Page 1

TIDSSKRIFT FOR NATURMEDISIN 

NR. 2/2016 – 22. ÅRGANG

Fra våpensalg til forsvar av naturmedisin

Studietur med NNH

Berøring - legende og kontaktskapende

Stiftet 1994

Løssalg kr. 75,www.nnh.no

LES VÅR UTVIDEDE DIGITALE UTGAVE PÅ WWW.NNH.NO


INNHOLD

|

NATURTERAPEUTEN NR. 2 – 2016

BERØRING, – en legende og kontaktskapende kraft

EU-direktiv tek for lite omsyn til nasjonale forhold





• Side 26–30

• Side 14

•N  y periode med Ansvarsforsikring for NNHs medlemmer i Sparebank 1 Oslo/Akershus����������������������   4  • V år alles kjære Sigrun�������������������������������������������������������  6 •N  y departemental arbeidsgruppe om privatimport av legemidler����������������������������������������������� 12 • E U-direktiv tek for lite omsyn til nasjonale forhold�������14 • S tudietur med NNH til Albena, Bulgaria�������������������������� 16 • F aglig oppdateringskalender������������������������������������������� 19 •H  åp for husken. Hvorfor blir noen demente?���������������� 20 •H  vem sine interesser ivaretar NAFKAM?���������������������� 22 • T eori om homøopatiens virkemåte��������������������������������� 23 •U  rtebehandleren utenfor klinikken���������������������������������24

Vår alles kjære Sigrun – fra våpenhandel til forsvar av naturmedisin 

•B  erøring, – en legende og kontaktskapende kraft��������� 26 • T renger vi flere behandlerorganisasjoner?������������������� 32 •G  eneralisering – en utfordring for den naturmedisinske bransjen ���������������������������������������������� 34

• Side 6–10

Utgiver

Artikler & tips

Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon Skippergata 9, 0152 OSLO Tlf. 22 33 32 20. E-post: post@nnh.no Kontortid: Tirs., ons. og tors. kl. 11.00–16.00 NNHs nettsider: www.nnh.no

Artikler, bilder, tips og andre henvendelser sendes elektronisk til redaksjon@nnh.no Redaksjonen tar forbehold om redigering og nedkorting av artikler og stoff som publiseres. Meninger som ytres i bladet representerer ikke nødvendigvis NNHs syn. Til alle artikler bør det foreligge foto/ illustrasjoner eller henvisning til hvor slikt kan hentes i høyoppløselig format. Alternativt kan bilder/illustrasjoner sendes pr. post til formgiver Ingund Svendsen, Saudagata 18, 4012 Stavanger.

Redaksjon • Redaktør Helen T. Holm, Gjøvik Mobil : 993 44 388 E-post: redaksjon@nnh.no • Viviann Alexandra Knutsen, Oslo viviannalexandraknutsen@gmail.com • Mari G. Jerstad, Oslo. morgiana21@gmail.com • Trine Hamnvik, Oslo. post@nnh.no • Nettredaktør Svein Johannessen, Bergen E-post: nettredaksjon@nnh.no

Annonser Ole Jørgen Strømberg Tlf. 41 27 10 75. E-post: annonse@nnh.no

Formgiving: Ingund Svendsen. Tlf. 480 55 068. E-post: design@nnh.no Forsidefoto: Per Kvaale Utgivelser: 4 ganger pr. år. Opplag: Ca. 3.000 Trykk: Gunnarshaug trykkeri Neste utgave kommer i september 2016

naturterapeuten • juni 2016

3


AKTUELT

|

Ny periode med Ansvarsforsikring for NNHs medlemmer i Sparebank 1 Oslo/Akershus NNH har forlenget sin avtale med Sparebank 1 om ansvarsforsikring for terapeut- og studentmedlemmene. «Vi er glade for å fortsette samarbeidet med Sparebank 1, og kunne igjen tilby våre medlemmer en solid forsikringsavtale» sier generalsekretær Lidia I. Myhre. 31. mai møttes NNH og Sparebank1 Oslo/Akershus for å tilpasse detaljer i ansvarsforsikringen. Fra Sparebank1 møtte Judith Sandvik, Key Account Manager Liv og Forsikring, og Birgitte Amundsen, Rådgiver Cash Management. NNH var representert ved generalsekretæren. Partene gikk gjennom avtalen og diskuterte de ulike punktene. Avtalen er en fornyelse av avtalen som ble inngått i 2015. Den er nå klar og trer i kraft fra 15. juni 2016.

Muligheter for flere forsikringer I tillegg til ansvarsforsikringen som inkluderer alle terapeut- og studentmedlemmer i NNH, kunne Judith Sandvik fortelle om andre forsikringer som medlemmene kunne benytte

Fra venstre: Judith Sandvik og Birgitte Amundsen fra Sparebank1, og Lidia I. Myhre fra NNH.

seg av, dersom de er interesserte. For eksempel en skreddersydd forsikring for selvstendig næringsdrivende i alle bransjer. Noen sentrale temaspørsmål i denne type forsikring er:

Tenkjer du på å studera naturmedisin? SJEKK VÅR SKULELISTE PÅ www.nnh.no - Studietilbud/Utdanning

4

naturterapeuten • juni 2016

• Vil du klare deg økonomisk hvis du mister arbeidsevnen midt i yrkeskarrieren? • H  vilken økonomi vil dine etterlatte sitte igjen med hvis du ikke var der lenger? • Hvilken økonomi ønsker du deg den dagen du vil slutte å jobbe? «Sparebank1 er Norges eneste aktør som tilbyr absolutt alle typer forsikringer. Dette gjør at man slipper å forholde seg til flere aktører dersom man har flere typer forsikringer. Da blir det rett og slett lettere å holde orden på forsikringene» sier hun. Sparebank1 og NNH er begge fornøyde med årets avtale og ser frem til videre samarbeid. Til det beste for NNHs medlemmer. org@nnh.no


Luft i magen? Kjenner du stresset på kroppen og har du kanskje litt problemer med magen? Har du sensitiv og oppblåst mage, kan du redusere dine ubehag med kanel og andre krydderurter som finnes i dida. Mange av oss lever med soppubalanse i kroppen uten å vite det. Man kjenner til reaksjonene fra magen når en spiser, men ofte tenker man ikke på det som et problem man enkelt kan løse selv. VISSTE DU AT over 75 % av alle kvinner opplever en gjærsoppinfeksjon, og at 90 % av disse er forårsaket av Candida soppen? Candida sopp kan skape mange problemer; som irriterte slimhinner, luftsmerter, oppblåsthet, dårligere immunforsvar og slapphet/mindre energi.

NATURLIGE KRIGERE

dida tablettene inneholder blant annet kanel, og er ypperlig for deg som stresser og er plaget med såkalt gjærmage. Stress, antibiotikakurer og feil kosthold gir gjerne en ubalanse i magen/tarmen, som igjen gir mye luft i magen, mangel på energi og et dårligere immunforsvar. Kanel inneholder stoffer som er sopp-, virus- og bakteriehemmende. Gjennom historien har det vært brukt som middel mot diaré og infeksjoner. Litt kanel daglig kan gjøre det lettere for overvektige å gå ned i vekt. For at kanel skal ha den gunstige effekten på insulinnivået, må du innta det daglig. Av og til er ikke nok. Og selv om kanel smaker deilig, kan du selvfølgelig bli lei av å spise det hver dag. Derfor anbefales det at du tar kaneltabletter de dagene du ikke får i deg kanel gjennom kosten. dida er et skandinavisk naturprodukt som gir en langsiktig hjelp med å redusere sopp, oppblåsthet, søtsug, urolig mage og infeksjoner. Legg det til i dine sunnhetsrutiner, og se om dida er løsningen du leter etter for å føle deg fantastisk, for alltid! Fås kjøpt hos Life, Sunkost, H Naturkost og på www.newnordic.no New Nordic, tlf. nr.: 69 25 73 00.

Å GJØRE MAGEN GLAD

dida™ jobber hardt for å redusere gjærnivåene og for å gi deg optimal balanse i mikrofloraen i magen og tarmen. Men det er også ting du selv kan gjøre i tillegg for å gi en hjelpende hånd til magebalansen. FOTO: PEOPLEIMAGES/NEW NORDIC

REDUSER: inntaket av alkohol, sukker og raffinerte karbohydrater (som f.eks. hvetebakst). MER AV: spis mer proteiner (som kylling, fisk, egg og bønner sammen med friske grønnsaker). OLJE: spis mer essensielle fettsyrer (inkludert olivenolje og linfrøolje).

MELKESYREBAKTERIER: når magen er i balanse i igjen, kan det være smart å tilføre noen melkesyrebakterier.


AKTUELT

|

Vår alles kjære Sigrun – fra våpenhandel til forsvar av naturmedisin Hva førte deg inn i naturmedisinen? Jeg fikk hjelp av en fysioterapeut som var under utdanning i akupunktur. Han fjernet en del av min hodepine, den halvsidige migrenen. Hodepine hadde jeg så langt tilbake som jeg kan huske, og da jeg erfarte at nåler kunne hjelpe, forsto jeg at det fantes et alternativ til sterke smertestillende medisiner. Jeg ble på samme tid oppmerksom på en foredragsrekke om ulike temaer som naturmedisin, meditasjon mv, der var Terje Varpe og fortalte om soneterapi og resultater han hadde med denne metoden. Dette var en oppvåkning og en ny verden. Min yrkeserfaring frem til da var hovedsakelig fra Kongsberg Våpenfabrikk (militært salg) og bank. Jeg var i en fase i livet hvor jeg søkte et mer meningsfylt arbeid enn å selge våpen og penger, samtidig som jeg måtte finne en utdanning som ikke

6

naturterapeuten • juni 2016

medførte flytting fra Sandefjord. Jeg var i lange perioder alene med to små barn, og hadde dessuten svigermor med sviktende helse i nabohuset. Jeg søkte muligheter innen forming eller naturmedisin, og valgte Naturheilschule på Tromøya utenfor Arendal. Dit kunne jeg pendle i helgene og likevel ivareta oppgavene hjemme. Jeg er glad for dette valget, det ga en bred forståelse for naturmedisin og en god innføring i ulike metoder, i tillegg til at jeg fordypet meg i soneterapi, homøopati og tok tysk Heilpraktikereksamen. Du ble tidlig involvert i organisasjonsarbeid – først i Collegium Medicum Norge og så NNH. Var dette et bevisst valg, eller var det andre som så talentet ditt? Jeg ble våren 1991 bedt om å ta over som forretningsfører for CMN etter

Carl Longnes, som gjennom mange år hadde lagt ned et stort arbeid for CMN. Jeg var tidligere blitt spurt om andre verv i CMN, men hadde takket nei. Fortel litt om den første tiden i CMN og bakgrunnen for stiftelsen av NNH. Arbeidet som forretningsfører hadde jeg ved siden av egen praksis. I begynnelsen arbeidet jeg for CMN noen ganske få timer pr. uke, men det var den gang – som nå – nok av oppgaver å ta tak i, så arbeidet vokste. CMN organiserte mange ulike behandlingsformer, interessefeltet var derfor stort. Det var mye arbeid i.f.m. godkjenning av nye medlemmer, føre medlemsregister og videreføre ansvarsforsikringen. CMN hadde en godkjenningskomite med samme struktur som NNHs godkjenningskomite. Den gang var det få skoler, og


godkjenningskomiteen hadde detaljkunnskap om skolene. Etter hvert ble det politiske arbeidet mer og mer viktig. I 1993 ble det virkelig stor uro, idet NOU 1993:33 ble lagt frem, utkast til helsepersonellov. NOU-en foreslo i praksis å forby all naturmedisin der hvor skolemedisinen har tilbud om behandling eller lindring. Myndighetene ble nedringt av organisasjoner, skoler, leverandører og enkeltpersoner, og det ble gitt klar beskjed fra myndighetene; Dere må samle dere! CMN hadde en tid vært aktiv i Sentralrådet for Norske Naturterapeuter SFNN, som lege Heiko Santelman hadde tatt initiativet til. Beskjeden om samling ble tatt alvorlig, og en arbeidsgruppe på tre ble etablert; Fride Aasen som da ledet SFNN, leder Terje Varpe og forretningsfører Sigrun fra CMN. SFNN samlet inn tilstrekkelig midler til å engasjere profesjonelle rådgivere, vi valgte Konsensus Kommunikasjon, hvor Pål Atle Skjervengen og Kjell Terje Ringdal var «våre menn». Vi pendlet til Oslo til utallige møter, arbeidet sent og tidlig med å drøfte ulike temaer, skrev utkast og søke felles løsninger for å kunne legge disse frem for SFNNs medlemsorganisasjoner. SFNN var imidlertid tungrodd, og Fride Aasen erfarte at det var for lang avstand fra SFNNs styre til styrene og ikke minst enkeltmedlemmene i de ulike organisasjonene. Hun gikk derfor etter hvert inn for å etablere en ny og enklere organisasjon som kunne erstatte SFNN. NNH blei dannet i november 1994. Arbeidet fram mot denne sammenslutningen av flere organisasjoner må ha vært krevende. Ja, det var krevende. Alle medlemmer var langt fra overbevist om at det var riktig å legge ned egne organisasjoner, og det var nok tilliten til arbeidsgruppas anbefalinger som gjorde utslaget - det var vi som hadde kontaktene og fikk de politiske signalene. Utøverne hadde også

en sterk «ytre fiende» i lovutkastet, trusselen om å radere vekk hele bransjen, dette gjorde at man forsto at bransjen måtte få sterkere aktører. Lita Heiding, redaktør i Vi og Vårt, skal også nevnes i denne sammenheng. Hun hadde som journalist en godt utviklet politisk teft, hun var aktivt med som rådgiver og pådriver i denne prosessen.

