Nøkkelen nr 3, 2020 by Nøkkelen

God Jul!

Nr 3 | 2020

GENERASJONSALLIANSEN I VADSØ

Vadsø folkeakademi leder an for å bringe generasjoner sammen gjennom prosjektet GenerasjonsAlliansen

BØR VI FÅ MIDLER OVER TIPPENØKKELEN? Siri Relling har fulgt pengene som sikrer driften til Folkeakademiet - helt tilbake til riksdalerens tid

FINALIST TIL DEN NASJONALE FRIVILLIGHETSPRISEN 2020 Mildrid Kjenstad

Holst (74) var med i den gjeveste kåringen for frivillige i Norge

a: Tem lt a digit orskapolle f yr uteSnpråkrådeatrei nr roper • •

•

otek Bibli ko eter? vars uligh m e Ny

Marianne Bye Granheim er veteran som turnerende for Folkeakademiet. I bagasjen har hun med seg skattene til bestefar, Erik Bye

06 08 12

I DENNE UTGAVEN:

4 Leder: Folkeakademiets juletre 5 Bli bedre kjent med... Anne-Gerd Paulsen 6 Slik markerte vi FN-dagen! 8 "Det er vår tur nå!" - Siri Relling om tippenøkkelen 12 Finalist til Frvillighetsprisen 2020 14 GenerasjonsAlliansen i Vadsø 16 Tema: "Det digitale skiljet" 2

Nøkkelen 3/2020

14 16

Språkrådet i sentral rettleiingsrolle

Varsku frå bibliotekarar

Prøv Nabohjelp-appen!

Portrettet: Marianne Bye Granheim

32 Lykkelig prisvinner i Øygarden 32

Krafttak for Sangs konferanse

33 Kulturmenyen 34 Aktuelt fra Folkeakademienes Landsforbund 35 Nekrolog: Ivanir Hasson Olsen

33 FOLKEAKADEMIENES LANDSFORBUND Tøyengt. 26, 0190 Oslo , Telefon: 22 68 22 06 www.folkeakademiet.no post@folkeakademiet.no Ingvild Berrefjord - styreleder Siri Relling - organisasjonsleder Hanna Sønsteby - organisasjonsrådgiver med økonomiansvar ISSN 1501-6196

NØKKELEN 3/20 Utgiver: Folkeakademienes Landsforbund Redaktør: Hans Petter Wiken Formgiving: Hans Petter Wiken Produksjon: MERKUR GRAFISKTM Forsidebilde: Hans Petter Wiken Opplag: 3 021 Adresseendring sendes til det folkeakademiet hvor du er medlem. Nøkkelen 3/2020

Lederen

Folkeakademiets juletre J

eg kom syklende hjem fra Tøyengata i Oslo forleden. Ved fotgjengerovergangen ved Hotel Bristol så jeg et hode jeg dro kjensel på. «Hei Fredrik! Hvordan går det?», «Joo greit, akademiet sliter, vi ligger litt på været, korona og alt, og det spørs hvordan det går framover. Det er ikke sikkert vi kommer opp og står igjen. Ja, jeg har jo 2-300 arrangement bak meg, det får kanskje holde.»

folkeopplysning og har det gøy sammen, år etter år. Som Roy Kalland i FA Osterøy som initierer prosjekt etter prosjekt, arrangerer bokbuss, og sørger for et vitalt folkeakademitilbud i Osterøyas nærområde. År etter år. Som Tor Mathisen, lokal bygdebokforfatter i Sømna som sørger for at Folkeakademiet gir et tilbud som er viden kjent langs Helgelandskysten, år etter år. Som Uno Arnesen i Kongsvinger som sørger for at

2-300. Smak på det. Hvor mange menneskemøter er ikke Ingvild Berrefjord det? Og hvis jeg Landsstyreleder legger til at Grorud/ Stovner i alle år har hatt som prinsipp å ha høy kvalitet og gode foredrag uten å ta betalt: «– For det er ganske mange i vår bydel som ikke har det så greit.», så blir det ennå mer imponerende. Jeg tar av meg hatten for gjengen østpå, deriblandt Fredrik Arentz, Nils Martin Aslaksen, Svein Lanser og Anne Marie Haug. Jeg ser for meg et juletre med kuler på, med hver enkelt frivillig sitt navn. Folkeakademisten som tilrettelegger, arrangerer, inviterer inn, tar kassererjobben og forvalter kultur- og opplysningstradisjonen Folkeakademiet er tuftet på. Slik som buketten i FA Drammen: Aina Johnsen Rønning, Rigmor Nordal, Ingrid Ross-Solberg, Eva Stabekk og Anita Hansen som standhaftig tilbyr høykvalitets 4

Nøkkelen 3/2020

Folkeakademiet er en aktuell del av debatten og utviklingen av byen. Og som Harald Heggland som har bidratt til at FA Arendal er en viktig del av byutviklingen og den sosiale fellesskapsfølelsen, år etter år. 28 år for å være nøyaktig. Og dette er bare noen greiner av treet.. Det juletreet ville vært større enn det norske juletreet som settes opp

på Manhattan hvert år, og i lyset fra den verdighet vi arbeider under, ville treet strålt vakrere enn den fineste julebelysning.. I min dialog med engasjerte folkeakademister er de tungvinte administrative løsningene i Folkeakademiet dessverre en gjenganger. Hvor mye tid som går med til byråkrati og hvor demotiverende all denne rapporteringen er «når alt jeg vil, er å bruke tida mi på menneskene i lokalsamfunnet.» Og det er ikke til å stikke under en stol at vår ærverdige organisasjon fortsatt er ganske analog. Frustrasjonene har vokst i 2020 knyttet til innføring av nytt sentralt medlemsregister, et system hvor Folkeakademiet skulle gå fra lokal medlemshåndtering til heldigitalisering. Denne innføringen er et godt eksempel på hva som kan gå galt når frivilligheten, administrasjonen og programmerere ikke snakker samme språk. Folkeakademiet tar derfor grep, og vil få dette inn på nye skinner i 2021. Medlemmene er vår viktigste kjerne, og all kommunikasjon med disse må fungere tilfredsstillende både for lokallagsledere, arrangører og resten av organisasjonen. Folkeakademiet skal jobbe målrettet inn i 2021 med å forenkle byråkrati og administrasjon – uten å miste fokus på det viktige: De fysiske møtene mennesker imellom. Jeg omtaler derfor stolt Folkeakademiet som en analog organisasjon – Folkeakademiets

Bli bedre kjent med...

Anne-Gerd Paulsen gull er aktiviteten vi har – det fysiske møte, øyeblikkets formidling her og nå, og våre «analoge» frivillige. Juletrær og folkeakademister kan heldigvis ikke digitaliseres, og så får mottoet vårt være litt Ole Brumm-aktig, «Ja, takk begge deler»: Sunn fornuft og digitale løft gir den analoge kulturen vi formidler bedre rammevilkår.

Tittel: daglig leder i Folkeakademiet Hålogaland Alder: 62 år Bosted: Alta Sivilstatus: singel, to voksne sønner på 23 og 29 år Hva er bakgrunnnen din? Jeg har gått to år på Distriktshøgskolen Kulturstudiet Bø i Telemark og to år offentlig politikk og økonomi Høgskolen i Finnmark – nå Arktisk Universitet Hvor lenge har du jobbet i Folkeakademiet? Siden 1. juli 1998 Hvorfor begynte du å jobbe å jobbe i vår organisasjon? På grunn av prosjektet Nabo i Nord - Kulturutveksling i Barentsregionen

Riktig god jul og et analogt 2021 ønskes alle!

Hva betyr Folkeakademiet for deg? Kulturformidling til alle målgrupper

Ingvild

Hva er du mest stolt av å fått til som daglig leder? Prosjekt Nabo i Nord Hva engasjerer deg? Urettferdighet, fordommer og rasisme Hvem er du når du ikke er daglig leder? Jeg bryr meg om politikk og friluftsliv, familie og omsorgsoppgaver. Dessuten er jeg kronisk syk og har vært det siden jeg var 18 år, så mye av min tid går til å ivareta egen helse.

Alles nabo i Nord

Prosjektet Nabo i Nord (NiN) ble etablert i 1996 med det mål å drive kultur- og kunnskapsutveksling mellom landene i Barentsregionen: Finland, Russland, Sverige og Norge. En viktig del av NiN's virksomhet var å organisere og gjennomføre turneer med kunstnere og kunnskapsformidlere fra Barentsregionen. Å nå barn og unge var viktig, og selv små lokalsamfunn skulle få tilbud om kvalitetsprogram. Det var et omfattende nettverk av utøvere, organisasjoner og institusjoner, og samiske organisasjoner utgjorde en viktig del av nettverket.

Les mer om Anne-Gerd i portrettintervjuet med Marianne Bye Granheim, side 24! Nøkkelen 3/2020

GjĂ¸vik

24. oktober feiret og markerte vi FN-dagen en rekke steder i landet. Her er et utvalg av noe av det som skjedde

Vinje

NĂ¸kkelen 3/2020

Askvoll

Askvoll Vinje

Finstadtunet

SĂ¸rum

NĂ¸kkelen 3/2020

Det er vår tur nå! Tekst | Siri Relling, Organisasjonsleder i FAL

Folkeakademiet har, med unntak av noen brutale nedskjæringer før og under Hagbard E andre verdenskrig, mottatt statsstøtte fra sin spede begynnelse. Først litt spredt (1839-19 her og der i 1890-årene, så med full satsing med eget sekretariat i Kirke- og undervisningsdepartementet fra 1945 og post på statsbudsjettet. I dag får organisasjonen midler over Norsk Tippings overskudd - spillemidlene. Hvordan havnet Karl Johan 1908. Folkeakademiet der – og er det et blivende sted?

