Vår Fuglefauna 3-2025

VÅR FUGLEFAUNA

ÅRGANG 48 3 HØST 2025

BE CONFIDENT BE COLORFUL LIKE NATURE

BURNT ORANGE COLLECTION

For i naturen handler det ikke om å skrike høyest. Det handler om å være tydelig. Tydelig på hva du ser. Tydelig på hvordan du reagerer. Tydelig på hvem du er. Burnt Orange Collection samler NL Pure 42, CL Curio, NL Pure 32 og ATV – fire produkter for de som setter pris på optikk av ypperste klasse, intuitiv håndtering og egenartet design. Enten du ønsker noe kompakt for å bære med deg eller noe kraftig for naturnære observasjoner, kan du være trygg på hver eneste av dem fra første stund.

PURE 42

Vår Fuglefauna utgis av BirdLife Norge, Sandgata 30 B, 7012 Trondheim. E-post: post@birdlife.no. Tlf.: 73 84 16 40.

Ansvarlig redaktør: Magne Myklebust. E-post: vf@birdlife.no Øvrige redaksjonsmedlemmer:

Martin Eggen, Ramberg

Morten Günther, Fredrikstad

Sine Hagestad, Oslo

Viggo Ree, Stokke

Paul Shimmings, Malvik

Redaksjonen er avsluttet 11. september 2025

Abonnement for biblioteker, institusjoner, organisasjoner o.l.: kr 500 per år.

Honorar utbetales ikke for artikler eller bilder. Bilder som leveres inn til BirdLife Norge kan bli benyttet i flere av våre informasjonskanaler. Fotografer må selv angi eventuell begrensning på bruk av bilder.

Tidsfrister for bidrag til Vår Fuglefauna: 4/25: 1. november 2025

1/26: 1. februar 2026

2/26: 1. mai 2026

Trykk: Skipnes Trykkeri AS, Trondheim. Sats og layout: Magne Myklebust. Vignetter til faste spalter: Ragnar Vikøren og Oddvar Heggøy.

ISSN: 0332-5601. Opplag: 6300 eks.

Forside: Svartand hann. Du kan lese om svartand og sjøorre i spalten Tvillingartene på side 150 og 151 i dette heftet. Foto: Jon Helle.

VÅR FUGLEFAUNA

126 Leder

3-2025 Årgang 48

127 Axel Emil Thorenfeldt: Bevinget kunst. Høst igjen

128 Naturvern

132 Tor Olsen & Helge Kvam: Ny taksonomi – hva er AviList og hvilke endringer får vi i Norge?

138 Sine Hagestad: Fuglene flytter inn

140 Sine Hagestad: Falkeklubbens eventyr

143 Magne Myklebust: Trondheimsfjorden våtmarkssenter har tatt sjumilssteg for å bli et autorisert besøkssenter

146 Simon Rye: Fuglenes kulturhistorie. Et opprør og to buskspurver

148 Sine Hagestad: Under vingen. Gir mer skarv dårligere fiske?

150 Martin Eggen & Paul Shimmings: Tvillingartene.

Skjønnheter i sort

152 Øystein R. Størkersen: Nytt fra fuglenes verden

156 Nytt fra BirdLife Norge

166 Bjørn Mo: Fotonøtta

170 Nytt fra felten

178 Anmeldelser

Nye oransje NL Pure modeller!

Swarovski - Burnt orange!

Swarovskis standard kikkertfarge er grønn, funksjonell og anonym. Mange har derfor satt pris på burnt orange fargen, som gjør kikkerten synlig i stedet for å gjemme den bort. Nå får du også NL Pure x42 både i oransje og grønn:

Swarovski NL Pure 8x32

Swarovski NL Pure 10x32

Swarovski NL Pure 8x42

Swarovski NL Pure 10x42

Swarovski NL Pure 12x42

Swarovski Optik er anerkjent for sine kvalitetskikkerter innen fugleog jegermiljøene. Både når det gjelder robusthet, optisk kvalitet, ergonomi og design scorer Swarovski kikkert svært høyt.

kr 26 000

kr 26 600

kr 30 200

kr 30 700

kr 31 300

Kompaktteleskop med høy kvalitet

Swarovski ATC 17-40x56

ATC mini-teleskopet fra Swarovski med zoom 17-40x forstørrelse og 56 mm frontlinse er perfekt for deg som vil ha et lettvekt teleskop med høy optisk kvalitet. Med vekt på kun 960g er teleskopet ideelt for reise (håndbagasje på fly) og for den som ikke ønsker å bære på et stort feltteleskop. Grønn eller oransje gummiering. Pris kr 27 000

Swarovski ATX-teleskop

95 mm objektiv og 30-70x zoom

ATX sin kombinasjon av optisk kvalitet, lysstyrke og forstørrelse har satt en ny standard. Teleskopet gir åpenbare fordeler under vanskelige forhold som sjøfuglkikking eller stor avstand.

BESTSELGER!

Pris kr 48 700

ATX-serien kommer også med 65 mm, 85 mm eller 115 mm objektiv.

Fire nye Leica Televid teleskopmodeller!

De nye Leica teleskopene, lansert i sommer, består av to Televid HD teleskop og to APO-Televid teleskop med 65 mm eller 82 mm objektiv. Teleskopene har ekstremt høy kontrast, naturtro farger og skarphet helt ut i bildekantene – selv under krevende lysforhold.

Leica Televid teleskop er laget i et lett, men solid magnesiumhus med gummiarmering. De er 100 % vanntette (til 5m dyp) og nitrogenfylte, noe som gir pålitelig bruk i all slags vær. Leica sine to okularer gir bred synsvinkel og høy forstørrelse, samtidig som de beholder bildekvaliteten

Vi har kit inkludert okular til redusert pris:

Televid HD 65 m/20-60x zoom – kr 25 690

Televid HD 82 m/20-60x zoom – kr 32

Nikon Monarch M5 - Allround

M5 er den originale Monarch allroundmodellen i oppgradert versjon. Vår bestselger gjennom alle tider. Robust, vanntett og god optikk, samt kort nærgrense. Modell med høy standard i alle deler uten ekstra finesser.

Monarch M5 8x42 - kr 3988

Monarch M5 10x42 - kr 4187

2,5 m nærgrense

Monarch M7 - Stort synsfelt & god optikk

M7 har ED-glass med noe lysere og mer kantskarp optikk enn Monarch M5. Synsfeltet er også større.

Monarch M7 8x30 - kr 4989

Monarch M7 8x42 - kr 5789

Monarch M7 10x30 - kr 5185

Monarch M7 10x42 - kr 6490

2,5 m nærgrense

Monarch M7+ – Eksklusiv modell!

M7+ 8x30 er en spesialutgave av M7 med optisk ”flatfield” konstruksjon. Det gir svært god optikk, helt unikt i denne prisklassen. Ekstra god kantskarphet. Nærgrense 2,0 m. Vekt 475 g,

Monarch M7+ 8x30 - NÅ kr 5990 kr 6790

Høstkampanje Nikon kikkert

Vi har stort utvalg av kikkerter og teleskop i vår nettbutikk fra alle de ledende produsentene. Fra 18. sept. har vi kampanje på Nikon Sportstar 10x25, Prostaff P7 og Monarch HG.

Nikon Sportstar EX 10x25

Sportstar er en kompakt foldbar og vanntett lommekikkert. Stort synsfelt og god bildekvalitet. Robust, lett og hendig. Vår mest solgte lommekikkert.

Pris kr 1149 kr 1395

Nikon Prostaff P7 - standardmodell

Med Prostaff P7 har Nikon oppgradert de gode modellene i Prostaff-serien. P7 er en robust og god kikkert med den beste optikken du kan få i prisklassen nær 2000 kr. Vanntett med stort synsfelt.

Prostaff P7 8x30 - kr 1890 kr 2288

Prostaff P7 8x42 - kr 2490 kr 3069

Prostaff P7 10x42 - kr 2690 kr 3290

Nikon Prostaff teleskop

Redusert pakkepris med stativ

Rimelige teleskop for fuglekikking, felt- og terrassebruk. Vanntett med skarpt bilde og høy synskomfort. Leveres i sett med teleskophus, okular og Manfrotto 290 stativ med Manfrotto 128 RC2 videohode. Alt til redusert pris. Vi har også alternativ med Manfrotto 290 karbonstativ til gunstig pris. Be om tilbud.

Prostaff 60mm 30x okular Manfrottostativ Nå kr 7690

Prostaff 82mm 20-60x okular Manfrottostativ Nå kr 9290

3,0 m nærgrense

Nikon Monarch HG -22–28 %

Prisgunstig toppmodell med flatt bildefelt og ED-glass. God kantskarphet og behagelig bilde. Vanntett med nærgrense (2m).

Monarch HG 8x30 - kr 8 490

Monarch HG 8x42 - kr 9 690

Monarch HG 10x42 - kr 9 990

Nikon Stabilized lommekikkert

Den minste og letteste av billedstabiliseringskikkertene vi har sett til nå. De fleste vil være overrasket over hvor mye roligere bildet blir med bildestabilisering. Bildet forblir rolig selv om du følger fugler i flukt eller panorerer.

Stabilized 10x25 S – kr 9590

Stabilized 12x25 S – kr 9790

Naturvern er bare positivt

For oss i BirdLife som jobber med naturvern med fugler som utgangspunkt, er høsten en høytid.

Fuglene er nå på sitt høsttrekk, uvitende om at stortingsvalget 8. september hadde stor betydning for dem. For naturen de er helt avhengige av, betyr det nemlig svært mye hvem som bestemmer i dette landet. Fuglene bryr seg ikke om formueskatt, kjøpekraft, sysselsetting eller sosiale ytelser. For dem handler det bare om at de fortsatt skal ha et hjem å fly til, og om vi velger å ta hensyn til dem eller ikke. Norske politikere har nemlig delvis motsatt oppfatning av om naturen skal bevares eller ikke.

Det finnes en løsning på fuglenes problemer. Verdens land, inkludert Norge, har vedtatt Naturavtalen. Den har som mål å stoppe og reversere tapet av natur og økosystemer nå i løpet av fem år. Naturavtalens mål om 30 % vern av arealer og restaurering av ødelagt natur innen 2030 er kritisk viktig. Siden naturen er grunnlaget for alt liv, handler dette om vår egen fremtid som mennesker. At naturvern er en trussel mot landets økonomi og vekst er bare tull. Den sittende regjeringen har gjort ekstremt lite for å nå naturvernmålene i den forrige stortingsperioden. Dette er fordi Arbeiderpartiet har vært nokså likegyldige til naturvern, og deres samarbeidspartner Senterpartiet har vært en fundamental motstander av ekte naturvern. Vi som kjenner prosessene og spillet i kulissene, vet dette. Dette må snu nå.

For avtalen og målene ligger fast, og alvoret øker. Målet om 30 % vern og restaurering må oppnås i Norge innenfor landets grenser. Dette kan i prinsippet gjøres i én stortingsperiode, og i løpet av noen få statsbudsjett. Jeg mener alvorlig talt at Norge må oppfylle naturavtalens mål i denne stortingsperioden

vi

Schjølberg.

frem til 2029. Det er både nødvendig og fullt mulig. Det er bare å sette av 13 % mer av Norges landareal og noen store marine arealer som naturvernområder, uten jakt, fangst og fiske, og så er man i mål. Det er godt kjent hvor den viktigste naturen er, så det er bare å sette i gang. Det ligger mange forslag og planer klare, som bare kan vedtas.

Dette er altså mulig, og andre land klarer det. For eksempel Kina, som nå etablerer verdens største nettverk av nasjonalparker. Dette er et land vi i Vesten ofte ikke liker å sammenlikne oss med. Men de slår nå på stortromma med ekte naturvern i enorm skala.

Regjeringen og Stortinget har alt ansvaret for at målene om naturvern blir nådd. Vår rolle er å minne dem om det. Arbeiderpartiet må sammen med sine nye samarbeidspartnere i Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet de Grønne og Senterpartiet innse at dette må gjøres, og så gjøre det. Det var tross alt Arbeiderpartiets daværende klima-

og miljøminister Espen Barth Eide som signerte Naturavtalen for Norge.

Debatten om naturvern har i lang tid druknet helt i klimadebatten. Det er tragisk siden Norge lett kan nå de globale målsetningene på naturvern helt på egen hånd. Naturen vår ligger jo her innenfor våre grenser. Klimagasser, luftmasser og havstrømmer kjenner derimot ingen grenser. Klimamålene krever globale løsninger, til forskjell fra målsetningene om naturvern. Hvis vi når målene på naturvern, vil det også bidra til å nå klimamålene. Det kalles naturbaserte løsninger

På vegne av trekkfuglene som nå strømmer gjennom landet, til glede for så mange av oss, har jeg ett ønske. Norske politikere må beskytte deres hjem og rasteområder nå, slik at de kan trekke videre bekymringsløst i årene som kommer, slik de har gjort til alle tider.

Kjetil Solbakken, generalsekretær

Vi er inne i den mest hektiske trekktiden om høsten. Bildet viser en flokk lappspover. Norske politikere må beskytte trekkfuglenes hjem og rasteområder. Ta Naturavtalen på alvor –

skal ha 30 % vern og restaurering innenfor landets grenser innen år 2030. Foto: Kjetil

Ved Axel Emil Thorenfeldt

Høst igjen

Høst igjen, september. En ung myrsnipe sover i tangbeltet langs stranden, en liten skulptur balanserende på ett bein. Jeg fikk øye på den tidsnok til å ikke gå for nær, og huket meg ned på behørig avstand for å se. Et par grå fjær hadde vokst fram i mosaikken på ryggen – løfter om at vinteren er på vei.

For bare noen måneder siden var vi begge lagt herfra; myrsnipa kan naturligvis ha vært nesten hvor som helst i nordiske fjell eller på russisk tundra (det er umulig å vite), men jeg var med sikkerhet på en myr langt nord i Lappland. Og selv om det er usannsynlig, klarer jeg ikke å la være å leke med tanken på at det var nettopp denne sovende skjønnheten som ble ruget fram i det lille reiret jeg fant en sen juninatt.

Det gulgrå gresset på myren hadde blitt vevd til en enkel skål der fire små egg med brune flekker lå skjult. De lengste stråene rundt skåla var blitt bøyd som et tak over reiret - sannsynligvis for å skjule det - og jeg kunne se små stier i gresset etter foreldrenes ferd til og fra rugepasset. De hadde byttet på å varme kullet før eggene en dag slo sprekker og åpnet dørene til en helt ny verden for de små, flekkete nøstene som hadde vokst seg til der inne. Snart var de tørre og begynte sine første vandringer på overdimensjonerte bein over den bløte myra. Og nå satt en av dem altså her, eller kanskje var det en av dem. Sannsynligvis ikke, men heller ikke umulig. Det samme kan det egentlig være.

Skritt tilbake for naturvernet: BirdLife Norge varsler Bernkonvensjonen om ny norsk lov

Norges nye lovendring om nødvergerett for avliving av vilt har vekket sterk bekymring hos BirdLife Norge. Endringen i § 17 i naturmangfoldloven, vedtatt av Stortinget 6. mars 2025 og gjeldende fra 1. april, innebærer at vilt, inkludert fredet rovvilt, kan avlives ikke bare ved pågående eller umiddelbart forestående angrep, men også når det anses som «overveiende sannsynlig at angrep er nær forestående».

Av Martin Eggen, naturvernrådgiver i BirdLife Norge

Ny lovtekst

Endringen i naturmangfoldlovens § 17, andre ledd innebærer nå at følgende lovtekst er gjeldende:

Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på bufe, tamrein,

gris, hund og fjørfe. Tilsvarende kan eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, avlive rovvilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående angrep på tamrein, bufe, gris og fjørfe, eller fordi det er overveiende sannsynlig at slikt angrep er nær forestående.

Forutsetningene for å benytte seg av nødvergeretten er opplagt senket ved at man går bort i fra at angrepet må være «pågående eller umiddelbart forestående», altså en akutt skadesituasjon. Norges nye lovverk rundt nødvergerett skiller seg dermed kraftig ut fra våre naboland. I Sverige er nødvergeretten knyttet til at angrep åpenbart er umiddelbart forestående. Finland og Danmark har ikke bestemmelser rundt nødvergerett for vilt.

Denne endringen representerer etter vår vurdering et alvorlig brudd med Bernkonvensjonens bestemmel-

Stortinget har endret naturmangfoldloven. BirdLife Norge mener hønsehauk (bildet) og annet fredet rovvvilt skal ha et sterkt vern, og er kritisk til den nye lovteksten. Foto: Torborg Berge.

ser. Bernkonvensjonen er et internasjonalt verneinstrument som Norge er forpliktet til å følge. Den fastslår at felling av vilt bare kan tillates hvis det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning, at det er påkrevd, og at tiltaket ikke skal være skadelig for bestandens overlevelse. Den nye lovteksten svekker disse forutsetningene ved å utvide adgangen til å drepe ville dyr basert på subjektive vurderinger og antakelser om fremtidige hendelser. BirdLife Norge mener dette både undergraver lovens intensjon og åpner for misbruk.

Flere norske saker inne hos Bernkonvensjonen

Vi har derfor varslet Bernkonvensjonen og bedt dem vurdere om den norske lovendringen utgjør et brudd på konvensjonens bestemmelser. Dette er ikke første gang Norge er under lupen: Allerede i 2017 ble det åpnet en «possible case-file» mot Norge etter klage fra BirdLife Norge, da lovteksten i § 17 ble endret uten å oppfylle Bernkonvensjonens krav. Den gangen resulterte saken i at Stortinget strammet inn regelverket i 2020. At vi nå, fem år senere, står overfor en ny svekkelse, er både skuffende og alarmerende.

Dessuten: I desember 2024 tok Bernkonvensjonens permanente komité et historisk og alvorlig steg. De åpnet en sak mot Norge som følge av landets forvaltning av ulv. Dette er et tydelig signal om at norsk rovviltpolitikk ikke lenger tolereres i det internasjonale fellesskapet som arbeider for bevaring av truede arter og naturtyper.

Rovvilt skytes på antagelser?

Bakgrunnen for endringen er et representantforslag fra Sosialistisk Venstreparti, som ble behandlet uten ordinær offentlig høring og uten juridisk vurdering. Dette bryter med vanlige prosesser for lovendringer og svekker tilliten til rettsstatens behandling av naturvernsaker. BirdLife Norge mener konsekvensene er dårlig utredet, og at det mangler en helhetlig vurdering av hvordan dette vil påvirke artene det gjelder.

BirdLife Norge understreker at alternative tiltak, som skremming, inngjerding og tilsyn, ofte kan forebygge konfliktsituasjoner. Når man åpner

Naturvern

En kongeørn kan etter lovendringen avlives når det «anses påkrevd på grunn av et pågående angrep på tamrein, bufe, gris og fjørfe, eller fordi det er overveiende sannsynlig at slikt angrep er nær forestående». Foto: Arnt Kvinnesland.

for avliving basert på fremtidig fare, undergraver man disse løsningene og senker terskelen for bruk av dødelige tiltak. Dette svekker rettsvernet for viltlevende dyr i Norge og bryter med Bernkonvensjonens krav om at felling skal være siste utvei.

Vi mener også at loven skaper rettsusikkerhet. Den gir ingen tydelige kriterier for hva som er «nær forestående» eller «overveiende sannsynlig». Dermed blir det umulig å skille mellom reelle nødrettssituasjoner og subjektive antakelser. Uten mulighet til etterprøving kan personer som avliver vilt hevde at de handlet i nødverge, uten at det finnes objektive bevis. Dette åpner for overgrep mot arter som ulv, gaupe, jerv og rovfugler.

Truede arter utsatt

BirdLife Norge påpeker at mange av disse artene allerede befinner seg på lave bestandsnivåer på grunn av menneskelig aktivitet. Økt adgang til å avlive dem undergraver arbeidet for å styrke deres overlevelse og kan medføre at Norge bryter med sine internasjonale forpliktelser. Vi minner om at lovendringen også kan påvirke ikke-fredet vilt,

som da kan drepes året rundt uten hensyn til jakt- eller fredningstid, dersom noen vurderer at et angrep kan skje.

For BirdLife Norge handler dette ikke bare om en juridisk teknikalitet, men om prinsippet om at ville dyr skal ha en plass i norsk natur, og at vi som samfunn må bruke ikke-dødelige metoder der det er mulig. Vi krever at Stortinget går tilbake til tidligere lovtekst, der kun pågående eller umiddelbart forestående angrep gir adgang til avliving, og at krav om at tiltaket skal være påkrevd videreføres i tråd med Bernkonvensjonens bestemmelser.

Vi har bedt Bernkonvensjonens sekretariat vurdere om det er grunnlag for å åpne en ny sak mot Norge. Vi frykter at den nye loven legitimerer en praksis der rovvilt og rovfugler blir enda mer utsatt for forfølgelse enn de allerede er. Dette er en utvikling som setter norske naturverdier i fare og som må stoppes.

BirdLife Norge vil fortsette å arbeide for at norsk rovviltforvaltning og naturvernlovgivning samsvarer med internasjonale forpliktelser, biologisk kunnskap og etiske prinsipper.

Naturvern

Et viktig steg for myra – men forslaget må styrkes

I Norge hekker myrsnipa både langs kysten og i fjellet. Den hekker på strandenger, gressmyrer, torvmyrer og tørre lyngmarker. Den norske hekkebestanden er estimert til 25 000–45 000 par. Foto: Torborg Berge.

BirdLife Norge hilser forslaget om et forbud mot nedbygging av myr velkommen. Et forslag til hvordan dette skal gjøres har vært på høring i høst. Etter mange års arbeid, i samarbeid med andre natur- og klimaorganisasjoner, ser vi nå en historisk mulighet til å bedre sikre en av våre mest verdifulle og truede naturtyper.

Av Martin Eggen, naturvernrådgiver i BirdLife Norge

BirdLife Norge er bekymret for at lovforslaget, slik det nå foreligger, ikke er tilstrekkelig for å oppnå ønsket effekt. Forbudet er et viktig steg, men det må forsterkes om vi skal sikre en reell og varig beskyttelse av myrene.

Et nødvendig forbud

Myrer er blant våre mest effektive karbonlagre og spiller en sentral rolle i naturens evne til å regulere vannbalanse, rense vann og bevare biologisk mangfold. Likevel har myrene blitt utsatt for omfattende inngrep gjennom nydyrking, nedbygging og grøfting i

lange tider. Disse inngrepene har hatt store negative konsekvenser for klima, naturmangfold og vannmiljøer.

Det foreslåtte forbudet, slik det er presentert i den nye høringen, innebærer en endring i plan- og bygningsloven, med en ny paragraf § 1-8 a. Denne paragrafen vil på samme måte som byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen, sette klare begrensninger for nedbygging av myrarealer. Formålet er å redusere og på sikt stanse ytterligere arealbeslag på myr – en ambisjon vi deler.

Glimt av fremskritt, men også klare svakheter

Et viktig element i det opprinnelige forslaget fra Miljødirektoratet, som BirdLife Norge støttet helhjertet, var at forbudet skulle gjelde all myr, definert som områder med myrvegetasjon og pågående torvdannelse. Det ble foreslått en høy terskel for dispensasjoner, som skulle behandles av Statsforvalteren og ikke av kommunene. Dette ga håp om en praksis der hensynet til klima og naturmangfold skulle veie tyngst.

Men i det forslaget som nå ligger ute på høring, har man svekket flere

sentrale elementer. Den kanskje mest alvorlige endringen er at kommunene fortsatt skal kunne tillate nedbygging gjennom reguleringsplan, dersom en «klar overvekt av hensyn» tilsier det. Dette åpner for skjønnsbaserte vurderinger på lokalt nivå, vurderinger som ofte påvirkes av kortsiktige utbyggingsinteresser og politisk press. Arealavklaringer i kommuneplanens arealdel vil ikke lenger være nok til å bygge ned myr, men kommunene får likevel en mulighet til å omgå forbudet gjennom reguleringsplanlegging. Dette svekker forbudets slagkraft betydelig.

Erfaringer fra strandsonen bør være en advarsel

Erfaringene fra byggeforbudet i strandsonen illustrerer godt hvordan lokale dispensasjoner kan undergrave et nasjonalt regelverk. Sivilombudet har flere ganger pekt på systematiske feil i behandlingen av dispensasjonssøknader, der dispensasjoner gis nærmest automatisk og uten reell vurdering av nasjonale miljøhensyn. Dette har ført til omfattende bit-for-bit-nedbygging av strandsonen, svekket tillit til planverkets forutsigbarhet og redusert innbyggernes mulighet til å påvirke arealforvaltningen.

Noe lignende risikerer vi nå for myrene. Dersom myndigheten for myrnedbygging legges til kommunene, vil det gi rom for en praksis der utbyggingsinteresser får forrang fremfor langsiktig klima- og naturhensyn. I tillegg vil det skape stor uforutsigbarhet for både næringsliv og utbyggere, som ikke vet om planene deres møter nasjonal motstand før langt ut i prosessen.