Siden det ikke stilles faglige krav for å komme med i registerordningen, dukker det stadig opp nye organisasjoner som glatt slipper inn. Og det er organisasjoner som har stoppet opp i profesjonaliseringen. Helsemyndighetene har hittil ikke vist noe interesse for å sette krav til bransjen, og med avslagene på mange (alle) autorisasjonssøknader sist høst, er vi på mange måter tilbake ved start. Det er og blir dyktige utøvere og jungeltelegrafen som gir oss legitimitet i samfunnet. Så lenge det er useriøse som faller inn under begrepet «alternativ behandling» og sørger for at media har nok å ta av når de vil lage «folkeopplysning», så har det begrenset verdi for publikum at mange organisasjoner arbeider hardt og godt for å profesjonalisere bransjen. En hyggelig side ved den situasjonen vi nå er i, er at organisasjoner igjen ser verdien av å samarbeide.

Vi har i dag et brokete og mangfoldig organisasjonslandskap innen denne sektoren. Hva mener du dette har betydd for profesjonell utvikling og legitimitet i samfunnet? Den vekkeren som bransjen fikk i 93/94, gjorde at mange aktører forsto at bransjen måtte profesjonalisere seg. Skoler og organisasjoner startet et arbeid med å løfte utdanningene, og mye godt kom ut av dette. Bransjen var opptatt av å spille på lag med myndighetene, og mange aktører ble innkalt til første møtet i Helsedepartementets Referansegruppe i 1996. Referansegruppa forberedte Aarbakkeutvalgets mandat, sammensetning mv. Registerordningen kom mange år senere, den fungerte de første årene som en kvalitetssikring av organisasjonene og utøverne ved at Helsedirektoratet stilte konkrete faglige krav til organisasjonene. Etter at en organisasjon torpederte denne ordningen, kan ikke lenger Helsedirektoratet håndheve slike krav. NNH har i mange år tigget helsemyndighetene om å knytte faglige krav til registerordningen, men hittil har ikke våre såre knær gitt resultater. Så registerordningen hjelper oss lite utover mva-fritaket, som er en urettferdig ordning ved at de som har ingen eller svært kort utdanning, har samme økonomiske fordel som de med flere års utdanning. Det er trist å observere at det konstruktive klima som hersket i bransjen fra midten av 90-årene og de første årene etter at Lov om alternativ behandling trådte i kraft 1.1.2004, nå er borte igjen i deler av bransjen.

Seriøse organisasjoner/terapeuter får ingen «drahjelp» fra myndighetene med hensyn til profesjonalisering. Registerforskriften svekker motivasjonen til å ta lengre utdanninger, når en vet at terapeuter med noen få weekendkurs får de samme rettighetene: mva-fritak og offentlig tittel Registrert terapeut. Hvordan kan vi få politikerne og helsebyråkratene til å innse at dette ikke er bra for pasienttryggheten og for utviklingen av den naturmedisinske tradisjonen? Kanskje må det en skikkelig stygg sak til for at helsemyndighetene skal foreta seg noe. Det kan slå begge veier. Vi vet at både Helsedirektoratet, NAFKAM og Forbrukerombudet ønsker at det settes faglige krav til bransjen, men så langt har både nåværende og forrige regjering glatt oversett at noe må gjøres. Kanskje skulle de politiske partiene utfordres før neste valg og bes om å si klart ifra hva de har på programmet hva angår alternativ behandling – om man da i det hele tatt kan ta politiske løfter på alvor.

naturterapeuten • juni 2016

7


AKTUELT

|

Hvem av organisasjonene innenfor sektoren har vært den største utfordreren for NNH i denne sammenhengen? Det har vært Homøopraktikerforeningen NLH. Jeg tror at formannen bærer på et gammelt nag etter en sak på 90-tallet. Det har gjennom årene vært ulike utspill for å skade NNH. Det hadde vært ønskelig at en organisasjon ikke gikk inn for å underby andre for å få opp eget medlemstall. Dette gjelder både fagkrav og nivå på kontingent. Dessuten er det en uting at en organisasjon er uryddig når det gjelder samrøre mellom organisasjonsarbeid og privat næring. Jeg etterlyser en mer redelig konkurranse. Slik det er nå undergraver NLH det arbeidet mange organisasjoner gjør for å profesjonalisere bransjen og sikre pasientrettigheter. Folkeopplysningen på NRK og skeptikernes felttog mot naturmedisin og alternativ behandling har uten tvil påvirket sektoren. Hva tror du er bakgrunnen for et slikt felttog? De fleste journalister har mangelfull kunnskap om bransjen. De arbeider dessuten under press både hva angår tid de kan bruke på en sak og/ eller de har begrenset spalteplass til rådighet. Motstanderne av alternativ behandling er trenet i å debattere, og de er ikke alltid redelige. Det virker ikke – med noen unntak – som om offentlig debatter har som mål å bringe debatten videre. Når Knoll og Tott (les Gundersen og Skavlan) hentes inn til debatter vedrørende alternativ behandling, så vet alle at det blir mer sirkus enn konstruktiv debatt. De to herrer virker mest opptatt av å beskytte sin profesjon. Det finnes mange andre leger og forskere som kan brukes. Alternative behandlere varierer fra høyskoleutdannede til de med liten eller ingen utdanning. Derfor er det er nok å ta av hvis man ønsker å finne negative historier å slå opp. Jeg tror at de aktørene innen bransjen som virkelig vil noe og som tenker lenger enn at de skal ivareta

8

naturterapeuten • juni 2016

personlige interesser, må samle kreftene og fremme konstruktive krav og forslag overfor myndighetene. Jeg har en mistanke om at det er nettopp hva myndighetene venter på. Hvordan bør vi i framtiden møte slik kritikk? Jeg tror at NNH må gå tydeligere ut i det offentlige rom og fortelle hva vi står for. Vi har ingen ting å skjems over. Frem til nå har det vært arbeidet mest «indremedisinsk» med å utarbeide og vedta fagdokumenter og samarbeide med skolene om godkjenning av studieplaner. Dette arbeidet må fortsette, men vi må også bli mer synlige. Forskningen på naturmedisin og alternativ behandling bekrefter ofte at man ser en viss effekt, men at forsøket er for lite – eller for dårlig designet - til at man kan konkludere med at dette kan bli anbefalt som adekvat behandling ved ulike sjukdommer. Vurderer du det slik at det er forskerne som tar feil her, eller er det noe med de naturmedisinske terapiformene som gjør forskning spesielt utfordrende? Det skolemedisinske forskere kaller «gullstandarden» (placebo controlled double-blind crossover) kan ikke brukes på alternativ behandling. Gullstandarden er godt egnet når man skal måle et medikaments evne til å fjerne symptomer. Men målet med alternativ behandling slik jeg kjenner den, er å gjøre pasienten i stand til å helbrede seg selv. Dette gjør at det må brukes andre metoder for forskningen. Det er mulig hvis viljen finnes. Jeg har lyst til å komme med mine tanker omkring begrepet placebo. Jeg mener at placeboeffekten er et uttrykk for kroppens evne til å helbrede seg selv. Ofte klarer kroppen å bli frisk helt uten hjelp. Andre ganger er en god samtale, en bønn eller en narrepille nok, men ofte må det brukes metoder som aktivt går inn og mobiliserer eller støtter placeboeffekten. Da er naturmedisinske metoder uten

nevneverdige skadelige bivirkninger å foretrekke. Og, som en fortsettelse av dette, så svarer jeg av og til at terapeuten kan være viktigere enn metoden når jeg får spørsmål om hvilken terapiform som er mest hensiktsmessig ved en eller annen plage. Dette svarer jeg ut fra mange års samtaler med pasienter og terapeuter. Noen terapeuter er nok bedre enn andre til å mobilisere pasientenes egne ressurser, og i de tilfellene er metoden underordnet. Og, pasientens egeninnsats er viktig. Hvordan har du taklet nederlag og seire? Siden 1993 har jeg studert esoterisk filosofi. Denne kunnskapen og visdommen har gitt meg en trygg plattform å stå på, både privat og i jobb. Jeg har fått styrke til å gå løs på vanskelige oppgaver, og noen ganger innsikt til å gi opp uten å se på det som et tap. Nelson Mandela har sagt: Jeg taper aldri. Enten så vinner jeg, eller så lærer jeg. Livet er til for at vi skal høste erfaringer, det er hele essensen. Ved å betrakte livets hendelser ovenfra, ser jeg dem i et større perspektiv og ser at seire og nederlag er erfaringer. Jeg er uendelig takknemlig for visdommen og tryggheten som filosofien har gitt meg. Foran vanskelige valg eller når det skal skrives viktige brev eller dokumenter, har jeg lært meg «å sove på det». Skrive brevet en dag, ta det frem igjen neste dag og se om noe skal endres. Det er god forebygging i det å aldri sende noe fra seg eller ta en viktig avgjørelse i en presset situasjon. Når du ser tilbake på din mangeårige gjerning som generalsekretær i NNH, hva slags råd har du til vedkommende som nå har tatt over stafettpinnen? NNHs største ressurs er et godt tillitsmannsapparat, vedtatte og gjennomførte fagdokumenter, godt samarbeid med mange skoler, og sist men ikke minst dyktige medlemmer. Jeg har i denne sammenheng lyst til å


’’

Livet er til for at vi skal høste erfaringer, det er hele essensen. Ved å betrakte livets hendelser ovenfra, ser jeg dem i et større perspektiv og ser at seire og nederlag er erfaringer. Jeg er uendelig takknemlig for visdommen og tryggheten som filosofien har gitt meg.

minne om at den ansvarsforsikringen vi har, har løpt siden 1981, uten at det har vært en eneste utbetaling. Det representerer mange terapeut-år, og sier mye om verdien av strenge krav til godkjenning og etiske holdninger. Vi har dyktige medlemmer! Lidia Myhre har solid bakgrunn og kompetanse, og ikke minst ønsket om å gjøre en forskjell. Hun har et godt grep om sitt arbeid og vet at tålmodighet er nødvendig, så jeg vil ikke gi råd. Kanskje hun vil ha nytte av å ta kurset Naturmedisinsk grunnutdanning siden hun ikke har terapeutbakgrunn. Da vil hun få et helhetlig bilde av hva bransjen driver med og hvordan naturterapeutene ser på helse og sykdom. Hvordan har du opplevd å «gi slipp» på NNH? Hva gjør en pensjonist som er vant til å ha masse baller i lufta samtidig? Det er ikke vanskelig å gi slipp på sakene, og jeg har ingen planer om å være «en syvende mor i huset». Men, det er som når barna flytter hjemmefra: jeg er veldig interessert og følger med! Jeg har fått være med på en spennende reise, fra tidlig 90-tall hvor alternative behandlere var kvakksalvere, gjennom tumultene midt på 90-tallet, prosessen med Aarbakkeutvalget hvor jeg var nær støttespiller for Britt Hertzberg Untiedt i.f.m. hennes utvalgsarbeid, politisk arbeid i prosessen fra utvalgets NOU ble lagt frem og til Lov om alternativ behandling ble vedtatt i 2003, mer politisk arbeid for å få fjernet momsen fra alle behandlingsformer NNH har godkjenningsordning for, og frem til dagens hovedfokus: å få knyttet faglige krav til registerordningen.

I disse årene har jeg fått være et stabilt element i NNH, slik at kontinuitet og historiekunnskap er blitt ivaretatt med skiftende tillitsvalgte. Jeg er takknemlig for å ha blitt kjent med mange flotte mennesker, mange som jeg i dag regner som mine venner. Personlig har det til tider vært en bratt lærekurve, brattest i perioden rundt stiftelsen av NNH, hvor jeg måtte bevege meg inn i de politiske irrganger. Senere har jeg erfart politisk hestehandel, som kan være ganske usympatisk, og politiske løfter og uttalte ambisjoner som glemmes. Heller ikke det er særlig vakkert. Men det har også vært politisk arbeid hvor vi har fått ønskede resultater. Jeg sa opp nesten ett år før jeg sluttet, og fortsatt arbeider jeg for NNH i en liten stillingsprosent med rydding, arkivering og opplæring. Det er utrolig mange saker, detaljer og eventualiteter som NNHs nye generalsekretær skal sette seg inn i, og alt kan ikke skrives ned i rutiner. Jeg skal gjøre det jeg kan for å gi Lidia all den kunnskap jeg har om NNH slik at hun kan gjøre en god jobb, noe jeg er sikker på at hun vil. Så har jeg gjort en stor oppdagelse: gleden og friheten ved å være pensjonist! Det å kunne disponere de fleste dager som jeg vil, som hvis det dukker opp en ide til noe jeg vil lage, så kan jeg gå inn på syrommet og straks sette i gang. Ren luksus! Jeg har flyttet tilbake til Sandefjord hvor jeg har en datter, annen familie og venner. Mine ønsker for pensjonisttilværelsen er å ha mer tid til mine døtre og deres familier, øvrige familie og venner, lese mer og fordype meg mer i filosofien, være mer ute i naturen, og sist men ikke minst ha tid til å sy. Hele livet har søm og

’’

tekstilforming vært både hobby og nødvendig arbeid. Utallige plagg ble sydd til mine barn, og omsøm var en stor del av dette. Det ble mange plagg som etter hvert også tre barnebarn har brukt. Noen av disse er fortsatt verd å ta vare på etter å ha vært brukt av fem. Det siste tiåret har jeg hatt mer rom for tekstil kreativitet, jeg gleder meg over å lage bruksting av tekstil, og jeg er opptatt av gjenbruk. Det er til å grine av når kilovis med gammelt håndarbeid kastes fordi de som rydder etter gamle tante eller bestemor, ikke ser verdien i dette. Jeg lager ofte ting av gamle broderier, (gjerne hjemmevevde) duker og laken, mellomverk i hardangersøm, blonder mv. Så lager jeg kort, syr kort, også til disse kan jeg bruke gamle skatter. Det blir kort til alle livets små og store anledninger, fra livets begynnelse til slutt. Til slutt vil jeg takke for alle hyggelige mailer og telefoner jeg fikk i desember. Innboksen rant full en stund, og jeg er glad for at mange setter pris på det arbeidet jeg har lagt ned i NNH i 21 år. Kjære alle sammen, ta imot min takk på denne måten! kirkebergsigrun@gmail.com

Du kan lese mer om Sigrun Kirkeberg på www.alternativ.no I kulissene av alternativ behandling i Norge - alternativ.no og mer om NNH sin historie på http://www.nnh.no/article. aspx?id=2

naturterapeuten • juni 2016

9


AKTUELT

|

Valkyrien som står for seier S for samvittighetsfull, stødig og stabil, også S for sjelesørger og sikkerhetsventil. I for inspirerende og iscenesetter av i dag NNHs ordnede og oversiktlige univers G for grundig og gavmild R for ryddig, reflektert og respektert U for unik, usminket og uerstattelig N for naturlig, nysgjerrig og NNHs dyktige generalsekretær gjennom hele NNHs historie frem til i dag Og hva blir det?

