vårt fagområde, legges merke til også nasjonalt. Dette understreker at man kan oppnå gode resultater også i mindre og mellomstore VA-organisasjoner, sier en fornøyd seksjonsleder for Vann og avløp i Tromsø kommune, Geir Helø.

– Prisen må dedikeres til alle mine medarbeidere som opp gjennom årene har satt av litt tid til å tenke litt utafor den vanlige boksen. VA-faget må vekk

Det er femte gang Norsk Vann deler ut Bærekraftprisen der hovedkriteriene er at prisvinneren har fått oppmerksomhet gjennom sitt arbeid med bærekraft og gjennomført tiltak som blant annet kan gi overføringsverdi til andre medlemmer i Norsk Vann.

OMDØMMEPRISEN Norsk Vanns Omdømmepris for 2020 er tildelt Tromsø kommune. Prisen er en honnør til aktører som bidrar til å skape positiv oppmerksomhet rundt arbeidet som gjøres i vannbransjen.

Gode informasjons- og synlighetstiltak, sammen med en delingskultur som

Omdømmeprisen 2020 gikk til Tromsø kommune.

Her er utdrag fra juryens begrunnelse: Tromsø kommune mottar Norsk Vanns Omdømmepris for 2020. Tromsø kommune har over lengre tid utmerket seg med utadrettet aktivitet, synlighet i media, blant innbyggerne og hos studentene. VAetaten har styrket seg med å ansette egen kommunikasjonsrådgiver som har bidratt til å gjøre tjenestene mer synlig. Tromsø kommune har over tid vært veldig aktive ved UIT avd. Narvik og bidratt til at Vanndammen har vært et godt arrangement for å rekruttere studenter.

På Verdens toalettdag i 2019 var Tromsø kommune blant de mest aktive i Norge og lanserte egen stor kampanje. Kampanjen bidro til mye aktivitet, egne filmer og plakater som var godt synlig i bybildet.

Kampanjen ble behørig dekket i Vannspeilet nr. 4 2019. Norsk Vann lånte også filmene og la ut i sine sosiale medier.

Tidligere i høst ble prisen Årets bedreVANN-kommune 2019 tildelt Aurskog-Høland kommune, og denne overrekkelsen er fyldig omtalt i Vannspeilet 3/2020. Prisen for Årets mest aktive person 2019/2020 vil bli publisert i Vannspeilet 1/2021.

15

16

Vannspeilet 4–2020

Det juridiske hjørnet Finn spørsmål og svar på va-jus.no

Ledninger i privat grunn; etablert rettighet og i så fall til hva? | Av Heidi Skaug, Norsk Vann

Norsk Vanns jurist Heidi Skaug

Vi får med jevne mellomrom spørsmål i en eller annen variant, som knytter seg til kommunens adkomst til å reparere kommunale VA-ledninger på privat grunn der det ikke foreligger noen formell avtale med grunneier.

Det kan være at det mangler tinglyst avtale om å ha ledningene liggende, og det kan være mangelfullt avtaleverk knyttet til vedlikehold og oppgradering.

Og hva med endring av traseen hvis omstendighetene skulle kreve det? For eksempel der nytt VA-anlegg legges inn mot eksisterende ledninger, og det nødvendiggjør justeringer av traseen i sammenføyningen av gammelt og nytt anlegg?

Det er flere måter å oppnå rettsgrunnlag for å kunne ha kommunale ledninger på

privat grunn; avtale, ekspropriasjon, makeskifte eller hevd av bruksrett. Vi erfarer at det ikke sjelden er «ingenting», kanskje en muntlig avtale eller andre uklare grunnlag.

Foreligger det en avtale om å ha liggende ledninger er det ikke avgjørende om den er tinglyst eller ikke. Avtalen gjelder like mye selv om den ikke er tinglyst.

Det er i tilfellet at godtroende tredjemann kjøper eiendommen og ikke vet noe om ledningene, at tinglysing eventuelt kan ha en relevans. Når det

Vannspeilet 4–2020

gjelder fysiske innretninger slik VAledninger er, skal det noe til å nå frem med at en ikke visste om disse da eiendommen ble overtatt. Dagens eier har også en plikt til å sette seg inn i eiendommens rettigheter, plikter og andre forhold. Opplysninger om at vannog avløpsledninger ligger i grunnen er tilgjengelige og må også av og til fremskaffes hvis en skal gjøre tiltak på eiendommen. En kan derfor ikke påberope seg ubegrenset uvitenhet om slike forhold. Det skal etter dette mye til at eksisterende ledninger ikke ligger «trygt» i forhold til nye eiere av privat grunn.

Så til spørsmålet om kommunen har adkomst til å reparere ledningene uten uttrykkelig avtale om det. En rett til å ha ledninger liggende vil som hovedregel innebære at man også har rett til å vedlikeholde og oppgradere disse, se servituttlovens § 2.2. ledd. Når man først har fått en rett til å ha ledninger liggende over annens eiendom, så samsvarer det med tiden og forholdene, at en felles avløpsledning blir separert i en spillvanns- og en overvannsledning etter forutgående pålegg fra kommunen, da dette er en form for utskiftning som etter hvert har blitt svært vanlig å utføre i Norge.

Hvis det er snakk om å endre traseen for ledningene i vesentlig grad, antar jeg at det bør fremforhandles en avtale

om dette, men bagatellmessige justeringer kan nok være innenfor den hjemmelen en har til drift og vedlikehold.

I en dom fra Romsdal tingrett av 28.02.2014 stadfestes kommunens rett til å legge rør med større dimensjon innenfor en gjeldende vedlikeholdsavtale. Unntak kan tenkes der grunneier kan påvise at utskiftningen vil kunne medføre nye og varige ulemper for ham av et visst omfang.

Selv om det vanligste er at rettigheter etableres og overføres ved en skriftlig eller muntlig avtale, kan såkalte tinglige rettigheter (eiendomsrett og bruksrett) både etableres og mistes gjennom hevdsinstituttet. Denne etableringen tar utgangspunkt i langvarig passivitet, der den ene parten får en rettighet som den andre samtidig mister. Dersom det ikke finnes noen skriftlig avtale kan kommunen derfor ha hevdet en rettighet i tråd med hevdsloven. For synlige tiltak/tiltak grunneier burde kjenne til er hevdstiden 20 år. Hevdsloven § 8 sier imidlertid at rett over fremmed eiendom til bruk som ikke «viser seg av ei fast tilstelling» er hevdstiden 50 år.

Dette gjelder «usynlige» bruksretter, noe som en muligens kan påstå at en vann- eller avløpsledning under overflaten kan være. Dette må nok avgjøres etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Har kommunen hevdet en rett til å ha sine ledninger liggende i grunnen

omfatter denne retten også rett til å vedlikeholde og foreta normal oppgradering.

Hevdstiden løper selv om eiendommen selges eller overdras til ny eier. Opphører bruken en periode avbrytes normalt hevdstiden, men det beror på en konkret vurdering hvor lenge et slikt opphør må være.

For vann- og avløpsledninger vil jeg anta det må være et langt, om ikke endelig, opphold.

Det siste vilkåret for hevd, i tillegg til adekvat bruk og fullført hevdstid, er «god tro». Hevder må ha vært i god tro om at bruken er rettmessig gjennom hele hevdstiden. Alle vilkårene må være oppfylt samtidig. Hevd må ikke forveksles med «tålt bruk», altså en slags aksept fra grunneier. I praksis vil en potensiell hevder ved en «tålt bruk»-situasjon sjelden være i tilstrekkelig «aktsom god tro» slik loven krever.

Virkningene av hevd er formelt at hevdede rettigheter har vern (rettsvern) for senere tinglyste rettigheter. I praksis har hevder etablert rett til å bruke tingen i samsvar med hevdelsen.

Det er altså mange varianter av rettsgrunnlag for å ha ledninger liggende. Og har en først rett til å ha ledningen liggende, vil vanlig drift og vedlikehold som hovedregel være en del av rettigheten.

«EN RETT TIL Å HA LEDNINGER LIGGENDE VIL SOM HOVEDREGEL INNEBÆRE AT MAN OGSÅ HAR RETT TIL Å VEDLIKEHOLDE OG OPPGRADERE DISSE »

17

18

Vannspeilet 4–2020

Interessepolitikk

Nærmere informasjon om høringsuttalelser, høringer og andre interessesaker finnes på www.norskvann.no > Vi mener

HØRINGSUTTALELSER: Læreplan for det nye yrkesfaget – Vg3 anleggsrørlegger

Innspill til regjeringens handlingsplan for bærekraft

Norsk Vann er svært positive til etableringen av ny fagutdanning som anleggsrørlegger, og ønsker den velkommen.

Norsk Vann har avgitt sitt innspill til regjeringens handlingsplan for bærekraftarbeidet i Norge.

Læreplanen gir grunnlaget for det viktige arbeidet med å utvikle den nye fagutdanningen. Vi ønsker at den nye utdanningen skal møte bransjens behov og bidra til et løft for kompetanse hos utførene anleggsarbeidere i grøfta.

Vi gir i vår høringsuttalelse innspill til noen forbedringspunkter.

Regjeringen ved kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup har invitert bredt for å få innspill til arbeidet med å nå bærekraftmålene i Norge før 2030.

Du kan lese hele høringsuttalelsen på norskvann.no.

Ber KMD hindre overbygging av vannog avløpsledninger Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har foreslått å utvide omfanget av søknadsfrie tiltak. I vår høringsuttalelse påpeker vi at tiltak tett på eller over vannog avløpsledninger gjør det vanskelig å reparere og skifte ut ledningene og kan føre til at de blir skadet under byggeprosessen.

I dag kan huseiere søknadsfritt føre opp en terrasse som er lavere enn 0,5 meter over bakken. Departementet foreslår å utvide unntaket til høyder på inntil 1 meter med rekkverk, og at reglene om eiendommens utnyttelsesgrad ikke skal gjelde for terrassene. Tilbygg på inntil 15 kvadratmeter kan i dag oppføres uten søknad, dersom det bare skal brukes til bod eller lignende. Departementet foreslår at disse tilbyggene også skal kunne brukes til beboelse og varig opphold.

I høringsuttalelsen oppfordrer vi departementet til å utvide kravet om å unngå overbygging av ledninger i SAK10 § 4-1 første ledd bokstav a siste punktum, til å gjelde alle tiltak som unntas fra søknad og tillatelse. I tillegg mener vi at kravet bør inkludere restriksjonsbeltet rundt ledningene.

Du kan lese hele høringsuttalelsen på norskvann.no.

Vannbransjen har ansvaret for de viktige vann- og avløpstjenestene til befolkning og næringsliv og forvalter dermed en av våre aller viktigste ressurser i et bærekraftperspektiv – rent vann. Vannbransjen skal sørge for nok og rent vann i springen, levere renset vann tilbake til vannkretsløpet og utnytte ressursene i avløpsvannet på en god måte. Drikkevannskilder er en viktig naturressurs som må beskyttes for dagens og fremtidens generasjoner. Vannbransjen spiller også en sentral rolle i klimatilpasningsarbeidet og med å omstille samfunnet til å tåle mer ekstreme nedbørepisoder. Vi skylder dessuten kommende generasjoner å vedlikeholde og utvikle en infrastruktur som er bedre enn den vi selv overtok.

Norsk Vanns årsmøte vedtok i 2017 en egen bærekraftstrategi for vannbransjen. I vårt innspill viste vi til denne og delmålene bransjen jobber etter.

Vi har i vårt innspill også lagt fokus på viktigheten av at storsamfunnet må lykkes i sitt arbeid, dersom vi skal lykkes i vannbransjen. Det vil være en vinn-vinn situasjon og ta hensyn til vår bransjes arbeid.

Du kan lese hele innspillet på norskvann.no.

Vannspeilet 4–2020

ANDRE INTERESSESAKER: Stortingshøringer om statsbudsjett 2021

Vil kartlegge effektiviseringspotensialet i vannbransjen

Norsk Vann har deltatt i to stortingshøringer om statsbudsjettet for 2021 og sendt inn to skriftlige innspill. Her kan du lese om vårt budskap i disse høringene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Klima- og miljødepartementet (KLD) og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ønsker i fellesskap å få utarbeidet en mulighetsstudie som synliggjør samfunnsøkonomiske effekter og effektiviseringspotensialet i vann- og avløpssektoren.

19. oktober deltok vi på høring om kapitlene i statsbudsjettet som ligger under Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I vårt skriftlige høringsnotat påpekte vi bl.a.: •

•

•

Vi mener at sektoren nå hadde vært tjent med en egen Stortingsmelding som vil belyse de utfordringer som vi har de neste 20 årene. En fragmentert stat, sårbar leverandørindustri og et langstrakt land med klimaendringer stiller sektoren overfor betydelig utfordringer, mange av de må løses på nye måter.

Vi ber om at Stortinget setter av tilstrekkelige ressurser til å følge opp forslagene i NOU 2015:16, herunder utrede spørsmålet om ansvar for skader.

Vi ber Stortinget i statsbudsjettet for 2021 om å berede grunnen for en bedre tilrettelagt digital innrapportering av statistikk for vann og avløp for å bedre benchmarkingen.

Departementene kunngjorde torsdag 22. oktober en anskaffelse av en slik mulighetsstudie. Oppdraget har en verdi på inntil 4 millioner kroner.

Studien skal også belyse om dagens organisering av vann- og avløpssektoren kan være en del av utfordringsbildet, og foreslå eventuelle alternativer.

