Issuu on Google+

Norsk Vann Mars 2014

Foto: Paul Jeffrey/Act Alliance

bulletin nr 1

Norsk Vann og TV-aksjonen oppfordrer til samarbeid i alle kommuner 4-5


bulletin 1-2014

Vannbransjens plass i kommunereformen |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Regjeringen har som kjent satt i gang et omfattende kommunereformarbeid. Norsk Vann mener det er viktig at vann- og avløpstjenestene blir et tema i kommunereformarbeidet på lik linje med andre viktige, kommunale tjenesteområder. I et nytt «Norsk Vann mener» er det pekt på sentrale forhold som bør vektlegges i denne debatten, med følgende hovedbudskap: «Vann- og avløpstjenestene er kommunenes mest grunnleggende oppgave og en forutsetning for enhver annen kommunal tjeneste. Den norske vannog avløpsinfrastrukturen har en gjenanskaffelsesverdi på 1053 mrd. kr og et investeringsbehov på om lag 490 mrd. kr frem til 2030. Vannbransjen må derfor være et tema i kommunereformen på linje med andre viktige, kommunale tjenesteområder. Det er behov for robuste, kommunale kompetansemiljøer som kan sikre en innovativ og kostnadseffektiv vann- og avløpstjeneste. Uansett kommunestørrelse vil det også være behov for interkommunale samarbeidsløsninger og statlig tilrettelegging for slikt samarbeid.» Budskapsarket kan lastes ned fra www.norskvann.no. Det nye budskapsarket skal kunne brukes både nasjonalt og kommunalt i informasjons- og påvirkningsøyemed. Trykte eksemplarer for distribusjon til kommunestyrer og andre kan fås tilsendt kostnadsfritt ved henvendelse til Norsk Vann.

Norsk V mener ann Kommuner eform | 20 14

Vannbrans jens plass i kommun ereformen

Vann- og avl øpstjenes tene er kom for enhver mu annen kom munal tjenes nenes mest grunnl anskaffelses eggende opp te. Den nor verdi på 105 gave og en ske vannVannbran 3 mrd. kr og forutsetning og avløpsinf sjen må der et investeri rastrukturen for være et tjenesteomr ngsbehov har en gje tema i kom på om lag åder. Det nmu 490 mrd. er ner vativ og kos behov for kr frem til robuste, kom eformen på linje me tnadseffe 2030. d andre vik ktiv vannmunale kom behov for og avløpstje tige, kommu interkommu neste. Uanse petansemiljøer som nale nale samarb kan sikre en tt kommu eidsløsnin nestørrelse innoger og sta vil det ogs tlig tilrett elegging for å være Viktig kom slikt samarb mu eid. I Norge drik nalt tjenesteområd

e ker vi vann Finansiering fra krana, tar oss en dus av j og nestene skje vann- og avløpstjemed den stø spyler ned i toalettet r gjennom rste selvfølg kommunal vann- og gjøre fordi e vi er velsign e. Det kan vi mottar avløpsgebyrer fra de som et med my tjen vann fra nat est e ure kostprinsippe en, i henhold til selv vann- og avlø ns side, og fordi t. Kommunes pstjenestene vedtar geb tyre ne som et kom yr er nivå og bud utviklet munalt tjen kommuner sjetter, og esteområd siden 1850. evisjonen e Norsk Van påser at mid ne brukes n mener det er viktig at lekorrekt. En van gjennomsnitt lig husstand ne blir et tem n- og avløpstjenest bet ea 7000 kr sam aler årlig kun ca. beidet på lik i kommunereforma let for van rlinje med and n og avløp. kommunal e tjenesteom re viktige, Statlige tils råder. Vi vil peke på noe yns n tjenesten har myndigheter påser bør vektleg sentrale forhold som at tilstrekkeli ges i denne sikkerhet. g kvalitet og debatten. Rap som bedreV porteringssystemer Organiser A og KOSTR ing for samme A er verktø Vann- og avlø og finansiering nlikninger y mellom kom pst det nen jen at e est og ene en hovedsak muutføres i r erfaring utvikling av av kommu Samr tidig vise lisere interkommunabeste praksis. munalt eid ognene elle kom e son selsell de- å rea per Mangeger kaper.f-Til sam og at mange kreven erpet kom detent dse menarbeidVan 110ne sløsnin utfordringåre 0 kos er ne. vantna rekruttere nve ere sam rk nge rnle og sen rdripsanle avlø deavløpsbran tog nås 2600 , og et ytte opp gg eid for å løse utfo enh sjen står ove r kan enonde inver ing en sam av kommu forsøk har stra ggene i dag på 290 interkoete rfor rre ner ellerne er flerrme e. Det esteringsbråavløpsanle v mmnslå eller fektivt. Stø le sels om ehov og utfo dringer i åreing på eringsbeho r me unaing Årsake kap 500 nesam rtredjedele mindre sam ligere invest forvaltn ne fremove sløsnin-er, samt net statlig ved kommu le til 2030. To system samarbeidvirkevanjenestener. Avløpsord ene er und una råder mrd. kr frem lder de kommunalt kun nnverk i og van rkommom der n- og avløpst erd eta po-nsjoner inte det ime ivar riks forh n ikke , gje t ma old el den det del jed på øke til den kom bygget ut ti g må munalt tilbale forherold av beløpe den opp ns en tred . Samtidi nde er sjel me n ger r , ned ud. lok me me ikke ene bør I ilte ngd olit jan salpkom enI lok uar 2012kom sørg sæ som etrsk eide anlegg rnes egne anlegg som en. Stortinget e pen om nda me nal ska age r mu klim av ke for eie aenpå at vann- oglitis dt ree.kom avløene and i spredt gen psa. nlegge gjelder hus us drin anlegg Et oppy-fok stortdel ger og anlegg av ver ie-- ved ig etterslehel die lir i kom se og bet erd eie eller eid ne forbde r- mudet stikklednin % p på nalt estlike ved- nalå stø bud som avatsam ogsvirk . Om lag 90 tjen etil hold avnin er, gje av kommu nyene g nin psanlegg lovhar bebyggelse omvist gskom rgenal bekost led hare behov nnomvekst, net på tet vann- og avlø led gs-- Erfaring ngs vann og e i Nomu nin og vas avlø nen somens-- og psa er forv mu ne av dagens nle kom esten gravde dni kom re gg. tjen ned ste e and d det tet nisk til befolkningsv tek eide me , er knyttet ekst for å samarb psområdet krever store avløp. vann- og avlø investenettet. muner på d eksempelvis: avløpsebehov g Andre lan av vann- og d til Kompetans behov for nytenknin for å en er ing kap ser rt ani fra lan unale sels øse n- Org Det er et sto ikling, for å løse ierer mye • Interkomm e eller deler av van utv estene var sammenvløpsog teknologi på vann- og avlø mmu- tjen To relevante land å dusere hel rko pro eie til ne land. urgitte likjenesten ig og kostutfordringe d ut fra nat og avløpst nd. en bærekraft vil det likne seg me og Skottla gg området på er Sverige nene måte. I tille selskap le assistanse for hetstrekk, ett statlig nadseffektiv petanse og mer det rkommuna tra er Inte sen nd • nse Sverige, I Skottla ngeell på e landet. I maang ger/kompeta sonell og kreve økt kom r hel nin sto er ord er jen neDet som bet lig kommu vendig per oneellll i dag son arbeidskraft. som nnomsnitt å sikre nød psfaglig per innbyggere, med en gje sialområder vann- og avlø re pensjonskull de ca. 30.000 utstyr på spe prøvetaking, lekkastasto størrelse på ne etablert erhet, en om fagåre pen og vil være sikk ere kam I dam sen årene. er er det de le selskaper. kommende rre kompetansemiljø rkommuna sjesøk mv. å forvalte stø dig flere inte menlikmuner for sam om ynfolkene vil el tsk gsm ord Ver • snin ransef es foruren nes ha en konkur bygkommunen p fra spredt beb å miljøer. avlø net med sm dighet for å gelse sbehov ogs Samarbeid ner å kommu engige av for større muner er avh anseMange kom rre kompet etablere stø på vann- og miljøer fremjoner det mrå sine diskus avløpso nene bør i sikre kvaliog kommu arbeid ha et over, for å n, Stortinget ing og kommunesam esten, for Regjeringe som et teten på tjen nesammenslå avløpstjenestene, nskap og mu kun kom av og om deling old til vanneområde. for å bevisst forh e, kommunalt tjenest erfaringer, end øker, grunnlegg else i Norge eidsmunestørr samarb msnittlig kom mmunale nno rko gje inte om for rdninger for Selv være behov e incentivo tlig vel Sta like p. avlø vil det mrådet vil en vann og og avløpso må løsninger inn samarbeid på vann. Samtidig til utviklingen å stimulere te. å få fart på en god må for på ig s vikt eta ivar være es eierstyring kommunen

Norsk Vann

-kommersiell n er en ikke sjen. Norsk Van for vannbran anisasjon interesseorg a til å oppfylle nen skal bidr bransjen Organisasjo ved å sikre vann rent rette for visjonen om og legge til ilkår ling. mev gode ram kunnskapsde tvikling og er, kompetanseu ke kommun n eies av nors Norsk Van

mener

lskaper, og avløpsse eide vannnoen kommunalt istanser og terer s driftsass kommunene Vann represen verk. Norsk landets innav samvirkevann 95% er med ca ivere 360 kommun randører, rådg rekke leve . byggere. En mer lem yttede med m.v. er tilkn

ringer. Van nbr – strenge kva ansjen har – og må ha litets- og sikk krav, men erhetsdet økonomi og krever teknologi, kompetans e. I Norsk Van ns rapport «In behov i van n- og avløpss vesteringsdet estime ektoren» er rt et behov på om samlet investeringslag 200 mrd for å oppnå . kr akseptabe l standard på vann- og

!

n BA Norsk Van 143 Vangsvegen ar 2321 Ham 55 30 30 62 fon: Tele .no @norskvann post st: E-po nn.no www.norskva

idetrykk.no

2


bulletin 1-2014

direktørens hjørne Kommunereformen Regjeringens signaler er tydelige på at vi står foran en omfattende kommunereform. Ferske uttalelser fra kommunalministeren tyder ikke på at grunnleggende samfunnstjenester som Einar Melheim, infrastruktur, inkludert vann- og avløpstjenesdirektør i Norsk Vann ter, vil være noen premissgiver i reformprosessen. Tidligere statsminister Oddvar Nordli forteller at da Schei-kommisjonen reviderte kommunekartet for litt over 50 år siden, var et viktig tema at kommunene skulle være så store at de kunne ha en kompetent og handlekraftig teknisk etat. I 1960 erkjente man at Vi må benytte alle kommunene sto foran store tekniske utbyganledninger til å minne gingsoppgaver og at dette var nødvendig for å våre folkevalgte om utvikle bosetting, næringsliv og gode kommuat vann og avløp er nale velferdstjenester.

samfunnskritisk infrastruktur.

Vann- og avløpstjenestenes betydning for velferdsutviklingen er ikke blitt mindre siden 1960. Kommunene har investert enorme beløp i vann- og avløpsanlegg, men ikke vært like flinke til å forvalte og vedlikeholde infrastrukturen. Dette resulterer i at vi nå har et forfall som er større enn fornyelsen. Med andre ord: vi sliter vi på kapitalen. Utfordringene forsterkes av klimaendringer og økte nedbørsmengder. Dette utsetter nedslitte anlegg for belastninger de ikke er dimensjonert for. Stor tilflytning til urbane områder øker belastningen ytterligere.

Vår i vente Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nødvendigvis Norsk Vanns syn. Frist for innlegg til neste nummer er 9. mai 2014. Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss. Grafisk utforming og trykk: idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

Flere kommuner har beregnet eget fornyelsesbehov med grunnlag i Norsk Vanns rapport «Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren». De fleste melder at finansiering av fornyelsen ikke lenger er noen minimumsfaktor. De folkevalgte bevilger tilstrekkelig med midler når behovene er dokumentert. Hovedutfordringen er å skaffe et tilstrekkelig antall kvalifiserte personer som er nødvendig for å etablere et kompetansemiljø som ikke bare skal utføre de konkrete anleggsoppgavene, men også bidra til å utvikle og ta i bruk ny teknologi som er nødvendig for å sikre kostnadseffektive tjenester i framtiden. Økt politisk oppmerksomhet om vann- og avløpstjenestene er helt nødvendig for å sikre gode sentrale og lokale rammebetingelser. Dette gjelder ikke minst i kommunereformarbeidet. Ettersom statlige myndigheter ikke synes å være tilstrekkelig oppmerksom på vanntjenestenes betydning for velferd og utvikling i kommunene, må vi ta et felles ansvar og benytte alle anledninger til å minne våre folkevalgte om at vann og avløp faktisk er samfunnskritisk infrastruktur. Uten disse tjenestene stopper samfunnet i løpet av få timer.

AV I N N H O L D E T

16

25

Behov for økte midler til vannforvaltningen

Overvannsstrategi i Oslo

17

Bærekraftig overvannshåndtering

Kvalitet på konsulentarbeid

30-31

18-19

34-37

Energiledelse

Saneringsplanlegging vannledningsnettet

21 og 32-33 Innovasjonskonferansen

38-39 Helhetlig vannforvaltning

22-23 Bransjenorm slam

42-44 Fagtreffuka i februar

24 Prosjektlederskolen i nord

3


4

bulletin 1-2014

TV-aksjonen 2014 og samarbeid med Kirkens Nødhjelp |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann TV-aksjonen 2014 har tittelen «Vann til en million». Som omtalt i Bulletin 4/2013 har Norsk Vann inngått samarbeid med Kirkens Nødhjelp om en rekke tiltak før, under og etter TV-aksjonen. Selve innsamlingsdagen er 19. oktober. Samarbeidet vil bidra til å styrke vannbransjens omdømme og synliggjøre vannbransjens viktighet og gode karrieremuligheter nasjonalt og internasjonalt.

I denne utgaven av Bulletin er det informasjon fra TVaksjonskomiteen om hvordan de ønsker å benyttes seg av regionale vanneksperter og lokale vannentusiaster i arbeidet med TV-aksjonen. Det er også informasjon fra Kirkens Nødhjelp om muligheter for å delta i deres beredskapsgruppe på vannområdet; et tilbud som kan brukes i rekrutteringssammenheng for kommuner og selskaper.

Fantastiske resultater når vi løfter i flokk I år går TV-aksjonen NRK til Kirkens Nødhjelps vannarbeid. Målet er å gi varig tilgang til vann for en million mennesker.

– Vann er et skille mellom liv og død. Det er fantastisk at vi i år skal gå sammen i verdens største dugnad for å gi tilgang til vann for en million mennesker, sier Kari Bucher, som er leder for årets aksjon. Bucher er en erfaren TV-aksjonist og inne i sitt fjerde år som leder. Med seg i Kirkens Nødhjelp har hun et sekretariat som skal drifte innsamlingen og kommunikasjonskampanjen til aksjonen. – TV-aksjonen er en del av den norske folkesjela og kulturarven. Vann er heller ikke bare noe vi overlever på i Norge, men noe som strekker seg gjennom vår historie og økonomi. Innen vann og avløp er det også mange gode og viktige eksempler på de fellesløftene vi gjør i Norge for at alle skal få det bedre, sier Bucher.

TV-aksjonen trenger deg I de første månedene i TV-aksjonsåret jobber sekretariatet på spreng med budskapsplattformer og strategier. Mye skal på plass for å engasjere 7000 frivillige til å arbeide med aksjonen og 100 000 bøssebærere til å gå med bøsse to timer søndag 19. oktober. – Vi får heldigvis fylkes– og byaksjonsledere på plass i slutten av april. Disse vil trenge hjelp til mobiliseringen og synliggjøring av TV-aksjonen i sitt område. Vi er veldig glade for at Norsk Vann vil hjelpe oss med en ressursbank av vanneksperter i hvert område, sier Bucher. Norsk Vann og Kirkens Nødhjelp har inngått en avtale om samarbeid rundt TV-aksjonen. Det første på agendaen er at Norsk Vann vil fore-

spørre en vannekspert i hvert fylke/ by om å være ressurs for fylkesaksjonslederne på vannspørsmål. Videre oppordrer Norsk Vann og TVaksjonen til samarbeid i alle kommuner. – Kommunene har lange tradisjoner som ryggraden i TV-aksjonen. Det er de som mobiliserer til og organiserer bøssebæring og innsamling. I tillegg er det flott om flest mulige kommuner etablerer et godt samarbeid mellom TV-aksjonsansvarlige og vann-


5

Foto: Laurie MacGregor /Kirkens Nødhjelp

bulletin 1-2014

TV-aksjonssekretariatet, med leder Kari Bucher i spissen foran med briller.

Fra april vil det ligge informasjon om årets TV-aksjon NRK for Kirken Nødhjelp på blimed.no. Her er det også kontaktinformasjon til sekretariatet, samt fylkes– og byaksjonslederen i ditt område som kan veilede med konkrete arbeidsoppgaver. Vanndugnad I dag mangler rundt en milliard mennesker tilgang til rent vann. Drikkevann og vann til å vaske seg er grunnleggende forutsetninger for liv og helse. Tilgang til rent vann skaper også mange ringvirkninger i enkeltmenneskers liv og hele samfunn. Kvinner og jenter får frigjort tid til å

gå på skole. De slipper også å utsette seg for fare og vold på lange turer etter vann. Babyer overlever fordi de ikke får vannbårne sykdommer og diare. Dette er bare noen av de positive ringvirkningene. Med midlene fra årets TV-aksjon skal vi sikre varig tilgang på rent vann til en million mennesker. TV-aksjonen NRK 2014 blir arrangert 19. oktober. Om Kirkens Nødhjelp Kirkens Nødhjelp kjemper sammen med mennesker over hele verden for å avskaffe fattigdom og urettferdighet. De gir nødhjelp i katastrofer og jobber langsiktig for utvikling i lokalsamfunn. For å fjerne årsaker til fattigdom påvirker de myndigheter, næringsliv og religiøse ledere.

