Bilbransjen 03/24

Bli med på NBFs kompetanseverksted SIDE 16

Synkende søkertall til bilfagene SIDE 50

Når kan kunden heve kjøpet? SIDE 52

SVEIN ARILD JOHNSGÅRD

NYVALGT STYRELEDER i NBF:

Digitalt Stoffkartotek

Kiwas digitale stoffkartotek, Kiwa Impact, er enkelt, brukervennlig og lett tilgjengelig på alle plattformer for alle ansatte i bedriften. Dette fører til god kontoll på kjemikaliehåndteringen og vil hjelpe dere å forebygge forekomst av skader og ulykker.

Scann QR-koden og se en demo!

Se en demo via QR-koden

INNHOLD 03/24

BILBRANSJENS DAGER

6 – Vi er i rute!

8 Åpenhetsloven skal hjelpe både forbrukere og bedrifter

9 Forbrukerrådet: – Setter pris på å få snakke til næringslivet

10 – Hvilke tanker gjør bileiere seg i dag?

NYHETER

12 Fortsatt lange ventetider for enkeltgodkjenning og registrering av tunge biler

14 Posten Bring øker innsatsen mot a-krim

15 Digital verktøykasse spekket med kunnskap

16 Bli med på NBFs kompetanseverksted

18 Hvem får regningen når 2G-nettet stenges?

20 Bompengehopp på Østlandet

22 Cirkle K passerer 1000 ladeplasser

25 Verdens beste ladehub ligger i Mandal

26 Posten kjører enda mer grønt

REPORTASJER

28 Svein Arild Johnsgård er nyvalgt styreleder i NBF

32 NBF mener: Tid for nye elbilmål

34 Men hvor mange nullutslippslastebiler kommer på veiene?

35 Bilnyheter

TEMA: BRUKTBIL, SKADE/LAKK

44 Den nye tilstandsrapporten legger informasjonslista lavere

46 Flere årsaker til økende skadefrekvens

47 Iveco med serviceavtale for brukte nyttekjøretøy

48 DRIVE har full fart fremover

OPPLÆRING OG UTDANNING

50 Må vi gjemme vekk bilen i rekrutteringsarbeidet?

JUS

52 Når kan kunden heve kjøpet?

54 Tone Berset er ny NBF-advokat

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

55 Viktig film om selvmord og menns mentale helse

56 En bra dag på jobb: Arbeidsmilljø handler om trivsel – og mye mer

58 Risikovurdering av kjemikalier

59 Trygg på arbeidsplassen

«Vi i NBF ville gjerne bidra til å gjøre høsten litt lettere for medlemmene gjennom å tilby kompetanseheving.»

STIG MORTEN NILSEN

UTGITT AV NORGES BILBRANSJEFORBUND

PB. 5486 MAJORSTUEN, 0303 OSLO

BESØKSADRESSE:

MIDDELTHUNSGATE 27, OSLO

TLF: 22 54 21 00

INTERNETT: WWW.NBF.NO

REDAKTØR/ADM. DIREKTØR

STIG MORTEN NILSEN

E-POST: STIG.MORTEN.NILSEN@NBF.NO

JOURNALIST

FRANK WILLIKSEN

E-POST: FRANK@WILLIKSEN.NO

LAY-OUT OG PRODUKSJON JAN ALMÅS

E-POST: JAN@ALMAASDESIGN.NO

ANNONSER

ASBJØRG HARSTAD ANTONSEN

TLF: 982 23 813

E-POST:

ASBJORG.HARSTAD.ANTONSEN@NBF.NO

TRYKK: BK GRAFISK

FORSIDEFOTO

FRANK WILLIKSEN

ABONNEMENT

INNENLANDS: KR. 495,UTENLANDS: KR. 580,-

NBF PÅ NETT

PÅ NBFS NETTSIDER WWW.NBF.NO

FINNER DU MYE INFORMASJON OM NBF

OG ORGANISASJONENS AKTIVITETER PÅ DE FORSKJELLIGE FAGOMRÅDER.

Norges Bilbransjeforbund

Kompetanseverksted på veien

Nei, jeg snakker ikke om veihjelp eller mobile verkstedtjenester. NBF har nemlig sitt eget kompetanseverksted. Et verksted som er på vei rundt i hele landet. Vi har lansert dette gratistilbudet for å bidra litt mer nå når bransjen opplever tyngre økonomiske tider.

2024 har så langt vært et krevende år for mange – det ser vi gjennom undersøkelser, registreringsstatistikker og i møter med folk i bransjen. Det er tydelig at mange har kjempet for å beholde arbeidsplassene i møte med en strammere økonomi.

Vi i NBF ville gjerne bidra til å gjøre høsten litt lettere for medlemmene gjennom å tilby kompetanseheving. Mer kompetanse kan gjøre det enklere å navigere i usikre tider for bedriftene. Uansett er mer kunnskap alltid positivt.

NBF har startet rundturen med kompetanseverksted i Tromsø og Bodø og fortsetter rundt i landet. Sjekk www.nbf.no om det kommer til et sted som passer deg. Det er dyktige medarbeidere i NBF som gir dypdykk i temaer som endringer i forbrukerkjøpsloven, aktuelle arbeidsrettslige tema, mangfold og bærekraftrapportering. I tillegg blir det selvfølgelig rikelig tid til å stille spørsmål rundt de ulike temaene.

NBF ønsker også velkommen til Bilbransjens dager i slutten av november. Egentlig planla vi å ta pause i 2024. Både fordi vi trodde at å ha et så stort arrangement hvert år var litt mye, i hvert fall når markedsutsiktene var så negative. Men tilbakemeldingen fra medlemmene etter Bilbransjens dager i 2023 var at det var i de tøffe tidene det var viktig å tilby slike arrangement.

Alt er i rute for årets dager, programmet er sterkt og påmeldingen er god. Vi gleder oss.

Stig Morten

VELKOMMEN SOM UTSTILLER

PÅ NORGES STØRSTE BILBRANSJEUTSTILLING - AUTOMESSEN 2025

Godt besøkt…

Besøksundersøkelsene fra de to siste messene viser at du som utstiller vil møte et sted mellom 12.000-13.000 potensielle kunder ansikt til ansikt. Dette er fagfolk fra hele bilbransjen og bidrar til en effektiv og treffsikker markedsføring for bedriften din.

Vi har inngått samarbeid med eCarExpo (fra 7.- 9. februar).

Dette er europas største elbil messe og sammen med Automessen (fra 5.-8. feb.) som er Norges største møteplass for bilbransjen, blir det spennende dager på Nova Spektrum i 2025.

Bilbransjens største og viktigste møteplass

Automessen er den største fagmessen for bransjen og samler hele bilbransjen under ett tak i starten av februar 2025.

På Automessen møtes fagfolk for å bygge nettverk, vise frem produkter og ikke minst få med seg trender og siste nytt i bransjen.

Som fagmesse er de besøkende allerede knyttet til bilbransjen. Dette gir deg en enestående møteplass direkte inn til ditt marked på en effektiv måte.

Her kan du presentere dine produkter eller tjenester direkte til målgruppen

som igjen gir en lav kontaktpris per potensielle kunde.

Nytt denne gangen er et ekstra fokus på fremtiden til de frie verkstedene og deres leverandører/partnere. Her arrangeres det en egen Verkstedskonferanse fredag 7. februar.

Du finner flere gode argumenter for hvorfor du bør delta på automessen.no

– Vi er i rute!

40 foredragsholdere, 50 utstillere og godt håp om 850 deltakere er fasit for forberedelsene til årets

utgave av Bilbransjens Dager i The Cube på Gardermoen 26. og 27. november.

AV FRANK WILLIKSEN

– Allerede ved månedsskiftet augustseptember var vi på nivå med fjoråret i antall påmeldinger, så vi er absolutt i rute, sier markedsansvarlig Ingrid Medland i NBF.

Avdelingsleder Knut Martin Breivik deler dette synet: – Tatt i betraktning at en annen større konferanse planlagt i høst med temaet «Fremtidens bilbransje» ble avlyst på grunn av for få påmeldte, så synes vi dette er bra.

PASSERT 40 UTSTILLERE

– Vi hadde litt over 850 deltakere i fjor, og vi håper på det samme i år. Bilbransjens Dager er nå Nord­Europas største bilbransjekonferanse, ifølge ICDP. Det er bare Milano som er større – og vi lever godt med å være nummer to her, sier Ingrid Medland, som også kan melde om god interesse for utstillingen som

arrangeres under Bilbransjens Dager. – Ja, utstillingen fyller seg også godt opp, og antall utstillere har nå passert 40. Et par av disse har ønsket å stå ute i foajeen som sist, så vi har dermed enda litt mer å gå på inne. I fjor var vi rett og slett nødt til å sette folk i foajeen, for da var det nesten 60 utstillere.

Vi har altså fortsatt plass til flere, men vi er veldig godt fornøyde så langt. Utstillere har vært helt fantastiske med responsen for å sikre seg plass. De har skjønt at i hektiske tider må de booke seg inn hos oss tidlig. Det er veldig hyggelig å oppleve denne supre responsen, så mellom 40 og 50 utstillere blir det nok i år også, legger hun til.

STORT APPARAT

– Hvor mange er engasjert totalt med forberedelser og gjennomføring av et så stort arrangement?

– Omtrent alle i NBFs stab deltar

aktivt her. Så har vi et eventbyrå som stiller med et stort apparat for å få dette til å fungere profesjonelt og sømløst. Det kan tilføyes at når vi selv deltar på arrangementer som ikke har slike proffe folk i ryggen, så ser vi de små detaljene som gjør at vårt glir, mens andre kan lugge.

Så det blir mange i alt, eventbyrået har i alle fall med seg over førti personer, så totalt er det i hvert fall mellom

Ingrid Medland og Knut Martin Breivik.

50 og 60 mennesker som bidrar til å gjennomføre Bilbransjens Dager, sier

Ingrid Medland, som har ansvar for det arrangementstekniske.

LITT ANNEN PROFIL

Program og innhold de to hektiske dagene på Grdermoen er Knut Martin Breiviks ansvar.

– Også her er vi godt i rute, programmet er 90 prosent klart, og litt av dette må jo være ferskvare, sier han.

Arrangementet har en litt annen profil i år. Vi kjører jo en evaluering hvert år av konferansene. På hjemmesidene våre ligger det resultater av dette, med mye tommelen opp og ros av Bilbransjens Dager.

FOKUS PÅ BUNNLINJEN

– Så er det en del som ønsker seg mer fag og litt mindre overordnede emner. Dette har litt sammenheng med hvem som

kommer, for det er nå en høy andel fagfolk. Derfor blir det litt mer pragmatisk, med litt mer vekt på fag i år. En endring i denne sammenheng er at vi blant annet begynner med fagdelen allerede etter lunsj på åpningsdagen, sier Knut Martin Breivik.

– Dette må også sees litt i sammenheng med situasjonen i bransjen for tiden. Vi skal selvsagt se opp og frem på de store linjene i utviklingen, men vi må jo også sørge for at bunnlinjen blir grei i år, og dette er det viktig å sette mer fokus på.

POPULÆRT KOMPETANSEVERKSTED

– Noe som bygger opp mot det samme, er i tillegg etableringen av NBFs kompetanseverksted, som tilbyr oppdatering på ulike fagområder. Vi gleder oss over den gode oppslutningen om denne nyskapningen, som er en verktøykasse der vi tilbyr forskjellige tjenester – også

et kurs som går på hverdagsøkonomi og effektiv styring av butikken, understreker Knut Martin Breivik.

– Det er møte i plenum frem til lunsj åpningsdagen, og så går vi derfra til faglige enkeltseksjoner. Bilbransjens Dager avsluttes med lunsj dagen etter – også dette i samsvar med ønsker fra tidligere deltagere.

STAMMESPRÅK

– Litt underholdning også i år?

– Ja, det blir selvsagt et festlig arrangement på kvelden som tidligere, Denne gangen er det Petter Skjerven som står for dette, med et skråblikk på stammespråk «Språk og kommunikasjon i bilbransjen» – hva sier vi, hva betyr det når vi sier det – og hva synes eller tror kunden det betyr?

Konferansier for Bilbransjens Dager 2024 er Anne Rimmen. n

Gode minner fra fjorårets arrangement. (Foto: NBF)

Åpenhetsloven skal hjelpe både forbrukere og bedrifter

En av de nyeste lovene større næringslivsvirksomheter må forholde seg til, er Åpenhetsloven. Den trådte i kraft 1. juli 2022, og er ennå så ung at det fortsatt er flere som tydeligvis er noe usikre på hva og hvordan korrekt rapportering skal fremstå. Under Bilbransjens Dager vil advokat Hans Jørgen Langeland fra advokatfirmaet CLP DA fortelle mer om hva Åpenhetsloven skal bidra til – og ha som resultat.

AV FRANK WILLIKSEN

– Hvorfor er Åpenhetsloven initiert?

– Formålet med åpenhetsloven er å fremme næringslivets respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og tjenester. Loven skal også sikre at allmennheten får tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer mulige negative konsekvenser på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, fastslår Langeland.

– Hva skal loven forutsetningsvis bidra til og resultere i?

– Åpenhetsloven oppstiller tre hovedplikter for virksomheter:

1. Gjennomføre kontinuerlige aktsomhetsvurderinger av egen virksomhet, leverandører og forretningspartnere

2. Publisere en årlig redegjørelse for aktsomhetsvurderingene innen 30. juni

3. Håndtere og besvare innkommende informasjonskrav.

Samlet er dette ment å bidra til at virksomheter både blir mer bevisst, og iverksetter aktive tiltak for å begrense de negative konsekvensene deres virksomhet og samarbeidspartnere kan ha på menneskerettighetene og anstendige arbeidsforhold.

Dette gjelder både virksomhetens egen virksomhet, og samarbeidspartnere og leverandører, i prinsippet helt tilbake til råvarestadiet.

INFORMASJONSKRAV

– Dette kan høres overveldende ut for små og mellomstore bedrifter, men loven er basert på et forholdsmessighetsprinsipp, som innebærer at omfanget av forpliktelsene blant annet vil påvirkes av størrelsen på virksomheten. Det skal derfor være håndterbart å oppfylle lovens plikter enten man er en liten eller stor virksomhet, legger han til.   – Samtidig skal informasjonspliktene i loven bidra til at forbrukere får informasjon om hvordan den enkelte bedrift forholder seg til menneskerettig­

heter. På denne måten skal forbrukerne bli i stand til å ta dette i betraktning når de velger hvilke produkter og tjenester de ønsker å kjøpe, og fra hvem.

I tillegg kan både forbrukere og hvem som helst andre, f.eks. journalister og menneskerettsorganisasjoner, sende informasjonskrav om hvordan den enkelte bedrift håndterer faktiske eller potensielle konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Her gjelder strenge krav til svar, og utgangspunktet er at bedriftene må besvare slike krav innen tre uker.

For å sikre etterlevelse av lovens informasjonskrav er det innført svært høye bøterammer. Gjentatte brudd på informasjonspliktene i loven kan gi bøter på inntil 4 prosent av årsomsetning, eller NOK 25 millioner dersom det skulle være et høyere beløp, sier Hans Jørgen Langeland.

LOVEN VAR NY FOR ALLE

– Hva kan leses ut av kunnskap vi har fått i forhold til bilbransjebedrifters oppslutning/motivasjon?

– Funn gjort i en masteroppgave gjennomført av to studenter i 2023, bekrefter at bilbransjen var på omtrent samme nivå som resten av norsk næringsliv i første rapporteringsrunde. Det vil si at det var en stor spredning, der noen hadde veldig grundige rapporter, andre hadde mindre grundige, og en del hadde ikke noen rapport i det hele tatt.   Hans Jørgen Langeland, CLP DA.

Bilbransjens dager blir arrangert 26. og 27. november 2024 i The Qube på Gardermoen. Det blir en storsamling med temaer for hele bilbransjen. I år kjører vi en litt kortere fellessesjon, og går ut i parallellsesjoner alleredev på dag 1. Slik svikrer vi at du får best mulig faglig utbytte av deltakelsen!

Første rapporteringsrunde i juni 2023 gjaldt kun for det første halvåret åpenhetsloven hadde vært i kraft, det vil si siste halvår av 2022. Åpenhetsloven var da ny for alle, og bedriftene hadde hatt relativt liten tid på å komme i gang med arbeidet. Dette preger nivået på redegjørelsene som ble publisert i juni 2023, sier han videre.

FORVENTNINGER TIL BEDRING

– Nå har bedriftene enda mer tid på seg til å jobbe med åpenhetsloven, og vi tror derfor vi vil se en vesentlig forbedring i år når det gjelder bilbransjens nivå på oppfyllelse av den årlige rapporteringsforpliktelsen.

Dette vil også forbrukertilsynet forvente, og det er derfor viktig at den enkelte bedrift gjør en grundig jobb med redegjørelsen, og passer på å oppfylle alle lovens krav.

VIKTIG OGSÅ FOR NÆRE FORHOLD

– Hvorfor er Åpenhetsloven viktig for bilbransjevirksomheter?

– Flere av bilbransjens hovedprodukter, som biler, batterier og dekk er ansett som høyrisikoprodukt når det gjelder brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette gjelder særlig lengre bak i den globale leverandørkjeden, på råvarenivå.

I tillegg er bilbransjen eksponert mot lokale operasjoner som generelt er kjent som risikobransjer når det gjelder arbeidsforhold, som f. eks bilvask og dekkskift.

Det er også viktig å huske på at man ofte kan finne risikofaktorer også internt i norske bilbransjevirksomheter, f.eks. arbeidsmiljø og fysiske farer på verksted.

Åpenhetsloven kan på den måten være vel så viktig for de nære forhold, der det gjerne er bedre påvirkningsmuligheter, som for de fjerne forhold langt bak i leverandørkjeden, understreker Hans Jørgen Langeland til slutt. n

Thomas Iversen, Forbrukerrådet. (Foto: Helen Mehammer)

– Setter veldig pris på å få snakke til næringslivet

En foredragsholder mange utvilsomt venter litt ekstra spent på under Bilbransjens Dager, er juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet, Thomas Iversen. Han vil blant annet ta for seg endringene i forbrukerkjøpsloven og andre spesielt dagsaktuelle temaer for bransjen.

AV FRANK WILLIKSEN

– Jeg kommer til å legge særlig vekt på de endringene i forbrukerkjøpsloven som kom 1. januar i år, og hvordan de påvirker bilbransjen. Jeg kommer til å fokusere både på nybil­ og bruktbilbransjen og kommer særlig til å gå inn på dette med at man ikke lenger kan selge biler «som

den er» og med lignende forbehold. I tillegg kommer jeg til å si bitte litt om hvordan man må forholde seg som importør i forhold til at bilene langt på vei har blitt til rullende datamaskiner, med den oppdaterings­ og vedlikeholdsplikten som ligger i dette – langt utenfor både muttere og bolter.

– Her ligger det kanskje en del snubletråder?

– Her ligger det snubletråder, ja. Det kan også være ganske kritisk for en importør dersom produsenten slutter å drive, eller slutter å lage oppdateringer til bilene – mens produsent og selgerleddene i Norge sitter egentlig med et vedlikeholds­ og oppdateringsansvar som man ikke kan klare å overholde. Det kan bli dyrt, og veldig vondt for enkeltaktører.

– Fisker er kanskje et eksempel her?

– Fisker hadde sitt eget forhandlerapparat, som var både importør og selger, og konkursen skjedde i deres eget økosystem, men kundene kom uansett relativt dårlig ut av det. Konsekvensene av konkursen var avgrenset til kundene og Fiskerkonsernet.

Men tenk deg en bilselger som opplever at serverne til de som drifter bilen de har solgt stenger. dersom en bil de tar inn skulle vise seg å ikke kunne fungere lenger, da vil det kunne bli problemer. Forbrukerens mangelskrav rettes mot selger, som igjen har svært få muligheter til å få slått på serverne som kanskje står i Kina eller i USA.

– Hvordan opplever du relasjonen til bilbransjen fra dag til dag i din rolle?

– Jeg har jobbet med bilsaker i mange år i min rolle i Forbrukerrådet, og jeg har opplevd at særlig bruktbilbransjen har fått et bedre rykte i løpet de 10­12 årene jeg har jobbet med dette. Selv om vi fortsatt har bil på klagetoppen hos oss, så har bruktbilselgeren fått et bedre rykte.

Du kommer ikke unna forbrukertvister med det omsetningsvolumet bransjen har, men jeg opplever at det er mindre lureri der ute nå enn før.

– Når du står på scenen i The Cube, vil du da føle deg litt i løvens hule?

– Jeg setter veldig pris på å snakke til næringslivet, og jeg tenker at det er helt avgjørende for at markedet skal fungere at forbrukernes interesseorganisasjon og markedsaktørene kan snakke sammen. n

Bilsalgsundersøkelsen og Servicemarkedsundersøkelsen:

– Hvilke tanker bileieregjør seg i dag?

Også i år vil Anders G. Hovde fra Kantar presentere Bilsalgsundersøkelsen og Servicemarkedsundersøkelsen med mengder av relevant informasjon for bransjefolk.

AV FRANK WILLIKSEN

– Hva er det som er nytt og annerledes med undersøkelsene i år?

– Bilsalgsundersøkelsen er veldig lik fjorårets, for der ønsker vi å se på om man flytter seg i segment, og vi ønsker å sammenligne hvordan man legger seg prismessig sammenlignet med fjoråret. Dette betyr at vi bygger på de samme spørsmålene, og ser på utviklingen med tanke på pris, drivlinjevalg og om det er nytt eller brukt som prioriteres. Vi ser også på om noen som sitter på en bil de kjøpte som ny, i større grad nå vurderer å kjøpe brukt, sier Hovde til Bilbransjen.

HVA BETYR RENTENIVÅET?

– På servicemarkedet gjør vi noen endringer, og legger til noen spørsmål. Men også her ønsker vi å følge trendene. Når det gjelder prissjekk og undersøkelser før man leverer en bil inn, skiller vi i årets undersøkelse mellom mekanisk og karosseri. Vi ser at mye karosseriskader er forsikringssaker, så der legger sannsynligvis forsikringsselskapet noen føringer på hvordan man velger verksted. Vi har ellers lagt til noen utsagn som vi har bedt respondentene ta stilling til. Her prøver vi blant annet å bore litt i om rentenivået i Norge nå gjør at mange utsetter planlagt bilkjøp, og om man eventuelt går ned i bilstørrelse

Meld deg på i dag!

– eventuelt heller velger bruktbil, sier Anders G. Hovde.

TRENDENE

– Dette ønsker vi å se på i et utvalg som fortrinnsvis består av de som kjøpte ny bil for 3­5 år siden, fordi man nå er i byttemodus. Da ønsker vi å få frem om det er en større andel som vurderer brukt sterkere nå, vis­a­vis forrige måling. For så vidt går dette også motsatt vei, til folk som kjøpte bilen sin brukt, og som nå i større grad ser på ny bil eller orienterer seg mot leasing.

I bilsalg ønsker vi altså å se på trendene; å se på utviklingen – og på service justerer vi litt for å se på forskjellene på verkstedvalg når det gjelder mekanisk og karosseri/skade, og hvordan man sjekker priser. Vi fant jo sist at det var overraskende lite prissjekk, noe som trolig henger sammen med at en

andel av disse hadde en forsikringssak, og da undersøker man kanskje ikke pris like nøye, legger han til.

UTSETTE PLANLAGT BILKJØP?

– I hvilken grad speiler disse undersøkelsene i år den turbulensen som har vært, og fortsatt er, i markedet?

– Det speiler jo den gjennom at vi snakker med et ganske nøye sammensatt utvalg av respondenter. Deres tanker og holdninger speiler absolutt situasjonen slik den er.

Hvis vi ser at folk flytter seg til brukt, så ser vi jo at rentenivået har noe å si. Og så spør vi dessuten konkret om rentenivået gjør at de vil utsette planlagt bilkjøp, sier Anders G. Hovde.

NY MULIGHET

– Summen er at det kommer til å være vel verdt å lytte til deg i år også?

– Ja, og viktigere i år enn i fjor, spesielt på bilsalg. Her har vi en benchmark fra fjorårets måling, og så kan vi se om det er noen endringer.

Nytt av året er at vi ønsker å tilby det samme skjemaet til interessenter som ønsker å se nærmere på sitt område. Det vil si at eksempelvis en forhandlerkjede, eller en importør med sterke forhandlernett, kan få tilgang til å kjøpe seg opp på sitt område med utvalg som «stemmer» –for eksempel bileiere i deres fylke, landsdel eller i spesielt utvalgte områder.

Dette er en mulighet vi åpner for nå, og som vi ikke har hatt tidligere, sier han.

BYTTER ETTER 4-5 ÅR

– Det kan kanskje være aktuelt for mange?

– Det kan det sikkert, dersom en stor forhandlergruppering ønsker å se nærmere på hva slags bilfolk de vil ha med å gjøre det kommende året. Litt av grunnen til at vi ønsker å snakke med de som har eid bilen sin en stund, er at disse allerede har begynt å tenke på neste bilkjøp. Det er ikke alle som beholder bilen sin i 10­15 år; de fleste bytter etter 4­5 år. De som leaser går ut av en avtale og inn i en ny med 3 års intervaller, og de som sitter på siste års leasing er tatt med i utvalget.

– Dette lyder svært så dekkende?

– Ja, men vi skal jo prøve å gi et bilde av hvordan bilmarkedet ser ut, og hvilke tanker man gjør seg som bileier i dag.

– Og nå også med muligheter mer lokalt, ikke bare overbyggende?

– Ja, det har vi muligheten til, men i foredraget på Bilbransjens Dager vil jeg redegjøre for hvordan det ser ut for landet i sin helhet. Der går vi ikke inn og ser på enkelte fylker og lignende, men vi åpner altså opp for muligheten til å kunne gjøre dette om noen ønsker det. Vi gjør altså studien skalerbar, slik at om det kommer en forhandlerkjede som gjerne vil se hvordan det ser ut i for eksempel Agder og Telemark, så kan vi svare at om vi får en uke på oss, så kan vi finne ut hvordan dette bildet er, slutter

Anders G. Hovde i Kantar. n

Det kan ta tid å få en slik rigg ut på veien og i drift etter at den er leveringsklar. (Ill.foto)

ENKELTGODKJENNING

Lange ventetider

bare fortsetter

– Jeg har fått mange frustrasjonsmeldinger gjennom sommeren, også mens jeg var på ferie i juli, om alt for lange ventetider på enkeltgodkjenning og registrering av tunge biler, sier seniorrådgiver i NBF, Tore Lillemork.

