Page 1

Norsk Vann bulletin nr 3 oktober 2011

BedreVA

4-5

Ă…rskonferansen Svalbard

Ledig stilling i Norsk Vann

Kildesporing av pĂĽslipp

12-20

34

38


2

bulletin 3-2011

St. Olav til Hallvard Ødegaard |Av Sveinung Sægrov og Geir Walsø, NTNU Professor emeritus Hallvard Ødegaard er av H.M. Kongen utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans innsats for vannforskning.

Hallvard Ødegaard er en frem­ ragende forsker som nyter stor anerkjennelse for sitt arbeid innen­ for forskning og undervisning innen vannrensing. Han har vært en driv­ kraft i det norske vannforsknings­ miljøet, men har også høstet betydelig internasjonal respekt og anerkjennelse for sin innsats. Ødegaard har vært en vesentlig bidragsyter i oppbyggingen av et slagkraftig fagmiljø ved Institutt for vann- og miljøteknikk, og faggrup­ pen innenfor vann- og avløpstek­ nikk som han var en del av inntil sin fratreden ved siste årsskifte, holder en høy internasjonal faglig standard.

Ødegaard har vært veileder for mer enn 20 doktorgradskandidater og et stort antall masterkandidater. Han har gjennom sitt faglige engasje­ ment og som inspirerende og peda­ gogisk dyktig foreleser stimulert mange studenter til å utdanne seg innenfor fagfeltet vann- og avløps­ teknikk. Ødegaard er videre en ettertraktet foredragsholder både nasjonalt og ikke minst internasjo­ nalt.

også hyllet med ­hilsener fra NTNU, Fakultet for ingeniør­vitenskap og teknologi og instituttet. Æresbevisningen ble videre mar­ kert med en middag om kvelden på Lerchendal Gård med NTNU som vertskap. Som Ødegaards tidligere kolleger er vi stolte på hans og fagmiljøets vegne over den æresbevisningen han er blitt til del.

Overrekkelsen av ordenen ble fore­tatt av Fylkesmannen i SørTrøndelag i Rådssalen ved NTNU mandag 15. august i nærvær av Ødegaards nærmeste familie, samt kolleger og venner. Ødegaard ble

Prisvinneren flankert av Instituttleder Geir Walsø, dekan for fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Ingvald Strømmen, Hallvard Ødegaard, Direktør i Oslo VAV Eli Grimsby og professor Sveinung Sægrov ved Institutt for vann og miljø. Disse personene var sammen med Norsk vanns direktør Einar Melheim forslagsstillere for å gi St Olavs Orden til prof. emeritus. Ødegaard.


bulletin 3-2011

direktørens hjørne Etter Svalbard… Norsk Vanns 25-års jubileum ble feiret på Svalbard i august. Vi 200 som deltok fikk en opplevelse for livet. Fint vær, mid­ nattssol, enestående natur og innblikk i Svalbards kultur og historie var rammen rundt arrangementet. En ramme som bidro til en positiv stemning i konferansen, årsmøtet og alle de uformelle møte­plas­ sene som oppstår når VA-folk samles.

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

VA-tjenestene tar ­tilbake sin status som samfunnskritisk infrastruktur.

Styret og administrasjonen i Norsk Vann valgte Svalbard som møtested for å markere at 25-årsdagen er en viktig mile­ pæl i organisasjonens historie. Når vi stopper opp et øyeblikk og ser tilbake på utviklingen innenfor VA-faget, ser vi en helt annen verden nå enn for 25 år siden. Det har vært en rivende teknisk utvikling, men det viktigste er at VA-tjenestene i stadig større grad tar tilbake sin status som samfunnskritisk infrastruktur. Vann og avløp hadde denne statusen i ti-årene etter andre verdenskrig, men velfunge­ rende VA-tjenester ble snart tatt som en selvfølge og VA ble etter hvert nærmest «hemmelige» tjenester med liten opp­ merksomhet.

den lærdommen til å stake ut en bevisst kurs for framtiden. Norsk Vanns årsmøte på Svalbard gjorde flere vedtak som er viktige for organisasjonens framtid. Ny organisasjonsplan skal bidra til å styrke samhandlingen med medlemmene. Med grunnlag i strategiplanen vil det bli lagt mer vekt på det tverrfaglige, samfunns­ messige og internasjonale arbeidet. Valg­ komiteen hadde gjort et grundig arbeid, årsmøtet valgte representanter til de nye fagkomiteene, og komité­arbeidet kan starte umiddelbart. Tusen takk til alle dere som gjennom mange år har lagt ned stor innsats i Norsk Vanns faggrupper og fagutvalg. Det er resultatet av denne innsatsen som er ­fundamentet for det framtidige utviklings­ arbeidet i organisasjonen. Velkommen til dere som er valgt for å videreføre arbeidet i de nye fagkomiteene. Dere har fått den viktige oppgaven å bidra til at VA-faget utvikler seg videre og at sektoren får bedre rammebetingelser. Vi i sekretariatet gleder oss til å sam­ arbeide med dere.

Historien er viktig for enkeltmennesker, samfunn og organisasjoner. Den gir oss forankring og nyttig erfaring. Vi skal bruke

Foto: Fred Ivar Aasand

Svalbard Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no tlf. 62 55 30 30 / 62 55 30 34 (direkte) Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norsk­ vann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for f­orfatterens regning og representerer ikke nød­vendigvis Norsk Vanns syn. Frist for innlegg til neste nummer er 11. november 2011. Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss. Grafisk utforming og trykk: www.idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave) Norsk Vann bulletin er produsert på Balance Silk 135 gr. Dette er en bestrøket papirkvalitet som inneholder 60 % kortreist, resirkulert papir og 40 % ny papirmasse. Papiret er meget hvitt uten at det er brukt klorbleking i produksjonen. Papiret er sertifisert i henhold til ISO 14001, ISO 9001 og ISO 9706 (aldrings­stabilitet). I tillegg er papiret ECF og FSC sertifisert. Produksjon av 1 tonn av denne kvaliteten gir 165 kg CO2 i motsetning til det som finnes av andre bestrøkne kvaliteter som gir 400 kg CO2 per tonn.

AV INNHOLDET

7

E-coli i Kongsvinger

9

Samordning av gravearbeider

10

Ny folkehelselov

22

Utslipp fra avløpsanlegg

26-27

Urbanhydrologisk forskning

28

Fagtur til Nederland

29

Forebyggende lekkasjearbeid

32

Godkjenning av minirenseanlegg

36-37

Vann og avløp for nye i bransjen

3


VA I SAMFUNNET

4

bulletin 3-2011

Tilstandsvurdering av VA-tjenester i 2010

Vannforsyningen bra – avløp må bli bedre |Av May Rostad, Kinei AS og Ole Lien, Norsk Vann 61 kommuner har benyttet verktøyet bedreVA og fått vurdert til­ standen på vann- og avløpstjenestene i 2010. Resultatene i årets rapport gir grunnlag for optimisme. Tilstanden på vannforsyningen er god i mange kommuner og utviklingen er positiv. Tilstanden på avløp er ikke så god, men det er en positiv utvikling å spore også her. Imidlertid er det mange kommuner som har store utfordringer. Flere av disse kommunene har lave VA-gebyrer, hvilket skulle bety at det vil være fullt mulig å heve standarden opp på nivå med de beste og fortsatt ha et akseptabelt gebyrnivå.

Ullensaker – årets kommune Ullensaker kommune har deltatt i Norsk Vanns tilstandsvurdering siden 2008. På vannforsyning hadde kommunen full score i 2008 og 2009. I 2010 var beregnet vanntap akkurat over 20 %, som gjorde at vurderingen ble mangel­ full på dette kriteriet. På avløp har kommunen alle de tre årene hatt fire av fem kriterier i god. Litt for mange kloakkstopper på avløps­ nettet gir vurdering mangelfull på avløpsnettet. Samlet sett er det likevel Ullensaker som har det beste resultatet i 2010 og for de tre siste årene.

Best standard på vannforsyning På vannforsyning har fem kom­ muner fått vurdering god på alle kvalitetskriterier. Dette er kom­ munene Randaberg, Klepp, Elve­ rum, Sola og Hvaler. Det er dess­ uten ti kommuner som kun har én mangel. Standarden på vannforsyning Generelt er vannkvaliteten og ­leveringsevnen er god, men det gjenstår utfordringer: • Forfallet i ledningsnettet må stoppes –   For store vanntap i private stikkledninger og kommunalt distribusjonsnett (halvparten av kommunene har beregnet vanntap på over 40 %) –   Ledningsfornyelsen er fortsatt for liten i mange kom­ muner (gjennomsnitt på 0,86 % i 2010) • Sikkerhet og beredskap må ­styrkes –   Det gjenstår fortsatt kom­muner som må bygge bedre og/eller flere hygieniske bar­rierer for å forhindre for­urensing av ­drikkevannet –   Mange kommuner har ikke ­etablert tilstrekkelige alterna­ tive forsyningsmuligheter som kan tas i bruk dersom hoved­ forsyningen skulle svikte

Best standard på avløp På avløpsområdet har følgende seks kommuner fått vurdering god på alle kriterier: Bamble, Larvik, Øyer, Østre Toten, Ringebu og Lardal. Dessuten kommer fem kommuner ut med bare én mangel. Dette er bedre enn forrige år og slik sett et tegn på en positiv utvikling. Standarden på avløp Generelt må imidlertid standarden på avløpstjenesten bli bedre: • Manglende overholdelse av rensekrav –   De eldre renseanleggene for­ faller. Krav om biologisk rensing, som utløses ved utvidelser eller fornyelser av mange rense­ anlegg, kan være medvirkende årsak til manglende fornyelse –   Overbelastede renseanlegg pga. store mengder fremmed­ vann i avløpsnettet • Kystkommunenes utbygging av renseanlegg gjenstår –   Det har tatt tid å få avklart ­kravene med forurensnings­ myndighetene for de større utslippene med tilhørende ­forlengede frister –   Krevende oppgave å gjennom­ føre for alle små kommuner som selv er forurensnings­ myndighet • Avløpsnettet forfaller –   Manglende fornyelse og sepa­re­ ring av fellessystem (spillvann og overvann i samme ledning) –  Manglende dokumentasjon av utslipp og tap fra avløpsnettet –   Kapasitets- og tilstandsutford­ ringene øker ytterligere pga. klimaendringene


bulletin 3-2011

Grønn farge = god standard, gul = mangelfull standard, rød = dårlig standard

Grønn farge = god standard, gul = mangelfull standard, rød = dårlig standard

Ønsker du synlige VA-tjenester – delta i bedreVA |Av Einar Melheim, Norsk Vann Den største utfordringen i VA-sektoren er mangel på synlighet og god ­kommunikasjon. Hvis vi ikke når fram med et klart og tydelig budskap til våre kunder og politikere, vil vi heller ikke makte å løse utfordringene knyttet til rekruttering, kompetanse og fornyelse. bedreVA er det beste verktøyet for tilstandsvurdering og kommunika­ sjon i VA-sektoren. VA-virksom­ heter som ønsker å ­presentere et objektivt og dokumenterbart bilde av standarden på tjenesten, kom­ mer ikke utenom bedreVA. Verk­ tøyet er også vel­egnet i hoved­ planarbeidet. Når vi inviterer folke­ valgte til å gjøre vedtak om den framtidige standarden på VA-­ tjenestene, må vurderingene ­baseres på en beskrivelse av nå­værende tilstand og en be­regning av gebyrøkning som følge av utbygging og fornyelse.

Resultatene for 2010 viser at ­standarden på VA-tjenestene fort­ satt er for ujevn. Spesielt innen avløpstjenesten er det store ut­­ fordringer og til dels en negativ utvikling. På lengre sikt er jeg ­imidlertid ikke bekymret for ut­­ viklingen i de kommunene som ­deltar i bedreVA. De fleste av disse kommunene har et bevisst forhold til kvaliteten på tjenestene og har konkrete planer for å ta tak i ut­fordringene. Jeg er mer bekymret for de kommunene som ikke kan dokumentere tilstanden på VA-­ tjenestene og heller ikke kom­muni­ serer dette med sine kunder og folke­valgte.

For Norsk Vann som organisasjon er bedreVA og tilstandsrapporteringen svært nyttig. Resultatene gir oss et bedre grunnlag for å kommunisere sektorens utfordringer med sentrale myndigheter og gir et godt grunnlag for prioritering av arbeidet i fag­ komiteer og prosjektsystemet. bedreVA er utviklet gjennom syste­ matisk arbeid i 10 år. Pionérene som har gått opp løypa med stor innsats og kompetanse fortjener honnør. Verktøyet er blitt så bra, og krever så begrenset rappor­ tering utover KOSTRA, at det bør tas i bruk av flere enn de 61 kom­ munene som deltok i år.

5


VA I SAMFUNNET

6

bulletin 3-2011

Ny norsk fabrikk for betongrør og kummer |Av Trond Andersen, Norsk Vann Loe Rørprodukter åpnet 1. september sin nye betong­ vare­­fabrikk utenfor Hokksund, og etter en investering på ca. 150 mill. kr, er den en av verdens mest moderne frem­ stillingssteder for betongrør og kummer.

Bedriften er medlem i Basalgrup­ pen, som har 17 medlemsbedrifter, og som bl.a. arbeider med kvalitet og riktig anvendelse av betongrør. Med denne friske satsingen oppnår bedriften en effektiv produksjon og sikker kvalitet på sine produkter. Samtidig er de miljømessige forhold godt ivaretatt. Det er i alt 9 produksjonslinjer, hvor­av 5 er helautomatisert (se ­bilder). Produksjonshallene utgjør et areal på ca. 7.000 m2. Ute­ arealene utgjør ca. 70.000 m2, og er dekket av belegningsstein. Det er ingen utslipp av vann fra produksjonsprosessen, det resirku­ leres tilbake inn i produksjonen. Filosofien til nåværende eier av fabrikken, Lars Kristoffer Loe, har vært å satse på en stor grad av automatisering, og samtidig er det lagt vekt på et best mulig arbeids­ miljø.

Automatsveising av armering for rør og kummer: Den jobben som før tok 25 – 45 minutter gjøres nå på under minuttet. (Produksjonen er i stor grad automatisert, til dels helautomatisert.)

Når det gjelder salg av rørprodukter generelt i Norge er det i dag bare en snau håndfull grossister igjen, men betongrør selges ikke gjennom grossistkjedene. Betongrørprodu­ sentene i Norge er private bedrifter, og utgjør i dag ca. 20 produksjons­ steder, noe som er en nedgang fra over 200 på 1970-tallet. Selv om flere av betongrørprodu­ sentene i Norge lenge har arbeidet med produktutvikling og kvalitets­ kontroll, og derved viser at Norge er i bresjen, fremstår Loe betong

nå som et utstillingsvindu for ­bransjen. Økningen i bruken av betongrør de siste 10 årene viser også at «betong er inn».


bulletin 3-2011

E-coli i Kongsvinger |Av Thomes Trømborg, daglig leder Givas IKS E-coli ble første gang påvist på ledningsnettet og i brønner ­gjennom prøver tatt 14. juni. Det ble da påvist bakterier gjennom hele nettet. Svar på prøvene forelå først 16. juni. Den foreløpige konklusjon var at bakteriene stammet fra grunnvannskilden. Dette ble bekreftet gjennom utvidet prøvetaking. Dette skjedde i samme tidsrom som Glomma var i ferd med å nå sin flom topp.

Imidlertid ble det funnet e-coli såpass langt fra grunnvannskilden at bakteriene hadde komment inn på nettet på et tidspunkt hvor Glomma var på et lavere kvotenivå enn nivå for iverksettelse av kloring. Selskapet varslet umiddelbart kom­ munelege og Mattilsynet. Videre ble beredskap iverksatt og innbyggere i kommunene Grue og Kongsvinger varslet via sms telefonvarslingssystem og media om kokepåbud. Sårbare abonnenter som skoler, barnehager, sykehus, aldershjem og næringsmiddelindustri ble ­varslet særskilt. Daglig prøvetaking samt kloring ble iverksatt. I tillegg ble høyde­ bassengene kloret direkte. Påbud om koking vedvarte frem til 23. juni hvor ledningsnettet var rent. Etter avtale med kommune­ lege og Mattilsynet, fortsatte ­kloring på grunn av påvist e-coli i grunnvanns­ forekomst.

Kommunelegene merket en påtake­ lig oppgang i antall henvendelser, men ingen som kunne relateres direkte til e-coli. Flere tiltak for å avdekke mulige kilder ble iverksatt, bl.a. prøve­ taking av nedslagsfeltet til infiltra­ sjonsområdet. Den foreløpige kon­ klusjon er at e-coli påvisningen skyldes en rekke uheldige omsten­ digheter som inntraff samtidig. Blant disse var flom, ekstrem ned­ bør samt tidspunkt på året i forhold til grunnvannsstrømningene. Av tiltak som er iverksatt kan ­nevnes at en lokal bekk er ført i rør vekk fra infiltrasjonsområdet. Det er siden begynnelsen av august ikke påvist e-coli i grunnvannsfore­ komsten. Etter avtale med kommu­ nelege og Mattilsynet ble det besluttet å klore ut september. Formålet var å påse at iverksatte tiltak fungerte som forutsatt og at nye tilfeller ikke ble påvist.

Evaluering viser at budskap om kokepåbud raskt kom ut via sms telefonvarslingssystem og media. Mobilabonnenter som ikke er regis­ trert i telefonkatalog mottok ikke melding. Det iverksettes nå tiltak for å registrere mobilnummer direkte på Givas hjemmeside. Videre har hendelsen avdekket at nød-kloranlegget ikke var dimen­ sjonert for dette omfang og med­ førte betydelig manuell innsats. Erfaringene etter e-coli påvisning avdekket enkelte svakheter i bered­ skapsplan og i vannbehandlings­ anleggets struktur. De erfaringer som er gjort har medført behov for utbedringer som nå er i ferd med å sluttføres. Hendelsen har avdekket at bered­ skapsplanene aldri blir komplette. Beredskapsplanen var et godt ­verktøy, men den er ikke tilpasset alle de utfordringer og eventuali­ teter som kan oppstå. Bl.a. ble pågang fra aviser, radio og tv langt større en forutsatt. Dette under­ bygger behovet for en vel gjen­ nomtenkt mediestrategi. E-coli påvisningen har gitt ­sel­­­­­skapet en meget verdifull ­erfaring som en øvelse ikke kan tilby.

