Nøkkelen nr 4 2016

nøkkelen

NR 4 | 2016

Folkeakademiets kulturmagasin

TEMA: TRÅANTE 2017

Hundre år har gått siden samenes første landsmøte i Trondheim. Det markeres med jubileumsuke og feiring året igjennom. Les mer om Tråante 2017.

Nytt Studieforbund

Folkeakademiet har gått inn i Studieforbundet kultur og tradisjon. Håpet er at dette skal inspirere til enda flere kurs.

heksejakt

Heller ikke den samiske befolkningen ble spart under hekseprosessene på 1600-tallet. Les mer om den dramatiske historien.

FN-dagen

forskjellene i verden øker, høyrepopulismen vokser og stadig flere er på Nøkkelen 4/2016 flukt. da er fn-dagen en høyaktuell arena for økt forståelse.

1

28

24

19

06

14 I DENNE UTGAVEN: 5 Styrelederen har ordet

6 Skriveglede i 3. klasse Dødsnatt på museet

10

FN-dagen | Kongsvinger & Suldal

12 FN-dagen | Sørum

ØMERKE ILJ T M

1

01

48

204 Tr y k k s a k

2

8

Nøkkelen 4/2016

14 Nytt studieforbund | kultur og tradisjon

18

10

08

18 TEMA | Foto og eventyr

FOLKEAKADEMIENES LANDSFORBUND Tøyengt. 26, 0190 Oslo , Telefon: 22 68 22 06 www.folkeakademiet.no post@folkeakademiet.no Leder: Mildrid Kjenstad Holst, mobil: 920 88 767 Pål H. Djuve - generalsekretær Magnus Lajord - konsulent Lina Bjelland Myrvoll - organisasjonsleder Runa Vethal Stølen - administrasjonssekretær

20 TEMA | Presidentene har ordet

ISSN 1501-6196

16 TEMA | Tråante 2017 - for alle

24 Heksejakt, også mot samene 28 Nyheter i Kulturmenyen 30 Fra FAL

NØKKELEN 4/16 Utgiver: Folkeakademienes Landsforbund Redaktør: Kai Hovden Formgiving: Kai Hovden Produksjon: GRØSETTM Forsidebilde: FA Kongsvinger Opplag: 3 600 Adresseendring sendes til det folkeakademiet hvor du er medlem.

Nøkkelen 4/2016

3

VI SKAPER MØTEPLASSER FOR INKLUDERING

4

Nøkkelen 4/2016

De frivillige F

ørst av alt vil jeg takke for sist til dere jeg møtte på vårt landsmøte på Røros. Veldig hyggelig å møtes i den flotte Bergstaden. Og takk til dere som bidro til et vellykket landsmøte, og gode opplevelser i Røros kirke og i Bergstaden for øvrig.

Nå går det raskt mot jul, og jeg er glad for å kunne sende dere en julehilsen gjennom Nøkkelen. Og så har jeg lyst til å dele noen tanker om frivillighet med dere.

D

a min mann Torstein fikk Kongens fortjenstmedalje i høst, ble vi begge invitert til Det Kongelig slott sammen med flere som hadde fått denne utmerkelsen.

Vi fikk en utrolig flott mottakelse, og i ballsalen var det virkelig pyntet til fest. Både Kongen og Dronningen fremhevet og æret i sine taler det arbeidet som de frivillige gjør utover det ganske land. De var svært imponert over den frivillige innsatsen. Tenk så flott, dere! Vårt kongepar vil så absolutt være med å gjøre en forskjell her.

I

følge Frivillighet Norge, utgjør frivillig arbeidsinnsats i de frivillige organisasjoner i Norge årlig 138.800 årsverk.

Dette utgjorde en verdiskapning på 128 milliarder kroner i 2013. Det er fantastisk, og ikke merkelig at det sies at uten frivilligheten «stopper» Norge.

Hva er egentlig det å være frivillig? Enkelt sagt er det ulønnet arbeid, enten gjennom en organisasjon eller til andre utenom sin egen husholdning. Men er det bare gratis arbeid? Mange opplever frivillig arbeid som meningsfylt. Frivillig arbeid skaper kontakt og samhørighet mellom mennesker i samarbeid om felles sak.

E

n studie som er publisert i Psychological Bulletin i 2014 viser at to til tre timer i uken med frivillig arbeid kan gi bedre helse til eldre. Dette er resultater fra 73 ulike undersøkelser blant voksne amerikanere og kanadiere. Det er ingen grunn til å tro at en undersøkelse i det norske folk ville gi avvikende resultater.

Tenk at Folkeakademiet som organisasjon kan bidra til

Lederen

bedre helse i befolkningen. I resultater fra Frivillighet Norge har 20 til 40 prosent av befolkningen utført frivillig arbeid i løpet av det siste året. Flest frivillige finner vi blant de som er over 60 år.

61 prosent av befolkningen over 16 år bidrar årlig i frivillig arbeid i frivillige organisasjoner. Dette er høyeste andel målt på verdensbasis, og vi deler førsteplassen med Sverige. Vi har mange ildsjeler! Ildsjel er en hedersbetegnelse en får fra andre.

Det som kjennetegner ildsjeler er at de har et brennende engasjement for det de bidrar med. Det er disse menneskene som alltid stiller opp.

I

Frivillighetsmeldingen St. melding 39 (2006 – 2007) så daværende Stoltenberg regjeringen på frivillig sektor som en grunnpilar i vårt samfunn.

På nyåret 2016 var jeg på den årlige Topplederkonferansen arrangert av Frivillighet Norge der vår statsminister Erna Solberg fremhevet frivillig arbeid som helt nødvendig i det norske samfunnet.

A

lle våre 120 lokallag i Folkeakademiet drives av frivillige.

Det er flott at mange aktiviteter utføres år etter år til glede for mange tilhørere.

Min viktigste drivkraft som frivillig er å ha mulghet til å kunne glede andre som trenger en oppmuntring. Jeg opplever å få mye tilbake.

T

il slutt vil jeg takke dere alle for innsatsen i dette året, frivillige som ansatte over hele landet. Det dere gjør er svært viktig for at mange kan få gode opplevelser av våre arrangement.

Jeg ønsker dere en trivelig jul, og alt godt for det nye året. Velkommen til videre innsats! Nettopp DU er viktig, du kan bidra til at vi fortsatt med glede og høytid kan synge: Deilig er jorden.

Mildrid Kjenstad Holst styreleder

Nøkkelen 4/2016

5

Skapte skriveglede

49 elever i Øvre Eiker konkurrerte om beste dikt.

Ifølge juryen var det beinhard konkurranse.

Diktkonkurransen for barn i Øvre Eiker kommune ble laget som et arrangement koblet på kuturdøgnet Vestfossen 24 timer 2016, en lørdag tidlig i juni.

Skrivegleden var stor og det kom inn en rekke kreative bidrag. Initiativtaker i Folkeakademiet i Øvre Eiker, Stein Andersen, forteller at det ble en dag hvor barnas fantasi ble gitt fritt spillerom – Jeg er ”Leseravn” i Øvre Eiker, og leser for barna i barnehagen annenhver uke. Jeg elsker bøker, har skrevet bøker,

6

Nøkkelen 4/2016

og lese mye for egne barn. Barn elsker bøker, rim og rytme. Så hvorfor ikke få skolen med, og elevene, sier Andersen.

Godt samarbeid gjorde at prosjektet ble en suksess.

- De var veldig engasjerte, ikke minst på grunn av en engasjert ”lærer”, forfatter Øivind Haanes, og også lærerne i de to klassene og deres assistenter, sier initiativtaker i FA ØE, Stein Andersen.

Bruk lokalsamfunnet Andersen kontaktet den lokale forfatteren Mona Høvring med sin idé.

– Det er viktig å se etter ressurspersoner i lokalmiljøet. De aller fleste kommuner har enten forfattere eller skriveglade lærere i nærheten. Få fagpersoner med på laget fra start, sier Andersen.

Han kontaktet så rektor på Vestfossen

barneskole, og sammen hadde de en idémyldring – og landet på en idé de kunne gjennomføre. Dermed koblet de på Bokbamsen og Ranveig Nymoen (en variant av barnelitteraturformidlig i kommunen/ biblioteket) og forfatter Øivind Hånes – som har jobbet mye på lærersiden i litteraturens verden.

– Begge disse bidro til å legge opp riktig pedagogisk opplegg og nivå. Støtte til tiltaket fikk de av Folkeakademiet TeVeBu, Heia Vestfossen, Lokalhistorisk forlag og Norsk Forfattersentrum, forklarer Andersen.

Tøff konkurranse Lærer og forfatter Øyvind Hånes gjennomførte to timer undervisning og innføring i poesiens verden i to fjerdeklasser på barneskolen. Til sammen var det 49 elever

for 3. klasse Vinnerdiktene: Engelprinsessen

Til skolen

Har en utsikt.

Det er nesten uforglemmelig.

Og man kan se henne.

Med brunt hår Og 18 år.

Og Kjole, hvit som snø.

Men ingen vil fø.

En bue som blod.

Og krone av krystallroser og øyne så blå som himmel.

Ugla uler.

Trær rasper.

Fugler synger.

Ekornet gnager.

Jeg kan fly.

Jeg kan synge.

Gå på skolen.

Emil Sjøberg Berg | klasse 3B Vestfossen skole

Erla Jonsdottir | klasse 3 A Vestfossen skole

Folkeakademiet i nyhetskarusellen Fra Facebook har vi plukket opp at Folkeakademiet også er med i Dale videregående skoles nyhetskarusell.

Ikke uventet er det professor Frank Aarebrot som har sikret oppmerksomhet rundt Folkeakademiet på skolen, hvor han foredro om USA i fortid, nåtid og fremtid i lys av presidentvalget.

Aarebrot er på turné i regi av Folkeakademiet Sogn og Fjordane, og elevene fikk høre den populære professoren under tittelen «USA -kvifor Amerika er blitt så rart».

Han ga Dale-elevene gode skussmål, og mente de virket interesserte og hang godt med i foredraget.

Midtøsten i Vestfold som fikk være med på prosjektet. Avslutningsvis ble elevene utfordret til selv å skrive dikt.

– Det virket som at barna synes dette var svært spennende, og vi fikk inn fantastiske bidrag. Det var kun fantasien som satte grensene, sier Andersen.