AV FRANK WILLIKSEN

– Og det ble virkelig lenge å vente, med opptil 19 virkedager ventetid på TS 0, som er den sentrale dokumentgodkjenningsenheten som dokumentasjon skal sendes til før det etterpå må søkes time hos trafikkstasjonen (TS 1) – og en får ny ventetid der før bilen omsider er ferdig registrert.

– Det går fort en måned da?

– Ja, i hvert fall. Det har faktisk vært opp mot hele 40 dager totalt. Dette er helt kritisk, og det er veldig dyre dager. Dette har vært opp og ned lenge. Vi må ha forståelse for at SVV må avvikle ferie,

men det har vel nesten aldri noen gang vært så ille som nå i sommer, legger han til.

SAMARBEIDER GJERNE

– Nå har vi hatt dagens ordning fullt utrullet i hele landet siden mai måned 2017, og det har ikke blitt nevneverdig bedre i løpet av disse årene, og det er veldig beklagelig. NBF ønsker uansett et godt samarbeid med Statens vegvesen om videre forbedringer av ordningen. Samarbeidet med Statens vegvesen om denne ordningen er avgjørende for at den skal lykkes. Vi hadde god tro på ordningen til å begynne med,

men medlemmene våre opplever store problemer. I NBF har vi jo ikke så mange meninger eller relasjoner til sentral dokumentgodkjenning utover hva medlemmene våre opplever og mener, sier Tore Lillemork.

VERRE OG VERRE

– Det har blitt lovet bedring?

– Det har det, men det har vist seg vanskelig. Noen detaljer har blitt bedre, blant annet ble det laget en ny løsning for innsending av dokumenter. Så ble det litt opp og ned med det også, men det tilskriver vi innkjøringsproblemer. Vegvesenet har enda flere planer

til fornyelse, selv om noen av dem er ganske langsiktige, etter vår mening. Det tar tid å få forbedringer, men vi har håp om at forverringen vi har sett er midlertidig, og at det fremover blir bedre. Her må det legges til at Statens vegvesen holder en god dialog med oss, og de viser vilje til forbedringer. Problemet er at systemet er blitt for komplekst og omfattende, noe det nok sitter langt inne å endre på.

KOMPLEKST OG RIGID

– Hos vegvesenet blir det blant annet hevdet at en del av dokumentasjonen som sendes inn er for dårlig?

– Dette er nok riktig, så det må vi ta inn over oss. Det vi likevel ikke får vite, er nøyaktig hvor den skoen trykker. Det skyldes ikke personvern, men mer en beskyttelse av enkeltbedrifter; man vil ikke henge ut noen. Dette må vi akseptere, men det er jo ikke slik at dette er noe som er jevnt fordelt.

Statens vegvesen bør dele informasjon om hvilke kategorier aktører som feiler mest og om hvilke feil som går igjen. Så lenge de holder slik informasjon tilbake, er det vanskelig på bransjenivå både å korrigere der det trengs mest og å vurdere hvilket omfang dette egentlig har.

Det er nok noen som sliter, mens andre har veldig god struktur. Da får vi godta at de som sliter vet det selv. Vi aksepterer selvsagt det Statens vegvesen sier, og prøver også å gjøre noe med det, men vi kan ikke akseptere at det meste av skylden for treghet ligger på dette. Problemet er nok mest at systemet etter mitt syn er veldig omfattende, komplekst og rigid, understreker Tore Lillemork, som gjerne sammenligner med Sverige.

MYE RART BLIR STOPPET

– I vårt nærmeste naboland fungerer dette mye mer effektivt – og helt annerledes.

Her på berget burde det nå tas grep for å endre det grunnleggende i systemet og gjøre det enklere. Jeg tror ikke trafikksikkerheten i Norge ville bli noe dårligere av det, så lenge vi jo snakker om nye kjøretøy, som ikke kan sammenlignes med hva de håndterer på utekontroll. For utekontrollen har virkelig noe for seg, der er det mye rart som blir stoppet – og heldigvis for det, sier han videre. Her gjør Statens vegvesen en enormt viktig innsats.

SVIENDE KONSEKVENSER

– Kunne dette løses litt som PKK? – Med de nye bilene og tilhengerne er det selvsagt mange detaljer, men det er likevel omfattende og krevende å sette sammen den dokumentasjonen som til enhver tid kreves.

Dette kunne vært gjort enklere, for eksempel med en større grad av selv­

Tore Lillemork ønsker seg et enklere og mindre komplekst system for enkeltgodkjenning.

sertifisering og egenerklæring under ansvar, med stikkprøver – og ris bak speilet for den som tar snarveier.

Vi kan godt sammenligne med periodisk kjøretøykontroll som vi har hatt i noe sånt som 25 år i privat regi. Der har det av og til dukket opp noen brådne kar – og noen kriminelle. Men de har blitt tatt, og det har fått sviende konsekvenser for dem. I det store og hele fungerer imidlertid denne ordningen helt supert uten nevneverdige ventetider, sier Lillemork.

FRITTSTÅENDE AKTØRER

– Her burde det være mulig å tenke litt likt for den tekniske godkjenningen av nye biler og tilhengere. For å nevne Sverige igjen, så har man i nabolandet tre ganske landsdekkende selskaper som mer eller mindre konkurrerer om å godkjenne nye kjøretøy.

I Norge har vi bare Statens vegvesen, og systemer og kapasitet har sine begrensninger. De kunne kanskje ha overlatt den tekniske inspeksjonen til bransjen – eller til uavhengige aktører, og med Statens vegvesen til å foreta

den endelige godkjenningen til slutt.

Så kunne man slippe å bruke tid på å inspisere kjøretøyene, for det kunne vært satt bort til frittstående aktører, slik det er gjort for PKK.

STIKKPRØVER OG UTEKONTROLL

– Da ville mye av problemet vært løst, uten at det etter mitt syn hadde fått noen store negative konsekvenser. Noen slurvefeil hadde kanskje blitt avdekket, noen bevisste feil som grenser mot ulovligheter – eller i verste fall kriminalitet – kunne kanskje ha skjedd, men kanskje ikke mer enn i dag.

Slikt kunne blitt avdekket både med stikkprøver og utekontroll – i så fall med konsekvenser for den som ikke er grundig nok, eller som i verste fall bevisst prøver å omgå systemet, sier Tore Lillemork.

VILLE SPART TID OG KREFTER

– Forenkling er et stikkord?

– Det mener jeg. Må vi vise en ny trekkvogn som er ganske standard; må den vises når dokumentasjonen er godkjent på forhånd, og det kanskje bare mangler et bilde av chassisnummeret og en visuell inspeksjon av plassering av noen markeringslys og andre små detaljer? Også dette kunne jo vært gjort med bilder innsendt.

Så kunne man i stor grad fritatt trekkvogner og standard vanlige skapbiler fra fysisk fremvisning på trafikkstasjon. Dette ville spart masse tid og krefter for alle parter, uten at jeg tror det ville hatt noen store negative konsekvenser.

MÅ TENKE NYTT

– Så ja, forenkling på flere ting er vårt sterke ønske, men så lenge Statens vegvesen ikke kan eller vil dette, må det i alle fall gjøres noe med kapasiteten. Som et helt grunnleggende grep må kapasiteten tilpasses systemet slik det er, og da er det vel ikke nok som i dag med 13 saksbehandlere og liten fleksibilitet. Man må tenke nytt på dette området, og det vil vi gjerne bidra til å hjelpe Statens vegvesen med – vi sitter svært gjerne på samme side av bordet og samarbeider med dem om å kunne få økte bevilgninger til bemanning i dette systemet.

For kanskje skulle det vært 15­20 saksbehandlere på TS 0 i stedet for de 12­13 som er nå? undrer Tore Lillemork til slutt. n

Øker innsatsen mot arbeidslivskriminalitet

Posten Bring har undertegnet en ny omfattende samarbeidsavtale med Skatteetaten for å avdekke og forebygge arbeidslivskriminalitet i transportbransjen.

– Vi har over lengre tid hatt et pilotsamarbeide med Skatteetaten, og det har vist seg som et av de mest effektive virkemidlene vi har hatt i arbeidet med å bekjempe arbeidslivskriminalitet i varebilbransjen.

Vi er så fornøyde med de resultatene at vi nå utvider og forsterker avtalen til også å omfatte transportører innen tungtransport. Vi opplever at de seriøse aktørene verdsetter dette, sier Stefan Midteide i Posten Bring, som er fagsjef Etikk i leverandørkjeden.

POSTEN BRING FØRST

transportbransjen.

Ifølge avtalen vil Posten Bring og Skatteetaten utveksle informasjon der målet er å forsterke kontrollrutinene, og sørge for at useriøse aktører ikke inngår kontrakter med Posten Bring. Målet er ikke å avslutte og kansellere avtaler med samarbeidspartnere.

VIKTIG REDSKAP

– Dette er viktig å understreke, fordi deler av transportbransjen ikke er regulert godt nok av myndighetene. Vi fortsetter samarbeidet med selskaper som er seriøse og som vil forbedre seg, men avslutter samarbeid når det er nødvendig.

«Vi fortsetter samarbeidet med selskaper som er seriøse og som vil forbedre seg, men avslutter samarbeid når det er nødvendig.»

I tilfeller der vi finner mindre feil, ønsker vi å gi råd og veilede disse selskapene, slik at de opptrer slik de skal gjøre, fortsetter Midteide.

Ulf Aass, konserndirektør for øknonomi og finans i Posten Bring og Odd Woxholt, divisjonsdirektør i Skatteetaten, har nå signert en omfattende samarbeidsavtale for å avdekke og forebygge arbeidslivskriminalitet i transportbransjen

aktørene i bransjen dersom vi skal lykkes med å begrense handlingsrommet til useriøse aktører. For to år siden inngikk vi en intensjonsavtale med Posten Bring. Vi opplever at den har fungert etter hensikten, og vi ser konkrete resultater av samarbeidet. Derfor er det naturlig å forsterke samarbeidet videre med en samarbeidsavtale, sier divisjonsdirektør Odd Woxholt i Skatteetaten.

SKATTEETATENS SAMARBEIDSAVTALER

Skatteetaten har flere typer samarbeidsavtaler for bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.

Slike samarbeidsavtaler med Skatteetaten har vært vanlige innen bygg og anlegg, men Posten Bring er første selskap som inngår et slikt samarbeid i

Samarbeidsavtalene Skatteetaten har med store aktører i privat og offentlig sektor er et viktig redskap for å hindre arbeidslivskriminalitet.

KONKRETE RESULTATER

– Vi er avhengige av å få med oss

Etaten har slike avtaler med store oppdragsgivere, med fylkeskommuner og kommuner, organisasjoner og med andre relevante aktører.

Nasjonalt tverretatlig analyseog etterretningssenters (NTAES) situasjonsbeskrivelse fra 2020 viser at Skatteetatens samarbeidsavtaler har god effekt, og reduserer risiko for arbeidslivskriminalitet. n

Digital verktøykasse spekket med kunnskap

I en ny boks i NBFs lenge eksisterende digitale verktøykasse, har NBF laget en samling av lover og forskrifter som et verksted – og bransjen for øvrig – må forholde seg til.

AV FRANK WILLIKSEN

– Denne delen av verktøykassen er helt ny, og ligger tilgjengelig på medlemssidene. Her ligger først og fremst Verkstedforskriften, det vil si «Forskrift om arbeid på kjøretøy», med retningslinjer. Her ligger også PKKforskriften med retningslinjer til denne, og kontrollinstruksen, sier seniorrådgiver i NBF, Tore Lillemork.

EGNE BOKSER

– Dette er spesielt sentrale forskrifter for verkstedene, som de må kjenne. De behøver selvsagt ikke å kunne innholdet på rams, men de må kjenne godt til det, og ha det tilgjengelig.

Vi har også tatt et par elementer av Verkstedforskriften og lagt dem som egne bokser, nemlig arbeid på bilglass og hjul og dekk. En grunn til dette, er at det er ganske mange som arbeider spesifikt innenfor disse to områdene

uten å ha full verkstedgodkjenning. Et eksempel er dekkforhandlere, forteller han videre.

FORMIDABEL ØKNING

– Det ligger også en egen boks for påbyggere i den digitale verktøykassen, og vi ønsker jo selvsagt at aktuelle bransjeaktører som ikke allerede er medlemmer i NBF kan bli dette. NBF har for tiden en formidabel økning av antall medlemsbedrifter. Dette er vi selvsagt veldig glade for, og vi prøver å følge det opp best mulig med nye tjenester, for eksempel denne oversikten over forskrifter og regelverk som altså er helt ny. Medlemmer har her tilgang til svært mye relevant informasjon, slutter Tore Lillemork. n

Møt oss i Tromsø, Bodø, Trondheim, Hamar/Brumunddal, Sarpsborg, Bergen, Ålesund, Oslo, Porsgrunn, Kristiansand eller Stavanger – der det passer best for deg.

Bli med på NBFs kompetanseverksted!

2024 har vært et tøft år for mange – det ser vi gjennom undersøkelser, registreringsstatistikker og i møte med folk i bransjen. Det er tydelig at mange har kjempet hardt for å beholde arbeidsplassene i møte med en strammere økonomisk virkelighet.

Vi i NBF vil gjerne bidra til å gjøre høsten litt lettere for deg som er medlem – på den måten vi kan best. Derfor inviterer vi til NBFs kompetanseverksted, selvfølgelig helt uten ekstra kostnad for deg. Vi tror nemlig at kompetanseheving kan gjøre det enklere å navigere i usikre tider.

Dette er grunnen til at vi løpet av høsten sender noen av våre dyktige

Agenda for en kompetanseverksted-dag ser slik ut:

10:00 - 11:30

Hverdagsøkonomi/ Times-selvkostmodellen

11:30 - 12:00

Bransjejuridiske tema del 1

12:00 - 13:00 Lunsj

13:00 - 14:00

Endringene i forbrukerkjøpsloven og angrerett

14:00 - 14:15 Pause

14:15 - 15:30

Bærekraftsrapportering og betydningen av mangfold og trivsel

15:30 - 15:45 Pause

15:45 - 17:00

Aktuelle arbeidsrettslige tema:

n Hvor langt strekker arbeidsgivers styringsrett seg?

n Hvordan følge opp arbeidstakere  – sykefravær, arbeidsprestasjoner og kritikkverdige forhold

n Gjennomgang av utvidet arbeidsgiveransvar i konsern i forhold til annet passende arbeid og fortrinnsrett

n Kort gjennomgang av bestemmelser om verneombud og AMU

Vi gjør oppmerksom på at endringer i agendaen kan forekomme på grunn av avvikende lunsjtider i de ulike byene.

medarbeidere rundt i Norge og tilbyr et dypdykk i temaer som for eksempel endringer i forbrukerkjøpsloven, oppfølging av sykefravær og bærekraftsrapportering. I tillegg blir det selvfølgelig satt av rikelig tid til å stille spørsmål rundt de ulike temaene.

Møt oss i Tromsø, Bodø, Trondheim, Hamar/Brumunddal, Sarpsborg, Bergen, Ålesund, Oslo, Porsgrunn, Kristiansand eller Stavanger – der det passer best for deg.

Vi minner også om at vi alltid er tilgjengelig for deg og din bedrift på telefon og e­post, enten du trenger juridisk bistand, rådgivning rundt bransjespørsmål eller noe helt annet.

MER HJELP Å FÅ

I tillegg er NHOs arbeidsgiverportal Arbinn inkludert i ditt NBF­medlemskap. Der har du tilgang til veiledning i oppfølging av ansatte, svar på spørsmål om jus og HMS, og kontraktsmaler, for å nevne noe.

Glem heller ikke å benytte deg av NBFs digitale verktøykasse, hvor du finner bransjespesifikke maler, skjemaer og veiledere. n

MØNSTERDYBDEN

MÅLES AUTOMATISK

Under IAA Transportation 2024 i Hannover nylig, lanserte Continental et nytt system for automatisert mønsterdybdemåling. Med dette nye systemet kan kjøretøyflåter motta nøyaktige og daglig oppdaterte data om graden av slitasje på dekkene. Sammen med AI­baserte algoritmer blir det enklere og mer nøyaktig å planlegge service og vedlikehold for både enkeltkjøretøy og hele kjøretøyflåter.

RCCS3 EVO

med 75” monitor

Radar- og Frontkamera kalibrering

• RCCS3 EVO en solid aluminiums ramme med 4 gummi hjul.

• Låsing av jigg mot gulv på hver side ved kalibrering.

• Laser med grønt lys for senter av kjøretøy.

• Eget panel for radar (ACC) kalibrering, med forhåndsinnstilte mål for V.A.G

• Elektrisk drift av bommen, rask innstilling av korrekt høyde. Skjermen kan også skyves sideveis, forenkler korrekt innstilling før kalibreringen.

• Leica digitale avstandsmålere med Bluetooth som overfører målene til IDC5 CAR SW. Grønne tall mål innenfor mens røde tall er utenfor mål.

Dette kan øke kjøretøyflåtens sikkerhet og effektivitet, spare kostnader og bidra til å redusere karbonutslippene. Den nye mønsterdybdemålingen og serviceplanleggingen kommeri tillegg til Continentals eksisterende ContiConnect løsningsportefølje, som allerede omfatter data om dekktrykk, temperatur og kjørelengde. Markedslanseringen av de nye ContiConnect­løsningene er planlagt sommeren 2025.

NÅR 2G-NETTET STENGES:

Hvem får regningen?

Da det ble påbudt med automatisk nødoppringing fra bilen ved ulykke, skrev vi 2018.

Likevel ble e­Call basert på en teknologi – 2G og 3G – som allerede var gått ut på dato.

Nå kommer regningen på bordet.

AV FRANK WILLIKSEN

– Det nærmer seg stengning av 2G­nettet? Er det mange som får problemer her?

– Ja, i min forrige jobb kartla jeg grovt omfanget av hvor mange biler som har e­Call – automatisk nødoppringing –som er avhengig av 2G. Dette har jo vært påbudt siden mars 2018.

For to og et halvt år siden var det 300 000 – 400 000 biler, og i dag er det all mulig grunn til å tro at det er 500 000, altså en halv million biler i Norge bare av person­ og varebiler, sier seniorrådgiver Tore Lillemork i NBF.

ET LITE MYSTERIUM

– Det er slik at e­Call ligger bare på 2G og 3G – sistnevnte er allerede stengt i

Norge – og så er det noen få som har egne systemer. Jeg er ikke helt sikker på om det er noen av disse som i tillegg til 2G kan fungere via 4G og 5G når dette kommer. Men det er nesten surrealistisk – og i hvert fall veldig merkelig – at man (EU) innfører dette i 2018, og at nye, moderne biler gjøres avhengig av 2G, som allerede i 2018 var fortid. Det var rett og slett ingen som hadde en telefon som bare var avhengig av 2G den gangen.

Så veldig merkelig er det, men det er tilfelle – og det har selvsagt blitt en stor sak, også i EU. Kanskje var også de aktuelle nødoppringningssentralene litt gammeldagse den gangen – men et lite mysterium er det.

STØRRE INNGREP

– Hvordan kan problemet løses? – Jeg har sjekket dette mye med bilindustrien, og det finnes ingen quick fix­løsning på konvertering. – Men løses kan det vel? – Ja, det lar seg muligens løse rent teknisk, men det er i så fall en omfattende sak som kan kreve ombygging av dashbord og andre større inngrep for å få plass. I tillegg trengs det ny integrering i bilens digitale systemer og canbus­systemer.

TROLIG VELDIG DYRT

– Dette blir ikke noe i nærheten så enkelt som da man slukket FM­nettet på radiosiden. Da kunne du få kjøpt et DAB­adapter til under tusen kroner som

du bare plugget inn i bilen, og vips – så var det løst.

Noen kommer kanskje med konverteringsløsninger nå også. Jeg har ikke sett noen pris på slikt ennå, og har heller ikke sett at det har kommet noen løsning på markedet, men det vil antagelig bli veldig dyrt!

E-CALL REDDER LIV

– Hvem får regningen her?

«Det finnes ingen quick fix­løsning på konvertering.»

– Det er fem scenarier for dette som skisseres i EU, og et av disse er at det er bileieren som må betale. Men kanskje 15 000 – 20 000 kroner i ekstra utlegg på en bil som er fem år gammel eller yngre, er kanskje ikke så veldig ønskelig...

TORE LILLEMORK, NBF

Risikoen er jo da at bileieren som får en slik ekstraregning vil blåse i hele e­Call systemet, og ta sjansen på at det går bra likevel. Det gjør det jo også, for de fleste. Men e­Call har reddet en del liv, og kommer garantert til å redde flere, sier Tore Lillemork.

UANSVARLIG

– Løsningen, slik jeg ser det per i dag, er at norske myndigheter pålegger videreføring av 2G­nettet en del år fremover, men hverken Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Digitaliserings­ og forvaltningsdepartementet (DFD) eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har villet gjøre noe med saken.

Dette er ganske uansvarlig av norske myndigheter. Dette er også en stor sak i EU, og det gjenstår å se hva som kan skje derfra, og som eventuelt kan bidra også her i Norge, legger han til.

NYE KRAV

– I praksis betyr jo dette at dersom en halv million biler i Norge mister e­Call, så kommer dette garantert til å ta noen liv. Og ganger du opp dette med alle bilene i hele EU, så kan du bruke en faktor på ca. hundre, og da snakker vi grovt regnet om rundt femti millioner biler. Da kan du selv tenke deg at det kan bli en del ulykker der nødoppringning ikke fungerer – og at utfallet kanskje blir fatalt.

Nå er det kommet nye krav til e­Call som trer i kraft først i 2026 for typegodkjenninger, og i 2027 for alle registreringer, og da vil det bli 4G eller 5G som gjelder.

Men likevel, utrolig nok produseres og selges det fortsatt biler som er avhengig av 2G for e­Call, sier Tore Lillemork til slutt. n

AUTOPASS FØRSTE HALVÅR:

Bompengehopp på Østlandet

Oslofolk og rogalendinger betaler fortsatt mest. Nye bomprosjekter og endrede takster preger bompengebelastningen i første halvår 2024.

Tradisjonen tro har Autosync (tidligere Fremtind Service), Norges største AutoPASS­utsteder, analysert norske bilisters bompenge­ og ferjebetaling i første halvår 2024. Bompengestart i Østfold og takstendringer i mange prosjekter gir endringer i bompengestatistikken.

FLERE MED AVTALE

Blant de store byene er det fortsatt Oslo som troner på topp i bompengebetaling. Gjennomsnittsbilisten i Oslo betalte 51 kroner mer per måned i 2024, sammenlignet med 2023. Gjennomsnittlig bompengebetaling i Oslo i første halvår er 595 kroner per måned.

– Flere områder har lavere bompengebelastning i 2024 sammenlignet med 2023, sier Svein Skovly, kommersiell direktør i Autosync.

– Nedgangen i Innlandet kommer først og fremst som følge av nedbetalte prosjekter, mens det i Møre og Romsdal i stor grad ser ut til å skyldes at mange som kjører lite også skaffet seg AutoPASS­avtale, sier han.

STORBYER

Skovly kan også fortelle at vi finner den høyeste bompengebelastningen i Strand

kommune i Rogaland. Der betaler gjennomsnittsbilisten hele 824 kroner per måned. De ti kommunene med høyest bompengebetaling er, utenom Oslo, i Rogaland, Vestland og Trøndelag.

I fylkesstatistikken er Oslo på topp foran Rogaland og Trøndelag. I bystatistikken har Bergen passert Ålesund, slik at topp tre er Oslo, Stavanger og Bergen.

BILLIGST I DRAMMEN OG FINNMARK

Sarpsborg og Fredrikstad er på 10. og 11.

TOPP 1O KOMMUNER

KOMMUNE FYLKE

2024

Strand Rogaland             824

Melhus Trøndelag             635

Askøy Vestland             632

Bømlo Vestland             605

Oslo Oslo

595

Bjørnafjorden Vestland             585

Malvik Trøndelag             578

Stavanger Rogaland             529

Sandnes Rogaland             525

Randaberg Rogaland             516

Svein Skovly, kommersiell direktør i Autosync.

plass på bompengestatistikken. For disse byene er det imidlertid viktig å huske på at det var pause i bompengeinnkrevingen til slutten av mars. Ser vi på de tre siste månedene, korrigert for at vi kjører mer i disse månedene enn i de tre første, ender Sarpsborg på 4. plass og Fredrikstad på 5. plass.

Og hva gjør du hvis du vil unngå bompenger? – Da er det Finnmark eller Drammen som gjelder, sier Skovly. n GJENNOMSNITTLIG BOMPENGEBETALING

NORGES 20 STØRSTE BYER

GJENNOMSNITTLIG BOMPENGEBETALING 20 STØRSTE BYER 1. HALVÅR 2024 OG 2023 BY

Oslo 595             544      9,4 %

Stavanger 529             493

7,3 %

Bergen             480             483     -0,6 %

Ålesund             467             483     -3,3 %

Trondheim             444             444      0,0 %

Bodø             442             401    10,3 %

Tromsø             388             373      4,0 %

Kristiansand 350             331      5,5 %

Haugesund            348             353     -1,3 %

Fredrikstad 337            292    15,2 %

Sarpsborg             322             160  101,7 %

Porsgrunn             300            268

Skien             288             274

5,0 %

Larvik             260             189    37,9 %

Sandefjord             238             182

Hamar             229            260   -11,8 %

Moss 215            202

Arendal             210             196

Tønsberg

Drammen

6,6 %

OM ANALYSEN

Fremtind Service har analysert bompasseringer som er fortatt av selskapets kunder i første halvår 2024. Utgiftene er fordelt etter kundenes adresse ved utgangen av juni 2024. Beløpene omfatter bompenger og ferjebilletter uavhengig av hvor bompasseringene eller ferjeturene har skjedd.

Analysen omfatter mer enn én million personkunder som er registrert med bompasseringer i perioden.

Alle tall er per kjøretøy. I gjennomsnitt har hver personkunde 1,2 kjøretøy knyttet til AutoPASS-avtalen sin.

Kommuner med færre enn 100 AutoPASS-avtaler er ikke med i kommuneoversikten.

Fremtind Service har blitt til

Fremtind Service har skiftet navn til AutoSync som følge av bompengereformen. Politikernes mål med å skille ut innkreving for avtalekunder fra bompengeselskapene, var at kommersielle utstedere av AutoPass skulle benytte avtaler og bombrikker til å utvikle nye kundevennlige tjenester.

– Den utfordringen har vi tatt på alvor, sier Svein Skovly, kommersiell direktør i AutoSync.

– Nå er vi glade for å kunne fortelle at mye nytt er på vei. Vi ønsker å bidra til at norske bilister og bilflåteeiere får en enklere bilhverdag, sier han.

