Nrapp 0501

Sommarøy - gjestfrihet og opplevelser! www.sommaroy.no

NæringsRapport ISSN 0801 - 0625

Løssalg kr. 20,-

NR. 1, 2005

Snøhvitutbyggingen RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ

gir drivkraft TURBOVEKST Jan Opgård i Alta har i høyeste grad merket Snøhvit-effekten. Fra 2001 til 2004 klarte firmaet å tredoble både omsetning og overskudd SIDE 15

HVER 5. INNTEKTSKRONE FRA SNØHVIT

HISTORISK KONTRAKT Kontrakten på rundt 25 millioner kr. på Melkøya er den største enkeltkontrakt for oss noen gang, sier prosjektleder Ivar Hansen, Nord-Klima i Tromsø. SIDE 9

VIT. H Ø M SN RT O T NIK SRAPPO U G DIG ONÆRING N U GR KUN I

9

770801 062040

05

Einar Jørgensen og Elektro Bodø har to kontrakter på Snøhvit for AFS-Phil Group.

Verdi 40 mill.kr. SIDE 16

www.fokus.no

Samarbeidspartner for din bedrif t Ta kontakt på telefon 77 60 60 89 eller www.fokus.no

2

JUS

Bokanmeldelse:

Mayday for rettssikkerheten?

Tidligere avdelingsdirektør i OVDS, Gunn Fosse og journalist Geir Magnussen har sammen laget boken ”Mayday –Mayday” etter Fosses dramatiske karriere i rederiet, som endte med at hun ble dømt som norgeshistoriens desidert største norske, kvinnelige svindler, med et medansvar for et bedrageri mot Staten, som totalt skulle koste rederiet nærmere 140 millioner kroner i tilbakebetaling og bøter.

Det er dette bildet av Gunn Fosse som hun og journalist Geir Magnussen går til angrep på og som de både søker å nyansere og å tilbakevise.

Og de lykkes faktisk langt på vei. For resultatet av en flere måneder lang rettssak i Salten Tingrett og en årelang etterforskning i forkant av saken er faktisk temmelig magert for både Økokrim og påtalemyndighet. Rett nok fikk de pådømt et antall tidligere og daværende ledere i rederiet, men topplederne, både tidligere og sittende administrerende direktør og mangeårig styreformann gikk fri. Tvert i mot ble særlig sistnevnte, sammen med andre deler av toppledelsen faktisk brukt som vitner for alt de var verdt mot sine tidligere underordnede, mens de høylydt hevdet å ha vært ukjent med rederiets bedragerske praksis.

I tillegg ble Gunn Fosse fratatt sin stilling og tapte senere rettssaken mot sin tidligere arbeidsgiver etter en heller tvilsom rettsavgjørelse. Fosse fikk heller ikke lov til å få sin straffesak prøvet pånytt i Lagmannsretten. I skrivende stund er det kun straffeutmålingen mot henne som er oppe til ny behandling.

I ettertid får dommen i Salten Tingrett et noe parodisk preg, ettersom en mindre gruppe underordnede gjøres ene ansvarlige for et bedrageri mot Staten i hundremillioners klassen, uten at noen av dem sitter igjen med fem flate øre i personlig gevinst etter bedrageriet.

Det man vet om bedrageriet er at det i sin tid ble initiert av selskapets daværende direktør på tidlig 1990-tall, Bjørne Øveraas, og at i ettertid et fåtall underordnede ble mer eller mindre beordret til å videreføre praksisen. Verken revisor, regnskapsavdeling, kontrollkomite, styre eller toppledelse etter Bjørne Øveraas skal ifølge dommen ha hatt det fjerneste kjennskap til at denne bedragerske praksis ble fulgt.

Lyder dette troverdig? Vel, om det ikke er troverdig, så er det muligens uklanderlig juridisk. I alle fall synes Økokrim at det er det. For de maktet ikke å finne dokumentasjon for at selskapets styreleder gjennom mange år, og senere administrerende direktør, Thor J. Strand hadde kjennskap til praksisen. Heller ikke hans forgjenger, Jan Skaar, skal ha hatt kjennskap til dette.

De får tro det, de som vil. Men uansett om boken, ”Mayday, Mayday” er et åpenbart partsinnlegg, så etterlater den seg uansett et ganske eiendommelig bilde av både Økokrims etterforskning, og av rettssikkerheten. For det første synes det ganske utrolig at Økokrim sannsynligvis ødela sine muligheter for en straffesak mot Tor J. Strand gjennom en usedvanlig klønete ransaking av Strands private kontor, som også var sete for hans advokatpraksis. Så klønete var dette at mulighetene for en senere siktelse mot Strand i realiteten ble ødelagt gjennom Økokrims egen håndtering av den delen av saken. At Økokrims egen aktor, Erling Grimstad under den senere rettssak skulle bli overkjørt under avhøret av Strand i Salten Tingrett er ellers ikke overraskende. På grunn av siktelsen mot Strand, som raskt ble frafalt, ikke minst på grunn av Økokrims elendige håndtering av formalia

knyttet til ransaking av et advokatkontor, var Økokrim i realiteten uten krutt i avhøret av Strand.

Dermed havnet politi og påtalemyndighet i den selsomme situasjon at de måtte konsentrere tiltalen mot en tidligere administrerende direktør, og fire mellomledere, som etter sigende kun hadde fulgt ordre etter å ha blitt konfrontert med en innarbeidet praksis. Muligens skulle de reist spørsmålstegn ved denne, og sannsynligvis var de ikke våkne nok i forhold til at praksis kunne være ulovlig. Men vi gad faktisk se den mellomleder, som stiller spørsmål til sin konsernledelse om han eller hun faktisk er beordret til å begå lovbrudd, i et gammelt, velrenommert rederi, som OVDS. Hva skulle vel mellomlederne vite om hvilke avtaler som eksisterte mellom rederiet og Statens Veivesen? Hvilken kompetanse måtte ikke mellomlederne ha for å kunne hevde at det de bedrev i realiteten var et sofistikert utformet bedrageri?

Og igjen står vi overfor det paradoks at bedrageriet ble gjennomført uten at bedragerne satt igjen med en eneste krone for innsatsen, mens deres egne toppledere altså tilsynelatende ikke hadde kjennskap til det som foregikk.

Mildt sagt, denne saken stinker, og bedre blir det ikke av at Gunn Fosse faktisk er nektet den selvsagte ankeadgang hva gjelder skyldspørsmålet, som normal norsk rettspraksis skulle tilsi.

Vi kan ikke annet enn å anbefale en anke til Den europeiske menneskerettighetsdomstol, for vi har en sterk følelse av at her er rettsstatens prinsipper krenket, både ved at ansvaret ensidig pålegges underordnede medarbeidere, mens deres toppsjefer slipper tiltale, og ved at de i realiteten fratas en ankeadgang, som de ellers skal være garantert i enhver rettsstat.

Den behandling denne saken har fått er rett og slett ikke en rettsstat verdig. Og vi har ennå til gode å finne et eneste menneske, som mener at det rettslige utfall i Salten Tingrett i fjor som-

Som ikke det var nok: Tidligere avdelingsdirektør i OVDS, Gunn Fosse. Et offerlam for elendig politietterforskning, eller nasjonens største bedrager? Da NæringsRapport gikk i trykken hadde Hålogaland Lagmannsrett økt hennes straff med 10 måneder.

mer er et riktig og rettferdig punktum for denne saken. Som sådan har den virket opprørende på folks alminnelige rettsfølelse, og det er en sunn og riktig reaksjon. ■ Finn Bjørnar Hansen

INGENIØRMARKEDET

Nytt liv i gamle broer Veien til Å i Lofoten har fått nye broer og er nå landfast. Statens vegvesen i Lofoten har revet de gamle hengebroene over Djupfjord og Kåkeren, og entreprisen gikk til HRS Maskin AS i Harstad.

I stedet for å sprenge broene eller demontere dem og dumpe dem i havet, har HRS Maskin plukket de ned bit for bit og behandlet dem slik at betong og stål blir gjenvunnet.

- Denne miljøriktige rivingsmetoden har ikke vært mye brukt i Norge tidligere, sier daglig leder John Skog i HRS Maskin. Broene plukkes fra hverandre i motsatt rekkefølge som da de ble bygd.

Seksjoner på om lag 50 tonn løftes ned på lekter, fraktes til land og knuses. Stål og betong blir separert og går til gjenvinning. Selve brotårnene legges ned ved sprengning og knuses på stedet med betongknuser. Betongmassene og skrapjernet fraktes bort og benyttes til henholdsvis fyllmasse og råstoff til Fundia armering.

Utstrakt samarbeid HRS Maskin samarbeider med flere

2 - NæringsRapport Nr. 1-2005

andre selskap i denne spesielle prosessen, for å sikre at alle ledd skjer på en sikker og miljøvennlig måte.

Bruene er nå revet og arbeidet er avsluttet, og oppdragsgiveren er svært fornøyd med jobben som er gjort.

- Vi har gjennom disse oppdragene fått bevis for at vi og våre samarbeidspartnere er i stand til å gjennomføre både vanskelige og utfordrende oppdrag for blant annet Vegvesenet. Det er ingen tvil om at det fins ekspertise i Nord-Norge til oppgaver som dette, sier Skog.

Aktiv datter -HRS Maskin er et datterselskap av Hålogaland Ressursselskap IKS. De 16 ansatte jobber hovedsakelig med transport- og rivningsoppdrag.

Transporten av brennbart avfall til Kiruna Varmeverk er nok mest kjent i HRS Maskins virksomhet. Den langsiktige kontrakten med Kiruna omfatter levering av 25 000 tonn brennbart avfall per år. Utover dette skal HRS Maskin også levere om lag samme mengde treflis til Troms Treforedling og varmeverk i Sverige. Nå har også brorivinga i Lofoten vært med på å sette HRS Maskin på kartet.

I fjor omsatte firmaet for 56

mill kroner, og gikk med et pent overskudd på tre mill kroner.

Ser penger i skrap - HRS Maskin har i tillegg til transport, riving og flising av trevirke gjort seg bemerket på håndtering av skrapjern og metaller. For et år siden etablerte de seg i oljebyen Hammerfest. Selskapet har nylig skilt ut skrapbehandlingen i et eget datterselskap; HRS Metallco as.

Med seg på eiersiden har de Oslofirmaet Metallco AS. Selskapet virksomhetsområde er mottak og behandling av skrapjern, kjøp av metaller og kabel. Selskapet har mobilt utstyr og kan påta seg behandling av skrapjern hvor som helst ute i distriktet. I tillegg driver HRS Maskin et behandlingsanlegg for elektrisk avfall, hvor miljøgifter som kvikksølv, bly og en rekke andre miljøskadelige og giftige komponenter fjernes på en forsvarlig måte, forsikrer John Skog.

I denne sammenheng har HRS Maskin avtale med returselskapet RENAS og fremstår som et behandlingsanlegg for dem.

Ny avfallsaktør I løpet av februar skal en ny aktør på avfallsmarkedet være i drift.

MiljøEnergi Kjøpsvik eies av

Ingeniørkunst: SP Maskin fikk det prestisjetunge oppdraget å rive gamle broer i Lofoten. Hengebroa over Djupfjorden demonteres her på en sikker og miljøbesparende måte. Byggematerialet gjenvinnes og skaper nye produkter. John Skog (innfelt) er daglig leder i HRS maskin.

Norcem (50 prosent), NordMiljø (30 prosent) og HRS Maskin (20 prosent).

Selskapet skal samle inn og produsere brenselsfraksjoner av avfall til sementovnen i Kjøpsvik.

I utgangspunktet skal en energigjenvinne om lag 10 000 tonn avfall fra blant annet trykkimpregnert og kreosotholdig trevirke. Etter hvert skal en utvide til også å gjenvinne andre typer brennbart avfall.

Brenslet vil erstatte kull, som blant annet Norcem bruker som energikilde. Dette vil i sin tur redusere utslippet av miljøskadelig karbondioksid.

- Vi ser på dette som en veldig positiv utvikling. I stedet for å sende avfallet til anlegg sørpå og i Sverige, kan vi nå øke gjenvinningsgraden av innsamlet avfall i vår egen landsdel, sier Skog. ■

3

LEDER

Kampanjen som gikk på trynet Fredag den 19. oktober 2001 skrev avisen Dagens Næringsliv en lederartikkel, der avisen forlangte at den nye borgerlige regjeringen, Bondevik II burde se det som en første og øyeblikkelig oppgave å stanse utbyggingen av Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest. Lederartikkelen var nærmest en kuliminering av en flerårig kamp mot dette prosjektet, som etter avisens mening ikke hadde livets rett på grunn av manglende lønnsomhet. Like før hadde imidlertid finansminister Karl Erik Schjøtt Pedersen i Stoltenbergs regjering gjort vedtak om en skattetilpasning, som bidro til lønnsomheten i feltet, og avisen, samt enkelte allierte blant miljøvernorganisasjonene raste mot vedtaket. Særlig Bellona.

Argumentasjonen mot Snøhvitvedtaket fortsatte i lang tid etter Schjøtt Pedersens beslutning, blant annet gjennom Bellonas selsomme anke til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, der avisen i flere artikler åpenbart ble forledet til å tro at Bellona hadde en god sak. Blant annet gjenga avisen en rørende folkelivsskildring fra et tilfeldig flyplass-møte, der Bellona-leder Fredrik Hauge angivelig skal ha fått sitt ankeskrift skrytt opp i skyene av ESA-ledere han tilfeldigvis møtte der. Kilde var selvsagt Fredrik Hauge selv, og det tjener avisen til lite ære at dette våset kom på trykk. Bellonas såkalte anke til ESA ble for øvrig blankt avvist av ESA selv, med den formelle begrunnelse at Bellona var uten noen form for ankeadgang. Akkurat den hadde Bellona tildelt seg selv, med sedvanlig frekkhet.

Men tilbake til lederartikkelen fra 19. oktober 2001. Den er en merkelig saus av argumenter av dels ideologisk innhold, dels av miljøargumenter a la ”det er litt drøyt å subsidiere klimautslipp.” Den ideologiske argumentasjonen rettet seg mot de tre samarbeidende partier, Høyre, Kr.F. og Venstre, som ble minnet om elementære lønnsomhetsprinsipper innenfor næringslivet, og subsidieringens styggedom, som avisens lederskribent mente at Snøhvit avgjørelsen var basert på.

Lederartikkelen representerer et høydepunkt i en langvarig kampanje avisen bedrev for å få stanset Snøhvit, Men avisen tapte. Samarbeidsregjeringen, Bondevik II, lot seg ikke friste til å omgjøre avgjørelsen.

Akkurat det var faktisk ikke det minste merkelig. Som også Dagens Næringsliv burde vite var Stoltenbergs regjering en mindretallsregjering, som var sterkt avhengig av

Finansminister Karl Erik Schjøtt Pedersen i Stoltenbergs regjering. På trygg parlamentarisk grunn da han godkjente skattetilpasningene for Snøhvit, og samtidig åpnet for utbygging av feltet.

Finansminister Per Kristian Foss i Bondevik II. Hadde ingen planer om å omstøte beslutningen. Oppsto det problemer underveis ville det være Statoils og forgjengerens problem.

støtte fra andre partier for å kunne overleve. Vi har svært gode grunner for å vite at Schjøtt Pedersens beslutning om skattetilpasninger til Snøhvit hadde støtte fra partier i Stortinget utenom Arbeiderpartiet, og at finansministerens vedtak derfor sto på trygg parlamentarisk grunn. Faktisk med støtte også fra partier som i oktober 2001avløste Stoltenbergs regjering. Dette var faktisk ingen stor hemmelighet i det politiske miljøet.

Innenfor opposisjonen var det nok mange med verbal kritikk av vedtaket, men som overhodet ikke ville ta den politiske belastningen med å omgjøre et vedtak, som samtidig utraderte Nord-Norges største industriutbygging noensinne. Den beslutning som Dagens Næringsliv ba om på lederplass avslører dessverre både en forbløffende kunnskapsmangel om politiske prosesser generelt i fedrelandet, og en hårreisende mangel på fingerspitzen-gefuhl, om realitetene i norsk petroleumspolitikk.

Verken Høyre, Kr.F eller Venstre hadde noe velutviklet ønske om å begå politisk harikiri i Nord-Norge, ved å omstøte en politisk beslutning om utbyggingen av Snøhvit.

Tvert i mot var faktisk Høyre meget tilfreds med beslutningen, fordi den også repre-

senterte åpningen av ny norsk oljeprovins, som hadde perspektiver når det gjaldt både leteboring og petroleumsutvinning i Barentshavet. Per Kristian Foss var dessuten trygg i forvissningen at om Snøhvit skulle vise seg å være mislykket, så ville den politiske belastningen ramme hans forgjenger, og ikke ham selv eller Høyre.

Alt dette var velkjent i det poliske miljøet rundt Stortinget og regjeringen. For en avis som smykker seg med å ha en politisk redaktør må derfor lederartikkelen synes å antyde en ikke ubetydelig kompetansebrist.

Da Karl Erik Schjøtt Pedersen avgjorde Snøhvits skjebne visste han faktisk at beslutningen ville bli opprettholdt av sin etterfølger.

Og resten er historie. Fra å være et marginfelt med flere milliardsprekker har samtidig prisutviklingen på petroleumsprodukter gjort Snøhvit til en gullgruve, både for staten, utbyggerne og operatørene, For ikke å snakke om de lokale og regionale industrielle og økonomiske effektene. I tillegg la vedtaket om Snøhvit et fundament for fremtidig utvikling av Barentshavet som oljeog gassprovins. Det er en utvikling som Dagens Næringsliv knapt kan ha noe imot.

Derimot har avisen fått seg en på kjeften

fordi den ensidig bedrev en tåpelig kampanjejournalistikk mot et gassprosjekt utenfor finnmarkskysten, med en usalig blanding av økonomiske og miljøvernmessige argumenter, som knapt hang på greip.

I norsk petroleumshistorie er faktisk skattemessige tilpasninger for å styrke lønnsomheten i enkeltprosjekter ikke noe fremmedord, og hva gjelder miljøargumentene, så har vi aldri sett at DN har ytret den ringeste frykt for skadevirkninger for miljøet verken i Nordsjøen eller i Norskehavet, når utbygginger der har vært aktuelle. Derfor ble avisens argumentasjon på dette felt uforståelig, inkonsekvent og uten troverdighet.

Sannsynligvis ble avisens standpunkt i denne saken styrt av Bellona og Fredrik Hauge. Det er bare pinlig.

I dag er Snøhvit et godt prosjekt, som vil skape store verdier for det norske samfunn, og som samtidig vil være en pilot for fremtidig utvikling av olje- og gassEN FRI Sjefredaktør og adm DAG SAV IS . direktør: Amund Djuve ressurser i Barentshavet.

Hva enten Subsidierte Dagens Nær- klimauts lipp ingsliv tror ubsidier er noe skitt . Det er klimautslipp subsidiere klimauts også. Å lipp er dobbelt ille, det eller ei. ■ og det er vanskelig å forstå at noen

S

kan foreslå noe slikt kevel går et stort poli . Litisk flertall på Stor tinget inn for nettopp det.

Hvorfor? Jo, ford i det plasser i Nord-Norge dreier seg om industriarbeids, og det er en kom binasjon som er umulig å motstå i Norge. Bare bønder og dataprogrammerere overgår indu striarbeidsplasse r i status, og ingenting overgår distrikts politikk i Finnmar k.

Men ønsker man å gjøre noe for å opp rettholde bosettingen i Finnmar k, er det menings løst å subsidiere et pitalintensivt pros kajekt som utbyggin g av gassfeltet Snø hvit og det tilhørend e nedkjølingsanlegget. Det blir ikke mindre meningsløst av at nedkjølingsanlegget vil slippe ut 900.000 tonn CO i året, nesten like mye som 2 ett av de gasskraftverkene den forrige Bondevik-regjeringe n gikk av for å stoppe. Kritikken mildnes heller ikke av at utby ggingen skal foregå i et sårbart område som Barentshavet. Skal man foreta inngrep i naturen som har usikre virkninger for miljøet, bør de i det minste være lønnsomme, også etter skat t.

Til tross for dette vedtar sannsynligvis regjerin til prosjektet. Vi trod gen i dag å si ja de å subsidiere Snøhvit lenge det underlige forslaget om -utbyggingen ene og alene skyldtes den forrige finansm inisteren, Karl Eiri k Schjøtt-Pedersens, stemmesank ing hos velgerne i hjemfylket. Skuffelsen og overraskelse n var derfor stor da finansminister Per-Kristian Foss omfavnet forslage t allerede før han trådte. Høyrefolk tiler jo normalt mot subsidier, og subs diering av klimauts ilipp blir da ganske spes med regjeringens populære og handlek ielt. Og hva raftige miljøvernminister, Børg e Brende? Like før jul sto han på i Marokko for å begrense klimautslippene.

Han brukte sterke ord og talte USA mid t imot fordi landet ikke ville forplikte seg til en reduksjo n. Bare uker sene re er han med på et vedtak om å subs idiere klimautslipp i Finnmark. Det henger ikke på grei p. En milliard kron er er regjeringen villig til å gi i skattelet telse til lng-anlegget til Snøhvit-feltet. i tilknytning Det er omtrent like mye som alle Finn marks innbyggere betaler i inntekts - og formuesskatt løpet av ett år. Det i ville vært mye bedr e om regjeringen fritok alle som bor i Finnmark for skat t i ett år, innførte Svalbard-skatt også i vårt nordligste fylke nende. Det ville båd , eller noe lige gjøre det mer attra ktivt å bo i Finnmark og gjøre det mer lønnsomt for bedrifter å etablere seg der, ikke minst for arbeidsintens ive bedrifter. Det mye man kan gjør er e for én milliard kron er. Det er synd at regjeringen velger å bruke dem til å subs idiere klimautslipp.

Ønsker man å gjøre noe for å opprettholde bosettingen i Finnmark, er det meningsløst å subsidiere et kapitalintensivt prosjekt som Snøhvit.

Politisk redaktør: STEIN B. HAUGLID Nyhetssjefer: TOR M. NONDAL

OG MAGNE STOR EDAL

INNHOLD NR. 1 –2005: Mayday for rettssikkerheten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 Nytt liv i gamle broer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 Kampanjen som gikk på trynet . . . . . . . . . . . . . . . . . .3 Ingeniøreventyret på Melkøya . . . . . . . . . . . . . . . .4/5 LNG-skip . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6 Driftsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6 Snøhvit - noen nøkkeltall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7 Der sand og sement blir gull . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .8 Nord-Kloma med historisk Snøhvit-kontrakt . . . . . . . .9 En åpen dør til Snøhvit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 Snøhvit kan bli en gullgruve . . . . . . . . . . . . . . . .12/13

Knallsuksess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14 Tjener i nord, taper i sør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14 Turbovekst med Snøhvit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15 Får friere sørfra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15 Ingen ulempe, akkurat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16 Nærportrettet - Snøhvit-emissæren . . . . . . . . . . .18/19 Ytterstad og Inventum får det til . . . . . . . . . . . . . . . .20 Inventum Tromsø AS satser knallhardt . . . . . . . . . . .20 Frem og tilbake er like langt . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21 Statoil spikrer basemønsteret . . . . . . . . . . . . . . . . . .22 Livet etter snøhvit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .23

NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg

Featureredaktør: GRY EGENES Utgitt av: Dagens Næringsliv A/S GRUNNLAGT AV M AGNUS ANDER

SEN I 1889

Det subsidierte vannvidd . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24/25 Opplever sponsorboom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .26 Kjøp en fotballspiller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .27 Får minst fra TV-potten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .28 Selg en hurtigrute! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .29 Positive vedtak Innovasjon Norge . . . . . . . . . . . . . . .30 Innovasjon Norge - bedriftene . . . . . . . . . . . . . . . . .31 Da siviløkonomutdanningen kom til Bodø . . . . . .32/33 Siviløkonomer i lange baner . . . . . . . . . . . . . . . . . . .34 Oppblåst ballong . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35 Penger, kraft og industrikultur . . . . . . . . . . . . . . . . .36

Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø – Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 E-mail: leiv@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, Odd Magne Johansen, Odd Mikalsen, Jonas Ellingsen, Ingrid Klein Hedlund Sideproduksjon BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år

NæringsRapport Nr. 1-2005 - 3

S

4

SNØHVITUTBYGGINGEN

Ingeniøreventyret For Hammerfest og VestFinnmark har Snøhvit blitt et eventyr. Utbyggingen av anleggene på havbunnen, 140 kilometer utenfor kysten og LNG-anlegget på Melkøya ved Hammerfest, har ført til nye arbeidsplasser, optimisme og store lokale og regionale leveranser.

LNG står for liquefied natural gas, eller flytende naturgass på norsk. I Hammerfestbassenget, 140 kilometer utenfor kysten, ligger det et reservoar med cirka 300 milliarder kubikkmeter naturgass, samt store mengder andre typer hydrokarboner. Av dette er det med dagens teknologi mulig å få opp 190 milliarder kubikkmeter naturgass. I tillegg skal det utvinnes 17,9 millioner kubikkmeter kondensat (lettolje) og 5,1 millioner tonn flytende våtgass (NGL).

200 milliarder kroner Informasjonsleder Sverre Kojedal i Statoil forteller at naturgassen og de andre produktene som skal prosesseres og skipes ut fra Melkøya vil ha en antatt verdi på 200 milliarder kroner over de neste 30 årene. Årlig skal det eksporteres 5,7 milliarder kubikkmeter LNG, 460.000 tonn kondensat og 220.000 tonn LPG fra Melkøya. Av naturgassen skal 2,4 milliarder kubikkmeter til USA, 1,7 milliarder kubikkmeter til Frankrike og 1,6 milliarder kubikkmeter til Spania.

Anleggene på havbunnen, rørledningen og anlegget på Melkøya er budsjettert til mellom 49 og 51 milliarder kroner. I tillegg kommer investeringer til bygging av fire LNG-skip.

Anlegg på havbunnen Snøhvit blir den første større utbyggingen på norsk sokkel uten plattform eller produksjonsskip på overflaten. Produksjonsanlegget blir plassert på havbunnen mellom 250 og 345 meter under havflaten. Det skal bores 20 brønner i de tre reservoarene Snøhvit, Askeladd og Albatross.

Gassen skal transporteres til land gjennom en 143 kilometer lang rørledning med en indre diameter på 65,5 centimeter. Rørledningene vil bli lagt ut fra et spesialfartøy i løpet av sommeren 2005. Leggingen vil starte fra Melkøya, og fartøyet vil arbeide seg utover mot feltet langs en nøye fastlagt trasé.

Gassen i Snøhvit-området har et CO2innhold på 5-8 prosent. CO2-innholdet i gassen vil bli utskilt på landanlegget og sendt ut igjen i en egen ledning for lagring under havbunnen.

Anlegg på Melkøya Rørledningen kommer til land ved Landfallet nordvest på Melkøya. Gassen sendes først gjennom en væskefanger som skal skille ut væskeinnholdet i gassen. Deretter fortsetter gassen gjennom hovedrørgaten og til prosessanlegget. Etter behandling her lagres gassen i fire tanker før den skipes ut i verden på fire spesialbygde LNG-skip.

I tillegg finnes det støttefunksjoner som kjølevannssystem, kjemikaliebehandling/kjemikalielager, vannrensesystem, kompressorer, nitrogenfabrikk, MEG-system (frostvæske), hovedventil og diverse transformatorer og fordelerhus. Både produksjonsanlegget i havet, rørledningen og landanlegget på Melkøya styres fra kontrollrommet i administrasjonsbygget.

Melkøya ligger rett utenfor Hammerfest i nordvestlig retning. Øya var opprinnelig på 750 mål, men på grunn av utfyllinger er den nå på 1.000 mål. Landanlegget er på cirka 500 mål. Statoil betalte 8,5 millioner kroner for Melkøya, som ble kjøpt av ulike grunneiere.

Atkomsten til Melkøya skjer via en 2,3 kilometer lang undersjøisk tunnel. Den går ned til 70 meter under havflaten, og kostet rundt 200 millioner kroner. Tunnel viste seg å være en rimeligere løsning enn bro. Ferge ville være uhensiktsmessig. Tunnelen holder riksveistandard. I tunnelen er det meget kraftige vifter som blåser ut mot Melkøya. I tilfelle gasslekkasje skal viftene hindre at gass slipper inn i tunnelen og kommer inn til Hammerfest.

Takler 1000-års bølger På nordsiden av Melkøya er det bygd en molo som skal ta av for storhavet. Den er så kraftig og har en struktur som gjør at den skal klare å stå mot 1000-års bølger, som i dette området kan bli 14 meter høye.

Moloen består av mellom 700 000 og 800 000 kubikkmeter steinmasser, som er hentet fra Melkøya. De største steinene er på 35 tonn.

Moloen er formet slik at bølger skal rulle oppover og ikke slå mot moloen. Bølger med mye energi skal møte toppen av moloen på en slik måte at det blir minst mulig sjøsprut inn over anlegget. Konstruksjonsprinsippet er utviklet på Island. Steinene er ikke pakket tett sammen, noe som hindrer at bølgene slår mot noe massivt.

Store betongtanker Melkøyas skyline domineres av fire store betongtanker. To av dem har en diameter på 78 meter, er 47 meter høye og rommer 125 000 kubikkmeter. De to andre rommer henholdsvis 75 000 og 45 000 kubikkmeter. To skal inneholde LNG, en kondensat og den siste LPG. Betongskallene er støpt ved glidestøp.

Inne i tanken er det flere lag med stål. Taket er laget omtrent som på en iglo, bortsett fra at det

KOLO VEIDEKKE as Distrikt Finnmark Telefon: 78 44 97 00 • Telefaks: 78 44 97 01 http://www.veidekke.no/

4 - NæringsRapport Nr. 1-2005

Mye på spill for Statoil: Informasjonsleder Sverre Kojedal i Statoil foran MEG-anlegget.

består av betong og ikke is. Inne i tanken vil gassen bli oppbevart i væskeform ved en temperatur på minus 163 grader Celsius. Gassen pumpes inn og ut av tankene via en rørgate til toppen av tanken. I følge Sverre Kojedal vil tankene tåle å bli truffet av et småfly, men ikke av en Boeing 737. Arbeidet med tankene er nå inne i sluttfasen.

