Page 1

Prosjektforslag 2012


Prosjektforslag 2012 Satsingsområde 1: Synliggjøring ..................................................... 3 1.12 Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren .................................................. 3 1.13 Det store omdømmeløftet 2012-2015 ............................................................ 5 1.14 God kommunal forvaltningspraksis - innsamling og kvalitetssikring av standardbrev...................................................................................................... 9

Satsingsområde 2: Kompetansebygging ........................................ 11 2.22 Arbeidsmiljøkartlegging ved avløpsanlegg - utprøving av ny type måleutstyr .....11 2.23 Store anskaffelser - kontraktsformer innen vann- og avløpssektoren ................14 2.24 HMS innen VA ............................................................................................17 2.25 Selskapsorganisering av VA-virksomheten i norske kommuner .........................19 2.26 Utarbeidelse av mal for hovedplan ................................................................21 2.27 Utarbeidelse av mal for saneringsplan ...........................................................23 2.28 Læremateriell for driftsoperatører innen VA ...................................................25

Satsingsområde 3: Sikker Vannforsyning ...................................... 27 3.11 Stikkledninger: ansvar og teknisk utforming ..................................................27 3.12 NOMiNOR – Konsekvenser av endring i mengde og sammensetning av naturlig organisk materiale i vann ........................................................................29 3.13 Veiledning for provisorisk vannforsyning........................................................32

Satsingsområde 4: Energi, vannmiljø og klima .............................. 34 4.12 Planlegging av åpne flomveier gjennom byer .................................................34 4.13 Energinettverk i VA 2012, videreføring ..........................................................37 4.14 Tilpasning av VA-infrastruktur til havnivåstigning ...........................................40 4.15 Fastsettelse av grenseverdier for «vanlig kommunalt avløpsvann» ...................43 4.16 Energibesparende tiltak ved VA-anlegg – eksempler og erfaringer ....................45

Prosjekter utenfor satsingsområdene ............................................ 47 5.19 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om VA-prosjekter .....................47

Økonomisk oversikt ....................................................................... 49

2


SATSINGSOMRÅDE 1: SYNLIGGJØRING 1.12 Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren Forslagsstiller: Sekretariatet i Norsk Vann MÅLSETTING Det skal utarbeides en rapport som viser gjenanskaffelseskostnad for norske vann- og avløpsanlegg per 2012 og investeringsbehov ved ulike ambisjonsnivåer i sektoren i perioden frem til 2030. Rapporten vil være viktig i VA-sektorens arbeid med økt synlighet og påvirkning av rammebetingelser, samt et grunnlag for kommuner og VA-selskaper i deres arbeid med hovedplaner og langtidsbudsjetter. BAKGRUNN Norsk Vann får stadig spørsmål fra medlemmer, media, myndigheter og andre om økonomiske makrotall for vann- og avløpssektoren, herunder behov for investeringer i vann- og avløpssektoren fremover. Det etterspørres både totaltall og mer spesifikke tall, som for eksempel hva det vil koste å skifte ut alle fellessystemer for avløpsvann og overvann med separatsystem. Det er behov for å utrede nærmere hva slags investeringsbehov vann- og avløpssektoren står overfor i overskuelig fremtid, forslagsvis frem til 2030. Det er behov for estimater av investeringsbehov totalt og på nærmere definerte delområder. Estimatene vil måtte ta utgangspunkt i bl.a.: -nasjonale rammebetingelser som statlig regelverk og politiske og faglige føringer av nyere dato -statistikk om tilstanden i VA-sektoren i dag og behov for forbedringer, jf. bl.a. KOSTRA, MATS, bedreVA og ”State of the nation” -hovedplaner og langtidsbudsjetter for noen utvalgte kommuner og VA-selskaper Et mye brukt tall i vann- og avløpssektoren de senere årene har vært gjenanskaffelseskostnaden for norske vann- og avløpsanlegg, som i Norsk Vanns rapport 130/2003 ble beregnet til kr 434 mrd. kr i 2001-kroner. Dette tallet har de siste årene vært korrigert for prisstigning og nyinvesteringer og ”rundet av” til om lag 500 mrd. kr. For å kunne utrede fremtidig investeringsbehov, er det nødvendig å gjennomføre en nyere beregning av gjenanskaffelseskostnaden for norske vann- og avløpsanlegg, som tar utgangspunkt i eksisterende infrastruktur og enhetskostnader per 2012. Estimatene bør baseres på bl.a.: -nasjonal statistikk over vann- og avløpssektoren -enhetskostnader for ulike elementer av vann- og avløpsanlegg -supplerende informasjon fra noen utvalgte kommuner og VA-selskaper PROSJEKTOPPLEGG. KORT BESKRIVELSE Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: o Avklare med styringsgruppen hvilke kostnadsestimater som konkret skal prioriteres innenfor prosjektets ramme o Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon (nasjonal statistikk og rammebetingelser, enhetskostnader for tiltak i VA-sektoren, utdypende informasjon fra ca. 10 kommuner/VA-selskaper, evt. sammenliknbare nordiske studier mv.) o Utarbeide forslag til rapport med estimater o Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppen for drøfting av rapport, herunder forutsetninger og beregninger o Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen 3


o o

Utarbeide endelig rapport Markedsføring og implementering av resultatene

ORGANISERING. DELTAGERE Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har rammeavtale med Norsk Vann. Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns samfunnsutviklingskomité. I tillegg vil styringsgruppen foreslå deltakere i en referansegruppe med representanter fra Norsk Vanns medlemmer, myndigheter og Nasjonalt brukerforum for VA-sektoren, som blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. KOSTNADER. FINANSIERING Prosjektet finansieres av Norsk Vann prosjekt: Faglig utredning og rapportering Styrings-/referansegruppemøter Trykkeutgifter/markedsføring Prosjektadministrasjon Uforutsett Totalt

220.000,30.000,50.000,70.000,30.000,400.000,-

KOST/NYTTE Vann- og avløpssektoren er en kapitalintensiv samfunnssektor med en investeringshorisont over flere generasjoner. Det er viktig at investeringsplaner som legges på nasjonalt og kommunalt nivå, har en felles forankring i oppdaterte grunnlagskostnader og investeringsestimater. En utredning som foreslått i dette prosjektet vil være et viktig grunnlagsdokument lokalt for både kommuner, VAselskaper, rådgivere, leverandører og entreprenører. Videre vil det være et viktig grunnlagsdokument nasjonalt for politikere, myndigheter, media og interesseorganisasjoner som Norsk Vann, MEF og RIF. Kostnaden ved prosjektet er svært lav i forhold til de milliardinvesteringer som vann- og avløpssektoren står overfor i årene fremover. TIDSPLAN Prosjektet gjennomføres i perioden april 2012 - desember 2012. RAPPORTERING Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel og kronikk. INFORMASJONSSTRATEGI Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. En spisset kronikk sendes relevant nasjonal presse samt benyttes i interessepolitisk påvirkningsarbeid overfor folkevalgte. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet. Hamar, 1. oktober 2011 Toril Hofshagen _______________________________________________________________________ 4


Direktørens forslag til prioritering: Prosjektet vil framskaffe viktig grunnlagsmateriale for kommunikasjon med media, myndigheter, politikere og abonnenter, både for Norsk Vann og medlemmene. Bør gjennomføres i 2012.

Kommentarer i høringsrunden: Direktørens innstilling til PU: Behandling i PU 15. januar 2012: Direktørens innstilling til styret:

1.13 Det store omdømmeløftet 2012-2015 Forslagstiller: Arbeidsgruppa fra forprosjekt "Det store omdømmeløftet". MÅLSETTING Målet med dette prosjektet er å styrke VA-sektorens omdømme. Det må gjøres gjennom systematisk arbeid over flere år, i første omgang fram til 2015. En tommelfingerregel i PR-bransjen er at en kampanje som skal skape nasjonal synlighet bare i annonsering (TV-reklame holdt utenfor) koster 1 million kroner. I tillegg kommer utarbeidelse av kampanje og evaluering. Som sektor skal vi ikke starte med en slik nasjonal kampanje. Vi må først skaffe oss mer kunnskap, organisere oss bedre og diskutere finansiering og arbeidsfordeling mellom aktørene. Som et positivt eksempel det siste året har blant annet Vannklyngen og Smart Water Communities Cluster blitt ARENA-prosjekter med støtte fra Innovasjon Norge. Dette tilfører sektoren både nye ressurser og nye muligheter og er et eksempel på at det er viktig å gå skritt for skritt for å samordne ambisjoner, fordele arbeidsoppgaver og hente ut felles gevinster. For å styrke omdømmet må det bygges en solid omdømmeplattform basert på: Historie (kjent) Identitet (kjent) Strategi (kjent) Nåværende omdømme (ikke kjent) For 2012 mener vi det er viktig å ta følgende skritt, i form av 3 delprosjekter: 1) Omdømmeanalyse (for å skaffe oss mer kunnskap) 2) Etablere "VAnnuka" (for å vise oss mer fram og organisere oss bedre) 3) Digital synlighet (bygge en digital struktur for økt synlighet og dialog med omgivelsene) Bakgrunn Synliggjøring er ett av fire satsingsområder innen prosjektsystemet. 5


Prosjektforslaget med delprosjekter bygger på forprosjektet ”det store omdømmeløftet” gjennomført i 2011, med revidering av rapport B6/2007 ”Kommunikasjonsstrategi for NORVAR og norske vann og avløpsverk”. Styrings- og arbeidsgruppen har bestått av Geir Helø, Christine Rørvik og Roy Bjelke fra Samfunnsgruppa. Nils M. Apeland i Apeland informasjon (nå Bedre kommunikasjon/First House) har bistått med faglige råd i 2 arbeidsmøter. I tillegg ble den årlige samlingen for styre, fagkomiteer og sekretariatet i Norsk Vann på Høsbjør i juni brukt til å orientere om prosessen og prøve ut noen prioriteringer. Det er viktig å merke seg at omdømme eies av interessentene - og ikke av "oss". Gjennom forprosjektet er det kartlagt 10 viktige grupper av interessenter (ansatte, eiere, abonnenter, myndigheter, FoU-institusjoner, rikspolitikere, samarbeidsorganisasjoner, miljøorganisasjoner, presse og leverandører). Per i dag finnes det lite systematisert kunnskap om hva disse interessentene mener om VA-sektoren. Internt i VA-sektoren er det en helt klar prioritering av hvilke interessenter som er viktigst: 1) Abonnenter 2) Rikspolitikere 3) Eiere 4) Myndigheter for øvrig Dette leder til at vi i VA-sektoren må styrke vårt felles mål om bedre omdømme, men at det er viktig å fordele arbeidsoppgavene. Det er kommunene selv som må ta det største ansvaret for jobben med å styrke omdømmet blant abonnenter og eiere, mens Norsk Vann er det naturlige organet for å jobbe mot riskpolitikere og øvrige statlige myndigheter. På spørsmål om hvilke handlinger vi internt i VA-sektoren ønsker fra de viktigste interesentene, er prioriteringene også veldig klare: 1) Bedre rammebetingelser og økt politisk støtte på riksnivå 2) Økte bevilgninger fra eierne for å oppgradere anlegg og ledningsnett 3) Mer omtale i media og flere henvendelser fra pressen, spesielt når det ikke er kriser eller problemer Internt i sektoren er det overveldende enighet om at interessentene våre kjenner for lite til VA-sektoren generelt og hva sektoren bidrar med. Kort oppsummert må vi som sektor gjøre følgende: • Skaffe oss mer kunnskap om interessentene våre (for å treffe dem med riktig budskap) • Øke informasjonsmengden til interessentene (de hører for lite fra oss) • Organisere oss bedre og samarbeide mer som sektor (for å vise styrken) PROSJEKTOPPLEGG. KORT BESKRIVELSE Delprosjekt 1) Omdømmeanalyse Det er nødvendig å gjennomføre en mer systematisk omdømmeanalyse for å kartlegge nærmere hvordan et utvalg av de 10 viktigste interessentene vurderer VA-sektoren. Dette vil skape grunnlag for å prioritere ytterligere mellom interessenter, avklare rollefordeling i forhold til å bearbeide interessenter og å sette inn økonomiske ressurser og ønskede tiltak. Det er her innledet dialog med Innovasjon Norge på vegne av Vannklyngen og Smart Water Communties Cluster om å samkjøre og samordne en omdømmeanalyse på vegne av hele sektoren, både den offentlig eide og leverandørindustrien. Ved å gjøre dette samtidig og i fellesskap vil vi kunne unngå dobbeltarbeid, få mer for pengene og øke utbyttet. Forhåpentlig kan det også legges grunnlag for et videre samarbeid. Innvoasjon Norge signaliserer at de kan være villige til å bidra med ytterlige midler til å styrke sektorens omdømme, spesielt med tanke på at vann og miljøteknologi er høyt prioritert i mange nasjonale strategier. ”Rent 6


vann” er etablert som en såkalt ”fagnode” i Innovasjon Norge. Dette retter seg primært mot bedrifter. Men innovasjon, synliggjøring av og rekruttering til sektoren generelt er (også der) pekt ut som viktige suksessfaktorer. I tillegg ser de at det er behov for å øke antallet OFU/IFU-kontrakter i sektoren, som Innovasjon Norge gir støtte til (forpliktende samarbeid mellom krevende, offentlige kunder og leverandører med tanke på teknologiutvikling, markedsutvikling og fornying av offentlig sektor). Partene er beredt på å starte et felles arbeid i januar 2012. Delprosjekt 2) Etablere "VAnnuka" Sammenlignbare sektorer som avfall (Avfall Norge) og brann (Norsk Brannvernforening) har en egen kampanjeuke for sin "bransje"; avfallsuka og brannvernuka (se http://www.brannvernuka.no/) Mange i VA-sektoren roper på mer synlighet og bedre omdømme. Med lite ressurser til å kjøpe seg betalt oppmerksomhet i media og svært mange aktører, må VA-sektoren bli akutt mye bedre til å gå i takt for å vise seg fram. Innenfor 1 uke er det mulig å konsentrere innsats til en viss nasjonal synlighet og profil, samtidig som det er rom for at kommuner kan gjøre ulike ting og på ulike dager for å vise fram VA-sektoren lokalt. Prosjektmidler vil gå til å utarbeide kampanje med grafisk profil, annonseutkast til lokalt bruk (både i trykte og digitale medier) og lage en enkel håndbok for lokale aktiviteter Delprosjekt C) Digital synlighet Internett, sosiale medier og Smarttelefoner gir nye muligheter for å skape målrettet synlighet. En optimalisering av digital informasjon med flere "landingssteder" for VA-informasjon enn i dag og søkemotoroptimalisering vil kunne gi stor effekt for sektoren. Norsk Vanns nettsted www.norskvann.no er en portal for ansatte i VA-sektoren. På samme måte er www.vannkunnskap.no en portal for lærere og elever i grunnskolen. VA-sektoren mangler et nettsted for kranvann som næringsmiddel og leskedrikk og et nettsted for rekruttering. Bransjeorganisasjonen OLF (Oljeindustriens landsforening) har etablert rekrutteringsportalen www.verdensklasse.no/ Dette er en portal som det anslagsvis koster kr 500 000 å etablere og minst kr 100 000 per år å drifte. I tillegg kommer annonseutgifter for å få ungdom til å besøke nettstedet. Det anbefales å ikke velge en slik løsning for å profilere sektoren overfor ungdom og potensielle studenter. Teknologiutviklingen går så raskt at store investeringer i slike portaler ganske raskt blir utdatert. Det finnes allerede godt etablerte yrkesvalgportaler, både nasjonalt og fylkesvis, med svært gode besøkstall - som denne: www.mittyrke.no/ Her gjelder det mer å tilrettelegge god informasjon og gjøre seg aktuell. Et annet alternativ er å ta i bruk de til en hver tid mest populære sosiale mediene. Per nå er dette Facebook. "Grønn utdanning" har valgt denne strategien: www.facebook.com/GronnUtdanning I korte trekk går dette ut på å bruke etablerte kanaler heller enn å utforme sin egen portal. I stedet for å putte hundretusener i utviklingskostnader, brukes heller pengene på å utforme en aktuell profil og gjøre seg synlig der en vet at det finnes mange fra ønskede målgrupper. ORGANISERING. DELTAKERE Delprosjekt 1) ”Omdømmeanalyse” settes bort til konsulent/byrå (i samarbeid med Innovasjon Norge). Det opprettes en referansegruppe fra Samfunnsutviklingskomiteen. Delprosjekt 2) ”Etablere Vannuka” forankres i Samfunnsutviklingskomiteen og får en styringsgruppe. Sekretariatet i Norsk Vann står for prosjektledelse. Reklamebyrå benyttes til å utvikle grafisk profil. Delprosjekt 3) Digital synlighet” forankres i Samfunnsutviklingskomiteen og får en styringsgruppe. Sekretariatet Norsk Vann står for prosjektledelse. I tillegg trekkes 7