Alvorlige konsekvenser for natur og klima

NINA-rapport 2310 viser at planlagt utbygging på myr i Norge utgjør hele 164 km², noe som tilsvarende omtrent 23 000 fotballbaner. Dette til tross for nasjonale føringer og økende kunnskap om myras funksjoner. Myr er ikke bare viktig i seg selv; den inngår også i større hydrologiske systemer og økosystemer. Inngrep i én myr kan påvirke sumpskoger, vassdrag og våtmarker i hele nedbørsfeltet. Slike effekter respekterer verken kommunegrenser eller arealplaner.

Naturvern

I lys av Norges forpliktelser gjennom EUs vanndirektiv, og vår egen vannressurslov, er det helt nødvendig at forvaltningen av myrer ses i sammenheng med helhetlig vannforvaltning. Dette taler sterkt for at Statsforvalteren må ha en sentral rolle i behandlingen av saker som omhandler bygging og ødeleggelse av myr. Kommunene har ofte ikke det nødvendige overblikket til å vurdere de langsiktige konsekvensene for økosystemene som helhet.

Et sterkt nasjonalt lovverk er avgjørende Myrer er kritisk viktig natur. De er langsomme økosystemer. Det tar hundrevis, ja, tusenvis av år å bygge opp torvlagene som gjør dem til effektive karbonlagre. Når de først er ødelagt, er tapet i praksis irreversibelt. Det er dyrt og vanskelig å restaurere. Derfor må de forvaltes med forsiktighet, og helst vernes mot alle former for ødeleggelse.

Vi har allerede planretningslinjer, nasjonale forventninger og politiske mål om å unngå nedbygging av myr. Men disse føringene har hittil vist seg utilstrekkelige. Vi trenger et sterkt, tydelig og håndhevbart lovverk som fjerner muligheten for skjønnsbaserte unntak på lokalpolitisk nivå. Hensynet til klima og naturmangfold er ikke noe som bør balanseres mot andre interesser; det må prioriteres.

Vi trenger mer enn et symbolsk forbud BirdLife Norge støtter intensjonen i

lovforslaget om å forby nedbygging av myr. Men for at dette skal være mer enn et symbolpolitisk grep, må forbudet styrkes og klargjøres. Dispensasjoner må være sjeldne unntak, og unntak fra forbudet må behandles av Statsforvalteren, ikke av kommunene. Terskelen for å tillate inngrep i myr må være svært høy, og kravene til dokumentasjon og konsekvensvurdering må skjerpes.

Vi står midt i en natur- og klimakrise. Å bevare myrene er en enkel, men effektiv måte å ta ansvar for naturmangfoldet, klimaet og kommende generasjoner. Nå har vi muligheten til å sette en tydelig standard for hvordan vi forvalter vår felles naturarv. Den muligheten må vi ikke la gå fra oss.

Martin Eggen

Martin Eggen (f. 1977) jobber som naturvernrådgiver i BirdLife Norge og er bosatt i Lofoten.

Foto: Jon Olav Larsen.

Andmyran på Andøya i Nordland. BirdLife Norge fikk stoppet et planlagt vindkraftverk i det verneverdige myrområdet. Foto: Espen Bergersen / Naturgalleriet.no

Ny taksonomi –hva er AviList og hvilke endringer får vi i Norge?

Det er bare fem år siden BirdLife Norge endret taksonomisk rettesnor til IOC World Bird List. Flere vil nok derfor spørre seg hvorfor det allerede nå gjøres en ny endring, denne gangen til nyskapningen AviList. I denne artikkelen forklarer vi hva AviList er, hvorfor dette er den foretrukne taksonomien for BirdLife Norge og hvilke innvirkninger det har for den norske artslisten.

Av Tor Olsen (NSKF) & Helge Kvam (NNKF)

Behov for én felles global artsliste

Universelt anerkjente navn på organismer er nødvendig for nøyaktig og effektiv kommunikasjon. De siste tiårene har flere ulike fugleartslister vært tilgjengelige, både på regionalt og globalt nivå. Disse listene har bl.a. operert med til dels ulike artsbegrep og framkommet i ulikt tempo, hvilket har resultert i flere forskjeller på de ulike listene. Selv om det fra et ornitologifaglig perspektiv finnes fordeler med ulike tilnærminger for å beskrive det biologiske mangfoldet, har dette også vært en forvirrende situasjon både for vitenskap, utdanning, natur- og fuglevern og den vanlige fuglekikker.

Under kongressen til International Ornithologists’ Union (IOU) i Vancouver, Canada i august 2018 ble det derfor vedtatt å starte arbeidet med å skape en omforent, global artsliste. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra BirdLife International, International Ornithological Congress (IOC) World Bird List, eBird/ Clements Checklist samt flere regionale taksonomiske komiteer og andre interessenter ble etablert. Målsetning var å

løse de over tusen taksonomiske uoverensstemmelsene på artsnivå mellom de nevnte listene, slik at man kunne enes om én felles liste. Den første offisielle versjonen av denne listen ble publisert i juni 2025 under navnet AviList (v2025). BirdLife Norge gjorde AviList til gjeldende taksonomi fra og med 1. juli 2025 med forhåpning om at felles taksonomi på tvers av landegrensene vil styrke alle deler av organisasjonens arbeid. Reelt sett var det heller ikke noe alternativ da alle de nevnte eksisterende listene, deriblant IOC World Bird List, vil bli utfaset i løpet av den nærmeste fremtiden. Innen få år forventes AviList å være den eneste oppdaterte globale taksonomien for fugl.

Hva er AviList?

Visjonen til AviList er å være den mest oppdaterte og omfattende kilden til taksonomi, klassifisering og nomenklatur for alle verdens nålevende og nylig utdødde fuglearter. AviList er utarbeidet av ledende fagpersoner og basert på det biologiske artsbegrepet ved bruk av såkalt integrativ taksonomi (se tabell 3). I likhet med de eksisterende listene, slik

som IOC World Bird List, planlegges det årlige oppdateringer av AviList basert på ny kunnskap og publikasjoner.

Selve listen med alle verdens 46 ordener, 252 familier, 2 375 slekter, 11 131 fuglearter og 19 879 underarter er tilgjengelig for fri nedlasting på nettsiden avilist.org. AviList er også en veritabel skattekiste av informasjon som aldri tidligere har vært samlet på ett sted, bl.a. med typelokalitet og link til originalbeskrivelse for samtlige taksoner. På nettsiden finner man også utfyllende informasjon om historikk, arbeidsmetoder, nyheter, medlemspro-

Amerikakrikkand Anas carolinensis slås sammen med krikkand Anas crecca (bildet). Krikkand beholdes som norsk navn på den sammenslåtte arten. Foto: Terje Kolaas / terjekolaas.com

filer med mer som det ikke er rom for å gå nærmere inn på i denne artikkelen.

Endringer på den norske artslisten Innføringen av AviList medfører ingen oppsplittinger av arter som er påtruffet i Norge. Derimot er flere arter slått sammen ettersom IOC World Bird List, som BirdLife Norge tidligere fulgte, var den mest progressive av de tre globale listene. Relevant for den norske artslisten er følgende: Amerikakrikkand Anas carolinensis slås sammen med krikkand A. crecca, der sistnevnte beholdes som norsk

navn for den nå polytypiske arten. Enkelte genetiske studier har vist et relativt dypt skille mellom de to taksonene, mens andre publikasjoner har påvist omfattende genflyt dem imellom. AviList har derfor ikke funnet tilstrekkelig grunnlag for fortsatt å betrakte disse som to separate arter.

Balearlire Puffinus mauretanicus regnes som en underart av middelhavslire P. yelkouan. Bare førstnevnte er påtruffet i Norge, men siden sistnevnte er nominatunderarten blir det norske navnet for den sammenslåtte arten middelhavslire.

Kråke Corvus cornix slås sammen med svartkråke C. corone . Den taksonomiske statusen til kråka er blant de mest omdiskuterte av alle verdens fuglearter siden de to helsvarte underartene, corone i vest og orientalis i øst, er helt adskilt fra hverandre av underarter med delvis grå fjærdrakt. Studier har påvist omfattende genflyt mellom taksonene, til dels uavhengig av fargen på fjærdrakten. AviList anser derfor at ytterligere studier er nødvendig for å nøste opp i slektskapet. Det må påpekes at det norske artsnavnet kråke nå tilhører arten med vitenskape -

lig navn Corvus corone. Våre hjemlige kråker, dvs. underarten cornix , får underartsnavnet gråkråke, mens arten altså fremdeles heter kråke på norsk.

Taigasvartstrupe Saxicola stejnegeri og russesvartstrupe S. maurus slås igjen sammen til én art med norsk navn asiasvartstrupe. Genetiske studier har vist at stejnegeri skiller seg tydelig fra de vestlige underartene av russesvartstrupe, dvs. maurus, hemprichii og variegatus Imidlertid finnes det ytterligere to underarter i Sørøst-Asia, indicus og przewalskii, som hittil er dårlig undersøkt. AviList har derfor valgt et konservativt standpunkt i påvente av studier som omfatter alle taksonene i asiasvartstrupekomplekset. Av sammenslåingene omtalt her er dette trolig den som har høyest sannsynlighet for igjen å bli splittet. De norske navnene taiga- og russesvartstrupe følger hhv. underartene stejnegeri og maurus som såkalte «beredskapsnavn» for en eventuell fremtidig re-splitting. En etter norske forhold mer perifer endring er at andesand Oxyura ferruginea slås sammen med arten tidligere kjent som stivhaleand O. jamaicensis. I Norge er kun nominatunderarten jamaicensis påtruffet, dog utelukkende som følge

av spredning fra forvillede bestander i Europa. Denne sammenslåingen faller inn under en omfattende navneendring på arter som har hatt «hale» som del av det norske navnet, og følger dermed ikke regelen om å videreføre navnet til nominatunderarten. Nytt norsk navn

for Oxyura jamaicensis er kobberand, mens arten som frem til nå har hatt dette navnet, Anas chlorotis, har fått endret norsk navn til brunkrikkand. Øvrige endringer for arter med «hale» i navnet vil bli redegjort for i en egen publikasjon fra NNKF.

Kråke Corvus cornix (bildet) slås sammen med svartkråke Corvus corone. Kråke beholdes som norsk navn på den sammenslåtte arten, men det vitenskapelige navnet blir Corvus corone. Foto: Terje Kolaas / terjekolaas.com

Splitterne Thalasseus sandvicensis er nå en polytpisk art, etter sammenslåinger i AviList. Bildet viser en voksen fugl i vinterdrakt. Foto: Terje Kolaas / terjekolaas.com

Svartbrynalbatross Thalassarche melanophris er nå en polytypisk art etter sammenslåinger. I norske farvann og resten av Nord-Atlanteren er det bare den mørkøyede nominatunderarten som er påtruffet, mens den lysøyede underarten impavida har sin utbredelse i det sørlige Stillehavet. Foto: Tor Olsen.

Også de tidligere monotypiske artene splitterne Thalasseus sandvicensis og svartbrynalbatross Thalassarche melanophris har vært gjenstand for sammenslåinger i AviList, noe som betyr at de nå er polytypiske. Felles for begge er at kun nominatunderarten er påtruffet i Norge og eksisterende norske navn videreføres dermed.

AviList gir dverglo nytt slektsnavn Thinornis . Lofamilien har også gjennomgått store taksonomiske endringer i de siste oppdateringene fra IOC, hvilket videreføres av AviList. Det er nå bare sandlo Charadrius hiaticula samt de svært sjeldne gjestene tobeltelo C. vociferus og amerikasandlo C. semipalmatus som fremdeles inngår i slekten Charadrius

AviList gjør også omfattende endringer i den systematiske rekkefølgen på den globale artslisten. Særlig utviklingen innen genetikk og bioakustikk har vist at tidligere antagelser om slektskap, hovedsakelig basert på morfologi, ofte ikke var korrekt. De mest åpenbare endringene i AviList sammenlignet med IOC er gjerne at nattravn- og seilerfuglene er flyttet langt nedover i systematikken, mens dykkere er flyttet frem til etter hønsefugler. En oversikt

Tabell 1. Ny rekkefølge av de 23 ordenene av fugler som er påtruffet i Norge.

over ny systematisk rekkefølge for de 23 ordenene som er påtruffet i Norge ses i tabell 1.

På samme vis er den systematiske rekkefølgen av familier hos spurvefuglene omrokert. Mest påfallende her er at svaler og stjertmeis har kilt seg inn midt mellom de ulike sangerfamiliene, mens bl.a. sidensvans- og fossekallfamiliene igjen har fått en ny plassering. Ny rekkefølge på de 34 familiene av spurvefugler som er påtruffet i Norge ses i tabell 2.

Oppdatert norsk artsliste

Med endringene beskrevet over består den norske artslisten ved utgangen av 2024 av 534 antatt spontant forekommende arter, fordelt på 23 ordener, 74 familier og 250 slekter (Figur 1). En detaljert og oppdatert norsk artsliste iht. AviList v2025 kan lastes ned fra NSKFs nettsider: birdlife.no/organisasjonen/ nskf/norgeslisten.php.

Selv om AviList-taksonomien nok føles litt uvant i starten, er det avslutningsvis på sin plass å minne om at selv om artslistene endres, er fuglene fremdeles de samme kjente og kjære.

Tabell 2. Ny rekkefølge av de 34 spurvefuglfamiliene som er påtruffet i Norge

Norsk navn Vitenskapelig navn Arter i familien

1

klasse Aves (fugler)

orden 23 ordener i Norge

familie 74 familier i Norge

slekt 250 slekter i Norge

art 534 arter i Norge

underart 295 polytypiske arter

i Norge.

1

1

9 Kjerrsangerfamilien

5

13 Sumpsangerfamilien

Svalefamilien Hirundinidae 6

Stjertmeisfamilien Aegithalidae 1

Bladsangerfamilien Phylloscopidae 15

Sangerfamilien Sylviidae 10

Sidensvansfamilien Bombycillidae 1

Fuglekongefamilien Regulidae 2

Spettmeisfamilien Sittidae 1

Trekryperfamilien Certhiidae 1

Gjerdesmettfamilien Troglodytidae 1

Stærfamilien Sturnidae 2

Fossekallfamilien Cinclidae 1

Trostefamilien Turdidae 15

Fluesnapperfamilien Muscicapidae 26

Jernspurvfamilien Prunellidae 4

Spurvefamilien Passeridae 3

Erlefamilien Motacillidae 17

Finkefamilien Fringillidae 18

Lappspurvfamilien Calcariidae 2

Buskspurvfamilien Emberizidae 16

Amerikaspurvfamilien Passerellidae 5

Trupialfamilien Icteridae 3

Parulafamilien Parulidae 6

Kardinalfamilien Cardinalidae 1

Figur 1. Taksonomisk hierarki over fugler påtruffet

Dverglo Thinornis dubius (bildet) har byttet slektsnavn. Sandlo Charadrius hiaticula beholder slektsnavnet. Foto: Torborg Berge.

Tabell 3. Taksonomi er et ukjent fagfelt for de fleste, her gis en kort forklaring på fremmedord, begrep og forkortelser brukt i denne artikkelen.

Bioakustikk Studiet av hvordan levende organismer bruker og oppfatter lyd.

Det biologiske artsbegrepet En art defineres som en gruppe individer som er reproduktivt isolert fra andre tilsvarende grupper av adferdsmessige, økologiske, geografiske eller genetiske/ fysiologiske barrierer.

Genflyt Overføring av genetisk materiale fra én populasjon til en annen.

Integrativ taksonomi En helhetlig metode for artsavgrensning som kombinerer data fra genetikk, morfologi, adferd, økologi og fysiologi for å gi et mest mulig presist bilde av biologisk mangfold.

Monotypisk Art uten underarter.

Morfologi Ytre kjennetegn, f.eks. fjærdrakt og struktur.

NNKF Norsk navnekomité for fugl; komité underlagt BirdLife Norge ansvarlig for norsk navnsetting av fugler.

Nomenklatur Regler og konvensjoner for navngiving av organismer og biologiske enheter.

Nominatunderart Den først beskrevne underarten.

NSKF Norsk sjeldenhetskomité for fugl; komité underlagt BirdLife Norge ansvarlig for oppdatering av den norske artslisten.

Ornitologi Læren om fugler, dvs. fuglenes biologi, atferd, økologi, evolusjon, morfologi og utbredelse.

Polytypisk Art med to eller flere underarter. Systematikk Klassifisering av organismer basert på deres evolusjonære slektskap.

Takson En biologisk enhet på hvilket som helst nivå i det biologiske klassifikasjonssystemet, f.eks. en slekt eller en art.

Taksonomi Læren om å beskrive, klassifisere og navngi organismer.

Typelokalitet

Geografisk lokalitet der det første eksemplaret av et takson er samlet inn/ beskrevet fra.

Helge Kvam (f. 1952) er sekretær i NNKF og er også reiseleder i NoF Travel. Han har jobbet som musiker, men først og fremst med salg, ledelse og rekruttering i ITbransjen.

Tor Olsen

Tor Olsen (f. 1979) er sekretær i NSKF.

Helge Kvam

Ny systematisk rekkefølge medfører at familien stjertmeisa (bildet) tilhører, er plassert midt imellom ulike sangerfamilier. Foto: Frode Falkenberg.

Fuglene flytter inn

Kunsten til Vigdis Fjellheim rommer ofte elementer fra naturen og naturvitenskapen. Foto: Sine Hagestad.

På Fenstad skole, utenfor Oslo, står det ferdigstilt et langstrakt veggmaleri av det yrende fuglelivet i Vorma. Arbeidet til kunstneren Vigdis Fjellheim er inspirert av BirdLife Norges prosjekt Opplev fuglenes paradis.

Av Sine Hagestad

Enstor, grå og kald betongvegg er klar for sitt første penselstrøk. Billedkunsteren Vigdis Fjellheim (f. 1975) maler fuglelivet du kan se og oppleve i elva Vorma, som flyter rolig forbi i nærheten av Fenstad barneskole. Veggmaleriet består av åtte utvalgte arter, blant annet sangsvane, vipe og storskarv.

Gjenkjenning

- Det er vanskelig å få omsorg for noe når man ikke vet om det, sier hun. Veggmaleriet er et av rundt 20 kunstprosjekter Vigdis har utført i offentlige rom. Flere av kunstprosjektene hennes rommer ofte elementer fra naturen og naturvitenskapen.

Vigdis forteller at det å gjenkjenne noe for å bli oppmerksom, kan være

Vipe og gråhegre er to av motivene på betongveggen på Fenstad skole i Nes kommune i Akershus. Bilder: Vigdis Fjellheim.

starten på en interesse som starter helt underbevisst.

- Barn er jo mye mer nysgjerrige enn oss voksne, og kan finne mye glede i små ting andre ikke legger merke til, sier hun.

I sine veggmalerier eksperimenterer hun med silhuetter som skaper et tomrom i motivene. Silhuettene er elementer åpne for tolkning og til ettertanke for mottakeren.

Det varme fugleparadiset

Opplev fuglenes paradis er et prosjekt for å øke barn og unges, samt lokalsamfunnets, innsikt i og engasjement for naturverdier i sitt nærområde, med fokus på viktige fugleområder. På fuglenesparadis.no finnes kunnskap om fugler som lever i viktige fugleområder. Fugleparadiset Vorma er identifisert som et viktig fugleområde (engelsk: Important Bird Area, IBA) og er spesielt viktig for sangsvanene. Elva har nemlig fått navnet sitt etter en helt spesiell egenskap den har. Vorma kommer fra det norrøne ordet «varma», som betyr varm. Det varme vannet gjør at Vorma ofte er isfri store deler av vinteren, og gjør at sangsvanene og andre fugleart kan finne mat her året rundt.

Flere av de viktige fugleområdene i Vorma er ikke vernet. Områder som ikke er vernede er mer utsatt for arealendringer og forstyrrelser. I Vorma har for eksempel viktige mudderflater gått tapt.

Kanskje fuglenes eksponering og nærvær på skolen kan bidra til nysgjerrighet og varme tanker for fuglene i Vorma.

Sine Hagestad

Sine Hagestad (f. 1998) er rådgiver i BirdLife Norge og prosjektleder i BirdLife Ung.

Om vinteren kan du se elegante sangsvaner svømme langs den snøkledde elvebredden til Vorma. De stikker hodet ned i vannet og henter planter som er på bunnen av elva. Foto: Torborg Berge.

På Fenstad skole finner du en hel betongvegg med fuglemotiver. Legg merke til bruken av silhuetter. Det er elva Vorma og fuglene som holder til der som har inspirert kunstneren. Foto: Vigdis Fjellheim.

Falkeklubbens eventyr

Den gleden og undringen hos barn er utrolig inspirerende, sier Cathrine Ellingsen, leder i BirdLife Aust-Agder og primus motor bak Falkeklubben i hjemfylket. Møt ildsjelene som er engasjert i Falkeklubben og skaper minnerike naturopplevelser for barn og unge.

Av Sine Hagestad

Cathrine Ellingsen, leder av BirdLife Aust-Agder, startet Falkeklubben for å formidle kunnskap om fugleverdenen til barn og unge, og gi barna muligheten til å etablere en interesse og omsorg for naturen. Foto: Cathrine Ellingsen.

Barna er spente og har store forventninger, og de har gledet seg lenge til dagen de får se ugler i skogen. Hva venter dem der ute? Og hvordan ser egentlig en ugleunge ut, helt på ekte? Cathrine Ellingsen (44) tar med den ivrige gjengen ut på eventyr i vårskogen.

Falkeklubben er BirdLife Norges satsing for barn og ungdom under 18 år, et tilbud som gir naturglede, læring og fellesskap. Her kan barna lære om hvordan naturen henger sammen, og ikke minst, få venner som deler den samme interessen.

Nysgjerrighet trumfer alt – Jeg startet Falkeklubben fordi jeg selv er så nysgjerrig på fugler og natur, og det vil jeg dele med barn og unge, sier Cathrine med et smil. Selv fikk hun sin egen fugleinteresse vekket av en merkelig lyd fra hagen.

– Det var en åkerrikse i hagen min som holdt meg våken til alle døgnets tider. Og jeg ble veldig nysgjerrig på hva det var

Hun tror at det å gi barn og unge muligheten til å undre seg over fugler og dyr skaper en viktig tilhørighet til naturen. Sammen med ringmerkerne Arne og Jan, trasker Cathrine, barna og foreldrene innover i skogen, der eiketrærne ruver over dem. Under uglekassen setter de seg ned i teppet av blåbærbusker. Arne klatrer opp stigen og åpner lokket. Barna blir musestille. Så løfter han forsiktig ned den første kattugleungen. Den grå og dunete ungen stirrer mysende på dem, og blir plassert trygt i fanget til en av barna.

– Å komme så tett på og lære om fuglene på den måten gjorde sterkt inntrykk både på barna og oss voksne.

En voksen kattugle følger nøye med når ungene blir ringmerket. Foto: Kjell Larsen.

Falkeklubben Aust-Agder fikk bli med ringmerkerne Jan Helge Kjøstvedt og Arne Myrland for å ringmerke kattugleunger. Bilder: Cathrine Ellingsen.

– Det er alltid spesielt når vi sammen oppdager en ny art eller lærer noe nytt ute i felt, legger hun til.

Å møte en katttugleunge for første gang ble et spennende og minneverdig øyeblikk for turdeltakerne. Til sammen ringmerket de fire ugleunger fra to kasser, to i hver kasse.

Man kan finne ut av ting sammen

– Man må liksom ikke kunne alt. Det fine er at man kan finne ut av ting sammen. Det gjør det lettere å inkludere dem som kanskje er litt usikre, forklarer hun. For mange foreldre er det også en lettelse å få et tilbud som Falkeklubben, der de kan lære sammen med barna i stedet for å stå på sidelinjen eller føle at de må være ekspertene selv. Det gjør det enklere for alle å delta på Falkeklubbturene.

– Vi er flere som formidler sammen når vi er på tur, både jeg og foreldrene. Når barna lurer på noe, tar en av oss voksne tak i det og prøver å finne svar Med engasjerte barn og foreldre på tur bygger Falkeklubben Aust-Agder også et viktig fundament med betydning for fremtiden.

– Det er viktig å formidle kunnskap om fugleverdenen, for å skape forståelse, interesse og en respekt for naturen tidlig i livet, understreker hun. Kanskje er det nettopp her, i Falkeklubben, at fremtidens naturvernere finner røttene til sitt engasjement.

