Dette er en etablert illustrasjonssjanger som dukker opp igjen blant annet i de nederlandske 1600-tallsutgavene av Olaus, med sentrale temaer og motiver samlet i en slags tabell, eller som i et Wunderkabinett. Noen av motivene her er klare nok. I sentrum sitter den dømmende Kristus. Den øverste linjen av bilder består av scener fra Johannes’ åpenbaring: De fire som utgjør et slags sentralt panel rundt Kristus, forestiller sentrale begivenheter i hans og kirkens historie: fødsel, korsfestelse, oppstandelse og Den hellige ånds komme. Nede til venstre er det et bilde av det som ser ut som en by som styrter sammen i et jordskjelv, og det er også et motiv som kan være hentet fra åpenbaringen; selve utformingen er typisk for 1500-tallets mirakelbøker.7 De øvrige bildene er av uhyrer, noen kanskje stjernebilder: tvillingene, skytten, jomfruen, og en hydra. Havmenneskene nederst kan også ha denne tilknytningen, som ulike avbildninger av vannmannen, men det er mye her som ikke går opp. Kvinneskikkelsen nest nederst i høyre kolonne har hale og dyreansikt, og kanskje er også brystene hennes dyreansikter, kanskje har hun øyne på magen, og det er ikke enkelt å gripe den umiddelbare meningen i at det høyre havmennesket, som ser kvinnelig ut, har to haler.8 Foreløpig har jeg ingen sikre svar på hva dette bildet er eller gjør, men motivene later til å knytte tungt an til verdens undergang. De illustrerer imidlertid ikke teksten, og de hentes heller ikke inn i gjennomgangen av kartet. På den annen side har denne presentasjonen en tyngre patos enn Ain kurze Auslegung og avslutter med et avsnitt som understreker igjen og igjen at det som skal fortelles i det videre, om alt som finnes i Norden, er underlig og sjeldent, at det er «frembde und wahrhaffte Wundersachen», altså fremmede og sannferdige undre eller underligheter. Det er som om denne forklaringen glir over i en oppfordring til å lese hele boken som en beretning om undre og forundring,
7
Jf. f.eks. Borchert og Waterman 2017.
8 Disse ulike havmenneskene finnes også i det populære 1400-tallsverket Hortus sanitatis, men de inngår ikke i noen apokalypsesammenheng der.
74