Virksomhetsplan

VIRKSOMHETSPLAN Tromsøysundet barnehager

2012-2015

• • • •

Reinen barnehage Tromsdalen barnehage Fjellvegen barnehage Tromstun barnehage

Tromsøysundet barnehager, mars 2012 Design og trykk: Norbye & Konsepta AS, Tromsø

Innhold DEL 1 RAMMER ..................................................................... 7 Innledning ..................................................................................... 8 Hovedmål ...................................................................................... 8 Verdigrunnlag ............................................................................ 8 Organisering .............................................................................. 9 Rammebetingelser ............................................................... 9 Planverk ....................................................................................... 11 Kvalitet og kompetanseutvikling ........................ 11 Satsningsområder ............................................................. 11 Dokumentasjon ................................................................... 12 Samarbeid hjem/barnehage .................................. 12 Interne samarbeidsfora .............................................. 13 Samarbeid med andre instanser ....................... 13

DEL 2 INNHOLD ................................................................ 15 Lek .................................................................................................... 16 Omsorg ........................................................................................ 16 Læring ........................................................................................... 16 Hverdagsaktiviteter .......................................................... 17 Barns medvirkning .......................................................... 18 Sosial kompetanse .......................................................... 19 Språklig kompetanse ..................................................... 19 Overgang barnehage og skole ............................ 20 Et inkluderende fellesskap ...................................... 20 Barnehagen som kulturarena ............................... 21 Rammeplanens fagområder ................................... 21 Kommunikasjon, språk og tekst ................. 23 Kropp, bevegelse og helse .............................. 24 Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk

. . ...........................

25

.. .....................................

27

Etikk, religion og filosofi

..................................

29

..........................................

31

...............................................

32

Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form

Del 1 RAMMER

Del 1 RAMMER

Innledning Denne virksomhetsplanen er en langsiktig plan for enheten. Den skal beskrive våre overordnede mål og verdier, rammer og forutsetninger, samt være styrende og grunnleggende for alt arbeid ute i barnehagene.

Den er utarbeidet i nært samarbeid med alle barnehagene, og må sees i sammenheng med andre interne planer, og Tromsø kommunes planer for barnehagesektoren. Årsplanen er en pedagogisk plan som utarbeides i hver barnehage. Den skal si noe om mål, innhold og arbeidsmetoder i forhold til de satsningsområder som barnehagen har valgt, og beskrive hvordan man jobber mot de overordnede målene i virksomhetsplanen. Det vil bli utformet en felles ramme i enheten over hva en årsplan skal beskrive.

Selve innholdet tilpasses den enkelte barnehages pedagogiske arbeid og forutsetninger.

Månedsplan (periodeplan) konkretiserer de pedagogiske målsettingene, og forteller om de aktuelle aktivitetene for hver enkelt avdeling. Hvordan man jobber mot de forskjellige målene tilpasses barnas alder, modenhet og behov.

Hovedmål I Tromsøysundet barnehager skal alle barna oppleve: Trygghet, mestring, tilhørighet og glede Trygghet – fordi det er helt grunnleggende for all utvikling og læring. Barna skal møte forutsigbarhet og nærhet i trygge omgivelser, bli sett, hørt og møtt hver dag.

Mestring – fordi mestring fører til utvikling, ut ifra det enkelte barns ståsted. Det å ha kontroll over eget liv gir et økt selvbilde. Barna skal få møte utfordringer og utfolde seg på sine premisser.

Tilhørighet – fordi å være del av noe større, få venner å høre til i en sammenheng er viktig for barnets indre liv og utvikling av sosial kompetanse. Barna skal bli møtt som unike og verdifulle for fellesskapet. Alle betyr noe!

8

Glede – fordi latter og humor skaper bånd mellom barn og voksne. Lek og tull med ord, kropp og tanker fremmer livsglede, trivsel og skaperevne for både individ og felleskap. Barna skal møte et lystbetont miljø, der lek og latter får ta stor plass.

Hovedmålet er et langsiktig mål, som hver barnehage jobber mot gjennom sine satsningsområder, gjennom hverdagsaktiviteter og med vårt verdigrunnlag som en bunn i alt vi gjør.

Dette er hva vi ønsker skal prege hverdagen og tilbudet vi gir til barna i Tromsøysundet barnehager, og som vi ønsker at de skal ta med seg videre i livet.

Verdigrunnlag I Tromsøysundet enhet skal følgende verdier danne grunnlag for den måten vi møter hverandre og omverden på, og komme til uttrykk i beslutninger som tas: Samhold , respekt og likeverd Samhold betyr for oss: • Å skape trygghet og trivsel • Å vise glede og entusiasme i hverdagen • Å være oppmerksom og empatiske mot hverandre og bidra til et godt miljø • Inkludering, omsorg og felleskap • Stolthet Respekt betyr for oss: • Å sette barndommens egenverdi i sentrum og anerkjenne leken • Å ha en inkluderende holdning ovenfor alle, og behandle hvert individ ut fra sine forutsetninger.

Likeverd betyr for oss: • Å være anerkjennende i samspill med andre • Å gi gutter og jenter like muligheter • Å få lov til å være seg selv og få dyrke det man er god på • Barns medvirkning

Del 1 RAMMER

Organisering Enheten består av fire barnehager: Reinen, Fjellvegen, Tromsdalen og Tromstun.

Til sammen har vi ca 270 barnehageplasser og ca 70 årsverk.

Enhetsleder har overordnet administrativ-, personal- og økonomiansvar, og fagleder i hver barnehage utøver den daglige ledelsen.

Administrasjonen består av enhetsleder og 50 % sekretær, og har kontorsted ved Reinen barnehage.

Fellestjenesten bistår sentrumsbarnehagene i ulike spørsmål innenfor lønn, personal, budsjett, regnskap og faglig utviklingsarbeid. Den drives av barnehagene selv, og er lokalisert på Hvilhaug barnehage.

