NæringsRapport nr. 3 - 2016

Nr. 3 – 2016 Returadresse: Næringsrapport AS, Tomasjordvegen 105, 9024 Tomasjord

NORDNORSK NÆRINGSBLAD

28. ÅRGANG

Kamp på to fronter – Man lærer etter hvert, sier Wiggo Pettersen. 2015 ble et knallår for klippfiskprodusenten Hermann Export fra Havøysund i Finnmark til tross for at han må kjempe på to fronter: Kampen om råstoffet i Norge og kampen mot supermarkeder og prispress i markedene ute.

Side 8

Foreslår nytt kvotesystem – Skal Norge bli den store fiskerinasjonen politikerne vil vi skal bli, må vi høste bedre og bredere, sier Geir Wilhelm Wold, medeier av fiskeforedlingsbedriften Vesteraalens. Han mener kvoteomsetningen har løpt løpsk.

INTERPRESS 1277-03 PRESS 1277-03

Side 24

Kr. 40,-

RETURUKE RUKE v 39

Pionér på torskehotell

Nytt eventyr eller...

Snøkrabben er den nye hete arten blant norske fiskere i Barentshavet. Den kan bli en kjemperessurs til en årlig verdi av flere milliarder kroner, men en stor fare truer.

Side 18

Siden 2001 har Andre Reinholdtsen fra Myre arbeidet med levende fangst av torsk med den kombinerte fiskeog brønnbåten «Kloegga». Det er en metode som er uovertruffen for å ta vare på kvaliteten.

Nemlig levende fangst.

Side 5

SLAKTEMASKIN FOR KRABBE

v 39

v 39

INTERPRESS 1277-03

RETURUKE

Baader 2801 fjerner effektivt og skånsomt krabbens ryggskjold, kjeve, hale, gjeller, og innmat, og deler krabben i to rene halvdeler, noe som gir en stor besparelse i arbeid og økt inntjening.

Møt oss på Norfishing 2016 Stand E-422

Jevnt og forutsigbart resultat

Hygienisk konstruksjon

Bedre inntjening

Justerbar hastighet

Minimerer manuelt arbeid

Resultatrapportering

Enkel betjening

BAADER 2801 BAADER 59

Hovedkontor i Ålesund BAADER NORGE AS Vasstrandv. 71 Boks 8019 Spjelkavik 6022 Ålesund Tlf.: 70 16 98 20 Fax: 70 16 98 21 E-post: baader@baader.com www.baader.com

FISKELANDINGER

2

Tromsø på topp

Nr. 3–2016

klare. 1.328 tonn, eller 72 prosent, var reker, med en snittpris på 51,41 kroner pr. kilo. I motsatt ende har vi Karmøy. Denne kommunen tok i 2015 imot hele 180.000 tonn fisk til en snittpris på 3,28 kroner. Det forteller at det alt vesentlige var pelagisk fisk til oppmaling.

To andre kommuner skiller seg ut

med høy snittpris – Lenvik og Ørsta. Den høye snittprisen i Lenvik skyldes landinger av over 3.500 tonn reker til Stella Polaris AS i Kårvikhamn. Snittprisen på nesten 20 kroner pr. rundfiskkilo i Ørsta har sammenheng med landinger av mye hvitfisk fra fabrikktråleren «Ramoen».

Norges 40 fremste fiskerikommuner i 2015

PÅ TOPP: De siste tre årene har Tromsø toppet listen over kommuner i Norge med størst verdi av ilandført fisk. Foto: Oliver Fluck

I fjor ble det landet fisk og skalldyr i Tromsø kommune til en førstehåndsverdi av nesten 3,2 milliarder kroner.

For første gang passerte altså landingsverdien i en norsk kommune tre milliarder. Men det måtte også til for at Tromsø for tredje år på rad kunne holde Ålesund bak seg. De ti foregående årene, fra 2002 til 2011, var det Sunnmøres hovedstad som toppet denne listen (se graf).

Regnet i kvantum var det imidlertid Ålesund som tok imot mest fisk i året som gikk. I alt ble det landet nesten 314.000 tonn i denne kommunen, mot «bare» 246.000 tonn i Tromsø. Forklaringen er enkel.

Mens snittprisen på landingene i Tromsø var nesten 13 kroner

pr. kilo, var den bare 9,47 kroner i Ålesund. Andelen pelagisk fisk på Sunnmøre er altså langt større enn i Tromsø. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at alle kvanta i tabell 1 er regnet i rund vekt.

I alt ble det landet fisk og skalldyr for tett på 20,2 milliarder kroner i Norge i 2015. Da har vi også med landingene fra utenlandske fiskere. Det var suveren ny rekord og nesten 2,9 milliarder mer enn i 2014. Tabell 1 viser hvordan denne fangstverdien fordelte seg på de 40 kommunene som tok i mot mest fisk. Tromsø og Ålesund skiller seg markant ut. Til sammen sto de to kommunene for hele 30,5 prosent av den totale førstehåndsverdien fra norske og utenlandske fiskere.

Det var litt mindre enn i 2014, da andelen var 30,9 prosent. De 40

kommunene i tabell 1 sto i fjor for hele 88,4 prosent av den totale førstehåndsverdien.

I Norges «fiskerihovedstad» Bergen ble det bare landet fisk og skalldyr for 30 millioner kroner i 2015. Tilsvarende tall for Oslo var 3 millioner, Trondheim 2 millioner og Bodø 45 millioner.

Best pris i Kristiansand I tabell 1 har vi også regnet ut gjennomsnittsprisen på landingene. Av denne kolonnen ser vi lett hvilke kommuner som primært mottar torsk og annen bunnfisk, og hvilke som tar imot mest pelagisk fisk.

Listen over kommuner med høyest snittpris toppes overlegent av Kristiansand, som tok imot 1.848 tonn til en snittpris på litt over 50 kroner pr. kilo. Det er lett å for-

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40

KOMMUNE

VERDI

Tromsø Ålesund Vågsøy Båtsfjord Eigersund Øksnes Berg Karmøy Værøy Lenvik Selje Måsøy Hammerfest Fræna Andøy Nordkapp Sula Ørland Hasvik Vågan Herøy M&R Sør-Varanger Vestvågøy Hareid Flora Berlevåg Røst Karlsøy Lødingen Hadsel Træna Flakstad Ørsta Smøla Gamvik Vardø Moskenes Austevoll Hå Kristiansand

3.194.761 2.970.641 1.068.214 1.008.231 997.858 668.830 597.666 590.266 482.505 382.513 348.738 325.481 305.101 297.032 277.476 275.321 263.206 257.615 222.747 213.065 212.116 205.909 202.786 202.446 195.158 189.487 189.159 187.428 180.861 170.258 161.939 140.727 125.173 116.386 116.106 106.880 104.034 100.509 95.474 93.096

KVANTUM

KR/KG

245.846 313.807 220.512 80.194 242.114 51.812 55.815 180.177 66.000 18.384 41.950 32.146 30.722 40.326 21.452 25.515 31.053 39.803 20.934 21.891 32.834 13.432 18.563 24.937 24.656 17.382 17.822 18.312 28.386 13.204 30.846 12.450 6.452 16.142 10.256 8.023 9.104 16.348 9.200 1.848

12,99 9,47 4,84 12,57 4,12 12,91 10,71 3,28 7,31 20,81 8,31 10,13 9,93 7,37 12,93 10,79 8,48 6,47 10,64 9,73 6,46 15,33 10,92 8,12 7,92 10,95 10,61 10,24 6,37 12,89 5,25 11,30 19,40 7,21 11,32 13,32 11,43 6,15 10,38 50,38

Norges 40 fremste fiskerikommuner i 2015 etter fangstverdi i tusen kroner. Kilde: Fiskeridirektoratet

STORE VERDIER: Jan Magne Flaat (til venstre) og Tromsøterminalen AS lagret ca. 63 000 tonn frosne fiskeprodukter i 2015. Lars Valdermo (til høyre) og Troms Fryseterminal AS lagret 83 000 tonn. Det utgjør store verdier, med nesten 3 kroner for hvert tonn; 1,9 milliarder kroner. Foto: Leiv Berg

Maritimt Forum er en samarbeidende stiftelse med over 700 bedrifter og organisasjoner over hele landet som medlemmer. Sammen representerer vi hele verdikjeden i den maritime næringsklyngen i Norge, med både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, selgere og kjøpere av maritime produkter og tjenester.

Norske sjøfolk er kjernen i vår maritime kompetanse Mer enn 100.000 ansatte og en årlig verdiskaping på nesten 150 milliarder kroner, er maritim næring Norges største kunnskapsbaserte næring. Kunnskapen til norske sjøfolk er en forutsetning for norsk skipsfart og for den maritime næringsklyngen på land.

Det maritime fellesskapet i Norge står sterkere enn noen gang.

LEDER

Nr. 3 – 2016

3

Ta vare på ALT av fisken Det er grunn til å være stolt av fangstleddet i norsk fiskerinæring og av verftene som bygger de enormt avanserte fangstmaskinene fiskerne henter opp havets ressurser med. De store fiskebåtene er så effektive at bare noen få av dem ville klart å ta opp all fisken det er lov å ta opp. Strenge lover og reguleringer gjør at båtene ikke slippes fritt. Kapasiteten er for stor i forhold til fiskeressursene.

Alle forstår at man ikke kan slippe alt løs, men noe gikk galt for lenge siden når man har en næring med stor overkapasitet og som må tvinges til mindre effektiv drift. Politikken beveger seg dit at rederiene i større grad kan overføre kvoter fra et fartøy til et annet og på den måten konsentrere flere kvoter på ett fartøy. Det øker effektiviteten og lønnsomheten til rederiene. Med det øker også risikoen i næringen. Kvotene er blitt så dyre at de rederiene som velger å kjøpe kvoter pådrar seg høy gjeld med tilhørende økonomisk risiko. For øyeblikket sørger høye fiskepriser og lave renter for at kvotekjøperne klarer å betale lånene de har tatt opp.

Vi ser altså konturene av en næring der fangsten samles på færre hender og med økende risiko. Betaler du mange hundre millioner kroner for en båt og kvoter, skal du ha en god og sikker inntjening for å få dekket inn kostnadene. Hvis de gode tidene holder seg, og de risikovillige kvotesamlerne klarer å betjene lånene som har finansiert nye kvoter og skip, vil næringen til slutt bli dominert av noen få.

En næring som blir styrt bare av

Industrien har ikke hatt kapital nok til å utvikle seg slik store deler av industrien ellers har gjort mht til innovasjonsevne, markedsføringskompetanse, finanskompetanse, samarbeidsevner og evne til å utvikle gode forretningsmodeller.

Systemet med aller reglene er nok en av årsakene. Heldigvis ser vi nå en gryende innovasjonsevne.

Vi har tro på at vi vil få frem gode foredlingsbedrifter og andre marine bedrifter, slik at ressursene vi tar opp av havet kan utnyttes fullt ut. Noen er godt i gang, men ennå er omfanget altfor beskjedent.

Det er ingen tvil om at det ligger store vekstmuligheter for NordNorge her.

NOE Å TENKE PÅ: Geir Wilhelm Wold i Vesterålens spør hvorfor fiskeren avgiftsfritt kan hente opp våre felles ressurser og sende deler av fangsten frossen ut av landet uten videre bearbeiding, og kaste avskjæret på havet.

få aktører vil aldri være enn sunn næring.

Han spør hvorfor fiskeren avgiftsfritt kan hente opp våre felles ressurser og sende deler av fangsten frossen ut av landet uten videre bearbeiding, og kaste avskjæret på havet…

En annen problemstilling vi ikke kan se har vært tatt opp er hvor det blir av de pengene kvotekjøperne betaler. Vi er ganske sikre på at en god del av dem forsvinner ut av næringen. Mange av de som selger

kvotene sine forlater næringen. Vi vet ikke hvor mye kapital dette er.

Det vet vel ingen? Men det er et paradoks at vi har et system som tapper en næring for kapital på denne måten.

dette. Det er også et spørsmål hvor økonomisk fornuftig det er å kaste 30-40 prosent av råstoff som kan utnyttes industrielt.

Fra foredlingsbedriftenes perspektiv kan det se ut som om politikken prioriterer fangsleddet. Geir Wilhelm Wold i Vesteraalens spør hvorfor fiskeren avgiftsfritt kan hente opp våre felles ressurser og sende deler av fangsten frossen ut av landet uten videre bearbeiding, og kaste avskjæret til havs.

Som barn lærte vi at vi ikke skulle kaste mat. Denne moralen bør fortsatt gjelde. Det er en moralsk plikt å ta vare på hele fisken.

Som barn lærte vi at vi ikke skulle kaste mat. Denne moralen bør fortsatt gjelde. Det er en moralsk plikt å ta vare på hele fisken.

Det er svakt av regjeringen ikke å legge press på næringen for å sikre

Det er heller ikke god økonomi å sende fisken nærmest ubehandlet ut av landet. For den enkelte aktør som tjener penger på det, er det lønnsomt, men ikke for samfunnet. Jo mer foredlet et produkt er, jo høyere er fortjenestemuligheten.

Vi ser også en tendens til at skillet mellom fisker og industri, hvitfisk og lakseoppdrett viskes ut på eiersiden. Det er vanskelig å vurdere om det er en god eller dårlig utvikling.

Til slutt må vi ikke glemme det faktum at landsdelens bedrifter er små i forhold til kundene. Det blir i økende grad store handelshus og supermarkeder som er motparten når varene skal selges. Gamle lojalitetsbånd mellom norske leverandører og utenlandske kjøpere svekkes. Det krever en viss størrelse for å få den profesjonaliteten som kan trenges når man skal selge til kjøpere som blir større og fjernere rent relasjonsmessig. Mange små tilbydere med nesten identiske produkter kan lett bli spilt ut mot hverandre når kjøperne blir færre og større.

INNHOLD NR. 3 – 2016 Tromsø på topp ...............................................2

Politisk ømtålig .............................................19

Samarbeider om lusefritt oppdretts-

Leder ..............................................................3

Japan er største marked ..............................19

anlegg ...........................................................30

Ventemottak for «nye landsmenn» ..............20

Kombinerer torske- og

Der fart og mengde er viktigst .....................22

lakseslakteri i Myre ......................................31

Nye markeder ...............................................23

Jakten på gåsehud ........................................32

Rekord for torskehoteller...............................4 Pioner med levendelagring av torsk ..............5

ISSN 0801-0625

Leiv Berg ansvarlig redaktør

Båtsfjordbruket utvider ..................................6

Stordriftsrisiko..............................................23

Slik kan opplevelser forsterkes ...................33

Utgiver:

«Båtsfjord-mentaliteten» som suksess-

Vesteraalen-eier foreslår nytt

Dette åpner lommeboka ...............................33

Adresse:

oppskrift..........................................................7

kvotesystem ..................................................24

Forvandlingen hos Vesteraalens ..................34

Kamp på to fronter..........................................8

– Ny metode kan revolusjonere

Annerledes oppdrett.....................................36

– Gi mer til større kystbåter .........................10

ferskfiskomsetningen...................................25

Holmøy-gruppen vil vokse............................37

Markedskonsulent:

Hermann i Afrika ..........................................10

– Et eventyr ...................................................26

Alt under ett tak ............................................37

Journalister:

Klippfiskprodusenter i nord .........................11

Fiskeren med el-båten .................................26

West Atlantic ekspanderer ...........................38

En klippe i norsk fiskeri ................................12

Nyskapende fryseteknologi ..........................28

Midtøsten neste ............................................39

Interessant marked for nordlendinger ........14

Fiskere og industri samarbeider om

Tar kontroll over egen fangst .......................40

Fiskerimelding for speed-dating..................16

20 000 tonn torsk ..........................................29

Nytt eventyr eller eventyret som

60-70 prosjekt i året .....................................29

– Møter et stort behov ..................................41

Telefon: 400 52 882 eller Epost: abonnement@nrapp.no Årsabonnement: Kr. 600,-

forsvant? .......................................................18

To millioner fra Innovasjon Norge ...............29

Rigges for Storhandel...................................44

Produksjon:

Regler er under veis .....................................18

NæringsRapport AS Tomasjordvegen 105 9024 Tomasjord Telefon: 917 37 089 Hjemmeside: www.nrapp.no Dag Danielsen: dag@nrapp.no Terje Aurdal: aurdal.terje@gmail.com Knut Ørjasæter: knut@nrapp.no Jonas Ellingsen: jaellingsen@gmail.com Arve Bakken: arveoganett@gmail.com

Abonnement:

Sommerlyst skal gi lærelyst ........................47

Layout: refuse.no

LEVENDELAGRING

4

Nr. 3–2016

Rekord for torskehoteller

FUNGERER: Utviklingen av antall torskehoteller viser at kvotebonusen som ble innført i 2013 virker etter hensikten, sier forskeren Øystein Hermansen.

Foto: Nofima

ble innført i 2013 virker etter hensikten, sier Hermansen .

Kvotebonus betyr at fiskeren bare blir trukket halvparten så mye på kvoten sin som han har levert når han kommer med levende torsk.

God kvalitet – Kvaliteten på levendelagret torsk er meget bra. Det meste av den selges som «blankisa», det vil si at den kun sløyes og legges på is, før den sendes rett inn i fiskedisken, sier Hermansen.

SATSER: Andre Reinholdtsen og Myre Havbruk AS i Myre i Vesterålen i Nordland er en av aktørene som er i gang med levendelagring av torsk.

Foto: Bjørn Tore Forberg, Nofima, og Svein Arne Nilsen

Levendelagring av torsk satte ny rekord i 2015.

TERJE AURDAL

Det er forskeren Øystein Her-

mansen ved Nofima som fastslår dette etter å ha gjennomført en spørreundersøkelse blant de som driver med levendelagring av torsk i Norge. Undersøkelsen er en del av et stort forskningsprogram om

levendelagring, kalt CATCH. Hermansen skriver på Nofimas hjemmeside at 15 ulike næringsaktører kjøpte levende torsk i 2015 og at mengden de har tatt imot har

en eksplosiv vekst. I 2013 ble det fanget snaue 2000 tonn. I fjor var tallet oppe i 6000 tonn. Torsken står normalt mellom åtte og 12 uker i merden.

– Dette viser at kvotebonusen som

Han understreker at levendelagring er på forskningsstadiet og noen er nødt til å gå først i løypa og skaffe erfaringer.

– Per nå vet vi for eksempel ikke helt lønnsomheten i dette, sier han.

PÅ HOTELL: Fangst av torsk om vinteren skal gi forlenget sesong via kort tid i oppdrett.

Foto: Norsk Havbrukssenter Honningsvåg Båtsfjord Havøysund Torsvåg Senjahopen Myre Melbu

Bjarkøy

Ballstad

Nygårdsjøen

Flatanger

Smøla

TORSKEHOTELLER: Kartet hvis stasjoner som hver kan lagre minst 50 tonn levende torsk.

Kartet er utarbeidet av Nofima. Fra nord mot sør og litt vest ser vi stedsnavnene hvor torskehotellene er lokalisert.

LEVENDELAGRING

Nr. 3–2016

Hermansen fastslår at forskere og næringsaktører trenger mer kunnskap om kostnadene, men at det kanskje først og fremst er det usikkerhet knyttet til inntektspotensialet. Han forteller at aktørene søker å utnytte flere kilder til verdi. Å ha fisk tilgjengelig under uværsperioder i det tradisjonelle fisket har vist seg å gi høyere priser. Å utvide perioden der man har fisk tilgjengelig ut over den relativt korte fangstsesongen, fører til at man kan utnytte stigende priser når tilbudet av fisk faller. Kvalitetsforbedringen man oppnår gjennom lagringsprosessen fører også til at en større del av fisken kan selges i de best betalende markedene, fastslår forskeren.

Lengre lagringstid Torskehotellene ligger så nært fiskeindustrimottaket som mulig.

Ved salg sender man ut en liten båt som henter opp det bestilte antallet på ordinært vis.

I dag har de fleste aktørene bare tillatelse til å lagre fisken inntil 12 uker, men Hermansen undersøkelse viser at flere ønsker mulighet til å ha fisken lengre i merdene.

– Dette har sammenheng med at prisen på torsk øker betydelig etter sommerferien. Dagens fangstperiode strekker seg hovedsakelig fra mars til mai, og lagring i 12 uker strekker ikke sesongen slik at man utnytter dette markedet, sier Hermansen.

5

Andre Reinholdtsen, Myre:

Pioner med levendelagring av torsk Siden 2001 har Andre Reinholdtsen fra Myre arbeidet med levende fangst av torsk med den kombinerte fiskeog brønnbåten «Kloegga».

Det er en metode som er uovertruffen for å ta vare på kvaliteten. Nemlig levende fangst.

gjøre de kjempestore utslagene i sesongprofilen, men systemet vil gi forutsigbar tilgang på en viss mengde fersk fisk med stabil høy kvalitet til markeder verden over, sa Reinholdtsen til FiskeribladetFiskaren, da han ble kåret til årets kvalitetsfisker av Norges Råfisklag i 2014.

Det gir tilgangen på fisk forutsigbar, du kan planlegge slakting når fisken er på sitt beste og alle operasjoner skjer i kontrollerte omgivelser. Det finnes et begrenset antall aktører som driver med levende fangst, og blant de som har såkalte oppbevaringsmerder, skiller Myre Havbruk seg ut.

– Med egen erfaring og kompetanse som grunnlag har Reinholdtsen gått ut over sin rolle som levendefisk-fisker, og etablert en fellesskapstanke som gir grunnlag for en ny næring. Gjennom etableringen av Myre Havbruk knytter han sammen og tilbyr løsninger til alle fiskere og fiskekjøpere som ønsker levende fisk. Verktøyene han bruker er torskehotellene, logistikk, gode relasjoner og Råfisklagets regelverk og auksjonsordninger.

Dette er et godt verdikjedearbeid og dette er godt kvalitetsarbeid, sa sjefen i Norges Råfisklag, Trygve Myrvang, om årets kvalitetsfisker i 2014.

– De har rene torskehoteller, hvor det ikke er kjøperne, men fiskerne som leier plass til sine fangster.

Slik åpner Reinholdtsen og Myre Havbruk for at flere aktører kan satse i det som så langt har vært en nisjenæring. I Nordvågen i Finnmark, på Melbu, Myre og Henningsvær har Reinholdtsen sitt Myre Havbruk allerede fire torskehotell. Her settes levende fanget torsk inn for restitusjon og mellomlagring, i påvente av gode priser i sjømarkedene. Hensikten med torskehotellet er å kunne ta kontroll over tilgangen på fersk råstoff og fordele det jevnere ut over året. De norske fiskeriene er utpregede sesongfiskerier der mye fisk kommer på land på kort tid.

Foreløpig vil ikke levendelagringen

Nøkkeltall MYRE HAVBRUK AS AVD HAVBRUK ASHH Tall i mill NOK

2014

Driftsinnt.

Driftsresultat Årsresultat (Tallene i 2015 er omtrent lik)

4,2 2,0 1,6

Høyere omløpshastighet I dag kjøpes og selges det meste av levende torsk ved at fiskeren eier fisken så lenge den står i havet.

Dermed kan det oppstå kryssende interesser mellom fisker, torskehotell og kjøper i forhold til for eksempel foring og sortering av fisken undervegs. Å kjøpe fisken med en gang vil ifølge Andre Reinholdtsen derfor skape ryddigere roller, og dermed økt fart i levendefiskmottaket. Det må til dersom levendefisk skal ta den posisjonen i markedet som mange ønsker. Reinholdtsen og Mikal Steffensen har derfor stiftet

FREMTIDSRETTET: Andre Reinholdtsen, fisker og torskehotelldirektør (bildet), og kystfisker Mikal Steffensen går sammen om å etablere forutsetninger for mer effektiv omsetning i levendefiskmottak. Foto: Norges Råfisklag

selskapet Wild Arctic Seafood AS som skal påta seg rollen som kjøper av fangst. Slakting og pakking vil skje gjennom Wild Arctic Seafood AS som har kjøpt gamle Myregrup-

pens industrianlegg i sentrum av Myre nylig. Torskehotellet Myre Havbruk skal levere ren hotelltjeneste.

Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass

GLASSMESTER BLIKKENSLAGER - SOLSKJERMING Beisfjordvn. 80 • 8514 Narvik • M. Jørgensensvei 4 • 9406 Harstad Tlf.: 76 96 50 60 • Mob.: 47 87 50 60 • Mob.: 99 10 55 66 www.glassinor.no • post@glassinor.no

Levendelagring Fiskeridirektoratet har kommet med forslag til nye regler for levendelagring, der fangsten må registreres og loggføres i alle ledd. De har delt inn rapporteringskravene i fem hovedfaser: Overføring av fangst fra redskap eller fartøy til lås, merd eller pose for lagring.

Overføring av fangst mellom lås, merd eller pose.

Daglig røkting ved levende lagring av torsk.

Overføring av fangst fra lås, merd eller pose til føringsfartøy.

Overføring av fangst til mottak eller slakteri

Vi kjøper fisk og krabbe STORBUKT FISKEINDUSTRI AS • HONNINGSVÅG • KAMØYVÆR • KIBERG • SMØRFJORD

BÅTSFJORD

6

Nr. 3–2016

Båtsfjordbruket utvider

EFFEKTIVISERT: Frank Kristiansen har effektivisert Båtsfjordbruket etter at han overtok ledelsen for to år siden. Nå investerer han for å kunne ta imot levende fisk. Foto: Øystein Ingilæ, Kyst og Fjord

Båtsfjordbruket investerer i utstyr for å kunne ta imot levende fisk.

TERJE AURDAL

– Det vil gi bedre kvalitet på fisken når vi kan ta fisken imot levende, bedøve den for så å skjære «kverken» over for en god utblødning, sier Frank Kristiansen, daglig leder av Båtfjordbruket i Finnmark.

Bløgging er å stoppe blodtilførselen fra hjertet. Ved å gi fisken

en kort dødskamp unngår de at blodsukkeret i muskulaturen blir oppbrukt. Det gjør at dødsstivheten kommer raskere og varer lengre. Dermed går det lenger tid før fiskekjøttet blir bløtt. Fisken blir ganske enkelt fastere i fisken.

– Vi tror mye av skaden i musklene skjer ved behandling når fisken er i eller etter rigor mortis, (dødsstivhet) muskelen er da ikke fleksibel lenger. Dermed vil muskelfibre slites og fisken blir blaut, sier Kristiansen.

Han påpeker at med en el-bedøver vil det bli lettere å bløgge fisken når de får den levende inn. Samtidig får de da anledning til å la fiske blø ordentlig ut. Også det er viktig for kvaliteten.

Denne flåtegruppen fisker også store volum av hyse på våren, med Investeringen på mottaket prøver de sammen å få økt kvalitet på hyse med at båtene kan føre denne levende.

kroner i pluss for selskapet. Omsetningen økte fra 160 til 250 millioner kroner.

Innovasjon Norge støtter utvidelsen med 562.500 kroner i investeringstilskudd.

Effektivisering Fiskerikandidat Frank Kristiansen (38) ble sjef for Båtsfjordbruket for cirka to år siden etter at Nordic Group med venner overtok mesteparten av Båtsfjordbruket i 2014.

Nøkkeltall

Båtsfjordbruket har gjort store endringer på mottakssiden etter

Båtsfjordbruket

Utvider sesongen AS Båtsfjordbruket har sammen med Odd Arne Harjo (eier og driver av Skarberg/ Østbas AS) investert i utstyr for levendelagring. Dette gjør det mulig å ta imot fartøy som spesialiserer seg på levende torsk.

Kristiansen peker på at mottak av levende fisk vil utvide sesongen og dermed gi bedre priser.

– Når båtene fisker levende torsk bruker de ofte lengre tid enn tradisjonell fangst, de kommer dermed ikke inn i det markedet for tradisjonell fangst som allerede er overfylt. Fisken som holdes levende i merder tas ut når det er mindre fisk og høyere priser.

Han peker på at det er to lokkemidler for å få fiskerne til å holde på med fangst av levende torsk. De får bedre betalt, og dessuten får de kvotebonus. Denne bonusen består i at de bare trekkes et halvt tonn fra kvota for hvert tonn levendefangst de leverer.

Båtsfjord kommune Båtsfjord har 2235 innbyggere

atper hanjanuar overtok.

Kapasiteten harpå økt 2015, en økning åtte prosent fra 2010. ognesten produksjonen går mye raskere.

Blant annet har selskapet investert bosetning administrai nyAll sløyelinje forog torsk og hyse og sjon i kommunen er samlet i et automatisk pakkesystem, som det store fiskeværet innerst i pakker fisken fortløpende. den 13 km lange Båtsfjorden.

– Det blir ikke lenger lagret fisk på kaiaI i2015 påvente av produksjon. hadde 25 prosentViavfår den prosessert med en gang, sier Båtsfjords innbyggere innvanKristiansen. drerbakgrunn, kommunen var dermed på tredje plass over

God inntjening kommuner med flest prosent innvandrere etter Oslo og Bedriftslederen forteller at 2015 Drammen. gikk veldig bra.

– Vi har et veldig godt samarbeid medFiskerihovedstaden våre dyktige fiskereerogett det begrep som har festet seg til var i tillegg mye fisk tilgjengelig Båtsfjord igjennom den aktipåviteten kystensom i høst. har vært utøvd i kommunen.

Fjoråret endte med 7,9 millioner

BÅTSFJORDBRUKET AS Tall i mill NOK

2014

Omsetning Tesultat f. skatt

160,0 -1,1

2015 250,0 7,9

Fikk nye eiere våren 2014.

Største eier er Trondheimbaserte Nordic Group, som har cirka 46 % av aksjene. Nest største er Aldora Holding LTD med snaue 37 %. De to samarbeidende selskapene kontrollerer med andre ord Båtsfjordbruket.

Nordic Group eksporterer frossen og fersk sjømat. Selskapet har hovedsete i Trondheim. Hovedeieren er Terje Korsnes, som kommer fra Storkorsnes i Alta. Aldora Holding er en finansiell investor, som Nordic Group har samarbeidet med over mange år.

Båtsfjordbruket eier Vardøbruket.

Selskapet har snaue 80 ansatte.

www.nordicgroup.no

Photographer: Ole Musken, Copyright: Norwegian Seafood council

The number one Partner in wild seafood

BÅTSFJORD

Nr. 3–2016

«Båtsfjord-mentaliteten» som suksessoppskrift

7

BÅTSFJORDBRUKET: I overkant av 80 ansatte jobber på Båtsfjordbruket.

BÅTSFJORD-MENTALITETEN: Daglig leder Frank Kristiansen på Båtsfjordbruket tror den såkalte Båtsfjordmentaliteten har bidratt til vekst og suksess i Finnmarks største fiskevær. Foto: Aslak Balari

Båtsfjordingene mener de lykkes i fiskerinæringen fordi de heller jobber enn klager. Neste prosjekt er å hente filetproduksjonen hjem fra Kina.

ASLAK BALLARI

Nesten hele Båtsfjord-samfunnet dreier seg om fisk. Med en bredt sammensatt flåte, fiskeindustri og stor underskog av leverandørbedrifter er det havets rikdom som gir arbeid og velstand til folk i finnmarkskommunen.

Og mens flere kystsamfunn, særlig i Finnmark, de siste årene har vært preget av pessimisme har Båtsfjord blomstret. Mange vil nok ha meninger om hvorfor, men i Båtsfjord er de selv ikke i tvil om hva som er årsaken til suksessen. Det er den såkalte Båtsfjord-mentaliteten.

– Båtsfjord-mentaliteten handler om å ha fokus på det positive. Vi har lykkes gjennom mange år ved å konsentrere oss om de tingene vi kan gjøre noe med. De negative tingene lever vi med, men vår suksessfaktor er at vi påvirker det vi kan påvirke, forteller Frank Kristiansen.

Han er daglig leder på Båtsfjordbruket, som er en av de aller mest suksessrike fiskeribedriftene i Finnmark de siste årene. Gjennom tiår hvor en rekke fiskeindustribedrifter har slitt og blitt lagt ned, har Båtsfjordbruket hatt en sammenhengende drift siden starten av 80-tallet. I dag jobber i overkant av 80 ansatte med å videreforedle fisk, og industrianlegget hadde en omsetning 250 millioner i 2015. Selskapet kom ut med ett

årsresultat etter skatt på nesten åtte millioner kroner!

ønsker å få til ting i lag i samfunnet, forteller hun.

Lang erfaring Mange av de ansatte er lokale og har jobbet på bedriften helt fra starten. En av dem er 64-åringen Hilde Hansen, som har 26 år bak seg på Båtsfjordbruket. Og hun tror ikke det er tilfeldig at nettopp Båtsfjord blomstrer som fiskerisamfunn.

– Man er mer positive her, og det tar lenger tid før man begynner å se mørkt på ting. Jeg har jobbet hele livet i fiskeindustrien og brenner virkelig for dette. Det er dette vi lever av i Båtsfjord, og folk her

En annen veteran på bruket er Odd Eriksen. Med hele 40 år bak seg i fiskeindustrien har også han dannet seg et inntrykk av Båtsfjordmentaliteten.

– Holdning har alt å si. Vi står på for å få et best mulig resultat. Det er vanskelig å si hvorfor det er slik akkurat i Båtsfjord, men vi går ikke hjem før jobben er gjort. Vi konkurrerte også veldig tøft innad i bygda mellom bedriftene. Derfor måtte vi skjerpe oss hele tiden, sier Eriksen.

Jobber i det stille Det har vært mye turbulens langs Finnmarkskysten de siste årene. I mange samfunn har de opplevd at arbeidsplasser har forsvunnet og at bedrifter har blitt lagt ned. Sinnet over denne utviklingen har ofte fått utløp i ulike protestaksjoner.

– Jeg vil ikke si noe om hvordan de bør løse sine utfordringer. Jeg tror det er viktig at man finner sine egne måter å løse problemene sine på. Men det vi har lært og erfart, er at dersom man har fokus på personangrep og ting som går til helvete fører det ikke til noen god dialog.

Men i Båtsfjord har det vært mer stille. Frank Kristiansen på Båtsfjordbruket er forsiktig med å mene for mye om hvordan andre kystsamfunn har håndtert sine utfordringer, men mener høylytte protester ikke ville være noen suksessoppskrift i Båtsfjord.

– Jeg tror vi har lært over mange år at å ha fokus på nød og elendighet, og å rope og skrike om alt som går galt ikke fører frem. For oss er det mye viktigere å konsentrere oss om det vi har mulighet å påvirke og gjøre noe med, sier han.