Folkeakademiet har siden starten hatt tung støtte fra Storting og stat. Borgermester Hagbard Emanuel Berner (1839-1920), intet mindre enn kongevalgt styremedlem i Christiania arbeiderakademi (stiftet som det første i landet i 1885), uttalte i 1886 at arbeiderakademiets virksomhet ville bli et «sunt og samfunnsgavnlig spor» å lede arbeiderbevegelsen inn i, «en bevegelse som er så stor og mektig at den ryster så mange samfunn».1 Siden den gang har organisasjonen hatt både

Nøkkelen 3/2020

oppturer og nedturer. Fra den spede begynnelsen med noen få akademier, 255 folkeakademier i 19502, 290 i 1990-årene, til de hundretjue som er i dag over hele Norge. Folkeakademiet mottar driftsmidler fra det offentlige, hvor omtrent sytti prosent går til å lønne ansatte og drifte sekretariat. Tretti prosent går videre til distriktsledd og de lokale folkeakademiene til sine aktiviteter. Sekretariatet får all informasjon om folkeakademienes og distriktenes

Man skulle tro det bare var fordeler ved å motta driftsmidler over tippenøkkelen, all den tid overskuddet fra Norsk Tipping så langt øker fra år til år. Flere milliarder av kroner går hvert år til gode formål, og 805 millioner kroner i spillemidler gikk til kulturformål i 2020. I de siste ti årene har kulturorganisasjonene begynt å murre. Hvorfor er de så misfornøyde? aktiviteter i løpet av året, som rapporteres videre til Kulturdepartementet. For 2019 hadde Folkeakademiet samlet 3750 ulike arrangementer med til sammen 188.228 publikummere. Kong Fredrik den fjerde og lov om pengespill

formål, og 805 millioner kroner i spillemidler gikk til kulturformål i 2020. Men i de siste ti årene har kulturorganisasjonene begynt å murre. Hvorfor er de så misfornøyde? «En av forklaringene, er at i 2009 så hadde kultur 36,5 prosent av tippenøkkelen, og idretten hadde 45,5 prosent», sier Bjarne Dæhli, generalsekretær i Norsk musikkråd til Nøkkelen, og forteller at da omgjøringen fra 36,5 til 18 prosent ble varslet, utløste det store protester i kultur-Norge. «Daværende kulturminister Anniken Huitfeldt sa at nedgangen i prosent i praksis ville bety mer midler til de formålene som skulle fortsette å ligge inne i den nye tippenøkkelen», sier Dæhli og viser til at intensjonen var å rendyrke de formålene som de 18 prosentene skulle omfatte. De formålene var: 1) Frifond, kulturmidler til barn og unge, 2) Den kulturelle skolesekken, og 3) regionale kulturbygg, både offentlig eide bygg og privateide av frivillige organisasjoner.

Pengespill var i Norge forbudt helt frem til 1719. For litt over 300 år siden, altså, vedtok Kong Fredrik IV Norges første spillov.3 Denne loven skulle sikre at overskuddet Disse tre formålene var inkludert fra pengespill skulle gå til et i kulturens 36,5 prosent også, humanitært formål, og den gang var men siden en stor andel gikk det til inntekt for foreldreløse barn. inn Kulturdepartementets At pengespills overskudd skal gå til budsjettramme, var det uklart gode formål, er ett av to fundamenter hva det resterende gikk til. En Fredrik IV (1671 - 1730) for statens enerettsmodell (juridisk opprydding ble slik sett gjort. «Men», Emanuel Berner monopol) på pengespill i Norge. Det andre sier Dæhli, «istedenfor å øke tilsagnene til de tre som 920) er å sikre attraktive og ansvarlige spill. lå der fra før, så begynte departementet å ta inn nye formål som ikke hørte hjemme der, som blant annet Dagens lov om pengespill sier at: «Loven skal utviklingsmidler for offentlige biblioteker, arkiv, og så sikre at pengespill avholdes i betryggende former videre.» under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative konsekvenser av pengespill, samtidig som Det er altså fortsatt behov for opprydding det legges til rette for at overskuddet fra spillene av kulturformål under tippenøkkelen, mener 4 kan gå til formål som nevnt i § 10 .» (forfatters Dæhli: «Det er noe grunnleggende umusikalsk utheving). Paragraf 10 sine formål er blant annet at driftstilskudd til den sentrale driften av kultur, idrett, og samfunnsnyttige eller humanitære demokratibyggende organisasjoner skal finansieres organisasjoner. av nordmenns spillevaner. Med dagens praksis får heller ikke organisasjonene vite hva de mottar i inneværende år, før nærmere mai måned. Vi trenger Fordeler eller ulemper ved tippenøkkelen en opprydding av kulturformål under tippenøkkelen Man skulle tro det bare var fordeler ved å motta slik at man verner om grunnfinansieringen til frivillig driftsmidler over tippenøkkelen, all den tid aktivitet ute i lokalsamfunnet, og det bør etableres overskuddet fra Norsk Tipping så langt øker fra år en uttalt holdning om hva det er greit å bruke til år. Flere milliarder av kroner går hvert år til gode Nøkkelen 3/2020

Norsk tipping og tippenøkkelen Norsk tipping ble etablert i 1946, og den første tippeomgangen var i 1948, med 12 engelske lag på tippelappen. En av kampene ble ikke spilt, så det ble gitt premier for 11, 10 og 9 rette. 11 rette ga 4407 kroner, og Norsk tipping hadde 18 millioner i driftsregnskap første året.

tippemidler på.» Utvanning av formål

I dagens tippenøkkel er det altså ikke bare tre, men hele 28 kulturformål – inklusive Folkeakademiet. For 2020 har kulturdepartementet foreslått enda to formål inn.

I 2019 hadde Norsk tipping et overskudd på over 5,6 milliarder , og prognosene for 2020 viser at overskuddet blir mer enn 200 millioner høyere .

Ett eksempel på utvanning er regionale kulturbygg, som ble tildelt 56 millioner i 2019 mot 135 millioner i 2013.

Mens idrett har vært et av formålene for overskuddet fra Norsk Tipping siden starten, kom kulturformål inn først i 1992. Den såkalte «tippenøkkelen» har forandret seg flere ganger, men har i dag følgende fordeling:

«Potten til kulturbygg blir igjen fordelt på fylkene, som deler ut sine beløp basert på søknader fra ulike aktører. Med ett hederlig unntak, nemlig Vestland fylke, er ikke fylkene flinke nok til å dele med de organisasjons eide husene, men prioriterer de offentlig eide husene», sier Kai Roger Vatne, generalsekretær i Noregs ungdomslag.

- - -

Idretten 64 % Kultur 18 % Humanitære organisasjoner 18 %

Før overskuddet fordeles over tippenøkkelen går 6,4 % til helse- og rehabiliteringsformål (Stiftelsen Dam), og i tillegg har du den enkelte spillers mulighet til å gi 7 % av egen spillinnsats til et veldedig formål, den såkalte grasrotandelen. Kulturalliansen Kulturalliansen er: «..ei samanslutning for frivillige kulturorganisasjonar, stifta 5. september 2016. Til grunn for stiftinga låg eit utgreiingsarbeid som hadde strekt seg over perioden november 2015 til september 2016, der det ein kartla ønskje, behov og arbeidsoppgåver for ei felles samanslutning for kulturfrivilligheita.» Norsk musikkråd Norsk musikkråd er «..et samarbeidsnettverk og en interesseorganisasjon for musikklivet i Norge. Alle skal ha mulighet til å utøve og oppleve musikk. Organisasjonen arbeider for å sikre bedre rammebetingelser for frivillige lag og organisasjoner i musikklivet lokalt, regionalt og nasjonalt.» Folkeakademiet er medlem både i Kulturalliansen og Norsk musikkråd, og representert i styret til Kulturalliansen med møtende vara.

Nøkkelen 3/2020

Noregs ungdomslag drifter hundrevis av kulturbygg i Norge - «huset i bygda». Vatne hevder at de organisasjons eide byggene blir taperne og sier til Nøkkelen: «Vi har ingen andre steder å søke, og etterslepet på vedlikehold er enormt.» Idrettsanlegg får dessuten momskompensasjon for oppgradering, nybygg og vedlikehold, mens organisasjonseide hus kun får for vedlikehold. Bjarne Dæhli supplerer: «Våre korps, kor og andre i det frivillige kulturlivet har lokaler som ikke er egnet for deres aktivitet. Behovet for egnede lokaler og anlegg til kultur er så stort, og kontrasten til idrettsanleggenes toppfinansiering er gigantisk. Idretten har tjueseks ganger så mye i toppfinansiering til sine idrettsanlegg, og forskjellen i status mellom kulturaktivitet og idrettsaktivitet er markant. Når den statlige toppfinansieringen er så mye høyere for idrettsanlegg, blir det vanskelig for kommunene å bygge noe annet enn nettopp det.» Flat bevilgning fra Kulturdepartementet

Kulturdepartementet har de siste to årene gitt en flat bevilgning til kulturformålene, noe som gir kulturorganisasjonene et stadig begrenset handlingsrom. Folkeakademiet har derfor mottatt akkurat samme kronebeløp som de to foregående årene, og organisasjonen har heller ikke fått økt tilsagn de siste 24 årene. I tillegg er beløpet de siste to årene ikke justert for prisøkning, noe som betyr omtrent kr. 400.000 i minus på inntektssiden.

