Issuu on Google+

 

 

Prosjektforslag  2014


Norsk Vann Prosjekt

PRIORITERING AV PROSJEKTER 2014 per 01.11.13 Interessante prosjekter Det er kommet inn mange interessante prosjektforslag for 2014. Faglig sett bør mange av disse gjennomføres. Ved prioriteringen er det lagt vekt på om innholdet omfattes av de vedtatte satsningsområdene og hvor mye det haster å gjennomføre prosjektet. Mulige rammer Vi forventer å få inn ca 9 mill kroner i prosjektmidler i 2014. Av dette budsjetteres ca 0,4 mill kroner til administrasjon av prosjektsystemet. Som et resultat av prosjektprioriteringen i 2013 ble det bundet opp 0,5 mill av 2014-midlene. Disponibelt beløp til prosjektgjennomføring er da ca 8,1 mill kroner. Ekstern finansiering og samarbeid Som det framgår av prosjektbeskrivelser og -budsjett er det for noen prosjekter planlagt samarbeid med andre og budsjettert med delvis ekstern finansiering. Dette vil være en styrke for prosjektet. Avklaring av samarbeid og delfinansiering forventes å skje i løpet av høringsperioden. Foreløpig prioritering per 01.11.13 Med utgangspunkt i sammenstillingen av samtlige prosjektforslag for 2014 og en intern prosess, har direktøren i Norsk Vann laget en foreløpig prioritering av prosjektene, se ”Direktørens forslag til prioritering” i slutten av hver prosjektbeskrivelse. Prosjektene er fordelt på følgende tre kategorier: • Gjennomføres i 2014 • Utsettes og vurderes på nytt i 2015 • Avslås Høring Forslag til prosjektprioritering legges ut på norskvann.no og sendes til de grupper som er representert i prosjektutvalget med høringsfrist 1.12.13. Merknader og forslag til endringer i prioritering kan sendes til fia@norskvann.no. På bakgrunn av de innsendte kommentarene vil direktøren utarbeide innstilling for prosjektutvalget. Hvis et prosjekt som er foreslått i en av de to siste kategoriene ønskes prioritert, må et annet prosjekt med en tilsvarende bevilgning flyttes til «utsettes» eller «avslås». Ha derfor dette helhetsperspektivet for øyet når/hvis det foreslås omprioritering av prosjekter, slik at balansen mellom tilgjengelige midler og bevilgning opprettholdes. Hamar, 01.11.13 Norsk Vann Fred Ivar Aasand


Samlet økonomisk oversikt  

 

 

 

3  


Innhold Satsingsområde A: Sikkerhet og beredskap ............... 5   A-­‐4  revidert:  Informasjon  og  sosiale  medier  i  en  krise  –  retningslinjer  for   informasjonsstyring.  .....................................................................................................................................  6   A-­‐5:  Hygienelære  innen  VA  ........................................................................................................................  9   A-­‐6  Orden  på  ledninger  i  grunnen  –  et  felles  ansvar  ...................................................................  11   A-­‐7  Forvaltning  av  nedbørsfelt  for  drikkevannskilder  ...............................................................  13   A-­‐8  ROS  og  beredskap  innen  vannforsyningen  –  erfaringer  og  eksempler  .......................  17   A-­‐9:  Frostproblematikk  ledningsanlegg  ...........................................................................................  20   A-­‐10  Risikoledninger  i  avløpssystemet  .............................................................................................  22  

Satsingsområde B: Rekruttering ............................. 24   B-­‐1:  Kompetansebehov  i  en  VA-­‐virksomhet  ...................................................................................  25   B-­‐4:  Vannspill  ...............................................................................................................................................  28   B  5  Samarbeid  med  Kirkens  Nødhjelp  ifm.  TV-­‐aksjonen  2014  ...............................................  31   B-­‐6  Doktorgradsstipendiat  (PhD)  ved  NTNU  .................................................................................  34   B-­‐7  Trainee  Vann  ........................................................................................................................................  36   B-­‐8  Utvikling  av  video-­‐snutter  for  bruk  i  kurs  og  andre  formål  .............................................  39  

Satsingsområde C: Bærekraftig VA ......................... 41   C-­‐5:  Veiledning  for  VA  i  fritidsbebyggelse  .......................................................................................  42   C-­‐7:  Norske  tall  for  vannforbruk  og  lekkasjer  ................................................................................  46   C-­‐11:  Effekt  av  ”grønne”  overvannsløsninger  ................................................................................  49   C-­‐12  To  dig  or  not  to  dig:  That`s  the  question  ................................................................................  51   C-­‐13  EOS  og  energiledelse  ......................................................................................................................  54   C-­‐14  Videreutvikling  av  beregningsmetodikk  for  gjenanskaffelsesverdi  og   investeringsbehov  ......................................................................................................................................  56   C-­‐16  Lokal  overvannshåndtering  –  prinsipper  for  klassifisering  og  rensing  av   forurenset  overvann  ..................................................................................................................................  59   C-­‐17  Vann  og  avløp  i  kommunal  planlegging  .................................................................................  61  

Åpen klasse (utenfor satsingsområdene) ................. 64   D-­‐1-­‐14  Midler  til  egeninnsats  for  deltagelse  i  søknader  om  vann-­‐  og  avløpsprosjekter  ......  65   D-­‐4:  Retningslinjer  for  håndtering  av  regressaker  etter  tilbakeslag  av  avløpsvann  .....  67   D-­‐5:  Vannforskriften  –  God  myndighetsutøvelse  ..........................................................................  69   D-­‐10  Håndbok  for  tilstrekkelig  vedlikehold  av  avløpsledninger  for  å  unngå  tilbakeslag  .............................................................................................................................................................................  71   D-­‐11  Oljeutskillere  –  forvaltning  –  tilsyn-­‐  informasjon.  Videreføring  av  kampanjen   Stoff  for  stoff  –  kilde  for  kilde  ................................................................................................................  73   D-­‐12  Oppdatering  av  rapport  150  tilstandsklassifisering  av  avløpsledninger  basert  på   rørinspeksjon  ................................................................................................................................................  76   D-­‐13:  Veiledning  i  utførelse  og  fornyelse  av  kummer  ................................................................  79   D-­‐9-­‐14:  Dynamikk  og  fleksibilitet  i  prosjektsystemet  ................................................................  82   D-­‐9-­‐13:  Dynamikk  og  fleksibilitet  i  prosjektsystemet  ................................................................  83      

4  


Satsingsområde  A:  Sikkerhet  og  beredskap     Med vekt på følgende: • • • • • • •

 

• Organisering • Lederskap, ansvar og kultur • Uønskede hendelser og trusler • ROS, beredskapsplaner og øvelser • Hva er tilstrekkelig sikkerhet? • Styring og kvalitetssystemer • Ledningsnett

5  


A-­‐4  revidert:  Informasjon  og  sosiale  medier  i  en  krise  –  retningslinjer   for  informasjonsstyring.     Dette er en revidert utgave av prosjektet A-4: Digital kartlegging i en krisesituasjon, fremmet i 2012. Motivasjonen for endringene i prosjektbeskrivelsen er beskrevet til slutt i dokumentet, under forrige års kommentarer.  

FORSLAGSSTILLER   Vannkomiteen

MÅLSETTING   Utarbeide en veiledning som gir grundig innføring i strategier for og erfaringer med hvordan kommunen kan benytte sosiale medier til kommunikasjon med innbyggerne i en krisesituasjon innen vannforsyningen. Videre er målet med dette prosjektet å utvikle digitale maler for sektoren i beredskapsarbeid og krisehåndtering.

BAKGRUNN   Informasjon om hendelsen i en krisesituasjon spres fort på sosiale medier. Det oppstår ulike rykter og feil informasjon. Dette vil skape usikkerhet i befolkningen. Oppfordringer om koking eller liknende informasjon kan svekkes eller trekkes i tvil. Videre medfører dette stor pågang på kundesenter og informasjonspersonell, og tar opp mye kapasitet. Å «eie» informasjonen på nett vil være viktig i en krisesituasjon, noe som erfaringer fra de seneste utbruddene viser. Dette krever planlegging og en bevist informasjonsstrategi knyttet til beredskapssituasjoner. I en krisesituasjon vil det være svært viktig å være forberedt på hvordan man skal kommunisere med innbyggere via nettet. Plan for dette bør finnes i kommunene. Kommunene skal ha en informasjonsberedskapsplan jmfr Forskrift om kommunal beredskapsplikt av 22.8.2011 §4e. Arbeidet i dette prosjektet knyttes opp til kommunens generelle informasjonsarbeid, både ved å innhente erfaringer fra kommunene og komme med anbefalinger om endring utfra konklusjonene/anbefalinger i dette prosjektet. De seneste kriser med vannbåren smitte i henholdsvis Østersund og Skellefteå er gode anledninger til å systematisere erfaringer og overføre til norske forhold. Både Skellefteå og Østersund har gjort grundige evalueringer av sine erfaringer. Digital infrastruktur og sosiale medier kan være gode verktøy både i kartlegging, dokumentasjon og for å spre informasjon i en krisesituasjon. Tilsvarende innhentes erfaringer fra Norge. Disse er mer fragmentert og tungt tilgjengelig, men bør finnes/kunne benyttes. Digitale maler for bruk i en krise bør så langt som mulig være ferdig programmert og legges «latent», enten lokalt i den enkelte kommune/virksomhet eller gjøres tilgjengelig via DSB-CIM (alle kommuner har gratis tilgang til denne tjenesten). De tas fram ved en mulig krise, tilpasses og publiseres på kommunal hjemmeside eller annet egnet portal ved hendelser eller øvelser. For å nå ut, distribueres lenken(e) gjennom sosiale medier og andre kanaler. Blant annet kan dette raskt kartlegge hvor i kommunen det for eksempel er sykdomsutbrudd. De svenske erfaringene med vannbåren smitte i Skellefteå i april 2011 dokumenterer hvor viktig lederskap, beredskap og informasjonsplanlegging er i håndtering av en krise. For mer info, se bla. her http://vakundeservice.no/ABCkundeservice/wp-content/uploads/Skellefte%C3%A5.pdf Følgende suksessfaktorer ble fremhevet; Färdiga strategier och organisation; Färdig Facebooksida, inklusive rutiner; Återkommande medieträning; Färdiga annonsrutiner; Gemensam kundtjänst; Färdiga rutiner för besvarande av insändare; Färdiga verktyg för omvärldsbevakning; Öppenhet - en ledstjärna; Tydlig uppdelning och samsyn – hänvisa till dem som äger svaren.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Prosjektet vil være to-delt, med erfaringsinnhenting fra Sverige og Norge som første fase. Viktige momenter vil være: • • • • • •

 

- Hva finnes av systemer - Gode eksempler - Hva må tenkes gjennom i forkant ift organisering og rutiner (sjekkliste) - Krav til bemanning - Hvordan sortere informasjon som kommer inn i en krisesituasjon? - Hvordan koble til eksisterende informasjonsberedskap innen kommunen generelt.

6  


På basis av dette utarbeide forslag til strategier for, og mal for helhetlig plan for informasjon og kommunikasjon med innbyggere på sosiale medier i en krisesituasjon i vannforsyningen. Fase to vil handle om å programmere opp de mest aktuelle internettbaserte kartleggingsskjemaer som skal ligge klart til bruk ved krisesituasjoner. Slike skjemaer er universelle og kan publiseres i alle internettbaserte publiseringsverktøy. Det er unødvendig at 429 kommuner utvikler hvert sitt skjema. Men per i dag er utfordringen at knapt noen norske kommuner har utviklet slike til bruk i sin digitale infrastruktur. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har rammeavtale med Norsk Vann og har vunnet mini-konkurranse om oppdraget. Det opprettes en styringsgruppe for prosjektet, med representanter oppnevnt av Norsk Vann. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe, som blir invitert til å delta med innspill i prosessen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Dialog og erfaringsutveksling med FHI og DSB er ønskelig. Folkehelseinstituttet og DSB forespørres videre om de ønsker et tettere samarbeid knyttet til prosjektet.

KOSTNADER/FINANSIERING   Prosjektkostnader er anslått til kr 500 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

260 000

Møter styrings-/referansegrupper

60 000

Trykking og formidling

60 000

Prosjektadministrasjon

80 000

Uforutsett

40 000

Totalt

500 000  

Finansiering   Norsk Vann prosjekt Ekstern

  500 000 -

Totalt 500 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

 

7  


KOST/NYTTE   I en krisesituasjon vil det være viktig å være tilstede på sosiale medier for i størst mulig grad unngå at uriktig informasjon og rykter blir oppfattet som sannheter. Uriktig informasjon kan på kort sikt skape uro og stort unødig press på kommunen, og på lang sikt skade omdømmet til kommunen i sin helhet. Digitale verktøy kan brukes til rask kartlegging av hvilket geografisk område som er rammet av sykdomsutbrudd. Dette kan gjøre det lettere å sette inn fysiske tiltak for å hindre spredning eller differensiere informasjonen til innbyggerne. Økonomisk vil de være mye å hente på å utforme en standard mal, i stedet for at hver kommune eller anleggseier skal utvikle dette på egen hånd.

TIDSPLAN   Prosjektet gjennomføres i perioden april-desember 2014.

RAPPORTERING   Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport som veiledning, samt digitale skjemaer til implementering i anleggseiernes IKT-systemer. Digitale maler gjøres tilgjengelig via DSB (hvis mulig/ønskelig). Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. I tillegg lages en kort video for bruk på nett.

INFORMASJONSSTRATEGI   Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet. Hamar, 1. oktober 2013, sist revidert 15.10.13 Kjetil Furuberg, Norsk Vann

Begrunnelse  fra  Vannkomiteen  og  arbeidsgruppe  for  beredskap  i  vannforsyningen  –  grunnlag  for   revideringen:   Ny tittel: Informasjon og sosiale medier i en krise – retningslinjer for informasjonsstyring Informasjon om hendelsen i en krisesituasjon spres fort på sosiale medier. Det oppstår ulike rykter og feil informasjon. Dette vil skape usikkerhet i befolkningen. Oppfordringer om koking eller likende informasjon kan svekkes eller trekkes i tvil. Videre medfører dette stor pågang på kundesenter og informasjonspersonell, og tar opp mye kapasitet. Å «eie» informasjonen på nett vil være viktig i en krisesituasjon, noe som erfaringer fra de seneste utbruddene viser. Men dette krever planlegging og en bevist informasjonsstrategi knyttet til beredskapssituasjoner. I en krisesituasjon vil det være svært viktig å være forberedt på hvordan man skal kommunisere med innbyggere via nettet. Plan for dette må finnes i kommunene. Prosjektet dreies derfor mer mot helhetlig plan for informasjon og kommunikasjon med innbyggere på sosiale medier i en krisesituasjon. Resultatene fra prosjektet vil synliggjøre vann og avløpetatenes behov for en gjennomtenkt strategi på området og inngå som et viktig element i kommunenes informasjonsstrategi. Informasjonsinnhenting som beskrevet i den opprinnelige prosjektbeskrivelsen vil beholdes som et element. I forrige års kommentarer ble det påpekt at prosjekt A4 bør avventes til prosjekt A-1 «Sikkerhetsstrategi for norsk VAsektor» er gjennomført. Sikkerhetstrategiprosjektet er utviklet videre og favner mye breiere enn A4. Det vil i liten grad gi detaljerte føringer for A4. Sikkerhetstrategiprosjektet er under oppstart og synergier kan hentes ut hvis det viser seg hensiktsmessig.

Direktørens  forslag  til  prioritering   Prosjektet var vurdert i 2013. Det ble utsatt til ny vurdering i 2014. Forslagsstiller har vurdert prosjektet på nytt. Dette har resultert i et omarbeidet prosjektet med en mer helhetlig tilnærming til kommunikasjon med abonnentene i en krisesituasjon. Plan for informasjons på sosiale medier vil være viktig for vann og avløpsbransjen for å nå frem med riktig informasjon. Slike planer må utarbeides på forhånd og behovet synliggjøres innad i egen kommune. Prosjektet vil legge til rette for dette. Bør gjennomføres i 2014.

 

8  


A-­‐5:  Hygienelære  innen  VA   FORSLAGSSTILLER   Vannkomiteen med innspill fra Ringerike kommune

MÅLSETTING   Prosjektet skal beskrive og anbefale «best practice» innen hygienisk sikkert arbeid på VA-anlegg. Tilrettelegge for økt kompetansen innen hygiene hos driftspersonell.

BAKGRUNN   Grunnleggende kunnskap innen hygiene er helt nødvendig ved arbeid innen vannforsyningen. Tilsvarende er det viktig for egen sikkerhet innen avløp. Hoveddelen av driftspersonell arbeider innen vann og avløp samtidig. Kommunestørrelse (antall driftsoperatører), store avstander, beredskapshensyn, kostnader med videre gjør dette helt nødvendig. Organisering av biler i ren og uren del, arbeidsrutiner, oppmerksomhet og kunnskap om grunnleggende hygiene er en forutsetning for å kunne gjennomføre arbeidet på en trygg og sikker måte. Ansvaret for å legge forholdene til rette for at tilfredsstillende rutiner kan følges er et ledelsesansvar. Dette gjelder for eksempel økte kostnader for dublering av utstyr og tilrettelegging i biler. Driftspersonell må ta ansvar for å tilegne seg nødvendig kompetanse innen hygiene. Rapporten vil gjøre det enklere både for ledelse og driftspersonell å ivareta sitt ansvar. Det finnes mange ulike kilder til kunnskap om hygiene. Vannforsyningens ABC, delvis inkludert i flere Norsk Vann rapporter og læremateriell knyttet til hygiene innen andre bransjer. Men det foreligger ikke en samlet beskrivelse tilpasset VA som er rettet mot drift og tilpasset driftspersonell. Temaet er i begrenset grad omtalt i den nye læreboka i VA. Ønske om, og behov for slikt materiell er blant annet fremkommet via Norsk Vanns driftsoperatørkurs.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Hygienisk sikkert arbeid på VA-anlegg vil omfatte både organisering av arbeidet og utstyr, beskrivelse av rutiner og utarbeidelse av sjekklister. Typisk eksempel er rutiner knyttet til felles vakt for vann og avløp – hvordan organiseres bilene, hvilke skifterutiner følges og hvilke krav til renhold av brukt utstyr settes? Kompetanse om hygiene bygges inn i rapporten slik at dette kan tas i bruk lokalt, enten i form av kurs eller egenstudier. Anbefalinger forankres i Vannkomiteen og innarbeides i rapporten. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vannkomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

 

9  


KOSTNADER/FINANSIERING   Prosjektkostnader er anslått til kr 450 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

240 000

Møter styrings-/referansegrupper

30 000

Trykking og formidling

50 000

Prosjektadministrasjon

90 000

Uforutsett

40 000

Totalt

450 000

Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt

450 000

Ekstern

-

Totalt

450 000

Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

KOST/NYTTE   Tilstrekkelig kunnskap hos driftspersonell innen hygiene er en forutsetning for at driften gjennomføres med lavest mulig risiko for feil. Manglende kunnskap er en risiko i seg selv. God praksis og gode rutiner innen hygiene er viktig for å kunne med sikkerhet si at vi leverer et trygt drikkevann – verdens viktigste næringsmiddel Felles forståelse og aksept i bransjen på hvilke kriterier og rutiner som bør legges til grunn for hygienisk sikkert arbeid på VA-anlegg, gjør det enklere å heve alle opp på et tilfredsstillende nivå.

TIDSPLAN   Arbeidet utføres i 2014, og rapporteres innen 01.01.2015.

RAPPORTERING   Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

INFORMASJONSSTRATEGI   Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv.

ANDRE  OPPLYSNINGER   Kjetil Furuberg, 01.10.12, sist oppdatert 01.10.13

  Direktørens  forslag  til  prioritering   Prosjektet var vurdert i 2013. Det ble utsatt til ny vurdering i 2014. Hovedutfordringen på dette området er ikke beskrivelse av «best practice», men formidling av gode holdninger. Dette kan best skje gjennom kurs. Det bør undersøkes om eksterne aktører har, eller vil utvikle, et slikt kurs. Prosjektet avslås.

 

10  


A-­‐6  Orden  på  ledninger  i  grunnen  –  et  felles  ansvar   FORSLAGSSTILLER   Sekretariatet

MÅLSETTING   Målet med dette prosjektet er at Norsk Vann skal bidra til at «Samarbeidsforum for ledninger i grunnen» (SLG) lykkes i sitt arbeid med å sikre bedre samordning av arbeider med ledninger i grunnen, gjennom å kunne bevilge midler til fellesprosjekter i SLG og evt. VA-delutredninger til arbeidet i SLG.

BAKGRUNN   Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG) ble etablert i 2013 og er et forum for bransjeforeninger og myndigheter med interesse for samordning av ledninger og annen infrastruktur i grunnen. SLG er en videreføring av «Strategigruppe for ledninger i grunnen». SLG har visjonen: ”Orden på ledninger – et felles ansvar.” SLG består p.t. av 6 departementer, 5 direktorater og 11 bransjeorganisasjoner. SLG ledes av Miljøverndepartementet sammen med et arbeidsutvalg med representanter fra Geomatikkbedriftene, Vegdirektoratet og Norsk Vann. Forumets skal ivareta følgende formål: • Gjensidig informasjonsutveksling om tema av felles interesse og drøfting av aktuelle utfordringer i Norge. • Holde seg orientert om den internasjonale utviklingen. • Bidra til å få utviklet ny relevant kunnskap, komme med forslag til løsninger og initiere prosjekter som kan bidra til å løse problemstillinger. • Være pådriver og diskusjonspartner for regelverksutvikling, standardisering og avtaler om samarbeid. • Bidra til økt samordning gjennom informasjonsarbeid, ved å avholde seminarer, workshop og liknende, og foredrag på relevante kurs og konferanser. Norsk Vann har så langt bidratt tidsmessig tungt inn i etablering og drift av SLG samt bidratt til å finansiere viktige fellesprosjekter gjennom bruk av driftsmidler. Det er bl.a. initiert fellesprosjekter for utarbeidelse av 2 norske standarder for hhv. avstandskrav og kostnadsfordeling for ledninger i grunnen. Norsk Vanns sekretariat ser imidlertid behovet for at midler til initiering av fellesprosjekter og evt. VA-delutredninger innen SLG dekkes over Norsk Vanns prosjektbudsjett og ikke over driftsbudsjettet. Behov for slike prosjektmidler kan erfaringsmessig oppstå raskt, avhengig av beslutninger og fremdrift i SLG. Eksempelvis pågår det i skrivende stund diskusjoner i SLG om mulighetene for å finansiere et forprosjekt for pilotering av nye SOSI-standarder for ledningsdata samt et fellesprosjekt for utarbeidelse av felles innmålingsinstruks. Norsk Vann har så langt hatt en pådriverrolle for å få initiert fellesaktiviteter innen SLG og har sett at midler fra Norsk Vann kan være medvirkende til at myndigheter og andre interesseorganisasjoner også går inn med midler. Sekretariatet i Norsk Vann ønsker på denne bakgrunn å fremme forslag til et prosjekt som gir Norsk Vann mulighet til å spille en fortsatt aktiv rolle i SLG med tanke på å få initiert nødvendige fellesprosjekter og evt. VA-delutredninger fra Norsk Vanns side som kan bidra til en bedre samordning av arbeider med ledninger i grunnen. Ytterligere info om arbeidet i SLG finnes på Miljøverndepartementets hjemmesider: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/kart-og-eiendomsinformasjon/samarbeidsforum-ledningergrunnen.html?id=723667

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Sekretariatet i Norsk Vann skal som del av det interessepolitiske arbeidet fortsatt delta i «Samarbeidsforum for ledninger i grunnen» (SLG) og spille en viktig pådriverrolle. Dette prosjektet skal gi Norsk Vann økonomisk handlekraft innen SLG ved at Norsk Vann kan bidra til fellesprosjekter som initieres av SLG og evt. kunne gjennomføre egne VA-delutredninger som måtte være nødvendig i arbeidet i SLG.

ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet gjennomføres av prosjektleder i Norsk Vann, i nært samarbeid med myndigheter og organisasjoner som deltar i SLG. Det engasjeres eksterne fagmiljøer til fellesprosjekter og VA-delutredninger i SLG etter behov. Det foreslås overfor Norsk Vanns styre at det opprettes en egen «Norsk Vanns arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen» med et mandat som sikrer god forankring av Norsk Vanns arbeid i SLG og prioritering av bruk av midlene i

 

11  


dette prosjektet. Norsk Vanns prosjektleder rapporterer til styret i Norsk Vann om utviklingen i dette prosjektet og i arbeidsgruppen.

KOSTNADER/FINANSIERING   Prosjektkostnader er kr. 200.000 og finansieres i sin helhet av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

   

Kostnader   Finansiering av fellesprosjekter initiert av SLG eller VA-delutredninger som er nødvendig fra Norsk Vanns side til arbeidet i SLG

200 000

Totalt

200 000

Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt

200 000

Ekstern

-

Totalt

200 000

  KOST/NYTTE   Det er i dag for dårlig samordninger av arbeidet med ledninger i grunnen. Det gir store utfordringer sikkerhetsmessig og kostnadsmessig for vann- og avløpsbransjen, som ligger dypest og som har de største kostnadene per løpemeter infrastruktur. Vann- og avløpsbransjen vil ha store fordeler av at «Samarbeidsforum for ledninger i grunnen» lykkes i sitt arbeid. Ved å gå inn med prosjektmidler til fellesprosjekter og egne VA-delutredninger, vil det bli utviklet felles standarder, veiledninger etc. som vil bidra til besparelser estimert til 6 mrd. kr frem til 2030, jf. rapport B17/2013 «Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren».

TIDSPLAN   Prosjektet gjennomføres i perioden januar – desember 2014.

RAPPORTERING   Prosjektet rapporteres i form av de produkter som vil bli utviklet gjennom fellesprosjekter initiert av SLG og evt. VAdelutredninger som blir utarbeidet fra Norsk Vann til arbeidet i SLG.

INFORMASJONSSTRATEGI   Resultatene fra prosjektet presenteres løpende i Bulletin og på norskvann.no. Øvrige informasjonstiltak samordnes med informasjonsarbeidet i SLG og den foreslåtte «Norsk Vanns arbeidsgruppe for samordning av ledninger i grunnen». Hamar, 25. september 2013, sist revidert 24.10.2013 Toril Hofshagen, Norsk Vann

  Direktørens  forslag  til  prioritering:   Det er viktig at vannbransjen kan spille en fortsatt pådriverrolle for å sikre bedre samordning av arbeidet med ledninger i grunnen. Det dreier seg om begrensede prosjektmidler fra Norsk Vann, som vil kunne utløse midler fra flere andre organisasjoner til viktige fellesprosjekter. Bør gjennomføres i 2014.

 

12  


A-­‐7  Forvaltning  av  nedbørsfelt  for  drikkevannskilder   FORSLAGSSTILLER   Vannkomiteen og Haugesund kommune

MÅLSETTING   Utarbeide en veiledning som gir oversikt over «state of the art» innen forvaltning av drikkevannskilder. Veiledning skal gi en systematisk oversikt over alle faktorene som har betydning for forvaltning av drikkevannskilder, kunnskapsfronten for disse og dermed et grunnlag for den enkelte kommune i sitt arbeid med forvaltning av egne drikkevannskilder.

BAKGRUNN   Beskyttelse og forvaltning av nedbørfelt er svært viktig for å ha kontroll på risikoen for redusert råvannskvalitet. Dårlig råvannskvalitet medfører en økt risiko for redusert kvalitet på det ferdig behandlede vannet. Fjerning av patogener i vannbehandlingen er en prosentvis reduksjon av disse – utgangspunktet bestemmer hva som blir igjen etter vannbehandling. Forverring av råvannskvaliteten utover hva anlegget er dimensjonert for, vil gi behov og krav om ytterligere investeringer. I tillegg økes risikoen ved svikt eller feil i anlegget. Tilsvarende vil forverring i fysisk/kjemisk kvalitet medføre behov for økt omfang i vannbehandlingen. God kontroll på råvannskvalitet krever god forvaltning av vannkildene. Ved etablering av nye vannkilder, blant annet i Trondheim, har det vært vanskelig å få konkrete svar fra fagmiljøene på hvilken risiko ulike typer aktivitet rundt kilden utgjør. Dette resulterer i usikkerhet knyttet til hva som er forsvarlig nivå på beskyttelse av kilden. Haugesund kommune peker på følgende utfordringer i sin forvaltning av vannkildene; • bakteriell forurensning fra beiting/husdyrgjødsel • økende fargetall, humustilførsel fra skog, utmark og beiteområder. Nedenfor er det satt opp noen av de spørsmålene Haugesund ikke har funnet entydige svar på. Disse er tatt med for å eksemplifisere de problemstillingene som man møter i det daglige. • Kan vi gjøre tiltak i nedbørsfeltet for å bremse eller reversere den uheldige utviklingen i farge/humusinnhold i vannet. Bør vi fjerne eller tynne ut mest mulig skog? Er det gunstig å skifte treslag fra bartrær til lauvtrær? Hvilke treslag er mest gunstig? Er åpent gras og lyngdekt terreng bedre enn skog? • Effekten av beiting i nedbørsfeltet er også et svært aktuelt tema. Klausuleringsbestemmelsene setter en del begrensninger, men vi er usikre på om reglene er gode nok. I klausuleringsbestemmelsene er det i nedbørsfeltet til Stakkastadvatnet tillatt med beiting fra 1. april til 30. september. Bør beiting forbys helt i nedbørsfeltet eller i en større sone rundt vannet? Bør beitesesongen kortes inn til sommermånedene med stabilt sprangsjikt i vannet? • For småfe er tillatt beitesesong fra 16. januar til 9. november. Beiting med småfe gir mye mindre tråkkskader i terrenget, men sesongen er så lang at det er fare for avrenning av fersk fekal forurensning under både høst- og vårsirkulasjon. Beiting med sau/geit er et effektivt tiltak for å hindre gjengroing av areal. Dersom gjengroing bidrar til økning i humustilførselen til vannet, kan beiting med sau/geit i en kort periode midt på sommeren (juni/juli) være gunstig for vannet? • I beiteområdene er det krav om 10 meter inngjerdet vegetasjonssone mot vannkilden. Det har også vært stilt spørsmål om hvor mye og hvilken type trær det bør være i en ideell vegetasjonssone, for å oppnå best mulig filtrering både i feltsjiktet og rotsonen. Fra andre kommuner er liknende problemstillinger løftet frem hvor det er vanskelig å finne entydige svar eller tilgjengelig/systematisert kunnskap. Noen eksempler: • Vurdering av ulike typer husdyrgjødsel og fekal forurensning (mennesker og dyr), dvs. hvilke bakterier/virus/parasitter og hvilke mengder som hver enkelt dyrerase fører med og hvilken risiko dette medfører mht smittespredning. • Risiko/håndtering vedr andre aktiviteter hvor forurensningsbelastningen ikke kan måles direkte (fiske, isfiske, motorbåt, sjøflyhavn etc). • Private avløpsanlegg – hvilke løsninger er gode nok? Skal det være krav om forbrenningstoalett, tett tank, minirenseanlegg, biologisk toalett? Haugesund kommune ønsker et bedre kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvilke tiltak som skal settes inn for å bedre

 

13  


råvannskvaliteten. Deler av denne kunnskapen, spesielt arealbrukens betydning for fysisk/kjemisk kvalitet, foreligger i eksisterende fagmiljøer, men disse har i liten grad vært koblet opp til vannforsyningsproblematikk. Et viktig formål med prosjektet vil være å samle inn, systematisere og tilrettelegge kunnskapen for bruk i norsk vannbransje. Årsaken til og prosessene bak økende fargetall er spørsmål det nå søkes svar på gjennom omfattende forskningsprosjekter. Forvaltning av dagens lovverk, mer presist §4 i Drikkevannsforskriften, har skapt stor usikkerhet knyttet til det juridiske grunnlaget for beskyttelse av drikkevannskilder. Drikkevannsforskriften er under revisjon og problemstillingen tas følgelig ikke med inn i dette prosjektet. Samhandlingen mellom aktører i ulike nivåer av forvaltningen (stat, fylke, kommune) med ansvar for utarbeidelse av planer, har vist seg mangelfull i flere situasjoner. Noe som har medført uheldige situasjoner hvor vannverk i ettertid må arbeide for å sette stopper for planforslag som ikke tar hensyn til vannkilder og nedbørsfelt. Lik praksis i forvaltning av arealbruksbestemmelser og samhandling mellom kommuner og fylker har også vist seg vanskelig når vannkilden strekker seg over kommune og fylkesgrenser. Slike konflikter øker også i styrke når ulike instanser innen samme kommune behandler arealbruken i nedbørfelt med ulike konklusjoner mellom etatene. Et viktig eksempel er at vannverk har gjennomført klausulering og utbetalt erstatninger for gjennomførte restriksjoner, hvoretter kommunens politikere «opphever» restriksjonene og tillater aktiviteter som allerede er begrenset ved klausulering og erstatning. Rapporten skal gi en «State of the art» oversikt på bedømming av mikrobiologisk risiko. Gjennom dette legge grunnlaget for den faglige vurdering for utforming av klausuleringsbestemmelse og håndheving av disse. Prosjektet skal videre gi en oversikt over mulige typer av forurensing og mulige interessekonflikter dette skaper, og hvilke regelverk de forvaltes under og hvem som er ansvarlig. Rapporten vil danne et faglig underlag for prosjektforslag D-5: Vannforskriften – God myndighetsutøvelse. Tiltak som framkommer i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet sammenholdes med tabell 3.4 i rapport 170, God desinfeksjonsprakis, slik at det eventuelt fører til en revidert og utvidet tabell 3.4 mht fastsettelse av log-kreditt.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Det finnes mye tilgjengelig litteratur og kunnskap på området i Norden og tilsvarende fagmiljøer i Europa og USA/Canada. Men denne er fragmentert og tungt tilgjengelig. Et viktig element i prosjektet er å systematisere denne kunnskapen, og sette den inn i en metodisk og forvaltningsmessig sammenheng med utgangspunkt i norske forhold. Prosjektet omfatter ikke grunnvannskilder. Følgende hovedelementer inngår i prosjektet: • Metodisk del – hvordan gjennomføre bedømmelse av risiko o vurdering av nedbørsfelt o vurdering av kilden (innsjø, elv og bekk) o vurdering av potensielle forurensningskilder o modellering o prøvetakingsprogram • Oversikt over eksisterende kunnskap om (mikrobiologisk)risiko ved å oppsummere eksisterende viten fra Mikrorisk, VISK, Livsmedelsverkets publikasjoner, internasjonal litteratur, Norsk Vann rapporter og andre kunnskapskilder. Dette vil være grunnlag for og input til risikovurderingen. • Forvalting av nedbørsfelt og dets betydning for 1) fysisk-kjemisk kvalitet og 2) mikrobiologisk kvalitet; o vegetasjon i nedbørsfeltet o vegetasjonssoner o fangdammer o menneskelig aktivitet (friluftsliv, jakt) o hytter og annen bebyggelse o jordbruk o ….. (listen er ikke fullstendig) • Veiledning til vannkildeforvaltning; hvordan etablere/vedlikeholde tilstrekkelig beskyttelse av nedbørsfeltet, forvaltningsmessig fremgangsmåte. Herunder beskyttelsens status over tid, vilkår for godkjennelse og revideringer av godkjenningsvilkår. Eksempler på klausuleringsbestemmelser. Gode rutiner for inspeksjonspraksis; eksempler på framgangsmåter for kartlegging av faktisk aktivitetsvirksomhet i nedslagsfelt/vannkilde og problemstillinger knyttet til inspeksjoner. • Samhandling mellom ulike myndigheter og mellom plannivåer

 

14  


o o o o o o

oversikt over saksgang for planutarbeidelse på alle nivåer, slik berørte vannverk kan gi innspill til riktig tidspunkt. Og motsatt – vannverk blir inkludert i høringsrundene hvem fastsetter hva som er forsvarlig samfunnsrisiko? roller og myndighet for fagfolk, myndigheter og politikere samhandling og lik praksis når vannkilden strekker seg over kommune- og fylkesgrense sjekklister infomateriell

Det arbeides for tiden mye med forskning på virkningsmekanismer for økningen av organisk materiale i vannkilder, og materialets sammensetning og endringenes betydning for vannbehandling. I dette prosjektet gis det en oppsummering av kunnskapsstatus, men kunnskapen vil trolig utvikle seg videre i de neste fire til seks år. Denne Norsk Vann rapporten vil være et nyttig rammeverk for å sette kommende kunnskap inn i en helhet. Flere kommuner har gjennomført, eller er i gang med å gjennomføre nye ROS-analyser av sine vannkilder. Faglige og forvaltningsmessige erfaringer fra dette arbeidet vil være viktig grunnlag for prosjektet. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har rammeavtale med Norsk Vann og har vunnet mini-konkurranse om oppdraget. Det opprettes en styringsgruppe for prosjektet, med representanter oppnevnt av Norsk Vanns vannkomite. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe, som blir invitert til å delta med innspill i prosessen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Prosjektet gjennomføres som en prosess der medlemmene inviteres til å komme med innspill, slik at det er aksept for anbefalingene som fremmes.

KOSTNADER/FINANSIERING     Prosjektkostnader er anslått til kr 750 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

450 000

Møter styrings-/referansegrupper

50 000

Trykking og formidling

80 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett Totalt  

 

70 000 750 000  

15  


Finansiering   Norsk Vann prosjekt Ekstern

  750 000 -

Totalt 750 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

KOST/NYTTE   Mange vannverk møter stadig større press på å tillate økt aktivitet nær sine drikkevannskilder. Spesielt i de områder hvor kildene ligger nær bebyggelse og utgjør attraktive områder for utvikling av bebyggelse eller øke aktivitet og bruk generelt. En slik utvikling kan få store konsekvenser siden den i liten grad er reversibel. En rapport som gir vannverk og kommunene en oversikt over tilgjengelig kunnskap og status innen forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder, vil gi verdifull støtte i arbeidet.

TIDSPLAN   Mai - desember 2014.

RAPPORTERING   Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. I tillegg lages en kort video for bruk på nett.

INFORMASJONSSTRATEGI   Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som Kommunal Rapport, VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet. Haugesund og Hamar, 1. oktober 2013, sist revidert 15.10.2013 Toril Steinsvik, Haugesund kommune Kjetil Furuberg, Norsk Vann

  Direktørens  forslag  til  prioritering:   Vannkildene er utsatt for økt ytre press. Prosjektet omhandler en problemstilling som har vært svært mye debattert, berører mange og hvor det er tvil om hva som er beste fremgangsmåte og faglig grunnlag for forvaltning av vannkilder. God forvaltning av vannkilder er svært viktig, og har ikke vært belyst gjennom NVs prosjektsystem tidligere. Bør gjennomføres i 2014.

 

 

16  


A-­‐8  ROS  og  beredskap  innen  vannforsyningen  –  erfaringer  og   eksempler   FORSLAGSSTILLER   Vannkomiteen med grunnlag fra arbeidsgruppe beredskap i vannforsyningen

MÅLSETTING   Etablere verktøy, basert på innhenting, samling og tilgjengeliggjøring av erfaring, som vil gjøre det enklere for kommuner og vannverk å ha en god og øvet beredskap og gode ROS-analyser.

BAKGRUNN   Mattilsynet har gjennom sine tilsynskampanjer pekt på manglende gjennomføring av beredskapsøvelser hos vannverk og kommuner. Arbeidsgruppen for beredskap i vannforsyningen har pekt på flere mulige verktøy for å senke terskelen for vannverkene til å komme i gang med gjennomføring av øvelser. Disse er innarbeidet i denne prosjektbeskrivelsen. Det er også viktig å inkludere vannforsyning i større øvelser i kommunene. Sammenfallende hendelser og samvirke mellom de ulike etater er ikke godt nok øvet. Dette krever bevisstgjøring i kommunene. Gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser er beskrevet i veiledningen «Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen» fra 2006 (Mattilsynet). Imidlertid er det flere momenter som ikke dekket i denne veilederen, og erfaring med bruk er ikke systematisert. Videre finnes det ikke noen «erfaringsbank» med praktiske eksempler på hvilke momenter som kan inngå i en ROS-analyse. Dette ville være til stor hjelp ved gjennomføring av ROS-analyser. Beredskapshåndbøker er ofte ikke godt nok utformet i forhold til å være et nyttig og godt operativt verktøy i en beredskapssituasjon. Forslag til mal for beredskapshåndbok og gode eksempler på operativ del vil være til god nytte for mange vannverk.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Følgende hovedelementer inngår i prosjektet: • Etablere en erfaringsbank med gode eksempler på gjennomførte ROS-analyser på norskvann.no. Disse sorteres etter nivåer; o hele vannforsyningen o vannbehandlingsanlegget o prosessenheter o komponentnivå Ved gjennomføring av ROS-analyser stilles ofte spørsmålet «har jeg tenkt på alt»? Det vil være til nytte å ha momentlister som viser hva andre har vurdert. Ikke som en uttømmende liste, men til inspirasjon og en grov oversikt over de viktigste faktorene som må vurderes. • Hvordan innarbeide og vurdere sammenfallende hendelser i ROS-analyser • Forslag til grunnlag for revisjon av veiledningen «Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen» o hva som bør revideres/endres o ROS-begrepet som helhetlig tilnærming i kommunene - vannforsyningens rolle • Etablere en erfaringsbank med gode eksempler på øvelser på norskvann.no o dreiebøker, eksempler o gjennomføring o tips og gode råd o inndeling tilpasset de ulike nivåer i kommunene • Beredskapshåndbok – mal for o struktur og oppbygning o operativ del; hensiktsmessig utforming, handlingsplaner/tiltakskort o gode eksempler Utover dette er det ønskelig med en gjennomgang av kriterier for sikkerhetsnivå på ulike deler tjenestene og viktige rammefaktorer, for eksempel nødstrøm. Her oppleves det at dette håndteres forskjellig. Norsk Vanns vedtatte prosjekt «Sikkerhetsstrategi for norsk VA-sektor» vil dekke dette. Konklusjoner herfra kan innarbeides/refereres i veiledningen.

 

17  


Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport og fremleggelse av innsamlede erfaringsmateriell og verktøy. • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport og erfaringsmateriell/verktøy • Revidere rapport og verktøy • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport og verktøy • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har rammeavtale med Norsk Vann og har vunnet mini-konkurranse om oppdraget. Det opprettes en styringsgruppe for prosjektet, med representanter oppnevnt av Norsk Vanns vannkomite. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe, som blir invitert til å delta med innspill i prosessen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Prosjektet gjennomføres som en prosess der medlemmene inviteres til å komme med innspill, slik at det er aksept for anbefalingene som fremmes. Direktoratet for sikkerhet og beredskap vil være en viktig samarbeidspartner i prosjektet, og vil følgelig inviteres til å ha en aktiv rolle i prosjektet. DSB vil ha en viktig rolle i tilrettelegging og formidling av prosjektresultatene

KOSTNADER/FINANSIERING     Prosjektkostnader er anslått til kr 650 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

360 000

Møter styrings-/referansegrupper

50 000

Trykking og formidling

80 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett Totalt

60 000 650 000

Finansiering   Norsk Vann prosjekt Ekstern

  650 000 -

Totalt 650 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

KOST/NYTTE   Erfaring viser at mange kommuner ikke gjennomfører øvelser og har oppdatert beredskap innen vannforsyning. Ofte skyldes dette en travel hverdag. Gode verktøy som kan forenkle arbeidet og senke terskelen for å komme i gang, vil være svært nyttig og viktig. Videre er det ikke etablert verktøy for erfaringsdeling innenfor dette området. Hvorfor skal alle finne opp sitt eget «hjul»?

 

18  


TIDSPLAN   April - desember 2014

RAPPORTERING   Prosjektet rapporteres i form tjenester på norskvann.no og en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. I tillegg lages en kort video for bruk på nett.

INFORMASJONSSTRATEGI   Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som Kommunal Rapport, VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet. Hamar, 1. oktober 2013, sist revidert 16.10.13 Kjetil Furuberg, Norsk Vann

    Direktørens  forslag  til  prioritering:   Styrking av beredskapen gjennom hyppigere øvelser, erfaringsdeling og oppdatert verktøy for ROS-analyser er svært viktig. Mangel på gjennomføring øvelser er påpekt av Mattilsynet som en alvorlig utfordring i vannforsyningssektoren. Praktiske verktøy som gjøre det lettere å komme i gang med øvelser og legge til rette for erfaringsdeling, vil styrke beredskapen. Bør gjennomføres i 2014.

 

19  


A-­‐9:  Frostproblematikk  ledningsanlegg   FORSLAGSSTILLER   Vannkomiteen

MÅLSETTING   Utarbeide en veiledning som på en oversiktlig måte gir råd om hvordan en best kan forebygge frostproblemer. Dette gjelder både driftsstopp pga. frosne ledninger og skader på rør pga. økte belastninger ved teleforhold.

BAKGRUNN   Problemer forårsaket av frost vil variere fra år til år, og det er ikke bare frostmengdene i seg selv som er årsaken til dette, men også snøforhold, grunnforhold og hvordan ledningene er utført og driftes har betydning. Under kalde vintre for noen år siden var det mye frostproblemer, inkludert på sjøledninger. Skader på ledninger i frostperioder har kanskje heller ikke vært så påaktet, men trykkforholdene ved ledninger i bakken kan øke mye under teleforhold, selv om ikke telen går helt ned, og det er rapportert flere steder at det er langt flere ledningsbrudd om vinteren (under teleforhold). Det er tidligere utgitt rapporter som omhandler frost i jord, men disse rapportene er ikke så lett tilgjengelige i dag. Det er derfor behov for en rapport som tar for seg dette tema, og som tar med essensen fra tidligere rapporter, erfaringer og dagens kunnskap.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Prosjektet bør bl.a. ta med følgende hovedpunkter: • Dimensjonerende frostmengder • Grunnforhold i forhold til frostnedtrengning o Snøforhold/markoverflatens betydning o «Kulda slår seg» (mange ledninger fryser i slutten av mars måned) • Sjøledninger og frost o Ferskvann (innsjøer/elver) o Saltvann – spesielle utfordringer ved lavere frysepunkt, ulike fjordsituasjoner (ferskvann/saltvann) • Driftsforhold • Belastninger på ledninger ved frost i jord • Råd om dimensjonering, teknisk utførelse og drift Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har rammeavtale med Norsk Vann og har vunnet mini-konkurranse om oppdraget. Det opprettes en styringsgruppe for prosjektet, med representanter oppnevnt av Norsk Vanns vannkomite. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe, som blir invitert til å delta med innspill i prosessen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Prosjektet gjennomføres som en prosess der medlemmene inviteres til å komme med innspill, slik at det er aksept for

 

20  


anbefalingene som fremmes.

KOSTNADER/FINANSIERING     Prosjektkostnader er anslått til kr 750 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

450 000

Møter styrings-/referansegrupper

50 000

Trykking og formidling

80 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett Totalt

70 000 750 000

 

 

Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt Ekstern

750 000 -

Totalt 750 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og eventuelle biomkostninger.

KOST/NYTTE   Forebygge driftsstopp forårsaket av frost, enten det gjelder leverings-/driftssikkerhet eller reparasjon av ledninger/provisoriske driftsløsninger under krevende forhold.