Ranveig Nymoen og de to nevnte

forfatterne var jury – og de plukket ut to vinnere. Disse ble presentert under Lesestund, Vestfossen 24 timer.

– Ifølge juryen var det en svært tøff konkurranse. Det var ikke lett å plukke ut de to beste, sier Andersen, CHRISTINA ANDERSEN | TEKST

PÅ JAKT ETTER GODE IDEER TIL ARRANGEMENTER DER DU BOR? FØLG OSS PÅ FACEBOOK.

Et samarbeid mellom Sandefjord bibliotek og Folkeakademiet ga vestfoldingene anledning til å komme tettere på krisen i Midtøsten, ifølge Sandefjords Blad.

Aftenpostens mangeårige korrespondent og forfatter, Halvor Tjønn, foredro om islam og krisen i Midtøsten, 2. november.

«Det aller meste av det muslimske Midtøsten befinner seg i dag i en dyp krise. Landene i regionen blir enten styrt av diktaturer, eller så er de på vei mot oppløsning», skriver biblioteket om bakteppet for foredraget.

I tillegg var IS del av tematikken.

Nøkkelen 4/2016

7

Dødsnatt på museet På selveste Halloween inviterte Naturhistorisk Museum til en sorgmunter aften med vin og fingermat, musikk og dans blant museumsmontrene.

CHRISTINA ANDERSEN | TEKST OG FOTO

Naturhistorisk Museum (NHM) forsøker hele tiden å lage arrangementer som de tror at publikum er interessert i og som handler om det fagfeltet museet forvalter.

Denne gangen inviterte de til en dødsnatt på museet på selveste Halloween.

Arrangementet fikk stor oppmerksomhet i sosiale medier og norsk presse, og de 250 ledige billettene forsvant på et blunk.

– Det som er spesielt med «Dødsnatt på museet» er at det er første gang vi har tatt i bruk disse lokalene til noe annet enn geologiske utstillinger. Bygget (Brøggers hus) skal rehabiliteres og nye utstillinger skal lages. Huset er tømt for alle de

8

Nøkkelen 4/2016

objektene som inngår i vår store samling.

Nå står kun de tomme gamle utstillingsmontrene igjen i første etasje, forteller Karenina Kriszat, kommunikasjonsrådgiver for Naturhistorisk Museum.

En skummel meny På menyen var det både vin og øl, samt skumle kaker formet som fingre og hoder.

De tomme montrene var fylt med en privat samling av hodeskaller og alle fikk se verdens minste hodeskalle, som viste seg å være en flaggermus. Alle som kom i kostyme fikk tilbudt en gratis drink og man kunne mingle og danse til musikk

fra bandet Endelig Mandag Band, selv om det var søndag.

– Det var mange fantastiske kostymer. Noen hadde til og med spesiallagede kostymer som virkelig skilte seg ut, sier Kriszat.

Kostymene varierte veldig, men de var alle fantastiske. Dansegulvet var fylt med virkelighetstro hekser, zombier og vampyrer – samt indianere, en Donald Trump, en luremus og to bananer.

– Vi har hatt det så hyggelig. Vi håper dette blir et årlig event. Da dette dukket opp i sosiale medier kjøpte vi billetter med en gang, sier deltagerne Birgit

Nedreberg og Bastian Devold, som kom sammen som to svært søte bananer.

– Denne kvelden har vært helt supert.

Og det er så morsomt å få kle seg ut, smiler Touraj Keshtkar, bedre kjent som artisten Tooji som også var tilstede som deltager og utkledd som en indianer.

Kravlende foredrag I tillegg til vanlige festligheter ble det også arrangert foredrag som var utenom det vanlige med temaer som: Fossiler - hvor død går det an å bli? Finnes det zombier?

Hva er idéen bak skjelettkapeller og katakomber? «Nattsteinens hemmelige lys» og «Hva i all verden har gresskar med saken å gjøre?»

– Selvsagt finnes det zombier, sier Torfinn Ørmen, zoolog og førstelektor ved Høyskolen i Oslo og Akershus og tilknyttet

Forfattertreff i Risør

Naturhistorisk Museum i Oslo. Ørmen fortalte blant annet om en kvinne som kom hjem etter at hun ble gravlagt for 30 år siden etter å ha blitt dopet ned til en dvale for å fremstå som død, som straff av lokale «trollmenn».

Rabies får den smittede til å ville bite og det finnes soppmiddel som tar over hjernen til maur og sommerfugllarver.

– Det finnes flere typer zombier. De som kommer av såkalt voodoo, parasitter og den mer moderne zombietilstanden som er virusindusert, forteller Torfinn Ørmen.

En stor jobb Det var en stor jobb å forberede dødsnatten. Gartnerne tente lys gjennom Botanisk Hage i fullt kostyme, til stor glede for tilfeldige turgåere som skvatt og lo av

Aust Agder Blad kunne melde om forfattertreff i Risør i starten på november. Nærmere bestemt var det forfatter, historiker og tidligere journalist Torbjørn Færøvik som gjestet Risør bibliotek for å snakke om sin nye bok «Orientekspressen – en vårreise».

gartnernes kostymer. Andre bidro med kostymer, baking, og pynt. Det var et svært godt samarbeid som gjorde kvelden spesiell.

– Mye innsats er gjort av de ansatte på frivillig basis. Folk på huset her syns dette er gøy og jeg er imponert over alt de har bidratt med. Foredragene har blitt valgt ut av Anne Finnanger, som er prosjektleder for dødsnatt. Etter at vi la ut arrangementet på Facebook fikk vi en enorm respons – og ble utsolgt i løpet av to dager. Folk har lagt ut meldinger på sosiale medier om at de ønsker å kjøpe billetter. Det er veldig morsomt å se at et prosjekt som alle her på huset har jobbet så hardt med, skulle få så stor og fantastisk god respons, sier Kriszat.

Biblioteksjef Eva Christensen var svært fornøyd med å få Færøvik på besøk, og hun kunne avsløre til avisen at han er en populær forfatter som lånes mye av bibliotekets kunder.

Forfatterbesøket var et samarbeid mellom biblioteket og Risør Folkeakademi.

Nøkkelen 4/2016

9

Slik feiret Folkeaka Det handler om kunnskap, respekt for hverandre og bli bedre kjent.

F

olkeakademiet markerte FN-dagen den 24. oktober med stor suksess på tvers av Norge. Markeringen er et inkluderingstiltak for å bygge nettverk på tvers av bakgrunn.

CHRISTINA ANDERSEN | TEKST

Bukker på mottaket

Lokalavisen Nord-Salten hadde 4. november et flott oppslag om figurteaterforestillingen Bukkene Bruse, som gjestet Tysfjord flyktningmottak.

I tillegg til beboerne var barn i alderen tre til ti år ønsket velkommen til forestillingen, og ifølge avisen var det mange små som benket seg sammen med sine foreldre for å oppleve det

10

Nøkkelen 4/2016

FA Kongsvinger På biblioteket i Kongsvinger var lokalene innredet med gjenstander og tekstiler fra alle verdens hjørner. I tillegg kunne man finne informasjon om de ulike landene, og ikke minst mange forskjellige smaksrike matretter. Over 200 mennesker kom til biblioteket for å feire byens mangfold av mennesker og kultur, og for å høre de ulike foreleserne.

– Det ble et særdeles vellykket arrangement på Kongsvinger. Det var stas at det kom så mange, og vi fikk svært gode tilbakemeldinger, sier Uno Arnesen, nestleder i Folkeakademiet i Kongsvinger.

Det var flere engasjerende innspill på FN-dagen. Men, det var spesielt en person som imponerte stort denne dagen.

– Amal Aden hadde et utrolig sterkt foredrag som rørte ved publikum, forteller Arnesen.

Aden kom til Norge i 1996 etter å ha vært gatebarn i Somalia i flere år.

Hennes første år i Norge ble tøffe, hvor hun som enslig tenåring måtte møte en annen kultur, barnevern og andre offentlige instanser som ikke klarte å hjelpe henne. Hun endte en periode i rusmiljøet

klassiske eventyret om bukkene som skulle til seters for å gjøre seg fete.

Etter forestillingen ble det servert saft og boller, og både de oppmøtte barna og ungdommene på mottaket fikk mulighet til å lage dyr i leire.

Forestillingen er på mottaksturné i Nord-Norge i regi av Folkeakademiet Hålogaland – finansiert av UDI og Fond for utøvende kunstnere.

ademiet FN-dagen på Grønland. I dag er hun forfatter med en sterk stemme i innvandrerdebatten og har vunnet en rekke priser for sitt arbeid.

- Voksenopplæringen hadde forberedt deltakerne fra Somalia på kontroversielle uttalelser fra Aden, men vi opplevde at dette gikk veldig bra. Aden har en sterk stemme, sier Arnesen.

FA Suldal I Suldal åpnet, tradisjonen tro, selveste ordføreren FN-dagen i storsalen på Kulturhuset. Et stort og fantastisk barnekor bidro med vakre sanger som passet spesielt godt til FN-dagen. Elever fra barneskolen bidro med små dramainnslag. Amnestygruppa bidro med flere musikkinnslag og appeller.

– Dagen gikk bra og vi fikk mange gode tilbakemeldinger, sier Anne Margrethe Myhre, leder av Folkeakademiet i Suldal.

Mange av de som møtte opp var unge gutter fra Eritrea og Somalia. Det ble en svært trivelig kveld.

– Det var veldig hyggelig å se at de kom. Sammensettingen av programmet totalt fikk gode tilbakemeldinger, sier Myhre.

Selv om det var et veldig hyggelig oppmøte, skulle Myhre ønsket at det kom enda flere.

– Det som var litt leit, var at vi ble 46 personer tilsammen. Vi hadde det veldig trivelig likevel, men vi vil gjøre noen grep frem mot neste års event, slik at vi kan samle enda flere, sier Myhre.

Neste år håper Folkeakademiet på Suldal at de kan få flere samarbeidspartnere, slik at de kan fylle Storsalen skikkelig.

– Neste år vil vi absolutt forsøke å få med flere på arrangørsiden, forteller hun.

Foredrag, fest og underholdning - bidler fra FA Kongsvingers markering av FN-dagen.

Nøkkelen 4/2016 11

Musikalsk underholdning: Her ved sangerinnen i Ellayali, Ingegjerd Bagøien Moe.

Vegen til utdanning og arbeid For tolvte året på rad ble FN-dagen markert i Sørum, og årets tema var vegen til utdanning og arbeid som flyktning.