Bjarne Norsk m

Tilsagn i mai

Folkeakademiet får sammen med de andre mottakerorganisasjonene ikke sine tildelingsbrev før i mai/juni. Organisasjonene vet med andre ord sine endelige driftsrammer først nærmere halvveis ut i budsjettåret. Dette gjør budsjettprosesser vanskelig, samt at Folkeakademiet ikke har likviditet til å utbetale midler for mer enn et halvt år om gangen til sine lokallag og distrikter. Organisasjoner som mottar driftsmidler, lever også i det uvisse om man faktisk får tilsagn eller ikke hvert år. Debatt om kulturformål og tippenøkkelen

Kulturalliansens årskonferanse 4. november 2020 arrangerte en debatt om kulturformål og tippenøkkelen.5 I panelet satt tre representanter fra Stortingets Familie- og Kulturkomité, Freddy André Øvstegård (SV), Anette Trettebergstuen (AP) og Kristin Johnsen Ørmen (H). Freddy André Øvstegård er svært kritisk til hvordan kulturformål utvannes, og mener at regjeringen har «brukt tippemidlene som salderingspost ved å overføre poster fra statsbudsjettet til tippenøkkelen» . I 2019 tok SV til orde for å gi «…store økninger for kulturfrivilligheten gjennom en opprydning av tippemidlene til kulturformål».6

Dæhli, Generalsekretær i musikkråd

På årskonferansen gjentok Øvstegård SVs ønske om en ryddejobb, og bekrefter til Nøkkelen at dette blir gjentatt i deres alternative statsbudsjett for neste år: «Vi gjør tilsvarende ryddejobb i årets [alternative] budsjett. Tippemidlenes kulturandel skal gå til den kulturfrivillighet og den kulturelle grunnmuren lokalt. Til Frifond, kulturlokaler, den kulturelle skolesekken, og aktivitetsmidler. Det som i dag finansieres over tippemidlene og ikke passer denne beskrivelsen skal finansieres over statsbudsjettet på vanlig måte.»7 I tillegg ønsker SV, sammen med AP, et nytt kulturløft hvor minst 1 % av statsbudsjettet skal gå til kulturformål.

«Det er vår tur nå»

Folkeakademiet er svært takknemlige for den støtten organisasjonen har fått i 135 år fra stat og regjering. Folkeakademiet er en unik kulturorganisasjon på grasrotnivå, med sterk lokal tilhørighet og et mangfold av kulturuttrykk og -aktiviteter. Samtidig er det som beskrevet over, økt murring blant kulturorganisasjonene grunnet tilsagn uten økning og/eller prisindeksjusteringer, og det som oppfattes som en opphopning av kulturformål under tippenøkkelen. På stortingshøring om statsbudsjettet for 2021 den 21. oktober i år, uttrykte Folkeakademiets styreleder Ingvild Berrefjord sterk bekymring for organisasjonens begrensede handlingsrom på grunn av at Folkeakademiets tilsagn har stått på stedet hvil i lang tid . Berrefjord ba om en økning på to millioner, og at Folkeakademiet blir flyttet tilbake til statsbudsjettet. Hun viste til dagens samfunnsutfordringer: «Med økt polarisering, demokratier som knaker i sammenføyningene og tilbakeslag for ytringsfriheten er Folkeakademiet høyaktuell og viktig,» sa Berrefjord, og understreket: «Det er vår tid nå!» Takk til: Bjarne Dæhli som tok seg tid til en lengre prat, og som er en ressurs for hele det frivillige kulturlivet i spørsmålet rundt finansiering av små og store kulturaktiviteter. Noter

1 «Folkeakademienes historie» av Pål H. Djuve 2 For en kortversjon av Folkeakademiets historie: https:// no.wikipedia.org/wiki/Folkeakademiet 3 Foredrag av Bjarne Dæhli, generalsekretær, Norsk musikkråd, til Kulturalliansens medlemsmøte 20/11-2019 4 Lovdata: Lov om pengespill 5 «Breddekulturen taper», Klassekampen 3. desember 2019 6 SV: «Alternativt statsbudsjett 2020»: https://bit. ly/2V1eRNE 7 E-post fra Freddy A. Øvstegård til Siri Relling 5. november 2020

Nøkkelen 3/2020 11

Finalist til Frivillighetsprisen 2020 Mildrid Kjenstad Holst (74) var finalist til den gjeve nasjonale frivillighetsprisen. Hun ble nominert for sin innsats lokalt, regionalt og nasjonalt gjennom sitt virke i Folkeakademiet Verdal og Folkeakademienes Landsforbund. I alt mottok juryen 243 forslag, og Mildrid ble en av de seks finalistene i den siste kåringsrunden. - Vi er svært stolte av at en av våre kjernefrivillige ble nominert til den prestisjetunge Frivillighetsprisen 2020, sier styreleder Ingvild Berrefjord. Mildrid er godt kjent i hele organisasjonen som tidligere styreleder av Landsforbundet. Samtidig er den innsatsen hun har lagt ned i sitt lokalmiljø bemerkelsesverdig, og vi er glade for at juryen for 12 Nøkkelen 3/2020

Frivillighetsprisen anerkjente dette med denne nominasjonen, fortsetter Berrefjord. I juryen satt styreleder i Frivillighet Norge, medlemmer i Familieog kulturkomiteen som Anette Trettebergstuen (A), Tage Pettersen (H) og Åslaug Sem-Jacobsen (SP). Leder for samfunn og selskapsrelasjoner i Norsk Tipping, Sverre Berg Lutnæs, tidligere leder i Røde Kors ungdom Mawra Mahmood og forsker på sivilsamfunnet ved Institutt for Samfunnsforskning, Daniel Arnesen satt også i juryen. Det er Frivillighet Norge som deler ut den årlige prisen i lag med Stiftelsen Dam og Norsk Tipping, med en premie på 50 000 kroner for vinneren. Den ble delt ut 3. desember, på Frivillighetens

Foto: Marius Sørhus

dag, som i år ble arrangert heldigitalt på grunn av korona. Nøkkelen gratulerer Turid Abelsen fra Sortland som vant den nasjonale Frivillighetsprisen 2020 for sin livslange innsats i ulike frivillige organisasjoner. Gå inn på vår facebookside for å se den flotte filmen som Frivillighet Norge lagde med Mildrid!

VI SKAPER MØTEPLASSER

Nøkkelen 3/2020 13

GenerasjonsAlliansen: «Vi vil ta ansvar for hverandre!» Vadsø folkeakademi har sammen med samarbeidspartnerne Vadsø Frivilligsentral og Vadsø Demensforeningen fått innvilget en ambisiøs prosjektsøknad fra Fylkesmannen i Troms og Finnmark og Stiftelsen Dam.

Prosjektet «Aktivitetstilbud for å minske ensomhet for sårbare eldre» er et prosjekt med søkelys på å skape en «generasjonsallianse der aktiviteter for eldre også bidrar til mer aktivitet blant barn og unge.» Prosjektet har fått tilsagn på 750.000 kroner fra Fylkesmannen, og nylig ble det kjent at de også har fått 260.000 kroner fra Stiftelsen Dam, som sikrer at prosjektet blir fullfinansiert. De får også 20.000 fra Folkeakademiet sentralt. Vadsø folkeakademi er prosjekteier og sitter i styringsgruppa, mens Lise Aanesen fra Trivselslaben går inn som prosjektleder. Intensjonen for prosjektet 14

Nøkkelen 3/2020

er å skape en gjensidig utveksling mellom generasjonene: «Vi ønsker å invitere organisasjoner (frivillige og skoler) i Vadsø til samarbeid for å skape generasjonsoverskridende aktiviteter,» sier Elna Andersen i Vadsø folkeakademi, og fortsetter: «Vårt mål er å utnytte ressursene som finnes i samhandlingen mellom barn, unge og eldre slik at alle parter kan få oppleve å være til nytte for hverandre. Selv om målet er å skape møteplasser og aktivitet for eldre og seniorer ser vi helt klart at mange barn og unge også kan ha mye igjen for å delta i aktiviteter for og med eldre. Dette kan være en vinn-vinn- situasjon for flere generasjoner.»

Noen av tiltakene som blir nevnt i prosjektsøknaden er: • Samarbeid med skolene (Vadsø videregående skole, Vadsø ungdomsskole og Vadsø kulturskole)

Prosjektet er nå i sin første fase der det skal kartlegges hvilke skoler, lag, foreninger og liknende som kan tenke seg å være med, og på hvilken måte. Det jobbes samtidig med kartlegging av rekruttering av deltakere blant eldre i området.

•

Dugnadstilbud til lag og foreninger, hvor idrett, korps, kulturskole, speider o.l. får dugnadsmidler øremerket til formålet

•

Kurs og opplæring for å være besøksvenn og arrangere aktiviteter.

Elna Arnesen forteller at første planlagte arrangement blir 10. desember (etter at Nøkkelen gikk i trykken red. anm.) med noen eldre og elever fra kulturskolen. På grunn av koronarestriksjoner blir det en begrensning på 20 deltakere.

•

Sosiale sammenkomster

•

Sommerjobb for ungdommer

•

Nå ut til eldre hjemmeboende som ikke er en del av nettverket fra før gjennom pårørende, lokale medier og muligens slekt til ungdommene

Nøkkelen gratulerer Vadsø folkeakademi med prosjektmidlene og gleder oss til å se gjennomføringen av dette prosjektet i det kommende året!

Fra venstre: Bjørg Harjo, vararepresentant i styret i Vadsø folkeakademi, Tone Hansen styrerepresentant, Målfrid Ovanger styrerepresentant, Lise Aanesen fra Trivselslaben og Elna Regine Andersen leder i Folkeakademiet. Foto: Ann Helen Bjørum Nordgård/Finnmarken

Nøkkelen 3/2020 15

a: m Te italt p a k g Di nfors uta

Det digitale skiljet Tekst | Hans Petter Wiken Nynorskkonsulent | Pål Djuve

I følgje NRK brukar omkring 3 millionar nordmenn Vipps, over 90 prosent har nettbank, og 670 000 har lasta ned digitalt førarkort. Dette digitale hamskiftet er eit gode for mange, men det har også ei bakside. Ekspertar ropar no varsko på vegne av dei som ramlar utanfor.