Falkeklubber fra sør til nord BirdLife Norge har i dag flere Falkeklubber spredt over landet, fra Agder til Lofoten, og målet er å etablere minst 20 klubber innen 2029. I dag er åtte Falkeklubber etablert takket være Cathrine og andre ildsjeler i forskjellige lokallag. Martin Eggen startet Falkeklubben i Lofoten allerede i 2020. I tillegg til å være leder i BirdLife Lofoten og nestleder i BirdLife Nordland, jobber han som naturvernrådgiver i sekretariatet.

Oversikt over Falkeklubber i Norge

Falkeklubben Aust-Agder

Falkeklubben Jæren

Falkeklubben Trondheim

Falkeklubben Lister

Falkeklubben Lofoten

Falkeklubben Bergen

Falkeklubben Setesdal

Falkeklubben Oslo og Akershus

Tindra og Astrid i Falkeklubben Lofoten lærer om ringmerking og får nærkontakt med fugler som blåstrupe og løvsanger. Ringmerkingsaktivitet gir oss nyttig informasjon om fuglebestandene og trekket, og er samtidig en fin arena for rekruttering. Foto: Beathe Dømbe.

Falkeklubben har gjentatte ganger besøkt Røst ytterst i Lofoten. Enkelte år har de vært så heldige å få møte ekte sjøfuglforskere. Her er det Tycho Anker-Nilssen fra Norsk Institutt for naturforskning (NINA) som øser av sin kunnskap om krykkje. Foto: Martin Eggen.

Falkeklubben skal skape et fellesskap der barn og ungdom kan lære om, utforske og dele nysgjerrighet for fugler og natur. Foto: Falkeklubben Lofoten.

Med 31 medlemmer i Falkeklubben og utflukter gjennom mange år, er klubben godt etablert som en del av BirdLife Lofotens tilbud. Martin forteller at nyrekruttering til lokallaget var en viktig motivator for oppstart av Falkeklubben.

– Selvsagt skal BirdLife Norge drive med barne- og ungdomsarbeid! , påpeker han, som selv er far til en tolv år gammel jente.

Å starte en Falkeklubb

For Cathrine ble Falkeklubben startsskuddet på et nytt og givende engasjement.

– Jeg fikk høre at «Falkeklubben skal være enkelt og engasjerende». Det slo

en gnist i meg. For da kan jo jeg også klare det. Du trenger bare en kikkert ute i felt. Det viktigste er å være engasjert, nysgjerrig og å skape gode opplevelser sammen, sier Cathrine.

BirdLife Norge bistår med veiledning, materiell og aktivitetstips i oppstart av Falkeklubber. Du kan samle barn i ditt nærmiljø, knytte kontakt med lokale skoler eller friluftsorganisasjoner, og lage en kalender med enkle aktiviteter som fugleturer til naturverksted.

Falkeklubbene rundt omkring i landet bidrar til å bevare håpet om at naturen og fuglene vil bli tatt vare på også i fremtiden.

Trondheimsfjorden våtmarkssenter har tatt sjumilssteg for å bli et autorisert besøkssenter

fram utstillingen

Trondheimsfjorden våtmarkssenter ligger i Verdal i Trøndelag, ved en del av fjorden hvor rike våtmarker ligger som perler på en snor. Et imponerende stykke arbeid er utført på dugnad gjennom en årrekke, men fast bemanning er en forutsetning for å videreutvikle senterets potensial. Status som autorisert besøkssenter for våtmark er derfor helt nødvendig.

Påen nydelig sensommerdag i slutten av august tok jeg turen fra Trondheim til Verdal for å besøke Trondheimsfjorden våtmarkssenter (TVS). Det ligger i furuskogen mellom de kjente våtmarkene Rinnleiret mot sør og Ørin noen hundre meter mot nord. Fra bygget er det gangavstand til verneområdene, elvedelta, fugletårn og Ørin feltstasjon.

Våtmarkssenteret holder til i et hus som tidligere var eid av Innherred Renovasjon. Verdal kommune kjøpte for noen år siden huset, og i september 2020 fikk TVS en 10-års leiekontrakt med kommunen.

Møte med ildsjelene

Vel framme i Verdal ble jeg møtt av Svein Karlsen og Geir Erik Vie, to av

ildsjelene som har viet mange pensjonistår til å bygge opp senteret samt den nærliggende Ørin feltstasjon. Der holder ringmerkerne til, og deres aktivitet er viktig for våtmarkssenterets arbeid.

Våtmarker under press

Mange av våtmarksområdene i Trondheimsfjorden har store forvaltningsutfordringer. Eksempelvis er Hotterelv-

Tekst & bilder: Magne Myklebust

Svein Karlsen viser

om gås i Trondheimsfjorden, samt informasjonsveggen om den truede vipa. Skoleklasser kommer hit og får undervisning om våtmarker og de artene som finnes der.

osen truet av utfylling. Det er mange problemstillinger å ta fatt i rundt våtmarkene i Trondheimsfjorden, og Svein fortalte at våtmarkssenteret har konsentrert seg om å utgjøre en forskjell i den langvarige diskusjonen om utviklingen av industriområdet på Verdal, som er nærmeste nabo til både Rinnleiret og Ørin.

I perioden 2015–2017 begynte Aker Verdal å snakke om behovet for mer areal. Hva kunne våtmarkssenteret bidra med i en slik sak? Det ble arrangert et møte mellom senteret, BirdLife Norge og Aker Verdal. Der ble det sett på kart, diskutert biologi, industriens behov og tegnet et kompromiss. På bakgrunn av kompromisset satte kommunen i gang en reguleringsplan for området. En inkluderende planprosess, med solid kunnskapsinnhenting fra kommunen, ga et resultat som ble likt kompromisset som ble tegnet opp på det omtalte møtet. Det østre bassenget innenfor moloen ble ivaretatt, det vestre bassenget ble fylt ut. Det østre bassenget var det meste fuglerike. Kompromisset ble mulig fordi alle la godviljen til. Det ble enklere å være våtmarkssenter på Verdal når man ikke skulle formidle en krig. Direktør Erik Stiklestad ved Aker Verdal ga også uttrykk for at bedriften ikke kunne ha en konflikt med lokale miljøvernkrefter i overgangen til det grønne skiftet.

Skoleklasser i fokus

Svein Karlsen er tydelig på at det å undervise skoleklasser er den sentrale arbeidsoppgaven ved senteret. Våren 2013 dro han og Alette Sandvik rundt til kommunene for å finne ut hvordan våtmarkssenteret kunne være til nytte for skolene. Resultatet er at mange skoleklasser kommer på besøk, og de får undervisning av Alette Sandvik mens Tom Roger Østerås demonstrerer ringmerking. Alette og Tom Roger er freelancere som leies inn på timebasis. Evaluering fra lærerne viser at ringmerkingen er svært viktig for elevene. Det er en opplevelse for livet å være så tett på levende skapninger og få lov til å slippe fuglene etter ringmerking. Det er elever fra 4. klasse og opp til universitetsnivå (Fuglekjennskap ved Nord universitet) som kommer hit. Fram til våren 2025 er det utearealene og Ørin feltstasjon som har vært det sentrale for våtmarkssenteret. I år har utstillingsdelen i bygget blitt åpnet. – Vi har prøvd oss fram hvordan innen -

Svein Karlsen (t.v.) viser fram Naturmangfoldloven, mens Geir Erik Vie holder rapporten Kunnskapsstatus Trondheimsfjorden. Begge rapportene er viktige for arbeidet med å ta vare på våtmark.

Det er flotte utstillinger på våtmarkssenteret. Det store bildet viser Leksdalsvatnets sørlige del, som utgjør et utmerket blikkfang for å presentere næringsrike ferskvann langs Trondheimsfjorden. På de små skjermene foran bildet kan man se bildeserier om rike ferskvann.

dørsdelen har fungert som en del av skolepakken, kan Svein fortelle. Her får skoleklasser og andre besøkende se presentasjoner av ulike typer våtmark: korallrev, tareskog og tangbelte, mudderfjære, myr og strandeng.

De mange våtmarksområdene med Ramsar-status er presentert på et stort veggkart, og hvert Ramsar-område har fått sin «nøkkelkasse» som henger på veggen. Åpner du «nøkkelkassa» får du et kart over området på innsiden av lokket. Inne i kassa er det mer informasjon om verneområdet. Asbjørn Tingstad har i likhet med Geir Erik og Svein lagt

ned mange arbeidstimer ved senteret, og var sentral i forbindelse med å få laget nøkkelkassene.

- Det er en utfordring å få fraktet elevene til senteret, fortsetter Svein. Skolene har ikke penger til å betale for buss. De første årene fløt vi på en ubrukt reserve fra en bevilling fra fylkeskommunen, som ble brukt til transport av elever. Vi fikk bruke denne pengepotten til transport sammen med Newton-senteret i Verdal. Nå er disse pengene vekk. Budsjettmidler til transport mangler. Å fylle privatbiler med små grupper kan være en løsning.

Eggpyramiden: Eggenes størrelse fra fuglekonge øverst til struts nederst.

Besøkssentre kan dempe konflikt

Svein Karlsen har lang fartstid bak seg i det offentlige miljøbyråkrati, ikke minst som fylkesmiljøvernsjef i NordTrøndelag. Der opplevde han konflikt rundt forvaltningen av store rovdyr samt etablering av store nasjonalparker. Etableringen av et nasjonalparksenter i Lierne samt et rovviltsenter på Namsskogan var viktige grep. Svein sier at han ikke er i tvil om at disse to sentrene har bidratt med å dempe konflikten rundt etableringen av nasjonalparker samt rovvilt. Et våtmarkssenter, som har informasjon som oppgave, kan ha samme konfliktdempende funksjon.

Svein forteller at utstillingen på senteret dekker mye natur. - For fem år siden bestemte styret at vi skal presentere arealbruksendring over tid langs stranda i Verdal kommune. Rinnleiret og Ørin, med 3000 industriarbeidsplasser som nærmeste nabo. Vi skal vise områdets bruk gjennom ganske lang tid, og demonstrere hvordan Plan- og bygningsloven kan brukes til å løse konflikter og til avklaring av arealbruk. Hvordan bør man gå inn i slike planprosesser. Hva bør du vite, og når bør du inn i prosessen?

Betydningen av dugnad og nettverk

Det ligger et enormt stykke dugnadsarbeid bak senteret. Nettverket til

I den innholdsrike utstillingen finner du denne fine presentasjonen av vadefuglenes

Fugler i forskjellige naturtyper presenteres med både bilder og lyd. Ved å

foran glassmonteret starter du en fortelling om arten du har

I

ildsjeler som Svein og Geir Erik har blitt brukt i betydelig grad. Det er ingen ansatte ved senteret, men freelancere leies som nevnt inn for å undervise skoleklasser. - Vi har ikke betalt ei krone for et eneste bilde, kan Svein fortelle. Forskerne som har bidratt med tekster har gjort dette gratis. Sveins svigersønn har brukt 130 timer gratis på utstillingen. Han eier og drifter Saga musikkstudio i Oslo, og har bidratt med lyd og tekniske løsninger til utstillingen.

Framtida er autorisering

Svein og Geir Erik har bygd opp utstillingen, men er tydelige på at de ikke skal drifte butikken! Det må ansatte til for at våtmarkssenteret skal videreutvikle potensialet, og status som autorisert besøksssenter for våtmark er helt nødvendig for å få til det. Etter 14 års arbeid med mål om autorisering er senteret faglig sett svært nær målet. Vi venter i spenning på at målstreken skal bli brutt!

nebb og hva de spiser i fjæra.

trykke på knappene

valgt, med både tale, bilder og lyd.

glassmonteret finnes bl.a. vinger, mytefjær og egg.

Fuglenes

Et opprør og to buskspurver

Hva har et opprør i Polen i 1863 med buskspurver i Sibir å gjøre? En hel del, faktisk. I en litt pussig fascinasjon for fuglelivet i Asias veldige innland har jeg undret meg over hva som ligger bak flere av de stedegne fugleartenes navn, oppkalt som mange av dem er etter historiske personer. Og slik det ofte er, viser noen av navnene seg å være ledetråder til interessante historier og hendelser. I dette tilfellet også til hendelser med resonans i vår samtid.

Januaropprøret

Oppnøsting av historien til to av Asias buskspurver fører bakover i tid, nærmere bestemt til den russiske tsar Aleksander 2. og det russiske imperiets okkupasjon av deler av Polen. I januar 1863 startet et væpnet opprør mot okkupasjonen, utløst av innrulleringen av polske menn til militærtjeneste i Tsarens hær. Opprøret spredte seg til andre områder som Russland kontrollerte, og varte i halvannet år før det ble brutalt slått ned av den russiske hæren. Opprøret ble etterfulgt av undertrykkelse, nådeløse represalier og deportasjon av tusenvis av polakker til Sibir.

Tre menn i Sibir

Hvor mange tusen som ble sendt til Sibir og andre utkanter i det russiske riket er usikkert. Uansett var deportasjonene blant de mest omfattende i russisk historie. Og underlig nok er det en kobling mellom denne mørke historien og to buskspurvarter som frister tilværelsen nettopp i Sibir. Blant de mange som ble hadde deltatt i opp-

Mandsjuriaspurven har sine hekkeområder i Kina, Mongolia og Nord-Korea. Den går kraftige tilbake i antall, og er globalt rødlistet som sterkt truet. © John Gerrard Keulemans, Public domain, via Wikimedia Commons.

røret og som ble tvunget til å legge ut på marsjen til arbeidsleirene i Sibir, var det flere akademikere og naturvitere. Deriblant tre unge menn ved navn Michal Jankowski, Wiktor Godlewski og Benedykt Dybowski.

I et skjebnefellesskap i Sibir ble de godt kjent, og utviklet en felles interesse for utforskning av den rike naturen i Sibir og det russiske fjerne Østen. Dybowski var en erfaren samler og lærte Jankowski og Godlewski å preparere skinn, og etter hvert samlet de tre inn tallrike eksemplarer av blant annet fugler som de sendte til den kjente zoologen og ornitologen Wladyslaw Taczanowski i Warsawa. Taczanowski solgte deler av det hjemsendte materialet til museer og samlinger i Europa, og bidro på den måten til å livberge de tre polakkene og til deres utfors -

kning av naturen i Sibir. Taczanowskis omfattende bokverk om fuglelivet i Sibir, publisert i 1891–1893 etter hans død, var i stor grad basert på studier av materiale innsamlet av de tre.

To brune buskspurver

En av fuglene som ble sendt til Warszawa var en vakker, rustbrun spurv som Taczanovski i 1888 ga navnet Emberiza jankowskii , oppkalt etter Michal Jankowski som hadde samlet typeeksemplaret i et fjerntliggende område kjent som Ussuriland i 1886. Artens norske navn er mandsjuriaspurv, etter leveområdet i den historiske regionen Mandsjuria nordøst i Kina, mens artens engelske navn Jankowski’s Bunting viser til opphavsmannen. Noen år tidligere hadde Taczanowski fått tilsendt en annen ukjent spurvefugl som han ga navnet Emberiza godlewskii , oppkalt etter Wiktor Godlewski, som hadde samlet ved Baikalsjøen i Mongolia. Godlewski’s Bunting har på norsk fått navnet lispurv. Den samme Godlewski har også lånt navn til en annen fugleart som av og til dukker opp som en sjeldenhet i Norge, nemlig mongolpiplerke (Anthus godlewskii), også den først beskrevet av Taczanowski, etter et eksemplar samlet av Benedykt Dybowski. Dybowski har selv lånt navn til andre arter som lever i de samme traktene, nærmere bestemt til underarter av pilfink (Passer montanus dybowskii ) og stortrappe ( Otis tarda dybowskii ), samt til en underart av hvitbrystdunfot (Eriocnemis aline dybowskii), en kolibri som lever

Ved Simon Rye

på en helt annen kant av verden, i SørAmerika.

En enslig slekt

Taczanowski plasserte de to buskspurvene i slekten Emberiza , som Carl Von Linnè hadde introdusert i 1758. Navnet er hentet fra embritz , en tysk betegnelse på typearten gulspurv ( Emberiza citrinella ). Vi finner det igjen i buskspurvenes familienavn Emberizidae. Familien er utbredt på stepper, gressletter og buskmark og i myrlendte landskap og skog i Europa, Afrika og Asia, og omfattet tidligere langt flere arter enn de 44 artene som inngår i familien i dag, og som alle tilhører familiens eneste slekt, Emberiza.

På engelsk kalles buskspurvene buntings, til forskjell fra sparrows som brukes om arter i den store spurvefamilien Passeridae. Men både taksonomien og artenes navn i dagligtale kan være forvirrende. For eksempel omfatter buntings også arter i andre familier, som vår egen snøspurv (Plectrophenax nivalis) som tilhører lappspurvfamilien (Calcariidae), men som på engelsk heter Snow bunting

Bunting opptrer i skriftlige kilder allerede på 1300-tallet, og navnets etymologi kan bety plump eller tykkfallen, en karakteristikk som kanskje passer på buskspurvene? Det norske navnet buskspurv er en sammentrekning av ordene busk og spurv, der spurv antagelig stammer fra det urgermanske sparwo og det enda eldre urindoeuropeiske ordet sper. Vi finner det igjen i det gammelengelske spearwa , og i nevnte sparrow på engelsk.

Buskspurvene i vår tid Hvordan går det så med de to buskspurvene, nesten 140 år etter at de begge var beskrevet? Lispurven klarer seg øyensynlig bra, med en livskraftig bestand i et stort utbredelsesområde er den ikke vurdert som truet. Det samme kan ikke sies om den sky mandsjuriaspurven, som har hatt en bratt bestandsnedgang de siste tiårene og som nå er sterkt truet. Fra å være en vanlig art har den forsvunnet fra flere hekkelokaliteter, og bestanden av denne karismatiske buskspurven kan nå telle mindre enn 500 par!

Årsakene til tristessen er som alltid sammensatte, men konvertering i Kina

Fuglenes kulturhistorie

Lispurven finnes fra Altaifjellene i Russland og videre østover i Asia. Hovedutbredelsen er i Mongolia og Kina. Den ligner på klippespurv, og ble tidligere betraktet å tilhøre denne arten.

Foto: Imran Shah, CC BY 2.0. av gressletter og buskmark til landbruk og økende overbeiting antas å være hovedårsaker, drevet frem av et økende konsum av kjøtt i en voksende kinesisk befolkning. Enda verre står det til med mandsjuriaspurvens nære slektning gulbrystspurven ( Emberiza aureola ) som har hatt en bestandsnedgang på 80–90 %. Denne vakre buskspurven er en ettertraktet men stadig sjeldnere delikatesse i deler av Kina, og har vært fanget i titusenvis i overvintringsområdene og i områder den passerer på trekket. Men fangst av buskspurver er ikke et utelukkende asiatisk fenomen. Ulovlig fangst av hortulan (Emberiza hortulana ) i Middelhavs-land bidrar antagelig til artens nedadgående trend, og til at den mest sannsynlig har forsvunnet som hekkefugl fra Norge. I så måte deler den skjebne med den stadig sjeldnere vierspurven (Emberiza rustica). Begge disse buskspurvartene er nå kritisk truet i Norge. Seks av verdens buskspurver er å finne på den globale rødlista, og enda flere viser en nedadgående trend. En utvikling som for flere av artene henger sammen med at gressletter og steppeland har blitt en sterkt truet naturtype i vår tid.

Historisk arv

De tre polakkene samlet uvurderlig kunnskap om planter, dyr og folk i de østlige delene av det russiske imperiet, og ble hedret med medaljer av det Russiske Geografiske Selskap. Michal Jankowski ble livet ut i Russland, mens Wiktor Godlewski vendte tilbake til

Polen. Benedykt Dybowski tilbragte en periode i Kamtsjatka, før han vendte tilbake til Europa og ble en fremstående zoolog og vitenskapsmann ved universitetet i Lemburg, nåværende Lviv i Ukraina.

Av og til veves menneskers liv og fuglearters historie sammen på underlig vis, og blir en del av vår historiske arv. En arv som omfatter menneskeskjebner, formet av historiske hendelser, så vel som naturen og artene de samme menneskene egnet sine liv til å studere og forstå. Det er en arv det er verd å ta vare på, og som i seg selv gir grunn til økt innsats for arter vi i vår tid risikerer å miste.

Kilder

Association of University Museums 2020. Academia in Exile. Insurgents of the January Uprising - professors and scientists in exile. URL: https://muzeauczelniane.pl/en/ academia-in-exile-insurgents-of-the-januaryuprising-professors-and-scientists-in-exile/ Beolens, B., Watkins, M. & Grayson, M. 2014. The Eponym Dictionary of Birds. Bloomsbury, London.

BirdLife International 2025. Data Zone. URL: https://datazone.birdlife.org/ del Hoyo, J., Elliott, A. & Christie, D. A. (red.). 2011. Handbook of the Birds of the World. Vol. 16. Lynx Edicions, Barcelona. Jobling, J. A. 2011. Helm Dictionary of Scientific Bird Names. Christopher Helm, London. Jones, J. 2020. Jankowski's Bunting grazed towards extinction. URL: https://www. birdguides.com/articles/conservation/ jankowskis-bunting-grazed-towards-extinction/ Kowalczyk, J. R. 2018. Benedykt Dybowski –219 New Species. URL: https://culture.pl/en/ article/benedykt-dybowski-219-new-speciesMyers, S. 2022. The Bird Name Book. Princeton University Press, Princeton. Wikipedia 2025. January Uprising. URL: https:// en.wikipedia.org/wiki/January_Uprising

Under vingen

Gir mer skarv dårligere fiske?

Av Sine Hagestad

Enny forvaltningsplan fra EU kan føre til omfattende nedskyting av storskarv i Europa. I april ble det foreslått en systematisk skyting av opptil 150 000 storskarv årlig. Forslaget ble fremmet av den europeiske rådgivende kommisjon for innlandsfiske (EIFAAC).

Otolitter og gulpeboller I et NINA-prosjektet ved Lågen i Oppland (Øigarden 2018) undersøkte man 247 gulpeboller som inneholdt otolitter. Otolitter er små øresteiner i fiskens hode og er et balanseorgan. Ved å studere otolitter, kan forskerne bestemme hvilken type fisk de tilhører. Konklusjonen i studien fra Lågen var at skarven spiser lite av fisken av interesse for fritidsfiskerne, som harr og ørret, som fiskerne var bekymret for, men mye sik og lagesild.

I Porsanger i Finnmark ble 14 gulpeboller fra en skarvekoloni samlet inn og analysert. Her var det viktigste byttedyret vanlig ulke. Om noe, viser dette at vi trenger mer storskarv, ikke mindre, siden ulken er den viktigste predatoren på bunnslått yngel av flere uerarter. Dette er fisk som vi beskatter kommersielt.

Heller ikke vitenskapelige studier, som CormoDist-prosjektet, kan vise at det finnes noen dokumentert

Stor,

Storskarven spiser fiskeartene som det er mest av. Slik bidrar den også til å regulere bestander av fiskearter som i sin tur spiser fiskearter vi ønsker å beskytte for egen, kommersiell bruk eller interesse. Foto: Audun Eriksen.

sammenheng mellom skarv og langsiktig nedgang i fiskebestander.

Skarven er uskyldig dømt Også i Norge er mange oppdrettsanlegg i krig med storskarv og andre sjøfugler, og ber om å få skyte fuglene.  BirdLife Norge har tatt kraftig til motmæle (Eggen 2019) mot en slik praksis flere ganger, og mener det er bransjen selv som må ordne med fysiske stengsler mellom produksjon og naturen rundt.    Bak det dramatiske budskapet om nedskyting, skjuler det seg et dypere problem: Naturen får skylden for noe mennesker selv har skapt. De mer usynlige truslene under vann knyttet til overfiske, klimaendringer, utbygging av vassdrag og elver, tap av leveområder, overgjødsling og forurensning fortjener all vår oppmerksomhet.

Kilder

Eggen, M. 2019. Ingen grunn til å skyte ærfugl ved oppdrettsanlegg! URL: www.birdlife.no/naturforvaltning/ nyheter/?id=2446

Eggen, M. 2025. Storskarv i Europa i skuddlinjen. URL: www.birdlife.no/ naturforvaltning/nyheter/?id=3780 Øigarden, T. 2018. Skarveskader på fritidsfiskernes interesser ikke påvist. URL: www.birdlife.no/organisasjonen/fylkesavdelinger/oppland/ nyheter/?id=2171

Sine Hagestad

Under vingen

Storskarv, illustrasjon av Sine Hagestad.

Sine Hagestad (f. 1998) er rådgiver i BirdLife Norge og prosjektleder i BirdLife Ung.

I Norge finnes det rundt 40 000 hekkende storskarv av underarten carbo (bildet) og i overkant av 5000 storskarver av underarten sinensis. Foto: Knut-Sverre Horn.

Skjønnheter i sort

Sjøorre-hannen er kullsvart. Den hvite flekken under øyet er karakteristisk. Foto: Torborg Berge.