SPARER PENGER

En analyse av bom­ og ferjepasseringer for første halvår 2024 viser at gjennomsnittsbilisten sparer 1200 kroner hvert år med AutoPass­avtale og bombrikke. – Besparelsen på 1200 kroner gjelder bare rabattene på 20 prosent på bompasseringer og 10 prosent på ferjer som alle personbiler og lette varebiler får, sier Skovly.

FLERTALLET HAR AVTALE

– I tillegg kommer alle fordelene med elbilrabatter, månedstak og timesregler. Det lønner seg derfor å betale bompengeregningen i tide slik at man ikke

går glipp av alle disse fordelene, sier han. Folk sparer mer hvis de kjører mye og betaler mye i bompenger. En gjennomsnittlig Oslo­bilist sparer nesten 2000 kroner i året med bombrikke, ifølge Skovly.

Det store flertallet av norske bilister har AutoPass­avtale, men det er fortsatt en del som kjører rundt uten brikke og går glipp av både rabatter og andre fordeler.

NYE TJENESTER

De kommende månedene dukker det opp flere forbedringer, blant annet en ny selvbetjeningsløsning, som skal gjøre det enklere for norske bilister å følge med på og oppdatere AutoPass­avtalen sine. En forbedring er her allerede: Bilister som har bompengeavtale hos AutoSync får nå en SMS med påminnelse om oppdatering av avtalen når bilen blir solgt. – Vi vil jo ikke at man skal betale bompenger for en bil man ikke lenger bruker, sier Skovly. Han legger til at etter at den nye varslingstjenesten kom tidligere i år, har AutoSync sendt mer enn 35 000 SMS’er, noe som betyr mye penger spart for bilistene.

SNART KORTBETALING PÅ 400 LADERE:

Circle K passerer 1000 ladeplasser

Circle K fortsetter satsingen på hurtiglading. I løpet av sommeren passerte selskapet en viktig milepæl med 1000 ladeplasser på over 100 servicestasjoner i Norge. Utbyggingen fortsetter, og alle nye ladere får kortleser for betalingskort.

– 1000 ladeplasser er en milepæl. Vi har store planer for videre utrulling frem mot våren 2025. Totalt skal vi sette opp cirka 200 nye ladeplasser, og vi skal fortsette å fjerne de gamle 50 kW­laderne. I tiden fremover er det kun egne Circle K­ladere som vil bli satt opp på våre stasjoner, sier Anders Kleve Svela, som leder ladesatsingen i Norge.

Morgan

Trobe (71)

og Jan

Misund (76)

ENKLERE BETALING

– Alle nye ladere får kortleser. Den tradisjonelle betalingsmetoden med kortleser har vært etterspurt av mange. Circle K jobber hele tiden med å gjøre lading enklere for kundene, og tester hele tiden nye løsninger for raskere lading, enklere betaling og en bedre kundeopplevelse, sier Svela.

KORTLESERE PÅ LADERNE

– Nå ettermonterer vi kortlesere på eksisterende ladere i et rasende tempo. Allerede før sommeren kunne man betale med kort på nesten 400 av våre egne ladere, og vi gir oss ikke med ettermontering før man kan betale med kort på samtlige ladere, sier Anders Kleve Svela.

Han forteller at det er superenkelt å betale med kort, men det er viktig å være oppmerksom på at du ikke får EXTRA­rabatten hvis du betaler for lading på kortterminalen.

For å få rabatten må du betale med Circle K Charge­appen, med RFIDbrikke registrert i appen, eller med Autocharge, som er den letteste måten for kundene å starte lading, forklarer Svela. 40 år med Jaguar og Land Rover

Det hører til sjeldenhetene at mekanikere står 25 år og vel så det hos samme arbeidsgiver. Direkte imponerende blir det når ikke bare en, men to mekanikere kan vise til mer enn 40 år i samme bedrift og med de samme bilmerkene – Jaguar og Land Rover.

Det er nemlig hva vi snakker om for herrene Morgan Trobe (71) og Jan Misund (76) hos Bilia Insignia i Konows gate i Oslo. Da de i sommer gikk av med pensjon, hadde de dessuten stått i jobb i henholdsvis ni og fem år ut over vanlig pensjonsalder (67).

Svært fortjent at det vanket både heder og rosende ord da de takket av. Begge ble dessuten tildelt NBFs lojalitetsmedalje med diplom, Morgan med ansettelse fra 1. juli 1980 og Jan fra samme dato året etter.

– Det er jo arbeidsgivers skyld,

«PLUG AND PLAY», LAD I VEI

– Og har du først registrert deg for Autocharge i appen, så er det plug and play. Neste gang man skal lade er det bare å plugge inn laderen i bilen, og ladingen starter. Enklere kan det ikke gjøres, sier Svela.

– Fra før er det mulig å betale for lading på Circle K med Circle K Charge app, RFID– brikke, Elton ladeapp, Autocharge, Vipps, kort via egen nettside, og Circle Ks firmakort.

Med kortbetaling i tillegg til dette, skal det mye til å ikke finne en betalingsløsning som passer til ethvert behov, forteller han. n

Anders Kleve Svela, sjef for ladesatsingen til Circle K i Norge, røper ambisiøse mål frem mot våren 2025. (Foto: Circle K)

repliserer Morgan Trobe når Bilbransjen spør om årsaken til så lang ansettelse i samme bedrift.

– Det har vært et bra sted å være, og det er da ingen vits i å bytte jobb når arbeidsmiljøet er så godt – og alt fungerer upåklagelig, sier han, med støtte fra kollega Jan Misund: – Ja, arbeidsforholdene har vært gode, og jeg har hele tiden trivdes veldig godt på jobben, fastslår han også. De to er enige om at bil den gangen og bil i dag er svært forskjellig.

– Før var det mye mer kontakt med kundene, som også kunne komme inn til oss på verkstedet. Dette var en liten og åpen bedrift, med eiere som var aktivt til stede, sier Morgan Trobe, som de siste årene har jobbet mest med klassiske Jaguar og Range Rover­modeller som har vært lagret for kunder. Fra siste dag på jobb bar det rett til hytte og båtliv!

Til hans beste minner hører Nordkapp Rally i 1992, 1994 og 1996. På det meste deltok over 90 Jaguar­modeller på denne lange turen, som tok rundt 14 dager. Selv kjørte han her servicebil. Det ene året valgte deltakerne å ta tog fra Fauske på retur – litt av et syn med godstog med 90 Jaguar­biler!

For Jan Misunds del har de siste årene mest dreid seg om klargjøring og montering av ekstra utstyr på nye biler, frem til pensjonisttilværelsen startet nylig med å gå rett løs på sommerferie.

Bilbransjen slutter seg til gratulantene! n

AUTOMATISER FARGER SOM ALDRI FØR

Håndfri, svært rask fargeblanding og høy nøyaktighet med nye

Axalta Irus Mix

Å blande farger er ofte en stor flaskehals i alle verksteder. Men ikke nå lenger. Med nye Axalta Irus Mix – den håndfrie, raskeste helautomatiske blandemaskinen på markedet – kan du øke hastigheten på gjennomstrømmingen uten å gå på kompromiss med fargenøyaktigheten.

Så enkel å bruke at hvem som helst kan betjene den til å frigjøre lakkererne til mer lønnsomme oppgaver.

Les mer: refinish.axalta.eu/Axalta-Irus-Mix-no

Sørlandets Sylinderservice ble etablert i 1947. Vi har motordeler til det aller meste, fra verdens ledende leverandører.

Du finner oss i Norsk Bildelkatalog.

Sørlandets Sylinderservice AS Barstølveien 24A, 4636 Kristiansand Tlf: 97555080

E-post: post@sylinderservice.no

Web: www.sylinderservice.no

Setter fart på oppdatering av ladestasjoner

Recharge drifter over 1600 hurtig­ og lynladere på 400 steder rundt omkring i Norge. Nå setter seskapet i gang en omfattende oppgradering. I tiden fremover skal gamle ladere oppgraderes for å tilby høyere effekt ­ og få kortbetalingsterminaler.

– Resultatet vil bli både raskere lading og enda bedre oppetid, ifølge kommunikasjonssjef Stian Mathisen i Recharge (bildet).

Recharge er en pionérvirksomhet i elbilbransjen. Selskapet tilbyr et av verdens mest brukte nettverk av ladestasjoner, bygget og utviklet siden 2011. Nettet omfatter nå 2800 ladepunkter fordelt på 400 steder rundt om i Norge. Av disse er ca. 1200 lynladere og 400 hurtigladere.

De nest største ladenettverkene er Eviny og MER, som hver har etablert seg på omtrent 250 steder. Deretter følger Kople, som finnes på litt over 200 steder, mens Tesla har ladere på 120 ulike steder.

I tillegg kommer en rekke ladestasjoner i Sverige, Finland og Danmark.

I 2023 ladet norske elbilister 58 gigawattimer – 58 millioner kilowattimer – fordelt på 2.8 millioner ladeøkter ved Recharge sine stasjoner. Dette tilsvarer en kjørelengde på 290 millioner utslippsfrie kilometer. Selskapet eies av den britiske infrastrukturinvestoren Infracapital.

Nå setter selskapet fart på oppgaven med å bytte ut de gamle 50 kilowatts hurtigladerne.

– Mange hundre eldre hurtigladere skal byttes ut, mange med lynladere på opptil 400 kilowatt. Dersom vi begrenses

av kapasiteten i strømnettet byttes det til moderne 50 kilowatts hurtigladere som har bedre oppetid og kortbetalingsterminal.

Når vi er ferdig med dette, vil alle våre hurtigladere og lynladere ha kortbetalingsterminaler, sier Stian Mathisen.

– Vi har bygget en mengde nye ladestasjoner de siste årene, men det er lenge siden sist Recharge satte opp en ny 50 kilowatts hurtiglader i Norge. De siste årene har det gått i lynladere på opptil 400 kilowatt, men fordi vi har bygget ladestasjoner i over ti år har vi mange

eldre hurtigladere i nettverket vårt. Vi ser frem til å gjøre en kraftig oppgradering. Det vil både gi elbilister raskere lading og kortbetalingsterminaler, men også bedre oppetid. Når vi har utfordringer med ladestasjoner ute av drift er det nesten alltid eldre hurtigladere, sier Mathisen.

– Utskiftningen er et omfattende arbeid som vil ta tid å gjennomføre. Arbeidet er planlagt fullført i løpet av de neste årene, og gjengen på Recharge­kontoret i Moss er i full gang med planleggingen. Mange stasjoner vil bli oppgradert med flere ladere. Noen stasjoner med lite trafikk vil bli fjernet. – Da vi bygde disse stasjonene hadde elbilene mye kortere rekkevidde enn i dag, og det var behov for større tetthet av hurtigladere. Nye elbiler har større batterier og kan dessuten lade mye raskere enn for noen år siden, og det endrer folks bruk av laderne. Det fører til at det nå er behov for større stasjoner, og avstanden mellom stasjonene kan være noe lenger. Det viktigste er å sikre at det blir enklest mulig å være elbilist på norske veier, og totalt sett vil vi bygge flere nye ladere enn vi fjerner, sier Mathisen til slutt.

NIO: EGET SERVICESENTER FOR NÆRINGSKUNDER

Forleden åpnet NIO Hub bedriftsservicesenter som skal betjene merkets bedriftskunder.

– Med flere og flere bedriftskunder, så vi behovet for et eget servicesenter for denne kundegruppen, sier service­

markedsdirektør i NIO, Sadia Aden Mohamed.

Det nye servicesenteret for næringskunder ligger like ved det eksisterende NIO servicesenteret Ensjøveien i Oslo. Det er ansatt et nytt team med seks ansatte som hovedsakelig skal jobbe med taxikunder.

Det nye servicesenteret har fire løftebukker, eget område for diagnostisering og kalibrering, foruten et eget venteområde, og gulvflaten er ca 800 kvadratmeter.

Verdens beste ladehub ligger i Mandal

Nykommeren Able Mandal hanket inn gullpokalen da verdens beste ladehub for elbilister ble kåret for en tid siden.

FAKTA: CERTAS

Certas Energy Norway AS eier og driver nettverket av Esso energistasjoner i Norge. Certas er en del av DCC plc, en internasjonal salgs-, markedsførings- og støttetjenestegruppe.

Den verdensomspennende konkurransen ble arrangert av Insight Research, Vontier og Global Convenience Store Focus, en medieplattform for dagligvare­, drivstoff­ og mobilitetsbransjen.

24 bidrag ble påmeldt, hvorav 10 ble valgt ut til finalerunden. Deretter ble det gjennomført en avstemming der bransjen selv kunne stemme frem sin favoritt. Totalt 2361 personer fra hele verden avga stemmer.

DE 10 KANDIDATENE

SOM STO IGJEN TIL SLUTT:

DCC og Certas: Able Mandal, Norge

BP pulse Catfish, Shenzhen, Kina Circle K, Vädermotet, Gøteborg, Sverige

EG Group Frontier Park, Blackburn, Storbritannia

GRIDSERVE, London Gatwick Electric Forecourt, Storbritannia

Maxol Kinnegar, Nord-Irland

Seed & Greet, Hilden, Tyskland

Shell Wuhan Panlong, Hubei-provinsen, Kina

St1 (Shell) Lonelier, Norge

Westmorland, Gloucester Services, Storbritannia

MOBILITETSHUB

Vinneren ble altså Able Mandal, som sto ferdig for bilister langs E39 mellom Kristiansand og Mandal i mars 2023. Her kan elbilister benytte seg av 16 lynladere fra Recharge, automatisk bilvask, en McDonald’s restaurant med McCafé, Deli de Luca, toalettfasiliteter, romslige sitteplasser og et utendørsområde for både hvile og lek.

Able Mandal er bygget og drives av Certas Energy Norway med Recharge som ladeoperatør.

– ’Able’ er vår nye merkevare for fornybar energi og tilhørende tjenester langs vei, som for eksempel bilvask. Foreløpig er Mandal eneste lokasjon hvor vi har etablert merkevaren, men dette kommer til å endre seg, sier Lars Østbye, adm. direktør i Certas Energy Norway.

– Vi liker å kalle disse lokasjonene for mobilitetshubber, ettersom de inkluderer så mye mer enn bare ladefasiliteter. På disse stedene inkluderer vi et helhetlig tilbud til våre kunder, med påfyll av energi både til bilen og menneskene som er på tur, fortsetter Lars Østbye.

Det er et omfattende tilbud kundene møter ved Able Mandal. For selve ladingen tilbys 16 lynladere under tak, med mulighet for gjennomkjøring, og

med enkel parkering for lading av varebiler eller biler med henger. Lynladerne tilbyr opptil 200 kilowatt effekt, og effekten kan økes ved fremtidige behov.

Det er et eget område forberedt for lading av tunge kjøretøy, og fire ladepunkter er utstyrt med både CCS og Chademo­kontakter, slik at alle typer elbiler kan lade.

For enkel og rask betjening er det kortbetalingsterminaler ved alle ladepunkter, samt andre betalingsalternativer, som apper og RFID­brikker fra et bredt spekter av leverandører.

Stasjonen tilbyr biodrivstoff (HVO) for både personbiler og tunge kjøretøy, og det er en fullautomatisk bilvask med vanngjenvinning.

For bilførere og passajerer finnes en McDonald’s­restaurant med McCafé, High­end Deli de Luca nærbutikk og romslige toalettfasiliteter, sitteplasser og utendørs rekreasjonsområder for både hvile og lek.

– Hos Certas ønsker vi å gi det beste kundetilbudet innen energi, og vi har fokusert på å levere en førsteklasses opplevelse for våre ladekunder. Det har vært flott å se den positive responsen fra både kunder og bransjen til det nye konseptet vårt ved Able Mandal, sier Lars Østbye. n

Posten kjører enda mer grønt

Posten Bring har faset ut lastebiler som kjører på fossilt drivstoff mellom terminalene i Oslo og Stokke. Nå skal det kun benyttes tyngre kjøretøy på el­ og biogass.

– Dette er en stor milepæl for oss i Posten Bring. Vi har arbeidet lenge med å få på plass en lengre korridor der vi hver dag gjennom hele året utelukkende bruker lastebiler på fornybar energi til å frakte pakker og gods.

Vi har et tosifret antall transporter som kjører denne strekningen hver dag, så dette er et miljøtiltak som vil merkes, sier direktør for mennesker og bærekraft i divisjon Nettverk Norden i Posten

Bring, Margrethe Aamodt.

Totalt er det fem lastebiler som benytter biogass som driftes på strekningen Oslo­Stokke­Oslo. I løpet av kort tid vil også noen elektriske lastebiler bli satt inn på denne ruten.

– Vi har høy aktivitet, og frakter hver dag mye pakker og gods mellom Vestfold og Oslo. Strekningen disse lastebilene kjører i løpet av ett år, er nærmere femten ganger rundt jorda.

FAKTA: Posten Bring bruker nå kun tyngre kjøretøy som benytter fornybar energi på strekningen Oslo-Stokke-Oslo. Fem lastebiler kjører til sammen ti turer hver dag mellom Vestfold og hovedstaden.

I løpet av ett år tilsvarer strekningen de kjører nærmere femten ganger rundt jorda. Med denne omstillingen kutter konsernet 545 tonn CO2-utslipp hvert eneste år, noe som tilsvarer det årlige utslippet fra 182 diesel personbiler.

Korridoren er den første av mange planlagte strekninger der konsernet kun skal benytte kjøretøy som bruker fornybar energi.

Posten Bring er i gang med å bygge ut en nasjonal ladeinfrastruktur for tyngre elkjøretøy.

I løpet av året vil konsernet ha blant landets største og kraftigste ladestasjoner ved 15 lokasjoner i hver eneste landsdel.

Utslippskuttet tilsvarer det årlige utslippet fra 182 diesel personbiler, fortsetter Aamodt.

– Milepælen er viktig med tanke på konsernets strategi om å fase ut fossile kjøretøy innen 2030. Da skal også alle konsernets egeneide kjøretøy benytte fornybar energi. I dag har Posten Bring landets største flåte av kjøretøy som drives av fossilfrie og fornybare energikilder, med totalt 2.972 kjøretøy.

Oslo­Stokke er den aller første strekningen der vi har gjennomført en slik omstilling med tyngre kjøretøy. På lengre sikt skal vi koble sammen de ulike landsdelene i Norge med tunge kjøretøy som bruker fornybar energi, slik som biogass og elektrisitet.

Et viktig grep vi nå gjør, er å bygge en nasjonal ladeinfrastruktur ved terminalene våre, slik at vi sikrer oss kapasitet på lading av kjøretøyene som kommer i årene fremover, avslutter Aamodt. n

Stokke terminals nye del.

Volvo på biogass.

El-SUV fra Lexus under 500 000

Lexus utvider nå RZ­serien med en ny forhjulsdrevet versjon av fabrikkens helelektriske luksus­SUV. Nye RZ 300e har en WLTPrekkevidde på opptil 480 km – og en startpris på 493 700 kroner.

Lexus RZ 300e følger opp designet fra RZ 450e, som etter kort tid på markedet har gjort solgt godt i D­SUV premium segmentet. For de som ønsker seg en ny SUV, og har behov for lengre rekkevidde, vil den nye utgaven med forhjulstrekk bli et godt alternativ fra Lexus.

Den nye forhjulsdrevne RZ 300e har ikke de ekstra delene og motoren som driver bakhjulene i den firehjulsdrevne modellen. Dette gjør bilen lettere og reduserer energiforbruket. Resultatet er rundt 40 km lengre rekkevidde. Bilen har en maksimal effekt på 150 kW/204 hk, og et dreiemoment på 266 Nm. 0­100 km/t klarer den på åtte sekunder.

Leder for Lexus i Norge, Jan Christian

Holm, forteller at lanseringen av den nye modellen er et strategisk valg for å gi flere muligheten til å eie en Lexus, og ta del i kundeopplevelsen som har plassert merket øverst på pallen i AutoIndex 13 år på rad.

– Vi er overbevist om at at RZ 300e vil tiltrekke seg nye kundegrupper som prioriterer økt rekkevidde og gunstig pris fremfor ekstra god fremkommelighet, sier Holm.

– Vi merker allerede stor interesse fra de delene av landet hvor snø og is ikke byr på de store utfordringene i hverdagen. Introduksjonsprisen på nye RZ 300e blir kr 493.700 levert Oslo. De første kundebilene er allerede levert, sier han.

NYTT FORD-ANLEGG I BERGEN

Kverneland Bil er godt i gang i nybygd anlegg på 2500 kvm for Fords personbiler og nyttekjøretøy på Kokstad i Bergen.

– Med et topp moderne anlegg er vi riktig posisjonert, og vi er ikke i tvil om at Ford i tiden som kommer vil bli enda viktigere i regionen, sier adm. direktør i Kverneland Bil, Helge Ellingsen.

Anlegget ligger sentralt i bilbyen på Kokstad, sammen med tilleggstjenester som dekkhotell, bilpleie og karosseriverksted.

Sammen med anlegget i Åsane kan Kverneland Bil nå gi Ford­kundene enkel tilgang fra hele Bergensområdet.

– Med mer enn 10 nye Ford­modeller på vei, hvorav de fleste er helelektriske og svært attraktive modeller for det norske markedet, er dette en perfekt tid for å satse slik Kverneland Bil nå gjør, sier adm. direktør i Ford Motor Norge, Per Gunnar Berg.

NY DEKKSERIE FOR TUNGTRANSPORTEN

Continental har lansert Conti Eco generasjon 5, som er en ny dekkserie for tungtransporten med lav rullemotstand og høy kjørelengde.

Dekkene er nå tilgjengelig over hele Europa, Conti Eco HS 5 for styreaksel og Conti Eco HD 5 for drivaksel.

– Conti Eco­serien har normalt ikke blitt brukt så mye i Norge med mye vinterkjøring, men vi mener dette er et godt alternativ for de som bytter mellom sommerdekk og vinterdekk, ved at man kan spare kostnader, sier salgssjef for Continental Dekk Norge, Erik Eidem.

– Bærekraft og kostnadseffektivitet har lenge gått hånd i hånd hos oss i Continental, og vi ser nå at dette er fokus for hele transportsektoren.

– Vårt nye dekk er en etterfølger av Conti EcoPlus Gen3+ for langtransport og Conti EcoRegional Gen3+ for regional transport. Her har vi fått til både lav rullemotstand og høyere kjørelengde, sier Hinnerk Kaiser, som er ansvarlig for utviklingen av lastebilog bussdekk hos Continental.

– En flåte med 100 kjøretøy, som kjører 80 000 km per år med de nye dekkene, kan spare opptil 69 000 euro i drivstoffkostnader og 120 tonn CO2­utslipp, sier Kaiser. Han legger de nye dekkene kan leveres med siste generasjon sensorer, ContiConnect 2.0 – og at de er godt egnet for regummiering.

De nye Conti Eco­dekkene vil være tilgjengelige i en rekke størrelser.

«Rekruttering er en viktig sak, og det samme gjelder i høy grad kampen mot svart arbeid – og det å skape forutsigbarhet for bransjen.»

SVEIN ARILD JOHNSGÅRD

NYVALGT STYRELEDER i NBF

– På høy tid at bilen får sin rettmessige plass

– Det er en ære å bli spurt, og jeg går til vervet som styreleder i Norges Bilbransjeforbund med stor ydmykhet for oppgaven. Det sier NBFs nyvalgte styreleder Svein Arild Johnsgård til Bilbransjen. Han ser flere viktige oppgaver for bransjen fremover – ikke minst det å bidra til større forutsigbarhet.

AV FRANK WILLIKSEN

Visekonsernsjefen i Sulland Gruppen er en travel mann, men styreledervervet i NBF fant han tid til, etter å ha sittet i forbundsstyret siden 2012. Dermed har han også sittet tett på moderniseringen og videreutviklingen av bilbransjeforbundet.

Dyktige forgjengere

– Men president ble du ikke?

– Nei, det var Birger Skjellvik som i sin periode fikk byttet ut den tradisjonelle og nokså høytidelige tittelen til det mer tidsriktige og folkelige begrepet styreleder, forteller han.

– Jeg har hatt meget dyktige forgjengere. Gjennom min periode i styret gjorde først Birger Skjellvik, og så Per Helge Gumpen, en meget god jobb.

At det var mulig for meg å takke ja, skyldes først og fremst en meget god og arbeidsdyktig administrasjon i NBF, fastslår han.

Så ble det salg

Det er en erfaren bransjemann som nå har overtatt rattet. Svein Arild Johnsgård (64) startet sitt yrkesliv i bilbransjen i 1981, som visergutt på delelageret hos Volvo­forhandleren på Hamar. Høyt tempo og betydelig arbeidsglede preget ham allerede den gangen, og bare to år senere var han blitt bilselger. 1983 var året da Volvo fikk Renault­agenturet, noe som bød på nye utfordringer og nye systemer, noe ikke alle var like ivrige på.

– En nysgjerrig Sømådøl syntes dette var spennende, og så ble det salg deretter, sier Svein Arild Johnsgård, som opprinnelig kommer fra Sømådalen i Engerdal, ikke langt fra Røros og like ved svenskegrensen; ekte innlending, med andre ord.

Fra 30 til 1500 ansatte

Med stø kurs oppover og fremover var han i 1991 på plass som markedssjef hos Arvid Sulland, samtidig med at oppkjøpet av konkursboet etter Toyota­forhandleren på Hamar økte antallet Sulland­butikker til tre, med i alt 30 ansatte. Senere har det blitt mange roller i Sulland­systemet, frem til han ble visekonsernsjef i april 1999 – en rolle han nå har rukket å ha i 25 år.

– Arvid har vært en flott mentor. Det har vært en fantastisk reise å få være med fra 30 ansatte i 1991 til dagens konsern med 45 resultatenheter og 1500 ansatte, sier han.

Størrelsen sier også noe om travle dager. Visekonsernsjefen sitter i styret i samtlige selskaper, og har i tillegg blant annet ansvar for alle lønnsforhandlinger i konsernet.

Tettpakket fritid

– Du har ingen problemer med å få tiden til å gå?

– Nei da, det er travelt. Men så er det slik at hver eneste gang man kommer i mål, og en ny avtale undertegnes, så opplever jeg akkurat den samme følelsen som når jeg fikk kundens underskrift på en kjøpekontrakt for bil, smiler han.

Krevende saker

– Hva ser du som de viktigste sakene å ta tak i for NBF den nærmeste tiden?

– Det er flere ting som hører hjemme på kartet her. Rekruttering er en viktig sak, og det samme gjelder i høy grad kampen mot svart arbeid – og det å skape forutsigbarhet for bransjen.