Nøkkelen har tidligare diskutert utanforskapsproblemet (Nøkkelen nr. 2, 2019). Denne utgåva har fokus på digitalt utanforskap, som i fleire samanhengar ligg nært opp til den større diskusjonen om utanforskap. Digitalt utanforskap består ikkje minst av språklege utfordringar, noko Språkrådet no arbeidar med. På biblioteka strevar dei tilsette med å dekke behovet for digital rettleiing.

Språkrådet i sentral rettleiingsrolle

Biletet er likevel ikkje heilt svart – det skjer også mykje positivt. Les til dømes historia om 87-årige Helge Arnold Svedal som i mars vart intervjua av Heimdalsbladet om bruken av appen Nabohjelp. Vi takkar Heimdalsbladet for lov til å trykke teksten.

Ny språklov

Nøkkelen 3/2020

«... det er ikkje nok at mange synes at samisk er flott i joik, at teiknspråk er fint å sjå på, eller at nynorsk er vakkert i dikt, om vi ikkje greier å ta vare på alle språka våre som gode og solide bruksspråk når internasjonalisering og digitalisering flaumar inn over oss» (Språkdirektør, Åse Wetås i Språkrådet). I mai vedtok Stortinget ei språklov. I regjeringas forslag til statsbudsjett for 2021 har Språkrådet fått 11 millionar kronar i ekstra midlar for å gje råd, rettleiing og føre tilsyn med at departement, direktorat og offentlege institusjonar følgjer opp

språklova på ein tilfredsstillande måte. På «Språkdagen», Språkrådets digitale konferanse 3. november i år, presenterte kulturministar Abid Raja lova: «Eit godt språk er ein føresetnad for god samhandling og god kommunikasjon i samfunnet. [...] Språk er med andre ord ein del av samfunnets grunnleggjande infrastruktur. Det er dette vi ønskjer å fremme med lova: at språk på same tid er kultur, uttrykk for identitet og samfunnsinfrastruktur. Å vere klokkeklår på akkurat det styrker og språket som politikkområde. Språk er ikkje berre politikk for kultursektoren. Det er ikkje først og fremst ein kamp mellom bokmål og nynorsk. Det er ikkje berre grammatikkreglar. Eller om kebabnorsk er talefeil eller språkleg utvikling. Språkpolitikk har lenge vore noko meir. Språkpolitikk er demokratipolitikk.» Språk er pengar...

Det har lenge vore brei politisk semje om at det offentlege har mykje pengar å spare på å betre språket i kommunikasjonen med publikum. I 2009 kunne til dømes NRK melde at regjeringa gjekk til kamp mot uforståeleg byråkratispråk etter at ei undersøking viste at ein tredjedel av befolkninga hadde problem med å forstå offentlege skjema. Halvparten av desse måtte ta kontakt med avsendaren for å få hjelp. Dåverande fornyings- og administrasjonsministar, Heidi Grande Røys, fekk utarbeida eit kostnadsoverslag som viste at dette kosta det offentlege 300 millionar kroner i året. Ho sette då i gang ein kampanje for mellom anna å luka ut passivt, upersonleg, teknisk «innviklativt» og ullent språk, samt uforklåra faguttrykk. I 2014 tok kommunalministar Jan Tore Sanner opp dette på nytt, no mot kommunane.

... og gode råd er gratis

I dag er det gjerne samtalerobotar, talegjenkjenningsprogram og kunstig

intelligens som står for den første kontakten borgaren har med det offentlege og andre instansar. Kommunikasjonsproblema blir då og tydelegare etter kvart som digitale verktøy meir og meir vert teke i bruk. Brukaropplevinga skal betre seg over tid, men betringa har førebels ei alvorleg slagside mot bokmål. Dette vert bekrefta i ein ny undersøking laga av Ipsos for Digitaliseringsdirektoratet og Språkrådet. Denne viser at sju av ti offentlege verksemder bruker språkteknologiske løysingar, men at berre 5% av dei har rådført seg med Språkrådet. Enno meir urovekkjande var det at berre halvparten rapporterte at dei kjende til at tenestene dei tilbyr må vere både på bokmål og nynorsk, og – berre ein fjerdedel var samd i at det er viktig å støtte dialektmangfaldet i Noreg. Språkdirektør Wetås og direktør for Digitaliseringsdirektoratet Steffen Sutorius, skriv i ein kronikk publisert i fagbladet Computerworld: «Dette viser at ein del, men langt frå alle offentlege verksemder er merksame på utfordringane i språksamfunnet. Språkleg medvit må̊ bli større for at dei språkteknologiske løysingane skal fungere godt.» Wetås og Sutorius skriv vidare at utvikling av talegjenkjenning er spesielt utfordrande på norsk og meiner at utviklarane treng eit uttaleleksikon med korrekt transkripsjon av ulike dialektar. På Språkrådets konferanse vart og Paul Chaffey, statssekretær for distrikts- og digitaliseringsministar Linda Hofstad Helleland, utfordra. Etter svaret hans å døme står det enno att mykje arbeid før ein når målet om betre demokratisk brukaroppleving: «Du må mata maskinane med dialektar. Vi talar jo ikkje berre om nynorsk. Det er minoritetsspråk der vi har problem med lite data, og der ein kan hende må gjere ein

Nøkkelen 3/2020 17

manuell jobb i staden for å bruke kunstig intelligens. Det har eg diskutert med språkteknologimiljøa i Tromsø som jobbar med samisk. Der er det nokre problemstillingar.» Eit lurt trekk

Å involvere Språkrådet i arbeidet med den nye språklova er eit smart trekk. Rådet hjelper til med teknologiske løysingar og gjev råd om kva som fungerar best for norske språkbrukarar og kva for lovkrav som må oppfyllast. Språkrådet samarbeider no tett med både Nasjonalbiblioteket og Digitaliseringsdirektoratet. Nasjonalbiblioteket har til dømes ein tilgjengeleg språkbank medan Digitaliseringsdirektoratet har kunnskap om jussen om kva som kan og ikkje kan delast på tvers.

Språkpris til Nakstad

Språkrådet gav administrerande helsedirektør, Espen Rostrup Nakstad, honnørpris for klarspråket sitt: «Nakstad har ein enkel og liketil stil. Han klarer å gjere vanskelege ting enkle å forstå, seier språkdirektør Åse Wetås.

Sjølv om språklova er ein lov utan sanksjonsverktøy, lovar språkdirektør Åse Wetås å: «... sørge for at det blir skikkeleg flaut å vere den offentlege verksemda som har tulla det til med språkarbeidet. Vi skal vise fram gode døme, sørge for at ingen synes det er greitt å bryte språklova og slik vise manglande respekt for det språklege mangfaldet - og med det unngå å støtte våre rettar og interesser som språkbrukarar.»

"Innviklativt" språk?

"På spørsmålet "Disponerer du bustaden din?" svarte dei fleste brukerane feil. Då må vi skrive om. Det seier kanskje noko om kva slags nivå vi må leggje til rette hjelp for slik at brukaren sjølv skal klare å gjennomføre ei oppgåve." - Lars Rønn, Skatteetaten. Om bruken av ordet «disponere».

Ein lærerik dag

Språkdagen til Språkrådet hadde fleire interessante debattrundar med Fredrik Solvang som ordstyrar. Nøkkelen anbefaler desse. På YouTube-sida til Språkrådet finn du: - Debatt om helsespråk - Debatt om språk og digitalisering - Innlegg frå sametingspresident Aili Keskitalo - Debatt om mindretalsspråka i Noreg Lenke: https://bit.ly/3gpuwA7

"Vi har jo arbeidsavklaringspengar i NAV. Kva er det for noko? Det er jo heilt «kaudervelsk». Når du får sånne type inngangar, så slit brukarane." - Espen Sunde, leiar for kanalseksjonen i NAV, om bruken av ordet «arbeidsavklaringspengar».

Kjelder: Dagsavisen, [31.3] 2014, " Stat og kommune bruker 300 millioner på å forklare hva de selv skriver". URL: https://bit.ly/36PrG4q NRK, [9.3.2009], " Til kamp mot umulig byråkrat-språk". URL: https://bit.ly/37XCKvN

18 Nøkkelen 3/2020

Sutorius, S. og Wetås, Å., [31.3.] 2020, «Lytt til språkråd – del språkdata». URL: https://bit.ly/36RwZAg

Bibliotekarar: «Noreg treng fleire og forsterka tiltak mot digitalt utanforskap»

orunn Tømmervold, koordinator for Forumet digitalt utanforskap, og Liv Edel Berge har begge bakgrunn som bibliotekarar på Trondheim Folkebibliotek. Saman med seniorforskar i SINTEF, Jacqueline Floch, har dei skrive den tankevekkjande kronikken «Slik kan det digitale klasseskillet bekjempes» (https://gemini.no/2020/10/). Her tek dei eit oppgjer med for lite koordinert satsing for å minke det digitale gapet og skildrar korleis bibliotekarane no utgjer førstelinja i å yte hjelp til dei som ikkje har digital kompetanse til å gjennomføre sjølv grunnleggjande borgaroppgåver. Dette gjeld til dømes i kommunikasjon med NAV, UDI, andre etatar og bankane. Ikkje minst har bankane vorte gjennomdigitaliserte. Eit demokratisk problem