Foto: Paul Jeffrey/Act Alliance

ansvarlige i kommunene. Her er det muligheter for å synliggjøre vann– og avløpsproblematikk og TV-aksjonen samtidig, sier Kari Bucher entusiastisk.


6

bulletin 1-2014

Jørgen på naturkatastrofeoppdrag for Kirkens Nødhjelp |Ingunn Reisæter, Kirkens Nødhjelp I begynnelsen av november 2013 traff tyfonen Haiyan Filippinene og brakte med seg enorme ødeleggelser. 14 millioner mennesker ble berørt, flere tusen mistet livet og over 4 millioner sto husløse. Ryggraden i Kirkens Nødhjelps nødhjelpsrespons er beredskapsstyrken som består av 92 eksperter som kan reise ut for å sikre rent vann, trygge sanitære forhold og god hygiene for den kriserammede befolkningen. Jørgen Blindheim er en av ingeniørene som bidrar.

Allerede få dager etter katastrofen inntraff kunne Kirkens Nødhjelp gjennom sine partnere på Filippinene starte distribueringen av matvarer og hygieneartikler. Etter kort tid reiste også ingeniører og hygieneeksperter fra Kirkens Nødhjelps beredskapsstyrke ned for å bistå. Disse jobber til daglig i norske kommuner, på sykehus, eller i private konsulentfirma. «Vi har folk fra norske private vannverk, fra flere norske kommuner, fra sykehus og fra kjente private konsultenfirma», forteller Gudrun Bertinussen, leder for nødhjelpsarbeidet i Kirkens Nødhjelp.

Vann, sanitær og hygienearbeid er livreddende arbeid i krisesituasjoner. Spesielt blir små barn, syke og eldre sårbare når offentlige og private sanitærinstallasjoner ødelegges i så stor skala som på Filipinene. Da kan farlig smitte spre seg. Med rent vann og gode sanitære løsninger bidrar Kirkens Nødhjelp til at mennesker kan leve i trygge kår og ha tilgang på rent vann så lenge situasjonen krever dette. Kirkens Nødhjelp har bygget opp sin kompetanse innen vann, sanitær og hygiene siden 1970-tallet da langsik-

Vanningeniør Åshild Skare har vært på oppdrag for Kirkens Nødhjelp i Tsjad, hvor hun sammen med andre sikret vannforsyning til flyktningleiren Ab-Gadam.

tige vannprosjekter ble startet i Sudan. Siden 1995 har det også blitt levert vann i katastrofesituasjoner slik som denne på Filippinene. Kirkens Nødhjelp seconderer også folk til søsterorganisasjoner i deres internationale nettverk, ACT Alliansen. Dette gjøres ved å sende eksperter hentet fra beredskapsstyrken. Disse kan ha bakgrunn som ingeniører, teknikere, vann- og hygieneeksperter. Jørgen Blindheim er en av dem som reiste til Filipinene før jul. Han har ingeniørbakgrunn og tar nå en mastergrad innen produktutvikling og materialer ved NTNU. Han forteller om sin motivasjon for å reise ut: «Det er godt å kunne bruke den kunnskapen jeg har tilegnet meg til å bidra med å hjelpe når behovet er der. Materielt sett trakk jeg vinnerloddet når jeg ble født i Norge med alle de mulighetene og godene som følger med det. Da synes jeg det er på sin plass å bruke av vår velstand til å hjelpe andre. Samtidig trives jeg godt i uforutsigbare og hektiske omgivelser og med spenningen ved å reise ut på slike oppdrag». Jørgen synes oppdraget var veldig lærerikt og er positiv til å reise ut på nytt. Han forteller hvordan de sterke inntrykkene i stor grad ble oppveid av de gode opplevelsene i møte med lokalbefolkningen. «Jeg ble veldig overrasket over hvor positiv og glad lokalbefolkningen var til tross for at de var hardt rammet av tyfonen.


bulletin 1-2014

Jørgen Blindheim er en del av Kirkens Nødhjelps beredskapsstyrke og har vært på oppdrag på Filippinene.

FAKTA – KIRKENS NØDHJELP Mange hadde mistet nære og kjære, samt hjem og eiendeler. Men smilet, takknemligheten og troen på fremtiden hadde tyfonen ikke klart å ta fra dem». Situasjonen på Filippinene er på bedringens vei. I mellomtiden har nye og gamle kriser blusset opp, tørke eller flom rammet nye land. Det er store behov for vann, sanitær og hygienearbeid blant flyktninger og internt fordrevne, og arbeid pågår nå i Sør Sudan, Sudan, Somalia, Kongo, Etiopia, Burundi, Angola, Pakistan, Afghanistan, Haiti, Libanon og Syria. Kanskje du vil bidra?

Kirkens Nødhjelp (KN) ble opprettet i 1947, og jobber med nødhjelp, langsiktig hjelp og beslutningspåvirkning. WASH er forkortelsen for Water, Sanitation and Hygiene. WASH beredskapsstyrken til Kirkens Nødhjelp består av vann og hygieneeksperter, ingeniører og teknikere. Medlemmene og deres arbeidsgivere inngår en intensjonsavtale med KN for to år om gangen. De må ha mulighet til å reise ut på kort varsel. Oppdragene varer fra 2 uker til 6 mnd. Obligatorisk opplæring som gis i forkant av utreise inkluderer introduksjonskurs, sikkerhetskurs og et fagspesifikt kurs. Første gang du reiser på oppdrag får du mulighet til å reise med et erfarent medlem av beredskapsstyrken. Hver høst arrangeres en felles samling for alle beredskapsmedlemmene. I tillegg får du tilbud om å delta på ulike kurs i løpet av året. For mer informasjon om WASH beredskapsstyrken og søknadsprosess: www.kirkensnodhjelp.no / silje.holmboe@nca.no / 92455290

7


8

bulletin 1-2014

Ny rapport fra Norsk Vann

ABC kommunikasjon for vannbransjen |Av Tone Bakstad, Norsk Vann Kommunene samhandler med mange ulike aktører, deriblant mottakerne av kommunens tjenester. Vann- og avløpsavdelingene er avhengig av god kommunikasjon med abonnentene av vann og avløp. Manglende kommunikasjonsstrategi, bransjespråk, forkortelser og kompliserte fakturaer gjør ikke kommunikasjonen enklere. Dette kan fort gå ut over brukernes opplevelse av service. Derfor har Norsk Vann i samarbeid med flere utarbeidet rapporten «ABC kommunikasjon for vannbransjen».

Rapporten kom ut før jul i 2013, og er utarbeidet av Norsk Vann v/Ketil Kjenseth m.fl., med bidrag fra Thomes Trømborg, Jørn Wisløff og Anne Grethe Frøseth. Hensikten med utgivelsen er at den skal være et hjelpemiddel for kommunene til å ha økt fokus på kundeservice og bedre kommunikasjon med kundene. God service er viktig I rapporten omhandles viktigheten av god service for kundene. Selv om f.eks. drikkevann i utgangspunktet har stor verdi for abonnentene, vil

produktet likevel få mindre verdi hvis det ikke er knyttet til service og tjenester. Service er i denne forstand den positive effekten du forventer til produktet, eller det kan være en langt mer positiv opplevelse til produktet og tjenesten enn det du ventet deg. Service er differansen mellom opplevelse og forventning, og noe vannog avløpsavdelingene bør ha stort fokus på. Kundeservicestrategi, servicekonsept og serviceløfte Å utarbeide en kundeservicestrategi for vann- og avløpsavdelingen er et god godt tips. Her skal de ulike kundene bes beskrives, prioriteres og det bør skil skilles mellom teknisk og personlig ser service. Deretter kan man utvikle et ser servicekonsept. I en kundeservicestra strategi skal man ta stilling til hvilken posisjon man ønsker at avdelin lingen skal ha i abonnentens be bevissthet, åpningstider, tilgjengelig lighet, bruk av sosiale medier osv. N Noen velger også å lage et service celøfte for seg selv internt og for kkundene eksternt. Dette er løfter ssom definerer på hvilket nivå en vvirksomhet skal yte service, og sskal være kjent av kundene og vvirksomheten selv. Kommunikasjonsplaner Til sist i rapporten går man nøye til verks om hvordan man kan utarbeide en kommunikasjonsplan. Velger man å lage en

kommunikasjonsplan bare for vannog avløpsavdelingen, er det viktig at denne viser tilbake til en evt. overordnet kommunikasjonsplan i kommunen. Det er kundene, velgerne og nyhetsmediene som er viktige for politikerne, og det er gjennom strategisk og taktisk kommunikasjon og samarbeid med disse at rammevilkårene kan bedres og overordnede og operative mål nås. Hovedgrepet i kommunikasjonsarbeidet for vannbransjen handler om å snu synsvinkelen, bort fra en forvaltnings- og teknisk preget posisjon til en posisjon der vi framstår som en viktig næringsmiddelvirksomhet, kommunenes viktigste miljøvirksomhet og en samfunnskritisk leverandør som legger grunnlaget for god helse, verdiskapning og livskvalitet. Rapporten kan lastes ned fritt på norskvann.no.

Service betyr tjeneste eller hjelp for brukerne. Mange oppfatter kontakt med kommunen utilfredsstillende fordi de ikke får den hjelpen de trenger og forventer å få.


bulletin 1-2014

Nytt hjelpemiddel fra Norsk Vann

ABC informasjonsmateriell for spredt bebyggelse |Av Gjertrud Eid, Norsk Vann Informasjon- og veiledningsarbeid er en stor og viktig oppgave for kommunene. Vi vet at mange sliter med å finne tid og ressurser til å jobbe med dette i en hektisk hverdag. Hos landets ca. 340 000 anleggseiere i spredt bebyggelse er det et stort behov for økt forståelse og informasjon om de faktiske forhold. Entreprenører, leverandører, konsulenter og renovatører trenger også veiledning fra kommunen, etter hvert som arbeidet med private løsninger blir satt i fokus rundt omkring i kommunenorge. For å gjøre det enklere for kommunene å sørge for god informasjon til innbyggere og andre aktører som kommunen skal veilede, er Norsk Vann godt i gang med å utarbeide standardisert informasjonsmateriell som kan lastes ned og benyttes fritt. I tillegg skal det utarbeides veiledning til kommunene om hvordan de på en god måte kan utøve myndighet

på dette området, inkludert en forenklet sjekkliste for søknad om utslipp og utsending av pålegg. Alt materiellet blir å finne på norskvann.no. Noe er allerede lagt ut og mer kommer etter hvert. Norsk Vann

håper dette vil bli nyttige for kommunenes informasjonsarbeid. Vi ønsker tilbakemeldinger på materiellet (gjertrud.eid@norskvann.no), slik at vi kan videreutvikle dette til å bli et best mulig hjelpemiddel.

Tillegg til retningslinjer om flomberegninger |Av Elin Riise, Norsk Vann NVEs utdyper i et nytt notat om følsomhetsanalyser for vurdering av usikkerhet i datagrunnlag og klimaendringer hvordan dameiere kan gjennomføre følsomhetsanalyser, og når det er aktuelt. I følge NVE gir følsomhetsanalyser et bedre bilde av hvor mye den potensielle usikkerheten i flomberegninger påvirker damsikkerheten. Usikkerheter kan være knyttet til både metodikk, hydrologisk datagrunnlag og hydrauliske forutsetninger. Flomberegninger generelt inneholder såpass mange usikkerheter at NVE anbefaler at dameier inkluderer følsomhetsanalyser i alle flomberegninger uavhengig av kvalitet på datagrunnlag og forventede klimaendringer.

Årsmøte VAnnforsk VAnnforsk arrangerer årsmøte og faglig seminar 24. april på Ingeniørenes hus i Oslo. Kommende utlysning fra Klimaforsk vil stå sentralt. Velkommen!

Ved beregninger av tilløpsflom for ett enkelt magasin, angir kap. 8.3 i retningslinjer for flomberegninger at tilløpsflommen kan skaleres med 10 %. NVE har senere kommet fram til at det er fornuftig å skalere dimensjonerende tilløpsflom fra lokalfeltet med 10, 20 og 40 %. Les mer om følsomhetsanalyser for flomberegninger på NVEs nettside. Notatet er også tilgjengelig på va-jus.no under rettskilder og regelverk/ forvaltningen.

9


10

bulletin 1-2014

KS og Norsk Vann samarbeider til beste for felles medlemmer |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann KS og Norsk Vann inngikk før jul en ny samarbeidsavtale for perioden 2014-15, som omfatter interessepolitisk og faglig samarbeid mellom de to organisasjonene.

KS og Norsk Vann har i perioden 2012-13 videreutviklet sitt samarbeid til beste for kommunene som felles medlemmer, med særlig fokus på arbeidet med klimatilpasning og reduksjon av klimagassutslipp. 18. desember 2013 ble det inngått en ny samarbeidsavtale for neste 2-års periode, som har som mål å skape økt bevissthet og styrket fokus på vannbransjen som kommunalt ansvarsområde, samt bidra til god ressursutnyttelse og arbeidsfordeling mellom organisasjonene. Avtalen er

signert av KS v/Helge Eide, som områdedirektør for interessepolitikk og av direktør Einar Melheim i Norsk Vann. – Vi ser frem til å videreutvikle det gode samarbeidet vi har etablert med KS, sier direktør Einar Melheim i Norsk Vann. Den praktiske gjennomføringen av avtalen vil bli ledet av avdelingsdirektør for samferdsel, plan og miljø i KS, Lasse Jalling og av direktøren i Norsk Vann. Lasse Jalling, KS (t.v.) og Einar Melheim, Norsk Vann undertegner samarbeidsavtalen.

Nye selvkostretningslinjer |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utgitt nye selvkostretningslinjer, som ivaretar flere av Norsk Vanns forbedringsforslag. Retningslinjene gjelder fra 2015, og Norsk Vann skal i 2014 revidere sin selvkostveiledning for vannbransjen, basert på nye retningslinjer, andre myndighetsavklaringer m.m. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har nå utgitt H-3/14 «Retningslinjer for beregning av selvkost på kommunale betalingstjenester». Retningslinjene gjøres gjeldende f.o.m. 2015. Retningslinjer, brev og presseomtale kan lastes ned fra www.regjeringen.no eller via førstesideoppslag på www.norskvann.no fra 3. mars. Norsk Vann har fått gjennomslag for en god del av bransjens synspunkter i de nye retningslinjene, jf. tidligere omtaler i Bulletin av Norsk Vanns høringsuttalelse fra mai 2013 og annet påvirkningsarbeid.

Norsk Vanns rådgiver på selvkostområet, Kinei AS v/May Rostad, har laget en første oversikt over endringer i retningslinjene og på hvilke områder vannbransjen har blitt hørt. En presentasjon av dette kan lastes ned fra det nevnte nyhetsoppslaget på ww.norskvann.no fra 3. mars. Norsk Vann vil i perioden april-desember 2014 gjennomføre prosjektet «Revisjon av Norsk Vanns selvkostveiledning», som vil ivareta de nye retningslinjene fra KMD samt andre endringsbehov som har oppstått siden forrige versjon av veiledningen fra 2008. I revisjonsarbeidet vil vi ta opp de punkter vi evt. ikke har fått gjennomslag for i retningslinjene, med våre gebyrmyndigheter Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet. Retningslinjene er veiledende, og det er opp til gebyrmyndighetene om de vil gi andre eller supplerende bestemmelser på området.


bulletin 1-2014

11

Pressemelding fra KS og Norsk Vann

Utfordrer kunnskapsministeren |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann I en pressemelding 11. desember utfordrer KS og Norsk Vann kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til å øke innsatsen for å utdanne flere ingeniører med nødvendig kompetanse.

I dag er det betydelig underskudd på slike fagfolk både i privat sektor og i kommunesektoren. Vi vet også at det vil utdannes langt færre vann- og avløpsingeniører enn antallet som vil gå av med pensjon de nærmeste årene hvis utviklingen fortsetter som nå. Andelen over 60 år blant ingeniører og sivilingeniører er doblet fra 2006 til 2013. – Denne kompetanseutfordringen forsterkes gjennom stadig flere ekstreme værhendelser og et økende behov for å tilpasse oss et endret klima, påpekte direktør Einar Melheim i Norsk Vann i pressemeldingen. De to organisasjonene viste i pressemeldingen til at både kommunesektoren og private bedrifter allerede har satt i gang flere tiltak for økt utdanning og rekruttering. Utdanningssystemet dekker likevel ikke samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft innen bygg, veg og vann og avløp. – Mangelen på fagfolk lar seg bare løse gjennom et utstrakt samarbeid mellom staten, kommunesektoren og privat sektor, uttalte direktør Helge Eide i KS.

Foto: Marte Garmann

Som underlag for pressesaken ble det vist til ferske utredninger som dokumenterer behovet, se lenker til disse på «Norsk Vann mener > Presse»: • Rekruttering til vann- og avløpssektoren (Norsk Vann utredning, november 2013) • Investeringsbehov i vannog avløpssektoren (Norsk Vann rapport B17/2013) • KS Arbeidsgivermonitor 2013 • Forvaltning av kommunesektorens eiendom og infrastruktur (KS FoU, mai 2013)

Torbjørn Røe Isaksen.


12

bulletin 1-2014

Henvendelser til myndighetene |Av Toril Hofshagen og Elin Riise, Norsk Vann

Norsk Vanns henvendelser og innspill til myndighetene finnes på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Andre interessesaker. Her nevnes et utvalg av saker siden forrige nummer av Bulletin.

Innspill om vann og avløp i ny Norsk Standard NS 3600:2013

Norsk Stan dard NS 3600:2 013

Norsk Vann synes det er flott at det har kommet en ny standard for teknisk tilstandsanalyse til bruk ved omsetning av boliger. Vi har likevel oppfordret Norsk Standard til å revidere innholdet i standarden. Utvendig vann og avløpsforhold er en vesentlig del av boligen. Det er i liten grad kontrollerbart for huseier og det er et fagområde folk flest har lite kompetanse om. Vi har derfor kommet med konkrete innspill til vann- og avløpsrelaterte punkter som bør vurderes i forbindelse med tilstandsanalyser. Brevet med vedlegg kan leses i sin helhet på www.norskvann.no.