TIDSPLAN   Mai 2014 - februar 2015

RAPPORTERING   Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. I tillegg lages en kort video for bruk på nett.

INFORMASJONSSTRATEGI   Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som Kommunal Rapport, VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet.

Hamar, 1. oktober 2013, Trond Andersen, Norsk Vann

  Direktørens  forslag  til  prioritering:   Prosjektet bør utsettes til en ser resultatet av det vedtatte prosjektet «Sikring av kvalitet på ledningsanlegg» som vil bli rapportert høsten 2014. Da vil også veiledning for bruk av plastrør foreligge. Bør utsettes og vurderes på nytt i 2015.

 

21  


A-­‐10  Risikoledninger  i  avløpssystemet   FORSLAGSSTILLER   Prosjektforslag fra avløpskomitéen.

MÅLSETTING   Målet med prosjektet er å gi kommunene et verktøy til å identifisere, klassifisere og planlegge oppfølging av sine risikoledninger i avløpssystemet. Det er et stort sikkerhetsaspekt ved brudd på risikoledninger i forhold til liv og helse, annen infrastruktur og vannkvaliteten i resipienter. Ingen hovedledninger, kulverter eller tunneler i avløpssystemet bør ha sammenbrudd.

BAKGRUNN   Det siste tiåret har fokuset på risiko og sårbarhet økt betraktelig. Det gjelder ikke bare innenfor vann- og avløpssektoren, men i hele samfunnet. For avløpssektoren er det ledninger som bør defineres som risikoledninger ut fra hvor kritiske de er ved brudd eller kollaps. Dette gjelder både for å ivareta avløpshåndteringen og de konsekvensene en kollaps har for omgivelsene med tanke på sikkerhet og infrastruktur. Kommunene må være seg bevisste på konsekvenser ved brudd og kollaps av risikoledningene. Typiske områder for dette er for liv og helse (i tilknytning til sykehus, under befolkede områder), for annen infrastruktur (krysninger med vei/bane, i felleskulverter med annen infrastruktur) og nær vassdrag (for vannkvaliteten i resipienter). Størrelsen på ledninger, kulverter og tunneler, samt beliggenheten av disse, er sentralt for definisjoner og klassifisering av risikoledninger. Eksempelvis vil ROS-analyser på avløpssystemet kunne være en måte for å identifisere risikoledninger. Der vil man svare på tre grunnleggende spørsmål: 1) Hva kan gå galt? 2) Hva er sannsynligheten for at de uønskede hendelsene inntreffer? 3) Hvilke konsekvenser kan de uønskede hendelsene medføre? Mulige tiltak kan være jevnlig rørinspeksjon av risikoledninger for å følge tilstandsutviklingen, investere bort/ev. investere seg ned i risiko for disse, ha god drift og vedlikehold, ev. høy beredskap.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven: o Foreslå definisjoner av risikoledninger o Foreslå klassifisering av risikoledninger o Kartlegge et utvalg av norske (små, mellomstore, store) kommuners forhold til risikoledninger i dag (hva vet de om dem og hva gjør de med dem?) o Foreslå mulige tiltak for: § tilstandskartlegging/-utvikling (eks. rørinspeksjon) (inkl. pumpe- og dykkerledninger) § investeringer § drift/vedlikehold § beredskap • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har vunnet konkurranse om oppdraget. Prosjektet styres av en styringsgruppe med fire representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomité (hvorav Oslo kommune peker seg ut som aktuell i styringsgruppen, da de har gjort et lignende arbeid tidligere). Det forventes at

 

22  


styringsgruppe og rådgiver møtes tre ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/telefon. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.

KOSTNADER/FINANSIERING   Prosjektkostnader er anslått til kr 600 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

400 000

Møter styrings-/referansegrupper

-

Trykking og formidling

70 000

Prosjektadministrasjon

80 000

Uforutsett

50 000

Totalt

600 000

Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt

600 000

Ekstern

-

Totalt 600 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

KOST/NYTTE   Gjenanskaffelsesverdien i VA-sektoren i Norge er 1 053 mrd kr. 90 % av dette er på ledningsnettet. Risikoledninger er svært viktig å fokusere på grunnet konsekvensene for samfunnet ved brudd/stans/kollaps. Et godt system for jevnlig tilstandskartlegging av risikoledninger med påfølgende tiltak som investering, drift, vedlikehold og beredskap vil trolig gi stor samfunnsøkonomisk nytte. Dette som følge av færre brudd, skader og forsikringssaker, samt bedre vannkvalitet i resipienter (mulighet for måloppnåelse i vannforskriften og utslippstillatelser). Veiledningen skal være til nytte for både små og store kommuner. Alle har risikoledninger, de varierer bare i størrelse og omfang.

TIDSPLAN   Prosjektet gjennomføres i perioden april – desember 2014.

RAPPORTERING   Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann-rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides et tosiders informasjonsark, samt artikkel.

INFORMASJONSSTRATEGI   Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og tosiders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Hamar, 03.09.2013

  Direktørens  forslag  til  prioritering:   Mange av problemstillingene beskrevet i dette prosjektforslaget er allerede belyst i Norsk Vann rapport 197 / 2013 «Avløpsanlegg, vurdering av risiko for ytre miljø». Prosjektet bør avslås.

 

23  


Satsingsområde  B:  Rekruttering   Med vekt på følgende:

 

 

• • • • •

Robuste fagmiljøer Omdømme Synliggjøring, markedsføring Utdanning Evnen til å «kapre de beste hodene», bl.a. sommerjobb og trainee

24  


B-­‐1:  Kompetansebehov  i  en  VA-­‐virksomhet   FORSLAGSSTILLER   Samfunnsutviklingskomiteen

MÅLSETTING   Målet med prosjektet er å kartlegge hvilken kompetanse som er nødvendig å ha i den enkelte kommune eller VAselskap, sett i lys av stadig strengere krav til VA-tjenesten og kompetanse- og teknologiutviklingen på VA-området. Kompetansebehovet vil variere avhengig av VA-virksomhetens størrelse og kompleksitet, og det bør utvikles en mal for kompetansebehov som speiler dette. Prosjektet bør videre sammenlikne kompetansebehovet med eksisterende bemanning i et representativt utvalg VA-virksomheter og estimere gapet på nasjonalt nivå mellom kompetansebehov, dagens bemanningssituasjon, rekruttering gjennom dagens VA-faglige studieretninger og påpeke mulige svakheter og mangler i det offentlige utdanningssystemet. Prosjektet bør ta for seg kommunen som eier og forvalter av VA-anleggene, kommunen som VA-myndighet samt beskrive n��dvendig ledelseskompetanse for en optimal drift og forvaltning av VA. Prosjektet vil være til nytte for utarbeidelse av bemannings- og kompetanseplaner i den enkelte VA-virksomhet. Det vil videre være nyttig som grunnlag for bransjens arbeid med utdanning og rekruttering, herunder få oppmerksomhet om behovet for utdanningstilbud.

BAKGRUNN   Det er stor bekymring knyttet både til kapasitet og kompetanse i VA-sektoren. Flere faktorer ligger bak: • • • • • •

Klimautfordringer Rekrutteringssvikt Stadig nytt regelverk og krav fra myndigheter IT-sikkerhet og beredskap Stram kommuneøkonomi Struktur i VA-sektoren og kommunal organisering

Ikke minst er de klimatiske endringene en grunn til bekymring, med flere hendelser og økte krav til tilpasning. I dette ligger det at det kreves en viss kapasitet i kommunene for å håndtere hendelser og tilpasse teknisk infrastruktur til et våtere klima, i tillegg til at det kreves ny kunnskap for å møte de nye utfordringene. I tillegg er VA-sektoren som andre tekniske sektorer inne i en fase hvor store kull med ingeniører og fagarbeidere er på vei ut av yrkeslivet. Antallet som tar utdanning rettet mot VA-sektoren er langt unna å dekke behovet etter de som går ut. I tillegg er den mer generelle utviklingen hvor olje og gass stikker av fra andre sektorer med høyere lønn og stor attraktivitet en utfordring i seg selv, i kampen om teknisk kompetanse. Sentrale myndigheters stadig nye krav stiller også sektoren overfor nye utfordringer, knyttet både til kompetanse og kapasitet. Vanndirektivet er bare ett eksempel på nye utfordringer som vil møte kommunesektoren de neste årene. Vi ser også en utvikling hvor vi utfordres på helt nye fagområder. De siste årene har vært flere eksempler på hackerangrep mot kommunale vannforsyninger og endringer i klimaet har skapt behov for mer innsats knyttet til både beredskap og forebygging. Selv om overføringene til kommunene er høyere enn noen gang, er kostnadsutviklingen høyere enn inntektsveksten. Konsekvensene er press på å holde lønnsnivå nede, ha stillinger i vakanse, politisk press på å holde gebyrnivået lavt for heller å heve eiendomsskatten. Den strukturelle situasjonen i VA-sektoren i Norge med mange små enheter, stadig nye lover og regler, økte krav til beredskap og sikkerhet, klimatiske endringer og et stort antall nye hendelser er krevende i en situasjon hvor store kull av ansatte er på vei ut av yrkeslivet. Sektoren bør forberede seg på å holde flest mulig lengst mulig i arbeid og også vurdere samhandling slik at kritisk kompetanse sikres. En Norsk Vann-utredning fra 2006 viser at antall ansatte i VA-sektoren vil bli redusert til det halve innen 2020 om det ikke gjøres ekstraordinære tiltak

 

25  


PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Prosjektet bør gjennomføres av ekstern konsulent som har omfattende kjennskap til kommunenes VA-virksomhet, aktuelt regelverk mm. Div. Norsk Vann-rapporter om oppgaver og kompetanse vil også være grunnlagsmateriale for utredningen.

ORGANSIERING.  DELTAKERE   Det opprettes en styringsgruppe for prosjektet, hvor Norsk Vanns Samfunnsutviklingskomite og Arbeidsgruppe rekruttering skal være representert, i tillegg til representanter fra eierne for øvrig. Prosjektet bør utføres av en konsulent i nært samarbeid med styringsgruppa. Prosjektet gjennomføres som en prosess der medlemmene involveres slik at det er aksept for anbefalingene som fremmes.

KOSTNADER/FINANSIERING   Prosjektkostnader er anslått til kr 600 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

250 000

Møter styrings-/referansegrupper

100 000

Trykking og formidling

100 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett Totalt

50 000 600 000

 

 

Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt Ekstern

600 000 -

Totalt 600 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

KOST/NYTTE   I mange kommuner er kompetanse og bemanning en begrensende faktor for å kunne gjøre de nødvendige oppgavene på en effektiv måte. Prosjektet vil danne grunnlag for å vurdere nødvendig bemanning og ut fra det kunne gi argumenter for at kommunen skal samarbeide om viktige funksjoner som kommunene ikke kan løse hver for seg. Man vil på den måten få en bedre utnyttelse av ressursene. Rapporten vil også være viktig med tanke på arbeidet med sikkerhet og beredskap (sikkerhetsstrategi for VA-sektoren) og være nyttig Norsk Vanns interessearbeid over sentrale myndigheter.

TIDSPLAN   April - desember 2014

RAPPORTERING   Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

INFORMASJONSSTRATEGI   Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som Kommunal Rapport, VANN,

 

26  


Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet. Hamar, 1.oktober 2012, sist revidert 20.10.13 Ketil Kjenseth, Norsk Vann  

    Direktørens  forslag  til  prioritering:   Prosjektet var vurdert i 2013. Det ble utsatt til ny vurdering i 2014. Det ble da reist spørsmål om prosjektet har noen rekrutteringseffekt. Det er ingen vesentlige forhold som har aktualisert temaet siden forrige vurdering. Prosjektet bør avslås.

 

27  


B-­‐4:  Vannspill   FORSLAGSSTILLER   VA-yngre

MÅLSETTING   VA-yngre har sett på hva som fenger dagens unge og vi tror at et elektronisk spill er en mulighet til både å introdusere VA-faget, samtidig som det gir utfordringer og er lærende for spilleren og de rundt vedkommende. Spillet bør være lett tilgjengelig (internett/telefon), enkelt å bruke og bør gi spilleren positive utfordringer underveis. Ved å ha et lett tilgjengelig spill kan vi få et økt fokus på vann som fag, men også som interessefelt. Spillet kan være lærerikt for alle aldersgrupper, selv om det i utgangspunktet utvikles med tanke på ungdom. Tanken er også at dette kan benyttes i undervisningsøyemed. Og blir det utfordrende nok kan spillet være en positiv skapende tidstyv.

BAKGRUNN   I Norge har vi i flere år slitt med rekruttering til VA-bransjen. Det er få som velger VA som bachelor eller masterutdanning, samt at få også velger praktiske yrker rettet mot vannfaget. Det er behov for en snarlig større søkerandel til VA-relatert utdannelse og bransjen er nødt til å satse bredt for å få til dette. Studenter ved NTNU har laget 3 ulike brettspill om vann. Spillene er prototyper som er testet ut på et par videregående skoler- med suksess. Spillene er basert på spørsmål og svar, hvor man drar på en rundreise rundt i verden og møter ulike utfordringer underveis. Hvis man kan samkjøre disse tre spillene til ett spennende spill kan man utfordre undervisningsmiljøene og ungdommen til å benytte dette i undervisning/gruppeoppgaver slik at man får opp en økt interesse for fagfeltet VA.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   De tre spillene som er utviklet ved NTNU går over internasjonalt område. VA-yngre ønsker å bruke de som basis for en norsk rundereise. Spillet skal ta spilleren med rundt om i Norge og besøke forskjellige VA-steder (dvs. at rutene går på kryss og tvers i Norge og med innlagte oppgaver man kan støte på underveis). Reisen kombineres med ulike spørsmål/oppgaver. Til spørsmål kan det benyttes de fleste av de spørsmålene som er allerede utarbeidet (selv om de er internasjonale), men at man i tillegg utvikler spørsmål/oppgaver som omhandler norske forhold. I tillegg kan spillet omfatte eksisterende etablerte videoer, historier, bilder som VA-verkene allerede har laget, men som er lite tilgjengelig annet enn til lokalt bruk. Siden spillet er nettbasert er det enkelt å distribuere og introdusere for ulike brukergrupper. Vi skal ha uttesting på ulike skoler og brukergrupper slik at vi etablerer et spill som er interessant og som kan brukes til ønskede bruksformål (undervisning, interessefanger etc). VA-yngre er også kjent med at Norsk Vann har vært i kontakt med Vitensentrene og disse er også interessert i vannfaget. Et spill kan også kombineres opp mot vitensentrene og deres satsing på ulike «forskningstiltak».

ORGANISERING/DELTAGERE   Styringsgruppa er arbeidsutvalget til VA-yngre, totalt 6 personer. Referansegruppa er lokalkontaktene, totalt 8 personer. Både styringsgruppa og referansegruppa er spredt over hele landet. Konsulent: VA-yngre har vært i kontakt med Høyskolen på Gjøvik (HiG) og spillutviklingslinja der. De er interessert i oppgaver og utfordringer som de kan etablere spill over. Forslaget fra Gjøvik er at spillet settes opp som en potensiell hovedoppgave, enten for bachelor nivå eller også som masternivå. Som bachelor oppgave vil spillet være ferdig utviklet i juni 2013, men dersom man ønsker utvidelse til masteroppgave vil spillet tidligst bli klart vår 2014. Alternativ til å benytte skoleverket til å utvikle spillet er å utfordre en ungdomsbedrift eller bestille tjenesten via profesjonelle spillutviklere.

KOSTNADER/FINANSIERING   Prosjektkostnader er anslått til kr 500 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

 

28  


Kostnader   Utvikle en nettversjon/app

300 000

Møter styrings-/referansegrupper

50 000

Trykking og formidling

50 000

Prosjektadministrasjon

50 000

Uforutsett

50 000

Totalt

500 000

 

 

Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt

500 000

Ekstern Totalt

500 000

Dersom spillet viser seg å ha en positiv effekt er det mulig å søke tilskudd fra ulike fond og statlige tilskuddsordninger.

KOST/NYTTE   Rekruttering er alfa og omega for at VA-bransjen skal kunne forsyne innbyggerne med rent drikkevann og rense avløpsvannet. En undersøkelse av Lindholm/Moen/Støen (2008) anslår at det frem til 2025 er et rekrutteringsbehov pr. år på 330 personer, fordelt med 90 på ingeniør/siving fag og resten på praktisk rettede områder. RIFs telefonundersøkelse fra 2011 viser at det er over 110 vakante stillinger bare på ingeniørsida i kommunene. De siste par årene er det kun et fåtall hovedoppgavestudenter både på bachelor og masternivå (NTNU og UMB har begge 5, ingeniørskolene 1-3 pr sted). Dette tilsvarer en tilførsel av nye ingeniører på 1/8 av hva behovet er på sivilingeniører. Samtidig er VA-yngre og Norsk Vann kjent med at det er ingen praktiske/yrkeslinjer linjer på videregående som tilbyr en retning innen VA. Norsk Vann kjører et pilotprosjekt 2012/2013 for å se på hvordan et praktisk utdanningsløp kan legges opp. Fokus de siste årene har vært rekruttering på høyskolenivå. Imidlertid tror VA-yngre at vi også må satse på alle aldersgrupper for å sikre en rekruttering i fremtiden. Norsk Vann opprettet for noen år siden vannkunnskap.no som en nettside hvor man kan finne undervisningsopplegg, spørsmål og svar rundt vann. Disse sidene er godt besøkt, men vi har lite kjennskap til hvor mye som brukes i undervisningen generelt. For å sikre at vi får økt rekruttering og forståelse for vårt VA-fag mener VA-yngre at vi må benytte de kanalene vi kan. Tekna har bl.a. etablert forskerskoler hvor barn og unge kan teste matematikk i praksis. Ved videregående skoler i Oslo er det utviklet spill som gjør det lettere for elevene å lære bl.a. matematikk. Vi kan følge litt i denne trenden og skape en positiv blæst om vårt fag. Læring gjennom spill er i vinden og vil inneholde både faglig og personlig utvikling. Målgruppen for et vannspill er 13-16 års alderen. Den økonomiske innsatsen i å etablere et spill er liten sammenlignet med den effekten og rekkevidden vi mener et spill vil få. Spillet vil legges ut på nettsteder som ungdom besøker, det skal være gratis nedlastbart og lett tilgjengelig. I tillegg legges det ut på ulike nettsamfunn slik at man kan få en enkel spredning av spillet ved bl.a. «jeg liker» funksjonen på Facebook. Kommuner kan enkelt vise til vannspillet på sine sider og utfordre til lokale spillkonkurranser for å sette vann på dagsorden. Målet er å vise ungdom at VA-bransjen er kul og tilstedeværende, samtidig som de lærer behovet av å ta vare på vannressursen, naturen og de muligheter som rent vann gir.

TIDSPLAN   Oppstart februar 2013- om bacheloroppgave ferdigstilles denne i juni 2014. Om masteroppgave ferdigstilles denne juni 2014.

 

29  


RAPPORTERING   Ferdig nettspill som publiseres på aktuelle nettsteder (f.eks. twitter, facebook, vannkunnskap.no, Norsk Vann og kommunesider, samt samarbeid med Tekna, Nito, andre fagorganisasjoner, vitensentre etc). Det utarbeides i tillegg en spennende 2-siders som kan distribueres på ulike arrangementer VA-yngre og Norsk Vann deltar. I tillegg til at spillet omtales i Bulletin, nyhetsbrev og aktuelle magasiner.

INFORMASJONSSTRATEGI   Informasjon ut til alle medlemmer, med lenke til spillet. Invitere oss på skolebesøk og spilletimer i ulike klasser. I første omgang gjennomføres dette der VA-yngre har lokalkontakter og arbeidsutvalgsmedlemmer. Vi satser på spredning på nett og nettsteder der ungdom ferdes.

ANDRE  OPPLYSNINGER   Rettighetene til spillet skal tilhøre hos Norsk Vann/VA-yngre. Hamar 21.09.12, sist revidert 21.10.13 Ingrid Holøyen Skjærbakken

    Direktørens  forslag  til  prioritering:   Prosjektet var vurdert i 2013. Det ble utsatt til ny vurdering i 2014. Andre rekrutteringsprosjekter antas å ha større effekt. Prosjektet bør avslås.

 

 

30  


B  5  Samarbeid  med  Kirkens  Nødhjelp  ifm.  TV-­‐aksjonen  2014     FORSLAGSSTILLER   Samfunnsutviklingskomiteen i samarbeid med Oslo kommune, VAV v/Tor Valla

MÅLSETTING   Målet med dette prosjektet er å samarbeide med Kirkens Nødhjelp om en rekke tiltak før, under og etter TV-aksjonen 2014, som vil bidra til å styrke vannbransjens omdømme og synliggjøre vannbransjens viktighet og gode karrieremuligheter nasjonalt og internasjonalt.

BAKGRUNN   Kirkens Nødhjelp har fått tildelt TV-aksjonen for 2014, med tittelen «Vann til 1 million». Kirkens Nødhjelp langsiktige, globale vannprogram omfatter 15 land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Med midlene fra TV-aksjonen planlegger Kirkens Nødhjelp å gjennomføre en rekke vannprosjekter i land som Etiopia, Somalia, Tanzania, Sudan, Sør-Sudan, Pakistan og Afghanistan. TV-aksjonen 2014 vil bety en enorm forskjell for over 1 million mennesker og tusenvis av lokalsamfunn i en svært sårbar situasjon. TV-aksjonen vil samtidig by på unike muligheter til å få økt oppmerksomhet i Norge om viktigheten av vann; hos innbyggerne generelt og overfor beslutningstakerne og ungdom spesielt. Norsk Vann ser store muligheter for synergier mellom Kirkens Nødhjelp sitt arbeid med vannutfordringer internasjonalt og Norsk Vanns arbeid med vannutfordringer nasjonalt. Blant annet er det viktig med tilstrekkelige utdanningstilbud og god rekruttering på vannområdet, for å ha personell til å løse de innenlandske vannutfordringene og samtidig være en viktig bidragsyter med vannfaglig kompetanse i andre land. I et møte mellom Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann 09.09.2013 var det enighet om å inngå et nærmere samarbeid rundt TV-aksjonen 2014, med målsetting å: • Øke oppmerksomheten om viktigheten av vann og at gode vanntjenester ikke kan tas som en selvfølge • Vise ungdom og utdanningsinstitusjoner de spennende karrieremulighetene i vannbransjen og at vannfag kan være et satsingsområde • Utrede mulighetene for permanent samhandling mellom den norske vannbransjen og Kirkens Nødhjelp sitt vannarbeid internasjonalt, herunder rekruttering til Kirkens Nødhjelps beredskapsgruppe og utenlandsopphold for traineer

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Norsk Vann vil fortsette dialogen med Kirkens Nødhjelp, med mål om å komme frem til en skriftlig samarbeidsavtale så snart som mulig i forbindelse med TV-aksjonen 2014. Samarbeidsavtalen inngås med forbehold om bevilgning av prosjektmidler fra Norsk Vanns prosjektsystem til gjennomføring av arbeidet, herunder utvikling og produksjon av materiell, gjennomføring av tiltak i regi av Norsk Vanns sekretariat og bruk av ekstern kompetanse som måtte vise seg formålstjenlig. I møtet 09.09.2013 kom det opp en rekke ideer og forslag til konkrete tiltak innenfor de 3 målene for samarbeidet, eksempelvis: • Bruke www.vannkunnskap.no og utvikle skreddersydd undervisningsmateriell knyttet til TV-aksjonen • Synliggjøre vannsamarbeidet gjennom pressen, i Kirkens Nødhjelp magasinet, Norsk Vanns Bulletin, nyhetsbrev fra begge parter, facebook, på hverandres arrangementer etc. • Foreslå for NRK aktuelle TV-innslag som viser både internasjonal og norsk vanndimensjon, vannrelaterte kulturinnslag mv. • Oppnevne lokale vanneksperter i TV-aksjonskomiteer rundt i det ganske land, for økt kunnskap, pressedekning og lokale «vann-eventer» • Rekruttere bøssebærere fra vannbransjen og igangsette «giverstafett» mellom vannbedrifter • Synliggjøre karrieremuligheter og benytte unge med internasjonal vannerfaring inn mot høyskoler og universiteter, på karrieredager etc. • Utveksle faglig materiell og kompetanse for gjensidig nytte • Utrede system for beredskapsoppdrag for ansatte i den norske vannbransjen, jf. igangsatt dialog mellom Kirkens Nødhjelp og Oslo kommune • Kartlegge muligheter for at Kirkens Nødhjelp kan spille på kompetanse gjennom Norsk Vanns faglige nettverk

 

31  


i oppdrag som gjenoppbygging og rehabilitering av vann og avløp i urbane strøk etter krig/katastrofer • Utrede mulighet for å tilby utenlandsopphold gjennom Kirkens Nødhjelp som del av traineeordning for den norske vannbransjen Denne listen er verken endelig eller uttømmende, men kun eksempler på aktuelle samarbeidstiltak som ble nevnt i det innledende møtet.

ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet styres og gjennomføres av prosjektleder i Norsk Vann, i nært samarbeid med Kirkens Nødhjelp og Oslo kommune, VAV. Norsk Vanns prosjektleder rapporterer til Samfunnsutviklingskomiteen i Norsk Vann om utviklingen i prosjektet. Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet er referansegruppe for prosjektet, og det forventes synergier mellom dette prosjektet og det arbeidet arbeidsgruppen selv skal gjennomføre innenfor sitt mandat. Det engasjeres ekstern kompetanse ved behov.

KOSTNADER/FINANSIERING   Prosjektkostnader er kr. 500.000 og finansieres i sin helhet av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

   

Kostnader   Gjennomføring av tiltak innenfor samarbeidsavtalen

400 000

Møte- og reisekostnader

50 000

Uforutsett

50 000

Totalt

500 000

Finansiering   Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

  500 000 500 000

  KOST/NYTTE   Et samarbeid med Kirkens Nødhjelp i forbindelse med TV-aksjonen 2014 vil gi norsk vannbransje en unik mulighet til økt oppmerksomhet om viktigheten av gode vanntjenester og gode karrieremuligheter. Vannbransjens bidrag inn mot TV-aksjonen vil være beskjedne i forhold til nytten bransjen vil få av bedre omdømme, av økt synlighet og rekruttering og av infomateriell og systemer som utvikles gjennom samarbeidet. Samarbeidet og materiellet som utvikles gjennom TV-aksjonen vil også kunne brukes av Kirkens Nødhjelp i de årlige fasteaksjonene, med tilsvarende nytteverdi for den norske vannbransjen.

TIDSPLAN   Prosjektet vil pågå gjennom store deler av 2014 og sluttrapporteres innen 31. desember 2014. Nærmere detaljer for gjennomføring vil måtte avstemmes mot Kirkens Nødhjelp sin fremdriftsplan for TV-aksjonen, som er under utvikling.

RAPPORTERING   Resultatene av samarbeidet med Kirkens Nødhjelp sluttrapporteres i form av en omfattende artikkel i Kirkens Nødhjelp magasinet og Norsk Vanns Bulletin. De enkelte delproduktene som produseres (infomateriell, undervisningsmateriell, evt. avtaler om beredskapsgruppe og traineeordning mv.) publiseres i egnede formater og organer.

INFORMASJONSSTRATEGI   Norsk Vanns informasjonstrategi for prosjektet vil samordnes med Kirkens Nødhjelp sin informasjonsstrategi, samt

 

32  


knyttes opp til TV-aksjonen 2014 så mye som det lar seg gjøre.

  Hamar, 25. september 2013, sist revidert 24.10.2013 Toril Hofshagen, Norsk Vann, i samråd med Camilla Grøtta i Kirkens Nødhjelp og Tor Valla i Oslo kommune, VAV.

  Direktørens  forslag  til  prioritering:   Dette er et svært viktig prosjekt å få gjennomført i 2014, der vannbransjen gjennom samarbeidet med Kirkens Nødhjelp kan oppnå store resultater på omdømme- og rekrutteringsområdet nasjonalt, samtidig som man bidrar som vannbransje til et viktig fokus på behovene utenfor landets grenser. Kirkens Nødhjelp er den dominerende aktøren innen vannfaglig bistands- og nødhjelpsarbeid i Norge, og det bør ikke være noe problem å etablere denne form for samarbeid med en utvalgt aktør. Det vil være galskap å la denne sjansen gå fra seg. Prosjektet bør gjennomføres i 2014.

 

 

33  


B-­‐6  Doktorgradsstipendiat  (PhD)  ved  NTNU   FORSLAGSSTILLER   Arbeidsutvalget i VASK

MÅLSETTING   NTNU har tatt initiativ til et doktorgradsstipendiat som i hovedsak skal finansieres av Norsk Vann og kommuner. NTNU skriver i sin henvendelse: «Norsk VA bransje trenger personer med doktorgradskompetanse og derigjennom forskningskompetanse. Dette er særlig viktig for å sikre langsiktig rekruttering til lærestedene, men også for evne til innovasjon og fornyelse i de store kommunene og konsulentselskapene. Vi mener at Norsk Vann og de store kommunene bør ha en sterk egeninteresse av langsiktig kompetanseutvikling innen VA i Norge på dette nivået.» Målet med prosjektet er å øke vannbransjens synlighet i studentmiljøet og motivere studenter til å ta VA-utdanning. Dermed kan prosjektet bidra til langsiktig kompetanseøkning innen VA-feltet i Norge. At kommuner og VA-selskaper støtter et doktorgradsstipend vil også bidra positivt til bransjens omdømme.

BAKGRUNN   Vannbransjen har lenge hatt utfordringer med rekrutteringen, spesielt på ingeniør- og sivilingenørnivå. De siste årene er det iverksatt flere tiltak for å bedre rekrutteringen. Bl.a. har Norsk Vann og flere kommuner vært aktive på rekrutteringsdager både på NTNU og andre undervisningsinstitusjoner. Lærebok i vann- og avløpsteknikk er også et viktig tiltak for bedre rekruttering. Alt dette har gitt noen resultater, men innsatsen må fortsette og forsterkes hvis det skal oppnås balanse mellom utdanning og kompetansebehov.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   På kort sikt er doktorgradsarbeider viktige som rollemodeller for rekruttering av nye studenter til masterprogrammene og for å sikre god kvalitet på gjennomføringen av disse programmene. Doktorgradsstudenter deltar som øvingslærere for studentene og bidrar derved til bedre oppfølging og bedre kvalitet på undervisningen. For at kommunenes målsetting med prosjektet skal kunne nås, er det noen viktige forutsetninger som må oppfylles: • Kandidaten som engasjeres må være norsktalende, ha gode sosiale evner og skape god kontakt mellom NTNU, kommunene og vannbransjen forøvrig • Kandidaten må ha gode formidlingsevner, kunne gjøre VA-faget spennende og bidra til å løfte interessen for VA-studier ved NTNU • Valgt tema for doktorgradsarbeidet må være dagsaktuelt for norske kommuner Prosjektet vil pågå i 4 år. Det vil si to år utover nåværende prosjektperiode i prosjektsystemet i Norsk Vann. Det antas imidlertid at bransjen vil ha rekrutteringsutfordringer også i et lengre perspektiv, og at rekruttering vil være like aktuelt i neste prosjektperiode. Norsk Vann og kommunenes forpliktelser ved å gå inn i prosjektet begrenser seg til 4 år. En eventuell ny periode med doktorgradsstipendiat må besluttes på fritt grunnlag avhengig av erfaringer og nytte av første periode.

ORGANISERING/DELTAGERE   NTNU vil forestå den praktiske organiseringen av prosjektet. Det bør etableres en styringsgruppe med representanter for de deltakende kommuner og selskaper. Styringsgruppen skal være kontaktpunktet mellom kommunene og NTNU og bidra med «brukerkompetanse» inn i prosjektet. Norsk Vann er sekretær for styringsgruppen og bistår med det praktiske arbeidet fra brukersiden.

KOSTNADER/FINANSIERING   Totale prosjektkostnader antas å utgjøre kr 1,25 millioner kroner per år. Dette dekker lønn, sosiale utgifter, infrastruktur og oppfølging. NTNU dekker ca 20% slik at finansieringsbehovet fra Norsk Vann og kommuner / selskaper er ca 1,0 millioner kroner per år. Det foreslås at store kommuner og selskaper bidrar med 50.000,- kroner hver per år. For å iverksette prosjektet forutsettes minimum 10 enkeltbidrag av denne størrelsen. Det bør åpnes for mindre bidrag fra andre kommuner. Videre foreslås at prosjektsystemet i Norsk Vann bevilger inntil 500.000,- per år i 4 år. Beløpet reduseres hvis spleiselaget mellom kommuner og selskaper bidrar med mer enn 500.000,- årlig.

 

34  


KOST/NYTTE   Forutsatt at målsettingen oppnås, vil prosjektet ha stor nytte for kommuner og VA-selskaper. Manglende kompetanse på et samfunnsområde som forvalter så store verdier, representerer en stor risiko for feilinvesteringer og unødig høye kostnader.

TIDSPLAN   Prosjektet gjennomføres i perioden fra 2014 til 2017.

RAPPORTERING   Status for prosjektet og oppnådde resultater rapporteres årlig til deltakende kommuner, selskaper og Norsk Vann. Prosjektet omtales regelmessig i Norsk Vann Bulletin.

ANDRE  OPPLYSNINGER   Trondheim, 11. sept 2013/ Sist endret: 30.10.2013 Anne Kristine Misund

    Direktørens  forslag  til  prioritering:   Viktig «pilot» som kan løfte arbeidet med rekruttering til vannbransjen. Bør gjennomføres i 2014 – 2018.

 

35  


B-­‐7  Trainee  Vann   FORSLAGSSTILLER   Norsk Vanns Samfunnsutviklingskomite og Norsk Vanns sekretariat

MÅLSETTING   Etablere Trainee Vann som det viktigste rekrutteringstiltaket for norsk vannbransje og bruke dette også som et virkemiddel til å løfte omdømmet til vannbransjen. Målet må være å komme i gang med de første 6-8 deltakerne i 2015 og utvikle programmet gradvis fram til 2020 slik at en kan tilby inntil 20 plasser årlig. Et mål ut over dette med prosjektet må være å inngå et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom vannbransjen og høgskolene for å skape en mer attraktiv ingeniørutdanning for bransjen. For den enkelte deltaker skal et slik program gi en trygg og inspirerende start på en yrkeskarriere innen vannbransjen. I tillegg til å være ansatt i en eller flere virksomheter i traineeperioden, bør det inngå samlinger hvor representanter fra bransjen deltar med forelesninger og case. Bredden i bransjen bør vises fram, både leverandørsiden, den kommunale delen av sektoren, den internasjonale dimensjonen og spennet i fagområder fra anskaffelse, teknologi, miljøansvar, kundeservice og jus til fornybar energiproduksjon. For bransjen må det være et mål å bruke et slik nasjonalt traineeprogram til både å øke rekrutteringen og styrke omdømmet. I tillegg kan det være et virkemiddel til mer (forpliktende) samarbeid i en ellers fragmentert bransje.

BAKGRUNN   Vannbransjen står foran en stor utfordring ved at store kull med ingeniører vil gå av med pensjon de neste ti årene, samtidig med at stadig færre høgskoler tilbyr VA-fag i ingeniørutdanningen og relativt få studenter søker seg til de kurstilbudene som finnes. For å møte utfordringen med store investeringer og vedlikehold, sviktende rekruttering og en strukturendring i den kommunalt eide delen av bransjen, er det viktig at hele verdikjeden i vannbransjen samler seg om ett viktig fellestiltak for å vise fram en spennende og framtidsrettet bransje som kan sørge for viktig nyrekruttering og skape et bedre omdømme blant unge. Det er gjennomført en forstudie i 2013 hvor 48 medlemmer i Norsk Vann har svart. Over 70 prosent sier at de er villig til å ta imot minst én trainee, primært for en periode på seks måneder, i løpet av de neste fem årene. Mange av de som har svart, er kommuner. Mange er mellomstore og små kommuner. Forstudien viste at det store flertallet av arbeidsgivere ser for seg en ordning hvor trainee-perioden er på totalt 18 månender, med tre opphold a seks måneder (dvs hos 3 ulike arbeidsgivere). Et fåtall ønsker seg ett opphold a 12 måneder. I tillegg er det betydelig interesse blant mange aktører i leverandørindustrien, samt i offentlige og private selskaper for øvrig. Disse kommer i tillegg. Ett eksempel er Kirkens Nødhjelp, som gjennom TV-aksjonen 2014, vil være med på et langsiktig samarbeid for å styrke det norske vannfaglige miljøet – for slik å kunne utnytte det handlingsrommet de vil få gjennom midler til å drive bistand og ressursforvaltning i andre deler av verden. Trainee-opphold på 6 måneder innen bistand kan slik bli ett av tilbudene i Trainee Vann. Tilsvarende er det positive signaler fra «virkemiddelkammeratene» i Enova, Miljødirektoratet og Innovasjon Norge med tanke på å kunne tilby traineeopphold der som en del av programmet. NVE, Kommunalbanken, Mattilsynet og DSB er eksempler på andre aktører som bør inviteres med for å skape en bredde i tilbudet. Det er videre gjort en undersøkelse blant nåværende studenter, primært innen vannfag ved universiteter og høgskoler, med tanke på hva de vil finne attraktivt ved et «Trainee Vann». 41 studenter har svart på denne. Det er stort sammenfall mellom faglige ønsker og profil, med hva arbeidsgiverne ønsker. Det er også blant studentene samstemmighet om at 12 eller 18 måneder er mest egnet og at opphold hos to eller tre arbeidsgivere er å foretrekke. Et stort flertall er mest opptatt av den faglige innsikten og erfaringen de kan få og mindre opptatt av lønn. I sum betyr dette at det allerede ligger til rette for å skape et svært attraktivt Trainee Vann, med et både faglig, variert og fleksibelt tilbud til de som ønsker å delta.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Prosjektet står foran seks vesentlige suksessfaktorer for å lykkes: • Det må etableres en prosjektgruppe på tvers av aktørene i vannbransjen for å skape et felles og langsiktig

 

36  


• •

• •

eierskap til programmet. IWA Norge har en sammensetning i dag som dekker bredden i bransjen, men om dette organet er det rette må diskuteres. Det bør inngås en avtale om oppstart og drift i en prøveperiode i årene 2015 og 2016 med en ekstern operatør som i dag allerede drifter et trainee-program. Det bør etableres en grafisk/digital profil og nettportaler som er attraktiv for de unge i målgruppen. Vannbransjen av i dag mangler en rekrutteringsportal på internett og i sosiale medier som er attraktiv. Hverken Vannkunnskap.no (innrettet mot elever i barnehage og grunnskole) eller VA-yngre.no er egnet per i dag – og bør rendyrkes som det de er. Det må inngås intensjonsavtaler med et minimum antall arbeidsgivere som forplikter seg til å tilby minst ett opphold a seks måneder i årene 2015 og 2016. Det må avklares hvilket felles, faglig opplegg programmet skal bestå av for henholdsvis traineene og arbeidsgiverne. Forstudiene peker klart ut vannfaglige temaer som både arbeidsgivere og studenter har felles. I tillegg bør det vurderes om personlig utvikling, ledelse eller prosjektledelse skal være en del av det faglige programmet. Det må også utredes hvor felles samlinger kan avholdes, hvor mange dager de skal vare, hva de vil koste og hvem som skal dekke kostandene. Det må utarbeides et budsjett, etter hvert som punktene over avklares.

ORGANISERING/DELTAGERE   Trainee Vann må være et nasjonalt og bransjedekkende program for å lykkes. Hvem som til en hver tid deltar av arbeidsgivere er mindre viktig, så lenge det er et aktivt eierskap og bevissthet rundt et mangfold. Det må ikke bli et program hvor bare kommuner eller bare leverandørindustri tilbyr stillinger. Det er også viktig at programmet speiler et mangfold i bransjen med tanke på å rekruttere fagkompetanse. Økonomer, jurister og informasjonsfaglig bakgrunn, biologer, naturvitere og kjemikere bør også blir vurdert inn for å skape dynamikk og utvikling i bransjen. Spørsmålet er mer hvilke utdanningsgrupper en starter med, for å skape suksessen.

KOSTNADER/FINANSIERING   Prosjektkostnader er anslått til kr 400 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

100 000

Møter styrings-/referansegrupper

100 000

Trykking og formidling

50 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett Totalt

50 000 400 000

 

 

Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt Ekstern

400 000 -

Totalt 400 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Det kan være mulig å søke Innovasjon Norge om støtte i tråd med den vedtatte omdømmeplattform, hvor traineeprogram er spesifikt nevnt som ett av tiltakene. På sikt er målet at prosjektet er selvfinansierende, dvs at deltagerne i prosjektet selv drifter prosjektet videre uten tilskudd fra Norsk Vann

 

37  


KOST/NYTTE   Traineeordninger og sommerjobber er etterspurt fra alle studenter når vi stiller på stand for bransjen. Aktørene må derfor komme på banen og vise seg som en attraktiv og spennende arbeidsplass ved nettopp å tilby det som studentene etterspør. Også høgskolene som i dag tilbyd VA-fag sier et trainee-program er lenge etterlengtet. Mange andre, sammenlignbare bransjer som kraft, vei og bygg har etablert slike programmer.

TIDSPLAN   Mye av det praktiske rundt et trainee-program er administrasjon, som ansettelsesforhold, oppfølging av arbeidsgivere og trainee, utlysning og organisering av utvelgelse på vegne av arbeidsgiverne. En ekstern operatør med driftserfaring fra trainee-program har «årshjulet», planer og rutiner klare. Med en intensjonsavtale med en slik operatør på plass tidlig i 2014, vil det stå på bransjen selv å komme opp med konkrete plasser og program for fellessamlingene. Med en slik framdrift er det realistisk å tilby de første plassene (første kull) i 2015.

RAPPORTERING   Løpende rapportering gjennom styrings- og prosjektgruppe.

INFORMASJONSSTRATEGI   Det er viktig at Norsk Vann og bransjen tar et felles ansvar for å utarbeide en informasjonsstrategi. Maritim Trainee har, etter snart 10 års drift, et årlig søkertall på nesten 3 000 studenter til 24 plasser. Trolig er det opp mot 10 000 som faktisk vurderer å søke. Antallet som årlig er innom www.maritim trainee.no/ for å bli kjent med maritim sektor og programmet er trolig opp mot 50 000. Det har tatt tid å komme dit. Et godt program og en samordnet bransje som bidrar både hver for seg og i fellesskap er viktige faktorer for å lykkes. Et «laug» av aktører, slik som Norsk Vann, Kirkens Nødhjelp, Innovasjon Norge og noen industrielle aktører i FRAMprosjektet har alle forutsetninger både faglig og økonomisk til å utarbeide en strategi for å lykkes med å vise fram en spennende bransje fram mot 2020 med Trainee Vann.

ANDRE  OPPLYSNINGER   Hamar, 13.10.13, Ketil Kjenseth og Christopher Strauman; Norsk Vann

    Direktørens  forslag  til  prioritering:   Prosjekt «Praktiske og målrettede rekrutteringstiltak» i 2013 har vist at det er mulig å starte et nasjonalt traineeprogram og at dette kan ha stor rekrutteringseffekt. Bør gjennomføres i 2014.

 

38  


B-­‐8  Utvikling  av  video-­‐snutter  for  bruk  i  kurs  og  andre  formål   Utvikling av korte videoer som viser ulike prosesser og komponenter i vann og avløpsanlegg.

FORSLAGSSTILLER   Norsk Vanns sekretariat

MÅLSETTING   Prosjektets mål er å lage korte videosnutter om prosesser og prosesskomponenter ved vann og avløpsanlegg samt sentrale elementer som inngår i transportsystemet. Videoer tenkes å være generelle slik at de kan benyttes i kurs og undervisning. Videoene vil forbedre dagens presentasjoner. Eksempelvis: • Innføring i vann og avløp for nye i bransjen (eksisterende kurstilbud – e-læring kombinert med befaringer). • Portal for lærlingskolen ( elever i vgs og for lærlinger i kjemiprosess). • Kurs på ingeniørhøgskoler

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Med grunnlag i Norsk Vann sin lærebok ulike med ulike temaområder, velges det ut et utvalg temaer/prosesser/ komponenter. Anlegg besøkes og det tas opp videoer med varighet 1-2 minutter. Bearbeidelse og uttesting i eksisterende kurs på nettet mv. Norsk Vann har anskaffet nødvendig video – og mikrofonutstyr for å kunne ta opp og redigere videoer.

ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet tenkes gjennomført med personell fra Norsk Vann sitt sekretariat i samarbeid med de anlegg som velges ut.

KOSTNADER/FINANSIERING   Kostnaden er avhengig av antall videoer som skal produseres. Det skal før arbeidet igangsettes settes opp en prioritert temaoversikt fordelt på vann og avløp, inkl transportsystem. Basert på erfaringer fra de første videosnuttene, lages en endelig prioritert liste som sees i sammenheng med konkret behov i eksisterende e-læringskurs og driftsoperatørkurs.

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

240 000

Møter styrings-/referansegrupper

-

Trykking og formidling

-

Prosjektadministrasjon

40 000

Uforutsett

20 000

Totalt

300 000

 

 

Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt Ekstern

300 000 -

Totalt 300 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

 

39  


Grovt anslås det at det innenfor rammen kan lages 10-15 videoer.

KOST/NYTTE   Nytten av prosjektet ligger i at formidling av kunnskap om ulike prosesser og komponenter kan forbedres betraktelig sammenlignet med det som benyttes i dag (stillbilder). Kursene blir mer attraktive ved å vise eksempler i form av videoer.

TIDSPLAN   Arbeidet med videoproduksjonen starter våren 2014 og ferdigstilles høsten 2014.

RAPPORTERING   Konkret resultat av prosjektet er et sett med korte videoer. Disse blir i første omgang benyttet til forbedring av eksisterende e-læringskurs samt portal for lærlingskolen for VA som utvikles i pågående pilotprosjekt læreplan kjemiprosess (for bruk på videregående skoler for å få elever til å velge vann og avløpsanlegg som lærebedrifter, samt for lærlinger under lærlingtiden).

INFORMASJONSSTRATEGI   Det tenkes benyttet Norsk Vann sin nettside, Bulletin og i markedsføringen av Norsk Vann sine kurs.

  Direktørens  forslag  til  prioritering:   Korte video-snutter har stor informasjonseffekt. Produserte videoer kan utnyttes i mange sammenhenger. Dette er en pilot for å teste ut effekten av verktøyet. Bør gjennomføres i 2014.

 

40  


Satsingsområde  C:  Bærekraftig  VA   Med vekt på følgende:

 

 

• • • • •

Organisering og effektiv forvaltning Klimatilpasning med hovedvekt på overvann og fremmedvann Energi Miljøgifter Vann og avløp som ressurs

41  


C-­‐5:  Veiledning  for  VA  i  fritidsbebyggelse   FORSLAGSSTILLER   Norsk Vanns avløpskomite og arbeidsgruppen for gjennomføring av vannforskriften.

MÅLSETTING   Målet er å gi medlemmene et verktøy de kan benytte for å oppnå godt drikkevann og optimal avløpshåndtering i hyttefeltene og for å unngå konflikter i forhold til drikkevann, sårbare resipienter og andre brukerinteresser. Veiledningen skal bli et hjelpemiddel som gjør at kommunen kan oppnå forannevnte målsettinger på en effektiv og ressursbesparende måte.

