share O N E W O R L D / 1 0 0 0 I D E A S
J U N I 2 0 1 8 # 0 4
De nye entreprenĂžrene
Jessica Rose Buhl-Nielsen og Malena SigurgeirsdĂłttir er en del av en ny bevegelse â millenniumentreprenĂžrene. Hos dem gĂ„r filantropi og bunnlinjen hĂ„nd i hĂ„nd.
A R B EI D S P L A S SE N
I N N O VA S J O N
B Ă R E K R A F T
GjĂžr feil, fordyp deg, ta fri
MĂžt mannen som oppfant emneknaggen
StrĂžmpebukser som gir god samvittighet
I D E E R
S O M
F O R A N D R E R
V E R D E N
L Ă˜ S N I N G E R
B A N E B R Y T E N D E
share O N E
W O R L D .
1 0 0 0
I D E A S
share
MiljĂžbeskyttelse
â et ansvar og en mulighet Verden stĂ„r overfor flere globale utfordringer, deriblant klimaendringer. En stor bank som Nordea kan bidra ved hjelp av avtaler med ulike bedrifter og hvilke investeringer som gjĂžres. Ved Ă„ arbeide systematisk med bĂŠre kraft kan vi hjelpe bĂ„de bedriftskunder og andre med Ă„ omstille seg, og pĂ„ den mĂ„ten vĂŠre en del av lĂžsningen pĂ„ de miljĂžmessige utfordringer som finnes i verden. â Ă beskytte miljĂžet er bĂ„de en mulighet og et ansvar, mener Sasja Beslik, Nordeas sjef for bĂŠrekraftig Ăžkonomi. Det er jeg helt enig i, og det er ingen tvil om at finanssektoren, og da ogsĂ„ Nordea, spiller en viktig rolle i arbeidet for Ă„ mĂžte klimatrus selen vi stĂ„r overfor. De institusjonelle kundene krever gjerne en kortsiktig avkastning, men vi er samtidig nĂždt til Ă„ skape langsiktige,
Fo t o: C h a r l o t t e S v e r d r u p
03
Torsten Ăstensen DirektĂžr, Nordea Private Banking, Norge
UTGIVER
Nordea Private Banking · Nordea Bank AB (publ), filial Norge, Private Banking, Postboks 1166 Sentrum, 0107 Oslo. nordea.no/private-banking · share@nordea.com
Ulla Madsen (ansv.), Thomas Engelsmann (redaktĂžr), Ann Sofie Hammarin og Mari YliÂSirniö
P RO D U K S J O N
Datagraf Communication · Karen Gahrn (redaktÞr), Kasper Steenbach og Hilde Sander Meling (redaktÞr Insight)
D E S I G N & T RY K K
Datagraf Communication Forside: Illustrasjon Mikkel Mainz. Foto Martin Tanggaard
EM ĂRK
Tryksag 5041 0004
E
2018#04
REDAK S JON
N VA
T
Nordea Private Banking tilstreber at informajsonen i dette magasinet er korrekt, men tar ikke ansvar for at den er presis og komplett. I tillegg tar ikke Nordea Private Banking ansvar for eventuelle beslutninger eller Þkonomiske disposisjoner som gjÞres pÄ bakgrunn av informasjon i dette magasinet. Kopiering, gjengivelse eller videredistribusjon er kun tillatt etter avtale med Nordea Private Banking.
S
F A S I N A S J O N
bĂŠrekraftige investeringer. Og selv om hoved ansvaret ligger hos de som kan utgjĂžre en stor forskjell â som myndigheter og store bedrifter â skal ogsĂ„ privatkunder ha gode muligheter til Ă„ velge miljĂžvennlige investeringer hos oss. Som pensjonssparer bĂžr man eksempelvis kunne stille krav til banken slik at man ikke plutselig blir deleier i en kinesisk stĂ„lfabrikk som forurenser stort. For selv om man gjĂžr miljĂžet en tjeneste ved Ă„ spise Ăžkologisk og Ă„ pante tomgods, kan sparetiltakene du velger fĂ„ en langt stĂžrre og viktigere effekt. Nordea har lenge vĂŠrt i forkant bĂ„de med og for kundene for Ă„ styrke miljĂžmessig, sosial og offentlig fremgang. VĂ„re egne forvaltede fond fĂžlger strenge retningslinjer for ansvar lige investeringer â blant annet FNs prinsipper knyttet til miljĂž, eierskapsstyring og sosiale forhold. Det betyr at dine sparepenger for valtes pĂ„ en ansvarlig mĂ„te og bidrar til en mer bĂŠrekraftig fremtid â noe som ogsĂ„ er viktig med tanke pĂ„ ivaretagelse av miljĂžet for kommende generasjoner. Likevel er det ikke kun bedrifter, myndig heter og privatkunder som har muligheter og ansvar for Ă„ ta miljĂžproblematikken pĂ„ alvor. OgsĂ„ vi som jobber i Nordea gjĂžr miljĂžvennlige valg pĂ„ arbeid hver eneste dag. Eksempelvis har vi fokus pĂ„ Ă„ bruke sĂ„ lite papir som mulig, avfall sorteres, reiseaktivitet erstattes med nettmĂžter, og sĂ„gar matavfall fra kantinen ved hovedkontoret gjĂžres om til kompost. OgsĂ„ magasinet Share som du leser nĂ„ er trykket pĂ„ miljĂžvennlig papir. Jeg hĂ„per du lar deg inspirere av magasi nets mange gode historier. God lesning!
Fo t o S Ăž r e n S o l kĂŠ r
à leve i en kultur hvor det ikke er rom for feil, er selve oppskriften pÄ undergang. Rane Willerslev, direktÞr, Nationalmuseet i KÞbenhavn
NORDE A PRIVATE BANKING
|
JUNI 2018
|
NR. 4
11 Michelle Pfeiffer tjente sine fÞrste penger pÄ Ä vaske gamle og skitne kjÞleskap. Les hva den verdensberÞmte skuespilleren lÊrte av det.
9
32 Du blir ikke kreativ om du ikke tĂžr Ă„ gjĂžre feil. Det vet direktĂžr Rane Willerslev fra Nationalmuseet i KĂžbenhavn alt om. MĂžt ham i reportasjen om fremtidens arbeidsplass.
Verdens fĂžrste soldrevne tog kjĂžrer hver dag turister langs Australias Ăžstkyst.
58 Norske Johan Brand har funnet opp en digital quiz som fĂ„r mange millioner barn og voksne i 200 land til Ă„ leke â og lĂŠre.
46 Klimaendringene er i ferd med Ä Êdelegge verdens stÊrste korallrev. Sasja Besllik, Nordeas bÞrekraftsjef, har besÊk Det store barriererevet, og vi ser pÄ hvordan dine investeringer kan pÄvirke klimautviklingen.
intro
fast
temaer
insights
profiler
03 Velkommen Private BankingÂsjefen har ordet
11
Det har jeg lĂŠrt av penger Michelle Pfeiffer, skuespiller
15
40 Gerd Helene Kjos I front for kvinne helsen
12
14
Ăyeblikket da jeg fikk ideen Han oppfant emneknaggen
06 One world. 1000 ideas Fra et luksuskollektiv i Brooklyn til en praktisk, selvkjĂžrende koffert
23 PÄ vei Dette skjer de neste fire mÄnedene 51
Investering gjennom tidene Dyrebare drÄper
60 Baksiden HĂžydepunkter fra magasinet
Vannet vÄrt VÄr stÞrste ressurs, og vÄrt stÞrste problem. Vann og mennesker fra hele verden
26 Fremtidens arbeidsplass Kreativitet er etterspurt. Vi har fanget essensen 52
MĂžt de nye filantropene Bunnlinje og et Ăžnske om Ă„ utgjĂžre en forskjell mĂžtes hos de nye, nordiske filantropene
43 Ăkt interesse for filantropi Stadig flere vil gi noe tilbake til samfunnet. 44 Forbered neste generasjon Hvem skal overta familiebedriften? 49 Verdt Ă„ vite Nyheter og tilbud 50 Tiden er forbi Historiens roligste periode i aksje markedet er over.
Katrine Seier Fridthjof Chemo to go har gjort livet enklere for alvorlig syke kreftpasienter
24 Nadja Forsberg og Linn Frisinger StrÞmpebukser med god samvittighet 58 Johan Brand Appen Kahoot! er en digital quiz som under viser mange millioner
share
Elektriske fly lĂŠrer opp piloter Slovenia
«Med Ăžkende drivstoffpris er det pĂ„ tide Ă„ tenke pĂ„ hvordan vi lĂŠrer opp piloter. LĂžsningen vĂ„r er et helelektrisk ïŹy til bruk i opplĂŠringen.»
Fra Nederland til USA CHRISTOFFER
RICHARD
MĂLLER
06
TEKST
Ivo Boscarol, administrerende direktĂžr for Pipistrel
Det slovenske firmaet Pipistrel har funnet opp Alpha Electro, et elektrisk fly som ikke slipper ut en eneste CO2Âpartikkel. Flyets motor bestĂ„r nemlig av to litiumbatterier som med en opplading pĂ„ to timer kan holde flyet pĂ„ vingene i en time. IfĂžlge bedriften bak koster en time rundt 20 kroner. En ti del av hva det koster Ă„ holde et bensindrevet fly pĂ„ samme stĂžrrelse i luften. Det elektriske flyet brukes allerede til opplĂŠring av piloter.
Fo t o: P i p i s t r e l
2018#04
Det elektriske og stĂžysvake flyet Alpha Electro har plass til to passasjerer.
Den beste ideen
PÄ disse sidene presenterer vi vidt forskjellige ideer fra hele verden, og vi har bedt den norske entreprenÞren Johan Brand om Ä vurdere hva han mener er den beste ideen innenfor fire omrÄder. Les mer pÄ de neste sidene, og les mer om Johan Brands egen, glimrende idé pÄ side 58.
share
Fo t o: Tr a v e l m a t e R o b o t i c s
Briller gir synet tilbake USA
Rundt 250 millioner mennesker over hele verden er sĂ„ svaksynte at vanlige briller ikke kan hjelpe dem til Ă„ lese eller gjenkjenne ansikter. eSight 3 er et nytt hjelpemiddel som erstatter store og upraktiske leseappa rater. eSight 3 har et innebygd hĂžyhastig hets HDÂkamera som fanger opp alt som befinner seg foran bru keren og viser det pĂ„ skjermen foran Ăžynene â uten forsinkelse.
Nederland
Kreativitet
USA
Mens det store gjen nombruddet for selvkjĂžrende biler lar vente pĂ„ seg, har den selvkjĂžrende kofferten nĂ„ sett dagens lys. Via en BluetoothÂtilkobling mellom kofferten og eierens smarttelefon triller Travelmate i vei med en hastighet pĂ„ inntil 11 kilometer i ti men. Sensorer gjĂžr at den kan unngĂ„ hind ringer pĂ„ sin vei.
I l l u s t r a s j o n: A r u n a s Ka c i n s ka s
Fo t o: C r o w d e d C i t i e s
Hvert Är kastes rundt en milliard siga rettsneiper pÄ gater og i smug. Sneiper som det ville vÊrt kostbart Ä plukke hvis det skulle gjÞres av mennesker. Den nederlandske oppstartsbedriften Crowded Cities har funnet en noe uvanlig lÞsning pÄ problemet: en panteautomat for krÄker. Den sÄkalte Crowbar fungerer ved at krÄken legger en sneip i maskinen, som spytter ut en liten godbit.
SelvkjĂžrende koffert
07
KrÄker samler sneiper
Den selvkjĂžrende kofferten har en innebygd GPS-chip som hjelper den med Ă„ orientere seg og samtidig gjĂžr at eieren alltid kan finne den.
Med en fjernkontroll kan du kontrollere brillens kamera. Du kan for eksempel zoome inn og ut eller endre kontrasten slik at ting blir klarere.
2018#04
KRà KER SAMLER SNEIPER Ideens enkelhet gjÞr den sÄ nyskapende. De har fÄtt en idé som fungerer sammen med miljÞet istedenfor Ä produsere en robot eller et annet fremmed objekt. Fuglen spiller en viktig rolle. HÞy poengsum for innovasjon.
share
Fo t o: C o m m o n
Mosevegg renser luften i byen Tyskland
Luksuskollektiv En ny og luksuriÞs form for kollektiv skyter frem over hele USA. Luksusmodellen for kollektiv har blitt po pulÊr blant dem som gjerne Þnsker Ä vÊre en del av et fellesskap, men som ikke orker Ä mÄtte rydde og vaske etter de andre som de bor sammen med. Ett eksempel er det hotellaktige kollektivet Common Brooklyn, hvor det sÞrges for alt fra mÞblering av rom og fellesarealer til innkjÞp av toalettpapir og ukentlig rengjÞring av fellesomrÄdene.
«Disse hotellaktige kollektivene utfordrer den tradisjonelle oppfatningen av et bofellesskap.» Anna Falkenstjerne Beck, forsker i kollektiv ved Aalborg universitet
I tillegg til Ä bidra til Ä rense luften har CityTree et innebygd mÄlesystem som ved hjelp av sensorer kan mÄle hvor mye luftkvaliteten rundt moseveggen forbedres.
Virksomhet 2018#04
Fo t o: G r e e n C i t y S o l u t i o n s
08
USA
PĂ„ verdensbasis bidrar luftforurensning hvert Ă„r til at flere millioner mennesker dĂžr for tidlig. Ă plante trĂŠr for Ă„ rense luften i storbyer er kost bart og utfordrende, og i enkelte byomrĂ„der er det direkte umulig. Der for har den tyske bedrif ten Green City Solutions utviklet CityTree â en mosevegg som kan fil trere ut forurensning fra luften. IfĂžlge firmaet er mose spesielt velegnet til Ă„ fange opp og binde partikler, nitrogen og ozon fra luften pĂ„ grunn av sin store overflate og sine mange blader. Iste denfor Ă„ grave plass til nye trĂŠr, kan man sette opp den mobile mose veggen. CityTree stĂ„r allerede i flere storbyer rundt om i verden, blant annet i Paris, Oslo og Hongkong.
SELG STRĂM FRA ELBIL Hvis det gjĂžres pĂ„ en god mĂ„te, er dette en god forretningsmodell. Den er enkel, motiverende og tilbakevendende. Alt dette er vitale komponenter i modeller som blir Ăžkonomisk bĂŠredyktige over tid.
share
Verdens fÞrste soldrevne tog I l l u s t r a s j o n: A r u n a s Ka c i n s ka s Fo t o: J e n n i G À s t g i v a r / I l t a l e h t i
Selg strĂžm fra elbil
Australia
Eksperter spÄr at det blir behov for en smule kreativitet hvis det i fremtiden skal vÊre nok strÞm til stadig flere elbiler.
Storbritannia
09
Skalerbarhet
Bilene ut av byen â husene inn pĂ„ parkeringsplassene Finland
I mange storbyer rundt om i verden er det et Ăžnske om flere boliger og fĂŠrre biler. Det finske arkitektbyrĂ„et Casagrande Labora tory har funnet opp et hus med tre etasjer som i omkrets kun fyller 2,5 x 5 meter â de nĂžyaktige mĂ„lene til en normal parkerings plass. PĂ„ den mĂ„ten kan man utnytte en parkeringsplass som boligomrĂ„de. Huset kan settes opp i lĂžpet av et dĂžgn.
2018#04
HJELP TIL DE ADRESSELĂSE Ă vĂŠre hjemlĂžs eller uten fast adresse er en av de stĂžrste barrierene for at folk skal kunne delta i samfunnet, fĂ„ muligheter og en identitet. Dette er en smart og skalerbar lĂžsning med mange bruksomrĂ„der.
Solceller pÄ toget og lokomotivstallen leverer strÞm til togets batterier. Et smart bremsesystem sÞrger for at toget gjenvinner rundt 25 prosent av energien nÄr det bremser.
Fo t o: B y r o n B a y Ra i l r o a d C o m p a n y
Bilfirmaet Nissan har, sammen med det bri tiske energiselskapet Ovo, lansert et nytt ladesystem som sÞrger for at elbilens batterier kun lades nÄr fÄ men nesker bruker strÞm, slik at strÞmmen koster mindre. Hvis man trenger strÞm i hjemmet pÄ tider av dÞgnet da strÞmprisen er hÞy, kan man bruke strÞm fra batteriet. Man kan ogsÄ velge Ä selge strÞm til ener giselskapet. PÄ den mÄten kan opplading av elbilen tjenes inn igjen.
Den australske strand byen Byron Bay har fÄtt verdens fÞrste fullstendig soldrevne tog. Et brukt tog har blitt pusset opp for Ä transportere byens mange turister frem og tilbake til stranden. Toget kjÞrer pÄ en flat strekning pÄ rundt tre kilometer, og det bru ker kun solenergi som kommer fra solceller pÄ taket av toget og togstasjonene.
Fo t o: L i v i n Fa r m s
share
Hjelp til de adresselĂžse Storbritannia
Den spiselige innpakningen smaker ikke noe, og den kan beskytte maten i inntil to Ă„r.
Avl dine egne insekter Kina I l l u s t r a s j o n: A r u n a s Ka c i n s ka s
Spiselig emballasje
10
Indonesia
Verdens fĂžrste 3D-printede bro Spania
Verdens fĂžrste 3DÂprintede bro gĂ„r over en innsjĂž i en park i Madrid. Institute of Advanced Architecture of Catalonia har prin tet broen i en ekstra forsterket form for betong. Broen, som er 12 meter lang og 1,75 meter bred, er printet i Ă„tte separate deler. 3DÂprintingen har blant annet bidratt til Ă„ redusere mengden byggemateriale, fordi printeren kan dosere materialene helt nĂžy aktig.
2018#04
Forandring
SPISELIG EMBALLASJE Plast er kanskje vÄr tids stÞrste utfordring. Her er en idé som kan lÞse problemet der det oppstÄr. Dette kan i ytterste konsekvens starte en dominoeffekt av forandring som kan vÊre bra for hele kloden.
Fo t o: w h a t 3 w o r d s
Indonesia er verdens nest stĂžrste kilde til plast i havet, og en betydelig del av plasten stammer fra emballasjen som brukes til blant annet matvarer. En indone sisk oppstartsbedrift har utviklet en lĂžsning: Istedenfor Ă„ kaste em ballasjen â hvorfor ikke spise den? Bedriften har utviklet emballasje som produseres av tang og som kan bru kes til Ă„ blant annet pakke inn hamburgere og smĂžrbrĂžd. Man kan ogsĂ„ lage opplĂžselige poser til for eksempel pulverkaffe eller kryd der til nudelsupper.
I Share nummer 2 kunne du lese om hvordan insektsopp drett skyter i vÊret forskjellige steder i verden som et bÊre kraftig alternativ til den ressurskrevende kjÞttproduksjonen. NÄ kan du selv bidra hjemme pÄ kjÞkken bordet. Firmaet Livin Farms har utviklet et skuffesystem som gjÞr det enkelt Ä avle sine egne, spiselige mel ormer. Ormene fÎres med kjÞkkenavfall, og hver uke kan du hÞste inntil 200 gram friske, hjemmeavlede melor mer. Vel bekomme.
I den Ăžverste skuffen legger du egg, som blir til melormer. Hver uke, i takt med at melormene vokser seg stĂžrre, flyttes de en skuff lenger ned. Til slutt havner de i den nederste skuffen, hvor du kan hĂžste dem en gang i uken.
Jeg stÄr ved «bord. stol.skje». SÄ enkelt kan man finne hver andre i fremtiden. Bedriften what3words har utviklet et system som kan gi et hvilket som helst sted pÄ jor den en identifiserbar adresse. Systemet de ler hele verden inn i felt pÄ tre ganger tre me ter, og hvert felt har fÄtt et unikt navn som bestÄr av tre ord, for eksempel table.chair. spoon. Kartet, som blant annet er tilgjen gelig via en app, kan hjelpe mennesker som ikke har en adresse. Det blir enklere for mennesker som for eksempel bor i en fat tig bydel hvor det ikke er offisielle gatenavn, Ä fÄ levert post eller humanitÊr hjelp. For eksempel bruker post vesenet i Djibouti, Þst i Afrika, systemet nÄr de skal dele ut pakker pÄ steder hvor det ikke finnes mange gate navn.
Hva jeg har lĂŠrt av penger â Faren min understreket ofte hvor viktig det er Ă„ legge til side penger og spare til dĂ„rlige tider. Moren min la stor vekt pĂ„ at jeg mĂ„tte sĂžrge for Ă„ fĂ„ meg en karriere.