I tillegg vil det ved barnehagene være en til flere støttepedagoger ved behov. Personalet har 37.5 timers arbeidsuke. Pedagogene har en kjernetid i barnegruppen på 33.5 timer/uken. De resterende 4 timene brukes bl.a til planlegging, vurdering, dokumentasjon og evalueringsarbeid.

Rammebetingelser Enheten får tildelt et budsjett på grunnlag av antall barnehageplasser og stillingshjemler. Stillingshjemlene styres av barnehageloven og Tromsø kommunes vedtatte areal- og stillingsnorm.

Barnehageloven styrer hvor mange førskolelærere det jobber per barnehage.

Hver enkelt base/avdeling har en grunnbemanning på en pedagogisk leder og to assistenter (småbarnsbaser med 12 barn eller flere har i tillegg en førskolelærer).

9

Del 1 RAMMER

10

Del 1 RAMMER

Planverk

Satsningsområder

Barnehagene styres etter: Lov om barnehager med forskrifter Loven gir føringer om formål og innhold i barnehagen, og om barns og foreldres medvirkning.

Kontinuerlig kompetanseutvikling er viktig for å skape en god barnehage i tråd med samfunnets krav, foreldrenes forventninger, lov og rammeplan.

Vi har derfor valgt noen satsingsområder som hele enheten jobber med i planperioden. I tillegg kommer den enkelte barnehages egne satsningsområder, som omhandles i årsplanene.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplanen gir retningslinjer for verdigrunnlag, innhold og oppgaver i barnehagen. Gir føringer om hvordan omsorg, lek og læring skal prege hverdagen og hva som skal synliggjøres i barnehagens årsplan.

Tromsø Kommunes vedtekter for kommunale barnehager Styrer bl.a åpningstider, oppholdstider og arealnormer.

Virksomhetsplan for Tromsøysundet barnehager Årsplan/månedsplan/periodeplan for barnehagen

Kvalitet og kompetanseutvikling For første gang er det lagt frem en stortingsmelding som handler om kvalitet i barnehagen.

Flere områder fremheves i meldingen som de mest sentrale: - Personalets kompetanse - barnehagens innhold - et inkluderende barnehagetilbud for alle barn - samarbeid med hjemmet og skolen - koordinert innsats for barn med særlige behov Kvalitet er et begrep som er vanskelig å definere og måle da det er subjektivt og normativt.

Vi ønsker å ha fokus på opplevd kvalitet - måten tjenesten gis på. Et godt og tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og foreldre er grunnleggende for kvaliteten i tilbudet. Det handler om kontakt, dialog og samhandling mellom ansatte og brukere.

Kvaliteten skal synes i den daglige praksisen i den enkelte barnehagen. Dette krever kompetente ansatte – som innehar både faglig, sosial, endrings og utviklingskompetanse.

Pedagogisk ledelse Vi jobber i prosjektform med pedagogisk ledelse på tvers i enheten. Pedagogisk ledelse handler om mye mer enn bare lederutvikling – det handler om ledelse som en relasjonell ferdighet, som utøves i samspill og i prosesser. Delmål i dette prosjektet er: - å jobbe med rammer for utøvelse av ledelse, herunder tid - læringsarenaer og systemer som sikrer læring, refleksjon, fornyelse og endring - å forbedre kvaliteten på foreldresamarbeid.

Kompetanseløft for assistentene Det ble med start høsten 2011 iverksatt et stort kompetanseprogram spesielt rettet mot assistenter og fagarbeidere i de kommunale barnehagene.

Målet er å heve og sikre kompetansen, og å beholde og rekruttere ansatte. Kursene omfatter ulike fagtema med utgangspunkt i rammeplan og barnehagelov. I tillegg bidrar økt kunnskap om innhold og ansvar til mer trygghet i egen rolle, noe som igjen bidrar til å øke nærværet. iBedrift i Bedrift er et samarbeidsprosjekt mellom NAV, UNN og kommunen. Målgruppen er ansatte med muskel og skjelettplager. Vi deltar i dette som et ledd i å redusere sykefraværet.

Målet med iBedrift er å gi økt forståelse og kunnskap om nakke/ ryggplager, skape trygghet og innsikt i egen situasjon, samt gi et godt koordinert hjelpetilbud ved behov.

IK-system og Miljørettet helsevern IK står for internkontroll, og er et sett med verktøy og rutiner som sikrer at enheten jobber systematisk med helse, miljø og sikkerhetsspørsmål.

11

Del 1 RAMMER

Miljørettet helsevern er forenklet barnas HMS. (For eksempel smittevern, hygiene, skadeforebyggende rutiner) Det jobbes kontinuerlig med å utvikle og forbedre IK-systemet i enheten. Vi har nå et ekstra fokus på å etablere felles rutiner, verktøy, retningslinjer.

Gode, sikre arbeidsvaner, klare ansvarsforhold, godt samarbeid, ryddige lokaler og sikre produkter er en viktig ramme for å skape et godt og trygt arbeidsmiljø som sikrer god kvalitet i tilbudet.

Omdømmebygging På bakgrunn av en omdømmeundersøkelse som ble gjennomført våren 2010 ble det bestemt at alle enheter skal jobbe med omdømmet til Tromsø kommune. Vi i Tromsøysundet barnehager vil jobbe med dette gjennom å fortsette å ha høyt fokus på: - kvalitetsutvikling - foreldresamarbeid - informasjon - tilbakemeldinger gitt i brukerundersøkelser og i hverdagen

DOKUMENTASJON Dokumentasjon skal gi foreldre/foresatte, lokalmiljø og kommune informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen.

Dokumentasjon brukes også som en metode for utviklings- og endringsarbeid i barnehagen. Når personalet reflekterer over det som er dokumentert, og endrer praksis er det pedagogisk dokumentasjon som foregår. Gjennom dokumentasjon vil barns læring og personalets arbeid gjøres synlig. Det kan dokumenteres ved bruk av dagsrapport, månedsskriv, utstillinger, bilder, kvartals og halvårsevalueringer og gjennom daglig kontakt.

