NæringsRapport nr. 1 - 2016

Nr. 1 – 2016

NORDNORSK NÆRINGSBLAD

28. ÅRGANG

Milepel for nordnorsk reiseliv Nordnorsk reiseliv har passert grensen på tre milliarder kroner i omsetning. Hurtigruten ikke medregnet. Næringsrapports analyser viser at dette skjedde allerede i 2014, og alt tyder på at 2015 ble enda bedre.

Side 18

Foto: Privat

Strategens Melkøya – stabil diagnose pengemaskin Strategisk markedssjef JohnSteve Linløkken i NordNorsk Reiseliv peker på nye megatrender, stiller diagnose på reiselivet og skriver ut resepter til næringen.

INTERPRESS 1277-01 PRESS 1277-01

Side 37

Med bestefar til topps

Norge eksporterte i 2015 naturgass for 228 milliarder kroner, 28,2 milliarder mer enn for råoljen. Bidraget fra Melkøya tilsvarte mer enn 10 milliarder kroner og et halvt års kraftforbruk i Norge, 61,6 TWh. Side 16

Jim Eides selskap, Event Lofoten, vokser voldsomt.

Han går nye veier for å oppnå suksess.

Bl.a. tar han på seg bestefars klesdrakt.

Side 26

Kr. 40,-

RETURUKE RUKE v 18

v 18

v 18

INTERPRESS 1277-01

RETURUKE

FORCE Technology Arctic kompetanse og teknologiutvikling i Nord

Ved våre kontorer i Harstad, Tromsø og Hammerfest teller vi i dag 15 kompetente medarbeidere.

FORCE Technology Arctic har mer enn 25 års erfaring og har spesialkunnskap innen olje og gass, maritim og bygg og anlegg.

Vår kompetanse omfatter teknisk tilstandstyring, NDT inspeksjon, sertifisering av sveisere og prosedyrer, inspeksjon for klassing av skip og inspeksjon av stålkonstruksjoner for bygg.

www.forcetechnology.no | Telefon: 99 54 31 90 | E-post: fta_info@force.no

KLIMAAVTALEN

2

Nr. 1–2016

Grip sjansen, ta lederrollen Torstein Indrebø, Generalsekretær i International Gas Union (IGU) 20072014.

Det var fornøyde forhandlere som kom hjem fra Paris med en global klimaavtale i kofferten. Etter mange års innsats klarte 195 nasjoner, med god hjelp fra et aktivt fransk diplomati, president Barack Obama og hans kinesiske kollega, Xi Jinping, å dra i land en historisk avtale.

TORSTEIN INDREBØ, IGU

COP21 var som vanlig et gigantisk mediashow der «alle» skulle vise sin interesse for klimasaken, inkludert politikere, industriledere, filmstjerner og all slags A- og Bkjendiser. Avtalen har, som forventet, ikke bindende klausuler om utslippsreduksjoner, men vil likevel være et historisk skifte i klimasammenheng. Det er derfor grunn til å gratulere alle involverte da det vil bety kraftig økt fokus politisk og industrielt på renere energi og lavere utslipp av klimagasser i årene fremover.

Energiproduksjon og -bruk står for to tredeler av de menneskeskapte klimagassutslippene. Derfor bør avtalen føre til mer fornybar energi, gass og kjernekraft på bekostning av kull. Men målene om lavere utslipp av klimagasser og to-graders målet må balanseres mot de 17 globale bærekraftsmål (SDG) som ble vedtatt noen uker før Paris-konferansen av de samme landene i FNs generalforsamling.

Bærekraftmålene erstatter de tidligere tusenårsmålene (MDG), og blant de reviderte målene er også tilgang på energi.

Mer enn en milliard mennesker mangler dette i dag, og det forventes en befolkningsvekst på ca 2 milliarder hovedsakelig i u-land frem mot 2040. Energitilgang er kommet inn som et eget mål i erkjennelsen av at dette er helt avgjørende for sosial og økonomisk utvikling.

Det vil gi økt globalt energiforbruk.

Målet om reduserte utslipp og økt energitilgang bør være godt nytt for gassindustrien som kan gi viktige bidrag både innen klima, økonomisk utvikling og sysselsetting.

Dette fordrer utvidet samarbeid med politiske myndigheter og FNinstitusjoner. Industrien må aktivt ta utfordringene som ligger i disse vedtakene: Gass bør øke sin andel i en voksende kraftsektor. Økt gassandel med utfasing av kull er fortsatt den

raskeste og billigste måten å redusere utslippene på. Nye pris- og samarbeidsmodeller må utvikles slik at gass blir konkurransedyktig med kull i el-produksjon slik man har klart det i USA. Der har tilgangen på skifergass presset prisene og ført til at gass har økt sin andel av industri- og kraftmarkedet.

Gassproduksjonen bør økes i land med høyt forbruk av egenprodusert kull. Importert gass vil sjelden være økonomisk attraktivt i forhold til egenprodusert kull.

Her må nasjonale myndigheter sørge for politiske rammevilkår som inviterer til investeringer i leting og produksjon av gass. I mange land er kunstig lave priser på gass til hinder for dette. Partnerskap mellom nasjonale og internasjonale selskaper vil gi raskere kompetanseoverføring på tvers av landegrensene.

Arbeidet med introduksjon av karbonprising må videreføres for å fremme bruk av lavkarbon energi og gass. Globale ordninger må på plass for å unngå karbonlekkasje over grensene som gi urimelige konkurransefortrinn og tap av arbeidsplasser.

Konsepter for kombinasjon gass/ fornybar (vind, sol) må forbedres kommersielt og teknisk slik at det blir attraktivt å investere i gasskraftkapasitet som back-up. Ethvert moderne samfunn må ha

CARBON CAPTURE: Karbonfangst og lagring, kjent som CCS, må videreutvikles, skriver kronikkforfatteren.

sikker energiforsyning 24/7. Inntil kostnadseffektive løsninger for lagring av elektrisitet er tilgjengelige, må vind- og solenergi ha back-upløsninger.

Karbonfangst og -lagringsteknologien (CCS) må videreutvikles og brukes på bred basis for å nå klimamålene. Dette krever tett samarbeid mellom industri og myndigheter.

En viktig driver for det globale energibildet og kanskje den viktigste på kort sikt, er helseaspektet.

Med økt urbanisering blir luftforurensing kritisk, særlig i de største byene. Det ser vi ikke bare i Kina og India, men også i OECD-området.

Gass er nesten helt fri for partikler når den brennes. International Gas

Union (IGU) la frem en rapport under COP21 som viser hvordan økt bruk av gass kan bidra til bedre luftkvalitet gjennom store reduksjoner av klimagasser, blyholdige gasser og partikler (www.IGU.org).

Men gassindustrien kan ikke vente på initiativ fra myndighetene. De store selskapene har ressurser og kompetanse til å ta en ledende rolle for sikre implementering av både klimamål og en bærekraftig utvikling. Så grip sjansen, ta lederrollen.

Tiden er nå inne for at gass blir akseptert som en del av løsningen på verdens energiutfordringer.

Gassindustrien bør derfor styrke sitt samarbeid med FN og myndigheter globalt og nasjonalt.

Foto: Øyvind Hagen, Annette Westgard, Norsk Hydro / Statoil | istock.com | 10678_DNB_tgs

EN GLOBAL ENERGIBANK DNB er en ledende global bank innen energi, basert på mer enn 40 års erfaring og fokus på langsiktige kunderelasjoner. Vi er til stede og tilgjengelig for kundene våre i de største «energi-hubs» globalt. Våre tjenester spenner bredt, fra det enkle til avanserte for bedrifter og virksomheter innen olje, gass og fornybar energi. Vi er mer enn 120 personer med spisskompetanse innen energi, som ønsker å bidra med rådgiving og gode finansielle løsninger.

Vil du vite mer, kontakt våre bedriftskundeavdelinger i Mo i Rana, Sandnessjøen, Bodø, Harstad, Tromsø og Alta.

dnb.no/bedrift

10678_M35B_Annonse_petroleum_energi_Nordområdet_0115_tgs.indd 1

26.01.15 09.28

LEDER

Nr. 1 – 2016

3

Opptur og paradokser i reiselivet Mye bra skjer i nordnorsk reiseliv for tiden, men det er også noen store paradokser.

Sakte, men sikkert klarer reiselivsbransjen å redusere den store tomheten som hver vinter brer seg over næringen og får mange aktører til å gå i dvale. Tomheten har vært både fysisk og mentalt. Fysisk fordi turistene ikke har oppsøkt verken Norge eller Nord-Norge om vinteren. Mentalt fordi mange har sett på vintertomheten som noe uunngåelig og innstilt seg på lav aktivitet eller null aktivitet om vinteren.

Noen har imidlertid aldri funnet seg i denne tilstanden og jobbet utrettelig for å gjøre landsdelen attraktiv for tilreisende også i den årstiden da sola holder seg permanent under horisonten og snøen legger seg over store deler av landskapet. De første iherdige vinteroptimistene i reiselivsnæringen er blitt pensjonister. De som overtok deres uttrettelige arbeid er i ferd med å overlate sine posisjoner til den generasjonen som i dag er på høyden i vitalitet og pågangsmot.

I denne generasjonen finnes det gründere, bedriftsledere, organisasjonsmennesker og menige tjenesteytere som ikke engang streifer tanken om at vintertid er stillstand.

De fremstår som levende bevis på at vinteroptimistene er i ferd med å vinne definisjonsmakten over hva som er mulig. Hver dag får turister oppleve vinterlandskapet på hundesleder, snøscooter, toppturer på ski eller fra Hurtigruten eller andre cruiseskip. Nordlyset er i ferd med å ta av som turistattraksjonen.

Når man ser at enkelte lykkes også om vinteren, følger andre

Høy kvalitet er attraktivt for kjøpesterke mennesker. Vi registrerer at ledelsen i Hurtigruten er seg dette svært bevisst. Deres filosofi er at Hurtigruten tjener på at passasjerene deres også kan få tjenester av høy kvalitet når de går i land langs kysten. Selskapet har derfor tatt en lederrolle i å samarbeide med og utvikle kystens små opplevelsesbedrifter. Det er bra.

I VILLMARKEN: Til villmarksleiren Tamok i Troms fylke arrangerer Lyngsfjord Adventure AS opplevelsesutfart for betalingssterke turister som får oppleve nordlys og nordnorsk vinternatt. Selskapet Lyngsfjord Adventure er igangsatt av aktører som fremstår som levende bevis på at vinteroptimistene er i ferd med å vinne definisjonsmakten over hva som er mulig å få til.

etter – og næringen vokser. Eksempelets makt er stor. Økt aktivitet om vinteren smitter over på sommeraktivitetene og gjør dem mer vitale. Det igjen gir positive

Når bedriftene sliter med å få overskudd selv i år da etterspørselen etter tjenestene deres virkelig tar av, er det noe som virkelig er feil virkninger påfølgende vinter. Det øker behovet for flere sysselsatte i næringen. Økonomien vokser.

Enkeltbedrifter vokser. Folk og bedrifter får mer erfaring. De blir dyktigere. Trenden peker oppover.

2015 ble et rekordår for reiselivsnæringen. I den store reiselivsdek-

ningen i denne utgaven av Næringsrapport dokumenteres det at optimismen er der. Barometeret til Innovasjon Norge varsler at 2016 skal bli enda bedre.

Vi må imidlertid ikke glemme at næringen reiser seg fra et lavt nivå. Det er langt igjen til toppen.

Reiselivsnæringen sliter fremdeles med store sesongmessige downperioder selv om den har klart å utjevne sesongen noe. Et stort paradoks er at næringen sliter med inntjeningen selv i rekordårene 2015 og 2016. Det er mye å forbedre. På bedriftsplan må – og vil – de bli bedre på produktutvikling, markedsføring, organisering og samarbeid. I denne utgaven av Næringsrapport bringer vi flere eksempler på hvordan bedrifter har begynt å samarbeide. Men også på hvordan de klarer å kutte

kostnader ved å drive smartere, slik blant annet Bussring har fått til.

Riktig prissetting er en kunst i seg selv. Når bedriftene sliter med

De fremstår som levende bevis på at vinteroptimistene er i ferd med å vinne definisjonsmakten over hva som er mulig å få til overskudd selv i år da etterspørselen etter tjenestene deres virkelig tar av, er det noe som virkelig er feil. Vi har en mistanke om at mange har en jobb å gjøre når det gjelder å få til riktig prising, men også med å vri tjenestene sine over i en mer lønnsom retning.

Samarbeid på tvers i næringen og mellom næringsliv og myndigheter er også viktig. Det blir spennende å følge med på pilotprosjektene bransjen har satt i gang i Kirkenes, Harstad og Bodø, der man helt ned på detaljplan, og gjennom hele verdikjeden, skal se hva som må til for å få flere betalingsvillige turister til Nord-Norge.

Næringen har likevel et strukturproblem. Det er flott at mange enkeltmennesker tar initiativ og starter sin lille opplevelsesbedrift, men nettopp opplevelsesbiten av reiselivsbransjen trenger noen større lokomotiver. Det mangler i dag. Hvis bransjen bare blir bestående av små en, to- og tremannsbedrifter, blir den slave av større aktører som hoteller og cruiserederier som Hurtigruten. Selv om både Hurtigruten og hotellbransjen har økonomisk interesse i at deres gjester får gode opplevelser i Nord-Norge, har de en annen primærinteresse. De skal først og fremst frakte/innkvartere mennesker. Klarer vi å få frem noen større selskap på opplevelsessiden, vil de på en helt annen måte enn i dag få fortgang i utviklingen.

INNHOLD NR. 1 – 2016 Grip sjansen, ta lederrollen ...........................2

Få turist-bønder i Finnmark.........................24

Klar for storsatsing ......................................43

Opptur og paradokser i reiselivet ..................3

Seljevolds tips til gårdbrukere .....................25

Snart klar til avlusing ...................................44

Reiselivsmann med populær bestefar .........26

Ferske 4,47 mill. til Vintertroms ..................45

Eksportverdi på 228 milliarder kroner..........4

Flere vil ha opplevelser ................................27

Pengepotter til bedrifts-fødsler og

Resultater fra letinga etter olje og gass ........8

Kastet seg rundt ...........................................27

skattejakt ......................................................46

Gasnor satser i Nord-Norge .........................10

Tromsøs hotellkapasitet økte med 30 % ......28

Solgte naturgass for 2 849 millioner............11

Plusser og minuser ......................................29

Lovende prosjekter .......................................47

LNG-markedet fortsatt umodent .................11

Nord-Norges spesielle turistbedrift ............30

Gassmotorvei på plass .................................12

Bransjen som domineres av

Utvidelsen ved Nyhamna ..............................13

Nordland-selskaper .....................................31

Prisene jevner seg ut ....................................14

De store kjedene ...........................................34

Stabil pengemaskin ......................................16

Vil ta mer av reiselivet ..................................35

Største og mest lønnsomme

Trekker turister til Skandinavia ...................36

virksomhet i Nord-Norge .............................17

Altmuligbedriften .........................................36 Bransje i økonomisk stillstand .....................37

Rekordår .......................................................18

Megadriverne i reiselivet..............................37

Høydepunkter i 2015 .....................................18

I rute med hurtig utvikling av turismen .......38

Bransjeglidning ............................................19

Uutnyttet potensial .......................................39

Fly: Tromsø på 4. plass .................................19

Betydd enormt mye ......................................39

ISSN 0801-0625

Leiv Berg ansvarlig redaktør

Wilsgård og Villa har funnet sammen ..........48

Utgiver:

Helt ny opplevelse i Kjøllefjord.....................49

Adresse:

Mer attraktiv .................................................49 Ny og uavhengig............................................50 Industriklynge vokser frem i Hammerfest...50

NæringsRapport AS Grønnegt. 32, 4. etg.

Postboks 1166 9262 Tromsø Telefon: 917 37 089 Telefax: 776 39 051 Hjemmeside: www.nrapp.no

– Trygghet for hele regionen ........................51 Hva er Offentlig Privat Samarbeid (OPS)? ...52

Markedskonsulent:

Dag Danielsen: dag@nrapp.no

Journalister:

– Landsdelens største nybilforretning .........54

Terje Aurdal: aurdal.terje@gmail.com Geir Bjørn Nilsen: geir.nilsen@vkbb.no Knut Ørjasæter: knut@nrapp.no Jonas Ellingsen: jaellingsen@gmail.com

En milepæl i stein .........................................55

Abonnement:

– En brannstasjon er et «signalbygg»..........53

Et standard bygg med mange finesser ........56

Nord-Norge best i landet..............................20

Suksess med Anne bak rattet ......................57

Den nordnorske turisten ..............................20

Jakolas 8 håp ................................................40

– Nye Narvik torv blir et løft for byen ...........58

Betyr enormt for bygdene ............................22

Norinnova Invest AS .....................................42

Seksjonssameiet «Det 4. hjørnet» ...............60

Lykkes med kombinasjonsdrift ....................23

Nytt såkornsfond ..........................................42

Rana kommune investerer tungt i

Nordnorske bønder satser på reiseliv .........24

Utvider lageret ..............................................42

omsorg og trivsel ..........................................62

Telefon: 400 52 882 eller Epost: abonnement@nrapp.no Årsabonnement: Kr. 600,-

Produksjon:

Layout: refuse.no

ENERGI OG GASS

4

Nr. 1–2016

Norsk salg av naturgass i 2015:

Eksportverdi på 228 mill

ENERGI FRA BARENTS: LNG-salget til utlandet endte på 4,13 millioner tonn i 2015, eller ca. 5,6 BMC (se forklaring BMC i egen infoboks). Det inkluderer eksporten fra de tre mindre anleggene i Rogaland og Hordaland. Majoriteten av den norske kaldgassen produseres på og skipes ut fra Melkøya i Hammerfest, og i fjor dro LNG-tankerne så langt sør som til Argentina, øst til Kina og Taiwan og vest til USA. Snøhvit-anleggene er knyttet til en flerfase-rørledning på feltet. Gjennom røret går det gass- og væskestrøm i form av rikgass. Foreløpige produksjonstall fra 2015 antyder at det ble produsert 5,8 milliarder kubikkmeter naturgass fra feltene. Det er kanskje på grensen av hva anlegget i Hammerfest kan ta imot. Bildet fra Melkøya illustrerer ny utskipning med tankskip og nedkjølt gass fra Snøhvit-feltet til mottakerterminal og land. Foto: Helge Hansen, Statoil

For femte året på rad leverer den norske «gassmaskinen» godt over 100 BCM tørrgass og LNG gjennom rørledninger og ombord på skip. I perioden fra 1. januar til og med 31. desember i fjor leverte de norske selskapene som har gass å selge totalt 115 BCM naturgass, eller om lag 1265 TWh gassenergi til 30 land i verden.

Jovisst trenger verden energi – mye, ren og med høy regulariet. Aldri før er det levert mer tørrgass fra norsk sokkel til det kontinentelle Europa og Storbritannia. Til sammenlikning eksporterte vi råolje

for 199,8 milliarder kroner i 2015.

I 2015 ble det innenfor gasstransportselskapet Gasscos operatørskap transportert 108,4 milliarder standard kubikkmeter gass (BCM) fra om lag 30 gassprodusende felt til mottaks-terminaler i Tyskland, Belgia, Frankrike og Storbritannia.

Det er en økning på hele 7 milliarder Sm3 sammenlignet med 2014.

Utenfor Gasscos operatørskap ble ca 1,1 BCM tørrgass ekportert i fjor. Prosessert rikgass transporteres blant annet via rørledning fra Alvheim til rørledningssystemet Scottish Area Gas Evacuation (SAGE) på britisk sokkel.

– Tilgjengeligheten for å levere gass i transportsystemet var på over 99

prosent i 2015. Over 30 prosent av den norske gasseksporten skjer via prosessanlegget på Kollsnes.

Utnyttelsen av kapasiteten ved gassanlegget i Øygarden i Hordaland har vært rekordhøy i 2015, sier den nye Gasscosjefen, Frode Leversund.

transportsystemet for norsk gass slik at kundene i Europa har trygge og pålitelige gassleveranser. i 2015 ble det oppnådd en gjennomsnitt-

lig regularitet for transportsystemet på 99,38 mot 99,92 prosent i 2014. i 2015 ble det også satt en rekord i transportnettet; i løpet av

FORSYNINGSBASEN

FOR BARENTSHAVET!

Døgnrekord på 365,3 MSm3 Helstatlige Gassco har som mål å drive det integrerte

Garanterte vinteropplevelser!

Med fiber fra Alta Kraftlag går du ikke glipp av årets store sportsbegivenheter eller favorittserien!

Vi tilbyr følgende tjenester: HAVNESERVICE • Lasting og lossing av skip og biler • Intern transport • Kran-/lifttjenester • Sammenstilling av enheter • Bulkhåndtering • Bunkersleveranser

TEKNISKE TJENESTER • Preservering • Løfteteknisk kontroll

TERMINALTJENESTER • Varehotell • Varemottak • Kontroll • Lagring • Fortolling • Pakking • Lastesikring • Vareforsendelser

EIENDOM • Utleie av lagerbygg, kontorer og utearealer • Kundetilpassede løsninger

RIGGVEDLIKEHOLD • Kaier/arealer tilpasset riggvedlikehold

PERSONELLUTLEIE • Administrasjon • Materialadministrasjon • Lagertjenester • Materialkoordinatorer for boreog driftsforsyning • Prosjekt- og logistikkoordinatorer • Helikopterkoordinatorer

Havneveien 50, 9610 Rypefjord.

Tlf 78 42 17 00. www.polarbase.no

ENERGI OG GASS

Nr. 1–2016

5

lliarder kroner STERKT BIDRAG: Olje- og energiminister Tord Lien kan i det minste glede seg over at noe i petroleumssektoren går bra; i 2015 eksporterte Norge 115 BCM naturgass til en Verdi av 228 milliarder kroner, opp 17 milliarder kroner fra 2014, fordelt på tørrgass med 217 milliarder kroner og LNG med 10,6 milliarder kroner. Til sammenlikning solgte vi råolje for 199,8 milliarder kroner.

Foto: OED/Scanpix

døgnet 22. november ble det levert hele 365,3 millioner standard kubikkmeter (MSm3). i 2015 ble det solgt 117,2 milliarder Sm³ gass (115 milliarder Sm3 40 megajoule gass). Dette er 8 milliarder Sm³ mer enn i 2014.

Nivået på gassalg er vanskelig å forutsi, selv på kort sikt. Det faktiske salget i 2015 ble sju prosent høyere enn hva vi anslo på samme tid i fjor.

Det skyldes blant annet markert høyere etterspørsel etter gass fra Europa, skriver Oljedirektoratet i sin oppsummering av sokkelåret.

Hvem kjøper den norske tørrgassen?

Normalt er det 11 europeiske land (10 EU-land + Sveits) som kjøper den norske tørrgassen som transporteres gjennom eksportnettet og videre i det europeiske transmisjonsnettet på land. Men siden

våren 2014 har ikke de eksporterte volumene brutt ned på enkeltland vært tilgjengelige. Men ved de ulike Gassco-opererte mottaksterminalene i Tyskland (2), Storbritannia (2), Frankrike og Belgia ble det i løpet av året importert 108,4 BCM tørrgass.

Størst var eksporten fra norsk sokkel til Tyskland, som i Emden og Dornum mottok 48,3 BCM tørrgass. Ved de to terminalene i St. Fergus i Skottland og Easington i England ble det tatt i land 29,5 BCM, mens anleggene i Zeebrugge i Belgia og Dunkerque i Frankrike ble importert henholdsvis 14,1 og 17,2 BCM norsk gassenergi. Ved gassterminalen i Esbjerg i Danmark ble det innført 485 millioner kubikkmeter, eller 0,485 BCM gass fra norsk sokkel.

Tørrgass for 217 milliarder NOK I løpet av 2015 ble det solgt tørrgass for 217 milliar NOK, som er nærmere 8 milliarder NOK mer enn i 2014. Snittprisen på årsbasis endte på 1,98 NOK per kubikkmeter. Tyskland tollklarerte norsk tørrgass for 95 milliarder NOK, UK for 59 milliarder, Frankrike for 34, Belgia for 28 milliarder NOK, mens de 485 millionene Sm3 som ble tatt i land i Danmark, genererte

945 millioner NOK i eksportinntekter.

Bra trøkk på melkøya LNG-anleggene på Melkøya fortsetter de stabile leveransene, og i 2015 mottok hele 18 ulike land kaldgass fra Snøhvit-Melkøya.

Samlet LNG-eksport i fjor var 4,13 millioner tonn, eller ca 5,6 BCM, som inkluderer eksporten fra de tre mindre anleggene i Rogaland og Hordaland.

LNG LNG, Liquefied Natural Gas – er flytende naturgass som hovedsakelig består av metan, det fineste gassproduktet som finnes, samt også noe etan, hydrokarboner og nitrogen. For at gassen skal kondensere må den kjøles til under – 160 grader C. Volumet reduseres da ca. 600 ganger, og muliggjør effektiv transport og lagring.

LNG blir hovedsakelig benyttet for å forenkle frakt av gass over store avstander. Dette gjøres i spesialbygde gasstankskip. På ankomstterminalene regasifiseres LNGen og sendes inn i gassrørnettet eller til lokal industri eller gasskraftverk.

Mindre mengder LNG kan også distribueres videre med tankbiler til lokale brukere, f.eks. gassdrevne skip eller kjøretøy.

På Melkøya ved Hammerfest finnes Europas eneste storskalaanlegg for produksjon av LNG. Gassen kommer fra Snøhvitfeltet i rørledning, og LNG skipes ut til kunder i verden.

Operatøren er Statoil.

Melkøya produserte 57,5 TWh LNG i 2014. Det utgjør ett halvt års forbruk av elektrisk kraft i Norge. Den totale produksjonen av LNG, kondensat og LPG-mix var 65 TWh. Det finnes også mindre produksjonsanlegg på følgende steder, Kollsnes (Gasnor) Snurrevarden på Karmøy (Gasnor) og Risavika (Skangass).

BCM Eng. Billion cubic meters, eller milliard standard kubikkmeter (Sm3), er en amerikansk og internasjonal måleenhet for naturgass, tilsvarer om lag 11 TWh (terrawatt) i energimengder, og 900 000 tonn råolje.

Norges eksport av ca 100 BCM naturgass i 2008 tilsvarer eksempelvis rundt 1100 terrawattimer.

6

ENERGI OG GASS

Nr. 1–2016

BUNKRER LNG: Arctic Princess forlater Melkøya med ny gasslast. Foto: Helge Hansen, Statoil

LNG som i sin helhet eksporteres til Sverige og Danmark.

Det meste av den norske kaldgassen produseres på og skipes ut fra Melkøya i Hammerfest, og i fjor dro LNG-tankerne så langt sør som til Argentina, øst til Kina og Taiwan og vest til USA. Snøhvitanleggene er knyttet til en flerfaserørledning på feltet. Gjennom røret går et gass- og væskestrøm i form av rikgass.

LNG-anlegget på Melkøya

OVERTOK ETTER BJORDAL: Frode Leversund er toppsjef i Gassco.

Foto: Gassco

Foreløpige produksjonstall fra i fjor antyder at det ble produsert 5,8 milliarder kubikkmeter naturgass fra feltene. Det er trolig helt på grensen av hva anlegget kan ta imot.

LNG for 10,6 milliarder Lavere priser for norsk gass i 2015 kom neppe uventet på skiperne i gassnettet. Men også LNG-selgerne så et betydelig fall i prisene i løpet av året og samlet ble det omsatt kaldgass for 10,6 milliarder NOK i fjor, mot 14,2 milliarder i 2014.

MERE TØRRGASS: Ved Gasscos mottaksanlegg i Easingston i England ble gassen fra Ormen Lange-feltet importert i fjor. De to terminalene i England og Skottland tok imot 29,5 BCM norsk tørrgass i fjor. Det var en økning på hele 8 BCM fra 2014, som endte på 20,5 BCM. Foto: Gassco

Snittprisene for et tonn nedkjølt naturgass var 2 575 NOK i fjor, mot 2 630 NOK i 2014. Regnet om til kubikkmeter betyr det at

snittprisen for kaldgass i praksis ble 1,90 per kubikkmeter, og lavere enn for naturgass levert i gassform.

– Eksportverdien for naturgass utgjorde i desember 19,8 milliarder kroner. Vi sendte fra oss 10,6 milliarder standard kubikkmeter naturgass i gassform. Til tross for noe høyere eksportvolum i år, dempet redusert pris volumeffekten sammenlignet med desember 2014, skriver SSB i sin månedsrapport for desember. Den stipuerte snittprisen på en kubikkmeter tørrgass og LNG gjennom hele året endte på 1,98 NOK, mens den altså i følge SSB hadde falt til 1,83 NOK for tørrgass og lå på 2 100 NOK per tonn LNG, som tilsvarer kun 1,55 per Sm3 naturgass. Altså et betydelig fall mot slutten av året.

Høyenergi fra Norge I følge Oljedirektoratet har naturgassen som transporteres til UK og kontinentet i rørledninger et energiinnhold på 40 Megajoule i brutto brennverdi, på norsk ca 11,11 kWh per standard kubikkmeter (Sm3).

Samlet leverte tørrgass og LNG i løpet av fjoråret hele 1 265 TWh gassenergi til de europeiske kjøperne.

Regnet om i norske vannkraftår på 125 TWh vil det i praksis si at norsk naturgass leverte 10 vann-

Naturgass 2015

(inkludert LNG) 115 BCM Eksportinntekter på 228 mrd. NOK Snittpris 1,98 NOK/Sm3 Energieksport 1 265 TWh

Kaldgass LNG

SOLID FRA MELKØYA: LNG-anleggene på Melkøya fortsetter de stabile leveransene, og i 2015 mottok hele 18 ulike land kaldgass fra SnøhvitMelkøya. Samlet LNG-eksport i fjor var 4,13 millioner tonn, eller ca. 5,6 BCM. Det tilsvarer mer enn ett halvt års kraftforbruk i Norge. 61,6 TWh. Ett årsforbruk i Norge er på 130 TWh.

5,6 BMC Eksportinntekter på 10,6 milliarder kroner (14,2 milliarder kroner i 2014) Snittpris 2015 kr 2 576 pr. tonn Energieksport: 61,6 TWh

ENERGI OG GASS

Nr. 1–2016

7

NORNE GAS TRANSPORT SYSTEM

Skarv

Bringing Norwegian gas to Europe

design by colours.no

STADIG MER GASS: Norsk eksport av gass er blitt mer enn tredoblet siden 1995, og det forventes ytterligere økning av gasseksporten i årene som kommer. Transportsystemet for norsk gass består av prosessanlegg, plattformer og rørledninger som leverer gassen til mottaksterminaler på det europeiske kontinentet og i Storbritannia. Over 50 store og små produksjonsfelt på norsk sokkel er tilknyttet transportsystemet. Gassco har operatøransvaret og styrer gasstrømmene gjennom nettverket av rørledninger og frem til markedet.

I dag stopper rørnettet i Norskehavet.

Illustrasjon: Gassco

Njord

www.gassco.no

T

FORNØYD: Driftsdirektør Knut Gjertsen har grunn til å være fornøyd med utviklingen på Melkøya.

Foto: Finnmark Dagblad

K LIN K LIN EN

EN

P AM

MP

TA

LANGEL

ED NO

RTH

Gjøa

Valemon

kraftår i 2015. Verdt å merke seg er også at importen av norske gass økte ved samtlige mottaksterminaler i UK, Tyskland, Belgia og Frankrike. Mest økte importen til Tyskland.

Størst eksportverdi Det begynner å bli gammelt nytt at naturgass er større enn olje i norsk utenriksøkonomisk sammenheng.

Eksportverdien for LNG og tørrgass samlet endte på 228 milliarder NOK i 2015, opp 17 milliarder NOK fra i 2014.

Mens tørrgassen bidro med 217 milliarder NOK i eksportinntekter, var inntektene fra LNG-salget på 10,6 milliarder NOK. Eksportinntektene for råolje ble 199,8 milliarder NOK for hele 2015, altså nesten 30 millliarder mer for gass enn for råolje.

Gassco-operated systems at 2014 PIPELINE

LA

NG

EL

ED

SO

UT H

Haltenpipe Norne Gas Transport (NGTS) Åsgard Transport Kvitebjørn Pipeline Statpipe rich gas Statpipe Statpipe Statpipe Zeepipe Zeepipe Zeepipe IIA Zeepipe IIB Europipe Europipe II Franpipe Norpipe Vesterled Oseberg Gas Transport (OGT) Langeled North (LLN) Langeled South (LLS) Tampen Link Gjøa Gas Pipe

FROM

TO

LENGTH

DIAMETER

Heidrun Norne Åsgard Kvitebjørn Statfjord Kårstø Draupner S Heimdal Sleipner Sleipner Kollsnes Kollsnes Draupner E Kårstø Draupner E Ekofisk Heimdal Oseberg Nyhamna Sleipner Statfjord Gjøa

Tjeldbergodden Heidrun Kårstø Kollsnes Kårstø Draupner S Ekofisk Y Draupner S Zeebrugge Draupner S Sleipner Draupner E Dornum/Emden Dornum Dunkerque Emden St Fergus Heimdal Sleipner Easington FLAGS FLAGS

250 km 128 km 707 km 147 km 308 km 228 km 203 km 155 km 813 km 38 km 299 km 301 km 620 km 658 km 840 km 440 km 360 km 109 km 627 km 543 km 23 km 131 km

16” 16” 42” 30” 30” 28” 36” 36” 40” 30” 40” 40” 40” 42” 42” 36” 32” 36” 42” 44” 32” 28”

Total

7928 km

Onshore facilities:

Kårstø gas processing plant, Norway Kollsnes gas processing plant, Norway Emden receiving terminal, Germany Dornum receiving terminal, Germany Dunkerque receiving terminal, France Zeebrugge receiving terminal, Belgium St Fergus receiving terminal, UK Easington receiving terminal, UK

Råoljeprisene har falt dramatisk og i 2015 ble gjennomsnittsprisen per fat 425 NOK, mot 610 NOK i 2014. Eksporten av råolje økte for øvrig med 1,6 prosent i 2015. i Oljedirektoratets prognoser for de ulike sokkelproduktene til og med 2020, ventes først en nedgang i gassproduksjonen i inneværende år til 106,6 BCM, men stigende til 111 BCM i 2020.

Men som OD også skriver; det er vanskelig å forutsi fremtidige eksportvolumer. i 2015 var det åpenbart betydelig etterspørsel etter den norske gassen i Europa.

Riser/compressor platforms: Draupner S/E Heimdal Riser

CAPACITY (Mscm/d) 7.0 mill 7.0 mill 70.4 mill 26.5 mill 25.6 mill 21.1 mill 44.4 mill 30.7 mill 42,2 mill 55.0 mill 77.0 mill 75.0 mill 45.7 mill 71.9 mill 54.8 mill 32.4 mill 38.9 mill 35.0 mill 74.7 mill 72.1 mill 25.0 mill 17.8 mill

Zones and tarrifs

Gassled is divided into areas, with fixed tariffs for transport and/or processing within each of these.

Gassled area A:

Statpipe rich gas

Gassled area B:

Åsgard Transport rich gas

Gassled area C:

Kårstø processing plant

Gassled area D:

Dry gas, including platforms and receiving terminals

Gassled area E:

Kollsnes processing plant

Gassled area F:

Tampen Link Pipeline

Gassled area G:

Kvitebjørn Pipeline

Gassled area H:

Norne Gas Transport System

Gassled area I:

Gjøa Gas Pipe

Gassco operates one of the world’s most extensive and integrated transport systems for natural gas. This includes 7 928 kilometres of pipelines as well as platforms, processing plants and receiving terminals. Gassco works to ensure the best possible utilisation of the gas transport system. It also coordinates efforts to expand Norwegian gas transport capacity through the planning and development of new infrastructure.

The integrated gas transport system is owned by the Gassled joint venture. Please scan the QR-code for an interactive version of the map.

Har ledig kapasitet første ½ halvår 2016. Start planlegging av ditt vedlikehold NÅ.

Vi tilbyr alle typer mekaniske tjenester.

Ny hall Areal Bredde Lengde Tonnasje Port bredde

930 22 485 Leirvikåsen 43B, 5179 Godvik

1032 m2 24 m 43 700 16m

Ny kai Dybde Lengde

10 m 144 m

For nærmere informasjon og tilbud om våre tjenester, ta kontakt med: Arne K. Vestre, Daglig leder, tlf. 901 87 578, e-post: akv@frydenbo.no Harald Skavikmo, Driftsingeniør, tlf. 489 95 353, e-post: hs@frydenbo.no

www.frydenbo-loppa.no Skipsverftstjenester, konstruksjonsarbeid, maskinering, reparasjoner, service, vedlikehold, butikk og servicedeler til fiske- og fritidsbåter

GJESTESKRIBENT

8

Norsk sokkel:

Resultater fra letinga etter olje og gass I 2015 har det vært krig på det globale oljemarkedet.

Den har ført til et dramatisk fall i oljeprisen. Men pussig nok har letevirksomheten på norsk sokkel ligget på samme nivå i fjor som de foregående årene.

KÅRE WAHL, HAMMERFEST

Det kan ha sammenheng med at staten refunderer 78 % oljeselskapenes utgifter til leting på et felt før de eventuelt begynner å tjene penger på et funn.

Når et funn gjøres, kunngjøres resultatet av Oljedirektoratet. Det gis som et intervall for å antyde usikkerheten. Jeg har av praktiske grunner bare brukt midtpunktet når jeg har regnet ut summen av flere funn i et havområde. Videre vil boring avgrensningsbrønner føre til at tallene justeres noe. Det er et mylder av tall, men i all ho-

vedsak mener jeg at tallene under gir et riktig bilde av hva man har funnet av olje og gass på norsk sokkel de siste årene og ikke minst hvor funnene er gjort.

m3 olje og 11 milliarder m3 gass.

For å kunne vurdere tallene mens man leser kan man ha i bakhodet at Snøhvit inneholder 200 milliarder m3 gass og Goliat inneholder 30 millioner m3 olje.

I Nordsjøen ble det boret 24 brønner. 18 av dem var tørre. De 6 andre inneholdt 32 millioner m3 olje og 2 milliarder m3 gass.

I Norskehavet ble det boret 11 brønner. 4 av dem var tørre. De 7 andre inneholdt 15 millioner m3 olje og 18 milliarder m3 gass.

I Barentshavet ble det boret 8 brønner. 4 av dem var tørre/ulønnsomme. De 4 andre inneholdt 37 millioner m3 olje og 17 milliarder m3 gass.

2012 I 2012 ble det boret 26 undersøkelsesbrønner.

I Nordsjøen ble det boret 14 brønner. 10 av dem var tørre. De 4 andre inneholdt 29 millioner m3 olje og 22 milliarder m3 gass.

I Norskehavet ble det boret 8 brønner. 6 av dem var tørre/ulønnsom. De 2 andre inneholdt ingen olje, men 11 milliarder m3 gass.

I Barentshavet ble det boret 4 brønner. 2 var tørre/ulønnsomme.

De to andre inneholdt 45 millioner

Nr. 1–2016

10W

0

Arctic Europe Petroleum Resources

2013 I 2013 ble det boret 43 undersøkelsesbrønner.

2014 I 2014 ble det boret 45 undersøkelsesbrønner.

I Nordsjøen ble det boret 24 brønner. 15 av dem var tørre. De 9 andre inneholdt 12 millioner m3

Foto: www.okto.no

Et samfunn i utvikling og vekst

Unik infrastruktur og beliggenhet

Konkurransedyktig næringsliv

Fantastiske boforhold

Spennende arbeidsmarked Omfattende byggeog annleggsvirksomhet Arena for internasjonalt samarbeid.

Grenser mot Finland og Russland Internasjonal flyplass Isfri dypvannshavn hele året.

Utviklingsorienterte bedrifter Høyt servicenivå Variert fagkompetanse Grensesprengende!

Både urbant og familievennlig Regionens kulturhovedstad Engasjert befolkning.

olje og 7,5 milliarder m3 gass.

I Norskehavet ble det boret 8 brønner. 3 av dem var tørre. De 5 andre inneholdt 19 millioner m3 olje og 13 milliarder m3 gass.

I Barentshavet ble det boret 13 brønner. 6 av dem var tørre. De 7 andre inneholdt 46 millioner m3 olje og 30,5 milliarder m3 gass.

2015 I 2015 ble det boret 40 undersøkelsesbrønner.

Sør-Varanger Kommune www.svk.no

I Nordsjøen ble det boret 24 brønner. 15 av dem var tørre. De 9 andre inneholdt 8,4 millioner m3 olje og 12, 4 milliarder m3 gass.

I Norskehavet ble det boret 14 brønner. 8 av dem var tørre. De 6 andre inneholdt 8,5 millioner m3 olje og 19 milliarder m3 gass.

I Barentshavet ble det boret to brønner. Begge var tørre.

«Tørt» i Nordsjøen og Norskehavet?

Det som er påfallende ved disse tallene, er det store antallet tørre brønner i Nordsjøen og Norskehavet. Og, hvis man kan se alle funnene som inngår i summene, er det påfallende hvor små de aller fleste funnene er. Uten Johan Sverdrup hadde det sett stusslig ut i Nordsjøen. Man skal være forsiktig med å ekstrapolere disse tallene inn i framtida, men hvis tendensen de viser varer ved, lover de ikke godt.

Barentshavet I Barentshavet ser det bedre ut.

Oljefeltene Johan Castberg, Wisting Central, Gotha, Alta og Goliat

GJESTESKRIBENT

9 75

N

Nr. 1–2016

10E

20E

and Infrastructure

30E

40E

50E

60E

70E

80E

90E

Нефтяные ресурсы и инфраструктура Арктической Европы

N

70

65N

www.arctic-europe.com www.storvik.com The information in this map do not pretend to be accurate Design: Erling Storvik / Thomas Tostrup. Research: Arnfinn Orten © Copyrigth 2015 Storvik &Co - Version 1/2015

er relativt store, større enn feltene omtalt over i Nordsjøen og Norskehavet. Det er følgelig forståelig at oljenæringens øyne rettes mot Barentshavet. Gassfunnene utenom Snøhvit er mer beskjedne.

Det knytter seg spesiell interesse til det østlige Barentshav siden det stort sett er ukjent område. Men man kan merke seg at de to østligste brønnene som er boret på norsk sokkel, begge var tørre.

Vet vi så intet mer om mulighetene i Barentshavet uten å måtte bore?

Oljedirektoratet foretok i 2013 en seismikkundersøkelse i Barentshavet sørøst inn mot russegrensa. Det er på 44 000 km2. Undersøkelsen konkluderte med at man der kunne

forvente å finne 1,5 Goliatfelt med olje og et Snøhvitfelt med gass. Det er ikke mye å rope hurra for.

Videre skrev professor på Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, Jan Inge Faleide, i forskningsmagasinet Apollon i 2011 at man var sikre på at det for fem til ti millioner år siden var gode olje- og gassfelter i det sørvestlige Barentshavet.

Men så kom istidene. Da ble et én til to kilometer tykt lag med sedimenter skrellet bort. Dermed ble trykket mindre, gassen utvidet seg og presset mesteparten av oljen ut av feltene.

Inntil videre er det nok riktig å holde tunga rett i munnen når man skal si noe om hva som skjuler seg under Barentshavets bunn.

THE PORT TO THE BARENTS SEA - SUPPLY BASE FOR Prospective oil and gas activities • Logistic services in one place

Havneveien 5 9900 Kirkenes Tlf.: : +47 45 66 34 34 Mail: cvc@ccb.no www.kirkenesbase.no

NATURGASS

10

Nr. 1–2016

Gasnor satser i Nord-Norge Gasnor AS kjøper 49 prosent av narvikselskapet Naturgass Nord AS. Med base i Narvik skal de bygge opp en virksomhet som dekker hele Nordkalotten med naturgass.

tanse, tilgang på gass og løfteevne.

Dette er en viktig dag for transportknutepunktet Narvik, sier Roger Bergersen.

Tungolje ut, naturgass inn Det var for to år siden at det svenske jernmalmselskapet LKAB i Malmberget i Norrbotten bestemte seg for å teste flytende naturgass (LNG) som brensel i stedet for tungolje i sin produksjon av jernpellets. Dersom testperioden var positiv, kunne utvidet bruk av gass bli resultatet. Gasnor var svært fornøyde med å få testleveransene den gangen.

STEINAR ARNESON, G21

Etter en LNG-test ved LKABs gruver i Malmberget i Sverige det siste halvannet året, kan det bety gjennombrudd for Norges eldste distribusjonsselskap.