Fortalt til Tina JĂžhnk Christensen / Foto: Getty Images 2018#04
Den fĂžrste lĂžnningen min var ikke spesielt stor. Jeg jobbet i en klesbutikk, sĂ„ jeg tror jeg brukte pengene pĂ„ klĂŠr eller en kasse med Ăžl eller noe slikt. Da jeg var barn, samlet faren min inn defekte kjĂžleskap og frysere som han tok med seg hjem, hvor han reparerte dem for Ă„ tjene litt ekstra. Jeg fikk 50 cent for Ă„ vaske dem innvendig. De var veldig ekle, men jeg fikk lommepenger av det. Jeg har ikke vokst opp med masse penger, og vi levde fra lĂžnningsdag til lĂžnningsdag. Faren min understreket ofte hvor viktig det er Ă„ legge til side penger og spare til dĂ„rlige tider. Moren min la stor vekt pĂ„ at jeg mĂ„tte sĂžrge for Ă„ fĂ„ meg en karriere. Hun tjente ikke penger selv, og hun pleide alltid Ă„ si til meg: Michelle, uansett hva du gjĂžr, sĂ„ mĂ„ du sĂžrge for at du fĂ„r din egen karriere fĂžr du gifter deg. Det var det beste rĂ„det hun har gitt meg. Jeg er heldigvis lykkelig gift, men jeg opplever mange kvinner som ikke er det og som ikke kan komme seg videre. De blir sittende fast, og de har det elendig fordi de ikke kan forsĂžrge seg selv. I begynnelsen av min karriere som skuespiller var det en som ga meg et annet rĂ„d: Du kommer til Ă„ ha masse penger, fordi vi fĂ„r godt betalt, men du risikerer ogsĂ„ Ă„ gĂ„ i lang tid uten arbeid. Du tror at du kommer til Ă„ svĂžmme i penger hele tiden, men det gjĂžr du ikke. RegnskapsfĂžreren min pleide Ă„ si til meg at jeg skulle sĂžrge for Ă„ alltid ha nok penger i banken til Ă„ kunne leve i et Ă„r. Som ung skuespiller er det nemlig ikke uvanlig Ă„ gĂ„ sĂ„ lenge uten arbeid. SĂ„ mitt rĂ„d er: Ikke kjĂžp drĂžmmebilen eller et hus til foreldrene dine. fĂžr du har nok penger til Ă„ kunne leve i et Ă„r. Da jeg hadde mitt eget produksjonsselskap, elsket jeg den kreative delen av arbeidet â Ă„ kunne utvikle manuskripter og arbeide med forfattere. Dog lĂ„ ikke den Ăžkonomiske delen helt for meg. Det skapte en konflikt mellom den kunstneriske og den forretningsmessige delen av meg. Jeg tror ikke at ens kunstneriske side har godt av Ă„ bekymre seg for slike ting, og jeg merket at jeg mistet arbeidsgleden. Det fĂžrte til at jeg ble utmattet pĂ„ mange mĂ„ter, men da jeg la ned bedriften kom arbeidsgleden tilbake. Det var virkelig uventet. Jeg var ikke klar over at jeg hadde mistet arbeidsgleden fĂžr den begynte Ă„ komme tilbake.
11
Jeg har noen veldig dyktige mennesker som holder orden pĂ„ Ăžkonomien for meg, og forhĂ„pentligvis ender det ikke opp som med Bernie Madoff (amerikansk finanssvindler som i 2009 ble dĂžmt for Ă„ ha svindlet investorer for mange milliarder dollar, redaksjonen). Jeg spiller Ruth Madoff i «The Wizard of Lies», og ser at man mĂ„ vĂŠre vĂ„ken. Jeg tror ikke at man bare kan overlate alt til andre og ikke fĂžlge med selv â man skal passe pĂ„ Ă„ sjekke tingene. Som jeg har sagt fĂžr: «Skuespillet mitt er gratis, men jeg krever likevel hĂžy lĂžnn og gjĂžr jeg meg fortjent til hvert eneste Ăžre.» Det er en liten overdrivelse og jeg setter ting pĂ„ spissen, men det er ikke naturlig Ă„ ha folk som skriver om meg, ransaker meg, feilsiterer meg, fĂžlger etter meg og som fĂžlger etter mine barn. Alt det er overhodet ikke normalt, og kan fĂžre til psykiske problemer. Derfor formulerer jeg det slik: Skuespillet mitt er gratis. Jeg fĂ„r betalt for Ă„ vĂŠre en offentlig person.
Michelle Pfeiffer Michelle Pfeiffer ble fÞdt i 1958 i Santa Ana, California, USA. Hun ville opprinnelig bli stenograf, men hun valgte skuespilleryrket. Hun fikk sitt store gjennombrudd i 1983 med filmen «Scarface», og hun ble nominert til Oscar for fÞrste gang i 1989.
share
2018#04 12 share
E N RYG GS E K K M E D BE H A N DL ING
âDet betyr at pasientene kan beholde sin identitet og hverdag.â Sykepleier Katrine Seier Fridthjof fikk ideen til en cellegiftryggsekk. NĂ„ kan leukemipasienter ta med seg behandlingen hjem og slipper Ă„ vĂŠre innlagt. Tekst: Sandra Meersohn Meinecke / Foto: BjĂžrn Rosenquist
Katrine Seier Fridthjof (31) vet det meste om Ă„ kurere blodsykdommer, men hun vet ogsĂ„ at frisk luft og frihet er minst like viktig som behandling for bĂ„de helse og livskvalitet. Seier Fridthjof er sykepleier ved HĂŠmatologisk Klinik pĂ„ Rigshospitalet i KĂžbenhavn. Her har hun i samarbeid med pasienter og to designere utviklet en ryggsekk som gjĂžr at hun kan sende leukemipasienter hjem til familiene sine istedenfor Ă„ legge dem inn pĂ„ sykehuset. Med seg i ryggsekken fĂ„r de cellegiftbehandlingen. Prosjektet heter Chemo to go, og det har vĂŠrt i drift siden 2014, da de fĂžrste tankene om en veske for cellegiftbehandling oppstod under en tur til England. Der sĂ„ Katrine Seier Fridthjof hvordan University College Hospital i London sendte sine leukemipasientertil et pasienthotell med en pumpe med behandling. Dette satte i gang tankene hos den erfarne sykepleieren â for hvis de kan bo pĂ„ et hotell, kan de vel ogsĂ„ vĂŠre hjemme? â JÂeg har arbeidet pĂ„ avdelingen i Ă„tte Ă„r, sĂ„ jeg har mange ganger sett hvordan pasientene bare sitter og venter mellom behandlingene. PĂ„ avdelingen kan vi verken tilby dem et familierom eller et aktivitetsrom, derfor er det mange som heller ikke Ăžnsker Ă„ fĂ„ besĂžk. De fĂŠrreste har lyst til Ă„ vĂŠre pĂ„ sykehuset, og her fikk jeg plutselig en mulighet til Ă„ hjelpe dem slik at de kunne vĂŠre hjemme», forteller Katrine Seier Fridthjof.
Hun ble enig med sjefen sin om Ă„ sende en sĂžknad til en innovasjonskonkurranse i regi av Rigshospitalet. â Det var helt utrolig at vi vant, sier 31-Ă„ringen og forklarer at de med fĂžrsteÂplassen i konkurransen, fikk finanÂsiering til Ă„ starte prosjektet og videreutvikle ideen. Katrine Seier Fridthjof fikk ett Ă„rs permisjon fra jobben som sykepleier slik at hun kunne utvikle den perfekte ryggsekken, utarbeide pasientmateriale og fĂ„ alt til Ă„ henge sammen pĂ„ avdelingen nĂ„r de i fremtiden skulle holde oversikt over pasienter som reiste hjem. Hvilke fordeler fĂ„r pasientene ved Ă„ vĂŠre hjemme istedenfor hos dere? â FĂžr Chemo to go var pasientene innlagt. De sov pĂ„ tomannsrom, noe som ikke alltid var like lett. De var koblet til et stativ under behandlingen, sĂ„ de kunne ikke engang forlate avdelingen. Men nĂ„ kan de gĂ„ en tur i parken, til kiosken og sove hjemme. Vi vet at pasientene fĂ„r det bedre nĂ„r de er hjemme sammen med familie og venner. De kan ogsĂ„ sitte i sin egen sofa og selv velge hva de vil se pĂ„ TV. Vi ser ogsĂ„ at de spiser mer, sover mer, beveger seg mer og fĂ„r flere besĂžk. Men hvorfor ikke bare lage et familierom isteden? â Prosjektet arbeider med leukemipasienter. NĂ„r de fĂ„r behandling, Ăždelegger vi immunsystemet deres. Derfor
er de ogsĂ„ innlagt i perioden etter at de har fĂ„tt cellegift, men det er faktisk bedre for dem om de har mulighet til Ă„ vĂŠre hjemme, der de bare har sine egne bakterier. Tidligere arbeidet vi med tanken om at det er mer hensiktsmessig Ă„ sende pasientene hjem â nĂ„ vet vi hvordan vi skal gjĂžre det. Det betyr ogsĂ„ at pasientene kan beholde sin identitet og hverdag. Handler det om Ă„ spare tid, penger og ha fĂŠrre pasienter? â Nei, det har krevd en del ressurser. Og det er vanskelig Ă„ si om vi har spart tid pĂ„ det. Vi fyller jo bare sengene med andre pasienter som er mer kritisk syke, sĂ„ vi har fĂ„tt fĂŠrre pasienter. Det beste med at vi vant konkurransen, har vĂŠrt at vi slipper Ă„ bekymre oss for Ă„ spare penger andre steder. Prosjektet fortsetter inntil videre ved egen drift, og ryggsekken vi fikk designet, har de to designerne begynt Ă„ produsere. Vi hĂ„per Ă„ kunne utvide pasientgruppen i fremtiden slik at enda flere kan reise hjem mens de fĂ„r behandling. Akkurat nĂ„ har vi veldig gode resultater med ryggsekken hos pasienter som fĂ„r antibiotikabehandling eller cellegift mot testikkelkreft.
Det er store fordeler ved Ä vÊre hjemme istedenfor pÄ sykehuset under behandling. Pasientene sover og spiser bedre, og dermed fÄr de en bedre livskvalitet.
Chemo to go âą Prosjektet Chemo to go har vĂŠrt i drift siden 2014, og det begynte som en del av Rigshos pitalets innovasjons prosjekt IdĂ©Riget. âą Pasientene kan ikke gjĂžre feil. Hvis det ÂoppstĂ„r bivirkninger, stĂ„r sykepleiere klare til Ă„ bistĂ„ med telefonisk veiledning. âą Metoden blir inntil videre brukt til behand ling av leukemipasienter og til behandlinger med antibiotika. âą I tillegg til Ă„ bli brukt pĂ„ Rigshospitalet blir Âryggsekken ogsĂ„ brukt ved sykehusene i ÂAarhus, Aalborg, Odense, Roskilde og Herlev.
2018#04 13 share
Fortalt til Martin Leer Scharnberg / Illustrasjon: Björn Ăberg
ĂYEBLIKKET DA JEG FIKK IDEEN «23. august 2007 klokken 12.25 brukte jeg verdens fĂžrste emneknagg pĂ„ Twitter.» Jeg var pĂ„ South by Southwest, en Ă„rlig teknologifestival i Austin, Texas. Twitter var bare ett Ă„r gam mel og et medium som alle snakket om. Men det ble ogsĂ„ snakket mye om at det manglet en funksjon som gjorde det enklere Ă„ fĂžlge med pĂ„ hva andre pĂ„ festivalen tvitret om. Festivalen var over, og jeg reiste hjem, men jeg fortsatte Ă„ gruble pĂ„ det i flere mĂ„neder.
TRE VEIER TIL
DEN GODE IDEEN
Det var som Ă„ sette sammen to puslespillbrikker. PĂ„ chatteforumet IRC pĂ„ internett hadde jeg sett at trĂ„der som var nasjonale, hadde # som prefiks, mens lokale trĂ„der var merket med en &. Dessuten var dette fĂžr smarttelefonen gjorde sitt inntog, sĂ„ mobiltelefoner hadde trykknapper. Tolv knapper. Ti med tall og bokstaver, og to med symbolene * og #. Det var de observasjonene som i et Ăžyeblikk krysset hverandre i tankene mine og ble til en idĂ©. Jeg hadde snakket med vennene mine om at man kanskje kunne opprette lukkede grupper pĂ„ Twitter hvor man kunne skrive om et bestemt emne. Men hva hvis man isteden brukte # foran alle ordene i twittermeldingen som man mente fortalte noe om innhold og emne? PĂ„ den mĂ„ten trengte ikke tvittene Ă„ ha en overkategori, men kunne vĂŠre relevante i flere kontekster, alt etter hvor mange ord man merket med #. Og sĂ„ prĂžvde jeg det bare. 23. august 2007 klokken 12.25 brukte jeg verdens fĂžrste emneknagg pĂ„ Twitter: «How do you feel about using # (pound) for groups. As in #barcamp?» Det tok litt tid fĂžr det tok av. I begynnelsen var det bare vennene mine og andre TwitterÂentusiaster som brukte det, men sĂ„ oppstod det en rekke voldsomme skogbranner i San Diego i oktober 2007. En av vennene mine fra omrĂ„det skrev op pdateringer pĂ„ Twitter om situasjo nen. Jeg skrev til ham og foreslo at han skulle bruke emnekaggen #San DiegoFire. Det gjorde han. Deretter begynte andre pĂ„ Twitter ogsĂ„ Ă„ gjĂžre det samme, og snart gjorde de store nyhetsmediene det ogsĂ„. Plutselig ble det ikke bare brukt av teknologinerder som meg.
share
VÊr nysgjerrig Du mÄ vÊre ekstremt nysgjerrig pÄ mennesker og deres adferdsmÞnstre. Nysgjerrighet kan for vandles til observasjoner, som kan forvandles til ideer. SÄ sÞrg for Ä drive med noe som holder liv i nysgjerrigheten din, for det er veien til ny innsikt og idégjennombrudd.
StĂ„ fast Uansett hva du forsĂžker Ă„ skape, vil det finnes skeptikere og tvilere. Ikke ta det personlig. Det ligger i vĂ„r natur Ă„ holde fast ved det vi kjenner nĂ„r det kommer noen som sier at ting skal gjĂžres pĂ„ en annen mĂ„te. Ikke la det sette deg ut. VĂŠr sta og optimistisk, og ha tro pĂ„ at du kan lykkes pĂ„ sikt â selv om du mĂžter motgang.
Bytt synsvinkel
CHRIS
MESSINA,
37
er en amerikansk teknologi og brukeropplevelsesutvikler. Han har tidligere arbeidet for blant annet Google og Uber. Han har aldri prÞvd Ä tjene penger pÄ ideen om emneknaggen. I dag deles rundt 125 millioner emneknagger hver dag pÄ Twitter, og emneknagger brukes ogsÄ pÄ alle de stÞrste sosiale mediene, som Facebook, Instagram og Google+.
14
NÄr du har fÄtt en idé som du selv synes er god, er det pÄ tide Ä bytte perspektiv. Hvordan vil en tilfeldig person pÄ gaten reagere pÄ ideen din? Hvilke innvendinger vil vedkommende ha? For deg er ideen helt sikkert helt innlysende, men ved Ä se pÄ din egen idé som en utenforstÄende, kan du oppdage svakheter og forbedringsmuligheter.
2018#04
share
Det verdifulle vannet
15
Claudio er 12 Ă„r gammel, og han svĂžmmer i RĂo Paraguay hver dag. Selv om elven er veldig forurenset, elsker han Ă„ svĂžmme sammen med vennene sine. Siden 2012 har den amerikanske fotografen Mustafah Abdulaziz reist verden rundt, stĂžttet av blant annet FN og WWF, for Ă„ dokumentere samspillet mellom mennesker og miljĂž. I et storstilt fotoprosjekt viser han hvordan vi bruker og misbru-
ker vÄre mest verdifulle ressurser og hvordan det blÄ dypet vekker menneskers drÞmmer og fantasier til liv. Vann spiller en avgjÞrende rolle i livene vÄre, men i dag lever 650 millioner mennesker uten tilgang til rent drikke vann. Verdens elver og hav er pÄvirket av mange hundre Är med forurensning, og vannmangel og forurenset vann er blant vÄr tids stÞrste utfordringer.
2018#04
Tekst og foto: Mustafah Abdulaziz
2018#04 16 share
Chongqing, Kina
California, USA
Folk reiser pÄ utflukter til Þyene midt i elven Yangtze for Ä vÊre i nÊrheten av vann. I mange tusen Är har mennesker samlet seg pÄ elvebredden og pÄ strender ved hav og innsjÞer. Istedenfor Ä bruke lunsjpausen pÄ en restaurant, viser disse mennene en adferd som vi kan oppleve over hele verden: De bruker den lille tiden de har til rÄdighet til Ä komme seg bort og nyte tid ved vannet.
California har vÊrt rammet av alvorlig tÞrke siden 2011. Da disse bildene ble tatt i 2015, hadde det vÊrt tÞrke i fire Är. Classic Club Golf Course i nÊrheten av Palm Springs er bare en av delstatens mange kunstige Þrkenoaser. I Palm Springs og de omkringliggende omrÄdene ligger vannforbru ket pÄ litt over 1000 liter per person per dag, en god del mer enn gjennomsnittet pÄ 350 liter. I 2009 investerte delstaten i rundt tre millioner «skyggeku ler» for Ä dekke Ivanhoe-reser voaret i et forsÞk pÄ Ä beskytte de knappe vannressursene.
share
17
2018#04
Rockaway Beach, New York City, USA New Yorks innbyggere er omgitt av vann, men likevel har de bare til gang til vannet pĂ„ enkelte strender â og i sine egne svĂžmmebasseng. Ved Astoria Park Pool kan storby ens innbyggere dele sin forkjĂŠrlig het for vann. Fotografen Mustafah Abdulaziz kommer opprinnelig fra New York City, og den fĂžlelsesmes sige tilknytningen til miljĂžet krevde et nytt perspektiv.
2018#04 20 share
InnsjĂžen Hong, Hubei-provinsen, Kina Zhang Shengyuans familie har bodd ved innsjĂžen Hong i mange generasjoner. Etter Ă„ ha sonet en fengselsstraff for illegal jakt Ăžnsket han Ă„ endre livsstil, og fikk jobb som reservatbestyrer. Â- En gang gikk jeg pĂ„ jakt her, forteller han. - NĂ„ holder jeg oppsyn med ulovlig fiske og jakt ved innsjÞ en. Jeg beskytter den. Vannet er rent, og fugler og fisk har kommet tilbake i stort antall. Det gleder meg at sjĂžen igjen har blitt vakker og frisk.
Rakhi Mandi, Kanpur, India Kalavati er 50 Ă„r gammel og har gjort det til sin oppgave Ă„ bygge toaletter i Rakhi Mandi, pĂ„ samme mĂ„te som hun har gjort i sitt eget slumkvarter. â Den fĂžrste gangen det ble bygd et toalett i mitt samfunn, fĂžlte jeg at intet annet arbeid kan gi mer mening enn dette, sier hun. NĂ„ har hun bygd mer enn 2000 toaletter i hele Kanpur, og hun sier hun ikke rikker seg fĂžr hver eneste husstand i Rakhi Mandi har sitt eget toalett. â Av og til spĂžr kvinner meg: Hvorfor gjĂžr du det? Og sĂ„ spĂžr jeg dem: Er det forskjell pĂ„ menn og kvinner? Jeg mener at kvinner og menn kan gjĂžre det samme arbeidet.
share
21
2018#04
Freetown, Sierra Leone Uansett om det er en kolera epidemi, som den i Sierra Leone i 2012, eller hverdagslivet i land over hele verden hvor vann er en knapp ressurs, trengs det ofte mer enn fysiske foranstaltninger pÄ veien til rent vann. Her, ved en vannkil de i slumkvarterene i hovedsta den Freetown, blir brÞnnen behandlet med klor, men kolera og andre vannbÄrne sykdommer trives likevel, sÄ lenge mennesker henter vannet sitt i skitne bÞtter. Opplysning og den bevissthe ten som lokalbefolkningen fÄr, er en viktig lÞsning pÄ tidens vannrelaterte problemer, siden uvitenhet i ytterste konsekvens kan vÊre dÞdelig.
InnsjÞen Hong, Hubei-provinsen, Kina Selv om dikt og historier om renheten i innsjÞen Hong er en del av den kinesiske kulturhis torien, har innsjÞen tatt skade av ikke-bÊrekraftig fisking. I lÞpet av de siste 14 Ärene har WWF, deres partnere, lokalsamfunn og regjeringen hjulpet til med Ä bygge opp igjen innsjÞen ved Ä vise hvor dan bÊrekraftige fiskemetoder kan fÞre til sunn fisk, mindre forurensning og rent vann.
share 22 2018#04
Det skjer
Tekst: Klaus Ă. Mogensen
Juniâoktober 2018
share
Juni
September
Juli Transport Design
Fred
August
Likestilling
Tech
Fra 24. juni kan kvinner i SaudiÂArabia kjĂžre bil. Careem, det arabiske alter nativet til Uber, forventer Ă„ leie inn 100 000 kvinnelige sjĂ„fĂžrer i lĂžpet av det fĂžrste Ă„ret. Det er ofte et problem for kvinner Ă„ kjĂžre drosje med mannlige sjĂ„fĂžrer.