Pedagogiske ledere er ansvarlig for planlegging, vurdering og dokumentasjon for avdelingene/ basene, i nært samarbeid med assistentene.

Samarbeid hjem-barnehage ”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling” (Barnehageloven §1 Formål) Den daglige kontakten skal preges av gjensidig respekt og informasjon. Dette er viktig for et godt samarbeid mellom hjem og barnehage. Her utveksles gjensidig informasjon om barnets dag, for eksempel sykdom, søvn, vennskap, aktiviteter og konkrete episoder etc. Slik kan barnets dag i barnehagen tilrettelegges til det beste for barnet.

Foreldresamtaler Det tilbys foreldresamtale minimum 2 ganger pr. barnehageår. Det er obligatorisk med 1 samtale.

For barn som skal starte i skolen er den obligatoriske samtalen om våren. Dersom foreldrene eller personalet har behov for flere samtaler, avtales det med den enkelte. Foreldresamtalene har fokus på det enkelte barns utvikling og trivsel, og hva det er behov for å jobbe videre med. Hvis foreldre ønsker veiledning kan samtalene brukes til dette. De pedagogiske lederne har ansvar for disse samtalene.

Foreldremøter Barnehagen innkaller til minimum ett foreldremøte i året. Møtene brukes til å ta opp aktuelle saker, generell informasjon, pedagogiske opplegg, ulike temaer etc.

Foreldreråd I henhold til barnehageloven skal barnehagen ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte i barnehagen.

Foreldrerådet velger representanter til barnehagens samarbeidsutvalg.

Samarbeidsutvalg Samarbeidsutvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ.

Utvalget består av likt antall representanter fra foreldre og personale og fagleder som sekretær/ arbeidsgivers representant.

12

Del 1 RAMMER

SU skal godkjenne barnehagens årsplan, og forelegges saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen. En annen viktig oppgave er å komme med råd, innspill og delta i aktiviteter for å fremme samarbeidet.

Samarbeid med andre instanser

Interne samarbeidsfora

Den pedagogisk-psykologiske tjenesten og Barnevernstjenesten Gjennom lovverket har barnehagen rettigheter og plikter i forhold til samarbeid med disse enhetene.

De har spesialkompetanse, og kan gi veiledning og faglig hjelp i forhold til enkeltbarn og barnegruppen. Som foreldre til barn det evt. gjelder vil du være orientert og en viktig samarbeidspartner.

For å utvikle barnehagene faglig og driftsmessig er det opprettet ulike fora for et bredest mulig samarbeid innad i enheten.

Enhetsledelsen Består av enhetsleder og fagledere. Her drøftes og legges premisser for driftsmessig og faglig utvikling i enheten.

Felles lederfora Består av alle pedagogiske ledere i enheten, enhetsleder og fagledere. Hovedfokus er på lederutvikling og pedagogisk innhold.

Felles støttepedagogfora Består av alle støttepedagoger. Ledes av fagleder.

Utvikling og samkjøring av det spesialpedagogiske arbeidet i enheten.

Felles fora for HMS- arbeid Består av verneombud og plasstillitsvalgte. Ledes av enhetsleder.

Grunnskolen Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til førsteklasse og eventuelt skolefritidsordning.

Helsestasjon/fysioterapeut/ habiliteringstjenesten For barn som det evt. opprettets ansvarsgruppe for vil disse instanser kunne være samarbeidspartnere.

Ansvarsgrupper opprettes for å ivareta et best mulig tverrfaglig nettverk for barnet og familien.

Utdanningsinstitusjoner Offentlige barnehager er etter Lov om barnehager § 24, pålagt å ta i mot studenter fra Høgskole/ Universitet som skal ha utplassering/prakis i barnehage. Barnehagene tar også imot lærlinger i Barne og ungdomsarbeiderfagutdanning og andre elever fra videregående skoler.

Ivaretar utvikling av HMS- arbeidet i enheten.

Felles planleggingsdager Minimum en gang i året arrangerer vi felles kurs/ seminar for alle ansatte i enheten. Dette er med på å bygge opp tilhørighet og et godt samhold i enheten. Innholdet er knyttet opp mot faglig utvikling.

13

Del 2 INNHOLD

Del 2 INNHOLD

Lek

Omsorg

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.

(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)

Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt ovenfor alle barn i barnehagen. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. God omsorg styrker barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre. Omsorg i barnehagen handler om relasjoner mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre.

Læring gjennom lek er noe av det som kjennetegner barnehagens egenart. Leken er av så vesentlig betydning at FNs barnekonvensjon sier at barn skal ha rett til lek.

Leken har egenverdi og er en grunnleggende livs- og læringsform som barn og voksne kan uttrykke seg gjennom. Lek kjennetegnes ved fantasi og spenning, hengivenhet, kreativitet og engasjement. Jevnt og trutt innøves de sosiale lekereglene om enighet, gjensidighet og turtaking som danner selve grunnlaget for menneskelig samvær.

Lekende barn har tilgang til mange verdener der de i glede og sorg kan forsvinne for å bearbeide hendelser, skape avveksling eller gi uttrykk for følelser og tanker. Gjennom lek og fantasi lærer barna seg å danne indre bilder som er en forutsetning for å kunne leve seg inn i bøker og fortellinger, og å lage egne historier.

Personalet skal sikre at alle barn får gode erfaringer og en opplevelse av å mestre samspillet med andre barn i lek. De voksnes rolle i forhold til lek kan blant annet være inspirator, observatør, veileder, lekekamerat, støttespiller og megler i konfliktsituasjoner. Det er viktig at barn som ikke behersker lekens spilleregler, eller som ikke selv oppsøker lek, får hjelp til å bli inkludert i leken. For å kunne bli best mulig på lek må kompetansen blant personalet heves slik at barnehagen på en god måte kan tilrettelegge for lek og varierte skapende aktiviteter blant barna.