– Krevende saker, alle sammen?

«I hverdagen er det en prioritert oppgave å være til stede for medlemsbedriftene våre, og ha spesielt fokus på hvordan vi best kan hjelpe dem i en veldig tung tid.»

SVEIN ARILD JOHNSGÅRD

Til et høyt aktivitetsnivå faglig, hører blant annet også en periode på 1990­tallet som aktiv i styret for NBF lokalt i Hamar. Og det stopper langt fra der. Det finnes jo også noe som heter fritid – og den er ganske tettpakket den også.

Musikk – og Røros-martnan

– Jeg driver med alt som er artig, fastslår han selv, og sikter spesielt til musikken.

– Musikk, og det å stå på en scene, har vært en viktig del av livet mitt i over 50 år. Det handler om lokalrevy, og om alt fra danseband til fortellerkunst med viser, sier Svein Arild Johnsgård, som definerer seg selv som spillemann, med mandolin som redskap. Skriver musikk og viser gjør han også, med ingen ringere enn Vømmøl­skaperen Hans Rotmo som mentor.

Kulturinteressen strekker seg dessuten langt videre, og han har i mange år vært konferansier på Røros­martnan, der lasskjører­tradisjonen er et helt spesielt innslag.

– Ja, det er dette som gjør Røros­martnan så levende, når det kjører inn 80­90 hesteekvipasjer fra forskjellige bygder i Norge og Sverige, sier han, som selv er medlem i Dalarna­Femund Fôrkjørerforening.

– Ja, men NBF har en både kompetent og effektiv administrasjon, så forutsetningene for å lykkes er meget gode.

Bilen må få sin rettmessige plass

– Hvordan skal styret best fylle sin del av oppgaven?

– Vi har fått et bredt og velfungerende styre med mange nye ansikter, og med flere kvinner innvalgt enn før. Her blir det viktig å få alle aktivt involvert. Vi starter derfor med en strategisamling som blir en veldig viktig del av grunnlaget for den jobben som skal gjøres i tiden fremover, sier Svein Arild Johnsgård.

– Jeg opplever jo at administrasjonen år etter år har gjort en veldig god jobb med å forklare viktige sammenhenger og forutsetninger – men så kommer politikerne og mener noe helt annet, gjerne uten nødvendigvis saklig begrunnelse.

Det er nå på høy tid at bilen får sin rettmessige plass i samfunnet, og med det mener jeg både personbil og nyttekjøretøy, fastslår han.

Til stede for medlemsbedriftene

– Det vi trenger aller mest er forutsigbarhet, og det jobber vi intenst med hele tiden. Her har det vært viktig å få på plass nye medarbeidere som Ida Krag, som er leder næringspolitikk, og seniorrådgiver Tore Lillemork. Sammen styrker de oss i forhold til politiske miljøer og myndigheter, sier han videre.

– I hverdagen er det en prioritert oppgave å være til stede for medlemsbedriftene våre, og ha spesielt fokus på hvordan vi best kan hjelpe dem i en veldig tung tid. Det nye tiltaket Kompetanseverkstedet er et veldig godt eksempel på hva vi her kan gjøre i praksis, slutter NBFs nyvalgte styreleder. n

Hvem hadde trodd at bilbransjen skulle være en foregangsnæring i det grønne skiftet? Men det er vi altså. IDA KRAG, NBF

Tid for nye

elbilmål

Å slutte og snakke om 2025-målet vil kreve

litt øvelse. Men vi må komme oss videre. For omstillingen er langt fra ferdig og vi trenger politikere med nye, ambisiøse mål.

AV IDA KRAG, LEDER NÆRINGSPOLITIKK I NBF

Helt siden 2025­målet ble vedtatt i 2017 har det vært førende for utviklingen i norsk bilpolitikk. 2025­målet ble sett på med stor skepsis av mange i starten, men har gitt fantastiske resultater. Hadde grønn personbilpark vært OL­gren, hadde Norge tatt et suverent gull.

Med en elandel på vei mot 90 prosent av nybilsalget, er 2025­målet for alle praktiske formål nådd. For Norges

klimaregnskap spiller det en svært begrenset rolle om nullutslippsandelen for nye personbiler neste år er på 94, 98 eller 100 prosent. Norges klimamål står ikke og faller på en og annen muskelbil, eller et lite knippe ihuga eksosentusiaster. Paradigmeskiftet har skjedd.

Eksempel til etterfølgelse

Vi har lov til å klappe oss litt selvtilfreds på skuldra. For hvem hadde trodd at bilbransjen skulle være en foregangsnæring i det grønne skiftet? Men det er vi altså.

2025­målet er en suksesshistorie om hva ambisiøse politikere, rause insentiver, modige forbrukere, rask teknologisk utvikling og en offensiv bilbransje sammen kunne få til. 2025­målet er et eksempel til etterfølgelse i klimapolitikken.

Veitrafikk bidrar mest

Men 2025­målet er bare et delmål. Transportsektoren står for om lag en tredel av norske klimagassutslipp, og veitransporten står alene for litt over halvparten av

utslippene fra transport. Elektrifiseringen og mer effektive forbrenningsmotorer har allerede gjort at utslippene fra personbiler har gått ned fra 2005 til 2021, og forventes å falle kraftig frem mot 2035.

Ifølge Statistisk sentralbyrå gikk utslippene i Norge ned med 4,7 prosent i 2023. Veitrafikken bidro mest, med en reduksjon på 675 000 tonn CO2­ekvivalenter.

Forutsigbare incentiver

I utslippskutt er det i næringstransporten de store gjennombruddene må skje fremover. Men sammenlignet med for personbilene, er nyttekjøretøyteknologien for nullutslipp mindre moden.

Derfor er det, nettopp fordi behovene for utslippskutt er så store, meningsløst ikke å sørge for at vi holder tempoet oppe på personbilene, der svært tett på alle behov kan løses med nullutslippsalternativer.

Derfor trenger vi et nytt mål, for en utslippsfri personbilpark i 2040. Det krever forutsigbare incentiver over tid. Det betyr ikke at bilbransjen skal lede an et subsidiekappløp, eller at elbilfordelene skal ha evig liv. Men alle endringer må skje med små skritt, og det må lønne seg å velge klimavennlig.

Nytt elbilmål

Norges Bilbransjeforbund har sammen med Elbilforeningen og Bilimportørenes Landsforening tatt til orde for en videre gradvis, forutsigbar innfasing av mva. tidligst fra 2026. Samtidig er det viktig at ikke andre kjøpsavgifter økes for elbilene. Er det noe arbeidet mot 2025­målet har lært oss, så er det at politikk virker – og at sluttsummen på bilregnskapet teller.

I dag er om lag 25 prosent av personbilparken i Norge elektrisk. Et realistisk mål for personbilparken er 80 prosent nullutslipp i 2035, anslår beregninger gjort av Menon Economics for Harald. A Møller.

Til 2040 bør målet være null. NBF utfordrer politikerne til diskusjon om et nytt elbilmål for Norge. Vi trenger en politikk for når personbilene for alle praktiske formål skal gå i null, og forpliktende virkemidler for å ta oss dit. n

NBF utfordrer politikerne til diskusjon om et nytt elbilmål for Norge. Vi trenger en politikk for når personbilene for alle praktiske formål skal gå i null, og forpliktende virkemidler for å ta oss dit.

Men hvor mange nullutslippslastebiler kommer på veiene?

I august meldte ENOVA at de har innvilget støtte til 410 tunge nullutslippskjøretøy i 2024. Men hvor mange av de grønne bilene som faktisk kommer på veien, er helt i det blå.

AV IDA KRAG, LEDER NÆRINGSPOLITIKK I NBF

Det ser strålende ut på papiret:

ENOVAs tildelinger hittil i 2024 på støtteordningen Tunge nullutslippskjøretøy

Runde 1, søknadsfrist 15. april: 108 kjøretøy

Runde 2, søknadsfrist 16. mai: 97 kjøretøy

Runde 3, søknadsfrist 14. juni: 96 kjøretøy

Runde 4, søknadsfrist 15. august: 109 kjøretøy

Betydelig avvik

Men verken vi eller ENOVA har oversikt over hvor mange av disse bilene som faktisk er satt i bestilling innen fristen. Gjennom dialogen NBF har med medlemmene, har vi klare indikasjoner på at avviket er betydelig. For tallene ENOVA gir ut er såkalte tilsagn om tilskudd. Fra tilsagn er gitt, har søkerne 30 dager på seg til å bestille kjøretøy. NBF er kjent med at det i mange tilfeller kan være søkt om støtte til «samme bil» flere ganger (som følge av bl. a. eierforhold, anbud og støttesum), noe ENOVA bekrefter.

Rapporter på bestilte biler

Derfor blir det mest lek med tall når ENOVA oppgir at: «Estimert utslippskutt for de 109 kjøretøyene som fikk støtte i denne runden er omtrent 5800 tonn CO2 per år, noe som tilsvarer utslipp fra rundt 2900 personbiler per år».

Uten å vite hvor mange tunge nullutslippskjøretøy som faktisk bestilles og kommer på veiene, vet vi ingenting om hvor mange tonn CO2 som kuttes – det vet vi først når bilen faktisk er kommet i bruk.

Vårt ønske til ENOVA er derfor at de slutter å rapportere på tilsagn og i stedet begynner å rapportere på netto bestilte biler. Det bør være en relativt enkel omlegging, basert på kunnskapen de har fra bestillingsfristen på 30 dager.

Det haster!

Dagens ENOVA­støtte for de tunge nullutslippskjøre­

tøyene er slett ikke verst økonomisk. Men vi trenger å vite at pengene som stilles til rådighet faktisk bidrar til det grønne skiftet. Ofte er det lange leveringstider på kjøretøyene, så det blir lenge å vente om vi bare skal følge med på registreringsstatistikken.

Tall på inngåtte kontrakter – ikke tilsagn om tilskudd –vil gjøre det mye enklere å få en faktisk puls på tempoet i den grønne omstillingen for de tunge kjøretøyene. Dersom vi ikke raskt nok får konvertert midlene til reelt nullutslipp, må man evaluere innretningen på ordningen.

For det haster nå. Vi har bare tida og veien for å lykkes med utslippskutt og få fart på omstillingen av landtransporten. Da må vi vite at det blir grønt på veiene og ikke bare på papiret. n

VOLVO EL-LASTEBIL MED 600 KM REKKEVIDDE

Neste år lanserer Volvo en ny langdistanseversjon av FH Electric som skal kunne nå inntil 600 km på én lading.

Dette vil gjøre det mulig for transportselskaper å bruke elektriske lastebiler på interregionale og langdistanseruter, og å kjøre en full arbeidsdag uten å måtte lade.

Det vil bli åpnet for salg av den nye Volvo FH Electric i løpet av andre halvår 2025.

– Vårt nye elektriske flaggskip vil bli et flott tillegg til vårt brede utvalg av elektriske lastebiler, og gjøre det mulig å kjøre uten eksosutslipp også på de lengre distansene.

Dette vil være en flott løsning for transportselskaper med høy årlig kjørelengde på lastebilene, og med et sterkt engasjement for å redusere CO2­utslippene, sier Roger Alm, adm. direktør for Volvo Trucks.

Det som gjør rekkevidden på 600 km mulig er Volvos nye drivlinjeteknologi, den såkalte e­akselen, som gir plass til betydelig mer batterikapasitet ombord. Mer effektive batterier, et ytterligere forbedret batteristyringssystem og generell effektivitet i drivlinjen bidrar også til den økte rekkevidden.

Volvo FH Electric (Foto: Volvo)

Nå kommer VW ID.Buzz Cargo med firehjulstrekk

Nå kan Norges mest populære varebil bestilles med firehjulstrekk, i tillegg til flere andre oppgraderinger og høyere hengervekt. – Vi vet at dette er noe mange norske kunder har ventet på, og som vil tiltrekke enda flere kjøpere, sier Fredrik Matheson, direktør for Volkswagen Nyttekjøretøy hos Harald A. Møller.

Norske kunder har trykket den elektriske varebilen Volkswagen ID. Buzz Cargo til sitt bryst, og så langt er over 6700 biler levert ut i Norge.

For kort tid siden startet salget av oppgraderte ID. Buzz Cargo, og nylig ble det åpnet for bestilling av ID. Buzz Cargo 4MOTION, noe som betyr at bilen også blir tilgjengelig med firehjulstrekk.

– Dette har vi gledet oss til. Vi vet at firehjulstrekk er noe mange norske kunder har ventet på, sier han.

ID. Buzz Cargo 4MOTION koster fra 588 720 kroner eks mva levert Oslo, bare rundt 20.000 kroner mer enn utgaven med drift på to hjul.

Mer effekt og hengervekt

ID. Buzz Cargo 4MOTION kommer med inntil 340 hestekrefter, og et dreiemoment på kraftige 550 newtonmeter. Dette gjør bilen godt skikket til å trekke henger, og her har kapasiteten økt betydelig. ID. Buzz Cargo med firehjulstrekk kan dra hele 1800 kilo på kroken.

Bilen fås ellers med forvarming av det 79 kWt netto store høyvoltbatteriet. Med en ladehastighet på inntil 185 kW lader bilen fra 10­80 prosent på rundt 26 minutter under optimale forhold.

Mye utstyr

Inne i bilen er det mange praktiske oppbevaringsrom, ID.software 5.2 er på plass og det samme er den forbedrede infotainment­skjermen som nå måler 12,9 tommer. Standard utstyrsnivå er økt, og blant annet er nå både intelligent hastighetsassistent, trafikkskiltgjenkjenning og Lane Assist på plass. Det er også en førerassistentpakke med blant annet blindsoneassistent med rear traffic alert og utstigningsvarsel. Bilen kan leveres med varmepumpe som tilvalg. n

Ford E-Transit kjører lenger og lader raskere

Ford Pro har lansert E-Transit med Extended Range-batteri. Bare i fjor ble det solgt mer enn fem ganger flere E-Transit enn den neste konkurrenten på listen på Fords 20 viktigste europeiske markeder.

I Norge hadde den alene en markedsandel i 2023 på hele 75 prosent i 2-tonns segmentet blant helelelektriske nyttekjøretøy.

Nå kommer altså en oppgradert

E­Transit med et nytt Extended Range­ batteri med 89 kWt utnyttbar kapasitet. Med det øker den elektriske rekkevidden med hele 28 prosent sammenlignet med E­Transit med Standard Range­batteri – til opptil 402 km. E­Transit Extended Range kan også hurtiglades langt raskere – med opptil 180 kW.

Lengre rekkevidde

– Med den nye E­Transit­varianten, som kan leveres fra 2025, vil vi tilby kunder som trenger lengre elektrisk rekkevidde – eller færre og kortere ladestopp – et alternativ som vil bli dyrere, men som for dem er mest kost/nytte­effektivt, sier salgssjef for nyttekjøretøy i Ford Motor Norge, Espen Markussen.

Som alle E­Transit er også den nye Extended Range­varianten helintegrert i Ford Pros plattform av tilkoblede softwareløsninger og tjenester. Disse skal hjelpe kundene med å optimere energibruken, strømlinjeforme vedlikeholdet og minimerer nedetid og eierkostnader. Serviceintervallene utvides også, til 2 år/ ubegrenset kjørelengde, det dobbelte av nåværende intervall på 1 år.

Markant raskere lading

E­Transit Extended Range kommer med dampinjisert varmepumpeteknologi som standard. Dette for å varme opp

kupeen mer effektivt når det er kaldt ute, noe som også bidrar til lengre rekkevidde.

Maksimum AC­lading har økt fra 11 kW til 22 kW, noe som betyr at full lading kan gjøres på under seks timer.

Den økte DC­hurtigladingskapasiteten – fra 115 kW til 180 kW – gjør at et 10 minutters ladestopp kan gi opptil 116 km ekstra rekkevidde. Lading fra 10­80 prosent kan ta rundt 28 minutter.

19 modellvarianter

E­Transit med større batteri vil tilbys som L3 og L4­lengder, varebil, dobbelkabin vare eller chassis – med tillatt totalvekt fra 3500 kg til 4250 kg.

Maksimal nyttelast er opptil 1460 kg for varebiler og 1814 kg for chassisvarianter. Maksimal hengervekt er opptil 750 kg for modeller med 3500 kg tillatt totalvekt. Med Pro Power Ombord kan også bilens batteri levere 2,3 kW strøm for å drifte verktøy, utstyr og eventuelle konverteringer.

Flere tjenester og funksjoner

Nye E­Transit Extended Range kommer med 5G­modem, mulighet for trådløs programvareoppdatering for flere kjøretøymoduler, innovativ ny digital påbyggerintegrasjon som muliggjør sømløs integrering av lokalmontert utstyr hos en av Ford Pros mange påbyggere via SYNC­skjermen

Minibuss for opptil 15 personer

Ford Pro utvider dessuten E­Transit porteføljen med en ny fabrikkbygd elektrisk minibuss. Den er tiltenkt for eksempel taxiselskaper, skoler og lokale myndigheter som må tilpasse seg strengere reguleringer og lavutslippssoner.

Den nye minibuss­modellen har sitteplass til opptil 15 personer, og er bygd på en E­Transit L3 varebil med tillatt totalvekt 4250 kg. Den kommer med Standard Range eller Extended Rangebatterier i varianten med 9 bakseter og Standard Range­batteri for varianten med 12 bakseter.

Ford vil åpne for bestilling av den nye varianten E­Transit Extended Range senere i år. De første kundeleveringene er forventet i 2025. n

Ford E­Transit Minibus

Brenselcelle Hilux

inn i siste utviklingsfase

I England er Toyota godt i gang med evaluering og demonstrasjon av prototyper av Toyota Hilux med hydrogenbrenselceller.

De ti prototypene er bygget av Toyota Motor Manufacturing UK, og er et skritt til på Toyotas satsing mot en fremtid uten karbonutslipp.

Siden den første prototypen ble avduket i september i fjor, har Toyota og selskapets samarbeidspartnere på prosjektet nå kommet til den siste utviklingsfase, som blant annet omfatter intensiv evaluering.

Toyota har som kjent valgt en flersporet strategi mot karbonnøytralitet med ulike drivlinjeløsninger – hybridelektrisk, ladbar hybridelektrisk, batterielektrisk, brenselcelleelektrisk og e­drivstoff – for å kunne passe til ulike brukerbehov og lokal infrastruktur.

Europa viktig

Fem av de ti bilene gjennomgår nå felttester for å vurdere sikkerhet, ytelse, funksjonalitet og holdbarhet i normal bruk. Kunnskapen fra Hilux­prosjektet skal bidra til neste generasjon brenselcelleteknologi, som vil gi lengre levetid, økt rekkevidde og betydelig reduserte kostnader, ifølge Toyota.

Toyota tror Europa vil være et av de største markedene for hydrogenbrenselceller innen 2030, med jevn vekst

innen mobilitet og kraftproduksjon. Etableringen av Hydrogen Factory Europe bekrefter Toyotas tilnærming til kommersialisering av denne teknologien, fra utvikling og produksjon til salg. Her er prototypeprosjektet med Hilux brenselcelle et viktig skritt for å videreutvikle hydrogenteknologien.

Mirai var først

– Vi tror det er riktig å satse på flere ulike teknologier for å redusere utslipp, og hydrogen brenselceller er spesielt interessant for tyngre kjøretøy som er vanskeligere å

Toyota Hilux protoype

elektrifisere, sier Piotr Pawlak, administrerende direktør i Toyota Norge.

Utvendig har brenselcelle­Hilux samme dimensjoner og samme utseende som den nyeste Hiluxmodellen. Bilen er 5325 mm lang, 1855 mm bred og 1810 mm høy, men under panseret finnes altså Toyotas brenselcelleteknologi.

Toyota lanserte verdens første masseproduserte brenselcellesedan med hydrogen i 2015, Toyota Mirai.

Rekkevidde 600 km

Hilux med brenselceller benytter komponenter og teknologi fra Mirai – som nå kan se tilbake på nesten et tiår med kommersiell produksjon.

Brenselcelle Hilux har en forventet rekkevidde på opptil 600 km, som er lengre enn det som kan oppnås med et batterielektrisk system. Samtidig kan man, takket være hydrogenets lave vekt, oppnå høyere nyttelast og hengervekt sammenlignet med andre nullutslippsalternativer.

Hydrogen lagres i tre høytrykkstanker som hver inneholder 2,6 kg, slik at den totale systemkapasiteten blir 7,8 kg. Tankene er montert inne i chassiset med stigeramme.

Rent vann

Brenselcellestakken med polymerelektrolytt inneholder 330 celler og er montert over forakselen. Hilux med brenselcelle er bakhjulsdrevet via en e­motor på bakakselen som leverer en maksimal effekt på 134 kW (182 hk) og har et maksimalt dreiemoment på 300 Nm. Under kjøring produserer brenselcellen ingen utslipp, bare rent vann.

Et litium­ion hybridbatteri, som lagrer elektrisiteten som produseres av brenselcellen, er plassert på lasteplanet bak, over hydrogentankene. På denne måten unngår man tap av plass i kupeen.

Hydrogenløsninger

Siden Toyota startet på utviklingen av hydrogenbrenselceller i 1992, har selskapet tatt i bruk teknologien på en rekke ulike områder, og har for tiden over 20 aktive hydrogenpartnerskap i Europa.

Dette inkluderer et femårig forsøk med hydrogendrevne VDL­lastebiler for å avkarbonisere Toyotas logistikkvirksomhet og bidra til utvikling av bærekraftig hydrogeninfrastruktur over hele Europa.

Siden juli 2021 har Toyota samarbeidet om brenselcellebusser med Caetano Bus, mens det franske selskapet for ren mobilitet – GCK ­ bruker Toyotas brenselcellemoduler til å konvertere ti dieselbusser til nullutslippskjøretøy som sørget for transport av besøkende under de olympiske og paralympiske leker i Paris i sommer.

Et samarbeid med Corvus i Norge har resultert i et av de sikreste og mest avanserte marine brenselcellesystemene som finnes. I tillegg har Toyota samarbeidet tett med Energy Observer for å skape den første hydrogendrevne nullutslippsbåten som er selvforsynt med energi. n

Ny Volvo FH16 med mer kraft og lavere forbruk

Nye Volvo FH16 er Europas kraftigste lastebil, men er ifølge Volvo også veldig drivstoffeffektiv – og den kan kjøre på 100 prosent fornybare drivstoff.

– Tester viser at den nye motoren i FH16 leverer 5 prosent bedre drivstofføkonomi og har lavere utslipp, samtidig som den har 7 prosent bedre dreiemoment ­ alt sammenlignet med forgjengeren.

Den nye D17­motoren er utviklet for de tøffeste transportoppdragene og for å levere enestående ytelse og slitestyrke, og er også tilgjengelig i den nye Volvo FH16 Aero.

Flott resultat

Våre ingeniører har levert en motor som sammenlignet med alle europeiske lastebiler på markedet har det høyeste dreiemomentet og ytelsesnivået, i tillegg til overlegen drivstoffeffektivitet. Fakta snakker for seg selv – mer dreiemoment og kraft med drivstoff­ og CO2­besparelser er et flott resultat, sier Jan Hjelmgren, sjef for produktledelse og kvalitet i Volvo Trucks.

– Denne nye og drivstoffeffektive motoren er en bekreftelse på at Volvo Trucks hele tiden jobber for å redusere drivstofforbruk og CO2­utslipp fra eksisterende drivlinjeteknologier, parallelt med at man introduserer nye teknologier, legger Hjelmgren til.

Tre ytelsesnivåer

Volvos nye 17­liters Euro 6­motor kommer med tre ytelsesnivåer: 600 hk, 700 hk og 780 hk. Dreiemomentet har økt til 3000 Nm, 3400 Nm og 3800 Nm. Girkassen er oppdatert til å håndtere det høyeste dreiemomentet på 3800 Nm, og den interne effektiviteten i girkassen har blitt ytterligere forbedret i versjonene på 3000 Nm og 3400 Nm, forteller Hjelmgren videre.

Sertifisert for biodrivstoff

Den nye D17­motoren er sertifisert til å kjøre på HVO i alle ytelsesnivåene. Versjonen med 700 hk er også sertifisert til å kjøre på 100 prosent biodiesel (B100).

Volvo FH16 og FH16 Aero har produksjonsstart i løpet av høsten.

Snart salgsstart:

Syvende generasjon VW Transporter er klar

Snart kan kunder igjen kjøpe ny Volkswagen Transporter i Norge. Bilen kommer til landet med valg mellom dieselmotor og fullelektrisk drivlinje. – Dette betyr at vi vil ha en Transporter for alle behov, sier Fredrik Matheson, direktør i Volkswagen Nyttekjøretøy. Forhåndssalget av bilen starter til våren.

Helt siden 1949 har Volkswagen Transporter vært et populært valg for alle som har hatt behov for et pålitelig nyttekjøretøy. Bilen har tradisjonelt solgt svært godt i Norge, og nå er altså en ny generasjon Transporter på trappene.

Forhåndssalg

– Volkswagen Transporter og Caravelle er biler mange har et godt forhold til, både som en nyttig arbeidsbil og en praktisk bil for familien. Vi gleder oss veldig til å lansere neste generasjon, som vi har store forventninger til, sier Matheson videre.

I Tyskland starter forhåndssalget av bilen torsdag 14. desember. I Norge starter forhåndssalget til våren, og bilen kommer på norske veier i 2025.

Større enn forgjengeren

– Syvende generasjon av denne trendsetteren er proppfull av Transporter­DNA og arv etter forgjengerne, samtidig som den er videreutviklet for å kunne være mest mulig robust og praktisk i arbeidshverdagen.

Dermed videreføres elementene som har gjort Transporter til et ikon, fastslår Fredrik Matheson.

Nye VW Transporter vil bli levert i kort og lang utgave, og begge varianter kan leveres med høyt tak. Kort utgave er 5.050 millimeter lang og 2.032 millimeter bred, mens lang utgave er 400 millimeter lenger.

Også Caravelle

Bilen har dermed vokst både i bredde og lengde, og har lengre akselavstand enn forgjengeren, noe som gir seg gode utslag i lastekapasitet. Kort versjon av bilen rommer

5,8 m3 i varerommet, og bilen kan fås med enten sidehengslede bakdører eller bakluke.

Senere vil Transporter også bli tilgjengelig som pickup med dobbelkabin, i tillegg til at Volkswagen Nyttekjøretøy også vil tilby Caravelle på et senere tidspunkt.

Fossil – eller elektrisk

– I Norge blir Transporter med forbrenningsmotor utstyrt med 2,0 liter dieselmotor, med valg mellom 150 eller 170 hestekrefter. Bilen leveres med automatgir og 4Motion firehjulsdrift.