Du kan lese mer om denne studien på norskvann.no.

27. oktober deltok vi på høring om kapitlene i statsbudsjettet som ligger under Helse- og omsorgsdepartementet. I vårt skriftlige høringsnotat påpekte vi bl.a.: •

•

•

Norsk Vann ber om at komiteen arbeider for at anbefalingene knyttet til finansiering og videre arbeid med å etablere et fullverdig program for teknologiutvikling og innovasjon blir iverksatt.

Styrket helseberedskap for drikkevann er et mål i forslag til statsbudsjett for 2021. Norsk Vann ber regjeringen foreslå en statlig utredning om nasjonalt system for nødvannsutstyr som et prioritert tiltak for å styrke beredskapsevnen på drikkevannsområdet.

Kommentarer knyttet til Nasjonale mål for vann og helse og behov for bedre digitale innrapporteringssystem innen vannforsyning.

Du kan lese om hele høringen på norskvann.no.

Norsk Vannstandard Arbeidet med det faglige innholdet som skal på plass i Norsk Vannstandard pågår for fullt.

Mange av våre medlemmer bidrar aktivt i arbeidet. Krav til kummer og armatur kommer om kort tid på høring.

Hvis du vil engasjere deg, følg med på norskvann.no.

19

20

Vannspeilet 4–2020

STOR STUDIE

Hvilke tiltak reduserer risiko for sykdom ved trykkløst vannledningsnett? | Av Svanhild Schipper og Marianne Steinberg, Folkehelseinstituttet (FHI) I Norge er vi så heldige at vi har god tilgang på trygge drikkevannskilder.

Likevel viser forskning at sykdom knyttet til drikkevann årlig forekommer i Norge og i andre land vi sammenligner oss med. Det anslås at så mye som 18-33 % av tilfeller av mage-/tarmsykdom knyttet til drikkevann i Europa og USA skyldes forurensning som skjer på ledningsnettet. Vanligvis oppsøkes ikke lege ved magesyke, og dette gjør det vanskelig å si noe om hvor mange som blir syke av forurensning i drikkevannet.

spyling, klorering og pluggkjøring. Men vi har ikke god nok kunnskap til å skille hvilke rutiner og sikkerhetstiltak som er tilstrekkelige for å forhindre sykdom.

En studie i Norge [1] viser at det er økt risiko for mage-/tarmsykdom etter trykkløse hendelser for de berørte husstandene, både ved ledningsbrudd og planlagt vedlikehold. Andre studier viser at det er 3 ganger større risiko for mage-/tarmsykdom ved kortvarige vannavbrudd [2], og at eksisterende rutiner og sikkerhetstiltak ikke nødvendigvis er tilstrekkelig for å forhindre sykdom hos berørte vannabonnenter [3].

Trykkløsstudie FHI skal sammen med Norsk Vann sette i gang med en stor undersøkelse for å styrke kunnskapen om helseeffekten av trykkløse episoder. Trykkløsstudien har som mål å lage kunnskapsbaserte retningslinjer til vannverkene for hvordan redusere risiko for mage-/tarmsykdom hos berørte vannabonnenter ved vedlikeholds- og reparasjonsarbeid på vannledningsnettet.

Trykkløsstudien vil omfatte flere kommuner, flere vannverk og flere husstander enn ved tidligere studier.

Den skal undersøke forhold og praksis gjeldende for ledningsnettet i Norge, og hvordan disse påvirker risiko for sykdom. Med et ledningsnett som forfaller raskere enn vi klarer å rehabilitere, er det viktig at vi får et realistisk bilde av potensielle helsemessige konsekvenser.

Kommuner og vannverk iverksetter forskjellige tiltak for å forhindre forurensning i forbindelse med trykkløst nett. Eksempel på dette kan være

Kartleggingsskjema Første steg for Trykkløsstudien er å kartlegge hvilke sikkerhetstiltak som kommunene i Norge bruker etter

1

hendelser med trykkløst nett, enten det er ved ledningsbrudd eller ved planlagt vedlikehold. For å få et best mulig grunnlag trenger vi informasjon fra kommuner som har forskjellig praksis, og fra hele landet. Kartleggingsskjemaet vil bli sendt ut til alle kommuner før jul.

Vi håper at over halvparten av alle kommunene i Norge svarer på kartleggingsskjemaet som sendes ut, så følg med i din innboks!

Vi ønsker deres deltakelse!

I tillegg trenger vi over 50 kommuner til å være med i selve forskningsprosjektet.

Dette vil starte opp i første halvdel av 2021 og gjennomføres i tett samarbeid med FHI. Alle kommuner som deltar, vil få god opplæring og oppfølging. Vi ser fram til et lærerikt samarbeid!

Er du interessert i å være med? Ta kontakt med Marianne Steinberg i FHI, for en uforpliktende prat om deltakelse i studien.

E-post: marianne.steinberg@fhi.no, tlf. 47 63 20 25.

Nygard, K., et al., Breaks and maintenance work in the water distribution systems and gastrointestinal illness: a cohort study. Int J Epidemiol, 2007. 36(4): p. 873-80.

Ercumen, A., J.S. Gruber, and J.M. Colford, Jr., Water distribution system deficiencies and gastrointestinal illness: a systematic review and meta-analysis. Environ Health Perspect, 2014. 122(7): p. 651-60.

3 Save-Soderbergh, M., et al., Gastrointestinal illness linked to incidents in drinking water distribution networks in Sweden. Water Res, 2017. 122: p. 503-511.

2

21

Vannspeilet 4–2020

POLITIKERPROFILEN

Ingvild Kjerkol Parti: Arbeiderpartiet Verv: Medlem i Helse- og omsorgskomiteen

på Stortinget Alder: 45

Rent drikkevann er viktig for god folkehelse. Et ansvar kommunene har. Du har selv lang erfaring som kommunepolitiker, hvilken betydning har denne erfaringen i ditt arbeid i Stortingets helse- og omsorgskomité? Å ha erfaring fra kommunen har vært en styrke for meg på Stortinget. Det gjør det lett å ha på kommunebrillene når jeg jobber med saker. Og det gjør at jeg aldri glemmer hvem vi er til for, nemlig innbyggerne våre.

Hva vil Arbeiderpartiet gjøre for å sikre fortsatt trygt og godt drikkevann i årene som kommer?

Heldigvis er drikkevannet i Norge i hovedsak trygt, men mange vannrør er gamle og dårlige og beredskapen i flere kommuner er fortsatt ikke god nok. Det å sikre befolkningen rent og trygt vann må ha stort fokus i folkehelsepolitikken også fremover, både nasjonalt og lokalt. Derfor støttet vi i Arbeiderpartiet innføring av et program for teknologiutvikling i vannbransjen.

Nye tall fra Norsk Vann viser at infrastrukturen for vann og avløp må fornyes og utbygges for 320 milliarder fram til 2040. Hvordan ser du for deg at kommunene, eventuelt i samarbeid med staten, skal kunne investere nok for å sikre rent vann også i årene som kommer?

Dette handler om å prioritere. Når vi vet hvor viktig rent vann er for oss, bør det være selvsagt at dette kommer høyt opp på lista. Når vi også vet at springvann har 300 ganger så lite CO2 utslipp som kjøpevann på plastflaske, er det også en god sak for klima. En gjennomsnittlig innbygger bruker ca. 160 liter vann om dagen.

Det sier seg selv at det er grunnleggende at dette systemet virker. Vannforsyning er samtidig noe som ikke legges merke til før det plutselig svikter. Derfor må både stat og kommune gjøre sin del av jobben, men det er ikke rettferdig at regjeringen velter for mye ansvar over på kommunene.

Det har vært kjent lenge at vi har et stort etterslep. Dette betyr at gebyrene for den enkelte innbygger vil kunne passere 40 000 kr i året. Det er fire ganger så mye som snittet i dag. Det sier seg selv at det blir svært krevende for det enkelte kommunestyre å finne gode løsninger på dette. Vi er spesielt opptatt av de sosiale konsekvensene dette kan få, for denne regningen påvirker økonomien til helt vanlige familier.

I tillegg ser vi nå at stadig flere kommuner som forventer innbyggervekst, får full byggestopp fordi de står i en presset situasjon knyttet til utslippskrav. Det er tegn på at situasjonen har nådd et svært alvorlig punkt og at dette må tas tak i nasjonalt for å legge opp til bærekraftige løsninger kommunalt.

Foto: Stortinget

Hva er det viktigste du jobber med i Stortinget akkurat nå?

Akkurat nå er vi i innspurten med statsbudsjettet for neste år. Det er det aller viktigste dokumentet vårt, for der legges rammene for sakene våre det neste året. Vi i Arbeiderpartiet jobber alltid for å gi folkehelse bedre plass. Sånn sett kan man si at budsjettdokumentet er litt som vann. Det vokser når det blir kaldere i været.

Kort oppsummert mener jeg at trygg drikkevannsforsyning må tas på større alvor, og at det i dag mangler en nasjonal koordinert innsats for å sikre dette i en tid da vi står overfor en situasjon med et utslitt ledningssystem og økende klimaendringer. Derfor har vi blant annet foreslått en ny stortingsmelding om drikkevannsforsyningen i Norge.

Granavolden-erklæringen sier at regjeringen vil se på organiseringen av vann- og avløpssektoren. Hvilke utfordringer i rammevilkårene for vann- og avløpssektoren ser Arbeiderpartiet for seg som de viktigste å endre på?

I Statsbudsjettet for i fjor, foreslo vi blant annet at det må lages en felles sektorlov for vann og avløp. I dag er vann- og avløpssektoren omfattet av 70 lover og forskrifter, det finnes ikke ett definert statlig departement som har sektormyndighet. Med et nytt og enhetlig lovverk, samt en stortingsmelding som går gjennom feltet, mener jeg vi bør kunne se hva som må gjøres med rammevilkårene på kort og lang sikt.

Helt til slutt. Hva synes du om Norsk Vann som interesseorganisasjon?

Dere gjør en topp jobb og er en viktig aktør som bidrar med både kunnskap og tydelige meninger, samtidig som dere er en viktig pådriver for bærekraft, klima og gode lokalsamfunn.

22

Vannspeilet 4–2020

RÅDGIVERE / SERVICEFIRMA

LEVERANDØRGUIDE Powel er leverandør av Gemini som er fagsystemet for dokumentasjon av det norske VA nettet. Vi leverer også løsninger for private anlegg, saksbehandlerløsninger samt publikumsløsninger.

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver.

Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering - VA Prosess

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.

Hovedplaner – Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv.

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

EnviDan er et skandinavisk selskap i vekst med kontorer i Norge, Danmark og Sverige. Vi leverer helhetlige løsninger for selvkost, vann, avløp, energi, miljø, økonomisk rådgivning og et bredt spekter av portalløsninger.

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no.

EnviDan Momentum AS Tlf: 22 36 01 60 envidanmomentum.no

Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no

Autonome overvåkingsplattformer for drikkevann Online overvåking av vannkvalitet Turbiner for energigjenvinning og trykk-kontroll Sea-Lix sea-lix.com

Rådgivende ingeniører med spesialkompetanse innenfor: Deteksjon av fremmedvann – VA-prosjektering Overvannshåndtering – Lekkasjedetektering av drikkevannssystemer Modellering av vann- og avløpsnett NIRAS Norge AS Tullinsgate 4c, 0166 OSLO, tlf. 950 57 565 nirasnorge.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk.

DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

Vi har et av landets største rådgivermiljøer innen VAR-teknikk, der vi dekker hele landet, alle fagområder og alle prosjektfaser.

Asplan Viak Kjørboveien 20, 1337 Sandvika, tlf. 417 99 417 asplanviak.no

Vannspeilet 4–2020

Totalleverandør av analysetjenester til VA-bransjen.

27 laboratorier spredt over hele landet.

LABforum SA Finn ditt nærmeste laboratorium på www.labforum.no labforum.no

Sweco er Europas største rådgivende ingeniørselskap, og vi har et ledende VA-miljø. Vi bistår gjerne med spisskompetanse og tverrfaglige løsninger i dine VA-prosjekter.

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med: tone.bakstad@norskvann.no

Dekker alle fagområder innen vann, miljø og klima: Vann i by og overvann, luft, overvåking, rensing, dykking, infrastruktur-VA, flom, ras og skred, SHA-HMS, m.m.

Sweco Norge AS Drammensveien 260, Pb 80 Skøyen, 0212 Oslo, tlf. 67 12 80 00 sweco.no

COWI Karvesvingen 2, 0579 Oslo, tlf. 02694 cowi.no

Storm Aqua hjelper til med praktisk klimatilpasset overvannsdisponering. Vi utvikler kvalitetsløsninger tilpasset nordiske forhold og bidrar med innspill til prosjekteringsarbeidet.

AFRY leverer rådgivnings- og prosjekteringstjenester innen vann, avløp, overvann og miljø fra skissestadiet til gjennomføring.

Hos AFRY skaper vi bærekraftige og fremtidsrettede løsninger

Storm Aqua AS Vagleskogveien 10, 4322 Sandnes, tlf: 975 90 455 stormaqua.no

AFRY Lilleakerveien 8, 0283 Oslo, tlf. 24 10 10 10 afry.com/no-no

Vi er en DNV-sertifisert servicebedrift som rengjør, vedlikeholder, kontrollerer og dokumenterer drikkevannsbasseng under full drift, uten å forstyrre vannkvaliteten.