interesserte kommuner med arbeidsgrupper for konkrete prosjekter. Lørenskog kommune, Fredrikstad kommune og MOVAR IKS er eksempler på medlemmer som har vært med små prosjekter sammen med Norsk Vann og teknoligbyrået Reaktor i 2011 for å utvikle en publikumsvennlig karttjeneste og bruk av QR-koder til kampanjer og konkurranser. Dette er en effektiv arbeidsfordeling for å skape forbilde-prosjekter i sektoren. KOSTNADER. FINANSIERING Delprosjekt A) Omdømmeanalyse

kr 200 000

Delprosjekt B) Etablere "VAnnuka"

kr 300 000

Delprosjekt C) Digital synlighet

kr 200 000

Prosjektledelse Norsk Vann

kr 100 000

Totalt

kr 800 000

Prosjektet søker midler for å dekke hele prosjektet fra Norsk Vanns prosjektsystem. KOST/NYTTE Økt mengde informasjon til beslutningstakere er viktig for å sikre og styrke ressurstilgangen til VA-sektoren over år. Økt synlighet og bygging av omdømme er også viktig for å styrke tilliten blant abonnentene og for å sikre rekruttering til sektoren. Dette er både en organisatorisk og finansiell øvelse for det som i dag er en litt fragmentert sektor, og det er en kompetanse som vi trenger å bruke litt tid på å tilegne oss. Nytteverdien er utfordrende å kvantifisere, men jo mer systematisk vi går til verks, jo mer er det mulig å tallfeste – over tid. TIDSPLAN Prosjektperiode: 01.01.2012 - 31.10.2012. Delprosjekt 1 og 2 må i hovedsak gjennomføres i første halvår. RAPPORTERING Delprosjekt 1 rapporteres i form av en rapport/omdømmeanalyse. Delprosjekt 2 rapporteres i form av en kampanjeuke i juni 2012. Delprosjekt 3 vil primært bli rapportert i form av digitale forbildeprosjekter, men også som en kort skriftlig rapport for å vise en grafisk framstilling av en mulig digital struktur for VA-sektoren og beskrive denne. INFORMASJONSSTRATEGI Tiltakene vil være virkemidler for å lykkes med informasjonsstrategi.

Direktørens forslag til prioritering: Et stort omdømmeprosjekt foreslått for 2011 ble ”returnert” pga uenighet om virkemiddelbruken. En arbeidsgruppe legger nå fram et bearbeidet prosjekt. Prosjektet vil være et viktig startgrunnlag for arbeidet i samfunnsutviklingskomiteen. Bør gjennomføres i 2012.

Kommentarer i høringsrunden: Direktørens innstilling til PU Behandling i PU 15. januar 2012: Direktørens innstilling til styret: 8


1.14 God kommunal forvaltningspraksis - innsamling og kvalitetssikring av standardbrev Forslagsstiller: Sekretariatet i Norsk Vann MÅLSETTING Norske kommuner har gjennom årene utviklet ulike hjelpemidler i sin kontakt med innbyggerne, både som forvalter av offentlig myndighet og gjennom rollen som leverandør av VA-tjenester til abonnenter. Målet med prosjektet er å samle inn gode maler for standardbrev på VA-området og gjøre disse tilgjengelige for kommunene. BAKGRUNN I Norge har vi 429 kommuner av ulik størrelse. Mange har gjennom årene utviklet høy kompetanse innen kommunal forvaltning generelt og innen VA-området spesielt. Noe av spesialkompetansen består av å kvalitetssikre og gjenbruke sin skriftlige kontakt med innbyggerne/abonnentene, blant annet ved å utvikle standardbrev. Mulige områder for standardisering kan være pålegg om separering og omlegging av avløpsledninger, pålegg ifm vannlekkasjer, dispensasjon fra vedtak om frakobling av avløpsledninger tvangsmulkt etter forurensingsloven brev til grunneiere om anleggsarbeid, båndlegging av areal rundt ledningsanlegg og sikring av rett til vedlikehold frakobling av taknedløp, frakobling av septiktank erklæring om aksept av erstatningsbeløp Det finnes ikke i dag noen samlet oversikt over hvilke brev det er hensiktsmessig å standardisere, og hvilke kommuner som allerede har gjort denne jobben. PROSJEKTOPPLEGG. KORT BESKRIVELSE Prosjektet bør bestå av følgende deloppgaver: • • • • •

Kartlegge hvilke kommuner som har utviklet standardbrev Gjennomføre workshop for å gå gjennom brevene med saksbehandlere i utvalgte kommuner Gjennomføre høring av forslag til standardbrev til deltakerne på workshopen Legge kvalitetssikrede standardbrev ut på hjemmesiden for va-jus Utgi 2-siders presentasjon og artikkel

ORGANISERING. DELTAGERE Prosjektet skal gjennomføres av juristen i norsk Vann og styres av en styringsgruppe med to representanter fra store kommuner, to fra mellomstore og to fra små kommuner. I tillegg innhentes det faglige råd og synspunkter fra en referansegruppe med representanter fra det juridiske nettverket i Norsk Vann. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. KOSTNADER. FINANSIERING Totale prosjektkostnader antas å utgjøre kr 300.000, med følgende kostnadselementer: Kartlegging, kvalitetssikring og plassering på hjemmeside Styringsgruppemøter/workshop Trykking/markedsføring Prosjektledelse/adm./form.

160.000 30.000 10.000 80.000 9


Diverse/uforutsett SUM:

20.000 300.000

Prosjektet søker midler for å dekke hele prosjektet fra Norsk Vanns prosjektsystem. KOST/NYTTE Mange kommuner kan effektivisere og profesjonalisere sin skriftlige kontakt med innbyggerne gjennom å få tilgang til standardbrev. TIDSPLAN Prosjektet gjennomføres i perioden 1. april 2012-31. desember 2012. RAPPORTERING Prosjektet rapporteres i form av at kvalitetssikrede standardbrev legges ut på VA-jus.no, et 2-siders informasjonsark samt artikkel. INFORMASJONSSTRATEGI Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar 2-siders informasjonsark, samt at det benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten på norskvann.no og i Bulletin. Hamar, 01.10.2011 Elin Riise

Direktørens forslag til prioritering: Ryddig kontakt med innbyggerne er avgjørende for VA-sektorens omdømme. Standardbrev med kvalitetssikrede henvisninger til lover og forskrifter vil være et godt virkemiddel og bidra til økt effektivisering. Bør gjennomføres i 2012.

Kommentarer i høringsrunden: Direktørens innstilling til PU Behandling i PU 15. januar 2012: Direktørens innstilling til styret:

10


SATSINGSOMRÅDE 2: KOMPETANSEBYGGING 2.22 Arbeidsmiljøkartlegging ved avløpsanlegg - utprøving av ny type måleutstyr Forslagsstiller: Avløpskomitéen og sekretariatet i Norsk Vann MÅLSETTING Et hovedmål er å bidra til å beskytte de ansatte som arbeider i avløpsanlegg og forebygge arbeidsrelaterte symptomer og at sykdommer oppstår. Et konkret mål med prosjektet er å få testet ut en ny, relativt enkel målemetode for kartlegging av risiko for eksponering av endotoksiner (sykdomsfremkallende organismer) ved avløpsanlegg. Gjennom prosjektet vil en få grunnlag til å vurdere om metoden er egnet for bruk av anleggseiere i egen regi knyttet til risikokartlegging, risikovurdering og utarbeidelse av instrukser for bruk av verneutstyr. BAKGRUNN Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har gjennomført flere undersøkelser av i hvilken grad driftspersonell ved avløpsanlegg blir utsatt for (eksponert) for hydrogensulfid (H2S) og luftbårne organismer som kan påvirke helsetilstanden. Når det gjelder H2S, foreligger det relativt mye kunnskap, men også her burde det gjøres flere undersøkelser, spesielt mht. eksponering av H2S i lave konsentrasjoner over lengre tid. Dette temaet omfattes ikke av prosjektforslaget. Når det gjelder luftbårne organismer er det også gjennomført undersøkelser. Undersøkelser i både inn– og utland påviser sammenheng mellom det å arbeide i avløpsanlegg og helserisiko. Symptomer er mage-tarmsymptomer, uvanlig tretthet, vondt i ledd og irritasjon i luftveiene. I følge STAMI v/Kari Heldal (28.09.11), så har LO og Fagforbundet kontaktet dem for å drøfte muligheter for flere undersøkelser av driftspersonell ved norske avløpsanlegg. Herværende prosjektforslag vil være et bidrag som kan gi raskt svar på muligheter for å måle eksponering av endotoxiner i anleggenes egen regi og således kan trekkes inn som grunnlagsmateriale i et større satsning i regi av STAMI. Et STAMI-prosjekt vil være forskningsbasert og gå over lengre tid og trolig omfatte både H2S og eksponering for endotoksiner. Eksponering av avløpsvann skjer gjennom direkte kontakt med avløpsvannet og gjennom innånding av væskepartikler (aerosoler). Aerosoler dannes f.eks. ved spyling, omrøring/lufting, vannfall, slambehandlingsprosesser mv. Det er målinger knyttet til aerosoler dette prosjektet omfatter. Målemetoden Firmaet Biofact (Environmental Health Research Center) i Sverige, har utviklet en målemetode der man benytter en indikator for å måle innhold av endotoksiner. Metoden er basert på at spesielle bakterieenzymer benyttes som indikator. Metodikken er testet ut på noen svenske avløpsanlegg med gode resultater ifølge en rapport som er under utarbeidelse (Svenskt Vatten Utvikling har støttet prosjektet). Det planlegges å ta ut noen prøver for analyse på endotoksin (relativt kostbare analyser) for å kvalitetssikre enzym-metoden, noe som også er gjort i svenske anlegg. Måleutstyret for måling av indikator-enzymer er relativt enkelt og kan håndteres ved et laboratorium på et avløpsanlegg. 11


Innledende test er gjennomført For å få verifisert dette, har Larvik kommune og Norsk Vann (faggruppe slam) gjennomført en kort test av utstyret ved Lillevik renseanlegg. Lillevik renseanlegg (v/ laborant Kjerstin Manvik og driftsleder Ragnar Kløverød) synes metoden virker meget interessant og ønsker at det blir gjennomført en større test ved Lillevik samt andre anlegg med forskjellige prosesser og ulikt ståsted mht. arbeidsmiljøtiltak ved bruk av tildekking, punktavsug mv. PROSJEKTOPPLEGG. KORT BESKRIVELSE Prosjektet bør bestå av følgende deloppgaver: Velge ut 5 avløpsanlegg med ulike prosesser Engasjere prof. Ragnar Rylander (Biofact) til å bistå og kvalitetssikre målingene. Måleutstyr leies av Biofact Sette av en arbeidsuke til målinger ved valgte anlegg Bearbeidelse av måledata Sammenstille måledata med tilsvarende målinger ved svenske avløpsanlegg Skrive en kort rapport/notat med presentasjon av resultater og vurdering av disse Opplæring av laborant ved de anlegg som deltar som ser for seg å benytte metoden i egne anlegg (forutsatt at metoden vurderes som anvendbar og kostnadseffektiv) Utarbeide prosjektnotat og 2-siders presentasjon fra prosjektet Utarbeidelse av en enkel bruksanvisning for bruk av måleutstyret (for de som velger å anskaffe utstyret med grunnlag i erfaringene fra uttestingen).

• • • • • • • • •

Viktige hensyn under planleggingen av uttestingen: • Velge ut anlegg med ulike prosesser og grad av arbeidsmiljøtiltak (tildekkinger mv). •

Velge ut i samråd med verneombud/driftspersonell de steder/arbeidsoperasjoner man mener at man blir eksponert mest for aerosoler

Det man ønsker å få svar på med uttestingen er bl.a.: • Er metoden enkel og anvendbar til å kartlegge og risikovurdere arbeidsmiljøet mht. eksponering av endotoksiner? ORGANISERING. DELTAGERE For å begrense kostnader mht reise/transport og overnatting mv. forutsettes det at uttestingen gjøres ved anlegg i Østlandsområdet. Følgende anleggseiere forespørres: • Larvik kommune • MOVAR IKS i Mosseregionen • TAU i Tønsberg • VEAS på Slemmestad (har nitrogenfjerningsprosess) • Hias IKS ved Hamar Planleggingen gjennomføres ved å samle anleggene i et oppstartsmøte der hver anleggseier har med seg en tegning/skjema av anlegget og hvor ønskede målepunkter er avmerket og kort beskrevet. Målinger gjøres ved det enkelte anlegg i samarbeid med Ragnar Rylander (Biofact). Personell fra anleggenes driftslaboratorier står sentralt, da de gjennom aktiv deltakelse læres opp i prøvetaking og analysering av prøvene. Det avholdes et prosjektmøte der Rylander legger frem resultater og ser disse opp mot tilsvarende målinger på svenske anlegg.

