Vår Fuglefauna nr. 4-2025

VÅR FUGLEFAUNA

ÅRGANG 48 4 VINTER 2025

N SHAKE.

INGEN RISTING. INGEN TVIL. INGEN NØLING.

Vår Fuglefauna utgis av BirdLife Norge, Sandgata 30 B, 7012 Trondheim. E-post: post@birdlife.no. Tlf.: 73 84 16 40.

Ansvarlig redaktør: Magne Myklebust. E-post: vf@birdlife.no Øvrige redaksjonsmedlemmer:

Martin Eggen, Ramberg

Morten Günther, Fredrikstad

Sine Hagestad, Oslo

Viggo Ree, Stokke

Paul Shimmings, Malvik

Redaksjonen er avsluttet 17. november 2025

Abonnement for biblioteker, institusjoner, organisasjoner o.l.: kr 500 per år.

Honorar utbetales ikke for artikler eller bilder. Bilder som leveres inn til BirdLife Norge kan bli benyttet i flere av våre informasjonskanaler. Fotografer må selv angi eventuell begrensning på bruk av bilder.

Tidsfrister for bidrag til Vår Fuglefauna: 1/26: 1. februar 2026

2/26: 1. mai 2026

3/26: 1. september 2026

Trykk: Skipnes Trykkeri AS, Trondheim. Sats og layout: Magne Myklebust. Vignetter til faste spalter: Ragnar Vikøren og Oddvar Heggøy.

ISSN: 0332-5601. Opplag: 6300 eks.

Forside: Gjerdesmett. Kjært barn har mange navn. I Norge har vi mange dialektnavn på arten. Gardsmett, gjerdekonge, Per smjugar, Tomas i gjerdet, tommeliten og navepist. Det finnes flere. Krinkelkrokenes fugl har en solid plass i fuglenes kulturhistorie, og det kan du lese om på s. 212–213. Foto: Frode Falkenberg.

VÅR FUGLEFAUNA

186 Leder

4-2025 Årgang 48

187 Axel Emil Thorenfeldt: Bevinget kunst. Fuglebrettets gleder

188 Naturvern

190 Paul Shimmings, Jan Erik Røer & Sine Hagestad: Granmeis – liten i størrelse, men engasjementet i befolkningen er stort

196 Peter S. Ranke & Frode Falkenberg: Gråspurv er Årets fugl 2026

200 Martin Eggen: Unge ornitologer finner veien til BirdLife Norges fuglestasjon på Lista

204 Sine Hagestad: Ta naturen tilbake – en nasjonal dugnad

206 Sine Hagestad: Akutt situasjon for lomvier i Oslofjorden

208 Knut Henrik Dagestad: Dvergterne som hekkeart i Norge

212 Simon Rye: Fuglenes kulturhistorie. Den lille, store gjerdesmetten

214 Martin Eggen: Tvillingartene. Røde, dirrende stjerter

216 Øystein R. Størkersen: Nytt fra fuglenes verden

220 Nytt fra BirdLife Norge

228 Bjørn Mo: Fotonøtta

232 Nytt fra felten

238 Anmeldelser

240 Magne Myklebust: Nyvinning fra Swarovski: AT Balance er et håndholdt teleskop uten rystelser

AT/ST Balance – bildestabilisert teleskop fra SWAROVSKI OPTIK

To ferske modeller bildestabiliserte teleskop – klare til test i vår butikk!

AT/ST Balance har optisk bildestabiliseringsteknologi som leverer et fjellstøtt bilde, uten optiske fortyrrelser eller digitale forsinkelser. Fungerer fint på frihånd til 35-45x forstørrelse!

Begge modeller har faste (ikke utskiftbare) zoom-okularer, og kommer med oppladbare batterier som er nødvendig for stabiliseringen.

Stabiliseringen utligner rystelser, motordur (ved skåding i bil) og vind. Kan brukes håndholdt ombord i større båt (ferge). Fotografering med mobiladapter på frihånd er mulig.

Nye oransje NL Pure modeller!

SWAROVSKI OPTIK - Burnt orange!

SWAROVSKI OPTIK’s grønne kikkertfarge er funksjonell og anonym. Mange har derfor satt pris burnt orange fargen, som gjør kikkerten synlig i stedet for å gjemme den bort. Nå får du flere av NL Pure modellene både i oransje eller grønn.

Perfekt for tur og reise!

Ta med deg AT/ST Balance på tur og opplev fugler og natur med fantastiske SWAROVSKI OPTIK.

Nyt fuglene på store forstørrelser – uten stativ!

AT Balance 18-45x65 vinklet teleskop

Mer lys og størst forstørrelse.

Vinklet kropp gir lavere løftehøyde. Det er mindre anstrengende over tid.

Synsfeltet er 55-30m v/1000m.

Vekt 1470 g. Mål 27x8,3x15cm.

Pris kr 39 500

ST Balance 14-35x50 rett teleskop

Rett innsyn og mindre objektiv.

Lavere vekt gjør ST enklere å ta med. Mer intuitivt å bruke.

Må løftes høyere for innsyn. Synsfeltet er 70-39m v/1000m.

Vekt 1300 g.

Mål 27x9x8 cm.

Pris kr 37 300

SWAROVSKI OPTIK er anerkjent for sine kvalitetskikkerter innen fugleog jegermiljøene. Både når det gjelder robusthet, optisk kvalitet, ergonomi og design scorer kikkertene svært høyt.

Tilbudskampanje Nikon kikkert

Nikon har før jul og nyttår tilbud på mange av sine modellserier. Kampanjeslutt 29. desember.

Nikon Sportstar EX 10x25

Sportstar er en kompakt foldbar og vanntett lommekikkert. Stort synsfelt og god bildekvalitet. Robust, lett og hendig. Vår mest solgte lommekikkert.

Pris kr 999 kr 1395

Nikon Prostaff P3 - Standardmodell

Nikon Prostaff P3 er en standard modell med god lysstyrke. Nikons rimeligste takkantmodell er lett, vanntett, solid og hendig. Kikkerten har flott design og brukbar optikk som gir mye for pengene!

Prostaff P3 8x30 – kr 1450 kr 1788

Monarch M7 - Stort synsfelt & god optikk

Monarch M7 er en lett og god kikkert i den øvre mellomprisklassen. M7 har et spesielt stort synsfelt og optiske egenskaper som gir et lys og fint bilde. Kikkerten er lett, vanntett og har god nærgrense på 2,5 m.

Monarch 7 8x30 – kr 4095 kr 4989

Monarch 7 10x30 – kr 4390 kr 5185

Monarch 7 8x42 – kr 5260 kr 5789

Monarch 7 10x42 – kr 5490 kr 6490

Prostaff P3 10x30 – kr 1590 kr 2090

Prostaff P3 8x42 – kr 1690 kr 2290

Prostaff P3 10x42 – kr 1890 kr 2469

Nikon Prostaff P7 - Standard +

Optisk kvalitet er bedre enn

Prostaff P3, men noe svakere enn Monarch-modellene. P7 er en robust og god kikkert med den beste optikken du kan få i prisklassen 2000–3000 kr. Vanntett med stort synsfelt.

Prostaff P7 8x30 - kr 1890 kr 2288

Prostaff P7 8x42 - kr 2490 kr 3069

Prostaff P7 10x42 - kr 2690 kr 3290

Monarch M7+ – Eksklusiv modell!

M7+ 8x30 er en spesialutgave av M7 med optisk ”flatfield” konstruksjon. Det gir svært god optikk, helt unikt i denne prisklassen. Ekstra god kantskarphet. Nærgrense 2,0 m. Vekt 475 g,

Prisgunstig toppmodell med flatt bildefelt og ED-glass. God kantskarphet og behagelig bilde. Vanntett med nærgrense (2 m)

Monarch HG 8x30 - kr 8 490

Monarch HG 8x42 - kr 9 690

Monarch HG 10x42 - kr 9 990

Nikon Stabilized lommekikkert

Den minste av billedstabiliserings-kikkertene vi har sett til nå. Du vil bli overrasket over hvor mye roligere bildet blir med bildestabilisering. Det forblir også rolig selv om du følger fugler i flukt eller panorerer.

Stabilized 10x25 S – kr 9590

Stabilized 12x25 S – kr 9790

Monarch M7+ 8x30 - kr 5990

Nikon Prostaff teleskop

Redusert pakkepris med stativ

Rimelige teleskop for fuglekikking, felt- og terrassebruk. Vanntett med skarpt bilde og høy synskomfort. Leveres i sett med teleskophus, okular og Manfrotto 290 stativ med 128 RC2 videohode. Vi har også alternativ med Manfrotto 290 karbonstativ til gunstig pris.

Prostaff 60mm 30x okular

Manfrottostativ Nå kr 7690

Prostaff 82mm

20-60x okular Manfrottostativ Nå kr 9290

Nikon Monarch HG -22–28 %

BirdLife Norge skal ha flere lokallag

BirdLife Norge er en grasrotbevegelse.

Det er medlemmene og de tillitsvalgte som er foreningens største ressurs. Dette er helt grunnleggende og en viktig erkjennelse. Vi har folk på bakken i hver bygd og by i hele landet, som er kunnskapsrike og følger med på fugler og natur i sitt område over tid.

Men mange føler seg nok litt alene med sin fugleinteresse og sitt naturengasjement. Derfor har vi satt oss mål om flere lokallag i strategiplanen. Fylkesavdelingene må jobbe med å lage en hensiktsmessig og god struktur for lokallag i sin region. Vi trenger lokallag i alle fylker, spesielt i de fylkene som ikke har noen lokallag i dag. Målet er at alle skal ha et aktivt fuglemiljø nært seg. Grunnlaget for aktivitet og måloppnåelse i vår organisasjon er aktive lokale avdelinger. Derfor ønsker vi at det skal etableres flere lokallag i BirdLife.

Noen får det også til akkurat nå. Kongsvinger lokallag ble opprettet 10. november i år, sør i gamle Hedmark fylke. Vi har lenge manglet et lokallag her, og nå er det endelig på plass. Gratulerer til dere som gjorde det mulig! Akkurat nå har vi 57 lokallag. Vi er stolte av dere! Og det er plass til flere. Dobbelt så mange minst. Alle steder med eget fotballag bør også ha et eget lokallag av BirdLife Norge. Med det som utgangspunkt er det store muligheter.

Så hva er det egentlig som trengs for å starte lokallag? Jeg har vært med i oppstartsprosessene for mange lokallag de senere år. Løsningen er enkel. Man trenger først og fremst bare én person for å lykkes. En gründer. En som tenker at vi trenger et lokallag av BirdLife her. Det er mulig å få til. Vi starter det nå! Folk med initiativ og riktig kompasskurs er alt. Da er man nesten i mål allerede.

Å møte likesinnede i BirdLife Norges lokallag og fylkesavdelinger er inspirerende og lærerikt. Medlemsmøter med foredrag og kurs arrangeres av mange lokallag og fylkesavdelinger. Her er det kurs i fuglesang i BirdLife Oslo og Akershus. Foto: Håkan Billing.

Resten er nokså enkelt og rett frem. Man må snakke med fylkesavdelingen og høre om det er greit å starte et lokallag her. Kanskje må man snakke med nærliggende lokallag for å sjekke om det er noe ledig territorium i området. Forankringen er nødvendig, og så må man få utdelt et sett med standard vedtekter for lokallag, der man bare setter inn sitt egen navn. Så må man få med flere som kan danne et første styre. Folk som er gode på litt forskjellige ting. Så må et oppstartsmøte gjennomføres der vedtekter vedtas og et første styre velges. Hvis man så lager en aktivitetsplan med noen møter, turer, falkeklubb, kurs og andre aktiviteter så er man oppe og går.

Man kan få hjelp og inspirasjon til nesten alt. Det er lett å få folk til å bli

med. Noen medlemmer finnes allerede og flere kommer til når man starter opp. Støtte til aktiviteter får man etter hvert som man lager en god plan. Men noen må ta selve initiativet. Noen må starte prosessen. Ellers blir det ikke noe av. Jeg håper det er deg. Hvis du har lyst til å starte lokallag i ditt område så heier jeg på deg. Vi trenger deg som vil gjøre noe for andre. Skape naturglede og engasjement sammen med andre. Ta kontakt med din fylkesavdeling og sett i gang. Ta gjerne også direkte kontakt med meg eller andre i sentralorganisasjonen. Hvis du har initiativet, så hjelper vi deg å opprette deres nye lokallag sammen. Det går fint. Vi er nesten i mål!

Kjetil Solbakken, generalsekretær

Fuglebrettets gleder

Jeg kan ikke beskrive hvor viktig fuglebrettet har vært for min naturinteresse. Likevel har jeg ikke malt noen bilder av det. Studier av enkelte arter har det selvsagt blitt, men å fange helheten på fuglebrettet har jeg av en eller annen grunn ikke forsøkt. Slik blir det ofte med nære ting. Så tok WWF Verdens naturfond kontakt og spurte om jeg ville være med på prosjektet «Fugleskolen», der de skal inspirere folk til å gjøre hagene bedre for fugler. De ville lage en plakat med vanlige hagefugler som fra prosjektets start i januar kunne sendes ut gratis til alle som ønsket seg den og forhåpentligvis spre litt fugleglede til norske hjem. Vet man hvordan fuglene ser ut, er det lettere å bry seg om dem.

De 20 vanligste artene fra BirdLife Norges årlige hagefugltelling var plukket ut som modeller, og jeg spurte om spurvehauken fikk være med også (den er ikke tallrik på fuglebrettet, men har stor makt når den først innfinner seg). Skisser ble laget, omriss tegnet opp og så var det bare å smøre seg med tålmodighet. Å male plansjer er ikke det morsomste jeg gjør, men det er noe deilig med å se dem vokse fram. Fugl for fugl får sine farger med spisse mårhårspensler, og langsomt fylles arket med liv. Dette er ikke som å male landskap eller jobbe i felt der hva som helst kan skje og man aldri vet når bildet er ferdig. Her vet jeg akkurat hva som skal skje, det er bare å ta for seg fjær for fjær, nebb for nebb, og til slutt er arket fullt. Selv om jeg har malt alle disse artene før, ble det nå tydeligere hvor fantastiske farger de har. De er virkelig «små lykkepiller», som Martin Eggen så treffende skriver i sin nye bok. Det er bare å ta med seg kaffekoppen til vinduskarmen og nyte livet der ute.

Ved Axel Emil Thorenfeldt

Vi gir ikke opp Hotranbukta!

Langs Trondheimsfjorden, ved utløpet av Hotranvassdraget i Levanger, ligger et elvedelta med ålegrasenger, fugleliv og et rikt biologisk mangfold. Her møtes elv og fjord, ferskvann og saltvann, i et elvedelta som er blant de mest verdifulle naturtypene vi har i Norge. Selv om regjeringen har vedtatt at store deler av bukta skal fylles ut, gir ikke BirdLife Norge opp.

Av Martin Eggen, naturvernrådgiver i BirdLife Norge

Deltaene våre fungerer som barnehager for fisk, rasteplasser for trekkfugl og leveområder for en rekke arter som ellers har få steder å være. Nå står Hotranbukta i fare for å bli delvis fylt igjen. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) godkjente i august en reguleringsplan for å utvide industriområdet på Fiborgtangen, der Norske Skog ønsker å etablere et nytt fôr- og kaianlegg. Planen innebærer omfattende utfylling og mudring i sjøen – rett inn i et sårbart elvedelta. BirdLife Norge har lenge jobbet mot planene. Departementet innrømmer selv at tiltaket vil få «negativ påvirkning på ålegrasforekomster og redusert funksjonsområde for sjøørret», og at det er stor

risiko for at miljømålene i området ikke kan nås. Likevel valgte de å godkjenne planen. Vi i BirdLife Norge mener dette er feil, både naturfaglig og juridisk, og har sammen med Naturvernforbundet og lokale lag sendt en formell begjæring om omgjøring av vedtaket. Det betyr at vi ber departementet trekke tilbake sin godkjenning og gjøre en ny vurdering av saken.

Elvedeltaer må bli prioritert i arealplanleggingen

Elvedeltaene våre er livsnerver i kystnaturen. De binder sammen land og sjø, filtrerer vann, demper flom og gir rom for et mangfold av arter. For sjøfugler, vadefugler og andefugler er slike

områder avgjørende som hekkeplasser, rasteplasser og matfat. Når deltaer fylles igjen, mister fuglene viktige næringsområder og hekkeplasser.

I Hotranbukta er det registrert rike ålegrasenger og bløtbunnsområder, og deltaet er en viktig del av økosystemet i Hotranvassdraget. Her lever bunndyr som igjen er mat for fisk, som sjøørret og småsei. Fylles bukta igjen, er det et irreversibelt tiltak, og Norge mister nok et elvedelta. Når deltaer forsvinner, forsvinner også økologiske funksjoner som har tatt lang tid å bygge opp. Derfor er det særlig alvorlig at denne utbyggingen er planlagt nettopp i en truet og kritisk naturtype. Dessverre er elvedeltaer spesielt utsatt for utfyl-

Sandlo er en hekkefugl i Hotranbukta. Foto: Torborg Berge.

linger, enten fordi de ligger nær industri og menneskelig aktivitet, eller fordi de rett og slett er billige å bygge på. Behov for havner og lignende, som nødvendigvis må ligge ved sjø, gjør dem også sårbare.

BirdLife Norge har i en årrekke jobbet for at elvedeltaer skal få en ekstra beskyttelse i lovverket, blant annet har vi foreslått dem som en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven, en status myndighetene våre kan velge å gi dem.

Departementet bryter med egne miljømål

Norge har forpliktet seg til å ta vare på vannmiljøet gjennom EUs vanndirektiv, som vi følger via den norske vannforskriften. Målet er klart: Alle vannforekomster skal ha minst «god økologisk tilstand». For å fravike dette må helt spesielle vilkår være oppfylt, og unntak skal tolkes strengt.

Departementet innrømmer at miljømålene trolig ikke nås, men mener likevel at samfunnsnytten av prosjektet er større enn tapet av natur. Det argumenteres blant annet med behov for kraftfôr til landbruket, arbeidsplasser og beredskap.

Men slik kan ikke loven forstås. Vannforskriften gir ikke adgang til å ofre natur bare fordi et tiltak kan være lønnsomt eller praktisk. EFTA-domstolen har nylig slått fast at unntak bare kan gis når det foreligger tvingende allmenne hensyn, ikke bare økonomiske interesser eller generelle samfunnsfordeler. Borgarting lagmannsrett konkludert i august 2025 med at tillatelsen til gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden er ugyldig. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom fikk dermed medhold i Fjordsøksmålet. Den forståelsen regjeringen legger til grunn for vannforskriftens § 12 i vedtaket om Fiborgtangen, avviker fra den tolkningen lagmannsretten har lagt til grunn i Førdefjorden-saken.

Å etablere en ny fôrfabrikk er ikke et «tvingende allment hensyn». Det finnes heller ingen dokumentasjon på at Levanger lider av fraflytting eller sosial nød som skulle tilsi et slikt unntak. Tvert imot: Levanger er en kommune i vekst.

Ikke alle alternativer er vurdert

En annen grunn til at vedtaket må om-

Naturvern

Skogs anlegg på Fiborgtangen har våtmarksområdet Hotranbukta (Hotterelvosen) som nærmeste nabo. Dette bildet er dekkende for situasjonen på begynnelsen av 2000-tallet. I dag er mesteparten av området til venstre for holmen utfylt. Foto: Halvor Sørhuus.

gjøres, er at departementet ikke har sørget for en tilstrekkelig vurdering av alternativer. I planprosessen ble bare ett område utredet. Dette bryter med både plan- og bygningsloven og kravene i konsekvensutredningsforskriften.

Det er nettopp dette som gjør saken så alvorlig, men slettes ikke unik i norsk naturforvaltning. Når en plan legges fram uten at realistiske alternativer vurderes, fratas både forvaltningen og offentligheten muligheten til å velge den løsningen som best ivaretar naturen.

Alt i alt mener BirdLife Norge at departementets vedtak er ugyldig. Det bygger på feil tolkning av lovverket og mangelfulle vurderinger av både miljøkonsekvenser og alternativer. Lovverket er tydelig: Dersom alle vilkår for unntak fra miljømål ikke er oppfylt, har myndighetene ikke lov til å gi tillatelse. Likevel har departementet gjort nettopp det. Et slikt vedtak undergraver tilliten til miljøforvaltningen. Det sender et signal om at det er mulig å presse gjennom store naturinngrep selv når lovverket sier det motsatte. Saken på Fiborgtangen handler om mer enn et delta. Den handler om hvordan vi som samfunn forholder oss til naturen når den står i veien for økonomiske prosjekter. Hvis dette vedtaket får stå, holdes døra for at flere truede naturtyper kan

ofres under dekke av «samfunnsnytte». Da undergraves hele systemet med vannforvaltning og miljømål. Norge har forpliktet seg internasjonalt til å stanse naturtapet innen 2030. Det forplikter, og det begynner med å ta vare på de områdene vi allerede vet er verdifulle. Saken viser hvor viktig det er at naturorganisasjonene står sammen og følger med når beslutninger truer naturverdier. Det viser også at medlemskap og støtte betyr noe. Det er fordi vi er mange, og fordi vi har kunnskap og engasjement, at vi kan løfte slike saker nasjonalt.

Martin Eggen

Martin Eggen (f. 1977) jobber som naturvernrådgiver i BirdLife Norge og er bosatt i Lofoten.

Norske

Granmeis. Foto: Børre Østensen.

Granmeis –liten i størrelse, men engasjementet i befolkningen er stort

Granmeis viste seg å være et populært valg som Årets fugl i 2025, og det har foregått mange aktiviteter knyttet til arten. Folk har kartlagt forekomsten både i hager og ved hekkeplasser, det er snekret og hengt opp fuglekasser, og det er ringmerket et relativt stort antall granmeiser gjennom året, ikke minst under høsttrekket.

Av Paul Shimmings, Jan Erik Røer & Sine Hagestad

Granmeis

har hatt en negativ bestandsutvikling i Norge, og ble rødlistet i kategorien sårbar (VU) i 2021. Da vurderte Artsdatabanken at hekkebestanden hadde hatt 30–50 % reduksjon i løpet av de siste ti årene (som tilsvarer tre granmeisgenerasjoner). Resultater fra to av de største overvåkingsprosjektene i Norge, Hagefugltellingen og Norsk Hekkefuglovervåking, viser en mer stabil utvikling de siste fem årene, men ser man på dataene fra Norsk Hekkefuglovervåking samlet inn over lengre tid, har bestandsutviklingen uten tvil vært nedadgående.

Det var en lett avgjørelse for BirdLife Norge å velge granmeis som Årets fugl i 2025. Granmeis er en art som finnes i store deler av landet, og som mange har et forhold til. Enten man fôrer fugler i hagen eller går på tur i skog og mark, er sjansen stor for at man har sett eller hørt granmeisen. Den vesle fuglen kan være svært tillitsfull, og kommer gjerne

på kloss hold. Disse vakre fjærnøstene veier ikke mer enn mellom 10 og 14 gram, og trenger mye energi for å klare seg gjennom vinternatta. Faktisk kan de være så tillitsfulle at mange kan få de til å spise solsikkefrø fra hånda si!

Vi skrev en innledende artikkel om arten og forslag til ulike aktiviteter i Vår Fuglefauna nr. 4-2024 (Shimmings 2024). I skrivende stund, i slutten av oktober, kan vi med glede meddele at det har blitt utført og fremdeles gjøres flere aktiviteter tilknyttet granmeis i 2025. Her skal vi oppsummere litt av det som har engasjert oss i år.

Hagefugltellingen 2025

Ganske mange av oss får besøk av granmeis vinterstid, som spiser på både solsikkefrø og meiseboller som er lagt ut til småfuglene. Som flere av de andre meisene, hamstrer granmeisen noe av maten for å spise den ved en senere anledning. Siden 2008 har BirdLife Norge arrangert Hagefugltel-

lingen siste helga i januar. Der kan man rapportere observasjoner av fugler i hager og ved fôringsplasser. I januar 2025 ble granmeis registrert i rundt 30 % av alle de over 10 000 deltakende hager/fôringsplasser, med litt under tre individer per hage. Tilsvarende andel hager besøkt av granmeis vinterstid for alle år under Hagefugltellingen har ligget på 25–30 % av hagene, og med 3-4 granmeis per hage. Resultatene i 2025 er derfor godt innenfor det som kan sies å være et normalår, selv om gjennomsnittlig antall individer var litt i underkant av det som er registrert siden prosjektoppstart i 2008. Til sammen er det rapportert 9214 individer under årets Hagefugltelling, som er litt mindre enn de fire foregående vintre.