HØST er i dag Norges største håndterer av slam, biorest og kompost fra offentlig eide anlegg. Ca. 150.000 tonn organisk avfall blir årlig gjenbrukt som gjødsel og jordforbedring i landbruket eller som tilslag i raffinerte vekstmedier.

Ancistrus AS Postboks 378, 3701 Skien, Tlf: 35 54 24 60 Ancistrus.no

HØST | verdien i avfall AS Hovedkontor: Reddalsveien 211, 4886 GRIMSTAD Avdelingskontor: Skysstasjon 11 A, 1383 ASKER høst.no – gronnvekst.no

Rambøll er en global samfunnsrådgiver som leverer komplette rådgivningstjenester innen flomrisiko, vannressurser, vann og avløpsvannbehandling og infrastruktur.

50% separasjonsgrad betyr at 50% av ressursene er på avveie N-Sep er et unikt produkt som erstatter koagulant, polymer og fosforsyre N-sep benyttes i flotasjonsanlegg og primærfiltreringsanlegg

Rambøll Hoffsveien 4, 0275 Oslo, tlf: 22 51 80 00 ramboll.no

Norwegian technology Tlf. 99 23 08 81 www.norwegiantech.com

Norsk Rørsenter er et uavhengig kurs og kompetansesenter innen Vann- og avløpsfaget. Vi tilbyr VA-relaterte kurs for ingeniører/ konsulenter, saksbehandlere, entreprenører og rørleggere.

Vi tilbyr også rådgivning-/konsulentjenester.

Norsk Rørsenter Scheitliesgate 14, 3045 Drammen, tlf: 32 80 79 30 norskrorsenter.no

Tilknyttede medlemmer i Norsk Vann har fri plass i vår leverandørguide Ta kontakt med: tone.bakstad@norskvann.no

23

24

Vannspeilet 4–2020

LEVERANDØRER

Ahlsell er landets største fullsortimentsgrossist, med et unikt produktutvalg innen VVS, VA, Elektro, i tillegg til Verktøy, maskiner og verneutstyr. Som kunde hos oss trenger du med andre ord bare å forholde deg til én leverandør.

Ahlsell Norge AS Brobekkveien 80A, 0582 Oslo, tlf. 51 81 85 00 ahlsell.no

HUBER-konsernet er en pioner innen vannrenseteknikk som i dag tilbyr avansert og velutprøvd vannrensing over hele verden.

Huber jobber utelukkende med produkter i rustfritt stål.

Hydroprosess Huber AB Avd. Norge Søren Thornæs veg 10, 7800 Namsos. Tlf: 971 53 514 huber.no

Pumpemodul AS har utviklet og selger en ny type pumpestasjon.

Denne monteres under bakkenivå og er en lukket enhet.

Vedlikehold gjøres på bakkenivå og forenkler vedlikeholdsoppgavene til driftsenheten betydelig.

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann.

Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Pumpemodul Lundeveien 171, 4550 Farsund, tlf. 90 04 60 25 pumpemodul.no

Salsnes Filter AS Verftsgata 32, 7800 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no

Biovac Environmental Technology AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen vann- og avløpsrensing.

AVK Norge AS kan tilby et bredt program av ventiler, hydranter, rørfittings og annet tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, gass, brann og en rekke industrisegmenter.

Biovac Environmental Technology AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, tlf. 63 86 64 60 biovac.no

AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Bare betong varer evig

VA-kompetansebedriften Basal er, via 14 eiere, Norges største totalleverandør av betongrør og -kummer. Vi leverer avløpsrør, løsninger for fordrøyning, infiltrasjon og overvannshåndtering, samt vannkummer og renneløpskummer.

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo – basal.no

Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge.

Nye rør uten graving eller riving.

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Nils Hansens vei 13, 0667 Oslo, tlf. 23 17 58 60 pamline.no

Olimb Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

CLAIRS er et kompetansesenter innen lukt- og gassrensing som tilbyr konsulentbistand og teknologiske løsninger for din bedrift med luktutfordringer.

Armaturjonsson utvikler og leverer rørsystemer for distribusjon av all type trykksatt vann; kjøling, sprinkler, vanntåke, varme og drikkevann.

I tillegg til en rekke installasjonsprodukter for rørleggerbransjen.

Alle produkter leveres gjennom norske rørgrossister.

Lindum AS avd. CLAIRS Rødmyrlia 16B, 3740 Skien, Tlf. 32 21 09 00 clairs.no

Armaturjonsson AS Berghagan 4B, 1405 Langhus, tlf. 22 63 17 00 armaturjonsson.no

Vannspeilet 4–2020

Isoterm AS er Nordens ledende leverandør av frostsikre vann og avløpssystemer.

Over 40 års erfaring med utvikling og produksjon i Ringebu kommune.

Purac är världsledande inom behandling av avlopps-, process- och dricksvatten samt behandling av biologiskt avfall. Vi levererar morgondagens optimala lösningar för rent vatten och biogas redan idag!

Isoterm AS Flyplassvegen 16, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

PURAC Box 1146, 221 05 Lund, Sverige, Tlf. +46 046 -19 19 00 purac.se

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov.

Våre tre serier med vannmålere er alle utformet for å støtte rettferdig fakturering.

KROHNE Instrumentation er en totalleverandør av prosessinstrumentering, for måling av mengde, masse, nivå, trykk og temperatur, så vel som analyse og signalbehandling.

Kamstrup AS Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 45 50 01 53 kamstrup.com

KROHNE Norway AS, KROHNE Instrumentation Dillingtoppen 21,1570 Dilling, tlf. 69 26 48 60 www.krohne.no

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren.

Les mer om våre produkter og systemløsninger på www.hallingplast.no.

INNVA AS er et selskap med spesialisering innen VA-teknikk og er blant annet Norges distributør av de anerkjente Hawle produktene.

Vår styrke er kvalitetsprodukter, innovasjon, kompetanse og høy servicegrad.

Hallingplast AS 3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99 hallingplast.no

INNVA AS Årenga 10/12, 1340 Skui, tlf. 67 80 00 00 innva.no

Norges største pumpeleverandør til VA. 9 filialer, 9 serviceverksteder med 50 velutdannede serviceteknikere.

Teknisk support, kurser og skreddersydd opplæring.

Ulefos er et nordisk selskap som har sitt hovedvirke innenfor den kommunaltekniske vann- og avløpssektoren.

Vi leverer VA- og gategodsprodukter via grossist, til kommuner, konsulenter, entreprenører, arkitekter og industri.

Xylem Water Solutions Norge AS Stålfjæra 14, 0975 Oslo, tlf. 22 90 16 00 xylemwatersolutions.com/no

Ulefos AS Jernværksvegen, 3830 Ulefos, tlf. 67 80 62 00 ulefos.com

Protan er et norsk industrikonsern som er verdensledende innen membranteknologi. Protan BlueProof er et Sintef-godkjent vannfordrøyningssystem på nye og eksisterende tak som reduserer belastningen på avløpsnettet ved ekstremvær.

Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper.

Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

Protan Bachesvei 1, 3413 Lier, tlf. 32 22 16 00 protan.no/blueproof

– Kalkbaserte produkter til vann- og slambehandling – Filtersand, filtergrus, antrasitt og vannglass – Utstyr for lagring og dosering av kalkprodukter – Utstyr for behandling av slam (komplette Orsa-anlegg) Franzefoss Minerals AS Postboks 53, 1309 Rud, tlf. 48 14 25 57 www.kalk.no

Norkart Løkketangen 20A, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00 norkart.no

25 års erfaring med luktreduksjonsløsninger worldwide.

Din partner for kvalitetssikre løsninger.

Bredt produktspekter og serviceavdelinger som dekker hele Skandinavia. Vi tilbyr også rådgivning/konsulentbistand.

Vi gir 5 års garanti ved serviceavtale & 24 timer support 365 dager i året Yara Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn, tlf. +47 35 58 37 00 – yara.no

25

Vannspeilet 4–2020

Kjeldaas AS tilbyr en rekke gravefrie løsninger for både vann, spillvann og overvann. Vi er først ute i Europa med rehabilitering av drikkevannsledninger med glassfiberstrømper herdet med UV-lys!

Vi fornyer/tetter også kummer med glassfiberstrømper.

Uponor Infrastruktur har mer enn 60 års erfaring med å utvikle og produsere plastrørsystemer for distribusjon av vann, avløp, kabel, overvann, vannkummer, fordrøyningsmagasiner samt andre prosjektløsninger (DSS).

Kjeldaas AS Kløvstadveien 14, 3074 Sande, tlf. 33 77 97 00 / 958 15 253 kjeldaas-as.no

Uponor Infra AS Støttumveien 7, 1540 Vestby, tlf. 64 95 66 00 uponor.no/infra

Wavin tilbyr komplette systemløsninger innen VA og VVS. Wavin er ledende på BIM, kalkulasjon, innholdspakker og prefabrikkering.

Trykkreduksjonsventil/SMART-ventil fra Oxford Flow i polymer for vanndistribusjon. Fjernstyring og sensorer direkte inn i SCADAkontrollsystem. Pipe support for alle typer rør fra verdens ledende produsent – Lisega.

Norsk Wavin AS Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Steinar H. Sunde AS Hardangervegen 74, Seksjon 7, 5224 Nesttun shsunde.com

PMS 297 PMS 3015 SOLID UNCOATED SOLID UNCOATED

Sterner er i dag den største norskeide bedriften innen vannbehandling.

Vi leverer prosesskomponenter og komplette systemer innen vannbehandling. Våre løsninger innen gassutveksling, filtrering, rensing og desinfeksjon av vann har på mange måter satt standarden.

Tilbyr Driftskontroll, Instrumentering, HACH vannanalyse, PLS, HMI og Drives i samarbeid med partnere eller direkte fra Siemens.

Ta kontakt for en uformell samtale!

Sterner AS Anolitveien 16, 1400 Ski, tlf. 64 85 94 20 sterneras.no

Siemens AS Østre Aker vei 88, 0596 Oslo, tlf. 815 365 24 kundesenter.industri.no@siemens.com / siemens.no,

Komplette driftskontrollanlegg og nødvannsberedskap til kommunene.

Lang erfaring - stor prosessforståelse.

Se verdien i hver vanndråpe! MAIK er din partner for fremtidens vannmåling. Reduser kommunens vanntap, få økt kontroll i det private vannledningsnett, og gi innbyggerne en digital vannportal.

Malthe Winje Automasjon AS Haukeliveien 48, 1415 Oppegård mwg.no

MAIK AS Tlf: 64 96 41 50, firmapost@maik.no vannmaling.maik.no

Krüger Kaldnes AS er Norges ledende entreprenør i vannbransjen som leverer totale løsninger for: avløpsrensing, vannbehandling, slambehandling, rehabilitering og service til kommuner og industri.

Krüger Kaldnes AS, Nordre Fokserød 9, 3241 Sandefjord, tlf. 91 60 80 00 krugerkaldnes.no

Furnes Jernstøperi AS er lokalisert på Stange en time nord for Gardermoen. Våre tradisjoner for kumlokk, rammer, rister og andre støpe produkter går helt tilbake til 1897, og vi er i dag en av Nordens største gategodsprodusenter under varemerket FURNES®.

Furnes Jernstøperi AS Uthusvegen 8, 2335 Stange, tlf. 62 53 83 00 furnes-as.no

Forskning og utdanning innenfor vann.

Bachelor: Plan og infrastruktur, Natur og Miljø.

Master: Akvatisk økologi, Natur-, helse- og miljøvern, Energy and Environmental Technology (også nettbasert) Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM) usn.no

NMBU tilbyr 5-årig utdanning innen Vann og Miljøteknikk (siviling./MSc).

Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Institutt for Matematiske realfag og Teknologi (IMT) Drøbakveien 31, 1430 Ås, Tlf. 67 23 00 00 nmbu.no/om/fakulteter/miljotek/institutter/imt

UNDERVISNINGSINSTITUSJONER

26

27

Vannspeilet 4–2020

Universitetet i Agder har et bredt studietilbud som inkluderer ingeniørfag med vann- og avløpsteknikk.

Universitetet utdanner kandidater på alle nivåer (BSc, MSc og Phd).

Chr. Thams fagskole Løkkenveien 117, 7332 Løkken Verk, Tlf. 72 81 12 10 thamsfagskole.no

Universitetet i Agder Campuser i Kristiansand og Grimstad, Tlf. 38 14 10 00 uia.no

NTNU Trondheim tilbyr 5-årig siviling./MSc-utdanning i VA-teknikk i studieprogram Bygg- og miljøteknikk) og 3-årig byggingeniørutdanning (BSc) i Teknisk planlegging med fordypning i infrastruktur og VA-teknikk.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål.

NTNU, Institutt for bygg- og miljøteknikk Studieprogramleder Tore Hoven – tore.hoven@ntnu.no (5-årig) Faggruppeleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@ntnu.no (3-årig)

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo, tlf. 22 18 51 00 niva.no

Fagskolen i Østfold gir deg mulighet for en yrkeskarriere innen flere fagområder. Vår praktiske tilnærming kombinert med tett samarbeid med arbeidslivet og realistiske prosjekter gir våre studenter et unikt fortrinn i arbeidslivet – som spesialister og mellomledere.

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vare- og informasjonslogistikk.