Med elektrisk drivlinje og med navnet e­Transporter, vil norske kunder fra salgsstart kunne bestille bilen med batteri på 83 kWh (brutto), og enten 218 eller 286 hestekrefter. e­Transporter lanseres først med bakhjulsdrift, men bilen vil komme med firehjulstrekk på et senere tidspunkt. – Dette betyr at vi har en Transporter for alle behov – og både for de som fortsatt ønsker å kjøre fossilt, og de som foretrekker elektrisk drivlinje.

Høyt utstyrsnivå

– Vi har gjort gode erfaringer med Volkswagen ID. Buzz Cargo med tilsvarende elektrisk drivlinje, og tror med dette at Volkswagens nyttekjøretøykunder står mellom to gode alternativer når det kommer til hvilken Transporter de skal velge, sier Fredrik Matheson.

Nye Transporter kommer med mye utstyr som standard, inkludert LED hovedlys, Digital Cockpit, infotainment­system som inkluderer 13 tommers skjerm, multifunksjonsratt og flere nye sikkerhetssystemer.

Norske priser vil bli presentert når forhåndssalget åpner. n

Nye Land Cruiser beholder rammekonstruksjonen og offroad-egenskapene

Personbilutgaven av den nye generasjonen

Toyota Land Cruiser kan nå bestilles. Den legendariske offroaderen kan leveres med opptil syv seter, og har fått et design som signaliserer «tilbake til røttene».

Nye Land Cruiser beholder sin robuste rammekonstruksjon, og benytter nå Toyotas GA­Fplattform, som gir en betydelig forbedring av offroad­ytelsen.

Bilens evner offoad styrkes også med et nytt frakoblingsbart frontstabilisatorstag, som bare blir tilgjengelig på personbilutgaven i Norge. Med denne nyvinningen kan føreren endre innstillingen til stabilisatorstaget med en bryter på dashbordet foran, som kan koble ut for å gi ekstra hjulvandring.

Kortere overheng

En Multi­Terrain Monitor og Multi­Terrain Select system gir ytterligere støtte ved offroad kjøring. Med høyoppløselig kamera og skjerm gir Multi­Terrain Monitor føreren et klart overblikk over området umiddelbart rundt og under kjøretøyet.

Multi­Terrain Select­systemet tilpasser automatisk kjøretøyets ytelse for å passe til kravene ved forskjellige offroad kjøreforhold. Offroadytelsen støttes dessuten av kortere overheng og karosserideler som er designet for enkel utskiftning i tilfelle skade.

Henger på 3500 kg

I Norge kommer nye Land Cruiser med en 2,8­liters turbodiesel med 204 hk/150 kW, og et største dreiemoment på 500 Nm. Den er koblet til en ny åttetrinns Direct Shift automatgirkasse. Bilen kan trekke tilhenger på opptil 3500 kg.

Diffsperre

Den nye Land Cruiser har selvsagt nyeste Toyota Safety Sense­ systemer i en omfattende Toyota T­Mate­pakke med avanserte sikkerhetsfunksjoner og teknologier som skal reduserer belastningen på føreren.

Toyota Safety Sense V3 har blant annet kollisjonsvern med autobrems, adaptiv cruisekontroll, auto fjernlys, skiltgjenkjenning, filassistent og blindsonevarsel. Nye Land Cruiser har dessuten stabilitetskontroll, downhill assist control, diffsperre bak, multiterrain monitor med fire kameraer, og 180 grader ryggekamera med parkeringssensorer foran og bak.

Velutstyrt GX-modell

Personbilutgaven av nye Toyota Land Cruiser blir i Norge tilgjengelig med GX utstyrsgrad. Denne har i tillegg til

varebilutgaven 20 tommers alufelger og frabkoblingsbart stabilisatorstag.

Innvendig har personbilutgaven JBL audioanlegg med 14 høyttalere og et 3­sone automatisk klimaanlegg. Skinnseter er standard, og begge forsetene har elekstrisk justering med minne. Personbilen får dessuten head­up display og kjøleboks mellom setene, samt varme i baksetene.

Personbilmodellen kan altså nå bestilles med levering i år, mens varebilutgaven trolig åpnes for bestilling i september, med levering i første kvartal 2025.

Og prisene for nye Toyota Land Cruiser personbil: Land Cruiser GX 5­seter: kr 1 725 200 Land Cruiser GX 7­seter: kr 1 778 600

Da Hub og Wim van Doorne introduserte tilhengere på markedet tidlig i 1930­årene, begynte de første konturene til DAF slik vi kjenner det, å bli synlig. I motsetning til andre kjøretøyer på markedet var ikke chassiset naglet, men sveiset, noe som gjorde dem mye lettere enn vanlig. Og de var en enorm suksess. Maskinfabrikken skiftet fokus og ble Van Doornes Aanhangstevognfabrikk, eller DAF.

Den første lastebilen

DAF giret opp produksjonen da etterspørselen etter transport vokste eksplosivt under gjenoppbyggingen av Europa. Det ble opprettet en produksjonslinje for tilhengere og semitrailere, og det ble utarbeidet endelige planer for byggingen av en lastebilfabrikk.

I 1949 ble A30 lansert. Dette var en

Grunnlaget for DAF ble lagt i 1928, men den første lastebilen dukket først opp i 1949. I løpet av de første årene ble selskapet kjent som Van Doornes maskinfabrikk i Eindhoven.

75 år med lastebiler

fra Eindhoven

3­tonns lastebil primært for hjemmemarkedet. Grillen hadde sju karakteristiske kromstriper.

En del av trafikkbildet

Noen måneder senere ble den første modellen rullet ut av fabrikken, og den ble raskt etterfulgt av A50 (5 tonn) og A60 (6 tonn) for tyngre arbeid. En varebil – A10 på ett tonn – så dagens lys i 1950, og en pickup­versjon av denne – A107 – fulgte noe senere. Antallet modeller økte raskt, og inkluderte kjøretøy med spesialchassis for tippvogn, renovasjonskjøretøy samt en rekke militære kjøretøy. På kort tid hadde DAF utviklet seg til et lastebilmerke som skulle bli en gjenkjennelig del av trafikkbildet.

Egne dieselmotorer

På den tiden ble alle lastebilene rullet av

produksjonslinjen som et chassis med motor og grill. Byggingen av førerhus var fremdeles en sak for karosseribyggerne. Dette forandret seg i 1953, da DAF begynte å produsere sine egne førerhus. I 1955 feiret fabrikken produksjonen av chassis nr. 10 000 – en anledning som ble ekstra spesiell takket være en ordre fra den nederlandske hæren på 3600 kjøretøy.

Kort tid etter begynte DAF også å utvikle og bygge sine egne dieselmotorer, og fabrikken var blant de første som la til en turbokompressor for ekstra effekt.

Internasjonal transport

I 1957 lanserte DAF modellen DO, en lastebil spesielt egnet for tung og internasjonal transport, som gradvis ble mer populært. Den andre generasjonen av DO hadde til og med en primitiv seng –noe helt nytt på den tiden.

På begynnelsen av 1960­tallet kom DAF 2600. Førerhuset var revolusjonerende. Den firkantede formen maksimerer boarealet – og komforten – for sjåføren, som noen ganger var borte fra hjemmet i flere uker om gangen. Førerhuset hadde plass til en seng og til og med en køyeseng om nødvendig.

Trendsetter

I 1970 lanserte DAF seriene F1600–F2200. Kjøretøyene hadde tippbart førerhus, noe DAF var blant de første med. Fordelene med tippbart førerhus var enorme. Det gjorde det enklere for mekanikerne å utføre vedlikehold, og det ga føreren en mye stillere arbeidsplass, fordi motoren var innebygd i førerhuset.

2800 som kom i 1973 hadde ikke bare én, men to senger. DAF var den første produsenten som lanserte intercooler for mer moment, mer kraft og lavere drivstofforbruk.

Best på bærekraft

I 2010 introduserte DAF en hybrid lastebil på markedet. LF Hybrid reduserte

drivstofforbruket og CO2­utslippene med 20 prosent, takket være bruk av en elektrisk motor i byområder. LF Hybrid var et tiltak for å gjøre veitransport mer bærekraftig, noe som ble fulgt opp av lanseringen av DAF CF Electric i 2018, den første helelektriske lastebilen produsert av en europeisk produsent.

EUs forskrifter for vekt og dimensjoner på lastebiler, som trådte i kraft mot slutten av 2020, gir lastebilprodusenter muligheten til å gjøre førerhusene litt lengre, forutsatt at den ekstra lengden er til fordel for miljøet, sikkerheten til kjøretøyet og mannen eller kvinnen bak rattet.

Elektriske varianter

Den nyeste generasjonen av DAF­lastebiler omfatter blant annet XD og XF som også er tilgjengelige med helelektrisk drivverk med en rekkevidde på opptil 500 kilometer på én lading.

XD og XF Electric er bygget i monteringslinjen for elektriske lastebiler, en helt ny produksjonslinje som ble satt i drift i 2023 på DAF­fabrikken i Eindhoven. DAF har også lansert en

helelektrisk versjon for bydistribusjon –DAF XB – som blir produsert av Leyland Truck i Storbritannia.

Klar for fremtiden

DAF fortsetter å jobbe med nyskapende transportløsninger, og utvikler for eksempel nullutslippsmotorer med hydrogen, som ikke avgir noe annet utslipp enn vanndamp. Samtidig utfører DAFs morselskap, PACCAR, tester med ultraren brenselcelleteknologi, og de fortsetter utviklingen av elektriske drivverk. DAF­lastebiler selges over hele verden. Fra Afrika til Oseania. Fra Sør­Amerika, der DAF har sin egen fabrikk i Brasil, til Asia. Og selvfølgelig i Europa, der det ble bygd totalt 69 800 lastebiler i fjor. Til porteføljen av understøttende tjenester hører internasjonal bergingstjeneste, sikker deletilgang, finansielle tjenester til hurtigladere for elektriske lastebiler og installasjon av autonome lokale strømnettverk. Det ligger mye mer bak effektiv transport enn høyteknologiske kjøretøy alene. n

DAF 95XF

DAF 2800

DAF 2600

DEN NYE TILSTANDSRAPPORTEN LEGGER INFORMASJONSLISTA LAVERE

Illustrasjonsfoto

– Vi har lenge jobbet for at våre medlemmer i størst mulig grad skal bruke NBFs Tilstandsrapport ved salg av bruktbil. Dette har aktualisert seg veldig inn mot siste årsskifte og videre i år, siden vi har fått en endret forbrukerkjøpslov. Våre advokatkolleger mener tilstandsrapporten er et godt verktøy for å slippe eventuelle tvistesaker i etterkant, sier Tore Rylander, fagsjef bilsalg i NBF.

AV FRANK WILLIKSEN

– Utgangspunktet er jo at alt som er avmerket på en tilstandsrapport som kunden aksepterer ved kjøp av bilen, ikke vil være tema for reklamasjon i etterkant av kjøpet.

Så er det ofte slik at når det kommer endrede lover og forskrifter, er advokater forsiktige med å uttale seg for bastant om endret atferd. De vil gjerne først ha litt erfaring – presedens er vel et aktuelt begrep, sier han videre.

IKKE UMULIG

– Det er ingen tvil om at vi har fått veldig mange spørsmål fra medlemmene våre om hvordan de skal forholde ved salg av brukte biler med endret forbrukerkjøpslov. Det var en periode da NAF gikk høyt ut i media og snakket mye om styrket forbrukervern i den nye forbrukerkjøpsloven.

Dette er riktig et stykke på vei, men det er selvfølgelig heller ikke sånn at det nå er umulig for en næringsdrivende å selge brukte biler.

TIDLIG

UTE

– Litt annerledes er vel hverdagen?

– Den viktigste forandringen er kanskje at man må være litt mer tydelige i kundekommunikasjonen, være mer bevisst på hva man faktisk forteller kunden om det produktet man selger, og der igjen er jo NBF Tilstandsrapport etter vår mening et svært godt verktøy, understreker Tore Rylander.

– Det er ellers svært mange av våre medlemsbedrifter som har ringt oss og spurt om hvordan de kan ta i bruk den nye tilstandsrapporten som faktisk kom allerede i 2022. For vi var tidlig på ballen her, ved at vi laget en ny tilstandsrapport som ble lansert under Bilbransjens Dager i 2022.

SLIPPE TVISTESAKER

– Den nye tilstandsrapporten er noe mer omfattende enn før, og gir en mye bedre beskrivelse av bilen. Svenskene har et godt uttrykk som heter «Varudeklaration», og det er nettopp det den nye tilstandsrapporten er – den gir en veldig bra varedeklarasjon for den bruktbilen man selger, sier han videre. Rylander er tydelig på at det kreves en større åpenhet i beskrivelsen.

– Man må være seg bevisst ansvaret, og tørre å skrive det om det er en bulk på

den aktuelle bilen, om det er halvslitte dekk som snart bør skiftes eller lignende eksempler. Når dette er gjort i tilstandsrapporten, så mener NBFs advokater at det er lagt et meget godt grunnlag for å slippe tvistesaker etter at bilen er solgt, fastslår han.

EVALUERING

– Det er viktig å legge lista litt lavere for hva man skal ta med. Det har stor betydning å fortelle kunden hva som er den reelle tilstanden på bilen, og ikke prøve å feie noe under teppet.

– Har tilstandsrapporten fått sin endelige form?

– Man vil jo gjerne høste erfaringer over litt tid, og ikke minst etter en sånn periode som vi nå har vært inne i. I løpet av høsten skal vi uansett gjøre en evaluering av tilstandsrapporten for å identifisere ting vi kanskje bør gjøre en liten revisjon av, selv om denne tilstandsrapporten fortsatt er ganske ny.

VIKTIG INFORMASJON

– Men det har altså dukket opp noen nye krav siden sist, blant annet dette med digitale ytelser som har vært tema ganske lenge. Det er jo slik at om du selger en bruktbil i dag som har en oppkobling til en app eller annen digital tjeneste som den første eieren har betalt abonnement for, så går kanskje dette abonnementet ut kort etter at den nye eieren har overtatt bilen.

Da er det viktig at kunden er blitt informert om dette, slik at man som

forhandler ikke har trådt feil her, understreker Tore Rylander.

SÅ SPESIFIKK SOM MULIG

– Også her mener NBFs advokater at dette gjerne kan tas med i tilstandsrapporten. De peker på at det er viktig at man ikke er for generell – man bør være så spesifikk som mulig om den konkrete bilen man selger. Dette gjelder også i forhold til hvilke digitale ytelser denne bilen har som kanskje fungerer i dag, men som kanskje ikke fungerer i neste måned, eller om noen måneder, fordi abonnementet da har gått ut.

Også i denne sammenhengen mener man altså at tilstandsrapporten er et viktig dokument, legger han til.

FORBRUKERRÅDET

– NBF er en bransjeorganisasjon, og noen ganger kan det kanskje bli oppfattet slik at vi ser alt med bransjebriller på; litt navlebeskuende. Men under Bilbransjens Dager har vi invitert

Thomas Iversen fra Forbrukerrådet for å snakke på fagkonferansen for bilsalg om hvordan erfaringene så langt er med endret forbrukerkjøpslov – sett med forbrukernes briller.

Da gir han oss litt motvekt til de tingene vi tror vi kanskje gjør riktig.

Dette er et innlegg som uten tvil vil gi oss interessant kunnskap. Thomas Iversen er alltid balansert og saklig, og har bekreftet at han kommer, sier Tore Rylander til slutt. n

«Man må være mer bevisst på hva man faktisk forteller kunden om det produktet man selger.»

TORE RYLANDER, NBF

FLERE ÅRSAKER TIL ØKENDE SKADEFREKVENS

– Det stemmer at skadefrekvensen er økende, og det i ganske betydelig grad, bekrefter Knut Ole Magistad, fagsjef servicemarked, skade og lakk i NBF, til Bilbransjen.

AV FRANK WILLIKSEN

– Kan du utdype den markante økningen av skadefrekvens litt mer detaljert?

– Økningen er det ingen tvil om, og den er altså betydelig – over ti prosent, bare i løpet av det siste året.

HØYERE ENN EGENANDELEN

– Hva kan være årsaken til denne utviklingen?

– For det første er det blitt en god del dyrere å reparere, med blant annet høyere delepriser. Dette fører i sin tur til at flere skader ender med å bli reparert via forsikringsselskapene.

Om du ser på kaskoskader her, så vil jo de øke fordi færre velger å ta det på egen kappe for å slippe bonustap, fordi skadene for det meste er høyere enn egenandelen.

STØRRE RISIKO

– Vi ser ellers at de nye bilene med store flotte skjermer også må ta litt av ansvaret. Vi har fått så mye aktive sikkerhetssystemer at mange er blitt lei av å høre uling og piping, slik at en del

«For mange elbiler er det et veldig stort hopp i effekt og ytelser i forhold til tidligere års vanlige familiebiler.»

KNUT OLE MAGISTAD, NBF

av disse sikkerhetssystemene faktisk blir slått av. Folk tar det aktivt bort fordi de føler at det forstyrrer kjøringen, slik at noe av det som skal gjøre bilen sikrere faktisk blir slått av.

– Men vil ikke også nettopp disse store skjermene i seg selv være med på å bidra til mindre oppmerksomhet og større risiko?

– Jo, det er klart. Dessuten får du litt falsk sikkerhet fordi du tror at bilen din er mye tryggere fordi den er ny og smekkfull med førerassistansesystemer – og så har du kanskje slått av noen av systemene som skal bidra til nettopp sikkerhet.

SAMME BREMSELENGDE

– Husk også at elbilene er tyngre, har mer krefter og akselererer raskere enn vi er vant med fra de gamle bensin­ og dieselbilene våre. Regenerativ bremsing kan også være en ekstra utfordring, spesielt vinterstid.

Folk som er vant til å kjøre en hundre hesters bensinmotor uten turbo, kjører kanskje nå en fire hundre hesters elbil –det er klart at sånt har noe å si! Man må rett og slett vende seg til den nye kraften man har fått, med blant annet en helt annen akselerasjon enn biler hadde før –men med like lang bremselengde.

0-100 PÅ TRE SEKUNDER

– Så fremskrittet har en pris?

– Ja, det har utvilsomt en pris. Det krever litt mer tilvenning når bilene blir

raskere, sprekere og tyngre.

– Dette minner litt om den gangen piggdekkene kom – og de som hadde råd til slike, trodde de kunne kjøre så fort de ville, uansett?

– Ja, det blir litt av den samme effekten. Overgangen er krevende, fordi det for mange elbiler er et veldig stort hopp i effekt og ytelser i forhold til tidligere års vanlige familiebiler. Det er selvsagt stor forskjell på en Nissan Leaf og en BMW i4 også, men når vi snakker om 0­100 km/t på fire sekunder, så er dette krevende.

HØYERE PREMIER

– Avgiftsendringene førte jo til at prisen for en råsterk elbil kunne være den samme som for en svært moderat fossilbil – og senere har jo bare fossilbilene blitt dyrere og dyrere.

– Så der er forklaringen?

– Ja, men dette kan selvsagt endre seg og normalisere seg litt, etter hvert som folk blir mer vant til elbilene, og ikke minst hvordan langt sprekere biler oppfører seg på vinterføre.

– Men det har jo også andre konsekvenser at deleprisene har blitt så høye at færre tar reparasjon på egen kappe?

– Det vil selvsagt automatisk føre til høyere forsikringspremier. Ser forsikringsselskapene at de taper penger, så øker prisene.

FORHÅNDSTAKSERING

– Det skjer endringer med taksering av skader også?

– Ja, det som er nytt her, er at det stadig oftere handler om at bileier tar bilder selv og sender inn til forsikringsselskapet, som gjør en god del takster ut fra slike bilder. Dette er positivt for kunden, fordi man slipper å kjøre bilen inn til skadeverksted for separat takst.

En annen sak er at det fra bransjens side hadde vært ønskelig om forsikringsselskapene kunne blitt enige om ett felles system for slik forhåndstaksering integrert med DBS, slik at man slapp å forholde seg til flere forskjellige selskapsrelaterte systemer, sier Knut Ole Magistad til slutt. n

Iveco tilbyr en serviceavtale som sikrer kundene samme høye standard, uavhengig av om de kjører nye eller brukte nyttekjøretøy.

IVECO: SERVICEAVTALE FOR BRUKTE NYTTEKJØRETØY

Hos Iveco meldes det om god interesse for deres nye serviceavtale for brukte kjøretøy.

– Avtalen betyr at eiere av brukte Iveco nyttekjøretøy kan nyte trygghet og sikkerhet uten å bekymre seg for kjøretøyets alder, sier Nico Jørgensen, TCO­manager hos Iveco.

KJØRELENGDEGRENSE

Serviceavtale gir kundene mulighet til å holde kjøretøyene sine i topp stand uten bekymringer om uforutsette utgifter, og Iveco garanterer at serviceavtalene gjelder på alle autoriserte Ivecoverksteder i Europa.

Brukte nyttekjøretøy som er opptil seks år gamle dekkes av serviceavtalen, med en kjørelengdegrense på 280 000 kilometer for varebiler og 890 000 kilometer for lastebiler.

OPPTIL FEM ÅR

– Vi så et behov i markedet, der serviceavtaler ofte bare er tilgjengelige for nye kjøretøy. Hos Iveco tilbyr vi derfor denne nye serviceavtalen, som gjør det mulig for våre kunder å inngå en avtale på brukte kjøretøy som er yngre enn seks år fra første registreringsdato.

Avtalene løper fra seks måneder til fem år om gangen, avhengig av

kundens behov og bilens alder, sier Nico Jørgensen, TCO­manager hos Iveco.

EN BEKYMRING MINDRE

Serviceavtalen sikrer at alle nødvendige reparasjoner og utskiftinger av reservedeler blir håndtert uten uventede kostnader. Mot et fast månedlig beløp får kundene økonomisk og driftsmessig trygghet.

– Vi har fått svært positive tilbakemeldinger fra kundene våre, og ser en økende interesse for denne avtalen. Vi tilbyr tre ulike versjoner: én for regelmessig service, én for utvidet garanti, og én som dekker både garanti og slitasje. Vår serviceavtale er særlig viktig for bedrifter som er avhengige av sine kjøretøy for å holde virksomheten i gang, sier Remmi Edelbo Pedersen, Pre­Owned Manager hos Iveco.

EKSPERTER

Ved å velge IVECOs serviceavtale får kunden tilgang til spesialisert kunnskap og erfaring hos autoriserte verksteder. – Våre mekanikere er utdannet og sertifisert av oss for å sikre høy og kontinuerlig kvalitet. I tillegg kan man være sikker på å få Iveco reservedeler som er produsert til nettopp våre modeller og i henhold til våre standarder, sier Nico Jørgensen. n

– VI HAR FULL FART FREMOVER

Et år etter oppstart kan daglig leder Eirik Foss Stene i DRIVE melde at den første målsettingen med minst 200 forhandlere inne på bransjens egen bruktbilplattform er nådd med god margin. Nå er selskapet godt i rute til å realisere målsettingene videre.

AV FRANK WILLIKSEN

– Hva er status for DRIVE i dag?

– Vi holder fremdriften i forhold til de målene og strategien som er lagt for DRIVE. Vi skal bidra til at norsk bilbransje eier sin egen fremtid, og det står like fjellstøtt i dag som det gjorde for et år siden, da vi startet opp, sier Eirik Foss Stene til Bilbransjen.

200 ER PASSERT

– Så selskapet er i rute?

– Det er vi. Noen faktorer kan vi ikke styre i forhold til fart, f.eks. integrasjoner mot kjernesystemer og innsats mot

enkelte grupperinger, men vi har aldri utviklet systemet raskere enn det vi gjør nå. Det er vanskelig å si når enkelte grupperinger går på, men vi skulle jo på et tidspunkt i år være over 200 forhandlere, og der er vi. Nå jobber vi videre med og komme ut over eiergrupperingene, noe som er en viktig målsetting den nærmeste tiden.

LITT LAVERE

– Hvor mange biler ligger ute til enhver tid på DRIVE.no?

– Det ligger i snitt 11 000 biler ute. Nå har bruktbilmarkedet i Norge gått noe ned i første halvår, men vi hører at flere

bilforhandlere nå signaliserer at de siste månedene av året kan bli noe bedre enn de første. Det blir spennende å se hvordan dette markedet utvikler seg. De siste tallene for august viste en nedgang på rundt fire prosent for eierskifter sammenlignet med fjoråret, så det ligger jo litt lavere.

GODE TILBAKEMELDINGER

– Hva er neste delmål for utviklingen av DRIVE?

– Neste delmål er at vi skal bli et selskap som driftsmessig er sunt og stabilt i løpet av sommeren 2025. På forhandlersiden har vi fortsatt en

målsetting om å nå 500 forhandlere totalt i løpet av 2025, sier Foss Stene.

– Hva slags tilbakemeldinger får dere?

– Vi får mange gode tilbakemeldinger. Det vi hører mest om, er prosessverktøyet vårt, som er veldig fleksibelt og som innbyr til en større grad av tilpasning til arbeidshverdagen for den enkelte.

WEB-BASERT

– I tillegg er det åpenbart verdsatt av mange at man kan gå fullt og helt over på et web­basert system, uten installasjoner og versjonshåndteringer slik mange sitter med i dag.

Dette er på mange måter den

Full fart for daglig leder i DRIVE, Eirik Foss Stene og markedssjef Heidi Kolaas Hansteen.

moderne tech­alders standard. Vi har vært heldige med å starte rett på web­basert utvikling. De som går på, og som bruker dette, har det mye, mye enklere enn det som var vanlig tidligere, legger han til.

MYE KJAPPERE

– En mer lettvint hverdag, med andre ord?

– Ja, absolutt – ta bare et gjentagende eksempel som vi ofte møter: Det å kunne linke til brukere uten å måtte gå innom og installere software på hver enkelt bilselgers datamaskin, og det å slippe og oppdatere underveis når det

kommer nye versjoner og versjonshåndteringer sparer brukeren for mye ekstra jobb – alt dette er jo automatisert. På web­baserte løsninger er det det du møter i nettleseren din som til enhver tid er det nyeste. Dette gjør at vi får rullet ut endringer og oppdateringer veldig mye kjappere og bedre enn mange er vant med fra før, sier Eirik Foss Stene.

MODERNE UTGANGSPUNKT

– Vi er bygget på en moderne infrastruktur som gjør at vi enkelt kan integrerer oss mot verktøy og systemer som bransjen bruker. Et nylig eksempel på dette er vårt nye partnerskap med Short Shift som vi inngikk forrige uke. Dette er et resultat av at vi har en god og moderne infrastruktur som gjør det enkelt å koble seg på via API­baserte plattformer. Forhandlerne er avhengige av løsninger som blir tilbudt av forskjellige selskaper i bransjen vår. Ved at vi har en så enkel infrastruktur som vi har, fordi vi startet på et veldig moderne utgangspunkt, er det også enkelt å koble seg til eller legge sammen systemer som forhandleren er nødt til å bruke i hverdagen, legger han til.