Den sosiale strukturen og hierarkiet hos granmeis er kanskje den best studerte hos alle våre småfugler, takket være studier initiert av Olav Hogstad (1937–2019). Granmeis er som regel stedbunden, og parene oppholder seg

Vinteren er tøff for den vesle granmeisa. Den trenger mye energi for å overleve vinternatta. Foto: Audun Eriksen.

i hekkeområdet året rundt. Vinterstid danner parene småflokker sammen med ikke-beslektete individer (ungfugler på vandring). Disse flokker består normalt av det dominerende hekkende par sammen med inntil fire ungfugler som ofte er i par (Hogstad & Slagsvold 2018). Individer som overlever den første vinteren, overtar enten selv territoriet eller blir tvunget til å flytte ut av territoriet på leting etter egne territorier (Hogstad & Slagsvold 2018). Dannelse av slike flokker vinterstid forklarer hvorfor vi ofte ser granmeis i partall vinterstid.

Kartlegging i Norge i 2025

Vi oppfordret tidligere i år leserne av Vår Fuglefauna til å legge inn alle funn av granmeis i rapporteringsverktøyet Artsobservasjoner . I 2025 er det lagt inn flere funn av granmeis i Artsobservasjoner i årets ni første måneder enn i samme perioden tidligere år, og det henger trolig sammen med at det har vært økt oppmerksomhet rundt arten i anledning Årets fugl 2025. Kartplott basert på funn lagt inn i Artsobservasjoner i 2025 viser at arten er utbredt i landet, med forekomster i alle fylker. Utbredelseskart viser litt mer glisne forekomster i våre tre nordligste fylker og i fjellområder inntil tregrensen, noe som kan skyldes manglende dekningsgrad i slike områder like mye som at arten er fraværende. Når man sammenligner dagens utbredelse til granmeis i Norge med Norsk fugleatlas (Gjershaug mfl. 1994), er utbredelsen så å si uendret de siste 35 år.

Ved en gjennomgang av funn i Artsobservasjoner, finner vi flere observasjoner der det er rapportert ti eller flere granmeiser. Her kan det være snakk om nyutfløyne kull, eller at observasjonen dekker flere naboterritorier eller andre store områder. Av interesse er funn av flere titalls individer ved typiske trekklokaliteter på kysten i Sør-Norge og på Vestlandet, men også noen store antall ved innlandslokaliteter, som for eksempel i Drevdalen i Trysil og Krokkleiva i Hole.

Hekkesesongen og kasseprosjekt

Granmeisa er en hullruger som hakker ut hullet selv. Med færre egnede råtne trær, sliter granmeisen mange steder med å finne et egnet sted å lage reirhullet. Den legger normalt rundt åtte egg i et hull i en trestamme, gjerne i gammelskog, men også i et bredt spekter av

Grantrær kledd i gubbeskjegg er granmeisas rike. Foto: Bjørn Rangbru.

skogtyper. Siden granmeis hekker i hulrom er det vanskelig å sjekke innholdet i et reir for å se om det er egg eller unger. Dette gjenspeiles i mangelen på data i Artsobservasjoner om innholdet i reir som ble funnet i 2025. Det er på sin plass å minne alle om hvor utfordrende det er å sjekke innholdet i naturlige reir i trær uten å risikere å skade reiret og/ eller reirplassen. En måte å følge med på hvor mange egg eller unger som blir produsert hos hullrugende arter, er å henge opp fuglekasser der man kan kontrollere innholdet. Kasseprosjekter gir oss verdifulle data som ellers ville vært meget vanskelig å skaffe.

Å henge opp fuglekasser kan hjelpe den lokale hekkebestanden av gran-

meis å finne egnede hekkeplasser. Granmeis trenger et inngangshull på 28 mm. For at arten skal ta i bruk kassen, skal den fylles opp til nedre kanten av inngangshullet med sagflis eller spon, da hakker fuglen ut hullet selv. Det man må huske er å etterfylle med sagflis eller spon når man rengjør kassene klar til påfølgende hekkesesongen.

Kassesnekring har foregått i store deler av landet, både av enkeltpersoner og av lokallag i BirdLife Norge. Med midler fra prosjektet Skogen — mer enn bare trær  har lokallag i Innherred, Setesdal, Lofoten, Indre Telemark, Vesterålen og Haugaland fått midler til å snekre flere fuglekasser til granmeis. Lokallagene arrangerer i løpet

av høsten og vinter fuglekassebygging for barn og unge. Fuglekassene som er snekret under det prosjektet er laget av gjenbruksmaterialer.

Ringmerking av granmeis Granmeisa er i utgangspunktet en standfugl som beveger seg lite vekk fra sitt hekkeområde. Gjenfunn av ringmerkede individer viser at granmeiser i snitt ble gjenfunnet 28 km fra merkeplassen det første leveåret, mens fugler merket i sitt andre leveår eller eldre ble gjenfunnet nær merkeplassen.

Den har imidlertid potensiale til å foreta nokså omfattende vandringer om høsten. I Norge har vi sett slike invasjoner enkelte år. Litt avhengig av landsdel ser det ut til at 1993–94, 1997, 2003–04 og 2013–2014 var år med store bevegelser siden starten av 1990-tallet. For Hammarö, Sverige ser det ut til at før dette var 1972 og 1975 toppår, og det var flere gode år på 1980-tallet.

Ringmerking av granmeis har vist at det ikke er uvanlig at fuglene i slike år kan trekke 200–280 km i løpet av noen få uker. Den aller lengste kjente distansen for Norge er 449 km. Riktignok var dette en fugl som var merket ved Hammarö ved Vänern i Sverige, som fløy hele veien til Kverneland i Rogaland høsten 1972. Nettopp Hammarö Fågelstation i Sverige står også for mange av de andre lengste funnene vi har av granmeis.

Typisk for funnene er at de ikke går i noen entydig retning, men at bevegelsene både går mot vest og motsatt mer eller mindre mot øst. Hvordan bevegelsene går i Midt- og Nord-Norge er det mindre data på, men i Sør-Skandinavia, der det er større tetthet mellom fuglekikkere og fuglestasjoner, er det tydelig at mens disse bevegelsene kan være betydelige på Østlandet, langs kysten i helt i sør og på Vestlandet, så trekker granmeis sjelden så langt som til Falsterbo i Skåne.

Da granmeisa ble valgt til Årets fugl for 2025, var mye av årsaken til dette en nedadgående bestandstrend, der arten har blitt mye mindre vanlig på steder den forekom som vanlig for drøye 10 år siden. Dette er også en trend som har vært tydelig ved Lista Fuglestasjon, der det er ringmerket med standardisert innsats siden 1990. Her var det et absolutt toppår i 2007. Etter dette kommer 2003, 2004 og 1997, men kanskje mest påfallende er den sterke reduksjonen

Figur 1. Summen av alle observerte individer av granmeis pr. dag ved Listas fuglestasjon i perioden 1990–2024 fordelt på tredelte månedsperioder gjennom året (N=10744). De faste overvåkingsperiodene med daglige tellinger går fra 15. mars–10. juni og 15. juli–15. november. Periodene utenom den faste overvåkingen har færre observasjonsdager.

Figur 2. Antall individer av granmeis fanget i den standardiserte høstovervåkingen ved Lista fuglestasjon 1990–2025. Perioden for standardfangst går fra 15. juli – 15. november, men dataene for 2025 går bare til 30. oktober.

etter 2014. Årene fra 2015–2024 har kun mindre bevegelser av granmeis, der ingen av disse 10 årene er inne blant de 10 beste for hele perioden 1990–2024. Det var derfor meget overraskende at 2025, granmeisas år, skulle få de største bevegelsene og merketallene for granmeis ved stasjonen siden starten i 1990. Det samme ser ut til å gjelde Jomfruland Fuglestasjon, som har drevet på samme måte med standardisert merking siden 1990, og også Revtangen på Jæren melder om mange granmeis.

Årets trekk er enda ikke over, men pr. 15. oktober var 212 granmeis merket ved Lista fuglestasjon, mens tidligere makstall var 163 individer i 2007. De første dagene med litt flere (seks–ni individer) observerte granmeis kom allerede 2.–3. august, men det var først 28. og 29. august at det ble mer fart i det med 25 og 65 individer. Toppdagene

kom i perioden 24.–27. september med tre dager med mellom 203–261 individer talt på trekk. Disse dagene kom de i flokker på opptil 50–70 individer gjennom toppene av vegetasjonen ved fyret. Da flokkene til dels snur er de vanskelige å telle. Tellingene er derfor konservative estimater, og de reelle tallene kan derfor fort ha vært lang høyere. Få gjengangere i nettene kan tyde på det. Høsttrekket til granmeisa har en topp i månedsskiftet september–oktober ved stasjonen, men det varierer relativt mye fra år til år. I 2004, som var et av de bedre årene tidligere, kom få fugler før 23. oktober, og 80 av 111 individer ble fanget i perioden 1.–9. november. Det kan derfor bli enda en del granmeis i år før trekket er over.

Takk

BirdLife Norge takker alle som har lagt inn funn av granmeis i Artsobservasjoner

Fuglestasjonene Revtangen, Lista og Jomfruland melder om en sterk forekomst av granmeis på trekk høsten 2025. Foto: Frode Falkenberg.

og/eller har deltatt på Hagefugltellingen. Prosjektet fikk tildelt midler fra statsforvalterne i Nordland, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus – i tillegg til midler fra Miljødirektoratet. Kasseprosjektet er sponset med midler fra prosjektet Skogen – mer enn bare trær Takket være alle de tusenvis av enkeltpersoner som enten fôrer fugler i hagene sine, rapporterer funn av

granmeis, lager kasser til fuglene, eller holder på med ringmerking, får vi en bedre kunnskapsbasis for å kunne hjelpe til å bevare arten. Vi setter stor pris på både små og store bidrag!

Referanser

Gjershaug, J. O. Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkeland, S. (red.) 1994. Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. 552 s.

Hammarö Fågelstation 2025. Nettside: https://hammarofagel.se/ Hogstad, O. & Slagsvold, T. 2018. Survival of Willow Tits Poecile montanus: the significance of flock membership, social rank and body size. Ornis Norvegica 41: 13-18. Tigjengelig fra: https:// boap.uib.no/index.php/ornis/article/ view/1540/2615, nedlastet 29.10.2025. Shimmings, P. 2024. Granmeis er Årets fugl 2025. Vår Fuglefauna 47: 216-219.

Sine Hagestad (f. 1998) er rådgiver i BirdLife Norge og prosjektleder i BirdLife Ung.

Paul Shimmings

Paul Shimmings (f. 1962) er førstekonsulent i BirdLife Norge.

Jan Erik Røer

Jan Erik Røer (f. 1964) er seniorrådgiver i BirdLife Norge.

Gråspurv er Årets fugl i 2026

Gråspurvhann. Foto: Frode Falkenberg.

Gråspurv, eller «huskaill» som den kalles mange steder, er valgt som Årets fugl i 2026. Siden årtusenskiftet har det blitt færre gråspurver i Norge, men hvor dramatisk er egentlig utviklingen? Vi ønsker å se nærmere på hvordan det står til med den norske bestanden det kommende året. Til det trenger vi din hjelp!

Av Peter S. Ranke & Frode Falkenberg

Gråspurv er en karakterart i områder med tilknytning til mennesker – fra gårdsbruk i jordbrukslandskapet til boligområder og urbane strøk. En forutsetning for at den skal trives er faktisk at det finnes en form for menneskelig aktivitet i nabolaget (Sætre mfl. 2012). Dette gjør at gråspurv er en lett tilgjengelig art for både kartlegging og andre undersøkelser. Også i 2003 var gråspurv Årets fugl, med tilhørende aktiviteter (Berge 2003). Året etter ble det gjennomført en landsdekkende kartlegging i regi av BirdLife Norge, Nettverk for miljølære og NRK

(Newton). Dette var faktisk et av de første større folkeforskningsprosjektene på fugler i Norge. Det skjedde riktignok for nesten seks gråspurvgenerasjoner siden, og vi trenger derfor ny og oppdatert kunnskap om arten.

Levesett

Hunnen og hannen har vidt forskjellige drakter som voksne, til forskjell fra den nært beslektede pilfinken, der kjønnene er like. I Norge er pilfink egentlig den eneste fuglearten som ligner på gråspurv. Pilfinken har i motsetning til gråspurv rødbrun isse og har hvite kinn

med en svart flekk. Gråspurv har grå isse og grå kinn.

Reiret er som regel uvanlig avansert for å være i en fuglekasse, noe som henger sammen med gråspurvens nære slektskap til veverfamilien Ploceidae. Vevere er kjent for sine intrikate og omfangsrike reir. Gråspurvhunnen legger som regel 4–5 egg, og bruker omtrent 11–14 dager på å ruge dem ut. Reirtiden for ungene er bare drøye to uker. Om forholdene ligger til rette for det, kan gråspurv få opptil tre kull i løpet av hekkesesongen i Norge (Haftorn 1971), kanskje fire i sør.

Gråspurven er en av våre mest utpregede standfugler. Men, selv om gråspurven er stedtro og ikke har noen etablerte sesongmessige vandringer over større avstander, kan særlig unge individer velge å spre seg til andre steder. Det kan være i etablerte populasjoner eller gjennom kolonisering av gunstige hekkehabitat. Svært lange spredninger, altså mer enn 50 km unna klekkestedet, forekommer ytterst uvanlig (Ranke mfl. 2024).

Utbredelse og bestand

Gråspurven er utbredt i alle norske fylker, men er mer sporadisk der menneskelig tetthet er lav. Det vil særlig

Årets fugl

BirdLife

Norge har siden 1992 årlig utpekt en fugleart som skal få ekstra fokus. Årets fugl er en art der det er behov for mer kunnskap. Ved å engasjere fugleinteresserte i hele landet gjennom forskjellige aktiviteter, håper BirdLife Norge å skape engasjement og øke kunnskapsgrunnlaget om arten i løpet av året.

si i grisgrendte strøk i høyereliggende områder i Sør-Norge, indre deler av Trøndelag, samt i Nordland, Troms og Finnmark (Bjordal 1994). Den er en av verdens mest utbredte arter, og forekommer på alle kontinenter med unntak av Antarktis. Utenfor Eurasia og Nord-Afrika finnes den som følge av menneskelig introduksjon av arten. Det er tidligere blitt rapportert om stor tilbakegang i land i Vest-Europa (Hole mfl. 2002), og i Norge regner man også med at gråspurven har problemer (Stokke mfl. 2021). Nyere tall fra hele EU viser faktisk at det er gråspurv som har hatt størst antallsmessig tilbakegang av alle fugler (Burns mfl. 2021). Omfanget av tilbakegangen i Norge er lite kjent. Dette har sammenheng med at gråspurv er vanskelig å fange opp i enkelte overvåkingsprogram, f.eks. Norsk hekkefuglovervåking og overvåking av jordbrukets kulturlandskap (3Q). Hagefugltellingen kan være en viktig dataserie å følge opp for denne typen arter, og kan gi en indikasjon på populasjonsutviklingen fylkesvis.

Trusselbildet er sammensatt. Tilgang på riktig mat til riktig tid er viktig. Reirungene er avhengige av proteinrik mat, noe som krever en god tilgang

på insekter og andre småkryp. I en tid med stadig færre insekter, vil endringene også ha en effekt på de som lever av dem. Blant annet gråspurven. På landsbygda skaper stadig færre aktive bruk mindre aktuelle leveområder. God tilgang på hekkeplasser er en forutsetning, men stadig utvikling i byggebransjen gjør at hus og installasjoner ikke lenger er like tilgjengelige for fuglene. Gråspurven har utviklet et krav til leveområder der mennesket spiller en vesentlig rolle.

Aktiviteter i 2026

• Fuglekasser

Modernisering av bygg, både i bygd og i by, har sannsynligvis begrenset tilgjengelige hekkeplasser for gråspurven. Den er ikke kresen på utforming av fuglekasse, men den bør henge på et bygg, og diameteråpningen bør være minst 40 mm. I neste nummer av Vår Fuglefauna vil vi presentere detaljerte tegninger og flere anbefalinger i forbindelse med fuglekasser til gråspurv.

• Gråspurvhekkinger

Alle observasjoner av gråspurv må rapporteres til artsobservasjoner.no Vi vil senere analysere rapportene, og

Gråspurven holder sammen i livsvarige ekteskap. Foto: Frode Falkenberg.

Gråspurven er en produktiv art. Hunnen (bildet) legger som regel 4–5 egg, og bruker omtrent 11–14 dager på å ruge dem ut. I Norge kan et gråspurvpar ha opptil tre, kanskje fire, kull i løpet av én hekkesesong. Foto: Frode Falkenberg.

trenger derfor mest mulig informasjon om observasjonene. Ved rapportering i hekkesesongen er det derfor viktig å bruke aktiviteter som indikerer hekking. For de mest dedikerte vil vi lage en mer detaljert rapportering gjennom hekkesesongen, der vi ser nærmere på tidspunkt for egglegging, klekking, ungeoverlevelse osv. Informasjon om dette kommer på våre nettsider i februar.

• Hagefugltelling

På landsbasis var det 35 % av norske hager som hadde besøk av gråspurv under Hagefugltellingen i januar 2025. Hagefugltellingen er en viktig tilleggskilde for å vurdere trender i bestandsutviklingen til gråspurv, og vi håper at mange deltar også i 2026. Mange rapporter under tellingen gjør at vi får et godt grunnlag for vurderingene.

Referanser

Artsobservasjoner.no. Rapportsystem for arter. URL: www.artsobservasjoner.no/ Anderson, T. R. 2006. Biology of The Ubiquitous House Sparrow. Oxford University Press, Oxford.

Berge, T. 2003. Gråsporven – ein hardfør og heimkjær tass i trøbbel? Vår Fuglefauna 26 (1): 5–10.

Bjordal, H. 1994. Gråspurv Passer domesticus s. 456 i: Gjershaug, J. O., Thingstad, P. G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas

Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. Burns, F., Eaton, M. A., Burfield, I. J., Klvaňová, A., Šilarová, E., Staneva, A. & Gregory, R. D. 2021. Abundance decline in the avifauna of the European Union reveals cross-continental similarities in biodiversity change. Ecology and Evolution 11: 16647–16660.

Haftorn, S. 1971. Norges Fugler. Universitetsforlaget, Oslo.

Hole, D. G., Whittingham, M. J., Bradbury, R. B., Anderson, G. Q. A., Lee, P. L. M., Wilson, J. D. & Krebs, J. R. 2002. Widespread local house sparrow extinctions. Nature 418: 931–932.

Ranke, P. S., Pepke, M. L., Søraker, J. S., David, G., Araya-Ajoy, Y. G., Wright, J., Nafstad, Å. M., Rønning, B., Pärn, H., Ringsby, T. H., Jensen, H. & Sæther, B.-E. 2024. Long-distance dis -

persal in the short-distance dispersing house sparrow (Passer domesticus). Ecology and Evolution 14: e11356.

Shimmings, P. & Øien, I. J. 2015. Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2. 268 s.

Stokke, B. G., Dale, S., Jacobsen, K.-O., Lislevand, T., Solvang, R. & Strøm, H. 2021. Fugler Aves – Norge. I: Artsdatabanken 2021. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken, Trondheim.

Sætre, G.-P., Riyahi, S., Aliabadian, M., Hermansen, J. S., Hogner, S., Olsson, U., Gonzalez Rojas, M. F., Sæther, S. A., Trier, C. N. & Elgvin, T. O. 2012. Single origin of human commensalism in the house sparrow. Journal of Evolutionary Biology 25: 788–796.

Peter S. Ranke Frode Falkenberg

Frode

Falkenberg (f. 1972) er seniorrådgiver i BirdLife Norge.

Peter Sjolte Ranke (f. 1985) er seniorrådgiver i BirdLife Norge.

TILSKUDDSORDNING NATURTILTAK I BODØ

Avinor har i forbindelse med utbyggingen av ny lufthavn i Bodø etablert en tilskuddordning. Ordningen kan støtte positive naturtiltak innen Bodøs kommunegrenser og som kan bidra til å forsterke naturmangfoldet ulike steder i kommunen.

Midlene til støtteordningen er en del av utviklingen av ny lufthavn i Bodø. Formålet med ordningen er at den skal bidra til bevaring av truede arter og utvalgte naturtyper, verdifulle kulturlandskap og hindre negativ påvirkning fra fremmede arter. Det er satt av inntil ni millioner kroner til denne støtteordningen.

Søknadsfrist er 1. november hvert år.

Du finner mer informasjon om ordningen og hva du kan søke om støtte til på avinor.no/nylufthavnbodo

Unge ornitologer finner veien til BirdLife Norges fuglestasjon på Lista

På den værbitte Listahalvøya ytterst i Farsund kommune ligger Lista Fuglestasjon –et lite, men pulserende senter for fugleforskning, læring og internasjonalt fellesskap. Her kommer unge naturentusiaster fra hele Europa for å lære, bidra og oppleve fugletrekket på nært hold. For mange blir oppholdet et vendepunkt, både faglig og personlig.

Av Martin Eggen

Lista fuglestasjon ble etablert i 1990, og har siden drevet kontinuerlig med standardisert ringmerking og telling av trekkfugler. Standardisert nettfangst betyr at man fanger fugler i mistnett på samme sted og tid hver dag, år etter år. Fuglene flyr inn i nettet, får en liten ring på beinet, telles og slippes fri igjen. Dette gjøres daglig gjennom hele trekkperioden. Her registreres alt fra spurver til store rovfugler. Alt telles. Kunnskapen er uvurderlig for norsk naturforvaltning og miljøovervåking.

Stasjonsleder Aida López forteller at frivillige er helt avgjørende for at alt skal fungere.

– De frivillige ved Lista fuglestasjon er en veldig viktig del av driften. Vi kunne rett og slett ikke gjort dette arbeidet uten dem, sier hun.

Vanligvis bemannes stasjonen av to til fire personer, og halvparten er frivillige. I perioder, spesielt om høsten, er det flere som bidrar i arbeidet. De frivillige driver med ringmerking og tellinger, men også vedlikehold, hagearbeid og formidling.

Aida forteller at de frivillige får nye erfaringer, møter mennesker fra mange land og lærer ferdigheter de tar med seg videre. Noen bruker oppholdet som del av studiene sine, andre ser det som et springbrett til en karriere innen naturforvaltning.

Lasse Heckroth, Alice Lewis og Laima Bagdonaite kommer fra ulike land og har ulike bakgrunner. På Lista må de samarbeide tett om alt som skal gjøres ved en fuglestasjon. Foto: Martin Eggen.

– Og for oss er det givende å se hvordan de vokser faglig og personlig mens de er her.

En liten stasjon med stort nedslagsfelt Lista Fuglestasjon er kjent langt utenfor Norges grenser. Hvert år kommer unge ornitologer fra hele Europa: fra Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Litauen, Spania og flere andre land.

– Vi rekrutterer gjennom mange kanaler, forklarer Aida. – Sosiale medier, nettsiden vår, og ikke minst jungel-telegrafen mellom tidligere frivillige. Vi legger ut hva vi gjør og forteller at vi stadig trenger folk. Da tar unge fra ulike land kontakt med oss på e-post. Vi har gjerne et videomøte først for å bli kjent og snakke om forventninger. Det gjør at vi får en god match mellom folk og stasjonen.

Det er stasjonslederen godt fornøyd med, som legger til at det er inspirerende å se hvordan Lista blir et samlingspunkt. Mange kommer tilbake år etter år, og de tar med seg erfaringene hjem til sine egne miljøer. Det skaper ringvirkninger langt utover stasjonsområdet ved Lista fyr.

Lasse: Jeg elsker lyden av fugler i himmelen

En av de som har kommet tilbake er Lasse Heckroth (22) fra Tyskland. Han vokste opp i et hjem der naturvern var en del av hverdagen.

– Faren min leder en naturvernorganisasjon, så jeg har egentlig alltid vært omgitt av natur, forklarer Lasse. Den dyktige ornitologen har returnert til Lista flere ganger, først høsten 2023, så våren 2024 og igjen nå i 2025. Oppholdet på Lista i høst har vært like fantastisk som ved tidligere besøk, forteller Lasse. Spesielt elsker han stunden om morgenen når han går ut, og himmelen er full av fuglelyder. Det er en følelse av liv og bevegelse. – Vadere og joer er mine favoritter. De har karakter. De tåler vær og vind.

Lasse bruker mye av fritiden til å sitte ved kysten og observere trekk, også når han ikke er på Lista. Spesielt liker han å sitte i ro og la fuglene komme nært. – Å sitte nede ved havet mens flokker av vadere flyr bare fem meter unna deg, er fint. De flyr rundt deg, som om du er en del av naturen selv. Da føler du deg virkelig liten, men også veldig levende. Han fullfører nå studiene sine i Tyskland og drømmer om å jobbe innen naturforvaltning og fuglebeskyttelse.