SIGRUN! Valkyrien som står for «seier».

Med takk for mange års inspirerende samarbeid, i en til tider frustrerende kamp for alternativ medisins framtid. Takk for alle telefonsamtaler og interessene vi delte gjennom Collegi-

um Medicum og senere NNH, men også for årene i filosofien. Takk for «stå på viljen», for gråt og latter og en aldri sviktende tro på komplementær medisinens plass i norsk helsevesen, med NNH som

premissleverandør. Nyt ditt otium i Sandefjord og velkommen til Spania. Hilsen Britt Britt Hertzberg Untiedt britt.untiedt@gmail.com

Se opp for falsk Manuka honning Etterspørselen etter ekte Manuka honning går som en farsott over hele verden. Honningen fra New Zealand er gått fra å være en spesiell helsehonning til dyr og eksklusiv supermat. Den begrensede tilgangen har ført til et utbredt salg av falsk Manuka honning i England og USA. Du visste kanskje ikke at flere norske sykehus og sykehjem bruker Manuka honning til behandling av vanskelige sår? Nå har også kineserne fått øynene opp for Manuka honning. Resultatet er at den globale etterspørselen er blitt mye større enn det lille New Zealand klarer å produsere. Prisen på ekte Manuka honning har dermed skutt i været. Flere kjendiser har også gått offentlig ut med sin begeistring. Skuespiller Scarlett Johansen og modellen Elizabeth Jagger bruker honningen på huden, mens sanger Katie Melua bruker den for halsen. Verdens beste tennisspiller Novak Djokovic avslører i sin bok ”Serve to win” at han starter hver

10

naturterapeuten • juni 2016

dag med to skjeer Manuka honning i varmt vann for å holde seg frisk. Høye priser og mangel på råvarer har ført til et utbredt salg av falsk Manuka honning både i England og USA. Det selges faktisk mye mer Manuka honning «world wide» enn det som i realiteten produseres på New Zealand. I en test utført av den engelske avisen The Indipendent plukket man ut syv tilfeldige merker Manuka honning. Det viste seg at hele seks av dem ikke inneholdt det etiketten lovet. Falske produkter med Manuka honning er heldigvis foreløpig et ukjent fenomen i Norge. erling@nn-s.no

Manuka honning fremstilles av nektar fra busken med samme navn, som kun vokser på New Zealand. Det er i hovedsak det høye naturlige innholdet av antiseptisk MGO (metylglyoksal) som gjør den så spesiell.


Velkommen()l(Alanya(

Enten(du(ønsker(å(komme(for(tannbehandling(for(en(uke(eller(to,(eller( ønsker(din(egen(feriebolig,(så(står(vi(parat()l(å(hjelpe(deg.(( I(Alanya@regionen(er(det(mange(nordmenn(som(har(funnet(siA(ferieparadis,( og(her(er(også(den(norske(sjømannskirken(representert.((

Tannbehandling+ved+Alanyaklinikken.+

Vi(er(klar()l(å(hente(deg()l(gra)s(og(uforpliktende(tannsjekk.( Alanyaklinikken(har(fornøyde(kunder(som(kommer()l(oss(fra(hele( Norge.(Vi(har(svært(dyk)ge(tannleger(og(egen(spesialist(på(implantat( og(tannkjøAsykdommer.( Tyrkiatjenester(har(norsk(forankring,(og(du(vil(all)d(kunne(snakke(med( oss(på(norsk,(både(før,(under(og(eAer(behandling.( ( Priseksempel(tannlege:(( Undersøkelse(0,@( Panoramarøntgen:(0,@( Bedøvelse:(0,@( Pick@up(service:(kr(0,@( Porselenskroner((nikkelfriA):( kr(1990,@( RoPylling:(kr(2150,@( Implantat:(kr(8900,@( Protese:(kr(4900,@(pr(kjeve(

Tommel(opp(hos(tannlegen(

( Vi (

vil se at du smiler

www.tyrkiatjenester.no( (Tlf(+(47(90(11(07(61( Email:(irene@tyrkiatjenester.no(

Feriebolig+i+Alanya+

Stadig(flere(nordmenn(velger(å(kjøpe(feriebolig(ved( Middelhavet,((i(vakre(Alanya.(Vi(har(et(stort(utvalg(av(både(nye( og(brukte(leiligheter.(Når(du(bes)ller(visningstur(så(forteller(du( oss(hva(du(ønsker,(både(med(hensyn()l(pris,(størrelse(og( beliggenhet,(så(vil(vil(finne(og(vise(deg(de(leiligheter(som( samsvarer(best(med(dine(ønsker.(( ( Alanya(har(et(behagelig(Middelhavsklima,(hvor(mesteparten(av( regnet(kommer(om(vinteren(og(sommeren(er(varm(med(mye( sol.(Alanya(kalles(derfor(”Byen(hvor(solen(smiler”,(og(er(et(godt( sted(å(være(året(rundt(for(alle(som(ønsker(seg()l(varmere(strøk.(


AKTUELT

|

JOHN PETTER LINDELAND, NNH-LEIAR

EU-direktiv

Ny departemental arbeidsgruppe om privatimport av legemidler Generelt vil Helse- og omsorgsdepartementet vurdere tiltak eller ny gjennomgang av regelverket om det viser seg at det er liten interesse for registrering i Norge. Departementet har derfor tatt initiativ til å etablere et utvalg de har kalt «Arbeidsgruppen for privatimport av legemidler» – ledet av lege og jurist Aslak Syse. Øvrige medlemmer er: Statens legemiddelverk v/Steinar Madsen, Mattilsynet, Merethe Steen i Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet v/ Per Olav Kormeset, Kari Kjeldstadli, lege ved Oslo Universitetssykehus, Andreas N. Bjørndal, MSc homøopati, akupunktør Turid Backer fra Vitaminaksjonen, daglig leder Norwegian Advisory Services Bernt Rognlien, lege ved Balderklinikken Joakim Iversen, Berit Smedstad Paulsen, pensjonert professor i farmasi, Universitetet i Oslo. Mandatet for arbeidsgruppen

Privates adgang til privatimport av legemidler reguleres i dag av § 3-2 i forskrift om tilvirkning og import av legemidler (forskrift 2. november 2004 nr. 1441). Bestemmelsen regulerer slik import ved innreise og ved forsendelse. Mandatet er knyttet til de reglene som gjelder ved forsendelse. Privatpersoner kan til personlig bruk og uten hinder av forskriften § 3-1 første ledd, ved forsendelse fra EØS, i løpet av en tremåneders periode, importere et rimelig kvantum reseptfrie legemidler som utgjør

VI SØKER SKRIBENTER Naturterapeuten ønsker å knytte til seg skribenter for ulike fagområder og temaer. Alt fra politikk, utdanning til klinikkdrift og faglige spørsmål er av interesse. Vennligst kontakt redaktør Helen T. Holm på epost redaksjon@nnh.no eller mobil : 993 44 388.

12

naturterapeuten • juni 2016

høyst tre måneders forbruk. Slik import forutsetter at a) importøren kan dokumentere overfor myndighetene at legemidlene er til personlig bruk og lovlig ervervet i innkjøpslandet b) forsendelsen er vedlagt dokumentasjon som viser at selger lovlig kan selge og eksportere de aktuelle legemidlene c) legemidlene har markedsføringstillatelse i Norge d) importøren er over 18 år. Import ved forsendelse av legemidler fra tredjeland (land utenfor EØS) er ikke tillatt. Av bestemmelsen følger det videre at «Produkter som inneholder stoffer eller urter som i henhold til forskrift 27. desember 1999 nr. 1565 om legemiddelklassifisering (legemiddellisten, unntakslisten og urtelisten) er ansett som legemidler, skal produktet ved import etter denne bestemmelse anses for å være et legemiddel. Statens legemiddelverk kan, basert på dokumentasjon fremlagt av importøren, likevel bestemme at produktet ikke er å anse som et legemiddel.» Klassifiseringsforskriften anser mange stoffer og urter som legemidler og innebærer derfor en betydelig begrensning i adgangen til å privatimportere sli-

ke reseptfrie legemidler til Norge. Helse- og omsorgsdepartementet ønsker en ny vurdering av hvilke stoffer, droger eller preparater som ikke skal kunne privatimporteres som legemidler ved forsendelse. I den anledning nedsetter HOD en arbeidsgruppe som skal foreslå hvilke stoffer, droger og preparater som ikke skal kunne privatimporteres etter bestemmelsen i forskriften § 3-2. Arbeidsgruppen skal i sin rapport særlig utrede handlingsrommet Norge har etter EØS-avtalen til å begrense og tillate slik import, og vurdere på hvilket nivå begrensningene bør ligge innen handlingsrommet, ut fra hensynet til vern av liv og helse avveiet mot hensynet til personers rett til å selv å velge.1) Som bakgrunn skal arbeidsgruppen redegjøre for gjeldende norsk rett og rettsforholdene i de andre nordiske landene. Arbeidsgruppen skal ut fra sine vurderinger utarbeide forslag til forskriftsendringer vedrørende privatimport av legemidler. Arbeidsgruppen skal levere sin innstilling senest 30. september 2016. leiar@nnh.no Jf. EØS-avtalen artikkel 8, 11 og 13 og direktiv 2001/83/EF med etterfølgende endringer. 1)


Apotek 1 nordstjernen

APOTEK 1 NORD

Stortingsgaten 6, oslo er gjenĂĽpnet i nye lokaler





























Vi har stort utvalg av homøopatiske midler på lager. 

 







foto: Wikimedia

Rømmebrød fra Toten – sprøtt og godt

Rømmebrød har lange tradisjoner. De tynne, runde kakene blir laget med litt variasjon fra distrikt til distrikt. Hver gardkjerring hadde sin hemmelige variant.

Vi sender direkte til büde homøopater oghar pasienter. Vi stort utvalg av homøopa

Vi sender direkte til bĂĽde hom

Bestill gjerne pĂĽ e-mail: nordstjernen.oslo@apotek.no

Rømmebrød er godt tilbehør til te og kaffe. Noen forbinder rømmebrød med julekaker, men den deilige kanelkryddersmaken er like god üret rundt. Prøv Rømmebrød til kaffen, som desserttilbehør til is og bÌr eller med blümuggost! For flere nytelsestips se www.holmen-crisp.no

Apotek 1 Nordstjernen. Stortingsgaten 6, 0161 Oslo Apotek 1 nordstjernen. Stortingsgaten 6, 0161 Ă…pningstid: mandag - fredag 9-1 Oslo, tlf. 24 14 61 80, faks. 24 14 61 81.

Åpningstid: mandag - fredag 9-17, lørdag 10-14.


AKTUELT

|

JOHN PETTER LINDELAND, NNH-LEIAR

Møte om EU-direktiv og forskingsstatus i Stockholm

EU-direktiv tek for lite omsyn til nasjonale forhold European Coalition on Homeopathic & Anthroposophic Medicinal Products stod som arrangør av dette seminaret. Organisasjonen er interesseorganet for produsentar og grossistledd når det gjeld homøopatiske og antroposofiske midlar.

Hovudagendaen for seminaret var status for forskinga innan desse terapitradisjonane, og reguleringssituasjonen i høve medikamenttilgang innan EU.

Forskingsstatus

Forelesarar var administrerande direktør Rachel Roberts og dagleg leiar Dr. Alexander Tournier frå Homeopathy Research Institute (HRI) i England – og forskingssjef Dr. Harald Hamre frå European Scientific Cooperative on Anthroposophic Medicinal Products. Både Roberts og Tournier gjekk gjennom ein del tilgjengeleg forsking som er gjort når det gjeld homøopati ut ifrå ulike metodiske innfallsvinklar. Fyrstnemnde tok for seg den australske rapporten utarbeida av National Health and Medical Research Council. Konklusjonen i denne rapporten er at homøopati har ingen effekt i behandling overfor ulike sjukdomar. Roberts meinte rapporten har mange feilslutningar både i høve til effekt og kvalitet. HRI har utarbeida ein «motrapport»1 der dei går kritisk gjennom ein del av kon-

14

naturterapeuten • juni 2016

NNH-leiar John Petter Lindeland og Torleiv Holst frå Norges Naturmedisin sentral var deltakarar under seminaret.

klusjonane. Siste ord i denne saka er nok ikkje sagt eller skrive. Tournier tok spesielt for seg ulike metodiske innfallsvinklar med bakgrunn i ny kunnskap som kan forklara korleis homøopatiske midlar påverkar/stimulerar humant vev. Han var innom blant anna ny kunnskap innom biologi og fysikk som kan vera innfallsport til forklaringsmodellar

’’

og nye forsøk. Både kunnskap om nanopartikkelstrukturar, elektriske målingar av potenseringar, vatnstruktur og kommunikasjon osb. var nemnt. I paneldebatten som fylgde, blei det også sett fram ulike påstandar: – positive resultat blir ikkje alltid offentleggjort. Og om dei blei offentleggjort, er dei ikkje alltid søkbare.

Birgitta Williams: om ein ikkje kjem fram til ordningar som sektoren kan leva med, vil homøopatifaget sakte men sikkert forsvinna i Sverige.

’’


Dr. Harald Hamre er norsk lege, men er nå forskingssjef ved European Scientific Cooperative on Anthroposophic Medicinal Products.

