Page 1

Ă…rsberetning

Colourbox

2010


2

ÅRSBERETNING 2010

SAMFUNNSUTVIKLING Omdømme Rammebetingelser Utdanning og rekruttering

4-5 6-9 10 - 11

TJENESTER

Visjon

Rent vann – vår framtid

... hvis framtida teller da? Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vann- og avløpssektoren. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å sikre sektoren gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftsassistanser for VA og noen private andelsvannverk. Norsk Vann representerer 360 kommuner med ca 95 % av landets innbyggere. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kontingenter fra medlemmene.

Colourbox

Norsk Vann styres av eierne gjennom årsmøt et og av et styre sammensatt av representanter for eierne.

Kunnskapsformidling, kurs Kunnskapsdeling, erfaringsoverføring Kunnskapsutvikling, prosjekter

12 - 13 14 - 15 16 - 17


3

ORGANISASJON OG Ă˜KONOMI Organisasjon Sekretariat, drift og styring Medlemmer og kontingenter Regnskap, balanse og noter Ă…rsberetning og revisjonsberetning

18 - 19 20 - 21 22 - 23 24 - 25 26 - 27

Vedlegg Arrangementer Medlemmer

28 - 29 30 - 31


4

ÅRSBERETNING 2010

Samfunnsutvikling Omdømme

Resultatmål:

Stadig flere kommuner ser nytten av å vurdere tilstanden på VA-tjenestene, synliggjøre resultatene og derved styrke omdømmet. 52 kommuner, som til sammen representerer halvparten av landets innbyggere, deltok i bedreVA i 2010. Både bedreVA og offisiell statistikk viser gradvis bedre kvalitet på vannforsyningen, men en negativ utvikling på avløpsområdet.

Tilstandsvurdering av VA-tjenestene med bedreVA 52 kommuner benyttet måle- og vurderingssystemet bedreVA i 2010 og fikk vurdert standard og kostnader på VA-tjenestene for året 2009.

Resultatene fra bedreVA er presentert og offentliggjort i en kortfattet rapport.

Colourbox

Styrke VA-sektorens posisjon og omdømme i samfunnet

I bedreVA blir standarden på tjenesten vurdert i forhold til en rekke definerte kriterier, og enhetskostnadene blir sammenliknet mellom kommuner. Resultatene viser at det er et trangt nåløye for å oppnå ”god standard” på alle områder. Bare 4 kommuner klarte det på vannforsyning og 3 på avløp, mens det var henholdsvis 8 og 7 kommuner med bare en ”mangellapp”. Mange kommuner har med andre ord et betydelig forbedringspotensial. Kvalitet og leveringsstabilitet for drikkevannet er god, men samtidig viser resultatene stort vanntap i ledningsnettet. Mange kommuner mangler dessuten god nok alternativ vannforsyning. Sammenlikning av enhetskostnader viser at store kommuner med mange abonnenter ofte er billigere enn små kommuner med få abonnenter.

På avløpsområdet har mange renseanlegg problemer med å holde

rensekravene på grunn av nedslitte anlegg, overbelastning eller for mye fremmedvann som følge av dårlig ledningsnett. Til tross for utfordringene med ledningsnettet viser fornyelsestakten en synkende tendens. Når det gjelder enhetskostnader, er bildet det samme som for vannforsyning ved at store kommuner som regel er billigere enn små. Kommuner med strenge rensekrav er dyrere enn de med mildere krav. De 52 kommunene som benyttet verktøyet bedreVA i 2010, representerer til sammen over halvparten av landets innbyggere. Selv om det

Kvalitet på VA-tjenestene – data for 2009 (2008 i parentes) Alle kriterier oppfylt, % av antall kommuner

Minst 4 av 5 kriterier oppfylt, % av antall kommuner

Ledningsfornyelse, gj.snitt 3 siste år, % av lengde ledningsnett

Vannforsyning

7, 7 (7,3)

23,1 (34,1)

0,88 (0,92)

Avløpshåndtering

5,9 (4,9)

19,6 (17,1)

0,60 (0,84)

Antall kommuner: 52 (41)


Colourbox

5

Brukerne er fornøyd med vannet Flere årlige undersøkelser dokumenterer at innbyggere som får vann fra kommunale vannverk er svært godt fornøyd med kvaliteten på vannet. Både i innbyggerundersøkelsen fra DIFI, Forbukerrådets undersøkelse og Norsk Kundebarometer gir forbrukerne det samme svaret. Dette bekreftes av kommunenes VA-undersøkelse fra bedrekommue.no.

fortsatt er stort flertall av større kommuner, begynner det nå å komme til flere mindre kommuner. Erfaringen fra de mindre kommunene er at bedreVA er et like nyttig verktøy for dem som for større kommuner. Med bedreVA får kommunen dokumentert og synliggjort hvordan man ligger an både i forhold til krav og i forhold til andre kommuner. Dette kan benyttes som grunnlag for å sette større fokus på kommunens VA-tjeneste.

Mindre fornøyd med kundeservice Innbyggerne er i mindre grad fornøyde med kundeservice og informasjon knyttet til vann- og avløpstjenestene. Få kommuner har tatt i bruk VA-undersøkelsen på bedrekommune.no I 2008 var det 13 kommuner som benytte seg av undersøkelsen, i 2009 var det 18 kommuner, mens det i 2010 igjen bare var 13

kommuner. Kun én kommune har gjennomført undersøkelsen hvert år og de opplevde at tilbakemeldingene slett ikke var like fra år til år.

VA i media VA-sektoren er synlig i media. I 2010 registrerte Norsk Vann 7 895 (elektroniske) medieklipp på sentrale stikkord knyttet til sektoren. Det er en liten nedgang fra 2009. Det store antallet klipp er knyttet til redaksjonell omtale av hendelser, slik som ledningsbrudd, tilbakeslag, oversvømmelse, forurenset vann og kokepåbud. Gebyrer er omtalt i 192 klipp. I hovedsak er disse knyttet til offentliggjøring av budsjettvedtak.

Planlagt, ikke gjennomført i 2010: Arrangere VA-seminar for politikere sammen med KS


ÅRSBERETNING 2010

Resultatmål:

Være pådriver for å forbedre sektorens rammebetingelser nasjonalt og internasjonalt

Norsk Vann har bidratt aktivt ved utarbeidelsen av NOU’er om klimatilpasning og miljøgifter. Norsk Vann har, dels på egen hånd og dels i samarbeid med andre, tatt en rekke initiativ for å påvirke rammebetingelsene for VA-sektoren. Det er avgitt 12 formelle høringsuttalelser til Stortinget, departementer og direktorater. Alle punkter i strategi- og handlingsplan er gjennomført.

NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring 15. november overrakte Klimatilpasningsutvalget rapporten "NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring" til miljøvernminister Erik Solheim. Utvalget har analysert samfunnets sårbarhet overfor klimaendringer og gitt en rekke anbefalinger om tiltak som må gjennomføres for å kunne møte et endret klima. Norsk Vann har hatt en konstruktiv dialog med utvalget undervegs i hele 2010. Utfordringene i VA-sektoren har fått stor oppmerksomhet fra utvalgets side i et eget kap. 9.2.4, der det er foreslått en rekke konkrete tiltak for å styrke VA-sektorens tilpasning til klimaendringene. NOUen er sendt på høring med frist i 2011.

Samfunnsutvikling Rammebetingelser

NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter En annen viktig utredning for VAsektoren, "NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter", ble overrakt fra Miljøgiftutvalget til miljøvernminister Erik Solheim 9. november. Miljøgiftutvalgets mandat har vært å foreslå konkrete tiltak for å nå målet om å stanse utslippene av miljøgifter innen 2020. Norsk Vann

har, sammen med VEAS, hatt god dialog med utvalget i deres arbeid. For VA-sektoren er det viktig at utvalget legger til grunn at kommunalt avløpsvann må betraktes som en resipient, og foreslår en rekke tiltak som vil føre til redusert innhold av miljøgifter i avløpsvann og slam. NOUen er sendt på høring med frist i 2011.