Svartand og sjøorre er to dykkender med hekkeplasser på fjellet. De fleste av oss kommer imidlertid oftere i kontakt med dem når de overvintrer eller trekker forbi langs kysten.

Av Martin Eggen & Paul Shimmings

Utseende

Begge arter er i slekta Melanitta, etter de gamle greske ordene melas som betyr svart, og netta som betyr and. På kloss hold er det ikke vanskelig å kjenne igjen de to artene. Svartandhannen er helt svart, men med en knøl på nebbet med et guloransje felt. Hunnen er også en mørk fugl, men kinnet er lysere brungrått, en karakter også yngre fugler viser. Svartand har lang, spiss stjert. Sjøorre er mer distinkt tegnet, og de hvite flekkene under øynene til hannen gjør

at den nesten ser sminket ut. Nebbet har også mye gult i seg og bidrar til et ekstravagant utseende. Hunnene er langt mer anonym og variabel, men har lys flekk på kinnet og ofte lys tøyleflekk. Mest vanlig er det å se disse to artene ute på sjøen utenom hekkesesongen. I fjordstrøk og ved utvalgte steder langs kysten kan flokkene telle hundrevis av individer. Det kan være lurt å basere artsbestemmelsen på flere støttekarakterer dersom du ikke ser fuglenes drakt godt nok. Flokkene

med svartand ligger som regel tettere enn sjøorre, og de holder vingene inntil kroppen og gjør et lite hopp når de dykker. Sjøorre dykker uten hopp, og vingene holdes halvveis strekt ut. Husk også at sjøorre er en større og kraftigere and. Også halsen er mer robust.

Ser du fuglene i flukt blir det straks enklere. Svartand har helsvarte vinger, mens sjøorren er lett gjenkjennelig på den hvite vingebakkanten på indre del av vingen (armen).

Bildet viser en svartand hann. Observerer du svartand og sjøorre sammen med svenske ornitologer, kan forvirringen bli total. I tillegg til uenigheter om artsbestemmelse, gjør forskjellene i navnsettingene at diskusjonene rett og slett kan bli litt amper. Besværende nok kalles svartand for sjöorre og sjøorre for svärta i Sverige. Foto: Harald Dahlby.

Levested

Begge endene hekker hovedsakelig i fjellet, både i vierbeltet og over tregrensen. Artene er vanlig i Finnmark og Troms, men også Oppland og Hedmark har tradisjonelt hatt en god del hekkende par sjøorre. Svartanda er mest tallrik i bjørkebeltet opp mot fjellet, og hekker fortsatt spredt i indre strøk så langt sør som i Agder. Undersøkelser i Oppland viser at begge artene nå hekker høyere til fjells enn tidligere, trolig som en følge av klimaendringene. Svartand og sjøorre hekker fortsatt ved vann under 1000 moh. der, men begge artene sees nå oftere i høydelaget 1000–1200 moh. Økt vanntemperatur fører til gjengroing i vatn og kantsoner, og endrer sammensetningen av næringsdyr.

Bare unntaksvis hekker de to artene ved kysten. Når isen går på vannene trekker endene inn til hekkeplassene. Da er de allerede etablert i par, men de kan hekke relativt sent og ha unger i juli og august.

Trekk

Utover sommeren øker antallet sjøorrer og svartender i fjordstrøk og langs kysten. Der skifter de fjær (myter), og mange overvintrer også i det marine miljøet langs norskekysten. De spiser bløtdyr, men også andre akvatiske virvelløse dyr og småfisk. En del fugler

velger også å forlate oss om høsten for å overvintre sør for Norge. Svartanda trekker i tusentall mot danske farvann, men dette omfatter fugler fra et større opprinnelsesområde enn Norge.

Opprinnelsen til fugler som oppholder seg langs kysten av Norge er i stor grad ukjent. BirdLife Norge har et prosjekt for å finne ut hvor svartendene kommer fra, noe som er viktig siden norske myndigheter tillater jakt på dem. Ved å analysere isotopene i håndsvingfjærene til svartender kan vi finne ut hvor fjærene til individet vokste ut. Isotoper er varianter av det samme grunnstoffet. Derfor ønsker vi innsendt fjær fra svartand, gjerne fra fugler skutt under jakt. Heldigvis er det ikke jakt på sjøorre.

Bestand og rødlistestatus

Datagrunnlaget for svartand er mangelfullt, slik det er hos mange våtmarksfugler. Flere lokale rapporter vitner imidlertid om tilbakegang. Vi har bare 1270–2510 hekkende svartender, så bestanden er liten. Også i Sverige er arten i tilbakegang. Bestandsstørrelsen hos sjøorre i Norge er enda mindre, mellom 800 og 1300 individer. Begge arter har status som sårbar (VU) på rødlisten, og sjøorre er i tillegg en truet art både på europeisk og global rødliste. Disse endene møter mange farer på sine ferder. Der de hekker er forstyrrel-

ser og drukning i garn et problem. Selv i verneområder er slikt garnfiske sjeldent videre regulert. Her påvirker også mer overordnede miljøendringer dem, og treplanting kan endre pH-nivået i vannet. Utsetting av fisk i fjellvann har ført til næringskonkurranse, i alle fall med svartand. Slike utsettinger fører også med seg økt menneskelig ferdsel i områder der forstyrrelser ellers er mindre. Kommersiell høsting av muslinger, vindkraft til havs og jakt truer dem på trekk og overvintring.

Sjøorre har en internasjonal handlingsplan under vannfuglavtalen som forhåpentligvis skal forbedre situasjonen, og trolig vil svartand profitere på flere av forslagene der.

Kilder

Norsk Ornitologisk Forening avd. Oppland 2020. Alpine dykkender i Oppland. Registreringer i 2020 Shimmings, P. & Øien, I. J. 2015. Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOFrapport 2015-2. 268 s. Shimmings, P. & Aarvak, T. 2024. Status og kunnskapsevaluering for svartand Melanitta nigra i Norge. BirdLife NorgeRapport 2024-3. 40 s.

Stokke, B. G., Dale, S., Jacobsen, K.-O., Lislevand, T., Solvang, R. & Strøm, H. 2021. Fugler Aves – Norge. I: Artsdatabanken. 2021. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.

Det er også hentet informasjon fra nettstedene fuglevennen.no og snl.no

Ved Øystein R. Størkersen

Hvordan lokaliserer kjerrhauker byttedyr?

En ung myrhauk jakter lavt over landskapet. Ny forskning viser at hørselen er svært viktig for kjerrhauker med tanke på å lokalisere byttedyr. Hos studerte kjerrhauk-arter er det nå funnet strukturer i øret og i hjernen som er like de man finner hos ugler. Foto: Torborg Berge.

En ny studie fra Journal of Anatomy (2025) kaster lys over hvordan kjerrhauker faktisk klarer å lokalisere byttedyr der de tilsynelatende vimser hit og dit over terrenget. Oppdagelsen ble gjort da forskerne uventet fant ugle-like strukturer i øret og i hjernen hos studerte kjerrhaukarter. Som kjent har ugler svært god hørsel, som gjør at de også kan lokalisere byttedyr selv i mørket. Det var frem til nå en egenskap man trodde var unik for uglene. Forskningen viser at kjerrhauker også

har utviklet egne tilpasninger for å lokalisere byttedyr. Konklusjonen er med andre ord at kjerrhauker som flyr lavt over terrenget med nebbet pekende ned mot bakken ikke bare ser etter byttedyr, men de lytter også. Forskerne antar også at det skivelignende ansiktet bidrar i lytteprosessen, på samme måte som hos uglene. Kjerrhaukene har som hos uglene forstørrete øreåpninger, og to store hjernedeler som prosesserer hvor lyden kommer fra. Det skjer ved sammenligning av

tiden det tar for lyd å nå hver av de to hjernedelene, og dermed kan det kalkuleres hvor lyden kommer fra. Det er en fordel som for eksempel hauker ikke har. Forskerne peker likevel på at mange ugler har et langt mer sofistikert lyttesystem. Asymmetriske ører hos ugler er et eksempel som bidrar til å lokalisere byttedyr langt mer presist. Forskerne peker også på at nedgangen i kjerrhaukbestander verden over kanskje kan forklares med at de er sensitive for støy fra trafikk og industri.

Siste nytt om ulovlig fuglefangst rundt Middelhavet

En plan for å stanse ulovlig fuglefangst i Europa inkludert Nord-Afrika, ble etablert i 2019 i samarbeid mellom Bernkonvensjonen og Bonnkonvensjonen for trekkende arter (CMS). Dette er den såkalte Roma-avtalen (Rome Strategic Plan 2020-2030). Se også omtale i Vår Fuglefauna 2-2025. Undertegnede representerte Norge under forhandlingene, som inkluderer at de europeiske landene regelmessig skal rapportere om omforente tiltak. 46 land inngår i den siste halvveis-evalueringen fra mai 2025. Åtte av landene har gode tiltak og forventes nå 50 % eller mer reduksjon av ulovlig fangst innen 2030, mens ni land opplever en forverring av situasjonen, 12 land har en liten positiv utvikling og 17 land rapporterer lite endring.

Arbeidsgruppen anbefaler at hvert enkelt land må trappe opp egne tiltak, og at det skjer gjennom å etablere nasjonale handlingsplaner der dette mangler. Planen må inneholde etablering av en egen nasjonal politistyrke med fokus på temaet. Denne styrken må trenes i korrekte metoder samt delta i kurs og prosjekter. Det er også behov for opplæring og bevisstgjøring av påtalemyndighet og dommere, og behov for å høyne straffenivåer. Hvert land må også styrke datainnsamlingen med egne databaser og at det rapporteres. Mer informasjon om situasjonen til publikum er påkrevet, og hvert land må utvikle alternativer til de som driver med fuglefangst. Internasjonale tiltak som følges opp, inkluderer mer regionalt samarbeid og økt fokus på fuglefangst som skjer på tvers av landegrenser. Programmet støttes av EU Life og EuroNatur.

Bakgrunnen for arbeidet er dessverre at fuglebestander verden over blir kraftig redusert, og ulovlig fuglefangst er en av de viktigste driverne, etterfulgt av habitattap. Bare i Europa og rundt Middelhavet drepes titalls millioner trekkfugler hvert år. En art som turteldue skytes i titusener i bl.a. Hellas, på tross av de er fredet i EU. Et annet eksempel er stillits som er i nedgang i

Turteldue er en art som fortsatt jaktes i betydelige antall i landene rundt Middelhavet. Foto:

4.0.

Europa, men fanges i hundretusener i Nord-Afrika for burfuglhandelen.

En positiv utvikling meldes fra land som Spania og i det britiske baseområdet på Kypros. I fire av de ti verste landene (Aserbajdsjan, Italia, Frankrike og Libanon) er det liten eller ingen positiv endring, mens i Egypt, Syria, Kypros (utenfor det britiske baseområdet) og Libya er konklusjonen at situasjonen er forverret de siste årene.

Giftige fugler

Nettstedet Animal Kingdom og National Geographic har omtalt et uvanlig fenomen blant fugler, nemlig fugler som inneholder gift som kan skade mennesker. Første gang fenomenet ble oppdaget var i 1989, da giftige fuglearter ble påvist i regnskogen på Papua New Guinea. Oppdagelsen skjedde da det oppstod en fysisk reaksjon ved at en giftpitohui Pitohui dichrous ble håndtert. Forskerne fant imidlertid at lokale urfolk i området kjente godt til dette fenomenet, og de tilrådde at fuglen måtte kokes lenge for å bli kvitt giften! I 1992 ble det publisert at det giftige stoffet er batrakotoksin, et av de mest dødelige stoffene i naturen, også ansett for å være giftigere enn cyanid. Men heldigvis er det ikke ansett

at håndtering av fuglene utgjør større risiko. Så langt er det påvist at seks av pitohui-artene og blåkroneifrit Ifrita kowaldi har dette giftstoffet, og det er for øvrig i alt beskrevet 12 giftige fuglearter i verden. Giftstoffet skal påvirke både nerveceller og muskler og kan medføre lammelse og død, mens fuglene selv er altså upåvirket.

Forskerne har lurt på hvor giften stammer fra, og om det kan være at fuglene inntar visse næringsemner. En teori er at giften kommer fra en bille i slekten Choresine, men er det giftstoff som billene selv produserer eller stammer det fra andre næringsemner? Dette har naturlig nok pirret forskere, blant annet fra Naturhistoriska Riksmuseet i Sverige og Københavns Universitet, som nå jevnlig oppsøker Papua New Guinea for å lære mer om disse fuglene og kanskje finne kilden til giften. Molekylærstudier av giften viser for øvrig seks ulike varianter av den samme giften, men også store variasjoner mellom individene. Hvorfor fuglene selv er resistente er fortsatt også et uløst mysterium. Det er kjent at flere andre fuglearter som anses å kunne være giftige, skyldes at de inntar næring med giftstoffer. En art som vaktel kan for eksempel slik skape giftsymptomer hos mennesker, kalt for coturnisme.

Revital Salomon, CC BY-SA

40-år med kursing for bevaring av naturmangfoldet

The Conservation Leadership Programme (CLP) markerte nylig 40 år med opplæring av nye ledere i over 100 land, med fokus på varige endringer for både mennesker og natur. Flere enn 4500 personer har så langt deltatt på disse kursene. BirdLife, Fauna & Flora og Wildlife Conservation Society var blant grunnleggerne i 1985. Ideen er at å investere i mennesker er avgjørende for å verne om naturen. En modell som har vært svært effektiv, og har bidratt til etableringen av hele 126 nye verneorganisasjoner, bidratt til å etablere internasjonale og regionale nettverk, og finansiert over 900 lokale bevaringsprosjekter. Det inkluderer tiltak for truete arter som araripemannikin Chiroxiphia bokermanni i Brasil, som fra å være ukjent for lokalbefolkningen har blitt en art de er stolte av, til lokalt og kvinnestyrt prosjekt for storadjutant Leptopilus dubius i India (omtalt tidligere i Vår Fuglefauna).

Flere av prosjektene har vært så vellykket at ledere er inkludert i listen Time Magazine Woman of the Year og vunnet FN-priser. Prosjekt for gråhodeparakitt Psittacula finschii har bidratt til å redde en art som ellers kunne ha forsvunnet helt. Etter at bare én gjenværende bestand ble påvist i kystregnskogen i Brasil, bidro nemlig et partnerskap med myndighetene til at et lokalt prosjekt ble etablert. Det resulterte bl.a. i etablering av et privat verneområde (Refugio de Vida Silvestre Periquito Cara-suja). Lokalt engasjement har ført til økt bestand gjennom bruk av fuglekasser, og fra bare tre unger produsert i 2010 til ca. 1100 per år i dag. Dette programmet er ett blant mange over hele verden som investerer i mennesker lokalt, og som har vist seg å være viktige for endringer for ivaretakelse av mangfoldet.

Kritisk for mange fuglearter

I en studie publisert i Nature Reviews Biodiversity (juni 2025) foretar forfat-

Gråhodefluejeger (Grey-headed Canary-flycatcher, Culicicapa ceylonensis) finnes over store deler av tempererte og tropiske strøk av Asia. I likhet med mange andre tropiske fuglearter synger gråhodefluejegeren mest om morgenen. Morgensang er viktig for å verne om territorier og næringskilder. Foto: Øystein R. Størkersen.

terne en inngående studie av de mest truete plante- og dyreartene i verden. Av i alt 47 000 globalt rødlistede arter, er 10 000 av dem listet i kategorien kritisk truet (CR), derav utgjør planter 60 %, virveldyr 25 % og virvelløse dyr 15 %. Denne analysen fokuserer på status, geografisk og taksonomisk utbredelse og trusler mot artene, og hvilke tiltak som er påkrevd. Mer enn halvparten av artene lever i bare 16 av verdens land. Selv om det naturlig nok er viktig med vern av habitat, så trenger 40 % av artene andre tiltak, slik som avl i fangenskap og utsetting. Foreløpig er det bare kjent tiltak for under halvparten av CR-artene som trenger ekstra tiltak. Et annet problem er at det for mange arter fortsatt er lite kunnskap, og det er derfor ekstra behov for finansiering av kartlegging. Av de 10 000 CR-artene er det 223 fuglearter. Blant disse fugleartene er hele 97 % endemisk i ett land, og de fleste lever ved Middelhavet, i SØ-Asia, Kamerun, Madagaskar, i Sør-Amerikas regnskog og rundt Viktoriasjøen i Afrika. De viktigste truslene kommer fra jordbruk, fremmede arter og hogst av skog. Tidligere levde de fleste artene

som ble utryddet på isolerte øyer, men nå ser man en økende trend for truete arter som lever på kontinentene.

Blant fuglene ser det ut til at åtte arter i senere tid er forsvunnet fra naturen eller totalt fra verden. Brilleara Cyanopsitta spixii er en av de artene som er forsvunnet fra naturen, men der det fortsatt finnes 60-80 fugler i fangenskap. Forsøk på utsetting av brillearaer har hittil slått feil, men det er altså fortsatt håp for at arten igjen kan leve i vill tilstand i fremtiden. IUCN anbefaler også at følgende tre fuglearter klassifiseres som utryddet: kaneltrejeger Cichlocolaptes mazarbarnetti og alagoasløvgransker Philydor novaesi, som er to arter fra NØ-Brasil, og haleakalafink Melamprosops phaesoma fra Haiwaii, som ikke er sett i vill tilstand siden 2004 (samme år som det siste individet i fangenskap døde). Det er også vurdert fire andre fuglearter som sannsynlig utryddet: diademlori Vini (Charmosyna) diadema (sist sett i 1987), javavipe Vanellus macropterus (sist sett i 1994), pernambucougle Glaucidium mooreorum (sist sett 2001) og asurara Anodorhynchus glaucus (sist sett i 1998).

I

tropisk skog

synger fugler mer ved soloppgang

I tidsskriftet Philosophical Transactions of the Royal Society (2025) beskrives at fugler i tropisk skog synger mest ved soloppgang, og at sangen reguleres som følge av tilgang på næring og behov for å markere territorier. I en studie gjort i Western Ghats i India ble 69 fuglearter studert gjennom bruk av utplassering av mange mikrofoner for opptak. De store datamengdene ga en oversikt over hvor og når fuglene sang over flere måneder.

Forskerne fant at 20 av artene hadde betydelig høyere sangaktivitet ved soloppgang enn om kvelden. Dette gjaldt for eksempel for gråhodefluejeger Culicicapa ceylonensis , dragedrongo Dicrurus paradiseus og glennesanger Phylloscopus magnirostris. Bare en av de 69 artene sang for det meste ved solnedgang. Teorier om hvorfor mange av artene foretrekker å synge om morgenen er flere, inkludert at lufta er stillere og lyden derfor bærer lengre, mens andre forklaringer er at det er behov for å maksimere territorier for næringssøk.

Forskningen fant at sterkt territorielle arter som også har et variert kosthold, f. eks både insekter og frukt, hadde en mye høyere sannsynlighet for å synge tidlig om morgenen. Forskerne konkluderer med at morgensang er viktig for å verne om territorier og næringskilder. Forskerne mener også at lysnivåer og overføring av lyd ikke påvirket fuglenes sang nevneverdig, og utfordrer dermed tidligere teori. Sosiale faktorer synes med andre ord å være viktigere enn ytre miljøfaktorer.

for at unger dør som følge av kulde og regnvær. På den andre siden er det fare for at sterk hete kan ta livet av unger, og at forekomst av næringsemner reduseres eller forsvinner. En studie fra BTO anfører at særlig sjøfugler og arter i høyereliggende områder påvirkes negativt av hetebølger, mens vel halvparten av hekkeartene i Storbritannia ikke anses å bli påvirket negativt. RSPB har under sommerens hetebølge minnet om verdien av å ha fuglebad i hagen, både som drikkekilde og for fuglenes behov for bad og daglig fjærstell.

Risiko betaler seg for langdistansetrekkere

Hetebølger i Europa, slik som i sommer, forventes å bli enda vanligere fremover. For fuglelivet er spørsmålet også hvordan det for eksempel påvirker artenes hekkesuksess. I utgangspunktet vil varme og tørre somre ha en gunstig effekt på mange arter, med tanke på muligheter for næringssøk og redusert fare

En studie publisert i Nature Ecology & Evolution (2025) viser at fugler som foretar lange trekk fra hekkeområdene i nord til sørlige og varme overvintringsområder, kan oppnå genetiske fordeler. Forskerne fant nemlig at fugler med lange trekkdistanser har større genetisk diversitet enn arter som enten er standfugler eller som bare trekker kortere avstander. Forskerne fant også at langdistansetrekkere har mindre utveksling av genetisk materiale mellom populasjonene. Forskningen fokuserte på samspillet mellom genetisk variabilitet og ytre faktorer som følge av klimaendringer og hvordan mennesker påvirker fuglenes habitat.

Høy genetisk variabilitet innebærer at en populasjon har en bred forekomst av genetisk variasjon både innen individer og innen en bestand. Det kan

fortelle en historie om hvordan genetisk variasjon har utviklet seg over tid, inkludert om hva som er tapt over tid som følge av fluktuasjoner i bestanden. Langdistansetrekk har utviklet seg som en vellykket strategi, på tross av at det er både farefullt og krevende fysisk. Overlevelsessjansen er med andre større, og studien viser også at langdistansetrekkere har mer stabile populasjoner over tid. Genetisk sekvensering er grunnlaget for konklusjonene, en teknologi som først i senere tid er blitt tilgjengelig ved at kostnadene er redusert. Forskerne håper at resultatene også kan bidra til bedre vernetiltak, f.eks. for bestander som returnerer til de samme hekkeområdene hvert år. Her pekes det på at avskoging i hekkeområdene kan føre til økt sårbarhet for slike avgrensete bestander og deres overlevelse.

Øystein R. Størkersen (f. 1959) er pensjonist etter en lang karriere som forhandler og diplomat i internasjonale miljøavtaler, inkludert som Norges representant i utvalg i FN og Europarådet.

Øystein R. Størkersen

Norske låvesvaler kan dra så langt sør som Sør-Afrika om vinteren. Langdistansetrekk er både farefullt og fysisk krevende, men er likefullt en vellykket strategi. Foto: Torborg Berge.

Første helga i oktober braker det løs: Det nærmer seg EuroBirdwatch 2025!

Det er den tiden på året! Europas største arrangement for fugleinteresserte heter EuroBirdwatch (EBW), og arrangeres som vanlig den første helga i oktober. For ordens skyld er datoene 4.–5. oktober 2025. Sett av en eller begge dager til å registrere dine funn i Artsobservasjoner.

Europas største fuglearrangement

Titusener av fugleinteresserte i Europa og Sentral-Asia deltar på arrangementet hvert år. EuroBirdwatch ble arrangert for første gang høsten 1993.

Hovedmålet til EuroBirdwatch er å sette fokuset på trekkfuglenes situasjon samt fuglevernarbeidet. Trekkfugler som ferdes uavhengig av landegrenser er en god indikator på betydningen av internasjonalt samarbeid for å beskytte fuglene. BirdLifes mål er å bevare naturtyper som er viktige for fugler. Det dreier seg om både hekkeområder, rasteplasser under trekk og overvintringsområder.

Dine observasjoner er viktige

BirdLife Norge oppfordrer alle til å komme seg ut i naturen denne helga. Skriv ned alt av fugleobservasjoner, og legg dem inn på Artsobservasjoner.no, helst før kl. 16.30 søndag. Dette for at BirdLife Norge skal kunne rapportere resultatene til BirdLife International innen tidsfristen søndag ettermiddag. Vi gjør en ny oppsummerende rapportering tirsdag ettermiddag, for de som

Grågåsa ble den mest tallrike arten i forbindelse med EuroBirdwatch i fjor. Hvordan blir det i år? Dine observasjoner bidrar til å gi svaret. Foto: Audun Eriksen.

ikke rakk fristen på søndag. I fjor ble grågåsa den mest tallrike arten, foran slektningen kortnebbgås og bjørkefink. Flere av våre fylkesavdelinger og lokallag har arrangementer i forbindelse med EBW. Se vår kalender på de påfølgende sider. Vår avdeling i Oslo og Akershus inkludert sine lokal-

lag slår virkelig på stortromma, det er hele fem arrangementer der. Men også Telemark, Sogn og Fjordane samt Sør-Gudbrandsdal har egne EBWarrangementer, og Vestfold, Bergen og Haugaland har turer den helga.

Magne Myklebust

BirdLife Norges aktivitetskalender

4. kvartal

2025

Høsten er en hektisk periode i BirdLife Norge. Travle feltaktiviteter suppleres av en markant økning i antallet medlemsmøter. Det fyldige programmet for 4. kvartal finner du her. Følg med på vår nettkalender for oppdatert informasjon: birdlife.no/ organisasjonen/kalender/

NASJONALT

Lørdag –søndag 4.–5. oktober EuroBirdwatch (EBW) er et årlig arrangement i regi av BirdLife International. Se egen omtale på s. 156.