Barna bør få tid til å leke uten for mange avbrytelser. Ved å lage tiltalende lekemiljøer og lekekroker-/rom som er litt avskjermet for resten av barnegruppa, bidrar personalet til å skape forutsetninger for god lek. Personalet har også i oppgave å gi barna erfaringer/inntrykk de kan bruke i leken. Ved å ta barna med på ulike aktiviteter, turer og studiebesøk gir vi dem grunnleggende erfaringer de kan bruke senere, både i lek og i det virkelige liv.

16

God omsorg til barnet forutsetter en nærhet til barnet. Nærhet handler om tilstedeværelse, tid og ekte interesse. Man må være tilstede på barnets premisser.

Omsorg er også å ta individuelle hensyn. Et eksempel på det er når barna er nye i barnehagen.

For at barna skal få en best mulig tilvenning i barnehagen krever det at vi gir dem et ekstra fokus den første perioden. Vi tilpasser oss barnet i stor grad og lar det bruke sitt eget tempo på å bli trygg i den nye situasjonen det befinner seg i. Barnet må bli sett og bekreftet for å få tillit til personalet.

Læring Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg.

Læring skjer i både formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle er planlagt og tilrettelagt av personalet, mens de uformelle er bl.a her-ognå-situasjoner, lek, omsorg og samhandling. (Ren avskrift av gamle rammeplanen, må formuleres om).

Når barns undring møtes på en åpen og utforskende måte, dannes grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen.

Vi jobber mye med å ivareta barnas initiativ. Vi ønsker at barna skal være deltakende i egen læring.

Det oppnår vi med at gi barna utfordringer med utgangspunkt i barnas egne interesser, kompetanse og ferdigheter.

Del 2 INNHOLD

Hverdagsaktiviteter Omsorg, læring og utvikling er i stor grad knyttet til det som er hverdagens faste innhold, dvs. måltid, hygiene, garderobe, hviling, samlinger, lek og rydding. Gjennom disse aktivitetene jobber vi tverrfaglig med fagområdene hver eneste dag.

antall, rom og form

kunst, kultur og kreativitet Figuren og eksempelet under illustrerer hvordan fagområdene i Rammeplanen berører og er til stede i alle hverdagsaktivitetene i barnehagen.

kropp, bevegelse og helse

Eksempel på en hverdagsaktivitet der alle fagområdene er representert; I garderoben; Barna skal kle på seg for å gå ut og leke. Alle har hver sin plass med navn på, noen ser på navnelappene og “leser” vennenes navn og de prater om hva de skal gjøre når de kommer ut.

Det er høst nå og trærne begynner å miste bladene, hvorfor? - dette må de undersøke mer (kommunikasjon, språk og tekst), (etikk, religion og filosofi) og (natur, miljø og teknikk).

Per synes strikkejakken til Ola er flott, den har knapper med ulike farger og fasong, de er runde, firkantede og trekantede, han kan telle til åtte (antall, rom og form). Mens de kler på seg hjelper de også hverandre; “Ola du må putte en fot i hvert hull”, sier Per mens han hjelper Ola med buksa, lua skal være på hodet, vottene på hendene osv.(kropp, bevegelse og helse).

nærmiljø og samfunn

hverdagsaktiviteter, sosial og språklig kompetanse

etikk, religion og filosofi

natur, miljø og etikk kommunikasjon, språk og tekst

På gulvet har Kari limt bilder fra turen til biblioteket, de var med på eventyrstund, og de lånte nye bøker. De så også på bildene en lokal kunstner hadde utstilt der, her var det masse inspirasjon å hente (kunst, kultur og kreativitet) og (nærmiljø og samfunn).

Dagsrytme En viss regelmessighet i dagens forløp gir trygghet fordi barna vet hva som skal skje. Dette bidrar dessuten til å fremme barnas selvstendighet og utvikle begrep om tid. En fast dagsrytme betyr likevel ikke at hver dag nødvendigvis må være lik.

Selv med noenlunde fast dagsrytme er det rom for ulike innspill.

Vi tilstreber å få gode overganger mellom aktivitetene slik at barna får avslutte det de holder på med før noe nytt introduseres.

17

Del 2 INNHOLD

Måltid Måltidet er en sosial situasjon der både barn og voksne prater og hygger seg sammen. Her får barna mye språktrening, stimulering, selvstendighet og sosial trening. Barna lærer alminnelig høflighet og fellesskapsverdier som å vente på tur og å uttrykke egne behov.

Garderobe Vi vil at barna skal lære å kle på seg selv og bli mest mulig selvhjulpne. Barna blir oppmuntret til å mestre selv og til å hjelpe hverandre. Språk, kroppsbeherskelse og begrepstrening vektlegges.

Uterom Barna får være ute i all slags vær, de får føle på årets rytme og oppleve naturens skiftninger. Barna har stort utbytte av de store grovmotoriske utfordringer som uterommet gir. Ute får barna frisk luft, god plass, samt store variasjoner i forhold til omgivelser og årstider.

Samlingsstund Faste samlinger bidrar til å utvikle fellesskapet og skaper samhørighet ved at flere barn er til stede samtidig og holder på med noe sammen. Det kan være et tema, sang, lek, eventyr, enkel kunnskapsog kulturformidling, eller samtale om noe barna er opptatt av. Barna oppmuntres til å fortelle og å ta ordet i gruppesituasjoner, samtidig som de lærer å lytte til og ha respekt for det andre barn og voksne forteller.

Hviling Barnehagedagen er innholdsrik med mange inntrykk. Mange barn har behov for en rolig stund og kanskje søvn midt på dagen. En slik hvilestund kan være at barna velger en rolig aktivitet som å lytte til høytlesing, lydbøker eller rolig musikk, eller for eksempel en formingsaktivitet. Mange barn hviler på madrasser inne og de minste barna sover.

Rydding Vi oppmuntrer barna til å rydde etter seg når de er ferdig med en aktivitet, før vi skal gå ut og før vi går hjem. Vi vil oppdra barna til å vise ansvar og ta vare på leker og utstyr både inne og ute. De voksne har hovedansvaret og hjelper til for å få lekeområdene til å se innbydende ut.