12


KOSTNADER. FINANSIERING Da omfanget av målesteder og analyser er begrenset, foreslås det at rapporteringen gjøres i form av et prosjektnotat som publiseres på Norsk Vanns nettsider. En kort oppsummering gjøres på 2-siders ark. Totale prosjektkostnader antas å utgjøre kr. 200.000, med følgende kostnadselementer: (dette er et minimumsbudsjett) Faglig bistand og rapportering:

75.000

Prosjektledelse/adm/formidling:

50.000

Analysekostnader:

50.000

Møtekostnader mv:

10.000

Diverse/uforutsett:

15.000

Totalt:

200.000

Prosjektet finansieres slik: Deltakende anlegg (5 stk):

50.000 *)

Prosjektmidler fra Norsk Vann Prosjekt: 150.000 )* dekker respektive analysekostnader á 10.000 pr anlegg

Arbeidstiden deltakende anlegg benytter dekkes av anleggene, og er ikke med i oversikten. KOST/NYTTE Det forventes at prosjektet vil bidra til å få tatt i bruk en enkel målemetode for risikovurdering av faren for eksponering av endotoksiner i avløpsanlegg. På den måten vil vi få et verktøy som kan benyttes ved avløpsanlegg som har eget laboratorium. Ved mindre anlegg kan driftsassistansene bistå i denne type kartlegging og bistand for å bedre arbeidsmiljøet i avløpsanleggene. Metoden kan også benyttes for å dokumentere effekten av tiltak som gjennomføres (målinger før og etter), for eksempel tildekkinger, ventilasjonstekniske forhold, prosessjusteringer mv. TIDSPLAN Prosjektet med selve bruken av metoden gjennomføres i løpet av en arbeidsuke trolig i perioden august-september 2012. Rapporteringen skjer i løpet av september. RAPPORTERING Prosjektet rapporteres i form av et prosjektnotat samt 2-siders informasjonsark. INFORMASJONSSTRATEGI Kort presentasjon av prosjektresultatene i Norsk Vann Bulletin og på norskvann.no. I tillegg mottar alle deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem et eksemplar av rapporten/notatet. Resultatene gjøres også kjent på driftsassistansesamlinger og på HMS-kurs i regi av Norsk Vann, samt på fagtreff.

Hamar, 29. september 2011. Steinar Nybruket

13


Direktørens forslag til prioritering: Viktig å etablere enkle målemetoder for kartlegging av sentrale arbeidsmiljøfaktorer på avløpsrenseanlegg. Bør prioriteres i 2012.

Kommentarer i høringsrunden: Direktørens innstilling til PU Behandling i PU 15. januar 2012: Direktørens innstilling til styret:

2.23 Store anskaffelser - kontraktsformer innen vann- og avløpssektoren Forslagsstiller: Bergen og Trondheim kommuner MÅLSETTING Det er viktig at utbygging og fornyelse av vann- og avløpsanlegg sikres robuste løsninger med god langsiktig kvalitet og god totaløkonomi. Kontraktene som inngås må derfor sikre framdrift, økonomi og kvalitet på anleggene. Målet med prosjektet er å samle erfaringer og formidle disse til kommunene og IKSene slik at disse kan organisere byggherrefunksjonene, velge riktig kontraktsform, inngå gode kontrakter og styre prosjektene slik at disse hensynene ivaretas. BAKGRUNN Kommunene og VA-IKSene har de siste årene investert flere titalls milliarder kroner i nye vannverk, avløpsrenseanlegg, overføringssystemer, styringssystemer osv. Dette har gitt både positive og negative erfaringer. Typiske problemer er: -

Kostnadsøkninger på grunn av for dårlige og for “snille” kalkyler i hovedplaner og på forprosjektstadiet og/eller store endringer av prosjektet -

For svak ivaretakelse av byggherrefunksjonene på grunn av manglende kapasitet, kompetanse eller sårbarhet hvis medarbeidere slutter

-

Valg av kontraktsform som er dårlig tilpasset anleggets karakter og rammevilkårene i byggherreorganisasjonen

Dette har skjedd gjennom ulike kontraktsformer som for eksempel totalentrepriser, tildelte delentrepriser og byggherrestyrte delentrepriser Det er ønskelig å systematisere disse erfaringene slik at kommuner og VA-selskap kan velge den entrepriseformen som de anser best tilpasset sine rammevilkår og forutsetninger. Initiativet til prosjektet er tatt fra kommunene Bergen og Trondheim på vegne av kommunene i VA-samarbeidet for Stor-Kommuner – VASK. Det vises til prosjektbeskrivelse i søknaden fra VASK til Norsk Vann prosjektutvalg og til oppsummeringen fra “rundebordskonferanse” med deltakere fra VASK og IKSene 25.oktober 2011.

14


Initiativet til prosjektet fokuserte på erfaringene fra store kontrakter for prosessanlegg. Prosjektet bør innenfor prioriterte problemområder fokusere på utfordringene i full bredde: • •

Utbygging av prosessanlegg og store hovedledningsanlegg Få, men store kontrakter der kommunen ofte er “engangsbyggherre” Ledningsfornyelser Dette er kommunenes hovedoppgave i årene fremover, med mange kontrakter i hver kommune Beskrivelse av “nye” kontraktsformer slik at byggherrene kan velge dette når det er formålstjenlig. Dette kan for eksempel gjelde partnering, OPS og OFUkontrakter

Kommunene og Norsk Vann har i liten grad rettet oppmerksomheten mot disse utfordringene. Derfor er innhenting og systematisering av erfaringene svært viktig.

PROSJEKTOPPLEGG. KORT BESKRIVELSE Prosjektet bør bestå av følgende deloppgaver: 1. Innhenting av erfaringer fra gjennomførte prosjekter i Norge og Norden innen prosessanlegg, store ledningsanlegg og ledningsfornyelser. Det innhentes også erfaringer fra utlandet om “nye” kontraktsformer som partnering, OPS, OFU osv. 2. Analyse og systematisering av erfaringene knyttet til blant annet kostnadskalkyler og kostnadskontroll, framdrift, kvalitet på anleggene og totaløkonomi. Dette bør relateres til blant annet kontraktsform og byggherreorganiseringen. 3. Hvilke krav stiller større VA-tekniske utbyggingsprosjekter til byggherrens organisasjon, kompetanse, kapasitet og “robusthet” og hvilken kontraktsform er best egnet for det aktuelle anlegget og byggherrens organisering? 4. Hvilke problemstillinger og utfordringer bør byggherren være særskilt oppmerksom på ved ulike kontraktsformer? 5. I hvilken grad legger regelverket for offentlige anskaffelser føringer som berettiget eller uberettiget gir rammevilkår som ikke er optimale for å få de beste anleggsløsningene med den beste totaløkonomien? Har Norge en strengere praksis som er uberettiget og misforstått sammenliknet med andre lands praktisering av dette EU-regelverket? 6. Hvordan bør Norsk Vann, VASK og IKSene ivareta VA-sektorens interesser på dette området i årene fremover? Prosjektet vil ikke gi konkrete anbefalinger om hvilken kontraktsform som bør velges, men gi byggherrene erfaringer og eksempler som grunnlag for gode vurderinger og beslutninger. Prosjektet skal formidle erfaringer og kunnskaper til byggherrene gjennom en utredning, gjennom workshops med relevante foredrag og gjennom tilrettelegging av en varig innsats innen Norsk Vann og i fagmiljøet som fokuserer på disse utfordringene. Et mulig produkt kan være en prosjekthåndbok som tar for seg de 3 hovedtyper anlegg: prosessanlegg, nye ledningsanlegg og ledningsfornyelser. Håndboken bør være til nytte både ved små og store prosjekter. Håndboken bør ha med seg alle faser av prosjektet fra hovedplan/forprosjekt til prøvedrift/garantiperioden. Viktigheten av å sette inn nok innsats i planfasen bør understrekes, som eksempel på en viktig premiss FØR man velger kontraktsform.

15


ORGANISERING. DELTAGERE Prosjektet ledes av sekretariatet i Norsk Vann. Det foreslås en styringsgruppe på 4: 2 representanter for VASK 1 representant for et IKS 1 representant fra komiteen for samfunnsutvikling Styringsgruppen må ta stilling til om det skal oppnevnes en referansegruppe der andre fra bygghererene, konsulentene og/eller entreprenører/leverandører skal delta. Styringsgruppen beslutter engasjement av ekstern bistand til prosjektet. KOSTNADER. FINANSIERING Totale prosjektkostnader antas å utgjøre kr 450.000, med følgende kostnadselementer: Faglig utredning og rapportering Møter/workshop Trykking rapport Prosjektledelse / adm / formalia Diverse / uforutsett

kr. kr. kr. kr. kr.

250 000 60 000 70 000 50 000 20 000

Prosjektet finansieres med prosjektmidler fra Norsk Vann Prosjekt. KOST/NYTTE Det bygges nye prosessanlegg, nye ledningsanlegg og foretas ledningsfornyelser for flere milliarder kroner hvert år. Riktige kontraktsformer med bedre byggherreorganisering, kostnadskalkyler og kontraktsstyring kan gi vesentlige gevinster med hensyn til økonomi og framdrift på anleggene samtidig som hensynene ivaretas når det gjelder kvalitet og totaløkonomi. Utfordringene innen dette området krever varig økt oppmerksomhet fra Norsk Vann, kommunene og IKSene i årene fremover, langt utover prosjektets varighet. TIDSPLAN Prosjektet gjennomføres i 2012. RAPPORTERING Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport, et 2-siders informasjonsark samt artikkel. INFORMASJONSSTRATEGI Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante fagtidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. En spisset kronikk sendes relevant nasjonal presse samt benyttes i interessepolitisk påvirkningsarbeid blant annet knyttet til VAsektorens omdømme. ANDRE OPPLYSNINGER -

Det vises til prosjektbeskrivelse datert 27.september 2011 samt til oppsummeringen fra “rundebordskonferansen” i regi av Norsk Vann / VASK / IKS 25.oktober 2011.

Christen Ræstad, innleid av VASK for tilrettelegging av prosjektet Sist revidert 27. oktober 2011 16


Direktørens forslag til prioritering: VA-sektoren står framfor store investeringer i fornyelse og nyanlegg. Prosjektet vil bidra til å øke byggherre- og bestillerkompetansen og derved gi bedre styring på økonomi, framdrift og kvalitet. Bør gjennomføres i 2012.

Kommentarer i høringsrunden: Direktørens innstilling til PU Behandling i PU 15. januar 2012: Direktørens innstilling til styret:

2.24 HMS innen VA Forslagsstiller: Sekretariatet i Norsk Vann med innspill fra Ringerike kommune MÅLSETTING Prosjektet skal utarbeide korte og konkrete veiledninger innen HMS for vannbehandling og ledningsnett samt hygienisk sikkert arbeid på VA-anlegg. Prosjektet skal danne et grunnlag for å utvikle et nettbasert HMS-kurs innen vannbehandling og ledningsnett i et senere prosjekt. Sammen med det eksisterende HMS-kurset innen avløp vil dette gi et HMS-kurs som dekker hele bredden av vann og avløpsfaget. Kurset skal bestå av moduler som kan tilpasses under gjennomføringen, avhengig av kunnskapsnivå og behov. BAKGRUNN Gjennom arbeidet med prosjektet ”Erfaring med dimensjonering og drift av ozon/biofilter anlegg” har det blitt synliggjort systematiske svakheter ved disse anleggene i forhold til arbeidsmiljø. Også andre desinfeksjonsprosesser krever gode HMS-rutiner. Inntrykket som har festet seg er at det er mangelfull oppmerksomhet omkring HMS innen vannbehandling blant driftspersonell. Dette er et ledelsesansvar. Tilsvarende vil det være ønskelig med fokus også på HMS innen vedlikehold og drift av ledningsnettet. Fokus på HMS i prosjekteringen er også vesentlig siden det er her de viktige grepene gjøres. Senere innsats fra de ansatte kan bare delvis kompensere for uheldig utforming. Dette er en del av et generelt problem innenfor arbeidsmiljø, nemlig at med introduksjonen av internkontroll – med utallige rutiner som skal følges – har man flyttet fokus fra anleggseiers ansvar for fysiske anlegg og over til den enkelte ansattes ”oppførsel”. Det skjer for ofte at et uhell forklares med at ”den ansatte fulgte ikke prosedyren”, når en vel så viktig årsak var dårlig utformet arbeidsmiljø. PROSJEKTOPPLEGG. KORT BESKRIVELSE Prosjektet vil starte med å kartlegge omfanget av arbeidet og aktuelle problemstillinger som skal behandles. Deretter settes det opp en struktur med temaer som skal inngå i prosjektet. Veiledningene skal vise hvordan HMS innen vannforsyning og ledningsnett kan/bør løses – rett på sak. Veiledningen skal inkludere sjekklister og enkle oversikter over hva som må hensyntas. Informasjon rettet spesielt mot ledere innen VA utarbeides. HMS innen prosjektering belyses ved å utarbeide sjekklister som kan benyttes både av 17


prosjekterende og bestiller. Detaljeringsgraden på sjekklistene vurderes i prosjektets innledende fase. Beskrivelse av gode rutiner for hygienisk sikkert arbeid på VA-anlegg utarbeides. Med dette forstås rutiner for å unngå eller minske risiko for redusert vannkvalitet på grunn dårlig hygiene hos driftspersonell og andre operatører. Typisk eksempel er rutiner knyttet til felles vakt for vann og avløp – hvordan organiseres bilene, hvilke skifterutiner følges og hvilke krav til renhold av bruk av utstyr settes? Hygienisk sikkert arbeid på VA-anlegg: - hygieneforståelse - organisering av arbeidet og utstyr - rutiner og sjekklister utarbeides - ledningsnett og vannbehandlingsanlegg ORGANISERING. DELTAGERE Prosjektet ledes av sekretariatet i Norsk Vann. Det oppnevnes en styringsgruppe og en referansegruppe for prosjektet. Norsk Vann har ansvaret for prosjektledelse, er kontaktledd mellom referansegruppe og konsulent, arrangerer arbeidsmøte, kommunisere prosjektet og prosjektresultatene mot ulike målgrupper, samt kvalitetssikrer rapport. KOSTNADER. FINANSIERING Kostnader, utarbeidelse av veileder (NOK): Faglig utredning og rapportering Tilrettelegging, layout og elektronisk utarbeidelse av sjekklister og veiledninger. Møtekostnader Prosjektadministrasjon og markedsføring Uforutsett Totalt

260.000 50.000 30.000 90.000 20.000 450.000

Finansiering Prosjektet søker midler for å dekke hele prosjektet fra Norsk Vanns prosjektsystem. KOST/NYTTE Gode rutiner innen HMS er viktig for personellets sikkerhet. Enkle lister som kan benyttes i det daglige vil virke oppdragende, både på arbeidstager og ledelse. Tilsvarende vil økt fokus på dette hos prosjekterende kunne skape enklere og tryggere arbeidsforhold for driftspersonell når anleggene settes i drift. God praksis og gode rutiner innen hygiene er viktig for å kunne med sikkerhet si at vi leverer et trygt drikkevann – verdens viktigste næringsmiddel. Å skape økt forståelse for nødvendigheten av dette er et arbeid som har pågått over lengre tid flere steder, men hvor det fortsatt gjenstår mye. Gode hjelpemidler i form av rutinebeskrivelser og kortfattet/komprimert kunnskap vil være nyttig i denne sammenheng. TIDSPLAN Arbeidet utføres i 2012, og rapporteres innen 01.12.2012. RAPPORTERING Sjekklister og informasjon fra prosjektet egner seg best for elektronisk publisering. I prosjektets innledende fase vil det bli vurdert om utvalgte deler av materialet fra prosjektet skal trykkes.