– avgjerdstakarar (politikarar/helsebyråkratar) bryr seg lite om forsking som ikkje har ein RCT-modell. – å vera negativ overfor homøopati, er også ein bias i samband med forsking. – det viser seg at mange professorar startar forsøk/forsking om homøopati i siste del av yrkeslivet sitt – eller som emeritus. Karriereomsyn er ein viktig faktor når det gjeld eit slikt val. Det kom også innspel om å gjera meir forsking knyta til det homøopatiske prinsipp – liknande kurerar liknande. Når det gjeld antroposofisk medisin, poengterte Hamre at denne tradisjonen må prøva å finna ei lenke mellom det som kan bli oppfatta som akseptabel forklaringsmodell i høve menneske og natur - ut ifrå det menneskebilete som antroposofien legg til grunn.

Reguleringssituasjon og tilgang på medikament

Forelesarar til dette emnet var Dr. Monica Mennet von Eiff, styremedlem i ECHAMP og Dr. Sandra Holt frå det svenske Läkemedelsverket.

Mennet von Eiff kunne fortelja at Tyskland og Sveits spesielt har eit anna lovgrunnlag som legg meir vekt på kva som har vore tradisjon i høve regulering. Dei slepp blant anna registrering for midlar som har eit avgrensa produksjonsomfang - ≤ 1000 pr. år. Dette kan også vera aktuelt for Norge, i og med at omsetningstala er låge for mange midlar/produkt. Dømet kan også visa at dei einskilde landa har eit visst høve til å skapa differensierte ordningar som er tilpassa «terrenget». Førebels ser det ikkje ut til at Legemiddelverket i Norge ynskjer å utnytta denne fleksibiliteten. Sunn fornuft tilseier at homøopatiske og antroposofiske legemidlar ikkje treng eit like strengt regelverk som narkotiske stoff, i og med at skadepotensialet er minimalt. Som sektor får me setja vår lit til ei arbeidsgruppe som Helse- og omsorgsdepartementet har initiert, der mandatet er å sjå på regelverket for privat import av legemidlar – sjå eigen artikkel. Holt frå Läkemedelsverket slo fast at hovudfokuset for dette organet er pasienttryggleik i samband med både bruk og produksjon av legemidlar. Likevel måtte ho innrømma at reguleringsregimet i Sverige er prega av sterke konservative krefter som kan vera ein bremsar for fleksible og fornuftige vedtak. Som Mennet von Eiff, var ho også inne på mogleg fleksibilitet i høve små kvanta. Ho viste her til EU-direktiv 2001/83/EC 2). Sven Becklund i frå Biosan – svensk grossist av blant anna homøopatiske legemidlar – var pessimist når det gjaldt registreringsregimet. Han meinte omsetningsomfanget i Sverige var altfor lågt til at slike gebyr kunne forsvarast. Dei hadde rett og slett ikkje økonomiske ressursar til å gjennomføra dette. Torleiv Host frå Norges Naturmedisinsentral, skisserte bekymringar når det gjeld kva verknad dette direktivet har for den naturmedisinske sektoren i Norge. Med eit folketal på berre 5,5 millionar, seier det seg sjølv at omsetningsomfanget er avgrensa.

Direktivet er på mange måtar fagleg dårleg fundert, og tek ikkje omsyn nok til omsetning i høve små kvanta. Rektor ved Arcanum, Birgitta Williams, var også av same oppfatninga. Om ein ikkje kjem fram til ordningar som sektoren kan leva med, vil homøopatifaget sakte men sikkert forsvinna.  leiar@nnh.no

Kjeldar: 1. https://www.hri-research.org/ wp-content/uploads/2014/07/ HRI-Submission-to-NHMRC-publicconsultation-draft-Information-Paper-onhomeopathy.pdf

Stiftet 1994

  Til  NNHs  medlemmer  

Klikk deg  inn  på    

MEDLEMSSIDER     på  www.nnh.no     Her  vil  du  finna  nyttig  informasjon  om   blant  anna:       -­‐ Medlemsfordelar   -­‐ Lovverk   -­‐ Info  om  ansvarsforsikringa   -­‐ Helseopplysningsskjema   -­‐ Gratis  internett-­‐profilering   -­‐ Journalveiledar   -­‐ Reglar  for  marknadsføring   -­‐ Reglar  for  bruk  av  NNH  logo   -­‐ Registerordninga   -­‐ Om  momsfritak   -­‐ og  mykje  anna     Ring  eller  send  melding  til  NNH  kontoret   om  brukarnamn  og  passord.   Tlf.  22  33  32  20   post@nnh.no    

naturterapeuten • juni 2016

15


AKTUELT

|

Studietur med NNH til Albena, Bulgaria – fremdeles noen ledige plasser Som tidligere annonsert i Naturterapeuten arrangerer NNH studietur til Albena, som ligger vakkert ved Svartehavskysten i Bulgaria. Vi reiser 31. august og vil være der i en uke. Under oppholdet blir det 3 dagers fagseminar samt Bilateralt Naturmedisinsk symposium i samarbeid med Medica Albena. Vi gleder oss til å utveksle kunnskap med våre bulgarske kolleger og hente inn inspirasjon fra den bulgarske naturmedisinske tradisjonen. Det blir også mulighet til egen medisinsk vurdering og eventuell behandling ved helsesenteret. Sosialt samvær, kulturopplevelser, sol og varme hører også med. Pr i dag er det 9 ledige plasser. De som er interessert kan ta kontakt med hovedkontoret til NNH innen 30 juni.

Aksjonsgruppe for homøopatiske og antroposofiske legemidlar (AHA) er etablert Etter diverse spørsmål og e-postutvekslingar frå ulike aktørar, tok NNH initiativ til eit felles møte. Det blei her teke avgjerd om å starta ei aksjonsgruppe. Føremålet er å samla informasjon om EU-direktivet som omhandlar import av homøopatiske og antroposofiske legemidlar, og å vera talerøyr inn til politikarar og helseforvaltning når det gjeld konsekvensar av direktivet. Det har allereie vore møte mellom aksjonsgruppa og Helseog omsorgsdepartementet og Legemiddelverket. Aktørar som førebels er med er: Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon, Norske Homeopaters Landsforbund, Norske Legers Forening for Antroposofisk Medisin, Norges Naturmedisinsentral og einskilde terapeutar med spesiell interesse for denne saka. AHA har meldt seg som høyringsinstans til departementet. leiar@nnh.no

16

naturterapeuten • juni 2016


Meld deg på studietur til Bulgaria! Stiftet 1994

Bilateralt naturmedisinsk symposium med NNH Vi tilbyr våre medlemmer og samarbeidspartnere en studietur med faglig påfyll og etablering av nye kontakter innenfor naturmedisin og naturterapi – og ikke minst sol og varme ved Svartehavskysten i feriebyen Albena. Medlemmer kan ta med seg familie så langt plassene rekker. Bulgaria er et land med lange naturmedisinske tradisjoner og er verdens største produsent av roseolje. NNH samarbeider med det anerkjente helsesenteret Medica Albena, hvor fagaktivitetene vil finne sted. Der blir det også mulighet for få gjort en medisinsk vurdering med behandling for den enkelte. Alt er lagt til rette – du trenger bare å møte opp på Gardermoen! Avreise: 31.aug. OSLO – VARNA kl. 07.00–11.15 (Ving charter) Hjemreise: 07.sep. VARNA – OSLO kl. 23.35–01.45 (Ving charter) Pris pr person i dobbeltrom kr 6 750.- (medlemmer og deres familie) Pris pr person i dobbeltrom kr 7 750.- (ikkemedlemmer) (Tillegg for enkeltrom er kr. 1 750.-) PRISEN INKLUDERER: k! r r a s s ser æ V • Fly tur/retur med 15 + 5 kg bagasje ll pla A nt a r e n s e t . • 7 netter på all inclusive hotell g er be • Transport til/fra flyplass • Besøk og dagaktiviteter ved Medica Albena • Deltakelse i bilateralt naturmedisinsk symposium med utstilling • To kulturutflukter: The Palace i Balchik og Varna Cathedral Detaljert program kommer senere.

PÅMELDING: post@nnh.no eller tlf. 22 33 32 20 innen 30. juni 2016


AKTUELT

|

Stiftet 1994

Faglig oppdateringskalender Oversikt over kurs og seminarer som er godkjent som faglig oppdatering av NNH, og som blant annet fører til rabatterte priser for våre medlemmer. Denne kalenderen er også tilgjengelig for medlemmer av Norske Homeopaters Landsforbund (NHL) med samme rabattfordel. For MNNH terapeuter, vil kurs godkjent av NHL utløse den samme fordelen. Se deres kalender på nhl.no/events/maned Se mer informasjon under Kurs og møter på nnh.no Gjennom NNH sitt etiske regelverk er alle terapeutmedlemmer forpliktet til å oppdatere seg faglig. Eksempler på slik aktivitet kan være: fagkurs i både inn/utland, egenarrangerte studiegrupper, individuell undervisning hos terapeut/lærer, nasjonale fagsymposier, studieturer med faglig innhold, foredrags/undervisningsvirksomhet, skriving av fagartikler, forskning. Se NNHs Utdanningsdokument. www.nnh.no - Utdanning

PLANTFORCE® SYNERGY PROTEINPULVER FOR DEN BEVISSTE FORBRUKER

«For meg er kvalitet viktig. Derfor velger jeg Synergy» Helene Ragnhild kjent livsstilsblogger med bachelor i ernæring

01. – 03. JULI 2016 3rd International Congress on Naturopathic Medicine. Barcelona, Spania 31. AUGUST – 07. SEPTEMBER 2016 Studietur og bilateralt naturmedisinsk symposium med NNH. Albena, Bulgaria

Søtet med Stevia

09.–11. SEPTEMBER 2016 Nåletreoljene og destillering av eterisk olje. Fordypningskurs i aromaterapi. Arrangør: Gaiasenteret i Alvdal 17. – 19. NOVEMBER 2016 European Congress for Homeopathy. Wien, Østerrike

Blåbær & kokosnøtt smoothie: 300 ml kokosmelk (vann) 200 ml frosne blåbær 1 banan 1 scoop Plantforce Synergy vanilje eller naturell Alt blendes sammen.

naturterapeuten • juni 2016

19


A KTUELT

|

HELEN T. HOLM, REDAKTØR

Johannesurt og gresk te

Alzheimers sykdom er i noen grad knyttet til arvematerialet, men mindre enn to prosent av alle som får Alzheimers sykdom, har en dominant arvelig lidelse knyttet til bestemte kromosomfeil.

Arvelige former for Alzheimer viser begynnende symptomer i 40–60 års alderen. Ytterligere 40 prosent av alle som får Alzheimers sykdom, har en arvelig faktor på et annet kromosom, men sjansen for å få sykdommen er langt fra avhengig av denne arvefaktoren alene. Den viktigste faktoren som påvirker utviklingen av Alzheimers sykdom og demens, er aldring, men ulike miljøfaktorer kan disponere for demens. Faktorene er ikke sikkert identifisert, men høyt blodtrykk, inaktiv livsstil og kosthold synes å være av betydning. Demens på grunn av sykdom i hjernens blodårer (vaskulær demens) er knyttet til røyking og feilaktig kost, som øker risikoen for karsykdom og hjerneslag, tilstander som er en forutsetning for denne formen for demens. 
Professor Jens Pahnke ved Insitutt for klinisk medisin ved UiO forsker på naturmedisin som kan forebygge aldring og svekket hjernefunksjon. Phanke har utfordret den Alzheimer-forskningen som er blitt foretatt på mus av en transgen type som etterlignet den sjeldne Alzheimers-formen hos mennesker. Han mener at den forskningen ikke ga nyttige resultater og ville heller forske på en musestamme som man-

20

naturterapeuten • juni 2016

gler et protein som nøytraliserer skadelige proteiner som hoper seg opp i hjernen. Musene som Phanke benytter utvikler en sporadisk form for Alzheimer når de er ca ett år gamle, noe som tilsvarer 60–70 år hos mennesker. Phanke og medarbeiderne hans har utviklet en modell som skal brukes til å undersøke de tidlige studiene av sykdommen og se etter markører som kan brukes for å kunne stille en tidlig diagnose. Håpet er at man skal

kunne bruke en enkel PET-scanning til å undersøke om transportørproteinene som skal skille ut de skadelige proteinene fra hjernen, fungerer som de skal. Johannesurt har lenge vært anbefalt som middel mot depresjon, og det har vist seg at etanol-ekstrakt virker mot depresjon særlig hos eldre mennesker.
Minst 90 % av de som lider av Alzheimers sykdom, utvikler også unipolar depresjon, så det er en klar forbindelse mellom disse lidelse-

FOTO © ROLV HJELMS TAD

HÅP FOR HUSKEN
 Hvorfor blir noen demente?


Gresk fjellte, Sideritis syriaca

FOTO © ROLV HJELMS TAD

ne hos eldre mennesker, sier Phanke. Til nå har Phanke og medarbeiderne brukt Johannesurt og gresk fjellte til mer enn 50 pasienter, med svært lovende resultater. Når det gjelder Johannesurt er det oppdaget en mekanisme som hemmer utviklingen av Alzheimer, men hvilke stoffer som gir effekt er enda ikke kartlagt.
Preparatet som har gitt effekt er produsert med 80 % etanol og er enestående når det gjelder å gi effekt. Phanke understreker at det ikke er noe som tyder på at fremskreden Alzheimer lar seg lege, fordi det har oppstått irreversible endringer i hjernens vev, men det tyder på at bruk av plantemedisin kan stanse utviklingen. Han forteller at forskerne har sett at mus med Alzheimer har utviklet bedre hukommelse og hjernefunksjon etter at de har inntatt urteekstrakter. Mye tyder også på at sykdommen reverseres i en viss grad, men at man neppe kan vente seg at mennesker blir bedre enn de var 6 – 12 måneder tidligere. Kilde: NRK-Viten, 25.05.2015

er en flerårig urt som vokser i det østlige middelhavsområdet. Her blir te av urten tradisjonelt drukket av greske gjetere. Urtens virker som en kraftig antioksydant og kan forklare at gresk fjellte blir fremstilt som et universalmiddel mot de fleste sykdommer. Gresk fjellte inneholder ca 0,1 % eterisk olje som inneholder mer enn 60 ulike stoffer, blant annet flavonglykosider og fenolforbindelser. Urten brukes særlig mot forkjølelser, luftveisplager, dårlig fordøyelse, osteoporose, svekket immunforsvar, mild angst samtidig som den anbefales brukt ved kreft. Den anvendes også som et betennelseshemmende middel og til å dempe feber.

mot depresjon i Tyskland. I henhold til Tidsskrift for Den norske legeforening Nr. 13 – 20. mai 2001, viser nyere data at Johannesurtekstrakter kan være like virksomme som konvensjonelle antidepressiva. Ekstraktene induserer cytokrom P-450-systemet og øker aktiviteten av P-glykoprotein. De kan derfor føre til svikt i legemiddelbehandling.