Vil utfordre kineserne For å kunne konkurrere i et tøft globalt marked fra utkanten i høykostlandet Norge, prøver man på Båtsfjordbruket stadig å jobbe mer rasjonelt og effektivt. Med en helt ny teknologi utprøvd på Island, håper Frank Kristiansen nå at bedriften skal kunne hente hjem noe av produksjonen av frossen filet fra Kina.

Kan det bli for mye negativitet på de andre stedene i Finnmark? Har man noe å lære der fra Båtsfjord?

Det er investert nærmere 15 millioner kroner de siste to årene på Båtsfjordbruket. Ny sløyelinje fra Melbu Systems inkluderer to nye hodekappemaskiner fra Baader.

Det gjør at Båtsfjordbruket kan kjøre torsk, sei og hyse i den samme pakkelinje. I vinter fikk man på plass Valkas sorteringslinje med automatisk pakkesystem utført med samme teknologien som anvendes i lakseslakteriene. Sløyekapasiteten samlet sett er doblet fra 5 til 15 tonn i timen. Det gjør Båtsfjordbruket mer konkurransedyktig i forhold til fiskeflåten som ønsker å levere rund fisk.

– Jeg tror den nye teknologien ikke bare vil gjøre oss mer effektiv, men også gi oss en mulighet til å lage de produktene kundene etterspør.

Vi ser at islandske produsenter tar dette mer og mer i bruk, så jeg er veldig positiv til det som kommer på markedet nå, sier Kristiansen.

– Vi vil produsere mer effektivt med færre personer per skift. Men vi kommer til å produsere langt mer enn før, sier han.

LEVENDE: Båtsfjord er et levende fiskevær. Den egne Båtsfjord-mentaliteten er mye av årsaken, mener de lokale.

På bruket håper man å være i stand til å konkurrere med kineserne innen et par år. Og om de lykkes, skal man ikke se bort i fra et Båtsfjordmentaliteten har spilt litt inn.

(Artikkel tidligere trykket i Fiskeribladet)

HAVØYSUND

8

Kamp på to fronter

Nr. 3–2016

VERDEN SOM MARKED: Wiggo Pettersen kjenner virkelig markedet på pulsen. Han bor i Portugal halve året. Her fotografert ved selskapets kontor i Havøysund 30. juni 2016. Til venstre oppe i bildet opplever vi ett kunstverk av ingen ringere enn Wiggo Pettersens far, Vanna-legenden Hermann Pettersen. Det er ett maleri utført av kunstneren Hanne Nilsen fra Vannøy. Vi ser Fugløya i bakgrunnen. Foto: Privat

-because the world is a tough place

– Man lærer etter hvert, sier Wiggo Pettersen. 2015 ble et knallår for klippfiskprodusenten Hermann Export fra Havøysund i Finnmark til tross for at han må kjempe på to fronter: Kampen om råstoffet i Norge og kampen mot supermarkeder og prispress i markedene ute.

TERJE AURDAL

– Jeg må si vi klarte det noenlunde bra, ler han. – Det skyldes en kombinasjon av lav kroneverdi og mangel på saltfisk i markedet. Dessuten har vi jobbet hardt i mange år med å skaffe oss et godt renommé når det gjelder kvalitet og leveringsdyktighet. Vi ser nå at det bærer frukter.

Resultatet før skatt gikk fra 4,7 millioner kroner i 2014 til 15,0 millioner i 2015. Det fikk selskapet til ut fra en omsetning på 152 millioner.

Norsk klippfiskbransje er kjent for å ha et stort innslag av familiebedrifter som har vært dyktige til skape personlige relasjoner i eksportmarkedene. Det gjelder Hermann Export også.

Vi har levert AcryliCon® industrigulvbelegg til fiskeindustrien i Nord-Norge i 26 år.

Vi takker for tilliten og er klar for nye oppdrag!

TÅLER MER – OG VARER LENGRE Ta kontakt med oss for uforpliktende tilbud

Spesialundervisning – Jeg gikk et halvt år hos spesiallærer for å lære portugisisk, og så har jeg bodd to år i Portugal, sier Wiggo Pettersen.

Portugal er deres største marked.

Dit sender de saltet fisk som lokalt blir vannet ut til ferdige produkter.

Noe blir tørket.

Hermann Export eies av Wiggo og søsteren Linda Pettersen. Faren deres, legendariske Hermann Pettersen (81), grunnla bedriften og eier fremdeles to aksjer (0,18 % av aksjene). Han var noen år verdens største saltfiskeksportør gjennom selskapet Vanna. Etter å ha snublet kraftig og tvunget ut av Vanna av banken, etablerte Hermann Pettersen Hermann Export i 2002. Også

Nøkkeltall Telefon: 75 58 80 80 Jernbaneveien 30, 8012 Bodø Epost: bjorn.hugo.hansen@acnn.no www.acrylicon.com

HERMANN EXPORT Tall i mill NOK

2014

Omsetning Resultat f. skatt Egenkapital

148,0 4,7 -

2015 152,0 15,0 47,1

Vanna solgte til Portugal.

– På mange av anleggene i Portugal er det andregenerasjon som driver, folk på min alder. De har jeg kjent siden jeg var i tyveårene, sier Wiggo Pettersen (53).

Han bekrefter at han har et svært godt og personlig forhold til flere

Hermann Export Hermann Export holder til i Havøysund i Måsøy kommune i Finnmark.

Produserer 2700 tonn klippfisk av sei i året og 2000 tonn saltfisk torsk.

Selskapet eier mottaket og produksjonslokalet i Havøysund, mens de leier tørkeriet av kommunen.

Av 1100 aksjer eier Wiggo Pettersen og søsteren Linda Pettersen 540 hver, mens faren, Hermann Pettersen, eier to.

HAVØYSUND

Nr. 3–2016

9

SJELDENT SYN: Produksjon av klippfisk er en tung aktivitet i norsk fiskeindustri, Hermann Export er en av få klippfiskprodusenter i Nord-Norge. De tørker sei for det afrikanske markedet; Angola, Kongo og Jamaica. Her ligger seien til tørk i selskapets tørkeri i Havøysund, snart med kurs for Afrika. Det produseres om lag 2700 tonn klippfisk av sei hos Hermann Export AS. Foto: Terje Jensen FiskeribladetFiskaren

av kundene. De siste fem årene har han oppholdt seg i Portugal nesten halve året hvert år. Så portugisisk behersker han. Dessuten: – Kona mi er brasiliansk, så jeg har portugisisk på hjemmefronten også, sier han.

Nær markedet – Hvis ikke jeg hadde vært her,

måtte vi ha leid noen til å være her, for vi må være personlig til stede. Det er tryggest for kundene og for selskapet vårt at jeg er her, sier Pettersen.

Hver gang en container kommer fra fabrikken i Havøysund er sjefen selv der og kontroller at alt er

i orden. Kvalitet, størrelse, salting skal være i orden.

En annen like viktig grunn til at han nærmest har gjort seg selv til halvt portugiser er all den kunnskapen om markedet man bare kan få ved å være der selv.

– Jeg er her for å kjenne det på

PAUSE: Wiggo Pettersen selger for tiden torsken som saltfisk til kunder i Portugal og Spania. Til lokale produsenter, utvannere og tørkeri.

Store deler blir videresolgt inn til supermarkedene og noe eksportert videre til for eksempel Brasil. Her har Wiggo tatt seg en pause i salgsarbeidet på kontoret i Portugal.

kroppen. Høre hva kundene sier og føler, og observere hvordan de handler.

Effektivisert Hermann Export reduserte lønnskostnadene og varekostnadene i 2015 til tross for at omsetningen gikk opp. Pettersen forklarer det med at de har effektivisert linja en del og kuttet ut noen stillinger, blant annet mellomledere tilsvarende nesten tre årsverk. Solgt kvantum var litt mindre enn i 2014, mens prisene var høyere.

Foto: Edvind Møgster

Selskapet har nå så godt som helårlig jobb til den faste staben, men mange må da ta ferien i desember, som er den stilleste måneden. Når torskesesongen er over i midten av mai, starter seisesongen. Den varer til utpå høsten. Fisken tørker de frem til tidlig januar. Da flyttes folk over i torskeproduksjonen igjen.

Omtrent 40 årsverk må til for å holde det gående. I toppsesongen er de oppe i 55.

Han er med på å mette 10 millioner mennesker.

Hver dag.

Presses Pettersen opplever langt fra bare fryd og gammen i det portugisiske markedet.

– Jeg er bekymret over at det blir færre og færre importører i Portugal. De fleste importørene sier at de sliter. De blir presset av super-

markedskjedene som ikke synes de får bra nok profitt på fisken.

Mange av importørene fra 80- og 90-tallet eksisterer ikke lenger. De har lagt ned, gått konkurs eller blitt kjøpt opp. Jeg er redd det blir så få importører igjen at prisen blir satt bare av noen få. Allerede nå er det supermarkedene som styrer prisen, sier han.

Pettersen forteller at de uavhengige importørene forsøker å finne nye kanaler å selge fisk til, men da blir det små kunder de må henvende seg til. Volumet er hos supermarkedene, som hele tiden presser prisene.

– Vi solgte selv til supermarkeder et par år, men kuttet dem ut. Det ble for mye tull. Ordrer ble kansellert. På slutten av året kommer de med debetnotaer. De vil altså ha penger tilbake. Leverandører som nekter får beskjed om at de bør betale hvis de har lyst til fortsatt å få leveranser. Supermaktene har for stor makt, sier han.

Selv om Hermann Export får betaling i euro og dollar, klarer selskapet ikke å få hele valutagevinsten alene. Pettersen forteller at importøren følger med kursen mot kroner og bruker kronefallet til å presse prisen ned.

Pettersen fastslår at det først og fremst er fiskerne

Flere tusen norske fiskere som har som levevei å fiske sild, makrell og andre pelagiske fiskearter. Hver eneste dag leverer de nok fisk til å mette 10 millioner mennesker. Sildelaget selger all fisken og bidrar til at fisket er bærekraftig også for de neste generasjonene.

Til tjeneste sildelaget.no BLIKK FOR MARKEDET: Sjømatrådets mann i Portugal, Christian Nordahl, hjelper fiskeriminister Per Sandberg med å skaffe oversikt over klippfiskvariantene i Continente, ett av Europas største supermarkeder. Foto: Hans Morten Sundnes

HAVØYSUND

10

Nr. 3–2016

– Gi mer til større kystbåter Wiggo Pettersen er ikke tvil om at det finnes marked for å foredle mer fisk i Norge.

TERJE AURDAL

Han er lite glad for at så mye av den fisken Kjell Inge Røkke i sin tid fikk konsesjoner på blir lastet opp på trailere og kjørt ut av landet. Han minner om at de fleste av disse konsesjonene er belagt med leverings- og produksjonsplikt for å sikre liv langs kysten. Røkkes rederi, Havfisk, er nå kjøpt opp av Lerøy.

Pettersen mener leveringsplikten er spill for galleriet. Han viser til Mehamn, hvor faren har et mottak.

Der har to trålkonsesjoner på 5000 tonn leveringsplikt. Ifølge Pettersen blir prisen satt til den prisen trålerne har oppnådd de siste 14

dagene, inklusiv eksportpris. Da blir prisen for høy for mottaket på Mehamn.

– Konsesjonene skulle vært inndratt og gitt til større kystbåter.

Dette har jeg diskutert over mange kaffekopper. Jeg tror ingen regjeringer tør grip tak i det. De er for redd de store herrene i korridorene, sier Pettersen.

Virksomheten i Mehamn overtok Wiggos far, Hermann Pettersen, etter at Aker Seafood Nordkyn la inn årene i 2014. Etter sigende handlet senior mot juniors råd, men nå går all fisken fra Hermann Mehamn AS til Hermann Export og tørkes i Havøysund.

– Siden det er kamp om råstoffet, kunne Hermann Mehamn lett solgt til andre, men familie er familie, sier Wiggo Pettersen.

Hermann i Afrika

Hermann Export tok imot like mye torsk i 2015 som året før, men kjøpte inn lavere kvantum sei på grunn av vanskelig marked i Afrika.

KJEMPER: Selv om Hermann Export går så det suser, må medeier og daglig leder Wiggo Pettersen kjempe en hard kamp i begge ender av verdikjeden. På hjemmebane må han kjempe om råstoffet. I hovedmarkedet for torsk, Portugal, merker både importørene og Pettersen prispressetfra supermarkedene. I perioder selger supermarkedene klippfisk av torsk til under kostpris for å lokke kundene inn. Foto: Privat

som nyter godt av den prisstigningen som har vært på fisk.

– Produsentene holder sin margin noenlunde likt fra år til år. Råfisklaget vil aldri tillate at produsentene får for høy margin. Stiger markedet, øker prisen til fiskeren og omvendt, sier Pettersen.

Positiv trend Men håpløse er markedsutsiktene ikke, slik Pettersen ser det.

– Bacalao vil alltid bli spist i Portugal, sier han.

Han minner om at det har vært lettere å selge saltfisk en stund fordi det ha gått mye ferskfisk til europeisk filetindustri, blant annet i Danmark og Polen. Fordi såpass

mange norske aktører har solgt ferskfisk har prisen på saltfisk blitt holdt oppe. Det har hindret at markedet er blitt overøst av saltfisk.

Til tross for at supermarkedene forsøker å presse prisene nedover, mener Pettersen at de ikke tar noen stor risiko. Han forteller at de inngår kontraktene om torsk til Portugal i begynnelsen av året, noen ganger i desember. Da vet de hvor mye de skal selge og behøver ikke kjøpe inn råstoff som de ikke er sikret avsetning på.

– 90 % går på kontrakt. Bare 10 % er spot. Så da er det om å gjøre å være flink å produsere, sier han.

Kamp er det imidlertid om råstof-

fet. Pettersen mener de kunne solgt mer hvis de hadde fått tilgang til mer råstoff.

– Vi kan skaffe oss mer fisk ved å kjøpe på auksjon, men det blir for dyrt. Norske bedrifter klarer ikke å konkurrere i pris om fisk som kan selges ut av landet.

Pettersen fastslår at det bare er fiskerne som tjener på at fisk kan sendes rett ut av landet uten bearbeiding.

– Men samfunnet taper på det.

Samfunnet hadde fått mer ut av fisken ved å foredle mer av den i Norge, sier han.

TERJE AURDAL

Mesteparten av klippfisken de lager går til Angola og de to Kongo-landene. Angola er hovedmarkedet.

Landet har store valutainntekter fra olje- og gass, men inntektene har falt parallelt med fallet i oljepris. Dermed er også fiskeimportørenes tilgang til dollar blitt lavere.

Det merker Havøysund-selskapet.

Kongo-landene har ikke klart å kompensere for alt kvantumet de mistet i Angola.

Kundene i Kongo-landene er små, mens Hermann Export bare har to kjøpere i Angola, og de er store.

– Vi har klart å kompensere litt ved å vri salget over til Jamaica, men de er mer interessert i storsei og den er vanskelig å få tak i hos oss, sier Pettersen.

Det er stort sett notsei omdannes til klippfisk på selskapets tørkeri i Havøysund. Denne fisken er uaktuelt for et stort marked som Brasil. Den er for liten. Derfor har Pettersen ikke gjort noen fremstøt mot dette markedet.

Også i Angola har Pettersen kontakt med kunder han har kjent siden Vanna-tiden i 1996-97. Også i de afrikanske markedene forsøker han å få kontrakter for hele året i Afrika. Det går ofte, men det er også vanlig at de inngår avtale om et bestemt antall containere og så blir prisen fastsatt noen måneder før levering.

KLIPPFISK

Nr. 3–2016

Klippfiskprodusenter i nord

11

Til tross for at klippfisk er den store produktkategorien for landets fiskeprodusenter målt i mengde rund vekt, er det bare fem klippfisktørkerier i NordNorge, tre i Troms og to i Finnmark.

TERJE AURDAL

De fem klippfiskprodusentene er: Hermann Export Tørkeriet ligger i Havøysund i Måsøy kommune. Se egen sak om Hermann Export i denne utgaven av Næringsrapport.

Produserer om lag 2700 tonn klippfisk av sei i tillegg til om lag 2000 tonn saltfisk i året.

HERMANN EXPORT: Produserer 2700 tonn klippfisk av sei i tillegg til 2000 tonn saltfisk i året. Foto: Terje Jensen FiskeribladetFiskaren

STORBUKT FISKEINDUSTRI: Produserer 1000-2000 tonn i året.

Storbukt Fiskeindustri/Cape Fish.

Produksjonen skjer i Kamøyvær og er utelukkende basert på fersk fisk.

– Smaken, kvaliteten og utseende blir bedre når man bruker fersk, fremfor saltet fisk, sier produksjonssjef Bernt Arild Nicolaisen.

Storbukt Fiskeindustri lager klippfisk av sei og torsk. Seien går til Jamaica, Den Dominikanske Republikk, Angola og Brasil.

Nicolaisen fastslår at Brasil er et nesten umulig marked for tiden.

Torsken går til Portugal.

– Heller ikke dette markedet er lett for tiden, sier Nicolaisen.

I en annen reportasje i denne utgaven av Næringsrapport forteller Wiggo Pettersen i Hermann Export om hvordan supermarkedskjedene i Portugal presser prisene.

Det merker Storbukt Fiskeindustri også, men Nicolaisen sier: – Vi firer ikke på prisen. Vil de ikke betale, da tørker vi ikke noe. Vi tar avgjørelsen om hva fisken skal gå til på kaikanten, når fiskerne kommer.

Fabrikken i Kamøyvær produserer både saltet og fersk fisk. Den årlige klippfiskproduksjonen varierer mellom 1000 og 2000 tonn, avhengig av markedene.

Karsløybruket. Karlsøybruket ligger i Vannvåg i Karlsøy kommune i Troms. Det er eiet av Ålesundbaserte Fjordlaks, som ifølge Sunnmørsposten er en verdens største klippfiskprodusent. Fjordlaks eies av Pedersen-familien og er etablert av Anders og Anita Pedersen. Ørret-delen av Fjordlaks er for øvrig nettopp solgt til japanske interesser i samarbeid Hofseth International AS i Syvde i Møre og Romsdal.

Leder av Karlsøybruket, Vegard Dale, opplyser at de produserte over 23.000 tonn fisk i 2015.

Fisken selges gjennom Fjordlaks’ salgssystem. Bruket er i ferd med å bygge nytt fiskemottak i Vannavalen, vegg i vegg med anlegget som driver klippfiskproduksjon.

Det skal stå ferdig i år. Kystverket har ifølge FiskeribladetFiskaren gjort ferdig en utbygging av havna i Vannvåg for over 104 millioner kroner.

Virksomheten produserer 10.00013.000 tonn klippfisk i året, ho-

KARLSØYBRUKET: Produserer 10.000-13.000 tonn i året.

vedsakelig av torsk og sei , men også lange, hyse og brosme inngår i klippfiskproduksjonen.

Hovedmarkedene er Portugal, afrikanske land, Den Dominikanske Republik, Jamaica og Brasil.

Nergård Senja, Senjahopen. Nergårds anlegg på Senjahopen i Troms produserer rundt 3000 tonn klippfisk i året, ifølge daglig leder Henning Grande. Produksjonen

baserer seg på torsk og sei.

Markedene er Portugal, Spania, Brasil, Den Dominikanske Republikk og Brasil.

Salget foregår via Nergårds salgssystem. Nergård-konsernet har hovedkontor i Tromsø. Selskapet driver i hele verdikjeden: fangstproduksjon-salg.

– Norway Seafoods klippfisktørkeri i Tromvik utenfor Tromsø har

GODT DEKKET MED

NERGÅRD SENJA: Produserer 3000 tonn i året. På bildet ser vi formann Geir Inge Wilsgård hos klippfiskprodusenten Nergård i Senjahopen i Senja i Troms. Foto: Rune Rene Kristiansen

en kapasitet på 1200-1500 tonn i året, men har ikke vært benyttet på mange mange år, sier daglig leder der, Erling Robertsen til Næringsrapport.

Ifølge Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker i Nordea Bank Norge ASA, ble det i 2015 produsert 87652 tonn klippfisk i Norge. Hans anslår at omtrent 70000 tonn av

dette ble produsert i Møre-regionen. Eksportverdien var 3,99 milliarder kroner. Dersom vi legger til grunn at de fire tørkeriene i NordNorge som produserte klippfisk i 2015 til sammen produserte 17500 tonn vil det bety at knappe 20 prosent av klippfisken ble produsert i Nord-Norge og 80 prosent i Møreregionen.

WiikHall modell Vision

WiikHall modell Vision er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre.

Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset.

Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon.

Bulklager for gjødsel i Sirevåg.

www.obwiik.no

KLIPPFISK

12

Nr. 3–2016

En klippe i norsk fiskeri

KLIPPESTERKT: Sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea Bank fastslår at 38 prosent av den norske torske- og seikvoten ble foredlet til klippfisk i 2014.

Foto: Nordea Bank

FORTRINN: Et av fortrinnene til norsk klippfiskindustri er at de kan bruke fersk og fryst råstoff av flere arter i produksjonen. Det gir grunnlag for optimal utnyttelse av produksjonskapasiteten. Kystfiskebåter i Lofoten skaffer for eksempel råstoff basert på klippfisk til en av Norges største eksportører i bransjen, Jangaard Export AS i Ålesund, som har mottakslokasjoner i Andenes, Lødingen, Henningsvær, Stamsund og Røst. I 2014 hadde Jangaard Export AS driftsinntekter på nesten 666 millioner kroner, årsresultatet var 25,2 millioner kroner og egenkapitalen oppført med 226 millioner kroner. Foto: Kjell Ove Storvik

Klippfisk er det største produktet i norsk hvitfiskindustri.

TERJE AURDAL

Sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea Bank har analysert hvilke produkter av de viktigste hvitfiskslagene som har vært foredlet og eksport fra Norge i perioden 1988-2014.

Analysen fastslår at over 70 prosent av sei, lange og brosme målt i mengde rund vekt (hel fisk) går til produksjon av klippfisk. For det største fiskeslaget, torsk, er utnyttelsen langt mer variert. De

siste årene har fryst sløyd og hodekappet torsk vært den største produktkategorien. Endringer i havfiskeflåtens fangstmønster gjorde at klippfisk også var det største og viktigste produktformatet for torsk i fjor.

I 2014 eksporterte norske bedrifter nesten 100.000 tonn klippfisk til en verdi av 3,7 milliarder kroner. 38 prosent av den norske torske- og seikvoten ble foredlet til klippfisk dette året.

De siste årene har mellom en fjerdedel og en tredjedel av torsken blitt foredlet til klippfisk.

Tar vi med andelen som saltes i Norge og senere tørkes i Portugal, blir andelen noe høyere.

Fortrinn Egeness viser til at sesongvariasjoner i fisket gjør det vanskelig for industrien på land å tilpasse seg.

Fordi klippfiskindustrien bruker både ferskt og fryst råstoff av ulike fiskeslag, påvirkes den mindre av sesongvariasjoner i fisket enn an-

JULEMAT: I Brasil selges en stor andel av klippfisken i forbindelse med jule – og påskefeiringen. Valutatrøbbel har begrenset klippfiskeksporten til Brasil i den senere tid. Foto: Bjørn Tore Forberg

nen foredlingsindustri. Den kan produsere klippfisk av fryst fisk i perioder med lite fisk. Dessuten fiskes de to sortene som er viktigst for industrien, sei og torsk, på ulike tider av året. Industrien kan likeledes importere fisk fra utlandet dersom tilbudet av norsk fisk ikke er tilstrekkelig til å tilfredsstille etterspørselen i markedet.

En stor grad av automatisering av produksjonen gjør at lønnskostnader utgjør en begrenset andel av totalkostnadene. Klippfisknæringen er derfor konkurransedyktig i en næring med global konkurranse, fastslår Egeness.

Norsk fordel Nordea-analytikeren peker på at tilgangen til rent og kaldt sjøvann er en stor fordel for norske klippfiskprodusenter. Når man tiner fryst fisk med kaldt sjøvann, får man et høyere utbytte og en bedre kvalitet.

Konkurrenter lenger sør i Europa må bruke kostbar energi på å kjøle ned vannet de bruker i tineprosessen, poengterer han.

Klippfisken eksporteres til flere markeder og til flere kontinenter med ulike preferanser når det gjelder fiskeslag, størrelse og kvalitet. Egeness poengterer at dette gir produsentene fleksibilitet til å utnytte all fisken de kjøper inn.

Klippfisk av torsk oppnår for eksempel høyere pris i Italia enn i Portugal. Analytikeren viser til at matforskningsinstituttet Nofima fastslår at det økonomiske tapet som følge av varierende råstoffkvalitet er mindre for klippfisk enn for andre hvitfiskprodukter. Tapet er beskjedne to prosent. Til sammenlikning taper filetindustrien 13 prosent på lavere kvalitet.

90 prosent av norsk klippfisk eksporteres fra Nord-Vestlandet.

Egeness mener at den klyngefor-

I PORTUGAL: Norsk Sjømatråds tidligere mann i Portugal, Christian Nordahl, skaffer seg oversikt over klippfiskvariantene i ett av de store supermarkedene i Portugal. Nå har Johnny Thomassen, tidligere Lerøy Portugal, tatt over stafettpinnen etter Nordahl. Foto: Paulo Alves

KLIPPFISK

Nr. 3–2016

13

Torskeeksporten

200 000 180 000 160 000 140 000 120 000

Tonn 100 000

80 000 60 000 40 000 0

1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

20 000

Klippfisk

Fryst

Fersk

Saltfisk

Fryst filet

Tørrfisk

Fersk filet

Saltet filet

Tabellen viser norsk eksport av ulike torskeprodukter, målt i mengde rund vekt (dvs. hvor mye fisken som gikk til eksport veide i hel tilstand) i perioden 1988-2014. Figuren viser at klippfisk har vært det største torskeproduktet målt i mengde rund vekt siden 2001, da den passerte fryst filet. Rekordhøye torskekvoter medførte at fryst, sløyd og hodekappet torsk var de største produktkategoriene i 2013 og 2014. Kilde: FinnArne Egeness, Nordea

Eksport av hvitfisk

350 000

300 000

delen det gir kan være en av flere forklaringer på hvorfor klippfisken vinner kampen om det fryste råstoffet.

– Produsentene i dette området har lang erfaring og kan både produksjon og marked, sier han.

lokale markedet. Butikkjedene har økt sine direkteinnkjøp og blitt en sterk maktfaktor. Egeness forteller at kjedene forsøker å hindre eller svekke nære personrelasjoner mellom selgere og kjøpere ved å bytte innkjøpere regelmessig.

Fordelene som forsvinner I år har fiskerne fått nesten samme pris for fersk som for fryst torsk.

I mars måned kommer gjerne fiskerne inn med mye fersk fisk. Da pleier prisen å gå ned siden det er så mye fisk til salgs på en gang, men i år holdt prisen seg. Egeness tror høy ferskfiskpris er kommet for å bli.

Portugal størst Egeness fastslår at Portugal er største marked for norsk klippfisk.

Brasil er nest størst. Viktigheten av Portugal har økt i takt med de økonomiske utfordringene i Brasil.

Det begrunner han med at flyten av torsk gjennom markedene og salgsleddene blir annerledes enn før fordi mye av torsken nå går til europeiske foredlingsbedrifter i stedet for til kinesiske. Siden mer fisk foredles i Europa, og dermed nærmere sluttmarkedene, kan flere bruke ferskfisk i produksjonen, hvilket er umulig for kineserne som holder til så langt unna.

Ferskfisk blir altså mer etterspurt.

Dermed går prisen opp. Frem til nå har nordnorske produsenter hatt en fordel i å ligge nær fiskefeltene og dermed kunne kjøpe ferskfisk billig, mens de som ligger langt unna har måttet kjøpe fryst fisk, som har vært dyrere. Når ferskfisken nå har steget i pris, har de mistet den fordelen. Klippfiskprodusenter som før kunne lage klippfisk av billig ferskfisk fordi de lå så nære fiskefeltene, må nå lage den av dyrere fersk fisk. Dermed har de mistet en kostnadsfordel i forhold til de som ligger langt unna fiskefeltene og har måttet lage klippfisk av fryst fisk.

Mange klippfiskprodusenter er familieselskap der eierfamiliene har klart å utvikle nære relasjoner med mange av sine kunder.

De har utviklet gode språkkunnskaper og tilbringer mye tid i det

Det afrikanske markedet har kommet voldsomt det siste tiåret, særlig for klippfisk av sei. Her er det folkegruppen «bakongo» i Angola og Kongo-landene som er største konsument. I 2014 gikk 42 prosent av den norske eksporten av klippfisk av sei til Afrika, mot 11 prosent i 2004.

Brasil er viktigste marked for brosme, Mexico for lange. Gabon, Angola og Republikken Kongo kjøper også mye klippfisk av brosme.

Utfordringer Etterspørselen endrer seg gradvis i retning av mer foredlede fiskeprodukter generelt og også innenfor klippfisk, der blant annet ferdige forbrukerpakninger etterspørres i større grad. Slike produkter er det mer arbeidskrevende å få frem enn hel flekket klippfisk. Egeness poengterer at denne utviklingen gir norsk industri en utfordring på grunn av det høye lønnsnivået i Norge.

To store markeder som Brasil og Angola er avhengig av olje og andre råvarer. Det kraftige fallet i oljeprisen har redusert etterspørselen herfra. Eksporten av klippfisk til Brasil har falt med 24 prosent hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor. I Angola var fallet 63 prosent. Fallet blir enda større dersom vi sammenligner med 2014.

250 000

200 000

Tonn 150 000

100 000

50 000

0

1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

UNIKE PRODUKTER: Klippfiskindustrien har utviklet ulike produkter for ulike markeder.

Klippfisk

Fryst

Fersk

Saltfisk

Fryst filet

Tørrfisk

Fersk filet

Saltet filet

Tabellen viser norsk eksport av hvitfisk etter produktgruppe i mengde rund vekt (dvs. hvor mye av den fisken som gikk til eksport veide i hel tilstand) i perioden 1988-2014. Vi ser at klippfisk har vært størst i mange år og at fryst ferskfisk er nest størst. Oppmerksomme lesere vil sikkert se at kurven viser 250.000 tonn for klippfisk, mens det i artikkelen står at vi eksporterte 100.000 tonn. Forskjellen i tallene ligger i at de 250.000 tonnene viser vekten av den fisken som gikk med til å produsere klippfisken, med innmat og alt, mens 100.000 tonn er vekten av klippfisken. Kilde: Finn-Arne Egeness, Nordea EN DEL AV

For å gjøre det enkelt har vi regnet ut prisen på tre typiske kvalitetshaller i betong.

800 m2 (20x40m) HALL I BETONG KR. 3.100.000 1100 m2 (28x40m) = 3.930.000,1700 m2 (28x60m) = 5.500.000,Pris eks. mva.

Les mer om de tre priseksemplene på vår nettside, eller kontakt oss og fortell om ditt prosjekt.

– VI BYGGER FOR FREMTIDEN overhallabetongbygg.no post@overhallabetongbygg.no Tlf. 74 28 06 00

KLIPPFISK

14

Nr. 3–2016

Klippfiskmarkedet:

Interessant marked for nordlendinger

– Klippfiskmarkedet kan i dag være et interessant marked for nordlendingene. Hittil har nordlendingene manglet både markedskompetansen og kundenettverket til å ta opp konkurransen med møringene om dette markedet.

ARVE BAKKEN

Skal produsenter i Nord-Norge klare å ta opp konkurransen om dette markedet trengs det kunnskap om kundenes kvalitetskrav og konkurransesituasjonene i det spillet om pris man involveres i, sier professor Torbjørn Trondsen ved Fiskerihøyskolen i Tromsø.

mot markedsmulighetene for spesialiserte produkter og heller tjent sine penger gjennom håndteringen av et høyest mulig fangstkvantum.

Er det for store investeringer som skal til for å bygge et moderne klippfiskanlegg?

– Nei, ikke sett i forhold til andre foredlingskostnader.

Når det gjelder klippfiskmarkedet har Norfragründer Steinar Eliassen følgende kommentar;

– Eksporten av klippfisk torsk er ned med 122 mill kroner (11 %) så langt i år. Kvantumsnedgangen er nesten 20 %. Det er stor overkapasitet i bransjen og sterk konkurranse. Clusteret på Sunnmøre står sterkt, sier Steinar Eliassen.

lønnsomt.

Er klippfiskproduksjonen teknisk mye mer avansert enn tørrfiskproduksjonen?

– Det er ikke spesielt krevende teknologi, men om en investerer må en tro at investeringen vil være

Er det for store investeringer som skal til for å bygge et moderne klippfiskanlegg?

– I forhold til forventet fortjeneste, ja.

Er markedsarbeidet for klippfisk ofte for krevende for nyetablerte bedrifter?

– Man må kjempe seg inn i et marked der man har få fortrinn.

MULIG: Torbjørn Trondsen har stor tro på økt klippfiskproduksjon i Nord-Norge. Foto: Privat

Klippfisk av norsk torsk har fortsatt en sterk markedsposisjon fordi den på grunn av fiskens størrelse i liten grad møter konkurranse fra andre hvitfiskearter i verden som er mye mindre i størrelse. Eksporten av klippfisk har lange tradisjoner og røtter tilbake til 1600 tallet. Handelsmønstrene fra Møre til klippfiskmarkedene var basert på at fisk ble fisket og saltet i Nord-Norge og tørket til klippfisk på Møre med salt som i stor grad ble importert fra de samme land (Spania og Portugal) som importerte klippfisk.

Dette handelsmønsteret har vist seg meget sterkt selv etter opphevelsen av fiskeeksportloven på 1980 tallet som gav klippfiskprodusentene på Møre eksportmonopol.

Nordlendingene har manglet både markedskompetansen og kundenettverkene til å ta opp konkurransen. Med den økende ombordfrysing av torsk har også Møringene skaffet seg kontroll med råstoff som i økende grad er landet direkte på Møre for opptining, salting og tørking uavhengig av de nordnorske saltfiskprodusentene de tidligere var mer avhengige av.

Er klippfiskproduksjonen teknisk mye mer avansert enn tørrfiskproduksjonen?

– Klippfisk er jo tørket saltfisk .

Tidligere ble saltfisken tørket på klippene. Mens tørrfisken i dag fortsatt tørkes på hjell, foregår klippfisktørkingen i dag inne i automatiske tørketuneller. Teknologien er avansert, men tilgjengelig for alle, så det er ikke der konkurranseforskjellen ligger.

Er markedsarbeidet for klippfisk ofte for krevende for nyetablerte bedrifter?