7


RAMMEBETINGLESER

8

bulletin 3-2011

Eierskapslov i Stortinget |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Lovproposisjonen som skal sikre dagens offentlige eierskap til vann- og avløpsanlegg, ble 24. juni behandlet av Regjeringen i statsråd og vedtatt oversendt til Stortinget.

Lovproposisjonen har fått tittelen «Prop. 136 L (2010 – 2011) Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg» og kan lastes ned fra Miljøvern­ departementets og Stortingets hjemmesider. Lovforslaget tar utgangspunkt i lov om kommunale vass- og kloakkavgifter fra 1974, som er utbygget med to nye ­paragrafer om eierskap. «Med denne loven sikrer vi offentlig eierskap av en viktig fellesskaps­ ressurs. Velfungerende vann- og

avløpstjenester er en forutsetning for innbyggernes liv og helse og en viktig faktor for et godt samfunn», sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i en pressemelding samme dag. Norsk Vann avga høringsuttalelse til lovforslaget våren 2009, der vi støttet intensjonene med loven og de hovedgrep som var foreslått for å gi innbyggere og næringsliv en god og sikker VA-tjeneste, herunder at andelslagsmodellen kan videre­

føres. Norsk Vann foreslo enkelte forbedringer/presiseringer i lovtekst og merknader til lov. Flere av disse innspillene er drøftet og dels tatt hensyn til i den frem­lagte lovpropo­ sisjonen. Norsk Vann vil følge opp Stortingets behandling av lovforslaget, her­ under informere om at den nye loven om kommunale vass- og avløpsanlegg bør bygges videre ut til en smalspektret sektorlov, som gir nødvendige rammer for kom­ munenes plikter og innbyggernes rettigheter på vann- og avløps­ omådet.

Hvordan fungerer drikkevannsforskriften? |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Mattilsynet har startet en prosess med revidering av drikke­ vannsforskriften. Første fase i arbeidet er utarbeidelse av en ­kart­leggingsrapport. Denne rapporten skal gi en oversikt over hvordan dagens drikkevannsforskrift fungerer.

Mattilsynet ber i første omgang om en tilbakemelding på hva som ­fungerer godt i dagens forskrift og hvilke deler som har forbedrings­­potensiale. De ønsker tilbake­meldingene sortert etter faglige tema uavhengig av para­ grafinndeling. De er også interes­ sert i en begrunnelse dersom noe ikke fungerer optimalt. Omtale av temainndeling og videre prosess finnes på norskvann.no/faglig-nett­ verk/vannforsyning.

Norsk Vann ved Kjetil Furuberg ber om at ­tilbakemeldinger sendes til: kjetil.furuberg@norskvann.no i løpet av mandag 24. oktober. Det er også mulig å sende sine ­innspill direkte til Mattilsynet. Utfra innspillene vil Norsk Vann gjøre en oppsummering og struk­ turering av innholdet. Denne oppsum­meringen vil bli drøftet i Vann­komiteen i Norsk Vann. Det mot­tatte mate­rialet vil i sin helhet videresendes ­Mattilsynet som et underlag for oppsummeringen.


bulletin 3-2011

Stortinget ønsker bedre samordning av gravearbeider |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Under Stortingets høring av ­Kom­muneproposisjonen for 2012 (Prop. 115 S (2010 – 2011)) den 24. mai 2011, pekte både KS og Norsk Vann på behovet for en bedre samordning av lednings­arbeider i veggrunnen. Jf. omtale av Norsk Vanns innlegg i kom­munal­­ komiteens høring i Bulletin 2/2011, der Norsk Vann bl.a. besvarte spørsmål fra komiteen om sam­ ordning av ledningsarbeider. I kommunalkomiteens innstilling til Kommuneproposisjonen 2012 (Innst. 429 S (2010 – 2011)), er behovet for bedre samordning berørt i kapittel 4.2.2, i tilknytning til omtale av arbeidet med ny for­ skrift om geodata. Følgende utdrag er vesentlig å merke seg for kom­ muner og andre som legger ­ledninger i grunnen: «Komiteen viser til «Graveklubben» i Bergen som samordner graving fra alle aktører for å sikre en samfunnsøkonomisk effektiv gjennomføring av graveoppdrag. Komiteen vil samtidig peke på at på langt nær alle kommuner er kommet like langt som Bergen i dette arbeidet. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil be regjeringen i samarbeid med KS om å gå igjennom hva som kan gjøres for å sikre større samordning av graving i landets kommuner og vurdere tiltak som hindrer at stat­ lige og kommunale etater velger å la være å delta i slik samordning.»

Arbeidet for en bedre samordning av ledningsarbeider i veggrunn har pågått gjennom flere år. Den 21. juni ble det avholdt en work­ shop i Oslo om ledninger i grunnen. Workshopen var i regi av en strategi­gruppe med medlemmer fra M ­ iljøverndepartementet, ­Statens kartverk, Energi Norge, KS Bedrift, Telenor, Norsk Vann, RIF, BA-nettverket og Geomatikk Bedriftenes Landsforening. I workshopen ble det presentert forslag til: 1.   Hvordan gå frem for å få på plass nasjonale bestemmelser for samordning når det gjelder planlegging, bygging og drift av ledninger og annen infrastruktur i grunnen og kostnadsdeling mellom aktørene. 2. H  vordan gå frem for å få utviklet et koordinert og standardisert

Foto: Johan B. Åkerholm­

I kommunalkomiteens innstilling til Kommuneproposisjonen 2012 ber komiteen regjeringen og KS utrede hva som kan gjøres for å sikre større grad av samordning av gravearbeider. Dette er viktige signaler for videreføringen av arbeidet med samordning av ledningsarbeider i veggrunn, som også var tema på en workshop 21. juni.

nasjonalt opplegg for registrering, forvaltning, samordning og utveks­ ling av data om ledninger og annen infrastruktur i grunnen. I workshopen ble det i stor grad uttrykt støtte til forslaget til mål og metoder for videre arbeid med samordning av ledningsarbeider, og det ble gitt nyttige innspill til det som ble fremlagt. Arbeidet vil bli videreført i regi av strategigruppen og må også ses i sammenheng med Stortingets forventninger til ­regjeringen og KS.

SISTE:

Brev til 3 ministre Organisasjonene Norsk Vann, KS Bedrift, Energi Norge, Telenor Norge AS, Norsk Fjernvarme, Avfall Norge, Geomatikkbedriftene og RIF har fulgt opp Kommunalkomiteens innstilling. I et brev til statsrådene Meltveit Kleppa, Navarsete og Solheim av 22. september har organi­ sasjonene bedt om tilbakemelding på hvordan Stortingets forventnin­ ger vil bli fulgt opp. Organisasjonene har også stilt seg til departe­ mentenes rådighet i et kommende utredningsarbeid på området. Brevet kan leses her: http://norskvann.no/id_74753

9


RAMMEBETINGELSER

10

bulletin 3-2011

Nytt regelverk |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Ny folkehelselov vedtatt Ny lov trer i kraft 1. januar 2012 og erstatter da kommunehelse­tjenesteloven, som er en av hjemmelslovene for bl.a. drikkevannsforskriften og forskrift om organisk gjødsel. I forbindelse med gjennomføring av samhandlingsreformen, har Helse- og omsorgsdeparte­ mentet gjennomført endringer i mye av regelverket på helseog sosialområdet. Blant annet ble det 24. juni 2011 fastsatt ny lov om folkehelsearbeid (folke­ helseloven). Den nye loven vil sammen med ny helse- og omsorgstjenestelov erstatte kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver i ­folkehelsearbeidet. Endringene vil tre i kraft 1. januar 2012. Kommunehelsetjenesteloven er én av hjemmelslovene for ­følgende sentrale forskrifter på vann- og avløpsområdet: • Drikkevannsforskriften • Forskrift om organisk gjødsel • Forskrift om miljørettet ­helsevern Ny hjemmelslov for disse for­ skriftene blir derfor fra 1. januar 2012 den nye folkehelseloven. Det er ikke ventet at lov­ endringen vil medføre noen ­realitetsendringer på vann- og avløps­området. Men ordlyden i relevante paragrafer er en del endret i den nye loven i forhold til kommunehelsetjenesteloven fra 1982, se nærmere omtale av bl.a. § 4a-1 i kommunehelse­ tjenesteloven i forhold til §§ 8 og 10 i ny folkehelselov på norskvann.no.

Nytt regelverk av betydning for VA-­sektoren blir ­for­t­løpende omtalt og kan lastes ned i ­fulltekst fra norskvann.no > VA-regelverk > Regelverks-databasen

Selvkostretningslinjer under revisjon Kommunal- og regionaldepartementet har satt i gang arbeidet med å revidere retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2140). Revisjonsfirmaet BDO, i samarbeid med Telemarksforskning, har fått i oppdrag å utrede revisjonsbehovet. De statlige retningslinjene for selvkost ligger til grunn for Norsk Vanns veiledning «Selvkostberegninger for VA-tjenestene produsert i kommuner og selskaper». Kinei AS er engasjert av Norsk Vann til å revidere Norsk Vanns selvkostveiledning og til å bistå i arbeidet med påvirkning av de statlige retningslinjene H-2140. Norsk Vann og Kinei fikk i møte med BDO 16. september mulighet til å legge frem forslag til hva som bør hensyntas i revisjonsarbeidet med H-2140, sett fra vann- og avløpssektorens ståsted.

Forslag til statsbudsjett for 2012:

Tilsynsavgiften for vannverk fjernes |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann En gladnyhet i forslag til statsbudsjett for 2012 er at en del avgifter i matforvaltningen fjernes, herunder den årlige tilsynsavgiften som Mattilsynet krever inn fra vannverkene. Statsbudsjettet inneholder også andre forhold av interesse for VA-­ sektorens rammebetingelser. • behovet for snarlig avklaring av På www.norskvann.no finnes nasjonal overvannsmyndighet Norsk Vanns vegviser til kapitler i • behovet for tilskuddsordninger budsjettdokumentene med betyd­ for å utløse energipotensialet i ning for VA-sektoren. Norsk Vann VA-sektoren vil melde seg på flere av bud­ sjetthøringene i Stortinget i okto­ En av gladnyhetene i forslaget til ber, for å påvirke til best mulige statsbudsjett for 2012 er fjernin­ rammebetingelser for VA-sekto­ gen av tilsynsavgiften for vann­ ren. Blant annet er det aktuelt å verk. Dette er en heldig utgang ta opp følgende saker: på flere års kamp mot en uhen­ • behovet for statlige midler til siktsmessig avgiftsordning. Her kommunenes og avløpssekto­ følger en kortversjon: rens arbeid etter vannfor­skriften • behovet for avvikling av urime­ Ved opprettelse av Mattilsynet i lig skatteplikt for andelsvann­ 2004, overtok den nye statlige verk


bulletin 3-2011

Høringsuttalelser |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Norsk Vanns høringsuttalelser og andre henvendelser til myndighetene kan lastes ned i fulltekst på www.norskvann.no > Norsk Vann mener

Ny standardiseringsforordning Europakommisjonen la 1. juni 2011 frem forslag til ­forordning om europeisk standardisering, som skal erstatte regler om standardisering i 3 eksisterende rettsakter, legge til rette for en videreutvikling av det europeiske standardiseringssystemet og bidra til ­raskere fremdrift i produksjonen av standarder. Ett av forslagene er å utvide det europeiske standardiserings­ systemet til å omfatte standarder for tjenester. Nærings- og handelsdepartementet sendte forslaget på norsk høring med frist for kommentarer 6. september 2011.

myndigheten ansvaret for god­ kjenning og tilsyn med vannverk. Samtidig ble det innført et eget tilsynsgebyr (som endret navn til tilsynsavgift fra 2006), som Mat­ tilsynet krevde inn fra vannverke­ ne med hjemmel i drikkevanns­ forskriften § 17. Norsk Vann har siden 2003 pro­ testert mot denne avgiften, da den oppleves som urettferdig av vannverkene, delvis i strid med Regjeringens egne retningslinjer for gebyr- og avgiftsfinansiering av statlige myndighetshandlinger, og dessuten unødig ressurskre­ vende å administrere. Senest i 2010 tok Norsk Vann opp disse utfordringene i forbindelse med utgivelse av rapporten «Statlige

Norsk Vann har avgitt uttalelse til departementet, der vi peker på at norske vann- og avløpsvirksomheter eies og driftes av kommuner, av kommunalt eide selskaper eller av samvirker/andelslag, og at det er vesentlig at det ikke utvikles tjenestestandarder som kommer i konflikt med den norske modellen. Norsk Vann anbefaler departementet å sende norske kommentarer til forslaget til standardiseringsforord­ ning, og be om at fortalen i forordningen eksplisitt uttrykker at nasjonalstatene avgjør i hvilken utstrek­ ning tjenester skal ytes av det offentlige, hvordan tje­ nestene skal organiseres og finansieres, samt hvilke spesifikke forpliktelser de skal underlegges.

gebyrer og avgifter på de kom­ munale VAR-tjenestene», se omtale i Bulletin 3/2010. De første signaler om at tilsyns­ avgiften for vannverk kunne bli fjernet, kom gjennom et brev fra finansminister Sigbjørn Johnsen til landbruks- og matministeren 16. mai 2011, der det ble signali­ sert at det var intensjoner om å fjerne avgiftene i matforvaltnin­ gen i statsbudsjettet for 2012. Disse signalene er nå konkret fulgt opp i forslag til statsbudsjett for 2012. Norsk Vann har 7. oktober 2011 vært i kontakt med Landbruksog matdepartementet og fått bekreftet at forslaget om å fjerne

en rekke avgifter i matforvaltnin­ gen også innebærer en fjerning av tilsynsavgiften for vannverk. Gebyrordninger for godkjenning av vannverk blir opprettholdt, i likhet med andre gebyrordninger for særskilte ytelser fra Mat­ tilsynets side. Norsk Vann synes det er gledelig at Regjeringen avvikler en avgiftsordning som har vært ansett som urettferdig og res­ surskrevende. Samtidig varsles det i statsbudsjettet at drikke­ vann vil være et prioritert sat­ singsområde for Mattilsynet i 2012, noe som også er gledelig sett fra VA-bransjens ståsted.

11


ARRANGEMENT

12

Årskonferansen 2011

bulletin 3-2011

Årskonferansen Svalbard 2011

I anledning Norsk Vanns 25-årsjubileum ble årets årskonferanse lagt til Svalbard. Konferansen ble arrangert i samarbeid med Longyearbyen Bydrift, som er Norsk Vanns nordligste medlem. Miljøet på Svalbard er sårbart for klimaendringer og det var derfor naturlig å fokusere på klima og klimatilpasning i første del av den faglige seansen på konferansen.

Tid for store klima-ambisjoner – Selv om jeg ikke har lov til å si helvete som Krf-politiker, så sier jeg at hvis noen går til valg på at VA-gebyret skal være lavest mulig, så går det til helvete. Det sa byråd for klima og miljø i Bergen, Lisbeth Iversen, under Norsk Vanns årskonferanse i ­Longyearbyen på Svalbard. – Utfordringene knyttet til vann, avløp og klimaendringer er så store, at det krever store ressurser å tilpasse seg. Dette må vi ta på alvor, sa Iversen og sa til forsam­ lingen av VA-ledere at tiden for lavere gebyrer ikke er nå. Tvert imot mente hun at det politisk må være tiden for store ambisjoner for å sette inn tiltak og at dette vil koste både tid og penger. – Erkjennelsen av at det er viktig med tiltak og innsats har økt gjen­ nom ny kunnskap og ­dialog mellom ulike aktører, sa byråden for klima og miljø i Bergen og viste til en rekke lokale tiltak de har satt inn i Bergen: • Opprettet eget, lokalt forsknings­ fond på 6 millioner kr til forsk­ ning på vann, avløp og klima­ endringer • Har etablert Klimaforum Bergen som en fast møteplass • Deltar aktivt i Framtidens byer • Deltar aktivt i Interreg-prosjektet MARE, i European Climate Forum og Cities of the future

• Systematisk kompetansebygging • Utarbeider veiledninger • Jobber mer sektorovergripende Hjelper det å bli klimanøytral? Virksomhetsleder Helge Eliassen i Eidsvoll kommune fulgte opp ­Iversens innlegg, med å vise til helt konkrete prosjekter som tek­ nisk drift i Eidsvoll kommune jobber med. De har ambisjon om å bli energinøytral innen 2014. – Det hjelper ikke miljøet lokalt å bli klimanøytral, hvis tiltaket er å kjøpe klimakvote, innledet Eliassen. Han presenterte tiltak for å redusere energiforbruket på VA-anleggene i Eidsvoll og på den måten redusere klimautslippene. – I VA-sektoren er det både mer krevende og mer spennende å bli energinøytral enn klimanøytral, fortsatte Helge Eliassen og la fram hvordan Eidsvoll de neste årene skal produsere mer energi enn de forbruker innen vei, vann og avløp. Ved hjelp av nytt biogassanlegg og vannturbiner skal energiproduksjo­ nen opp til over 3 GWh i 2014, mens energiforbruket skal presses ned til under 2 GWh – inkludert veibelysning. Må snakke oss opp – ikke ned – Mange i salen har hatt et hektisk år, sa styreleder Eli Grimsby i sin innledning under klimadebatten. Hun viste til at det over store deler av Norge har vært ras, flom og for­

urenset drikkevann som en følge av dette. – I slike tider er det nyttig å samles og vite at vi er en hel sektor som står sammen og er sterke, sa Grimsby. Ved siden av å betjene innbyggerne og løse daglige ut­­ fordringer, er det viktig at vi også samles for å tenke sammen som en sektor og møte framtidas utford­ ringer i fellesskap, sa Eli Grimsby. – Nå må vi snakke oss opp og ikke ned, fortsatte Grimsby og opp­ fordret sine kolleger i kommunene og sektoren ellers om å bruke mulighetene nå til å påvirke den politiske dagsorden og oppmerk­ somhet som kommer VA-sektoren til del som en følge av ekstreme vær­ hendelser. Rammebetingelser, virke­ midler og rekruttering er viktige å ta opp nå, sa Grimsby, som er direktør i VAV Oslo kommune til daglig. Grimsby la vekt på at Norsk Vann har spilt en viktig rolle gjennom sin 25-årige eksistens med å sette ­sektoren på dagsorden, styrke organiseringen og bidra til kompe­ tanseheving. Viktig å ikke bygge seg inn i problemer Statsmeteorolog John Smits fulgte opp Grimsbys innledning om klima­ endringer. – Endringer i klimaet vil ha store konsekvenser og medføre store til­


bulletin 3-2011

Har kommunene vilje og evne til å rekruttere VA-ingeniører?