SpaceX gjennomfÞrer ube mannet testflyvning av romkapselen Crew Dragon til den internasjonale romsta sjonen ISS. Hvis alt gÄr etter planen, kan Crew Dragon bli den fÞrste bemannede romkapselen fra et privat romfartsselskap.
Verdensrommet
PopulĂŠrkultur
SpĂ„dommer 9. august er det 100 Ă„r siden NewfoundlandÂavisen St. Johns Daily Star spĂ„dde at vi i 2018 kom til Ă„ ha stemme styrte skrivemaskiner. Vi har faktisk hatt stemmestyrte skriveprogrammer i noen Ă„r, sĂ„ spĂ„dommen bommet ikke helt.
22. september er den Ärlige internasjonale bilfrie dagen (World Car Free Day), hvor alle blir oppfordret til Ä la bilen stÄ og isteden sykle, gÄ eller bruke offentlig transport. At Ärets bilfrie dag faller pÄ en lÞrdag, kan gjÞre det litt enklere Ä overholde den. Dagen arran geres lokalt, og den har blitt arrangert over hele verden siden 2000. Du finner mer informasjon pÄ worldcar free.net.
Oktober Share nummer 5 kommer.
2018#04
For 40. gang arrangerer den amerikanske byen Metro polis festivalen Superman Celebration. Det skjer fra 7. til 10. juni. Men legg igjen kryptonitten hjemme. Byen deler navn med hjembyen til den fiktive Supermann. Det er 80 Ă„r siden Action Comics #1 ble utgitt â med den aller fĂžrste historien om superhelten.
Hvis vĂŠret tillater det, kan dus den 27. juli oppleve den fĂžrste totale mĂ„neformĂžr kelsen (hvor mĂ„nen passerer gjennom jordens skygge) siden 2011. Folk i ĂstÂAfrika, MidtĂžsten og India kan opp leve hele formĂžrkelsen, mens NordÂAmerika gĂ„r glipp av den. I resten av verden kan man se den formĂžrkede mĂ„nen ved soloppgang eller solnedgang.
Transport
23
1. juli er det 50 Ă„r siden ikkespredningsavtalen for atomvĂ„pen ble vedtatt. Den trĂ„dte i kraft to Ă„r senere. I dag har alle verdens land, med unntak av India, Pakis tan, Israel, NordÂKorea og SĂžrÂSudan signert avtalen.
15. september Äpner Victoria & Albert Museum of Design i Dundee, Skottlands fÞrste designmuseum, dÞrene for publikum. Museet skal vise design fra Skottlands fortid, nÄtid og fremtid. Bygningen er tegnet av den japanske arkitekten Kengo Kuma, som ogsÄ stÄr bak sentralstasjo nen til OL i Tokyo i 2020. Det har kostet mer enn 80 milli oner pund Ä bygge museet.
K I L D E R : JA K A RTA P O ST, A R A B N E WS, U N O DA , S PAC E F L I G H T N O W, G I Z M O D O / PA L EO F U T U R E , SU P E R M A N C E L E B R AT I O N . N E T, VA N DA D U N D E E . O RG, W O R L D C A R F R E E . N E T / F OTO : G E T T Y I M AG E S, S C A N P I X / I L LUST R A S J O N E R : K I M FO SSU M
HongkongâZhuhaiâMacao Bridge Ă„pner. Den 55 kilo meter lange broen forbinder tre store Ăžkonomiske senter sĂžrĂžst i Kina. Broen reduserer kjĂžretiden mellom Hong kong og Macau fra fire timer til mindre enn en time.
2018#04 24 share
STRĂM PE BU K S E R M E D G OD SA M V IT T IGH E T
âVi kjĂžper ikke klĂŠr fordi de er bĂŠrekraftige, men fordi de er fineâ Nadja Forsberg og Linn Frisinger har bevist at selv en velkjent bruk-og-kast-vare kan gjĂžres bĂŠrekraftig. De produserer strĂžmpebukser med stor suksess. Tekst: Kristina Olsson / Foto: Tobias Björkgren
Visste du at strĂžmpebukser blir produsert av petroleum? Ikke? Eller at vi hvert Ă„r kaster to milliarder nylonstrĂžmper i sĂžppeldunken? Ble du overrasket, er du ikke alene. â Mange fĂ„r en aha-opplevelse nĂ„r jeg forteller dem hvordan nylonstrĂžmper produseres, spesielt fordi strĂžmpebukser er en forbruksvare. Det er jo ikke et klesplagg som varer i 20 Ă„r, men noe man vanligvis bruker noen fĂ„ ganger fĂžr de blir Ăždelagt. Da kaster man dem og kjĂžper nye, sier Nadja Forsberg, en av grunnleggerne av den svenske bedriften Swedish Stockings. NylonstrĂžmpebukser er ikke bare ett av moteindustriens stĂžrste bruk-og-kastprodukter â produksjonen har ogsĂ„ stor miljĂžpĂ„virkning. Store utslipp av karbondioksid, farlige kjemikalier som brukes i fargingsprosessen og stort forbruk av vann var noe av det Nadja Forsberg oppdaget da hun begynte Ă„ forske pĂ„ emnet etter Ă„ ha sett dokumentarfilmen «The Light Bulb Conspiracy». â Jeg mĂ„ prĂžve Ă„ finne et mer miljĂžvennlig strĂžmpemerke, tenkte hun. Hun fant ikke noe â men et frĂž ble sĂ„dd. Noen mĂ„neder senere mĂžtte hun sivilĂžkonomien Linn Frisinger pĂ„ en fest. Linn Frisinger var lei av jobben sin, og sĂ„ sa Nadja Forsberg: â Jeg har en idĂ© om Ă„ produsere bĂŠrekraftige strĂžmpebukser. Vil du vĂŠre med? Et halvt Ă„r senere lanserte de Swedish Stockings, som i dag er verdens eneste bĂŠrekraftige produsent av strĂžmpebukser. Produktet har blitt lansert i Sverige, Danmark, Finland, Nederland, og Storbritannia, og nĂ„ nylig ogsĂ„ i USA, som
er den stĂžrste satsingen hittil. Her har de blant annet klart Ă„ komme seg inn hos den eksklusive varehuskjeden Nordstrom. I Ă„r regner bedriften med en omsetning pĂ„ 25 millioner svenske kroner. Hvorfor ble det strĂžmpebukser? Linn Frisinger: â Det er et produkt som er utrolig enkelt Ă„ kommunisere. Vi vet alle hvordan vi bruker strĂžmpebukser, og hvis man sĂ„ forteller at det er et petroleumsprodukt, blir det enkelt Ă„ se hvor viktig det er Ă„ skape bĂŠrekraft. BĂ„de nĂ„r det gjelder gjenbruk av nylon, ved Ă„ gjĂžre produksjonen mer miljĂžvennlig og ved Ă„ forbedre kvaliteten. Hvorfor skiller deres produkter seg fra andre strĂžmpeprodusenters? Nadja Forsberg: â StrĂžmpene fremstilles av resirkulert nylon, som vi kjĂžper av et irsk firma, og de produseres ved en fabrikk i Italia. Der brukes det fornybar energi, for eksempel solenergi, det arbeides med zero waste og alt vann som slippes ut av fabrikken, blir renset. Det gjĂžr at vi blant annet har klart Ă„ redusere energiforbruket med 87 prosent sammenlignet med tradisjonell strĂžmpeproduksjon. Hva er det som gjĂžr produktet annerledes? Linn Frisinger: â For det fĂžrste er kvaliteten meget god, pĂ„ linje med Wolford, verdens stĂžrste produsent av strĂžmpebukser. NĂžkkelen til suksess er Ă„ forstĂ„ dette: Vi kjĂžper ikke klĂŠr fordi de er bĂŠrekraftige, men fordi de er fine. De skal ha fin design, vĂŠre av god kvalitet
og de mĂ„ tiltale oss. BĂŠrekraft er en bonus. Vi har et styremedlem som pleier Ă„ sitere en kjent fashionista: âPeople want to look good, feel good and do good â i den rekkefĂžlgen.â Man kommer ikke veldig langt hvis man bare vil gjĂžre noe som er bra. Swedish Stockings samler ogsĂ„ inn brukte strĂžmpebukser, men de blir ikke til nye â hvorfor ikke? Nadja Forsberg: â Nei, for da mĂ„ man klare Ă„ skille ut polyamid (nylon, redaksjonen) og elastan, og det er den stĂžrste nĂžtten Ă„ knekke i motebransjen for ĂžyeÂblikket. Det forskes mye pĂ„ det, men hittil har ingen lyktes. Linns far arbeider med glassfibertanker som hotell- og restaurantbransjen bruker til Ă„ skille ut fett og olje. Han begynte Ă„ male opp strĂžmpebukser og bruke dem som fyll i tankene sine, og det fungerer veldig bra. PĂ„ den mĂ„ten havner de ikke pĂ„ sĂžppelfyllingen. PĂ„ lengre sikt hĂ„per vi Ă„ finne en mĂ„te Ă„ gjenbruke gamle strĂžmpebukser pĂ„ i produksjonen av nye. Hva er neste skritt? Linn Frisinger: â Virksomheten vĂ„r skal drives av innovasjon. Vi er ikke fornĂžyde med hvor vi er nĂ„. Vi har ideer til mange andre produkter som kan bli bĂŠrekraftige. Akkurat nĂ„ satser vi mye pĂ„ netthandel. Det er der fremtiden ligger, og det passer perfekt for produktet vĂ„rt, fordi man likevel aldri prĂžver strĂžmpebukser fĂžr man kjĂžper dem.
Returner gamle strÞmpebukser Swedish Stockings har ogsÄ lansert Recycling Club, som skal forhindre at brukte strÞmpebukser havner sammen med van lig avfall. Hvis man sender tre par brukte strÞmpe bukser, uansett merke, til bedriften, fÄr man 30 pro sent i rabatt pÄ innkjÞp av nye strÞmpebukser.
StrĂžmpebuksene fra Swedish Stockings blir produsert av resirkulert nylon ved en fabrikk som drives av fornybar energi. Linn Frisinger og Nadja Forsbergs strĂžmper er naturligvis fra deres egen fabrikk.
2018#04
25
share
Fremtidens arbeidsplass
Tekst: Anders Ryehauge Ăą€Ë Illustrasjon: Jing Zhang
share
26
2018#04
share
Slik blir du mer kreativ
27 2018#04
Kreativitet blir en av de viktigste egenskapene i fremtidens arbeids marked. De fÊrreste har funnet ut hvordan man gjÞr det, men kreativitet er ikke kun forbeholdt kunstnersjeler. Vi har besÞkt dem som pÄ forskjellige mÄter har funnet ut at kreativ ikke er noe man er, men noe man kan bli av det man gjÞr.
E
2018#04 28 share
I D E
N S
A
R
B
E
S
S
R
T
D
L A
S
F M
I
P
Det var ikke alle
som forstod hva Jonathan Hanwit mente da han under et formiddagsmĂžte i ThinkParallax i 2014 presenterte sin nye idĂ©. Fremover Ăžnsket han Ă„ gi hver av sine 15 ansatte 1500 dollar i Ă„ret slik at de kunne ta seg fri og reise til et hvilket som helst sted i verden som de ikke hadde besĂžkt fĂžr. Det var planen hans â verken mer eller mindre. Det var stille et Ăžyeblikk, og sĂ„ rakte en av de ansatte opp hĂ„nden: â SĂ„ det du sier, er at jeg kan reise hvor jeg vil i verden, og du betaler for det? Hanwit nikket. Det var helt riktig. â Det kan godt hende at jeg i teorien bruker penger pĂ„ Ă„ ikke ha mine ansatte fysisk pĂ„ jobb i en uke ved Ă„ gjĂžre dette. Men hvis de kan komme tilbake mer motiverte, inspirerte og ikke minst kreative, er det til syvende og sist verdt det bĂ„de i penger, tid og energi, forteller Jonathan Hanwit fra Encinitas sĂžr i California. â For meg handler det om Ă„ gi de ansatte nye perspektiver som de ikke nĂždvendigvis fĂ„r hvis de sitter pĂ„ det samme kontoret og lĂžser de samme oppgavene hver eneste dag. Mye tyder faktisk pĂ„ at Hanwit har et poeng. IfĂžlge World Economic Forum vil kreativitet vĂŠre den tredje mest viktige egenskapen pĂ„ arbeidsmarkedet i 2020. For bare fem Ă„r siden var kreativitet bare pĂ„ tiendeplass, og noen Ă„r fĂžr det var det ikke med pĂ„ listen i det hele tatt. Men det er ikke vanskelig Ă„ forstĂ„ hvorfor kreativitet har blitt sĂ„ viktig. En ny undersĂžkelse som ble foretatt av Forrester Consulting blant ledere fra mer enn 300 stĂžrre bedrifter i EuANDRE ropa, Asia, USA og Australia viser at kreative METODER bedrifter vokser betyHos det delig mer enn «mindre kreative kreative», og man finner byrĂ„et tilsvarende konklusjon Sagmeister & mange andre steder. Walsh Men hva er egentlig stenger de helt hvert kreativitet? Helt konkret syvende Ă„r slik at de ansatte kan «lade opp sier ordboken at det er sin kreative katalog». I menneskets evne til Ă„ sabbatsĂ„ret avslutter de midlertidig kontrakten skape noe nytt og overmed alle faste kunder, raskende som ikke har og de tar ikke pĂ„ seg nye eksistert tidligere. Uten oppgaver. Derfor mĂ„tte Barack Obama i sin tid gĂ„ igjen med uforrettet sak da han ville fĂ„ desig net en valgplakat.
Jonathan Hanwit og Guusje Bendeler har sammen startet det amerikanske byrÄet ThinkParallax, og de er enige om at strategien med Ä gi medarbeiderne fri pÄ bedriftens regning faktisk fungerer.
kreativitet hadde altsĂ„ ikke menneskeheten kommet noen vei. Det sies at de australske aboriginene stod bak ett av de tidligste konkrete og kjente eks emplene pĂ„ kreativitet. For mer enn 50 000 Ă„r siden fant de opp en metode som gjorde at de kunne jakte mye smartÂere. Et verktĂžy som kom tilbake etter at man kastet det â boomerangen. Men det var ikke fĂžr J.P. Guilford ga ut artikkelen «Creativity» i tidsskriftet American Psychologist i 1950 at man for alvor begynte Ă„ fokusere pĂ„ hva kreativitet faktisk er. I de siste tiĂ„rene, i takt med den Ăžkende graden av automatisering, har kreativitet stĂ„tt stadig tydeligere frem som den avgjĂžrende egenskapen for personlig suksess.
Problemet er bare at ingen riktig vet hvordan man blir kreativ. I den samme undersĂžkelsen fra Forrester Consulting mener 61 prosent av lederne at deres egen virksomhet har kreativt underskudd. Kreativitet har altsĂ„ blitt en egenskap som alle etterspĂžr, men som de fĂŠrreste vet hvordan man fĂ„r. I denne artikkelen besĂžker vi noen av dem som mener at kreativ ikke nĂždvendigvis er noe man er, men noe man blir â hvis man aktivt arbeider for det. Enten ved Ă„ begĂ„ mange feil, eller ved Ă„ strukturere konsentrasjonen sin pĂ„ samme mĂ„te som en regnskapsfĂžrer gjĂžr med regnskapet sitt. Men vi begynner i California med ideen om at man trenger ferie for Ă„ bli kreativ.
Ta deg fri De siste fire Ă„rene
Fo t o: J o s e p h E s c a m i l l a
Kreativitet blir en ettertraktet egenskap pÄ fremtidens arbeidsplass. Denne artikkelen ser pÄ tre mÄter man kan styrke kreativiteten pÄ:
1 2 3
Ta deg fri. Fordi pausen i den travle hver dagen skaper nytenkning og refleksjon.
2018#04
Fordyp deg. Fordi muligheten til Ä stenge ute all informasjon og fordype seg blir avgjÞrende for evnen til Ä kunne nÄ lenger.
GjÞr feil. Fordi man ikke kan skape noe avgjÞrende nytt hvis man ikke har friheten til Ä begÄ feil underveis.
har de ansatte hos ThinkParallax besĂžkt rundt 30 land totalt, fra Japan til Peru, og fra Tyskland til New Zealand â pĂ„ bedriftens regning. De 1500 dollarene, eller rundt 11 700 kroner, kan i stor grad brukes helt fritt, med unntak av to krav: De ansatte skal reise til et sted de aldri har besĂžkt fĂžr, og de skal reise alene. â PĂ„ den mĂ„ten blir du tvunget til Ă„ virkelig gĂ„ ut av komfortsonen din og se deg rundt. Det er avgjĂžrende for at man skal fĂ„ nye perspektiver. Selv om du selger forsikringer, mĂ„ du ha evnen til Ă„ tenke utenfor boksen. Hvordan kan vi gjĂžre dette annerledes for Ă„ kunne gjĂžre en enda bedre jobb? Kreativitet spiller en viktig rolle i mange deler av hverdagen, nesten uansett hva man gjĂžr, sier Jonathan Hanwit. Selv om det umiddelbart kan virke selvmotsigende Ă„ gi de ansatte fri fra jobb, er det noe som tyder pĂ„ at det slett ikke er sĂ„ dumt. IfĂžlge amerikanske Wired har forskere regnet seg frem til at man fĂ„r mer enn 40 prosent av sine kreative innspill i pausene nĂ„r man ikke jobber. Kreativiteten blomstrer ikke nĂ„r vi sitter begravd i arbeidsoppgavene, men nĂ„r hjernen fĂ„r fri fra de daglige rutinene. Bedriften 3M var en av de fĂžrste som oppdaget dette. Mot slutten av 1960-tallet innfĂžrte de en regel som sa at alle ansatte skulle bruke 15 prosent av tiden sin til Ă„ tenke fritt, utenfor sine vanlige arbeidsoppgaver. Art Fry, som var lei av at notatene hans alltid falt ut av sangboken nĂ„r han var pĂ„ korĂžvelse, brukte tiden pĂ„ Ă„ finne opp den berĂžmte gule Post-it-lappen. De siste Ă„rene har flere store amerikanske bedrifter brukt 3Ms idĂ©. Mest kjent er Googles 20-prosentregel, som blant annet har fĂžrt til at Gmail ble oppfunnet. Men tanken om bevisst frihet som en kreativ prosess gĂ„r lang tilbake i tid. SĂžren Kierkegaard og Henry David Thoreau, to av historiens stĂžrste tenkere, ansĂ„ begge sin daglige gĂ„tur som et hellig ritual som fikk hjernen til Ă„ skape nye ideer. Det Ăžyeblikket beina
29
share
2018#04 30 share
ANDRE METODER
Hos nederlandske Heldergroen heiser man alle pultene opp i taket nĂžyaktig klokken 18:00 for Ă„ sikre at ingen ansatte blir sittende med arbeidet for lenge. Isteden kan kontoret brukes til fysisk eller kreativ utfoldelse.
mine begynner Ă„ bevege seg, begynner tankene Ă„ strĂžmme, skrev Thoreau i 1851. Derfor kan det trekkes en linje fra datidens filosofer til ThinkParallax. Det er spesielt to eksempler som har gjort inntrykk pĂ„ Jonathan Hanwit. Det ene er en ung produktsjef som reiste til Peru for Ă„ bestige Machu Picchu. â Hun er ikke spesielt eventyrlysten, men hun fikk en utvidet bevissthet om hva hun er i stand til Ă„ utrette. Kort tid etter at hun kom tilbake stod hun i spissen for et meget stort og stressende prosjekt. Man sĂ„ helt tydelig forskjellen pĂ„ fĂžr og et-
ter. Hun ble mer selvsikker, og hun turte Ă„ ta flere atypiske beslutninger. Hun ble rett og slett mer kreativ. Det andre eksempelet er en designer som reiste til Berlin og fant designkonsepter, grafikk og arkitektur som han bokstavelig talt kunne overfĂžre til sine egne prosjekter. â Folk har veldig forskjellig personlighet og har veldig forskjellige ansvarsomrĂ„der, og man kan ikke pĂ„ forhĂ„nd bestemme hvilken innflytelse reisen skal ha. Det handler bare om Ă„ komme seg bort fra den daglige rutinen. Alle er sĂ„ lĂ„st i sin oppfatning av hva som er mulig, men hvis man bare har litt selvtillit til Ă„ gjĂžre ting bare litt annerledes, sĂ„ kan utbyttet potensielt vĂŠre stort. Alt fungerer bare fordi det er slik vi akkurat nĂ„ vet at det fungerer best. Men det finnes alltid en bedre lĂžsning â vi har bare ikke funnet den ennĂ„. Bare tenk 10â20 Ă„r frem i tid. Mye kommer til Ă„ vĂŠre helt annerledes fordi noen har fĂ„tt bedre ideer.