De to selskapene har i et års tid samarbeidet om leveranser av LNG til det svenske malmselskapet LKAB sin fullskalatest i pelletsverket i Malmberget i Norrbotten, forteller markedssjef i Gasnor, Svein Sund.

– Slik sett er det er naturlig å utvikle Narvik som utgangspunkt for naturgassleveranser for hele Nordkalotten. I Narvik er det aktuelt å bygge en større LNG-terminal.

Herfra kan videretransport til Norrbotten skje både med tankbil og jernbane, sier Sund.

– Vårt mål er distribusjon og salg av naturgass/LNG over Narvik.

Forholdene ligger naturlig til rette her, vårt konkurransefortrinn er logistikken, helårshavn og jernbane. Det har lenge vært arbeidet for å videreforedle svensk malm i Norge. Vi håper at malmen snart vil møte norsk gass i Narvik – og at vi får en reindustrialisering i regionen, sier Hans Ola Pedersen,

LNG-TERMINAL NARVIK: Gasnor-oppkjøpet i Narvik er et faktum; fra venstre Naturgass Nords leder, Hans Ola Pedersen, Fortes-sjef Roger Bergersen, Gasnor-sjef Eilef Stange, Gasnors markedssjef Svein Sund og Olaf Larsen, styreleder i Narvik-selskapet. Foto: Gasnor/Terje Næsje.

daglig leder i Naturgass Nord AS. Gassknutepunkt Narvik Gasnor AS og Naturgass Nord AS utfyller hverandre på en god måte, mener de to. Gasskompetanse og tilgang til verdensmarkedet møter en organisert lokal aktør med vilje og nettverk til satsning på å utvikle et nytt marked innen naturgass.

– I tillegg er Narvik godt plassert

NARVIK HAVN: I Narvik er det aktuelt å bygge en større LNG-terminal. Hit kan gass hentes i skip med lasteevne fra 7 til 15 000 m3 LNG. LNG kan bli fraktet fra f.eks. Rotterdam, Zeebrygge, Kolsnes eller Melkøya. LNG kan videretransporteres til Norrbotten både med tankbil og jernbane.

Forholdene ligger naturlig tilrette med hensyn til logistikk, helårshavn og jernbane.

geografisk som et naturlig fremtidig knutepunkt for en logistikk som kan forsyne hele Nordkalotten med naturgass/LNG, sier Hans Ola Pedersen.

Eier i Naturgass Nord AS er ForteNarvik, et Narvikbasert investeringsselskap som jobber for økonomisk vekst i regionen. Adm. direktør i ForteNarvik, Roger Ber-

gersen, sier at Gasnors inntreden er en viktig milepæl for Naturgass Nord og gir et løft for den videre satsningen.

– Her i regionen har vi via Naturgass Nord over flere år forberedt oss på distribusjon, markedsføring og salg av naturgass som energikilde. Til større virksomheter og i småskala. Et partnerskap med Gasnor gir oss industriell kompe-

Det Shell-eide selskapet med hovedkontor på Karmøy, så på LKABs beslutning som et gjennombrudd i arbeidet med å etablere en sterkere forsyningskjede for naturgass og renere energi i nordområdene.

Gasnor gjorde det samtidig kjent at selskapet ville samarbeide med det Narvik-baserte Naturgass Nord i testprosjektet. Leveransperioden begynte høsten 2014, og skal etter planen gå frem til våren i år.

I løpet av denne perioden er mindre volumer nedkjølt naturgass fraktet til Malmberget i Norrbotten i Sverige med tankbiler.

En av de viktigste grunnene til å skifte fra olje til naturgass er reduserte klimautslipp. CO2 utslippene minsker med 20-30 %, NOx med mer enn 90 % og svovelutslippene elimineres. I tillegg fjerner man partikkelstøvet.

NATURGASS

Nr. 1–2016

11

Solgte naturgass for 2 849 millioner De norske nedstrømsselskapene som selger naturgass i Norge gjennom rørnett og som LNG, solgte gass for 2 849 mill. NOK i 2014, går det frem av de seks selskapenenes regnskap for 2014.

Fire av selskapene kan vise til resultater i pluss før skatt, mens to av dem, LNG-produsenten Skangas

og Naturgass Møre også i 2014 ser røde tall på bunnlinja.

Skangas solgte mest av samtlige, hele 1 279 mill. NOK, men driftsunderskuddet endte på minus 213 mill. NOK. «Grand Old» Gasnor solgte tørt og kaldt for 918 mill.

NOK og kunne, som i 2012, vise til et solid resultat på 112 mill. før skatt. Lyse NEO solgte tørrgass for 352 mill. NOK og kunne notere seg

LNG LNG, Liquefied Natural Gas – er flytende naturgass som hovedsakelig består av metan, det fineste gassproduktet som finnes, samt også noe etan, hydrokarboner og nitrogen. For at gassen skal kondensere må den kjøles til under – 160 grader C. Volumet reduseres da ca. 600 ganger, og muliggjør effektiv transport og lagring.

for et pent overskudd før skatt på 50 mill. Skagerak Naturgass, som trader LNG på Østlandet, solgte for 118 mill. NOK, og fikk et lite overskudd på 3 mill. NOK.

LNG blir hovedsakelig benyttet for å forenkle frakt av gass over store avstander. Dette gjøres i spesialbygde gasstankskip. På ankomstterminalene regasifiseres LNGen og sendes inn i gassrørnettet eller til lokal industri eller gasskraftverk. Mindre mengder LNG kan også distribueres videre med tankbiler til

Norges nordligste gassdistribusjonsselskap, Barents Naturgass i Hammerfest, solgte LNG for 124 mill. NOK i 2014, og oppnådde et resultat på 7 mill.

LNG-markedet fortsatt umodent

lokale brukere, f.eks. gassdrevne skip eller kjøretøy.

På Melkøya ved Hammerfest finnes Europas eneste storskalaanlegg for produksjon av LNG. Gassen kommer fra Snøhvitfeltet i rørledning, og LNG skipes ut til kunder i verden. Operatøren er Statoil.

Melkøya produserte 57,5 TWh LNG i 2014. Det utgjør ett halvt års forbruk av elektrisk kraft i Norge. Den totale produksjonen av LNG, kondensat og LPG-mix var 65 TWh. Det finnes også mindre produksjonsanlegg på følgende steder, Kollsnes (Gasnor) Snurrevarden på Karmøy (Gasnor) og Risavika (Skangass).

RINGER I VANNET -en medlemsfordel i NHO Så viktig, så lett, så lønnsomt

-Hva får man som Ringer i Vannet-bedrift?

Trygg og kostnadsfri rekruttering

Fast kontaktperson og tett oppfølgning før, under og etter ansettelse

Treffsikker kandidatutvelgelse - basert på næringslivets behov

Lojale medarbeidere som er glade for å få brukt ressursene sine

Et solid og synlig bidrag som viser at din virksomhet tar sosialt ansvar

Tilgang på tiltakbedriftenes inkluderingskompetanse

Ringer i Vannet er NHOs rekrutteringsstrategi der man kobler mennesker som av ulike årsaker har falt ut av arbeidslivet med NHO-bedrifter. Metoden er NHOs hovedsatsning for å nå delmål to i IA-avtalen som foregår i samerbeid med de andre partene i arbeidslivet.

FØRSTE MED LNG: Bukser & Berging AS driver drifter de to første taubåtene som har gas som drivstoff. På bildet ser vi båtene bunkrer LNG ved ilandføringsanlegget på Kårstø i nord-Rogaland. Foto: David Haavik

Trygg rekruttering for samfunnsbevisste bedrifter

Markedet for LNG til skip og fastlandsindustri øker, men er fortsatt umodent her i landet, ifølge en rapport som ble lagt frem i fjor høst.

i Norge. De største havnene for bunkring er Bergen, Tromsø og Ålesund. I Ålesund bunkrer for eksempel 80 prosent av den havgående fiskeflåte, ifølge rapporten.

Rapporten er laget av Energigass Norge og en rekke samarbeidspartnere. Rapporten går gjennom situasjonen for LNG og andre typer drivstoff til skip i Norge. Det er i dag 30 større bunkringssteder for marin diesel og marin gassolje langs kysten.

Rapporten skriver også at det ikke lenger er mulig å bunkre svovelholdig tungolje (HFO)

Det er i dag 22 steder langs kysten hvor skip kan anskaffe LNG, flytende naturgass, som drivstoff, eller som er klargjort for dette. I tillegg er tre under bygging eller planlegging.

De største LNG-lagrene er Risavika (30 000 kubikkmeter), Øra i Fredrikstad (6 500) og Alcoa i Mosjøen (3 500 m3).

Ta kontakt Tor Petter Holm Key Account Manager tor.petter.holm@bodoind.no 982 09 704

FJELLSIKRINGSUTSTYR

Vivi Ann Kristoffersen Attføringsdirektør vivi.ann.kristoffersen@bodoind.no 982 09 705

OVERFLATEBEHANDLING

Vi er produsent og leverandør av fjellsikringsutstyr .

I tillegg utfører vi varmforsinking og pulverlakkering.

Kirkeveien 17, Postboks 143, 8201 Fauske Tlf. 75 60 11 00 • Fax 75 60 11 01 E-mail: post@galvanotia.no www.galvanotia.no

På bildet ser vi Gasnors LNG-terminal i Mosjøen som blant annet leverer gas til Alcoas aluminiumsfabrikk i Mosjøen. Her kan man lagre inntil 3500 m3 LNG. Foto: Gas

VARMFORSINKING

PULVERLAKKERING

AASTA HANSTEEN

12

Nr. 1–2016

Polarled ferdigstilt:

Gassmotorvei på plass Nå mangler bare gassen.

Den kommer først over 3 år etter at rørledningen var på plass.

vellykkede prosjektene på norsk sokkel.

– Dette skyldes god planlegging, god markedskunnskap og god gjennomføring – og at vi kunne slå sammen flere store prosjekter da vi gikk ut i markedet og forhandlet om rør og fartøy, sier presseansvarlig Ola Anders Skauby i Statoil.

– Basert på timingen og vår kunnskap traff vi markedet svært godt med hensyn til kapasitet og pris.

KNUT ØRJASÆTER

Fra Polarled rørledningen ble ferdigstilt i september i fjor, til den første gassen transporteres gjennom rørledningen sent 2018, tar det over 3 år. Rørledningen blir først tatt i bruk når Aasta Hansteen plattformen er på plass, og produksjonen der har kommet i gang. I mellomtiden ligger den nesten 500 km lange rørledningen der brakk, og på vent. Den ligger på opptil 1300 meters dyp og er fylt med en væske som skal forhindre at den forringes og korroderer.

Lang planleggingshorisont Utviklingen av Aasta Hansteen og Polarled illustrerer godt de lange planleggings- og bygge horisontene en opererer med i olje og gass næringen, også etter at alle nødvendige tillatelser og godkjenninger er på plass. Nødvendig infrastruktur må på plass og i riktig rekkefølge før det hele er operativt og i produksjon. Alle tillatelser for å sette i gang Aasta Hansteen utbygning var på plass tidlig i 2013.

Planlagt produksjonsstart var satt

FULL KONTROLL: Presseansvarlig Ola Anders Skauby i Statoil mener en har alt under kontroll under utbyggingen av Aasta Hansteen og ikke vil oppleve samme forsinkelser som Golita utbyggingen. Foto: Statoil

til høsten 2017. Men i fjor høst ble det kjent at produksjonsstart ble utsatt til senhøstes 2018.

Rørledning suksess Polarled rørledningen ble bygd på rekordtid og til langt under budsjett. Opprinnelig skulle rørledningen kostet i overkant av 11 milliarder kroner. Sluttregningen endte på vel 7,5 milliarder kroner.

Dette gjør Polarled til et av de mest

bransje har ikke helt klart å knekke denne koden. Det andre er utstyr og økte priser på utstyrspakkene.

Det tredje handler om forsinkelse på verftene. Det har vært et høyt aktivitetsnivå på verftene der vi har plassert prosjektene.

Like bra ser det ikke ut til å gå med Aasta Hansteen utbyggingen. Det var opprinnelig planlagt at Aasta Hansteen skulle være i produksjon i slutten av 2017. Det er imidlertid utsatt til siste halvdel av 2018. Videre har en vært nødt til å oppjustere kostnadsanslaget for plattformen med 9 prosent der en ender på vel 37 milliarder kroner.

Bare valutaeffekten som følge av svekket kronekurs slår ut med over 2 milliarder kroner. Dette skjer i en tid der de fleste andre utbygninger har klart å vise en fantastisk evne til å redusere kostnader.

I forbindelse med kostnadsøkningen på Aasta Hansteen uttalte Statoilsjefen Eldar Sætre: – Den ene årsaken er prosjektering, der vi den siste tiden har sett lavere produktivitet. Vi som

Hammerfest – logistikknutepunkt for petroleums- og internasjonal næringsaktivitet i Barentshavet.

Plattformen bygges ved Hyundaiverftet i Sør-Korea.

Goliat effekt gir forsinkelse I tilfellet Aasta Hansteen tar vi neppe for mye i når deler av den lange ventetiden før rørlednings-

AASTA HANSTEEN

Nr. 1–2016

13

Polarled Prosjektet Polarled omfatter en nærmer 500 km lang rørledning fra feltet Aasta Hansteen til Nyhamna samt utvidelse og modifikasjon av prosesseringsanlegget på Nyhamna.

Polarled kan derfor deles i to hovedprosjekter – selve rørdelen og inntrekningen/oppkoblingen ved land og Nyhamna. Statoil har ansvaret for rørleggingsdelen.

Rørledningen er laget med mulighet for at andre rørledninger skal kunne koble seg på om nødvendig gass finnes på strekningen

fra Aasta Hansteen til Nyhamna.

Rørledningen er på 36 tommer.

Shell er ansvarlig operatør for inntrekning og ombygning i Nyhamna.

Rettighetshaverne Statoil Wintershall Petoro Norske Shell Total Norge E&P RWE Dea Norge ConocoPhillips Skand.

Edison International Maersk Oil Norway GDF Suez E&P Norge

37,1 % 13,2 % 11,9 % 9,0 % 5,1 % 4,8 % 4,5 % 2,4 % 2,4 % 0,5 %

Aasta Hansteen

AASTA HANSTEEN: Gassfeltet planlegges utbygd med en Spar-plattform, som den første på norsk sokkel.

Spar er en flytende installasjon bestående av et vertikalt sylindrisk skrog som er forankret til havbunnen.

Installasjonen har et konvensjonelt dekk med prosesseringsanlegg. Stigerørene som tar gass-strømmen fra havbunnen opp til plattformen og ut til Polarled vil være rene stålrør og de første av sitt slag på norsk sokkel. Skroget vil inneholde lagertanker for kondensat. Kondensatet vil lastes over på shuttle-tankere på feltet. Foto: Statoil

systemet tas i bruk skyldes «Goliateffekten». Goliat plattformen har som kjent blitt bygd på det samme verftet. Goliat-plattformen som primært skal produsere olje i Barentshavet har fortsatt ikke kommet i produksjon og ligger vel tre år bak tidsskjema der det meste av tiden skyldes forsinkelser under bygging av plattformen ved Hyundai. Utbygningen har også blitt 50 prosent dyrere enn planlagt.

Opprinnelig budsjett var i overkant av 30 milliarder. Hittil er det kostnadsført 47 milliarder, altså 16-17 milliarder mer enn budsjettet som Stortinget i sin tid godkjente.

Selv om Hyundai-verftet er enormt har det ikke hatt kapasitet til å ha to store plattformer som Goliat og Aasta Hansteen under bygging samtidig. Aasta Hansteen krever stor verftsplass. Det har medført at deler av plattformen er bygd ved andre mindre verft. Det å bygge deler av en konstruksjon ved andre verft er ikke ideelt, og det stjeler tid.

Kompliserte prosjekter Både Goliat plattformen og Aasta Hansteen plattformen regnes som svært kompliserte prosjekter med store teknologiske utfordringer. I forbindelse med Goliat plattformen har det kommet frem at manglende kompetanse og arbeider som må gjøres om en rekke ganger er viktige årsaker til forsinkelsene og kostnadsoverskridelsene.

Dette er noe bransjen kjenner godt igjen fra den tidlige fasen av det norske oljeeventyret da gigantiske

overskridelser og store forsinkelser var det normale.

Det er også et problem med forholdsvis smale tidsvinduer for når en kan gjøre bestemte oppgaver som eksempelvis utskipning og forankring av plattformen. Rekker en ikke å få gjort det en skal innen tidsvinduet lukkes, går det gjerne ett år til neste gang muligheten byr seg. Det er perioder med spesielt med mye storm, høye bølger og andre klimatiske forhold som lukker mulighetene for utskipning og forankring som bør skje i perioden april til juni/juli.

Aasta Hansteen er verdens største SPAR plattform og den første på norsk sokkel. Goliat-plattformen er en såkalt produksjons-, lagringsog losseenhet (FPSO).

Ikke bekymret Er Statoil skremt over det som har skjedd i forbindelse med Goliatplattformen mht forsinkelser og kostnadsoverskridelser?

– Nei. Vi føler vi har god kontroll, fremholder Ola Anders Skauby.

– Statoil har lang erfaring med å bygge i Sør-Korea. Vi har en stor stab på plass lokalt ved verftet som følger opp prosjektet. I tillegg er vi part i Goliat-prosjektet selv om vi ikke har hatt operatør ansvaret. Vi kjenner det prosjektet godt og har lært av de feil som er gjort.

Ser dere likheter mellom Aasta Hansteen og Goliat?

– Likhetene mellom Aasta Hansteen og Goliat er at de begge er runde store strukturer og de produseres ved samme verft, sier

presseansvarlig Ola Anders Skauby i Statoil. – Men der slutter også likhetene. Plattformene er bygd på to helt forskjellige konsept. Og den ene, Goliat, skal produsere olje, mens Aasta Hansteen skal produsere gass. Vi føler oss trygge på at vi får et godt produkt.

Hva har dere gjort for å redusere risikoen for forsinkelser og store kostnadsoverskridelser?

– Vi følger opp prosjektet tett.

Nøkkelrolle Aasta Hansteen-funnet ble gjort i 1997. Sammen med Haklang og Snefrid sør er utvinnbare ressurser antatt til 47 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass. Aasta Hansteen og Polarled får en viktig nøkkelrolle i norsk gass infrastruktur og åpner opp for gass fra Norskehavet via Polarled til de store gassmarkedene i Europa. Infrastrukturen er også bygd for å ta imot langt mer gass og for en mye lengre periode enn gass fra Aasta Hansteen alene. På sikt er det heller ikke utenkelig at det bygges gassrør videre nordover avhengig av funn, og ikke minst hvilke områder som åpnes for leting og utvinning.

Aasta Hansteen har bare gass til mellom 9 og 10 års drift. Transportkapasiteten til Polarled er cirka 70 millioner standard kubikkmeter per dag. Levetiden til plattformen er på 30 år og Polarled har en levetid på 50 år. Men det er ledig kapasitet på installasjonene fra dag en.

Aasta Hansteen bygges ut med en flytende såkalt Spar FPSO plattform. Understellet består av en lang sylinder som er ballastert i bunn og festet med anker til havbunnen. Disse brukes på dypt hav, hvor andre typer plattformer er lite egnet. Dette blir den største Spar plattformen i verden.

Feltutbyggingen på Aasta Hansteen, som ligger 300 kilometer vest for Bodø, er oppjustert til å koste 37 milliarder kroner mot opprinnelig planlagt 32 milliarder. Det 480 kilometer lange Polarledrøret og utvidelsen på Nyhamna, kommer på til sammen NOK 25 milliarder.

Feltet er komplisert å bygge ut. Vanndybden er 1300 meter.

Gassreservoarene ligger 3000 meter under havbunnen. Utbyggingsområdet er det nordligste området som bygges ut i Norskehavet og blir til nå den dypeste utbyggingen på norsk sokkel. Det vil bli benyttet en flyter som vil bli verdens største. Brønnstrømmen vil gå i stigerør opp til flyteren for prosessering. Gass/rikgassen transportes via den nye rørledningen Polarled til Nyhamna i Møre og Romsdal.

Forsyningsbasen plasseres i Sandnessjøen og helikopterbasen i Brønnøysund. Aasta Hansteen feltet skal driftes fra Harstad der Statoil har etablert en base for driftsområde i nord.

Også under vann byr feltet på spesielle utfordringer.

Dybden, røffe værforhold, bølgehøyde, vannstrømninger og havtemperatur gjør dette til en av de mest kompliserte subsea utbyggingene Statoil har vært involvert i.

Rettighetshavere:

Nøkkelinformasjon

Operatør: Statoil Funnår: 1997 Prod. start: Tredje kvartal 2017 Prod. lisens: Vøring området 218 Lokasjon: Norskehavet Vanndybde: 1300 m Hovedutbyg.: Spar plattform Statoil Wintershall OMV ConocoPhillips

51 % 24 % 15 % 10 %

Utvidelsen ved Nyhamna

Nyhamna går fra å være en gassterminal for Ormen Lange til å bli det sentrale gassknutepunktet for gass fra Norskehavet.

Utbyggingen av Nyhamna er beregnet til 15 milliarder kroner.

Hensikten med ekspansjonen på Nyhamna er at anlegget også skal kunne ta imot gass fra andre felt, altså tredjeparts gass.

Det skal installeres 15 000 tonn med stål og utstyr. Utstyret har omfang og volum som en regulær plattform. Arbeidet skal foregå uten at den daglige driften og eksport av gass fra Ormen Lange forstyrres.

Nyhamna er opprinnelig bygget med en prosesseringskapasitet på 70 millioner kubikkmeter gass per dag. Etter utvidelsen blir kapasiteten 84 millioner. Dette Som gassknutepunkt vil Nysvarer til de volumene eksportrøret Langeled som sender gass hamna få en helt sentral rolle i til Storbritannia, er dimensjonert norsk gasseksport i et tidsperspektiv på 50-100 år. for.

MELKØYA

14

Nr. 1–2016

LNG markedet:

Prisene jevner seg ut National Natural Gas Market Overview: World LNG Landed Prices

National Natural Gas Market Overview: World LNG Landed Prices

Federal Energy Regulatory Commission • Market Oversight • www.ferc.gov/oversight

Federal Energy Regulatory Commission • Market Oversight • www.ferc.gov/oversight

World LNG Estimated December 2015 Landed Prices

World LNG Estimated June 2014 Landed Prices

UK UK UK

UK UK UK

Cove CovePoint Point Cove Point

$4.50 $4.50

$ 3.78

Altamira Altamira Altamira

$4.60 $4.60 $4.57

$8.75 $8.75 Belgium UK$8.75 Belgium Belgium $8.99 $8.84 $8.84 $ 7.83 Belgium

Canaport Cove Point $ 5.91

$4.40 Spain Spain Spain Spain Lake Charles $9.05 $9.05 $$9.15 10.50 Lake Lake Charles Charles Lake $Charles 4.26 $3.96 $3.96 Altamira $3.93

$ 15.05

$ 8.09

Korea Korea

$$13.10 14.35

Korea Korea

$12.40 $12.40 India India India

$11.55 $11.55 $$11.55 13.75

China

Cove Cove Point CovePoint Point

$4.50 $$4.50 5.17

$12.40 $12.40 $13.10

$ 13.95

Korea Korea

Japan Japan Japan

$12.40 $12.40 India India India India

$Japan 7.16 $12.40 $12.40 China $13.10

$ 7.01

Rio de Janeiro

$ 7.16

Bahia Blanca

$ 15.37

$ 7.18

Updated April 2014

LNG priser levert til ulike geografiske markeder juni 2014. KIlde: Det amerikanske energidepartment

MMBtu. I dag, snart 2 år senere, har prisene jevnet seg ut. Nesten uavhengig av hvor LNG-gassen leveres ligger prisene nå på fra i overkant av 5 USD per MMBtu til i overkant av 7 USD per MMBtu. Det er mer enn en halvering på halvannet år for Japan. Nesten like dramatisk fall i prisene har en også sett for LNG levert Kina og India. Årsaken til prisreduksjonen er at det er kapasiteten mht LNG produksjon og transport av LNG har økt betydelig. Det gjør at en er i ferd med å få et verdens marked for LNG mer på linje med slik olje-

3024

Source: Waterborne Energy, Inc. Data in $US/MMBtu. Landed prices are based on a netback calculation.

Note: Includes information and Data supplied by IHS Global Inc. and its affiliates (“IHS”); Copyright (publication year) all rights reserved.

Prices are the monthly average of the weekly landed prices for the given month.

Updated: Dec-15

LNG priser levert til ulike geografiske markedet desember 2015. KIlde: Det amerikanske energidepartment

markedene fungerer, der prisene i stor grad er de samme, men justert for fraktkostnader.

Gass har tradisjonelt vært sterkt knyttet til oppbygging av rørledninger og infrastruktur som gir et veldig sterkt avhengighetsforhold mellom leverandør og kjøper/ mottaker. Et slikt avhengighetsforhold og ønsket om at Europa ikke skulle være avhengig av gass fra tidligere Sovjetunionen har vært svært viktig for utvikling av norsk gass. Med LNG løsning kan gassen transporteres til kundene på skip, og til den kunden som er villig til å betale mest.

Rørledninger er imidlertid den rimeligste måten for transport av store mengder gass. Norge leverer ca 30 prosent av all gass som forbrukes til henholdsvis Tyskland og Frankrike og vel 20 prosent av gassen som forbrukes i Storbritannia.

Av Europas samlede gass behov dekker Norge vel 20 prosent. Bare russiske gassleveranser er høyere med en andel på nærmere 30 prosent.

Verdens LNG produksjon var I følge det anerkjente analysebyrået Wood MacKenzie høy I 2015. I alt ble det produsert 250 millioner tonn LNG, noe som var en

Behovet for næringsarealer til service- og leverandørindustrien som kan ivareta den forventede petroleumsaktiviteten i Barentshavet er nå løst.

Strømsnes med sine 1000 mål og nære geografiske tilknytning til Polarbaseområde, har nærmest perfekt strategisk beliggenhet i forhold til den aktiviteten man forventer skal komme i Barentshavet. Også i tid sammenfaller disse to områdene svært godt.

Når Polarbaseområdet og de allerede avsatte næringsarealene i Rypefjordområdet nærmer seg fullt utbygd vil Strømsnes være planmessig klar til utbygging. Pågangen etter næringsarealer til petroleumsrelatert virksomhet er for tiden svær stor i Hammerfest. Vi forventer at pågangen vil ytterligere tilta etter hvert som leteprogrammene i Barentshavet kommer ordentlig i gang, og produksjon i de nye feltene starter opp.

Foto: Eiliv Leren

$ 7.16 $13.10

$$11.55 7.16 $11.55 $11.55

$ 7.13

Bahia Blanca

Årsaken til den gode prisen i Japan var nedstenging av atomkraftverk etter ulykken ved Fukushima i 2011. For å dekke kraftbehovet ble det importert store mengder LNG. I andre deler av verden var prisen på mellom 7 og 10 USD per

Korea Korea

$ 5.17

Altamira Altamira Altamira $3.96 $3.96 $3.93 $4.60 $4.60 $4.57Altamira

$ 15.31

Statoil og partnerne i Snøhvit og Melkøya har tjent gode penger på den ubalansen som har vært i LNG markedet. Går en tilbake til sommeren 2014 fikk en svært godt betalt ved å kunne levere LNG til Japan der prisen var opptil 15 USD per MMBtu.

Canaport Cove Point $ 6.04

$4.40 Spain Spain Spain Spain ain Lake Charles $9.05 $9.05 $$9.15 6.09 Lake Lake Charles Charles Lake $Charles 1.98

Japan Japan Japan Japan $ 14.35

Rio de Janeiro

Source: Waterborne Energy, Inc. Data in $US/MMBtu

UK $8.75 $8.75 $8.75 Belgium Belgium Belgium $ 5.40 $8.99 $8.84 $8.84 Belgium

Tilgangen til nye arealer på Strømsnes vil forsterke den dominerende posisjonen Hammerfest har opparbeidet seg som petroleumshovedstaden i Nord-Norge, og Hammerfest vil også for fremtiden være «porten mot Barentshavet».

oppgang på 4 millioner tonn sammenliknet med 2014.

Analytikerne i Wood MacKenzie venter fortsatt en kraftig vekst I LNG-markedet fremover. I sine glasskuler ser de en vekst på 50 prosent mellom 2015 og 2020. Det gjør LNG markedet til et av de raskest voksende i verden. Kanskje ikke så merkelig at shipping ringreven John Fredriksen har investert tungt i LNG transport.

Det er videre ventet at LNG markedet vil endre seg raskt i årene som kommer. Vi har allerede sett hvordan skifergass fra USA har medført at Snøhvit/Melkøya ikke knapt nok har sendt LNG skip til USA siden 2011 og til det som skulle være et av de viktigste markedene for Snøhvitgassen. Mottakspunktet Cove Point på USAs øst kyst er også bygd om til å bli et eksportanlegg i stedet for å være et gigantisk mottaksanlegg for norsk LNG.

MMBtu MMBtu, eller MBTU, star for en million British Thermal Units (BTU) En BTU er et mål på energiinnholdet i drivstoffet, og er brukes i kraft, damp generasjon, oppvarming og air condition næringer. En BTU tilsvarer 1,06 Joules.

Naturgass er vanligvis målt i MMBtu. MM står for en million – det stemmer med romertall M, som står for 1000. MM er derfor «ett tusen tusen», eller en million.

SI-systemet er et internasjonalt system for måling av fysiske enheter. Joule er en av flere avledete SI-enheter for måling av energy. 1 Joule er f.eks. også lik den energien som avgis av 1 watt effect i løpet av ett sekund.

Joule har altså med måling av energi å gjøre.

Foto: Magnus Farnes

WIDERØE GIR DEG MANGE FORDELER. OGSÅ EUROBONUSFORDELER.

MELKØYA

16

Nr. 1–2016

Melkøya og Snøhvit:

Stabil pengemaskin Snøhvit og Melkøya har blitt en av de viktigste pengemaskinene i Statoil systemet. Etter en trang start går nå det meste på skinner. Siden oppstarten i 2007 har anlegget gitt flere milliarder kroner i bidrag til selskapet, og de andre partnerne. For Statoil har Snøhvit og Melkøya siden 2014 vært en av de viktigste bidragsyterne til positive tall på bunnlinjen.

BEST I VERDEN: Ingen gassanlegg i verden er bedre på drift og CO2 fangst enn Snøhvit/Melkøya, sier Kommunikasjonsleder Ragnhild Rønning

KNUT ØRJASÆTER

– Vi er kommet inn i en fase der vi har svært god regularitet. Vi er faktisk blant de beste LNG-anlegg i hele verden. Dette vet vi fordi vi jevnlig gjør sammenlikninger med andre LNG anlegg, sier Ragnhild Rønning som er kommunikasjonsleder for Snøhvit og Melkøya i Statoil.

– God regularitet gjør hverdagen bedre for oss. Vi får muligheten til å planlegge driften og fokusere på det som kan gjøres for å gjøre produksjonen enda bedre. Tidligere var det mye brannslukning der vi måtte løse problemer på løpende bånd etter hvert som de oppsto.

Den lave oppetiden ble kostbar.

Det ble heller ikke tid til å plan-

legge og finjustere for å ta ut det som er av potensiale i anlegget.

Nå er vi i forkant av det som skjer.

Lang oppstartsperiode Oppstartsperioden til Melkøya har vært lang. Den første gassen kom til anlegget høst-sensommer 2007.

www.industrienergi.no

NORGE TRENGER OLJEINDUSTRIEN

En stor folkemengde sto 18. november sammen foran Oljemuseet i Stavanger for å støtte opp om oljeindustrien.

Det handler om å stå sammen i vanskelige tider. Vi stiller krav til regjeringen. Jo flere vi er jo mer innflytelse har vi.

Sterkere sammen! Meld deg inn nå!

Det var først sommeren 2013 tallene viste at en har fått løst det som var av startproblemer. Fra august 2013 til mai 2014, da anlegget ble

stanset i forbindelse med revisjonsarbeider, var oppetiden på utrolige 97-98 %. Men veien dit har vært lang. Her er en kort oppsumme-

MELKØYA

Nr. 1–2016

ring av problemer underveis: Da driften ble satt i gang i månedsskiftet august/september 2007 gikk det bare få uker før anlegget måtte stenge i mange uker på grunn av lekkasjer i varmevekslere. Siden ble det en rekke lange nedstenginger for reparasjon og vedlikehold, samt kostbar utskiftning av dårlige løsninger. I 2008 var anlegget stengt fra mars til juli på grunn av problemer med nedkjølingssystemene.

I 2009 medførte problemer med nedkjølingssystemene igjen til at anlegget var stengt mellom juni og november. Dermed har en heller aldri klart å nå produksjonsmålene for anlegget på 4,7 millioner tonn LNG før i løpet av de siste to årene.

– Den gode regulariteten vi har nå betyr også at vi får produksjonskostnadene ned, fortsetter Ragnhild Rønning. – Bedre regularitet og bedre oppetid gjør at vi har kunnet redusere bruken av underleverandører som en følge av dette. Tidligere hadde vi en stor gruppe av underleverandører som ble flydd inn og jobbet for oss på 12 timers skift, 7 dager i uken. Det

17

Fasiten for oppetid fra 2008 og fremover i prosent ser slik ut: 2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

37%

55,4%

77,8%

66,2%

72,7%,

68,8%

83,9%

93,4%

er svært kostbart. Nå arbeider de gjenværende underleverandørene i hovedsak dagskift. Dette alene har redusert våre årlige kostnader betydelig. Våre driftskostnader er redusert med cirka 500 millioner kroner siden 2013.

Høsten 2014 nådde Melkøya en milepæl. LNG last nummer 500 ble skipet ut i slutten av oktober.

Hver last har en verdi på opptil 250 millioner kroner. Det betyr at en den gang hadde skipet ut LNG til en verdi av mellom 80 og 85 milliarder kroner.

I år vil det bli boret tre brønner i tilknytning til Snøhvit og Melkøya.

Brønnene ferdigstilles i 2017. To av brønnene er produksjonsbrønner som skal bidra til å få mer gass ut feltet. Den tredje brønnen er en injeksjonsbrønn som skal bidra til redusert CO2 utslipp.

– I forbindelse med produksjonen

av LNG skilles CO2 ut og 650.000 tonn fanges opp og reinjekseres per år. Det tilsvarer utslipp fra 400.000 biler. Kun 12 gassanlegg i verden fanger opp CO2. Snøhvit er i dag det mest energieffektive LNG-anlegget i verden med lavest utslipp av CO2 per produsert enhet.

Partnere tar ut Opprinnelig var det slik at de fleste partnerne i Snøhvit-lisensen var medlemmer av Snøhvit Seller Group (SNSG). Gruppen ble imidlertid oppløst da salget av LNG til USA som skulle være et hovedmarked for LNG fra Melkøya falt bort. Årsaken var at billig skifergass utkonkurrerte Snøhvitgassen på pris. Det har knapt nok har vært skipninger av LNG til USA- anlegget Cove Point siden 2011.

I dag tar partnerne ut sin andel av LNG, og håndterer den på egne vegne. Imidlertid er det slik at Statoil også håndterer og selger LNG

på vegne av Petoro, i tråd med eierandelene. Til sammen blir dette nær 70 prosent av produksjonen.

RWE og de franske partnerne Total og ENGIE E&P Norge, tidligere GDP Suez, tar ut sammen i overkant av 30 prosent av LNG- lastene.

– Vi vet lite om hvor LNG lastene til de franske partnerne tar veien.

Lastene er deres og de har egne salgsorganisasjoner og mottaksanlegg. Vi er heller ikke kjent med hvordan de priser LNG lastene sine, sier Rønning.

Det er derfor vanskelig å se på og få økonomiske tall samlet for Snøhvit/Melkøya som en egen virksomhet. Statoils operatørorgansisasjon er primært opptatt av drift og det å drifte anleggene på best mulig måte, sier hun.

– I 2015 klarte vi å få en samlet LNG produksjon 4,43 millioner tonn. I tillegg produserte vi 294.000 tonn LPG og 672.000

kondensat. Dette er i tråd med det anlegget er konstruert for å produsere.

Kapasiteten ved LNG anlegget på Melkøya er fullt ut utnyttet i 40 år fremover i tid. Bare med den dårlige kapasitetsutnyttelsen på 60 prosent i snitt de første seks årene kan en legge på to til tre år.

I tillegg må en påregne at teknologiutvikling vil kunne øke utnyttelsesgraden i feltene og dermed også anleggenes levetid.

Drypper på Hammerfest kommune Det drypper godt på Hammerfest kommune. En økning av grunnlaget for eiendomsskatten til over 20 milliarder som medfører over 40 millioner kroner mer i eiendomsskatt for et par år siden. Det fikk Statoil sint. Selskapet klaget og vurderte rettslig skritt for å få kommunen til å redusere skatten og skattegrunnlaget. Det har likevel endt med at Statoil og partnerne godtok skatteøkningen. I dag betaler de vel 195 millioner kroner inn i kommunekassen.

Største og mest lønnsomme virksomhet i Nord-Norge En oppetid på over 90 prosent, gir klingende mynt i kassen til eierne og rettighetshaverne, og ikke minst den norske stat.

I dag tjener Norge mer på gass enn på olje. Gassprisene internasjonalt har ikke hatt samme dramatiske fall som oljeprisene. Gass er derfor blitt svært viktig for selskapene i kjølvannet av fallet i oljeprisen.

Statoil og de øvrige partnerne i LNG-anlegget på Melkøya er lite villige til å gå ut med tall. Dette er imidlertid utvilsomt Nord-Norges største virksomhet målt i økonomiske størrelser. Det finnes ingen over og ingen ved siden i nord.

Vi har vært nødt til å gå utenfor selskapet som har operatøransvaret for å få tall for virksomheten. Vi

Snøhvit Snøhvit består av de tre feltene Snøhvit, Albatross og Askeladd.. Melkøya var de første LNG-anlegget i Europa og i Norge da anlegget åpnet i august/september 2007.

Funnet 1984 Operatør: Statoil Utbyggings start 2001/2002 Produksjonsstart august/ september 2007 Investerings kostnad 40 mrd og er Nord-Norges største industri utbygging

Lisenshavere

Statoil Petoro Total E&P Norge NGIE Norge RWE Dea Norge

36.79 % 30 % 18.40 % 12 % 2.81 %

Melkøya i Tall Omsetning

16-18 milliarder kroner, der 85 -90 prosent er fra LNG

Driftsresultat

13-15 milliarder kroner

Driftsresultat etter driftsinvesteringer

11,5 -13 milliarder kroner

Resultat etter skatt*

2,7 – 3,5 milliarder kroner til fordeling mellom lisenshaverne *Petroleumsnæringen er hardt beskattet og vi har regnet med 78 prosent i skatt

ønsker å se på hva tallene hadde vært for Snøhvit og Melkøya dersom dette hadde vært en selvstendig virksomhet.

Med en oppetid på 95 prosent og dagens priser for LNG, kondensat og LPG ser tallene ut som følger for ett fullt driftsår: I vårt regnestykke er bruttoomsetning for Melkøya på mellom 16-18 milliarder kroner årlig dersom en hadde inkludert alle partnernes andeler og sett på Snøhvit/Melkøya som en egen separat virksomhet. I våre beregninger er mellom 13 og 15 milliarder fra LNG salg. Etter at driftsutgifter er betalt og før skatt, blir resultatet på vel 11 milliarder kroner bare fra LNG. I tillegg omsettes det kondensat for i underkant av 2 milliarder kroner og LPG for vel 0,5 milliarder kroner som til sammen gir et driftsoverskudd på ytterligere nær 2 milliarder kroner.

Et anlegg som Melkøya trenger forholdsvis store investeringer i

Postboks 62 9615 Hammerfest Tlf.: 78 41 23 99 ajas@fikas.no www.ajas.no

vedlikehold og modifikasjoner. Det har vi kostnadsberegnet til mellom 1,5 og 2,5 milliarder kroner årlig.

Både driftskostnadene og driftsinvesteringer vil til en viss grad være avhengig av produksjonen.

Den eneste virksomheten i NordNorge er som er i nærheten av disse økonomiske tallene er utskipningene av svensk jernmalm fra Narviks havn som har en bruttoverdi på i underkant av 15 milliarder kroner. Men her foregår det meste av verdiskapningen i Sverige.

I regnestykket ovenfor har vi regnet med en kapasitet på nær 0,6 BCM per måned eller i underkant av 7 BCM for et år. «BCM» står for milliarder kubikkmeter og er en vanlig standard for måling av gassvolumer der 1 bcm utgjør 0,73 millioner tonn LNG. Måle enhetene må ikke forveksles. I 2015 klarte en å produsere 4,43 millioner tonn LNG eller 6,1 bcm på Melkøya ifølge kommunikasjonsleder Ranghild Rønning.

bler

Kontormø

Prisen lisenshaverne får for gassen har vi regnet med ligger på mellom 2,25 og 2,40 kr per kubikkmeter i gjennomsnitt. Driftskostnadene er regnet til i underkant av 0,3 kroner per kubikkmeter. Investeringer i forbindelse med drift, modifikasjoner og vedlikehold har vi regnet med ligger på et nivå på mellom 0,1 til 0,4 kroner per kubikk meter.

Dette betyr at resultatet før skatt

blir på mellom 1,6 og 1,9 kroner per kubikkmeter eller på cirka 11 milliarder kroner. I tillegg til LNG produseres det mellom 650.000 og 700.000 tonn kondensat og over 250.000 tonn flytende gass (LPG).

Petroleumsnæringen har en særskatt som gjør at skatteprosenten blir på 78 prosent.

REISELIVSNÆRINGEN

18

Nr. 1–2016

Rekordår 2015 ble et rekordår for norsk reiseliv på landsbasis. Og 2016 blir enda bedre.

TERJE AURDAL

Verdiøkningen fra 2014 til 2015 skal være på omtrent 7 milliarder kroner (på landsbasis). Det fastslår Innovasjon Norge selv om bedriftenes 2015-regnskaper ikke er klare.

Det kommer flere turister og hver av de som kommer legger igjen mer penger enn før.

Innovasjon Norge mener at den kraftige oppgangen ikke bare skyldes lavere kroneverdi, men at interessen for Norge øker. Innovasjon Norge overvåker hva som blir søkt etter om Norge som ferieland på nettet. De har registrert 3,5 millioner søk i løpet av 12 måneder og interessen er stabil hele året igjennom. 40 % av søkene på Norge var generelle, mens 60 % var spesifikke søk etter konkrete produkter. Det tolker Innovasjon Norge som at kunnskapen om Norge som ferieland er blitt høy. Flere utlendinger enn før sier at de vil reise til Norge.

Praten om Norge som feriemål er stor på nettet. Særlig blant russere og tyskere øker interessen kraftig.

Norge er mest kjent for utendørsaktiviteter, men Innovasjon Norge mener at lokal mat er en stadig sterkere driver for valg av reisemål.

2016 Innovasjon Norge har et turistbarometer der deltakerne i undersøkelsen er representanter fra norsk og utenlandsk reiselivsnæring.

Barometeret for 2016 viser stor optimisme. Reiselivsdirektør PerArne Tuftin sa i en pressefrokost at han tror på en økning for reiselivet på syv-åtte prosent i 2016.

I tillegg viser data fra Forwardkeys at antall bestilte flyreiser til Norge med tre overnattinger eller mer, øker med 15 prosent sammenlignet med første halvår 2015.

Nordnorske voksesmerter Undersøkelsen til innovasjon Norge er foreløpig ikke brutt ned på fylker. De ferskeste tallene som finns for det er 2014-regnskapene til reiselivsbedriftene. De viser at reiselivet i Nord-Norge passerte 3-milliardersgrensen i 2014.

Rundt 3,2 milliarder kroner endte omsetningen på i 2014, eksklusiv Hurtigruten.

Reiselivet i Nord-Norge vokser, men viktige segmenter har store problemer med å tjene penger.

Det viser en analyse Næringsrapport har foretatt av bransjen med utgangspunkt i 2014-regnskapene, som er de siste oppdaterte tallene for hele næringen.

Et av reiselivsnæringens store problemer er at opplevelsesbedrifter og turarrangører ikke klarer å tjene penger. Samlet omsatte de (dvs. opplevelse, reisearrangører, char-

REKORD: Reiselivsdirektør Per-Arne Tuftin i Innovasjon Norge tror at 2016 vil bli et enda bedre år for reiselivsnæringen enn det 2015 var.

terbåter, turbusser) for 950 millioner kroner. De begynner altså å monne som næring, men de klarte bare å få 48 millioner kroner på bunnlinja. Det å gå i balanse og litt til, gir smør på brødet både for de ansatte i denne typiske småbedriftsbransjen med 1,2 og 3 ansatte og for deres leverandører, men det er svært sårbart og det gir liten kraft til utvikling.