Johannesurt

tilhører perikumfamilien og er en viltvoksende plante i Europa og VestAsia. Planten er vanlig i Norge fra Nordland og sørover. Urten er brukt i folkemedisinen ved nedstemthet, og er det mest foreskrevne middel

tunsberg Medisinsk skole er en av Norges største private skoler innen helse og ernæring. over 800 studenter tar årlig studier og kurs hos oss. Her er noen av våre nyheter:

Nye studier og kurs! Helsekostveileder - Jobber du allerede med helsekost eller ønsker å gjøre det? Er du terapeut eller veileder og ønsker enda mer produktkunnskap? Med dette studiet kan du gi den beste veiledningen til kundene eller klientene dine. Etter fullført studium vil du få vitnemål med tittelen Helsekostveileder TMS. Matintoleranse - Er du utdannet innen helse og ønsker et viktig diagnoseverktøy? Med dette kurset får du kunnskap om matintoleranse, hvordan avdekke dette og hvordan gjennomføre de nødvendige endringene. Lær mer om - Er navnet på en serie med samlinger som arrangeres to ganger hvert semester med praktiske og nyttige temaer. Du kan delta i Tønsberg eller følge samlingen via Webinar. Aktuelle temaer er hentet fra ernæring og naturmedisin. Våre andre studier: Fagskoleutdanning biopati, Kostholdsveileder, Ernæringsterapi, Soneterapi, Optimal trening og ernæring, Naturlig hudhelse, Terapeutisk detox, Grunnmedisin, Naturmedisinsk grunnutdanning, VEKS-fag og Klinikkdrift. Du kan lese mer om studiene på tunmed.no

TUNSBERG Medisinske skole

naturterapeuten • juni 2016

21


DEBATT

|

T H O R E K . A A L B E R G , C A N D . P O L I T., F A G B O K F O R F A T T E R O G H O M Ø O P A T

Hvem sine interesser ivaretar NAFKAM? I Naturterapeuten nr. 1/2016 mener NAFKAMs direktør å dokumentere at ernæring har lite å bidra med når det gjelder behandling av kreft. Det aller alvorligste er imidlertid at slike dietter unndrar pasienten fra skolemedisinsk behandling, mener han. Den type argumentasjon er den samme som benyttes overfor alternativ medisin av de mest evidenstro skolemedisinere. Direktøren henviser til Helsedirektoratet kostholdsråd, uten å nevne at det finnes forskere som er skeptiske til myndighetenes ernæringsråd. NAFKAMs egne forskere konkluderte i boken Alternative veier at felles for flere av de pasientene, som var dødsdømt av skolemedisinen, var at de ikke aksepterte å underkaste seg den konvensjonelle behandlingen ukritisk, tok ansvar for egen helse, benyttet seg av alternativ medisin og kosttilskudd, endret ernæring og arbeidet med egen psyke. Til tross for brystkreft lot en av pasientene seg ikke overtale, heller ikke av lege nummer to, som ble tilkalt, til å ta operasjon. Men det som er aller mest skremmende er NAFKAMs forskningssyn. Det ser ut for meg at positivismedebatten på 1960- og 1970-tallet har gått Vinjar Fønnebø hus forbi. En debatt som hadde utspring i at virkeligheten for mange, var mye mer enn det som kunne måles, telles, kategoriseres og kvantifiseres. Det virker som om NAFKAM ser bort fra andre forskningstradisjoner enn den hypotetiske deduktive. Fenomenologi og hermeneutikk, hvor opplevelse og tolking står sentralt, er viktige tilnærmingsmåter, hvis målsettingen er å få et helhetlig og mer nyansert bilde av virkeligheten. Troen på den objektive forskeren og at forskning er upolitisk, ser ut til å prege NAFKAM. Til og med svorne tilhengere av såkalt evidensbasert forskning, som grunnleggeren av Cohrane i Norden, Gøtzsche, med bl.a. bøkene Dødelig psykiatri og organisert fornektelse og Dødelig medisin og organisert kriminalitet, psykiater og vitenskapsjournalisten Goldacre, som har hudflettet alternativ medisin, samt vitenskapsjournalisten Whiteaker, forfatteren bak boken En psykiatrisk epidemi,

22

naturterapeuten • juni 2016

avdekker forskningsjuks i stor stil som legemiddelindustrien står bak. Til og med såkalte renommerte medisinske tidsskrifter har bindinger til den farmasøytiske industri. Spørsmål som NAFKAM ikke stiller, er i hvor stor grad er dagens kreftbehandling evidensbasert og hvor stor rolle spiller den farmasøytiske industriens økonomiske motiver når det gjelder behandlingsregime. NAFKAM har vært ute i hardt vær i den senere tid. Først kom evalueringsrapporten. Avkler man rapporten sitt akademiske språk, er det en ramsalt kritikk av NAFKAMs prioriteringer. Forskerne mener det blir for smalt å forske på bare tre av et hundretalls behandlingsformer, og de er entydige at forskningen må rettes mot nasjonale forhold. Egentlig kan det tolkes som en kritikk mot at for mye av ressursene er brukt på å bygge opp den prestisjetunge databanken for eksepsjonelle sykdomsforløp. Rapporten nevner også at

brukergruppene av alternativ medisin har hatt lite nytte av NAFKAMs forskning. Senere har tenketanken Civita i sin rapport om alternativ behandling anbefalt at NAFKAM legges ned. Men det som ser ut til å ha hatt størst betydning for NAFKAM og ikke minst dets appendix, NIFAB, den såkalte informasjonsbanken, er professorklagen med professor Kristian Gundersen, alternativmedisinens motstanderes talerør, i spissen. NIFABs «informasjon» om alternativ medisin er mer katolsk enn paven. Pasientene blir oppfordret til å oppsøke lege. Det må være vanskelig å ri to hester samtidig. Derfor er det befriende at direktøren omsider toner flagg og indirekte viser at NAFKAM i realiteten er et mikrofonstativ for skolemedisinen og ikke minst myndighetenes alibi når det gjelder alternativ medisin. thorekaalberg@gmail.com


AKTUELT

|

HELEN T. HOLM, REDAKTØR

Teori om homøopatiens virkemåte Nanopartikler er kunstig tilvirkede partikler som består av en samling av atomer fra 1 til 100 nanometer i diameter. hydrogenatomer ved siden av hverandre utgjør tilsammen 1 nanometer, (= nm). Disse mindre enn mikroskopiske partiklene anvendelses i det som kalles nanoteknologi. For eksempel kan nanopartikler av jernatomer brukes til rensing av forurenset jord eller vann (Shi et al. 2010), og 5 nm store partikler av cerium og oksygen kan binde frie radikaler i cellevev. Dessuten er kalsiumhydroksid-partikler brukt til å bevare papir i gamle dokumenter. Etter hvert som teknologien forbedres regner man med at nanopartikler snarlig vil kunne brukes til transport av medikamenter i kroppen, og at jernoksidpartikler kanskje kan brukes ved varmebehandling av svulster. Partikler av gallium blir utprøvd i effektivisering av solceller (Kilde Store Norske Leksikon). Iris Bell er utdannet biolog og lege med videreutdanning i psykiatri og homøopati. Hun har forsket innenfor komplementær medisin og forsker nå på homøopati ved University of Arisona i USA. Bertha Louse Ålgård gir i Dynamis, 2/2013, Tidsskrift for Norsk Homeopaters Landsforbund et resyme av en innføring hun har fått når det gjelder Iris Bell sin forskning.

Hva er spesielt med nanopartikler i kroppen?

På grunn av sin minimale størrelse er partiklene uavhengig av transport inn I cellene. De flyter passivt rundt med blodstrømmen uten at cellevegger eller blod-hjern-barrieren er noe hinder. I konsvensjonell medisin er nanopartikler også under utprøving, særlig i form av nosoder. Beskrivelse av nosode: Nosode er laget av biprodukter av en sykdom, f. eks. slim. Stoffene er isolert og de er fortynnet slik at de kun inneholder de energiske komponenter som stimulerer immunsystemet til å produsere

antistoffer. Det er ingen risiko for å bli smittet av en sykdom, fordi alle levende organismer har blitt deaktivert.

for eksempel å innta homøopatiske medisiner i forkant av en operasjon etc.

Forsøk med mus

Iris Bell kan vise til tre studier hvor hun har målt menneskers hjernebølger med EEG etter at de har inntatt homøopatisk medisin. Et av disse var et forsøk hvor personer med søvnproblemer etter inntak av kaffe, fikk forskrevet coffea eller nux-v, og hjerneaktiviteten ble målt samme natt og natten etter inntak. Her ga coffea en førsteforverring etterfulgt av rolig søvn neste natt mens nux-v ga motsatt effekt.

EEG-studier

I et forsøk på behandling av tuberkulose hos mus ble det benyttet ordinær tuberkulosemedisin eller samme type medisin gitt i form av nanopartikler. Det viste seg at 3 doser med nanopartikler gjorde samme nytte som 45 doser ordinær medisin. I behandling av kreft prøves det ut vaksiner med nanopartikler av kreftceller. Vaksinene skal stimulere kroppens eget forsvar. Nanopartikler av kaliumfosfat (cal.p) har vist å kunne føre til celledød i kreftceller. Bell spesifiserer at disse forsøkene er gjort med nanopartikler produsert på moderne vis og ikke med tradisjonelt fremstilte homøopatiske medisiner Iris Bell mener at nanopartiklene virker over lengre tid fordi de lettere kommer inn i cellene og at de blir værende i cellen for å utøve sin virkning. Dette fører til at cellen stimuleres til produksjon av beskyttende molekyler og cellereparasjon. Dette fører totalt sett til økt stresstoleranse, noe man kan nyttiggjøre seg ved

Kan det finnes substans ig jen

Det er en akseptert sannhet i kjemien at det ikke finnes molekyler igjen fra den opprinnelige substansen i homøopatisk medisin som er fortynnet over D24, da denne fortynningen overskrider Avogadros tall (Avogadros tall; antall molekyler i ett mol stoff (gram-molekylvekten). Angis ofte med bokstaven N og er lik tallet 6.023 x 10 opphøyd i 23.) I følge Iris Bell er dette en sannhet med modifikasjoner. Når grunnsubstansen til en homøopatisk medisin tritueres (findeles), vil den splittes opp i nanopartikler. Når størrelsen blir så liten vil forholdet mellom overfate og masse endres, slik at partikkelen får andre mekaniske, optiske, elektriske, magnetiske og biologiske egenskaper. På denne måten blir nanopartikler mer reaktive og gifttige enn større klumper av samme substans. En nanopartikkel av gull kan være magnetisk selv om gull i større enheter ikke kan være det. redaksjon@nnh.no

naturterapeuten • juni 2016

23


A KTUELT

|

MARI JERSTAD, REG. F Y TOTER APEUT, MNNH

Urtebehandleren  utenfor klinikken

Urtemedisineren som går i marka med en velduftende sekk på ryggen er noe som ikke kan begrenses til en bestemt tid i vår historie. For alt jeg vet kan bildet være dagsaktuelt så langt tilbake hukommelsen strekker og så langt fram framtidshåpet lever. En tibetansk urtemedisiner snudde seg en gang til meg og sa «du vet, jobben er i alle tider og deler av livet ditt, ikke bare klinikken.». Dette kan forstås på flere måter. Begrepet urtemedisiner er noe diffust. Noen foretrekker fytoterapeut, urtebehandler, plantemedisiner, urteterapeut, herbalist, urtekyndig, naturterapeut osv. Disse utrykkene prøver å fastslå et yrke eller et liv. Hvert individ går i marka på sin måte, ser og gjør nytte av plantene på sin måte. To mennesker har kontakt med naturen på hver sin måte. Diversitet i et lokalsamfunn blomstrer når folk velger å gå sin egen vei. Dermed er det sikkert at urtebehandlerens rolle utenfor klinikken kan være meget videre enn det jeg dekker her.

Sanking og dyrking av medisinske planter

Før den industrielle produksjonen var det plantemedisinerens jobb å få tak i de urtene hun eller han hadde behov for. Dette er fremdeles tilfellet mange områder i verden. I den vestlige verden er det tilgang på det meste, noe som kan gi terapeutene mer tid til å studere feltet sitt, praktisere i klinikken, promotere, gjøre det administrative arbeidet osv. Noen dyrker medisinske planter, noen høster, andre selger, noen blander og andre bruker. Alle har sitt spesifikke felt. Ville våre tippoldemors tippoldefar velge å spesialisere seg, om tilbudet var der? Det er ikke lett å si. Om en moderne terapeut velger å gå ut i marka finner hen raskt ut at dette arbeidet må prioriteres gjennom årets sesonger. Hvis lindetreet

24

naturterapeuten • juni 2016

Mari Jerstad.

står i blomst finnes det ingen gode unnskyldninger for ikke å være der. Jobben inkluderer det å kjenne morgenkulden i ansiktet, bli gjennomvåt i regnvær og få klærne revet i stykker i buskene. Det gjør at en blir kjent med alle stiene i landskapet. Øynene trenes til å legge merke til nyttevekster på helt uventede steder. Livet til en som sanker eller dyrker sine urter kan være mer fylt av mening og glede enn det en timelønn dekker. Dette arbeidet bygger en kontakt mellom urtebehandleren og det lokale landskapet. Det gir muligheten til å føle at man er en del av et større landskap. Tiden utendørs kan være næringsrik for behandleren selv. Behandleren blir kjent med de medisinske plantene gjennom å se deres voksemønster og lokale klima.