De siste fire Ă„rene har de ansatte i ThinkParallax besĂžkt nesten 30 land, fra Japan og Peru til New Zealand.
Fo t o: J o s e p h E s c a m i l l a
E
I D E
N S
A
R
B
E
S
S
R
T
D
L A
S
F M
I
P
ANDRE METODER
For mange ligger lÞsningen pÄ
METODER
Hos IBM er de kjent for Ă„ bruke «jams» â nettbaserte idĂ©dugna der med kun ett tema â for Ă„ fremme idĂ©rikdom men. Deres hittil stĂžrste jam ble arrangert i 2006. Da samlet de 150 000 mennesker fra 104 land og 67 bedrifter. Det fĂžrte til ti nye ideer, som de endte opp med Ă„ inves tere litt i overkant av en milliard kroner i.
2018#04
timer. Hvis jeg vet at jeg kommer til Ă„ bli avbrutt, klarer jeg ikke Ă„ konsentrere meg, og hvis jeg har en fĂžlelse av at jeg kanskje kommer til Ă„ bli avbrutt, fĂ„r jeg ikke gjort noe som helst. IfĂžlge McKinsey bruker en gjennomsnittlig kontoransatt rundt 60 prosent av arbeidsuken sin pĂ„ elektronisk kommunikasjon og internett. Det som gjĂžr Cal Newport og Neal Stephenson sĂ„ interessante, er ikke sĂ„ mye at de har valgt Ă„ ikke bruke sosiale medier og e-post, men at de har valgt den arbeidsformen som de senere Ă„rene har fĂ„tt navnet «deep work». For ifĂžlge Newport er ikke lĂžsningen Ă„ vĂŠre helt avskĂ„ret fra omverdenen, men isteden Ă„ strukturere arbeidet i mye stĂžrre grad. Han foreslĂ„r Ă„ ha liggende en notatbok ved siden av data maskinen hvor man nĂžye deler opp arbeidsdagen i forskjellige perioder, hver med en varighet pĂ„ flere timer, hvor man arbeider konsentrert, og at man pĂ„ samme mĂ„te deler inn periodene hvor man tillater seg Ă„ bruke sosiale medier og svare pĂ„ e-poster. Mange har et bilde av at kreative sjeler er ustrukturerte typer som svever rundt i tilvĂŠrelsen og venter pĂ„ at kreativiteten skal falle ned fra himmelen. Men ifĂžlge en artikkel om boken «Daily Rituals â How Artists Work» i New York Times ligger hemmeligheten bak kreativitet fĂžrst og fremst i konsentrert og strukturert arbeid: â Man kommer til Ă„ bli overrasket nĂ„r man finner ut at kreative mennesker organiserer livene sine etter repetitive og disiplinerte rutiner. De tenker som kunstnere, men de arbeider som regnskapsfĂžrere.
31
ANDRE
kreativitet i stĂžrre grad i den tiden man faktisk er pĂ„ jobb. I 2016 ga Cal Newport ut boken «Deep Work â Rules for Focused Success in a Distracted World», hvor han forklarte hvorfor det i vĂ„r tid med konstante distraksjoner har blitt viktigere enn noensinne Ă„ kunne arbeide konsentrert og dypt. Faktisk er fordypning i arbeidet selve hemmeligheten bak suksess i arbeidssammenhengen, og mange av dem som vi lar oss imponere av i dag, er ikke nĂždvendigvis dyktigere eller mer kreative enn oss andre â de er bare flinkere til Ă„ arbeide konsentrert, lyder konklusjonen. Det ville jeg gjerne ha snakket med Cal Newport om. Men nĂ„r man gĂ„r inn pĂ„ nettstedet hans, mĂžtes man av fĂžlgende tekst: â Jeg forsĂžker i sĂ„ stor grad som mulig Ă„ bruke den tiden jeg har til Ă„ skrive, til Ă„ arbeide dypt med skrivingen. Derfor er jeg vanskeligere Ă„ fĂ„ kontakt med enn de fleste forfattere. Jeg har ingen e-postadresse til generelle henvendelser, og jeg bruker ikke sosiale medier. Til slutt lenker han til Neal Stephenson, en annen forfatter, hvor han forklarer hvorfor han heller ikke kan kontaktes: â Fire stille timer er en ressurs jeg kan utnytte. To perioder pĂ„ to timer hver blir ogsĂ„ fire timer til sammen, men de blir ikke pĂ„ langt nĂŠr like produktive som fire uavbrutte
inviterer de skoleelever til «Insight days» for Ä vÊre en del av det lÞs ningsorienterte arbeidet. Som administrerende direktÞr Phil Dunmore fortalte til The Guardian i 2016: «Hvis du gir en gruppe niÄringer en utfordring, er det helt utrolig hvor kreative de kan vÊre. Det er fort gjort Ä miste noe av vÄr naturlige kreativitet i vÄrt voksne liv. Det hjel per disse dagene oss til Ä huske.»
share
Arbeid dypt
Hos Cognizant Business Consulting
2018#04 32 share
E
I D E
N S
A
R
B
E
S
S
R
T
D
L A
S
F M
I
P
GjĂžr feil
I bunn og grunn sÄ er den store forskjellen pÄ Ä vÊre en internasjonal spydspiss og en liten, tilbakelent organisasjon at du tÞr Ä feile for Ä tenke nytt, sier Rane Willerslev, direktÞr for Danmarks stÞrste museum.
ANDRE
33 2018#04
Fo t o: M i c h e l l e B e r g
lĂžse ideer om alt fra hvordan man fĂ„r pilspisser i NordNorge ned pĂ„ lageret pĂ„ METODER en mer effektiv mĂ„te, til de Hos den store spĂžrsmĂ„lene om forsvenske holdet mellom forskning og restauranten utstillinger. FĂ€viken, â Det er veldig viktig at som flere ganger har ideen er lĂžst formulert og blitt kĂ„ret til en av verdens beste, har de ikke for gjennomtenkt. SĂ„ stengt fra februar til leker man med ideen i feljuli hvert Ă„r. Isteden fĂ„r lesskap ved Ă„ Ă„penhjertig si: de ansatte fri til Ă„ utfor ske et valgfritt omrĂ„de Hvis vi nĂ„ fĂžlger den ideen, som interesserer dem. hvordan kan vi positivt «Det er ikke nĂždvendig vis slik at alle kommer styrke den? Det som er viktilbake og er ekstremt tig i de magiske sirklene, er kreative, men de kom mer tilbake med nye at folk kan skyte fra hoften. byggesteiner i verktĂžy Det vil si at du kommer til kassen, som vi sammen Ă„ komme med veldig mange kan skape noe av», sa kjĂžkkensjef Magnus dĂ„rlige forslag underveis. ÂNilsson til magasinet Nesten hver gang kom det en Gastro i 2015. enorm idĂ©rikdom ut av det Ă„ lĂžse et helt konkret problem. Hos det verdensberĂžmte animasjonsfilmselskapet Pixar blir ogsĂ„ feil satt pris pĂ„. I boken «Creativity, Inc.» fra 2014 avslĂžrer grunnleggeren Edwin Catmull at hemmeligheten bak suksessen er Pixars mange feil â og ikke minst aksepten av dem. De har to lĂŠresetninger for det: «Fail early and fail fast» og «Be wrong as fast as you can». Pixar er kjent for sine sĂ„kalte «braintrusts», hvor ansatte med vidt forskjellig bakgrunn samles i et rom og blir bedt om Ă„ kaste alle mulige lĂžse ideer pĂ„ bordet. De fĂžrste ideene kaller de «ugly babies», og mĂ„let er Ă„ forvandle dem til «beautiful grown-ups» ved Ă„ la skisser gĂ„ frem og tilbake og hele tiden tillate fullstendig ĂŠrlige tilbakemeldinger. IfĂžlge Catmull har vi blitt sĂ„ redde for Ă„ gjĂžre feil at vi alltid velger den trygge lĂžsningen. Det er veldig komfortabelt, men ulempen er at det har blitt den stĂžrste hemskoen for kreativitet pĂ„ arbeidsplassen. For som han sier: â Du trenger veldig mange ideer for Ă„ finne Ă©n som er god. Hvis det var opp til Rane Willerslev, sĂ„ ville de stĂžrste feilene pĂ„ arbeidsplassen blitt feiret med Fernet-Branca, fordi de bidrar til Ă„ spisse og skjerpe hele arbeidsplassens kreative fokus. â Ă leve i en kultur hvor det ikke er rom for feil, er selve oppskriften pĂ„ undergang. Slike kulturer ĂždeÂlegger medarbeidernes innovasjonspotensial. Erkjenner du at du konkurrerer med hele verden, kan du ikke tillate deg Ă„ overse ideer og utviklingsmuligheter hos medarbeiderne dine. I bunn og grunn er den store forskjellen pĂ„ Ă„ vĂŠre en internasjonal spydspiss og en liten, tilbakelent organisasjon at du tĂžr Ă„ feile for Ă„ tenke nytt.
share
Det sies
at en kinesisk kokk ved et sammentreff fant opp fyrverkeri fordi han dummet seg ut pĂ„ kjĂžkkenet. Historien er full av eksempler pĂ„ at veien til storslĂ„tt kreativitet er brolagt med endelĂžse feil. Mange millioner mennesker over hele verden ville aldri blitt reddet hvis ikke Alexander Fleming i 1928 begikk en feil i laboratoriet som fĂžrte til at han fant opp penicillin. Leonardo da Vinci brukte 16 Ă„r pĂ„ Ă„ kaste skisser fĂžr han klarte Ă„ fange Mona Lisas smil. Og Martin Luther King satt hele natten og strĂžk ut talen sin igjen og igjen, fĂžr han i det siste Ăžyeblikket fant pĂ„ setningen «I have a dream». Man kan naturligvis velge Ă„ se pĂ„ disse eksemplene som tilfeldigheter. Men man kan ogsĂ„ se pĂ„ det slik at selve feilen er en nĂždvendig prosess frem mot kreativitet. â Du kan ikke finne ett eneste eksempel i verdenshistorien hvor noe nytt har blitt skapt uten at man har feilet underveis. Det er helt umulig. Mennesker har mĂ„ttet feile underveis, noen ganger nĂŠrmest endelĂžst, fĂžr det innovative ble skapt», sier Rane Willerslev. I fjor sommer ble han utnevnt til ny direktĂžr ved Nationalmuseet, Danmarks stĂžrste museum. Utnevnelsen fikk stor oppmerksomhet pĂ„ grunn av hans atypiske bakgrunn, med blant annet flere langvarige opphold hos pelsjegere i den sibirske Ăždemarken som en del av sitt antropologiske virke. I tillegg har han skrevet boken «TĂŠnk vildt â Det er guddommeligt at fejle, og han kaller kreativitet for den helt sentrale ressursen for Ă„ kunne overleve i en global Ăžkonomi. â Hvis du ikke er forberedt pĂ„ Ă„ akseptere at man mĂ„ feile produktivt pĂ„ veien mot Ă„ skape noe nytt, sĂ„ vil du heller aldri klare Ă„ skape noe nytt. Her er spesielt de statlige strukturene Ăždeleggende, for de er basert pĂ„ et regime som ikke tillater feil, og dermed tillater de heller ikke nytenking, for det krever at man kan feile underveis. Rane Willerslev tar et oppgjĂžr med den grunnleggende forestillingen om at enkelte mennesker er kreative, mens andre ikke er det. Han mener at alle ansatte har en uforlĂžst kreativ reserve. â Absolutt. Den gode tanken, de gode ideene, kan komme fra hvor som helst. Kreativitet er et grunnleggende menneskelig vilkĂ„r. I sin enkleste form innebĂŠrer det at man kan ta kunnskap fra Ă©n sammenheng og bruke den i en annen. Som eksempel nevner Rane Willerslev, fra sin tid som direktĂžr ved Kulturhistorisk Museum i Norge, en arkeolog som tenkte nytt rundt forholdet mellom vitenskap og utstillinger ved Ă„ se pĂ„ hvordan Hollywood byttet fokus i oppbyggingen av et univers rundt filmen Matrix i 1999. Arkeologen brukte det som modell for Ă„ tenke nytt rundt forholdet mellom vitenskap og utstillingsrommet Arkeologen hadde dog ikke kommet til den erkjennelsen hvis ikke Rane Willerslev hadde innfĂžrt det han selv har kalt «magiske sirkler». De gikk ut pĂ„ at alle medarbeidere hadde rett til Ă„ innkalle til et uformelt mĂžte i arbeidstiden, hvor de som Ăžnsket kunne drĂžfte
FREMTIDENS ARBEIDSPLASS
E
share
I D E
N S
E
I
Kontoret er en evig slagmark S
R
T
B R A
S
L A
S
F M
D
P
34
à R 517 I mange gamle klostre fantes det et «scriptorium», en kon torliknende skrivestue hvor datidens intellektuelle, mun kene, arbeidet. De jobbet i total isolasjon, og siden det ble ansett som et unikt privilegium Ä kunne sitte, mÄtte de ta til takke med Ä gjÞre jobben sin stÄende ved et bord.
Ă R YEAR 1650
YEAR 517
YEAR 1841 YEAR 517
YEAR 1650
Ă R 1650
YEAR 517
YEAR 1650
YEAR 517
2018#04
YEAR 1904
Om man tror det er unikt for oss Ă„ enten arbeide hjemmefra eller pĂ„ kaffebarer, sĂ„ tar man feil. I 1600Âtallets London var det nettopp pĂ„ disse to stedene mennesker gjorde kontorarbei YEAR 1650 det sitt. Dette Ă„ret Ă„pnet en jĂždisk grĂŒnder det fĂžrste «kaf fehuset», The Angel, i Oxford. I det pĂ„fĂžlgende tiĂ„ret dukket det opp kaffebarer overalt i London, hvor for eksempel leger, viten skapsmenn, kjĂžpmenn, forfat tere og politikere kunne fordype seg og fĂ„ med seg og diskutere viktige nyheter. I den samme pe rioden ansatte mange butikkei ere kontorelever som kunne bo i leiligheter over butikkene. For delene og ulempene med hjem mekontor var de samme som de er i dag. Det var ingen reisetid til jobben, men samtidig var det heller ingen mĂ„te Ă„ komme seg unna arbeidet pĂ„.
1841
I andre halvdel av 1800Âtallet begynte industrialiseringen Ă„ rulle for fullt. Med oppfin nelsen av telegrafi og senere telefoni kunne man plassere ansatte i egne lokaler borte fra de stĂžyende fabrikkene. Slik oppstod de fĂžrste Ă„pne kontorene. Men ikke heeelt slik vi kjenner dem i dag. For rommene var relativt smĂ„ og kjedelige, og de nye konto YEARplassert 1841 ristene ble vanligvis i lange rekker med bittesmĂ„ skrivepulter, nesten som i et typisk klasserom. Den gang var begrunnelsen at kontorer fĂžrst og fremst skulle vĂŠre funksjonelle og plassbespa YEAR 1841 rende. Brunswick Building i Liverpool fra 1841 er ett av de tidligste eksemplene pĂ„ en dedikert kontorbygning.
YEAR 1841
Ă R 1958
YEAR 1964
YEAR 1904
YEAR 1958
YEAR 1841
Det er 60 Ă„r siden «kon torlandskapet» ble fĂždt. Man snakket om arbeids miljĂž og bedre lys, og man plasserte planter rundt omkring. Det var faktisk det sistnevnte som fĂžrte til at det fikk navnet «land skap». I 1958 presenterte de tyske brĂždrene Eberhard 1904 og Wolfgang Schnelle nemlig for fĂžrste gang et «bĂŒrolandschaft» i deres HamburgÂbaserte bedrift Quickborner Team. Det mer samarbeidsvillige og hu mane arbeidsmiljĂžet var en YEAR 1964 naturlig forlengelse av de sosialistiske strĂžmningene i Europa, som utfordret de hierarkiske verdiene.
YEAR 1904
YEAR
YEAR 1904
Ă R 1904
Larkin Company Administra tion Building i Buffalo i New York var en tidligere fabrikk hall som ble fylt opp med lange rekker av skrivebord og kontorstoler â og totalt 1800 ansatte. Frank Lloyd Wright, en av datidens mest markante kontorarkitekter, stod bak. Han mente at vegger og rom var fascistisk tankegang. Isteden sĂ„ han og hans likesinnede de Ă„pne kontorene som en mĂ„te Ă„ frigjĂžre gĂ„rdeiere og kontor rotter fra konformiteten pĂ„.
YEAR
share
Mange tilbringer de fleste av dÞgnets lyse timer her. Men faktisk har det helt siden Romerriket pÄgÄtt en kamp om det perfekte arbeidsrommet, ikke minst siden det Äpne kontorlandskapet fikk sitt gjennombrudd for 60 Är siden. Tekst: Anders Ryehauge ⹠Illustrasjon: Jing Zhang
YEAR 1974
Ă R 2000
Year 1984
YEAR 1998
Ă R 1974 YEAR 1958
Ă R 1964
YEAR
Year 1984
YEAR 1958 YEAR 1974
Year 1984
YEAR 1998
Ă RYear1994 1984 Den italienske arkitekten Gaetano Pesce stod bak reklamebyrĂ„et TBWA\ Chiat \Days kontorbygning i New York, som er det tidligste eksempelet pĂ„ det kreative, Ă„pne kontorlandskapet, som siden har satt presedens for slike kontorlandskap i hele den vestlige verden, og som mange i Norden YEAR 1998 i dag har et hatÂelsk forhold til. Kontoret skulle oppleves som en enorm stue med komfortable stoler, en kafĂ©, bordtennisbord og diverse fargerik og annerledes dekor.
YEAR 1998
YEAR 1974
Year 1984 YEAR 1998
YEAR 2018
Ă R 2018 Flere Ă„rhundrers kamp for Ă„ finne det perfekte arbeidsrommet er neppe over. I 2015 presenterte Facebook sitt nye hoved YEAR kvarter 2018 i Menlo Park i Ca lifornia, med plass til hele 2800 ansatte i et Ă„pent kontorlandskap pĂ„ 40 000 kvadratmeter, noe som gjĂžr det til det stĂžrste av sitt slag noensinne. Og Fa cebook er ikke ferdige. NĂ„ er de i gang med Ă„ bygge en kontorbygning som skal bli en «mixedÂuse»Âlandsby med kjĂžpesenter, apotek og 1500 boliger.
2018#04
Oppfinneren Robert Probst fra mĂžbelbedriften Herman Miller mente at kontorarbeid fĂžrst og 1964 fremst var mentalt YEAR arbeid, og at miljĂžet derfor pĂ„virket resultatene. Han YEAR 1958 intervjuet kontorarbeidere, men ogsĂ„ leger, psykologer og eksperter pĂ„ arbeidsre lasjoner. Probst endte opp med Ă„ forsĂžke Ă„ finne en balansegang hvor man tok det beste fra kontorlandska pet og kombinerte det med en viss form for privatliv. Resultatet ble et helt nytt arbeidsrom som ble lansert under navnet «Action Office 1974 Series 1». Det var den fĂžrste gangen man sĂ„ de beryk tede «cubicles» â eller kon torbĂ„sene. Mottakelsen var blandet, men hos flere var begeistringen stor. Blant an net skrev Industrial Design: â NĂ„r man ser disse desig nene, undrer man seg over hvorfor kontorarbeidere har akseptert sĂ„ ukomfortable, uproduktive og ubehagelige miljĂžer i sĂ„ lang tid.
Year
35
YEAR 1974
Medbestemmelse var et moteord pĂ„ arbeidsplas sen, og spesielt ansatte i NordÂEuropa kk plutselig YEAR fi1974 innflytelse pĂ„ miljĂžet sitt. Det beste eksempelet pĂ„ at individets velbefinnende stod i fokus pĂ„ arbeidsplassen, sĂ„ man hos det nederlandske forsikringsselskapet Centraal Beheer, som pĂ„ initiativ fra arkitekten Herman Hertz bergers ble bygd opp som smĂ„ «arbeidsĂžyer», hver med plass til ti personer. Det skulle gi de ansatte fĂžlelsen av Ă„ vĂŠre en del av et stĂžrre arbeidsmiljĂž uten at de ble borte i mengden.
