Page 1

Tromsø Havn Strategisk styringsdokument | 2012 - 2032


Strategisk styringsdokument

INNHOLD FORORD

................................................................................................................................

INNLEDNING VERDIER

4

.......................................................................................................................

6

...............................................................................................................................

8

VISJON OG MÅL ................................................................................................................. 8 Visjon ............................................................................................................................ 8 Mål ................................................................................................................................. 9 FORANKRING OG EKSTERNE RAMMER FOR VIRKSOMHETEN ........................ Nordområdet ........................................................................................................... Utviklingstrekk og trender .................................................................................. Forretning og forvaltning, Havne- og farvannsloven ................................ Forslag til Nasjonal Transportplan 2014 – 2023 ......................................... Utpekt havn .............................................................................................................

10 12 12 14 14 16

UTVIKLINGSPERSPEKTIVER – DELMÅL OG STRATEGI ...................................... Fiskeri ........................................................................................................................ Energi ......................................................................................................................... Reiseliv - cruise ...................................................................................................... Logistikk og terminalfunksjoner ....................................................................... Forskningsaktiviteter ............................................................................................ Sikkerhet og miljø ................................................................................................. Markedsføring av havnetilbudet .......................................................................

17 18 20 22 24 26 27 29

HAVNEOMRÅDER ............................................................................................................ Sentrum (Prostneset) .......................................................................................... Breivika ..................................................................................................................... Grøtsund ................................................................................................................... AVSLUTNING ....................................................................................................................

30 30 32 34

Design og trykk: Norbye & Kosepta AS - Forside: Rød Tråd

36


forord Tromsø Havn har som hovedmål at eiernes verdier skal økes gjennom driftsmessige forbedringer og ved å bruke foretakets kompetanse til å utvikle attraktiv infrastruktur og tjenester for brukerne, næringslivet og samfunnet, som bidrar til at Norge, Nordnorge og Tromsø er nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig i nordområdene.

Det er lagt vekt på den betydning havna vil ha i en framtidig utvikling av nordområdene og landets nordområdestrategi.

Tromsø kommunestyre vedtok den 26.01.2000 ”Tromsø som nasjonalhavn – overordnet utviklingsplan”. Spesielt vektla Tromsø kommunestyre at en aktiv og positiv utvikling av Tromsø Havn var ett av de største og viktigste næringspolitiske tiltak kommunen og Troms fylkeskommune kunne prioritere. I behandlingen av rapporten fastslo Kommunestyret at rapportens overordnede strategier skulle ”legges til grunn” for den videre utvikling. Det er nå 13 år siden ”Tromsø som nasjonalhavn – overordnet utviklingsplan” ble vedtatt. Tromsø Havn har hatt en betydelig utvikling med basis i de strategier som ble valgt og mange av planens problemstillinger er avklart. I forbindelse med ny Havne- og farvannslov (2009) besluttet statlig myndighet å etablere ny havnestruktur. Øverst i den nye strukturen er et sett med spesielt utvalgte havner deretter stamnettshavner og til slutt alle øvrige havner. Utpekte havner er således det overordnede nivå i den nasjonale havnestruktur og består av havner som er særlig viktige for det sentrale transportnettet og som kan bidra til å realisere nasjonale mål i transportpolitikken.

Breivika

Sentrum

4


Tromsø Havn ble 01.01.2010 sammen med Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo utpekt som ”særskilt viktig havn”, og er dermed 1 av 5 havner i det øverste nivå. Ved utvelgelsen av Tromsø er det spesielt lagt vekt på den betydning havna vil ha i en framtidig utvikling av nordområdene og landets nordområdestrategi Gjennom oppfølgingen av utpekte havner krever staten en sterkere medvirkning for å sikre at nasjonale interesser ivaretas og at havna settes i stand til å følge opp intensjonene som ligger i den statlige politikken. Tromsø Havn er nå pålagt av staten i sitt utviklingsarbeid å ivareta krav til arealtilgang og effektivitet som operativt knutepunkt i nord. Tromsø Havns fortrinn som nasjonalt maritimt knutepunkt i nord er: • Riktig lokalisering og tilgang på kompetanse • En stor havn med god kapasitet • Et meget høyt servicenivå • Det største logistikk-knutepunkt i nord påkoblet nasjonale og internasjonale transportnett • Infrastruktur av god kvalitet Utfordringene med å etablere overordnet maritim infrastruktur, slik at Nord-Norge kan framstå som en nasjonal næringsstrategisk plattform, er at den er svært kostbar. Skal man være i posisjon for å møte de framtidige behov er timing viktig. Sammenholdt betyr dette at store grunnlagsinvesteringer bør realiseres i et nasjonalt samarbeid for å posisjonere landsdelen i forhold til den forventede utvikling i Nordområdene og Nord-Norge. Dette samarbeidet skal Tromsø Havn være en del av.

Halvar Pettersen Havnedirektør

Grøtsund

Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument 2012-2032

5


innledning Tromsø Havn er et kommunalt foretak (KF) eid av Tromsø Kommune. Tromsø Havn er en nasjonal utpekt havn i sterk vekst og Nord-Norges største maritime knutepunkt med fasiliteter/terminalstrukturer for hele landsdelen. Havnen er hovedterminal for gods til / fra Finnmark og Svalbard samt påkobling til jernbaneknutepunktene Narvik og Bodø hhv ved E8 og daglig containerrute. Havnen hadde i 2012 ca 1 millioner passasjerer, hvorav ca 105.000 av disse var cruisepassasjerer og et godsomslag på ca 1,4 millioner tonn. Det anløp over 8.000 fartøyer og det ble bla. lasset/losset ca 530.000 tonn fisk og fiskeprodukter. Utviklingen i nord skjer veldig raskt og det er en betydelig økning i behovet for logistikk. I tillegg ser en et utvidet transportbehov i forbindelse med spesielle maritime operasjoner. Dette er eksempelvis operasjoner knyttet til olje og gass på norsk og russisk sokkel, økte seilinger/bruk av den nordlige sjørute, miljøspørsmål og aktiviteter knyttet til kaldt klima. Også behandling av avfall knyttet til olje- oljeserviceindustrien er krevende logistikkmessig hvor alt skal tas på land og behandles. Regionen generelt har i lengre tid fokusert på de industrielle mulighetene og de logistikkmessige utfordringene som knytter seg til nordområdene når det gjelder fiskerinæringen, energi, reiseliv i form av cruisenæringen, og ikke minst kompleksiteten knyttet til et fremtidig åpent Polhav. Det er nødvendig at man følger opp intensjonene i regjeringens nordområdestrategi og gjeldende Nasjonal transportplan. Ikke minst vil det være viktig å posisjonere nordnorske områder i en overordnet strategi for Norge i forhold til utviklingen i nord.

6


Noen av de mest kritiske faktorer for å lykkes innenfor næringsutviklingen, enten den er landbasert eller maritimt basert, er god arealtilgang og infrastruktur. Det er nærliggende å tro at Tromsø i en framtidig næringsmessig og samfunnsmessig utvikling knyttet til nordområdet, vil spille en nasjonal rolle som arena for næring- og industriutvikling.

Det er viktig å posisjonere nordnorske områder i en overordnet strategi for Norge i forhold til utviklingen i nord.

Tromsø Havn er utpekt som særskilt viktig i forbindelse med Norges ambisjoner. Dette betyr at Tromsø Havn skal bidra til maritim næringsutvikling slik at Norge er konkurransedyktig i den internasjonale utviklingen av nordområdene. Tromsø havns framtidige utvikling må derfor ta hensyn til og være forankret i: • Nordområdestrategien, nasjonal transportplan og havnelovens intensjoner som utpekt havn. • Forretningsmessig drift koordinert med regionalt og kommunalt planverk. • Nærings- og samfunnsmessig utvikling innenfor energi, fiskeri og reiseliv. I tillegg vil utfordringene knyttet til et framtidig åpent Polhav kreve maritim kompetanse knyttet til operasjoner i arktisk. • Rasjonelle transport og logistikksystemer med effektive terminaler ligger i bunn for all utvikling. • Samfunnsansvarlig forretningsdrift og et godt og gjennomtenkt forhold til klima og miljø. • Landsdelen, regionen og Tromsø kommune

Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument 2012-2032

7


Verdier - MOT Våre verdier uttrykker drivkraften i Tromsø Havn. Verdigrunnlaget er avgjørende for at Tromsø Havn lykkes og skal motivere til innsats og veilede oss i hvordan vi arbeider, opptrer og samarbeider internt og eksternt. Verdiene er utrykket ved forkortelsen MOT.

Våre verdier uttrykker drivkraften i Tromsø Havn.

Modig Tromsø Havn skal være ambisiøs. Vi skal være en pådriver i forretningsutvikling og innovasjon. Foretaket skal være forutseende, utnytte muligheter, utfordre tradisjonelt tankesett og forstå og håndtere risikofaktorene. Vi skal ha en helhetlig behandling av innovasjoner og endringsprosesser. Omtenksom Tromsø Havn skal drive samfunnsansvarlig forretningsdrift. Vi skal skape verdier for mennesker, miljø og samfunn ved å la så mange som mulig nyte godt av fordelene. Vi skal redusere miljøskader. Vi skal sørge for null skader på mennesker og forebygge ulykker. Vi skal ha respekt for enkeltmennesket, gjøre hverandre bedre og ha et arbeidsmiljø som fremmer læring, trivsel og helse. Vi skal handle innenfor loven og våre egne etiske retningslinjer. Troverdig Tromsø Havns ord skal etterfølges av handling. Vi skal være engasjerte, utholdene, sannferdige, kommunisere klart og tydelig, være kompetent og opptre med integritet. Vi skal drive målrettet kompetanseheving og kompetanseutvikling internt og eksternt. Vi skal utveksle ideer, meninger og erfaringer for å få en rettferdig vurdering av beslutninger og tilpassede løsninger som innfrir forventninger.

Visjon og mål Visjon Utviklingen i nord skjer veldig raskt og det er en betydelig økning i behovet for maritime næringsarealer og effektive logistikkløsninger. I tillegg ser en et utvidet transportbehov i forbindelse med spesielle maritime operasjoner. Dette er eksempelvis operasjoner knyttet til olje og gass på norsk og russisk sokkel, miljøspørsmål og aktiviteter knyttet til kaldt klima. Visjonen tar derfor utgangspunkt i dette:

“Creating the Arctic future”i

Visjonen er basert på våre verdier og bygger på konkrete forutsetninger som offentlige aktører, transportvirksomheter, næringsliv, eiere og ansatte kan identifisere seg med. Visjonen er forankret i nasjonale dokumenter, Troms fylkeskommune og Tromsø kommunes overordnede målsetninger om vekst som følge av forventningene om ny aktivitet i nordområdene. I vedtektene for Tromsø Havn fremgår det at havna er; ”Tromsø kommunes havnefaglige organ, og skal ivareta de administrative og forvaltningsmessige oppgaver Tromsø kommune er tillagt etter havne- og farvannsloven, og bestemmelser gitt i medhold av denne loven.