– Nei, det tror jeg ikke. Men det stilles samme krav til klippfiskproduksjon som all annen produksjon, at man må kjenne til kundenes kvalitetskrav og konkurransesituasjonene i det spillet om pris man involveres i. For hvert foredlingssteg produsentene tar, kreves det også kunder lengre inn i markedene. Klippfiskproduksjon er basert på kunder i Spania, Portugal og Brasil, mens produksjon av saltfisk i vesentlig grad krever kun markedskontakter til klippfiskprodusentene, hvor de nu enn måtte finne seg. Nordlendingene har nok historisk vært lite orientert

Stålbygg til alle formål Med avdelingskontor i Oslo•Bergen•Trondheim•Lofoten Kontakt oss på 977 07 300 eller på www.llentab.no

Fremtiden ligger i havet DNB følger utviklingen av norsk fiskerinæring på nært hold. Utfordringene er mange og spennende, og dyktige aktører holder høyt tempo. Har du gode ideer og gode prosjekt er du velkommen til å ta kontakt med Fiskeri- og havbruksseksjonen i Bergen eller ett av våre finanssentre på kysten.

dnb.no

Foto: Per Eide

Du er også velkommen til å kontakte oss på e-post: fisk@dnb.no.

KRONIKK

16

Nr. 3–2016

Fiskerimelding for speed-dating Interessekonfliktene handler grunnleggende om rettigheter.

Utgangspunktet var allmenningen, allemannsretten til havet og fisken.

Da den ble lukket, oppsto grupperettighetene, tildelt ved kongelige privilegier, vedtatt i stortingets lover, instrukser og forordninger, forvaltet av departementer, direktorat, fiskerioppsyn og kystvakt.

Og alt administrert i et finmasket nett av fartøystørrelser i fot og hjemmelslengde, lastekapasitet i tonn og sinnrikt innrammet i kvotegrunnlag, fiskeslag, redskapstype og regioner. Og det hele formidlet i et tosidig stammespråk av byråkratisk kaudervelsk (gresk, kråkemål, labbelensk, malebarisk, mesopotamisk, volapyk) og hestpeis-ispedd fritale. Man kan få snurrevad av mindre. Det eneste som mangler er kjønn som parameter. Trengs ikke heller, i fiske er alle mannfolk, og ennå har ingen rødstrømpe mukka på marin underdanighet.

ARNT RYVOLD

«Intet er så rommelig som havet», skrev Alexander Kielland. Sant nok, for skipsfart og skipper Worse er havet rommelig, (masse areal) men ikke for fiskere. Bare tenk på folkesangen du har sunget, om han som rodde seg ut på seiegrunnen, og fant at den var opptatt. «Der låg han Ola frå Kåremunnen og lagde båten for ile (tau, trekke redskapen med). Då dreiv eg til han med fiskjestongi, så’n fall i uvite (uvett, tapt vettet, besvimte) bak i rongi (bakrommet i båten). Eg vart so gla’ eg tok til å kva’ (synge), – eg rådde grunnen åleine».

Tendensen er frislipp og avregulering, takket være fisk som advokatmat.

Så nei, noe «suddeli dei, san» har norsk fiskerinæring såvisst ikke vært. Ønsket om å rå grunnen alene er like gammelt som konfliktfylt. For fisken, som for fiskerne og fiskerifinansen, har nemlig rommelige havet alltid vært et knapt gode, midt i allemannsretten. Til den største fornøyelse og forbannelse. Det er naturens skyld, den har innsnevra havet til småfalne fiskefelt som Fladen grunn, Thor Iversen-banken, Vestfjorden, Tanasnaget, Svalbardsonen og Smutthullet. Sånt gir liv til ei trivelig konfliktfylt næring full av ulvehyl, og hvor politikernes fremste oppgave er å lytte til de ulver som er ute. Det har gjort fiskerinæringa til Norges mest politiserte næringsvei.

Tilbakeblikk For en som har hatt den lykke å følge fiskerikonfliktene på løpende langs, er det naturlig «å ræke faran» i tilbakeblikk på fiske, fangst og foredling, dette seigliva null-sum-spill av fortjeneste, fallitt og folkemakt gjennom sekler og tiår. Da svarer Historien med ekko av Storhundra fiskejuks og storhendinger som Trollfjordslaget og Mehamnopp-

Nå er det mer og mer penger og ikke allmueflertall som styrer. Da blir det viktigere med rammebetingelser slik at alle som vil og kan ha ett yrke eller en bedrift basert på fiskerinæringen, faktisk kan ha den muligheten. Da bevarer vi en levende kyst…

røret. De favner det meste av kystfolkets leve- og arbeisvilkår, fiskeforedlingens tjenestemarginer og en politisk slørdans mellom makt, avmakt og finans. For bakom synger utbytte og utbytting som sentrale, tause tema. Helt til Røkkes abdisering i mangel på frihet til å avgjøre alt. Til sin fordel.

Kystfolket var et fattig, men stolt og manngment folkeferd. Fisken berga dem fra hungersnød, og stadig kom den i så store mengder at den gjorde seg selv verdi-

løs. Men for et mangesysleri med sjølbergingsbruk var det levemåte i det, også når penger trengtes. Det begynte med tørrfisken, den lette lagrings-kosten som kunne mette munner i vide verden. Så viktig var den i handel og vandel alt tidlig på 1100-tallet at kongemakta måtte hjelpe til. Kong Øystein reiste rorbuer i Vågan, mot frost og kulde og til tak over hordene fra åpne båter. I Lofotfisket grep myndigheten tidlig inn og delte havet i felter mellom fiskere, garnhav og linehav. Lett å tenke seg. Når liner

settes hvor garn er satt og infiltrerer seg med hverandre, ja da! Der to nabobåter plukker fiskekrok fra garnlenke med kniv, blir det fort håndgemeng og knekte åreblad.

Men Norge har gitt hver av oss rett til fisken som en grunnlovsfestet fellesskapets eiendom.

Og marginene var marginale, avstanden mellom liv og død på havet var så kort at man fort endte opp med huva i handa. Utrustning på krita er nådeløs når utytte skal skaffes og fortjenste fordeles, mens gjelda ikke kan betjenes. Også nessekongen kom tidvis i beit.

Interessekonflikt og rettighetskamp Og her er vi ved en kjerne i det hele, egeninteressene som alltid trigger interesse-motsetninger. Mellom fisker og kjøper, kyst og hav, seil og damp, åpne båter mot storskøyter, småbåter mot stortrålere, landnot mot havsnurpere, håndsnøre mot snurrevad, nord mot sør og vice versa. Tilmed fiskere mot forskere, i kappleiken om å telle fisk i havet.

Og sommerstid smeller det ofte med kjeftamang mot seismikkskyting gjennom fiskefelt. Og alle disse motsetningspar har hvert sitt narrativ om hvorfor akkurat vårt standpunkt er det riktige og viktige. Konflikt i n’te potens.

Og alt dette spetakkel skapte politikk, etter hvert håndtert som en balansestav på slakk line. Takket være allmuens innflytelse.

Det er mye makt i mange stemmer.

Og tvers gjennom alt, gjennom sekler og år, går en hovedlinje; flertallet mot fåtallet, folk mot røvere, fiskerbrør mot storaktører, i rederi og finans. Det starta med Trollfjord-slaget, der dampskip blokkerte Trollfjorden på tvers for å utestenge småbåtflåten fra fiskefloa som fylte fjorden. Som alltid en motsetning, allmenningens åpenhet mot kapitalens hang til lukka dominans. Ingen liker å bli fratatt rettigheter til felles goder, da ropes ulv. Svend Foyn fikk erfare det i Mehamnopprøret 1903, hvor fiskerne frykta at hvalharpunens massefangst ville frata dem hvalen som veiviser til sildestim og fiskeflo. Der endte fabrikk-pipa på bakken ved hvalkokeriet, revet ned med reip og handemakt. Samme oppstand mot effektive snurpenota etter torsk på Lofothavet, samt snurrevad i fjordene. Bestandig dette: frykten for at livbergings levebrød skulle bli borte som følge av fangstintensive redskaper. Og at noen få skulle få ture fram på bekostning av de mange. Munnhellet «Røkke mot røkla» dekker det meste.

Politisk Og alt dette spetakkel skapte politikk, etterhvert håndtert som en balansestav på slakk line. Takket være allmuens innflytelse. Det er mye makt i mange stemmer. Og fiskerfolket ble lenge hørt. I rekken av fiskerikriser fra femtitallet og oppover kom subsidiene tett fra regjering og storting. På trettitallet fikk fiskerne innført Råfiskloven, til vern mot fiskekjøpermakta på kaikanten, der fiskeprisen ble diktert av kjøperne ved fangstlevering.

KRONIKK

Nr. 3–2016

Råfiskloven ble en konfliktdemper, men gikk fort over til konstant stillingskrig, for og mot.

Fiskerne kaller den sin grunnlov, når de pukker på sin rett. Men Norge har gitt hver av oss rett til fisken, som en grunnlovsfestet fellesskapets eiendom. Underlig da at politikere så lett havner i den grøfta som store rederne har gravd for grunnloven, ved å kreve rett til å eie sine kvoter evig. Der den som har kvoter krever rett til å eie dem evig.

Rett før totusenskiftet med fiskeindustrien nede for telling, fikk nordlendingene det råd å la Røkke tilføre sin kompetanse, noe han fikk av fiskerfolkets dominerende parti, det sosialdemokratiske. Med ramaskrik til følge, rabalder og støy alle vegne. Ikke engang Røkke fikk det som han ville og forlot en junidag, utsolgt og utmattet.

17

langt under 10 % av befolkninga.

Det får politiske følger. Nå er det mer og mer penger og ikke allmueflertall som styrer. Tendensen er frislipp og avregulering, takket

Det var da, men hva med nå?

Fra kystfolkets politiske gullalder, da fiskeri var et nasjonalt overrislingsanlegg som bar 70-90 % av kystfamiliene, utgjør fiskerne nå

Og det hele formidlet i et tosidig stammespråk av byråkratisk kaudervelsk og hestpeis-ispedd fritale, man kan få snurrevad av mindre.

være fisk som advokatmat. Og med Per Sandberg på plass presses fiskeripolitikken mer og mer mot liberal/konservativ side. Med globaløkonomiske argumenter får økonomer enda mer av den makt de alltid har hatt. Vi så det sist i Fiskeindustriutvalgets professorale rapport, som ikke uventa fikk føle filetkniven på Stortinget. Men omkampenes tid er ikke forbi, bare vent.

interesserte. Fiskernes stammespråk, hvor redskap heter bruk, mens nota blir kasta, gjorde visst journalistene mentalt sjøsyke. Og med forfinet fottøy attåt blir støvveldans på båregangen en fremmed øvelse.

Synd, for man blir frisk av å formidle fisk.

Ser man på medias rolle i dette, har de grundig abdisert og gjort fiskerinæringa til et felt for spesielt

KLASSE FOR FISKEFARTØY FRA KONSEPT TIL OPERASJON DNV GL tjenester til fiskeflåten DNV GL klasse er et anerkjent kvalitetsstempel.

DNV GL har lang erfaring med klassifikasjon av ny og effektiv teknologi. Som DNV GL-kunde inngår du i et nettverk der service og tilgjengelighet står i fokus.

Besøk oss på Stand D-374 på Nor–Fishing

SAFER, SMARTER, GREENER

I fiskerinæringen er uforutsigbarhet og høy risiko en del av hverdagen.

Som medspiller kan DNV GL bidra til å dekke ditt behov for bedre sikkerhet. DNV GLs engasjement går lenger enn fartøysikkerhet. Vi finnes langs hele norskekysten og i fiskerinasjoner som Island, Færøyene, Grønland og Danmark.

Klasse • Konsept • Nybygg • Operativ drift Sikkerhetsstyringssystem • Konsulenttjenester

dnvgl.com

SNØKRABBE

18

Nytt eventyr eller eventyret som forsvant?

Nr. 3–2016

Snøkrabben er den nye hete arten blant norske fiskere i Barentshavet. Den kan bli en kjemperessurs til en årlig verdi av flere milliarder kroner, men en stor fare truer.

TERJE AURDAL

NYKOMMEREN: Fiskerne har for alvor fått øynene opp for snøkrabben. De fleste produserer den om bord og selger frosne klør/kluster.

Regler er under veis Per i dag er fisket av snøkrabbe ikke kvantumsregulert, men myndighetene er godt i gang med å lage en forvaltningsplan.

TERJE AURDAL

Det ligger en viss, men svak, regulering, i at bare fartøy som er registrert for fiske på andre områder kan fange snøkrabber. Båter uten noen fangsttillatelser kan derfor heller ikke ta opp snøkrabbe. De må ha et annet fiskeriutgangspunkt.

Rådgiver Guro Gjeldsvik i Fiskeridirektoratet regner med at de vil ha forslag til en forvaltningsplan for snøkrabbe klar i løpet av sommeren. Direktoratet vil da sende forslaget til Fiskeridepartementet, som igjen vil sende den til høring

før de politiske beslutningene blir tatt.

Gjeldsvik kan ikke si noe sikkert om endelig plan vil være ferdig før eller etter nyttår, men hun understreker at det er et trykk på å få den ferdig.

rekke vil ta hensyn til det rent ressursmessige i sitt forslag, men må også skjelne til det politiske, selv om det vil være departementet som håndterer det utenrikspolitiske.

selv føde for flere fiskeslag, ifølge Havforskningsinstituttet.

Forskeren Sergej Balanjov ved det russiske havforskningsinstituttet Pinri i Murmansk beregnet i 2013 at det er ti ganger mer biomasse snøkrabbe en kongekrabbe i Barentshavet. Beregningene hans viser at biomassen av snøkrabbe utgjør halvparten av mengden reker og en tredjedel av biomassen for torsk. Næringsrapport har hentet disse opplysningene fra det norske havforskningsinstituttet.

Snøkrabben Ble første gang registrert i Barentshavet av russiske forskere i 1996.

Man vet ikke hvorfor den kommer til norske farvann. Før trodde forskerne den kom av seg selv, nå har de ifølge Jan H. Sundet ved Havforskningsinstituttet begynt å lure på om den kan ha kommet med ballastvann fra russiske fartøy.

Snøkrabben lever på dypt og kaldt vann, helst under tre plussBestanden strekker seg fra Kola- grader. Derfor vil den antakelig fjorden og nordover, og er altså på ikke trekke i store mengder inn vei vestover mot Svalbard. over kystområdene i Finnmark.

Dietten består av bunnlevende Fangstsonen blir i Smutthullet og organismer som krepsdyr, mus- rundt Svalbard.

Hun sier at direktoratet i første linger og slangestjerner. Den er Store usikkerheter Det er mange vanskeligheter som må overkommes før forvaltningsplanen er på plass. Gjeldsvik peker på at det har vært lite forskning på sjøkrabben. Derfor er det stor usikkerhet hvordan bestanden vil utvikle seg og følgende av utbredelsen.

Hun minner om at dette også er et vanskelig utenrikspolitisk område med Svalbard-sone, smutthull og russergrense.

– Det er en veldig kompleks situasjon, sier Gjeldsvik.

Forsker Jan H. Sundet ved Havforskningsinstituttet, avdeling Tromsø, forteller at modellberegninger instituttet har foretatt anslår at årlig høsting av snøkrabbe i hele Barentshavet kan komme opp i 70.000-150.000 tonn. Han anslår at omtrent halvparten av dette vil kunne være tilgjengelig for norske fiskere. I så tilfelle vil snøkrabbefangsten være større enn alt annet fiske enn torskefisket.

Prisene for ferdig produkt ligger rundt 90 kroner kiloen, ifølge markedssjef Tor-Edgar Ripman i Norges Råfisklag. Det er kraftig opp fra fjoråret og skyldes ifølge Ripman blant annet at kvotene i Alaska er sterkt redusert.

Det er omtrent 60 prosent av krabben som utnyttes til salgbart produkt. Salgsverdien av snøkrabben kan komme opp i mellom 3,8 og 8,1 milliarder kroner med en salgspris på 90 kroner. Cirka halvparten av dette, altså mellom 4,0 og 6,75 milliarder, er norsk landinger.

Faren som skremmer forskeren Sundet i Havforskningsinstituttet sier at mengdeberegningene er basert på utbredelse og produksjon per flateenhet fra canadisk østkyst og at bestanden sprer seg over store deler av fiskerivernsonen rundt Svalbard. Han understreker at beregningene er usikre. Grunnfor-

TosLab AS selger mikrobiologiske og kjemiske analyser av drikkevann, avløpsvann, næringsmidler, hygiene og miljø. Vi har et bredt spekter av akkrediterte analyser.

TosLab AS bidrar med kompetansestøtte til å utarbeide internkontrollsystem, bestemme kritiske kontrollpunkt, kjemisk og mikrobiologisk rådgivning og kvalitetssikring etter regelverk og interne spesifikasjoner.

TosLab AS tilbyr tjenester med høyest mulig kvalitet og er akkreditert av Norsk akkreditering i henhold til ISO 17025.

www.toslab.no To s L a b A S , S j ø l u n d v e i e n 3 , P o s t b o k s 2 0 6 4 , 9 2 6 6 Tro m s ø • T l f :

NORSK AKKREDITERING TEST 160

77 62 43 60 • Fax: 77 62 43 61 • Epost: post@toslab.no

refuse.no

TosLab – din leverandør av laboratorietjenester

SNØKRABBE

Nr. 3–2016

19

inntil nylig trodde.

I så tilfelle blir det som de siste to-tre årene har sett ut som et kommende eventyr i stedet eventyret som forsvant.

– Oppvarmingen skremmer meg med tanke på snøkrabbe og at det kan bli et helt nytt økosystem med mindre og mindre arktiske arter, sier han.

BETENKT: Forskeren Jan H. Sundet ved Havforskningsinstituttet har tidligere spådd eventyrlige tall for sjøkrabbefisket, men er blitt alvorlig betenkt på grunn av havoppvarmingen.

hold – som sedimenter og dybde – og temperatur er viktige faktorer i modellen.

Sundet offentliggjorde i fjor et anslag som sa at Norge kunne høste rundt 100.000 tonn om ti år. Siden den gang er han blitt mer betenkt, sier han.

– Oppvarmingen av Arktis er blitt heftig. Hvis oppvarmingen fortsetter å gå så fort som det ser ut til, vil snøkrabben få problemer med å reprodusere seg, sier han.

Han spør seg nå om krabben vil spre seg så langt vest som forskerne

Bedre enn 2015 Det er bare store hankrabber som blir fanget til kommersielt formål.

Sundet forteller at fiskerne selv har innført et minstemål på ti millimeter ryggskjoldbredde, rett og slett ut fra hva som er salgbart. Krabber på denne størrelsen veier 500-700 gram.

Fangsten av sjøkrabbe startet i 2013. 2015 ble et stort år. Ripman i Råfisklaget tror 2016 blir enda bedre, men ser likevel ikke ut til å øke så mye som forventet. Sundet frykter at det kan bli overfisket i de områdene fiskerne opererer.

Mulig overfiske og overoppheting til tross, Sundet tror at fangst av snøkrabbe er kommet for å bli.

Ripman poengterer at snøkrabben kan være med å jevne ut produksjonssesongen. Hovedsesongen ser ut til å være etter at sesongen for de viktigste fiskesortene er over.

OPPGANG: Markedssjef Tor-Edgar Ripman i Norges Råfisklag tror snøkrabbefisket kommer til å bli mye større i årene fremover.

Markedene USA og Japan er de klart største markedene. Sør-Korea kommer på tredje plass, men kjøper langt mindre.

Salg av levende krabbe er foreløpig

Politisk ømtålig …and continues to spread

Resource?

liten. Ifølge en oversikt fra Råfisklaget forsøker fire selskap seg på salg av levende snøkrabbe. De fire er Arctic Catch i Vardø, Norway Seafoods i Kjøllefjord, Storbukt Fiskeindustri i Honningsvåg og Seagourmet Norway i Båtsfjord.

Ripman viser til at kiloprisen for levende snøkrabbe til fisker ligger på rundt 40 kroner i det globale markedet. Han antar at norske fiskere vil få omtrent det samme.

Her blir snøkrabben tatt TONN RUND VEKT 2016 Norge Smutthullet Fiskerivernsonen ved Svalbard Totalt

2015

339 523 166 600 222 159 6 772 994 2 409 208 2 453 970 2 970 890 9 393 564 Kilde: Norges Råfisklag

Som det fremgår i tabellen ser vi at mesteparten av fangsten av snøkrabbe gjøres i Smutthullet.

Fangst av snøkrabbe 2014

2021?

PR. MIDTEN AV JUNI

TONN

2015

MILL KR

TONN

MILL KR

HITTIL I 2016 TONN

MILL KR

Norsk ombordprod. klør 1 508 50 3 454 121 2 976 103 Norsk levende 359 6 153 3 289 37 Utenl. Ombordprod. klør 2 187 53 4 353 96 1 208 8 Utenlandsk levende 183 3 1 565 32 954 19 Total verdi og rund vekt 4 237 112 9 525 252 5 427 167 Dette er pris for rundt vekt (hele krabben), og er ikke sammenlignbart med prisen for ferdig produkt. Kilde: Norges Råfisklag

First recording in 1996

Japan er største marked 8% 30%

31%

USA

USA

Japan Japan

33%

EU

EU

Andre

Bestandskartet viser utbredelsen av snøkrabbe i 2015 (grønt felt) og antatt utbredelse i 2021 (gråblått felt).

Den vertikale streken viser grensen mellom norsk og russisk sone.

Det innrammede området midt på kartet er Smutthullet, som er et internasjonalt farvann hvor både russiske og norske myndigheter har forsøkt å hindre overfiske av torsk.

Krabben er på full fart inn i fiskerivernsonen rundt Svalbard hvor enkelte land setter spørsmålstegn ved Norges rettigheter. Det er imidlertid ikke denne sonen som vil gjelde for reguleringen av snøkrabbe.

Guro Gjeldsvik i Fiskeridirektoratet fastslår at russiske og norske myndigheter er enige om at snøkrabben er en sokkelart. Det betyr at den reguleres på en annen måte enn fisk. Det er lovgivningen for sokkelen, og ikke for havet,

som gjelder. Norsk sokkel strekker seg utover fiskerivernsonen rundt Svalbard.

Gjeldsvik forteller at mesteparten av Smutthullet er på norsk og russisk sokkel – mest på russisk. Så for snøkrabbens vedkommende er Smutthullet ikke åpent hav.

Norske og russiske myndigheter er enige om at de kan fiske på hverandres sokkel i Smutthullet.

Hvert fartøy må ha tillatelse for å kunne fiske snøkrabbe der.

Andre

Diagramet viser de største markedene for norsk snøkrabbe, utregnet på grunnlag av tall fra Norges Råfisklag. Kilde: Havforskningsinstituttet

Det klart dominerende produktet er ombordfryste klør/kluster.

Kluster er seksjonen med legg og klær og som det er to av på hver krabbe. Råfisklagets årsberetning for 2015 viser at dette produktet utgjør 80 prosent av landet kvantum.

Japan er det største markedet,

med USA og EU hakk i hel. Nederland og Danmark er de største kjøperne i EU. I perioden januar-mai ble det eksport snøkrabbe for cirka 55 millioner kroner, men hovedsesongen begynte først i juni.

SNØKRABBE

20

Nr. 3–2016

Ventemottak for «nye landsmenn»

INNVANDRER: Snøkrabben er skjørere og mer agressiv enn kongekrabben, forklarer Siikavuoupio.

Sten Siikavoupio vil knekke kodene for å levendelagre snøkrabbe.

Forskeren tar kjapt på seg kjeledressen og forter seg bortover kontorgangene på Havbruksstasjonen i Tromsø, med blikket festet i

bakken. I enden av gangen blir han likevel flankert av administrasjonen, og må stå til rette for utestående papirarbeid. Etter å ha forsi-

kret om at han skal «ta det seinere», går turen videre ned trappene og inn i rommet med testkarene der snøkrabben ligger. Siikavoupio

Snakk finansiering med oss som kjenner næringen!

Store investeringer og finansiering er for viktig til å overlate til hvem som helst.

I Nordea møter du de fremste fagmiljøene havbruksnæring. Vi er erfarne, langsiktige og en del av din trygghet for å lykkes.

– Vi har mulighetene, kompetansen og løfteevnen!

bøyer seg ned og henter opp en.

– Slik ser de ut, våre nye landsmenn, sier han.

Krabben dukket opp i russiske farvann i Barentshavet for noen år siden, og har siden spredt seg inn i Svalbard-sonen og i norske farvann.

Siikavoupio jobber ved avdelingen for fangstbasert akvakultur ved Nofima, og tester i disse dager ut hvordan man kan levendelagre snøkrabben. Målet er at næringa skal få bedre betalt når de kan eksportere krabben levende og uavhengig av fiskesesong. I dag leveres mesteparten av krabben som fryst cluster. I 1995 ble også mesteparten av konge krabben eksportert fryst.

Men da forskerne utviklet metoder for å lagre krabben levende, snudde det, og i fjor ble over halvparten av kongekrabben eksportert levende.

Siikavoupio ser for seg at de skal kopiere suksesshistorien til konge-

Ventemottak Nofima står bak prosjektet og samarbeider med krabbemottaket Cape Fish i Honningsvåg.

Forsøkene skjer på Havbruksstasjonen i Tromsø.

Tlf.: 06002 nordea.no

Gjør det mulig

Forskerne prøver å kopiere tidligere forsøk som er gjort med kongekrabbe.

SNØKRABBE

Nr. 3–2016

21

krabben med snøkrabben.

– Vi tenker å bruke samme modell som på kongekrabbe. Vi knakk kodene med kongekrabbe, så jeg er ikke bekymret for at vi ikke skal knekke kodene med snøkrabbe også. Vi må bare tenke litt annerledes.

Bjørn Ronald Olsen, direktør ved krabbemottaket Cape Fish i Honningsvåg, er Sikavoupios samarbeidspartner i næringa. Han har stor tro på prosjektet.

– Potensialet for snøkrabben er så mye større enn for kongekrabben, det landes allerede mye mer av den, så vi må allerede nå forberede oss på situasjonen som kommer om noen år. I Asia er allerede salg av levende krabbe stort, og det er voksende også i Europa. Vi har stor tro på at dette blir framtiden, sier Olsen.

I et rom i kjelleren på havbruksstasjonen har de prøvd å gjenskape snøkrabbens leveforhold i Barentshavet. I mørket står ni kar med forskjellig vanntemperatur, de første med tre grader og de siste med ni grader. I alle karene ble det plassert elleve krabber. I karene med tre grader har nesten alle overlevd, mens i vannet med ni grader er det kun tre krabber igjen. Konklusjonen er dermed at krabben må lagres i kaldt vann.

Men i det kalde vannet døde også noen av krabbene. Andre hadde avkappede klør etter kamp seg imellom, siden snøkrabben både er mer aggressiv og skjørere enn kongekrabben. Det betyr at snøkrabben er mye vanskeligere å levendelagre enn kongekrabben.

Beregningene viser at den trenger seks ganger mer plass, og at den kun kan lagres levende langs finnmarkskysten i vinterhalvåret, uten kunstig nedkjølt vann.

Flesteparten av de norske snøkrabbebåtene driver også ombordproduksjon av fryst krabbe, og det er høyst usikkert om det vil lønne seg for dem å levere krabben levende. Forrige måned kunngjorde amerikanske fiskerimyndigheter at snøkrabbekvoten utenfor Alaska reduseres med 40 prosent fra neste år, og med mindre tilbud på verdensmarkedet, går trolig prisen ytterligere opp for norske fiskere, noe som igjen kan føre til at de ikke trenger å bruke ekstra ressurser for å holde krabben i live.

Siikavoupio tror heller ikke at mesteparten av snøkrabben kommer til å levendelagres, men tror Svalbard kan løse problemene knyttet

LAGRER: Forsker Sten Siikavoupio prøver å finne rett temperatur og de mest egnede forholdene for å levendelagre snøkrabben, slik at fiskerne og industrien kan tjene mer penger. Foto: Arne Fenstad

til temperatur. Der kan den trolig lagres hele året i tillegg til at veien fra fiskefeltet til mottaket blir kortere.

– Vi ser på mulighetene for å lagre på Svalbard. Vi tror krabben kan bli en god erstatter for kullnæringa.

Samtidig er det noen utfordringer knyttet til politikk og tilgang på energi.

For at krabbene ikke skal drepe hverandre, ser han for seg at man kan klemme sammen klørne med strikk eller lagre krabben i separate kammer.

– Jeg tror vi kommer til å se et litt annet bilde enn med kongekrabben. Men klarer vi å levendelagre 20 prosent av snøkrabben om noen år, er det enormt og uten sidestykke historisk.

På vei tilbake går vi forbi det neste forskningsprosjektet som handler om å utvikle kunstig agn til krabbeteinene. Om lag 20 prosent av aktiviteten på forskningsstasjonen er satt av til snøkrabbeforskning.

– Dette er et satsingsområde for oss. Vi vil være først ute med denne forskningen, og derfor kjører vi på. Næringa etterspør også denne forskningen, sier han.

KOPI: Sten Siikavuopio, Atle Mortensen, Kåre Aas da de forsket på levendelagring av kongekrabbe i 1999.

Nå kopierer de metoden med snøkrabbe. Foto: Bjørn Tore Forberg.

(Artikkel tidligere trykket i Fiskeribladet)

ENGASJERT: Sten Siikavuopio (t.h.) diskuterer engasjert med en kollega Hugo Tøllefsen. Foto: Arne Fenstad.

TELEFON 41 61 45 55 FAKS 77 63 17 11

E-POST post@karlsfiskogskalldyr.no NETT www.karlsfiskogskalldyr.no

MYRE

22

Nr. 3–2016

Der fart og mengde er viktigst

FISKEHJELLER TIL BESVÆR: Disse fiskehjellene har vært stridens eple i flere år. Beboere i nærområdet har kjempet mot at det skal tørkes fisk i bygda Klo i Øksnes i Vesterålen. Ted Endresen har brukt en halv millioner kroner på advokater og konsulenter for å få lov å henge fisk i bygda. Nå har han gitt opp og henger fisken på hjell på Gimsøya i Lofoten. Foto: Svein Arne Nilsen

med en gang, sier Endresen.

KAMP: – Det kommer til å bli kamp om råstoffet, sier Ted Endresen i Myre Fiskemottak . Han forteller at de nå jobber med å etablere eierskap i flere autolinere, som skal bidra til øket råstofftilgang slik at de kan holde produksjonen i gang hele året. Foto: Leiv Berg

På Sommarøy ute i havgapet i Vesterålen ligger lave hvite bygninger mot svarte fjell like bratte som inntektskurven for torsk.

Her går det varmt for seg om vinteren da fjellene er like hvite som bygningene og fiskebåt etter fiskebåt stimer inn fra storhavet.

TERJE AURDAL

Ikke mindre enn 350 mennesker strømmer til for å ta imot fisk til verdens største skreiprodusent, Myre Fiskemottak. De fleste kom-

mer fra hybler og annen midlertidig husvære. Flittige hender står ved sløyelinjene. Innmat og gjeller fjernes, fiskene hodekappes, vaskes, veies, sorteres, pakkes i esker med is og trilles inn i trailere. En uke i februar tok det bare to og en halv time fra fisken forlot fiskebåten til den var på plass i traileren som ferdig produkt. Det normale er fire til fem timer.

Nye krav fra fiskeridirektoratet 1. januar krever at hver enkelt fangst skal holdes adskilt gjennom hele produksjonsanlegget. En rekke loggførte data skal følge med fis-

NY STRATEGI: Øksnes Kystfiske AS anskaffet den 11 meter lange kystfiskebåten «Sommarøy», men ombestemte seg. De solgte den igjen og satser nå på å kjøpe seg inn i flere autolinere. Øksnes Kystfiske AS eies av Ted Endresen Holding AS og Tom Grande Holding AS, de samme hovedeierene av Myre Fiskemottak AS

KLUSTER: Rundt Myrevågen på Langøya i Vesterålen ligger et næringslivskluster for fiskeindustrien. Her ligger fiskeribedriftene side ved side. Myre Fiskemottak er den største aktøren her. Foto: Svein Arne Nilsen

ken. Det kan være over 100 leverandører på en dag og tusenvis av kar som må merkes.

– Fortvilende, sa daglig leder og medeier Ted Robin Endresen til FiskarbladetFiskaren da fiskeridirektoratet truet med nedstengelse hvis ikke all merking var i orden.

Han kritiserte de nye kontrollreglene for å være utformet slik at de ble en unødvendig brems i produksjonen.

– Dette har vi fått delvis under kontroll. Det er helt umulig og følge regelverket til punkt og prikke sier Endresen.

For tiden er de 350 redusert til 25 fast ansatte på anlegget. Sesongen er for lengst over selv om Myre holder oppe året rundt og tar seg av det lille som kommer inn av fisk.

Fart og mengde To regnestykker må gå opp for at Myre Fiskemottak skal gå godt.

Det ene regnestykket er fart og mengde. Det må være høy omsetningshastighet på varene.

– Vi trenger knapt holde oss med lager. Saltfisken saltes, produseres og selges fortløpende. Bare tørrfisken er lagervare inntil den blir solgt på høsten. Annen fisk går ut

I de hektiske dagene kan det komme fiske for 5-6 millioner daglig, opptil 400 tonn hver dag. Hovedsakelig skrei.

Endresen poengterer at det er fersk fisk de produserer. Kvaliteten synker hvis båtene blir liggende for lenge og vente eller hvis produksjonen går for tregt. Trailerne har strenge tidsskjemaer og kan måtte dra halvfulle hvis det ikke går fort nok. De skal rekke grenseovergangen ved Bjørnefjell før den stenger for kvelden, fergeavgang i Gøteborg eller togavgang i Narvik.

Det er en voldsom logistikk. Den må stemme hvis det andre viktige regnestykket skal gå opp. Det regnestykket består av pris inn og prosesskostnader på den ene siden og pris ut (salgsinntekter) på den andre. Eller som Endresen sier det: – Nøkkelfaktoren for å lykkes for vår del er marginen. Vi har høy omsetning og kan derfor gjøre det bra med lave marginer, men vi er nødt til å få mer for fisken enn vi gir for den.

Myre Fiskemottak lever av høyt kvantum og lave, men tross alt positive marginer. Akkurat det samme som REMA-Reitan hevder at han lever av.

Endresen sier at de ikke klarer å ha positiv margin på alle landinger de mottar, selv om totalmarginen er positiv. I 2015 hadde selskapet

et driftsresultat på 22,5 millioner kroner av en omsetning på 377 millioner. Det betyr at de tjente 6 kroner hvor hver hundrelapp de hadde i omsetning. En margin REMA-eieren bare kan drømme om.