18

Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. § 3 Barnehageloven - barns rett til medvirkning Vi skal få fram barns synspunkter og la det få konsekvenser for det pedagogiske arbeidet. Hvert barn har rett til å erfare at deres stemme blir tatt på alvor og har virkning i fellesskapet. Barn skal ha rett til å uttrykke seg ut fra egne subjektive premisser, som kanskje leder i andre retninger enn det vi har tenkt. I dette liggerdet at vi må møte barn med respekt.

Barns rett til aktiv deltakelse i forhold til planlegging og innhold Vi skal legge til rette for at barna jevnlig skal få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Dette kan vi for eksempel ivareta gjennom å ta tak i barnas interesser og gi rom for endringer av planer. Personalet må i samspill med barna legge merke til barnas ulike uttrykksformer kroppslig, nonverbalt og verbalt, og slik ivareta barns rettigheter som deltakende individer. Å lytte til barns synspunkter betyr ikke det samme som ukritisk å la barna styre hverdagen kun ut i fra egne ønsker og behov. Det er mange forskjellige hensyn som må tas i barnegruppen og i barnehagehverdagen. Det må tas hensyn til alder og modenhet, gjennom å kombinere omsorg for det enkelte barnet med prinsippet om at barn har rett til å bli hørt og ha innflytelse.

Barns ytringsfrihet De aller minste barna bruker kroppslige uttrykksformer og lyder for å kommunisere. Med støttende og lydhøre voksne som hjelper de å sette ord på følelser, opplevelser og begreper vil ordene komme etter hvert. Slik legger personalet grunnlaget for de minste barnas ytringsfrihet og medvirkning. Barn uttrykker følelsesmessige tilstander gjennom ulike uttrykk. Barn som føler usikkerhet og redsel i nye

Del 2 INNHOLD

situasjoner trenger forståelse og hjelp til å forholde seg til disse følelsene. Dette hjelper barn til å stole på egne følelser og bli uttrykksfulle følelsesmessig.

Det vil også etter hvert kunne føre til at barn våger å ytre seg og også yte motstand i situasjoner hvor det føles riktig ut fra deres opplevelse. Dette gir barn innflytelse i eget liv. Når personalet deltar i lek og humor i samspill med barna på en gjensidig og bekreftende måte styrkes barns tillit til egen uttrykkskraft. Gjennom lek og humor meddeler barn seg ut fra ytringsformer de selv har valgt.

Barna skal også gis mulighet til å være deltaker og mottager i estetiske aktiviteter. Gjennom dette stimuleres de til å uttrykke seg gjennom varierte estetiske former.

Barns rett til tankefrihet (og samvittighets- og religionsfrihet) Små barn blander ofte fakta og fantasi når de forteller eller forsøker å skape mening i det de opplever. Samtidig som personalet forsøker å forstå tenkingen eller meningen bak uttrykket er det også viktig å la barna få frihet til å fantasere og drømme. Gjennom tilrettelegging for lek og rom for barns undring gir vi barna mulighet til å prøve ut sin frihet til å tenke. I barnehagen skal vi vise respekt for barn og foreldre med ulik etnisk bakgrunn og andre oppdragelsestradisjoner. Spørsmål knyttet opp mot dette må drøftes innad i personalgruppen og med foreldrene.

For å være anerkjennende må vi se barn som likeverdige.

Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen.

Barns vennskapsrelasjoner omfatter både glede over å være sammen, felles humor, fellesskapsfølelse og opplevelse av å skape mening sammen, men også konflikter, utestenging, fortvilelse, savn og sorg. Personalet har et ansvar for å ha fokus på alle sider i relasjoner som oppstår mellom barn og hjelpe og støtte barna underveis.

Sosial kompetanse er å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner, å utvikle evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. I barnehagen uttrykkes og tilegnes denne kompetansen i samspill og lek barn i mellom og med voksne.

Barn viser tidlig at de bryr seg om hverandre, de kan ta hensyn, vise omsorg og medfølelse. Barn mestrer etter hvert å løse konflikter og ta andres perspektiv.

Opplevelser av egenverdi og mestring gjennom lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege barnehagen. Gjennom samhandling med andre barn (hverandre) og voksne får barn utfordringer i å mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov.

Språklig kompetanse Sosial kompetanse ”Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.” (barnehageloven §2).

Trygghet og tillit er viktig for at barn skal kunne utvikle gode relasjoner til andre mennesker. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barnas læring av sosiale ferdigheter.

Vi er rollemodeller i vår måte og kommunisere og samhandle på med barna, hverandre og foreldrene. Personalet må kunne være anerkjennende og legge til rette for gode følelsesmessige opplevelser.

“Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap” (rammeplanen s. 34) Språklig kompetanse handler om å kunne kommunisere og samspille med andre, forstå og gjøre seg forstått.- Verbalt, kroppslig, ved gester og lignende.

Hos små barn er språket og kommunikasjonen situasjonsavhengig, kommunikasjonen dreier seg om konkrete gjenstander og “her-og-nå” situasjon mens de større barnas kommunikasjon er mindre situasjonsavhengig. De kan lettere fortelle hva de opplever og tenker uavhengig av at begge parter har opplevd det samme.

19

Del 2 INNHOLD

Det vi “ser” av språklig kompetanse er uttale og dagligspråk. Språkforståelse og ordforråd utover dette er “skjult”, men er den viktigste og største del av kompetansen.

erte opplevelser knyttet til skolestart. Aktuelle temaer kan være sosiale ferdigheter, kommunikasjon, selvstendighet, førstehjelp og tilrettelegging for begynnende nysgjerrighet for bokstaver og tall.

Språk er en grunnleggende del av et barns utvikling: Barna skal kunne bruke sitt språk til å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og skape positive relasjoner i lek og samvær med andre. Det er en nær sammenheng mellom språklig og sosial kompetanse.