Statsmeteorolog John Smits.

pasningskostnader, sa Smits. Vi som meteorologer jobber iherdig med klimaforskning og stadig bedre modeller og tall til nytte for deres sektor og innbyggerne, sa Smits. Det er viktig å ha respekt for ­naturen og la den tilpasse seg og unngå å bygge oss inne i problemer lokalt, fortsatte Smits.

I sitt foredrag «Nyheter fra norsk VA-sektor» kommenterte Einar ­Melheim rekrutteringssituasjonen for VA-ingeniører. Tilbake­ meldingene fra høyskoler og ­universiteter viser at 4 – 500 ­studenter per år tar noen grunn­ leggende VA-fag. Mellom 100 og 150 av disse velger noe fordyp­ ning i vann- og avløp. Melheim tolker dette som et tegn på at siste års tunge markedsføring av VA-fag i skoleverket begynner å gi resul­tater. De fleste av disse studentene har litt VA-fag ved siden av en rekke andre fagom­ råder. Det betyr at de har mange valgmuligheter når de skal ut i arbeidslivet.

I denne situasjonen må vi lære av de store bedriftene i nærings­ livet og benytte utradisjonelle rekrutteringsmetoder. VA-virk­ somhetene må etablere kontakt med høg­skolene, synliggjøre jobbmulig­hetene og tilby de beste studentene i første omgang sommerjobber, siden faste stillin­ ger. Mindre kommuner bør sam­ arbeide, gjerne gjennom trainee­ ordninger. Disse tiltakene koster noen kroner, men alternativet er at VA-kompetansen forsvinner, det blir mye dyrere.

– For øvrig skulle vi hatt flere kli­ maforskere og færre børsmeglere, sa Smits litt humoristisk i sitt inn­ legg og viste til at klimautslippene gikk ned som en følge av finans­ krisen i 2008.

Historiske VANNdringer Norsk VA-historie bærer på mange utfordrende kneiker som skulle overvinnes for å komme dit vi er i dag. Tor Are Johansen fortalte om myter der man får kolera av ekte­skapelig krangel eller hva med den før­ ste introduksjonen av den lukt­ frie bøttedo? Det er spennende å følge vannets historie, fra den spede renslighet og til dagens d ­ rikkevannsforskrift.

Noen kommuner er flinke til å delta på rekrutteringsmesser og skaffe kontakter med framtidige arbeidstakere.

13


ARRANGEMENT

14

Årskonferansen 2011

bulletin 3-2011

Vann og avløp på Svalbard

Permafrost krever spesielle løsninger Longyearbyen Bydrift KF har ansvaret for tekniske tjenester i Longyearbyen. Dette omfatter fjernvarme, bygninger, veier, brann og beredskap, havn, renovasjon samt vann og avløp. På grunn av permafrosten kan ikke vann- og avløpsledninger legges i grunnen.

Driftsingeniør Tom Jøran Olsen ved Isdammen som er vintervannkilde for Longyearbyen.

Driftsingeniør Tom Jøran Olsen i Longyearbyen Bydrift var guide på befaringen til vann-og avløps­ anleggene. Til tross for sin korte fartstid i jobben, ga han en grundig og interessant innføring i de spesi­ elle utfordringene som er knyttet til bygging og drift av VA-anlegg i ­permafrostområder. Vannkilder Isdammen er vintervannkilden i Longyearbyen. Dette er en kunstig innsjø med tilsig av smeltevann fra

Befaring på felles fordelingssentral for drikkevann og fjernvarme.

isbre og noe oppkomme av fossilt grunnvann. Vannmagasinet har en største dybde på 5 meter, inntak på 4 meters dyp og en maks istykkelse på 2 meter. Om sommeren tilføres Isdammen for mye partikler fra elve­­ vannet og turbiditeten blir for høy. Da flyttes vanninntaket til Gruve­ dalen. Dette er klart smeltevann og grunnvann fra gamle gruve­ganger. Vannbehandling Vannbehandlingsanlegget ble satt i drift i 1999. Sandfilter og UV er

hygieniske barrierer med klor i reserve. Årlig produksjon er ca. 280 000 m3 hvorav halvparten går til det kullfyrte kraftvarme­ verket som produserer både strøm og fjernvarme. Ledningsnett Tidligere ble ledningene lagt i rør­ kasser over bakken med fjern­ varme som oppvarming. Denne ­løs­ningen fases nå ut, og ledninge­ ne legges rett på bakken med del­ vis overfylling av elvemasser. Under bygninger henges rørene i rørkas­ ser. Det benyttes mest preisolerte rør med varmekabel. Strømfor­ bruket til ca. 15 km kabel koster ca. 1 mill kroner per år. På avløps­ nettet monteres «Svalbardkum» for hver 50. meter. Disse fungerer både som lufte og spylekum. Avløpsvann På Svalbard benyttes matav­ fallskverner. Avløpsvann med ­kvernet matavfall sendes urenset 3  km ut i Adventfjorden på 50  meters dyp.

Svalbardkummer med lufting og spylemulighet.


bulletin 3-2011 3-2011 bulletin

Må styrke nordisk samarbeid Norsk Vanns søsterorganisasjoner DANVA i Danmark og Svenskt Vatten i Sverige var representert på Norsk Vanns årskonferanse. Både DANVAS direktør Carl-Emil Larsen, som nå også er president i EUREUA og Svenskt Vattens direktør Lena Söderberg oppfordret til mer VA-samarbeid på tvers av de nordiske landene.

Teknologi og FoU Carl-Emil Larsen viste til VA-sekto­ rens nye Teknologifond i Danmark, som kom til i forbindelse med Vand­reformen i 2009. Han oppfor­ dret Norsk Vann og VA-sektoren til å jobbe for det samme i Norge, slik at sektoren kan samarbeide mer om større teknologiprosjekter i Norden. – I stort er det så mye likt at det er mye vi bør kunne samarbeide om innen teknologiutvikling, sa Larsen. Men det krever at vi kan samarbei­ de på like vilkår økonomisk og prio­ ritere sammen, fortsatte han. Svenskt Vattens Lena Söderberg fulgte opp dette, med å peke på store muligheter for samarbeid innen forskning og utvikling og da særlig innenfor teknologi, klima og energi. – I tillegg har vi en felles oppgave i å påvirke EU, sa Söderberg og viste til alle de felles direktivene som styrer mye av sektorens virksom­ het og at samarbeidet i EUREAU er viktig for å utbedre direktivene.

trenger vi dem for å synliggjøre sektoren, behovet for ressurser og hvilke oppgaver vi faktisk er satt til å løse, sa Larsen og viste til at de har fått både nye venner og nye fiender det siste året. – En slik høylytt debatt gir oss anledning til å påpeke at vi i løpet av de siste 10 årene har gått fra 80 til 20 VA-selskaper i Danmark. Ja, det var noe å hente, men kanskje er det ikke bare på organisering vi skal hente noe de neste 10 årene, sa Larsen. Lena Söderberg viste til at debatten i Sverige og Norge trolig er mer lik, hvor VA er lite på dagsorden i mediene både lokalt og sentralt. – Vi må gjøre oss mer synlige i samfunnsdebatten og mer aktuelle i lokal- og regionalpolitiske fora, sa Söderberg.

Lena Söderberg.

Økt synlighet Både Larsen og Söderberg var innom synlighet og deltakelse i samfunnsdebatten i sine innlegg. – Situasjonen i Danmark har vært spesiell, i og med både kommuneog vandreformen på samme tid, sa Carl-Emil Larsen. DANVA har vært meget synlige i den danske debatten i kjølvannet av strukturendringene i den danske kommunesektoren og for tiden er det mye omtalte «prisloftet» på VAgebyret en stor sak i den danske politiske diskusjonen. – Vi er ikke tjent med å stå i slike debatter over tid, men av og til

Carl-Emil Larsen.

15 15


ARRANGEMENT

16

Årskonferansen 2011

bulletin 3-2011

Det sosiale under årskonferansen

Båttur Svalbard er kjent som naturens perle og det fikk vi virkelig erfare på båtturene innover til Pyramiden og Nordenskiöldbreen. Isfjorden gikk i bølger og noen ble mildt sagt sjøsyke på turen. Magene hadde imidlertid stilnet da vi trådte i land i ærverdige Pyramiden, den nedlagte russiske gruvelandsbyen hvor hus, kultursenter og sykehus står slik det var da de siste dro i 1998. Byen pulserer enda det i dag ikke bor fast­boende her – vi kunne levende forestille oss barna som lekte på lekeplassen, mens fedrene kom kullsvarte tilbake fra gruvejobben. I bakgrunnen ruvet majestetiske Pyramidefjellet og drønnene fra kalvingen i Nordenskiöldsbreen for­ sterket bevisstheten om at ­naturen fremdeles er sterkest.

Stemningen på båtturen steg ytter­ ligere da vi tett innunder brefronten fikk prøve en «whisky on the rocks» med selvfisket is!

På vei ned fra Platåfjellet kl. 01.30.

Kveldstur Midtnattsola skinte årets siste strå­ ler da konferansen gikk av stabelen og vi benyttet muligheten til å be­stige Platåfjellet for en fantastisk utsikt over Longyearbyen, Advent­ dalen og Isfjorden. Hva gjør vel litt stigning når klokka har passert midtnatt og naturen er majestetisk? VA-yngre Årets underholdning var det konfe­ ransedeltagerne som stod for. De fikk utfordringen å lage sketsjer,

plakater og sanger som VA-­ bransjen skal bruke i rekrutteringen av nye til bransjen. Uttalelsen om at: «Ingeniørskolene har stengt inne mye kreativitet» rommer humoren for kvelden. For hvilken vill fantasi dere har! Latteren bølget etter kreative hakeslipp, heftige hoftevrikk og teatralske innslag som garantert ville gitt innpass på teaterhøgskolen. Myten om en treg og satt bransje er i alle fall avlivet for godt!

Morten Finnborud koser seg med Whisky on the rocks!

Noen av turdeltakerne samlet ved siden av Lenin – i hjerte av Pyramiden.


bulletin 3-2011

Bjørn Steingrimsen og Per Olimb fra Jevnaker kommune var på Svalbard fra første til siste dag: Vi opplevde årets konferanse som meget god og syntes det var tatt inn veldig bra foredragsholdere. Kanskje farlig å trekke frem enkelte men spesielt Halvard Ødegaard er en mann som det er moro å høre på for han har stor kunnskap om sitt fag. Vi fikk veldig godt utbytte av turen og det var meget interessant å se hvilke utfordringer de har på Svalbard med tanke på vann og avløp men de hadde tydeligvis kontroll på dette. Ellers så var rammen rundt med tur til Pyramiden og ikke minst at vi fikk oppleve de tre siste døgn med midnattsol i strålende vær en opplevelse for livet. Ja, jeg får lyst til å reise tilbake. Kanskje jobbe der?

Konferansens blideste maskot var Berger Mathias (5 mnd.).

Bjørn Steingrimsen og Per Olimb hadde planlagt og lagt opp til Svalbardtur fra den dagen de visste hvor årskonferansen skulle gå av stabelen!

Takk for turen!

Tøffe damer fra Asker: Sigrun Hval Türmer og Lene Monsen.

Ett av mange kreative innslag under middagen.

Sigrun Hval Thürmer fra Bærum kommune oppsummerer årskonferansen som: Magisk natur, fantastisk lys. Flotte opplevelser og minner for livet som gjenspeiles i: – Fottur opp til Platåfjellet sammen med mange hyggelige VA-folk i midtnattsol. – Båttur til Pyramiden og isbreen. Fantastiske fjell og interessante

historier. Noen av oss kunne kanskje vært foruten et par timer i sterk sjø.... – Hundekjøring med polarhund sammen med trivelige kollegaer fra Bærum kommune. – Veldig hyggelig og være sammen med så masse hyggelig VA-folk fra hele landet. Også interessant å høre hvordan vannforsyningen håndteres i Longarbyen av byens eneste VA-ingeniør.

- Årskonferansen ble gjennomført på en utmerket måte med mange interessante innlegg. Spesielt likte jeg meteorologen. – Berømmer også VA-yngres innslag som fikk noen og enhver av oss til å utfordre oss på andre måter enn hva vi kanskje er vant til. Tenker da på underholdnings­ bidragene under festmiddagen.

17


ARRANGEMENT

18

Årskonferansen 2011

bulletin 3-2011

Årsmøtet 2011 Årsmøtet i Norsk Vann ble holdt i tilknytning til årskonferansen. 45 andelseiere var representert og alle sakene ble enstemmig vedtatt. I tillegg til behandling av de vanlige sakene vedtok årsmøtet ny organisasjonsplan og ny kontingentmodell for Norsk Vann.

Strategiplan Fjorårets årsmøte vedtok ny strategi­plan for Norsk Vann etter en omfattende prosess i organisa­ sjonen. Årsmøtet besluttet at denne planen også skal legges til grunn for organisasjonens virk­ somhet i 2012. Ny organisasjonsplan Med grunnlag i strategiplanen ved­ tok årsmøtet ny organisasjonsplan for selskapet i tråd med forslaget fra styret. Norsk Vann vil nå få 3 fagkomiteer: vann, avløp og sam­ funnsutvikling. Hver komité har 9 medlemmer fra ulike kommuner og VA-selskaper i hele Norge. Hoved­ oppgavene for komiteene vil være strategier, kompetanse, formidling og synliggjøring, erfaringsover­ føring samt påvirkning av ramme­ betingelser. Hensikten med om­organiseringen er å spisse virk­ somheten mot prioriterte oppgaver og legge til rette for økt engasje­ ment og involvering fra medlem­ mene. Som følge av organisasjons­ endringen ble det vedtatt noen endringer i vedtektene. Ny kontingentmodell Når faggruppene nedlegges vil også faggruppekontingenten falle bort. Årsmøtet vedtok å «bake» faggrup­ pekontingenten inn i den ordinære årskontingenten. Det ble også ved­ tatt å justere kontingentkurven. Kontingenten vil nå i større grad være proporsjonal med antall inn­ byggere hos andelseierne.

Nytt organisasjonskart for Norsk Vann BA 2011 Årsmøte

Styre

Direktør

Sekretariat

Fagkomité Vann

Kontorleder

Fagkomité Avløp

Sekretærer Ass.dir. Rådgivere/ prosjektledere

Fagkomité Samfunnsutvikling Prosjektutvalg Arbeidsgrupper

Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper er et viktig element i Norsk Vanns nye organisa­ sjonsplan som skal bidra til en sterkere prioritering av oppgavene. Gruppene opprettes av styret og skal jobbe med aktuelle og situa­ sjonsbestemte problemstillinger som krever svar innenfor en avgrenset tidsramme. Dette vil oftest være tverrfaglige eller over­ ordnede oppgaver, men kan også være faglige tema som ikke naturlig hører inn under komiteenes oppgaver, eller som komiteene ikke har kapasitet til å arbeide med.

På grunnlag av årsmøtets vedtak om ny organisasjonsplan har sty­ ret i Norsk Vann vedtatt å opprette de fire første arbeidsgruppene: •   Klimatilpasning og overvann •   Gjennomføring av vannforskriften •   Ledningsnettfornyelse •   Utdanning og rekruttering Gruppene vil starte arbeidet i høst og innen et halvt år skal styret ­evaluere arbeidet og vurdere om det bør opprettes flere arbeids­ grupper.


Valg Valg

bulletin 3-2011

19

Historiske valg i Norsk Vann Norsk Vanns 25. årsmøte hadde en liten historisk bris over seg. For første gang er kvinner i flertall i ledende verv i Norsk Vann, mens de tidligere Fagutvalgene ble erstattet med 3 komiteer. De demokratisk valgte fag­ organene, under styret, er nå henholdsvis en Vannko­

mité, en Avløpskomité og en Samfunnsutviklingskomi­ té. Alle valgene ble gjennomført ved akklamasjon og uten endringsforslag på valgkomiteens innstilling, ledet av Magnar Sekse (leder for vann og avløpsetaten i Ber­ gen kommune).

Etter årsmøtet på Svalbard har ­styret følgende sammensetning: Eli Grimsby, Oslo kommune (leder) Ingar Tranum, NRV/NRA ­(nestleder) Trude Haug, Andøy kommune (Driftsassistansen i Nordre ­Nordland) Lisbeth Iversen, Bergen kommune Odd Atle Tveit, Trondheim kommune Jostein Aanestad, Sogndal kommune Vararepresentanter: 1. Trude Rostrup Bertnes, Narvik VAR KF 2. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune 3. Leif Grande, Rauma kommune

Årsmøtet valgte følgende ­representanter til fag­komiteene: Vannkomiteen Tanja Breyholtz, VIV (leder) Bjørn Skulstad, Ålesund kommune (nestleder) Målfrid Storfjell, Hias Rune Lejon, Tromsø kommune Svein Ove Moen, Bodø kommune Johnny Sundby, MOVAR Kristin Greiff Johnsen, Trondheim kommune Geir Baustad, Stjørdal kommune Lars Enander, Sweco

Komiteledere og nestledere i de nye komiteene (fra venstre): Live Johannesen, Arne Haarr, Eli Grimsby (styreleder), Morten Finborud, Tanja Breyholtz, Einar Melheim (direktør), Bjørn Skulstad og Anne Kristine Misund.

Avløpskomiteen Anne Kristine Misund, Trondheim kommune (leder) Arne Haarr, VEAS (nestleder) Kristine Akervold, Bergen kommune Eline Nilsen Furre, IVAR Frode Hult, Oslo kommune Jørgen Fidjeland, TAU Arne Eikefet, Lindås kommune Britt Helleren Jordhøy, Nøtterøy kommune Steinar Muri, Powel Samfunnsutviklingskomiteen Morten Finborud, Hias (leder) Live Johannessen, Drammen k ­ ommune (nestleder) Geir Helø, Tromsø kommune Kari Fagernæs, Oslo kommune Sigbjørn Åge Fossdal, Bykle ­kommune Bjarte Koppen, Molde VAR Signe Kvandal, Sandnes kommune Sveinung Sægrov, NTNU Arne Christian Vangdal, Breivoll inspection

Kø for registrering til årsmøtet.