Fagskolen i Østfold Kobberslagerstredet 1, 1671 Kråkerøy, tlf: 69 38 13 00 fagskolen.ostfoldfk.no

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 vavvs.no

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Trimble Novapoint er et profesjonelt programvareverktøy rettet mot BIM-løsning for infrastrukturprosjekter. Novapoint Vann og Avløp er markedets mest komplette VA-verktøy for planlegging, prosjektering og modellering av VA- anlegg

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Trimble Solutions Sandvika AS Leif Tronstadsplass 4, 1337 Sandvika, tlf 67 81 70 00 novapoint.com

Høgskulen på Vestlandet tilbyr: Bergen: Bachelor byggingeniør, Bachelor i landmåling og eiendomsdesign og Master i areal og eiendom Førde: Bachelor bygg- og anleggsingeniør

Norva24 leverer et bredt spekter av tjenester til industriog bedriftsmarkedet, offentlige instanser og private aktører.

Vi er i dag størst i Norden innen vårt tjenestefelt, og har mangfold av kunder – store som små.

Kontakt Institutt for byggfag Instituttleder Arve Leiknes – arve.leiknes@hvl.no, tel: 55 58 76 53 hvl.no

Norva24 AS Grandevegen 13, 6783 Stryn, tlf. 406 20 264 norva24.no

Utviklingen har aldri gått raskere.

Fagskolen Innlandet skal være Norges mest framtidsrettede fagskole.

Vi sikrer deg attraktiv kompetanse i et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter fagskoleingeniører.

Fagskolen Innlandet Fagskolen-innlandet.no

La oss gjenvinne meir

Miljøselskapet Årim Langelandsvegen 1, 6010 Ålesund, telefon 70 31 41 00 arim.no

ANDRE

Chr. Thams fagskole tilbyr utdanning i Vann- og miljøteknikk.

Utdanningen er gratis. Dette er en toårig fagskoleutdanning som vi gjennomfører på deltid over tre år.

28

Vannspeilet 4–2020

NYHETER fra leverandørene Lekkasjereduksjon – har kommunen en plan? |

Av Tor Morten Olsen, EnviDan AS

Vanntap er en betydelig utfordring i Norge.

Kommunene rapporterer at hver tredje liter vann som produseres forsvinner før det når abonnenten.

Pågående lekkasjer øker faren for inntrengning av forurenset vann, som igjen medfører en lavere forsyningssikkerhet. En betydelig del av vannlekkasjene havner dessuten i avløpsnettet og behandles til slutt på et avløpsrenseanlegg. Det gjør at vanntapet oftest påvirker kommunens kostnader for både vann og avløp.

EnviDan har flere velprøvde konsepter og IT-verktøy for VA-bransjen, også for effektiv reduksjon av vanntapene.

For kommuner i Norge, Sverige og Danmark utarbeider vi løsninger for lekkasjereduksjon som bygger på IWAs kostnytte metodikk for vannbalanser. I Norge har EnviDan også utarbeidet flere handlingsplaner i henhold til Norsk Vanns anbefalinger for bærekraftig lekkasjenivå.

KeyZones, EnviDans verktøy for å overvåke lekkasjenivåene, analyserer distribusjonsnettet og gir operatører og ingeniører et raskt overblikk over seneste lekkasjeutvikling, samt bidrar til bedre planlegging og prioritering av lekkasjetiltak. «Smart work» i stedet for «hard work»!

Avdelingsleder Lekkasjekontroll hos Vestfold Vann IKS, Børge Bjørndahl: Vestfold Vann har mange års erfaring med målrettet lekkasjereduksjon i eierkommunene. KeyZones og lekkasjereduksjonsplanene fra EnviDan tilfører ny kunnskap og hjelper oss med å prioritere innsatsen for å målene våre. Vi har hatt særlig nytte av kompetanseutvekslingen mot tilsvarende virksomheter i Danmark og hvordan EnviDan har overført dette til norske forhold.

For ytterligere informasjon om EnviDan og våre verktøy se www.envidan.no, kontakt tmo@envidan.no eller på telefon 971 23 483.

Denne spalten er forbeholdt tilknyttede medlemmer i Norsk Vann (leverandører, rådgivere m.v.). Tekster med presentasjon av faglige nyheter, produktnyheter m.v. kan være på inntil 1500 tegn. Dette inkl. en liten illustrasjon.

Alle tekster står for forfatterens regning.

HUBERs skruepress – strålende resultat i Namsos | Av Huber Namsos kommune hadde tidligere en mottrykks skrue uten bruk av polymer. De hadde store problemer med høy TS i rejektet med opp mot 20 000 mg/l SS som medførte store problemer i driften. I dag ligger rejektet på 100 mg/l SS og alt fungerer optimalt.

Før Hubers avvanner Q-PRESS ble installert hadde Tiendeholmen RA store problemer med sin drift. Rejektet fra deres daværende mottrykks skrue hadde en veldig høy konsentrasjon av fine partikler hvilket medførte problemer for silene.

Huber Q-PRESS som anvender polymer er en veldig skånsom slamavvanner. I dag ligger slammet veldig stabilt på over 30 % TS og med et rejekt langt under kravet som ble stilt på >25% TS slam og et rejekt < 1 000 mg/l SS. Huber Q-PRESS er en veldig tilforlatelig maskin og noen av fordelene er: • korte stillestandstider • minimale driftskostnader • minimalt plassbehov • veldig stillegående hvilket medfører et godt arbeidsmiljø Polymeren gjør at man fanger de minste partiklene som finnes i slammet og de havner dermed ikke i rejektet som de gjorde tidligere. På Tiendeholmen’s RA i Namsos kommune installerte vi også et slamlager med omrøring som gjør at vi utjevner slammet over tid, som igjen reduserer polymerforbruken noe som bidrar til et stabilt resultat på rejektet og slammet.

Har dere et renseanlegg der dere sliter med et dårlig rejekt og ustabilt TS er det bare å ta kontakt med oss på HUBER. På bildet øverst ser vi installasjonen sammen med vår selger i Midt- og Nord-Norge, Elvis Settnøy, som har kontor i Namsos.

Kontakt: 971 53 514, elvis@huber.no

Vannspeilet 4–2020

29

Riktig kapping og avfasing bidrar til økt levetid på rørledningen.

God utførelse er avgjørende Basal Aqua-Safe vannkum – trygghet for generasjoner for levetiden | Av Håkon Killerud, PAM Norge God utførelse av rørledningsprosjekter er helt avgjørende for å oppnå den ønskede levetiden på minimum 100 år. PAM Norge har nå gleden av å presentere et verktøy som både kutter og avfaser støpejernsrørene i én og samme operasjon.

Dette kombi-verktøyet bidrar til å heve kvaliteten på utførelsen og dermed forlenge levetiden på rørledningen; en rørledning som kommende generasjoner skal ha stor glede og nytte av.

Exact rørkutter og avfaser 360 Pro serie er et nytt, banebrytende produkt for kapping og avfasing av duktile rør for vann og avløp.

Verktøyet har markedets beste diamantskive som sammen med den trinnløse senkefunksjonen muliggjør kapping og avfasing i én og samme operasjon.

Verktøyet er svært enkelt å bruke, og den patenterte gripefunksjonen bidrar til økt sikkerhet. Verktøyet er enkelt å transportere og kan suppleres med ekstra beskyttelse av kappeskiven, samt støvuttak.

Gjennomgående kvalitet Når PAM Norge snakker om gjennomgående kvalitet i en rørledning omfatter dette både rørene, rørdelene, ventilene og kummene; ja hele rørledningen fra A til Å. Den overordnede tekniske løsningen og valg av utvendig belegg må være tilpasset behovet, men det er til slutt den praktiske utførelsen som i stor grad avgjør om ledningen oppnår den ønskede levetiden eller ikke.

Du kan lese mer på pamline.no

Basal Aqua-Safe er bransjens sikreste vannkum. En vannkum som leveres komplett, direkte på grøftekanten og følger kravene i VA-miljøblad nr. 112.

Sertifiserte montører Basal Aqua-safe vannkum monteres innomhus i rene lokaler.

Montering er utført av kvalifisert personell med spesialopplæring og eksamen. Montering utføres etter verifiserte prosedyrer med sjekkliste for konsoll, armatur, merking og emballering. Risiko for skader på armatur blir ivaretatt.

Basal Aqua-Safe er dimensjonert for opptredende krefter og produsentene er 3. parts godkjent.

Aqua-Safe servicekontor gir verifisert kompetanse på beregning og vannkum kommer med dokumentasjon på at krav i VA miljøblad nr. 112 er fulgt.

Systemleveranse Basal Aqua-Safe vannkum leveres ferdig montert til avtalt tid.

En bestilling betyr komplett leveranse - ren og ferdig emballert vannkum, direkte til grøftekanten, noe som betyr en byggeprosess med bedre lønnsomhet. En 100 % sikker vannkum, levert komplett, til avtalt tid og med 1 faktura. Du sparer tid, som skaper bedre lønnsomhet.

Se basal.no

30

Vannspeilet 4–2020

TEKNOLOGISATSING

Ingun Tryland

Bør vi være bekymret for PFAS i norsk drikkevann? | Av Ingun Tryland, Norsk Vann Norsk Vann har satt i gang et prosjekt for å kartlegge mulig forekomst av PFAS i råvann og renset drikkevann fra 20 norske vannverk. Analyser så langt viser lave verdier i drikkevannet, godt under det som vurderes å utgjøre en helsefare.

PFAS (per- og polyfluoralkylstoffer) er en stor gruppe syntetiske fluorholdige stoffer. De har blitt brukt i over 50 år i en rekke produkter, blant annet i brannslukningsskum, matvareemballasje, belegg i kjeler og stekepanner, impregneringsmidler for tekstiler, rengjøringsprodukter, kosmetikk, maling, lakk og enkelte typer skismøring. I dag regnes PFAS som noen av de farligste miljøgiftene vi omgir oss med. Flere av dem brytes svært langsomt ned i naturen («forever chemicals») og hoper seg opp i næringskjeden og i kroppen.

Den europeiske myndigheten for mattrygghet, EFSA, fastsatte i 2020 en ny tålegrense for trygt ukentlig inntak av PFAS. Tålegrense er hva man kan få i seg gjennom hele livet uten å risikere helseskader. Den nye tålegrensen er mer enn 1000 ganger strengere enn den som ble satt i 2008, og er nå så lav som 4,4 nanogram per kilo kroppsvekt per uke for summen av de fire PFAS-ene PFOA, PFNA, PFHxS og PFOS. Det som var utslagsgivende for fastsettelse av en så lav tålegrense er at PFAS er vist å kunne hemme utvikling av antistoffer etter vaksinering både i forsøksdyr og mennesker.

Folkehelseinstituttet vurderer at en betydelig andel av den norske befolkningen får i seg mer av PFOA, PFNA, PFHxS og PFOS enn tålegrensen. Dette er basert på kostholdsundersøkelser og på analyser av PFAS i blodprøver. Tidligere studier har vist at de som spiste mest fisk, hadde de høyeste konsentrasjonene av PFAS i blodet. Det er påvist høye nivåer av PFAS i fisk og sedimenter i enkelte norske innsjøer, og Mattilsynet advarer mot å spise fisk fra slike innsjøer. Dette inkluderer noen innsjøer som også brukes som drikkevannskilder, deriblant Tyrifjorden og Vansjø. Disse vannkildene er utsatt for historisk forurensning med PFAS, fra henholdsvis en nedlagt papirfabrikk som benyttet PFAS i produksjonen 1

og fra brannøvingsfelt i tilknytning til flyplass. Siden PFAS er bioakkumulerende (hoper seg opp i næringskjeden) vil nivåene i fisken være langt høyere enn i vannet fisken lever i.

Råvannsinntakene for drikkevann er dessuten ofte på dypt vann og i betydelig avstand fra forurensningskilder. Asker og Bærum vannverk har analysert flere prøver av sitt råvann fra Holsfjorden, og verdiene for PFAS er godt under det som vurderes å utgjøre en helsefare. Råvannet fra Vansjø vannverk inneholder også PFAS langt under grenseverdiene som er foreslått i nytt drikkevannsdirektiv [1].

Vansjø vannverk har dessuten omfattende vannbehandling som inkluderer aktivt kullfilter som ytterligere reduserer nivået av PFAS til verdier som vurderes som trygge i henhold til EFSAs nye tålegrense.

Analysemetodene for PFAS er betydelig forbedret de siste årene, og det er nå mulig å måle nivåer av enkeltstoffer helt ned mot 0.05 ng/l. Det medfører at alle 20 vannverkene som deltar i Norsk Vann-studien påviser noe PFOS i sine drikkevannskilder, selv de «mest uberørte». Fordelen med å kunne måle svært lave verdier, som er langt under det som utgjør en helsefare, er at det gir oss mulighet til å lære mer.