18


INFORMASJONSSTRATEGI Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem vil motta informasjon fra prosjektet. 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. En spisset kronikk sendes relevant nasjonal presse samt benyttes i interessepolitisk påvirkningsarbeid overfor folkevalgte. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet.

Kjetil Furuberg, 29.09.11, sist revidert 30.10.11

Direktørens forslag til prioritering: Prosjektet er ikke prioritert innenfor rammene i 2012. Implementering av grunnleggende HMS-tenkning i alle faser av et VA-anlegg (planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold) er et stort tema som bør vurderes som et eget satsningsområde i neste prosjektperiode.

Kommentarer i høringsrunden: Direktørens innstilling til PU Behandling i PU 15. januar 2012: Direktørens innstilling til styret:

2.25 Selskapsorganisering av VA-virksomheten i norske kommuner Forslagsstiller: Sekretariatet i Norsk Vann MÅLSETTING Norske kommuner har valgt å organisere VA-tjenestene på ulike måter. Målet med prosjektet er å utdype juridiske problemstillinger rundt valg av organisasjonsform, gi eksempler på gode prosesser fram til valg av organisering og beskrive ulike organisasjonsformer som gir gode rammer for oppgaveløsningen. BAKGRUNN I de 37 årene som har gått siden lov om kommunale vass- og kloakkavgifter ble vedtatt i 1974, har mange kommuner overlatt hele eller deler av ansvaret for vann- og avløpstjenester til kommunale eller interkommunale selskap. Vass- og kloakkavgiftslova nevner bare kommunen i lovteksten, noe som kan skape usikkerhet rundt hvor mye ansvar kommunene kan delegere. Kommunene sitter etter hvert på mange erfaringer knytte til både prosessen fram til valg av organisasjonsform og til hvordan ulik organisering er egnet til å gi best mulig rammer for oppgaveløsningen. PROSJEKTOPPLEGG. KORT BESKRIVELSE Prosjektet bør bestå av følgende deloppgaver: 19


• • • • • •

Kartlegge jussen rundt organisering og delegasjonsadgang Innhente informasjon om VA-virksomhet som har omorganisert Gjennomføre workshop med representanter fra utvalgte kommuner, KF, IKS og AS Utarbeide rapport med resultater og anbefalinger Gjennomføre høring av rapportforslag til deltakerne på workshopen Utgi rapport, samt 2-siders presentasjon og artikkel

ORGANISERING. DELTAGERE Faglig utredning skal gjennomføres av konsulent med rammeavtale med Norsk Vann. Det oppnevnes en styringsgruppe bestående av to representanter fra kommuner, to fra IKS og to fra AS. I tillegg skal det innhente faglige råd og synspunkter fra en referansegruppe med blant annet representanter fra samfunnsutviklingskomiteen og Norsk Vanns juridiske nettverk. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. KOSTNADER. FINANSIERING Totale prosjektkostnader antas å utgjøre kr 400.000, med følgende kostnadselementer: Kartlegging, kvalitetssikring og plassering på hjemmeside Styringsgruppemøter/workshop Trykking/markedsføring Prosjektledelse/adm./form. Diverse/uforutsett SUM:

200.000 30.000 50.000 100.000 20.000 400.000

Prosjektet søker i sin helhet midler fra Norsk Vanns prosjektsystem. KOST/NYTTE Mange av medlemmene står foran spørsmål om å omorganisere sin virksomhet. Rapporten vil kunne være nyttig for å læe av andres erfaringer. TIDSPLAN Prosjektet gjennomføres i perioden 1. april 2012-31. desember 2012. RAPPORTERING Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport, et 2-siders informasjonsark samt artikkel. INFORMASJONSSTRATEGI Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. En spisset kronikk sendes relevant nasjonal presse samt benyttes i interessepolitisk påvirkningsarbeid overfor folkevalgte. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet.

Hamar, 01.10.2011 Elin Riise

20


Direktørens forslag til prioritering: Prosjektet er ikke prioritert innenfor rammene i 2012. Den nye samfunnsutviklingskomiteen vil bl.a. sette fokus på organisasjonsformer i VA-sektoren. Temaet bør drøftes i sammenheng med valg av nye satsningsområder i prosjektsystemet fra 2013.

Kommentarer i høringsrunden: Direktørens innstilling til PU Behandling i PU 15. januar 2012: Direktørens innstilling til styret:

2.26 Utarbeidelse av mal for hovedplan Forslagsstiller: Driftsassistansen i Hedmark MÅLSETTING Etablere et verktøy som kan gi de kommunalt ansatte eierskap til sin egen hovedplan. Ved å føle en nærhet til hovedplanen er det større sjanse for at den blir brukt i det daglige arbeidet og fulgt opp med jevnlige revideringer. Om kommunen selv ikke har tid til å etablere hovedplanen, vil en mal gi de kommunalt ansatte en forsterket ballast i møte med konsulenter. Malen vil gi en innsikt i hva som, på generell basis, bør være med i planen og hva som bør vektlegges. Malen kan brukes både for vann og avløp siden problemstillingene er tilnærmet like. BAKGRUNN En hovedplan er et viktig grunnlagsdokument for kommunene for deres satsning på VAområdet. Inkludert i dette arbeidet er det viktig å få inn klimapåvirkningene som vi må vente fremover. Alle kommuner bør ha en hovedplan for å sikre politisk forankring i utbygging og drift av VAinfrastruktur. Gjennom en politisk vedtatt hovedplan er det enklere for rådmann/teknisk drift å få gjennomslag for de endringer som det er behov for på ledningsnettet. Dessverre er det slik at de aller fleste kommuner har overarbeidete VA-ansatte som i de fleste tilfeller foretar daglig brannslukking. Dermed blir etablering av en hovedplan overlatt til en ekstern konsulent som kun kjenner deler av problemstillingen. En konsulent har oversikt over generelt hva som må inn i en hovedplan, men han klarer ikke nødvendigvis å lage den enkel slik at kommunen kan bruke den i det daglige (utover det å få bevilget midler). Ved å etablere en mal vil den kommunalt ansatte ha en oversikt over hva som bør med i en hovedplan og dermed være forberedt til møte med konsulenten. Det aller beste vil være at kommunen selv klarer å skrive sin egen hovedplan. Da får de et eierforhold til den slik at den er enklere å kunne benytte i det daglige. Utfordringen er imidlertid tidsaspektet, samt vite hva som bør inn i planen. Har man en mal er det lettere å gjennomføre arbeidet på egenhånd. PROSJEKTOPPLEGG. KORT BESKRIVELSE Prosjektet bør bestå av følgende deloppgaver: 21


Kontakt med kommuner som har etablert en hovedplan og som bruker denne jevnlig. Kontakt med kommuner som har en hovedplan, men som ikke bruker den. Etablere en mal for hovedplan Utarbeide rapport og 2-siders presentasjon fra prosjektet ORGANISERING. DELTAGERE Prosjektet bør gjennomføres med 3 deltagere i tillegg til prosjektleder. Innleid konsulent til å skrive selve malen. Kommunalt ansatt som er kjent med og bruker sin hovedplan aktivt. Kommunalt ansatt som ikke er vant med å bruke hovedplan/ikke har etablert en plan. Det etableres en styrings- og/eller referansegruppe etter behov. KOSTNADER. FINANSIERING Totale prosjektkostnader antas å utgjøre kr 280 000, med følgende kostnadselementer: Faglig utredning og rapportering Styringsgruppemøter Trykking rapport/2-siders Prosjektledelse/adm./form. Diverse/uforutsett

180 10 30 50 10

000 000 000 000 000

SUM:

280 000

Prosjektet finansieres med prosjektmidler fra Norsk Vann Prosjekt. KOST/NYTTE Det koster mye å etablere en hovedplan for en kommune. Dersom man har en mal å gå ut i fra vil dette redusere oppstartskostnadene for den enkelte kommune. I tillegg vil en mal gi besparelser i tidsbruken det tar å komme frem med nødvendig informasjon som bør inn i en slik plan. TIDSPLAN Prosjektet gjennomføres i løpet av 2012. RAPPORTERING Prosjektet rapporteres som en Norsk Vann Rapport, samt 2-siders informasjonsark. INFORMASJONSSTRATEGI Kort presentasjon av prosjektresultatene i Norsk Vann bulletin og på norskvann.no. I tillegg mottar alle deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem et eksemplar av rapporten.

Hamar 05.01.11 / Sist endret: 27.10.11 Ingrid Holøyen Skjærbakken

Direktørens forslag til prioritering: Prosjektet er ikke prioritert innenfor rammene i 2012. Det finnes mange gode eksempler på hovedplaner. Høringsrunden bør avklare om det er et stort behov for en egen mal.

Kommentarer i høringsrunden: Direktørens innstilling til PU: 22


Behandling i PU 15. januar 2012: Direktørens innstilling til styret:

2.27 Utarbeidelse av mal for saneringsplan Forslagsstiller: Driftsassistansen i Hedmark MÅLSETTING Etablere et verktøy som kan være til hjelp for kommuner som ikke har etablert en saneringsplan. Få flere kommuner til å aktivt bruke saneringsplanen gjennom bl.a. at de får et direkte eierforhold til planen. BAKGRUNN En saneringsplan er et viktig grunnlagsdokument for kommunene for deres satsning på VAområdet. Derfor hadde det vært meget interessant å få laget slike maler/veiledninger. Inkludert i dette arbeidet er det viktig å få inn klimapåvirkningene som vi må vente fremover. De aller fleste kommuner har etablert en hovedplan som gir en oversikt over hvilke målsettinger kommunen har innen vann og avløp. Som følge av hovedplanen bør de etableres en saneringsplan for å sikre at hovedplanens målsettinger gjennomføres. Samtidig gir en saneringsplan en detaljert oversikt over hvilke tiltak som må på plass for å trygge driften av VA-nettverket og i hvilken rekkefølge tiltak må gjøres. Ved å følge en saneringsplan vil anleggseier være i forkant av problemstillinger som oppstår ved vannlekkasjer eller tilbakeslag av kloakk. En saneringsplan bør inneholde et minimum av informasjon om ledningsnettet, lover, regler etc. For å kunne ivareta at nødvendig informasjon er med vil en mal hjelpe de kommunalt ansatte til å etablere en god plan. Videre vil malen være til hjelp der utarbeidelsen av en saneringsplan settes bort til ekstern konsulent. En saneringsplan er i tillegg et godt dokument til å sikre politisk forankring i behovet for oppgradering av VA-nettet, samt skape en informasjonsflyt både til politikere og innbyggere om tilstanden på den tekniske infrastrukturen. PROSJEKTOPPLEGG. KORT BESKRIVELSE Prosjektet bør bestå av følgende deloppgaver: Kontakt med kommuner som har etablert en saneringsplan og som bruker denne jevnlig. Kontakt med kommuner som har en saneringsplan, men som ikke bruker den. Etablere en mal for saneringsplan Utarbeide rapport og 2-siders presentasjon fra prosjektet ORGANISERING. DELTAGERE Innleid konsulent til å skrive selve malen. Kommunalt ansatt som er kjent med og bruker sin saneringsplan aktivt. Kommunalt ansatt som ikke er vant med å bruke saneringsplan. Det etableres en styrings- og/eller referansegruppe etter behov.

23


KOSTNADER. FINANSIERING Totale prosjektkostnader antas å utgjøre kr 280 000, med følgende kostnadselementer: Faglig utredning og rapportering Styringsgruppemøter Trykking rapport/2-siders Prosjektledelse/adm./form. Diverse/uforutsett

180 10 30 50 10

000 000 000 000 000

SUM:

280 000

Prosjektet finansieres med prosjektmidler fra Norsk Vann Prosjekt. KOST/NYTTE Det koster mye å etablere en saneringsplan for en kommune. Dersom man har en mal å gå ut i fra vil dette redusere oppstartskostnadene for den enkelte kommune. I tillegg vil en mal gi besparelser i tidsbruken det tar å komme frem med nødvendig informasjon som bør inn i en slik plan. TIDSPLAN Prosjektet gjennomføres i løpet av 2012. RAPPORTERING Prosjektet rapporteres som en Norsk Vann Rapport, samt 2-siders informasjonsark. INFORMASJONSSTRATEGI Kort presentasjon av prosjektresultatene i Norsk Vann bulletin og på norskvann.no. I tillegg mottar alle deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem et eksemplar av rapporten.

Hamar, 05.01.11 / Sist endret: 27.10.11 Ingrid Holøyen Skjærbakken

Direktørens forslag til prioritering: Prosjektet er ikke prioritert innenfor rammene i 2012. Det finnes mange gode eksempler på saneringsplaner. Høringsrunden bør avklare om det er et stort behov for en egen mal.