Sonia: Her lærer jeg å forstå fugletrekk på en ny måte

Fra Frankrike har Sonia Mignon (23) reist til Lista for et to måneders opphold. Hun har studert biologi og økologi ved Naturhistorisk museum i Paris, og ville lære mer om ringmerking og feltarbeid.

– Jeg begynte å se på fugler for bare to og et halvt år siden, forteller hun. Til tross for dette har ornitologien blitt en stor del av både livet og studiene. For Sonia har Lista vært en opplevelse som har endret måten hun ser naturen på. – Sjøfugltrekket her har vært en øyeåpner. Du får en helt ny forståelse av fugletrekket når du ser endringene dag for dag – hvordan arter kommer, forsvinner, og erstattes av nye. Det er naturens puls du ser.

Hun trekker frem læringsmiljøet som noe helt spesielt.

– Det jeg liker best, er måten kunnskap deles på. De som jobber her er tålmodige, og de forklarer på en måte som gjør at du selv får oppdage svarene. Det er ikke bare undervisning; det er veiledning. Når du endelig kjenner igjen en art du ikke kunne på første dag, føles det utrolig tilfredsstillende.

Hun planlegger å fortsette med fugleovervåking i Sør-Frankrike.

– Tiden her på Lista har gitt meg både faglige og menneskelige erfaringer. Jeg har lært tålmodighet, utholdenhet og gleden ved å gjøre det samme hver dag og likevel oppdage noe nytt hver gang.

Laima: En pause fra forskning, og en retur til naturen

For Laima Bagdonaite (32) fra Litauen ble Lista et pusterom etter flere år med akademisk arbeid. Hun har bodd i

Aida López er stasjonssjef ved Lista fuglestasjon. Her stenger hun nettene for dagen. Foto: Martin Eggen.

Skandinavia i ni år og tok nylig doktorgrad ved Universitetet i Oslo.

– Jeg trengte en pause fra dataskjermen og en mulighet til å komme tilbake til feltarbeid og fugler, forteller hun.

– Oppholdet har vært fantastisk. Ingen dag er lik den forrige. En dag fanger vi få fugler, neste dag er det fullt i nettene. Den siste uka i september var utrolig, og da vi ringmerket 58 stjertmeis på én dag, ble jeg veldig glad!

Hun beskriver fuglekikking som en måte å forstå både seg selv og naturen på.

– Fuglekikking gjør livet rikere. Du ser verden annerledes. Uansett hvor du er, finner du noe å glede deg over. Og du lærer å verdsette årstidene og været – sol, vind, regn – fordi alt tar med seg ulike arter og gjør dagene varierte. Vadere er mine favoritter, særlig myrsniper. Jeg kan se på dem i timevis. De er så elegante, og tenk på reisen de gjør!

Laima har jobbet ved fuglestasjonene Ottenby (Sverige) og Skagen (Danmark) før hun kom til Lista, og er dermed en erfaren ringmerker. Hun hadde hørt mye om Lista, og at det er et sted man må oppleve. Laima beskriver fuglekikkermiljøet som åpent, vennlig og med mye lidenskap. Selv har hun fått venner for livet gjennom fuglene.

Alice: Vanlige fugler blir uvanlige når du ser dem i hånden

Alice Lewis fra Storbritannia er en av de yngste frivillige høstsesongen 2025. Hun ble interessert i fugler under

fuglene

studiene for tre år siden, og fant Lista via et enkelt Google-søk.

– Oppholdet her har vært utrolig. Jeg har lært så mye om ringmerking, og det å se fugler på nært hold gir en helt ny respekt for dem, sier hun.

– Når du holder en liten småfugl i hånden, ser du detaljene – vingemønsteret, formen, varmen. Selv vanlige arter virker helt spesielle.

Alice er fascinert av sjøfugler og håper å ta en mastergrad i sjøfugløkologi.

For en eventyrlig stjertmeis-høst det ble ved Lista Fuglestasjon i 2025! Etter den første uka av november var over 1000 stjertmeiser fanget. Når det er mange fugler som skal behandles og ringmerkes samtidig, er det viktig med flinke ringmerkere. Her ser vi Conrad Stefan Müller, tilreisende fra Nordland, i midten, flankert av Sonia Mignon (t.v.) og Laima Bagdonaite. Foto: Aida López.

– Jeg elsker å se sjøfugler når det blåser kraftig. De bruker vinden som et leketøy. De svever, stuper og glir. Det er så vakkert, nesten meditativt, sier hun. Lista har gitt Alice både kunnskap og selvtillit. Hun føler seg mer sikker i felt, og hun forteller at det er gøy å lære sammen med folk fra så mange land. De frivillige deler alt, fra fugleobservasjoner til middager og latter.

Et springbrett for fremtidens naturvernere

For Aida López er det givende å se hvordan de frivillige vokser mens de er på Lista. Hun forteller at de hjelper

Lista fuglestasjon

Ligger ved Lista fyr i Farsund kommune. Etablert ca. 1990, nasjonal fuglestasjon for BirdLife Norge siden 2015.

Driver standardisert ringmerking og telling av trekkfugler vår og høst Overvåking vår: 15. mars–10. juni, høst: 15. juli–15. november

Mer info:

Alle

som ringmerkes ved Lista Fuglestasjon protokollføres nøye. Vekt og kondisjon noteres også. Foto: Martin Eggen.

En av de daglige rutinene ved stasjonen er å telle trekkende fugler, både over havet og over land. I løpet av dagen kan notatboka fylles med tusenvis av individer av en rekke fuglearter. Foto: Martin Eggen.

oss enormt med arbeidet, men de gir også liv til stasjonen. De bringer energi, nye ideer og perspektiver. Mange reiser herfra med ny selvtillit og en tydeligere retning for fremtiden.

– De blir en del av familien vår, og de tar med seg litt av Lista videre ut i verden.

Lista fuglestasjon er sammen med Jomfruland fuglestasjon BirdLife Norges to fuglestasjoner, begge en del av overvåkingen av fugler i Norge, støttet av Miljødirektoratet. Hver vår og høst telles tusenvis av fugler, for eksempel ble det i 2023 registret 672 056 indi-

Martin Eggen

naturvernrådgiver i

vider, alt nøye loggført. Slike data gir viktige signaler om endringer i klima, bestandsutvikling og naturmangfold.

– Vårt arbeid handler ikke bare om fugler, sier Aida, og legger til: Det handler også om å forstå hvordan naturen

endrer seg over tid, og hvordan vi må innrette naturforvaltningen, alt med fuglene som budbringere.

Uten de frivillige ville dette arbeidet blitt mye vanskeligere.

Martin Eggen (f. 1977) jobber som

BirdLife Norge og er bosatt i Lofoten.

Foto: Jon Olav Larsen.

Lista fuglefestival samler fugleglade mennesker hvert år. Her viser Laima Bagdonaite frem en hauksanger til glede for de fremmøtte. Foto: Martin Eggen.

Ta naturen tilbake – en nasjonal dugnad

Med det nye prosjektet Ta naturen tilbake skal forskere, frivillige og næringslivet ta et kraftfullt grep for å restaurere naturen og gjøre det enklere for alle å bidra.

Av Sine Hagestad

Naturen i Norge er under press. Tap av viktige leveområder, biologisk mangfold samt klimaendringer krever handling. Og det haster. Restaurering av natur er en dugnad der alle kan bidra, både frivillige, barn og unge. Ta naturen tilbake har fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB.

Naturrestaurering betyr å gjøre tiltak for å gjenopprette og forbedre tilstanden til ødelagte økosystemer.

– Målet er å bidra til oppskalering av naturrestaurering i Norge. Finansieringen sikrer at vi kan utvikle verktøy og dele kunnskap på en måte som gjør restaurering enklere. Det vil forhåpentligvis gjøre at vi kan ta et langt sprang framover, sier prosjektleder Astrid Brekke Skrindo fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Restaurering skal bli et felles verktøy Prosjektet samler et bredt spekter av aktører. Miljøorganisasjonen Sabima er en sentral samarbeidspartner, og generalsekretær Einar Wilhelmsen understreker betydningen av felles innsats:

– Vi gleder oss til å ta fatt på denne viktige jobben sammen! Å restaurere natur er en dugnad der alle må bidra – politikere, miljøforvaltningen, næringslivet, kunnskapsmiljøene, organisasjonene og frivillige. I Sabima ser vi fram til å engasjere dyktige frivillige i denne store innsatsen i årene som kommer!

Deltakelse fra frivillige

Frivillige i Sabimas medlemsforeninger, deriblant BirdLife Norge, skal få opplæring i naturrestaurering. Det skal lyses

Frodig våtmark på Nedre Risdal ved Skudeneshavn på Karmøy. Foto: Arnt Kvinnesland.

Generalsekretær i Sabima, Einar Wilhelmsen, understreker betydningen av felles innsats mellom politikere, miljøforvaltningen, næringslivet, forskere og frivillige i arbeidet med å restaurere natur. Foto: Sabima.

Naturvernkontakt Bjørn Olav Tveit, i BirdLife Asker og Bærum, har gjennomført et omfattende restaureringsprosjekt i Storøykilen naturreservat på Fornebu i Indre Oslofjord. Her var deler av våtmarksområdet grodd igjen. Frivillige bidro med å fjerne høy vegetasjon og fremmedarter. Fem store dammer ble gravd ut. Brannvesenet ble også engasjert og arrangerte en øvelse, og fylte raskt opp en av de nye dammene med vann. Foto: Bjørn Olav Tveit.

ut egne midler til restaureringsprosjekter i regi av frivillige. Gjennom dette arbeidet skal frivillige få erfaring med å planlegge, gjennomføre og evaluere restaureringsprosjekter i ulike økosystemer og med ulike metoder.

Vi håper at mange tillitsvalgte og medlemmer i BirdLife Norge ønsker å delta. Mer informasjon om hvordan du som frivillig kan delta kommer.

Gir innsikt og læring

Et annet viktig aspekt ved prosjektet er å involvere barn og unge. Gjennom undervisningsmateriell og en utstilling i Klimahuset ved Naturhistorisk museum, skal kunnskap om naturrestaurering formidles på en engasjerende og tilgjengelig måte.

En guide til restaurering

Ved å utvikle verktøy, dele kunnskap og skape gode eksempler, skal det bli lettere for både fagfolk og frivillige å gjennomføre restaureringsprosjekter med varig effekt. Restaureringstiltakene som springer ut av prosjektet skal fungere som forbildeprosjekter og inspirasjon til å vise fram gode løsninger som kan kopieres og tilpasses andre steder.

Ta naturen tilbake er mer enn et prosjekt – det vil løfte naturrestaurering i Norge til et nytt nivå. Gjennom samarbeid, kunnskapsdeling og engasjement skal prosjektet sørge for at naturen får rom til å vokse og vende tilbake.

Sine Hagestad

Sine Hagestad (f. 1998) er rådgiver i BirdLife Norge og prosjektleder i BirdLife Ung.

Akutt situasjon for lomvier i Oslofjorden

Frivillige hjelpere og BirdLife

Norge har mobilisert ressurser for å stoppe lidelser og dødelighet blant de utsultede lomviene som i høst har oppholdt seg i og ved Oslofjorden. Den frivillige innsatsen har vært enorm.

Av Sine Hagestad

Flere lomvier er funnet døde langs kysten av Oslofjorden, utmagret eller alvorlig skadet etter et møte med fiskekroker og fiskesnører. De lander gatelangs midt i Oslo og søker tilflukt under autovernet. En lomvi har også flakset inn i en leilighet.

Innsats fra frivillige Å se sultne og skadde lomvier gjør sterke inntrykk på de frivillige og forbipasserende. I Facebook-gruppen Krisehjelp for lomviene i Oslofjorden melder frivillige inn lomvier på avveie, organiserer logistikk for redning og sprer kunnskap om lomviene.

Lovinda Ødegården er en av dem som har ledet, organisert og bidratt direkte i det frivillige arbeid. Hun har også bidratt med å samle inn midler til å kjøpe brisling og mate fuglene. Lomviene blir matet i vannet, slik at de ikke trenger å tas inn til rehabilitering.

På Operastranda har Miljøoperatørene drevet et akuttmottak for lomvi. Her har de delt ut brisling til frivillige som vil bidra. Innkjøp av brisling er finansiert gjennom donasjoner til Brisling-kassa på Vipps.

Hvorfor er lomviene i Oslofjorden?

Store flokker med lomvier har jevnlig vært å se i Oslofjorden om høsten over mange tiår, men lomvier som dør av avmagring er forholdsvis nytt. Slik

Mange lomvier er blitt funnet avmagrede og ute av stand til å skaffe seg mat. Lomviene er fiskespesialister. Her blir de matet med brisling i Oslo. Arten har status som kritisk truet (CR) på rødlista. Foto: Norith Eckbo.

Lovinda Ødegården har vært sentral i arbeidet med å redde lomviene. Foto: Stefan Törnqvist.

Ved Operaen i Oslo sentrum har Miljøoperatørene etablert et akuttmottak for lomvi i Oslofjorden. Her tar de imot syke og skadde lomvier, samt deler ut brisling til de som ønsker å mate de sultne fuglene. Foto: Sine Hagestad.

situasjonen er i dag, finner mange av lomviene ikke nok mat på egenhånd i Oslofjorden. Dette er et av flere tegn på en større økologisk krise i fjorden.   Årsaken til at så mange lomvier havner i Oslofjorden er foreløpig uklar. Sterke høstvinder, spesielt stormer fra sørvest trekker lomvi og andre sjøfugler inn i Oslofjorden. De fleste sjøfuglene trekker ut igjen når uværet stilner, men det virker som om lomviene i større grad enn tidligere ikke har krefter til dette. Mange av lomviene som opptrer i Sør-Norge kommer fra kolonier rundt sørlige Nordsjøen, blant annet Helgoland i Tyskland samt fra Skottland.

Forskning på lomvier i Oslofjorden

Morten Helberg og Norith Eckbo med flere i fagavdelingen i BirdLife Norge, har organisert og gjennomført feltarbeid på lomvi denne høsten i

Krav om stans av fiske i Indre Oslofjord

BirdLife Oslo og Akershus sendte en formell anmodning til Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet om strakstiltak for å beskytte lomvi.

De tre tiltakene er:

1) Innføre et midlertidig fiskeforbud mot fiske med krok

2) Stanse all brislingfiske i fjorden

3) Gjennomføre strakstiltak for å redusere bifangst og andre forstyrrelser med utadrettet informasjonsarbeid

som er organisert av frivillige gjennom Facebook-gruppen Krisehjelp for lomvi i Oslofjorden Foto: Morten Helberg.

Oslofjorden. BirdLife Norge håper å avdekke mer rundt hvordan og hvorfor disse situasjonene oppstår, og studere effekten av tiltaket med å mate lomviene i sjøen.

– Til sammen har vi ringmerket over 200 lomvi i indre Oslofjord i høst, forteller Morten.

– Vekten på mange av lomviene har ligget på rundt 600 gram, så dette er tynne og sultne sjøfugler. Normalkondisjon for lomvier er rundt 1000 gram.

Dataene fra ringmerking skal gi oss kunnskap om lomvienes overlevelse, kondisjon og bevegelser. Det er viktig å undersøke om fuglene går opp eller ned i vekt. De fleste legger på seg ganske mye, mens noen få forblir tynne over tid.

– En lomvi veide kun 670 gram da den ble ringmerket den 14. oktober ved Operaen. Så ble den kontrollert to ganger, og veide 820 gram 19. oktober og 1030 gram 25. oktober. Den 5. november veide den hele 1200 gram, forklarer Morten.

Morten understreker at den frivillige innsatsen har vært helt avgjørende for at flere av lomviene som lander i Oslofjorden skal ha en reell sjanse til å overleve. Slik situasjonen er i dag, finner mange av lomviene ikke nok mat på egenhånd i Oslofjorden. Dette er et tegn på en større økologisk krise i fjorden.

Lomvi-spleis

Frivillige har på vegne av BirdLife Norge opprettet Spleisen  Vil du hjelpe oss å finne ut hvor lomviene drar? Her har nær 200 givere støttet forskningen med GPS-loggere til å finne ut hvor lomviene beveger seg i Oslofjorden, og hvor de reiser etter å ha vært i fjorden.  BirdLife Norge ønsker å rette en stor takk til alle som har bidratt.

Sine Hagestad

er

Sine Hagestad (f. 1998)

rådgiver i BirdLife Norge og prosjektleder i BirdLife Ung.

BirdLife Norge har organisert ringmerking av lomvi i fjorden. Individene veies og måles. Dataene viser at flere individer har hatt vektøkning. Det skyldes sannsynligvis mating av fuglene

Dvergterne som hekkeart i Norge

Dvergterne på vei til hekkeplassen med mat. Dvergterna var en effektiv fisker som fanget byttet svært raskt. Foto: Morten Kersbergen.

Et par dvergterner hekket vellykket på Jæren sommeren 2025. Her kan du lese om hekkefunnet, samt innsatsen som var nødvendig for at fuglene skulle få tilstrekkelig med ro og fred for å få fram unger.

Av Knut Henrik Dagestad

Der er den! En miniatyr av en terne flyr inn mot elveosen. Hvit panne, en svart tøylestrek fra nebbet og gjennom øyet, gult nebb med svart spiss og raske vingeslag. Den svirrende flukten får meg et øyeblikk til å tenke på en kolibri.

Dvergterna lander, og Europas minste terne tripper rolig bort til sin make som ligger i sanden 30 meter foran meg. Hunnfuglen reiser seg, og i et kort øyeblikk skimter jeg tre egg nede i en liten sandgrop før hannen kommer bort og varsomt legger seg ned for å ruge på eggene.

Skremming av fugl

To uker tidligere, den 13. mai, hadde Statens naturoppsyn ved undertegnede fått melding fra flere observatører om at det var observert to dvergterner ved dette elveutløpet på Jæren. Kunne dette paret etablere seg?

Ved ankomst dagen etter meldingen, registrerer jeg at det sitter flere fotografer midt inne i det potensielle hekkeområdet for å ta bilder av dvergternene. Før observatørene visste at det dreide seg om to fugler og «mulig hekking», var observasjonen av en enslig dvergterne lagt ut på Bird Alarm og Jæren Band . Nyheten ble raskt spredt til mange. Allerede første dagen etter at nyheten ble offentlig kjent, ble en hekkende tjeld forstyrret så mye av fotografer at den forlot reiret for godt.

Fysiske skjermingstiltak var avgjørende for hekkesuksess

Her måtte tiltak iverksettes raskt for å skjerme en hekkelokalitet mot forstyrrelser som kunne ødelegge et eventuelt hekkeforsøk. Siden nyheten allerede var spredd, ble det sendt ut en henstilling på aktuelle nettsteder om å ta nødvendige hensyn (Bjørn Mo pers.

medd). Etter avtale med grunneier ble kjerneområdet som omfattet elveosen ut mot sjøen, og elvebreddene på begge sider av elva, sperret for turgåere og fotografer. Påler ble gravet ned, tausperring montert og informasjonsskilt satt opp. Avsperret område ble laget så stort (ca. 200 meters lengde og vel 100 meters bredde) at det ville være plass til andre bakkehekkende fugler som eventuelt ville etablere seg der.

Hekkeutvikling

De første dagene etter ankomst viste ternene tydelige tegn på hekkeatferd. Hannen kurtiserte hunnen, og kom med mat til maken som hadde lagd en reirgrop. Reirgropa var bare en liten forsenkning i sanden. Det ble etablert flere groper før den endelige reirgropa ble valgt etter et par dager.

Skjermingen av området og henstillingen på informasjonsskiltene ble

Dvergterne-hannen kommer med mat til hunnen som ruger på egg. Tobis (sil) var hovednæringen når dvergternene fanget fisk i sjøen. Foto: Leif Undheim.

Et område på 200 x 100 meter ble skjermet og gjerdet inn. Det virket som en magnet på fugler, og mange etablerte seg som hekkefugler etter at området ble skjermet mot ferdsel. Informasjonsskilt om sårbar hekkeplass og skilt med ferdselsregulering ble satt opp. Bilder: Knut Henrik Dagestad og Helge Hestvaag.

umiddelbart respektert. Turgåere og andre holdt seg på rett side av sperringene, og egg nr. 1, 2 og 3 ble lagt få dager etter fuglene ankom. Allerede 16. mai, kun fire dager etter at ternene for første gang ble observert, lå de og ruget. Hannen og hunnen vekslet på rugingen. Hunnen ruget mest og ble da matet av hannen. Den dvergterna som hadde vært på næringssøk, ankom hekkeplassen med karakteristiske skarpe, korte skrik før den landet ved siden av maken og overtok jobben med å ruge.

Den 6. juni klekket den første av de tre ungene. Begge voksenfuglene matet dem. Når ungene var små jaktet normalt hannen etter fisk, mens når ungene ble større jaktet begge. Dvergterner lever hovedsakelig av småfisk (tobis og yngel av større fisk) og ulike krepsdyr (reke m.m.). Dvergternene på Jæren ble bare observert med fisk som matkilde til ungene. Tiden mellom hver fôring var overraskende kort. Ternene kom vanligvis raskt tilbake med en liten fisk i nebbet etter at de forlot reiret. Tobis (sil) var det vanligste byttet. Var det noenlunde greit vær, foregikk næringssøket oftest ute i sjøen. I perioder med grov sjø eller lite fisk i sjøen, kunne næringssøket foregå i en

av to innsjøer som begge lå om lag 1,5 km unna. Særlig i den siste del av hekkeperioden foregikk næringssøket ofte i ferskvann.

Sommeren 2025 kontrollerte jeg hekkeresultat for enkelte sjøfugler utenfor Jærkysten, og registrerte en kollaps i hekkesuksess. Dette var trolig en følge av matmangel og fravær av blant annnet tobis utover sommeren. Næringssvikten i sjøen påvirket heldigvis ikke våre dvergterner. Alle de tre ungene ble flygedyktige. Tilgangen på alternative næringsvalg og ferskvannsfisk i nærliggende vann og elvestrekk, kan være en årsak til at dvergternene fikk fostret opp alle ungene sine på tross av lite tobis i sjøen på sensommeren.

De første ringmerkingsgjenfunn og fargemerking av dvergterner i Norge Via ornitologen Morten Kersbergen fikk jeg kontakt med en engasjert Ulf M. Berthelsen, som er ringmerker for Zoologisk Museum i København (dansk ringmerkingssentral). Ulf er koordinator for overvåkingen/forskningen i det nordvest-europeiske dvergterneprosjektet NW European Little Tern Project – et internasjonalt samarbeid mellom dvergterneringmerkere i Danmark, Tyskland, Nederland, Litauen, Sverige

og Vest-Afrika. Den ene dvergternen i hekkeparet på Jæren var fargemerket med en grønn fargering. Ulf fortalte begeistret at den fargemerkede hannfuglen i paret på Jæren var det første funnet av ringmerkede dvergterner rapportert fra Norge. Den ble ring- og fargemerket som voksen hekkefugl på Agger Tange i NV-Jylland, Danmark i 2021.

Ulf sendte grønne fargemerker som anvendes i NW European Little Tern Project til oss. De tre ungene ble merket den 20. juni, som de første fargemerkede dvergterner i Norge. Med ett var Norge nytt medlem av samarbeidet i det internasjonale prosjektet.

I Danmark blir alle fargemerkede dvergterner merket på venste fot. For enklere å kunne skille danske fargemerkede dvergterner fra utenlandsk merkede fugler, er de norske fuglene fargemerket på høyre fot! Disse fargemerkene gjør at ternene kan følges.

De første gjenfunnene kom svært raskt: Den 7. juli 2025 var siste dagen hele familien ble observert ved hekkeplassen på Jæren. Den 9. juli ble alle de fem ternene observert på Lista, ca. 150 km sørøst for hekkeplassen. Den 14. juli ble alle de fargemerkede ungene og den fargemerkede hannen rapportert

Første rapporterte funn av ringmerket og fargemerket dvergterne i Norge. Terna ble merket i NV-Jylland, Danmark i 2021. Dette var hannen i hekkeparet på Jæren. Foto: Leif Undheim.

Dvergterneunge ringmerkes av Hogne Skaar. Foto: Knut Henrik Dagestad.

fra øya Sylt i Tyskland! Den 24. juli ble enda en gang minst én av ungene og faren igjen observert på Sylt. Dette er de første gjenfunn av ringmerkede dvergterner fra Norge.