BAKGRUNN   Tilstanden i alt vann må opprettholdes, og om nødvendig forbedres, slik at kravene i EUs vanndirektiv gjennom vannforskriften kan tilfredsstilles. Det har vært en enorm vekst i hyttemarkedet de senere årene. Antall hytter som bygges og størrelsene på hyttene øker. Kravet til sanitær standard er betydelig høyere enn for 10-20 år siden. Innlagt strøm, samt høy sanitær standard med dusj, WC og oppvaskmaskin er for mange et krav og en selvfølgelighet ved kjøp, oppgradering eller nybygging av hytte. Høyere sanitær standard i hyttene betyr høyere vannforbruk og dermed behov for vannforsyning med tilfredsstillende kapasitet og kvalitet, samt mer avløpsvann som skal renses. Enkelte kommuner velger å utvide kommunalt vann- og avløpsnett for å løse utfordringene i hytteområdene, men for mange hytteområder er ikke dette et alternativ. VAløsninger må derfor ofte planlegges med utgangspunkt i lokal vannforsyning og lokal behandling av avløpsvann. For å oppnå en mest mulig tilfredsstillende planlegging både av vannforsyning og avløpsløsninger i et hyttefelt, er det av avgjørende betydning at det gjøres en samlet vurdering av feltet. Spesielt i nye planområder er det viktig at vannforsyning, avløp og annen forurensende aktivitet inngår i en samlet vurdering på et tidlig stadium i planprosessen. Dette oppleves som vanskelig for mange kommuner og følgelig syndes det mye her. Dette igjen medfører dårlige løsninger og problemer i etterkant som er veldig vanskelige å løse. Videre er det av stor betydning at de løsninger som etableres i hytteområdene er tilstrekkelig dimensjonert, godt dokumentert, riktig montert/etablert og har tilfredsstillende oppfølging slik at de fungerer som forutsatt. Hyttemarkedet er stort i Norge og det er derfor stor interesse fra leverandører om å komme inn på dette markedet med ulike løsninger. Krav til løsninger for bruk på hytte/fritidsbolig, samt krav til kompetanse for ansvarlige aktører, er imidlertid lite beskrevet i gjeldende forskrifter, retningslinjer, veiledninger og standarder. Spesifikke krav eller kriterier for hytter er for eksempel lite beskrevet i gjeldende VA/Miljø-Blader. Konsekvensen av dette, er at det i hyttemarkedet etableres løsninger som er for dårlig dimensjonert, for dårlig uttestet og dokumentert og/eller etablert av aktører med for dårlig kunnskap og kompetanse. Kombinert med manglende kunnskap hos hytteeierne om drift og vedlikehold, prøvetaking osv. gir dette dårlige løsninger. Hytter/fritidsboliger etableres ofte i marginale fjell- og kystområder, hvor konsekvenser av mangler eller feil kan få større konsekvenser. Det er derfor et stort behov for utarbeidelse av en veiledning for planlegging, dimensjonering, dokumentasjon, etablering og oppfølging av avløpsløsninger for hytter/fritidsboliger.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Prosjektet skal minimum omhandle og avklare/synliggjøre følgende problemstillinger: Krav i henhold til Vannforskriften:

Lovpålagte krav til god eller bedre vannkvalitet i vannforekomstene/resipientene, krav til ny aktivitet eller nye inngrep som kan påvirke tilstanden i vannforekomstene mm. Dette er noe kommune, utbyggere og planleggere må ta hensyn til ved utvikling av hytteområder.

Krav i henhold til øvrig regelverk:

Forurensningslovgivning, plan- og bygningslovgivning, mat- og helselovgivning, naturmangfoldlovgivning, kulturminnelovgivning mm.

Områdeplanlegging ved nyetablering eller fortetting av hyttefelt:

Når i prosessen lager man en områdeplan? Hva bør en slik områdeplan inneholde? Hvilke kompetansekrav bør stilles til den

 

42  


som skal lage planen?

Hjemmelsgrunnlag for kommunene til å sette konkrete krav:

Kommunens muligheter til å sette krav i forbindelse med hytteplanlegging og hytteutvikling. Kommunens muligheter til å påvirke plassering/utbygging av områder med bakgrunn i lokale VA-forhold. Muligheter for å kreve områdeplan i eksisterende lavstandardfelt som ønsker å legge inn VA/oppgradere, krav til områdeplanlegging for nye felt som etableres uten innlagt vann og med lavere teknisk standard, krav til områdeplanlegging for nye felt med høy standard, Krav til kompetanse, renseløsninger, dokumentasjon og annet.

Tydeliggjøring av kommunens forvaltnings- og tilsynsansvar og synliggjøring av utbyggers ansvar:

Forslag til effektive arbeidsmetoder som gjør det lettere for kommunen å sette nødvendige krav til gode VA-løsninger, selv om behovet for skattekroner og ønske om økt turisme er høyt og presset fra produsenter og utbyggere er tyngende. Synliggjøre at utbygger må forvente å ta utgiftene for tilrettelegging av gode VA-løsninger.

Registrering av drikkevannskilder:

Forslag til virkemidler for å få mer kontroll/oversikt over drikkevannskilder.

Innlagt vann eller ikke:

Tydeliggjøre definisjonen av «innlagt vann» og klargjøre sammenhengen med vann ut av bygning og søknadsplikt. Synliggjøre konsekvenser av å akseptere søknader om nye hytter uten innlagt vann

Dimensjonerende vannmengder:

Beskrivelse av dimensjonerende vannmengder for hytte avhengig av størrelse og standard.

Dimensjoneringskriterier:

Hvordan dimensjonere avløpsanlegg for hytter? Hvilke faktorer er viktig?

Egnede renseløsninger for hytter:

Hvilke løsninger er egnet for hyttebruk? Hvilke krav bør stilles til dokumentasjon av rensegrad? Hva er status i dag? Hva må det jobbes mer med?

Egnet vannforsyning for hytter:

Hva er viktig for å oppnå god vannkvalitet i drikkevannskilden? Hvilke forhold bør hensynstas?

Krav til kompetanse:

Hvilke krav bør stilles til kompetanse for de ulike aktører ved etablering av avløpsløsning: søkere, prosjekterende, utførende, kontrollerende, hytteeiere? Hvordan kan kompetansekravet bli noe annet enn en visjon, dvs..praktisk og gjennomførbart. Bør det skilles på kompetansekravet ved små og større anlegg? Burde det være krav til kompetanse for etablering av private vannkilder?

Drift og vedlikehold:

Hvordan sikre at vann og avløpsanlegg i hyttefeltene følges opp og driftes/vedlikeholdes tilfredsstillende etter etablering, herunder tilgjengelighet og sikring av kummer og lokk. Finnes det krav og er de tilstrekkelige? Hva er eierens ansvar og hva er kommunens ansvar?

Prøvetaking av drikkevannskilder:

Hvor ofte? Hvordan? Hvem? Hva bør analyseres? Hvilke krav stilles?

Godkjenningsplikt for vannforsyningssystemer:

Er regelverket om godkjenningsplikt for vannforsyningssystemer > 20 hus/hytter tilstrekkelig?

Tilsyn

Kommunalt tilsyn av anlegg i hyttefelt? Behov? Muligheter? Utfordringer?

 

43  


Generelt for alle punkt gjelder at det også er viktig å komme opp med konstruktive innspill til myndighetene der kommunens virkemidler er for dårlige. Prosjektet innebærer følgende aktiviteter: • Innhente erfaringer fra kommuner, fagorganisasjoner, myndigheter o.a som jobber/har jobbet med VA i fritidsbebyggelse. • Ha god dialog med styringsgruppa. • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppen for drøfting av innhold og presentasjonsteknikk/form hvis behov. • Ha fokus på god layout og presentasjonsteknikk/-form som treffer målgruppene. • Gjennomføre høring av informasjonsmateriell i styrings- og referansegruppen. • Utarbeide endelig rapport og evt. annet egnet veiledningsmateriale. • Markedsføre og implementere resultatene.

ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har rammeavtale med Norsk Vann og har vunnet minikonkurranse om oppdraget. Prosjektet styres av styringsgruppe med representanter fra Norsk Vanns medlemmer. Det blir også nedsatt ei referansegruppe og hvis det er behov avholdes workshop med aktuelle fagpersoner fra Norsk Vanns medlemmer, myndigheter og fagorganisasjoner. Miljødirektoratet blir invitert til å være med på et samarbeid om denne veiledningen. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking, markedsføring mv.

KOSTNADER/FINANSIERING   Norsk Vanns andel av prosjektet finansieres av Norsk Vann prosjektsystem.

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

350 000

Møter styrings-/referansegrupper

40 000

Trykking og formidling

80 000

Prosjektadministrasjon

110 000

Uforutsett Totalt

50 000 630 000

 

 

Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt Ekstern

630 000 -

Totalt 630 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

KOST/NYTTE   Dette blir et effektivt verktøy for å oppnå optimal avløpshåndtering og godt drikkevann i hyttefeltene. Konflikter i forhold til sårbare resipienter og andre brukerinteresser er arbeidskrevende, vanskelige å løse og kostbare for kommunene. Konfliktnivået vil reduseres ved denne veiledningen. Det blir også et nyttig hjelpemiddel for å innfri kravene i Vannforskriften. Kommunene vil få et effektivt verktøy som benyttes til god planlegging, som hjelpemiddel ved saksbehandling i enkeltsaker og ved utførelse av tilsyn. I tillegg vil det være nyttig for prosjekterende/rådgivende firmaer, leverandører av ulike anlegg, utførende aktører eller foretak ansvarlig for drift og vedlikehold.

 

44  


TIDSPLAN   Prosjektet kan starte våren 2014 og ferdigstilles våren 2015.

RAPPORTERING  OG  INFORMASJONSSTRATEGI   Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante fagtidsskrifter. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet, om behov for endringer i nasjonalt regelverk på området. Hamar, 26.09.2012 , sist revidert 15.10.2013 Gjertrud Eid

    Direktørens  forslag  til  prioritering:   Prosjektet var vurdert i 2013. Det ble utsatt til ny vurdering i 2014 med anmodning om høy prioritet. Mange enkeltkommuner støttet prosjektforslaget. Bør gjennomføres i 2014.

 

45  


C-­‐7:  Norske  tall  for  vannforbruk  og  lekkasjer   FORSLAGSSTILLER   Prosjektforslag fra sekretariatet / Eidsvoll kommune / vannkomiteen

MÅLSETTING   Målet med prosjektet er å fremskaffe bedre tall for spesifikt vannforbruk i Norge, slik at mest mulig presise nøkkeltall ligger til grunn for VA-sektorens statistikk og kommunikasjon med omverdenen og til bruk i kommunene og VAselskapene samt hos rådgivere, leverandører og FoU-miljøer. Et viktig delmål er å komme frem til bedre forståelse av lekkasjeomfanget.

BAKGRUNN   Norsk Vann mottar ofte henvendelser fra medlemmer, leverandører, media, studenter og andre som ønsker nærmere opplysninger om vannforbruket i Norge. Det etterspørres eksempelvis: • • • • •

nasjonale tall over hvor mye vann som går til allmenn vannforsyning fordeling av vannforbruk på husholdningene, industrien, landbruket, brannvesenet m.v. forbruk i en gjennomsnittshusholdning eller gjennomsnittlig fritidsbolig hvor mye av vannproduksjonen som lekker ut fra ledningsnettet fordeling av vannforbruket internt i en husholdning (drikke/matlaging, vaskemaskin, oppvaskmaskin, dusj, toalett, hagevanning)

Kildene for slike tall er flere, men til dels lite oppdatert og kvalitetssikret. Eksempelvis brukes det i dag ulike tall for stipulert spesifikt vannforbruk i nasjonale rapporteringssystemer som MATS, KOSTRA og bedreVA. Norsk Vann ser behov for å fremskaffe bedre tall for vannforbruk i Norge, som et grunnlag for bedre statistikk som bransjen kan bruke i sin kommunikasjon med omverdenen. Bedre datagrunnlag vil også være nyttig for den enkelte kommune og VAselskap og for rådgivere, leverandører og FoU-institusjoner. En variant av dette prosjektet ble fremmet allerede i 2008, men nådde ikke opp den gang. Problemstillingen har aktualisert seg ytterligere i det norske VA-miljøet siden 2008, særlig med tanke på lekkasjeberegninger. Vi har fått innspill fra Eidsvoll kommune og andre medlemmer som mener at det er på høy tid med bedre begrunnende bransjetall på dette området. I og med at stadig flere kommuner og VA-selskaper har innført vannmålere og/eller jobbet med tall for vannbalansen, bør det være atskillig grunnlagsmateriale av nyere dato som kan samles inn til bruk i prosjektet. Det var derfor grunnlag for å revidere prosjektbeskrivelsen i lys av utviklingen siden 2008 og fremme prosjektet på nytt for 2013. Styrets vedtak for 2013 var at prosjektet utsettes og gis høy prioritet ved ny vurdering for 2014. Det er det siste året igangsatt noen relevante drøftinger og arbeider som gjør at man innledningsvis i dette prosjektet bør sjekke ut status og vurdere mulighetene for synergier med nordiske/europeiske arbeider på lekkasjeområdet: • EU-kommisjonen har ambisjoner om bedre veiledning for lekkasjeberegninger og SELL (sustainable economic level of leakage), basert på anbefalinger i «blueprint» fra desember 2012, jf. EUs vanndirektiv. • De nordiske direktørene har hatt en diskusjon om mulig nordisk fellesprosjekt vedr. lekkasjer.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avklare prosjektets forhold til et evt. nordisk fellesprosjekt om lekkasjer og EU-kommisjonens arbeid med lekkasjer/SELL. • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Kartlegge eksisterende kilder for relevante nøkkeltall (VREG, KOSTRA, lærebøker, rapporter, utenlandske kilder m.v.) • Utarbeide oversikt over hvilke nøkkeltall for vannforbruk som anses som viktig å fremskaffe • Utarbeide program for hvordan prioriterte nøkkeltall skal fremskaffes (Byggforsk-målinger, leverandøropplysninger, målinger i husstander, data fra kommuner med vannmålere, nasjonal statistikk m.v.) • Gjennomføre nødvendige målinger og datainnsamlinger

 

46  


• • • • • •

Utarbeide forslag til rapport Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har rammeavtale med Norsk Vann og har vunnet mini-konkurranse om oppdraget. Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns vannkomité (hvorav Eidsvoll kommune peker seg ut som aktuell i styringsgruppen). Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

KOSTNADER/FINANSIERING   Prosjektkostnader er anslått til kr 700 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

400 000

Møter styrings-/referansegrupper

70 000

Trykking og formidling

80 000

Prosjektadministrasjon

80 000

Uforutsett

70 000

Totalt

700 000

 

 

Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt Ekstern

700 000 -

Totalt 700 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

KOST/NYTTE   Bedre kunnskap om spesifikt norsk vannforbruk er en forutsetning for å kunne gå inn i diskusjoner om lekkasjeomfang, gebyrer, effektivitet i VA-sektoren og måling av dette gjennom benchmarking og nasjonal statistikk. Uten fakta vil diskusjonene alltid måtte føres med betydelig grad av usikkerhet. Videre er oppdaterte tall grunnleggende for dimensjonering av nye anlegg. Feil dimensjoneringsgrunnlag gir grunnlag for feilinvesteringer, noe som raskt blir svært kostnadskrevende. rådgivere, leverandører og FoU-miljøer Bedre tall for vannforbruk vil være viktig for flere enn kommunene og VA-selskapene; Norsk Vanns administrasjon, myndigheter, abonnenter, rådgivere, leverandører og FoU-miljøer, læresteder, media m.fl. Det går i dag unødige ressurser med til å fremskaffe mulige tall når behovene melder seg, og ofte foreligger ikke egnede eller presise nok tall.

TIDSPLAN   Prosjektet gjennomføres i perioden april 2014 – april 2015.

 

47  


RAPPORTERING   Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

INFORMASJONSSTRATEGI   Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. En spisset kronikk sendes relevant nasjonal presse samt benyttes i interessepolitisk påvirkningsarbeid overfor folkevalgte. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet. Hamar, 1. oktober 2012, sist revidert 24. oktober 2013 Toril Hofshagen Norsk Vann

    Direktørens  forslag  til  prioritering  2014:   Prosjektet var vurdert i 2013. Det ble utsatt til ny vurdering i 2014 med anmodning om høy prioritet. Temaet er overmodent for å utredes til beste for vannbransjen. Bør gjennomføres i 2014.

 

 

48  


C-­‐11:  Effekt  av  ”grønne”  overvannsløsninger   FORSLAGSSTILLER   Norsk Vanns avløpskomitè

MÅLSETTING   Forventede klimaendringer og byfortetting er med og øker belastningene på eksisterende fellessystem i etablerte byområder og overvannssystemet i nyere utbyggingsområder. Flere og flere kommuner setter i dag krav til tillatte påslippsmengder av overvann, dimensjoner på tilkoblingsledninger eller volum på fordrøyningsmagasiner. Rapporten fra prosjektet skal være et hjelpemiddel for en kommune som ønsker å planlegge og vurdere effekten av blå-grønne løsninger for overvann.

BAKGRUNN   Kommunene er i ferd med å etablere en strategi på å la overvannet fordrøyes/forsinkes ved kilden eller behandles lokalt. Ingeniørmetoden er fordrøyning vha plastkassetter, store rør etc. Gjerne kombinert med infiltrasjon der forholdene ligger til rette for det. Ved disse løsningene har en relativt god kontroll på videreførte vannmengder vha kontrollenheter som virvelkammer etc. Alternative såkalte ”grønne” metoder er mange: • Grønne tak • Regnbed • Åpne renner og kanaler inne i et utbyggingsområde • Takvann til rennestein (gate) i byområder • Vegvann til grøfter, ”swales” Disse løsningene har mange positive sider mht bymiljø, lokalklima, biologisk mangfold etc. Effekten med tanke på årsavrenning er også ofte dokumentert da dette er relativt lett å måle mens andre effekter er mer usikre. Effekt under følgende forhold bør diskuteres: • Dimensjonerende situasjon (f. eks. 20-årsregn) • Gjennomsnittlig flom (2-årsregn) • Årsavrenning • Vinter/sommer Spesielt driftssikkerhet om vinteren blir problematisert av mange. Hvor driftskrevende er løsningene? Hvordan er effekten av disse løsningene sammenliknet med mer tradisjonelle fordrøyningsbassenger? Hvor mye ”overvannsrabatt” en utbygger som foreslår slike løsninger skal få er VA-ingeniørens utfordring.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Prosjektet bør bestå av følgende deloppgaver: Sammenlikning og evaluering av ulike måter å stille krav til overvannshåndtering. Hvordan skal krav til videreført vannmengde fastsettes. Sammenligning av praksis i ulike kommuner i Norge samt utvalgte europeiske land. Effekt på avløpssystemet under dimensjonerende forhold, spesielt effekten av de ”grønne” løsningene. Effekten av forhåndsregn/oppbløting før ekstremregnet. Vintereffekter. Litteratursøk. Driftsutfordringer og driftserfaringer med ”grønne” løsninger under vinterforhold tilsvarende de en finner i Norge, kanskje skal en skille mellom kystklimaforhold og innlandsklimaforhold. Utarbeide rapport og 2-siders presentasjon av prosjektet.

ORGANISERING/DELTAGERE   Det bør etableres en styringsgruppe og en referansegruppe. Avløpskomiteen kan være representert. I tillegg må det engasjeres en konsulent med god erfaring mht overvannshåndtering.

 

49  


KOSTNADER/FINANSIERING   Prosjektkostnader er anslått til kr 400 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

260 000

Møter styrings-/referansegrupper

20 000

Trykking og formidling

40 000

Prosjektadministrasjon

40 000

Uforutsett

40 000

Totalt

400 000

 

 

Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt

400 000

Ekstern

-

Totalt 400 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

KOST/NYTTE   Resultatet fra denne rapporten vil gi et godt grunnlag for de vurderinger som må gjøres om det er samfunnsmessig mulig og riktig å anbefale ”grønne” overvannsløsninger i stor skala.

TIDSPLAN   Prosjektet gjennomføres i perioden mars 2014-mars 2015

RAPPORTERING   Prosjektet rapporteres som Vedlegg 9 til Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering, Norsk Vann Rapport 162 – 2008, samt 2-siders informasjonsark.

INFORMASJONSSTRATEGI   Kort presentasjon av prosjektresultatene i Norsk Vann bulletin og på norskvann.no. I tillegg mottar alle deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem et eksemplar av rapporten.

ANDRE  OPPLYSNINGER   Hamar, 01.10.2012/ Sist endret: 21.10.2013 Arne Haarr

  Direktørens  forslag  til  prioritering:  

Prosjektet var vurdert i 2013. Det ble utsatt til ny vurdering i 2014.  Dette er et område med stor aktivitet og flere av spørsmålsstillingene må forventes behandlet i pågående arbeid og prosjekter i regi av andre. I løpet av 2014 vil det, i regi av Fremtidens byer, trolig være etablert grønne løsninger med prosjektmidler fra statsbudsjettet . Prosjektet bør derfor utsettes enda en gang, til ny vurdering i 2015.

 

 

50  


C-­‐12  To  dig  or  not  to  dig:  That`s  the  question   FORSLAGSSTILLER   VASK

MÅLSETTING   Målet med prosjektet er å evaluere erfaringer med gravefrie metoder for fornyelse og utbedring av vann- og avløpsledninger og utgi en veiledning som kan stimulere til at flere kommuner og VA-selskap får bestillerkompetanse og tar gravefrie løsninger i bruk der de er mest hensiktsmessige.