ØSTFOLD

Tirsdag 7. oktober

18.30–20.30: BirdLife Moss og omegn lokallag har møte på Hoppern skole, Jeløy.

Tirsdag 28. oktober

18.00–20.00: Medlemsmøte i BirdLife Halden lokallag. Fugler i California: Om trekkfugler, ringmerking, fuglevern og spennende arter. Fra et opphold høsten 2024, med tilbakeblikk til besøk på 1980-tallet Ved Oddvin Lund. Sted: Casko-salen (U.etg) i Skofabrikken.

Torsdag 30. oktober

18.30–20.30: Medlemsmøte i BirdLife Nedre Glomma lokallag. Våre vanligste fugler i hagen, hvordan kjenne dem igjen Foredrag av styret. Servering av vafler og drikke. I foreningslokalene på Øra.

Tirsdag 4. november

18.30–20.30: BirdLife Moss og omegn lokallag har møte på Hoppern skole, Jeløy.

Tirsdag 25. november

18.00-20.00: Julemøte i BirdLife Halden lokallag. Foredragsholder annonseres nærmere. Sted: Casko-salen (U.etg) i Skofabrikken.

Torsdag 27. november

18.30–20.30: Medlemsmøte i BirdLife Nedre Glomma lokallag. Oppsummering av fugleåret i Nedre Glomma . Servering av pepperkaker og drikke. Sted: foreningslokalene på Øra.

Tirsdag 2. desember

18.30–20.30: BirdLife Moss og omegn lokallag har førjulsmøte på Hoppern skole, Jeløy. Julestemning med kaker, kaffe og bildefremvisning.

Ivrig leting etter fuglekonge på EuroBirdwatch-arrangementet til BirdLife Oslo og Akershus på Østensjøvannet 6. oktober i fjor. I år blir det nye muligheter den første helga i oktober! Foto: Håkan Billing.

Torsdag 4. desember

18.30–20.30: BirdLife Østfolds tradisjonsrike førjulsmøte i Dunkejongården i Gamlebyen.

Tirsdag 9. desember

18.30–21.00: BirdLife Indre Østfold med førjulstreff i Spydebergstua (Snarveien 3) med foto og julekaker. Knapstadfotografer viser fugle- og naturbilder, vi koser oss med julekake og gode fuglehistorier.

OSLO OG AKERSHUS

Lørdag 4. oktober

08.00–13.00: Tur BirdLife Nittedal lokallag. EuroBirdwatch i Nittedal. Bergtjern rundt, en vakker vandring i høstskog. Lokale meiser, spetter og kråkefugler hamstrer mat for kommende vinter. Musvåk og fjellvåk samt store trosteflokker er på vei sørover. Storlom hekker regelmessig i tjernet og observeres til langt ut i oktober. Turen er 7–8 km lang og går i hovedsak på god sti. Terrenget er småkupert, husk godt fottøy, varm drikke og matpakke. Fremmøte: Prøysentorget (Mosenteret). Turleder: Tor Skjetne. oa.birdlife.no/aktiviteter/1493

Lørdag 4. oktober

09.00–12.00: Tur BirdLife Asker og Bærum lokallag. EuroBirdwatch på Fornebu. EuroBirdwatch foregår første helg i oktober hvert år. Det er den største begivenheten til europeiske og sentralasiatiske BirdLifepartnere, og er en svært viktig anledning for allmennheten og fuglekikkere å observere fugletrekk og øke bevisstheten om dette spesielle naturfenomenet. Asker og Bærum lokallag arrangerer tur til Koksa og den nyrestaurerte Storøykilen våtmark. Målet er å registrere flest mulig arter i anledning EuroBirdwatch 2025. Fremmøte: Innerst i Lomviveien. Turleder: Bård Kyrkjedelen. oa.birdlife.no/aktiviteter/1503

Lørdag 4. oktober 10.00–13.00. Tur BirdLife Drøbak-Frogn lokallag. EuroBirdwatch i Frogn . Vi står på Torkildstranda og observerer trekk av vannfugler som passerer Drøbaksundet. På denne tiden kan det dukke opp flere sjeldne arter! Fremmøte: Torkildstranda. Turleder: Ivar Ruud Eide. oa.birdlife.no/aktiviteter/1505

Søndag 5. oktober

10.00–13.00: Tur BirdLife Nesodden lokallag. EuroBirdwatch på Nesodden. BirdLife Nesodden lokallag inviterer til fugletur på Nesoddens brygger. Vi ser etter trekkende og rastende fugler på Nesoddtangen, før vi besøker noen av bryggene på øst- og vestsida av Nesodden. Der har vi god utsikt over områder i fjorden. Turen passer for alle fugleinteresserte. Vi har noen kikkerter til utlån. Samkjøring i bil fra ferjekaia (gratis parkering). Fremmøte: Nesoddtangen brygge. Turleder: Oddvin Lund. oa.birdlife.no/aktiviteter/1489

Søndag 5. oktober

08.00–12.00: Arrangement BirdLife Oslo og Akershus med BirdLife Ung og Falkeklubben. EuroBirdwatch ved Østensjøvannet Denne dagen er det først en morgentur rundt vannet, hvor vi deler oss i tre grupper: voksne, BirdLife Ung og Falkeklubben. Etterpå står vi ved fugleskjulet ved Østensjøvannet, og registrerer alt vi observerte/ observerer av fugl. Det er Besøkssenter våtmark Oslo som står for arrangementet ved vannet. Det er Besøkssenter våtmark Oslo som står for arrangementet ved vannet. Fremmøte: Fugleskjulet på vestsida av vannet. Turledere: Håkan Billing, Sine Hagestad, Ine Vinnes. oa.birdlife.no/aktiviteter/1494

Lørdag 11. oktober

07.00–16.00. Tur BirdLife OA i samarbeid med BirdLife Østfold. Øra i Østfold. Øra naturreservat er Norges eneste større bløtbunnsestuar. Her samles mengder av våtmarksfugl, og det dukker ofte opp sjeldne og spennende arter. Bilbåren heldagstur med hardcore-fokus på spennende fugler. Husk varme klær og varmt fottøy! Fremmøte: Tveita bedriftsområde. Turledere: Jan Olav Nybo (BL OA), Øyvind Lågbu (BL Østfold). oa.birdlife.no/aktiviteter/1496

Søndag 12. oktober

07.15–15.15: Tur BirdLife Oslo og Akershus. Aurskog-Høland. Også om høsten har Aurskog-Høland mye å by på. Vi besøker alle de beste fuglelokalitetene, fra Bjørkelangen i nord til Hemnessjøen i sør, og tar selvsagt turen innom den nye fuglekikkerplattformen på Kjelle. Kjøreruten fra sted til sted er lagt opp til å speide etter våtmarksfugler. Husk varme klær og niste for denne bilbårne heldagsturen! Fremmøte: Bensinstasjonen ved Fetsundbrua. Turleder: Svein Dale. oa.birdlife.no/aktiviteter/1495

Tirsdag 14. oktober 18.30–21.00: Medlemsmøte BirdLife Oslo og Akershus. Bård Stokke: Trender i fuglebestander. Bård Stokke jobber med Norsk hekkefuglovervåking i NINA. I foredraget forteller han om arter i nedgang og arter med økende bestander. Har vi gode nok data for alle fuglearter på Norsk rødliste for arter, eller er det arter som vi fortsatt vet for lite om for å kunne presentere tilfredsstillende data? Fremmøte: Ørneredet,

Nytt fra BirdLife Norge

Toppskarv er ikke vanlig innerst i Oslofjorden! På Rigmor-turen 19. oktober i fjor dukket disse fire toppskarvene opp, i bakgrunnen ser du en sjøorre. I år blir det nye muligheter til å bli med Rigmor på fjorden. Lørdag 18. oktober ferdes vi med båten langs kysten av indre Oslofjord for å se etter sjøfugler. Du blir vel også med? Foto: Jan Erik Haugen.

Tvetenveien 152 A (Tveita), Oslo. oa.birdlife.no/aktiviteter/1497

Torsdag 16. oktober 18.00–21.00. BirdLife Oslo og Akershus. Kinoforestilling: Birders samt foredrag: Stein Ørjan Nilsen: Fugler i konfliktfylte områder Fri entré. Birders er en amerikansk–meksikansk kort dokumentarfilm fra 2019 regissert av Otilia Portillo Padua og produsert av Gael García Bernal. Filmen skildrer fuglekikkere på begge sider av grensen til USA og Mexico, og hvordan trekkfugler reiser frem og tilbake over grensen hvert år. Grensemuren skaper ikke bare problemer for dyrelivet, men også for folk som kartlegger fuglelivet. Filmen er tekstet på norsk. Filmen introduseres av BirdLife OAs leder, Håkan Billing. Etter film og foredrag blir det paneldebatt om fugler i området rammet av krig. Fremmøte: Ørneredet, Tvetenveien 152 A (Tveita), Oslo. oa.birdlife.no/aktiviteter/1482

Lørdag 18. oktober

10.00–14.00: Tur BirdLife Asker og Bærum lokallag. Høstens vakreste Rigmor-tur. En meget tradisjonsrik tur, som har gått årlig siden 1984. Vi ferdes med MS Rigmor langs kysten av indre Oslofjord for å se etter alkefugler, ender og måker. Med gode, helst sterke, sønnavinder i forkant kan man se lomvi, alke og kanskje lunde og alkekonge. I tillegg kan spennende måker dukke opp. I 2014 ble det sett gulnebblom, fjæreplytt og gråstrupedykker. Tog/buss til Sandvika. P-plass på Kadettangen: Maks 7 timer, de 3 første gratis. Fremmøte: Kadettangen i Sandvika. Turleder: Bård Kyrkjedelen. oa.birdlife.no/aktiviteter/1456

Tirsdag 21. oktober

19.00–21.00: Medlemsmøte BirdLife Asker og Bærum lokallag. Bjørn Olav Tveit: Restaurering av Storøykilen. BirdLife Asker

og Bærum lokallag har fått tillatelse til å grave ut fire dammer i Storøykilen naturreservat. Det overordnede målet er å omdanne nåværende stein- og skrotfyllinger til våtmark, og derved utvide det totale arealet med våtmark i Storøykilen – med minst mulig inngrep i eksisterende våtmark. Dammen nærmest sjøen vil sikre mer stabile forhold for vadere og gressender, uavhengig av tidevannet. Bjørn Olav Tveit forteller om prosessen, og utfordringer underveis. Fremmøte: Kunnskapssenteret i Sandvika. oa.birdlife.no/aktiviteter/1512

Lørdag 1. november 10.00–14.00: Tur BirdLife Asker og Bærum lokallag. Garlaushøgda – skogens vinterfugler og -lyder. Skogstur hvor vi går fra Steinsskogen gravlund og innover mot Muren. Målet med turen er spesielt å lære deltakerne lydene til de vanligste artene i høst/vinterskogen – som spetter, meiser, trekryper og finkefugler. Kanskje treffer vi på spurveugla også? Obs! Fottøy etter forholdene, det kan være meget vått og kanskje snø i skogen på denne årstiden. Fremmøte: Den øverste P-plassen på Steinsskogen gravlund i Bærum (er skiltet fra rv. 168 mellom Haslum og Bærums Verk). Turleder: Knut Arne Nygård.

oa.birdlife.no/aktiviteter/1492

Tirsdag 4. november

19.00–20.30: Medlemsmøte BirdLife Nesodden lokallag. Oddvin Lund: California før og nå. Om fugler, forskning, naturvern og utviklingen. Dette er andre del av vår miniserie om fugler og natur i USA i 2025. Fremmøte: Tangenten, Kongleveien 2, 1452 Nesoddtangen.

oa.birdlife.no/aktiviteter/1455

Onsdag 5., 12. og 19. november 18.30–20.30: Kurs BirdLife Oslo og Akershus. Kikk og bruk» – hvordan bli en enda

BirdLife Oslo og Akershus

«Kikk og bruk»

hvordan bli en enda bedre fuglekikker!

Vi går på kurs med Bjørn Olav Tveit

Onsdag 5. november 2025 (3 kurskvelder à 2 timer)

Skikk og bruk er viktig for å lykkes i selskapslivet, men du må også kunne noen knep hvis du skal lykkes når du er på fugletur! Enten du er fersk som et nylagt egg, eller du allerede er en flyvedyktig fugleentusiast, løfter kurset «Kikk og bruk» fuglegleden din til nye høyder.

Du får også tips som vil gi deg utbytterike fugleturer og spennende aktiviteter året rundt. Dette er et kurs for voksne.

Boka «Kikk og bruk – hvordan se på fugler» er inkludert i kursavgiften.

Sted: Ørneredet, Tvetenveien 152 A, Oslo

Dato: 3 onsdagkvelder med start 5. november

Tid: 18.30–20.45

guider fugleturister og har skrevet flere bøker om fugler, deriblant lokalitetsboka «Guide til Norges fugleliv» og «Kikk og bruk –hvordan se på fugler». Den sistnevnte danner grunnlag for dette kurset.

Ine og Sine

Ine Bjørn Olav

Priser: TD-abonnenter kr 1.500,–Øvrige medlemmer kr 1.650,–

Ikke-medlemmer kr 2.100,–

Påmelding: oa.birdlife.no/aktiviteter/1507

Kursholder: Bjørn Olav Tveit

Lær deg tegne fugler med

leder gruppa for deg som er opptil 18 år. Hun er selv 16 og brenner for både fugler og tegning. En engasjerende formidler!

NOVEMBER 5

OKTOBER 7

Å tegne fugler er skikkelig moro og lærerikt. Nå har du som er under 31 år mulighet til å bli en fuglekunstner!

Vi deles oss i to grupper, hvor Ine leder aldersgruppen opp til 18 år, og Sine tar seg av deg som er 19 til 30 år. Du trenger ikke å ta med annet enn godt humør og entusiasme!

Sted: Ørneredet, Tvetenveien 152 A, Oslo

Dato: 7 oktober

Tid: 17.00–21.00

Pris: kr 150,–

Påmelding: oa.birdlife.no/aktiviteter/1523

Kursholdere: Ine Vinnes og Sine Hagestad

Sine

tar seg av deg som er 19–30 år. Hun har bakgrunn fra både kunst og naturformidling, og hjelper deg med å utvikle dine ferdigheter.

bedre fuglekikker! Skikk og bruk er viktig for å lykkes i selskapslivet, men du må også kunne noen knep hvis du skal lykkes når du er på fugletur! Enten du er fersk som et nylagt egg, eller du allerede er en flyvedyktig fugleentusiast, løfter kurset «Kikk og bruk» fuglegleden din til nye høyder. Påmelding via nettsiden (se lenken). Priser: ord. pris kr 2100; BirdLife-medlemmer kr 1650; BirdLife-medlemmer med Toppdykker’nabonnent kr 1500. Fremmøte: Ørneredet, Tvetenveien 152 A (Tveita), Oslo. Kursleder: Bjørn Olav Tveit. oa.birdlife.no/aktiviteter/1507

Torsdag 6. november 18.30–21.00: Medlemsmøte BirdLife Nittedal lokallag. Lars-Egil Furuseth: Kongeørn – fra hekkebiologi til bestandsovervåking Lars-Egil mfl. har kartlagt kongeørn i 30–35 år. Gutta har kontroll på mer enn 50 lokaliteter i Buskerud fylke. Lars-Egil bor i Dagali ved foten av Harangervidda og livnærer seg som snekker. Han følger kongeørnene året rundt, kartlegger og overvåker territorier, ringmerker og fotograferer for å dokumentere. Lars-Egil deltar både på norske og skandinaviske konferanser om arten. Vil du vite noe om hekkebiologi, variasjoner i fjærdrakt på ulike alderstrinn, hvordan finne nye reirlokaliteter og så videre, ja, da bør du virkelig få med deg dette foredraget! Det blir også en oppsummering av aktuelle saker. Fremmøte: Flammen kulturverk, Lillesalen. oa.birdlife.no/aktiviteter/1499

Tirsdag 11. november 18.30–21.00: Medlemsmøte BirdLife Oslo og Akershus. Tom Schandy: Fugler i fjellet . Naturfotograf, biolog og forfatter Tom Schandy har akkurat kommet med en ny bok – Fugler i fjellet. Helt siden han som 12-åring møtte Mathis Kværne på Fokstumyra, har fjellfuglene stått høyt i kurs. I 1977 fant han dobbeltbekkasinleik på Hardangervidda, og det var en så skjellsettende opplevelse at det endte med hovedfag på arten på Universitetet i Oslo, i 1987. I den nye boka beskriver han 73 arter som du kan treffe i fjellet. Han forteller med stor naturglede og entusiasme om de ulike artene. Vi får lese om kjennetegn, deres levevis og hvor du kan finne dem. Boka er rikt utstyrt med forfatterens egne bilder av de ulike artene. I forkant av selve foredraget blir det et aldri så lite bokbad/ boksamtale, ved Håkan Billing. På møtet kan du også kjøpe et signert eksemplar av boka. Fremmøte: Ørneredet, Tvetenveien 152 A (Tveita), Oslo. oa.birdlife.no/aktiviteter/1498

Lørdag 15. november 09.00–15.00. Tur BirdLife Oslo og Akershus. Mjøsa og Vorma. Visste du at 1/6 av Mjøsa ligger i Akershus? Og at den delen sjelden fryser til? Åpent vann i innlandet betyr enkel tilgang til mat for vannlevende fugler. På denne turen som starter i Feiring, helt nord i Akershus, leter vi etter lommer, dykkere, ender og annet som måtte være til stede. I Feiring har alle fire lomarter blitt

Nytt fra BirdLife Norge

observert, men storlom er den vanligste. Horndykker er vanligvis også å se. På Minnesund samles mye fugl, og her er det god sjanse for blant annet lappfiskand og havelle. Vi fortsetter sørover langs Vorma med enkelte avstikkere, og avslutter turen ved Vormsund. Kommunefuglen i Eidsvoll er sangsvane, som vi håper å få se. Fremmøte: Coop i Feiring. Turleder: Roger Nesje. oa.birdlife.no/aktiviteter/1491

Torsdag 20. november

18.00–23.00. BirdLife Oslo og Akershus. Pizzakveld. Uformell «fuglekveld» på byen. Sosialt samvær med likesinnede, i urbant miljø uten kikkert! Vi har leid et eget rom med mulighet for bildevisning. Har du noen tur- og fuglebilder du vil vise? Ta med! Det blir helt uformelt, ikke noe foredrag. Vi spiser og koser oss mens vi ser spennende fuglebilder. Fremmøte: Peppes Pizza, Nydalsveien 36, like ved Nydalen T-bane. Ansvarlig: Håkan Billing. oa.birdlife.no/aktiviteter/1444

Tirsdag 9. desember

18.30–21.00: Julemøte BirdLife Oslo og Akershus. Styret i BirdLife OA: Fugleåret 2025. Julemøte, hvor vi samles for hygge med masse godt å knaske på som hører julen til, og selvsagt er julegrøten på plass. Som vanlig blir det uhøytidelige konkurranser og annen moro. Vi lover flotte premier! Fugleåret 2025 blir oppsummert med høydepunkter og viktige vernesaker. Styret i BirdLife OA har valgt hva som skal være «Årets tema 2026», og presenterer dette på møtet for diskusjon og debatt. Hva temaet er, avsløres først på møtet. Fremmøte: Ørneredet, Tvetenveien 152 A (Tveita), Oslo. oa.birdlife.no/aktiviteter/1500

Tirsdag 30. desember

10.15–15.15: Tur BirdLife Oslo og Akershus. Romjulsfugler. I den mørke årstiden er det ofte stille i skogen. Men i Maridalen, med sin kombinasjon av kulturlandskap og skog, er det alltid noe å se. Flere steder

drives det også med fuglefôring i større skala, og her er det garantert småfugl å se. Turen byr på en fin mulighet til å studere ulike meisearter på nært hold, og med stor sannsynlighet også spetter, nøtteskrike og andre arter. Her bør vi også kunne se ravn, og hvis forholdene ligger til rette, får vi også se Norges nasjonalfugl, fossekallen. Vi kjører og går langs vei og sti, så husk varmt og godt fottøy. Fremmøte: P-plassen ved Låkeberget. Turleder: Håkan Billing. oa.birdlife.no/aktiviteter/1515

HEDMARK

Onsdag 22. oktober 18.30–19.30: Medlemsmøte BirdLife Elverum lokallag. Analyse av gulpeboller. Hva har uglene spist? Lær analyse av gulpeboller. Vi går grundig til verks og dissekerer rester av måltider fra lappugle, haukugle og perleugle. Sted: Speiderhuset i Elverum, Helge Væringsaasens veg 43.

Fredag 7. november 18.30–20.00: Det årlige høstmøtet til BirdLife Hedmark. Granmeis og granmeiskasser – foredrag med Bjørn Frantzen. I 2025 er granmeis Årets fugl, og Bjørn Frantzen forteller om sitt prosjekt med bygging av den perfekte granmeiskassen. Det blir også tid til prat og sosialt samvær etter foredraget. Sted: Speiderhuset i Elverum Helge Væringsaasens veg 43. Kontaktperson Ida Brennodden kan nås på e-post ida.m.brennodden@gmail.com eller på tekstmelding til 907 16 529.

Onsdag 19. november 18.30–19.30: Medlemsmøte BirdLife Elverum lokallag. Bilder og bilder. Foto og naturmaleri med Jon Are Myhrer. Mange kjenner Jon Ares imponerende malerier med natur- og villmarksmotiver. Han er også en ivrig fuglefotograf. Kl. 18.30 på kirkekontoret i Prestegårdsvegen 2, Elverum.

Glade deltakere på romjulsturen til BirdLife Oslo og Akershus i Maridalen i fjor. I år blir det en ny mulighet til å delta på samme tur tirsdag 30. desember. En fin avslutning på fugleåret! Foto: Håkan Billing.

Onsdag 10. desember

18.30–19.30: Medlemsmøte BirdLife Elverum lokallag. Smått og blått Bjørn Aksel Bjerke om blåstrupe og isfugl. Opplev helt unike innblikk i disse to skjønnhetenes hemmelige verden. Bjørn Aksel har bilder ingen andre har klart å få i Norge. Sted: Speiderhuset Elverum, Helge Væringsaasens veg 43.

OPPLAND

Onsdager i oktober

18.00–20.00: Utemøte i BirdLife Gjøvik, Land og Toten lokallag. Sted: Breiskallvegen 60, Hunndalen. Sosialt møte for alle medlemmer og alle de som vurderer å bli medlemmer. Vi er en sosial og koselig gjeng, som skravler om fugler, drikker kaffe og rusler turer sammen. Bli med da vel!

20.00–00.00: Uglemerking i regi av BirdLife Gjøvik, Land og Toten lokallag. Oppmøte: Breiskallvegen 60, Hunndalen. Vi kjører felles fra Breiskallvegen 60 til Vardalsåsen, hvor vi har bålplass og uglenett. Ta med noe å grille og litt drikke. Det er greit å ta med støvler (myr) og varme sko til bålplass.

Lørdag 4. oktober

Høsttrekk III/EuroBirdWatch: Lågendeltaet, i regi av Sør-Gudbrandsdal lokallag. Sett av dato. Mer informasjon kommer.

Onsdag 5. november

18.00–20.00: Utemøte BirdLife Gjøvik, Land og Toten lokallag. Sted: Breiskallvegen 60, Hunndalen. Sosialt møte for alle medlemmer og alle de som vurderer å bli medlemmer. Vi er en sosial og koselig gjeng, som skravler om fugler, drikker kaffe og rusler turer sammen. Bli med da vel!

20.00–00.00: Uglemerking i regi av BirdLife Gjøvik, Land og Toten lokallag. Oppmøte: Breiskallvegen 60, Hunndalen. Vi kjører felles fra Breiskallvegen 60 til Vardalsåsen, hvor vi har bålplass og uglenett. Ta med noe å grille og litt drikke. Det er greit å ta med støvler (myr) og varme sko til bålplass.

Onsdag 12. november

18.00–20.00: Medlemskveld i BirdLife Hadeland lokallag med bilder og bruk av artsobservasjoner. Sted: Trivselhuset, Brandbu.

Torsdag 27. november

18.00–19.00: Naturens aften i regi av BirdLife Gjøvik, Land og Toten lokallag. Medlemmer viser bilder og film. Mer informasjon kommer.

Onsdag 3. desember

18.00–20.00: Juleavslutning i BirdLife Gjøvik, Land og Toten lokallag. Vi fyrer opp bålpanna. Servering av gløgg og pepperkaker. Mulighet for å grille pølser. Kle dere godt for vi blir ute. Alle er hjertelig velkomne. Sted: Breiskallvegen 60, Hunndalen.

Lørdag–søndag 13.–14. desember Vannfugltelling 2025 i BirdLife Oppland.