En magnet på fugl

Avskjermingen av området fikk stor effekt. Rastende og hekkende fugler responderte raskt på at de fikk være uforstyrret innenfor sperringene. Da dvergternene fikk ruge i fred, etablerte det seg etter hvert flere hekkende fugler innenfor sperringene. Først ankom to par rødnebbterner, og etter hvert var det 23 par rødnebbterner som hekket bak sperringene. Det samme gjaldt sandlo, som også etablerte seg. I tillegg ble det avskjermede området i mye større grad enn de utenforliggende områdene benyttet av en rekke rastende fugler. Ringgjess, stokkender, snadderender, brunnakker, splitterner, ærfugl, tjeld og andre vadere beitet eller hvilte uforstyrret i lange perioder innenfor sperringene.

Kan dvergterne bli en ny hekkefugl i Norge?

I Norge observeres dvergterner bare svært sporadisk og hovedsakelig i Rogaland, vest i Agder og i Østfold. En kort periode mellom 1992 og 1998 hekket et par i Østfold (Store Sletter og senere Steinene i Kurefjorden). Deretter forsvant de som hekkefugler. I våre naboland er de mer utbredt. Dvergterne hekker regulært i Sør-Sverige og med ca. 700 par i Danmark. De største truslene i Danmark er menneskelig forstyrrelse,

De første fargemerkede dvergterner i Norge! Bildet viser en av de tre ungene som ble merket på Jæren 20. juni i år. Foto: Knut Henrik Dagestad.

springflo i hekkeperioden og predasjon fra rev. I de viktigste hekkekoloniene er det innført ferdselsforbud, og koloniene skjermes med strømgjerder for å unngå predasjon fra rev. Etter flere år med nedgang i Danmark, nærmer bestanden seg nå igjen nivået på 1970-tallet.

Ifølge Ulf M. Berthelsen spres dvergterneungene ut over et større område fra deres klekkingsplass, mens de voksne fuglene svært ofte kommer tilbake til samme hekkeplass dersom de året før har gjennomført en vellykket hekking. Hele 75 % av hekkende fugler vender normalt tilbake innenfor en radius av 18 km fra hekkeplassen.

Hekkingen på Jæren var vellykket. Alle tre ungene vokste opp, mattilgangen var god, det var ingen predasjon og skjermingen av området medførte at fuglene fikk være i fred.

Kan vi håpe på en retur i 2026? I så fall er de flotte fuglene velkommen tilbake!

Alle bilder av dvergternene i denne artikkelen er tatt på utsiden av det inngjerdede området.

Knut Henrik Dagestad

Knut Henrik Dagestad jobber i Statens naturoppsyn i Rogaland.

Den lille, store gjerdesmetten

Det er senhøst og stille morgengry etter den første frostnatta. Så stille at jeg liksom kan høre at vinteren er på vei. Men midt i stillheten bryter det plutselig frem en fuglesang utenfor soveromsvinduet, en sang så høylytt at meisene og gråspurvene som også holder til i den lurvete hekken forstummer helt. Det er gjerdesmetten som hilser morgenlyset velkommen.

De energiske strofene denne høstmorgenen inspirerte meg til å se nærmere på denne lille, brunvatrede fuglens historie. Og det viste seg at til tross for sin beskjedne fremtoning har gjerdesmetten en fremtredende rolle i mytologi, folklore og diktning.

Krinkelkrokenes fugl

Med sine 8–10 gram er gjerdesmetten en av våre minste fuglearter, og med sitt skjulte levevis i gjengrodde hager, gamle steingjerder, kratt og rotvelt blir den oftere hørt enn sett. Det er ikke uten grunn at den sies å minne mer om en mus enn en fugl, der den smetter rastløst inn og ut av kriker og kroker på evig jakt etter edderkopper, larver, mygg og andre insekter.

Det er nettopp denne adferden som har gitt den navnet smett på norsk, som kommer av verbet å smette, som betyr å bevege seg raskt og smidig gjennom en trang åpning. Artens svenske navn gärdsmyg betoner det samme. Det er formodentlig denne adferden som også har gitt opphav til gjerdesmettens vitenskapelige navn, Troglodytes troglodytes. Navnet kommer fra gresk og beskriver en som kryper eller bor i huler og hul-

Liten fugl med kraftig stemme: Sangen til gjerdesmetten er overraskende kraftig tatt fuglens størrelse i betraktning. Foto: Terje Kolaas / terjekolaas.com

rom. Det er liten tvil om at navnet gir en treffende beskrivelse av den lille, kortvingede fuglen som uredd utforsker sprekker og små hulrom der andre arter ikke kommer til.

Gjerdesmettenes taksonomi er komplisert og omskiftelig, men man regner med at familien Troglodytidae i dag omfatter 96 arter fordelt på 19 slekter. Litt pussig er det at typearten er den eneste gjerdesmettarten i den gamle verden, mens alle de andre 95 artene har tilhold i Nord- og SørAmerika. Det var der «vår» gjerdesmett en gang innvandret fra, da den kom over landbroen mellom Asia og NordAmerika i perioder Beringstredet var tørrlagt.

I dag er den lille fuglen med oppstopper-stjerten utbredt fra Island til Aleutene, og fra like nord for polarsirkelen til Nord-Afrika. Fugleinteresserte i artens utbredelsesområde har latt seg fascinere av flere siden ved gjerdesmettens liv. For eksempel at opptil 60 individer av den ellers solitære smetten kan overnatte sammen for å holde varmen i kalde netter. Og at hannen bygger flere forseggjorte reder på godt skjulte steder, som den tilbyr hunnfuglen å velge mellom før de blir et par.

Mus og konge

En av de tidlige skriftlige kildene om gjerdesmetten stammer fra filosofen

Ved Simon Rye

Aristoteles, i en detaljert beskrivelse nettopp av gjerdesmettens forseggjorte rede. Senere dukker arten opp i litteratur og poesi, som i et dikt fra 1529 der den omtales med det engelske navnet wren. Dette navnet har et norrønt opphav i ordet rindill, som vi finner igjen i músarrindill, gjerdesmettens navn på islandsk som også henspiller på artens likhet med en mus.

Mens gjerdesmettens navn i Skandinavia bringer tankene til fuglens jordbundne adferd og beskjedne størrelse, gir artens tyske og nederlandske navn kongelige assosiasjoner. Der heter den henholdsvis zaunkönig, som betyr gjerdekonge, og winterkoning – vinterkongen. Det samme gjør basileus, gresk for konge, som Aristoteles skal ha brukt om gjerdesmetten. Kan hende skriver disse navnene seg fra en kjent fabel om fuglenes konge?

Smetten og ørna

Fabelen forteller om en konkurranse blant fuglene om hvem som kunne fly høyest, og som derved ble utropt til fuglenes konge. Den hovmodige ørna fløy høyest, men en gjerdesmett som hadde gjemt seg i ørnas fjærdrakt fløy enda litt høyere da ørna ble sliten og måtte gi seg. Dermed var det den listige gjerdesmetten som vant og ble utropt til fuglenes konge.

Den lille gjerdesmetten mot den mektige ørna er tema også i en myte med opphav i Babylon, bevart i et gammelt manuskript. I denne myten lever den ulykkelige gjerdesmetten i frykt og fattigslige kår, underlagt ørnas velde der den troner på fjellets topp. Men gjerdesmetten søker rettferdighet og legger sin sak frem for solguden, som lytter til den ydmyke fuglen og straffer ørnen for hovmod. Kanskje er moralen at selv den minste fortjener rettferdighet fra den mektigste, og selv er en seierherre i moralsk forstand?

Gjerdesmettdagen

Størst mytologisk betydning har gjerdesmetten hatt i Irland, der den har en sentral plass i keltisk tradisjon. Det hevdes at Dreoilín, som er gjerdesmettens irske navn, har opphav i druidenes eldgamle kultur, og at navnet betyr «druidefuglen». Den keltiske historien knytter gjerdesmetten til forestillinger og ritualer fra førkristen tid, da den var

Fuglenes kulturhistorie

Vinteren er en tøff tid for små spurvefugler. Gjerdesmetten kan vinterstid søke næring i tang og tare på stranda. Foto: Arnt Kvinnesland.

ansett som en hellig fugl og et viktig symbol i forbindelse med feiringen av vintersolverv. Enkelte kilder hevder endog at «gjerdesmettkulten» går tilbake til bronsealderen, for 2500 år siden. Det kan være denne forhistorien som har levd videre i Lá an Dreoilín, gjerdesmettdagen. Dagen da wren boys i fantasifulle forkledninger fanget en gjerdesmett og førte den gjennom landsbyen på en stake, dekorert med kristtorn og eføy, i et karneval-lignende opptog før den ulykksalige fuglen ble tatt av dage og begravet på den lokale kirkegården. En annen mulig sammenheng er historien om St. Stefanus, som tilhørte den kristne urmenigheten i Jerusalem. Han ble kirkens første martyr da han ble steinet i hjel rundt år 35. I irsk folklore fortelles det at skjulestedet til Stefanus ble avslørt av en svikefull gjerdesmett, en hendelse som ble markert på gjerdesmettdagen da gjerdesmetten led samme skjebne. Gjerdesmettdagen feires 26. januar, som både er minnedag for St. Stefanus og andre juledag, en dag som knytter Stefanus til julen. Det gjør også en

legende som forteller at Stefanus var stallgutt hos Herodes, og at han var den første som så Betlehemsstjernen og forstod hva det betydde. Disse historiene knytter også gjerdesmetten til julehøytiden, som sammenfaller med den førkristne feiringen av solens gjenfødelse og begynnelsen av en ny livssyklus når verden er på sitt mørkeste i nord. Med det får en liten og uanselig fugl en betydelig plass i vår egen kulturhistorie. Og vi kan bare lytte med ærbødig undring neste gang den synger en morgenstund i mørketida.

Kilder

Brewer, D. 2001. Wrens, Dippers and Thrashers. Christopher Helm, London. Den katolske kirke 2025. Den hellige Stefan Protomartyren. URL: https://www. katolsk.no Haftorn, S. 1971. Norges Fugler. Universitetsforlaget, Oslo.

Moss, S. 2018. The Wren: A Biography Penguin, London. Myers, S. 2022. The Bird Name Book Princeton University Press, Princeton. Wikipedia 2025. Wren Day. URL: https:// en.wikipedia/Wren Day

Røde, dirrende stjerter

Den europeiske fuglefaunaen deler seg inn etter klimasoner og foretrukne levesteder. Mange kjenner svartrødstjerten fra besøk sør i Europa, mens rødstjerten er en karakterart i åpne furu- og blandingsskoger i fjellheimen i Norge.

Utseende og sang

Svartrødstjerten og rødstjerten er begge omtrent på størrelse med en kjøttmeis. De voksne hannene av både svartrødstjert og rødstjert er umiskjennelige. Hannene kan skilles på bryst- og hodefarge: Hannen hos svartrødstjert har helt svart bryst og grått hode uten hvit panneflekk. Hannen hos rødstjert har derimot svart strupe og ansikt, en tydelig hvit panneflekk og et rødbrunt bryst. Begge har rustrød, vippende hale.

Hunnene ligner hverandre og er mer uanselige i fargene. Hunnen

hos svartrødstjert er litt mørkere enn rødstjerthunnen, som ellers er jevnt gråbrun i fjærdrakten. Også hunnene har den karakteristiske rustrøde halen. Sangen til svartrødstjert består av fire tydelige partier. Først høres noen lyse, melodiske plystretoner, etterfulgt av en rask, klaprende rytme på samme tone. Deretter oppstår en kort stillhet, før lydbildet brytes av en særpreget, knasende lyd. Til slutt rundes strofen av med et par korte plystrelyder.

Rødstjerten starter den melodiøse sangen med en pipende tone i høyt stemningsleie, før den har en mer kvit-

rende avslutning på sangen. Sangen er relativt karakteristisk, og har du først lært deg den vil du kunne oppleve at rødstjerten er vanligere i enkelte områder enn du kanskje trodde. Sangen blir ofte fremført fra et høyt sted i terrenget, så det er ikke alltid så lett å få øye på denne vakre fuglen.

Levested

Svartrødstjert er en fåtallig hekkefugl her til lands, men hekkefunn er gjort nord til og med Trøndelag. Hekking av arten ble ikke påvist før i 1923, da et par hadde slått seg ned i Oslo. Her hekker

Av Martin Eggen

Fargekombinasjonene til hannen hos rødstjert gjør den umiskjennelig. Dette er en av våre vakreste spurvefugler! Foto: Frode Falkenberg.

den fortsatt. Det nordligste hekkefunnet er fra Halten, Frøya i Trøndelag i 2021. I Trøndelag foreligger det også hekkefunn fra Oppdal og Røros. Den foretrekker menneskeskapte miljøer som byer, industriområder og steder med bygninger, men kan også dukke opp høyt til fjells i karrige fjellområder, slik den også hekker i Sør-Europa. Norge utgjør den nordvestlige grensen for artens utbredelse i Europa. Rødstjerten kan man finne mange ulike steder, bare skogen er åpen og lys. I fjellskogen er den ekstra tallrik, gjerne i åpen furu- og blandingsskog. Dette er en art du nokså enkelt kan få i en fuglekasse, da den hekker i hulrom. Hunnen liker å ha litt oversikt over omgivelsene under rugingen, så kasser med stort innflyvningshull eller åpen front blir gjerne tatt i bruk.

Trekk

Om høsten trekker svartrødstjerten sørover til Middelhavs-området, der den overvintrer. En sjelden gang kan den prøve seg på overvintring i milde kyststrøk i Norge. Den er også en av de tidligste trekkerne man kan kikke etter på varme vårdager helt sør i landet.

Rødstjerten reiser lengre. I løpet av august–september har rødstjerten trukket ut av landet, og den setter da kursen mot tropiske Afrika. Det er først i slutten av april man kan ha særlig forhåpninger om å se rødstjert om våren, og hovedmengdene ankommer i mai sammen med hordene av varmekjære trekkfugler som svarthvit fluesnapper, løvsanger og vendehals.

Bestand og rødlistestatus

Svartrødstjerten har en stor europeisk hekkebestand, men er en sjelden hekkefugl i Norge. Trolig er den norske bestanden under 50 par, og det gjør at den er kategorisert som sterkt truet (EN) på rødlisten for arter. Arten er også sky, noe som gjør det vanskelig å påvise tilstedeværelse. Det blir årlig sett fugler i egnede hekkehabitater uten at hekking blir konstatert. Siden svartrødstjerten er i utkanten av sitt globale utbredelsesområde hos oss, vil forhold under trekk og endringer i klimaforhold komme til å påvirke hvorvidt og hvor mange svartrødstjerter som hekker hos oss i framtiden. Det finnes imidlertid ingen sikre tall for bestandsendringer i Norge. I Sverige er

bestanden rundt 1200 individer og har vært stabil de siste 10 årene. I Finland er det cirka 300–600 svartrødstjerter, og bestanden øker. Danmark har rundt 1000 individer, og bestanden virker stabil. I Europa har arten økt tydelig i antall siden 1980-tallet.

Også rødstjerten ser ut til å klare seg bra. Den norske hekkebestanden av rødstjert er på bakgrunn av tetthetsdata anslått å være i intervallet 175 000–375 000 hekkende par. Overvåking i Norge viser at bestanden har vært stabil fra 1996 til 2019, og økende i perioden 2010–2019. I 2011–2012 ble bestanden anslått til 1,8 millioner i Sverige, 1–1,6 millioner i Finland og 100 000 i Danmark. I alle tre land har bestanden økt. Også i Europa generelt har arten hatt vekst både på lang og kort sikt.

Kilder

Shimmings, P. & Øien, I. J. 2015. Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOFrapport 2015-2. 268 s.

Stokke, B. G., Dale, S., Jacobsen, K.-O., Lislevand, T., Solvang, R. & Strøm, H. 2021. Fugler Aves – Norge. I: Artsdatabanken. 2021. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.

Det er også hentet informasjon fra nettstedene fuglevennen.no og snl.no

Hannen hos svartrødstjert lever absolutt opp til navnet. Den røde stjerten står i skarp kontrast til en ellers svart og askegrå fugl. Foto: Torborg Berge.

Som tidligere omtalt her i spalten er det ikke uventet mange fuglearter som gjerne bruker plastbiter til å bygge sine reir. Det er derfor ikke et uvanlig syn å se hvordan for eksempel sjøfugler henger døde ned fra reir, som følge av at de henger seg opp i for eksempel fiskegarn og nylontråder. I Portugal har man også lagt merke til at mange fuglearter bygger reir med for eksempel nylonhyssing som anvendes til å holde høyballer sammen. En klassiker er de store storkereirene, som er så store at mange andre arter som spurver, stær og tårnfalk også bygger reir i dem. Med andre ord er de store storkereirene ofte en koloni av flere arter. Årlig kartlegging av storkenes hekkesuksess viser også en annen trist historie, der storkeunger dør i reirene som følge av at de vikler seg inn i nylontrådene som stammer fra landbruket. I en artikkel i tidskriftet Ecological Indicators viser kartlegging av 600 storkereir at hele 90 % av reirene inneholdt rester av nylontråd. I 27 % av reirene var det unger som hadde satt seg fast. Forskerne vil naturligvis gjøre det de kan for å få ungene løs, men ofte er det for sent. Like viktig er det å merke at bruken av nylontråd i landbruket ikke bare er et fenomen i Portugal, men er vanlig praksis i mange land og nå et økende fenomen også i Norge. For eksempel viser en studie i USA av fiskeørnreir langs Yellowstone

Plast til besvær

I storkereir er det vanlig å finne nylontråder som stammer fra landbruket. Dessverre kan storkeungene dø ved å vikle seg inn i trådene. Foto: Dominik Ryba, CC BY-SA 3.0.

River, at 12 % inneholdt nylontråd. Ifølge nettsiden www.birdsanddebris.com er det så langt registrert flere enn 160 fuglearter som benytter ulike plastprodukter i sine reir. Bruken av nylontråd i Europa utgjør for øvrig årlig 80 000 tonn, og ikke alle land har fungerende systemer for innsamling av alle typer landbruksplast. Forskerne konkluderer med at bruk og kast av landbruksplast er ute av kontroll, og at spesielt bruk av nylontråd må erstattes av tråd som lettere lar seg løse opp etter bruk.

Solsikkesesongen er i gang!

Fuglemating er en stor og ikke minst givende hobby! Det bringer fuglelivet tett innpå oss og med det en uendelig glede av å observere fuglenes gjøren og laden. Uten tvil bidrar dette også til at mange fugler klarer seg bedre gjennom vinteren. Salg av fuglemat for villfugler og diverse utstyr er også i Norge blitt en stor og fortsatt økende industri.

Ved Øystein R. Størkersen

I kjølvannet av større og større omsetning dukker det dessverre også opp tanker om økt profitt gjennom mer utspekulerte metoder. De færreste av oss har antakelig tenkt videre over hva de ulike typene solsikkefrø er og hvordan de varierer i kvalitet? En variasjon som også kan oppstå som følge av varierende værforhold i produsentlandene, eller ganske enkelt på grunn av for eksempel matoljeprodusenters oppkjøp og markedspåvirkning. Med andre ord finnes det både i detaljistleddet i dag B-produkter og et mer kostbart A-lag. Egentlig burde derfor alle kjøpere av fuglefrø vurdere og sjekke frøenes kvalitet før kjøp. Som oftest er det dessverre ikke mulig å foreta en sjekk på grunn av innpakkingen i for eksempel tette plastposer. Et tegn på mulig lav kvalitet, det vil si kanskje tomme frø, er når solsikkefrø legges ut på salg! Så overvåkenhet er med andre ord påkrevet. Tykke frø er et godt tegn på at det kan være kvalitetsfrø, mens motsatt bør generelt smale og flate frø unngås. Fuglene oppdager raskt situasjonen og vil «måke» slike dårlige frø ut av fôringsautomaten i sin jakt på ekte vare. Test av hva fugler går for, viser at det er de såkalte svarte solsikkefrøene som er vinneren. Dette er oljerike frø, som har tynt skall og altså høyt innhold av oljer og fett som fuglene er på jakt etter. Det tynne skallet er også en fordel, noe som gjør det enklere for fuglene å åpne frøene. Den andre hovedtypen solsikkefrø er de såkalte stripete frøene. Disse mangler oljer og anvendes også til menneskemat, for eksempel som snacks. Saltede solsikkesnacks skal man selvsagt unngå som fuglemat, på grunn av at salt ikke er bra for fuglene. Disse stripete frøene har tykkere frøskall og er derfor litt mer krevende å åpne. Slike stripete frø er det mest vanlige i butikkene i Norge, og selv om fuglene også tar disse, så se gjerne etter de svarte!

Hva med solsikkefrø uten skall – det vil si solsikkefrøkjerner? Dette er et produkt som har blitt populært og allment tilgjengelig også i Norge de siste årene. Fordeler med slike ferdig rensede frø er at man unngår søl av skall, og det kan i tillegg bringe inn nye arter til fôringsplassen. For eksempel arter som ikke så lett selv kan åpne solsikkefrøskall.

Et tema som tidligere er omtalt her i spalten er renslighet på fôringsplassen. Jevnlig renhold og vask med egnet middel

Nytt fra fuglenes verden

anbefales sterkt. Det er et viktig tiltak dersom man vil unngå at fôringsstasjonen din blir kilden til spredning av smittsomme fuglesykdommer. Med hensyn på skall av solsikkefrø, så skal dette fjernes når laget under fôringsautomaten overstiger vel 5 cm. Dette for å unngå muggdannelser, og det reduserer faren for at laget kan bli kilde til smittsomme sykdommer.

Ny verdenskongress for IUCN

Den globale naturvernunionen IUCN avvikler hvert fjerde år en kongress der ideelle organisasjoner, naturvernere, akademia og myndigheter møtes for å diskutere resultater fra inngåtte avtaler og ikke minst IUCNs egne bidrag og aktiviteter.

Årets tema var Powering Transformative Conservation, med fokus på globale målsettinger gjennom for eksempel rettferdig energi-overgang for bidrag til netto-nullutslipp og overgang til naturpositiv økonomi, bl.a. med økt bruk av naturbaserte løsninger. Dette møtet anses som det største i verden med over 10 000 påmeldte, og ble avviklet i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater nå i oktober.

IUCN er kanskje mest kjent for sitt arbeid med globale rødlister. I årets kongress ble da også for eksempel 1360 fuglearter gitt en ny global evaluering.

Denne rødlista er et viktig redskap og indikator på de mange målsettingene verdens land har vedtatt. Andre tema som IUCN er kjent for er forvaltning av verneområder, der de forsøker å sette en felles standard for hva et verneområde er og ikke minst hvordan det skal forvaltes. At bare 67 områder så langt er inkludert i IUCNs Green list of protected and conserved areas sier sitt om hvor stor variasjon det er i verden i synet på hva et verneområde er, og hvordan det skal bevares/forvaltes. Godt nytt er det imidlertid at mer enn 600 nye områder kan bli inkludert på lista.

Årets kongress evaluerte naturlig nok resultatene så langt, fra de mange globale FN-vedtak om en bedre fremtid for kloden og naturen og til slutt også oss selv, ettersom vi nå er midtveis i målsettingene for tiåret 2021 til 2030. Dette inkluderer de konkrete globale biodiversitetsmålene (KM-GBF), som inkluderer bl.a. 30 % vern av alle naturtyper innen 2030 (inkludert marint), FNs tiår for restaurering av ødelagt natur, Paris-avtalen for reduserte utslipp av klimagasser og ikke minst bærekraftsmålene (SDGene). Et rimelig stort og alvorlig bakteppe frem til 2030 – det er bare fem år til regnskapet skal gjøres opp!

BirdLife International er en av IUCNs medlemsorganisasjoner, og stilte med en rekke eksperter. BirdLife benyttet anledningen til å fortelle om egne aktiviteter, inkludert en ny avtale med britiske

Det er sesong for fuglefôring, og solsikkefrø står på menyen på de fleste fôringsplasser. Les om hvilke frø du bør velge. Bildet viser en dompap hann. Foto: Jonas Langbråten.

myndigheter om finansiering for vern av mer tropeskog (målsetting er 4 mill. dekar av såkalte globale nøkkelområder – KBA).

Det ble også lansert en ny BirdLife-avtale med Verdensbanken for naturverntiltak lokalt i over 50 land. Det demonstrerer hvilken vekt BirdLife legger på lokalt engasjement med lokalsamfunn og urfolk som metode, for å styrke en reell ivaretakelse av habitater til fordel for både natur og mennesker i samhandling.

Det var også stor interesse for den nye globale avtalen for styrket forvaltning og vern av havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon. Avtalen ser ut til å tre i kraft tidlig neste år, ettersom det påkrevde antall av 60 land har ratifisert den. IUCN arbeider med en veiledning til medlemslandene om oppfølging.