Andre store konstruksjoner på Melkøya er en væskefanger, hovedrørgate, MEG-anlegg, vannrenseanlegg, fakkeltårn og prosessanlegg.

Gassen som kommer fra feltet inneholder væske. Den blir skilt ut i en væskefanger som er plassert helt vest på øya. Den består av store vannrette, hvitmalte rør, og dekker et areal på 115 x 80 meter. Høyden er 15 meter.

Væskefangeren kom i to deler på lektere, og ble plassert på 130 fundamenter, hvert med fire bolter. Total vekt er 8 000 tonn.

MEG-anlegget består av blant annet flere store blå tanker. Her blir det lagret Mono Etylen Glykol (MEG) (frostvæske). Den sendes ut til produksjonsanlegget i havet, og tilsettes gassen for å hindre at den skal fryse når den nærmer seg kysten, og trykket reduseres.

Vannrensingen skjer på et område som tilsvarer en halv fotballbane. Rensingen skjer gjennom en totrinnsprosess. Først fjernes hydrokarboner, så partikler.

På Melkøya vil det være to fakkeltårn, en lavtrykksfakkel og en høytrykksfakkel.

Sistnevnte er 130 meter høy, og er en stålkonstruksjon a la Eiffeltårnet.

Prosessanlegg på 25 000 tonn Prosessanlegget veier 25 000 tonn, og bygges på en 154 meter lang og 54 meter bred lekter som veier 10 000 tonn. Lekteren skal fløtes inn i en stor dokk inne på Melkøya, og monteres på kraftige fundamenter. Anlegget bygges ferdig i Spania, noe som reduserer behovet for stålarbeider på Melkøya. Lekteren skal fraktes til Melkøya med et tungløftskip. Kojedal sier den vil være på plass i løpet av juli måned.

Bygningsmassen på Melkøya er på 10 000 kvadratmeter. Administrasjonsbygget blir på 8 000 kvadratmeter. Resten av bygningsmassen utgjøres av garasjer og en transformatorstasjon.

Stor betydning Sverre Kojedal forteller at Snøhvitutbyggingen har hatt meget stor betydning for næringslivet i Nord-Norge og for Hammerfest kommune

spesielt.

– Til nå har lokalt og regionalt næringsliv levert varer og tjenester for 1,9 milliarder kroner. Drøyt 1,4 milliarder kroner av dette kommer fra næringslivet i Hammerfest. 2 000 nordlendinger er eller har vært med på utbyggingen.

I tillegg til leveranser og direkte og indirekte sysselsetting, har utbyggingen skapt ny optimisme i Hammerfest. 450 nye boliger er planlagt eller under bygging.

Tidsplan Snøhvitutbyggingen startet i begynnelsen av 2002. Anleggene på havbunnen skal være ferdigbygd høsten 2005. Rørledningen skal være på plass ved årsskiftet 2005/2006. Sprengningsog grunnarbeidene på Melkøya startet 17. juni 2002. Lagertankene skal være helt ferdige høsten 2005. Det samme gjelder prosessanlegget.

Mot slutten av 2005 skal sammenkobling og testing utføres. LNG-skipene skal være ferdigbygde i begynnelsen av 2006. Målet er produksjonsstart høsten 2006.

Sverre Kojedal sier at i løpet av fire måneder i fjor sommer og høst kom det 25 000 tonn utstyr til Melkøya. Det tilsvarer 25 000 biler. – I løpet av våren og sommeren i Dimensjoner: De hvite rørene er en del av væskefangeren gassen passerer gjennom.

Væskefangeren er 115 meter lang, og veier 8 000 tonn.

5

SNØHVITUTBYGGINGEN

på Melkøya feltet skal skje i et lukket system det ikke skal kunne forekomme utslipp fra. Undervannsanleggene 140 kilometer ute i havet vil ikke hindre fiske; de kan overtråles. LNG-skipene som skal frakte gassen vil bli bygget etter meget strenge miljø- og sikkerhetskrav. Snøhvit er det best utredede prosjekt Statoil noen gang har søkt om å få bygge ut.

Kunnskapsoverføring Kojedal forteller at utbyggingen gir gode muligheter for kunnskapsoverføring til bedriftene som er med. – Det er ingen tvil om at mange av underleverandørene har lært mye når det gjelder dokumentasjon, kvalitetssikring, HMS og planlegging/ledelse. Kunnskapen Dyno og AF Pihl fikk ved sprengning av stein til moloen vil nok også komme til nytte.

på øya, kun dieseldrevne. Bensindrevne biler regnes som mer eksplosjonsfarlige enn dieseldrevne. Det skal ikke være tennkilder på anlegget når gass starter å komme. Det vil si at lightere/fyrstikker, radioer og mobiltelefoner ikke kan tas med ut på Melkøya.

LNG er i seg selv ikke eksplosiv, men dersom det er en viss konsentrasjon av gass i lufta kan den antennes. Rundt om på anlegget ligger det brannvannsledninger.

Ved brann blir første oppgave å evakuere området. Neste oppgave blir å stenge av det brennende området. For å hindre spredning av brannen vil omliggende områder bli kjølt ned.

Normalt vil det ikke bli gjort forsøk på å slukke en gassbrann, det er bedre å la den brenne ut av seg selv. Til nedkjøling vil det først bli brukt ferskvann, deretter sjøvann dersom det er behov for det. ■

Ingen bensindrevne biler Ole Harald Dale (tekst og foto)

Når gassen begynner å strømme til Melkøya vil det ikke bli tillatt med bensindrevne biler

Dimensjoner: Lagertankene på Melkøya er enorme. De to største tankene rommer 125 000 kubikkmeter LNG.

år vil vi få inn flere hundre ulike moduler som skal monteres.

med flomlys. Nedbør har ikke vært problem så langt.

Store utfordringer

Avansert logistikk

På spørsmål om hva som er de største utfordringene i Snøhvitprosjektet, svarer Sverre Kojedal teknologien, størrelsen og kompleksiteten.

– Mye av teknologien i utbyggingen er ny, noe som er en stor utfordring. Størrelsen er også en utfordring. Anleggsområdet på Melkøya er på 500 mål. Utbyggingen vil koste cirka 50 milliarder kroner. Den er kompleks, som et stort puslespill. Det riktige utstyret må komme til rett tid. Dette gjør planlegging og koordinering på byggeplassen meget viktig. Vi må ha en fleksibel plan, slik at vi kan justere arbeidsoppgavene når noe ikke går som planlagt. Vi må ha evnen til å løse problemer som oppstår hver dag.

Klimaet har også vært en utfordring, selv om de to siste vintrene har vært milde.

Kojedal sier delvis på spøk at været nordpå er oppskrytt.

– Det er vinden som kan bli den største værutfordringen. Ved kraftig vindstyrke stopper kranoperasjonene. Kombinasjonen av vind og kulde setter store krav til bekledning.

Mørket om vinteren er i følge Kojedal ikke noe problem, siden man har 50 master

I følge Kojedal er suksesskriteriene i et så stort prosjekt en god plan og et godt logistikksystem.

– Så langt har alt fungert bra. Arbeidet med å få en god plan starter i designfasen, der arbeidet deles opp i underområder. I dette tilfellet har kravet til koordinering og ledelse vært stort.

Vi har hatt drøyt 450 firmaer og over 6 000 personer med på prosjektet. Vi holder også en meget stram framdriftsplan.

Ansvaret for koordinering og ledelse ligger hos byggeledelsen på 120 personer.

Som eksempel på størrelsen på prosjektet nevner Kojedal at brakkeleiren på øya har 1.300 rom, dobbelt så mange som landets største ordinære hotell. I realiteten er brakkeleiren et fullservice hotell.

– Vi har 14 busser som har 130 ukentlige avganger, og som frakter 10.000 passasjerer i uken.

Dimensjoner: De største mobilkranene på Melkøya kan løfte 600 tonn

Dimensjoner: Moloen mot nord har enorme dimensjoner. De største steinene er på 35 tonn. Den lille grønne firkanten på innsiden av moloen er en buss. Det sier litt om størrelsen.

Tre millioner kubikkmeter fjellmasse Grunnarbeidene på Melkøya var meget omfattende. Det ble sprengt ut og flyttet tre millioner kubikkmeter fast masse. Hvis massen ble plassert på en fotballbane, ville den gått 500 meter til værs (fem ganger så høyt som banen er lang). Doserne, dumperne og hjullasterne som ble brukt var i 50-tonns klassen. Det har gått med 150 000 kubikkmeter betong, og 1 900 lass med sement, hvert på 36 tonn.

Ingen arbeidsgiveravgift hos oss!

Tar HMS på alvor Kojedal forteller at det har vært to alvorlige ulykker på Melkøya. – Vi har hatt en dødsulykke. En dumperfører døde da dumperen hans veltet. En annen fikk en skade i foten. Ut over det har det vært en del mindre fraværsskader. – Vi har såkalt offshore regime når det gjelder HMS. I situasjoner med risiko har folk vært fokusert, og få skader har skjedd. Skadene har gjerne skjedd når folk har vært tankeløse i situasjoner som ikke trengte å være farlige.

Hver måned har vi HMS-kampanjer med ett bestemt tema.

Etablerer?

Nyskaper?

Investor?

Utforsk mulighetene i Finnmark og Nord-Troms

Strenge miljøkrav Snøhvitutbyggingen er den første utbyggingen i Barentshavet. Dette stiller spesielle krav til helse, miljø og sikkerhet. Produksjonen på

www.tiltakssonen.net NRK Tekst-TV s 699

NæringsRapport Nr. 1-2005 - 5

6

SNØHVITUTBYGGINGEN

LNG-skip Gassen fra Snøhvit skal sendes ut på fire LNGskip som nå er under bygging i Japan.

Skipene skal leveres i perioden november 2005–april 2006.

Statoil eier to av skipene sammen med tre japanske rederier, og et sammen med det norske rederiet Leif Høegh & Co Shipping og det japanske Mitsu O.S.K. Skipene er 290 meter lange (nesten to og en halv ganger så lange som hurtigruteskipene som passerer rett forbi Melkøya), og har en lastekapasitet på 145 000 kubikkmeter LNG. Årlig vil skipene ha til sammen cirka 70 anløp for å hente LNG. LPG og kondensat (lettolje) skal

fraktes på andre skip.

Når gassen kjøles ned til minus 160 grader går den over i væskeform. Volumet reduseres da 600 ganger, og gassen blir enklere å transportere på skip.

Dette stiller spesielle krav til kjøleteknikk og materialvalg. Tankene kan ikke lages av stål, siden det vil knekke ved så lav temperatur.

I dag foregår 26 prosent av verdens transport av naturgass på skip. Tallet er raskt økende, sammen med flåten av LNG-skip.

67 av verdens 126 LNG-skip er bygget etter norsk teknologi utviklet av Kværner-konsernet.

De fire nye LNG-skipene som skal transportere Snøhvit-gass til Sør-Europa og USA vil alle bli bygget etter Moss Maritimes kuletank-teknologi.

Dimensjoner: LNG-skipene som skal bringe gassen på Melkøya ut i verden blir 290 meter lange og får en lastekapasitet på 145 000 kubikkmeter LNG (Foto: Statoil)

Hovedleden for LNG-skipene blir den nordlige innseilingen mellom Sørøya i vest og Kvaløya i øst. Bare når været hindrer bruk av denne leden vil skipene seile gjennom Sørøysundet lenger sør.

Området fra Loppa sørvest av Sørøya til Honningsvåg ved Nordkapp vil få oppdaterte sjøkart innen sommeren 2005. De nye kartene blir også laget i elektroniske versjoner som gjør skipene i stand til å navigere i vanskelige værforhold ved hjelp av elektroniske navigasjonshjelpemidler.

Nordlige seilingsled skal oppgraderes med nye fyrlykter på Skipsholmen, Akkarfjordnæringen og Håja. Eksisterende lykter på Tarhalsen, Mylingen og Molvik-

båen vil bli oppgradert.

Los vil normalt bli tatt om bord i området vest for Fruholmen fyr – verdens nordligste fyr – nord for innseilingsleden. Farvannet rundt Melkøya blir stengt for annen trafikk når LNG-skipene legger til og fra kai. De tre taubåtene som blir stasjonert på Melkøya, vil til sammen ha en trekkraftkapasitet på om lag 230 tonn.

LNG-skipene vil ha baugpropeller med skyvkraft på 32 tonn. ■

Driftsfasen Gassen som kommer fra Snøhvit-feltet er såkalt rikgass. Den inneholder blant annet naturgass, kondensat og karbondioksid.

Selve naturgassen består av tørrgass (metan) og våtgass (butan og propan).

Kondensatet separeres ut, og skal også eksporteres. Karbondioksid skilles ut, og sendes ut til Snøhvit-feltet igjen for lagring under havbunnen. For å unngå at gassen fryser når den nærmer seg land (da blir trykket mindre, gassen skiller seg og vannet i den kan fryse), er gassen tilsatt MEG (Mono Etylen Glykol, eller frostvæske på vanlig norsk). MEG må vinnes tilbake fra gassen.

Snøhvitfeltet og anlegget på Melkøya vil bli fjernstyrt fra et kontrollrom i administrasjonsbygget på Melkøya. I kontrollrommet vil de som er ansvarlige for drift av feltet overvåke og styre produksjonen på havbunnen og transporten av gass gjennom rørledning til Melkøya.

Overvåkning og kontroll skjer via to fiberoptiske kabler som ligger inne i en ti centimeter tykk hovedkontrollkabel. Inne i denne kabelen ligger det også to kabler for elektrisk kraft, to rør for hydraulikk og ett rør for kjemikalieinjeksjon. Styring av anlegget på bunnen skjer gjennom høyspent elektrisk strøm og hydraulisk kraft. Hovedkabelen mellom landanlegget og feltsenteret blir på cirka 145 kilometer. I tillegg skal det legges fire kortere kontrollkabler på til sammen 30 kilometer mellom feltsenteret og de fire bunnrammene på Snøhvit, Albatross og Askeladd.

Statoil har rekruttert og holder på å lære opp de som skal arbeide i driftsorganisasjonen. Selskapets mål er at minst 50 prosent av de

6 - NæringsRapport Nr. 1-2005

ansatte i driftsorganisasjonen skal komme fra Finnmark eller Troms, og at minst 20 prosent er kvinner.

Driftspersonellet skal følge utbyggingsprosjektet og etablerte kvalifiseringsprogrammer for å være opplært og klar til å starte driften straks anlegget står ferdig mot slutten av 2005. Fram til anlegget på Melkøya settes i drift, får Snøhvitpersonell uten tilstrekkelig relevant erfaring opplæring ved landanleggene på Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden, samt på plattformene Åsgard A og B. Deler av bemanningen på anlegget vil arbeide i henhold til en sjuskiftsplan. Dette systemet legger til rette for at personalet kan gjennomføre forskjellige opplæringsprogrammer på dagtid og tar hensyn til at fravær i forbindelse med ferier og sykdom skal dekkes inn.

Organisasjonen er bygget opp med en flat struktur med få nivåer.

Myndighet og ansvar er i stor grad delegert til skiftlagene. Tverrfaglig kompetanse i skiftlagene skal sikre at hvert skift har bred kunnskap om de oppgavene som skal utføres. Totalt vil om lag 160 personer være i arbeid på Melkøya. Fagarbeidere innen kjemi og prosess, elektro, automasjon og industrimekanikk utgjør den største delen av organisasjonen med om lag 100 stillinger. Resten av organisasjonen består av personell innen administrasjon og de ulike ingeniørgreinene.

Hele Snøhvit-anlegget er konstruert for at kostnadene ved utskiftning av utstyr gjennom anleggets levetid skal kunne holdes så lave som mulig. Bore- og brønnaktiviteter ute i havet skal samordnes med produksjonen på land for å holde nedetiden på anlegget på et minimum. En spesiallaget treningssimulator skal lære operatørene av kontrollrommet på Melkøya å styre anlegget. ■

SNØHVITUTBYGGINGEN

7

SNØHVIT - noen nøkkeltall Felt: Snøhvit-området består av feltene Snøhvit, Albatross og Askeladd.

Det første gassfunnet ble gjort i 1981.

Ingen overflateinstallasjoner.

Produksjonsbrønner på havbunnen med rørledning til land.

Lengde: 290 meter

Norske leveranser:

Årlige skipninger: Om lag 70 med LNG, 15-20 med LPG og kondensat i andre fartøyer

Prosjektgjennomføring:

Antall brønner:

Anleggsstart første halvår 2002 forpliktelse til å levere gass fra 1. oktober 2006

20 produksjonsbrønner + én CO2reinjiseringsbrønn

Investeringer:

Utvinnbare ressurser: 190 milliarder kubikkmeter naturgass, 17,9 millioner kubikkmeter kondensat (lettolje), tilsvarer 113 millioner fat og 5,1 millioner tonn flytende våtgass (NGL).

Reservoardybde: 2040-2375 meter Trykk i reservoarene: 209-267 bar Temperatur: 65-91°C

Produkter: LNG: Liquefied Natural Gas. Flytende naturgass.

Består av 90 prosent metan som omdannes til flytende form ved nedkjøling til – 163 grader Celsius.

LPG: Liquefied Petroleum Gases.

Flytende petroleumsgass. Gasser som består hovedsakelig av propan og butan, også kjent som våtgass, Kondensat (lettolje): Fraksjoner som er i gassform i reservoaret, men blir flytende ved atmosfærisk trykk og temperatur. D.v.s. pentan, hexan, heptan. Kondensatet er flytende ved trykk og temperatur.

Havdyp: 250 - 345 meter

Mellom 49,3 og 51,3 milliarder løpende kroner til utbygging av felt, rørledning og landanlegg.

I tillegg kommer kostnader knyttet til bygging av LNG-skip

I utbyggingsfasen 2002-2006: 10 milliarder kroner (estimert).

Lokalt næringsliv (Nordland, Troms og Finnmark): samlet 1,1 milliarder kroner per 1. september 2003, herav 830 millioner kroner til Finnmark (antatte lokale leveranser ved oppstart av Snøhvitprosjektet var 600 millioner kroner). I driftsfasen: 240 millioner kroner per år i regionale/lokale leveranser (estimert).

Rettighetshavere:

Arbeidsplasser:

Statoil (operatør) ASA 33,53 % Petoro AS 30,00 % Total E&P Norge AS 18,40 % Gaz de France Norge AS 12,00 % Amerada Hess Norge AS 3,26 % RWE Dea Norge AS 2,81 %

350 - 400 nye arbeidsplasser i Hammerfest, 160 av disse ved LNG-anlegget på Melkøya

Produksjonsperiode: 2005 – 2035

Samarbeid

og tillit Melkøya

D&F Group Hammerfest

Utbyggingsløsning: Fjernstyrt havbunnsutbygging og rørtransport til land.

Rørledning: 143 kilometer lang flerfaseledning med indre diameter 65,5 centimeter.

Landanlegg: Melkøya like utenfor innseilingen til Hammerfest

Årlige salgsvolumer: 5,67 milliarder standard kubikkmeter LNG (tilsvarer 4,1 millioner tonn), 0,5 - 0,9 millioner standard kubikkmeter kondensat (tilsvarer 3,1 - 5,7 millioner fat) og 150 000 - 250 000 tonn NGL

Skip: Fire nye LNG-tankere bygges ved japanske verft og leveres i perioden november 2005–april 2006. Ett skip eies av Statoil sammen med det norske rederiet Leif Høegh & Co Shipping og det japanske Mitsu O.S.K. To skip eies av Statoil og de tre japanske rederiene Kawasaki Kisen Kaisa, Mitsui & Co og Lino Kaiun Kaisa Ltd. Lastekapasitet, LNG: 145.000 m3.

krever øyekontakt Derfor besluttet D&F Group i 2003 å være til stede i Hammerfest - med Snøhvit til enhver tid i siktet.

Samme år var flere av bedriftens ingeniører i Tyskland og Belgia til spesielle engineeringsjobber i sammenheng med brannbeskyttelse på Melkøya. Også stillasarbeidet på Melkøya ble satt i gang. Året etterpå fulgte D&F Group Statoil til Cadiz i Spania og påførte brannbeskyttelse både på Kristin og Snøhvitlekteren.

Per dags dato har D&F Group utført arbeid for Snøhvit i alle fagområder bedriften tilbyr.

ENGINEERING Vi takker våre samarbeispartnere OVERFLATEBEHANDLING - Statoil, AF Pihl, Fabricom, BRANNBESKYTTELSE AkerKværner m.fl. - for tilliten.

ISOLERING STILLAS

Til å stole på www.dfgroup.no D&F Group i Hammerfest: Anlegget i Hammerfest på ca. 4500m2 rommer en av Nordens mest avanserte maler- og blåsehall, et isoleringsverksted, et stort lager for utstyr og stillas, samt kontorfasiliteter.

NæringsRapport Nr. 1-2005 - 7

8

SNØHVITAKTØRENE

Beisfjord Sementvarefabrikk AS

Der sand og sement blir gull Beisfjord Sementvarefabrikk feiret 50års jubileum i fjor.

Fabrikken eies i sin helhet av Røkenes-familien, og har i en årrekke gitt glimrende økonomiske resultater. I fjor avsluttet bedriften en betydelig leveranse til Snøhvit-prosjektet ved Hammerfest, der bedriften leverte betongrør til vann, avløp og kabler.

Leveransen på nærmere 1900 tonn var fordelt på 30 tonns trailerlaster, og Frode Røkenes kunne personlig krysse av 63 trailerlass med sementvareprodukter fra Beisfjord i Ofoten til Hammerfest, en strekning på om lag 700 kilometer.

Oppdraget i Finnmark hadde en varighet på to år, og ga en omsetning på ca 5,0 millioner kroner.

Det er brødrene Odd, Bjørn og Frode Røkenes som styrer bedriften, etter at faren Knut pensjonerte seg. Og de driver en aldri så liten gullgruve, for resultatene er svært gode, og med en jevn og kontrollert vekst. I 2000 tok bedriften i bruk et nytt produksjonsanlegg.

Merkevare fra Beisfjord: En stabel BS-Skrårør Ø600 mm med innstøpt pakning. Dette er et egenutviklet produkt som etterhvert har blitt "standard" i stikkrenner ved NordNorske veger.

Sterk aktør i Beisfjord: Daglig leder i Beisfjord Sementfabrikk, Odd Røkenes. En stillferdig jubilant i Beisfjorden, som leverer glimrende resultater.

Omsetningen har vokst jevnt de senere år, fra vel 16,3 millioner i 1998 til 24,3 millioner i 2003.

Resultatet på bunnlinjen har hele tiden vært positivt, med en topp i 2003 på nesten 3,5 millioner kroner. Frode Røkenes forteller at veksten fortsatte også i fjor, og

at omsetningen trolig vil ligge på vel 26 millioner kroner, med et resultat omtrent som året før.

Det er i så fall en netto resultatgrad som de fleste kan misunne dem. I 2003 var resultatet etter finansposter og skatt på 14,4 prosent, og det er svært godt i denne

typen industri. Bedriften er dessuten svært solid, med eiendeler på 35,6 millioner kroner og egenkapital på 13,5 millioner. Langsiktig gjeld var på 16,5 millioner kroner.

Tallene er fra regnskapet for 2003.

Tallene for fjoråret er ennå ikke klare.

Bedriften har 13 ansatte, og leverer over hele landsdelen. For tiden er det lokale markeder i Ofoten og Tromsø som er viktigst for bedriften. En større ordre som Snøhvit, som i to år sto for ca 10 prosent av driftsinntektene, ble raskt kompensert av etterspørsel fra andre markeder i landsdelen.

Særlig i Tromsø, der byggeaktiviteten er svært stor.

En oversikt over utviklingen i bedriften i årene fra 1998 til i dag viser en nesten forbløffende kontroll på kostnadssiden. I 2002 lå lønnskostnadene f. eks. under nivået i 1998, fem år før.

Mens omsetningen lå jevnt så vidt under 17 millioner på årsbasis fra 1998 til 2000, har den økt med ca 2 millioner i året fra 2001 og utover, sannsynligvis som et resultat av investeringene i nytt produksjonsanlegg. I de seks årene fra 1998 til og med 2003 hadde bedriften samlede overskudd på nesten 12 millioner kroner. I denne perioden tok eierne ut ca halvparten av dette i utbytte, og lot resten stå igjen i bedriften.

Som nevnt er Beisfjord Sementfabrikk en gammel og solid bedrift. På 1980-tallet gikk bedriften nye veier i markedsføringen, da den skaffet en gammel buss som ble innredet til kombinert campingbil og show-room for betongproduktene. Med den fartet representanter for bedriften land og strand rundt for å vise frem produktene. Det var den gang de fleste kjøperne befant seg i grøfta eller på byggeplassenog trengte rør. I dag er kjøperne helst konsulenter som befinner seg på kontor. Bussen er for lengst avhendet, men den gjorde sin nytte, forteller Frode Røkenes til NæringRapport. ■ Finn Bjørnar Hansen

8 - NæringsRapport Nr. 1-2005

9

SNØHVITAKTØRENE

Nord-Klima, Tomasjord, Tromsø

Nord-Klima med historisk Snøhvit-kontrakt Nord-Klima AS i Tromsø er blant de nordnorske selskapene utenfor Finnmark som har fått merke Snøhvitutbyggingen.

Kontrakten på rundt 25 millioner kroner på Melkeøya er den største enkeltkontrakt noen gang for det snart 30 år gamle selskapet. – Dette oppdraget har hatt betydning for oss utover det økonomiske, sier daglig leder i NordKlima, Arild Karlsen, og sikter til de høye krav til dokumentasjon og kvalitetssystem knyttet til oppdraget for Statoil.

Nord-Klima fikk oppdraget med luftteknisk installasjon samt kjøling i seks av driftsbygningene på Melkeøya. Oppdraget er som underleverandør til AFS Pihl-Group.

Store utfordringer – Vi har vært stilt overfor store utfordringer når det gjelder krav til kvalitetssystem. Heldigvis har vi tidligere vært aktuell som leverandør til Statoil og hadde allerede et godkjent kvalitetssystem. Det har vi nå fått sett fungere i praksis, sier Karlsen.

Det meste av praktiske installasjoner i kontrakten er allerede gjennomført. Nå arbeider selskapet

fritt stål. Det er kostbart, og man skal i tillegg ha spesialkompetanse for sveising.

Andre nordnorske med – Gjennom denne kontrakten har det blitt arbeid også for andre nordnorske bedrifter. EK Automasjon i Sørreisa har levert styre- og reguleringsutstyret for ventilasjons- og kjøleanleggene og Tromsø Skipsverft har laget spesielle anslutningsdeler til ventilasjonsaggregatet i rustfritt stål, forteller Kræmer.

Ivar Hansen sier den største utfordringen ute på Melkeøya har vært logistikken. Å få riktig utstyr fram til riktig tid. – Det er ikke bare å sende en bil med utstyr hit. Alt som skal benyttes av materialer, maskiner, verktøy og utstyr skal først innom Polarbase for godkjenning. Deretter kan det fraktes ut til anlegget på øya.

er ”godkjent”-merke på det. Men det skal også legges til at det har vært få ulykker til tross for en nesten ufattelig byggeaktivitet, legger han til.

Satser på å være med – Har dette oppdraget gitt mersmak på offshore-sektoren?

– Vi har tidligere vært med og regnet på prosjekter innen offshore.

Men jeg kan si så mye at vi har ambisjoner om å være med videre i driftsfasen når det gjelder service.

Ikke minst på den delen av anlegget som vi har vært med på nå, slår daglig leder Arild Karlsen fast. ■ Odd Magne Johansen

Store utfordringer: Prosjektleder for Snøhvit i Nord-Klima Ivar Hansen flankeres av teknisk leder Svein Kræmer (t.v.) og daglig leder Arild Karlsen.

Smertefritt – Alt har imidlertid gått smertefritt.

Vi har fått gjort det vi skulle, og innen den tiden vi har hatt til rådighet. Og uten uhell, sier prosjektleder Ivar Hansen, og legger til at HMS-reglene på Snøhvitanlegget er omfattende. Det har vært sterkt fokus på å unngå personellskader, og det oppleves som positivt.

– Gardintrapper har vært bannlyst. Det skal være stillaser for alle arbeider over ståhøyde. Og ingen må nærme seg stillaset før det heng-

Driftsbygningen der Nord-Klima hadde kontrakten med ventilasjon og kjøling.

med dokumentasjonen i forbindelse med kontrakten. Prosjektleder for Melkeøya-prosjektet Ivar Hansen antar at oppdraget vil vare til sommeren.

Flerfaglig – Det har spesielt vært morsomt å utnytte vår store flerfaglighet ved dette oppdraget. Her har vi ventilasjon, kjøling, ekspertise på elektrisk og automasjon, og ikke minst dyktige håndverkere for sveising i rustfritt stål, sier Karlsen og nikker til kollega Svein Kræmer som har ledelsen for håndverkerne i bedriften.

– Her har vi blitt satt på prøve på mange områder, innrømmer Kræmer, og berømmer handverkerne for god jobb. At kontrakten ble så høy som 25 millioner skyldes langt på vei kvaliteten i utstyr og de materialer som har vært benyttet. – Hele installasjonen er utført i rust-

Tlf. 78 42 17 00 – E-mail: info@polarbase.no

NæringsRapport Nr. 1-2005 - 9

10

SNØHVITAKTØRENE

Rapp Bomek AS

En åpen dør til Snøhvit Rapp Bomek har en fryktinngytende industriell forhistorie før det ble satset for alvor på bedriftens i dag mest kjente produkt, brann- og eksplosjonssikre dører til oljebransjen.

Det skjedde faktisk mens bedriften fortsatt het Bodø Jostein Johansen har vært med omtrent fra starten av når det gjelder produksjonen av brann- og eksplosjonssikre dører til olje-industrien. Selskapet har levert flere kontrakter knyttet til Snøhvit-prosjektet, og har levert nærmere et par hundre enheter til Hammerfest.

Inkludert montasje er disse ordrene verdt omkring 8 millioner kroner, og utgjør dermed snaut ti prosent av selskapets samlede omsetning på rundt 90 millioner kroner siste år.

Det er tøff konkurranse i dette markedet, og produktene fra Bodø er ikke blant de billigste, men snart 28 års erfaring, utvikling og kunnskap om eget produkt gjør åpenbart inntrykk i markedet. Så sterkt er inntrykket at leverandøren nord for polarsirkelen gjennom årene har vært konkurransedyktig både i Japan, Korea, Malaysia og Saudi-Arabia. Transportkostnadene har åpenbart ikke svekket konkurransedyktigheten, til tross for at produktet ikke er blant de letteste å transportere.