8


Og videre har; ”på vegne av eieren ansvaret for utviklingen av de maritime næringsaktiviteter i Tromsø kommune” Disse forutsetningene er: • Kommersiell drift. Havnen skal drives på kommersiell basis og all aktivitet skal gi inntjening og avkastning.   • Det offentlige som eier av viktig og ”kritisk” infrastruktur. Havneutbygging er forbundet med store investeringer som krever objektive og langsiktige eiere. Ofte er maritim infrastruktur avgjørende for regional næringsutvikling og ringvirkninger. Dette krever en nøytralitet i forhold til framtidig utvikling. Det er således naturlig at det offentlige er en stor og dominerende eier av den nasjonale/regionale havneinfrastruktur. • Forvaltning og myndighetsutøvelse. Oppgaver etter havne- og farvannsloven og plan- og bygningsloven. • Samfunnsrollen. Effektive næringsarealer og transportsystemer er ofte avgjørende for næringslivets konkurransekraft og regionens muligheter for å tiltrekke seg ny aktivitet. I tillegg har offentlige havnefunksjoner samfunnsmessig betydning eksempelvis i forhold til regionens muligheter som et helhetlig bo- og arbeidsmarked. Koordinert satsing på infrastruktur er en viktig samfunns- byggerfunksjon i en slik sammenheng. Mål Hovedmålet tar utgangspunkt i våre vedtekter, den overordnede forankring og visjon. ”Eiernes verdier skal ivaretas og økes gjennom driftsmessige forbedringer og ved å bruke foretakets kompetanse til å utvikle attraktiv infrastruktur og tjenester for brukerne, næringslivet og samfunnet som bidrar til at Norge, Nord-Norge og Tromsø blir nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig i nordområdene”

Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument 2012-2032

9


Forankring og eksterne rammer for virksomheten Virkeligheten er i konstant endring. Dette betyr at forankring av framtidige tiltak er en dynamisk prosess fordi ulike utviklingsretninger påvirker utviklingsbildet fortløpende. Tromsø Havn er ansvarlig for å tilrettelegge infrastruktur i forhold til samfunns- og næringsutvikling. Derfor vil det være av overordnet viktighet at Tromsø Havn forankrer sin strategi, og sine investeringer, i en best mulig vurdering av drivkreftene som vil påvirke samfunns- og næringsutvikling i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Tromsø Havn er ansvarlig for å tilrettelegge infrastruktur i forhold til samfunns- og næringsutvikling.

Med et slikt utgangspunkt er det derfor viktig å drive et kontinuerlig arbeid for å klarlegge de overordnede utviklingstrekk og rammebetingelser (utfordringer og muligheter) som legger grunnleggende føringer for Tromsø Havns strategiske disposisjoner. Utgangspunktet er forankret i Tromsø Havns tidligere strategi- og styredokumenter, i hovedsak: • Tromsø Havnevesen (1999): ”Tromsø: Nasjonalhavn - Overordnet utviklingsplan”. • Tromsø Havn KF (2003): ”Strategisk utfordringsdokument Tromsø Havn”. • Tromsø Havn KF (2006): ”Strateginotat Grøtsund industriområde”. • Havnestyresak 27/08: ” Konseptutredning Tønsnes” • Havnestyresak 19/10: ”Nasjonal Transportplan og Tromsø Havn som særskilt utpekt havn” • Havnestyresak 17/11: ” Tromsø som utpekt havn – Rammer for utvikling” I sist nevnte sak presiserte havnestyret at det var nærliggende å tro at Tromsø Havn, i en framtidig næringsmessig og samfunnsmessig utvikling knyttet til nordområdet, ville spille en nasjonal rolle som arena for nærings- og industriutvikling, og ba om at framtidige plandokumenter ble forankret i: • Nordområdestrategien, nasjonal transport plan og havnelovens intensjoner som utpekt havn. • Forretningsmessig drift koordinert med regionalt og kommunalt planverk. • Næringsmessig og samfunnsmessig utvikling innenfor energi, fiskeri og reiseliv. I tillegg må utfordringene knyttet til et framtidig åpent Polhav møtes kunnskapsrikt og med maritime løsninger. • Behovet for kontinuerlig arbeid for rasjonelle transport og logistikksystemer med effektive terminaler. • At Tromsø Havn identifiseres med samfunnsansvarlig forretningsdrift og et godt og gjennomtenkt forhold til klima og miljø. • Behovet for et utvidet og koordinert samarbeid mellom havnene i regionen og landsdelen.

10


Det er det siste året kommet en rekke viktige dokumenter som angir nasjonal strategisk retning og som gir føringer/rammer for utviklingen i Nord-Norge. Dette er dokumenter som forankrer vår virksomhet i en overordnet sammenheng og som klargjør nasjonale ambisjoner: • • • •

Stortingsmelding 7 (2011-2012) ”Nordområdene – Visjon og virkemidler” Stortingsmelding 28 (2010-2019) ”En næring for framtida - Om petroleumsvirksomheten” Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen (mars 2011) Ratifisering av delelinjeavtale med Russland (Nye Norge – juni 2011)

Felles for disse er at det slås fast at presset på utvikling av ressursene i nord er sterkt og vokser år for år. Så langt har mye av oppmerksomheten vært rettet mot energi og da spesielt perspektivene knyttet til petroleumsutvikling i Barentshavet. I ”Nordområdemeldingen” er Tromsø Havn nevnt spesifikt hvor det i kapittel 13.4 ”Ny maritim horisont” heter: ”Regjeringen ser svært positivt på at støttefunksjoner på land for maritime og offshore aktiviteter flyttes nordover. Tromsø Havns investering for å kunne ta større vedlikeholdsoppdrag på plattformer som opererer i nordlige farvann er et eksempel på en spennende strategisk posisjonering.”

Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument 2012-2032

11


Nordområdet Nasjonal og internasjonal oppmerksomhet trekkes nordover gjennom sentrale geopolitiske drivkrefter knyttet til utnyttelse av naturressursene i nord, utviklingen i Nordvest-Russland samt klima- og miljøutfordringene.

Nasjonal og internasjonal oppmerksomhet trekkes nordover gjennom sentrale geopolitiske drivkrefter.

I et slikt bilde vil den maritime infrastruktur og kobling mellom sjø og land være avgjørende for å utvikle strategisk viktige posisjoner og roller. Både i Russland og EU er den framtidige transportinfrastruktur i nord sett på som et av de viktigste satsingsområdene. Norske interesser må fastlegge strategier og iverksette tiltak som på en god måte bidrar til å realisere vårt potensial. Nord-Norge må spille en nøkkelrolle både på kort og lang sikt som næringsstrategisk plattform i nord, dette er også bakteppet for regjeringens nordområdestrategi. Det er ikke mange år siden den nordlige landsdelen som oftest så mot sør når en skulle hente nye impulser. Hvis landsdelen nå evner å stå samlet og tar de riktige grepene, vil ikke øynene lenger være retta fra nord mot sør, men omvendt – fra sør til nord. Nord-Norge som aktør, som ”driver” for utvikling i nordområdene, vil nå være avgjørende for et felles nasjonalt løft og for hvilken posisjon / rolle Norge får i et internasjonalt samarbeid om nordområdene og Arktis. Utviklingstrekk og trender Det ventes vekst i transportetterspørselen, både innen persontransport og gods. Norsk import og eksport forventes å øke med 35-40 % de kommende årene fram til 2024 (NTP). Fortsatt vil Europa være den delen av verden som vi handler mest med, men handelen med Asia har vokst sterkt de senere år. Det forventes sterkest vekst i bil- og jernbanetransport og mindre vekst på sjø. Skip dominerer utenrikshandelen. Innenlands gjøres hoveddelen av transportarbeidet på veg og sjø, men jernbanen foretrekkes på lange strekninger hvor banetransport tilbys. Sjøtransport er typisk for bulktransporter både innenlands og ut av Norge. For stykkgodsfrakt taper sjøen markedsandeler, i første rekke til lastebilen. Internasjonalisering av transport- og logistikkbransjen medfører videre at varestrømmene konsentreres og en ser en stadig større grad av sentraliserte lagerfunksjoner. Transport av fersk fisk på bane fra nord øker. Bilen har ingen konkurranse på transport mellom kunde og godsterminal. Om lag halvparten av transportarbeidet gjøres med lastebil på strekninger kortere enn 30 mil. For en stor andel av disse transportene er lastebil eneste alternativ. Imidlertid pågår det nå prosesser nasjonalt og internasjonalt for å øke sjøvegens konkurranseevne. Farledsavgiftene er allerede kuttet i Norge og staten ser nå på reduksjon av andre avgifter ved bruk av sjøvegen for å stimulere til overføring av gods fra vei til sjø. Tromsø Havn deltar positivt i dette arbeidet blant annet gjennom forum for utpekte havner og gjennom møter med Losutvalget. Jernbaneknutepunktene Bodø og Narvik er viktig for Troms. Antall containere øker og bruk av kombinerte transporter blir mer og mer utstrakt. I Nord-Norge foregår mye av denne intermodaliteten med ARE-toget (Narvik) og Nordlandsbanen (Bodø) kombinert med de sentrale vegstrekningene.

12


Nye sjøruter i Polhavet Kilde: Utenriksdepartementet

Melding til stortinget:

Næringsutvikling og verdiskapning.

I en utvikling hvor det fokuseres på bane og båt vil Bodø kunne bli viktigere som omlastingspunkt for varer til Nord-Norge og blant annet Tromsø, hvor containerisert gods fraktes videre sjøveien. Men dette fordrer en kapasitet som togene i dag ikke har1. Hovedtrenden er økte godsmengder til knutepunktene i nord og større grad av containere. Europa har satt seg som mål at godstransport skal over fra bil til bane og båt. En overordnet strategi skal lede til mer bærekraftige transportsystemer. I EU`s hvitbok for transport legger unionen opp til å flytte mye godstransport fra vei til sjø og bane. Innen 2030 skal 30 % av all godstransport som er lenger enn 300 km flyttes over til sjø og bane. Dette vil naturlig nok påvirke transport mellom EU og Norge. Flere virkemidler er innført for å nå målsetningene, blant annet Marco-Polo programmet for å fremme nærskipsfarten (overføring av gods fra vei til bane og sjø) og de viktigste satsingsområdene er utbedring og modernisering av havner, bedring av tilfartsårer og en styrking av overvåkning og sikkerhet til sjøs. Russisk satsing i nordområdene og utbyggingen i arktisk område er viktig å forholde seg til strategisk. Petroleumsutvinningen foregår både onshore og offshore. Til havs har det vært mye fokus på Shtokman-feltet men beslutning om utbyggingen er foreløpig utsatt. I tillegg fraktes stadig større mengder petroleumsprodukter sjøveien langs ”den nordlige maritime korridor”. Dette vil vokse suksessivt fremover i tid, med ny terminal i Varandey og offensiv utvikling på Yamal (Sabetta). Det pågår samtidig et betydelig utviklingsarbeid knyttet til isbryterkapasitet og SAR baser samt utviklingen av havnene i Murmansk og Arkhangelsk blant annet for økt benyttelse av nye sjøruter over Polhavet og den nordlige sjørute (NSR). Russland viser stor interesse i nord som vil påvirke både godstrømmene og de næringsmessige aktivitetene med Nordvest Russland som utgangspunkt.

1

I følge Logistikk- og transportindustriens landsforening (LTL) er godstransportene med tog meget etterspurte, men nasjonale

kapasitetsproblemer pga få krysningsspor og terminalbegrensinger gjør at dette miljømessig gode alternativet ikke kan levere tilbudet i stor nok grad. Dermed mister jernbanen ca 30 % av veitransportert gods som ønskes overført til bane av både det offentlige selv og markedsaktørene.

Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument 2012-2032

13


Forretning og forvaltning, Havne- og Farvannsloven Havne- og farvannsloven av 17. april 2009 trådte i kraft 1. januar 2010. Her følges den gamle loven opp, spesielt med tanke på en sterkere løsrivelse fra forvaltning og en gjør det klart at en ønsker større konkurranse mellom havnene for å gjøre sjøtransporten mer konkurransedyktig. Loven slår fast at havnene skal drive forretningsmessig samtidig som en gjør en klar grensedragning mot forvaltningsvirksomheten havnene er underlagt. Ser en i forarbeidene til loven synes det klart at en nå skal drive forretningsmessig i utgangspunkt som private havner, men med strengere rammer ift.: • Saklig opptreden og tillit til det offentlige • Lov om offentlige anskaffelser (forholdet til konkurransereglene) • Visse plikter eks mottaksplikt og nødhavn Den forrige loven la altså opp til at havnene kunne drive forretningsmessig. Dette er i den nye loven vesentlig utvidet. Stortinget ønsker nå sterkere konkurranse mellom havnene og hensynet til effektivitet og lønnsomhet introduseres som et bærende prinsipp. Forslag til Nasjonal Transportplan 2014 – 2023 Nasjonal Transportplan (NTP) er et viktig nasjonalt og regionalt dokument for å kunne utvikle en hensiktsmessig og effektiv infrastruktur. NTP er en strategisk plan for den samlede transportpolitikken og utvikling av den statlige infrastrukturen for alle transportformer. Planarbeidene er så langt et resultat av en brei prosess hvor en blant annet har utredet behovet for ny infrastruktur i nord. Tromsø Havn er både en stamnetthavn i et integrert transportsystem, jfr. St.meld. 16 (2008-2009) Nasjonal Transportplan 2010-2019, og en særskilt utpekt havn, jfr. vedtak i Fiskeri- og Kystdepartementet med hjemmel i havne og farvannsloven av 17. april 2009. Forslaget til NTP og Stamnettutredningen 2011 har positive utsagn om å flytte gods fra vei til sjø. Det er nødvendig og viktig at en fokuserer på å tilrettelegge for dette og å styrke havnenes posisjon i transportarbeidet. Det er videre positivt at Kystverket ønsker å fortsette med arbeidet for å kutte i avgiftene for å gjøre sjøtransporten mer konkurransedyktig. Havnestyret ble orientert om forslaget til NTP i møte 26.04.12 og havnas innspill konsentrerer seg i hovedsak om: • Manglende infrastruktursatsing i nord i tråd med ”Nordområdestrategien”. • Havnene (både stamnett og utpekte) kommer dårlig ut i forhold til investeringer. Tromsø Havn mener generelt at det bør diskuteres å prioritere nasjonal utvikling av en sentral havneinfra- struktur. • Prioritering av adkomst til Breivika havneavsnitt i planteknisk ramme 2014 - 2017 • Tønsnes/Grøtsund havneavsnitt må prioriteres som en del av stamnettet og som følge av de store aktiviteter en ser i et nordområdeperspektiv. Troms fylkeskommune støtter opp om Tromsø Havns merknader i Fylkestingets behandling av forslag til NTP 12. juni 2012. Spesielt presiserer Fylkestinget at arbeidet med vegtilknytning Breivika havneavsnitt i Tromsø må framskyndes til perioden 2014-17 og at utviklingen av Grøtsund/Tønsnes havneavsnitt som et tungt regionalt initiativ ihht nordområdesatsingen må prioriteres og støttes. Troms fylkesting ser det derfor naturlig at Staten bidrar med finansiering av havneinfrastruktur på Grøtsund/Tønsnes og at havneavsnittet blir en del av stamnettet i ny NTP. Fylkestinget forventer generelt, ut fra nordområdestrategien, at staten tar et større ansvar for utbygging av havner og i den sammenheng et større økonomisk ansvar.

14


NTP er en strategisk plan for den samlede transportpolitikken og utvikling av den statlige infrastrukturen for alle transportformer.

Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument 2012-2032

15


Utpekt Havn Tromsø er i dag det største og mest komplette nav i Nord-Norge og et viktig internasjonalt knutepunkt for nordområdene. Tromsø Havn er ansvarlig for etablering og drift av det en kan kalle ”kritisk maritim infrastruktur” noe som gjør at vi er arena og en viktig komponent for de maritime næringsklynger i nord.

Fra Regjeringens side er Tromsø som kunnskapssenter, industrielt og logistikkmessig knutepunkt vektlagt som viktig for Norge i en overordnet utvikling.

Fra Regjeringens side er Tromsø som kunnskapssenter, industrielt og logistikkmessig knutepunkt vektlagt som viktig for Norge i en overordnet utvikling. Nasjonal verdiskaping og vekst knyttes dermed konkret til hvordan vi i nord tilrettelegger og aktiviserer oss i forhold til en nasjonal strategi. Tromsø Havn er i kraft av Havne- og farvannslovens § 46, 2 ledd, sammen med Oslo, Kristiansand, Stavanger og Bergen ”utpekt” som særskilt viktig havn. I utnevnelsen av Tromsø har departementet spesielt lagt vekt på at havna er viktig som ledd i oppfølgingen av regjeringens nordområdestrategi. Departementet vil gjennom aktiv statlig deltagelse i styret, bidra til at informasjon koordineres, at nasjonale interesser ivaretas og at havna settes i stand til å følge opp intensjonene som ligger i den statlige politikken. Dette betyr at Tromsø Havn skal arbeide for å etablere maritim infrastruktur og areal for næringsutvikling. Skal en skape industriklynger, arbeidsplasser og verdiskaping knyttet til den økte aktiviteten i nord må nødvendig infrastruktur på plass. Tromsø Havn vil derfor fokusere på forretningsområder hvor Nord-Norge mangler komplementær infrastruktur og som naturlig argumenterer for investeringer slik at en kan utnytte de industrielle muligheter som åpner seg. Havna ønsker å bidra som nettverksbygger og tilrettelegger i en overordnet strategi, ikke utelukkende for landsdelen, men også i en nasjonal og internasjonal sammenheng. Dette ansees å være i tråd med nasjonens forventninger til utpekte havner.

16


Utviklingsperspektiver – delmål og strategi Gjennom aktiv oppfølging av overordnet utviklingsplan (år 2000) har Tromsø Havn utviklet seg positivt innen-for de prioriterte forretningsområder og har lykkes i å sikre arealmessig handlefrihet for lang tid framover. Videre har en lykkes i å fremheve Tromsø Havn på den nasjonale arena blant annet i utformingen av nasjonal policy knyttet til Nasjonal Transportplan (NTP) og i regjeringens nordområdestrategi. For å nå hovedmålsetningene må Tromsø Havn arbeide aktivt innenfor de definerte markedsområdene. I stikkords form er det framtidsrettede konseptet for Tromsø Havn: • • • •

Å være hovedhavna for den nærings- og transportutvikling som forventes i nord. Å være et effektivt overordnet logistikknutepunkt i to dimensjoner: - Intermodalitet i forhold til sitt influensområde - Utviklingsarena for en eller flere industriklynger Å legge forholdene til rette for at lokale, regionale, nasjonale og internasjonale aktører (rederier og servicebedrifter) benytter Tromsø som operasjonsbase eller som knutepunkt i et gjennomgående transportsystem. Å være en tilrettelegger for utvikling av neste generasjons marine næringer i samarbeid med kompetansemiljøer og kommersielle aktører.

Tromsø Havn er en havn i vekst, og er en av landets største fiskerihavner og en betydelig cruisehavn i nasjonal målestokk. Tromsø er også det største og viktigste transport- og logistikknutepunktet i nord. Tromsø Havn skal bidra til maritim næringsutvikling slik at Norge er konkurransedyktig i den internasjonale utviklingen av nordområdene. Vi har absolutte krav til helse, miljø og sikkerhet. Sikker fremkommelighet i kommunens sjøområde og trygg og effektiv drift er øverste prioritet samtidig som det skal tas hensyn til miljøet og samfunnet. Tromsø Havns forretningsområder reflekteres i de naturbaserte maritime næringsmulighetene i våre nordlige farvann.

Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument 2012-2032

17


Fiskeri

Fiskerisektoren har alltid hatt en viktig rolle i nordområdene, både som næringsvei og kulturbærer.

Norge forvalter havområder sju ganger så store som våre landarealer. Vi er verdens nest største eksportør av sjømat etter Kina og den norske sjømateksporten var i 2011 på 53 milliarder kroner, og året var historisk med eksport av villfanget fisk til en eksportverdi på 21,9 milliarder kroner. Havbruksnæringa eksporterte sjømat for 31 milliarder kroner, som er en tilbakegang på 2,3 milliarder sammenliknet med rekordåret 2010. Kondisjonen på de ulike fiskebestandene er svært gode og torskebestanden er og vil de kommende årene ligge på et rekordhøyt nivå. Nest etter petroleums-næringen er fiskerinæringen Norges største eksportnæring. Den globale handelen med sjømat er økende og i kontinuerlig endring. Fiskerisektoren har sin basis i fornybare ressurser og et fangstledd med internasjonalt ståsted. Utviklingspotensialet er stort og finnes både innenfor det tradisjonelle fiske, produksjon og oppdrett, men også i all den aktivitet som genereres rundt basisaktivitetene.

18


Fiskerisektoren har alltid hatt en viktig rolle i nordområdene, både som næringsvei og kulturbærer. Vi ser at aktivitetene øker med et nasjonalt og internasjonalt fokus på nordområdene. I et slikt perspektiv er det er viktig for Norge å satse på gode knutepunkter og en koordinert satsing mot den internasjonale fiskeriaktiviteten i Barentshavet. Det betyr at Tromsø Havn som utpekt havn må forvente, og legge til rette for, økt nasjonal og internasjonal fiskeriaktivitet i den kommende utvikling. Optimaliserte funksjoner må etableres for å ta ut hele det nasjonale potensial som er synliggjort innenfor fangst, produksjon og transport. Vi ser en klar dreining mot at fryselagrene blir viktige terminalanlegg i en logistikk-kjede fra fangst til produksjonsbedrift. Et viktig kostnadsreduserende tiltak for denne funksjonen blir lokalisering i forhold til varestrømmene, tilgangen på annen frakttonnasje og retningsbalansen av containere. Vi tror at i framtiden må fiskerinæringens logistikkbehov i større grad finne sin løsning i et samarbeide med andre transportbrukere og infrastrukturtilbydere.

Delmål: Tromsø Havn skal være en av Norges største fiskerihavner og den foretrukne havn for den nasjonale og internasjonale fiskeflåten som opererer i nordlige farvann.

Strategi Legge til rette for og bidra til å utvikle nye og framtidsretta funksjoner knyttet til: • Terminal og fryselager • Containere og intermodalitet– (uavbrutte fryse og kjølekjeder) • Mekanisk industri • Høyt servicenivå og tilgang på alle tjenester • Gode havneforhold – innseiling og dybde • Kontroll- og forvaltningsfunksjoner Våre undersøkelser viser at det ønskes større kapasitet og mer spesialiserte fiskerihavnefunksjoner i Tromsø. Derfor ønsker Tromsø Havn å legge tilrette for en utvikling hvor en søker å integrere regional næringsutvikling, internasjonal orientering og konkurransedyktighet i konkrete tiltak. Fra vårt ståsted er det viktig å legge tilrette maritime næringsarealer med nødvendig kvalitet og kapasitet. I tillegg til rene havnefunksjoner for lasting og lossing av produkter og liggehavn er det framover riktig i en nasjonal sammenheng å vurdere etableringer eller støttefunksjoner knyttet til serviceindustrien.

Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument 2012-2032

19


Energi

Som nevnt innledningsvis peker bla. Petroleumsmeldingen (2011) på de enestående og uutnyttede verdier som antas å finnes i nord, og økt etterspørsel etter hydrokarboner setter Arktis på kartet for mange oljeselskap. Tidligere optimisme og fokus synes nå å være berettiget med store funn og en planlegger kraftig opptrapping av letevirksomheten. I tillegg kommer det nasjonale fokus på å undersøke ”Nye Norge” for olje- og gassforekomster etter delelinjeavtalen med Russland.

Olje- og gassvirksomheten representerer en av de sterkeste industrielle drivkreftene i Nord-Norge.