Tempokollisjon Myre Fiskemottak ligger på den ene siden av Myrevågen, som er en liten bukt inn fra storhavet. På den andre siden ligger husklyngene som danner kommunesenteret Myre i Øksnes kommune. 2850 innbyggere er det i Myre, 4400 innbyggere i kommunen totalt. I 5 år nå har Endresen stanget hodet mot det han oppfatter som en vegg av treghet inne på Myre, nemlig rådhuset til Øksnes kommune.

Selskapet hadde bestemt seg for å utvide tørrfiskproduksjonen.

De ventet lenge på at kommunen skulle avgjøre en fem år gammel tvistesak med naboer på et omstridt område hvor kommunen i sin tid ga tillatelse til oppføring av fiskehjeller. Saken er fortsatt uløst. I vinter besluttet Endresen at de ikke kunne vente på kommunen lenger. De leide seg inn i anlegget etter Gimsøy Pelagisk på Gimsøy i Vågan kommune i Lofoten. Endresen forteller at Myre

Kompleks logistikk Driften i Myre Fiskemottak krever en ganske kompleks logistikk. Ikke bare timing av transport til og fra anlegget, men også inne i produksjonslokalet. Ofte kommer det inn flere fiskearter i samme fangst og råstoffet skal utnyttes til ulike produkter.

STORE RESSURSER: Høyt tempo og stor aktivitet på sløyelinja hos Myre Fiskemottak sist vinter. I løpet av ett døgn tok selskapet imot 450 tonn skrei, da skal det stort mannskap til for å få tatt hånd om fisken som kommer i land. Det kan være opptil 40 personer langs sløyelinjen i den mest hektiske perioden. Foto: Svein Arne Nilsen

Mesteparten havner som ferskfisk mellom isbiter i isoporesker.

«Fersk» betyr at fisken ikke har vært frosset før den havnet på fiskemottaket. Noe skjæres til loins («indrefilet»), annet skal tørkes, torsketunger skjæres av, vaskes og pakkes. Lever og rogn går delvis til ferdig produkt og delvis til andre bedrifter der det blir til tran eller kaviar.

MYRE

Nr. 3–2016

23

Myre Fiskemottak Nøkkeltall MYRE FISKEMOTTAK Tall i mill NOK

2014

2015

Driftsinntekter Resultat f. skatt

301,0 14,5

337,0 22,5

Ted Endresen og Tom Grande eier hhv 40,4 og 39,5 prosent av Myre Eiendom AS, som eier Myre Fiskemottak. Myre Eiendom eier også 1/3 av Myre Saltfish Group.

Gunnar Klo AS og Myre Maritim eier de to andre tredjedelene. All fisk som skal saltes går gjennom dette selskapet. visering av filetbiten av produksjonsanlegget.

BRUK RESSURSENE RIKTIG: Myre i Øksnes i Vesterålen har forutsetninger for å lykkes som sjømatklynge med lønnsomme selskaper og arbeidsplasser. Innfelt Myre Havn i nærbilde. Foto: Svein Arne Nilsen

Fiskemottak i løpet av september vil kjøpe lokalitetene og styrke sin posisjon i Vågan.

Dermed gikk hjemkommunen Øksnes glipp av at et sterkt fiskerikluster hadde blitt enda sterkere.

Myre Fiskemottak har naboer som Gunnar Klo, Myre Maritim, Prestfjord/Myre Fryseterminal og Biomar, alle på kaikanten rundt vågen.

– Dårlig politisk håndverk. Det går

for tregt. Kommunen lider av beslutningsvegring. Den klarer ikke å legge til rette for næringsaktører, sier Endresen.

Naboer hadde protestert mot tørkeplasser, men Endresen mener at slikt ikke bør gjøre kommunen ute av stand til å ta beslutninger. Han sier at de har helt andre systemer og rammebetingelser i Lofoten.

– Der har politikerne bedre forstå-

else for tørrfisk. Det er sikkert historisk betinget. Selv om vi også har drevet med tørrfisk lenge i Øksnes, har vi ikke den kulturen rundt det som Lofoten har.

Ruster seg til kamp Endresen forteller at selskapet har investert 120-130 millioner på land siden det startet opp for ti år siden.

Likevel går han med planer om å investere i en ytterligere effekti-

Nye markeder Tørrfisken skal bidra til volumvekst for Myre Fiskeindustri selv om markedet er vanskelig.

har vært et viktig marked, men Endresen vurderer Afrika, inklusiv Nigeria, som et veldig ustabilt marked med stor politisk risiko.

Den tilhører den mest lønnsomme delen av virksomheten, ifølge Ted Endresen.

Selv om selskapet har hatt en bra inntjening de siste årene, understreker Endresen at det er mye fisk de ikke har margin på.

Han har Kroatia og USA i tankene, og mer til Italia til tross for markedsutviklingen der. Nigeria

Cirka 30 prosent av omsetningen er eksport. Det meste av saltfisk og tørrfisk eksporterer bedriften selv. Ferskfisken eksporterer det i hovedsak gjennom norske eksportører.

de eide fullt ut gjennom selskapet Øksnes Kystfiske har de nylig solgt.

– Vår tankegang er at hvis vi er best i markedet vil vi også være best på pris til fiskere, så vi regner med å kunne få nok råstoff, sier Endresen.

Han regner også med å kunne utnytte driftsutstyret bedre ved å kjøre hyse og blåkveite om sommeren, mens torskesesongen altså er om vinteren. Nå som sommerhysefisket er i gang i Lofoten, kjører de hyse til Myre for filetering.

Kystfiskebåten «Sommarøy», som

Stordriftsrisiko

AKTUELT MARKED: Myre Fiskeindustri jakter på nye markeder, blant annet i USA. Produktet de har å tilby er ett nummerenprodukt !

– Italienerne konsumerer mindre tørrfisk. Vi må jobbe oss inn i nye markeder, sier han.

Den store ekspansjonen har dratt med seg store faste kostnader. Dermed trenger selskapet stort volum.

– Det kommer til å bli kamp om råstoffet. Vi vil alltid være bekymret for råstoffmangel, men mener at vi har skaffet oss en bra råstoffbase. Vi jobber nå med å etablere eierskap i flere autolinere som skal bidra til øket råstofftilgang slik at vi kan holde produksjonen i gang hele året, sier Endresen.

Normal årsproduksjons for selskapet med dagens kapasitet: • 7000-8000 tonn ferskfisk (pakket i isoporesker med isbiter) • 500-600 tonn filet • 2500 tonn saltfisk • 250 tonn tørrfisk.

– Vi kan ikke velge om vi vil ta lasten eller ikke når båten står på kaia. Når vi og markedet har fokus på skrei , mens fiskeren kommer med hyse, må vi ta imot. Derfor vil vi jobbe med å bygge opp gode

markeder for ulike sorter, sier Endresen.

Myre Fiskemottak profiterer naturlig nok på at fersk fisk er blitt mer etterspurt. Spania er på vei opp, ifølge Endresen. Landet er sammen med England og Frankrike de største markedene for selskapets ferskpakkede skrei.

Selskapet forsøker å skape «Skrei» som en merkevare. Endresen mener at det har økt salget.

Ted Endresen medgir at de har kommet opp i et volum hvor de kan dra nytte av stordriftsfordeler, men at det har også sine mer skumle sider.

– Stordrift er bra når pilene peker opp, men det blir vanskeligere når det går motsatt vei, fastslår han.

Endresen poengterer at det går en grense for hvor høy prisen på hvitfisk fra Norge kan bli før folk finner veien til andre matvarer.

– Vi vet at prisene vil gå ned igjen, sier han.

Usikkerheter Også andre usikkerheter har meldt seg. Endresen viser til at de gode fiskeprisene i stor grad skyldes lav kroneverdi, og at det nå er stor uro både i finans- og valutamarkedene, ikke minst etter at britene stemte for uttreden av EU. Dette skaper uro også for fiskeprisene og markedsutsiktene for fisk.

RISIKO: Stordrift innebærer også risiko, sier Ted Endresen.

Foto: Leiv Berg

Selskapet har lån som det må forrente, også hvis det blir dårligere tider. Den tyngste kostnaden etter råstoffkostnaden er imidlertid arbeidskraft, og der er bemanningen fleksibel, med sesongarbeidere fra Romania. 325 sesongarbeidere og 25 faste på Myre. 45 sesongarbeidere og 15 faste på Gimsøy.

Hybelhus Men også det har sine utfordringer.

Størst er boproblemet. Selskapet leier bopeler til sesongarbeiderne hver vinter, men det er ikke så enkelt. Endresen forteller at selskapet derfor skal forsøke å bli mer selvhjulpen ved å bygge hybelhus.

FISKERIPOLITIKK

24

Nr. 3–2016

Vesteraalen-eier foreslår nytt

AVKORTING: Vesteraalens-eier Geir Wilhelm Wold foreslår at bare fiskere som leverer hele fangsten får 100 % kvote. Leverer man for eksempel bare 60 % rund, får man 60 prosents kvote.

FRA FISK: Alle produktene på dette bildet kommer fra fisk, ifølge Geir Wilhelm Wold. Han mener dette visualiserer hvilke muligheter som ligger i en mer omfattende utnyttelse av fiskeråstoffet.

– Skal Norge bli den store fiskerinasjonen politikerne vil vi skal bli, må vi høste bedre og bredere, sier Geir Wilhelm Wold, medeier av fiskeforedlingsbedriften Vesteraalens. Han mener kvoteomsetningen har løpt løpsk.

TERJE AURDAL

Wold mener vi må høste arter vi ikke utnytter i dag eller som vi utnytter lite. Det gjelder blant annet rødspette, breiflabb, kveite, store krabberessurser, stortare og raudåte.

– Det er lite mening i at oppdrettsnæringen forer laksen med importert soyaolje, mens raudåte, som er laksens naturlige føde, forblir urørt, sier Wold.

Han mener det også vil være en grunnleggende forutsetning for vekst å utnytte råvarene mye bedre.

– Fiskeren som sløyer fisken på havet kaster opptil 50 prosent av torsken. Resten av torsken fryses inn og går som industrivare til ØstEuropa. Det reduserer markedspotensialet dramatisk, sier han.

Han minner om at kiloprisen for fersk, sløyd torsk nå ligger godt

over prisen til tilsvarende frossen vare.

Farlig utvikling To tredeler av norsk torsk fanges av kystflåten. Wold viser til at det også i denne delen av fiskeflåten skjer en strukturering til større båter.

Det vil si at mindre båter selger ut kvoten sin til større.

– Det er bra, for da kan kystfiskerne operere sikrere og i farvann lenger unna, sier Wold.

Han mener at det å samle kvotene på færre hender gir mer profesjonalitet i flåteleddet.

– Mens fiskerne tradisjonelt har levert fisk, selger moderne fiskere fisk, sier Wold med vekt på forskjellen mellom det å levere og det å selge.

Wold mener imidlertid at struktureringen har gått altfor langt. Han minner om at mer kvantum blir fisket på kortere og kortere tid.

– Båtene kommer til land med så store mengder fisk på kort tid at fisken ikke kan håndteres noe sted.

Fisket må strekkes lenger ut tid, sier han.

Han gir struktureringen skylden for at næringen har fått et problem med for store kvanta fisk i for kort

AVGIFTSFRIE: Geir Wilhelm Wold ser ingen grunn til at fiskerne ikke skal betale for å hente våre felles ressurser opp fra havet. Han forstår heller ikke hvorfor de ikke betaler CO2-avgift. Dagens fritak premierer de som bruker mest drivstoff, poengterer han.

tidsrom.

Få og superrike Wold fremholder at 4-5 trålere til 350 millioner kroner vil kunne høste mer enn 10 prosent av hvitfiskkvoten. Noen få redere kan altså ta opp all fisken.

– Det ville ha vært kanonlønnsomt for noen veldig få personer, men resten av samfunnet ville ikke ha tjent noe på det. Hvis vi fortsetter som nå med stadig høyere pris for kvotene, ender vi opp med noen få, superrike båteiere eller selskaper.

Med dagens rentenivå kan det bli en nesten ubegrenset prisstigning på kvotene. Dette må politikerne stoppe. Ellers får vi en næring uten folk på land. Det vil også gå utover andre næringsaktører innen service, produksjon og reiseliv, som trenger en aktivitet i bunnen, sier Wold.

Foreslår ressursavgift Han foreslår å bytte ut dagens system med omsettbare kvoter med en ressursrente fiskerne må betale for å høste av våre felles ressurser.

Dessuten mener han at de bør betale CO2-avgift. Det slipper de i dag.

– Fritak for avgift på drivstoffet betyr at myndighetene premierer fiskeri med høyt drivstofforbruk, poengterer Wold.

Han tror ikke det er god økonomi å tilgodese de store trålerne. Han viser til at de bare har ti prosent driftsmargin i disse tider med rekordhøye kvoter og gode priser, og med null i drivstoff- og ressursavgift.

– I et historisk perspektiv har trålerflåten har aldri vært lønnsom når man ser bort fra verdiøkningen av kvotene. Dagens system er en enorm ressurssløsing med politiske backing, sier han.

Kjøp Havfisk Wold viser til at Norges største trålerrederi, Havfisk, fisker på kvoter

som ble gitt til fiskeindustrien for å skape aktivitet på land.

– Det virker som om folk mener det er tyveri å ta kvotene tilbake selv om aktiviteten på land uteblir. Staten burde tatt kostnaden på 3,5 milliarder kroner og kjøpt Havfisk da rederiet nylig ble solgt til Lerøy. Da hadde Staten sittet med 10 prosent av kvoten og kunne ha reversert kvotegaloppen, sier Wold.

– Det er de store mot de små. Samfunnet er taperen. Jeg er glad Stortinget har tatt en time out, sier han.

Wold mener struktureringen har løpt løpsk. Han tilføyer at han synes Lerøy har dyktige folk og at han håper de klarer å lage aktivitet langs kysten med Havfisks kvoter.

Ulønnsom flåte – Vi ser norske trålere ligge omtrent utenfor selskapets egne fabrikker på land og fryser fisken, sier Wold.

Han forstår ikke at de norske trålrederne påstår at de må fryse fordi det ikke er lønnsomt å ta fersk fisk til land når alle islandske trålere bygges for fersk fisk. Og på Island tjener både fiskerne og industrien penger, ifølge Wold.

– I Norge bestemmer fiskerne hva industrien skal gjøre, sier Wold.

bedre kvotesystem. Da vil vi kanskje også slippe å se vogntog etter vogntog med råvarer ut av Norge.

Kvalt i begynnelsen Wold observerte at eierne av større kystfiskebåter begynte å ta etter havtrålerne og bygge fryseri om bord, men dette tror han er i ferd med å endre seg fordi fersk fisk er blitt dyrere enn frossen. Tidligere var det omvendt.

– Nå er det ferskfiskmarkedet som bestemmer fiskeprisen, sier han.

Han minner om at markedet for norsk fisk nå er bredere enn for ti år siden. I 2008 fikk vi en priskollaps fordi vi leverte for smalt. USA, England, Tyskland, Frankrike og Spania er blitt store markeder, mens de tidligere største mottakerlandene, Portugal og Brasil, har fått mindre betydning.

Strukturendring Wold tror det vil komme en strukturendring i fiskerinæringen av en helt annen kategori enn den rederidrevne endringen. Han tror flere fra lakseoppdrett vil kjøpe seg inn i hvitfisk.

– Vi har allerede sett det første større oppkjøp fra laks til hvitfisk, sier han og viser til Lerøys oppkjøp av Havfisk og Norway Seafoods nylig.

Wolds kvoteforslag Wold har følgende forslag til et mer lønnsomt kvotesystem:

Lerøy har en integrert verdikjede for laks. Konsernet sa i forbindelse med oppkjøpet at markedet for hvitfisk er underutviklet sammenlignet med laks, og at de så et stort potensial i å bli en fullt integrert leverandør av sjømat, både rødfisk og hvitfisk.

– Jeg har bare ventet på at oppkjøp ville skje. Det blir drevet frem av et marked som har begynt å etterspørre en bred meny av fisk, sier Wold.

– Kombinerer vi dette med periodisering og samtidig gir næringen tid til å tilpasse seg, vil vi ha et mye

råvarenasjon og at en mer avansert og kundetilpasset produksjon krevere en annen kompetanse enn

Han anbefaler politikerne å spørre seg hvorfor laksenæringen får 4070 kroner kiloen, mens skreien går for 15-25 kroner kiloen.

Kvoten gis med utgangspunkt i 100 prosent rundvekt. Hvis du leverer 100 prosent av fangsten, får du 100 prosent kvote. Leverer du 60 prosent rund, får du bare 60 prosents kvote.

Han mener at Norge fortsatt er en

Nr. 3–2016

FISKERIPOLITIKK OG TEKNOLOGI

kvotesystem næringen har i dag og en annen kultur.

Krevende kunder er dessuten villige til å betale, sier Wold.

Stort potensial – Vesteraalens leverer spesielle Omega-3-oljer til flere store næringsmiddelbedrifter i Europa, USA og Asia. Det ville aldri skjedd hvis vi bare solgte råstoff. Når du bygger en bedrift som vi gjør, må du ha ingeniører og biokjemikere.

Da kan du få krevende kunder, og gjennom det utvikle deg videre.

I et tidligere intervju med Næringsrapport har han påpekt at landbruket har seks ganger så stor verdiskapning ut fra omtrent like stor råvarebase. Det viser hvilke potensial fiskerinæringen har i verdiskapning, mener han, og fastslår det krever at foredlningsindustrien får tilgang til god fersk fisk av godkvalitet.

25

IKKE BRUKBART: Her ser vi fisk til frysing.

Nesten halvparten av fisken (hode og innvoller) kastes før den fryses inn. Hvor blir det av total utnyttelse av råstoffet, spør Wold.

Han minner om at et moderne snurrevadfartøy kan fiske 1-2000 tonn og attpå til levere fisken i land levende eller fersk, i motsetning til den trålertatte fisken som fryses ned.

– Ny metode kan revolusjonere ferskfiskomsetningen

Coolnova Coolnova er et tysk selskap som har utviklet en teknologi for frysing og tining som beskytter mot uttørking og gjenvinner ferskfiskens kvaliteter (smak, lukt, utseende).

Fisken tines i skap der en vanntåke (ikke kokt vann) sirkuleres av vifter.

Fiskens vekt og kvalitet inn i fryser skal tilsvare vekt og kvalitet ut av tineskap.

kvalitetsfisk. Råfisklagets minstepris gjelder for all fisk som kan klassifiseres som menneskemat, men som ikke holder de kvalitetskravene som kreves i ferskfiskmarkedene. Fiskerne får derfor like god pris for en slurvete behandlet fisk som ikke egner seg for ferskfiskmarkedet som for førsteklasses kvalitetsfisk.

SAMME SMAK: Professor Torbjørn Trondsen har vært med på å utvikle COOLNOVA-metoden. Et ekspertpanel bestående av seks kjente stjernekokker fra restauranter i Paris pluss tre andre eksperter fikk prøvesmake laks som var behandlet tradisjonelt og servert fersk, og i tillegg laks som ble behandlet etter Coolnovametoden. Dommen var; Begge typer laks smakte like ferskt. Innfelt: Torbjørn Trondsen

– Ny metode for innfrysing og tining av fisk kan revolusjonere hele fiskeomsetningen ikke bare i Norge, men i hele verden.

ARVE BAKKEN

Metoden heter COOLNOVA® metoden (coolnova.org), sier professor Torbjørn Trondsen ved Universitetet i Tromsø. Han mener også at Lerøygruppens inntreden i den tradisjonelle fiskerinæringen kan føre til ny satsing på ferksfiskleveranser ut i markedene.

– Fisk som er frosset helt fersk og tinet like før endelig ferskfiskdistribusjon finner i økende grad veien til markedene. De tradisjonelle tinemetodene har imidlertid ført til et betydelig vekt- og kvalitetstap sammenlignet med fersk ufrosset fisk, i tillegg til at tining i vann skaper et betydelig kloakkproblem.

COOLNOVA® teknologien hvor frosset fisk kan tines i en kjølig tåke hindrer vekt- og kvalitetstap på produktet og fjerner kloakkavrenning. Denne teknologien er allerede tatt i bruk i flere land og vil kunne revolusjonere fiskeomsetningen. Jeg ser for meg at store deler av den fisken som nå anvendes til tradisjonelle saltfisk/frossenfiskprodukter i økende grad vil

bli kanalisert til bedre betalte markeder for ferskpakket fisk produsert av fisk frosset like etter fangst og lagret frem til det tidspunktet ferskfiskdistributørene ønsker å legge fisken ut fersk i diskene.

Forbrukerne kan med andre ord med denne metoden i fremtiden få tilgang på fersk fisk 365 dager i året over hele verden hvor det er tilgang på fryselagre som kan sikre fiskens kvalitet under transport fra fangst til tining, sier han.

I tillegg vil du ha en kvotebank?

– De siste 10-15 årene har stadig flere av trålerne med leveringsplikt ikke levert fangsten til de tilgodesette fiskeværene som etterspør fersk fisk. De har foretrukket å fryse fisken om bord for direkte salg til klippfiskindustrien på Møre og filetindustrien i Kina. Mange har derfor tatt til orde for at de leveringspliktige kvotene heller burde overføres en kvotebank og tilbys alle type fartøy som kan levere den etterspurte fiskekvaliteten til de tilgodesette bedrifter og steder.

Fordeling av slike kvoter kan for eksempel skje gjennom en auksjon hvor alle rederier kan legge inn bud på en andel. Inntekten fra en slik kvoteauksjon er da ressursrente som kan anvendes til overrisling av samfunnsinvesteringer i kyst-

samfunnene.

Ferskfiskomsetningen setter rekord i år. Hvor stor har omsetningen vært i år, og hva er årsaken til omsetningsøkningen. Pris, mengde, nye kjøpergrupper – nye eksportland?

– Fersk fiskekvalitet er forbrukernes førstevalg i alle markeder. I tillegg er etterspørselen etter sjømat generelt økende hos helsebevisste og kjøpesterke forbrukere verden over. Den fremste suksessfaktoren for oppdrettsnæringen er evnen til å forsyne markedet med fersk høykvalitetsfisk hver dag hele året.

Oppdretterne oppnår derfor 2-3 ganger så høye priser som fiskerne uten at det er noen grunn for dette i forbrukeretterspørselen. Både leverandørenes og forbrukernes erfaringen med fersk oppdrettslaks ser ut til å ha bidratt til at også fersk villfisk av god kvalitet i butikkene i økende grad oppnår priser som kan sammenlignes med lakseprisene.

Du vil overføre trålkvoter til kystflåten. Hvor mye bør trålrederne få i erstatning pr. kvote?

– Fisken tilhører fellesskapet. Om trålerne bryter den samfunnskontrakten som ligger til grunn for kvotene, fortjener de ingen erstat-

ning. Imidlertid har fiskerimyndighetene et klart ansvar ved å tillate en praksis som er i strid med lovens intensjoner. Jeg er derfor ikke helt fjern for at myndighetene må holder redere og banker skadesløse.

Hvorfor får de minste fiskebåtene dårligere betalt for fisken enn de store?

– Det er et paradoks at kystfiskerne oppnår lavere priser for sin ferskfisk enn trålerne for den fryste.

Ute i markedet er det jo omvendt. Årsaken er at førstehåndsomsetningen for fisk, slik den praktiseres av Råfisklaget, ikke premierer førsteklasses kvalitet. Mens alle andre land i Europa, Vestlandet inkludert, organiserer salget med auksjon som premierer kvalitet, tviholder Råfisklaget på et minsteprissystem hvor alle får samme pris sålenge fisken kan brukes til menneskemat. Frysetrålerne selger fisken på auksjon og oppnår bedre priser.

Det blir hevdet at Norges Råfisklag opererer med altfor liten prisdifferanse ut fra kvaliteten på fisken som blir levert. Stemmer dette?

– Ja, det er åpenbart at førstehåndsmarkedets organisering gir lite prismotivasjon til fiskerne om å øke landingene av førsteklasses

På Island og i de fleste førstehåndsmarkedene i Europa skjer derimot ferskfiskomsetningen gjennom auksjoner som i mye større grad premierer fersk kvalitet.

Lerøygruppen har kjøpt aksjemajoriteten i Havfisk ASA, og venter på godkjennelse fra fiskeriministeren.

Tror du dette oppkjøpet vil føre til nye og store innovasjoner på hvitfiskdsektoren?

– Lerøy har sine røtter i ferskfisksalg både innenlands og eksport.

Man kan derfor forvente at de vil øke innsatsen med å ta ut de unyttede markedsverdiene som ligger i ferskfiskmarkedet for villfisk. Men størstedelen av fangstene som tas av Havfisk sine trålere blir for gammel for direkte ferskfiskeksport.

Det er i hovedsak kystfanget fisk som landes daglig som kan brukes til ferskfisk.

Til det siste sier Norfragründer Steinar Eliassen helt klart at det er et ran av Nord-Norge om Lerøygruppen får overta Havfisk ASA. – Jeg forholder meg til at dette salget ikke er godkjent av myndighetene. I tilfelle det godkjennes er det et ran av av ressurser fra de aktuelle fiskerisamfunnene, forteller Eliassen som heller ikke har noen tro på at Lerøygruppen kan komme inn med ny kompetanse når det gjelder ferskfiskeksporten.

- At Lerøygruppen har vært noen innovatør mer enn andre lakseoppdrettere og eksportører har gått meg hus forbi. Du må gi meg noen eksempler, sier han.

26

– Et eventyr EL-BÅTEN: Selfa ElMax 1099 i hjemmehavn. Etter 6-8 timer skal batteriene igjen være fulladet.

Ordene «et eventyr» er Selfa Arctic-sjef Erik Ianssens beskrivelse av erfaringene med den nye eldrevne sjarken selskapet lanserte i fjor.

TERJE AURDAL

Båten ble satt på vannet i fjor høst og har nå fått testet seg i røft, nordnorsk høst- og vintervær.

– Båten tålte vinteren ypperlig. Det har ikke vært noen driftsavbrudd, sier Ianssen.

Ianssen sier at båten er litt dyrere enn det en tilsvarende, dieseldreven båt vil koste, men driftskostnadene er svært mye lavere. Detaljene holder han tett inntil brystet for han skal lansere nyheter på Nor Fishing i august. Der vil han fortelle at båten vil bli satt i serieproduksjon.

Store CO2-kutt – Du tror det ikke før du har vært om bord, sier bedriftslederen om selve opplevelsen av båten i drift.

– Ingen tomgangsdur eller vibrasjoner. Helt stilt. Du hører bare bølgene. Fiskerne slipper også eksosplagen.

Bedriftslederen sier han er overrasket over hvor få justeringer de har vært nødt til å gjøre etter at båten nå har fått testet seg grundig.

Ianssen sier at energiforbruket på den nye båten er redusert med 4060 prosent i forhold til dieselmekanisk drift. Han hevder at det ikke er noen størrelsesbegrensning på hvilke båter som kan bruke teknologien.

– Den lønner seg mest for store båter. Med denne teknologien kan hele fiskeflåten vær med å redusere petroleumsutslippene med 40 prosent. Noen vil klare 20 prosent, andre 60 prosent, sier han.

Ianssen minner om at fiskeflåten står for 5 prosent av landets totale petroleumsutslipp, så store kutt her vil merkes.

Han sier det er logisk at det tunge segmentet i det maritime miljøet starter med elektrisk drift først. Det er her det monner. Her går båtene mange timer i døgnet. Så får heller fritidsbåtene komme etter.

– Det koker – Det er mye forskning i maritim sektor på dette området. Det koker, sier Ianssen.

Han viser til at verdens største batterielektriske båt er levert for å gå i fergefart mellom Helsingborg og Helsingør, altså mellom Sverige og Danmark. Batteriene er laget i Trondheim, av det canadiske firmaet PBES, som har etablert seg i trønderhovedstaden.

– Dette er samme teknologi som

BERNOULLI-FILTER Et helautomatisk filter for sjø, ferskvann og prosessvæsker.

INNOVASJON OG MILJØ

Fiskeren med el-båten DET BESTE: Arbeidsmiljøet på dekk er den beste forbedringen med båten, fastslår Bent Gabrielsen.

Han peker på at de slipper motorstøy og eksos.

STORE KUTT: Erik Ianssen i Selfa Arctic mener at den norske fiskeflåten kan kutte omtrent 40 prosent av petroleumsutslippene sine ved å bruke elektriske motorer.

Fiskeren Bent Gabrielsen med base på Vannøy i Karsløy kommune i Troms er mannen som kjøpte den vi bruker i våre båter. Det viser at første el-båten fra Selfa den passer for både små og store Arctic. båter, sier Ianssen.

Prisnominert Selfa Artic er en av tre nominerte til Innovasjonsprisen 2016, som Nor-Fishing deler ut under åpningen 16. august. Selskapet er nominert for utvikling av verdens første «elektrisk drevne» fiskesjark i samarbeid med Siemens/Trondheim og batterileverandøren Corvus i Canada. «Elektrisk drevne» er satt i anførselstegn fordi båten er en hybrid. Den har også dieselaggregat.

Sjøfartsdirektoratet har deltatt for å utvikle nytt regelverk for godkjenning av slike fartøy.

Selfa Arctic har ikke patentert noen teknologi i forbindelse med utviklingen, men Ianssen understreker at det er de som har fått båten sertifisert.

Selfa Artic har hovedkontor på Rødskjær utenfor Harstad. Selskapet har bygget båter på Rødskjær og på Selsbakk i Trondheim. Elbåten er bygget i Trondheim. Nå har de imidlertid overført all nybyggproduksjon til Rødskjær. Nye el-båter vil derfor bli produsert der.

Dyr utvikling – Utviklingen har kostet sinnsykt mye penger, og det har vært vanskelig å få finansiering, sier Ianssen.

Han forteller at det dessuten er vanskelig få midler fra offentlige støtteordninger til slike miljøprosjekter.

– Pengene kommer først når vi har lyktes, sier han.

Utviklingen av el-båten er ifølge Ianssen en del av selskapets strategi om å være en nullutslippsbedrift.

– Selfa Arctics CO2-regnskap skal vise nullutslipp, sier han. Det innebærer blant annet at selskapets biler er el-biler.

Ianssen tror det vil være full rulle i utvikling og salg av elektrisk drevne båter om et år eller to. Da vil det også være mulig for fabrikken å begynne å tjene penger på el-båter.

SELFA ARCTIC Tall i mill NOK Driftsinntekter Resultat f. skatt

TERJE AURDAL

Båten har fått navnet «Karoline», etter Gabrielsens eldste datter. Hun er for øvrig lærling på en kystnotbåt.

Han forteller at enkelte av hans fiskerkolleger møter ham med det han kaller vanlig el-bilskepsis, hvor de setter spørsmål ved hvor miljøvennlig el-drift egentlig er og innvender at det vil være dyrt å bytte batterier etc.

– Jeg har kjøpt el-bil også. Selv om miljøaspektet er en del av forretningsperspektivet mitt, er det ikke viktigst. Vi må finne opp ny teknologi fremover siden vi etter hvert blir fri for olje. Det ligger i min natur at jeg vil utvikle det jeg jobber med, men det vi gjør må selvfølgelig være fornuftig, ellers hadde det vært uansvarlig overfor bedriften, sier Gabrielsen.

Størst fordel Han tilføyer at det har vært utrolig lite feil og mangler ved båten til å være en prototyp.

Båten er arbeidsplassen for to personer. Arbeidsmiljøet på dekk er den beste forbedringen med båten, fastslår Gabrielsen. Han peker på at de slipper motorstøy og eksos.

– Til å begynne med var det rart å gå uten motorstøy, men vi vennet oss raskt til det. Vi reagerte mer på det motsatte, på støyen, da vi kjørte gamlebåten ut, sier Gabrielsen.

2013 60,0 0,2

2014 64,5 -5,2

Selskapet bygger i hovedsak fiskebåter under 15 meter bygget av glassfiber. Det har omtrent 50 % av det norske markedet innenfor denne kategorien.

Han hadde gamlebåten i reserve over vinteren, men nå er den solgt.

Vanligvis seiler Gabrielsen ut til feltet på diesel, bruker batteriet under fiskeoperasjonen og bruker opp reststrømmen på vei inn igjen. Når båten er tom for el-kraft, fortsetter han resten av hjemturen på diesel.

Han anslår at batteriet varer 7-8 timer under fisket og rundt 1,5 timer under gange. Det er faktisk mer enn det fabrikken oppgir.

Ulemper Gabrielsen forteller at batteri og annet utstyr til el-driften tar så stor plass at båten har begrenset dieselkapasitet. Han må derfor bunkre oftere enn andre. Hvis han skal ut på langtur for å fiske blåkveite, må han ha med seg ekstra diesel på godkjent tank, forteller han.

Billigere Gabrielsen har regnet seg frem til at han fisker billigere med el-båten enn med tilsvarende dieseldreven fiske. Han foreller at han i budsjettet har tatt høyde for at det kan dukke opp uforutsette utgifter siden dette er en nyskapning.

Blant annet er det mer teknologi på denne båten enn på en dieseldreven båt, men på den annen side er det færre slitedeler.

Gabrielsen eier båten gjennom selskapet Øra AS. Mannen er ikke bare fisker. I 2007-2011 var han ordfører i Karlsøy kommune. Nå er han gruppeleder for kommunestyregruppa til Arbeiderpartiet.

Båten

HALING: Vi ser her Karoline under haling. Rederen Bent Gabrielsen sier at batteriet varer 7-8 timer under fisket.

Båten har betegnelsen Selfa ElMax 1099. Den er 10,99 meter lang.

Nøkkeltall

www.teknor.no - norway@teknor.no Tlf 74 16 73 90 - Fax 74 16 73 91

Nr. 3–2016

Båtens elektromotorer er koblet til en batteribank på 195 kWh. Batteriene lades fra strømnett på land. Det er installert dieselaggregat for å gi fartøyet større sikkerhet, men også for å kjøre med diesel på vei ut og inn fra feltetene om ønskelig.

Batteriene tåler 4000-15.000 ladinger. Normal ladetid ved kai er 6-8 timer.

Batterikapasitet: Seilas ut på batteri, 1 time: 70kWh. Operasjon på feltet på batteri, 5 timer: 60 kWh. Forbruk i hjemmehavn, 17 timer på landstrøm: 34 kWh. Lastekapasitet: 20 m3.

Dieseltank 500 liter.

Hele Norge. Hele tiden.

Ikke for å skryte, men ingen flyr mer i Norge enn Widerøe.

Hvert 2. minutt letter eller lander Widerøe et sted i Norge.