Størst fart Hoteller og andre overnattingsbe-

drifter holder størst fart. De økte inntektene med solide 18 prosent.

Resten av reiselivet vokste med 7 prosent i 2014. Denne biten består av turbilbransjen, reisearrangører og bedrifter som tilbyr ulike former for aktivitet, fra sledeturer bak hundehaler til båtturer med og uten fiskestang.

Hurtigruten er ikke med i disse tallene. Se egen sak. Omsetningen til Hurtigruten er større enn omsetningen til alle nordnorsk-

registrerte reiselivsbedrifter til sammen. Hvis vi derimot regner med alle hotellene i landsdelen som ikke er registrert som et nordnorsk selskap fordi de er en filial av hotellselskapet/-kjeden med hovedkontor utenfor Nord-Norge, blir tallene til Hurtigruten mindre dominerende. Dette gjelder blant annet kjeder som Scandic, Radisson Blu, Choice-kjedene og Thon Hotels.

Høydepunkter i 2015 De første landsdekkende 2015-tall for reiselivsnæringen begynner å bli klare på landsbasis. Her er høydepunktene: • All time high sommersesong med 8 % flere utenlandske gjestedøgn.

Dette kommer på toppen av 10 % flere utenlandske gjestedøgn i 2014.

• 2 av 3 ferie- og fritidsgjestedøgn var i sommersesongen.

• Det kom flere turister, men den gjennomsnittlige oppholdstiden gikk noe ned.

• Nordmenn var mer tilfredse enn utlendinger.

• Veksten i forbruk var høyere enn veksten i volum.

• Dette er viktigst for at turistene skal være fornøyd: 1. Gjestfrihet 2. Matopplevelser 3. Attraksjoner 4. Det å kunne planlegge reisen Kilde: innovasjon Norge

REISELIVSNÆRINGEN

Nr. 1–2016

Bransjeglidning Bransjeglidning er ordet man bruker når virksomheten til selskaper i en bransje naturlig utvikler seg slik at tjenestene og produktene begynner å konkurrere med andre bransjer. I reiselivsnæringen er bransjeglidningen stor.

Fly: Tromsø på 4. plass Det er tre år siden strekningen Oslo-Tromsø passert en million passasjerer på årsbasis (skjedde i 2012) og sendte flyruta opp på fjerdeplass i oversikten over landets største flyruter.

Det er SAS som bringer flest norske ferie- og fritidsreisende mellom Oslo og Tromsø og Oslo og Bodø. Markedsandelen er henholdsvis 58 og 54 %.

For forretningsreisende er markedsandelen til SAS enda sterkere.

Oslo –Bodø var da oppe i 730.000 passasjerer i 2013. Den siste statistikken Avinor har over flytrafikken er fra 2013.

Norwegian er bare størst på én strekning, mellom Oslo og Harstad.

Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass

19 er den dominerende i bedriften.

TERJE AURDAL

Mange overnattingsbedrifter tilbyr opplevelsesaktiviteter. Eller de er arrangører for aktiviteter som samarbeidende bedrifter leverer.

På samme måte tilbyr noen opplevelsesbedrifter overnatting. Reisearrangører, cruiseselskap og guidebedrifter tilbyr i mange, kanskje de fleste tilfeller opplevelser også.

Det er også vanlig å se selskap som kombinerer rutetrafikk med ferieog fritidsmarkedet, både til sjøs og på landeveien med turbuss.

Hver bransje i den bransjemessige oversikten Næringsrapport presenterer er derfor ikke «rene» bransjer.

Bedriftene er plassert i bransjer ut fra hva de selv definerer seg som eller ut fra hva slags virksomhet som

Saltencruise Bodø-selskapene Salten Rib og Saltencruise er bransjeglidende selskap. Salten Rib er offisielt registrert som opplevelsesbedrift, men driver bare rutekjøring for Nordland fylkeskommune på Træna, så den er ikke med i Næringsrapports oversikt. Selskapet ledes og eies delvis av Leif Helge Olsen. Han eier også Salten Cruise, som driver rutekjøring for Nordland fylkeskommune i Nordfoldbassenget, men som også bruker sine tre båter til charter-, sightseeing- og fisketurer for bedrifter og privatpersoner.

Hver båt har plass til 48 passasjerer.

Heller ikke dette selskapet tar vi med i oversikten fordi 85 prosent av omsetningen på 16,9 millioner

kommer fra rutetrafikk. Selskapet er registrert som et trafikkselskap og ikke som et reiselivsselskap.

2,5 millioner av omsetningen er charter m.m. Selskapet er dermed et av Nord-Norges største innenfor slik virksomheten. Olsen opplyser at mesteparten av overskuddet på 2,2 millioner kommer fra chartervirksomheten.

Olsen forteller at Chartercruise ikke driver aktivt salg. Selskapet er underleverandør til hoteller og turarrangører i Bodø-området og får oppdragene derfra. Gjestene er fra hele verden, men tyngdepunktet av kundene er nordnorske bedrifter.

ARCOS – SIKKERHETSKURS OG FARTØYSKONTROLLER Arcos er landsdelens største leverandør av kurs og rådgivning innen sikkerhet og beredskap. I tillegg er bedriften godkjent kontrollforetak på vegne av Sjøfartsdirektoratet for båter mellom 8 og 15 meter. Fartøyskontrollene inkluderer krengeprøve og oppmåling når behov for det.

virksomhet, kystflåten, utenriksflåten, passasjer/cruiserederi og Sjøforsvaret.

Hotellavtalen inkluderer daglig transport T/R Arcos-Sikkerhetssenteret.

For kunder fra offshoreindustrien/ petroleumsbransjen leveres praktiske kurs og lederkurs innen Sikkerhet og beredskap – alle godkjent av Norsk Olje & Gass.

Spørsmål og bestilling av kurs: Gå inn på www.arcos.no/Booking på tlf. 459 58 880 Sp.mål/bestilling av fartøysinspeksjoner: Fartøysinspektør direkte, tlf. 417 97 100

For maritime kunder leveres de fleste relevante kurs for offiserer og mannskap i henhold til STCW konvensjonen – siste oppdatering.

I tillegg leverer Arcos kurs for landbasert virksomhet – industrivern, brannvern, førstehjelp, kjemikaliedykking, røykdykking, etc.

Vi tilbyr således kurs til fiskeri, offshorebasert maritim

Arcos har konkurransedyktig hotellavtale i Tromsø sentrum som kursdeltakere kan benytte seg av.

Arcos leverer kurs og rådgivning for petroleumsbransjen, maritim virksomhet og landmarkedet. Bedriften er godkjent av Sjøfartsdirektoratet og Norsk Olje & Gass som opplæringsinstitusjon og Sikkerhetssenter.

Vi tilbyr helikopterevakueringstrening (HUET) i nye og moderne fasiliteter.

Arcos er sertifisert av DNV GL i hht.

ISO 9001:2008 og «Maritime Training Providers».

I tillegg er bedriften godkjent foretak for fartøysinspeksjoner på vegne av Sjøfartsdirektoratet.

GLASSMESTER BLIKKENSLAGER - SOLSKJERMING Beisfjordvn. 80 • 8514 Narvik • M. Jørgensensvei 4 • 9406 Harstad Tlf.: 76 96 50 60 • Mob.: 47 87 50 60 • Mob.: 99 10 55 66 www.glassinor.no • post@glassinor.no

www.arcos.no

NATURAL GAS - A SAFE AND RELIABLE SOURCE OF ENERGY FOR THE INDUSTRY Natural gas is the cleanest burning fossil fuel that is available today. Natural gas provides several benefits for the user such as: Reduced operational costs / Contributes to a reduced emissions and a better environment / Bridging the gap to renewable energy from Biogas. Your company should gain profit from this benefits, we can guide you. You will find the appropriate contact person at

www.gasnor.no

>

THE FUTURE IS HERE, TODAY

TURISTEN

20

Nr. 1–2016

Nord-Norge best i landet Nord-Norge er den landsdelen som har de mest fornøyde turistene.

TERJE AURDAL

Både norske og utenlandske turister rater Nord-Norge høyest på tilfredshet over ferien. Landsdelen får 8,8 av 10 mulige på overordnet tilfredshet. Sørlandet skårer lavest blant utenlandske turister, mens norske turister gir Oslo lavest poeng.

Det er turister som besøkte Norge i 2014 og som hadde minst to overnattinger som er spurt. Undersøkelsen er foretatt i regi av Innovasjon Norge.

Vil oppleve Hva vil så turistene ha av NordNorge? Det er faktisk små forskjeller i hva turistene planlegger å gjøre i ferien samme hvor i Norge de skal dra.

Norske turister vil ha det gøy og gå på restaurant og de skal prøve lokal mat og drikke. Utenlandske turister planlegger mer aktive ferier i Norge. De vil oppleve fjorder og fjell og besøke historiske bygninger og steder.

Aktivitetsmuligheter og attraksjoner er nøkkelfaktorene for at turistene skal bli fornøyd med oppholdet sitt.

Den største turistgruppen i NordNorge er de som vil ha aktiv ferie.

56 % av de norske turistene vil dette og hele 73 % av de utenlandske søker aktiviteter. Utenlandske turister vil dessuten i mye større grad enn de norske ut på rundreise i landsdelen.

Selv om både norske og utenlandske turister vil ha en aktiv ferie,

tyder undersøkelsen til Innovasjon Norge på at de utenlandske turistene er hakket mer sultne på opplevelser og aktiviteter enn de norske. I undersøkelsen krysser de av for flere aktiviteter enn det nordmenn gjør.

Den norske turisten i Nord-Norge er gjennomsnittlig fire år eldre enn norske turister ellers i landet.

Forbruk 13 % av de norske og 28 % av de utenlandske turistene i NordNorge har minst to overnattinger.

Landsdelen står for 9 % av alle overnattingene foretatt av nord-

menn og 14 % av utlendingenes landsdel. Den norske turisten som skal overnatte minst to ganger har et mye høyere forbruk per døgn enn resten.

Jevnt over har norske besøkende som planlegger å gå på konserter/ festivaler eller på restaurant høyere døgnforbruk enn andre, mens de som skal fiske eller oppleve lokal kultur og levemåte har lavest forbruk. Blant utlendingene er det de som sier de skal oppleve nattelivet eller lokal kultur og levemåte som legger igjen mest penger. Mest nøkternt forbruk har utlendinger som

skal fiske, gjøre sportsaktiviteter som kiting, paragliding, klatring etc. og de som er ute etter å teste grensene sine.

Den nordnorske turisten Nordmenn 13 % har minst 2 overnattinger Gjennomsnittlig antall overnattinger er 11 Villighet til å anbefale Norge: 8,9 (av 10) Døgnforbruk per person: 1490 kroner Halvparten reiser med bil, men cirka 25 % kommer med fly 26 % reiser med barn 57 % sover på hotell 40 % bor i Nord-Norge Hva er den norske turisten interessert i. Landsgjennomsnitt i parentes: • Kultur: 32 % (14) • Aktiviteter: 56 % (50) • Rundreise: 34 % (12) • Høyforbruksturister: 23 % (20)

BRUKER MEST: Nordmenn som går på konserter og festivaler legger igjen mest penger på sine besøk i Nord-Norge. Illustrasjonsfoto fra Festspillene i Nord-Norge i Harstad, St. Hans på brygga. Foto: Øyvind Arvola

Dette planlegger turistene å gjøre i Nord-Norge Dette planlegger turistene Dette å gjøre planlegger i Nord-Norge turistene å gjøre i Nord-Norge Tall i prosent

61 55 Lokal mat og lokale drikkevarer

%

Tall i prosent

%

90

90

80

80

70

70

60

60

50

50

40

40

30

30

20

20

10 52 46 Gå på restaurant

55 49 61 49

Tall i prosent

Nordmenn

AKTIVE: Turister i Nord-Norge har sterke ønsker om en aktiv ferie. For eksempel raftingtur i Saltstraumen utenfor Bodø. Foto: Nordnorsk Reiseliv

Utlendinger 28 % har minst 2 overnattinger Gjennomsnittlig antall overnat-

Nordmenn Utlendinger

tinger er 13 Villighet til å anbefale Norge: 8,7 (av 10) Døgnforbruk per person: 1485 kroner Hva er den utenlandske turisten interessert i: • Kultur: 46 % (42) • Aktiviteter: 73 % (71) • Rundreise: 64 % (42) • Høyforbruksturister: 18 % (20) Hver fjerde reiser med barn. 2,6 personer i reisefølget 43 % er i Norge for første gang 20 % kjøper pakkereise 39 % reiser med bil, 42 % med fly 52 % overnatter på hotell Fjorder lokker mest, men også fjell, historiske bygninger og steder er sterkt etterspurt.

Nordmenn Utlendinger

Utlendinger

Kilde: Innovasjon Norge/Turistundersøkelsen Kilde: Innovasjon Norge/Turistundersøkelsen Kilde: Innovasjon Norge/Turistun

10 4955 42 2046 42 64 5920 37 2764 29 7359 24 5027 22 4273 22 1650212229 14 2510 167 16 6 1336 14 49 40 16 44 32 234442182224 253216162116 496164 495259 46 424973 424650 404242 3742 2940 2437 49 4927 222344 131814 2225 32 1016 72116 2361336 18 46 46 52 20

10

7

6

Lokal mat Lokal mat Oppleve Oppleve Shoppe Oppleve GåShoppe turer KunstutFiske i Sightseeing Oppleve Klatring, Oppleve Sykle Toppturer historShoppe Besøke turer historKunstutOppleve Fiske i Sightseeing Oppleve Oppleve Gå turer Klatring, Kunstut-Oppleve Fiske i Sykle Sightseeing Toppturer Oppleve Konserter Klatring, Besøke OppleveKonserter Sykle Besøke Toppturer Konserter Be Gå på Besøke Ha det Være Ha det Være Gå på Besøke Hahistordet Oppleve Være Gå og lokale og lokale sammen fjellene fjordene 2 timer stillinger og lokal saltvann kultur kiting, paralokal fjellene fjordene iske2 bygninger timer stillinger fjellene og over saltvann fjordene over kultur 2 timer kiting,stillinger para- oglokal lokal saltvann lokal kultur og festivaler kiting, paranasjonal-lokal og festivaler nasjonalog festivaler na restaurant moro moro sammen iske bygninger restaurantiske bygninger moro sammenover drikkevarer med andre og steder museer og levemåte glidingmuseer og levemåte gliding etc. historie parker ogdrikkevarer steder og steder museer etc. historie og levemåte gliding etc. parkerhistorie p med andre med andre

DET ER LETT Å MØTES PÅ SCANDIC I NORD-NORGE

Scandic Havet i Bodø

Scandic er Nordens største hotellkjede og har 20 hoteller i Nord-Norge, både sentrumsnære og ved flyplasser. Uansett hvor du ønsker å bo og uansett formål, så har vi hoteller som passer dine behov!

Våre hoteller i Nord-Norge: • Scandic Syv Søstre • Scandic Meyergården • Scandic Havet • Scandic Bodø • Scandic Svolvær • Scandic Narvik • Scandic Harstad • Scandic Tromsø • Scandic Ishavshotel • Scandic Grand Tromsø • Scandic Karasjok

• • • • • • •

Scandic Alta Scandic Hammerfest Scandic Bryggen Scandic Honningsvåg Scandic Nordkapp Scandic Vadsø Scandic Kirkenes

Partnerhoteller: • Fauske Hotell • Sommarøy Arctic Hotel

Velkommen til en behagelig overnatting, døgnåpen shop, gratis Wi-Fi og vår prisbelønte frokost!

Bestill ditt neste hotellopphold på scandichotels.no

BYGDETURISME

22

Nr. 1–2016

Opplevelsesbedriftene:

Betyr enormt for bygdene

OPPLEVELSE: Magni Hunnålvatn og Ole-Anton Teigen på Solheim gård i Lyngen i Troms fylke steller ikke bare med gårdens dyr, de tar imot turister også. Teigen mener at bønder på små og mellomstore bruk kan trygge gårdens inntekter ved å bli en del av turistindustrien. Foto: Leiv Berg

Opplevelsesbedriftene har enorm betydning for bygdene i Nord-Norge. Det mener Ole-Anton Teigen. Han er småbruker, lokal politiker og tidligere leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

TERJE AURDAL

Teigen er heller ikke i tvil om at reiselivsnæringen og bønder på små og mellomstore gårder trenger hverandre.

Han lever og bor på småbruket Solheim i den vesle bygda Svensby i Lyngen kommune utenfor Tromsø. Her ser han på hjemmebane hva samspillet mellom de mange småbedriftene innefor turisme og landbruk betyr.

Muligheter – De aktivitetene opplevelsesbedriftene har sommer som vinter skaper mange deltidsarbeidsplasser. For å gi turistene den opplevelsen de etterspør, trenger bedriftene guider i fjellet, hundekjørere, scootere, guider til skiturer, fotturer på isbreer og klatring på frossent fossefall. Dette har stor effekt på lokalsamfunnet. Sesongbedrifter kan utvikles til å gi helårlige arbeidsplasser og enmannsbedrifter kan utvides til to og tre ansatte,

sier Teigen.

Med bondeblikk på mulighetene, konstaterer han at turismen er i ferd med å bli en viktig inntektskilde for mange små og mellomstore gårdsbruk.

– I gamle dager hadde småbrukeren mange bein å stå på. Slik kan det bli på nytt i samarbeid med reiselivet, sier han.

Teigen ser store muligheter i Lyngen og resten av Tromsø-regionen.

– Hovedbeltet med nordlys og nordlysturisme går over Tromsø.

I Lyngen får vi vår del av dette fra september. Over nyttår kommer skituristene. Vi har faktisk en sesong fra september til mai. Gode arbeidsplasser her vil få unge med utdannelse til å komme tilbake.

Teigen viser til at nordlysturismen øker og skiturismen til Lyngenalpene øker enda mer. Han poengterer at de skituristene som kommer til Lyngen ikke vil ha tilrettelagte forhold som på Hafjell og i Trysil.

De vil gå til topps og kjøre ned.

Også for utenlandske turister er det et poeng i seg selv å komme til det de opplever som ødemarken.

Bra for psyken Det er ikke bare inntektene som gjør livet bedre for småbrukere i

turistnæringen, poengterer Teigen.

Det er psykologisk og menneskelig godt å ha andre mennesker inn på gården, mennesker du kan snakke med, formidle kulturen til og fortelle hvordan det er, og var, å leve og bo på 70 grader nord.

– Dette setter turistene pris på å høre. Det er godt å ha interesserte tilhørere, sier Teigen.

Han sier at bonden også liker å foredle råvarene på gården. Det kan være ost av melk fra geit, kje eller ku, kjøtt fra Lyngen Lam og ulike typer saft. Også i den sammenheng er turismen god å ha.

– Alle små inntektsdrypp er med og gjør hverdagen bedre for småbrukerne og får det til å gå rundt økonomisk, sier Teigen. – Alternativet er at minst én har heltidsjobb utenfor gården.

Må trå riktig Gårdbrukeren på Svensby sier at det er viktig for reiselivsnæringen at turistene møter folk, dyr og aktivitet når de kommer, enten det er med Hurtigruten eller på annen måte.

– Vi må ta vare på det norske kulturlandskapet med levende bygder og dyr og gi videre til nye generasjoner den kulturarven det er å dyrke jorda og høste av den. Det skal bare en halv generasjon til før

den er borte. Da kan bygda være omgjort til et område for sommerhus, sier Teigen.

Teigen, som også har vært varamann til Stortinget, viser til at det er politisk enighet om å øke landbruksproduksjonen i takt med befolkningsveksten.

– For å få til det, må vi ta vare på småbrukene. Det koster lite å

gjøre det nå fremfor å gjøre feil som må rettes opp senere. Vi kan lære av kineserne når det gjelder å tenke langsiktig. Hvorfor tror du de kjøper opp jord i Øst-Europa og Afrika? Fordi de må ha mat også i fremtiden. De tenker i generasjonsperspektiv. Det kan vi lære av dem, sier Teigen.

+47 77 66 40 00

www.sommaroy.no

BYGDETURISME

Nr. 1–2016

Lykkes med kombinasjonsdrift Den lille bygda Svensby i Lyngen i Troms, har 150 innbyggere og 60-70 turistsenger når man regner med alt. Her bor Ole-Anton Teigen og Magni Hunnålvatn på småbruket Solheim gård.

TERJE AURDAL

Teigen har skaffet seg flere inntektskilder, som i sum gjør det mulig å brødfø familien på gården.

Han er lærer. På småbruket sitt, Solheim i foten av Lyngsalpene der Ullsfjorden utrettelig napper i strandkanten, har han og familien tatt på seg vertskapsrollen for turister. De har kyr og sauer på gården. Hovedhuset er oppgradert til overnattingssted, huset Teigens foreldre først bodde i tar nå imot gjester som kan tenke seg å oppleve ”gamle dager” uten innlagt vann.

Sommerfjøset er restaurert til spisestue. I et grillhus kan gjestene grille selv hvis de ønsker.

Teigen selger opplevelsen under merkenavnet Solheim Fritidsgård (Solheimgard.com). Markedsføringskanaler er Booking.com, Tripadvisor.com og Visit-Lyngenfjord.com.

Solheim Fritidsgård samarbeider med Svensby Tursenter, som driver med overnatting og opplevelser til fjells og til vanns, og to andre gårder i bygda. Er det fullt på Solheim, henviser de turister dit.

Opplevelser Opplevelsesbedrifter og hoteller i Tromsø er også en del av nettverket.

– Hotellene i Tromsø ser ut til å ha oppdaget at det er viktig at turistene som bor der kan trenge en overnatting eller to utenfor Tromsø for å få fullt utbytte av oppholdet.

Det er viktig for hotellene at gjestene reiser tilbake med en positiv opplevelse, sier Teigen.

Teigen deltar på fylkeskommunen og fylkesmannens opplegg for kompetanseheving.

– Det må være kvalitet på alt. Du skal ikke ha mange feiltrinn før ryktet blir ødelagt, sier han.

Bygda selv byr på fisketurisme, merket løype til ferskvann (fiskevann), turløype til foten av Lyngsalpene og kanoer i samarbeid med en leirskole, kafé med lunsj og middag og bygdemuseum.

Sosialt arbeid Teigen har også et samarbeid med NAV om Grønt Arbeid. Dette er en ordning der gården tar i mot personer hvor det skal utredes om de skal uføretrygdes eller bli forsøkt sysselsatt igjen.

– Og så er det stor etterspørsel etter fosterhjemsplasser på gårdsbruk.

Brukene tilbyr stabilitet, tradisjon, faste måltid og kontakt med dyr.

Alt dette regnes som viktig for fosterbarn.

FRITIDSGÅRD: Bildet viser hvordan Solheim gård presenterer seg selv på hjemmesiden sin.

ENORM NATUR: Turistene som besøker Solheim gård på Svensby i Lyngen kommune i Troms kan boltre seg i vakker natur mellom Lyngsalpan. Foto: Privat

23

BYGDETURISME

24

Nr. 1–2016

Nordnorske bønder satser på reiseliv 136 bønder i Nordland og 30 i Troms har etablert reiselivstilbud. Flere vurderer å gjøre det samme.

TERJE AURDAL

Det opplyser seniorrådgiver Ethel Seljevold hos Fylkesmannen i Troms. Hun leder prosjektet Grønt reiseliv, som drives i samarbeid med Innovasjon Norge og Troms fylkeskommune.

– Bønder sier ofte at de ønsker å kunne jobbe fulltid på gården i stedet for å dele seg mellom gård og en annen jobb, som for eksempel brøytejobb eller barnehagejobb, sier Seljevold. Hun fastslår at reiseliv og/eller lokalmat kan gi bøndene muligheten til å jobbe heltid på gården.

Seljevold minner om at vi i nord fortsatt har en struktur som består av mange mindre gårdsbruk, der gårdene fortsatt utgjør viktige «små» bedrifter på bygda og i lokalsamfunnene. Hun sier at bøndene har sterke ønsker om å fortsette å leve og bo på gården selv om de ser at småskala gårdsdrift ikke vil gi tilstrekkelig lønnsomhet til å leve av gården uten tilleggsnæring.

Det er hennes inntrykk at yngre bønder er mer interessert i reiseliv som tilleggsnæring på gården enn det eldre er.

– Mange har kunnskaper i språk, økonomi, biologi, natur, historie og kultur som de gjerne vil bruke, sier hun.

Bare landbruk Rådgiveren påpeker at det imidlertid også er mange bønder som mener at man ikke skal holde på med annet enn gårdsdriften, og at samfunnet bruker for mye midler til bygdenæringer, som for eksempel reiseliv, Inn på Tunet og lokalmat.

I Troms legges imidlertid mange gårdsbruk ned. Næringen i fylket klarer ifølge Seljevold ikke å rekruttere nok personer. I 1996 var det 2204 gårder mens det i 2015 var 921 gårder, en nedgang i antallet på formidable 41 prosent. Den positive siden av utviklingen er at en god del av dyrkbare arealer fra de nedlagte gårdene høstes av gårder i nærheten.

Prosjektet Grønt reiseliv skal bidra til at flere av gårdens ressurser kan tas i bruk for å bedre lønnsomheten, og dermed demme opp for

MENNESKEVENNER: Bønder som liker folk lykkes best med gårdsturisme, fastslår prosjektleder Ethel Seljevold hos Fylkesmannen i Troms.

nedlegging og fraflytting. Økt etterspørsel – Vi har ikke noe mål om at alle gårder skal starte med reiseliv, men de som har lyst og som er gode verter og som skaffer seg kunnskap om reiselivsnæringen og gjestens behov, kan utvikle attraktive gårdsopplevelser gjennom mennesker, dyr, bygninger, kulturlandskap og natur. Det har vist seg at dette kan gi gården bedret lønnsomhet, sier Seljevold.

Hun forteller at antall bønder som vil tilby gårdsopplevelser, naturopplevelser, gårdsmat (lokalmat) eller overnatting nær naturopplevelser øker.

Norske bønder er ikke alene om å satse på slike tilbud. Seljevold viser til at gårder i Sveits mikser driften med reiseliv slik at inntektene fra landbruket gjennomsnittlig står for 70 prosent av gårdens inntekter, mens resten kommer fra reiseliv. På Island, som ligner mye på Nord-Norge, er gårdsdrift og rural turisme satt i system som en del av reiselivet og reiselivspakkene. 180 gårder er med i Icelandic Farm Holiday.

Nord-Norge har sterk vekst i reiselivet, særlig vinterturismen. Seljevold peker på at mesteparten av turistene imidlertid kommer til byene Tromsø og Harstad, hvor nordlysturismen er i skuddet for tiden.

– Det grønne reiselivet må settes inn som en naturlig del av totaliteten i reiselivsnæringen i fylket. Distriktenes tilbud bidrar til mangfold, gode opplevelser og ekte

SJARMØRER: Tre sjarmører, sier Fylkesmannens Ethel Seljevold om disse tre villsauene, som sikkert også sjarmerer turistene. Foto: Ethel Seljevold

minner for turistene. Gjennom det grønne reiseliv (gårds- og bygdeturisme) tar vi vare på vår bosettingsstruktur, historie, kulturarv og tradisjoner ved at vi formidler dette og lar det være en naturlig del av opplevelsestilbudene, som mat og aktiviteter, sier Seljevold.

Veiledning Seljevold poengterer at bøndene må sette seg inn i reiselivsnæringen hvis de skal satse på det, og at det ikke er noen umulig oppgave. Hun minner om at det finnes mange ulike kurstilbud, seminarer og rådgivere som er tilgjengelig i nærområdet.

Lokalmatnettverket i nord og Grønt reiselivs-prosjektene er tiltak som skal fremme utvikling og kunnskap om lokalmat og reiseliv.

Det arrangeres kurs på en rekke temaer hvert år, det arrangeres samlinger, seminarer, konferanser og det formidles nyheter. Seljevold sier at tilbudene blir brukt til en viss grad, men at de burde brukes mer. Hun minner om at Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Troms gir gratis råd- og veiledning.

– Vi ser en sunn holdning. Gårdbrukeren har omtanke for gården og vil ikke sette den på spill for et reiselivstilbud, sier Seljevold.

Samtidig ser hun at sesongene i landbruket utfyller sesongene i reiselivet. De kan få mer lønnsomhet uten å ha helårlig reiselivsdrift med tilhørende personalkostnader.

Må samarbeide Distriktsbaserte samspill mellom landbruks- og reiselivsnæringen er hovedpilaren i utvikling av Grønt reiseliv. Seljevold mener at mange gode krefter må arbeide sammen hvis reiselivsnæringa i nord virkelig skal utvikles og satses på. Hun mener at spesielt følgende miljøer må samarbeide: • Fylkeskommunene gjennom deres oppgave som tilretteleggere av veier, transport, informasjon, samfunnssikkerhet og beredskap.

GRØNT REISELIV: F.v. Kristian Berg, Gunhild Skogstad, Elisabeth Müller og Ethel Seljevold (bakerst) sammen med skotsk høylandsfe på Skogstad gård i Nordreisa. Foto: Marit Gåre

• Kommunene gjennom deres oppgave som tilretteleggere av løyper

og stier, parkering, toaletter, avfallshåndtering, turistinformasjon med mer.

• Statlige institusjoner gjennom kunnskapsformidling, FoU, forskning, virkemidler, nettverk og oversikter/statistikker.

• Visit-selskaper som bistår med synliggjøring og markedsføring.

• Private aktører som evner å se muligheter og behov, og som samarbeider om produkter og produktpakker. Gjerne bedriftsnettverk. Gårdene er blant de private aktørene.

• Lokalbefolkninga, som kan bevisstgjøres sin rolle som «ambassadører» overfor besøkende med hjelpsomhet, gjestfrihet, interesse.

Snakk fram bygda di. Et smil blir alltid positivt mottatt og husket.

Styring eller ikke?

– I prosjekt Grønt reiseliv i Troms ser vi at det er manglende samarbeid mellom by og land hva gjelder private aktører. Det betyr at det ligger et ubrukt potensial her, sier

Seljevold.

Hun roser derimot kommunene for at de får til stadig mer samarbeid.

Seljevold lar et viktig spørsmål stå åpent, nemlig om reiselivsnæringen bør utvikle seg etter markedets tilbud- og etterspørsel uten innblanding, eller om det skal tas grep for å utvikle den i ønsket retning, blant annet med et kvalitets-, bærekraft og miljøperspektiv.

Norlandsbøndene satser Toril Austvik hos Fylkesmannen i Nordland opplyser at 136 bønder i Nordland satser på turisme i større eller mindre grad. Noen tilbyr bare camping, utleiehytte eller noen rom i gamlehuset. Andre kombinerer overnatting med matserverig eller aktiviteter som fisking, guiding, grotteturer etc, eller aktiviteter på gården.

Austvik poengterer at det er et problem for mange bønder at toppsesongen for reiseliv er omtrent på den tiden da de har mest å gjøre i landbruket.

Få turist-bønder i Finnmark Opplysninger fra jordbrukskontorene i Finnmark viser at fire bondegårder i fylket selger tjenester til reise- og fritidsmarkedet. Tre av gårdene er i Porsanger. I Tana er sauebonden Krister Høøk også hundekjører.

Han tar med folk på tur.

Gårdene Barnengen og Solvarden i Vadsø er besøksgårder. Krister Høøk i Tana driver også med Inn på tunet.

Kongsfjord Gjestehus i Berlevåg var et kombinasjonsbruk (landbruk/fiske) i gamle dager, men er nå en ren reiselivsbedrift.

Gamvik Nordre på yttersiden av Sørøya drives av en belgisk familie, som har slått seg ned her og blitt sauebønder. De har også

gjesterom for gårds- og økoturister, og de legger til rette for utflukter, fisketurer og deltakelse i gårdsarbeidet. Gamvik Nordre er registrert som en turistbedrift.

Noen reineiere selger opplevelser. I 2012 ble prosjektet Samisk Reiseliv i Nord-Norge startet.

Målet var å utvikle de samiske reiselivsproduktene. 37 bedrifter har vært med, hvorav 23 fra Finnmark. Prosjektet ble avsluttet ved utgangen av 2015. Flertallet av bedriftene her er imidlertid verken bønder eller reineiere.

Ikke alle jordbrukskontorene maktet å svare på forespørselen om hvor mange bønder i kommunen som selger reiseliv. Det er derfor antakelig flere Finnmarksbønder i reiselivet enn de vi har nevnt. Men mange er det ikke.

Nr. 1–2016

BYGDETURISME

25

Seljevolds tips til gårdbrukere

Tipsene er basert på erfaring fra prosjektet Grønt reiseliv – gårds- og bygdeturisme i Troms.

Gårdbrukere som gründere • Du trenger litt midler i starten, men ikke invester tungt. Se etter muligheter i gårdens ressurser • Gode lokale kunnskaper om kultur og historie er viktig • De som liker folk lykkes best • Gård med tilleggsnæring er et familieprosjekt • Skaff deg innsikt og kunnskap om reiselivsnæringen • Samarbeid og søk nettverk • Markedsføring kan undervurderes • Test ut ideene på personer du vet tør å gi ærlige tilbakemeldinger • Tenk kvalitet • Se etter hva de som lykkes har gjort Kulturminner og kulturlandskap • Velholdt kulturlandskap gjør bygda vakker og utmarka tilgjengelig • Gårdenes og bygdas historie er knyttet til kulturlandskap og kulturminner. Historiefortelling • Gamle/eldre bygg og fjøs som ikke er i bruk kan ha et potensial for å skape spesielle og unike miljø • Kulturminner knyttet til vikingtiden og krigen blir stadig mer etterspurt • Gårdenes og lokalbefolkningas historie er interessant for turister i passe doser • Opplevelser knyttet til historiske steder og minnesmerker er interessant for mange turister •Lokalsamfunnets og folkets historie er også interessant Mat • Lokal mat kan være mat i verdensklasse • Vis stolthet av mattradisjoner og mathistorie • Matminner og matsuvenirer er mangelvare • Matopplevelser – vær med å lage, nye smaker, lokale urter • Matkvalitet er fersk mat • Servering og miljø er viktig • Gi det ekte, det naturlige – maten ved bålet er en stemningssetter • Ikke gjør det vanskelig – lær deg 2 retter skikkelig • By gjerne på det lille ekstra, noe uventet • Vi har endelig fått en egen lokalmatportal for hotell/restaurant/ kantine: www.lokalmat.no – bruk den!

TILLEGGSINNTEKT: Ligger gården i nærheten av bedrifter som tilbyr opplevelser til turistene, eller nær fiskevann, turløyper m.m. , er det mulig for bonden å skaffe gården en ekstrainntekt – som her fra Sæterstad gård i Nordland, der gjestene får være med på ysting av egen ost, baking av brød og kløvturer med geiter. Foto: News On Request AS, Rune Nilsen, Fylkesmannen i Nordland.

VI BINDER NORGE SAMMEN OG NORGE SAMMEN MED VERDEN

OPPLEVELSE

26

Reiselivsmann med populær bestefar

Nr. 1–2016

folk som tidligere har vært på tur med Lofoten-selskapet. Eide satser bevisst på gjensalg. Derfor gjør han det han kan for at de bedriftene som betror sine medarbeidere eller kunder til Event Lofoten skal få valuta for pengene.

Gåsehud – Kvalitet er avgjørende for gjensalg. Kvalitet koster, men hvilken pris skal man sette på gåsehud? sier Eide ubeskjedent.

BESTEFARS OPPLEVELSER: Jim Eide i Event Lofoten tar på seg den gamle høvedmannens klesutrustning for å gjøre det lettere for gjestene å leve seg inn i hvordan det var å være fisker på Lofoten i bestefars tid. Foto: Event Lofoten

Fiskerkona står på brygga i Svolvær og speider engstelig etter mann og sønn som er ute og ror fiske. Havet har vært voldsomt i flere timer. De burde vært her nå, synes hun. Bare ikke hun også mister sine kjæreste på havet. Moderne kommunikasjon finnes ikke.

TERJE AURDAL

Reiselivsmannen Jim Eide i Event Lofoten og hans kolleger har på seg klær fra bestefars tid da de på en museumsrorbu i Lofoten forteller gjestene om det beinharde livet på Lofoten i gamle dager. Eide har to besteforeldre som rodde fiske i den tiden det å ro fiske ikke bare var en talemåte. De rodde båten de fisket fra. Den ene bestefaren hans rodde fiske fra Helgeland til Lofoten i 60 år.

– Plastic fantastic finnes over alt.

Det glemmer folk raskt. Gjestene vil ha autensitet, både når det gjel-

der natur og kultur, sier Eide.

Derfor stiller han og kollegene opp i antrekk som folk brukte for lenge siden når de skal fortelle om kulturen og livet i Lofoten fra gammelt av til nå. Væreieren, skårungen, fiskeren og flere er representert.

Selv har han på seg antrekkene og holdningen til høvedsmannen, sjefen for mannskapet på fiskebåtene – ofte båteieren.

– Man må tørre å gi av seg selv, sier Eide, som slett ikke har noen bakgrunn fra teateret, selv om det kan virke slik. Yrkesbakgrunnen hans er fra bygningsbransjen og hotellnæringen.

Som barnebarn av mennesker som gjennomlevde de tøffe tidene, har han den nødvendige troverdighet som skal til for å engasjere gjester på opplevelsestur til Lofoten, mener han.

– Det har slått meg gang på gang.

Utkledd i disse draktene med fortellinger fra bestefars selvopplevde

AUTENSITET: Jim Eide i Event Lofoten kan fastslå at selskapet hans vokste med 260 prosent fra 2013 til 2014. Foto: Event Lofoten

hendelser, blir du selv ydmyk og stolt. Kundene får en opplevelse som setter seg i kroppen fysisk og psykisk. De naturgitte forutsetningene vi har her i Lofoten hjelper til å gi kundene minner de vil huske.

Men du må være dedikert og formidle noe kunden tror på. Ikke bare lese et faktabasert manus. Du må være modig, som i et skuespill.

Det ligger ikke for alle, sier Eide.

Han tilføyer: – Kundene får nærmest intravenøst hva fisket har betydd for Lofoten, for Bergen og Brygga i Bergen, ja for nasjonen Norge, helt fra før vikingtiden, da de rodde ned til Bergen med fisk.

Voldsom vekst Selskapet hans, Event Lofoten, skreddersyr opplegg for bedrifter på Østlandet. Selskapet hadde et kjempebyks i omsetning fra 2013 til 2014 – fra 4,7 til 12,2 millioner.

En vekst på 260 prosent. I 2015 kom krisen i oljesektoren. Det smittet over på den nisjen han opererer i. En nisje Eide definerer som

sosial forpleining på høyt nivå.

– Fallet i oljebransjen har fått også andre bransjer til å legge seg litt på været. Når bedrifter blir ekstra forsiktig med kostnadene, er tjenester vår bransje tilbyr blant det første de kutter, sier Eide.

Omsetningen falt 40 prosent i 2015, men ligger likevel høyt over 2013-nivået. Systematisk salgsinnsats er ifølge Eide hovedårsaken til veksten. Og gjensalg.

Eide har fem selgere på Østlandet.

Han tror få i bransjen er så salgsorienterte som Event Lofoten har vært de siste tre-fire årene.

– Vi må være det. Det er mange om beinet og Lofoten er bare en liten prikk i den store sammenhengen, sier han.

Selgerne hans på Østlandet banker på dører hos virksomheter. Sikter seg ut potensielle kunder på grunnlag av anbefalinger fra nettverket. Og får kundehenvendelser på grunnlag av anbefalinger fra

Opplevelse-bedriftene. De største JURIDISK SELSKAPSNAVN

KOMMUNE

BASECAMP SPITSBERGEN AS Spitsbergen SKIPS AS NORDFISK Tromsø TROMSØ VILLMARKSSENTER AS Tromsø LYNGSFJORD ADVENTURE AS Storfjord HENNINGSEN TRANSPORT & GUIDING AS Spitsbergen EVENT LOFOTEN AS Vågan SORRISNIVA AS Alta XXLOFOTEN AS Vågan LYNGEN ARCTIC ADVENTURES AS Kåfjord MAGIC NORTH AS Bodø NORDIC SEA ANGLING AB Hasvik WILDPHOTO TRAVEL AS Spitsbergen GREEN DOG SVALBARD AS Spitsbergen TROMSØ SAFARI AS Tromsø MEFJORD BRYGGE AS Berg FAROUT AS Tromsø STELLA POLARIS AS Bodø AKVAKULTUR I VESTERÅLEN AS Sortland SVALBARD WILDLIFE EXPEDITIONS AS Spitsbergen STIFTELSEN KULTURCOMPAGNIET Brønnøy GLØD HOLDING AS Alta TORSVÅG HAVFISKE DA Karlsøy H HATLE AS Sør-Varanger Lønnsomhet er definert som driftsresultat i prosent av driftsinntekter

FYLKE SVALBARD TROMS TROMS TROMS SVALBARD NORDLAND FINNMARK NORDLAND TROMS NORDLAND FINNMARK SVALBARD SVALBARD TROMS TROMS TROMS NORDLAND NORDLAND SVALBARD NORDLAND FINNMARK TROMS FINNMARK

DRIFTSINNT. 28 251 21 989 21 976 16 054 15 150 12 220 12 063 10 900 10 197 9 700 9 181 8 707 8 605 8 394 8 304 8 170 7 565 6 776 6 496 6 250 5 974 5 728 5 563

DRIFTSRES. 1 016 5 999 -119 -394 -1 682 1 094 1 218 679 727 569 405 483 2 792 63 132 1 116 383 -61 180 70 1 337 855 614

LØNNSOMHET 4 27 -1 -2 -11 9 10 6 7 6 4 6 32 1 2 14 5 -1 3 1 22 15 11

ÅRSRES. 830 4 386 -657 -340 -1 427 762 870 525 509 585 22 507 2 307 55 109 760 233 -12 132 116 991 757 443

SOLIDITET 16,0 49,0 9,0 13,0 50,0 32,0 11,0 61,0 22,0 40,0 11,0 1,0 38,0 2,2 38,0 42,8 41,0 54,0 56,0 96,0 45,0 77,0 58,0

For han mener det er gåsehud han gir kundene. Ikke intense opplevelser på grunn av farlige eller skremmende aktiviteter, men ved å sette alle sanser – hørsel, smak, lukt, øyne, ører, kropp – i beredskap gjennom opplevelse av autensitet.

Derav kulturformidling gjennom virkemidler som historiske, bygningsmessige omgivelser og klær fra den tiden fiskerbonden var prisgitt naturkreftene. Faktisk er Per Ungs statue Fiskerkonen som speider utover havet ved Svolvær en del av opplevelsen, ifølge Eide.

– Den responsen vi får gjør at vi vil utvikle dette mer, sier Eide.

Aktivitetene kundene får kjøper selskapet inn fra underleverandører, fra overnatting og mat til opplevelser, enten det er RIB-seafari, fjelltur til Svolværgeita eller matkurs.

Ledig kapasitet Eide har registrert at det har vært en betydelig økning i turisttilstrømningen til Lofoten i januar og februar, særlig fra Storbritannia og Asia. Men det er likevel lenge til de lokale destinasjonene behøver tenke på å bygge ut kapasiteten.

– Svolvær har 4500 innbyggere og 1500 kommersielle senger. Det har har seks kvalitetsrestauranter, sier Eide.

Han anslår at belegget på overnattingsstedene ligger på rundt 35-40 prosent.

Event Lofoten derimot skal utvide.

De har så langt tatt med seg gjester på opplevelsesturer til Helgeland og Lofoten. Snart tar de også turer til Finnmark og Svalbard. Folk fra selskapet har vært på studieturer dit. De har sjekket opp aktivitetsleverandører og gjort avtaler.

– Vi utvider geografisk for å kunne beholde kunder. Når de har levd drømmen i Lofoten og Helgeland, vil de videre, sier Eide.

Gründeren og eieren av Event Lofoten sier han er hands on med operatørselskapene de bruker. De har på forhånd utarbeidet kvalitetskriterier. En representant fra selskapet er fysisk til stede under hele operasjonen for å se at kundene får det de forventer.

– Vi er et hode foran kunden for å dobbeltsjekke at de kommer til å få det de skal ha, sier Eide.

OPPLEVELSE

Nr. 1–2016

27

Flere vil ha opplevelser Opplevelses-bransjen økte inntektene med 11 prosent fra 2013 til 2014.

TERJE AURDAL

Bransjen sliter imidlertid med bunnlinjen. For hver hundrelapp bransjen omsetter for blir det 4 kroner igjen som driftsresultat.

Flere sliter med underskudd. Det betyr at de er med og finansierer turistenes opplevelser.

Bransjen sørger likevel for at en god del penger skifter eiere. Den hadde omsetning på 362 millioner kroner i 2014.