Fra lanseringen av den nylig reviderte globale rødlista kan man merke seg følgende: Av 11 185 fuglearter i verden er nå 164 ansett som forsvunnet helt (siste ut er smalnebbspoven), ytterligere fem arter er forsvunnet i naturen (men overlever i fangenskap) og 216 arter er kritisk truet (CR, 7 færre enn ved forrige evaluering). Blant sterkt truete arter (EN) er det nå 372 (23 færre), blant sårbare (VU) er det 668 arter (25 færre) og 967 arter har status som nær truet (32 flere). Endringer i trusselstatus for disse fuglene skyldes for øvrig i stor grad taksonomiske justeringer, mer enn en reell forbedring i situasjonen for artene. IUCN opplyser også at 28 % av alle evaluerte arter (det vil si 48 600) listes som truet (CR, EN, VU). Mer informasjon om IUCN og kongressen: iucncongress.org og enb.iisd.org

Flaggermus fanger

trekkfugler

Det har lenge vært en hypotese at den største flaggermusarten i Europa, Greater noctule bat Nyctalus lasiopterus, kan fange fugler i flukt. Dette er en art flaggermus som er utbredt i sommervarme områder fra Øst-Europa til Spania. Hypotesen ble nylig bekreftet ved hjelp av små dataloggere utviklet ved Århus Universitet. Loggerne festes som små ryggsekker på flaggermusene. Det er altså nå fastslått for første gang at denne arten flaggermus kan fange og fortære for eksempel trekkende spurvefugler, og det mer enn 1 km oppe i nattehimmelen!

Nytt fra fuglenes verden

Denne rødstrupa har tilbrakt vinteren i Norge, og kanskje er ikke det så dumt. Langs trekkrutene lurer en rekke farer. Ny forskning viser at rødstrupe er en av artene som står på matseddelen til Greater noctule bat – den største flaggermusarten i Europa. Den kan fange og spise trekkende spurvefugler om natta, og det mer enn 1 km opp i lufta! Foto: Torborg Berge.

Forskerne hadde lenge hatt mistanke om dette, men ikke før de små dataloggerne ble utviklet kunne de feste slike på denne flaggermusarten, og med det kartlegge dens jakt. Et bilde publisert i Science-Daily viser utrolig nok en flaggermus med både blod og fjær rundt munnen!

Trekkende spurvefugler må altså ikke bare forholde seg til jaktende hauker på dagtid, men også flaggermus på jakt i mørket. Forskerne peker på at fuglene ikke kan registrere flaggermusenes jakt og de ultrasoniske lydene de sender ut for å ekkolokalisere byttet. Like før selve angrepet øker ekkolokaliseringen kraftig med korte støt og fuglene oppdager trolig ikke angrepet før det er for sent. Loggerne viser også at flaggermusene foretar stupangrep mot byttet og at de ved hjelp av vingene kan øke farten opptil tre ganger høyere enn startfasen av angrepet. I to dokumenterte tilfeller stupte flaggermusene i henholdsvis 30 og 176 sekunder før angrepet. Ved det første tilfellet misset flaggermusa byttet og fuglen unnslapp, mens i det andre angrepet ble en rødstrupe fanget og drept etter tre minutters jakt. Flaggermusa fortærte så rødstrupen under flukten de neste 23 minuttene, ved å holde fuglen mellom beina. Studien viser at fuglen ble avlivet ved ett bitt, deretter ble vingene fjernet for å redusere luftmotstand. Det er interessant å merke seg at flaggermusene bare veier ca. dobbelt så mye som de spurvefuglene de jakter etter. Forskerne

peker på at denne arten flaggermus ikke utgjør noen fare for fuglebestandene, og at den selv er både sjelden og truet i utbredelsesområdet som følge av habitattap, slik som gammel løvskog. Kilde: Science-Daily 2025

Bro over Messinastredet?

Fuglevernere er bekymret for hva følgene av en bru fra sørspissen av Italia til Sicilia kan bety for området. Messinastredet er en av de tre viktigste trekk-korridorene i Europa (de to andre er Gibraltar og Bosporos). Stredet ligger strategisk til langs en av de viktigste trekkrutene mellom Europa og Afrika, og har en nøkkelrolle for mange arter og millioner av fugler i trekktidene. Om våren er Messinastredet det viktigste enkeltområde i Europa for trekkende arter som vepsevåk, sivhauk, steppehauk og rødfalk. Om høsten er det foruten rovfugler som åtselgribb og vepsevåk, også et stort trekk av spurvefugler som hagesanger og bøksanger. Området har lenge vært kjent som et eldorado for krypskyting av storker og rovfugler for moro skyld, og fangst av småfugler til mat. Etter massivt trykk fra EU, Bernkonvensjonen, Bonnkonvensjonen og lokale fuglevernere (med god hjelp fra politi og påtalemyndighet) er heldigvis dette et mye mindre problem i

dag. Nå seiler det altså opp en ny trussel, og BirdLife-partneren LIPU i Italia anser at en bro kan bli en større trussel mot fuglebestandene enn det den ulovlige jakta utgjorde. Broprosjektet er anslått til å koste ca. 150 milliarder kroner. LIPU påpeker at den negative kostnaden for fuglene kan bli mye større enn fordelene for lokal økonomi, og at betydningen av broa ikke bare angår Italia, men hele Europa. Lokalt er det nå etablert protestgrupper som demonstrerer mot disse planene.

Endringer i klima og tørrlagte elver

Lokalsamfunn og indianerstammer i det sørlige USA må nå finne sammen for å bedre bruk og forvaltning av vannressurser. Det er et resultat av ekstreme heteperioder og mye mindre snø i høyereliggende fjellområder. Dette har ført til at store deler av lavereliggende landbruksarealer har fått forbud mot dyrking i de verste tørkeperiodene. Den nasjonale fuglevernforeningen Audubon har sett seg nødt til å sette i gang med nødhjelp for natur og fugleliv langs tørrlagte deler av elva Rio Grande i delstaten New Mexico. Denne elva har nå lange strekninger med bare sand, og minner om flomelver i Afrika, som det meste av året er helt tørrlagte sandelver.

Audubon har inngått årlige leieavtaler for kjøp av vann som de så anvender i samarbeid med lokale offentlige naturvernmyndigheter og landbruket. Gjennom etablering av punktvise stasjoner med vann langs elva har de bidratt til å bevare dyre- og planteliv, og deres nødhjelp anses som avgjørende for mange arters overlevelse i området. Audubon og partnere lærer nå av disse tiltakene. Det diskuteres livlig i lokalsamfunnene om hvordan man skal takle klimaendringene fremover. Noen enkle løsninger finnes trolig ikke, og det må forventes at lokalsamfunn må omstille seg til en ny virkelighet.

Fugleinfluensaen

ruller videre

I kjølvannet av den pågående fugleinfluensaen er det flere som spør om hva

Nytt fra fuglenes verden

Vepsevåk har en svært viktig trekk-korridor over Messinastredet. Nå trues trekk-korridoren av planene om å bygge en bro mellom Sicilia og det italienske fastlandet. Foto: Torborg Berge.

med spurvefugler og og fôringsstasjoner, utgjør disse også en risiko? Generelt er svaret nei. Den dødelige varianten av fugleinfluensa av nåværende type virus har siden 2022 hatt omfattende negativ betydning for både ville fugler og ikke minst for oppdrettere av for eksempel høns og ender/gjess. Overføring til mennesker er også registrert, men forekommer sjeldent. Spredning av fugleinfluensaen skjer hovedsakelig fra kontakt med ulike typer væsker og fra avføring fra fugl, enten direkte eller indirekte via for eksempel vann. Det kan også skje ved rovfuglers fortæring av syke fugler og eller ved inhalering av partikler.

Amerikanske helsemyndigheter følger situasjonen, og sier at det er liten risiko hva angår fôringsstasjoner og spurvefugler. Men det er påvist tilfeller også blant spurvefugler. For eksempel viser test av syke fugler (13 500 prøver) at 438 tilfeller var fra spurvefugler. De amerikanske helsemyndighetene gir likevel ikke råd om å stanse fôring av ville fugler, men tilrår ikke fôring nært oppdrettsanlegg av høns og annet fjærkre.

Spurvefugler har av naturlige årsaker ikke like lett for å spre fugleinfluensaen, slik som for eksempel i tette kolonier av sjøfugler eller fugler som benytter samme kilde til drikke- eller fjærvask. For de som har store og små besetninger av fjærkre, tilrår både amerikanerne og det norske Mattilsynet ekstra forsiktighet, og det skal unngås å lokke inn ville fugler gjennom at de får adgang til mat eller drikke. Så fôring nær slike anlegg frarådes. For ringmerkere som håndterer ville fugler gjelder det

også forsiktighetsregler, der det spesielt for andefugler gjelder å benytte hansker og munnbind. Utstyr skal rengjøres mellom lokaliteter (inkludert mellom besøk til ulike fuglekasser). Det samme gjelder de som tar imot syke/skadde fugler. Forholdsregler i slike mottak gjelder separering i ulike hus for nye fugler, og som vanlig for all håndtering av potensielt syke fugler og i forbindelse med ringmerking – flittig bruk av håndvask med såpe og varmt vann. Finner man fugler eller for eksempel døde/syke seler i naturen er det generelle rådet å ikke håndtere disse, varsle i stedet din nærmeste fuglekontakt eller Mattilsynet. Skal slike døde individer innsamles, så bruk hansker og legg de i en dobbel plastpose og husk å vaske hendene etterpå!

Øystein R. Størkersen (f. 1959) er pensjonist etter en lang karriere som forhandler og diplomat i internasjonale miljøavtaler, inkludert som Norges representant i utvalg i FN og Europarådet.

Øystein R. Størkersen

Hagefugltellingen nærmer seg!

Iskrivende stund har vinteren festet sitt grep over store deler av landet, og mange fuglevenner har startet sesongen med fôring av fugler i hagen. Da er det på sin plass å minne om at Hagefugltellingen nærmer seg. Den arrangeres 24.–25. januar 2026 Vi oppfordrer alle medlemmer og lesere av Vår Fuglefauna til å bli med og telle fuglene ved sin fôringsplass denne helgen. I årets telling fikk vi inn resultater fra 10 024 hager, og det ble registrert 489 658 fugler.

Arrangementet organiseres på fuglevennen.no. Her vil det bli lagt ut informasjon i god tid før tellingen. Du rapporterer også dine funn der. Som vanlig åpner vi for at du kan gjennomføre din telling opp til en uke før og en uke etter den aktuelle helgen, som er 24.–25. januar.

Det har vært mye svartmeis på farta i høst! Får vi se arten i større antall enn normalt på fôringsplassene i vinter? Det kan du hjelpe oss med å finne ut av på Hagefugltellingen. Foto: Torborg Berge.

Gjess dominerte på EuroBirdwatch

Første helga i oktober var det klart for EuroBirdwatch. Det ble rapportert 177 038 fugler av 233 arter fra 698 observatører. Som vanlig var det på Artsobservasjoner man rapporterte fugler.

De mest tallrike artene ble kortnebbgås og grågås. Med 36 429 kortnebbgås utgjorde arten 20 % av alle rapporterte fugler. Grågås kom på andreplass

med 27 033 individer, og 11 956 stær ga en tredjeplass for den arten. Rogaland topper oversikten blant fylkene med 162 arter.

Av arter som hadde en svak forekomst på EuroBirdwatch, nevner vi bokfink, bjørkefink og ringdue. Dette er arter som i gode år ligger helt i toppen av lista. Blant sjeldenheter ble det registrert alpeseiler og ørnvåk.

Du finner en grundig omtale og alle resultater i en artikkel publisert på våre nettsider 8. oktober i år. Her kan du lese artikkelen:

Fuglestasjonene på kartet

BirdLife Norge lanserer et helt nytt kart over fuglestasjoner i Norge, et verktøy som gjør det enklere for fugleinteresserte å utforske og lære om fuglelivet i hele landet.

Hva skjer på en fuglestasjon? På en fuglestasjon kan det foregå både ringmerking, overvåking av trekkfugler og hekkende fugler. Her samles fugleinteresserte som ønsker å bidra i overvåkingen og de som ønsker å lære enda mer om fugler.

Fuglestasjoner fra nord til sør Mange av fuglestasjonene er drevet av frivillige i lokallag og fylkesavdelinger i BirdLife Norge, og flere fungerer som selvstendige enheter med egne prosjekter og initiativ. Her kan du møte engasjerte mennesker som brenner for fuglelivet i Norge, ildsjeler som gjerne forteller alt de kan om fugler og deler ivrig av feltkunnskapen sin.

Kartet gir en oversikt over aktive fuglestasjoner i landet, med informa-

sjon om beliggenhet, aktivitet og kontaktinformasjon.

Jomfruland og Lista fuglestasjoner BirdLife Norge driver selv to fuglestasjoner, Jomfruland og Lista. På Jomfruland og Lista jobber dyktige feltornitologer, samt frivillige som bidrar i arbeidet. Ved de to stasjonene har overvåking av trekkfugler pågått siden 1990, og hver av dem er operative rundt 200 feltdager i året.

Jomfruland og Lista fuglestasjoner spiller en viktig rolle i overvåkingen av fuglebestandene i Norge. Data stasjonene samler inn gir oss innsikt i hvordan fuglelivet endrer seg over tid. Langsiktige data fra overvåkingen viser at trekkfuglene nå ankommer i gjennomsnitt tre dager tidligere om våren enn før – et tydelig tegn på at klimaendringer påvirker naturen.

En ventil for kunnskap

Fuglestasjonene rundt omkring i Norge fungerer også som en samlingsarena

for å dele fuglekunnskap og formidle hvorfor naturen er viktig å ta vare på, og hvordan vi mennesker påvirker fuglelivet rundt oss. På flere av stasjonene arrangeres åpne dager for både voksne og barn, kurs, turer og andre aktiviteter.

Sine Hagestad

Lenke: https://www.birdlife.no/ prosjekter/fuglestasjoner.php

Jomfruland Fuglestasjon ligger idyllisk plassert i skogkanten. Foto: Sine Hagestad.

En kjøttmeis er plukket ut av fangstnettene på Lilløyplassen i Bærum. Dette er en av flere fuglestasjoner som arrangerer ringmerkingskurs. Foto: Hanna Haring.

BirdLife Norges aktivitetskalender

1. kvartal 2026

Organisasjonen er i skrivende stund i planleggingsfasen for hva som skal skje av aktiviteter neste år. Det som er klart for 1. kvartal 2026 ser du her. Følg også med på vår nettkalender birdlife.no/ organisasjonen/kalender/ for oppdateringer.

NASJONALT

Lørdag–søndag 24.–25. januar Hagefugltellingen over hele landet. Se omtale s. 220.

ØSTFOLD

Torsdag 1. januar

BirdLife Østfold, BirdLife Buskerud og BirdLife Oslo og Akershus. Nyttårsrally! Se Oslo og Akershus 1. januar for detaljer.

OSLO OG AKERSHUS

Torsdag 1. januar

BirdLife Østfold, BirdLife Buskerud og BirdLife Oslo og Akershus. Nyttårsrally! Hvem ser/hører flest fuglearter i Oslo og Akershus, Buskerud og Østfold i løpet av 1. nyttårsdag? Det er kun én regel som gjelder, og den er beinhard: – fuglelivet skal ikke forstyrres!

Dine funn rapporteres på vanlig måte på Artsobservasjoner. Blant alle som har observert og rapportert minst 30 arter, trekker vi et gavekort på 1000 kroner fra Natur og Fritid. De med flest arter i Oslo og Akershus, Buskerud eller Østfold får hver et krus med Årets fugl 2026. oa.birdlife.no/aktiviteter/1527

Mandag 12. januar

17.00–20.00: Falkeklubben OA og BirdLife Ung. Brettspillkveld. Du som er i alderen Falkeklubben og BirdLife Ung (til og med 30 år): Bli med på en morsom kveld med det prisbelønte brettspillet Wingspan! Vi spiller i grupper og har flere spill tilgjengelig. Underveis lærer vi masse om fugler, natur og økologi. Fremmøte: Ørneredet, Tvetenveien 152 A (Tveita), 0671 Oslo. oa.birdlife.no/aktiviteter/1550

Tirsdag 13. januar

18.30–21.00: Medlemsmøte BirdLife Oslo og Akershus. Ketil Knudsen: Vest-Papua

Blåmeis på Hildes frøbar under Hagefugltellingen med BirdLife Drøbak-Frogn lokallag 2025. Foto: Håkan Billing.

Ketil Knudsen besøkte i januar 2025 VestPapua (Papua Barat), en provins helt øst i Indonesia på verdens nest største øy, NyGuinea. Fremmøte: Ørneredet, Tvetenveien 152 A (Tveita), 0671 Oslo. oa.birdlife.no/aktiviteter/1531

Onsdag 14., mandag 19., onsdag 21. og mandag 26. januar

18.30–20.45: Kurs BirdLife Oslo og Akershus. Begynnerkurs i fuglesang 1. Lær deg å kjenne igjen fuglesangen når du er ute på tur, eller i hagen. Kurset går over fire kvelder à to timer per kveld, samt en avsluttende tur ute i felt mandag 11. mai. Påmelding via nettsiden (se lenken). Priser: ord. pris kr 2.100; BirdLife-medlemmer kr 1650; BirdLife-medlemmer med TD-abonnent kr 1500. Fremmøte: Ørneredet, Tvetenveien 152 A (Tveita), 0671 Oslo. Kursleder: Helge Kvam.

oa.birdlife.no/aktiviteter/1525

Torsdag 15., tirsdag 20., torsdag 22. og tirsdag 27. januar 18.30–20.45: Kurs BirdLife Oslo og Akershus. Begynnerkurs i fuglesang 2. Del 2, for deg som allerede har gjennomført hele del 1. Kurset går over fire kvelder à to timer per kveld, samt en avsluttende tur ute i felt mandag 11. mai. Påmelding via nettsiden (se lenken). Priser: ord. pris kr 2100; BirdLife-

medlemmer kr 1650; BirdLife-medlemmer med TD-abonnent kr 1500. Fremmøte: Ørneredet, Tvetenveien 152 A (Tveita), 0671 Oslo. Kursleder: Helge Kvam. oa.birdlife.no/aktiviteter/1526

Søndag 18. januar

09.00–15.00: Akerselva kan være spennende også vinterstid. Så lenge deler av elva holder seg isfrie, finner vi som regel både ender og småfugl – og kanskje også fossekallen. Dersom forholdene ligger til rette, følger vi elva hele veien ned til Bjørvika. Vi tar en pause underveis, så husk termos med varm drikke. Fremmøte: Gangbrua ved Maridalsvannets utløp. Turledere: Jan Erik Haugen, Ole Vignes. oa.birdlife.no/aktiviteter/1528

Lørdag 24. januar

11.30–14.00: Tur BirdLife Nesodden lokallag. Vi går på fuglerestaurant. I forbindelse med Hagefugltellingen leter vi opp fuglene som overvintrer i Nesoddparken og i hagene omkring. Du får nyttige tips om fuglefôring og om hvordan du deltar i Hagefugltellingen. Vi besøker også BirdLife Norges fuglematingsstasjon, bare noen minutters gange fra Nesoddparken. Kikkerter kan lånes på stedet. Fremmøte: Nesoddparken. Turleder: Oddvin Lund. oa.birdlife.no/aktiviteter/1543

BirdLife Oslo og Akershus

Begynnerkurs i fuglesang

Vi går på kurs med Helge Kvam

Del 1: Onsdag 14.01. / del 2: torsdag 15.01. (4 kurskvelder à 2 timer + tur i felt)

Lær deg å kjenne igjen fuglesangen når du er ute på tur, eller i hagen. Du lærer vårsangen til mer enn 30 sangfugler – husk at du åtte av ti ganger kun hører fuglen! Analyser av sangmønstre, og få tips om hvordan du kan lære videre på egenhånd

Helge Kvam

(listentobirds. com) har holdt en mengde kurs og foredrag om fuglesang, formidler naturkunnskap og naturopplevelser, og gir ut CD-er (lydbøker) med fuglelyder og leste forklaringer.

Lær deg fuglesang Del 2 , for deg som allerede har gjennomført hele del 1! Du lærer vårsangen til 37 nye arter (som ikke var med i del 1). Siste kurskveld i mai går vi en tur hvor vi får trent oss på ekte fuglesang.

Sted: Ørneredet, Tvetenveien 152 A, Oslo

Dato del 1: 4 onsdagkvelder med start 14.01.

Dato del 2: 4 onsdagkvelder med start 15.01.

Tid: 18.30–20.45

Priser: TD-abonnenter kr 1.500,–Øvrige medlemmer kr 1.650,–Ikke-medlemmer kr 2.100,–

Påmelding kurs 1: oa.birdlife.no/aktiviteter/1525

Kursholder: Helge Kvam

Bli en proff fuglefotograf!

Her er for deg til og med 18 år: Bli med på et lærerikt kurs i fuglefotografering med Storm Klykken – en fuglefotograf på 14 år som deler sine beste tips for hvordan du kan ta gode fuglebilder, både teknisk og kreativt.

har fotografert fugler i flere år og viser stor interesse for både fugleliv og naturfoto. Han sitter i Falkeklubb-komiteen i Oslo og Akershus, og formidler inspirasjon og kunnskap om fuglefotografering med vekt på naturglede, observasjon og kreativt uttrykk.

Tirsdag 17.03

Alderskrav: maks 18 år

Sted: Ørneredet, Tvetenveien 152 A, Oslo

Dato: 4 onsdagkvelder med start 14.01.