VIKTIGE ELEMENTER

– Alt dette får vi gode tilbakemeldinger på, både når det gjelder bildeintegrasjoner og bildeleverandørs integrasjoner, forsikring, finans og de takstsystemene som er koblet på nå. Vi hadde ikke klart dette på et år om vi ikke hadde hatt en god infrastruktur i bunnen.

– Hører dere også noe med motsatt fortegn?

– Det vi hører mest om her, er jo funksjonaliteter som eksisterer i andre systemer – for eksempel dette med tilbuds­ og kontraktshåndtering. Dette er noe som ligger i Triolink, Carweb og Billink, og som vi holder på med å utvikle nå, elementer som er viktige for en forhandler, for å kunne samle alt i ett system.

Det vi har utviklet hører vi mye positivt om, men det er det vi ikke har ferdig ennå, og som vi skal få, som etterlyses av enkelte, sier Eirik Foss Stene til slutt. n

«Vi har en målsetting om å nå 500 forhandlere totalt i løpet av 2025.»

Må vi gjemme vekk bilen i rekrutteringsarbeidet?

MÅ VI GJEMME VEKK BILEN I REKRUTTERINGSARBEIDET?

Søkertallene til bilfagene har vært jevnt nedadgående de siste årene. Samtidig har bilbransjen tatt inn stadig flere lærlinger. Mens søkertallene har vært rekorddårlige så har lærlinginntaket vært rekordgodt. Men kan det vare?

TEKNISKE FAG

INNTAK

LÆREPLASS

Søkertall

Bilbransjen tar inn i snitt nesten like stor andel av de kvalifiserte søkerne til læreplass som andre sammenlignbare fag og vi ligger nå over 80 prosent. Totalen for alle retninger innen Teknologi og industrifag er noe høyere, 83 prosent. Det betyr at det fortsatt er potensial for å øke andelen som får læreplass, men det er ikke gitt at det gir flere lærlinger.

Og selvsagt ikke at det blir flere fagarbeidere til slutt.

Lærlinginntak (andel av kvalifiserte søkere – antall lærekontrakter)

Søkertallene til bilfagene har vært jevnt nedadgående de siste årene. Samtidig har bilbransjen tatt inn stadig flere lærlinger. Mens søkertallene har vært rekorddårlige så har lærlinginntaket vært rekordgodt.

Men kan det vare?

Bilbransjen tar inn i snitt nesten like stor andel av de kvalifiserte søkerne til læreplass som andre sammenlignbare fag – og vi ligger nå over 80 prosent. Totalen for alle retninger innen Teknologi­ og industrifag er noe høyere, 83 prosent. Det betyr at det fortsatt er potensial for å øke andelen som får læreplass, men det er ikke gitt at det gir flere lærlinger. Og selvsagt ikke at det blir flere fagarbeidere til slutt.

Vi må altså opp i ringene når det gjelder rekruttering. Vi vet at de fleste fag og bransjer mangler fagarbeidere. Og selv om byggenæringen for eksempel har det tøft økonomisk, så virker det som de fortsatt satser på lærlinger. Konkurransen er tøff.

I NBF har vi alltid hatt et lokalt

«(overrasket over)…at det faktisk var ordentlige folk som også går der, når jeg søkte trodde jeg det nesten bare var en gjeng med tullinger som gikk på linja.»

BILFAGELEV (UNDERSØKELSE I 2013)

«Utenfra nedgraderes bilfag til et fag for litt sære nerder og rånere. At de går i «kjeledress» på skolen forsterker annerledesheten.»

KONKLUSJON UNDERSØKELSE 2022

tilsnitt til arbeidet, jobbe lokalt sammen med bransje og opplæringskontor. I tillegg har vi med jevne mellomrom laget ulike nasjonale kampanjer, for eksempel «Mekkernes mester» og med influenceren Kattekryp som skulle skru bil.

Men vi bør altså gjøre mer. Vi har også over tid gjort flere undersøkelser. Et av funnene i disse undersøkelsene som vi ikke har vektlagt, er at bil­

fokuset for mange er ekskluderende: «jeg er ikke interessert i bil, derfor velger jeg ikke bil», «på bilfag går bare mekkere og rånere». Vi også, internt i NBF, og ute lokalt er kanskje i for stor grad opptatt av bilen i rekrutteringsarbeidet. Det er om å gjøre og ha fine og tøffe biler med på utdanningsmesser – det er bilen som er vår «posterboy/­girl».

Samtidig viste en undersøkelse

NBF gjorde sammen med andre landsforeninger i NHO at en stor andel foreldre var usikre på læreplasser – de trodde det var vanskelig, eller de visste ikke om det var enkelt å få læreplass.

Oppsummert jobber NBF etter noen arbeidshypoteser til hovedutfordringer for rekruttering:

n Søkere til bilfagene for lav (men gode lærlingtall)

n Bilbransjen/bilfag er for mekkere og de uten andre muligheter

n Tvil om læreplass blant foreldrene?

n Trolig er bilfagenes og bilbransjens omdømme ikke godt nok (i et arbeidsgiver/yrkesvalgperspektiv).

Vi gjennomfører akkurat nå en større omdømmeundersøkelse for å møte disse utfordringene kunnskapsbasert. Men, som belyst ovenfor, vi må vurdere om bilen i like stor grad som den øker attraktiviteten, også ekskluderer mange.

Kanskje vi i større grad skal fokusere på ferdighetene og kompetansen vi får. Alt fra å sveise og nagle til å diagnostisere og feilsøke. Alt fra mekanikk og materiale til elektronikk og digital.

Kanskje vi i større grad skal fokusere på mulighetene du får: Alt fra å være mekaniker og lakkerer, til selger og daglig leder. Alt fra å jobbe i bilbransjen og byggebransjen til å jobbe i industri og skole.

Poenget er ikke å gjemme vekk bilen, men vise frem mangfoldet i bilfagene. Mangfoldet i ferdigheter. Mangfoldet i muligheter. n

NÅR KAN KUNDEN HEVE KJØPET?

Flere og flere opplever krav fra kunder om heving av kjøpet. Heving kan ha store økonomiske konsekvenser for selger, og det er derfor nyttig å vite hvilke regler som gjelder for hevingskrav. NBFs advokater opplever en kraftig økning i saker hvor kunden fremmer krav om å heve kjøpet. I stadig flere av sakene stiller kunden med advokat.

AV JURIDISK AVDELING I NBF

Itillegg ser vi oftere enn før at relativt små feil og problemer blir løftet frem av kunde/advokat som grunnlag for heving. Det kan også være en del tekniske «innkjøringsproblemer» ved nye biler som i seg selv er små, men som samlet kan være kilde til frustrasjon hos kunder. Og dermed føre til krav om heving for det som er små feil.

Et krav om heving kan være vanskelig å forholde seg til, og vi går her gjennom hvilke regler som gjelder for heving ved forbrukerkjøp.

FORUTSETNINGER FOR HEVING Bestemmelser om heving finner vi i forbrukerkjøpsloven.

Loven regulerer forbrukers rett til å heve kjøpet når det foreligger mangel. Etter bestemmelsen må følgende fire forutsetninger være oppfylt:

1. Det må foreligge en mangel.

2. Kjøper må ha reklamert innenfor lovens frister.

3. Avhjelp har ikke skjedd i samsvar med lovens krav.

4. Mangelen må ikke være uvesentlig.

Det er forhandler som har bevisbyrden, og som må sannsynliggjøre at

mangelen er «uvesentlig». Etter de siste endringene i forbrukerkjøpsloven går dette nå direkte frem av loven, men er ingen realitetsendring.

NBFs standard forbrukerkjøpskontrakt pkt. 8 har bestemmelser om følgene av mangel ved bilen, som tilsvarer forbrukerkjøpslovens regler.

Det er ikke anledning til å avtale vilkår mellom kjøper og selger som gir kjøper dårligere rettigheter enn det han vil ha etter forbrukerkjøpsloven. Dersom det likevel inngås slike vilkår, vil de ikke gjelde overfor forbruker.

DET MÅ FORELIGGE EN MANGEL

Et grunnvilkår for at reglene om heving skal komme til anvendelse er at det må være en mangel ved bilen, at den har en feil som selger har ansvaret for.

Mangel foreligger ikke hvis feilen skyldes forhold hos forbrukeren, for eksempel som følge av uforsiktig bruk eller dårlig vedlikehold. Avtalen mellom selger og kjøper, herunder kjøpekontrakten, er utgangspunktet for å vurdere om det foreligger en mangel.

BILEN MÅ VÆRE I SAMSVAR MED AVTALE OG FORBRUKERS BERETTIGEDE FORVENTNING

Bilen skal være i samsvar med det som følger av avtalen. Bilen skal derfor ha de egenskapene som følger av kjøpekontrakten, og egenskaper selger eventuelt har opplyst om muntlig og i forbindelse med markedsføring av bilen. Bilen skal også svare til det forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik bil. Bilens alder, kjørelengde og kjøpesum vil si noe om hva forbrukeren kan forvente.

Ved kjøp av brukte biler som har kjørt mange kilometer, kan forbruker ikke forvente å få samme standard eller holdbarhet som ved kjøp av en ny bil. De fleste delene i en brukt bil vil være fra bilens produksjonsdato og vil være både gamle og ha blitt brukt over mange kilometer.

Ofte vil det derfor være påregnelig for kjøper med vedlikehold/reparasjoner også kort tid etter overtakelse.

Bilen må også være i samsvar med offentligrettslige krav, og den må være fri for eventuelle tredjepersoners panterett.

Dersom bilen har heftelser, vil dette være en mangel.

SELGERS OPPLYSNINGSPLIKT

Bilen vil ha en mangel dersom selger forsømmer å gi opplysninger som han

bør kjenne til, og som forbrukeren må regne med å få. I tillegg vil det kunne være en mangel hvis selger gir uriktige opplysninger, og opplysningene antas å ha kunnet innvirket på kjøpet.

Dette betyr at selger har en opplysningsplikt ved salg, men den er begrenset til opplysninger som må antas å kunne ha virket inn på kjøpet.

I Forbrukerklageutvalget har det for eksempel blitt ansett som en mangel at det ikke har blitt gitt opplysninger om at bilen ikke har gjennomgått de foreskrevne servicer. Det er viktig å være klar over at forbrukeren selv ikke har noen undersøkelsesplikt som fritar selger fra sin opplysningsplikt.

Spesielt ved salg av brukte biler, som kan tenkes å ha vært utsatt for kollisjoner, rustangrep og andre reparasjoner, er det viktig at selger foretar undersøkelser og gir opplysninger som kjøper må vente å få.

NBF anbefaler å bruke tilstandsrapport ved salg av brukte biler. Det vil gjøre senere krav om reklamasjoner og heving vesentlig enklere å håndtere.

TIDSPUNKT FOR BEDØMMELSE AV OM DET FORELIGGER EN MANGEL

Ved bedømmelse av om tingen har en mangel, legges til grunn det tidspunktet da risikoen går over på forbrukeren, selv om mangelen først viser seg senere. Det vil som oftest være når kunden henter bilen hos selger.

Etter endringene i forbrukerkjøpsloven skal en mangel som viser seg innen to år etter risikoens overgang, formodes å ha eksistert ved risikoens overgang (omvendt bevisbyrde).

Det er likevel et unntak fra dette, der formodningen ikke er forenlig med varens eller mangelens art. Dette unntaket vil særlig være aktuelt ved salg av eldre biler, hvor holdbarheten på visse komponenter må anses å være av begrenset varighet.

Denne omvendte bevisbyrden gjelder ikke ved vurderingen av om det i det hele tatt er noen feil ved bilen som kan anses som en mangel.

Bestemmelsen gjelder kun spørsmålet om årsaken til feilen forelå før leveringen eller ikke. Det er derfor kjøper som har bevisbyrden for å sannsynliggjøre at det er noe galt med bilen, i tråd med alminnelige bevisregler – før den omvendte bevisbyrden trer inn.

SÆRLIG OM GARANTI

Forbrukerkjøpsloven har særregler om garantier i forhold til mangelsvurderingen, noe som er praktisk i forhold til bilsalg.

Garanti innebærer at selger tar på seg et ansvar for feil utover det som følger av forbrukerkjøpsloven. Selger har ingen plikt til å gi en slik garanti, og en garanti kan ikke innskrenke kjøpers rettigheter etter forbrukerkjøpsloven.

KJØPER MÅ REKLAMERE TIDSNOK RELATIV REKLAMASJONSFRIST – INNEN RIMELIG TID

Dersom kjøper mener at det foreligger en mangel, må han reklamere overfor selger. Utgangspunktet er at kjøper må reklamere innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen.

Reklamasjonsfristen kan aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunktet kjøperen oppdaget mangelen, selv om han burde ha oppdaget mangelen tidligere. Det betyr også at en reklamasjon som kommer senere enn to måneder etter at kjøper oppdaget mangelen, som regel vil føre til at det er reklamert for sent.

Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle om det likevel er reklamert innenfor rimelig tid, selv om tomånedersfristen er oversittet. Reisefravær eller sykdom eller lignende kan være grunner til at fristen utvides.

Etter forbrukerkjøpsloven har ikke kjøper noen undersøkelsesplikt når han får levert bilen, og tomånedersfristen medfører at reklamasjonsretten ikke går tapt som følge av manglende undersøkelse ved levering.

ABSOLUTT REKLAMASJONSFRIST

Selv om kjøper reklamerer innen to måneder etter at han oppdaget mangelen, eller innen rimelig tid etter at han burde ha oppdaget den, kan retten til å gjøre mangelen gjeldende likevel være tapt dersom det har gått lang tid siden salget.

Forbrukerkjøpsloven har absolutte reklamasjonsfrister for hvor lang tid etter salget man kan påberope seg en mangel.

Hovedregelen etter forbrukerkjøpsloven er en reklamasjonsfrist på to år. Har det gått to år etter salget, kan ikke kjøper gjøre en eventuell mangel gjeldende.

Loven har imidlertid et unntak for gjenstander som er ment å vare

vesentlig lengre enn to år. Da gjelder det en femårs reklamasjonsfrist. For nye biler vil det alltid gjelde en absolutt reklamasjonsfrist på 5 år. Dette fremgår også av kontraktsvilkårene i forbrukerkjøpskontrakten. For brukte biler vil utgangspunktet kunne være annerledes, og i mange tilfeller må man kunne si at komponenter ikke kan forventes å vare vesentlig lengre enn to år. Bilens alder, kjørelengde og teknisk stand vil gi holdepunkter for bilens levetid. Bilens pris vil også gi en pekepinn om hva kunden kan forvente.

AVHJELP HAR IKKE SKJEDD I SAMSVAR MED LOVENS KRAV

Dersom det foreligger en mangel, har selger rett til å forsøke å utbedre denne. Det er et vilkår at tilbudet om retting må skje uten opphold, og at selve rettingen skjer innen rimelig tid.

Retting må også skje uten kostnad, og uten vesentlig ulempe for kjøperen. Dersom selger retter mangelen, har ikke kunden anledning til å heve kjøpet.

Etter endringene i forbrukerkjøpsloven er den nye hovedregelen at selger kun har rett til å foreta ett avhjelpsforsøk for samme mangel, med mindre det foreligger særlige grunner som gjør at ytterligere avhjelp er rimelig.

Bestemmelsen reiser særlige utfordringer ved salg av bil. Heving vil ofte ha store konsekvenser for selger, og det vil ofte være urimelig at kjøper skal kunne heve etter kun ett avhjelpsforsøk.

Vi mener derfor at selger ved salg av bil normalt kan kreve å få utføre minimum to avhjelpsforsøk. De store økonomiske konsekvensene heving vil ha, må ofte betegnes som særlige grunner som gjør det rimelig med flere avhjelpsforsøk.

I praksis vil det ofte være slik at ved første verkstedbesøk må det gjøres et feilsøk for å finne feilen, deretter bestilles deler, før man på et senere tidspunkt utfører selve reparasjonen når delene er ankommet. I disse situasjonene er det viktig å ha god kommunikasjon med kunden, og presisere at feilsøking ikke er et reparasjonsforsøk.

MANGELEN MÅ IKKE VÆRE UVESENTLIG

Forbrukeren kan kun heve dersom mangelen «ikke er uvesentlig».

Dette er en forskjell i forhold til salg til næringsdrivende, hvor kjøpet kan heves dersom mangelen er «vesentlig».

Lovgiver har med dette ment å senke terskelen for heving i forbrukerkjøp, og i større grad sette kjøpers interesser foran selgers interesser. Det er derfor klart at det som hovedregel skal mindre til for å kunne heve i forbrukerkjøp enn ved næringskjøp.

Det er likevel ikke lett å si hvor grensen går. De samme momentene skal legges til grunn. Forskjellen er at avveiningen skal være mer kjøpervennlig.

Et sentralt moment i vurderingen er hvilken betydning det vil ha for selgeren at kjøper ønsker å heve.

Ved salg av biler, kan heving få store økonomiske konsekvenser, spesielt dersom man nærmer seg fem år siden salget.

De store økonomiske konsekvensene for selger innebærer at det ikke skal være kurant for kjøper å heve kjøpet. Små feil som utgjør noen tusenlapper, vil ikke være tilstrekkelig.

Hvor stor verdi mangelen må utgjøre for at den ikke skal være uvesentlig, finnes det ikke noe klart svar på. Det må i det enkelte tilfelle foretas en helhetsvurdering. Her vil også mangelens funksjon ha betydning for om det foreligger rett til heving.

Gjelder mangelen en vesentlig funksjon, eller en sikkerhetsfunksjon på bilen, vil man lettere komme til at mangelen er vesentlig. I tilfeller hvor det kun gjelder mindre viktige funksjoner vil mangelen kunne anses som uvesentlig.

Ved salg av brukte biler vil det være en vurdering av om bilen har vært utsatt for betydelig mer slitasje enn det man kunne regne med ut fra oppgitt kilometerstand og tilstandsrapport. For eksempel vil unnlatelse av å gi opplysninger om at bilen er drosjekjørt, eller utsatt for større skade/kollisjon, kunne være hevingsgrunn. n

– EN VELDIG LØSNINGSORIENTERT BRANSJE

Advokat Tone Berset (54) tiltrådte i NBF 1. mai, som en av to med bransjejus som arbeidsområde. I tillegg har NBF to advokater som har spesielt fokus på arbeidsrett.

AV FRANK WILLIKSEN

– Er det spesielle nisjer innenfor bransjejus du skal ha ekstra ansvar for?

– Nei, det blir variert – forbrukerkjøpslov, kjøpslov, avtalerett, personvern, litt angrerett – litt av alt egentlig, sier Tone Berset, som kom til NBF fra Forbrukerrådet, der hun var leder for det juridiske tilbudet. Hun jobbet noen år før det i en annen organisasjon – KS Bedrift – hvor hun jobbet med bedriftene som kommunene eier. Her jobbet hun som advokat i ti år Hun har dessuten vært ansatt i Næringsdepartementet, og startet yrkeskarrieren i et advokatfirma.

– Etter noen måneder i dette miljøet – hva er opplevelsen?

– Ja, for en bransje! Jeg opplever virkelig en bransje som evner å endre seg og tilpasse seg samfunnets utvikling, noe som er blitt bevist gang på gang gjennom en historie med både høye topper og dype bølgedaler! Dette visste jeg jo litt om fra før også, men det er selvsagt annerledes å oppleve dette fra innsiden; en bransje som virkelig er opptatt av å ha fornøyde kunder, og å hjelpe kundene sine.

Jeg er advokat, og vi kommer ofte inn i bildet når ting er blitt litt tilspisset, for eksempel når en kunde er misfornøyd med bilen. Men helst ser vi at vi kan komme i inngrep litt tidligere, slik at vi kan gi råd om hva som faktisk er regelverket, hva man har å gå på, og hvordan man skal kunne løse den foreliggende saken best mulig.

– Før det skjærer seg helt er best? – Ja, og i alle fall å komme inn så tidlig som mulig i prosessen. Det som er veldig fint med bilbransjen er at den er så veldig løsningsorientert. Dette er en bransje som er til stede i sin tid i forhold til teknologisk utvikling med eksempelvis elbil, og med tilpasning til miljø og bærekraft.

Så ja, jeg er veldig godt fornøyd med inntrykkene så langt.

– Har du noe ønske på bransjens vegne for tiden som kommer?

– Vi er nede i en bølgedal nå, så det må jo være at vi igjen får en mer oppadgående trend mot lysere tider. Det er kanskje noen små tegn til en gryende optimisme nå, og det hadde virkelig vært godt om vi igjen kan se mer lyst på hverdagen, sier Tone Berset til slutt.

KORTFILMEN «STREIF»:

VIKTIG OM SELVMORD OG MENNS MENTALE HELSE

Norges Bilbransjeforbund er opptatt av at ansatte i bransjen skal ha det bra. Å jobbe med mental helse er viktig og veldig vanskelig. Dessverre er det mange som sliter, og noen velger å avslutte livet.

Hvert år velger 650 personer her i landet å avslutte livet.

Dette er mer enn tre ganger antallet som dør i trafikken, og to av tre er menn. Forebygging av selvmord er viktig, dette er noe dessverre flere har kjennskap til. Det kan være ansatte som sliter selv, eller som kjenner noen som har det tøft.

VERDENSPREMIERE

I NEW YORK

NBF har bidratt med støtte til kortfilmen «Streif» av Lorentz Celo. Filmen tar for seg tematikken selvmord og spesielt menns mentale helse. I hovedrollene spiller Kristoffer Joner, Preben Hodneland, Bjørn Sundquist, Sara Khorami og Savannah Schei.

Filmen varer 20 minutter, og kan med godt utbytte inngå i for eksempel HMS­opplæringen internt.

«Streif» fikk verdenspremiere på New York Shorts International Film Festival i fjor høst, og Norgespremiere på Tromsø Internasjonale Filmfestival i januar. Nå er den tilgjengelig på NRK TV helt til våren 2027. «Streif» skal dessuten inn i Den Kulturelle Skolesekken til høsten.

STOR VARIASJON

Regissør Lorentz Celo har mistet åtte venner i selvmord i løpet av det siste tiåret, og håper at filmen kan hjelpe menn til å åpne seg.

– Det er en sterk reaksjon hver gang. Men det går kanskje fortere over nå. Jeg har vel blitt litt ødelagt, sier han blant annet i intervjuet med NRK. no

Celo tror det er tilfeldig at akkurat han har mistet så mange. Blant de åtte var det stor variasjon i yrke, alder og personlighet.

GJORDE FILMEN ENDA VIKTIGERE

– Jeg har jo et stort nettverk. Jeg var ikke like nære med alle, men det var fortsatt venner av meg, sier han videre.

Syv av de åtte han mistet var menn. Og da han mistet venn nummer sju, måtte regissøren gjøre noe.

– Jeg begynte på et manus under pandemien. Jeg håper filmen kan hjelpe spesielt menn til å bli flinkere til å snakke om følelser.

Mens han skrev manuset, mistet han nok en venn.

– Det gjorde filmen enda viktigere, sier han til NRK.no.

Hele intervjuet kan du lese på NRK.no

MER KUNNSKAP TRENGS

I en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) pekes det på at det fremdeles er store kunnskapshull om selvmord i Norge, om hvem som er utsatt og hvorfor, ifølge Kim Stene­Larsen.

Selvmord er et vedvarende folkehelseproblem. Om lag 650 mennesker tar livet sitt i Norge hvert år, og nesten tre av fire av dem er menn. Antall selv­

mord per 100 000 innbyggere har gått noe ned siden 1990, men ligger fortsatt høyere enn på 1950­ og 60­tallet. Mer kunnskap vil kunne ha stor nytte for å forebygge selvmord, konkluderer rapporten.

VIKTIG SATSING

Rapporten peker på noen tema der det er store mangler og hvor det trengs mer forskning i årene som kommer.

NBF har bidratt med støtte til kortfilmen «Streif» som tar for seg selvmord og spesielt menns mentale helse. Du kan se filmen på tv.nrk.no (Faksimile: NRK TV)

Kim Stene­Larsen, Folkehelseinstituttet. (Foto: Susanne Dietrihson)

«Det er behov for å satse på de befolkningsrettede tiltakene vi ser har vist effekt fra studier i andre land.» KIM STENE-LARSEN

Ett av disse er at vi vet for lite om effekten av en del selvmordsforebyggende tiltak. Det gjelder både tiltak rettet mot hele befolkningen, og mot ulike grupper med spesielt høy risiko i helsevesenet.

– For å lykkes med å redusere antall selvmord i Norge er det behov for å satse på de befolkningsrettede tiltakene vi ser har vist effekt fra studier i andre land.

Norge trenger også befolkningsrettede tiltak for å forebygge selvmord i hele befolkningen, ikke bare tiltak rettet mot enkeltpersoner og høyrisikogrupper. Det bør være en viktig satsing i det selvmordsforebyggende arbeidet framover.

VET FOR LITE OM ÅRSAKENE

– Det mangler også kunnskap om hvilke faktorer som har betydning for selvmord og selvskading i et livsløpsperspektiv, og hvordan man kan jobbe forebyggende i ulike aldersgrupper, sier Stene­Larsen.

Rapporten er blitt til i samarbeid med en rekke fagmiljøer som forsker på selvmord i Norge. Fagmiljøene har blant annet har vært med på å vurdere de viktigste kunnskapsmanglene.

Et annet av kunnskapshullene som rapporten peker på, er risikofaktorer og effektive tiltak for spesifikke grupper. Det gjelder blant annet menn, eldre, seksuelle minoriteter (LHBT+), innsatte i fengsel, flyktninger/asylsøkere og militære veteraner.

– Vi vet for eksempel fremdeles for lite om årsakene til at flere menn enn kvinner tar livet sitt, hva som gjør at menn ikke oppsøker helsehjelp når de står i en livskrise, eller hva vi kan gjøre for å endre dette mønsteret, sier SteneLarsen. n

ARBEIDSMILJØ HANDLER

OM TRIVSEL

– OG MYE MER

«En bra dag på jobb» er et gratis og inkluderende verktøy som er utviklet av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Illustrasjonsfoto:

Det belyser de faktorene som forskning viser har betydning for arbeidsmiljøet i ulike bransjer. Verktøyet skal hjelpe ansatte i virksomheter til å samarbeide om å skape et godt arbeidsmiljø, noe som bidrar til redusert sykefravær og hindrer frafall.