20

Årskonferansen 2011

bulletin 3-2011

ARRANGEMENT

Norsk Vann 25 år

25-årsjubileet ble markert under Årskonferansen på Svalbard. For å synliggjøre bredden i Norsk Vanns aktiviteter er det produsert et jubileumshefte. Dette er ingen historiebok, men en presentasjon av aktu­ elle saker og samarbeidspartnere i jubileumsåret. Heftet er sendt til Norsk Vanns medlemmer og andre kontakter.

KOLUMN

ETITTEL

Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker å få til­ sendt et eksemplar.

Aftenrøde gir fage morgenrød r natt, e vann i ha tt. Finsk ord tak

E

DEN FOR KUN VI ER TIL

4

G EN USYNLI RING AV

tig pris ikt til å klage». itet til rik «pl Topp kval eiernes Landsforbund for å ha

BRANSJE

tenkt Hus t. Vi har mis ubegrunne tanken var Men mis

SYNLIGGJØ

t er synlighe Stikkordet i en «usynlig» bransje? Hvordan

være

sjefolk, fall bran , i hvert de fleste næringsviktigste gende fakta synlig n er vårt iddelgrunnleg drikkevan næringsm ring i dag: At rekrutte viktigste kjenner ning vår ets viktigste ger er god vannforsy samfunn utfordrin idere. Geir srensing middel, og ektorens medarbe esserte uten er avløp En av VA-s sgruppe Dess funn og inter ift. sam nte bedr gruppene Vanns av kompete . t fordi de ift. av Norsk miljøbedr ykk av er leder r med dette t, ikke mins inntr som inge r , virke Helø gen helt feil har erfar tende unde n av – Påvirknin i Tromsø, hadde et en tilsynela arikke på grun og VA-sjef å påvirke situasjon nte med n svikter vi prøvde eter er -tallet var av kompete utteringe e – På 1980 s virksomh jen. Rekr e 25 åren rekruttering VA-brans faktisk r. Bransjen med god t av de nest inger helle iert. Vi har kontroll profes. Men i løpe 2006 la skattefinans dårlige lønn aver, sier sier Helø sterkt. I beidere, iert og ikke ålagte oppg rret seg rivelse av våre lovp gebyrfinans sjonen forve dyster besk nomføre det har situa frem en gjen men å til UMB tak, ved ta et midler Vi måtte sor Lindholm jonen. – Helø. ngssituas . rekrutteri t, sier Helø lærere i systeme har fått mangler e, men vi var treghet enter – det bedr enter, Har stud snudd til rte stud på flere en er nå vi interesse re, å satse Situasjon t i nord – Nå har le, vi oss for ifiserte lære Aktivite rdringer. gler kval en g i barnesko ge bestemte nye utfo rknin -Nor edene man e utfordring g påvi Helø. – I Nord nningsst langsikti selv ta denn , fortsetter men utda gjennom ene må ende skole Skol kan . fronter; regå Helø «hva vide påpeker smålene skole og are spør ungdoms i ingebesv rt r! å esse alvo på inter et også d– Vi ønsk entene mer ielt?». Hove å få stud spes for e aget om VA gjør og i VA-f er handlet e generelt, kampanj niørfagen konkrete tene i flere argumen

-læreboka plette VA-læreboka ferdig. mmer VA kom Endelig koe savnet, men til vinteren er den

k er U. Økonomis i ved NTN ystemet Ødegaard Hallvard om prosjekts emeritus de ingeselag mell et er, rådgiven lsen et splei universit medlemm bokutgive kole og r på høgs noen store k Vann, er studente Nors ene ører. l Målgrupp leverand er har hitti niører og ternivå. nevnte nivå er på Nå e opp til mas opier. bok, r i VA-fagen er og fotok dig lære k nster – Studente løse blad nd i Nors for en grun er seg med Mange gevi Ivar Aasa e behovet k e målgrupp måttet klare , sier Fred til å dekk ktet. Nors nster. Andr ivende I tillegg snart slutt bokprosje flere gevi erk. Rådg nd med denne tida idet med på cirka . er og VA-v eopplag regner Aasa leder arbe av interesse i et først i kommun Vann, som ansatte av boka, e e finne mye vil være bli utgiver også kunn bok vil bedr Vann vil r vil nok ott lære fl niøre rer. ny, inge mpla s at en 5000 ekse forvente e. Dessuten VA-fagen erk på ingen til idet bokv rekrutter nomarbe der , gjen Flott verk et ttere bli forfa mer til å rert. Åtte høgDet kom r, rikt illust eter og 500 side fra universit nærmere akgrunn er professor har VA-b . Redaktør de fleste for tekstene ansvarlig skoler, er

vært leng Den har

i VA-fag

tive lite effek omme og e den litt slits t hverandr kanskje VA har spur ings– Da blir re innen undervisn i, da lære noe bra r i VA tiden forb met over en; lære har kom Sigrun Jahr sier om noen . Det i det siste litteratur und. Åles i n på Høgskole old, eltet plett innh hele fagf med kom k, Dekker ei lærebok rammever et felles er oss til – Vi gled litt der. ltet og har litt her og er hele fagfe vi hentet som dekk langt har en. – Så Jahr sier

for – Vi tar det i Norge er Batta. gen Godt vant vant, svar ut av sprin e er vi godt varmt vann – I Norg rent og kaldt og en alltid kommer et er nest gitt at det og foruen. Vann et. Farlige r på kran blir rens er vi når vi skru vannet» Dette ønsk «brukte er sjelden. lutt godt. Det omm abso er utslipp forek ukere ønsk billig rensende Norske forbr avløp til prisen for! rensende å betale n og foru g drikkevan ikke dårli at forsysforbund iernes Land avløp pris. og Huse n i vi evan ønsker n på drikk – Snarere foreslått og kvalitete or har vi erheten tiden. Derf igere ningssikk es i hurt bedre i frem t bør forny vil må bli enda ingsnette huseiere fora at ledn vanlig. Vi med i egnede har vært og avløp det som on av vann tempo enn fornuftig på produksj ppet en pris rinsi full ostp betale or er selvk art. itet. Derf har forsv alltid topp kval vi isme, som prismekan

Batta. und Peter

s Landsforb

i Huseierne r: r Batta lyde . dir. Pete billig – l til adm avløp er te spørsmå rensende Vårt enes n og foru drikkevan » «Dårlig med det? er vitsen men hva

tør erende direk

Administr

lage er endig å fortsett istikker g og nødv de Prisstat er det vikti ngen av for dette våke prisi – Til tross e tilfeller r for å over tatistikke sk i en rekk har fakti årlige priss avløp, sier stene. Vi vann og ale tjene kommun ng på både ulovlig prisi kket avde en ønsker a i spiss a. att med Batt Peter Batt forts und til frem s Landsforb eet og ser Huseierne med jubil til lykke Norsk Vann arbeid. godt sam

e. hos kunden mme omdømme sektorens rens omdø VA-sekto mye står igjen i arbeidet med VAgjort og En del er

or, tlig sekt ling. I offen for ingsutvik ebygging g og nær omdømm n til innflyttin muner, er . – Terskele norske kom Kjenseth jon herunder mråde, sier av reservas nytt fago på grunn mange et ikasjon. kan bli høy mun gang kom i tiv me e i til effek for å kom å rekrutter teknolog flinke til bruk ny ig i et ta i veld å til r ikke likevel men vi er ene er helle e feltet, Kommun nse på dett ny kompeta idet. i dette arbe taktskifte r systeme r e av rme den utfo kun struktur bedreVA iver, og iser med r en infra tte. Et av er en pådr svært Kommun kan beny ktoren drive t Norsk Vann ed blir det munene avløpsse systeme et. Derm som kom Vann- og hmarking tøy for samfunn ri og verktøy gode verk ne er benc ghet for utvikles verktøye er som delta kritisk vikti en at det kommun de viktigste trygghet er nå 61 er økende, for g Det ngen – on. vikti lutni ikasj bedreVA. Lien for at opps kommun eder Ole Vi er glad innsyn og prosjektl bedreVA. flere, sier plass til og vi har . i Norsk Vann

mye kommet ektoren har trøst at VA-s være en skole. Det kan kommet vesen og som har både helse e sektorer lenger enn valitet enn noen andr tjenestek ikke om ringer av – Jeg vet ndsvurde . tilsta i t Vann k like lang seth i Nors Ketil Kjen VA, sier

en! brukerne. men av velkomm Hjer telig ene vil bli ønsket hjertelig velkom Læreboka

5

llt revidert. mangelfu visning t har vært materiale til VA-under litteratur er. Mye av dette relevant eller elev tering av for lærere det Fragmen l, verken fram til at ingen forde entene ser Deler er heller også stud n Jahren. ykk er at sier Sigru ingsbok, Mitt inntr rvisn lære tlig unde en samlet nå atert skrif kommer ling, men glet oppd utvik man har i rask av faget e har vært bok. VA-fagen lære riell. en intermate ttet av skape mer faget omfa boka vil blir hele at den nye Jahren. tror jeg enter, sier – På sikt blant stud aget VA-f esse for

funs rer i sam nalisere ere aktø / Profesjo stadig fl kundenes med at e sett fra – I takt omdømm tatt av er på sitt og mer ivare net tenk g dette mer e er vikti s side, blir gere. Dett brukerne e kan ømmebyg elle omd omdømm profesjon i et godt bidra ford t sam ene, munen, for kommun de i kom å bli boen få folk til

Klimagave til biogass i Nepal Norsk Vann kompenserte deltakerne på årskonferansen for klima­utslipp på flyreisen til Svalbard. «Mitt klima» kompenserer for ­klimagassutslipp gjennom investeringer i konkrete prosjekter, som de selger som klimagavekort. Hver deltaker fikk et klima­gavekort ­tilsvarende klimautslipp for flyreise tur-retur Oslo-­Svalbard og investeringen går til et biogassprosjekt i Nepal.

Mer om prosjektet kan du se her: www.mittklima.no/

1


21

Nye norske EUREAU-representanter |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann EUREAU (the European Federation of National Associations of Water and Waste Water Services) er interesseorganisasjon for de europeiske VA-virksomhetene. De nasjonale interesseorganisasjonene kan inngå medlemskap. Norsk Vann (den gang NORVAR) ble nasjonalt ­medlem i 1994. Per 2011 har EUREAU 31 full­ verdige medlemmer; 28 EU-land og 3 EFTA-land. EUREAUs medlemmer dekker VA-tjenestene til mer enn 400 millioner europeere. EUREAU har som formål å fremme medlemmenes felles interesser overfor EU-institusjonene, herunder Kommisjonen og Parlamentet, og holde medlemmene informert om viktige saker som er under utvik­ ling. EUREAU er organisert med et styre med en representant fra hvert land. Det faglige arbeidet gjøres i kommisjoner for vann (kommisjon 1), avløp (kommisjon 2) og jus/

økonomi (kommisjon 3). Sekretari­ atet har kontor i Brussel. Ansatte i Norsk Vann og/eller hos andelseiere representerer Norsk Vann i styret og kommisjonene, og Norsk Vanns sekretariat adminis­ trerer den norske deltakelsen.

Kommisjon 2: Anne Kristine ­Misund, Trondheim kommune, og Arne Haarr, VEAS.

Norsk Vann vil fra høsten 2011 ha følgende representasjon i EUREAU:

Etter ny organisering av Norsk Vann, besluttet på årsmøtet 22. august, vil arbeidet i EUREAUs kommisjoner være tydeligere ­forankret i de tre Norsk Vann ­komiteene for hhv. vann, avløp og samfunnsutvikling.

Styre og eksekutivekomité: Einar Melheim, Norsk Vann. Kommisjon 1: Johnny Sundby, MOVAR, og Kjetil Furuberg, Norsk Vann.

Kommisjon 3: Kari E. Fagernæs, Oslo kommune, og Toril Hofshagen, Norsk Vann.

INTERNASJONAL KONTAKT

bulletin 3-2011

Besøk fra Kenya |Av Einar Melheim, Norsk Vann Porsgrunn er vennskapsby med Kisumu, som er en innlandsby i Kenya, like ved Victoriasjøen. I september var representanter fra Kisumu på besøk i Norge, med ­Torbjørn Krogstad i Porsgrunn kom­ mune som vertskap. De tok turen til Hamar for å høre om norske vannutfordringer og hvordan Norsk Vann er organisert og arbeider. En av de store utfordringene på vann­ sektoren i Kenya er forurensning av Victoriasjøen. Fra Fylkesmannen i Hedmark fikk gjestene høre om for­ urensningsutviklingen i Mjøsa og hvordan Mjøs-aksjonen i sin tid ble organisert og gjennomført. Gjeste­ ne fikk også høre om arbeidet i regi av det interkommunale VARselskapet Hias og besøket ble avsluttet med en befaring på avløpsrenseanlegget.

Representanter for byen Kisumu på besøk på Hamar: F.v. Einar Melheim, Norsk Vann; Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune; Samuel O. Okello, Kisumu City; Toril Hofshagen, Norsk Vann; Ola Gillund, Fylkesmannen i Hedmark; Israel Agina, KIWASCO (Kisumu Water and Sewerage Company); Lauritz D. Jenssen, Porsgrunn kommune; Eng. David Onyango, KIWASCO og Jura Moses, KIWASCO


NORSK VANN PROSJEKT

22

bulletin 3-2011

Utslipp fra avløpsanlegg

Kommunene skal føre tilsyn og stille krav |Av Ole Lien, Norsk Vann Kommunene har fått delegert myndighet etter forurensnings­ forskriften for utslipp fra spredt bebyggelse og mindre tettbe­ byggelser, utslipp av oljeholdig avløpsvann og kan stille krav til påslipp til kommunalt avløpsnett fra virksomheter. Som myndighet skal kommunene ikke bare gi tillatelser til utslipp, men også føre tilsyn med at kravene i tillatelsene følges opp og overholdes. ­Denne ferske rapporten gir veiledning om organisering, planlegging og gjennom­føring av tilsyn, og retter seg særlig mot kommuner som skal starte opp arbeidet med tilsyn.

Generelt I henhold til forurensningsforskrif­ ten del 4 om avløp fikk kommunene utvidet sitt område som forurens­ ningsmyndighet betydelig fra 2007. Intensjonen er blant annet å sikre lokal forankring av beslutninger og myndighetsutøvelse på avløpssek­ toren. Kommunene har på denne måten fått en unik mulighet til å påvirke miljøsituasjonen i eget nærområde. Med myndighet til å gi tillatelse til utslipp eller påslipp til offentlig nett, følger også ansvar for å føre tilsyn og kontroll med tillatelsene. Tilsyn innebærer også sanksjoner ved brudd på forutsetningene, og even­ tuelle avvik fra forutsetningene kan eller skal utløse pålegg om tiltak. Forutsetninger for å føre tilsyn For å kunne føre tilsyn med utslipp fra avløpsanlegg er det viktig at kommunen har skaffet seg en over­ sikt over an­leg­gene både mht. beliggenhet, type osv. Kartlegging av omfang og ressursbehov bør skje i en tidlig fase slik at hen­ siktsmessig organise­ ring kan etableres fra star­ ten.

Ressursbehovet for gjennomføring av et systematisk tilsyn er stort. For mindre kommuner kan det der­ for være rasjonelt å samarbeide med andre for å sikre nok kompe­ tanse og kapasitet samt unngå sammenblanding av roller. Organi­ sering gjennom interkommunale løsninger bør derfor vurderes. Uan­ sett må myndighetsutøvelsen orga­ niseres og gjennomføres slik at det i minst mulig grad oppstår rom for rollekonflikter. Ulike måter å orga­ nisere samarbeid mellom kommu­ ner er omtalt i rapporten. Som underliggende prinsipp gjelder også her at forurenser skal betale. Forurensningsforskriften gir kom­ munene anledning til gjennom lokal forskrift å finansiere tilsynsarbeidet med saksbehandlings- og kontroll­ gebyrer. Gebyret forutsettes å dekke de konkrete kostnader ­knyttet til de nevnte tjenester.

Gjennomføring av tilsyn I veiledningen omtales ulike tema som må vurderes og legges til grunn for tilsynsvirksomheten. Dette gjelder kartlegging, organi­ sering, planlegging, gjennomføring, rapportering og oppfølging av til­ synet. Det kreves en registrering av anlegg for å synliggjøre om­­ fanget, og det må legges en plan for gjennomføring for å synliggjøre ressursbehovet, så vel med hensyn på økonomi som kompetanse.

Gjennomføring av tilsyn vil normalt starte med en gjennomgang av den rutinemessige rapportering fra anleggseier til kommunen som for­ urensningsmyndighet. For mindre anlegg kan dette være kommunens egen dokumentasjon om anlegget, eventuelt supplert med rapporter fra slamrenovatør eller fra drifts- og vedlikeholdsavtale. Gjennom rap­ portering synliggjøres anleggseiers egenkontroll samtidig som det langt på vei viser hvor det er størst behov for tilsyn og eventuelt for­ men for tilsyn ute på anleggene. Tilsyn skal omfatte gjennomgang og oppfølging av dokumentasjon med hensyn på godkjenninger, drifts­ rutiner og driftsresultater, men også forhold rundt utført drift som lukt, utslipp og rutiner for prøvetaking. Et tilsyn er ikke avsluttet før det er gitt tilbakemelding til forurens­ ningsmyndigheten, skrevet en til­ synsrapport og eventuelt gitt an­befaling om tiltak. Eksempler Veiledningen gir eksempler på ­kommuner som har valgt ulik ­organisering av tilsynet og som er kommet ulikt langt i arbeidet. Eksemplene kan illustrere hva som må til for å kunne gjennomføre ­tilsyn på en god måte og er også ment å være en veiledning for ­kommuner som står foran en økt satsing på om­rådet. Rapporten inneholder også eksempler på sjekklister og registreringsskjemaer for bruk ved praktisk tilsynsarbeid. Rapporten er utarbeidet av Sweco Norge AS.


bulletin 3-2011

Duktile støpejernsrør

Robuste, men trenger beskyttelse |Av Trond Andersen, Norsk Vann

Norsk Vann

Duktile støpejernsrør anses som meget robuste rør som ofte brukes i bymessige områder fordi de tåler godt ytre belastninger fra trafikk og anleggsarbeider. Utfordringen for duktile støpejernsrør er korrosjon, men det finnes nå gode metoder for korrosjonsbeskyttelse. Med hensyn til rørenes mekaniske styrke har det kommet en ny norsk standard (NS-EN 545), hvor det nå kun opereres med trykklasser (C-verdi). Tidligere ble det benyttet veggtykkelsesklasser, og K9 klassen er mye brukt i Norge. Rapporten 173 fra Norsk Vann sammenligner disse nye klassene, og gir praktiske råd om både dette og hva slags ­korrosjonsbeskyttelse som bør velges i forhold til grunnforholdene.