BAKGRUNN   Om lag 90 % av gjenanskaffelsesverdien for norske vann- og avløpsanlegg gjelder distribusjonssystem for drikkevann og transportsystem for avløpsvann. Gjennomsnittlig, nasjonal fornyelsestakt var i 2012 på hhv. 0,66 % for vannledninger og 0,48 % for avløpsledninger og må økes i mange kommuner i årene fremover. Det er mange utfordringer i arbeidet med fornyelse av ledningsnettet, bl.a. er det blitt stadig «trangere i grøfta» som følge av at fjernvarme, kraft, bredbånd, gass og søppelsug skal ha plass i samme trase. Det har de senere årene vært en positiv utvikling av ulike gravefrie metoder for fornyelse og utbedring av ledningsnettet. Skandinavia ligger her godt plassert internasjonalt, bl.a. takket være innsatsen til Scandinavian Society for Trenchless Technology (SSTT, www.sstt.dk), som bl.a. utgir NoDig-guiden, arrangerer konferanser mv. Gravefrie løsninger har store fordeler der de kan brukes, ved at man kan forlenge levetid og dels utbedre funksjon ved atskillig lavere kostnader og ulemper enn ved tradisjonell oppgraving. Sett i et klimaperspektiv kommer også NoDig løsninger godt ut ved at de har et langt lavere «Carbon footprint» enn tradisjonell utskifting ved graving. Enkelte norske kommuner har tatt i bruk gravefrie metoder i stor skala, mens andre kommuner enda ikke har prøvd slike metoder i sitt fornyelsesarbeid. Bruk av NoDig løsninger vil i mange tilfeller være av vesentlig betydning for å kunne oppnå en bærekraftig ledningsfornyelse. Norge har både kommuner, rådgivere og entreprenørselskap som viser vilje og evne til å satse på videreutvikling av gravefrie løsninger. I september gikk 6 entreprenørselskap innen NoDig ut i pressen og erklærte at de ønsker å samarbeide om å skape et mer entydig dimensjoneringsgrunnlag, definere kompetansekrav til personell og sikre kvalitetskontroll av installerte strømper. Det er mange aktører som har tatt opp behovet for et Norsk Vann prosjekt for å få sammenstilt erfaringer som kommuner, rådgivere og entreprenører har med bruk av gravefrie metoder så langt i Norge og gi anbefalinger for hvordan gravefrie metoder kan bli tatt i bruk i større grad av kommuner og VA-selskap som kan ha nytte av det. På denne bakgrunn vil VASK foreslå at det gjennomføres et prosjekt for utvikling av en Norsk Vann veiledning for bruk av gravefrie løsninger. Konkrete temaer i veiledningen må avklares nærmere i oppstarten av prosjektet og sett i forhold til hvilke arbeider som pågår på det tidspunktet i regi av andre aktører, og hvilke lett tilgjengelige og relevant materiale som allerede forefinnes i Norge. Aktuelle temaer i en Norsk Vann veiledning er: • kort beskrivelse av ulike metoder og fordeler/ulemper/aktuell bruk av den enkelte metode • erfaringer med gjennomførte NoDig-prosjekter i utvalgte kommuner • innsamling og dokumentasjon av utførte tester og prøver av holdbarhet og levetid for NoDig løsninger i den grad dette er tilgjengelig (samarbeid med SSTT) • anbefalinger om hvordan kommuner/VA-selskap bør jobbe for å sikre at gravefrie løsninger tas i bruk der det er den mest hensiktsmessige løsningen • mal for hvordan anbudsdokumenter for gravefrie ledningsarbeider bør utarbeides, herunder fokus på kvalitet • drøfte fordeler og ulemper med rammeavtaler kontra årlige anbud • drøfte når man ikke bør bruke gravefrie metoder (separering, ny gateopparbeidelse, fornyelse av både vann og avløp) • drøfte bruk av gravefrie løsninger for nyanlegg (boring/rørtrykking o.l.) • anbefalinger for hvordan gravefrie løsninger kan ivaretas i regelverk, standarder, statistikk, normer mv.; herunder gi evt. anbefalinger til endringer av NS 3420 og KOSTRA-statistikk

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Gjennomføre forarbeider for å avklare hvilke andre initiativer og prosjekter som er gjennomført eller på gang

 

51  


innen gravefrie løsninger • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan dette prosjektet best skal løses og avklare grensesnitt og samhandling til andre arbeider/aktører • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har rammeavtale med Norsk Vann og har vunnet mini-konkurranse om oppdraget. Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er foreslått av VASK. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe med representanter fra bl.a. den norske arbeidsgruppen innen SSTT og entreprenørbransjen. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

KOSTNADER/FINANSIERING   Prosjektkostnader er kr. 700.000 og finansieres i sin helhet av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

 

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

400 000

Møter styrings-/referansegrupper

70 000

Trykking og formidling

70 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett Totalt

60 000 700 000

Finansiering   Norsk Vann prosjekt Ekstern

  700 000 -

Totalt 700 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og evt. biomkostninger.

KOST/NYTTE   Bruk av gravefrie løsninger der det er egnet kan gi store besparelser for samfunnet og for den enkelte kommune og VA-selskap i forhold til tradisjonell oppgraving. Kostnadene ved dette prosjektet er marginale i forhold til innsparingspotensialet ved økt bruk av gravefrie løsninger i Norge.

TIDSPLAN   Prosjektet gjennomføres i perioden mars – desember 2014.

 

52  


RAPPORTERING   Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

INFORMASJONSSTRATEGI   Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som Kommunal Rapport, VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet.

  Hamar, 25. september 2013, sist revidert 28.10.2013 Toril Hofshagen, Norsk Vann, i samarbeid med Magnar Sekse i Bergen kommune

  Direktørens  forslag  til  prioritering:   Økt bruk av gravefrie løsninger er et viktig grep for å få bedre funksjon på ledningsnettet på en kostnadseffektiv måte. Flere medlemmer har bedt Norsk Vann ta tak i dette temaet, for å bedre veiledningen til kommuner og selskaper slik at flere kan ta gravefrie metoder i bruk der de er best egnet. Prosjektet bør gjennomføres i 2014.

 

 

53  


C-­‐13  EOS  og  energiledelse   FORSLAGSSTILLER   Norsk Vanns sekretariat

MÅLSETTING   Målet med prosjektet er å utvikle mer systematikk i bransjen med tanke på energiovervåking og –effektivisering. Dette må gjøres gradvis og samarbeid i et læringsnettverk i en avgrenset pilot vil være en hensiktsmessig arbeidsform her. På sikt bør det være et bransjemål at alle som drifter anlegg har EOS-system og energimålsettinger (både forbruk og produksjon). Strømforbruk utgjør for mange opp mot 20 prosent av totale utgifter i VA-anleggene. En bedre og mer automatisert oversikt over forbruket gir bedre grunnlag for både rapportering og effektivisering.

BAKGRUNN   Norske kommuner og interkommunale selskaper kjøper strøm for om lag 8-900 millioner kr årlig for å rense og distribuere (flytte) vann. I tillegg produseres det årlig strøm for om lag 150-200millioner kr fra interne kilder (biogass og ulike turbintyper). I sum forvaltes et energiforbruk på noe over 1 TWH og anslagsvis 1 milliard kr. Det er et stort potensial for energieffektivisering. Spesielt gjelder dette alle elektromotorer, som utgjør opp mot 70 prosent av el-forbruket. Regulering av blåsemaskiner, vifter, omrørere og pumper er en stor del av forbruket. I tillegg kommer regulering av lys, varme og ventilasjon i anleggshaller og bygg. En rekke kommuner har tatt i bruk såkalte energiovervåkingssystemer (EOS) for skoler, pleieinstitusjoner, barnehager og kontorbygg. Svært få kommuner har tatt i bruk slike systemer innen vann og avløp. En naturlig forklaring er at EOS-systemer for bygg ikke uten videre kan tas i bruk i prosessindustri som vann- og avløpsrenseanlegg. Fra 2016 skal mye strømforbruk over på såkalte online-målere. I tillegg kommer pålegg om mer energieffektive elmotorer. Bransjen står derfor foran omstillinger innen el-forbruk som det er viktig å møte med kunnskap og systematikk. EOS-system og energiledelse er svært nyttige verktøy i så måte. I samarbeid med Norsk Vann har noen medlemmer trent litt i et EOS-system som vi har fått skreddersydd for strukturen i vann- og avløpsrenseanlegg og distribusjonssystemene. Det er også utarbeidet utkast til en veileder, som det det gjennom prosjektet må være et mål å ferdigstille. Flere medlemmer har meldt sin interesse for å delta. Det er gunstig at det blir noen flere, for å trene mer i felleskap og utvikle kriterier som passer bransjen. Slik får flere lære om styring, overvåking og effektivisering av strømforbruk, men også kompetanse for å stille krav ved innkjøp av EOS-system eller tilpasning i allerede eksisterende systemer. Systemet i piloten er uavhengig av strømleverandører og type driftskontrollsystem, samtidig som det ikke binder noen til å bruke det lengre enn prøveperioden.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Prosjektet bør gjennomføres i løpet av 2014. I løpet av perioden bør det gjennomføres 3 felles samlinger. Temaene for samlingene bør være som følger: • Samling 1: Innføring i EOS og energiledelse, opplæring i bruk av EOS-system, innsamling av nødvendige data, samt innlegging av målere i egne anlegg. • Samling 2: Innstallering av online-målere og andre målere, logging og rapportering av data, driftsrutiner og oppfølging i anlegg. • Samling 3: Utveksling av erfaringer, forslag til forbedringer og kravspek til framtidige EOS-systemer for VAanlegg. Innspill til og ferdigstilling av veileder. Av praktiske grunner bør minst av samlingen foregå i Trondheim. Enova vil bistå med gjennomføring og det praktiske.

ORGANISERING/DELTAGERE   En prosjektgruppe av VAV Oslo kommunes energiteam, HIAS IKS, Trondheim kommune bydrift, NRV/A får sammen med Norsk Vanns sekretariat ansvar for den faglige koordineringen og veileder opp mot EOS-systemet og leverandøren av dette. Enova vil bistå i arbeidet.

KOSTNADER/FINANSIERING   Prosjektkostnader knyttet til å sammenstille erfaringer, ferdigstille veileder og organisere samlinger er anslått til kr 100

 

54  


000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

50 000

Møter styrings-/referansegrupper

20 000

Trykking og formidling

10 000

Prosjektadministrasjon

20 000

Uforutsett

5 000

Totalt

100 000

 

 

Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt

100 000

Ekstern

-

Totalt 100 000   Det kan være mulig å søke Enova om støtte. De har tilbudt seg å bidra mye til den første samlingen. Prosjektet kan bidra til å utløse et standardtilskudd for EOS og energiledelse for aktørene i bransjen fra Enova.

KOST/NYTTE   Prosjektet kan bidra til betydelig energieffektivisering i bransjen. Det kan videre bidra til å utløse et standardtilskudd for EOS og energiledelse for aktørene i bransjen fra Enova.

TIDSPLAN   Januar til oktober 2014.

RAPPORTERING   Veileder for innføring av EOS og energiledelse.

INFORMASJONSSTRATEGI   ANDRE  OPPLYSNINGER   Hamar, 13.10.13, Ketil Kjenseth og Christopher Strauman

    Direktørens  forslag  til  prioritering:   Et lite, men viktig pilotprosjekt. Bør gjennomføres i 2014.

 

55  


C-­‐14  Videreutvikling  av  beregningsmetodikk  for  gjenanskaffelsesverdi   og  investeringsbehov   Forslagsstiller:     Samfunnsutviklingskomiteen

MÅLSETTING   Målet med dette prosjektet er å evaluere og videreutvikle beregningsmetodikk for gjenanskaffelsesverdi og investeringsbehov på vann- og avløpsområdet, som kan benyttes på nasjonalt nivå og av kommuner og VA-selskap.

BAKGRUNN   I Norsk Vann rapport B17/2013 «Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren» ble det beregnet at det vil koste 1053 mrd. kr å bygge vann- og avløpsanleggene på nytt i dag (gjenanskaffelsesverdi). Det ble estimert et samlet investeringsbehov for kommuner og huseiere på om lag 200 mrd. kr for å oppnå akseptabel standard på vann- og avløpsanleggene i dag, og et ytterligere investeringsbehov på 290 mrd. kr frem til 2030, for å kunne møte utfordringer som befolkningsvekst, sentralisering, vedlikeholdsetterslep og klimaendringer. En hovedutfordring i arbeidet med rapport B17 var å fremskaffe et godt nok datagrunnlag for beregningene som skulle gjøres. Nasjonal statistikk er svært mangelfull når det gjelder økonomiske forhold, og det var også vanskelig å fremskaffe tilstrekkelige økonomiske data fra vann- og avløpsvirksomhetene. Siden mye av ressursene i prosjektet gikk med til å fremskaffe et holdbart datagrunnlag, oppnådde man ikke å komme i mål med utvikling av gode beregningsmodeller som både kan benyttes nasjonalt og i den enkelte vann- og avløpsvirksomhet. Man kom lengst i arbeidet med en beregningsmodell for gjenanskaffelsesverdi, og den er blitt tatt i bruk av enkelte vann- og avløpsvirksomheter lokalt etter at rapporten ble ferdigstilt. Men man oppnådde ikke å utvikle en beregningsmodell for investeringsbehov, og investeringsestimatene i rapporten måtte baseres på skjønnsmessige overslag ut fra kjennskap til rammebetingelser, befolkningsutvikling, vedlikeholdsbehov mv. Styringsgruppen for rapport B17 ga bl.a. følgende anbefaling i rapportens kap. 5 om vegen videre: «Det hadde også vært ønskelig å komme lenger i utviklingen av et nasjonalt verktøy for beregning av langsiktig investeringsbehov for bransjen som helhet og for den enkelte kommune og VA-selskap. En del kommuner og VAselskap har utarbeidet eller har under utvikling hovedplaner/investeringsplaner med lang tidshorisont, der investeringsbehov er beregnet på bakgrunn av ulike scenarier og prognoser. Det vil for Norsk Vann være interessant å trekke veksler på erfaringene med langsiktige hovedplaner/investeringsplaner som utvikles lokalt og regionalt, med sikte på å videreutvikle en nasjonal metodikk for estimering av fremtidig investeringsbehov i VA-bransjen.» Samfunnsutviklingskomiteen mener det er viktig å komme videre i arbeidet med gode beregningsmodeller for gjenanskaffelsesverdi og investeringsbehov og vil derfor foreslå et oppfølgingsprosjekt for å oppnå dette. Oppfølgingsprosjektet må koordineres med pågående relevante arbeider som DIVA-prosjektet.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har rammeavtale med Norsk Vann og har vunnet mini-konkurranse om oppdraget. Prosjektet styres av en styringsgruppe med 4 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt

 

56  


av Norsk Vanns samfunnsutviklingskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes 3 ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/tlf. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

KOSTNADER/FINANSIERING   Prosjektkostnader er kr. 600.000 og finansieres i sin helhet av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

   

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

320 000

Møter styrings-/referansegrupper

70 000

Trykking og formidling

70 000

Prosjektadministrasjon

90 000

Uforutsett

50 000

Totalt

600 000

Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt

600 000

Ekstern

-

Totalt 600 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og evt. biomkostninger.

KOST/NYTTE   Estimatene som er gjort i rapport B17 viser at vann- og avløpsanleggene representerer store verdier i det norske samfunnet og at både bransjen og huseierne står overfor enorme investeringsbehov fremover. Det er viktig at man både nasjonalt og lokalt får tilgang til beregningsmodeller som gir pålitelige svar mht. investeringsbehovet fremover, som grunnlag for hovedplanarbeid, investeringsplaner, budsjettarbeid mv. Det er videre viktig å få evaluert og evt. forbedret beregningsmodellen for gjenanskaffelsesverdi, som vil være et viktig grunnlag for å få økt oppmerksomhet om vann- og avløpstjenestene og for å ha gode inngangsdata i beregningsmodellen for investeringsbehov. Gode beregningsmodeller vil gi økt kunnskap om investeringsbehovet og vil redusere risikoen for feilinvesteringer. Kostnadene i dette prosjektet er marginale sett i forhold til nytteverdien man vil ha av gode beregningsmodeller nasjonalt og lokalt.

TIDSPLAN   Prosjektet gjennomføres i perioden fra mai – desember 2014.

RAPPORTERING   Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport, med beregningsmodeller i egnet digitalt format. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

INFORMASJONSSTRATEGI   Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som Kommunal Rapport, VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Hamar, 25. september 2013/ Sist endret:24.10.2013 Toril Hofshagen, Norsk Vann

 

57  


Direktørens  forslag  til  prioritering:   Det er viktig for vannbransjen å komme videre i arbeidet med gode økonomiske beregningsmodeller. Det bør søkes samarbeid med rådgivningsmiljøer utenfor de tradisjonelle VA-miljøene. Prosjektet utsettes og vurderes på nytt i 2015.

 

 

 

58  


C-­‐16  Lokal  overvannshåndtering  –  prinsipper  for  klassifisering  og   rensing  av  forurenset  overvann   FORSLAGSSTILLER   Prosjektforslag fra avløpskomitéen.

MÅLSETTING   Målet med prosjektet er å gi kommunene oversikt over tilgjengelige rensemetoder for forurenset overvann, avklare hjemmelsgrunnlag for å gi krav om rensing av overvann. Forurensningsloven og Vannforskriften regulerer krav til utslipp.

BAKGRUNN   Forurensningsloven – forbud mot forurensing generelt. Vannforskriften setter følgende generelle mål for overflatevann: «Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand». Overvann fra vegarealer ledes ofte ut til terreng og nærliggende vannforekomster. I tillegg har fokus i de senere årene blitt rettet mot separering som virkemiddel for avlasting av fellesavløpssystemet. Hva med for eksempel salt fra vinterdrift – til terreng? Avrenning fra tunneler, snødeponi, etc. Som et resultat av dagens praksis og økende separering føres stadig mer overvann fra urbane områder til terreng/vassdrag og sjø. Dette overvannet kan inneholde salt fra vinterdrift, tungmetaller og organiske miljøgifter i et omfang som innebærer at det må renses, særlig med tanke på Vannforskriftens mål om god økologisk og god kjemisk tilstand i vannforekomstene som er berørt. Miljøgiftene kommer fra både gater og bygninger og rensetiltak må tilpasses den aktuelle situasjon. Dette er en problemstilling som mange kommuner er opptatt av. Det er behov for økt kunnskap om forhold knyttet til overvann og vannkvalitet og om relevante tekniske løsninger for rensing. Det er videre behov for å utarbeide en veileder som kan være et verktøy for kommunene for å avklare roller og ansvarsforhold, samt foreslå virkemidler som kommunen kan benytte i slike saker.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven: o Klassifisering av overvann o Parametre, renseeffekter o Erfaring fra andre land o Avklare mulige tekniske løsninger inkl renseeffekt o Sammenstille erfaringer fra lokal rensing av overvann • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet gjennomføres av rådgiver som vunnet konkurranse om oppdraget. Prosjektet styres av en styringsgruppe med fire representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes tre ganger (oppstartsmøte, workshop, avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon

 

59  


er per mail/telefon. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.

KOSTNADER/FINANSIERING   Prosjektkostnader er anslått til kr 600 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

400 000

Møter styrings-/referansegrupper

-

Trykking og formidling

70 000

Prosjektadministrasjon

80 000

Uforutsett

50 000

Totalt

600 000

 

 

Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt

600 000

Ekstern

-

Totalt 600 000 Posten ”Faglig utredning og rapportering” angir maks ramme for utredningsarbeidet, inkl. timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

KOST/NYTTE   Prosjektforslaget har som mål å opprettholde en god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomster. Dersom det ikke settes fokus på dette nå er det en risiko at forurensning fra veg og andre urbane arealer vil kunne føre til en negativ utvikling i vannkvalitet, noe som er i strid med krav stilt i Vannforskriften. Dersom det ikke innføres slike forebyggende tiltak vil det medføre at vannforekomster kan få en tilstand som vanskelig lar seg rette opp.

TIDSPLAN   Prosjektet gjennomføres i perioden april 2014 – desember 2014.

RAPPORTERING   Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann-rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides et tosiders informasjonsark, samt artikkel.

INFORMASJONSSTRATEGI   Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og tosiders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Kristine Akrevold, Bergen kommune og Arne Haarr, Norsk Vann, Hamar, 03.09.2013

  Direktørens  forslag  til  prioritering:   Miljødirektoratet arbeider med tilsvarende problemstillinger. Resultatet fra dette arbeidet bør vurderes før prosjektet eventuelt gjennomføres. Utsettes og vurderes på nytt i 2015.

 

60  


C-­‐17  Vann  og  avløp  i  kommunal  planlegging   FORSLAGSSTILLER   Vannkomiteen

MÅLSETTING   Målet med prosjektet er å skape en forståelse for nødvendigheten av å inkludere VA i all planlegging på en god måte og til riktig tidspunkt. Dette gjøres ved å utvikle en veiledning og verktøy (sjekklister m.m.) som kan benyttes av planleggere på kommunalt nivå. Verktøyet vil ha hovedfokus på små og mellomstore kommuner.

BAKGRUNN   Erfaringer viser at vann og avløp ikke er godt nok forankret tidlig i planprosess og senere ved revideringer av planer. Det er en utfordring med samhandling og forståelse innad i kommunen (plan, byggesak, teknisk avdeling, brann, juss mm.). Tilstrekkelig kompetanse er mer krevende i mindre kommuner med en eller få fagpersoner og lite ressurser, enn i større kommuner hvor man har et fagmiljø og mer ressurser til å etablere gode rutiner. Samhandling på tvers av avdelinger er en større utfordring i kommuner med flere og større enheter. Det er jobbet lite med veiledningsmateriale for vann og avløp i planleggingsfasen. Det er derfor et stort behov for å lage gode skjematiske oppsett som sikrer kvalitet på de ulike plannivåene, fra kommuneplan til detaljplan. Det er også viktig med kvalitet i hele planprosessen, fra oppstart til vedtatt plan. Videre er det viktig med gode verktøy for revidering av planer så vel som veiledning ovenfor private i forbindelse med utarbeidelse av nye (private) planforslag. Gode rutiner for intern utsjekk av planer før de sendes ut på offentlig høring er ofte en utfordring å få til i hverdagen. Dette er imidlertid en viktig forutsetning for å få kvalitet og smidighet i planprosessen. Alle aktuelle fagpersoner i kommunen må inkluderes underveis. Utbyggingsområder som ikke tilknyttes offentlig VA er ofte krevende. Dette er gjerne ivrige, private utbyggere som ønsker en rask og billig utbygging i sårbare områder. Her må kommunen vite hvilke muligheter de har til å sette nødvendige krav og tørre å stille tilstrekkelige krav, slik at det sikres gode forhold for vann og avløp. Klargjøring av hvilke muligheter og begrensninger som finnes i lovverket er interessant også for andre utbygginger. Det er behov for å avklare hvilket ansvar kommunen har for å sikre forsyning av brannvann til brannvesenet og private slokkeanlegg (sprinkleranlegg), og kommunene trenger anbefalinger om hvordan de skal håndtere de ulike forespørslene som kommer. Forholdet mellom vannkvalitet og forpliktelser knyttet til leveranse av brannvann bør diskuteres. Flere problemstillinger er aktuelle: • Skal man tillate brannvannsuttak/sprinkleranlegg som ved dimensjonerende uttak vil føre til undertrykk andre steder i vannforsyningsnettet? • Skal man tillate sprinkleranlegg med store vannkrav som i praksis vil binde vannverket opp til framtidige leveranser og mindre fleksibilitet i forhold til framtidig endring av trykk, ledningsdimensjoner med mer på nettet? • Hvordan skal vannverket forholde seg til risikoen for forurensning av drikkevannet som vil oppstå ved store brannvannsuttak? Når et godt stykke arbeid er lagt ned i en plan er det viktig at administrasjonen legger frem plan og saksframlegg på en slik måte at politikerne kan forstå det de leser og dermed fatte et vedtak som medfører VA-løsninger som gir god kvalitet og langsiktighet. Veiledningsmateriell tilpasset politikere er derfor et kjærkomment hjelpemiddel for administrasjonen.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Prosjektet skal resultere i en veiledning i hvordan vann og avløp skal integreres i kommunens planarbeid på en best mulig måte. Veiledningen vil ta utgangspunkt i de ulike plantypene. Ved å bruke plantypene som innfallsport og struktur for inndeling av rapporten, vil stoffet systematiseres på en praktisk og lett tilgjengelig måte. I rapporten er det viktig å fremstille resultatene på en enkel form som kan benyttes ved behandling av de ulike planene. Rutinebeskrivelser og/eller sjekklister for hva som skal være vurdert og tatt hensyn til ved behandling av de ulike planene, utarbeides. Veiledningsmateriell tilpasset politikere omfattes også av prosjektet.