Teknisk til standsana lyse ved om setning av bolig Technical

© Standard

Surveyor’s

report on

Norge. Henv endelse om gjengivelse rettes

dwellings

til Standard

in preparatio

ICS 91.010.3 0 Språk: Nor sk

n for sale

s

Online AS. www.stan dard.no

Høringsuttalelser |Av Toril Hofshagen og Elin Riise, Norsk Vann

Nærmere informasjon om høringene og Norsk Vanns uttalelser er lagt ut på www.norskvann.no > Norsk Vann mener > Høringsuttalelser.

Ønsker at nettleien faktureres etterskuddsvis NVE har foreslått at avregningsforskriften endres, slik at alle sluttbrukere, unntatt de som ikke er forbrukere og som har et forventet årlig strømforbruk på høyere enn 100 000 kWh, skal avregnes for nettjenester og elektrisk energi etterskuddsvis. Direktoratets argumenter for etterskuddsvis fakturering er: • Etterskuddsvis fakturering vil hindre at kraftleverandørene kan kreve forskudd med urimelig høye pris- og forbruksanslag til ugunst for sluttbrukerne. • Sluttbrukeren vil unngå å bli påført et økonomisk tap om kraftleverandøren skulle gå konkurs, slik tilfellet er ved forskuddsfakturering. • Problemer med til dels svært kompliserte fakturaer vil opphøre, da det ikke lenger vil være behov for prognosering av fremtidige priser og forbruk, med korrigeringer mot realiserte priser og forbruk. • Kraftproduktene bli mer sammenliknbare, da det ikke lenger skilles mellom faktureringsmetoder, og sluttbrukerne vil således være bedre rustet til å foreta gode valg. • Etterskuddsvis fakturering basert på faktisk forbruk vil i større grad bevisstgjøre sluttbrukerne og bidra til en mer rasjonell energibruk

I sin høringsuttalelse til NVE av 8. januar påpeker Norsk Vann at forslaget også bør gjelde andre enn forbrukere og som har et større strømforbruk, så lenge de er sikre betalere. I dag stiller eksempelvis Vestfold Interkommunale Vannverk IKS til enhver tid et «lån» i størrelsesorden kr 400 000,- til nettselskapet. Alternativt mener Norsk Vann det bør det forskriftsreguleres at renteinntekten for forskuddsinnbetalingene tilbakeføres til sluttbruker.

Finansiere tømmestasjoner for bobiler via avfallsgebyret Miljødirektoratet foreslår en endring i Forurensningsloven med hensyn på kommunenes anledning til å kreve gebyr for å rydde opp forsøpling på offentlige plasser og utesteder, samt til oppsetting og tømming av avfallsbeholdere. I høringsuttalelse til Miljødirektoratet 12. desember ber Norsk Vann om at det i forbindelse med endringer i Forurensningsloven § 34 samtidig tas inn presiseringer som klargjør kommunenes adgang til å bruke avfallsgebyret til å finansiere etablering og drift av anlegg for tømming av avløp fra bobiler, fritidsbåter m.m.


bulletin 1-2014

Nyansatte i Norsk Vann

13

Tilbakeslagssikring |Av Fred Ivar Aasand, Norsk Vann

Tone Bakstad Tone Bakstad startet 1. januar som kommunikasjonsrådgiver for Norsk Vann. Her skal hun jobbe med kommunikasjonsoppgaver internt, som utarbeidelse av ny kommunikasjonsstrategi for Norsk Vann, i tillegg til eksternt ut mot medlemmene. Tone er sekretær for den nyopprettede arbeidsgruppen for kommunikasjon og synlighet og sekretær for VA Yngre. Hennes arbeidsoppgaver vil for øvrig bestå i å øke synligheten og fokuset på vannbransjen. Tone kommer fra stillingen som kommunikasjonsrådgiver i Hamar kommune, hvor hun jobbet med Hamars storstilte ByggHamar-satsning, med byggeprosjekter til 1,7 mrd kr., deriblant Hamar kulturhus. Hun har også vært prosjektleder for Hamar kommunes infosenter for byggeprosjekter. Fra NTNU har hun en mastergrad i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi. På privaten er Tone 36 år, samboer med Ole Jonny og har en bonusdatter på 17.

Thomas Langeland Jørgensen Thomas Langeland Jørgensen begynte i stillingen som rådgiver samfunnsutvikling i Norsk Vann 1. mars. Han overtar jobben til Ketil Kjenseth som er i permisjon for folket. Thomas skal være førstesekretær for samfunnsutviklingskomiteen, en jobb han tar over for etter Toril. Å jobbe med politisk påvirkning bli en viktig del av jobben. Thomas skal blant annet jobbe mye med prosjekter som handler om organisering og økonomi for vannbransjen. Thomas kommer fra jobben som daglig leder i Økonomiforbundet, en fagforening og bransjeforening for regnskapsførere. Thomas har tidligere vært studentpolitiker og hatt verv og jobbet for ulike studentorganisasjoner. Han har også arbeidserfaring fra Posten Norge, Stavanger Studenradio, Høgskolen i Hedmark og NAV Aa-registeret. Thomas har lang erfaring fra interessepolitisk arbeid.

Håndtering av tilbakeslagssikringer skaper utfordringer både administrativt og teknisk. Det er behov for omforente løsninger og nivå for administrering av tilbakeslagssikring ut fra en helhetlig vurdering. Oppstartsmøte i prosjektet Tilbakeslagssikring i vannforsyningssystemer ble gjennomført 12. mars. Av de mange problemstillingene prosjektet vil måtte ta tak i, skal det blant annet tas stilling til om kommunene skal akseptere kategori 4-løsninger for tappepunkter i kategori 5. I praksis vil dette særlig dreie seg om hvorvidt det skal kunne benyttes BA-ventiler i stedet for luftgap i gamle og nye pumpestasjoner for avløpsvann. Presiseringen av kravene vil blant annet gi sprinklerbransjen en stor utfordring. Dessuten vil boblebad og andre risikoinstallasjoner i boliger komme mer i søkelyset enn før. Resultatet av arbeidet bør munne ut i anbefalinger som kan innarbeides i VA/Miljøblad nr. 61, korte veiledninger til abonnenter, kommuner og rørlegger-/VVS-bransjen. I tillegg til en oppsummerende Norsk Vann rapport med begrunnelser og dokumentasjon for valgene som er tatt. Prosjektet vil sannsynligvis bli presentert på fagtreff i oktober og sluttført i løpet av november 2014.

I tillegg til å jobbe i Norsk Vann er Thomas folkevalgt i Hamar kommune. Hver onsdag er han frikjøpt som formannskapsmedlem. Thomas har vært politisk aktiv siden ungdomsskolen, og trives veldig godt med det politiske arbeidet og muligheten til å påvirke utviklingen av eget lokalsamfunn. Av utdanning har Thomas en Bachelor i Samfunnsanalyse og en Master in Public Administration. Organisasjon og administrasjon er Thomas sine hovedområder, og han skrev masteroppgave om politisk organisering i kommunene. Thomas bor i Øvre Vang (rett utenfor Hamar sentrum), har akkurat fyllt 33 år og er forlovet med Victoria og har bonusdatteren Mathilde.

Styringsgruppa og representanter fra utførende konsulentfirma under oppstartsmøte. F.v. Hilde Sandstedt, Rana kommune, Thomas Finne, Asplan Viak, Oddvar Kristoffersen, Moss kommune, Steinar Jacobsen, driftsassistansen i Vest-Agder, Fredrik Ording, Asplan Viak, Magnar Katla, Asplan Viak, Jan Morten Jansen, ViV og Bjørn Skulstad, Ålesund kommune.


14

bulletin 1-2014

EU-vedtak

Enighet om anskaffelsesdirektivene |Av Elin Riise, Norsk Vann Rådet for den europeiske union vedtok 11. februar 2014 tre nye direktiver for offentlige anskaffelser, og sluttet seg dermed til EU-parlamentets vedtak. Direktivene gjelder for konsesjonskontrakter, offentlige anskaffelser og offentlige kontrakter innenfor tjenestesektorene vann, energi, transport og post.

Med unntak av konsesjonskontrakter for bygg og anlegg, som er delvis omfattet av dagens anskaffelsesdirektiver, er det i dag ikke egne prosedyreregler for tildeling av slike konsesjonskontrakter. Formålet det nye regelverket er å klargjøre gjeldende rettspraksis og hindre konkurransevridning. I følge en pressemelding fra nærings- og fiskeridepartementet vil EU-direktivene blant annet gi små og mellomstore bedrifter lettere tilgang til offentlige kontrakter og gjøre det også mulig å ta større hensyn til miljø, innovasjon og sosiale forhold.

Senest om to år skal bestemmelsene være gjennomført i nasjonal rett i EU-landene. Også det særnorske regelverket skal forenkles. Den 10. juni 2014 legger Forenklingsutvalget frem sine forslag. Utvalgets forslag vil sammen med de nye EU-direktivene danne grunnlaget for et nytt regelverk om offentlige anskaffelser i Norge.

Ny veileder fra NVE |Av Elin Riise, Norsk Vann Veileder ti

NVE har utarbeidet en ny veileder til damsikkerhetsforskriftens bestemmelser om melding til NVE ved ulykke og uønsket hendelse.

ket Veileder til damsikkerhetsforskriften – Melding om ulykke eller uønsket e. hendelse beskriver hva som skal meldes til NVE og rutinene for dette. Veilederen er i første rekke rettet mot den ansvarlige for vassdragsanlegg og det personell som har oppgaver i forbindelse med å gi NVE informasjon om vassdragsanlegg. Dette omfatter leder, vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) og stedsfortredende VTA.

l damsik

om ulyk

ke eller

kerhetsfo

uønsket

hendelse

rskriften

1 2014

V E I L E D E R

Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg setter i § 7-11 krav om innnansending av melding om ulykke eller uønsket hendelse ved vassdragsanker legg. Formålet med bestemmelsen er å bidra til at erfaringer fra ulykker eog uønskede hendelser kan samles inn, analyseres og brukes til å forebygge at tilsvarende hendelser skjer på nytt.

Melding


bulletin 1-2014

Vellykket system med arbeidsgrupper i Norsk Vann |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Siden ny organisasjonsmodell ble vedtatt av Norsk Vanns årsmøte i 2011, har Norsk Vanns styre opprettet til sammen ni arbeidsgrupper. Fire av disse har fullført sitt arbeid, tre er i gang med arbeidet og to er under oppstart. Erfaringen er at slike arbeidsgrupper er en god og effektiv måte for bransjen å løse felles utfordringer på.

Arbeidsgruppene i Norsk Vann skal jobbe med aktuelle og situasjonsbestemte problemstillinger som krever svar innenfor en avgrenset tidsramme. Dette vil oftest være tverrfaglige eller overordnede oppgaver, men kan også være faglige tema som ikke hører naturlig inn under komiteenes oppgaver, eller som komiteene ikke har kapasitet til å arbeide med. Norsk Vanns arbeidsgrupper får sitt mandat av styret, oppnevnes av direktøren og skal jobbe i maksimalt to år. De fleste arbeidsgruppene består av fem personer fra Norsk Vanns medlemmer og én sekretær fra Norsk Vanns sekretariat. Fire av arbeidsgruppene har allerede jobbet i inntil to år og har avsluttet sitt arbeid. Dette er arbeidsgrupper for: • Utdanning og rekruttering • Klimatilpasning og overvann

• Gjennomføring av vannforskriften • Ledningsnettfornyelse Tre nyere arbeidsgrupper er i gang med sitt arbeid, på områdene: • Beredskap i vannforsyningen • Kildekontroll • Kommunikasjon og synlighet To arbeidsgrupper er nylig opprettet og skal i gang med sitt arbeid så snart som mulig: • Samordning av ledninger i grunnen • Kommunal arealplanlegging Info om alle arbeidsgruppene (mandat og sammensetning) samt sluttrapporter fra avsluttede arbeidsgrupper kan lastes ned fra norskvann.no under «Kompetanse > Arbeidsgrupper i Norsk Vann». Se også artikkel fra arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften på side 38.

1. Hva er vievann? 2. Hva er fostervann? 3. Hva er krystallvann? 4. Hva er kongevann?

12 nye kommuner med på bedreVA Mange nye kommuner deltok på Norsk Vanns informasjons-/startmøte om tilstandsvurdering med bedreVA i januar. 12 nye kommuner har meldt seg på til årets runde med tilstandsvurdering. Til sammen er det nå 77 kommuner som deltar. Det er veldig bra!

5. Hva er en vannvamp? Se svar side 48

Test deg selv med Tor Håkonsen, som underviser i VAteknikk på UMB.

15


16

bulletin 1-2014

Felles brev til regjeringen

Behov for økte midler til vannforvaltningen |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Norsk Vann og 7 andre organisasjoner har i et felles brev til regjeringen understreket behovet for økte bevilgninger til vannforvaltningsarbeidet i Norge. Innspillet kommer i forkant av Regjeringens budsjettkonferanse 10.-12. mars.

I et brev 3. mars til klima- og miljøminister Tine Sundtoft, finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg uttrykker flere interesseorganisasjoner sterk bekymring for underfinansieringen av norsk vannforvaltning. Organisasjonene bak brevet er: Norges Bondelag, Landssammenslutninga av vasskraftkommunar (LVK), Norsk Havneforening, Fiskeri og havbruksnæringens landsforening, Norsk Vann, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) og Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) som er et samarbeidsorgan for WWF-Norge, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norges Naturvernforbund.

Brevet er sendt i forkant av Regjeringens budsjettkonferanse 10.-12. mars, slik at innspillet kan tas med i arbeidet med revidert statsbudsjett for 2014 og statsbudsjettet for 2015. I brevet er det pekt på at underfinansiering av vannforvaltningen fører bl.a. til manglende kunnskapsgrunnlag, og dermed dårligere beslutningsgrunnlag og lengre saksbehandlingstider. Dette er helt motsatt av hvordan Regjeringen har uttalt at de ønsker å bedrive naturforvaltningen. Etterslepet i finansiering får også en mengde andre bivirkninger som forsinkelser i arbeidet, både lokalt og regionalt og manglende kvalitet på arbeidet i alle ledd. Dette medfører i sin tur usikkerhet rundt hvor man bør sette inn miljøtiltak og hvilke tiltak

som gir størst miljønytte per krone. I tillegg får ikke sivilsamfunnet medvirkningsmulighet i henhold til planene eller vanndirektivets krav. De undertegnende organisasjonene ber derfor Regjeringen om å gi vannforvaltningen ressurser nok til å gjøre jobben sin. Innhentingen bør begynne i revidert statsbudsjett for 2014, og så øke kraftig i statsbudsjettet for 2015. Brevet kan lastes ned fra norskvann.no.


bulletin 1-2014

Kvalitet på konsulentarbeid |Av Jan Stenersen, leder avløp Tromsø kommune Det var med interesse jeg leste debattinnlegget til Geir Bustad i Stjørdal kommune i forrige VA-Bulletin. Jeg kjenner meg meget godt igjen også i Tromsø kommune, dvs. vi opplever jevnlig at rådgivere ikke leverer kvalitative dokumenter til oppdragsgivere. Her er jeg enig i at kunnskapen omkring tekniske detaljer er for dårlig, men er dette det eneste problemet?

Jeg tror at vi ser at utfordringene med manglende kompetanse innen VA-bransjen, også slår ut hos konsulenter. Arbeidsmengdene er økende, men krav til digital produksjon (med nye finesser) og fortløpende oppdateringer av nasjonale standarder som «spiser» fakturerbar tid. Samtidig registrerer jeg at leverandører de siste årene har sluttet med å reise rundt og snakke med sine kunder. Det betyr at all informasjon om tekniske produkter ligger ute på firmaenes internett-sider, og her er dels problemet innen sektoren. Som jeg sa til en firmarepresentant en gang «Jeg går ikke gjennom deres sider daglig for å sjekke om det er nyheter der…». Kunnskap om nye produkter og mer rasjonelle måter å gjøre ting på forsvinner, og da faller konsulenter tilbake på gamle løsninger som er utgått i en bærekraftig sammenheng. Jeg tror heller ikke at konsulentene tør prosjektere nye innovative løsninger fordi de anser egen risiko for ansvar som for stor. Lite erfaring Derfor mangler konsulentene i stor grad kunnskapen om tekniske detaljer. Ikke oppdaterer de seg og når det er fagsamlinger så er konsulentene fraværende. Det lille antallet «erfarne konsulenter» er ettertraktede og jeg påstår at det i liten grad blir satt av tid for kompetanseoverføring innad i firmaene. I dette ligger det også en påstand om at det settes av alt for lite reell tid til kvalitetssikring av prosjektene. Dette viser de mangler som avdekkes i prosjektmaterialer, ofte grunnleggende og banale feil.

VA-norm Jeg holdt et foredrag på Anleggsdagene i 2012 og havnet i en diskusjon med en av de store konsulentene. De ville ha en nasjonal VA-Norm, og kritiserte at det er mange ulike VA-normer rundt om i kommunene. Tromsø kommune har også egen VA-norm, men vi bruker i stor grad VA-Miljøbladene som støtteveiledning. Min påstand er at konsulentene kunne begynne å lese disse VA-miljøbladene først, og lære seg dette før de klager. Kommunikasjonen og samarbeidet mellom byggherre og konsulent kan også forbedres. Personlig blir jeg provosert av rådgivere som mener at de kan prosjektere eller utrede oppgaver uten fysiske befaringer eller møter med byggherre. Det settes alt for stor tillit til ortofoto/flyfoto, høydeangivelser fra annen FDV-dokumentasjon etc. uten at dette er kontrollert ute. Oppstartsmøter blir uteglemt og prosjektmøter kuttes. Hvordan skal da rådgiver kunne beskrive riktig hvis de ikke vet, eller har avklart med byggherre hva som skal produseres? Her bør alle fokusere mer på sluttproduktet, dvs. tekniske detaljer som skal tegnes/beskrives. Byggemøter En annen hjertesak for meg er at vi må få konsulentene ut i byggemøtene. Dette er en meget viktig opplæringsarena som bør stå sentralt i realutdanningen av nye ingeniører. For det kvalitative i prosjektet er dette også viktig fordi det ofte er «Bygg-byggeledere» som gjør byggeledelse. De er ofte flinke, men har

ikke god nok bakgrunn for å ta tekniske avgjørelser på anleggene innen andre fagområder. Mange ganger har jeg i ettertid blitt oppmerksom på at tekniske løsninger har blitt endret fordi man hadde et billigere alternativ, men da har ofte kvaliteten på anleggene blitt dårligere. Dette undergraver det faglige grunnlaget for konsulentene. God konsulent Målet er uansett at byggherre skal gjøre sin konsulent så god som mulig, slik at denne kan gjøre prosjektene så gode som mulig slik at byggherre kan skinne i sine suksesshistorier.