Ledninger i veggrunn Rammebetingelsene for ledninger i veggrunn er ikke tilfredsstillende, dels fordi det ikke foreligger noen samordningsplikt mellom ledningeiere, dels fordi det ikke er avklart hvem som skal være samordningsmyndighet på nasjonalt og lokalt nivå, og dels fordi nye forskrifter til § 32 i Vegloven ikke er ferdigstilt. Interesseorganisasjonene for ledningseiere, de såkalte "grøftekameratene" Energi Norge, Norsk Vann, KS Bedrift, Telenor, Norsk Fjernvarme, Avfall Norge, Ventelo, Norsk Energigassforening, IKT Norge, Abelia, Kabel Norge og Norsk Bynettforening, samarbeider

for å påvirke til egnede rammebetingelser på området. Organisasjonene har sendt vegmyndighetene et alternativt forskriftsforslag til § 32 i Vegloven 20. mai. Norsk Vann er også deltaker i en nystartet strategigruppe som dels vil jobbe med rammebetingelser for bedre samordning, og dels med rammebetingelser for bedre standardisering og utveksling av geodata for ledninger i veggrunn. Arbeidet involverer både myndigheter og representanter for grøftekameratene og fortsetter i 2011.

Foto: Asplan Viak

6

Det er behov for bedre samordning av ledninger i veggrunn. Det må også etableres ordninger for standardisering og utveksling av geodata.


7

Skatteplikt for andelsvannverk Skattemyndighetene påla i 2010 en rekke andelsvannverk skatteplikt. Norsk Vann har på vegne av andelsvannverkene protestert overfor Skattedirektoratet mot en slik tolkning av skatteloven, men Skattedirektoratet legger etter en samlet vurdering likevel til grunn at abonnenteide andelsvannverk normalt ikke kommer inn under skattefritaket i skatteloven § 2-32. Norsk Vann mener Skattedirektoratets tolkning av andelsvannverkenes formål opp mot Skatteloven er urimelig, og har tatt saken opp på prinsipielt grunnlag med representanter på Stortinget.

Samarbeidspartnere Norsk Vann har et avtalefestet samarbeid med KS Bedrift og Avfall Norge, noe som styrker mulighetene for gjennomslag i felles interessesaker. Jevnlige samarbeidsmøter bidrar til et kontinuerlig fokus på samarbeidsmulighetene. I tillegg samarbeider Norsk Vann med en rekke andre organisasjoner i enkeltsaker.

Praktisering av damsikkerhetsforskriften Ny damsikkerhetsforskrift trådte i kraft 1. januar 2010. Norsk Vann ble av Godt Vann Drammensregionen (GVD) gjort oppmerksom på at forskriften kan få uventet store økonomiske konsekvenser for mindre dammer nær bebyggelse; typisk

gamle fyllingsdammer til vannforsyningsformål eller rekreasjonsformål. Norsk Vann har i 2010, sammen med GVD og Energi Norge, hatt dialog med NVE om behovet for å utvise skjønn i praktiseringen av det nye regelverket gjennom bruk av dispensasjonsmuligheter i forskriften. Dialogen med NVE og sam-

arbeidet med GVD og Energi Norge vil fortsette i 2011, bl.a. gjennom et prosjekt om forvaltningspraksis på damsikkerhetsområdet.

Foto: Godt Vann Drammensregionen


8

ÅRSBERETNING 2010

Samfunnsutvikling Rammebetingelser

Norsk Vann har i 2010 avgitt følgende høringsuttalelser: -alle uttalelser kan leses på www.norskvann.no

Høringsuttalelse til Meld.St. 7 (2009-2010) "Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene" (Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, 03.02.2010)

Høringsuttalelse til miljøvernforvaltniongens prioriterte forskningsbehov 2010-2015 (Miljøverndepartementet, 12.02.2010)

Høringsuttalelse til ny vegnormal – Håndbok 018 Vegbygging (Statens Vegvesen, 15.02.2010)

Høringsuttalelse til gjennomføring av grunnvannsdirektivet ved endringer i vannforskriften (Klif, 09.04.2010)

Høringsuttalelse til forslag til justeringer i ny byggesaksdel til plan- og bygningsloven (Kommunal- og regionaldepartementet, 14.04.2010)

Høringsuttalelse til Klimakur 2020 (Miljøverndepartementet, 18.05.2010)

Innspill til melding om landbruks- og matpolitikken (Landbruks- og matdepartementet, 28.05.2010)

Kommentarer til utkast til kostråd (Nasjonalt råd for ernæring, 15.06.2010)

Høringsuttalelse til veiledning om godkjenningsområder for sentral godkjenning (Statens bygningstekniske etat, 16.06.2010)

Høringsuttalelse til strategisk plan for kulturminneforvaltningen 2010-2020 (Riksantikvaren, 09.09.2010)

Høringsuttalelse til retningslinjer for planlegging og erverv av sideterreng (Statens Vegvesen, 14.09.2010)

Høringsuttalelse: Endring i drikkevannsforskriften § 4 (Mattilsynet, 03.11.2010)

Andre saker og initiativer i 2010: Deltakelse i KOSTRAs VAR-gruppe Innspill til RIFs ”State of the Nation” Påvirkning av arbeidet etter vanndirektivet/vannforskriften, herunder deltakelse i nasjonal referansegruppe Veiledning til byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven Revisjonsbehov for veiledning til drikkevannsforskriften Bistand til Stortingets utredningsseksjon Akkreditering av prøvetakere på avløpsrenseanlegg Praktisering av kulturminneloven INSPIRE-direktivet/geodataloven Statlige gebyrer på VAR-området Medlemskap i Opplysningskontoret for automatiske slokkanalegg (OFAS) Sølv og kobber til Legionella-bekjempning Produktinformasjon for våtservietter Krisestøtteenhet for norske vannverk Rammevilkår for biogass Ny fosforstrategi for slam


9

Internasjonalt samarbeid Nordisk Norsk Vann har et godt samarbeid med søsterorganisasjonene i Sverige, Danmark, Finland og Island. Det avholdes jevnlige nordiske kontaktmøter på både direktørnivå og faglig nivå, og det samarbeides om å arrangere nordiske konferanser og gjennomføre aktuelle fellesprosjekter.

Europeisk Norsk Vann er medlem i EUREAU; den europeiske paraplyorganisasjon for nasjonale interesseorganisasjoner på VA-området. EUREAU har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EUREAUs styre og de tre fagkommisjonene.

Globalt Norsk Vann er ”governing member” og nasjonalt sekretariat for International Water Association (IWA) og den nordiske avleggeren NORDIWA.

I 2010 er bl.a. følgende tema drøftet i nordiske kontaktmøter: Konsept for nordiske avløps- og vannkonferanser Økt nordisk medvirkning i europeisk vannpolitikk Økt nordisk FoU-samarbeid Erfaringer på jus-området Faglige tema innenfor avløp og slam Kompetanse, rekruttering og studentutveksling Pierre-Yves Monette er generalsekretær i EUREAU.

Foto: Osmo Seppälä

Nordisk direktørmøte ble høsten 2010 holdt på Island. Hovedtema var økt nordisk medvirkning i europeisk vannpolitikk.


ÅRSBERETNING 2010

Resultatmål:

Arbeide for god rekruttering til sektoren og beholde kompetente personer

nd u

Dette året har ”informasjonspakke” og ”rekrutteringspakke” hatt hovedfokus ved siden av utdanningsrettet arbeid for å komme nærmere et fagbrev innen VA. Søkningen til VA-utdanninger viser nå en positiv utvikling.

Hva k a

10

i øre gj

dag?

Samfunnsutvikling Utdanning og

rekruttering

Rekrutterings- og informasjonsmateriell Gjennom det todelte prosjektet Utvikling av ”rekrutteringspakke” og ”informasjonspakke” for skoleverket har tre brosjyrer sett dagens lys. Brosjyrene er utarbeidet i nært samarbeid med VA-yngre og Norges Kreative Fagskole. Målgruppene er hhv ungdomsskoletrinnet, videregående trinn og studenter på høyere nivå. Brosjyrene er presentert både gjennom vannkunnskap. no, i Norsk Vann bulletin og på ulike samlinger, konferanser og rekrutteringsdager. Eksisterende informasjonsmateriell og nytt materiell utviklet gjennom ”Infopakken” er lett tilgjengelig på www.vannkunnskap.no og kan fritt benyttes av

personer som skal informere om vann og vannets viktighet. Under fanen ”For kommuner” finnes tips, eksempler på 1-2 timers opplegg for ulike alderstrinn, forslag til samarbeidsavtaler, lenker til andre nettsteder, ppt-presentasjoner og pdf-er. Norsk Vann har mottatt mange tilbakemeldinger på nettstedet www.vannkunnskap.no, blant annet som ”en formidabel undervisningsressurs” i følge universitetet i Bergen, som har benyttet www.vannkunnskap.no i kursing av naturfaglærere på ungdomstrinnet.

n DU ka n g jøre no em Me ed de t!