Generelt Rapport 173-2010 er ment å være en praktisk veiledning, basert på kunnskap og e ­ rfaring, og med vekt­ legging på å få til sikre løsninger, som igjen gir lang levetid på rørene. Arbeidet med rapporten har pågått lenge, og utgivelsen har blitt utsatt til høsten 2011 for å ta hensyn til den siste revisjonen av NS-EN 545. Rørveggtykkelse NS-EN 545 er gjort gjeldende fra 1. desember 2010. Angivelig for å få til en rask innføring av de nye C-klassene, er de tidligere brukte K-klassene ikke lenger med. Det opereres med klasse fra C20 til C100. C40 tilsvarer PN40. I standarden opereres det med anbefalt standardvalg, og dette er å anse som «standard leveranse» (lagerført vare). C40 er standard leveranse opp til og med DN300, deretter overtar C30 tom. DN 600, og videre C25 for de største rør­ diametere. Norsk Vanns anbefaling er imidlertid at det fortsatt bør velges rør med tilnærmet samme veggtykkelse som K9, siden en har gode erfaringer med denne veggtykkelsen, og siden de fleste brukerne vanligvis velger denne kvaliteten bevisst for å sikre en lang levetid på røret (minst 100 år). Det er da særlig uforutsette ytre belastninger en tenker på, og hvor en i bymessige områder kan

forvente at det vil skje omfattende anleggsarbeider med mange aktører involvert, sett i et 100-års perspek­ tiv (jfr. samordningsproblematikk for infrastruktur). Materialgruppa i Norsk Vann anbefa­ ler derfor at en velger 1 til 2 trykk­ lasser høyere enn «standard leve­ ranse», avhengig av rørdiameter. Eksempelvis anbefales C64 for de minste dimensjonene, til og med DN150. Dette betyr at rørveggtyk­ kelsen blir minimum 4,0 mm (C64) i forhold til 3,0 mm (C40). Dette er likevel et kompromiss i forhold til K9 som opererte med 4,7 mm. Rapporten bør leses i sin helhet for å få med helheten i disse anbefaling­ene. Det presiseres at rørveggtykkelsen ikke anses å ha særlig stor betyd­ ning i forhold til korrosjon. Dersom betingelsene for korrosjon er til stede, vil en noe økt veggtykkelse ikke forlenge levetiden vesentlig. (Dette forhold var noe upresist angitt i artikkel på side 41 i Norsk Vann Bulletin 2-2011). Korrosjonsbeskyttelse Riktig korrosjons­beskyttelse er hovedtemaet i rapporten. Selv om utvendig korrosjon, det vil si valg av riktig beskyttelse i forhold til grunnforholdene, ofte er den største utfordringen, er også innvendig kor­ rosjon omtalt.

Rapport 173

2010

Veiledning for bru k av duktile støpejernsrør

De aktuelle korrosjonsbeskyt­ telsene som er på markedet i dag er omtalt og vurdert hver for seg, og det er dessuten tabeller som angir anbefalte korrosjonsbeskyt­ telser i forhold til grunnforhold eller vannkvalitet. Rapporten omhandler også histo­ rikk, håndtering av rør, reparasjon av skader, anboring på rør med utvendig sementmørtelbelegg, med videre. Rapporten er utarbeidet av Material­gruppa i Norsk Vann. Hovedforfatter er Gunnar Mosevoll, med assistanse av de øvrige med­ lemmer, spesielt nevnes Jan Erik Oddevald.

23


24

bulletin 3-2011

FOU-NYTT

Norsk Vann Rapport B15/2011:

Vannforskriftens økonomiske konsekvenser |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Det er en rekke uavklarte økonomiske spørsmål i arbeidet etter vannforskriften. Styret i Norsk Vann bevilget våren 2011 midler til et prosjekt for å kartlegge vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene. Rapporten fra prosjektet skal bl.a. brukes i Norsk Vanns arbeid med påvirkning av rammebetingelsene for VA-sektoren.

Vannforskriften, som gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett, skal sikre en helhetlig vannforvaltning i Norge. Erfaringer fra første planperi­ ode viser at kommunenes deltakelse i planarbeidet er avgjørende for å få til en helhetlig vannforvaltning, og at tiltak på avløpsområdet mange steder er viktig for at miljømålene for vannforekomsten kan nås. Målet med prosjektet har vært å fremskaffe nærmere kunnskap om ressursbruk som forventes av kom­ munene og avløpssektoren og drøf­ te aktuelle incentiver for å sikre en kostnadseffektiv gjennomføring av arbeidet. Kristin Magnussen fra Sweco og Silje Holen fra NIVA har vært engasjert som rådgivere i pro­ sjektet, og en styringsgruppe og referansegruppe har gitt verdifulle bidrag i arbeidet.

Norsk Vann

Rapport B15

2011

nser iske konsekve ens økonom ggene nle sa Vannforskrift løp av esektoren og for kommun

Ett av de viktigste funnene i rap­ porten er at kostnadsdata i svært liten grad foreligger for arbeidet etter vannforskriften. Kostnadstal­ lene i rapporten er derfor basert på en rekke forutsetninger, som et utgangspunkt for diskusjon og videre arbeid i årene fremover. Administrativt arbeid i kommunene Ut fra erfaringer så langt i vannom­ rådene, antas det at minimum halvparten av de 120 vannområde­ ne i Norge trenger prosjektleder i hel stilling, mens den øvrige halv­ parten trenger prosjektleder i halv stilling. Dette tilsvarer 90 årsverk og en årlig kostnad på ca. 70 mill. kroner på landsbasis. Det foreslås å etablere en statlig støtteordning som delfinansierer en stilling som prosjektleder i hvert vannområde. Videre vil statlig støtte til utarbei­ delse av kommunale hovedplaner for vannmiljø være et effektivt inci­ tament til tverrsektoriell planleg­ ging i tråd med intensjonene i vannforskriften. Tiltak på kommunale avløpsanlegg og anlegg i spredt ­beby­ggelse Ulike regneeksempler for tiltak som vil kreves på kommunale avløpsan­ legg og på anlegg i spredt bebyggel­ se, viser at det trolig er snakk om investeringer med en nåverdi på i størrelsesorden 10-30 milliarder kr. Ikke alle disse tiltakene skyldes arbeidet etter vannforskriften, men forskriftens strenge tidsfrister vil bety at man må forsere utbedrings­ takten på avløps­området.

Det foreslås å etablere en støtte­ ordning med lån og tilskudd til til­ tak på kommunale avløpsanlegg, for å hindre at noen kommuner/ husstander blir sittende igjen med en uforholdsmessig stor regning. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har foreslått at en statlig støtteord­ ning kan være på 25 % støtte, til­ svarende ca. 350 millioner kroner i året i en tiårsperiode. I tillegg bør det etableres en gunstig låneord­ ning. Etablering og oppgradering av avløpsanlegg i spredt bebyggelse vil koste den enkelte huseier 50.000-150.000 kr. Det er behov for bedre informasjon om og økte midler til de støtteordningene som finnes, som Husbankens startlån og ordninger gjennom NAV-systemet. Det bør også vurderes skattefra­ drag for tiltakskostnader til pålagt utbedring av avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Overvåkingskostnader Det er forutsatt at alle påvirkere av en vannforekomst skal bidra med midler til sin del av tiltaksovervå­ kingen, og det er i prosjektet beregnet en årlig tiltaksovervå­ kingskostnad på mellom 64 og 440 millioner kroner i Norge. Tallene er usikre. Det er i rapporten foreslått konkrete tiltak for å effektivisere tiltaksovervåkingen og dermed redusere kostnadene. Et aktuelt incentiv for å få alle påvirkere til å bidra, er å styre tildelingen av stat­ lige overvåkingsmidler slik at det gir ekstra uttelling der man får til spleiselag mellom påvirkerne lokalt. Dersom påvirker i visse tilfeller ikke kan identifiseres eller ansvarliggjø­ res, bør staten tre inn og finansiere den delen av tiltaksovervåkingen.


bulletin 3-2011

Småp p y dr

Bransjenorm for slam

Kunnskap og kvalitet er nødvendig Flere av de større anleggs­ eierne er i gang med kunnskaps­­oppbygging for å kunne implementere bransjenorm for slam. MOVAR IKS implementerte normen gjennom pilotpropsjekt i 2010 og de er i full gang med å følge opp sin tiltaksplan.

IVAR IKS og Larvik kommune implementerer nå normen Første del av jobben, kunnskaps­ oppbyggingen, ble utført senhøsten 2010. Begge anleggseierne vil ha normen ­implementert innen utgan­ gen av oktober 2011. Gjennom vinter/vår 2011 har de samme vært gjennom en intern prosess med å bygge opp kunnskap og gått gjennom sine respektive internkontroll/kvalitetssystemer for å tilpasse disse til god praksis i bransjenormen. Sektorsjef vann og avløp ved MOVAR IKS, Johnny Sundby, har deltatt som ressursperson. Flere anlegg igang De anleggseiere som nå er i gang med kursdelen (e-læring og første samling) er: VEAS, Sandefjord, Gjøvik, TAU, NRA og Lindum AS.

SSB: Fortsatt lav ledningsfornyelse og liten gebyrøkning Rapportering av KOSTRA-tall for 2010 viser at fornyelses­ takten for vannledninger sank noe fra 2009 til 2010, mens utskiftingen av avløpsledninger økte svakt. Vann- og avløps­ gebyret økte med hhv. 4,9 og 4,3 % fra 2010 til 2011.

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann SSB har rapportert KOSTRA-tall for 2010/2011 for vann og avløp. Følgen­ de nøkkeldata er viktig å merke seg: Tilknytning 83,5 % av landets innbyggere var i 2010 tilknyttet de i alt 1 058 kommu­ nale vannverkene i Norge som leverer til flere enn 50 personer eller 20 hus­ stander/hytter. Litt under 85 % av inn­ byggerne var i 2010 tilknyttet kommunale avløpsrenseanlegg med en kapasitet på 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Ledningsnett Lengde på kommunalt ledningsnett: • Total lengde kommunalt vannledningsnett: 42.700 km • Total lengde kommunalt avløpsledningsnett (inkl. fellesledninger): 36.100 km Fornyelse av vannledninger: • Glidende gjennomsnitt for perioden 2008 – 2010: 0,71 % • Glidende gjennomsnitt for perioden 2007 – 2009: Tidligere rappor­ tert til 0,81 %, men nå korrigert i etterkant til 0,74 %. Fornyelse av avløpsledninger: • For 2010: 0,49 % • For 2009: 0,47 % Vannkvalitet Av innbyggerne som var tilknyttet kommunale vannverk i 2010, fikk 96 % vann som tilfredsstilte kravene mht. E. coli, 79 % fikk vann med tilfredsstillende farge og 93 % hadde tilfredsstillende surhetsgrad (pH) på drikkevannet. Gebyrnivå På landsbasis økte vanngebyret 4,9 % og avløpsgebyret 4,3 % fra 2010 til 2011. En gjennomsnittsabonnent betaler 6560 kr for vannog avløpstjenestene i 2011. SSB-tallene er basert på KOSTRA-rapporteringen av kommunale gebyrer knyttet til bolig. Renovasjonsgebyret var det som økte mest, med 8,3 % på landsbasis. Tallgrunnlaget er også presentert regionvis, der det fremgår at gebyrendringene varierer en god del mellom ­regionene / fylkene.

Fra kurssamlingen på Lillevik.

25


FOU-NYTT

26

bulletin 3-2011

Urban­hydrologisk forskning i Bergen

Det verdifulle overvannet Av Sveinn T. Thorolfsson, Institutt for vann- og miljøteknikk |Magnar Sekse, VA-etaten i Bergen og Asle Aasen, Multiconsult

I begynnelsen av 80-tallet startet utbyggingen av Næringsparker Syd i Bergen, dvs. feltene: Kokstad, Sandsli og Lønningen. Det er en av de største utbyggingene i Bergen noen gang, med utbygging av 570 hektar.

Sandsli-feltet var å skape grunnlag for å forbedre grunnlaget for over­ vannshåndteringen på Vestlandet generelt og i Bergensområdet ­spesielt.

Planen var at overvannet skulle håndteres på tradisjonelt vis ved rask bortledning i lukkede systemer. En av effektene var at lavvann­ føringen i områder nedstrøms ville bli redusert, og bøndenes vannings­ muligheter om våren redusert, samt økt flomfare i de våte ­periodene om høsten. En av løsningene gikk ut på å i­nfiltrere overvannet, samt å be­holde åpne vannveger/flater til fordrøyning. Dette førte til ut­viklingen av: «Det blå–grønne konseptet» og «Sandsli-systemet»

Til å samordne aktivitetene rundt Sandsli-feltet ble PUB – Prosjekt­ gruppen for Urbanhydrologisk fors­ kning i Bergen, etablert i april 1981.

Utfordringen i 1980 var mangel på urbanhydrologiske kunnskaper og data samt gode Beregningsmetoder. Løsningen ble å initiere ­forskning og utvikling parallelt med utbyg­ ging av feltene, samt langsiktig datainnsamling. I 1980 etablerte man derfor Sandsli urbanhydrologisk forskningsfelt og Sandsli målestasjon. Der måles korttidsnedbør, overvannsavren­ ning, lufttemperatur og snøsmelting

som standard parametre. I tillegg har det vært målt: Stråling, relativ luftfuktighet med mer, til forsk­ nings­formål. Målet med å opprette


bulletin 3-2011

Fremtiden PUB fokuserer på å utvikle hånd­ tering av overvann som positive elementer i urbane områder, i transformasjonsprosjekter, utvikling av flomveier og aktiviteter rettet mot prosjekter som; «Fremtidens byer», klimatilpasning inklusive kapasitetsbygging innen hydrologi, vannkvalitet og integrarsjon med landskaps- og planfaglige tema.

Oslo. Gjennom dette samarbeidet etableres det nettverk mellom plan­ leggere, ingeniører og gartnere, og målet er å bidra til å dele kunnskap og erfaringer for å integrere urban­ hydrologien i det blå-grønne per­ spektivet og bidra til å videreut­vikle gode løsninger for overvannshånd­ tering i urbane områder.

PUB tok i 2011 initiativet til å ­etablere en Blå-grønn by aktivitet i Bergen koordinert med de tilsvar­ ende aktivitetene i Trondheim og

Mye av forskningen er utført av Masterstudenter. Hittil har 20 studenter tatt sin Diplom- og Masteroppgaven i samarbeid med PUB. Dette har ført til betydelig kapasitets- og kompetanseheving innen overvanns­ håndtering, både i Bergensområdet og nasjonalt. Andre resultater er: 1. U  tvikling, implementering og utprøving av, «Det blå-grønne ­konseptet» 2. Utvikling, implementering og utprøving av, «Sandsli-systemet» 3. Erfaringer med lokal overvannshåndtering ved stor nedbør 4. Oppbygging av database for korttidsnedbør og avrenning. 5. Etablering av IVF-kurver. 6. Avrenningsstudier av virkningen av langtidsnedbør dvs. analyse av primær- og sekundær avrenningen. 7. Grunnlag for å lage «Kristoffersen-regn» 8. Delta i EU COST Action C15: Improving relations between ­technical infrastructure and vegetation 9. Arrangere den avsluttende konferansen for COST C15. Bergen, august 2005. 10. Delta i EU COST Action C3: Urban Civil Engineering og Vegetation. 11. Arrangere et arbeidsmøte i COST C3 i Beregn i april 2000. 12. Viktig grunnlag i Norsk Vanns overvannsveileder 13. Bidra i Tekna kurs/konferanser. 14. Medarrangør Tekna kurs om «Vann i by» 15. Bidra i/medarrangør lokale seminarer om overvannshåndtering. 16. Gjennom artikler på nasjonale og internasjonale konferanser informert om Sandsli og Lønningen konseptene 17. UNESCO konferansen i Paris i 2007 Disse resultatene har hatt betydning for utviklingen av kunnskap om urbanhydrologi og overvannshåndtering i kaldt temperert kystklima. ­Resultatene har blitt fortløpende innført i undervisningen ved NTH/ NTNU, og således blitt gjort tilgjengelig så fort som mulig. Resultatene er også blitt presentert på nasjonale og internasjonale konferanser. Figuren og ­bildet nedenfor viser Sandsli-systemet.

27

Pionerene var: – Sveinn T. Thorolfsson, NTH, leder – Rolf Skretteberg, NVE – Alf Rustad, Bergen kommune – Olav Totland, Bergen Tomteselskap AS – Alvald Ness, Asplan Nå 30 år etter består PUB av: – Sveinn T. Thorolfsson, NTNU, leder – Asle Aasen, Multiconsult, sekretær – Magnar Sekse, Bergen kommune – Bent Braskerud, NVE – Merete Gunnes, Arkitektfirmaet Cubus AS – Trond Sekse, Norconsult AS – Beate Høgh, Bergen tomteselskap AS

Master-and Diplom studenter: 1981 Asle Aasen 1982 Magnar Sekse 1983 Paul Ove Holmefjord 1984 Kjell Erik Myre 1985 Nina Sømme 1986 Asle Flatin 1987 Finn Eliassen 1990/91 Torstein Backer 1993 Willy-Andre Gjesdal 1994 Lilletvedt Terje 1994 Trym Trovik 1995 Karianne Strømme 1998 Kjell Ivar Lønne 2000 Knut Arve Lynum 2009 Erlend Brochmann


EKSEMPLER OG ERFARINGER FRA VA-VERKENE

28

bulletin 3-2011

Fagtur til Nederland |Tekst og bilder Trond Skjebstad Endelig lyktes det for oss i Driftsassistansen i Vest Agder (DIVA) å komme til Nederland. Fagturen skulle egentlig ha gått i fjor, men på grunn av vulkansk aktivitet på Island og askesky over Europa måtte turen dessverre avlyses i 12. time.