De største Norfisk Skips, som eier Fjellheisen i Tromsø, kaller seg selv et transportselskap, men siden den også tiltrekker seg mange turister, har vi tatt den med og plassert den under opplevelse. Bare Basecamp Spitsbergen og Tromsø Villmarkssenter kan konkurrere med taubanen når det gjelder omsetning.

Basecamp Spitsbergen samarbeider med Thon-hotellene og tilbyr både overnatting og aktiviteter på Svalbard. Tromsø Villmarkssenter er lokalisert på Kvaløya. De har blant annet 300 alaskahuskyer. Om vinteren tilbyr de hundekjøring og nordlyssafari. Om sommeren kajakkturer og fjellturer på eller utenfor isbreer. Selskapet slet med inntjeningen i 2014. De to foregående årene var noe bedre.

Lyngsfjord Tromsbedriften Lyngsfjord Adventure er blant de største i bransjen med en omsetning på 16,1 millioner kroner. Selskapet ledes av legen Hans-Olav Eriksen, som også er største aksjonær. Dette selskapet tester seg internasjonalt og har fått målt seg gjennom flere kvalitetssystemer. Viktigst har Visit Scotland vært.

Selskapet utvikler ny opplevelser i høyt tempo. Eriksen har kontakt med et skotsk destilleri og er allerede i gang med å fremstille whisky i Lyngen. Kontakter med Polet og

Hurtigruta er etablert for salg. De er i ferd med å utvikle sykkelturismen og har i den sammenheng etablert kontakter med arrangører av proffrittene. Blant annet har de hatt møte med ledelsen for Tour de France for å få impulser til hvordan aktiv sykling kan integreres i kulturen.

Selskapet deler ikke ut utbytte. Det har bygget kapasitet og kan ta imot tre ganger så mange gjester som i dag uten å utvide kapasiteten, men de gjør det ikke – ikke ennå.

– Det vil forringe kvaliteten. Gjestene skal ha en intim opplevelse.

De kommer gjerne i puljer på 100. Vi deler dem opp i 4-5 grupper, som igjen deles opp i mindre grupper med hver sin guide, sa Eriksen i et tidligere intervju med Næringsrapport.

Selskapet tilbyr vinteropplevelser og tar blant annet med turistene til villmarksleieren Tamok.

Små og lønnsomme Tabellen som viser bedriftene i

OPPLEVELSE: Mange søker til Nord-Norge for å skaffe seg en unik opplevelse. Toppturer er en av de aktivitetene som øker. Her fra Lyngsalpene.. Foto: Privat

bransjen omfatter bare selskap som har en årsomsetning på minst en million kroner. Næringsrapports analyse viser imidlertid at mange selskaper mindre enn dette har god kontroll på inntjeningen. Når man er veldig liten er det sikkert lettere å sette tæring etter næring.

En av disse er Saraelv Villmarkssenter (tidligere Elvebåtsenteret) i Nordreisa, Troms. Selskapet hadde en omsetning på 552.000 kroner i 2014. Det klarte å skape et

driftsresultat på 28 kroner for hver hundrelapp det hadde i omsetning.

Selskapet holder til der Saraelv møter den 12 mil lange Reisaelva.

De reklamerer med 90 kilometer arktisk elvelandsskap som det ikke finnes maken til i Europa, og mye fisk. De skreddersyr snøscooterturer og nordlysopplevelser om vinteren og har elvebåtturer om sommeren.

Kastet seg rundt En av de som klarer å drive lønnsomt, er Bodø-mannen Terje Nordheim med sitt selskap Arctic Cruise, men han var nødt til å kaste seg rundt.

TERJE AURDAL

Med en omsetning på 2,4 millioner kroner i 2014, klarte Nordheim et driftsresultat på 580.000. Hver hundrelapp han omsatte for ga altså 25 kroner i overskudd på driften.

Han har en del renteutgifter, så overskuddet blir lavere.

Livet føles nok mer utrygt for Nordheim enn det solide regnskapstallet skulle tilsi isolert sett.

Driftsmidlene hans er to båter av typen Targa, en på 37 fot (se bildet) og en på 44 fot. En så liten virksomhet gir fleksibilitet, og det har Nordheim virkelig hatt bruk for.

Det gir imidlertid også en utrygghet for inntektene.

Endret målgruppe Nordheim stiftet selskapet sitt i 2010 og kjøpte 37-fotingen. Selskapet hans er registrert som et opplevelsesselskap, men kunne like gjerne vært registrert som et charterselskap. Det siste hadde vært mer dekkende for virksomheten,

TARGA: Arctic Cruise har to Targaer til nyttereiser og til turer med turister og folk på firmatur. Foto: Arctic Cruise

ETTERLYSER SAMARBEID: Terje Nordheim i Arctic Cruise erfarte at bransjens folk snakker positivt om samarbeid, men at alle er seg selv nærmest når det kommer til stykket. Han etterlyser mer samarbeidsvilje i praksis. Foto: Arctic Cruise

men kanskje ikke for ambisjonene.

– Jeg hadde tenkt å satse innenfor turisme, men fant raskt ut at det ikke ville gå, sier Nordheim.

Han forteller at han forsøkte å få til samarbeid med andre bedrifter i reiselivsnæringen. De var i prinsippet positive til å samarbeide, men når alt kom til alt ville alle bare holde på med sitt. Ett hotell i Bodø unnlot til og med å svare på henvendelse fra ham om de kunne tenke seg å opplyse om tur- og havfisketjenestene hans til gjester, som spurte etter slike tjenester.

Så da var det bare å kaste seg rundt.

Han satset på yrkesturer. Selskapet hans har nå høyere lønnsomhet enn de fleste innenfor reiselivsnæringen i Nord-Norge selv om beløpene ikke er så høye.

Arctic Cruise har blant annet avtale med Nordlandsnett og Havforskningsinstituttet. Selskapet deltar årlig på et seks ukers forskningstokt med havforskerne. Yrkesreisene gir aktivitet hele året. Nylig investerte Nordheim fire millioner kroner i Targa nummer to, 44 fotingen.

Båtene går mye i skyss- og taxitrafikk, men opererer også i reiselivsmarked. Selskapet kjører en del turer for aktivitetsbedriften Børge Ousland AS i Steigen (den kjente polfareren), for selskap som vil ta med gjester ut og litt sightseeing.

Kostnader Nordheim viser til at Targaen er dyr i drift. 120 liter i timen i vanlig marsjfart.

– Jeg prøver å prise lavt, men må ha 1000 kroner timen. 4000 når vi kjører, sier Nordheim.

Begge båtene tar opptil 12 passasjerer.

Nytt reiselivsforsøk – Jeg hadde tenkt å selge den andre Targaen, men har bestemt meg for å se om jeg kan få godt nok belegg på begge båtene, sier Nordheim.

Han skal igjen forsøke seg på turisme. Det er turer fra Bodø og ut til destinasjonene han satser på.

– Det ser ut til å være oppgang i turisttrafikken. Mange tilbyr reiser med åpne RIB-er, mens turistene på mine båter kan være ute når de vil, og gå inn og ha det varmt og godt, når de føler for det. De får mer komfort, sier Nordheim.

Gründeren tenker også en del på bedriftsmarkedet, på bedrifter som tar med kunder nordover og vil at kundene skal få oppleve noe annet.

– Fjord og fjell er en stor opplevelse for de fleste. Når de ser Lofotveggen hvit av snø, sola skinner og havørnen seiler over dem, da er opplevelsen stor. Mange har ikke holdt i en fiskestang før. Tenk hva de føler når de drar inn en skrei på 12-15-kilo, sier Nordheim.

TOPP I NORD: Fjell og fjord er en stor opplevelse for de fleste, spesielt i Nord-Norge. Når man ser Lofotveggen hvit av snø, sola skinner og man er på topptur, da er opplevelsen stor.

Fotoopphav: Nordnorsk Reiseliv, fotografer Kristian Nashoug, Terje Rakke og Kristin Folsland Olsen.

OVERNATTING

28

Nr. 1–2016

Tromsøs hotellkapasitet økte med 30 % 2014 ble et svett år for hotellsjefene i Tromsø. Byens hotellkapasitet økte med 30 %.

TERJE AURDAL

206 overnattingssteder i NordNorge og Svaldbard, inklusiv 48 campingplasser, hadde en omsetning på over 1 million kroner i 2014. 51 har over 10 millioner i omsetning.

Alle bransjene (camping, leilighet, hotell) hadde en bra vekst. Derimot sliter særlig hotellene med lønnsomheten. De sitter igjen med bare 3 kroner i driftsresultat for hver hundrelapp de har i omsetning. For campingplasser og ferieleiligheter er lønnsomhetsprosenten 10.

Overnattingsbedriftene i landsdelen dro til sammen inn 2,25 milliarder kroner i 2014 – nesten 350 millioner mer enn året før. Hotellkongen Petter Stordalens Clarion Hotel The Edge i Tromsø var det store tilskuddet i denne perioden.

Det nye hotellet omsatte for 90 millioner kroner første driftsår, altså i 2014.

Til sammenligning omsatte campingplassene for 170 millioner og ferieleilighetene for 165 millioner.

Stor er imidlertid ikke det samme som lønnsom. Mens hotelleierne klarte å skvise ut 3 kroner til driftsresultatet for hver hundrelapp de hadde i omsetning, klarte eierne av campingplasser og ferieleiligheter å få ut en tier.

Campingplassene og ferieleilighetene økt omsetningen fra 2013 til 2014 med henholdsvis 21 og 45 prosent, mens hotellene økte med 16.

NÆRHET: Nærhet til gjestene er en av suksessformlene for god lønnsomhet, mener hotelldirektør Tore Pettersen i Quality Hotel Saga.

Lønnsomt hotell Av hoteller over en viss størrelse drev Saga Hotell i Tromsø mest lønnsomt. Vi understreker her at vi ikke har lønnsomhetstall for hoteller som tilhører de store kjedene og som ikke er registrert som eget selskap i Nord-Norge. Vi vet derfor ikke om noen av dem drev bedre enn Saga. Dette hotellet driver for øvrig under et kjedenavn – Quality – og fremstår under navnet Quality Hotel Saga. Det har en franchiseavtale med Quality-kjeden (som er en underkjede av Choice-kjeden).

Det betyr at det betaler avgifter til Quality-kjeden og er forpliktet til å levere de produkter alle Qualityhoteller skal levere. Til gjengjeld får det de stordriftsfordeler som måtte ligge i det å delta i en kjede.

100 ÅR: Quality Hotel Saga i Tromsø feirer hundreårsjubileum ved å pusse opp fasaden.

år. Det har ikke vært hotell i riktig så mange år. Det ble startet som kafé under det velkjente navnet Kaffistova. Eierselskapet het da Lottlaget åt BULL. Dagens hotell har 103 rom. Folk

som går i gata i Tromsø ser at fasaden er under oppussing.

– Nå som vi er 100 år, synes eierne at vi skal løfte fasaden som en gave til byen, sier Pettersen.

Prislappen er 15 millioner kroner.

De skal også renovere 12 rom på toppen og skifte ut en gammel heis.

Hotellet klarte et belegg på 75 prosent i 2014, ifølge Pettersen. I 2015 falt det til rundt 67 prosent.

Saga Hotell, som er det juridiske navnet, er eiet av Bondeungdomslaget – BULL. Hotelldirektør Tore Pettersen forteller at virksomheten er 100 år i

Trafikk til Nord-Norge ENDRING i % FRA 2014 TIL 2015

NORDMENN

UTLENDINGER

Nord-Norge 7 Hele Norge 3 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Nordnorsk Reiselivsstatitikk

4 8

ALLE TILREISENDE 6 4

IDYLL: Illustrasjonasfoto fra rorbu i Vesterålen

Camping 10 største JURIDISK SELSKAPSNAVN SALTDAL TURISTSENTER AS TUIL AS NEDRE MÅLSELVFOSSEN FERIESENTER AS NORDNES CAMP & BYGDESENTER AS MOSJØEN CAMPING AS HAVBLIKK CAMPING AS ALTA STRAND CAMPING & APARTMENT AS SKJERVØY FISKECAMP AS SALTSTRAUMEN FISKECAMP AS POLARBYGG SPITSBERGEN AS

KOMMUNE Saltdal Tromsø Målselv Saltdal Vefsn Nesna Alta Skjervøy Bodø Spitsbergen

FYLKE NORDLAND TROMS TROMS NORDLAND NORDLAND NORDLAND FINNMARK TROMS NORDLAND SVALBARD

DRIFTSINNT. 21 012 18 733 8 004 6 675 6 206 5 960 5 066 5 054 4 971 4 545

DRIFTSRES.

LØNNSOMHET

241 2 330 1 695 -6 932 442 1 095 585 586 2 651

ÅRSRES. 1 12 21 -0 15 7 22 12 12 58

SOLIDITET 233 785 975 -55 514 236 264 222 136 298

15,0 6,4 25,5 17,0 23,4 36,0 15,7 32,7 22,4 25,0

Ferieleiligheter med over 2 mill. i omsetning JURIDISK SELSKAPSNAVN SVINØYA RORBUER AS NUSFJORD DRIFT AS BERG UTVIKLING AS STATLES RORBU- OG KONFERANSESENTER AS ELIASSEN RORBUER DRIFT AS GAPAHUKEN DRIFT AS HAMNØY RORBUER AS LOFOTFERIE AS LAUKLINES KYSTFERIE AS OFFERSØY FERIESENTER EIENDOM AS

KOMMUNE Vågan Flakstad Alta Vestvågøy Moskenes Sør-Varanger Moskenes Vågan Tromsø Lødingen

FYLKE NORDLAND NORDLAND FINNMARK NORDLAND NORDLAND FINNMARK NORDLAND NORDLAND TROMS NORDLAND

DRIFTSINNT. 25 396 15 368 12 077 9 004 8 460 7 947 7 641 6 902 4 436 4 041

DRIFTSRES. 1 858 -314 1 661 529 -602 110 7 065 -86 285 154

LØNNSOMHET

ÅRSRES. 7 -2 14 6 -7 1 92 -1 6 4

SOLIDITET 1 482 -199 1 094 390 -600 35 5 343 -124 248 145

52,2 -4,8 47,7 27,3 -78,1 4,9 2,0 -353,5 18,6 62,4

OVERNATTING

Nr. 1–2016

Pettersen poengterer at fallet ikke var uventet siden byens hotellkapasitet i denne perioden ble utvidet med formidable 30 prosent. To nye Stordalen-hoteller kom til, Edge og Comfort Express. I tillegg sto det nye sykehushotellet klart.

– Vi klarte oss bedre enn gjennomsnittet i byen, som hadde et belegg på 65 prosent, sier Pettersen.

Hotellets årsresultat for 2015 blir i underkant av to millioner, mot 1,86 millioner i 2014.

Suksessformelen Henriksen sier at de har et godt grep om små og mellomstore kurs og konferanser, og overnattinger i forbindelse med dette. Det mener han er en del av suksessformelen.

– Blant disse har vi mange gjengangere og stamgjester.

Pettersen poengterer at det er korte avstander mellom ulike fasiliteter på hotellet. Man slipper å gå langt mellom grupperom, til lunsj eller

til resepsjonen. Det gjør kursholdernes logistikk enkel.

Den andre faktoren han trekker frem, er det uformelle miljøet de holder på hotellet.

– Vi får mye feedback på at folk trives. Noen vil bare ha nøkkelen til rommet og være i fred, men mange synes det er ok å bli gjenkjent og snakket med – og å kunne henge i resepsjonen og snakke med betjeningen, sier Pettersen.

Sjefens jobb Han sier at hans viktigste oppgave er å få personalet til å fungere etter hensikten, med stor vekt på den menneskelige faktor og på nærhet til gjestene. Dessuten er det hans jobb, sier han, å tilrettelegge slik at hotellet fremstår bra bygnings- og interiørmessig.

– En av fordelene med det eierskapet vi har, er at eierne vil bruke av overskuddet til å investere i bygget og øke verden av det, sier Pettersen.

29

Plusser og minuser Antall overnattinger i Nord-Norge økte med snaue 6 prosent fra 2014 til 2015. Dette er bedre enn utviklingen i resten av Norge, som økte med 4,0 prosent.

Det viser Statistisk sentralbyrås siste statistikk.

Utenlandstrafikken til Nord-Norge derimot, var i 2015 bare 4,0 prosent høyere enn i 2014, mens den norske trafikken i Nord-Norge økte med syv prosent. Det betyr at andelen utlendinger som gjester nordnorske overnattingssteder går ned.

Antall utledninger som reiste til Norge økte med 8 prosent. NordNorge klarer med andre ord ikke å holde samme veksttakt som resten av landet når det gjelder utenland-

ske overnattingsgjester.

Samme bilde gjelder når vi bare ser på ferie- og fritidstrafikken fra utlandet. Mens antall overnattinger fra utlandet økte med 11 prosent for landet sett under ett, økte de bare med 5 prosent i Nord-Norge.

Siden Nord-Norge tydeligvis har draget på norske ferie- og fritidsreisende, har de nordnorske hotellene faktisk litt høyere vekst enn de sørnorske når det gjelder feriegjester – 14 prosent mot 13 i Sør-Norge.

I alt var det 3,42 millioner overnattinger på de nordnorske overnattingsbedriftene.

Desember-boost Desember er en måned de fleste hotelldirektørene husker tilbake til med glede, særlig de i Finnmark.

I Nordland var antall gjestedøgn 12 prosent høyere enn i desember i fjor. I Troms 20 prosent høyere og i Finnmark – 53 prosent høyere.

Overnattinger OMSETNING 2014 - KR Hotell Ferieleiligheter Camping Totalt

1 912 175 165 212 170 463 2 247 850

OMSETNING 2013 - KR

VEKST 2013-14 - %

1 648 133 113 800 140 972 1 902 905

16 45 21 18

Hotell med over 8 mill. i omsetning JURIDISK SELSKAPSNAVN SCANDIC HOTELS FINNMARK AS SCANDIC HOTELS TROMS AS SPITSBERGEN TRAVEL AS HOTELLDRIFT TROMSØ 2 AS MEYERGÅRDEN TURISTHOTELL AS FRU HAUGANS HOTEL AS GRAND EASY LIVING NORTH AS HOTEL AURORA AS GRAND EASY LIVING SOUTH AS GRAND ROYAL HOTEL AS SAGA HOTELL AS VIKING HOTELL TROMSØ AS SKAGEN HOTELL AS SOMMARØY ARCTIC HOTEL TROMSØ AS VOLLAN GJESTESTUE AS HOTEL GRAND BODØ AS HOTEL WITH AS RADIUS KIRKENES AS SORTLANDHOTELLENE AS ANKER BRYGGE AS TJELDSUNDBRUA KRO & HOTELL AS SENJA REISELIV AS HOTEL MILANO AS HOTEL ARCTICUS AS SYV SØSTRE DRIFT AS MALANGEN BRYGGER AS HAMARØY HOTEL AS NAPOLI RESTAURANT OG MOTELL AS HOTELL OLE TOBIAS AS VESTERÅLEN KYSTHOTELL AS FINNSNES HOTELL AS NYVÅGAR DRIFT AS ELISABETH SENTERET HOLDING AS ANDENES RORBU HOTEL AS BJERKVIK HOTELL AS MARY-ANNS POLARRIGG AS NARVIK HOTELLDRIFT AS LOFOTEN HOTELLDRIFT AS SALTSTRAUMEN HOTELL DRIFT AS ROGNAN HOTELLDRIFT AS SVOLVÆR HOTELL LOFOTEN NYE AS BARDUFOSS HOTELL AS BARDUFOSSTUN AS OSAN EIENDOM AS VARDØ HOTEL AS PORSANGER VERTSHUS AS LAKSELV GJESTGIVERI AS TROMSØ TRAVEL HOTEL AS AS HAVØYSUND HOTELL ANDØY HOTELL OG RESTAURANTDRIFT AS ØRNES HOTELL AS REISAFJORD HOTEL AS SKAIDI HOTEL AS HENNINGSVÆR DRIFT AS SØMNA EIENDOM AS BRAKO AS KOBBELV VERTSHUSDRIFT AS HASVIK HOTEL AS SUM

KOMMUNE Hammerfest Tromsø Spitsbergen Tromsø Rana Vefsn Tromsø Tromsø Harstad Narvik Tromsø Tromsø Bodø Tromsø Balsfjord Bodø Tromsø Sør-Varanger Sortland Vågan Skånland Berg Vefsn Harstad Alstahaug Balsfjord Hamarøy Alstahaug Rana Hadsel Lenvik Vågan Tromsø Andøy Narvik Spitsbergen Narvik Vestvågøy Bodø Saltdal Vågan Målselv Målselv Vågan Vardø Porsanger Porsanger Tromsø Måsøy Andøy Meløy Nordreisa Kvalsund Vågan Sømna Bardu Sørfold Hasvik

FYLKE FINNMARK TROMS SVALBARD TROMS NORDLAND NORDLAND TROMS TROMS TROMS NORDLAND TROMS TROMS NORDLAND TROMS TROMS NORDLAND TROMS FINNMARK NORDLAND NORDLAND TROMS TROMS NORDLAND TROMS NORDLAND TROMS NORDLAND NORDLAND NORDLAND NORDLAND TROMS NORDLAND TROMS NORDLAND NORDLAND SVALBARD NORDLAND NORDLAND NORDLAND NORDLAND NORDLAND TROMS TROMS NORDLAND FINNMARK FINNMARK FINNMARK TROMS FINNMARK NORDLAND NORDLAND TROMS FINNMARK NORDLAND NORDLAND TROMS NORDLAND FINNMARK

DRIFTSINNT. 277 873 194 791 184 796 90 482 53 302 40 027 37 462 35 314 33 543 33 383 32 629 26 707 25 782 25 464 25 011 24 759 24 405 22 389 22 041 20 764 20 333 18 936 18 728 17 657 17 170 14 954 14 609 14 495 14 463 14 355 14 338 13 573 13 531 12 106 11 241 11 220 11 141 10 889 10 862 10 749 10 535 10 442 10 381 10 369 10 331 10 144 9 804 9 760 9 567 9 157 8 884 8 772 8 607 8 539 8 392 8 318 8 287 8 111 1 912 175

DRIFTSRES. 7 066 -4 371 21 765 -3 442 5 573 1 159 3 708 -1 270 190 96 5 477 2 439 288 2 829 564 -328 432 1 416 2 913 1 042 2 984 1 205 2 819 -358 -4 031 -3 728 344 1 399 397 -1 794 811 -406 1 856 3 553 751 2 971 -756 -420 1 055 -606 -101 321 318 -1 082 355 833 190 -500 1 207 -1 503 -325 385 309 -416 1 450 247 86 713 62 999

LØNNSOMHET 3 -2 12 -4 10 3 10 -4 1 0 17 9 1 11 2 -1 2 6 13 5 15 6 15 -2 -23 -25 2 10 3 -12 6 -3 14 29 7 26 -7 -4 10 -6 -1 3 3 -10 3 8 2 -5 13 -16 -4 4 4 -5 17 3 1 9 3

ÅRSRES. 5 287 -3 215 19 265 -2 777 4 133 930 2 563 -982 -59 31 1 860 1 903 52 2 098 345 -405 136 1 428 2 368 104 1 517 514 2 124 -67 -4 015 -3 846 235 1 011 221 -1 355 435 -343 -471 2 154 666 2 134 -757 -418 785 -616 -204 230 252 -1 449 251 374 206 -429 665 -1 529 -389 282 -137 -347 118 50 62 476 32 878

SOLIDITET 49,3 20,1 76,2 4,7 20,2 57,1 23,2 4,4 12,9 -15,3 17,2 80,6 4,6 43,7 24,0 2,9 20,2 19,6 17,8 17,3 18,8 7,9 65,4 92,0 -19,1 -315,8 29,3 43,1 23,9 9,7 27,0 36,2 5,6 51,0 37,1 47,8 15,2 6,5 83,5 -37,9 16,1 16,7 49,3 -41,6 65,7 8,8 67,3 38,3 40,4 -177,0 31,3 43,1 50,8 -64,7 25,8 10,8 52,2 10,2

CHARTER OG CRUISE

30

Nr. 1–2016

Nord-Norges spesielle turistbedrift I november 2010 var et team fra et av Europas største seilmagasiner, tyske Yacht, på seiltur langs kysten av Nord-Norge. Det endte med full eksponering på forsiden og en reportasje på åtte sider i bladet og frontsiden.

Umiddelbart etter eksploderte det tyske markedet for Tromsø-selskapet Boreal Yachting, som er en spesiell bedrift i den norske reiselivsbransjen.

vår fantastiske skjærgård, sier Ivar Bertelsen.

Fra Helgeland til Russergrensa Båtene til Boreal Yachting kan sees fra Helgeland til Russergrensa – og i farvannene rundt Svalbard.

Til sommeren skal dessuten en av båtene på en fire ukers chartertur til Russland.

Selskapet har hovedbasen i Tromsø og sommerbase i Svolvær, men om sommeren har selskapet også to-tre båter på Svalbard. Båtene seiles opp til Svalbard av gjester som gjerne vil krysse Barentshavet, og så blir båtene stasjonert på Svalbard frem til de seiler dem tilbake før vinteren. I år leier selskapet dessuten en lokalt eid aluminiumsbåt, som er bygget for mer arktiske forhold enn vanlige plastbåter.

TERJE AURDAL

Det var dette selskapet som hadde hatt de tyske journalistene med på tur.

Da Tromsø-selskapets hovedeier, Ivar Magne Bertelsen, selv dro på seiltur, over Atlanteren, gikk mailboksen varm. Forespørsler og bookinger fra tyskere som ville seile i Norge strømmet inn.

Det tok virkelig av for selskapet, som ble stiftet i 2004. Siden har omsetningen økt kraftig.

– Ingen markedsføringsannonser kunne ha gjort det samme for oss, sier Bertelsen.

Boreal Yachting har i dag en flåte på 13 seilbåter, som de enten tar gjestene med på tur i eller leier ut.

Gjestene kommer nå fra hele verden, forteller Bertelsen. De fleste kan seile fra før.

Søker rik onkel Bertelsen har merket at de er i en konjunkturutsatt næring. Med nedgangstidene i Syd-Europa forsvant de fleste italienske og spanske gjester. De er litt på vei tilbake nå, men Bertelsen mener at kundene nå kommer fra så mange land og verdensdeler at selskapet er blitt mindre sårbart.

– Vi er i dag i den situasjonen at vi gjerne skulle hatt flere båter, men det er kapitalkrevende. Vi har ikke noe imot å få henvendelse fra personer som kan tenke seg å være med å investere i flere båter, sier Bertelsen.

NYE AKTIVITETER: Ivar M. Bertelsen har også begynt å tilby seil og dykking med spekkhogger og nordlysturer med seilbåt. Foto: Boreal Yachting

Han forteller at han allerede har mange bookinger for 2017.

Unike turister Bertelsen fastslår at selskapet er anonymt i Norge. Selv i Tromsø har nesten ingen hørt om dem, mener han. Det forklarer han med at 98-99 prosent av gjestene er utlendinger.

– Vi forsøkte i Norge til å begynne med, men fikk ingen respons, sier han.

Bertelsen minner om at seiling er stort internasjonalt. Selskapet hans har rundt 8000 gjestedøgn i året. Han mener at gjestene legger igjen mye penger på land også.

Anslag selskapet har gjort viser at 45 prosent av kundenes budsjett for forbruket i Norge går til Boreal Yachting, ca. 15 prosent brukes

TRIGGEREN: Reportasjen i det tyske seilmagasinet «Yacht» var triggeren som fikk etterspørselen til å ta av hos Boreal Yachting.

på ekstra hotelldøgn før eller etter seilturen, mens 40 prosent legges igjen andre steder i regionen. Bertelsen beskriver den typiske gjesten som godt bemidlet.

Mer synlige ringvirkninger er rengjøring av sengetøy og vasking av båt, som selskapet har satt ut til andre bedrifter. I Svolvær har selskapet et samarbeid på vask, renhold og sengetøyskifte med Vestfjord

Hotell. For øvrig utføres mye av teknisk service av andre selskaper.

Selv er de tre personer i administrasjonen. Ivars yngste sønn, Espen Bertelsen, har overtatt som daglig leder.

– Vår motivasjon er at vi drar de unike turistene til Norge. Dette er mennesker som bare kommer til Norge fordi de kan leie seilbåter av oss eller dra på tur med oss i

Han sier at de også er åpne for å anvende private båter som andre eier.

Bertelsen mener ryktebørsen er en god selger for dem. Han merker også en god del gjenkjøp. Ellers så har de charter-agenter i flere land.

Bookingen for neste sesong skjer gjerne sent på høsten og forvinteren før sesongen.

– Det er da folk planleggere ferien og booker, sier Bertelsen.

SPENNENDE: Seiling i farvannene rundt Svalbard er etterspurt spenning, sier gründeren av Boreal Yachting, Ivar M. Bertelsen. Foto: Boreal Yachting

Bertelsen forteller at de ofte er med som skippere i farvannet utenfor Svalbard, fordi forsikringsselskapet er mer restriktiv når det gjelder utleie i islagte farvann. Han understreker at det stilles krav til skippere om iserfaring før de får leie ut «bareboat» i dette området.

Han mener at det er blitt enklere å leie ut på Svalbard etter som kravene som stilles blir kjent blant kundene.

Aktiviteter Bertelsen fastslår at hovedsesongen er mai-august, men at seilturene er blitt helårsvirksomhet.

Selskapet satser nå mer på det Bertelsen kaller skipper-charteropplevelsesturer. Dette er turer som kombinerer seiling med andre aktiviteter, som skiturer i fjellet.

Lyngsalpene er mest populært.

Seil og trek er også en aktivitet de satser på. Det er seiling kombinert med fotturer i fjellet eller andre lokale opplevelser som kunden vil delta på. De har også begynt å tilby seil og dykking med spekkhogger, hvalsafari og nordlysturer. Bertelsen forteller at de jobber med å utvikle flere aktiviteter med seilbåt som base.

Svalbard kommer de også til å satse mer på.

– Det er en fantastisk opplevelse, med kalvende isbreer, hvaler, hvalross og sommerens yrende fugleliv – og alltid spenningen om det dukker opp en isbjørn. Bare det at vi må ha med oss skremmeskudd og våpen gjør turen unik og ekstra spennende for noen, sier Bertelsen.

Charter og cruise - Hurtigruten pluss de 10 største JURIDISK SELSKAPSNAVN

KOMMUNE

HURTIGRUTEN AS Tromsø HVALSAFARI AS Andøy SALTEN CRUISE AS Bodø LOVUND SKYSS AS Lurøy NJORDS AS Vågan POLARCIRKELEN BÅTTRANSPORT AS Rødøy MAAN SJØFART AS Andøy BOREAL YACHTING AS Tromsø SOMMARØY CRUISE AS Tromsø LØDINGEN SKYSSBÅTSERVICE AS Lødingen J BUSCH BÅTSKYSS AS Bindal Lønnsomhet er definert som driftsresultat i prosent av driftsinntekter

FYLKE TROMS NORDLAND NORDLAND NORDLAND NORDLAND NORDLAND NORDLAND TROMS TROMS NORDLAND NORDLAND

DRIFTSINNT. 3 638 378 18 864 16 938 10 693 7 438 7 171 5 140 4 722 4 705 4 364 4 034

DRIFTSRES. 147 494 2 479 2 229 933 794 2 133 -1 154 -239 1 170 525 240

LØNNSOMHET 4 13 13 9 11 30 -22 -5 25 12 6

ÅRSRES -218 2 112 939 476 213 1 495 -1 073 -210 704 205 28

SOLIDITET 15,2 26,0 18,2 19,4 8,5 71,2 -16,4 26 31,2 -62,8 25,7

CHARTER OG CRUISE

Nr. 1–2016

31

Bransjen som domineres av Nordland-selskaper

IKKE FERGE: Lofotferga er ikke lenger en ferge, men en båt Njords bruker til charter og konferanser. Foto: Njårds

Nordland er dominerende i Nord-Norge når det gjelder chartertur med båt.

TERJE AURDAL

Noen få selskap i de to andre nordnorske fylkene driver med det samme, men de er små, og én er svært annerledes enn det som normalt tilbys.

Bransjen dro inn 113 millioner kroner i 2014. Det er 14 prosent mer enn året før. For hver hundrelapp bransjen omsetter for blir det 11 kroner igjen som driftsresultat.

Hurtigruten opererer også i denne bransjen, blant annet, men stiller i en helt annen liga. Se egen reportasje.

Bransjeglidning Det er vanlig i det nordnorske ferie- og fritidsmarkedet at selskapene tilbyr forskjellige tjenester på tvers av bransjene i næringen.

Det gjelder blant annet for Lovund Skyss, som er registrert som innenlandsk kystrute, men som stadig har utvidet og tilbyr opplevelse, fisketurer og charterturer på Helgelandskysten – i tillegg til ordinær rutekjøring, ambulanse/ legetransport og persontransport fra A til B. Njords, med sete i Vågan, Nordland, er også formelt et trafikkselskap, men leverer utelukkende det de kaller opplevelsesproduksjon for grupper – i hele Nord-Norge.

Selskapet het tidligere Lofotfergen.

Eier og daglig leder Johnny Storvik forteller at de fikk så mange henvendelser fra folk som lurte på rutetider at de bestemte seg for å bytte navn. Det nye navnet ble Njords, som rimer på «fjords».

Storvik minner om at Njord var guden som kunne stille stormen.

Vertsskap Njords legger stor vekt på vertskapsrollen og tar mål av seg å le-

NORDLANDSTRAFIKK: Det er det vakre kystlandskapet langs Nordland som i første rekke trafikkeres med charterbåter. Bildet er fra Rødøy på Helgeland, omtrent rett vest for Svartisen. Noen har oppdaget det riktige stedet for kajakkpadling. Foto: Nordnorsk Reiseliv, Terje Rakke

vere opplevelser i verdensklasse.

De samarbeider med Hurtigruten, cruisselskaper og hotellkjeder. På den pensjonerte bilfergen, bygget av tre, «MF Gamle Lofotferga», lokalt kalt «Gamla», kan man sette seg tilbake og kjenne tjærelukta mens man får servert mat og drikke. «Gamla» er verneverdig og har fått tildelt prestisjetunge Olavsrosa som fartøy nummer tre i Norge.

er høysesong.

Selskapet kjører mellom Bodø og Svartisen for Hurtigruten med sin moderne charterbåt MS Alba, som tar opptil 100 personer. Som «Gamla», er den egnet for kurs og konferanse. Ellers får de oppdrag gjennom lokale hoteller og destinasjonsselskap. Kundene er bedrifter som har kurs og konferanser eller som er på tur med ansatte eller kunder. Perioden mars-september

Med tjenesten «By BuS» for VIPgrupper eller grupper inntil 16

Økte inntektene Konferanser, Trollfjord-turer, skjærgårdssafari, spekkhoggersafari er viktige stikkord for «Gamla».

Storvik forteller at populære «Gamla».seiler inn 1,5 til 2 millioner kroner i året, mens Alba har en omsetning på 4-5 millioner.

personer, tilrettelegger selskapet event gjennom Lofoten. Turen kan gå med minibuss eller båt.

Johnny Storvik opplyser at omsetningen i 2015 var høyere enn i 2014 og at lønnsomheten økte mer enn omsetningen.

– Vi oppnådde bedre priser og handlet mer folk. Vi må si oss fornøyd med fjoråret, sier han.

BO I SENTRUM BASEN I LOFOTEN OG VESTERÅLEN

SAMARBEIDER: Johnny Storvik i Njords satser på samarbeid. Selskapet hans kjører mellom Bodø og Svartisen for Hurtigruten med sin moderne charterbåt, Alba. Foto: Privat

ARCTIC ENGINEERING

Multiconsult har en enestående erfaring og kompetanse på utbygginger i arktiske strøk. Vi har erfaring fra n

som noen gang er gjennomført i nord. Med spisskompetanse innen planlegging og design for utbygginge

vil Multiconsult bli en enda viktigere aktør i nordområdene i årene som kommer. Multiconsults kompetans

plassert i Tromsø. For å realisere våre ambisjoner trenger vi nå enda flere dyktige medarbeidere til våre ko

noen av de viktigste prosjektene

er i arktiske strøk og kaldt klima,

sesenter for arktisk teknologi er

ontorer. multiconsult.no

REISELIVSKJEDENE

34

De store kjedene De store hotellkjedene er stort til stede i Nord-Norge selv om de ikke er registret som nordnorske selskap.

Norlandia-kjeden, som ikke lenger driver hoteller under eget brand, men under navnene til Best Western og Thon Hotels. Dette hotellet er registrert i Nordland selv om ikke hotellkjeden som sådan er det.

For øvrig er det juridiske navnet på hotellet verken Norlandia eller Best Western Lofoten Hotell, men Lofoten Hotelldrift.

– Veldig, veldig godt, sier hotelldirektør Kristian Talmo i Lofoten Hotell om 2015. – Det startet med en positiv vinter hvor vi fikk en del mer turister enn vanlig. I tillegg vant vi deler av forretningsmarkedet vinter fra Svolvær. Våren var middels, men fra midten av mai til september var det veldig, veldig bra. Det var stappfullt.

TERJE AURDAL

De er derfor ikke med i oversikten over nordnorske hotell hvis de ikke har organisert sine enkeltstående hotell i landsdelens hoteller som eget aksjeselskap og registrert det i Norge-Norge.

Scandic har 2678 hotellrom i Nord-Norge – og nesten dobbelt så mange senger. Det er ikke offentlig hvilken omsetning de har på virksomheten i nord eller hvilket bidrag dette gir til overskuddet deres.

Taalmo forteller at de hadde 99 % belegg i juli. Mye av det var turister. Hver dag var det gjerne en bussgruppe i bunnen. I tillegg kom mange individuelle besøkende.

– Vi måtte avvise folk nesten hver dag.

Revenue management direktør, Christian Gamsgrø fastslår at 2015 var et sterkt år for Scandic i Nord-Norge.

– Våre prognoser tilsier at 2016 skal bli enda bedre. Vi ser en økt etterspørsel fra de internasjonale markedene, spesielt i gruppesegmentene, så her vet vi at vi vil se en positiv utvikling. Men vi tror også på en økning i hjemmemarkedet, sier han.

Han tilføyer at de av erfaring vet at kronekurs og været er utslagsgivende for hvor stor andel nordmenn som velger å feriere i Norge fremfor å reise utenlands.

Birkeland minner om at det er blitt mye dyrere å reise utenlands det siste året.

– Vi både håper og tror at flere nordmenn ønsker å reise nordover for å se alt det fantastiske regionen har å by på, sier han.

Radisson Blu har hotell i Tromsø

Nr. 1–2016

Høsten og vinteren frem til jul var derimot ett normalt nivå.

En vanlig feriegjest bor ifølge Talmo på hotellet en til to dager om sommeren. Vintergjesten bor fem-ti dager.

MANGE ROM: Petter Stordalens Choice-kjede har 1114 hotellrom i Nord-Norge. 290 av dem er på Clarion Hotel The Edge i Tromsø. Foto: Aspelinramm

og Bodø – 191 rom i Bodø og 269 rom i Tromsø.

Tromsøs største Kommunikasjonsrådgiver Mathil-

de Vik Magnussen i Choice-kjeden opplyser at de har 1114 rom (rundt 2000 senger) fordelt på åtte hotell i Nord-Norge.

Hun sier at Choice-kjeden ikke rapporterer på regioner når det gjelder omsetning og driftsresultat.

– Når det er sagt, kan vi opplyse at utviklingen i Tromsø har vært svært hyggelig, og spesielt Clarion Hotel The Edge har levert strålende resultater i 2015, sier hun.

Et eksempel på det er Best Western Lofoten Hotell. Drar du til Leknes i Lofoten, ser du den gule hotellbygningen og navnet Best Western Lofoten Hotell. Hotellet er eiet av

Hotellsjefen forteller at det gjerne er fototurister som er der om vinteren. De skal ta bilde av midnattssolen og soloppganger og –nedganger.

Talmo ser på rorbuene som konkurrenter om vinteren, men ikke om sommeren. Da er det hotellet som henviser gjester til rorbuene når det selv er fullt.

Hotellet åpnet 1. mai 2014 og er Tromsøs største kongress- og konferansehotell. Det er faktisk registrert som et nordnorsk hotell. Det er derfor med i oversikten over hoteller i Nord-Norge. Det juridiske navnet er Hotelldrift Tromsø 2.

Magnussen opplyser at Choice forventer fortsatt vekst i Nord-Norge.

Veksten skal bli drevet av at hotellene får flere gjester. I Choice regner de med at prisene kommer til å holde seg relativt stabile.

– På tross av økt trafikk og økt omsetning kan likevel ny kapasitet (les: flere hotellrom) i Tromsø føre til lavere inntekt per rom, sier Magnussen.

MÅTTE AVVISE: Pågangen hos Best Western Lofoten Hotell i Leknes var så stor i juli at hotellbetjeningen måtte avvise gjester nesten hver dag. På bildet ser vi Kristian Talmo.

Franchise-avtale Noen hoteller har franchise-avtaler med en kjede og markedsfører seg i kjedens navn.

ENDA BEDRE: 2015 var et sterkt år og 2016 skal bli enda bedre, sier revenue management direktør, Christian Gamsgrø i Scandic. Foto: Scandic

TURBUSSER

Nr. 1–2016

Vil ta mer av reiselivet Nord-Norges største turbilselskap, Bussring, la for flere år siden planer om å utvide virksomheten til flere områder innenfor reiseliv. Nå er de i ferd med å gjennomføre planene.

Nyvoll mener det foreløpig er naturlig at Bussring er minoritetseier i de selskapene de går inn i.

– Vi går inn på eiersiden for å tilføre selskapene kompetanse på transport- og logistikk, samt underbygge egen virksomhet. Derfor er vi også med i en del reiselivsprosjekter, sier Nyvoll.

Mer enn ferie og fritid 65 prosent av omsetningen til Bussring er transportoppdrag utenfor ferie- og fritidsmarkedet.

Selskapet er Norges største innenfor segmentet turnétransport, har flybussruter og kjører mye for Forsvaret og næringslivet. Blant annet var selskapet partner for Statoil under utbyggingen av LNG-anlegget på Melkøya. Selskapet har virksomhet over hele Nord-Norge, men Tromsø-regionen er ifølge

2015 ble et enda bedre år for Bussring. Nyvoll opplyser at driftsinntektene øker med cirka 6,5 %, mens overskuddet ble drøye tre millioner kroner.

VOKSER: Henry Nyvoll i Bussring konstaterer at bussene hans blir mer og mer lønnsomme. En del av inntektene skal han bruke til å kjøpe seg inn i nye selskap. Foto: Bussring

Nyvoll kjerneområde når det gjelder ferie- og fritidsmarkedet.

I oversikten over de største aktørene innenfor ferie- og fritidsturer og -transport er det selskapets totalomsetning som er ført opp. Omtrent 16 millioner av dette kommer fra ferie- og fritid.

Vinn-vinn – Vi tjener penger på alle segmentene vi er inne i, men potensialet er størst i ferie- og fritidsmarkedet, sier Nyvoll.

Han sier at selskapet tjener best på vinterturismen når det gjelder ferie- og fritidsmarkedet. Det har mye kjøring fra flyplasser og til forskjellige aktivitetsprodusenter, i til-

legg til en del nordlys-sightseeing.

Nyvoll mener at opplevelses- og aktivitetsselskapene ser nytten av å ha et busselskap med seg for å få sett på logistikken med andre øyne.

– Vi har spisskompetanse på transport og logistikk og kan se hva som er enklest både for aktivitetsprodusenten og kunden. Det blir en vinnvinn-effekt der aktivitetsselskapet konsentrerer seg om opplevelsene de skal gi kundene, mens vi konsentrerer oss om logistikken og transporten, sier Nyvoll.

En mulig vinn-vinn-situasjon som ifølge Nyvoll inntrer ofte, er at Bussring har en buss som ender reisen i nærheten av en aktør som

LØNNSOMT: Ut på tur, med strategi som er lur. Nye strategiske grep har vært svært lønnsomme for Bussring, som nå tjener mer enn før per buss. Foto: Truls Iversen

kunne ha benyttet seg av samme buss hvis de hadde koordinert seg.

Det hadde gjort transporten billigere, og enklere, for begge parter.

– Dette er bare mulig å få til der transportaktøren har et så stort volum at han kan håndtere flere kunder, sier Nyvoll.

Kjempebyks I den typiske småbedriftsbransjen som opplevelsesindustrien innenfor reiseliv er, fremstår Bussring som en kapitalsterk partner. Nyvoll peker på at de har en egenkapitalandel på solide 60 prosent og en resultatgrad på 6-7 % (6 % i 2014), som er blant det bedre i denne bransjen.