Selv om det går noen år til du begynner å jobbe, er det allerede i dag mye du kan gjøre for å bedre verdens vannsituasjon.

Du kan kaste mindre søppel. All moderne søppelbehandling forbruker vann, og det er vann vi kan trenge til andre ting. Så kast mindre! Og det du kaster, resirkulerer du, ikke sant?

Du kan dusje kortere. Og kanskje til og med skru av vannet når du såper deg inn. Da sparer du både på vannet og den energien som går med til å varme det opp. Det betyr at familien din også sparer penger. Og så kan du sørge for at ingen kraner står og drypper. For husk at en kran som drypper en dråpe per sekund, på ett år fyller et kar på 7 500 liter.

På vannkunnskap.no finner du informasjon om hvordan vannet går som en blå tråd gjennom livene våre. Du finner gode historier, morsomme fakta og mange gode idéer til hva du kan studere og jobbe med om noen år.

Og flere gode råd og tips om hvordan du kan gjøre verden til et mindre urettferdig sted allerede nå. Lykke til så lenge. Vi venter på deg!

”Rekrutterings-spå” er en god oppmerksomhetsfanger på stands for å komme i kontakt med studenter.

VA-yngre er et nettverk for alle de under 40 som jobber med vann og avløp. Selv om du ikke er medlem ennå, kan vi allerede hjelpe deg med sommerjobber, trainee-muligheter, tips og råd om hvordan dine kunnskaper og interesser best kan utnyttes og hvilke utdanningsmuligheter som er riktige for deg.


11

VA-utdanning i samarbeid med skoleverket På norskvann.no og www.vannkunnskap.no under fanen For elever/jobbe med VA? finnes oppdatert oversikt over VA-utdanning i Norge. Her finnes også en oversiktsplansje over aktuelle utdanningsveier fram mot jobb i VA-bransjen.

drag, forelesninger m.m., sommerjobbprosjekt, nyhetsbrev, skriftlige rutiner for selvgående nettverk er gjort kjent og drøftet, oversikt over kontaktpersoner er oppdatert, oppfordring er gitt til samarbeid med omkringliggende kommuner og VA-virksomheter samt bruk av mal for samarbeidsavtaler.

Nettverk for høyere utdanning Årlig nettverksamling for høyere utdanning ble arrangert for 4. gang i juni 2010 i samarbeid med RIF og VA-yngre. 9 læresteder med VA-tilbud deltok. Iverksatte tiltak overfor høyskoler og universiteter er: tilbud fra VA senior om fore-

Økt søkning til VA-studier Gjennom nettverket er det samlet inn tallmateriale for søkning til VA-studier. Dette viser at rekrutteringen av studenter har gått noe fram i det siste året, særlig for bachelor, men delvis også for master.

Rekrutteringsdag på NTNU.

VA-yngre videregående skoler som skal skape engasjement for vannfaglige spørsmål. I tillegg har to VA-yngrerepresentanter deltatt i arbeidsgruppe for prosjekt Utvikling av ”rekrutteringspakke” og ”informasjonspakke” for skoleverket. VA-yngre har deltatt på flere rekrutteringsstunt, både alene og

sammen med Norsk Vann. I tillegg er det fått på plass flere nye lokalkontakter i henholdsvis Bergen, Stavanger, Tromsø og Trondheim, samt at det er etablert et nytt lokalnettverk i Narvik. Antall medlemmer i VA-yngre har økt til 254 i 2010.

Foto: VA-yngre

I 2010 har VA-yngre vært representert i Norsk Vanns opplæringsgruppe, komité for Vannforsyningsdagene 2011, komité for infrastrukturdagene 2011 og prosjektkomiteen for lærebokprosjektet. VA-yngre er medarrangør av Juniorvannprisen, en årlig konkurranse forungdomsskoler og

VA-yngre har mange ulike aktiviteter på programmet. Her fra samlingen i Sandnes.

Planlagt, ikke gjennomført i 2010: Utgivelse av lærebok i VA utsatt til 2011 Godkjenning av ny læreplan i vannteknikk Vg3 avslått


12

ÅRSBERETNING 2010

Tjenester Kunnskapsformidling, kurs

Resultatmål:

Drive kunnskapsformidling i VAsektoren Norsk Vann bulletin har kommet ut med 4 nummer også i 2010. Nyhetsbrevene har fått ny layout og sendes ut regelmessig. Flere nye kurs er utviklet i 2010. Vann- og avløpsrett er utgitt som bok. Alle punkter i strategi- og handlingsplan er gjennomført.

norskvann.no Nettsidene utgjør en omfattende informasjons-base for medlemmene. I 2010 er det startet et arbeid for omlegging og forbedring av norskvann.no

VA-jus Va-jus databasen har eksistert på norskvann.no siden 2001. I 2010 er den trykket og utgitt som bok.

Nyhetsbrev Nyhetsbrevene fra Norsk Vann har fått ny layout og registrering av antall ”klikk” viser at mange leser sakene.

Norsk Vann bulletin Det ble som vanlig produsert fire utgaver av bulletin, som i gjennomsnitt var på 50 sider. Artikler og annet stoff fra ansatte hos medlemmene utgjør en viktig del av innholdet, i tillegg til stoff som produseres av Norsk Vanns ansatte.


13

Grunnkurs for driftsoperatør Stor etterspørsel gjør at kursene for driftsoperatører blir fulltegnet mange måneder i forveien. I 2010 er det avholdt 4 kurs for driftsoperatører avløp og 2 kurs for driftsoperatører vann med til sammen 100 deltakere. Kursevalueringene er jevnt over meget gode.

Kurs i prøvetaking Det ble avholdt to kurs i prøvetaking av avløpsvann og slam i 2010 med til sammen 36 deltakere. E-læring bransjenorm slam Ca. 20 personer har gjennomført kurs med tilhørende samling.

E-læring HMS avløpsanlegg Ca. 30 deltakere har gjennomført kurs med tilhørende samling i 2010. Kurset ble utviklet med bakgrunn i et forslag fra Larvik kommune om behov for mer fokus på arbeidsmiljø ved avløpsanlegg. Basert på egne erfaringer bestemte Larvik seg for å satse på opplæring av ansatte og utarbeidelse av instrukser mv. Gjennom et Norsk Vann prosjekt

ble det etablert et prosjekt med en referansegruppe der erfaringer med HMS ble innhentet og formidlet. En egen nettside ble prosjektresultatet. I dette arbeidet fremkom behov og ønske om et kurstilbud. Kurstilbudet er utviklet som et e-læringstilbud kombinert med en samling og er lansert i 2010. Tilbakemeldingen på kursform og innhold har vært positive.

videreutviklet og det lanseres nå to 2-dagerskurs for å gi grunnleggende opplæring for fagarbeidere uten

elektrokompetanse. Kursene er kalt ”Elektro for ikke elektrikere” og ”Elektrofagbevis for driftsoperatører”. Med disse kursene kan fagarbeidere uten formell elektrokompetanse utføre enkle arbeidsoppdrag og inngrep i elektriske installasjoner på eget anlegg.

Kursutvikling

Foto: René Astad Dupont

I 2010 har det pågått et omfattende arbeid med kursutvikling. De tidligere elektrokursene er

Lekkasjesøking blir et viktig tema på ledningsnettkurset

Norsk Vann 3-ukers driftoperatørkurs for hhv vannbehandling og avløpsrensing vil bli komplettert med et nyutviklet 3-ukerskurs i VA-transportsystemer. Kurset vil bli gjennomført etter samme modell som de nåværende 3-ukerskursene og ha hovedfokus på drift av ledningsnett og pumpestasjoner. Med alle 3 driftsoperatørkursene og et 50-timers tilleggskurs i kjemiprosessfag, vil fagarbeidere ha tilstrekkelig teoretisk bakgrunn til å ta fagbrev innen ”Vannteknikk”.