Fornybar energi er et spennende vekstområde innen energimarkedet. Klimaendringer og en økende etterspørsel etter ren energi åpner opp for nye forretningsmuligheter. Nord-Norge har naturgitte ressurser til å utnytte fornybar energi som vind-, vann- og bølgekraft.

20


Olje- og gassvirksomheten representerer en av de sterkeste industrielle drivkreftene i Nord-Norge. Dette stiller nye krav til transportinfrastrukturen. Ettersom virksomheten beveger seg nordover og nordøstover antas behovet for maritimt retta industri- og oppmarsjområder større og større. Dersom neste generasjons undervannsinstallasjoner anvendes, noe som er å anta ettersom virksomheten beveger seg nord i Barentshavet (ising på flytende konstruksjoner), blir det behov for større industrivirksomhet i tillegg til forsyningsbaser. Utfordringen er at Nord-Norge i dag har liten kapasitet eller ikke tilstrekkelig beredskap for å være attraktiv som plattform/bruhode for spesialiserte/større maritime operasjoner. Dette gjelder maritime operasjoner som stiller helt spesielle krav til dybder, kaier og næringsarealer. Tromsø har en strategisk beliggenhet i forhold til eksisterende og fremtidige petroleumsaktiviteter i Barentshavet. Riggbesøket Polar Pioner i 2011 signaliserte en begynnelse, det er ventet en betydelig økning av den petroleumsrelaterte aktivitet de nærmeste årene og det letes nå etter petroleumsressurser i Barentshavet på en helårig basis. I et slikt perspektiv antas Tromsø å ha store muligheter og en nasjonal rolle å spille i tråd med overordnet politikk.

Delmål: Tromsø Havn skal være den foretrukne ”one stop shop” for olje og gassindustrien i nord. Tromsø Havn skal ta en rolle som skaper nasjonal konkurransekraft og tilrettelegge skreddersydde løsninger med høy kvalitet for energisektoren i nord.

Strategi • Utbygging av Grøtsund havneavsnitt • Organisatoriske og industrielle tilpassninger • Bidra til utviklingen av industrielle miljøer og regionale klynger Petroleumsutvinningen vil trekke stadig flere norske og internasjonale aktører nordover, deriblant tunge industri- og servicemiljøer (petroleumsklynger). Hvilke funn som gjøres, hvilke felt som åpnes, og hvordan felt bygges vil ha stor betydning for regionale/lokale ringvirkninger. I valget mellom ulike utbyggingsløsninger vil funnstørrelse, ressurssammensetning, nærhet til land og riktig infrastruktur være sentrale faktorer. Det er ønskelig å posisjonere seg med et godt tilrettelagt og gjennomtenkt tilbud overfor petroleumsindustrien, som forankres i regionale strategier om å etablere næringsklynger knyttet til petroleumsrettet aktivitet. For Tromsø Havn vil det i et slikt bilde være av betydning å definere en utviklingsrolle som skaper en arena for nordnorsk produktutvikling og næringsutvikling. Videre at de investeringer som gjøres er forankret i norske strategier og identifiserbare etterspørselsmønstrer hos kjente/mulige aktører innenfor olje/gass/miljø.

Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument 2012-2032

21


Reiseliv - cruise

Reiseliv har utviklet seg til å bli en basisnæring i Nord-Norge. Reiselivsnæringen omfatter både overnatting, servering, attraksjoner, aktiviteter og transport. Nye markedstrender vil gi endringer i reisemønstre og få betydning for transportbehov og infrastruktur. Store sesongsvingninger gir i dag lav kapasitetsutnyttelse av transportinfrastruktur. Videre vekst i vintersesongen og en utvikling mot helårs-turisme forutsetter forbedringer av offentlige kommunikasjoner og infrastruktur i landsdelen.

Cruisenæringen har det siste tiåret vært den av reiselivsnærinene som har hatt størst vekst.

Cruisenæringen har det siste tiåret vært den av reiselivsnæringene som har hatt størst vekst. Tromsø er norges sjette største cruisehavn målt i antall anløp. Framtidig cruisevekst er avhengig av at næringen utvikler og tilpasser opplevelsesinnhold i takt med endringene i cruisetrafikken. Større skip og flere passasjerer gir nye utfordringer i form av terminalfunksjoner, økt dybdekrav og bedre manøvreringsareal.

22


Den nordnorske hovedstaden er strategisk plassert midt i mellom Nordkapp og Lofoten. Tromsø har direkte flyforbindelser til blant annet Oslo og Svalbard, nærhet til Russland og arktiske regioner. Cruisesesongen i nord strekker seg fra februar til september med hovedtyngde av i juni, juli og august måned. Imidlertid ser 2011 ut til å ha vært et gjennombrudd for satsingen på mørketiden, med blant annet vintercruise og Hurtigrutens sterke passasjervekst. Tromsø Havn mener at det ligger et betydelig næringsmessig potensial knyttet til cruiseaktivitetene og har derfor aktivt deltatt i å markedsføre og selge Tromsø som cruisedestinasjon noe som har gitt resultater (ny rekord med 117 innmeldte anløp i 2013). Vi ser at rederiene satser mer på vintersesongen enn før og at vintercruise kombineres i større grad med landopphold før eller etter. Siden 2005 har Tromsø fungert som snuhavn med utskifting av passasjerer, mannskap samt basefunksjon for båtene. Sommeren 2012 ble det gjennomført den største snuhavns-operasjon noensinne i samarbeid med Tromsø lufthavn og det forventes at denne type operasjoner i større grad vil bli aktuel i framtiden. Konklusjonen er at det er betydelig lønnsomhet og verdiskaping i å legge til rette for en slik funksjon. Ikke minst gir dette betydelige ringvirkninger i landsdelen. Tilrettelegging for cruiseskip vil fortsatt være et viktig forretningsområde for Tromsø Havn. Her er det viktig at en følger med utviklingen, legger til rette for et godt regionalt samarbeid og deltar i diskusjonene med reiselivsnæringen og øvrig næringsliv. For Tromsø og Tromsø Havn som landsdelens største knutepunkt vil det være viktig å definere en rolle som ivaretar viktige funksjoner og dermed bygger opp under merkevarebyggingen av NordNorge i cruisesammenheng.

Delmål: Tromsø Havn skal være en av landets største cruisedestinasjoner med en moderne, effektiv og rasjonell snuhavnsfunksjon.

Strategi • Bidra til utvikling av nye ruter og opplevelsesprodukter for cruisenæringen i nord • Terminal og annen etterspurt infrastruktur • Bidra til samarbeid og utvikling av et regionalt opplevelses tilbud innrettet mot cruisenæringen • Markedsføring sammen med reiselivsnæringen og øvrig næringsliv

Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument 2012-2032

23


Logistikk og terminalfunksjoner

Tromsø er det største logistikknutepunkt i NordNorge. Tromsø Havn er en viktig del av dette knutepunktet og havneområdene representerer viktige forsyningskanaler for hele landsdelen inklusive Svalbard. Hovedtyngden av godsaktiviteter ivaretas i Breivika havneavsnitt. Havna er velutstyrt med omfattende og konkurransedyktige terminaltjenester for effektiv håndtering og lagring av alt gods som tørrbulk og stykkgods. Alle de store nasjonale transport- og logistikkselskapene har terminaler i her.

24

Tromsø er det største og mest komplette nav i NordNorge og et svært viktig internasjonalt knutepunkt for nordområdene.


Tromsø Havn har fokus på trygg og effektiv drift av havna. Nærhet til brukerne og samarbeid om utvikling av attraktiv infrastruktur og tjenester for å få en optimal transport- og logistikkflyt mellom sjø og land er noe vi jobber kontinuerlig med. Det er et økende behov for en moderne og framtidsrettet passasjerterminal som ivaretar regionens bo- og arbeidsmarked og som sikrer næringsmessig utvikling og konkurransekraft. Det har lenge foregått skipsfart fra Arktis til destinasjoner utenfor regionen. Det vil være naturlig å vurdere omlastingsfunksjoner både for stykkgods, containere og bulktransport i landsdelen. Kort driftstid i Nordøstpassasjen gjør at transporten må foregå effektivt. Vi antar at infrastrukturbehovet for en omlastingshavn først og fremst vil være store landarealer med nødvendig infrastruktur for omlasting av gods, og gunstige innseilings- og havneforhold. I tillegg vil knutepunktets totale kapasitet vektlegges. Tromsø som det største transport- og logistikk knutepunkt i nord og landsdelens største by vil stille sterkt i en slik sammenheng.

Delmål: Tromsø Havn ønsker å videreutvikle seg som en del av landsdelens største og viktigste knutepunkt og ivareta nasjonale målsetninger som utpekt havn.

Strategi • Helhetlig planlegging og planberedskap i tråd med lokale og regionale plandokumenter • Arealreserver • Terminaler og annen etterspurt infrastruktur • Effektiv og rasjonell godshåndtering • Ny passasjerterminal på Prostneset • Adkomst og påkobling til nasjonale og internasjonale transportnett

Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument 2012-2032

25


Forskningsaktiviteter Tromsø har en lang historie som utgangspunkt for polare ekspedisjoner og forskning i arktisk. Begreper som ”Porten til Ishavet” og ”Ishavsbyen” er kjent for de fleste og tar utgangspunkt i de mange ekspedisjoner, forskningsaktiviteter og næringsaktiviteter i arktisk som har hatt byen som utgangspunkt. I dag preges fortsatt byen av tunge internasjonale forskningsmiljøer som Fram-senteret, Havforskningsinstituttet, Kongsberg Spacetec, Akvaplan-Niva, Nofima og ikke minst universitetet i Tromsø hvor arktisk, polare strøk, kaldt klima og miljø gjennomgående er en ”rød” tråd.

Tromsø har en lang historie som utgangspunkt for polare ekspedisjoner og forskning i arktisk.

Det nye og sterke fokus på nordområdene som følge av miljø- og klimaspørsmålene samt utnyttelse av naturressursene gir en betydelig økning i forskningsaktivitetene i nord. Mange benytter Tromsø som utgangspunkt for sine aktiviteter og hovedparten av ekspedisjonene har et maritimt preg. Både universitetet og havforskningsinstituttet har egne fartøyer som er innrettet spesielt med dette som utgangspunkt. Det er i 2012 besluttet å bygge et nytt nasjonalt isgående forskningfartøy med Tromsø som hjemmehavn og base. De arktiske ekspedisjoner og tokt som gjennomføres er krevende logistikk operasjoner og aktivitetene skjer nå året rundt. Programmene er store og forskere fra hele verden er ofte involvert, derfor har regjeringen også hatt dette som et fokus i nordområdestrategien. Tromsø Havn er ofte vertskap for slike operasjoner og det er derfor viktig for oss å ha god kontakt og samarbeid med forskningsmiljøene. Det er økende etterspørsel etter infrastruktur og gjerne skreddersydde løsninger for denne type aktiviteter og det er naturlig for oss å legge til rette for aktiviteter som styrker Tromsø som arktisk hovedstad og imøtekommer nasjonal politikk.

26


Delmål: Tromsø Havn skal være plattform og det norske operative utgangspunktet for maritime ekspedisjoner og forskningsaktiviteter i arktisk.

Strategi • Etablere fasiliteter og infrastruktur i samarbeid med forskingsmiljøene som understøtter målet om å bli den foretrukne basen for ekspedisjoner/forskningsaktiviteter i nordområdene. • Samarbeide med forskingsmiljøene om markedsføring av Tromsø som base.