Bussring gjorde et kjempebyks både i resultat og omsetning fra 2013 til 2014. Omsetningen økte med 15 millioner kroner, fra cirka 30 til rundt 45 millioner. Underskudd ble snudd fra minus 3,5 til pluss 2,2 millioner. I Næringsrapport nummer fire 2015, på side 33, presenterte vi snuoperasjonen i selskapet. Artikkelen påviste mange magre år på grunn av frafall av en stor kunde. Nå har selskapet kompensert frafallet med mange mindre kunder. Flere grep tatt. Nyvoll konstaterer at en viktig årsak til den fine inntektsøkningen er at de reforhandlet gamle kontrakter som ikke hadde vært prisregulert på flere år. Samtidig vant selskapet nye kontrakter på turné, forsvaret og skolebarnruter. Den tredje viktige faktoren er en kraftig økning av inntektene fra ferie- og fritidsmarkedet.

På samme tid maktet selskapet å bruke kjøretøy som var avskrevet på gamle kontrakter på de reforhandlede kontraktene. Dessuten

Turbusser JURIDISK SELSKAPSNAVN

LØNNSOM: Bård Sørensen, styreleder i Stein Sørensen Persontransport Din Taxi AS. SSP hadde en solid vekst i 2015. Om lag 40 prosent høyere omsetning og økt resultat på driften. Foto: Marius Hansen

satte økningen i omsetning selskapet i stand til å utnytte materiellet bedre. Det ble høyere omsetning per enhet. Dette er ifølge Nyvoll hovedsaken til at de snudde underskudd til overskudd.

TERJE AURDAL

Selskapet har allerede anskaffet 30 % av aksjene i Tromsø Safari, som har egne nordlysturer, men som også er salgsapparat for aktivitetsleverandører. Daglig leder Henry Nyvoll i Bussring forteller at de er i ferd med å gå inn på eiersiden i flere selskap. Nyvoll vil vente med å gå ut med hvilke bedrifter det gjelder, men han sier at det er samme type selskap innenfor ferieog fritidsmarkedet.

35

KOMMUNE

BUSSRING AS Nordreisa STEIN SØRENSEN PERSONTRANSPORT DIN TAXI AS Tromsø POLAR TOURS AS Saltdal EVENSEN BUSSREISER AS Kvæfjord ARCTIC TOURS AS Alta HELGELAND TRANSPORT SERVICE, HENRIKSEN Alstahaug SENJA RUTEBIL AS Tranøy SVALBARD BUSSERVICE AS Spitsbergen Lønnsomhet er definert som driftsrsultat i prosent av driftsinntekter

FYLKE TROMS TROMS NORDLAND TROMS FINNMARK NORDLAND TROMS SVALBARD

DRIFTSINNT. 44 952 35 316 17 049 11 356 10 593 10 445 7 337 6 246

DRIFTSRES. 2 717 2 832 1 487 529 659 1 062 668 571

LØNNSOMHET 6 8 9 5 6 10 9 9

ÅRSRES. 2 240 1 857 866 386 320 965 761 437

SOLIDITET 59,2 31,5 12,2 81,1 41,8 -43,8 82,6 36,2

Turbussbransjen i Nord-Norge omsatte for 168 millioner i 2014.

Det er 13 prosent mer enn før. Mer enn hver fjerde krone bransjen omsatte for gikk til Bussring. De andre selskapene klarte til sammen bare 3 prosents vekst.

Bransjen tjener 7 kroner for hver hundrelapp i omsetning.

Splittet Flere av selskapene innenfor turbuss har aktiviteter både innenfor fritids- og turistreiser, ordinær rutetrafikk og andre transportoppdrag utenfor ferie- og fritidsmarkedet. Helgeland Transport Service på Alstahaug i Nordland tilhører denne gruppen. Selskapet ble splittet i to nye selskaper i 2015. Det ene selskapet, som har beholdt navnet, kommer til å omsette for 4-5 millioner kroner i år. Daglig leder Hans Ivar Henriksen anslår turistdelen til å bli rundt 1 million. Selskapet har en selvfinansiert flybuss, har utflukter for hoteller, skoleklasser og bedrifter.

Det andre selskapet har fått navnet HTS Mosjøen og har en tyngre del av omsetningen innenfor ferie- og fritidsreiser.

Stein Sørensen Persontransport (SSP) har størsteparten av omsetningen fra pasienttransport inklusiv Helseekspressen, som er kjøring av pasienter til og fra sykehus. Styreleder Bård Henrik Sørensen anslår ferie- og fritidsreiser til å være under en fjerdedel av virksomheten.

– En stor del av kjøringa innenfor reiseliv foregår om natta. Vi har ikke nok folk til å dekke etterspørselen, sier Sørensen.

Han tilføyer at de jobber med saken og nok kommer til å øke omsetningen innenfor reiseliv selv om det ikke er primæraktiviteten deres.

SSP hadde en solid vekst i 2015.

Omsetningen i 2015 lå rundt 40 prosent høyere enn i året før. Resultatet økte tilsvarende.

Evensen Bussreiser i Kvæfjord, Troms, har også døgnbemannet taxi. Slik kan vi fortsette å ramse opp selskap som deler seg på fritids- og feriereiser og mer regulær transport.

REISEARRANGØRENE

36

Nr. 1–2016

Trekker turister til Skandinavia I Hammerfest gjør søsknene Anne Grethe og Thor Martin Gjerde det de kan for å trekke turister til Skandinavia.

Vil utvide Bestillingene Travel Traders får er gjerne om turer som mange kan benytte samtidig som en gruppe, men Gjerde sier at de også har henvendelser fra enkeltpersoner som vil på tur.

TERJE AURDAL

De har spesialisert seg på å sy sammen reiser for utlendinger som vil besøke Norge og andre skandinaviske land. Og det har de gjort med hell.

Selskapet de etablerte i 2008, Travel Traders, har de siste årene hatt en årsomsetning på mellom 35 og 37 millioner kroner. I 2015 gjorde omsetningen et byks oppover. Den økte til rundt 45 millioner kroner, ifølge Gjerde.

Travel Traders syr sammen turer til hele Skandinavia. Kundene er i første rekke tyskere, sveitsere. Og østerrikere. Gjerde medgir at det er Vestlandet som frister europeerne mest i Norge, selv om mange også drar til Nord-Norge.

Liten nisje Det nytter ikke å få fart på omsetningen bare fra kontorstolen i Hammerfest. For at potensielle turister til Skandinavia skal vite om Travel Traders, reiser folk fra selskapet rundt på messer for å vise seg frem. I Skandinavia har

VOKSER: Fra Hammerfest selger søskenparet Anne Grethe og Thor Martin Gjerde Skandinavia-reiser til europeere. I fjor økte omsetningen kraftig. Foto: Travel Traders.

de avtaler med en rekke hoteller, guider, sightseeing-selskaper og andre som yter tjenester overfor turister.

Den mest typiske turisten de har, sier Gjerde, er en tysker i 40-50-årsalderen. Kommer de med buss, og ikke med fly eller bil, er de gjerne pensjonister.

Travel Traders selger kun B2B (business to business) og de fleste henvendelsene kommer gjennom tyske reisebyråer og turoperatører.

Derfor har selskapet også et kontor i Tyskland. Derfor har de heller ikke en «dot.com» – eller et «dot.

no»-nettsted, men et «dot.eu»nettsted – traveltraders.eu. Gjerde forteller at de syr sammen en pakke basert på hver enkelt kundes ønske.

Hun er ikke redd for konkurransen fra destinasjoner og visit-selskaper, som for eksempel Visittromso.no, eller nettbooking-steder.

– Vi er i en liten nisje. De fleste av våre kunder skal ut på en stor reise, på 10 til 14 dager. De skal gjerne ut på en tur de har drømt om lenge og henvender seg gjerne til et reisebyrå eller en turoperatør med ønske om en fullstendig pakke, sier Gjerde.

Hun forteller at de ofte har guider som blir med turistene på reisen.

De har guider fra mange ulike land, men noen ganger er norske guider foretrukket for de som reiser i Norge.

– Kundene føler at norske guider vet mer om Norge og at det blir mer riktig og troverdig informasjon, sier Gjerde.

Tilbakemeldingen fra guidene fungerer også som kvalitetssikring av de destinasjonene og turistbedriftene som Travel Traders formidler gjester til.

Gjerde sier hun merker at Norge blir mer og mer populær, og Travel Traders har bestemt seg for å utvide markedet ved å forsøke å kapre kunder fra andre nasjonaliteter også.

G Travel i Alta Sande Reisebyrå Alta er størst i sin bransje blant de Nord-Norgeregistrerte reisebyråene. Daglig le-

der Hege Kristin Hilton forteller at 2015 ble et bedre år enn 2014.

Regnskapet for 2015 er ikke avsluttet ennå, så hun vil vente med å offentliggjøre tallene.

Fra 1. januar i år ble byrået en francise-virksomhet under G Travel, som har hovedkontoret i Kristiansand. Det har 10 kontorer i Norge og flere kontorer i Sverige.

Sande Reisebyrå Alta er fremdeles et selvstendig selskap med de samme lokale eierne som tidligere, men opererer i markedet under navnet G Travel.

Monika Nesse Bredal er største eier av Sande Reisebyrå Alta med 58,7 % av aksjene. Gunnar Mathisen eier 21,3 %. Alta-selskapet er et fullservice reisebyrå innen forretningsreiser, kurs/konferanser og ferie/fritid. Ferie- og fritdsmarkedet utgjør +/- 20 % av omsetningen.

Samarbeidspartner og franciseeier G Travel har vært i familien Hansens eie siden 1990. Daglig leder Finn Vetle Hansen eier en tredel av selskapet. Selskapet har i dag totalt 210 ansatte, fordelt på ulike kontorer både i og utenfor Norge.

Altmuligbedriften Alta-bedriften North Adventure har en omsetning på over 15 millioner kroner.

Til tross for omsetningen er de bare fire ansatte, tre kvinner og en mann.

TERJE AURDAL

Selskapet var eid av Sande Reisebyrå i Via Gruppen, men høsten 2012 ble virksomheten fristilt.

Rett før jul samme år registrerte de aksjeselskapet North Adventure.

Selskapet er i hovedsak eid av fire privatpersoner med Monika Nesse Bredal som den største eieren.

Hun har 49,2 prosent av aksjene.

Henriette Bismo Eilertsen har 16,7 prosent, mens Kontorservice Holding – der hovedeier er Bernt

Olsen – har 16, 7 prosent. Gunnar Mathisen har 17,5 prosent.

Daglig leder Henriette Bismo Eilertsen forteller at de hjelper alle besøkende i Alta i stort og smått så de skal få et best mulig utbytte av oppholdet sitt. Den viktigste kunden er cruiseskipene.

– Når 2500 passasjerer går i land, ordner vi logistikken. Vi bestiller vi arrangementer for dem, booker turer og opplevelser, guider dem, sørger for at de ikke skal på arrangementer som crasher i tid, sier Eilertsen.

Hun poengterer at det derfor er viktig for dem å ha et bredt nettverk. Kundene er alt fra enkeltpersoner til agenter som har store cruise. Eilertsen hevder at

det var de som var primus motor i å få cruise-skip til å gå til Alta vinterstid.

Fremtidsutsiktene North Adventure er det mest lønnsomme av de selskapene som har over 10 millioner kroner i omsetning i denne bransjen, som ikke utmerker seg med stor lønnsomhet. 2015 ble ikke et like bra år for selskapet som det 2014 var, selv om 2015 var et bra år for reiselivet. Eilertsen forteller at det blir en dropp i 2016. Selskapet brukte en del energi på å selge seg inn til tysk charterturisme i 2016, men det blir ikke noe av charter-ruten. Dermed blir det mindre for Alta-selskapet å gjøre inneværende år.

–2017 og 2018 blir derimot bra, sier Eilertsen.

MOTTAKER: Når et cruiseskip kommer til Alta, har North Adventure som regel fått en liste med ønsker om aktiviteter på forhånd. På bildet ser vi cruiseskipet «Empress» har lagt til kai i Alta 2. juni 2015 med 1800 turister om bord. Man er fornøyd i Alta med å ha fått sitt første spanske cruiseskip til kai. Henriette Bismo Eilertsen i North Adventure står klar til å motta cruiseturistene (midt i bildet med blåfarget lue). Foto: Astrid Krogh/NRK, cruiseskip

Det kan hun si fordi cruise-rederiene jobber langsiktig. Fra det holdet har det lille Alta-selskapet allerede avtaler i boks.

Reisearrangørene JURIDISK SELSKAPSNAVN

KOMMUNE

AS SANDE REISEBYRÅ ALTA Alta TRAVEL TRADERS AS Hammerfest BERG-HANSEN NORD-NORGE AS Harstad LLAKSI AB Karlsøy ARCTIC GUIDE SERVICE AS Vestvågøy NORTH ADVENTURE AS Alta ALBINUSSEN REISER OG BUSSELSKAP ANS Saltdal DESTINASJON 71 GRADER NORD AS Nordkapp PASVIKTURIST AS Sør-Varanger HOPALONG TRAVEL AS Kåfjord POLI ARCTICI AS Spitsbergen SVALBARD WILDLIFE EIENDOM AS Spitsbergen NORDKYN NORDIC SAFARI AS Gamvik SORTLAND REISEBYRÅ AS Sortland Med lønnsomhet menes driftsresultat i prosent av dritsinntekter

FYLKE FINNMARK FINNMARK TROMS TROMS NORDLAND FINNMARK NORDLAND FINNMARK FINNMARK TROMS SVALBARD SVALBARD FINNMARK NORDLAND

DRIFTSINNT. 79 981 35 022 26 637 23 982 21 380 15 228 11 677 10 368 9 360 7 058 6 543 5 505 5 207 4 830

DRIFTSRES. -179 993 9 -403 898 1 997 341 -603 523 19 648 675 -246 152

LØNNSOMHET -0 3 0 -2 4 13 3 -6 6 0 10 12 -5 3

ÅRSRES. -181 770 -226 -683 595 1 483 430 -903 360 16 543 547 -312 125

SOLIDITET 41,8 51,3 45,1 21,5 13,5 39,8 95,1 16,9 28,3 8,9 51,5 64,0 -1,1 79,9

Eilertsen poengterer at det skal mye til for at alt klaffer. Turistene skal ha guider som snakker språket deres, og kanskje er det for tiden ingen ledige guider med de rette språkkunnskapene. Kanskje er ingen lokal hundekjører tilgjengelig på ønsket tidspunkt osv. Da må Eilertsen og hennes kolleger hente folk utenfra til disse tjenestene.

–Det koster ekstra penger og vi har lite å gå på, sier Eilertsen.

Hun tilføyer at det ofte ikke er mulig å velte slike ekstrakostnader over på kundene.

Eilertsen forteller at de i ledige stunder også hjelper andre destinasjoner, holder kurs og tar med turister på guidete turer.

Suksesskriteriet – Det viktigste suksesskriteriet

Nr. 1–2016

MEGADRIVERNE

Megadriverne i reiselivet Noen få mega-drivere er i ferd med å forandre reiselivet i Nord-Norge. Samtidig sliter hele næringen i landet med å tallfeste verdiskapningen i reiselivsbransjen. Dataene er rett og slett for dårlige.

Mega-endringer 1995 Gruppereiser buss Cruisepassasjerer Hurtigruten Total endring Kilde: Nord-Norsk Reiseliv

TERJE AURDAL

OPPFYLLER ØNSKER: Henriette Bismo Eilertsen og hennes kollegaer i North Adventure har spesialisert seg på å hjelpe besøkende i Alta med stort og smått.

vårt er at vi bryr oss og at vi har vært nazi på service. Vi bestreber oss på å besvare alle henvendelser innen 24 timer, sier hun. – Den viktigste markedsføringsplassen for selskapet er messer i utlandet hvor de kan møte firmakunder, forteller Eilertsen.

Aller viktigst er messeturer sammen med Cruise Norway, som er cruise-bransjens markedsføringsorgan.

Bransje i økonomisk stillstand Reisearrangører og reisebyråer omfatter reisebyråer og bedrifter som tar turister med på guidede turer. Noen av selskapene legger også inn opplevelser i turene. De som gjør det yter tjenester nært beslektet med opplevelsesbedriftene, men de har valgte å registrere seg som reisearrangører og ikke som opplevelsesbedrifter.

De Nord-Norge-registrerte virksomhetene i bransjen solgte tjenester for 306 millioner kroner i 2014. Det er faktisk litt mindre enn året enn året før.

Bransjen sliter kraftig med lønnsomhet. De to eneste med akseptabel lønnsomhet holder til på Svalbard. Eierne av Travel Traders har også til smør på brødet. De virker å ha kontroll på inntjeningen, men en lønnsomhetsmargin på tre prosent er ikke mye å skryte. De må leve av volum.

Bransjen består av mange knøttsmå selskap. De som vokste mest fra 2013 til 2014, og som har en viss størrelse målt etter omsetning, er Arctic Guide Service og Hop a Long Travel. Førstnevnte tar blant annet passasjerer fra cruisebåter og Hurtigruten med på tur, men selger også til ikke-organiserte turister. Arctic Guide Service er til stede i Lofoten, Tromsø og Nordkapp. Hop a Long selger gruppeturer og feriepakker til USA.

Dette sier NordNorsk Reiselivs strategiske markedssjef John-Steve Linløkken. Selskapet er en fellesorganisasjon for reiselivsnæringen i nord.

Den største mega-driveren er ifølge Linløkken overgangen fra bussturisme til cruise.

– Fra landbasert til vannbasert turisme. Tallene som fremkommer er ikke med i den offisielle statistikken fra SSB, sier Linløkken.

Tall fra Nordkapp, som er en stor destinasjon for cruise- og bussreiser, viser at gruppereiser med buss har falt med 53 prosent fra 1995 til 2015. 122.000 turister årlig er blitt til 52.000. På samme tid har cruisetrafikken gått opp med 227 prosent. Hurtigruten har 165 prosent flere passasjerer. I tall har 23.000 årlige cruise-turister blitt til 76.000, mens antallet som kommer med Hurtigruten har vokst fra 17.000 til 46.000. I sum blir dette 12.000 flere årlige turister.

Uklar økonomi Linløkken fastslår at det er ulike oppfatninger om hva en cruiseturist legger igjen i verdiskapning.

Derfor er det vanskelig å anslå hva endringen betyr økonomisk.

En annen trend er at færre kjører bobil opp til Nord-Norge. I stedet kommer de med fly og leier bobil lokalt. Og flyr så tilbake igjen.

– Dette fenomenet har økt betraktelig, sier Linløkken. – Og så har vi air b&b og hele delingsøkonomien, som har så langt vi kan se hatt en betydelig vekst i hele landet.

Omsetning for disse og for små overnattingsenheter og store deler av opplevelsesaktørene er ikke registrert tallmessig. Derfor er det vanskelig å lage pålitelige progno-

37

PILOTER: Strategisk markedssjef John-Steve Linløkken i NordNorsk Reiseliv har tiltro til at tre pilotprosjekter som nå er satt i gang vil kunne gjøre reiselivsnæringen i Nord-Norge mer treffsikker i kampene om turistene.

ser for utviklingen av reiselivsnæringen, sier Linløkken.

Han viser til at høyskolen i Telemark i samarbeid med Nordlandsforskning forsøker å finne frem til brukbare tall, men at signaler derfra tyder på at det er en vanskelig oppgave.

Taper og vinner markedsandeler Nord-Norge har tapt markedsandeler i nærmarkedene Norge, Sverige, Danmark og Nederland i forhold til resten av landet. Men Linløkken sier at det betyr at andre deler av landet øker markedsandelene. Det viktigste er at volumet i turisttrafikken har økt i samme tidsrom.

Når det gjelder turister som må reise lagt for å komme til Norden, for eksempel fra USA, Asia og andre fjerne strøk, er inntrykket ifølge Linløkken at de ofte velger å dra til hovedstedene i Skandinavia, gjerne med et besøk i fjordene i tillegg.

Linløkken fastslår at vinteren er bedre når det gjelder utviklingen av turister fra Asia og større markeder i Europa. Det er særlig nordlyset som trekker dem.

Linløkken understreker at fall i antall turister i visse områder ikke trenger bety at næringen tjener mindre penger.

– Alt avhenger selvsagt av hvilken

pris man kan få i markedet. Eksempelvis hadde næringen i Lofoten færre gjestedøgn i 2013 enn årene før, men bedriftene melder tilbake at de tjente mer på de gjestene som kom, sier han.

Linløkken fastslår at Norge og Tyskland er de desiderte største markedene for reiselivet i NordNorge På disse markedene har vi vunnet markedsandeler i forhold til andre norske destinasjoner.

– Nesten 80 % av alle gjestedøgnene er fra Norge og Tyskland. 2,3 millioner norske gjester og 260.000 tyske. Det betyr mye kronemessig, sier han.

Tiltak på gang Reiselivsnæringen i Nord-Norge jobber med flere tiltak for å øke antall gjester til landsdelen. Et av tiltakene er å få flere charterturer med fly til Nord-Norge fra utenlandske markeder. For å redusere risiko for turoperatørene, er det etablert et charterfond på 20 millioner kroner, som er bevilget av de tre nordnorske fylkeskommunene. Fondet kan betale for manglende belegg opp til 80 %. Hvis en operatør bare får 70 % belegg på en charterreise til Nord-Norge, vil fondet spytte inn penger slik at operatørens inntekter blir som om han hadde 80 % belegg.

– Det jobbes også med flere tiltak, sier Linløkken.

Han forteller at selskapet i disse dager arbeider med å se på hvilke andre incentivordninger som i tillegg til fondet kan tenkes å fungere for turoperatørene.

For øyeblikket har de en dialog med sveitsiske operatører om vintercharter til Nord-Norge.

122 000 23 000 46 000

2015 52 000 76 000 87 000

ENDRING 70 000 -53 000 -41 000 -24 000

vokse gjennom fokus på: – Konsolidering, investering, kvalitetssikring og markedsføring. Deler av næringen er preget av noe hobbyvirksomhet. Næringen er i en positiv utvikling, men må profesjonaliseres, sier han.

Han mener at Nord-Norge ikke er synlig nok som reiselivsmål. Foruten mer markedsføring, er et svar på dette å selge reisekonsepter i tillegg til destinasjoner. Der er tanken å skreddersy hele kundereiser med utgangpunkt i folks verdier og dypeste ønsker.

– Da må vi se nøye på hva vi selger og forstå bedre hva potensielle gjester ønsker, sier Linløkken.

Pilotprosjekter Mer temareiser blir en del av dette.

Næringen kjører nå tre pilotprosjekter for å tenke ut konsepter med utgangspunkt i de verdiene kundene legger til grunn. I Varanger ser man på bird-touring (fuglekikking), som har et stort potensial internasjonalt.

I Harstad skal de utvikle kulturreisen, med utgangspunkt i kulturbyen Harstad. I Bodø skal man kartlegge hvordan man best kan tilfredsstille velværeturisten.

– Vi må utvikle opplevelseskonsepter ut fra hva kundene ønsker og vårt ressursgrunnlag. Helt ned i detaljene. Det er viktig at reisen blir sømløs for turistene selv om de beveger seg geografisk og mellom ulike turistbedrifter, sier Linløkken. – Alle som leverer inn på konseptene må forstå hvilken rolle de spiller for å skape den gode kundereisen. Når testingen er klar i løpet av året vil man så rulle ut nye reiselivskonsepter fremover.

Skifter fokus Linløkken mener at bransjen kan

FUGLEKIKKING: I Varanger ser bla.a. Nordnorsk Reiseliv på BIRD-TOURING (fuglekikking), som har et stort internasjonalt potensial. Ingjerd Tjelle i Horisont Varanger har utviklet en GPS-drevet guide for fugleturister. Tjelles nybygg er plassert på Ekkerøy der hun leier ut feriehus til fuglekikkere. Og i Vardø er Biotope AS og Biotope Nature AS i gang med å bygge fuglekikkertårn. Etablererne Tormod Amundsen og Elin Taranger sier det er seks millioner engelskmenn og 18 millioner amerikanere som er interessert i fuglekikking. Varangerfjorden er et Eldorado for slikt. Innovasjon Norge satser med grunderne. Praktærfuglen er en av attraksjonene for europeiske fuglekikkere.

HURTIGRUTEN

38

Nr. 1–2016

I rute med hurtig utvikling av turismen Hver gang Hurtigruten legger til kai i Nord-Norge, går en strøm av turister på land. De skal shoppe og de skal oppleve, særlig det siste. Det får betydning for lokalsamfunnene i nord.

TERJE AURDAL

Følgende regnestykke illustrerer hva dette kan bety: Hver cruisepassasjer legger igjen 860 kroner på land per døgn, ifølge en undersøkelse Innovasjon Norge fikk gjennomført i 2014.

Kommunikasjonssjef Stein Lillebo i Hurtigruten opplyser at de har omtrent 735.000 gjestedøgn i Nord-Norge per år. Det betyr at Hurtigrutens gjester legger igjen rundt 632 000 millioner kroner i de små lokalsamfunnene langs kysten av Norge hvis deres forbruk er lik forbruket til passasjerer på cruiseskip generelt.

Syv og et halv døgn av Hurtigrutens 11-døgns turer mellom Kirkenes og Bergen skjer i Nord-Norge.

26 av 34 anløp er i landsdelen. Ut fra dette kan man anslå at turistene kjøper varer og tjenester – særlig tjenester – for rundt 480 millioner i Nord-Norge.

Utflukter De turistene som går ned langgangen på Hurtigruten skal være med på noe av det som skiller Hurtigruten fra andre cruiseskip.

Vanlige cruiseskip tilbyr også utflukter på land, men de har også rigget båten slik at passasjerene skal legge igjen flest mulig penger om bord på skipet. Lillebo sier at Hurtigruten tenker nesten motsatt.

– For oss er det viktigste hva som skjer på land. Vi har ikke blikket innover i skipet, men utover mot land. Passasjerene kan velge mellom 55-60 utflukter. De fleste i Nord-Norge og de fleste også om vinteren, sier Lillebo.

Samarbeider Han forteller at det har skjedd en enorm utvikling når det gjelder landbaserte opplevelser til passasjerene.

– Passasjerene vil ha aktive opplevelser. Vi utvikler porteføljen av utflukter i tett samarbeid med opplevelsesbedrifter på land. Initiativene er mange og kvaliteten øker stadig. Sammen klarer vi å kombinere lokale initiativ med våre behov. De landbaserte opplevelsene og den spesielle historien til Hurtigruten blir til slutt et unikt tilbud som ingen andre i verden har, sier Lillebo.

Passasjerene kan bestille opplevelsen når de bestiller reisen eller vente med å bestemme seg til dagen før utflukten skal skje. Og bestille gjør de. Lillebo opplyser at omsetningen for utflukter var 223 millioner kroner i 2015. Ny rekord. Aktive utfluktsopplevelser langs norskekysten markedsføres og selges til hele verden gjennom Hurtigrutens distribusjonssystem.

Balansegang Hurtigrutens båter tar opptil 1000 passasjerer, så opplevelsesbedriftene må kunne ta imot grupper

UTVIKLER: Hurtigruten satser i mye større grad enn vanlige crusierederier på å være med og utvikle næringslivet på land. Foto: Hurtigruten

skyldes økte inntekter kombinert med mer effektiv drift.

– Vi har lyktes med interne omstillinger, samtidig som vi har satset hardt på innovasjon og utvikling av nye produkter som satsningen på lokalmat – Norway`s Coastal Kitchen - og aktive reiseopplevelser, sier han.

av en visse størrelse. Hurtigruten stiller også krav til kvalitet og følger opp dette.

– Vi løser gjerne dette i samarbeid med leverandørene, sier Lillebo.

Han poengterer at det er mange balanseøvelser som må gjøres for å få det hele til å gå opp. Gjestenes ønsker er ganske forskjellige. De vil alle oppleve noe unikt, men forventingene til utfordringene er ulike. Det å stå i ei snødekt vintergate i Tromsø sentrum kan være spektakulært nok for noen.

Andre vil oppleve lokal mat, mens atter andre ønsker seg en RIB-tur i full fart i Saltstraumen, en tur med snøscooter eller overnatting i et snøhotell.

Bærekraftig Ifølge Lillebo ønsker Hurtigruten å være med å bygge opp gode, levedyktige turistbedrifter på land gjennom samarbeid, og ikke gjennom eierskap som blir mer og mer vanlig i den internasjonale cruisebransjen. Hurtigrutens eierskap i Spitsbergen Travel er slik sett et unntakstilfelle, men her satses det imidlertid fullt ut. Nylig ble serveringsstedet Coalminer’s Cabin pusset fullstendig opp. De andre virksomhetene Hurtigruten har små eier andeler i, som NordNorsk Reiseliv og Finnkirka AS, er ikke kommersielle foretak. Gjennom Finnkirka AS har Hurtigruten vært med å lyssette havklippen Finnkirka ved innseilingen til Kjøllefjord.

Den er et gammelt veimerke for sjøfarende og visstnok et gammelt offersted, som er registrert som samisk kulturminne av Riksantikvaren.

– Et fantastisk skue når vi seiler forbi, sier Lillebo.

Kvalitet avgjørende Lillebo peker på at lokalt eierskap og lokal drift av turisttjenester

ENORMT: Det ligger et enormt potensial i norsk reiseliv, mener Hurtigrutens konsernsjef Daniel Skjeldam.

UTVIKLER: – Passasjerene vil ha aktive opplevelser. Vi utvikler porteføljen av utflukter i tett samarbeid med opplevelsesbedrifter på land, sier kommunikasjonssjef Stein Lillebo.

sikrer lokal inntjening og helårige arbeidsplasser – Bærekraftig reiseliv er viktig for oss. Det handler om å utvikle destinasjonen og ikke belaste den.

Det unike med Hurtigruten er daglige helårige anløp, som bidrar til å fordele gjestene over hele året, sier Lillebo.

har blant annet laget utflukter og aktiviteter av matproduksjonen, som filetering av torsk på dekk, tørrfiskforedrag eller kongekrabbevisning på Finnmarkskysten.

De har utflukter til laksemerder og tørrfisklagre. I Kjøllefjord bygger Nergård og Polar Seafood en fiskeforedlingsbedrift rett ved hurtigrutekaia. Fabrikken er spesialdesignet for at turister skal kunne se, oppleve og lukte produksjonen – og kunne smake på godsakene.

Fiskeribedriftene samarbeider her med Hurtigruten. Det står mer om dette prosjektet et annet sted i avisen, under artiklene om innovasjon.

Han fremholder at Norge som reiselivsnasjon ikke kan satse på å vinne på pris.

– Med det norske kostnadsnivået kan vi ikke konkurrere på pris. Vi må vinne på kvalitet. Men da må vi kunne stille med de beste opplevelsene og de ferskeste råvarene, sier han.

Ifølge Lillebo er 80 prosent av varene Hurtigruten kjøper norske.

– Gjennom lokalmatkonseptet har Hurtigruten kastet frosenpizza og biffsnadder til havs og tatt om bord lokale unike råvarer, sier han.

Han sier at Hurtigruten forsøker å binde gjestenes reiseopplevelser til unike matopplevelser. De

Knallresulat 2015 ble et knallår for Hurtigruten.

Driftsresultatet før avskrivninger og skatt økte fra 652 millioner i 2014 til 923 millioner. (Merk at disse tallene ikke er sammenlignbare med tallet for driftsresultat i tabellen, som er resultatet etter skatt og avskrivninger).

Konsernsjef Daniel Skjeldam sier en pressemelding at forbedringen

Hurtigrutens nye mat- og utfluktskonsepter har ifølge konsernsjefen bidratt til det sterke resultatet, med en vekst i ombordsalget på 13 prosent. Hurtigruten satte også rekord i omsetning av utflukter med 224 millioner kroner. Mesteparten av disse verdiene tilbakeføres til lokale utfluktsleverandører.

– Muligheten til å kapre større deler av det globale markedet innen opplevelsesturisme har aldri vært større. Hurtigrutens vekst bidrar til å skape et nytt marked for lokale turoperatører. Potensialet for ytterligere verdiskapning langs kysten må ikke undervurderes, sier Skjeldam.

Kina og USA Den største veksten i antall reisende kommer fra Norden. Dette markedet alene vokste med 22 prosent.

Samtidig opplevde Hurtigruten vekst i det amerikanske markedet på 10 prosent og en vekst i det nye globale markedet, inkludert Kina, på hele 17 prosent.

– Hurtigrutens gode resultat forteller oss hvilket enormt potensial som ligger i norsk reiseliv. Jeg håper vår vekst inspirerer flere til å satse på reiselivsbransjen, enten det er øko-turisme eller opplevelsesturisme, kommuner eller enkeltpersoner som satser. Det er på tide at vi som nasjon fokuserer mer på hvordan vi bedre kan utnytte mulighetene som ligger innen reiseliv og opplevelsesturisme, sier Daniel Skjeldam

HURTIGRUTEN

Nr. 1–2016

39

Uutnyttet potensial

Betydd enormt mye

Ordfører Geir Knutsen i Båtsfjord sier at Hurtigruta betyr enormt mye for Båtsfjord som infrastruktur.

– Den er her to ganger daglig. Den har gått i all tid og vi håper den vil fortsette å gå i all tid, sier han.

Han fastslår at Hurtigruten gir en trygghet og sikkerhet for at de får gods og varer og for at næringslivet kan sende gods og varer hver dag hele året.

Potensial Knutsen forteller at reiselivsnæringen i kommunen er i startfasten.

Den teller i dag to-tre nisjebedrifter. Ordføreren mener at Hurtigruten vil være viktig for utviklingen av turistnæringen i Båtsfjord.

– Her er det et potensial vi ikke har utnyttet, sier han.

Han poengterer at Hurtigruten gir en drahjelp for den lokale reiselivsnæringen ved å selge tjenestene deres for anløp til Båtsfjord. Han har et håp om at passasjerer, som flere andre steder langs kysten, kan gå i land i Båtsfjord og gå om bord igjen ved en senere havn på ruta. Knutsen peker imidlertid på at Hurtigruten bare ligger en halvtime i land i Båtsfjord. Han tror det er en grunn til at det ikke lokalt er utviklet et aktivitetstilbud for passasjerene på land. Ordføreren opplyser om at krefter i lokalsamfunnet arbeider for at liggetiden skal utvides. Noe han støtter.

LEDESTJERNE: Næringssjef Magne Amundsen i Tromsø mener Hurtigruten er blitt den ledestjernen den bør være. Foto: Tromsø kommune

– Hurtigruten betyr enormt mye for Tromsø, sier næringssjef Magne Amundsen i Tromsø kommune.

LIGGETID: Ordfører Geir Knutsen sier at folk i Båtsfjord vil at Hurtigruten skal ligge lenger til kai når den er der slik at de lettere kan utvikle landtilbud til passasjerene. Foto: Båtsfjord kommune

Mulig turisme Knutsen ser flere turismemuligheter enn buss- eller biltur fra Båtsfjord til Hurtigrutens neste anløpshavn. Han viser til den rike fugleøya i Syltefjorden, havfiske med fisk 365 dager i året, godt ferskvannsfiske, og laksefiske, gode

skimuligheter og det han kaller et unikt terreng for jakt på elg og småvilt.

– Mange av de som har flyttet hit har gjort det nettopp på grunn av fritidsluftsmulighetene sier han.

Han begrunner det med at selskapet har gått foran for å markedsføre og utvikle områdets fortrinn, som nordlys og lokal kvalitetsmat. Han fastslår at Hurtigruten dessuten har vært med og utviklet selskap som tilbyr aktiviteter for turister.

Det har selskapet gjort ved å være en krevende kunde.

– De har stilt krav til dem og dermed utviklet dem. Det har vært viktig. Jeg tror Hurtigruten har en bra fremtidstenkning. Den har blitt den lederstjernen den bør være, sier Amundsen.

Han sier at Hurtigruten også betyr mye for hotellene, butikkene og restauranten i byen. Han forteller

at det nye butikksenteret Jekta drar folk ut av Tromsø sentrum, men at passasjerene på Hurtigruta er med på å stabilisere sentrum.

Hurtigruten Eies av britiske Silk Bidco.

Har en flåte på 13 skip.

Ett av skipene, MS Fram, er bygget som et explorer-skip.

Det har cruise til Svalbard, Island, Grønland og Antarktisk.

MS Midnatsol er også i ferd med å bli ombygget. Det skal gå til Antarktis til vinteren. Skipet blir erstattet med et nytt skip, som snart er ferdig bygget, for rute langs norskekysten.

De tidligere aksjonærene Trygve Hegnar og Petter Stordalen sitter fremdeles i styret.

Hegnar er styreleder.

www.volkswagen-nyttekjoretoy.no

8-trinns automatgir

0,-

*

Du sparer fra kr 19.500,-

Vinterkampanje hos Volkswagen Nyttekjøretøy.

Vurderer du en ny Pickup kan tiden være inne nå. Frem til 31. mars får du 8-trinns automatgir til Amarok, uten tillegg i prisen. Med permanent 4MOTION firehjulstrekk er dette en perfekt kombinasjon som bidrar til bedre fremkommelighet, klatreegenskaper og komfort. Nå har vi rask levering på Amarok, så besøk oss for prøvekjøring og se alle tilbudene på volkswagen-nyttekjoretoy.no.

Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul. * Tilbudet gjelder ved kjøp av ny Amarok varebil klasse 2 frem til 31.03.2016. Amarok fra kr 367.300,- ink. mva. Veiledende pris levert Tromsø inkl. frakt og leveringsomkostninger.

Forbruk blandet kjøring: 7,2 - 8,3 l /100 km. CO2-utslipp 189 - 216 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard.

Sulland Tromsø Alkevegen 12 Tlf.: 77 60 99 00

INNOVASJON NORGE

40

Nr. 1–2016

Jakolas 8 håp Her er de åtte gründerbedriftene sjefen i investeringsselskapet Norinnova Invest, Karl-Johan Jakola, har størst håp til.

Prophylix Pharma

overskudd. Det patenterte konseptet Concordix, som er tyggbare og smakstilsatte tabletter til kosttilskudd og farma-industrien, går ennå med underskudd. Men også her er det inngått større avtaler.

Holder til i Tromsø. Selskapet har et produkt det ikke finnes maken til i verden. Det er et stoff som hindrer en dødelig blodplatesykdom å angripe nyfødt barn.

Sykdommen rammer ifølge Jakola 1 av 1500 nyfødte i den vestlige verden. Fagtermen for dette stoffet er profylaks («vaksine»).

Når mor tar profylakset like før fødselen, slår det ut ødeleggende antistoffer og forebygger på den måten sykdommen. Produktet er vurdert av en gruppe på 35 spesialister i EU, som har fastslått at det er viktig for å få bukt med denne sykdommen. Denne formelle attesten «Proof of Concept» fra ekspertene har utløst 43 millioner kroner fra et helsefond i EU til videre utvikling. Selskapet har patent på profylakset.

Jakola vurderer prognosene fremover som positive. Lederen i selskapet heter Klaus Wilhelm Neumann (bildet).

Prophylix har et datterselskap i USA. Dette jobber med life science-investorer, som ifølge Jakola i disse dager vurderer om de skal

TERJE AURDAL

MEST LOVENDE: Karl-Johan Jakola og Norinnova Invest fikk nylig i oppdraget å forvalte 300 millioner kroner i et nytt såkornsfond. Her forteller han om de selskapene han har størst tro på av de som i dag er i Norinnova Invests portefølje.

Ayanda Group AS Ayanda er den største investeringen for fondet. Det har til nå investert ca. 30 millioner kroner i aksjekapital. Selskapet har 240 ansatte. Det er den tredje største Omega-3 kapselprodusenten i Europa og vil i 2015 omsette for ca. 310 millioner.

Produksjon av Omega-3 og gelatinkapsler, som er den største delen av virksomheten, går nå med

FØDESTUE: På dette området hos Forskningsparkene i Tromsø tilhørende Campus Nord fødes mange nye forskningsbaserte selskap.

NorInnova Invest AS går inn med kapital og kompetanse i teknologi- og forskningsbaserte vekstselskaper i Nord-Norge. Målet er å hjelpe unge selskap til å utvikle seg og bli lønnsomme. Her skriver vi frem selskapene Jakola har størst forhåpninger til blant selskapene i fondets portefølje.

investere i selskapet.

Jakola er styreleder i selskapet.

Norinnova Invest har blant annet satt sammen en stab med sekssyv ansatte i selskapet, hentet inn kapital til det og knyttet til det en fast stab med innleide personer fra utenlandske miljø med den rette kompetansen.

Nordinnova eier 35 %. Norinnova Technology Transfer og Sarsia Seed har snaue 22 % hver. Fem forskere bak selskapet har en eierandel hver på mellom 1,3 og 4,3 prosent.

Selskapet planlegger å ha et markedsklart produkt i 2018/19, så her er det ikke omsetning og resultat som gjelder, men investorenes tro på verdistigningen fremover i selskapet som vil gi verdier, sier Jakola.

Calanus Tromsøbedrift. Utnytter den største ressursen i Barentshavet og Nordishavet, rauåta. Den lille hoppekrepsen på 3-4 millimeter blomstrer opp i en mengde på 200300 millioner tonn i en periode hvert år. Calanus tok opp 520 tonn i fjor. I år er planen å ta opp 800 tonn. Dermed blir fabrikkens kapasitet sprengt og selskapets ledelse må vurdere å bygge ny fabrikk.

Det er en duk som legges omkring merdene og med en maskevidde som hindrer lusa i å trenge inn, samtidig som oksygenrikt vann slipper gjennom.

Forsøksdyr som fikk et lite tilskudd av Calanus-olje var betydelig mindre utsatt for bukfett, hjertesyke, diabetes og kronisk lavgradig betennelse. Håpet nå er at stoffer fra den vesle tassen skal kunne gi Fisket skjer på forsøkskonsesjon. nye behandlingsmåter for type 2 Jakola regner med at en forvalt- diabetes. ningsplan for ressursen kommer i inneværende kvartal og at selska- Selskapet vil omsette for ca. 60 milpet da vil få konsesjon til å høste lioner og ha et overskudd på 6-7 med gitte begrensninger. millioner i 2015.

Norinnova Invest eier ca. 20 % Jakola hevder de har fått signal om av selskapet. Gründerne Gunnar å kunne utnytte ressursen. Han Rørstad og Kurt Tande har drøye regner med at de får en konsesjon 23 % hver. Norinnova Technology og at det ligger visse begrensninger Transfer har 11 %. i konsesjonen.

Siden råstoffet er frosset, som er Selskapets tre hovedprodukter er den beste «konserveringsmåten» olje og proteinbaserte produkter i en lager-situasjon, kan Calanus fra raudåte og dessuten luseskjørt hente ut tilpassede mengder til for oppdrettsnæringen. Luseskjør- hver produksjon som skjer på fatet er utviklet fra redskapsteknolo- brikk i Kaldfjord utenfor Tromsø. gien båtene bruker under høsting. Det produseres ikke mer enn man

FINNER DE GODE STOFFENE: Her er fabrikken som skal hente ut de beste ingrediensene av de marine råvarene.

trenger for å kunne levere fortlø- er identisk med hvordan oljen pende til sine kunder. Det kjøres 30 fremstår fra naturens side, står det tonn råstoff i en produksjonsbatch. i tekstene til Calanus på nettsiden.

Blokkene lastes inn i produksjonen i frosset tilstand og varmes opp til 95 grader før separering til olje, proteiner og vann. Deretter renses og filtreres oljen for restfraksjoner av proteiner og vann. Proteinet, som også er ett høyverdig produkt, går til anrikninger og smakstilsetninger i ulike produkter. Typiske fiskeoljer. Calanus Oil i kapsler

Luseskjørtet består av en fluidpermeabel duk omkring merden med en maskevidde som hindrer lakselus å trenge inn. Skjørtet har en anbefalt dybde på 10 meter. Under forsøk med tildekking av annenhver merd og stor internsmitte i anlegget reduseres luseskjørtet nivået av lakselus på fisk med ca 70 prosent, proklameres det.

INNOVASJON NORGE

Nr. 1–2016

41

Dualog

Arnea Norge

Regnskapet er preget av at selskapet investerte mye i det nye regnskapssystemet som snart kommer på markedet. Den underliggende inntjeningen er høyere enn årsresultatet tilsier, sier Jakola. Terje Hammerfjell (bildet) er daglig leder i Arena Norge.

Tromsøbedrift. Har utviklet et budsjettsystem for kommunemarkedet i Norge. Det er nylig introdusert på markedet, men 140 norske og 10 svenske kommuner er allerede på kundelista.

I år blir et nyutviklet regnskapssystem ferdig.

Det har vi stor forventning til.