14

ÅRSBERETNING 2010

Resultatmål:

Fremme kunnskapsdeling, erfaringsoverføring og økt kreativitet i VAsektoren Norsk Vanns faggrupper har ca 400 medlemmer. Gruppene har i 2010 arrangert 6 fagtreff med i alt ca 400 deltakere. Årskonferansen ble arrangert på Hamar med ca 180 deltakere. Det er holdt samlinger for driftsassistanser (DA), storkommuner (VASK) og interkommunale selskaper (IKS). Detaljert liste over arrangementer finnes på side 28 og 29. Alle punkter i strategi- og handlingsplan er gjennomført.

Tjenester Kunnskapsdeling,

erfaringsoverføring

Faggrupper Faggruppene hadde følgende medlemstall per 31.12.2010 (2009 i parentes)

Faggruppe for slam 50 (51) Faggruppe for vannforsyning 88 (88) Faggruppe for avløpsrensing 69 (65) Faggruppe for IT 63 (64) Faggruppe for VA-ledningsnett 80 (78) Faggruppe for samfunnskontakt 58 (58) Faggruppevirksomheten hadde en samlet omsetning på kr 2,4 mill. i 2010 (2,2 i 2009). Detaljerte rapporter fra gruppenes virksomhet i 2010 kan finnes på www.norskvann.no\faglig nettverk. Fagutvalgenes sammensetning er vist på side 18 - 19.

Norsk Vanns Årskonferanse Årskonferansen ble holdt 6. og 7. september med ca 180 deltakere. På konferansen var det flere foredrag og paneldebatt om kvalitet på VAtjenestene kontra gebyrer. Andre sentrale tema var kundehåndtering, utdanning og rekruttering samt Vanndirektivet. Etter lunsj tirsdag ble det arrangert parallelle verksteder med aktuelle tema. Det vises til Bulletin nr 3–2010 og www.norskvann.no for mer dokumentasjon fra Årskonferansen.


15

Fagtreff I 2010 er det holdt sju fagtreff i regi av Norsk Vann med i alt ca 400 deltakere. Følgende tema er behandlet: • • • • • • •

Grunnvann, kompetanse og forvaltning Kundeservice i VA-sektoren Akkreditering av prøvetaking Miljøgifter Kvalitet på ledningsnett Slam, biogass, vannforskriften Erfaringer med bruk av UV i drikkevannsforsyningen

Vanngruppa satte fokus på grunnvann i et todagers fagtreff på Hamar i april. Arrangementet var et samarbeid med driftsassistansen i Hedmark og over 90 personer deltok. Viktige klargjøringer av rutiner for håndtering av ervervelse av grunnvannsuttak ble gitt, og mange praktiske problemstillinger ble belyst. Fagtreffet knyttet sammen teoretisk kunnskap om grunnvann med en praktisk anvendelse, og debattere samtidig lovverk og forvaltningsmessig problemstillinger.

Nordisk drikkevannskonferanse

Sarah Christensen fortalte om mikroorganismer i drikkevannssystemer. Hun fikk prisen for beste presentasjon på konferansen. Prisen ble overrakt av DANVAdirktøren Carl Emil Larsen.

norske deltagere var 31. Konferansen er et samarbeid mellom de nordiske bransjeforeningene og den nordiske avdeling av IWA. Konfe-

ransen er et viktig møtested for å opprettholde et nordisk nettverk innen vannforsyning, og formidle ny kunnskap og nyttige erfaringer. Robert Jönsson fortalte om klimaendringenes konsekvenser i Sverige.

Maria Gunnarsdottir fortalte om drikkevannssikkerhet på Island.

Bjørnar Eikebrokk gjennomgikk den norske metoden for optimalisering av vannbehandlingen

Foto: DANVA

Den 7. Nordiske drikkevannskonferanse ble arrangert i København 7. – 9. juni 2010 med over 200 deltagere fra hele Norden. Antall


16

ÅRSBERETNING 2010

Resultatmål:

Fremme kunnskapsutvikling i VA-sektoren Deltakelsen i prosjektsystemet er god og økende. I 2010 er det utgitt 6 prosjektrapporter og 2 B-rapporter. FoU-nettverket VAnnforsk er startet i 2010. Alle punkter i strategi- og handlingsplan er gjennomført.

Tjenester Kunnskapsutvikling,

prosjekter

Norsk Vann prosjekt For å gjennomføre felles utviklingsprosjekter innenfor VA-sektoren driver Norsk Vann et eget prosjektsystem. Ordningen er finansiert og styrt av Norsk Vanns andelseiere. Det er praktiske og aktuelle spørsmål innenfor samfunnsorienterte og VA-faglige tema som utredes. Selv om deltakelsen er frivillig, er oppslutningen om systemet meget god. Deltakerne får regelmessig tilsendt statusbeskrivelser og ferdige prosjektrapporter. De kan også laste ned rapportene fra norskvann.no

Prosjektutvalget Prosjektutvalget velges av styret for å legge fram forslag til prosjektprioritering. Per 31.12.2010 har utvalget følgende sammensetning. I parentes er vist hvilken gruppe medlemmene representerer:

Utgitte prosjektrapporter i 2010 Norsk Vann

Rapport 173

2010

Veiledning for bruk av duktile støpejernsrør

173 Veiledning for bruk av støpejernsrør (Foreligger i konsepts form, trykkes i 2011)

Duktile støpejernsrør er robuste rør som ofte brukes i bymessige områder fordi de tåler belastning fra trafikk og graving i gatene. I korrosjonsutsatte områder uten en god korrosjonsbeskyttelse, kan imidlertid levetiden bli kort. I rapporten vurderes aktuelle metoder for korrosjonsbeskyttelsene for støpejernsrør og det gis råd om hva slags grunnforhold og anvendelse disse egner seg for. Rapporten behandler også de fysiske egenskapene til duktile støpejernsrør og gir en kort historisk oversikt over utviklingen fra grått støpejern til dagens duktile støpejern.

Norsk Vann

Rapport 174

2010

Hygienisering av avløpsslam. Langtids­ lagring og enkel rankekompostering. Resultater fra 3 års valideringstesting

174: Hygienisering av avløpsslam. Langtidslagring og enkel rankekompostering. Resultater fra tre års valideringstesting Det er gjennomført et 3-årig prosjekt der det er testet om langtidslagring og enkel rankekompostering kan tilfredsstille kravet i gjødselvareforskriften mht. parasittegg, som er det dimensjonrende kravet. Forsøkene viser at metodene under gitte forutsetninger kan gi tilfredsstillende behandling.

Norsk Vann

Rapport 175

2010

Vann og avløp for nye i bransjen – læreplan

Norsk Vann

Rapport 176

2010

Statlige gebyrer og avgifter på de kommunale VAR-tjenestene

Norsk Vann

Rapport 177

2010

Drikkevannskvalitet og kommende utfordringer – problemoversikt og status

E-læring og samlinger

175: Vann og avløp for nye i bransjen - læreplan. E-læring og samlinger Flere kommuner sliter med rekruttering av VA-utdannet personell til lederstillinger i teknisk etat. Dette medfører at flere stillinger er besatt av personer med ikke-VAfaglig bakgrunn, dvs personer uten formell teknisk utdannelse innen vann og avløp (VA). Norsk Vann har derfor utarbeidet en læreplan for et kurstilbud samt konsept for bruk av e-læring (læring via PC og internett), kombinert med obligatoriske samlinger for nye i bransjen.

176: Statlige gebyrer og avgifter på de kommunale VAR-tjenestene Interesseorganisasjonene på VAR-området, KS Bedrift, Avfall Norge og Norsk Vann, har kartlagt omfanget av statlige gebyrer og avgifter på de kommunale vann-, avløpsog avfallstjenestene og hva det utgjør av prisen som abonnentene betaler. Brukerne av de kommunale VAR-tjenestene i Norge betaler totalt ca. 16,3 milliarder kroner i VAR-gebyrer iht. selvkostprinsippet. Av dette utgjør merverdiavgift 3,3 milliarder kroner og andre statlige avgifter og gebyrer 320 millioner kroner, noe som til sammen utgjør 21,9 % av prisen ut til brukerne.