Kommentarer i høringsrunden: Direktørens innstilling til PU: Behandling i PU 15. januar 2012: Direktørens innstilling til styret:

24


2.28 Læremateriell for driftsoperatører innen VA Forslagsstiller: Sekretariatet i Norsk Vann BAKGRUNN I Norsk Vanns 3-ukers kurs for vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg benyttes i tillegg til de skreddersydde kurspermene også lærebøker skrevet av Kjell Tore Lindkjenn og Leif Sigvaldsen. Dette er • Behandling av drikkevann. Universitetsforlaget AS 1987 • Rensing av avløpsvann. Universitetsforlaget AS 1987/rev 1998 Disse bøkene er gamle og bør oppdateres. I et nyutviklet 3-ukers kurs om drift og vedlikehold av VA-transportsystemer er det utarbeidet en midlertidig kursperm. Denne må bearbeides videre til en omfattende kursperm med samme kvalitet som kurspermene for de 2 andre 3-ukerskursene. I de første kursene om transportsystemet benyttes i tillegg stoff bl.a. fra boka Kommunalteknikk. Vann, avløp og renovasjon (Jan Fromm, 2001. Gyldendal undervisning). Endelig arbeides det nå med å etablere et system med driftsoperatøropplæring i videregående skole (Prosjektet 7013, Pilotprosjekt: Lokalt tilpasset læreplan kjemiprosess med fordypning VA). Elevene her vil også kunne ha stor nytte av praktisk rettet læremateriell om VA. MÅLSETTING Målet med prosjektet er å utarbeide praktisk rettet læremateriell for driftsoperatører innen VA. Materiellet skal dekke stoffet i alle Norsk Vanns 3-ukerskurs. Del 1 På nåværende stadium tenker man seg en håndbok basert på innholdet i lærebøkene nevnt i pkt 1. Boka bør være i A5-format med plastlaminerte sider, slik at den kan brukes som en håndbok ute i det praktiske arbeidet. Det bør vurderes om det skal lages en eller flere bøker slik av formatet ikke blir for stort. Videre bør det vurderes en samkjøring med e-læringsstoff som er utviklet/utvikles gjennom prosjektet 7013, Pilotprosjekt: Lokalt tilpasset læreplan kjemiprosess med fordypning VA. Den aktuelle boka vil være en emnebok som brukes i opplæringen av driftsoperatører. Kurspermene for de respektive kursene er mer detaljerte og omfattende og vil komme i tillegg til håndboka. Håndboka skal være skrevet på en praktisk og enkel måte for den aktuelle målgruppen. Sammenlignet med den nye læreboka for universiteter og høgskoler, vil boka inneholde langt mindre teori og mer praktiske problemstillinger. Del 2 I tillegg til håndboka skal det utvikles en komplett kursperm for det nye kurset om drift og vedlikehold av VA-transportsystemer etter samme mal som de 2 andre 3-ukerskurene til Norsk Vann. PROSJEKTOPPLEGG. KORT BESKRIVELSE Tidligere lærebøker fra Lindkjenn/Sigvaldsen bearbeides/oppdateres bl.a. ved at det tas med en del praktiske eksempler og noen tabeller/diagrammer fjernes + at det innarbeides stoff fra transportsystemkurset. Videre bør det innarbeides stoff fra Norsk Vanns e-læringskurs om VA for ikke-VA-folk. Det skal gjennom prosjektet utvikles: Del 1: Praktisk rettet håndbok/læremateriell for driftsoperatører Del 2: Komplett kursperm for 3-ukerskurset om drift og vedlikehold av VA transportsystemer

25


I og med at opplæringstilbudet er under oppbygging (særlig opplæring i videregående skole), foreslås at det settes av midler til å utarbeide læremateriell i 2012 og 2013 og at man kommer tilbake med mer konkrete planer primo 2012. ORGANISERING. DELTAGERE Norsk Vann har prosjektledelsen. Det opprettes en egen arbeidsgruppe for prosjektet sammensatt av et utvalg av forfatterne av de nevnte lærebøkene og lærerne på 3ukerskursene m.fl. Hvem som gjør hva konkretiseres i forbindelse med utarbeidelse av de detaljerte planene. KOSTNADER. FINANSIERING Totale prosjektkostnader er 500.000. Det foreslås at bevilgningen gis over 2 år; 300.000 kr i 2012 og 200.000 kr i 2013. Et spesifisert budsjett forutsettes fremlagt sammen med de detaljerte planene. Prosjektet søker midler for å dekke hele prosjektet fra Norsk Vanns prosjektsystem. KOST/NYTTE En effektiv opplæring avhenger av et godt læremateriell. Norsk Vann har årlig ca 60-90 deltagere på 3-ukerkursene, så materialet vil bli tatt i bruk umiddelbart og nytteverdien vil være stor. TIDSPLAN Arbeidet med forutsettes startet opp i mars 2012 og fullføres innen november 2013. RAPPORTERING Foreløpige planer: Ferdig håndbok (1-3) i A5-format, plastlaminert samt ny kursperm for kurs om drift og vedlikehold av VA transportsystemer. INFORMASJONSSTRATEGI Læremateriellet vil bli benyttet på alle Norsk Vanns kurstilbud for VA-operatører. 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatet fra prosjektet. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante fagtidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv Hamar 26.09.11, Sist endret 2.11.11 Svein Erik Moen

Direktørens forslag til prioritering: Prosjektet er ikke prioritert innenfor rammen i 2012. Arbeidet oppstartes med driftsmidler og eventuelt behov for prosjektmidler vurderes på nytt høsten 2012.

Kommentarer i høringsrunden: Direktørens innstilling til PU Behandling i PU 15. januar 2012: Direktørens innstilling til styret: 26


SATSINGSOMRÅDE 3: SIKKER VANNFORSYNING 3.11 Stikkledninger: ansvar og teknisk utforming Forslagsstiller: Fagutvalg ledningsnett MÅLSETTING Gi en oversikt over erfaringer fra anlegg og drift av stikkledninger, herunder spesielt hva som kan gjøres for å redusere lekkasjer og feilkoblinger. Gi råd eller anbefalinger for valg av gode tekniske løsninger. Drøfte grensesnitt mellom offentlig og privat ledning, og komme med anbefalinger. Hovedmålsettingen er å forsøke å tenke nytt for om mulig få til bedre løsninger. BAKGRUNN Det hevdes at stikkledninger står for omtrent halvparten av lekkasjer på vannledningsnettet, uten at dette er enkelt å dokumentere. Anboringspunktet på de kommunale hovedledningene er eksempelvis ofte et svakt punkt, hvor det lett kan oppstå lekkasjer. Det har nok ikke vært fokusert så mye på stikkledninger tidligere, men fra flere hold synes stikkledningsproblematikk å komme høyere opp på dagsorden. Rørinspeksjon Norge (RIN) vil legge større vekt på dette, siden de opplever en sterk økning på oppdrag som gjelder stikkledninger. Noen kommuner har reist spørsmålet om hvor grensesnittet for offentlig/privat bør gå; ved anboringsklammeret?, ved tomtegrense/stoppekran?, ved husvegg? Det er dessuten behov for å se på forhold omkring teknisk utførelse av stikkledningsanlegg for å redusere lekkasjer og driftsproblemer mv. PROSJEKTOPPLEGG. KORT BESKRIVELSE Prosjektet bør bestå av følgende deloppgaver: Gi oversikt over dagens praksis i ulike kommuner (utførelse, grensesnitt) Innhente erfaringer fra utførende vedrørende tekniske løsninger, inklusive anleggsmessige forhold Innhente erfaringer vedrørende lekkasjer og feilkoblinger Drøfte grensesnitt offentlig/privat Komme med oppsummering og anbefalinger når det gjelder utførelse, tekniske løsninger og grensesnitt Utarbeide rapport og 2-siders presentasjon fra prosjektet Rapporten bør sees på som et diskusjonsgrunnlag for å vurdere fremtidig praksis med henblikk for å finne gode tekniske og driftsmessige løsninger, og et grensesnitt offentlig/privat som er samfunnsmessig fornuftig og rettferdig. Det bør legges inn en workshop i slutten av prosjektet. ORGANISERING. DELTAGERE Fagutvalg for ledningsnett foreslås som styringsgruppe, eventuelt i samarbeid med samfunnsgruppa. Referansegruppa bør få en bred sammensetning fra ulike kommuner, og det bør være minst én representant fra Rørinspeksjon Norge (RIN).

27


KOSTNADER. FINANSIERING Totale prosjektkostnader antas å utgjøre kr 600000, med følgende kostnadselementer: Faglig utredning og rapportering Styringsgruppemøter/workshop Trykking rapport/2-siders Prosjektledelse/adm./form. Diverse/uforutsett

300000 100000 50000 100000 50000

SUM:

600000

Prosjektet finansieres med prosjektmidler fra Norsk Vann Prosjekt. KOST/NYTTE Sette større fokus på stikkledninger for å finne gode tekniske og driftsmessige løsninger, og et grensesnitt mellom offentlig og privat ledning som er samfunnsøkonomisk optimalt. TIDSPLAN Prosjektet gjennomføres i perioden fra mars 2012 – til juni 2013. RAPPORTERING Prosjektet rapporteres som en Norsk Vann Rapport samt 2-siders informasjonsark. INFORMASJONSSTRATEGI Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. En spisset kronikk sendes relevant nasjonal presse samt benyttes i interessepolitisk påvirkningsarbeid overfor folkevalgte. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet. Et fagtreff når rapporten foreligger er svært aktuelt, og det forventes her et stort engasjement når det gjelder ulike løsninger/modeller.

Hamar, 30.09.2010/ Sist endret: 22.10.2011 Trond Andersen

Direktørens forslag til prioritering: Prosjektet ble utsatt ved forrige bevilgningsrunde i påvente av at flere kommuner hadde høstet erfaringer. Nå arbeider flere kommuner med å avklare ansvaret for stikkledninger. Prosjektet bør gjennomføres i 2012.

Kommentarer i høringsrunden: Direktørens innstilling til PU Behandling i PU 15. januar 2012: Direktørens innstilling til styret:

28


3.12 NOMiNOR – Konsekvenser av endring i mengde og sammensetning av naturlig organisk materiale i vann Forslagsstiller: Sekretariatet i Norsk Vann MÅLSETTING Hovedmålsetting: Prosjektet skal gi grunnlaget for en mer kunnskapsbasert utvikling i retning av sikrere og mer bærekraftige (ressurseffektive) vannforsyningssystemer - som er bedre tilpasset effektene av klimaendringer. Prosjektet skal gi en bedre forståelse av NOM (naturlig organisk materiale) i hele vannforsyningssystemet; kilde/nedbørfelt, vannbehandling og distribusjonssystemet. Gjennom bedre analysemetodikk og forståelse av fremtidig utvikling i NOM i vann vil prosjektet: - gi tryggere vannforsyning gjennom bedre prosesstyring og dimensjonering - gi økt bærekraft i vannforsyningen gjennom optimalisering av vannbehandlingsmetoder - bedømme/forutsi framtidig behov for behandling BAKGRUNN Det er gjennom de siste ti år observert en økning i fargetallet i overflatevann grunnet økt mengde NOM. Denne problemstillingen er beskrevet i mange ulike utredninger. I Norsk Vann rapport B14 ”Klimatilpasningstiltak i VA-sektoren – forprosjekt” er problemstillingen omtalt slik; Økt utvasking av naturlig organisk materiale, sannsynlig kobling til klimaendringer, med påfølgende økt belastning på råvannskilder (Sør- og Østlandet). Økt nedbør i fullsirkulasjonsperioder (vår, senhøst) kan gi langvarig forverret råvannskvalitet. Dette gir økt farge og behov for oppgradert vannbehandling som igjen gir økonomiske og driftsmessige konsekvenser. I Sverige er det igangsatt et større forskningsprosjekt knyttet til økt fargetall i vannkilder – ”The Color of Water – interplay with climate, and effects on drinking water supply” – CoW (http://www.geo.uu.se/cow/index.html). Prosjektet har flere ulike arbeidspakker, inkludert fargetallsutviklingens betydning for vannbehandling. I mai 2011 ble det avholdt møte i regi av VAnnforsk, mellom norske NOM-forskere, vannverk fra Sverige og Norge, og sentrale personer i det svenske prosjektet for å utveksle erfaringer og kunnskap. Et oppfølgingsmøte for å danne et norsk prosjekt ble holdt på UiO 31. august. Forskningsmiljøene som arbeider med NOM var representert, sammen med sluttbrukere og leverandør. NOMiNOR ble etablert på bakgrunnen av denne prosessen og er nå i oppstartsfasen. PROSJEKTOPPLEGG. KORT BESKRIVELSE Prosjektet ulike faglige elementer er vist i figuren nedenfor (fig. 1). Det beskrives/etableres faglige grupper innen karakterisering/analyse av NOM, felt/kilde, behandling og distribusjon av drikkevann. Målsetningen er en best mulig optimalisering av vannforsyningen, som angitt i den innerste sirkelen. I tillegg etableres det en prosjektledelse med ansvar for overordnet koordinering og administrasjon, økonomisk styring og intern (inkludert arbeidsplasser på nett) og ekstern kommunikasjon. Gode og presise metoder for karakterisering av NOM er et nødvendig verktøy innen alle fagområdene i prosjektet. Denne gruppen vil være en integrert del av arbeidet i de andre fagområdene. Tverrfaglighet er et vesentlig poeng og gir stor merverdi i prosjektet. Derfor vil prosjektets arbeidsgrupper organiseres mest mulig på tvers av de faglige temaene.

29


Deltagere i de ulike temaområdene avklares i det videre arbeidet. Flere av organisasjonene vil delta innen flere av temaene. Ansvaret for de enkelte arbeidsgruppene/tema er fordelt slik: Karakterisering – analyse: Dag Olav Andersen (Universitet i Agder) Felt/kilde: Ståle Haaland (Bioforsk) Behandling og distribusjon: Bjørnar Eikebrokk (SINTEF) Ytre påvirkning Arealbruk Klima

Distribusjon

Felt/kilde

Optimalisering sikkerhet bærekraft styring dimensjonerin g

Behandling

Karakterisering - analyse

Figur 1: Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Prosjektet har vannverk som den primære målgruppen. En viktig målsetting er å skape resultater som er anvendbare ute i vannverkene. Metoder og kunnskap som utvikles i prosjektet skal kunne benyttes av vannverkene. Dette sikres gjennom å benytte vannverkene aktivt i prosjektet. ORGANISERING. DELTAGERE Følgende organisasjoner er med i utarbeidelsen av prosjektet; SINTEF Vann og miljø, Universitet i Oslo, Universitet i Agder, Bioforsk, Krüger Kaldnes, NIVA, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Norsk Vann, Universitetet for miljø- og biovitenskap, IVAR (interkommunalt vann- og avløpsselskap i Stavangerregionen). Fordeling o o o o

internt – foreløpig skisse: Karakterisering: Sintef, NIVA, UiA Felt/kilde: Bioforsk, FHI, NIVA, UiA, UiO Behandling: Sintef, Krüger, UiA Ledningsnett: FHI, Sintef, NIVA, UiA

Det ble identifisert flere aktuelle partnere i prosjektmøtet 31.08.2011. I det videre arbeidet vil man søke partnere i prosjektet innenfor vannverk/kommuner, leverandører og produsenter. I VAnnforsk/Vannklynge møte den 26.10.11 viste følgende organisasjoner interesse for å delta i prosjektet: VIV, Porsgrunn kommune, NRV, Asplan Viak, Oslo kommune Vann og avløpsetaten, Høgskolen i Telemark og TS Electro Engineering AS.