Vi forventer vekst i selskapet i år, sier Jakola.

Han forteller at det bare er to store tilbydere på markedet i

dag. De har en annen teknologi.

Arenas programvare kan brukes som skytjeneste. Det vil si at brukerne ikke behøver å installere og vedlikeholde programmene selv, men logger seg inn over internett.

Det gjør systemet mer brukervennlige, sier Jakola.

Selskapet hadde 11 millioner i omsetning i 2015. Bunnlinjen vippet så vidt over på pluss – 100.000 kroner.

Holder til i Harstad. Leverer tjenester til kraftbransjen og eiendomsbransjen. Produktet er et databasesystem for feltarbeid i disse bransjene. De som er ute i felten kobles via smarttelefon opp mot fagsystemer hvor de kan hente spesifikasjoner for hva de skal gjøre og dessuten kunne innrapportere. Det ligger også kartposisjoner i systemet.

Systemet utvikles i samarbeid med fire kraftselskap.

Knut Stokmo står oppført som daglig leder i Resight.

Tromsøbedrift. Nye regler har strammet inn kravene til bankene og forsikringsselskapenes risikoanalyser. Proaware lager risikoanalysesystem for banker.

Selskapet har fått god drahjelp av Sparebanken Nord-Norge i utviklingsfasen. Banken er en av våre aksjonærer, sier Jakola.

Han sier at selskapet har lagt bak

korte meldinger fordi dataene må sendes via satellitter med små bredbånd. Dualogs teknologi finner frem til skipene og pakker dessuten dataene slik at store mengder informasjon kan sendes til og fra båtene.

Det mest unike er at Dualog har utviklet egen software som er uavhengig av satellittleverandørene.

Målgruppen er store havgående fisketrålere, handelsflåten og supplyskip.

Selskapet har hovedkontor i Tromsø, men har også virksomhet i Oslo. Det hentet i desember inn 80 millioner i ny egenkapital.

Selskapet har fått patent (Notice of allowance) i USA og i en rekke andre land på produktet LTX-315.

Proaware

Pilotprosjektet er gjennomført i den nordnorske sparebanken i en IFU-kontrakt (industriell forsknings- og utviklingskontrakt) med banken som krevende kunde. Resultatet har ifølge Jakola vært så godt at banken har introdusert Proaware i Sparebank 1-gruppen, som er en paraplyorganisasjon for en rekke sparebanker. Introduksjonen har allerede resultert i avtale med Sparebank 1 Midt-Norge.

– Flere avtaler kommer. Vi forventer vekst, sier Jakola.

Dette er det mest lovende selskapet, sier Jakola.

Selskapet holder til i Tromsø. Produktet er teknologi som gjør at man kan sende store datamengder til og fra havgående skip.

Hittil har man bare kunnet sende

Lytix Biopharma

Resight

Omsetningen var cirka 7 millioner kroner i 2015. Ifølge Jakola ser 2015 til å gå i et lite minus.

– Men 2016 blir et plussår, sier han.

Dualog vil havne på en omsetning på ca. 60 millioner i 2015 og et overskudd på 7-8 millioner, bildet viser Morten Lind Olsen, administrerende direktør i Dualog. Foto: Ronald Johansen

Trude Slettli er oppført som daglig leder i ProaWare.

seg en oppstartsfase på fem år og at det vil gå i pluss i 2015.

Omsetning i 2015 vil havne på ca. 3 mill kroner. Selskapet har 3 ansatte, men vil ansette flere i 2016.

Norinnova Invest eier 43 % av aksjene. Gründerne Jørn Gunnar Halonen, Steinar Harald Høier og Jan Fjelldalen eier til sammen snaue 45 %.

Selskapet har to produktkandidater i klinisk utvikling som baserer seg på naturens egne forsvarsmekanismer. Membranen på bakterier og kreftceller ødelegges, og kroppens immunforsvar aktiveres. Selskapets unike teknologi adresserer immunbehandling av kreft og infeksjonsbehandling uavhengig av antibiotikaresistens. Den fremste produktkandidaten er LTX-315, som er en ny type immunbehandling av kreft.

Behandlingen aktiverer pasientens eget immunforsvar til å angripe kreft. Lytix Biopharma kunngjorde «Proof of Concept» for LTX-315 i 2015. Det betyr at behandlingskonseptet kan dokumenteres i mennesker og er en viktig milepæl for å fortsette utviklingen.

Når Lytix Biopharmas legemiddelkandidat LTX‐315 injiseres i en kreftsvulst, frigjøres immunstimulerende signaler og en stor mengde av pasientens egne kreftantigener. Det gir økt pasientspesifikk immunrespons mot kreftsvulsten. Data som hittil er generert viser ifølge administrerende direktør Unni Hjelmaas at LTX‐315 har en moderat og forutsigbar bivirkningsprofil, stimulerer immunsystemet og har effekt på kreftsvulster.

I tillegg viser prekliniske data sterk synergi mellom LTX-315 og såkalte immune checkpoint inhibitors (ICIs), som er de første legemidlene til immunbehandling av kreft på markedet. Basert på

Knut Eidissen i Harstad var for noen år siden en av de største aksjonærene i det lille oljeselskapet Altinex som ble oppkjøpt av Noreco.

En del av gevinsten ble reinvestert i Lytix Biopharma via Picasso Kapital AS. Picasso Kapital AS eies 63,63 % av morselskapet Picasso AS. EK i Picasso Kapital AS er 67 mill kroner 31.12.2014.

disse resultatene planlegger Lytix Biopharma å starte to kombinasjonsstudier medio 2016.

Strategien til selskapet er å gjennomføre utvikling til og med fase 2 for egen regning og deretter finne partnere til senfase utvikling (fase 3) og kommersialisering.

Selskapet planlegger også selv å delta i kommersialiseringen.

Norinnova Invest har ca 5 % av aksjene. Blant de største eierne finner vi ellers Picasso Kapital (hovedeier Knut Eidissen) og North Murray AS (hovedeier Gert W. Munthe).

Selskapet har finansiert sine forsknings og utviklingsaktiviteter gjennom emisjoner og offentlig støtte.

Datterselskap Selskapet skilte i 2014 ut en ny utviklingslinje i eget datterselskap fordi produktområdet ligger

langt unna Lytix’ kjernevirksomhet. Det nye selskapet, Amicoat, driver antimikrobiell overflatebehandling. Det har patentert en måte å feste effektormolekyler til ulike overflater. Det betyr at mange typer produkter kan gjøres selvsteriliserende. I dag benyttes formuleringer av sølv, kopper og andre tungmetaller til dette formålet. Amicoats teknologi kan derfor gjøre dette mer miljøvennlig og skreddersy løsninger bedre.

Lytix Biopharma besluttet dessuten i 2014 å starte et eget selskap som har demens som forretningsområde. Selskapet heter Pharmasum Therapeutics. Dette baserer seg på ett av selskapets prosjekter som har vist seg å ha potensial innenfor behandling av demens.

Dette terapiområdet ligger ikke innenfor Lytix’ kommersielle strategi. Derfor blir det lagt inn i et eget selskap.

42

INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – NORDLAND

Norinnova Invest AS Eies av private investorer. Største eier er Norinnova Technology Transfer (20,2 %) og Formuesforvaltning Private Equity (15,2 %), som en rekke aksjonærer står bak.

Statoil er inne med 10,1 %.

Fondet ble etablert med privat kapital på 96,5 mill. kroner i 2007. I tillegg har Innovasjon Norge ytt et ansvarlig lån på 175 mill. kr.

Total kapitalbase er dermed på 271,5 mill. kr.

Fondet investerer i såkorn- og tidlig venturefase i vekstselskap. Det bidrar med kapital, kompetanse og nettverk og vil være en aktiv partner gjennom styrearbeid. Fondet ble lukket for nyinvesteringer i 2013 og gjør bare oppfølgingsinvesteringer i egen portefølje. Fondet har til nå investert 200 millioner kroner i 17 bedrifter som totalt har ca. 370 ansatte. Andre medinvestorer har skutt inn 700 milioner (78%) i de samme bedriftene, som totalt har fått tilført ca.

900 millioner kroner i høyrisiko egenkapital, opplyser Jakola.

Norinnova Invest har ifølge nettstedet Nord24 tapt eller avsatt til tap rundt 48 millioner kroner gjennom disse årene og ikke realisert noen gevinst. Jakolas svar er at de fremdeles er i en bearbeidingsfase, men at en exit-fase nærmere seg.

Det siste vil si at selskap i fondets portefølje nærmer seg et nivå der man kan begynne å tenke på selge dem – fortrinnsvis med høy gevinst. Hvis man tror på et selskap, er det lite smart å selge det før det begynner å drive med overskudd.

Da blir salgsprisen svært mye høyere.

Fondet fikk 1,075 millioner kroner i administrativ støtte for distriktsrettet såkornfond av Innovasjon Norge i desember. Pengene går til administrasjon av fondet. Dette er en årlig støtte som en del av avtalen da fondet ble etablert.

Nytt såkornsfond Norinnova Invest fikk nylig tilslag på å styre et nytt landsdekkende såkornsfond på 300 millioner kroner. 150 millioner er offentlig kapital, mens Karl-Johan Jakola og hans folk må hente resten av kapitalen fra private investorer.

Jakola sier at den negative utviklingen i oljesektoren og børsfallet har gjort dette vanskeligere.

– Investorene har blitt mer forsiktige, sier han.

Han minner om at oljerelaterte selskaper har vært investorer i oppstartsbedrifter på helt andre områder enn olje og gass.

Staten krever 50/50 statlig og privat kapital, så Jakola kan ikke gjøre det nye fondet operativt før hele kapitalen er på plass.

Stortinget vedtok i 2014 at det skal opprettes seks såkornfond.

Forvaltningsmiljøer i Oslo og Trondheim fikk kapital til forvaltning av hvert sitt fond i 2014.

Nylig fikk Bergen og Tromsø det samme. I Tromsø gikk altså forvaltningen til Norinnova Invest.

Nr. 1–2016

Positive vedtak – Nordland KOMMUNE

BEDRIFT

ART

BELØP

NOVEMBER 2015 Dønna Narvik Bø Bø Bodø Vestvågøy Gildeskål Hemnes Lurøy Andøy Andøy Lødingen Lødingen Gildeskål Vestvågøy Steigen Steigen Vestvågøy Bodø Bodø Hadsel Nordland Røst Bodø Bodø Flakstad Sømna Sømna Hattfjelldal Rana Bodø Bodø Sortland Meløy Vågan Vefsn Meløy Gildeskål Fauske Hattfjelldal Hattfjelldal Andøy Øksnes Øksnes Vestvågøy Bodø Alstahaug Rana Rana Bodø Totalt

STINA HELEN HERMANSEN VISIT NARVIK AS FRED TORE FAGERENG FRED TORE FAGERENG KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS ANCI TINDE BRUDANGER AS CRACON AS HELGELAND BÅTSERVICE AS LILL PETTERSEN LILL PETTERSEN ODD MARTIN SANDE ODD MARTIN SANDE GEOKONSULENT P. O. KASPERSEN AS LOFOTENMAT SA BØTERIET AS BØTERIET AS CONCEPTOMED AS IN Nordland IN Nordland MELBU SYSTEMS AS NUSSIR ASA TORFINN HENRIKSEN BODØ LUFTHAVNUTVIKLING AS CRAIG ALIBONE CHOCOLATE AS FLAKSTAD UTVIKLING AS KJELL ARNFINN BJØRNVIK KJELL ARNFINN BJØRNVIK LINDA MARI AASLID ARCTIC CIRCLE DATA CENTER AS IN Nordland IN Nordland INGRID KAROLINE OVESEN ØRNES HOTELL AS DESTINATION LOFOTEN AS NORDLAND GEAR INSPEKSJON AS NORWEGIAN CRYSTALS AS ARNØY FISKEMOTTAK AS FJELLFARER AS KJETIL SJÅVIK KJETIL SJÅVIK Leonhard Nilsen & Sønner AS MYRE SALTFISH GROUP AS FISKERIPARKEN AS HEMMINGODDEN AS KAPNORD FOND AS VANDVE KYSTFERIE AS KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND AS HEYMAT AS NORTH WINE & SPIRITS AS

Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Industrielle forskn- og utvikl.kontr.

Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Utviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Distriktsrettede risikolån Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Utviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Omstilling og nyskaping Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Etablerertilskudd Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler - Lånfor rentestøtte Utviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Nasjonale tiltak for regional utvikling Investeringstilskudd Adm.støtte for distriktsrettet såkornfond Investeringstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA

600 000 100 000 396 000 624 000 250 000 600 000 380 000 130 000 359 000 1 000 000 2 409 000 625 000 1 500 000 100 000 195 000 2 000 000 4 000 000 7 500 000 1 489 000 2 297 000 390 000 100 000 5 500 000 100 000 600 000 14 000 250 000 600 000 600 000 250 000 2 000 000 1 876 000 245 000 540 000 125 000 100 000 20 000 000 100 000 500 000 738 000 1 772 000 400 000 2 000 000 2 000 000 1 200 000 1 075 000 300 000 2 900 000 50 000 250 000 73 129 000

Utvider lageret – Pengene skal ikke gå til noe spennende. Vi skal bare utvide lageret for ferdig mat, sier daglig leder Olav Roger Lassesen i Myre Saltfish Group (MSG) på Myre i Øksnes kommune i Nordland.

TERJE AURDAL

Selskapet fikk i desember bevilget to millioner kroner i distriktsrettet risikolån fra Innovasjon Norge.

Selskapet ble opprettet i 2010 for felles produksjon av de tre eierselskapene Myre Eiendom, Gunnar Klo og Myre Maritim. Lassesen poengterer at hensikten med etableringen var å redusere investeringene, blant annet i maskinpark.

Selskapet produserer hvitfisk, som de får fra hver av de tre eierselskapene.

Lassesen er også daglig leder i et av eierselskapene, Myre Maritim.

Ambisjon Selskapet ansatte nylig en driftsle-

der, Torfinn Kristoffersen, i nyopprettet stilling. Kristoffersen uttalte i den forbindelse til Bladet Vesteraalen at målet er å få til helårlig produksjon.

– Hittil har det bare vært produksjon om vinteren, men om høsten kan det nok også være mulig å få til en grei produksjon basert på sei. Det vil ikke være samme trøkk i produksjonen om høsten som om vinteren, men det kunne vært greit å få til en helårlig produksjon. Om sommeren er det jo stille uansett, så da vil det også være stille ved denne bedriften, sa Kristoffersen til lokalavisen i forbindelse med ansettelsen.

Bemanningen under produksjon varierer mellom 7 og 25. Myre Salfish Group leier inn arbeidskraft fra AK Produksjon, som disponerer fremmedarbeidere stort sett fra Romania.

Selskapet omsatte for 13,6 millioner kroner i 2014.

UTVIDER: Olav Roger Lassesen utvider lageret til Myre Saltfish Group. På bildet sammen med fra venstre Gunnar Jarl Klo, Ted Robin Endresen i midten og han selv; Olav Roger Lassesen.

Nr. 1–2016

INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – NORDLAND

Klar for storsatsing

43

Det første produktet var en skjermingsenhet som sørger for at pasienter som skal ta blodprøve eller få sprøyte slipper å se nåla bli stukket inn i armen.

Produktet, som går under navnet myShield, selges på det norske markedet gjennom apotekkjeden Boots. Gründeren Christian Mide sier at myShield er godt mottatt av både barn og foreldre.

– Mange barn blir unødvendig redde for helsehjelpen når de ser den skumle sprøyten som skal stikkes inn i kroppen. De tar frykten med seg når de blir eldre, sier Mide.

FULL POTT MED PATENT BALLSTAD: Slik så det ut på trykk i Næringsrapport Nr 5-2012 side 31 og Nr 2 – 2013 side 38 da vi omtalte Conseptomed.

Gründerbedriften ConceptoMed skulle hente inn 75100 millioner kroner i ny aksjekapital. Det endte på

100 millioner. Produsenten av medisinsk utstyr starter nå en stor internasjonal satsing.

TERJE AURDAL

Selskapet ble stiftet på Ballstad i Vestvågøy, Lofoten, i mars 2012.

Positive vedtak – Nordland KOMMUNE

BEDRIFT

DESEMBER 2015 Øksnes FISKERIPARKEN AS Beiarn SUNNIVA WORMSEN Bodø EIRIK ANDRÉ RÅNES Bodø EIRIK ANDRÉ RÅNES Bodø CYCLAW AS Bodø JATAKK AS Vågan AUSTNESFJORDEN EIENDOM AS Ballangen BAMEK AS Ballangen BAMEK AS Andøy JHL NORGE AS Øksnes KRISTOFFERSEN FISKEBÅT AS Bodø LØVOLD AS Bodø LØVOLD AS Tysfjord MITTA AS Rana MO INDUSTRIPARK AS Moskenes SEDENIUSSEN SVEIN H Vega SEIL NORGE AS Vågan HOPEN FISK AS Vågan LORENTZEN TRADING AS Øksnes MYRE HAVBRUK AS Nesna HAVBLIKK CAMPING AS Rana ANNE BERIT SÆTERMO Rana ANNE BERIT SÆTERMO Sømna ANDREAS KROKNES DAHLE Vågan IN Nordland Leirfjord JAASTAD INNOVASJON AS Fauske SPA-TERAPEUTEN THOMAS BIKSET Rødøy BASECAMP HELGELAND AS Ballangen BAMEK AS Vestvågøy AIMEE CATHRIN LARSEN Flakstad ANITAS SJØMAT AS Bodø CYCLAW AS Rana AVANTI ENGINEERING AS Vågan BETONG & ENTREPRENØRSENTERET Bodø BODØ WAVECENTER HOLDING AS Vestvågøy LOFOTEN DIVING AS Beiarn ODD VEBJØRN VOLD Beiarn ODD VEBJØRN VOLD Rana RANA GRUBER AS Nordland SKALAND GRAPHITE AS Bodø VISIT BODØ Lurøy ATLANTIC LUMPUS AS Lurøy ATLANTIC LUMPUS AS Lurøy ATLANTIC LUMPUS AS Nesna MAGNE JOHAN STEIRO Bodø ØYLINER AS Bodø JOHANSEN SIGURD Bodø JOHANSEN SIGURD Narvik NARVIK SUSTAINABLE TECHNOLOGIES Totalt

ART Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Landsdekkende etablerertilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Miljøteknologi Miljøteknologi Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Distriktsrettede risikolån Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Landsdekkende etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Landsdekkende etablerertilskudd Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Utviklingstilskudd Utviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Distriktsutviklingstilskudd sentralt Investeringstilskudd Miljøteknologi Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Landsdekkende etablerertilskudd

BELØP 100 000 135 000 800 000 1 600 000 100 000 100 000 100 000 1 200 000 1 000 000 650 000 7 500 000 1 000 000 1 500 000 100 000 1 500 000 400 000 500 000 1 500 000 1 000 000 1 500 000 100 000 966 000 1 500 000 400 000 190 000 100 000 100 000 50 000 300 000 25 000 300 000 31 500 450 000 140 000 100 000 600 000 2 000 000 6 363 000 100 000 100 000 900 000 4 000 000 4 000 000 4 000 000 100 000 1 000 000 500 000 4 000 000 80 000 54 780 500

Verdidriveren Men det Mide og investorene tror virkelig skal få fart i omsetningen, er en ny type sprøyte som medisinsk personell kan bruke uten å risikere direkte kontakt med nålen og den smittefaren det innebærer.

Dermed styrkes sikkerheten og steriliteten i helsearbeidet. Sprøyten og teknologien har fått navnet Luer-Jack. Bildeteksten forklarer hvordan den fungerer.

Christian Mide er oppfinneren av Luer-Jack. Han er lege og forteller at han gjennom eget arbeid har sett ulempene med dagens sprøyter og derfor begynte å tenke ut alternativer.

Produktene er patentert på flere kontinenter.

Lofoten-aksjonærer Selskapet fikk 4,0 millioner kroner i støtte av Innovasjon Norge i 2013.

I desember 2015 fikk det ytterligere 7,5 millioner kroner i distriktsrettede risikolån.

–Innovasjon Norge var utløsende for privat risikokapital i 2013, og har vært en svært viktig støttespiller, sier Mide.

Ut fra verdien på disse aksjene ved siste emisjon mener investorene at ConceptoMed er verd 437 millioner kroner. Mide sitter med 23 prosent av aksjene etter emisjonen. Selskapet vil etter emisjonen ha 96 aksjonærer. Mide vil ikke navngi de største aksjonærene før alle formaliteter rundt emisjonen er i orden, men han forteller at det både er finansielle og industrielle investorer. Det betyr at noen (de finansielle) ser på aksjeinvesteringen som en anledning til å tjene penger. De har tanker om å selge når aksjeverdien har nådd et nivå de er fornøyd med. Industrielle investorer er mer dedikert til bedriften og tenker i utgangspunktet å være eiere i ubestemt tid. Flere av ConceptoMeds investorer er også investert i andre medisinforetak.

56 prosent av aksjonærene har tilknytning til Lofoten.

– Det er en spennende aksjonærbase. Nå skal vi fokusere på å bygge verdier for aksjonærene. Det ser jeg frem til, sier Mide.

ConceptoMed er allerede verdt mer enn flere børsnoterte helseselskaper, men Mide har ingen planer om å børsnotere selskapet.

Og hovedkontoret skal forbli på Ballstad. Per i dag jobber det ti personer der.

UTFLYTTET ØSTLENDING: Christian Mide kom til Ballstad i Lofoten som lege for 16 år siden. Nå er han blitt gründer og bedriftsleder i et selskap som skal selge produktene over hele verden. Mide bedyrer at selskapets hovedkontor skal forbli på Ballstad, der ungene hans har vokst opp.

Full rulle Mide regner potensialet som svært stort. Han sier at det er Luer-Jack som er verdidriveren og som har skapt de store forhåpningene.

– Det brukes 35 milliarder sprøyter i verden hvert år. Vi har patent på store brukerfordeler. Selv en liten andel av markedet for sprøyter vil gi store inntekter, sier Mide.

Han sier at salget av sprøyten allerede er i gang og at de første fakturaene er sendt ut til kjøpere.

Storbritannia, Irland og Norge er først ute. Utover våren og sommeren kommer salget til de andre EU-landene i gang, land etter land.

Selskapet har distribusjonsavtaler i 11 land i Europa og Midtøsten.

Deretter står USA for tur.

– Det er interesse for produktet i Det Fjerne Østen og vi har gode leads i USA, sier Mide.

Salgskanaler Han forteller at de allerede selger alt de klarer å produsere og at store deler av de 100 millionene selskapet nå har fått inn skal gå til å bygge mer produksjonskapasitet. Produksjonen foregår hos Euroform i Motala i Sverige. Grunnen til at de ble valgt, er ifølge Mide at det er nødvendig at de som lager produktet har erfaring i å produsere medisinsk utstyr, samt at de besitter de ulike typer godkjenninger slike produkter krever.

Salget foregår gjennom det Mide kaller sterke nasjonale aktører innenfor medisinsk utstyr, og som har egne salgs- og markedsteam.

LUER JACK: Sprøyten på bildet ligger inni en kassett. På enden av sprøyten ser du en hendel av gjennomsiktig plast.

Når du trykker hendelen ned, slipper sprøyten taket i nålspissen – uberørt av menneskehender.

44

INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – NORDLAND

Snart klar til avlusing

Nr. 1–2016

VARMEPUMPER: Varmepumper fra Danmark losses. To pumper på 150 kW skal besørge stabil vanntemperatur hele året, uavhengig av sjøtemperaturen. Foto: Selskapet

Dan Kristian Larssen tilbrakte barndommen med å henge over merdekanten på familiens lakseoppdrettsanlegg på NordSolvær på Helgeland, men selv satser han på oppdrett av en av laksens velgjørere, rognkjeksen.

TERJE AURDAL

Larssen har etablert selskapet Atlantic Lumpus og bygger i disse dager oppdrettsanlegget sitt på den større naboøya til Solvær, Sleneset.

Innovasjon Norge gir ham 12 millioner kroner for å bygge opp et oppdrettsanlegg for rognkjeks og eksperimentere seg frem til optimale vekstvilkår for dette fiskeslaget. Pengene kommer i like store summer fra tre ulike potter i statsinstitusjonen: Sentralt distriktsutviklingstilskudd, investeringstilskudd og tilskudd til miljøteknologi.

Larssen forteller at 8 av de 12 millionene går til å bygge anlegget.

Byggingen har allerede kommet langt. Resten av midlene går til forskning og utvikling.

Uutforsket fisk Rognkjeksen har vist seg å være en utmerket lusespiser. Den er derfor et godt biologisk alternativ til kjemisk avlusing. Mye tyder

dessuten på at den er mer robust enn leppefisken, som også brukes til avlusing av laksen.

Larssen peker på at rognkjeks er en ny art for oppdrett. Det er derfor mye igjen å lære om den og nye problemstillinger dukker stadig opp.

– Det er gjort lite grunnforskning på denne fisken. Det gjenstår derfor mye forskning for å finne ut av grunnleggende biologiske forhold.

Det er kostnadskrevende å drive forskningsbasert produksjon, sier han.

I 2014 ble det ifølge Larssen oppdrettet 5 millioner rognkjeks i Norge. Han har derfor konkurrenter, men de gjør det mange konkurrenter ikke gjør, deler informasjon og erfaring.

– Alle er interessert i god og effektiv produksjon. Vi har samme mål: å bli kvitt lakselusa på bærekraftige premisser, sier Larssen.

Han tilfløyer at noe av støtten fra Innovasjon Norge dessuten har som forutsetning at ny kunnskap blir delt. Larssen er ikke redd for å bli utkonkurrert.

– Det produseres langt færre rognkjeks enn etterspørselen. Det vil ta mange år før markedet har stabilisert seg, sier han.

97 % resirkulering Oppdrettsfasilitetene, som ligger

på land, har et avansert resirkulasjonsanlegg for sjøvann med en resirkuleringsgrad på 97 %.

– Vi har fått prosjektert og levert et fleksiblet og billig resirkuleringsanlegg fra danske Billund Aquakulturservice. I dette anlegget skal det skje mye kartlegging, sier Larssen.

De skal finne ut hva som er de optimale forholdene for rognkjeksen i resirkulert vann. Alle kritiske parametere i vannbiologien blir prøvd ut, som karbondioksid, oksygen, temperatur, pH og salinitet. Etter noen rognkjeks-generasjoner kan de se hva som er optimale forhold og justere anlegget deretter.

Sikkerhet – Vi har gjort en grundig prosjektering. Byggingen går veldig greit og vi har et stabilt teknisk anlegg.

Alle kritiske komponenter, som pumper og filtrering er doblet. Teknisk svikt og sykdom er de største utfordringene i fiskeoppdrett. Vi har derfor et fysisk skille i form av slusesystem mellom de seks avdelingene våre. Alle avdelingene har eget, uavhengig vannbehandlingssystem. Teknisk svikt i et anlegg vil derfor ikke påvirke de andre avdelingene. Kommer det sykdom i et anlegg, vil vi kunne stenge det ned og desinfisere det, forhåpentligvis uten smitte til andre avdelinger, sier Larssen.

KLARGJØRING: Her klargjør selskapet for pumpehuset hvor hovedpumpene for inntaksvann står. Foto: Selskapet

RADARPAR: Dan Kristian Larssen og rognkjeksen skal bidra til å avluse oppdrettslaks på en mer bærekraftig måte enn i dag. Foto: Lars Olav Sparboe

Verdt strevet Gründeren sier det har tatt lang tid å få midler av Innovasjon Norge.

– Men det var verd det, sier han og hinter til støtten de har fått.

Han mener det skulle bare mangle at ikke prosessen er grundig når det offentlige Norge skal trå til med støtte. Han forteller at han har hatt samme saksbehandler hele tiden, og er glad for det.

– Hun har tatt hensyn til at jeg ikke har vært gjennom dette før. Hun har vært fantastisk å jobbe med, sier han.

2016 Stamfisken (mor- og farfiskene/ rognkjeksen og rognkallen) står i tre ulike stamfiskavdelinger. Her foregår ett av utviklingsprosjektene i form av lys- og temperaturmanipulering. Målet er å få fisken til å tro at årstiden er en annen enn den faktisk er, for å utvide gytetiden.

Normal gytetid for rognkjeks på Helgeland er fra mai og ut som-

meren. Målet er å få fisken til å gyte også i september og desember.

Rognen legges inn i klekkeriet.

Yngelen fra eggene screenes for å oppdage eventuelle sykdommer før den flyttes til avdelingen for startforing, der larvene står. Neste steg i fiskens liv er overføring til påvekstavdelingen, der den fores opp. Fisken screenes mellom hver overføring.

– Frisk fisk inn og frisk fisk ut, sier Larssen.

Han forventer at de skal ha god produksjon i 2016 og at de kan begynne å levere lusespisere til kunder i tredje kvartal. Han regner med at driften vil gå i pluss fra første dag.

Han eier selv 30 prosent av selskapet via sitt selskap Larssen AS. Resten eies av Ziko Holding AS, ved Tore Larssen, som også er fra Solværøya, men holder til i Kristiansund.

HELGELANDSKYSTEN: Dan Kristian Larssen har etablert selskapet Atlantic Lumpus og bygger i disse dager oppdrettsanlegget sitt på den større naboøya til Nord Solvær, Sleneset. Foto: Timo Noko

Nr. 1–2016

INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – TROMS

45

Ferske 4,47 mill. til Vintertroms Nettverksklyngen i Lønnsomme vinteropplevelser får offentlig finansiering for femte år på rad.

TERJE AURDAL

Innovasjon Norge fordelte i desember 4,47 til ARENA-programmet Lønnsomme Vinteropplevelser.

2,47 millioner er bevilget fra potten bedriftsutviklingstilskudd, mens

2,0 millioner går under Nasjonale tiltak for regional utvikling.

Bedriftene som er med i programmet betraktes som en reiselivsklynge. Det betyr blant annet skal de skal kunne berike hverandre, men også kunne presse hverandre til bedre ytelser.

– Bevilgningene må bety at myndighetene mener at effektene av programmet er så store at de vil

at vi skal holde frem, sier Børre Berglund. Han er Vintertroms’ prosjektleder for programmet.

Berglund peker på at poenget med slike klynger, sett fra myndighetenes synspunkt, er at de skal være motor i utviklingen. Han regner derfor med at myndighetene ser på dem som en utviklingsmotor siden de får ny finansiering hvert år.

Positive vedtak – Troms KOMMUNE

BEDRIFT

ART

BELØP

NOVEMBER 2015 Harstad Harstad Harstad Berg Tromsø Tromsø Troms Tromsø Tromsø Harstad Karlsøy Balsfjord Balsfjord Tromsø Troms Lavangen Balsfjord Tromsø Tromsø Tromsø Harstad Lenvik Kåfjord Tromsø Tromsø Tromsø Torsken Torsken Torsken Tromsø Tromsø Lenvik Tromsø Totalt

ARCTIC IMAGE AS FESTSPILLENE I NORD-NORGE MARCUSSENS METALLSTØPERI AS SENJA REISELIV AS LYTIX AMICOAT AS TEATERTERMINALEN M. ANDREASSEN IN TROMS BRATTFJELL AS BRATTFJELL AS HARSTAD PROFILERINGSPOOL HELGØY AS ELEMENT NOR AS DANEL OSKAL TROMS IDRETTSKRETS TROMSØ SAFARI AS LAPPHAUGEN TURISTSTASJON AS MALANGEN RESORT AS TROMSØ HOSTEL AS RAINER KLAUDIUSSEN RAINER KLAUDIUSSEN SEAWORKS AS VÓNIN REFA AS DALEN GÅRD SOLBAKKEN VICAN GROUP AS ARCTIC ACTION AS ARCTIC ACTION AS ARCTIC FILET AS ARCTIC FILET AS ARCTIC FILET AS NOFIMA AS OLE BAKMARK SENJAHAV AS TROMSØ INTERNASJ. FILMFESTIVAL

Nasjonale tiltak for regional utvikling Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Reiseliv, profiliering og kompetanse Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Lavrisikolån Etablerertilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Etablerertilskudd Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA

38 000 45 000 150 000 100 000 2 500 000 48 200 105 000 500 000 6 000 000 112 500 31 600 3 571 429 60 000 200 000 100 000 145 000 250 000 100 000 200 000 2 200 000 95 000 140 000 25 000 50 000 305 000 35 000 450 000 1 850 000 850 000 3 000 000 80 000 6 700 000 550 000 30 586 729

Etablerertilskudd Etablerertilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Landsdekkende etablerertilskudd Distriktsrettede risikolån Utvikl.prog. lokalmat og grønt reiseliv Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Etablerertilskudd Pre-såkorn - lån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Investeringstilskudd Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Lavrisikolån Adm.støtte for distriktsrettet såkornfond Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Distriktsrettede risikolån Nasjonale tiltak for regional utvikling Etablerertilskudd Etablerertilskudd Investeringstilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA

100 000 100 000 250 000 100 000 25 000 000 1 000 000 65 000 220 000 31 500 100 000 2 000 000 8 500 000 500 000 450 000 930 000 828 000 1 050 000 1 050 000 1 075 000 2 470 000 2 000 000 450 000 2 000 000 100 000 98 000 270 000 320 000 291 250 150 000 51 498 750

DESEMBER 2015 Tromsø Tromsø Tromsø Tromsø Tromsø Nordreisa Tromsø Tromsø Ibestad Harstad Tromsø Tromsø Troms Tromsø Storfjord Tromsø Tromsø Tromsø Tromsø Tromsø Tromsø Berg Tromsø Tromsø Lyngen Lyngen Balsfjord Lavangen Tromsø Totalt

STRIKKHOPP & SÅNT AS EQU NORWAY AS SKOGBRUKET AS FLIS I FINGERN THOR FALKANGER CHRISMA AS REISA AS VULKANA DRIFT AS KDVA AS POLAR ENERGI AS KNUT BORCH MD NORINNOVA TECHNOLOGY TRANSFER BR. LUDVIGSEN AS IN TROMS MOMENT NORWAY AS STORFJORD KOMMUNE TOR JOSTEIN KARLSTRØM TOR JOSTEIN KARLSTRØM TOR JOSTEIN KARLSTRØM NORINNOVA INVEST AS VINTERTROMS AS VINTERTROMS AS JUDA BEN HUR AS NORINNOVA TECHNOLOGY TRANSFER AURORA EYEWEAR DA LYNGEN ADVENTURE AS LYNGEN ADVENTURE AS MALANGEN RESORT AS TOR ERIK LIND VISIT TROMSØ-REGION AS

PÅFYLL: Børre Berglund i Vintertroms har fått nye millioner av Innovasjon Norge til programmet Lønnsomme Vinteropplevelser.

I faksimilen til venstre sammen med Morten Torp, en annen kjent reiselivsskildrer.

Mål Målet til Lønnsomme Vinteropplevelser er å utvikle deler av NordNorge til et unikt og foretrukket reisemål med attraktive vinteropplevelser i verdensklasse. Tromsø er knutepunktet i utviklingen. De mer konkrete målene er at regionen i vintersesongen 2015/2016 skal ha 30.0000 flere vinterturister enn i sesongen i 2011/2012. Selv om sesongen ennå er ung, fastslår Berglund at de ligger godt an til å nå målet.

Like viktig som antallet turister er hva turistene legger igjen av penger når de er her. Fram til i høst var målet for prosjektet at hver turist skal legge 1900 kroner per døgn.

Berglund forteller at en uavhengig analyse konkluderte med at gjennomsnittsturisten faktisk legger igjen 2501 kroner per døgn. Målet ble derfor oppjustert til 2500 kroner.

I området klyngen representerer har det normale vært 55.00058.000 vintergjester i sesongen.

Berglund sa allerede i januar at de ligger an til å nå målet om en oppgang på 30.000. Også et mål om at 30 % av de kommersielle gjestedøgnene skal være utenlandske er tangert. Med andre ord skjer veksten både blant norske og utenlandske turister.

Hovedområder – Hva gjør man egentlig i et slikt utviklingsprogram?

– Vi jobber innenfor fire hovedområder, sier Berglund. Områdene er: 1) Kompetanse- og kvalitetsutvikling. Her utvikler de blant annet kurs som tar for seg nordlysguiding og hvalsafari. 400 næringsaktører har deltatt på kursene så langt. Universitetet i Tromsø (Norges arktiske universitet) har dessuten utviklet et norsk naturguidestudium som gir 60 studiepoeng. Dessuten har det i samarbeid med prosjektet kartlagt hva behovet for kompetanse er hos medlemsbedriftene i klyngen og i hvilken form de kan nyttiggjøre seg tilbud om bachler- og mastergrad fra relevante studier ved UiT. Programmet er sammen med andre klynger i ferd med å utvikle et nasjonalt kvalitetssystem for opplevelsesbedrifter. Berglund opplyser

at de har fått løfte om finansiering fra Kunnskapsdepartementet.

– Det er jeg glad for, for det var det behov for, sier Berglund.

2) Klyngeutvikling og nettverksbygging. Prosjektet arrangerer nettverkssamlinger. Det neste er i Tromsø i mars. Poenget med klyngesamlingene er at de både skal gi faglig påfyll og stimulere til samarbeid mellom deltakerbedriftene.

– Samarbeidsrelasjonene mellom bedriftene har utviklet seg svært mye, sier Berglund.

3) Internasjonalisering. Medlemmene av klyngen arbeider målbevisst med distribusjon i de fem markedene som regnes som mest interessante for vinterturismen i Nord-Norge. De fem er Storbritannia, Nederland, Russland, Tyskland og Asia.

Her skal bedriftene skoleres i kulturforståelse og i hva som er forretningsmessig i hvert av disse markedene når man skal selge tjenester hit. Det går helt ned på konkrete detaljer, som hvordan salget kan skje og hvilken valuta man skal ta seg betalt i.

4) Produktinnovasjon. Her har de utviklet en modell for å segmentere kundegruppene. De har også utviklet et teknologiverktøy de kan bruke til å sette sammen produkter til ulike markeder.

Dessuten pågår det syv workshops for produktutvikling. Workshopene benytter en bestemt metode for innovasjon.

– Til sammen kjører vi 40 tiltak per prosjektår, sier Berglund.

Vintertroms AS

Eies av Grand Nordic Hotels AS, Boreal Opplevelser AS, Polar Park AS (Polar Zoo), Stiftelsen Polaria, Målselv Fjellandsby AS og og Senja Reiseliv AS.

INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – TROMS

46

Pengepotter til bedriftsfødsler og skattejakt

Nr. 1–2016

SMART OPPRINGNING: Tromsøselskapet CallMeSmart har utviklet et situasjons-sensitivt kommunikasjonssystem for mobil kommunikasjon i sykehus. Systemet bruker data om hvor brukeren befinner seg, brukerens tilgjengelighet og behov der og da for å minimere forstyrrelser. Knut Bøckman, bildet, står oppført som daglig leder i selskapet. Foto: Norinnova

Norinnova Technology Transfer AS har fått påfyll i to ulike potter som skal gå til å etablere nytt næringsliv og styrke eksisterende.

Den ene potten er ny og skal gå til aksjekapital i ferske selskap.

TERJE AURDAL

Norinnova Technology Transfer er blitt valgt ut som et av miljøene til å forvalte den nye nasjonale presåkornordningen til Innovasjon Norge. Ordningen skal hjelpe med tilgangen på risikokapital i den tidlige gründerfasen. 2 millioner kroner har Norinnova fått av Innovasjon Norge til bruk på oppstartsbedrifter med stort vekstpotensial.

Selskapet saumfarer forskningsmiljøene i landsdelen på jakt etter oppdagelser som har et kommersielt potensial. Det samarbeider tett med forskere for å skape nye produkter og arbeidsplasser av det de forsker frem. Selskapet bringer forskningsresultater med kommersielt potensial til markedet på to hovedmåter: 1. Lisensiere teknologi til eksisterende bedrifter.

2. Etablere nye bedrifter Match med private Den nye ordningen skal bidra til å skape flere nye vekstbedrifter fra disse miljøene ved å tilføre kapital i den krevende startfasen. Hvis bedriften hadde vært en laks, er parallellen at potten skal brukes til befruktet rogn, altså før det spirende livet er blitt yngel. Administrerende direktør Asbjørn Lilletun i Norinnova Technology Transfer understreker at det er en forutsetning at pengesummen de investerer i matches av private investorer.

– Dette betyr forhåpentligvis også at flere private investorer ønsker å investere i oppstartsbedrifter med betydelig potensial, sier Lilletun.

Dette er nytt for Norinnova Technology Transfer, som ikke må forveksles med investeringsselskapet

Norinnova Invest AS, som ledes av Karl Johan Jakola. Norinnova Invest er et av de nasjonale/statlige såkornfondene med en rekke investorer som har skutt inn kapital for å matche investering fra staten. Også Norinnova Technology Transfer er inne på eiersiden her, og innehar drøye 20 prosent av aksjene.

Vekst skal gi vekst – Pre såkornkapitalen skal bringe tilbake noe for de investeringer Norge gjør innenfor forskning og utvikling. Som aksjonær vil Norinnova Technology Transfer få del av eventuell verdistigning i selskapene de går inn i. Vi skal være en kompetent og aktiv eier som vil bruke eventuelle gevinster til å gi enda flere bedrifter viktig kapital i oppstartsfasen. På den måten vil fremtidige suksesser kunne bidra til å skape enda flere vekstbedrifter fra landsdelen, sier Lilletun.

Hovedeierne av Norinnova er forskningsinstitusjonen Norut Northern Research Institute, (med Universitetet i Tromsø som hovedeier) med 50,57 prosent av aksjene og SIVA – Selskapet for industrivekst, som eier 22,8 %.

Tre hovedfaktorer – Innovasjon skapes av å sette teknologi, team og kapital i bevegelse.

Vår hovedoppgave er å identifisere teknologi med kommersielt potensial og legge en strategi for å nå markedet, bemanne prosjektene med relevante team og skaffe kapital til å utvikle teknologien, sier Lilletun.

Han minner om at kapitalmangel fortsatt er en stor hindring for kommersialisering av forskningsresultater. Før var forskerne selv også en hindring. I mange forskningsmiljøer har det ikke vært stuerent å tenke kommersielt, men Lilletuns erfaring er at dette har endret seg.

Han sier det er stadig lettere å få forskere til å tenke kommersialisering.

– Det har vært en voldsom økning i interessen. Vi har vurdert over 250 ideer med kommersielt potensial de siste tre årene, og har vært med å hente inn over 100 millioner i finansiering til innovasjonsprosjekter vi jobber med. De to millionene i pre-såkornkapital vil gjøre at flere nordnorske produkter blir brakt ut i markedene. Mer kapital gir bedre sannsynlighet for å lykkes i denne fasen hvor risikoen er høy. De to millionene vil strekke til fire nye oppstartsbedrifter, sier Lilletun.

Krisen i oljesektoren viser, i følge Lilletun, hvor viktig det er å satse på å skape nye arbeidsplasser fra kunnskapsmiljøene våre.

– Det er et stort potensial for å skape alternative næringer til olje hvis man fortsetter å legge til rette for innovasjon og nyetableringer fra forskningsmiljøene våre, sier han.

Jordmødrene Lilletun sier at erfaringen og nettverket til selskapets 17 ansatte er avgjørende når de utvikler ideer mot markedet. Det samme er evnen til å bemanne kommersialiseringsprosjektene med relevant kompetanse.

– Derfor jobber vi også med å utvikle kandidater som kan gå inn og ta en viktig rolle i forskningsbaserte oppstartsbedrifter. Vi er imidlertid også avhengig av å bruke ekstern ekspertise, og har derfor knyttet til oss patentadvokater og personer med spesiell markedsinnsikt i vårt ekspertpanel. Vi bruker mye tid på å bygge nettverk, sier Lilletun.

Han poengterer at nettverksbygging er noe av det viktigste Norinnova Technology Transfer driver med. Han viser til at ulike prosjekter har behov for ulik type ekspertise. Prosjektene trenger folk som vet hvordan man får frem en vekstbedrift. Men ikke bare som generell kunnskap. Hvert prosjekt må ha inn personer som kan de spesifikke markedene et prosjekt sikter seg inn mot.

– De fleste selskapene vi er med og etablerer er eksportbedrifter, poengterer Lilletun.

SKATTEJAKT: Asbjørn Lilletun og Norinnova Technology Transfer har fått mer penger til å saumfare forskermiljøer på jakt etter forskningsfunn som kan gi nordnorske produkter. Foto: Norinnova

Han sier at i sum er markedene til de selskapene de har vært med å starte godt spredd over hele kloden. Derfor er det ikke noe poeng i seg selv at ekspertisen de henter inn er norsk eller nordnorsk. Det er hva de kan som teller.