YEAR 2018
Teknologiens utvikling fĂžrte til at man ikke lenger trengte Ă„ vĂŠre pĂ„ et kontor. Med bĂ„de stasjonĂŠre og bĂŠrbare datamaskiner som alle mannseie kunne mennesker igjen begynne Ă„ arbeide hjemmefra eller fra kaffe baren â litt som 1600Âtallets London. I et forsĂžk pĂ„ Ă„ 1984 holde de ansatte pĂ„ arbeids plassen begynte kreative bedrifter Ă„ utvikle kontor landskaper med all verdens spennende pĂ„funn som skulle gjĂžre det attraktivt og morsomt Ă„ bruke kontoret.
M F R E
T
En titt innenfor dĂžrene til Googles hovedkontor i Irland.
E
N S
A R
P L A D S B E I
S S
Elgitar og zen Hvordan innreder man et kontor slik at medarbeiderne yter maksimalt? PÄ sine kontorer over hele verden har Google skapt rom for bÄde lek og fordypning, og med et annerledes interiÞr har de gjort alt for Ä fremme kreativiteten. Tekst: Sole Bugge MÞller
Hjem til kontoret
Fo t o: Fo r e S c o u t Te c h n o l o g i e s
2018#04 36 share
I
D
En av de stÞrste trendene er at arbeidsplassen skal minne om hjemmet. Som her hos Fore Scout Technologies, en bedrift som arbeider med internett sikkerhet i San Jose ved San Francisco-bukten. Et annet eksempel er hÄndverksmar kedsplassen Etsy, som i sine kontorer i Brooklyn har skapt en hel etasje hvor deres 1200 medarbeidere kan finne ro og fred i myke lenestoler blant hyller fulle av planter, bÞker og pyntegjenstander. FÞr
ombyggingen sendte Etsy ut et spĂžrreskjema til alle med arbeidere, og denne formen for rolige steder stod Ăžverst pĂ„ Ăžnskelisten. â Boligen og boutiquehotellets uttrykk har begynt Ă„ invadere kontoret. Det hjemmekoselige visuelle uttrykket resonnerer med mennesker, for nĂ„r vi bru ker sĂ„ mye tid pĂ„ kontoret, bĂžr det vĂŠre like innbydende som hjemmet, sier interiĂžrarkitekt Clive Wilkinson.
share
Fo t o: Pe t e r Wu r m l i O G D e s i g n: Ev o l u t i o n D e s i g n
Sleeping with the fish Det er sjeldent populÊrt hos sjefen hvis man sovner midt i arbeidsda gen, men slik er det ikke hos Zappos. Den amerikanske nettmarkedsplas sen for sko og klÊr er kjent for sin lekne arbeidskultur, hvor medar beiderne blant annet pynter skrive pulten sin pÄ finurlige og personlige mÄter. I tillegg har Zappos installert et soverom hvor man legger seg i en
av fire myke massasjestoler under et stort akvarium. Her ligger man i sin egen lille boble og ser opp pĂ„ de fargerike fiskene. â De ansatte bruker faktisk soverom met ganske ofte. Vi vet at fornĂžyde medarbeidere fĂžrer til fornĂžyde kun der, og en lur kan bidra til at men nesker er uthvilte og har det bra, sier Joanna Hass, PRÂsjef hos Zappos.
37
sofaer, slik at de allestedsnÊrvÊrende bÊrbare datamaskinene aldri gÄr tomme for strÞm. Zenlokale med hvit stÞy
Google kan virke litt som en fotballforelder som gjÞr alt for at de ansatte skal ha en morsom hverdag. Men interiÞret har en bestemt hensikt. Det skal sikre at mennesker kan bli rammet av kreativitet og ha noe for hÄnden pÄ den mÄten det passer best for dem. Googles kontor favoriserer umiddelbart de som er utadvendte og liker Ä leke, men det er ogsÄ gjort mye for de innadvendte, fordi Google anerkjenner at denne typen medarbeidere er like nÞdvendige for virksomheten. I hver av de syv etasjene finner man en rekke smÄ kroker og hjÞrner hvor man kan slÄ seg ned i relativ fred og ro. Det finnes kupler hvor man kan
sitte avskjermet fra omverdenen, samt et arbeidsrom som er innredet som en stue, komplett med lenestoler, planter, bilder, en platespiller og smÄ pyntegjenstander i bokhyllen. Hvis en medarbeider trenger absolutt ro for Ä kunne prestere, kan man slÄ seg ned i zenlokalet, som med sine store, grÞnne planter nesten virker som en skog, og hvor sÄkalt hvit stÞy fra hÞyttalerne drukner ut alle distraherende lyder. Clive Wilkinson Architects var med pÄ Ä designe Googles opprinnelige hovedkontor i Mountain View, California, i 2005, og nÄ er han i gang med Ä designe sÞkegigantens nye hovedkontor i samarbeid med Bjarke Ingels Group, og arkitektfirmaets grunnlegger forteller at Google er veldig bevisste pÄ hvordan interiÞret bidrar til Ä gjÞre mennesker mer effektive.
2018#04
en hvit vegg og holder nĂžkkelkortet sitt opp foran en liten boks. Plutselig gĂ„r en dĂžr til siden, og en bar dukker opp. En mann sitter og spiser lunsj og ser en fotballkamp pĂ„ TV, mens andre slapper av i de fire bĂ„sene. Men selv ikke i den «hemmelige» baren er alt slik det ser ut. I den ene enden henger en rekke bilder i rammer, og holder man nĂžkkelkortet opp foran det nederste maleriet, Ă„pnes enda en skjult dĂžr og avslĂžrer et lite mĂžterom med antikke tremĂžbler og utsikt over skyskrapere og mennesker ute pĂ„ gaten. NĂ„r man kommer til Googles kontor i San Francisco, befinner man seg i et parallelt univers. Et univers som ser ut som et lekent barns fantasi om hvordan arbeidslivet skal se ut. I et spillerom som er fullt av spilleautomater spiller to medarbeidere et slag biljard, mens andre virker bestemte pĂ„ Ă„ slĂ„ sin personlige rekord i det klassiske spillet Pac-Man eller pĂ„ en av de fem blinkende og pipende flippermaskinene. PĂ„ en svart vegg i femte etasje lyser et rĂždt skilt opp. PĂ„ det stĂ„r det «On air». Bak dĂžren ligger det et musikkstudio med elektriske gitarer, keyboard, elektrisk trommesett, forsterkere og miksere slik at de ansatte kan slippe fri sin indre rockestjerne. «Makers Room» i andre etasje appellerer til dem som foretrekker Ă„ skape noe fysisk ved hjelp av symaskiner, hobbykniver og 3D-printere. Begge rommene kan brukes fritt av ansatte som har behov for Ă„ koble av â eller kanskje komme pĂ„ en ny idĂ©. Andre steder arbeider folk mer tradisjonelt, men likevel ikke. I en kafĂ© sitter ansatte i plysjsofaer og hamrer lĂžs pĂ„ sin bĂŠrbare datamaskin, mens baristaer lager kaffe som, i likhet med maten, er gratis. I treningssenteret kan man formelig lukte at kaloriene forsvinner fra de svette kroppene, og ogsĂ„ her sitter en kvinne i treningsklĂŠr med rĂžde kinn og arbeider pĂ„ datamaskinen sin. Det eneste som minner om at dette faktisk er en arbeidsplass, er stikkontaktene og ledningene som man finner ved siden av alle bord og
Fo t o: Z a p p o s o g A n i m a l P l a n e t
En medarbeider stÄr foran
E
designe for kreativitet, er naturlig lys og planter. Det handler om Ä ta med seg naturen inn pÄ kontoret, sier Philip Tidd, sjefskonsulent hos Gensler. Det etterlever arkitektbyrÄet Sel gasCano Architects i Madrid. Kon toret ligger midt i en skog, og derfor har de Äpnet kontoret opp med et langt, buet vindu som dekker hele den ene muren og halvparten av loftet. Samtidig er bygningen gravd ned i bakken slik at man nesten er i ÞyehÞyde med skogbunnen og fÄr masse lys inn.
â De har data om alt ved arbeidsplassen, og de fĂžlger mĂ„lingene tett slik at de konstant kan justere for Ă„ fĂ„ mest mulig ut av de ansatte, sier Clive Wilkinson. I dag er Google mest kjent for sin lekne design, med sklier og bordtennisbord, men data har gitt innsikt i de forskjellige typene arbeidsstasjoner som fĂ„r forskjellige personlighetstyper til Ă„ yte sitt beste. â Det er pĂ„ den mĂ„ten Google har utviklet sin helt unike interiĂžrstil, sier Clive Wilkinson. Bidrar til kreativiteten
Det er en god idé, mener Philip Tidd.
Han er sjefskonsulent for Gensler, ett av USAs ledende arkitekt- og designbyrĂ„er, og han gir blant annet firmaer rĂ„d om hvordan de fysiske rammene kan fĂ„ medarbeiderne til Ă„ yte sitt beste. Han forteller at man etter flere tiĂ„r hvor vegger ble revet ned for Ă„ gjĂžre plass til Ă„pne kontorlandskap, nĂ„ har begynt Ă„ gĂ„ i en annen retning. â Vi er sĂ„ tilkoblede, og vi blir bombardert med sĂ„ mye informasjon, at vi konstant blir distrahert. Derfor har vi begynt Ă„ designe rom som hjelper mennesker med Ă„ koble fra og komme seg inn i den mentale sonen hvor de kan arbeide konsentrert, sier Philip Tidd.
D
E
N S
I D E B A R
Gensler har gjennomfĂžrt flere undersĂžkelser om design pĂ„ arbeidsplassen, og gjennom intervjuer med flere titusen kontoransatte i 23 land har virksomheten funnet ut hvor viktig det er Ă„ ha en avveksling mellom individuelt fokus og samarbeid. SĂ„ nĂ„r Googles medarbeidere kan arbeide i et zenrom eller i en «stue» istedenfor Ă„ sitte ved skrivepulten Ă„tte timer i strekk, blir de bĂ„de mer kreative og mer effektive. Faktisk viser Genslers undersĂžkelser en direkte sammenheng mellom design og kreativitet. Jo bedre de ansatte trives i de fysiske rammene, fra skrivepulten til mĂžterom og fellesarealer, desto mer innovativt er firmaet. â Design utgjĂžr en forskjell. Vi ser at gode fysiske rammer pĂ„ arbeidsplassen har en positiv innvirkning pĂ„ kreativiteten, sier Philip Tidd. For eksempel har University of Sydney analysert ett av bedriftens australske prosjekter og funnet ut at produktiviteten Ăžkte med 11 prosent etter at kontoret ble redesignet. â Analysene vĂ„re viser at designen bare trenger Ă„ forbedre produktiviteten med 2,5 prosent for at ombyggingen skal kunne betale seg selv, sier Clive Wilkinson. Googles uttalte mĂ„l er Ă„ skape verdens gladeste og mest produktive arbeidsplass, og det gjenspeiles ogsĂ„ i bedriftens kontorer. Arbeidsplassen er som en selvstendig landsby som de ansatte aldri trenger Ă„ forlate. De har mat, drikke, massĂžr, kiropraktor, yogagruppe og til og med en frisĂžr. Hvis man spĂžr de ansatte, er det en selvfĂžlge at det er slik en arbeidsplass skal se ut. â Den formen for interiĂžr og arbeidsdag fĂžrer til samarbeidsprosjekter pĂ„ tvers, forklarer en av Googles ansatte. â Det gir meg fĂžlelsen av at arbeidsplassen min har tillit til meg â og jeg kan spille bordtennis uten Ă„ fĂžle at det er noen som holder Ăžye med meg.
share 38 2018#04
S
M
GrĂžnt er behagelig for Ăžynene, men likevel bruker de fleste av oss syvâ Ă„tte timer hver eneste dag bak kon torets grĂ„ dĂžr, og det pĂ„virker helt klart vĂ„r evne til Ă„ tenke klart. For ikke nok med at planter absorberer lyd og gir bedre akustikk â en un dersĂžkelse fra Cardiff University har vist at kontorer med bare noen fĂ„ grĂžnne planter Ăžker produktiviteten med 15 prosent over tre mĂ„neder, mens en annen undersĂžkelse har konkludert med at planter Ăžker de ansattes velvĂŠre med 13 prosent. â Noe av det mest grunnleg gende man trenger hvis man skal
I
S
F R
Fo t o: S e l g a s C a n o
Naturen inn pÄ kontoret
T
L A S P
Nordea Insights KU N D E P RO F I L , A N A LYS E , T I P S O G TJ E N E ST E R
MĂžt Gerd Helene Kjos â tidligere flyvertinne pĂ„ nye vinger âł
SI D E
4 0
SI D E
4 3
SI D E
4 4
SI D E
4 6
Ăkt interesse for filantropi
Forbered neste generasjon
Vil redde verdens stĂžrste korallrev
Selv om begrepet Âfilantropi er lite brukt blant nordmenn, er det Ăžkende interesse for Ă„ gi noe tilbake til sam funnet, enten det skjer gjennom kapital eller annet engasjement.
Det kan ta et helt liv Ä skape en formue, men bare et brÞkdels sekund Ä miste alt om ikke arvingene dine er forberedt pÄ ansvaret som ligger i forvalt ningen av en arv.
Sasja Beslik, Nordeas sjef for bÊrekraftig Þkonomi, har dykket ved Det store barriererevet i Australia. Om vi ikke tar grep nÄ, kan vi vÊre siste generasjonen som fÄr oppleve verdens stÞrste korallrev.
2018#04 40 share
Kundeprofilen
T EKST F OTO
RUTH
ASTRID
CHARLOTTE
L.
SĂTER
SVERDRUP
I front for kvinnehelsen Hvorfor forskes det mindre pÄ typiske kvinne lidelser enn sykdom som menn rammes av? Det vil Gerd Helene Kjos gjÞre noe med.
Det var ved kjĂžkkenbordet det hele startet. Uten noe apparat, uten ansatte. Ikke en gang en egen konto hadde de. Likevel var det noe med konseptet som gjorde at Gerd Helene Kjos ble med og startet 1,6 millionerklubben i Norge i 2010. â Jeg mĂ„ innrĂžmme at jeg var litt skeptisk i starten. En venninne og tidligere kollega av meg, Vigdis Thire, tok kontakt og spurte om jeg ville vĂŠre med pĂ„ Ă„ starte opp klubben, og min fĂžrste tanke var: Skal de ha penger og sponsing nĂ„? Men sĂ„ skjĂžnte jeg at det
Det er fÞrst nylig vi har fÄtt kunnskap om at kvinner har helt andre symptomer pÄ hjerteinfarkt enn menn G erd H el en e Kjos
var noe annet, noe mer. Hun trengte noen som sammen med henne kunne bygge dette opp i Norge, og jeg ble nysgjerrig â pĂ„ bĂ„de tematikk og konsept, sier Gerd Kjos. Hun har tatt imot oss hjemme pĂ„ Heggeli i Oslo, og sitter ved kjĂžkkenbordet og forteller. PĂ„ jakkeslaget har hun en nĂ„l formet som en hĂžyhĂŠlt rĂžd sko. Det er det eneste synlige symbolet Gerd Kjos bĂŠrer og som avslĂžrer hva hun brenner for. 1,6 millionerklubben er opprinnelig et svensk konsept, etablert i 1998. Den gangen var det 1,6 millioner kvinner i Sverige over 45 Ă„r â og det er kvinner det handler om, ogsĂ„ her til lands. FormĂ„let er Ă„ spre kunnskap om kvinners helse, forbedre deres livskvalitet og ikke minst bidra til Ăžkt forskning pĂ„ helseomrĂ„der som sĂŠrlig gjelder kvinner. Kunnskapen spres gjennom hyppige seminarer, der kvinner holder foredrag pĂ„ hĂžyt medisinsk faglig nivĂ„. â Veldig mye av helseforskningen skjer pĂ„ menns premisser â og dermed blir ikke typiske kvinnelidelser eller -symptomer prioritert. Ta hjerteinfarkt, for eksempel. Det er fĂžrst nylig vi har
fĂ„tt kunnskap om at kvinner har helt andre symptomer pĂ„ hjerteinfarkt enn menn, og dermed kan vi redde flere kvinner fra Ă„ dĂž av hjerteinfarkt, sier Kjos og fortsetter: â Vi vet ogsĂ„ at en rekke kvinner opplever ikke Ă„ bli trodd av mannlige leger hvis de nevner eller foreslĂ„r at de lider av noe som er typisk for kvinner. Jeg har blitt fortalt at kvinnelige pasienter ofte fĂ„r en helt annen oppfĂžlging og behandling av kvinnelige leger. Det som er positivt nĂ„, er at rundt 75 prosent av legestudentene er kvinner. Samtidig frykter jeg at det betyr et fall
FAKTA 1,6 millionerklubben stĂžtter forskning pĂ„ blant annet hjerteog karsykÂdommer, benÂskjĂžrhet, bryst kreft, migrene, stress og psykisk helse â med kvinneÂperspektiv i fokus. Gerd Helene Kjos er styreleder for den norske 1,6 millio nerklubben. Klubben fins i alle nordiske land samt i Tyskland, ÂBelgia, SĂžr-Afrika og St. Petersburg.
i bÄde status og lÞnn for legeyrket, sier Gerd med et lite sukk. Viktig forskning
Men la oss gĂ„ tilbake til oppstarten â Gerd Kjos var jo egentlig skeptisk til dette? â Skepsisen forsvant fort da jeg mĂžtte den svenske grunnleggeren Alexandra Charles. Hun oser av entusiasme og energi â og jeg ble rett og slett betatt. Av henne, tematikken og mĂ„ten organisasjonen jobber pĂ„. Av alle de flotte kvinnene. Jeg som pensjonist og tidligere flyvertinne kom inn i et helt nytt
miljĂž â nĂ„ har jeg tett kontakt med leger, professorer og spesialister, mange av dem medlemmer i vĂ„rt medisinske fagrĂ„d. I tillegg til de flotte ambassadĂžrene vĂ„re, forteller hun ivrig. AmbassadĂžrene er kjente kvinner som stĂžtter 1,6 millionerklubben gjennom Ă„ vĂŠre talspersoner for organisasjonen â pĂ„ frivillig basis. Noen av ambassadĂžrene er Wenche Myhre, Else KĂ„ss Furuseth, Birgit Skarstein, LivGrethe Skjelbreid, Unni Lindell og Elisabeth Andreassen. â AmbassadĂžrene vĂ„re bidrar pĂ„ ulikt vis. Wenche Myhre, for eksempel,
holder musikalske foredrag for oss. Sist gang var pĂ„ Lade gĂ„rd i Trondheim. Da stilte hun opp med samboeren sin, Anders Eljas, og de leverte en fantastisk forestilling. AmbassadĂžrene er flotte damer som gir av tiden sin til medlemmene vĂ„re â og som ogsĂ„ bidrar til god helse gjennom kulturelle innslag. Overskuddet fra ulike arrangementer gĂ„r til forskningsformĂ„l, forteller Gerd. Som i fjor, da Forskerprisen pĂ„ 100 000 kroner gikk til Anita KĂ„ss, som har forsket fram en vaksine mot leddgikt. I tillegg ble det delt ut to inspirasjonspriser Ă 25 000 kroner til
2018#04 41 share
Kundeprofilen
Gerd Helene Kjos, 68 smiler hun, og det glimter til under Ăžyebrynene. â Selv om han er passert 70, jobber han fullt pluss litt til, og han er stadig pĂ„ farten. BjĂžrn er et ja-menneske og en som liker oppmerksomhet. Dess uten er BjĂžrn en god dĂžrĂ„pner for oss i 1,6 millionerklubben med sitt store nettverk. â Jeg administrerer hjemme, og i alle Ă„r er det jeg som har hatt ansvar for all kontakt med banken pĂ„ det private plan. Det har til tider bydd pĂ„ utfordringer, men jeg har alltid fĂ„tt den stĂžtte og hjelp jeg har hatt behov for gjennom banken. For meg er Nordea noe trygt som alltid har vĂŠrt der, helt siden jeg fikk min fĂžrste lĂžnning fra SAS i 1972.
Bor: Familie:
Heggeli i Oslo Ektemannen BjÞrn Kjos, tre barn og seks barnebarn Interesser: Elsker Ä trimme og gÄ turer, enten til fots eller pÄ ski. Om sommeren liker jeg Ä seile. Er ogsÄ opptatt av sunn mat. Bakgrunn: Begynte som flyvertinne i SAS rett etter videregÄende i 1972. FlÞy frem til 2003, da jeg gikk av med pensjon. Bank: Nordea Private Banking, Oslo
Gode gener
henholdsvis Stine Fossum ved Oslo universitetssykehus (for forskning pĂ„ svangerskapskvalme) og Jone Trovik ved Nasjonal behandlingstjeneste for gynekologiske fistler i Bergen. Kona tilâŠ
Som pensjonist har Gerd Kjos â skulle man tro â god tid til Ă„ vĂŠre styreleder for 1,6 millionerklubben i Norge. â Om jeg ville, kunne jeg jobbet fulltid med dette. Det er mye Ă„ holde tak i, og vi fĂ„r hele tiden ideer til nye prosjekter. Men jeg har litt Ă„ fĂžlge opp pĂ„ hjemmebane ogsĂ„, pĂ„peker hun.