Tid: 18.30–20.45

Storm Klykken

Pris: kr 150,–

Påmelding: oa.birdlife.no/aktiviteter/1551

Kursholder: Storm Klykken

Påmelding kurs 2: oa.birdlife.no/aktiviteter/1526

Falkeklubben-kurs i fuglefotografering

Søndag 25. januar

11.30–13.30: Tur BirdLife Drøbak-Frogn lokallag. Vi går på fuglerestaurant. Siste helg i januar foregår Hagefugltellingen, og da skal fuglene ved hus og i hager telles over hele landet. Vi leter opp fuglene som overvintrer ved og i nærheten av Øierud Søndre gård. Du får gode tips om fuglefôring og om selve Hagefugltellingen. Vi besøker en fuglematingsstasjon i kort gangavstand fra parkeringen, og det blir gode muligheter til å fotografere. Fuglene vi ser, blir forklart underveis. Fremmøte: Øierud Søndre Gård. Turledere: Håkan Billing, Hilde Lafjell. oa.birdlife.no/aktiviteter/1529

Søndag 25. januar

11.00–13.00: Tur BirdLife Asker og Bærum lokallag. Vi går på fuglerestaurant. Siste helg i januar foregår Hagefugltellingen, og da skal fuglene ved hus og i hager telles over hele landet. Vi ser på og registrerer alle fugleartene som besøker Engervannet fuglekafé. Deretter går vi en tur langs Engervannet og tar også en avstikker innom Rønne elv. Artene blir presentert underveis. Fremmøte: BirdLife ABs fôringsplass vest for Halvorsens vei 22. Turleder: Bjørn Frantzen, Knut Arne Nygård. oa.birdlife.no/aktiviteter/1530

Søndag 25. januar

09.00–11.30: Tur BirdLife Nittedal lokallag. Vi går på fuglerestaurant. I forbindelse med Hagefugltellingen inviterer BirdLife Nittedal lokallag til en hyggelig vandring fra hage til hage. Fremmøte: P-plassen ved Nittedal jernbanestasjon. Turleder: Tor Skjetne. oa.birdlife.no/aktiviteter/1537

Torsdag 29. januar

18.30–21.00: Årsmøte BirdLife Nittedal lokallag, med årsberetning, regnskap og valg. Kurt Jerstad: Fossekallens liv og levned - hemmeligheter og utfordringer Kurt er utdannet biolog ved Universitetet i Oslo. Siden 1970-tallet har han overvåket fossekallens hekkelokaliteter i Lygna og nærliggende vassdrag på Sørlandet. Dette arbeidet har resultert i en rekke vitenskapelige artikler, blant annet i Nature og Science, og Kurt har ringmerket om lag 25 000 fossekaller, og ingen i Norge kjenner fossekallens liv og utfordringer bedre enn Kurt Jerstad. Fremmøte: Flammen kulturverk, Lillesalen. oa.birdlife.no/aktiviteter/1536

Tirsdag 3. februar

19.30–21.30: Årsmøte BirdLife Nesodden lokallag, med årsberetning, regnskap og valg. Håkan Billing: Kvitrende naturhage . Leder i BirdLife Oslo og Akershus, Håkan Billing, forteller hvordan du skaper mer liv og røre i hagen. Hvordan du planlegger og tilrettelegger for økt biologisk mangfold med kvitrende fugleliv. Hva du kan mate

Nytt fra BirdLife Norge

småfuglene med, og hvordan. Vi ser på fuglemating i globalt, nasjonalt og lokalt perspektiv. Fremmøte: Tangenten, Kongleveien 2, 1452 Nesoddtangen. oa.birdlife.no/aktiviteter/1542

Torsdag 5. februar

18.00–23.00: BirdLife Oslo og Akershus. Pizzakveld. Uformell «fuglekveld» på byen. Vi spiser og koser oss mens vi ser spennende fuglebilder. Fremmøte: Peppes Pizza, Nydalsveien 36, like ved Nydalen T-bane. Ansvarlig: Håkan Billing. oa.birdlife.no/aktiviteter/1540

Søndag 8. februar

09.00–14.00. Tur BirdLife Oslo og Akershus. Havnelangs i Oslo. Oslo er ikke tom for fugl, selv om det er vinter. Vi ser etter fugl langs havna fra Rådhuskaia til Sørenga, med fokus på ender og måker. Med riktig vær og vind er det også gode sjanser for alkefugler. Husk varme klær og godt fottøy, og teleskop om du har. Fremmøte: Rådhusgata ved trikkeholdeplassen. Turleder: Lars Petter Marthinsen.

oa.birdlife.no/aktiviteter/1541

Tirsdag 10. februar

18.30–21.00: Medlemsmøte BirdLife Oslo og Akershus. Glenn-Peter Sætre: Gråspurv – Årets fugl 2026 . Gråspurven er arten med størst utbredelse blant verdens ville fugler. Dens enorme suksess kan knyttes til dens tilpasninger til menneskeskapte nisjer. Glenn-Peter Sætre er aktuell med bok om gråspurven, og vil i dette foredraget belyse hvordan de tette båndene mellom spurven og mennesket har oppstått og hvilke konsekvenser det har fått. Fremmøte: Ørneredet, Tvetenveien 152 A (Tveita), Oslo. oa.birdlife.no/aktiviteter/1532

Onsdag 11. februar

19.00–21.00: Årsmøte BirdLife Asker og Bærum lokallag, med årsberetning, regn-

skap og valg. Peter Prokosch: Langs trekkfuglenes øst-atlantiske rute. Peter Prokosch, som flyttet til Norge for 33 år siden for å bygge opp WWFs Arktisprogram, presenterer boken The East Atlantic Flyway of Coastal Birds – 50 Years of Exciting Moments in Nature Conservation and Research, Fremmøte: Kunnskapssenteret i Sandvika. oa.birdlife.no/aktiviteter/1544

Onsdag 18. februar

09.00–12.00: Tur BirdLife Oslo og Akershus. Vinterfugler i Botanisk hage. I Botanisk hage på Tøyen i Oslo er det et yrende fugleliv selv vinterstid. Vi tar en rundtur i hagen, og besøker blant annet stedene hvor det er lagt ut mat til småfuglene. Det er ikke uvanlig at en eller flere sjeldne arter er å finne her. Turen er beregnet på nybegynnere og familier, og vi har kikkerter til utlån. Vi avslutter foran Naturhistorisk museum, hvor vi tar en gjennomgang av alle artene vi har sett. Fremmøte: Botanisk hage, foran inngangen til Naturhistorisk museum. Turleder: Per Erling Johansen.

oa.birdlife.no/aktiviteter/1535

Søndag 22. februar

11.00–15.00: Tur Falkeklubben OA og BirdLife Ung. Akerselva. Akerselva byr på mange spennende opplevelser – også om vinteren! Vi går langs elva og ser etter vinterfuglene som trosser kulda. Underveis stopper vi for å høre, se og lære mer om artene vi møter, og du får prøve deg som fugleobservatør midt i byen. Se hvilke arter du får øye på sammen med resten av gjengen – kanskje dukker også fossekallen opp, der den dykker etter mat i det iskalde vannet. Fremmøte: Utenfor Teknisk museum. Turledere: Storm Klykken, Helén Svensson. oa.birdlife.no/aktiviteter/1551

Tirsdag 24. februar

18.30–21.00: Årsmøte BirdLife DrøbakFrogn lokallag, med årsberetning, regnskap

Fra trelerketuren til Gardermoen 29. mars 2025. Lørdag 28. mars 2026 blir det en ny mulighet til å møte denne tidlige vårtrekkeren som er en fåtallig hekkefugl i Norge. Foto: Eyvind Rugland.

og valg. Esther van Hulsen: Kreativ fuglekunst. Naturillustratør og kunstner Esther van Hulsen viser hvordan observasjon av fugler blir til levende kunst. Hun forteller om sitt arbeid med å kombinere vitenskapelig nøyaktighet og kunstnerisk uttrykk – fra feltstudier og skisser til ferdige malerier. Det blir også innlegg ved Hans O. Torgersen, som presenterer havørnstatistikk fra Akershus for perioden 2008–2025, og Ivar Ruud Eide, som viser årets sjøfuglrapport 2025. Det blir loddsalg, snack og drikke. Selve årsmøteforhandligene foregår frem til ca. kl. 19.00. Fremmøte: Dyrløkkeåsen skole, Storstua (midt på bygget, følg skilting). oa.birdlife.no/aktiviteter/1534

Fredag 6. mars

19.00–02.00: Tur BirdLife Oslo og Akershus. Ugletur i Mangen- og Stangeskogene. Dette er spennende skoger, og vi satser på ekte villmarksfølelse med hukrende perleugler, pipende spurveugler og annet snadder. Husk ekstra varme klær og varmt fottøy! Fremmøte: Bensinstasjonen ved Fetsundbrua. Turleder: Håkan Billing. oa.birdlife.no/aktiviteter/1547

Tirsdag 10. mars

18.30–21.00: Årsmøte BirdLife Norge Oslo og Akershus, med årsberetning, regnskap og valg. Falkeklubben OA og BirdLife Ung. På årsmøtet får vi besøk av Storm Klykken fra Falkeklubben Oslo og Akershus og Sine Hagestad fra BirdLife Ung. De vil fortelle om hvordan de unge engasjerer seg for fugler og natur, og om spennende aktiviteter i regi av ungdomsnettverket og Falkeklubben. Fremmøte: Ørneredet, Tvetenveien 152 A (Tveita), Oslo.

oa.birdlife.no/aktiviteter/1533

Tirsdag 17. mars

17.00–20.00: Kurs Falkeklubben OA. Bli en proff fuglefotograf! Dette er for deg til og med 18 år: Bli med på et lærerikt kurs i fuglefotografering med Storm Klykken – en fuglefotograf på 14 år som deler sine beste tips for hvordan du kan ta gode fuglebilder, både teknisk og kreativt. Påmelding via nettsiden (se lenken). Pris kr 150. Fremmøte: Ørneredet, Tvetenveien 152 A (Tveita), 0671 Oslo. Kursleder: Storm Klykken (14).

oa.birdlife.no/aktiviteter/1552

Søndag 22. mars

09.00–12.00: Tur BirdLife Oslo og Akershus. Nybegynnertur til Jørholmen, Nordre Øyeren. Bli med på en fugletur i den nordre delen av Nordre Øyeren naturreservat – et av landets mest spennende våtmarksområder. Vi besøker blant annet fugletårnet på Furusand, hvor vi kan oppleve et rikt fugleliv med både vannfugler, vadere og rovfugler. Turen passer for alle, uansett erfaring og

Nytt fra BirdLife Norge

kunnskapsnivå, og målet er å vise at fuglekikking er både lærerikt og inspirerende for alle. Vi har kikkerter til utlån. Fremmøte: P-plassen ved Søndre Bjanes. Turleder: Gry Øvrehus.

oa.birdlife.no/aktiviteter/1548

Lørdag 28. mars

05.30–12.00: Tur BirdLife Oslo og Akershus. Kommunefugl-tur: trelerke ved Gardermoen Trelerke er kommunefugl i Ullensaker, og har de siste årene sunget og hekket i området ved Gardermoen – trolig det eneste stedet i Oslo og Akershus hvor arten hekker nå. Derfor arrangerer vi tur dit for å prøve å finne denne spennende fuglen. Lytt gjerne på lydfil før turen! Fremmøte: Shell-stasjonen på Skedsmovollen mot nord. Turleder: Tor Skjetne.

oa.birdlife.no/aktiviteter/1545

Lørdag 28. mars

10.00–14.00: Tur BirdLife Asker og Bærum lokallag. Fuglelivet langs Lomma og Isielva Vi følger turstiene langs Lomma og Isielva og ser nærmere på fuglekassene som ble satt opp i 2019. Her finner vi kasser for mange arter – fra meiser og fluesnappere til kattugle og tårnfalk. Fuglene bruker kassene hele året, men bygger reir i dem bare om våren og sommeren. Turen går fra Vøyen gård langs Vøyenalleen til Isielva, videre ned til samløpet med Lomma og tilbake langs elva. Vi vil se fuglekasser til meiser, fluesnappere, fossekall, skogdue, kattugle, tårnfalk og et par arter til. Fremmøte: Wøyen Gård parkering ved stien. Turledere: Bjørn Frantzen, Bjørn Kristiansen. oa.birdlife.no/aktiviteter/1546

HEDMARK

Lørdag 3. januar

09.00–11.00: Birdrace i BirdLife Elverum lokallag. Hvor mange arter klarer vi å krysse i starten av det nye året? Oppmøte: Kl. 09.00 på Skogmuseet. Turleder: Trond Voldmo (414 13 456).

Onsdag 21. januar

18.30–20.00: Årsmøte BirdLife Elverum lokallag. Saker som ønskes behandlet av årsmøtet må leveres innen 1. desember 2025. Ta med egne bilder fra året som gikk. Si fra til Trond Berg (951 77 298) på forhånd. Tiden deles likt mellom dem som har meldt seg. Sted: Speiderhuset.

Torsdag 22. januar

18.30–20.00: Årsmøte BirdLife Hamar lokallag. Magnar Houmb: Film – fuglemøter Sted: Kåtorp bo- og aktivitetssenter, gamlebygningen.

OPPLAND

Tirsdag 13. januar

18.30–21.00: Medlemsmøte BirdLife SørGudbrandsdal lokallag. Medlemmers bilder – informasjon fra styret. Sted: Segalstad bru.

Onsdag 21. januar

18.00–20.00: Årsmøte BirdLife MidtGudbrandsdal lokallag. Sted: Sødorp Gjestgivergård, Vinstra.

Torsdag 29. januar

18.00–21.00: Årsmøte BirdLife Gjøvik

BirdLife Oslo og Akershus sin ugletur til Mangen- og Stangeskogene 6. mars 2026 arrangeres for 19. år på rad. Her er nesten alle deltakere fra turen i mars 2025. Foto: Håkan Billing.

Land og Toten lokallag. Sted: Honne Hotell, Honnevegen 60, Biri. Årsmøte 18.00–19.00 Kaffepause 19.00–19.30. Foredrag med Øyvind Fredrikson om hubro 19.30–21.00.

Mandag 9. februar

18.00–21.00: Årsmøte BirdLife SørGudbrandsdal lokallag og foredrag ved Isak Salen om fugleliv i Guatemala. Årsmøte 18.00–19.00. Kaffepause 19.00–19.30. Foredrag 19.30–21.00. Sted: Jorekstad fritidsbad, Jørstadmovegen 690, Fåberg.

Torsdag 5. mars

18.00–20.00: Medlemsmøte BirdLife Midt-Gudbrandsdal lokallag. Temamøte om tiurleik Tom Skånsar Borgersen viser bilder/film og forteller. Sted: Sødorp Gjestgivergård, Vinstra.

Tirsdag 10. mars

18.30–21.00: BirdLife Sør-Gudbrandsdal lokallag arrangerer fagaften og presentasjon av årets program. Sted: Segalstad bru.

Lørdag 14. mars

10.00–14.00: BirdLife Sør-Gudbrandsdal lokallag arrangerer familiesamling med fuglerelaterte aktiviteter. Fuglekasser er i fokus. Sted: Nedre Onsum, Jørstadmoen.

BUSKERUD

Torsdag 1. januar

BirdLife Østfold, BirdLife Buskerud og BirdLife Oslo og Akershus. Nyttårsrally! Se Oslo og Akershus 1. januar for detaljer.

Onsdag 14. januar

18.30: Møte i BirdLife Øvre Eiker og omegn lokallag med filmskaper Asgeir Helgestad. Sted: Haug menighetssenter.

TELEMARK

Torsdag 8. januar

18.00–20.00: BirdLife Telemark med bildepotpurri med Geir Dahlman. Geir har vært aktiv fotograf i mer enn 55 år. Denne kvelden tar han oss med på kryss og tvers. Fra fugletrekket på Mølen, sjøfuglundersøkelsen i Telemark, videre til Skagen i Danmark, Spania og Hornborgasjön. Er du interessert i foto, er dette kvelden for deg. Påmelding: Sissel Halvorsen (90 17 42 15). Sted: Børsesjø våtmarkssenter, Gamle Siljan veg 28, Skien.

Søndag 25. januar

11.00–14.00: BirdLife Telemark holder Våtmarksenteret Stallen åpen i forbindelse med Hagefugltellingen. Sted: Børsesjø våtmarkssenter, Gamle Siljan veg 28, Skien. Ta turen innom oss for en hyggelig fugleprat

Nytt fra BirdLife Norge

I

og hjelp oss å telle fugler. Vi serverer varm kakao. Velkommen!

Torsdag 5. mars

18.00–20.00: BirdLife Telemark arrangerer foredrag med Rune Bergstrøm om miljøgifter. Hvordan havner miljøgiftene i fuglene og hvordan påvirker dette avkom og reproduksjon. Påmelding: Sissel Halvorsen (90 17 42 15). Sted: Børsesjø våtmarkssenter, Gamle Siljan veg 28, Skien.

AUST-AGDER

Torsdag 1. januar

08.00–16.00: Fuglerace i BirdLife AustAgder. Tradisjonen tro arrangerer fugleforeningen «nyttårskryss». Lag på minimum to personer bruker dagen på å se flest mulig arter. Meld på ditt lag til Glenn Svendsen (905 81 794).

ROGALAND

Lørdag 3. januar eller 10. januar

09.00–16.00: BirdLife Haugaland lokallag med nyttårskryss. Lagene kan velge dag. Mer informasjon kommer når aktiviteten nærmer seg.

Torsdag 8. januar

18.30–20.30: Møte i BirdLife Dalane lokallag. Knut Henrik Dagestad forteller om sitt arbeid hos SNO og arbeidet med å fjerne mink. Sted: Rådhuskantina, Egersund.

Onsdag 21. januar

19.00–21.00: Lokallagsmøte og årsmøte i BirdLife Jæren lokallag. Etter et kort årsmøte får Vegard Hanssen ordet og snakker om Historien bak bildet. Møtet er på Fredheimsloftet i Fredheimsvegen på Klepp.

Onsdag 4. februar

18.00–21.00: Årsmøte med foredrag i BirdLife Haugaland lokallag. Stein Tofte forteller om fuglekikking på Haugalandet på 1980-tallet. Sted: Gamle Slaktehuset i Haugesund.

Torsdag 5. februar

18.30–21.30: BirdLife Dalane lokallag arrangerer årsmøte og 40-års jubileum. Det blir jubileumskake og smørbrød, så vi må ha påmelding innen søndag 25. januar. Sted: Rådhuskantina, Egersund.

Mandag 9. februar

19.00–21.00: BirdLife Stavanger og omegn lokallag arrangerer årsmøte med foredrag. Etter årsmøtet viser Sveinung Hobberstad bilder fra en tur til Extremadura og Andalucía Møtet blir i Inge Steenslands hus (vis-à-vis Mostun).

Onsdag 18. februar

19.00–21.00: Lokallagsmøte i BirdLife Jæren lokallag med foredrag. Renate Berg: Antarktis! Møtet holdes på Fredheimsloftet i Fredheimsvegen på Klepp.

Torsdag 5. mars

18.30–21.00: Lokallagsmøte i BirdLife Dalane lokallag. Sveinung Hobberstad viser bilder fra en tur til Extremadura og Andalucía. Sted: Rådhuskantina, Egersund.

Mandag 9. mars

19.00–21.00: Lokallagsmøte i BirdLife Stavanger og omegn lokallag. Oddvar Drange viser bilder fra en tur til Galápagos Møtet er i Inge Steenslands hus (vis-à-vis Mostun).

Onsdag 11. mars

18.30–20.30: Lokallagsmøte i BirdLife Haugaland lokallag. Livet – ein barbeint

Januar, februar og mars har tiden kommet for å lage fuglekasser! Foto: Espen Mills.

dans på tornebusker og røde roser. Et foredrag med Fotobonden Jostein Hellevik i samarbeid med Haugaland Fotoklubb. Sted: Gamle Slaktehuset i Haugesund.

Lørdag 21. mars

09.00–15.00: BirdLife Haugaland lokallag med ekskursjon til Loten, Vestre Bokn Detaljer kommer seinere.

HORDALAND

Tirsdag 13. januar

18.00–20.00: Årsmøte i BirdLife Hardanger lokallag. Etter årsmøtet blir det statistikk og et foredrag av Ingvar Måge  som var på en organisert fugletur i Albania i 2024 Sted: Odda Frivilligsentral, Røldalsvegen 56, Odda.

19.00–21.00: Medlemsmøte i BirdLife Bergen lokallag. Vi starter med årsmøte, og deretter blir det et foredrag om Årets fugl Dette er en art som velges ut med bakgrunn i synkende populasjonstrend eller behov for mer kunnskap. Etter foredraget blir det tid til sosialt samvær. Sted: Thormøhlens gate 53 A, Bergen.

Lørdag 24. januar

09.00–13.00: BirdLife Bergen lokallag med ekskursjon til Fana. Som en fast tur i januar pleier vi å ha en runde i Fana der vi kjører innom flere steder og fôringsplasser der det som regel pleier å være en del interessante fugler å se på. Velkommen til årets første ekskursjon og hyggelig samvær. Påmelding til turen meldes på tlf. 958 50 970 til turleder Jørn Opsal innen klokken 20 kvelden før. Oppmøte: på parkeringsplassen ved siden av Osvegen 8, Nesttun.

Tirsdag 10. februar

19.00–21.00: Medlemsmøte i BirdLife Bergen lokallag. På dette møtet har vi invitert Jonas Langbråten til å holde bildeforedrag. Han jobber som naturveileder ved Lista fyr, og har mange år bak seg som lidenskapelig fugleinteressert. Jonas har reist rundt i både Norge og andre land, og vi har ennå ikke fastsatt hvilket foredrag det blir holdt hos oss. Det vi er sikre på er at dette blir gøy og interessant. Sted: Thormøhlens gate 53 A, Bergen.

Lørdag 21. februar

08.00–15.00: Medlemsmøte i BirdLife Bergen lokallag med tur til Fitjar og Stord Vinteren er en periode hvor det kan være vanskelig å finne mange fugler, men på denne turen tar vi sikte på å finne bukter i sjøen og fôringsplasser der fuglene samles. Fitjar og Stord er et spennende område der det til tider kan samles en god del spennende fugler, og vi gleder oss til å se

Nytt fra BirdLife Norge

deg på turen. Påmelding på SMS til turleder Anders Bjordal tlf. 416 78 937 innen klokken 20 kvelden før.

09.30: BirdLife Sunnhordland lokallag med ekskursjon til Fitjar sammen med Bergen lokallag. Oppmøte ved Spar på Fitjar kl. 09.30.

Onsdag 4. mars

19.00–21.30: Årsmøte i BirdLife Sunnhordland lokallag. Terje Lislevand held føredrag etter årsmøtet.

Søndag 8. mars

BirdLife Sunnhordland lokallag arrangerer tur til Kvinnherad . Turleiar: Lars Økland (902 66 220).

Lørdag 28. mars

09.00–14.00: BirdLife Bergen lokallag med ekskursjon. I mars pleier vi å ha en fast tur til Herdla for å hilse trekkfuglene velkommen. Denne turen passer for deg som er sprek, og deg som har litt utfordring med å komme deg rundt. Vi har med oss fugleeksperter som hjelper deg med å finne ut hvilke fugler du ser. Påmelding til turleder Dag Gjerde via SMS til tlf. 925 27 706 innen klokken 20 kvelden før.

MØRE OG ROMSDAL

Tradisjonen tro inviterer BirdLife Møre og Romsdal til medlemsmøte i januar/februar. Vi kommer tilbake til tid og sted, følg med på nofmr.no. Vi sender også invitasjon på e-post og SMS i god tid før møtet.

TRØNDELAG

Onsdager i januar, februar og mars 07.30–16.00: Hver uke arrangerer Dagturgruppa til BirdLife Trondheim lokallag tur med start i Trondheim. Mandag kveld legges det ut i kalenderen på birdlife.no sin nettside hvor turen går. Dagturgruppa passer for alle, uansett kompetansenivå, og det er sosialt og lærerikt. Meld deg på ved å sende e-post til svein@gjelle.com/ telefon 951 24 523, eller nils.valland@gmail.com/ telefon 924 12 037, så får du invitasjon per e-post hver mandag kveld.

Onsdag 14. januar

19.00–20.30: Åpent møte i BirdLife Trondheim lokallag om hekkefuglovervåkingen Møtet er åpent for alle. Vel møtt! Sted: Huseby barneskole – AC Møller tegnspråksenter & Huseby ungdomskole, Sørflata 2 på Saupstad.

Mandag 23. februar

19.00–19.30: Årsmøte i BirdLife Trondheim lokallag. Sted: Huseby barneskole – AC Møller tegnspråksenter & Huseby ungdomsskole, Sørflata 2 på Saupstad. Parkering ved Heimdal videregående skole, med innkjøring fra Saupstadringen nedenfor Saupstad senter. Det er en større parkeringsplass rett sør for Huseby skole, ved Momo Waldorf skole (tidligere Døveskolen) med innkjøring fra Søbstadvegen som tar av fra Saupstadringen. Nærmeste bussholdeplass for linje 2, Skytterveien, er også her. Møtet begynner kl. 19.00. Dørene åpner kl. 18.15 for mingling og kaffe/te. Møtet er åpent for alle. Vel møtt!

19.30–20:30: Etter årsmøtet er det åpent møte i BirdLife Trondheim lokallag om rypa

Mink med voksen krykkje. Torsdag 8. januar forteller Statens naturoppsyn (SNO) om sitt arbeid med å fjerne mink. Foto: Terje Kolaas / terjekolaas.com

Så skal det avgjøres. Hvem vinner kikkerten? Etter to lette runder økte vi vanskelighetsgraden i årets tredje runde. Årets to siste og avgjørende nøtter ser du nedenfor. Vi ønsker alle deltakere lykke til!

Konkurransereglene

1. I Vår Fuglefauna vil det bli presentert to fuglebilder der artenes identitet ikke er oppgitt. Dersom du på grunnlag av bildet mener å kunne identifisere arten, kan du oppnå en viss poengsum pr. bilde. Artene skal være påtruffet i Vest-Palearktis.

2. Du kan sende inn besvarelse på begge bildene, men kun ett forslag pr. bilde! For hvert riktig svar oppnår du den poengsum som er angitt.

3. Besvarelsene for hver gang må være innsendt til Vår Fuglefaunas redaksjon innen angitt tidsfrist. I hvert hefte kommer nye spørsmål, sammen med svarene på forrige rundes bilder og navn på vinner.

4. Bildene i hvert hefte utgjør en egen konkurranseomgang, der premien er et gavekort på kr 350,- fra Natur og Fritid AS. Premien tilfaller den som har flest poeng i runden. Dersom flere innsendere har like poengsummer foretas trekning blant disse.

5. Sender du inn besvarelser fra flere runder, vil poengsummene dine bli lagt sammen ved årets utgang. Den som har flest poeng totalt, vinner hovedpremien — som er en kostbar Swarovski kvalitetskikkert velegnet til fuglekikking! Dersom flere innsendere skulle stå med lik poengsum til slutt, vil det bli ekstrarunder med bilder på internett for de involverte helt til en vinner kan kåres.

6. Konkurransen er åpen for alle medlemmer av BirdLife Norge, med unntak av dem som av ulike årsaker er kjent med svarene på forhånd. Redaktørens vurdering av hvem dette måtte gjelde er eneveldig. Redaktøren og fotografen av det aktuelle bilde er konkurransens jury i tvilstilfeller.