Nytt fra BirdLife Norge

«Smått og blått» er temaet på medlemsmøtet til BirdLife Elverum lokallag onsdag 10. desember. Da skal Bjørn Aksel Bjerke gi de frammøtte unike innblikk i to blå skjønnheters hemmelige verden. Det dreier seg om blåstrupe (bildet) og isfugl. Foto: Torborg Berge.

Denne helga teller vi fossekall og annen vannfugl i Oppland. Observasjoner kan legges inn på artsobservasjoner eller sendes til Jon Opheim.

BUSKERUD

Onsdag 8. oktober

18.30–21.00: Møte i BirdLife Øvre Eiker og omegn lokallag med foredraget Norge i endring/Tilbakeblikk av fotograf Oskar Puschmann. Sted: Haug menighetssenter.

Onsdag 12. november

18.30–21.00: Møte i BirdLife Øvre Eiker og omegn lokallag med foredrag og boksamtale med Tom Schandy om hans nye bok Fjellfugl – fuglebok for fjellfolk. Sted: Haug menighetssenter.

Onsdag 10. desember

18.30–21.00: Møte i BirdLife Øvre Eiker og omegn lokallag med filmskaper Asgeir Helgestad.  Sted: Haug menighetssenter.

VESTFOLD

Lørdag 4. oktober

08.00: BirdLife Vestfold med tur til Mølen Oppmøte på parkeringsplassen.

Torsdag 23. oktober

18.00: BirdLife Vestfold har medlemskveld på Holmen, Besøkssenter våtmark Ilene, Tønsberg. Terje Axelsen har foredrag om hvordan det står til med sjøfuglene.

Torsdag 30. oktober

18.00: BirdLife Vestfold får besøk av den dyktige fuglemaleren Axel Thorenfeldt . Han kommer til oss og presenterer boken Kystfugler. Arrangement i samarbeid med Besøkssenter våtmark Ilene.

Søndag 2. november

09.00: BirdLife Vestfold med tur til Moutmarka på Tjøme. Oppmøte bensinstasjonen Tjøme sentrum.

Torsdag 13. november

18.00: BirdLife Vestfold med åpent møte på Holmen, Besøkssenter våtmark Ilene, Tønsberg. Foredrag om ringmerking i Nyrud i Pasvik ved Kurt Pedersen og Bjørn Linnehol.

Torsdag 11. desember

18.00: BirdLife Vestfold arrangerer medlemskveld på Holmen, Besøkssenter våtmark Ilene, i Tønsberg. Det blir servert julegrøt med sukker og kanel. Har du noen bilder du ønsker å vise frem? Ta dem med på en minnepinne og del med oss andre. Maks 20 bilder per person.

TELEMARK

Søndag 5. oktober

11.00–14.00: BirdLife Telemark med arrangement i forbindelse med EuroBirdwatch på Børsesjø Våtmarksenter/ Stallen. Fugletelling/registrering. Ta kikkerten fatt og rapportér alt som dere ser. Vi holder stallen åpen, og har kikkerter til utlån. Kom innom og hjelp oss å telle. Artene og antall registreres på artsobservasjoner.no. Det blir servering av vafler og kakao!

Torsdag 6. november 18.00: BirdLife Telemark med arrangement på Børsesjø Våtmarksenter. Bilde-potpurri med Geir Dahlmann. Bilder fra Geirs mange reiser på kryss og tvers i året 2025. Denne gangen blir det en del om tranene. Håper vi ses! Påmelding til Sissel Halvorsen (901 74 215).

Torsdag 20. november 18.00: BirdLife Telemark med arrangement på Børsesjø Våtmarksenter. Foredraget Tett

på, men godt skjult av Jan Erik Tangen. Om opplevelser og erfaringer fra mange år med fotografering fra fotokamuflasjer. Vi kjører en reprise av dette fantastiske foredraget, da det var mange av dere som ikke fikk plass på det vi hadde forrige vinter. Nå fyller vi storstua igjen. Håper vi ses! Påmelding til Sissel Halvorsen (901 74 215).

AUST-AGDER

Fredag 26. september– søndag 5. oktober BirdLife Aust-Agder med høsttur til Utsira Vi leier hus på Utsira i perioden, som er kjent som «bombeuka». Her kan det bli mye spennende å se. Bli med hele eller deler av perioden. Interessert? Spørsmål og påmelding til Sven Inge Marcussen (915 36 444).

Tirsdag 21. oktober

18.00–19.00: BirdLife Aust-Agder arrangerer medlemsmøte på Grimstad kro og vertshus. Velkommen til møte der Arne Heggland forteller om fuglelivet i Hovekilen på Tromøya, en av de viktige sjøfugllokalitetene langs kysten vår. Arne har gjort systematiske observasjoner i Hovekilen, og forteller og viser bilder. Enkel bevertning, ingen påmelding. Kontaktperson: Arne Heggland (959 79 612).

Onsdag 12. november

19.00–21.00: BirdLife Aust-Agder arrangerer medlemsmøte med Roar Solheim , som holder et foredrag om ugler med gode bilder og historier. Dette spennende møtet må alle få med seg. Sted: Innbyggernes hus i Tvedestrand. Kontaktpersoner: Tore Gryting Andersen (908 794 93) og Leif Fage (997 38 362).

Fredag 28. november

18.00–22.00: BirdLife Aust-Agder arrangerer julemøte på Bjellandstrand/Tromøy. Det blir servert juletallerken med dessert og kaffe, ca. 400 kr per person. Drikke selges på stedet. Ta med en gevinst til lotteriet! Påmelding innen 21. november til Knut Olav Raaen (926 96 237).

ROGALAND

Torsdag 2. oktober

18.30–20.30: Medlemsmøte i BirdLife Dalane lokallag. Ta med egne bilder! Møtet er i kantina i Egersund rådhus.

Søndag 5. oktober

10.00–19.00: BirdLife Haugaland lokallag med dagstur til Utsira. Oppmøte ved ferjekaien på Garpaskjær i Haugesund 10.00. Båten går 10.30. Retur fra Utsira 17.45. Husk gode klær, godt skotøy og niste! Husk også å planlegge hvor bilen ev. skal parkeres i Haugesund. Dersom det er uegnet reisevær, arrangeres en spontantur på fastlandet. Turleder: Jan Egil Davidsen.

Mandag 13. oktober

19.00–21.00: Medlemsmøte i BirdLife

Nytt fra BirdLife Norge

Stavanger og omegn lokallag. Espen Sundet Nilsen holder foredraget Ecuador – kolibrienes og andeskondorenes rike. Møtet er på Mostun.

Onsdag 15. oktober

19.00–21.00: Medlemsmøte i BirdLife Jæren lokallag. Ranveig Marie Nesse viser bilder. Møtet er på Fredheimsloftet i Fredheimsvegen på Klepp.

Søndag 19. oktober

09.00–15.00: BirdLife Haugaland lokallag med tur til Taravika. Oppmøte ved nordre parkeringsplass på Åkrasanden kl. 09.00. Husk gode klær, godt skotøy og niste. Turleder er Arve Austneberg.

Torsdag 6. november 18.30–20.30: Medlemsmøte i BirdLife Dalane lokallag. Øyvind Gjerde holder foredraget Fugler som forandret verden. Møtet er i kantina i Egersund rådhus.

Mandag 10. november

19.00–21.00: Medlemsmøte i BirdLife Stavanger og omegn lokallag. Vegard Ankarstrand holder foredraget Naturforvaltning i Stavanger; hvordan jobber vi for fuglelivet? Møtet er på Mostun.

Torsdag 20. november 19.00–21.00: Lokallagsmøte i BirdLife Haugaland lokallag. Frode Falkenberg fra Bergen holder foredrag om fuglevern i Nepal. Møtet er på Gamle Slaktehuset allaktivitetshus i Haugesund.

Onsdag 3. desember 19.00–21.00: Medlemsmøte i BirdLife Haugaland lokallag. Det blir quiz. I tillegg oppfordres folk til å ta med egne fuglebilder (maks 25) som er tatt i 2025. Møtet er på Gamle Slaktehuset allaktivitetshus i Haugesund.

Torsdag 4. desember 18.30–20.30: Medlemsmøte i BirdLife

Dalane lokallag. Julemøte med konkurranse Møtet er i kantina i Egersund rådhus.

Mandag 8. desember 19.00–21.00: Medlemsmøte i BirdLife Stavanger og omegn lokallag. Medlemmenes aften. Ta med egne bilder. Quiz. Møtet er på Mostun.

Onsdag 10. desember 19.00–21.00: Medlemsmøte i BirdLife Jæren lokallag. Julemøte med riskrem Medlemmene blir oppfordra til å ta med eigne bilder. Møtet er på Fredheimsloftet i Fredheimsvegen på Klepp.

HORDALAND

Fredag–mandag 3.–6. oktober 15.00: BirdLife Hardanger lokallag med tur til Utsira for å se etter sjeldne fugler og delta i aktiviteter som blir arrangert.

Lørdag 4. oktober 07.30–18:00: BirdLife Bergen med tur til Hernar. Fjorårets tur til Hernar måtte avlyses pga. dårlig vær, så i år håper vi å ha værgudene på vår side. Hernar er ei lita øy som ligger i havgapet nord for Øygarden. Den ligger slik til at mange småfugler som er på trekk mellomlander på den, og det er derfor ofte flere fåtallige og sjeldne fugler å se der ute. Vi minner om at denne turen har værforbehold, og at ved for dårlig vær forsøker vi oss på en tur i Øygarden i stedet. Påmelding til turleder Jørn (958 50 970) innen klokken 20 kvelden før.

Mandag–søndag 6.–12. oktober

BirdLife Sunnhordland lokallag prøver å få til ein tur til Utsira ein av dagane veke 41. Me ser an vêret og ev. tur blir annonsert på Facebook og SMS når det er bestemt.

Lørdag 11. oktober

BirdLife Sunnhordland lokallag med tur til Espevær. I høve October Big Day tar me

Mandag 13. oktober inviterer BirdLife Stavanger og omegn lokallag til foredraget Ecuador –kolibrienes og andeskondorenes (bildet) rike. Foto: Terje Kolaas / terjekolaas.com

ein tur til Espevær på Bømlo. Det går båt frå Eidesvik båtkai kl. 09.10 og 11.10. Det er ein sjanse for at turleiar tar første båten, men om nokon kjem med 11.10-båten –meld frå til turleiar før kl. 09.00 same dag, så tar me eit felles oppmøte på Espevær båtkai kl. 11.20.

Tirsdag 14. oktober

19.00–21.00: Medlemsmøte i BirdLife Bergen lokallag. Denne gangen vil Ketil Toska ta oss med til varmere strøk, og vise frem noen av de flotte fuglene han har fått oppleve på noen av sine utenlandsturer. Sted: Thormølens gate 53 A.

Lørdag 1. november

07.00–19.00: BirdLife Bergen lokallag med tur til Gulen i gamle Sogn og Fjordane. Dette er et område som på senhøsten har potensiale til å huse spennende sjøfugler spesielt, men også andre vannfugler og rovfugler. Vi minner på at det blir en del kjøring på denne turen, og håper at dere gleder dere til å oppleve dette flotte området i havgapet. Oppmøte kl. 07.15 på Åsane terminal. Påmelding til turleder Anders Bjordal på tlf. 416 78 937 innen kl. 20 kvelden før.

Tirsdag 11. november

18.00–20.00: BirdLife Hardanger lokallag har foredragskveld. Terje Håheim forteller og viser bilder fra en tur til Oman. Sted: Odda Frivilligsentral, Røldalsvegen 56.

19.00–21.00: Medlemsmøte i BirdLife Bergen lokallag. Petter Thornes er en habil fotograf og fuglemann, og denne gangen holder han et foredrag med tema «Catch the moment», der han viser fram noen av bildene sine. Kanskje kommer det et tips eller to? Sted: Thormølens gate 53 A.

Lørdag 6. desember

08.00–17.00: BirdLife Bergen med tur til Nordhordaland. Tradisjonen tro tar vi turen til Nordhordaland i begynnelsen av desember. Dette er et område som pleier å ha både rovfugler og flere gode fôringer. Påmelding til turleder Anders Bjordal (416 78 937) innen kl. 20 kvelden før. Oppmtøe på Åsane terminal.

Tirsdag 9. desember

18.00–20.00: BirdLife Hardanger lokallag har julemøte med grøt og kake. Medlemmene oppfordres til å ta med egne bilder (inntil 30 stk.). Sted: Odda Frivilligsentral, Røldalsvegen 56.

19.00–21.00: Medlemsmøte i BirdLife Bergen lokallag. På årets siste medlemsmøte vil vi ta en oppsummering av fugle- og foreningsåret 2025, samt at vi satser på en god sosial stund i etterkant. Vel møtt til årets siste møte. Sted: Thormølens gate 53 A.

SOGN OG FJORDANE

Fredag–søndag 3.–5. oktober

Birdlife Sogn og Fjordane arrangerer

Nytt fra BirdLife Norge

Havsvalene på Sklinna i Trøndelag er tema på medlemsmøtet til BirdLife Trondheim lokallag onsdag 15. oktober. Dette foredraget må du ikke gå glipp av! Foto: Stephen John Baines.

fuglehelg i Værlandet og Bulandet. Vi har fellesutflukter kvar dag denne helga, i tillegg er det enkelt å ta seg fram på eiga hand i øygruppa. Avhengig av vêr og vind vert det utflukt til Sandøy ytst i Bulandet laurdag/ sundag morgon. I Værlandet og Bulandet er det per dags dato registrert 256 fuglearter.  Kvart år, og spesielt om hausten, kjem nye til. Som for andre utposter langs kysten er det mai/juni og september/oktober som er dei mest spennande tidene for fuglekiking. Informasjon og påmelding: Anders Braanaas (401 03 521).

MØRE OG ROMSDAL

Torsdag 23. oktober 19:00: Medlemsmøte i BirdLife Møre og Romsdal. Vi deler erfaringer fra årets prosjekter, naturvernsaker og spennende fugleopplevelser. Sted: Molde Fjordhotell, Julsundvegen 6, Molde. Kontaktperson: Olbjørn Kvernberg (913 70 899).

TRØNDELAG

Onsdager 07.30–17.00: Tur med Dagturgruppa til BirdLife Trondheim lokallag. Hver uke arrangerer Dagturgruppa tur med start i Trondheim. Mandag kveld legges det ut i kalenderen på birdlife.no sin nettside hvor turen går. Dagturgruppa passer for alle, uansett kompetansenivå, det er sosialt og lærerikt. Meld deg på til svein@gjelle.com/ 951 24 523, eller nils.valland@gmail.com/ 924 12 037, så får du invitasjon per e-post hver mandag kveld.

Onsdag 15. oktober 18.30–21.00: BirdLife Trondheim lokallag med åpent møte. Rolf Terje Kroglund ved Nord universitet forteller om havsvaler på Sklinna. Sted: Huseby barneskole - AC

Møller tegnspråksenter & Huseby ungdomskole, Sørflata 2 på Saupstad.

Onsdag 5. november

18.30–21.00: BirdLife Trondheim lokallag med åpent møte med hekkefugl som tema. Mer informasjon kommer.

NORDLAND

Tirsdager 18.00–19.00: BirdLife Rana lokallag med nausttreff i Engasjyen hver tirsdag ut året.

Søndag 19. oktober 11.00–15.00: Falkeklubben Lofoten med båltur til Hornneset. Vi legger turen mot Hornneset. Alle tar med seg hver sin vedkubbe. Vi går under høye fjell med muligheter til å oppleve arter som gråspett og havørn.

Søndag 30. november 10.00–15.00: BirdLife Lofoten lokallag med svanetelling . Lofoten er et viktig overvintringsområde for sangsvane, og tradisjonen tro teller vi sangsvanene første søndag i advent. Kanskje dukker det opp andre spennende fugler også. Turleder er Johan Sirnes (995 03 353). Oppmøte ved rådhuset på Leknes.

Onsdag 3. desember 18.00–20.00: Julemøte i BirdLife Lofoten lokallag. Velkommen til julemøte, der vi oppsummerer året som har gått og prosjektene vi har deltatt i. Hva var de ornitologiske høydepunktene? Meld fra til Martin Eggen (martin@birdlife.no) dersom du har opplevelser og bilder du vil dele med oss andre. Hvert medlem får opptil 15 minutter. Det blir servert julekaker og julebrus, og er vi riktig heldige kommer nissen med kaffe også. Sted: Meieriet Bibliotek, Leknes.

BirdLife Innherred lokallag tar ny strategi på alvor: Introduksjonskurs om fugler skal gi flere medlemmer

BirdLife Norge har lansert en ny strategi for perioden 2025–2029. Et av hovedmålene er at vi skal være en sterk og attraktiv organisasjon med mange aktive medlemmer. Ser man nærmere på et av delmålene, så forventes det at lokallagene skal ha en plan for å bidra til å øke medlemstallet fra dagens 14 000 til 20 000.

Av Baro Moslet

BirdLife Norge Innherred lokallag forsøker å ta tak i strategien. Vi har tidligere i år arrangert et introduksjonskurs om fugler til folk som på en eller annen måte har interesse for fugler, men som ikke har tatt steget videre og blitt en «birder».

Kurset foregikk over seks kvelder/ dager fra januar til juni. I promoteringen av kurset ble det presisert at dette var et kurs som starter helt på scratch. Det eneste kravet som ble satt var at delta-

kerne måtte ha en eller annen form for fugleinteresse.

Noe av målet med kurset var å vise frem de mange fine fuglelokalitetene som befinner seg i lokallagets nedslagsfelt. Alle kommunene som lokallaget dekker ble besøkt. En deltakeravgift finansierte fugleguider og leie av lokaler. Av praktiske årsaker ble det satt et tak på 20 deltakere. Det var derfor gledelig at hele 15 personer deltok på fire eller flere kursdager.

Gjennomføring av kurset

For å gi deltakerne best mulig utbytte, måtte vi starte med litt teori før man beveget seg ut for å se på fugler. Første kurskveld ble derfor en gjennomgang av de artene en kan forvente å finne på fôringsbrettet. Noen dager senere benyttet flere anledningen til å registrer artene i hagen sin under Hagefugltellingen.

På den andre kurskvelden valgte vi å sette fokus på de hjelpemidlene

Hele forsamlingen samlet i Trondheimsfjorden våtmarkssenters lokaler for å lære mer om fuglene vi finner på fuglebrettet. Foto: Roger Johnsen.

som finnes for å identifisere fugler. Andreas Winnem fra sekretariatet gjennomgikk bruken av Artsobservasjoner for å registrere arter, men også som et oppslagsverk for å finne arter du er på utkikk etter. Han viste også hvordan Artsorakelet fungerer. Til slutt så vi på hvordan appene BirdID og Merlin Bird ID kunne benyttes til identifikasjon.

Mars er en typisk uglemåned, derfor måtte denne kurskvelden ha ugler som tema. Rolf Terje Kroglund, førstelektor ved Nord universitet startet kvelden med en teoretisk gjennomgang av de ti uglene vi har i Norge. Da skumringen kom, hadde kursdeltakerne forflyttet seg utendørs. Ikke mange minuttene senere viste spurveugla seg frem foran hele gjengen. En stor opplevelse for hele forsamlingen!

Endelig hadde våren kommet, og det var på tide med en heldag ute i felten. Sammen med en dyktig guide fra Trondheimsfjorden våtmarkssenter fikk deltakerne oppleve Tautra fra sin beste side. En rekke trekkfugler hadde funnet veien tilbake. Turen ble avsluttet ved Hotran i Levanger, hvor alle de vanligste måkeartene ble studert.

Indrefileten av våtmarksområder på Innherred er ved Verdalselvas utløp (Ørin) og på Leksdalsvatnet. Selv om forholdene denne dagen ikke var helt optimale, fikk deltakerne stifte bekjentskap med arter som fiskeørn, toppdykker og brushane. Ikke minst fikk de kjennskap til hvor fugletårnene ligger, for senere ekspedisjoner.

Den avsluttende turen ble lagt til Inderøy, og nærmer bestemt Straumen. Dette er kanskje en av de beste vinterlokalitetene i hele Trondheimsfjorden, som huser et stort antall ærfugler. Som kronen på verket avsluttet vi hele kurset med å besøke et havørnreir med en unge. Dette var en mektig opplevelse for flere av deltakerne å få se luftens konge på nært hold.

Oppfordring

Introduksjonskurset var uten tvil en stor suksess. Den gjennomgående tilbakemeldingen var utelukkende positiv. Noen hadde fått vekket en gammel interesse, mens andre hadde fått en ny. Enkelte var helt på gråten av at kurset var over. De kunne ikke vente med å dra ut igjen for å se mer på fugler.

Vår konklusjon er at dette kurset skal videreføres til neste år. Ved å dele

Nytt fra BirdLife Norge

Det ble fullklaff for kursdeltakerne på ugleturen i mars. En spurveugle kom og viste seg frem for oss i skumringen. Foto: Baro Moslet.

Turen til Tautra ble gjennomført under strålende forhold. Her fikk deltakerne studere sjøfugler i teleskop fra moloen. Foto: Baro Moslet.

våre erfaringer, håper vi at andre lokallag får inspirasjon til å arrangere noe tilsvarende selv. Hvordan utformingen på et slikt kurs er, spiller ikke så stor rolle. Behovet for å tilby et kurs som er helt på lavterskel om fugler viser seg derimot å være stort. For de mest interesserte ligger nå dørene åpne for videre fuglestudier som for eksempel fuglekjennskap ved Nord Universitet.

Avslutningsvis vil vi takke alle som har stilt opp og gjort kurset mulig å gjennomføre. For oss som lokallag har vi nå fått flere medlemmer, flere rapportører til Hagefugltellingen og Artsobservasjoner, og ikke minst flere øyne som kan følge med fuglenes ve og vel.

Artsliste

Noen utvalgte arter som kursdeltakeren fikk gleden av å se eller høre:

Spurveugle, perleugle, rugde, rødstilk, tjeld, vipe, brushane, storspove, gravand, brunnakke, krikkand, ærfugl, havørn, fiskeørn, horndykker, toppdykker, gråhegre, sangsvane, teist, smålom, sildemåke, hettemåke, fiskemåke, stjertmeis og gjøk.

Fugler i flukt er tydeligvis enkelt. I årets andre runde var det også mange med riktige svar! I den tredje runde skifter vi derfor strategi og satser på fugler som ikke flyr. Kanskje blir det vanskeligere da? Lykke til!

Konkurransereglene

1. I Vår Fuglefauna vil det bli presentert to fuglebilder der artenes identitet ikke er oppgitt. Dersom du på grunnlag av bildet mener å kunne identifisere arten, kan du oppnå en viss poengsum pr. bilde. Artene skal være påtruffet i Vest-Palearktis.

2. Du kan sende inn besvarelse på begge bildene, men kun ett forslag pr. bilde! For hvert riktig svar oppnår du den poengsum som er angitt.

3. Besvarelsene for hver gang må være innsendt til Vår Fuglefaunas redaksjon innen angitt tidsfrist. I hvert hefte kommer nye spørsmål, sammen med svarene på forrige rundes bilder og navn på vinner.

4. Bildene i hvert hefte utgjør en egen konkurranseomgang, der premien er et gavekort på kr 350,- fra Natur og Fritid AS. Premien tilfaller den som har flest poeng i runden. Dersom flere innsendere har like poengsummer foretas trekning blant disse.

5. Sender du inn besvarelser fra flere runder, vil poengsummene dine bli lagt sammen ved årets utgang. Den som har flest poeng totalt, vinner hovedpremien — som er en kostbar Swarovski kvalitetskikkert velegnet til fuglekikking! Dersom flere innsendere skulle stå med lik poengsum til slutt, vil det bli ekstrarunder med bilder på internett for de involverte helt til en vinner kan kåres.

6. Konkurransen er åpen for alle medlemmer av BirdLife Norge, med unntak av dem som av ulike årsaker er kjent med svarene på forhånd. Redaktørens vurdering av hvem dette måtte gjelde er eneveldig. Redaktøren og fotografen av det aktuelle bilde er konkurransens jury i tvilstilfeller.

Slik går du fram

Konkurransen går ut på å artsbestemme fuglene på de to bildene. Svarene ser du i neste nummer av Vår Fuglefauna. Svar sendes til vf@birdlife.no innen 1. november 2025. Her er oppsummeringen av forrige runde:

1 poeng: En fugl i luften med blågrå stjert, rødbrun overside, og et hode som ser ned. Er det en tårnfalk? Kjenner man arten vet man at den stiller, noe fuglen på bildet også gjør. Fuglen som gir ett poeng i denne runden viste seg å være svært enkel å artsbestemme – tårnfalk er riktig svar. Hele 75 deltakere svarte rett på denne! Det kom inn ett svar på glente, men både farge på oversiden av vingene samt stjert, og stjertens utforming, utelukker den arten. Tårnfalk, Ræge, Sola, Rogaland, 17. april 2025. Foto: Bjørn Mo.