Verktøyet «En bra dag på jobb» skal hjelpe alle som jobber i bilbransjen til å få bedre arbeidsflyt, mer motivasjon og mindre sykefravær – rett og slett skape et bedre arbeidsmiljø!

Opplegget er enkelt. Det starter med at de ansatte på egen hånd ser filmer som berører ulike temaer om deres arbeid. Deretter samles ledere og ansatte til to fellesmøter på halvannen til to timer. Det er innspillene i disse møtene som skal lede frem til en konkret handlingsplan.

Det anbefales at leder, tillitsvalgt og verneombud samarbeider om å være prosessansvarlige. De har som oppgave å organisere fellesmøtene: bestille materiell, invitere ansatte, og lede møtene.

I tillegg skal de lage oppsummeringer fra møtene, og bli enige om hva som skal stå i handlingsplanen. Arbeidsmiljø handler om noe mer enn trivsel, det dreier seg om jobben vi gjør: Hvordan vi i fellesskap planlegger, organiserer og gjennomfører arbeidet.

FYSISK BELASTENDE ARBEID

Det er i utgangspunktet sunt å bruke kroppen, men mye av arbeidet i bilbransjen kan være tungt fysisk, innebære ugunstige arbeidsstillinger og utsette ansatte er for vibrasjoner. Hvis belastningen blir for stor eller for langvarig, kan det føre til muskel­ og skjelettlidelser og sykefravær.

STØY

Støy i bilbransjen henger sammen med lyd fra blant annet mekaniske verktøy, maskiner og ulike arbeidsoperasjoner. Mye støy på arbeidsplassen kan føre til økt risiko for gradvis eller umiddelbar nedsatt hørsel og øresus, avhengig av lydtrykknivå og tiden man utsettes for støy.

KJEMIKALIER

I bilbransjen utsettes man for kjemikalier på flere måter, både ved å

puste det inn og å få det på huden. Kjemikalier på huden gir økt risiko for hudplager og eksem. Enkelte stoffer kan tas opp i blodbanen og føre til skade andre steder i kroppen.

På kort sikt kan enkelte stoffer man puster inn gi luftveisplager. På lengre sikt, gjerne flere tiår, kan dette gi sykdommer som kreft, kols, løsemiddelskade og hjerte­ og karsykdommer.

SAMARBEID

OG SOSIAL STØTTE

Sosial støtte, en god tone og godt samarbeid er viktig på en arbeidsplass, både for trivsel og produktivitet. Ansatte som utsettes for negativ sosial adferd, som for eksempel mobbing og trakassering, har økt risiko for både fysiske og psykiske helseproblemer, søvnproblemer og sykefravær.

Det er viktig at man er bevisst på omgangstone og hvordan man snakker til hverandre. Alle har et ansvar for dette, men leder har et særskilt ansvar for å legge til rette for positive omgangsformer.

OMSTILLING OG ENDRING

Bilbransjen er i rask utvikling både strukturelt og teknologisk.

Dette fører til endrede arbeidsoppgaver og stort behov for kompetanseutvikling. Oppkjøp og sammenslåing av virksomheter kan skape jobbusikkerhet, og usikkerhet for hva fremtiden vil bringe for arbeidsmiljøet, og for hvordan vi planlegger, organiserer og gjennomfører arbeidet.

LANGE ARBEIDSUKER

Konsekvensene av turnus og lange arbeidstider er på kort sikt søvnforstyrrelser og økt risiko for arbeidsulykker. På lang sikt kan det føre til psykiske og fysiske problemer.

ROLLEKONFLIKT

Rollekonflikt kan oppstå når man får motstridende forespørsler fra to eller flere personer, eller opplever manglende ressurser til å løse arbeidsoppgavene.

JOBBKRAV FORSTYRRER

PRIVATLIVET

Balansen mellom jobb og privatliv har betydning for om man trives og er fornøyd med livet. En opplevd ubalanse kan skyldes at man jobber lange dager, at man bruker mye tid på å tenke på jobben utenfor arbeidstid, eller at arbeidet tar så mye av overskuddet at man ikke orker å gjøre ting i fritiden.

Det er en mulig sammenheng mellom jobb­familie konflikt og økt risiko for dårlig psykisk helse, dårligere selvrapportert helse, og søvnproblemer.

STØTTE FRA LEDER

Det er viktig at ansatte opplever å bli sett av sin nærmeste leder: At arbeidsresultatene blir verdsatt, at man får hjelp om man trenger det, og at sjefen behandler de ansatte rettferdig og upartisk.

HØYE KRAV – LAV KONTROLL

Høye jobbkrav og lav jobbkontroll øker risikoen for hjerte­ og karsykdommer, mentale helseplager og sykefravær. Å sørge for moderat høye krav og utfordringer, kombinert med varierte arbeidsoppgaver og innflytelse på arbeidshverdagen, vil bidra til vekst og utvikling. n

Du kan finne mer om dette på noa.stami.no enbradagpajobb.no

RISIKOVURDERING AV KJEMIKALIER:

EN VIKTIG DEL AV DITT HMS-ARBEID

Risikovurdering av kjemikalier er en viktig del av HMS­arbeidet – spesielt i bilbransjen hvor mange ulike kjemikalier daglig håndteres av ansatte.

«Risikovurderingen skal alltid evaluere hele arbeidsoperasjonen som kjemikaliene er en del av»

HMS AV HANS KRISTIAN BREKKEN WORKPLACE SAFETY

Kjemikalier kan ha farlige egenskaper, spesielt de som brukes på verksteder og ved lakkering. Ved feil bruk kan det oppstå akutte eller kroniske helseskader, miljøforurensning eller eksplosive hendelser. Ved å gjennomføre grundige risikovurderinger får man identifisert hvilke kontrolltiltak som kreves for sikker håndtering av kjemikalier.

SKAL DOKUMENTERES SKRIFTLIG

I Norge er kravene til risikovurdering av kjemikalier regulert av Arbeidsmiljøloven og forskrifter som Forskrift om utførelse av arbeid. Arbeidsgivere er pålagt å identifisere og vurdere alle kjemiske stoffer som brukes på arbeidsplassen, og risikovurderingen skal dokumenteres skriftlig.

BRUKSMÅTEN STYRER

I en risikovurdering skal man ta utgangspunkt i den spesifikke bruken av det aktuelle kjemikaliet.

Risikovurderingen skal alltid evaluere hele arbeidsoperasjonen som kjemikaliene er en del av. Hvis

kjemikaliet brukes på ulike måter til ulike arbeidsoperasjoner, må dette enten reflekteres i samme risikovurdering, eller ved å gjennomføre separate vurderinger.

Ulike bruksområder kan kreve forskjellig verneutstyr og ytterligere opplæring. For eksempel vil bruksmåten til diisocyanater med høy eksponeringsgrad utløse krav om ekstra opplæring.

GJENNOMFØRING

AV RISIKOVURDERING

Det finnes flere måter å gjennomføre risikovurdering av kjemikalier på. Denne listen gir en generell oversikt over prosessen:

1. Et oppdatert stoffkartotek: Stoffkartoteket gir oversikt over alle kjemikalier og deres sikkerhetsdatablad (SDS). Sørg for at siste versjon av SDS og relevant informasjon om kjemikaliets farlige egenskaper er tilgjengelig.

2. Vurdering av fare: Vurder kjemikaliets iboende fare basert på informasjon fra sikkerhetsdatabladet.

3. Vurdering av eksponering: Analyser bruksmåte, mengde som

håndteres, eksponeringsveier (inhalasjon, hudkontakt, inntak), hyppighet og varighet av arbeidet, og kontrolltiltak på arbeidsplassen.

4. Karakterisering av risiko: Kombiner informasjon om fare og eksponering for å estimere risiko.

5. Implementering av kontrolltiltak: Basert på risikovurderingen, iverksett kontrolltiltak for å redusere eksponering, som ventilasjon, verneutstyr, og substitusjon. Integrer tiltakene i sjekklister, instrukser og opplæringsrutiner.

6. Dokumentasjon og revisjon: Dokumenter prosessen og revider regelmessig for å sikre at risikovurderingene alltid er oppdaterte.

JOBB SMART MED GODE VERKTØY Bruk tilgjengelige verktøy for å forenkle arbeidet. Mange digitale kjemikaliestyringssystemer tilbyr ferdig strukturerte prosesser som gjør det enkelt å gjennomføre og dokumentere risikovurderinger i henhold til kravene.

I tillegg har NBF utarbeidet nyttige veiledere og sjekklister som kan være til god hjelp.

KONTROLLTILTAK

Kontrolltiltak kan spesifisere følgende:

n Nødvendig ventilasjon

n Opplæring av ansatte

n Bruk av verneutstyr

BRUK BEDRIFTSHELSETJENESTEN

Bedriftshelsetjenesten er en viktig rådgiver for risikovurdering og kan bistå i opplæring av ansatte innen sikker kjemikaliehåndtering.

Med inngående kunnskap om sikker arbeidspraksis og kjemikaliehåndtering kan de hjelpe med å sikre en trygg arbeidsplass.

Husk at det er et lovpålagt krav å være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste, så sørg for å utnytte denne ressursen fullt ut.

Ved risikovurdering av diisocyanater kreves det at bedriftshelsetjenesten bistår.

For eksempel kan risikovurdering av billakkering, hvor en rekke kjemikalier inngår, utløse krav om isolering av arbeidsområdet, prosessventilasjon med punktavsug, opplæring i bruk av diisocyanater med spraypåføring, forarbeidssone og bruk av verneutstyr. n

Førstehjelpsutstyr og hjertestarer fra Blostrupmoen. (Foto: Blostrupmoen)

TRYGG PÅ ARBEIDSPLASSEN

Hvilket utstyr trenger du for å sikre deg og dine kollegaer på arbeidsplassen? Hvordan sørge for at utstyr er operativt, tilgjengelig og tilstrekkelig?

Alle som jobber med strøm, kjemikalier og diverse stoffer har ansvaret for å beskytte seg selv og gå med egnet verneutstyr.

Se for deg dette: En hendelse oppstår, du har ikke på vernebriller; skaden på øynene blir alvorlige, du kan ikke jobbe mer – hva sier forsikringsselskapet da?

Eller ved samme senario, førstehjelpsutstyret du vet henger på veggen er tomt for øyeskyll.

Hva om du trenger hjertestarteren på veggen, men den er tom for batteri?

Eller du skal stoppe en blødning, men det finnes ingen kompress i førstehjelpskofferten din?

Dette sier arbeidsmiljøloven: For å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, skal arbeidsgiveren sørge for at førstehjelpsutstyr er tilgjengelig på arbeidsplassen. Arbeidsgiveren har ansvaret for å tilpasse førstehjelpsutstyret til hva slags arbeid som blir utført, størrelsen på arbeidsplassen, hvor arbeidet skjer

og antallet ansatte. Dette gjelder også ansvaret for at førstehjelpsutstyret alltid er komplett, at det er godt kjent hvor utstyret er plassert, og å sørge for opplæring og trening i bruken av førstehjelpsutstyret.

BLOSTRUPMOENS TJENESTER

Blostrupmoen har påfyllingsavtaler på førstehjelpsutstyr for alle typer bedrifter.

Firmaet tilbyr blant annet hjertestarter på utlån, med ansvar for at den fungerer og bytter batteri og elektroder før utløpsdato, alt inkludert i prisen.

Kurset «Sikkert arbeid på elog hybridkjøretøy» vil gjøre deg forberedt om en hendelse skulle oppstå og du blir tvunget til å utføre livreddende førstehjelp.

Mer om Blostrupmoens tjenester her: blostrupmoen.no/nbf

Litt større, men litt eldre bilpark

Personbilparken øker i omfang og alder, og har nå en snittalder på 11,3 år. (Foto: Shutterstock)

Samtidig som personbilbestanden har økt med snaut hundre tusen på tre og et halvt år, blir det raskt færre bensin- og dieselbiler, mens antall elbiler øker i høyt tempo. Og gjennomsnittsbilen har blitt litt eldre. Omstillingen i verksted- og servicebransjen er i full gang.

Iløpet av de siste 20 årene har det blitt rundt én million færre bensin biler, og bare siden januar 2021, har antall personbiler med dieselmotor sunket med over 200 000, viser tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). Det blir altså relativt raskt færre personbiler å skru på for de delene av verksted-Norge som over tid har hatt nettopp bensin- og dieselbiler som sitt viktigste forretningsgrunnlag.

Gjennomsnittsbilen er 11,3 år

Ikke bare er sammensetningen av bilparken endret, men også alderen på bilene. I løpet av de siste tre og et halvt årene har gjennomsnittsalderen på norske personbiler økt fra 10,8 år til 11,3 år ved utgangen av juli i år. Det høres kanskje ikke så mye ut, men fordelt på drivlinjer og antall biler, så endrer bildet seg raskt: Gjennomsnittsalderen på norske dieselbiler er nå 13,1 år, mot 10,5 ved årsskiftet 2020/21. For bensinbiler har gjennomsnittsalderen i samme periode økt fra 16,1 år til 18,9 år i juli 2024. Det tegner et utviklingsbilde av bestanden som

verksted- og servicebransjen skal forholde seg til fremover.

Gjennomsnittlig kjørelengde for personbiler i 2023 var 11 261 kilometer pr. år (SSB). Nyere biler kjører lenger, mens de mellom 10 og 14 har kjører 11 000 kilometer i året. Biler som er 15-19 år gamle, kjører nesten 9.000 kilometer i året. Dette er uansett biler som vil ha behov for ulike verksted- og servicetjenester fremover.

Nedgang i antall eierskifter

Inn i siste uken av august, hadde drøyt 327.000 personbiler skiftet eier så langt i år - nesten fire prosent færre enn på samme tid i fjor. Og mens det i perioden har vært en markant nedgang i antall eierskifter på diesel- og bensinbiler, så har eierskifter på elbiler økt med nesten fire prosent. De tre merkene med flest eierskifter, er Volkswagen, Toyota og Volvo – noe som også gjenspeiler merkefordelingen i personbilbestanden totalt.

Tall fra OFV Statistikk viser at det har vært nedgang i antall eierskifter i samtlige av landets fylker så langt i år.

Prisvekst, renteøkninger og en mer utfordrende økonomi for mange, blir dermed tydelig både i ny- og bruktbilmarkedet: Mange velger å beholde bilen de har, framfor å kjøpe ny eller bytte i en annen brukt.

Også varebilene drar på årene

Ved inngangen til august var det drøyt 515.000 registrerte varebiler i Norge, med en gjennomsnittsalder på 9,9 år –alle drivlinjer sett under ett. Fra januar

Bestand personbiler pr drivstoff

Antall og gjennomsnittsalder

31.12.2020

Drivstoff Antall Gj.snitts alder år

Diesel 1 213 844 10,5

Bensin 947 498 16,1

Elektrisitet 339 832 3,0

Plugin hybrid 145 613 2,8

Hybrid 133 019 4,7

Gass 231 5,9

Hydrogen 153 2,9

Annet/ikke oppgitt 7 38,5

Totalt 2 780 197 10,8

2021 har gjennomsnittsalderen også for varebilene gått opp – da var den 9,1 år. Det er registrert drøyt 460.000 varebiler med dieselmotor, med en gjennomsnittsalder i dag på 9,7 år. Og landets rundt 19 000 bensinvarebiler blir nærmest for veteranbiler å regne: De har en gjennomsnittsalder på hele 27 år – mot 23,9 år i starten av 2021. De elektriske el-varebilene, som til sammen utgjør drøyt 34 000 i bestanden, har en gjennomsnittsalder på 2,6 år.

– Få oversikt for å møte morgendagen

– Kampen om kundene blir stadig tøffere for bilforhandlere og verksted- og servicebransjen. Det er viktigere enn noen gang å ha god oversikt over hva

31.07.24

Drivstoff Antall Gj.snitts alder år

Diesel 1 008 506 13,1

Bensin 760 444 18,9

Elektrisitet 738 862 3,7

Plugin hybrid 209 015 5,1

Hybrid 156 206 6,9

Gass 177 9,1

Hydrogen 166 4,8

Totalt 2 873 376 11,3

som finnes av biler i det området man opererer, sier salg- og markedsdirektør Laila Mikalsen i OFV.

– Inngående kunnskap om kjøretøyparken i eget markedsområde, gir også en oversikt i forhold til de man konkurrer med. Altså hva som er kundegrunnlaget i dag, og hvordan man gjøre tiltak for å utvide egne muligheter og forretningsområder.

Verktøyet OFV Statistikk, der man kan abonnere på ulike rapporter og oversikter, gir muligheter til å ha daglig oppdatert oversikt over bilparken. Både registreringstall, eierskifter, bestand, merker, modeller, drivlinjer og annet –avhengig av abonnementstype. Enten man kun ønsker for eget salgsområde, fylker eller landet som helhet.

Opplysningsrådet for veitrafikken

Wergelandsveien 1-3, 0167 Oslo

Telefon: 24 11 12 30

E-post: firmapost@ofv.no

Norge i SVART GRÅTT HVITT

Den norske personbilbestanden er ikke spesielt fargesprakende. Hver fjerde registrerte personbil er svart, drøyt 714 000 biler.

Rundt 25 prosent av den norske personbilbestanden er svart, og legger vi til biler med en gråfarge, så utgjør disse to fargene halvparten av alle registrerte personbiler i Norge. Av drøyt 2,8 millioner personbiler, så er mer enn 1,4 millioner svarte og grå – med en liten overvekt av svarte.

Det kan bety at svært mange som driver med oppretting og lakkering, nikker gjenkjennende i forhold til hva som oftest kommer inn på lakkverkstedet. Ikke nødvendigvis fordi svarte og grå biler skades oftere enn andre, men fordi det er så mange flere av dem enn andre farger.

På de neste to plassene kommer hvite og blå biler, som til sammen omfatter 23 prosent av personbilparken – med en overvekt av hvite (12,7 prosent). Dermed er altså tre firedeler av alle norske personbiler svarte, grå, hvite eller blå.

Flest svarte eierskifter

Mens nybilsalget så langt i år domineres av grå personbiler, er det svart som topper fargen av de som får ny eier. Mens grå, hvite og sølvfargede biler følger etter. Det er ulike modeller av merkene Volkswagen, Toyota og Volvo som har flest eierskifter pr. august 2024, viser tall fra OFV Statistikk.

«Du kan få bilen i hvilken farge du vil, bare den er svart.» Henry Ford

SAMARBEIDSPARTNERE

NBF har inngått en rekke gunstige avtaler til benyttelse for medlemsbedriftene. Les mer på www.nbf.no under «medlemskap»

MILJØFOKUS BIL

Miljøfokus bil er et tilbud til NBFs medlemmer som vil bli Miljøfyrtårn

Phonero gir rabatt til medlemsbedrifter på telefonitjenester.

KrediNor gir gratis medlemskap, gunstige vilkår for inkassobehandling, kostnadsfri deltakelse på dagskurs og advokatrådgivning.

Net Power HMS-system for alle som arbeider med helsefarlige stoffer. Med Workplace Safety får du tilgang til markedsledende funksjoner for stoffkartotek, SDS-databaser, eksponeringsregister, risikovurdering av arbeidsoperasjoner, substitusjonsverktøy med mer.

Norsk Gjenvinning AS NBF har inngått en rammeavtale med Norsk Gjenvinning AS. Alle NBFs medlemmer får 20 % rabatt på standardpriser.

Haavind gir juridisk bistand med gruppeunntaket for bilbransjen, dessuten i forhold til kontrakter, skatt- og avgiftsrett, generasjonsskifte, salg av bedrifter, fast eiendom og entrepriserett og prosedyre for alle domstoler.

Blostrupmoen Norge er ledende innen leveranse av hjertestartere og førstehjelpskurs. «Så langt har våre kunder bidratt til å redde minst 50 liv.»

20 - 40 % rabatt for NBFs medlemmer. Høvik Hørsel forebygger og behandler hørselsskader med audiologiske tjenester og produkter.

KIWA – Alltid den beste kvaliteten. Ledende leverandør av testing, inspeksjon, sertifisering og kurs.

Advokatfirmaet CLP har varehandel som ett av sine viktigste fagområder, og har flere ganger blitt kåret til Norges beste advokatfirma innenfor varehandel. CLP har omfattende erfaring med arbeid for bilbransjen.

Drive gir 10% rabatt på bilbransjens egne prosessverktøy, Drive Dealer.

BUS gir NBF-medlemmer rabatt på produktene BUSkvalitet, BUSpek og BUStest.

OFV tilbyr NBFs medlemmer bedre betingelser og gode rabattordninger på mange av OFVs produkter, som for eksempel Miljøplakaten (alltid oppdatert).

Kreditorforeningen gir gratis medlemskap og gunstige vilkår for inkassotjenester.

AXACTOR gir rabatt innen bedriftsrådgivning, betalings- og kredittjenester og administrativ fakturaoppfølging.

Telenor gir rabatt på fasttelefoni, mobiltelefoni, og på bredbånd for både bedrifter og de ansatte i medlemsbedriftene.

Motivati – leverandør av tjenester for å jobbe godt med arbeidsmiljø. Blant annet motivasjonsanalyse og medarbeiderundersøkeler.

Norges Bilbransjeforbund

FORBUNDSSTYRET

STYRELEDER: SVEIN ARILD JOHNSGÅRD

Sulland Gruppen AS Postboks 4064, 2306 Hamar  Mobil: 917 02 550

E-post: saj@sulland.no

NESTLEDER: KARSTEIN AHLIN

Volvo Norge AS Postboks 103 Alnabru, 0614 Oslo Mobil: 971 02 071

E-post: karstein.ahlin@volvo.com

FRODE NETELAND

Norsk Scania AS Postboks 143 Skøyen, 0212 Oslo Mobil: 970 32 632

E-post: frode.neteland@scania.com

HELGE ELLINGSEN

Kverneland Bil AS Vestre Svanhomen 9, 4313 Sandnes Mobil: 480 33 784

E-post: helge.ellingsen@kvernelandbil.no

STEN MAGNE ANDREASSEN

Bilskadesenteret Tromsø AS Postboks 3309 Grønnåsen, 9275 Tromsø Mobil: 991 59 155

E-post: sma@bokas.no

GEIR HOFF

Mekonomen Company Bilverksted AS Innspurten 9, 0663 Oslo Mobil: 924 25 175

E-post: geir.hoff@mekonomencompany.no

PER-KRISTIAN JONASSEN

Bertel O. Steen Detalj AS Postboks 52, 1471 Lørenskog  Mobil: 922 18 384

E-post: jonassen@bos.no

ANITA JACOBSEN

Teknisk Bureau AS Postboks 6150, 9291 Tromsø  Mobil: 957 06 100

E-post: anita.jacobsen@tbureau.no

FRODE HEBNES

Bilia Norge AS Drammensveien 213, 0281 Oslo Mobil: 993 21 927

E-post: frode.hebnes@bilia.no

JANNE KITTILSEN

Borgar Kittilsen Verksted AS Hother Bøttgersgate 16, 3725 Skien Mobil: 916 35 336

E-post: janne@borgarkittilsen.no

Bilbransjens MARKEDSTORG

Norges Bilbransjeforbund

VÅR EKSPERTISE - DIN RESSURS

Ta kontakt når du trenger det!

LEDER

STIG MORTEN NILSEN

Adm. dir.

) 911 77 890

* smn@nbf.no

KOMMUNIKASJON, POLITIKK OG REKRUTTERING

EGIL

STEINSLAND

Kommunikasjonssjef )994 85 268

* egil.steinsland@nbf.no

IDA KRAG Leder næringspolitikk ) 916 40 110

* ida.krag@nbf.no

JURIDISKE SPØRSMÅL OG RÅDGIVNING

HANS TORE HAGLAND

Advokat, forhandlingssjef

Personal/tariff ) 930 32 593 * hans.tore.hagland@nbf.no

KNUT MARTIN BREIVIK

Områdeleder, fagsjef nyttekjøretøy ) 915 46 120

* knut.martin.breivik@nbf.no

MIA CECILIE LINDSTAD

Advokat

Kundesaker ) 982 06 212

* mia.lindstad@nbf.no

VIDAR

HALBY

STRANDE

Fagsjef rekruttering og kompetanse ) 908 39 383

* vidar.strande@nbf.no

AINA BEATE KALLAK

Advokat Personal/tariff ) 984 73 705

* aina.kallak@nbf.no

KNUT OLE MAGISTAD

Fagsjef servicemarked, skade og lakk ) 901 20 330

* knut.ole.magistad@nbf.no

HEIDI

CHR. LUND

HMS- og kvalitetssjef ) 926 52 464

* heidi.lund@nbf.no

ERIK RAMELOW LILLEJORD

Direktør økonomi og forretningsstøtte ) 958 42 632 * erl@nbf.no

Postadresse:

Norges Bilbransjeforbund, Pb. 5486 Majorstuen, 0305 Oslo

MARINA MARCUSSEN

Medlemskonsulent ) 947 95 429

* marina.marcussen@nbf.no

E-post: firmapost@nbf.no

Telefon: 22 54 21 00 Nett: www.nbf.no

ANNONSESALG

ASBJØRG HARSTAD

ANTONSEN

Annonseansvarlig 982 23 813

* asbjorg.harstad. antonsen@nbf.no

TONE MOLVÆR BERSET

Advokat

Kundesaker ) 997 49 873

* tone.berset@nbf.no

TORE RYLANDER

Fagsjef bilsalg ) 918 68 830

* tore.rylander@nbf.no

KITTY STORSVEEN

Medlemskonsulent ) 982 23 817

* kitty.storsveen@nbf.no

Besøksadresse: Næringslivets Hus, Middelthunsgate 27, 0368 Oslo

TORE LILLEMORK

Seniorrådgiver Regulatoriske forhold ) 900 84 293

* tore.lillemork@nbf.no

INGRID MEDLAND

Markedsansvarlig ) 976 58 689

* ingrid.medland@nbf.no

Bilsalg Bilsalg

Prisene gjelder til 30 nov. 2024 eller så langt lageret rekker. Prisene er eks.mva. og frakt.

reklamear tikler

(FG godkjent, EN1143-1)

(ingen elektronikk)

*Brukervennlig (ingen kode for deponering)

*Høy kapasitet (romslig)

(takler store knipper, konvolutter)

*Økonomisk (ingen lisens eller service avg.)