Nå har de som bygger ut landanleggene på Melkøya selvstendig innkjøpsansvar forslike produkter, og 3-4 av dem har altså hverfor seg landet på samme produsent. Antagelig forteller det om en sterk stilling i markedet

Mekaniske Verksted, og året var 1977. I 1982 gikk den tradisjonsrike bedriften, med røtter fra 1864 konkurs og ble overtatt av naboen, Rapp, som etablerte Rapp Bomek på ruinene av det tidligere verftet.

for det som opprinnelig var et nisjeprodukt, innrettet mot en voksende aktivitet i Nordsjøen. Men det er lenge siden Nordsjøen ble et for trangt marked for Rapp Bomek, og ekspansjonen, gjennom en systematisk markedsføring har sendt spesialdører fra Bodø til de fleste himmelstrøk der slikt etterspørres. ■

Finn Bjørnar Hansen Rapp Bomek 2003 Driftsinntekter 102.697 mill.kroner Driftsresultat 3.744 mill.kroner Årsresultat 2.982 mill.kroner E.K. 7.336 mill.koner Lederlønn Aksjonær:

678.212 Rapp Marine, 100%

Bomek-veteran: Markedssjef Jostein Johansen.

Spesialdørene fra Bodø har fortsatt en sterk markedsposisjon, snart 28 år etter at den første ble produsert.

Og Johansen har vært med fra starten.

Samarbeidspartner for Snøhvit Bli abonnent på NæringsRapport -slik at dere

i hjemmekoselige omgivelser like ved Hammerfest Stadion.

får lest alle våre

√ Ved langtidsleie, be om tilbud.

produksjoner i driftsåret

Petter Gagama as er en av fylkets største elektrobedrifter med ca. 30 ansatte. Godkjent lærebedrift for automatisering og elektro. Vi arbeider innenfor følgende områder:

Elektroinstallasjon: Skipselektro - Industri EX anlegg - EIB Automatisering: PLS anlegg - SD anlegg Regulering - styring Svakstrøm: Ingeniørtjenester:

Brannvarsling - ITV - Tyverialarm Datanett - Telefonsentraler Rådgivning - Prosjektering DAK

Vakttelefon: 78 42 75 20

ELFAG - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER 10 - NæringsRapport Nr. 1-2005

RIMELIG OVERNATTING Hotell

SKYTTERHUSET

Skytterveien 24 - 9600 Hammerfest Tlf.: 78 41 15 11 - Fax: 78 41 19 26

12

SNØHVITØKONOMI

Snøhvit kan bli På mitt skrivebord har jeg en liten flaske olje fra Snøhvitfeltet. Den er datert april 1985. Det er datoen for det første store funnet av drivverdige petroleumsforekomster i Barentshavet.

Funnet ble gjort i blokk 7120/6, og ble av et samlet Olje-Norge, nærmest avskrevet fra dag en etter funnet. Det skjedde til tross for at feltet, inkludert Albatross og Askeladd, inneholdt 151 milliarder standardkubikkmeter gass, 5,1 millioner tonn NGL (Natural Gas Liquids) og 17,9 millioner standard kubikkmeter kondensat.

Omregner vi disse kvanta til oljeekvivalenter får vi til sammen 1 milliard 123 millioner 617 tusen fat olje. Det er basert på følgende omregningsfaktorer: 151 milliarder standardkubikkmeter gass er det samme som 151 millioner kubikkmeter, eller 126, 840 millioner tonn (basert på omregningsfaktor 0,84) oljeekvivalenter. Det gir 950 031 600 fat oljeekvivalenter, (7,49 fat pr. tonn). Så kommer NGL på 5,1 millioner tonn, som gir 60 965 604 fat. Dernest de 17,9 millioner tonn kondensat, som gir 112 619 640 fat oljeekvivalenter.

Mye bråk for å komme igang Først den 7. mars 2002, nesten 17 år etter funnet vedtok Stortinget

tig. Der har budsjettene sprukket for utbyggerne opptil flere ganger.

Sannsynligvis kan det faktisk komme flere sprekker. Tross alt snakker vi om å bygge ut ett av verdens nordligste petroleumsfelt, med store teknologiske utfordringer både til brønner, rørledninger og landanlegg, Om man hadde klart slike utfordringer etter fastsatte budsjetter ville det sannsynligvis vært et mirakel.

Snøhvit er dessuten et teknisk komplekst anlegg, som på selve feltet består av 20 produksjonsbrønner og en injeksjonsbrønn for CO2.

Gass og kondensat skal føres i en 143 kilometer lang flerfaserørledning til Melkøya utenfor Hammerfest, der LNG-anlegget nå er under bygging. Når produksjonen kommer i gang skal årlig 700 000 CO2

Snøhvitøkonomi: Fra utbyggingen på Melkøya utenfor Hammerfest. Dette prosjektet ble dømt nord og ned i visse finansaviser, og våre myndigheter brukte 17 år på å ta stilling til utbyggingen. Nå har økt etterspørsel, krigstilstand i Midt-Østen og enorm prisoppgang gjort prosjektet til en gullgruve.

å gi godkjenning for utbygging av feltet, og resten er historie. Det hører med til historien at feltet ble regnet som marginalt lønnsomt fra første dag, men dog lønnsomt, selv om det ble foretatt en skattemessig tilpassning som styrket lønnsomheten.

Dette førte til at i hvert fall avisen Dagens Næringsliv la feltet for hat. Det er nokså eiendommelig

all den stund skattemessige tilpasninger for å styrke lønnsomhet ikke har vært ualminnelige, verken i Nordsjøen eller utenfor Midt-Norge. En annen motstander var Bellona, godt støttet av nettopp DN, og en tredje motstander var en universitetslærer i Tromsø. Samtlige ble overkjørt. Heldigvis, får vi vel si i ettertid, for underveis i utbyggingsprosessen har Snøhvit gått fra

Sammen står vi sterkere www.honu.no/snohvit

ill: Statoil

ill:Statoil

Foto: Statoil

Snøhvit Næringsforening - en viktig aktør for fremtiden i Barentshavet og nordområdene Snøhvit er bare starten på petrolumsvirksomheten i nord. Vi ser frem til: • tog to på Melkøya • oljeproduksjon på Goliat • ny letevirksomhet i Barentshavet • utvikling av petroleumsnæringen i Nordvest Russland • annen industriell virksomhet basert på gass og olje • mulig letevirksomhet i Lofoten • åpning av gråsonen og Barentshavet øst

12 - NæringsRapport Nr. 1-2005

antatt marginalfelt til å bli en gullgruve.

Nå er det mange forhold som påvirker lønnsomheten i et felt, og utbyggingskostnadene er selvsagt vik-

EN FRI DA GS Sjefredaktør og adm. dire A V IS ktør: Amun d Djuve

Stopp Snøhvit

D

et første den nye regjerin gen bør gjør dag tiltrår, er e når den i å stoppe Sn øhvit-prosje bare å omgj ktet. Det er øre finansm Pedersens be inister Karl slutning om Eirik Shjø å gi feltet m gasskraftver ed tilhørende ttk skattesubs idier.

Men saken bu samarbeidsr rde være lett, ikke min st for den ny eg jeringen. e Det menter for ik ke å gi skatte er mange og gode argu subsidier til noen for en Snøhvit, og hver smak. det er For Høyre er det åpenbare sidier. Der ha argumentet r jo Høyre et å si nei til su ne bpunkt. Part iet er ellers op sten prinsipielt standptatt av et kl privat og offe art skille mel ntlig virkso lom mhet. Da er gi Statoil so det ga m er spesialbehan både operatør og størst nske dumt å e eier i lisen dling. Eller sen, for å bruke pa rtiprogram mets egen formul ering i innled ningen til kapitt Det er litt drø elet ning: «Selek om verdiskapy tiv næringss å subsidiere t tøtte til bedrifter og bransjer klimautslipp bør derfor avvikl . es til fordel for bedre ramm ebetingelser for all næringsvirks omhet».

K ti som har hj ertet først og ristelig Folkeparti er et parfremst plasse sjettets utgi ftsside. Det rt på statsbud burde derfor ikke å unde være opptat rmin t av starte uthulin ere inntektssiden. Den beste måten gen av skatte å grunnlaget Da har polit på er å gi un ikerne øyeb ntak. likkelig godt farne lobbyi be ster på døre talte og svæ rt erne. de og det er et ord som få Forskjellsbehandling, roper politikere kl re mot. Den arer å argum beste måten enteå beskytte fr på er derfor emtidige in å behandle ntekter alle likt og ho unntak. Det ld e se gjel vedtaket ståe der også i denne saken. g langt unna Blir Snøhvi nde, er det ik tke lenge før dre og ligne det kommer nde saker på an politikernes ningskapitt bord. I innled elet i sitt prog ram skriver offentlig sekt KrF: or enkelte og en er viktig for å sikre et go «En sterk og dt tilbud til rettferdig fo den rdeling mel te fordrer ti lom gruppe lstrekkelig m r. Deted økonomis Venstre har ke ressurser. lenge forsøk » t å represen ternativ. Sa tere et grøn mmen med t alKrF ble part ut av forrige iet dessuten regjering fo kastet rdi de ikke vi av gasskraftv lle go erk med gam meldags tekn dta bygging legget knytte ologi. Gassa t til Snøhvit nvil slippe ut miljøgass so nesten like m m de gasskr ye aftverk stat Magne Bon smin deviks forrig e regjering gi ister Kjell et langt steg kk av på. Da i ne er det Venstres regj ste runde å subsidiere klimautslip Stopp eringsmedle p. For m lurt å lese de m er , ka n de t som står un t i tillegg væ Snøhvit: re der tittelen ning i sårbar «Ingen olje e havområde utvinFaksimile fra r» i program Som sagt er met. det nok av ar gumenter, de ha mot nok.

Dagens t gjelder bare å

Næringsliv 19. oktober 2001

13

SNØHVITØKONOMI

en gullgruve tas ut av produksjonsstrømmen og injiseres tilbake i reservoarer på feltet. På feltet vil alle installasjoner være undersjøiske, på havdybder på mellom 250 og 345 meter.

Det sier vel seg selv at både tekniske og økonomiske kalkyler fra tegnebrett og datamaskiner kan komme i temmelig kraftige konflikter med virkeligheten innenfor et slikt scenarium.

Olje og gassprisene avgjør Men etter hvert har Snøhvit fått svært sterke økonomiske ben å stå på, for underveis i prosessen har olje- og gassprisene gått dramatisk opp. I 2002, året da Stortinget etter mye frem og tilbake ga sin tilslutning til utbyggingen av Snøhvit var prisen på Brent Blend på 25 dollar fatet. Det var en økning på 0,60 dollar fatet fra året før. Brent Blend på spotmarkedet omsettes ifølge DN i dag for litt i overkant av 43 USD pr. fat. Oljeprisen, og med den også gass og andre petroleumsprodukter har dermed hatt en dramatisk prisstigning de senere år, hovedsaklig på grunn av krig og politisk uro.

Men også på grunn av en kraftig økning i etterspørsel, ikke minst forårsaket av den eksplosive økonomiske utviklingen i Kina. Den

var det få som forutså, og enda færre som analyserte de langsiktige konsekvensene av.

Ingen av disse faktorene er ventet å endre seg vesentlig med det første. For gass er det ventet økt etterspørsel i lang tid fremover. Ikke minst, paradoksalt nok, av miljøvernhensyn. Mange ser det som viktig å erstatte kull- og oljefyrte energikilder med gassdrevne av rene miljøhensyn. Det er standpunkter som er temmelig fremmede her til lands, der motstanden mot gasskraftverk har fått preg av en slags irrasjonell CO2 fundamentalisme, slik spesialrådgiver Hogne Hongset i Nopef, nylig beskrev den i en artikkel i DN. Nå vil selvsagt både olje- og gasspris variere sterkt over tid.

De fleste analytikere tror imidlertid på et langvarig høyt prisleie som vil ligge på mellom 30 og 40 USD pr. fat oljeekvivalenter.

Det gir oss faktisk en pris på Snøhvit, om vi er dristige nok, og det bør vi jo kunne være.

Basert på de energimengder som befinner seg i feltet, inkludert Albatross og Askeladd, så vil verdien ligge på mellom 41,5 milliarder USD og 33,7 milliarder USD. Dette er basert på en gjennom-

snittlig toppris på 37 USD pr. fat oe og en minimumspris på 30 USD pr. fat olje.

Valuta er også en annen faktor.

Amerikanske dollar, som er omsetningsvaluta for olje og gass har lenge vært i fritt fall. Det er imidlertid flere måter å sikre seg mot valutarisiko på, og vi legger likevel til grunn et forsiktig estimat på fremtidig gjennomsnittlig dollarkurs, men en betydelig sikkerhetsmargin. Mens dagens kurs ligger over 6,59 mot NOK, forutsetter vi ytterligere fall mot kronen, og antar en kurs på 6,00 i snitt. Dermed har vi tatt romslig høyde for både fall i oljeprisen og en betydelig valutasvekkelse. Hva vi ikke har tatt høyde for er selvsagt kontraktsforhold (prissikringsklausuler) og kontraktslengde. De er, stort sett strengt fortrolige,

Store verdier I tillegg kommer så at gass prismessig ligger på litt under 80 prosent av oljeprisen. Også dette er en usikkerhetsfaktor.

Med slike forutsetninger får Snøhvit, med tilliggende herligheter en brutto verdi på mellom 235 milliarder NOK og 162 milliarder NOK. Vel og merke før

neddiskontering, med en samfunnsmessig kalkulasjonsrente på 7 prosent, eller en bedriftsøkonomisk på 10 prosent.

Fratrukket samlede investeringer på omkring 60 milliarder NOK (også det med sikkerhetsmarginer) samt 20 års driftstid, pluss transport etc så vil operatører og eiere likevel sitte igjen med en solid gevinst fra Barentshavets første store oljeinstallasjon. Og la det igjen være understreket. I regneeksemplene er det lagt inn betydelige sikkerhetsmarginer i forhold til en oljepris som ligger lavere enn de fleste prognoser, og en dollarkurs ca 10 prosent under dagens kursnivå.

Best case og worst case Selvsagt finns det også både en ”best case” og en ”worst case” for Snøhvit. Men i sistnevnte tilfelle må vi både se for oss et drastisk fall i olje- og gasspriser, kombinert med et drastisk fall dollarkursen. Det siste kan skje, men det førstnevnte er lite sannsynlig uten at det enten oppstår en regulær depresjon i verdensøkonomien, eller at Snøhvit får konkurranse fra store, lett tilgjengelige gassfelter, i områder uten politisk risiko for stabile leveranser. Av slike finns det

kun et fåtall i hele verden, og i hovedsak i Russland, med Stokman-feltet som største fremtidige konkurrent.. Men gass fra Stokman ligger fortsatt mange år frem i tid, trolig 10 til 15 år.

Basert på dette synes lønnsomheten i Snøhvit å være temmelig trygg, selv om utbyggerne skulle støte på nye, kostbare overraskelser.

For tiden foregår dessuten utbyggingen av feltet Kristin på vestre del av Haltenbanken, der det også er grandiose overskridelser.

Forstår vi både oljeanalytikere og aksjeanalytikere rett, så gir de i dag blaffen i overskridelser enten de skjer på Kristin-feltet eller Snøhvit, takket være økningen i oljeprisene.

La oss avslutningsvis våge oss på et sitat fra Dagens Næringsliv, som altså helst så at Snøhvit ble skrinlagt før prosjektet kom i gang.

I en samtale med aksjemegler Johan A. Olaisen i Carnegie, om Kristinfeltets siste milliardoverskridelse sier denne: ” Det er klart lønnsomheten er en helt annen med dagens oljepris. Det er det som kommer til å gjøre disse prosjektene (Kristin og Snøhvit) fantastiske.”

Fantastisk er ordet. ■ Finn Bjørnar Hansen

Vi bygget betongstankene på Snøhvit!

NæringsRapport Nr. 1-2005 - 13

14

SNØHVITAKTØRENE

Kræmer & Giertsen i Hammerfest:

Knallsuksess For Kræmer & Giertsen AS har Hammerfestavdelingen allerede blitt god butikk. Det gamle selskapet Barents Supply AS har firedoblet omsetningen etter at det ble overtatt av nye eiere og fikk navnet Kræmer & Giertsen Hammerfest AS. I takt med utbyggen av Snøhvit på Melkeøya har omsetningen i selskapet skutt i været. Det samme har inntjeningen.

Det var et gjeldstynget selskap med negativ egenkapital som ble overtatt av Kræmer & Giertsen AS i 2001. Eierne tilførte ny egenkapital, men selskapet har lært å stå på egne bein.

I 2003 omsatte selskapet for 23,4 millioner kroner og hadde et overskudd på 1,9 millioner kroner. Året før hadde selskapet et overskudd på 371 000 kroner av ei omsetning på 10,7 millioner kroner.

Snøhvit ga suksess – Det er ingen tvil om at det er Snøhvit-utbyggingen på Melkeøya som er årsaken til den store omsetningsøkningen.

Men det betyr ikke at vi får noe gratis av den grunn. Vi må kjempe hardt for hver leveranse både hva pris, service og kvalitet angår, sier Kay Hugo Hanssen, daglig leder i Kræmer & Giertsen.

Selskapet har mer enn doblet omsetningen år for år siden 2001. I denne perioden er selskapet drevet opp fra et negativt driftsresultat i 2001 på nær 1,3 til et positivt driftsresultat på 2,3 mill. i 2003.

Tid er penger Og det har de gjort ved blant annet å fikse det meste for bedriftene som arbeider med Snøhvit-prosjektet.

– Noen ganger er tidsaspektet så vesentlig at prisen blir helt ubetydelig. Når avisene slår stort opp at Statoil bruker drosje for å kjøre et oljefat fra Bodø til Hammerfest, så viser det seg at de har forstått lite. Det koster selvfølgelig noen tusen kroner, men er lite i sammenligning med hva det koster per døgn å chartre et supplyfartøy med fullt mannskap, som da eventuelt måtte vente.

Lager og god logistikk – Vi har et bra lager og en veldig god logistikk. Noe av det vi har brukt tid og penger på er å legge 270 000 ulike artikler inn i et datasystem som står i nettverk mellom alle våre avdelinger. Her har vi tilgang på det meste. Har vi ikke varen på lager, ja, så fikser vi det i løpet av kort tid, sier Hanssen.

– Det finnes ikke en eneste vare i vårt sortiment som vi

Is i magen: Kræmer & Giertsen har store underskudd på konsernet og avdelingene i sør, men Kay Hugo Hanssen har is i magen. – Dette er som forventet, og vi bygger opp en topp moderne, landsdekkende kjede.

ikke har konkurranse på. Derfor må vi hele tiden være konkurransedyktig på pris og service. Ikke minst gjelder dette volumvarene som kanskje er mer prisutsatt enn mange andre ting vi leverer, sier Hanssen, og mener Kræmer & Giertsen Hammerfest AS har lykkes godt i sin strategi på Snøhvit.

Tror på gassflåten – Det har gått bra i utbyggingsfasen av anlegget på Melkeøya, men hvordan vurderer du mulighetene i driftsfasen?

– Vi er jo tradisjonelt en skipshandel, og gassen skipes ut. Det er klart vi vil forsøke å posisjonere oss i forhold til de skip som vil frakte gassen. Dette setter krav til oss, og det liker vi, sier Kay Hugo Hanssen, som for lengst har blinket ut gassflåten som et stort potensielt marked. ■ Odd Magne Johansen

Tjener i nord,taper i sør – Jeg har en plan! En femårsplan. Og i forhold til den er vi i rute, sier daglig leder Kay Hugo Hanssen i skipshandleren Kræmer & Giertsen.

Konsernet med avdelinger i Hammerfest, Tromsø, Kristiansund, Ålesund, Bergen og Stavanger tjener gode penger i nord, men taper i sør.

– Vi har oppgradert selskapet stort og det har kostet penger.

Datanettverk, biler og utstyr har kostet dyrt, men nå er investeringene gjort og vi har fått hele kjeden på det nivå vi ønsker. Vi følger den plan vi har lagt, og regner med å tjene penger over hele linja før femårsplanen er ute, sier Hanssen.

Heleiet Kræmer-selskap På eiersiden er Kræmer-konsernet i Tromsø nå alene etter at andelen til Giertsen-familien i Bergen i fjor ble kjøpt opp.

Kræmer har mer enn hundre års tradisjoner i langsiktig tenkning etter å ha befunnet seg i fiskerinæringen i mer enn en mannsalder. Det skyldes å legge til at selskapet også har lange tradisjoner innen skipshandel.

– Vårt marked er alt som har propell bak, sier Hanssen, og tilkjennegir at også oljenæringen offshore er inkludert. Så langt har man gjort det bra på supplering til Snøhvit og Ormen Lange, men selskapet ønsker å utvikle denne markedet ytterligere.

Store underskudd Konsernet omsatte i 2003 for 189 millioner kroner.

Driftsresultatet var negativt med 5,4 millioner, mens det negative resultatet i bunnlinjen var nær 6,4 millioner kroner. Nå er det ikke på noen måte fare på ferde i konsernet som har en aksjekapital på 22 millioner kroner. I tillegg har selskapet rike eiere som vil kunne tre støttende til om det skulle behøves.

I Tromsø omsatte selskapet i 2003 for 31,6 millioner kroner og hadde et resultat på 229 000 kroner. I Hammerfest var

14 - NæringsRapport Nr. 1-2005

omsetningen 23,4 millioner kroner og med et plussresultat på 1,9. Lengre sør i landet står det imidlertid ikke like bra til.

Taper i sør I Ålesund var omsetningen 15,7 millioner kroner og årsresultatet negativt med 67 000 kroner. I Bergen var omsetningen nær 93,4 millioner og resultatet negativt med 4 millioner. I Stavanger var omsetningen 27, 3 millioner, mens det negative resultatet var 1,1 millioner kroner.

Kay Hugo Hanssen har imidlertid is i magen og sier at dette er som forventet.

– Vi bygger opp en landsdekkende kjede for å supplere fiskeflåten, handelsflåten, cruiseskip og olje- og gassbasert offshore. Ikke minst det siste har kostet penger å skaffe oss kompetanse på og skaffe oss systemer for.

Skaffer det meste – Vi har opplevd en periode der marginene på det vi leverer har blitt knappet inn, samtidig som stadig flere ulike firmaer leverer de samme varene. Det har gitt oss utfordringer som vi har stor tro på å lykkes med, sier Hanssen, som mener de bygger et fremtidsrettet selskap.

Nytt navn i år Det var i 2001 at Giertsen i Bergen og Kræmer i Tromsø slo sine to skipshandelsselskaper sammen for å bygge opp en større enhet. Etter hvert har oppkjøp sikret dem representasjon i de viktigste havnene. I fjor kjøpte Kræmer opp Giertsens aksjepost og eier dermed hele selskapet.

– Vi kommer i løpet av året til å endre navn og profil på selskapet. Det er jo naturlig ettersom Giertsen-familien er ute. Hva det nye navnet skal bli er imidlertid ennå ikke klart, sier Kay Hugo Hanssen, før han må gjøre seg klar til avreise til Tyskland. Selskapet er nemlig ikke fremmed for å utvide etableringene også utenlands. Men det blir en helt annen historie. ■

15

SNØHVITAKTØRENE

Turbovekst med Snøhvit Snøhvit-utbyggingen har gitt en rekke entreprenører i Finnmark formidabel vekst de siste tre årene. Selv om veksten ser ut til å flate ut er Snøhviteffekten fortsatt merkbar.

Pene overskudd, høye bonuser til ansatte og gode ordrereserver preger inngangen til 2005.

Alta-entreprenøren T Johansen Entr AS hadde en meget pen økning i omsetningen i fjor, selv om selskapet ikke hadde noen kontrakter på Melkøya. Snøhvit-effekten er derimot åpenbar, gjennom de prosjektene selskapet var med på i fjor. T Johansen Entr. AS deltok med grunnarbeider og betong til ”Sentrum Panorama” i Hammerfest. Over halvparten av leilighetene ble kjøpt av Statoil.

Videre sikret selskapet seg kontrakten for nybygg og rehabilitering av Fuglenes skole i Hammerfest i fjor. Kontrakten har en verdi på 24 millioner kroner (eksl. Mva) , og arbeidet regnes med å være ferdig i september i år.

NØKKELTALL – ENTREPRENØRER I ALTA OG HAMMERFEST Viggo Eriksen AS, Rypefjord 2002: Driftsinntekter: 9 891 Årsresultat: -128 Utbytte: 0 2003: Driftsinntekter:15 136 Årsresultat: 1 939 Utbytte:1 500 2004 (estimat) Driftsinntekter: 15 000 Årsresultat: 1 800 Utbytte: Ikke bestemt Turbovekst: Viggo Eriksen, Viggo Eriksen AS

Turbovekst Firma Jan Opgård AS har i aller høyeste grad merket Snøhviteffekten. Fra 2001 til 2003 klarte firmaet å tredoble både omsetning og overskudd.

I 2001 hadde firmaet en omsetning på 10,5 millioner kroner, og et resultat på 356 000 kroner. I 2003 var omsetningen på hele 29 786 000 kroner. Det ga et resultat etter skatt på nesten 4,1 millioner kroner.

Nesten bare Hammerfest Det er Snøhvitprosjektet i Hammerfest og transporten av betongelementer for Jaro som ligger bak tallene.

– Det er tredje året på rad vi er i Hammerfest, og det er ingen tvil om at det er god butikk. Samtidig har vi passert 1000 turer med betongelementer til Tromsø, forklarer hovedaksjonær Jan Opgård, og forteller at firmaet nesten ikke har hatt oppdrag utenom Hammerfest med maskinparken.

Viggo Eriksen AS hadde mye å gjøre på Melkøya i 2003. I fjor var det Snøhvit-relaterte prosjekter som Fuglenesåsen boligfelt i Hammerfest som befestet økningen i omsetningen.

– Vi har Snøhvit å takke for alt, sier Viggo Eriksen til NæringsRapport. - Jeg pleier å si at de to siste årene er belønningen for 20 års slit.

Som å få en "bonus", medgir han.

Viggo Eriksen forklarer det negative resultatet i 2002 med konkursen hos entreprenøren K. Bjørkum, der bedriften tapte nesten 2,4 millioner kroner. Desto mer gledelig er oppsvinget de to siste årene.

Turbovekst: Kjetil Fredriksen, Kvalsund Maskin & Transport T Johansen Entr AS, Alta 2002: Driftsinntekter:36 973 Årsresultat: 3 971 Utbytte: 4 000 2003: Driftsinntekter:38 067 Årsresultat:4 856 Utbytte: 2 385 2004: Driftsinntekter: 50 000 Årsresultat: 5 000 Utbytte: Ikke bestemt

Turbovekst: Torleif Johansen, T. Johansen Entrep.

Hjemmemarkedet øker - Vi merker også et oppsving på hjemmemarkedet, og en tredjedel av arbeidsstokken er i sving i Alta-området, sier innehaver Torleif Johansen.

Med en ordrereserve på 25 millioner kroner i januar ser Johansen ingen grunn til å klage.

Det gjør heller ikke bedriftens 20 ansatte, som også i fjor mottok en betydelig bonus og tur til utlandet. De siste årene har bonusene ligget mellom 25.000 og 45.000 kroner. I fjor gikk turen til Praha, mens tidligere års ”utflukter” har gått til Budapest, London og København.

Kvalsund maskin & transport, Kvalsund 2002: Driftsinntekter:9 923 Årsresultat: 560 Utbytte:280 2003: Driftsinntekter:17 389 Årsresultat: 1 022 Utbytte:280 2004: (estimat) Driftsinntekter: 11 000 Årsresultat: 1 000 Utbytte: Ikke bestemt

Turbovekst: Svend Ingvar Larsen, Larsen Maskin & Transport

Turbovekst: Jan Opgård, i Firmaet Jan Opgård AS. Larsen Maskin & Transport, Hammerfest 2002: Driftsinntekter: 8 745 Årsresultat: 272 Utbytte: 400 2003 Driftsinntekter: 17 108 Årsresultat: 1 654 Utbytte:1 000 2004 (estimat) Driftsinntekter: 21 177 Årsresultat: 1 500 Utbytte: Ikke bestemt

- Vi får bare håpe at aktivitetsnivået vedvarer. Mange maskinentreprenører har investert tungt de siste årene, og det vil bli en tøff nedtur dersom bremsene plutselig kommer på, mener Eriksen.

omsetningen fra 2002, og omsatte for nesten 17 millioner kroner i 2003. Det ga nesten 2,8 millioner kroner i resultat etter skatt. Stene er for øvrig den eneste entreprenøren i oversikten som ikke vil gi seg inn på et estimat for 2004.

Satset

Ute av Melkøya

Skal man vinne, må man satse. I løpet av de fire årene Snøhvit-eventyret har vart for Jan Opgård AS, har firmaet ikke bare økt inntektene. Gjelda er doblet siden 2001, og firmaet har etter hvert blitt en betydelig aktør med en stor maskinpark.

– Vi har investert mye penger i utstyr og kjøpt gravemaskiner og et knuseverk som var ganske kostbart.

Vi fant ut at det var riktig å satse nå, og vi har nesten satset så mye at jeg nesten blir nervøs, sier maskinentreprenøren.

Kvalsund Maskin og Transport er ute av Melkøya etter en større jobb med

Marginalt sykefravær Opgård skryter gjerne av arbeidsstokken sin, som teller omlag 16 mann.

– Jeg må få lov til å fremheve dem. De jobber borte hjemmefra i lang tid om gangen, men likevel har jeg til gode å ha over to prosent sykefravær i løpet av et år. Det er oppsiktsvekkende etter 26 år i bransjen, og det er jeg ikke så rent lite stolt over. Det sier kanskje litt om at guttene trives. De gjør i alle fall en god jobb for firmaet, sier Opgård.