3 poeng: Også en oppgave med mange riktige svar! Her er det relativt lite å gå etter, men arten har noen karakteristiske kjennetegn i denne vinkelen.

Fuglen i flukt viser følgende kjennetegn:

• Spisse vinger

• Lys, ustreket underside

• Svart stjert med stjertspyd

• Svart undergump

1 poeng

3 poeng

Hvem vinner kikkerten?

I år har vi for første gang den flotte kvalitetskikkerten

Swarovski CL Curio Burnt Orange 7 x 21 som premie til sammenlagtvinneren i Fotonøtta! Det er Swarovski Nordic AB som raust støtter oss med denne kvalitetskikkerten i premie.

Natur & Fritid deler ut et gavekort på kr. 350,- til en av dem som oppnår flest poeng pr. omgang.

Det er positivt at så mange er klar over dette viktige kjennetegnet på denne sjeldne svalen. Ser man en svale med stjertspyd og svart undergump skal varsellampene gå umiddelbart! Da har man nemlig satt kikkerten på en amursvale! Amursvale er nå splittet i to arter. Den europeiske er ustreket på undersiden, noe den aktuelle fuglen også er. Rik-

tig svar er brosvale (45). Både taksvale (16) og låvesvale (5) har hvit undergump. Alpeseiler (3) har en brun farge på stjerten, og det brune går lengre opp mot magen. Stjerten er også kortere og er ikke å definere som et stjertspyd. Orientbrakksvale (2), lomvi (2), alke og svarthalespove kan utelukkes ettersom artene har hvit undergump. Polarjo

har ikke et todelt stjertspyd. Brosvale, Vigdel, Sola, Rogaland, 21. april 2025. Foto: Bjørn Mo. Av 45 deltakere som svarte rett på begge nøttene, ble Sverre Mørkve-Simonsen, Søgne trukket ut som vinner. Han er den heldige vinner av et gavekort fra Natur og Fritid AS.

Bjørn Mo

Forrige rundes fugler

Brosvale

Tårnfalk

VÅRE FUGLER i fuglekasser og

Boka introduserer leseren for over 40 fuglearter du kan få besøk av i fuglekasse og på fôringsplassen. Hver art beskrives med kjennetegn og levested, og med råd om hva slags fuglekasse eller mat den foretrekker.

Her er gode beskrivelser av hvordan du lager fuglekasser og tilpasser dem til de ulike artene, og hvordan du kan få besøk av bestemte arter ved å legge ut akkurat den maten den enkelte fuglen foretrekker. Martin Eggen er en av Norges fremste fugleeksperter, og boka har vakre illustrasjoner av Øivind Egeland.

Sommerfuglens verden – Ny bok

En helnorsk bok med velskrevne tekster om sommerfuglenes verden av forfatter Markus Lindholm, akkompagnert av Pål Hermansens fantastiske sommerfuglbilder. Det hele en fin blanding av kunnskap, fascinasjon for sommerfuglene og deres liv og biologi, samt skjønnhet i de flotte og unike fotografiene!

Pris kr 449

ID Handbook of European Birds i to bind

 Vol I - Non-passerines

 Vol II - Passerines

Tobindsverket fokuserer på identifikasjon ved hjelp av fotoillustrasjoner. Bildene er satt sammen på en pedagogisk måte slik at det er lett å sammenligne.

Utførlige tekster om myting, kjønn og alder følger fotografiene, der markører peker på nøkkelkarakterer i de utvalgte bildene. 773 arter presenteres over 1048 sider med 5500 fargefotos i hard perm.

Ideelle bøker for alle dem som er opptatt av å kunne se og lære seg å identifisere vanlige og sjeldne europeiske arter. Pris kr 1295

Pris kr 449

Kräftdjur - Ny nationalnyckel bok

Boka presenterer 5 arter krill og 91 arter tifotkreps. De presenteres i systematisk rekkefølge fra rekefamilien til krabbefamilien. Hver art er utførlig beskrevet med tekst og bilde. Bestemmelsesnøkler finnes for samtlige arter.

Bindet inneholder kjente arter som hummer, kreps, taskekrabbe, strandkrabbe og ulike reker er aktuelt også for norske forhold og arter.

Pris kr 600

Marihøner i Norge - Ny bok

Kjennetegn, utbredelse og levesett.

Visste du at vi har så mange som 59 ulike arter marihøner i Norge? Boka gir en komplett oversikt over marihøner i Norge, og egner seg for alle, fra nybegynnere til erfarne fagfolk.

Marihøner i Norge er skrevet av insektforsker Arnstein Staverløkk (NINA) og Frode Ødegaard (NTNU Vitenskapsmuseet).

Pris kr 350

Ny bok fra Martin Eggen

Vi har mange ulike t-skjorter med motiv av ugler, rovfugler og ulike rovpattedyr i vår nettbutikk!

T-skjorter og gensere

med BirdLife Norge-logo

T-skjorter, sweatshirt og hettegenser med BirdLife Norge logo.

Fôringsesongen står for døra

Vi er klare og har fylt opp butikken med mange forskjellige automater og typer fôr.

rø- og kombiautomater

Automater i metall og hardplast med stor kapasitet. Både automater for én type fôr og automater med plass til ulike fôrsorter som solsikke, jordnøtter og meiseboller.

A - 2-delt til boller og nøtter/kjerner, 3kg. kr 329 - Metall aut. m/luker til frø, kapasitet. 3kg. kr 398 - 3-delt. Boller, frø og nøtter/kjerner. 4kg. kr 449

A B

C

Automater m/beskyttelse

Rørautomater med gitter. Holder større fugler ute. Bunnplate med dreneringshull fanger opp fôrspill.

To modeller: Med fin-gitter for nøtter og luker for frø (solsikke). Svartlakkert metall. 1,0 l. kapasitet.

Nøttautomat m/bur - kr 275

Frøautomat m/ luker og bur - kr 285

Plysjfugler - Morsomme barnegaver med lyd. Synger artens sang når du klemmer på dem. Pr. stk kr 115, 3 stk for kr 310 kr!

Se modeller og priser i vår nettbutikk.

Krøllpelikan på turné

Krøllpelikan (Dalmatian Pelican, Pelecanus crispus) ved Hernyken, Røst (NO) 11. juli 2025. Dersom fuglen vurderes som spontant forekommende, er dette Norges første funn av arten. Det er to tidligere funn i Norge, men disse antas å ha opprinnelse i fangenskap. Foto: John Stenersen.

Av og til er det vanskelig å tro det man hører, som da vi på en litt hustrig ettermiddag 11. juli på Røst fikk en telefon fra Tycho Anker-Nilssen. Han kunne fortelle at han satt på NINAs feltstasjon på Hernyken – helt ute mot Skomvær fyr – og så på en krøllpelikan i teleskopet!

Fuglen ble først oppdaget av en gruppe franske fuglekikkere på båttur i fuglefjellene, og skipperen på båten varslet Tycho. Dermed var nyheten ute!

«Vi får vel dra ut og kikke på den», sa Steve Baines lakonisk, og et kvarter seinere satt vi i båten hans med kurs mot Hernyken.

Synet som møtte oss da vi rundet Hernyken og hadde fri sikt mot

Skomvær var smått absurd: på toppen av et skjær ut mot storhavet, mellom brytende brenninger, tronet krøllpelikanen omgitt av en gruppe toppskarv. Det er en imponerende fugl; skarvene rundt rakk pelikanen så vidt opp til buken. Etter noen minutter tok krøllpelikanen til vingene, og viste fram et vingespenn på drøyt 2,5 meter før den landet på vannet. Vi sikret oss god fotodokumentasjon av fuglen før vi forlot den.

Vel hjemme var det naturlig å sjekke observasjonen mot nylige funn i våre naboland. I løpet av juli var krøllpelikan observert både i Sverige og Finland, og etter å ha studert bilder avslører mytemønsteret i vingen at det dreier seg om

ett og samme individ – en 3K-fugl som er på en lengre Norden-turné.

Krøllpelikanen ble først oppdaget i Jämtland – midt i Sverige – 9. juni, der den holdt seg i fire dager. 21. juni ble den observert på Åland i Finland, før den igjen var tilbake på den svenske Østersjø-kysten ved Gävle 30. juni. Her hadde den tilhold fram til 8. juli.

Så la den ut på vandring igjen: 9. juli ble den sett overflygende ved Lofsdalen i Härjedalen – ikke langt fra norskegrensa – om morgenen. Samme kveld ble en pelikan filmet da den fløy over Frøya i Trøndelag. Og 11. juli satt den altså på skjæret helt ytterst i Røstøyene! Neste morgen ble fuglen sett og fotografert på Røstlandet, og i løpet av

Krøllpelikan Hernyken, Røst (NO) 11. juli 2025. Fuglen har vært på en rundtur i Nord-Europa i sommer – den er observert i både Sverige, Norge, Finland og Polen. Foto: John Stenersen.

det følgende døgnet hadde den tatt seg sørover og ble fotografert i Ranafjorden ved Hemnesberget om kvelden 13. juli.

De følgende dagene er det noe mer uklart; det foreligger ubekreftede funn fra Jämtland og Medelpad. Lørdag 19. juli er krøllpelikanen tilbake i Gävletraktene der den holdt seg noen dager. Deretter har den hatt tilhold noen mil lenger sørøst i Uppland, der den sist ble observert onsdag 6. august.

Torsdag 14. august ble en pelikan observert på kloss hold fra kajakk i

Bohuslän uten at det er bekreftet at det dreier seg om samme individ.

Tirsdag 19. august dukket krøllpelikanen opp igjen – denne gangen i elva Wisła i Polen, om lag en mil sør for Østersjø-kysten.

Det er altså litt av en turné den unge krøllpelikanen har vært ute på i sommer. Et åpent spørsmål er imidlertid hvor denne fuglen har sitt opphav. Kommer den fra en av de mer enn hundre parker og fuglesamlinger i Europa som holder krøllpelikaner, eller er dette en om -

streifer fra den viltlevende bestanden som hekker sparsomt fra Hellas og østover? At fuglen er fri for ringer, og har naturlig mytesyklus av svingfjær – uten tegn til klippede vingefjær – styrker jo sistnevnte mulighet. Vi avventer i spenning behandlingen fra de nordiske sjeldenhetskomiteene. Skulle den bli plassert på A-listen, vil det være den første for Norge.

John Stenersen

Natthegre i Trondheim

Når telefonen min varsler om en ny melding på en av Band-kanalene jeg følger, registrerer jeg bare at noen har funnet en morsom art, og fortsetter med det jeg holder på med. På formiddagen 4. juni i år måtte jeg imidlertid kikke en ekstra gang på bildet som ble lagt ut. Det viste en natthegre! Det var Siri Sofie Børseth som hadde funnet fuglen, og den befant seg på Leinøra ved Gaulosen litt utenfor Trondheim. Fuglen var rastløs de første minuttene og fløy litt til frem og tilbake i området, før den lettet og krysset Gaula. Ikke lenge etterpå ble den gjenfunnet på Kuøra, rett på andre siden av elven. De neste dagene vekslet den mellom disse to lokalitetene. Fuglen ble sist sett om kvelden 7. juni.

Mest tid tilbrakte natthegren på Kuøra. Her er det et parti med flommarksskog, hvor det finnes to dammer som fylles med vann på flo sjø, men som minster kontakten med elven når vannstanden synker. Natthegren hadde tilhold ved den største av disse, hvor den fanget småfisk. Den tilbrakte mye tid i vannkanten, enten på jakt, eller hvilende. Noen ganger satte den seg i skjul i et tre og hvilte der, som

natthegrer gjerne gjør. Rundt dammen er det oreskog, men en gammel traktorvei går bort til vannet fra den ene siden. Natthegren hadde tilhold på motsatt side av dammen, og alle fremmøtte kunne dermed beskue fuglen på behørig avstand, uten å forstyrre den. Fuglen forsvant fra favorittdammen i perioder, og den ble da også sett på Leinøra, hvor den først ble funnet. Leinøra er en tilgrodd grusør nederst i Gaula, noen hundre meter oppstrøms fra Gaulosen. Vegetasjonen domineres av busker og små trær. Tindved er en karakterart, og den gode forekomsten av tindved var den viktigste årsaken til at deler av området ble vernet som naturreservat i 1971. Området har tallrike grunne kanaler og evjer, hvor mudderbunnen delvis blottlegges når tidevannet trekker seg tilbake. Dette gjør Leinøra til et eldorado for vadefugler, gressender og andre arter som trives i et slikt habitat.

Natthegrer er – som navnet tilsier – gjerne aktive i den mørke tiden av døgnet. Den er lokalt vanlig ved egnede våtmarkshabitater i det sørlige Europa og hekker nærmest oss i Nederland. Europeiske fugler trekker i

stor grad sydover på høsten og tilbringer vinteren i Afrika.

Natthegre er primært knyttet til ferskvannslokaliteter. I Norge er likevel de fleste observasjonene gjort langs kysten. Med unntak av en fugl i Nordre Øyeren, stammer alle norske funn fra saltvann eller fra veldig kystnære ferskvannslokaliteter. Flest ganger har arten blitt funnet i Agder og Rogaland, mens Sørøstlandet kun har fått besøk av natthegre tre ganger. Noen få funn foreligger langs kysten nordover til Røst, mens en natthegre som ble funnet død på Jan Mayen 4. juni 1997, hadde kommet enda mer på avveie.

Flest natthegrer har dukket opp i Norge under vårtrekket, med 19 funn i perioden fra 30. mars til 15. juni. Et sommerfunn foreligger 31. juli, mens arten er påtruffet fire ganger på høsten i perioden 14. september til 29. oktober. Vårt siste funn er fra romjulen. Alle høst- og vinterfunn i Norge dreier seg om årsunger. Størst sjanse til å finne vår neste natthegre har man antagelig om man leter ved kystnære lokaliteter sørvest i landet under vårtrekket.

Andreas Winnem

Natthegre (Black-crowned Night Heron, Nycticorax nycticorax) Leinøra, Gaulosen, Trondheim (TØ) 7. juni 2025. Arten er meget sjelden i Trøndelag – forrige funn var i 1983! Foto: Geir Maribu.

Rosenterne på Åkrasanden

Rosenterne (Roseate Tern, Sterna dougallii) Åkrasanden, Karmøy (RO) 6. juli 2025. Fuglen er veldig lys og har svart nebb. De ytterste håndsvingfjærene er mørkere enn resten, og danner en smal, mørk framkant på vingen. Foto: Thorstein Holtskog.

Lørdag 5. juli var en ganske grå dag med lett regn fra morgenen av. I følge Yr skulle regnet slutte rundt 12-tiden. Jeg tok derfor turen sørover på Karmøy for å se om det kanskje kunne ha dukket opp noen vadere etter regnværet. Når jeg nærmer meg Åkra så slutter regnet, og jeg bestemmer meg for å sjekke Åkrasanden først. Langs stranden var det dessverre heller dårlig med fugler. Helt i sørenden av stranda er det en holme med en fiskemåke- og makrellternekoloni. Jeg liker å telle over antall unger her, og mens jeg står og teller unger lander det to terner på østsiden av holmen. Jeg ser at den ene terna er mye lysere hvit og har svart nebb, noe som passer perfekt med rosenterne. Imidlertid kan makrellternene variere noe, og det er slett ikke uvanlig at disse også har helt svart nebb. Jeg var derfor ikke helt sikker før terna letta, og jeg fikk sett vinger og den lange stjerten. Jeg kjente bombefølelsen komme snikende, og jeg ringte med en gang til noen lokale fuglekikkere, samtidig som jeg la ut melding om funnet. Det tok ikke lang tid før de første dukket opp, og utover dagen, og særlig dagen etter, kom det svært mange skuelystne. Heldigvis virket terna veldig stabil i området, og

så ut til å holde seg sammen med en rødnebbterne. I ettertid har det vist seg at Even Wiik hadde fått bilde av den samme terna allerede 20. juni ved Stavasanden, og Kjell Kvalavag hadde trolig den samme i en rødnebbternekoloni på Gjegningen nord for Åkra den 21. juni. Rosenterna hadde dermed vært i området allerede i fjorten dager før jeg fant den på Åkrasanden. Siste observasjon av fuglen var 31. juli.

Forekomst

Dette var det andre funnet av rosenterne i Norge, det første var i juni 1984 i Østfold. Arten finnes ganske klumpvis fordelt i Europa, med hovedutbredelsen på De britiske øyer, hvor det er ca. 1600 par. Det er også noen par helt vest i Frankrike og på Asorene. I tillegg finnes arten langs vestkysten av Amerika/Karibien og Sørøst-Asia/Australia. Rosenterna ved Åkrasanden var ringmerket på vestre bein med en britisk ring. Ringnummeret ble avlest, og det viser seg at fuglen var ringmerket som reirunge på Coquet Island helt nord i England den 22. juni 2021.

Identifikasjon av rosenterne

Rosenterne kan kjennes igjen på at den er helt hvit, med svart nebb og

lyserøde ben. Vingene er kortere enn hos rødnebb- og makrellterne, samt at stjerten er noe lengre. Dette gjør at den får en mer svirrende flukt med raskere vingeslag. Størrelsen er ellers lik som rødnebb- og makrellterne. Navnet rosenterne kommer av at den om våren får et rosa anstrøk på undersiden, som gradvis forsvinner utover sommeren. Fuglen på Åkra hadde dessverre ikke mer rosa igjen, men var likefullt en særdeles fin fugl, og kunne glede mang en fugleinteressert fra fjern og nær.

Thorstein Holtskog

Rosenterna har lange bein i forhold til rød- nebbterna. Åkrasanden, Karmøy (RO) 6. juli 2025. Foto: Thorstein Holtskog.

Topplerke – ny art for Finnmark!

Ianledning feltarbeid på fugl i Porsanger og Nordkapp kommuner i Finnmark i juni, reiste undertegnede og tre andre fuglefolk til disse vestre delene av det gigantiske fylket lengst mot nord. Etter et par uker var deler av arbeidet gjennomført, og to av personellet skulle reise videre og hjem. Den 23. juni ble det derfor en biltur til Alta, fra vår leide hytte i Smørfjord i Porsanger. Avreisen fra hytta var så tidlig at jeg ikke rakk å smøre med meg mat til den 114 km lange bilturen, så lunsj måtte jeg kjøpe i Alta. Etter å ha vært innom flyplassen kort for å slippe av reisende, gikk turen videre til butikken for å kjøpe mat. Det

Topplerke (Crested Lark, Galerida cristata) syngende på gjerdet til flyplassen i Alta (FI) 23. juni 2025. Funnet er det første for Finnmark, og det første funnet i Norge siden 2005! Foto: Ola Nordsteien.

ble noen polarbrød med tubeost, bare for å gjøre det enkelt.

Alta flyplass – en spennende lokalitet Flyplassen i Alta og områdene rundt huser et relativt rikt fugleliv, som jo ikke er helt uvanlig ved flere norske (og utenlandske) flyplasser. Blant annet hekker temmincksnipe inne på flyplassområdet. Det ble derfor naturlig for meg å kjøre tilbake til flyplassen, for å spise maten jeg hadde kjøpt. Jeg så litt på kartet, og merket meg at adkomsten var best i den vestre delen av flyplassen. Da jeg ankom området, gikk jeg ut av bilen og ble umiddelbart oppmerksom

på en syngende lerke høyt oppe på himmelen. Min første tanke var naturligvis sanglerke, men samtidig ble jeg litt i stuss på at denne arten kanskje kunne være ganske sjelden i Finnmark. Så min oppmerksomhet til fuglen økte betydelig. Samtidig la jeg merke til at sangen ikke var helt «spot-on» – det virket som om tonene var mykere og fløt litt mer over i hverandre enn det jeg er vant med hos sanglerke. Etter noen sekunder fikk jeg øye på fuglen, som fløy veldig høyt oppe på himmelen, kanskje så mye som over 100 meter høyt. Jeg klarte likevel å danne meg et bilde av en temmelig kortstjertet lerke,

og med avrundede vinger (padleårer!) mer som hos trelerke. Pulsen steg, og jeg begynte for alvor å lure på om det kunne være en topplerke!

Topplerke og sanglerke – side om side I den påfølgende tiden satte også en sanglerke i gang med å synge, og jeg fikk god anledning til å sammenligne de to fuglene. Jeg måtte roe meg ned litt, og søke litt råd og hjelp til sikker ID. Jeg ringte derfor til min gode venn Bjørn Kjellemyr, som raskt tok telefonen. Og det var med særdeles stor usikkerhet og ydmykhet at jeg antydet at jeg hadde en syngende topplerke rett over meg. Jeg ble ikke så mye tryggere i løpet av samtalen med Bjørn, og fuglen forsvant også for meg på bakken i litt høyt gress inne på flyplassområdet. Den var nå borte i litt lengre tid. Men etter en god stund, og etter at SAS-flyet fra Oslo hadde landet, dukket den opp igjen, men nå mye nærmere. I løpet av den påfølgende timen ble det et skikkelig nærmøte med fuglen, og den lot seg beskue på svært kort hold, da den satt og sang på gjerdet som omringer flyplassen.

Altaposten kom for å lage reportasje

Opplevelsen var så spesiell, at jeg ganske så tidlig i prosessen ringte til Altaposten og nærmest ba dem om å rykke ut for å bivåne den celebre gjesten. Journalist i Altaposten, LillVivian Hansen, kom til etter en liten halvtime, og fikk beskue fuglen og laget en fin reportasje om funnet. Dagens aviser flommer jo ikke akkurat over av fuglestoff.

Kom topplerka fra Finland?

I ettertid skulle det framkomme flere interessante opplysninger som belyser dette ekstreme funnet. Den 7. juni ble nemlig en topplerke sett i Enontekiö i Finland, 178 km rett sør for Alta. Så det er ikke utenkelig at dette var samme fuglen. Som om ikke det var nok, så hadde Hildegunn og Thor-Arthur Didriksen tatt bilde av topplerka på flyplassen allerede 16. juni, altså en uke tidligere, men uten å ha fått stadfestet artstilhørigheten. I de påfølgende ukene strømmet mange fuglekikkere til, og over 50 personer fikk med seg fuglen i løpet av sommeren. Siste obser-

Topplerka ble fotografert alt 16. juni på Alta flyplass av Hildegunn Didriksen. Sammen med mannen Thor-Arthur så de fuglen uten å stadfeste artstilhørigheten med sikkerhet.

vasjon ble gjort så sent som 3. august, så dette ble en skikkelig «long-stayer».

Topplerka i Skandinavia

Topplerke er en kontinental fugleart i Europa, og nærmeste hekkeplass er i Hirtshals i Danmark, hvor trolig kun 1–2 par hekker årlig. Arten har forsvunnet som hekkefugl fra både Norge og Sverige. Topplerka hekket spredt og fåtallig i Norge fram til midten av 1970-tallet (Oslo og Hamar), men hadde aldri noen fast bestand. I Sverige hekket 30–40 par på det meste, men arten forsvant som hekkefugl også der. Svenskene hadde sitt siste hekkefunn i Skåne i 1989. På samme tid hadde

Danmark opp mot 500 par (!), men også her er arten helt borte, med unntak av de nevnte parene i Hirtshals. Etter at arten forsvant som hekkefugl i Norge på 1970-tallet, har rundt 25 funn blitt gjort her til lands. Det nordligste funnet fra tidligere var et funn i Bodø i 1982. Forrige norske funn ble gjort helt tilbake i 2005, da et individ holdt seg i Stjørdal fra tidlig oktober og helt fram til jul. Funnet i Finnmark viser at selv mer stasjonære fuglearter kan legge ut på vandringer, og dukke opp svært langt fra de naturlige utbredelsesområdene.

Ola Nordsteien

Svenske storker på norgesturné!

Stork er en meget sjelden art i Norge. Stor var derfor overraskelsen da en flokk på 64 storker dukket opp i Orkland i Trøndelag søndag 10. august. Fuglene var utstyrt med stålringer og fargeringer, som viste at de har sin opprinnelse fra det svenske storkprosjektet. Etter en norgesturné dukket hovedflokken opp ved svenskegrensa i Eidskog, Innlandet fem dager senere.

Av Magne Myklebust & Kjetil Solbakken

Det ble i 2023 og 2024 kun registrert to storker hvert av årene her til lands. Det er som regel enslige fugler som blir observert i Norge. Man må gå langt tilbake i tid for å finne rapporter om store flokker. Mellom 1840 og 1850 ble en flokk på ca. 130 fugler observert på Lista, mens det i 1901 ble observert en flokk på 40–50 individer i Østfold.