Råvannet fra Vansjø vannverk inneholder lave nivåer av flere ulike PFAS, både langkjedede og kortkjedede. MOVARs deltagelse i prosjektet bidrar til at vi får mer kunnskap om i hvilken grad vannbehandling med aktivt kull er i stand til å fjerne ulike PFAS. Det pågående Norsk Vann-prosjektet vil bidra med mer data om hvor mye PFAS den norske befolkningen får i seg via drikkevann. Inntaket av PFAS vil for de aller fleste nordmenn være langt høyere fra annen mat enn fra drikkevann. I Norge har vi stort sett tilgang på gode råvannskilder med relativt

I forslag til nytt Drikkevannsdirektiv fra EU (datert 5. februar 2020) foreslås det at PFAS tas med blant parameterne det skal analyseres for, dersom farekartleggingen indikerer at de kan være tilstede i drikkevannet: Det foreslås grenseverdi for PFAS total på 500 ng/L (omfatter alle mulige PFAS, men dette gjelder ikke før analysemetoder er klare) Det foreslås grenseverdi for summen av PFAS på 100 ng/L (gjelder sum av 20 konkrete PFAS som det i dag finnes analysemetoder for) Disse grenseverdiene reflekterer ikke EFSAs nye tålegrense. Da burde de vært i størrelsesorden 10 ganger lavere.

Vannspeilet 4–2020

Kjemi- og prosesslærling Julie Rebecka Mansfield og driftsoperatør Kjartan Sørli ved Vansjø vannverk sørger for vannprøver fra MOVAR til PFAS-prosjektet.

lite historisk og pågående industriaktivitet i nedbørfeltene.

PFAS-utfordringen er en påminnelse om viktigheten av å beskytte våre drikkevannskilder. Det er både dyrt og krevende å måtte rense drikkevannet for PFAS. I dag er det kun et fåtall norske vannbehandlingsanlegg som har rensetrinn som vil ha særlig effekt for de ulike PFAS forbindelsene.

Utfordringen med høye nivåer av PFAS i matvarer (det totale inntaket), i ulike økosystem og i samfunnet generelt, løses dessuten ikke med drikkevannsbehandling. Det er viktig at bruken av miljø- og helseskadelige kjemikalier som PFAS begrenses og reguleres FØR det er blitt for mye av dem i (vann)-miljøet!

Det finnes i dag over 7 000 ulike PFAS. Noen av dem er allerede strengt regulert, og Norge, med Miljødirektoratet i spissen, har vært aktive i dette arbeidet. Dessverre viser det seg at industrien ofte har erstattet en regulert PFAS med en annen, slik at vi fra et helse- og miljøperspektiv er like langt.

For å unngå dette har Norge nå gått sammen med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland og fremmet forslag om å regulere PFAS som en gruppe, for å unngå all unødig bruk.

Forslaget er et forbud under det europeiske kjemikalieregelverket REACH, og skal gjelde i hele EU og EØS. Endelig vedtak kan antakelig ventes i løpet av 2024.

PFAS kan fraktes over lange avstander med luft- og havstrømmer. De er derfor påvist over store deler av verden – også i lufta i arktiske områder. Miljødirektoratet har lenge vært opptatt av å gjøre noe med PFAS-utfordringen. De har blant annet gitt Avinor pålegg om å rydde opp i PFAS forurensning fra 14 flyplasser innen 2027. Stoffene ligger fortsatt i grunnen flere steder og lekker til grunnvann og omliggende bekker og innsjøer. Med bakgrunn i dette og de nye tålegrensene til EFSA advarer Mattilsynet mot å drikke vann fra naturen og spise fisk fra alle ferskvann og vassdrag nær flyplasser. De påpeker at denne advarselen ikke gjelder for drikkevann fra vannverk, siden det her er krav til behandling og kontroll.

Referanser Advarselen fra Mattilsynet kan leses på Matportalen.no Les mer om PFAS nettsidene miljodirektoratet.no og fhi.no.

31

32

Vannspeilet 4–2020

NORSK VANNS ÅRSMØTE 2020

Første digitale årsmøte gjennomført | Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

VALG

Tidenes første digitale årsmøte i Norsk Vann ble arrangert 3. november og samlet 36 stemmeberettigede medlemmer. Tradisjonelle årsmøtesaker som regnskap, årsberetning, budsjett og valg ble gjennomført.

Effektivt årsmøte Styreleder Robin Martin Kåss ledet møtet. De fleste sakene ble enstemmig vedtatt i tråd med styrets innstilling til årsmøtet. Regnskap og disponering av overskudd ble enstemmig vedtatt. Årsresultatet ble 1,6 mill. kr. Styrets årsberetning ble også enstemmig godkjent. Årsavgiften økes med 2,6 %

og prosjektkontingent for 2021 forblir uendret. Budsjettet for 2021 ble deretter enstemmig vedtatt.

Takk for innsatsen Norsk Vann takker de som ved årsmøtet gikk ut av styret og komiteer.

De fleste måtte gå ut grunnet maks funksjonstid i sine verv.

Styret:

Disse gikk ut av sine verv ved årsmøtet: Knut Bjarne Sætre, Randi Erdal, Hilde Sandstedt og Kjell Øyvind Pedersen, alle styremedlemmer. Elleke BergersenWartena og Anders Prøsch i Vannkomiteen. Elin Tangen og Kristian Losnegard Karlsen i Avløpskomiteen.

Magnar Sekse, Sylvei Holt og Elisabeth Syversen Mæhlum i Samfunnskomiteen.

Avløpskomiteen:

NAVN

FUNKSJON

VALGT 1. GANG

NAVN

FUNKSJON

VALGT 1. GANG

Robin Martin Kåss, Porsgrunn kommune

Leder

2016

Mai Riise, Hias IKS

Leder

2015

Morten Finborud, Hias IKS

Nestleder

2017

Jarle Furre, Stavanger kommune

Nestleder

2019

Anna Maria Aursund, Oslo kommune

Styremedlem

2017

Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune

Medlem

2018

Magne Lorentzen, Vannassistansen i Vest-Agder

Styremedlem

2017

Helge Eliassen, Oslo kommune

Medlem

2019

Geir Helø, Tromsø kommune

Styremedlem

2019

Kristine Akervold, Bergen kommune

Medlem

2019

Hogne Hjelle, Bergen kommune

Styremedlem

2020

Fred Magne Johansen, Tromsø kommune

Medlem

2019

Elin Nikolaisen, Harstad kommune

Første vararepresentant

2020

Kim Paus, Asplan Viak

Medlem

2019

Torgunn Sætre, NRV/NRA IKS

Andre vararepresentant

2020

Kjersti Vik Strandli, Ullensaker kommune

Medlem

2020

Siw Anita Thorsen, Karmøy kommune

Tredje vararepresentant

2020

Kenneth Andersen, Driftsassistansen i Viken

Medlem

2020

Vannkomiteen:

Samfunnskomiteen:

NAVN

FUNKSJON

VALGT 1. GANG

NAVN

FUNKSJON

VALGT 1. GANG

Per Øystein Funderud

Leder

2018

Veronika Weraas, GIVAS IKS

Leder

2017

Paula Hannelee Pellikainen, Bergen Vann KF

Nestleder

2018

Michal Forland, DIHVA IKS

Nestleder

2019

Geir Richard Hansen, Narvik Vann KF

Medlem

2018

Cecilie Bråthen, Oslo kommune

Medlem

2018

Ane Hansen Kjenseth, Oslo kommune

Medlem

2019

Geir Torgersen, Høgskolen i Østfold

Medlem

2019

Ståle Enge, Bodø kommune

Medlem

2019

Tone Haave Killingland, Sandnes kommune

Medlem

2019

Tor Håkonsen, Multiconsult

Medlem

2019

Per Inge Lyngvær, Narvik Vann KF

Medlem

2019

Dag Søvik, Rauma kommune

Medlem

2019

Sigrid Teige Øie, Bergen kommune

Medlem

2020

Asgeir Øybekk, Arendal kommune

Medlem

2020

Jørund Haugland, Kristiansand kommune

Medlem

2020

Ragnhild Leirset, Drammen kommune

Medlem

2020

Lene Veraas, Drammen kommune

Medlem

2020

Vannspeilet 4–2020

VANNPROFILEN Veronika Wæraas

Tittel: Økonomisjef i GIVAS IKS Alder: 38 Sivil status: Gift Aktuell som: Ny leder av Samfunnskomiteen, medlem av arbeidsgruppe for effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene

Min arbeidsdag:

4–6 15–20

0–3

Hva holdt du på med da Norsk Vann tok kontakt?

Da var jeg akkurat ferdig med et møte om prosjekter.

Hva trives du best med i din arbeidshverdag?

Variasjonen i arbeidsoppgavene. Jeg jobber med økonomistyring, innkjøp, strategi og virksomhetsutvikling. Det gir stadig nye utfordringer og læring, som er viktig for meg i en jobb.

Hva jobber dere med i GIVAS om dagen?

I august startet vi bygging av nytt vannbehandlingsanlegg med kapasitet til å levere vann til Grue, Kongsvinger og Sør-Odal. I tillegg har vi endelig fått vedtak om bygging av nytt renseanlegg i Eidskog, og arbeidet med prosjektering og anskaffelsen settes i gang umiddelbart. Vi har også nylig vedtatt revidert strategi i styret, og nå skal vi ferdigstille handlingsplaner for hver avdeling. For øvrig har vi satt i gang et prosjekt med 5S, som er et ledd i å bygge en kultur for kontinuerlig forbedring.

Du har valgt å være aktiv i Norsk Vann, hva gir det deg?

Gjennom deltagelsen har jeg fått mye

bedre innsikt i bransjen, både i rammebetingelser og alt arbeidet Norsk Vann gjør, samt hvordan ulike kommuner og virksomheter jobber. Det er alltid noe å lære av andre i bransjen. Og ikke minst har jeg blitt kjent med mange hyggelige og dyktige bransjekollegaer. Derfor vil jeg si at deltagelse i Norsk Vann også er nyttig for GIVAS. Hva ser du på som den største utfordringen for bransjen i årene som kommer?

Måten bransjen er organisert på er en barriere for nødvendig omstilling. Hvor raskt bransjen klarer å ta fatt på den omstillingen vi står ovenfor, og hvordan vi gjennomfører den, blir ganske avgjørende mener jeg. Vil det være vi som bransje som driver omstillingen og dermed i større grad setter premissene, eller vil det være drevet at myndighetene gjennom endringer i regulering?

Norsk Vann jobber for at bransjen går i føringen, noe jeg støtter fullt og helt.

Vannbransjen er for øvrig ganske gode på å dele erfaringer og løsninger internt, men det er lite fokus på å lære av andre bransjer. Jeg tror bransjen kan ha mye å hente på å løfte blikket litt utover i denne omstillingen.

Hva er det beste rådet du har fått? Å følge magefølelsen er vel det rådet som står seg best over tid.

Hva er fritid for deg?

Fritiden går med til barna og familien.

Det går mye i fritidsaktiviteter for barna, men jeg prøver å få tid til en løpetur eller to i skogen. Vi har utrolig flotte turområder rett bak huset vårt i Kongsvinger.

Vi prøver også å bruke hytta på Skeikampen så ofte vi kan, hele året. Jeg er veldig glad i fjellet.

Har du en favorittfilm eller favorittbok?

Vet ikke om det er favorittbøkene, men Napoli-kvartetten av Elena Ferrante ligger høyt på lista. Den handler om vennskapet til to venninner som vokser opp i Napoli på 50-tallet og følger de gjennom livet. Bøkene skildrer også livsvilkårene i Napoli og kulturforskjeller innad i Italia. På ønskelisten til jul står Verdens historie, med fortiden som speil av Terje Tvedt. Boken drar inn vannets betydning for utvikling av sivilisasjoner opp igjennom historien. Gleder meg til å lese den!

33

34

Vannspeilet 4–2020

En full plastfanger med innhold av både organisk materiale og plastartikler. Foto: Ernes Cereku/Norsk Gjenvinning.

Plastfangerprosjektet i Asker | Av Lene Gimnes, Asker kommune Asker kommune har testet ut to nye plastfangere som skal fange opp søppel før det havner i Oslofjorden. Foreløpige resultater viser at det er mindre plast i sentrumsnære Askerelva enn forventet, og at størrelsen på plastbiter har variert gjennom

pilotperioden.

I samarbeid med Norsk Gjenvinning har Asker kommune sett på hvordan vi kan redusere mengden avfall som havner i sjøen. Underveis har det blitt gjennomført plukkanalyser av innholdet.

Et stort ansvar Avfall som kastes på bakken eller blir tatt med av vinden føres med regn og overvann til bekker og elver, og ender til slutt i fjorden. Asker kommune har Oslofjordens lengste kystlinje, og er et av de mest folkerike områdene i landet.

– Vi har et stort samfunnsansvar når det gjelder å redusere forsøpling og plast i naturen, og ikke minst for å ta vare på sjøen og strendene våre. Dette spennende pilotprosjektet har gitt oss ny kunnskap om hva som havner i vannet, sier Carla Kimmels-de Jong, leder for prosjektet i Asker kommune.

Overraskende resultater Plukkanalysene dokumenterer mye løv og kvist i alle tømminger, og mindre plast enn forventet.

Prosjektleder Carla Kimmels-de Jong. Foto: Lene Gimnes

Vannspeilet 4–2020

– Vi erfarer at plastfangerne er robuste installasjoner som også fungerer ved høy vannstand. I tillegg ser vi at fangnettet er solid, sier prosjektlederen.

Særlig de siste ukene har plastfangerne blitt testet på hva de tåler, med mye nedbør og stri strøm i elven.

Prosjektleder Carla Kimmels-de Jong i Asker kommune inspiserer plastfangerne før de settes ut i Askerelva, juli 2020. Foto: Lene Gimnes

Kimmels-de Jong innrømmer at dette er en liten overraskelse:

Om videre planer sier Kimmels-de Jong følgende: – Jeg har et håp om at plastfangerne skal ligge i elva ennå en stund, slik at vi også får testet dem i en kuldeperiode, og under snø- og isforhold.

sannsynligvis at vannet river søppelet i små biter. Det har også gjort det vanskelig å telle plastbitene som var festet til det organiske materialet.