Noen plantemedisinere bruker nesten all sin tid i marka, og overrasker sine venner med medisinsk kunnskap kun når behovet oppstår. Andre er del av lokale tur-lag eller utesport og deler sin kunnskap hver gang gleden springer til hjertet av synet på en spirende medisinplante. Det kan finnes andre som dyrker eller sanker urter i terapeutens lokalmiljø. Dette gir terapeuten en mulighet til å ta del i lokalsamfunnet og lokalsamfunnets kontakt med den naturlige verden. Om en pasient/bruker ønsker kan han eller hun inviteres til å være med å lage sin egen medisin. Med en god botanisk forståelse kan vedkommende inviteres til selv å gå tur i marka og finne urtene. Dermed er det mulig at kunnskapen blir værende hos individet og hans eller hennes familie, og deles videre der det er behov.

Aktiv i lokalsamfunnet

Det var ikke lenge siden enhver mor kjente alle de lokale medisinplantene hun hadde behov for. Det er fremdeles sant for noen få. Samtidig er det en fantastisk nytte i tilgjengeligheten av helsetjenesten i dette landet. Men det behøver ikke bety at behandlingsmetoder som virker skal gå tapt. Enhver som kjenner plantene har også muligheten til å så frø slik at kunnskapen vokser tilbake i familiene og lokalsamfunnene.


Med inspirasjonen som kommer av å se at en plante har en positiv effekt , er det mulig å bygge et forhold mellom planter og et lokalsamfunn. Folk blir gjerne med å utforske landskapet med urteturer der de medisinske plantene blir satt i fokus. Videre kan man holde kurs om foredling av urtene, bruksområder, urter for spesifikke plager, botanikk for sanking og mye mer. Flere er bevisst den store kunnskapsbanken som fremdeles finnes hos den eldre generasjonen. Mange

’’

institusjoner, hobbyer, organisasjoner og lokallag. Videreformidling av denne kunnskapen er viktig for fellesskapet. Noen behandlere velger å praktisere fra samme lokale eller klinikk som andre ressurssterke mennesker. I lokalsamfunnet og også det større samfunnet finnes det mye å ta tak i når det gjelder politisk arbeid for yrket. Troen på at dette er en kamp å holde fast ved kan føre til mye godt. Grasrotbevegelser og sterk vilje er nyttige fenomener. Det er bare å blåse flammer i gnistene.

Tradisjonelt i flere områder i Asia, og også i folkeeventyr fra nærmere strøk, er det vanlig at urtekyndige bor i utkanten av byen eller bygda (Abram, 1997: 7). Kanskje for å få mer plass og stilhet. Abram understreker at det er en praktisk plassering mellom det naturlige landskapet og det menneskelige samfunnet. Han noterer at de som bruker medisinske planter, har tradisjonelt hatt ansvaret for balanse i forholdet mellom det naturlige samfunnet og menneskets samfunn. Dette ansva-

I lokalsamfunnet og også det større samfunnet finnes det mye å ta tak i når det gjelder politisk arbeid for yrket. Troen på at dette er en kamp å holde fast ved kan føre til mye godt. Grasrotbevegelser og sterk vilje er nyttige fenomener. Det er bare å blåse flammer i gnistene.

eldre bor på eldresenter og har begrenset mulighet for å formidle kunnskap og erfaring. Det å ta seg tid til å snakke med disse menneskene og høre deres historier kan være meget verdifullt, også når det gjelder urtemedisin. Terapeuter kan lære fra de eldste og de yngste. Barnas åpenhet og glede i å utforske er perfekt for å lære og dele kunnskap og erfaring om planter. Allerede som barn kan man ha en mestringsfølelse for egen helse. Formidling av kunnskap om helse, kroppen og planter behøver ikke å skje på en kjedelig måte. Det er mulig å formidle gjennom kreativitet. Gjennom billedkunst, dans, nytenkende teater, film, fortellerkunst og mange andre kunstformer. Wood (2004: 30) noterer at poeter har tradisjonelt formidlet kunnskaper om den naturlige verden i poesi som lett huskes og formidles videre. En terapeut som tar del i lokalmiljøet og som kjenner den godt, vet hva som finnes av ressurser. Dette kommer til nytte i praksisen da terapeuten kjenner til ressurssterke mennesker, slik som andre helsearbeidere, terapeuter, helserelaterte

’’

Uansett hvordan urteterapeuten velger å jobbe, er det meget sannsynlig at bevisstgjøring av urtemedisin i lokalmiljøet blir en del av arbeidet. Etter hvert som folk lærer nytteverdien av de medisinske planene, er det viktig at de også lærer seg interaksjonsrisiko med andre medisiner og eventuelt hvilke giftige planter disse kan bli forvekslet med under sanking. Sist med ikke minst er helhetlig kunnskap om den lokale naturen viktig blant annet for å unngå overhøsting og utrydding av ville vekster.

ret kan være litt vel mye å tenke på i det moderne Norge. Vi har bygget opp dårlige vaner når det kommer til forholdet mellom den menneskelige og den ikke-menneskelige verden. Likevel skader det ikke å være bevisst situasjonen. For en urtemedisiner som sanker på en bakketopp eller som leder et mangfoldig kurs; eller sitter stille under et bjørketre; eller heller mandelolje over tørket Hypericum i sola; eller legger noen groblader på et vepsestikk; er det uansett viktig å ha en opplevelse av helhet. Det kan være en påminnelse om at vi også er en del av landskapet. Det kan åpne for helhetlig forståelse og muligheten for helhetlig behandling. marikaapeurt@gmail.com

Arbeid med mennesker og planter

Villmarken ligger ikke så langt fra dørstokken for mange av oss. Enhver som jobber med medisinske planter har sitt eget forhold til jorda. Plantene kommer derfra, og på de fleste måter kan en si at det gjør vi mennesker også. Mange som jobber med urter bor i urbane settinger, men er omringet av plantene likevel. Flere medisinske planer er fylt av en så stor livskraft at de vokser frem gjennom asfalten (som løvetann, groblad og brennesle).

Referanser • Abram, D. (1997) The spell of the Sensuous : Perception and language in a more-than-human world. New York: Vintage books. • Wood, M. (2004) The practise of traditional western herbalism : Basic doctrine, energetics, and Classification.

naturterapeuten • juni 2016

25


AKTUELT

|

LENE DIESERUD ERTNER

FOTO: PER KVA ALE

BERØRING, – en legende og kontaktskapende kraft Lene Dieserud Ertner (f. 1969) er utdannet rosenterapeut og har kompetanse i flere metoder innen berøring, kommunikasjon og samspill: spedbarnsmassasje, taktil berøring, coaching og Marte Meo. Hun praktiserer som terapeut, veileder og foreleser.

26

naturterapeuten • juni 2016 2015

dret til å formidle dette, og satt på sporet av å finne teoretisk belegg for det jeg erfarte i disse viktige møtene. Jeg opplevde også at mange som fikk behandlinger både med Rosenmetoden og taktil berøring, syntes det var helt magisk det som kunne skje. For meg ble det viktig å se på hva det er som gjør at vi kan oppleve dette – og formidle det fantastiske ved at vi er skapt til å gi hverandre disse opplevelsene, til å hjelpe hverandre med våre bare hender. Og vet du, det folk opplever blir ikke mindre magisk selv

FOTO: MARIT HELGERUD

Jeg har med stor interesse lest boka «Berøring – i omsorg og lindring», den første fagboka rettet mot emnet berøring som komplementær behandling. Hva var din motivasjon for å skrive boka? Faglig sett hadde jeg over flere år erfart hvilke positive effekter det var mulig å oppnå ved bruk av fysisk berøring for å støtte, lindre, kommunisere og fremme velvære og helse både for friske klienter og pasienter i helsevesenet. Gjennom en gryende foredragsvirksomhet ble jeg oppfor-

Lene Dieserud Ertner.


om jeg vet mer om hvordan fysiologien ser ut til å henge sammen. Tvert imot. Vi ER natur, og det er fabelaktig hvordan den fungerer. Men ved å øke kunnskapen gir det oss en mulighet til å anvende berøringen mer bevisst og systematisk for å nyttiggjøre de aktuelle effektene for personens beste! Hvilken respons har du fått på boka fra ulike fagmiljøer? Responsen har vært veldig positiv, og det er jeg utrolig glad for! En god anmeldelse i «Sykepleien» like etter utgivelsen var en god bekreftelse. Det er også morsomt at den allerede har solgt mer enn andre fagbøker som heller ikke er pensum på grunnutdanninger foreløpig. Det er imidlertid svært gledelig at berøring som tema er kommet på timeplanen på videreutdanninger både på fagskoler og høyskoler. Det innebærer at boka er satt opp som anbefalt litteratur. Helsepersonell har rapportert at de opplever at det er fint å få bekreftet mye av det de har erfart i praksis, og lære mer om berøring som ikke-medikamentell behandling. Jeg vet også at flere selvstendige kroppsterapeuter har tatt vel imot boka og opplever at de har fått et mer spesifikt språk til å beskrive det de driver med, og tilgang til forklaringer om aktuelle effekter og virkningsmekanismer relatert til berøring, hvilket gjør at de erfarer sitt arbeide mer som et eget fagfelt.

Taktil berøring har en viss utbredelse her i Norge, men i Sverige for eksempel, er slik opplæring integrert i flere helsefaglige utdanninger. Innfallsvinkelen ved taktil berøring og de effekter som utløses, er imidlertid felles for mange berøringsmetoder all den tid man i prinsippet ikke kan unngå å utløse lignende effekter når man ved kroppsbehandling jobber hands-on, som for eksempel effleurage i klassisk massasje.

på engelsk: «love». Der og da forstod jeg ikke hva det var hun mente med det. Hadde hun svart «respekt» eller noe annet ville jeg kanskje tenkt at jo, det stemmer. Men kjærlighet, nei, det forstod jeg ingenting av. Så, da jeg på oppdrag skulle forfatte et kapittel til en annen fagbok i 2014, våknet jeg midt på natten med tittelen «Berøring – en håndfull kjærlighet». Da visste jeg med ett at nå var også jeg klar over det faktum Marion Rosen hadde sagt til meg den dagen, at arbeidet bygger på kjærlighet. Det var på et vis en stor lettelse å oppdage at jeg hadde forstått dette, og integrert det, siden jeg plutselig kunne få meg til å komme på den tittelen og vite med hele meg at det er sant! På veien frem til dette stedet i livet har det vært mange erfaringer med å gi slipp på fysiske spenninger, utligne gamle emosjonelle sår, gjenfinne gleden over å skape, og å våge livet stadig mer!

Du er utdannet innen flere retninger innen berøringsterapi, blant annet Rosenmetoden, og denne utdanningen innebærer at man selv går gjennom et terapiforløp. Hva husker du som de største innsiktene du opplevde i Rosenmetoden ? Min egenprosess gjennom utdanningen i Rosenmetoden, og alle de behandlingene jeg også har fått siden jeg var ferdig terapeut i 2005, har gjort en hel del med min livsanskuelse, min tillit til tilværelsen, mitt relasjonsmot og motet til å skape. Den aller største innsikten, som det for meg tok årevis å med hånden på hjertet kunne si at er sant, er at grunnlaget for metoden er kjærlighet. Jeg husker svært godt den dagen jeg i 2001 spurte Marion Rosen på en workshop i Sverige om hvilke verdier hun bygget arbeidet sitt på. Den vevre og gamle damen så på meg og svarte

Hvilke utfordringer opplever du som terapeut i Rosenmetoden? Det er ofte uvant for klientene å ikke kunne komme med en «bestilling», siden vi ikke fikser problemer. I Rosenmetoden gjelder en annen logikk. Vi møter alltid klienten her og nå, og siden vi alle er i stadig endring kan vi ikke på forhånd legge opp et ferdig behandlingsforløp. Det hand-

Hvilken respons har du fått fra andre? Temaet berøring er jo allmennmenneskelig, så noen er opptatt av at denne kunnskapen ikke må være forbeholdt et profesjonelt fagfelt, men burde komme langt bredere ut, – ja til folk flest! Det er jeg jo helt enig i, og det kan jo skje i et annet mer folkelig format, men det var viktig for meg å forfatte en fagbok i første omgang. Hvilken utbredelse har bruken av taktil berøring her i landet? Og hvordan er den sammenlignet med andre land vi kan sammenligne oss med?

naturterapeuten • juni 2016

27


AKTUELT

|

ler derfor mye om å erkjenne og anerkjenne at ting kan ta tid – å ha tillit til prosessen og la det man har inne i seg folde seg ut i sin egen naturlige kronologiske orden. Det hender folk blir veldig ivrige og vil «skynde seg til» endring, men det er også viktig å ha tid til å fordøye de innsikter, erkjennelser og kroppslige forandringer som kan oppstå i forbindelse med behandlingene. Det fine er, at når man gir seg over til denne måten å tenke om forandringer på, så finner mange mer ro i forhold til sin egen prosess, og kan tillate seg å tenke på det som livslang læring på veien til stadig dypere kontakt med seg selv, og ofte også med sine medmennesker. Da kan man komme til et punkt

Det beste arbeid hender kan gjere Det beste arbeid Hender kan g jere Er å ta i eit menneske Ingen kan ta I eit menneske Med knytta neve Ingen kan ta I eit menneske Med folda hender Det beste arbeid Hender kan g jere Er å opne seg Ingen ting er sterkare Enn ei knytta neve Som opnar seg Ta i eit menneske Folda hender Som opnar seg Kan g jere eit under Ta i eit menneske Det er det beste arbeid Hender kan g jere Kjell Oskar Selman