Og her er det kanskje pĂ„ sin plass Ă„ fortelle litt om familien hennes â eller iallfall ektemannen, som nok er langt mer kjent for offentligheten enn henne. De mĂžttes pĂ„ fjellet (ikke i lufta) og ble kjĂŠrester for over 40 Ă„r siden. Da hun gikk av med pensjon i 2003, etter 31 Ă„r som flyvertinne i SAS, var han godt i gang med Ă„ bygge opp Norges ledende lavpris-flyselskap. Vi snakker selvfĂžlgelig om Norwegian-sjef BjĂžrn Kjos. â Det er jobb nok Ă„ administrere ham â jeg pleier Ă„ si at jeg har en voksen gutt pĂ„ 71 boende her hjemme,
BjĂžrn selv er ikke medlem i 1,6 millionerklubben â der er det per i dag kun Jesper Simonsen i ForskningsrĂ„det som er ĂŠresmedlem. Men Kjos merker godt at han har en kone som er opptatt av helse, kosthold og trening. â Han fĂ„r jo tilrettelagt et bedre kosthold av meg. Menn er vel generelt sett ikke sĂ„ flinke til Ă„ passe pĂ„ hva de spiser. Jeg er litt helsefrik selv. For meg betyr et godt kosthold Ă„ unngĂ„ sukker og hvitt mel, og spise godt med grĂžnnsaker, fisk og kornprodukter. Og sĂ„ har jeg gode gener, det hjelper, sier hun med et smil. Den nette kroppen avslĂžrer ikke at dette er en dame som nĂŠrmer seg de 70. SĂ„ passer hun da ogsĂ„ pĂ„ Ă„ vĂŠre aktiv, med ukentlig mensendieck-trening, daglige gĂ„turer og om vinteren, ski. â Jeg elsker Ă„ gĂ„ pĂ„ ski, og de lengste turene blir etter pĂ„sken, da er formen god og dagene lange og lyse. Om sommeren foretrekker jeg seilbĂ„tlivet. Eller fantelivet, som jeg liker Ă„ kalle det. Jeg trives med den enkle og litt kummerlige ferien i seilbĂ„ten.
share 42 2018#04
Verdt Ă„ vite
share
Ăkt interesse for filantropi Selv om begrepet filantropi er lite brukt blant nordmenn i dag, er det ikke overraskende at interessen for Ă„ gi noe tilbake til samfunnet er Ăžkende. Spesielt av formuende mennesker i et av verdens rikeste land.
T E K S T
E L I S E
S V A N E V I K
â Uansett hvordan man velger Ă„ gi, er det flott at man Ăžnsker Ă„ ivareta gode formĂ„l, sier Fremstad. Ulike mĂ„ter Ă„ stĂžtte pĂ„ Det er mange ulike mĂ„ter Ă„ stĂžtte pĂ„ â og mange formuende Ăžnsker Ă„ stĂžtte anonymt. NĂ„r det kommer til stiftelser, er det mer komplisert siden man er underlagt stiftelsesloven med tilhĂžrende myndighet, og for eksempel ikke kan ta pengene tilbake. â Mange tror at om man gir penger til en stiftelse, sĂ„ er det dine penger. Det er det ikke. Derfor er det viktig Ă„ sette opp vedtekter med strenge retningslinjer slik at man kan sĂžrge for riktig forvaltning og at pengene gĂ„r til akkurat de formĂ„lene man virkelig Ăžnsker, sier Fremstad. Et skattefradrag som gagner alle Selv om filantropi fĂžrst og fremst handler om Ă„ hjelpe andre uten selv Ă„ fĂ„ Ăžkonomisk gevinst, fĂ„r man skattefradrag pĂ„ inntil 40 000 kroner (2018) om man gir til en av organisasjonene som er forhĂ„ndsgodkjent av skatteetaten.
â Det er en vinn-vinn situasjon bĂ„de for kunden og organisasjonen. Kunden gir ofte 80 000 i stedet for 40 000, sĂ„ det handler ikke bare om skattefradrag,sier advokat, Linda Hjelvik Amsrud. Mange er ikke klar over de norske arvereglene, og vil gjernes sĂžrge for at midlene de har brukt mange Ă„r pĂ„ Ă„ skape blir fĂžrt videre til formĂ„l de brenner for. â I Norge er det slik at livsarvingene har krav pĂ„ 2/3 av arven etter deg, men du kan begrense det til 1 million per barn i et testament. I tillegg har ektefellen krav pĂ„ 1/4 av arven, som kan begrenses til 4G i et testament, opplyser Hjelvik Amsrud.
Gry Fremstad advokat i Nordea Private Banking.
43
Men hva er egentlig en filantrop? En filantrop er en som handler til det beste for andre, uten Ă„ fokusere pĂ„ Ăžkonomisk vinning. Og mange lurer pĂ„ hvordan dette fungerer â enten man Ăžnsker Ă„ gi penger til en etablert organisasjon eller for eksempel starte en stiftelse som stĂžtter en hjertesak. Man kan ogsĂ„ bidra med sin egen tid og kompetanse. â VĂ„r oppgave er Ă„ veilede kunden i kartleggingsprosessen for Ă„ finne hvilke formĂ„l de Ăžnsker Ă„ tilgodese, sier advokat i Private Banking, Gry Fremstad. Hun legger til at Nordea har kunder som eksempelvis Ăžnsker Ă„ opprette en stiftelse fordi de er opptatt av forskning, kvinnehelse eller annet bistandsarbeid.
L I N E
Linda Hjelvik Amsrud advokat i Nordea Private Banking.
NORDEA KAN HJELPE 2018#04
Nordea har en rekke samfunnsansvarlige investeringslÞsninger som kan tilgodese kundens Þnskede formÄl. Det er dermed mange muligheter om du Þnsker Ä bidra uten fokus pÄ Þkonomisk vinning. Ta gjerne kontakt med din rÄdgiver om du vil ha juridisk hjelp med filantropi.
NĂŠstegenerasjon Neste generation
Next Generation- rÄdgiver Anders Tverdal mener det er viktig at ogsÄ den yngre garde fÄr kunnskap om det som omhandler familiebedriftens Þkonomi.
Forbered neste generasjon Det kan ta et helt liv Ä skape en formue, og det tar bare et brÞkdels sekund Ä miste alt om arvingene dine ikke er forberedt pÄ ansvaret som ligger i forvaltningen av en arv. Her er noen gode rÄd om hvordan du kan forberede neste generasjon. T EKST
HELENA
VALKEN,
THOMAS
Hardt arbeid mÄ til for Ä skape en formue, og det krever gjerne bÄde oppofring, tÄlmodighet og engasjement. I takt med at formuen vokser, mÄ man forsÞke Ä tilpasse seg etter de forpliktelsene den fÞrer med seg. Arver man en formue over natten kan det vÊre sjokkartet, og mens enkelte ser dette som en mulighet til Ä starte en ny virksomhet, karriere eller Ä investere i fremtiden, kan andre reagere mindre positivt. Noen velger kanskje Ä stikke
EN G E L S M A N N
O G
H I L D E
S A N D E R
hodet i sanden, mens andre sier opp jobben sin og slĂžser bort alle pengene. Det er mer sannsynlig med negative reaksjoner i familier som ikke er Ă„pne om sin Ăžkonomiske fremtid, men hva gjĂžr man nĂ„r det er ubehagelig Ă„ snakke om penger? Next GenerationrĂ„dgiver Anders Tverdal, forklarer at det er en komplisert prosess som kan trenge ekstern hjelp. â Yngre mennesker har ikke den samme erfaringen og kunnskapen som
M E L I N G
foreldrene sine, og Þnsker derfor Ä fÄ vite mer. Det kan hende de ikke fÞler seg klare til Ä overta familiebedriften eller arve en stÞrre formue, og vi mener neste generasjon kan ha stor nytte av oss nÄr de skal forberede seg pÄ dette, sier han. Fokuser pÄ ettermÊlet istedenfor penger
Enkelte barn er kanskje ikke klar over at familien har en formue som de en
share 44 2018#04
Verditilbud til hele familien
NÄr det handler om Ä gi fra seg formuen sin er det i bunn og grunn bare tre potensielle mottakere: skatt, veldedige formÄl eller familie og venner. Verdiene og prioriteringene dine bÞr vÊre avgjÞrende for hvordan du velger Ä gi fra deg, og beskytte, formuen din. Hvis du velger Ä la formuen gÄ i arv til familien din mÄ du bestemme hvem som skal fÄ hva. Du mÄ ogsÄ legge en plan for hvordan du vil hÄndtere konfliktene som kan oppstÄ om arvingene ikke er fornÞyde med fordelingen. Ofte er det mindre risiko for konflikter dersom man tar beslutningene pÄ vegne av arvingene istedenfor at de selv skal dele formuen mellom seg. Det kan ogsÄ lÞnne seg Ä tenke gjennom hvordan du kan forhindre at arvingene bruker
Mens skatt, arveregler og inflasjon er viktige faktorer som mĂ„ vurderes nĂ„r du planlegger at formuen din skal gĂ„ i arv til neste generasjon, er det avgjĂžrende at du forbereder barna dine. Uansett hvor godt utdannet barna dine er, mĂ„ de likevel ha spesiell kunnskap for Ă„ skjĂžnne seg pĂ„ penger. Du kan bruke hele livet pĂ„ Ă„ bygge opp formuen din, men du kan miste den pĂ„ et Ăžyeblikk om de du betror den til ikke har investert den tiden som kreves for Ă„ passe pĂ„ den. Private Banking bistĂ„r ofte med Ă„ forberede de unge pĂ„ at de skal ta vare pĂ„ en stĂžrre formue. â Vi er stolte av at vi i Private Banking har et verditilbud som ikke bare hovedkunden, men hele familien nyter godt av. Vi vil gjerne lĂŠre opp de unge
ĂVELSE GJĂR ÂMESTER. Gi neste generasjon muligÂheten til Ă„ trene pĂ„ formueforvalt ning. Vurder en gradvis selv stendiggjĂžring, for eksempel forvaltning av en liten del av formuen eller tildeling av smĂ„ oppgaver i familiebedriften.
ANERKJENN ÂDERES ÂSTYRKER, og la dem selv undersĂžke ny teknologi Âeller ivareta investeringer som Âandre familiemedlemmer ikke er fortrolige med, men som de selv viser interesse for.
45
Beskytt familien din
innenfor kapitalforvaltning. Dette gjelder alt fra ansvarlige investeringer til hvordan finansmarkedene kan pĂ„virkes av et presidentvalg. Vi Ăžnsker Ă„ dele kunnskap om hvordan finansmarkedene fungerer, portefĂžljeteori, markedssyn og mye mer. Dette gjĂžres via kundemĂžter og gjennom andre kanaler som seminarer, webinarer, podcaster og handelsplattformen Nordea investor, sier Anders Tverdal. Arv og interesse for familieformuen er ikke alltid en enkel oppgave, og noen viser ikke interesse for Ă„ lĂŠre seg Ă„ forvalte disse pengene. Situasjonen kan ogsĂ„ forverres om barna blir tvunget til Ă„ forholde seg til en ny Ăžkonomisk fremtid midt i en sorgprosess. Om de tidligere har vĂŠrt vant til at foreldrene har forvaltet familiens formue, kan det virke overveldende Ă„ plutselig skulle ta avgjĂžrelser pĂ„ egen hĂ„nd. â Derfor anbefaler vi Ă„ informere neste generasjon sĂ„ tidlig som mulig. PĂ„ den mĂ„ten sikrer du at formuen gĂ„r i arv slik du Ăžnsker, og at den er beskyttet i fremtiden, sier Tverdal. Det beste du kan lĂŠre neste generasjon er at nĂ„r det handler om Ăžkonomiske avgjĂžrelser, sĂ„ har de lov til Ă„ bruke god tid og tenke seg godt om. For pĂ„ samme mĂ„te som nĂ„r man skaper en formue, krever det ogsĂ„ tĂ„lmodighet, engasjement og litt oppofring Ă„ ta vare pĂ„ den.
share
dag skal overta ansvaret for. Andre har verdiene pĂ„ en uforsvarlig mĂ„te, for ekkanskje en formening om det, men de sempel ved Ă„ velge Ă„ frigi dem over en mangler konkret kunnskap om forlengre periode. Det kan spesielt vĂŠre vanskelig Ă„ bemuen, stĂžrrelsen og sammensetningen. stemme seg for hva som skal I begge tilfeller kan man bringe skje med en familiebedrift. temaet pĂ„ banen ved Ă„ snakke Det finnes flere mulige konom hvordan formuen ble skapt, flikter du bĂžr vĂŠr oppmerksamt opp- og nedturene som som pĂ„ ved planlegging av har vĂŠrt underveis. Deretter arverekken og fordelingen av kan det vĂŠre lurt Ă„ fokusere pĂ„ roller og ansvar, samt hvorkjerneverdiene istedenÂfor penAnders Tverdal dan disse rollene skal lĂžnnes. gene, og fortelle om hvordan Next Generation rĂ„dgiver Det er ikke alltid like enkelt, disse verdiene preger beslutog det kan oppstĂ„ en motvilje ningene du har tatt pĂ„ vegne av mot Ă„ legge planer pĂ„ grunn av motstrifamilien og bedriften. Forklar hvordan dende mĂ„l, verdier eller personligheter. beslutningene har pĂ„virket valgene du Den ene faktoren du ikke har kontroll har tatt og snakk Ă„pent om at du har over er tiden, og det er derfor viktig at planlagt Ă„ la barna dine arve formuen du fĂ„r hjelp til planleggingen i tide. og hvordan du har tenkt Ă„ gripe det an.
Ta gjerne kontakt med din Private Banker i Nordea dersom du har noen spÞrsmÄl!
SKAP FAMILIENS M Â ISJON. Et godt tips til planleggingen er Ă„ sette seg ned sammen med familien og formulere en skriftlig, felles misjon for Âfamilien og familiens formue.
2018#03
GI NOK, MEN IKKE FOR MYE. Gi det mest nÞdven dige til vedlikehold og stÞtte, men det er ingen grunn til at de skal fÄ hele kaken. Neste generasjon trenger nok til at de kan gjÞre hva som helst, men ikke sÄ mye at de ender opp med Ä ikke gjÞre noe som helst.
Bli med eksperten
Under dykkingen ved Det store barriere revet ble Sasja Beslik ledsaget av marin biologen Charlie Veron, en av verdens ledende eksperter pÄ korallrev.
ANNA
WAHLGREN
HĂ„pet er snart ute for Det store barriererevet
Foto: Thomas Sonne
T EKST
Det store barriererevet, Australias turistmagnet, er dĂždssykt. Sasja Beslik, Nordeas sjef for bĂŠrekraftig Ăžkonomi, har dykket blant dĂžde koraller og konstatert at hvis vi ikke tar grep nĂ„, sĂ„ kan vi vĂŠre den siste generasjonen som fĂ„r oppleve verdens stĂžrste korallrev. PĂ„ overflaten er dette verdens stĂžrste korallrev, like stort som hele Italia. Ă dykke pĂ„ den australske Ăžstkysten er en sann Jacques Cousteau-drĂžm. Det store barriererevet er en labyrint av 3000 forskjellige korallrev som sammen danner et sĂ„ stort system at det er synlig fra verdensrommet. Her lever mer enn tusen fiskearter, et hundretalls ulike haiarter, samt hvaler og delfiner. Livet under overflaten er en eksplosjon av farger, fisker og koraller. Livet var, er et bedre uttrykk. Sasja Beslik har dykket mange steder rundt om i verden, men han har aldri sett noe lignende. Sammen med den australske marinbiologen Charlie Veron, en av verdens ledende eksperter pĂ„ korallrev, dykket han nylig pĂ„ et par ulike steder ved Det store barriererevet. â Det sĂ„ ut som en eneste stor havkirkegĂ„rd. DĂždt. GrĂ„tt. Stille. Ingen fisker. Ingen farger. Slike steder pleier
jo vanligvis Ă„ yre av liv, men nĂ„ var det ingenting â ikke den minste bevegelse. Det var en skjellsettende opplevelse. Jeg ble veldig trist, sier Sasja Beslik. Han konstaterer at flere tusen arter bor pĂ„ eller rundt revene, og de er avhengige av at korallrevet har det bra. I tillegg er mange kystsamfunn avhengige av korallrevet for Ă„ skaffe mat eller fĂ„ inntekt fra turisme. Verdens hav gir oss mat, skaper arbeidsplasser og velvĂŠre, men likevel stĂ„r vi passive og ser at de kollapser. Korallene dĂžr
For et par Ă„r siden kom de fĂžrste alarmrapportene om Det store barriererevet. Temperaturen i havet steg, og forskerne advarte om at store deler av revet var i ferd med Ă„ blekes bort. Ădeleggelsene var sĂ„ omfattende at prominente forskere uttrykte at de hadde gitt opp hĂ„-
share 46 2018#04
Slik kan du redusere ditt eget karbonavtrykk A K T I V I T E T C O 2 R E D U K S J O N I TO N N
Foto: Panthermedia
Begynn Ă„ spare i fossilfrie fond*
pet, og de fortalte om kolleger som var sĂ„ berĂžrte at de grĂ„t nĂ„r de var ute i felt og jobbet. â 2016 var det verste Ă„ret i Det store barriererevets historie. Deretter kom 2017 â og det ble enda verre. Da dĂžde en femtedel av korallene. Korallene blir overopphetet og dĂžr pĂ„ grunn av det stadig varmere vannet, sier Sasja Beslik. Klimaendringene er den viktigste forklaringen pĂ„ hvorfor korallrevet blir Ăždelagt. NĂ„r vannet er for varmt, blekes korallene. NĂ„r temperaturen i vannet synker igjen, pleier korallene Ă„ klare Ă„ hente seg inn igjen. Men hvis det ikke blir kjĂžligere, risikerer korallene Ă„ dĂž. â I bunn og grunn handler det om balansen mellom kortsiktig gevinst og klimaet. Det store problemet er at 91 prosent av verdens energiforsyning er fossilbasert. Det er bare toâtreâfire prosent som kommer fra fornybare kilder, sier Sasja Beslik. Australia er nĂ„ verdens stĂžrste produsent av kull. En stor del av landets kull kommer fra delstaten Queensland, som Det store barriererevet ligger utenfor kysten av. Kull er det fossile brenselet som avgir mest karbondioksid og utgjĂžr derfor en stor miljĂžtrussel. NĂ„ planlegges det en gigantisk kullgruve i Australia, ikke langt fra Det store barriererevet. Det forventes at
1,06 18,93 26,73 35,68
2222,67
Kilde: Nordea
Reduser dusjtiden med to minutter Reduser internasjonal flyreise med Ă©n i Ă„ret Ta tog istedenfor bilen Spis kjĂžtt maksimalt en gang i uken
* Ved Ä velge bÊrekraftige fond og andre plasseringer med ESGanalyse kan du gjÞre sstore forskjeller. Om du kun gjÞr alt som stÄr over, men ikke flytter pengene dine, tar det 27 Är Ä oppnÄ den samme utslippsreduksjonen som ved bare Ä flytte investeringene dine til eksempelvis Nordea Starsfond. I vÄrt eksempel har vi regnet pÄ en sparing med gjennomsnittlig avkastning pÄ 1000 Euro per Är i totalt 42 Är.
gruven kommer til Ä fÞre til utslipp som tilsvarer cirka 80 millioner tonn karbondioksid hvert Är, noe som er mer enn Norges totale utslipp. Kullet skal brytes i nÊrheten av revet, og deretter skal det fraktes pÄ bÄt gjennom Det store barriererevet. Ligger etter i klimadebatten
â Det store barriererevet dĂžr, og samtidig satser poli tikerne pĂ„ en enorm kullgruve rett ved siden av revet. Det er veldig bakvendt. I tillegg har Australia pro blemer pĂ„ land. De kan ikke lenger dyrke enkelte Âplanter fordi jorden tĂžrker ut. Australia er et land med uendelige naturressurser, men likevel er landet verdensledende innen kullproduksjon. Da jeg reiste rundt i Australia, var det tydelig at landet ligger langt etter i klimadebatten. Barna i skolen fĂ„r ingen infor-
2018#04 47 share
2018#04 48 share
Bli med eksperten
Levende koraller
DĂžende koraller
Det store barriererevet er blitt beskrevet som ett av de naturlige verdens syv underverker og ble inkludert i verdensarvlisten i 1981, men i dag er halvparten av korallene skadet av bleking. I 2016 var bare 50 prosent av revet igjen, sammenlignet med for 30 Ă„r siden.
masjon om klimaendringene eller hvordan korallrevene har det. Gruvene er et symbol for noe som ikke tilhĂžrer den moderne verden, mener Sasja Beslik. Han synes at kullet skal vĂŠre der det hĂžrer hjemme â i bakken: â En slik gigantisk gruve Ăžker utslippet av karbondioksid enda mer. Dermed pĂ„virker den klimaet, men ogsĂ„ selve revet og de fĂžlsomme artene som bor der. Et sĂ„ velutviklet land som Australia bĂžr handle annerledes. Som vanlig handler det naturligvis om balansen mellom kortsiktig gevinst og klimaet. Australia har signert klimaavtalen i Paris og har de samme forpliktelsene som alle andre land om Ă„ redusere utslippene sine, men de siste Ă„rene har Australia handlet stikk motsatt av det Parisavtalen sier.
ger som finnes i verden, forklarer han. Tilbake til Det store barriererevet. Det er veldig tydelig at miljĂžet i havet har blitt dĂ„rligere de siste Ă„rene, mener Sasja Beslik. Selv en amatĂžrdykker som ham kan se forskjellen â med det blotte Ăžye. â Vi har lenge sett pĂ„ havet som en uuttĂžmmelig Âressurs. Og siden man ikke ser hva som befinner seg under havoverflaten, kommer reaksjonene ofte for sent. Jeg hĂ„per at vi alle nĂ„ begynner Ă„ fokusere pĂ„ havet og klimaet.