Sikkerhet og Miljø Sikkerhetsdimensjonen har fått global betydning gjennom innføringer av nytt sikkerhetsregime og har medført betydelige utfordringer på investeringer, bygg, og organisering av havnevirksomheten over hele verden, inkludert for Tromsø Havn KF. Det er forventet at denne dimensjonen vil fortsette sin innflytelse for all transport i framtiden. Kystverket fører tilsyn med at bestemmelser overholdes om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger med videre og forskrift om sikker lasting og lossing av bulkskip. Havnesikkerhetsforskriften er under revisjon, og det tas sikte på at en revidert forskrift ferdigstilles i løpet av 2012. Til grunn for revisjonen ligger strengere føringer fra EU og ESA, erfaringer fra dagens regelverk og en analyse som Kystverket har gjort. Våre felles miljøutfordringer er blitt et globalt fenomen og klimaendringer en bekymring som har øvet enorm innflytelse det siste året. Det er økologisk ubalanse og transport har betydning for klima. Transportens uheldige innvirkning er ventet å være sterkt fokusert fra politisk hold framover. Av hensyn til klimaet har i EU satt seg høye mål om å redusere blant annet utslippene av CO2. Det foreligger flere forslag til tiltak. For å utvikle et transportsystem med lavest mulig utslipp, må transport på sjø og bane i større grad enn tidligere erstatte vegtransport. Innen sjøtransporten gjennomføres utslippsreduserende tiltak som overgang til gassdrift og drivstoff med et betydelig mindre svovelinnhold enn i dag, dette for å imøtekomme strengere utslippskrav til havs. Sammen med økende fokus på energieffektiviseringstiltak bidrar dette til å styrke skipsfartens relative miljøfortrinn. Utslipp fra skip som ligger til kai og produserer strøm med hjelpemotorer kan forhindres ved å legge til rette og å kreve tilkobling til landstrøm. I havneområder i byene gir disse tiltakene effekt også på lokal luftkvalitet og støy. Tromsø Havn søker en klar og tydelig miljøprofilering av organisasjonen – i det daglige arbeidet som utføres, på investeringer og på utbygging av maritim infrastruktur. Klimasituasjonen må tas på alvor. Det gamle ordtaket om å: ”tenke globalt og handle lokalt” er fortsatt meget aktuelt - kanskje i større grad enn noen gang tidligere. Dette har Tromsø Havn tradisjon for å gjøre; eksempelvis gjennom miljøprosjektet ”Rent Tromsøysund” hvor det er gjennomført et av Norges største miljøoppryddings prosjekt ved å fjerne ca 100 000 m3 forurensede bunnsedimenter i indre havn.

Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument 2012-2032

27


Tromsø Havn arbeider også for å bidra til en bærekraftig utvikling av Tromsøs maritime virksomhet. Det er viktig å redusere klimautslippene og miljøbelastningene på en positiv måte, sammen med næringsaktørene i havna. Spesielt gjelder dette i sterkere grad å belyse de miljømessige fordelene av å velge transport av gods på skip. Miljøtiltakene for Tromsø Havn vil framover blant annet omfatte forurensede sediment, utslipp til luft, støy, skipsavfall og utslipp til sjø. Ved den fremtidige utbyggingen av havne- og industriområde på Grøtsund vil Tromsø Havn søke å skape en klar miljømessig profil. Ikke minst gjennom å tilrettelegge for etablering av bedrifter som kan behandle miljøfarlig avfall fra offshoreaktivitetene til petroleumsbransjen.

Delmål: Tromsø Havn skal ivareta sikkerhet etter gjeldende lover og regler og samtidig bidra til at miljøskader reduseres.

Strategi • Sikring mot uønskede hendelser (ISPS) • Gode og levende HMS-systemer • Tydelige ordensforskrifter og adgangskontroll • Oppfordring til miljøvennlig transport • Utvikling av infrastruktur • Systemer for håndtering av avfall og miljøgifter fra brukere og egen drift • Dokumentering av miljøgevinster

28


Markedsføring av havnetilbudet Det er mange aktører involvert i arbeidet med å profilere og markedsføre havneaktivitetene. Aktørene og bedriftene profilerer som oftest egne oppgaver knyttet til havnerelaterte transport- og logistikktjenester. Tromsø Havn deltar aktivt både på felles arrangementer og messer i tillegg til egen profilering, men markedsføring av regionens samlede tilbud er så langt lite koordinert.

Tromsø Havn arbeider også for å bidra til en bærekraftig utvikling av Tromsøs maritime virksomhet.

Med det fokus som nå er i nord og den økte aktivitet som forventes er det av stor betydning at en styrker og utvikler markedsføringsarbeidet. Havnene har i begrenset grad brukt tid og ressurser på en direkte dialog og markedsføring overfor vareeiere, transportører og rederier. Endringer i varestrømmer og logistikkmønstre og de forventninger en har til økt aktivitet i nord gjør det strategisk viktig å styrke markedsføringsarbeidet.

Delmål: Tromsø Havn skal øke markedsføringen av regionen som nasjonalt og internasjonalt logistikknutepunkt i nord.

Strategi • Bidra til koordinert markedsføring av regionens logistikk og havnetilbud • Styrke markedsføring av havnetilbudet overfor eksisterende og nye aktører • Forsterke innsatsen for bedring av rammevilkår for sjøtransport En helhetlig og samlende profil vil være viktig for å få frem et tydelig budskap til relevante aktører slik at regionens satsing får oppmerksomhet og gjenkjennelsesverdi over tid. Dette krever samspill mellom aktører som markedsfører regionen. En bedre samordning vil også øke effekten av resursinnsatsen og sikre at flere av regionens aktører kan forenes i arbeidet med å trekke ny aktivitet og godsrelatert virksomhet til regionen. Det er i denne sammenheng viktig å arbeide målrettet overfor sentrale beslutningsmyndigheter angående rammevilkår.

Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument 2012-2032

29


Havneområder Da overordnet utviklingsplan for Tromsø Havn ble vedtatt i år 2000 kan man enkelt si at den i hovedtrekk var en arealstrategi, riktig nok basert på utviklingstrekk og forankret i næringsmessige elementer, men den gav klare føringer for hvilke områder som skulle utvikles. I dag er situasjonen, som en konsekvens av planen, at Tromsø Havn er sikret utviklingsarealer for lang tid framover. Havnas ulike avsnitt har ulike roller og klare utviklingsbehov hver for seg. Utviklingen vil kreve nye og moderne fasiliteter. Derfor må en kontinuerlig ”løfte blikket” og foreta rasjonelle og nøkterne vurderinger av arealene. Viktigst i denne sammenheng er at havna er sikret hensiktmessige arealer i et langt perspektiv og at investeringer i infrastruktur utnyttes optimalt med henhold til funksjon og effektivitet. Sentrum (Prostneset) Havneavsnittet og kaiene i sentrum av Tromsø domineres av aktivitetene på Prostneset. Spesielt forbinder man havneavsnittet med persontrafikk (ca 1,2 millioner passasjerer) og avsnittet har en helt avgjørende funksjon for koblingene / mulighetene i det regionale arbeidsmarked. En ny terminal planlegges, Reguleringsplan nr. 1517, som skal bidra til en bedre og mer effektiv håndtering av passasjerer og gods. I de foreliggende planforslag separeres gods og personer slik at en sikrere flyt ivaretas i et framtidig perspektiv. En antar at ny terminal kan stå ferdig i 2015 om reguleringsplanen stadfestes i høsten 2012. Spesielt er kollektivløsningene i tilknytning til terminalen av stor viktighet for transport og logistikksystemet i hele regionen. Det blir årlig lasset og losset ca 35.000 tonn gods på Prostneset i hovedsak i tilknytning til Hurtigruten. Dette representerer dermed en viktig forsyningslinje for kysten og kanskje spesielt mot Finnmark i vintersesong hvor stengte veier er en kjent problemstilling. Areal og utfordringer I sentrum har Tromsø Havn stort sett eierkontroll på kaiene mellom de to jetéene bortsett fra noen kaier som er i privat eie. Havnearealene knyttet til sentrum av Tromsø utgjør ca 30 dekar. Total kailengde i sentrum er 1330 meter med dybde på 9-4 meter. Havnerelatert aktivitet er i hovedsak knyttet til cruisefartøyer, hurtigbåter, hurtigrute og lagerfunksjoner for hurtigrute, samt ventekaier for fiskefartøyer og marinefartøy. I tillegg er det en flytebrygge for små fiskebåter og to gjestebrygger. Et betydelig areal står ubrukt i påvente av stadfestelse av plan 1517 (ny terminal på Prostneset). På Prostneset er kai og passasjerterminalen av praktiske årsaker delt opp i to reguleringsplaner. Terminalen er en del av plan 1517 og kai- og miljøprosjektet inngår i vedtatt plan 1718. Kai- og miljøprosjektet ble ferdigstilt høsten 2012. Som følge av dette er det etablert ny spuntkai med vanndyp på 9 meter langs kai 8 og i sydenden av kai 7 avtar dybden 7,5 meter. Trafikkområdet omfatter en utvidelse av kai på 12,8 dekar. Kai 8 har en lengde på 300 meter og kai 7 på 190 meter. Utvidelsen av kai 8 gjør det mulig å ta inn større cruiseskip midt i sentrum og dermed kan en tilby turistene kort vei til handel, service og kulturelle tilbud. Planområdet til plan 1517 er ca 44 daa og omfatter kai- og gategrunn fra kai 4 i sør (Hurtigbåtkaia) og til Rica Ishavshotell i nord. Havnearealene på Prostneset som omfattes av plan 1517 er i offentlig eie og forvaltes av Tromsø Havn KF. Det vil derfor ikke være nødvendig å ekspropriere tomter. Tromsø kommune har pålagt Tromsø Havn å inkludere i planområdet for plan 1517 den vedtatte kaiutvidelsen fra plan 1718 for å få en plan for området.

30


Planstatus i dag er en ikke godkjent plan for ny terminal i påvente av vedtak i Miljøverndepartementet. Ved stadfestelse vil Tromsø Havn og byen oppnå tilstrekkelig med arealkapasitet til bygging av ny passasjerterminal og ivareta viktige funksjoner for hurtigruten, hurtigbåtene og cruisetrafikken. Planen vil bidra til å utvikle sjøsiden og ta imot de reisende på en innbydende måte.

Havneavsnittet og kaiene i sentrum av Tromsø domineres av aktivitetene på Prostneset.

Ved de skisserte tiltak og de stadfestede arealplaner vil utviklingsbehovene være dekket innenfor en periode fra 30- 50 år. Utfordringene er primært knyttet til terminal løsningen og gode økonomiske løsninger som gjør det mulig å gjennomføre tiltaket. Videre vil det være naturlig at byutviklingen vil sette press på utnyttelsen av næringsmessige arealer tilknyttet havneanleggene slik tendensen er i andre norske byer.

Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument 2012-2032

31


Breivika Breivika havneavsnitt har i dag hovedtyngden av all godsaktivitet. Her ser en framtidige utfordringer spesielt knyttet til godshåndteringen med container som lastebærer og adkomst. I tillegg planlegges det utviklet og tilknyttet et nytt fiskerihavneavsnitt i den nordre del med egen fryse- og kjøleterminal, jfr. Reguleringsplan nr. 1479 vedtatt 27.02.08. Dette for å kunne dra nytte av etablerte godsstrømmer for effektiv transport av ferske og frosne fiskeprodukter.

Breivika havneavsnitt har i dag hovedtyngden av all godsaktivitet. God veiforbindelse er avgjørende for havneavsnittes funksjon.