Vi har 450 daglige avganger til over 40 destinasjoner og gode forbindelser videre ut i Norge og til utlandet.

M EHAM N HONNI NGSVÅG Greit å vite neste gang du skal på reise, HA MMERFEST enten det er med jobben eller HA SV IK du skal besøke noen.

LAKSELV ALTA wideroe.no TROMSØ

BERLEVÅG BÅTSFJ ORD VARDØ VADSØ KI RKENES

SØ RKJ OSEN

A ND ENES

STOKMA RK NES

HA RSTA D /NA RV IK NA RV IK

LEKNES

RØ ST

SV OLV ÆR

B OD Ø

MO I RA NA SA ND NESSJØ EN MOSJØ EN B RØ NNØ Y SUND RØ RV IK NA MSOS

K R IS T IAN S UND MO L DE ÅL E S UN D

TROND HEIM

RØ ROS

ØR S T A/ VO L DA S AN DAN E FLORØ F ØR DE S O G N DAL

BER GEN

OSLO HAUG E S UN D STAVANGER

SA ND EFJORD

K R IS T IAN S AND

Hele Norge. Hele tiden.

TEKNOLOGI OG MILJØ

28

Nr. 3–2016

Nyskapende fryseteknologi

Kuldeteknisk AS i Tromsø har brukt mye tid og ressurser på å utvikle den nye fryseteknologien. Her er to av de som var tungt involvert i prosessen.

Fra venstre prosjektleder Helge Hansen og teknisk leder Frode Berg,

vesentlig raskere med avriming av fisken når den skal ut av platefryserne, og at dette er med på heve kvaliteten på produktet ytterligere.

– Det går tre ganger kjappere med avriming med CO2-anlegget, enn med freon og ammoniakk. Dermed går det raskere å få løs fisken fra platefryserne, og en unngår koking og misfarging av hinnen på fisken, sier Roaldsnes.

Energieffektiv

Tråleren «Roaldsnes» ble bygget i 1997 og måler tett på 35 meter. Den er nå utrustet med et nytt CO2 kuldeeanlegg som både er mer miljøvennlig og gir bedre kvalitet på fisken. Med alt utstyr og monteringsarbeid kom regningen på ca. 12 millioner kroner. Høsten 2015 skiftet AS Roaldsnes navn til Nordic Wildfish AS. Tore Roaldsnes er fortsatt daglig leder. Selskapet driver trålfiske og salg av fisk og sjømat.

Kuldeteknisk og Nordic wildfish har lykkes med utviklingen av en unik fryseteknologi for fiskeflåten.

Nå er begge klare til å gå ut i markedet - Kuldeteknisk med teknologien, og Nordic wildfish med fisk av aller høyeste kvalitet.

De har bygget og prøvd ut et fullskala pilotanlegg hvor CO2 er benyttet som kuldemedium om bord i frysetråleren MTr. «Roaldnes». Anlegget har blitt ekstra godt instrumentert, og driftsdata er analysert kontinuerlig under uttesting ved kai i 2014, og ved full drift og fiske siden mars 2015.

– Både vi og rederiet er svært fornøyde med resultatene, og er klare for å ta i bruk teknologien kommersielt, sier Frode Berg. Han er teknisk leder i Kuldeteknisk.

Det er Kuldeteknisk som har utviklet innfrysningsanlegget. Berg forteller at prosjektet har fått stor oppmerksomhet fra kystfiskeflåten, spesielt på grunn av at innfrysningskapasiteten har økt med 25 prosent.

Betydelige gevinster

Rederiet har oppnådd betydelige gevinster i form av reduserte utslipp av skadelige gasser til miljøet, forbedret driftsøkonomi, samt plassbesparelser på grunn av økt innfrysningskapasitet.

– Dette startet som et miljøteknologiprosjekt, men det er klart at det har utviklet seg til å bli et prosjekt som gjør oss mer effektive og lønnsomme i vår drift. Ikke minst gjør det oss i stand til å forsyne fisk av aller høyeste kvalitet til våre kunder internasjonalt – året rundt, sier Tore Roaldsnes, daglig leder i rederiet Nordic wildfish.

Bedre kvalitet – mindre svinn

Nordic wildfish erfarer betydelige kvalitetsforbedringer og redusert svinn som en konsekvens av raskere innfrysing (lavere frysetemperaturer i fryseanlegget - minus 50 grader nå, mot minus 37 grader tidligere), og raskere avriming.

– Med topp kvalitet i alle ledd har vi mulighet til en varestrøm uten svinn, noe som både gir en økonomisk og etisk gevinst, sier Roaldsnes.

– Vi budsjetterte ikke inn en kvalitetsforbedringsgevinst i prosjektets lønnsomhetskalkyle, men vi tar prøver av alle partiene våre for intern kvalitetskontroll, og for dokumentasjon ved auksjoner. Blant annet tester vi ut graden av cellesprengning nå kontra tidligere innfrysningsmetoder, og vi konstaterer at raskere innfrysing med lavere frysetemperatur har gitt bedre kvalitet.

Tore Roaldsnes i Nordic wildfish sier at de også kan dokumentere at det går

I følge en studie1 står kuldeprosessene for opp til 64 prosent av energiforbruket knyttet til prosessering om bord i en frysetråler, eller om lag syv prosent av det totale drivstofforbruket om bord. Energien produseres i all hovedsak av dieselgeneratorer, som igjen står for miljøskadelige utslipp og miljøpåvirkning.

Nordic wildfish hadde et mål i prosjektet å dokumentere energieffektivisering knyttet til økt innfrysningskapasitet, og energioptimalisering.

– Når det gjelder energioptimalisering så kan vi med det nye systemet til en hver tid tilpasse frysekapasiteten til kjølebehovet, noe som reduserer energiforbruket med opptil 50 prosent ved lav last. Med denne teknologien har vi altså redusert det totale drivstofforbruket knyttet til prosessering om bord med ti prosent, forklarer Tore Roaldsnes.

Yves Ladam var utviklingsleder i prosjektet. Foto: Kuldeteknisk

Økt miljøbeskyttelse

Sammenlignet med andre gasser er CO2 et svært miljøvennlig kuldemedium. Derfor har et av delmålene for prosjektet vært å skape aksept for bruk av CO2 innfrysningsteknologi i fiskeflåten.

– For uinnvidde kan kanskje CO2 høres ut som en lite miljøvennlig løsning, da CO2 vanligvis forbindes med drivhusgasser og utslipp i atmosfæren som bidrar til global oppvarming, men saken er at vi benytter CO2 som i utgangspunktet er industriavfall. Dette er derfor en form for CO2 lagring, sier Frode Berg i Kuldeteknisk.

– CO2 brukt som kuldemedium er et naturlig, robust, veltestet og miljøvennlig alternativ. CO2 er heller ikke

brennbart, og det er ikke giftig ved moderate konsentrasjoner, legger Berg til.

laget, og sammenlignet med freon er CO2 også en rimeligere gass i innkjøp.

Plassbesparende

Ett av alternativene Nordic wildfish har vurdert er HFK-gasser, som er mye benyttet i varmepumper og luftkondisjoneringsanlegg, men konkluderte raskt å ikke gå for dette alternativet.

– Konvertering av eksisterende anlegg til HFK-gass kan medføre et kapasitetstap på opptil 20 – 30 prosent, samt at myndighetene har satt et miljøgebyr på utslippene (mer enn1000 kroner per kilo). Med en GWP på 3200 er HFK (R404a) også risikofylt med tanke på de langsiktige negative miljøpåvirkningene, altså 3200 ganger mer skadelig enn CO2 i forhold til drivhuseffekt, forteller Roaldsnes.

Anlegget ble bygd på Kuldeteknisk sitt verksted i Tromsø for så å bli transportert til verftet for innmontering.

– Dette har gjort det mulig å bygge om båten på relativt kort tid. Anlegget som er montert om bord i MTr. «Roaldnes» er svært kompakt. Det ville ikke vært mulig å montere et anlegg med tilsvarende kapasitet, men med en annen teknologi uten å måtte bruke mer plass om bord, sier Helge Hansen som var prosjektleder for Kuldeteknisk på Roaldnes-prosjektet.

På søk etter alternativer

Tradisjonelt er kystfiskefartøyenes kuldebehov dekket av eldre R22-anlegg (freon), og NH3-anlegg (ammoniakk).

Kuldemediet R22 har tidligere vært benyttet i store deler av kystflåten.

På grunn av sin negative innvirkning på ozonlaget ble det i Norge fra 1. januar 2015 forbudt å etterfylle kuldeanlegg med kuldemediet R22. I søken etter alternativer har Nordic wildfish i tillegg til CO2, sett på to andre kommersielt tilgjengelige alternativer; nemlig HFK (hydrofluorkarboner) og NH3 (ammoniakk).

– Bakgrunnen for at vi i det hele tatt begynte å se på bruk av CO2 som kuldemedium var altså et myndighetskrav om at siste påfyllingsdag var ved sist årsskifte. Og da måtte vi skaffe oss et nytt kuldeanlegg, sier Roaldsnes.

Reduserer drivhuseffekt

Jevnlig skjer det uunngåelige og utilsiktede lekkasjer av drivhusgasser fra kuldeanlegg, noe som medfører at en årlig må etterfylle store mengder kuldemedium. De ulike drivhusgassenes effekt på miljøet måles i GWP-verdi (global warming potential - global oppvarming) og ODP (ozone depletion potential - fortynning av ozonlaget).

Sammenlignet med CO2 er freon (R22) 1700 ganger mer skadelig for miljøet med tanke på drivhuseffekten, men er først og fremst skadelig på grunn av negativ effekt på ozonlaget.

CO2 har ingen negativ effekt på ozon-

Økt sikkerhet for mannskapet

Han sier at utenom CO2, så har det mest nærliggende alternativet vært å benytte ammoniakk.

– Men dette er utfordrende blant annet på grunn av at det er giftig, det lukter fryktelig, og ikke minst en helse-, miljø- og sikkerhetsutfordring for mannskapet om bord. På grunn av at ammoniakk er eksplosjonsfarlig må man bygge et eget rom om bord for kuldeanlegget, med adskilte skott og egen ventilasjon. Det er ikke mulig på så små båter som dette. Når en håndterer ammoniakk må en også ha på seg drakter og masker for å unngå å komme i kontakt med ammoniakk på huden. Det svir og klør på de mest utrolige plasser, sier Tore Roaldsnes.

CO2 er ikke brennbar eller eksplosiv, og sammenlignet med ammoniakk i en lavere fareklasse. Det gjør at gamle freonanlegg kan erstattes uten kostbare og plasskrevende ombygginger av båten.

Utprøvd teknologi

– Nå har vi fått anlegget til å kjøre og gå, og det har det gått over all forventning. Når det er sagt så var det å tenke tanken på å være første i verden til å gjøre noe sånt ganske krevende i starten. Derfor var det betryggende at Kuldeteknisk hadde levert lignende anlegg tidligere, sier Roaldsnes.

Kuldteknisk AS i Tromsø er en av landets største entreprenører innen kuldetekniske løsninger.

Her det nye og meget kompakte CO2-fryseanlegget om bord i «Roaldsnes».

MYRE

Nr. 3–2016

29

Fiskere og industri samarbeider om 20 000 tonn torsk Nordic Wildfish AS erfarer kvalitetsforbedringer og redusert svinn som en konsekvens av raskere innfrysing og avriming, frysetemperaturen i fryseanlegget er senket fra minus 37 til minus 50 grader.

Utviklingsarbeidet er en videreutvikling av et prosjekt der CO2 benyttes i RSW- anlegg (Refrigerated SeaWater) for nedkjøling av sjøvann. Allerede i 2007 bygde og leverte Kuldeteknisk sitt første kuldeanlegg basert på CO2, og har siden utviklet og levert en rekke anlegg basert på dette kuldemediet.

Klar for mer

I tillegg til frysetråleren MTr. «Roaldnes», som nå er ombygget med et fullskala CO2 kuldeanlegg, har Nordic wildfish tre båter med R22 anlegg. Rederiet er svært interessert å erstatte disse med CO2-anlegg.

– Vi kommer ikke til å benytte andre kuldemedier fra nå. Vi bruker det mer energieffektivt, det er plassbesparende, vi får mer ut av platefryserne, og våre kunder kan nyte godt av fisk av aller høyeste kvalitet – året rundt, avslutter Tore Roaldsnes i Nordic wildfish.

Om utviklingsprosjektet

Nordic wildfish er en strategisk samarbeidspartner i utviklingsprosjektet som er delfinansiert gjennom Innovasjon Norges program «Utvikling av miljøteknologi». I tillegg til å være med på testing av anlegget er de også bidragsytere til å definere behov og krav.

Utviklingen ble satt i gang etter at rederiet henvendte seg til Kuldeteknisk for å videreutvikle og teste teknologi som kan tilfredsstille rederiets og næringens behov for en miljøvennlig og energieffektiv innfrysning av fisk.

Utviklingsleder i Kuldeteknisk, Yves Ladam har jobbet med utvikling av denne teknologien i flere år.

– Det har vært et krevende prosjekt som vi har jobbet med over lang tid.

Derfor er det fantastisk å kunne vise til de gode resultatene og fornøyde fiskere, sier Yves, som blant annet har bakgrunn som forsker ved Sintef.

Han forteller at Kuldeteknisk allerede er i gang med videreutvikling og ytterligere effektivisering av anleggstypen.

Gjennom det statlige Arena-prosjektet arbeider fiskere og fiskeindustri i Vesterålsregionen skulder ved skulder, for å øke verdiskapninga i hvitfisknæringa.

TERJE JENSEN, FISKERIBLADET FISKAREN

– Det uttrykte målet for prosjektet er å få til et opplegg for å flytte 20.000 tonn torsk fra vinter til sommer og høst.

Virkemiddelet er levendefangst og levendelagring. Men i tillegg opplever vi at deltakerne får så mye mer med seg, ikke minst opplevelsen av at samarbeid er verdifullt i seg selv, forteller Keven Vottestad som driver prosjektet gjennom Fiskeriparken på Myre.

Arne Karlsen i Nergård-konsernet er styringsgruppeleder for prosjektet som formelt sett heter Arena Innovasjon torskefisk.

I en arbeidsrapport oppsummerer han erfaringene på denne måten: «Denne satsingen har potensial til å bli noe av det mest innovative og framtidsrettede samarbeidsløftet som norsk hvitfisknæring har sett».

– Lykkes de, vil det være snakk om ei betydelig økt verdiskaping fra hvitfisknæringa. Kanskje kan det dreie seg om så mye som ei dobling, mener Viggo Johnsen som også arbeider i Fiskeriparken.

Han mener tiden er gunstig for akkurat denne type satsinger.

– Hvitfisknæringa, inkludert fiskeindustrien, har tjent penger de siste par

ARBEIDER FOR VERDISKAPING: Gjennom det statlige Arena-prosjektet arbeider fiskere og fiskeindustri i Vesterålsregionen skulder ved skulder for å øke verdiskapninga i hvitfisknæringen. På bildet ser vi tre vesentlige prosjektdeltakere fra Fiskeriparken på Myre. Fra venstre Svein Egil Stavem, Viggo Johnsen og Kevin Vottestad. årene. Man har fått til økt verdiskaping gjennom videreforedling. Flåten har klart å fornye seg. Og myndighetene er villige til å legge forholdene til rette.

Når man så i tillegg klarer å jobbe i lag, slik vi ser her, så har man alle muligheter for å lykkes. Erfaringene med å bringe de sammen er i hvert fall gode så langt. Man ser verdien av å snakke sammen om driftsmessige forhold og utvikling, forteller Johnsen på Fiskeriparken.

Prosjektet ble åpnet for ett knapt år siden, og deltakerne har så langt hatt samlinger i den innledende fasen hvor det handler om «klyngebygging». Her er det rett og slett snakk om å lære å samarbeide og om å utvikle en felles strategi.

Videre har man delprosjekter på kom-

60-70 prosjekt i året Fiskeriparken på Myre, tidligere Vesterålen Fiskeripark, har i løpet av få år vokst til å bli en viktig medspiller for gründere og vekst i sjømatsektoren nordpå.

Etter en famlende start rundt årtusenskifte, tok de rev i seilene i 2007.

– Vi jobbet målbevisst den gangen med strategier for hvordan vi skulle kunne bli et godt redskap for næringa.

Jeg synes i all beskjedenhet at vi har lykkes bra, sier styreleder Svein Egil Stavem.

Det er Trollfjord kraft, fiskeindustribe-

driften Gunnar klo, oppdrettsselskapet Cermaq Norge og forprodusenten Biomar som står bak og eier mest.

Men også blant annet vesterålskommunene er med på lasset.

Fiskeriparken er i utgangspunktet et non-profit-selskap.

– Tanken bak fra eiernes side er at den veksten vi måtte lykkes i å generere, også vil komme dem til gode, forteller styrelederen.

I dag har de 12 ansatte med tverrfaglig, såkalt komplementær (utfyllende) kompetanse. Tre av disse kommer fra tidligere Hadsel Vekst som ble fusjonert inn i selskapet fra nyttår.

Fiskeriparken 30 aktører er med i Arenaprosjektet i regi av Fiskeriparken. Syv av dem er fiskebåtredere, 13 er fiskekjøpere.

Fiskebåtrederier: «Vikanøy», «Åsanøy», «Gunnar K», «Myrebas», Klotind», «Kloegga», Maja Fiskebåtrederi.

Mellomlagring: Myre Havbruk.

Produsenter: Gunnar Klo, Sommarøy Produksjonslag, Myre Fiskemottak, JM Nilsen, Hovden Fiskeindustri, Vesteraalens, Norway Seafoods, Røst Sjømat, Nergård, Sjøfisk, Vesterålen Marine Olje, Røst Trandamperi, Sea Pro. Leverandører: Myre Redskapssentral, Melby Systems, Thermo Transit, Nofi, Nordic Group.

FoU: Universitetet i Nordland, Kunnskapsparken Bodø, Fiskeriparken, Sintef, Nofima.

petanseoppbygging, man skal lære innovasjonssamarbeid og blant annet definere mulige samarbeidsprosjekter.

De skal også arbeide opp mot andre Ved siden av Arena-prosjektet, har Fisklynger for å lære av hverandre. I Åle- keriparken også startet opp et pilotprosund har man for eksempel ei biomarin sjekt for leverandørindustrien i Nordklynge (Lego Sea), som samarbeider land, hvor målet er å øke fortjenesten om utnyttelse av restråstoff, mens man også for denne delen av næringa, men i Tromsø har ei tilsvarende som heter da gjennom internasjonalisering av BioTech North. bedriften og nye innkjøpssystemer.

Prosjektet er treårig, med muligheter – Her er det vanskelige skjæringspunktil å søke forlengesle til fem år. Grunn- tet. Vi ønsker jo for eksempel ikke å ta finansieringen fra staten er på tre mil- knekken på andre norske leverandører. lioner kroner per år og det fordres en Men vi er oppmerksomme på disse tilsvarende samlet egeninnsats fra utfordringene, og mener vi skal få til et bedriftene. samarbeid på dette området uten at det – Vi prøver å se for oss hvordan verden går ut over noen, forteller Svein Egil vil være om 30 år, og hvordan vi skal Stavem som er arbeidende styreleder kunne utnytte mulighetene best mulig. i Fiskeriparken.

Samarbeidet vi gjør er lovende, sier sekretariatslederen i Fiskeriparken. (Artikkel tidligere trykket i Fiskeribladet) Ett av de første prosjektene Fiskeriparken hadde, var bedre utnyttelse av restråstoffet i næringa. Da jobbet de blant annet mot Asia, og ikke minst mot selskap her til lands i langt andre regioner enn Vesterålen. Det var bakgrunnen for at navnet ble endret til noe litt mindre begrensende.

Det siste året har de da også jobbet med såpass mye som rundt 60-70 ulike prosjekter. Omsetningen ligger på 15 millioner kroner. Hele parken er oppdragsstyrt og finansiert.

– Vi skal være bindeleddet mellom ideen/gründeren og kompetansemiljøene. Vi skal utvikle ideene, polere søknader, sette planene i system og hjelpe til med å ta ideen fram til kommersialisering. På den måten håper vi å kunne være en viktig bidragsyter til

å få opp den totale verdiskapingen i næringa, sier de tre hovedpersonene, Keven Vottestad, Viggo Johnsen og Svein Egil Stavem.

Professor Kurt Tande, som tidligere var ansatt ved Norges Fiskerihøgskole i Tromsø, er hanket inn som FoUdirektør og såkalt kompetansemegler i ei 20-prosents stilling. Tande var en av gründerne bak raudåteselskapet Calanus, og har gjennom årene skaffet seg betydelig erfaring om innovasjon, næringsrettet forskning og det offentlige virkemiddelapparatet.

Han er en viktig ressurs for oss nettopp i dette arbeidet med å få satt ideer ut i livet, forteller styreleder Stavem.

To millioner fra Innovasjon Norge Keven Vottestad, som er klyngeleder for Arena innovasjon Torskefiskklyngen, kunne nylig slippe jubelen løs da det ble klart at klyngen får to millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge til kompetanseutvikling.

– Dette betyr svært mye for bedriftene i vårt næringsmiljø, sier Vottestad.

Våre hovedprodukter kommer fra frossen bunnfisk fisket i Nord-Atlanteren.

Vi har et nært samarbeid med Russiske og Norske redere, som er våre hovedleverandører.

Ståle Nilsen Seafood AS er en del av Kangamiut Gruppen, som har sitt hovedsete i Danmark.

Ikke nøl med å kontakte oss hvis du trenger en pålitelig leverandør av frossen fisk.

Ståle Nilsen Seafood AS Storgata 23, Postboks 494, 8430 Myre Telefon: +47 76 11 95 20 Faks: + 47 76 11 95 29 E-mail: sn@snseafood.no Hjemmeside: www.snseafood.no

Pengene skal brukes til å mobilisere klyngebedriftene til økt satsing på kompetanseutvikling og forsterket samspill med utdanningsmiljøer, samt tilrettelegging for økt etter- og videreutdanning innenfor klyngen.

– Kompetanse vil være avgjørende for videre utvikling av levendefiske, levendelagring og produksjon av levendelagret torsk. Det finnes allerede mye kunnskap, og nå gjelder det å systematisere denne og utvikle gode kurs for næringsaktørene. Vi har gode samarbeidspartnere med oss, i Nofima, Universitetet i Nordland og Vest-Lofoten videregående skole/Lofoten maritime fagskole,

understreker Vottestad.

– Arena innovasjon Torskefisk har levert en veldig god søknad, hvor de presenterer et meget godt prosjekt.

Det sier Espen Warland, kunderådgiver i Innovasjon Norge.

Han er ansvarlig for Innovasjon Norges tjeneste Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø, og ser frem til å følge Arena Innovasjon Torskefisk-miljøet tett fremover.

– Torskefiskklyngen er viktig for regionen, og vi gleder oss til å jobbe sammen med både prosjektledelsen og de regionale samarbeidspartnerne for at målene om nye kompetansetiltak skal nås. Vi håper kompetansesatsingen vil både styrke grunnlaget for eksisterende arbeidsplasser og legge grunnlaget for nye, sier Warland

NÆRT PÅ NÆRING I NORDLAND

30

Nr. 3–2016

Samarbeider om lusefritt oppdrettsanlegg TESTANLEGG: Skissen viser komplett anlegg der målet er å ha et system hvor lusene ikke fester seg på laksen.

UTVIKLER: Kristian Klo samarbeider med industrien og forskerne for å utvikle et oppdrettsanlegg uten luseplage. Det gjør Trond Eirik Lassesen (til høyre) i Elvenesstrand Smolt også. Foto: Svein Erik Nilsen og Ronny Lassesen

Oppdrettsselskapet Øyfisk stiftet nylig selskapet BlueSalmon sammen med Elvenesstrand Smolt AS. 7. juni i år sendte det nystiftede selskapet en søknad om utviklingskonsesjon for å etablere et system som hindrer luselarvene i å feste seg på fisken.

Positive vedtak - Nordland KOMMUNE

BEDRIFT

ART

BELØP

APRIL 2016 Bodø Narvik Vestvågøy Brønnøy Vestvågøy Vefsn Flakstad Dønna Bodø Narvik Meløy Rana Lurøy Fauske Fauske Meløy Andøy Nordland Vågan Vestvågøy Øksnes Sømna Sortland Rødøy Sortland Alstahaug Sortland Øksnes Narvik Sortland Sortland Bodø Bodø Vestvågøy Narvik Brønnøy Bodø Sortland Totalt

HIPKNITSHOP CATHARINA ILSTAD FUTURUM AS HEMMINGODDEN AS HILDURS URTERARIUM AS LE BYGG AS NATURLIGE HELGELAND AS PR HANS ANGELSEN OG SØNNER DA NORSK LANDBRUKSRÅDG. HELGEL. PARAWEATHER AS STEINARCONSULT AS STØTT BRYGGE AS HC SURGITELLUS AS LURØY GÅRD Skjalg Nordås JOHAN RØDÅS JOHAN RØDÅS TOCIRCLE POWER SYSTEMS AS Øyvind Edvard Bahr Hanssen NORDLAND FYLKESKOM. UTDANNING A B ARCTIC AS ACD PHARMACEUTICALS AS GUNNAR KLO AS MJØLHUS TERJE SIGERFJORD FISK AS BASECAMP HELGELAND AS HOLMØY MARITIME AS PER-HÅKON DALEN PRESTFJORD HAVFISKE AS ØYFISK AS ARCTIC FLEXIBLES AS VESTERAALENS HERMETIKFABRIK AS VESTERAALENS HERMETIKFABRIK AS BEDRIFTSNETTV. INNOVATIVE OPPL. BEDRIFTSNETTV. INNOVATIVE OPPL. HATTVIKA LODGE DA HEATWORK AS JØRGEN MYRVANG KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS SEECITY.ORG, FRYDSTAD SØRENSEN

Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bioenergiprogrammet Landsdekkende etablerertilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Reiseliv, profilering og kompetanse Landsdekkende etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Lavrisikolån Miljøteknologi Fylkesvise BU-midler Reiseliv, profiliering og kompetanse Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Lavrisikolån Fylkesvise BU-midler Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Miljøteknologi Indust. forsknings- og utviklingskont.

Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Miljøteknologi Fylkesvise BU-midler Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd

GEIR BRATTBAKK LASSETANGEN AS LASSETANGEN AS LINDA BREIVIK ASCAS MILJØ AS HENRIETTE HUGVIK HAUGEN ANDRÈ KRISTOFFERSEN KURSKOLLEKTIVET L. MARTINUSSEN MØYSALEN NASJONALPARKSENTER BJØRN JAKOBSEN DEVELOPMENT LOFOTEN AS BYGGMESTER ERLING SKIPNES AS PÅL HAGBART JOHNSEN STEFFEN DALENG SIGBJØRN DALHAUG SKOGAN BRØDRENE B. EIENDOM AS BRØDRENE B. EIENDOM AS SALTVIK MEK AS EINAR JOHAN STEINVEI

Fylkesvise BU-midler Investeringstilskudd Lavrisikolån Fylkesvise BU-midler Miljøteknologi Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Landsdekkende etablerertilskudd Trebasert innovasjonsprogram Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Investeringstilskudd Lavrisikolån Miljøteknologi Fylkesvise BU-midler

370 000 220 000 180 000 650 000 2 000 000 330 000 3 800 000 100 000 450 000 100 000 112 000 100 000 550 000 625 000 1 475 000 350 000 951 250 123 000 750 000 145 000 1 500 000 900 000 530 000 400 000 75 000 000 760 000 150 000 000 500 000 300 000 12 000 000 8 000 000 2 360 000 1 000 000 600 000 1 700 000 237 000 5 000 000 50 000 274 218 250

MAI 2016 Vefsn Øksnes Øksnes Sortland Narvik Lurøy Beiarn Bodø Sortland Flakstad Vestvågøy Bodø Leirfjord Vefsn Evenes Værøy Værøy Narvik Meløy Totalt

1 125 000 2 000 000 3 400 000 600 000 300 000 780 000 190 000 31 500 300 000 1 700 000 290 000 85 000 288 000 1 075 000 1 302 250 1 500 000 4 800 000 275 000 194 000 20 235 750

TERJE AURDAL

Øyfisk fikk et miljøteknologi-tilskudd på 500.000 kroner av Innovasjon Norge i april. Nestleder i konsernet, Kristian Klo, opplyser at pengene går til et forprosjekt til et konsept i forbindelse med utviklingskonsesjoner.

Etableringen av Blue Salmon er en del opplegget. Det nye anlegget selskapet skal bygge skal føre frisk, lusefritt, filtrert sjøvann inn til fisken i lukkede kar. Anlegget skal også kunne tilføres ferskvann for å gjennomføre ferskvannsbehandling ved behov, uten bruk av brønnbåt. Historisk har ferskvann vært metoden for å kvitte seg med lakselus. Dette bygges nå inn i konseptet.

Blue Salomon skriver i søknaden at dette systemet med lukkede kar i første omgang skal utvikles for smolt opp til postsmoltstørrelsen 1 kilo.

Momek Group fra industrimiljøet i Mo i Rana er også med i prosjektet. Selskapet har i mange år levert anlegg til havbruksnæringen.

Med i prosjektgruppen er også Fiskehelsetjeneste AS og Nofima.

systemer som i liten skala, har vist god effekt.

Det ene systemet er Sjøblink Blokkens. Det har benyttet ferskvann i mer enn 30 år på en smul og skjermet sjølokalitet i semilukkede enheter. Det andre er Deliteks patenterte Miljøanlegg, bygget i stål og oppankret på svai.

Ifølge Blue-Salmons søknad har personene bak disse selskapene – Arnold Jensen og Asbjørn Larsen –fra årsskiftet 2015/2016 tatt sine systemer inn i et felles konsept, benevnt FW-BlueFarm (FW for Fresh Wather). Konseptet er gjort tilgjengelig for Blue-Salmon.

Målet er etter hvert å få fire utviklingskonsesjoner.

Rammet av sykdom Øyfisk har vært pengemaskinen i Gunnar Klo-konsernet. I 2015 ble imidlertid et av anleggene rammet av sykdom (ILA). Hele 2015-generasjonen av laks måtte tas ut i fjor sommer. Så mens andre oppdrettsanlegg soper inn inntekter, blir 2015-resultatet magert ifølge Kristian Klo. Oppdrettsanleggene er friskmeldt, men den økonomiske virkningen av sykdommen må selskapet slite med også i 2016. Klo forteller at de ikke har slaktet en eneste laks hittil i år.

Nøkkeltall ØYFISK

To systemer Konseptet bygger på to ulike drifts-

Dette er GFL flåte Grunnfinansiering for flåte (GFL flåte) er en lavrisikolåneordning for delfinansiering av investeringer i fartøy og til kvotekjøp. De er et alternativ til ordinære banklån eller supplerer annen bankfinansiering.

Det kreves tilfredsstillende sikkerhet for lånene, og de er kommersielle lån som gis på vanlige markedsmessige betingelser.

Tall i mill NOK

2015

Salgsinntekt Resultat f. skatt

128,8 12,3

2014 182,7 53,3

Tallene gjelder konsernet. Oppdrettsselskapet Øyfisk er altså inkludert i tallene. Selskapet eies av Gunnar Klo AS. 2015-tallene er foreløpige.

En undersøkelse som Pöyry foretok for Innovasjon Norge i 2013 viser at gjennomsnittskunden får 6,8 millioner kroner i GFL-lån.

420 mill til næringslivet Næringslivet i Nord-Norge fikk over 420 millioner kroner i lån og støtte fra Innovasjon Norge i april og mai.

Nordland fikk klart mest – 294,5 millioner. 225 av disse millionene var til Holmøygruppen i Sortland.

Lån og tilskudd fra Innovasjon Norge FYLKE

APRIL

MAI

Finnmark Troms Nordland Sum

37 365 000 39 295 000 274 218 250 350 878 250

24 986 000 24 528 000 20 235 750 69 749 750

SUM 62 351 000 63 823 000 294 454 000 420 628 000

Nr. 3–2016

NÆRT PÅ NÆRING I NORDLAND

Kombinerer torske- og lakseslakteri i Myre Gunnar Klo AS i Myre i Øksnes, Vesterålen, skal bygge et kombinert torske- og lakseslakteri.

Selskapets nestleder, Kristian Klo, forteller at flere komponenter i anlegget må tilpasses og utvikles.

Prosjektet blir derfor ganske omfattende.

Innovasjon Norge ga i april 1,5 millioner kroner i investeringstilskudd til prosjektet.

Villet politikk Familiebedriften Gunnar Klo AS foredler hvit fisk. Filet står for ca 20 prosent av hvitfisksomsetningen. Hel ferskfisk står for rundt 40 prosent, mens cirka 25 prosent er saltfisk, og så produserer de ca 150 tonn tørrfisk. Produksjon av saltfisk skjer i samarbeid med Myre Saltfish Group AS. Fra nyttår sluttet selskapet med helårlig filetproduksjonen etter å ha produsert filet siden 1958. Klo

Nøkkeltall GUNNAR KLO AS Tall i mill NOK

2015

Salgsinntekt Resultat f. skatt

160,9 9,8

2014 159,4 32,9

2015-tallene er foreløpige.

Selskapet eies av familien Klo. Gunnar Klo har 75,8 % av aksjene.

ene som kan legge flere kvoter til én båt. Han mener imidlertid samtidig at det ikke er nødvendigvis det mest ideelle samfunnsøkonomisk bare å legge vekt på fangstleddets kostnadseffektivitet.

– Vi må tenke litt annerledes. Den største totale verdiskapningen får vi ved å ta hensyn til mer en fiskebåtens effektivitet, sier han.

TERJE AURDAL

En av de kompliserende faktorene er et bedøvelsessystem for torsk.

Det skal ikke bare sedere (roe ned) fisken, men også bedøve. Bedøvelsesprosessen skal også dokumenteres. Dyrevelferd er bare et av hensynene som ligger bak beslutningen om bedøvelsessystemet.

Klo mener at det dessuten vil gi bedre kvalitet på produktet fordi fisken stresses mindre.

31

VERDISKAPNING: Kristian Klo hos foredlingsbedriften Gunnar Klo i Myre i Øksnes, Nordland, mener at Norge får størst verdiskapning i fiskerisektoren ved å ta hensyn til mer enn fiskebåtenes effektivitet.