BesÞk gjerne hjemmesiden der du ogsÄ kan se film fra dykkingen ved Det store barriererevet. sustainablefinance.nordea.com
Nordea kan pÄvirke
Men Sasja Beslik ser ogsĂ„ lyspunkter. Han har nylig kommet hjem fra en annen reise, til den nordlige delen av Marokko der verdens stĂžrste solpark blir etablert i Ăžrkenbyen Ouarzazate, kalt inngangsporten til Saharas. â Den kommer til Ă„ stĂ„ for 40 prosent av hele Afrikas energiforsyning. Den eies av Saudi-Arabia, et land som forsĂžker Ă„ komme seg vekk fra sin avhengighet av olje. Solenergiparken er gigantisk. Hvis man kjĂžrer bil i en time, har man fortsatt ikke kjĂžrt gjennom hele. Jeg tror at fremtiden ligger i slike utviklingsland som ikke har olje, men som har sol. Og der det er tilstrekkelig plass til svĂŠre anlegg. Ă beskytte miljĂžet er bĂ„de en mulighet og et ansvar, mener Sasja Beslik. â Verden stĂ„r overfor flere globale utfordringer, som vannmangel og klimaendringer. En stor bank som Nordea kan pĂ„virke omverdenen ved hjelp av sine avtaler med ulike bedrifter og hvilke investeringer som gjĂžres. Ved Ă„ arbeide systematisk med bĂŠrekraft kan vi hjelpe bedriftskundene Den alvorlige tĂžrken som har vĂ„re med Ă„ omstille seg. PĂ„ herjet Australia i flere Ă„r, Ăždeleg den mĂ„ten kan vi vĂŠre en del ger jorden og gjĂžr det vanskelig av lĂžsningen pĂ„ de utfordrinfor bĂžndene Ă„ drive gĂ„rdsbruk.
SASJA BESLIK â oppdrag og utmerkelser âą Leder for Group Sustainable Finance i Nordea âą Styremedlem i The Extractive Industries Trans parency Initiative, EITI, som arbeider for stĂžrre transparens i hĂ„ndteringen av naturressurser âą Styreleder i FNs organ UNEP Financial Initiativeâs Water Work Group âą Ble i 2017 utnevnt til Sustainability Leader of the Year av finanstidsskriftet The New Economy âą Ble utnevnt til Ă rets Bankprofil 2016 av magasinet Privata AffĂ€rer âą Rangert som nummer 31 blant verdens mest innflytelsesrike Twitter-brukere innen fornybar energi i 2016 âą Ble tildelt H.M. Kongens medalje av Ă„ttende stĂžrrelse i Serafimerordenens bĂ„nd i 2013 for sin innsats for miljĂž og bĂŠrekraft
Verdt Ă„ vite
share
Nytt og nyttig om vÄre tjenester I Nordea tilbyr vi skreddersydde produkter og tjenester til deg som er Private Banking-kunde. Her er noen av dine kundefordeler:
Oppdatert med Nordeas podkaster I lÞpet av 10 til 20 minutter med Nordeaeksperter og interessante gjester pÄ Þret gir vi deg et dypdykk i det globale finans markedet eller et raskt overblikk over det som skjer her og nÄ. Ukentlig byr vi pÄ
f erske podkaster for deg som Ăžnsker Ă„ fĂ„ nye perspektiver, innsikt i aktuelle Âhendelser og nyheter fra finansmarkedet. Lytt og abonner pĂ„ Nordea Insights og Nordea Puls. Podkastene finner du pĂ„ vĂ„re
nettsider Âw ww.nordea.no/webinarer, i SoundÂcloud eller i Nordea Investor.
Tilgang til flyplasslounger verden over
Bruk ditt Nordea Platinum eller Nordea Black nĂ„r du bestiller reiser. Betaler du minst 50 prosent av Âreisens totale transportkostnad med kortet, tilbys du en meget god reise forsikring for deg og din familie. Alternativt til familie, dekkes inntil 3 medreisende. Reiseforsikringen gjelder for Âreiser i inntil 90 dager verden over. For reiser hvor returbillett ikke er kjĂžpt og betalt fĂžr avreise, gjelder for sikringen for reiser som varer i inntil 35 dager. Reisen mĂ„ starte og slutte i Norden. Dersom uhellet skulle vĂŠre ute vil Forsikrings selskapets alarmsentral assistere deg. De sĂžrger for Ă„ ordne opp med sykehus, leger og myndigheter. Vi anbefaler deg Ă„ gjĂžre deg kjent med aldersbegrens ningene som gir reduserte dekninger for personer over 70 Ă„r og som kan bortfalle fra fylte 75 Ă„r. Les mer pĂ„ nordea.no/private-banking
Sammen med Nordea Platinum og Nordea Black fÄr du et Prio rity Pass, som gir deg tilgang til mer enn 1 000 lounger verden over i 300 forskjellige byer.
Les mer om Priority Pass pĂ„ prioritypass.com â her Âfinner du oversikt over hvor de forskjellige loungene er og hvilke fasiliteter de tilbyr. Du kan ogsĂ„ laste ned en egen Priority Pass App. Med Nordea Platinum fĂ„r du 10 gratisbesĂžk i Ă„ret og kan fritt velge mellom Priority Pass sine lounger og OSL-loungen (gjelder utland). Med Nordea Black kan du ÂbesĂžke OSL-loungen (gjelder utland) og Priority Pass-loun gene gratis sĂ„ ofte du vil, og ha med 1 gratis gjest pr. besĂžk.
Webinarer og webcaster
Nordea har inngĂ„tt partnerskap med grĂŒnderfabrikken The Factory, fasilitator for oppstartsbedrifter innen tech, og deres akselerator programmer, FintechFactory og InsurtechFactory. Dette betyr i praksis at to av de mest etablerte og profilerte akse leratorprogrammene i Norden slĂ„r seg sammen. Tidligere har Nordea arrangert egne nordiske akseleraÂ
Visste du at Nordea tilbyr gratis webinarer med aktuelle temaer? Her fÄr du mÞte vÄre fremste eksperter som gir deg innsikt i det som opptar deg og dine investeringer. Du fÄr ogsÄ muligheten til Ä stille dem spÞrsmÄl under webinaret. I tillegg presenterer vÄre strateger og eksper ter aktuelle trender jevnlig, som du kan se som webcast akkurat nÄr det passer deg. Holde deg oppdatert pÄ hva som skjer nÄr pÄ www.nordea.no/webinarer
torprogrammer, men er nĂ„ altsĂ„ partner i disse programmene. â En viktig grunn til Ă„ vĂŠre med pĂ„ dette er for Ă„ vĂŠre mer tilstede i det lokale grĂŒndermiljĂžet. Ved Ă„ delta pĂ„ bĂ„de FintechFactory og InsurtechFactory fĂ„r vi et godt fotfeste i Norge, sier Marte Kop perstad, som leder avdelingen for strategi og produktutvikling i per sonmarkedet i Nordea Norge.
2018#04
Samarbeider med norske The Factory
49
Konkurransedyktig reiseforsikring
2018#03 50 share
Analyse
Den roligste perioden i aksjemarkedets historie er forbi Det er spennende Ä vÊre investor i aksjemarkedet. Det er alltid mye usikkerhet og mye Ä fÞlge med pÄ, og fokus og utvikling endrer seg stadig.
Det er faktisk med en smule vemod jeg beskriver den perioden vi nĂ„ har forlatt i aksjemarkedet, for perioden fra slutten av sommeren 2017 frem til utpĂ„ nyĂ„ret 2018 var nemlig den roligste i aksjemarkedets historie. Vi har hatt rolige perioder tidligere ogsĂ„, men aldri fĂžr har den vart sĂ„ lenge, og volatiliteten vĂŠrt sĂ„ lav. Det er klart det fĂžles svĂŠrt mye bedre Ă„ vĂŠre investor nĂ„r svingningene er lave enn i urolige perioder hvor aksjemarkedet svinger mye. Dermed var halvĂ„ret fra sensommern 2017 en svĂŠrt behagelig tid for oss investorer, og der finner dere ogsĂ„ bakgrunnen for mitt vemod nĂ„r jeg dessverre kan konstatere at vi har lagt denne unike perioden bak oss. Inflasjonsfrykten som oppstod i markedet i slutten av januar medfĂžrte et kraftig fall i markedene og markerte dermed enden pĂ„ det harmoniske markedet. Det er mange grunner til at aksjemarkedet var uvanlig rolig, men hovedgrunnene var at den Ăžkonomiske veksten i verden styrket seg pĂ„ synkronisert vis â hvor nesten alle land opplevde at deres Ăžkonomi var i klar bedring. Dette resulterte i en kraftig bedring i selskapenes resultater gjennom 2017. Ettersom endring i selskapenes resultater er det vi generelt bryr oss mest om som investorer, la dette grunnlaget for den svĂŠrt gode perioden vi hadde i markedet.
Jeg har opplevd mange perioder i aksjemarkedet som jeg hÄper jeg ikke fÄr oppleve igjen. Perioden fra sensommeren i fjor Þnsker jeg derimot velkommen igjen nÄr som helst. Her utdyper jeg hva jeg mener med dette; selskaper som inngÄr i den globale aksjeindeksen MSCI World Þkte selskapsinntjeningen med 16,5 % i 2017. Samtidig ga den samme indeksen rundt 20 % avkastning mÄlt i lokal valuta. Dermed kan nesten hele avkastningen i lÞpet av fjorÄret forkslares med Þkt selskapsinntjening, og ikke endringen i verdsettelsen av aksjer. Dermed ble ikke globale aksjer «dyrere» gjennom 2017, til tross for at vi som investorer fikk cirka 20 % avkastning ved Ä vÊre investert i dem. NÄr jeg sier at aksjemarkedet var det roligste i historien, kan jeg konkretisere det med et par eksempler. Den sÄkalte «fryktindeksen» VIX, som priser hva investorer venter av markedssvingninger fremover, var pÄ det laveste nivÄet i historien. En annen mÄte Ä vurdere dette pÄ er Ä se pÄ de faktiske bevegelsene i markedet. Den toneangi-
vende amerikanske S&P500-indeksen hadde fra august/september frem til slutten av januar den lengste perioden i historien uten at de daglige bevegelsene var stĂžrre enn pluss minus 1 %. Jeg har opplevd mange perioder i aksjemarkedet som jeg hĂ„per jeg ikke fĂ„r oppleve igjen. Perioden igjennom finanskrisen er en av dem. Perioden som vi opplevde fra sensommeren i fjor Ăžnsker jeg derimot velkommen igjen nĂ„r som helst. FĂLG EKSPERTEN
@leifrein
Av Leif-Rune H. Rein Sjefstrateg Nordea
Tekst: Martin Leer Scharnberg
INVESTERING GJENNOM TIDENE
Menn er som vin. Noen blir til eddik, men de beste blir bedre med Ärene.» «
Pave J o h an n e s 23 .
Vinflaskenes verden rommer ikke bare store smaksopplevelser. Klarer man Ă„ la proppen vĂŠre i flasken, har det gjennom tidene vist seg Ă„ vĂŠre lĂžnnsomt Ă„ investere i de dyre drĂ„pene. FĂžr Thomas Jefferson ble USAs tredje president, satt han i regjering som minister for franske saker â og sĂ„ var han veldig glad i vin. Derfor benyttet han anledningen til Ă„ reise til Frankrike pĂ„ 1780Âtallet for Ă„ besĂžke landets mange be rĂžmte vinmarker og utvide sin egen, personlige vinsamling. 200 Ă„r senere, i 1985, rotet en polsk musikkskribent ved navn Hardy Rodenstock seg gjennom en stĂžvete kjeller i Paris. Der fant han en vinflaske som hadde bokstavene «Th. J.» inngravert i glasset. Akkurat slik som Thomas Jefferson var kjent for Ă„ ha bedt franske vinhandlere om Ă„ merke flaskene som han ville kjĂžpe. Vinen ble undersĂžkt ved auksjonshuset Christies i London, som mente det dreide seg om en ekte ChĂąteau Lafite fra 1787. Vinflasken ble solgt pĂ„ auksjon for hele 1,1 millioner kroner. Siden har flere eksperter sĂ„dd tvil om vinens ekthet og opprinnelse. Men det forhindret ikke at dette var verdens dyreste vinflaske pĂ„ det tidspunktet.
Pokker heller! Den amerikanske vinhandleren William Sokolin eide en sjelden Chùteau Margaux fra 1787. Da han deltok pÄ et vinarrangement i New York i 1989 og stolt skulle vise frem flasken, slo han den i armlenet pÄ en stol, slik at flasken sprakk. Heldigvis for ham var vinen forsikret, og han fikk utbetalt nesten 1,8 millioner kroner.
Bourgogne OmdĂžmmet til den franske regionen Bourgognes, og det relativt lave antallet flasker som produseres der, gjĂžr vinen derfra til en av verdens mest ettertraktede. PĂ„ analyseselskapet Liv-exs Ă„rlige liste over verdens mest verdifulle vinmerker i 2017 kom 24 av de 100 vinene fra Bourgogne.
.
Samleren Verdensrekorden PÄ nÄvÊrende tidspunkt er den dyreste vinflasken den seks liter store, californiske flasken Screaming Eagle cabernet sauvignon fra 1992. Under veldedighetsauksjonen Napa Valley Wine Auction i 2000 gikk den under hammeren for nesten 4 millioner kroner, kjÞpt og betalt av amerikaneren Chase Bailey. 2018#04
Oenophilia er det ordet som vinsamlere bruker om sin kjĂŠrlighet for vinen. Ordet kommer fra gresk: kjĂŠrlighet (philia) til vin (oinos). .
51
En av verdens stÞrste vinsamlinger eies av Gene Mulvihill, som har mer enn 100 000 vinflasker. Samlingen befinner seg i kjelleren under Restaurant Latour i New Jersey, som Mulvihill er medeier av. I tillegg til det enorme antallet flasker, rommer vinkjelleren ogsÄ sÄkalt NMR-spektroskopiutstyr, som kan analysere vinflaskenes innhold uten at de mÄ Äpnes.
share
share
52
2018#04
DE NYE
FIL ANTROPENE Historien er full av rundhĂ„ndede ïŹlantroper som donerer formuen sin til veldedige formĂ„l. NĂ„ gjĂžr en godt bemidlet teknologibedrift i Norden seg klar for store investeringer i sosiale omrĂ„der. Samtidig er det en ny bevegelse pĂ„ vei â millenniumentreprenĂžrene â som prioriterer altruisme fĂžrst, og deretter bunnlinjen.
T E K S T : M E T T E N E X M A N D I L L U S T R A S J O N E R : M I K KE L M AI N Z
â Har du hatt en fın dag, Bill? â Tja, fĂžr lunsj utryddet Melinda og jeg polio. I hele verden. En karikert samtale, men med et snev av sannhet. For nĂ„r Microsofts grunnlegger Bill Gates skriver pĂ„ Twitter at det ser ut som om det forferdelige polioviruset endelig har sluppet taket i utviklingslandene, er det ikke bare noe som verdens rikeste mann har tenkt pĂ„. Han donerer mange milliarder dollar til disse vaksinasjonsprogrammene. Gates og konens private, veldedige fond, Bill & Melinda Gates Foundation, har siden 2000 vĂŠrt parets fulltidsbeskjeftigelse. Med en anslĂ„tt formue pĂ„ 86 milliarder dollar har de litt Ă„ tĂŠre pĂ„, og fondet er verdens stĂžrste av sin type. Det er tung kapital som gĂ„r fra filantropkapitalister som Bill og Melinda Gates til verdens mest trengende, men pengene hadde aldri nĂ„dd frem hvis det ikke var sĂ„ mange av dem i utgangspunktet. Den omvendte logikken gjĂžr seg gjeldende hos yngre filantroper â millenniumsgenerasjonen. For disse unge er forretningsideen sentral, men den egentlige drivkraften ligger i Ă„ lĂžse samfunnsproblemer. FĂžrst utgjĂžr vi en forskjell, og sĂ„ tjener vi penger pĂ„ det. I denne gruppen kan en oppstartsidĂ© vĂŠre fullstendig tuftet pĂ„ sosialt engasjement. Ă nden er som i en hjelpeorganisasjon, men disse entreprenĂžrene har ikke tid til Ă„ vente pĂ„ godkjenningsprosedyrer og byrĂ„krati. I tillegg har de direktĂžrdrĂžmmer â de vil fĂ„ betalt for innovasjonen sin. MĂžt en av de nordiske fakkelbĂŠrerne
Hun tripper rundt i et oppkjĂžrt hjulspor pĂ„ en landevei i Malawi â en lys, ung kvinne som utstrĂ„ler en friskhet som stĂ„r i skarp kontrast til de tĂžrkerammede omgivelsene. Kvinnen holder Ăžye med himmelen, og det som ved fĂžrste Ăžyekast ser ut som et digert insekt, viser seg Ă„ vĂŠre en drone, et minihelikopter, som blafrer over det gulbrune landskapet. I filmen, som spilles inn av en gjeng fra BBC, fĂ„r vi presentert ideen: Droner transporterer medisin til avsidesliggende landsbyer i landet sĂžrĂžst i Afrika. Kunden er FN, som bruker prosjektet som pilot i en stĂžrre satsing med dronekorridorer gjennom
31 Är gamle Helena Samsioe er en av de mest markante sosiale entreprenÞrene som Sverige har fostret. Bedriften hennes, Globhe, utvikler droner og kunstig intelligens til blant annet FN. Dronene kan for eksempel transportere medisin over landomrÄder hvor det er dÄrlig infrastruktur.
share 53 2018#04
Fo t o: To b i a s B j àžŁàž r kg r e n
share 54 2018#04
hele kontinentet. De flyvende hjelperne gir det lokale helsepersonellet mye stĂžrre rekkevidde. De kan redde menneskeliv og innhente informasjon fra avkroker som det ellers er umulig Ă„ nĂ„. Kvinnen i Malawi er svenske Helena Samsioe, direktĂžr i dronefirmaet Globhe, som har hovedkontor i Stockholm. PĂ„ bedriftens nettsted stĂ„r det: «Vi er en for profit-business». Den 31 Ă„r gamle entreprenĂžren understreker hvor viktig ordet «for» er: â Det er avgjĂžrende Ă„ tjene penger. Vi har en forretningsmodell som bĂ„de bidrar sosialt og som verner om bunnlinjen. Det er ikke alltid enkelt i oppstartsfasen, men investorene er mye mer interesserte i denne typen prosjekter enn de var for noen Ă„r siden, forklarer Helena Samsioe, som tidligere bodde i Afrika og derfor har fĂ„tt en forstĂ„else av markedskreftene der.
Danske Malena Sigurgeirsdóttir og Jessica Rose Buhl-Nielsen er fremadstormende forretningskvinner som bruker all sin energi pÄ Ä revolusjonere verdens haltende nÊringsmiddelindustri. Med bedriften Wholi lanserer de matvarer som lages av insektmel.