177: Drikkevannskvalitet og kommende utfordringer - problemoversikt og status Hensikten med prosjektet er å gjøre vannverksbransjen forberedt på hva som kan bli morgendagens utfordringer når det gjelder helseskadelige forurensinger i drikkevann, og gi grunnlag for prioritering av FoU-innsatsen. Rapporten tar for seg kunnskap om ”nye” trusler, samt vannbehandlingsprosessers evne til å møte forventede endringer i råvannskvaliteten. Utfordringene ventes å være knyttet til mer variabelt klima, nye patogener, krav som følge av ny viten innen forskning og analysemetodikk og nye generelle samfunnskrav. hygieniske barrierer i vannverket.


17

Nils Johan Stølen, Kristiansand kommune (VASK) Anne Kristine Misund, Trondheim kommune (VASK) Ellisiv Hovig, Nord-Odal kommune (driftsass.) Sigurd Larsen, Songdalen kommune (driftsass.) Tanya Breyholtz, VIV (IKS) Jørgen Fidjeland, TAU (IKS)

Satsingsområder Norsk Vanns årsmøte har vedtatt følgende satsningsområder for prosjekter i perioden 2009 – 2012

Jan Stenersen, Tromsø kommune (avløpsrensegruppa) Arnhild Krogh, Oslo kommune (ledningsnettgruppa) Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune (samfunnsgruppa)

A) Synliggjøring B) Kompetansebygging C) Sikker vannforsyning D) Energi, vannmiljø og klima

Arne Haarr, VEAS (slamgruppa) Ståle Lybekk, VEAS (IT-gruppa) Asle Aasen (vannforsyningsgruppa) Anne Grete Frøseth, Oslo kommune (utjevningsrepr. samfunn)

Norsk Vann

Rapport 178

2010

Grunnundersøkelser for infiltrasjon – mindre avløpsanlegg

178: Grunnundersøkelser for infiltrasjon - mindre avløpsanlegg Rapporten tar for seg planlegging av infiltrasjon for mindre avløp (< 50 pe). Metodikken vil også være relevant for større anlegg. Rapportens hoveddel er en relativt kortfattet gjennomgang av prosedyrer for gjennomføring av en grunnundersøkelse. Det er henvisninger til vedlegg hvor stoffet er utdypet i læreboksform. Rapporten skal gi nødvendig bakgrunn for å gjennomføre grunnundersøkelser i forhold til de krav som settes til infiltrasjon av sanitært avløpsvann i forurensningsforskriftens kapittel 12.

Norsk Vann

Rapport B13

2010

Silslam – mengder, behandlingsløsninger og bruksområder. Forprosjekt.

B13: Silslam - mengder, behandlingsløsninger og bruksområder. Forprosjekt Silslam er mekanisk slam som avskilles ved finsiling av avløpsvann. Det er ikke lenger tillatt å deponere silslam. Silslam skal behandles og disponeres iht. gjødselvareforskriften. Forprosjektet har kartlagt mengder silslam i 9 fylker og det er registrert 143 anlegg. Det er ulike tolkninger og oppfatninger av hva silslam er. Det er behov for å få en avklaring med KLIF om definisjoner og hvordan deponiforskriften skal praktiseres. Det er beskrevet alternative behandlingsløsninger for silslammet.

VAnnforsk VAnnforsk er et formalisert nettverk hvor det skapes arenaer og muligheter for samarbeid mellom ulike aktører i vann- og avløpsbransjen. Formålet med nettverket er å stimulere til økt forskning, utvikling og innovasjon innen vann- og avløpsområdet. VAnnforsk ble etablert 29.09.2010 og har ved årets slutt 33 medlemmer fra leverandører, produsenter, rådgivere, forskningsmiljøer/-institusjoner, universiteter og VA-selskaper/ kommuner.

Norsk Vann

Rapport B14

2010

Klimatilpasningstiltak i VA-sektoren – forprosjekt

B14: Klimatilpasningstiltak i VA-sektoren – forprosjekt Målsettingen med forprosjektet er å gi en oversikt over status for arbeidet med klimatilpasningstiltak innen VA-sektoren i Norge. Det har vært viktig å inkludere et bredt spekter av kommuner for å gjenspeile de store variasjonene i utfordringer kommunene står ovenfor. Både FoU-relaterte aktiviteter og gjennomførte tiltak ute i kommunene er blitt kartlagt. Ut fra denne oversikten beskriver forprosjektet behov for konkrete og matnyttige klimatilpasningsprosjekter for VA-sektoren.

Det første styret i VAnnforsk

VAnnforsk har gjennomført en undersøkelse for å kartlegge forskningsbehov og forskningsinteresser hos medlemmer. Resultatene ble lagt til grunn for en "tenketank" hvor målsettingen var å etablere prosjektgrupper som kunne arbeide videre med søknad inn til programmer i bl.a. Norsk forskningsråd. Tenketanken resulterte i ideer om prosjektsamarbeid innenfor følgende tema:

Avløpsrenseprosesser knyttet til utfordringer med slam og fosfor Ledningsnett, drift og vedlikehold Klimaendringenes betydning for vannkvalitet og vannmiljø


18

Organisasjon Organisasjon og økonomi

ÅRSBERETNING 2010

Resultatmål:

Norsk Vann skal være en aktiv og åpen organisasjon med et effektivt sekretariat.

Årsmøtet Årsmøtet ble holdt på Hamar 6. september. 37 stemmeberettigede andelseiere var representert. I alt 61 personer deltok på årsmøtet. Møteleder var Morten Finborud, Hias.

Medlemmer informeres løpende gjennom Norsk Vann bulletin og norskvann.no Aktiv medvirkning oppnås best gjennom fagutvalg, arbeidsgrupper og prosjektgrupper. Etter en grundig prosess ble ny strategiplan vedtatt å årsmøtet. Sekretariatet har medarbeidere med høy relevant kompetanse og stor motivasjon.

Organisasjonsplan for Norsk Vann BA Årsmøte

Styre

Prosjektutvalg

Fagutvalg Samfunn

Ledningsnett

Vannforsyning

IT

Avløpsrensing

Slam

Direktør

Kontorleder

Sekretær

Sekretær 50 %

Ass. dir.

Pr.leder rekrutt.

Pr.leder samfunn

Pr.leder ledn.nett

Pr.leder vannfors.

Pr.leder IT

Pr.leder avl.rens.

Pr.leder slam


19

Valgkomiteen Etter årsmøtet 2010 har valg komiteen følgende sammensetning:

Magnar Sekse, Bergen kommune (leder)

Sigbjørn Åge Fossdal, Bykle kommune / driftsassistansen i Aust-Agder

Ann-May Berg, Tromsø kommune

Styret Etter årsmøtet 2010 har styret følgende sammensetning:

Eli Grimsby, Oslo kommune (leder)

Einar Evensen, Sarpsborg kommune (nestleder)

Trude Haug, Andøy kommune / driftsassistansen i Nordre Nordland

Ingar Tranum, NRV / NRA

Lisbeth Iversen, Bergen kommune

Odd Atle Tveit, Trondheim kommune

Trude Rostrup Bertnes, Narvik VAR (1. vara)

Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune (2. vara)

Leif Grande, Rauma kommune (3. vara)

Fagutvalgene Etter årsmøtet 2010 har fagutvalgene følgende sammensetning:

Avløpsrensegruppa Jan Stenersen, Tromsø kommune (leder) Kristine Akervold, Bergen kommune (nestleder) Reidar Olsen, Sarpsborg kommune Karen Merete Larsen, Lindesnes kommune/Driftsass. i Vest-Agder John Larsen, Trondheim kommune Ole Jakob Johansen, Oslo kommune Kjersti Jacobsen, Ullensaker kommune Vannforsyningsgruppa Asle Aasen, Bergen kommune (leder) Målfrid Storfjell, Hias/Driftsass. i Hedmark (nestleder) Karl Olav Gjerstad, IVAR Atle Dagestad, NGU Karin Ugland Sogn, Bærum Vann AS Bjørn Skulstad, Ålesund kommune Kari Aasebø, Oslo kommune Slamgruppa Arne Haarr, VEAS (leder) Gro Johnsen, IVAR Sveinung Folkvord, Norsk Jordforbedring Gjermund Sørensen, Hias IKS Kjell Terje Nedland, Asplan Viak Brit Mo, Bergen kommune Jon Wold, MOVAR Ledningsnettgruppa Dag Tobiassen, Kristiansand kommune (leder) Tom Baade-Mathisen, Norconsult (nestleder) Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune Unn Tove Alvarstein, Tromsø kommune Arnhild Krogh, Oslo kommune Svein Ove Moen, Bodø kommune Trym Trovik, Bergen kommune

Ny strategiplan IT-gruppa Ståle Lybekk, VEAS (leder) Harald Rishovd, Oslo kommune (nestleder) Rene Astad Dupont, Glitrevannverket Tomas Eidsmo, DHI Kjetil Wold Henriksen, Ringsaker kommune Tor Halvorsen, Oslo Lufthavn Oddvar Hoel, ABB

En arbeidsgruppe oppnevnt av styret la våren 2010 fram forslag til ny strategiplan for Norsk Vann. Etter en grundig prosess ble ny strategi vedtatt av årsmøtet 6. september. Styret ble bedt om å utarbeide forslag til ny organisasjonsplan til årsmøtet i august 2011.

Samfunnsgruppa Geir Helø, Tromsø kommune (leder) Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune (nestleder) Christine Rørvik, Ålesund kommune Anne Grete Frøseth, Oslo kommune Sigrid Teige Øye, Bergen kommune Roy Bjelke, VIV Sveinung Sægrov, NTNU


20

ÅRSBERETNING 2010

Organisasjon Sekretariat, og økonomi drift og styring

Sekretariatet Sekretariatet har i 2010 bestått av 11 faste heltidsstillinger 1 fast 50% stilling 2 engasjementstillinger (herav 1 deltid)

I hovedsak er administrasjonen bygd opp med en fagansvarlig person for hvert fagområde (se org.plan på side 20). Hovedoppgavene er knyttet til sekretariat for egen faggruppe, arrangementer, prosjektledelse, medlemskontakt

og interessearbeid innenfor eget fagfelt. Sekretariatet har medarbeidere med høy og relevant kompetanse, arbeidsmiljøet er godt og sykefraværet var 5,1%

Ansatte i Norsk Vann i 2009

Einar Melheim Direktør Ansatt fra 2003

Toril Hofshagen Ass. direktør Ansatt fra 2001

Turid E. Nybruket Kontorleder Ansatt fra 1991

Steinar Nybruket Prosjektleder Ansatt fra 1989

Ole Lien Prosjektleder Ansatt fra 1997

Ivar Helleberg Prosjektleder Ansatt fra 2001, Pensjonist fra juni 2010

Hilde Merete Støen Prosjektleder Engasjert fra 2008

Ketil Kjenseth Prosjektleder Ansatt fra 2010

Ingrid Skjærbakken Prosjektleder Ansatt fra 2010

Sissel Løvås-Hauge Sekretær Ansatt fra 1993

Kjetil Furuberg Prosjektleder Ansatt fra 2006

Liv Ragnhild Sandvold Sekretær Ansatt fra 1997

Trond Andersen Prosjektleder Ansatt fra 2006

Svein Erik Moen Spesialrådgiver Ansatt fra 1987 Engasjert fra 2008

Fred Ivar Aasand Prosjektleder Ansatt fra 2008

Planlagt, ikke gjennomført i 2010: Medlemsundersøkelse vedr. Norsk Vann Prosjekt


21

Resultatmål:

Norsk Vann skal ha effektiv drift med oversiktlige systemer for styring og rapportering

Økonomi og styring Norsk Vanns inntekter i 2010 var kr 31,1 millioner (30,6 i 2009), inkludert bundne overføringer fra 2009. Kr. 7,2 millioner (6,0 i 2009) er bundet til prosjekter og faggrupper og vil bli overført til 2011. Disponibel inntekt (”omsetning”) i 2010 blir dermed kr 23,9 millioner (24,6 i 2009).

I 2010 hadde Norsk Vann en omsetning på kr 23,9 millioner. Disponibelt overskudd er kr 0,4 millioner. Styret får løpende rapportering om økonomi og aktiviteter. Hensiktsmessige styringsdokumenter gir god oversikt. Alle punkter i strategi- og handlingsplan er gjennomført.

Norsk Vanns utgifter i 2010 var kr 23,5 millioner (24,0 i 2009). Fratrukket overføring til 2011 gir det et disponibelt overskudd på kr 0,4 millioner (0,6 i 2009) som er 1,8 % av omsetningen (2,5 % i 2009). Totalkapitalen var ved utgangen av året kr 13,8 millioner (12,6 i 2009). Egenkapitalen per 31.12.2010 var 78 % (74 % i 2009). Norsk Vanns regnskap er revidert av Hamar Revisjon AS. Det vises til revisors beretning på side 27.

Medlemskontingent 8,5 mill. kr.

Konferanser 3,2 mill. kr.

35 %

13 %

Øvrige driftsinntekter 1,4 mill. kr.

6%

Prosjekter 8,5 mill. kr.

36 %

Faggrupper 2,2 mill. kr.

9%

Fordelingen av Norsk Vanns disponible inntekter (omsetning) i 2010:


22

ÅRSBERETNING 2010

Resultatmål:

Antall medlemmer i Norsk Vann skal øke og kontingentnivået skal samsvare med oppgaver og ambisjoner I 2010 har Norsk Vann fått seks nye andelseiere, to har meldt seg ut. For tilknyttede organisasjoner har det vært fem innmeldinger og to utmeldinger. Det legges vekt på god kontakt med medlemmene. Det gis aktiv informasjon om virksomheten i Norsk Vann ved alle anledninger dette er mulig. Oppslutningen om prosjektsystemet er god. Alle punkter i strategi- og handlingsplan er gjennomført.

Organisasjon Medlemmer og og økonomi kontingenter

God oppslutning 31.12.2010 hadde Norsk Vann 213 andelseiere. Dette er kommuner, kommunalt eide VA-selskaper, kommunenes driftsassistanser og noen private andelsvannverk. Gjennom samarbeidsavtaler med 11 driftsassistanser er 165 kommuner, med i alt ca 730.000 innbyggere, med i

Norsk Vanns nettverk. Disse kommunene får mange av de samme fordelene som andelseierne. Våre andelseiere representerer 4,6 millioner innbyggere, som er 95 % av Norges befolkning. Norsk Vann har 80 tilknyttede organisasjoner. Dette er vesentlig leverandører, rådgivere og undervisningsinstitusjoner.

Medlemsutviklingen i Norsk Vann Andelseiere DA-kommuner Tilkn. org.


23

I 2010 har prosjektkontingenten vært 1,38 krone per innbygger. Deltakelsen er frivillig for andelseierne i Norsk Vann. Oppslutningen om ordningen er god og økende. I 2010 ble det innbetalt ca kr 5,8 millioner (5,0 i 2009). Det betyr at ca 90 % av innbyggerne hos andelseierne i Norsk Vann er ”representert” i prosjektsystemet.

I tillegg til egenfinansieringen har myndigheter, private aktører og andre deltatt i prosjektfinansieringen. Den totale aktiviteten innen ”prosjekter og databaser” i Norsk Vann beløper seg til kr 8,5 millioner (8,4 i 2009). Av dette har sekretariatet i Norsk Vann arbeidet for kr 3,0 millioner (2,2 i 2009).

FoU-aktiviten 2006 -2010 (alle tall i millioner kroner)

Innbetalt prosjektkontingent Eksterne FoU-tilskudd Forbruk FoU-midler

7,8

8

7

6,6

5,8

6

5,3 4,8

5

4

6,7

6,5

4,0

3,8

3,6 2,9

2,5

3

2,7 2,2

1,4

2

1

0 2006

2007

2008

2009

2010


24

Ă&#x2026;RSBERETNING 2010

Regnskap, balanse

Organisasjon Regnskap, balanse og og økonomi noter


25

Noter

Regnskapsprinsipper Årsregnskapet omfatter den ideelle organisasjonen Norsk

Note 1:

Vann BA, som er en interesse-organisasjon uten øknomisk

Av bokførte bankinnskudd er kr 568.575 bundet som

vinning som formål. Årsregnskapet er i all vesentlighet satt

sikkerhet for inntrukne skattemidler.