Det er eit alvorleg demokratisk problem når borgarar ikkje forstår eller får med seg viktig informasjon eller ikkje maktar å levere inn skjema, svar og

signaturar innan fristar. Bibliotekaren, eller andre som skal rettleie, kjem ofte i ein situasjon der han må manøvrera i ei gråsone med tanke på personvern i innloggingssituasjonar. Mange bibliotek har ein offensiv tilnærming til utfordringa og har igangsett lokale tiltak. I rapporten «Biblioteket som samskaper» (hausten 2020), skriv to av forfattarane mellom anna følgjande om sine røynsler frå Haugesund Bibliotek: «Til liks med andre folkebibliotek ser vi at mange ikkje meistrar den digitale teknologien og vender seg til biblioteket for å få hjelp. Manglande digital kompetanse fører til utanforskap. Dette ønskte vi å gjere noko med. Vi bestemte oss for å gå i gang med utlån av digitalt utstyr, opplæring i bruk av digitale hjelpemiddel, samt tilby hjelp til å finne og skape informasjon på nett.» (Biblioteket som samskaper, s. 54) Tømmervold, Berge og Floch peikar i kronikken på tiltak utover dei lokale, mellom anna å betre brukaropplevingane. Dei meiner at:

Nøkkelen 3/2020 19

• Også ikkje-digitale alternativ må vere valbare. I det minste i ein overgangsperiode bør også tradisjonelle kanalar inn til alle tenester vere tilgjengelege – for ein rimeleg penge. • Det digitale hjelpetilbodet ved biblioteka må styrkast. Rolla biblioteka vart tildelt i ein stortingsmelding i 2015-2016, bør klårleggjast. Deretter må skreddarsydde kurstilbod for bibliotektilsette utviklast. • Nye læringstilnærmingar må utforskast og vaksenopplæringa styrkast. Dagens digitale ferdigheitskurs for eldre er lagt opp meir som repetisjonsøvingar: «Trykk først på den tasten, så på den tasten». Større vekt bør leggjast på å forklare korleis datasystema fungerar. Slik kunnskap vil gjere det lettare å forstå avvik og takle forandring i systema.

Ut frå informasjonen til digihjelpen.no, har til no berre 59 kommunar registrert at dei har eit slikt tilbod. Truleg er dette ei underrapportering, då mykje rettleiing alt skjer, til dømes i biblioteka. Likevel er det grunn til å tru at mange kommunar ikkje har noko tilbod.

Kommune Kari:

Har du høyrt om Kommune-Kari, samtaleroboten kommunane brukar? Dei fleste offentlege tenester tek no i bruk slike digitale verktøy (chatbots). Sandefjord kommune har ein eigen versjon (2.0) som dere kan sjå her: https://bit.ly/2K0Xk5L

• Måten datasystema gjev instruksjonar, valmoglegheiter og spørsmål på, må tilpassast kvar enkelt brukars ferdigheitar. Mange systemdesignarar forstår lite av brukaranes måte å tenkje på. Datasystema føreset ofte at brukarane er fortrulege med teknologi og tenesta dei må bruke, noko mange ikkje er. Dagens systemdesign ekskluderar desse og stengjer dei ute frå tenester. Difor treng vi no design som taklar store variasjonar mellom brukarar.

Hjelp på ein fysisk stad

Digihjelpen vart sett i gang i 2017 av Kommunalog moderniseringsdepartementet (KMD), kommunesektorens organisasjon (KS) og representantar frå statleg og kommunal sektor. Dei har ei ressurside, digihjelpen.no, ei netthandbok for kommunane. Minimumsmålet er at kommunane skal opprette eit lågterskeltilbod på ein fysisk stad, ein «drop-in» møteplass med tilsette med digital kompetanse, kunnskap og rettleiingserfaring. Her kan innbyggjarane få rettleiing i bruk av digitale verktøy og tenester. 20 Nøkkelen 3/2020

Kjelder: Innlandet fylkesbibliotek, 2020, «Biblioteket som samskaper» URL: https://bibliotekutvikling.no/biblioteketsomsamskaper/ NRK, [27.1.] 2020, «Biblioteket får besøk av flere og flere som må ha digital hjelp». URL: https://bit.ly/2VNPIX7 Tømmervold , T., Berge L. E., og Floch, J., [13.10.] 2020, «Slik kan det digitale klasseskillet bekjempes». URL: https://bit.ly/2K33lyQ

Artikkelen er fra Heimdalsbladet nr. 3 som kom ut i mars 2020. Vi trykker denne artikkelen med deres tillatelse siden den er relevant for oss som arrangørorganisasjon. Dessverre har vi fått beskjed om at Helge Svedal ikke lenger er oss, men håper at hans nysgjerrighet og åpenhet for nye erfaringer kan virke inspirerende for flere.

Bli med å prøve nabohjelpappen Appen Nabohjelp lar deg enkelt be om hjelp fra naboene dine. Nå vil forskere fra SINTEF vite om appen også er egnet til å fortelle om alt det spennende som skjer og som nabolaget har å by på.

Det er ingen tvil om at samfunnet blir stadig mer digitalisert. PCer og smarte mobiltelefoner har for lengst inntatt hverdagen vår, og stadig mer av kontakten med vennene våre skjer via apper som Facebook, Snapchat og Instagram. Dette har også betydning for hvordan organisasjoner og kommunen kommuniserer med innbyggerne. Ønsker at flere prøver ut nabohjelp

Appen Nabohjelp er lite kjent i Trøndelag, men er svært populær på Østlandet. Den er laget for å enkelt kunne be naboene dine om hjelp med småting. Forskning utført av SINTEF i prosjektet Sharing Neighbourhood viser at appen også bidrar til å styrke sosiale bånd. I intervjuer med

Helge Svedal var en tidlig bruker av appen Nabohjelp.

brukere i Oslo kom det frem at appen kan skape nye vennskap. "Vi vet at mange i dag har mindre kontakt med naboene sine enn de ønsker. Og ofte vet man ikke helt hvor man bør henvende seg når man har behov for litt hjelp." Det sier forsker Trond Halvorsen i SINTEF Community. Han forsker på delingsøkonomien og effekter av ny digital teknologi. Nå vil han vite hva som skjer dersom appen tas i bruk i Heimdal- og Saupstadområdet. Skaffet nissemaske

En av de som har vært tidlig ute er Helge Svedal. Han er aktiv i Saupstad Frivilligsentral og er med i møteplassen Midt i Blinken. På julaften så han en melding

hvor det var noen som trengte ei nissemaske, og da kunne han bidra med fullt kostyme. Helge selv ønsker å få kontakt med andre som liker å gå på konsert. "Det som er fint med Nabohjelp er at det kun er de som bor nærmest deg som ser det du skriver. Mens svar på meldinger er kun synlig for deg og den som svarte", sier Helge. Trenger flere brukere

En utfordring er at det enda ikke er så mange som bruker appen i Trondheim. I Oslo, hvor appen er mer kjent, går det raskere å få svar på meldinger man legger ut. Det er imidlertid ingen grunn til at trønderne ikke skulle ha samme nytte av Nabohjelp som man ser Nøkkelen 3/2020 21

GLADE FORSKERE Prosjektleder Jacqueline Floch (fra venstre), forsker Trond Halvorsen fra SINTEF og prosjektmedarbeider Solveig Reitan fra Røde Kors.

andre steder. Registrering skjer ved at man skriver inn telefonnummeret sitt, og så hentes adressen automatisk. Slik får man oversikt over hvilke andre brukere som bor i nabolaget sitt. Appen er gratis og fri for reklame. Også for organisasjoner

Nabohjelp har også et kart som viser hva som skjer og hva som finnes i nærområdet. For eksempel hvor de ti nærmeste hjertestarterne er. Frivillige organisasjoner kan registrere både

steder og arrangementer i kartet. I det siste har Områdeløft SaupstadKolstad begynt å legge inn informasjon i appen. Nå kan man lese om steder som biblioteket og den planlagte Dalen park. "Vi håper at Nabohjelp vil synliggjøre de ressursene som nabolaget har å by på, og at andre blir inspirert til å bidra" sier Trond.

Legg inn arrangementer her: https://nabohjelp.obos.no/publisering/arrangement

22 Nøkkelen 3/2020

NĂ¸kkelen 3/2020 23

Portrettet: Marianne Bye Granheim

Foto: Hans Petter Wiken

Marianne Bye Granheim er en klassisk utdannet mezzosopran med et stort hjerte for visesangen. Kanskje ikke så rart ettersom hun er datterdatter av Erik Bye. Marianne er stemmen i duoen Bye og Spikkeland, med Maria Gilberg Spikkeland på tangenter. Bye og Spikkeland er allerede veteraner som turnerende folkeakademi-artister - og med en enarmet tippoldefar som også turnerte for Folkeakademiet er det på høy tid å bli bedre kjent med Marianne! Tekst | Hans Petter Wiken

Nøkkelen 3/2020

Soppsuppe på Sagene

Da Nøkkelen ankommer spisestedet Sagene Lunsjbar i Sagene bydel i Oslo, har Marianne allerede satt seg ved vinduet med utsikt over Arendalsgata. Ferden hit har vært mer strabasiøs enn Foto| Tarand Krogvold vanlig: den første snøen falt i natt over de dype hedmarkskoger og veiene har vært svært glatte. Før Marianne la på vei fikk hun delt et bilde fra kjøkkenvinduet på sosiale medier, med stearinlys inne og snø i skumring på utsiden. Da er det stemningsfullt på Magnor. Hun kom seg heldigvis trygt til Kongsvinger og videre på toget til hovedstaden, og venter nå klar for intervju og en varm soppsuppe. «Den suppa her var kjempegod! Herlighet! Steinsoppsuppe på Sagene Lunsjbar!» Det tar ikke lang tid å bli smittet av Mariannes humør og entusiasme, selv på en kald regnværsdag. Sagene er kjente trakter for Marianne. Hun har selv bodd i området noen år, og kommer fremdeles hit ukentlig for å gi privatundervisning i sang. Sangundervisningen er en bigeskjeft ettersom hun hovedsakelig arbeider som frilans-sanger som solistog som fast sanger i eliteensemblet Det Norske Solistkor. Marianne kan også fortelle at hun har spilt inn plate på et studio ved Myrens Verksted som ligger like ved: «Bønn for drømmen» - en hyllestplate til Hans Børli. Plata ble laget i forbindelse med hundreårsjubileet for to år siden, sammen med Sigmund Groven. «Børli er jo fra Eidskog, der jeg kommer fra. Jeg sendte derfor en melding til Sigmund med spørsmål om vi ikke skulle lage noe til det jubileet? Vi fikk støtte av komponistforeningen og Sigmund komponerte melodier til dikt vi valgte ut sammen fra Hans Børlis store skattkammer. Maren Myrvold, en av Mariannes sangerkolleger, var også med - i tillegg til cellist Aage Kvalbein og pianist Ivar Anton Waagaard.