Gode tall Entreprenør Einar Stene har også gode tall etter å ha kommet seg inn på Melkøya, og har samme utviklingen på omsetning og resultat som Jan Opgård AS. Einar Stene AS doblet

Jan Opgård AS, Alta 2002: Driftsinntekter:24 296 000 Årsresultat: 986 000 Utbytte: 1 000 000 2003: Driftsinntekter:29 786 000 Årsresultat: 4 096 000 Utbytte: 2 000 000 2004: (estimat) Driftsinntekter: 30 000 000 Årsresultat: 2 500 000 Utbytte: Ikke bestemt

Einar Stene AS, Alta 2002: Driftsinntekter: 6 776 000 Årsresultat: 453 000 Utbytte: 650 000 2003: Driftsinntekter:16 916 000 Årsresultat: 2 793 000 Utbytte: 2 400 000 2004: (estimat) Driftsinntekter: Årsresultat: Utbytte:

Kåre K. Kristensen AS, Alta 2002: Driftsinntekter:7 191 000 Årsresultat: 722 000 Utbytte:1 300 000 2003: Driftsinntekter:9 257 000 Årsresultat:1 868 000 Utbytte:2 000 000 2004: (estimat) Driftsinntekter: 6 500 000 Årsresultat: 850 000 Utbytte: Ikke bestemt

å kjøre stein til moloveien i 2003.

Oppdraget medførte en tilnærmet dobling av omsetning og resultat fra 2002 til 2003.

- Vi har lagt inn noen anbud på Melkøya, men ikke fått oppdrag, sier Kjetil Fredriksen, som overtok lederstolen til faren Odd Fredriksen for to år siden.

Heller ikke entreprenøren Kåre

K. Kristensen AS i Alta hadde oppdrag knyttet til Snøhvit i fjor.

Entreprenøren er tilbake i lokalmarkedet , og omsetningen er tilbake på tidligere nivå.

Estimatene for 2004 viser imidlertid at begge selskap driver virksomhet med gode marginer. ■ Jonas Ellingsen

Unifab Nord AS

Får friere sørfra Unifab Nord er en bedrift som eies 50-50 av Unifab i Bodø og tradisjonsrike Kaarbøeverkstedet i Harstad.

Den Bodø baserte varianten eies med 56 prosent av Rapp Marine, og 37 prosent av Elektro AS. Bedriften har hatt oppdrag i Hammerfest siden i juli i fjor, og oppdragene der skaffet i fjor inntekter på ca 7,5 millioner kroner.

Det opplyser administrerende direktør Knut Salomonsen i Unifab. Unifab hentet dermed nesten en tredel av sin samlede omsetning i fjor, på ca 26 millioner kroner, fra Snøhvitprosjektet.

Det er montører til rørarbeid, samt platearbeid som utgjør det meste av oppdragene i Hammerfest for Unifab.

Salomonsen ser, som de fleste andre, at oljeaktiviteten er på flyttefot nord-

over. For hans vedkommende har det betydd atskillig kontakt med etablerte bedrifter innen offshore, som har hatt sitt geografiske ståsted i aksen mellom Stavanger og Bergen. De ser også at fokus flytter nordover, og vil gjerne ha kontakt med kompetente virksomheter i Nord-Norge.

Det har ikke Salomonsen noe i mot, for han ser også de muligheter slike kontakter kan skape for oppdrag i sør, paradoksalt nok.

Hva som kan komme ut av slike kontakter er vel foreløpig for tidlig å si, men at det er en fordel for den etablerte industrien i sør, å finne samarbeidspartnere i nord, særlig ettersom det ikke lenger er et problem at nordnorske bedrifter ligger etter hva gjelder kompetanse på de fleste felter.

Dette åpner for allianser etter hvert som offshoreindustrien flytter nordover, i takt med økt etterspørsel etter dens tjenester. ■

Effekt: Adm.dir.Knut Salomonsen i Unifab. Hadde i fjor nesten tredel av firmaets omsetning fra Snøhvitprosjekter.

NæringsRapport Nr. 1-2005 - 15

16

SNØHVITAKTØRENE

Elektro AS:

«Ingen ulempe,akkurat» Elektro-gjengen: Bildet viser montørne til Elektro som har vært engasjert i Snøhvit-prosjektet for Pihl Group

– Nei, det er ikke akkurat noen ulempe å ha oppdrag knyttet til Snøhvitutbyggingen i Hammerfest. Det sier Einar Jørgensen i Elektro Bodø AS, en av landsdelens store elektroinstallatører, som har hatt oppdrag i Hammerfest siden i Akkurat nå har Elektro Bodø AS ca 30 ansatte i Hammerfest, men vil trappe opp til 40 ansatte i løpet av våren. Arbeidet er krevende og de ansatte er kurset for deler av de spesielle utfordringene arbeidet kan

innebære, blant annet arbeid i eksplosjonsutsatte områder. Likeledes setter prosjektet store krav til prosjektledelse og kvalitetssikring, og gir en viktig erfaring og referanse som bedriften kan ta med seg

november 2003. Bedriften har to kontrakter på Snøhvit for AFS-Phil Group som vil komme opp i en samlet verdi på ca 40 millioner kroner, opplyser Jørgensen, som også antyder at omfanget av arbeidsoppdragene kan bli større.

i nye prosjekter.

Arbeidet på Snøhvit betyr mye for Elektro Bodø AS, og i 2004 utgjorde kontraktene på Snøhvit ca. 25 mill. av en total omsetning på 127 mill. Det betyr

at om lag hver femte inntektskrone i fjor kom fra Snøhvit, og det ruver.

Av de åtte bedriftene i Elektrokonsernet er det kun Elektro Bodø AS som er engasjert på Melkøya, men som en kuriositet kan det nevnes at datterbedriften Argon Elektro AS i Trondheim er engasjert med de elektrotekniske installasjoner for tre slepebåter som bygges på Kolvereid i NordTrøndelag, og som skal opp til Snøhvit.

Konsernet Elektro AS hadde i 2004 en samlet omsetning på 285 mill. kr. I 2003 var omsetningen 261 mill. kroner, og årsoverskuddet 7,9 mill. kroner.

– Nå er likevel Elektro Bodø AS, i likhet med de fleste andre nordnorske bedriftene med

Snøhvitkontrakter, ganske små, og alt for små til å kunne konkurrere om de største kontraktene innen sitt felt på Snøhvit. Tanken om å danne arbeidsfellesskap, der flere bedrifter innenfor samme sektor går sammen om å konkurrere om slike større kontrakter har vært lansert, men er etter hvert forlatt, forteller Jørgensen. Det er sjelden enkelt å sy sammen en slik virksomhet, som både skal være konkurransedyktig og kompetent, med flere medvirkende bedrifter. Elektro-ledelsen har hatt liten tro på slike konstruksjoner, og kjører sitt eget løp, sier Jørgensen. Elektro akter uansett å konkurrere om flere kontrakter i Hammerfest, også når vedlikeholdskontraktene blir utlyst. ■ Finn Bjørnar Hansen

Størst av Bodø-bedriftene på Snøhvit: Einar Jørgensens Elektro Bodø AS hadde 25 millioner i inntekt i fjor, og mer kan det bli.

16 - NæringsRapport Nr. 1-2005

18

NÆRPORTRETTET

Snøhvit-emissæren – For mange bedrifter slås i dag konkurs. Eiere og banker velger i dag oftere Skifteretten i stedet for å ta tak i problemene og kanskje omstrukturere. Dermed går betydelige verdier tapt. Det sier Arvid Jensen i Bedriftskompetanse Hammerfest AS i dette NærPortrettet.

er i skatteregimet. Mange hevder at det var Arvid Jensen som sørget for at finansminister Karl-Eirik Schjøtt Pedersen, og senere Per Christian Foss klarte å finne, og få tilslutning til nye beskatningsmetoder.

– Folk tror det er Snøhvit i seg selv som er det viktigste. Men det er det jo ikke. Det viktigste er at Nord-Norge har fått en annen forutsigbarhet og kontinuitet gjennom reåpningen av Barentshavet.

Hammerfest har selvfølgelig fått en opptur på Snøhvit, men jeg tror Nord-Norge i sterkere grad vil bli berørt av økt virksomhet i Barentshavet.

– Og Hammerfest har lykkes på fiskerisiden også?

– Ja, Røkke holdt hva han lovet.

At han bygget en ny fabrikk har stor betydning for Hammerfest. Ikke minst fordi vi heldigvis ikke lenger er avhengig av bare ett bein å stå på. Hammerfest, som på så mange måter representerer landsgjennomsnittet har nå fått styrket sitt bredt sammensatte næringsliv.

Og han vet hva han snakker om.

Det er ikke få ganger han og Bedriftskompetanse har fått i oppdrag å gå inn som ”troubleshooter” i selskaper der eierne har vært usikker på videre drift. – Jeg har nettopp gått inn som styreformann i et selskap der vi med å gjøre noen grep har skapt lysere tider for et selskap som ellers ville ha havnet i Skifteretten. Her har jeg gått inn som styreformann, og eierne har på sin side gjort det de har måttet, og sammen har vi fått snudd utviklinga.

Klondyke-stemning

Forlot politikken 22 år gammel forlot Arvid Jensen politikken. Det var ikke noe for ham. Riktignok var han på tredjeplass, den utsatte, første ukumulerte plassen på Arbeiderpartilista i moderne tid, men ble strøket ut i så stort monn at han ikke kom inn i kommunestyret hjemme i Hammerfest. – Heldigvis, som han selv sier.

Han fortsatte i stedet til Bergen og Handelshøyskolen. Det skulle vise seg å gi sterkere makt enn én politiker. I alle fall er det noen som mener det. De som har rangert han på femteplass over de med makt i Nord-Norge blant annet. Høyt hevet over både lensmann og prest!

– Dette er show fra pressens side, sier Arvid Jensen selv. Jeg har akkurat gratulert han med fjerdeplassen over maktmennesker i nord, etter at Tor Lægreid brått ble revet bort fra sin maktbastion, TFDS. Og Arvid Jensen liker ikke show. I alle fall i arbeidstida.

Nyansatte i fella På ”Julelunsjen” ved Bedriftskompetanse er det show. Det er kanskje derfor ”lunsjen” først starter etter arbeidstidas slutt kl. 16.00.

Eller kanskje er det fordi sjefen sjøl har ansvaret for akkevittserveringa, og den bør jo helst ikke starte før klokka tikker over 16.

Arvid Jensens ”akkevittfelle” kaller de gamle ansatte det. De fleste av dem har gått i den fella! Med å tømme glasset ved hver skål uten å tenke på at sjefen er den perfekte vert som ikke lar et eneste glass stå tomt. Så da ender det ofte som det må, for den uforsiktige som havner i fella, og til stoooor glede for sjefen!

Globetrotter: Arvid Jensen har vært et vanlig syn på norske flyplasser. Etter at kona ble syk ansatte han konserndirektør og begrenset reisingen.

A R V I D

❞

Det er de som snakker om den andre gjenreisinga av Hammerfest. Den første gjenreisinga skjedde jo som kjent etter andre verdenskrig.

J E N S E N

lå i aske. Den andre gjenreisinga fant sted da Statoil kom med Snøhvit til Hammerfest.

– Ja, Hammerfest var veldig sliten. 15 år med stagnasjon og tilbakegang hadde gjort sitt. Men i

Arvid Jensen så dagens lys i Rypefjord i gamle Sørøysund kommune. Til alt hell ble Sørøysund slått sammen med Hammerfest og dermed ble Arvid Jensen Hammerfest-patriot. Det beklager ikke Hammerfest.

Andre gjenreising – Det er de som snakker om den andre gjenreisinga av Hammerfest, sier Arvid Jensen. Den første gjenreisinga skjedde jo som kjent etter andre verdenskrig da hele Finnmark

18 - NæringsRapport Nr. 1-2005

dag blomstrer det i byen, sier han.

Og han er ikke fremmed fra å ta i alle fall noe av æren for det. Som leder for Snøhvit Næringsforening har han reist nærmest som en emissær for å samle støtte til utbygging av Melkeøya til en terminal for ilandføring av LNG-gass fra Barentshavet.

Mange oppturer og mange nedturer ble det før Snøhvit var vedtatt og igangsatt. Og Arvid Jensen kjempet hele tida. Mot og med politikere, byråkrater, miljøaktivister og oljeselskaper. Og det var realisten Arvid som kjempet, for han kjennetegnes ikke av sine nærmeste som noen utpreget optimist.

Arkitekt bak skatteendring - Maktrangeringen er show fra pressens side.

Det siste som gjensto da markedet for LNG tok seg opp, og Statoil så på mulighetene for å realisere prosjektet, var å få gjort noen endring-

Det er nesten ikke en næring som har vært upåvirket av aktiviteten i kjølvannet av Snøhvit. Hele Hammerfest by har blomstret.

Selskaper som så vidt hanglet og gikk har suksessivt fått doblet, tredoblet og firedoblet omsetningen.

Overskuddene er tilbake i mange selskaper og det gir gode skatteinntekter til en tidligere hardt prøvet kommune.

Munnvikene trekkes oppover og det karakteristiske smilet, som har blitt Arvid Jensens ”brand” trer fram når Snøhvit og suksessen er tema. Vi sitter ved et bord i en nesten tom kafe ved Tromsø Lufthavn.

Stiletthæler høres mot flisegulvet i taktfast gange og en stor delegasjon føres forbi bak ryggen på Arvid Jensen.

– Hva var det for noe?

– Det var prinsesse Martha Louise.

– Jasså, det var derfor hun så slik på oss…

❞

Jeg hadde stillingen som leder for Statens Teknologiske Institutt i Finnmark, men etter ti måneder hadde jeg fått nok. Jeg holdt på å forgå.

Det måtte selvfølgelig være på en flyplass vi møtte Arvid Jensen.

Det er nemlig et sted han frekventerer nokså ofte. – Hvor mange reisedøgn har du egentlig?

Preget av konas sykdom – Noen blir det, men jeg har begrenset reiseaktiviteten ned til det helt nødvendige. Det var blant de avgjørelsene jeg tok da min kone ble alvorlig syk for et par år siden. Da sørget jeg også for å få på plass en daglig leder. Og selv om kona nå

19

NÆRPORTRETTET er frisk igjen er det Rune Erland Hansen som nå leder Bedriftskompetanse-konsernet, forteller han.

Det sies om deg at du først da kona di ble syk begynte å ”slippe taket” på firmaet i feriene. Nå ringer du ikke hver morgen fra syden for å sjekke om hvordan det går. Du jobber mye?

– Ja, jeg liker å jobbe, sier Arvid Jensen.

Gleden ved å arbeide og det å være skapende var nettopp årsaken til at han i sin tid startet opp Bedriftskompetanse. – Jeg hadde stillingen som leder for Statens Teknologiske Institutt i Finnmark, men etter ti måneder hadde jeg fått nok. Jeg holdt på å forgå. Jeg ville jobbe, og startet derfor opp Bedriftskompetanse. De første årene som enkeltmannsforetak, men etter hvert ble det mye å gjøre og jeg fikk ansatte og dannet det om til aksjeselskap.

Siden har det gått slag i slag.

Arvid Jensen liker ikke at folk utstyres med millionfallskjermer når de ikke har gjort jobben sin

Solgte statsbedrifter Ett av oppdragene Bedriftskompetanse fikk i startfasen var gjennomføringen av det første store utsalg av statsbedrifter. Det gjaldt statsbedriften og fiskeribedriften FiNoTro som ble etablert i Finnmark og Nord-Troms etter krigen. Etter hvert som næringslivet fikk bygget seg opp var det ikke lenger behov for en stor statlig konkurrent og Arvid Jensen fikk forestå salget. Det gikk smertefritt og kjøperen var Arne Asper i Frionor som bygget seg stort opp med frossenfisk da det ble utbredt med frysebokser blant befolkningen.

– Hva ble honoraret for den jobben?

– Det husker jeg faktisk ikke, men det var i hvert fall ikke noe å bli feit av.

Og feit har ikke Arvid Jensen blitt siden heller. Liten og spe i sin natur, men både med pondus og slagkraft i sin personlighet. Men penger har han tjent. Og spart. Det er ikke noen millionoverskudd akkurat, men det tikker årlig inn hundretusener i overskudd på driften av de ulike selskapene i konsernet.

Runder 25 år I dag har de selskaper i Hammerfest, Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen og Murmansk der de har én konsulent. I tillegg har de etablert et selskap i Oslo i samarbeid med tidligere Fokus Bank-direktør Bjarne Borgersen. I år er det tjue år siden har var så heldig å få med seg Per-Trygve Kongsnes og kunne åpne avdeling i Tromsø. Sammen har de ledet selskapene med et

uklanderlig ytre, og neste år feirer Bedriftskompetanse 25 års-jubileum.

Selskapet driver bedriftsrådgivning, rekruttering og utreder for private og offentlige. I klartekst betyr det at de blant annet ansetter og sparker folk. – I Hammerfest har vi nesten bare damer ansatt. Jeg har et inntrykk at de er litt flinkere enn oss menn å ”sense” riktig. Jeg var av de ansatte i Bedriftskompetanse i Hammerfest, og svært overraskende for meg, foreslått til en likestillingspris.

Fallskjerm-svineri – Eksponenter for gyldne fallskjermer?

– Fallskjermkulturen er noe svineri. At folk overøses med massevis av millioner kroner der de kanskje til og med har gjort en dårlig jobb er en ukultur. Det bidrar jo ikke til annet enn å bryte ned respekten til de som gjør en seriøs og alvorlig jobb. Det er greit at folk får en godtgjørelse før de eventuelt kommer over i ny jobb, men millioner for å slutte er uhørt – Hva betyr penger for deg?

– Jeg har faktisk reflektert over det. Så mye kan jeg si at det er i hvert fall ingen drivkraft for meg.

For selskapet kan det kanskje være annerledes fordi vi er resultatorientert. Jeg gleder meg mest over å få ting til, se at yngre folk kommer til og lykkes. Det gjør meg glad.

– Det sies at du har mye makt.

At du er en edderkopp som har spunnet et nettverk av kontakter og

❞

I Hammerfest har vi nesten bare damer ansatt.

Jeg har et inntrykk at de er litt flinkere enn oss menn å ”sense” riktig.

som samlet gir deg stor makt.

Nordlys har rangert deg helt i toppen i Finnmark og i toppsjiktet for hele Nord-Norge. Føler du selv at du har slik makt?

– Makt, slik det presenteres er

ker seg tilbake og har økningen i lokalmarkedet. Da hjelper det jo lite at redaktøren på lederplass går for et samlet Nord-Norge, buser han ut.

❞

Makt, slik det presenteres er et belastet ord.

Jeg liker det ikke.

Arvid Jensen mener det kanskje kan være innsatsen for Snøhvit som har gitt ham stempelet som maktperson. I stedet for å fokusere på egen person viser han til en samlet landsdel. – Dette er et resultat av et nordnorsk samarbeid. Hele landsdelen har stått samlet om å få til utbyggingen på Melkeøya, sier han og legger til at man styrket samarbeidet i Nord-Norge, så kunne man kanskje få mer til, også her nord.

Raske studier Arvid Jensen på sin side fikk vist sin besluttsomhet, sine evner til problemløsning og resultatorientering.

På samme måte som han gjør i sin egen bedrift på vegne av private eller offentlige kunder. Og som han gjorde i sine studiedager. Han passet alltid på å jobbe hardt å ta studiene på kortere tid enn normert.

Da fikk han tid til et real ”rotbløyte” imellom. Det synes ikke i dag!

Når Arvid Jensen tar ferie reiser han gjerne til Torrevieja i Spania. Der kjøpte han for tre – fire år siden ikke mindre enn to leiligheter. – Vi har faktisk ikke hatt en eneste påske på hytta utenfor Hammerfest etter at vi kjøpte leilighet i Spania. Jeg kjøpte såpass tidlig for å slippe å betale tredobbelt når jeg fyller 65, sier han, som om han skal få oss til å tro på en retrett ved oppnådd aldersgrense.

– Har du noen hobby?

– Jeg liker å fiske. Men jeg må innrømme at jeg aller best liker å gå med oteren på vannene på Sennalandet, sier han, og føler seg heller beskjemmet når vi forteller at han ikke ser særlig elegant ut når han er på sin årlige laksetur i Altaelva. Kanskje er det større lakser å møte langs elvebredden.

Altaelva er jo viden kjent for sine mange næringslivskjendiser langs bredden.

– Jeg har i hvert fall tatt laks, iler han til.

– Hva er livskvalitet for deg?

– Det å være frisk, ha familie som klarer seg bra og i det hele tatt trives! sier han. Den eldste datteren studerer medisin i Tromsø, sønnen fiskerifag, mens den yngste datteren fortsatt er i grunnskolen. ■ Arvid Jensen interjuvet av Odd Magne Johansen

Gutten i Shippingklubben Mon tro om ikke gutten fra Hammerfest følte en liten snev av makt da han ble invitert til Shippingklubben i Oslo, der servitørene ennå serverer med hvite hansker, for å snakke om olje og gass i nord til utenlandske ambassadefolk. Her måtte han finne fram blazeren for ikke å stikke seg ut blant publikum.

Arvid Jensen svarer seriøst på alle våre spørsmål. Han er kunnskapsrik, forstandig og har et svar på det meste. Men er han bare en grå, kjedelig fyr uten en eneste skrape i lakken? Har du aldri vært på glattisen?

– Folk som kjenner meg privat vet at jeg ikke er noen festbrems.

Jeg kan også ta løs på privaten, forteller han. Noen morsom historie med seg selv i hovedrollen har han selvfølgelig ikke.

Da den lokale revygruppen i Hammerfest ville gjøre et pek mot kjendisen Arvid Jensen i en av sine revyer fikk de problemer. For her var det ingenting å ta tak i. Ikke en eneste ”brøler” er begått av bedriftsrådgivningsselskapet som har blitt offentlig kjent.

Arvid og geita

- Røkke holdt hva han lovet Hammerfest.

et belastet ord. Jeg liker det ikke.

Det hender at jeg i mange situasjoner vet hvem jeg skal snakke med og at jeg slikt sett kan skape resultater. Men noe makt slik det presenteres er det jo ikke snakk om.

For lite makt – Landsdelen burde generelt ha hatt mer makt. Vi trenger et presseorgan som dekker hele landsdelen. Vi har jo ikke en gang det. Selv med Nordlys som en gang var et landsdelsorgan går det tilbake. De trek-

Ikke en gang ”selvmordet” til geita hans kunne legges Arvid Jensen til last. Det hadde seg nemlig slik, og det viser jo at mannen har humor, at han ga sin venn Terje Trondsen en kanin i 40-års gave. Trondsen er halvannet år eldre. Mens han satt i telefonkonferanse på kontoret på sin egen 40-årsdag får Arvid Jensen dobbelt tilbake. Minst. Inn på kontoret kommer nemlig hans gode venn med ei geit.

Jensen tålte spøken, men ble alvorlig da kompisen ikke vil ta med seg geita.

Det sies at det ble lange og alvorlige samtaler mellom Bedriftskompetanse og Landbruksavdelingen i fylket. Problemet var at det nesten ikke fantes geitebruk i Finnmark. Geita fikk et døgns overnatting hjemme hos Arvid Jensen og senere en stall. I perioder kunne den sees mens den gresset på taket av Turistua. Da dyrevernere protesterte ble den sendt på sommerbeite på landet, og her endte den sine dager. Den sto i band og klarte å vikle seg inn i båndet før den gjorde et siste byks. Den ble funnet kvalt og må selv ta skylda for det.

NæringsRapport Nr. 1-2005 - 19

20

IKT

InventumAS

Ytterstad og Inventum får det til Han satset riktig.

Harstadmannen Jarle Ytterstad (40) har nese for gode forretninger.

For seks år siden gikk han sammen med fem kollegaer der av tre nordnorske eiere av forretninger som driver med salg av kontorutstyr, innredning og data-tilpasninger. De dannet Inventum-kjeden. I ettertid er dette blitt en ren suksess i landsdelen.

Jarle Ytterstad ville skape muskler gjennom samarbeid i en kjede.

Derfor valgte han å gå sammen med seks andre fra Ørjan Mo fra Brønnøysund og Rune Andreassen fra Bodø for å etablere dagens Inventumkjede. Senere har han styrket sin stilling både på Sortland og i Tromsø der han er hovedaksjonær. Og i løpet av våren håper han på å etablere en forretning i Narvik.

Han legger ikke skjul på at opprettelsen av kjeden med sterk forankring i Nord- Norge virkelig har vært en motivasjonsfaktor.

Går i riktig retning - Jeg synes det meste har gått i riktig retning. Vi driver lønnsomt og har en filosofi som går ut på at butikkene slutter seg til kjeden, men beholder sitt lokale eierskap.

Dermed går skattekronene til kommunene den enkelte butikk er etablert i, sier Ytterstad.

Eierstrukturen i dag har endret seg en del i forhold til starten i 1999.

- Vi har knyttet til oss en ny investestor gjennom ”Dolphin Management” som eies av den tidligere grunderen for Elkjøpkjeden Øivind Tidemansen fra Oslo, forteller Ytterstad. De øvrige eierne er fordelt på butikker som er tilknyttet kjeden.

Større marked Bakgrunnen for å starte med Inventumkjeden var å kapre et større marked og være konkurransedyktig på pris.

- Vi kunne ikke overlate alt til sør-norske firmaer og kjeder. Vi ville være med i egen landsdel og vi har lykkes.

- Skal man være konkurransedyktig i markedet, gjelder det å ha sterk rygg. Styrken har vi fått gjennom Inventumkjeden,sier Jarle Ytterstad. I dag driver han CopySafe i Harstad i trange lokaler.

Han har nettopp satset fem millioner kroner for å få et topp moderne kontormøbel- og datavarehus. Et bygg like utenfor bykjernen hvor han nå holder til, mener Ytterstad er rette veien å gå.

- Vi har det for trangt nå. Kudene må selv se hva som passer dem. I det nye bygget får vi noe av det vi mangler, nemlig plass. Utstillingsplass og presentasjon av det absolutt siste innen teknologi i vår nisje, sier Ytterstad.

- I dag har vi 380 kvadratmeter, og disse er vi vokst ut av for flere år siden. Nå vil vi få nærmere 850 kvadratmeter, og det gir oss helt nye muligheter, sier han.

En halv million Jarle Ytterstad vet hvordan han vil ha det. Derfor bruker han en halv million kroner for å få huset nøyaktig etter hans ønske..

- I dag sliter vi med mangel på utstillingsplass, men i Seljestadveien vil det bli plass til store utstillinger i alle etasjene. Det blir showroom der kundene kan få se og oppleve møbler, data, printere, kopi og kontormaskiner, sier han.

20 millioner Copysafe er medlem av Inventumkjeden, og i fjor omsatte Harstadavdelingen i overkant av 20 millioner kroner.

Han forventer at butikken i Harstad, Sortland og Tromsø skal forbedre salgstallene dette året.

- Nytt bygg i Harstad og oppussing i Tromsø, håper jeg gir forventet omsetning.

Tromsø.

Jarle Ytterstad og Une Andreassen har gjennom sine selskaper overtatt aksjemajoriteten i butikken i Tromsø.

- I begynnelsen av august i fjor ble han eier av Inventum Tromsø som også fikk nytt navn.

Totalt omsetter butikkene i Inventumkjeden for om lag 70 millioner kroner , og om to til tre år er målet at butikkene skal passere 100 millioner kroner i totalomsetning Vi har vært en pådriver mot Inventum-kjeden, som vi håper i framtiden skal gi gode resultater i hele regionen, sier han.

Inventum Tromsø har fått ny Daglig leder. Oddbjørn Berg forlot

Nytt bygg: Jarle Ytterstad foran sitt nye kontorbygg på Seljestad i Harstad.

(Foto: Odd Mikalsen)

Acta ASA og gikk rett over i sjefsstolen hos Inventum.

Jarle Ytterstad synes det er morsomt å vise at man kan gå sammen i nord og få noe til her også.

- Vi har holdt den lokale forankringen samtidig som vi har bygd opp en kjede vi tror på. Det er bra, avslutter han.

Vesterålen

hatt en fin utvikling de siste årene.

Dette er et resultat av vår medlemskap i Inventumkjeden.

Inventum VKS er et firma som eies av Jarle Ytterstad sammen med Svein Tore Nikolaisen og Sture Isaksen.

Svein Tore og Sture har sitt daglige virke i Inventum VKS. ■ Odd Mikalsen

Inventum Vesterålen Kontorsenter på Sortland er en butikk som har

Inventum Tromsø AS satser knallhardt - Vi hadde en kjempehyggelig festdag da Tromsø Inventum ble reåpnet i begynnelsen av februar.Tromsømiljøet hadde virkelig lagt en flott ramme rundt navneendringen.

En forrykende avslutning på 2004 og styrking av arbeidstokken med 4 stillinger borger for en særdeles offensiv satsing hos Inventum Tromsø AS. De siste månedene har Inventum pusset opp lokalene i Strandveien 90, og gjort store innredningsmessige endringer.

Av sine 35 år i bransjen har selskapet holdt til nettopp i disse lokalene de siste 25 årene. Etter 5 år i Inventumkjeden har en gått til det

skritt å skifte navn til Inventum Tromsø AS. Det er harstadmannen Jarle Ytterstad sammen med Rune Andreassen i Bodø gjennom sine selskaper som har aksjemajoriteten og sitter med 80 prosent av aksjene i Inventum Tromsø.

Selskapets gründer Jan Olsen, ”the grand old man” i kontor- og databransjen har solgt seg ut, men vil fortsatt være med på salgssiden.

Ny daglig leder, Oddbjørn Berg, tiltrådte stillingen 1. november 2004.

Berg, kommer fra stillingen som daglig leder i Acta ASA og var tidligere regionsjef i Vår bank og Forsikring, har sammen med de nye eierne bestemt seg for å vokse betydelig innen for kontor og databransjen i Tromsø.

Sterk vekst - De to siste månedene i 2004 gav en fin salgsøkning for Iventum Tromsø

20 - NæringsRapport Nr. 1-2005

AS. Vi er bare i startgropa, sier daglig leder Oddbjørn Berg. Selskapet skal i år øke omsetningen til 23 millioner.

- Vi har økt bemanningen på alle områdene både innen for salg og teknisk avdeling, sier Berg. Han ser for seg flere arbeidsplasser i nye Inventum Tromsø.

Produkter - Utviklingen har gått med hurtigtogfart i kopi/print. Nå er det maskiner med farve, scan, fax og mulighet for innbinding, samt produksjon av egne brosjyrer kundene ønsker.