Et høyst uvanlig funn Til BirdLife Norges kontor får vi årlig inn meldinger om stork fra publikum. En sjelden gang medfører det riktighet, men som regel dreier det seg om forveksling med trane eller gråhegre. Vi tar naturligvis henvendelsene seriøst, og sjekker dem opp når vi har mulighet til det. Kjersti Eggen meldte søndag

10. august følgende på Messenger til BirdLife Norge: «Hei! Jeg tror jeg nettopp har observert stork på eiendommen min i Orkland kommune. Gårds-/bruksnr. 165/1. En stor flokk, jeg klarte å telle rundt 30». Gården heter Nordegga, og ligger i Svorkbygda i Orkland kommune i Trøndelag.

Det tok ikke lang tid før ornitologer fra BirdLife Norge oppsøkte lokaliteten, og kunne registrere hele 64 stork! Å treffe på en flokk av stork i Norge av naturlig opprinnelse er nok en utopi i våre dager, så viste det seg også at fuglene var utstyrt med stålringer og fargeringer som var satt på av det svenske reintroduksjonsprosjektet på stork. BirdLife Norges generalsekretær Kjetil Solbakken besøkte lokaliteten sent søndag kveld, og fikk studere

storkeflokken på nært hold. Fuglene var lite sky, og hadde da gått til ro på flere hustak på gården for natta. Solbakken beskriver opplevelsen som unik og nærmest uvirkelig – så mange storker på én lokalitet i Trøndelag! Han fikk tatt en serie bilder av storkene før skumringen kom. Flere ornitologer fikk sett fuglene tidlig mandag 11. august, men kl. 10.35 så Einar Sæter at flokken på 64 storker lettet fra lokaliteten. De sirklet seg høyere og høyere opp før de trakk vest og forsvant. Flokken ble senere denne dagen sett trekkende over Hendset og Halsanaustan i Heim kommune, Trøndelag på sin vei sørover. Om kvelden kom det melding om at flokken hadde landet ved Øverås, Eikesdalsvatnet i Molde. Der holdt flokken seg til 12. august. Fuglene har beveget

En flokk med stork i Trøndelag! Morten Martinsen tok bildet i Svorkbygda, Orkland søndag 10. august i år.

seg raskt videre mot sør – ca. 50 individer landet samme dag på Lingås nær Valldal i Fjord kommune. Storkene ble der til 15. august. Klokken 12.30 den dagen skrudde flokken seg opp i stor høyde og forsvant mot sørøst. De skulle utrolig nok dukke opp igjen så langt bort som Vilsberg, Eidskog i Innlandet kl. 20.15 samme dag. Avstanden mellom Lingås og Vilsberg er ca. 375 km, og storkene må ha flydd non-stop i ca. 50 km/t for å ha lagt bak seg avstanden på tiden 7 timer og 45 minutter. En video i lokalavisa Glåmdalen viser at i hvert fall 40 individer nådde Vilsberg i Eidskog. Denne lokaliteten ligger nærmest på svenskegrensa, og det er all grunn til å tro at hovedflokken nå er tilbake i Sverige.

Flere fugler forlot hovedflokken

Ikke alle fuglene som forlot Trøndelag ankom Eidskog noen dager senere, hovedflokken ser ut til å ha blitt redusert fra 64 til om lag 40 individer under norgesturnéen.

Storken med fargering MX 51 forlot hovedflokken som trakk over Heim, Trøndelag 11. august, og ble i kommunen fram til 19. august. Fuglen har i ettertid blitt avlest på en rekke lokaliteter lenger sør. Den er med sikkerhet registrert i Surnadal og Aukra kommuner i Møre og Romsdal, samt Kinn, Bergen og Bømlo i Vestland. Observasjoner av enkeltindivider i Sunndal 27. august og Molde 1. september dreier seg ikke om MX 51. Nevnes bør også de tre storkene som ble registrert på Lesjaleira i Innlandet 13. august. De dukket så opp i Gausdal 18. august, og mest sannsynlig var det disse tre som trakk forbi Jomfruland i Telemark 6. september.

Historien blir ikke komplett uten å nevne fuglen med fargering MX 42. Den ble igjen i Fjord kommune til 24. august – ni dager etter at hovedflokken forlot den.

Det svenske storkprosjektet I Sverige, hvor arten hekket med ca. 1000 par rundt 1800, hekket det siste kjente paret av den opprinnelige bestanden i 1954. Det har etter den tid vært to runder med reintroduksjon av arten i Sverige. Den første runden involverte fugler med opprinnelse i

Algerie, men algirske storker er stasjonære og trakk ikke bort fra Sverige. Prosjektet med stork fra Algerie ble avsluttet i 2008. Den andre runden med reintroduksjon involverte egg av stork fra Polen, som ble plassert i reirene til par fra det opprinnelige reintroduksjonsprogrammet. Målet til det svenske storkprosjektet er en hekkebestand som trekker sørover om vinteren, da passer det bra med storker som har polske gener. I august-september slippes ungene fri fra innhengninger, og de fleste velger å trekke bort fra området. Lørdag 26. juli var det storkslipp ved Hemmestorps Mölla i Skåne. Om lag 65 individer ble sett ved Hamnäs i Gävleborgs län 7. august, et antall som nærmest er identisk med flokken som dukket opp i Orkland 10. august.

Mer stork i Norge fremover?

Observasjonen av denne storkeflokken viser også noen av utfordringene som finnes ved reintroduksjon av langdistansetrekkende fuglearter. De kan dukke opp i andre land hvor man ikke er forberedt på det som skjer. Internasjonalt samarbeid er da viktig.

Disse fuglene følger så langt ikke de etablerte trekkrutene som ville storker benytter. Her i Norge kan vi åpenbart forvente å få besøk av flere storker fra det svenske prosjektet i årene som kommer. Stork er den mest synlige fuglearten som kan påtreffes i Norge, så dette vil ha stor interesse for fugleinteresserte, allmennheten, naturforvaltningen og media fremover. For noen år siden hadde vi en overvintrende stork på Hamar som hadde en slik opprinnelse. Det kan bli mange flere observasjoner, og kanskje også overvintringer av stork på steder der arten ikke vil klare seg så godt. På sikt kan vi kanskje også få etablering av hekkende stork med utgangspunkt i disse fuglene. Vi vil følge utviklingen videre med stor interesse. Vi ber om at alle observasjoner av stork og andre fugler rapporteres på rapporteringsverktøyet artsobservasjoner.no

Siste ord om høstens forekomst av svenske storker er neppe sagt – kanskje har vi en spennende historie å fortelle om fuglene også i neste nummer av Vår Fuglefauna.

Ni storker på taket! De var en del av flokken på 64 individer. Fuglene hadde gått til ro på gården Nordegga, Svorkbygda i Orkland, Trøndelag sent om kvelden søndag 10. august. Foto: Kjetil Solbakken.

Anmel

Varm, klok og inspirerende bok om fuglene i vårt nærmiljø

Små lykkepiller – slik beskriver forfatter Martin Eggen våre fugler i nærmiljøet. I en tid hvor naturødeleggelser står i kø, kommer Martin med en bok fylt av varme, perfekt akkompagnert av Øivind Egelands myke akvareller. Slik skaper du trivsel for fuglene nær deg – en trivsel som også gjelder for deg selv.

Håkan Billing

Dette

er en bok for den naturinteresserte allmennheten – for deg som gjerne vil vite hvilke arter som kommer til fôringsplassen, hva de spiser, og hvordan du kan hjelpe dem videre med fuglekasser og tilrettelegging. Teksten er lettlest og velskrevet, med høy språklig kvalitet og tydelig fortellerstemme. Eggen klarer å formidle både fakta og naturnær glede, og fletter gjerne inn små sidekommentarer med glimt i øyet. Boken er delt i to hoveddeler: én om fugler på fôringsplassen, med omtale av hele 33 arter, og én om fuglekasser, der 16 arter behandles. Kapitlene er oversiktlige, artsutvalget er godt, og viktige naturvern- og hagemiljøtemaer er elegant vevd inn. Et smart grep er hvordan generell fuglekunnskap – som rugeflekk, reirbygging eller ungepass – flettes inn i artsomtaler uten å virke lærebokaktig eller oppramsende. Et viktig fortrinn ved boka er balansen mellom det praktiske og det poetiske. Her får leseren både konkrete råd og små glimt av undring og naturopplevelse, noe som gjør lesningen både nyttig og inspirerende. Eggen skriver ikke ovenfra og ned, men inviterer inn i fellesskapet av naturvenner.

Noen detaljer kunne likevel vært tydeligere. Enkelte biologiske trekk nevnes bare i én artsomtale, uten at det forklares at det også gjelder andre arter – som at spettmeis ruger først etter siste egg, eller at gråspurv har en fettkjertel i overgumpen. Slike ting kan virke misvisende, siden det gjelder de aller fleste arter. Beskrivelsen av skogduas fluktspill er god, men det nevnes ikke at dette kan forveksles med ringduas – noe som kunne hjulpet uerfarne lesere.

Fôringsrådene er i all hovedsak gode, og avsnittet om den «perfekte fuglerestauranten» balanserer fint mellom menneskelig omsorg og naturens egne premisser. Likevel henger enkelte myter igjen, som lettkokte havregryn. Brødsmuler omtales flere steder, uten noen advarsel om at loff og fuktig brød lett mugner, og dermed kan skade fuglene. Kokte poteter tas med uten forbehold, til tross for at de er næringsfattige. Forskjellen mellom olje- og fettfrø kunne med fordel vært trukket frem.

Når det gjelder fuglekasser, kunne boken kanskje vært ørlite mer presis. At ståltråd helst bør være galvanisert, og at man ikke bør beise innflygingshullet, er forbigått i stillhet. For kattuglekasse nevnes klatrepinne, men det sies ikke om pinnen skal være på inn- eller utsiden – noe som ikke er opplagt for nybegynnere.

Et annet språklig ankepunkt er den inkonsekvente bruken av betegnelsene «latinsk» og «vitenskapelig» navn. Flere steder står det at en art «har det latinske navnet», selv om flere artsnavn – som Dendrocopos – har gresk opprinnelse. Ett sted brukes til og med formuleringen «det vitenskapelige, latinske navnet». Her burde boken holdt seg konsekvent til «vitenskapelig navn», som er det korrekte begrepet.

Martin Eggen 2025. Våre fugler i fuglekasser og på fôringsplassen. Illustrert av Øivind Egeland. 182 s. Innbundet i format 24, 5 x 17,5 cm. 651 gram. ISBN 978-824894020-3. Kagge forlag AS, Oslo. Bestilles fra Natur og Fritid for kr 449.

Språket er i det store og hele svært godt, med få formuleringsfeil og god flyt. Likevel finnes det enkelte skavanker som forlaget burde fanget opp i korrekturen: mange manglende komma mellom leddsetninger, flere feil orddelinger over linjeskift (som «ek-stra»), og noen uheldige enker – altså når et nytt avsnitt begynner med én enkelt linje nederst på foregående side. Slike detaljer forstyrrer leserytmen i en ellers velformulert bok.

Dette er en varm, klok og inspirerende bok – skrevet med omtanke for både fuglene og leseren. De få skjønnhetsfeilene rokker ikke ved helhetsinntrykket. En velskrevet og engasjerende utgivelse som gir kunnskap, glede og praktiske råd i skjønn forening. En sikker vinner for alle naturvenner!

Administrasjon: Sandgata 30 B, 7012 Trondheim. Telefon: 73 84 16 40. Kontoret har åpent mandag-fredag kl. 08.30-15.30.

Driftskonto: 4358 50 12840

Fuglevernkonto: 4358 15 33625

Medlemskonto: 4358 16 50052

Betaling av medlemskontingent må alltid skje etter mottak av faktura med KID

Avtalegiro: BirdLife Norge tilbyr avtalegiro. Dette kan du ordne i din nettbank.

E-post sekretariat: post@birdlife.no

Internett: www.birdlife.no

facebook.com/fuglevern

Administrasjon

Generalsekretær: Kjetil Aa. Solbakken Tlf.: 918 59 428. E-post: kjetil@birdlife.no Fagsjef: Ingar Jostein Øien Tlf.: 901 88 239. E-post: ingar@birdlife.no

Naturvernrådgiver: Martin Eggen Tlf.: 905 65 108. E-post: martin@birdlife.no

Seniorrådgiver: Frode Falkenberg Tlf.: 934 40 647. E-post: frode@birdlife.no

Rådgiver: Sine Dagsdatter Hagestad. E-post: sine@birdlife.no

Seniorrådgiver: Morten Helberg. Tlf.: 952 36 526. E-post: morten.helberg@birdlife.no

Informasjonskonsulent: Magne Myklebust Tlf.: 456 19 725. E-post: vf@birdlife.no Økonomikonsulent: Faris Omerovic Tlf.: 456 18 193. E-post: faris@birdlife.no

Seniorrådgiver: Peter Ranke Tlf.: 995 15 654. E-post: peter@birdlife.no

Seniorrådgiver: Jan Erik Røer Tlf.: 908 37 471. E-post: janerik@birdlife.no Førstekonsulent: Paul Shimmings Tlf.: 911 63 115. E-post: paul@birdlife.no

Rådgiver: Andreas Winnem Tlf.: 456 19 761. E-post: andreas@birdlife.no

Rådgiver: Tomas Aarvak Tlf.: 959 92 814. E-post: tomas@birdlife.no

x.com/fuglevern @fuglevern BirdLife Norges sentralstyre 2025

Formål og organisering

BirdLife Norge er en landsomfattende organisasjon for alle fugleinteresserte, og arbeider aktivt for å verne om fuglene og deres livsmiljø. For å øke og spre kjennskapet til fuglelivet i samfunnet, utfører BirdLife Norge en rekke målrettede prosjekter både lokalt og i landsmålestokk.

BirdLife Norge er organisert gjennom en sentral forening med underliggende fylkesavdelinger og lokallag. Fylkesavdelingene står for prosjektvirksomhet i sin region, og de fleste utgir egne medlemsblad. Lokallagene arrangerer møter, turer og kurs.

Medlemskap

Alle som støtter formålsparagrafen og som betaler inn kontingent, kan bli medlem av BirdLife Norge. Medlemskontingenten for 2025 er slik: Grunnkontingent: kr 210, tidsskriftet Vår Fuglefauna kr 300, tidsskriftet Fuglevennen kr 130, årboka Fugleåret kr 210, familiemedlemskap kr 120 og fylkesvise tillegg av variabel størrelse. Junior betaler halv pris på all kontingent. Se birdlife.no for detaljer og innmelding.

Tidsskrifter

Vår Fuglefauna kommer ut med fire nr. per år. BirdLife Norge gir også ut tidsskriftet Fuglevennen som har to utgivelser i året. Se for øvrig nettsiden fuglevennen.no. Fagtidsskriftet Ornis Norvegica er utelukkende nettbasert, gratis og tilgjengelig for alle på birdlife.no/ornis. Den faunistiske årboken Fugleåret kommer ut én gang i året. I tillegg har de fleste fylkesavdelinger egne tidsskrifter som du vil motta dersom du betaler fylkestillegget for det aktuelle fylket.

Leder: Anne Sørensen. Tlf.: 977 90 697. E-post: annesorensen44@gmail.com

Nestleder: Trond Øigarden. Tlf.: 950 77 558. E-post: trondoi@online.no

Styremedlemmer: Torborg Berge. Tlf.: 975 05 578. E-post: torborgberge@gmail.com

Reidar Hindrum. Tlf.: 900 64 479. E-post: reidarhindrum75@gmail.com

Rolf Jørn Karlsen. Tlf.: 901 64 293. E-post: rolfjorn@gmail.com

Christine Myrseth. Tlf.: 951 75 403. E-post: christine.myrseth@FNF-nett.no

Anne Gri Stenbråten. Tlf. 906 66 516. E-post: annegri.stenbraten@gmail.com

BirdLife Norges fylkesavdelinger og lokallag

BirdLife Norge avdeling Østfold, Smed Grønvolds vei 18, 1580 Rygge. Halden lokallag, c/o Tore Hoell, Øbergveien 44, 1793 Tistedal. Nedre Glomma lokallag, c/o Arild Hjelm Hansen, Sareptaveien 82, 1622 Gressvik. Moss og omegn lokallag, c/o Håkon Sverke Vindenes, Anna Hagmansgate 3 M, 1511 Moss. Indre Østfold lokallag, c/o Marit Lillegraven Haakaas, Haakaasveien 24, 1866 Båstad. BirdLife Norge avdeling Oslo & Akershus, postboks 1041 Sentrum, 0104 Oslo. Asker og Bærum lokallag, c/o Bård Kyrkjedelen, Ånnerudskogen 30, 1383 Asker. Drøbak-Frogn lokallag, c/o Ivar Ruud Eide, Dyrløkkefaret 3, 1448 Drøbak. Nesodden lokallag c/o Oddvin Lund, Knuts vei 14, 1456 Nesoddtangen. Nittedal lokallag, c/o Tor Skjetne, Peer Gynts vei 19 B, 1482 Nittedal. BirdLife Norge avdeling Hedmark, Postboks 90 Søbakken, 2401 Elverum. Hamar lokallag, c/o Steinar Kråbøl, Øversvingen 4, 2386 Brumunddal. c/o Trond Berg, Solørvegen 942, 2415 Heradsbygd. Trysil lokallag, c/o Bjørn Tore Bækken, Liaveien 45, 2420 Trysil. Engerdal lokallag c/o Jo-Gaute Åsgård, Heggerisgutua 6, 2440 Engerdal. BirdLife Norge avdeling Oppland, postboks 87, 2601 Lillehammer. Gjøvik, Land og Toten lokallag c/o Rolf Jørn Karlsen, Alf Engelstads veg 7, 2827 Hunndalen. Hadeland lokallag, Postboks 89, 2712 Brandbu. Valdres lokallag, c/o Rune Rødningen, Elgvegen 12, 2900 Fagernes. Sør-Gudbrandsdal lokallag, c/o Grete Olsen Bye, Kvernhusvegen 75, 2618 Lillehammer. MidtGudbrandsdal lokallag, c/o Bjørn Roar Løkken, Furulundvegen 30, 2640 Vinstra. Nord-Gudbrandsdal lokallag, c/o Per Lavrans Bådshaug, Drågje 8, 2686 Lom. BirdLife Norge avdeling Buskerud, c/o Steinar Stueflotten, Damenga 19, 3032 Drammen. Øvre Eiker og omegn lokallag, c/o Aleksander Solberg, Gravenveien 1, 3619 Skollenborg. Drammen og omegn lokallag, c/o Hans Petter Rømme, Sørumveien 15, 3425 Reistad. Tyrifjorden lokallag, c/o Frode Munkhaugen, Solbergs vei 11, 3530 Røyse. BirdLife Norge avdeling Vestfold, Boks 162, 3201 Sandefjord BirdLife Norge avdeling Telemark, Gamle Siljanveg 28, 3719 Skien. Grenland lokallag, Gamle Siljanveg 28, 3719 Skien. Kragerø lokallag, c/o Steinar Sannes, Fossingveien 93, 3790 Helle. BirdLife Norge avdeling Aust-Agder, Postboks 249, 4802 Arendal. Setesdal lokallag, c/o Jan Albert Haagensen, Alfred Uglands veg 15, 4735 Evje. Tvedestrand og omegn lokallag, c/o Sven Inge Marcussen, Margrethes vei 4, 4900 Tvedestrand. BirdLife Norge avdeling Vest-Agder, c/o Tor Egil Høgsås, Torjusheia 6, 4514 Mandal. Kristiansand og omegn lokallag, c/o Hans Kristian Fjeldsgård, Elgstien 42, 4637 Kristiansand S. Lister lokallag, Postboks 171, 4558 Vanse. Mandal lokallag, c/o Anne Noddeland, Snigsmoen 14, 4520 Lindesnes. BirdLife Norge avdeling Rogaland, Postboks 6536 Gausel, 4087 Stavanger. Haugaland lokallag, c/o Laila Kristin H. Folgerø, Elisabeth Knutsens gate 13, 5528 Haugesund. Stavanger og omegn lokallag, c/o Frode Aardal, Hafrakveien 21, 4320 Sandnes Jæren lokallag, c/o Morten Tjemsland, Kornvegen 63, 4350 Kleppe. Dalane lokallag, c/o Ivar Sleveland, Søndre Svanesvei 16, 4372 Egersund. BirdLife Norge avdeling Hordaland, c/o Michael Fredriksen, Nipedalen 95, 5164 Laksevåg. Bergen lokallag, c/o Anders Heien, St. Hanshaugen 34, 5142 Fyllingsdalen. Hardanger lokallag, c/o Ingvar Måge, Løyningsvegen 96, 5763 Skare. Sunnhordland lokallag, c/o Espen Bore Hollund, Haugavegen 7, 5430 Bremnes. BirdLife Norge avdeling Sogn og Fjordane, c/o Nils Chr. Bjørgo, Skarnagelvegen 512, 6926 Krakhella. BirdLife Norge avdeling Møre og Romsdal, c/o Olbjørn Kvernberg, Idrettsvegen 9, 6413 Molde BirdLife Norge avdeling Trøndelag, Boks 139, Trondheim sentrum, 7401 Trondheim. Røros lokallag, c/o Martin Røsand, Johan Falkbergets vei 102, 7374 Røros. Trondheim lokallag, Boks 139, Trondheim sentrum, 7401 Trondheim. Heim-Aure lokallag, c/o Roger Wingan, Snillfjordsvegen 4269, 7255 Sundlandet. Orkla lokallag, c/o Morten Ree, Varsmoen 10, 7332 Løkken Verk. Fosen lokallag, c/o Jeanett Marlen Rædergård, Brynhildhaugveien 17, 7140 Opphaug Hitra-Frøya lokallag, c/o Karl Thorvaldsen, Strømøyveien 269, 7270 Dyrvik. Stjørdal lokallag, c/o Per Inge Værnesbranden, Sørsidevegen 774, 7514 Stjørdal. Innherred lokallag, c/o Baro Moslet, Øvre Heggesåsen 32, 7715 Steinkjer. Namdal lokallag, c/o Bernt Buvarp, Kvernvikvegen 15, 7817 Salsnes. BirdLife Norge avdeling Nordland, c/o Thomas Johansen, Haugvegen 18, 8590 Kjøpsvik. Sør-Helgeland lokallag, c/o Steve Saltermark, Saltermarkveien 14, 8909 Brønnøysund. Nesna og omegn lokallag c/o Eivind Smørvik, Gleinsvågvegen 60, 8820 Dønna. Rana lokallag, c/o Eskil Furuheim, Hammarveien 21, 8626 Mo i Rana. Sør-Salten lokallag, c/o Marianne Hegge Skogsholm, Meløysjøveien 44, 8157 Meløy. Bodø lokallag, c/o Aleksander Lyngved Pedersen, Hesthaugen 35, 8020 Bodø. Ofoten lokallag, c/o Preben Storeng Pedersen, Skjomnesveien 37, 8521 Ankenes. Lofoten lokallag c/o Martin Eggen, Sandnesvn. 40, 8380 Ramberg. Vesterålen lokallag c/o Maria Albrigtsen, Vinjesjøveien 6, 8470 Bø i Vesterålen. BirdLife Norge avdeling Troms, c/o Oddvar Hagen, Brinkvegen 22, 9012 Tromsø. Tromsø lokallag, c/o Øystein Norvoll, Olsgårdvn. 31, 9015 Tromsø. Lyngen og omegn lokallag, c/o Elisabeth Bruvold Sørensen, Kjosvegen 1, 9060 Lyngseidet. Harstad og omegn lokallag c/o Ivar Gjertsen, Klubbåsveien 50, 9411 Harstad. BirdLife Norge avdeling Finnmark, c/o Dag Gjerstad, Toppelbuktveien 354, 9162 Sørstraumen. Alta lokallag c/o Kenneth Johansen, Kautokeinoveien 25, 9518 Alta. Varanger og Tana lokallag c/o Oddvar Betten, Moveien 45, 9840 Varangerbotn. Vardø lokallag c/o Birger Knudsen, Rømoveien 45, 9950 Vardø. BirdLife Norge avdeling Svalbard, c/o Atle Brekken, postboks 274, 9171 Longyearbyen.

Avsender BirdLife Norge Sandgata 30 B 7012 Trondheim

BirdLife Norge redder fuglene litt hver dag –

du kan støtte oss i vårt viktige arbeid!

Dette er de harde fakta: Det blir stadig færre fugler i Norge, og stadig flere fuglearter på rødlista. Årsakene er mange, og de fleste går det an å gjøre tiltak mot. BirdLife Norge jobber med dette gjennom formidling av kunnskap, påvirkning av politikere, bygging av sandsvalehotell, utplassering av vipebur og masse mer. Sammen kan vi redde naturarven vår!

Du kan hjelpe fuglene ved å støtte vårt arbeid!

• Vipps et valgfritt beløp til #141816 (QR-kode til høyre)

• Overfør et valgfritt beløp til konto 4358.15.33625

• Vi tar også imot testamentariske gaver. Dersom du ønsker å donere via testament, testamenteres det til BirdLife Norge org.nr. 970.089.748.