F

olkeakademiet Sørum er kjent for flotte arrangementer i forbindelse med FN-dagen, og årets arrangement ser ut til å føye seg fint inn i rekken.

135 publikummere møtte opp i Festiviteten, hvor det var åpen kafé og program i regi av det lokale folkeakademiet.

12 Nøkkelen 4/2016

KAI HOVDEN| TEKST

– Dette er en stor dugnad med forberedelser og gjennomføring i et godt samarbeid mellom flere lag og foreninger og Voksenopplæringen i Sørum: Folkeakademiet Sørum, Blaker Bygdekvinnelag, Sørum Økoforening, Interkulturell Bibelkafé, Sørumsand Rotaryklubb, Sørum

Flerkulturelle Forening, forteller styreleder i Folkeakademiet Sørum, Hildur RollHansen.

Kor og kurs 25 korister fra bygdekoret Fossegrimen underholdt i forbindelse med marke-

ringen, og det var musikk ved Ellayali - bandet som bygger broer mellom mennesker gjennom musikk, ifølge RollHansen.

Tre elever / flyktninger fra introduksjonskurset ved voksenopplæringen i Sørum fortalte om sine erfaringer fra ulike arbeidsplasser i kommunen.

På veggene kunne man se tegninger laget av sjetteklassinger fra tre skoler i Sørum. De hadde deltatt i den internasjonale tegnekonkurransen med tema fred, i regi av Lions.

Internasjonalt Det var mulig å kose seg med kaker, mat og drikke fra flere land, og voksenopplæringens nytilsatte rektor, Margaret Johnsen fortalte litt om seg selv, internasjonale erfaringer fra arbeidsliv og betydningen av både markering av FN og frivillighetens innsats i lokalsamfunnet.

Roll-Hansen holdt selv en tale om FNs bærekraftsmål, med særlig vekt på mål 4, utdanning, og mål 8, arbeid.

– Sørum Flerkulturelle Forening ved Einar Edvardsen informerte om foreningens støttearbeid for flyktninger og innvandrere i Sørum og med særlig vekt på betydningen av å få mulighet til å kvalifisere seg med utdanning i samsvar med norske krav og det norske utdanningssystemet, noe NAV ikke gir støtte til i dag, foreller Roll-Hansen.

En flyktning med sykepleierutdanning fra Afghanistan fortalte om sine erfaringer med å få godkjent kompetansen i Norge, og til slutt informerte Flyktningeguiden i Sørum om sin virksomhet.

Kvelden ble avsluttet på tradisjonelt folkeakademivis – med allsang skrevet og komponert av Ruth Eckhoff og handlet om å være ny i et nytt land.

Vellykket feiring i Nedre Eiker Med magedans, nordafrikansk orkester, vietnamesiske nasjonaldrakter og appell fra FN-sambandet ved Gurminder Kaur ble FN-dagen feiret i Nedre Eiker.

Arrangementet er et samarbeid mellom en rekke aktører, under ledelse av kommunens kultur- og fritidsavdeling.

Torgrim Mellum Stene og Amir Mirzai fra Iran holdt innlegg under tittelen Hvordan se fremmede i øynene og oppdage noe nytt. I tillegg ble det servert deilig mat fra forskjellige land.

FN-kunst: Sjetteklassinger fra tre skoler i Sørum hadde utsmykket veggene.

Disse bidro til feiringen: NAV-Flyktningetjenesten, FA Nedre Eiker, Læringssenteret, Tyrkisk Anatolya forening, Buskerud innvandrerråd, Vietnamesisk forening i Nedre Eiker, Palestinsk forening Waten, Delikatessen, Magdalena Swiderska.

Mye å bite i: De fremmøtte kunne få smake på kaker og mat fra en rekke land.

Nøkkelen 4/2016 13

Velkommen til oss!

Fra 2017 vil Folkeakademiene bli en del av Studieforbundet kultur og tradisjon.

Overgangen vil trolig ikke bli stor, men daglig leder i Studieforbundet kultur og tradisjon, Kjærsti Gangsø, håper det vil inspirere til flere kurs. – Vi jobber for flere og bedre kurs i alle våre medlemsorganisasjoner. ble stiftet i 1997, og har fra starten hatt Kjærsti Gangsø som daglig leder. Gjennom 20 år har hun sett hvordan opplæringen i de frivillige organisasjonene har utviklet seg.

– Jeg har vært med på store tider og de tyngre stundene, men det som er så fantastisk med frivilligheten er at den aldri gir seg, sier Gangsø.

Kjersti Gangstø. Foto: Studieforbundet

S

tudieforbundet kultur og tradisjon er takknemlig, og veldig stolte over at Folkeakademiene ønsker å være en del av Studieforbundet og samle seg med kultur- og tradisjonsorganisasjonene. Folkeakademiene blir Studieforbundets 41. medlemsorganisasjon.

– Vi gleder oss til å få Folkeakademiene som en del av vårt Studieforbund. Vi er glad for at organisasjoner opptatt av kultur- og tradisjonsopplæring ønsker å samles hos oss, sier Gangsø.

Studieforbundet kultur og tradisjon

14

Nøkkelen 4/2016

Enkelt å søke Studieforbundet kultur og tradisjon arbeider for at det skal være minst mulig byråkrati i søknadsprosessen, derfor har de laget et enkelt søknadsskjema på nett som ikke krever innlogging. Her kan laget enkelt fylle ut informasjon og få svar på søknaden sin i løpet av få dager.

– Vi er opptatt av at mest mulig av pengene skal rett ut til lagene og derfor arbeider vi hele tiden for å forbedre søknadsprosessen. Vi ønsker at opplæringen skal stå i fokus og at søknad og rapportering skal være små formaliteter ved kurset, sier Gangsø.

For Studieforbundet er det viktig å vise bredden i kulturopplæringen. Opplæringen er viktig for deltakeren på et individuelt nivå gjennom tilhørighet og mestring, men og viktig i et nasjonalt

perspektiv for å sikre både å inkludering, spre viktig kunnskap og sikre et mangfoldig kulturtilbud i hele Norge.

Kravene Som i alle studieforbund, er det Lov om voksenopplæring som er den overordnede rammen. Tilskuddsordningen kan være forskjellig i de ulike studieforbundene.

I Studieforbundet kultur og tradisjon gis det pr. desember 2016 en timesstøtte på 95 kroner til kurs med lærer, og 30 kroner til kurs uten lærer, men kursstøtten kan endres over tid. Det kreves at det kan dokumenteres utgifter for å få utbetalt støtten. Alle kurs som det søkes støtte til, uavhengig av rapporterte utgifter, får minimum 500kr dersom de oppfyller kravene. Les mer om tilskuddet på www.kulturogtradisjon.no.

Sterke sammen Medlemsorganisasjonene i Studieforbundet er opptatt av at opplæring er viktig for å sikre legitimiteten til organisasjonene – Opplæringen er i veldig mange av organisasjonene våre kjerneverdien. Det er opplæring som ligger til grunn for eksistens, fremgang og omfang for mange

Bruaset på Frøya Oddgeir Bruaset, mannen bak TV-serien «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», gjestet Frøya i midten av november. Tema var julefeiring i alle kriker og kroker av Norge, ifølge Frøya.no.

Det var lovet både morsomme og rørende historier knyttet til julefeiringen fra det ganske land, og enkelte av fortellingene stammer fra steder han besøkte i forbindelse med den populære TV-serien.

Arrangementet var del av Bruasets turné i regi av Folkeakademiet Midt-Norge.

Klovning på Furuset Frilynt. Foto: Studieforbundet / Norsk Frilynt Ungdomsforbund

lokallag. Vi er opptatt av å styrke lagene der de er, og bistå dem til å påta seg viktige oppgaver som for eksempel inkluderingen gjennom opplæringen, forklarer Gangsø.

Studieforbundets visjon er at "Det skal være mulig for alle som bor i Norge å bli kjent med og lære kulturuttrykk og

Krav til kurs:

- Minimum 3 deltakere - Over 14 år - 75 % oppmøte - Bruke en studieplan - Åpent for alle

Studieforbundet kultur og tradisjon:

- Over 5.000 kurs - Med over 40.000 deltakere - I 332 kommuner - Holdt av 930 arrangører

folkelige tradisjoner i skapende og trygge fellesskap."

Egne kursrekker I tillegg til kursstøtten til over 930 forskjellige arrangører arrangerer årlig, Studieforbundet kultur og tradisjon og egne kurs.

Scenerom, Bunadopplæringa og Vevopplæringa er nasjonale kursrekker som gir en fordypning i fagene teater, bunad og vev.

– Sammen med flere medlemsorganisasjoner har vi utarbeidet kursrekker som gir deltakeren en bredere innføring i faget.

Bunadopplæringa kan for eksempel være en del av veien til svennebrev. Vi har valgt å lage kursrekker som dette for å styrke spesielle fagområder og får veldig gode tilbakemeldinger på tilbudene, forklarer Gangsø.

Les mer om de forskjellige kursrekkene på www.kulturogtradisjon.no/opplaeringstilbud

Akers Avis Groruddalen kunne 2. november rapportere om muligheter for å lære å klovne på Furuset bibliotek. Arrangementet var i regi av Folkeakademiet Hellerud, og her kunne både liten og stor lære seg kunsten å klovne.

Ifølge avisen trengte man kun seg selv for å komme i gang, ettersom vi alle har iboende fantasi, musikk, historier, latter, undring og tårer.

Man kunne lære å sjonglere, balansere og skape magi i løpet av arrangementet.

Lukashaugen & Børli Erik Lukashaugen gjestet Meierigaarden kro i Lørenfallet med sine tolkninger av Hans Børli og finnskogdikt, ifølge Indre Akershus Blad.

Folkeakademiet Sørum var arrangør.

SINA BRÅTEN LUNDE | TEKST

Nøkkelen 4/2016 15

Tråante 2017 – for alle Samenes første landsmøte i Trondheim 1917 er bakteppet når Tråante 2017 feires. Her skal hele bredden av samisk kultur vises frem, også de mer moderne uttrykkene. Og, dette er et jubileum for alle.

KAI HOVDEN | TEKST

6. – 9. februar 1917 ble samenes første landsmøte gjennomført i Trondheim, nærmere bestemt i Metodistkirken. Dette var den første kimen til det som skulle bli Sametinget 72 år senere, og også grunnlaget for feiringen av samefolkets dag.