Audiovisuelt utstyr er i sterk fremgang. Stadig flere ønsker å ta i bruk den nye teknologien, som nå kan kjøpes til en overkommelig pris. Her kan man gjøre presentasjoner av seg selv, sin bedrift eller til hjemmekino. Og for å lette arbeidet skal kjøp og salg også kunne formidles via net-

Inventum Tromsø: Fra venstre stående Oddbjørn Berg, Pål Jakobsen, Thomas Mortensen, Atle Trondsen, Jostein Klausen, Stein-Åge Kaspersen, Turid Olsen og Jan Olsen. Sittende foran fra venstre Lars Dypfest, Jan Roar Simonsen og Leif H. Hansen.

tet.

Egen avis - Kjedesamarbeidet gjør oss i stand til å presentere våre produkter på en måte vi alene ikke ville maktet.

Derfor har vi laget egen avis.Den kommer ut ni ganger i året, forteller en av drivkreftene bak opprettelsen av Inventum-kjeden Jarle Ytterstad. ■

21

TRANSPORT

Connex:

Frem og tilbake er like langt At Helgelandske til sist kunne bli solgt til Connex kom temmelig overraskende på de fleste, men ikke at selskapet sto overfor vidtrekkende strategiske endringer, der også salg eller fusjon med andre selskaper åpenbart var en realistisk mulighet.

Som vi skrev i fjor, så har Helgelandske gjennom en årrekke hatt et stort problem med lønnsomheten, et problem vekslende styrer og en stort sett selvtilfreds administrasjon har hatt problemer med å innse. Setningen: ”Styret mener at det hittil har vært god lønnsomhet å være aksjonær i selskapet.” har gått igjen i årsberetningene, mens selskapet i år etter år har presentert den ene bedrøvelige bunnlinjen etter den andre.

De tre siste årene har årsresultatene til sammen ligget på 14 millioner kroner av en samlet omsetning på mer enn 1,4 milliarder kroner. I snitt har dermed selskapet sittet igjen med rundt en krone av hver hundrelapp selskapet har hatt i omsetning. Det er, mildt sagt, lite å skryte av. Samtidig har selskapets muligheter til å gjøre noe med egen situasjon tilsynelatende vært fastlåst, og tilsynelatende totalt avhengig av offentlige rammebetingelser.

Respektløs for kostnader Det er også et viktig poeng at selve bedriftskulturen ikke syntes å innholde nevneverdig respekt for kostnader. Fra 2002 til 2003 så økte bemanningen eksempelvis med 10 årsverk, hovedsakelig ved det heleide verkstedsenteret, hvor lønnsomheten falt som en stein gjennom 2003. I årsberetningen beskrives utfordringen for denne datterbedriften ”å skape sysselsetting.”

At virksomheten burde vært slanket underveis på grunn av sviktende etterspørsel, syntes ikke å streife selskapets ledelse.

Dette er dessverre en holdning som synes bedriftskulturelt betinget, og den ville vært høyst respektabel dersom Helgelandske hadde gått med 40-50 millioner kroner i overskudd, og ikke mellom 2,6 og 6,5 millioner i året, slik realiteten var for de siste tre regnskapsårene fra 2003 og bakover.

Da selskapet i fjor til slutt bestemte seg for å søke å skaffe seg et fundament for ny ekspansjon, havnet den like godt i et partnerskap, som endte med trusler om rettslige forføyninger i hundre millioners klassen. Forretningsideen var å kjøpe seg inn i et rederi som sannsynligvis for lengst hadde nådd

internasjonale toppledelse rett og slett stanset fordi den følte den kjøpte kontroll over Helgelandske alt for dyrt. En prising av Helgelandske til 190 millioner kroner synes unektelig noe i meste laget, resultatene tatt i betraktning. På toppen kom også meldingen om at selskapet ikke nådde opp med sitt anbud på busstrafikk i et nærområde som Helgelandske har trafikkert siden 1939.

Fulgte de største eierne: Arnt Krane i Sparebanken Rana.

Ville selge: Wilhelm Hunstad i Saltens Bilruter,

grensen for sine muligheter, gjennom et tax-free opplegg mellom Stockholm og Åland, og som var i ferd med å bli utkonkurrert av langt bedre tilbud. Det førte til at styreformann og administrerende direktør ble byttet ut.

Men nå er trolig de mer enn 300 ansatte i Helgelandske på vei mot et kultursjokk dersom Connex virkelig tar over, for den internasjonale transportgiganten bruker ikke 150 millioner kroner for å tjene lommerusk. Tvert i mot. Connex vil forlange drastisk bedre resultater, og vil antagelig endevende selskapet for å lete etter unødvendige kostnader.

rer. Nordland fylkeskommune bør muligens ha i bakhodet at Cato Air måtte fristes med mer enn ti millioner ekstra for å fly mellom Narvik og Bodø etter 1. mars i år. Ingen andre ville fly ruten.

Men om alt nå går på skinner mellom Connex og selgerne mot slutten av året, så vil Connex bli landsdelens tredje største transportselskap med en samlet omsetning i landsdelen på vel 800 millioner kroner, og finansiell kapasitet til å kjøpe hva som helst som ellers måtte være til salgs innen transportsektoren i landsdelen.

Og endelig: Det må ha vært noen nokså eiendommelige samtaler mellom de store trafikkselskapene og bankene om Helgelandskes skjebne i fjor høst. Samtalene synes mer å ha dreid seg om luftige vyer om hvordan det kunne opprettes fungerende samferdselsmonopoler på sjø og land, enn å beholde Helgelandske på nordnorske hender. OVDS kunne fått kjøpe, og Saltens Bilruter, Nordlandsbanken og Sparebanken Rana var villig til å selge. I stedet ble det Connex, og OVDS-styreformann Ole F. Hienn uttalte sin skuffelse.

Offisielt ble Connex foretrukket fordi Helgelandskes styre foretrakk en slik løsning. Ja vel. Oss bekjent ble Helgelandskes styre utpekt av nettopp de selgende eiere ikke mange måneder før salgsavtalen med Connex, og det lyder forbausende, mildt sagt, at styret ble gitt en slags vetorett over hvilken løsning eierne skulle gå for.

Salget av Helgelandske er også

Billig anbud En kraftig forbedring av resultatene i selskapet kan i hovedsak kun skje gjennom en like kraftig nedbemanning. Andre større muligheter for å bedre lønnsomheten er knapt synlige. Så får transportnæringen i Nordland og politikerne fortsette krangelen om bruken av anbudsprinsippet kanskje har spilt en avgjørende rolle for Helgelandskes skjebne. Sikkert er det at selskapet i sine siste årsberetninger har gitt klart uttrykk for at selskapet knapt har tjent penger på store deler av både ferje- hurtigbåt- og busstrafikken, på grunn av pressede marginer. Vi kan vanskelig se at Connex vil gå med på avtaler som umuliggjør lønnsom drift, og vil muligens heller velge å trekke seg ut av trafikkområder der det er ”umulig” å tjene penger. Da vil nettopp det kunne skje som mange frykter, nemlig at den reelle konkurransen om slike ruter opphø-

Ville kjøpe: Ole Fredrik Hienn, ville kjøpe, men på egne betingelser, og er skuffet fordi OVDS ikke fikk det som de ville.

Ville selge: Morten Støver i Nordlandsbanken. Etter instruks fra Svein Aaser?

et sterkt signal fra DnB-NOR om at ingen aksjeposter som Nordlandsbanken måtte sitte på er hellige. De befant seg for kort tid siden på bankens liste over ”Aksjer

til varig eie.” Der befinner også bankens vel 2,3 millioner aksjer i OVDS seg. I hvert fall foreløpig. ■ Finn Bjørnar Hansen

Våre tjenester :: Sikker avsetning av brennbart avfall til energiformål :: Mobil flishugger for flising av avfalls- og rivningsvirke

:: Sikker avsetning av treflis til energiformål :: Effektive transportløsninger for bulktransport, stykkgods og maskintransport

:: Behandlingsanlegg for elektrisk avfall, lyskilder, elektriske maskiner, håndverktøy, pumper, trafoer, kontroll og måleutstyr med mere

:: Metallsenter, kjøp av metaller og kabel :: Hugging av jernskrap for gjenvinning :: Riving av bygg, broer og konstruksjoner :: Sanering av asbest/PCB og andre miljøgifter :: Betongknusing med utskilling av armeringsjern for gjenvinning

luto.no

Så nøyde Connex seg til slutt med 15 prosent av Helgelandske, og med en opsjon på å kjøpe seg opp til vel 83 prosent av selskapet fra Saltens Bil, Nordlandsbanken og Sparebanken Rana. Vi er ikke sikre på om Connex til slutt vil bruke opsjonen, for kjøpet av bare 15 prosent virker faktisk mer som en avledningsmanøver, for å unngå et saftig rettslig oppgjør om en noe forhastet kjøpsavtale, som konsernets

:: Konsulenttjenester

M I L J Ø

S A T T

I

S Y S T E M

HRS Maskin AS Postboks 3094, 9498 Harstad Skavdalsveien 6, Stangnes Tel 77 05 70 90 • Fax 77 05 70 91 firmapost@hrsmaskin.no www.hrsmaskin.no HARSTAD – NARVIK – HAMMERFEST Et selskap i HRS-gruppen

NæringsRapport Nr. 1-2005 - 21

22

POLARBASEN

Polarbase:

Statoil spikrer basemønsteret Statoil posisjonerer seg foran økt aktivitet i nordområdene, og har tegnet kontrakter for bruk av både Polarbase ved Hammerfest og Helgelandsbase ved Sandnessjøen.

Kontraktene som er inngått har et samlet omfang på 277 millioner kroner og gjelder for de neste ti årene fremover. Det betyr at Statoil fortsatt vil satse på den etablerte infrastrukturen for forsyninger til sine rigger og andre installasjoner fra Haltebanken og nordover.

Kontraktene fordeler seg med 200 millioner til Helgelandsbase og 77 millioner til Polarbase.

For Polarbase er fornyet kontrakt med Statoil en bekreftelse på at statsoljeselskapet vil satse videre på basen ved Hammerfest for sine fremtidige operasjoner i nordområdene. Basen har stor kapasitet og en utmerket beliggenhet, også hva gjelder aktuelle områder på russisk side av grensen. Både for Polarbase og Helgelandsbase oppleves det som en fjær i hatten at Statoil nå velger å videreføre samarbeidet, for Statoil sa faktisk i fjor opp kontrak-

Polarbases areal på ca 200.000 kvm: Det gamle området vises i forkant av bildet, mens den bakre delen er det nye området som omfatter Kirkegårdsøya og som grenser til Finnøya hvor en del fyllmasse er tatt ut. (Innfelt) Administrerende direktør i Polarbase, Herold Paulsen kan se lysere på livet det neste ti-året etter at Statoil har bestemt seg for fortsatt å satse på forsyningsbasen i Rypefjord.

tene og foretok en grundig evaluering av sin bruk av forsyningsbaser langs hele kysten, fra Stavanger og nordover. Ryktene ville ha det til at Statfjord vurderte å bygge opp sitt eget basenett, som et alternativ til den etablerte infrastrukturen.

Resultatet av evalueringen kjenner vi nå.

I tillegg har andre miljøer i Finnmark vurdert mulighetene for en baseetablering i Øst-Finnmark, hovedsakelig basert på ønsket om å spille en rolle i forhold til den aktiviteten det er ventet vil finne sted på russisk side av grensen i årene fremover. Avtalen med Polarbase, og Statoils fortsatte satsing i Hammerfest gjør det neppe lettere å gå videre med slike planer, som først og fremst er initiert fra politisk hold i Øst-Finnmark.

Fra 1. juli tegner Statoil nye kontrakter med de etablerte basene og legger dermed en økonomisk bunnplanke for innpå 50 nordnorske arbeidsplasser på basene i Sandnessjøen og Hammerfest og forplikter seg til å betale til sammen 277 millioner kroner over de neste ti årene for bruken av basene. Det er også verdt å merke seg at det fra sommeren av ikke vil være Statoilansatte ved Polarbase, men at virk-

22 - NæringsRapport Nr. 1-2005

somheten derfra vil gå helt i egen regi. Slik har det også vært ved Helgelandsbase, mens Statoil ved basene sørpå i betydelig grad bruker basene kun som arena for operasjoner med egne ansatte. Det forteller administrerende direktør Herold Paulsen ved Polarbase til Næringsrapport.

Hans kollega ved Helgelandsbase, Frans Nilsen, er enig med kollegaen i nord om at de nye kontraktene er en fjær i hatten for bedriftene. Ved Helgelandsbase er det 20 ansatte, som skal betjene Norneskipet, samt øvrige installasjoner som Statoil skal bruke utenfor denne delen av landet.

Med tiden håper Nilsen at også andre selskaper skal øke aktiviteten i nordområdene.

For Polarbase ved Hammerfest er det noe spesielt at basen også kommer i posisjon for aktivitet på russisk side av grensen. Ved Polarbase er det totalt investert 170 millioner kroner, og basen er oppgradert i forhold til internasjonale sikkerhetskrav.

Men Polarbase, som ligger i Rypefjord utenfor Hammerfest, er noe langt mer enn en forsyningsbase for petroleumsindustrien.

Basen ble faktisk anlagt på antydningene om at det var funnet et

gassfelt utenfor Hammerfest, det som senere ble Snøhvit, og som i en årrekke var Norges mest kontroversielle industriprosjekt. I ventetiden ble det satset på andre ting, for eksempel oppdrett og konvensjonell fiskeindustri, pluss emballasjeproduksjon. For Snøhvit lot vente på seg. I mellomtiden ble det investert i flere bedrifter i tilknytning til baseområdet. På eiersiden er det bedrifter som Ishavsolje og Norsea som etter hvert har overtatt med 100 prosent. Ishavsolje eies med over 90% av Norsea Konsern, hvor eierne er Aker Kværner, 33,5, Eidesvik Eiendomsinvest, 31,1, og Simon Møkster Investering, 31,1%.

Norsea Konsern eier 70% av Polarbase. I 2003 var driftsinntektene i Polarbase 19,9 millioner kroner, driftsresultatet var 2,9 millioner kroner og årsresultatet 1,8.

Totalt ligger investeringene i alle virksomhetene som omfattes av industriområdet på ca en halv milliard kroner, og stort sett har det gått bra med det meste, med unntak av oppdrett, der eierne har vært nødt til å ta tap. ■ Finn Bjørnar Hansen

23

BARENTSHAVET

Barentshavet:

Livet etter Snøhvit Spørsmålene om petroleumsvirksomheten i Barentshavet etter at Snøhvitutbyggingen er fullført rykker stadig nærmere.

Presset på en åpning av disse havområdene er nå så stort at det til og med i SV er sprekkdannelser i den tidligere så monolittiske motstanden mot å åpne våre nordligste havområder for oljeleting. Politisk synes det etter hvert å bli åpning for i første omgang leteboring i nord. Og behovet for økt leting og nye funn er etter hvert påtrengende. Det konstaterte Statoils tidligere toppsjef i Hammerfest, Henrik Carlsen i et foredrag i Tromsø nylig. Han arbeider med et norsk-russisk prosjekt for utvikling av miljørisikoanalyser for oljevirksomhet i arktiske strøk. Det er initiert av det norske Oljedirektoratet i samarbeid med det russiske ministeriet for naturressurser.

Ressurser Nå er det selvsagt en risikosport å legge frem slike prognoser, men de er faktisk basert på matematiske teorimodeller, som rett og slett har vist seg å være rimelig pålitelige.

Og det bør ikke være uinteressant for oss at hovedtyngden av slike uoppdagede ressurser faktisk befinner seg i Norskehavet og Barentshavet. Ifølge prognosemakerne skal det i Barentshavet alene befinne seg ca 4,0 milliarder fat olje og gass tilsvarende 4,6 milliarder fat oljeekvivalenter.

For Norskehavet er tallene henholdsvis 4,9 milliarder fat olje og gass tilsvarende 9,8 milliarder fat oljeekvivalenter.

Ett drivverdig funn Men dette er prognoser, uansett hvor velfundert de er. Siden Barentshavet ble åpnet for leting etter olje og gass er det faktisk boret bort i mot 60 brønner i Barentshavet, av disse har 34 vært

Russerne med Omtrent slik skildret Henrik Carlsen situasjonen for vår mulige neste oljeprovins. Og han hadde en annen hjertesak, som involverte våre russiske naboer, som nå står foran både teknologiske og organisatoriske utfordringer knyttet til Stokman-feltet, det gigantiske russiske gassfeltet ca 560 kilometer nordøst av Kola-kysten. Han vil gjerne ha russerne inn på eiersiden i Snøhvit, mot å få en bit av Stokman til Statoil. Slikt bytte av ressurser lar seg ikke enkelt organisere, men gjensidig involvering har mange fordeler, og skaper store muligheter, mener Carlsen.

Han peker særlig på mulighetene for å høste av hverandres erfaringer, på koordinert teknologiutvikling og forskningssamarbeid. Dessuten blir det mulig å fastsette felles standarder for miljø og sikkerhet, og det er ikke minst viktig når arbeid skal utføres i havområder med store klimatiske utfordringer. Og i områder som både er sårbare og med enorme andre marine ressurser av evig-

Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Tinagent/Evy Andersen

Carlsens utgangspunkt er at norsk olje og gass produksjon er i ferd med å flate ut og at lete aktiviteten har falt kraftig. Samtidig kunne han vise til en oppdatert oversikt over ressurspotensialet, som også viser at vi fortsatt ikke har hentet opp mer enn 26 prosent av de totale ressurser som befinner seg på norsk sokkel. Samtidig viser oversikten at 28 prosent av resterende funn befinner seg i felt, som enten er bygd ut eller under utbygging. Ut over dette er ytterligere 12 prosent av ressursene funnet, men uten at det er tatt beslutninger om utvinning. Da gjenstår faktisk 34 prosent av ressursene, som fortsatt er uoppdaget.

tørre. Totalt 25 års letevirksomhet i Barentshavet har foreløpig gitt kun ett drivverdig felt, Snøhvit, som snart er bygget ut. Dette forteller noe om hvor krevende slik letevirksomhet er. Og statistikken forteller også noe om at selskapene fort går lei. Barentshavet var i lange perioder rett og slett ikke etterspurt som leteområde av oljeselskapene.

Og det til tross for at det tross alt ble gjort funn av hydrokarboner i 25 av de totalt 59 borehullene som er boret siden 1980. Men bare ett av dem ble, med et nødskrik, funnet drivverdig.

På frieri: Statoils Henrik Carlsen. Vil gjerne ha russerne med i Snøhvit-prosjektet, i bytte mot andeler i Stokmanfeltet på russisk side.

varende økonomiske betydning.

Russerne er nå i ferd med å reorganisere sin satsing på Stokmanfeltet. Dedt har de gjort en rekke ganger før, men nå mener de alvor, og har også teknologien som er nødvendig for å gå i gang med en feltutbygging. Reorganiseringen denne gangen betyr også at det tidligere fellesskapet av lisensinnehavere løses opp, og at det utstedes nye lisenser for feltet. Det går neppe smertefritt for seg. Til sommeren

skal det uansett være satt sammen en partnergruppe, som skal bestemme den videre fremdrift. Der vil gjerne Statoil være med. Ikke minst fordi Statoil faktisk har noe å bidra med både når det gjelder organisasjon, teknologi, og på miljøsiden.

Samtidig ser Carlsen for seg en viss økning i leteaktiviteten i den norske delen av Barentshavet i tiden fremover. I år vil det bli boret tre hull, og til neste år vil det være to

rigger på plass i Barentshavet. Han regner også med at Barentshavet er med i den 19. konsesjonsrunden, som tildeles neste år, men tror ikke på noen økning av borevirksomheten før i 2007. Sannsynligvis vil det etter 19. konsesjonsrunde i 2006 først og fremst bli satset på seismikk resten av året, men i 2007 vil det kunne bli økt aktivitet med leteboring der forteller Henrik Carlsen til Næringsrapport. ■ Finn Bjørnar Hansen

Vi er en miljøplattform En av de viktigste oppgavene for OLF Oljeindustriens Landsforening er å samordne olje- og gassindustriens miljøinnsats. På vegne av våre medlemmer har vi tatt på oss rollen som miljøpådriver.

• OLF dokumenterer miljøkonsekvenser av industriens virksomhet • OLF bidrar til å utvikle et bedre miljøregelverk for sokkelen • OLF bidrar til å styrke medlemsselskapenes kunnskap om miljø • OLF arbeider for at leting og utvinning skjer i god sameksistens med fiskeriene • OLF arbeider for gode løsninger som sikrer målene om nullutslipp www.olf.no NæringsRapport Nr. 1-2005 - 23

24

EU-FISKERIENE

EUs fiskerpolitikk

Det subsidierte vanvidd I midten av januar sendte EUs statistikkontor Eurostat, ut fiskeristatistikk – ikke for foregående år, for slik statistikk foreligger i beste fall til neste år, men for året 2002. For sikkerhets skyld sendte Eurostat også ut sammenlignende statistikk for årene 2000 og 1995 over utviklingen i fangster og fartøyer.

Den er så avgjort leseverdig, sett fra norsk synspunkt, selv om det kan synes direkte merkelig at EU, som har gått svært høyt på banen når det gjelder å reklamere for sin nye felles fiskeripolitikk, faktisk synes å mangle oppdatert statistisk grunnlagsmateriale for egne politiske beslutninger.

Faktum er at EUs nye felles fiskeripolitikk trådte i kraft fra 1. januar 2003, altså for mer enn to år siden, tydeligvis uten at Eurostat på disse to årene har vært i stand til å skaffe frem troverdig tallmateriale over denne nye politikkens mulige effekter.

Derimot har vi fått en fangststatistikk og en flåtestatistikk som forteller om to grunnleggende utviklinger i Unionen, nemlig at både fangster og antall fartøyer er på vei nedover. Kort fortalt falt EU-landenes (EU-15) samlede fiskefangst fra 1995 til 2002 med 17 prosent. I et (nesten) sammenfallende tidsrom – fra 1995 til 2003 falt antallet fartøyer fra til sammen 103 633 til 88 122, en reduksjon på mer enn 15 500 fartøyer, men bare med 86 700 tonn i tonnasje, noe som utgjør en reduksjon på vel 4,3 prosent.

I pressemeldingen fra Eurostats pressekontor gjøres det et aldri så lite poeng av at mens EUs samlede fang-

stresultat har gått ned med 17 prosent i perioden, har EØS-landene, Norge og Island økt sine fangster med henholdsvis 17 og 32 prosent i samme periode.

At Eurostat presenterer slik statistikk på dette tidspunktet er muligens ikke helt uten sammenheng med at EUs fiskeriministere omtrent samtidig møttes for å fastsette kvotene for årets fiske. Det eneste oppsiktsvekkende ved møtet, bortsett fra at det var forsinket med ca en måned, var at ministrene totalt overså tilrådingene fra Unionens topporgan, EU-kommisjonen, og fastsatte langt høyere kvoter enn både forskerne og kommisjonen kunne anbefale. Det skjedde neppe enstemmig. Sverige har lenge dissentert og iverksatt egne nasjonale restriksjoner i egne farvann for å beskytte overbeskattede bestander. Så er da også Sverige et av landene med sterkest nedgang i oppfisket kvantum.

Omtrent sammenfallende med disse begivenheter gikk styreformannen i Fiskebåtredernes Forbund, Sigurd Teige ut med en bredside mot EUs fiskeripolitikk, som han ikke levnet mye ære, ikke minst på grunn av deres temmelig monumentale subsidie fiksering. Som vi senere skal se er ikke Teige uten belegg for sin bredside.

Avløst fiasko Men først om den ”nye” felles fiskeripolitikk, som altså allerede er blitt vel to år. Den avløste den tidligere mer enn tjue år gamle Common Fisheries Policy, CFP, som av mange er utpekt som Unionens mest grandiose fiasko. Gjennom et hårreisende subsidiesystem førte CFP til en stadig økende ubalanse mellom fiskeriressursene, fangstkapasiteten og bearbeidingskapasiteten på land. Etter hvert innså stadig flere at denne utviklingen bar galt av sted og et langvarig politisk arbeid for å reformere politikken ble iverksatt.

Dessverre med foreløpig magre resultater.

Den nye felles fiskeripolitikk har

og Frankrike med langt lavere overføringer.

Tallene viser også at Spania mottok 2,720 milliarder NOK fra EU til kondemnering av fiskefartøyer, og selv bidro med 1,666 milliarder NOK til dette formålet. Men samtidig mottok landet 2,409 NOK milliarder til bygging av nye fiskefartøyer, og bidro selv med 0,567 milliarder NOK til dette formålet.

Det er et fellestrekk for enhver som vil studere EUs fiskerier at kvaliteten på det statistiske materialet, som må ligge til grunn for enhver analyse varierer sterkt, for å si det mildt. Europa Kommisjonen ga for noen år siden ut et hefte på dansk om ”Fakta og nøkkeltall om den felles fiskeripolitikk.” Den gir et brukbart oversyn over de fleste parametre hva gjelder fiskerier, men avslører også til fulle at statistikk er politikk. I en publikasjon fra Eurostat, med utgivelse i 2001 opereres det med statistikker på vitale områder helt fra 1996, sannsynligvis fordi opphavslandet rett og slet enten ikke har bedre tallmateriale for hånden, eller fordi opphavslandet ikke finner det hensiktsmessig å være alt for presis om utviklingen i en sterkt EUsubsidiert næring.

Subsidiert: President i EU-kommisjonen, Jose Manuel Barroso. Har problemer med å håndtere EUs fiskeriproblemer.

som siktemål å fjerne overkapasiteten i dagens flåte og foredlingsindustri, og tilpasse fiskerisektoren til de bestandene det fiskes på. I prinsippet er det full enighet om dette blant EU-landene, men samtidig har uenigheten om midler for å nå slike mål vært så avgrunnsdyp at Unionen som Union faktisk langt på vei har fraskrevet seg deler av det overordnede ansvar for implementering av politikken, men har forsterket ansvaret for gjennomføring hos de enkelte medlemsland, med trusler om overtredelsesprosedyrer dersom ikke fastsatte mål blir oppnådd. Derimot har EU styrket sine muligheter for kontroll og overvåkning når det gjelder gjennomføringen av politikken.

EU-kommisjonen har også fått muligheter til å iverksette kortsiktige tiltak som kan iverksettes på kort varsel, og med en varighet på opptil seks måneder.

Alt i alt synes reformene svært moderate i forhold til de problemer som EUs fiskerier står overfor. Og mange av reformene er langt fra juridisk bindende, men mer å anse som politiske viljeserklæringer, som virker temmelig ulne.

Innviklet nettverk For mens norsk fiskerinæring kvittet seg med alle former for subsidier allerede på 1980-tallet, da hovedavtalen mellom Staten og fiskerinæringen hadde et omfang på mer enn 2,0 milliarder kroner, så har EU viklet seg inn i et nettverk av subsidier, som etter hvert har fått et temmelig formidabelt nivå.

Ikke subsidiert: Fiskeriminister Svein Ludviksen, residerer over en usubsidiert norsk fiskerinæring, med marginale problemer.

24 - NæringsRapport Nr. 1-2005

Av Europakommisjonens såkalte Grønne Bok, som Generaldirektoratet for fiskeriene kom med i 2001 fremgår det at totale subsidier til næringen i de daværende 15 medlemslandene beløp seg til drøye 1,8 milliarder Euro fra EU alene, i perioden fra 1994 til 1999. I tillegg kom ytterligere 855 millioner Euro i nasjonale tiltak. Til sammen 2 665 millioner Euro, eller 21,857 milliarder norske kroner. Samtlige EU-land fikk faktisk støttemidler, til og med Østerrike, som produserer temmelig beskjedne kvanta innlandsfisk. (432 tonn i 1999, men fisken ble subsidiert med kr. 68,- pr. kilo av EU og den østerrikske stat). Det er grunn til å understreke at subsidieregimet er videreført for perioden fra 2000 til 2006, men at fokus er dreid fra flåtefornyelse og opphugging til økt bearbeidelse, havbruk og havneprosjekter. Dog vil satsingen på opphugging av eldre fartøyer bli videreført fra flere av EUs strukturfond, ifølge EU kommisjonens eget informasjonsmateriell.

Interessant fordeling Men det er fordelingen av disse midlene som faktisk er mest interessant, for den virkelig store subsidie mottakeren innen EUs fiskerier var Spania. Landet mottok faktisk mer enn halvparten av EUs samlede overføringer til næringer, og bidro selv med betydelige nasjonale støtteordninger. Faktum er at Spania ifølge ”grønnboken” mottok 7,830 milliarder fra EU og selv bidro med 3,094 milliarder til fiskeriene. Til sammen 10, 924 milliarder NOK. Ingen andre land var i nærheten av Spania når det gjaldt subsidier til fiskerisektoren. På andre plass kom Italia med 2,274 milliarder NOK, Deretter fulgte Portugal

Forbannelse Det er i grunnen EUs forbannelse.

Over flere ti-år har Unionen i forskjellige skikkelser, som tollunion, som fellesmarked og endelig som Union, betalt milliarder i subsidier for oliventrær som aldri har båret frukt, for husdyr som aldri har eksistert, for avlinger fra enger som aldri har vært kultivert og for tusen andre produkter, som aldri har eksistert.

Innen EU er det en forholdsvis anerkjent, men tabu-belagt erkjennelse at unionens felleskasse over lang tid er svindlet for enorme beløp gjennom subsidier, særlig innen landsbrukssektoren, som aldri skulle vært utbetalt. Det er også en erkjennelse, men av politiske grunner enda mer tilslørt at deler dette bedrageriet aldri kunne vært gjennomført uten solid bistand fra mottagerlandenes offisielle myndigheter.

Delikat tema Derfor er spørsmålet om kontroll, nasjonal kontroll eller EU-kontroll et delikat tema i dagens EU. Det er derfor at muligens det viktigste resultat av etableringen av en ny felles fiskeripolitikk at EU selv har fått opprettet et felles fiskerikontrollorgan. ( Community Fisheries Control Agency).Det er nok ikke uten grunn at EU har fått opprettet et slikt organ.

EU har selv påpekt at de nasjonale håndhevingssystemer fungerer svært forskjellig fra land til land, og med enorme ulikheter i reaksjoner og sanksjoner. ”Fra mild advarsel, til klekkelig bot” , som det heter i EUs egen informasjonsbrosjyre om den nye fiskeripolitikken.