Bankinnskudd (balanse post 103X)

opp i samsvar med regnskapsloven av 1998. Note 2:

Årskonferanse 2011 (balanse post 1265)

Hovedregel for vurdering og klassifisering av

Påløpte kostnader 2009 og 2010 vedr årskonfera nsen på

inntekter og kostnader Medlemsinntekter inntektsføres

Svalbard. Utgiftsføres i 2011.

forløpende når de er fakturert. Påløpt, ikke betalt kostnad (balanse post 2430)

Kostnader føres etter transaksjonsprinsippet, når de er

Note 3:

påløpt.

Godtgjørelse til styremedlemmer 2010.

Prosjekter

Note 4:

For 2010 er det foretatt noen endringer vedrørende

Fondet er tilført kr 633.000 fra overskuddet i 2009.

bundne midler. Det samme er gjort i fjorårstallene for

Saldo per 31.12.2010 er kr 2,9 mill.

Likviditetsfond (balanse post 2920)

å vise tilnærmet sammenlignbare tall. Prosjektmidler inntektsføres i takt med forbruk av midlene. Ikke inntekts-

Note 5:

førte prosjektmidler (bundne midler) balanseføres under

gifter (post 16) Kurs- og konferanseaktiviteten har vært

Konferanseinntekter (post 2). Konferanseut-

prosjektfinansiering.

mindre enn forventet og gitt et mindre dekningsbidrag enn budsjettert. Flere nye kurs er utviklet i 2010. Kr 300.000

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eien-

er overført til prosjekt 76014 for videre kursutvikling.

deler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som

Note 6:

anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløps-

(poster 5-22, unntatt post 16)

midler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er

Økningen skyldes spleiselag rekrutteringsstilling i 2010.

Øvrige inntekter (poster 3-9) og øvrige utgifter

klassifisert som omløpsmidler. Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avset-

Note 7:

ning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag

(post 9 og 10) og utgifter prosj. og faggr. (post 23 og 24)

Arbeidsinntekter. Inntekter prosj. og faggr.

av en individuell vurdering av de enkelte fordringene.

Arbeidsinntekter fra prosjekter og faggrupper utgjorde kr 4,2 millioner mot budsjettert 3,6. Økningen skyldes at

Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er

sekretariatet har arbeidet flere timer med prosjekter og

tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes

faggrupper for å ta igjen etterslep fra 2009.

til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Note 8:

Bundet

Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskri-

Bundne midler i løpende prosjekter og faggrupper per

ves til gjenvinnbart beløp dersom dette er

31.12.10 er kr 7,2 mill.

lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig.

Note 9: Hovedoversikt avvik i forhold til budsjett (hele 1000 kroner)

Annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp.

Inntekter 1. Kontingenter, merinntekt

+ -

11

Bankinnskudd, kontanter og lignende

2. Konferanser, mindreinntekt

792

Inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalings-

3. Øvrige driftsinntekter, merinntekt +

623

midler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra

4. Arbeidsinntekter, merinntekt

+

634

anskaffelse.

SUM Merinntekt

+ 476

Driftsutgifter 1. Lønn og sos.kostn., merutgift 2. Konferanser, mindreutgift

+

116

-

311

3. Øvrige driftsutg., merutgift

+

234

SUM Merutgift

+

Overskudd driftsregnskapet

39 437


26

ÅRSBERETNING 2010

Organisasjon Årsberetning og og økonomi revisjonsberetning

Årsberetning Årsberetning Norsk Vann BA ble stiftet i 1986 under navnet NORVAR, Norske VA-verkers forening. Selskapets formål er å arbeide for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk vannforsynings- og avløpssektor. Årsberetningen er avgitt av styret og administrasjonen i Norsk Vann BA i tilknytning til årsregnskapet for 2009. Forretningsadresse Selskapets forretningskontor er i Hamar med adresse Vangsvegen 143, 2321 Hamar. Fortsatt drift Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Norsk Vanns eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. I samsvar med regnskapslovens § 3-3 bekreftes at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet. Arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelser og –samtaler viser at det er god kommunikasjon internt og godt arbeidsmiljø. Sykefraværet er redusert fra 5,7% i 2009 til 5,1% i 2010 . Norsk Vann er IA-bedrift. Likestilling Det praktiseres full likestilling mellom kjønnene. Styret med varamedlemmer består av 4 kvinner og 5 menn. I administrasjonen er det 6 kvinner og 8 menn. Av 3 ledere er 2 kvinner.

Oslo 23. mars 2011

Eli Grimsby

Einar Evensen

styrets leder

styrets nestleder

Ingar Tranum

Trude Haug

Lisbeth Iversen

Odd Atle Tveit

Trude Rostrup Bertnes

Einar Melheim

1. vara Direktør


27

Revisjonsberetning


28

ÅRSBERETNING 2010

Vedlegg Arrangementer

Seminarer, konferanser, kurs og fagtreff 2010 Grunnkurs driftsoperatører avløp Kristiansand uke 3, 7 og 11 Ca. 15 deltakere Seminar for landets driftsassistanser Hamar 19.- 20. januar Ca. 25 deltakere Grunnkurs driftsoperatører avløp Hias uke 6, 12 og 17 Ca. 15 deltakere Grunnkurs driftsoperatører vann Trondheim uke 8, 12 og 17 Ca. 15 deltakere Foreleserkurs oljeutskillere Gardermoen 17. februar Ca. 10 deltakere Medlemsmøte i VA Senior Oslo, 17.mars Ca. 10 deltakere Fagtreff Samfunnsgruppa, Kundeservice Oslo, 15. april Ca. 35 deltakere IKS-samling Fredrikstad 19. – 20. april Ca. 20 deltakere

Styremøte Norsk Vann med alle fagutvalg Hamar 1.– 2. juni Ca. 40 deltakere

2 dagers fagtreff i Norsk Vanns faggruppe for Slam Gardermoen 28. – 29. oktober Ca. 80 deltakere

Nettverkssamling for høgskoler og univeristeter. Gardermoen 15. juni Ca. 20 deltakere

Energinettverk i VA. Samling 1 Hamar, 19. – 20. oktober Ca. 30 deltakere

Fagtreff i Norsk Vanns faggruppe for avløpsrensing Oslo 25. august Ca. 80 deltakere Grunnkurs driftsoperatører avløp Hias uke 35, 40 og 45 Ca. 15 deltakere

Kurs i prøvetaking av avløpsvann og slam Gardermoen 2. – 4. november Ca. 20 deltakere

Kurs i prøvetaking av avløpsvann og slam Gardermoen 31. – 02. aug/sept Ca. 20 deltakere

Vann, avløp og nye rettsregler (Tekna og Norsk Vann) Gardermoen, 24. – 25. november Ca. 200 deltakere

Årskonferansen Scandic 6. - 7. september Ca. 180 deltakere Stiftelsesmøte Vannforsk Gardermoen 29. september Ca. 55 deltakere

Strategiworkshop Gardermoen april Ca. 20 deltakere

Fagtreff i Norsk Vanns faggruppe for vannforsyning, UV Gardermoen 30. september Ca. 65 deltakere

VA-yngre seminar Sandnes 19. – 20. april Ca. 55 deltakere

Grunnkurs driftsoperatører vann Hias uke 37, 42 og 47 Ca. 15 deltakere

Fagtreff i Norsk Vanns faggruppe for ledningsnett Oslo 28. - 29. april Ca. 60 deltakere

Grunnkurs driftsoperatører avløp IVAR uke 38, 43 og 47 Ca. 15 deltakere

VASK-samling Tromsø, 25. – 27. mai Ca. 25 deltakere

Fagtreff i Norsk Vanns faggruppe for ledningsnett Kristiansand 30. september Ca. 90 deltakere

Fagtreff i Forum påslipp Oslo 14. oktober Ca. 50 deltakere

Til sammen 28 arrangementer med ca.1300 deltakere


29

Gode diskusjoner pĂĽ driftsassistansesamlingen

Erfaringsseminar UV samlet mange deltakere.