«Om hundre år er allting glemt», sier man ofte, men slik er det på ingen måte med hundreårsjubileet for det første samiske landsmøtet. Tråante 2017 er navnet på feiringen, og det internasjonale tilsnittet sikres til gangs ved at samefolket i seg selv er ett folk i fire land – nemlig Norge, Sverige, Finland og Russland.

Hundre års kamp Ifølge jubileets nettsider skal Tråante 2017 være en storstilt markering av hundre års kamp for demokrati, rettferdighet og mangfold. For å få vite mer om hvordan dette skal komme på plass tok Nøkkelen en prat med prosjektleder Ida Marie Bransfjell.

– Først og fremst vil jeg understreke at vi ikke liker begrepet «samejubileum» 16

Nøkkelen 4/2016

- dette er større enn som så, sier Bransfjell, og vi spoler febrilsk i hukommelsen for å sjekke om vi allerede har tråkket i salaten.

– Dette er et jubileum for alle, og vi ønsker via markering å vise at man er avhengige av hverandre, både som nordmenn og samer. Det norske folk er en del av det samiske, fortsetter prosjektlederen.

Dagens sametingspresident, Aili Keskitalo, er i likhet med de sentrale skikkelsene rundt 1917-møtet kvinne, og man er også så heldige å ha et rikt bildemateriale fra møtet i 1917, ifølge Bransfjell.

– I tillegg malte Astrid Aasen (18751935) en rekke portretter, og de henger i dag i sametingsbygningen, forteller prosjektlederen.

Organisering Det er også sametingspresident Keskitalo som er leder av hovedkomiteen bak Tråante 2017. Den består videre av ordfører Rita Ottervik i Trondheim kommune, fyl-

kesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag fylkeskommune og fylkesråd May Britt Lagesen fra Nord-Trøndelag fylkeskommune.

– Komiteens oppgave er å ha det overordnede ansvaret for jubileet, og å forankre det nasjonalt, regionalt og lokalt. Ønsket er å skape et stort folkelig engasjement, sier Bransfjell.

Videre er det satt ned en styringsgruppe bestående av representanter for Tråante 2017s eiere.

– Her sitter også Kristin Sara, som er med i prosjektet Samisk Rom, forteller Bransfjell.

Prosjektet Samisk Rom er et samarbeid mellom Trondheim kommune og det samiske miljøet i byen, og målsettingen er å legge til rette for gode møteplasser for den samiske befolkningen i byen. Styringsgruppe består videre av leder Magne Svineng fra Sametinget, Rune Kjenstad fra Trondheim kommune, Knut Wik fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, Morten Haugen fra Nord-Trøndelag fylkeskom-

«

Håpet er at Tråante 2017 skal bli årets viktigste begivenhet

Ida Marie Bransfjell. Foto: Tråante 2017

tema | tråante 2017

Ida Marie Bransfjell

mune og Lennart Mikkelsen fra Sametinget.

Feirer året igjennom I prosjektledelsen har Bransfjell med seg produsent Kari Thorvik og kommunikasjonsansvarlig Johanne Sundby. Disse er i første omgang engasjert frem til avslutningen av jubileumsuken, mens jubileet i seg selv vil vare gjennom hele 2017.

– Vi har det operative ansvaret for Tråante 2017, og allerede fra tidlig i prosessen har vi vært i dialog med staten for å skaffe den nødvendige støtten til å kunne gjennomføre jubileet på en god måte, forteller Bransfjell.

Både kultur- og kommunaldepartementet har fått søknader om støtte til gjennomføring. Søknaden var på 15 millioner kroner samlet til jubileumsuken og markeringer gjennom året, men resultatet ble fire millioner.

Det har tatt tid å få finansieringen på plass, og følgelig har arbeidet måtte begynne uten dette fundamentet.

– Det førte til utstrakt samarbeid med

en rekke organisasjoner, institusjoner, lag og foreninger, som igjen har bidratt til planleggingen av en rekke arrangementer, sier Bransfjell.

Frivilligheten er også tungt inne i arrangementet ved både frivillighetskoordinator og frivillige.

– Håpet er at det som kommer ut av arbeidet vi har lagt ned pirrer nysgjerrigheten til folk, slik at de ønsker å bidra i markeringen. Totalt sett er dette et kjempeprogram som oppdateres og utvides fortløpende. Vi ønsker å nå ut til alle målgrupper, uavhengig av alder og etnisitet, understreker prosjektleder Bransfjell.

Mangfold Det loves et mangfoldig program, som skal dekke blant annet urfolk, film og TV, litteratur, musikk/joik, scenekunst, kunst, idrett, religion, mat, duedtie, utdanning og forskning, næringer og naturressurser.

– Mer kunnskap skaper kortere avstander, så her ønsker vi at folk skal ta del. Håpet er at Tråante 2017 skal bli årets viktigste begivenhet, sier prosjekt-

lederen.

Følgelig ønsker man å nå bredt ut, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

– I jubileumsuken fylles torget i Trondheim med ti lavvoer med én felles inngang til området. Her skal hele bredden av samisk kultur vises, noe som vil skape folkeliv i byen. Her vil man også kunne besøke et tradisjonelt samisk duedtiemarked, forteller Bransfjell.

Ifølge prosjektlederen har Trondheim vært sentral for sørsamene både på godt og vondt opp igjennom historien.

– Det var, også av naturlige årsaker som reisevei, flest sørsamer på det første møtet i 1917. Samtidig var det nok også i det sørsamiske området at konfliktnivået var høyest den gangen, sier Ida Marie Bransfjell.

Hundre år senere er det felles feiring av samisk kultur som står i sentrum.

Les mer om aktuelle aktiviteter i Folkeakademiet knyttet til jubileet på de neste sidene.

Nøkkelen 4/2016 17

Foto: Marianne Bjørnemyr

Foredrag og fotoutstilling Folkeakademiet Rogaland byr på foredrag og utstilling med Marianne Bjørnemyr.

I forbindelse med Tråante 2017 gjester Marianne Bjørnemyr Rogaland. Bakgrun-

nen er fotoprosjektet Merrasami Arbevierut fra 2009.

Bjørnemyr har mastergrad i fotografi fra University of the Arts London, er født og oppvokst i Bodø og deler nå tiden mellom hjembyen og London. Fotoprosjektet kom i stand via et samarbeid med

Solens døtre | Biejjien Niejth Samisk historie sett gjennom kvinneøyne er også del av FA Hålogaland satsning i forbindelse med Tråante 2017.

Utstillingen Biejjien Niejth er laget ved Helgeland museum, og Nasjonalt senter for kunst og kultur i undervisningen har utarbeidet støtte- og veiledningsmateriale til bruk i barnehager og grunnskole.

Utstillingen belyser ulike sider av den samiske historien,

18 Nøkkelen 4/2016

den sjøsamiske befolkningen i Billefjord, Finnmark, og ønsket var å fremme deres kultur etter mange år med innblanding fra den norske staten.

Svinnende kulturarv Sjøsamene har hold til langs den Nord-

fra et kvinneperspektiv. Her får man innblikk i tradisjoner fra eldre tid, og samtidig viser utstillingen hvordan disse tradisjonene ivaretas i dag. Det gjelder også den immaterielle kulturarven.

«Gjennom å portrettere seks sørsamiske kvinner settes lys på håndverkstradisjoner, joik, matkultur, sagn og eventyr, språk og ikke minst noen av de sterke kvinnene som har vært med på å prege sørsamisk historie, deriblant Elsa Laula Renberg», skriver FA Hålogaland.

Kvinnene har utmerket seg innen sine felt som brobyggere mellom fortid og nåtid.

Foto: Andrey Vokuev, Naryan Mar

tema | tråante 2017

Marianne Bjørnebyr |Foto: Marianne Bjørnemyr

Norske kysten i tusenvis av år, og urbefolkningens kultur og tradisjoner har vært sterke. Men på midten av 1800-tallet ønsket den norske staten å gjennomføre en moderniseringsprosess, og dette var starten på en fornorskingsprosess av den samiske befolkningen.

«Perioden med fornorsking pågikk i mer enn 100 år ved kontroll av skolesystemer og sosialdarwinistiske og diskriminerende elementer. Nordmennenes forsøk på å modernisere samfunnet inkluderte ikke urbefolkningens egne ønsker og syn i denne prosessen, og en vital del av kulturen, samt deres tradisjoner, forsvant», står det å lese i beskrivelsen av prosjektet.

Positiv utvikling Fra 1990-tallet og frem til i dag har det imidlertid vært en positiv utvikling, både når det gjelder samisk språk og kultur.

Det har ført til at en rekke sjøsamer har ønsket å gjenopprette kulturen og finne tilbake til gamle tradisjoner.

«Ved å aktivt ta del i deres hverdag gir Bjørnemyrs fotografier innsikt i kampen for å gjenopprette disse tradisjonene, samtidig som man også forstår at mange mennesker sitter igjen med sterke følelser av å tidligere å ha blitt avvist og fratatt rettigheter til å leve livet slik deres forfedre har gjort før dem», heter det.

Med eventyr og instrumenter Folkeakademiet Hålogaland planlegger en turné spekket med eventyr og musikalitet i forbindelse med jubileet.

Ifølge daglig leder Anne Gerd Paulsen arbeides det med en turné hvor eventyrsamler og -forteller Stina Fagertun reiser rundt sammen med instrumentmaker og musiker Øistein Hanssen.

Her vil man få et møte med samlet sjøsamiske, kvenske og nordnorske eventyr og urtidens musikkinstrumenter.

Samleren Fagertun har samlet eventyr i mer enn 20 år, og kan ifølge FA Hålogaland med rette smykke seg med tittelen Norges beste forteller, etter at hun gikk til topps med ei nordnorsk kjærlighetshistorie, «Kvitserk av Nordislått», under Fortellerfestivalen i juni 2010.

Når det gjelder eventyrene er de hentet fra den muntlige tradisjonen, fra Efraim Pedersens nedtegnelser fra Storfjord og Lyngen, og noen er hentet fra Just Qvigstads «Samiske beret-

ninger/Lappiske eventyr» som kom i 1920.

Fagertun har turnert for Folkeakademiet ved flere anledninger, og hun er flere ganger i året på veien i USA hvor hun gjester barnehager, skoler, colleges og universiteter.