 

61  


Detaljinnholdet i prosjektet vurderes underveis i prosjektet, men rapporten skal minimum omfatte: - Oversikt over de ulike planprosessene og regelverket. Muligheter og begrensninger som er relevante for vann og avløp. - Rutinebeskrivelser og sjekklister for alle plantyper (kommuneplan, områdeplan, detaljregulering, hovedplan) og som ivaretar alle fagområder som er aktuelle i vann og avløps sammenheng (plan, teknisk, byggesak, juss mm.) - Nye planer kontra revidering av planer - Hovedplaner som verktøy for å få til god koordinering - Brannvann: kommunens ansvar for forsyning av brannvann og forholdet mellom vannkvalitet og forpliktelser knyttet til leveranse av brannvann. Erfaringer fra NV-prosjektet «Klimatilpasningstiltak innen vann og avløp i kommunale planer» (rapport 190) legges til grunn for arbeidet. Det skal samarbeides med NKF og andre relevante fagmiljøer i utarbeidelsen av rapporten. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styrings-, arbeidsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Fortløpende dialog med arbeidsgruppen • Møter med arbeidsgruppen • Utarbeide forslag til rapport • Gjennomføre workshop med styrings- og arbeidsgruppe og relevante samarbeidspartnere for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag • Utarbeide endelig rapport • Ved behov - avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten

ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har rammeavtale med Norsk Vann og har vunnet mini-konkurranse om oppdraget. Det opprettes en styringsgruppe for prosjektet, med representanter oppnevnt av Norsk Vanns vannkomite og avløpskomite. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en arbeidsgruppe. I dette prosjektet vil denne gruppen ha en deltagende rolle i utarbeidelsen av prosjektet. Gruppen settes sammen av personer med ulike kompetanse og roller i kommunal planlegging. Arbeidsgruppa møtes til 3 heldagsmøter for å bearbeide rapporten, og gir innspill til arbeidet underveis (via e-post, evt. kortere tlf. møter ved behov). Gruppa skal fungere som en støtte for utreder. Modellen ble benyttet med gode erfaringer i utarbeidelsen av NV-rapport 190. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

KOSTNADER/FINANSIERING   Prosjektkostnader er anslått til kr 650 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader   Faglig utredning og rapportering Møter styrings-/arbeidsgruppe

80 000

Trykking og formidling

80 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett Totalt

 

350 000

40 000 650 000

62  


Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt

650 000

Ekstern

-

Totalt 650 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

KOST/NYTTE   Manglende inkludering av vann og avløp i kommunal planlegging er opphav til konflikter, merarbeid, infrastruktur som ikke er optimal og i verste fall kostnadskrevende ombygninger/tilpasninger.

TIDSPLAN   Prosjektet gjennomføres i perioden april-desember 2014.

RAPPORTERING   Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport og veildningsmateriale. Sjekklister og annet materiale gjøres tilgjengelig i elektronisk format for tilpasning og bruk i egen virksomhet. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. I tillegg lages en kort video for bruk på nett.

INFORMASJONSSTRATEGI   Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet. Hamar, 1. oktober 2013, sist revidert 15.10.13 Kjetil Furuberg og Gjertrud Eid, Norsk Vann

    Direktørens  forslag  til  prioritering:   Inkludering av vann- og avløpstenking i alle nivåer av planleggingen, og på en faglig god måte, er viktig for å ha bærekraftig og holdbar infrastruktur. Erfaringer viser at dette kan forbedres. Det er viktig å få en god dialog med planmiljøene. Det innledes en dialog med NKF om samarbeid knyttet til dette prosjektet. Prosjektet bør utsettes og vurderes på nytt i 2015.

 

63  


Åpen  klasse  (utenfor  satsingsområdene)  

 

64  


D-­‐1-­‐14  Midler  til  egeninnsats  for  deltagelse  i  søknader  om  vann-­‐  og   avløpsprosjekter     Forslagsstiller   Sekretariatet i Norsk Vann

MÅLSETTING   Målet med prosjektet er å ha tilgjengelige midler for deltagelse i søknader til regionale forskningsfond og andre aktuelle forskningsprogrammer i Norge.

BAKGRUNN   Gjennom arbeidet med VAnnforsk har det vist seg at det er flere mulige finansieringskilder til ulike VA-prosjekter knyttet til offentlige FoU–programmer. De regionale forskningsfondene har lyst ut midler spesielt rettet inn mot vann og avløpssektoren. Målgruppen for utlysningen er kommunal og fylkeskommunal sektor, forskningsinstitusjoner og bedrifter/bedriftsnettverk. Innen klimaforskning er det sterk fokus på klimaendringenes betydning for vannbransjen. Det åpener seg stadig nye muligheter for forskningsstøtte. Frist for å sende inn søknader etter utlysningen er lagt ut er typisk 4 til 6 mnd., men noen ganger kortere enn dette. Skal Norsk Vann være med i samarbeid om å utnytte disse mulighetene, er årlige tildelinger gjennom prosjektsystemet ikke fleksibelt nok.

PROSJEKTOPPLEGG.  KORT  BESKRIVELSE   Det avsettes en rund sum på kr. 200.000,- som kan disponeres som egeninnsats i prosjekter som ligger utenfor prosjektsystemet, men som er relevante for og bygger opp under satsningsområdene i prosjektsystemet.

ORGANISERING.  DELTAGERE   Deltagere i disse prosjektene er typisk kommunal og fylkeskommunal sektor, forskningsinstitusjoner og bedrifter/bedriftsnettverk.

KOSTNADER.  FINANSIERING   Det avsettes en rund sum på kr. 200.000,- for 2014.

KOST/NYTTE   Behovet for økt FoU-innsats på VA-området er åpenbar, sett opp mot sektorens utfordringer innen klima, helse, sikkerhet, miljø, rekruttering mv. Ved å delta i prosjekter som delvis finansieres gjennom ulike forskningsfond vil man kunne skape og bidra til mer forskning og utvikling innen VA med en beskjeden egeninnsats fra Norsk Vann. Imidlertid kan denne innsatsen være avgjørende for at prosjektene gjennomføres.

TIDSPLAN   Bidra inn i forskningsprosjekter utfra utlysninger som kommer i de ulike forskningsprogrammene i 2014

RAPPORTERING   Prosjektene rapporteres inn til de ulike forskningsprogrammene. Sluttrapportene vil også gjøres tilgjengelig via norskvann.no og prosjektdeltagerne sine nettsider. Utforming på rapporten og hvordan denne skrives slik at den blir tilgjengelig for målgruppene i prosjektet avgjøres innen prosjektet. Norsk Vann vil ved deltagelse i slike prosjekter arbeide for en mest mulig brukervennlig fremstilling.

INFORMASJONSSTRATEGI   Resultatene fra prosjektene vil bli publisert gjennom Kommunalteknikk, Bulletin, www.norskvann.no, VANN og andre formidlingskanaler for vannverksbransjen i Norge. Prosjektet vil også bli presentert på ulike nasjonale konferanser og fagtreff hvor dette er relevant.

ANDRE  OPPLYSNINGER   Hamar, 10.10.13 Kjetil Furuberg

 

65  


Direktørens  forslag  til  prioritering:   Viktig å ha et mindre beløp til å delta i andres prosjekter som er aktuelle for vannbransjen. Bør gjennomføres i 2014.

 

66  


D-­‐4:  Retningslinjer  for  håndtering  av  regressaker  etter  tilbakeslag  av   avløpsvann   FORSLAGSSTILLER   Arbeidsgruppe for klimatilpasning og overvann

MÅLSETTING   Prosjektet skal utarbeide felles retningslinjer for VA-sektoren og forsikringsbransjen for dokumentasjon av skadeårsak og plassering av erstatningsansvar når huseiere har fått tilbakeslag av avløpsvann. Målet er å redusere antallet tvistesaker som må løses via rettssystemet.

BAKGRUNN   Når kapasiteten i avløpsrørene blir for liten, enten på grunn av store nedbørsmengder eller fordi det har oppstått en tilstopping av røret, vil huseiere kunne oppleve at avløpsvannet slår tilbake og strømmer opp av sluket eller ut av toalettet. De senere årenes store lokale regnskyll har ført til at abonnenter i økende grad har opplevd slike tilbakeslag av avløpsvann. I blant er det vanskelig å finne hva som har forårsaket tilbakeslaget, og om det skyldtes forhold på huseierens stikkledning eller på den kommunale hovedledningen. Huseiere som opplever å få kjelleren oversvømt av avløpsvann tar som regel kontakt med sitt forsikringsselskap. Forsikringsselskapet sender da ut en takstmann som utarbeider en besiktigelsesrapport. Denne rapporten danner normalt grunnlaget for å vurdere om skaden skyldtes tilstopping på hovedledningen eller stikkledningen. Det kan være vanskelig å påvise hvor tilstoppingen har skjedd og rapporten gir ofte et uklart bilde av årsaksforholdene. Tilstoppingen kan skyldes at kommunens vedlikehold av hovedledningen har vært utilstrekkelig, da er kommunen erstatningspliktig overfor huseier (løses gjennom at kommunen betaler regress til forsikringsselskapet). Like ofte kan det imidlertid være abonnentens bruk og/eller vedlikehold av stikkledningen som har skapt problemet. Det er eksempler på at abonnenten har skylt ned kluter og lignende som er blitt ført videre til hovedledningen og skapt en tilstopping der. I slike tilfeller skal kommunen holdes utenfor erstatningsoppgjøret.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Prosjektet skal beskrive ansvarsfordelingen mellom eier av hodeledning (kommunen) og eier av stikkledning (huseier) i lys av lovgivning og rettspraksis. På bakgrunn av dette skal det utarbeides en prosedyre for hvordan forsikringsselskap og kommuner bør samhandle for å avklare årsaken til skaden. Prosjektet skal ha følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte med styringsgruppe for prosjektet, for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Samarbeide med FNO om utkast til felles retningslinjer • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for å innhente ytterligere informasjon og drøfte utkast til rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

ORGANISERING/DELTAGERE   Faglig utredning og rapportering gjennomføres av jurist i Fredrikstad kommune i samarbeid med jurist i Norsk Vann. Jurist i Fredrikstad kommune skal formidle sine erfaringer fra tidligere rettssaker og tvistesakene som er berammet for domstolsbehandling i april/mai. Prosjektadministrasjonen ivaretas av Norsk Vann. Prosjektet styres av en styringsgruppe med fire representanter fra kommuner som har erfaring med tilbakeslagsskader. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe, som kan bidra med konstruktive innspill til prosjektet gjennom workshop og høringsrunde. Finansnæringens hovedorganisasjon har sagt seg positive til å samarbeide om felles retningslinjer, det vil bli avklart

 

67  


nærmere hvordan dette rent praktisk skal organiseres.

KOSTNADER/FINANSIERING   Prosjektkostnader er anslått til kr 550 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

300 000

Møter styrings-/referansegrupper

50 000

Trykking og formidling

70 000

Prosjektadministrasjon

80 000

Uforutsett

50 000

Totalt

550 000

 

 

Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt

550 000

Ekstern

-

Totalt 550 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

KOST/NYTTE   Kommunene rapporterer om økt antall saker hvor forsikringsselskapene søker regress for sine utbetalinger til abonnenter som har fått tilbakeslag. En god kartlegging av skadeårsaken med påfølgende plassering av erstatningsansvar gir kommunene et bedre grunnlag for å kunne målrette sine tiltak for å forebygge skader som følge av tilbakeslag av avløpsvann hos abonnentene. Kostnaden ved prosjektet er lavt i forhold til utgiftene ved å håndtere et økende antall tvistesaker.

TIDSPLAN   Prosjektet gjennomføres i perioden mai 2014 - desember 2014.

RAPPORTERING   Prosjektet rapporteres i form av en rapport fra Norsk Vann. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel.

INFORMASJONSSTRATEGI   Rapporten og informasjonsark blir distribuert bredt i VA-sektoren og vil være tema på konferanser, i nyhetsbrev, på hjemmesider mv. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter. Hamar, 28. september 2012, sist revidert 21.10.13 Elin Riise, Norsk Vann

    Direktørens  forslag  til  prioritering:   Prosjektet var vurdert i 2013. Det ble utsatt til ny vurdering i 2014. Arbeidsgruppe for klimatilpasning og overvann har vurdert problemstillingen. Det vises til sluttrapport fra areidsgruppen. Prosjektet bør avslås.

 

68  


D-­‐5:  Vannforskriften  –  God  myndighetsutøvelse   FORSLAGSSTILLER   Arbeidsgruppen for vannforskriften Det er stort behov for informasjon og veiledning til kommunene forbundet med vannforskriften. Det er fortsatt mye uavklart fra øvrige myndigheter og vi har ikke klart å spesifisere denne prosjektbeskrivelsen slik vi ønsket. Det er likevel mulig å gjennomføre prosjektet slik det er beskrevet. Vi forventer imidlertid at det kommer en del informasjon og avklaringer på plass i løpet av 2013, slik at det vil gi betydelig bedre resultat og avvente dette prosjektet. Norsk Vanns arbeidsgruppe for vannforskriften kan i løpet av 2013 komme tilbake med en spisset formulering av prosjektbeskrivelsen, dersom prosjektet utsettes til 2014.

MÅLSETTING   Målsettingen med prosjektet er å utarbeide veilednings- og informasjonsmateriell som viser eksempler på kjøreregler og rutiner for myndighetsutøvelse i kommunen innen vannforvaltning.

BAKGRUNN   Arbeidsgruppen for gjennomføring av vannforskriften har nylig utarbeidet en brosjyre som maner til engasjement i kommunene. Vi ser at det er vanskelig for kommunene å angripe oppgaven, når de skal ta tak i dette. Vi ønsker derfor å utarbeide et informasjonsmateriell som hjelper kommunene i gang, slik at kravene etter vannforskriften kan oppnås. Ved siden av å delta i møter, komme med innspill og engasjere seg i vannområdets arbeid, så er en av de viktigste oppgavene for kommunene å sørge for forankring av tiltakene i sine planer, slik som kommuneplaner, hovedplan for VA etc. Det er kommunene som sitter med det hele og fulle ansvaret for at de ambisiøse tiltakene i vannområdet får en god implementering i planverktøyet. Mange kommuneplanleggere vil ha vanskeligheter med å gjøre dette på en god måte, i mangel på kompetanse. Det er også store utfordringer forbundet med nødvendig kommunikasjon på tvers av mange avdelinger: regulering, byggesak, landbruk, miljø, utbygging, VA etc. Det er viktig at helhetlig planlegging av vannkvalitet kommer inn på et tidlig tidspunkt. Det gjelder både i store og krevende kommuneplaner, så vel som for mindre omfattende reguleringsplaner med påvirkning på vannkvalitet. En bevisstgjøringsprosess vil være nyttig for saksbehandlere i mange norske kommuner. Overvåking er en annen vanskelig oppgave. For å kunne si noe om tilstanden til vannet må man ha en karakterisering og en klassifisering av tilstanden. Deretter setter man et mål for god kjemisk og økologisk tilstand. Overvåking blir et viktig verktøy for å se hvordan man ligger an, i forhold til dette målet etter at kostnadseffektive tiltak er igangsatt. Mange spørsmål reises i denne prosessen: Hva er de gode parametere som bør overvåkes, hvor mye vil dette koste, hvem kan utføre overvåkingen med prøvetaking, analysering og rapportering, hvem skal betale overvåkingen, hva er Fylkesmannens rolle i overvåkningen? Veiledninger er utarbeidet for deler av disse problemstillingene, og finnes på Vannportalen.no. Det er viktig å få rede på hvor disse er utilstrekkelige og hvordan man nytter seg av dem. Mange av de tiltakene som nå må gjøres rundt om i kommunene, under den store posten vannforskriften, er tiltak som uansett skulle vært gjort, uavhengig av implementeringen av EU-direktivet i det norske lovverk.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Prosjektet skal utarbeide informasjonsmateriell som kan gi kommunene gode innspill til hvordan de kan bidra effektivt i vannområde-arbeidet. Problemstillingene som reises i teksten ovenfor skal belyses: planlegging, bevisstgjøring, koordinering mellom vannområde og kommune, overvåking og hvordan man raskt kan igangsette tiltak. Prosjektet innebærer følgende aktiviteter: • Innhente erfaringer fra kommuner, vannområder og myndigheter som har erfaring fra god myndighetsutøvelse og forvaltningspraksis. • Sammenstille erfaringene til en endelig leveranse med anvendelig veiledning- og informasjonsmateriell. • Ha god dialog med styringsgruppa. • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppen for drøfting av innhold og presentasjonsteknikk/form. • Sikre en layout og presentasjonsteknikk/-form som treffer målgruppene. • Gjennomføre høring av informasjonsmateriell i styrings- og referansegruppen. • Utarbeide endelig veilednings- og informasjonssmateriale. • Markedsføre og implementere resultatene.

 

69  


ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har rammeavtale med Norsk Vann og har vunnet minikonkurranse om oppdraget. Prosjektet styres av styringsgruppe med representanter fra Norsk Vanns medlemmer. Det blir også nedsatt ei referansegruppe og avholdt workshop med aktuelle fagpersoner fra Norsk Vanns medlemmer, myndigheter og fagorganisasjoner. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking, markedsføring mv.

KOSTNADER/FINANSIERING   Prosjektkostnader er anslått til kr 500 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

300 000

Møter styrings-/referansegrupper

30 000

Trykking og formidling

70 000

Prosjektadministrasjon

60 000

Uforutsett

40 000

Totalt

500 000

 

 

Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt

500 000

Ekstern

-

Totalt 500 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

KOST/NYTTE   Flertallet av norske kommuner står foran store utfordringer med å tilpasse seg de oppgaver som følger av vannforskriften, og har behov for veiledning og informasjonsmateriell. Dette vil bidra til en mer effektiv kommuneadministrasjon og raskere måloppnåelse av et bedre vannmiljø.

TIDSPLAN   Prosjektet kan starte våren 2014 og antas å kunne ferdigstilles innen utgangen av 2014.

RAPPORTERING  OG  INFORMASJONSSTRATEGI   Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av informasjon- og veiledningsmateriell fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante fagtidsskrifter. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som evt. fremkommer i prosjektet, om endringer i nasjonalt regelverk på området. Hamar, 26.09.2012 , Sist revidert 21.10.13 Gjertrud Eid

  Direktørens  forslag  til  prioritering:   Utfordringene for kommunene angår et mye videre ansvarsområde enn vann og avløp. I 2013 har Norsk Vann drøftet behovet for et slikt prosjekt med både statlige myndigheter og KS. Miljødirektoratet vil i 2014 utarbeide veiledningsmateriell som trolig vil dekke deler av dette området. Norsk Vann vil påvirke Miljødirektoratets veiledningsarbeid og også fortsette å peke på behovet for et slikt skreddersydd veiledningsmateriell for kommunene overfor statlige myndigheter, vannregionmyndigheter og KS. Prosjektet bør avslås.

 

70  


D-­‐10  Håndbok  for  tilstrekkelig  vedlikehold  av  avløpsledninger  for  å   unngå  tilbakeslag   FORSLAGSSTILLER   Arbeidsgruppe for klimatilpasning og overvann

MÅLSETTING   Prosjektet skal utarbeide en felles bransjestandard/kvalitetshåndbok for å unngå tilbakeslag av avløpsvann hos abonnentene gjennom vedlikehold av offentlige avløpsledninger og oppfølging av utsatte abonnenter.

BAKGRUNN   Kommuner og selskap har et objektivt erstatningsansvar for tilbakeslagsskader hos huseiere som følger av forurensningsloven § 24a, så fremt skaden skyldes utilstrekkelig vedlikehold av den kommunale avløpsledningen. I en dom fra Alta i 2011 ble kommunen kjent erstatningsansvarlig for et tilbakeslag etter en proppdannelse som skyldtes ansamlinger av sand og grus i hovedledningen. Det var uklart hvordan sanden og grusen var kommet inn i avløpsnettet, men kommunen erkjente at skaden ville vært unngått om vedlikeholdet hadde vært tilstrekkelig. Det er uavklart om man ville kommet til samme konklusjon dersom proppen skyldtes en mer plutselig hendelse, eksempelvis en bleie, vaskefille eller stein på avveie. En slik sak ble behandlet i Frostating lagmannnsrett 16 september 2013.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Prosjektet skal beskrive hvilke krav rettspraksis har satt for tilstrekkelig vedlikehold av avløpsledninger og kartlegge dagens bransjepraksis(er) for eksempelvis

 

• • • • • •

spyleplaner, oppfølging av overløp, nedbørmålinger/IVF-kurver, kartlegging og varsling av utsatte abonnenter, finansiering av tilbakeslagsventiler/pumper, krav til å forebygge at det kommer steiner og lignende kommer inn i avløpsnettet ved reasfaltering av veg mv.

Gjennom å sammenligne bransjepraksis og rettspraksis skal prosjektet komme med anbefalinger om hva som bør være tilstrekkelig vedlikehold. Dette kan enten resultere i forslag til endringer av regelverket eller anbefalinger om endret bransjepraksis. Prosjektet skal ha følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte med styringsgruppe for prosjektet, for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for å innhente ytterligere informasjon og drøfte utkast til rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten • Markedsføre og implementere resultatene

ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet skal gjennomføres av juristen i Norsk Vann og styres av en styringsgruppe med to representanter fra store kommuner, to fra mellomstore og to fra små kommuner. Minst halvparten av styringsgruppa bør ha erfaring fra gjentatte tilbakeslag. I tillegg innhentes det faglige råd og synspunkter fra en referansegruppe med representanter fra det juridiske nettverket i Norsk Vann, Huseiernes landsforbund, Finans Norge og myndighetene. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv.

 

71  


KOSTNADER/FINANSIERING   Totale prosjektkostnader antas å utgjøre kr 430 000, med følgende kostnadselementer:

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

150 000

Møter styrings-/referansegrupper

50 000

Trykking og formidling

70 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett

50 000

Totalt

420 000

 

 

Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt

420 000

Ekstern

-

Totalt 420 000 Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger. Prosjektet søker midler for å dekke hele prosjektet fra Norsk Vanns prosjektsystem.

KOST/NYTTE   Ved å ha en klarere bransjepraksis vil kommuner som følger kvalitetshåndboken sikre seg mot tilbakeslag som skyldes utilstrekkelig vedlikehold. Kartlegging og anbefalinger vil være nyttige for lovutvalget som skal nedsettes.

TIDSPLAN   Prosjektet gjennomføres i perioden april 2014 til desember 2014.

RAPPORTERING   Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av prosjektet utarbeides et 2-siders informasjonsark samt en artikkel.

INFORMASJONSSTRATEGI   Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar 2-siders informasjonsark, samt at det benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten på norskvann.no og i Bulletin.

ANDRE  OPPLYSNINGER   Hamar, 01.10.2013 Elin Riise

  Direktørens  forslag  til  prioritering:   Mange kommuner har gode rutiner for vedlikehold av avløpsledninger. Det er likevel uklart om rutinene er tilstrekkelige når man skal vurdere erstatningsplikt etter tilbakeslag av avløpsvann hos huseiere. En håndbok som sammenligner bransjepraksis med rettspraksis vil være nyttig kommuners vurdering av eget vedlikehold og danne grunnlag for innspill til lovutvalget som skal vurdere eventuelle endringer i gjeldende regelverk. Prosjektet bør gjennomføres i 2014.

 

 

72  


D-­‐11  Oljeutskillere  –  forvaltning  –  tilsyn-­‐  informasjon.  Videreføring  av   kampanjen  Stoff  for  stoff  –  kilde  for  kilde   FORSLAGSSTILLER   Prosjektforslag fra avløpskomitéen.

MÅLSETTING   Målet med prosjektet er å samle, sammenstille og utvikle informasjon og hjelpemidler som hjelp for kommunene i sin myndighetsutøvelse etter Forurensningsforskriftens §15 Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann. Det skal utarbeides veiledningsmateriell som kommunene kan benytte overfor eiere av vaskehaller og til innbyggere.