17


18

bulletin 1-2014

Energiske pilotdeltakere samlet i Trondheim

EOS og energiledelse |Av Christopher Strauman, Norsk Vann Enebakk kommune, Nedre Romerike avløpsselskap IKS, Oslo kommune vann- og avløpsetaten, Tromsø kommune og Trondheim kommune er alle engasjerte «energijegere» i et nytt Norsk Vann prosjekt. Målet er å utvikle mer systematikk i bransjen med tanke på energioppfølging og –effektivisering (EOS). Den første nettverkssamlingen foregikk i Trondheim 18. og 19. februar og utløste dermed startskuddet for et større energisamarbeid.

Norsk vannbransje kjøper strøm for om lag 800-900 millioner årlig. Øvrige 150-200 millioner er selvforsynt energi fra interne kilder som biogass og ulike turbiner. Samlet forvaltes et energiforbruk på i overkant av 1 TWH tilsvarende ca. 1 milliard kr og pumpedrift/el-motorer utgjør hele 60 % av energiforbruket. Altså et stort potensial for energieffektivisering i vår bransje. Pumper, blåsemaskiner, vifter og omrørere er energislukere, men også lys, varme og ventilasjon stjeler mye energi i anleggshaller og bygg. Bransjen står derfor foran omstillinger innen el-forbruk som det er viktig å møte med kunnskap og systematikk. EOS-systemer og energiledelse er svært nyttige verktøy i så måte. I samarbeid med Norsk Vann skal de fem deltakerne delta i et pilotprosjekt for å trene i fellesskap og utvikle felleskriterier. Prosjektet er et teambasert lærings- og erfaringsnettverk som skal gjennomføres i løpet av 2014, hvor hovedhensikten er å finne enkle energibesparende tiltak. På sikt bør det være et bransjemål at alle aktører har et fungerende EOSsystem og energimålsettinger, både når det gjelder forbruk og produksjon. Strømforbruket utgjør normalt en stor del av de totale utgiftene i vann- og avløpsanleggene. En bedre og mer automatisert oversikt over forbruket gir bedre grunnlag for både rapportering og energieffektivisering.

Prosjektet kan bidra til betydelig energieffektivisering i bransjen. Det kan videre bidra til å utløse et standardtilskudd for EOS og energiledelse for aktørene i bransjen fra Enova. Gode foredrag, diskusjoner og stort engasjement fra deltakerne gjorde dette til en verdifull møteplass og en «flying start» på prosjektet. Under er noen av foredragene omtalt. Aktuelle støtteprogram for vannbransjen Enova har vært en god samarbeidspartner og bidratt til den første samlingen. Seniorrådgiver i Enova, Merete Knain, med ansvarsområde i VARsektoren, informerte deltakerne om aktuelle støtteprogrammer for vannbransjen: Energitiltak i anlegg og ny teknologi. I tillegg har Enova støtteprogram for tiltak i eksisterende bygg, samt til passivhus og lavenergibygg. Enova gir økonomisk støtte gjennom sine støtteprogram til innovative prosjekter som vil kunne ha spredningseffekt og nytteverdi for Norge. Større ambisjoner gir bedre grunnlag for støtte, som skal være utløsende for at et prosjekt skal kunne realiseres. I et tettere samarbeid med Norsk Vann ønsker Enova bedre kjennskap til vår bransje, og hjelpe prosjekter med større aktører som kan brukes som gode eksempler. Innføring av energiledelse kan være en god måte å starte på, da det vil bli laget energitiltakslister som igjen kan generere

prosjekter som det kan søkes om støtte til. Knain motiverte forsamlingen og roste pilotdeltakerne for deres engasjement for arbeid med energioppfølging og – effektivisering. Hun påpekte bransjens store energipotensial, jf. MISA-rapport 04/2011 og ønsket pilotprosjektet svært velkommen. Erfaringer fra byggenæringen Fabrikksjef Frode Humbernes ved AS Rockwool i Trondheim presenterte gode erfaringer og læring underveis i prosessen med innføring av energiledelse. Rockwool er leverandør av produkter og løsninger basert på steinull. Fabrikken omdanner koks og stein til «steinull» som er en svært energikrevende prosess. Rockwool har i samarbeid med ENTRO satt seg energimålsettinger om 15 % reduksjon av spesifikt energiforbruk innen 2015. Hensikten med kartlegging av energiforbruk og energieffektivisering er i følge Humbernes å oppnå bedre lønnsomhet og mer åpenhet rundt bedriftens miljøansvar. Noen suksessfaktorer for å lykkes med EOS og energiledelse: • Avsette nok ressurser • Sørge for tilstrekkelig tid ettersom energiledelse ofte kommer som en ekstra arbeidsoppgave i tillegg til daglig drift • Avklare at arbeidet med energiledelse er godt forankret på toppnivå • Viktig å ha med seg en dyktig energirådgiver (pådriver)


bulletin 1-2014

Deltakerne i EOS-pilotprosjektet representert f.v. ved Knut Moen (Enebakk kommune), Bjørn Helge Ingebrigtsen (Tromsø kommune), Stein Singsaas (Trondheim kommune), Jan Halvorsrud (Nedre Romerike avløpsselskap IKS), Arild Pettersen (Oslo kommune vann- og avløpsetaten) og Christopher Strauman (prosjektleder Norsk Vann).

Energinet Daglig leder og gründer Thor Øyvind Ludvigsen i Cebyc AS introduserte det webbaserte energiledelsessystemet «Energinet», som skal benyttes for energioppfølging i dette pilotprosjektet. Energinet ble omtalt som et brukervennlig og robust system som lett tilpasses vannbransjens informasjonsbehov til energiforbruk og energikostnader. Cebyc leverer hele verdikjeden fra målere/loggere til rapporter – som sikrer kvalitet og kontinuitet – som igjen sikrer fokus og motivasjon. Pilotdeltakerne vil få individuell tilpasset opplæring i bruk av systemet i løpet av mars måned og ser frem til å trene seg i bruk av systemet.

EOS og praktiske utfordringer fra en aktør i vannbransjen Driftsoperatør Stein Ludvik Singsaas, ved Høvringen avløpsrenseanlegg i Trondheim kommune, holdt et foredrag om innføring av energiledelse og EOS på Høvringen RA. Singsaas presenterte deres arbeid med energimåling og –oppfølging, innebærende detaljer om EOS-design og struktur i Energinet på web, praktiske nøkkeltall hentet ut fra energirapporter og 17 identifiserte energitiltak med lite investeringsbehov som er eller planlegges utført. Videre delte Singsaas praktiske utfordringer de hadde støtt på - blant annet ble dataoverføringen fra SD-anlegg til Energinet trukket frem som krevende, noe daglig leder i Ingeniørfirma Paul Jørgensen AS for-

talte mer om i sitt foredrag om datakommunikasjonen de har hatt ansvar for i denne prosessen. Det kom gode råd og innspill til hvordan dette enklest og raskest kunne gjøres. EOS-samlingen ble avsluttet med en omvisning på Høvringen RA. Undertegnede vil benytte anledningen til å takke Enebakk kommune, Nedre Romerike avløpsselskap IKS, Oslo kommune vann- og avløpsetaten, Tromsø kommune og Trondheim kommune for deltakelse i prosjektet og for å sette energi på dagsorden.

19


20

bulletin 1-2014

Ny Norsk Vann rapport

Etablering av gode VA løsninger i spredt bebyggelse R Norsk Vann

apport

199

|Av Gjertrud Eid, Norsk Vann og Christian Vogelsang, NIVA

2013

Etablering

Sliter din kommune med å komme i gang med arbeidet med vann og avløp i spredt bebyggelse? Har arbeidet etter vannforskriften medført at avløpsforholdene må utbedres? Sliter dere med forurensning av private drikkevannskilder eller badeplasser? Da anbefaler vi at dere skaffer dere vår ferskeste rapport.

Veiledningen gir et innblikk i hvordan kommunen kan få oversikt over eksisterende vann- og avløpsløsninger i spredt bebyggelse og hvordan den bør gå fram for å sikre at det blir ryddet opp på en måte som gagner miljøet, ulike brukerinteresser, den enkelte huseier og kommunen selv. Det er viktig at kommunen er tilstrekkelig forberedt før den tar kontakt med den enkelte huseier. God koordinering av arbeidet internt i kommunen, et godt tilpasset samarbeid med nabokommuner og en gjennomtenkt kommunikasjonsstrategi med huseierne står her sentralt.

av

gode VA-l ø

s

ninger i spredt beb yggelse

Politisk støtte til arbeidet, og nødvendig forankring i planverktøyet er også avgjørende for å gi nok gjennomføringskraft. Veiledningen gir videre en oversikt over hvilke vann- og avløpsløsninger som kan være aktuelle under gitte lokale forhold. Veien fram for å velge vann- og avløpsløsning vil være avhengig av utfordringene kommunen har i de ulike geografiske områdene. I de fleste tilfeller der det er snakk om mer enn noen enkelthus spredt utover hele kommunene, vil det være nødvendig å vurdere området som hel-

het. Dette bør gjøres på bakgrunn av en områdeplan eller rammeplan for vann og avløp. Kommunens oppgave er da å sette de nødvendige rammene for hvilke løsningsmodeller som er akseptable.

Norsk Vann

Rapport 163

V Veiledning for innhenting og eevaluering av tilbud på analyseoppdrag

2008

g

og evaluerin r innhenting Veiledning fo ag dr pp analyseo av tilbud på

Norsk Vanns rapport 1163 må revideres R Rapport 163 ble utgitt i 2008. Vi har fått innspill fra m medlemmer om at rapporten må oppdateres bl.a. g grunnet henvisning til utgåtte standarder. N Norsk Vann har satt i gang en prosess for å oppdatere rrapporten. Vi vil holde medlemmene informert om fframdriften av dette arbeidet.


bulletin 1-2014

Innovasjonskonferansen 2014

Nye muligheter innen forskning og utvikling |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Det åpner seg stadig flere muligheter innen forskning og utvikling for vannbransjen. Virkemiddelapparatet har hatt økt fokus på området de siste årene. Videre har VAnnforsk og arenanettverkene arbeidet aktivt for å skape nye møteplasser og økt vilje til forskning og innovasjon. Nedenfor er det gitt en oversikt over noen aktiviteter og muligheter i 2014.

Vannbransjens innovasjonskonferanse har blitt avholdt for annen gang. Se omtale av konferansen på side 32-33. Konferansen skaper en møteplass mellom alle aktører som er involvert i FoU i bransjen, og gir økt forståelse for behov og utfordringer. Et av årets tema var å se på mulig samspill mellom vannteknologi i offshore, oppdrett og kommunalteknikk. VAnnforsk VAnnforsk har nå 37 medlemmer inkludert store kommuner og interkommunale selskaper. Se vannforsk.no. Merk deg følgende: – Ressursgruppe er etablert. Gir deg gratis veiledning og vurdering av din søknad. Målet er å høyne kvaliteten på søknader fra VAnnforsk sine medlemmer. – Årsmøte 24. april i Oslo (Ingeniørenes Hus). Hovedfokus vil være den kommende utlysningen fra Klimaforsk (se nedenfor). Utlysninger Det kommer, eller har kommer, flere utlysninger i løpet av 2014: – Regionalt Forskningsfond Hovedstaden har ute en utlysning nå rettet mot bærekraftig ressursutnyttelse, energi og teknologi. Søknadsfrist 9. april. – Klimaforsk vil utlyse midler i april/ mai rettet mot klimaeffekter på natur og samfunn. Frist i september/oktober. – Europeiske utlysninger knyttet til Horisont 2020

Ordning med Offentlig PhD er nå lansert av Forskningsrådet. Dette gir anledning for offentlige virksomheter til å få dekket 50 % av lønnsutgiftene til en PhD-kandidat som er ansatt i virksomheten. Informasjon er tilgjengelig på Forskningsrådets nettsider. Vanskelige innkjøp Innkjøpsregelverket kan av mange oppfattes som vanskelig og en hindring for å inkludere FoU og innovasjon i større anskaffelser. Imidlertid stiller ikke regelverket krav som er til hinder for dette. Leverandørutviklings-prosjektet i regi av Innovasjon Norge, NHO, DIFI med flere, har utarbeidet gode rutiner for å inkludere FoU ved innkjøp. Det er flere piloter/prosjekter innen vannbransjen

som nå er knyttet til dette programmet. Her er det mye å lære! Norsk Vann og VAnnforsk ønsker at kommuner og interkommunale selskaper i større grad synliggjør sine utviklingsbehov og samarbeider om å etablere prosjekter med utgangspunkt i behovene. Det vil trolig gi større eierskap til prosjektene og forhåpentligvis gi resultater som passer rett inn i de utfordringene man møter i den daglige driften. Har du et problem som du ønsker en løsning på? Ta gjerne kontakt med kjetil.furuberg@norskvann.no, slik at dette kan løftes videre til de riktige arenaene.

21


22

bulletin 1-2014

Larvik og Sandefjord samarbeider om revisjon

Bransjenormarbeidet går videre |Av Steinar Nybruket, Norsk Vann Norsk Vann sin bransjenorm for avløpsslam gir retningslinjer for hvordan kommuner/selskaper og deres samarbeidspartnere skal arbeide med avløpsslambehandling og slamdisponering for å sikre god slamkvalitet og tilhørende bruk. Norsk Vanns policy og «god praksis» for avløpsslam har som utgangspunkt at avløpsslam er en verdifull ressurs som må tilbakeføres i kretsløpet. Vi har fått Ragnar Kløverød ved Larvik til å fortelle om revisjonsarbeidet. Lillevik renseanlegg i Larvik kommunestartet arbeidet med å innføre bransjenormen for slam høsten 2010. Det ble da valgt ut mindre gruppe av de ansatte som gjennomførte e-læringskurs. I desember 2010 ble det holdt en dagsamling på Lillevik, som markerte at e-læringskurset var gjennomført. Her deltok også representanter for IVAR, som innførte bransjenormen samtidig med Lillevik. Det er mye å lære av at faglig kompetente kolleger ser oss over skulderen, sier daglig leder på Lillevik renseanlegg Ragnar Kløverød. E-læringskurset inneholder mye nyttig kunnskap, i ettertid ser jeg at kanskje flere hos oss burde tatt dette kurset – selv om det nok kan blir mye teori for noen, men alle må jo heller ikke gå gjennom alt. Det er viktig at det settes av tilstrekkelig med tid til e-læringen, men fordelen er at kurset kan tas i eget tempo – når det passer. Erfaringen var også at det var viktig å sette en milepælsplan for gjennomføringen av kurset, og at kursdeltagerne hadde statusmøter underveis slik at alle fikk gjennomgått det de skulle. Temaene ble tatt med over i

renseanleggets ordinære driftsmøter for videre diskusjon med utgangspunkt i eget anlegg. Disse drøftingene ble samlet i et eget notat, som ble justert og oppdatert underveis i prosessen. Implementeringen Etter dagsamlingen gikk Lillevik videre med implementering (innføring) av bransjenormen. Vi valgte å dele inn dette i 3: «Oppstrøms renseanlegget», «I renseanlegget» og «Etter renseanlegget». Oppstrøms renseanlegget var fokus mest på påslipp og mulighetene for sporing oppover i ledningsnettet, og i forhold til septikleveranser. Et konkret tiltak som ble innført var installering av en prøvetaker på innkommende septik. Det ble gjennomført egne møter med kommunens innleide septiksjåfører, for informasjon om bransjenormen og bevisstgjøring rundt ansvaret for å dokumentere hva som blir hentet – spesielt hos bedrifter – og mulige konsekvenser av feilleveranser.