Her på Myre i Øksnes kommune skal Gunnar Klo AS bygge et kombinert torske- og lakseslakteri. Foto: Svein Arne Nilsen

forteller at de bare skal produsere filet i sesongen, som er i perioden januar-april da det store innsiget av skrei kommer fra Barentshavet til Vesterålen. Daglig leder Gunnar Klo sa før nyttår til Bladet Vesterålen at innskrenkningen er et resultat av en villet politikk fra ulike regjeringers side. Råstoffet, fordelt over året, er forsvunnet i takt med at den mellomstore kystflåten er blitt borte.

Klo viste til at regjerningen har åpnet for kjøp og salg av kvoter.

«Det er de mindre fartøyene som blir offer når kapitalen får rå. Kvo-

tene deres er i dag å finne på større fartøyer, som ikke i samme grad er til stede i heimehavnene året rundt. Følgelig mister også lokale fiskekjøpere stabiliteten i råstoffleveransene», sa Klo til avisen.

Kristian Klo påpeker overfor Næringsrapport at strukturen i fiskeflåten var svært annerledes for 15 år siden.

– Den gang fisket en rekke båter på 40-60 fot aktivt. Linebåtene holdt på til langt utover høsten. Nå er kvotene deres i stor grad strukturert på større fartøy (les: snurrevadbåter på 70-150 fot, red. anm.)

som fisker intensivt om vinteren eller går andre plasser hvor de da i hovedsak fisker på andre arter, som sei og hyse, som gjerne går til spiltt-salting). Det er ikke lenger mange som ror fiske i området vårt utenom torske- og blåkveitesesongen, sier Klo, med henvisning til at de ikke har råstoffgrunnlag til fornuftig filetproduksjon.

Hva lønner seg?

Kristian Klo fastslår at det blir en stadig økende strukturering. Han mener at det er fornuftig med en viss strukturering, og at det opplagt er lønnsomt for de fiskebåtrederi-

Fisken kommer inn til Gunnar Klos anlegg med linebåter, juksabåter og snurvabåter. Selskapet var det første i Norge som ble godkjent av miljømerkene Krav i Sverige og Debio i Norge for torsk og hyse.

Selskapet er også godkjent av MSC (Marine Stewardship Council) for torsk og hyse. MSC er et sertifiseringsprogram med fokus på matvaretrygghet.

Ingen konflikt Mange steder er det konflikt mellom oppdrettsanlegg og kystfiskere. Klo har et ben i hver leir, siden selskapet driver oppdrett, men også kjøper hvitfisk av kystfiskere.

Selskapet har tidligere også forsøkt seg med levendelagring av torsk og oppdrett av levendefanget torsk.

Kristian Klo sier at de ikke merker noe til en slik konflikt for vår del.

Så vidt i pluss Hvitfisk-delen av konsernet gikk nesten i balanse i 2015 (driftsresultatet), mens finansinntektene sørget for et brukbart resultat før skatt.

Abonner på NæringsRapport Abonnementsprisen er kr. 600,- pr. år. Nye lesere kan benytte kupongen nedenfor.

KLIPP UT OG SEND

Velkommen som leser av Nord-Norges eneste næringslivstidsskrift.

Ja, jeg/vi vil gjerne abonnere på NæringsRapport.

Navn: Adresse: Postnr: Poststed:

Svarsending 9799 0097 Oslo

NÆRT PÅ NÆRING I NORDLAND

32

Nr. 3–2016

50 reiselivsbedrifter i en klynge:

Jakten på gåsehud En gruppe nordnorske reiselivsbedrifter i Nordland og på Svalbard fant hverandre gjennom å satse på klyngesamarbeid for noen år siden. Nå har disse 50 bedriftene bestemt seg for å løfte samarbeidet til et nytt nivå.

TERJE AURDAL

Pionerene i klyngen ble med i det nasjonale klynge-programmet i 2008. Programmet skal stimulere til økt innovasjon og samarbeid mellom bedrifter, forsknings- og utdanningsmiljøer og offentlige aktører. I 2012 hadde klyngen som kaller seg Innovative Opplevelser fått sin tid i dette programmet.

Samarbeidet ga mersmak, gode resultater i bedriftene og de 50 har bestemt seg for å fortsette. Klyngen skal hjelpe dem til å dyktiggjøre hverandre og løfte satsningen på nyskaping og innovasjon.

Innenfor klyngen finner de også samarbeidspartnere i kampen om kundene eller til ulike prosjekter.

40 prosent av verdiskapingen i reiselivet i Nord-Norge skjer i klyngens geografiske nedslagsområde, ifølge klyngens hjemmeside.

Utvikle kundeopplevelser Bård Jervan i konsulentselskapet Mimir sier at bedriftene har tilegnet seg mye teoretisk kunnskap gjennom klyngeprogrammet og at en av kjerneoppgavene i nettverkssamarbeidet er å omsette kunnskapen til praksis. Jervan er leid inn for å lede klyngen.

– Bedriftene skal utvikle de kundeopplevelsene som kan gi etterspørsel hele året, sier Jervan.

på nivået over enkeltbedriftene, blant annet hvordan man kan samarbeide om å bygge produkter som kopler sammen bedrifter.

– Når bedriftene jobber sammen om kompetanseutvikling og markedsmuligheter, begynner de å samarbeide mye mer fordi de forstår hverandre bedre. Det blir lettere å avstemme forventninger til hverandre når man jobber ut fra samme plattform, sier Jervan.

Han minner om at bedrifter fra denne klyngen har vunnet eller vært kandidater de tre siste årene Innovasjon Norge har kåret årets reiselivsbedrift nasjonalt.

Gåsehud Det er svært forskjellige bedrifter med i nettverket. Små og store.

Det de har til felles er ønsket om å skape verdifulle opplevelser for sine gjester.

– Og det er svært krevende. Kundene kommer fordi de vil, ikke fordi de må. Folk drar normalt på hvalsafari i Andenes bare én gang.

For å få stort nok kundegrunnlag, må de utvikle produkter og en pro-

fesjonalitet som gjør at de får godt rykte i sosiale medier og digitale markedskanaler hvor kundene kan kommentere sine opplevelser. Historier som sprer seg i slike kanaler er mest troverdige, sier Jervan.

– Nettverkets mantra er at en opplevelse ikke er god nok før gjestene får gåsehud. Da må bedriftene vite hva som gir gjestene gåsehudopplevelser, sier Jervan. Det er der betalingsviljen ligger, og derfor svært viktig for lønnsomheten, fortsetter han.

Dramatisering Han forteller at det etter hvert har kommet mye kunnskap om dette.

Særlig har forskningsløftet «Opplevelser i Nord» vært viktig. Der har alle de viktigste FoU-miljøene i Nord-Norge medvirket sammen med ledende internasjonale FoUmiljøer innenfor opplevelsesbasert turisme.

Et av grepene for å gi gjestene gåsehud er å bygge en dramaturgi rundt opplevelsene, på samme måte som filmskapere gjør. For å

Foto: Marten Bril

få til det må man gå dypt inn i å forstå kundebehovene, hva som er meningsfullt og så verdifullt for gjestene at de vil bruke feriepengene sine på det i et høykostland som Norge. Nettverket syretester ved å opptre som krevende kunder hos hverandre. Jervan viser til at det er utarbeidet en oversikt over de viktigste faktorene som tilfredsstillere disse kravene. Se egen rammesak.

nå tjenes det penger ikke bare på selve Lofotfisket, men også på historien om det og ved at fisk foredles lokalt til måltidsopplevelser. Noen tar også med gjestene ut på havet i en skøyte, viser dem ulike fiskemetoder som brukes i regionen og lar dem fiske råvarene til sine egne måltider mens de får historien om Lofotfisket «servert».

Trender En viktig del av nettverkssamarbeidet er å forsøke å utnytte trender bedre. Som for eksempel foodies.

Fenomenet går ut på at måltidsopplevelsene styrer valget av reisemål. Her jobber aktørene i Lofoten med å utnytte at de har verdens største sesongfiske og har eksportert fisk i over 1000 år. Nå bygger de historier rundt dette og skaper nye opplevelser for sine gjester. Så

Klyngen

Han tilføyer at det må flere helårlige arbeidsplasser til for å gjøre reiselivsnæringen mer attraktiv som arbeidssted.

Innovasjon Norge støtter klyngen og ga den 2,36 millioner i bedriftsutviklingstilskudd i april. Støtten fra Innovasjon Norge går til ulike utviklingsprosjekter under nettverkets paraply. Nettverket samarbeider også med andre klynger, blant annet den svenske klyngen Peak Innovation i Midt-Sverige, med bedrifter fra Åre/Østersundområdet.

Hittil er det flest bedrifter nord for Saltfjellet med i samarbeidet, men Jervan forteller at klyngen nå vil rekruttere flere medlemmer på Helgeland i samarbeid med Kunnskapsparken Helgeland.

Bruk av nettverket Medlemmene betrakter ifølge Jervan klyngen som sin felles «utviklingsavdeling». Her kan de syreteste ideer og få nye innspill.

Dessuten klarer klyngen å se ting

Det er svært krevende å få nok turister til å dra på hvalsafari, kort og godt fordi dette er en opplevelse de fleste bare unner seg en gang i livet. De som tilbyr slik safari må derfor forstå hva som gir dem godt rykte i sosiale medier, og dessuten klare å levere nødvendig kvalitet. Foto: Marten Bril

MEDLEMMER Nordlandsforskning NORD Universitet Lofoten Reiselivsfagskole Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv Lofoten Winter Havblikk Camping Widerøe Flyveselskap Vist Bodø Tenk Træna Vesterålen Reiseliv Sortlandshotellene Scandic Hotel Narvik Scandic Havet Hotell Salt Lofoten AS Scandic Hotel Svolvær Quality Hotel Grand Royal Novadis Northern Alpine Guides Narviksenteret – Røde Kors krigsmuseum NordNorsk Reiseliv AS Hotel Marena Nettverket Lofoten Mat Kystriksveien Reiseliv Breidablikk Gjestehus UiN/Handelshøgskolen i Bodø Visit Narvik Destination Lofoten Akvakultur in Vesterålen Bodøgaard – Kunst og kultur Njords Hamsunsenteret Hildringstimen Hvalsafari Lofotakvariet Lofoten Golf-Links Lofotr Vikingmuseum Narvikfjellet Stella Polaris AS Thon Hotell Lofoten Spitsbergen Travel Vinterfestuka i Narvik Svinøya rorbuer Tuvsjyen XXLofoten Aalan Gård

Nr. 3–2016

NÆRT PÅ NÆRING I NORDLAND

Slik kan opplevelser forsterkes

33

Alt innen asfalt Telefon: 75 12 76 70

asfaltverket@veidekke.no

FJERN FORRINGERE: Når hvalen kommer opp av havet vil noen være stumme, andre vil hyle. Om en gjest er usikker på hva som er «lov» sammen med gjester fra mange ulike land, kan han eller hun «miste» litt av opplevelsen bare ved å tenke på slike ting. Foto: Marten Bril, Nordnorsk Reiseliv

Gjestenes opplevelsesreise må analyseres fra A til Å, slik at bedriftene forstår hva kunden liker og ikke liker, og hvordan gode opplevelser kan forsterkes.

Bedriftene må klare å identifisere hva som øker verdien for kunden, og motsatt; hva som kan forringe en opplevelse. En slik forringelse kan eksempelvis oppstå når gjestene ikke forstår hva som skal skje, at de står og fryser eller at de ikke får nok mat.

Eller det kan handle om at gjestene er usikre på situasjonen. Som et eksempel peker Jervan på at ulike nasjonaliteter ønsker å uttrykke seg forskjellig når de opplever noe fantastisk. Når hvalen kommer opp av havet ute på en hvalsafari vil noen være stumme, andre hyle, noen vil ta rundt naboen mens andre vil klappe. Om de blir usikre på hva som er «lov» sammen med

gjester fra mange ulike land, kan de «miste» litt av opplevelsen bare ved å tenke på slike ting.

Dette vet man nå, og guiden forteller på forhånd at du kan gjøre det du føler for når hvalen er der.

De tilbyr også å ta bildene for deg, slik at du ikke bruker tiden på fikle med kameraet i stedet for å se på hvalen. Det er viktig at gjestene får utløst den forventningen de har til møtet med hvalen på en god måte, sier Jervan.

– Gjestene må holdes «i flyt» hele tiden, det er da de får de beste opplevelsene, tilføyer han.

Jervan fastslår at det er nytt å fagliggjøre reiselivstjenester på denne måten. Faget kalles gjerne opplevelsesdesign, og de første lærebøkene om dette er nå inne på pensum ved flere høyskoler.

SOSIALE MEDIER: Det er om å gjøre for reiselivsbedrifter å få godt rykte i sosiale medier og digitale markedskanaler hvor kundene kan kommentere sine opplevelser, sier Bård Jervan.

Foto: Mimir

Dette åpner lommeboka – I det opplevelsesbaserte reiselivet er det verdien som skapes for gjesten («dette vil jeg oppleve») som er selve nøkkelen. Det er der betalingsviljen ligger, det er slike opplevelser vi er villig til å reise langt for å få. Det er de som gir oss status i omgangskretsen og det er disse vi deler i sosiale medier.

Nord-Norge er i seg selv et stort skattkammer for denne typen turisme, sier Bård Jervan.

Dette må til for å åpne lommeboka til folk:

• Opplevelser som er relevante og meningsfulle for hver enkelt gjest.

• Relevant og riktig informasjon i forkant, så gjesten er godt forberedt ved ankomst.

• Involvere gjesten hele veien, slik at hun får et eierskap til opplevelsen gjennom å være med å skape den selv.

• Gi muligheter for oppgradering av tilbudet eller alltid har noe mer å by på for den som ønsker det.

• At opplevelsen har en riktig dramaturgi, slik at gjesten holdes i flytsonen mens nye forventninger

stadig blir skapt.

• Se og dekke kundebehov, som for eksempel å samle deltakerne i etterkant av opplevelsen for en sosial bearbeidelse.

• At gjesten får kjøpe med seg et minne hjem, noe som hjelper ham til å huske hva han har gjort.

• At gjesten er så fornøyd at hun vil ha mer av det gode og komme igjen.

Kilde: Innovative Opplevelser

34

NÆRT PÅ NÆRING I NORDLAND

Nr. 3–2016

Forvandlingen hos Vesteraalens

og kombinere produksjonen mellom de to fiskesortene. Det gir et større råvaregrunnlag. Hysen går til fiskeboller. Loinsen kan stykkes i ulike biter avhengig av hvordan den skjæres. Den skal selges fersk, fryst, tørket og saltet.

Wold forteller at de med det nye computerstyrte utstyret kan levere fast vekt på bitene. Og mange kunder ønsker seg nettopp det.

– Fra og med 2017 kan vi levere akkurat det hver kunde vil ha, sier han.

Forsiktig filet-start Ny fabrikk med utstyr koster 200 millioner kroner. Av dette utgjør investeringen i filetfabrikken cirka 40 millioner, ifølge Wold. Den øvrige utbyggingen skjer for å få plass til den voksende hermetikkproduksjonen og til produksjon av det Wold kaller ingredienser, som er oljer, proteiner, mineraler m.m. Innovasjon Norge har bidratt til fornyelsen med 12 millioner i distriktsrettet risikolån.

RINGEN SLUTTET: Når den nye fabrikken til Vesteraalens står ferdig en gang før nytt år, er ringen sluttet for foredlingsbedriften. Den tar opp igjen det den startet med for over 100 år siden.

Bildet fra 1915 viser hvordan bedriften produserte fileter i 1915.

Den gang skjedde avskjæringen på kaia. På slutten av 1970-tallet skar de også filet, men de lagde fiskeboller av fileten. Da gjorde de om prosessen til bare å splitte fisken for deretter å presse fiskekjøttet ut ved hjelp av en kjøttpresse. Det reduserte kostnadene til selskapet, som for lengst hadde gått over til bare å produsere fiskeboller. Med den nye fabrikken blir det på nytt filetproduksjonen hos Vesteraalens. Eierne har tenkt ut en ny måte å utnytte fisken på. Foto: Vesteraalens

Eierne av fiskeforedlingsselskapet Vesteraalens er i ferd med å gjennomføre en forretningsmodell med total utnyttelse av fisken.

TERJE AURDAL

– Det er fullt mulig å tjene penger på filetproduksjon bare man gjør ting riktig. Det handler om organisering og bruk av maskiner, sier

Wold regner med å selge fileter for 50 millioner kroner i 2017. Dette kaller han en forsiktig start av filetproduksjonen.

– Vi regner med å prosessere 3000 tonn råstoff i 2017. Kapasiteten vil være 20.000 tonn, sier han.

Han beskriver 2017 som en fase der de skal lære seg å optimalisere produksjonen, få flyt i råstofftilgangen og bygge markedet.

– Først i 2018 får vi virkelig opp produksjonen, sier han.

Noen lett jobb blir det ikke å få opp kvantumet. Wold understreker at det er mange tilbydere av filet. medeier Geir Wilhelm Wold (52).

For fire år siden sa han til Næringsrapport at det bør være mulig å få lønnskostnaden per produsert kilo ned på samme nivå som emballasjekostnadene på råstoff hvis de setter opp fabrikken med riktige maskiner. Når er tankene i ferd med å bli realisert.

Utnyttelse av fisken Oppførelsen av Vesteraalens nye fabrikk på Sortland er avgjørende for forretningsmodellen.

Wold håper at de kan starte opp filteproduksjon i januar 2017. Da er det første gang Vesteraalens produserer filet på nærmere 40 år. Vesteraalens produserer i dag fiskeboller og olje.

Wold forteller at det er to faktorer

som gjør at de mener å kunne produsere filet lønnsomt: Robotisering og bedre utnyttelse av fisken. Begge deler krever en ny fabrikk med nytt produksjonsutstyr.

– Målet er at hundre prosent av fisken skal utnyttes, inklusiv innvollene, sier Wold.

Han sier det skal skje gjennom en optimal behandling av hver bit av fisken. Også fileten kan deles mer optimalt enn det som har vært vanlig, enten den skal fryses, saltes eller gå til bacalao.

Wold poengterer at loinsen (ryggstykket/indrefileten) på torsken har for stor verdi til å inngå i fiskebollene, slik den gjør i dag. Han sier at de stykkene de i stedet skal skjære ut til fiskebolleproduksjonen har like god kvalitet, men likevel betydelig mindre verdi som filet fordi bitene er små og fjerning av bein er arbeidskrevende.

FERDIG BYGG: Slik skal den nye fabrikken på Sortland se ut når den er ferdig. Da blir det bedre plass til fiskebolleproduksjonen, men under samme tak kommer det også en ny filetfabrikk. Foto: Vesteraalens

Torskekjøttet skal i prinsippet deles i tre. Loinsen skal bare gå til filet.

Det utgjør cirka 50 % av fiskekjøttet. Resten av fisken, det vil si de tynner bitene, fordeles omtrent likt mellom det Wold kaller kutt/farse, som skal gå til fiskeboller, og det som går til små filetbiter.

Når den nye fabrikken er klar, kan de kjøpe både torsk og hyse

Konkurransedyktig Wold frykter ikke problemer med å få tak i nok råstoff, i hvert fall ikke de første årene. Halvparten av det de trenger får de allerede fra Andenes Fiskemottak, som de eier sammen med portugisiske Brites Vaz Irmão SA. Mottaket får mesteparten av fisken fra kystfiskere, og det tar imot hele fisken.

Wold sier de spisser våpnene for å konkurrere om råvarer, hele året.

Blant annet satser de på levende fisk.

– Vi har tette koplinger mot fiskere, sier han.

Faren hans var fiskeskipper og sønnen hans er fiskeskipper.

Målet er å få råstoff også utenfor sesongen slik at de kan drive hele året uten permitteringer. I perioder hvor det likevel ikke kommer nok råstoff, skal fabrikken blant annet lage bacalao og raffinere olje.

– En kunnskapsbedrift kan ikke permittere, sier Wold.

Han legger vekt på at «nye» Vesteraalens er, og må være, en kunnskapsbedrift. Produktutviklingen er avhengig av kompetanse på universitets- og høyskolenivå. Wolds erfaring er at de er en attraktiv arbeidsplass for høykompetente mennesker.

– Vi utlyste tre stillinger som kre-

NÆRT PÅ NÆRING I NORDLAND

Nr. 3–2016

35

DESIGNSKISSE: Selskapet har liggende klar designpakke for ferdig konsumprodukt i eget navn. Foto: Vesteraalens

ver høykompetanse og fikk hundre søkere på hver av stillingene.

Mange søkere hadde direktørjobber og mange års praksis i kjente merkevarebedrifter i Sør-Norge.

Wold regner også med å kunne kjøpe fisk som ellers vil gå til filetproduksjon i Øst-Europa. Han sier at fiskerne får bedre betalt av dem enn av kjøpere som skal levere til fabrikker langt unna fiskemottakene. Han regner med at de vil være fullt ut konkurransedyktig i forhold til østeuropeiske konkurrenter når den nye fabrikken er kommet i drift. Da vil fem-seks personer stå for produksjonen av fiskeboller. Omtrent like mange vil være i filetavdelingen. Produksjonslinja settes opp slik at loinsen og andre biter som ikke skal gå til fiskeboller og andre farser tas ut først og så får hermetikken automatisk tilgang til avskjæret. Det vil øke fiskebolleproduksjenen per skift med 33 prosent.

I dag jobber det 25 personer på Vesteraalens på Sortland. Wold regner med at tallet stiger til 35 i 2017.

Stor etterspørsel Salgssiden er Wold heller ikke redd for.

– Vi har allerede en del kunder som vil kjøpe mer filet enn vi klarer å levere, sier han.

Det er fiskebollekundene som også vil ha filet. Foruten Norge, havner Vesteraalens produkter i USA, Kina og europeiske land. Dialogen om filetleveranser har selskapet med amerikanske og kinesiske kunder.

Wold fastslår at eksportkundene er opptatt av sporbarhet, kvalitet og ernæring.

– Vi skårer høyt på alt dette. Vi har nødvendige sertifiseringer.

Produktene vil bli merket med hvilke fiskefelt fisken er tatt opp fra, hvilken båt som har fanget den og at produktet er miljømessig bærekraftig. Og så er det et stort fortrinn for oss at vi har tilgang til ferske råvarer og slipper å fryse fisken før prosessering. Frosset råstoff ødelegger bindeegenskapene i fiskekjøttet og det gjør noe med smaken, sier han.

Til å begynne med vil fileten i hovedsak markedsføres under kundenes varemerker.

– Vi må selge i bulk for å få volumet raskt opp. Men det hefter ved

Vesterålens Geir Wilhelm Wold og Eivind Sundstein eier 98 % av Financial Business Invest APS , ett dansk investeringsselskap, sammenheng med tidligere majoritetseiere i Vesterålens, som igjen eier 80 % av Vesteraalens Invest AS, som i sin tur eier 56,9 % av aksjene i Vesteraalens AS. Datamillionæren Eivind Simonsen eier 20 % av Vesteraalens Invest gjennom sitt selskap EMS Consult.

Det har i ulike presseorganer vært hevdet at Simonsen lånte mellom 25 og 30 millioner kroner til Vesteraalens da han nylig solgte livsverket Finale Systemer til Visma og fikk noen titalls millioner på konto. Wold fastslår at denne påstanden er feil. Han sier at Simonsen har vært med siden han selv gikk inn på eiersiden i selskapet i 2009, og at Simonsen

har deltatt i emisjon i Vesteraalens gjennom Vesteraalens Invest.

Vesteraalens eier Vesteraalens Hermetikfabrik AS, som til tross for navnet er et eiendomsselskap.

– Vi har gjort det slik for å beholde kontrollen over merkevarenavnet og for å forankre eierskapet av eiendommene lokalt, sier Wold.

Kraftig vekst Hvis målet om salgsinntekter på 50 millioner kroner for fileten i 2017 blir nådd, vil Vesteraalens gjøre et kjempebyks i omsetning. Fiskebollesalget når 36 millioner kroner i år, og det er ny rekord. Salget av fiskeolje og Torsketran er til sammen like høyt som fiskebollesalget, så omsetningen vil i år ventelig bli på rundt 75 millioner kroner – siste år uten filetproduksjon.

95 % av olje/tran/Omega-3-produktene går til utlandet. Blant

Fiskebolle-produktet er også utviklet. Tradisjonelt er fiskebollene bare levert i hermetikkbokser, men Wold minner om at de har et betydelig marked innenfor kjølevarer og storkjøkken. Dessuten er Vesteraalens i dialog med kinesiske kunder, som ifølge Wold har vist stor interesse for selskapets fiskeboller, blant annet på grunn av sporbarhe-

ten til det norske produktet.

– Vi har vært for små og har derfor fokusert på å vokse, men driften har likevel gått bra, sier Wold.

Omsetningen økte fra 39 millioner i 2014 til 51 millioner i 2015. I 2016 forventer Wold en omsetning på 75 millioner med 6-7 millioner i overskudd. Wold regner med å øke det med 10 millioner kroner når filetproduksjonen kommer i gang til neste år. Han poengterer at bunnlinjen er svært følsom for evnen til å utnytte fileten. Han har ikke regnet med optimal utnyttelse i sine kalkyler.

To utviklingsprosjekter Foruten den store fornyelsen av fabrikken, har Vesteraalens to utviklingsprosjekter på gang i samarbeid med forsknings- og utviklingsprogrammet Mabit.

Det ene går på utnyttelsen av rygger og hoder.

Det andre er en ytterligere forbedring av Omega-3-oljen.

Målet er å kunne produsere den beste lavoksiderte Omega-3-oljen i markedet.

BERØMT MAT: Vesteraalens Fiskeboller er sunn mat som gir styrke og kraft.

Vi sees på Nor-Fishing 2 016 Stand F-561

Det blir kanskje ikke mindre innviklet for utenforstående at Viktor Bjarne Johnsen er administrerende direktør for Vesteraalens, mens Wold er sjef for datterbedriften Vesteraalens Hermetikfabrik. Wold sitter i styret i Vesteraalens. Det gjør også Simonsen, som er styrets leder.

VESTERÅLENS Tall i mill NOK

Han forteller at de likevel har liggende klar designpakke for ferdig konsumprodukt. Etter hvert vil de også markedsføre filet under Vesteraalens-merket. De skal gjennomgå bedriftens grafiske profil.

– Profilen skal ta vare på historien, men vi skal også fornye oss, sier han.

kundene finner vi næringsmiddelbedrifter som har ingredienser fra Vesteraalens i sine produkter, blant annet i brød. Fremstillingen av disse produktene er basert på fiskelever. Her er Vesteraalens ikke selvforsynt på råstoff, men kjøper fra andre fiskeforedlingsbedrifter.

Vesteraalens Hermetikk AS eier fabrikken som Vesteraalens driver i.

Nøkkeltall

Driftsinntekter Resultat før skatt

bulk at det er mer prisfølsomt. Mer bearbeidete varer har mer stabile priser, men krever også mer arbeid, sier Wold.

MULIGHETER: – Det er mulig å tjene penger på foredling av fisk bare man gjør det riktig, sier Geir Wilhelm Wold. Han er en av eierne i Vesteraalens.

2013 35,0 -0,9

2014 39,0 -1,4

2015 51,0 0,1

Kontrollsystem som dekker hele fiskehåndteringsprosessen.

Laste- og lossesystemer for effektiv produksjonsog prosessflyt.

Tar vare på fisken og råstoffet for optimal kvalitet.

Design av skånsomme løsninger for fiskehåndteringssystemer.

Hygienisk design, desinfisering og rengjøring

Cflow Takes Care of Your Values!

Cflow - Holsneset 25, N-6030 Langevåg, Norway - Tlf: +47 70 19 59 00 - www.cflow.no - e-mail: office@cflow.no

36

NÆRT PÅ NÆRING I NORDLAND

Annerledes oppdrett

TERJE AURDAL

– Vi utviklet minst 25 merder før vi fikk noe som fungerte, sier hovedeier og daglig leder Trond Geir Reinsnes.

Sigerfjord Fisk er landets største oppdretter av ishavsrøye. Omtrent annenhver ishavsrøye som spises i Norge kommer herfra.

Helt ulikt laks Oppdrett av ishavsrøyen er svært ulikt lakseoppdrett selv om røyen også er en laksefisk. Reinsnes, som er utdannet marinbiolog, forteller at ishavsrøyen maksimum kan leve cirka 40 dager i året i saltvann. Eller må den være i ferskvann. Til sammenligning lever laksen flere år i saltvann.

Disse egenskapene har fisken med seg fra forfedrene som levde vilt.

Den beitet ved iskanten under is-

tiden. Etter hvert som isen smeltet, trakk iskanten seg lenger inn i landet. Ishavsrøyen fulgte etter og ble en ferskvannsfisk. Noen individer fikk imidlertid muligheten til å svømme ut i sjøen og beite der før den dro opp igjen i elver som ble dannet av issmeltingen. Det er denne varianten av røye vi kaller ishavsrøye. Innlandsrøyen har utviklet seg litt annerledes, men er en svært nær slektning. Reinsnes poengterer imidlertid at innlandsrøyen ikke har samme beitemulighet som slektningen som kan beite i sjøen hver sommer. Derfor blir smaken og utseende forskjellig.

Det er i sommermånedene ishavsrøyen trekker ut i fjorden. I august går den tilbake til elven den ble født i.

Annen produksjon Reinsnes forklarer at denne livssyklusen setter helt spesielle krav til merdene. Fjordmerdene må ha et ferskvannslag på toppen. Det er utviklet en presenningsmerde som bidrar til at man klarer å beholde en nødvendig ferskvannsbalanse. Presenningen går om lag 4 meter ned gjennom vannsøylen.

fisken de har i dag.

– Vi fanget den i 14 av de største vassdragene i Nord-Norge, sier han.

Det var i 1982. Siden har han vært med i utviklingen av selskapet og produksjonen. Det største kriseåret var i 2014. Da skulle demningen overfor elven der de får ferskvannet utbedres om sommeren. Derfor ble vassdraget tappet ned. Tilfeldigheten ville at dette skulle bli den varmeste sommeren på år og dag. Resultatet ble at temperaturen i det lille vannet som var igjen ble høy. 20,2 grader i juli. Ishavsrøyen trives best med rundt 12-15 grader og bør ikke ha det varmere enn 18 grader. 800.000 fisk døde.

– Det tapte vi åtte millioner kroner på når vi tar hensyn til tapt tilvekst.

Det er en bragd at vi er oppe og går, sier Reinsnes.

Selskapets årsomsetning ligger på 12-13 millioner kroner. Ifølge Reinsnes vil tapet påvirke regnskapet i tre år. De fikk noe erstatning for tapet, men ingen erstatning for tapet av fremtidig tilvekst.

I 2015 fikk selskapet et resultat før skatt på 450.000.

GOD MAT: Liv Marit Hansen sløyer ishavsrøya inne i slakteriet hos Sigerfjord Fisk AS. Foto: Hege Abrahamsen, BRIS STUDIO

Dypt inne i Fiskfjord i Hadsel kommune i Vesterålen ligger produksjonsanlegget til Sigerfjord Fisk. Merdene og mye av utstyret er selvutviklet.

Nr. 3–2016

UTVIKLER: Trond Geir Reinsnes i Sigerfjord Fisk er i ferd med å utvikle utstyr som leder overskuddsfôr og fiskeskitt vekk fra merdene og utenfor tersklene i fjorden. Det må til for å gi best mulige vilkår for ishavsrøyen, som han viser frem her. Foto: Eksportutvalget

Da beholdes ferskvann opp mot overflaten og vannet blir gradvis saltere jo dypere man kommer i ned merden. Det gjør at lokaliteten må ligge skjermet til.

Slik skjerming finner man bare innerst i fjordene, der det er lite strøm og vind. Dermed blir sjøbunnen forurenset av avfall fra merdene hvis man ikke gjør tiltak for å hindre det. Sigerfjord Fisk er i ferd med å utvikle utstyr som leder overskuddsfôr og fiskeskitt vekk fra merdene og utenfor tersklene i fjorden. Innovasjon Norge støtter dette utviklingsarbeidet med 530.000 koner i bedriftsutviklingsstøtte.

– Det er viktig å samle opp og ikke ha skit i eget reir, sier Reinsnes.

Han forteller at det er mye hoppekreps om sommeren der merdene ligger. Den er naturlig fôr for ishavsrøya. Det er dette lille krepsdyret som gir fisken den røde fargen, mer rosa enn laks og ørret. Selv om fisken også lever av ordinært laksefôr, blir den rikere på omega3 fettsyrer enn oppdrettslaksen, ifølge Reinsnes.

– Og bedre i smak, sier han.

Katastrofeåret Reinsnes var selv med og fanget den avlsfisken som er opphavet til

Mindre sårbar Reinsens sier at de er mindre sårbare nå.

– Nå kan vi i fremtiden håndtere slike hendelser. Dessuten ville vi ikke i noen andre år enn det varme 2014 blitt så slått ut, sier han.

Listen over hva han har lært gjennom årene er lang.

– Du gjør mange feil når du starter en virksomhet. Vi har laget mye utstyr som ikke fungerer, og har drevet utviklingsarbeid helt frem til nå. Og nå sitter vi med et oppdrettsanlegg som det ikke finnes maken til i verden, sier han.

Butikkjeder Sigerfjord Fisk selges i en rekke butikker også i Coops og Norgesgruppens kjeder. Oslo-området er et stort markedet for selskapet, ifølge Reinsnes.

Merkevaren i butikk er Sigerfjord Ishavsrøye Vesterålen. Den selges som fersk, kaldrøkt- og varmrøkt filet og som rakfisk.

Du får dessuten servert ishavsrøye fra Sigerfjord i den landsomfattende restaurantkjeden Egon.

Vesterålen-selskapet selger også mot Lerøy og Domstein, Bama, Fiskesentralen og andre.

Reinsnes sier det er dyrt å nå frem med informasjon til nye kunder i forbrukermarkedet.

– Vi får ta tiden til hjelp. La folk som kjøper fisken og er fornøyd med den fortelle det til naboen, og på den måten øke salget, sier han.

Nøkkeltall SIGERFJORD FISK Tall i mill NOK Omsetning Resultat f. skatt

ANNERLEDES: Ishavsrøyen kan bare vært kort tid i saltvann. Derfor stilles det helt andre krav til merdene og resten av lokalitetene enn til tilsvarende for lakseoppdrett. Vi ser i bildet anlegget til Sigerfjord Fisk AS i Fiskfjorden 3 mil sør for Sortland Foto: Hege Abrahamsen, BRIS Studio

2015 0,5

2014 16,6 -5,8

Trond Geir Reinsnes kontrollerer 68,6 % av aksjene, hovedsakelig gjennom Trond Geir Invest.