BAKGRUNN   I årene 2004-2008 gjennomførte Norsk Vann prosjektet Stoff for stoff – kilde for kilde. Det foreslås å ta opp igjen en slik målrettet kampanje for å redusere utslippene av miljøgifter. Tilførsel av miljøgifter og potensielle miljøskadelige stoffer til naturen er uønsket. Innholdet av miljøgifter i avløpsvann og slam speiler samfunnets bruk av miljøgifter. Kommuner og avløpsrenseanlegg har gjennom mange år arbeidet for å redusere tilførslene av miljøgifter til avløpsnettet, bl.a. for å kunne ligge godt i forkant av strengere krav til slamkvalitet, for å kunne produsere et avløpsslam mest mulig fri for skadelige stoffer, og slik etablere og beholde tillit for avløpsslam som en trygg innsatsvare i jordbruksproduksjon. Også andre ambisiøse miljømål krever at tilførslene reduseres. For de over 30 stoffene på Prioritetslisten er målet å stanse utslippene innen 2020. I Vannforskriften skal det tas inn bestemmelser om miljøkvalitetsstandard i vannforekomstene, noe som også kan utløse behov for tiltak for å redusere tilførslene av prioriterte stoffer. I takt med strengere krav til utslipp fra virksomheter, nedleggelse og utflytting av tradisjonell, forurensende industri, er andelen av miljøgifter som kommer fra punktkilder for utslipp til avløpsnettet redusert. En større andel kommer dermed fra diffuse kilder, bl.a. fra kjemikalier og produkter brukt i husholdningene. I følge Klifs statusrapport for 2010 er bruk og utslipp av miljøgifter kraftig redusert, men det gjenstår også mye arbeid for å få stanset stoffer med alvorlige egenskaper. En viktig gjenværende punktkilde er oljeutskillere. Virksomheter som etter Forurensningsforskriften plikter å ha installert oljeutskillere og sandfang (bl.a. bensinstasjoner, vaskehaller for kjøretøy, motorverksteder og bussterminaler) benytter et vidt spekter av kjemikalier til bl.a. overflatebehandling og vask, og genererer dermed oljerester og annet farlig avfall, som samlet representerer den trolig største kjente gjenværende punkt-kilde for utslipp av miljøskadelige stoffer til kommunalt avløpsnett. Disse stoffene kommer dels fra kjemikaliene som brukes, dels fra utstyr, deler, kjøretøy og annet som behandles i virksomheten. Resultatet av landsdekkende kontrollaksjoner, utført av Miljødirektoratet og Fylkesmannen bekrefter svært mangelfulle rutiner for oppbevaring av kjemikalier og håndtering av farlig avfall hos verkstedene. Det er dessverre liten grunn til optimisme hva gjelder status hos de virksomheter med oljeutskillere som ikke var omfattet av denne kontrollaksjonen. Avløpsvann fra oljeutskiller tilføres i de fleste tilfeller kommunalt avløpsnett, med de følger dette får for arbeidsmiljø i og ved avløpsinstallasjoner og behandlingsanlegg, kjemiske og biologiske renseprosesser, slamkvalitet og resipient. Kommunene er delegert myndighet som forurensningsmyndighet for utslipp av oljeholdig avløpsvann etter Forurensningsforskriften §15. Det innebærer ansvar for godkjennelse og tilsyn av forhold knyttet til drift og vedlikehold av oljeutskillere. De færreste kommuner – om noen – tør i dag påstå at de har god nok kontroll med dette området. I august 2013 ble det etter initiativ fra Norsk Vann, i samarbeid med Miljødirektoratet, arrangert en workshop om oljeutskillere, med deltagelse bl.a. fra kommuner, fylkesmann og rådgivere. Behovet for tiltak innenfor dette området ble bekreftet. Det mest presserende behovet synes å være hjelp for kommunene til praktisk tilsynsarbeid. Prosjektforslaget er en direkte oppfølging av dette, og det vil etableres samarbeid med miljømyndighetene (Miljødirektoratet og Fylkesmannen). Det er også aktuelt å samarbeide med www.miljøkommune.no for å sikre god utbredelse av informasjonsmaterialet fra prosjektet. Det foreslås at den nylig opprettede Arbeidsgruppe for kildekontroll oppnevnes som styringsgruppe og arbeidsutvalg for prosjektet.

 

73  


PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan. • Innhente eksempel på informasjonsmateriell fra kommuner. • Tilsyn av anlegg. Samle og utvikle praktiske og juridiske hjelpemidler for kommunene. • Markedsføre og implementere resultatene

 

ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet gjennomføres av administrasjonen i Norsk Vann sammen med Arbeidsgruppe for kildekontroll. Det søkes samarbeid med miljømyndighetene og miljøkommune.no for utvikling spredning av materiell. Prosjektet styres av en styringsgruppe med fire representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomité Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen og til å gi innspill til rapporten.

KOSTNADER/FINANSIERING   Prosjektkostnader er anslått til kr 200 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

50 000

Møter styrings-/referansegrupper

30 000

Trykking og formidling

50 000

Prosjektadministrasjon

50 000

Uforutsett

20 000

Totalt

200 000

 

 

Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt Ekstern

200 000 -

Totalt 200 000 Posten ”Faglig utredning og rapportering” angir maks ramme for utredningsarbeidet, inkl. timekostnader, reisekostnader, møter og ev. biomkostninger.

KOST/NYTTE   Prosjektforslaget har som mål å samle og utvikle praktiske og juridiske hjelpemidler for kommunene til å ivareta sitt ansvar etter Forurensningsforskriften.

TIDSPLAN   Prosjektet gjennomføres i perioden april februar 2014 – desember 2014.

RAPPORTERING   Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann-rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides et tosiders informasjonsark, samt artikkel.

INFORMASJONSSTRATEGI   Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og tosiders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk,

 

74  


Teknisk Ukeblad mv. Hamar, 01.10.2013. Arne Haarr

    Direktørens  forslag  til  prioritering:   Oppfølging av tidligere kampanje i regi av Norsk Vann. Temaet er aktuelt i alle kommuner. Bør gjennomføres i 2014.

 

75  


D-­‐12  Oppdatering  av  rapport  150  tilstandsklassifisering  av   avløpsledninger  basert  på  rørinspeksjon     FORSLAGSSTILLER   Prosjektforslag fra VAV.

MÅLSETTING   Målet med prosjektet er å oppdatere NORVAR-rapport 150/2007 Dataflyt Klassifisering av avløpsledninger. Rapporten er nå 10 år gammel og det er behov for en oppdatering basert på erfaringene fra bruk av rørinspeksjonsdata i planlegging av tiltak på avløpsledningsnettet. Det er behov for en ny vurdering av skadepoengberegningen og hvordan vi skal vekte feil på ledningsnettet.

BAKGRUNN   Det er avdekket et stort etterslep i fornyelsen av avløpsledninger i Norske kommuner. Det er viktig å kunne velge ut riktig ledning for fornyelse og mange kommuner bruker rørinspeksjoner til dette. Da får man et godt bilde av tilstanden på ledningen innvendig for å vurdere hva som bør gjøres. Rapport 150 gir en god metodikk for hvordan man kan jobbe med å systematisere og klassifisere ledningen. Klassifiseringen er basert på skadepoengberegninger og gir hver ledning en klasse fra 1-5 avhengig av antall skadepoeng. VAV har gjennom arbeidet med revidering av hovedplan avløp brukt rørinspeksjoner for å beregne omfanget av fornyelsen i Oslo i samarbeid med SINTEF. Det viste seg at ved å bruke klassifiseringen slik den er i dag så kom 60 % av alle inspisere avløpsledninger i klassen ubrukelig eller svært dårlig. Det er flere årsaker til dette, bl.a. at den automatiske skadepoengsberegningen ikke beregner riktig for lange ledninger og det er avhengig av hvordan hver enkelt feil er vektet. Det er mulig å endre på vektingen for å få fram andre måter å beregne dette på. I prosjektet til VAV ble det bestemt at vi endret på grensene for de ulike klassene slik at vi fikk en inndeling i klasser som var mer i tråd med det som oppleves er tilstanden i Oslo. Vi var også i kontakt med Trondheim kommune og fikk der bekreftet at de også har endret på grensene for tilstandsklassene. Verken i Oslo eller Trondheim ble vektingen av de ulike skadetyper endret. For å unngå at hver kommune har sin egen standard foreslås det her at rapport 150 revideres. Da vil vi få samme klassifiseringssystem for alle kommuner som bruker dette og det blir mulig å sammenligne hvordan tilstanden er på tvers av kommunegrensene. Unngår at hver kommune lager sin egen standard for dette. Prosjektet bør være et samarbeidsprosjekt mellom Norsk vann og Rørinspeksjon Norge. NV rapport 150 var opprinnelig et nordisk felles prosjekt. Det har vært et viktig poeng at de nordiske land skulle ha et felles system slik at en sto samlet i forbindelse med internasjonalt komitearbeid på området. Det bør derfor vurderes om også deltakere fra bransjeorganisasjonen Svenskt Vatten og Danva bør trekkes inn i arbeidet og høste erfaringer fra deres bruk av klassifiseringssystemet for rørinspeksjon av avløpsledninger. Det er også behov for å se resultatene fra rørinspeksjon i forhold til tiltak på ledningsnettet. Noen ledninger vil være undersøkt og noen vil ennå ikke være inspisert. Det er behov for beskrivelse av fremgangsmåte for hvordan ledninger som har behov for inspeksjon skal identifiseres. Resultatene fra eksisterende rørinspeksjon kan blant annet brukes til dette.

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder antall møter og møteplan • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å besvare oppgaven o Foreslå endret vektig av feil som inngår i skadepoengberegningen. o Foreslå endret klasseinndeling etter skadepoeng o Innhente erfaringer fra kommuner (norske og eventuelt nordiske) som bruker rørinspeksjonsdata til tilstandskartlegging o Nye grenseverdier klasseinndeling og vektig av feil bør utføres som lengre workshop hvor også personell som driver med rørinspeksjon og ingeniører i kommuner som vurderer resultatene deltar. • Basert på resultater fra rørinspeksjonen beskrives et rammeverk for mulige tiltak. Dette inkluderer tiltak både for inspiserte med ikke inspiserte ledninger. Mulige tiltak kan være:

 

76  


• • • • • • •

o investeringer/fornyelse o tilstandskartlegging/-utvikling (eks. rørinspeksjon) o drift/vedlikehold o beredskap Utarbeide forslag til revidert rapport 150 Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport Revidere rapport Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen Utarbeide endelig rapport Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten. Markedsføre og implementere resultatene

ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet gjennomføres av rådgiver som vunnet konkurranse om oppdraget. Prosjektet styres av en styringsgruppe med 5 representanter fra Norsk Vanns medlemmer, som er oppnevnt av Norsk Vanns avløpskomité. Det forventes at styringsgruppe og rådgiver møtes x ganger (oppstartsmøte, workshop(er?), avsluttende møte) og at øvrig kommunikasjon er per mail/telefon. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe. Referansegruppen blir invitert til workshopen(e) og til å gi innspill til rapporten. Erfaringer fra tilsvarende arbeid i de andre nordiske land må inkluderes i arbeidet. Det må også vurderes om det skal være deltakelse i referansegruppe/styringsgruppen fra noen av de andre nordiske bransjeorganisasjonene.

KOSTNADER/FINANSIERING   Prosjektkostnader er anslått til kr 300 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader   Faglig utredning og rapportering

- 000

Møter styrings-/referansegrupper

- 000

Trykking og formidling

- 000

Prosjektadministrasjon

- 000

Uforutsett

- 000

Totalt

- 000

 

 

Finansiering  

 

Norsk Vann prosjekt Ekstern

300 000 -

Totalt 300 000 Posten ”Faglig utredning og rapportering” angir maks ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og ev. boomkostninger.

KOST/NYTTE   Gjenanskaffelsesverdien i VA-sektoren i Norge er 1 053 mrd kr. 90 % av dette er på ledningsnettet. Tilstandsundersøkelse av ledningsnettet er sentral for å kunne fastsette og foreslå riktig fornyelse av ledningsnettet.

TIDSPLAN   Prosjektet gjennomføres i perioden april – desember 2014.

RAPPORTERING   Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann-rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides et tosiders

 

77  


informasjonsark, samt artikkel.

INFORMASJONSSTRATEGI   Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og tosiders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Hamar, 01.10.2013. Sist endret: 21.10.13 Arne Haarr, Norsk Vann

  Direktørens  forslag  til  prioritering:   Viktig oppdatering av tidligere rapport utgitt av Norsk Vann. Bør gjennomføres i 2014.

 

78  


D-­‐13:  Veiledning  i  utførelse  og  fornyelse  av  kummer   FORSLAGSSTILLER   Vannkomiteen

MÅLSETTING   Utarbeide en veiledning som gir oversikt over kumtyper for både vann og avløp. Det vil bli lagt vekt på å sammenligne kumtyper i forhold til ekstra krav til tetthet, forankring av armatur i vannkummer, renneløsninger og øvrig utforming for å bedre de hydrauliske forhold ved selvfallsledninger. Kumtopper vil bli behandlet spesielt. Det har også kommet nye metoder for rehabilitering av kummer. Dette vil også bli behandlet i rapporten, og det bør drøftes når det er aktuelt å måtte skifte hele kummen eller om det er mulig å rehabilitere den.

BAKGRUNN   Etter hvert som en ser på fornyelse av ledningsnettet blir ofte ikke kummene tatt med i den grad de burde. En risikerer derfor at kummer blir et svakt ledd i transportsystemkjeden. Det er derfor nødvendig å se nærmere på de muligheter som er aktuelle for fornyelse av kummer. Det brukes i overveiende grad fortsatt betongkummer i Norge. Kvaliteten på betongen har utviklet seg (i likhet med betongrør) til å bli svært god. På tetningsringer har det også skjedd en utvikling, slik at en kan si at en riktig montert betongkum i dag bør tilfredsstille normale krav til tetthet. Problemene i forhold til dette ligger derfor i hovedsak på montering, (fundamentering, omfyllingsmasser, få tetningsringen riktig på plass, unngå skader på betongen og lignende). Kummer av plast (PE, PP og eventuelt glassfiber) har i noen tilfeller blitt tatt i bruk i områder med dårlige grunnforhold og høy grunnvannstand. Det er derfor behov for å gi oversikt over status for tekniske løsninger av plastkummer. Teknisk utforming av kumtopper har vært en del diskutert, og med en økende bruk av fabrikk-monterte ventilkryss og øvrig armatur vil ofte en normal lysåpning på toppring på 650 mm bli for liten. For avløps-/overvannskummer er mye av det hydrauliske tapet (trykktapet) knyttet til kummer, særlig der det er sideløp og retningsendringer i kummen, hvilket er ganske vanlig. Det vises her til Norsk vann rapport 172, Trykktap i avløpsnett. Produsentene har allerede kommet med bedre løsninger når det gjelder renneutforming, men kan det gjøres enda bedre? Noen kommuner tillater maksimalt 45 grader retningsendring i kum, resten av retningsendringene tas opp i langbend med maks retningsendring 30 (45) grader på en eller begge sider av kummen. Er en utførelse med grenrør utenfor (oppstrøms) kummen et alternativ for å bedre de hydrauliske forholdene? I vannkummer er forankring av armatur viktig av bl.a. HMS-hensyn. I regi av RIN i samarbeid med flere kommuner er det nylig kjørt et prosjekt med fokus på dette, og det er ønskelig med en oppsummering av resultatene fra dette arbeidet. Som en ser av ovennevnte er det mange problemstillinger som vil være nyttige å gjennomgå i en bredt sammensatt styrings-/referansegruppe. Dette kan resultere i omforente råd vedrørende utførelse, og kanskje til og med innovative løsninger?!

PROSJEKTOPPLEGG/KORT  BESKRIVELSE   Mye av opplegget fremgår av bakgrunn for prosjektet over. Følgende hovedelementer inngår i prosjektet: • • • • • • • •

 

Generelt om kummer (felles for vann- og avløp) Betongkummer Plasstøpte kummer Plastkummer Kumtopper Adkomst kummer inkludert løsninger dype kummer (mellomdekke) Forankring av armatur i vannkummer Merking og testing av armatur

79  


• • • • • • •

Korrosjon i armatur Nedgravd armatur uten kum Korrosjon kummer i kontakt med sjøvann Tette kummer vs høy grunnvannstand Renneløsninger avløpskummer Løsninger retningsendringer og tilknytning sideledninger (i eller utenfor kum) Eksempler på gode kumutforminger (vann, avløp, overvann, ulike rørdimensjoner)

Ovennevnte er stikkord for hva som bør være med, men disposisjonen vurderes nærmere. Det henvises for øvrig til inspeksjonsmanual for kummer som RIN arbeider med, og som ventes ferdigstilt med det første. Prosjektet innebærer følgende delaktiviteter: • Avholde oppstartsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for prosjektet for å drøfte nærmere hvordan prosjektet best skal løses, herunder møteplan og fremdrift • Innhente nødvendig grunnlagsinformasjon, herunder «erfaringsbank» for å besvare oppgaven • Utarbeide forslag til rapport • Avholde arbeidsmøte • Gjennomføre workshop med styrings- og referansegruppe for drøfting av rapport • Revidere rapport • Gjennomføre høring av revidert rapportforslag i styrings- og referansegruppen • Utarbeide endelig rapport • Avholde avslutningsmøte mellom styringsgruppe og rådgiver for å behandle endelig rapport og avtale videre oppfølging av rapporten (behov for møte vurderes, eventuelt telefon-/nettmøte) • Markedsføre og implementere resultatene

ORGANISERING/DELTAGERE   Prosjektet gjennomføres av rådgiver som har rammeavtale med Norsk Vann og har vunnet mini-konkurranse om oppdraget. Det opprettes en styringsgruppe for prosjektet, med representanter oppnevnt av Norsk Vanns vannkomite og avløpskomite. Styringsgruppen vil foreslå deltakere i en referansegruppe, som blir invitert til å delta med innspill i prosessen og til å gi innspill til rapporten. I referansegruppen bør eksempelvis representanter fra kumprodusenter/leverandører, entreprenører, RIN, konsulenter delta, i tillegg til Norsk Vanns andelseiere. Norsk Vanns sekretariat vil ivareta prosjektadministrasjon, trykking/markedsføring mv. Prosjektet gjennomføres som en prosess der medlemmene inviteres til å komme med innspill, slik at det er aksept for anbefalingene som fremmes.

KOSTNADER/FINANSIERING     Prosjektkostnader er anslått til kr 750 000 og bør i sin helhet finansieres av Norsk Vann prosjekt. Prosjektet har følgende budsjettposter:

Kostnader  

 

Faglig utredning og rapportering

450 000

Møter styrings-/referansegrupper

50 000

Trykking og formidling

80 000

Prosjektadministrasjon

100 000

Uforutsett

70 000

Totalt

750 000

 

Finansiering   Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

 

 

  750 000 750 000

80  


Posten «Faglig utredning og rapportering» angir maks. ramme for utredningsarbeidet, herunder timekostnader, reisekostnader, møter og eventuelle biomkostninger.

KOST/NYTTE   Få fram omforente løsninger på kumutforming og anbefalte metoder for fornyelse av kummer, slik at kvalitet, levetid, sikkerhet og hydrauliske/driftsmessige forhold bedres.

TIDSPLAN   Mai 2014 - februar 2015

RAPPORTERING   Prosjektet rapporteres i form av en Norsk Vann rapport. Til markedsføring av resultatene utarbeides 2-siders informasjonsark samt artikkel. I tillegg lages en kort video for bruk på nett.

INFORMASJONSSTRATEGI   Deltakerne i Norsk Vanns prosjektsystem mottar et eksemplar av rapporten fra prosjektet, og 2-siders informasjonsark benyttes til utstrakt spredning av resultatene på konferanser mv. Resultatene fra prosjektet presenteres dessuten i Bulletin og på norskvann.no. En faglig basert artikkel sendes relevante tidsskrifter som Kommunal Rapport, VANN, Kommunalteknikk, Teknisk Ukeblad mv. Norsk Vann retter en henvendelse til berørte myndigheter om anbefalinger som eventuelt fremkommer i prosjektet. Hamar, 1. oktober 2013 Trond Andersen, Norsk Vann

    Direktørens  forslag  til  prioritering:   Kummer et svakt punkt på ledningsnettet som ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet. Viktig at alle ledd i transportsystemet får samme kvalitetsheving ved rehabilitering. Prosjektet bør gjennomføres i 2014.

 

81  


D-­‐9-­‐14:  Dynamikk  og  fleksibilitet  i  prosjektsystemet     FORSLAGSSTILLER   Vannkomiteen

MÅLSETTING   Øke dynamikken og fleksibiliteten i prosjektsystemet ved at det settes av en pott som kan styrke enkeltprosjekter når styringsgruppen finner det nødvendig.

BAKGRUNN   Norsk Vanns prosjektsystem skal utrede aktuelle problemstillinger innen VA-faglige og relevante samfunnsorienterte tema. Systemet er langsiktig og har en solid brukerforankring som sikrer en nyttig innretning og god prioritering. Normalt tar det 1 – 2 år fra prosjektforslag til ferdig rapportering og formidling. En svakhet ved systemet er liten fleksibilitet og dynamikk.

BESKRIVELSE   En pott som kan disponeres undervegs i prosjektgjennomføringen vil øke fleksibiliteten. Det er viktig at dette ikke blir en «reserve» som disponeres til prosjekter som overskrider kostnadsrammen. Det foreslås derfor at det må foreligge en konkret søknad fra styringsgruppen med en kort begrunnelse og vurdering av nytten av en tilleggsbevilgning. Søknaden avgjøres av direktøren med løpende rapportering til prosjektutvalget og styret.

KOSTNADER  /  FINANSIERING   Finansiering   Norsk Vann prosjekt Ekstern Totalt

  300 000 300 000

KOST  /  NYTTE   Verdien av enkeltprosjekter kan økes betydelig ved at prosjektet kan utvides og justeres undervegs når det avdekkes behov.

Direktørens  forslag  til  prioritering:   Mange prosjekter bør justeres undervegs for å fange opp «nye» aktuelle problemstillinger og dermed bli mer aktuelle. Det foreligger flere søknader om å disponere avsetningen som ble gjort i 2013 (se nedenfor). Bør gjennomføres i 2014.

 

82  


D-­‐9-­‐13:  Dynamikk  og  fleksibilitet  i  prosjektsystemet     Følgende prosjekter søker om midler fra potten (kr 300 000) vedtatt for D-9 for 2013.

Begrunnelse  for  utvidelse  av  NOMiNOR   Arbeidet med å organisere prosjektet NOMiNOR startet allerede tidlig i 2011. Underveis har prosjektet fått god tilslutning. Vannverk fra Sverige, Norge og Skottland er deltagere. Videre er det dialog med et vannverk i Finland. Flere problemstillinger er tatt inn i prosjektet. Omfanget av prosjektet er derfor noe utvidet i forhold til prosjektbeskrivelsen som lå til grunn for tildeling av midler fra Norsk Vanns prosjektsystem. Norsk Vann har ansvaret for overordnet prosjektledelse og informasjonsspredning (bringe resultatene ut til bransjen generelt). Erfaringer fra tilsvarende prosjekter tilsier at rammene bør være robuste. For å sikre at Norsk Vanns arbeid i prosjektet blir tilstrekkelig finansiert, utvides rammene for Norsk Vanns arbeid i prosjektet med kr. 50.000,- pr år i tre år. Til sammen 150.000,- som bevilges over midler i prosjektsystemet for 2013. Prosjektets totale ramme er på noe over 7 millioner NOK, som finansieres av vannverkene og i tillegg er det søkt midler hos Svensk Vatten Utveckling.

Løsningsmodeller  for  VA-­‐opprydding  i  spredt  bebyggelse   Løsningsmodeller er ikke vesentlig utvidet ifht prosjektbeskrivelsen, men det har vist seg å være et krevende prosjekt å gjennomføre, både på grunn av kompleksiteten på oppdraget og på grunn av valg av konsulent. Konsulenten har ikke klart å innfri oppdraget på en god måte og dette har ført til at vi har fått mye ekstra arbeid med oppføIging, langt over det som er normalt i våre prosjekter. I tillegg har dette vært et prosjekt som er benyttet til opplæring av nyansatt, noe som har krevd ekstra timebruk. Søker om økt bevilgning på kr 50 000,-

Store  anskaffelser   Her kommer det en kort beskrivelse om hvorfor det er behov for økt bevilgning. Det må først skal det forankres en eventuell utvidelse i styringsgruppa – og før det skal det være et møte med konsulenten.

 

83  


Prosjekter 2014