Bransjenorm slam Pr 31.12.13 har 6 større kommuner/selskaper implementert bransjenormen. 2 selskaper er i gang med implementeringen. Les mer om bransjenorm slam http://norskvann.no/avlop/kunnskapsbaseslam/behandlingavslam

Internt i renseanlegget var hovedtemaene informasjon og kunnskapsheving, risikovurderinger, dokumentasjon – spesielt rundt hygienisering, grensesnittene inn og ut av anlegget, muligheten for rekontaminering og smitteveier internt i renseanlegget, rutiner for prøvetaking og godkjenning av slam og beredskapsløsninger ved evt. ikke godkjent slam. Samarbeidspartner Etter renseanlegget hadde implementeringen hovedvekt på koordinering med kommunens innleide slamentreprenør HØST, som gjennomførte bransjenormkurset samtidig med Lillevik. Tema her var grensesnitt, rollefordeling, dokumentasjon, informasjon og oppfølging under og etter transport og spredning samt beredskapsløsninger. I tillegg ble det gjennomført et markforsøk med slam i samarbeid med den lokale forsøksringen, i denne forbindelse ble det på sommeren 2011 holdt en markvandring i forsøksfeltet med etterfølgende kaffe og omvisning på renseanlegget. Lillevik ble ferdig med implementering av bransjenormen høsten 2011, og fikk overrakt diplom på Norsk Vanns fagtreff i november samme år. Hele prosessen tok altså omtrent ett år – spesielt implementeringsdelen tok en del tid. Imidlertid førte prosessen med seg mye nyttig kunnskap, en økt bevissthet både eksternt og internt samt en forbedret kommunikasjon mot mange aktører. En del systemer og rutiner ble forbedret,


bulletin 1-2014

Deltakere under revisjonen: fra venstre driftsingeniør Geir Pedersen (Lillevik), laborant/ kvalitetsingeniør Kjerstin Manvik (Lillevik), ingeniør og ansvarlig for slamkunder Anne Lise Ek (Sandefjord), driftsoperatør Eva Kristin Mathisen (Sandefjord) og driftsleder Stein Jørgensen (Sandefjord). Driftsleder på Lillevik, Ragnar Kløverød, var fotograf.

men i og med at Lillevik hadde ISOsertifisering fra før så var det nok mest å hente for oss før og etter anlegget, sier Kløverød. For anlegg som ikke har all dokumentasjon i orden vil det selvsagt være mye å tjene her også på å sertifisere seg. Revisjon Det ligger i normen at de godkjente anleggene skal revideres underveis. Sandefjord renseanlegg ble revidert 6. november 2013, dette anlegget ble tidligere i år godkjent i forhold til bransjenormen. Driftsleder Stein Jørgensen, driftsoperatør Eva Kristin Mathisen og ingeniør og ansvarlig for slamkunder Anne Lise Ek representerte Sandefjord, revisorene kom fra naboene Lillevik renseanlegg: laborant/kvalitetsingeniør Kjerstin Manvik, driftsingeniør Geir Pedersen og

23

Disse temaene ble gjennomgått under revisjonen: • • • • • • • • • • • • • • • • •

Ansvarsfordeling bransjenorm. Vedlikeholde kunnskap om bransjenorm. Opplæringsplan, opplæring av driftspersonell. I hvilken grad benyttes temaveiledere og bransjenormportalen. Rutiner samarbeidspartnere, årlig gjennomgang bransjenormen. Kommunikasjon med slambrukere og interesseorganisasjoner. Mottakskontroll innkommende slam/septik. Dokumentasjon på holdetid. Prøvetaking av ferdig produkt, prøvetakingssted. Varedeklarasjon slam. Rutiner for melding til kommunen, behandling i kommunen. Oppfølging av lagring og spredning, evt. mellomlager. Kontinuerlige forbedringer, avviksbehandling. Sporbarhet. Sporing oppstrøms renseanlegget. Risikoanalyse. Beredskapsplan. Forberedt på andre regler på spredning, tynnere ved mye fosfor i jorda.

daglig leder Ragnar Kløverød. Revisjonen forløp i en hyggelig tone, etter en på forhånd oppsatt temaliste. I hovedsak ble revisjonen gjort gjennom dokumentkontroll, gjennomgang av internkontrollsystemet og muntlig utsjekking. Det ble i etterkant laget en egen rapport for revisjonen. De aller fleste forhold ble funnet i orden i Sandefjord, kun på et par-tre punkter ble det rapportert rom for forbedring.

Det er mye å lære av en slik arbeidsform, både for den som blir revidert og ikke minst for den som utfører revisjonen. Revisjon skal være en positiv opplevelse – hjelp til selvhjelp. Etter nyttår blir rollene snudd, da skal personell fra Sandefjord revidere Lillevik renseanlegg. Det gleder vi oss til, avslutter Ragnar Kløverød.


24

bulletin 1-2014

Prosjektlederskolen i nord |Av Åse Soleng, Narvik VAR Kommunene Tromsø, Bodø og Narvik så i 2013 behov for å samle fagkunnskapen innenfor prosjektledelse i et større miljø. Dette for å utvikle og innhente kompetanse hos hverandre. Ideen om prosjektlederskolen er hentet fra Trondheim kommune. Målgruppen var prosjektledere som arbeider innenfor VA og Vei og park. I tillegg til innkjøpere og eventuelt andre innenfor virksomheten man mente ville dra nytte av et slikt opplegg. Målet var at prosjektlederne skulle bli bevisst sin rolle som ledere og ivareta helheten i et prosjekt, samt erfaringsoverføring og nettverksbygging mellom kommunene. Det var totalt 32 deltakere fordelt fra Tromsø, Harstad, Bodø, Hemnes og Narvik. Det ble gjennomført tre samlinger i løpet av februar, mars og april. Samlingene ble lagt til byene Narvik, Bodø og Tromsø. Samlinger Første samling var i Narvik og gikk over en og en halv dag. Vi startet etter arbeidstid med et «bli kjent treff» og felles middag. Neste dag ble det orientert om hvordan prosjekter blir gjennomført i de respektive kommunene, med avsluttende gruppediskusjon. Før ekstern foredragsholder redegjorde for fremdrift og kostnadsplanlegging, med avsluttende gruppediskusjon. Samling nummer to gikk i Bodø over en dag. Vi hadde ekstern foredragsholder som tok for seg prosjektorganisering. Herav prosjektstyring og prosjektleders roller, kommunikasjon og samarbeid. Det var også her lagt opp til gruppediskusjoner og gruppeoppgaver.

Grøftearbeider i Narvik by.

Siste samling gikk i Tromsø over to dager. Her var det ekstern foredragsholder som tok for seg offentlige anskaffelser, rådgiverkontrakter og entreprisekontrakter.

Suksess Skolen ble en suksess og responsen fra deltakerne var positive. Vi hadde alle et stort utbytte av den erfaringsutvekslingen som skjedde og man fikk knyttet nye kontakter. Det viste seg også å være lønnsomt å kjøre felleskurs her nord. Vi satser videre på at «skolen» skal bli en årlig seanse her nord og at den åpner for påmelding for alle kommuner.


25

bulletin 1-2014

Overvannsstrategi på plass i Oslo |Av Cecilie Bråthen, Oslo VAV Fortettingen av Oslo og stadig mer og kraftigere regn, utfordrer måten vi håndterer overvann på. I 2010 intensiverte vi overvannsarbeidet, med det for øyet å redusere overvannstilførslene til avløpsnettet. Vi hadde et stort behov for å være tydeligere og mer enhetlige i måten vi behandlet byggesakene på, og gi klarere retningslinjer til utbyggerne slik at saksgangen kunne bli mer smidig.

I 2011 ferdigstilte vi en overvannsveileder for utbyggere og den har blitt et viktig hjelpemiddel både for våre egne saksbehandlere og for utbyggerne. Gjennom veilederen fikk vi forankret Vann- og avløpsetatens mål for overvannshåndteringen i Oslo, og den ble første skritt på veien mot et viktig løft for overvannshåndtering som innsatsområde i hele Oslo kommune. Skal vi som by kunne ruste oss mot klimaendringene og unngå at fortettingen forverrer effektene, må alle jobbe sammen innenfor felles rammer og mot felles mål. I 2012 fikk vi nedsatt en samarbeidsgruppe organisert på tvers av sektorer og fagfelt i kommunen. Samarbeidsgruppens oppdrag var på mange måter å stake ut kursen for den fremtidige overvannshåndteringen i Oslo. Vi skulle finne frem til felles mål for kommunen og ikke minst hvordan vi så for oss å nå de målene vi foreslo. I tillegg hadde vi et ønske om å plassere et tydeligere ansvar for overvann enn det som var tilfellet da vi startet. Samarbeidsgruppen leverte sitt forslag våren 2013 og 5. februar i år vedtok et enstemmig bystyre «Strategi for overvannshåndtering i Oslo», den første i sitt slag. Oslo er en stor kommune med mange ansatte og mange etater og virksomheter som må samordne seg for å løse utfordringene vi står overfor. Hele denne prosessen har derfor vært viktig og lærerik for alle involverte, og bidratt til å løfte overvann som tema høyere på dagsorden i kommunen. Nå må strategien konkretiseres, og de neste to årene skal vi jobbe frem en hand-

lingsplan for overvann. Att vi nå har fått et bystyrevedtak, gir olioss viktig og nødvendig polide tisk støtte i det omfattende arbeidet vi nå skal i gang med.

STRATEGI FO

R OVERVAN

ode Vi legger vekt på å få til gode gløsninger når vi nå planlegger nye utbygginger, men o størstedelen av byen er jo allerede bygget og vi får er stadig oftere henvendelser om oversvømmelser når m det regner. Mye må vi som et kommune ta tak i, men det er også mange ting husei-erne selv kan gjøre for å redusere risikoen for oversvømmelser på egen eiendom og i nærmiljøet. De aller fleste tenker ikke over at de kan bidra eller vet hvordan de kan gjøre det, og det er vår oppVi vil gjøre pl ass til overva gave som kommune å nn i byen! Oslo kommun e hjelpe til på veien. For å gi bedre informasjon, også til de private huseierne, har vi laget en nger for å ta brosjyre med tips til løsninger i hånd om overvannet på egen eiendom. Brosjyren gir også litt informasjon om hvorfor vi ofte opplever oversvømmelser og hvor de kan henvende seg i kommunen. Både veileder, strategi og brosjyre kan leses på Vann- og avløpsetatens nettsider.

NSHÅNDTERI

NG I OSLO 2013–2030


VA-PROFILEN

26

bulletin 1-2014

Av Toril Hofshagen, NorskSandstedt Vann |Hvem: Hilde

Yrke:

Leder VA, Rana kommune

Alder:

44 år

Sivil status:

Gift, 3 barn

Aktuell som:

Nyvalgt varamedlem i Norsk Vanns styre, medlem i arbeidsgruppa beredskap i vannforsyningen og i styringsgruppa for prosjekt tilbakeslagssikring.

– Hva holdt du på med da telefonen fra Norsk Vann kom? Spiste middag! – Hva er din bakgrunn i VA-bransjen? Jeg har tidligere jobbet i Mattilsynet i 11 år, hvor hovedarbeidsfeltet var oppfølging av vannverk. Etter noen år ute i det private markedet ble det til at jeg søkte meg til kommunen og VA. Dette er et arbeidsfelt jeg trives med, og jeg har ikke angret på at jeg gjorde dette valget. – Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå? Avklaringer i forhold til overvannsproblematikk. Hvor skal grensesnittet gå? Hvem tar ansvar? Stadig mer aktuelt etter hvert som flere kjellere fylles med vann! – Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i VA-bransjen? Jeg trives med relevante og konkrete arbeidsoppgaver. Dette passer godt i VA bransjen, da det utvilsomt er både viktige og svært konkrete arbeidsoppgaver og problemstillinger vi håndterer. – Hva mener du er det viktigste grepet VA-bransjen må ta for å bedre rekrutteringen? Tilrettelegge bedre for interessante sommerjobber og hovedoppgaver for studenter. Ettersom offentlig sektor ikke har spesielt høy status blir det særlig viktig å synligjøre bedre at vi tilbyr kompetansearbeidsplasser med interessante oppgaver. – Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin? Vi bruker norskvann.no og Norsk Vann bulletin som en informasjonsdatabase.

– Hvis VA-Norge skal samles der du jobber – hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk? Det må bli et besøk på det nye, flotte Mo vannverk. – Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp? Da bruker jeg tid sammen med familien. Vi liker å være ute, og hytta på fjellet blir flittig brukt. – Hvilke VA-person ville du helst gått over Besseggen med? Ingen! Jeg har ekstrem høydeskrekk, og klarer ikke å tenke på noe annet enn at jeg nok aldri kommer til å gå over Besseggen! – Hvilke bok leser du nå? For tiden leser jeg ingen bok. Vi har nettopp fått hundevalp i huset, så tiden brukes til det. Ellers foretrekker jeg krim når jeg skal lese. Jo Nesbø er en favoritt!


bulletin 1-2014

Idé om en satelittspyler |Av Merete Mauland, Trondheim kommune Mange tenker nok ofte at «..hvis jeg bare hadde hatt en sånn, så ville jobben gått mye lettere». Det gjorde også de ansatte ved avløpsnett i Trondheim kommune. I mange år har de slitt med å komme til for å spyle avløpsrør i ulent terreng. I bekkedaler og skogsområder har de måttet parkere spylebilene langt unna kummen og dra spyleslangen manuelt flere titalls meter for så å føre den ned i rørene.

fjor. Produsentene hadde plukket opp ideen og lansert en såkalt Satelittspyler. Den er nå endelig i tjeneste for Trondheim bydrift og gjør hverda-

gen for dem på avløpsnett enklere. Dette viser at det nytter å komme frem med gode ideer som kan forbedre din egen arbeidsplass.

De hadde en ide om et mindre kjøretøy som kunne komme frem i ulent terreng og forlenge spyleledningen fra spylebilen og helt frem til kummen. Slik kunne man blant annet unngå komplikasjoner og spenn i ledningen rundt «hjørnet» og ned under bakken. Overraskelsen var stor da den plutselig sto utstilt på en messe i

Naturfagdagen på Hvalstad skole

Teknobinge på skolen Husker du naturfagdagen på Hvalstad skole fra vår forrige Bulletin? Hvalstad søkte om penger fra Sparebankstiftelsen DNB. Det var det også 1493 andre som gjorde på landsbasis. Hvalstad skole var 1 av 2 heldige vinnere i Asker og ble tildelt kr 400 000 til å etablere Teknobinge på skolen. Norsk Vann gratulerer Hvalstad med flott resultat! Det er mulig å søke om midler 2 ganger i året og stiftelsen ønsker seg flere søkere. Vet du om et allmennyttig formål innen vannsektoren som trenger noen ekstra kroner? Mere informasjon finner du på www.sparebankstiftelsen.no

27


LEVERANDØRGUIDE 28

bulletin bull bu llet etin in 1-2014 1-2 201 014 4 Powel utvikler og leverer forretningskritiske IT-løsninger og tjenester til energisektoren og til deler av kommunal forvaltning samt entreprenørsektoren

Vurderer tilstanden til metalliske vannrør ved hjelp av unik teknologi, og gir vannverk mulighet til å ta de rett beslutning på rett rør til rett tid

Powel AS Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00 powel.com

Breivoll Inspection Technologies AS Fr. Nansens plass 6, 9008 Tromsø, Tlf. 77 61 54 12 www.breivoll.no

Goodtech Environment Sørumsand AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen VA

Bransjeorganisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vareog informasjonslogistikk

Goodtech Environment AS Farexvegen 19, 2016 Frogner, Tlf. 63 86 64 60 goodtech.no

VA- og VVS produsentene VVP Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966 www.vavvs.no

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og naturressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern; Energi og miljøteknologi

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også PE-produkter som kummer og veibarrierer.

Høgskolen i Telemark Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00 hit.no

ØPD Group AS Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10 opd.no

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Bare betong varer evig

Basal - norsk totalleverandør av VA-produkter. Landets største leverandør av betongrør og -kummer. Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

UMB tilbyr en utdannelse i Vannforsyning og avløpsteknikk. (sivilingeniør). 5-årig masterstudium (Master of technology)

Nessco er Norges eneste totalleverandør av kompressorer, blåsemaskiner og vakuumpumper med tilhørende servicetjenester. Nessco AS Prof. Birkelands vei 24 D, 1081 Oslo, Tlf. 22 91 85 00 nessco.no

Aquateam COWI arbeider med vann- og miljørelaterte utfordringer i petroleumsnæringen, kommunal sektor og i annen landbasert virksomhet.

Universitetet for Miljø- og biovitenskap Drøbakveien 31, 1432 Ås, Tlf. 64 96 50 00 umb.no

Aquateam COWI AS Hasleveien 10, 0571 OSLO, Tlf. 22 35 81 00 www.aquateam.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge

Norges geologiske undersøkelse Tlf. 73 90 40 00 - Postboks 6315, Sluppen - 7491 Trondheim ngu.no

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 600 pamline.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse. Hovedplaner - Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver. Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor: Vannforsyning – Vannressursforvaltning – Avløp Transportsystemer – Overvannshåndtering

Aprova AS Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099 aprova.no

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00 norconsult.no


bulletin bull bu llet etin in 1-2014 1-2 201 014 4 Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløpsog industrielt prosessvann. Bedriften opererer i Norge og internasjonalt. Salsnes Filter AS Postboks 279, 7801 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no tfagskolen.no

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

AVK Norge AS er en komplett leverandør av ventiler og tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, kraftverk og brannbekjempelse i det norske markedet AVK Norge AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

Nedbørmåling – Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering

TRONDHEIM

Utdanning av byggingeniører, 4 studieretninger der en gir fordypning i infrastruktur og VA-teknikk Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@hist.no hist.no

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass, kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner. Pipelife Norge AS 6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

CityGuard®: Grav der det lekker! Spar penger!

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Xepto AS Bjørnerudveien 24, 1266 OSLO, Tlf. 22 83 80 00 xepto.no

Breivika Tekniske Fagskole Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00 nettfagskolen.no

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene, interkommunalt samarbeid, styreverv Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes posisjon og konkurransekraft i markedet Smart Water Cluster swcc.no

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og våre prosjekter på multiconsult.no Multiconsult Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00 multiconsult.no.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann, avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk DHI AS Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64 dhigroup.com

29


30

bulletin 1-2014

Beste bacheloroppgave innen vann- og miljøteknikk 2013

Bærekraftig overvannshåndtering |Av Anders Henneli Ingebrigtsen og Karoline Stabell Holvik, studenter ved Høgskolen i Bergen Tradisjonell vann- og avløpsteknikk er et anerkjent fag med kjente begreper og metoder. Overvannshåndtering har de siste årene kommet inn fra sidelinjen og raskt fått en sentral rolle i planlegging av arealer og teknisk infrastruktur.