Urmusikken Øistein Hanssen har gransket urtidens musikkinstrumenter. Han er instrumentmaker, skriver musikk og spiller utallige eldre blåseinstrumenter. I løpet av sitt arbeid har Hanssen rekonstruert ulike typer eldre blåseinstrumenter, som den samiske fadnu og andre som man blant annet er blitt oppmerksomme på via arkeologiske utgravinger.

«Plantestilker som er lette å bearbeide har sannsynligvis vært prototyper for menneskenes musikkinstrumenter. Ved å blåse i plantestilker kunne menneskene imitere både fugle- og dyrelåter på jakt. Grove plantestilker kunne i tillegg gi kraftigere trompetstøt for å skremme rovdyr.

Variert blåseteknikk gir ulike toner og rytmer som blir til musikalske uttrykk», heter det i omtalen fra FA Hålogaland.

Nøkkelen 4/2016 19

Fremdeles en vei å gå Aili Keskitalo er sametingspresident, og vi har bedt henne beskrive blant annet betydningen av jubileumsmarkeringen, forholdet til den norske staten og selvsagt hvordan det skal feires. Vi begynner med det siste.

KAI HOVDEN | TEKST

– Sametinget har som målsetning at jubileet skal markeres også andre steder i Sápmi, gjennom hele året. Det trenger vi hjelp til for å gjennomføre. Vi har oppfordret både samiske institusjoner og organisasjoner til å bidra, og vi har også gjort det til en prioritering ved fordeling av virkemidler vi har tilgjengelige. Også våre samarbeidspartnere på regionalt og lokalt nivå har bidratt til dette, forteller Keskitalo.

Tettere samarbeid Sametingspresidenten ønsker at det skal utvikles tettere, og mer forpliktende, bånd mellom Sametinget og Stortinget – Sametinget har i dag en konsultasjonsavtale med regjeringen. Vi har ingen lignende avtale med Stortinget, men det burde vi antagelig ha. Vi mener at Stortinget også har forpliktelser overfor samenes folkevalgte organ, og at vi er noe annet enn en høringspart. I denne sametingsperioden har vi gjennomført et sametingsplenum på Stortinget, og det var spennende, sier hun.

– Hvordan opplever du samenes posisjon i dagens Norge – jeg tenker da også på muligheten til å ivareta og spre

20 Nøkkelen 4/2016

egen kultur og tradisjoner?

– På papiret er vi anerkjent som folk og urfolk i Norge, men det finnes dessverre altfor mange eksempler på at man ikke har tatt konsekvensen av dette. Et eksempel er de samiske museene, som ikke har den samme mulighetene til å bevare og formidle samisk kulturarv som norske museer har. Det synes jeg er uverdig for en kulturnasjon som Norge.

– Tiden etter 1917 var fortsatt en tid for aktiv fornorskningspolitikk, som faktisk varte fram til 60-70-tallet. En voksende både samisk og norsk bevissthet bidro til at denne politikken ble forlatt, og etter Alta-saken fikk vi en fremvekst av samiske institusjoner og en erkjennelse av statlige forpliktelser. Etableringen av Sametinget i 1989 var en del av dette, forteller Keskitalo.

Gjenstår mye å reparere Vi ber sametingspresidenten beskrive forholdet mellom det offisielle Norge og samefolket i mer historisk perspektiv.

– Det er dessverre et faktum at den norske stat gjennom mer enn hudnre år førte en aktiv politikk for å utslette samisk språk og kultur. En slik politikk lar seg ikke reversere uten videre selv om det offisielt sett er avsluttet. Selv om man i dag har en annen samepolitikk i Norge, så gjenstår det mye for å reparere det som ble ødelagt i fornorskningsperioden.

Hva så med tiden etter det første landsmøtet i 1917 – i hvilken grad og på hvilke måter har den norske staten arbeidet for å skape et godt forhold til den samiske befolkningen?

Informere og belyse – Hva vil du si om viktigheten av en jubileumsmarkering som Tråante 2017?

– Den samiske historien er i liten grad skriftliggjort eller fortalt av oss selv. Det første forsøket på å samle oss som folk er verdt å feire, og jubileet er i tillegg til en feiring av at vi fortsatt eksisterer som et folk, også en anledning til å informere og belyse samiske saker.

– Føler du at det offisielle Norge i tilstrekkelig grad tar inn over seg at vi har en urbefolkning, og hva kan eventuelt gjøres for å løfte samspillet mellom befolkningsgruppene ytterligere?

– Jeg føler at det i politiske miljøer er et stort flertall som anerkjenner oss som et folk og urfolk, men det å gi oss mulig-

« Aili Keskitalo. Foto: Corinne Svala

tema | tråante 2017 Selv om man i dag har en annen samepolitikk i Norge, så gjenstår det mye for å reparere det som ble ødelagt i fornorskningsperioden

heten til selv å definere hvordan vi skal forme vår framtid, også som et folk over landegrensene, det sitter fortsatt langt inne. Vi ønsker for eksempel større innflytelse over de økonomiske prioriteringene som gjøre til samiske formål.

– Hvordan vurderer du, personlig, kunnskapsnivået blant den jevne nordmann om samefolket?

– Det er min oppfatning at det er svært varierende. Jeg mener kunnskap om samiske forhold i større grad burde være allmennkunnskap i Norge. Skoleverket ville være den beste arenaen for å

Aili Keskitalo

sikre dette.

Til slutt ber vi sametingspresidenten sende en hilsen til det samlede norske folk i forbindelse med jubileet.

– Da vil jeg sitere H M Kong Haralds tale til Sametingets åpning i 1997: «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer.» Hvis man har dette som utgangspunkt for samhandling mellom samer og nordmenn, så er man kommet en lang vei. Og ellers vil jeg ønske alle velkommen til å markere jubileumsåret 2017, sier Aili Keskitalo.

Viktig plass i historien og samtiden Stortingspresident Olemic Thommessen mener det samiske folket er en viktig del av den norske historien, og at det har en viktig plass i samtiden.

KAI HOVDEN | TEKST

I

likhet med sametingspresidenten, har vi bedt Thommessen beskrive forholdet mellom staten og samefolket, urbefolkningens plass i Norge og om å reflektere rundt jubileumsåret og markeringen.

– Stortinget er i ferd med å planlegge ulike formidlingstiltak for å belyse samiske spørsmål. Blant annet jobbes det med et faglig seminar, sier han om Nøkkelen 4/2016 21

tema | tråante 2017

Stortingets planer for å markere Tråante 2017.

Tett og god dialog Hvordan vil stortingspresidenten beskrive samarbeidet mellom Stortinget og Sametinget?

– Vi opplever fra Stortingets side at dialogen med Sametinget er tett og god, og at det er en felles bestrebelse etter å oppnå et godt samspill. Vi er enige om at Sametinget skal oppsøkes i tide slik at de får lagt frem sine synspunkter på saker som angår samiske forhold. På den annen side er vi også enig om at Sametinget har et selvstendig ansvar for å forsyne Stortingets fagkomiteer med informasjon når de behandler saker som angår det samiske, forklarer Thommessen.

– Hva med forholdet mellom det offisielle Norge og samefolket i mer historisk perspektiv?

– Dessverre har forholdet mellom det offisielle Norge og samefolket vært preget av for mye uforstand, fordommer og dessverre også overgrep mot samisk kultur og den samiske befolkningen. Det førte til en politikk overfor samefolket som krenket dets rettigheter. Det er i dag lett å se at den fornorskingspolitikken som ble ført for å assimilere samefolket inn i

«

22 Nøkkelen 4/2016

majoritetskulturen ikke bare var uklok og baserte seg på fordommer, men også i realiteten innebar grove overgrep mot den samiske befolkningen. Jeg er dessverre redd for at vi fortsatt lever med noen av sårene fra denne tiden, men tror og håper at vi alle i dag er bevisste på fortidens feil og aktivt arbeider for å reparere skadene, styrke det gode forholdet vi har i dag og legge grunnlaget for en enda bedre fremtid.

Vi ber Thommessen vurdere den norske statens innsats for å skape et godt forhold til urbefolkningen igjennom hundreåret som er gått siden samenes første landsmøte i Trondheim.

– Det er mulig at det er for sterkt å snakke om de siste hundre årene, ettersom den hundreårsperioden dessverre også rommer mange av de feilene og overgrepene som er gjort mot samefolket, men de tre-fire siste tiårene har vi fått reformer og lovendringer som har lagt grunnlag for reelle endringer i samefolkets situasjon. Det handler om å anerkjenne samefolkets egenart, sikre dets rett til å styrke sin kultur og språk, sikre vern mot diskriminering og skape mekanismer og garantier for at samefolket får reell innflytelse over spørsmål som særlig angår dem. Den ene siden av dette er

Det er dessverre et faktum at mange ikke har fått mulighet til å lære tilstrekkelig om det samiske på skolen.

det som har skjedd på lovsiden, gjennom politiske milepæler som sameloven, grunnlovsbestemmelsen, tilslutningen til ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter, Finnmarksloven og opprettelsen av Sametinget. I tillegg gjøres det et systematisk arbeid for å løfte samisk kultur, og styrke kunnskapen om og anerkjennelsen av det samiske også i resten av befolkningen, sier stortingspresidenten.

Læreplanene må følges Vi griper fatt i arbeidet med å styrke kunnskapen om det samiske i den øvrige befolkningen. Hvordan vurderer Thommessen, personlig, kunnskapsnivået til den jevne nordmann om samefolket?

– Kunnskapsnivået om samisk kultur, levesett og samfunn kunne nok med sikkerhet vært bedre. Det er dessverre et faktum at mange ikke har fått mulighet til å lære tilstrekkelig om det samiske på skolen. I verste fall kan mangel på kunnskap føre til fordommer og vrangforestillinger. Norske læreplaner inneholder mye om samiske forhold. Det er viktig at læreplanene faktisk følges, slik at elevene lærer om samefolket. På den annen side er samiske fortellinger formidlet via filmer og andre kulturuttrykk de seneste årene.

Tiltak som dette kan virke positivt inn på

Olemic Thommessen

Samarbeid med næringslivet

kunnskapsnivået, mener han.

– Hva mener du som stortingspresident bør gjøres for å øke dette kunnskapsnivået?

– Det er avgjørende at lærerutdanningen tar samiske spørsmål på alvor, og sørger for at lærerne i praksis kan oppfylle læreplanens intensjoner. Så vidt jeg vet har kunnskapsminisiteren oppfordret alle lærere til å skaffe seg faglig påfyll om samisk samfunnskunnskap gjennom videreutdanning. Dette er et godt tiltak.