Slik går du fram Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to bildene. Svarene ser du i neste nummer av Vår Fuglefauna. Svar sendes til vf@birdlife.no innen 1. februar 2026. Her er oppsummeringen av forrige runde:

1 poeng: Ved utvelgelse av bildet var det særlig to arter vi forventet at svarene kom til å stå mellom. Vi håpet nemlig at enkelte rettet tankene mot aftenfalk når de så bilde av en rovfugl med blågrå overside og knalloransje bein på en stolpe i et jordbrukslandskap. Planen fungerte, og 15 personer avgav aftenfalk som svar!

Rett svar er derimot enghauk (15). Ut ifra bildet er den lange stjerten med relativt tykke og få tverrbånd en god måte å skille den fra en aftenfalk. Aftenfalk har nemlig hyppigere og tynnere tverrbånd på undersiden av stjerten. Strekene i brystet på den avbildede fuglen er også tydelige og rødbrune. Dette passer ikke med en voksen aftenfalk, noe det måtte ha vært ettersom om man ikke ser antydning til andre farger i hodepartiet, slik unge aftenfalker har.

Spurvehauk (8) og dvergfalk (1) har lysere gule bein og kan utelukkes. Videre har spurvehauk tydelig tverrvatring, mens den avbildede fuglen har langsgående streker. Myrhauk (2) er et godt forslag når riktig art er enghauk! Men fuglen er en voksen hann med blå overside. Hos myrhauk skulle undersiden da vært uten streker. Brushane (1) er proporsjonalt annerledes, blant annet med en kortere og rundere stjert uten tverrstreker. Enghauk, Sibylla, Öland, Kalmar, Sverige, 25. august 2025. Foto: Bjørn Mo 3 poeng: Er det greit å bruke bilder av avvikende fugler i Fotonøtta? Måken på bildet har pigmentforstyrrelsen leucisme, og er lysere enn et normalt individ. Mange har nok fått ekstra hodebry av denne grunn, men en diagnostisk karakter er heldigvis lett synlig på bildet.

1 poeng

3 poeng

Hvem vinner kikkerten?

I år har vi for første gang den flotte kvalitetskikkerten

Swarovski CL Curio Burnt Orange 7 x 21 som premie til sammenlagtvinneren i Fotonøtta! Det er Swarovski Nordic AB som raust støtter oss med denne kvalitetskikkerten i premie.

Natur & Fritid deler ut et gavekort på kr. 350,- til en av dem som oppnår flest poeng pr. omgang.

Den diagnostiske karakteren vi snakker om på denne måken er håndsvingfjær med stort hvitt vindu med tydelig mørk innramming. Dette vil vi påstå er diagnostisk for hettemåke (14). Havsule (9) mangler hvitt felt i håndsvingfjær. Hos denne arten er stjerten fremtredende og stikker utenfor håndsvingfjærene. Svartehavsmåke (8) er riktignok lysere enn hettemåke, og det er forståelig at flere har kommet med dette forslaget. Men en svarthehavsmåke i aldersklasse med svart i håndsvingfjær har hvite

tupper på håndsvingfjærene. På den avbildede fuglen er tuppen svart og rammer inn det hvite i håndsvingfjærene. Ismåke (3) og skjestork (1) har ikke svart innramming, men svart tupper på håndsvingfjærene som ungfugl. Med tanke på håndsvingfjærene er smalnebbmåke (1) et meget godt forslag, og en krevende art å utelukke fra bildet. Denne arten har imidlertid et mindre omfang av svart på tuppen av håndsvingfjærene og mangler mørk innramming på innersiden av fjæren p10. Fiskemåke (1) har mye mindre hvitt i

håndsvingfjær, og krykkje (1) og havhest (1) mangler helt det hvite i håndsvingfjærene. Snøgås (1) og eskimogås (1) har ikke hvitt på tuppen av håndsvingfjærene. Hettemåke, Ölands södra udde, Kalmar, Sverige, 23. august 2025. Foto: Bjørn Mo. Blant tre deltakere som svarte rett på begge nøttene er Ola Nordsteien, Jomfruland trukket ut som vinner. Han er den heldige vinner av et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Bjørn Mo

Forrige rundes fugler

Hettemåke

1 poeng

3 poeng

Enghauk

Ny bokserie fra Lynx Nature

Vol I - Turtles & Crocodiles

Det første av 7 bind i serien dekker alle familier av skilpadder og krokodiller med oppdatert taksonomi, utbredelse og bevaringsinformasjon. Rikt illustrert med plansjer og fotografier, gir bøkene en autoritativ og omfattende oversikt over disse bemerkelsesverdige krypdyrene.

Forhåndspris til 28. januar 2026 kr 1698 kr 1998

 ca 500 sider

 24x31 cm

 hard perm

Serien vil omfatte alle kjente reptiler og bli utgitt over tid i tilsammen syv bind.

Dyrenes evangelium

VÅRE FUGLER i fuglekasser og på fôringsplassen

Ny bok fra Martin Eggen

Boka introduserer leseren for over 40 fuglearter du kan få besøk av i fuglekasse og på fôringsplassen. Hver art beskrives med kjennetegn og levested, og med råd om hva slags fuglekasse eller mat den foretrekker.

Her er gode beskrivelser av hvordan du lager fuglekasser og tilpasser dem til de ulike artene, og hvordan du kan få besøk av bestemte arter ved å legge ut akkurat den maten den enkelte fuglen foretrekker. Martin Eggen er en av Norges fremste fugleeksperter, og boka har vakre illustrasjoner av Øivind Egeland.

Pris kr 449

Sommerfuglens verden – Ny bok

Pris kr 449

Forfatter Endsjø utforsker dyrenes plass i ulike religioner og hvordan vårt syn på dyr påvirker oss som mennesker. Boka er en vandring gjennom religionenes historie, der vi finner dyr, guder og mennesker side om side – hvordan vi alle er forbundet. 75% av bokens royalty-inntekter tilfaller organisasjonene BirdLife, NOAH og Naturvernforbundet.

25 småfugler du kan perle

Perler + fugler = perlevenner! Liker du småfugler? Og liker du å perle? Da er denne boka perfekt for deg! Her får du muligheten til å perle søte småfugler og samtidig lære litt om de ulike fuglene underveis. En fin bok for aktiviteter der både voksne og barn kan delta. 75 sider. Pris kr 299

kr 449

En helnorsk bok med velskrevne tekster om sommerfuglenes verden av forfatter Markus Lindholm, akkompagnert av Pål Hermansens fantastiske sommerfuglbilder. Det hele er en fin blanding av kunnskap, fascinasjon for sommerfuglene og deres liv og biologi, samt skjønnhet i de flotte og unike fotografiene!

Fugler i fjellet – Ny bok fra Tom Schandy

Den kjente naturfotografen Tom Schandy forteller med stor naturglede om fuglene du kan møte i høyfjellet eller fjellskogen. 70 fuglearter presenteres og vi får lese om kjennetegn, deres levevis og hvor de befinner seg. Boka er rikt illustrert med flotte foto av både kjente og mer sjeldne arter. 240 sider.

Pris kr 479

Pris

Mange vakre bilder!

Følg med på livet i din egen fuglekasse!

Ferdigmonterte sett med fuglekasse og kamera. Funksjonelle kit med god bildekvalitet, lyd og nattbilde i svarthvitt.

WiFi kasse kit for data, mobil og streaming Med utendørs WiFi og dette kit’et overfører du bilde rett på nettverket og slipper å ha kabel inn i huset. Kameraet må imidlertid ha tilgang til strøm ute.

Super videokvalitet! kr 3190

Ekornmater med sittebrett

Flere modeller på nett

Pris kr 269

Ekornet lærer seg raskt å åpne lokket og ta ut mat.

Automater m/beskyttelse

Rørautomater med gitter. Holder større fugler ute. Bunnplate med dreneringshull fanger opp fôrspill.

To modeller: Med fin-gitter for nøtter og luker for frø (solsikke).

Svartlakkert metall. 1,0 liter kapasitet.

Nøttautomat m/bur - kr 295

Frøautomat m/ luker og bur - kr 295

Fuglemat

Solsikkekjerner kr 299

6,0 kg bøtte

Solsikkekjerner kr 319

8,0 kg sekk

Jordnøtter kr219

3,0 kg bøtte knuste/halve

Jordnøtter kr359

6,0 kg bøtte knuste/halve

Meiseboller kr2 69 55 stk. i bøtte

Frakt på fôr kan være dyrt. Sjekk gjerne med oss før kjøp.

Fôringssesongen

står for døra

Vi er klare og har fylt opp butikken med mange forskjellige automater og typer fôr.

Store matere

Vi har matere med stor kapasitet

Automater for én type fôr og automater med plass til ulike fôrtyper som solsikke, nøtter og meiseboller.

A - Tredelt automat til boller og frø kr 395

B - Metall aut. m/luker til frø, kapasitet. 5 kg. kr 569

C - Apollo Maxi rørmater til frø. 1,7 l. kr 656

Årets fugl-krus 2026 – Gråspurv

Gråspurv er Årets fugl 2026. Motivet av arten, som i stor grad lever nær folk både i byen og på landet, er laget av Øivind Egeland.

Pris pr. stk. kr 269

Allerede på lager!

6 stk. krus assortert Pris kr 1195

Natur og Fritid AS, Fyrveien 6, 4563 Borhaug. e-post: post@naturogfritid.no

Skandinavias første møllparula ringmerket på Mølen i Larvik

Møllparula (Tennessee Warbler, Leiothlypis peregrina) fanget og ringmerket på Mølen Ornitologiske Stasjon, Larvik i Vestfold 17. oktober 2025. Funnet er det første for Norge og Skandinavia av denne nordamerikanske spurvefuglarten. Foto: Tom Karlsen.

Stormen Amy satte sitt preg på naturen på Brunlaneshalvøya i Larvik. Vindfall lå overalt, men stormen brakte også med seg noe annet enn ødeleggelser. Den nordamerikanske spurvefuglarten møllparula ble fraktet over Atlanterhavet av stormen, og havnet i nettmaskene ved Mølen Ornitologiske Stasjon! Dette er første funn av arten i Norge og Skandinavia.

Av Gunnar Numme & Tom Karlsen

Det

hadde vært en litt traurig uke, med kun noen få hundre fugler ringmerket ved fuglestasjonen. Været hadde vært flott, med sol og lite vind. Litt trøst var det at vi hadde hatt noen gode resultater for trekkende rovfugl med i alt 2 kongeørn, 26 hønsehauk, 80 spurvehauk, 84 musvåk og 5 fjellvåk de siste fem dagene.

Artig var det også å se en hvitryggspett på strak vei vestover til Telemarkskysten, og en tiur i furuskogen ved parkeringsplassen. Men i nettene hadde det vært litt magert. Eneste lyspunktet var alle småflokkene med stjertmeis som solidarisk lot seg fange. Og den gnagende, litt irriterende lyden av motorsager kunne høres hele tiden.

Stormen Amy hadde herjet fælt i Brunlanes for en drøy uke siden. Den skulle imidlertid også bringe med seg noe annet enn veltede trær og ødelagte strømledninger.

Fredag 17. oktober 2025 kl. 07.45 vil bli husket lenge på Mølen. I ett av de ni nettene plukket vi ut en fugl med sterkt farget gulgrønn overside, kort

hale og spisst nebb. Etter en fase av lettere forvirring lot fuglen seg artsbestemme til Norges og Skandinavias første møllparula Leiothlypis peregrina! Det var Klaus Maløya Torland som først fastslo hvilken art det her dreide seg om. Klaus sitter i NSKF og er godt kjent med arten fra tidligere.

Arten hekker i et belte fra vest til øst helt nord i USA og i Canada. Den overvintrer i det sørlige Mellom-Amerika, Karibia, Colombia og Venezuela. Den er en svært sjelden gjest i Vest-Europa, med noen få funn på Island, i Irland, Storbritannia og Portugal. Det engelske navnet er Tennessee Warbler, arten er oppkalt etter et eksemplar fanget inn i Tennessee på 1800-tallet.

Møllparulaen er en vanlig nektarspiser i sine overvintringsområder i de tropiske skogene. De fleste nektarspisende fugler, flaggermus og insekter

Møllparula i felt på Mølen. Foto: Gunnar Numme.

undersøker en blomst forfra for å få tak i nektaren, og sprer pollen videre fra ansiktet i prosessen. Mens møllparulaen

stikker hull i blomsterrøret ved bunnen og slikker opp nektaren uten dermed å hjelpe til med å pollinere blomsten.

Ekteparet Sørlies fond til beste for viltlevende fugler

Fondet deler ut midler til praktiske tiltak og investeringer til beste for viltlevende fugler.

Søknadsfristen er 1. mars for tildeling i det inneværende aktivitetsår.

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til fondets styre ved Kristian Ellingsen-Dalskau (e-post nedenfor)

Søknad om midler kan sendes via e-post til: kristian.ellingsen@vetinst.no

Møllparula (t.h.) ble ringmerket sammen med en gransanger (Common Chiffchaff, Phylloscopus collybita). Foto: Tom Karlsen.

Brunkinnskogtrost i sterk kuling – en opplevelse for livet

Onsdag 15. oktober i år var ingen dag for aktiv fuglekikking på Røst; det blåste sterk kuling fra vest, og regnet styrtet fra åpen himmel. Men ettersom kollega Eirik Grønningsæter hadde funnet en svartstrupesteinskvett på øya dagen før, bestemte jeg meg for å kjøre en runde på øya; steinskvetter er tross alt ofte lette å se i terrenget.

Jeg startet med å kjøre opp til bukta i Nesset nord på Røstlandet, der det fra bilen er god oversikt over tangvollene som er skyllet opp på land. Noen skjærpiplerker var ivrig matsøkende i taredyngene, i selskap med tre steinskvetter, alle av den vanlige sorten. Og så et glimt av en trost som forsvant raskt bak en stein. Brun med tydelig øyering, og flekket bryst – var det en måltrost? Så dukket den opp igjen, sammen med en skjærpiplerke, og i det jeg konstaterte

at den var alt for liten til å være en måltrost, steg adrenalinet til nye høyder!

Jeg ringte Eirik, og ropte i telefonen: «Hiv deg i bilen – jeg har en skogtrost i Nesset». Han var ikke langt unna, og minutter seinere hadde vi buksert bilene med åpne vinduer på lesiden, og kunne dokumentere fuglen på relativt fint hold.

Å finne en skogtrost er jo mange ornitologers drøm, men de er jo gjerne sky og kryptiske, og man forestiller seg ofte et kort glimt av en fugl som stikker seg unna i tett kratt. Å få se en skogtrost sitte helt åpent, ivrig næringssøkende sammen med skjærpiplerker og steinskvett i nær en halv time, ble en opplevelse for livet.

Vi noterte oss jevnt brun overside, tydelig gulbrun øyering, gulbrunt anstrøk i kinn og strupe, og markert

flekking i brystet som ble mer diffust på kroppssidene. Selv med begrenset tilgang til litteratur i bilen, landet vi raskt på at det var en brunkinnskogtrost vi hadde med å gjøre.

Dette var første funn for Nordland og Røst, etter at en ubestemt skogtrost ble funnet på øya tilbake i 2004, og åttende funn av arten i Norge.

Det hører med til historien at Eirik bare en time seinere fant en sibirlo i Kvalvågen, og også en sein gulbrynsanger på tampen av dagen. Så det som i utgangspunktet var en «ikke-dag» for fuglekikking, egnet for innendørs sysler, ble sesongens beste dag på Røst!

John Stenersen

Brunkinnskogtrost (Swainson's Thrush, Catharus ustulatus) Røst 15. oktober 2025. Funnet er det første for Røst og Nordland, og det nordligste i Norge. Foto: John Stenersen.

Præriesnipe i Lofoten

Mandag 20. oktober oppdaget

Ole-Jakob Kvalshaug en præriesnipe på turstien rundt Sørvågvannet i Moskenes i Lofoten. Dette er fjerde funn av arten i Norge, og funnet vakte naturlig nok stor interesse i fuglekretser. Tross iherdig leting de påfølgende dagene var fuglen som sunket i jorden, og man antok at den bare hadde vært på dagsvisitt, men noen dager seinere gikk Ole-Jakob på fuglen igjen.

Dermed startet en liten folkevandring av ornitologer fra hele landet til Sørvågen, alle med et håp om å få se denne sjeldne og eiendommelige vaderen.

Fuglens kryptiske oppførsel var imidlertid en utfordring; den holdt seg skjult i høyt gress store deler av tiden, men kom ut i kortere perioder på matsøk i kanten av turstien. Mange måtte vente i timer for å få et glimt av fuglen, og noen måtte reise hjem med uforrettet sak.

Selv var jeg av de heldige; på en trist og regnfull søndag uten en eneste turgåer å se rundt Sørvågvannet, gikk jeg rett på fuglen. Den løp et stykke foran meg på turveien, og ved å sette meg litt skjult i kanten av veien fikk jeg oppleve præriesnipa på kloss hold i tjue minutter. En fantastisk opplevelse med en utrolig sjarmerende skapning!

John Stenersen

Præriesnipe (Upland Sandpiper, Bartramia longicauda) Sørvågvannet, Moskenes (NO) 26. oktober 2025. Foto: John Stenersen.

Bronseibiser på høstvisitt

Åretssiste måneder bringer gjerne med seg noen overraskelser i fugleverdenen. Et av høstens mest uventede innslag har vært en forekomst av bronseibis langt over hva man kan forvente.

Høstens første bronseibis ble funnet på Lista i Farsund 22. september. Den ble først oppdaget av Frank Eidem på Nordhassel, men fløy snart videre. Den ble senere sett i Slevdalsvann, som er en fin biotop for en ibis. Men heller ikke her ble den værende lenge, og fuglen ble kun sett i to dager.

Neste fugl skulle dukke opp så langt nordøst man kommer i landet, da en ibis ble fotografert ved Ytre Kiberg i Vardø 29. september. Fuglen ble rapportert på Facebook av Mia Karine, og den ble sett i fire dager, næringssøkende på en gressplen.

Den 29. september ble en bronseibis fotografert ved Eidsbotn i Levanger av Åsmund Brygfjeld og Nina Hammer. Fuglen var rastløs og fløy snart videre, og ble ikke sett igjen.

Neste ibis dukket opp i Vesterålen, nærmere bestemt ved Myre i Øksnes kommune. Den ble først fotografert av Vegard Lund 30. september, og den er rapportert frem til 12. oktober. Også denne gikk og beitet på ulike gressplener i sentrum.

Etter fire bronseibiser i slutten av september, ble det nå noen dager uten nye funn. Det var imidlertid ikke slutt, og 12. oktober fant Dag Karlsen en ibis på Storemyr i Gjerpensdalen i Skien. Denne fuglen ble sett i nærområdet rundt Børsesjø de to neste dagene. Den fløy en del rundt i området og var derfor ikke så lett å komme i kontakt med for alle som forsøkte å få sett den.

Skottheimsvik, Hustadvika kommune i Møre og Romsdal skulle bli neste lokalitet som fikk ibisbesøk. Fuglen ble funnet av Eivind Sørensen 13. oktober, og den er sist meldt 16. oktober.

Neste fugl ble sett ved Austein helt vest på Kvaløya i Troms kommune. Den ble oppdaget av Fredrik Broms 18. oktober og ble sett i tre dager.

Bronseibis (Glossy Ibis, Plegadis falcinellus) Skotten, Hustadvika (MR) 16. oktober 2025. Høstens forekomst av arten i Norge er trolig rekordartet. Foto: Jan Ove Bratset.

Basert på detaljer i fjærdrakten kan det se ut som at dette er den samme fuglen som ble sett i Øksnes i Vesterålen noen dager tidligere.

Høstens foreløpig siste bronseibis ble fotografert av Nils Christian Amundsen ved Hallvika i Måsøy nord for Hammerfest i Finnmark 31. oktober. Også denne drev næringssøk på en gressplen.

Høstens bronseibiser er ikke behandlet av NSKF ennå, og det gjenstår å se hvor mange individer forekomsten blir summert til. Uansett har høsten utvilsomt vært god for arten. Beste år i Norge til nå er 2021 med fire funn av sju individer, alle i november og desember. I Sverige er arten rapportert fra ni lokaliteter i høst fra 25. september og ut oktober.

Bronseibis er en sjelden art i Norge, men den blir registrert i økende antall.

Etter år 2000 har arten blitt sett nesten annethvert år i gjennomsnitt, og funnfrekvensen er økende. Samme tendens ses også i våre naboland. Etter årtusenskiftet har arten økt i antall og spredt seg til nye hekkeplasser i Vest-Europa, og det er antagelig den viktigste årsaken til at bronseibiser nå besøker oss oftere enn før. Arten hekker nå i Nederland og England. Norske funn etter 1997 er nesten utelukkende gjort i andre halvår, fra starten av september og ut året. Det virker derfor som at høsten er den beste tiden for å finne en ibis hos oss. Arten er funnet flere ganger i november og desember, så det er fortsatt ikke for seint hvis du vil finne årets siste bronseibis!

Andreas Winnem

Gråflankefluesnapper på Utsira

Bildet over og nede til høyre: Gråflankefluesnapper (Dark-sided Flycatcher, Muscicapa sibirica) Herberg, Utsira (RO) 25. september 2025. Funnet er det andre for Norge, og kun det fjerde i Vestpalearktis. Bilder: Fredrik Tjessem.

Torsdag 25. september var vi fem fuglekikkere som reiste fra Kristiansand til Utsira. Om ettermiddagen tok vi ferga fra Haugesund til Utsira.

Ferga la til i Nordvågen på Utsira ca. klokken 17.30. Etter å ha kommet i land, kjørte vi direkte til Klovning sør på øya for å se på en gjeng med taigasædgjess som hadde holdt seg der en stund. Etter å ha fått sett gjessene, bestemte vi oss for å kikke litt i Herberg, før vi dro til overnattingsstedet for å spise pizza og lade opp til en full dag med skåding påfølgende dag.

Ikke lenge etter at vi ankom Herberg ble jeg oppmerksom på en liten fugl som satt i toppen av et enslig stort grantre bak steinlåven. Avstanden på dette tidspunktet var ganske lang og det var sterkt motlys, noe som gjorde observasjonen vanskelig. Fuglen virket spennende. Jeg signaliserte til de andre i reisefølget om at vi måtte sjekke ut fuglen for å finne ut hva det var.

Vi så ganske raskt at det var en slags fluesnapper. Da vi kom noe nærmere fikk Fredrik Tjessem knipset et par bilder av fuglen, fremdeles i sterkt motlys. Vi var alle enig om at

fuglen virket veldig spennende, med gråflankefluesnapperen fra Øygarden ferskt i minne. Vi så at det var flere likheter, men tenkte at det var for vilt. Bildet til Fredrik ble sendt til flere andre fuglekikkere. Svarene bekreftet at det var en ung (1K) gråflankefluesnapper! Vi så på fuglen i sterkt motlys noen få minutter før den tok til vingene. Den fløy over oss og forsvant før det kom til andre fuglekikkere. Det ble lagt ut melding på Band, og folk strømmet til stedet for å lete etter fuglen. Meldingen ble lagt ut bare 35 minutter etter vår ankomst på øya.

I søket etter gråflankefluesnapperen ble det funnet en åkersanger, som også er en sjelden godbit.

Etter forholdsvis kort tid ble gråflankefluesnapperen funnet igjen, ikke langt unna der vi fant den første gangen i Herberg. Fuglen viste seg fint og alle skåderne som befant seg på øya fikk sett den. Kjempestemning!

Det siste som ble sett av gråflankefluesnapperen var at den ble jaget inn i et granfelt av en spurvehauk. Det er usikkert på om den ble tatt eller ikke, men den ble i hvert fall ikke sett i ettertid.

Funnet av gråflankefluesnapperen var Norges andre funn, og det fjerde funnet i Vestpalearktis. Det ble noen hektiske og fantastiske timer som vi aldri kommer til å glemme!

Hans Kristian Fjeldsgård

Tankevekkende og inspirerende bok med støtte til BirdLife Norge

Dyrenes evangelium , skrevet og illustrert av Dag Øistein Endsjø, forteller om hvilken rolle dyrene har i religionene. Men det handler ikke bare om hvordan religionene ber oss om å behandle dyrene med respekt. Den handler om forholdet mellom guder og dyr, ærefrykt for alt liv og om hvordan dyrene sees som våre søsken i skapelsen.

Dag Øistein Endsjø er ingen novise. Mange kjenner ham gjennom hans forfatterskap og som ivrig samfunnsdebattant. Han er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og har skrevet en rekke bøker med spennende tematikk: bøker om overgangen mellom gresk religion og tidlig kristendom, død og udødelighet, sex og religion, og ikke minst om menneskerettigheter og populærkultur. Bøkene er oversatt til tretten språk. Forfatteren har reist rundt om i de fleste land i verden for å undersøke dyrenes rolle i de ulike religionene, med både notat- og skisseblokk. Ikke minst har han møtt mange fugler og dyr på veien. Teksten under er et utdrag fra Dyrenes evangelium.