Rådgivende Ingeniørers Forening har årlig delt ut pris for beste masteroppgave innen vann- og miljøteknikk. I år er det også delt ut pris for beste bacheloroppgave innen faget. Det ble nominert oppgaver fra Østfold, Oslo, Vestfold og Bergen til RIFs ekspertpanel. Prisen ble delt ut på juletreffet til Norsk Vannforening avdeling Vest, og Karoline Stabell Holvik og Anders Henneli Ingebrigtsen var de heldige mottakerne. RIFs innstilling var som følger: RIFs ekspertgruppe i vann- og miljøteknikk slutter seg til Per Aas Moen som nominerte vinneroppgaven: «Et gjennomarbeidet prosjekt. Svært grundig og flott beskrivelse av ulike overvannsløsninger. Det er gjennomført omfattende beregninger og prosjekteringsarbeid.» Holvik og Ingebrigtsen meddeler at de setter stor pris på nominasjonen og tildelingen, og retter en stor takk til veileder Per Aas Moen og RIFs ekspertpanel. Hovedoppgaven vår Hovedoppgaven ble gjennomført som et oppdrag fra Sweco Divisjon Vest, og er skrevet ved Høgskolen i Bergen, Institutt for byggfag. Gjennom studiet opplevde vi mye fokus på overvannsproblematikk som følge av klimaendringer; økt nedbør og mer ekstremvær. Vi ønsket derfor å fokusere på dette når vi valgte tema for hovedoppgaven. Oppgaven omhandler vurdering, planlegging og dimensjonering av overvannsløsninger for Gravdals-

feltet, i Laksevåg bydel i Bergen, hvor utbygging med boligformål er planlagt. Dette er et typisk eksempel på fortetting i bynære strøk, noe som øker avrenningen. En av løsningene for denne problemstillingen er lokal overvannshåndtering (LOH). Dette innebærer å håndtere overvannet lokalt i stedet for å føre det i rør under bakken. Målet med dette er å minske faren for flom og jordskred, og å avlaste vassdrag nedstrøms. I områder hvor det finnes fellesledninger for avløp og overvann, vil LOH også avlaste eksisterende infrastruktur og renseanleggene. Det ble beskrevet ni ulike løsninger for overvannshåndtering. Samme vurderingsmetode er brukt for alle

løsningene slik at de enklere kan veies opp mot hverandre, og emner som utforming, komponenter, estetikk og kostnad ble vurdert. Vår tanke med denne form for systematisering og sammenlikning av overvannsløsninger er at det kan være et verktøy for vurdering av overvannsløsninger generelt. Det er alltid nye problemstillinger og utfordringer for ulike områder det skal planlegges overvannshåndtering for. Som fellesfaktor kan treleddsstrategien benyttes. Denne går ut på å planlegge overvannshåndtering for 1. En normalsituasjon, 2. Kraftig nedbør, og 3. En flomsituasjon.

Figur 1: Oversikt over løsninger som er vurdert i hovedoppgaven. P.M. betyr at løsningen krever permeable masser.


bulletin 1-2014

Løsning for overvannshåndtering Gravdalsfeltet bærer preg av typisk vestlandsk terreng; bratt og ulendt. Dette bød på utfordringer med tanke på overvannets avrenningsmønster og hastighet. I tillegg dekker tilhørende nedbørsfelt et stort areal. På grunn av tynt matjordlag i nedbørsfeltet, måtte store vannmengder som renner gjennom området håndteres. Vi ønsket å samkjøre flere former for overvannshåndtering til en helhetlig løsning. Det ble holdt fokus på løsningenes levetid og funksjon, for å innlemme det allmenne ønsket om bærekraftig forvaltning av naturens ressurser. Som en deloppgave ble også vann- og avløpsnett prosjektert for området. Av de ni løsningene for overvann som ble vurdert, ble et sett med løsninger valgt for Gravdalsfeltet. Kassettmagasin fordrøyer overvannet, grøft med forsinkende egenskaper transporterer overvannet gjennom planområdet, og vått overvannsbasseng med rense- og fordrøyningsegenskaper er siste ledd i et helhetlig overvannssystem. Resipienten er Gravdalsvannet, som vi anså som stort nok til ikke å ta skade av overvannstilførsel fra Gravdalsfeltet. Tanken bak grøft med forsinkende egenskaper var at vi ønsket å unngå å benytte rør i bakken og å få frem overvannet i dagen som et pent innslag til nærmiljøet. Overvannet skulle samles i grøften og føres til vått overvannsbasseng og videre til ett utslipp. Dette innebar også at vannet ble fordrøyd og delvis infiltrert i grunnen. Planområdet er imidlertid avlangt og kupert, noe som vanskeliggjorde grøfteføring. Det ble derfor benyttet rør i kombinasjon med grøft, og implementert flere utslipp enn vi tenkte i utgangspunktet.

En grøft i grensesnittet mellom uberørt terreng og planområdet ble planlagt for å hindre vannet fra det store nedbørsfeltet å volde skade på bebyggelsen i området. Grøften ble planlagt i henhold til dimensjoneringsprinsippene for overvann ved normalsituasjon. Grøften føres til neste ledd, kassettmagasin, i den sammensatte løsningen for overvannshåndtering. Ved en flomsituasjon er det tiltenkt at bilvei gjennom området fungerer som flomvei.

Ved planlegging av samfunnet vårt er det mange krav som må følges og fag som må koordineres. Det er viktig at overvannshåndtering får sin plass i planleggingen i en tidlig fase, slik at gode og gjennomførte løsninger implementeres. Overvann kan benyttes som en ressurs, og kan være verdiskapende både økonomisk og økologisk, så vel som sosialt!

Figur 2: Nedbørsfeltet, avrenningsmønster, og planområdet.

31


32

bulletin 1-2014

Gulljentene viser vei! |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Vi må konkurrere på hjemmebane for sammen å kunne lykkes ute. Hjemmemarkedet må sette store krav slik at det blir rom for å bli god. I tillegg må støtteapparatet være profesjonelt. Da vinner også vannbransjen stafettgull og blir best i verden!

Foto: Bård Haug

sjen kan bidra til å løse; – Økt effektivitet i vannbehandlingen – CO2 fjerning/kontroll – Partikkelfjerning i resirkuleringsanlegg – Utnyttelse og resirkulering av slam – Bidra til godt strømningsbilde i enorme kar i fremtidens postmoltanlegg – Robuste sensorer og online realtime løsninger for overvåking og kontroll Også andre produksjonsformer er under utvikling, som semilukkede anlegg i sjøen. Disse møter noen av de samme problemstillingene. Konferansen samlet over 130 deltagere.

Dette var et hovedbudskap i Vibekke Rasmussens innlegg på Vannbransjens innovasjonskonferanse 12. mars, i regi av Miljødirektoratet, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova, Norsk Vann, VAnnforsk, Smart Water Cluster og Vannklyngen. Et krevende hjemmemarked i form av krevende kunder og strenge regelverkskrav gir utfordringer som leverandørbransjen kan vokse på. Dermed kan de tilby løsninger som er konkurransedyktige på verdensmarkedet. Samtidig som gulljentene er bitre konkurrenter, gjør de hverandre også gode. Det gir gull i stafett. På samme måte må vannbransjen samarbeide for å kunne vinne i det globale markedet.

vann, vil Norge kunne bygge en kraftfull vannbransje. Og virkemiddelapparatet står klart til å støtte oss.

Hva med støtteapparatet? Finn Kristian Aamodt, konst. direktør i Innovasjon Norge, pekte i sin innledning på at vannteknologi er teknologi på sitt viktigste, ikke bare sitt beste. Vann er verdens viktigste ressurs. Gjennom samarbeid mellom de teknologiske miljøene innen olje, oppdrett og

For å løse flere av sine problemer ønsker oppdrettsnæringen større settefisk. Det betyr lengre tid i lukkede anlegg på land. Som igjen medfører økte krav til kostnadseffektiv vannbehandling og effektiv resirkulering. Bendic Fyhn Terjesen listet opp en rekke utfordringer som vannbran-

Et av temaene på konferansen var synliggjøring av koblingen mellom olje, oppdrett og vannbransjen. Hva kan vi lære av hverandre? Ann Marchioro kommer fra den svært suksessfulle næringsklyngen NODE, som leverer tjenester og utstyr til oljebransjen. Hun redegjorde for veien frem og forutsetningene for å lykkes. Erfaringer hun svært gjerne vil dele med vannbransjen. På sikt ønsker de også å sette i gang et prosjekt som skal se på muligheter for teknologioverføring fra olje til vannbransjen.

Det skal investeres store beløp i vannbransjen fremover. Hvis 5 % av dette ble benyttet på utvikling, vil bransjen få et løft. Hvorfor ikke? Tore André Sines fra Leverandørutviklingsprosjektet, Steinar Armann Nilo fra Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune og Kjersti Berg fra Difi, viste hvordan innovasjon kan inkluderes i offentlige innkjøp. Hvis du er en kommune – har du oversikt over hva som ikke fungerer og bør løses med ny teknologi? Har du etterspurt nye løsninger og synligjort ditt behov? Hvis ikke, hvordan skal vi da komme videre? Bærekraftige løsninger krever at det legges til rette for dette allerede i den kommunale planleggingen! Smart Water Cluster la frem en bærekraftkalkulator som viste at gjenbruk av vann med tradisjonelle løsninger ikke ga noen gevinst i form av redusert energiforbruk og kostnader. Men en helhetlig integrering mellom VA, VVS og energikilder i bygningen, såkalt EcoHome, ga en halvering av vannog energiforbruket, og en halvering


Foto: Bård Haug

bulletin 1-2014

Jan Scheel, NIRAS AS presenterer prosjekt for deteksjon av fremmedvann.

av kostnader. Men ifølge Johan B. Pettersen er innovasjon og nytenkning i kommunale planprosesser ekstremt tungt! Og uten god tilrettelegging er det vanskelig å oppnå disse gevinstene. Samarbeid på tvers er nøkkel til suksess. Dette gikk som en rød tråd gjennom dagen. Samtidig er det mange hindringer. SINTEF har et meget stort potensiale til å skape innovative løsninger og ny kunnskap innen vann hvis de greier å utnytte fagpersoner fra ulike deler av SINTEF til sammen å jobbe med utfordringene. Rent Vann satsningen har hatt dette som fokus. Det største hindret er å engasjere travle medarbeiderne fra andre fagfelt til å bevege seg inn på et nytt fagfelt og etablere nye nettverk. En oppstartsfase er nødvendig, det må settes av tilstrekkelig med tid og konkrete prosjekter identifiseres. En viktig forutsetning er en tydelig og klar strategi forankret i ledelsen. Travle medarbeidere; dette er en virkelighet kommunene også kan kjenne seg igjen i. Skal man komme seg videre er det viktig med en overordnet strategi på dette området. Gå inn å se på Magnar Sekses innlegg fra konferansen (tilgjengelig på norskvann.no) for enda flere tanker om nødvendigheten av FoU. En meget viktig bit av dagen var presentasjon av prosjekter og påfølgen-

de workshop. God summing rundt bordene tydet på at prosjektene fanget deltagernes interesse (se egen liste over prosjekter). Ta gjerne kontakt hvis det er noen av disse du har lyst til å være med på! I tillegg ga seminaret en god anledning til dialog mellom det offentlige virkemiddelapparatet og bransjen. «Fremtiden er her nå, vi må møte utfordringene nå. Denne konferansen tyder på at bransjen har forstått dette.» Utsagnet kommer fra Lena Solli Sal, NRVA og VA-yngre som oppsummerte konferansen sammen

med møteleder Eirik Bergesen og student Marie R. Sagen, NMBU. Marie fremholdt at vannbransjen har et stort potensiale, men er for lite kjent. Dette skaper blant annet problemer i forhold til rekruttering. Begge var enige om at det er helt uvurderlig at vannbransjen møtes og diskuterer utfordringene, også med andre bransjer og fagmiljøer i utlandet. Vi må samarbeide for å kunne ha mulighet til å løse de utfordringene som ligger foran oss. En vellykket og meningsfull dag!

Liste over prosjekter: 1. Arealgjerrige overvannsløsninger i urbane områder v/Asle I. Johnsen, Aiwell AS 2. Videreutvikling av instrumentering for å måle vannmengder og nedbør v/Lise Skarpås, Xepto AS 3. Rørscanning av vannledninger i dimensjon 100–300 mm v/Steinar Armann Nilo, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten 4. Beskyttelse av rør med grafén v/Terje Berg, Norsk Vann med flere 5. Utvikling av robot for ubemannet rengjøring og rensing av tunnelbasseng v/Ole Dan Lundekvam, Bergen Vann KF 6. Mobile renseanlegg for forurenset vann og avløpsvann montert på tankskip v/Sigmund Larsen, Environor 7. Deteksjon av fremmedvann i spillvannledninger v/Jan Scheel, NIRAS AS 8. Behandling, håndtering og anvendelse av slam fra landbasert akvakulturanlegg v/Trond W. Rosten, SINTEF Fiskeri og havbruk

33


34

Det praktiske bulletin 1-2014 LEDNINGSNETTHJØRNET

Vi fortsetter stafetten hvor det oppfordres til å komme med praktiske råd og synspunkter på hvordan vi kan få til bedre utførelse og drift av VA-ledningsnettet

Grovrisikoanalyse ved ledningsbrudd vannledninger d>= 300mm

Saneringsplanlegging vannledningsnettet |Av Frode Berteig, Bærum kommune Med 35 års erfaring som planlegger hvorav de siste 18 år i kommunal virksomhet, har jeg sett stor nytte i overordnet planlegging for å kunne prioritere ressursene på riktig sted. Vi har derfor utarbeidet detaljerte saneringsplaner både for vann og avløp, som begge ender ut i praktiske tiltak. Dokumentene er «levende» og tilnærmingen for å komme frem til anleggstiltakene varierer. For gjeldende saneringsplan vann, har vi bygget opp flere delprosjekter som omhandler blant annet tiltak som følge av bruddfrekvens/alder, brannvannsdekning både i forhold til mengde og avstand og tiltak i forhold til risiko. Denne artikkelen vil beskrive et praktisk innspill på delprosjektet som omhandler risiko. Jeg vil samtidig sende stafettpinnen tilbake til rådgiverbransjen ved Kjell Kesseler i Norconsult som i flere år har vært rådgiver innen forskjellige tyngre VA-anlegg for kommunen.

Metode for kartlegging Kommunens ledningsnett ble i delprosjektet delt opp i stamledninger. Disse ble igjen delt opp i ledningsstrekk av varierende lengde, men med forholdsvis like egenskaper som enhetlig alder, lik materialbruk og tilnærmet like topografiske forhold. All ledningsinformasjon er overført fra Gemini VA til et regneark og bearbeidet videre. Meningen med analysen var å avdekke svakheter og denne enkle risikovurderingen har gitt oss et godt grunnlag for prioritering og flere prosjekter er allerede igangsatt med bakgrunn i disse vurderingene. Metodikk for risikovurderig Metoden er basert på retningslinjene i NS5815 «Risikovurdering av anleggsarbeid» NS5815 definerer risiko som: «Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den». Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som man i utgangspunktet ikke ønsker skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den skulle inntreffe.

Hvor ofte en uønsket hendelse/tilstand kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av sannsynlighet (hendelsesfre-

kvens). Kategorier for sannsynlighet som er lagt til grunn er vist i nedenstående tabell.

Sannsynlighetskategori

Hyppighet av hendelse/ledningsbrudd

S1: Liten sannsynlighet

Ingen brudd og ledning yngre enn 1970

S2: Middels sannsynlighet

Ingen brudd og ledning eldre enn 1970

S3: Stor sannsynliget

Ett ledningsbrudd eller bruddfrekvens < 2,9

S4: Svært stor sannsynlighet

Flere ledningsbrudd eller bruddfrekvens > 3

Bruddfrekvens er definert som antall brudd pr. km


35

bulletin 1-2014

Konsekvenskategori er i denne analysen definert som skade på materiell, skade/negativ påvirkning på ytre miljø og antall berørte abonnenter ved trykkløst nett. Kategoriene som er benyttet er oppsummert i tabellen under. Ved

vurderingene er det tatt utgangspunkt i plutselige ledningsbrudd hvor store vannmengder strømmer ut. Dette er en type brudd som erfaringsmessig er typisk for de vurderte ledningene. Konsekvenskategori

Følgeskade

K1 Liten konsekvens

Skade på bygninger og materielle verdier/ ytre miljø, offenlige veier og annen infrastruktur. Økonomiske tap

Antall berørte PE av trykkløst nett før bruddet er stengt ut og nettet fylt opp igjen

K3 Stor konsekvens

K4 Svært stor konsekvens

Ubetydelige skader på Materielle skader materiell Restaureringstid < Små miljøskader 0,5 år 1- 5 kjelleroversvømmelser Kommunale veier

Alvorlige skader på materiell Restaureringstid 0,5 – 1 år >5 kjelleroversvømmelser Fylkes- og riksveier, T-bane

Svært alvorlige og langvarige skader. Regionale og lokale konse-kvenser med restaureringstid > 1 år E-16, E-18 Jernbane

< 300

300 – 1000 Sykehjem

1000-20000 Bærum sykehus og Martina Hansens hospital

>20000

10-100

100-5000

>5000

Antall PE uten vann fra lednings- 0-10 bruddet oppstår til ledningen er reparert og satt i drift igjen.

K2 Middels konsekvens

I vurderingen plasseres følgeskaden inn i en risikomatrise bestemt av hendelsens sannsynlighet og konsekvens. I denne analysen har vi valgt å legge inn tallverdier på

risiko. Videre har vi valgt å legge til grunn en risikoanalyse for hver av følgeskadene som følge av en hendelse og summere dette opp i en egen tabell.

KONSEKVENS SANNSYNLIGHET

K1 Liten konsekvens

K2 Middels konsekvens

K3 Stor konsekvens

K4 Meget stor konsekvens

S4: Flere ganger eller bruddfrekvens > 3,0

Middels Tallverdi 4

Høy Tallverdi 8

Høy Tallverdi 12

Høy Tallverdi 16

S3: 1 gang eller bruddfrekvens <2,9

Lav Tallverdi 3

Middels Tallverdi 6

Høy Tallverdi 9

Høy Tallverdi 12

S2: 0 ganger, ledning eldre enn 1970

Lav Tallverdi 2

Middels Tallverdi 4

Middels Tallverdi 6

Høy Tallverdi 8

Lav Tallverdi 1

Lav Tallverdi 2

Lav Tallverdi 3

Middels Tallverdi 4

S1: 0ganger, ledning yngre enn 1970

Tallverdien fremkommer som en multiplikasjon mellom sannsynlighet og konsekvens.