VASK-samling i 2010 ble holdt i flotte omgivelser pü Sommarøya.


30

ÅRSBERETNING 2010

Vedlegg Medlemmer

Medlemmer i Norsk Vann per 31.12.2010 ANDELSEIERE Alstahaug kommune Alta kommune Arendal kommune Asker kommune Asker og Bærum vannverk IKS Askim kommune Askim, Hobøl og Spydeberg Avløpssamarbeide Askvoll kommune Askøy kommune Aurland kommune Aurskog-Høland kommune Balestrand kommune Bamble kommune Bardu kommune Bergen kommune Bergen Vann KF Berlevåg kommune Bjerkreim kommune Bjugn kommune Blaker Vannverk BA *) Bodø kommune Bokn kommune Brønnøy kommune Bykle kommune Bærum kommune Bærum Vann AS Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Drammen kommune Helgeland driftsassistanse (13 komm.) Driftsassistansen for VA i Vest-Agder (11 komm.) Driftsassistansen for VA i Oppland (13 komm.) Driftsassistansen for VAR i Hedmark (13 komm.) *) Driftsassitansen i Hordaland (13 komm.) Driftsassistansen i Aust-Agder (11 komm.) Driftsassistansen i Nordre Nordland (22 komm.) Driftsasssitansen i Buskerud (15 komm.) Driftsassistansen i Møre og Romsdal (33 komm.) Driftsassistansen i Telemark (14 komm.) Driftsassistansen i Østfold (7 komm.) Eid kommune Eidfjord kommune Eidsberg kommune Eidsvoll kommune Eigersund kommune Enebakk kommune

Engerdal kommune Fedje kommune Fet kommune Finnøy kommune FjellVAR Flateby Vannverk BA Flekkefjord kommune Flora kommune Forsand kommune Forsvarsbygg Fredrikstad kommune FREVAR KF (Fredrikstad) Frosta Vassverk A/L Fusa kommune Førde kommune Gimilvann BA *) GIVAS IKS (Glåmdalen) Gjerdrum kommune Gjesdal kommune Gjøvik kommune Glitrevannverket Gloppen kommune Gran kommune Hadsel kommune Halden kommune Hamar kommune Hammerfest kommune Harstad kommune Haugesund kommune Hemne kommune Hemnes kommune Hias IKS (Hamar-regionen) Hof kommune Holmestrand kommune Holtålen kommune Horten kommune Hurdal kommune Hvaler kommune Hå kommune Inderøy kommune IVAR IKS (Stavanger-regionen) Jevnaker kommune Karmøy kommune Kirkebygden og Ytre Enebakk Vannverk SA *) Klepp kommune Klæbu kommune Kongsberg kommune Kristiansand kommune Kroksjøen vannverk Kvalsund kommune Kvam Herad Kvæfjord kommune Kåfjord kommune Lardal kommune Larvik kommune Leksvik kommune

*nye medlemmer i 2010

Lenvik kommune Levanger kommune Lier kommune Lillehammer kommune Lillesand kommune Lindesnes kommune Lindås kommune Longyearbyen lokalstyre, Bydrift KF Luster kommune Lørenskog kommune Løten kommune Malvik kommune Mandal kommune Meldal kommune Melhus kommune Midtre Gauldal kommune Molde Vann og Avløp KF Moss kommune MOVAR IKS Målselv kommune Namsos kommune Nannestad kommune Nannestad Vannverk A/S Narvik VAR KF Nedre Eiker kommune Nes kommune Nesodden kommune Nittedal kommune Nordkapp kommune Nord-Odal kommune Nordre Land kommune Nordreisa kommune Notodden kommune NRA IKS NRV IKS Nøtterøy kommune Odda kommune Oppdal kommune Oppegård kommune Orkdal kommune Os kommune (Hordaland) Oslo kommune, VAV Oslo Lufthavn AS Porsgrunn kommune Rakkestad kommune Rana kommune Randaberg kommune Re kommune Rennebu kommune Ringerike kommune Ringsaker kommune Rygge kommune Røros kommune Røyken kommune Sandefjord kommune Sandnes kommune Sarpsborg kommune


31

Sauda kommune Skaun kommune Skedsmo kommune Ski kommune Skien kommune Skjervøy kommune Smøla kommune Sogndal kommune Sokndal kommune Sola kommune Stange kommune Stavanger kommune Steinkjer kommune Stjørdal kommune Stord kommune Stokke kommune Strand kommune Stryn kommune Suldal kommune Sund vatn og avlaup AS *) Svelvik kommune Søndre Land kommune Sørum kommunalteknikk KF Sør-Varanger kommune TAU IKS Tjøme kommune Tromsø kommune Trondheim kommune Tysvær kommune Tønsberg kommune Ullensaker kommune Ulvik Herad Vadsø VAR KF Valle kommune VEAS Vefsn kommune Verdal kommune Verran kommune Vestre Toten kommune Vik kommune Vikna kommune Vindafjord kommune VIV IKS Voss kommune Vågsøy kommune Våler kommune (Østfold) Våler Vannverk BA *) Ølen Vassverk A/L Østre Toten kommune Øyer kommune Åfjord kommune Ålesund kommune Åmot kommune Årdal kommune Årnes Vannverk A/L Ås kommune

TILKNYTTEDE ORGANISASJONER Rådgivende ingeniører Ancistrus AS Aquateam AS Asplan Viak AS (19 kontorer) Barlindhaug consult Breivoll Inspection Techn. Cowi AS (13 kontorer) DHI Water & Environment Drange Rådgivningstjenester Hjellnes Consult as Infratech AS *) Kinei AS LabForum Multiconsult AS (5 kontorer) Norconsult AS ( 16 kontorer) Norner Innovation AS Norsk Vekstjord Norsk Rørsenter AS Powel ASA Promitek Provar Rambøll AS (7 kontorer) Reinertsen Engineering AS sb-VA consult AS Siv.ing. Christen Ræstad Siv.ing. Giert Aasheim AS *) Siv.ing. Steinar Skoglund AS Siv.ing. Tobias Dahle Sweco Norge AS (9 kontorer) VA-support AS Veolia Vann

Leverandører 7-Technologies AS ABB AS, Divisjon Kraft Ahlsell Norge AS AVK Norge AS Ax Flow Basal AS BASF AS (tidl. Ciba Spec. Chem.) Biovac Brimer Kvamsøy AS Brødrene Dahl AS ITT Flygt AS Kemira Chemicals AS

Kemira Chemicals AS, Fredrikstad Krüger Kaldnes AS Nessco AS Norsk Wavin AS Pipelife Norge AS Saint-Gobain Vann og Avløp AS *) TS Electro Engineering AS ØPD Solutions

Undervisningsinstitusjoner Bardufoss videregående skole Breivika Tekniske Fagskole *) Fagskolen i Gjøvik Fauske videregående skole Forsvarets logistikkskole Høgskolen i Gjøvik *) Høgskolen i Narvik Høgskolen i Oslo Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark avd. teknologi Høgskolen i Østfold Høgskolen i Ålesund Melhus videregående skole NTNU, Inst. for vann og miljøteknikk Time videregående skole UMB, Inst. for matematiske realfag Universitetet i Agder Vannlaboratoriet DA Østfold Fagskole (tidl Østfold Ressurs)

Andre Bekkelaget Vann Den norske Plastrørgruppen KLP Skadeforsikring Leverandørforeningen for GodkjenteMinirenseanlegg i Norge Maskinentreprenørenes Forbund Norges geologiske undersøkelse Norsk institutt for vannforskning Rørinspeksjon Norge SINTEF, avd. Vannrensing og VA Statens Vegvesen, Vegdir., Bibl. VA og VVS produsenteneVA og VVS produsentene


Nytt kostholdsr책d (nr. 9) fra myndighetene til den norske befolkningen:

"Vann anbefales som drikke"

Norsk Vann BA

www.dmt.no

Vangsvegen 143 2321 HAMAR www.norskvann.no

Årsberetning 2010  

Årsberetning for Notrsk Vann for 2010

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you