Alle de store nasjonale transportselskaper er etablert med terminaler i havneområdet. Det ble målt over 700.000 kjøretøysbevegelser i tilknytning til Breivika i 2011. Når en i tillegg tar med transport til universitetssykehuset, universitetet i Tromsø og de industrielle aktiviteter som skjer nord på Tromsøya er det oppstått en situasjon som gjør at vegsystemet og adkomsten via E8 til og fra Breivika i perioder er svært vanskelig. God veiforbindelse er avgjørende for havneavsnittes funksjon. En forbedret adkomst til E8 er derfor avgjørende både for mulighetene for overføring av gods fra vei til sjø og for selve flyten av gods i transport- og stamnettet. I tillegg vil en ny og forbedret adkomst gi muligheten til å samle gods og transportbærere gjennom en bedre og mer rasjonell arealutnyttelse i forhold til eksisterende kaier og annen infrastruktur. Et klart eksempel på dette er samlokalisering av transportselskaper og utvikling av en egen felles terminal for kjølte og fryste produkter (fisk) og stykkgods.

Breivika har kapasitetsbegrensinger i forhold til det økende transportbehovet generelt. I tilknytningen til offshorevirksomheten i Norskehavet og Barentshavet registrerer vi en økende etterspørsel etter egnede havnearealer som kan imøtekomme næringslivets behov. Breivika havneavsnitt har ikke kapasitet til å fange opp alle disse framtidige behovene. I en framtidig utvikling vil derfor de lette terminal- og logistikkoppgaver rendyrkes og gjennomføres i Breivika. Grøtsund vil overta de større transport- og logistikkoppgavene. Areal og utfordringer Tromsø Havn startet allerede i 1999 med utvidelse av Breivika havneavsnitt og plan 1479 ble stadfestet 27.2.2008 etter en lang og resursmessig krevende prosess. I samme periode sikret Tromsø Havn seg de nødvendige arealer innen-for planen ved kjøp av areal hos private. Tromsø Havn har her en betydelig arealreserve. Totalt areal innfor plan 1479 er 240 dekar når alt er ferdig utfylt. For hele Breivika havneavsnitt vil det ferdig opparbeidet være tilgjengelig et areal på ca 400 daa. Breivika havneterminal har i dag 800 meter kailinje med en dybde på 11,5 – 7,5 meter. I tillegg er en av kaiene utbedret til å ta imot skip/rigg med behov for vanndyp på 18 meter. Potensialet for ytterligere utbygging av kailinje er betydelig. En antar at det ikke vil være behov for en sammenhengende kailinje, men at det bygges separate kaier som er kostnadseffektive.

32


Det legges opp til et konsept for utvikling av havneområdet i plan 1479 som innebærer følgende funksjoner som: • Containerterminal, godshåndtering • Mottak/skipning, fryseterminal • Fiskeproduksjon, prosessanlegg • Service, forsyningstjenester, lettere vedlikeholdstjenester I planbeskrivelsen som var et samarbeid mellom Statens vegvesen, Tromsø kommune og Tromsø Havn KF heter det at Tromsø Havn KF er ansvarlig for utvikling av havna, Statens vegvesen for hovedvegen frem, inkludert tiltak for fotgjengere og syklister samt, miljøtiltak. Tromsø kommune er ansvarlig for hovedveien videre nordover fra Nordøyavegen inkludert tiltak for fotgjengere og syklister samt miljøtiltak, i tillegg til å være kommunal planmyndighet. Som det her fremgår ligger de største utfordringene utenfor havnas opprinnelige ansvar, men som nå er blitt havnas anliggende fordi reguleringsbestemmelsene stopper videre utvikling. Vi har imidlertid en god dialog med Statens vegvesen om finansiering av bl.a. rundkjøring gjennom NTP prosessen. Det er i reguleringsbestemmelsene også stilt krav om ny adkomst til arealene på Skattøra sør før området kan tas i bruk. Når det gjelder utnyttelsesgrad og formål innefor havneområdet i Breivika er vi i gang med utarbeidelse av detaljreguleringsplan for det areal som innefor plan 1497 har benevnelsen OH2. BYA endres til 40 % og med formål kombinert havn- industri. Årsaken til at BYA nå økes skyldes en feiltolkning både fra havnas og kommunens side når det gjelder forutsetningene for å se hele området OH2 under ett slik at en samlet sett skulle oppnå en total BYA. Dette viser seg nå å være problematisk rent juridisk. I Breivika havn er det areal nok til å dekke en fremtidig situasjon innenfor det regulerte formål i et 50 års perspektiv.

Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument 2012-2032

33


Grøtsund Som nevnt foran forventes økt maritim aktivitet i nord og det er nasjonal politikk å ta del i og sørge for nasjonal verdiskaping i et slikt perspektiv. Utviklingen av Grøtsund havn- og industriområde svarer på regjeringens utfordringer om at Nord-Norge må selv synliggjøre handlinger og tiltak for lokal, regional og nasjonal verdiskaping som følge av utviklingen i nordområdene. Tromsø Havn fokuserer her på den industrielle utvikling som vil komme som følge av utviklingen i nord og de kapasiteter som trengs i det maritime transportsystem for å ivareta nasjonal konkurransekraft og miljø.

Nord-Norge selv må synliggjøre handlinger og tiltak for lokal, regional og nasjonal verdiskaping som følge av utviklingen i nordområdene.

Havneavsnittet planlegges derfor, totalt sett, i et overordnet utviklingsperspektiv som plattform for godstransporter og maritime industrielle aktiviteter i et langsiktig perspektiv. Grøtsund skal være regionens satsingsområde mot den industrielle utvikling i Barentshavet. Sammen med Breivika vil dette gjøre Tromsø i stand til å møte de næringsmessige og logistikkmessige muligheter og utfordringer som nordområdene representerer. I første omgang ser en for seg at Grøtsund blir tyngdepunktet for utnyttelsen av olje- og gassressursene i nord. Grøtsund har en strategisk beliggenhet i forhold til eksisterende og fremtidige petroleumsaktiviteter i Barentshavet, er plassert midt i skipsleden, 14 kilometer utenfor Tromsø sentrum. Innseilingen er ukomplisert, med rene og brede fjordsystemer med moderate strømforhold. Og det vil bli gode dybdeforhold foran kaiene. Areal og utfordringer Tromsø Havn KF kjøpte Grøtsund fort av Skifte Eiendom i 2006. I tillegg har Tromsø kommune ferdigforhandlet med private grunneiere på Tønsnes og ervervet de aktuelle eiendommene som skal forvaltes av kommunen til næringsformål. Reguleringsområdene innenfor planområdet totalt sett er av betydelig størrelse, og de enkelte delområder vil nødvendigvis ha ulik fremdrift. Konsekvensutredet reguleringsplan ble vedtatt av kommunestyret 12.12.07 for Tønsnes havneog industriområde. Vilkårene for å gjennomføre tiltak og etableringer innenfor området følger av reguleringsplanen og konsekvensutredningen (vedlegg). Planen medfører at Tromsø kommune har en arealtilgang på 500 daa. Tromsø Havn har ervervet ca 450 daa som ferdig utfylt utgjør ca 950 dekar, dette gir et totalt offentlig areal tilknyttet havneområdet på 1500 daa. Det antas at arealene er tilstrekkelig i et fremtidig utviklingsperspektiv i overskuelig framtid. Tromsø havn har startet utviklingen av havneavsnittet. Første fase omfattes av detaljreguleringsplan nr 1756. Byggetrinnet har en kai med total lengde på 130 meter og et landområde som opparbeides for fremtidig industri- og havnevirksomhet. Samlet areal er 147 daa hvorav terminalområdet utgjør 80 daa.

34


I reguleringsplanen 1642 og konsekvensutredningen (11.12.06) fremgår de generelle vilkår om etablering av nødvendig infrastruktur som må være etablert før det kan godkjennes bedrifter innen næringsområdet. Det er inngått avtale mellom Tromsø Havn KF, Tromsø kommune og Reindriftsforvaltingen om den fremtidige flytte-leien. Tromsø kommune har utarbeidet og godkjent ny reguleringsplan for relokalisering av reindriftsnæringa på Vågnes i tråd med konsekvensutredningens anbefalinger. Krav om tiltak på fylkesveien er redusert som følge av endrede forutsetninger vedrørende utbygging for Mack Ølbryggerier AS og Asko Nord. Arkeologiske utgravinger er delt opp i tre faser hvorav to er ferdigstilt. Støytiltak ivaretas av utbygger i de respektive utbyggingsfaser. Kartlegging av vann- og avløp samt strømforsyning er under utarbeidelse. Det foreligger økonomiske utfordringer som må løses på generelt grunnlag ettersom utviklingen av infrastruktur og arealer skrider frem. Spesielt gjelder dette nytt kryss og busstopp samt veg fra fylkesvei og til havne- og industriområdet. Arkeologiske utgravinger siste del gjenstår også. Kommunestyret har fattet vedtak om at denne undersøkelsen ikke skal belastes havnekapitalen slik at løsninger på dette må finnes før en kan ta andre områder i bruk. En tilfredsstillende utvikling av Grøtsund havne- og industriområde er særdeles viktig. Utviklingen er så stor og nasjonalt viktig at et spleiselag mellom staten, regionen, kommunen og havna må til. Alternative muligheter for å utvikle deler av området må og vurderes.

Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument 2012-2032

35


avslutning Nasjonalt erkjenner en at manglende kommunikasjonsmuligheter øst-vest og betydelige mangler på transportmessig infrastruktur, hindrer samkvem og utviklingsmuligheter. Særlig gjelder dette mot Nordvest-Russland. Økningen i petroleumssektoren og forventet økning i transport av gods og personer, vil kreve omfattende utbygginger og oppgradering av den regionale infrastrukturen. Regjeringen har slått fast at investeringer i infrastruktur for å understøtte næringsutviklingen blir helt avgjørende for å sikre at vi utnytter de industrielle muligheter som åpner seg i nordområdene. Kunnskapsbyen Tromsø er et godt utgangspunkt for samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og utdanningsmiljø og det offentlige for å forsterke innovasjonsevnen og konkurransekraften i nord. Dette innebærer at vi må ligge i front kunnskapsmessig på områder som bærekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling og marked. Tromsø Havn ønsker gjennom dette dokumentet å klarlegge viktige utviklingsoppgaver som skal defineres og konkretiseres nærmere i handlingsplaner og budsjettarbeid. Videre i prosessene ligger naturlig avklaringer om finansiering og gjennomføring i de enkelte tiltak/prosjekter. Uansett vil de forretningsmessige betingelser ligge til grunn for all framtidig utvikling. Brukerne skal være sikre på at det å være kunde hos Tromsø Havn skaper merverdi og gir konkurransefortrinn. Det er betydelige muligheter for maritim næringsutvikling i nord, men utfordringene er store - det må vi legge til rette for.

36

Det er betydelige muligheter for maritim næringsutvikling i nord, men utfordringene er store - det må vi legge til rette for.


Aktivitet Delmål Strategi Legge til rette for, og bidra til å utvikle Fiskeri Tromsø Havn skal være en av nye og framtidsretta funksjoner Norges største fiskerihavner og knyttet til: en foretrukne havn for den lokale/ • Terminal og fryselager regionale, nasjonale og inter• Containere og intermodalitet– nasjonale fiskeflåten som opererer (uavbrutte fryse- og kjølekjeder) i nordlige farvann. • Høyt servicenivå og tilgang på alle tjenester • Gode havneforhold – innseiling og dybde • Kontroll- og forvaltningsfunksjoner

Energi Den foretrukne ”one stop shop” for olje og gassindustrien i nord. Tromsø Havn skal ta en rolle som skaper nasjonal konkurransekraft og tilrettelegge skreddersydde løsninger med høy kvalitet for energisektoren i nord.