Risikoakseptkriteriene for ledningsnettet er gitt av de tre sonene i risikomatrisen, der uønskede hendelser som faller inn i rød sone representerer en høy risiko mens hendelser i grønn sone har lav risiko, som bare krever tiltak dersom en nytte-/kostvurdering tilser det. For hendelser med høy risiko (rød sone), skal risikoreduserende tiltak vurderes spesielt og iverksettes om mulig. Hendelser i gul sone krever kontinuerlig fokus på risikostyring, og ytterligere risikoreduserende tiltak bør innføres dersom dette ikke er for dyrt i forhold til oppnådd forbedring.

Definisjon av stamledninger Kommunens ledningskarter ble i analysen systematisert på overordnet nivå i stamledninger. Gjennomgangen ble utført som arbeidsmøter mellom planlegger og driftspersonell og totalt 34 stamledninger definert ( kun et utvalg er tatt med i matrisen). Visualiseringen av resultatene er lagret på håndtegnede Geminikart. Hver stamledning er igjen delt opp i delstrekninger som hver for seg ble vurdert i forhold til ROS-analysen. Lengden på delstrekningene varierer, men med forholdsvis like egenskaper som enhetlig alder, lik materialbruk og tilnærmet like topografiske forhold. Disse ble også visualisert på håndtegnede Geminikart.

u


36

bulletin 1-2014

Ledningsnr

Stamledning

1

Kattås – Løken

2

Jordbærhaugen – Kolsåsmagasinet

3

Grinda – Løken

4

Knabberud – E-18

5

Sandvika – Strand

6

Sandvika – Høvik

7

Vallerledningen

8

Sandvika

9

Vøyenenga - Sandvika

10

Skuiledningen

Risikoanalysen Risikoanalysen er utarbeidet for ca. 106km ledningsnett og viste at totalt ca. 25 strekninger bør vurderes nærmere som spesielt risikoutsatte. I sammenstillingstabellen er det utregnet en risikoanalyse

for hver følgeskade fra hendelser. Hver enkelt følgeskade som i seg selv oppnår minst 12 poeng anses å ha en høy risiko og må vurderes nærmere. I tabellen under er det vist eksempel på analysen. Risikovurdering

    Ledn. Stamledning Delnr strekn.  

 

 

1

Kattås – Løken

1,1

Kattås – Løken

1,2

Kattås – Løken

1,2,A

1

Kattås – Løken

1,3

1

Kattås – Løken

1,4

1

Kattås – Løken

1,5

1

Kattås – Løken

1,6

1 1

  Sansynlighet for brudd

 

Skade på bygninger etc

Konsekvens Berørte PE trykkløst nett

 

 

Antall PE uten vann

Total risiko K1*S+K2*S+K3*S Summert

tallverdi S*K

Tallverdi

tallverdi

tallverdi

S*K

tallverdi

S*K

1

1

1

4

4

1

1

6

1

1

1

4

4

1

1

6

1

1

1

4

4

1

1

6

4

1

4

4

16

1

4

24

1

1

1

4

4

1

1

6

1

1

1

3

3

1

1

5

1

2

2

3

3

1

1

6

Hvert ledningsstrekk som fremkommer med høy risiko er vurdert i detalj og lagt inn på eget skjema. Det første eksempelet viser at avbøtende tiltak andre steder i ledningsnettet bidrar til å redusere risiko. Det andre eksempelet viser et sted hvor tiltak er nødvendig.


bulletin 1-2014

Stamledning 1: Kattås - Løken 5.01.1 Ledningsstrekk 1.3: SID fra:24133 SID til: 20111 Nettotrykk høy: 172 Nettotrykk lav:151 Alder: 1971 Dimensjon: 500 Ledningsmateriale: Duktilt støpejern Antall ledningsbrudd: 2 Bruddfrekvens: 2,2 Ledningslengde: 912m Spesielle abonnenter: Bærum sykehus

Nr Uønsket hendelse

Kons.

Sanns.

Risiko

1

Skade på bygninger og materi- K1 elle verdier/ ytre miljø, offenlige veier og annen infrastruktur. Økonomiske tap

S4

Lav Tallverdi 4

2

Antall berørte PE av trykkløst nett før bruddet er stengt ut og nettet fylt opp igjen

K4

S4

Høy Tallverdi 16

3

Antall PE uten vann fra ledningsbruddet oppstår til ledningen er reparert og satt i drift igjen

K1

S4

Lav Tallverdi 4

Totalt antall berørte PE ved ledningsbrudd: 40 000

Total tallverdi

Konklusjon Ledningen er hovedforsyning til store deler av vestre Bærum. Det vil være et betydelig antall mennesker som berøres av ledningsbrudd, men varigheten med trykkløst nett anses som forholdsvis kort for de fleste innbyggerne. Bakgrunnen for at ledningen kommer på listen for risikofylt ledning er at den har hatt et ledningsbrudd. Ledningsbruddet kom så tidlig som 1985 og det er derfor grunn til å anta at dette skyldtes dårlig utført arbeid. Videre ble ledningen oppgradert til høytrykksledning i 1988 og i den

Tallverdi 24

forbindelse trykkprøvd uten at det ble påvist ytterligere feil. Det har nylig vært et nytt brudd på en del av ledningen som ble lagt om for under 5 år siden. Dette skyldtes en anleggsfeil. I løpet av 2010 ble ny hovedledning mellom Staver og Bryn ferdigstillt. Regulariteten i vannforsyninga ble vesentlig forbedret og et ledningsbrudd på denne strekningen vil da kunne stenges ut uten særlig ulempe for beboerne. Det legges ikke opp til tiltak på denne ledningen.

5.03.4 Ledningsstrekk.5,8: SID fra: 3364 SID til: 16991 Nettotrykk høy: 92 Nettotrykk lav:89 Alder: 1960 Dimensjon: 300 Ledningsmateriale: Grått støpejern Antall ledningsbrudd:4 Bruddfrekvens: 4,8 Ledningslengde:827 m Spesielle abonnenter: Totalt antall berørte PE ved ledningsbrudd: 1 000 -20 000

Nr Uønsket hendelse

Kons.

Sanns.

Risiko

1

Skade på bygninger og materi- K4 elle verdier/ ytre miljø, offenlige veier og annen infrastruktur. Økonomiske tap

S4

Høy Tallverdi 16

2

Antall berørte PE av trykkløst nett før bruddet er stengt ut og nettet fylt opp igjen

K3

S4

Høy Tallverdi 12

3

Antall PE uten vann fra ledningsbruddet oppstår til ledningen er reparert og satt i drift igjen

K2

S4

Middels Tallverdi 8

Total tallverdi

Konklusjon Ledningen er hovedforsyning mot Strand (sonegrense), samt at den er bakvannsledning mot Lysaker. Det vil være et betydelig antall mennesker som berøres av ledningsbrudd, men varigheten med trykkløst nett anses som forholdsvis kort for de fleste innbyggerne. Ved å åpne bakvannsventiler vil områdene dekkes opp med vannforsyning og tidsaspektet for beboere uten vannforsyning vil bli rimelig kort. Spesielt å bemerke er ledningens beliggenhet i forhold til nærhet av E-18. Ledningen har vært utsatt for flere ledningsbrudd som skaper store trafikkmessige konsekvenser. Strekningen bør fornyes.

Tallverdi 36

Avslutning Analysen viste at det er behov for tiltak på 29 steder av varierende omfang og kostnad. Noen tiltak er forsterkning av områder, mens andre vil være rehabilitering av eksisterende ledning. Alle tiltakene ble lagt inn i en tiltaksliste som prioriterer fra A-C hvor det også er lagt inn litt subjektive vurderinger: • A tiltak må gjennomføres, totalt 14 steder • B tiltak bør vurderes • C tiltak anses unødvendig Pr. dato har vi gjennomført 4 prosjekter mens ytterligere 3 er under prosjektering.

37


38

bulletin 1-2014

Helhetlig vannforvaltning – fortsatt i utvikling |Av Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften «Norsk Vanns arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften» sluttførte sitt arbeid ved årsskiftet 2013/14, etter å ha jobbet med kunnskapsutvikling, påvirkning og motivering av arbeidet etter vannforskriften gjennom 2 år. I denne artikkelen oppsummeres resultatene av arbeidet, og arbeidsgruppen gir sine anbefalinger om vegen videre.

Bakgrunn Gjennom første planperiode etter innføring av vannforskriften ble det sannsynliggjort at VA-sektoren risikerer å bli pålagt et urimelig stort ansvar for tiltaksgjennomføring og overvåking for å nå felleseuropeiske miljømål for vannforekomstene. Norsk Vann har i sitt interessearbeid på dette feltet savnet innspill og engasjement fra medlemmene, og ønsket å styrke arbeidet gjennom økt medlemsinvolvering i form av en dedikert arbeidsgruppe. Styret i Norsk Vann nedsatte på denne bakgrunn en arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften, med mandat å: • Bidra til å fremskaffe bedre kunnskap om vannforskriftens konsekvenser for VA-sektoren • Bistå sekretariatet i arbeidet med å påvirke myndigheter og Stortinget til en kostnadseffektiv gjennomføring av vannforskriften med tilstrekkelige incentivordninger for VA-sektoren, herunder anleggseiere i spredt bebyggelse • Arbeide for økt informasjon til VA-sektoren om arbeidet etter vannforskriften og stimulere til økt engasjement Arbeidsgruppen har hatt følgende medlemmer: • Anita Borge, PURA, vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjerstadvassdraget (leder) • Monica Nesse, Sandnes kommune • Dag Erik Håvimb, Melhus kommune • Trond Møllersen, Hemnes kommune • Gjertrud Eid, Norsk Vann (tidl. Hamar kommune) • Toril Hofshagen, Norsk Vann (sekretær) I denne artikkelen oppsummerer arbeidsgruppen sine hovedresultater iht. mandatet, samt gir noen anbefalinger for videre arbeid på feltet. Arbeidsgruppens sluttrapport m/vedlegg over alle aktiviteter kan lastes ned fra www. norskvann.no. Bedre kunnskap om konsekvenser EUs vanndirektiv er innført i norsk rett gjennom vannforskriften uten en nærmere avklaring av konsekvenser for berørte sektorer, herunder VA-sektoren. Et viktig grunnlag for arbeidsgruppen har vært Norsk Vann rapport B15/2011 «Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for

VANNFOR SKRIFTE SKAL DIN N KOMMUNE ENGA

– DERFOR

SJERE SEG!

Vann betyr mye for oss bor, arbeide r og ferierer - der vi . Vi ønsker : » godt drik kevann » JRGW¿V NH

» en god og frisk duk kert » gode rekr easjonsomr åder » en man gfoldig natu r » god folk ehelse

kommunene og avløps-anleggene». Arbeidsgruppen har vektlagt å sørge for god spredning og informasjon om denne rapporten upper. til alle relevante målgrupper. Arbeidsgruppen har også bidratt med innspill til andre Norsk Vann prosjekter for økt kunnskap og veiledning; «Løsningsmodeller for opprydding i spredt bebyggelse» og «Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren». Arbeidsgruppen har videre foreslått 3 nye prosjekter på området; hvorav ett er under gjennomføring («ABC Informasjonsmateriell for VA i spredt bebyggelse»), ett er foreslått på nytt for 2014 («Veiledning for VA i fritidsbebyggelse») og ett er foreslått overfor KS/myndighetene («Vannforskriften – god myndighetsutøvelse»). Arbeidsgruppen har også gitt innspill til relevante forskningsprogrammer/-prosjekter og til myndighetenes verktøy for beregning av kost/nytte, tiltaksbibliotek m.v. Påvirkningsarbeid Rammebetingelsene for helhetlig vannforvaltning er under stadig endring og klargjøring på både norsk og europeisk nivå; i form av bl.a. datterdirektiver til vanndirektivet, veiledninger og domstolsavgjørelser. Arbeidsgruppen har gitt innspill til Norsk Vanns interessearbeid på området, herunder 5 høringsuttalelser til relevante regelverksendringer samt 11 ulike aktiviteter for påvirkning av politisk nivå (Statsbudsjettet, politiske møter, kronikker, brev mv.). Arbeidsgruppen har dessuten bidratt løpende med innspill til Norsk Vanns deltakelse i nasjonal referansegruppe for vannforskriften, herunder tatt opp temaer som det bør være mer oppmerksomhet og kunnskap om. Den har gitt innspill til myndighetenes veiledningsmateriell, verktøy, konferanseprogrammer m.v. Arbeidsgruppen har også til en viss grad engasjert seg med innspill til Norsk Vanns påvirkningsarbeid på europeisk nivå.


bulletin 1-2014

Arbeidsgruppe for gjennomføring av vannforskriften. Fra venstre Trond Møllersen, Hemnes kommune, Toril Hofshagen, Norsk Vann, Gjertrud Eid, Norsk Vann, Anita Borge, PURA, Monica Nesse, Sandnes kommune, Dag Erik Håvimb, Melhus kommune.

Informasjon og engasjement En viktig suksessfaktor for en hensiktsmessig gjennomføring av vannforskriften er kommunenes engasjement i arbeidet. Arbeidsgruppen prioriterte tidlig å utgi en egen brosjyre for å informere og mobilisere kommunene: «Hvorfor skal vår kommune engasjere seg i vannforskriftsarbeidet?». Brosjyren ble distribuert i mange tusen eksemplarer og lagt tilgjengelig på Vannportalen og Norsk Vanns hjemmesider. Arbeidsgruppen har sett på Bulletin som en viktig informasjonskanal og har prioritert å ha ulike artikler på trykk i hvert nummer av Bulletin 2012-2013. Det er også laget maler for relevante kommunestyresaker, som vil gi bedre administrativ og politisk forankring av arbeidet. Videre har arbeidsgruppen stimulert til informasjon og engasjement gjennom en rekke andre tiltak, som foredrag på konferanser/seminarer, dialog med myndigheter og andre organisasjoner, påvirkning av myndighetenes informasjons-/medvirkningsstrategier mv. Vegen videre Arbeidsgruppen mener at mandatet for arbeidsgruppen har vært hensiktsmessig og at det er innfridd gjennom 2 års arbeid på dette feltet. Samtidig er arbeidet med helhetlig vannforvaltning i stadig utvikling; både på europeisk, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå og i form av utvikling av kunnskap og rammebetingelser.

Arbeidsgruppen mener det er viktig at Norsk Vann fortsetter sitt arbeid for å påvirke til en hensiktsmessig gjennomføring av vannforskriften i Norge, sett med VA-sektorens øyne. Det innebærer fortsatt arbeid for: • Økt politisk oppmerksomhet og kunnskap om vannforskriftens konsekvenser, både på lokalt og nasjonalt nivå • Økt kunnskap om kommunenes ansvar innen vannforskriften og hva det innebærer i praksis, herunder gi kompetansestøtte til kommunene • Påvirkning av regelverk, økonomiske rammebetingelser samt veiledningsmateriell • Mobilisering av VA-bransjen i høring av forvaltningsplaner 2. halvår 2014 Avløpskomiteen i Norsk Vann vil være den mest sentrale komiteen for oppfølging av dette, i nært samarbeid med vannkomiteen og samfunnsutviklingskomiteen. Spredt bebyggelse har vist seg å være en nødvendig del av arbeidsgruppens fokus, da både kommunene som myndighet og huseierne i spredt bebyggelse vil få oppleve store konsekvenser av arbeidet etter vannforskriften. Her er det behov for avklaringer og veiledning til både kommuner og innbyggere, og det er viktig at dette arbeidet ivaretas i tiden som kommer. Det må avklares hvordan Norsk Vanns aktivitet innen spredt bebyggelse skal prioriteres og håndteres fremover, i arbeidet med ny strategiplan for Norsk Vann 2015-2018.

39


40

bulletin 1-2014

Driftsoperatører i Norge

Hvor mange og hvilken alder? Norsk Vann har ved årsskiftet 2013/14 gjennomført en undersøkelse for å finne antall og alderssammensetning av driftsoperatører på norske vann- og avløpsanlegg. Undersøkelsen ble gjennomført ved at Norsk Vanns medlemmer ved e-post ble anmodet om å fylle ut noen få data i et spørreskjema. De som fylte ut skjemaet innen 1. februar 2014, deltok i trekningen av 5 eksemplarer av Norsk Vanns lærebok «Vann- og avløpsteknikk».

Før fristen, var det innkommet 115 svar på undersøkelsen. Dette er ca. 30 % av Norsk Vanns medlemmer. Sammenlignet med tidligere undersøkelser av samme art, er svarprosenten imponerende.