«Det ble et veldig hyggelig samarbeid.» Med hjertet i Eidskog

Familien flyttet til Eidskog fra Asker da Marianne var åtte år for å ta over farens slektsgård. Foreldrene til Marianne bor ikke langt unna Magnor - hvor de har gardsbruk med en rekke forskjellige prosjekter som spenner fra sauehold til birøkt, atelier og kurs i emner innenfor norsk immateriell kulturarv. Moren er håndvever og journalist. Faren jobber innen psykisk helsevern på Kongsvinger. Marianne er også interessert i håndverk og å bære tradisjoner videre. «Jeg gikk på en slags «back-to-nature»-folkehøgskole på Fosen i Trøndelag. Før det hadde jeg gått musikklinja tre år. Der ville jeg finne ut hva jeg skulle videre i livet. Jeg gikk på en håndverk- og designlinje der elevene fikk lære gamle håndverkteknikker og å ta vare på ressursene rundt oss. Det er en skole hvor du skal lære hele prosessen fra start til slutt. Vi seilte for eksempel ut til en øy for å hente sauer på beite, og så var det slakting da vi kom hjem. Jeg sydde en egen skinnfell av åtte fettgarvede saueskinn. Vi måtte berede skinnet for hånd, noe som er en vanvittig arbeidskrevende prosess. Det var skikkelig kult! I løpet av dette året fikk jeg ro i meg til å finne ut at jeg ville satse fullt og helt på sangen. Det er jo også litt av en kulturarv å bære videre." Et unormalt år

2020 skulle være året med stor forbokstav med flytting fra Oslo til hus på Magnor, ferdigstillelse av master på musikkhøgskolen, og ikke minst, urframføring av bestillingsverk med Kringkastingsorkesteret (KORK) på våren og bryllup på sommeren. «Vi kjøpte hus i januar, og skulle egentlig ha giftet oss i sommer, men måtte gjøre om på alle planene våre.» Det umiddelbare svaret på utfordringen ble å flytte inn i en liten tømmerkoie på gården til foreldrene. Nøkkelen 3/2020 25

Bildet er tatt på hytta til Erik og Tove på Søndre Langåra i Oslofjorden. Marianne var alltid der med besteforeldrene om sommeren. Foto: Anne Eriksdatter Bye

Over: presseklipp funnet i FALs arkiver, datert desember 1972

Nøkkelen 3/2020 Bye og Spikkeland på turné for Folkeakademiet. Foto: privat

Marianne har en spennende solistkarriere som mezzosopran. Foto: privat

Foto | Simen Løvgren

Det var midt i den årlige vedsjauen på gården og Mariannes far fikk god hjelp: Paret kløyde og pakket over 500 sekker bjørkeved, mens de tenkte på hvordan de skulle snu om på planene sine på grunn av alle nødvendige tiltak knyttet til pandemien. Dere jobbet med ved? «Ja, det var ikke noe annet som ga mening akkurat da. Jeg vil ikke si at jeg ble deprimert, men det var da jeg skjønte at vi måtte sette alle planene våre på vent. Det skulle jo være det største året i livet, ikke sant?» Turnélivet med Folkeakademiet

Det ble likevel en god del jobb i 2020, selv om mye har blitt avlyst. «Jeg er nok en av de musikerne som har vært heldig så langt i denne pandemien, selv om også jeg har

fått oppleve en god del avlysninger.» I september var det også relativ lav smittefare, så Siw Johannessen, daglig leder i Folkeakademiet Agder, sørget for at duoen Bye og Spikkeland fikk turnert i distriktet. Faktisk så har Marianne og Maria vært på oppdrag en rekke ganger for Folkeakademiet, på turné og på enkeltoppdrag. Duoen har stått som en av våre kulturutøvere i Kulturmenyen i flere år, og fått oppdrag hos enkeltstående folkeakademier rundt omkring. Marianne og Maria ble kjent på Griegakademiet i Bergen, og gikk tidlig inn for å bli aktive utøvere og å få holde konserter. Deres relasjon til Folkeakademiet begynte med at noen tipset Maria om vår organisasjon i Agder i 2015. De tok kontakt med daværende daglig leder i distriktet, Ingvar Kolnes, og det ble spikret en ambisiøs og til tider hektisk

Nøkkelen 3/2020 27

turnéplan. «Vi var ganske ferske den første turnéen, og det ble temmelig intenst. Men fantastisk. Motivasjonen var: «vi vil ha masse konserter i høst», og plutselig fikk vi napp hos blant andre Ingvar Kolnes som var daglig leder i Folkeakademiet Agder. Tilsammen hadde vi omtrent 50 konserter i løpet av tre måneder hvorav halvparten var i regi av Folkeakademiet. Maria valgte til og med å utsette skoleåret sitt på LIPA (Liverpool Institute for Performing Arts, red. anm.) fordi hun ellers ville fått for mye fravær. Vi ble helt høye på å bare spille konserter. Det var herlig. Nettopp det å bli vant med å holde konserter, det er så viktig å erfare tidlig i karrieren! Tenk på alle de som sitter og spiller på øvingsrommet sitt, og så får de nerver når de endelig skal ut og opptre.» I 2018 turnerte de på oppdrag for Folkeakademiet Hålogaland, med konserter på Helgelandskysten og i Finnmark. Daglig leder i Folkeakademiet Hålogaland, Anne Gerd Paulsen, sto for logistikken og planleggingen. «Vi syns at det har vært helt fantastisk å være med på Folkeakademi-turné. Det er gøy å se forskjellige steder og at det finnes et apparat som legger til rette for at du skal kunne komme deg rundt på steder det ikke er så enkelt å komme til. Jeg tror vi startet i Brønnøysund omtrent. Vi var på Træna, også i Vardø!

28 Nøkkelen 3/2020

Virkelig på tuppen av Norge, altså! For et opplegg Anne Gerd Paulsen måtte sette i stand for at vi skulle kunne komme oss rundt der oppe. Det er fly og båt og ferje og mye leiebil. Man får virkelig respekt for hele Folkeakademisystemet.» På turnéen i Hålogaland fikk arrangørene tilbud om visekonsert og «Erik Bye»konsert. De aller fleste valgte Erik Bye. Og mange hadde ønske om å snakke med Marianne om Erik Bye før og etter konsertene: «Ofte var det sånn: «Ja, Erik Bye var jo her da.», eller: «Den og den sangen er skrevet til dette stedet, visste du det?». Folk husker disse tingene. Det er mange som ønsker å fortelle meg om sine møter med morfar. Noen har stått i vinduet som barn hjemme på Træna og fulgt med da morfar klatret ned i helikoptertau et sted i nærheten. Man kan få gåsehud av hva folk husker og hvordan de husker det. Det er viktig at vi fortsetter å fortelle hverandre historiene, slik at vi husker hva vi synger om. Jeg opplever ofte å stå på scenen og nærmest ende opp med å holde en dialog med publikum om hva morfar gjorde der og hva han var opptatt av. De fleste har egentlig en historie med han også. Det kommer ofte folk og sier: «Ja, jeg traff morfaren din og», han traff jo nesten alle!» I september 2020 gjentok de

Foto: Hans Petter W

altså bedriften i Agder, med Siw Johannessen som turnéplanlegger og tilrettelegger. Selv om det på det tidspunktet var mindre smitte, var Marianne og Maria ytterst forsiktige og holdt seg mye for seg selv for å ikke risikere å overføre smitte. Flere av konsertene ble holdt på eldreinstitusjoner, og konsertene var veldig kjærkomne der de ble avholdt. Det ble en del

Wiken

allsangstemning siden mange kunne tekstene. Siw Johannessen har meddelt at det er sjeldent at hun har fått så mange positive tilbakemeldinger fra publikum i etterkant.

arbeider med. Jeg vet at det er mange som fremfører morfars sanger og dikt fantastisk bra, men for meg så gir det en ekstra mening for det bringer meg nærmere slekta og røttene."

«Nå hadde vi med Skomværvalsen for første gang», forteller Marianne. "Vi hadde med skipsklokke og alt. Folk sang med og det tok jo helt av! Det var veldig gøy! Maria og jeg har sikkert spilt 100 konserter sammen med mye forskjellig repertoar, så vi er veldig vant med hverandre. Hvis det er noe vi kunne ha vært bedre på, så er det å prøve å få mer tid på de stedene vi har holdt konsert. Sette av mer tid til akkurat å snakke litt med de som vi er hos, ikke kun publikum - det blir så naturlig at det er publikum man henvender seg til - men de som selger billetter og er der en time før og etter konserten, det er de som er ildsjelene! Vi må ofte reise rett videre når vi er ute på turné, men vi blir alltid igjen når vi har mulighet til å slå av en prat.»