30


Prosjektledelse Det etableres en prosjektledelse bestående av et sekretariat med en prosjektleder. Prosjektledelsen vil ha ansvar for overordnet koordinering og administrasjon, økonomisk styring og intern (inkludert arbeidsplasser på nett) og ekstern kommunikasjon. Videre etableres en styringsgruppe bestående av de faglige lederne i prosjektet og representanter fra de tyngste prosjektpartnerne. Referansegruppe Det oppnevnes en referansegruppe for prosjektet med fagpersoner som ikke er involvert i prosjektet. Disse må i all hovedsak søkes utenfor Norge siden prosjektet omfatter hoveddelen av det norske fagmiljøet. Referansegruppa vil fungere som et kontaktpunkt mot utlandske fagmiljøer. Kobling til “The Color of Water” vil kunne skje via 1) Felles møter, konferanse 2) Advisory board 3) Medforfattere på publisering 4) Svenske vannverk? KOSTNADER/FINANSIERING Totalrammene for prosjektet vil kunne ligge mellom 4 til 10 millioner. Når prosjektet er nærmere beskrevet (i løpet av 2011), vil man ha grunnlag for å kunne vurdere hvilke programmer innen Forskningsrådet og de regionale forskningsfond som passer best for dette prosjektet. Ut fra erfaringer med tidligere prosjekter, og diskusjon i prosjektgruppen, søkes om et bidrag på kr. 300.000 fra Norsk Vann prosjektsystem. Dette vil fordeles mellom egne timer for deltagelse i styringsgruppe og arbeid med formidling av resultatene, og evt. et kontant beløp til prosjektet. Beløpet skal fordeles over prosjektperioden (minimum tre år). KOST/NYTTE Økt kunnskap om endring av sammensetning og mengde av NOM som følge av klimaendringer, vil styrke VA-sektoren og kommunenes evne til å kunne håndtere konsekvensene av klimaendringene. Ved å ta riktige valg og gjennomføre riktige tiltak ved investering i vannbehandlingen, vil VA-sektoren spares for store kostnader. TIDSPLAN - november 2011 - Prosjektbeskrivelse som kan benyttes som grunnlag for dialog med nye deltagere/partnere i prosjektet, for dialog med Forskningsrådet og Innovasjon Norge m.v. - desember 2011- Endelig utkast til beskrivelse, som kan benyttes til søknader til relevante programmer i 2012. Det er en uttalt målsetting i prosjektgruppen om å komme i gang så raskt som mulig for å kunne utnytte synergier med det svenske prosjektet. RAPPORTERING Rapportering beskrives når prosjektet er i oppstart. Det er ønskelig med oppstart i 2012, og det antas en varighet på minimum tre år. INFORMASJONSSTRATEGI Det utarbeides en egen informasjonsstrategi for prosjektet med intern og ekstern kommunikasjonsplan. Arbeidsplattform på nett opprettes. Behovet for egne nettsider vurderes utfra størrelsen på prosjektet. Resultatene vil bli publisert gjennom Norsk Vanns hjemmesider - www.norskvann.no, Kommunalteknikk, Bulletin, VANN og andre formidlingskanaler for VA-bransjen i Norge. 31


Prosjektet presenteres på ulike nasjonale og internasjonale konferanser og fagtreff, i tillegg til at det arrangeres en egen konferanse i tilknytning til prosjektet. Vitenskaplige artikler publiseres i relevante tidskrift.

Kjetil Furuberg, 25.09.2011, sist endret 20.10.2011

Direktørens forslag til prioritering: Klimaendringer gjør det nødvendig å vurdere om dagens vannbehandlingsmetoder er robuste nok til å håndtere forventet endring i råvannskvalitet. I et samarbeidsprosjekt vil nytten for vannverkene være stor i forhold til kostnaden. Prosjektet bør få støtte i 2012.

Kommentarer i høringsrunden: Direktørens innstilling til PU Behandling i PU 15. januar 2012: Direktørens innstilling til styret:

3.13 Veiledning for provisorisk vannforsyning Forslagsstiller: Oslo kommune, VAV MÅLSETTING Å lage en veiledning som gir råd om hvordan en bør gå fram i forbindelse med opprettelse av provisorisk vannforsyning. Det er ønskelig å vurdere ulike alternativer for provisorisk vannforsyning og se om man kan komme med en anbefaling til en rutine for utførelse som er hensiktsmessig og konstnadseffektiv. BAKGRUNN Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune har erfart at utgiftene til provisorisk vannforsyning i anleggsperioden utgjør en betydelig kostnad i våre investeringsprosjekter. Vi tror dessverre at kostnadene vil være økende fremover. Det er ønskelig å se nærmere på rutinene med provisorisk vannforsyning. Er det mulig å gjøre dette på en enklere og rimeligere måte? Er det interesse for å sette sammen en gruppe til å se på dette og eventuelt lage noen felles retningslinjer for utførelsen slik at vi evt. kan få til å redusere kostnadene til provisorisk vannforsyning i anleggsperioden? PROSJEKTOPPLEGG. KORT BESKRIVELSE Prosjektet bør bestå av følgende deloppgaver: Kartlegging av hvilke løsninger som blir brukt i dag. Leveringsavtaler – hvilke forpliktelser har vi? Økonomi og optimal vannforsyning Konklusjon: Anbefalte løsninger Utarbeide rapport og presentasjon fra prosjektet ORGANISERING. DELTAGERE Vannkomiteen foreslås som styringsgruppe. 32


Forslag til referansegruppe: -

Min 2 deltakere fra kommuner/interkommunale selskaper (både små/mellomstore og stor kommune/selskap)

-

Eventuelt 1 representant fra entreprenørfirma

Det bør ikke være for fastlåst hvem som bør sitte i referansegruppe. Dette vurderes nærmere ved oppstart av prosjektet. KOSTNADER. FINANSIERING Totale prosjektkostnader antas å utgjøre kr 200.000,-, forutsatt at prosjektet knyttes til prosjekt ”Veiledning for tilstandskartlegging og fornyelsesplanlegging av VA-ledninger” Prosjektet finansieres med prosjektmidler fra Norsk Vann Prosjekt. KOST/NYTTE Vi ønsker å opprettholde vannforsyningen til abonnentene i anleggsperioden til en lavest mulig kostnad. TIDSPLAN Inkluderes i prosjekt ”Veiledning for tilstandskartlegging og fornyelsesplanlegging av VAledninger” som er vedtatt med oppstart 2011, og med sluttrapportering ved utgangen av 2012. RAPPORTERING Prosjektet rapporteres som en Norsk Vann B-rapport samt 2-siders informasjonsark. INFORMASJONSSTRATEGI Kort presentasjon av prosjektresultatene i Norsk Vann bulletin og på norskvann.no. I tillegg mottar alle deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem et eksemplar av rapporten.

Dato: 28.09.11, sist endret 28.10.11

Direktørens forslag til prioritering: Prosjektet er ikke prioritert innenfor rammene i 2012. Vannkomiteen bør undersøke om noen kommuner har rutiner for opprettelse av provisorisk vannforsyning og om disse kan gjøres tilgjengelig for alle.

Kommentarer i høringsrunden: Direktørens innstilling til PU Behandling i PU 15. januar 2012: Direktørens innstilling til styret:

33


SATSINGSOMRÅDE 4: ENERGI, VANNMILJØ OG KLIMA 4.12 Planlegging av åpne flomveier gjennom byer Forslagsstiller: Sekretariatet i Norsk Vann MÅLSETTING Prosjektet skal • gi en oversikt over og anbefale metoder for kartlegging av åpne flomveier i urbane områder • gi en oversikt over mulige tiltak, virkemidler og erfaringer med å etablere åpne flomveier i urbane områder BAKGRUNN Forprosjektet ”Klimatilpasningstiltak i VA-sektoren” er gjennomført (Norsk Vann rapport B14). Rapporten fra forprosjektet ga en oversikt over status for arbeidet med klimatilpasningstiltak innen VA-sektoren i Norge, inkludert FoU arbeid, og behov for videre arbeid. Et arbeidsmøte i august 2010 med kommuner, rådgivere, forskningsinstitusjoner og myndigheter ga ytterligere innspill til prioriteringer av prosjekter innen klimatilpasning. Prosjektet ”Planlegging av åpne flomveier gjennom byer” er et av de anbefalte prosjektene beskrevet i B14. Norsk Vanns arbeidet knyttet til klimatilpasning vil pågå over flere år og ta for seg ulike tema innenfor området. Norske byer har ofte ikke planlagt flomveier gjennom byen. Dette kan skyldes mangel på erfaringer og veiledninger. I rapport B14 ble det gjennomført en kartlegging av kommunenes fremtidig behov og prioritering av tiltak knyttet til klimautfordringene. De forespurte kommunene identifiserte følgende behov for veiledning og/eller retningslinjer: • • • • • •

Overvann i tettbebyggelse Dimensjoneringskriterier Valg av tekniske løsninger i allerede utbygde områder Hvilke type vannulemper vil samfunnet akseptere? Avrenning av overflatevann i terreng Det er behov for aktiv læring, incitamenter for samarbeid og koordinering

Dette prosjektet vil dekke flere av disse punktene. I samarbeidet ”Fremtidens Byer” er det tatt initiativ til å utarbeide verktøy for kartlegging av flomveier i urbane områder. Det vil søkes samarbeid med prosjektet. I prosjektet ”Reduksjon av flomskader ved ekstrem nedbør” (kortnavn ”regnbyge.no”) er det gjennomført et forprosjekt og det søkes om midler i oktober 2011 til et hovedprosjekt (evt. oppstart 2012). Prosjektet vil ha tre arbeidsgrupper på 1) Klima/nedbør 2)Avløpstransport og 3)Flomskader. ”Regnbyge.no” og ”Planlegging av åpne flomveier gjennom byer” vil utfylle hverandre knyttet til flomveier (vann som ikke går i rør). For beregninger knyttet til ledningsnett vil det være naturlig å støtte seg på regnbyge.no og tilsvarende prosjekter. I Norsk Vann prosjektet ”Innarbeiding av klimatilpasningstiltak i VA-sektoren i kommunens planverk” skal det utformes sjekklister for hva som skal være vurdert og tatt hensyn til ved behandling av de ulike planene i kommunen. Materialet skal publiseres som en elektronisk veileder på Klimatilpasning.no. I veiledningen fokuseres det på å fremstille resultatene på en enkel form slik at de kan benyttes ved behandling av de ulike planene. Prosjektet ”Planlegging av åpne flomveier i byer” vil kunne gi mer detaljerte sjekklister og mer kunnskap om 34


flomveier, som kan innarbeides i den elektroniske veiledningen. Tidligere Norsk Vann rapporter innen overvannshåndtering (rapport 162) går ikke i detalj på utforming og kartlegging av flomveier. Den beskriver de overordnede ideer og prinsipper. PROSJEKTOPPLEGG. KORT BESKRIVELSE Prosjektet skal resultere i en veiledning i kartlegging og planlegging av åpne flomveier, inkludert en detaljert beskrivelse av utforming av flomveier. Prosjektet vil ha følgende hovedområder: - Kartlegging av flomveier på mark (hvor vannet renner uten tiltak og hvilke oppstuvninger man får). - Beskrivelse av tiltak inkludert utførelse av flomveier. Beslutningsverktøy for å bestemme tiltak og flomveier på mark herunder: o

Planlegging av hvilke alternative flomveier som vil gi minst mulig skade ved billigst mulige tiltak.

o

Risikobetraktninger knyttet opp mot IVF-kurver, korttidsnedbør og regntidsserier

o

Bestem hvilke gater og veier som skal fungere som åpne flomveier gjennom byen

- Rutiner for innarbeiding av flomveier og bestemmelser knyttet til disse, i kommunal planlegging og byggesaksbehandling. Kartlegging av kapasitet på eksisterende ledningsnett og tiltak på eksisterende ledningsnett for å øke kapasiteten, vil omtales. Overskytende overvann må gå til åpne flomveier. Terrengmodeller, hydrologiske/hydrauliske modeller (”dual drainage-modeller”), kart, oppstuvningsberegninger, GIS-systemer etc. kan brukes for å bestemme flomveiene. Prosjektet vil ikke utvikle nye datamodeller, men støtte seg på erfaringer med bruk av eksisterende og prosjekter/samarbeid hvor det arbeides med å utvikle bruken av modellene (Fremtidens Byer, regnbyge.no). Kommuner vil ha forskjellig behov for kompleksitet i en slik kartlegging. Prosjektet vil anbefale metoder for ulike nivåer av kartlegging. Utforming av flomveier vil bli nøye beskrevet. Ulike tiltak vurderes, eksempelvis å senke gatenivået på kortere strekninger, sette opp kantføringer som leder vannet riktig vei (for eksempel over offentlige åpne områder som parker, kirkegårder, rekreasjons- og idrettsarealer, etc.), erosjonssikre utsatte områder, montere tilbakeslagsventiler på ledninger til utsatte bygninger, gjøre utsatte bygninger flomsikre til 1 meter over gatenivå, etc. Erfaringer og fakta fra andre land innhentes. UK og USA har arbeidet mye med disse spørsmålene. I USA kan FEMA kontaktes (http://www.fema.gov/). De har for eksempel mye materiale om det å gjøre bygninger flomsikre, og tiltak før, under og etter flommen. I England er Richard Ashley en meget dyktig og aktiv fagmann innen oversvømmelser i byer. Myndighetene i England har brukt han mye. http://www.shef.ac.uk/civil/staff/research/ashleyr. Tilsvarende er det også mye erfaring i andre europeiske land. ORGANISERING. DELTAGERE Prosjektledelsen gjennomføres av sekretariatet i Norsk Vann. Det oppnevnes styringsgruppe, arbeidsgruppe og referansegruppe for prosjektet. Arbeidsgruppe vil være en støtte for konsulenten og vil bestå av kommuner med lang erfaring innen området, Vegvesenet, NVE og andre relevante aktører. Representanter i referansegruppe vil komme fra forskning-/konsulentmiljø, forsikringsbransjen, DSB, BE, Klif og evt. andre relevante aktører. Norsk Vann har ansvaret for prosjektledelse, er kontaktledd mellom referansegruppe og konsulent, arrangerer arbeidsmøte, kommunisere prosjektet og prosjektresultatene mot ulike 35


målgrupper, samt kvalitetssikrer rapport. KOSTNADER. FINANSIERING Kostnader, utarbeidelse av veileder (NOK): Faglig utredning og rapportering Tilrettelegging og trykking rapport og 2 siders Møtekostnader arbeidsmøter og referansegruppe Prosjektadministrasjon og formidling av prosjektresultater Uforutsett Totalt

550.000 50.000 40.000 110.000 50.000 800.000

Finansiering Prosjektet søker midler for å dekke hele prosjektet fra Norsk Vanns prosjektsystem. KOST/NYTTE Gode verktøy i form av veiledninger og kompetanseheving av personell vil øke VAsektoren og kommunenes evne til å kunne håndtere konsekvensene av klimaendringene ved å styrke evnen til å ta riktige valg og gjennomføre riktige tiltak. Dette vil spare samfunnet for store kostnader. Den senere tids hendelser har vist aktualiteten av dette. I B14 er dette omtalt på følgende måte utfra en spørreundersøkelse ute i kommunene: Det å etablere kompetanse og kapasitet ansees som en større utfordringer enn å dekke kostnadene. Dette gjenspeiler rekrutteringsproblemene bransjen allerede jobber aktivt med å løse. Bransjen har også et godt utviklet kursprogram som kan øke kompetansen i kommunen, men det en utfordring at kun et fåtall av kommunene sender deltagere til disse kursene og seminarene, og det er da ofte kommuner som allerede jobber aktivt med problemstillingene (Harvold et al., 2010). Kostnadene ved ikke å ha tilrettelagt samfunnet for økte nedbørsmengder er formidable. TIDSPLAN Veiledningen utarbeides i 2012 og 2013, og rapporteres innen 01.09.2013. RAPPORTERING Resultater og anbefalinger fra prosjektet utgis som en rapport i Norsk Vann sin rapportserie. Utvalgte deler av rapporten (sjekklister og annet relevant materiale) publiseres elektronisk på Klimatilpasning.no. INFORMASJONSSTRATEGI Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. En spisset kronikk sendes relevant nasjonal presse samt benyttes i interessepolitisk påvirkningsarbeid overfor folkevalgte. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet.