– Vi vet at det er mye søppel rundt omkring, og spesielt i Asker sentrum.

Vi må vurdere alternative tiltak for å samle søppelet før det havner i elvene våre. For eksempel ved å starte med kilden, nemlig oss mennesker, sier prosjektlederen.

Plastfangeren er tegnet og prosjektert av Ernes Cereku (24), student ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), etter inspirasjon fra en løsning benyttet i Australia.

Robust installasjon Det er fem måneder siden plastfangerne ble satt ut i Askerelva. Tømmingen av fangnettene har foregått regelmessig, utført ved hjelp av store kraner. Vekten ved tømming har variert fra cirka 40 kg i sommer til rundt 20 kg i høst.

Fangsten er hovedsakelig organisk materiale (se diagram nederst på siden).

Den siste måneden har det vært mye regn og stor vannføring. Plukkanalyser fra denne perioden viser at plastbitene er mindre enn i sommer. Dette skyldes

Asker kommune fikk midler fra Miljødirektoratet til å gjennomføre pilotprosjektet. Kommunen skal rapportere sine erfaringer til direktoratet før 2020 er omme.

Funnet søppel i plastfangerne ved ulike tømminger (antall) 120

100

80 org. materiale (kg) org. materiale (kg) 60

40

0

1

2

org. materiale (kg)

org.materiale (kg)

org. materiale (kg)

20

3

4

5

Engangsservise (bestikk, kopper, ol)

Sugerør

Klær/tekstil

Leker (baller, o.l)

Matemballasje

Take-away emballasje

Godteri- og snackemballasje

Glassflasker

Lokk, korker og drikkeboksringer

Handleposer

Papirposer

Ukjente plastemballasje

Plastflasker

Isopobiter over 5 cm

Sprøyter og sprøytespisser

Emballase til Hygieneartikler

Uidentifiserte plastbiter

Annet: (løv, kvist, blad) [kg]

35

36

Vannspeilet 4–2020

ARBEIDSGRUPPE EFFEKTIV ORGANISERING

Fra driftsassistanse til vannassistanse |

Av Michal Forland, daglig leder av Driftsassistansen i Hordaland vann og avløp IKS (DIHVA) og medlem i arbeidsgruppen for effektiv organisering

F. Et regionalt vannselskap har overtatt ansvaret for vanntjenestene fra kommunene E. Et regionalt vannselskap utfører hele eller deler av tjenesten på oppdrag fra kommunene

D. Individuelle tjenester til kommunenes egen oppgaveløsning

• Aktuelle samarbeidsområder og oppgaver for regionale vann assistanser • Organisering og styring av samarbeidet • Videreutvikling av samarbeidet med Norsk Vann • Aktuelle prosesser for etablering og utvikling av regionale vannassistanser

Driftsassistanse

Rapporten anbefaler at det skjer en videreutvikling av eksisterende assistanser samt etablering av assistanser der det ikke finnes slike tilbud i dag. Det er gitt konkrete råd om:

B. Felles utviklingsprosjekter og innkjøp A. Nettverksbygging, kompetanseutvikling og rekruttering

Regionalt vannselskap

D. Felles spisskompetanse og utstyr for å utføre oppgaver i kommuner/selskap

Regional vannassistanse

Hvor stor evne driftsassistansene har til å bidra med løsning av dagens utfordringer i kommunene varierer, da mange av dem har begrensede ressurser og tjenestetilbud. Erfaringene er særlig gode fra regioner der kommunene har etablert et omfattende driftsassistanse-samarbeid.

➡ ➡ ➡ ➡ ➡ ➡

Tittelen er hentet fra Norsk Vann rapport 203/2014. Rapporten viser at det er svært ulikt hvordan assistansene er organisert, og hva slags tilbud de gir til deltakerne. Det er kjekt å få muligheten til å presentere litt fra driftsassistansenes hverdag, struktur og tanker om samarbeid og utvikling i fremtiden.

Utvikling fra driftsassistanse til regional vannassistanse og regionalt vannselskap fra Norsk Vann rapport 203.

Representantskapet

Styret

Daglig leder

Administrasjon

Størst regionalt DIHVA er den største regionale kompetanse- og samarbeidsorganisasjonen for vannbransjen. Selskapets formål er å være en samarbeidsorganisasjon for eierne. DIHVA skal fremme samarbeid og kompetanseutvikling gjennom å utføre og tilrettelegge for erfaringsutveksling, opplæring og informasjonsvirksomhet. Selskapet skal utføre og formidle tjenester knyttet til vann- og avløpsvirksomhet, som for eksempel bistand til drift, kvalitetssikring, vannmiljø og beredskap.

Visjon: Bedre VA-tjenester gjennom samarbeid.

Akkreditert prøvetaking

Kurs og fagtreff

Miljø

Beredskap Bistand

Vannteknikk

Akkreditert prøvetaking ved avløpsrenseanlegg (§14)

Kurs og opplæring

Bistand vannmiljø

Systembygging (FARE/ROS øvelse)

Kommunesamarbeid

Dammer

Damforskrift System og organisering

Drift og ledningskart

Ledningskartverk

Organisasjonskart nye Vann Vest.

DIHVA IKS er en samarbeidsorganisasjon for 33 kommuner, men med ulik tilknytning. Representantskapet vedtar budsjett, regnskap og alle overordnete saker. Hver eier har 1 stemme. De fleste kommuner er eiere, mens noen ikke har kunnet blitt tatt opp som eiere grunnet kompliserte IKS-regler. DIHVA blir derfor fra årsskiftet omdannet til aksje-

selskap. Samtidig fjernes Hordaland som navn som følge av regionreformen, og nytt navn blir derfor Vann Vest.

Selskapet endrer ikke struktur, men kan nå enkelt utvide sitt markedsområde og ta opp nye eiere. At alle kommuner vi arbeider for blir eiere, har vært et viktig poeng ved skifte av organisasjons-

Vannspeilet 4–2020

form. Når alle nå blir eiere, kan vi fritt utføre tjenester for kommunene i form av utvidet egenregi. Vann Vest vil nå være en «del» av de enkelte eierkommunene i forhold til reglene om offentlige anskaffelser.

Kurs og seminarer Dette er en hovedaktivitet for DIHVA, med et samlet deltagerantall på ca.

7-800 pr. år. Vanndagene på Vestlandet er det største arrangementet med ca.

400 deltagere. Vi har arrangert Vanndagene i over 15 år, og også i Covidåret 2020 går arrangementet nesten som normalt, men digitalt med både deltagere og utstiller-stands.

Andre aktiviteter her er årlig driftsoperatørsamling, og ulike kurs i bl.a.

VA-gebyrer og bistand til revidering av gebyrforskrifter, ledningskart, sprinklervann, vannrensing, klorering, KOSTRArapportering, nødvann, slamseminar, farekartlegging og ROS-analyse, forsyningsforskriften og diverse andre fagdager.

Kurs og konferanser blir arrangert i hele regionen. Kommunene, særlig Bergen kommune og Bergen Vann, er viktige bidragsytere til våre aktiviteter.

Spesialiserte oppgaver Akkreditert prøvetaking er en av hovedaktivitetene for DIHVA. Vi utfører arbeidet ved samtlige §14 avløpsrenseanlegg i Vestland og NordRogaland. Dette er en oppgave der vi har opparbeidet oss høy kompetanse og erfaring. Denne deler vi med alle de 15 kommunene, noe som gir høy kvalitet, lav kostnad og lik praksis i regionen. DIHVA har kapasitet til å utføre akkreditert prøvetaking også utenfor vår region.

Andre spesialiserte oppgaver er oppfølging av damanlegg (VTA), byfjordsundersøkelsen – oppfølging av resipientovervåkning i 6 kommuner i Bergensregionen, ledningskartverk, felles kontrakter VA-innkjøp for kommunene, vann og avløp i spredt bebyggelse. DIHVA utreder også VArelaterte spørsmål fra eierne. DIHVA bistår også i arbeid med ulike beredskapsaktiviteter som farekartlegging,

Kartet viser kommunene som er tilsluttet DIHVA/Vann Vest

ROS-analyser, beredskapsøvelser m.m.

Vår kapasitet til akutthjelp til kommuner som har kriser i sin vannforsyning, har vist viktigheten av å ha en solid driftsassistanse på Vestlandet.

Veien videre for driftsassistansene?

Utdrag fra Norsk Vann rapport 203/2014 sier blant annet følgende: «Det er helt klart et potensiale til å videreutvikle en rekke av driftsassistansene. Så langt har fylker og regioner innenfor fylkene, i hovedsak vært geografiske enheter for driftsassistansene. Det er ikke nødvendigvis slik at fylkesgrenser er en naturlig avgrensning for samarbeidet. Hvilket geografisk område som er hensiktsmessig, må avklares for den enkelte vannassistansen.

Etablering av regionale vannassistanser rundt i hele landet vil sammen med Norsk Vann være kommunenes/selskapenes system for kompetanse- og utviklingsstøtte, for å bli enda bedre til å løse utfordringene på vann- og avløpsområdet. Det blir derfor viktig å utvikle et godt og systematisk samarbeid mellom vannassistansene og med Norsk Vann.

Norsk Vann og de regionale vannassistansene bør vurdere å inngå formelle samarbeidsavtaler som definerer samarbeidsområder, arbeidsdeling og ambisjoner for den kompetansen som skal utvikles og deles.

Avtalene bør tilpasses formålet og omfanget av tjenester som den enkelte regionale vannassistansen utfører for sine deltakere.»

Hvorfor er godt samarbeid mellom Norsk Vann (NV) og driftsassistansene (DA) viktig? DA kan fungere som en operativ region under NV, DA kjenner kommunene best, NV’s gjennomslag ute i kommunene er avhengig av DA, DA kompetansebetingelser er delvis avhengig av NV’s overordnete arbeid og rapporter.

Skjæringspunktet vi ser for oss er rådmannsnivå, under dette nivå er DA hovedaktør og over dette NV. I skjæringspunktet og nivåene under, må det være samarbeid og kommunikasjon for å unngå «dobbeltløp».

DIHVA/Vann Vest er klar til å ta utfordringene som Norsk Vanns rapport 203/2014 peker på. Vi har nå med vår nye organisasjonsform i Vann Vest AS, muligheten til å utvide vårt geografiske virksomhetsområde og skape en enda sterkere region.

Vi tror også at driftsassistansene kan bli flinkere på samarbeid og erfaringsutveksling.

Og sist men ikke minst, videreutvikling av samarbeidet med Norsk Vann. Et styrket samarbeid mellom Norsk Vann og driftsassistansene er en viktig faktor for videre utvikling av VA-Norge!

37

38

Vannspeilet 4–2020

Hvordan er IKT-sikkerheten hos norske vannverk?

– Har vi blitt bedre siden Mattilsynets undersøkelse i 2016 etter flere år med økt fokus?

| Av Martin Gilje Jaatun, SINTEF Digital og Jon Røstum, Powel/Volue De seinere år har det vært et økende fokus på informasjonssikkerhet i vannbransjen. I 2016 gjennomførte Mattilsynet en undersøkelse blant norske vannverk om informasjonssikkerhet, som fikk Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) til å utbryte «Vannbransjen skjønner ikke at vi ikke skjønner!» Dette var i 2016, og spørsmålet nå er om vannbransjen i Norge står bedre rustet overfor de digitale truslene? I løpet av sommeren 2020 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant norske kommuner for å få rede på hvordan det nå står til med IKT-sikkerheten.

Noen av resultatene fra denne spørreundersøkelsen diskuteres i dette innlegget.

Som en del av STOP-IT prosjektet ble det i løpet av juni 2020 gjennomført en spørreundersøkelse blant norske kommuner knyttet til IKT-sikkerhet for å få et overblikk over nivået på bevissthet og beredskap når det gjelder cybersikkerhet i vannbransjen.

Informasjonssikkerhet er hele organisasjonen sitt ansvar, men et ekstra ansvar hviler på ledelsen for å sikre at det blir satt fokus på problemstillingen.

Både når det gjelder forankring hos ledelsen og bevissthet i hele organisasjonen ser vi en negativ utvikling siden 2016. Om det faktisk står dårligere til, eller om det skyldes at en nå har fått øynene opp for at informasjonssikkerhet ikke var så lett som en opprinnelig trodde, er usikkert.

En ser derimot en forbedring knyttet til bruk av passord. Flere enn tidligere har personlige brukernavn og passord. Tilsvarende utvikling er det også når det gjelder fjerning av standard passord i IT-løsningene. Til tross for en positiv utvikling, er det fortsatt vannverk som ikke har unike brukernavn og passord, og det finnes også IT-løsninger som bruker standard passord.

Drikkevannsforskriften § 8 setter krav til nødvendig kompetanse og opplæring.

Dette inkluderer også kompetanse og opplæring knyttet til informasjonssikkerhet hvor det er hver enkelt ansatt

som utgjør «forsvaret i dybden». Det er som figuren viser en økende andel av kommunene som mener at det ikke er gode nok rutiner for å sikre tilstrekkelig opplæring og videreutdanning av

Vannspeilet 4–2020 NORSK VANNS SEKRETARIAT

personell i informasjonssikkerhet.

