oversikt over norske utgivelser registrert i Norsk Bog-Fortegnelse 1814– 1847 (Nissen 1849, 196).30 De omtalte emneinndelingene er alle for omfattende til å kunne benyttes direkte ved denne analysen. Jeg har derfor valgt å fordele materialet på seks emnekategorier, samt en diversegruppe. Denne inndelingen innebærer at de klassiske fagdisiplinene filosofi, medisin og rettsvitenskap ikke er behandlet som egne emnekategorier. Filosofi er slått sammen med teologi, siden en stor del av de filosofiske utgivelsene dreier seg om praktisk filosofi (etikk), som ofte kan være vanskelig å skille fra de mange utgivelsene om kristen etikk og moral. Medisinsk litteratur er vanligvis basert på naturvitenskapelig kunnskap, og er derfor naturlig å slå sammen med naturvitenskap. Rettsvitenskap er plassert i kategorien «samfunn og politikk», fordi rettsvitenskapen på et overordnet nivå kan betraktes som en samfunnsvitenskap. Historie og geografi er samlet i én gruppe. Teknologi og håndverk er slått sammen med landbruk. Begrepet «skjønnlitteratur», slik det blir brukt i den moderne distinksjonen mellom fiksjon og sakprosa, var ikke i alminnelig bruk på 1700-tallet. Johan Samuel Ersch brukte i sin klassifikasjon «Schönen Kunste» som en hovedkategori (Ersch 1822). Martinus Nissen bruker så seint som i 1849 betegnelsen «Skjønne Videnskaber» (Nissen 1849). Jeg har på denne bakgrunn valgt å plassere skjønnlitteratur (fiksjonslitteratur) i én gruppe sammen med litteraturhistorie, filologi, estetikk og kunstvitenskap. På grunnlag av bøkenes tittel og annen bibliografisk informasjon har jeg foretatt en skjønnsbasert emnebestemmelse av hver enkelt utgivelse og plassert den i en av de seks emnekategoriene: teologi/filosofi, samfunn/politikk, historie/geografi, språk/litteratur (dvs. skjønnlitteratur)/kunst, naturfag/medisin, teknologi/håndverk/landbruk. Diagrammet i figur 7 viser at teologien var den desidert største emnegruppen helt fram til 1780-årene, da den ble forbigått av «samfunn/ politikk». Dette må anses som det mest overraskende funnet i denne analysen, særlig sett i sammenheng med Nissens analyse av norske
30 Nissen deler inn litteraturen i 14 kategorier.
156