Søndag 8. mai i år reiste 47 del­ takere fordelt på 13 av de 15 med­ lemskommunene som inngår i driftsassistansen, på fagtur. DIVA pleier å ha en lengre fagtur hvert andre år, og som regel har denne gått innenlands eller til Danmark eller Sverige. Turen til Nederland, startet som en ide på et fagmøte, og mye fordi vi er så heldige å ha ei som kommer fra Nederland og som nå jobber i Farsund kommune, ble det tur. Berber Korf er godt kjent med fagfeltet vann og avløp i både Norge og Nederland. Takket være henne med sin lokal kunn­ skap og sine kontakter ble det en godt planlagt tur og med et godt faglig innhold. Det var området rundt Amsterdam som ble besøkt, og målet var vann og avløp med vekt på de spesielle utfordringene de har i Nederland.

Globale klimaendringer med ekstremvær, store nedbørsmengder og stigning av havnivå angår oss alle, og dette er noe som Nederlen­ derne har måtte takle i en årrekke. Etter at alle hadde kommet vel ned med fly søndag, tok vi en etter­ middagstur med båt på kanalene i Amsterdam. Turen gikk gjennom smale og sjarmerende kanaler og under broer, forbi husbåter og de spesielle husene som byen består av. En fin måte å bli litt kjent i byen på. Mandag gikk turen til museet Cru­ quius. Museet er bygd opp rundt en gammel og restaurert dampdrevet pumpestasjon fra 1849 og som i sin tid var med på å tørrlegge store områder som tidligere var sjø. På guidet rundtur fikk vi et fantastisk innblikk i historien bak dikene,

hvordan dikesystemene er bygd opp og hvilke utfordringer landet står ovenfor. Spørsmålene var mange og de fleste fikk nok et helt nytt inntrykk av dikesystemene en det de hadde før de kom. En slik guidet tur er absolutt å anbefale. Turen gikk så videre til en omvis­ ning på de store Nordsjøslusene som holder Nordsjøen tilbake ved storm og høyvann. Dette er impo­ nerende byggverk som vi kanskje om noen år må kopiere i Norge? Det var mye interessant vi fikk vite vedrørende regulering og styring av vannivået på landsiden og driften av de enorme pumpene som pum­ per ut til Nordsjøen. Tirsdag var det besøk ved en byg­ gegrop med grunnvannsekning i Amsterdam. På grunn av beliggen­ heten og grunnvannet er det spesi­ elle prosedyrer som må følges før arbeidet kan starte. Videre ble det også tid til et besøk på Zaanse Schans, et friluftsmuseum med gamle vindmøller. På bussturen mellom besøkene fikk vi oppleve det nederlandske landskapet med diker, kanaler og tulipaner. Reisen ble avsluttet tirsdag med et delt besøk på to avløpsrenseanlegg i Alkmaar. Anleggene var av eldre årgang, men godt vedlikeholdt og en god del større en det vi er vant med i DIVA. Renseprinsippet og utstyrsmessig var de veldig like de anleggene vi har i Norge. Vi ble også orientert om det regionale vannstyrets oppgaver, som forval­ ter all bruk av vann i området. Dette ble en uforglemmelig og lærerik tur der kontaktene over kommunegrensene i DIVA ble ytterligere styrket.

Alle deltakere på turen samlet etter besøk på vindmøllemuset Zaanse Schans.


bulletin 3-2011

Forebyggende lekkasjearbeid |Av Roy Bjelke, ViV Det er etablert en ressursgruppe med deltakere fra Vestfold interkommunale vannverk (ViV) og medlemskommunene, som skal arbeide med forebyggende lekkasje­arbeid. VIV har et overordnet mål om å redusere det samlede ­lekkasjenivået i VIVs medlemskommuner fra et nivå på ca. 30% til et gjennomsnitt på ca. 20%. Asplan Viak v/ Magne Kløve og Asle Flåtin har utarbeidet en rapport: «Vurdering av kommunenes bidrag til lekkasjearbeid for å nå VIVs lekkasjemål», som blir lagt til grunn for å nå dette målet. To meget viktige tiltak i dette arbei­ det er etablering av en ressurs­ gruppe, og en lekkasjereduksjons­ plan pr medlemskommune. I august ble gruppa konstituert i møte på Kjelle i Tønsberg. Ressurs­ gruppe lekkasjesøking i ViV består av Børge Bjørndahl, leder/sekretær, Øyvind Myhre, Tønsberg kommune, Roger Herstad, Nøtterøy kommune, Yrjan Fevang, Sandefjord kommune,Tore Kristiansen, Horten kommune. Leder av VIVs lekkasjeleteravdeling Roy Bjelke er også med i gruppen og vil fungere som tilrettelegger og møteleder. Formål med ressursgruppe lekka­ sjesøking - VIV: • Økt fokus og medvirkning hos kommunene

• Økt erfaringsutveksling • Koordinere felles rutiner, pålegg osv. • «Drahjelp» for mindre kommuner • Bidra ifm nye metoder (type pilot­ forsøk Tønsberg mm), onlinemodellering osv - se på erfarin­ ger, muligheter og begrensninger • Samarbeid om felles prosjekter knyttet til f.eks. driftskontroll, overvåking, onlinemåling hos bedrifter med mer. For å synliggjøre konsekvenser og nødvendig utvikling i kommunene for å nå 20% lekkasjeandel, skal det utarbeides lekkasjereduserende planer for kommunene. De vil inneholde: • Definere lekkasjemål pr kommune og sone

• Vurdere tiltak for å nå målet som f.eks. se på antall soner/vann­ målere osv, muligheter for trykkreduksjon/nattsenking osv. • Trykksone kart/målekart mm. • Nye metoder (f.eks. loggere) osv. Planene vil bli tilpasset de ulike kommuners situasjon og ståsted. Ved avslutningen av første arbeids­ møte kunne «ressursgruppen» slå fast at gruppen har mye å ta tak i, men optimismen rådet da hver og en vendte tilbake til sin egen hver­ dag. Neste møte i gruppen blir i 2012.

Småp dryp Rapport fra ­vannområde PURA Det interkommunale sam­ arbeidsprosjektet PURA har publisert en rapport om arbeidet etter vannforskriften og med resultater for vannkvalitets­ overvåking 2008-2010 sett opp i mot målet for 2015. Rapporten kan tjene som inspirasjon for andre vannområder.

I første møte i resurssgruppe lekasjesøking deltok sittende fra venstre Øyvind Myhre, Tore Kristiansen, Roger Herstad, Yrjan Fevang. Stående bak Børge Bjørndahl og Magne Kløve fra Asplan Viak.

Se nærmere info og last ned rapporten på www.pura.no

29


KOMPETANSE OG REKRUTTERING

30

bulletin 3-2011

Innovasjons-event i København |Av Jon Huurnink, Henrik Opaker og Torstein Dalen Vi er tre studenter som alle går i 5. klasse ved Institutt for ­Vannog Miljøteknikk ved NTNU. To av oss skal ta masteroppgave på overvannshåndtering, og én innen vassdragsteknikk. I år skal drøye 10 personer ta masteroppgave innen vann og avløpsteknikk på NTNU, flesteparten innen overvannshåndtering.

Det var ca. 30 forskjellige oppgaver som ble foreslått av p ­ rofessorene. Noen av oppgavene som har blitt valgt enten ­som master- eller pro­ sjektoppgave, er vannsikkerhets­ planer (WSP-Water S ­ afety Plans), regnbed, overvannshåndtering på Brøset (tiltak i Fremtidens byer pro­ grammet), fornying av l­ednings­nett og legionella­kontroll i vannfor­ syningssystemer i b ­ ygninger. Rekrutteringen til VA tar seg opp, og grunnkurs i VA har hatt rekord­ mange studenter. Det gjenstår imidlertid å se hvor mange som ender opp med å ta masteroppgave innen VA. Arrangement som Vass­

kos og Vassfiks på NTNU har bidratt til å rekruttere en del flere studen­ ter. Et større fokus på alle de spen­ nende arbeidsoppgavene en VAingeniør har, og et mindre fokus på hvor mange VA-ingeniører som mangler, hadde nok rekruttert enda flere. Bedriftene er dårlige til å trekke frem spennende VA-prosjek­ ter på bedriftspresentasjoner. Ellers er både kommuner og konsulent­ selskapene dyktige til å ta inn ­studenter til sommerjobb, og å gi dem relevante arbeidsoppgaver. Innovation Event Sist vår sendte vi inn en idé til en innovasjonskonkurranse som hadde

temaet Megacities. Konkurransen var i regi av CDIO Academy, og skulle avholdes ved Dansk Teknisk Universitet (DTU) den 19. – 23. juni. Totalt ble det sendt inn over 400 bidrag, og av disse ble de 25 beste ideene invitert ned til Danmark for å få inspirasjon og hjelp til å ­videreutvikle sine ideer. Bidragene kom fra hele verden, og med unn­ tak av Afrika var alle verdensdeler representert blant de 25 utvalgte ideene. Vår idé kalte vi for «Combined Solutions for Underground Infra­ structure». I korthet går den ut på å legge infrastruktur slik som vann­ rør, spillvannsrør, fjernvarme, gass­ rør, elektriske kabler og fiberoptikk i en prefabrikkert betongkulvert. Tanken er at inspeksjon og even­ tuelt vedlikehold da kan gjennom­ føres uten å måtte grave opp gata igjen. Betongkulverten er tiltenkt å

Representanter fra hele verden møttes i Danmark for å få inspirasjon og hjelp til å videreutvikle sine ideer.


bulletin 3-2011

Skisse av «egg-versjonen» til Combined Solutions for Underground Infrastructure.

ha stort nok volum til at en person kan gå gjennom den etter at infra­ strukturen er lagt inn. Eventuelt kunne man installere et skinnesys­ tem i bunnen, slik at en robot kan inspisere rørene. Kabler og gassrør blir liggende på hyller som er mon­ tert fast i betongveggen. Systemet vil ha stor fleksibilitet i forhold til å endre dimensjoner på rør eller eventuelt legge inn ny infrastruktur. Ideen ble til med utgangspunkt i spagettiproblemet. Spagettiprob­ lemet er det store virrvarret av rør, ledninger og kabler som ligger under bakken i byene. Dårlig kart­ verk over eksisterende rør og kabler, gamle rør som ikke er i drift og mangelfullt samarbeid fører til langvarig graving og store utgifter. Fordelen med en prefabrikkerte betongkulverter til å installere infrastrukturen i, er en oversiktlig infrastruktur med lave vedlike­ holdskostnader. På samlingen ble vi utfordret på å lage en forretnings­ plan til betongkulverten vår. Noe som viste seg vanskeligere enn det vi kunne forutse. Kort sagt endte vi opp med en modell med kommunal eier av systemet, som leier ut plass i kulverten til selskaper som leverer de ulike infrastrukturene.

CDIO står for concieve, design, implement and operate. Det er en undervisningsramme som ca. 60 universiteter verden rundt har tatt inn i undervisningen på en rekke institutt. NTNU er faktisk ikke en av dem. En utsending fra NTNU var imidlertid på plass for å lære av CDIO Academy. Tanken i CDIO er å lære ingeniører å utvikle ideer helt frem til realiseringen av ideen. I løpet av uken har vi fått tilbake­ melding og undervisning i innova­ sjonsprosessen. Vi har blitt utfor­ dret på hvordan ideen vår kan

videreutvikles og realiseres. Hvor­ dan vi kan identifisere samarbeids­ partnere, kjøpere og forbrukere. Samtidig med CDIO Academy har CDIO Conference foregått parallelt. Professorene som har deltatt på konferansen har vurdert ideene og kommet med forslag til forbed­ ringer. Dette, ved siden av sosiale arrangement sammen med studen­ ter fra hele verden, har gjort turen til en spennende og morsom opp­ levelse. Helt til slutt vil vi takke Multiconsult og Cowi for at vi fikk delta takket være deres støtte.

Fra venstre: Henrik Opaker, Torstein Dalen og Jon Huurnink klare til å overbevise ­professorene om hvorfor de skal stemme på ideen Combined Solution for Underground Infrastructure.

31


bulletin 3-2011

Teknisk godkjenning av minirenseanlegg SINTEF Byggforsk har etablert en ordning med teknisk ­god­kjenning av minirense­ anlegg. Liste over anlegg som har fått teknisk godkjenning, som bevis på at de er godkjent for det norske markedet og ­tilfredsstiller norske krav, vil til enhver tid ligge på SINTEFs hjemmeside. Bakgrunn og innhold Forurensningsforskriftens § 12-10 setter krav om at minirenseanlegg skal være godkjent i henhold til NS-EN 12566-3. SINTEF Byggforsk er en nøytral godkjenningsinstans oppnevnt av Statens bygningstek­ niske etat, som teknisk kontroll­ organ for å gjennomføre en teknisk godkjenning av minirenseanlegg. For hvert anlegg vil det bli utstedet et eget godkjenningsdokument fra SINTEF Certifikation som er en enhet i SINTEF Byggforsk. God­ kjenningen omfatter gjennomgang av uttesting og dokumentasjon av anlegget med hensyn på beskriv­ elser og tegninger, prøvetakings­ punkter, uttesting av ytelse/rense­

Illustrasjon: Bioforsk/www.avlop.no

NORSK VANN ORIENTERER

32

effekt (total fosfor, BOF), dimen­ sjoneringsgrunnlag, bæreevne og vanntetthet. Ordningen er i gang Fem anlegg har pr. utgangen av juli 2011 fått en slik teknisk godkjen­ ning, og flere anlegg er for tiden under vurdering. Som et ledd i å sikre god kvalitet på minirense­ anlegg anbefaler vi at kommunene krever at teknisk godkjennings­ bevis fra SINTEF vedlegges søknad om utslippstillatelse. Godkjennings­

beviset dokumenterer at anlegget er godkjent for det norske marke­ det og oppfyller alle krav inkludert norske særkrav etter forurens­ ningsforskriften kapittel 12. Liste over godkjente anlegg legges fortløpende ut på SINTEFs hjem­ meside: www.sintefcertification.no. Det vises for øvrig til nærmere informasjon på nettsiden avlop.no og nettsiden til Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Samarbeid om kommunalteknikkmesen

I 2013 blir det ny mulighet for norske vannverk til å konkurrere om æresbevisningen «Norges beste drikkevann».

Norsk vann har inngått en samar­ beidsavtale med eierne av messen Miljø & Teknikk / Kommunaltaknikk, KS og NKF. Samarbeidet gjelder neste messearrangement som ­holdes på Telenor Arena på Fornebu 13. – 15. mai 2013. Under plan­ leggingen vil Norsk Vann, sammen med et par andre organisasjoner, delta i et «Messeforum» som er en allianse- og diskusjonspartner med innflytelse på profil og gjennom­ føring av arrangementet. Vannog avløp vil også denne gangen ut­gjøre en vesentlig del. Den lands­ omfattende drikkevannskonkur­ ransen vil bli gjentatt i 2013 og det planlegges et eget VA-seminar under messen.


33

bulletin 3-2011

Godt besøkt fagtreff i avløpsrensegruppa |Av Ole Lien, Norsk Vann

Foto: Ole Lien

Høstens fagtreff i avløpsrensegruppa hadde oppgradering og drift av renseanlegg som hovedtema og samlet 55 interesserte deltakere. Det ble også presentert siste nytt og signaler fra Klif.

God deltakelse på fagtreff i avløpsrensegruppa.

Mange kommuner står foran større utbygginger eller oppgraderinger av sine renseanlegg, enten for å opp­ fylle nye krav, for å øke kapasiteten eller for å rehabilitere eldre anlegg. For å finne optimal løsning ved det enkelte anlegg kreves gjerne tes­ ting og utprøving av ulike proses­ ser. På fagtreffet fikk deltakerne presentert resultater og erfaringer fra blant annet Sandefjord kom­ mune, Drammen kommune og Hias. Flere av deltakerne kom med tilbakemeldinger om at denne type erfaringsdeling er av stor nytte. Fra Klif ble det informert om at det nå foreligger en revidert utgave av

Norsk Akkrediterings veiledning om prøvetaking (NA Dok 30a). Den reviderte utgaven har en mer prak­ tisk tilnærming knyttet til blant annet prøvepunkt på innløp, retur­ strømmer, vannføringsmåling og dokumentasjon av overløpsutslipp. Videre mener Klif at det er behov for strengere krav til ledningsnet­ tet, og det er satt i gang et arbeid med nye maler som muligens også kan ende opp med en endring av bestemmelsene i forurensnings­ forskriften.

Småp p dry Cambi vant NHOs Nyskapingspris 2011 NHOs Nyskapingspris 2011 ble utdelt under «Småtinget» i Trondheim 30. – 31. august. ­Prisen ble tildelt Cambi AS, som leverer slambehandlingsteknolo­ gi i verdensklasse og er en vel­ kjent og anerkjent bedrift i vann- og avløps­bransjen. « Årets vinner lager ikke gull av gråstein, men vel energi av kloak­kslam. Selskapet har utvi­ klet en patentert slambehand­ lingsteknologi som i dag anses å være verdensledende», var juryens begrunnelse. Alle de tre finalistene i årets konkurranse – Cambi, 3D­Radar og ØDP Solutions - tilbyr på hver sin måte produkter og tjenester til vann- og avløps­ sektoren. Se nærmere omtale på www.nho.no/smaatinget. Norsk Vann gratulerer både Cambi og de øvrige to finalistene!

Ivrig pausediskusjon under avløpsfagtreffet.