"Jeg er jo utdannet klassisk sanger, men har lang erfaring fra både klassisk og vise-sjangeren. Det er veldig forskjellige normer, men har du noen gang tenkt over at du må ha ganske stor stemme for å kunne synge en del av visene til morfar? Som Hildringstimen for eksempel, med melodi av Finn Ludt. Du kan ikke være på halvtolv når du synger den! Jeg synger viser – kanskje ikke på en klassisk måte - men jeg spiller nå litt på den utdannelsen jeg har. Samtidig kan jeg også gjøre de sangene som er helt rolige og nesten kan snakkes eller hviskes. Da bruker jeg faktisk utdannelsen i det også. Morfars far, operasanger Erik Ole Bye, sa visstnok at man ikke kunne kalle seg for sanger dersom man ikke kunne synge den enkleste vise.»

Morfaren som «allemannseie»

Marianne er opptatt av å bringe arven fra Erik videre, ikke minst til yngre generasjoner. Hun blir ikke lei av å bli assosiert med hennes bestefar. «Nå har vi «morfar-fokus» - og det verket jeg har fått skrevet for meg selv til min mastereksamen er også med tekster av morfar. Ragnar Söderlind har satt musikk til en hel syklus! Det er lett å bli motivert av å ha en så nær relasjon til materialet man

Erik Bye var selvfølgelig en av Norges første og største kjendiser, og med god grunn: hans mangslungne karriere etterlot et helt spesielt preg på nasjonen. Erik Bye er og blir den folkekjære og menneskevarme giganten som alle følte de kjente. Det er jo spesielt å ha noen i familien som er så kjent? «Ja, det er jo det. Da jeg var liten hadde TV2 et intervju hjemme på gården hos oss. Da var det en journalist som stilte oss barna et

spørsmål om «Hvordan er det å ha en bestefar som er så kjent?». Da var jeg kanskje ni år. Jeg husker at morfar ble så sint, for han ville ikke at vi skulle tenke på det slik. Jeg husker godt at han stoppet opp hele intervjuet - «Det der skulle vi ikke snakke om!». Jeg tenker nå at det var så fint. Sånn var han. Utrolig bra verdi, egentlig.» "Vi hadde et veldig nært forhold, mormor og morfar og vår familie. Hos dem var man alltid en del av diskusjonen - det var ikke sånn at når man kom på besøk så snakket de bare med de voksne. De var jo veldig opptatte besteforeldre, men da jeg var barn følte jeg alltid at de var tilgjengelige når jeg ville snakke med dem.» Mange spennende greiner på slektstreet

At sangen skulle få en stor plass hos Marianne er kanskje ikke uventet familiebakgrunnen tatt i betraktning. Operasanger Erik Ole Bye var hennes oldefar. Han hadde en spennende karriere, blant annet i USA (hvor Erik junior ble født). Han var også en veldig høy mann, og ble derfor ofte omtalt som «the tallest baryton in the world». Men det er også spennende «arvegods» på siden til Tove Bye, kona til Erik altså. Tove selv var en foregangskvinne innen politikken og var vara for Senterpartiet på Stortinget. Hun var en del av «firerbanden» i Asker kommune med Berit Ås (AP), Kari Bjerke Anderssen (V) og Marie Borge Refsum (H), som sammen stod for det såkalte «Kvinnekuppet».1

Nøkkelen 3/2020 29

En spesiell juletid

Karl August Billington (1864 - 1922) Ifølge Moss Byleksikon var Karl August en av de mest innflytelsesrike personene innen musikklivet i østfoldsområdet rundt århundreskiftet (1890 – 1922). Han var en anerkjent kordirigent, men også viden kjent som sanger med barytonrøst. Han var også komponist av tekster og melodier. Det er grunn til å tro at Karl August hadde med seg både «lav-» og «høykultur» i bagasjen. Som ung mann dro han til sjøs - en karriere som tok en brå slutt da han i en arbeidsulykke mistet venstrearmen. Tilbake på land utdannet han seg som lærer – han fikk beste karakter i tegning og gjorde det godt i mange av de andre fagene, men han hadde et spesielt talent og særegen interesse for sang. Det kan ikke ha vært mange enarmede dirigenter rundt, vil vi tro. Hun var dessuten en sterk og tydelig motstander av kjernekraft og atomvåpen. I Toves slekt finner vi flere klassisk utdannede sangere og musikere. Mest spennende for oss er Karl August Billington, som sammen med datteren, frøken Aase Billington, turnerte for Folkeakademiet – til stor begeistring, skal vi tro datidens presseomtaler.

30 Nøkkelen 3/2020

I skrivende stund er vi i andre nedstengingsperiode grunnet koronaviruset. Mye er avlyst eller utsatt. Juletida er i utgangspunktet en tid hvor Marianne har mange oppdrag: hun er for eksempel satt opp en rekke steder for å være alt-solist under blant annet Händels Messias.

Omtale i Tvedestrandsposten i 1920 Lærer Billington og Frøken Aase Billington har nylig besøkt flere folkeakademier fra Kristiansand og opover kysten og faar fra de forkjellige steder megen ros for vakker sang og musik. Folkeakademiet nu lørdag samlet mange folk. Og folk angret ikke paa at de kom. Hr. Billington holdt først et greit og interessant foredrag om folkeviser og folketoner. Saa sang han et utvalg av folkeviser, religiøse folkesange o.s.v. Hr. Billington har let for at synge. Enten tonen ligger høit eller lavt, om der skal synges strkt eller svakt, saa er alt som en lek for ham. Hans stemme er klangfild og sterk, ledig og har et et stort omfang. Han er en ren mester til at pointere, faa frem det karakteristiske ved sangene. Det er en av de bedste kvelder akademiet nogensinde har hat. Da han til slut sang nogen skjemteviser vilde bifaldet næsten ingen ende ta og han maatte gi et nummer da capo. Frøken Aase Billington spilte ualmindelig godt og har for en stor del æren for at kvelden blev en feststund, som man længe vil mindes.

Jeg syns det er skikkelig flott opplegg, og jeg syns ikke det er en selvfølge at det finnes noe sånt noe i Norge. Det er ganske spesielt.

Situasjonen til Marianne og hennes forlovede, som er dirigent, er et godt vitnesbyrd på hvor viktig det er å ha kompensasjonsordninger for kunstnere, artister og teknikere i en slik periode. Det er viktig å få opprettholde instrumentet sitt, enten det er stemmen, penselen, pennen eller skalpellen! Det som driver meg, er først og fremst å synge. Derfor setter jeg nå kreftene inn i arbeidet for min mastereksamen i klassisk utøvende sang på Musikkhøgskolen i Oslo. Det er bare noen uker til.» Det som imidlertid er sikkert er at Folkeakademiet gjerne ser at Bye og Spikkeland drar på turné også i framtiden, så lenge det er smittevernmessig

forsvarlig, selvfølgelig. «Jeg syns det er skikkelig flott opplegg, og jeg syns ikke det er en selvfølge at det finnes noe sånt noe i Norge. Det er ganske spesielt.» Vi takker Marianne for de fine ordene til oss i Folkeakademiet og for at hun stilte så åpenhjertig til intervju med Nøkkelen. En spesiell takk til Jørgen Aargaard som har gjort researchen og funnet utklippene knyttet til Karl August Billington.

Nettsider:

Noter:

Nettsiden til Bye og Spikkeland: www.byeogspikkeland.com Nettsiden til Marianne: www.mariannebyegranheim.com Kulturmenyen: https://folkeakademiet.no/utover/bye-ogspikkeland/

1 Kvinnekuppet i Asker 1971 var en aksjon for å få flest mulig kvinner inn i kommunestyret ved kommunevalget, dette ved oppfordring til kvinner om å kumulere kvinner på listene og stryke menn. Som det står på siden lokalhistoriewiki: «Aksjonen var vellykket. Kommunevalget i 1971 ga kvinner 27 av de 47 plassene i kommunestyret».

Nøkkelen 3/2020 31

Lykkelig prisvinner VANT: Johanna Madsi Kleppevik Bakke (7) vant "Årets lokale julesang for barn" for sangen "Juletid". 2000 kroner delt ut av Folkeakademiet Vest (Øygarden og Askøy). "Det bruste over da jeg fikk vite det", sa den glade vinneren, som framførte sangen foran juryen, ordføreren i Øygarden og de tilmøtte.

Foto: Marlen Kleppevik

Konferanse om forskning på sang og helse november ble årets store Krafttak for sangInende konferanse gjennomført digitalt. Mange speninnlegg ble holdt av nordiske forskere

panelsamtale om hvilke muligheter som finnes i musikkaktiviteter og hvordan musikk kan brukes helsefremmende. Kari Svendsen ledet fellessang gjennom skjermen.

Sang med barnehagebarn, sang i krisetid, musikkterapi med premature, sang i eldreinstitusjoner og korsang for mennesker med psykiske helseutfordringer var noen av temaene for innleggene. Det var også en spennende

Det er fortsatt mulig å se KFS-konferansen gjennom bl. a Sang i eldreomsorgen sin digitale ressursportal Syng Sammen. Kontakt leder Beatrix van Doorn (beatrix@folkeakademiet.no) om du ønsker tilgang.

fra ulike fagfelt.

32 Nøkkelen 3/2020

NYTT FRA KULTURMENYEN Hold deg oppdatert på artistene og foredragsholderne i Kulturmenyen.

www.folkeakademiet.no SANGTRUPPEN SANS ÉGAL Sangtruppen Sans Égal synger og shower med beina godt planta i 1950-tallets deilige musikk, kjoler og hårsveiser. Vi er meget glade damer i vår beste alder som elsker å opptre i uformelle omgivelser – gjerne i bursdager eller andre arrangementer. Vi har lang erfaring i å synge for folk med demens, musikken vår går rett hjem hos folk som vokste opp på 50- og 60-tallet.