En berikelse Hva mener Thommessen en urbefolkning som samefolket tilfører Norge som nasjon?

– Jeg synes det er interessant hvordan samisk kultur uttrykker seg i samtid innenfor ulike kulturuttrykk, det gir en dynamikk som borger for bærekraft i fremtiden. Samefolket er en viktig del av nasjonens historie og det har en viktig plass i samtiden. For norske tradisjoner og den norske kulturen er det samiske en berikelse. Den samiske kulturen er levende og sterk. Jeg har med glede registrert hvordan interessen for samisk kultur har økt de siste årene. Årsaken til denne interessen tror jeg er at samene har noe som er helt enestående: en levemåte, naturomgivelser og en kultur som verden er nysgjerrig på. Den samiske kulturen har unike historier å by på, understreker han.

– Føler du at det offisielle Norge i tilstrekkelig grad tar inn over seg at vi har en urbefolkning, og hva kan eventuelt gjøres for å løfte samspillet mellom befolkningsgruppene ytterligere?

– På Stortinget og i det politiske Norge er det i dag en høy bevissthet om betydningen av samiske forhold. Slik jeg opplever det, tas initiativer fra samiske miljøer på stort alvor. Jeg mener at det viktigste

Olemic Thommessen. Foto: Stortinget

vi kan gjøre er å sørge for at samisk kultur er levedyktig og at den formidles bredt. I dag er nordmenn, også uten samisk bakgrunn stolte, når samiske artister, som for eksempel Mari Boine og Agnete Johnsen står på scenen i internasjonale sammenhenger.

– Hva vil du si om viktigheten av en jubileumsmarkering som Tråante 2017?

– Det er viktig med en markering av det samiske landsmøtet 6. februar 1917, som et helt sentralt vendepunkt i samenes historie. Jubileet gir en anledning til å styrke kunnskapsnivået om samisk kultur, tradisjon og levesett, og skape engasjement om det genuint samiske. Jubileet er en anledning til å løfte frem ulike sider av det samiske og samefolkets historie.

– Har du, som Stortingspresident, en hilsen til samefolket i forbindelse med Tråante 2017?

– Samisk kultur er i dag en berikelse for oss alle. Jeg retter en takk til samefolket for det de utgjør i det norske samfunn, og ønsker alt godt for jubileet og det samiske folks fremtid.

Honndalsportalen kunne melde om boksignering og diktlesing med Marie Lovise Widnes. Forfatteren sto for ikke mindre enn to arrangementer på samme dag, det første i Lødemel Bok & Interiør og det neste i Smia.

Ifølge forhåndsomtalen er Widnes kjent for sine flotte dikt, hun er aktuell med ny bok, og i anledning arrangementet ble det servert kaffe og kaker og bokhandelen holdt i tillegg langåpent.

Også i Smia sto kakene og kaffen klar, hvor det var åpent arrangement hvor forfatteren ville lese fra diktsamlingen. Det hele var et samarbeid mellom Folkeakademiet og bokhandelen.

Folkeakademiet og Ungdomslaget I Hordaland arbeides det videre med Folk i huset, og i den forbindelse kunne Hardanger Folkeblad melde om gratis og åpent arrangement på HardangerT på Utne.

Her kunne man lære om «kultur der du bur», oppleve duoen Aiming Asteroids og få med seg foredrag fra både Folkeakademiet Hordaland og Hordaland Ungdomslag.

Nøkkelen 4/2016 23

Heksejakt, også mot samene De kunne ganne, gå i transe, tale med de døde, fremkalle uvær og bruke runebomme – eller djeveltromme – som norske myndigheter kalte det. Ikke bare nordmenn ble dømt for trolldom på 1600-tallet. Også samer ble brent på bålet.

24

Trolldomsprosessene mot folk man mente hadde hengitt seg til djevelen, tok mange liv, både norske og samiske. Kildene kan fortelle at ca 750 personer ble anklaget for trolldomskriminalitet her til lands, og at rundt 300 av disse ble dømt til døden – av det norsk-danske rettsapparatet.

Finnmark ble verst rammet av heksejakten i Norge. 91 ble dømt til døden, de fleste ble brent på bål. Heksejakten i Nord-Norge var blant de mest brutale i Europa. Og tortur var et vanlig virkemiddel for tilståelse. I Finnmark utgjør det samiske innslaget 1/5 av materialet.

de grusomme hendelsene, også for den midt-norske regionen.

Da trolldomsprosessene ble studert i våre tre nordligste fylker, kunne en relativt lett lese ut av kildene hvorvidt det var nordmenn eller samer som var blitt anklaget eller dømt.

– I materiale fra Trøndelag er det vanskeligere å finne spor etter det samiske folket i kildene. Det fremgår sjelden eksplisitt hvilken kulturell bakgrunn den anklagede hadde, forklarer Alm, som er ansatt ved Gunnerusbiblioteket, ved NTNU UB.

Midt-Norge ikke kartlagt Historiker og førstebibliotekar Ellen Alm finkjemmer gamle tingbøker og lensregnskap fra Trondheims len, på leting etter dokumentasjon på trolldomsprosesser.

For landet for øvrig er denne mørke delen av historien godt dokumentert, men Trøndelag, det vil si Nord- og Sør-Trøndelag, Nordmøre og Härjedal og Jämtland (15701645), er foreløpig en hvit flekk på kartet.

Når hun er ferdig vil vi få en oversikt over

Tre sikre så langt For et par år siden ga førstebibliotekaren ut boka «Trondheims siste heksebrenning. Trolldomsprosessen mot Finn-Kirsten». Finn-Kirsten var den siste som ble brent i Trondheim i 1674, fire år etter Lisbet Nypan. Finn-Kirsten var en lutfattig, samisk omstreiferske som hadde gått rundt i gauldalsbygdene og tigget for sitt livsopphold. Antagelig skremte hun bøndene med forbannelser og besvergel-

Nøkkelen 4/2016

ser når hun ikke fikk det hun ba om. Så skjedde det ulykker.

I primærkildene fra Trøndelags-området har Alm funnet ytterligere to sikre rettsaker mot samer: Henrik Meråker ble i 1614 siktet av sine naboer for «unnsigelse». Etter hvert ble det bevist at han kunne trolldomskunst. Han ble straffet på sin hals, som det het, som betydde halshugging. Antakelig ble det syndige legemet kastet på bålet etter henrettelsen. Han fikk da en «formildende» straff, i forhold til levende brenning.

Samiske Anne Aslaksdatter gikk også på tiggerferd i Gauldal og truet med trolldom når hun ikke fikk det som hun ville.

Hun ble også dømt til døden for trolldom i den lokale bygderetten i Horg, men da lagmannen i Trondheim skulle konfirmere dommen, la han heller vekt på at hun dro rundt på en «uekte» født sønn, og at hun hadde også unnlatt å oppsøke kirken.

Han omgjør dommen til kirketukt (offentlig skrifte i kirka) og landsforvisning. Antakelig fant ikke lagmannen bevisene mot

Anne Aslaksdatter sterke nok.

Merket seg sju til Ellen Alm er i prosess med å finkjemme det gamle kildematerialet som finnes.

Nærlesing kaller hun det.

– I tillegg til de tre sikre funnene av samiske trolldomsdømte, har jeg merket meg sju andre prosesser som jeg er spesielt oppmerksom på.

Hun vil ikke fortelle mer om den ennå.

Dokumentasjonen skal granskes nøye, og det er store mengder gamle skriftlige vitnesbyrd som skal finkjemmes før konklusjoner kan trekkes.

Hva slags trolldom personen bedrev, er et spor når Alm skal se etter om den anklagede eller dømte er norskættet eller samisk.

– Vind- og værmagi, ganning, spådomskunst og runebommespilling var typisk anklager mot samiske trollfolk, forteller hun.

– Navn kan være en indikator, men mange hadde allerede et norskklingende navn. Noen ganger kan beskrivelse av hvordan de bor og hvordan de livnærer

seg gi et signal. Og om de for eksempel arbeidet med reinsdyr.

Konflikt om områder og ressurser Årsakene til anklager mot samene kunne være konflikter om landområder. Da gruvedriften i Rørostraktene ble etablert i 1640-årene, slo nordmenn seg ned i traktene hvor det samiske folk hadde holdt til. Det tok ikke lang tid før nordmenn anklaget samene for å skyte ut alt viltet i området, eller at reinen tok seg til rette på nordmenns åkrer. Dermed var det duket for konflikter, som kunne få alvorlige følger.

Satan hadde gitt samene trommen, mente de lærde. Den brukte samene til å kommunisere med djevelen. Brenning av runebommer var derfor et viktig aspekt i misjoneringen mot samene på 1600- og 1700-tallet. Bildet viser en runebomme, utstilt på NTNU Vitenskapsmuseet.

Denne trommen er en del av Gunnerus naturaliesamling. Foto: Nina Tveter/NTNU Kommavd.

– Lignende situasjoner hadde vi i Vest-Finnmark hvor samiske grupperin-

ger ble fortrengt fra sine boplasser og sitt næringsgrunnlag av norsk kolonister på 1600-tallet. Samene truet med gand og trolldom, som et forsøkt på å jage vekk nordmenn. Og da kunne det gå dem ille.

Trolldomsprosessene i Finnmark er godt dokumentert og forsket på da kildematerialet er vel bevart og den skriftlige dokumentasjonen starter tidlig på 1600tallet. Historikerne Rune Blix Hagen og Liv Helene Willumsen ved UiT – Norges Arktiske Universitet, har gjort en formidabel forskningsinnsats for å frembringe ny kunnskap.

Vitenskapen demonologi – En viktig grunn til at heksejakten oppsto er utviklingen av det vitenskapelige faget demonologi: studiet av djevelen, demoner og deres forbindelser med mennesker.

Dette var faktisk et høyt ansett universitetsfag på den tiden, forteller hun. På denne tiden ble verden sett gjennom teologiens verdenssyn, og det var et hårfint skille mellom religion, magi og vitenskap.

Vi befinner oss i tiden før opplysningstiden, hvor kravene til dokumenterbar

Førstebibliotekar Ellen Alm finkjemmer gamle tingbøker og lensregnskap fra Trondheims len, på leting etter dokumentasjon på trolldomsprosesser.