Dette er en problemstilling som hvert enkelt vannverk/kommune må gripe fatt i, gjerne i samarbeid med Norsk Vann. Kravet om å ha tilstrekkelig kompetanse i informasjonssikkerhet er forankret i § 8 i drikkevannsforskriften hvor vannverkseieren plikter å gi opplæring som står i forhold til arbeidsoppgavene en står overfor.

Bevaring av konfidensialitet er en viktig del av informasjonssikkerheten. Hvor lett er det så for uvedkommende å få innsyn i opplysninger om geografisk plassering av VA-infrastruktur?

Behovet for konfidensialitet vil selvfølgelig variere fra vannverk til vannverk, og vil også variere innad i det samme vannverket. For en stor andel vannverk er det fortsatt forholdsvis enkelt å få ut en del informasjon om vannforsyningssystemet. Vi mener at norske vannverk må få et mer bevisst forhold til verdivurdering av informasjon, og sørge for at verdifull informasjon får den beskyttelsen den trenger.

Det er viktig å lære av hendelser. Tre av vannverkene som var med i undersøkelsen svarte at de hadde opplevd IKTsikkerhetsangrep. Hvem disse vannverkene er, vites ikke pga. anonymitet i undersøkelsen. De vannverkene som er blitt angrepet har helt sikkert forsterket sikkerhetsbarrierene, men en kan anta at andre vannverk i Norge kunne hatt behov for erfaringsutveksling. Et forum for slik erfaringsutveksling kunne f.eks opprettes i regi av Norsk Vann, eventuelt at en kobler seg på det nye nasjonale senteret for informasjonssikkerhet i kommunesektoren (KommuneCSIRT).

Etablering av sikkerhetsovervåkning og en påfølgende analyse av slike data er en viktig del av et sikkerhetsarbeid.

77 % av de spurte sier at de ikke har systemer for inntrengingsdeteksjon og at systemene heller ikke følges opp.

Det er behov for systemer som oppdager IKT-hendelser når de oppstår på lik linje med at en oppdager ledningsbrudd.

Et sentralt krav i Drikkevannsforskriften er § 6 som pålegger vannverkseier å kartlegge og håndtere farer. Digitale

trusler er eksempler på farer som det er aktuelt å beskytte seg mot. Farekartleggingen gjennomføres ofte i form av en ROS-analyse og undersøkelsen viser at mange vannverk inkluderer IKT-hendelser i ROS-analysene og at beredskapsøvelsene heller ikke inkluderer digitale trusler. Til forskjell fra mange vann-relaterte hendelser som kan oppstå, vil digitale trusler kunne være kjennetegnet ved lengre hendelsesforløp i forkant før hendelsen blir oppdaget. Eventuelle uønskede aktører kan ha vært inne i de digitale løsningene i lang tid i forkant, gjerne mange måneder. Tilgang til logger og kompetanse til å analysere disse vil da være kritisk for å håndtere slike hendelser.

Her må det trenes, og avtaler med kompetansemiljøer må gjøres i forkant.

Basert på undersøkelsen kan en konkludere at vannbransjen i Norge nå skjønner mer og mer om de digitale truslene, men trusselbildet er i konstant bevegelse og en må fortsette arbeidet med IKT-sikkerhet. Norsk Vann har utarbeidet flere rapporter og maler som kan benyttes, og NSM sine grunnprinsipper for IKT sikkerhet er et nyttig rammeverk å følge.

En annet viktig informasjonskilde til bedre IKT-sikkerhet er det pågående EU-prosjektet STOP-IT (Strategic, tactical and operational protection of critical water infrastructure from physical and cyber threats) som ledes av SINTEF, hvor Oslo og Bergen deltar.

Det er stor forskjell på de krav som stilles til sikkerheten i Oslo i forhold til de fleste andre norske vannverk.

Nettopp derfor utvikles det i prosjektet veiledninger som også testes ut på mindre vannverk. Bergen kommune har f.eks testet ut en database over digitale farer og ser at en slik sjekkliste er nyttig og er et godt supplement til egne analyser.

Spørreundersøkelsen peker på utfordringer knyttet til beredskap.

Norsk Vann har vært en av pådriverne for å få i gang et kriseberedskapskurs for vannbransjen. Dette kurset er inne i sin andre periode og en del representanter fra norske vannverk er eller har vært deltakere på dette kurset.

Deltakelse på et slikt kurs vil sette beredskapsteamet i kommunen bedre i stand til å håndtere uønskede hendelser som måtte oppstå, uavhengig om det skyldes mikobiologiske eller digitale virus.

39

40

Vannspeilet 4–2020

Engasjert på livstid

| Av Frode Skår, Norsk Vann

Vannbransjen er full av «grand old men», men vi våger påstanden om at få av dem har satt like store spor etter seg som Norsk Vanns Trond Anker Bakken Kaulum.

Trond Kaulum har nemlig hatt en hånd med i så og si all utdanning av driftsteknikere til VA-bransjen de siste fire tiår. Hvor mange han har kurset i vann, avløp og ledningsnett over det ganske land er det vanskelig å si nøyaktig, men vi snakker om tusenvis. Bare de siste fem årene har Trond stått for 45 kurs, fra Kristiansand i sør til Narvik i nord, med til sammen 800 deltakere.

– Det har blitt noen bekjentskaper og besøk rundt om på interessante plasser i landet, ja, sier Trond, som fylte 70 år tidligere i høst. Jeg synes jo det er en viktig jobb å holde landets kommuner forsynt med gode driftsoperatører, og trives veldig godt med å møte mange flinke og hyggelige folk ute i kommunene og på anleggene, sier Trond.

Det er uansett for sent nå å tenke på førtidspensjonering, men han har heldigvis ingen umiddelbare planer om å gi seg.

– Nei, jeg har nylig skrevet kontrakt for ett år til, og ser for meg at 2021 kan bli et travelt år med mange kurs. Jeg håper å kunne drive på endel år til, for jeg elsker det jeg gjør, sier han.

Litt historikk Det er 50 år siden det hele startet. Et løp som ikke bare skulle bli en jobb, men også en livsstil for Trond.

Han begynte sin karriere som lærling på Thune Eureka på Skøyen i Oslo i 1968, og siktet seg inn mot en karriere som maskinoperatør og mekaniker.

Men etter noen år som verktøymaker og verktøyansvarlig på Moelven Bruk gikk veien videre til Hedmark tørrmelk/ Stabburets industrirenseanlegg i Brumunddal, og der ble VA-mannen Trond vekket. Jobben medførte behov for tilleggskompetanse, og høsten 1979

Vannspeilet 4–2020

var Statens teknologiske institutt (STI), nåværende Teknologisk institutt, klar for å teste ut en ny type VA-operatørutdanning på oppdrag fra Miljødepartementet (Basert på i NOU 1978, nr. 19, som beskrev behovet for opplæring av driftspersonell til vann- og avløpssektoren i Norge). Folkehelseinstituttet og Statens forurensingstilsyn var, sammen med STI, ansvarlig for å utvikle kursinnhold og iverksette prøvekurs.

Utdanningsbehovet i VA-sektoren hadde store mangler, noe som krevde grundig opplæring med særlig fokus på prosess-, kjemi og biologi, drift, kontroll og laboratorieteknikk. Dette førte til et omfattende kurs med varighet over 10 sammenhengende uker. I dag er kurset delt opp i tre ulike kurs, fordelt på vann, avløp og ledningsnett/transportsystemer, alle med en varighet på tre uker.

Jobb og livsstil Kaulum var tilfeldig kursdeltager på prøvekurset over ti uker, arrangert av STI. Etter bestått kurs kom forespørselen om han kunne tenke seg lærerjobb på ett av tre planlagte kurssentre som skulle etableres i Norge, med oppstart høsten 1980.

STI var ansvarlig for faglæreropplæringen med faglig bistand fra SFT, FHI, NIVA og Oslo kommune.

Universitetet i Oslo og Høgskolen i Akershus sto for obligatorisk pedagogikkopplæring.

Kaulum var lærer på de tre første 10-ukers kursene i region Midt-Norge, Hamarregionen. Parallelt ble det jobbet med å etablere en fremtidsrettet grunnopplæring innen VA-faget for ungdom som et yrkesrettet studietilbud i videregående skole. Kaulum ble engasjert både som lærer og i arbeidet med å utvikle læreplan, timeplaner og rigge utdanningen for gjennomføring. Skoletilbudet ble etablert som et såkalt videregående kurs 1, (VK1, i dag VG2), og startet opp høsten 1981.

Her må nevnes Norsk Vanns (tidl.

NORVAR) grunder, Svein Erik Moen, som var sterkt medvirkende til at denne vannfaglige yrkesutdanningen kom på plass i Norge. Som prosjektog driftsansvarlig på Hias foreslo han å etablere dette skoletilbudet i tilknytning til et allerede etablert VA-miljø.

Dermed ble det bygget klasserom, driftslaboratorium og skoleverksted ved anlegget på Hias utenfor Hamar.

Utdanningen ble administrert av Hedmark fylkeskommune, først gjennom Ankerskogen og senere Stange videregående skoler, i nært samarbeid med Hias og med undertegnede som en av lærerne, forteller Trond. På slutten av 80-tallet ble det også etablert en tilsvarende utdanning på Melhus videregående skole.

Reform-94 førte til at VA-utdanningen forsvant som egen linje og ble underlagt kjemiprosessfag, fram til også det forsvant fra videregående opplæring i 2003. Her tar vi med at også 10-ukers kurset for voksne ble avviklet i 1999, og landet sto dermed helt uten utdanning av nøkkelpersonell til vannforsyning og avløpsrenseanlegg.

Hele Norge uten opplæringstilbud for VA-personell?

Dette kunne ikke en bevisst VA-mann som Kaulum være med på! Noen måtte videreføre VA-faget. NORVAR (Norsk Vann) med Svein Erik Moen var eneste løsning. Han var umiddelbart positiv, og Kaulum fikk jobben med å utarbeide nye kurspermer for vann og avløp. Nye kurs med først fem ukers varighet, henholdsvis fem uker vann og fem uker avløp, ble annonsert og deltagerlistene ble raskt fylt opp. Men fem uker sammenhengende på kurs og borte fra jobb ble vanskelig for anleggseierne, og det måtte nye endringer til. I 2004 ble det innført treukers kurs fordelt på tre samlinger med opphold på fire til seks uker mellom hver samling. Samtidig ble det introdusert en ny pedagogikk, såkalt dialogundervisning. Det ble raskt en pedagogisk suksess (lærer, elev – elev), og førte til engasjerende og effektiv læring, som de fleste kursdeltagere er svært tilfreds med.

3-ukers kursene i vannbehandling og avløpsrensing har gått uavbrutt med 8–9 kurs hvert år frem til i dag. I 2012 ble kursporteføljen utvidet med 3-ukers kurs i drift og vedlikehold av ledningsnett for vann og avløp. Trond har undervist på full tid på alle de tre kursene siden 2011. Bransjen har altså for en stor del Trond å takke for at det finnes kompetente driftsoperatører ute i felt.

– Det er ingen tvil om at anerkjennelsen for det vi driver med i denne bransjen, har økt voldsomt gjennom disse årene, sier Trond.

Da Kaulum begynte som lærer i VA-faget var yrkestittelen «kloakklæreren». Etter hvert som kunnskap om fagets innhold ble kjent, ble interessen og engasjementet vekket. Med engasjement kommer muligheten for å skape utvikling. Sammen med Norsk Vann sitt arbeid med VA på mange plan, blant annet med egen kursavdeling, har Kaulum bidratt til at en godt bevart hemmelighet har kommet mer frem i lyset. Friske vann og vassdrag, og en innbydende kystlinje, er viktig for biologisk og økologisk balanse, som gir livskraft for bærekraftig natur og samfunn. Det er kanskje dette som har vært hovedforklaringen på motivasjon og hvorfor man brenner for VA generelt, samt det å skape og dele kunnskap og kompetanse spesielt, forklarer Kaulum.

Behov for ny satsing Gro Harlem Brundtland som miljøvernminister, samt Mjøsaksjonen på 70-tallet, skapte mye oppmerksomhet om viktigheten av å verne sårbar natur og miljøet omkring oss. Da ble det også interessant å jobbe med ulike former for renseprosesser, i tillegg til fokus på å kvele forurensing ved kilden.

– Vi står kanskje litt i den samme situasjonen nå, med økt oppmerksomhet på vern av vassdrag og nære kystområder, og forsterkede krav om bedre rensetiltak for avløpsvann. Fokuset på oppdrettsnæringen bidrar også til økt interesse og engasjement for å utvikle bedre og helt nødvendige renseprosesser, for å kunne opprettholde en viktig næring uten å ødelegge natur og miljø.

– Så vi må fortsette å utdanne flinke folk til bransjen. Med god og riktig kompetanse er de ikke bare viktige som driftsoperatører på anleggene, men helt avgjørende for utvikling av nye løsninger på oppdukkende problemstillinger, mener den engasjerte 70-åringen.

Vi takker for innsatsen, og er glade for at du blir med på denne viktige jobben i mange år til, Trond Kaulum!