Valuta / råvare / lagerstatus prisforbehold

Prisene i katalogen er basert på lagerførte varebeholdning, rater og valutakurser før trykk. Ved endringer i disse ytre faktorer kan A H B Norge A S justere sine priser Aktuelle priser vil til enhver tid ligge i webshopen, ahb.no

nøkkelmerking

nøkkelsikring

organisering

prismerking

traller og stativer

2023pris -kun få igjen på lager

2023pris -kun få igjen på lager

SSV40 / SSO40 dreieskive

* for bilfoto,utstilling eller garasjeanlegg

* kun 8,5cm. høydeprofil

* sort oppkjøringskant av presset gummigranulat

* skive og ramme av galvanisert stål

* total diameter 450cm (toppmontert).

* skivediameter 400cm.

* maks last 3 tonn

* egenvekt ca. 1.100 kg.

* tilnærmet vedlikeholdsfri, industrikvalitet

* 1 stk 230V Nordmotor med gear og drevdrift

* toppmontert eller nedfelt modell (uten kjørekant)

* inkl. trådløs fjernkontroll

* 2 års garanti på drivlinje

* trinnløs hastighetsregulering

* innebygget modem for appstyring/datasync

* roterer både venstre/høyre

Kontakt oss for pristilbud inkl. frakt/montering og for spesif ikasjoner/tegning.

Car tur ner Car tur ner

bilfotostudio

2023pris -kun få igjen på lager

Car turner fås også som gulvintegrer t modell (f lush mount). Den rustfrie skiven kan da behandles før montering med en kraf tig PU-coating i en farge som matcher det øvrige gulvet/vegger i «fotohjørnet».

Carturner dreieskive

* for bilfoto eller garasjeanlegg

* kun 7,5cm. høy

* sort eller grå oppkjøringskant

* skive og ramme av rustfritt stål, skumkjerne

* total diameter 466cm (toppmontert).

* skivediameter 406cm.

* maks last 3 tonn

* egenvekt ca. 800 kg.

* 6 stk 24V/50W uavhengige motorer

* monteres rett på eksisterende dekke

* 2 stk. fjernkontroller

* 2 års garanti på drivlinje

* ca. 1 full omdreining pr. 45 sekunder (standard)

Leveres i børstet ulakkert stål eller med PU toppcoating etter eget ønske om farge (RAL).

Vi tilbyr også montering og service.

Kontakt oss for pristilbud inkl. frakt/montering og for spesif ikasjoner/tegning.

Rammesett for nedfelling i gulv er tilleggsutstyr. Toppmontert skive er et flyttbart varig driftsmiddel som kan leases.

Forsikringsgodkjent

Nøkkelautomat S

* forsikringsgodkjent EN SS3492/2. S

* mottak og utlevering i samme enhet

* 8 eller 16 utleveringsknagger

* kan monteres utvendig på bygning

* kabinett i 4mm. rustfritt stål

* dør i 10mm. rustfritt stål

* boltlås med antidrillingplate

* 5 tommer touchdisplay for enkel betjening

* fjernbetjening via web/LAN mulig

* 100W varmeelement i skrog m/termostat

* varmeelement i elektronikkhus m/termostat

* 230V strømtilførsel

* vekt 95 kg.

* dim. 50x75x35 cm.

* pulverlakkert støvgrå RAL7037

430.12.900.2 Basismodell 8 knagger m/nettverkskort kr 98.900 (bestillingsvare)

430.12.900.2B Basismodell 16 knagger m/nettverkskort kr 111.900 (lagerføres)

S-BOX -

2.0

*28 x35x9,5 cm

*6 luker med kodestyring.

*LCD betjeningsdisplay.

*Kan tilkobles bygningsalarm

*tidsbegrensning av henteinterval

*loggfører åpning

Pulverlakkert S.Box-2.0 innmontert i syrefast IP65 skallkabinett

*utvendig IP65 syrefast skallskap (tilleggsutstyr)

*kan bygges på med “slave” (flere luker)

*løsningen er ikke forsikringsgodkjent

440.01.003.1 Hvit pulverlakkert S-box sentral, 6 luker

440.00.004.1 Hvit pulverlakkert S-box slave, 6 luker

440.00.007.1 Syrefast IP65 skap, for enkeltmodul

440.00.007.2 Syrefast Ip65 skap, for dobbelmodul

440.00.007.3 Syrefast Ip65 skap, for trippelmodul

8 knagger uten nettverkskort (bestillingsvare)

Nøkkelskap Nøkkelskap

sikkerhetsska p

Forsikringsgodkjent

S7-0 X L

Veggskap

*stål

*67 kg.

*58x70x20cm. (utv.)

*70 knagger

*2 hyller i dør

*180 grader døråpning

*el. kodelås

*hullet for bolting

*lysgrå farge

430.12.062.3

S3-0K

Veggskap

*stål

*35 kg.

*30x55x20cm.(utv.)

*21 knagger

*180 grader døråpning

*el. kodelås

*hullet for bolting

*lysgrå farge

430.12.062.4

13.990

11.490

S5-1K

Gulvskap

*stål

*6 hyller i dør

S7-1K

Gulvskap

*stål

*180 grader åpning

*184 knagger

*dig. kodelås

*6 hyller i dør

*134 kg.

*150x58x20cm. (utv.)

*149x57x19cm. (innv.)

*plass til regskilt i bunnen

430.12.060.2

*180 grader åpning

*120 knagger

*el. kodelås

*101 kg.

*150x38x20cm (utv.)

*149x37x19cm (innv.)

430.12.061.2

17.490

8.490

Lange knagger: alle skap i serien leveres nå med 40mm. lange knagger og flyttbare knaggskinner

Forsikringsgodkjent

Gulvskap

*stål og betong

*brannisolert

*180 grader åpning

*265 knagger

*kodelås

*nødnøkkellås

*180 kg.

*150x60x35cm. (utv.)

*149x52x25cm. (innv.)

*plass til regskilt i bunnen

Forsvarlig lagring av regskilt krever innlåsing

i FG godkjent skap. Vi fører hylleskap som er godkjente og godt egnet til for målet.

Hyllene har plass til 2 stabler med stor t smalt kjennemerke (type SS) utenfor hverandre.

N3-IK

Veggskap

*stål og betong

*brannisolert

*80x60x30 cm.

*120 knagger

*180 grader døråpning

*elektronisk kodelås

*nødnøkkellås

*hull i senter for bolting

*kantbeslag på dør

*lysgrå farge

Lite hylleskap

*FG godkjent

*82 kg.

*70x58x45cm. (utv.)

*1 hylle i skrog

*1 hylle i dør

*nøkkel eller kodelås

*hullet for bolting

*lysgrå farge

430.12.063.1B kodelås

Stort hylleskap

*FG godkjent

*159 kg.

*150x58x45cm. (utv.)

*3 hyller i skrog

*nøkkel eller kodelås

*180 grader døråpn.

*hullet for bolting

*lysgrå farge

430.12.063.5B kodelås

Nøkkeldeponier Nøkkeldeponier

Supertilbud!

24/7 by

25.990

Forsikringsgodkjent

NTJ D1 Nøkkeldeponi

*forsikringsgodkjent, EN 1143-1

*ikke manipulerbar

*elektronisk kodelås

*nødnøkkellås m/2 nøkler

*plass til C4 konvolutt i skuffen

*fiskesikringer (innv. spjel)

*vekt 250 kg.

*innkastdel 17 x 45 x 69cm.

*innvendig skap 116 x 40 x 45cm.

*leveres med rustfritt frontpanel

*tak er tillegsutstyr

430.12.050.8 (lagerført farge lys grå)

Tilbudet gjelder så lang lageret rekker.

Drop-box

Veggmontert

*8 mm. stål

*nøkkelinnkast i side

*fiskesikker

*kraftig boltlås m/2 nøkler

*ekstra innerarmering i kassen

*19 kg

*35x22x18cm

*luke motsatt side av innkast

DropBox serien er ikke forsikringsgodkjent

Veggjennomført

*32 x 18 x 14 cm

*nøkkelinnkast i front

* 43x61x125mm. deponeringsrom (standard)

*66x64x125mm. deponeringsrom (XXL)

*8 mm. stål i dørblad

*ekstra innerarmering i kassen

*boltlås m/2 nøkler

*vekt 27 kg.

Frittstående

*8 mm. stål i dørblad

*nøkkelinnkast

*fiskesikker

*kraftig boltlås m/2 nøkler

*19 kg

*35x22x18cm

*for stolpemontering

*stolpen roteres til ønsket retning for betjening.

430.10.222.0 innkast venstre, luke høyre

430.20.042.1 (standard)

430.20.042.2 (XXL)

10.490 komplett sett

430.10.222.1 innkast høyre, luke venstre

430.10.222.2 innkast motsatt av luke

430.10.222.5 konsoll 60cm. m/stolpe

14.490

11.490

13.490

1.350

Nøkkelkoffert

*med karabinkroker

*27x47x10cm. (40 kroker)

*27x47x17,5 cm. (80 kroker)

*kodelås (mekanisk)

434.10.009.0 40 kroker

434.10.013.0 80 kroker

1.750 1.990

Nøkkelkoffert Premium

*med karabinkroker

*polykarbonat, alu/magnesium

*carbon »look»

*nøkkellås

*35x49x12cm.

GE Nøkkelboks

*kraftig gods

*kodelås (mekanisk)

*9,5x6x5cm. innv.

434.10.200.0 for bilvindu

434.10.201.0 for vegg

1.090

5.990

Konvolutt og nøkkelkasse

*2mm. tynnplate

*m/fiskesikring

*35 x17cm. utv. mål (mansjett).

*krever 27x9 cm. hull i vegg med 40 grader fall.

*veggtykkelse < 20cm.

*27 x 27 x 60cm. (innvendig kasse)

*rød pulverlakkert

*ikke forsikringsgodkjent

440.02.003.0

2.690

434.10.012.0 60 kroker

Nøkkelskap

*stål tynnplate

*mekanisk kodelås

*120 eller 60 knagger (samme pris)

430.20.001.0 60 knagger

430.20.002.0 120 knagger

Nøkkelmer king Nøkkelmer king

Nøkkelskilt PP

*solid polypropylen

*210x35mm

*rask innfesting

*kan tres i små hull

*fås i rød,blå,grå, gul, lilla, grønn alle med hvitt skrivefelt

*pk á 100 stk.

434.02.009.0 (rød)

1.0

485

Plast nøkkelskiltsett

*300 plastskilt, gul, rød, blå, hvit, grønn

*300 ringer av fjærstål

*2 tusjer, permanent

*oppbevaringseske

434.03.022.2 (gul)

Gjenbrukbare nøkkelskilt

1.290

*400 små skilt

*300 store skilt

*oppbevaringskasse

Skiltene rengjøres og brukes igjen og igjen.

1.290

Plast nøkkelskilt

Strips-On

*plastskilt med strips

*levert i boks

*inkl. 2 tusj

*40x80 mm.

*pk. à 200 stk.

*tilgj. i 5 farger

434.08.041.0 (hvit)

*oppbevaringskasse

4

Econo ID

*plasttag

*hale med mothaker

*22x85 mm.

*pk. à 1.000 stk.

*farge hvit eller gul

434.08.001.0

Easy-on Super

*supersterk teslin

*plastklo som holder

*bio nedbrytbar

*vannfast

*22x84 mm.

*pk. à 1.000 stk.

*hvit eller gul

434.08.006.2

Easy Loop

*tyvek

*remse med hull

*180x13 mm.

*pk. à 1.000 stk.

*hvit, gul, rød, blå, grønn 429

434.08.007.0

*0,45mm PP skilt med nøkkelring

*linjert 1 side, 7mm. opphengshull

*76x35 mm.

*2 stk. tusj i settet

*pk. à 250 stk.

Nøkkelmer king Nøkkelmer king

ID cards

*nummererte merkesett

*1-300 i settet

*speiltag, keytag, kvitteringsdel

*pk. à 300 stk.

*perfekt til dekk-kampanjer ol.

444.03.005.0

1.nøkkeltag 2.biltag 3.kvittering

Easy klick

*plasttag med lokk

*utskiftbart papirinnlegg

*50x30 mm. skilt

*pk. à 100 stk.

434.08.012.0

Polyart nøkkeltags

*rivefast, vannfast, oljebestandig

*pilspiss som tres igjennom

*200x34 mm. totallengde

*65x34 mm. skrivefelt

*pk. à 250 stk.

434.01.012.0 (blå)

299

625

439.01.006.0 blå 001-250

439.01.007.0 blå 251-500

439.01.008.0 blå 501-750

439.01.009.0 blå 751-1000

439.03.006.0 gul 001-250

439.03.007.0 gul 251-500

439.03.008.0 gul 501-750

439.03.009.0 gul 751-1000

399

Vi kan levere papirinnlegg med ditt eget tr ykkdesign til denne mødellen.

Gjenbrukbar

Nøkkelskilt 8-tall

*plastskilt med papirinnlegg

*hullet for oppheng på knagg

*metall 8 tallskrok

*assorterte farger i eske

*pk. à 100 stk.

434.09.013.0

Nøkkelskiltsett med kvitteringsdel

*av kartong

*med avrivbar kvitteringsdel

*løpende nummerering på hoveddel og kvitteringsdel

*40x110mm.

*for feste med strikk, ring eller ståltråd

*pk. à 250 stk. nøkkelskilt, nøkkelringer og 2 tusj

420

Gjenbrukbar

Lambda

*brosjyre/prospektholder

*sølvlakkert stål

*meget robust

*egnet for profilering

*105x30x35cm.

710.12.121.0

1.690

Duo

*10mm.klar akryl

*2 x A4 lommer

*25x35x93 cm.

713.00.096.0

Proff støvbørste

*voksbehandlet

*langt kraftig treskaft

*kan vaskes med “Milo” og gjenbrukes i flere år

*skader ikke lakken

*gir perfekt resultat

339.02.001.0

490

Twin

*prospektholder

*2 x A4 lommer med magnetlukning

A4 for mat A3 for mat 1.590

*av pulverlakkert stål

*21x35x120 cm.

712.13.051.0

Gavesløyfe

*av vinyl

*ca. 75cm. stor

*klar til bruk

625.02.004.0 rød

625.02.006.0 sølvgrå

625.02.005.0 blå

680

Prospektholder Multipurpose

*polykarbonat klar

*vinklet flip

*for sidevindu eller dashboard

*med dekkplast over innstikket

*A4 eller A3 format

714.00.104.0 A4 stående’

714.00.106.0 A4 liggende

714.00.107.0 A3 liggende

For oppheng på solskygge

149

713.00.044.0 for solskygge

Glasstusjer

*vannbasert

*tåler regn

*15 eller 50mm. bredde

*kan lagres etter bruk

*enkel merking av objekter

63

Prospektholdere

*2mm kraftig akryl

*enkelt arkinnsett

*A4 stående arkformat lagerføres

*liggende A4 er bestillingsvare

149

713.00.036.0 med krok

Prospektholder for solskygge

*med sølvgrå omramming

*46x26,5 cm, vindu 28,5x20cm

*fleksibel PP

*tåler høy varme uten å deformeres

742.13.008.0

*kan skaffes i A3 149

79

L-prospektholder

*klar polykarbonat

*A4 stående

714.00.048.0

*for enkelt ark 69

Prospektlomme

*selvklebende (statisk)

*gjenbrukbar

*A4 2 sidig eksponering.

*enkel montering

*sølv og transparent lagerføres

*rød,grønn,blå,gul bestillingsvare

744.00.014.0 transparent A4

farget kant

Plantavle av stål 10PS

*for A4 arbeidsordremapper

*10 hyller

*klar til å henge opp

*157 x 129 x 8cm.

440.12.007.0

Tavlemodul 2PS

*i stål tynnplate

*for A4 arbeidsordremapper

*2 A4 i bredden, 10 hyller

*50 x 109 cm

*gir god oversikt over ordremappene

*bidrar til mer effektiv ordreadm.

*flere kan monteres side/side

440.12.001.0 2P stål

Tavlemodul 1PS

*for A4 ordremapper

*1 x A4 i bredden, 10 hyller

*31 x 130 cm

*henges rett opp 8.290

440.12.008.0 1P metall

Mappeholder

m/1 rom

*i lysgrå ABSplast

*for disk eller vegg

440.12.009.0 disk 440.12.230.2 vegg

Mappeholder av nylon

*mørk grå tekstil

*for oppheng

*5 lommer

440.12.011.0

Plant av ler av plas t Plant av ler av plas t

Store plantavler 6/10/15P

*3 ulike tavlestørrelser av plast

*2 ulike tavlebredder

*klare til bruk (bare å henge opp)

*gir god oversikt over ordremappene

*bidrar til mer effektiv ordreadministrasjon

6.790 5.790

Tavlemoduler 2P

*i plast eller stål tynnplate

*for A4 arbeidsordremapper

*2 A4 i bredden, 10 eller 15 hyller

*55 x 128 eller 55 x 176 cm.

*ferdig montert (bare å henge opp)

*gir god oversikt over ordremappene

*bidrar til mer effektiv ordreadm.

*flere kan monteres side/side

Tavlemodul 1P

*for A4 ordremapper

*1 x A4 i bredden, 10 hyller

*31 x 130 cm

*henges rett opp

Or dr emapper Or dr

A4 mappe

Ordremappe ordinær

*A4

*solid pvc med borrelåslukning

*nøkkellomme

*opphengssnor

*kraftig plastlomme

*fås i sort, blå, rød, grønn, gul

454.01.012.0 (blå)

41 Klype

Klypebrett

*A4

*pvc med pappkjerne

*med metallklype

*blå, sort, rød

454.01.015.0 (blå)

Ordremappe XXL

*A4

*magnetlukking på plastklaff

Ordremappe Magnet

*A4

*solid pvc med magnetlukning

*nøkkellomme

*opphengssnor

*kraftig glassfiberarmert plastlomme

*blå,rød, sort, grønn, grå, lilla, gul, orange

*solid pvc

*opphengssnor

*utvidet plastlomme for servicehefter el.l

454.01.043.0 (blå)

*ekstra romslig dokumentlomme

*glassfiberforsterket nøkkellomme

*glassfiberarmert nøkkellomme

*borrelåslukning

*farger blå, sort, gul, rød, grønn, grå, orange, lilla

mappe

454.01.017.0 (blå)

*10

Setetrekk antiskli

*ikke statisk

*meget elastisk

*80x22x110cm

*17,5My

*ruller à 250 stk.

*patentbeskyttet

*made in USA

334.00.012.0

Innhold: -setetrekk -rattrekk

-gulvmatte

-girkuletrekk

-håndbremstrekk

hygienesett

Felgmaskeringsfolie

*150x150cm ark

*med strikk

*80 stk. i eske

*for 13-23" hjul

Cleanset m/5 deler

*100 stk. i eske inneholder:

720

690

319.09.005.0

Maskeringsfolie

*statisk støvabsorberende

*10 my PE film

*transparent

*4x300meter

330.00.015.1

4x300m

*CTT 10my setetrekk

*rattrekk

*gulvmatte antiskli

*girspaktrekk

*P-brems spaktrekk

334.00.010.0

Rattrekk

*plastfolie m/strikk

*Ø 40 eller 55 cm.

*for person/varebil eller lastebil

*kartong à 250 stk.

334.08.015.0 - person-/varebil 40cm.

334.08.016.0 - lastebil 55 cm.

X bukk

Universalstativ

*6 armer

*galvanisert stål

*polstret 2.290

319.00.138.0

*2 hjul

*pedallkontroll

330.00.107.1

X bukk for ristgulv

*polstret

319.00.138.3

Støtfanger og dørstativ

*justerbare armer

*4 hjul

*130x240x70 cm. 1.290

330.00.110.1

X bukk for bilglass

*4 sugekopper

*105x75x112cm.

319.00.139.0

Støtfangerrack

*oppheng på 2 sider

*16 stk. armer

*med hjul

330.09.320.1

Støtfangerrack

*for veggmontering

*8 stk. armer

330.09.321.1

3.690

Universalstativ

*tiltbart

*høydejusterbart

*breddejusterbart

*4 hjul

330.00.120.1 rød

2.790

Teleskopisk arbeidsbukk

*høyde 80-135cm.

*bredde 89cm.

*lengde 20-140cm.

*polstret anleggsflate

* maks. last 50 kg.

*4 hjul

320.00.035.1 rød

2.690

Felgstativ

*4 justerbare armer

319.00.154.0 rød

*4 hjul, 3 m/brems demonter - lagre - monter

Delevogn

*S-krokoppheng

*3 hyller

*vertikale støtter

*4 hjul

319.00.153.0 rød

Monteringstralle

*hylleknekter

*2 hyller

*dokumentlomme

*4 store hjul m/brems

330.02.010.0 rød

2.790

Proffbooster 12/24V

* kvalitetskabler med bronseklemmer

* polyethylenhus

* 1600/800A

* 4740/2370A peakstyrke

* 23 kg.

* 12V «sigarettuttak»

* Produsert i EU

* TÜV/GS testet

324.01.020.0

3.790

Hybridbooster 12V

* med innebygget lithiumbatteri

12.490

7.990

* kondensator som booster restspenning

* 1200A

* 2,5 kg.

* USB ladeinngang

* 9,12,16,19V utgang

* LED arbeidslys

324.01.018.0

Lithiumbooster 12V

* med lithium-polymerbatteri

* kobberklemmer

* 500A (1000 A peak)

* 1,6 kg.

* «Sigaretttenner» ut/inngang

2.490

Profflader bil/lastebil

*opptil 36A ladestrøm

* 6 ladestrøm instillinger

*12/24V

*450A peakstyrke

* 19 kg. 25x35x28cm.

* CE-merket

330.01.199.0

Hjultralle Ahcon, offroad resirk.

*kraftigere versjon for større hjul (van/SUV)

*70 Ø x15 cmh.

*4 svingbare hjul, 1 m/brems

*også egnet for mer ujevne gulv

*laget av resirkulert plast

*180kg. maks.lasteevne

*forpakningsstørrelse 4 stk.

330.12.004.2

6 49

Hjultralle Ahcon, basic

*versjon for ordinære hjul

*63 Ø x15 cmh.

*4 svingbare hjul

*for bruk på jevne gulv

*m/brems på 1 hjul

*120kg. maks.lasteevne

*forpakningsstørrelse 2 stk.

330.12.004.3

GoJak 6313 dolly

*mekanisk jekk

*maks 715 kg/tralle

*maks 33cm. dekkbredde

*metallruller

*sett à 4 dollyer

320.05.011.2

499

Hjulpalle Ahcon resirk.

*for opptil SUV/varebilhjul

*60 x 80 x 18 cm.

*4 svingbare hjul

*for bruk på jevne gulv

*laget av resirkulert plast

*m/brems på 1 hjul

*250kg. maks.lasteevne

*forpakningsstørrelse 1 stk.

330.12.004.5

790

Jekketraller hydrauliske

*hydraulisk jekk

*maks 670 kg/tralle

*for 225 dim. maks

*plastruller

*sett à 4 traller

330.13.075.2

8.990 sett á 4 stk. traller

Dekke tike tt er

Dekke tike tt er

Etikett 102x192mm. hvit

*papir med alusjikt

*kleber på vått dekk

*ulinjert (blank hvit)

449.20.000.1 blank, bunt á 100 stk.

449.20.000.2 blank, rull á 250 stk.

Etikett 102x74mm.

*papir med alusjikt

*kleber på vått dekk

*ulinjert (blank)

*hvit, gul, orange eller grønn

*rull á 500 stk.

449.08.001.0 hvit

449.03.001.0 gul

449.04.001.0 grønn

449.06.001.0 orange

Etikettsett trykket

*gul vannfast med alusjikt

*kleber på vått dekk

*linjert med hjulangivelse

*A7 format (105x74mm.)

*rull á 250 stk.+ 1 stk. tusj

449.03.004.0

599

Dekkposer

Dekkposer

laget av 100% resirk. folie nøytral Dekkposer

Størrelse XL

*MDPE 25 My

*70 x 30 x 100 cm.

*opp til 20" hjul

*100 stk pr.rull

334.27.010.0

399

Størrelse XXL (SUV etc.)

*MDPE 25 My

*70 x 40 x 110 cm.

*opp til 22" hjul

*100 stk pr.rull

334.27.020.0

Størrelse XXXL (SUV etc.)

*MDPE 25 My

* x70 50 x 120 cm.

*opp til 23" hjul

*100 stk pr.rull

334.27.030.0

429 429

Hjulmerke

*PVC taggestropp

*linjert tag 10x6cm.

*80 x 6 cm.

*100 stk.

Hjulmerke

*PP taggestropp

*A6 innleggslomme

*gjenbrukbar

*80 x 8 cm.

*100 stk.

Hjulmerke

*polyesterbånd

*borrelåsskjøt

*lomme for innlegg

*gjenbrukbar

*100 x 8 cm.

*100 stk.

Dekktag

*lomme 88x50mm.

*leveres med papirinnl.

*festes på ventil

*gjenbrukes

*315 x 65 mm.

*100 stk.

Merkebånd

*LDPE grå

*selvklebende skjøt

*skrivefelt

*80 x 8 cm.

*250 stk.

Dekk eller hjulstøtte

*av sort plast

*justerbar dybde 145-290mm.

*340x230x130mm.

*kan logoprofileres

Ventiltag

*0,3mm. PVC

*63x23mm.

*sett à 4 tags

*100 sett (400 stk)

Oljekritt

*12 pkn. *vannfast

*hvit eller gul

339.03.003.0 gul

339.08.005.0 hvit

Boltposer

*non

6’er stolpesett, rød/hvit

Avsperring

*demobilplasser

*varemottak

*kundemottak

*evakueringsveier

*anlegg

*kjøreporter

6’er stolpesett

*6 stk. stolper av plast

*gul/sort eller rød/sort

*høyde 100 cm

*4,5 kg.(fylles med sand eller jord)

*inntil 4 meter stolpeavstand

*5 stk. kjettinger à 3m medfølger

334.20.094.0

3.290 3.290

Skiltplat er Skiltplat

Comfort 6

*m/låselist

*polypropylen

*inkl. 1 farge trykk

*min.300 stk.

No Limit

Smekk regskiltholder

*m/låselist

*m/hengslet låselist

*polystyren

*polypropylen

*fjærer i bakplaten

*fjærer i bakplaten

*inkl. 2 farger trykk

*mange skruopsjoner

*min.100 stk.

*produsert i Norge

914.10.047.0

*inkl. 1 farger trykk

v/100 stk. kr 23,90

914.10.050.0

v/200 stk. kr 20,90

v/60 stk. kr 44,90

v/300 stk. kr 19,90

v/120 stk. kr 34,90

v/500 stk. kr 17,90

v/240 stk. kr 33,90

v/1.000 stk. kr 13,90

v/480 stk. kr 31,90

v/1000 stk. din logo her 31,90 v/480 stk.

914.29.055.0

v/300 stk. kr 31,90 v/600 stk. kr 27,90