Lakseoppdretteren Morten Berg kontrollere 15 %, men Oddbjørn Toften kontrollerer drøye 11 % gjennom selskapet Topsitt Toften AS. 10 ansatte.

Nr. 3–2016

NÆRT PÅ NÆRING I NORDLAND

Holmøy-gruppen vil vokse – Hadde jeg tatt fram økonomen i meg, ville jeg ha solgt, sier Knut Roald Holmøy, leder av Holmøygruppen, som blant annet eier tre trålere. Han har helt andre planer enn å selge.

VIL VOKSE: Knut Holmøy vil vokse og han vil ha en moderne flåte. Vi ser på bildet Knut Roald Holmøy og gudmor Gry Anita Holmøy fra dåpsdagen 9. april med bakstussen av nybåten i bakgrunnen. Foto: Hege Abrahamsen

TERJE AURDAL

Lørdag 9. april stimlet hundrevis av mennesker til Holmøy-gruppens nye kaianlegg på Holmen utenfor Sortland i Vesterålen. Hornmusikken blåste og den spanske og norske nasjonalsangen ble spilt. Foran folkemengden sto Knut Holmøy og noe få personer til på et podium som var snekret for anledningen.

Ett av selskapene Holmøy-familien kontrollerer, Prestfjord Havfiske, skulle døpe sin nye frysetråler.

Fartøyet fikk navnet FT Holmøy.

Den 69 meter lange og 16 meter brede tråleren er bygget ved Freireverftet i Vigo i Spania. Byggingen tok to år. Etter dåpen og en velsignelse av en lokal prest, var det åpen båt.

Allerede mandagen etter var skipet på vei ut til fiskefeltene. Det skal operere i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøbassenget.

Fabrikken om bord kan ta unna 100 tonn fisk i døgnet. Seks-syv mann opererer tre maskiner som sløyer og kapper fisken, som deretter fryses ned.

Vil vokse Knut Holmøy har motsatte pla-

37

NY BÅT: Den 69 meter lange frysetråleren «FT Holmøy» er Holmøygruppens nye stolthet.

ner av å selge. Han vil vokse og han vil ha en moderne flåte. De to andre skipene i selskapsgruppen, FT Prestfjord og FT Suderøy, har gjennomgått en fornyelse.

– Det er mange elementer i det å fornye seg. Det gjør det lettere å konkurrere om arbeidskraft, vedlikeholdskostnadene blir lavere og driften blir noe mer effektiv, sier Holmøy.

Den negative siden, mener han, er at det presser likviditeten, i hvert fall på kort sikt. Han viser imidlertid til at familievirksomheten har holdt på lenge og har bygget seg opp verdier. (Red.anm.: Det startet med tråleren Prestfjord i 1973.)

– Vi har bygget stein på stein over mange år, sier Holmøy.

FT Holmøy kostet rundt 300 millioner kroner. Halvparten av finansieringen er grunnfinansieringslån (på stammespråket kalt GFL flåte) fra Innovasjon Norge.

For dyre kvoter Knut Holmøy sier det er riktig for dem å drive med så moderne driftsmidler som mulig, uten at han finregner på lønnsomheten.

– Vi vil også være med struktureringsprosessen i en næring som allerede er bra strukturert, sier han. Å strukturere vil si å kjøpe og

selge kvoter. For Holmøy betyr det å kjøpe kvoter til en eller flere av gruppens trålere slik at de kan utnytte fartøyenes kapasitet bedre.

Skip som blir tømt for kvoter gjennom salg, må tas ut av fiske. Det er antakelig derfor man bruker ordet «strukturere» om kvoteomsetningen, som er strengt regulert.

Holmøy ønsker at det kommer flere kvoter til salgs. Han mener at kvotene er blitt for dyre i dag.

Det er i denne forbindelse han sier at han ville ha solgt hvis han tok frem økonomen i seg.

– Men vi vil være i næringen. Vi vil bygge noe, sier han.

Han mener at kvoteprisen er så høy at de som kjøper kvote uten å ha noe å bygge på fra før ikke vil klare å tjene inn igjen investeringen. Selskap som kan bruke nye kvoter på

eksisterende skip har her en stor kostnadsfordel. Holmøy har ikke regnet på hvor lang tid det vil ta å tjene inn det han må regne med å betale for en kvote ut fra en tenkt, realistisk pris.

Bør selge – De som ikke vil være i næringen på sikt bør selge når de får mest for kvoten, og det er når konjunkturene i næringen er på vei opp eller er på topp. Når kurven har snudd nedover, blir betalingen dårligere, sier han.

Han tilføyer at han stoler på at folk i næringen har sine strategier og handler rasjonelt ut fra det.

Holmøy-gruppen Eierselskapet Holmøy Holding eies av Ola Helge Holmøy (40 %), sønnen Knut Roald Holmøy (30 % gjennom KRH Holding) og Heidi Holmøy (30 %) – Olas datter.

Alt under ett tak

Holmøy Holding AS eier administrasjonsselskapet Holmøy Maritime AS, Myre Fryseterminal AS, oppdrettsselskapet Eidsfjord Sjøfarm AS(96,1 %), rederiet Prestfjord AS (80,1 %).

Prestfjord eier salgsselskapet Prestfjord Seafood AS.

UNDER ETT TAK: Holmøy-gruppen samler alt landbasert arbeid under ett tak. De driver både trålfiske og lakseoppdrett. Her ser vi bilde fra entreprisen med nybygget ved Holmen i Sortland. Totalt bebygd areal er ca 5 000 kvaderatmeter. Herav fryseterminal på ca 3000 kvaderatmeter. Foto: Øksnes Entreprenør AS

Holmøy Maritime samler alle landressursene på industriområdet Holmen rett utenfor Sortland sentrum.

TERJE AURDAL

Administrasjonsbygg, lager, fryseterminal samles alt under ett tak.

Administrasjonsbygningen er på 900 kvadratmeter, fryselageret på 2600. Ny kai på 160 meter er laget.

Senior i eierfamilien, Ola Helge Holmøy, sier at det som veier

tyngst i sentraliseringen av selskapet er at den skal gi rom for ekspansjon.

– Vi kan jo ikke parkere selskapet.

Vi ser hele tiden etter noe vi kan kjøpe, enten det er oppdrettskonsesjoner eller fiskekvoter, sier han.

Holmøy tilføyer at det for tiden ikke er så mye å få kjøpt opp.

– Næringen går for bra. Folk forstår visst ikke at de bør selge når det er på topp, sier han.

KLARGJØR FOR VEKST: Senior i Holmøy-gruppen, Ola Helge Holmøy, sier at det viktigste for selskapets disposisjoner er å gi rom for ekspansjon. Senior til venstre sammen med sønnen Knut. Foto: Dag Erlendsen

Konsernet Holmøy-familien driver både trålfiske og lakseoppdrett. Samlet årsomsetning har nylig rundet milliarden.

Holmøy Maritime er administrasjonsselskapet, mens Prestfjord AS og Prestfjord Havfiske AS opererer familiens tre trålere.

Selskaps båter opererer stort sett i nordområdene. Fisken de tar opp her blir levert til eget anlegg.

Eidsfjord Sjøfarm er havbrukssel-

skapet i Holmøy-konsernet. Det har lokaliteter i Sortland, Hadsel og Øksnes i Nordland og i Torsken, Skjervøy og Nordreisa i Troms.

Prestfjord Seafood er salgsselskap for gruppens fisk – både hvitfisk og laks.

Noen stor, umiddelbar effektivitetsgevinst vil sentraliseringen ikke gi, ifølge Holmøy.

Innovasjon Norge har ga i april 75 millioner kroner i lavrisikolån til byggeprosjektet.

Eidsfjord Sjøfarm produserer laks med lokalisering i 6 kommuner i Nordland og Troms. Det eier dessuten rederiet Prestfjord Havfiske AS og 41,9 % av smoltselskapet Sisomar i Straumen i Sørfold, Nordland. Sisomar omsatte for nesten 65 millionener kroner i 2014 og fikk 12,7 millioner på bunnlinjen.

På årsbasis produserer Holmøygruppen 16.000 tonn laks og 16.0000 tonn hvitfisk.

Dette blir solgt gjennom konsernets salgsselskap Prestfjord Seafood.

Holmøy Holdings omsetning passerte milliarden i 2014 (mor- og konsernregnskap).

Resultatet før skatt var 206 mill. Året før var resultatet 132 mill.

NÆRT PÅ NÆRING I TROMS

38

West Atlantic ekspanderer

Nr. 3–2016

I april kunne Bjarni Sigmar Sigurdsson og John Torstein Nilsen i Tromsørederiet West Atlantic ta imot autolineren ”Jorunn B” fra verft på Island. 31 fot lang og tre meter på det bredeste.

TERJE AURDAL

«Jorunn B» er rigget for garn og fisker rognkjeks. Innovasjon Norge har bidratt med 1,5 millioner i grunnfinansieringslån (GFL-flåte).

«Jorunn B» er den andre båten rederiet kjøper i år. I januar kjøpte de «Tranøy», som er en autoliner.

Den er på 36 fot lang og 4,6 meter, og ble bygget i 2015.

NYANSKAFFELSEN: West Atlantics nyanskaffelse «Jorunn B» er rigget for garn og fisker rognkjeks. Foto: Nordeng AS.

Positive vedtak - Troms KOMMUNE

BEDRIFT

ART

ARNE MARTIN DAHLE ARNE MARTIN DAHLE RONALD SIGURD NORHEIM AKVAPLAN NIVA AS ELLIDA AS STIFTELSEN FERSKE SCENER OLAV GRUNDNES OLAV GRUNDNES HELGØY AS HELGØY AS KURT JOHANSEN GODT FORTALT EIRIN BJØRNSTAD JOUBEL AS GARSNES UTVIKLING AS SENJA CAMPING AS ANNE HEIDI VOGTER ENDRE TOBIASSEN LASSE-HÅVARD LYNGMO MARCUSSENS METALLSTØPERI AS OPTISYS AS VIDAR GANGSAAS TRUDVANG GULLBILDET OLA BREMNES SUPERPLUS AS HEKKINGEN FISKERISELSKAP AS MARIT ØVERÅS MARIT ØVERÅS MIKKELVIK EIENDOM AS MIKKELVIK EIENDOM AS MMT AS MMT AS NORD-TROMS REGIONRÅD DA TONE JENSEN SOLHAUG TONE JENSEN SOLHAUG JUPITER SYSTEM PARTNER AS SALANGEN-NYHETER AS SAZZA SENJA NATUR- OG KULTURSE. FESTSPILLENE I NORD-NORGE NORDNORSK FILMSENTER AS DAPIBUS AS DAPIBUS AS DAPIBUS AS BLIX ØYSTEIN BJØRN NORUT NORTHERN RESEARCH INST. REIDAR JACOBSEN ASBJØRN SELSBANE AS HØGLI GÅRD S.B. JAKOBSEN JAN ARNE WALTENBERG JAN ARNE WALTENBERG PETTERS EIENDOM AS SAMI ADVENTURE AS ANDERS EILERTSEN ANDERS EILERTSEN CATINDIGO AS OLIVITA AS LYNGEN PLAST AS SANDØYA BRYGGE AS SANDØYA BRYGGE AS

Fylkesvise BU-midler Lavrisikolån Fylkesvise BU-midler Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Fylkesvise BU-midler Lavrisikolån Distriktsrettede risikolån Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Investeringstilskudd Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Fylkesvise BU-midler Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Off. forsknings- og utviklingskontrakter Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Fylkesvise BU-midler Lavrisikolån Distriktsrettede risikolån Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Fylkesvise BU-midler Risikolån landbruk Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Lavrisikolån Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Nasjonale tiltak for regional utvikling Fylkesvise BU-midler Fylkesvise BU-midler Lavrisikolån Distriktsrettede risikolån Landsdekkende etablerertilskudd Fylkesvise BU-midler Lavrisikolån Fylkesvise BU-midler Bedriftsutviklingstilskudd Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020 Etablerertilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA

BELØP

APRIL 2016 Kvæfjord Kvæfjord Balsfjord Tromsø Harstad Tromsø Målselv Målselv Karlsøy Karlsøy Berg Tromsø Tromsø Salangen Tranøy Kvæfjord Kvæfjord Lyngen Harstad Tromsø Kvæfjord Kvæfjord Tromsø Lenvik Bardu Bardu Karlsøy Karlsøy Lenvik Lenvik Troms Tromsø Tromsø Tromsø Salangen Tranøy Harstad Tromsø Tromsø Tromsø Tromsø Tromsø Tromsø Harstad Tromsø Balsfjord Lyngen Lyngen Harstad Tromsø Tromsø Tromsø Tromsø Tromsø Lyngen Tromsø Tromsø Totalt

2 000 000 3 715 000 25 000 460 000 350 000 245 000 1 500 000 3 800 000 400 000 550 000 1 500 000 175 000 500 000 900 000 75 000 38 000 38 000 70 000 100 000 200 000 59 000 390 000 2 850 000 2 500 000 600 000 200 000 5 000 000 2 000 000 675 000 675 000 175 000 600 000 200 000 100 000 100 000 100 000 100 000 150 000 520 000 130 000 500 000 50 000 400 000 800 000 50 000 38 000 452 000 627 000 478 000 100 000 280 000 395 000 100 000 585 000 175 000 300 000 200 000 39 295 000

Begge båtene har 10-11 meters kvote.

Sigurdsson forteller at rederiet har kontrahert et nybygg som blir en kopi/søsterskip av «Tranøy». Den skal etter planen leveres ved årsskiftet.

Samfiske «Jorunn B» ble satt i fiske nesten med en gang rederiet mottok den.

Sigurdsson forteller at den delvis skal fungere som samfiskebåt for «Tranøy». Samfiske innebærer at to båter kan fiske på den ene båtens kvote.

– Samfiske er en god ordning for oss, sier Sigurdsson.

Han har selv 20 års erfaring som fisker, på Island og i Norge. Han forteller at han ser lyst på fangstmulighetene og prisene i årene fremover.

Fisket Fiskesortene rederiet går etter er brosme og hyse, men også andre sorter som ikke er kvoteregulert.

FLERE KJØP: Bjarni Sigmar Sigurdsson forteller at rederiet har kontrahert enda en båt.

Etter nyttår har det to år gamle rederiet tre båter, hvorav den eldste er fra 2015. Foto: Bjørn Tore Forberg

Sigurdsson forteller at «Jorunn B» først og fremst blir å finne langs kysten av Troms og Finnmark. Han utelukker ikke at det kan bli noen turer til Nordland.

West Atlantic har ni ansatte, fire på hver av fiskebåtene, pluss Sigurdsson.

Rederiet ble startet i 2014 av Sigurdsson og John Torstein Nilsen.

Nøkkeltall WEST ATLANTIC Tall i mill NOK Driftsinntekter Resultat før skatt Egenkapital

2014 2,4 0,34 0,55

EIERE: John Torstein Nilsen 49,7 %.

Bjarni Sigmar Sigurdsson gjennom Nordeng AS, 50,3 %.

Gjennom Nordeng AS er Sigurdsson også medeier av Kystfiske AS, som driver «Bolga», som er rigget for linefiske og ble bygget i 2012. Sigurdsson opplyser imidlertid at han er i ferd med å selge seg ut av dette fartøyet.

Erfaring | Kvalitet | Kunnskap

Eksportør av fersk og frossen fisk.

Raskt oppgjør!

Tel: +47 775 01 100 E-post: icefish@icefish.no www.icefish.no

NÆRT PÅ NÆRING I TROMS

Nr. 3–2016

Midtøsten neste

39

PRODUKTET: Olivita er en kombinasjon av selolje og olivenolje og skal ha en god helsemessig effekt. Foto: Olivita

Det lille Tromsø-selskapet Olivita har blinket ut Midtøsten som neste satsingsområde.

TERJE AURDAL

Selskapet lager kosttilskuddet Olivita. Hovedingrediensene er raffinert selolje fra Canada og kaldpresset extra virgin olivenolje fra Spania.

PRODUKTET: Olivita er en kombinasjon av selolje og olivenolje og skal ha en god helsemessig effekt. På bildet ser vi fra lanseringen av nytt design nylig. Stående bak fra venstre Kristina Øverland Engelsen og Line Mevassvik fra Miksmaster Creative. Sittende foran fra venstre May Britt Manin, Olivita AS, og Bjarne Østerud, professor ved UIniversitetet i Tromsø. Foto: Olivita

Positive vedtak - Troms KOMMUNE

BEDRIFT

ART

MEF SERVICE AS STIFTELSEN MIDT-TROMS MUSEUM FENOLA AS FENOLA AS SEKSTINI NORD SOMMARØY AS HAUGEN PRODUKSJONER KUNNSKAPSPARKEN NORD AS NFA AS SNORRE BERNT SNORRE JOHANSEN FRODE JOHAN VOGTER FRODE JOHAN VOGTER MIDT-TROMS GRØNT AS MS ULVEN HÅVARD HAUGLANN MS ULVEN HÅVARD HAUGLANN VISIT LYNGENFJORD AS VISIT LYNGENFJORD AS ELLIDA AS PEEK AS NORDKALOTTSENTERET AS STIFTELSEN KYSTENS HUS AKVAPLAN NIVA AS WEST ATLANTIC AS DESTINATION HARSTAD AS FOTOGRAF KNUT ÅSERUD NORDNORSK REISELIV AS RONALD SIGURD NORHEIM RONALD SIGURD NORHEIM RONALD SIGURD NORHEIM SIMONE GRØTTE PEDERSEN SVEIN ARNE SIMONSEN SVEIN ARNE SIMONSEN MUAPPS AS WILD SEAS S. J. PATRICIA MILNE WILD SEAS S. J. PATRICIA MILNE BALSFJORD KOMMUNE IN Troms ARCTIC CYCLING SA Nordnorsk Filmsenter AS ORIGINAL FILM AS NORFRA AS

Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Etablerertilskudd Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Fylkesvise BU-midler Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Reiseliv, profiliering og kompetanse Nasjonale tiltak for regional utvikling Etablerertilskudd Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Fylkesvise BU-midler Lavrisikolån Risikolån landbruk Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Fylkesvise BU-midler Lavrisikolån Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Distriktsrettede risikolån Etablerertilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Kompensasjon økt arb.giveravgift - RDA Bedriftsutviklingstilskudd

BELØP

MAI 2016 Tromsø Målselv Tromsø Tromsø Tromsø Tromsø Harstad Tromsø Tromsø Kvæfjord Kvæfjord Lenvik Tromsø Tromsø Troms Troms Harstad Tromsø Storfjord Tromsø Tromsø Tromsø Harstad Harstad Harstad Balsfjord Balsfjord Balsfjord Tromsø Skånland Skånland Tromsø Berg Berg Balsfjord Harstad Troms Tromsø Tromsø Tromsø Totalt

1 245 000 300 000 750 000 500 000 250 000 200 000 400 000 220 000 160 000 200 000 1 300 000 18 000 150 000 750 000 375 000 375 000 34 500 250 000 930 000 800 000 295 000 1 500 000 340 000 129 000 400 000 2 000 000 2 000 000 1 300 000 60 000 1 310 000 3 200 000 410 000 950 000 500 000 80 000 150 000 122 500 125 000 300 000 149 000 24 528 000

Olivenoljen består av nesten 80 prosent mono-umettede fettsyrer som sammen med omega-3 fettsyrene fra selen gir en spesiell effekt som skal være bra for hjerte og karsystemet, og motvirke betennelser.

Den skal kunne beskytte mot autoimmune sykdommer, som blant annet psoriasis og atopisk eksem.

Selskapet ble startet i 2002 av professor Bjarne Østerud fra Universitetet i Tromsø og Edel O. Elvevoll, daværende forskningsdirektør ved Fiskeriforskning i Tromsø. Selskapet tok ut patent på produktet i 2002. Salget begynte i 2006.

Trang fødsel Daglig leder Børge Robertsen forteller at de første årene var tunge økonomisk, noe som ikke er uvanlig når forskning skal kommersialiseres. I 2012 kom overskuddet.

Siden har selskapet gått med overskudd – i størrelsesorden 400.000600.000 kroner årlig.

Selskapet har bare tre ansatte. Salget skjer primært gjennom abonnement som kundene tegner direkte på selskapets hjemmeside.

Men Robertsen forteller at de også selger gjennom helsekostkjeden Sunkost, XXL, klinikker, treningssentre og noen nordnorske butikker. Klinikkene er gjerne helseklinikker og fysioterapeuter.

Robertsen sier at relasjonsmarkedsføring er viktigst; det vil si at folk som forsøker produktet anbefaler det videre til familie, venner og bekjente. Selskapet er dessuten til stede i sosiale media og har en blogg som skal skaffe trafikk til egen hjemmeside. Årsomsetningen ligger på rundt 5 millioner kroner.

– Driften er sunn og gjennom langsiktig arbeid har selskapet klart å etablere en solid fast kundemasse, sier Robertsen.

Norge er det største markedet for selskapet. Robertsen fastslår at volumet deres i dag er for lite til at

DAGLIG LEDER: Børge Robertsen er daglig leder i Olivita.

landsdekkende dagligvarekjeder tar inn produktet.

Asia interessant EU og USA er ifølge Robertsen ikke aktuelle kunder rett og slett fordi produkter fra sel ikke er lovlig å selge i USA og flere EU-land. I asiatiske land er det derimot annerledes. Robertsen viser til at levestandarden har økt i Asia.

– Med økt levestandard følger livsstilssykdommer tilsvarende de vi sliter med i Vesten. Dermed er asiatene blitt mer helsebevisste og er villige til å betale for produkter som er bra for helsa, sier Robertsen.

Selskapet skal nå satse i Dubai og Abu Dhabi. Innovasjon Norge støtter satsingen gjennom 585 000 kroner i bedriftsutviklingstilskudd.

Støtten skal gå til å skaffe salgsnett i utlandet. I Dubai skal selskapet i første rekke selge gjennom den spanske professoren Mario Trelles’ klinikker i Dubai.

Gründeren viktig Gründeren Bjarne Østerud er blitt pensjonist. Ifølge Robertsen er han fremdeles viktig for selskapet. Han er den viktigste ambassadøren for produktet.

– I Dubai vil han med sin historie omkring utviklingen av produktet bli kjempeviktig, sier Robertsen.

Olivita er tuftet på Østerud og Elvevolls forskning.

– Vi er avhengig av spesielt Østeruds kunnskap for å utvikle nye produkter, sier Robertsen.

Han forteller at de har planer om å utvikle nye produkter, med mål om å gjenskape samme produktegenskaper som dagens produkt har.

Resultater fra Østeruds forskning viser at kombinasjonen selolje og olivenolje virker bedre mot åreforkalkning enn omega-3-konsentrat alene. I tillegg skal det ha en god betennelsesdempende effekt, og det skal hjelpe mot blant annet psorisasis, eksem og stive ledd.

NÆRT PÅ NÆRING I FINNMARK

40

Tar kontroll over egen fangst

Nr. 3–2016

LEIER UT: Forsøl Levendefisk, Hammerfest, leier ut anlegg for levendelagring av torsk. Merder under installasjon i Kvalfjord i Hammerfest.

I Hammerfest har fiskere gått sammen om levendelagring av torsk.

TERJE AURDAL

De etablerte Hammerfest Torskehotell i 2015. Merden kom på plass i år. I slutten av juni har de til sammen hatt 150 tonn torsk stående i merden.

Selskapet eies likt av T. Hansen Kystfiske, Nergårdfisk AS, Jari Kystfiske og Supreme. (Jacob Vest og Ari Pietikainen eier Jari Kystfiske.)

Positive vedtak - Finnmark KOMMUNE

BEDRIFT

ART

BELØP

BJØRN TORE SØFTING SCANVULK AS SCANVULK AS DANIEL MATHISEN KIRKENES TRELAST AS KIRKENES TRELAST AS LAVONJARG AS 2TAL AS SKJÅNES SJØUTSIKT AS SKJÅNES SJØUTSIKT AS SKJÅNES SJØUTSIKT AS FINNMARKSLØPET AS SØR-VARANGER KOMMUNE BÅRABUEN AS FINNMARKSKONFERANSEN AS KIRKEPORTEN CAMPING AS NORDNORSK REISELIV AS NUSSIR ASA FINNMARK MAT & KULTUROPPLEV. FINNMARK MAT & KULTUROPPLEV. VARANGER KRAFT AS VARANGER KRAFT AS VIGGO MYHRE OM FISKERISELSKAP AS ALTASKIFER AS KVITHOLMEN FISKE AS ARNE ANDERSEN AS BÅTSFJORDBRUKET VARANGER NÆRINGSSENTER AS YS HOLDING AS

Fylkesvise BU-midler Distriktsrettede risikolån Lavrisikolån Nasjonale tiltak for regional utvikling Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Investeringstilskudd Lavrisikolån Bedriftsutviklingstilskudd Omstilling og nyskaping Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Miljøteknologi Fylkesvise BU-midler Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Landsdekkende etablerertilskudd

1 495 000 360 000 480 000 31 500 290 000 300 000 7 900 000 150 000 35 000 470 000 700 000 100 000 150 000 1 400 000 189 000 250 000 500 000 3 000 000 2 200 000 800 000 300 000 500 000 68 000 1 350 000 800 000 9 750 000 3 000 000 562 500 134 000 100 000 37 365 000

TOHR AS FINNMARK FYLKESKOMMUNE ARCTIC TOURIST AS ARCTIC TOURIST AS NORDKYN SEAFOOD AS AUDIOLAND AS LEIF ERIK VARSI LEIF ERIK VARSI BARENTS LEATHER AS FORSØL LEVENDEFISK AS KIRKENES ASTROCAMP AS SMARTDOK AS NERGÅRDFISK AS SMART CONSTRUCTION CLUSTER SA T. HANSEN KYSTFISKE AS KIRKENES NÆRINGSHAGE AS VISIT NORDKAPP AS BOREALIS GOURMET MOE BOREALIS GOURMET MOE BOREALIS GOURMET MOE GULLHOLMEN AS GULLHOLMEN AS STABBURSDALEN FERIESENTER AS

Landsdekkende etablerertilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Nasjonale tiltak for regional utvikling Fylkesvise BU-midler Lavrisikolån Bedriftsutviklingstilskudd Lavrisikolån Bedriftsutviklingstilskudd Prosjektsamarb. Russland/Barents 2020 Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Bedriftsutviklingstilskudd Distriktsrettede risikolån Investeringstilskudd Distriktsrettede risikolån Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Bedriftsutviklingstilskudd

136 000 300 000 750 000 250 000 250 000 105 000 50 000 100 000 100 000 2 000 000 100 000 150 000 4 000 000 450 000 7 700 000 635 000 635 000 50 000 600 000 470 000 2 000 000 4 000 000 155 000 24 986 000

APRIL 2016 Vadsø Sør-Varanger Sør-Varanger Porsanger Sør-Varanger Sør-Varanger Deatnu-Tana Alta Gamvik Gamvik Gamvik Alta Sør-Varanger Loppa Alta Nordkapp Finnmark Kvalsund Båtsfjord Båtsfjord Vadsø Vadsø Lebesby Nordkapp Alta Hasvik Porsanger Båtsfjord Vadsø Hammerfest Totalt

Fiskerne leier anlegget av Forsøl Levendefisk, Hammerfest, som i motsetning til det navnet tilsier, ikke har noe med fisken å gjøre utover å eie anlegget. Selskapet fikk 2 millioner kroner i lån av Innovasjon Norge i mai for oppgraderinger.

Tatt kontroll – Her har fiskerne tatt kontroll over egen fangst, sier Kåre Tormod Nilsen.

Han er inne på eiersiden i Supreme Seafood. Nergårdfisk og Jacob Vest er medeiere i Forsøl Levendefisk, som også leier ut boligbrakker, kaianlegg og driftbygning.

Nilsen forteller at fisken ikke er solgt på forhånd, men at de ikke regner med å få problem med avsetningen. Den som betaler best får fisken.

– Dette blir spennende. Lagring av levende fisk er nytt for oss selv om mange har gjort det før, sier Kåre Tormod Nilsen.

Ove Nergård i rederiet Nergårdfisk understreker at hver båt har egen merd, så det vil ikke være vanskelig å vite hvem som eier hvilken fisk.

Nergårdfisk har for øvrig nylig mottatt 4 millioner i grunnfinansieringslån (GFL flåte) fra Innovasjon Norge. Pengene går ifølge Ove Nergård til å kjøpe mer torskekvote.

Rederiet mottak en ny snurrevadbåt på 50 fot i februar i år.

FELLESSKAP: Kåre Tormod Nilsen leder to selskap som bistår fiskernes fellesprosjekter.

Fellessatsing Det lille nettverket i Finnmark har også etablert Supreme Seafood, som skal ta seg av fellessatsing for de samarbeidende rederiene, blant annet krabbesatsing.

Nilsen er daglig leder av både Forsøl Levendefisk og Supreme Seafood.

Eierkonstellasjoner Supreme Seafood, etablert 2013: • Nergårdfisk 17,05 % • Forsøljenta 17,05 % (Jacob Vest) • T. Hansen kystfiske 17,05 % • Hava 17,05 % • K TO 9 AS 17,05 % Kåre Tormod Nilsen og Solbjørg Hammerfest Torskehotell, etablert 2015 og eies av: • T. Hansen Kystfiske 25 % • Nergårdfisk AS 25 % • Jari Kystfiske,(der Jacob Vest eier 50 %). 25 % • Supreme 25 % Forsøl Levendefisk som eies av: • Nergårfisk 33,33 % • Forsøljenta 33,33 % • Jan Erling Nordheim 33,33 %

MAI 2016 Hammerfest Vadsø Båtsfjord Båtsfjord Gamvik Alta Tana Tana Nesseby Hammerfest Sør-Varanger Alta Hammerfest Alta Hammerfest Sør-Varanger Nordkapp Alta Alta Alta Måsøy Måsøy Porsanger Totalt

LEVERER FRA EGEN BÅT OG MERD: I februar ble Stormfuglen overlevert fra Viknaslipen AS til Nergårdfisk AS ved Ove Nergård, Hammerfest. Båten er verftets byggenummer 26, og designet er av Marin Design AS. Flerbruksfartøyet skal brukes til levende fangst av torsk, kongekrabbefiske, samt ta oppdrag innenfor oljevern og inn mot oppdrett. Helt først gikk båten ut på hysefiske utenfor Vesterålen.

Stormfuglen er for øvrig søsterfartøy av fiskebåten Polarstjerne, som Viknaslipen leverete til Jari Kystfiske AS, rederkolleger av Nergård, i juni 2015, omtalt i Næringsrapport nr. 5/6 i side 42. Ifølge FiskeribladetFiskaren, har Ove Nergård i Nergårdfisk AS investert 20 millioner kroner i nybygget Stormfuglen. Foto FiskeribladetFiskaren/Jon Eirik Olsen

Nr. 3–2016

UTGAVENS PROSJEKT: DRAMSVEGEN STUDENTBOLIGER, TROMSØ

Dramsvegen Panorama Studentboliger:

– Møter et stort behov Første byggetrinn av Dramsvegen Panorama Studentboliger står klar til å ta imot studenter i Tromsø til høsten. 600 søkere til 240 boenheter sier sitt om både attraktivitet og behov. I det miljøvennlige konseptet brukes massivtre for første gang i stort omfang i NordNorge.

JONAS ELLINGSEN

– Vi har hatt stor pågang. Det virker som om «alle» studentene vil bo her, og det er kanskje ikke så rart. Så fine hybler og leiligheter skal man lete lenge etter i Tromsø, der markedet er stramt og prisene kan være tildels ublu De nye studentboligene vil bidra til å bedre situasjonen – både for studenter og andre som jakter på bolig i byen, sier Ellen Appelbom, sjef for Samskipnaden Campus Tromsø.

Byggetrinn 1 er det første av fem planlagte byggetrinn. Dramsveien studentboliger skal totalt bestå av rundt 1000 studentboliger fordelt på 11 blokker. Tomten ligger i bratt terreng i det gamle granplantefeltet i Dramsvegen. Byggehøyden ligger i spennet mellom 3 og 12 etasjer.

Utbyggingen på Dramsveien vil gi en studentboligøkning på 50

PANORAMA: De nye studentboligene lever opp til navnet – utsikten er det lite å si på.

prosent i forhold til det Samskipnaden har i dag.

Prislappen er beregnet til omlag 800 millioner kroner.

Flere boliger i 2017 Totalentreprenør Econor AS er allerede i gang med byggetrinn 2, noe som vil gi nærmere 300 nye studentboliger i tillegg til de som nå står ferdige. I følge planen skal disse stå klare til semesterstart høsten 2017.

– Etter dette vil vi nok stoppe opp og se an markedet, før vi eventuelt går videre med nye byggetrinn,

sier Ellen Appelbom til Næringsrapport.

Prosjektleder Morten Mo Vik ved Samskipnaden har fulgt byggeprosessen hele veien. Nå er han i gang med befaring etter ferdigstillelse – og slår fast at det er høy kvalitet på arbeidet som er gjort.

– Prosjektet har fremstått som godt planlagt og koordinert. Vi har hatt en god dialog og et svært godt samarbeid med Econor AS i hele perioden, sier han.

Byggeprosessen

MASSIVT TRE: Elementene i massivtre er godt synlige i fellesarealet – og gir et realt, robust og miljøvennlig preg.

Prosjekt- og prosjekteringsleder Marius Hansen hos totalentreprenør Econor AS kan se tilbake på en byggprosess som har gått på skinner. Hovedingrediensen i byggene er massivtre, der hvert element er spesialtilpasset. Hansen er full av lovord om massivtre som byggemateriale.

– Det mest åpenbare fordelen er rask byggetid, sier Hansen. Det går veldig fort å reise et bygg og få det tett med bruk av disse elementene. I tillegg gir massivtre et utrolig fint og behagelig arbeidsmiljø.

41

Dramsvegen Panorama Studentboliger Byggherre: Norges Arktiske Studentskipnad Tiltakshaver: Norges Arktiske Studentskipnad Totalentreprenør: Econor AS (Entreprenørkompaniet Nord AS) Arkitekt: AT Plan & Arkitektur Rådgiver RIB betong og RibFy: Asplan Viak, RIV: Multiconsult, RIBr: Roar Jørgensen AS, RiAku: Brekke&Strand AS, RIB massivtre: Høyer Finseth.

Kontraktsform: Totalentreprise Byggeperiode: Mai 2015 – august 2016 Bruttoareal: 6.400 m2 Kontraktssum: 132 mill. kroner Omfang: 240 studentboliger fordelt på to blokker. Byggetrinn 1 er det første av fem planlagte byggetrinn. Dramsveien studentboliger skal totalt bestå av rundt 1000 studentboliger fordelt på 11 blokker.

Prislappen er beregnet til ca.