Foto: Idun Haugan/NTNU Kommavd.

Nøkkelen 4/2016 25

Vind- og værmagi, ganning, spådomskunst og runebommespilling var typisk anklager mot samiske trollfolk. Ill: NTNU UB, Gunnerusbiblioteket

kunnskap hadde en nokså annen logikk enn den vi kjenner i dag.

Demonologi ble svært populært blant lærde og statsmenn på 1500- og 1600tallet. Krig, pest og hungersnød som rammet, ble tolket som et tegn på at endetiden var nær – og at djevelen i hemmelighet gikk rundt og vervet mennesker til sin onde hær.

– Demonologien prøvde på en vitenskapelig måte å bevise at hekser eksisterte og at trolldom var reelt, og man ga råd om hvordan rettsapparatet skulle avsløre og dømme disse djevelens sammensvorne. Ideene i denne vitenskapen påvirket de nye trolldomslovene som ble lansert i Europa og her til lands etter reformasjonen.

Demonologiske verk ble utgitt på engelsk, tysk, fransk og latin, og kunnskapen om dette faget spredte seg raskt blant intellektuelle og i makteliten – også i Norge.

Godt og ondt – satans verk Både skadelig og helbredende magi var satans verk. Og evnene til å utføre både hvit og sort magi kunne bare realiseres gjennom djevlepakten, postulerte demo-

26 Nøkkelen 4/2016

nologene.

– Det er fra demonologien vi kjenner til det som folk i dag forbinder med eventyrsjangeren: at trollfolk jevnlig deltok på heksesamlinger sammen med djevelen på øde og forlatte steder om natten – som fjelltopper, kirker, kirkegårder og engslåtter. Og at djevelpakten opphevet alminnelige naturlover. Derfor kunne man reise til samlingsstedene gjennom luften, enten ved å ri på dyr, på sopelimer eller stokker.

Den gang var det dessverre «sanne» ideologiske overbevisninger.

Både kvinner og menn var potensielle trollfolk, men tidens patriarkalske kvinnesyn stemplet likevel kvinner som moralsk mindreverdig – som lettere lot seg friste av djevelen. Eller som en av de fremste demonologene påsto: Kvinner hadde lange skjørt og kort forstand.

Samer vs. nordmenn Det er en del generelle forskjeller på trolldomsprosessene mot samer og mot nordmenn.

Mange kvinner ble brent på bålet i Finnmark, men Alm forteller at Finnmarksprosessene mot samer i Vest-Finnmark, rettet seg mest mot samiske menn.

– Dette har med at samiske menn sto som ledere for sine samiske grupper. De ble oppfattet som frontpersoner og oppviglere som myndighetene måtte uskadeliggjøre.

– Dessuten var samiske menn kjent som noaider, samiske sjamaner. De var kulturbærere av den førkristne magi og religionsutøvelse. Dette ble sett på som djevelsk, hedensk og usivilisert.

Forskningen viser at samer i nord var lite involvert i det som kalles kjedeprosesser – at den anklagede eller dømte anga andre personer, og det derfor blir en opphopning av flere dømte på kort tid.

– Samene er heller sterkt representert i enkeltprosesser – at én blir dømt i én rettsak, som avsluttes når den anklagede har fått sin dom, forklarer hun.

Dette mener Alm har å gjøre med synet på den samiske magi og religion.

– Innenfor den demonologiske ideologi ble naturfolks trolldomsutførelse forklart som noe annerledes enn den som de kristne drev med. Det ble forklart med at trolldomskunnskap bare lå latent i uopplyste, enfoldige hedninger. Det ble ansett som en medfødt egenskap som lå i blodet, og som gikk i arv fra generasjon

til generasjon. Naturfolk ble sett på som så primitive, at de ikke selv var bevisst at det var Satan som lå bak deres trolldomskunst!

Derfor finner man ikke de vanlige demonologiske ideene som statsmakten anså som meget farlig i trolldomsprosesser mot samene: at de hadde inngått en pakt med djevelen. De var ikke en del av et fellesskap og dro på heksesamlinger.

De opererte på egenhånd, var individuelle utøvere av ond magi.

Kjøpte trolldomstjenester av samene Alm forteller at nordmenn ikke bare holdt avstand til samene. De kjøpte trolldomstjenester hos samene, også i Trøndelag.

Trøndelagspresten Hans Hammond skrev i sin misjonshistorie at samene hadde rykte som store heksemestere, og alle giftesyke, bestjålne, hevngjerrige og de som var nysgjerrige på skjebnen, søkte samenes bistand.

– Trolldomstjenester var derfor en handelsvare som samer kunne tilby og som var etterspurt av nordmenn. Men ellers var nordmenns holdninger at man skulle holde avstand til samene, da de var potensielle farlige folk.

Forskjell på samer i sør og nord?

Trolldomsanklagde samer i nord ble sett på, og behandlet annerledes enn trolldomsanklagde nordmenn. I Alms bok om Finn-Kirsten kommer hun frem til motsatt resultat. Finn-Kirstens sak var i høyeste grad en sak med høyt diabolsk innhold, og med et angiveri som kom til å involvere mange borgere i Gauldal og Trondheim by – det var en såkalt kjedeprosess – lik slike som ble ført mot nordmenn. Det får Alm til å stille spørsmål ved om hvorvidt sørsamer kan ha blitt behandlet annerledes enn samene i nord?

– Det er for tidlig å si. I mitt arbeide har jeg som nevnt tre sikre funn av samiske trolldomsdømte i Trøndelagområdet og sju potensielle – jeg håper flere vil dukke opp ettersom jeg går gjennom kildene. Når jeg er ferdig med å lese gjennom lensregnskapene og tingbøkene,

Satan hadde gitt samene trommen, mente de lærde. Den brukte samene til å kommunisere med djevelen.

Brenning av runebommer var derfor et viktig aspekt i misjoneringen mot samene på 1600- og 1700-tallet. Bildet viser en runebomme, utstilt på NTNU Vitenskapsmuseet. Denne trommen er en del av Gunnerus naturaliesamling. Foto: Nina Tveter/NTNU Kommavd.

starter analysene, forteller hun.

Da vil hun tygge seg igjennom alle kildefunn og finlese. Hva står det, på hvilken måte er det skrevet, hva er inspirert av demonologien, har det vært flere forhør, hva har endret seg fra første til de neste forhørene, hvilken erfaringsbakgrunn hadde de som forhørte de anklagede, hvor har de jobbet før, hvilken erfaring har de hatt med trolldomsprosesser tidligere.

Og hun vil forsøke å avdekke hvilke av de

anklagede som hadde samisk bakgrunn, og hvordan de ble behandlet i forhold til de norske anklagede – og i forhold til samer som ble anklaget i nord.

Alms mål er å samle sine funn og analyser i en bok om trolldomsprosessene i Trondheims len. Da vil de Midt-norske trolldomsprosesser ikke lenger være hvite flekker på kartet over norske trolldomsprosesser.

NINA TVETER| GEMINI Nøkkelen 4/2016 27

NYTT FRA KULTURMENYEN

René Bjerke

René Bjerke er filmregissør med utdanning innen språk og kunst. Han har laget spillefilm, novellefilm og dokumentarer, og har jobbet som journalist og anmelder.

Har dessuten undervist i filmproduksjon og filmhistorie.

Filmproduksjonen omfatter mange kunstnerportretter: Arne Skouen, Carsten E. Munch, Knut Monrad, Walther Fürst, Tarjei Vesaas, Halldis Moren Vesaas.

Jean Arene - en maler i Provence

Foredrag og film om kunstneren Jean Arene, men også om kunsthistorie og om hvordan filmen ble til. René Bjerke har laget en film (52 min) om en ukjent, men fantastisk fransk kunstmaler; Jean Arene (87). Han er født og oppvokst i Provence og har malt alle bildene sine der. Han maler figurativt, i en Van Gogh/Cezanne tradisjon, men har utyviklet sin egen stil.

Innledningsvis får publikum høre om filmens tilblivelse, og hvorfor den ble laget. Bjerke setter også maleren i en kunsthistorisk sammenheng. Etter filmen er det anledning til å diskutere Arenes kunst og kunst generelt.

Kai Robert

Kai Robert har i 46 år underholdt som sanger, komponist og trompetist. Han har turnert i både Europa og Nord-Amerika og gitt ut hele 60 platealbum som har solgt i mer enn 1 million eksemplarer, noe som har resultert i 3 gullplater og 1 platinaplate.

Det er lov å være blid

Kai Robert synger Jens Book-Jenssen akkompagnert av sin musiker, leder allsang og serverer gode, gamle trompetsvisker på sin sølvtrompet.

Varighet 60 minutter. Arrangør må ha enkelt lydanlegg med inngang til keyboard og trompet og 1 stk trådløs mikrofon.

Politimester Bastian

Politimester Bastian for store og små.

Han forteller Thorbjørn Egners kjære historier, og synger for og med barna med stort engasjement!

Varighet 45 minutter. Arrangør må ha enkelt lydanlegg med mikser til inngang for el-piano, sang og trompet.

SirCA viseduo

SirCA Viseduo har vært aktiv siden våren 2013 - med ulike type konserter og opptredener med et repertoar bestående av skandinaviske viser, kombinert med kveding og poesi. Viseduoen består av Siri Kverndokk og Carl Anders Haugan.

Gudagott!

Skandinavisk viseprogram med sang, gitar og ulike fløyter. Kveding og poesi er innbakt i programmet, som egner seg for folk i alle aldre, men med hovedvekt på voksne og eldre. Duoen framfører perler av Cornelis Vreeswijk, Evert Taube, C.M. Bellman, Olle Adolphson, Alf Prøysen, J.A. Corell, Rudolf Nilsen, Nils Ferlin, Carl A. Haugan, Gunnar Haugan. Leonard Cohen -og folketoner.

ARRA

N

GØR? I KUL TURM DU OV E ER 50 NYEN FINN 0 ER FORE DRAG ARTISTER OG SHOL DERE .

Les mer om artistene og foredragsholderne på kulturmenyen.folkeakademiet.no 28 Nøkkelen 4/2016

Bye & Spikkeland

Marianne Bye Granheim og Maria Gilberg Spikkeland er en sang- og pianoduo som formidler norsk musikk, med vekt på den omfangsrike vise- og romanseskatten. De er opptatt av å videreformidle tekster og melodier av kunstnere de har et spesielt forhold til, med et eget hjerte for Mariannes bestefar, Erik Byes viser. I tillegg tilbyr de konserter med fransk romantisk og impresjonistisk repertoar.