Det skal derfor utarbeides en bindende sanksjonsliste for medlemslandene, uten hensyn til tidligere nasjonale prosedyrer. ■ Finn Bjørnar Hansen

25

EU-FISKERIENE Tabell 1. Total produksjon av fisk i EU, inkludert oppdrettsfisk 1000 tonn, levende vekt.

Endr.

Land 1995 2000 2002 95/02 % Belgia 35,5 31,7 30,6 - 16 Danmark 2043,6 1577,7 1474,1 - 28 Tyskland 302,9 271,1 274,3 9 Spania 1402,9 1382,0 1146,7 18 Hellas 184,4 194,7 183,6 0 Frankrike 955,9 970,1 948,7 1 Irland 417,0 327,5 344,9 17 Italia 611,5 518,7 453,8 26 Nederland 522,0 571,1 518,5 1 Portugal 268,9 198,7 210,8 22 Finland 171,9 171,9 159,9 7 Sverige 412,2 343,4 300,6 27 Storbritannia 1004,7 900,1 869,0 13 EU-15 8336,8 7461,9 6918,2 17 EØS-stater: Norge 2802,0 3190,6 3287,9 + 17 Island 1627,6 2003,6 2148,2 + 32 Kilde: Eurostat.

Kommentar til tabellen Som det fremgår har EU-landene maktet å redusere sin flåte med over 15 500 fartøyer i løpet av de 8 årene i statistikkperioden. Dessverre er reduksjonen i tonnasje på kun 4,3 prosent, og de vi først og fremst kan lese av statistikken er en gradvis dreining til større fartøyer i de fleste landene. I fire av landene har det dessuten vært en reell økning i tonnasjen, og i Frankrike, også en betydelig økning i antall fartøyer.

Det er ellers påfallende å registrere at Hellas er Europas overlegent største fiskerinasjon, målt i antall fartøyer, men tonnasjeregistret forteller at gjennomsnittstørrelsen på fartøyene kun er på 5,2 tonn. Snittstørrelsen på fartøyene i f. eks. Belgia er 190 tonn, i Nederland på 211 tonn og i Italia 15,7 tonn.

Analyserer man flåtestørrelsene mot oppgitt fangstkvantum for enkelte av landene får man noen nokså originale tall. I Hellas f. eks. produ-

serer landets vel 19 000 fiskebåter i snitt kun vel 9,6 tonn i året, noe som mer enn antyder at store deler av flåten rett og slett er ulønnsom, så ulønnsom at vi tviler på om de er reelle driftsenheter. Vi tror nemlig ikke at fangster – ved 200 årlige driftsdøgn på i snitt under 50 kilo pr. driftsdag får noen til å drive seriøst fiske. Den totale førstehåndsverdien av de greske fiskeriene var på 1,938 milliarder kroner i 2000. Med mer enn 41 000 fiskere i selve fangstleddet ble fortjenesten på magre 46 900 NOK pr. fisker, inkludert båt og bruk.

Dette illustrerer sannsynligvis de problemstillingene EU står overfor, særlig i Middelhavet, der både Italia, Spania og Frankrike, sammen med Hellas har enorme flåter av små, svært ulønnsomme fartøyer. Men der, som her er fiskerier, bosetning og kystkultur viktige komponenter i sivilisasjon, historie og levesett.

Fiskeriene lar seg ikke reformere av

Kommentar til fangststatistikken: Som det fremgår har samtlige EUland hatt nedgang i fangster i perioden 1995 til 2002, og samtlige unntatt tre land har også nedgang fra 2000 til 2002. Dette har klar sammenheng med den langvarige svekkelsen av EUs fiskebestander, som er anerkjent av samtlige land i Unionen. Det er verdt å merke seg at nær 17 prosent av EUs totale produksjon var oppdrettsfisk. Av villfisken blir fortsatt den alt overveiende delen tatt i de nordøstre delene av Atlanterhavet.

Tabellen omfatter kun EU-15, ettersom de 10 nye medlemslandene ikke var medlemmer på i de tidsrom statistikken omfatter. De 10 nye medlemslandene ville likevel ikke forandret bildet av stagnasjon og tilbakegang i fangstmengdene. I 1995 tok de ti nye EU-landene til sammen 857 000 tonn, i 2000 706

Tabell 2.

Land: Belgia Danmark Tyskland Hellas Spania Frankrike Irland Italia Nederland Portugal Finland Sverige Storbritannia EU-15 Norge

000 tonn, og i 2002 var fangstmengden i disse landene nede i 678 000 tonn. Eurostat skriver i sine kommentarer at av samtlige nåværende medlemsland er det kun Litauen, som ble medlem i fjor, som har en kraftig økning i produksjonen av fisk. Sant nok. Litauen økte fra 59 100 tonn i 1995 til 81 000 tonn i 2000 og hele 151 900 tonn i 2002. En økning på 157 prosent fra 1995 til 2002, skriver Eurostat.

Vi frykter for at økningen er langt fra reell. Litauen har i årrekker importert sild, og andre fiskeprodukter fra blant annet Norge, og reeksportert dette til resten av ØstEuropa og Russland, teknisk og tollmessig fremstilt som egenfanget fisk. Det burde muligens ringe en bjelle i Eurostat når et så pussig avvik oppstår, for Estland har tilgang på nøyaktig de samme bestan-

EU-landenes fiskeflåter Antall fartøyer 1995 2003 155 125 5 184 3 581 2 392 2 212 20 712 19 048 18 338 14 379 6 598 8 082 1 993 1 490 19 051 15 666 1 053 959 11 745 10264 4 106 3 494 2 512 1 714 9 794 7 118 103633 88 122 9 934

Endring

der som Estland, Latvia, Finland og Polen, og samtlige av disse landene har hatt betydelig tilbakegang i fangstmengder.

EU-15 hadde en tilbakegang i fangstmengde på vel 543 000 tonn fra 2000 til 2002., eller vel 7 prosent på to år. Fra 1995 til 2000 var nedgangen på 875 000 tonn, eller 11 prosent – men altså på 5 år. Mye kan tyde på reduksjonen i fangstmengde nå er akselererende, for øvrig i samsvar med de prognoser EUs egne havforskere har lagt til grunn for sine kvoteanbefalinger.

De ble hørt i Kommisjonen, men dessverre ikke av flertallet av ministrene, som fryktet for konsekvensene for lokalsamfunnene dersom kvotene ble redusert så mye som forskerne ønsket. Unødig å si, så er dette å skyve problemet foran seg.

Tonnasje (1000 tonn) Endring 1995 2003 22,8 23,8 +1,0 98,7 96,2 - 2,5 76,9 66,0 - 10,9 110,7 99,6 -11,1 598,7 486,5 -112,2 179,2 228,0 + 48,8 60,8 86,5 + 25,7 246,6 219,4 - 27,2 181,5 200,5 + 19,0 123,6 114,2 -9,4 24,6 19,5 - 5,1 52,1 43,9 -8,2 222,1 227,5 + 5,4 1 998,4 1 911,7 -86,7 * *

-30 -1603 180 -1664 -3959 +1484 - 503 -3385 - 104 -1481 - 612 - 798 2676 -15511

Kilde: Eurostat. Bearbeidet av Næringsrapport * Ikke oppgitt. rene økonomiske variable, men vil nok kreve langt mer sammensatte politiske og økonomiske tiltak enn ensidige satsinger på omskolering om kondemneringsordninger.

Og til slutt: Statistikk er politikk.

Tabell 3. Samlede subsidier til EUs fiskerier, programperioden 1994-99fra EU og nasjonal støtte. I mill. NOK. (Kurs 8,20) Land EU-støtte Nasjonal støtte Belgia 99,2 85,8 Danmark 780,5 396,9 Tyskland 745,3 347,2 Hellas 674,2 208,4 Spania 7 825,4 3 094,3 Frankrike 731,0 682,2 Irland 308,4 125,5 Italia 1 304,7 969,3 Nederland 89,4 119,6 Østerrike 14,8 29,4 Portugal 1 143,2 318,3 Finland 152,4 105,4 Sverige 259,9 122.6 Storbritannia 713,0 410,0 EU-15 14 841,5 015,5 Kilde: EU-kommisjonen. Generaldirektoratet for Fiskeriene, Grønn Bok bd.II 2001

Muligens også i Norge.

For Fiskeridirektoratets statistikkontor kan ikke, på vår henvendelse oppgi noe tall for tonnasje på den norske fiskeflåten. Årsaken er både forskjeller i standarder, og bruken av tid-

ligere internasjonale konvensjoner.

Nå har jo norske fiskebåter oftest blitt angitt i antall fot eller meter, men det er nemme noe hensiktsmessig mål for fiskeflåter.

Total støtte 185,0 1 177,4 1 092,5 882,6 10 919,7 1 413,2 433,9 2 274,0 209,0 44,2 1 461,5 257,8 382,5 123,0 21 857,0

Kommentar til tabellen EUs fiskeristøtte og den nasjonale støtten brukes i hovedsak på seks hovedområder, der kondemnering på til sammen ca 7,3 milliarder NOK, og flåtefornyelse på nær 4,9 milliarder NOK er de største postene. I følge de senere års retningslinjer vil støtten til kondemnering av flåtekapasitet tro-

lig bli betydelig økt, mens støtten til nye fartøyer vil bli gradvis kraftig redusert, samtidig som regelverket vil bli strengere når det gjelder uttak av kapasitet før det gis støtte til nybygging.

Det er dette subsidie systemet, som styreleder Sigurd Teige i Fiskebåtredernes Forbund

reagerte på. Systemet er unektelig et tankekors for alle som tror at EU står for fri markedsøkonomi, og som nådeløst slår ned på alle såkalte ”konkurranseregulerende” nasjonale tiltak, som f. eks. den norske regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften.

Søknadsfrist: 20. mars 2005 NæringsRapport Nr. 1-2005 - 25

26

FOTBALLØKONOMI

TIl og Bodø Glimt

Opplever sponsorboom Sponsorbudsjettene til Bodø/Glimt og Tromsø IL skyter i været. De nordnorske fotballklubbene regner med å få inn over 13 millioner kroner fra sponsorene i 2005, i så fall en økning på over 30 prosent for begge klubbene.

Det er en økonomisk "boom" i norsk fotball i øyeblikket. Sponsoravtalene blir stadig mer verdt, lønningene stiger igjen og stadia bygges ut i et voldsomt tempo. Og "boomen" merkes også for TIL og Bodø/Glimt, to klubber som er plassert godt under toppsjiktet av Tippeligaen rent økono-

misk.

- Vi budsjetterer med over ti millioner kroner i sponsorinntekter i år, og det er det høyeste vi har hatt noen gang. Plusser man på tre millioner kroner fra 22-gruppen (se egen sak), ender vi opp i 13 millioner kroner, forteller Gunnar Carlsen, daglig leder i Bodø/Glimt.

En lignende historie forteller Bjørn Tore Markussen i TIL. - Det blir en vekst i inntektene våre i 2005. Det er en trend som går igjen i alle klubber. Markedsbudsjettet vårt øker med 33 prosent, forteller den daglige lederen på Alfheim.

Det betyr i klartekst at Tromsø IL budsjetterer med 13,1 millioner kroner i sponsorinntekter mot 10,3 millioner kroner i regnskapet for jubelsesongen 2004.

MED PÅ "BOOMEN: Daglig leder Bjørn Tore Markussen i TIL øker sponsorinntektene fra 10,3 til 13,1 millioner kroner i år.

- Det er på den ene siden en prisjustering og på den andre siden nye kunder. I forhold til markedsbudsjettet ble mye solgt allerede før jul, sier Markussen.

Styrker salgsarbeidet Totalbudsjettet til TIL øker fra 28,1 millioner i fjor til 36,9 millioner kroner i år.

- Opplever dere "boomen" i norsk fotball?

- Siden vi øker totalbudsjettet med ni millioner kroner gir vel svaret seg selv. Men vi opplever ikke omfanget i den samme grad som Vålerenga, Rosenborg og Brann har gjort den siste tiden, slår TIL-sjefen fast.

De langsiktige sponsoravtalene som disse klubbene har fått i stand slår nemlig det meste i norsk idrett.

Vålerenga får ti rundt millioner i året frem til og med 2010 fra én avtale, med Hafslund, Brann øker sponsorbudsjettet med 50 prosent og har allerede avtaler på plass verdt 60 millioner kroner de neste tre sesongene (mye av disse pengene fra Sense), mens Rosenborg har inngått en avtale med Adidas som gir klubben 75 millioner kroner frem til og med 2012.

TIL vil også styrke salgsarbeidet i klubben. På Alfheim går Steinar Nilsen fra 50 prosent i markedsavdelingen til en fulltids trenerjobb, og Roar Christensen går fra 50 prosent som økonomikonsulent til full stilling som spiller.

- Vi henter inn erstattere på heltid, så netto styrker vi marked og økonomi med én stilling, forklarer Bjørn Tore Markussen.

Glimt vil også styrke salgsleddet.

- Ja, vi må helt klart intensivere det arbeidet. Vi har Tippeligaens minste administrasjon, og vi preges av det. Så vi vurderer sterkt å styrke salgsapparatet med én person, forteller Gunnar Carlsen.

I bunnen av pengetabellen I fjor sviktet tilskuerne, de sports-

millioner kroner i 2004, mens det er budsjettert med 10,1 millioner kroner på denne posten i år. Får man i tillegg full momskompen-

26 - NæringsRapport Nr. 1-2005

lige prestasjonene og sponsorene for Glimt. I tillegg måtte man kjøpe tilbake spillerrettighetene fra 22gruppen for 1,65 millioner kroner da selskapet Fotballinvesteringsgruppen Bodø AS ble avviklet. Alt dette resulterte i et underskudd på tre millioner kroner. Målet er at den negative egenkapitalen på 2,6 millioner kroner skal bli til pluss i år.

- Vi er aldri fornøyd med underskudd. Vi har en negativ egenkapital som vi må rette opp i 2005. Det gjør vi ved å prestere sportslig og ved å få opp inntektene i klubben, samtidig som vi fortsatt må ha et sterkt fokus på kostnader, sier Glimts daglige leder.

Etter at klubben har solgt alle aksjene i JB Reklame, avviklet ASA'et og tidligere solgt Aspmyra Næringsbygg, er det nå kun fotballbiten som står i sentrum.

- Vi har rendyrket fotballdelen, og det er jeg veldig glad for. I dag føler jeg ikke at det er riktig å ha så mange selskaper rundt seg, kommenterer Carlsen.

Han mener Glimt er helt i bun-

nen av pengetabellen i Tippeligaen om man ser på omsetning.

- Maks kvalik. Til dags dato har vi egentlig ikke tatt del i den "boomen" som er i norsk fotball. Derfor er vi avhengig av 22-gruppen, for om vi skal være med i Tippeligaen må vi følge med. I lengden kan vi ikke bare være smartere enn de andre, vi må også kjøpe gode spillere, mener Carlsen, som plasserer Glimt under TIL på pengetabellen.

- Det er naturlig at vi havner under dem. De har få byer rundt seg og et stort omland å ta av. Men det er likevel ingen unnskyldning for oss, presiserer han.

Tromsø IL berget seg på sin side med salget av Morten Gamst Pedersen til engelske Blackburn Rovers i august i fjor. Salget av finnmarkingen og spissen Peter Kovacs (til Viking) sikret 16,4 millioner kroner til Tromsø-klubben, og dermed et overskudd på 6,4 millioner kroner. Hadde salg av spillere utgjort 4,8 millioner kroner, som opprinnelig budsjettert i 2004, ville det blitt et solid underskudd for TIL i fjor. ■ Stian Skaar

TIL bygger ut Utbygging og oppgradering av stadion betyr også økte inntekter. Ved hjelp av lån i Sparebanken NordNorge og garanti fra kommunen bruker Tromsø IL rundt 60 millioner kroner på å gjøre gamle Store Stå om til overbygd sittetribune, og klubben regner med at dette vil betale seg allerede denne sesongen.

- Vi selger sesongkort som varmt hvetebrød. I mai vil det være 4000 overbygde sitteplasser på "Store Stå". Vi budsjetterer nøkternt med antall tilskuere, men vi bygger sitteplasser log økte priser gir økte inntekter. Hvis vi ligger på tilskuersnittet fra i fjor gir det en økning på to millioner kroner, forteller Bjørn Tore Markussen.

Billettinntekter utgjorde 8,2

Med på boomen: – Vi budsjetterer med over ti millioner kroner i sponsorinntekter i år, det høyeste vi noen gang har hatt. sier daglig leder Gunnar Carlsen i Bodø Glimt

sasjon etter stadionutbyggingen, som det arbeides med i disse dager, betyr det 14,2 millioner kroner for TIL.■

Lønnsutgiftene øker også Det er ikke bare sponsorinntektene som øker for TIL og Glimt. I 2005 kryper lønnsutgiftene oppover.

TIL har bokført lønnsutgifter på 19,0 millioner kroner i fjor, opp fra 17,3 millioner i 2003. I år er det budsjettert med 19,3 millioner kroner på denne posten.

- Det er på grunn av flere forhold, blant annet økt arbeidsgiveravgift og tilførsel av nye spillere.

Men det blir feil å si at lønnsutgiftene øker - snittlønna i TIL er redusert det siste året. Dette er

totale personalkostnader, inkludert 1,5 millioner kroner i sign-on-fee for nye spillere, forklarer Bjørn Tore Markussen i TIL. I Glimt øker lønnsutgiftene etter tre år med pilen vendt nedover.

- Vi har redusert lønnskostnadene med tre millioner kroner de siste tre årene, vi kan ikke presse de ytterligere ned om vi skal være i Tippeligaen. I år øker de med 7-800.000 kroner, forteller Gunnar Carlsen i Glimt.

Bodø-klubben har lønnsutgifter på 14,5 millioner kroner i år. ■

27

FOTBALLØKONOMI

Alternativ investering:

Kjøp en fotballspiller I Bodø skal næringslivet betale 125.000 kroner i året i et øremerket sponsorat for å skaffe spillere til Glimt. I Tromsø har Fotballinvestering AS hjulpet TIL med spillerkjøp i 12 år.

I fjor ble selskapet Fotballinvesteringsgruppen Bodø AS avviklet.

Dette selskapet, populært kalt 22-gruppen og bestående av aktører som kommunen, fylkeskommunen, Nordlandsbanken, Bodø Energi, Nordasfalt og Gigante, kjøpte i 2001 spillerrettighetene i Bodø/Glimt for å berge klubben fra økonomisk ruin.

Denne gangen ber Glimt næringslivet om spillerkjøpshjelp, ikke nødhjelp.

- Vi forsøker å få etablert en ny 22-gruppe. Konseptet er klart og det er presentert til bedriftsledere i Bodø med god respons.

Vi etablerer dette som et sponsorat, det vil koste 125.000 kroner i året, og pengene blir øremerket spillerkjøp. Forrige gang gikk det til å dekke driften, forklarer Gunnar Carlsen i Bodø/Glimt.

Sponsoratet presenteres også som en investeringsmulighet.

- Ja, det er i realiteten det. Skjer det salg i treårsperioden, vil deler

av det tilfalle 22-gruppen. Får vi inn tre millioner kroner på dette i 2005, mens vi selger en spiller for fire millioner, blir det en rabatt eller gevinst til 22-gruppen, sier Carlsen i Glimt.

Ikke en krone i utbytte I Tromsø startet selskapet Fotballinvestering AS opp i 1993.

Selskapet kjøper andeler i spillere i TIL og får betalt om spilleren selges videre. De største aksjonærene er Odd Tore Kraknes og Mack.

- Samarbeidet med Fotballinvestering fungerer utmerket.

De har en formålsparagraf om at de vil kjøpe og utvikle spillere i TIL, og kanalisere midler tilbake til klubben. Du kan kalle det en sirkulær kontantstrøm, forklarer Bjørn Tore Markussen, daglig leder i TIL. Klubben eier 1,3 prosent av aksjene i Fotballinvestering AS. Før jul hadde selskapet en emisjon som man har fått inn 2300.000 kroner på. I øyeblikket har man andeler i salgsobjekter som Lars Iver Strand og Knut Borch, samt talentet Jo Nymo Matland og Hans Åge Yndestad.

- Vi får forslag fra TIL om spillere, og vurderer så ut fra pengebok og hva som er forsvarlig for oss. Vi var for eksempel ikke med på å hente Ole Martin Årst hjem fra Belgia, siden det vil være vanskelig å selge ham videre, sier daglig leder Finn Johannessen, og legger til: - Men det vi gjør annerledes enn mange andre er at vi sprøyter alt av overskudd tilbake i TIL relativt fort. Gjennom 12 år har vi ikke tatt ut en krone i utbytte. Vi er opptatt av at nordnorske talenter skal få utvikle seg og har gitt 200.000 til talentutvikling hvert av de fire siste årene. Det

SPONSER SPILLERKJØP: Daglig leder Gunnar Carlsen og styreleder Tord Ueland Kolstad i Glimt inviterer næringslivet i Bodø med på investering i fotballspillere. (Foto: Stian Skaar)

er mye spennende på gang, blant annet skal det være noen Rushfeldt'er oppe i Finnmark.

Sigurd Rushfeldt var for øvrig spilleren som Fotballinvestering tjente mest på. Da Morten Gamst Pedersen gikk til Blackburn tjente selskapet 900.000 kroner. Man hadde satt et tak på det beløpet selv om man eide en større andel av Vadsø-gutten og dermed i teorien kunne tjent enda mer. ■

Gevinst på valutalån I februar i fjor avslørte NæringsRapport at selskapet Aspmyra Stadion AS, som Bodø/Glimt eier to tredjedeler av, da hadde tapt rundt to millioner kroner på et risikabelt valutalån i sveitsiske franc i Nordlandsbanken.

I norske kroner var lånet på 20,5 millioner kroner, men etter konverteringen til sveitsiske franc og den

påfølgende ugunstige kursutviklingen økte altså lånet med rundt ti prosent. Ved årsskiftet 2003-04 bokførte dermed Glimt et tap på én million kroner på valutalånet.

Men kursen har sunket det siste året. Fra 547,5 i februar i fjor sank kursen til 535,2 den 21. februar i år.

Da Glimt fikset seg valutalånet i januar 2003 var snittkursen på 501,1.

- Vi bokfører derfor en gevinst på 250.000 kroner på dette lånet i 2004, bekrefter daglig leder Gunnar Carlsen i Glimt.

Lånet er imidlertid ikke innfridd.

Kursen kan dermed fremdeles

Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass

Stian Skaar

Næringslivet kjøper spillere: Odd Tore Kraknes er største aksjonær i Fotballinvestering AS i Tromsø

I 2004 inntektsførte Bodø/Glimt 250.000 kroner på et valutalån i Nordlandsbanken.

Systembygger av aluminiums profiler

Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 Mob.: 90 94 69 20

Besøk oss på: www.narvikglass.no

svinge.

Samtidig er det klart at revisor fremdeles har innsigelser mot verdifastsettelsen av de varige driftsmidlene i Aspmyra Stadion AS, og den lave summen Glimt betaler for å leie Aspmyra.

- Jeg erkjenner at baneleien er under markedspris, men spørsmålet er hvor salgbart anlegget er om ikke vi betaler, kommenterer Gunnar Carlsen.Nordlandsbanken eier den siste tredjedelen av Aspmyra Stadion AS. ■

NæringsRapport Nr. 1-2005 - 27

28

FOTBALLØKONOMI

Bodø Glimt og TIL: Fra Nordnorsk derby på Alfheim

Får minst fra TV-potten Bodø/Glimt og TIL har tjent minst på å være på TV av lagene som har spilt i Tippeligaen begge de to siste sesongene.

Dette viser tall NæringsRapport har innhentet fra Norsk Toppfotball (se under). Mens Rosenborg har håvet inn 4,8 millioner kroner på TVopptredener på Canal Plus, NRK og TV2 de to siste sesongene, har Glimt tjent 0,5 millioner og TIL 0,7 millioner. Bare Ham-Kam, Aalesund, Fredrikstad og Bryne har tjent mindre, og de har bare vært i Tippeligaen i én av de to siste sesongene.

Dessuten hadde Glimt en knallsesong i 2003 og TIL likeledes i fjor.

Så hvorfor får ikke de nordnorske lagene uttelling økonomisk?

- Det går på kostnader, det er rett og slett dyrere å vise kamper fra Aspmyra eller Alfheim, tror Gunnar Carlsen i Glimt.

Nei, det er ikke det. Litt dyrere er det, men ikke katastrofalt dyrt, svarer Bjørn Taalesen, sportssjef i TV2.

- Klart Tromsø var uheldige i fjor, men du skulle være ganske ihuga TIL-patriot for å tro at de skulle være et topplag i vårsesongen. Derfor ble de ikke plukket til TV-kamper i starten av sesongen. Jeg synes for øvrig det ville vært mest fair om klubbene i Tippeligaen fordelte pengene fra å være på TV helt likt mellom seg, heller enn å krangle og sende ballen videre til oss, fortsetter Taalesen.

Gunnar Carlsen i Glimt er helt enig i at dette burde fordeles mer rettferdig.

Slik fordeles TV-potten I dag fordeles inntektene til Norsk Toppfotball, interesseorganisasjonen for klubbene i Tippeligaen og Adeccoligaen (1. divisjon), fra medieavtalen og avtalen med Norsk Tipping slik: Litt over 40 av 54 millioner kroner fordeles på klubbene i Tippeligaen. 40 prosent fordeles helt likt, 30 prosent fordeles i forhold til plassering på tabellen, mens 30 prosent fordeles på posten "TV". Her får hjemmelaget på Canal Plus 50.000 kroner, mens kamper på riksdekkende TV (NRK og TV2) gir 100.000 kroner til hjemmelaget pluss to tredjedeler av "seertallene" til hjemmelag og én tredjedel til bortelag. Slik ble midlene fordelt i fjor og slik fordeles de i år.

Dette fordelingssystemet medfører altså nesten null og niks til TIL og Glimt.

- I 2003 var de vel på Canal Plus begge to, men da fikk de ikke noe ekstra for det, og de var vel ikke på riksdekkende TV. Vi har jobbet

28 - NæringsRapport Nr. 1-2005

Tjener lite: Til tross for en jubelsesong i 2003 fikk Gunnar Carlsen og Bodø/Glimt liten uttelling fra TV-potten. TV2 mener fordelingen i Norsk Toppfotball bør bli flatere

sterkt for en jevn fordeling av TVkampene, men nå har TV-selskapene det siste ordet, forklarer Boye Skistad, daglig leder i Norsk Toppfotball.

Mens Norsk Toppfotball mener at klubbene skal være tilnærmet like ofte på TV for å få like TV-inntekter, mener altså TV2 at pengene Norsk Toppfotball får fra medieavtalen bør fordeles flatt på klubbene.

Dagens system virker i hvert fall ikke rettferdig for TIL - som ble vist en rekke ganger på TV i fjor høst - og Glimt.

I vår er foreløpig bare bortekampen mot Brann satt opp som TV-kamp (Canal Plus) 25. april for Tromsø. Glimt vises hjemme mot Rosenborg (Canal Plus) 17. april og borte mot Brann (TV2) 5. mai.

PS! For ordens skyld: De totale inntektene til Tromsø og Glimt fra medieavtalen og avtalen med Norsk Tipping var som følger i 2003 og 2004 samlet: TIL fikk 4,6 millioner kroner, Glimt fikk 4,7 millioner kroner. Rosenborg tjente best, med 11,4 millioner kroner over disse to årene. ■ Stian Skaar

TV-potten 2003 og 2004 1. Rosenborg 2. Vålerenga 3. Lillestrøm 4. Brann 5. Viking 6. Stabæk 7. Molde 8. Odd 9. Lyn 10. Sogndal 11. Tromsø 12. Ham-Kam 13. Bodø/Glimt 14. Aalesund 15. Fredrikstad 16. Bryne

4,8 mill.

3,5 mill.

2,7 mill.

2,5 mill.

1,8 mill.

1,6 mill.

1,5 mill.

1,1 mill.

1,0 mill.

0,9 mill.

0,7 mill.

0,5 mill.

0,5 mill.

0,4 mill.

0,3 mill.

0,0 mill.

29

TFDS

Tøffe tak må til:

Selg en hurtigrute!

Da aksjemajoriteten i Fjord Line ble kjøpt i 2003, inngikk TFDS en avtale med den andre eieren, Fjord 1 Nordvestlandske om såkalt medsalgsrett. En eventuell kjøper av TFDS’ aksjepost på 50,3 prosent i Fjord Line må nemlig også fremme et tilsvarende bud på Fjord 1.

Nordvestlandskes aksjepost.

Rederiet kan altså kun selges med hud og hår, så å si. Unntaket gjelder hvis aksjeposten er på mindre enn 30 prosent. En må anta at TFDS ønsker å selge seg helt ut, men dette kan altså by på problemer. I alle fall i første omgang.

Blir verre Dessuten er det nok rett at Fjord Line fikk store vansker i fjor, men å beskrive det som et ”tapssluk” er rett og slett feil. Av et negativt driftsresultat på 93,3 millioner kroner for konsernet TFDS bidro faktisk Fjord Line med kun et minus på 9 millioner, mot et resultat på pluss 48 millioner året før. Men at selskapet ”møtte veggen” i fjerde kvartal i fjor er det ingen tvil om. Med en inntektssvikt på 37 millioner i forhold til samme periode i fjoråret må det skje tilpasninger på kostnadssiden, som sikkert vil oppleves som smertefulle. Og verre vil det bli når Color Line starter sin Danmarksrute i direkte konkurranse med Fjord Line. Nå er det litt av et spørsmål om ikke Fjord Line påførte seg selv et skudd i foten på grunn av krumspringene rundt nettolønn, og utflagging. Akkurat det ble i hvert fall ikke profesjonelt håndtert.

Hurtigruteproblem Men Fjord er faktisk ikke det verste problemet, for Hurtigruten er faktisk et vel så omfattende problem, og atskillig mer innfløkt. Tallene for fjerde kvartal er nemlig foruroligende.