• Utbygging av Grøtsund havneavsnitt • Organisatoriske og industrielle tilpassninger • Bidra til utviklingen av industrielle miljøer og regionale klynger

Reiseliv En av landets største Cruise cruisedestinasjoner med en moderne, effektiv og rasjonell snuhavnsfunksjon

• Bidra til utvikling av nye ruter og opplevelsesprodukter for cruisenæringen i nord • Terminal og annen etterspurt infrastruktur • Bidra til samarbeid og utvikling av et regionalt opplevelses tilbud innrettet mot cruisenæringen • Markedsføring sammen med reiselivsnæringen og øvrig næringsliv

Logistikk og terminal- funksjoner

• Sikring mot uønskede hendelser (ISPS) • Gode og levende HMS-systemer • Tydelige ordensforskrifter og adgangskontroll • Oppfordring til miljøvennlig transport • Utvikling av infrastruktur • Systemer for håndtering av avfall og miljøgifter fra brukere og egen drift • Dokumentering av miljøgevinster

Videreutvikle Tromsø Havn som en del av landsdelens største og viktigste knutepunkt, og ivareta nasjonale målsetninger som utpekt havn.

Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument 2012-2032

37


Aktivitet

Delmål Strategi

Forsknings- aktiviteter

Tromsø Havn skal være plattform og det norske operative utgangspunkt for maritime ekspedisjoner og forskningsaktiviteter i arktisk.

• Helhetlig planlegging og plan beredskap i tråd med lokale og regionale plandokumenter • Arealreserver • Terminaler og annen etterspurt infrastruktur • Effektiv og rasjonell godshåndtering • Ny passasjerterminal på Prostneset • Adkomst og påkobling til nasjonale og internasjonale transportnett

• Etablere fasiliteter og infrastruktur Sikkerhet Tromsø Havn skal ivareta sikkerhet i samarbeid med forskingsmiljøene og miljø etter gjeldende lover og regler og som understøtter målet om å bli samtidig bidra til at miljøskader den foretrukne basen for reduseres. ekspedisjoner/forskningsaktiviteter i nordområdene. • Samarbeide med forskingsmiljøene om markedsføring av Tromsø som base.

Markeds- føring

38

Øke markedsføringen av regionen som nasjonalt og internasjonalt logistikknutepunkt i nord.

• Bidra til koordinert markedsføring av regionens logistikk og havne tilbud • Styrke markedsføring av havne tilbudet overfor eksisterende og nye aktører • Forsterke innsatsen for bedring av rammevilkår for sjøtransport


Saksprotokoll Utvalg: Møtedato: Sak:

Tromsø Havnestyre 25.10.2012 30/12

Resultat:

Annet forslag vedtatt

Arkivsak: Tittel:

12/232 SAKSPROTOKOLL - STRATEGISK STYRINGSDOKUMENT 2012 2032, I HENHOLD TIL HAVNE OG FARVANNSLOVENS § 46, 2. LEDD

Behandling:

Havnedirektøren trekker første kulepunkt i innstillingen. Votering: Innstillingen til havnedirektørens øvrige to kulepunkter ble enstemmig vedtatt.

Vedtak: 

Havnestyret slutter seg til de betraktninger og strategier som fremkommer i det strategiske styringsdokumentet, og ber om at dette reflekteres i de årlige budsjettprosessene.

Havnestyret ber om at dokumentets hovedprinsipper kommuniseres til de ulike regionale og nasjonale myndigheter i tråd med intensjonene i Havneog farvannsloven. Vider ber havnestyret havnedirektøren om å påvirke de ulike prosessene på en slik måte at de regionale og nasjonale styringsdokumentene reflekterer Tromsø Havns vilje og evne til å oppfylle nasjonale målsetninger knyttet til utviklingen i nordområdene slik det fremkommer i blant annet Nordområdemeldingen.

Postadresse:

Besøksadresse:

Kirkegata 1 9254 Tromsø

Kirkegata 1 Tromsø

Tromsø Havn KF // Strategisk Styringsdokument 2012-2032

Telefon: Telefaks:

39


40


nd

tsu

Se

ntr

um

Br

eiv

ika

Grø

Arealtilgang Tromsø Havn - sjørettet næringsareal og godkjente reguleringsplaner

Tromsø Havn KF // Arealtilgang Tromsø Havn

41


arealtilgang tromsø havn

INNHOLD Sammendrag

.................................................................................................................

44

Utpekt havn .................................................................................................................. 47 Nasjonale føringer ................................................................................................. 47 Sentrum / Prostneset plan 1718 og plan 1517

...........................................

48

Breivika havneavsnitt ........................................................................................... 50 Breivika reguleringsplan nr 1479 ..................................................................... 50 Breivika Skattøra sør ............................................................................................ 50 Grøtsund havneavsnitt ....................................................................................... 52 Reguleringsplan nr 1642 Grøtsund industripark ........................................ 53 Detaljreguleringsplan nr. 1756 ......................................................................... 54


Sammendrag Da overordnet utviklingsplan for Tromsø Havn ble vedtatt i år 2000 kan man enkelt si at den i hovedtrekk var en arealstrategi, som ga klare føringer for hvilke områder som skulle utvikles. I dag er situasjonen, som en konsekvens av overordnet utviklingsplan, at Tromsø Havn i stor grad er sikret hensiktmessige arealer i et langt utviklingsperspektiv. Havnas ulike avsnitt har ulike roller og klare utviklingsbehov hver for seg. Utviklingen framover vil kreve nye og moderne fasiliteter men i bunn ligger nå at Tromsø Havn i stor grad har kontroll over areal for å ivareta framtidige behov. Dette dokumentet gir en beskrivelse av områdene, planstatus og reguleringsbestemmelser. Sentrum Havneavsnittet og kaiene i sentrum av Tromsø domineres av aktivitetene på Prostneset. Spesielt forbinder man havneavsnittet med persontrafikk (ca 900.000 passasjerer) og avsnittet har en helt avgjørende funksjon for koblingene / mulighetene i det regionale arbeidsmarked. En ny terminal er planlagt som separerer gods og personer slik at en sikrere flyt ivaretas i et framtidig perspektiv. Det blir årlig lasset og losset ca 35.000 tonn gods på Prostneset i hovedsak tilknyttet Hurtigruten. Dette representerer dermed en viktig forsyningslinje for kysten og kanskje spesielt mot Finnmark i vintersesongen hvor stengte veier er en kjent problemstilling. Tromsø Havn har stort sett eierkontroll på kaiene. Havnearealene knyttet til sentrum utgjør ca 30 dekar. Total kailengde er 1330 meter med dybde på 9-4 meter. I tillegg kommer flytebrygge for små fiskebåter og to gjestebrygger. Et betydelig areal står ubrukt i påvente av stadfestelse av plan 1517 (ny terminal på Prostneset). Planstatus pr. 01.03.2013 er en ikke godkjent plan i påvente av vedtak i Miljøverndepartementet. Ved de skisserte tiltak og de stadfestede arealplaner vil utviklingsbehovene være dekket innenfor en periode fra 30-50 år. Utfordringene er primært knyttet til terminal løsningen og gode økonomiske løsninger som gjør det mulig å gjennomføre tiltaket. Videre vil det være naturlig at byutviklingen vil sette press på utnyttelsen av næringsmessige arealer tilknyttet havneanleggene slik tendensen er i andre norske byer.

44


Breivika havneavsnitt Tromsø Havn startet allerede i 1999 med utvidelse av Breivika havneavsnitt og plan 1479 ble stadfestet 27.2.2008. Totalt areal innfor plan 1479 er 240 dekar når alt er ferdig utfylt. For hele Breivika havneavsnitt vil det ferdig opparbeidet være tilgjengelig et areal på ca 400 daa.

Tromsø Havn er i stor grad sikret hensiktsmessige arealer i et langt utviklingsperspektiv.

Havneavsnittet har i dag hovedtyngden av all godsaktivitet. Her ser en framtidige utfordringer spesielt knyttet til godshåndteringen med container som lastebærer og adkomst. Alle de store nasjonale transportselskaper er etablert med terminaler i havneområdet og avsnittet er en del av det nasjonale stamnettet. Det ble målt over 700.000 kjøretøysbevegelser i tilknytning til Breivika i 2011 og adkomsten via E8 til og fra Breivika i perioder er svært vanskelig. En forbedret adkomst til E8 er derfor avgjørende både for mulighetene for overføring av gods fra vei til sjø og for selve flyten av gods i transport- og stamnettet. Breivika havneterminal har i dag 800 meter kailinje med en dybde på 11,5 - 7,5 meter. I tillegg er en av kaiene utbedret til å ta imot skip/rigg med behov for vanndyp på 15 - 18 meter. Potensialet for ytterligere utvikling av kailinje er betydelig. Totalt sett er det areal nok til å dekke en fremtidig situasjon innenfor det regulerte formål i et 50 års perspektiv. Utfordringene ligger hovedsaklig i kravene som er nedfelt i rekkefølgebestemmelsene om adkomst, støyskjerming, og BYA innefor havneområdet. I tilknytningen til offshorevirksomheten i Norskehavet og Barentshavet registrerer vi en økende etterspørsel etter egnede havnearealer som kan imøtekomme næringslivets behov. Breivika havneavsnitt har ikke kapasitet til å fange opp alle disse behovene. I en framtidig utvikling er det sannsynlig at de lette terminal- og logistikkoppgaver rendyrkes og gjennomføres i Breivika. Grøtsund vil overta de større transport- og logistikkoppgavene.

Tromsø Havn KF // Arealtilgang Tromsø Havn

45


Grøtsund havneavsnitt Tromsø Havn KF kjøpte Grøtsund fort av Skifte Eiendom i 2006. Utviklingen av Grøtsund havn- og industriområde svarer på regjeringens utfordringer om at Nord-Norge selv må synliggjøre handlinger og tiltak som følge av utviklingen i nordområdene. Havneavsnittet planlegges i et overordnet utviklingsperspektiv som plattform for godstransporter og maritime industrielle aktiviteter i et langsiktig perspektiv. I første omgang ser en for seg at Grøtsund blir tyngdepunktet for utnyttelsen av olje- og gassressursene i nord. Grøtsund har en strategisk beliggenhet midt i skipsleden, 14 km utenfor Tromsø sentrum. Innseilingen er ukomplisert, med rene og brede fjordsystemer med moderate strømforhold og det vil bli gode dybdeforhold foran kaiene (15 – 22 meter). Konsekvensutredet reguleringsplan ble vedtatt av kommunestyret 12.12.07 for Tønsnes havne- og industriområde (plan 1641). Planen medfører at Tromsø kommune har en arealtilgang på 500 daa. Tromsø Havn har ervervet ca 450 daa som ferdig utfylt utgjør ca 950 dekar, dette gir et totalt offentlig areal tilknyttet havneområdet på 1500 daa. Det antas at arealene er tilstrekkelig i et overskuelig fremtidig utviklingsperspektiv. Tromsø havn har startet utviklingen av havneavsnittet. Første fase omfattes av detaljreguleringsplan nr 1756. Byggetrinnet har en kai med total lengde på 130 meter og et landområde som opparbeides for fremtidig industri- og havnevirksomhet. Samlet areal er 147 daa hvorav terminalområdet utgjør 80 daa. Det er stilt krav om diverse tiltak blant annet angående fylkesvei 53 (plan 1641) og etablering av kryss til Tønsnes havne- og industriområde og terminal for buss (minimum busstopp). Ny veg fra fylkesvei og inn til havneområdet, samt støy og ventilasjonstiltak. Det stilles krav om at det skal foretas arkeologisk gransking av de berørte automatisk fredede steinalderlokalitetene innenfor planområdet. Noen av kravene er allerede ivaretatt i forbindelse med utbygging av første fase. Økonomiske utfordringer må løses på generelt grunnlag ettersom utviklingen av infrastruktur og arealer skrider frem. Men både Troms fylke og Tromsø kommune mener at utviklingen er så stor og nasjonalt viktig at et spleiselag mellom stat, regionen og kommunen må til.