Det handler ikke bare om å etablere bedrifter. Ofte kan jobben være å utvikle en teknologi til et nivå der et eksisterende selskap kan overta. I tillegg til å være ansvarlig for utviklingsstrategien, bistår Norinnova Technology Transfer med partnersøk og fremforhandling av avtaler, inkludert godtgjørelse til de som eier teknologien.

Og hvis noen lurer på det, Lilletun og hans kolleger jobber ikke gratis.

De tar betalt for den jobben de gjør.

Biotech-klynge Norinnova Technology Transfer

leder bedriftsklyngen Biotech North, som består av 30 selskaper og forsknings- og utviklingsinstitusjoner innenfor bioteknologi.

Klynge-medlemmene er dedikerte til å utvikle nye produkter av marine ressurser. Lilletun sier at Klyngen representerer et av de mest spennende bioteknologimiljøene i landet og derfor er en del av det nasjonale Arena-programmet, som tilbyr finansiell og faglig støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Innovasjon Norge har bevilget to millioner kroner under merkelappen Nasjonale tiltak for regional utvikling til Norinnova Technology Transfer. Lilletun opplyser at pengene er øremerket for Biotech North. De er en del av en treårig finansiering.

Nr. 1–2016

INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – TROMS

Lovende prosjekter Norinnova Technology Transfer har vært med i etableringen av 80 bedrifter siden oppstarten i midten av 90-tallet. Dette har ifølge Asbjørn Lilletun gitt rundt 700 arbeidsplasser i Nord-Norge.

Polybait

Prophylix Pharma Selskap som utvikler et bærekraftig agn til industrielt- og fritidsfiske av restråstoff fra fiskeri- og havbruksnæringen. Det har vunnet Forskningsrådets innovasjonspris og er på markedet med et produkt for fritidsfiske.

Polybait har nylig signert en distribusjonsavtale med en stor markedsaktør i Tyskland. Svein Kvalvik er grunnleggeren av Polibait AS.

Lilletun trekker frem helse, marin bioteknologi, jordobservasjon (satellitt) og droner som spennende områder de jobber med. Noen av de spennende bedriftene og prosjektene de jobber med er som følger (alle fire bedrifter er startet i Tromsø):

Utvikler en forebyggende behandling for en sjelden sykdom hos gravide som medfører alvorlige blødninger hos fosteret.

Selskapet har fått godkjenninger fra amerikanske og europeiske legemiddelmyndigheter, og kan være på markedet allerede i 20192020 med en unik behandling av sykdommen. Norinnova Invest AS er også inne i dette selskapet.

Se videre omtale i sak med tittel Jakolas åtte håp. Bjørn Skogen er daglig leder i Prophylix Pharma.

Foto: Nofima

Globesar

47

CallMeSmart

Prosjekter CO2 utslipp. Ved å fange CO2 fra Finnfjord smelteverk til store tanker med mikroalger, kan man dyrke store mengder mikroalger som kan brukes til å utvikle nye produkter, som laksefôr og omega-3.

Et selskap som basert på teknologi fra jordobservasjonsmiljøet på Norut. De omgjør abstrakte satellittdata til nyttig informasjon for blant annet kunder i kraftbransjen. Franco Cetinic er kontakt i Globesar.

Foto: Linda Juanette Lande

Nyetablert selskap som utvikler neste generasjon kommunikasjonsløsninger for sykehus. Selskapet er basert på teknologi som er utviklet fra Norsk Senter for samhandling og telemedisin i

Tromsø. En video som viser løsningen deres ligger på You Tubeadressen: https://www.youtube. com/watch?v=nnpuyqT8EMA

Finnfjord smelteverk har et samarbeid med UiT der de utnytter CO2 fra Finnfjord til å produsere mikroalger. Mikroalger trenger CO2 for å vokse, og Finnfjord smelteverk ønsker å redusere sitt

Fra forskningsmiljøene i Tromsø, samarbeider Norinnova for å utvikle banebrytende diagnostikk og behandling for kreft. Et av disse prosjektene mottok i fjor en prestisjetung finansiering fra EU for å utvikle en ny type test for å påvise brystkreft, mens et annet nylig var ett av syv prosjekter som fikk støtte fra Kreftforeningen til å utvikle en helt ny type kreftbehandling. Bildet viser Geir- Henning Wintervoll, daglig leder i Finnfjord Smelteverk.

Abonner på NæringsRapport Abonnementsprisen er kr. 600,- pr. år. Nye lesere kan benytte kupongen nedenfor.

KLIPP UT OG SEND

Velkommen som leser av Nord-Norges eneste næringslivstidsskrift.

Ja, jeg/vi vil gjerne abonnere på NæringsRapport.

Navn: Adresse: Postnr: Poststed:

Svarsending 9799 0097 Oslo

48

INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – TROMS

Nr. 1–2016

Wilsgård og Villa har funnet sammen Nord-syd-samarbeid skal gi vekst og utvikling for den unge sjømatbedriften Arctic Filet AS i Torsken på Senja.

TERJE AURDAL

Ove Thu eier mesteparten av fiskeeksportselskapet Villa Seafood Group i Ålesund. Selskapet har datterbedrifter i Norge, England og i Boston, USA. Nå går Villa i kompaniskap med Fredd-Jarle Wilsgård og Wilsgård Fiskeoppdrett i Torsken om å utvikle Arctic Filet.

Thu hadde tidligere lederstillinger i Villa Organic, som satset på økologisk oppdrett. Selskapet ble sertifisert som økologisk gjennom bruk av leppefisk og bærekraftig fôr, lav fisketetthet, ingen bruk av kopperholdig impregnering av merdene – og som resultat av dette minimal bruk av kjemikalier og medisiner. Villa Organic var en stor aktør. Det hadde alle oppdrettskonsesjoner i Finnmark øst for Nordkapp og hadde flere anlegg i Romsdal.

Selskapet, som ble etablert av Johan Andreassen og Bjørn Vegard Løvik i sin tid, kontrollerte hele verdikjeden fra smolt og settefisk til slakt, industriell produksjon og salg. Villa Organic var i en periode blant de ti største oppdrettsselskapene i Norge, målt etter konsesjonsvolum. Det ble kjøpt opp av Lerøy Seafood og Salmar. Etter å ha vært i Salmar en stund, ble Thu og resten av de ansatte i Villagruppens salgsselskap Villa Sales eiere av dette. Villa Sales er i dag et av datterselskapene i Villa Seafood Group AS. Det har fortsatt satsingen på nisjemarkeder som enten er for små eller for kompliserte for de store aktørene å jobbe med.

Satsing Dessuten ville Thu inn i en større del av verdikjeden igjen.

– Jeg hadde sett på mange anlegg før jeg fikk nyss om dette anlegget i Torsken gjennom felles kjente med Fredd-Jarle. Dette er et oppegående anlegg med en størrelse som passer oss. I tillegg har Wilsgård Fiskeoppdrett en veldig god miljøprofil som passer vår markedsstrategi, med blant annet stort fokus på bruk av rensefisk og luseskjørt for å holde lakselusa borte. Wilsgård ble også tildelt to grønne konsesjoner i siste konsesjonsrunde i 2014 og forventer sterk vekst fremover, sier han. En grønn konsesjon forutsetter spesifikke krav fra myndighetene når det gjelder tiltak mot rømming og lakselus.

Arctic Filet startet produksjonen i begynnelsen av november 2014. På den korte tiden som har gått siden da, har det skjedd store endringer på eiersiden. En av fødselshjelperne sammen med Wilsgård Fiskeoppdrett var finskkontrollerte Trio Arctic. Dette hadde kommet seg inn i norsk sjømatproduksjon ved å overta konkursrammede Rya Produkter på Kvaløya i 2013. Trio Arctic gikk imidlertid selv konkurs, i 2014. Wilsgård Fiskeoppdrett tok grep og sitter nå med 90,1 % av aksjene i Artic Filet, mens Villa

VEGG I VEGG: Filetfabrikken til Arctic Filet ligger til venstre i bildet og slakteriet til Wilsgård Fiskeoppdrett ligger til høyre, fotografert 21. januar 2016. I midten i bakken i bakkant ser vi den gamle skolen, opprinnelig oppført i 1904, og som Wilsgård har oppgradert til hotellfløy, undervisningslokaler og møterom . Godt tilrettelagt både for besøkende og ansatte.

Samt for studenter som kommer på besøk i forbindelse med undervisningskonsesjonen Wilsgård Fiskeoppdrett leier av Troms Fylkeskommune med henblikk på opplæring i havbruksnæringen. Innfelt: Nærbilde av filetfabrikken samt fagarbeidere i produksjon. Foto: Henrik Karlsen

Seafood Group har 9,9 %– med rett til å øke eierandelen til 34,4 %. Thu bekrefter at Villa kommer til å benytte seg av denne retten.

Utvidelsen Fredd-Jarle Wilsgård som er styreformann i Arctic Filet, forteller at de skal utvide driften til Arctic Filet og utvikle bedriften. Selskapet har fått 1,85 millioner kroner i distriktsrettet risikolån fra Innovasjon Norge. I tillegg har selskapet fått 850.000 kroner i investeringstilskudd og 450.000 i bedriftsutviklingstilskudd.

– Vi skal øke kapasiteten og utvide sortimentet fra kun fersk filet til vakuumerte produkter og porsjoner. Etter utvidelsen skal vi kunne produsere 25 tonn ferdigvarer per dag, sier Wilsgård.

Han sier at hele 2016 og deler av 2017 vil gå før de er helt i mål med planene.

– I den grad vi noen gang kommer helt i mål. Vi har sikkert flyttet målet innen den tid, tilføyer han.

Arctic Filet får råstoffet fra «hvor som helst», som Wilsgård sier, men han påpeker at filetfabrikken ligger vegg i vegg med slakteriet til Wilsgård Fiskeoppdrett, så det sier seg selv hvor mesteparten av fisken kommer fra.

Nisjemarked Fabrikken har 18 ansatte. Da den startet opp, skrev Nord 24 at det bare går noen få timer fra fisken gjør sitt siste sprell til den er ferdig produsert, pakket og på vei sørover til Narvik med trailer. Derfra går reisen videre med tog til Europa.

Det er slik at holdbarheten på laks øker med tre-fire dager når fabrikken får hånd om den før dødsstivheten inntreffer.

Selskapet selger fisken gjennom Villa Sales, som markedsfører seg gjennom navnet Villa Seafood.

– Utviklingsplanen passer som hånd i hanske med Villa Seafoods

salgsstrategi, som er å selge bearbeidede produkter med en klar miljøprofil til matvarekjeder som ikke ligger i det billigste segmentet, sier Thu. Han forteller at USA er Villa Seafood største marked, men kunder i Europa veier også tungt i ordreboka. Her er kundene godt fordelt i mange land.

– Vi tenker ikke land når vi selger på det europeiske markedet, vi tenker type marked. Vi ser etter kjeder med en profil som passer oss, sier Thu. Han presiserer at det ikke uten videre er slik at det er mer lønnsomt å selge bearbeidet fisk fremfor helfisk.

– Det varierer fra år til år. Nå som kiloprisen på helfisk laks er 70 kroner, er det mer lønnsomt å selge den hel. Det var ikke tilfellet da prisen var nede i 18 kroner kiloen, som den var for vel 4 år siden.

Thu fastslår at de holder seg til bearbeidet fisk fordi det er forretningsmodellen deres.

Avskjæret får de også avsetning for.

– Det fryses og selges, men på sikt skal vi gjøre mer ut av det, sier Thu. I dag går fiskehodene til Asia, mens ryggbeina går til østeuropeiske land.

TA KONTAKT: – Det er bare å ta kontakt for den som har lyst å være med å utvikle både en bedrift og et lokalsamfunn på Norges vakreste øy, sier Ove Thu, daglig leder og medeier av Arctic Filet. Foto: Joar Grindheim

UTVIKLER: Fredd-Jarle Wilsgård og Wilsgård Fiskeoppdrett i Torsken skal utvikle og utvide Arctic Filet i samarbeid med Ålesund-selskapet Villa Seafood.

– De skraper kjøttet av beina og lager blant annet proteinrik suppe av det, sier Thu.

både produksjonsmedarbeidere og administrative stillinger.

– Her blir det mange muligheter for de som har lyst til å være med å forme en fremtidsrettet produksjonsbedrift med sterkt fokus på innovative produksjonsmetoder.

Så for den som har lyst å være med å utvikle både en bedrift og et lokalsamfunn på Norges vakreste øy, er det bare å ta kontakt, sier Thu.

Sjef i tre år Thu har gått inn som daglig leder av Arctic Filet. I tillegg er han daglig leder for de andre selskapene han kontrollerer. Han forteller at han er i Torsken i to uker hver måned.

– I praksis jobber jeg mye mer enn 50 prosent med Arctic Filet. Det går bra, for jeg har dyktige folk som tar seg av det operative i de andre selskapene. Jeg har sagt fra til Fredd-Jarle at jeg kan bli her i inntil tre år, sier han.

Før de tre årene har gått, vil han for lengst ha rukket å oppbemanne hvis det går som han tror. Mens nyhetene preges av nedbemanning i oljeindustrien, forbereder Thu seg på å ansette flere personer på fabrikken i Torsken allerede i år,

Sykdomsrammet 2015 var et drømmeår for laksenæringen, men ikke for Wilsgård Fiskeoppdrett, som fikk påvist laksesykdommen ILA. – Jeg aksepterer at det er en del av gamet og at vi også må håndtere det, sier Wilsgård, som er en kjent mann i bransjen. Han er nestleder i styret i NHO-foreningen Sjømat Norge, som er fiskerinæringens interesseforening og arbeidsgiverorganisasjon.

Nr. 1–2016

INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – FINNMARK

Helt ny opplevelse i Kjøllefjord

49

BYGGET: Tegningen av det nye turist-/industribygget i Kjøllefjord. Vi ser 3D-perspektiv mot hovedinngangen. Publikumsgalleriet i glass er ikke ferdig utformet. Derfor er det ennå ikke mulig å vise bilde av det. Innfelt bilde viser gallerigang.

De går an å lage turistopplevelser av lukt. Det er Hurtigruten overbevist om. Det samme er Nergård, Polar Seafood Norway og kommunestyret i Lebesby.

millioner i investeringstilskudd.

Det tilsvarer ifølge Larssen ikke mer enn halvparten av de ekstra kostnadene det er å tilpasse lokalet til turister på denne måten.

Nergård Polar har fått 2 millioner kroner i støtte fra potten Nasjonale tiltak for regional utvikling.

TERJE AURDAL

På havna i Kjøllefjord er de i ferd med å sette opp produksjonslokale for hvitfisk, men dette vil ikke bli som alle andre industribygg.

Bygget reises ved hurtigrutekaia.

Det skal bygges med en glassgang over produksjonslokalet, slik at passasjerene på Hurtigruten skal kunne spasere over lokalet og se hvordan fisken blir produsert.

I enden av glassgangen skal det ligge et tilberedningskjøkken der turistene får anledning til å smake maten. Når de kommer dit, har de tilbakelagt 70 meter i friluft fra

Rådmannen i Lebesby tror at dette er eneste anlegg i sitt slag i Norge der turister kan oppleve produksjonen av hvit fisk og kongekrabbe.

SPENNENDE: – Spennende, sier rådmann Harald Larssen i Lebesby kommune om forsøket på å kombinere turisme og produksjon.

Lukt og matsikkerhet – Spennende, sier rådmann Harald Larssen i Lebesby kommune om prosjektet.

landgangen til hurtigruta og tatt seg opp i andre etasje i industribygget der glassgangen skal være.

Han forteller at to hensyn må veies opp mot hverandre. Det ene kravet om renhet i produksjonen. Det andre er Hurtigrutens ønske om at turistene skal kjenne lukten fisk og høre lydene fra produksjonen.

Denne reiselivstilknytningen gjør at Innovasjon Norge har gitt 2,3

Positive vedtak - Finnmark KOMMUNE

BEDRIFT

ART

BELØP

NOVEMBER 2015 Kautokeino Finnmark Alta Hasvik Vardø Sør-Varanger Båtsfjord Deatnu-Tana Måsøy Båtsfjord Porsanger Finnmark Nordkapp Alta Sør-Varanger Totalt

SAHKKON AS IN Finnmark BJØRKMANNS AS ØRMEN GRAFISK DESIGN OG ILLUSTR. ARNT ODDVAR STØME THE INDEPEND. BARENTSOBSERVER EXIT-PLAST AS PER ANDREAS HOLM WERNER JENSEN AS BÅTSFJORDBRUKET BPP FISK AS IN FINNMARK SVEIN HARALD TRONDAL AS VERTE LANDSKAP & ARKITEKTUR AS REIN FILM AS

Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Nasjonale tiltak for regional utvikling Lavrisikolån Etablerertilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020 Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020

31 500 405 000 50 000 48 000 350 000 100 000 75 000 26 000 77 000 830 000 138 000 425 000 15 000 000 450 000 300 000 18 305 500

Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Lavrisikolån Nasjonale tiltak for regional utvikling Lavrisikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Nasjonale tiltak for regional utvikling Nasjonale tiltak for regional utvikling Investeringstilskudd Lavrisikolån Bedriftsutviklingstilskudd Lavrisikolån Nasjonale tiltak for regional utvikling Distriktsrettede risikolån Nasjonale tiltak for regional utvikling Nasjonale tiltak for regional utvikling Lavrisikolån Nasjonale tiltak for regional utvikling Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020 Fylkesvise BU-midler

96 000 212 000 212 000 31 500 2 000 000 1 200 000 1 000 000 1 870 000 2 300 000 9 500 000 210 000 2 750 000 2 000 000 750 000 55 000 31 500 2 500 000 31 500 250 000 286 000 27 285 500

DESEMBER 2015 Vadsø Vadsø Vadsø Alta Måsøy Loppa Vadsø Hammerfest Lebesby Lebesby Lebesby Lebesby Lebesby Alta Karasjok Alta Vadsø Lebesby Sør-Varanger Vadsø Totalt

ELVEMO GÅRD ANN IRENE RUSHFELDT ELVEMO GÅRD ANN IRENE RUSHFELDT ELVEMO GÅRD ANN IRENE RUSHFELDT KULTURSENTERET SISA KROKSKJÆR AS NILS MARTIN SOLBAKKEN IN GRÜNDER PRO BARENTS AS FISKERIBYGG AS FISKERIBYGG AS NERGÅRD POLAR KJØLLEFJORD AS NERGÅRD POLAR KJØLLEFJORD AS NERGÅRD POLAR KJØLLEFJORD AS NORDLYSATTRAKSJON AS TONJE TUNOLD HÆTTA PRODUCTIONS JØRGEN MOE ORTO POLARE AS BARENTS TUG SERVICE AS HANS ROBERT KARISARI

De vil derfor ha en mest mulig åpen løsning mellom turistdelen og produksjonslokalet under. Her må det gås opp en grensegang mot Mattilsynet, som er kontrollerende myndighet.

Bygget som reises eies av det lokale selskapet Fiskeribygg as. Larssen forteller at Nergård og Polar Seafood har eierandeler i selskapet, men at lokale investerer har flertallet av aksjene. Lebesby kommune eier 23 prosent.

– Det var sterkt ønske i kommunen om at bygget skulle eies lokalt, så vi ikke risikert å bli stående med et tomt bygg, sier Larssen.

Bygget vil totalt koste 30 millioner kroner, ifølge Larssen. Det leies ut Nergård Polar Kjøllefjord AS, som er et joint venture mellom Nergård og Polar Seafood Norway. De eier halvparten hver av selskapet.

– Vi er glad Hurtigruten er med på dette. Den er en viktig brikke også i det lokale reiselivet, sier Larssen.

Han viser til at båtpassasjerene på ulike måter utløser aktivitet i kommunen.

Mer utvikling Norway Seafood har også produksjon av hvitfisk i Kjøllefjord, så med

den nye virksomheten til Nergård Polar, blir det et enda større fiskeindustrimiljø her. Kommunen har bygget ny havn. Nå driver de og undersøker om forholdene i havneområdet er slik at det kan bygges et torskehotell i nærheten av det nye turist-industri-bygget.

Strøm og vanntemperatur er viktige forhold i vurderingen av om man kan holde torsk levende fanget her. Havna er 40 meter dyp, så Larssen regner med at forholdene skal være bra for et torskehotell.

– Det er sannsynlig at det kommer.

Jeg tror det kan plasseres ganske nær det nye bygget. Håper på at det blir liggende cirka 200-300 meter unna, sier han.

Rådmannen poengterer at torskehotellet vil gi industribedriften fersk fisk og at det er viktig for kvaliteten på fisken og at det dessuten forlenger sesongen.

Kommunens interesse i prosjektet er arbeidsplasser. Larssen regner med at bygget vil stå ferdig 31. august i år og at det vil gi 20 arbeidsplasser. Det er reklameverdien som gjør Nergård Polar interessert i at turister skal kunne oppleve produksjonen. De regner med at det vil bidra til økt kjøp norsk sjømat.

Mer attraktiv – Vi ser på dette som en flott mulighet til å skape meraktivitet i Kjøllefjord. Det bidrar igjen til å gjøre Kjøllefjord til en enda mer attraktiv havn. Videre ser vi også på dette som en fin måte å markedsføre både bedriften og sjømatnæringen på, sier finansdirektør Arne E. Karlsen i Nergård AS. Han viser til at lokalt reiseliv og Hurtigruten er interessert i konseptet, og fastslår at det har styrket troen på at dette er rett tenkt.

Torskehotellet Karlsen bekrefter rådmann Harald Larssens opplysninger om at de ser på muligheten til å etablere et fullskala anlegg for levendefanget torsk.

– Det er imidlertid flere ting som må falle på plass før vi gjør det, herunder vurdere om forholdene ligger til rette for et anlegg i Kjøllefjord, sier han.

Karlsen fastslår at prosessen i retning av et torskehotell også er av-

TIL HØSTEN: Finansdirektør Arne E. Karlsen i Nergård regner med at de starte opp produksjonen i Kjøllefjord til høsten.

hengig av hva som skjer videre med havneutviklingen i Kjøllefjord.

Dato for oppstart i produksjonslokalet i Kjøllefjord er ennå ikke satt, men Karlsen regner med at de setter i gang til høsten.

50

INNOVASJON NORGE – POSITIVE VEDTAK – FINNMARK

Nr. 1–2016

Ny og uavhengig Alle ansatte i nettavisen BarentsObserver sa opp stillingen sin i høst. To av dem etablerte The Independent Barents Observer. Den nye nettavisen har vært på lufta i tre måneder.

TERJE AURDAL

Bråket i BarentsObserver kom da styret i eierselskapet Barentssekretariatet i mai i fjor vedtok at nettstedet ikke skulle ha en fri stilling som nyhetsmedium. Det toppet seg da redaktør Thomas Nilsen måtte gå på dagen fordi han åpent kritiserte avgjørelsen.

Avskjedigelsen ble trukket tilbake.

Ny utredning konkluderte med at nettstedet likevel bør redigeres etter redaktørplakaten (dvs. være uavhengig). Den konklusjonen kom eieren til etter påtrykk fra utenriksminister Børge Brende, ifølge NRK Finnmark. UD finansierer Barentssekretariatet.

2. gangs avisgründer Helomvendingen til den gamle arbeidsgiveren hjalp ikke.

Thomas Nilsen og Atle Staalesen etablerte The Independent Barents Observer. I slutten av oktober begynte den nye nettavisen å publisere saker.

– Det er ikke mulig å stå så fritt som journalister i Barentssekretariatet som vi mener vi må gjøre. Vi kunne heller ikke operere i Russland som journalister med ansettelse der. Nå har vi snart russisk akkreditering på plass og kan også begynne å jobbe journalistisk i Russland, sier Staalesen.

Han er daglig leder for det nye nett-

KAMP: Atle Staalesen har gått til kamp mot sin gamle arbeidsgiver BarentsObserver og har startet en nettavis med nesten samme navn og samme stoffområder – The Independent Barents Observer. Foto: The Independent Barentsobserver

stedet. For ham er ringen sluttet.

Han etablerte Barents News i 2002.

Publikasjonen skiftet navn til BarentsObserver og ble overtatt av Barentssekretariatet i 2005. Nå er Staalesen på nytt nettavisgründer innenfor samme stoffområde. Redaksjonen ligger i Kirkenes.

og donasjoner.

Som navnet indikerer, bringer nettstedet nyheter fra Barentsregionen, som er nordområdene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Språket er engelsk. Staalesen forteller at de også snart skal få på plass en russiskspråklig utgave.

Innen Næringsrapport kommer på trykk har også den tredje og siste journalisten fra BarentsObserver begynt i The Independent Barents Observer.

Publikasjonen Staalesen og Nilsen forlot ligger nede i skrivende stund. Staalesen vet ikke hva han kan vente av konkurranse derfra etter hvert. Han bekymrer seg ikke veldig for det.

– Man må kunne språk og regionen. Ikke mange journalister kan på kort tid gå inn å gjøre en god jobb på dette området. Dessuten er det nok av stoff å ta tak i, sier han.

Fra hånd til munn Inntekter er et uløst problem per i dag. Innovasjon Norge ga et etablerertilskudd på 100.000 kroner i november. Det monner ikke mye.

– Vi lever fra hånd til munn, men jobber med et bredt spekter av ulike inntektskilder, men har ikke alt på plass ennå, sier Staalesen.

Inntektene skal komme fra annonser, prosjekter, sponsorer, reklame

Bredt stoffområde Det nye nettstedet dekker, som nettavisen Staalesen forlot, et bredt stoffområde i regionen.

– Vi skal dekke alt fra utvikling i sivilsamfunnet til medier, industri,

Nettsiden til The Independent Barents Observer

energi, miljø og grensekryssende samarbeid. Selv om samarbeidet med Russland er i en bølgedal, skjer det viktige ting i Russland, sier Staalesen.

Han minner om den militære utviklingen i russisk nordområde og om det faktum at det produseres mye energi i russiske nordområder. Klimaendringer og issmelting trekker han også frem som et stoffområde de skal følge tett, og som også inkluderer Russland.

Staalesen hevder at The Independent Barents Observer allerede har flere sidehenvisninger enn det publikasjonen han forlot normalt hadde. Enn så lenge har nettstedet hans en større andel norske lesere enn BarentsObserver hadde. En relativt stor andel av leserne er amerikanere. Staalesen beskriver leserne som personer med økonomiske eller forsvarsmessige interesser i nordområdet, eller som arbeider med internasjonalt samarbeid

i regionen. Dessuten følger en del forskere og mediefolk nettstedet.

– Vi har vært sitert mye i både norske og utenlandske medier, ikke minst i saker om flyktningene som kom over russergrensen, sier Staalesen.

Altmuligmann – Vi skal jobbe hardt for å bli levedyktige. Alle tre er dypt dedikerte for stoffområdet, sier Staalesen.

Felles for de tre som skal utgjøre den faste redaksjonelle staben er at de har jobbet i barentssamarbeidet i mange år. Redaksjonen består av en statsviter, en med russisk hovedfag og erfaring fra Bellonas miljøarbeid i nord, og en har bakgrunn fra forsvaret.

Staalesen og Nilsen er nå altmuligmenn i sitt nye selskap. De lager stoff, men må også jobbe for å få inn inntekter.

– Ikke ideelt, men det får gå, sier Staalesen.

Industriklynge vokser frem i Hammerfest Pro Barents Hauan betegner Pro Barents som et utviklingsselskap. På hjemmesiden deres står det at det skal bistå selskap som ønsker å satse i nord med å identifisere markedsmuligheter – først og fremst innenfor petroleumssektoren – og kople bedrifter. Pro Barents får også finansiering fra SIVA.

NETTVERKSBYGGER: Trine Bredal Hauan leder Pro Barents, som blant annet leder ARENA-prosjektet Arktisk Vedlikehold. Leder for prosjektet Arktisk Vedlikehold er Kjartan Mikalsen.

Hammerfests leverandører til oljeindustrien jobber med å styrke samholdet og evnen til å være konkurransedyktig.

TERJE AURDAL

Innovasjon Norge bevilget i desember 1,87 millioner til dette arbeidet innenfor potten nasjonale tiltak for regional utvikling.

Formelt er pengene bevilget til Pro Barents, som er fasilitator/ prosjektleder for en klynge som ifølge adm. direktør Trine Bredal Hauan, er i ferd med å bygge seg opp.

Klyngen Navnet på klyngen er Arena Arktisk Vedlikehold. Medlemmene tilbyr produkter eller tjenester innenfor vedlikeholdsindustrien i arktiske områder. 12 bedrifter er i dag med i klyngen gjennom formelt medlemsskap, der de forplikter seg til å bidra. Hauan regner med at flere selskap kommer til etter hvert. I tillegg til medlemmene, er syv virksomheter knyttet til klyngen som partnere. Blant dem er Statoil, Universitetet i Tromsø og Norut.

Prosjektet har egen hjemmeside.

Adressen er: www.arktiskvedlikehold.no

ARKTISK VEDLIKEHOLD: Tolv selskap i Finnmark har gått sammen for å dyktiggjøre seg som vedlikeholdere i arktiske områder. Det er Polarbasen, Bilfinger, Bring, Havator, Kimek, Gagama, Hammerfest Industriservice, Simon Møgster Shipping, Hit, ABB, Mento og AF-gruppen.

– Midlene skal gå til å jobbe sammen for å styrke seg. Hensikten er at medlemsbedriftene skal vokse og skape grunnlag for å bli et sterkt og konkurransedyktig leverandørmiljø. De skal blant annet samarbeide om ny teknologi, nye løsninger og felles oppdrag, sier Hauan.

Andre ambisjoner Hun forteller at de arrangerer månedlige klyngetreff. Der får bedriftene anledning til å presentere seg. Temaer innenfor relevante områder tas opp, som markedsmuligheter og potensielle oppdrag.

Tekniske løsninger kan også være tema.

Selskapet hadde en omsetning på 7,2 millioner kroner og et overskudd på 44.000 kroner i 2014. Statoil er største aksjonær med 35,0 %. KIMEK har 16,3 % av aksjene, mens SIVA og Hammerfest Energi har h.h.v. 16,0 og 13,2 %.

Det er ifølge Hauan en ambisjon å få frem forsknings- og utviklingsprosjekter. Siden oppstarten for halvannet år siden har de blant annet hatt et prosjekt der målet er å få frem gode modeller for å styrke teknisk fagskole og ingeniørutdannelse på en måte som sikrer industrien relevant kompetanse.

UTGAVENS PROSJEKT: BODØ BRANNSTASJON

Nr. 1–2016

51

Offentlig-privat samarbeid (OPS) om ny brannstasjon i Bodø:

– Trygghet for hele regionen

Etter 70 år har den nedslitte brannstasjonen i Bodø fått etterlengtet avløsning.

Nybygget til nesten 200 millioner kroner er realisert gjennom et offentligprivat-samarbeid (OPS).

Det er første gang denne gjennomføringsformen er benyttet i Bodø.

– Stasjonen er bygd for framtida.

Den vil gjøre vårt arbeid sikrere, og øke tryggheten både for oss selv og for folk i hele regionen, sier overbrannsjef Tore Nordli.

OPS-prosjekt Det er Gunvald Johansen Eiendom AS som eier bygget og som skal drifte det i leieavtalens løpetid på 25 år. Bodø kommune er i denne perioden leietaker og Salten Brann samt Politiet er brukere. Etter 25 år overtar Bodø kommunen bygget.

Dette er det første OPS-prosjektet som er gjennomført i Bodø, og flere aktører Næringsrapport har snakket med mener også at det er det første OPS nord for Trondheim (se egen rammesak om Offentlig Privat Samarbeid - OPS).

JONAS ELLINGSEN

Den nye brannstasjonen ligger strategisk plassert ved innfartsåren til Bodø. Nærmere bestemt på Albertmyra, rett overfor kjøpesenteret City Nord.

Den nye brannstasjonen ble overlevert 1. februar – og var operativ i midten av februar. Den offisielle åpningen ble foretatt i begynnelsen av mars.

Det har hele tiden vært klart at Salten Brann og nødsentraler for 110 (brann) og 113 (medisinsk nødsentral) skulle ha tilhold i bygget. I begynnelsen av mars ble det også gitt klarsignal til at politiets operasjonssentral kan inngå avtale med Bodø kommune og flytte inn.

Dette var meningen fra starten, men ble stoppet av politidirektoratet på grunn av arbeid med politireformen og uavklart struktur.

VOGNHALLEN: Vognhallen har plass til seks store brannbiler og flere mindre beredskapsbiler. Vognhallens golv er bygd med fall mot slukrenner innenfor portene. Utenfor portene er det fall videre i et oppvarmet felt. Golvet har en forsterket overflate av hardbetong. Foto: Borealis arkitekter

På høy tid Bygningsmassen består av tre seksjoner: Brannstasjon, administrasjonsbygg og felles nødsentral for Salten. Foruten plass til Salten Branns seks store brannbiler og flere mindre beredskapsbiler inneholder bygget treningsrom, verksted, vaskehall, hybler for brannmannskapene, nødsentral-

fløy, kantine og kontorer. Et nesten 20 meter høyt branntårn, som skal brukes til å tørke slanger og å holde øvelser med, setter sitt preg på bygget.

Brannstasjonen i Bodø har vært operativ 24-7 i 69 år. Den ble bygget i 1947 og var dimensjonert for en befolkning på 6000 beboere.

Vi takker for oppdraget!

Vi har montert alt av trapperekkverk!

Johnny Selsbakk AS Postboks 909, 8001 Bodø Telefon: 75 58 21 68 Mobilnr.: 99 23 97 05

Etter hvert ble lokalene for trange, slitasjen for stor og forholdene uholdbare.

– Vi var overmodne for å komme inn i et moderne bygg, sier leder for 110-sentralen, Ronny Hagen Langfjord.

For Salten Brann vil den nye stasjonen gi en helt ny hverdag.

Brannstasjonen er forøvrig bygd som totalentreprise med Gunvald Johansen Bygg AS som totalentreprenør. Da entreprenøren vant konkurransen var prosjektet nesten ferdigprosjektert, men det gjensto en del detaljprosjektering.

Ryddig byggeprosess Prosjektleder Tommy Skålvoll i Gunvald Johansen Bygg AS forteller at byggeprosessen har vært ryddig og god. Det har vært tett dialog og samarbeid med brukerne underveis.

Vi har utført alt av utvendige beslagsarbeider på Bodø Brannstasjon!

Vi takker Gunvald Johansen AS for oppdraget.

VMN AS Kobber- og Blikkenslagertjenester Ventilasjon- Kanalrengjøring

Sandhorngata 39 • Postboks 1292 • 8001 Bodø Tlf.: 75 52 97 55 • Fax: 75 52 97 56 • post@vmn.no •www.vmn.no

HR Prosjekt AS har vært prosjektleder for Bodø kommune

Mobilkraner - Lastebilkraner - Trekkvogner - Lift

PROSJEKT AS Nordlandskrana AS - Notveien 11 A, 8013 Bodø Tlf: +47 75 52 86 88 - www.nordlandskrana.no

Gulvstøpen ble utført av:

Telefon: 46 80 55 55 • E-post: post@hrprosjekt.no • www.hrprosjekt.no

PROFESJONELL PROSJEKTLEDELSE PÅ ET NYTT NIVÅ

Postboks 116, Heimdal

Telefon 72 84 13 00

7473 Trondheim

95 83 MobilMobil: 95 83 96 96 30 30

post@gulvbetong.no

www.gulvbetong.no

Vi var prosjektansvarlig for Bodø kommune.

Telefon 77 60 73 80 | www.wspgroup.no

UTGAVENS PROSJEKT: BODØ BRANNSTASJON

52

TAR FORM: Bilde fra anleggsperioden der bygget er kommet opp og fasadene begynner å ta form. Det karakteristiske branntårnet blir et nytt landemerke i Bodø. Foto: Bodø kommune

– Det har vært mange fag involvert samtidig og fremdriften har vært stram. På det meste har vi hatt 80 arbeidstakere i sving på en gang, sier Skålvoll til Næringsrapport.

Han trekker frem god planlegging og prosjektering som årsaken til en vellykket byggeprosess.

Den største utfordringen var en stor elektroentreprise, der alt skulle være klart i forkant av nødnett-

montasjen.

– En krevende installasjon der Elektro Bodø løste oppgaven med glans, sier prosjektlederen.

Overhalla Betongbygg produserer og monterer betongelementer til alle typer bygg.

Det offentlige, fiskeribransjen og landbruket nyter godt av våre fleksible løsninger og vedlikeholdsfrie betongelementer.

Elementene kan slipes på mange ulike måter, og med ulike steinmaterialer og farger kan fasaden få akkurat det utrykket du ønsker.

Slipt hvit marmor, Kulturkvartalet Stormen

Vi er Nord- og Midt-Norges største leverandør og det foretrukne valget av preproduserte slipte betongfasader på Kulturkvartalet i Bodø og betongelementer til Nordlandssykehuset.

post@overhallabetongbygg.no www.overhallabetongbygg.no

Vi tilbyr automatisert sliping, børsting, fresing, pigging.

Ring oss: NETTSIDE

Hva er Offentlig Privat Samarbeid (OPS)?

OPS er et samarbeid mellom offentlige og private aktører. Det private OPS-selskapet har byggherrerollen, utfører prosjektering og tar ansvar for bygging, finansiering, drift og vedlikehold i en definert periode.

SLIPTE BETONGFASADER

74 28 06 00

Nr. 1–2016

I denne gjennomføringsmodellen er OPS-selskapet byggherre i et kontraktsforhold til en offentlig bestiller: Samfunnet bestiller en tjeneste, for eksempel en vei eller en skole.

Den offentlige oppdragsgiveren beskriver oppgaven som skal løses med funksjonskrav, og definerer hvilke standarder og kvaliteter som skal leveres.

Innenfor disse rammene gis leverandøren frihet og totalansvar for å utvikle, bygge, drifte og vedlikeholde prosjektet i vanligvis 20-30 år.

Dette åpner for innovasjon og effektivisering ved at det tidlig kan velges løsninger som gir besparelser på sikt, både i utforming av bygget/anlegget, drift og

vedlikehold, samt på logistikk og gjennomføring. Livssykluskostnader er dermed viktig for både oppdragsgiver og leverandør.

I et OPS-prosjekt har leverandøren ansvar for hele livssyklusen til bygget eller anlegget, mens offentlig oppdragsgiver betaler en fast leie til leverandør i kontraktsperioden, som for eksempel er 20-30 år. Når kontraktsperioden går ut, tar oppdragsgiver over ansvaret for drift og vedlikehold, hvis ikke det er avtalt opsjoner på forlengelser. Prosjektet overleveres i henhold til hva som er avtalt i OPS-kontrakten.

OPS har vært benyttet som gjennomføringsmodell i forbindelse med blant annet bygging av veier, skoler, sykehus, idrettsanlegg og sosiale boliger i Norge. OPS finnes i mange ulike varianter og det finnes ingen standardisert form på dette samarbeidet.

(Kilde: Direktoratet for forvaltning og IKT)

Vi har vært totalentreprenør for Bodøs nye Brannstasjon- og nødsentraler.

Gratulerer til brukerne av det flotte bygget!

GUNVALD JOHANSEN OLAV V GT 92 BOKS 209, 8001 BODØ TELEFON: 75 54 19 30 POST@GJ.NO WWW.GJ.NO

Nr. 1–2016

UTGAVENS PROSJEKT: BODØ BRANNSTASJON

53

– En brannstasjon er et «signalbygg» mot slukrenner innenfor portene.

Utenfor portene er det fall videre i et oppvarmet felt. Gulvet har en forsterket overflate av hardbetong.

Søyler, yttervegger og innvendige vegger er av malte betongelementer. Kompakte laminatdører eller ståldører. Taket er bygd av utvendig isolerte huldekke-elementer som er velegnet til å henge opp portene, tekniske installasjoner og annet utstyr. Gitterdragerne gjør det enkelt

å føre frem tekniske installasjoner.

Bestandig og solid Det er lagt vekt på bestandige, solide materialer som skal være lette å vedlikeholde. Betongelementene i sandwichkonstruksjon er tilnærmet vedlikeholdsfrie. Intensjonen har vært høy kvalitet i alle byggematerialer.

Bodø Brannstasjon SIGNALBYGG: Ved innfartsåren til Bodø ligger den nye brannstasjonen i Bodø. Ved utforming av fasaden har Borealis arkitekter hentet elementer fra byens øvrige, nye signalbygg; Stormen og biblioteket. Foto: Borealis Arkitekter

– Brannstasjonen er en grunnpilar i innbyggernes følelse av trygghet i samfunnet. Den har alltid egget smågutters fantasier om heltemodig innsats, sier arkitekt Lars Krane i Borealis Arkitekter.

Her deler han noen av de tankene som inspirerte arkitektene da de utformet bygget: «Brannstasjonen ligger ved en av byens hovedgater – og vi viser den fram, med brannbilene mot veien, så å si på utstilling! En lang bygning i samsvar med veiens geometri og trafikkens flyt – og i kontrast: Et frittstående tårn som et utropstegn, et signal om at innbyggerne blir

tatt vare på!

Hovedfasaden mot byen og trafikken forbi har alle brannstasjonens kjennetegn: Store porter, røde biler og tårn! Enkle former og hvite, glatte betongoverflater skal vise slektskapet med de andre nye signalbyggene i Bodø: Stormen og bidblitoteket» Robuste materialer – Vognhallen trenger robuste, slitesterke materialer som tåler en støyt. Den er bygd av isolerte, slipte betongelementer med hvite og mørke striper, mens tårnet er i rent hvite elementer.

Referansen til de andre nye offentlige bygningene, Stormen og biblioteket er tydelig, sier arkitekt

Lars Krane i Borealis Arkitekter.

Massivtretak – Det røde skjermtaket er av massivtre – det gir en slank og elegant konstruksjon. Foruten å gi beskyttelse, skal taket først og fremst hindre hengeskavler, som ellers ville bygge seg opp på gesimsen og falle ned foran portene. Tårnet skal brukes til slangetørk og klatretrening inne. Utvendig skal det brukes til stigetrening, men det er ikke noe i veien for å ha klatring også utvendig – det ville i alle fall være underholdende for de forbipasserende, mener han.

Vognhallen Vognhallens gulv er bygd med fall

Vi har levert og prosjektert lås- og beslagsløsningene

Byggherre: Gunvald Johansen Underentreprenører og Eiendom AS. Selskapet eier øvrige leverandører og drifter bygget i25 år.

Grunnarbeider: Alstad Maskin(OPS-prosjekt) bedrift Leietaker: Bodø kommune Prefab. betong: Overhalla Finansiering: MP Pensjon Betongbygg Totalentreprenør: Gunvald Stål- og bæresystem: BEKO Johansen Bygg AS Industriverksted Kontraktssum: 182,5 mill. kr Dører og porter: Enter Serv.

Tekkearbeid: Protan Byggeperiode: Metallarbeid: Midthaug November 2014 – Januar 2016 Glass- og fasadearbeid: Areal: 5.900 kvm Bodø Glass & Ramme Sted: Albertmyra, Bodø Lås og beslag: Bodø Sikkerhet Arkitekt og prosjekteringsog Lås ledelse: Borealis Arkitekter Blikkenslagerarbeid: VMN Prosjektleder leietaker: Maler- og beleggarbeid: Arvid HR Prosjekt Bendixen Prosjektansvarlig Bodø komSystemvegger- og himling: mune: WSP Norge Nilssen Bygginnredning Innhold: Brannstasjon og felles Gulvstøp: Gulvbetong nødsentral for Salten Heis: KONE Landskapsarkitekt: Polar LandFasadeplater: Petal skap VVS og elektro: Elektro Bodø Rådgivere: Cowi, Sweco Kjøkkeninnredning: BM Gunvald Norconsult Johansen

COWI gratulerer med nye Bodø Brannstasjon Samtidig takker vi for at vi ble foretrukket som rådgiver innen byggeteknikk ved prosjektering og bygging av nye Bodø Brannstasjon.

Tlf: 75 54 40 40 www.bsl.as Vi har utført grunnarbeid til den nye brannstasjonen .

Takk for oppdraget og lykke til med nybygget!

Vi har levert bærende stålkonstruksjoner Vi takker for oppdraget

www.alstadmaskin.no

Vi har produsert og levert fasader, dører og brannfelt.

Godkjent iht. NS-EN.1090-2

Montasje av betongelementer BJØRN OVIK AS

Telefon: elefon: 76 12 35 55 • www.ovik.no

UTGAVENS PROSJEKT: SULLAND TROMSØ, BILANLEGG

54

Nr. 1–2016

Sulland i Tromsø bygger nytt etter rekordsalg i 2015:

– Landsdelens største nybilforretning

DOBLER AREALET: I den nye forretningen til Sulland Tromsø får Audi og Volkswagen adskilte showrooms i hver sin seksjon av bygget.