KARI LISE HØGSETH Kari Lise Høgseth er en allsidig operasanger, som byr på klassiske arier såvel som Prøysenviser og humoristiske dikt. Hun brenner for at kultur skal ut til alle og opptrer med varm sceneutstråling og hjertelig kontakt med publikum. Hun er utdannet ved Griegakademiet i Bergen og Operahøgskolen i Oslo. Som frilanser har hun opptrådt ved en rekke festivaler, kirker og kulturhus. Hun har turnert med Den kulturelle Skolesekken og Spaserstokken og har vært ansatt som sanger ved Den Norske Opera & Ballett.

HELGA TVEIT

GØR? I KUL DU M TURMENYE ANGE N FLERE FINNER ARTIS OG TER FORE DRAG SHOL DERE

FARES-

Helga Farestveit er ein allsidig scenekunstnar, med klassisk songskulering og inspirasjon frå utanlandsreiser og frå naturen. Ho kallar seg ein “dialektmisjonær” fordi ho gjerne utfordrar sitt publikum på hennar dialekt, som er sognamål. Helga har starta sitt eige dialektshow, arrangert mange konsertar i Sogn og teke oppdrag som konferansier for blant anna digitaliseringsdirektoratet og Universitetet i Agder. Helga har ei unik formidlingsevne og andre beskriv hennar uttrykk som personleg, underhaldande og orginalt.

AZIZ

ARRA

Azizullah Azizi (Aziz) er opprinnelig fra Afghanistan, men kom til Norge for fire år siden som enslig mindreårig. Han har holdt flere foredrag både lokalt i Agder og nasjonalt, blant annet på ungdomskoler for MOT, for Frivillighet Norge på Arendalsuka i 2019. Han har hatt åpent foredrag på Kulturhuset i Lyngdal og på Ungdommens Fylkesting i Agder, og holdt 17.maitale i Farsund kommune. Han har blitt spurt om å holde foredrag på arrangementet Ung og Lovende-seminar for unge ledere i idretten og frivillige organisasjoner, og blitt invitert på Barnekonvversjon 30 år i Oslo.

SHOAIB SULTAN

Norsk muslimsk grønn politiker, som snakker engasjerende om integrering, innvandring og islam. Studert i USA, er bystyremedlem for Miljøpartiet de Grønne i Oslo, har vært generalsekretær i Islamsk Råd Norge, vært spesialrådgiver i Antirasistisk Senter og jobbet med muslimske ekstremister, islamofobe grupper, rasistiske organisasjoner og nazisme. Ofte brukt foredragsholder, skribent og paneldeltager i en rekke debatter. Har jobbet med og holdt foredrag de siste årene om diverse ulike emner og ledet workshops og vært konferansier.

PETTER WIIK OG DUKKETEATERET

Petter Wiik har laget underholdning i en årrekke å turnert store deler av landet med forskjellige forestillinger. Han har skrevet og produsert «sjørøverøya» og «fjøsnissen ordner opp» for sitt eget dukketeater og spiller selv forestillingen.

Nøkkelen 3/2020 33 Les mer om artistene og foredragsholderne på kulturmenyen.folkeakademiet.no

FOLKEAKADEMIETS DISTRIKTER Folkeakademiet Oppland - Hedmark Leder: Ulla Sørum Vikersveen Daglig leder: Hans V. Vikersveen (bildet) tlf: 61 14 73 00/948 89 605 (opplandhedmark@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Viken Leder: Ellen Stavlund Daglig leder: Hanne Herrman tlf. 934 94 413 (viken@folkeakademiet.no) Folkeakademiet TeVeBu Leder: Signe Marie Kittelsaa Daglig leder: Olav Hanto (bildet) tlf: 91 72 40 72 (tevebu@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Agder Leder: Ingvar Kolnes Daglig leder: Siw Johannessen (bildet) tlf: 93 49 60 31 (agder@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Rogaland Leder: Aud Jorunn Hakestad Daglig leder: Siw Johannessen (bildet) tlf: 93 49 60 31 (rogaland@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Hordaland Leder: Jonny Haugland Vikar: Kathrine Bauck DL: Marion Rodgers Løseth (i permisjon) tlf: 41 60 65 07 (hordaland@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Sogn og Fjordane Leder: Halvard Lunde DL: Henriette Hatlevoll tlf: 951 62 265 (sognogfjordane@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Midt-Norge Leder: Trygve Eliassen Daglig leder: Beate Riege (i permisjon) Vikar er Olav Hanto (bildet) Tlf: 91 72 40 72 (midtnorge@folkeakademiet.no)

Folkeakademiet Hålogaland Leder: Kathrine Fosshei DL: Anne Gerd Paulsen (bildet) tlf: 78 43 64 65, (halogaland@folkeakademiet.no) 34 Nøkkelen 3/2020

Aktuelt fra FAL «Kultur spiser digitalisering til frokost» og strategisk gjennomgang av Folkeakademiet: "Kultur spiser digitalisering til frokost" var tittelen på en samling hvor regjeringens nye digitaliseringsstrategi ble presentert: «Brukeren i sentrum», «Enklere hverdag for folk flest», «Sømløst», var fagre summeord som svirret rundt i rommet. Regjeringen definerte syv prioriterte «livshendelser» hvor det skal tilrettelegges for «sømløse tverrsektorielle digitaliseringsgrep». En av disse hendelsene heter: Å starte og drive en frivillig organisasjon. I tilknytning til dette har forskningsrådet bevilget midler til forskning og bistand med å lage strategiske planer for digitalisering av frivillige organisasjoner. Dette har Folkeakademiet meldt seg på og vi vil få konsulenthjelp til å etablere en strategisk plan for digitalisering. Dette inngår i den strategiske gjennomgangen av Folkekademiet, og arbeidet med den gradvise oppgraderingen av våre systemer: Vi ser på rapporteringsrutiner, dialog og kommunikasjon, regnskap, arkiv osv. 2020 og 2021 vil være anderledes-årene på grunn av koronapandemien, men oppryddingsarbeidet som er startet i organisasjonen gjør forhåpentligvis at Folkeakademiet kommer styrket ut av dette. - Styreleder Ingvild Berrefjord

Nekrolog: Ivanir Hasson Olsen Gode Ivanirs familie. Dette var en usigelig trist beskjed å få. Vi er veldig mange som er glade i Ivanir. Så varm, inkluderende, skapende og med en veldig mangfoldig og spennende bakgrunn. Som

tidligere

generalsekretær

Folkeakademienes

Landsforbund hadde jeg mye kontakt med Ivanir. For oss i Folkeakademiet var Ivanir både kunstner, administrator og tillitsvalgt. Men i hjertet mest kunstner. Med sin utstråling nådde hun ut til mange og det er ikke uten grunn at turneene og sirkusskolene på asylmottakene var så populære. De var for barn og unge, men foreldrene ble ofte i like stor grad engasjert. Det Ivanir og Cirkus Sibylla gjorde appellerte til små og store uansett kulturbakgrunn. Mange er de som hos henne tok sine første skritt foran et publikum og som gjennom det fikk styrket troen på eget verd og at også de kunne skape noe. Men

Ivanir

hadde

også

lederverv

som

tillitsvalgt

Foto: Iris Engen Skadal

Sang i eldreomsorgen – bli med på satsingen! Folkeakademienes Landsforbunds satsing «Sang i eldreomsorgen» har en rekke tilbud til eldreinstitusjoner og til alle som arbeider med å skape kulturaktiviteter for eldre. Vi tilbyr kurs, veiledning og vår digitale ressursportal Syng Sammen. Portalen inneholder sanger, videoforedrag, aktivitetsvideoer og sangstunder. Les mer om våre tilbud på www.sangieldreomsorgen.no og kontakt oss gjerne på post@sangieldreomsorgen, eller på 92 84 35 08.

Folkeakademiet både lokalt- og på distriktsnivå. Hun var også daglig leder i distriktet. I tillegg satt hun i landsstyret i Folkeakademienes Landsforbund Folkeakademiet har veldig mye å takke Ivanir for. Vi - og alle dem som har hatt gleden av å bli kjent med Ivanir og oppleve Cirkus Sibylla - vil savne henne, Vi deler sorgen med dere.

Pål H. Djuve

På vegne av Folkeakademiet

Nøkkelen 3/2020 35

Returadresse: Ask media, postboks 130, 2261 Kirkenær

KULTURMENYEN Nyhet!

Strøm i nøden Fjøssystemer kan nå tilby nødstrøms-aggregat fra Zordan med kapasitet til å drifte en normal storfe-besetning, to boliger og gården forøvrig. Aggregatet tar automatisk over strømforsyningen ved nettutfall. De har lang holdbarhet med ekstra sikringer mot tilbakeslag, er godt støyisolert (58 db) og programmerbare med brukervennlige menyer. Det mobile aggregatet egner seg også utmerket til seterdrift. Vedlikeholdet er enkelt. Overganger, kontakter og kabler følger med. De helautomatiske og manuelle aggregatene fra Fjøssystemer leveres i både FOREDRAG l LITTERATUR l MUSIKK l TEATER l KÅSERI l DANS l FORTELLING l TRYLLING l KURS l 3-fas 230 versjon og 3-fas 400 versjon. Alle aggregatene er produsert og testet etter ISO 9001.

UTSTILLING l SANG l LYRIKK l KLOVNER

BESØK FOLKEAKADEMIETS ARTISTDATABASE

Fullisolert nødstrøms-aggregat

Uisolert nødstrøms-aggregat

Nødstrøms-aggregat for bruk på traktor

Finnes i størrelser fra 6,5 KvA til 1100 Kva. Kan leveres manuelt eller fullautomatisert 230 Volt 3fas og 400 Volt 3fas.

Finnes i størrelse fra 6,5 KvA til 1100 KvA. Beregnet på innendørs bruk. 230 Volt 3fas og 400 Volt 3fas.

Finnes i størrelse fra 10 KvA til 135 KvA. 230 Volt 3 fas og 400 Volt 3 fas.

www.folkeakademiet.no

Nøkkelen 3/2020 36