De viser nemlig både synkende inntekter og at kostnadskuttene må bli atskillig mer omfattende enn rederiet til nå har vedtatt. Og ikke nok med det, mye kan tyde på at den strategien både TFDS og OVDS har valgt, ved å bygge opp kapasitet først, og deretter håpe at markedet utvikler seg etter hvert, sannsynligvis har spilt fallitt. De foreløpige tallene fra TFDS viser at Hurtigruten i hele fjor kun maktet en inntektsøkning på fattige 5,7 millioner kroner, eller under 0,7 prosent, mens kostnadene økte med 7,1 millioner kroner, eller 0,9 prosent.

Rederiet har fått til en viss kostnadsreduksjon på driftssiden, som ble synliggjort i fjerde kvartal med en nedgang på ca 7,0 millioner kroner i for-

bar konkurransemessig ulempe i forhold til andre konkurrerende cruiseprodukter.

hold til tilsvarende periode i 2003.

Det er utmerket, men effekten spises opp av økte drivstoffpriser.

Hurtigruten opplever rett og slett en faretruende stagnasjon både hva gjelder passasjerer og inntekter. I fjerde kvartal økte inntekter fra rundreisepassasjerer med 7 prosent, eller vel 1,2 millioner kroner. Samtidig gikk inntekter fra alle andre forretningsområder på Hurtigruten tilbake, til sammen med nesten 13,4 millioner kroner. Det eneste som ellers økte var, betegnende nok, statens bidrag. Nettotapet for rederiet var faktisk på nær 9,3 millioner kroner, og det svir.

Markedstilpasning

For stor kapasitet Det kan synes som om det alt for hurtig er bygget opp en kapasitet i Hurtigruten, som det rett og slett ikke finnes et markedsmessig grunnlag for.

Samtidig er det klare tendenser til svikt i distanse passasjermarkedet, en svikt som i årets siste tre måneder i fjor i omsetning var nesten tre ganger større enn økningen i inntekter fra rundreisepassasjerene. Og med færre passasjerer om bord gikk også inntektene fra salget om bord drastisk ned, i 4. kvartal i fjor med hele 27 prosent.

For å få sunn drift i Hurtigruten er sannsynligvis den beste løsningen at kapasiteten i både TFDS og OVDS reduseres med ett skip i hvert av rederiene. Nå kan det sikkert argumenteres med at kapasiteten er god å ha i sommerhalvåret.

Det er mulig, men overkapasiteten er såpass blytung å bære resten av året at det vil bli ytterst vanskelig i overskuelig tid for et rederi som TFDS å få til lønnsom drift Rederiet har nå brukt de fleste mulighetene som ligger i kreative finansielle løsninger. Det er solgt og leid tilbake et hurtigruteskip, som finansielt har nøyaktig samme effekt som å pisse i buksa på en kald dag.

Tilbakeleien av skipet koster rederiet nesten 34,7 millioner kroner i året, frem til 2013 eller 2018, da rederiet har muligheter for å kjøpe skipet tilbake.

Rederiet har også brukt opp mulighetene for en ny emisjon, dersom det skulle gå riktig ille.

Emisjonen i fjor, som ble gjennomført kun ved bruk av politisk muskulatur lar seg neppe gjenta. Og markedet for øvrig er neppe villig til å stille med mer kapital, uten solide gulerøtter i form av rabatter eller høy avkastning. Og i obligasjonsmarkedet har rederiet alt et lån på 150 millioner til skyhøyt over markedsrente, og med en konverteringsrett, som kan sette den lokale kontroll og forankring på eiersiden i fare. Det frister neppe til gjentagelse.

Selg skip Rederiet har skiftet bankforbindelse, men vet at en renteøkning sannsynligvis lurer i det ikke alt for fjerne.

Verktøykassen, hva gjelder finansielle grep er stort sett tømt, med mindre rederiet igjen skulle begynne å selge skip, og å leie dem tilbake.

Vi tror at salg av skip er nokså uunngåelig i det lange løp, men da for å få dem ut av både drift og balan-

Markedstilpasning: Styreleder Ole Lund i TFDS, sparket Tor Lægreid, men det hjelper lite på driften i rederiet. Nå må kapasiteten i Hurtigruten tilpasses markedet.

se. For overkapasiteten kan neppe vedlikeholdes særlig lenge. Gjennom en årrekke har rederiets ledelse skrevet mye om markedsmessig innsats for å styrke inntjeningen utenom sommersesongen. Slik innsats har gitt

Samhandling

Av aviskommentarene etter at TFDS la frem dårlige tall for fjoråret kan det synes som om de viktigste grep styret kan ta er å sparke Tor Lægreid, og å selge Fjord Line. Begge deler kan muligens ha noe for seg, men Tor Lægreids avgang betyr faktisk null og niks, og Fjord Line er slett ikke lettsolgt, som vi tidligere har omtalt.

visse resultater, det skal innrømmes, men effekten blir borte når lokalmarkedet ser ut til å forvitre.

Hurtigruten, som produkt befinner seg også i en prisklasse, som er betenkelig høyt, og som er en åpen-

Da det i sin tid ble besluttet å satse på Hurtigruten, var verden ganske annerledes. Da ble den trafikkert av aldrende skip, som fylte tre funksjoner, lokalbåtens, godstransportørens og cruiseskipets. Samtidig var fartøyene solid statsstøttet, som mye annet av norsk samferdsel.

Betingelsen for å bygge opp en ny flåte av hurtigruteskip var at den skulle klare seg selv uten subsidier, og utvikle kjernen i et unikt, norsk reiselivsprosjekt.

Båtene ble bygget og produktet, norskekysten har heller ikke endret seg. Det har ikke subsidiene heller, selv om de nå kalles kjøp av anløp.

Det som har endret seg er markedet, for det renner over av konkurrerende reiselivsprodukter, som også kan tilby vakker natur, kultur og opplevelser. OVDS har allerede funnet en nisje nær Antarktis, som onde tunger spår vil kunne bli minst like interessant etter hvert, som hovedproduktet langs norskekysten.

TFDS må nå snarest finne sin nisje for vinteren eller redusere kapasiteten til et nivå rederiet kan leve med.

Og det må skje hurtig. ■ Finn Bjørnar Hansen

Kompressorer generatorer – blåsere vakuumpumper Nettverk og nærhet i Nord-Norge Salg og service:

Distriktssjef: Kjell A. Berge, mobil. 90 56 06 80. Kontortlf. 76 94 54 30 Vidar Jensen, mobil. 94 57 97 68 Forhandlere: Tromsø: Stein Johnsen AS, Tlf. 77 60 04 50 (I) Tromsø: Norvag AS, Tlf. 77 67 99 40 (P) Finnsnes: Helgesen Maskin AS, Tlf. 77 84 10 46 (P) Harstad: Lautom AS, avd. Nord, Tlf. 77 07 00 55 (P) Svolvær: Axel Jacobsen, Tlf. 76 06 68 00 (I) Bodø: Norvag A/S, Tlf. 75 58 81 00 (I/P) Mo i Rana: Norvag Mo AS, Tlf. 75 12 66 00 (I/P) ( I = Industrikompressorer, P = Portbable / generatorer)

Samarbeidspartnere: Kirkenes: T. Seyfarth Eftf. AS, Tlf. 78 99 20 25 Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS, Tlf. 78 40 78 51 Harstad: Sivert Eidnes AS, Tlf. 77 06 20 46

Atlas Copco Kompressorteknikk AS Postboks 323 - 1401 Ski. Telefon 64 86 08 60 Telefax kontor 64 86 02 39 Telefax service/reservedeler 64 86 02 48 E-mail: kompressor.no@atlascopco.com www.atlascopco.no NæringsRapport Nr. 1-2005 - 29

30

I listen over positive Innovasjon Norge-vedtak er ikke midler til landbruket og bygdeutviklingsmidler tatt med.

NORDLAND NOVEMBER 2004 Andøyjenta AS, ANDØY, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Bjørn Normann Lund, HERØY, 1 222 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Boy-Kristian Angelsen, VESTVÅGØY, 640 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Frank Nylend, VÆRØY, 486 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Geir Falk, MELØY, 1 316 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Heroll Hansen, ANDØY, 220 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Jarle Alf Pedersen, HERØY, 308 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Knut Henrik Pedersen, MOSKENES, 486 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Kristian P. Benonisen, MOSKENES, 486 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Lars-Arne Kristensen, VÆRØY, 1 128 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Lars-Gøran Ulriksen, MELØY, 55 000, GFL-flåte • Mads Juhl, MOSKENES, 352 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Partrederiet Brustein ANS, ANDØY, 1 316 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Svein Herman Sedeniussen, MOSKENES, 352 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Ted-Robin Endresen, ØKSNES, 352 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Ted-Robin Endresen, ØKSNES, 352 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Terje Møller, MOSKENES, 308 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Tor Myklebust, FLAKSTAD, 486 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Tor Sverre Nikolaisen, VÆRØY, 264 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Trond Pedersen, MOSKENES, 486 000, Tilskudd til strukturtiltak i fiskeflåten • Ultra Seafood AS, LEIRFJORD, 196 000, Bedriftsutviklingstilskudd • HT-Safe A/S, HAMARØY, 50 000, Bedriftsutviklingstilskudd • News On Request AS, SALTDAL, 50 000, Bedriftsutviklingstilskudd • News On Request AS, SALTDAL, 138 000, Investeringstilskudd • PR Rundskjær DA, FLAKSTAD, 700 000, GFL-flåte • Tag Systems AS, RANA, 130 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Nordland Reiseliv AS, BODØ, 247 000, Investeringstilskudd • SMV Hydraulic AS, HADSEL, 300 000, Investeringstilskudd • SMV Hydraulic AS, HADSEL, 700 000, Distriktsrettede risikolån • Delta Energi AS, VEFSN, 76 000, Bedriftsutviklingstilskudd • John H. Sommerseth, VÅGAN, 300 000, Distriktsrettede risikolån • John H. Sommerseth, VÅGAN, 500 000, GFL-flåte • Mosjøen Fjernvarme AS, VEFSN, 250 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Sisoflor AS, SØRFOLD, 140 000, Investeringstilskudd • Sisoflor AS, SØRFOLD, 39 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Hald AS, DØNNA, 750 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Poseidon Consulting AS, VESTVÅGØY, 100 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Steigen Sjøhus AS, STEIGEN, 250 000, Distriktsrettede risikolån • Steigen Sjøhus AS, STEIGEN, 650 000, Investeringstilskudd • Brith Trude Rist, NARVIK, 20 000, Etablererstipend • Bente Turmo, VEFSN, 70 000, Etablererstipend • Vestfjorden Brygge AS SUS, STEIGEN, 470 000, Investeringstilskudd • Vestfjorden Brygge AS SUS, STEIGEN, 50 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Posigrip Scandinavia AS, VÅGAN, 250 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Beiarn Turistsenter, BEIARN, 50 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Helge Olaisen, LEIRFJORD, 40 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Prefecto AS, ALSTAHAUG, 330 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Sørfjord Eiendom AS, SØRFOLD, 80 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Catch Communications ASA, BODØ, 140 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Hald AS, DØNNA, 200 000, Omstilling og nyskaping • Partrederiet Åværing ANS, MOSKENES, 350 000, Investeringstilskudd • Partrederiet Åværing ANS, MOS-

POSITIVE VEDTAK INNOVASJON NORGE KENES, 250 000, Distriktsrettede risikolån • Partrederiet Åværing ANS, MOSKENES, 1 700 000, GFL-flåte • Kronerulling AS, BODØ, 300 000, Inkubatoretablering • Polarsirkel Maritime AS, LURØY, 250 000, Investeringstilskudd • Rune Rørstad, BODØ, 300 000, Inkubatoretablering • Team Bodø KF, BODØ, 127 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Ballangen Aggregates AS, BALLANGEN, 1 500 000, Investeringstilskudd • Myre Havneutvikling AS, ØKSNES, 750 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Bodø Skalldyr AS, BODØ, 200 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Bodø Skalldyr AS, BODØ, 100 000, Investeringstilskudd • Havblikk AS, VÅGAN, 1 200 000, GFLflåte • Havblikk AS, VÅGAN, 500 000, Distriktsrettede risikolån • Nusfjord AS, FLAKSTAD, 220 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Nusfjord AS, FLAKSTAD, 750 000, Investeringstilskudd DESEMBER 2004 A. Johansen AS, RØST, 2 000 000, Distriktsrettede risikolån • A. Johansen AS, RØST, 4 000 000, Lavrisikolån • Friskhuset AS, BODØ, 800 000, Bedriftsutviklingstilskudd • HeatWork AS, NARVIK, 1 200 000, Investeringstilskudd • HeatWork AS, NARVIK, 300 000, Bedriftsutviklingstilskudd • KREMdesign Katarina Helen Belsom, BODØ, 150 000, Etablererstipend • Lassetangen AS, ØKSNES, 225 000, Investeringstilskudd • Salten Kartdata AS, FAUSKE, 50 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Torgarhaugen AS, BRØNNØY, 150 000, Etablererstipend • Hepro AS, SALTDAL, 125 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Backwinder AS, STEIGEN, 80 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Bodø Installasjon AS, BODØ, 150 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Bodø Installasjon AS, BODØ, 145 000, Investeringstilskudd • First Scandinavia, BODØ, 150 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Mosjøen Camping AS, VEFSN, 350 000, Investeringstilskudd • Ballstad Slip AS, VESTVÅGØY, 60 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Extreme Invent AS, NARVIK, 300 000, Bedriftsutviklingstilskudd • "Fram Nordland • • c/o Næringsutvikling AS", NORDLAND, 500 000, Etablererstipend • "Fram Nordland • • c/o Næringsutvikling AS", NORDLAND, 600 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Gunnar Klo & Co. Eiendom AS, ØKSNES, 2 000 000, Investeringstilskudd • Gunnar Klo & Co. Eiendom AS, ØKSNES, 3 000 000, Distriktsrettede risikolån • Hepro AS, SALTDAL, 125 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Hovden Fiskemottak AS, BØ, 875 000, Investeringstilskudd • Innovasjon Norge - Nordland, NORDLAND, 300 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Innovasjon Norge - Nordland, NORDLAND, 500 000, Etablererstipend • Innovasjon Norge - Nordland, NORDLAND, 500 000, Bedriftsutviklingstilskudd • NordMiljø AS, RANA, 60 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Norsk Markedsinnsikt AS, VÅGAN, 75 000, Etablererstipend • PolarGruppen AS, SALTDAL, 1 000 000, Investeringstilskudd • PolarGruppen AS, SALTDAL, 150 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Reiseliv i Hamsuns rike, STEIGEN, 550 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Sølvi Kikvik, TYSFJORD, 54 000, Etablererstipend • Autosystem Terje Hansen, SORTLAND, 150 000, Etablererstipend • Kunnskapsparken Bodø AS, BODØ, 200 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Per Martin Remen Roness, ANDØY, 75 000, Etablererstipend • NAP Marine AS, GILDESKÅL, 210 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Symbiophonic AS, SALTDAL, 135 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Destination Lofoten A/S, VÅGAN, 900 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Hege Meldal, BODØ, 200 000, Etablererstipend • Klokkergården kystturisme AS, RØDØY, 400 000, Investeringstilskudd • Nye Vøling Auto AS, ANDØY, 250 000, Etablererstipend • Kunnskapsparken Bodø AS, BODØ, 200 000, Nasjonale tiltak for regional utvikling • Ole O. Tvenning, BODØ, 200 000, Etablererstipend • Salten Havbruk AS, SKJERSTAD, 155 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Viravirki Silver v/Vigdis Ellingsen, SØMNA, 200 000, Etablererstipend • Framnes Fiskeindustri AS, ANDØY, 500 000, Investeringstilskudd • Nettverkskredittgruppe "Gutteklubben fremmad Lofoten",

30 - NæringsRapport Nr. 1-2005

VESTVÅGØY, 100 000, Etablererstipend • Nettverkskredittgruppe "Gutteklubben fremmad Lofoten", VESTVÅGØY, 200 000, Etablererstipend • Nettverkskredittgruppe "Gutteklubben fremmad Lofoten", VESTVÅGØY, 50 000, Etablererstipend • Geir Holm, BINDAL, 250 000, Etablererstipend • Mo Mekaniske Verksted AS, RANA, 150 000, Investeringstilskudd • Mo Mekaniske Verksted AS, RANA, 125 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Plastoform AS, SALTDAL, 110 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Saltfjellet Reinbeitedistrikt, SALTDAL, 120 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Sea Uni Norway AS, BODØ, 375 000, Etablererstipend • Sissel Bjørklund, RANA, 50 000, Etablererstipend • Ultra Seafood AS, LEIRFJORD, 150 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Lars-Arne Kristensen, VÆRØY, 1 800 000, GFLflåte • Partrederiet Evro DA, MOSKENES, 770 000, GFL-flåte • Prosjekt "Miljøarbeid i småbedrifter i Lofoten, Nordland", BODØ, 100 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Svinøya AS, VÅGAN, 1 100 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Båragutt AS, TJELDSUND, 2 200 000, GFL-flåte • Jessen Plast, TYSFJORD, 150 000, Investeringstilskudd • Bright ID as, BODØ, 1 000 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Destination Lofoten A/S, VÅGAN, 375 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Eva og Thomas Eliassen, BRØNNØY, 75 000, Etablererstipend • Evjen Granittbrudd AS, BEIARN, 160 000, Investeringstilskudd • Extensor AS, BODØ, 800 000, Inkubatoretablering • Fasade Nord AS, FAUSKE, 300 000, Investeringstilskudd • Fauske Snekkerifabrikk AS, FAUSKE, 125 000, Investeringstilskudd • Galvano AS, FAUSKE, 350 000, Bedriftsutviklingstilskudd • GellyMar AS, BODØ, 1 450 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Helgelandstorsk as, LURØY, 825 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Kvarøy Marinkultur AS, LURØY, 444 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Kvarøy Marinkultur AS, LURØY, 58 000, Investeringstilskudd • Løkta Torsk SUS, LURØY, 444 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Løkta Torsk SUS, LURØY, 58 000, Investeringstilskudd • Meløy Næringsutvikling AS, MELØY, 390 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Seløy Torsk SUS, LURØY, 444 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Seløy Torsk SUS, LURØY, 58 000, Investeringstilskudd • Siv Merete Karlsen, HADSEL, 30 000, Etablererstipend • Skagen Hotel Eiendom AS, BODØ, 520 000, Bedriftsutviklingstilskudd • SMA Nordland, SKJERSTAD, 100 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Statskog Nordland, HATTFJELLDAL, 100 000, Verdiskapingsprogram skog • StigHelge Lilleholt, ALSTAHAUG, 200 000, Inkubatoretablering • Sufi AS, FLAKSTAD, 850 000, Investeringstilskudd • Sufi AS, FLAKSTAD, 80 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Tuvsjyen AS, BODØ, 80 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Tuvsjyen AS, BODØ, 170 000, Investeringstilskudd • Vesterålen Fiskehelsetjeneste AS, SORTLAND, 260 053, Bedriftsutviklingstilskudd • Vestnes Industriell Visjon AS, NARVIK, 420 000, Bedriftsutviklingstilskudd

Troms DESEMBER 2004 Marte Hagan, NORDREISA, 196 000, Etablererstipend • Reiselivsbedriftenes landsforening avd. Nord-Norge, TROMSØ, 225 000, Utviklingstilskudd • Styringsgruppen for Arktisk Energikonferanse, TROMSØ, 70 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Haplast Technology AS, LYNGEN, 500 000, Lavrisikolån • Viken senter for psykiatri og sjelesorg, BARDU, 270 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Spectare AS, MÅLSELV, 26 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Dyrøy kommune, DYRØY, 10 053, Bedriftsutviklingstilskudd • Grovfjord Industrier AS, SKÅNLAND, 66 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Jan Johannessen, KARLSØY, 900 000, GFL-flåte • Villmarksfisk AS, BARDU, 400 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Etcentra Management Tromsø AS, TROMSØ, 71 300, Bedriftsutviklingstilskudd • Spindaj v/Sigrid Iversen, KVÆNANGEN, 119 000, Distriktsrettede risikolån • Spindaj v/Sigrid Iversen, KVÆNANGEN, 39 000, Bedriftsutviklings-

tilskudd • Hydra Tidal Energy Technology AS, HARSTAD, 1 000 000, Bedriftsutviklingstilskudd • mPower AS, TROMSØ, 700 000, Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter • Rolla Seafood AS, IBESTAD, 1 800 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Bardu kommune, BARDU, 500 000, Investeringstilskudd • Bardu kommune, BARDU, 1 500 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Bioklynge Nord v/Innovasjon Norge Troms, TROMS, 1 500 000, Nasjonale tiltak for regional utvikling • Bjørklied Ferjerederi AS, LYNGEN, 39 000, Bedriftsutviklingstilskudd • "Norsk Bildediagnostikk sus • c/o DC Forretningsutvikling AS", TROMSØ, 400 000, Inkubatoretablering • Original Film AS, TROMSØ, 458 500, Bedriftsutviklingstilskudd JANUAR 2005 Guldringnes AS, TROMSØ, 8.000.000, GFL-flåte • Finn Markus Arvesen, IBESTAD, 250.000, GFL-flåte • Martin Skedsmo, TROMSØ, 80.000, Etablererstipend • Midnattsol AS, IBESTAD, 85.000, Investeringstilskudd • Jan Johannessen, KARLSØY, 900.000, GFL-flåte • Nettverkskredittgruppa "Gründerjentan" i Bardu, BARDU, 100.000, Etablererstipend • Nettverkskredittgruppa "Gründerjentan" i Bardu, BARDU, 200.000, Etablererstipend • Nettverkskredittgruppa "Gründerjentan" i Bardu, BARDU, 50.000, Etablererstipend • Nettverkskredittgruppa "Tuva" i Botnhamn, BERG, 200.000, Etablererstipend • Nettverkskredittgruppa "Tuva" i Botnhamn, BERG, 100.000, Etablererstipend • Nettverkskredittgruppa "Tuva" i Botnhamn, BERG, 50.000, Etablererstipend • Nettverkskredittgruppe Salangen/Lavangen, SALANGEN, 200.000, Etablererstipend • Nettverkskredittgruppe Salangen/Lavangen, SALANGEN, 100.000, Etablererstipend • Nettverkskredittgruppe Salangen/Lavangen, SALANGEN, 50.000, Etablererstipend • Nettverkskredittgruppe Tromsø Kabalen, TROMSØ, 50.000, Etablererstipend • Nettverkskredittgruppe Tromsø Kabalen, TROMSØ, 100.000, Etablererstipend • Nettverkskredittgruppe Tromsø Kabalen, TROMSØ, 200.000, Etablererstipend • Målselv miljø og gjenbruksindustri - MMGI AS, MÅLSELV, 73.000, Bedriftsutviklingstilskudd • EcoTech AS, LYNGEN, 408.000, Bedriftsutviklingstilskudd ■

Finnmark DESEMBER 2004 Finnmark Reiseliv AS, ALTA, 250 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Tim-Hugo Erlandsen, DEATNU-TANA, 580 000, Landbrukslån • Nordlysørret as SUS, KARASJOHKA-KARASJOK, 200 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Ultra Seafood Loppa sus, LOPPA, 2 000 000, Garantier, landsdekkende • Ultra Seafood Loppa sus, LOPPA, 200 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Institutt for Akvakulturforskning AS, VADSØ, 1 252 786, Tilskudd til nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen • Mathisen Fiskebåtrederi As, MÅSØY, 2 500 000, GFL-flåte • Ryggefjord Fiskebåtrederi AS, MÅSØY, 3 522 000, GFL-flåte • Svein Harald Trondal, NORDKAPP, 175 000, Investeringstilskudd • Svein Harald Trondal, NORDKAPP, 1 500 000, GFLflåte • Neiden Rein AS, UNJARGGANESSEBY, 200 000, Verdiskapingsprogram reindrift • OPUS - Vadsø videreg.skole, VADSØ, 60 000, Bedriftsutviklingstilskudd • Wisløff Eiendom AS, ALTA, 350 000, Lavrisikolån • Rita Naustvik West, HAMMERFEST, 1 280 000, GFL-flåte • Prosjekt "Felles kjøttforedlingsanlegg" v/Nils Mikkel Somby, KARASJOHKAKARASJOK, 180 000, Verdiskapingsprogram reindrift JANUAR 2005 Havøysund Hotell & Rorbuer AS, MÅSØY, 30.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Eilif Kristiansen, BERLEVÅG, 550.000, GFL-flåte • Innovasjon Norge - Finnmark 2010, VADSØ, 600.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Innovasjon Norge - Finnmark 2010, VADSØ, 600.000, Tilskudd til nyskaping, omstilling og kapasitetstil-

pasning i fiskerinæringen • Kåre Pedersen, HASVIK, 400.000, GFL-flåte • Ulf Helge Johansen, NORDKAPP, 100.000, GFL-flåte • Innovasjon Norge - Finnmark, VADSØ, 45.000, Nasjonale tiltak for regional utvikling • Innovasjon Norge - Finnmark, VADSØ, 150.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Skaidi Utvikling AS, HAMMERFEST, 650.000, Investeringstilskudd • Skaidi Utvikling AS, HAMMERFEST, 150.000, Bedriftsutviklingstilskudd • NorVentus as, VADSØ, 375.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Goahtebeallji, GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO, 182.640, Omstilling og nyskaping • Hans Arnfinn Nilssen, ALTA, 50.000, Etablererstipend • Ingolf Åge Nilssen, ALTA, 50.000, Etablererstipend • Paul R. Johansen, VADSØ, 153.000, Konfliktforebyggende tiltak reindrift/jordbruk • Apriori v/Grethe Stave, VADSØ, 392.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Havsvalen as v/Øyvind Bolle, BÅTSFJORD, 120.000, Investeringstilskudd • Andersen Fiskebåtrederi AS, KVALSUND, 250.000, GFL-flåte • Andersen Fiskebåtrederi AS, KVALSUND, 280.000, Distriktsrettet låneordning • VINN Tromsø, FINNMARK, 1.285.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Dypfjord AS, BERLEVÅG, 4.000.000, GFL-flåte • Ellfisk AS, LEBESBY, 900.000, GFL-flåte • Kjetil Langseth Bedriftsrådgivning, SØR-VARANGER, 562.070, Bedriftsutviklingstilskudd • Kvitnakken AS, LEBESBY, 2.300.000, Distriktsrettet låneordning • Arctic Dive Resort AS, SØR-VARANGER, 190.000, Bedriftsutviklingstilskudd • Arctic Dive Resort AS, SØR-VARANGER, 1.140.000, Investeringstilskudd • Langset Nord AS, HAMMERFEST, 555.000, Bedriftsutviklingstilskudd. ■

Tørrfiskprodusenten Sufi AS i Sund i Lofoten ekspanderer og har gått gjennom et år med renovering og utbygging.

Selskapet er heleid av Ståle Olsen. Antall ansatte varierer med sesongen, og på det travleste er 10-12 mann i aktivitet. Ellers i året sysselsetter bedriften tre til fire stykker. Sufi hadde i 2003 en omsetning på 45 mill kroner.

Driftsresultatet lå på litt i overkant av tre mill kroner. Tallene for 2004 er ikke klare idet Næringsrapport går i trykken, men Olsen kan fortelle om nedgang både i omsetning og driftsresultat.

- Nedgangen skyldes i stor grad at 2004 var preget av renovering og utbygging av anlegget i Sund. Vi opplevde også et svakt år kvantumsmessig. Vi kjøper inn fisk som vi bearbeider for eksport, og prisen på det vi kjøper samsvarer ikke alltid med inntektene vi har på eksporten, sier Ståle Olsen.

Dette til tross, Sufi AS har de siste årene hatt oppgang i omsetningen. I 2005 vil utbyggingen fortsette, og Ståle Olsen holder kortene tett til brystet når det gjelder hva som bygges i Sund.

- Innovasjon Norge har bidratt med både investeringstilskudd på 850.000 kroner og bedriftsutviklingstilskudd på 80.000 kroner. I hovedsak skal midlene gå inn i nysatsningen vår, men jeg vil ikke røpe for mye av planene før jeg vet at vi får det til. I vår bransje er det avslutter Olsen. ■

31

INNOVASJON NORGE - BEDRIFTENE

Vil du ha en SMS? I rugestilling Fysioterapeut Jørn Johansen etablerte firmaet Extensor AS for å bidra med sine erfaringer i den digitale utviklingen som skjer i helsevesenet.

mPower AS i Tromsø er en av bedriftene som har funnet en verdifull nisje i teknologimarkedet. De utvikler mobiltelefontjenester for bedrifter som ønsker å kommunisere med sine kunder nettopp ved hjelp av SMS og MMS. Mål om 3 mill i omsetning mPower har for tiden tre ansatte, i tillegg til ressurspersoner som er tilknyttet på oppdragsbasis. De fleste som er tilknyttet mPower har eierandeler i selskapet. Største eier er NorInnova med 20 prosent. Jan Grav og Wiggo Finnset eier sammen med tre medgrundere til sammen 71 prosent av aksjene i mPower, og tre andre aksjonærer eier de resterende ni prosent.

Omsetningstallene for 2004 er ikke klare, men selskapet har et omsetningsmål på ca 3 millioner i 2005. I 2003 omsatte selskapet for 546 000 kroner. mPower samarbeider med en rekke større virksomheter, gjennom blant annet FoU-prosjektet MOVE, som er et prosjekt i regi av Telenor.

Blant samarbeidende virksomheter er også Statens Vegvesen, Telenor Mobil, Universitetet i Tromsø og Bravida Geomatikk.

Samarbeid med Hæren I desember mottok mPower 700 000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge til mSurvey, et offentlig forsknings- og utviklingsprosjekt i samarbeid med Hærens styrker i Forsvaret.

OFU-prosjektet skal etablere en IKT-basert mobiltelefonløsning for

Mobile løsninger: Fra venstre: Systemutvikler Anders Jamtli, daglig leder Wiggo Finnset og produktsjef Jan Grav er utgjør kjernen i mPower, Tromsøselskapet som har funnet en nisje i det stadig voksende teknologimarkedet.

å samle strategisk informasjon ved spørreundersøkelser.

- Hæren ønsker å fange opp signaler fra ansatte og militært personell som er viktig for oppgavene som Hæren er satt til å løse. Dette er en ressurskrevende prosess med behov for rasjonelle løsninger. I utviklingen av mSurvey er det avgjørende å se sammenhengen mellom behovet for strategiske verktøy og mulighetene som ny teknologi åpner for, sier Finnset. mSurvey vil bidra til økt datakvalitet ved en heldigital gjennomføring av undersøkelser.