41

42

Vannspeilet 4–2020

traineeVANN

Det er i kommunen det skjer! | Av Birgith Øverby Terum, Våler kommune En bedre start på arbeidslivet skal man lete lenge etter! Nå 2,5 måned inn i traineeprogrammet til Norsk Vann er jeg fortsatt like fornøyd med å starte i vannbransjen. Det er mye som skjer i kommune-norge innenfor vann og miljø, og det er nettopp det som gjør det så gøy å gå på jobb.

traineeVANN

Hverdagen i Våler Jeg jobber som VA-ingeniør i Våler kommune i Viken. Det er første modul i traineeVANN. Videre skal jeg være hos Driftsassistansen i Viken IKS (DaiV) og MOVAR IKS. I Vålers seksjon for miljø og teknikk ble jeg møtt av en gjeng hyggelige kollegaer og et godt arbeidsmiljø, noe som gjorde det lett å være ny. Hovedoppgavene mine i kommunen er blant annet opp-

gradering av renseanlegg og oppfølging av spredte avløpssystemer.

Våler kommune er en del av Klima Østfold i Viken fylkeskommune og det arbeides nå for å videreutvikle klimaog energiplanen i kommunen. Videre skal jeg forhåpentligvis også delta i klimabudsjettering. Det er spennende å være med på å utvikle hvordan kommunen skal utføre sitt klimaarbeid, og å delta i samarbeid på tvers av kommunegrensene.

Denne høsten har foreløpig inneholdt flere konferanser om kommunalt klimaarbeid, introkurs for nye i vannbransjen og tilsynskurs for spredt avløp. Kompetanseprogrammet fra the Assessment Company har i høst hatt fokus på prosjektarbeid og LEAN. Jeg har vært heldig og fått bli med i flere av de spennende fagnettverkene til Norsk Vann, som oppgradering og optimalisering av renseanlegg og fremmedvann. Det er lærerikt å høre om ulike erfaringer om temaer som er aktuelle for Våler.

Lekkasjesøk med internasjonal oppmerksomhet Infiltrasjon i ledningsnettet er et stort problem for Våler, og vi fortsetter nå et prosjekt i samarbeid med DaiV om lekkasjesøk med IoT. Her er loggere plassert rundt i ledningsnettet, og en helthetlig kartlegging har begynt.

Inspeksjon av de aktuelle kummene ble gjort på bildene på neste side.

Vi prøver å finne kummer med jevn strømning, for så å detektere variaBirgith Øverby Terum er trainee i traineeVANN.

sjonene i vannstanden. Resultatene bindes videre sammen med nedbørsdata fra nærområdet. Ettersom vi er i startfasen blir nå loggerne plassert nedstrøms større boligfelt, før videre detaljmåling eventuelt skal utføres inn i boligfeltene senere. Prosjektet har fått oppmerksomhet fra den internasjonale vannforeningen (IWA), og i den sammenheng har VA-personell fått godkjent en plakat med resultater som skal presenteres i verdenskongressen i København i mai 2021.

Faglig bakgrunn Fra NMBU har jeg bakgrunn i miljøkjemi (siv.ingeniør). Før jeg startet i jobben i Våler tok jeg to kurs innenfor renseteknologi og vannressursforvaltning. Dette gjorde det lettere å koble kjemien og biologien over på vannfaget, noe som har vært nyttig i jobbsammenheng. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk bli en del av traineeVANN og gleder meg til fortsettelsen.

Hvilke erfaringer har kommunen med å ha en trainee på laget?

– Birgith har kommet med nye idéer om hvordan VA-driftspersonell kan effektivisere sine rutiner, samt fokus på lagarbeid. VA-teamet får gjort veldig mye i sine prosjekter med hennes oppfølging og gode resultater fra arbeidsoppgavene. Hun bidrar mye til vårt arbeidsmiljø både som VAingeniør og kollega, forteller Emilio Alvarenga, modulansvarlig og VAingeniør i Våler kommune.

Vannspeilet 4–2020

Nasjonal vannvakt Det er viktig å velge oversiktlige kummer for loggerne.

Kummene spyles i forkant av installasjonen for å minimere potensielle feilkilder i målingene.

Foto: Våler kommune

• En døgnbemannet rådgivnings tjeneste for vannverk som trenger råd og støtte ved akutte hendelser som kan påvirke vannforsyningen og medføre helsemessige konsekvenser.

• Faglig støtte fra personer med erfaring fra vannverksdrift og krisehendelser.

• Rådgivning rettet mot å vurdere smittepotensial ved mikrobiologisk forurensning og helsefare ved kjemikalieforurensning.

• I spesielle tilfeller råd vedrørende • helsefarlige agens ved trusler

Ikke alle kummer er like lett tilgjengelige, men det gir god trening! Foto: Våler kommune

• hvordan situasjonen bør kommuniseres overfor media og allmennheten

Telefonnummeret er 21 07 88 88

Deler av VA-teamet i Våler og DaiV. Fotografens uttalelse: De ser at vi vi har det gøy på jobb i hvert fall! Foto: DaiV

43

44

Vannspeilet 4–2020

REKRUTTERING

Skoleprosjekt på Gamleveien skole |

Av Karine Ramsland Nærem, Gamleveien skole

3. og 4. trinn ved Gamleveien skole i Egersund har hatt undervisningsopplegg om vann i naturfag. Her er noen smakebiter fra deres skolehverdag.

1. Vi snakket om at vann kan ha tre former; flytende, fast og svevende/ damp 2. Vi snakket om vannets kretsløp, og at mengden vann på jorda er konstant.

Det blir vi ganske svimle av å tenke på :)

Hva skjer når en isbit legges i et glass som allerede er fullt av vann?

Vi diskuterte mulige utfall før vi gjorde forsøket.

Vannets kretsløp i vinduskarmen. a. Vi diskuterte hvorfor så lite vann forsvant på en uke b. Elevene resonnerte bra! (lite sol/

varme, hvordan sola traff posen, om zipen var åpen eller lukket) c. Begrep: kondens

Isbit i vann. Hvor mye er over/under vannflaten? Jfr. isfjell Vi hadde farget, varmt vann i en beholder med kaldt vann, og så hvordan det varme vannet steg til overflaten.

Vannspeilet 4–2020

45

VA-yngres vei mot København – del 2

| Av Petter Christensen, VA-yngre VA-yngre og YWP-gruppene i Norden arbeider videre med planleggingen mot IWAs kongress i København. Vi ser nå effektene av den andre Coronasmittebølgen, og datoene for kongressen er igjen flyttet, nå til høsten 2022.

Derfor har vi satt ned et par arbeidsgrupper som planlegger digitale aktiviteter innenfor bærekraft, Student’s Day (innledning til VA-bransjen for utenforstående og studenter), og setter snart fart i planleggingen av AI og digitale trender i vann- og miljøbransjen.

Ambisjonen med samarbeidet er å skape et knutepunkt for unge VAarbeidere i Norden, og vi håper dørstokkmila for å delta blir litt kortere dersom det blir en digital kongress.

Videre ønsker vi å lære av hverandre, uavhengig av alder og nasjonalitet – ettersom vi alle har ulik kompetanse

og utgangspunkt på det vi i vannbransjen arbeider med. Vi har derfor alltid plass til flere i planleggingsgruppen, enten som frivillig, sparringspartner eller interessenter.

Slik situasjonen er nå ønsker vi å utnytte den gode dialogen vi har med kontaktledd i øvrige Nordiske land, samt den utrolige kreativiteten og kunnskapen de frivillige sitter på, til å teste ulike digitale fora i tiden frem til kongressen.

Vi opplever en tid hvor digital tilstedeværelse og nettverking øker, og ønsker derfor å teste ut nye måter å engasjere deltakere og presentører på innenfor overnevnte tema.

Ved å holde webinar, paneldebatter og samlinger digitalt, ønsker vi å skape engasjement blant våre lokale medlemmer, samtidig som vi får tilbakemelding på hvordan vi kan gjøre digitale fag- og møteplattformer engasjerende og lærerike! Dette vil være god kunnskap

Som kjent er IWA-kongressen i København flyttet til høsten 2022. VA-yngres samarbeid med de andre Nordiske lands unge vannmedlemmer fortsetter for fullt mot kongressen, og nye spennende løsninger på digitale treffpunkt står på agendaen.

å ta med seg til arrangementene vi kjører parallelt med kongressen – og vi håper også at vi kan ta med erfaringene rundt digitale seminarer tilbake til VA-yngre og nasjonale YWP-grupper.

Hold deg oppdatert om vårt arbeid gjennom vår nettside va-yngre.no og ta kontakt med oss på international@va-yngre.no dersom du ønsker å engasjere deg i internasjonalt arbeid.

46

Vannspeilet 4–2020

INGENIØR MELHEIMS BOKHJØRNE

Hvis du har lest en bok som egner seg for omtale i denne spalten, send en kort e-post til einar.melheim@ norskvann.no

Verdenshistorie Med fortiden som speil Terje Tvedt er en 70 år gammel professor i geografi ved Universitetet i Bergen og samtidig professor i globalhistorie ved Universitetet i Oslo. Han er spesielt opptatt av vannets betydning både historisk og i fremtiden. Han er mannen bak fjernsynsseriene «En reise i vannets historie» og «En reise i vannets fremtid» som ble vist for noen år siden. Han er en av verdens ledende eksperter på verdens lengste elv, Nilen, og dens betydning for landbruk, økonomi og politikk fra faraoenes tid. Tvedt har fått flere priser for sine bøker og filmer.

Nå har Tvedt gitt ut en bok om verdenshistoriens lange linjer fra de første sivilisasjoner for 5000 år siden og helt frem til i dag. Han viser hvordan fortid og samtid speiler hverandre, og hva vi kan lære av de endringsprosessene som har skjedd tidligere. Ikke overraskende hevder Tvedt at vassdrag og vann har hatt en avgjørende betydning for utviklingen både på godt og vondt. Det startet i Sumer mellom elvene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak. Her utviklet det seg et by-samfunn med arbeidsdeling mellom bønder, håndverkere, «vanningeniører», prester og handelsmenn. Hele grunnlaget for samfunnsutviklingen var et avansert vanningssystem fra elvene som gjorde landbruket grøderikt.

Sumererne utviklet et skriftspråk, de delte timer og minutter i 60-deler og sirkelen i 360 grader. Dette fordi det var viktig at vanningssystemene hadde en detaljert styring.

Samtidig, og uavhengig av i Sumer, utviklet det seg sivilisasjoner i Kina (Ming-dynastiet), India (Indus) og Nilområdet.

Alle disse i områder med store vassdrag.

Tvedt beskriver hvordan store og utbredte riker som Ming-dynastiet i Kina og det Osmanske riket i Midt-Østen kunne gå under etter å ha eksistert i mange hundre år. Et interessant poeng er at dagens ledere i Tyrkia og Kina, Recep Erdogan og Xi Jinping, i sin retorikk bruker elementer fra disse stormaktsperiodene. Tvedt har også en teori om hvorfor den industrielle revolusjonen startet i England, og ikke i Østen.

Det har selvsagt også med vann og vassdrag å gjøre.

Avslutningsvis skriver Tvedt om klimaendringer og sivilisasjonens undergang.

Flom og tørke ble sett på som gudenes represalier. Regnet kom fra et stort vannreservoar i himmelen, der Gud kontrollerte utslippet. I Sumer sendte gudene storflommen på menneskene fordi de bråkte så mye at gudene ikke fikk sove. Det er foretatt utgravinger på havbunnen ved Doggerbank i Nordsjøen som viser at dette var tørt land for mindre enn 10 000 år siden. Denne havbunnen har vært et landområde som forbandt England med resten av Europa. På denne bakgrunn mener Tvedt at de klimaendringer vi opplever nå ikke er så dramatiske. Han har utvilsomt rett i at det historisk har vært store klimaendringer, men tar overraskende lett på at de endringene vi ser nå, i motsetning til tidligere, er menneskeskapte og skjer mye raskere.

I boken har Terje Tvedt mange interessante betraktninger som setter dagens levemåte inn i et historisk perspektiv. Slik blir 10 000 år etter siste istid, 2 000 år etter Kristi fødsel og 1 000 år etter vikingtiden veldig korte perioder. Tvedt har mye på hjertet og innimellom kan hans fremstilling bli litt langdryg, men hovedinntrykket er at boka viser at vi kan lære mye av historien.

Vannspeilet 4–2020

2021

Aktuelle kurs og arrangementer

Fordypningskurs 27.–29. januar 3.–4. februar

Kurs i vann- og avløpsrett Kurs i kommunalt tilsyn av mindre avløpsanlegg

Digitalt Digitalt

3-ukers grunnkurs for driftsoperatører For driftsoperatørkurs 2021 – se norskvann.no Viktige arrangementer 21. januar Oppstartsmøte for bedreVANN 16.–18. mars Norsk Vanns fagtreff

Digitalt Digitalt

47

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Velkommen til fagtreff!

Norsk Vann arrangerer sitt årlige fagtreff 16. – 18. mars digitalt.

Vi planlegger tre dager fylt med interessante og aktuelle vann- og avløpsfaglige tema.

Hovedtemaene i løpet av disse dagene vil være bærekraft, utfordringer på avløpsområdet, små renseanlegg og aktuelle tema innen vannforsyning.

Vi legger opp til gode diskusjoner i studio og presentasjon av mange interessante problemstillinger.

Påmelding, detaljert program og mer informasjon om fagtreffet legges ut i januar.

Norsk Vann er den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av bransjen gjennom å sikre gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. Norsk Vann representerer 320 kommuner med ca. 96 % av Norges innbyggere. En rekke leverandører, rådgivere m.v. er tilknyttede medlemmer.