Da den engelske presten Percival Dearmer skulle utgi en salmebok på ny i 1931, savnet han noe. Han følte at noe manglet mellom de mange hymnene som allerede fylte sidene i boken. Han ønsket noe som kunne gi takk til Gud for hver dag, for skapelsen, for hele vår tilværelse.

Dearmer husket en gammel skotsk-gælisk sang, som han tenkte kanskje kunne formidle noe av dette. Med dette for øye, henvendte han seg til dikteren Eleanor Farjeon og ba henne sette en ny tekst til melodien. Dikteren takket ja til forespørselen, men lenge slet hun med å finne de rette ordene.

Ordene kom til henne til slutt. De kom til henne med morgengryet og morgengryets fuglesang i en liten landsby i Sussex. Og slik ble hymnen Morning has broken til.

Morgenen har opprunnet, som den første morgenen. Svarttrosten har sunget, som den første fugl. Lovpris sangen. Lovpris morgenen. Lovpris hvordan de springer på ny fra Ordet.

Gjennom Cat Stevens’ senere versjon, nådde sangens budskap en hel verden.

Hvordan denne salmen beskriver hver morgen som skapelsens første dag, viser til en tanke vi stadig finner i religionene. Hver soloppgang, hver morgen, hver dag, er en ny begynnelse, en gjentagelse av hvordan Gud opprinnelig skapte verden. Og som Eleanor Farjeon viste med sin lovprisning av morgengryets fuglesang, er dette uløselig knyttet til dyrene rundt oss.

I denne boken finner vi forestillinger om dyr fra tidenes begynnelse og frem til i dag. Her er kristendom, islam og jødedom, hinduisme, buddhisme og jainisme, samiske, australske og amerikanske tradisjoner, gresk, norrøn og neolittisk

Dag Øistein Endsjø 2025. Dyrenes Evangelium. 92 s. Innbundet i format 25,6 x 19,7 cm. 510 gram. ISBN 978-82-84750-13-2. Efrem forlag, Follese. Bestilles fra Natur og Fritid for kr 449.

religion. Bokens mange ulike illustrasjoner speiler nettopp dette religiøse mangfoldet dyrene hører hjemme i. Boken er samtidig høyst aktuell, siden selv de eldste av disse forestillingene er mer aktuelle enn noensinne for en planet truet av naturkrise og ødeleggelser. Hva vårt syn på dyrene gjør med oss som mennesker, er et sentralt tema.

75 % av forfatterinntektene går til tre organisasjoner som jobber nettopp med dyr og natur: BirdLife Norge, Naturvernforbundet og NOAH – for dyrs rettigheter. For BirdLife Norge er det en fin anerkjennelse når noen rundt oss ser den viktige jobben vi gjør, og støtter opp under den.

Martin Eggen

Vakker bok om fjellets fugler

Norges mest produktive fuglebokforfatter leverer nok en gang et kvalitetsprodukt på markedet. Fugler i fjellet er en flott bok som fortjener å ligge under mange juletrær i år.

Magne Myklebust

For mange av Vår Fuglefaunas lesere trenger kanskje ikke Tom Schandy noen nærmere presentasjon. Han er biolog, naturformidler og fotograf. Schandy har gitt ut over 40 bøker og holder hyppig kurs og foredrag. Han har mottatt en rekke priser som naturfotograf og formidler, og er redaktør av Natur & Foto, et magasin for natur og fotointeresserte. I Vår Fuglefauna har vi anmeldt flere av hans bøker, de siste var Fuglenes fantastiske verden i nr. 4–2021 og Norske fugler i nr. 4–2017. Sistnevnte bok ga han ut sammen med Pål Hermansen.

I midten av september kom hans siste bok på markedet. Den heter Fugler i fjellet, og er skrevet med tanke på deg som bruker fjellet på en eller annen måte, og som har lyst til å lære mer om fuglene du ser der. Hva som er en fjellfugl kan naturligvis diskuteres, mange av den sørnorske fjellheimens arter trives jo også ved kysten i Nord-Norge. Schandy har valgt en inkluderende definisjon på hva fjellfugler er, og har sågar valgt å ta med arter i de fjellnære skogene. I boka kan du dermed lese om både lavskrike og dvergspett i tillegg til de klassiske fjellartene. For noen vil dette være et heldig grep, for andre vil det kanskje oppfattes som en utvanning av fjellfugl-begrepet. Resultatet for leseren er imidlertid mer informasjon og flere bilder!

Boka presenterer 74 fuglearter, og og de fleste er presentert over 2–4 sider med tekst og bilder. Rødlistestatus er oppgitt for hver art med fargekode og rødlistekategori. Noen arter har fått

flere sider. At Schandy har valgt å vie ekstra plass til dobbeltbekkasin har nok sin forklaring. Dette var arten han tok hovedfag på i 1987, etter to feltsesonger på Hardangervidda. Snøugla har i likhet med dobbeltbekkasin fått seks sider.

Artstekstene er velskrevne og informative, og de aller fleste bilder er som forventet av høy kvalitet. Tom Schandy har tatt alle bildene selv. For noen av artene kunne nok bildeutvalget ha vært bedre, f.eks. gråsisik, linerle og gulerle. Likefullt forhindrer ikke det helhetsinntrykket av en bok spekket med kvalitetsbilder.

Etter artstekstene følger to spesialkapitler. Det første presenterer gode steder for fjellfugler i Norge. Det andre omtaler trusselfaktorer mot fjellfuglene. Som kjent er mange fjellfugler i Norge i tilbakegang, og for mange som husker gode opplevelser med f.eks. lappspurv i hine, hårde dager har arten i dag en langt mindre bestand her til lands.

Fugler i fjellet er i sum et helstøpt produkt. Kjøp boka, og la den være til inspirasjon for kommende års fjellturer.

Tom Schandy 2025. Fugler i fjellet. 238 s. Innbundet i format 24,6 x 17,5 cm. 510 gram. ISBN 978-82-489-4018-0. Kagge forlag AS, Oslo. Bestilles fra Natur og Fritid for kr 479.

Gi medlemskap i gave!

Hvorfor

ikke gi et medlemskap i BirdLife Norge som gave til jul eller en bursdag? Det blir stadig mer populært å gi medlemskap som gave, og spesielt før jul er det mange som benytter seg av denne muligheten. Det vanligste er å gi gavemedlemskap med ett eller flere av våre tidsskrifter. Dersom dette er aktuelt for deg, så går du inn på vår nettside birdlife.no og trykker på Bli medlem oppe til høyre. Eller så bruker du QR-koden til høyre. Husk å krysse av for gave eller annen faktura-adresse når du legger inn informasjon. Takk for din støtte! VÅR FUGLEFAUNA

Nyvinning fra Swarovski: AT Balance er et håndholdt

teleskop uten rystelser

Med håndholdte AT Balance viser Swarovski vei i utviklingen av ny teknologi på optikkfronten. Vår Fuglefauna fikk teste teleskopet før det kommer i salg mot slutten av året, og vi lot oss imponere. Vi opplevde ikke rystelser i teleskopet under testen så lenge bildestabilisatoren var på.

Av Magne Myklebust

Ethåndholdt teleskop uten rystelser? Det er vel nesten for godt til å være sant. Swarovski har imidlertid laget to nye teleskoper med bildestabilisator, og Vår Fuglefauna tok naturligvis mot tilbudet om å teste ett av vidunderbarna. Det nye teleskopet vi testet heter AT Balance og har 65 mm frontlinse og vinklet kropp med en 18–45 x zoom. Samtidig utgis ST Balance med 50 mm frontlinse og kropp med rett innsyn med en 14–35 x zoom. ST Balance har vi ikke testet. Begge er utstyrt med bildestabilisator som skal fjerne rystelser, og kommer med et oppladbart batteri som må settes inn for at stabilisatoren skal fungere.

Sammen med kollega Andreas Winnem tok jeg den korte turen fra BirdLife Norges kontor på Hospitalsløkkan i Trondheim til Nidarø ved Nidelva. Her var det stokkender, brunnakker og krikkender som vi testet det nye teleskopet på. Vi hadde vindstille oppholdsvær de 30 minuttene vår test varte.

Vi testet teleskopet med og uten stativ. Vi satte først teleskopet på stativ for å se om bildestabilisatoren hadde noen effekt. Det var liten forskjell i bildet med og uten stabilisator, selv om det ble en tanke roligere bilde når stabilisatoren ble slått på. Den store aha-opplevelsen

kom når vi tok teleskopet av stativet og testet det håndholdt. Med stabilisatoren på hadde vi ikke rystelser i bildet. Faktisk opplevde vi at bildet i håndholdt teleskop med stabilisator faktisk var roligere enn det vi får til med en håndholdt 10x kikkert. Skrudde vi av stabilisatoren kom som ventet rystelsene man får med håndholdt optikk av denne størrelsen. Forskjellen var rett og slett som natt og dag. Dermed har man et teleskop som kan brukes uten stativ og blir enklere å ta med i felt. Det er ikke en ukjent situasjon for ornitologer at man har mye optikk og fotoutstyr med seg på fugletur, og for mange vil det nok være kjærkomment med en mulighet til å legge igjen stativet hjemme. Vi har ikke testet teleskopet under vindfulle forhold. Skal du bruke AT Balance under sjøfuglkikking eller

trekktelling på kysten er det mest aktuelt å sette det på et stativ. Det store spørsmålet er hvor mye rystelser vinden gir i stativ med teleskop, og hvordan bildestabilisatoren påvirker en slik situasjon. Dette må utprøves nærmere, og er ikke testet av oss. For alle som har sett på havsfugler i kuling, så vet vi at vind påvirker bildet og muligheten til å foreta en riktig artsbestemmelse. Skulle bildestabilisatoren også i en slik situasjon evne å stabilisere bildet, så er det som en revolusjon å regne for havsfuglentusiasten.

Vekta til AT Balance er 1470 gram, og målene er 27 x 8,3 x 15 cm. Det passer fint i tursekken. Prisen på AT Balance er kr 39 500, og ST Balance koster kr 37 300. Du får begge teleskoper hos Natur og Fritid.

Andreas Winnem testet Swarovski AT Balance sammen med Magne Myklebust på Nidarø i Trondheim torsdag 13. november 2025. Foto: Magne Myklebust.

Administrasjon: Sandgata 30 B, 7012 Trondheim. Telefon: 73 84 16 40. Kontoret har åpent mandag-fredag kl. 08.30-15.30.

Driftskonto: 4358 50 12840

Fuglevernkonto: 4358 15 33625

Medlemskonto: 4358 16 50052

Betaling av medlemskontingent må alltid skje etter mottak av faktura med KID

Avtalegiro: BirdLife Norge tilbyr avtalegiro. Dette kan du ordne i din nettbank.

E-post sekretariat: post@birdlife.no Internett: www.birdlife.no

facebook.com/fuglevern

x.com/fuglevern @fuglevern

Formål og organisering

BirdLife Norge er en landsomfattende organisasjon for alle fugleinteresserte, og arbeider aktivt for å verne om fuglene og deres livsmiljø. For å øke og spre kjennskapet til fuglelivet i samfunnet, utfører BirdLife Norge en rekke målrettede prosjekter både lokalt og i landsmålestokk.

BirdLife Norge er organisert gjennom en sentral forening med underliggende fylkesavdelinger og lokallag. Fylkesavdelingene står for prosjektvirksomhet i sin region, og de fleste utgir egne medlemsblad. Lokallagene arrangerer møter, turer og kurs.

Medlemskap

Alle som støtter formålsparagrafen og som betaler inn kontingent, kan bli medlem av BirdLife Norge. Medlemskontingenten for 2025 er slik: Grunnkontingent: kr 210, tidsskriftet Vår Fuglefauna kr 300, tidsskriftet Fuglevennen kr 130, årboka Fugleåret kr 210, familiemedlemskap kr 120 og fylkesvise tillegg av variabel størrelse. Junior betaler halv pris på all kontingent. Se birdlife.no for detaljer og innmelding.

Tidsskrifter

Vår Fuglefauna kommer ut med fire nr. per år. BirdLife Norge gir også ut tidsskriftet Fuglevennen som har to utgivelser i året. Se for øvrig nettsiden fuglevennen.no. Fagtidsskriftet Ornis Norvegica er utelukkende nettbasert, gratis og tilgjengelig for alle på birdlife.no/ornis. Den faunistiske årboken Fugleåret kommer ut én gang i året. I tillegg har de fleste fylkesavdelinger egne tidsskrifter som du vil motta dersom du betaler fylkestillegget for det aktuelle fylket.

Administrasjon

Generalsekretær: Kjetil Aa. Solbakken. Tlf.: 918 59 428. E-post: kjetil@birdlife.no

Fagsjef: Ingar Jostein Øien. Tlf.: 901 88 239. E-post: ingar@birdlife.no

Seniorrådgiver: Norith Eckbo. Tlf.: 971 61 019.E-post: norith@birdlife.no

Naturvernrådgiver: Martin Eggen. Tlf.: 905 65 108. E-post: martin@birdlife.no

Seniorrådgiver: Frode Falkenberg. Tlf.: 934 40 647. E-post: frode@birdlife.no

Rådgiver: Sine Dagsdatter Hagestad. Tlf.: 483 53 731. E-post: sine@birdlife.no

Seniorrådgiver: Morten Helberg. Tlf.: 952 36 526. E-post: morten.helberg@birdlife.no

Prosjektmedarbeider: Sondre Krokeide. Tlf.: 977 59 417. E-post: sondre@birdlife.no

Rådgiver: Janne Helen Lorentzsen. Tlf: 950 47 08. E-post: janne.helen@birdlife.no

Informasjonskonsulent: Magne Myklebust. Tlf.: 456 19 725. E-post: vf@birdlife.no Økonomikonsulent: Faris Omerovic. Tlf.: 456 18 193. E-post: faris@birdlife.no

Seniorrådgiver: Peter S. Ranke. Tlf.: 995 15 654. E-post: peter@birdlife.no

Seniorrådgiver: Jan Erik Røer. Tlf.: 908 37 471. E-post: janerik@birdlife.no

Førstekonsulent: Mette Sandøy. Tlf.: 951 12 852. E-post: mette@birdlife.no

Førstekonsulent: Paul Shimmings. Tlf.: 911 63 115. E-post: paul@birdlife.no

Rådgiver: Andreas Winnem. Tlf.: 456 19 761. E-post: andreas@birdlife.no

Seniorrådgiver: Rune Aae. Tlf.: 410 11 885. E-post: rune@birdlife.no

Rådgiver: Tomas Aarvak. Tlf.: 959 92 814. E-post: tomas@birdlife.no

BirdLife Norges sentralstyre

Leder: Anne Sørensen. Tlf.: 977 90 697. E-post: annesorensen44@gmail.com

Nestleder: Trond Øigarden. Tlf.: 950 77 558. E-post: trondoi@online.no

Styremedlemmer: Torborg Berge. Tlf.: 975 05 578. E-post: torborgberge@gmail.com

Reidar Hindrum. Tlf.: 900 64 479. E-post: reidarhindrum75@gmail.com

Rolf Jørn Karlsen. Tlf.: 901 64 293. E-post: rolfjorn@gmail.com

Christine Myrseth. Tlf.: 951 75 403. E-post: christine.myrseth@FNF-nett.no

Anne Gri Stenbråten. Tlf. 906 66 516. E-post: annegri.stenbraten@gmail.com

BirdLife Norges fylkesavdelinger og lokallag

BirdLife Norge avdeling Østfold, Smed Grønvolds vei 18, 1580 Rygge. Halden lokallag, c/o Tore Hoell, Øbergveien 44, 1793 Tistedal. Nedre Glomma lokallag, c/o Arild Hjelm Hansen, Sareptaveien 82, 1622 Gressvik. Moss og omegn lokallag, c/o Håkon Sverke Vindenes, Anna Hagmansgate 3 M, 1511 Moss. Indre Østfold lokallag, c/o Marit Lillegraven Haakaas, Haakaasveien 24, 1866 Båstad. BirdLife Norge avdeling Oslo & Akershus, postboks 1041 Sentrum, 0104 Oslo. Asker og Bærum lokallag, c/o Bård Kyrkjedelen, Ånnerudskogen 30, 1383 Asker. Drøbak-Frogn lokallag, c/o Ivar Ruud Eide, Dyrløkkefaret 3, 1448 Drøbak. Nesodden lokallag c/o Oddvin Lund, Knuts vei 14, 1456 Nesoddtangen. Nittedal lokallag, c/o Tor Skjetne, Peer Gynts vei 19 B, 1482 Nittedal. BirdLife Norge avdeling Hedmark, Postboks 90 Søbakken, 2401 Elverum. Hamar lokallag, c/o Steinar Kråbøl, Øversvingen 4, 2386 Brumunddal. c/o Trond Berg, Solørvegen 942, 2415 Heradsbygd. Trysil lokallag, c/o Bjørn Tore Bækken, Liaveien 45, 2420 Trysil. Engerdal lokallag c/o Jo-Gaute Åsgård, Heggerisgutua 6, 2440 Engerdal. Kongsvinger lokallag c/o Stine Gulli, Odalsvegen 2, 2219 Brandval. BirdLife Norge avdeling Oppland, postboks 87, 2601 Lillehammer. Gjøvik, Land og Toten lokallag c/o Rolf Jørn Karlsen, Alf Engelstads veg 7, 2827 Hunndalen. Hadeland lokallag, Postboks 89, 2712 Brandbu. Valdres lokallag, c/o Rune Rødningen, Elgvegen 12, 2900 Fagernes. Sør-Gudbrandsdal lokallag, c/o Grete Olsen Bye, Kvernhusvegen 75, 2618 Lillehammer. Midt-Gudbrandsdal lokallag, c/o Bjørn Roar Løkken, Furulundvegen 30, 2640 Vinstra. Nord-Gudbrandsdal lokallag, c/o Per Lavrans Bådshaug, Drågje 8, 2686 Lom. BirdLife Norge avdeling Buskerud, c/o Steinar Stueflotten, Damenga 19, 3032 Drammen. Øvre Eiker og omegn lokallag, c/o Aleksander Solberg, Gravenveien 1, 3619 Skollenborg. Drammen og omegn lokallag, c/o Hans Petter Rømme, Sørumveien 15, 3425 Reistad. Tyrifjorden lokallag, c/o Frode Munkhaugen, Solbergs vei 11, 3530 Røyse. BirdLife Norge avdeling Vestfold, Boks 162, 3201 Sandefjord BirdLife Norge avdeling Telemark, Gamle Siljanveg 28, 3719 Skien. Grenland lokallag, Gamle Siljanveg 28, 3719 Skien. Kragerø lokallag, c/o Steinar Sannes, Fossingveien 93, 3790 Helle. BirdLife Norge avdeling AustAgder, Postboks 249, 4802 Arendal. Setesdal lokallag, c/o Jan Albert Haagensen, Alfred Uglands veg 15, 4735 Evje. Tvedestrand og omegn lokallag, c/o Sven Inge Marcussen, Margrethes vei 4, 4900 Tvedestrand. BirdLife Norge avdeling Vest-Agder, c/o Tor Egil Høgsås, Torjusheia 6, 4514 Mandal. Kristiansand og omegn lokallag, c/o Hans Kristian Fjeldsgård, Elgstien 42, 4637 Kristiansand S. Lister lokallag, Postboks 171, 4558 Vanse. Mandal lokallag, c/o Anne Noddeland, Snigsmoen 14, 4520 Lindesnes. BirdLife Norge avdeling Rogaland, Postboks 6536 Gausel, 4087 Stavanger. Haugaland lokallag, c/o Laila Kristin H. Folgerø, Elisabeth Knutsens gate 13, 5528 Haugesund. Stavanger og omegn lokallag, c/o Frode Aardal, Hafrakveien 21, 4320 Sandnes Jæren lokallag, c/o Morten Tjemsland, Kornvegen 63, 4350 Kleppe. Dalane lokallag, c/o Ivar Sleveland, Søndre Svanesvei 16, 4372 Egersund. BirdLife Norge avdeling Hordaland, c/o Michael Fredriksen, Nipedalen 95, 5164 Laksevåg. Bergen lokallag, c/o Anders Heien, St. Hanshaugen 34, 5142 Fyllingsdalen. Hardanger lokallag, c/o Ingvar Måge, Løyningsvegen 96, 5763 Skare. Sunnhordland lokallag, c/o Espen Bore Hollund, Haugavegen 7, 5430 Bremnes. BirdLife Norge avdeling Sogn og Fjordane, c/o Nils Chr. Bjørgo, Skarnagelvegen 512, 6926 Krakhella. BirdLife Norge avdeling Møre og Romsdal, c/o Olbjørn Kvernberg, Idrettsvegen 9, 6413 Molde BirdLife Norge avdeling Trøndelag, Boks 139, Trondheim sentrum, 7401 Trondheim. Røros lokallag, c/o Martin Røsand, Johan Falkbergets vei 102, 7374 Røros. Trondheim lokallag, Boks 139, Trondheim sentrum, 7401 Trondheim. Heim-Aure lokallag, c/o Roger Wingan, Snillfjordsvegen 4269, 7255 Sundlandet. Orkla lokallag, c/o Morten Ree, Varsmoen 10, 7332 Løkken Verk. Fosen lokallag, c/o Jeanett Marlen Rædergård, Brynhildhaugveien 17, 7140 Opphaug Hitra-Frøya lokallag, c/o Karl Thorvaldsen, Strømøyveien 269, 7270 Dyrvik. Stjørdal lokallag, c/o Per Inge Værnesbranden, Sørsidevegen 774, 7514 Stjørdal. Innherred lokallag, c/o Baro Moslet, Øvre Heggesåsen 32, 7715 Steinkjer. Namdal lokallag, c/o Bernt Buvarp, Kvernvikvegen 15, 7817 Salsnes. BirdLife Norge avdeling Nordland, c/o Thomas Johansen, Haugvegen 18, 8590 Kjøpsvik. Sør-Helgeland lokallag, c/o Steve Saltermark, Saltermarkveien 14, 8909 Brønnøysund. Nesna og omegn lokallag c/o Eivind Smørvik, Gleinsvågvegen 60, 8820 Dønna. Rana lokallag, c/o Eskil Furuheim, Hammarveien 21, 8626 Mo i Rana. Sør-Salten lokallag, c/o Marianne Hegge Skogsholm, Meløysjøveien 44, 8157 Meløy. Bodø lokallag, c/o Aleksander Lyngved Pedersen, Hesthaugen 35, 8020 Bodø. Ofoten lokallag, c/o Preben Storeng Pedersen, Skjomnesveien 37, 8521 Ankenes. Lofoten lokallag c/o Martin Eggen, Sandnesvn. 40, 8380 Ramberg. Vesterålen lokallag c/o Maria Albrigtsen, Vinjesjøveien 6, 8470 Bø i Vesterålen. BirdLife Norge avdeling Troms, c/o Oddvar Hagen, Brinkvegen 22, 9012 Tromsø. Tromsø lokallag, c/o Øystein Norvoll, Olsgårdvn. 31, 9015 Tromsø. Lyngen og omegn lokallag, c/o Elisabeth Bruvold Sørensen, Kjosvegen 1, 9060 Lyngseidet. Harstad og omegn lokallag c/o Ivar Gjertsen, Klubbåsveien 50, 9411 Harstad. BirdLife Norge avdeling Finnmark, c/o Dag Gjerstad, Toppelbuktveien 354, 9162 Sørstraumen. BirdLife Norge avdeling Svalbard, c/o Atle Brekken, postboks 274, 9171 Longyearbyen.

Avsender BirdLife Norge Sandgata 30 B 7012 Trondheim

BirdLife Norge redder fuglene litt hver dag –

du kan støtte oss i vårt viktige arbeid!

Dette er de harde fakta: Det blir stadig færre fugler i Norge, og stadig flere fuglearter på rødlista. Årsakene er mange, og de fleste går det an å gjøre tiltak mot. BirdLife Norge jobber med dette gjennom formidling av kunnskap, påvirkning av politikere, bygging av sandsvalehotell, utplassering av vipebur og masse mer. Sammen kan vi redde naturarven vår!

Du kan hjelpe fuglene ved å støtte vårt arbeid!

• Vipps et valgfritt beløp til #141816 (QR-kode til høyre)

• Overfør et valgfritt beløp til konto 4358.15.33625

• Vi tar også imot testamentariske gaver. Dersom du ønsker å donere via testament, testamenteres det til BirdLife Norge org.nr. 970.089.748.