Dette gir i sin tur redusert tidsbruk ved distribusjon av spørsmål og raskere tilgang til resultater.

Globalt marked mPower ser utviklingen av mSurvey i sammenheng med utvik-

lingen av flere behovsdrevne og innovative verktøy som benytter mobile plattformer.

- I tillegg til nåværende basisfunksjonalitet i mSurvey, jobber vi med å etablere tilleggsmoduler for blant annet kartfunksjonalitet og løsninger tilpasset brukergrensesnitt på mobile terminaler. Vi ser et betydelig potensial for våre egenutviklede løsninger. Markedet er globalt, og vi har en unik kompetanse innad i bedriften. Markedsutvikling og videre produktutvikling krever imidlertid sterkere kapitalplattform og tilførsel av ekstern kompetanse. Vi er derfor i stadig dialog med investorer, sier Finnset.

Finnset vektlegger at hovedmålet for mPower er å dekke viktige kundebehov via løsningene de tilbyr, og at de også utvikler løsninger sammen med kunden. ■

Programvareløsninger Extensor betyr ”den som strekker” og har fem ansatte. Fire av disse holder til i Bodø, og en har i tillegg en mann på avdelingskontoret i Skien i Telemark.

Extensor leverer programvare for pasientjournalsystemer, samt adgangskontroll som benytter fingeravtrykklesere.

- Vår første kunde på adgangskontroll er et rederi i Oslo. I tillegg til programvare tilbyr vi også systemutvikling, design, internettjenester og kursing for våre kunder.

Alle aktørene i førstelinjetjenesten i Helse Nord er potensielle kunder for Extensor, som har databaserte administrasjonsverktøy for leger, fysioterapeuter, treningssentre, kiropraktorer, bedriftshelsetjenester og kommunale rehabiliteringstjenester.

Tok ikke ut lønn i starten - Extensor har til nå 50 kunder og omsetter for 1.6 mill kroner, men verken jeg eller min med-gründer og bror Børge, samt daglig leder Ove Bay-Larsen ønsket å ta ut lønn før vi hadde etablert en sikkerhet som kan forsvare det, sier Johansen.

Bay-Larsen er sivilagronom med økonomisk tilleggsutdannelse, og Børge Johansen står for den ITfaglige kompetansen i Extensor.

Jørn Johansen og Ove BayLarsen deltok i fjor på Innovasjon Norges Alkymist-program for nyetablerere. Alkymisten skal etter tradisjonen være i stand til å lage gull av gråstein. I kjølvannet av Inno-

I rugekassen: Jørn Johansen og Extensor leverer programvare for pasientjournalsystemer og adgangskontroll. Det ferske Bodø-firmaet har nylig mottatt 800.000 kroner fra Innovasjon Norges Inkubator-ordning. vasjon Norges prosjekt har Extensor fått bearbeidet forretningsplanen og visjonen som i dag danner grunnlaget for firmaet.

Inkubator - Dette har i sin tur ført til at vi kunne utforme en solid søknad om midler til inkubatoretablering fra Innovasjon Norge. I desember fikk vi 800.000 kroner, og kan nå fortsette med utviklingen av firmaet vårt.

Extensor skal bruke midlene til å utvikle brukerstøtte, salgsapparat, produkter og bygge en organisasjon som både kan få kunder og beholde dem.

- Det ligger mye ansvar på oss nå, Innovasjon Norge har aldri tidligere gitt så høyt inkubatoretableringstipend til noen nordnorsk virksomhet, avslutter Johansen.

I skrivende stund er Extensor deltaker på Boreum, et forum der fem nordnorske selskap får møte representanter som vil investerer i lovende og innovative virksomheter. ■

Motorisert rullestolsuksess På Rognan holder en av landets ledende hjelpemiddelprodusenter til. Hepro AS vokser i både inn- og utland, og har etablert seg som en solid bedrift i nord.

Trond Tidemann er administrerende direktør for Hepro AS, som er et av Nordlands mest ekspansive firma. Med Rikstrygdeverket som største kunde, har hjelpemiddelprodusenten på Rognan sikret seg solid basis for både eksport og utvikling av nye produkter.

- Europeerne er veldig begeistret for at Hepro er et nordnorsk selskap, og alt som er eksotisk selger. Det ser ut til at vi nyter godt av landsdelens gode rykte ute i verden, sier Tidemann med et smil.

Omsetningen i konsernet i 2003 var 80 mill kroner. Driftsresultatet ble 9,1 mill. kroner og årsresultatet 5,7 mill. kroner. Utbyttet ble da 5,9 mill. kroner. E.K. er lik 2,9 mill. kroner og Per Arne Amundsen eier 100% av aksjene. ■

Solide tall Nå er det imidlertid ikke bare naturskjønne omgivelser og midnattssol som selger Hepros produkter. Med over 20 år i bransjen har firmaet solide regnskapstall å vise til. Per Arne Amundsen med flere startet i det små med virksomheten som i dag heter Hepro i 1984, mens han var fabrikksjef i tidligere Standard Telefon og Kabelfabrikk på Rognan.

Innovasjon Norge skal fremme lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Innovasjon Norge har kontorer i alle landets fylker, utekontorer i mer enn 30 land og hovedkontor i Oslo.

NY NASJONAL TRANSPORTSTØTTEORDNING

Samarbeid med Europa - Vi kjøper inn komponenter til blant annet motoriserte rullestoler fra hele verden. Akkurat nå jobber vi med å utvikle en kabin til Breeze, en firehjuls elektrisk rullestol som vi har konstruert, utviklet og bygd her på Rognan. Kabinen utvikles i Italia, i samarbeid med et firma i England, sier Tidemann. Innovasjon Norge har bidratt med to investeringstilskudd på til sammen 250.000 kroner til dette prosjektet.

Som ett av flere kompensasjonstiltak for omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften er det fra og med 2004 innført en ny nasjonal transportstøtteordning.

Transportstøtteordningen er rettighetsbasert og omfatter som hovedregel foretak som produserer egne varer og som har fått reell økning i arbeidsgiveravgiften. Foretakene må tilhøre bestemte næringer (næringskode 13-37), og være hjemmehørende i, eller ha produksjonsavdeling i, utvalgte kommuner i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland.

Transportstøtte gis som delvis refusjon av kostnader ved inn- og uttransport av varer.

Mer informasjon om ordningen, samt forskrift og utfyllende retningslinjer er tilgjengelig på nettstedet:

Eksport Hepro har 45 ansatte, og driver utstrakt eksportvirksomhet til blant annet Tyskland og England, og har brukt plasseringen i vill nordnorsk landskap for alt det er verdt i utlandet. Selgeren som handler med leverandørene ute i Europa, har alltid med seg hurtigrutebrosjyrer og annet ”snacks” for å tiltrekke seg nye kunder.

Han trakk seg ut av den daglige driften og ansvaret som adm.dir. for fem år siden, og sitter i dag i styret for Hepro. I en alder av 53 år kunne Amundsen se tilbake på en karriere som mange gjerne skulle hatt. Hepro går den dag i dag med overskudd, en trend som Amundsen skapte.

www.transportstotte.no Egenutviklet: Trond Tidemann prøvekjører Hepros egen Breeze, en egenutviklet motorisert rullestol som gjør stor suksess i markedet. I dag er en kabin til stolen under utvikling i Italia.

Søknad om transportstøtte for 2004 kan sendes til Innovasjon Norge Nordland fra februar 2005. Søknadsfrist er 1. juni 2005.

VI GIR LOKALE IDEER GLOBALER MULIGHETER

NæringsRapport Nr. 1-2005 - 31

32

HØGSKOLEN I BODØ

Da Siviløkonomutdan Det er sjelden journalister får oppleve at historie skrives. Men undertegnede har faktisk en slik opplevelse. I alle fall tror jeg det. Og historien er knyttet til utviklingen av Høgskolen i Bodø. Året er 1983, og det var ”krig”mellom det relativt nyetablerte høgskolemiljøet i Bodø og Universitetet i Tromsø.

Begge ville nemlig ha Siviløkonomutdanningen, som var vedtatt lagt til NordNorge. I 1983 var det dessuten valgår, og gågaten i Bodø sydet denne høsten av politikere som kjempet om stemmene. Og lokaliseringen av siviløkonomutdanningen var valgkamp sak så god som noen.

Helgen før valget foregikk innspurten. Som programsekretær i NRK-Nordland var det min plikt å følge valgkampen, og siste lørdag før valget var som vanlig hektisk hvor opptil flere av landets mer fremtredende politikere hadde bebudet sitt nærvær i gågaten, deriblant Hanna Kvanmo fra SV, som var en av landets mest populære politikere, og selveste statsminister Kåre Willoch hadde bebudet sitt nærvær.

Da kom bomben. På NRKs daglige morgenmøte fikk vi opplyst fra våre kolleger i Troms at Høyres formann, Erling Norvik, på et frokostmøte i Tromsø hadde gått svært langt i å garantere at Siviløkonomutdanningen ble lagt til Universitetet i Tromsø. Det var et bombenedslag, fordi det var opplest og vedtatt at regjeringen ikke skulle ta stilling til lokaliseringsspørsmålet før etter valget. Dette måtte selvsagt Willoch konfronteres med. Og den jobben fikk jeg.

I gågaten fikk jeg først kommentarer fra Hanna Kvanmo, som ytret sin skuffelse i sterke vendinger. Og hun fikk selskap fra det meste av det politiske Nordland, som var samlet i gågaten. Men så kom Kåre Willoch, blid og hyggelig som alltid.

Han fortrakk ikke en mine da Hanna

Kvanmo konfronterte ham for åpen mikrofon med nyheten om at Siviløkonomutdanningen skulle være lagt til Tromsø. Willoch hadde vært ute en vinternatt før, og lot seg ikke vippe av pinnen.

- Dette er overhodet ikke tilfelle, svarte Willoch, lokaliseringsspørsmålet har faktisk formelt ikke vært drøftet i regjeringen, og jeg betviler sterkt at Erling Norvik har gjort noe annet enn å gi uttrykk for sitt personlige ønske, og det er jo noe ganske annet.

Dermed var Erling Nordviks frokostballong ettertrykkelig sprengt, men Willoch sa faktisk mer. Han snakket også om at det faktisk var mange gode argumenter for å legge utdanningen til Bodø, der den ville kunne bli en viktig byggesten i utviklingen av Høgskolen.

Deretter ønsket han Norges politiske ikon, Hanna Kvanmo alt godt, selv om han reserverte seg sterkt mot den politikk hun sto for.

De som var til stede på denne minneverdige dagen, Hanna Kvanmo inkludert, var i

Kåre klarerte Bodø: Statsminister i 1983, Kåre Willoch. Tok han der og da beslutningen om å legge Siviløkonomutdanningen til Bodø, fordi han irriterte seg over at Erling Norvik hadde lovet den bort til Universitetet i Tromsø samme dag? Mye kan tyde på det.

Vi har hatt byggeledelsen ved Høgskolen i Bodø

Tlf.: 75 50 43 00 Internett: www.barlindhaug.no

32 - NæringsRapport Nr. 1-2005

Moder seg mo

ettertid ikke i tvil. Statsministeren bestemte seg der og da. Sannsynligvis fordi han var kraftig irritertover at hans populære partiformann hadde uttrykt seg såpass klønete i Tromsø, og fordi han oppfattet situasjonen som et forsøk på å kuppe lokaliseringen ved å binde både partiet og regjeringen til Tromsø.

Derfor balanserte han Nordviks utsagn i Tromsø med en aldri så liten lovtale om Bodøs kvaliteter. Ikke mange uker senere havnet regjeringen offisielt på Bodø som lokaliseringssted, og vant frem med dette standpunkt i Stortinget. To år senere, i 1985 var utdanningen operativ på Mørkved. Der heter den i dag Handelshøgskolen i Bodø og har gitt landsdelen hundrevis av velutdannede kandidater til både offentlig og særlig privat sektor.

Det er historien om hvordan Siviløkonomutdanningen havnet i Bodø. Og la oss nå ikke glemme at det den gangen også levde en siviløkonom og stortingsrepresentant for Høyre ved navn Petter Thomassen i Bodø, som også kjempet en durabelig kamp for både Høgskolen i

Luftige følelser: Arealene rundt det nye biblioteket er lyse og luftige. En flott glasskuppel gir rommet en ekstra dimensjon. Foto: Ingrid Bredesen

Bodø og Siviløkonomutdanningen. Han var utdannet i København. ■ Finn Bjørnar Hansen

Vi har leid ut utstyr og maskiner til entreprenører ved Høgskolen i Bodø, byggetrinn 4 A og 4 B

Tlf.: 75 56 57 40 Mob.: 99 22 97 05 Tømrerveien 6 8004 Bodø www.bautas.no

33

HØGSKOLEN I BODØ

nningen kom til Bodø

rne arkitektur, trendy interiør: Bruken av glass i fasadene gjør at hovdinngangsparti og bibliotek åpner ot adkomsten. Innvendig er hellimt askeparkett med på å skape trivelige arealer. (Se bildene til høyre.)

Taktekkingen er utført av Helhetlig høgskole: Høgskolens bygningsmasse inneholder blant annet en presentabel hovedadkomst.

Vi har levert kjøle- og fryserom til kantina, samt isvannsmaskiner for luftkjøling for byggetrinn 4 A og 4 B.

V E N T I L A S J O N

-

Protan Tak AS avd. Bodø Tlf. 75 58 40 70 • Fax 45 58 40 71

Vi har utført rørarbeidene

på Høgskolen i Bodø

I N N E K L I M A

Olav V gt. 96B, Postboks 778, 8001 Bodø Tel: 75 54 22 60, Fax: 75 54 22 61 E-post: post@solland.no - www.solland.no

Dreyfushammaren 10, Postboks 344, 8001 Bodø Telefon 75 58 68 00 - Fax 75 58 68 40 - Mob 952 97 120

NæringsRapport Nr. 1-2005 - 33

34

HØGSKOLEN I BODØ

Siviløkonomer i lange baner Det begynte som Siviløkonomutdanningen i Bodø og heter nå Handelshøgskolen i Bodø.

Den feirer så smått 20-års jubileum, for det var faktisk i 1985 at denne delen av Høgskolen ble operativ, med nytilsatt rektor, Jon Skaar.

Siden den gang har skolen utdannet til sammen nærmere 2500 kandidater til siviløkonomtittel eller master grad. Det forteller dekanus Pål Pedersen til NæringsRapport. Fra annet hold vet vi at kandidatene er å finne mange steder, ikke minst i Oslo. Men tidligere statistikk har vist at ca halvparten faktisk blir i landsdelen. Men slik er det med de fleste utdanninger.

Og skolen bygges fortsatt ut, ved at de eldste arealene nå blir oppgradert.

De senere årene år er Lærerhøgskolen, som er en del av Profesjonshøgskolen blitt bygget ut med et samlet areal på 9300 kvadratmeter og senere biblioteket med 5600 kvadratmeter. Totalt er det trolig investert ca 350 millioner i Høgskolen i Bodø de senere årene. Det bekrefter prosjektleder Ernst Eberg i Norconsult, som har stått for byggeledelsen til NæringsRapport.

Og ambisjonene ligger fast. Høgskolen ønsker seg status som Universitet og har

mobilisert i imponerende omfang for å få dette til. Ikke minst gjennom å samle gode argumenter. Noen av dem har det fått fra offisiell statistikk, som blant annet viser at det mildt sagt står dårlig til med både utdanningsnivå og forskning i Nordland.

Forskningsinnsatsen i Nordland kan beskrives gjennom en innsats på kr. 500 pr. innbygger i Nordland, mens den i Troms er på kr. 4500 pr. innbygger og med et landsgjennomsnitt på Kr. 4000. Utdanningsmessig ligger også fylket særdeles dårlig an. Behovet for en utvikling av høyere utdanning i Nordland er derfor i høy grad til stede. Og mye kan tyde på at Universitetsstatusen kommer etter hvert, men ikke før Høgskolen har maktet å utvikle både utdanninger og kvalitet på utdanningene som er betryggende.

Høgskolen i Bodø er i dag delt i fire.

Foruten den omtalte Handelshøgskolen er institusjonen organisert i en Profesjonshøgskole med Lærer- og kulturfag, Sykepleieog helsefag og et Senter for praktisk kunnskap.

Så har Høgskolen en avdeling for Fiskeriog Naturfag. Det var den som strøk til eksamen i fjor da Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), foretok en undersøkelse av kvalitetssikringssystemet ved avdelingen. Det holdt ikke mål, men ble i ettertid endevendt av skolen selv, som regner med at de kritikkverdige forholdene nå er rettet opp.

Og endelig har skolen en avdeling for Samfunnsfag, der avdelingen for Journali-

Fra Høgskolen i Bodø. Lokaliseringen langt utenfor byens sentrum har vært omdiskutert.

stikk er størst. I tillegg ligger noe som heter SKUR under Samfunnsfag. SKUR står faktisk for Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering. Men avdelingen for Journalistikk er desidert størst og mest synlig. Det skulle da også bare mangle. Utdanningen gir muligheter for betydelig spesialisering og nyter stor popularitet.

I korthet er dette rammeverket for dagens utgave av Høgskolen i Bodø, som fortsatt ligger en drøy mil fra byens sentrum, og som sådan lever sitt eget liv, stort sett upåvirket av byens øvrige liv.. Lokaliseringen av skolen er et kapitel for seg, og var lenge et objekt for forskning av en av skolens nestorer, Paul Olav Berg, som etter hvert oppdaget at sentrale myndigheter hadde stilt temmelig radikale krav til formatet på de arealer skolen skulle ha. Men det er en annen historie.

Skolen ligger der, og lar seg neppe flytte, særlig ikke ettersom den de senere årene er tilført nesten 15 nye mål med bebygd areal. I ettertid kan man kanskje synes at byråkratene i Oslo var ganske så fremsynte, med tanke på de arealer som vil trengs dersom Høgskolen etter hvert blir Universitet. Men byråkratene var ikke bare fremsynte. De hadde også vidløftige tanker om hvordan stu-

denter og lærere skulle busses inn og ut av campus. Men der tok de feil. Både studenter og ansatte bruker bil, med enorme behov for parkeringsarealer, som ingen forutså på 1970tallet, forteller Pål Pedersen. ■ Finn Bjørnar Hansen

Fremtidig rektor: Rektor ved Høgskolen i Bodø, Frode Mellemvik. Vil han oppleve å bli rektor på Universitetet i Nordland?

Arkitekt, byggherre- og entreprenører gratuleres med praktbygget til Høyskolen i Bodø

VI HAR UTFØRT PÅ BYGGETRINN I OG II VED HØGSKOLEN I BODØ:

- Rivningsarbeider - Betongsaging - Kjerneboring Reipå Industriområde 8146 Reipå Telefon: Telefaks: E-post:

34 - NæringsRapport Nr. 1-2005

90 53 08 00 75 75 50 33 firmapost@nordlandbetongsag.no

35

PYRAMIDENE

WGI-krakket:

Her skal det svi World Games International (WGI) er etter all sannsynlighet en oppblåst ballong, som langt på vei baserer seg på systematisk løgnaktighet fra et mindre antall initiativtakere og kjernemedlemmer.

nemlig ikke noe aksjeselskap som tilfredsstiller norsk aksjelov. Det finnes heller ikke regnskaper eller styre. WGI er og blir en pyramide, som er totalt avhengig av kontinuerlig rekruttering av stadig nye deltakere for at det skal være likviditet i systemet. Til nå er det ukritiske aviser a la Avisa Nordland, som har skaffet frem denne rekrutte-

ringen gjennom reportasjer fra f. eks. Steigen, der et fåtall personer har tjent grovt på kunnskapsløsheten.

Nå har skattemyndighetene kommet godt i gang med å plukke virksomheten fra hverandre. Og det stopper neppe der. Norske skattemyndigheter arbeider både teknisk og internasjonalt med å finne peng-

estrømmene, og eventuelle konti i utlandet. De som er, og har vært aktive i WGI-systemet har derfor noe i vente. ■ Finn Bjørnar Hansen

Straffeskatt eller ikke: (Faksimile) WGI-topp Mads Østvang, ex Steigen, nå bosatt i Spania, etterforskes av skattemyndighetene.

Skatteetatens foreløpige avsløringer viser at til sammen ca 4000 norske deltakere har fått utbetalt 300 millioner kroner, som ca 80 prosent har unnlatt å oppgi til beskatning.

Det interessante er imidlertid om disse tallene blir stående som det endelige resultat av WGIs aktivitet i Norge. I så fall forteller det oss at WGIs frontpersoner systematisk har løyet eller skjønnmalt en lang rekke forhold. Ikke minst det forhold at sannsynligvis mindre enn to prosent av deltakerne i WGI kunne ha det minste håp om gevinst fra aktivitetene. Sannsynligvis har WGI også tatt svært hardt i når det gjelder hvor mange som faktisk har vært aktive deltakere. For mens WGI-toppene selv har oppgitt tall som varierer på mellom 220 000 og 240 000 i Norge, så er sannsynligvis hovedtyngden av aktiviteten knyttet til et langt mindre antall deltakere.

Etter hva NæringsRapport erfarer er dette tallet på under 10 000 aktive medlemmer.

Faktum er at det skulle lite til for å bli registrert som deltaker, og i fjor ble medlemskapet rett og slett gratis. Sannsynligvis stanset rekrutteringen til aktivitetene rett og slett opp, noe som faktisk er et kjennetegn ved pyramider. Dette skjedde sannsynligvis allerede på starten av fjoråret, noe som igjen førte til at WGI fikk akutte betalingsproblemer, og dermed stanset også utbetalingene til medlemmene opp. Det skjedde i fjor sommer, og siden har medlemmene blitt løyet huden full om tekniske problemer, regelendringer, nye betalingskort, etc. Mot slutten av fjoråret ble det gitt løfter om at utbetalinger skulle komme før jul, så før nyttår, så var de like om hjørnet i januar, og så i februar. En av de såkalte verdenslederne lovet utbetalinger mandag 28. februar på direktesendt fjernsyn.

En annen testet et helt nytt debiteringskort, som viste seg virkningsløst for lokale medier på Mo, samtidig som organisasjonen er under dobbelt press, fra skattetatene og egne forbannede medlemmer.

La oss for sikkerhets skyld repetere: I WGI-systemet produseres det ingen ting, med mulig unntak av spill og lotterier med en viss underholdningsverdi. Ellers ingen ting. Aksjer og annet som omsettes kan ikke relateres til faktiske verdier. Når en forvillet ligningssjef sørpå antyder at tapene på aksjer som WGI-medlemmer måtte ha blitt rammet av kan være fradragsberettigede på neste års ligning, så er dette tull. Det finnes

NæringsRapport Nr. 1-2005 - 35

36

GLOMFJORD

Glomfjord:

Penger, kraft og industrikultur Solid Industrisamfunn: De syv bedriftene i Industriparken i Glomfjord sysselsetter over 600 mennesker.

I Glomfjord fikk industrien fotfeste tidlig på 1920tallet etter utbyggingen av Glomfjord kraftverk. I mellomkrigstiden var det flere smelteverk i Glomfjord og ved krigsutbruddet var det aluminium som ble produsert, og som ble objekt for flere sabotasjeaksjoner.

Etter krigen fikk Norsk Hydro hånd om kraftressursene og etablerte kraftfor fabrikk på stedet, en meget lønnsom sådan. Opp gjennom årene har det ikke vært få planer om utvikling av stedet. De mest omfattende forutsatte faktisk bygging av et helt nytt bysamfunn med flere tusen innbyggere.

I etterkrigstiden var det ro om slike planer frem til 1970-årene, da bygging av aluminiumverk på stedet igjen ble lansert, i regi av Norsk Hydro. Det var et forslag som vakte atskillig debatt, særlig ettersom planene ble lansert parallelt med de store, og etter hvert kontroversielle kraftutbyggingsplanene i Saltfjell/Svartisen områdene like øst for Glomfjord.

Etter hvert mistet Norsk Hydro interessen for produksjon av aluminium i Glomfjord, men satset i stedet på slik produksjon gjennom oppkjøp. Det vakte nok atskillig lokal skuffelse, men trøsten var hele tiden at bunnsolide Norsk Hydro tok et ansvar både for fabrikk, arbeidsplasser og lokalsamfunn i

Glomfjord. Men fremtiden var ikke uten farer.

Så faresignal I 1992 gikk Norsk Hydros gjødselsdivisjon for første gang i historien med underskudd. Da hadde ledelsen i konsernet en god stund sett faresignalene og begynt det møysommelige arbeidet det skulle bli å omstille virksomheten. I Glomfjord var omstillingsarbeidet knyttet til spørsmålet om å bygge ny ammoniakkfabrikk eller ikke.

Beslutningen i konsernledelsen ble til slutt negativ for Glomfjord, og for første gang i industristedets historie ble 100 Hydro-ansatte ledige da ammoniakkfabrikken stanset 1. februar 1993.

Men Norsk Hydro valgte ikke enkleste løsning da behovet for omstilling rammet det ensidige industristedet. Både bedriftsledelsen, kommunen, de ansatte og statlige institusjoner innen tiltakssektorene hadde sett signalene i tide og etablert en organisasjonsmessig infrastruktur for å møte utfordringene fra omstillingen.

Meløy Næringsutvikling ble startet i 1992, med Meløy kommune som største eier, og med Norsk Hydro og de to viktigste regionale bankene, Nordlandsbanken og Sparebank 1. Nord-Norge inne på eiersiden. En av selskapets viktigste rådgivere i denne fasen var den tidligere bankmannen Andreas Jensen, som i mange år var kredittsjef i Nordlandsbanken, og en kort stund også administrerende direktør i Sparebanken Nordland. Men tidlig i sin karriere hadde han fak-

tisk bestyrt en liten filial av Nordlandsbanken i Glomfjord, som, rett nok, fikk en kort levetid. Men Jensen fikk nok et ganske intimt kjennskap til industristedet i sin ungdom, som han fikk nytte av i arbeidet med omstillingsprosessen ut over 1990-tallet.

Gode tilganger Nå var ikke Glomfjord noe ”tungt selgelig” produkt. Stedet hadde tilgang på kraft, penger, kompetanse og sterke industrielle nettverk gjennom tilknytningen til Norsk Hydro. Ikke alt som kom gikk det like bra med. Et svensk selskap rettet seg mot oljeindustri med titanbaserte produkter, og fikk et kortvarig opphold i Glomfjord før de returnerte til Sverige.

Hanskefabrikken Med-Tech ligger der fortsatt med produksjonsutstyret intakt. Den skulle produsere hansker til medisinsk bruk som ikke inneholdt stoffet latex. Den fikk også en trist skjebne ettersom markedsføringen nok lå i forkant av bedriftsutviklingen. Produktet var det imidlertid ingen ting å si på, og i Glomfjord mener mange at den var forut for sin tid.

hold til markedet, men den er nå i drift med omkring 40 ansatte.

Den overlegent største suksessen er ScanWafer som produserer tynne silisiumplater til bruk i solcelleindustrien. Bedriften er med sine to fabrikker i Glomfjord og på Herøya en av verdens største produsenter, og planlegger å øke produksjonen med et nytt fabrikkanlegg. Hvor dette havner er usikkert, men foruten Glomfjord og Herøya er Årdal et mulig lokaliseringssted.

Bedriftsservice i viktig rolle Foruten de rene industrielle virksomhetene har Meløy BedriftsService AS spilt en betydelig rolle.

Denne virksomheten har langt på vei vokst ut av Norsk-Hydro miljøet i Glomfjord, der konsernet var en foregangsbedrift når det gjaldt utdanning, kvalifisering og kompetanseoppbygging knyttet til arbeidsstokken. Denne sterke satsingen på blant annet fagutdanning og lederopplæring, helt fra tidlig på 1980-tallet ble lagt merke til langt utenfor Hydros og Glomfjords gren-

Trang fødsel Silisiumprodusenten SiNor fikk også en vanskelig fødsel og gjennomgikk mange kapitalutvidelser og omstruktureringer før den måtte gi opp. Men den ble født på ny under navnet SiTech og produserer fortsatt silisiumprodukter til solcelle- og elektronikkindustrien. Bedriften var lenge et industrielt ”problembarn” rett og slett fordi den var i minste laget i for-

ser og ble prisbelønnet i 1993 av Nordland Fylkeskommune.

Personalsjef Erling Voll i Yara, som deltok i dette arbeidet fra 1983, forteller at omkring 500 medarbeidere til sammen har deltatt i denne typen opplæring opp gjennom årene.

Fasit for omstillingsprosessene i Glomfjord i dag er at gjødselsproduksjonen i Yara i dag sysselsetter ca 200, mens ”gamle” Hydro i dag har ca 90 ansatte i Glomfjord. Da omstillingen startet hadde Norsk Hydro ca 525 ansatte, og sto overfor en kraftig nedbemanning. På tidlig 1980-tall var arbeidsstokken ved Norsk Hydro i Glomfjord faktisk oppe i ca 600 mann.

En opptelling som direktør Finn Nordmo og personalsjef Erling Voll i Yara nettopp foretok, ga som resultat en industriarbeidsstokk i Glomfjord på mellom 620 og 630 personer. Nedbemanningen i den gamle Hydro-sfæren er dermed mer enn kompensert, sier Erling Voll til Næringsrapport.

Omstillingsprosessen gikk altså bra i Glomfjord. Det er neppe overraskende. Stedet hadde kvaliteter som kraft, tilgang på kapital, høy kompetanse på mange områder, men kanskje var en sterk og velutviklet industriell tradisjon vel så viktig. ■ Finn Bjørnar Hansen

Erfaring: Personalsjef Erling Voll i Yara, Tidligere Norsk Hydros gjødselsdivisjon i Glomfjord. Sentral person i oppbyggingen av fagkompetansen i Glomfjord. Uten den hadde neppe omstillingen vært mulig.

Yara er 100 år ung 2005 er det 100 år siden Hydro Agri startet sin produksjon av gjødsel, et bedriftseventyr som raskt fikk betydning for norsk og internasjonalt landbruk.

I dag er Yara eget selskap og verdensledende innen plantenæring. Yara vil fortsette å selge gjødsel i Norge, og være en sentral samarbeidspartner for norsk landbruk.

Din medspiller for vekst

36 - NæringsRapport Nr. 1-2005