I Tromsø kommune er det etablert vennskapstreff med barn som skal begynne på samme skole. Der blir de kjent med andre barn, får venner og kjennskap til skolen de skal begynne på. Barnehagene i Tromsøysundet enhet tilhører først og fremst to skoleområder. Det ene området omfatter Reinen, Tromsdalen og Ramfjord skole, det andre området er Skjelnan, Krokelvdalen og Lunheim. Barnehagene kan også ha barn som tilhører andre skoleområder. Dersom barnehagen ikke har mulighet til å delta på vennskapstreff i disse områdene, videreformidles informasjon til foreldrene slik at de har mulighet å delta.

Personalet skal samhandle med barna, være lyttende og ha tid til de gode samtalene. Gjennom aktiv bruk av bøker, lese og fortelle, bruke rim og regler, sang og musikk stimuleres barns språk.

“Språksprell” blir også brukt til stimulering og lek med språket.

Barn med lite verbalt uttrykk kommer lettere i konflikter enn barn med godt utviklet verbalt språk. Dette ser vi lettest hos små barn som kan ty til dytting og biting fordi de ikke får gjort seg forstått verbalt. Større barn kan også ha språklige utfordringer. Der personal eller foreldre er usikre på barnets språklige kompetanse, finnes det flere ulike typer verktøy som kan brukes for å kartlegge barnets språk. Disse er til god hjelp for å se hvilke utfordringer barnet har og hvordan vi best hjelper.

Overgang mellom barnehage og skole Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. Dette skal foregå i nært samarbeid med barnets hjem. Planer for overgang fra barnehage til skole skal være nedfelt i barnehagens årsplan.

Det må legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. (Rammeplan. Kap.5 avs. 5.1) Barna skal oppleve at det er spesielt å være de eldste i barnehagen, både i forhold til opplevelser og at det stilles større krav til dem. Barnehagene har egne skoleforberedende grupper, der det arbeides med ulike temaer og legges opp til vari-

20

Det arbeides i Tromsø kommune med felles retningslinjer for et nært samarbeid mellom barnehage og skole.

Et inkluderende fellesskap Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling.

(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold) Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.

(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold) Personalet har ansvar for at alle barn – uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial-, etnisk- og kulturell bakgrunn - får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet. Barn og familier møter barnehagen med svært ulike forutsetninger.

Barnehagene har et særlig ansvar for å sikre god og tidlig hjelp til barn som har behov for særskilt oppfølging. Barnehagen er en viktig arena og har en unik mulighet til både å forebygge, oppdage behov og iverksette tiltak.

Med barn som har særskilte behov menes barn som har behov for ekstra omsorg og hjelp til ut-

Del 2 INNHOLD

vikling og læring av ferdigheter, uavhengig av diagnose eller årsak. Tilretteleggingen kan gjelde både sosiale, pedagogiske og/eller fysiske forhold i barnehagen.

Andre kulturtilbud i Tromsø vi også benytter oss av er for eksempel kino, bibliotek, museer, kirker og de mange friområdene (for eksempel Charlottenlund, Bukta, lekeplasser).

Tromsø er i dag et mangfoldig samfunn. Vi ønsker å være inkluderende barnehager som kjennetegnes av at personalet ser på det språklige og kulturelle mangfoldet som en ressurs.

Vi ønsker at barna skal bli kjent med fenomener som kjennetegner både byen vår og landsdelen, som nordlyset, mørketiden, soldagen og midnattssolen. Dette gjelder også tradisjoner i forbindelse med høytider og markeringer som f.eks. 17.mai, jul og påske.

Et godt barnehagetilbud som anerkjenner barns ulike språk og som stimulerer disse på ulike måter, vil ha betydning for utvikling av barns flerspråklige kompetanse og identitetsbygging.

Barnehagene skal fremme positive holdninger og handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Det å anerkjenne, synliggjøre mangfoldet, og se på det som en berikelse for fellesskapet, er forebyggende.

Gjennom en aktiv og kritisk refleksjon over egne holdninger, kunnskaper og handlinger skal de ansatte møte alle barn og voksne i barnehagen på en likeverdig og inkluderende måte.

Målet er at ulike språk, kulturer og religioner ses på som en berikelse for fellesskapet i barnehagen, anerkjennes og synliggjøres i barnehagens innhold, planer og organisering.

Vi må også legge til rette for at barnas egen kultur holdes levende og i utvikling. Med barnekultur mener vi tradisjonelle regelleker som ”rødt lys”, ”haien kommer” og aktiviteter som paradis og hoppe strikk Det er viktig å la barna møte og bli kjent med andre kulturer og tradisjoner, da legges grunnlaget for forståelse, respektfull samhandling og nysgjerrighet.

Vi setter vi fokus på de kulturer som er representert i barnehagen, for eksempel gjennom sang, musikk, mat, klær og utstyr.

Barna får også bli kjent med andre kulturer gjennom solidaritetsarbeidet til FORUT. Opplegget gir barna et innblikk i barns hverdag i andre kulturer.

Barnehagen som kulturarena ”Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.”

(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold) Barnehagen spiller en viktig rolle for utviklingen av barnas kulturelle identitet. I barnehagene gir vi barna kulturelle inntrykk og uttrykk ved å la de ta del i historiefortelling, dramatisering, dans, musikk og forming.

Nærområdet vårt, Tromsdalen, har mye kulturhistorie vi kan la barna ta del i. Kilder og ressurser i lokalmiljøet som kan fortelle om hvordan det var her før i tiden. Her er også rike muligheter å utforske natur og turlivet, som jo er en viktig del av en norske kulturen.

RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER ”Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter” (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold) ”Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må legges til rette med tanke på barnets ulike behov. Alle skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå” (Rammeplan s.33 )

21

Del 2 INNHOLD

I rammeplan for barnehager er det beskrevet 7 fagområder. Disse er: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form

22

Barnehagenes arbeidsmåte er tverrfaglig. Det innebærer at fagområdene er til stede samtidig i ulike kombinasjoner, og er integrert i barnehagens hverdagsliv.