28

naturterapeuten • juni 2016

hvor man anerkjenner det som er og det som til enhver tid kommer. I dette ligger det stor grad av frihet. Er du i gang med nye bokprosjekter? Ja det er jeg. Det er en bok om personlige innsikter etter en 40dagers pilegrimsvandring fra Oslo til Nidaros i 2014, da jeg gikk for saken «Pilegrim for hospice». Altså handler den om personlig utvikling gjennom bevegelse, men sansestimuleringen for huden var også merkbar på denne vandringen! Og så må jeg få nevne at jeg nettopp har levert kapittelet «Helsefremmende berøring – viktig for oss alle» til en ny norsk lærebok om helsefremmende samhandling. Dette kommer i tillegg til to andre kapitler som er publisert i andre norske fagbøker: «Berøring – en håndfull kjærlighet» i «En verdig alderdom – omsorg ved livets slutt» (Sætrang Holm & Husebø, 2014) og «Taktil berøring og lett massasje» i «Demensguiden» (Solheim, 2015). Forøvrig har jeg i skuffen deler av manus til en bok om berøring i hverdagslivet, så vi får se om det blir tid til å gjøre noe med det også. Hva ville du kortfattet vektlegge som de viktigste aspektene ved massasje i vår hastige tid? En mulighet til å fylle på «berøringslageret»! En vei til å styrke antistress-systemet i kroppen og opprettholde god og stabil helse. Nå har jo mind-fulness blitt svært populært, men jeg tror ikke at det alltid er så lett å falle til ro bare ved hjelp av tanken. Vi mennesker er sosiale vesener, vi er til syvende og sist et flokkdyr, og skal vi kunne hvile optimalt tror jeg vi trenger hverandre. Det å oppleve massasje, bli strøket på huden, kjenne at noen tar tak i oss helt konkret, bli holdt, ja det er kanskje det som skal til for at tankene kan fare og utlignes. Samtidig, siden kroppen til enhver tid er her og nå, vil nettopp opplevelsen av nærvær styrkes. Jeg pleier å si at berøringsterapi er hands-on mind-fullness!

Hvor utbredt er det med spedbarnsmassasje? Det er et godt spørsmål, for å være ærlig vet jeg ikke det. Jeg håper og tror at mange foreldre berører og masserer barna sine etter beste intuitive evne! Men her i Norge har vi jo ikke noen etablert tradisjon for massasje som del av barneomsorg, så det kan være veldig fint å delta på et kurs i spedbarnsmassasje for å lære noen grunnleggende prinsipper og forstå enda mer av hvilke muligheter man som foreldre har til å fremme samspillet med barnet og gi omsorg og trygghet til barnet på en slik måte. Det kom en veldig bra ny norsk bok i fjor, Babymassasje, av kiropraktor Kristin Lien Selvaag. Har du noen erfaring med hvordan helsesøstre stiller seg til dette? Nei det har jeg ikke, bortsett fra at noen helsesøstre selv holder kurs i spedbarnsmassasje for nybakte foreldre, så vidt jeg vet. Men kunnskapen om den positive berøringens betydning er jo sentral i barneomsorg. Ikke bare viser historien at fravær av fysisk nærhet og berøring kan være skadelig og fatalt, men forskning viser etter hvert også at fysisk nærhet og berøring gir store positive effekter på vår menneskelige utvikling, liv og helse. Dette har en hel del å gjøre med det man omtaler som resiliens, hvilket er en form for motstandskraft. Fellesnevneren for flere aktuelle miljøfaktorer som man har sett har betydning for utviklingen av resiliens, handler nettopp om tilgjengelig og positiv nærhet og omsorg. Spedbarnsmassasje kan være en måte å styrke barnets resiliens på. Kanskje også viktig å nevne her at spedbarnsmassasje kan være fint for fedre som jo ikke får den nære kontakten med barnet som ofte moren gjør ved amming. For foreldre som får barn med ulike funksjonshemninger, gir spedbarnsmassasje og berøring en mulighet til å forstå og tolke barnets signaler bedre. Og den kan gi barn


FOTO: PER KVA ALE

og foreldre muligheter til positive øyeblikk som kan nå forbi de utfordringene for kontakt og samspill som funksjonshemningen kan gi. Hvilke fremtidige muligheter ser du for integreringen av berøring i det etablerte helsevesenet? Behovet for berøring er grunnleggende og allmennmenneskelig. Hvis vi først ser på berøring i forhold til livets begynnelse: For spedbarn og småbarns utvikling er behovet for berøring og nærhet av stor betydning. For tidlig fødte eller syke barn trenger kanskje enda mer oppmerksomhet, nærhet og omsorg enn friske barn. Flere studier viser at en tilpasset form for berøring bidrar til raskere vektøkning og bedre utvikling generelt sett hos disse barna. Når barna vokser raskere, kan de også skrives ut

tidligere fra sykehuset viser det seg! En bevisst måte å bidra til tilpasset nærhet og berøringskontakt mellom mor og barn på, er den såkalte kengurumetoden (KMC). Dette navnet spiller på hvordan kengurubarnet sitter i den lune pungen og har konstant tilgang til melken fra kengurumammaen. Målet med KMC er at mor og barn er sammen så mye som mulig. Ved Drammen sykehus åpnet det i 2012 en helt ny intensivavdeling med innføring av KMC. Der får alle pasientene, de sårbare barna, enkeltrom med mulighet til nettopp å være sammen med og tett inntil sine familiemedlemmer døgnet rundt. Ulike kroppsbehandlinger basert på berøring kan, anvendt bevisst som ikke-medikamentell smertelindring, trivselstiltak og miljøbehandling, dessuten bidra til viktig sansesti-

mulering og økt velvære for voksne og eldre pasienter i det etablerte helsevesenet. Selv har jeg svært gode erfaringer med nettopp dette knyttet til demensomsorg og i palliasjon (omsorg ved livets slutt). Metoden Individualisert berøring inngår for eksempel i kurs om tillitsskapende tiltak og miljøbehandling i regi av Senter for fagutvikling og forskning (Oslo kommune). Videre er det nylig gjennomført et fagutviklingsprogram i regi av utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland (2015). Der fant man at å være tilsted med pasientene på denne måten, gav en rekke helsefremmende bidrag. For eksempel så man at tiltakene bedret døgnrytmen til beboerne på sykehjemmene. De ble mer våkne på dagtid og hadde lengre perioder med sammenhengende

naturterapeuten • juni 2016

29


AKTUELT

|

søvn på natten. Man fant også at uro og angst ble redusert. Ved evaluering av tiltakene med et velværeskjema så man at beboerne fikk en bedring i emosjonell tilstand (økning av positive følelser og reduksjon av negative følelser) samt bedre skåre for mental tilstand med økt mental våkenhet og oppmerksomhet. Beboerne uttrykte også økt tillit til personen som hadde gitt berøringen, for eksempel sa en kvinne at hun følte seg trygg på vedkommende: «Jeg vet at du hjelper meg når jeg trenger det.» (s. 9). Alt i alt viste erfaringene med hudberøringen en positiv effekt på personer med demens som trenger trygghet og ro. Samtidig var det også positive effekter for personer uten kognitiv svikt, men som er i en ellers sårbar situasjon grunnet svekkelse og dårlig helse. Man fant generelt at tiltaket bidro til en opplevelse av trygghet og det å føle seg verdsatt, hvilket er grunnleggende for god livskvalitet.

Jeg vil si det slik, at kunnskapen og bevisstheten om berøringens effekter og muligheter i større grad må bli det vanlige helsepersonellet til del. Og parallellt med dette mener jeg man med stort hell kunne skolere flere kroppsterapeuter i hvordan tilpasse sitt fag til sårbare grupper som trenger noe tilrettelegging, men som kan ha stort behov for avspenning og kroppslig velbehag som et supplement til den omsorgen de ellers får. Hvilke ønsker har du for bruken av berøring i dagliglivet? Det har blitt sagt at berøring er vår tids største mangelsykdom. Når vi vet at berøring er livsviktig, kan vi også snakke om underernæring når behovet ikke er tilfredsstilt. Det er jo en utfordring at vi har mange enpersons husholdninger i Norge. Tidsklemme og andre sider ved vår velferd gir kanskje også et berøringstap for oss? Vårt velstandssamfunn har

gjort at de fleste husstander i dag gir mulighet til egne rom og senger for alle, og barnevogner og lekegrinder for småbarn. For ikke å snakke om konsekvensen av den teknologiske utviklingen der elektroniske innretninger og sosiale medier har fått en stor plass i hverdagslivet. Dette bidrar til at vi kan «holde» kontakten med hverandre uten at vi treffes, uten at vi er fysisk nær hverandre. Det kan ha mange fordeler. Men hvilke utilsiktede følger kan det få når vi vet at berøring og nærkontakt er så fundamentale behov? Så, på lik linje med at vi er blitt vant til å tenke på «fem om dagen» som det vi trenger av frukt og grønt, og «30 min om dagen», det vi trenger av fysiske aktivitet, skulle jeg ønske at vi også kunne se for oss at vi på samme måte faktisk trenger en dose fysisk nærhet og berøring for å holde oss friske! lene.ertner@fivrel.no

Bo lengre hjemme! Vi ønsker å klare oss selv, i vårt eget hjem. Hepro Arctic Løfteog hvilestol er et viktig hjelpemiddel for å oppnå dette.

HEPRO ARCTIC Løfte- og hvilestol

Kampanjepris fra kr 17.940,-

Hvilefunksjon

i vår nettbutikk og levering i Norge.

Oppreisings-funksjon

HEPRO - easy life 30

naturterapeuten • juni 2016

75 69 47 00

marked@hepro.no

hepro.no

© 2016 vdesign.no

Fraktfritt levert ved bestilling


Fagutdanning i massasjeterapi eller soneterapi Ønsker du å jobbe med mennesker?

Vi tilbyr to solide yrkesutdanninger - massasjeterapi og soneterapi. Undervisningen går på deltid over to år. Små klasser, kvalifiserte lærere og hyggelig læringsmiljø.

Utdanningene går over to år deltid, og studentene kan søke lån og stipend i Lånekassen.

Våre utdanninger er av de mest omfattende i bransjen og inneholder alle fag du trenger for å kunne starte opp som terapeut. Begge er fagskolegodkjent, noe som gir en trygg ramme rundt utdanningen.

Studentene kan søke lån og stipend i Lånekassen. INSTITUTT FOR HELHETSMEDISIN™

Geitmyrsveien 45B, 0456 Oslo. Tlf (+47) 22 04 67 00 E-post: ifh@ifh.no. www.ifh.no

Nye kull starter i Oslo og Bergen høsten 2016 - www.ifh.no

Lyprinol har gjennom mange år hjulpet nordmenn som sliter med leddene. Lyprinol er basert på et unikt ekstrakt av muslinger og dokumentert i mer enn 35 studier. Lyprinol er mer potent enn fiskeolje og kan også hjelpe mot lette astmatiske plager.

Vitalkost AS Tlf 33 00 38 70 www.lyprinol.tips


DEBATT

|

HILDE MOLDESTAD, LEDER NORSK HOMØOPATISK PASIENTFORENING

Trenger vi flere behandlerorganisasjoner? I Naturterapeuten april 2016 under Debatt har Thore Aalberg et innlegg hvor han stiller spørsmålet: Trenger vi flere behandlerorganisasjoner? Det viser seg ved videre lesning, at agendaen for innlegget dessverre er et annet enn hva tittelen antyder. Jeg finner det meget uheldig at Thore Aalberg, som selv var leder for Norsk Homøopatisk Pasientforening (NHPF) i mange år, nå gir seg til å kritisere foreningen og det sittende styret. Det var hovedsakelig praktiserende homeopater som satt i styret mens Aalberg var leder også, men da stilte han ingen spørsmål ved situasjonen! NHPFs lover er selvfølgelig blitt endret over årene, fra at ingen praktiserende homeopater fikk sitte i styret, til at dette nå lenge har vært tillatt. Som situasjonen har vært nå i mange år, er det vanskelig å få med vanlige medlemmer i styret generelt, og det er spesielt vanskelig å få med medlemmer som har god innsikt i homeopati. Dagens situasjon er helt annerledes enn den var i 1951 da NHPF ble startet av gartner og homeopat Einar Larsen og en del entusiastiske homeopati-interesserte trøndere. Homeopatien er i dag internasjonal, det foregår mye forskning på homeopati, og kunnskapsmengden innen homeopati har økt voldsomt. Det er vanskelig å se for seg hvordan et styre med ikke-homeopater skulle kunne finne fram til forskningsresultater, finne fram og oversette artikler, selv produsere interessant stoff til Homøopatisk Tidsskrift, eller skrive velbegrunnede høringsuttalelser med mye mer. Aalberg kritiserer også at noen i styret deltar i styret til en reell behandlerorganisasjon (NHL), noe som kun er en fordel og gir mulighet til mer informasjonsutveksling, kommunikasjon og inspirasjon.