Musikerne har bakgrunn fra Griegakademiet i Bergen og Liverpool Institute for Performing Arts, og har spilt sammen siden studietiden i Bergen.

Når fuglene flokkes

Erik Byes barnebarn, Marianne Bye Granheim og pianist Maria Spikkeland, tar oss med inn i visene til bl.a. Bye, Skjæraasen, Børli og Prøysen. Sangene blir bundet sammen av nydelige perler for klaver, skrevet av våre aller mest folkekjære komponister.

Tor Arne Johnsen

Folkelig og vittig tekstforfatter og formidler. Kjent fra programmer som Brekeland Bensin & Camping, P2-mannsrevyen Du slette tid, Nitimen, Norgesglasset, Reiseradioen m.m. Turnert over hele landet med egne show som Lær å mobbe, Lær å røyke, Sannheten om den fete førtiåringen, Norske Mænd, Kafe Brekeland m.m.

Skrevet for Oslo Nye, Møre og Romsdal Regionteater, Haugesund Teater, og en lang rekke musikkspill for ungdom.

Lær å mobbe

Mobbere gjør narr, sender meldinger, stenger ute eller bruker vold. Men hvorfor? LÆR Å MOBBE! går inn i mobberens hode og hverdag , og forsøker å forklare hva en mobber prøver å oppnå. Forstår du hva mobberen vil og vet hvordan teknikkene virker, kan du lettere både motstå og motarbeide mobbing.

LÆR Å MOBBE! er en blanding av foredrag og forestilling, med mye humor og mye alvor. Tor Arne Johnsen/4. amanuensis dr. Gunnar Pensum har besøkt skoler over hele landet siden 2010, og får strålende tilbakemeldinger fra både elever, lærere og foreldre.

Veronica Salinas

Veronica Salinas (f. 1977) er skuespiller og forfatter. Hun er født i Argentina og har spansk og indiansk bakgrunn. I Argentina tok hun skuespillerutdanning på teaterhøyskolen Escuela de Arte de Dramático de Buenos Aires og en bachelorgrad i portugisisk språk ved universitetet i Buenos Aires.

Salinas flyttet til Norge etter den store økonomiske og sosiale krisen i Argentina i 2001. Hun har tatt en bachelorgrad i spansk og portugisisk litteratur ved UiO og en forfatterutdanning ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun har både spilt og skrevet flere tekster for scenen presentert på Nordic Black, Det Norske Teatret, Beaivváš Sámi Nášunálateáhter og Riksteatret.

OG

Veronica Salinas leser fra boken OG, akkompagnert av argentinske gitartoner spilt av Per Einar Watle.

Jeg-personen i romanen OG går gjennom en identitetskrise. Hun er ny i Norge.

Hverdagen er preget av rutinearbeid og språkkurs. Savnet etter hjemlandet Argentina er stort, men det er umulig for henne å reise tilbake. OG er en enkel og samtidig kompleks roman om identitet og språk.

Per Einar Watle er en norsk jazzgitarist. Han har vært flere ganger i Argentina og forsket på folkemusikken fra nord i landet.

Les mer om artistene og foredragsholderne på kulturmenyen.folkeakademiet.no Nøkkelen 4/2016 29

FOLKEAKADEMIETS DISTRIKTER Folkeakademiet Oppland - Hedmark Leder: Deborah Strutt Daglig leder: Hans V. Vikersveen (bildet) tlf: 61 14 73 00/948 89 605 (opplandhedmark@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Viken Leder: Ellen Stavlund Daglig leder: Marit Vestrum (bildet) (viken@folkeakademiet.no) Folkeakademiet TeVeBu Leder: Signe Marie Kittelsaa Daglig leder: Alessia Franquillo (bildet) tlf: 902 07 075 (tevebu@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Agder Leder: Berit Junge Henriksen Daglig leder: Ingvar Kolnes (bildet) tlf: 38 18 24 69, fax: 38 18 25 27 (agder@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Rogaland Leder: Arnstein Torsvoll Daglig leder: Ann-Karin Både (bildet) tlf: 93 49 26 49 (rogaland@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Hordaland Leder: Jonny Haugland DL: Marion Rodgers Løseth (bildet) tlf: 40 76 01 71 (hordaland@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Sogn og Fjordane Leder: Helga Furevikstrand DL: Henriette Hatlevoll (bildet) tlf: 951 62 265 (sognogfjordane@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Midt-Norge Leder: Mildrid Kjenstad Holst Daglig leder: Beate Riege (bildet) Tlf: 480 77 764 (midtnorge@folkeakademiet.no)

Folkeakademiet Hålogaland Leder: Ole Klaudiussen DL: Anne Gerd Paulsen (bildet) tlf: 78 43 64 65, (halogaland@folkeakademiet.no)

Ei annleis julehelsing Gode Nøkkelen-lesar

D

en verdskjente britiske fysikaren, forfattaren og matematikaren Stephen Hawking – seier i ein kronikk nyleg publisert i europeiske aviser: «For meg er det virkelig bekymringsverdige aspektet at vår art trenger å samarbeide nå, mer enn noen gang i historien. Vi står overfor enorme miljøutfordringer; klimaendringer, matvareproduksjon, overbefolkning, artsutryddelse, epidemier, forsuring av verdenshavene. Samlet er det en påminnelse om at vi står overfor det farligste øyeblikket i menneskehetens utvikling». Konsekvensane er krig, svolt og aukande flyktningestraumar.

J

uleevangeliet som vi alle, truande eller ikkje truande, kjenner, fortel at Maria og Josef for 2000 år sidan måtte flykte med Jesusbarnet til Egypt, då Kong

M

ange av dykk har gjort beundringsverdig innsats for å inkludere flyktningar og asylsøkjarar, anten personleg, gjennom folkeakademiet eller med andre organisasjonar. Samarbeid har vi lange tradisjonar for. 6-årsplanen «Visst virker kultur» seier at «Folkeakademiet på alle nivå deltek i samarbeidsfora med offentlege og/eller frivillege aktørar».

S

amarbeid er viktig – enten det gjeld store globale utfordringar, eller for å få ting til lokalt. Folkeakademiet er t.d. med i Norsk musikkråd og Kulturalliansen.

PÅ JAKT ETTER GODE IDEER TIL ARRANGEMENTER DER DU BOR? FØLG OSS PÅ FACEBOOK.

30 Nøkkelen 4/2016

Herodes beordra drap på alle gutebarn. I Syria, litt lengre nord – vert barn og vaksne drepne i dag. Millionar har flykta frå bomber, granatar, kuler og matmangel. Dei fleste bur i flyktningeleirar i nabolanda. Nokre har kome til Europa. Relativt få til Norge.

t det finst gode lokale kulturbygg er ei sak også for oss. Vi nyttar jo desse lokala. Vi vil difor delta i arbeidet for å få løyvingane opp på nivå med idretten.

God jul og eit godt nytt år til dykk alle.

Pål H. Djuve | generalsekretær

nye folkeakademier: Hålogaland: Folkeakademiet Bindal. Leder, Jens Christian Berg. Stiftet 7/11-16.

Rogaland: Folkeakademiet Øyane. Leder, May Ingunn Helland. Stiftet 8/11-16.

Folkeakademiet Ramsvigtunet sykehjem. Leder Jorunn Storli Bjørnsen. Stiftet 13/9-16.

S ta r t e t

Folkeakademi

I

Er du og dine venner opptatt av lokal kultur? Ønsker dere at det skal skje mer der dere bor? Start et Folkeakademi! Da får dere penger, inspirasjon og råd, slik at dere kan skape det lokale møtestedet dere savner - dere vet hva som skal til.

skap noe gøy!

Et Folkeakademi kan romme nær sagt hva som helst, så lenge det handler om kultur eller kunnskap. Ingen idé er for liten eller for stor.

Hva med å starte en quizklubb, en tenketank, en filosofikafé eller for­ midle kulturelle opplevelser for barn?

Hva med å invitere favorittforfatteren deres på besøk? Et nysirkus, eller et band dere liker?

frihet til å velge Det viktigste av alt: blir du en lokal kulturhelt i Folkeakademiet kan du og folkeakademiet ditt velge hva som skal skje der du bor!

bli en lokal kulturhelt

hva er det å hente?

Hvis dere starter et folkeakademi får dere økono­misk støtte til oppstart og videre drift av folkeaakdemiet deres (kr 8 000). Dere får også pengestøtte til arrangementene dere lager.

Dere får egen nettside, og kulturog medlemsbladet Nøkkelen med mange tips og ideer. Du kan også være med på kurs og samlinger der du treffer likesinnede, og kan utvide ditt kulturelle nettverk.

“Kunst og kultur – det er hjertets sunne galskap” Tor Åge Bringsværd

fristet? les mer på: Nøkkelen 4/2016 w w w . f o lk e a k a d e mi e t . n o

&

A

tips en entusiast

Kulturkafé | Quizklubb | Barneteater | Visekveld | Foredrag | demokratibygging | Konsertscene | integreringsarbeid | historielag

Musikkrådet og studieorganisasjonen Musikkens studieforbund, har som Folkeakademiet engasjert seg i arbeidet med integrering og inkludering. Dei har fått til mange gode tiltak. Her kan det liggje til rette for lokalt samarbeid. Dei – og den nyskipa Kulturalliansen engasjerer seg også for å gjere noko med den sterkt reduserte støtta til lokale kulturbygg i statsbudsjettet. På same budsjettpost får også idretten midlar til anlegg. Men der idretten er ein vinnar – med stor vekst i midlar – er lokalt kulturliv taparen.

Kulturkafé | Quizklubb | Barneteater | Visekveld | Foredrag | demokratibygging | Konsertscene | integreringsarbeid | historielag

&

31

B

ECONOMIQUE

Returadresse: Folkeakademienes Landsforbund Tøyengata 26 0190 Oslo

Adresseendring sendes til det akademiet hvor du er medlem.

FOREDRAG LITTERATUR MUSIKK TEATER KÅSERI DANS FORTELLING

TRYLLING KURS UTSTILLING SANG LYRIKK MAGI KLOVNER

BESØK FOLKEAKADEMIETS ARTISTDATABASE www.folkeakademiet.no

Nøkkelen 4/2016 32