Vi vil i dette kapittelet nærmere beskrive vårt arbeid med fagområdene, og gi noen eksempler på arbeidsmetoder og aktiviteter som hører til under hvert område. Samtidig synliggjøres en progresjon gjennom barnehageårene der vi legger opp til at barna får utfordringer tilpasset alder og modningsnivå.

Del 2 INNHOLD

Her er eksempler på hva vi jobber med innenfor fagområdene:

Kommunikasjon, språk og tekst Å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Ved hjelp av språket

1-2 åringene

• bruke billedbøker • få erfaringer fra sang og musikk • hjelp til å sette navn på det rundt barnet • lek med voksne og andre barn • lek med lyd, rim, regler og sang • turtaking

lærer barnet å forstå seg selv og omverden, noe som er avgjørende for barnets videre utvikling, intellektuelt, sosialt og emosjonelt.

3-4 åringene

5-6 åringene

• ha bøker tilgjengelig • henge opp bokstaver og tall, henge opp barnets navn • introdusere Språksprell • lesestund på biblioteket • høytlesing/lytting i barne hagen • eventyr og dramatisering • lekegrupper • diverse spill • sangleker • hjelpe barna til å løse konflikter med verbalt språk, i stedet for å dytte, bite, slå etc.

• førskoleklubb • lære litt engelsk • kjenne sitt eget navn i skriftform • tekstskaping, lage egne eventyr • lese, tegne opplevelser fra bøker, fortellinger etc.

• lære tekst utenat og fremføre/ dramatisere for publikum • tørre å ta ordet i gruppa

Språksprell

TRAS –observasjonsskjema.

Metodiske språkleker for barn. Språksprell inneholder 4 språklige områder som er essensielle:

TRAS står for “Tidlig Registrering Av Språkutvikling”. Dette er en metode for å kartlegge bl.a. kommunikasjon, oppmerksomhet, samspill, språkforståelse, uttale, ord-produksjon, setningsproduksjon og språklig bevissthet. Vi bruker TRAS som metode etter behov. Hvis vi benytter TRAS vil vi gå gjennom resultatet av observasjonen sammen med foreldrene.

Oppmerksomhet for lyd, rim og regler, stavelsesdeling og forlydsanalyse. Gjennom dette opplegget vil vi møte barna der de befinner seg i sin språklige utvikling, samt utvikle deres språklige bevissthet gjennom morsomme aktiviteter.

23

Del 2 INNHOLD

Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive, og uttrykker seg mye gjennom kroppen. Kontakten med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter.

Vi organiserer hverdagen slik at det er veksling mellom ro, aktivitet ute/ inne og måltid. Vi arbeider for at barna skal tilegne seg gode vaner, holdninger

1-2 åringene

• få positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring, for eksempel som å klatre opp sklia og sile ned, krype og begynne å gå • gi barnet utfordringer til passet dets forutsetninger • danse/hoppe til musikk • lek inne og ute • vaske hendene før de spiser • spise selv, smake på og venne seg til ulike typer mat

24

og kunnskap når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile. Vi er bevisst på kostholdet i barnehagen, at maten ser innbydende ut og at vi har et rolig “spisemiljø”. Barna skal bli bevisst sin egen kropp og kunne sette grenser for seg selv og respektere andres rett til det samme.

3-4 åringene

5-6 åringene

• få mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer for eksempel ved hjelp av hinderløype ute og inne • få mulighet til å videreutvikle kroppsbeherskelse, grov- og finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet • øve på å kle av og på seg selv og vaske hender etter dobesøk • gå på turer i ulent terreng, på uteplassen, i fjæra og i skogen • leke ute med klatring, balansering, aking, sykling, i sandkassen etc. i all slags vær til alle årstider

• få gode erfaringer med ute- og friluftsliv til alle årstider • utvikle respekt for egen og andres kropp og at alle er forskjellige • få kjennskap til menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold • lære å ta hensyn til andres behov, eks. rolig aktivitet mens de små har hviling • skigåing

Del 2 INNHOLD

Kunst, kultur og kreativitet Barna oppmuntres til å utrykke seg estetisk gjennom bl.a. bilder, musikk, sang, dans og drama. Vi vil inspirere til eksperimentering og undring. Fantasi, skaperglede og fortrolighet med uttrykksformer blir vektlagt.

1-2 åringene

• barna skal få erfaringer gjennom å ta på, lukte, smake kjenne vått, tørt, kaldt, varmt, mykt, hardt • male med fingrene/pensel tegne/bruke farger lekedeig/trolldeig • prosessen er viktigst men også lage utstillinger der barna får vise noe de har laget • lage bilder og figurer av materialer vi finner på turer og i barnehagen • ulike tema etter årstider • enkle barnesanger/ bevegelsessanger • rim og regler • lytte/danse til musikk

Vi bruker naturen, ser, lukter, smaker, lytter og har tid til undring, opplevelser og konsentrasjon for å stimulere sansene. Å ta tak i her og nåsituasjoner, det barna er interessert i, vektlegges i stor grad i hverdagen. Personalets holdninger, interesser og glede vil også være med på å gi barna inspirasjon og kunnskap om virkemidler, teknikk og form.

3-4 åringene

5-6 åringene

• ulike måter å male på (blåse, renne, dryppe……)

• blande farger bevisst for å få fram nye • klippe/lime tøy, papir m.m.

• bli kjent med ulike redskaper • bli kjent med og ta i bruk ulike naturmaterialer • bli kjent med fargene • utvide sang- repertoaret • klappe rytme og ta i bruk rytmeinstrumenter • leke/dramatisere kjente eventyr danse og leke sangleker

• besøke kunstutstillinger og museum • gjøre seg kjent med ulike kunstutrykk • større valgmuligheter i utstyr og materialer • lage ting “etter oppskrift” • temaarbeid • lære lengre og vanskeligere sanger • dramatisere sanger/eventyr • forestilling for foreldrene • teater og konserter • bli kjent med ulike typer musikk og musikere

25

Del 2 INNHOLD

26

Del 2 INNHOLD

Natur, miljø og teknikk Vi skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Her nord markerer vi også mørketidens begynnelse og slutt. Vi bruker naturen i nærmiljøet som mål for turer.