32

naturterapeuten • juni 2016

At Norsk Homøopatisk Pasientforening sluttet å være en pasientforening fra årsmøtet i 2015, det tidspunktet da Thore Aalberg gikk av som styreleder, er en merkelig påstand. Pasientforeningen har på ingen måte gått over til å være en behandlerorganisasjon, slik man kan få inntrykk av i Aalbergs innlegg. Han blander kortene og skaper forvirring. Norsk Homøopatisk Pasientforening er en annen type pasientforening enn de fleste andre pasientforeninger i Norge, som for eksempel Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Revmatikerforeningen og lignende. De fleste vanlige pasientforeninger sponses av legemiddelindustrien, samt myndighetene i mange tilfeller, noe som letter driften betraktelig. Denne økonomiske fordelen har NHPF aldri hatt. Opprinnelig var navnet Norsk Homøopatisk Forening, men en navneendring ble gjort i 1992, ut fra et ønske om å profilere foreningen som en forening for brukere av homøopati. Dette skjedde samtidig med at foreningens lover ble modernisert og

tilpasset nåtidens språk. Man ønsket også å hindre sammenblanding med Norske Homeopaters Landsforbund (NHL), som er en behandlerorganisasjon. Mange mener nå at foreningen med fordel kunne fått et enda mer presist navn, som for eksempel Norsk Forening for Homeopati-interesserte. Ikke alle medlemmer definerer seg som «pasienter», selv om de er interessert i å lære mer om homeopati. Med utgangspunkt i medlemmenes hovedinteresse – å få mer kunnskap om homeopati – er det naturlig å anta at praktiserende homeopater har mye å bidra med. Således er det vanskelig å forstå hvordan Thore Aalberg forestiller seg «lojalitetskonflikter» med praktiserende homeopater i styret. Å sammenligne NHPFs styre med «et forhold mellom Legeforeningen og Kreftforeningen» er fullstendig skivebom! Vær med og støtt fritt helsevalg, tilgang til godt utdannede homeopater og tilfredsstillende tilgang på homeopatiske medisiner ved å være medlem i Norsk Homøopatisk Pasientforening!


Norsk Homøopatisk Pasientforening, NHPF Norsk Homøopatisk Pasientforening er en landsdekkende forening som ble stiftet i 1951 etter initiativ fra homøopat og gartner Einar Larsen. Norsk Homøopatisk Pasientforenings medlemmer er personer som anerkjenner og støtter homøopati som behandlingsform, og som benytter seg av homøopatisk behandling ofte eller i blant. Homøopati er komplementær til den vanlige medisinen. De fleste trenger begge deler i løpet av livet. Hvis du ønsker å støtte homøopatien i Norge, kan du bli medlem av Pasientforeningen. Da mottar du Homøopatisk Tidsskrift fire ganger i året. Her finner du artikler om homøopati, homøopatiske medisiner, hvordan homøopatien virker og om pasienter som har blitt friske ved hjelp av homøopatisk behandling.

Norsk Homøopatisk Pasientforening er den eldste pasientforeningen i Europa, og har nærmere 800 medlemmer fordelt over hele Norge. De senere årene er det blitt etablert pasientforeninger i mange Europeiske land. De samarbeider i EFHPA (European Federation of Homeopathic Patient’s Associations). Pasientforeningen har siden 1951 kjempet for homøopati og pasienters rettigheter. Foreningens formål er å • bidra til økt forståelse for homøopati • bidra til homøopatiens utbredelse • bidra til vitenskapelig og offentlig anerkjennelse av homøopati • bidra til å sikre pasienter en forsvarlig og rimelig homøopatisk behandling

Hilde Moldestad, leder i Norsk Homøopatisk Pasientforening.

Kortfattet historikk Rettssak mot staten

I «Giftplakatloven» av 1904 var det bare leger som kunne skrive ut medisin som inneholdt gift. Argumentasjonen fra Helsedirektoratet, med Karl Evang i spissen, var ganske hul. Folk kunne ikke lenger kjøpe homøopatmedisin fordi den var giftig, men i samme åndedrag ble det hevdet at den var virkningløs. På bakgrunn av dette gikk Norsk Homøopatisk Pasientforening til rettssak mot staten. Etter først å ha tapt i Oslo Byrett i 1963 og i Eidsivatings lagmannsrett, vant foreningen frem i Høyesterett i 1966. Med det tok enda et år før Sosialdepartementet friga salget av såkalt giftig homøopatisk medisin. Dette sikret at de fleste homøopatiske medisiner fritt kunne selges over disk på landets apotek.

Aarbakke-utvalget

Foreningens hovedmålsetting har i alle år vært å spre informasjon om homøopati og bidra til anerkjennelse av denne behandlingsformen. Det gjenspeiler seg i medlemsbladet, Homøopatisk Tidsskrift. I tillegg settes fokus på helse og sykdom generelt, ernæring, vaksinasjonskader, skadelige legemidler, samt negative følger av sprøytemidler og andre forurensninger i vår moderne sivilisasjon. En forening med mange medlemmer står sterkere og har større påvirkningskraft i arbeidet for homøopati og muligheten til å kunne få homøopatisk behandling. Så hvis du er interessert, ta kontakt med NHPF på telefon (48 36 92 19), send en Facebook-melding eller send mail til post@nhpf.no med opplysninger om ditt navn og adresse. Deretter sender vi deg Homøopatisk Tidsskrift og en giro for innbetaling av årsavgiften. Du kan også benytte kontaktskjemaet som finnes på www.nhpf.no

I 1999 ga mange års arbeid resultater, og NHPF ble representert i referansegruppen til Aarbakke-utvalget, og hadde møter med Stortingets helse- og sosialkomité. Men siden Aarbakke-utvalget la frem sin innstilling i 1997 har dessverre arbeidet med å få en autorisasjonsordning for homeopater ikke lykkes.

Underskriftskampanje

Foreningen startet våren 2001 en underskriftskampanje mot MOMS på homøopatiske tjenester og samlet i løpet av kort tid inn 30.000 underskrifter. Dette bidro til at regjeringen vedtok at homøopati og akupunktur skal være unntatt merverdiavgift! Norsk Homøopatisk Pasientforening Hilde Moldestad, leder

naturterapeuten • juni 2016

33


A KTUELT

|

LIDIA IVANOVA MYHRE, GENERALSEKRETÆR NNH

Generalisering – en utfordring for den naturmedisinske bransjen

Kjære naturterapeut, Jeg ønsker å rette oppmerksomhet mot et tema jeg anser viktig for både NNH og alle andre som arbeider seriøst for utviklingen av naturterapi og naturmedisin i Norge. I følge NIFAB/NAFKAM er det ca. en million mennesker i Norge som bruker naturmedisin i en eller annen form. Det er gledelig at det er mange fornøyde brukere blant det norske folk. NNH skal jobbe hardt framover for å opprettholde denne tilliten. I den korte tiden siden jeg begynte i NNH, har jeg likevel erfart at den naturmedisinske bransjen utsettes for en negativ generalisering fra ulikt hold. Dette skjer som regel etter at useriøse aktører i bransjen har blitt avslørt for fusk som kan, eller i enkelte tilfelle har ført til uheldige konsekvenser. Slike eksempler skal tas med det største alvor, og tiltak må iverksettes for å hindre at slikt kan skje. Den naturmedisinske bransjen er ikke alene når det gjelder eksempler på uheldig pasientbehandling. Gjennom media får vi informasjon om at svikt i rutiner, feil ved behandling og medisinbruk har gitt uønskede virkninger også innen skolemedisin. Som for naturmedisin, er en generalisering av skolemedisin på bakgrunn av slike tilfeller urimelig. Det vitner om dårlig dømmekraft og manglende faktakunnskaper. Et ferskt tilfelle som jeg kom bort i for noen få uker siden, er tankevekkende. En person uten hverken skolemedisinsk eller naturmedisinsk bakgrunn kom med sterke meninger om naturmedisin, og fremførte disse på en måte som ligger på grensen av det man kan oppfatte som allmenn folkeskikk. Personen kan selv ha hatt, eller kanskje kjenner noen med dårlig

34

naturterapeuten • juni 2016

erfaring fra bruk av naturmedisin. Det er helt greit å uttale seg som privatperson, men dersom man gjør det på vegne av en organisasjon eller institusjon, er dette straks mer alvorlig. Historisk sett har generalisering av menneskegrupper ført til negativ samfunnsutvikling. Fremfor å bygge broer, har generalisering ført til stagnering av viktige prosesser, samfunnsmessig og fagmessig. Hverken politikk eller fag er tjent med mennesker som ser verden i svart-hvitt. Elbert Hubbard har sagt: «Oppskriften på evig uvitenhet: Vær fornøyd med de kunnskapene du har».

Stortinget vedtok Ot.pr. nr. 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom m.v. Jeg ønsker fortsatt en seriøs og konstruktiv dialog mellom representanter fra både skolemedisin- og naturmedisinbransjen, der pasientens trygghet står i fokus. Politikere har også en viktig rolle i dette arbeidet. Forskning på området må styrkes. Det må være et mål å finne veien til et fruktbart samarbeid og kunnskapsdeling mellom alle seriøse aktører. Til det beste for pasienten. org@nnh.no


ANNONSE

Omega-3 + probiotika = sant Hver for seg antas både omega-3-fettsyrer og ulike sammensetninger av tarmbakterier å være viktige for helsa. Forskning indikerer også at vi kan få enda bedre effekt hvis vi tar dem sammen.

F

iskeolje og probiotika er to av våre mest brukte kosttilskudd. Omega-3-fettsyrer bidrar til å holde betennelser i sjakk i kroppen og er viktig for å regulere immunforsvaret. En sunn tarmflora er en annen, viktig brikke i arbeidet for å holde oss friske, og mange bruker probiotika for å bygge opp og vedlikeholde tarmens bakterieflora. I tillegg til sine individuelle egenskaper, jobber omega og probiotika også ekstra godt sammen. En av tarmbakterienes oppgaver, er å sørge for en velfungerende barrierefunksjon i tarmen slik at ikke uønskede stoffer trenger gjennom tarmen og inn i blodet. Mangel av spesielt bakterien Bifidobakterie kan gjøre denne barrierefunksjonen dårligere, og vi risikerer at flere uønskede stoffer slipper gjennom fra tarmen og ut i kroppen. Det er her tarmbakteriene ser ut til å kunne få hjelp av den rette fettsyren. Alan C. Logan ved Harvard Medical Schools Department of Continuing Medical Education beskriver denne synergien i en bloggpost. Han forteller at studier har vist at omega-3-fettsyren Eicosapentaensyre (EPA) gjør at tarmbakteriene fester seg bedre til tarmslimhinnen. Museforsøk har også vist at EPA har økt nivåene av Bifidobacteria hos musene. Til gjengjeld har probiotika vist seg å kunne bidra til å øke opptaket og øke nivået av omega-3 i cellene.

Logan peker på en viktig forutsetning som må være til stede for at dette skal bli et lykkelig samarbeid; at probiotikaen er levedyktig i tarmen. Fuktighet fra fiskeolje kan redusere kvaliteten på bakteriene. Dette må tas hensyn til for å få den beste effekten av begge tilskuddene, og minner oss om at det i denne sammenhengen – som i mange andre situasjoner – er viktig å velge riktige produkter.

S

SanBiota har probiotika for en rekke tilstander. De ulike bakteriestammene er sammensatt for å kunne gjenopprette ulike typer ubalanser i tarmfloraen. Hvis vi ikke har den rette balansen i vårt tarmsystem, hindres opptaket av næringsstoffer fra mat og tilskudd. De gode tarmbakteriene hjelper med den siste nedbrytningen av kostens næringsstoffer og danner energi til den aktive transporten gjennom tarmveggen og ut til blodbanen.

Eva Badendyck svarer på dine spørsmål om Probiotika.

anBiota probiotika er tørkede tarmbakterier som skal gjenopplives ved å bli tilført vann. Det gjøres best ved å tilsette ønsket dose probiotika, som oftest mellom 1/2 og 1 teskje, i et glass lunkent vann. Denne blandingen skal stå minst 15 minutter for å bli reaktivert før den drikkes. Det er best å drikke disse rehydrerte tarmbakteriene rett før sengetid så de har god tid til å passere og feste seg i hele mage- og tarmkanalen i løpet av natten. Bakteriene i SanBiota probiotika blir tørket (dehydrert) i sin mest aktive livsfase. Når de blir vekket til live (rehydrert) fortsetter de sin naturlige vekstfase. SanBiota er også tilsatt prebiotika, som er maten til probiotikaen, for å gi bakteriene med seg en ”nistepakke” gjennom fordøyelseskanalen slik at de fortsetter å vokse og fester seg til tarmens slimhinne.

Vegard Holum svarer på dine spørsmål om San Omega-produktene.

Som terapeut vil du få spesielt gode tilbud.

Ta kontakt med Vegard på telefon eller e-post.

Ta kontakt med Eva på telefon eller e-post. Foto: Eva Badendyck

Uønskede bakterier, sopp, virus eller parasitter i tarmkanalen kalles dysbiose. En slik tilstand kan gå kraftig ut over vårt opptak av næringsstoffer. Alt for mange mennesker har dårlig fordøyelse, dysbioser eller nedsatt næringsopptak, og derfor vil SanBiota probiotika nesten alltid kunne inngå i den grunnleggende tilskuddsplanen.

Foto: Vegard Holum

Holum Consulting AS

San Helse AS

www.sanbiota.no tlf: 400 65 333 eva@holcon.no

www.sanhelse.no tlf: 400 75 222 post@holcon.no


B-BLAD • Returadresse: NNH, Skippergata 9, 0152 OSLO

r koster Madrasse 0,fra 5 30 er fra n Sengebun

1 900,-

Er det mulig å sove 30% bedre?

• Hver seng og madrass spesialtilpasses din kropp • Sengen gir optimal liggekomfort og trykkavlastning • Green Sleep’s sovesystem bidrar til at du får mer av den viktige dypsøvnen, samt bedre blodsirkulasjon i rygg, nakke og hofter • 100% pustende, naturlige og økologiske materialer • Ingen syntetiske materialer, springfjærer eller metaller • Alt er håndlaget – vi leverer alle størrelser Fordelaktige priser – rett fra produsent!

Madrassmaterialet består av 100% økologisk rågummi «Hevea Brasiliensis», som er naturlig antibakterielt.

Flexsystemet i sengebunnen tilpasses din kropp: Myk, medium eller fast.

Madrassen tilpasses kroppen din ved hjelp av tre lag, tre soner og tre fastheter: Myk, medium eller fast.

Sengebunnene er laget av bøk. Velg mellom: Insert, sitter eller electro.

Ring 97 99 84 00 så gjør vi en avtale om demo! Showroom: Kjelsåsveien 114, 2.etg., 0491 Oslo www.greensleep.no

Profile for Naturterapeuten

Naturterapeuten 02 2016  

Naturterapeuten 02 2016  

Advertisement