Kjetil Furuberg/Trond Andersen, 20.09.11, sist endret 20.10.11

Direktørens forslag til prioritering: Planlegging av åpne flomveier i byer vurderes som et effektivt klimatilpasningstiltak. Åpne flomveier vil forebygge stor skade forårsaket av ukontrollert avrenning. Prosjektet bør prioriteres i 2012.

Kommentarer i høringsrunden: 36


Direktørens innstilling til PU Behandling i PU 15. januar 2012: Direktørens innstilling til styret:

4.13 Energinettverk i VA 2012, videreføring Forslagsstiller: Sekretariatet i Norsk Vann Bakgrunn De 4 samlingene som er avholdt i Energinettverk i VA i 2010 og 2011 har satt en faglig dagsorden og brakt fram 4 gode case/energihistorier som har spredd seg videre til andre seminar og arrangementer i sektoren. Flere av dem har også gitt lokale og regionale medieoppslag. I tillegg har det vært 2 oppslag i Kommunal Rapport, 2 i papirutgaven av Teknisk Ukeblad og en rekke omtaler i ulike elektroniske medier. Basert på behov i nettverket, energihistoriene som har kommet fram og felles faglig kompetanse er det i 2011 utarbeidet en ”Veiledning for kartlegging av energibruk i VAsektoren” (med maler og skjema for registrering per komponent og standarder for komponentmåling). I 2012 bør denne veilederen følges opp med å utvikle et kursopplegg rettet mot Driftsassistansene hvor de kan utdanne ”Energijegere” i kommuner og anlegg. I tillegg trengs det å jobbe mer systematisk med å innføre energiledelse og EOS(Energioppfølgingssystem) blant ledere og mellomledere. 10 av deltakerne i nettverket er i oppstartsfase for dette og har hatt en felles arbeidsdag. Det er utarbeidet en søknad til Enova for et større opplegg for dette, men i dialog med Enova er ikke denne sendt inn i påvente av et nytt program i Enova som er varslet i desember 2011. Tre av ”energihistoriene” fra konkrete anlegg/virksomheter viser at det med litt systematikk, bedre rutiner og regelmessig oppfølging er nokså store innsparinger å hente økonomisk på å redusere andelen kjøpt strøm knyttet til oppvarming, lys og ventilasjon. Nettverket har i starten fokusert på de lavest hengende fruktene knyttet til ENØK. Etter hvert som en får utarbeidet veiledninger og kursopplegg for dette, blir neste trinn å gå mer inn i optimalisering/effektivisering i prosessanleggene og i ledningsnettet samt å sette søkelys på energidesign ved ombygging og nybygging av anlegg. Styringsgruppen for bedreVA har besluttet å ta inn energi som kriterium for tilstandsvurdering fra 2012. Det er behov for å jobbe mer mot SSB/KOSTRA, Klif, KS og andre aktører for å utvikle både hva som skal rapporters inn og å utvikle et grensesnitt for elektronisk framstilling av dataene. Miljøverndepartementet, Klif, SSB/KOSTRA og KS er i gang med et samarbeid om å utvikle grunnlag for en internettbasert energi- og klimakalkulator for kommunene. Norsk Vann er kontaktet med ønske om å bistå i utvikling av VA-delen i denne. Rapporten ”Energianalyse av den kommunale VA-sektoren”, basert på KOSTRA-tall for 2009 (arten 180 Energi, som er basert på kontering av fakturaer) viser at det er mulig å få fram svært gode tall for sektoren som helhet. Med litt trimming, vil det også være mulig å gjøre denne statistikken bedre for bruk i den enkelte kommune – og da også som et lærings- og planleggingsverktøy (knyttet til KLOKT og/eller Klimakost og/eller bedreVA). Målsetting • Utvikle kursopplegg ”Energijegere” beregnet på Driftsassistansene for å skolere energijegere lokalt og i Norsk Vanns driftsoperatørkurs • Søknad til Enova for å få støtte til innføring av Energiledelse og EOS i et utvalg 37


kommuner og anlegg. • Skaffe fram årlig statistikk og tidsserier for det totale energibruk og klimautslipp i den kommunalt eide delen av VA-sektoren. Viktig statistikk til bruk også overfor myndigheter, media og abonnentene. • Bidra til å utvikle en energi- og klimakalkulator for VA-sektoren, til buk ved tilstandsvurdering, benchmarking og som planleggingsverktøy for mer effektiv energibruk- og reduserte klimautslipp. • Videreføre det faglige nettverket som er etablert, som en basis for videre utvikling av gode energihistorier og felles inspirasjon. • Sette søkelys på mulighetene for energiproduksjon i VA-sektoren; Grønne energifabrikker. • Profilere VA-sektoren som en ansvarlig og miljøbevisst sektor overfor abonnenter, politikere og myndigheter, samt som en spennende og mangfoldig sektor overfor studenter og nyutdannede. Kostnader. Finansiering Forslag til budsjett: Deltakerne i Energinettverket dekker selv kostnadene forbundet med egen deltakelse i nettverket, samt kostnader til utredning/energikartlegging, tiltak på eget VA-verk m.v. Konkrete prosjektmidler det er behov for prosjektmidler til: 1) Utvikle kursopplegg for energijegere

kr

50 000

2) Statistikk ”Årlig energibruk i kommunal VA-sektorfor” for 2011 og tidsserier tilbake til 2003

kr 100 000

3) Bidrag til å utvikle en internettbasert energi- og klimakalkulator/planverktøy i samarbeid med Klif, KS og MiSA AS

kr 100 000

4) Prosjektledelse

kr

50 000

SUM

kr 300 000

Finansiering: Prosjektet foreslås finansiert ved å omdisponere midler fra tidligere vedtatte energiprosjekter, hhv 4.10 Energieffektivisering gjennom lekkasjereduksjon og 4.11 Energioptimalisering i koaguleringsanlegg. Til sammen var det innvilget kr 300 000 til disse to prosjektene i 2011. Gjennomføring av disse prosjektene forutsatte imidlertid ekstern finansiering som det har vist seg vanskelig å få til. Tidsplan Prosjektet gjennomføres i løpet av 2012. Organisering. Deltagere Energinettverket per september 2011 har regelmessig deltakelse fra 22 kommuner og 5 interkommunale selskaper. Det er god plass for flere. En undersøkelse høsten 2010 som ble besvart av 84 kommuner viste at 80 av dem hadde interesse for teamet og hadde planer om ENØK-tiltak. Det er etablert en arbeidsgruppe som kommer med innspill til tema på samlinger og for aktuelle prosjekter.

38


Prosjektopplegg. Kort beskrivelse Arbeidet foreslås å omfatte følgende elementer: • Nettverksbygging for gjensidig informasjon og inspirasjon • Informere og veilede kommuner/VA-verk som ønsker å komme i gang • Stimulere til kartlegging av energiforbruk og mulige energitiltak • Informere om finansieringsordninger, mulige tiltak og metodikk, eksempler osv, bl.a. gjennom nettverkstreff, videre utvikling av nettstedet norskvann.no/ artikler osv. • Bidra til utnyttelse og forbedring av finansieringsordninger, bl.a. ved å legge til rette for at også mindre VA-verk kan utnytte foreliggende ordninger gjennom samarbeid/samordning av søknader • Et utvalg av prosjekter som gjennomføres velges ut som demonstrasjonsprosjekter hvor det legges ekstra vekt på formidling av metodikk og resultater • Innhente og formidle erfaringer fra andre land, for eksempel Sverige og Danmark • Kartlegge muligheter for opplæring og, om nødvendig, foreslå nye opplæringstiltak / kurs. • Arbeide for etablering av energioppfølging som grunnlag for dokumentasjon av resultater • og benchmarking (vise utvikling over tid og sammenligning med andre VA-verk). • Norsk Vann vil ha prosjektledelsen og danne sekretariat, eventuelt med bistand fra konsulent. Rapportering Hovedmålet er gjennomføring av tiltak, men resultatene bør evt. framstilles gjennom Norsk Vannrapport og eget nettsted på nye norskvann.no/ (http://enokiva.no overføres dit). Informasjonsstrategi Informasjon og formidling i energinettverket samt på regionale VA-samlinger, Tekna-kurs etc. Artikler i Norsk Vann bulletin og andre media. Aktiv bruk og videreutvikling av norskvann.no/

Ketil Kjenseth, 30.09.11, sist endret 31.10.11

Direktørens forslag til prioritering: Energinettverket ble etablert i 2010 og kan vise til konkrete resultater innen energikartlegging og energioptimaliering i VA-sektoren. Nettverkets funksjon bør forlenges til utgangen av 2012. En av oppgavene i prosjektet bør være å vurdere hvordan prioriterte aktiviteter kan videreføres etter 2012.

Kommentarer i høringsrunden: Direktørens innstilling til PU Behandling i PU 15. januar 2012: Direktørens innstilling til styret:

39


4.14 Tilpasning av VA-infrastruktur til havnivåstigning Forslagsstiller: Sekretariatet i Norsk Vann MÅLSETTING Prosjektet skal • gi en oversikt over og anbefale metoder for tilpasning av VA-infrastrukturen berørt av økende havnivå BAKGRUNN Forprosjektet ”Klimatilpasningstiltak i VA-sektoren” er gjennomført (Norsk Vann rapport B14). Rapporten fra forprosjektet ga en oversikt over status for arbeidet med klimatilpasningstiltak innen VA-sektoren i Norge, inkludert FoU arbeid, og behov for videre arbeid. Et arbeidsmøte i august 2010 med kommuner, rådgivere, forskningsinstitusjoner og myndigheter ga ytterligere innspill til prioriteringer av prosjekter innen klimatilpasning. Prosjektet ”Tilpasning av VAinfrastruktur til havnivåstigning” er et av de anbefalte prosjektene beskrevet i B14. Norsk Vanns arbeidet knyttet til klimatilpasning vil pågå over flere år og ta for seg ulike tema innenfor området. Mange sektorer i samfunnet påvirkes av havnivåstigninger og stormflo. Denne forskningen er forholdsvis godt ivaretatt i Norge på generelt grunnlag. Det er gjort én studentoppgave ved NTNU som er verdt å nevne fordi den omhandler havstigning spesifikt relatert til utfordringer i VA-sektroen; ”VA-tekniske utfordringar i samband med auka havnivå” (Holvik, 2009). Som en del av oppgaven ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant flere norske byer. Alle byene som ble forespurt var av den oppfatning at oppstuving i ledningsnettet ville bli et problem, men hvorvidt dette ville føre til tilbakeslag i kjellerer var mer differensiert avhengig av stormflo og kotehøyder på overløpene som varierer (Figur 1).

Figur 1: Sammenligning av høyeste observerte vannstand, forventet stormflo i 2100 og laveste tillatte kotehøyde for vannlås (byggegrense) i fem kystbyer i Fremtidens byer (Hovik, 2009) Flere kommuner har allerede igangsatt tiltak på ledningsnettet for å tilpasse seg økende håvnivå. Bergen kommune har gjort tiltak ved Bryggen i Bergen og Kristiansand har vurdert ulike pumpeløsninger. Erfaringer fra pågående arbeider bør samles. I rapport B14 ble det gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge kommunenes oppfatning av kommende utfordringer knyttet til klimaendringene. Følgende vurdering ble gjort i rapporten (B14, side 21): I de større kystkommunene var det stor enighet om havstigning som et prioritert problem, mens dette naturlig nok ikke var høyt prioritert i innlandskommunene. I mindre og mellomstore kystkommuner spriket svarene noe mer, og flere kommuner har er gitt havstigning lav prioritering. Om dette reflekterer at disse kommunene faktisk ikke har et 40


problem, eller om det mangler kompetanse til å evaluere utfordringene, er uvisst. I Norsk Vann prosjektet ”Innarbeiding av klimatilpasningstiltak i VA-sektoren i kommunens planverk” skal det utformes sjekklister for hva som skal være vurdert og tatt hensyn til ved behandling av de ulike planene i kommunen. Dette skal publiseres som en veileder på Klimatilpasning.no. I veiledningen fokuseres det på å fremstille resultatene på en enkel form slik at de kan benyttes ved behandling av de ulike planene. Prosjektet ”Tilpasning av VAinfrastruktur til havnivåstigning” vil kunne gi mer detaljerte sjekklister og rutiner for vurdering av laveste tillate byggehøyde, inkludert krav som kan/bør stilles til utbygging i områder som kan bli berørt av en fremtidig havnivåstigning og kraftigere stormflo. PROSJEKTOPPLEGG. KORT BESKRIVELSE Prosjektet skal resultere i en praktisk veiledning som gir en oversikt over metoder og løsninger for å tilpasse VA-infrastrukturen til fremtidig havnivåstigning. Prosjektet vil i hovedsak ta for seg VA-ledningsnettet. Aktuelle momenter: - tekniske løsninger i eksisterende anlegg. - nytenkning/systemtenkning ved nye ledningsanlegg. - beskrive behov for utvikling av nye tekniske løsninger. - bestemmelser i det kommunale planverket Prosjektet skal sammenstille og vurdere norske og utenlandske erfaringer. Utfra dette gi en oversikt over mulige løsninger, beskrive disse og gi anbefalinger om egnethet. Arbeidet koordineres med relevante pågående prosjekter (MARE, Prepared). Prosjektet koordineres med resultatene fra NV-prosjektet ”Innarbeiding av klimatilpasningstiltak i VA-sektoren i kommunens planverk”. Erfaringer med å innarbeide konsekvensene av havnivåstigning i kommunale planer (relatert til vann og avløp) beskrives i den grad det er nødvendig for helheten i rapporten og for evt. å utfylle tidligere prosjekter. ORGANISERING. DELTAGERE Prosjektledelsen gjennomføres av sekretariatet i Norsk Vann. Det oppnevnes en styringsgruppe for prosjektet. Det oppnevnes en referansegruppe for prosjektet med representanter fra Vegvesenet, MI, kystverket, forskning-/konsulentmiljø, FNO, DSB, BE og Klif. Norsk Vann har ansvaret for prosjektledelse, er kontaktledd mellom referansegruppe og konsulent, arrangerer arbeidsmøte, kommunisere prosjektet og prosjektresultatene mot ulike målgrupper, samt kvalitetssikrer rapport. KOSTNADER. FINANSIERING Kostnader, utarbeidelse av veileder (NOK): Faglig utredning og rapportering Tilrettelegging og trykking rapport og 2 siders Møtekostnader Prosjektadministrasjon og formidling av prosjektresultater Uforutsett Totalt

450.000 45.000 30.000 90.000 35.000 650.000

Finansiering Prosjektet søker midler for å dekke hele prosjektet fra Norsk Vanns prosjektsystem.