I dag regnes hun som en av verdens store aktĂžrer innen droneindustri, og hun er overbevist om at det svenske samfunnets grunnverdier spiller en viktig rolle for suksessen. â En svensk oppvekst gir et stĂ„sted som gjĂžr at man kan anerkjenne verdens problemer og blir motivert til Ă„ gjĂžre noe med dem. Det sosiale engasjementet er kjernen, selve DNA-et. Det er noe helt annet enn CSR-strategiene som var sĂ„ moderne for noen Ă„r siden. De fungerte som bedriftenes positive markedsfĂžring, men de ble ikke alltid fulgt. Vi handler. Fra olje til teknologi: Den skyldige ĂŠraen
Svenske Helena Samsioe er et eksempel pÄ en sÄkalt «impactentreprenÞr». Ofte brukes ogsÄ uttrykket «sosialentreprenÞr», men aktÞrene selv foretrekker «impact». Det hÞres mer aktivt ut. Man pÄvirker omverdenen direkte. Man er ute i felt. Samtidig er Globhe ett at teknologibransjens filantropiske innslag. Bedriftene som vinner frem
Fo t o: M a r t i n Ta n g g a a r d
2018#04
Fo t o: K l a r n a
med ny teknologi, erstatter den gamle verdenens oljedynastier og ommĂžblerer samfunnsstrukturene pĂ„ samme mĂ„te som industrisjefene gjorde det mot slutten av 1800-tallet. Datidens fyrtĂ„rn var John Rockefeller, som med bakgrunn fra en fattig baptistfamilie skapte enorm rikdom ved hjelp av olje og bidro til Ă„ rulle ut den industrielle revolusjonen i USA. Han revolusjonerte ogsĂ„ helsevesenet med sin dype pengekiste, som inneholdt det som tilsvarer 280 milliarder dollar i dag. Rockefeller var verdens fĂžrste filantropkapitalist. PĂ„ det amerikanske nettstedet Inside Philanthropy omtales han som en av de mennene som personifiserte «The Gilded Age» â den forgylte ĂŠra. I en sosialt indignert roman med samme navn fra 1873 spilte Mark Twain forĂžvrig pĂ„ at «gild» og «guilt» uttales pĂ„ samme mĂ„te â «Den skyldige ĂŠra». IfĂžlge David Callahan, redaktĂžr for Inside Philanthropy og forfatter av boken «The Givers», er det en ny Gilded Age-bevegelse pĂ„ vei. En ny bevissthet om Ă„ gi noe tilbake til det samfunnet man har oppnĂ„dd suksess i. NĂ„ er det teknologigigantene som stĂ„r ved roret â og med ansvaret for kloden. I Finland har tiĂžren falt. Sammen med mange millioner euro. Supercell har pĂ„ fĂ„ Ă„r utviklet seg fra Ă„ vĂŠre en nerdeklubb av programmerere i Helsinki til Ă„ bli en av verdens mest betydningsfulle utviklere av spill til smarttelefoner. Blant annet har bedriften skapt spillene «Hay Day» og «Clash of Clans», og de har ogsĂ„ satellittkontorer i San Francisco, Tokyo, Seoul og Shanghai. Grunnleggerne, Ilkka Paananen og Mikko Kodisoja, er i dag nyslĂ„tte teknologimilliardĂŠrer, og plutselig fĂ„r ungguttene en helt annen posisjon. Fra Ă„ bli tatt bilde av sammen med andre bleke gamere i fulle datarom, har de blitt opphĂžyd til det Ăžkonomiske sjiktet hvor man skal opptre «voksent». De omtales pĂ„ Forbes lister over verdens rikeste innenfor sitt felt.
55
share
Spesielt Ilkka Paananen har blitt pĂ„virket av den nye statusen, og han har mer eller mindre trukket seg tilbake fra rampelyset. Samtidig virker det som om hans filantropiske samvittighet vokser, og han investerer mange millioner i veldedige oppstartsbedrifter via fondet Lifeline Ventures. The We Foundation er ett av resultatene. Det er et prosjekt som ble startet i 2015 for Ă„ hjelpe sosialt vanskeligstilte familier i Finland. â Dere er vant til Ă„ betale skatt
Niklas Adalberth, grunnlegger av betalingsinstituttet Klarna, er en av Sveriges mest velstÄende venturekapitalister. Pengene hans skal ogsÄ skape «impact» og utgjÞre en forskjell for andre mennesker. Det skjer i Norrsken Foundation, et fellesskap som stÞtter sosiale entreprenÞrer.
Dermed slutter Supercell seg til gruppen av «venturefilantroper», velstÄende som ikke nÞdvendigvis forventer avkastning pÄ sine sosiale investeringer. I Luxembourg sitter Hedda Pahlson-Moller, professor i entreprenÞrskap, og holder Þye med nettopp denne utviklingen. Hun er en av Europas mest toneangivende «business angels», og hun er blant annet en del av ledergruppen i konsulentbyrÄet Tiime, som analyserer markedet for impactentreprenÞrskap. En av Hedda Pahlson-Mollers styreplasser er i European Venture Philanthropy Association, som i fjor arrangerte kongress med 1000 deltakere i Oslo. Her kunne man blant annet konstatere at nordiske entreprenÞrer og investorer er innovative, men at det er noe som holder oss tilbake fra den virkelig store,
share
internasjonale markeringen. Det mangler fortsatt ideer som er i trĂ„d med det svenske dronefirmaet, som har gjort filantropi til en eksportvare. â Jeg mĂžter mange nordiske forretningsfolk som gjerne vil kanalisere sin private kapital inn i sosiale prosjekter, men likevel blomstrer ikke impactinvestering og -entreprenĂžrskap som i resten av verden. Jeg tror dette skyldes at dere er vant til Ă„ betale skatt som skal gĂ„ til dette, og at dere har ansvarsfulle regjeringer som i mange tiĂ„r har tatt seg av det, sier Hedda Pahlson-Moller. Hun er oppvokst og utdannet i USA: â Kapitalistisk filantropi spiret fram i USA i mangel av noe bedre. Det amerikanske samfunnet har aldri tatt seg av sine egne borgere i samme grad som for eksempel Sverige. Derfor har amerikanerne vĂŠrt nĂždt til Ă„ lene seg pĂ„ private formuer nĂ„r det for alvor skulle gjĂžres noe pĂ„ den sosiale fronten. Men nordiske investorer er ogsĂ„ pĂ„ vei inn i kampen. Dere finner en balanse hvor privat kapital og det offentlige samarbeider om disse oppgavene. 19 Ă„r gammel norsk entreprenĂžr
2018#04
Hedda Pahlson-Moller mener at gjennombruddet for impactĂžkonomien og en ny og mer verdibasert investeringslyst kommer til Ă„ komme med millenniumgenerasjonen. Disse menneskene har en helt annen tilgang pĂ„ profitt og grĂŒnderĂ„nd. Hun henviser til statistikk fra Global Impact Investing Network: 86 millioner mennesker som ble fĂždt pĂ„ 1980- og 1990-tallet er en del av det globale arbeidsmarkedet i 2020, og mer enn 60 prosent av disse men-
Fo t o: To m m y A n d r e s e n
56
â og FNs verdensmĂ„l
Norske Maiuran Loganathan er 19 Är gammel og studerer Business Management og Computer Science ved Minerva Schools i San Francisco. Allerede i 2015 fikk Loganathan verden til Ä mÄpe da han startet Young Sustainable Impact, en organisasjon som skal viderefÞre FNs verdensmÄl i nye forretningsideer.
neskene prioriterer et liv og en jobb hvor de kan utgjĂžre en forskjell for andre. Dette gjelder for eksempel norske Maiuran Loganathan, som i en alder av bare 19 Ă„r snarere kan kalles et barn av millenniumĂ„rgangene. Han har markert seg som et grĂŒndertalent siden han var 16, og han studerer Business Management og Computer Science ved Minerva Schools i San Francisco. Maiuran Loganathan fikk sin fĂžrste internasjonale anerkjennelse da han etter FNs klimakonferanse i Paris i 2015, startet YSI, Young Sustainable Impact, en organisasjon som har som mĂ„l Ă„ gjĂžre unge grĂŒndere sosialt bevisste og Ă„ viderefĂžre FNs verdensmĂ„l i nye forretningsstrategier. â NĂ„r man velger Ă„ bli sosialentreprenĂžr, legger man ansvaret for Ă„ skape en fungerende verdensmodell pĂ„ sine egne skuldre â en modell hvor det er sammenheng mellom Ă„ tjene penger og Ă„ gjĂžre verden til et bedre sted, sier Maiuran Loganathan. Businessmagasinet Financial Times bruker ogsĂ„ en del ressurser pĂ„ Ă„ undersĂžke fenomenet. Blant annet har skribenten Richard Milne sett nĂŠrmere pĂ„ unge sosialentreprenĂžrer i Norden. Han mener at det mangler hĂžyprofilerte aktĂžrer pĂ„ scenen, men at det begynner Ă„ skje noe.
Her nevnes svenske Niklas Adalberth, en av mennene bak betalingsinstituttet Klarna. â ⊠i Europa, hvor mange âunicornsâ (firmaer som er verdsatt til mer enn en milliard dollar) er nye pĂ„ markedet, tenker grunnleggerne stadig mer pĂ„ hvordan de skal tjene penger enn pĂ„ hvordan de skal bruke dem. Men sĂ„ kommer Niklas Adalberth, skriver Richard Milne. IfĂžlge Financial Times var den svenske mangemillionĂŠren lei av Ă„ alltid «strebe etter bedre lĂžnnsomhet i Klarna», og han Ăžnsket Ă„ fĂžlge den amerikanske trenden med Ă„ sette noe av teknologirikdommen sin pĂ„ spill i den gode saks tjeneste. Sammen med andre investorer har 35 Ă„r gamle Niklas Adalberth startet Norrsken i Stockholm, et fellesskap som forelĂžpig bestĂ„r av 300 impactentreprenĂžrer. Denne formen for «innovation hub» er et nytt konsept i skandinavisk sammenheng. Kontorene, som er moderne innredet i gamle mursteinsbygninger, skal tiltrekke venturekapitalister fra hele verden og pĂ„ den mĂ„te Ăžke statusen for samfunnsnyttige prosjekter.
Den finske spillgiganten Supercell har slÄtt gjennom i hele verden. NÄ investeres noe av kapitalen i sosiale tiltak i hjemlandet gjennom fondet Lifeline Ventures, som blant annet hjelper sÄrbare familier. Grunnleggerne, Ilkka Paananen og Mikko Kodisoja, er teknologimilliardÊrer som helst ikke lar seg fotografere. De mener at fokuset skal vÊre pÄ prosjektene deres, og ikke pÄ dem.
Matinnovasjon i KĂžbenhavn: insektsnacks
I KĂžbenhavn koker en liknende smeltedigel av ideer i Singularity U Nordics innovasjonsavdeling. Her har Jessica Rose Buhl-Nielsen og Malena SigurgeirsdĂłttir fĂ„tt lov til Ă„ utfolde seg i sin lidenskap â mat av insekter ⊠De to unge kvinnene har utdannelse fra bĂ„de KĂžbenhavn og USA, og de har spesialisert seg pĂ„ nĂŠringsliv og helse. NĂ„ skal firmaet Wholi gjĂžres lĂžnnsomt.
2018#04
57
Motivasjonen er at mat laget av insekter kan bli fremtidens redningsplanke for store deler av verdens sultne befolkning. Det er proteinrik kost, som den vestlige verden skal lĂŠre seg Ă„ produsere og sette pris pĂ„. PĂ„ Wholis nettsted fristes man med blant annet snacks med sjokolade, peppermynte og sirissmel â og man kan lese at en slik munnfull inneholder godt med protein, omega-3 og jern. Jessica Rose Buhl-Nielsen og Malena SigurgeirsdĂłttir fĂ„r produsert insektsdelikatessene sine ved en fabrikk i Jylland, og de kan blant annet kjĂžpes hos dagligvarekjeden Irma. Sirisser og melbiller er noen av de fĂ„ insektene som de danske helsemyndighetene forelĂžpig har godkjent for formĂ„let. â Naturligvis skal vi kjempe mot det som kalles manglende âconsumer acceptanceâ. I den vestlige verden er vi ikke vant til Ă„ spise insekter. Men det endrer seg nĂ„, siden stadig flere ser behovet for Ă„ finne alternativer til kjĂžtt som menneskemat, og nĂ„ opplever vi Ăžkende interesse fra investorer, sier Jessica Rose Buhl-Nielsen. Men hun understreker at selv om de to grĂŒnderne vet hvordan man skal drive en bedrift, blir de motivert av noe annet: âVi brenner for dette. Vi bidrar til Ă„ bygge opp en helt ny og bĂŠrekraftig sektor, og det er det som fĂ„r oss opp av senga om morgenen. Pengene kommer nok.
share
2018#04 58 share
DIGI TA L UN DE RV IS N INGS QU IZ
âElevene har likevel en smarttelefon i lommen, sĂ„ hvorfor ikke bruke den til noe fornuftig?â Da Johan Brand gikk pĂ„ skolen, hadde han problemer med Ă„ sitte stille. I dag har han skapt et digitalt spill som fĂ„r mange millioner skoleelever over hele verden til Ă„ leke, hoppe og klappe â med mobilen i hĂ„nden. Tekst: Sandra Meinecke / Foto: BjĂžrn Rosenquist
37 Ă„r gamle Johan Brand Ăžnsker Ă„ bokstavelig talt gjĂžre lĂŠring til en lek. Derfor har han og teamet hans utviklet et spill hvor skoleelever ved hjelp av en app pĂ„ telefonen sin kan quize med og mot hverandre som en del av undervisningen. QuizspĂžrsmĂ„l dukker opp pĂ„ en storskjerm, og elevene svarer ved hjelp av telefonen sin. PĂ„ skjermen kan elevene se bĂ„de sin egen og kameratenes plassering â og de kan se det riktige svaret. Quizspillet Kahoot! passer inn i elevenes digitale livsstil, og det skaper lek og engasjement som den norske grĂŒnderen mener mangler i den tradisjonelle tavleundervisningen. â Vi lĂŠrer pĂ„ forskjellige mĂ„ter. Noen elever mĂ„ konsentrere seg, mens andre trenger bevegelse. For Ă„ kunne skape de beste forutsetningene for lĂŠring, mĂ„ elevene inkluderes og engasjeres pĂ„ nye mĂ„ter som passer med den tiden de lever i, forklarer Johan Brand, som startet Kahoot! allerede i 2012 etter flere Ă„rs forberedelser sammen med sine to kolleger og en professor i gaming. Den gangen undret den norske grĂŒnderen og gamingeksperten seg over at lĂŠrerne ikke utnyttet elevenes digitale kompetanse i undervisningen.
â Samfunnet sĂ„ pĂ„ mobiltelefonen som noe negativt som distraherte elevene. Slik er det ofte med den teknologiske utviklingen, frem til vi oppdager hva den faktisk kan gjĂžre for oss. Elevene har likevel en smarttelefon i lommen, sĂ„ hvorfor ikke bruke den til noe fornuftig?, sier Johan Brand, og han legger til at det er viktig at Kahoot! er en plattform som har den samme digitale standarden som elevene kjenner fra livet utenfor skolen. Hvordan sikrer dere at spĂžrsmĂ„lene i quizen stemmer? â Det er lĂŠrerne som har utarbeidet spĂžrsmĂ„lene slik at de passer til pensum. Eller lĂ„ner en quiz som en annen lĂŠrer har utviklet. NĂ„r elevene lager sine egne quizer, er det ikke innholdet som er viktigst, men lĂŠringsprosessen i forhold til Ă„ formulere spĂžrsmĂ„lene og finne ut hva svaret er. Det blir som Ă„ skrive en stil. Den blir kanskje ikke perfekt, men du har likevel lĂŠrt noe av Ă„ skrive den. Du lĂŠrer ogsĂ„ empati og inkludering, fordi du mĂ„ prĂžve Ă„ sette deg inn i hva klassekameraten din vet â og ikke vet â om et tema. Er det ikke slik at elevene bare sitter og ser ned pĂ„ hver sin skjerm? â Du spiller med klassekameratene dine,
og av samme grunn er plattformen utviklet slik at spĂžrsmĂ„lene ikke stĂ„r pĂ„ telefonen, men oppe pĂ„ en whiteboard. Det krever at du ser opp fra telefonen, ut i rommet pĂ„ de andre. Jeg mener at leken har blitt fjernet fra klasserommet, og det er en skam. Barn vet hvordan man leker, og derfor er de trygge i de rammene. Vi skal ikke skape brukere â vi skal skape engasjerte elever. Men hva med de barna som aldri vinner og aldri fĂ„r poengsummen sin pĂ„ tavlen? â Jeg er selv en slik som aldri vinner. Men jeg elsker Ă„ utvikle quiz for andre. Vi har undersĂžkelser som viser at elever som normalt ikke er sĂ„ flinke pĂ„ skolen, virkelig er flinke i Kahoot!. Nettopp fordi de leker og er i bevegelse istedenfor Ă„ sitte stille og lytte. I gamingteori snakker man om at vi har Ă„tte forskjellige mĂ„ter Ă„ lĂŠre pĂ„. Mange av oss bruker flere av metodene samtidig. Det gjĂžr elevene ogsĂ„ med Kahoot!.
Alle lÊrer pÄ forskjellige mÄter.  ahoot! styrker elevene som, i likhet K med oppfinneren Johan Brand, ikke er spesielt glade i Ä sitte stille pÄ en stol.
KAHOOT! FOR VOKSNE Med 34,2 millioner i stÞtte fra blant annet Northzone og Microsoft Ventures og en rekke private, norske in vestorer har Kahoot! fore lÞpig 28 millioner quizer pÄ plattformen, som brukes av rundt 50 millioner men nesker fra 200 forskjellige land hver eneste mÄned. Det er ikke bare skole elever som har tatt leken til seg. Flere store bedrifter bruker Kahoot! til Ä gi in formasjon til sine ansatte, og i Norge er spillet en hit pÄ nyttÄrsfesten.
2018#04 59 share
I D E E R
S O M
9
K A N
F O R A N D R E
V E R D E N
Har du ikke tid til Ä lese hele magasinet? VÊr sÄ god: Her fÄr du en oppsummering av ni ideer fra denne utgaven av Share. Du finner mange flere i magasinet.
Tekst: Karen Gahrn / Illustrasjoner av den finske illustratĂžren Rami Niemi. Baksiden av hvert nummer blir illustrert av en nordisk illustratĂžr.
Chemo to go
Lek deg smartere
KrÄker samler sneiper
Ideen er enkel. Legg hele cellegiftbehand lingen i en ryggsekk, sÄ kan leukemipasi enter fÄ behandling hjemme istedenfor Ä mÄtte vÊre innlagt. Resultat: bedre sÞvn, bedre appetitt, bedre livskvalitet.
Mange millioner mennesker i 200 land leker seg smartere med appen Kahoot!. Det gjÞr at mobilen blir et arbeidsverktÞy istedenfor noe lÊrerne mÄ slÄss med elevene om.
En nederlandsk grĂŒnder har funnet en uvanlig lĂžsning pĂ„ problemet med siga rettsneiper: en panteautomat for krĂ„ker. NĂ„r krĂ„ken leverer en sneip i maskinen, fĂ„r den en godbit i belĂžnning. Voila.
Ta deg fri
StrĂžmper med samvittighet
Mose mot luftforurensning
Hos nederlandske Heldergroen heises alle skrivepultene opp i taket nĂžyaktig klokken 18.00 slik at ingen ansatte blir sittende med arbeid. Medarbeiderne skal ta fri eller bruke plassen til kreative aktiviteter.
StrĂžmpebukser forurenser nĂ„r de kastes â og det gjĂžr de ofte etter bare noen fĂ„ gangers bruk. To svenske entreprenĂžrer har designet det som i dag er verdens eneste miljĂžvennlige nylonstrĂžmper.
à plante trÊr i storbyer kan vÊre bÄde kostbart og vanskelig. Derfor har en tysk bedrift utviklet en transportabel mose vegg som kan filtrere forurensede partikler fra luften.
Reis i arbeidstiden
#SanDiegoFire
Sov med fisker
â SĂ„ det du sier, er at jeg kan reise hvor jeg vil i verden, og du betaler for det? Ja, svarte sjefen. Hvert Ă„r gir en amerikansk bedrift de ansatte nesten 12 000 kroner som de kan bruke til Ă„ reise dit de vil â sdet har styrket kreativiteten.
En rekke voldsomme skogbranner i SÞr-California for 11 Är siden satte for alvor fart pÄ bruken av emneknaggen. Finn ut hvordan en original idé fikk oss alle til Ä bruke det samme tegnet.
Internettfirmaet Zappos har installert et soverom under et stort akvarium med far gerike fisker. En cowboystrekk med utsikt til vakker fisk gir uthvilte og mer effektive medarbeidere.