46


utpekt havn Tromsø Havn er gjennom egen forskrift utpekt som ”særskilt viktig havn som et redskap for å kunne bidra til å realisere Regjerningens nordområdestrategi”. Dagens nasjonale transportplan har klare ambisjoner for utviklingen av infrastruktur i nordområdet og er således oppfølging av Regjeringens nordområdestrategi angående viktig infrastruktur i området (jfr. Nye Byggesteiner i Nord). Regjeringen stiller krav om at ”nordområdet” må møte økt maritim aktivitet og uttaler at de vil styrke infrastrukturen slik at Norge framstår som konkurransedyktig i den internasjonale utviklingen av nordområdene. Videre presiserer regjeringen at det er avgjørende at havnene i nord har den nødvendige kapasitet for å få effekter av de økte næringsmessige aktiviteter som forventes. Departementet vil gjennom aktiv statlig deltagelse i styret, bidra til at informasjon koordineres, at nasjonale interesser ivaretas og at havna settes i stand til å følge opp intensjonene som ligger i den statlige politikken. Tromsø Havn er pålagt i sitt strategiske arbeid å ivareta krav til arealtilgang og effektivitet som operativt knutepunkt i nord. Det er viktig for Nord-Norge og Tromsø at de ulike havneavsnittene utvikes og at vi er i stand til å ivareta de framtidige behov som kommer av økt aktivitet og større maritime operasjoner i nord. Målet er selvfølgelig oppgradering og utvikling av transportinfrastruktur i nord som grunnlag for næringsutvikling og vekst. Tromsø Havn har derfor hatt et spesielt fokus på arealtilgang og behovet for stadfestede reguleringsplaner som dekker kravet til de ulike forretningsområdene. Nasjonale føringer Tromsø Havn er 1 av 5 utpekte havner på høyeste nivå, og eneste i Nord-Norge. Det er forventninger til at Tromsø videreutvikler, og også etablerer ny maritim infrastruktur for å ivareta nasjonale interesser. For å ivareta de nasjonale føringer på en god måte har Tromsø Havn utviklet følgende områder: Sentrum /Prostneset:

Reiseliv, cruise, Hurtigruten, liggehavn for fiske-, orlogs-, og forskningsfartøy

Breivika og Skattøra sør: Stykkgods og fiskeri, liggehavn fiskeflåten, cruice Grøtsund Havneavsnitt:

Logistikk, industri- og næringsområde

Tromsø Havn KF // Arealtilgang Tromsø Havn

47


Sentrum/prostneset plan 1718 og plan 1517 På Prostneset er Terminal og Kai/Miljøprosjekt delt inn i to prosjekter av praktiske årsaker. Terminalen er en del av plan 1517 og Kai- og miljøprosjekt inngår i vedtatt plan 1718. Kai- og miljøprosjektet ble ferdigstilt sommeren 2012.

Vedtatt kaiutvidelse og sanering av forurensede sedimenter er regulert gjennom plan nr. 1718, vedtatt av kommunestyret den 28.10.09.

48


Byutviklingskomiteen besluttet 1. mars 2011 følgende: Forslag til reguleringsplan 1517 Reguleringsplan for Prostneset, datert 01.02.11, med tilhørende bestemmelser datert 02.02.11, legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Vedtaket er gjort i henhold til PBL § 12-10. Reguleringsplanen ble lagt ut på høring 15. mars 2011 med merknadsfrist senest 6. mai 2011.

Bygg A

Bygg C

Riksantikvaren meldte innsigelse ved brev av 12.05.11. Kommunestyret godkjente i juni 2011 regulerForslag til reguleringsplan 1517 Reguleringsplan for Prostneset, datert ingsplan for ny terminal, plan 1517. Det vil si at planen er vedtatt med innsigelse fra Riks-antikvaren. 01.02.11, med tilhørende bestemmelser datert 02.02.11, legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Fylkesmannen sendte ved brev av 6.10. 2011 saken over til Miljøverndepartementet for behandling. Vedtaket er2013 gjort i henhold til PBL § 12-10. I januar meddelte Miljøvernministeren at saken ville få en løsning.

Bygg B

Terminalbygg

e

Alternativ 1B

ramp

Kjøre

Kartillustrasjon og flyfoto av mulig fremtidig

Volumskisse alt 1B – plan 1517.

situasjon, alternativ 1B. Kartillustrasjon og flyfoto av mulig fremtidig situasjon, alternativ 1B

Alternativ viser terminalanlegg med godsterminal og publikumsfasiliteter, Alternativ 1B1Bviser terminalanlegg med godsterminal og samt to mindre bygg med kommersielle og kulturelle program. Terminalanlegget skaper et nytt trafikksystem som skiller godspublikumsfasiliteter, samt to mindre bygg med kommersielle og håndtering og passasjertransport på to plan. I tillegg kommer nytt bygg for cruiseturister på kai 8. kulturelle program. Terminalanlegget skaper et nytt trafikksystem som skiller godshåndtering og passasjertransport på to plan.

I tillegg kommer nytt bygg for cruiseturister på kai 8. Tromsø Havn KF // Arealtilgang Tromsø Havn

49


breivika havneavsnitt Tromsø Havn startet utviklingen av Breivika tidlig på 70-tallet. Plan 510 Universitetet og Havna i Breivika ble vedtatt av kommunestyret i 1976. Tromsø kommunestyre fastla i 1997 bruken av arealene langs Tromsøysundet – dette er siden tatt inn i sin helhet i forslag til kommuneplanens arealdel. Nordøstsiden av Tromsøya skal i hht dette disponeres til havneaktiviteter samt sjørettet næringsvirksomhet. Tromsø Havn utarbeidet i 1999 overordnet utviklingsplan for nasjonalhavna Tromsø. Denne ble behandlet i Tromsø kommunestyre januar 2003, med følgende vedtak: 1. Tromsø kommunestyre vurderer utbyggingen av Tromsø nasjonalhavn som ett av de største og viktigste næringspolitiske tiltak for Tromsø kommune og Troms fylke de kommende år. 2. Analyserapporten ”Tromsø som nasjonalhavn – overordnet utviklingsplan” legges til grunn for den videre utviklingen av Tromsø som nasjonalhavn. 3. Analyserapporten skal implementeres i den samlede plan for arealdisponering av Nordøya øst, og legges inn som en del av grunnlaget for det videre reguleringsarbeidet for den havnerelaterte virksomheten innenfor analyseområdet. 4. Tiltakshaver (Havnevesenet) bes utarbeide forslag til reguleringsplan for containerhavna og den internasjonale fiskerihavna. Utarbeidelsen må skje koordinert med reguleringsarbeidet for Stakkevollvegen og den pågående reguleringen av Nordøya øst.

Breivika reguleringsplan nr 1479 Kommunestyret godkjente reguleringsplan 1479 den 27.02.08.

Breivika - Skattøra sør Tromsø kommune/Tromsø Havn ønsker å legge til rette for næringsutvikling og vekst innenfor fiskeri og havbruksnæringen. Skattøra-Sør er allerede konsekvensutredet og regulert til formålet. Tromsø er en av Norges største og viktigste fiskerihavner (størst i verdi) og hadde i 2010 2.300 anløp av fiskefartøy, og et kvantum fisk på ca 500.000 tonn. De innmeldte behov er begrunnelsen for at Tromsø Havn startet utviklingen av Skattøra-Sør (nordre del av Breivika) som eget tilrettelagt fiskerihavneavsnitt. Ferdig utfylt vil området gi et nytt havnetilknyttet areal på 45.000 m² med 3 tilknyttede kaier. Området klargjøres for etablering av fiskerirelaterte virksomheter.

50


Tromsø Havn KF // Arealtilgang Tromsø Havn

51


grøtsund havneavsnitt Grøtsund havn, industri- og næringsområde er Tromsø kommunes satsningsområde mot den industrielle utvikling i Barentshavet. Sammen med trafikkhavna i Breivika og det tilknyttede industriområde mot Skattøra vil dette gjøre Tromsø i stand til å møte de industrielle og trafikkmessige utfordringer som nordområdene representerer. Grøtsund vil bli tyngdepunktet for de store industrielle satsinger som primært knytter seg til utnyttelsen av olje- og gassressursene i Barentshavet. Reguleringsplan nr 1642 Grøtsund industripark Det foreligger en reguleringsplan for det aktuelle området på Grøtsund. Konsekvensutredet reguleringsplan for havne- og industriområde på Tønsnes - 1642, stadfestet 12.12.07, Mindre vesentlig endring 21.01.08. Et viktig grunnlag for planarbeidet var egnethetsanalyse for lokalisering av en storindustrihavn i Tromsø (2005).

Arealplankart Grøtsund plan nr 1642

52


Beskrivelse av tiltak – første fase Det planlegges 2 kaier ved anlegget. En kai skal kunne fortøye borerigger. Vanlige skip skal også kunne benytte denne kaien. Den andre kaien skal kunne betjene skip opp til en lengde 160 meter. Som en del av sistnevnte bygges en fast rampe som skal kunne benyttes til ombord- og ilandkjøring av kjøretøyer. Det er også vurdert bygget en dykdalp for fortøyning av skip. Kaiene skal i hovedsak betjene skip og rigger knyttet til olje- og gassvirksomhet. Kaiene skal kunne betjene oppankring av borerigg (lengde 120 meter x bredde 90 m og dybde 15 m), store supplybåter og skip. Kaien skal ha et vanndyp på ca. 22 meter. Ut fra en vurdering av bruken av kaia og tidevannsforholdene på stedet legges overkant kaidekke på kote + 3,000 m (NN 1954). Vannstandshevningen på grunn av klimaendringer ligger også til grunn for denne høydefastsettelsen.

Detaljreguleringsplan nr 1756, Grøtsund 1. fase

Tromsø Havn KF // Arealtilgang Tromsø Havn

53


5

5

10

0,

20

5

20 10

20

5

5

10

0,5

10 10

15

5

20

0,5

30

25

20

10

N

SJØDYBDER - LAT LANDKOTER - NN1954

0

50

100

150

200

250m

10

A3 M - 1 : 5 000

TROMSØ HAVN, TØNNSNES

0,

5

5

OVERSIKTSKART - Dybdedata TROMSØ 07.11.2012 TLi / EW XNNN-NNN

Oversiktskart - dypdekart.

54


Illustrasjon Grøtsund.

Tromsø Havn KF // Arealtilgang Tromsø Havn

55


Arkeologiske undersøkelser Riksantikvaren har stilt krav om arkeologiske undersøkelser på Grøtsund. I forbindelse med igangsettelse av 1. byggetrinn på Grøtsund ble det i 2011 gjennomført arkeologiske granskinger av 6 kulturminnelokaliteter. Arkeologiske utgravninger på Grøtsund er delt inn i tre faser. Den første undersøkelsen ble foretatt i 2011. Blått: Ferdig 2008

56

Gult: Ferdig 2011

Rødt: Planlegges i 2014


Anlegget I det påfølgende viser vi illustrasjoner av typiske arbeidsoperasjoner som anlegget skal tilrettelegges for.

Tromsø Havn KF // Arealtilgang Tromsø Havn

57


58


Foto: Yngve Olsen Sæbbe

Tromsø Havn KF // Arealtilgang Tromsø Havn

59


Kirkegt. 1

Postboks 392

9258 Tromsø

tromso.havn.no

TH Strategisk Styringsdokument 2012-2032  

Strategisk Styringsdokument for Tromso Havn

TH Strategisk Styringsdokument 2012-2032  

Strategisk Styringsdokument for Tromso Havn

Advertisement