PERSONALIA

34

bulletin 3-2011

Nye professorer ved NTNU |Av Sveinung Sægrov Cynthia Halle er ansatt som førsteama­ nuensis med ansvar for undervisning i vannkjemi og omgiv­ elseshygie­ ne. Hun har overtatt etter Liv ­Fiksdal som har blitt pensjonist. Cynthia kommer fra Kanada og har tidligere arbeidet ved Waterloo uni­ versitet og et konsulentselskap i Edmonton. Hun har en sterk faglig bakgrunn i vannkjemi, særlig rettet mot mikroforurensinger og hormon­hemmere. Hun har også arbeidet med avanserte biologiske renseprosesser og med membran­ basert rensing. Ved siden av ­forskning om disser temaene er hun engasjert i EU programmet TRUST med ansvar kartlegging og utvikling av nye tekniske løsninger for behandling av overvann og spill­ vann.

Stein ­Østerhus er velkjent i det norske VA-miljøet. Han har overtatt etter Hall­ vard Øde­ gaard. Stein har en lang og allsidig forskerbak­ grunn i SINTEF der han særlig har arbeidet med forståelse av korro­ sjonsprosesser i vannledningsnett, behandling for å forebygge korro­ sjon, rensing av drikkevann og des­ infeksjon. I EU programmet TECH­ NEAU var han ansvarlig for nye renseprosesser for drikkevann med forbehandling i kombinasjon med membranfiltrering. Cynthia og Stein vil være sentrale i undervisningen ved NTNU i årene framover, men også i forskning og nyskapende virksomhet. Det ser fram til tett og nær kontakt med den norske VA-bransjen.

Småp p y dr Infomateriell om små renseanlegg Vannområdeutvalget Morsa har utgitt nyttig infomateriell til eiere av små avløpsrenseanlegg, som kan tjene som inspirasjon for andre vannområder og kom­ muner. Infomateriellet består av følgen­ de 3 produkter: • En folder med informasjon om små avløpsrenseanlegg • Huskelapp for eiere av små avløpsrenseanlegg • Informasjonsbrosjyre på 16 sider om hva du bør vite om ditt avløpsrenseanlegg Materiellet er utgitt med støtte fra Klif, og kan lastes ned fra www.morsa.org

Ledig stilling i Norsk Vann Ønsker du å bidra til utviklingen av vann- og avløps­ tjenestene i Norge? Økt synlighet, bedre utdanning og rekruttering, faglig utvikling, tjenestekvalitet og myndighetspåvirkning er noen av oppgavene vi arbeider med. Norsk Vanns administrasjon er «navet» i et landsomfattende nettverk med spiss­ kompetanse innen alle deler av VA-sektoren. Vi skal styrke staben med en samfunnsengasjert person som har bakgrunn fra VA-sektoren. Vi kan tilby selvstendige og utviklende arbeids­ oppgaver i et travelt og godt arbeidsmiljø. Se stillingsannonse på www.norskvann.no Er du interessert i å vite mer om oss, ta kontakt med Toril Hofshagen eller Einar Melheim på telefon 62 55 30 30.

Vil du bli kollegaen vår?


bulletin 3-2011

Ode til driftsoperatøren |Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann Driftsoperatørene blir ofte litt glemt. Ja vi har kurs og ut­dan­ nelses­muligheter for dere også, men likevel havner dere litt i bakleksa når vi hyller våre ingeniører. Så derfor kjære driftsoperatør; selv om jeg retter denne teksten til min gode venn Hans Olav, er dette en hyllest til dere, til deres pågangsmot, oppfinnsomhet og evne til å finne løsninger.

Kjære Hans Olav!

Og du gjorde jo alltid det, enten du hadde vakt eller ikke. Skjedde det et eller annet ble du kontaktet ­ganske fort og like etter kom du susende, enten du var hjemme eller på ferie. Var du for langt unna brukte du telefonen flittig til å vei­ lede oss. Ledningsnettet hadde du i hodet, så du var ikke avhengig av kartverket. Grunnen til vår første telefonsam­ tale var at du brant for samarbeid på tvers av kommunegrensene og overføring av kunnskap mens det ennå var tid til det. Hvordan kunne driftsassistansen være behjelpelig med å få oss til å snakke mer sammen? Hvordan skulle kommu­ nene forstå at de måtte sette inn

ressurser på å få overført kunnskap nå? Slik var du forut for din tid, for i dag begynner vi å våkne på akku­ rat de spørsmålene du stilte. Senere stilte du spørsmålstegn ved flere prosesser i vannbehandlingen. Du godtok ikke leverandørenes anbefaling om full utskifting av hele komponenter. I stedet utviklet du en miniutgave av behandlings­ anlegget slik at du kunne sjekke og finne eksakt ut hvilken komponent som måtte bestilles. Slik sparte kommunen mange penger. Etter hvert var det flere som fikk øynene opp for oppfinnsomheten din. Alene har du fått til nettopp samarbeid på tvers. Selv om du var faglig dyktig var det ikke alltid like lett å være lederen din. Du hadde alltid løsninger på de praktiske problemstillingene du kom med og jeg syntes løsningene dine både faglig og praktisk holdt vann. Utfordringen var likevel å få disse til å passe inn i en allerede full timeplan. Det var ikke like lett å få deg til å forstå at kommunal tankebane tar tid, at investeringer må planlegges selv om vi helst skulle utført arbeidet i går, at ting skal ut på anbud selv om vi vet akkurat hva vi vil ha (og løsningen ikke alltid er billigst) og vi helst skulle hatt det NÅ! Løsningen din ble at vi måtte få på plass en hovedplan vi kunne være stolte av og den måtte vi skrive selv slik at vi fikk et eierforhold til den. Så etter arbeidstid satt du og jeg med planen – du dikterte og jeg skrev.

Foto: Amund Aas

Jeg husker ikke vårt første møte, men jeg husker en av våre første telefonsamtaler. Jeg skulle arrange­ re driftsassistansesamling og du skulle egentlig delta. Men da dagen kom ringte du og sa at du ikke kunne delta likevel. Syk var du ikke – du holdt deg ikke hjemme om du var syk. Senere, da jeg ble din ­kollega, husker jeg at vi måtte overtale deg til å dra hjem en gang du ikke var i form. Nei, det hadde skjedd et eller annet med vann­ verket og som den eneste ansatte på vannsida måtte du stå på for at innbyggerne skulle få vann. Ja, det skulle vært foretatt opplæring av gutta på renseanlegget, men dette var blitt utsatt da dagene allerede var fylt opp med arbeidsoppgaver. Alle stolte jo på at du ordnet ­sakene likevel!

Løsningsorientert fortsatte du å være da flere tjenester ble slått sammen og du ble ansvarlig for drifta. Du satte krav på vegne av driftsfolket og fikk bedret arbeids­ situasjonen gjennom utviklingen av et bestillingssystem. Samtidig fikk du på plass erfaringsutveksling internt. Likevel – når ting ikke skled akkurat den veien og i den hastig­ heten du ville, sa du alltid med humor «jeg kan jo bare dra opp igjen i vannverket mitt og produse­ re vann». Du visste du ikke ville tilbake dit. Det er et stort tap for oss at det er der du er nå: I vann­verket ditt og produserer vann.

35


ARRANGEMENTER

36

bulletin 3-2011

Kurs i form av e-læring kombinert med samlinger

Innføring i vann og avløp for nye i bransjen |Av Steinar K. Nybruket, Norsk Vann Norsk Vann har utviklet et omfattende kurstilbud for de som trenger en innføring av vann og avløp. Tilbudet er basert på at deltakerne først tar e-læring som gir dem en innføring i et utvalg temaer for så og samles. Deltakerne blir bedt om å gi kursleder en tilbakemelding på hvilke temaer de ønsker å få utdypet nærmere. Første dagssamling i et prøvekurs er avholdt hos Norsk Vann på Hamar.

De 12 deltakerne i prøvekurset har svært ulik bakgrunn mht utdannel­ se og erfaring innen VA-området. Noen har jobbet i mindre kommu­ ner i en tid, men mangler VA-faglig kompetanse, andre er med i traine­ eordningen i Vestfold. E-læringen Faktabokser om innhold i e-lærings­ kurset kurset første del er vist i ­faktaboks 1 og 2. –– Faktaboks 1 ––

Erfaringer fra første del av kurset Deltakerne sa seg godt fornøyd med måten kurset gjennomføres på. Ved å ha e-læring først, så har de fått satt seg inn i en del sentrale temaer før de samles for der å få mer utdyping/eksempler på priori­ terte temaområder. I løpet av oktober og november gjennomgår deltakerne et stort

–– Faktaboks 2 ––

antall leksjoner der de får innføring i mer tekniske forhold og prosesser innen vann og avløp. Se faktaboks 3 og 4. Avsluttende kurssamling avholdes 7.-8. desember på Hamar. Her utdy­ pes prioriterte temaer første dag, så fellesmiddag og sosialt samvær på kvelden. Andre dag blir det befarin­ ger på vann og avløpsanlegg før samling med kursevaluering. I neste nummer av Bulletin vil vi presentere deltakernes vurdering av hele kurset. Her vil vi også infor­ mere om når første ordinære kurs kan startes opp etter at kursinnhold er justert ut fra erfaringer fra prø­ vekurset, samt kurskostnad mv.

–– Faktaboks 3 ––

–– Faktaboks 4 ––

Introduksjon til VA:

Administrative temaer:

Vannforsyning

Avløp

Vann og avløpsteknikk

Forholdet til politikerne

Spørsmål/svar om vann

Avløpssystemet

Vannforsyningen i Norge

Kommuneplanlegging og VA

Vannforsyningsystemer

Resipienter og utslipp

Vannkilder

Avløpsrensing

Vannkilder, parametere

Drift av avløpsanlegg

Vannkildebeskyttelse

Akkreditert prøvetaking

Avløpshåndteringen i Norge

Norsk VA-norm

Om Norsk Vann

Kundeservice

Norsk Vann prosjekter

VA-regelverk

Aktører i VA-bransjen

Oppbygging av vann­ verk

Spredt bebyggelse

Internkontroll

VA-utfordringer (klima, ledningsfornyelse, rekruttering)

HMS-eksempler

Driftskontroll

Godkjenning av vannverk

Slambehandlings­ metoder

Offentlige anskaffelser

Behandling av forsy­ ningsvann

Krav til kommunal rap­ portering (KOSTRA , mm)

Korrosjonskontroll ved vannverk

Selvkost-prinsippet

Hygieniske barrierer

VA-selskaper og selvkost

Hovedplan vann

VA-gebyrer- erfaringer

Drift av vannverk

Benchmarking – introduksjon

Ledningskartverk

Klimautfordringer Om VA-miljøblad

Benchmarking – BedreVA Vannforskriften

Hovedplan avløp

Bransjenorm slam


bulletin 3-2011

Prøvekursdeltakere, første dagssamling. Ann Kristin Devik, (Nord-Odal kommune ), Elin Riise, (Norsk Vann) , Siri Haug, (Traineeordningen i Vestfold), Cristian Valdes, (Traineeordningen i Vestfold), Karolina Anna Korczyk, (Traineeordningen i Vestfold), Halfdan K. Småbråten, (Traineeordningen i Vestfold), Ragnar Kløverød, (Larvik kommune), Knut André Bekkelund, (Trysilfjellet Utmarkslag), Kjerstin Manvik, (Larvik kommune), Janne Siri Gisetstad, (Stjørdal kommune, delvis skjult), Inge Ryen, (Os kommune), Kristin Manum, (Løten kommune).

Basert på tilbakemeldinger om ønske om temaer for første dagssamling, ble følgende temaer utdypet: • Hva som skjer på ledningsnettområdet, siste rapporter og prosjekter under arbeid. Trond Andersen (Norsk Vann). • VA-utfordringer (bærekraftig ledningsfornyelse, klimatilpas­ ning, reduksjon av klimagassutslipp, rekruttering, arbeid etter vannforskriften). Toril Hofshagen (Norsk Vann). • Byutvikling, klimaendringer og vann- og avløp (mest fokus på overvannsproblematikk). Rune Lejon, (Tromsø kommune). • Vannforskriften og VA – eksempler på hvordan Gjøvik kom­ mune arbeider med disse utfordringene i kommuneplanarbei­ det. Kjell Eng og Marit Skjel (Gjøvik kommune). • Godkjenning av vannverk, Toril Hofshagen (Norsk Vann).

37


ARRANGEMENT

38

bulletin 3-2011

Kildesporing av påslipp til avløpsnettet |Av Gro Johnsen, fagansvarlig mikrobiolog, IVAR IKS IVAR har sammen med Norsk Vann arrangert et kurs i kilde­ sporing. Hensikten med kurset var å få et godt verktøy for å spore uønsket påslipp til ledningsnettet. De 15 kursdeltakerne kom fra IVAR og fra 6 av IVARs medlemskommuner. Kurset består i en E-læringsdel og en praktisk del. Den praktiske delen ble holdt som en dagssamling tirsdag den 20. august med kursinstruktørene Ragnar Storhaug og Elisabeth Lyngstad fra Aquateam.

IVAR og Stavangerregionen IVAR er et interkommunalt selskap i Midt-Rogaland som anlegger og driver anlegg for drikkevannspro­ duksjon, avløpsrensing, slambe­ handling og renovasjon. De 12 medlemskommunene har til sammen vel 300 000 innbyggere. I Stavangerregionen er det stor industriell virksomhet knyttet til oljeindustrien. Dette innebærer en risiko for utslipp av miljøgifter og tungmetaller til avløpsnettet. Jæren, sør i regionene, er et av Norges mest intensivt drevene jordbruksområder med Norges

Fornøyde deltakere på kurset.

­ øyeste produksjonsdyrtetthet. Her h finnes mange store næringsmiddel­ virksomheter. Slike bedrifter med­ fører økt belastning av organisk materiale på avløpsnett og til ren­ seanlegg, og risiko for utslipp av vaske- og desinfeksjonsmidler.

Nord-Jæren, SNJ. Gjentagende ­episoder med forhøyet tungmetall­ innhold i slammet har demonstrert hvor vanskelig kildesporing kan være. I dag karantenelagres til enhver tid rundt 100 tonn biopel­ lets i påvente av analyseresultat. Etablering av det planlagte produk­ sjonsanlegget for organiske gjød­ selprodukt er avhengig av målrettet og effektiv kildesporing for å stanse uakseptable påslipp. I løpet av de siste par årene har problemavløp fra flere store næringsmiddelbedrif­ ter skapt utfordringer ved IVARs biologiske renseanlegg på Grøda­ land.

Behov for kunnskap i kildesporing Episoder med uakseptabelt høye tungmetallverdier i det tørkete slammet, IVARs biopellets, førte for 10 år siden til etablering av en Påslippsgruppe med representanter fra de kommunene som leverer avløp til IVAR Sentralrenseanlegg

Alle disse forhold har rettet fornyet fokus mot påslippsproblematikken. Som tiltak er IVAR nå i gang med å utarbeide påslippsavtaler med den enkelte medlemskommune. Videre er samtlige kommuner invitert til deltakelse i Påslippsgruppen og til å delta på det nylig arrangerte kilde­ sporingskurset.


bulletin 3-2011

Bransjenorm slam IVAR er i ferd med å implementere Bransjenorm Slam. Dette er et kva­ litetssystem utviklet i regi av Norsk Vann, som skal garantere reprodu­ serbar og forutsigbar kvalitet og sikkerhet av slam gjennom alle trinn, fra påslipp til bruk. Normen angir retningslinjer som skal følges. For å få bli godkjent og få tilgang til bruk av Bransjenorm Slam logoen på produktene, må det også arbei­ des systematisk med løpende kunnskapsoppbygging. Kildespo­ ringskurset er en naturlig del av dette arbeidet.

dig gjennomgang av alle sider ved kildesporing. Samlingen gav en god repetisjon av E-læringskurset, med flere gode eksempler og demon­ strasjon av ulike prøvetakere og prøvetakingsprinsipper. Etter endt kurs ser jeg at det kunne vært nyt­ tig for flere IVAR-ansatte enn de som deltok, kurset gav nemlig en god forståelse for råvaren avløps­ vann, som er utgangspunktet for prosessene vi arbeider med både

innen avløpsrensing og slambe­ handling. Kursdeltakerne var svært positive og synes kurset var nyttig. Det gav både meg og Påslippsgruppen inspirasjon og tanker om veien videre. Vi kommer nok til å arbeide videre og mer målrettet med iden­ tifikasjon av knutepunkt, prøve­ taking og kildesporingsøvelser fremover.

Hvordan er kurset Kildesporingskurset er utviklet av Ragnar Storhaug og Elisabeth Lyng­ stad hos Aquateam. Kurset behand­ ler tema som tørr kildesporing ved skrivebordet, våt kildesporing i felt og sikring av spor, supplert med eksempler og demonstrasjoner. Storhaug og Lyngstad er instruktø­ rer på kursets praktiske del. Stei­ nar Nybruket i Norsk Vann har til­ rettelagt kurset som et E-lærings­ kurs. Kursdeltakerne starter med E-læringsdelen, som den enkelte tar ved egen PC. Deltakerne har til­ gang til E-læringsbiten videre etter avsluttet kurs. Alle deltakerne sam­ les på kursets praktiske del, som arrangeres i form av en dagssam­ ling med gjennomgang av hoved­ prinsippene i kildesporing etterfulgt av praktiske demonstrasjoner. For vårt kurs startet samlingen i undervisningsrommet på SNJ med repetisjon av teorien og av det vik­ tigste utstyret ved prøvetaking. Etter lunsj dro vi ut til en avløps­ kum i Dusavik i Randaberg kommu­ ne, der det ble demonstrert for­ skjellige typer av prøvetaking i kum. Inspirasjon E-læringsdelen var svært grei å gjennomføre og inneholdt en grun­

Her får kursdeltakerne demonstrert forskjellige typer prøvetaking i avløpskum.

39


40

bulletin 3-2011

VA-PROFILEN

Vi intervjuer: Hvem:

Odd Egil Solheim

Yrke:

Siv.ing.

Alder:

61

Aktuell som: Teknisk sjef i Cambi AS Hva er din Lang erfaring med bakgrunn i slam og anaerobe VA-bransjen? prosesser

Hva holdt du på med da telefonen fra Norsk Vann kom? På seminar i København med 60 ansatte i Cambi. Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå? Ambisjonene til Hias, med å reduse­ re kjemikaliebruk og jobbe mer med naturen og biologien, har jeg stor sans for. Internasjonalt er det stort fokus på mindre kjemikaliebruk og lavere energiforbruk. Dette er en debatt jeg brenner for å bringe mer på banen også i Norge. Det å fjerne mest mulig i primærprosessen blir viktigere og viktigere, for i neste omgang å optimalisere prosesser og redusere utslipp. Gjenbruk av fosfor og nitrogengjenvinning ser ut til å komme på den internasjonale dags­ orden, dette er også spennende. Hvilke personlige egenskaper får du brukt best i VA-bransjen? Evne til kommunikasjon og å det å skape trygghet når en forholder seg til ulike kulturer er veldig viktig. Vi bygger for tiden anlegg blant annet i Chile, England, USA, Litauen og flere steder i Asia.