Trekningen ble foretatt mandag 10. februar 2014 (se bilde). Navnelapper med alle kommuner og VA-selskaper som hadde svart innen fristen, ble lagt i en bolle for trekning. Følgende medlemmer fikk sitt navn trukket opp av bollen: Alta kommune Eide vassverk SA/Eide kommune Eidsberg kommune, Midtre Gauldal kommune MOVAR IKS

Norsk Vann gratulerer! Trekning av 5 lærebøker i «Vann- og avløpsteknikk» ble foretatt mandag 10. februar 2014. Christopher Strauman (t.v.) og Svein Erik Moen har administrert undersøkelsen. Trekningen ble foretatt av ass. direktør i Norsk Vann Toril Hofshagen med bind for øynene.


bulletin 1-2014

VA-utdanning der du bor, mens du er i jobb? |Av Stein Arne Aas, fagleder tekniske fag Chr. Thams fagskole

Deltidsstudier kombinert med full jobb? TEKNISKE FAG · Prosessteknikk, generell · Prosessteknikk, vann og avløp HELSEFAG · Helse, aldring og aktiv omsorg · Kreftomsorg og lindrende pleie JORD-, SKOGOG HAGEBRUK · Kornproduksjon og driftsledelse

Chr. Thams fagskole (tidl. ORME fagskole) har utviklet et fagskoletilbud innen vann og avløp. Utdanningen er bygget opp rundt de nasjonale læreplanene i prosessteknikk, hvor vi har laget en fordypningsmodul innen VA, spesielt rettet mot kommunal sektor. Til våren avslutter det andre kullet med studenter denne utdanningen. Vi gjennomfører utdanningen som deltidsstudium over tre år og studentene er i full jobb under studiet. I tillegg legger vi til rette for at studentene kan følge studiet via videokonferanse, og det gjør det mulig for studenter fra hele landet å gjennomføre utdanningen hos oss. Til våren avslutter det andre kullet med studenter VA-utdanningen. Vi har hatt relativt mange studenter fra Trondheim kommune og Odd Atle Tveit i Trondheim Bydrift sier bl.a. følgende om sine erfaringer med utdanningen:

– I vann og avløp i Trondheim Bydrift har i alt 7 personer tatt eksamen ved Chr. Thams fagskole i kjemi og prosess. Ytterligere 5 personer vil fullføre studiet til sommeren i 2014. Dette har vært en unik mulighet for våre ansatte i vann/ avløp for å videreutdanne seg mens de er i full jobb. Samtidig vil dette heve kompetansenivået i enheten betraktelig.   – Vann og avløp er viktige samfunnsoppgaver hvor kompetanse er påkrevet. Det å sikre rekrutteringen til vann og avløpsbransjen har vært en utfordring i de senere årene. Teknisk fagskoleutdanning er derfor et viktig virkemiddel i og med at det dekker behovet for utdanningsnivå mellom fagarbeideren og ingeniøren. Vi mener derfor at fagskoletilbudet er en meget verdifull bidragsyter for å sikre rekruttering og kompetanse innen vann og avløpsfaget. – Selve studieoppbyggingen er etter vårt skjønn også i samsvar med de behov som bransjen har, avslutter Tveit i Trondheim Bydrift.    Det siste året i studiet gjennomfører studentene et hovedprosjekt. De jobber da med et konkret prosjekt i egen bedrift/kommune. Til høsten starter vi en ny fagskoleklasse. Søknadsfristen er 15. april og søknaden registreres elektronisk på www.fagskoleutdanning.no. Mer informasjon finnes på våre nettsider www.thamsfagskole.no.

41


42

bulletin 1-2014

FAGTREFFUKE 4.–5. februar 2014

Norsk Vann

Vannbransjen som sentral samfunnsaktør

Norsk Vann

FAGTREFF 4.  5. februar 2014

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Samfunnsutviklingskomiteen satte søkelyset på vannbransjen som sentral samfunnsaktør på fagtreffets første dag. Temaene spente vidt; fra nye politiske føringer til globale utfordringer, satsing på økt synlighet og organisatoriske trender. Det var et godt engasjement fra både foredragsholdere og de om lag 130 deltakerne i salen. Politisk rådgiver Jens Frølich Holte fra Klima- og miljødepartementet lovte i sitt innledningsforedrag at «den blå naturen» skal være et satsingsområde for regjeringen, og at regjeringen snarlig nedsetter det varslede lovutvalget på overvannsområdet. Han fikk med seg vannbransjens forventninger til regjeringen og statsforvaltningen; formidlet av Toril Hofshagen i Norsk Vann og Bjarte Koppen i Molde Vann og Avløp KF. Globale utfordringer Deretter ble blikket rettet utover mot globale vannutfordringer og hvilke nasjonale muligheter det kan gi for

kompetanseutvikling og rekruttering. Dette ble belyst gjennom innlegg om TV-aksjonen 2014 ved Camilla Grøtta i Kirkens Nødhjelp, eksempler på beredskapsarbeid med vann og sanitær i katastrofeområder ved Bjørn Støwer i Frosta vassverk og orientering om planene for en ny nasjonal traineeordning for vannbransjen ved Einar Melheim i Norsk Vann. Økt synlighet Vannbransjen er i gang med satsing på økt synlighet, noe som ble godt belyst gjennom flere innlegg. Thomes Trømborg i GIVAS IKS leder Norsk Vanns arbeidsgruppe for kom-

Kirkens Nødhjelp sine muligheter for internasjonale oppdrag vekket interesse hos den yngre garde. Fra venstre er Lars Buhler fra Ås kommune, Camilla Grøtta og Kristofer Stålhammar fra Kirkens Nødhjelp og Christoffer Strauman fra Norsk Vann.

Terje Lilletvedt i Kristiansand kommune og Live Johannessen i Drammen kommune i munter erfaringsutveksling under fagtreffuka.

munikasjon og synlighet og orienterte om arbeidsgruppens ambisjoner for 2014. Jan Glendrange i Zynk presenterte den flunkende nye «blåboka»; en brosjyre som kommuniserer vannbransjens rolle og viktighet på en ny og offensiv måte. Tor Norbye i Interforum orienterte om FRAM-prosjektet, som bl.a. skal bidra til styrket konkurransekraft for bedrifter i vannbransjen. Magnar Sekse i Bergen kommune er med i FRAM-prosjektet og orienterte om en studentundersøkelse som viser at ungdom er lite kjent med vannbransjens gode karrieremuligheter. Interkommunalt samarbeid Avslutningsvis den første dagen ble det trukket frem eksempler på interkommunale selskaper som er under utvikling i vannbransjen. Einar Jørstad i Lier kommune orienterte om prosess for etablering av Vestviken interkommunale vei-, vann- og avløpsselskap, Kjell Øyvind Pedersen orienterte om hvordan IVAR IKS tilrettelegger med «skreddersøm» for sine eierkommuner, og Terje Lilletvedt i Kristiansand kommune fortalte om utvikling av Vannassistansen i Vest-Agder.


FAGTREFFUKE 4.–5. februar 2014

43

bulletin 1-2014

Norsk Vann

Tilstanden på ledningsnettet |Av Trond Andersen, Norsk Vann Ledningsnett var tema under parallell B andre dag, med hovedfokus på avløpsledningsnettet. Ny mal for utslippstillatelser, kontroll med overløp og utslipp fra nettet, reduksjon av fremmedvann, hvordan få kontroll med kjelleroversvømmelser, praktisk kildesporing, mengdemåling og fornyelse av ledningsnettet var temaer som ble belyst.

Oslo kommune gikk gjennom historikken for utslippstillatelser, og la vekt på en god dialog med fylkesmannen ved revisjon av utslippstillatelsen i henhold til ny mal, hvor en så på virkemidler for å få en god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomsten. Risikoanalyser var sentralt i vurderingene. Trondheim kommune hadde arbeidet aktivt for å redusere fremmedvanntilførsler og redusere forurensningstap til Nidelva. Fjerning av overvann og fremmedvann er en forutsetning for videre byvekst.

drev praktisk kildesporing for å få rene vassdrag, både planlagt og akutt, og de kom med mange eksempler som deltakerne nok vil huske! Rita Ugarelli fra SINTEF viste hvordan en fant riktig rehabiliteringsbehov for avløpsledninger i Oslo ved hjelp av GompitZ verktøyet der en la inn resultat fra rørinspeksjoner de siste 15 år. Det skilles mellom strategisk (hvor mye kan en investere – finne riktig nivå), taktisk (hvilke tiltak/ områder) og operasjonelt. For Oslo fant en at riktig fornyelsesbehov var 1,6%.

Ellers la Norsk Vann fram notat fra arbeidsgruppe ledningsnettfornyelse (se under arbeidsgrupper på Norsk Vanns hjemmeside). Fornyelsesbehovet vil variere mye fra kommune til kommune, men som et gjennomsnitt på landsbasis anbefaler arbeidsgruppa hhv. 1,2 og 1,0 % per år for vannledninger og avløpsledninger. Terje Farestveit fra Miljødirektoratet kommenterte at det ikke var riktig å se for mye på prosent fornyelse, men i stedet se på fare for forurensningsutslipp (for avløpsledninger). Presentasjonene finnes på norskvann.no.

Fredrikstad kommune har opplevd flere kjelleroversvømmelser i løpet av kort tid, men i følge Terje Johannesen er problemområdene med kjelleroversvømmelser nå separert. I tillegg er det gjort tiltak med overvannstunnel og en generelt «rausere» med dimensjoner på overvannsrør. Vedrørende fjerning av taknedløp fra avløpsnettet gjelder dette områder der en har fellessystem. Fra VAV, Oslo kommune viste Johnny Jensen og Geir Thingberg hvordan de

Foto: Christen Ræstad

Ved Oslo lufthavn ble det vist hvor omfattende tekniske løsninger en hadde for spesielt å unngå forurensning av grunnen, inkludert driftsmessig tiltak og dokumentasjonskrav. På spørsmål om valg av rørmaterialer svarte Per Espen Jahren, OSL, at de satte funksjonskrav, og det ble benyttet mye glassfiberrør i store dimensjoner. De hadde alt på stell!


44

bulletin 1-2014

FAGTREFFUKE 4.–5. februar 2014

Norsk Vann

Oppsummering av pågående vannbehandlingsprosjekter

|Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Vannparallellen ga en god statusrapport for Norsk Vann prosjektene innen vannbehandling som nærmer seg sin avslutning. Ozon-biofilter, biostabilitet i ledningsnettet, revisjon av God desinfeksjonspraksis og erfaring med vannglass, ble gjennomgått fra lunsj.

Etter lunsj ble fokuset snudd til ultrafiltering. Dette er en type vannbehandling som er lite benyttet i Norge. Derfor var det ekstra hyggelig at Trond Aksnes fra Levanger kommune ga et godt foredrag hvor deres erfaringer ble gjennomgått. De praktiske utfordringene i hverdagen og samspillet mellom kommunen og leverandør ble belyst. Gøteborg Stad investerer 740 MSEK i nytt ultrafiltreringsanlegg. Helena Almqvist ori-

enterte om prosessen med innkjøp, uttesting og pilotering.

lering – ultrafiltrering med Seljordsvatnet som kilde.

Vil denne metoden få økt omfang i Norge? Trolig – det var ingenting i disse foredragene som skulle tilsi noe annet. Og allerede i neste foredrag fikk vi en første indikasjon. Svein F. Liane og Karin Kvålseth tok oss med på en reise mot ny drikkevannsforsyning i Seljord. Etter noen ekstrarunder har man foreslått bruk av koagu-

Foredragene er tilgjengelig på norskvann.no/kompetanse/arrangementer/dokumentasjon-fra-arrangementer. Mange gode foredrag, godt engasjement fra salen og summende pauser. Takk til alle som bidro!


bulletin 1-2014

Rekorddeltakelse på årets driftsassistanseseminar |Av Ole Lien, Norsk Vann Det årlige fagseminaret for landets driftsassistanser i januar samlet 34 deltakere, noe som er ny rekord. Seminaret er en viktig møteplass både for de som jobber i driftsassistansene og for styrerepresentanter i assistansene. En rekke dagsaktuelle temaer sto på dagsorden og deriblant det pågående prosjektet om videreutvikling av driftsassistansene som nok bidro til den brede deltakelsen. Prosjektet «Fra driftsassistanse til regional kompetansestøtte» Foreløpig status og momenter fra forutgående workshop ble lagt fram og drøftet. De 16 driftsassistansene vi har her i landet er svært ulike både mht. organisering, bemanning og type oppgaver. Assistansene er viktige kompetanseorganer og støttespillere for kommunene. De er også viktige samarbeidspartnere for Norsk Vann og et viktig kontaktledd overfor særlig de mindre kommunene. Konseptet med driftsassistanse har imidlertid et utviklingspotensial når det gjelder tjenestetilbudet til kommunene. Målet med prosjektet er å evaluere ulike organisasjonsformer og gi anbefalinger for hvordan driftsassistanseordningen kan videreutvikles i en retning som gir en mer ensartet og helhetlig regional kompetansestøtte for kommunene og VA-selskapene. Prosjektet vil være fullført i løpet av våren. Stikkord fra noen av de VA-faglige temaene Drikkevannsforsyning: I løpet av de senere år er det gjennomført en rekke prosjekter på drikkevanns-

området. Norsk Vann presenterte «verktøykassa» og nye prosjekter knyttet til produksjon og levering av godt og sikkert drikkevann. Klimaendringer: Status på klimaområdet og hva som gjøres i Norsk Vanns regi ble presentert. Hovedbudskapet fra avsluttet arbeidsgruppe for klimatilpasning og overvann er at det må opprettes en nasjonal overvannsmyndighet og det trengs avklaring av kommunenes ansvar for overvann og hvordan vann som ikke går i rør skal finansieres. Fra Hamar kommune ble det presentert praktiske eksempler på klimahensyn i arealplanleggingen. Vannforskriften: Driftsassistansene kan bistå kommunene i arbeidet etter vannforskriften i forbindelse med bl.a. hovedplaner, saneringsplaner, tiltaksanalyser, overvåkningsplaner og oppfølging av forvaltningsplaner. Spredt avløp er en betydelig faktor i forhold til påvirkning av vannforekomstene. Norsk Vanns hjelpemidler i oppryddingsarbeidet ble presentert.

I tillegg var valg av ledningsmaterialer, kartlegging av fremmedvann i avløpsnettet, status om avløpsslam, rammebetingelser for vannbransjen samt kurstilbud og samarbeid med driftsassistansene temaer på seminaret. Workshop om akkreditert prøvetaking I forlengelse av seminaret ble det holdt en egen workshop om akkreditert prøvetaking ved avløpsrenseanlegg med deltakelse fra de driftsassistansene som har dette i sin virksomhet. Her deltok også representanter fra Norsk Akkreditering og Miljødirektoratet. Så langt er det 15 organisasjoner her i landet som er akkreditert for prøvetaking. Disse har til sammen ca. 100 renseanlegg som omfattes av akkrediteringen, mens det totalt er nærmere 400 akkrediteringspliktige anlegg i Norge. Det er fortsatt mange utfordringer knyttet til akkreditert prøvetaking, og det brukes uforholdsmessig store ressurser på dette.

45


46

bulletin 1-2014

Avløpskonferansen 2014 Helsinki 2. – 4. juni 2014

Nordisk drikkevannskonferanse Ønsker du å bli oppdatert på den spennende utviklingen i de nordiske landene fra vannbehandling og drikkevannskvalitet til risikobedømming, og treffe dine nordiske kollegaer? Helsinki venter ….

Små avløp, store utfordringer Campus Ås den 13. og 14. mai 2014 Bioforsk og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU vil arrangere Avløpskonferansen 2014 på Campus Ås den 13. og 14. mai. Det er mange utfordringer i forbindelse med mindre avløpsanlegg og avløpshåndtering i spredt bebyggelse. Mange av de aktuelle temaene i forhold til avløpsrensing i spredt bebyggelse, som tilstand i vannforekomstene, aktuelle avløpsløsninger og ulike faser av oppryddingsarbeidet vil tas opp på konferansen. For mer informasjon om konferansen og påmelding, se nettsiden: www.nmbu.no/avlop2014

Programmet er nå klart. Det finner du sammen med påmeldingen på www.vvy.fi/ndwc2014. Tema for sesjonene er management, mikrobiologisk vannkvalitet, vurdering av mikrobiologisk risiko, NOM og membranfiltrering, water safety plans, sikker drikkevannsforsyning, drikkevannsbehandling og distribusjon. I tillegg vil det bli befaring til vannverk og ledningsanlegg. Språket er finsk og skandinavisk med simultanoversettelse til engelsk.

Riktige svar på VA-Quiz side 13:

SVAR, hentet fra Wikipedia 1.

Vievann er vann som har blitt velsignet av en prest eller biskop, eller i noen tilfeller av en diakon (og som i henhold til Hollywood skal være et godt våpen mot vampyrer…)

2. Fostervann er navnet på væsken som omgir fosteret under en graviditet. 3. Krystallvann er vannmolekyler som er bundet til ionene i salt-krystaller (som f.eks. er vanlig i pulverbaserte vannbehandlings koagulanter) 4. Kongevann er en gulbrun, svært aggressiv væske, som oppstår ved at man blander én del konsentrert salpetersyre og tre deler konsentrert saltsyre. Denne blandingen kan løse opp det «kongelige» edelmetallet gull, og ble derfor kalt aqua regis, altså kongevann. 5. Vet ikke, men det hadde vært gøy å høre hvilke forslag som kom…

VA - Q U I Z

Velkommen!


Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 464 42 615 sissel.lovas@norskvann.no

I listen nedenfor er det gitt en oversikt over møter, kurs og fagtreff i Norsk Vanns regi eller som Norsk Vann arrangerer i samarbeid med andre. Det tas forbehold om endringer.

2014 3 ukers grunnkurs for driftsoperatører Uke 20, 34 og 40 Driftsoperatørkurs avløp. Hamar. Fulltegnet Uke 23, 35 og 41

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Hamar

Uke 37, 42 og 47

Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Kristiansand

Uke 38, 43 og 48. Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Bergen Driftsoperatørkurs vann. Hamar. Fulltegnet

Uke 39, 45 og 50

Fordypningskurs Sensorer og måleutstyr i VA-teknikken. Det vil bli holdt 3 kurs 1. halvår og 3 kurs 2. halvår. Tid og sted ikke bestemt. Ta kontakt.

E-læringskurs kombinert med samlinger Innføring i vann og avløp HMS ved avløpsanlegg Kildesporing i avløpsnettet Bransjenorm for avløpsslam På e-læringskursene er det løpende påmelding. For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no

Årskonferansen i Norsk Vann 2.– 3. september

Hamar (Scandic)

Fagtreff i Norsk Vann 21-23. oktober

Gardermoen

VA-arrangementer Norsk Vanns arrangementstilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videreutdanningskurs. Kursoversikten oppdateres på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene. Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann. no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT

Aktuelle Norsk Vann arrangementer


Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Har du et VA-anlegg du er stolt av? Send bilde og omtale til fia@norskvann.no!

Norsk Vann er vann- og avløpsverkene sin interesse- og kompetanseorganisasjon. Norsk Vann arbeider for samarbeid og bÌrekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper og driftsassistanser. Vüre andelseiere representerer 360 kommuner og 95% av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.

Foto: Arne Nystad / Frode Pettersen


Norsk Vann Bulletin nr 1/2014