Foto: Leiv Berg

VELKOMMEN: Daglig leder Anne Gjerdrum gleder seg til å ta imot kundene i nye lokaler. Her ser vi deler av innredningen i Audi’s butikk, som er holdt i beige og sorte toner.

Sulland Tromsø satser offensivt etter rekordsalg i 2015. Med et nybygg på nesten 7000 kvadratmeter kan selskapet skilte med landsdelen største, rendyrkede nybilkonsept.

lige forskjeller mellom merkenes image. Volkswagen har gått for et gjennomgående hvitt interiør, med egen lounge og detaljer i tre, mens Audi har sorte og beige toner i sin innredning. I Audi-delen har alt fra takplater til stålamper leverandørens design. Bilenes plassering er tegnet inn i lokalet på forhånd, og ved hver oppstillingsplass er det uttak i gulvet for lading.

JONAS ELLINGSEN

Arbeidene ved Sulland Gruppen AS sitt nye bilanlegg på Håpet i Tromsø nærmer seg slutten. Etter en byggeperiode på godt og vel ett år, åpnes dørene rett over påske.

– Dette blir veldig bra. Vi har forlengst vokst ut av våre gamle lokaler, noe som har gjort driften

utfordrende de siste årene. Nå har vi både plass til å vise frem produktene slik de fortjener, samt et mye større parkeringsareal. Og ikke minst får våre dyktige ansatte en ny og fin arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø. sier daglig leder Anne Gjerdrum til Næringsrapport.

Fortsatt to anlegg Sulland har to anlegg i Tromsø.

Mens avdelingen for VW og Audi i Heilovegen flytter til de nye lokalene i Alkeveien 12, beholdes det andre anlegget i Alkeveien 5. Her skal Skoda, brukte biler og karosseriavdelingen fortsatt ligge.

Bygget er nettopp rustet opp for 20 millioner kroner med nytt anlegg for karosseri og lakk, nytt showroom for Skoda og nytt klargjøringsrom for nye og brukte biler.

Duften av ny bil Kjøretøyene som forhandles i den nye forretningen vil imidlertid ha glans fra fabrikken og den liflige duften av ny bil.

Og når de tyske gigantene skal vise frem biler i Tromsø, overlates ingenting til tilfeldighetene.

Audi og Volkswagen får hvert sitt showroom på henholdsvis 600 og 900 kvadrat. Og det er tyde-

RÅDGIVENDE INGENIØRER SULLAND TROMSØ: Prosjektering av byggeteknikk og brannteknikk

Leverandørene vet hvordan de vil ha det, og ønsker at butikkene skal ha samme design og uttrykk enten de ligger i Norge eller Tyskland.

Derfor har både Audi og Volkswagen egne designere som innreder butikkene.

Fremtidens verksted I verkstedet er det hele 2100 kvadratmeter å utfolde seg på.

Mekanikerne arbeider i et åpent, lyst og romslig «verkstedlandskap», og har separate arbeidsstasjoner med tilførsel av olje og vann.

Mekanikerne bestiller deler gjennom å taste inn en kode – og får komponenten levert i en luke. Det klassiske rotet som lett oppstår på et verksted, med tomme kanner og deler som slenger rundt omkring, er dermed eliminert. Den moderne løsningen gir rene og ryddige omgivelser – og et effektivt arbeidsmiljø.

I bakkant av verkstedet blir det en egen vaskehall med helautomatisk vaskemaskin.

Under verkstedet er det lagt til rette for dekkhotell og lager for demobiler. Her står bilene tørre og skinnende rene – og er klare til prøvekjøring på kort varsel.

Selgerne ved Sulland Tromsø får dermed en helt ny hverdag.

– Nedsnødde biler og isete ruter er noe vi er godt kjent med i Ishavsbyen. Nå kan selgerne praktisk talt gå ned i tøflene og hente biler, sier daglig leder Anne Gjerdrum.

Samfunnsløsninger innen teknikk, miljø og arkitektur

KUNDESONE: Selv i anleggsfasen kommer det stilfulle interiøret til sin rett.

Vi har levert og montert heis

Din leverandør av stålbygg for industri, lager, idrett og næring

Tlf: 4000 1059 • www.tksheis.no

Vi tilbyr bygg med Ruukki's egne kvalitetsprodukter: www.ruukki.no/prosjekter

Nr. 1–2016

UTGAVENS PROSJEKT: SULLAND TROMSØ, BILANLEGG

En milepæl i stein

STEIN: Lintho Steinmiljø bidro med omfattende leveranser til Sulland Tromsø.

Bildene viser steindekket i parkeringskjelleren ved overlevering, klart for maling av vegger og himling samt montering av utstyr.

MESANIN: Fra utstillingsarealet i Audi-butikken. Her ser man også deler av 2.etasje, som er en mesanin-løsning med plass til kontorer og kantine.

Høy komfort Markedssjef Jan Arne Martinsen ser frem til å ønske kundene velkommen til den flunkende, nye bilforretningen.

– Kundene vil merke høyere grad av komfort og større lokaler med et bedre showroom. Selve butikken er på 2000 kvadratmeter – og her er det kun bil som gjelder. Ingen båter eller fritidsartikler. Økt plass betyr at vi får vist frem produktene på en langt bedre måte, sier Martinsen.

Han ser frem til å jobbe i lokaler med veldimensjonert ventilasjonsanlegg, air condition og solavskjerming.

– Det høres kanskje merkelig ut at varme er et problem i Tromsø, men lav sol og store vindusflater har ofte medført arbeidsdager i 30 varmegrader, forteller markedssjefen.

Dobbelt så stort Sulland Tromsø solgte 1300 biler i fjor og hadde en omsetning på

55

380 millioner kroner. Planer om flytting har ligget i kortene i flere år.

Høsten 2011 kjøpte Sulland tidligere Tromsø Trafikkstasjon for 18 millioner kroner fra Statsbygg.

Den gang uttalte konsernsjef Arvid Sulland at det var viktig for dem å sikre seg eiendommen på grunn av trangboddhet i dagens lokaler et par steinkast unna.

Nybygget er oppført i tre plan med parkeringsanlegg og dekkhotell på 2.500 kvadratmeter i kjeller, verksted og bilforretning i 1 etg samt en mesanin-etasje som inneholder kontorer og kantine.

– Vi får nesten dobbelt så mye plass i de nye lokalene. Det blir en helt annen hverdag. Men det samme sa jeg vel ved forrige flytting i 1997.

Da virket jo nye lokalene i Heiloveien uendelig store. Men det er rart med det. Uviklingen har innhentet oss til slutt, sier Jan Arne Martinsen.

Under utendørsarbeidene hos Sulland Tromsø nådde Lintho Steinmiljø en milepæl. Totalt 2,5 millioner kvadratmeter belegningsstein er lagt siden bedriften startet opp.

Lintho Steinmiljø i Mysen har bidratt med belegningsstein i parkeringskjeller, samt kantstein, smågatestein og heller på uteområdet. Alt ble lagt ved maskinell utførelse.

– Leveransen ble koordinert og distribuert gjennom den lokal Steinsentre AS i Tromsø, forteller Stina Lintho Lippestad i Lintho Steinmiljø Totalt 2,5 millioner kvadratmeter belegningsstein er lagt siden bedriften startet opp.

Dette tilsvarer 66 250 000 enkelt-

stein, som lagt etter hverandre tilsvarer en distanse tur-retur Oslo – Kirkenes fem ganger.

Nybygget

– Vi satser for tiden betydelig på å utvikle belegningssteinsmarkedet i nord, og dette prosjektet er det første av flere vi skal utføre i denne landsdelen i inneværende sesong.

Spesielt hyggelig er det at oppdraget utføres for Consto, den største kunden vår de seneste årene, sier Linto til Næringsrapport.

I Tromsø bidrar bedriften med nytt gulv i Plantasjen, som nå er under oppgradering. Gjennom Totalrenovering AS blir det også leveranser til boligprosjektet Brinksvingen.

I ordreboken ligger også en større entreprise for Alstadhaug Havnevesen.

Byggherre: Sulland Eiendom AS Totalentreprenør: Consto AS Arkitekt: Halvorsen & Reine AS Totalkostnad: 130 mill kr inkl tomt Areal tomt: 12.0000 kvm Areal nybygg: 6827 kvm Byggetid: Januar 2015 januar 2016 Innhold: Verkstedhall (2100 m2), Separate showrooms for Audi (600 m2) og Volkswagen (900), Vaskehall, kontorer I kjeller: Dekkhotell og lager for demo-biler (2500 m2) Rundt 50 ansatte ved Sulland Tromsø for sin arbeidsplass i nybygget

Vi har bygget bilanlegg i totalentreprise for Sulland Eiendom AS

Vi er stolte over å ha levert bærekraftige løsninger i totalentreprise. Profesjonell byggherre og profesjonelle leverandører har sikret ferdigstillelse i rett tid. www.consto.no

Lykke til!

UTGAVENS PROSJEKT: SULLAND TROMSØ, BILANLEGG

56

Nr. 1–2016

Et standard bygg med mange finesser

SKJULT UTSTYR: Elegant interiør skal ikke skjemmes av ledninger og duppeditter. Ladepunkt, målere og kontrollflater er diskret gjemt i gulvbokser og bak luker i veggene.

KONTOR-ETASJE: Glassvegger mot kontorene i 2. etasje bidrar til at de store arealene føles enda mer romslig.

DEKOR: Perforerte metallplater med honeycomb-mønster preger fasaden i Audi-seksjonen.

Sullands nye bilforretning er et relativt konvensjonelt bygg. Det er finish og utstyrsnivå som har holdt entreprenørene i ånde.

sto AS forteller at 70 arbeidere har vært i sving på det meste. Grunnarbeidene tok en og en halv måned, siden tomtegrunnen var bløt og store mengder masse måtte traues ut og erstattes med et 60 cm tykt lag med stein.

get har vært merkeleverandørenes høye krav til finish – både utvendig og innvendig. Noe som har involvert flere spesialprodukter. Disse spesifikasjonene utgjorde en del av anbudsgrunnlaget, forklarer Grue til Næringsrapport.

Bygget er direkte fundamentert med betongfundamenter, kjeller i betong og bæresystem over bakken i stål. Fasaden består i hovedsak av sandwich-elementer med stålplater samt store glassfasader og mange porter.

– Det spesielle med dette oppdra-

Prosjektlederen trekker frem innvendige detaljer som fliser, gulvbokser samt spesiell belysning i salgs- og utleveringslokaler. Utvendig har blant annet Audi-delen av bygget en spesiell dekor med honeycomb-fasade av aluminium.

– Det har også vært en stor jobb

JONAS ELLINGSEN

Consto AS har vært totalentreprenør for byggeprosjektet. Nybygget ble overlevert i starten av januar – og nå er Sulland selv i gang med sluttmontering av utstyr i verksted og utstillingshall.

Prosjektleder Kjetil Grue hos Con-

KREVENDE GRUNNARBEID: Grunnarbeidene tok halvannen måned, siden store menger av tomtegrunnen måtte skiftes ut med fastere masser. Her er arbeidene med sålefundamentet i gang.

Stort klimaanlegg Omfattende solavskjerming, flere ventilasjonsanlegg, vannbåren varme i betonggulv i 1. etasje samt radiatorer i 2. etasje bidrar til et godt og tilpasset inneklima i bygget.

Prosjektleder hos GK Inneklima, Svein-Erik Kalliainen, forteller at hjertet i varmeanlegget er en luft-til-vann varmepumpe fra Technoblock. I tillegg er det in-

stallert el-kjel for spisslast på kalde dager.

– All varme i bygget er vannbåren.

I verkstedet er det takvarmepanel og vifter som sirkulerer varmtvann, såkalte aerotempere, som varmer opp arealene. Ventilasjonen kan distribuere varmluft – og på en av ventilasjonskursene er det en egen kjøleenhet. I verkstedet er det 26 separate avtrekk for eksos og avgasser, en for hver løftebukk, forteller Kalliainen.

Lakkerte komponenter Også han trekker frem de visuelle

MEKANIKERNES ARENA: Her tar verkstedet form. Legg merke til at alle rør og de fleste komponenter er hvite. Unntaket er avtrekkene for eksos som er montert i taket. Totalt er det 26 avtrekk – et ved hver løftebukk.

Vi har utført automasjon og VVS-teknisk entreprise

www.gk.no

Porter er levert av Norfo

Telefon 6483 6800 • www.norfo.no

knyttet til utearealet med terrengmurer, kanter og belegningsstein, sier Grue.

Bæresystem i betongelementer levert av Jaro

Telefon: 78 44 92 00 - Fax: 78 44 81 80 - E-post: post@jaro.no - www.jaro.no

Vi har levert ZIPscreen til Sulland AS sin nye bilbutikk i Tromsø. ZIPscreen ble valgt blant annet på grunn av byggets værharde beliggenhet.

Tlf: 63 98 17 19 www.lunex.no

UTGAVENS PROSJEKT: SULLAND TROMSØ, BILANLEGG

Nr. 1–2016

Suksess med Anne bak rattet

kravene som den største utfordringen ved oppdraget.

– I verkstedet skulle alt som er synlig være hvitt, og da måtte vi spesialbestille hvitlakkerte komponenter fra vår leverandør. Varmerør måtte folieres før montering, forteller prosjektlederen, som synes resultatet ble veldig bra.

Anne Gjerdrum styrer Sulland Tromsø AS med en stø hånd. 2015 ble et rekordår for bedriften.

– Det ble veldig ryddig, lyst og åpent. Et gjennomført hvitt interiør bidrar helt klart til en større romfølelse i verkstedet, sier han.

Interessant oppdrag Før GK Inneklima gikk i gang med oppdraget hos Sulland Tromsø, var Svein-Erik Kalliainen på befaring ved en nyåpnet forretning hos Møller på Lysaker. Her fikk han en god pekepinn på hva som ble forventet av leverandørene Audi og Møller.

– Det var en lang liste med punkter som skulle innfris. Krevende, men samtidig har det vært artig å møte utfordringene og bidra til helheten, sier prosjektlederen.

57

OPPSTILLINGSPLASS: Bilene er tegnet inn i lokalet på forhånd. I gulvet er det uttak slik at de kan ledes opp. Foto: Leiv Berg

Med en omsetning på 345 millioner i 2014 og 380 millioner i 2015, peker pilene rett opp for Sullands avdeling i Tromsø.

– Vi hadde et svært godt år i fjor, både økonomisk og i antall solgte biler. Med den nye butikken på plass ser vi på 2016 med positiv spenning og forventning. Vi har et klart mål om å øke markedsandelene i vårt distrikt, sier Gjerdrum.

For Sulland er nybygget en investering for fremtiden. Nybilsalget har for lengst hentet inn bruktbilsalget, og målet er å øke volumet. Med 77 ansatte er avdelingen i Tromsø den største i Sulland-konsernet.

– Vi selger 1300 biler i året. Målet er å nå 1400, med 600 bruktbiler og 800 nybiler. Dette er et nybilkonsept, men bruktbil er fortsatt viktig for Sulland. Vi har skilt det ut som et eget forretningområde, og satser tungt også på det, sier Gjerdrum.

DESIGN: Volkswagen har designet butikken. Oversiktelig og rasjonelt. Foto: Leiv Berg

AUDI: Hos Audi er alt fra takplater til stållamper egen design. De går for sort, hvitt og beige design.

Foto: Leiv Berg

Sulland Tromsø AS Sulland Tromsø forhandler Audi, Volkswagen og Skoda i Tromsø. Sulland Tromsø AS består av to avdelinger: Sulland Tromsø og Sulland Bardufoss.

Selskapet er 100 % eid av Sulland Holding AS.

VERKSTED: Med over 2100 kvm får mekanikerne god boltreplass.

Det er lagt opp til 20 arbeidsstasjoner. Foto: Leiv Berg

Sulland Gruppen er et av Norges største privateide bilkonsern bestående av 27 aksjeselskaper med til sammen 700 ansatte. Virksomheten er i hovedsak konsentrert rundt bilbransjen med 22 bilforretninger som representerer 13 forskjellige bilmerker. Konsernet omsatte for 3,5 mrd kroner i 2015 – og skal selge 11 500 biler i 2016.

DELTABJELKEN

Med kjøpesenteret Jekta i nabolaget er området mye besøkt i dag.

Gjerdrum ser ikke noen ulempe i at Ikea etablerer seg i samme kvartal.

– Trafikk skaper trafikk. Det vil bli en god del tilreisende som ikke bare skal handle på Ikea, men bo på hotell og i noen tilfeller kjøpe seg ny bil. Dette skaper ringvirkninger både for oss og hele Tromsø, mener hun.

Anne Gjerdrum ble ansatt som ny daglig leder i Sulland Tromsø AS i 2014. Hun kom fra stillingen som økonomisjef i samme selskap.

Hennes bakgrunn er regnskap og administrasjon – og erfaringen fra bilbransjen strekker seg helt tilbake til 1983.

Gjerdrum jobbet med Honda og Skoda i Tromsø i mange år og var med på å bygge opp en forhandler fra 5 til 70 ansatte. De siste 10

SATSER: – Bilsalg er en utrolig spennende bransje, mener Anne Gjerdrum, daglig leder ved Sulland Tromsø. Med ny butikk som åpner over påske, tar hun sikte på å øke markedsandelene i år.

årene har hun jobbet med Skoda, Audi og Volkswagen. Før Sulland kjøpte forretningen i 2011, satt Anne Gjerdrum som en av medeierne med 24 prosent av aksjene- i samarbeid med Møller Bil. Trendforskere påstår at det til syvende og sist er kvinnen som har det siste ordet når familien anskaffer ny bil.

– For en bilforhandler er det kanskje ikke dumt å ha en dame i sjefsstolen som skjønner denne psykologien?

– He he, jeg skal ikke svare på det.

Jeg vil heller si at vi er heldige som forhandler et bredt spekter av modeller i ulike prisklasser. Hos Sulland Tromsø skal du finne bilen som dekker dine behov og ønsker, sier Gjerdrum.

Hun medgir at det er svært få kvinner i bilbransjen.

– Det er synd, fordi det er en veldig spennende bransje å jobbe i. Man trenger ikke være spesielt glad i å få olje på hendene eller ha motortekniske begavelser. For min del ligger belønningen og utfordringene i å få jobbe på administrativt nivå med både verksteddrift og salg av kapitalvarer, sier Anne Gjerdrum.

Vi har utført utomhusprosjektering og takker for godt samarbeid med Consto AS og Sulland AS

samvirkebjelke for slanke dekkekonstruksjoner Sulland Eiendom - Nok et prosjekt med DELTABJELKER! Den smarteste og mest effektive lavflensbjelke i markedet.

Vi gratulerer med et kvalitetsbygg!

www.peikko.no

Peikko Norge as Kobbervikdalen 119, 3036 Drammen. • 32 20 88 80

Certego AS avd Tromsø, har levert og montert lås og beslag, adgangskontoll og alarm til det nye Sullandbygget i Tromsø

Telefon Narvik: 769 46 177 • Telefon Tromsø: 776 55016 Epost: post@polarlandskap.no • www.polarlandskap.no

Vi har levert og montert alt av glass- og aluminiumsfasader

Vi takker Consto AS for oppdraget!

Telefon: 09145 E-post: post.tromso@certego.no www.certego.no

Lillnesveien 12 • 8210 Fauske Telefon: 75 64 65 00 • www.alucon.no

UTGAVENS PROSJEKT: NYE NARVIK TORG

58

Nr. 1–2016

– Nye Narvik torv blir et løft for byen

NYE NARVIK TORV: Bygningen «Det 4. hjørnet» blir et praktbygg med aktive uterom og møteplass med kafe. Bygget huser blant annet Krigsmuseet, Narvik bibliotek, fylkesbiblioteket og turistkontoret, og har fått status som regionalt kulturbygg av Nordland Fylkeskommune. Illustrasjoner/grafikk: Madsø Sveen Arkitekter AS

Etter mange år uten byggeaktivitet får Narvik sentrum et etterlengtet løft gjennom prosjektet Nye Narvik Torg. Investeringene i nytt torg, parkanlegg og signalbygget «Det 4. hjørnet» vil bidra til å definere sentrum som selveste hjertet i Narvik by.

JONAS ELLINGSEN

– Dette er ikke bare et nytt bygg.

Det er et samfunnsprosjekt, sier Roger Bergersen, daglig leder hos prosjekteier ForteNarvik.

Bergersen slår fast at det er lenge siden det ble bygd noe i Narvik sentrum – og at behovet for fornyelse var stort.

Regionalt kulturbygg Nå er Nye Narvik torv realisert i et nært samarbeid mellom private og offentlige aktører. Nordland fylkeskommune har gitt Nye Narvik Torv status som regionalt kulturbygg, der Biblioteket, Turistkontoret og Krigsmuseet vil ha felles inngang, kundesenter, kafé og møteplass.

Som en del av «Det 4. hjørnet» blir

det bygd heis og trapper fra parkeringsanlegget og opp i parken ved hovedinngangen til nybygget.

Trivsel i sentrum – Det nye torvet vil gi et etterlengtet løft til uterommet i hjertet av Narvik. Vi tar sentrum tilbake torvet skal blir det naturlige samlingspunktet – og her skal vi trives, sier Bergersen.

Han fremholder at et nytt trafikkmønster, og færre biler, midt i sentrum er viktig.

– Når E6 blir lagt i tunnel gjennom Fagernesfjellet og vogntogene er ute av sentrum, blir det enda bedre, sier Roger Bergersen.

Flytter inn Etter drøyt 20 måneder med byggevirksomhet står 8.500 kvadratme-

Vi har levert alt av lifter og stillas Vi takk for godt samarbeid med Bjørn Bygg, Peab

Telefon 915 48 612 www.narvikliftutleie.no

LYS OG LUFT: Bibliotekets publikumsdel strekker seg over to etasjer.

Det gir et luftig og storslått inntrykk.

DELTABJELKEN

Parketten er levert og montert av

samvirkebjelke for slanke dekkekonstruksjoner Nye Narvik Torg - Nok et prosjekt med DELTABJELKER! Den smarteste og mest effektive lavflensbjelke i markedet.

Tlf: 4000 6585 – Fax: 4000 6586 – www.parkettgruppen.no

A LT I PA R K E T T, L E V E R T O G M O N T E R T

Vi gratulerer med et kvalitetsbygg!

Peikko Norge as Kobbervikdalen 119, 3036 Drammen. • 32 20 88 80

www.peikko.no

UTGAVENS PROSJEKT: NYE NARVIK TORG

Nr. 1–2016

59

KRIGSMUSEET: Krigsmuseet vil få et løft i nye lokaler, der arkitektur og utstilling skal spille sammen. Det nye Krigsmuseet åpnes i mai og anslag antyder at besøkstallet vil øke fra 22.000 til rundt 40.000. Illustrasjon: Madsø Sveen Arkitekter AS

ter samfunnsnyttig bygningsmasse klart til bruk i sentrum. Bygget «Det 4. hjørnet» er nå overlevert fra totalentreprenør Bjørn Bygg.

Seksjonseierne Narvik kommune Sparebanken Narvik og Narviksenteret med krigsmuseum er i gang med innflytting. Bibliotek, bank, turistkontor og kafeen Punktum skal innredes og innflyttes i løpet av mars, slik at mest mulig er klart til den offisielle åpningen 7. april.

Nytt museum – Det er hektiske dager og mye skal på plass. Vi bygger praktisk talt museet opp på nytt, sier Eystein Markusson til Næringsrapport.

Direktøren for Krigsmuseet gleder seg til å åpne dørene tidlig i juli, og da vil publikum møte en utstilling som er oppdatert med ny og tidsriktig teknologi. Blant annet

skal ny prosjektor-teknologi gi liv til den kjente landskapsmodellen.

BILIOTEK I SENTRUM: Biblioteket ligger an til å blir den nye møteplassen i Narvik sentrum.

Med 1600 kvadratmeter utstillingsflate og store veggflater får vi helt nye muligheter til å benytte store skjermer og bilder. Vi bruker begrepet opplevelsesdesign, der lyssetting og sceneografi er sentrale stikkord, sier Markusson.

Snart i mål Fortsatt gjenstår noe utearbeid, som må vente til snøen og tela er borte. I tillegg gjenstår innredning av to seksjoner i det 8.500 kvadratmeter store bygget. Men det blir småtteri sammenlignet med den jobben som er gjort. Prosjektleder Kurt Barosen fra Bjørn Bygg AS kan puste ut og konstatere at selskapet stort sett er i mål med en krevende byggeprosess.

– Jeg tror hele byen vil være stolt av den nye storstuen

LAVMÆLT: Et samfunnsprosjekt og et signalbygg: Det 4. hjørnet er lagt «lavmælt» i terrenget - og er tilpasset miljøet rundt.

Nye Narvik Torg Byggherre: ForteNarvik – med Narviksenteret som medbyggherre Initiativtaker: Sparebanken Narvik og Narvikgården AS Grunneier: Narvikgården AS (heleid kommunalt eiendomsselskap) Eier: Seksjonssameiet «Det 4. hjørnet» Totalentreprenør: Bjørn Bygg AS Arkitekt: Madsø Sveen Arkitekter AS Prosjektleder: Laksaa AS v/ Valdemar Johansen Prosjektansvarlig: ForteNarvik v/ Roger Bergersen Kontraktssum (eks mva): 215 mill kr Total kostnad: 360 mill kroner

Med vår nye kranbil 92T/M har vi bistått leverandørene med å løfte bygningsmaterialer inn og ut av det 4. hjørnet

Areal: 8 500 kvm Etasjer: 5 Byggetid: 20 mnd Oppstart: juni 2014 Prosjektets omfang: Nytt bygg, torv og parkanlegg Innhold: Bygningen skal huse Narvik bibliotek og fylkesbiblioteket, Narviksenteret med krigsmuseum, Turistkontoret og Sparebanken Narvik.

Biblioteket, turistkontoret og krigsmuseet vil ha felles inngang, kundesenter, kafé og møteplass.

Fortsatt pågår drøftinger med interessenter til ledige areal.

Ansatte: 80-100 personer vil ha sin arbeidsplass i bygningen.

Telefon 800 43 50 • www.visinor.no

Vi har levert og utført elektro, automasjon og teletekniske installasjoner

HRS Miljø har tatt hånd om avfallet Tlf. avd. Narvik: 769 22 070 Tlf. avd. Harstad: 770 31 315 Epost: post@hrs.no www.hrs.no

Telefon 770 40 020 www.harstad-elektro.no

MALMMODEL

UTGAVENS PROSJEKT: NYE NARVIK TORG

60 når den innvies. Det er et flott bygg som absolutt bidrar til å løfte sentrum, sier han til Næringsrapport.

Hyppige fremdriftsmøter har vært nødvendig for å holde god styring på et anleggsområdet med opptil 110 arbeidere i sving samtidig.

Blant utfordringer trekker Barosen frem logistikken, der nærhet til rundkjøring, E6 og jernbane og generelt trange forhold stilte store krav til planlegging og koordinering.

Detaljer og helhet – Det 4. hjørnet er jo også et arkitekttegnet prosjekt med flere spesielle løsninger. Underveis har disse detaljene medført ekstra tidsbruk. På den annen side liker vi jo å få slike utfordringer, og når man ser på det ferdige resultatet er det åpenbart at dette bidrar til en virkelig flott helhet, sier prosjektlederen.

Nr. 1–2016

skiftet 2014/2015 gjorde at entreprenøren valgte å bruke flere prefabrikkerte elementer enn planlagt.

Det ble også satt inn doble skift i en periode for å forsere fremdriften.

– På store prosjekt som dette kan man aldri forutse alt. Underveis må man av og til gjøre nye valg. Men totalt sett jeg er svært godt fornøyd.

Det har vært en fin samhandling mellom alle fag og disipliner, sier prosjektlederen.

Bjørn Bygg AS er et datterselskap av Peab AS. Peab AS har i tillegg til selve bygget hatt ansvaret for å anlegge nytt torv og park, samt forbinde to deler av Kommuneveien via en kulvert under Frydenlundbrua.

Peab Anlegg AS har kontrakten på grunnarbeid, pel, spunt, utomhusarbeider og rivearbeider.

Krevende vinterforhold ved årsBYPARKEN: Den nye parken blir tilgjengelig for alle. Det 4. hjørnet vil bidra til at denne delen av sentrum blir tatt aktivt i bruk.

NY TEKNOLOGI: Landskapsmodellen ved Krigsmuseet oppstår i moderne utgave – der moderne projektorteknologi gir en ny opplevelse. – Vi har et særlig fokus på ungdom og kunnskapsformidling, sier museumsdirektør Eystein Markusson.

®REDIA / THØGERSEN&STOUBY / ODDFISCHLEIN / BAARINGSTORIES

Vi har levert Con-Form elementer til bygget og takker for leveransen

VI TAR ANSVAR

Seksjonssameiet «Det 4. hjørnet» Bygningen «Det 4. hjørnet» er organisert som et seksjonssameie med både private og offentlige aktører.

Seksjonseier 1: Stiftelsen Narviksenteret AS; finansiert av Kunnskapsdep.

Seksjonseier 2: Sparebanken Narvik Seksjonseier 3: Narvik kommune Seksjonseier 4: ForteNarvik Invest 3, inntil eventuelt videresalg/utleie Seksjonseier 5: ForteNarvik Invest 3, inntil eventuelt videresalg/utleie Narviksenteret med Krigsmuseet utgjør den største seksjonseieren.

www.be-senteret.no

BE-Entreprenør AS • BE-Betong AS • BE-element AS 8390 Kabelvåg - Telefon: 76 06 99 50 - epost@be-senteret.no

Vi har utført betong og tømrerarbeid

Museet og tilhørende virksomhet er finansiert av staten – og er statens krigshistoriske dokumentasjonssenter for Nord-Norge.

Narviksenteret mottok driftstilskudd på i alt 29,9 millioner kroner i 2015.

Narvik kommune blir nest største seksjonseier. Biblioteket er kommunalt, samt fremleier deler av lokalene til fylkesbibliotek.«Rådhus-prosjektet», som er under planlegging, tilsier at biblioteket må flytte ut av Rådhus-kjelleren.

Sparebanken Narvik blir tredje største seksjonseier. ForteNarvik Invest 3 har to seksjoner for salg eller utleie.

Seksjonssameiet har inngått en festeavtale med grunneieren Narvikgården AS.

Narvik Snekkerservice AS Telefon: 416 29 590 Hålogaland Bygg & Anlegg Telefon: 413 50 755

Vi takker for oppdraget med levering av Sundolitt og XPS

Vi har levert og montert alt av utvendige og innvendige glassfasader og glasstak, samt dører i aluminium.

Solskjerming levert og montert Zip screen fra Vental Takk for oppdraget!

Tlf: 7017 7000 • www.sundolitt.no

Telefon 7696 5060 www.glassinor.no

Nr. 1–2016

UTGAVENS PROSJEKT: NYE NARVIK TORG

ForteNarvik

61 ForteNarvik er en stiftelse etablert av Sparebanken Narvik sommeren 2011, med ett klart formål: Å bidra til vekst i Narvikregionen.

Stiftelsen skal gjennom tilhørende investeringsselskap «sette kapitalen i bevegelse».

Et holdingselskap, ForteNarvik Holding AS, og tre fondsselskap ble etablert høsten 2011 og har i 2015 to ansatte. November 2011 tiltrådte Roger Bergersen som daglig leder for investeringsselskapene – og som sekretær for stiftelsen.

Høsten 2014 ble Ragnar Norum ansatt som investeringsanalytiker.

ForteNarvik kan gå inn med aksjekapital i virksomheter – og skal utøve aktivt, langsiktig og tålmodig eierskap. Det stilles krav til avkastning, slik at pengene kan reinvesteres og påny senere bidra til verdiskaping.

ForteNarvik skal bidra til mer lokalt og regionalt eierskap og sterkere kompetansemiljø - og over tid til en enda mer attraktiv Narvikregionen.

FORTE NARVIK: Styret og administrasjonen i ForteNarvik på befaring. Fra venstre Kurt Jan Kvernmo, Ernst Høier, Edel Storelvmo, Eirik Frantzen, Roger Bergersen og Ragnar Norum.

Vi har lagt skiferfasader og pussfasader med baumit Vi har også levert og montert alt av fliser

Portefølje - ForteNarvik Funn AS

100%

Narvik Composite AS

40,55%

Naturgass Nord AS

Leverandør til Proffkeramikeren as:

Narvik Steinsenter AS

Tlf: 990 23 991 • Epost: swsogge@online.no www.proffkeramikeren.no

I første omgang avsatte banken 65 millioner kroner til formålet.

Forstanderskapet 2012 avsatte ytterligere 30 millioner kroner. Pr 30.04.15 er det tilført nær 200 millioner kroner.

Intensjonen er at en andel av senere års bankoverskudd kan avgis til samme formål.

Floveien 3, Postboks 84 8513 Ankenesstrand Tlf: 76 95 04 90 / Fax: 76 95 04 99 rune@narviksteinsenter.no

100%

Norut Narvik AS

25%

Visit Narvik AS

76%

Narvikfjellet Eiendom AS

50,01%

Astafjord Industrier AS

35,71%

Polar Park AS

75%

Andre investeringer Forskningsparken i Narvik AS

7,01%

Narvik Kapital AS

20,36%

Det er vi som har levert alt av betong Systemvegger og himlinger er levert og montert av Moelven Modus AS Telefon 769 65 790 • Epost: bestilling@narvikbetong.no www.hgb.no

Vi har støpt omlag 6000 kvm gulv på Nye Narvik Torv

Karlsøyveien 18, 9015 Tromsø Telefon: 06050 www.moelven.no

Heiser til Nye Narvik Torv er levert og montert av Heiser Rulletrapper Dører/porter

Alt i betong og tømrerarbeid • Tlf. +47 905 46 748

Installasjon • Vedlikehold • Modernisering • Service Tlf. 0KONE (05663) • www.kone.no

UTGAVENS PROSJEKT: NYE SELFORS SYKEHJEM, MO I RANA

62

Nr. 1–2016

Nye Selfors sykehjem klart til bruk i mai:

Rana kommune investerer tungt i omsorg og trivsel

TAR FORM: Nye Selfors sykehjem nærmer seg innflytting i mai. Materialene i fasaden veksler mellom tegl, fasadeplater og royal-impregnert furu Alle foto: sjursendesign.no

BIT FOR BIT: Et betongelement tas imot i 2. etasje i nybygget.

Nye Selfors sykehjem er et av de største byggeprosjektene i Rana kommune i nyere tid. Totalt er prosjektet beregnet å koste omlag 320 millioner kroner Til gjengjeld vil det gi en ny hverdag for brukere og helsepersonell.

Hestesko Nye Selfors sykehjem skal etter planen være ferdig innvendig og klart til overlevering i mai. Bygget består av kjeller pluss 3 etasjer. Bæresystemet i bygget består av stål og betong. Fasaden er i hovedsak tegl, men med innslag av fasadeplater og royal-impregnert furu. Bygget er utformet som en hestesko, der utearealene mellom fløyene er godt tilrettelagt slik at beboerne kan tilbringe tid ute på fine dager.

Utvendig bygg og utearealer skal være ferdig til august 2016.

JONAS ELLINGSEN

Nybygget på Selfors i Mo i Rana inneholder 80 sykehjemsplasser, dagsenter og lokaler for kommunens hjemmetjeneste. Det vil er-

statte gamle Selfors sykehjem som ble bygd i 1982, og som ligger i umiddelbar nærhet av nybygget.

Investeringen i ny bygningsmasse vil øke både effektivitet på arbeidsplassen, samt komfort for både beboere og ansatte.

Valgte nybygg – Rehabilitering av det gamle sykehjemmet ble vurdert. Men på grunn av stor slitasje, samt dårlige og utdaterte tekniske anlegg, ble nybygg løsningen. Det ville blitt uforholdsmessig dyrt å rehabilitere den gamle bygningsmassen.

Det ville heller ikke vært mulig å opprettholde de 80 enkeltrommene vi hadde, siden nye retningslinjer tilsier større rom, sier assisterende prosjektkleder i Rana kommune, Erik Domben til Næringsrapport.

Han legger til at det gamle sykehjemmet, som er fysisk forbundet med sykehuset, skal rehabiliteres og får nytt liv som helsepark og lokalmedisinsk senter. Her planlegges det legevakt, rehabilitering og en rekke andre funksjoner.

– Godt samarbeid Både byggherre Rana kommune og generalentreprenør er Tre og Betong AS er tilfredse med fremdrift og samarbeid.

– Vi er svært fornøyd med å ha fått dette prosjektet. Samarbeidet med kommunen har fungert godt hele veien. Nå ser vi frem til å overlevere et bygg som blir til glede for brukere og ansatte, sier Geir Lorentsen, daglig leder i Tre og Betong AS i Mo i Rana.

Han forteller at entreprisen er det største oppdraget i Tre og Betongs historie, og at det naturligvis har

UTEAREAL: Bygningskroppen er formet som en hestesko, noe som gir et skjermet og lunt uteareal mellom fløyene. Her kan beboerne tilbringe tid ute på fine dager.

Illustrasjon: Espen Aursand Arkitektkontor AS

Vi utfører alt av arbeider innen: Maling-, belegg- og flis på Selfors Sykehjem.

Vi takker for oppdraget!

Vi har prosjektert VVS-anleggene og gratulerer med nybygget! www.norconsult.no

Telefon: 41 21 10 71 • Novikveien 96 • 8800 Sandnessjøen

Nr. 1–2016

UTGAVENS PROSJEKT: NYE SELFORS SYKEHJEM, MO I RANA

hatt stor betydning for bedriften.

Selfors sykehjem

Innflytting i mai På det meste har nærmere120 arbeidere vært i sving samtidig på anlegget. Tross en krevende start med vanskelige grunnforhold er prosjektet i rute.

– Utvendig gjenstår det ikke så mye nå. Vi er i gang med med fasader og balkonger. Innvendig holder vi på med tekniske installasjoner. Gulvbelegg, dørmontasjer og rominndeling er vi stort sett ferdige med, sier Lorentsen til Næringsrapport.

Byggherre: Rana Kommune Kontraktsform: Generalentreprise Generalentreprenør: Tre og betong AS Byggeledelse: HR – Prosjekt AS Arkitekt: Espen Aursand Arkitektkontor AS Kontraktssum: 207 mill inkl mva.

Grunnflate: 3.000 kvm Totalt areal: 10.000 kvm Etasjer: Kjeller + tre etasjer Byggeperiode: Okt 2014 – mai/ august 2016 Innhold: 80 sykehjemsplasser, dagsenter og lokaler for kommunens hjemmetjeneste.

Av hensyn til klima og årstid blir arbeidet med utearealene og siste finpuss på fasader tatt i løpet av vår og sommer. I august skal hele prosjektet være ferdigstilt.

Fyllmassene måtte derfor blåses inn med vakuum-pumper. Grunnvann i tomta kombinert med frost bidro naturligvis til ekstra arbeid, der snøseil, isolasjon og varmekabler måtte tas i bruk for å håndtere problemene som oppsto

Elektronisk byggeplass I følge Geir Lorentsen er det ikke byggtekniske spesialiteter, men størrelsen på prosjekt som har vært den største utfordringen.

– Det er et stort bygg og mye volum som skal opp på kort tid.

Det stiller krav til koordinering og planlegging, slår han fast.

IKT gjør sitt inntog på byggeplassene. I tillegg til stødig prosjektledelse og styring, har moderne informasjonsteknologi bidratt til god flyt og framdrift i byggeprosessen, erfarer ledelsen i entreprenørselskapet.

Fokus på HMS – Dette er det første prosjektet der vi har hatt fiberkabel rett inn på riggen, sier prosjektleder Andreas Haugmo hos Tre og Betong AS.

63

FOKUS PÅ HMS: Omfattende sikring og tilrettelegging er gjort for å unngå ulykker og skader på byggeplassen.

Alle dokumenter som tilhører prosjektet ligger lagret elektronisk i et prosjekthotell.

– Under prosjektmøtene kan alle følge med over skjermen. Alle har tilgang til databasen, der alt av tegninger og dokumenter ligger. Dette gir god oversikt og en ryddig og effektiv prosess, forteller Haugmo.

Tre og Betong AS har også elektro-

nisk registrering av byggekort, og vet alltid hvem som går inn og ut av området. HMS har vært svært viktig fra første dag, med omfattende tilrettelegging og sikring av byggeplassen. Hver 14. dag har byggherre Rana Kommunen hatt vernerunde ved anlegget.

Utfordringer i grunnen Oppstart i oktober og grunnarbei-

der som strakk seg utover vinteren forløp ikke uten utfordringer. Geir Lorentsen gir en ekstra honnør til Øijord & Aanes Entreprenørforretning som utførte grunnarbeidene.

– Grunnforholdene viste seg å være mer krevende enn de geotekniske undersøkelsene antydet. - Deler av grunnen består av bløt leire, og det var ikke mulig å stå med gravemaskin nede i tomta etter utgraving.

Holder budsjett og tidsplan Prosjektet er gjennomført som en generalentreprise: Byggherre Rana kommune har selv engasjert arkitekt og rådgivere. Generalentreprenøren Tre og Betong AS har på sin side kontrakt med alle de andre entreprenørene.

Det er kanskje mer unntaket enn regelen at store kommunale investeringer holdes innenfor budsjettrammene.

Men ifølge prosjektsjef i Rana kommune, Jostein Ja-

Generalentreprenør på Selfors Sykehjem

Foto: Kent-Erik Sjursen / sjursendesign.no

Telefon: 75 12 64 50 Snekkerveien 6 Postboks 215 8601 MO I RANA www.treogbetong.no

64

UTGAVENS PROSJEKT: NYE SELFORS SYKEHJEM, MO I RANA

Nr. 1–2016

cobsen, er jobben med nye Selfors sykehjem i rute – både i forhold til tidsskjema og budsjett.

– Vi har full kontroll på kostnadene, tross uforutsette grunnforhold. Framdriftsplanen er stram, men det er ingenting som går på bekostning av økonomien eller tidsskjema, sa Jacobsen til Rana Blad i januar. Prosjektlederen var på ferie da intervjuene fant sted og ikke tilgjengelig for kommentar til Næringsrapport.

Ser fremover Tre og Betong AS ferdigstiller sin største kontrakt samtidig som bedriften feirer 70-års jubileum.

Daglig leder og medeier Geir Lorentsen slår fast at bedriften med ca 50 ansatte har hatt gode oppdrag fra det offentlige og høyt tempo de siste årene. Når han ser i glasskula aner han tøffere konkurranse neste halvår.

– Det ser litt mer usikkert ut, men slik er det i byggebransjen. Perioder med høy aktivitet må før eller senere avløses av perioder med lavere etterspørsel. Vi er som sagt svært glade for å ha vært med på dette prosjektet. Erfaringene vi tar med oss er svært verdifulle – og vi håper alle forventninger innfris når vi er i mål. Så får vi krysse fingrene og vurdere de mulighetene som måtte by seg i markedet fremover, avslutter Lorentsen.

STORT PROSJEKT: Utsikt fra høyden viser størrelsen på prosjektet. Det nye sykehjemmet har en grunnflate på ca 3000 kvm – og et samlet gulvareal på 10.000 kvm.

Vi har utført gulvstøpingen på Selfors sykehjem i Mo i Rana!

Vi takker Tre og Betong AS for oppdraget og gratulerer Rana kommune med flott sykehjem!

SOLLI GULVSTØPING A/S

Telefon: 95 90 02 20 Byreveien 2 • Pb 161• 2639 Vinstra www.solligulvstoping.no

Vi takker generalentreprenør Tre og Betong AS for oppdraget og gratulerer Rana kommune med Selfors sykehjem

ELprosjekt Trøndelag as Rådgivende ingeniører elektrotekniske anlegg

Tlf.: 48 31 96 00 • Neptunvegen 6 • 7652 Verdal • www.elprosjekt-trondelag.no

Rådgivende ingeniører byggteknikk på Selfors sykehjem, Mo i Rana

Trønderplan Rådgivende ingeniører MRIF

Tlf.: 74 20 91 70 • Postboks 480 • 7801 Namsos • www.tronder-plan.no

Vi har levert avfallssuganlegg til Selfors sykehjem, Mo i Rana.

Vi takker for oppdraget og gratulerer med nytt flott bygg!

FERDIG I MAI: I mai skal bygget være ferdig innvendig og klart til å tas i bruk. I himlingen skjules rør og kabler, som er en del av moderne sykehjem med med Internett på alle rom og mange tekniske installasjoner. I løpet av august skal også arbeidene med utearealet være avsluttet.

Ensjøveien 23 B • 0661 Oslo • 22 08 70 00 • www.envac.no