Hva mener du er det viktigste grepet VA-bransjen må ta for å bedre rekrutteringen? Rekrutteringen er svært viktig. Vi må bygge opp igjen en god opera­ tørutdanning på yrkes- og fagskole­ nivå, det er det aller viktigste. I dag er den tragisk dårlig og i ferd med å forsvinne. Dernest er det ønskelig med større mangfold innen faget på ingeniør- og sivilingeniørutdannin­ gen, både i antall institusjoner som gir utdanning og i ulike spesialise­ ringer. Hvordan benytter du/dere norskvann.no og Norsk Vann bulletin? Jeg leser hver utgave av bulletin når det kommer. Det er bransjens vik­ tigste informasjonskilde. I tillegg er det mye brukt av våre markedsfolk, for å holde seg oppdatert. Hvilken utfordring har du til Norsk Vann? Norsk Vann bør jobbe intenst for mer samarbeid mellom anleggene i Norge, selv om kommunestrukturen er som den er. Jeg savner også mer engasjement knyttet til biogass. Det er en av de enkleste veiene til klimareduksjoner, bokstavelig talt. Vi må redusere utslippene fra trans­

portsektoren og biogassen kan gi et stort bidrag. Norsk Vann må derfor lede an som premissleverandør og bidragsyter og engasjere seg for bedre rammebetingelser for utnyt­ telse av biogass. Jeg oppfordrer også til å jobbe mer mot politikere og myndigheter for å få et mer pro­ fesjonelt og mindre tilfeldig eierskap til VA-anlegg. Kommunene har ingen insentiver for samarbeid og profesjonalisering. I andre land ser vi at det tas overordnede grep. I Norge tas det bare grep hvert tiår, når noen få kommuner finner det for godt å samarbeide – litt. Hvis VA-Norge skal samles der du jobber- hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk? Da vil jeg vise fram eksempler på organisering og anlegg fra andre land og fortelle om den utviklingen som vi ser skjer rundt oss – men ikke her. Hva gjør du når du ikke jobber med vann og avløp? Da koser jeg meg med gamle biler, samt ting å gjøre i hus og hage. Hyggelige turer med venner og familie står også høyt i kurs.


bulletin 3-2011

Hvilken VA-person ville du helst gått over Besseggen med? Perry Schafer, sjef i Brown & Cald­ well. En meget dyktig fagperson, som var prosjektleder for forpro­ sjektet til det anlegget vi nå bygger i Washington DC. Han er en meget anerkjent fagperson i den ameri­ kanske VA-bransjen. Han har fulgt Cambi og vår utvikling siden 2000 og har veldig lyst til å komme til­ bake til Norge. Hvilken bok leser du nå? Nå er jeg akkurat ferdig med en ny bok om senkingen av Blücher. Jeg leser mye krigshistorie.

Hva vil du si til nyvalgte ­ordførere og kommunestyre­ representanter? Jeg savner desperat en debatt som kommunene selv bør føre; hvilke oppgaver skal kommunene ha i framtida og hvordan skal de organi­ seres? Denne debatten går mange andre steder i Europa knyttet til teknisk sektor, VA og infrastruktur, men er helt fraværende i Norge.

Ta indre Oslofjord som eksempel. Her er det to store avløpsrense­ anlegg. Hvorfor er de helt ulikt organisert? Hvorfor er de basert på to forskjellige driftsformer og tek­ nologier? Politikerne i bystyret må spørre seg hvorfor det er smart med to så helt forskjellige konsep­ ter for noe som bør gjørs så likt og stort som mulig. Et nytt og stort renseanlegg ytterst i Oslofjorden for alle innbyggerne i regionen må være visjonen, så får organiserin­ gen tilpasse seg det som er opti­ malt for miljø, infrastruktur og øko­ nomi. En milliardinvestering i et slik anlegg er ikke egnet for flere hun­ dre lokalpolitikere i seminarform på ubestemt tid.

41


42

bulletin 3-2011

P ressek lipp Selv om vann- og avløpssaker sjelden er fremtredende i media, har det i den siste tiden stadig vært kronikker, debattinnlegg og intervjuer på trykk. Noe dette knippe med faksimiler viser.

ter Klimatilpasning kondsling på vann- og

er over oss, krever ha Klimaendringene som planlegge bedre og nst lokalt, hvor vi må mi e Ikk et. te? råd som avløp edt på at dette vil kos e raskere. Er vi forber oppgradere anleggen Ar MelheiM og Av direktør ein , norsk vAnn il hofshAgen tor ør ekt Ass. dir

ne har vær t Vann- og avløpstjeneste ne på to uke e sist de t ilde i nyhetsb ner med mu Kom ter: må e forskjellig har blitt rer eby psg avlø høye vann- og tert por rap t vær har hengt ut, og det te kjellere som om mange oversvøm . Disse to følge av kraftig nedbør menheng. temaene må ses i sam der Nødvendige kostna avløpstjenesKvaliteten på vann- og hvert år, for økt har rge tene i No re krav til som følge av strenge t og strengere drikkevannets kvalite av avløpsmiljøkrav til håndtering aler selv for vannet. Kundene bet ge vann- og tjenesten gjennom årli avløpsgebyrer. stand i Norge En gjennomsnittlig hus årlig for vann ner kro 0 700 ca. betaler d på 80 øre tna kos en . dvs p, og avlø tinuerlig kon n døg en for per time mmuner er tjeneste. I distriktsko med høyere det normalt nødvendig meter ledning gebyrer, fordi antall ere enn i byene, per husstand er høy ninger utgjør og investeringer i led den. Sånn er mesteparten av kostna det bare.

er over oss Klimaendringene har dessOversvømte kjellere huseiere de ver re rammet mange e av et endret siste ukene. Som følg ntatte ekstreme klima, har vi hatt gje gir vannskader nedbørepisoder som nset avløpsure av lipp uts e, ller i kje rensede foru r me og n ure nat i vann også hatt har Vi . der skil ann drikkev de siste to unormal sprengkulde vannrør langt vintrene med frosne nede i jorda. utfordringen Så hva gjør vi? Hoved dninger, som gjelder såkalte fellesle ann og overvann frakter både avløpsv ningene. De er (nedbør) bor t fra byg børprognoser ned r ette ert jon ens dim og det var t, lag ble de n tide på den Komtet. star ten bat ade før klim dere ledningsmunene må nå oppgra t må i større nettet, og overvanne med infiltragrad håndteres lokalt bygde strøk må sjon i grunnen. I tett åpne flomveger, det tilrettelegges for renne uten å hvor overvannet kan Vi må dessuten gjøre for stor skade. er ved alle nye tenke robuste løsning og ta høyde gg nle psa avlø og vannre, villere», våte re, rme «va e for båd re, tør rere lde «ka nt bla i men også og stillere».

Staten må på banen allerede i gang Flere kommuner er sverre er med jobben, men des eddersydd for skr t rke elve reg e ikk , og det er ikke kommunenes arbeid myndighet lig stat n lke hvi avklart over vannet. for et var ans ha l som ska get og tval gsu nin pas atil Både Klim t på at dette Norsk Vann har pek es, slik at staten ansvaret må plasser kommunene blir en støttespiller for e ut av hvordan i arbeidet med å finn l håndteres – overvannet best ska Dette haster. juridisk og økonomisk. er For tsatt gode tjenest n gode vann- og Vi klarer oss ikke ute er det allmenn avløpstjenester; det en større samenighet om. At det blir dringene aen klim menheng mellom n- og avløpsgebog størrelsen på van også kunne yret fremover, bør det s vi skal ha rent være enighet om. Hvi e og hindre overdrikkevann i kranen ne som kommer, åre i e ller kje mte svø investere mer ner mu kom nge må ma mer i nye illig atsk og gg nle i rensea frem til nå. rt gjo har vi enn ledninger idabel form en vi er rlat ove Hvis ikke, og bar nebarn. regning til våre bar n Det vil vi vel ikke?


bulletin 3-2011

P ressek lipp

43


44

Clean Water Norway Vannklyngen

bulletin 3-2011

Vannklyngen

En verdikjede av muligheter |Av Bård Haug I 2007 møttes 26 bedriftsrepresentanter fra vannbehandlings­ bedrifter i Anox Kaldnes sine lokaler i Tønsberg. De fleste bedriftene hadde mindre enn en times kjørevei til møtet. Bedriftene ville vurdere muligheten av å etablere en kunnskapsklynge for vann­ behandling.

Bakgrunnen for møtet var en tro på at klyngeteori også kunne fungere for denne bransjen. Forskerne kunne dokumentere at bedrifter som er aktive medlemmer i nett­ verk som næringsklynger eller inn­ ovasjonsstrukturer har større sann­ synlighet for å lykkes. Resultatene viste at bedrifter som deltar i slike nettverk er mer innovative, vokser raskere og har bedre lønnsomhet enn «enslige» bedrifter. Silicon Valley Det store stjerneeksempelet på en klynge som er planlagt og skapt gjennom en aktivt styrt prosess er Silicon Valley. Alle kjenner det resultatet. Nå, noen få år senere, kan vi nok ikke påstå at Vannklyn­ gen har de samme resultatene som Silicon Valley, men synlige resulta­

ter er det. Både fra fageksperter, det offentlige virkemiddelapparatet og deltagerbedriftene selv benyttes det superlativer om arbeidet. I en helt ny faglig analyse av Vannklyn­ gen beskrives den som en sol­ skinnshistorie på rekordtid. Helt fra den spede begynnelse har det offentlige virkemiddelapparatet hatt tro på arbeidet. Fra starten av fikk prosjektet penger fra virkemidler for regional innovasjon. I år har arbeidet også fått nasjonal status som ARENA program av Innovasjon Norge. Dette innebærer støtte til et heltids sekretariat i tre år for vide­ reutvikling. Stort nettverk I dag består Vannklyngen av ca. 30 bedrifter med 1300 ansatte og en omsetning på nesten 4 milliarder

Clean Water Norway Vannklyngen

kroner. Hele verdikjeden fra under­ leverandører via systemleverandø­ rer og konsulenter til krevende kunder er representert. Arbeidet er delt inn i fire hovedområder: rekruttering, innovasjon, omdøm­ mebygging og globale relasjoner. Med nytt og styrket sekretariat vil Vannklyngen bli enda tydeligere på nær kontakt med norske kunder. Her vil Norsk vann sin medlems­ masse bli sentral, både som kre­ vende kunder, men også som sam­ arbeidspartner i forhold til felles interesser innenfor rekruttering og omdømmebygging. Se muligheter Klyngetenkning handler om å se verdikjeder og mulighetene i de prosesser som settes i gang. Det organiserte arbeidet resulterer ofte i samarbeid, både horisontalt og vertikalt i verdikjeden, utenfor det som et sekretariat setter i gang. Dette er en vesentlig merverdi av et slikt arbeid. Noen kaller det taus kompetanse. Vi kaller det en verdi­ kjede av muligheter! I den grad fremtidens næringsutvikling kan skapes, så er kanskje klyngeutvik­ ling et av de viktigste virkemidlene.

Fra en av Vannklyngens fagturer. Omvisning på rensenanlegget til REC på Herøya som produserer weifer (innmaten i solceller). Anlegget er levert av deltagerbedriften BioTek as som også har driftsavtale med REC.


bulletin 3-2011

Ny organisasjonsplan i Norsk Vann

God start for fagkomiteene Fagkomiteene i Norsk Vann er valgt av årsmøtet for å tilrettelegge for samhandling med medlemmene, og medlemmene seg imellom. De nyvalgte komiteene møttes for før­ ste gang på Gardermoen 28. sep­ tember. Det var meget godt fram­

møte og stort engasjement. Styre­ leder Eli Grimsby presenterte Norsk Vanns strategiplan, og direktør Einar Melheim orienterte om komi­ teenes rolle og ansvar i den nye organisasjonsplanen. Etter ple­ numsmøtet hadde hver komité et

kort møte for å planlegge videre arbeid. Komiteenes arbeidsoppga­ ver vil være faglig utvikling, arran­ gementer, interessearbeid og myn­ dighetspåvirkning samt internasjo­ nal kontakt.

De nye fagkomiteene i Norsk Vann har startet arbeidet.

Norsk Vann samler fagtreffene I 2012 vil Norsk Vann samle fagtreffene en uke om vinteren og en uke om høsten. Sett av uke 6 (7.-9. februar) og uke 43 (23.–25. oktober) til faglig oppdatering og hyggelig møte med kolleger. Det blir mulig å melde seg på fagtreffene enkeltvis eller samlet. Temaene vil bli annonsert i god tid.

Nordisk avløpskonferanse i Helsingfors Den 12. nordiske avløpskonferansen holdes i Helsingfors 14. – 16. november 2011. Konferansen inneholder et bredt spekter av temaer − både avløpstransport og ren­ sing, behandling og ressursgjenvinning av slam, styring og kontroll, klimatilpasning samt organisering og ledelse. Målet er at konferansen skal fungere som en møteplass for utveksling av kunnskap og erfaringer. Konferansen arrangeres av den finske VA-verkforeningen, VVY, i samarbeid de øvrige nordiske lands VA-foreninger og NORDIWA (det nordiske IWA-nettverket). For nærmere informasjon, påmelding, hotellbestil­ ling mm vises til konferansens egen hjemmeside på www.vvy.fi/nwc2011. Ole Lien

45


ARRANGEMENT

46

bulletin 3-2011

Fagtreff – IT, vann og ledningsnett

Driftssystemer for vannledningsnett Endring av vannkvaliteten fra behandlingsanlegg frem til forbruker har vi liten kontroll med. Dette har vært sterkt i fokus gjennom media og er pekt på som en av hovedutfordringene for VA-­ bransjen. Hvordan skal vi kunne holde kon­ troll med hvilke endringer og påvirkninger det vannet som vi sender ut på ledningsnettet blir utsatt for før det når forbruker?

Når vet vi at vi har avvik? Hva er det mulig å holde kontroll med? Erfaringer fra norske vannverk, i tillegg til erfaringer fra Danmark blir belyst og diskutert.

Tidspunkt: 2. november på Gardermoen

Fagtreffet vil fokusere på overvåk­ ningssystemer, integrering av driftsdata mot vedlikeholdsplanleg­ ging, grunnleggende krav til rutiner og samhandling innad i vannverk og kommuner, og gi et innblikk i hva som er mulig å få til med de løsningene som benyttes i dag.

Påmelding: norskvann.no


Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 29, sissel.lovas@norskvann.no

Kurskatalog 2011

I listen nedenfor er det gitt en oversikt over viktige møter og fagtreff i Norsk Vanns regi eller som Norsk Vann arrangerer i samarbeid med andre. I tillegg er det tatt med enkelte andre merkedager/arrange­ menter av spesiell interesse. Det tas forbehold om endringer. Vi gjør oppmerksom på at det vil bli satt opp flere arrangementer. Program for arrangementene vil bli lagt ut etter hvert på norskvann.no der også alle medlemmer kan kunngjøre sine arrangementer. Mindre arrange­ menter, prosjektmøter m.m. med begrenset deltakelse er ikke medtatt i denne oversikten.

Norsk Vanns kurskatalog for VA gir oversikt over kurs arrangert av Norsk Vann og andre aktuelle kurs­ arrangører. F.o.m. 2010 foreligger denne kun i ­elektronisk form. Årets kurskatalog er ikke på nett ennå, da vi er i ferd med å endre våre nettsider.

Oktober 13.

Fagtreff i Forum påslipp, Oslo

13.

Fagtreff i ledningsnettgruppa, Kristiansand

27. – 28.

Fagtreff i slamgruppa, Gardermoen

November 2.

Fagtreff i driftssystemer for ledningsnett, Gardermoen

14. – 16.

Nordisk avløpskonferanse, Helsingfors, Finland

22. – 23.

Energinettverk i VA, Gardermoen

23. – 24.

Vann, avløp og nye rettsregler, Gardermoen

Aktuelle Norsk Vann-kurs Her følger en liste over kurs som skal gjennomføres i Norsk Vanns regi så langt disse er berammet. Vi gjør oppmerksom på at det kan bli satt opp flere kurs. Kontaktperson i Norsk Vann er Sissel Løvås-Hauge, tlf. 62 55 30 29, e-post: sissel.lovas@norskvann.no. Kurskatalogen inne­ holder i tillegg en rekke Norsk Vann-kurs som ikke er tidfestet ennå. Disse kunngjøres på norskvann.no etter hvert som de blir berammet. Logg inn på sidene, velg «Arrangementer» og trykk «Abonner» (nederst på siden) hvis du ønsker varsel om nye kurs og arrangementer. 2011 Driftsoperatørkurs vann

uke 35, 40 og 45, Hias (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs avløp

uke 37, 42 og 47, Hias (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs avløp

uke 39, 43 og 47, Bergen

Prøvetaking av avløpsvann og slam

8. – 10. november, Gardermoen RA

Fordypningskurs kjemisk rensing

15. – 17. november, Alvim rense­anlegg, Sarpsborg

Prøvetaking av avløpsvann og slam

6. – 8. desember, Kristiansand

Ønsker du mer informa­ sjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsover­ sikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT 

Aktuelle møter og konferanser i 2011


Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Fra anlegget til Bydrift Longyearbyen. Foto: Fred Ivar Aasand.

Har du et VA-anlegg du er stolt av? Send bilde og omtale til fia@norskvann.no!

Norsk Vann er vann- og avløpsverkene sin interesse- og kompetanse­organisasjon. Norsk Vann arbeider for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper og drifts­assistanser. Våre andelseiere representerer 360 kommuner og 95  % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.

Norsk Vann Bulletin 2-2011  

Blant annet om tilstanden på vann- og avløpstjenestene, e-coli utbrudd, samordning av gravearbeider og årskonferansen på Svalbard.