800 millioner kroner.

Den gode lukten av tre, lunheten, temperaturen og et renere inneklima bidrar til en bedre hverdag for arbeiderne på byggeplassen.

I perioder har det vært over 60 arbeidere i sving på byggeplassen.

– Vi har hatt utrolig lite konflikter på byggeplassen og noe må kanskje godskrives massiv-

UTGAVENS PROSJEKT: DRAMSVEGEN STUDENTBOLIGER, TROMSØ

42

OVERSIKT: Slik ser arkitektene for seg et ferdigstilt «Dramsvegen Panorama Studentboliger» med tilsammen 11 boligblokker. Sterkt skrånende tomt reiser mange problemstillinger. Store mengder overvann er en av dem, forteller sivilarkitekt Kjeld Nash hos AT Plan & Arkitektur. Han trekker frem samarbeidet med Verte Landskap - Arktektur for å finne gode løsninger.

treet. Forskning har faktisk påvist at hjertefrekvensen går ned når man oppholder seg i et miljø med massivtre, sier en entusiastisk prosjektleder.

Tre fra Østerrike Massivtre eller Cross Laminated Timber (CLT), er en betegnelse på treplanker som er satt sammen til store elementer. Treplankene leg-

www.verte.no

ges normalt 90 grader på hverandre i 3 til 9 lag avhengig av bruksområde, og danner et byggelement som normalt har bredde fra 1,2 – 3 meter. Elementene kan være opptil

T: 78 44 30 33 Løkkeveien 53 Pb 1034, NO-9503 Alta

Verte

landskap · arkitektur

FASADE: Royal-impregnert furu dekker det meste av fasadene – noe som reduserer behovet for utvendig vedlikehold.

16 meter lange. Vekten ligger rundt 450 kg pr. kubikkmeter.

Elementene som Econor AS brukte til dette prosjektet er levert av det norske selskapet Woodcon AS som har et samarbeid om produksjon av massivtre i Østerrike.

Største i landsdelen Marius Hansen har erfaring med massivtre gjennom byggeprosjekt på Svalbard og legger til.

– Såvidt jeg vet er Dramsvegen Panorama Studentboliger det største byggeprosjektet med massivtre i Nord-Norge og avhengig av antall byggetrinn, så vil omfanget være betydelig også i norsk målestokk.

Heisekran står sentralt når elementer til vegger, etasjeskiller og yttertak løftes på plass.

– Det er nesten som å bygge med legoklosser. Veggelementene heises

Vi produserer Dramsveien Studentboliger, Tromsø

Prefabrikkerte baderom

Maksimer prosjektet.

Bygg smartere.

Bestiller: Econor AS Antall: 240 baderom Levering: Høsten 2016

Nr. 3–2016

Typgodkännande nr. SC0054-13

Vi tilbyr markedet kvalitetsbad produsert under kontrollerte forhold i industrielle omgivelser. Løft dem på plass inne i bygningen, koble strøm, vann og kloakk i sjakter. Det er alt som er nødvendig – klar til bruk! Baderom fra Part reduserer byggetiden og øker kvaliteten og verdien av bygningen.

Vi har mer enn 25 års erfaring og har levert titusenvis av prefabrikkerte og tilpasset bad gjennom årene. Laget i Kalix, Norrbotten, levert til byggeplasser i Skandinavia og Europa.

Part Construction AB Verkstedveien 6G, NO-1671 Kråkerøy, Norge +47 90 87 64 76 www.partab.nu | info@partab.nu

i riktig posisjon og punkts fast. Når så dekket legges på plass over disse, blir elementene helskrudd i topp og bunn. Alt sammen innenfor loddavvik, forteller Hansen.

Godt samarbeid Alt av utsparinger til VVS og Elinstallasjoner er utført når elementene i massivtre leveres på byggeplassen, noe som innebærer en betydelig prosjekteringsjobb før elementene settes i produksjon.

Bygget er stort sett ferdig prosjektert når massivtreelementene ankommer byggeplassen og rådgiverne har gjort solid jobb i tidlig fase.

Hansen vil gjerne fremheve det gode samarbeidet i prosjektet.

– Suksessfaktoren ligger i samarbeid mot et klart definert felles mål, påpeker Hansen.

Han trekker frem det gode og løsningsorienterte samarbeidet med byggherren, samt samhandlingen med underentreprenører og rådgivere.

– Det er når vi arbeider sammen at slike prosjekter realiseres med godt resultat, avslutter prosjektlederen.

Høy miljøfaktor Studentskipnaden har lagt opp til at boligblokkene skal være miljøriktig bygg og det er en av grunnene til at bæresystem av massivtre er benyttet i prosjektet. Innvendig blir det synlig tre i en vegg i hyblene og synlige massivtre i kjerneområdet.

Byggene er i tillegg ført som energibesparende passivhus.

I følge campus-leder Ellen Appelbom var det studentene selv som kom med Panorama-begrepet som nå er inntatt i navnet på prosjektet.

Men studentbyen har andre fordeler enn god utsikt å by på: – Herfra er det kort vei både til UiT og sentrum – og hvert tredje minutt går det buss. Vi tilbyr både

Grunn- og infrastrukturarbeider ved Dramsvegen Studentboliger Vi har vært rådgivende ingeniører for byggeteknikk og bygningsfysikk Telefon: 417 99 417

|

asplanviak.no

Einar Sørensen Maskinentreprenør AS Ringveien 104B • PB 3344 • 9275 Tromsø Tlf.: 954 42 000 • E-post: post@eiso.no

www.eiso.no

Nr. 3–2016

UTGAVENS PROSJEKT: DRAMSVEGEN STUDENTBOLIGER, TROMSØ

43

ELEMENTER: Her er veggelementene løftet på plass og punktet fast. Når et nytt etasjeskille i massivtre legges over, blir veggelemnetene skrudd fast i topp og bunn.

både hybler, hybler med eget kjøkken – og parleiligheter. Hyblene er plassert i kollektiver med felles, godt utstyrte kjøkken, langbord og tv-stue med flott utsikt. Alt er i moderne design og med friske farger. Selv om man bor sosialt blir også de individuelle behovene ivaretatt, sier hun.

Bilfritt Alle hybler er møblert og har eget bad. Leilighetene er umøblert men har integrerte hvitevarer. Det er boder og fellesvaskeri i første etasje.

FARGEKLATTER: Interiørarkitektene har brukt farger på utvalgte elementer for å bryte med det trehvite interiøret.

Det er lagt vekt på tilgjengeligheten til friområdene i Tromsømarka med sine turløyper og flotte natur.

Samskipnaden har en nullvisjon for parkering – men 100% dekning på sykkelparkering. Her kan man naturligvis parkere ute – eller ta med den dyre sykkelen inn.

Boligtyper er hybler med eget bad på ca 12 kvm, handicap-tilpassede

hybler med eget bad på 16 kvm, og små 1- roms leiligheter rundt 18 kvm. Prisene varierer fra kr 4.600 til 7.900 kroner.

Vi gratulerer Studentsamskipnaden med flotte studentboliger i Tromsø!

Vi har levert og prosjektert elektrotekniske og teletekniske installasjoner.

Bravida Norge AS • Strandveien 144B • 9006 Tromsø Tlf.: 77 60 89 00 • www.bravida.no

HTH KJØKKENFORUM TROMSØ AS Stakkevollv. 15 - Tlf.: 77 69 79 70 www.hth.no

TENK HVA DRØMMER KAN FØRE TIL

Dramsvegen studentboliger Multiconsult har hatt en sentral rolle i prosjektet og har hatt ansvar for: • Geoteknisk prosjektering • VVS-teknisk prosjektering

PROFESJONELL PROSJEKTLEDELSE PÅ ET NYTT NIVÅ WSP har bistått Studentsamskipnaden som Byggherreombud i dette prosjektet Telefon 77 60 73 80 | www.wspgroup.no

HØYHUS: De to første blokkene i prosjektet «Dramsvegen Panorama Studentboliger» ruver 8 og 10 etasjer over bakken, men skygger ikke for naboene. Konsekvensene for den øvrige bebyggelsen i området ble vektlagt i planleggingen.

UTGAVENS PROSJEKT: SJØKANTEN NYBYGG, HARSTAD

44

Nybygg og rehabilitering av Sjøkanten senter i Harstad:

Rigges for Storhandel

LIVLIG HANDEL: Sjøkanten senter er fortsatt under ombygging – og den offisielle åpningen skjer først 10 november. Det legger ikke demper på handelen – der trekkplastre som XXL og Jula bidrar til full parkeringsplass.

Arealet er nesten firedoblet etter utbyggingen av Sjøkanten Senter i Harstad.

Mye arbeid gjenstår frem til den offisielle åpningen 10 november, men med tunge aktører som XXL og Jula på plass er senteret allerede et lokomotiv for handelen i Harstad by.

JONAS ELLINGSEN

– Vi er veldig fornøyd så langt. Og det har gått fort. Jeg synes nettopp vi heiste inn de første elementene på tomta, og nå står den ferdige bygningsmassen der. Dette blir utvilsomt det flotte senteret vi har planlagt og sett frem mot, sier senterleder Ketil Benjaminsen til

Næringsrapport.

Byggeplassen Harstad Han forteller om en byggeprosess som stort sett har gått på skinner, men legger ikke skjul på at logistikken har vært svært krevende i perioder.

– En ting er å holde driften i gang i et senter under ombygging. Det er

kundene vi lever av – og vareflyten inn og ut er avgjørende for å holde handelen i gang. Når også Harstad er en eneste stor byggeplass for tiden, oppstår ekstra utfordringer.

Veiløsningen «Harstadpakken» medfører fortsatt mye veiarbeid i og rundt sentrum. Kanebogensenteret er også under full ombygging og medfører mye anleggstra-

Nr. 3–2016

Nybygg, Sjøkanten Senter Byggherre: Verkstedveien Eiendom AS (Datterselskap av Coop Nord AS) Entreprenør, råbygg: Block Berge Bygg AS Oppdrag: Oppføring av 19 600 m2 nye butikklokaler heiser og rulletrapper og nytt parkeringshus på 7400 m2 Kontraktsverdi: 163 mill kr, eks mva Arkitekt: JAF Arkitektkontor AS Prosjekt – og byggeledelse: Siv. Ing. Odd H Pedersen Byggeperiode: Februar 2015 - mai 2016. Øvrige entreprenører/ leverandører: SP Maskin, Harstad Maskin, Bygg Team Harstad, Industrimontasje AS, El-installatøren og Entek Harstad.

Videre fremdrift: Frem mot 10 åpningen november fortsetter arbeidene med oppgraderingen av Sjøkanten Senter. Totalt er oppgradering inkludert nybygg beregnet å koste 345 mill kroner.

Innredning av butikker kommer i tillegg.

fikk. Men slikt er jo til for å løses, sier Benjaminsen med et smil.

Blant utfordringer trekker han frem rivingen av det gamle Staples-bygget, som ble utført på tre

Sjøkanten senter Multiconsult har bistått med følgende fag inn i prosjektet • Miljøgeologi • Geoteknikk

multiconsult.no

Stolt leverandør av LED storskjermer til Coop i nord • Sjøkanten Senter, Harstad • Jekta Storsenter, Tromsø • City Nord, Bodø

Tlf. 901 79 007 • www.easy-touch.no

Vi har utført alt av stålarbeider, samt levert og montert alt av trapperekkverk – i stål

Telefon 901 80 854

Telefon 970 96 610 • www.industrimontasje.no

Vi har prosjektert, levert og montert alt av sterk- og svakstrøm

Tlf. 770 18 950 • www.elinstallatoren.no

Nr. 3–2016

UTGAVENS PROSJEKT: SJØKANTEN NYBYGG, HARSTAD

45

MODERNE: Innenfor nybyggets vegger finner man et topp moderne kjøpesenter.

OVERSIKT: Arkitektenes fremstillin av et ferdig utbygd senter med med den planlagte «Stien langs sjøen» lagt inn Parkeringsanlegget er den delen av bygningsmassen som ligger til høyre.

Overraskelser i grunnen Butikkarealet i Sjøkanten Senter er utvidet med nesten 20.000 m² over to plan. Block Berge Bygg har levert et lukket råbygg med heiser og rulletrapper samt nytt parkeringshus på 7.400 m2 over tre plan.

GAMMEL DEL: Den eldre delen av senteret skal oppgraderes betydelig frem mot re-åpning 10 november.

hektiske dager, etter at XXL hadde åpnet dørene 10 mai.

– XXL var klar til åpning på planlagt dato. Vi måtte naturligvis holde vår del av avtalen og få fjernet bygget som sto foran inngangen,

sier Benjaminsen.

Og med den meste krevende etappen tilbakelagt legger han ikke skjul på at det skal bli godt å ta noen uker med ferie.

Verkstedveien Eiendom skal i tillegg ruste opp eksisterende senter i forbindelse med utvidelsen, slik at senteret vil fremstå som helhetlig, moderne og fremtidsrettet.

Anleggsleder Kjell Hjelmeland hos entreprenør Block Berge Bygg AS forteller at bygget er fundamentert

med stålkjernepeler ført til fjell – med påstøpte punktfundamenter.

Det er brukt prefabrikkerte ringmursdragere og hulldekke som gulv på grunn.

Grunnarbeidene startet i februar/ mars i fjor – og under boring ble det åpenbart at det var forurensede masser i grunnen.

– Alt slammet som kom opp under boring måtte kjøres vekk som spesialavfall. Dette medførte naturligvis at arbeidet ble noe forsinket, forteller Hjelmeland til Næringsrapport.

Han roser det gode samarbeidet med byggherre og byggeledelse – og som rogalending retter han en ekstra honnør til den nordnorske gjestfriheten.

– Vi har møtt masse flotte folk og har blitt ivaretatt på beste måte.

Som skiftarbeider vet man å sette pris på slikt, sier anleggslederen.

Ekstrem tetthet Resten av bygget er ført opp m lastbærende sandwichelementer i betong. Disse veggelementene har utvendig overflate i delvis sort slipt larvikitt og hvit prikkmeislet betong. Samt-

skarp.no

Vi bygger...

KJØPEGLEDE Ved utvidelsen av Sjøkanten Senter i Harstad leverte vi komplett råbygg i betongelementer inklusiv rullebånd og heiser.

Tlf: 51 78 99 00 www.blockberge.no JAF arkitektkontor

Vi har vært ansvarlig for prosjektering og levering av de VVS-tekniske anleggene Harstad as

LUFT - VANN - ENERGI

Tlf.: 770 18 900 • www.entek.no

Vierbetongentreprenør

Tlf. 479 99 100 | www.totalbetong.no

Alt av vann, avløp og utomhusarbeid er utført av oss Tlf. 480 57 777 • www.hamas.no

Alt av innvendige bygningsmessige arbeider er utført av oss

www.harstad.byggmann.no

UTGAVENS PROSJEKT: SJØKANTEN NYBYGG, HARSTAD

46

Nr. 3–2016

HJEMMEFIKSERNES MEKKA: Jula har et imponerende utvalg varer innen Hjem og Fritid. I lokalene i Harstad får kjeden vist frem varene på en god måte.

MAT OG DRIKKE: Serøs shopping er en krevende sport og krever påfyll av mat og drikke. Den nye og flotte Coop Cafe dekker behovet.

lige elementer fra Block Berge ble fraktet med båt til Harstad. Takkonstruksjonen er bygget med Lett-Tak elementer som ble levert

på byggeplass, ferdig isolert og med taktekke.

– Det valgte byggesystemet gir store fordeler med tanke på energi,

tetthet og ikke minst byggetid, sier Salgs og markedssjef i Block Berge, Jan Arvid Johansen.

UNDERVEIS: Entreprenøren Block Berge Bygg i gang med å reise nybygget. Elementene ble skipet til Harstad fra fabrikken i Rogaland – og tre arbeidslag gikk på skift under oppføring av bygget. Foto: Block Berge Bygg AS.

Han forteller at det nye bygget i Harstad oppfyller tetthetskravene i Tek 10 med store marginer.

– Dagens krav er maksimalt 1,5 luftutskiftning i timen. Våre må-

linger av nybygget viste 0,17, som må sies å være meget bra. Disse konstruksjonene er også meget bra når det gjelder langsiktig vedlikehold. Brennegenskapene i forhold

Vi takker for oppdraget med utvendig og innvendig skilting og gratulerer med nytt flott handelssenter!

Tlf: 23 00 85 00 www.eurosign.no

Tlf: 915 89 524 / 900 23 998 www.rekmont.no

HRS Miljø har tatt hånd om avfallet

Totalleverandør av sikkerhet i byggeperioden Tlf. avd. Harstad: 770 31 315 Epost: post@hrs.no www.hrs.no

Vi har vært arkitekt for Sjøkanten Senter Tlf. 61 15 06 00 • www.jaf.no

STØRRE PLASS: Coop Obs i Harstad er den neste største Obsbutikken i landsdelen, målt etter omsetning. 35.000 kunder pr uke og en årlig omsetning på rund 250 millioner kroner eks mva forteller om en sterk posisjon i markedet. Nå er butikkarealet utvidet fra 3000 til 5000 kvadratmeter.

Sentralbord: 02580 www.nokas.no

På Sjøkanten Senter har vi lagt membran og asfaltdekke Tlf: 466 36 621 www.nva.as

UTGAVENS PROSJEKT: SJØKANTEN NYBYGG, HARSTAD

Nr. 3–2016

47

til brann og sikkerhet er i tillegg svært gode, sier Johansen til Næringsrapport.

Handelsbyen Harstad Harstad ruster nå voldsomt opp som handelsby. Sjøkanten senter med Jula, XXL og Obs investerer massivt. Det samme skjer på Kanebogen-senteret som skal doble arealet. Til sammen utgjør handelsinvesteringene i Harstad nærmere en milliard kroner.

Frem mot 10 åpningen november fortsetter arbeidene med oppgraderingen av Sjøkanten Senter.

Totalt er oppgradering inkludert nybygg og infrastruktur i Seljestadfjæra beregnet å koste 345 mill kroner. Innredning og utstyr i butikkene er ikke tatt med i dette tallet – og kommer i tillegg.

Obs Hypermarked har alene rustet opp for 50 millioner kroner. I følge butikksjef Stig-Jarl Jensen er det bare varene som har blitt med fra den gamle butikken.

– Vi hadde et sterkt behov for modernisering – og nå er alt nytt, basert på de siste butikkkonseptene som er utviklet for Obs av Coopkjeden, sier Jensen.

Butikksjef hos Europris Jan Rolf Jacobsen er blant dem som nå får en ny og enklere hverdag i et oppgradert senter. Med 8000 ulike varesorter innom butikken i løpet av ett år, har plassmangelen blitt stadig mer merkbar i takt med at omsetningen har økt.

– Vi har vurdert andre lokaler samt nybygg, men har konkludert med

SPORTY GIGANT: XXL åpnet dørene i mai og boltrer seg på 4.300 m2 i Sjøkanten senter. Med nærmeste butikk i Tromsø ligger avdelingen an til å kapre kunder fra Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Troms Innland.

at det er her vi ønsker å være. Sjøkanten senter samler mange attraktive butikker på et sted – og vi tror det er et riktig valg, sier Jacobsen.

Pelearbeidene er utført av

Vi har levert og montert kulde- og varmegjenvinningsanlegget til OBS! på Sjøkanten Senter i Harstad en del av Telefon 77 66 15 50 | www.kuldeteknisk.no TROMSØ – FINNSNES – NARVIK – HARSTAD – LØDINGEN

All heising er utført av Nordic Crane

Forusbeen 78, 4033 Stavanger Tlf. 51 80 00 00 www.seabrokers.no

Modulriggen, anleggsutstyr og lift på prosjektet var utleid av

ALLTID PÅ PLASS! Tlf: 51 44 41 00 - www.nordiccrane.com

Vi har levert:

www.ramirent.no

Alt av rivearbeid og miljøsanering er utført av oss

• Prosjektledelse • Byggherreombud Vi takker for oppdraget!

Tlf. 91 51 55 39

Telefon 770 01 040 www.sp-maskin.no

Sommerlyst skal 48

UTGAVENS PROSJEKT: SOMMERLYST UNGDOMSKOLE, TROMSØ

Nr. 3–2016

Den største ungdomsskolen i Tromsø er ikke lenger den eldste. Tromsø kommune har brukt rundt 360 millioner kroner på oppføringen av en helt ny Sommerlyst Ungdomsskole.

JONAS ELLINGSEN

1. juni ble skolen formelt overlevert fra totalentreprenør Econor AS til Tromsø kommune.

Rektor Rolf Øistein BarmanJenssen, lærere og elever kunne dermed begynne å flytte tingene sine over i det nye bygget. Her venter en helt ny skolehverdag sammenlignet med forholdene i den nedslitte bygningsmassen fra 60-tallet.

Nye muligheter

– Oj, så stort det er! Det var reaksjonen fra både lærere og elever da de tok nyskolen i nærmere øyesyn.

NYE SOMMERLYST SKOLE: De gamle byggene fra 60-tallet er erstattet av en moderne og funksjonell bygningsmasse. Nye Sommerlyst Ungdomsskole har kostet omlag 360 millioner kroner, inkludert utstyr og innredning.

Rektor Rolf Øistein BarmanJenssen tror det vil ta litt tid å lære seg å bruke og utnytte mulighetene i den nye skolen.

– Klasserommene er noe mindre enn vi er vant med, men fellesa-

gi lærelyst Nr. 3–2016

UTGAVENS PROSJEKT: SOMMERLYST UNGDOMSKOLE, TROMSØ

INSPIRERENDE MILJØ: Med Sommerlyst skole har Tromsø kommune laget et bygg som skal stimulere til trivsel og gi elevene inspirasjon til læring.

realet er større og gir nye muligheter. De nye lokalene legger opp til større bruk av grupperom og fellesområder. Det er et spennende og flott bygg med mange fine kroker rundt om i fellesarealet. Det store amfiet blir nok et naturlig og populært møtested i friminuttene, tror rektoren.

Fra nedslitt til nytt

Sommerlyst ungdomsskole besto av gamle og nedslitte bygg fra 60-tallet.

Byrådet vedtok 27. juni 2013 at en ny skole skulle bygges på eksisterende tomt.

I alt fem totalentreprenører med arkitekt og rådgiverteam deltok i anbudskonkurransen og leverte skisser til ny Sommerlyst skole.

Konkurransen var todelt; en del som gikk på konsept, og en del på pris. En intern evalueringsgruppe i Tromsø kommune vurderte de innkomne bidragene ut fra et sett kriterier og landet til slutt på løsningen til Econor. Vinnerteamet besto av Econor, Filter Arkitekter, Bar Bakke Landskapsarkitekter, Asplan Viak, Sletten og INOR.

Tromsø kommune hadde klare føringer for hva de ønsket: «Nye Sommerlyst ungdomsskole skal bli et bygg som stimulerer til trivsel, nysgjerrighet og mestring.

Skolen skal gi elevene inspirasjon til læring, slik at hver elev får utnyttet sitt eget potensial».

Etter at innstillingen av totalentreprenør var godkjent av byrådet, ble konkurranseforslaget bearbeidet i en prosess som involverte både brukergrupper og temagrupper.

– Både ansatte og elever har holdt ut lenge. Skolen er nedslitt. Nå får vi en skole som er framtidsrettet, med et fleksibelt læringsmiljø.

Den kombinerer fleksibiliteten fra baseskole med rammene fra klasseromsundervisning. Skolen skal også gi et tilbud til nærmiljøet, uttalte byråd for utdanning, Anna Amdal Fyhn. Hun viste til at bygget vil inneholde dobbel gymsal, mulighet for å huse ungdomsklubb, samt lokaler til skolens årlige revy – Polarshow.

– Veldig fornøyd

Og etter mottakelsen å dømme har bygget innfridd forventningene så langt.

Sommerlyst Ungdomsskole Byggherre: Tromsø kommune Tiltakshaver: Tromsø kommune Kontraktsform: Totalentreprise Totalentreprenør: Econor AS (Entreprenørcompaniet Nord AS) Kontraktsverdi: 195 mill kroner Byggeperiode : Februar 2014 - juni 2016 Arkitekt: Filter arkitekter AS Rådgiver: Asplan Viak Bruttoareal: 8.000 kvm

Innhold/omfang: Skolebygg for 540 elever. Bygget inneholder klasserom, allrom, gymsal/ flerbrukssal med amfi, garderober og andre nødvendige fasiliteter.

Den nye skolen er delt opp i syv hjemmeområder, der ett av disse er avsatt til elever med spesielle behov.

Totalt er skolen inkludert utstyr og innredning beregnet å koste nærmere 360 millioner kroner.

Foto: Sommerlyst Ungdomsskole

VI KAN NORD-NORGE! Asplan Viak står for kvalitet. For å skape optimale løsninger har vi de beste fagfolkene. Vi arbeider aktivt for en god og tett dialog med kundene våre, slik at vi sammen kan definere oppgavene og drøfte ulike løsningsforslag.

Vi har 31 kontorer i Norge, og i Nord-Norge er vi lokalisert i Tromsø, Svolvær, Leknes, Lofoten, Harstad, Sortland og Stokmarknes På Sommerlyst Ungdomsskole har vi vært rådgivende ingeniører byggeteknikk, akustikk, brannteknikk, energi og miljø og bygningsfysikk

Besøk oss på

asplanviak.no

|

facebook.com/AsplanViakAS

FORMER SAMFUNNET — SER MENNESKET

49

50

UTGAVENS PROSJEKT: SOMMERLYST UNGDOMSKOLE, TROMSØ Nye Sommerlyst har blitt et et moderne skolebygg med sju hjemmeområder, der et av disse er avsatt til 20 elever med spesielle behov. Hvert av de øvrige hjemmeområdene vil være tilholdssted for inntil 90 elever. De skal inneholde klasserom, allrom, garderober og andre nødvendige fasiliteter. Totalt er skolen på 8.000 kvadratmeter – og er dimensjonert for et elevtall på 540.

– Vi er veldig fornøyde, sier prosjektleder i Tromsø kommune, Solfrid Rognmo. – Prosjektet har gått etter planen og vi har vært spart for de store overraskelsene.

I budsjettet er totalkostnadene for skolen beregnet til 355 millioner kroner inklusiv mva – og det ser ut som om rammen vil holde, sier Rognmo til Næringsrapport.

Hun legger til at svært lite utstyr og innredning fra den gamle skolen er tatt med til nybygget.

– Mye var slitt og i dårlig stand.

– og det som kunne brukes er i stor grad gitt bort til andre skoler.

Unntaket er nesten nye høvelbenker, som får sin plass i nyskolen, sier hun.

Høydeforskjeller

For Econor AS startet jobben med å rive blokkene 2-5 før grunnarbeider og fundamentering kunne starte. Den nye skolen er fundamentert med peling til

FLEKSIBEL: Den nye skolen inneholder flerbrukssal/gymsal – med mulighet for å huse ungdomsklubb, samt lokaler til skolens årlige revy – Polarshow.

Decom

Nr. 3–2016

fjell, men i følge Econor’s anleggsleder Geir Hansen var det noen steder nødvendig å bytte ut pæler med plasstøpt betong ned til fjell på grunn av relativt store høydeforskjeller.

Bygningskroppen er en stålkonstruksjon med hulldekke som etasjeskiller. Et stenderverk av masonittbjelker er opplagret på grunnmur og går fritt forbi stål og hulldekker. Isolasjonen ble blåst inn i vegg. Utvendig kledning er en kombinasjon av Royalimpregnert furu og Trespa plater.

– Byggeprosessen har i hovedsak gått veldig greit – og vi kunne overlevere skolen til avtalt tid.

Vi er riktignok ikke ferdig med uteområdet. Her gjenstår det en god del arbeid, noe som er i henhold til kontrakt. Uteområdet skal være ferdig i 2017, tilføyer Geir Hansen.

Han retter en stor honnør til underentreprenører og byggherre Tromsø kommune.

– Det har virkelig vært et godt teamarbeide og en konstruktiv dialog underveis. Vi er veldig fornøyde med prosessen og resultatet – og jeg håper skolen blir den flotte arenaen for trivsel og læring som alle har arbeidet for, sier anleggslederen.

Byggets hjerte

Alle fellesfunksjoner er plassert

HØSTEN 2015: I september i fjor var Econor AS i gang med utvendig kledning av bygget. I den åpne seksjonen i skråningen ser man masonittbjelkene, som utgjør stenderverket i konstruksjonen. Byggeperioden har strukket seg over nesten to og et halvt år.

Glass og aluminium til Sommerlyst Ungdomsskole

Rivingen av Sommerlyst skole ble utført av av AF Decom AS. afgruppen.no

Vi gratulerer Tromsø kommune med nye Sommerlyst Ungdomsskole!

www.alutec.ee

Vi har utført brann- og lydtettinger samt montering av etterlysende ledelys

Vi har levert elektrotekniske og teletekniske installasjoner.

Bravida Norge AS • Strandveien 144B • 9006 Tromsø Tlf.: 77 60 89 00 • www.bravida.no

Ringveien 71 • Postboks 3376 • 9276 Tromsø • www.firesafe.no

UTGAVENS PROSJEKT: SOMMERLYST UNGDOMSKOLE, TROMSØ

Nr. 3–2016

51

KOM INN: Et «fresht» inngangspartiet er med på å gi Sommerlyst Ungdomsskole sitt særpreg.

i byggets hjerte, med gymsal midt i bygget. Musikk, kunst & håndverk, mat & helse og samlingspunkt er plassert rundt dette senteret.

Fagfolkene hos Filter Arkitekter har i samråd med brukergruppene lagt vekt på stor grad av sambruk av disse funksjonene: «Fellesarealet skal være funksjonelt i skoletiden, og gi god flyt for elever og lærere i deres daglige bevegelse gjennom skolen.

Det er lagt vekt på åpne og rause arealer og lange siktelinjer for å

skape en mest mulig oversiktlig og åpen skole. Samtidig åpner organiseringen for annen bruk av fellesområdet - også etter skoletid. Hjemmeområdene og administrasjonen kan stenges helt av fra fellesområdet, og deler av fellesområdet kan eventuelt brukes separat med tilkomst utenfra», står det i skisseprosjektet fra Filter Arkitekter.

fra atelieret.

Mot nord etableres en skråning som benyttes ved ute gym. Gymsalen har fått målene 16 x 24 meter, som fyller minstekravet for flerbrukshaller.

Arkitektene beskriver også hvor-

Flerbruk

Terrenget mot øst er formet for å danne uteområde for kunst og håndverk - med direkte utgang

dan arealene og sal-kapasiteten kan utnyttes med tanke på skolens årlige revy – «Polarshow»: «Plassering av amfiet i forhold til hovedinngangen og kantinen muliggjør bruk av musikkrommet til bakscene, med gymsal som sidescene. Aktørene i polarshowet kan benytte gymgarde-

robene i 1. etasje og komme seg ubemerket til scenen. Rekvisita kan fraktes til scenen fra atelieret via eller rundt gymsalen. Det vil være mulig å plassere permanent lysrigg i tilknytning til scenen, f.eks. i himlingen over amfiet».

Vi har levert ståldører og innerdører på Sommerlyst Ungdomsskole

R

Systemhimlinger er levert og montert av

Moelven Modus AS Karlsøyvn. 18, Postboks 2191, 9268 Tromsø Telefon: 06050 www.moelven.no

Besøksadresse: Solstrandveien 51, 9020 Tromsdalen

Gode rom

Vi har hatt grunnarbeidet med tomten, samt utvendig VA-anlegg på Sommerlyst skole

Tlf.: 91 34 20 79 - www.gravetjenesten.no

Vi gratulerer med valg av Passiv vinduer, og takker for oppdraget!

N TECH NESTE GENERASJON VINDUER

www.nordan.no

Byggherrekontroll og SHA-koordinering (KU)

NORD-NORSK ISOLERING AS har levert alt av isolasjon i yttervegger på Sommerlyst Ungdomsskole. Takk for oppdraget!

Tlf.: 77 64 19 80 • PB 2140 • 9267 TROMSØ • www.nordnorskisolering.no

NNBK

NORDNORSK BYGGEKONTROLL AS

Ørnevegen 9 - 9015 Tromsø Tlf.: 77 60 05 30 - www.nnbk.no

Nordnorsk fiskerinæring Fiskeribedrifter med lokal verdiskapning – for et globalt marked, gir ringvirkninger i næringslivet!

Telefon: 913 47380 E-post: ted@kystrederi.no

AS Andenes Havfiskeselskap Postboks 133, 8483 Andenes Telefon: 76 11 55 50 www.andenesfisk.no

Vi tilrettelegger alt for fiskeflåten.

Myre og Stø i Vesterålen

BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER Telefon: 78 98 55 90, , Faks: 78 98 55 91 Telefon lager: 78 98 55 92 Fax lager: 78 98 55 93 VAKT: 99 21 02 95

Telefon: 78 42 48 55

Vakttelefon: 95 02 50 57

Tlf.: +47 761 19 700 • Fax: +47 761 19 701

9389 HUSØY I SENJA Tlf.: 77 85 13 00 / Mobil: 917 46 316 www.brkarlsen.no

Mottak - foredling - omsetning og eksport av fisk og fiskeprodukter - lakseoppdrett - lakseslakteri bunkers - tilrettelegging for kystfiskeflåten www.gunnar-klo.no

RØST SJØMAT AS AS Vardøbruket: Mobil: 976 08890

RØST - LOFOTEN - NORWAY

Klakk, 8064 Røst Telefon: 76 09 67 00 Telefaks: 76 09 60 40 Mobil: 94 15 72 50 bojohans@online.no www.rostsjomat.no

Ferskfiskpakking • Saltfisk • Tørrfiskproduksjon

Nergård Sørøya AS -en bedrift i Nergård-gruppen Strandgata 40, 9593 Breivikbotn Tlf: 78 4529 00 www.nergard.no

Benjamin Jensen as Havneveien 40, 9610 Hammerfest Telefon: 78 42 17 80, Faks: 78 42 17 90

Bolstads vei 7, 8430 Myre Telefon: 76 13 34 15 Mobil: 962 33 415 E-post: post@prodlag.no

Ferskfisk • Frossenfisk • Saltfisk • Tørrfisk • Lutefisk

8382 Napp Telefon: 76 05 25 00 • Telefaks: 76 05 25 01 E-mail: laila@benjam.no

Innkjøp og eksport av fisk og fiskeprodukter, hovedsakelig tørrfisk og rogn.

Hamnegata 83 • Postboks 138 • 8483 Andenes Telefon: 96 51 52 70 • www.jangaard.no

Resultater basert på nordnorsk kvalitet og kunnskap!