1-2 åringene

• utforske barnehagens uteområde • kjenne på vær og vind gjennom årstidene • leke i sand, vann, gress, snø og andre naturmaterialer • få kjennskap til dyr • ta barna med på hverdagslige aktiviteter

Vi vil sammen med barna utforske, eksperimentere og lære barna å se mulighetene som finnes der til lek, læring og aktivitet.

Vi vil også inspirere barna å bruke, ta vare på og vise respekt for miljøet.

3-4 åringene

5-6 åringene

• oppleve gleden ved å ferdes i naturen • få erfaring med og kunn skaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for mat produksjon • få innsikt i matlaging gjennom å være med på kjøkkenet for å lage mat • turer i skogen og fjæra • samtaler, fortellinger og bøker • dramatisere eventyr om dyr

• oppleve naturen og undring over naturens mangfold • få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen • lære å iaktta, undre seg, eksperimentere, syste matisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden

27

Del 2 INNHOLD

28

Del 2 INNHOLD

Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måten vi oppfatter verden og andre mennesker på. Religion og livssyn legger grunnlag for etiske normer.

Barnehagen skal reflektere og vise respekt for det mangfoldet av religioner og kulturer som er representert i barnegruppen.

1-2 åringene

• oppleve at de er en del av et fellesskap • lære sosiale ferdigheter - dele leker, bordskikk, ta hensyn til hverandre, være god mot hverandre • lære å hilse på hverandre og si “hade” • få presentert enkle fortel linger knyttet til høytider og tradisjoner, og synge enkle sanger • bli veiledet i hverdagens hendelser og introduseres for verdier og tradisjoner

Barnehagen har kristen formålsparagraf som betyr at vi skal oppdra barna i samsvar med kristne grunnverdier, dette ivaretas gjennom å arbeide ut fra alminnelig norsk tradisjon og kultur.

3-4 åringene

5-6 åringene

• få mer innsikt i hvordan vi skal være mot hverandre • få større innsikt i kristne høytider og tradisjoner • få presentert lengre fortel linger og flere sanger knyttet til høytider og tradisjoner • få delta i samtaler knyttet til grunnleggende spørsmål • få innsikt i verdier, holdninger og normer i samfunnet

• være aktive deltakere i samtaler om grunnleggende spørsmål • bruke tid til undring og refleksjon • delta selv i fortellinger og dramatisering av fortellinger knyttet til høytider og tradisjoner • delta i kirkevandring før jul og påske • markere andre religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner som er representert i barnehagen

29

Del 2 INNHOLD

30

Del 2 INNHOLD

Nærmiljø og samfunn Barna skal få medvirke i det indre liv i barnehagen, være med på felles arrangementer på tvers av avdelinger/baser og bli kjent med ulike kulturer som er representert i barnehagen. De skal få erfaringer med at deres valg og handlinger kan påvirke situasjoner for dem selv og andre. De skal oppleve

1-2 åringene

• bli kjent med barnehagens område, inne og ute • gå på små turer i nær området, det kan være langt nok å gå til enden av ute plassen • delta på noen fellesaktiviteter i barnehagen og være en del av fellesskapet • velge sanger i samlings tund

at alle barn er verdifulle og viktige for fellesskapet, uavhengig av bakgrunn og familiesituasjon.

Barnehagen skal bidra til at de blir kjent med og får utforske nærmiljøet sitt.

3-4 åringene

5-6 åringene

• gå på lengre turer i nær området (butikk, lekeplass osv.)

• bruke biblioteket • markere samefolkets dag, bli kjent med at samene er Norges urbefolkning og få kjennskap til deres kultur • markere FN-dagen og få en begynnende kunnskap om betydningen av menneske rettighetene, spesielt barne konvensjonen • være med på å bestemme hvor vi skal gå på tur (bruke bilder barna kan velge ut fra) • ordensbarn velger sang ved matbordet

• besøke ulike museer • besøke brannstasjon og evt.

Noen av foreldrenes arbeids plasser • besøke kirka (jul/påske vandringer) • ha felles skoletreff med de andre barnehagene i området

31

Del 2 INNHOLD

Antall, rom og form Barnehagen skal oppmuntre barn til å være nysgjerrige og utforskende og legge til rette for eksperimentering og opplevelser.

Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barn sin matematikkompetanse.

Vi henger opp tall, grunnfargene i ulike former og størrelser og vi har leker i ulike størrelser. Stor/ liten, lang/kort, rund/firkant, ulike størrelser på samme leke. De skal også få erfaring med vekt, volum og tid.

1-2 åringene

3-4 åringene

5-6 åringene

• utforske og leke med ulike former og mønster for eksempel puslespill • oppdage ulike typer størrelser, former og mål (putteboks) • erfare plassering og oriente ring, og på den måten utvikle evne til lokalisering (barna har fast plass i garderoben, leker har faste plasser m.m) • faste rutiner • forming i sand, snø og is • duplo

• oppleve glede over å leke med tall og former • lego/kappla-klosser lære om likheter og antall • få tilgang til og ta i bruk ulike spill, klosser, formings materiell, tellemateriell • dekke bord, telle antall barn, kopper, fat og kniver • forming i lekedeig, plastelina, liming etc.

• baking

• erfaring med klassifisering, sortering og sammenligning • erfaringer med teknologi, for eksempel data • erfaring med ulike typer brettspill • erfaring med ulike typer mål og måleredskaper • bruke språket som redskap for logisk tenkning • erfaring med design

32

Solstrandvegen 97, 9020 Tromsdalen Telefon: 77 79 16 97 • E-post: annalena.pedersen@tromso.kommune.no