41


KOST/NYTTE Gode verktøy i form av veiledninger og kompetanseheving av personell vil øke VAsektoren og kommunenes evne til å kunne håndtere konsekvensene av klimaendringene ved å styrke evnen til å ta riktige valg og gjennomføre riktige tiltak. Dette vil spare samfunnet for store kostnader. I B14 er dette omtalt på følgende måte utfra en spørreundersøkelse ute i kommunene: Det å etablere kompetanse og kapasitet ansees som en større utfordringer enn å dekke kostnadene. Dette gjenspeiler rekrutteringsproblemene bransjen allerede jobber aktivt med å løse. Bransjen har også et godt utviklet kursprogram som kan øke kompetansen i kommunen, men det en utfordring at kun et fåtall av kommunene sender deltagere til disse kursene og seminarene, og det er da ofte kommuner som allerede jobber aktivt med problemstillingene (Harvold et al., 2010). Kostnadene for de skadene som kan oppstå ved ikke å ha tilrettelagt samfunnet for økt havnivå og springflo vil bli svært store. TIDSPLAN Veiledningen utarbeides i 2012, og rapporteres innen 01.07.2013. RAPPORTERING Resultater og anbefalinger fra prosjektet utgis som en rapport i Norsk Vann sin rapportserie. Utvalgte deler av rapporten (sjekklister og annet relevant materiale) publiseres elektronisk på Klimatilpasning.no. INFORMASJONSSTRATEGI Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. En spisset kronikk sendes relevant nasjonal presse samt benyttes i interessepolitisk påvirkningsarbeid overfor folkevalgte. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet.

Kjetil Furuberg/ Trond Andersen, 20.09.11, sist endret 20.10.11

Direktørens forslag til prioritering: Prosjektet prioriteres ikke innenfor rammene i 2012. Planlegging av åpne flomveier vurderes som et mer aktuelt klimatilpasningsprosjekt for 2012.

Kommentarer i høringsrunden: Direktørens innstilling til PU Behandling i PU 15. januar 2012: Direktørens innstilling til styret:

42


4.15 Fastsettelse av grenseverdier for «vanlig kommunalt avløpsvann» Forslagsstiller: TAU IKS MÅLSETTING Målet med prosjektet er å fastsette nye grenseverdier for konsentrasjoner av de sentrale forurensningsparameterne i «vanlig kommunalt avløpsvann». BAKGRUNN I henhold til forurensningsforskriften kan kommunene fastsette ulike gebyrsatser for avløpsvann som forurensningsmessig avviker fra «vanlig kommunalt avløpsvann». Begrepet «vanlig kommunalt avløpsvann» er uklart. Gjennom bl.a. rapporter utgitt av Norsk Vann har man støttet seg til gamle tallverdier med uklar opprinnelse for å fastsette disse grensene. Ettersom det blir aktuelt for flere kommuner å innføre økte gebyrsatser for vann som er mer konsentrert enn vanlig kommunalt avløpsvann, er det behov for å fastsette nye verdier basert på målinger med dagens nivå på forurensningskonsentrasjoner. PROSJEKTOPPLEGG. KORT BESKRIVELSE Prosjektet bør ha et forskningsmessig preg og ha en klar forankring hos myndighetene (Klif) slik at disse kan stille seg bak anbefalingene i prosjektet. Det bør etableres minst 3 forsøksfelt med ulike typer av boligbebyggelse der ledningsnettet er separatsystem. Ledningsnettet må testes på forhånd og være av god kvalitet med tanke på innlekking og lekkasjer. Prøvetakingspunkt bør være i pumpestasjoner slik at man har gode muligheter for å få representative prøver. Det bør gjennomføres et måleprogram som strekker seg over et helt år slik at man får med årstidsvariasjoner. ORGANISERING. DELTAGERE Prosjektet bør gjennomføres i nært samarbeid med fylkesmennene / Klif. Disse bør også sitte i styringsgruppa for prosjektet sammen med representanter for kommuner og driftsassistanser. KOSTNADER. FINANSIERING Totale prosjektkostnader antas å utgjøre kr 620.000, med følgende kostnadselementer: Faglig utredning og rapportering (kontroll av ledningsnett og tilpasning av målepunkter 70.000, gjennomføring av måleprogram med analyser 150.000, faglig veiledning og rapportskriving 150.000) Styringsgruppemøter Trykking rapport/2-siders Prosjektledelse/adm./formidling Diverse/uforutsett

370.000

SUM:

620.000

30.000 50.000 120.000 50.000

Prosjektet finansieres med prosjektmidler fra Norsk Vann Prosjekt.

43


KOST/NYTTE Ved nyetablering av bedrifter har kommunene gjennom utbyggingsavtaler mulighet til å kreve et anleggsbidrag for å dekke ekstra kostnader som en etablering av en større virksomhet kan medføre. Dersom en bedrift senere utvider sin produksjon eller dersom kommunene senere får skjerpede utslippskrav har kommunen ikke samme mulighet til å få dekket sine ekstra kostnader. Ut fra prinsippet om at «forurenser skal betale» er muligheten for tilleggsgebyr en måte for kommunene å få fordelt kostnadene på en mest mulig rettferdig måte. Dette forutsetter imidlertid at grenseverdiene for hva som kan defineres som «vanlig kommunalt avløpsvann» er tilnærmet riktige. For kommunene vil det ha stor nytte å kunne legge til grunn nyere kvalitetsikrede verdier som grunnlag for slike tilleggsavgifter. Selv for store renseanlegg kan en enkelt bedrift med et stort påslipp gi store ekstrakostnader i investering og drift. TIDSPLAN -

Planlegging og forberedelser: Måleperiode: Oppsummering / rapportering:

½ år 1 år ½ år

RAPPORTERING Prosjektet bør fortrinnsvis rapporteres som en Klif-rapport, alternativt som en tradisjonell Norsk Vann prosjektrapport med tilhørende publiseringsstrategi. INFORMASJONSSTRATEGI Kort presentasjon av prosjektresultatene i Norsk Vann bulletin og på norskvann.no. I tillegg mottar alle deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem et eksemplar av rapporten. Det informeres om resultatene på relevante fagtreff og seminarer.

Tønsberg, 23.09.2011 Jørgen Fidjeland, TAU IKS Sist endret: 20.10.2011 Supplert med kostnad for Norsk Vanns prosjektledelse. Ole Lien

Direktørens forslag til prioritering: Prosjektet er ikke prioritert innenfor rammene i 2012. Prosjektforslaget er ikke helt i overensstemmelse med beskrivelsen av dagens satsingsområder. Det er imidlertid et spennende tema som bør tas med i vurderingen av nye satsingsområder fra 2013.

Kommentarer i høringsrunden: Direktørens innstilling til PU Behandling i PU 15. januar 2012: Direktørens innstilling til styret:

44


4.16 Energibesparende tiltak ved VA-anlegg – eksempler og erfaringer Forslagsstiller: Fagutvalg avløpsrensing MÅLSETTING Målet med prosjektet er å formidle gode eksempler og erfaringer med gjennomførte energisparende tiltak ved VA-anlegg til kommuner og andre anleggseiere. Dette for å gjøre det lettere for flere kommuner og anleggseiere å sette fokus på energibruk og komme i gang med tiltak for å spare energi og kostnader. BAKGRUNN Det er utført og pågår en rekke energibesparende tiltak ved VA-anlegg rundt om i kommuner og VA-selskaper. Fortsatt er det imidlertid mange anleggseiere som ikke har satt fokus på energibruk eller har gjennomført tiltak på dette området og som kan ha stor nytte av å få tilgang til eksempler på gode, utførte tiltak og erfaringer fra andre. Energisparende tiltak vil ha positive miljøeffekter på flere måter, både i form av mindre klimautslipp, mindre forbruk av innsats midler i avløpshåndteringen og mindre utslipp fra avløpsanleggene. I tillegg vil kostnadene reduseres. PROSJEKTOPPLEGG. KORT BESKRIVELSE Prosjektet bør bestå av følgende deloppgaver: Innledning, bakgrunn og avgrensning Bevisstgjøring og motivering for energisparing Kartlegging av gode eksempler og erfaringer, både for ledningsnett og renseanlegg Kategorisering og sortering av erfaringene Beskrive eksemplene: hva som er gjort, kostnader med tiltaket, oppnådd energibesparelse og sparte kostnader Utarbeide rapport og 2-siders presentasjon fra prosjektet ORGANISERING. DELTAGERE Prosjektet organiseres med en styringsgruppe med representanter fra kommuner og VAselskaper som har jobbet med energisparende tiltak. Selve gjennomføringen foreslås utført av en kvalifisert konsulent. KOSTNADER. FINANSIERING Totale prosjektkostnader antas å utgjøre kr 400.000, med følgende kostnadselementer: Faglig utredning og rapportering

250.000

Styringsgruppemøter (møteutgifter)

20.000

Trykking rapport og 2-siders

35.000

Prosjektledelse/adm./formidling

75.000

Diverse/uforutsett

20.000

SUM:

400.000

Prosjektet finansieres med prosjektmidler fra Norsk Vann Prosjekt. KOST/NYTTE Prosjektet vil bidra til å øke motivasjonen for energisparing og gjøre det lettere for kommuner 45


og VA-selskaper å komme i gang med tiltak for å spare energi. TIDSPLAN Prosjektet gjennomføres i perioden fra april 2012 til desember 2012. RAPPORTERING Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet. 2siders informasjonsark utarbeides for utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante fagtidsskrifter som VANN og Kommunalteknikk. INFORMASJONSSTRATEGI Kort presentasjon av prosjektresultatene i Norsk Vann bulletin og på norskvann.no. I tillegg mottar alle deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem et eksemplar av rapporten. Det informeres om resultatene på relevante fagtreff og seminarer. ANDRE OPPLYSNINGER Prosjektet bør samordnes med Norsk Vanns energinettverk.

Hamar, 28.09.2011 / Sist endret: 25.10.2011 Ole Lien

Direktørens forslag til prioritering: Prosjektet prioriteres ikke innenfor rammene i 2012. Prosjektforslaget bør oversendes til energinettverket for oppfølging.

Kommentarer i høringsrunden: Direktørens innstilling til PU Behandling i PU 15. januar 2012: Direktørens innstilling til styret:

46


PROSJEKTER UTENFOR SATSINGSOMRÅDENE 5.19 Midler til egeninnsats for deltagelse i søknader om VA-prosjekter Forslagsstiller: Sekretariatet i Norsk Vann MÅLSETTING Målet med prosjektet er å ha tilgjengelige midler for deltagelse i søknader til regionale forskningsfond og andre aktuelle forskningsprogrammer i Norge. BAKGRUNN Gjennom arbeidet med VAnnforsk har det vist seg at det er flere mulige finansieringskilder til ulike VA-prosjekter knyttet til offentlige FoU–programmer. De regionale forskningsfondene (VRI-midler) har hatt sine første vurderinger av søknader denne høsten. Flere prosjekter knyttet til VA har fått midler til å gjennomføre forprosjekter. I Hovedstadsfondet er det blant annet angitt følgende program; ”Samfunnets behov for miljøvennlig infrastruktur - vann og avløpssektoren”. For 2011 er det angitt en total ramme på 30 mill. hvorav VA får 1/3. Egenfinansiering er på 50 % (egen arbeidstid og evt. kontante midler). Målgruppen for utlysningen er kommunal og fylkeskommunal sektor, forskningsinstitusjoner og bedrifter/bedriftsnettverk. Frist for å sende inn søknader etter utlysningen er lagt ut er typisk 4 til 6 mnd., men noen ganger kortere enn dette. Skal Norsk Vann være med i samarbeid om å utnytte disse mulighetene, er årlige tildelinger gjennom prosjektsystemet ikke fleksibelt nok. PROSJEKTOPPLEGG. KORT BESKRIVELSE Det avsettes en rund sum på kr. 200.000,- som kan disponeres som egeninnsats i prosjekter som ligger utenfor prosjektsystemet, men som er relevante for og bygger opp under satsningsområdene i prosjektsystemet. Det er flere prosjekter som er under utarbeidelse som det vil være aktuelt å støtte: -

Reduksjon av flomskader ved ekstrem nedbør (regnbyge.no) Fett i avløp og FoU-anlegg for VA-ledningsnett

ORGANISERING. DELTAGERE Deltagere i disse prosjektene er typisk kommunal og fylkeskommunal sektor, forskningsinstitusjoner og bedrifter/bedriftsnettverk. KOSTNADER. FINANSIERING Det avsettes en rund sum på kr. 200.000,- for 2012. KOST/NYTTE Behovet for økt FoU-innsats på VA-området er åpenbar, sett opp mot sektorens utfordringer innen klima, helse, sikkerhet, miljø, rekruttering mv. Ved å delta i prosjekter som delvis finansieres gjennom ulike forskningsfond vil man kunne skape og bidra til mer forskning og utvikling innen VA med en beskjeden egeninnsats fra Norsk Vann. Imidlertid kan denne innsatsen være avgjørende for at prosjektene gjennomføres.

47


TIDSPLAN Etablere prosjektsøknader utfra de utlysningene som kommer i de ulike forskningsprogrammene i 2012 RAPPORTERING Prosjektene rapporteres inn til de ulike forskningsprogrammene. Sluttrapportene vil også gjøres tilgjengelig via norskvann.no og prosjektdeltagerne sine nettsider. Utforming på rapporten og hvordan denne skrives slik at den blir tilgjengelig for målgruppene i prosjektet avgjøres innen prosjektet. Norsk Vann vil ved deltagelse i slike prosjekter arbeide for en mest mulig brukervennlig fremstilling. INFORMASJONSSTRATEGI Informasjonsstrategi utarbeides for det enkelte prosjekt. Hamar, 20.09.11 / Sist endret 20.10.11 Kjetil Furuberg

Direktørens forslag til prioritering: Etter oppstarten av VAnnforsk er det blitt større oppmerksomhet om ulike finansieringskilder for FoU innen VA. Flere aktører fremmer prosjektforslag av stor interesse for kommuner og VA-selskaper. For å kunne medvirke i slike prosjekter og påvirke innholdet er det nødvendig å ha noe ”frie midler” tilgjengelig. Det bør bevilges en begrenset sum også i 2012.

Kommentarer i høringsrunden: Direktørens innstilling til PU Behandling i PU 15. januar 2012: Direktørens innstilling til styret:

48


Ă˜konomisk oversikt

49

Prosjektforslag 2012  

Forslag til nye Norsk Vann prosjekter for 2012